Hold pusten 09 2011

Hold Pusten Nr. 9 – 2011 – 38. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Trenger mer kunnskap – Bør bli enda bedre på screening – For lite radiologisk forskning Setter pris på seniorene

Er du klar for fremtidens verktøy i bildediagnostikk? syngo.via endrer måten å jobbe med bildediagnostikk på www.siemens.com/syngo.via

Programvaren syngo.via integrerer diagnostiske modaliteter og IT på en enestående måte. Ved hjelp av intelligent pre-prosessering er mye av arbeidet gjort på forhånd. syngo.via gir deg mulighet til å forenkle og effektivisere dagens prosesser innen bildediagnostikk. syngo.via har CAD-verktøy for diagnosestøtte og sykdomsspesifikke guider.

Programmet er tilpasset en rekke kliniske spesialfelt, som kardiologi, onkologi og nevrologi.

Resultatene kan deles med andre ved at applikasjonene og prosesseringen nå flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server, som betjener flere avdelinger og modaliteter. syngo.via gir deg bilder slik du vil ha dem!

www.siemens.no/helse

Innhold

Hold Pusten nr. 9 - 2011

6 «Unødige» kreftdiagnoser, smartere screening og trøblete evaluering var blant temaene på årets mammografiscreeningkonferanse «Tverrfaglig møte i mammografiprogrammet».

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør:

24 36 –Vi må være kritiske til det vi gjør, og ikke sable ned den nyansatte som sier at rutinene kanskje ikke er gode nok, sa Per Olav Vandvik. Han var invitert til fagutviklingsseminar på Oslo universitetssykehus.

– Vi har et samfunnsansvar, og kan ikke lenger sitte stille og se på at pasienter må vente på sårt tiltrengte undersøkelser. Det er uforsvarlig, mener forbundsleder Anna Pettersen.

Setter pris på seniorene ......................................... 4

Vil inspirere til forskning ............. 28

– Bør bli enda bedre på mammografiscreening ....... 6

– Trenger mer kunnskap ............. 30

Ny spesialistordning ............................................... 9

Kursoversikt ............................... 32

Radiograf og fotograf ........................................... 10

Forbundsleder: Kreftomsorg og forløpstider ........ 34

Strålevernsoppdrag i Japan ................................... 14 Vil blåse mer liv i etikken ...................................... 18 Bruk av personlig verneutstyr blant teknisk personell på norske nukleærmedisinske avdelinger 21

Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: Fotolia/Yuri Arcurs

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Flere nyheter på NRFs kursliste ... 36 Nytt om navn ............................. 37

Forskning opp på agendaen ................................. 24

Ny hotellavtale for medlemmene 38

– For lite radiologisk forskning .............................. 26

NRF representert i Europa........... 39

Solveig Hofvind solveig@radiograf.no Annonseansvarlig:

Rapport fra «Helse i utvikling».... 35

Utgivelsesplan 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Mer om frister og priser på www.holdpusten.no/annonse

Nr

Utgivelsesdato

Nr

Utgivelsesdato

1

6. februar 2012

5

25. juni 2012

2

5. mars 2012

6

17. september 2012

3

9. april 2012

7

29. oktober 2012

4

14. mai 2012

8

10. desember 2012

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt.

Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener

seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

n ARBEIDSLIV

Setter pris på seniorene St. Olavs Hospital vant prisen Årets seniorinitiativ 2011. Kurset Arbeidsglede 55+ fikk Tor Ivar Solberg (57) til å ville jobbe lenger.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: TONE STIDAHL OG ST. OLAVS HOSPITAL

– En skikkelig opptur – Jeg fikk beskjeden rett før et personalmøte og hadde mest lyst til å rope det ut, men jeg måtte vente til i dag. Prisen er en skikkelig opptur for oss, sa organisasjonsdirektør Heidi Magnussen da hun fikk prisen, ifølge seniorpolitikk.no.

– St. Olavs hospital er en verdig vinner av ”Årets seniorinitiativ 2011”, og har i sitt verdigrunnlag og gjennom praktisk personalpolitikk vist at deres ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Det må også framheves at satsingen har et økonomisk aspekt med en målsetting om økt effektivitet sa Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP).

St. Olavs Hospital fikk ros for blant annet å ha gjort seniorpolitikk til et eget satsingsområde for virksomheten. Et av formålene med satsingen er at seniorer skal motiveres til lengre yrkesaktivitet, og at St. Olavs Hospital kan benytte denne arbeidskraften og kompetansen på best mulig måte.

4

Kurset er et av flere nye seniortiltak sykehuset har gjennomført de siste årene.

– Jeg hadde tenkt å gå av på 62. Slippe de yngre til. Etter kurset ga jeg meg selv en ny frist til 65 år, og kanskje blir jeg enda lenger. Det handler blant annet om samfunnsøkonomi. Hvis vi tar AFP ved 62 år, må sykehuset likevel betale for oss i flere år. Det visste jeg ikke før kurset.

Tidligere jobbet man fra 14-15-årsalderen, gikk av med pensjon når man var 67, og levde kanskje til man ble 72. Nå har vi en mye lengre pensjonsalder, og mange uproduktive år, sier Solberg.

MYE SKAL LÆRES BORT

Siden han har god helse og nok av fritidssysler, han han ikke vært bekymret for at tiden skal bli lang når han en gang går av.

Kurset fikk ham imidlertid til å reflektere mer over samfunnsnytten ved å stå i arbeid lenger. Det gjorde ham også mer bevisst på at yngre ansatte trenger veiledere.

– Vi har erfaring som er viktig å bringe videre. Det er mye som skal læres bort før vi blir overflødige, konstaterer han.

– Arbeidsgiveren ønsket tydeligvis å bevisstgjøre oss. Vise at det er bruk for

oss selv om vi har nådd en viss alder. At vi blir satt pris på, sier han.

– UTFYLLER HVERANDRE

Det er mange godt voksne både på Solbergs avdeling, og på sykehuset totalt sett.

– Av St. Olavs Hospitals litt over 8.000 ansatte er vel 2.000 over 55 år, og tallet øker stadig, sier HR-rådgiver Perly Kristiansen til seniorpolitikk.no.

Målet er at seniorkurset skal omfatte alle yrkesgrupper ved sykehuset, og man ønsker seg to deltakere fra hver av enhetene som deltar.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Tor Ivar Solberg (57) har jobbet på St. Olavs Hospital like lenge som Kari Mette Løkaas (30) har levd. De to radiografene lærer av hverandre, og er gode kolleger.

– Med to er det lettere å gjøre endringer på jobben mellom kursdagene og etter kurset, sier Kristiansen.

– Vi lærer masse av dem som har jobbet her lenge. Vi supplerer og utfyller hverandre. Noen er gode på data, og har med seg ny kunnskap fra utdanningen.

Andre har erfaringen, sier Kari Mette Løkaas (30), som er på vakt sammen med Solberg den dagen Hold Pusten er innom.

Solberg har jobbet på St. Olav like lenge som hun har levd, men aldersforHold Pusten nr. 9 – 2011

skjellen hindrer ikke et godt kollegialt forhold, der de kan lære av hverandre.

POPULÆRT KURS

Det var sommeren 2009 St. Olavs nye tiltaksplan for seniorer ble vedtatt. Den inneholdt en rekke tiltak for å få flere til å stå lenger i arbeid, som lederopplæring, informasjon, kurs og ekstra fridager til ansatte over 60 år.

Et av tiltakene var firedagerskurset «Arbeidsglede 55+», som alle over 55 år kan søke på. Ved siste utlysning søkte

120 personer de 40 plassene. Kurset går over fire dager, og inneholder temaer som demografi, befolkningsutvikling, seniorpolitikk, ledelse av seniorer, pensjonsreform, pensjonsordninger, og holdninger.

– Vi fikk en overnatting på Røros, og ble godt sammensveiset. Nå som vi kjenner hverandre, er det lettere å bruke hverandre i ettertid. Vi har jo mye felles, sier Solberg. n

5

n MAMMOGRAFISCREENING

– Bør bli enda bedre på screening 250 deltagere fikk to tettpakkede dager med «Tverrfaglige møte i mammografiprogrammet», der Hofvind blant annet la frem detaljerte tall fra den nye rapporten «Resultater fra kvalitetskontrollparametre i Mammografiprogrammet 1996-2010».

– Det er stor variasjon fylkene imellom når det gjelder gjenoppmøte. Når 56 prosent av kvinnene kun møter radiografen, må vi tørre å diskutere hva radiografer kan gjøre for å få kvinnene til å komme tilbake, sa Hofvind.

– Radiografer må gjøre mammografiscreening til en så positiv opplevelse at kvinnene kommer igjen. Mammografiscreeningen redder liv, sa professor og forsker Solveig Hofvind i Kreftregisteret på mammografikonferanse.

BØR NÅ DE YNGSTE

I 2010 møtte totalt 74 prosent av kvinnene som var invitert, til mammografiscreening. Tallet er litt lavere enn året før. Kvinner mellom 56 og 65 år er mest stabile når det gjelder oppmøte. For de eldste og yngste kvinnene er oppmøtetallene lavere.

– Dette er særlig bekymringsfullt for de yngste. Forskning viser at hvis du blir med på mammografi en gang, er det lettere å komme igjen senere. Vi bør se på tiltak for å nå denne gruppen bedre, sa Hofvind.

Kun oppmøte til det offisielle mammografiprogrammet registreres, ikke besøk ved private røntgeninstitutter. Det kan altså hende at noen har gått privat i stedet, uten at man har noen sentral oversikt over dette.

Rundt 15 prosent av kvinnene som inviteres, møter aldri.

BØR BLI BEDRE

Representanter fra Kreftregisteret vil i månedene fremover reise rundt til de ulike brystdiagnostiske sentrene og diskutere prosessindikatorer som er oppnådd i de aktuelle fylkene, nærmere.

– Vi har til dels store fylkesvise variasjoner. På noen av områdene bør vi bli mer samlet. Vi må bruke resultatene vi har nå til å etablere en smartere screening. Vi er gode, men bør bli enda bedre fremover, sa Hofvind. n

6

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Trøbbel for evalueringen – Departementet har ingen planer om å endre mammografiscreeningen, sa ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein i Helse- og omsorgsdepartementet. Men evalueringen skal studeres, når den kommer.

Kanskje kan Norge screene smartere fremover.

Den lenge etterlyste evalueringen

av mammografiprogrammet stoppet opp på grunn av krav fra Datatilsynet.

Personopplysninger knyttet til negative funn i mammografidatabasen må slettes senest etter seks måneder, dersom ikke samtykke fra kvinnene foreligger.

Fristen ble satt til 2012. Så å si alle som møter i programmet, samtykker til lagring av dataene. I november fikk de siste 77 500 kvinnene påminnelsesbrev.

VIKTIG Å EVALUERE

– Etter dette kan evalueringen restartes.

Det er brukt mye ressurser på mammografiscreening de siste 16 årene, så vi må sørge for at den evalueres på en god måte.

Det har gått en diskusjon i fagmiljøene, så det er viktig å finne ut hvordan screening påvirker sykdomsforekomst og overlevelse.

Jeg mener det kan dokumenteres at dødeligheten er gått ned de siste årene, sa Erikstein.

Erikstein ønsker seg en endring fra samtykkekrav til reservasjonsrett. Dette skal ut på høring, forhåpentligvis før jul.

NÅR IKKE MÅLET

– Vi har fått til en forståelse med Datatilsynet, som et engangstilfelle, ved at vi fryser dagens data og anonymiserer dem.

Da kan vi evaluere nå, men mister historien ved nye krefttilfeller, sa direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Da mammografiscreeningprogrammet ble innført, var målet 30 prosent reduksjon i dødelighet.

– Det er urealistisk. Ifølge en publisert artikkel kan vi forvente å finne 11 prosent reduksjon i dødelighet. Hvis forfatterne har rett, vil vi ikke kunne vise til så stor effekt av det offentlige programmet som vi trodde i utgangspunktet. En av årsakene kan være privatscreening, som også har gjort en god jobb, sa Ursin.

– Det er viktig å finne ut hvordan screening påvirker sykdomsforekomst og overlevelse, sa ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein i Helse- og omsorgsdepartementet. Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, mente at 30 prosent reduksjon i dødelighet er urealistisk. modaliteter, kanskje bør frekvensen endres i noen grupper, sa hun.

Et annet eksempel hun nevnte var mammografisk tetthet. I flere amerikanske stater informeres kvinnene om deres mammografiske tetthet, ettersom mammografisk tetthet er forbundet med en rekke risikofaktorer. Dersom Norge skal begynne med dette, bør man ideelt sett ha kapasitet til å tilby alternative undersøkelser. Men er det etisk forsvarlig å holde verdien hemmelig for kvinnene, dersom man ikke kan det?

Etter hvert vil trolig også norske kvinner etterspørre denne informasjonen. Om noen år kan den kanskje brukes sammen med andre risikofaktorer for å finne frem til de som kan screenes sjeldnere, og dermed frigjøre ressurser til å sjekke andre oftere.

Da er vi på vei mot en mer individualisert screening.

– Det går an å tenke seg individualisert screening om noen år; basert på alder, mammografisk tetthet, andre risikofaktorer, og resultater fra tidligere screeningtester, sa forsker Solveig Hofvind i Kreftregisteret. n

KAN SCREENE SMARTERE

– Vi kan fremdeles bli bedre, og screene smartere. Kanskje kan vi screene med andre Hold Pusten nr. 9 – 2011

7

n MAMMOGRAFISCREENING

Debatt om unødige diagnoser Mammografiscreening gir unødig mange kreftdiagnoser, uttalte Per-Henrik Zahl. Det har skapt sterke reaksjoner.

Radiografstudie lagt på is

TEKST: TONE STIDAHL

– Vi må få frem sannheten. Valget står mellom å få diagnosen tidlig eller sent. Hvis du ikke deltar i screening, er det mye høyere risiko for å få svulst i stadium tre eller fire, sa professor og forsker Solveig Hofvind.

Bedre ble det ikke da Mette Kalager,

tidligere leder for det norske mammografiprogrammet, uttalte at hun personlig ikke ville latt seg screene fordi ulempene ved dette er større enn fordelene.

– 800 FEILBEHANDLES

Zahls artikkel ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Oncology. Zahl og kollegene hadde regnet på hvor mange svulster som oppdages ved mammografiscreening i Sverige, som ville gått over av seg selv hvis det ikke var screening. Zahl har siden uttalt at minst 800 norske kvinner årlig feilbehandles for svulster som vil forsvinne av seg selv.

– Om 99 forskere er enige, slår media opp den ene som er uenig. Zahls studie er et godt stykke arbeid, men fortolkningen er ikke i samsvar med verken målsetning eller funn i studien. Kreft går ikke over som en vanlig influensa, og vi kan ikke si til kvinner at de skal vente og se om kreften går over, sa forsker Solveig Hofvind på årets tverrfaglige møte for Mammografiprogrammet.

– Vi må få frem sannheten. Valget står mellom å få diagnosen tidlig eller sent.

Hvis du ikke deltar i screening, er det mye høyere risiko for å få svulst i stadium tre eller fire, sa hun.

90 PROSENT POSITIVE

Zahl og medforfattere publiserte i 2008 en lignende studie basert på norske data.

Funnene ble kritisert fordi mange kvinner hadde brukt hormoner mot plager i overgangsalderen, og man mente dette kunne forklare deres resultater. Derfor undersøkte han nå svenske kvinner som nesten ikke brukte slike hormoner.

Selv om forskerne strides om effekten av Mammografiprogrammet, er det nokså liten tvil blant kvinnene det gjelder: Undersøkelser viser at 8 av 10 kvinner mener mammografi gir trygghet i forhold til å oppdage brystkreft tidlig.

90 prosent er positive til å delta i Mammografiprogrammet, og vil også anbefale andre kvinner å delta. Like mange er fornøyd med undersøkelsen.

Radiologene har stilt seg avventende til en studie av radiografer som tydere i mammografiprogrammet.

I april 2011 skulle holdningene rundt dette kartlegges med et spørreskjema til radiografer ansatt ved brystdiagnostiske sentre, og 17 medisinfaglig ansvarlige ved de samme sentrene.

Radiografene skulle svare på om det var aktuelt for dem å delta i en slik studie. Det viste seg at de yngste, og de med kortest erfaring, var mest interessert.

Ni av de 17 radiologene ønsket ikke å svare på skjemaet. To svarte «nei», to «kanskje», mens fire ikke responderte.

Dermed ble konklusjonen at det ikke er aktuelt å gjennomføre en slik studie nå.

Prosjektet ble lagt på is, inntil videre.

NOEN VOKSER SAKTE

– Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for å si at brystkreft «kan gå over av seg selv» – derimot vet vi at noen svulster vokser så sakte at de ikke ville gitt symptomer for kvinnen i hennes levetid om den ikke ble oppdaget, sier leder av Mammografiprogrammet, Berit Damtjernhaug, til kreftregisteret.no.

Den store utfordringen er at man pr. i dag ikke vet hvilke kreftsvulster som vokser sakte og hvilke som vokser raskt. n

Ny screening vurderes Mammografi og livmorhalskreft består. Tykk- og endetarmskreft vurderes. Det er foreløpig status for kreftscreening i Norge.

Før sommeren starter et pilotprosjekt for å avdekke tykk – og endetarmskreft, hvis alt går etter planen. Deretter blir det avgjort om dette skal innføres i fullskala.

TO ALTERNATIVER Nye former for screening var på agendaen både på årets tverrfaglige mammografimøte og på radiologenes høstmøte. Flere andre land har hatt forsøk med lungekreftscreening av røykere. Dette er foreløpig ikke aktuelt i Norge.

Norge har hatt en bratt økning i antall tarmkrefttilfeller, hvert år dør rundt 1500 nordmenn av kreft i tykktarm eller endetarm.

Som ledd i det nye prosjektet vil rundt 140.000 personer fra 50-74 år få tilbud enten om avføringsprøve hvert annet år eller sigmoidoskopi, trolig

8

hvert tiende år. Sigmoidoskopi innebærer innvendig undersøkelse av tykktarmens nedre del.

KAN REDUSERE DØDELIGHET Internasjonale oversikter har vist at kreftformen kan være godt egnet for screening. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2010 at et nasjonalt, norsk screeningprogram med testing for okkult blod i avføring eller med sigmoidoskopi kan forventes å føre til mellom 50 og 300 færre dødsfall som følge av kolorektal kreft, pr. år.

Ved undersøkelse for okkult blod i avføring vil flertallet av de positive prøvene være falske positive (2000-3500 personer/år). Alvorlige negative hendelser som følge av oppfølgingsundersøkelser med koloskopi må påregnes (10-100 pr. år). Resultatene tyder på at screening med sigmoidoskopi gir redusert total dødelighet, mens det er mer usikkert om det er tilfelle ved undersøkelse for okkult blod i avføring.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Vil vurdere spesialistordningen Resertifisering. Subspesialisering. Sammensmelting av nukleærmedisin og radiologi. Mye innen bildediagnostikk kan komme i spill med Helsedirektoratets «Prosjekt spesialistutdanning».

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ISTOCK, TONE STIDAHL

Tidligere direktør i Helsedirektoratet,

Hans Petter Aarseth, leder prosjektet som skal se på organisering og innhold i helsespesialistutdanningene.

– Vi er så vidt i gang med et stort arbeid.

Det vil vare ut 2012, og kanskje inn i 2013 før brikkene er på plass. Legenes spesialistutdannelse er satt i spill. Det er ikke åpenbart at vi skal ha det slik det er i dag, sa han på høstmøtet til Norsk radiologisk forening i oktober.

FLERE ØNSKER SPESIALISTER

Aarseth minnet om at vi må forholde oss til resten av Europa, og hva de gjør.

Samhandlingsreformen vil kreve andre spesialister i kommunene. I tillegg vil flere profesjoner trenge spesialistkompetanse.

– Det vil være behov for mange profesjoner med spesialistkompetanse. Flere forbund ønsker dette. Se for eksempel på sykepleierforbundet. Innen sykepleie er det flere masterstudier, og man kan tenke seg sykepleierspesialister med mastergrad.

Men hvis dette skal myndighetsgodkjennes, må myndighetene ha hånden på rattet når utdanningen utformes. I dag er det autonomt. Høyskolene lager selv studier, uavhengig av om de er praktiske i det virkelige liv. Slik kan det ikke være, sa Hans Petter Aarseth.

FAGLIG SPENNENDE

Pr. i dag fins det 44 legespesialiteter.

Prosjektgruppen vil også se på disse.

– Det kan være andre behov i sykehusene i dag, og kommunene trenger mer tverrfaglighet. PET forutsetter både radiolog og nukleærmedisiner. Kanskje bør vi gjøre noe med dette. Resertifisering skal også diskuteres. Det samme skal kursvirksomheten, sa han.

– Dagens spesialistsystem fungerer bra, så hvis det skal erstattes, bør vi få en helhetlig revisjon som sikrer oss noe som er bedre enn i da, sa Marit Morken, leder i Norsk radiologforenings spesialistkomite.

Hun kalte dagens kurssystem rigid, og spådde at det ikke vil bestå.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

De norske helsespesialistutdanningene er lagt under lupen. Det kan føre til forandringer for flere yrkesgrupper.

– Resertifisering skal diskuteres.

Det samme skal kursvirksomheten, sa Hans Petter Aarseth, leder av prosjektet som skal se på organisering og innhold i helsespesialistutdanningene.

BØR GÅ HÅND I HÅND

Morken mente også det går i retning av å innføre eksamen for nye spesialister, og tok til orde for resertifisering.

– Det vil være en garanti for oss, ikke en trussel. Det vil også være bra for pasientene.

Derfor synes jeg vi bør hilse dette velkommen, sa hun.

Flere av deltagerne på høstmøtet var opptatt av forholdet til nukleærmedisin.

– Vi må avklare vårt forhold til nukleærmedisinerne. Vi må gå hånd i hånd med

Overtok ansvaret Fra 1. oktober 2011 overtok Helsedirektoratet ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger, optikere og for resertifisering av allmennleger. Oppgaven var tidligere delegert til de respektive yrkesorganisasjonene.

Helsedirektoratet skal behandle søknadene om spesialistgodkjenning, og hente inn faglige råd fra yrkesorganisasjonene.

Direktoratet inngikk i september avtaler med Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norges optikerforbund om dette.

Den nye ordningen er i samsvar med andre lands praksis.

dem. Kanskje burde det vært en subspesialisering under radiologi, men det vil de nok protestere på, sa Einar Vigeland, avdelingsoverlege ved Sykehuset i Vestfold.

Også han ønsket seg en resertifiseringsordning, med kurskrav. n 9

n RADIOGRAF OG FOTOGRAF

10

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Anders Aandahl tr må han kanskje ives godt med å kombinere radi ografi og fotograf velge. (Foto: Tone ering, men på sik Stidahl) t

Godt blikk for mennesker Anders Aandahl tar bilder av mennesker både sent og tidlig, inni og utenpå. Etter jobb byttes CT og røntgen ut med en Canon 5D MK2.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ANDERS AANDAHL

Veien fra radiograf- til fotografyrket er kanskje ikke så lang som man skulle

tro. Begge krever god teknikk og sosiale ferdigheter. Knappene må sitte i fingrene, og samarbeid med andre bør flyte godt.

– JOBBENE UTFYLLER HVERANDRE

Anders begynte på St. Olavs Hospital i 2005, kjøpte speilreflekskamera samme år, og brukte mesteparten av fritiden til å utforske mulighetene. Nå er fotograferingen blitt en bijobb, og han får stadig flere oppdrag fra brudepar, kjærestepar og nybakte foreldre. De fleste nye røntgenbabyer på St. Olavs blir for eksempel fotografert av Anders.

– De to jobbene utfyller hverandre. Jeg har hatt god nytte av det jeg har lært om mennesker her på St. Olavs. Mange er nervøse, og det er min jobb å få dem til å slappe av. Når jeg tar bilder av barn, er det ekstra viktig å få dem til å trives. Hvis et barn ikke vil bli fotografert, er det umulig å gjennomføre.

Da gjelder det å kunne et triks eller to, og innse at hvis det ikke går, må vi bare ta opptaket en annen dag, sier fotografen og radiografen.

VIL SATSE MER

På sikt vurderer han å trappe ned radiografjobben for å satse mer på foto.

– Jeg har alltid hatt en kreativ side i meg, og vært glad i tegning, film og

Hold Pusten nr. 9 – 2011

11

n RADIOGRAF OG FOTOGRAF

foto. I ungdommen filmet jeg en del, og bildene jeg tar i dag har nok også litt filmuttrykk. Jeg er opptatt av å fange lyset, formidle stemninger – og av komposisjoner. Aller best liker jeg å fotografere mennesker, fordi de har så mange uttrykk. Det gjør det alltid spennende, synes han.

Anders har etter hvert utviklet sin egen særpregede stil som andre fotografer lett kjenner igjen. Motlys er et gode, og blitz er bannlyst. Han retusjerer ikke, liker å jobbe dokumentarisk, og er hele tiden opptatt av å finne nye ideer – nye måter å jobbe på. I bryllup stiller han seg gjerne opp i et hjørne, og tar bilde av alle gjestene utover kvelden. Dette er blitt populært, og ender ofte som en morsom happening for brudeparet.

LITE KREATIV RØNTGEN

I starten var han ikke så veldig interessert i å ta på seg fotooppdrag, fordi folk ofte har en veldig bestemt oppfatning av hva slags bilder de ønsker seg.

– Nå velger folk meg fordi de har sett stilen min, og liker den. Det er et mye bedre utgangspunkt, synes han.

På St. Olavs er det mindre rom for egen stil og kreative krumspring. Anders følger alle de vedtatte protokollene på avdelingen, og ingen pasienter får kreative røntgenbilder med hjem.

– Jeg lover at radiologene skal få slippe å komme og rive meg i håret. Men jeg kan godt ta bilder av barna deres. n 12

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Hold Pusten nr. 9 – 2011

13

n STRÅLEVERN

Oppdrag Japan Radiograf Anders Widmark ble sendt til Japan for å bistå etter tsunamikatastrofen 11. mars, der flere kjernekraftverk ble rammet.

Nå rapporterer han om oppdraget for Hold Pusten.

TEKST: ANDERS WIDMARK, anders@widmark.no FOTO: ANDERS WIDMARK, JETALONE/FLICKR, NASA/GSFC/AQUA

Tsunamien slår til med dødelig virk-

ning etter et jordskjelv fredag 11. mars.

Tragedien er ufattelig med ca. 25.000 døde eller savnede innbyggere langs østkysten. I tillegg har flere kjernekraftverk blitt rammet av tsunamien.

Normalt vil japanske kjernekraftverk automatisk kjøre ned reaktorene ved et jordskjelv, men flodbølgen har veltet inn over anleggene og satt flere kjølesystem ut av spill. Verst rammet er Fukushima-kraftverket.

EN DRASTISK BESLUTNING

Statens strålevern innkaller Kriseutvalget for atomberedskap, og utover helgen pågår det en intensiv aktivitet. På lørdagen kommer melding om at man har bestemt seg for å kjøle en reaktor med sjøvann. Dette er en nødvendig, men drastisk beslutning, da sjøvannet vil gjøre reaktoren ubrukelig for all fremtid.

Tirsdag 15. mars kl. 9.30 kommer Gunnar avdelingsdirektør inn på mitt kontor og sier «du liker jo å reise du Anders!» Jeg ante ikke noen fare og måtte bare bekrefte dette, men spurte også hvor.

Tokyo i ettermiddag var det korte svaret, hvorpå jeg sa at jeg måtte få 10 minutter.

Etter å ha fått nølende positiv respons hjemmefra, bekreftet jeg at jeg kunne dra.

Jeg rakk ikke så mye planlegging fordi det var to ansettelsesintervjuer med start klokken 10, og de ble ferdige først 11.30.

Heldigvis hadde kolleger begynt å pakke for meg. Jeg bestemte meg for å kikke på bagasjen senere, tok bilen og kjørte ned til UD med noen ting som måtte sendes i diplomatpost.

KAN VURDERE RISIKO

Adrenalinet var definitivt på oppadgående. I UD ble jeg rykket inn på et møte der det var en kort briefing om oppdra14

get. Det var første gangen jeg hørte at det fantes noe som het UDs Utrykkingsenhet (URE). Alle i URE-teamet var til stede, unntatt Inger Margrethe. De åtte i gruppen som skulle reise, bestod av personer fra Politidirektoratet, Beredskapstroppen, Helsedirektoratet, en akuttmedisinsk lege, samt jeg og Inger Margrethe fra Strålevernets beredskapsenhet på Svanhovd. Leder var vakthavende UREleder. Stemningen på møtet var nokså trykket. Jeg ble glad da jeg så at Solveig var Strålevernets liason offiser på UD. Da hadde jeg en ryddig kontakt som jeg kjente.

Men hvorfor sende en radiograf til en kjernekraftulykke i Japan? Dette var noe jeg begynte å tenke på langt senere, men svaret er nok at jeg har mer enn 10 års erfaring fra telefonvaktordningen på Strålevernet i tillegg til en lengre fartstid der. I tillegg er jeg i stand å vurdere risiko og om stråledoser er høye eller lave. En fordel kan også være å komme fra det medisinske fagfeltet, der stråledosene vanligvis er betydelig høyere enn ved utslipp og liknende. Jeg er også vant til å snakke med pasienter etc. om risiko. I tillegg hadde vi mye kontakt med Strålevernet på Østerås, der vi fikk oppdaterte vurderinger av situasjonen.

RASKET SAMMEN KLÆR

Det skrevne oppdraget gikk ut på å styrke og assistere den Norske ambassaden i Tokyo, inkludert blant annet å bidra med å systematisere oversikten over norske borgere i Japan, vurdere situasjonen på grunnlag av åpen tilgjengelig informasjon samt egne observasjoner og målinger, bidra med informasjon til norske borgere, ambassadens ansatte og øvrig UREpersonell, samt å bidra ved en eventuell evakuering av norske borgere. Etter møtet

Japan ble rammet av jordskjelv og tsunami den 11. mars 2011. Jordskjelvet hadde styrke på 8,9, og tsunamibølgen var opptil 10 meter høy. Ødeleggelsene var enorme. var det utdeling av satellittelefoner til de som ikke hadde, og deretter stresset alle hjem for å pakke. Flyet skulle gå kun noen timer senere.

Jeg kom meg tilbake til jobb rundt halv to, og der var kollegene mine fremdeles i gang med pakking. To svære bager med måleutstyr, beskyttelsesdrakter, munnbind, elektroniske persondosimetere, håndbøker, lommelykter, førstehjelpsutstyr etc. sto i gangen utenfor kontoret mitt. Jeg kikket over utstyret og ble briefet på det jeg ikke kjente til. Nå måtte jeg bare hjem! Hva skulle jeg ha med meg av klær? Er det kaldt i Japan nå? Snø og minusgrader? Vann og tørrmat for to døgn, som vi ble beordret om å ta med, var det minste problemet. Jeg fikk rasket sammen noe i farten, og satte meg på flytoget klokken halv fire. Dongeribukser Hold Pusten nr. 9 – 2011

Møte i situasjonsrommet på den norske ambassaden.

En av NASAs satelitter tok dette bildet av Japan en time og 41 minutter før jordskjelvet.

og mine Klattermusen fjellbukser var med. Adrenalinnivået var blitt enda et hakk høyere.

TRENGTE MINIBUSS TIL UTSTYR

På Gardermoen treffer jeg Inger Margrethe. Flyet tar oss til København og der var det flybytte med destinasjon Beijing. En tung natt uten noe søvn.

Skrikerunger og hostende mannfolk i Hold Pusten nr. 9 – 2011

turistklassen gjorte natten lang. I Beijing neste dag møtte vi de andre i UREteamet. Møtet i UD var stressende, så det var ikke lett å huske de som var der.

Hele URE-teamet hadde sittet på samme fly, men det var noe som vi bare ante. I Beijing ble UD i Oslo kontaktet for å få bekreftet at vi kunne fortsette til Tokyo.

Det ble også sagt at ambassaden skulle hente oss, hvis de hadde fått tak i bensin

og en buss. Det var ikke mange utenom oss som gikk om bord på flighten til Tokyo, og vi hadde nesten flyet for oss selv. Det ga litt ettertanke. Flyet landet på Naritaflyplassen i Tokyo ved 19.30-tiden onsdag. Ingen bil fra ambassaden var å se.

Fordi vi hadde så mye utstyr (akuttmedisinsk utstyr, telt, soveposer etc.) var det ikke mulig å ta en taxi. Til slutt fikk vi tak i en minibuss som kunne kjøre oss, og vi ankom ambassaden klokken 22.00.

Nå hadde vi også fått bekreftet at vi hadde fått plass på et hotell, hvilket hadde vært uklart tidligere. Det hadde gått rykter om at vi eventuelt skulle sove på liggeunderlag på ambassaden. Ambassadepersonellet var nokså utslitt. De hadde planlagt statsminister Stoltenbergs statsbesøk i Japan i en tremåneders periode. Så kom tsunamien som umuliggjorde besøket, og de fikk jobbe med denne katastrofen isteden.

Ambassaden hadde sendt hjem en del personell til Norge, så vi fikk installert oss på noen ledige kontorplasser og gikk deretter på hotellet. Der var det vanskelig å roe ned på grunn av all adrenalinet i 15

n STRÅLEVERN

Et team på åtte personer fra UDs Utrykkingsenhet (URE) reiste til Japan i mars. De var fra Politidirektoratet, Beredskapstroppen, Helsedirektoratet og Statens Strålevern. En akuttmedisinsk lege var også med. Anders Widmark er nummer to fra høyre.

16

kroppen. Det ble noen timers surfing og mailing før det ble litt søvn.

Tokyo som ble simulert, var heller ikke oppløftende.

RAPPORTERTE DOSENIVÅ

FIRE-FEM JORDSKJELV

I de påfølgende dager prøvde vi å holde oss à jour med informasjonsflommen.

Dette var imidlertid nesten helt umulig.

Postkassen i mailboksen gikk helt full, og det var informasjon som kom fra en rekke steder. På grunn av tidsforskjellen var vi litt i tvil iblant om nyheten var ny eller gammel. Ambassaden hadde japansktalende tolker som fulgte med på nyhetene hele døgnet.

Jeg lagde en målestasjon på ambassadeområdet, der vi fulgte med på dosenivåene som vi rapporterte hjem via en database. Vinden hadde for det meste en gunstig retning, men det var alltid spennende hver morgen, da nye tredøgns prognoser kom. Skulle vinden snu, og skulle det komme nedbør? Det var ikke noen akutt fare i Tokyo, men en ugunstig vindretning med regn over Tokyo, samtidig med et større utslipp fra Fukushima 200 km lengre nord hadde kunnet skape problemer. Jeg følte meg aldri utrygg, bortsett fra risikoen for jordskjelv, men de «worst case» scenarioene for stråling i

Adrenalinnivået var skyhøyt hos alle hele tiden, og noen av politifolkene studerte ansiktet mitt nøye hver gang jeg hadde tatt en måling. De fleste i URE-gruppen var redd for stråling, mens jeg var redd for et stort etterskjelv. De kommer ofte en uke etterpå med en dekads mindre styrke, hvilket i dette fall hadde betydd skremmende drøyt 8 på Richters skala.

Dette kunne ha skapt et enormt kaos i stor-Tokyo, og muligheten for evakuering hadde vært problematisk. Politifolkene som var med, var imidlertid drevne med å håndtere slike situasjoner. Vi hadde kontakt med noen norske handelsfartøy som hadde mulighet for å plukke opp oss hvis vi måtte evakuere. Problemet var å finne en buss å komme seg ned til havnen.

Vi hadde fire-fem jordskjelv, hvorav det største var på 5,5. Ikke noe som skremte vettet av oss, men det var ganske spesielt å kjenne at hele huset gynger. Det er mange ting som er fascinerende i dette så spesielle land. De fantastiske tekniske toalettene er en sak. En annen er at når

det kommer et jordskjelv så springer alle til TV-apparatene. Tretti sekunder etterpå vises det et kart med styrke og episentrum av skjelvet.

FLYTTE AMBASSADEN?

På fredag ringte en hyggelig svensk kar som presenterte seg som Staffan. Staffan er Sveriges ambassadør i Tokyo. Han hadde fått nyss om at jeg hadde svensk pass, og mente han hadde litt krav på min assistanse – så vi avtalte tid på lørdagen.

Da jeg kom inn i situasjonsrommet på den svenske ambassaden, var den overfylt med 15-20 personer. Første spørsmålet som ble stilt, var om de skulle flytte ambassaden midlertidig til Kobe. Jeg kan ikke påstå at det var drømmespørsmålet mitt, men vi fikk diskutert fordeler, ulemper og mulige scenarioer. Etter det konkluderte Staffan med at jeg ikke syntes at de skulle flytte ambassaden. Jeg følte da et sterkt behov for å presisere at det var hans avgjørelse som arbeidsgiver. Sverige viste seg i ettertid å være den eneste av de nordiske ambassadene som ikke flyttet ambassaden ut av Tokyo.

Andre arbeidsoppgaver vi hadde, var et informasjonsmøte for norske borgere Hold Pusten nr. 9 – 2011

Måleverdier ble jevnlig rapportert på japansk TV.

Grand Hyatt Hotel Tokyo, der teamet bodde. i Tokyo, gjennomgang av utstyr og ressurser på ambassaden ved et eventuelt nedfall, planlegge plass for å ta hånd om dekontaminerte personer, møte med realfaglig personell på de nordiske ambassadene annen hver dag, og gjennomføre utdeling av jodtabletter og informasjonsskriv til norske borgere.

FIKK MED SUVERNIR

For meg så fremsto Tokyo som en helt normal by. Det var litt mindre folk enn vanlig ble det sagt, men alle oppførte seg disiplinert som bare japanere kan En meget sliten Anders Widmark på vei hjem til Norge.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

gjøre. Skal nå først en slik ulykke skje, er nok Japan det landet som kan håndtere det best. Hadde ulykken skjedd i f.eks.

Bangkok eller Shanghai, hadde nok det store kaoset brutt ut.

Tirsdag var det bestilt hjemtur samtidig som den norske ambassaden skulle flytte midlertidig til Kobe. Denne gangen var det bestilt business på flyet hjem, og det trengtes virkelig. I løpet av uken hadde jeg jobbet 117 timer, i hovedsak i en adrenalinrus.

Den eneste suveniren jeg rakk å få med meg hjem var litt radioaktivt Jod131 i skoldbruskkjertelen. Det var ikke noen stor dose, men den var mulig å skille ut den fra bakgrunnstrålingen i Strålevernets helkroppslaboratorium ved hjemkomst.

Jo, for ikke å glemme den japanske sjokoladen jeg kjøpte på flyplassen for mine 600 norske kroner som jeg hadde i yen. n

Mitt thyroideascan med spor av Jod131etter at jeg kom hjem. Energien for ulike radioaktive stoffer er spesifikk, slik at man kan avgjøre hvilket radioaktivt stoff som registreres.

Ingen døde av stråling TEKST: TONE STIDAHL

De aller fleste som var i området under krisen ved det japanske atomkraftverket i Fukushima ble ikke utsatt for høy stråling.

Det rapporterer japanske forskere, ifølge forskning.no.

Resultatene er presentert i tidsskriftet PLoS ONE. Da atomkraftverket Fukushima Daiichi ble rammet av naturkatastrofen 11. mars, ble noen av reaktorene ble overopphetet, og etter hvert skjedde en full nedsmelting. En stor mengde radioaktivt materiale slapp ut i omgivelsene, og japanske myndigheter bestemte seg 12. mars for å evakuere alle i en omkrets på 20 kilometer rundt kraftverket.

I dagene og ukene etter ulykken sjekket forskerne over 5000 mennesker i nærheten av kraftverket. Nesten alle hadde lave nivåer av ytre kontaminasjon. Bare 10 var utsatt for høye strålingsnivåer. Ingen har så langt dødd av strålingen.

De japanske forskerne understreker at er det nødvendig med en oppfølgingsstudie av beboerne i Fukushima og andre regioner hvor det radioaktive materialet har spredd seg.

De har analysert ulike prøver fra miljøet samlet på mange forskjellige steder, spesielt nordvest i Fukushima, og forteller om mange heite områder der radioaktivitet har hopet seg opp lokalt.

– Målinger kan hjelpe med å beregne den kumulative effekten av lave strålingsdoser hos mennesker, og trengs for å fastslå de kortsiktige og langsiktige helseeffektene, skriver de.

17

n YRKESETIKK

Marit Zimmer og Cecilie Okkenhaug fra Bioingeniørfaglig institutt benytter en pause til å diskutere yrkesetikk med Eline Rygh fra Norsk Fysioterapeutforbund og Legeforeningens Trond Markestad.

Vil blåse mer liv i etikken – Radiografer bør diskutere mer etikk i hverdagen, mener Torunn Øvredal, leder i Rådet for radiografetikk. Åtte helseprofesjoner var i november samlet for å diskutere etikkarbeid.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL Bioingeniørene hadde invitert de etiske rådene og utvalgene fra åtte helseprofesjoner. Norsk Radiografforbund stilte, i tillegg til Legeforeningen, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Psykologforening, Norsk Sykepleierforbund og Etikkråd for farmasøyter. Alle ønsket å diskutere felles muligheter og utfordringer, og et mulig videre samarbeid.

Det viste seg at selv om variasjonene forbundene imellom var nokså store, var det også mange likheter. Flere meldte for eksempel om at det var vanskelig å engasjere medlemmene i etiske diskusjoner.

Hun reiser rundt og veileder kommuneansatte i hvordan de kan jobbe med etikk i praksis, gjennom prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving».

– I en travel hverdag er det lett å bli «praksisblind». Målet bør være å bli en lærende organisasjon, som gjør sine erfaringer gjennom praksis, og som man lærer av, sa hun, og konstaterte at høyere etisk standard er et gode både for ansatte og brukere. Etiske utfordringer fører nemlig ofte til jobbkonflikter. Godt etikkarbeid har vist seg å kunne redusere sykefravær. I tillegg øker trivselen blant de ansatte. Udokumentert tvangsbruk går dessuten ned når det etiske refleksjonsnivået stiger.

ETIKK GIR JOBBTRIVSEL

– Det er fint med planer og retningslinjer, men det viktigste er at det etiske skjønnet utvikles. Vi må reflektere over praksis.

Mange sier at de gjør det, men forveksler refleksjon for eksempel med frustrasjonsdeling, sa foredragsholder Pernille Næss fra Kommunenes Sentralforbund.

18

– Vi fikk mange gode ideer. Et godt initiativ fra bioingeniørene, synes Rådet for radiografetikk, Merethe Lohne (f.v.), Torunn Øvredal, Randi W. Jahnsen og Kristin Bakke Lysdahl. er typiske situasjoner som stiller en overfor etiske problemstillinger, selv om man kanskje ikke tenker over at det er nettopp det det er. Men hvordan skal man få tørre paragrafer til å svinge seg over lunsjbordet?

Gjøre dem til en naturlig del av hverdagssamtalene på jobben?

– Vi har noen felles utfordringer, konkluderer de fire medlemmene av Rådet for radiografetikk, Torunn Øvredal, Kristin Bakke Lysdahl, Randi W. Jahnsen og

TIDSPRESS OG KRYSSPRESS

Næss påpekte at etikk er langt mer enn avvik og klager. Det handler like mye om etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner en står midt oppe i.

Mange radiografer står midt oppe i det hver dag. Tidspress, ventelister og krysspress

Etikk for radiografer På www.radiograf.no finner du Norsk Radiografforbunds etiske regler, under Fag og Yrke/Etikk. Her finner du også etiske case som kan brukes til diskusjon.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er en av Norges største virksomheter med 6 200 ansatte. Sykehuset har i hht. loven fire oppgaver; pasientbehandling, forskning, undervisning og utdanning. Ahus er et av de mest pasientfokuserte og driftseffektive sykehus i Norge.

Lederne for åtte helseprofesjoner samlet. F.v. Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund, Bioingeniørfaglig institutt, Etikkråd for farmasøyter, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen, Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Psykologforening.

Merethe Lohne, etter seminaret.

– Det handler for eksempel om å komme mer i dialog med medlemmene om etiske problemstillinger. Vi er glade for at vi nå har etablert et nettverk, og ser fram til videre samarbeid. De etiske utfordringer dagens helsearbeidere møter, er i stor grad felles på tvers av profesjoner.

STILLE FRA MEDLEMMENE

De fire har vært engasjert i Rådet for radiografetikk siden 2006.

De har revidert de etiske retningslinjene, presentert etiske problemstillinger i Hold Pusten, og snakket om etikk på en rekke av forbundets fagkurs. Så langt har de imidlertid ikke fått inn noen saker til behandling.

– Er det fordi det ikke fins noe å sette fingeren på blant radiografer, eller fordi engasjementet er for lavt?

– Jeg tror at mange ikke har tid til å reflektere så mye over etiske spørsmål i en travel hverdag, sier Kristin Bakke Lysdahl.

Hold Pusten spurte også de fire hvordan de mener den etiske standarden blant radiografer er. Svarene varierte fra lav, via middels til høy. Rådsmedlemmene er imidlertid skjønt enige om at engasjementet kan bli høyere.

IDEER VIDERE

To av de etiske utvalgene på seminaret var i ferd med å prøve ut Facebook som kanal. Rådet for radiografetikk vil følge med på dette, for å lære av deres erfaringer.

Andre forslag som kom frem var å presentere et etisk case på slutten av hvert avdelingsmøte, innføre arbeidslunsj med diskusjon, få seniorer til å fortelle om sine feil slik at andre kan lære av dem, bruke blogger til å diskutere etikk mm.

Flere av organisasjonene uttrykte interesse både for å arrangere felles kurs og konferanser fremover. Representantene fra Legeforeningen og Psykologforeningen var mer forbeholdne, blant annet fordi de opererer på en litt annen måte, som klageorgan. n

Mer på nett På www.ks.no/etikk-kommune finner du flere gode hjelpemidler om etikk, og kan lese mer om prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Her finner du også linker til Etikkhåndboka, og et e-læringsprogram om etisk refleksjon.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Radiografer - Bildediagnostisk avdeling

Ledig 2 faste stillinger som radiograf Bildediagnostisk avdeling er en topp moderne avdeling med nytt radiologisk utstyr, og gir store muligheter for fagutvikling og diagnostikk.Avdelingen består av 11 seksjoner innen radiologi, radiografi og nukleærmedisin.

Arbeidsoppgaver: • En stilling inngår i tredelt turnus, med rullering på flere modaliteter.

• Den andre stillingen har sitt hovedvirke innenfor brystseksjonen med rullering mellom screening og klinsik mammografi. Det vil også være noe rullering innen annen modalitet, eks generell, CT eller ultralyd.

• Ønskelig med mammografi kompetanse.

Kvalifikasjoner: • Offentlig godkjent radiograf • Generell vaktkompetanse • Kompetanse innen mammografi/screening Personlige egenskaper: • Avdelingen legger stor vekt på personlig egnethet og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

• Beherske skandinavisk språk skriftlig og muntlig.

• Evne til godt samarbeid, nytenkning og kreativitet.

• Fleksibel og endringsvillig Vi tilbyr: • Gode velferdstilbud for ansatte, f.eks hytteutleie, teaterbilletter og mye annet.

• Bedriftsidrettslag med et stort og variert tilbud.

• Muligheter for hjelp med bolig og barnehageplass.

• Sentral beliggenhet i landlige omgivelser kort reise vei fra Oslo Kontaktperson: Ass. Avdelingssjef Trine Brenna, tlf. 90 56 01 25 Søknad sendes elektronisk under ledige stillinger på www.ahus.no.

Søknadsfrist: 18.12.2011

www.ahus.no

19

n VIGNETT

Komplett evaluering av hjertet i én undersøkelse TOSHIBA Aquilion ONE, ”state of the art” Computertomograf (CT) har den unike egenskapen å skanne hele hjertet på ett enkelt hjerteslag, og muliggjør kvantitativ analyse av hjertemuskelens perfusjon basert på samme opptak benyttet for koronar CT angio. En tilsvarende undersøkelse under farmakologisk stress tillater en omfattende evaluering av hjertemuskelens perfusjon i ”ONE” undersøkelse.

En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper. Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

Aquilion ONE ble nylig levert til Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Partnership!

Analyse av hjertemuskelens perfusjon gjort med Toshibas Aquilion ONE.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

20

Toshiba_advertentie EN.indd 1

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES Hold Pusten nr. 9 – 2011

05-08-2010 17:01:0

n STRÅLEVERN

Bruk av personlig verneutstyr blant teknisk personell på norske nukleærmedisinske avdelinger AV: KRISTIN FORSÅ1 medisinsk fysiker og sivilingeniør ANDERS WIDMARK seniorrådgiver2 og førstelektor3 ERLING STRANDEN4 professor og Dr. philos 1. Seksjon for diagnostisk fysikk, Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus 2. Statens strålevern, Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk 3. Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Gjøvik 4. Høgskolen i Buskerud, Avd. helsefag, Drammen E-post: kristin.forsa@ous-hf.no

INNLEDNING

Personell ved nukleærmedisinske avdelinger vil få stråledoser, både til hendene og til resten av kroppen, gjennom håndtering av radioaktive preparater og ved kontakt med pasientene (1-4). Et sentralt strålevernsprinsipp er

at stråledosene skal holdes lavest praktisk mulig (5). Bruk av personlig verneutstyr er et effektivt tiltak for å oppnå dette (6-8). Videre er det nødvendig at de som arbeider med radioaktive preparater får tilstrekkelig opplæring i strålevern (9). Det stilles også krav om bruk av persondosimeter og at de som bruker persondosimeter blir informert om resultatet (9). Selv om de rapporterte stråledosene til personalet ved norske nukleærmedisinske avdelinger er relativt lave (10), vil bruk av personlig verneutstyr kunne redusere effektiv dose og dose til fingrene ytterligere.

Effektiv dose (5) er et mål for total strålerisiko for induksjon av kreft og beregnes ved å summere vektede doser til et utvalg av enkeltorganer. Det er av flere påpekt at bruk av thyreoideakrage i tillegg til blyfrakk, reduserer effektiv dose mer enn å øke tykkelsen på blyfrakken

Sammendrag Bakgrunn: Undersøkelsen belyser i hvilken grad verneutstyr blir brukt av teknisk personell ved norske nukleærmedisinske avdelinger og i hvilken grad bruken avhenger av brukerens alder, kjønn og utdanning.

Materiale og metode: Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut på e-post til 113 personer blant teknisk personell ved de norske nukleærmedisinske avdelingene. Spørreskjemaet hadde spørsmål om alder, kjønn, utdanning, erfaring, opplæring i strålevern i tillegg til spørsmål om bruken av personlig verneutstyr. Dataene ble digitalisert og analysert ved hjelp av SPSS. Resultater: Alle svarte at blyfrakk, sprøyteskjold og flaskeskjold var tilgjengelig, mens 70 prosent oppga at thyreoideakrage var tilgjengelig. 61 prosent, 26 prosent og 7 prosent brukte alltid blyfrakk ved henholdsvis hotlab, injeksjon og akkvirering. 65 prosent av de spurte brukte aldri thyreoideakrage. Sprøyteskjold ble alltid brukt av 92 prosent på hotlab og 83 prosent ved injeksjon.

Konklusjoner: Alle de spurte hadde fått opplæring i strålevern gjennom utdannelse og/ eller jobb. Persondosimeter brukes og resultatene formidles. Tilgjengeligheten av verneutstyr er god med noen unntak. Det var ingen generell forskjell mellom menn og kvinner i bruk av verneutstyr, men bruk av blyfrakk var mest utbredt blant kvinner i den yngste brukergruppen.

Det var ingen forskjell mellom radiografer og bioingeniører. Thyreoideakrage brukes lite selv om dette reduserer effektiv dose signifikant.

Nøkkelord: Nukleærmedisin, verneutstyr, radiograf, bioingeniør Det er ingen interessekonflikt forbundet med prosjektet. Studiet er ikke finansiert fra eksterne kilder.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

(11-13), men enkelte Artikkelen rapporter tilsier at er tidligere publikrage blir brukt i sert i Bioingeniøren liten grad (12).

(5-2011). Den er gjenTeknisk gitt med tillatelse personell ved fra forfatterne. nukleærmedisinske avdelinger har i hovedsak utdanning som bioingeniør eller radiograf.

Utdanningsbakgrunnen kan tenkes å influere på holdning til strålevern og bruk av personlig verneutstyr. Å beskytte foster mot ioniserende stråling er en viktig del av strålevernsarbeidet.

Dette vektlegges både internasjonalt (5) og i nasjonale forskrifter (9). Dette er et ytterligere moment for at yngre kvinner bør bruke blyforkle.

På bakgrunn av krav i forskrifter og andre publiserte studier, er følgende forskningsspørsmål formulert: – Er personlig verneutstyr tilgjengelig på avdelingene i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger og forskrifter?

– Er bruk av personlig verneutstyr avhengig av kjønn, alder og utdanning?

– I hvilket omfang benyttes thyreoideakrage?

MATERIALE OG METODER

Spørreskjema Et elektronisk spørreskjema (EasyResearch, Friske Fakta AS, Oslo) ble sendt ut på e-post til teknisk personell ved de norske nukleærmedisinske avdelingene. Personell på PET-sentra er ikke omfattet av denne studien. Grunnen er at den høye fotonenergien ved PET gir andre strålevernsmessige utfordringer enn tradisjonell nukleærmedisin. Statens stråleverns kontaktperson ved de ulike avdelingene ble brukt til å innhente e-postadressene. I alt ble skjemaet sendt ut til 113 personer. Spørreskjemaet hadde spørsmål om alder, kjønn, utdanning, 21

n STRÅLEVERN

26 prosent av de spurte hadde ansiennitet under 5 år, mens 10 prosent hadde arbeidet i mer enn 25 år.

26 prosent av de spurte var radiografer, 68 prosent var bioingeniører og 6 prosent hadde annen bakgrunn.

Fig 1. Poengsum for bruk av henholdsvis blyfrakk og krage. Alltid bruk i alle arbeidsoperasjoner gir 12 poeng, mens aldri bruk gir null poeng. Median verdi for bruk av frakk = 8. Median verdi for bruk av krage = 0.

erfaring, opplæring i strålevern i tillegg til spørsmål knyttet til bruken av personlig verneutstyr.

Whitney test. p<0.05 ble gjennomgående akseptert som statistisk signifikant.

RESULTATER

Statistiske analyser Svarene ble tilordnet numeriske verdier fra 0 til 4 hvor 0 = aldri; 1 = sjelden; 2 = av og til; 3 = oftest; 4 = alltid.

De kvantifiserte dataene ble analysert ved hjelp av SPSS (versjon 17, SPSS Inc., Chicago IL).

Analyse av bruk av ulike typer verneutstyr, gruppert etter alder, kjønn og utdanningsbakgrunn, ble gjort ved Mann-

Alder, kjønn og utdanningsbakgrunn I alt kom det inn 91 besvarelser (80,5 prosent) hvorav 80 prosent var kvinner.

Gjennomsnittsalderen var 48 år og 10 prosent av de spurte var under 35 år, 60 prosent mellom 36 og 55 år, og 30 prosent over 56 år.

Antall år som de spurte hadde arbeidet ved nukleærmedisinsk avdeling, varierte fra 0 til 40 år med middelverdi på 14 år.

Abstract Background: The aim was to investigate to which extent protective equipment is used by the technologists at Norwegian departments of nuclear medicine and if this is depending on age, gender and education.

Material and Methods: An electronic questionnaire, including questions about age, sex, education, experience, radiation protection training and use of personal protective equipment, was emailed to 113 technologists. Data were statistically analyzed by SPSS. Results: Lead aprons, syringe shields and vial shields were available at all departments, while 70% had thyroid protection. 61%, 26% and 7% always used lead apron in hot lab, during injection and acquisition respectively. 65% never used thyroid protection. Syringe shield was always used by 92% in hot lab, and 83% during injection.

Conclusion: All respondents had received training in radiation protection. Personal dosimeters are used, and the results are known. The availability of protective devises is generally good.

The youngest group of female technologists used lead apron more frequently than the others.

There were no differences between radiographers and biomedical laboratory scientist. Thyroid protection is not widely used, even though this is a good means of reducing effective dose.

Key words: Nuclear medicine, protective devices, radiographer, biomedical laboratory scientist There are no conflicts of interest in this project. The study is not financed by any external source.

22

Opplæring i strålevern og bruk av persondosimeter På spørsmål om opplæring i strålevern svarte alle at de hadde fått opplæring under utdanningen, på arbeidsplass eller begge deler. På spørsmål om hvor lenge siden de hadde fått opplæring svarte 23 prosent at de hadde fått opplæring for under ett år siden, mens 55 prosent svarte at det var mer enn fem år siden de hadde fått slik opplæring.

Nesten alle (98 prosent) svarte at de alltid brukte persondosimeter, men 1 prosent svarte at persondosimeter aldri ble brukt.

På spørsmål om hvordan de fikk informasjon om resultatene fra persondosimetrene, svarte 84 prosent at de alltid fikk informasjon, mens 2 prosent oppga at de aldri fikk noe informasjon. De resterende svarte at de fikk informasjon når det var målbare doser. 23 prosent av de spurte svarte at de fikk målbare verdier på persondosimetrene ofte eller alltid, mens 21 prosent aldri fikk målbare doser.

Tilgjengelighet av verneutstyr På spørsmål om tilgjengelighet av verneutstyr svarte alle at blyfrakk, sprøyteskjold og flaskeskjold var tilgjengelig.

Thyreoideakrage var tilgjengelig hos 70 prosent av de spurte. På spørsmål om mangler av verneutstyr mente 17 prosent av de spurte at det manglet noe verneutstyr. Det som spesielt ble nevnt av mangler var thyreoideakrage, vernebriller, flyttbar skjerm, lettere/todelt frakk, bedre sprøyte- og flaskeskjold.

Bruk av personlig verneutstyr Sprøyteskjold ble alltid brukt av 79 prosent på hotlab og av 77 prosent ved injeksjon. 3,3 prosent brukte aldri sprøyteskjold.

For bruk av blyfrakk ble median poengsum (0=aldri, 4= alltid) for alle spurte: Hotlab: 4; Injeksjon: 3; Akkvirering: 2.

Forskjell i bruk av blyfrakk for de ulike arbeidsoperasjonene er statistisk signifikant.

På spørsmål om hvorfor de i ulike situasjoner ikke brukte blyfrakk, svarte 73 Hold Pusten nr. 9 – 2011

Aldersgruppe Median Variasjonsbredde

<36

36-45

46-55

>55

10

5

7,5

7

7-12

0-12

0-11

1-12

Tabell 1. Median poengsum for total bruk av blyfrakk i ulike aldersgrupper prosent at de regnet med at dosene var små uansett, mens 36 prosent svarte at de heller hadde fokus på å beskytte seg ved hjelp av tid og avstand. 9 prosent av de spurte mente at blyfrakken beskytter lite.

65 prosent av de spurte brukte aldri thyreoideakrage.

For å se på den totale bruken av blyfrakk, henholdsvis thyreoideakrage, ble det beregnet en poengsum, der poengene for hotlab, injeksjon og akkvirering for hver respondent ble summert. En som alltid bruker blyfrakk, henholdsvis krage, i alle disse arbeidsoperasjonene vil således få poengsum = 12.

Fordeling av svarene vises i Figur 1.

Median poengsum var 8 for blyfrakk og 0 for krage.

Det var ingen statistisk signifikant forskjell i verken bruk av blyfrakk eller krage mellom kjønnene eller etter utdanningsbakgrunn.

Ved å dele respondentene inn i aldersgrupper (<36, 36-45, 46-55, > 55) fant vi de yngste (<36 år) hadde statistisk signifikant høyere poengsum enn de andre aldersgruppene når det gjelder bruk av blyfrakk.

Dette forsterkes ytterligere (p<0,01) hvis vi sammenlikner bruk av blyfrakk for kvinner under 35 år med menn og kvinner over 35 år. Kvinner under 35 år har median poengsum på 10, mens resten av de spurte har median poengsum på 7. Det ble ikke funnet statistisk signifikant ulikhet i bruk av blyfrakk mellom de andre aldersgruppene.

Tabell 1 viser median poengsum og variasjonsbredde for de ulike aldersgruppene.

DISKUSJON

Studier av bruk av personlig verneutstyr innenfor radiologi viser at verneutstyr i stor grad er tilgjengelig (11-13).

Strålevernforskriften krever også dette (9).

Undersøkelsen kunne bekrefte at det er god tilgang på personlig verneutstyr ved avdelingene, selv om 17 prosent av de spurte anga at noe verneutstyr manglet.

Den yngste aldersgruppen anga at de brukte verneutstyr i høyere grad enn de Hold Pusten nr. 9 – 2011

andre aldersgruppene. Gruppen kvinner under 35 år hadde statistisk signifikant høyere bruksfrekvens for blyfrakk enn alle andre grupper, men for øvrig var det ingen statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene. Dette funnet kan antagelig tilskrives at kvinner i den yngste aldersgruppen er mer opptatt av beskyttelse av bryst (induksjon av brystkreft), abdomen og bekken (mulig graviditet, eventuelt genetiske skader).

Det var ingen statistisk signifikant forskjell i bruk av verneutstyr mellom radiografer og bioingeniører. Det var også slik at strålevernsopplæring i jobb og i utdanningen var i tråd med det myndighetene forlanger.

Nesten alle de spurte brukte persondosimeter, og informasjon om stråledoser ble stort sett gitt i henhold til forskriften, selv om de fleste arbeidstakerne sjelden fikk målbare doser. Dette tyder igjen på at informasjonen er god og at brukerne har en forståelse for at persondosimetrene er et viktig ledd i kartlegging av arbeidsforholdene Bruk av thyreoideakrage er lite utbredt i alle kategorier av de spurte. Dette kan dels skyldes at man føler det ubekvemt å bruke kragen, men mest sannsynlig er årsaken manglende informasjon om at kragen betyr mye for å redusere den effektive dosen. Dette er samme erfaring som beskrives i andre studier (11-13).

På bakgrunn av disse funnene vil det kunne være interessant, for eksempel gjennom dybdeintervju med et utvalg arbeidstakere, å følge opp årsakene til at yngre kvinner bruker verneutstyr i større grad enn andre.

Lite utbredt bruk av thyreoideakrage kan skyldes lite kunnskap om at dette gir en betraktelig reduksjon av effektiv dose, men årsaken kan også være at man prioriterer beskyttelse av bryst, abdomen og bekken.

En oppfølging av dette spørsmålet kan også være av interesse. Det at beskyttelse av thyreoidea er av betydning for effektiv dose bør presiseres bedre i opplæringen. l

Referanser Covens P, Berus D, Buls N, Clerinx P et al.

Personal dose monitoring in hospitals: Global assessment, clinical applications and future needs. Radiation protection Dosimetry, 2007; 124, 3: 250-259.

Seierstad T, Stranden E, Bjering K, Evensen M et al. Doses to nuclear technicians in a dedicated PET/CT centre utilising 18F fluordeoxyglucose (FDG). Radiation protection Dosimetry, 2007; 123,2: 246-249.

Sæther HK, Davidson TM, Widmark A, Wøhni T. Measurements of finger doses in x-ray guided surgery, nuclear medicine and research.

Radiation protection dosimetry, 2005; 113: 392-395.

Chiesa C, De Santis V, Crippa F, Shiavini, M et al. Radiation dose to technicians per nuclear medicine procedure: comparison between technesium-99m, gallium-67 and iodine-131 radiotracers and fluorine-18 fluordeoxyglucose. Eur. J. Nuclear med. 1997; 24,11: 1380-1389.

International Commission on Radiological Protection. Recommendations of the International Commission on Radiological Protection, ICRP Publication 103, 2007; Oxford, England; Pergamon Press.

Whitby M, Martin CJ, Investigations using an advanced extremity gamma instrumentation system of options for shielding the hand during the preparation and injection of radiopharmaceuticals. J Radiol. Prot. 2003; 23: 79-96.

Tsopelas C, Collins PJ, Blefari C, A simple and effective technique to reduce staff exposure during the preparation of radiopharmaceuticals, J. Nucl. Med. Tchnol 2003; 31: 37-40.

International Atomic Energy Agency, Applying Radiation Safety Standards in Nuclear Medicine, safety Report series No 40, STI/ PUB/1207, 2005, IAEA, Vienna.

Helse og omsorgsdepartementet, Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften), www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20031121-1362.html (1.6.2010).

Statens strålevern. Årsrapport for persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2007, Strålevernrapport 2009:4, Statens strålevern, Østerås.

Von Boetticher H, Lachmund J, Hoffmann W. Cardiac catheterization: impact of face and neck shielding on new estimates of effective dose, Health Phys. 2009; 97(6):622-7 Rahman N, DhakamS, Shafuqut A, Qadir S et al. Knowledge and practice of radiation safety among invasive cardiologists, J. Pak Med Assoc. 2008; 58(3):119-22 Von Boetticher H, Lachmund J, Hoffmann W, Luska G. Optimizing staff radiation protection in radiology by minimizing the effective dose.

(In German) Rofo 2006; 178(3): 287-91

TAKK TIL førstelektor Tor Martin Kvikstad ved Høgskolen i Buskerud for verdifulle innspill vedrørende statistiske analyser.

23

n FAGUTVIKLING I OUS

– Trenger mer kunnskap – Kunnskapsbasert diagnostikk er god medisin. Jobben dere gjør er veldig viktig. Behandling er til lite hjelp hvis diagnosen er feil, sa forsker og lege Per Olav Vandvik på fagseminar ved Oslo universitetssykehus 28. oktober.

Seminaret for radiografer og bioin-

geniører ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin (ARN) er det første i en rekke av flere. Fagkomiteen, som besto av Henric Söderlund, Kari Gerhardsen Vikestad og Anne Pandrup Andersen, hadde lagt opp til et variert halvdagsprogram med vekt på ulike former for fagutvikling.

NETTVERK FOR RADIOGRAFER

– I Ous har alle helsefagene nå direkte adgang til administrerende direktør, gjennom helsefaglig forum. Hvert fag har egne nettverk som er direkte knyttet til helsefaglig forum, innledet Gerhardsen Vikestad.

De fagspesifikke nettverkene skal drive

fagutvikling i eget fag, bistå de helsefaglige rådgiverne med spesifikk kompetanse, gi råd til ulike stabsavdelinger, og bidra aktivt til kompetanseutvikling, blant annet.

– Ved Klinikk for diagnostikk og intervensjon har vi nettverk for radiografer, bioingeniører og sykepleiere, fortalte Gerhardsen Vikestad. Hun er selv leder for radiografnettverket, men siden hun har permisjon dette halvåret, er Tanja Østgård Holter fungerende leder.

500 PROSEDYRER OVERFØRT

Anne Pandrup Andersen fortalte om status for e-håndboken. Det er en krevende prosess. Siste oppsummering før seminaret viste at 500 prosedyrer er

overført, i tillegg til mye annet.

– Målet er å samle ARNs dokumenter.

Vi flytter over prosedyrer vi jobber etter i dag. Revidering av disse foregår i ny e-håndbok. Helt nye prosedyrer skrives direkte inn i det nye systemet. Neste mål er felles prosedyrer. Vi må ha like prosedyrer, men dette arbeidet tar lang tid, sa hun.

– TRENGER KULTURENDRING

Lege og forsker Per Olav Vandvik er også opptatt av kvalitet. Han la nylig fram rapporten «Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten», som bygger på erfaringer fra et fellesprosjekt mellom Sykehuset Innlandet og Kunnskapssenteret.

– Bakgrunnen var at fagfolk trenger å lære å bruke kunnskapsbasert praksis.

Vi har fått mange nye maskiner de siste årene, men hvordan kan vi vite om de bidrar til bedre praksis, spurte Vandvik, som er forsker ved Kunnskapssenteret og lege ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik.

Kunnskapsbasert praksis betyr å kombinere forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, og brukerkunnskap og -medvirkning.

– Vi må få til en kulturendring. Vi må være kritiske til det vi gjør, og ikke sable ned den nyansatte som sier at rutinene kanskje ikke er gode nok.

Vi må formulere gode spørs-

– Vi er veldig glad for å ha fått dette i gang. Vi har god støtte fra ledelsen, og kommer til å invitere til flere fagdager i 2012, sier f.v.

Kari Gerhardsen Vikestad, Henric Söderlund og Anne Pandrup Andersen.

24

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Kan lære kommunikasjon Sykehusleger kommuniserer bedre med pasientene etter kommunikasjonskursing. Det viser en undersøkelse utført i forbindelse med Bård Fossli Jensens doktorgrad om legers kommunikasjonsferdigheter, melder forskning.no.

500 samtaler mellom leger og pasienter ble filmet på et norsk sykehus, og alle legene som deltok, ble filmet både før og etter et kurs i kommunikasjon.

Fire psykologistudenter ble trent opp til å kode og analysere videomaterialet. Ferdighetene ble målt til å ligge under midten av skalaen før kursingen, mens det var en signifikant bedring i ettertid. Legene som også tidligere hadde vært på kurs i kommunikasjonstrening, fikk best utbytte av treningen. Det anbefales derfor at sykehusleger får regelmessig kommunikasjonstrening.

(Foto: iStock)

– Vi må få til en kulturendring. Vi må være kritiske til det vi gjør, og ikke sable ned den nyansatte som sier at rutinene kanskje ikke er gode nok, sa Per Olav Vandvik, foreleser på OUS’ fagutviklingsseminar. mål, og søke etter god litteratur. På www.kunnskapsbasertpraksis.no kan du lære begge deler. I Norge er vi også veldig heldige som har Helsebiblioteket, sa Vandvik.

NYTTIG SØKEHJELP

På Helsebiblioteket finnes blant annet pyramidesøket McMaster PLUS, som deler treffene inn etter kunnskapspyramiden. Treff innenfor UpToDate og Best Practice er rangert som best, og ligger øverst.

– Når du går fra toppen og nedover bør du bli mer og mer kritisk, råder Vandvik. Han anbefaler å sjekke McMaster for eksempel når man skal lage en ny prosedyre.

– Hvis du ikke finner det du trenger, kan du ringe biblioteket og be om søkehjelp. Bibliotekene på sykehusene kan også brukes. Ullevål har for eksempel et veldig godt bibliotek.

I løpet av halvdagsseminaret fikk deltagerne også en oppdatert status for PET/CT i OUS, og en innføring i tankegangen bak LØFT-metoden til Gro Johnsrud Langslet. LØFT står for løsningsfokusert tilnærming, og Langslet har blitt brukt som konsulent av en rekke organisasjoner som ønsker å jobbe med endring. n

På www.holdpusten.no finner du link til rapporten «Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten» og andre nyttige nettadresser.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Traumemanual for iPhone Oslo universitetssykehus er først ute i Skandinavia med å legge ut traumemanualen på iPhones AppStore. Dermed kan fagfolk over hele landet nå oppdatere sine kunnskaper om traumebehandling, uansett hvor de er. Applikasjonen er gratis.

OUS jobber også med en Ipad versjon, som kommer i løpet av året.

Også Felleskatalogen, Medscape, PubMed og mange andre helseapplikasjoner er tilgjengelig på AppStore.

Nominert til «Årets bibliotek» Helsebiblioteket.no er et av tre nominerte bibliotek til Norsk bibliotekforenings pris Årets bibliotek 2011, melder Kunnskapssenteret. Juryens begrunnelse er: «Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske kunnskapsressurser.

Helsebiblioteket.no ble lansert i 2006, og er på mange måter et pionerprosjekt med sitt arbeid med nasjonale avtaler. Før Helsebiblioteket. no ble etablert var god tilgang til fagressurser som databaser, oppslagsverk og tidsskrifter svært avhengig av økonomi, og kun tilgjengelig for de store universitetssykehusene. Nå sikrer dette ”nettbiblioteket” fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren, og bidrar til å dekke et stort informasjonsbehov.

Redaksjonen bak Helsebiblioteket.no driver en utbredt informasjonsvirksomhet og har dyktige formidlere av tjenesten. Planen for 2011 viser deltagelse på 91 kurs og seminarer for bl.a. leger, bibliotekarer, sykepleiere og forskere. Helsebiblioteket.no er i dag en viktig, hvis ikke den viktigste, kilde til kvalitetskunnskap i helsevesenet.»

Vinneren blir annonsert i januar 2012.

25

n FORSKNING

Vet for lite om helsereformene Vi vet for lite om de store helsereformene har gjort det norske helsevesenet bedre, mener internasjonale eksperter. De slår fast at reformer som sykehusreformen og fastlegeordningen har endret helsetjenestene i Norge, og etterlyser større interesse for konsekvensene.

– Det bør være av største viktighet å systematisk evaluere effektene av endringene for å få kunnskap til å utnytte de positive effektene, og håndtere feilene, skriver forskerpanelet, som på oppdrag fra Forskningsrådet har evaluert helseforskningen i Norge.

En av de tillitsvalgte ved Oslo univeristetssykehus, Christian Grimsgaard, sier til avisen at dette dessverre virker som en generell trend ved omorganiseringer og endringer i helsevesenet.

– Man får ikke evaluert og vurdert godt nok før man begynner på noe nytt. Det var store festtaler da man etablerte de regionale helseforetakene, men vi som jobber her til daglig, savner helt klart grundigere evalueringer.

– For lite radiologisk

FORSKNING – Mer forskning blant radiologer og fysikere kan bidra til flere masteroppgaver fra radiografer, og er et positivt bidrag til forskning ved de radiologiske avdelingene.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ISTOCK

Det skriver radiologene Jarle Rørvik

og Nils-Einar Kløw i Tidsskrift for Den norske legeforening. Kløw var inntil nylig leder i Norsk radiologisk forening.

– De siste ti årene har det internasjonalt vært en stor økning i forskningen på biomedisinske bildeteknikker. Dette har radikalt endret praksis ved radiologiske og nukleærmedisinske avdelinger. Imidlertid har forskningsaktiviteten i norsk radiologi vært liten, unntaket er nukleærmedisinen, skriver de.

Norske radiologer driver lite og fragmentert forskning, er en av konklusjonene. Finansieringen beskrives som svak, og det er for få relevante forskerkurs. Kun seks prosent av radiologene i Norge har doktorgrad. ØNSKET Å STIMULERE

Grundige evalueringer av gjennomførte norske helsereformer etterlyses.

Foto: Flickr/José Goulão

26

Fordi Norsk radiologisk forening ønsket å stimulere til økt forskning, ble det arrangert et forskningsseminar under høstmøtet 2007. Lederen av Research Committee i European Society of Radiology, Gabriel Krestin, anbefalte to konkrete tiltak: et nasjonalt forskerkurs og en strategisk plan for forskning.

Radiologforeningens forskningsinstitutt (RadForsk) ble etablert. Norsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbildning (NFNM) ble innlemmet i dette i 2009, og det første forskerkurset ble gjennomført i 2009. Strategiplanen ble vedtatt under høstmøtet 2010.

Det ble dannet fire undergrupper som representerte forskjellige sider ved bildeforskningen; basalforskning, preklinisk-translasjonell forskning og klinisk forskning samt helsetjenesteforskning.

Gruppene skulle presentere status på fors-

kningsfeltet, utfordringer, aktuelle tiltak, samarbeid mellom fagfeltene og mulige nasjonale og internasjonale partnere.

LITE TID OG HJELP

Noen av hovedpunktene i gruppenes rapporter var: • Det foregår lite basalforskning, preklinisk-translasjonell forskning og helsetjenesteforskning blant radiologer.

• Det er økende aktivitet innen klinisk forskning.

• Ultimo 2009 var 31 kandidater oppmeldt til doktorgradsprogrammet.

• Få radiologer er aktive veiledere, og det er få akademiske stillinger. For tiden er det kun én 100 % professorstilling i Norge. Flere professor 2-stillinger holdes vakante.

• Det er lite samarbeid mellom radiologene og de mest aktive forskingsmiljøene innenfor bildeforskning.

Det er også lite samarbeid mellom universitetssykehusene.

• Det er en svak tradisjon for å søke om eksterne midler ved de radiologiske avdelingene, og sykehusene avsetter lite frie midler til forskning.

• Sykehusavdelingene har i liten grad prioritert tid til forskning og hjelp til søknader.

• Målsettingen bør være er at alle overleger i fast stilling ved universitetssykehusene er involvert i forskningsprosjekter på doktorgradsnivå, eller har gjennomført et doktorgradsarbeid.

• Et stadig nærere samarbeid mellom radiologi og nukleærmedisin gjør det ønskelig også med tverrfaglig forskningssamarbeid.

• Økt forskning blant radiologer og fysiHold Pusten nr. 9 – 2011

Norske radiologer driver lite og fragmentert forskning. Kun seks prosent av radiologene i Norge har doktorgrad, ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening. kere kan bidra til flere masteroppgaver fra radiografer og er ytterligere et positivt bidrag til forskning ved de radiologiske avdelingene.

• Akademiske stillinger innen radiologi

og nukleærmedisin må besettes av kvalifiserte kolleger.

• Tid må avsettes for aktive veiledere, og veiledning må stimuleres økonomisk.

• Forskningsinteresserte leger må få avsatt

tid og gis mulighet til finansiering av forskningsprosjekter.

• Forskningskompetanse må gi uttelling ved søknad på overlegestillinger i universitetssykehus og høyere lønn. n

Eksperter kritiserer norsk forskning 60 internasjonale eksperter kommer med til dels hard kritikk av norsk forskning innen medisin, helsefag og biolog.

Ekspertene har gått nærmere 400 forskningsgrupper etter i sømmene i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne.

Den omfattende evalueringsrapporten avslører grunnleggende svakheter. Noen innvendinger er at forskningsmiljøer arbeider med for generelle problemstillinger, er små, har svak vitenskapelig ledelse, og lite kontakt med andre forskningsmiljøer.

Resultatet er forskning av dårlig kvalitet, som i verste fall er irrele-

Hold Pusten nr. 9 – 2011

vant, oppsummerer Aftenposten.

Mange av de samme svakhetene ble påpekt i evalueringer fra 2000 og 2004.

Ifølge ekspertgruppen skyldes de svake resultatene i stor grad et politisk skapt system for å spre forskningen mest mulig rundt i landet. Den peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og at det finnes en forventning om at alle skal forske.

Blant områdene som kommer dårlig ut, er sykepleieforskningen.

Ekspertene har undersøkt fire høyskoler, og konkluderer med at forskningsområdet er preget av små forskningsmiljøer med liten

evne til å definere klare problemstillinger, som bruker til dels svake vitenskapelige metoder, og som produserer intetsigende og uoriginal forskning. Også psykologiforskningen får kritikk.

Her er noen av karakterene som er gitt: •฀University฀of฀Oslo,฀Faculty฀of฀ medicine, Institute of clinical medicine – Oslo University Hospital, Department of Radiology and Nuclear Medicine: «Fair to good» •฀NTNU,฀Faculty฀of฀Medicine฀&฀ St. Olav’s Hospital, Department of Circulation and Medical Imaging, Ultrasound innovation

in diagnosis and therapy: «Good to very good, excellent for innovation and entrepreneurship» •฀NTNU,฀Faculty฀of฀Medicine฀&฀ St. Olav’s Hospital, Department of Circulation and Medical Imaging, Magnetic resonance in diagnosis and therapy: «Good to very good with respect to scientific output, excellent for innovation.»

På www.holdpusten.no finner du link til alle rapportene fra den internasjonale forskergruppen, og kan lese deres vurderinger og anbefalinger.

27

n FAGUTVIKLING

Vil inspirere til forskning Kvalitativ forskning var et av temaene på årets kurs i vitenskapelig publisering.

Avdelingssjef Merete Holth var blant dem som ble motivert.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Kvalitative metoder kan virke fremmede når man ikke har jobbet med dem.

Man benytter andre «verktøy» enn i kvantitativ forskning, sier høyskolelektor Turid Aarhus Braseth ved Høgskolen i Bergen.

Hun foreleste nylig på kurset «Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori», arrangert av Norsk Radiografforbund og NITO Bioingeniørfaglig institutt.

HÅPER FLERE SETTER I GANG

En håndsopprekning viste at ingen av de 22 kursdeltagerne hadde jobbet med kvalitative metoder tidligere. Én hadde vært litt borti det. Resultatet er ikke så overraskende når man vet at både bioingeniørog radiograffaget har sterk overvekt av kvantitativ forskning.

– Kvalitative forskningsmetoder gir muligheter for å besvare sentrale forskningsspørsmål om erfaringer, prosesser og mening, sier Braseth.

Hun synes kvalitativ forskning er spennende, og håper kurset vil inspirere flere til å sette i gang gode prosjekter.

– OBSERVERE DET VI GJØR

– Det er naturlig at det er mest kvantitativ forskning i radiografien, siden det er et teknisk fag. Men vi har også en omsorgsbit, og det er viktig å finne ut hva slags erfaringer pasientene har med oss.

Vi trenger blant annet å observere hva vi gjør, sier Bergliot Strøm, radiograf og høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

Sammen med Braseth, Solveig Hofvind og Kirsti Berg utgjorde hun kursets fagkomite. På neste side skriver Braseth selv om kvalitative metoder, for Hold Pusten.

BLE ENGASJERT

Bioingeniør Merete Holth, avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Ahus, var en av kursdeltagerne.

28

– Det er måten man innhenter og håndterer dataene på som avgjør om forskningen blir bra eller ikke – enten man velger kvalitativ eller kvantitativ metode, sier høyskolelektor Turid Aarhus Braseth (i midten), en av foreleserne på kurset ”Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori”. Kirsti Berg (t.v.) og Bergliot Strøm var medansvarlig for kursopplegget.

Anbefalt lesning Kirsti Malterud, professor ved Universitetet i Bergen og allmennpraktiker, har satt kvalitativ forskningsmetode innen medisin på dagsorden. Hun har skrevet flere bøker om temaet, blant annet «Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring» (ny utgave nov 2011).

– Jeg har skrevet en kvalitativ oppgave tidligere. Den handlet om sykefravær og sykenærvær. Dette kurset inspirerte meg til å finne et nytt tema jeg kan engasjere meg i. Jeg liker å analysere mennesker, og jobber til daglig med både mikrobiologi og ledelse – noe jeg tror kan være godt egnet til kvalitative studier, sier hun.

Hun håper også å kunne motivere sine medarbeidere til å skrive og publisere mer

– Kurset har inspirert meg til å finne et nytt tema jeg kan engasjere meg i, sier Merete Holth, avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Ahus. fremover.

– Vi jobber med å få opp forskningen i avdelingen. n

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Kvalitative metoder Medisinsk og helsefaglig forskning er velegnet for studier basert på kvalitative forskningsmetoder.

TEKST: TURID AARHUS BRASETH

HVA METODENE KAN GI SVAR PÅ

Slike studier kan for eksempel gi ny kunnskap om Helsetjenestens organisering og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Når en skal utforske menneskers erfaringer, opplevelser, verdier og samhandling, er en opptatt av «kvalitet», og kvalitative forskningsopplegg gir data som ikke kan kvantifiseres.

Man kan si at data kan ordfestes, men ikke tallfestes.

Spørsmål om menneskers egen opplevelse og fortolkning av helse og sykdom er noen av mange temaer som kan studeres gjennom intervju, observasjon og andre former for kvalitative design. For våre yrkesgrupper kan dette for eksempel være spørsmål om pasientens ulike behov i møte med bioingeniør/radiograf, hvordan bioingeniør/radiograf opplever møte med pasientene.

Metodene kjennetegnes av dybde, følsomhet, det særegne, fleksibilitet, nærhet til feltet, helhet og forståelse.

Undersøker mening og fortolkning •฀Kvalitativ฀metode฀er฀en฀metode฀for฀ generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre.

•฀Heller฀enn฀å฀undersøke฀et฀stort฀antall฀ forekomster ved bruk av statistikk (som ved kvantitativ metode) vil kvalitativ metode typisk bli brukt på noen få forekomster.

•฀Datagenerering฀foregår฀ved฀deltagende฀ observasjon, semi- eller ustrukturerte intervjuer eller diskursanalyse/ tekstanalyse.

•฀Metoden฀er฀mye฀brukt฀innen฀fagfeltene฀ sosiologi, psykologi og antropologi.

Kilde: Wikipedia

Hold Pusten nr. 9 – 2011

I for eksempel en intervjusituasjon møter man informanten ansikt til ansikt.

Dermed kan man gå mer i dybden dersom det er nødvendig. Man kan gi oppfølgingsspørsmål der og da, og rydde bort misforståelser. Dette er med på å styrke validiteten i en undersøkelse.

Kvalitative studier kan ikke brukes til å generalisere i statistisk forstand. Dette pga utvalgsstrategi og at antall enheter er for lite. En kan si at kvantitative og kvalitative forskningsopplegg skiller seg fra hverandre i måten en organiserer forskningsprosessen.

I kvantitative opplegg er de ulike fasene relativt klart skilt fra hverandre.

I kvalitativ forskning går fasene over i hverandre; mye hypotesedannelse og analyse foregår under innsamling av data. I kvalitativ forskning bruker en ofte flere metoder samtidig ved datainnsamling; som observasjon og intervju.

ETISKE UTFORDRINGER

De etiske forskningsreglene er i prinsippet de samme for kvalitativ som for kvantitativ forskning. Forskjellen ligger i måten de opptrer på i praksis. Et eksempel er intervjusituasjonen, som kan sette i gang prosesser hos informanten. Dette krever stor årvåkenhet og ansvar hos forskeren. I det hele tatt må forskeren være refleksiv og bevisst sin egen rolle gjennom hele forskningsprosessen. Når en bruker seg selv som instrument i kunnskapsinnhentingen er dette et vesentlig poeng.

Samtykkeaspektet er også viktig.

Frivillig informert samtykke handler om at man sier ja til å være med på noe man kjenner rekkevidden av. I et kvalitativt forskningsintervju kan en ikke alltid se rekkevidden av det en sier ja til. Man må derfor ha mulighet til å trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt i prosessen.

Dette skal selvsagt stå i informasjonsskrivet som informantene skriver under på.

Ved publisering kan også personvernet være en utfordring. Kvalitative studier innen våre felt kan ofte berøre hverdagsnære, følsomme tema og forskeren har et stort ansvar for hvordan resultatet formidles. Dersom det ikke er mulig å anonymisere fullt ut, må en gjerne utelate viktige funn.

ER UTE ETTER MENING

Hvis du velger å utføre kvalitativ forskning, får det altså konsekvenser for metodene du velger. Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning og menneskelig erfaring; hermeneutikk og fenomenologi. I hermeneutikken går man fra helhet til deler, og tilbake til helheten. Dette er en kontinuerlig prosess under analyse og tolkning av et materiale. Man utvider stadig sin «forståelseshorisont» og ser delene med nye øyne.

I kvalitativ forskning er en opptatt av meningsfulle fenomener, og resultatet vil, som tidligere sagt, avhenge av forskerens refleksive holdning og systematisk metodisk tilnærming.

Selv om kvantitativ metode er det dominerende innen våre fagområder, har det blitt og blir det, fra tid til annen utført kvalitative forskningsprosjekt av bioingeniører og radiografer.

Tilbake i 1999 gav radiograf Berit Bårdsen et viktig bidrag i så måte.

Hennes hovedfagsoppgave om omsorg i det korte møte, var et viktig bidrag til fagfeltet. På samme måte skrev bioingeniør Anita Turøy våren 2007 en masteroppgave om kommunikasjonen i det korte møtet ved blodprøvetaking.

Ulike problemstillinger krever bruk av ulike forskningsdesign. Om forskningen skal bli vitenskapelig holdbar avgjøres ikke av om den er kvantitativ eller kvalitativ, men av metodisk grundighet. n Kilder: Benestad, H.B. og Laake, P. (red)(2004).

Forskningsmetode i medisin og biofag. Oslo: Gyldendal Akademisk Befring, E. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske Samlaget Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget

29

n FAGUTVIKLING

Fagutvikling på agendaen Radiograffaget bør utvikles, men hvordan? I hvilken retning? Og med hvilke penger? Det manglet verken ideer eller engasjement da ledere og høyskolerepresentanter var samlet for å diskutere fagutvikling.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Forskning kan utvikle et fag og gi det

ny retning. Det burde være interessant for radiografer, sa Bjørn Hofmann fra avdeling for helse, omsorg og sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik og senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, som var en av innlederne.

TA VARE PÅ KOMPETANSEN

– Forskning er viktig av mange grunner. Blant annet bidrar den til velferd.

Forskning kan også gi faglig identitet.

Nye fagfelt kan etableres. Etablerte fagfelt, som radiografi, kan få et oppsving. Fag kan også få en ny retning.

Ultralydutdanningen på Gjøvik kan være et eksempel på det. Det er viktig å forske på den å kunne argumentere videre, sa Hofmann.

– Forskning kan også bidra til at yrkesgrupper får kompetanse, og dermed mer status. Forskning kan være samlende for et fag, men også abstraherende og fremmedgjørende. Det kan være en fare for at forskere forsvinner ut i spesialiserte forskningsmiljøer, og at de beste dermed forsvinner ut av yrket. Pass på å få kompetansen tilbake til faget, rådet han seminardeltagerne.

– VI VET FOR LITE

– Radiografi er et praktisk-teoretisk yrke, med store krav til teoretisk kunnskap, godt håndverk, systemforståelse og engasjement. Man skal bidra til så gode undersøkelser at sykdom kan bekreftes eller avkreftes, slik at pasienten kan motta rett behandling til rett tid.

30

Noen synes det kan være demotiverende at man «aldri» finner noe på bildene.

Slik bør det ikke være, sa Bente Vee, kvalitetskoordinator ved Haukeland universitetssykehus.

I 2007 fikk hun selv mandat til å starte et kontrastmiddelprosjekt, etter flere bekymringsmeldinger fra ansatte.

– Ulike problemstillinger ble avdekket, hvor dårlige rutiner var fremtredende på flere felt. Flere nye rutiner er nå implementert, fortalte Vee. – Vi radiografer vet generelt for lite om kvaliteten på arbeidet vårt, selv om det er forsket en del på enkelte områder. Det er en utfordring for oss at vi i stor grad driver produksjon. Vi har vært gjennom en digital revolusjon, som gjør at klinikkene har hatt mer enn nok med å følge med på dette, og komme opp og gå med nytt utstyr. Vi kvalitetssikrer imidlertid ikke at radiografen kan utstyret godt nok og utnytter det maksimalt, sa hun.

UNØDVENDIG UNDERSØKELSE?

– Vi trenger teoretisk flinke «håndverkere» som er interessert i faget vårt. Hvis man tenker «Er det virkelig nødvendig med alle disse røntgen thoraxene, når vi aldri finner noe?», bør man kanskje diskuterer dette i fagmiljøet på ulike nivåer. Men når man står ute hos pasienten, må man gjøre den jobben man er satt til å gjøre. Undersøkelsen er alltid en del av et forløp enten for å bekrefte eller avkrefte en tilstand, sa Vee. Hun mener radiograffaget trenger utviklingsarbeid som kan gi smartere måter

Tenk gjennom hva som er radiograffagets kjerne, anbefalte innleder Bjørn Hofmann.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

ARBEIDSLIV

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Svarene finner du på www.holdpusten.no Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

– Man kan gjerne ønske seg egne stillinger til forskning, men forsknings- og fagutviklingsstillinger kommer ikke «rekende på en fjøl» i dag, sa Bente Vee (t.v.) på Norsk Radiografforbunds seminar. Til høyre Solveig Hofvind, som var med og planla arrangementet.

å jobbe på, og som kan bekrefte eller avkrefte nytteverdien av ulike prosedyrer.

– Sats på de engasjerte, de som utmerker seg. Det er krevende å drive forskning og fagutvikling, så det bør komme på initiativ fra radiografen selv, basert på nysgjerrighet, faglig engasjement og kanskje av og til irritasjon...? Man kan gjerne ønske seg egne stillinger til forskning, men med dagens krav til drift og økonomiske preferanser i helsevesenet, kommer ikke forsknings- og fagutviklingsstillinger «rekende på en fjøl», sa Vee.

Hei! Jeg har akkurat fått tilbud om en mellomlederstilling, etter fem år i samme jobb. Problemet er at jeg er gravid, og ikke har fortalt dette til sjefene mine ennå. Jeg er redd de skal trekke tilbudet. Har de lov til å gjøre det? Og hvis ikke – har jeg krav på å få samme stilling tilbake etter endt svangerskapspermisjon?

Hilsen Martine

Hei! Jeg har begynt å jobbe igjen etter å ha vært ute i svangerskapspermisjon i 12 måneder og lurer på hvilke rettigheter jeg har i forbindelse med å ta fri for å amme min 1 år gamle datter.

Med hilsen Kari

FAGET BØR UTVIKLES

– Norsk Radiografforbund vil gjerne bidra. Vi kan ikke finansiere tunge forskningsprosjekter, men vi kan bistå med noe økonomi, for eksempel ved å bidra til at grupper settes sammen – for å søke penger, sa forbundsleder Anna Pettersen.

Etter de innledende foredragene ble manglende tid og engasjement, samarbeidsprosjekter, konkrete ideer og mye annet luftet. Forbundet håper seminaret på sikt vil bidra til mer forskning og fagutvikling.

– Radiograffaget bør utvikles. Vi må bygge mer kompetanse i avdelingene, og her kan dere gjøre en viktig jobb, sa Pettersen. n

Følg Hold Pusten på Facebook! www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 9 – 2011

31

KURS OG KONGRESSER

Internasjonalt 2012:

27.01 - 29.01 04.02 - 07.02 07.02 28.02 - 29.02 01.03 - 05.03 29.03 - 01.04 22.04 - 24.04 05.05 - 13.05 07.06 - 10.06 15.06 - 15.06 25.06 - 27.06 27.06 - 30.06 15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham CRT, Washington DC Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London ECR 2012, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix EUROSON 2012, Madrid ESTRO, Barcelona ISRRT World Conference, Toronto ESGAR 2011, London UKRC, Manchester CARS, Pisa CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02 21.02 - 24.02 18.04 - 20.04 02.05 - 04.05 23.05 - 25.05 26.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 16.11 21.11 - 23.11

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin – i Bergen MR – «MRI in Practice» Vårmøte 2012 – Expo på Fornebu CT-kolografiskolen Stråleterapi Høstkonferansen og Lederdagene MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk CT – kunskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Mammografi Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Nukleærmedisin

Nukleærmedisin inn i en ny tid. Nye metoder - nye muligheter.

15. til17. februar 2012

Kurset blir i Bergen sentrum

Målgrupper for kurset er radiografer, bioingeniører og andre med interesse.

Bioingeniører som er medlem i NITO får medlemspris.

Program og påmelding på www.radiograf.no -> Kurs

Forbundslederen

Kreftomsorg og forløpstider Tirsdag 22. og onsdag 23. november inviterte helsedirektoratet til konferansen der temaet var forløpstider, logistikk og organisering av kreftområdet. Sist sommer lanserte helseministeren frister for utredning og behandling av kreftpasienter. Lanseringen utløste omfattende og kritiske innspill, pasienter følte seg forbigått, mens spesialistene rister på hodet og mener dette er uoppnåelig. Fra statsrådens side presiseres det at fristen på 20 dager ikke er en pasientrettighet, men en norm som skal være førende for helseforetakenes organisering og logistikk innen kreftområdet. Den normerende målsetting er at 80 prosent av pasientene skal være utredet, og behandling skal være iverksatt innen 20 dager etter henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Konferansen fokuserte på hvilke utfordringer en står ovenfor idet forløpstidene underlegges et målingsregime. Det stilles krav til samarbeid på tvers av spesialiteter, på tvers av avdelinger, på tvers av helseforetak, og på tvers av nivåene i helsetjenesten.

Budskapet er nettopp dette, det er i dette spenningsfeltet den gode helsetjenesten skapes, i møte mellom ulike spesialiteter hvor grunnlaget for enkeltpasientens sykdomshistorie diskuteres og behandlingsforløp fastsettes, der spesialistene snakker sammen og tar avgjørelse til det beste for den enkelte pasient. På konferansen ble de gode eksemplene presentert, men skal en lykkes, stilles det krav til involvering og engasjement, og ikke minst forankring i ledelsen.

radiologer. Spørsmålet mitt blir da hvilke strategier en må velge for å få grep om denne problematikken, når fagkompetansen blir den kritiske faktoren for å levere tjenestene.

På konferansen ble Danmark trukket frem som et foregangsland. Der slipper kreftpasientene å vente.

Jobbglidning og oppgaveforskyvning mellom profesjoner er blitt en naturlig del av driftskonseptet i Danmark. Der utfører radiografer ultralydundersøkelser og de beskriver skjelettundersøkelser. Og ved å organisere arbeidet innenfor litt andre rammer enn dagens, vil jeg anta at også tilbudet til våre pasienter kunne blitt bedre. Det er innenfor rammen av den etterspurte kompetansen radiologen bør befinne seg, i fagteamet der behandlingsforløp og oppfølging av pasienten diskuteres, der spisskompetanse innen radiologi er påkrevet og uerstattelig, parallelt med at radiografene overtar de enkle undersøkelsene og utfører de enkle beskrivelsene.

Som helseprofesjoner er vi tillagt et samfunns-

ansvar, og vi kan ikke lenger sitte stille å se på at pasienter må vente på å få utført sårt tiltrengte undersøkelser. Det er direkte uforsvarlig, spesielt hvis begrunnelsen for den manglende kapasiteten kan løses ved så enkle grep som forskyvning av arbeidsoppgaver. I Danmark har de klart det, hvorfor skal det da ikke la seg gjøre i Norge. Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!

Idet tidsuret begynner å tikke, rettes søkelyset på

flaskehalsene i systemet. Et gjennomgående problemområde er manglende kapasitet og ventetider på røntgenundersøkelser, bl.a. begrunnet i mangel på 34

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 9 – 2011

n PRIORITERINGER

Rapport fra «Helse i utvikling» 11 «Døden – naturlig avslutning eller høyteknologisk arena?» var et av de interessante temaene på årets «Helse i utvikling»-konferanse.

Globale prioriteringsutfordringer var et annet.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

«Helse i utvikling» er Nasjonalt råd for

kvalitet og prioritering i helsetjenestens årlige konferanse. I slutten av oktober samlet den drøyt 300 deltakere fra hele landet i Oslo Kongressenter, og ble åpnet av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

KREFTENES FRIE SPILL

Både helseministeren og verten for konferansen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, poengterte gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser. Larsen pekte på områder hvor vi ønsker å gjøre mer enn de økonomiske rammene stilt til rådighet gir rom for, og nevnte konkret blant annet; Brystrekonstruksjon, PET, Protonterapi, MR-undersøkelser, Rehabilitering, Sykehjem. Dette innebærer at det alltid må foretas prioriteringer i helsevesenet, og Larsen mente måten prioriteringene gjøres på er avgjørende for om disse vanskelige beslutningene i neste omgang oppfattes som legitime innenfor tjenestene og av befolkningen og pasientene.

Ved ikke å prioritere overlates utviklingen til fagmiljøers initiativ på vegne av pasientgrupper, til pasientorganisasjoners initiativ, men også til kreftenes frie spill, makt, prestisje og tilfeldigheter.

SPEDBARNSDØD OG VAKSINASJON

Innledningsvis i konferansen ble det orientert om globale utfordringer i prioritering av helsetjenester. Her ga Ezekiel Emanuel, onkolog og professor ved University of Pennsylvania og helsepolitisk rådgiver for Barack Obama, deltakerne innsikt i hva som er de store truslene mot helse globalt sett. Han viste også hvilke land som var de store bidragsyterne, og hva disse prioriterte å støtte. Han tok også opp utfordringene med korrupsjon og uoversiktlige forhold i mange av de landene hvor behovet for støtte er størst, og også statslederes tendens til å gi støtte til mest mulig synlige tiltak og det han kalte bekjempelse av populære sykdommer.

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Emanuel mente man i større grad burde fokusere på bekjempelse av spebarnsdødelighet og vaksinasjonsprogrammer enn hva som er tilfellet nå.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åpnet årets konferanse.

PRIORITERINGER VED LIVETS SLUTT

Etter sesjonen med fokus på de store utfordringer innen behovet for helsetjenester globalt, følte nok mange at de problemene man skulle diskutere om kvalitet og prioriteringer i Norge var å betrakte som bagateller. Men etter en god lunsj var i så fall dette fortrengt, og man fordelte seg så på fire parallellsesjoner. Her ble det fokusert på kvalitet i omsorgssektoren, helsetjenester til innvandrere, prioriteringer ved livets slutt og system for vurdering av kostbar teknologi.

Selv hadde jeg sett for meg å delta på sesjonen om vurdering av kostbar teknologi. Som radiograf er jeg jo kjent med den teknologiske utviklingen radiologien har vært og er inne i, og problemstillinger rundt kost-nytte, behov og kompetanse.

Sesjonen skulle ta opp planer for innføring av et nasjonalt system for innføring av ny teknologi i helsetjenesten, og det skulle sees på behov for rydding i begrepene forskning, utprøving og rutine.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen mener det i større grad må prioriteres hva vi gjør og hvordan vi bruker ressursene helsetjenestene Norge har til rådighet. gangene man ble satt til å utføre en «siste» CT Caput, abdomen eller hva det nå skulle være. Hvorfor utføres de? Flere av foreleserne stilte dette spørsmålet, og en sykehjemslege fra Hjelmeland mente feilen i mange tilfeller var at pasientene ble sendt til sykehuset for utredning og behandling av sammensatte lidelser som svært sjeldent resulterer i noe god og varig livsforlengelse.

Han hadde kun noen få indikasjoner på når han ville sende en pasient fra sykehjemmet til sykehuset, og hadde som rutine å ta en prat om slike prioriteringer med pasienten og pårørende ved innskrivningssamtalen.

EN «SISTE» CT

NASJONAL RETNINGSLINJE

Litt ut i første foredrag ble det klart for meg at jeg hadde havnet i en annen parallellsesjon en den jeg hadde planlagt å delta i.

Høflig som jeg er, valgte jeg å bli sittende, og heller bytte sesjon i første pause. Det ble det ikke noe av, for sesjonen om «døden, naturlig avslutning eller høyteknologisk arena?», hadde aldeles glimrende foredrag.

Andreas Skartveits foredrag satte standarden for sesjonen. Han tok opp helt sentrale problemstillinger, knyttet til personlige erfaringer, i forhold til hva man bør og ikke bør gjøre av prioriteringer når døden nærmer seg.

Som radiograf kjente jeg straks igjen den oppgitte følelsen jeg så ofte hadde de

I denne sesjonen ble det også informert om bruk av en nasjonal retningslinje for pasienter som holdes kunstig i live. Når skal man fatte beslutning om å avslutte slik behandling? Her har det tidligere manglet retningslinjer å støtte seg til, noe som har vanskeliggjort å gjøre gode prioriteringer.

Siste dag av konferansen omhandlet samhandlingsreformen. Her kom det innspill fra ulike pasientgrupper, fra allmennlegene, fra kommunene og bra helsebyråkrater og samfunnsforskere. Reformen trer i kraft fra årsskiftet, og vil gradvis gjøre seg gjeldende etter hvert som nødvendige avtaler og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kommer på plass. n 35

n FAGUTVIKLING

Flere nyheter på kurslisten for 2012

– Kurslisten for 2012 har noe for alle som vil utvikle fagkompetansen sin, sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund.

De fleste kursene avvikles på Thon Hotel Opera sentralt i Oslo.

Nukleærmedisin og «MRI in Practice» er de største nyhetene på Norsk Radiografforbunds kursliste. Påmelding til alle 2012kursene er nå åpnet.

SØK I GOD TID

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Det er få kurstilbud for de som jobber

med nukleærmedisin i Norge. Derfor er vi veldig glade for å ha fått til et eget, sier fagutviklingsleder Hans Flaata.

Kurset, som arrangeres i Bergen sentrum 15.-17. februar, er åpent både for radiografer og bioingeniører. Både NRF- og NITO-medlemmer får kurset til medlemspris.

TO ULIKE MR-KURS

En annen nyhet er det mange kjenner under navnet «MRI in Practice».

Kurset har offisielt skiftet navn til «MRI Education», men det er fortsatt Catherine 36

– Dette kurset er åpent for alle interesserte, og er et viktig supplement til «MRI in Practice», sier Flaata.

Westbrook og John Talbot som står ansvarlig for programmet som gjennomføres i NRF-regi i februar.

Westbrook og Talbot er begge kliniske MRI-spesialister, har master i MRI, og holder kurs over hele verden. Les mer om dem og programmet på www.mrieducation.com. Påmelding til kurset i Norge skjer via www.radiograf.no.

– Kurset er på fire intensive dager, og gir en grundig innføring i det mest grunnleggende innen MR, sier Flaata.

NRF arrangerer i tillegg MR-kurset «MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk» i oktober 2012.

Noen av kursene NRF arrangerer i 2012, settes bare opp annethvert år. Det gjelder både angiografi og intervensjon i januar, traumekurs og barnekurs. Dermed er det lurt å søke i god tid. Program, informasjon og påmeldingsskjema finner du på www. radiograf.no.

I 2012 arrangeres også CT-kolografiskolen, som ble en vellykket erfaring våren 2011, da NRF for første gang hadde arrangøransvaret. Både radiologer og radiografer deltar på kurset, som arrangeres i samarbeid med Oslo universitetssykehus, og er godkjent som valgfritt kurs av Legeforeningen.

Mammografi, CT, strålevern og skjelett er årlige kurs, som settes opp også i 2012. n

Hold Pusten nr. 9 – 2011

NYTT OM NAVN Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

David Johansen har fått vikariat som PACS/RISradiograf ved St. Olavs Hospital i et år. Han tar dermed et års permisjon fra stillingen som seksjonsleder for røntgenradiografene hvor han begynte i 2009. David begynte som radiograf ved St Olav i 2001 og har hatt vært leder siden 2007.

Sykehuset Østfold er områdesykehus for Østfold og gir spesialisthelsetjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern og rus. Sykehuset Østfold har 4.600 medarbeidere og er lokalisert i Fredrikstad, Moss, Halden, Askim, Eidsberg og Sarpsborg. Sammen med Helse Sør-Øst planlegger Sykehuset Østfold en ny struktur med samling av somatikk og psykisk helsevern.

Nytt sykehus på Kalnes ved Sarpsborg og opprustning av Moss skal gi gode tjenester i framtiden. Sykehuset på Kalnes er planlagt ferdig i 2015.

Klinikk for medisinsk service Nukleærmedisinsk seksjon, Fredrikstad

En norsk radiograf som er medlem av Norsk Radiografforbund har vist et helt spesielt engasjement for jobben sin, ved å skaffe seg denne tatoveringen. Radiografen ønsker å være anonym, men kan kanskje være til inspirasjon for flere?

Meld fra! Hold Pusten trykker bildene.

Radiograf 100 % engasjementstilling ledig.

Varighet 1/2 år fra tiltredelse med mulighet for forlengelse.

Stillingen er en dagarbeiderstilling.

Seksjonene driver med et bredt spekter av undersøkelser innen generell nukleærmedisin. Seksjonen er i ferd med å anskaffe en SPECT/CT. PET/CT planlegges på Nytt østfoldsykehus på Kalnes.

Ved å samarbeide på tvers av spesialitetene ønsker vi å tilby våre pasienter bildediagnostiske tjenester av høy kvalitet.

Fullst. utlysning finnes på www.sykehuset-ostfold.no og www.nav.no.

Søknad sendes elektronisk via link på www.sykehuset-ostfold.no.

Har du spørsmål, ta kontakt via e-mail: Personal@so-hf.no.

Søknadsfrist: 02.01.2012

Jobbnorge.no

Marianne Ytrelid er ansatt som overradiograf på røntgenavdelinga i Ålesund. Hun begynte i stillingen som avdelingsradiograf med ansvar for RIS/ PACS samme sted i 2008.

Før det jobbet hun på Diakonhjemmet Sykehus AS som radiograf, og fra 2001 som fagradiograf for PACS/RIS der.

Markerte radiografiens dag 8. november var Radiografiens dag 2011, og Oslo universitetssykehus/ Ullevåls nukleærmedisinske avdeling var blant arbeidsplassene som markerte dagen.

– Nukleærmedisin er et veldig lite fagfelt, og vi er en liten avdeling her på Ullevål. Derfor syns vi det var ekstra viktig å markere oss som radiografer på denne dagen. De fleste av pasientene vi har, er jo ikke klar over Gaute Hagen er valgt til ny leder for Norsk radiologisk forening. Gaute Hagen har tidligere vært styremedlem i foreningen, som sekretær for vitenskapelige saker. Til daglig jobber han ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

hva slags utdanning vi har. Dagen ble en vellykket markering, og pasientene våre dro hjem med ny kunnskap om hva radiografer er, og hva vi kan, forteller Charlotte Wilhelmsen.

På radiologenes generalforsamling høsten 2011 ble det delt ut priser for følgende doktorgrader: •฀Turi฀Olene฀Dalaker,฀SUS •฀Nils฀Vetti,฀HUS •฀Johan฀B฀Dormagen,฀OUS,฀Ullevål •฀Kathinka฀D.Kurz,฀SUS/OUS,฀Ullevål •฀Knut฀Haakon฀Stensæth,฀OUS,฀Ullevål •฀Petter฀Hurlen,฀AHUS •฀Stein฀Magnus฀Aukland,฀HUS •฀Andres฀Server,฀OUS,฀Ullevål

Hold Pusten nr. 9 – 2011

37

Ny og bedre hotellavtale Som NRF-medlem har du nå 10-24 prosent rabatt på

Bestilling skjer via www.thonhotels.no. Velg

alle Thon-hoteller i Norge og First-hoteller i Sverige.

«Firmakunde», og logg deg på med følgende:

– Bruk avtalen så mye som mulig, oppfordrer Hans

Kundenummer: TH23042769

Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund.

Firmanavn: Norsk

Han har hatt ansvaret for å forhandle frem en ny hotellavtale, til gode for medlemmene.

Norsk Radiografforbund

KURSENE FLYTTER OGSÅ Den nye hotellavtalen innebærer at også NRFs fag-

TA VARE PÅ KODEN

kurs flytter på seg. I 2012 vil de fleste av dem arran-

Ordningen innebærer at NRF-medlemmer får 10

geres på Thon Hotel Opera, rett ved siden av Oslo

prosent rabatt på samtlige hoteller i Norge og

sentralstasjon og flytogterminalen.

Sverige, og 24 prosent på et utvalgt hotell i Oslo,

– Vi har brukt mye tid på å definere kriterier og vur-

Trondheim, Bergen og Stavanger. Rabatten beregnes

dere konkurransedyktighet, og valgte dette ut fra

fra markedsprisen, og kan brukes både til ferie, fritid

pris, beliggenhet, lokaler og fleksibilitet, sier Flaata.

og familie.

Han mener det neppe er noe å spare på å bestille

De utvalgte hotellene som gir ekstra høy rabatt, er

eget hotell når man skal på NRF-kurs, ettersom mid-

Thon Hotel Rosenkrantz i Bergen, Thon Hotel Oslo

dag er inkludert når du bestiller hotell i kurspakken.

Panorama, Thon Hotel Maritim i Stavanger og Thon

– Benytter du pakketilbudene våre når du melder deg

Hotel Gildevangen i Trondheim.

på, er alt inkludert, sier han.

Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 7 – 2011

NRF representert i Europa – Et viktig valg, sier forbundsleder Anna Pettersen om at fagsjef Håkon Hjemly er valgt inn i styret til den europeiske radiograforganisasjonen EFRS (European Federation of Radiographers Societies).

Valget skjedde på organisasjonens generalsforsamling i Paris i november.

EFRS jobber for å fremme og utvikle radiografien som profesjon og som fag i Europa, både innenfor medisinsk bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi. EFRS organiserer nå rundt 100.000 radiografer og stråleterapeuter.

– EFRS gir større mulighet for at vår profesjon tas med på råd og gis offisiell anerkjennelse der avgjørelsene som er relevante for oss, tas. Før EFRS ble dannet, var det bare unntaksvis at radiografer ble nevnt i ulike EU-publikasjoner. Vi var aldri invitert til å være med i utarbeidelser eller høringer av dem, sier Pettersen.

EFRS har blant annet engasjert seg i utredningsarbeidene MEDRAPET (medical radioation protection education and training) og EMAN (European medical alara network).

EFRS har etablert eget nettverk av fagfolk innen ulike områder av radiografien.

– Disse er aktivt med i arbeidsgrupper tilknyttet ulike prosjekter i Europa, og har også fått en sentral rolle i EU-prosjektet MEDRAPET, som nok ellers ville blitt styrt helt og fullt av fysikere og leger, sier Pettersen.

Det tidligere utdanningsnettverket HENRE (higher education network in radiography in europe) er nå blitt en del av EFRS, organisert med egen styringsgruppe.

Styret i EFRS er f.v. Csaba Vandulek, Ungarn, Sija-Geers, Nederland, Paolo Craciano, Portugal, Sandie Mathers, Storbritannia og Håkon Hjemly, Norge.

Det nye styret vil organisere en vitenskapelig kongress for radiografer i november 2014 i Combria, Portugal.

Les mer på www.radiograf.no

Utveksler opplysninger om advarsler Statens helsetilsyn informerer rutinemessig Sundhedsstyrelsen i Danmark og Socialstyrelsen i Sverige om norsk helsepersonell som gis advarsel.

Ved begrensning eller tilbakekall av autorisasjon informeres i tillegg Directorate of Health på Island og Psykolognævnet (leger og psykologer) i Danmark.

Statens helsetilsyn utarbeider hvert kvartal lister over helsepersonell som er fratatt, har gitt frivillig avkall på, eller har fått begrenset sin autorisasjon. Listene sendes alle de nordiske lands autorisasjons- og tilsynsmyndigheter.

(Foto: Fotolia/Texelart)

Vårmøte på Expo Kongressen «Vårmøte 2012» arrangeres på splitter nye Quality Hotel Expo på Fornebu 18.-20. april.

Programarbeidet er i innspurten, og arrangementskomiteen melder om et nytt og attraktivt innhold. Det blir flere parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og stor utstilling.

– De to første vårmøtene har vært vellykkede, og vi bruker disse erfaringene til å utvikle kvaliteten på neste års arrangement, sier fagutviklingsleder Hans Flaata i Norsk Radiografforbund.

Utstillingen er en viktig del av arrangementet, og de første utstillerne bestilte plass straks salget åpnet i november.

– Det fins ikke noe lignende arrangement i Norge. Vi har tidligere hatt over 300 deltagere som jobber med medisinsk bilde- og funksjonsdiagnostikk, og teknologi. Møtet er en unik og spennende arena for radiografer, radiologer, fysikere, IT- og PACS-ansvarlige, ledere og alle andre med interesse, sier Flaata.

Kongressarrangører er Norsk Forening for Medisinsk Fysikk (NFMF) og

Hold Pusten nr. 9 – 2011

Norsk Radiografforbund, med samarbeidspartnerne Norsk Radiologisk Forening, KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren), FLSB (Forum for ledelse og servicedesign innen bildediagnostikk) og Statens Strålevern. Nytt av året er at FLSB står for programmet onsdag 18. april, og at det fins pakkepriser for dem som vil delta alle tre dagene.

På www.varmote.no kan du holde deg oppdatert. Her er også påmeldingsskjema for både deltagere og utstillere. Melder du deg på før 1. februar er prisen 3500 kroner, inkludert festmiddag torsdag kveld.

39

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

Vårmøte 2012 arena for bildediagnostikk og intervensjon Quality Hotell Expo Fornebu 18. - 20. april

www.varmote.no Aktuelle hovedtemaer fra det preliminære programmet: • •

•

• • •

•

• •

• • • •

Arrangører:

22. juli Samhandlingsreformen – betydning for bildediagnostikken.

Hvordan klare å snu en negativ økonomiske situasjon.

Driftsutfordringer i den radiologiske hverdag.

PET – Hvor er vi nå?

Bildediagnostikk av hjerne, hjerte og lever.

CT, MR og ultralyd. Perfusjon. Klinikers versjon.

IT - Fjerndiagnostikk, hva skjer i de forskjellige regionene? Fellessystemer.

Iterativ rekonstruksjon på CT. MR muskel og skjelett. Teknikk, fallgruver og diagnostikk.

Berettigelse Mammo Standardisering av protokoller.

Doser på barneundersøkelser.

Samarbeidspartnere: