Hold pusten 09 2009

F Nr. 9 – Desember 2009 – 36. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Melder seg ut av YS F o r t s at t l o k al l ø n n sd a n n el se

Innhold Forbundslederen: NRF – identitet og kjerneverdier

4

Landsmøtet 2009: Nye arbeidsområder krever dokumentert kunnskap Forskyvning av profesjonsgrenser med utfordringer Fortsatt lokal lønnsdannelse Radiografforbundet ut av YS Strid om kontingentsatsen – budsjettet måtte endres Anna Pettersen gjenvalgt Skal øke verdibevisstheten Artikkelpriser delt ut på landsmøtet

5 6 7 8 8 9 9 15

Aktuelt Utfører selvstendige sterotaktiske mammabiopsier Radiografidagen markert Rolleutvidelsesutvalg etableres Radiografistudenter fikk pris i læringsmiljø og studiekvalitet Radiografstudentene har fått egen linjeforening Ny FoU-avdeling innen radiologi på Ullevål

10 12 12 15 15 16

Case Er skruen i leddet?

18

Kurs og kongresser

22

Stilling ledig og kunngjøringer

24

5

10

14 FOTO SIDE 1: Fra Norsk Radiografforbunds landsmøte 2009, som ble holdt 19.-21. november i Oslo.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

16 3

Forbundslederen

NRF - identitet og kjerneverdier I dagene 19.-21.november avviklet Norsk Radiografforbund sitt 9. ordinære Landsmøte.

På Landsmøte ble beretning og regnskap behandlet. Vedtektene ble endret på områder som regulerer forbundets interne oppbygging. Resultatet ble en avdelingsstruktur bestående av robuste og fleksible enheter, samtidig som den interne representasjon er opprettholdt. Grunnlaget for å være en beslutningsdyktighet organisasjon som bygger på demokratiske prinsipper, skulle dermed være oppnåelig.

På Landsmøte la etisk råd frem forslag til revisjon av de yrkesetiske retningslinjene. Disse ble enstemmig vedtatt. I de etiske retningslinjene slår en fast at ”radiografiens fundament er omsorgsfull og kunnskapsbasert anvendelse av høyteknologisk apparatur til pasientens beste, og at radiografi skal bygge på respekt for menneskerettighetene, likeverd og rettigheter”. De etiske retningslinjene er beskrevet i presens, i nåtid, som en stadig påminnelse om krav til aktsomhet og bevisstgjøring av egne handlinger i det daglige virke.

Gjennom vedtektsendringene ble Etisk Råds navn endret til Rådet for radiografetikk, adressert mot yrkesgruppen med fokus på profesjonsetikken. Det gjenstår å få satt fokus på profesjonsetikken så vel i forbundets aktivitet som i enkeltmedlemmets daglig virke. Her har det nye sentralstyre og Rådet for radiografetikk et felles ansvar. Profesjonsetikken må prege forbundets aktivitet og gjenspeile forbundets og yrkesgruppens etiske ståsted. Som leder ser jeg frem til en slik symbiose, der etikken blir en naturlig del av forbundets og medlemmenes virke. Utarbeidelse av handlingsplan og forvaltningen av forbundets ressurser må bære preg av dette.

Denne gang valgte sentralstyret å legge frem et overordnet strategidokument som beskriver hvem vi er, fokusert på vår egen identitet, våre ressurser og våre verdier. Dokumentet beskriver hvem som står oss nær, hvem vi må forholde oss til og innenfor hvilke deler av arbeidslivet vi befinner oss. Tanken er at en gjennom beskrivelser blir bevisst egen organisasjon, samtidig som en definerer egne ressurser og klargjør hvilke posisjon forbundet og medlemmene befinner seg i. Alt dette som grunnlag for utarbeides av gode handlingsplaner innenfor ulike satsingsområder.

I formålsparagrafen fastslås det at Norsk Radiografforbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon som skal jobbe for å utvikle og opprettholde høy faglig standard i utdanningen og utøvelsen av faget. Dette utfordrer forbundet, spesielt i en situasjon der radiografifaget er i en enorm utvikling og krav til endrede arbeidsoppgaver med økt fagansvar pålegges yrkesgruppen. Fremtiden utfordrer radiografene til faglig samarbeid med andre yrkesgrupper.

Forskyvning av arbeidsoppgaver og endring av faglig ansvar kommer til å prege hverdagen til mange av våre medlemmer de kommende årene. Derfor må det nye sentralstyret utarbeide gode handlingsplaner for nettopp å ivareta denne utviklingen. Fag, fagutvikling og forskning kommer til å prege forbundets aktivitet de kommende tre årene. Men, en satsing der kompetanse er tema stiller krav til samhandling mellom det kliniske fagfeltet og utdanningsinstitusjonene.

Norsk Radiografforbund kan være aktøren som utøver press overfor utdanningsinstitusjonene og fagfeltet for å få på plass gode utdanningstilbud for våre medlemmer.

Det nye sentralstyret har sitt konstituerende møte den 17. desember. Jeg gleder meg til å ta løs på tre nye år, og ser frem til å samarbeide med det nye sentralstyret. En stor takk til Landsmøte som har gitt oss gode styringsdokumenter med på ferden.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 9 – 2009

LANDSMØTET 2009

Nye arbeidsområder krever dokumentert kunnskap - Fokuseringen på vårt faglige ståsted er i dag kanskje viktigere enn noen gang. Den teknologiske og medisinske utviklingen utfordrer oss som profesjon, og det stilles krav til dokumentert kunnskap dersom radiografene og stråleterapeutene skal innta arbeidsområder som leger og fysikere til nå har dominert.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN Det sa forbundsleder Anna Pettersen i sin åpningstale til landsmøtet. Hun pekte på at de billeddiagnostiske avdelingene svømmer over av informasjon. Tilgangen på billedmateriale er uoverkommelig – volumet har est over alle sine bredder begrunnet i den teknologiske og medisinske utviklingen.

Avdelingene henger etter, og står pr. i dag overfor uovervinnelige problemstillinger dersom man ikke begynner å ta i bruk den kompetanse radiografene som spesialisert yrkesgruppe representerer.

Bruk kompetansen man har

- Helsepolitisk gis det ikke rom for å øke antall legestillinger ved sykehusene. Andre grupper tvinges til å overta arbeidsoppgaver som i dag utføres av legene. Her må radiografene være på banen. Det stilles krav til faglig engasjement og vilje til kompetanseheving. Løsningen er ikke flere legestillinger, men å ta i bruk den kompetansen man allerede har – og utvikle den i takt med krav til leveranse av tjenester. Et slikt skifte som utfordrer det radiograffaglige ståstedet må forankres i ledelsen. Det er viktig at faggruppen og lederskapet jobber sammen, fortsatte Pettersen.

Mange viktige saker ble behandlet på Landsmøtet, bl.a. utmelding a YS, lokal lønnsdannelse og kontingentsats. kompetanse har medført at mange av de nyutdannede radiografene dessverre ikke har fått jobb som radiograf. Denne problemstillingen har forbundet jobbet med i mange år, uten den store responsen fra høgskolenes side. Nå målrettes vårt engasjement i saken gjennom direkte kontakt med helsedirektoratet og de politiske myndighetene, fortsatte hun.

Omstillingsprosesser

Ubalanse

- I løpet av de siste årene har det vært utdannet flere radiografer enn det arbeidsmarkedet etterspør. Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av radiograffaglig

Forbundslederen kom også inn på de stadige pågående omstillingsprosessene i helseforetakene. I sør og øst pågår store fusjoneringer. Ett eksempel er etableringen av Oslo universitetssykehus hvor nærmere en

fjerdepart av NRFs medlemmer har sitt virke.

- De indre prosessene er godt i gang, og ulike ledernivåer er på plass. Men det er nå den viktige delen av prosessen kommer til å starte – innenfor det utøvende leddet i organisasjonen, nivået der helsetjenestene utøves.

NRF sentralt er ingen part i disse prosessene, men har mange medlemmer som omfattes. Den største bekymringen er at man setter i gang denne type omorganisering uten at det er tilført særskilte midler for å få den operative delen av virksomheten i gjenge. Parallelt med den pågående fusjonering, stilles det krav til daglig sykehusdrift.

Vestre Viken er den neste, sa Pettersen.

For mange undersøkelser

Curato med egen avdeling Medlemmer i Curato AS skal kunne etablere en egen avdeling i NRF. Søknaden ble vedtatt enstemmig av landsmøtet. Medlemmer ved Sentrum Røntgen Institutt søkte om å etablere en egen avdeling i 2008, og sentralstyret anbefalte overfor landsmøtet å si ja til

Hold Pusten nr. 9 – 2009

den nye avdelingen. Det er kun landsmøtet som kan opprette avdelinger.

I etterkant er Sentrum Røntgen Institutt blitt til Curato AS, noe som ikke hadde betydning for vedtaket i sentralstyret. Landsmøtet sa enstemmig ja til den nye avdelingen i NRF.

Produksjonen av røntgenundersøkelser er så stor at det er blitt et helsepolitisk problem. Nå vurderes om man skal utvikle retningslinjer for hensvinger, drive opplysningsarbeid eller ta i bruk lovverket for å komme volumet til livs.

- NRF var innkalt til møte i helsedirektoratet der denne problemstillingen ble diskutert. Vi venter spent på hva som skjer videre i saken, sa hun.

5

LANDSMØTET 2009

Forskyvning av profesjons Endrede roller, jobbglidninger og forskyvning av faggrenser pågår innenfor radiografenes arbeidsområde. Det er et press for å yte forsvarlige helsetjenester på et så lavt kostnadsnivå som mulig. Det stilles krav til nytenkning innen arbeids- og ansvarsområder mellom profesjonene.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN Det var professor Erling Stranden som innledet den faglige debatten. Skjønt, mye debatt ble det ikke idet radiologer og leger med et noe annet syn på tingene, glimret med sitt fravær. Men seansen var likevel interessant, spesielt når man ser hva man får til ved fornuftige løsninger og samspill ved flere institusjoner i landet.

En tsunami av undersøkelser

- En eldrebølge av selvbevisste pasienter, teknologisk utvikling og nye faglige muligheter vil resultere i en tsunami av undersøkelser, sa Stranden. Han pekte på at det i dag er mangel på radiologer – og nok radiografer, og så for seg en todeling av bildediagnostikken: • En industrielt preget produksjonslinje med stort volum med nokså raske beskrivelser, standardiserte protokoller og

beskrivelser og en mengde pasienter å forholde seg til.

• Sykehusradiologi med tett samarbeid med kliniker, individuelle vurderinger på protokoller/type undersøkelser, man forholder seg til den enkelte pasient – og arbeidet er tidkrevende.

Viktige forutsetninger

- Radiologene har allerede favnen full. De må jobbe annerledes og smartere, og skille mellom konfeksjon og skreddersøm. Skal radiologene ta opp nye oppgaver, må de trolig gi noe fra seg. For radiografene er forutsetningen for erobring av nye oppgaver formalisert utdanning, kvalitetssikring, dokumentasjon av gevinster, forskning/ akademisering innen radiografifaget, formelt samarbeid med Radiologoforeningen og myndighetene og nært samarbeid lokalt med gjensidig tillit, sa Stranden.

Klare fordeler

Han fortsatte med å peke på at man ville kunne oppnå bedre kvalitet og service, bildekvaliteten bli bedre, radiologer får frigitt tid – og radiografene blir mer ansvarsbevisste.

- Vi må imidlertid huske på at radiografer med utvidede roller ikke skal erstatte radiologene, sa Stranden og understreket betydningen av å se på hva som er best for pasienten uavhengig av rollemønstre.

Enormt press

- Vi må sette jobbglidning mer på dagsorden. Andre land utnytter ulike personellgrupper bedre og mer kostnadseffektivt enn oss. Vi må ha fokuset på å utnytte arbeidskraften på best mulig måte. Snart kommer eldrebølgen og vil stille nye og alvorlige krav. Det blir et enormt press på helsepersonellet. Det krever at vi tar grep, sa forhandlingssjef Stein Gjerding i Spekter.

Fokus på helheten

- Det er ikke nok å være dyktige på hver sin del – vi må ha fokus på helheten.

Dette er ikke en profesjonskamp som mange vil ha det til. Innen ultralyd dreier det seg om et samarbeid hvor radiografer med videreutdannelse i ultralyd (sonografer) har vist sin store nytteverdi, sa Dag Hovind.

- Gi faget enda mer tyngde g jennom forskning og utvikling, og bevisst satsing på utvikling av master- og doktorgradsprogrammer, sa Erling Stranden.

6

Må dokumentere

- Innen ultralyd ved Oslo universitetssykehus, Ullevål er det få radiologer. De har en

- Det er viktig å dokumentere alt vi gjør, sa Kari Gerhardsen Vikestad. yrkesstolthet som man skal respektere. Derfor trenger vi tid. Vi har nå to beskrivende radiografer under utdanning i Manchester.

De er ferdige i mars neste år. Det som er avgjørende i denne saken, er at vi dokumenterer alt det vi gjør. Vi har nå fire studier gående, sa Kari Gerhardsen Vikestad.

Alle gjør ”alt”

Ved Bergen legevakt, som drives av primærhelsetjenesten, har man funnet en arbeidsform som er ganske så unik.

- Her jobber radiografer, leger, sykepleiere m.fl. i nært samspill. Vi tar ikke bare bilder, men er også med på selve behandlingen. Nær halvparten av arbeidstiden går faktisk med til behandlingsoppgaver utenom diagnosesetting. Dette samspillet fungerer godt og effektivt, fortalte Kjersti Hernar.

Motarbeides i Telemark

Fullt så greit er det ikke ved Sykehuset Telemark. Her er to radiografer under utdanning som beskrivende radiografer, men situasjonen er vanskelig med mye motgang og motarbeiding.

- Er det problemer får man en gang ikke spørre radiologene, sa Marianne Bjørge for fryktet at hele prosjektet kunne stoppe opp.

Bunnsolid utdanning

- Det viser seg gang på gang at det er radiografene som i utgangspunktet er best egnet til å beskrive bilder. Vi har en bunnsolid utdannelse, spesielt hva gjelder skjeHold Pusten nr. 9 – 2009

nsgrenser lett anatomi, patologi og avbildingsteknikk. Jeg er helt sikker på at fornuften vil presse seg frem. Dette handler om bedre service og økt tilfredshet blant pasientene, sa Viggo Kristensen.

Må ha forankring

Ved hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet har radiografene og legene overlappet hverandre i lang tid.

- Det handler om å utnytte personellet på best mulig måte. Det kommer folk fra hele verden, men ikke fra Norge – for å se på hvordan vi gjør det. Vi har faktisk doblet volumet og halvert dødeligheten etter at vi startet med et tettere samarbeid. Årsaken til at vi har lykkes, er at i bunnen ligger en forankring i den faglige og administrative ledelsen. I tillegg legger vi vekt på å dokumentere gevinster, sa Nils Wilhelmsen.

Vinn-vinn

- Vi må være offensive, vise til resultater og kunne dokumentere. Her ligger mange av utfordringene, sa fagsjef Håkon Hjemly i NRF og pekte på at gjennom mer samarbeid og ved å slippe radiografene inn på flere arbeidsarenaer – ville man kunne skape en vinn-vinn-situasjon for pasientene, heleforetakene og samfunnet..

- Radiologene får frigjort tid, bedre undersøkelseskvalitet, og mulighet for grundigere diagnostisering og egen kompetanseheving, sa Hjemly.

Her noen av delegatene på landsmøtet – a venstre: Mette Klüwer, Elin Linstad, Iren Larsen Bårøy, Tage Eidissen, Marianne Bjørge, Merethe Sandberg, Anne Marit Vintervold og Tone Radford.

Fortsatt lokal lønnsdannelse Norsk Radiografforbund viderefører prinsippet om lokal lønnsdannelse. Et forslag på landsmøtet om at sentralstyret skulle jobbe for at forholdene skulle legges til rette for sentral lønnsdannelse så snart dette ble mulig – oppnådde bare 7 stemmer og falt. En stemte blankt.

Det var NRFs avdeling Vestre Viken HF, Asker og Bærum som fremmet saken for landsmøtet.

- På bakgrunn av de erfaringene vi har fra lokale forhandlinger ved sykehuset Asker og Bærum ønsker medlemmene av Norsk Radiografforbund å gå tilbake til sentrale forhandlinger. Siden vi startet med lokale forhandlinger i 2006 har vi ikke oppnådd bedre resultater enn de sentrale. Hittil oppnådde resultater er ikke i samsvar med den arbeidsmengde og engasjement som utføres av forhandlingsutvalget. Dårlig økonomi i Helse SørØst bidrar til vanskeligere og mer krevende forhandlinger, het det.

Ville ha debatt Ved Ahus ga radiografene uttrykk for at man håpte det ville bli en diskusjon på om man skal fortsette med lokale lønnsforhandlinger eller man om man skal gå tilbake til sentralt oppgjør.

- Vi har opplevd at det er ganske vanskelig å forholde seg til arbeidsgiver når det gjelder våre ønsker og forhåpninger om fremtidig lønnsdannelse, het det.

- Dette handler om pasienttiledshet, sa Viggo Kristensen.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

For lokal lønnsdannelse NRF avd. Nord-Trøndelag mente derimot at tiden er lokal lønnsdannelse, og pekte på at man har fått masse til for medlemmene, bl.a. økt ubekvemstillegg med over hundre prosent på helg.

- Dette hadde vi nok ikke fått til ved sentrale lønnsforhandlinger. Vi har fått en lønnsstige hvor man honoreres for å ta ansvar som fagradiografer, samt økt minstelønnssatsen betydelig. Vi er fornøy med den jobben som gjøres av forhandlingsutvalget, het det.

Frustrerende, men…

- Det er selvsagt frustrerende og lite motiverende ikke å få til resultater. Men vi må ikke gi opp. Suksessfaktorer er å markedsføre seg enda bedre – og peke på de forskjeller som er mellom regionene, sa nestleder Bent Ronny Mikalsen.

- Det er umulig å gå tilbake til sentrale forhandlinger, kommenterte Jarl Nordanger og pekte på hva man hadde oppnådd lokalt mange steder. Han mente utfordringen var å bli enda bedre på å forhandle bl.a. med bedre støtte fra forbundet sentralt.

- Jeg skjønner det kan være tungt, men det er viktig å være med på å bestemme profilen på potten, sa Eli Skorpen.

NRF har lykkes Sentralstyret i NRF peker på at man har lykkes med forvaltning av egen lønnsmasse, og har i løpet av de siste lønnsoppgjørene oppnådd en lønnsutvikling på linje med sammenlignbare grupper. Gjennomsnittslønnen for radiografer er fortsatt høyere enn grupper man gjerne sammenligner seg med.

- Ved mange helseforetak har NRF klart å få endret lønnssystemene, bl.a. med å få på plass gode lønnsrelasjoner mellom gruppene, tillegg for spesialkompetanse, ulike former for funksjonstillegg og uttelling for formal kompetanse gjennom tillegg for studiepoeng og primært ikke kun for ett års videreutdanning, påpekte sentralstyret

7

LANDSMØTET 2009

Radiografforbundet ut av YS Norsk Radiografforbund har besluttet å melde seg ut av YS. Vedtaket ble fattet enstemmig etter overraskende kort debatt på landsmøtet.

Det er ett års oppsigelsestid fra årsskiftet, noe som innebærer at NRF er medlem i YS ut 2010.

lem ved Oslo universitetssykehus, noe som endte i full skjæring.

- NRF-tillitsvalgte føler at medlemmenes interesser ikke blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom YS- fellesskapet lokalt.

Saken har vært forsøkt tatt opp innad i YS sentralt, og direkte med ledelsen i Delta.

Sentralstyret har vurdert situasjonen dit hen at det ikke er mulig å få til endringer, derfor fremmes forslaget om utmelding fra YS som hovedorganisasjon, sa forbundsleder Anna Pettersen.

Allierer seg med andre grupper

Landsmøtet ga sentralstyret fullmakt til å utrede og vurdere muligheter for ivaretakelse av forbundets partsrettigheter innenfor tariffområder der NRF har medlemmer. I henhold til forbundets vedtekter skal det innkalles til et ekstraordinært landsmøte før inngåelse av tilslutningsavtale med en annen hovedorganisasjon.

Videre er det klart at NRFs tillitsvalgte i stor grad velger å alliere seg med andre grupper enn YS-forbundene i saker som angår medlemmene. NRFs tillitsvalgte er også ettertraktede samarbeidspartnere i forhold til representasjon i styrer og saker der NRF har sammenfallende interesser med for eksempel Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen.

Full skjæring

Medlemskapet i YS har i en tid vært diskutert på bakgrunn av tillitsvalgtes erfaringer med medlemsdemokratiet innad i YS på lokalplan. Det hele toppet seg med Deltas opptreden ved valg av styremed-

Krevende engasjement

NRF betaler kontingent til YS ut 2010, og har dermed fullverdige medlemsfordeler frem til 31.12.2010. Landsmøte har gitt sentralstyret i oppdrag å vurdere fremtidig

medlemskap i en hovedorganisasjon/ sammenslutning. I løpet av 2010 vil det bli vurdert hvilke hovedorganisasjon/ sammenslutning forbundet skal tilsluttes, eller om forbundet skal velge å være frittstående. Det som er avgjørende er hvilke løsninger en finner for ivaretakelse av partsrettighetene innenfor de tariffområdene forbundet har medlemmer. Fordelen med å være frittstående er at NRF kan føre en selvstendig lønnspolitikk, og være en selvstendig aktør ved utøvelse av fagog samfunnspolitikk. NRF kan som frittstående velge samarbeidspartnere fra sak til sak ut fra en kost-nytte-vurdering.

- For å oppnå noe må NRF som liten organisasjon bruke mer ressurser på alliansedannelse, noe som vil medføre krav om et kontinuerlig engasjement. Politisk og personellmessig vil dette være krevende, og stille krav til klare prioriteringer dersom resultater skal oppnås.

Det er klart at NRF som politisk aktør innenfor bildediagnostikk og øvrig bruk av medisinsk stråling blir lyttet til, og i den sammenheng er ikke forbundet avhengig av en hovedsammenslutning for å bli hørt, mener sentralstyret.

Strid om kontingentsatsen - budsjettet måtte endres Sentralstyret foreslo å øke medlemskontingenten i kommende treårs periode fra 375 til 445 kroner pr.mnd. Inkludert i kontingentøkningen var det lagt inn gravferdsstøtte for medlemmene inntil 70 år. Det ville ikke landsmøtet gå med på.

Med 34 mot 21 stemmer ble det vedtatt å sette kontingenten til 1,5 prosent av grunnlønn opp til 350.000 kroner. Videre åpnet man for at taket kunne økes til 370.000 kroner i 2011 og 2012.

Bedre sosial profil Kontingenten på 445 kroner som sentralstyret foreslo, skulle gjelde yrkesaktive medlemmer. Medlemmer med halv eller mindre stillingsandel skulle betale halv kontingent.

- Jeg er litt bekymret, sa Eli Skorpen og trakk frem kontingenten i NITO. Hun fryktet derfor at enkelte ville gå over til NITO. - Dette slår svært uheldig ut for de med 60 prosents stilling. Vi må få en bedre sosial profil, sa Brit Bøhler.

8

I takt med lønns- og prisveksten - NITO kan ikke tilby radiografene det samme faglige tilbudet som NRF. Vi må heller sammenligne oss med kontingenten som fysioterapeutene og ergoterapeutene betaler, sa Anna Pettersen og pekte på at inntektssiden måtte justeres dersom aktiviteten skulle opprettholdes på dagens nivå. Dette betyr at kontingenten til medlemmene i alle fall må økes i takt med lønns- og prisveksten.

- Blir kontingentsatsen redusert i forhold til sentralstyrets forslag, betyr dette kutt i kostnader og aktivitet. Hvor skal vi kutte, spurte Pettersen.

- Det ville ikke alle være med på, og Eric Sundqvist var kritisk til prosentberegningene og eventuelle konsekvenser i budsjettet for 2010-2012.

Tre forslag Eli Skorpen foreslo å holde kontingenten på dagens nivå. Forslaget fikk bare 5 stemmer og falt. Deretter ble det med 34 mot 21 stemmer vedtatt å sette kontingenten til 1,5 prosent av grunnlønn med et tak på 350.000

kroner, som kunne økes til 370.000 de to siste årene av budsjettperioden dersom det er behov for det i forhold til lønns- og prisveksten i perioden. Mindretallet stemte for sentralstyrets forslag.

Videre ble det vedtatt at kontingenten for ikke-yrkesaktive medlemmer skal være på 450 kroner pr. år, studentmedlemmer 350 kroner pr. år, faglig medlemskap 2.500 kroner pr. år.

Fikk konsekvenser Vedtaket i kontingentsaken fikk konsekvenser for forslaget til budsjett for perioden 2010-2012. Her foreslo en gruppe nedsatt av flertallet i saken og sekretariatet kostnadskutt, som ble vedtatt av landsmøtet. Resultatet av avstemmingen ble 1,5 % av grunnlønna med et tak på kr. 350 000 i 2010, mens en for 2011 og 2012 opprettholdt prosenttrekket men hevet taket til kr. 370 000.

Vedtaket medførte en reduksjon i kontingentinntektene på ca. 700 000 i 2010, mens budsjettet over 3-årsperioden kom noenlunde ut i balanse.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Det nye sentralstyret – a venstre Edgar Hansen, Kamilla Albrigtsen, nestleder Reid Andulfstad-Aarskog, Forbundsleder Anna Pettersen, Eli Benedikte Skorpen, Camilla Samuelsen og Tommy Berglund. Mario Gaarder og Kathy Grøtte Stene var ikke med på bildet.

Anna Pettersen gjenvalgt Anna Pettersen ble med 54 stemmer gjenvalgt som forbundsleder på landsmøtet til Norsk Radiografforbund.

Reid Andulfstad Aarskog fra Helse Sunnmøre ble valgt til ny nestleder. Han fikk 48 stemmer mens motkandidaten Kari Gerhardsen Vikestad fra Oslo universitetssykehus fikk 5 stemmer.

Som styremedlemmer ble valgt: Camilla Samuelsen (Helse Finnmark), Tommy Berglund (St. Olavs Hospital), Kathy Grøtte Stene (St. Olavs Hospital), Edgar Hansen (Universitetet i Tromsø), Eli Skorpen (Oslo universitetssykehus), Mario Gaarder (Oslo universitetssykehus) og Kamilla Albrigtsen (Sørlandet sykehus).

Som medlemmer av Etisk råd ble valgt: Torunn Øvredal (Helse Bergen), Kristin Bakke Lysdal (Høgskolen i Oslo), Randi W. Jahnsen (Oslo universitetssykehus) og Merethe Lone (Helse Bergen).

Vararepresentanter ble: 1. vara Jarle Nordager (Helse Bergen HF), 2. vara Reidun Brekke (Helse Førde HF), 3. vara Kristin Fauske (Nordlandssykehuset HF), 4. vara Mary Bolstad (Helse Bergen HF).

Valgkomitè for perioden 2010 – 2012: Ole Jørgen Ulvang (Helse Finnmark HF), Anne Margrethe Larsen (Helse Fonna HF), Brit Bøhler (Vestre Viken HF).

Kritisk revisjon: Gunnvor H. Wernersen og Terje Stavem.

Skal øke verdibevisstheten Norsk Radiografforbunds etiske retningslinjer ble revidert på landsmøtet. Revisjonen omfatter både innhold og form. De viktigste endringene er at antall punkter er økt vesentlig, mens kommentarene er ernet.

Dette skyldes målet om konkretisering og presisering av radiografens forpliktelser.

Retningslinjene består som før av fire hovedelementer, men ”Forhold til arbeidsgiver” som inneholdt ett punkt, er nå inkludert i ”Radiografen og medarbeidere/arbeidssted”.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Et nytt hovedelement er ”Radiografen og profesjonen”. Dette gjenspeiler dagens økte vektlegging av faglig forsvarlighet og kravet til kunnskapsbasert praksis.

Hvert hovedelement består av grunnleggende normer som så utdypes i mer konkrete punkter. De enkelte punktene er også endret til presensformuleringer, det vil si normer for god praksis. Med dette tydeliggjør man at de yrkesetiske retningsklinjene skiller seg fra og favner videre enn lovbestemmelser.

- Retningslinjene vil og bør alltid være gjenstand for fortolkning og diskusjon. I møte med etisk dilemma i den radiografiske yrkesutøvelsen, vil retningslinjene være et viktig verktøy. Refleksjon over retningslinjene kan bidra til mer veloverveide oppfatninger og beslutninger, og øke verdibevisstheten hos radiografene, heter det fra etisk råd som har utført revisjonen.

Det ble også vedtatt en navneendring for etisk råd. Det kalles nå Rådet for radiografettikk.

9

AKTUELT

Utfører selvstendige sterotaktiske mammabiopsier Tre radiografer ved Brystdiagnostisk senter, Sykehuset Vestfold utfører nå selvstedige stereotaktiske mammabiopsier. Det frigjør radiologer til andre arbeidsdoppgaver, sikrer økt faglig og personlig utvikling – og pasienten får under prosedyren færre personer å forholde seg til.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN Det hele begynte egentlig i fjor. Da deltok radiografene Signe-Lill Lokander Klasen, Evelyn Haugen Fevang og Kari Width på Vårmøte på Lillestrøm og på seminaret ”Radiografiens muligheter” i regi av Radforum og høgskolene.

Vi ble inspirert. Vi stilte spørsmålet hva vi selv kunne gjøre for å avlaste radiologene. Det er stort arbeidspress for radiologer og de har mange oppgaver. Hvordan kunne radiografene på Brystsenteret bidra til å avhjelpe radiologenes pressede arbeidssituasjon?

Det er det viktig å være kreative, og bidra til at man får mer ut av ressursene.

For eksempel å kunne flytte ansvar over til andre fagområder for å skape mer rasjonell drift og økt effektivitet, sier avdelingsradiograf Evelyn Haugen Fevang.

Brystsenteret - som er senter for

mammadiagnostikk i Vestfold, har ca 25 ansatte.

Stereotaktisk prosedyre

- Vi rettet fokus mot røntgenveiledede stereotakstiske biopsier i mammae. Dette gjennomføres ved hjelp av en computer, som ved hjelp av koordinater lokaliserer lesjoner i mamma.

Der lesjoner ikke er synlig ved ultralyd, må det benyttes røntgenveiledet stereotaktisk prosedyre, for å ta biopsi. Dersom man ved biopsi, fjerner det meste av lesjonen, settes det inn en markør for sene re å kunne finne tilbake til området, ved en eventuell senere operasjon, sier Klasen.

- I fjor ble det tatt 46 stereotaktiske biopsier ved Brystsenteret, legger Width til.

Undervisningsopplegg fra England

I England, som har mangel på radiologer, har radiografer overtatt flere arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av radiologer. De har der kommet lengre i forhold

Radiografene Signe-Lill Lokander Klasen, Evelyn Haugen Fevang og Kari Width utfører nå selvstndige stereotaktiske mammabiopsier.

10

til videreutdannelse for radiografer. Dermed ble det naturlig for de tre Vestfoldradiografene å vende blikket mot England med fokus på å kunne adoptere tenkingen til norsk hverdag.

- Vi ble enige om å lage vårt eget prosjekt med utgangspunkt i et aktuelt ut-danningsopplegg fra Senior Lecturer Anne Marie Dixon ved School of Healthcare, University of Leeds. I England er dette formalisert, og utdanningen går over flere moduler. Vi så nærmere på modulene som omhandlet stereotaksi. Vi tilpasset opplæringsprogrammet til vår hverdag, og lagde en læreplan med teori og praksis, sier Fevang.

- Vi var ikke ukjente med prosedyrene!

Radiografene har hatt erfaring med å være assistenter mens radiologene utførte stereotaktiske biopsier fra 2004, legger Klasen til.

Måtte forankres

- Før vi gikk i gang med prosjektet, måtte vi forankre det hos ledelse, radiologene og de øvrige radiografene. Ledelsen så behovet for at noe måtte gjøres. Brikkene kom raskt på plass og vi gikk i gang med studieopplegget i fjor høst, sier Width og fremhever spesielt den positive holdningen og faglige veiledningen som daværende medisinskfaglige ansvarlige radiolog, Einar Vigeland, bidro med i prosjektet.

- De fleste radiologene var positive til at radiografene overtok denne prosedyren.

Erfaringene i etterkant viser at det fungerer utmerket, sier nåværende medisinskfaglige ansvarlige radiolog Anne Line Abrahamsen. Hun er en av fem radiologer ved Sykehuset i Vestfold som roterer til de to radiologstillingene ved Brystsenteret.

- For noen radiologer tok det litt tid å vende seg til tanken om at radiografene skulle overta radiologarbeid. Vi så derfor klart betydningen av at dette ble forankret hos alle radiologene dersom vi skulle lykkes med prosjektet, sier Fevang.

- Har dere sett på andre muligheter for Hold Pusten nr. 9 – 2009

- Dette fungerer utmerket, sier radiolog Anne Line Abrahamsen – her sammen med radiografene Signe-Lill Lokander Klasen, Kari Width og Evelyn Haugen Fevang. utvidelse av radiografrollen – for eksempel førstetydere av mammografibilder?

- Vi har sett på det, og er ikke fremmede for at det en gang i framtida kan bli aktuelt, sier Klasen og peker på at utdanningsinstitusjonene tenker i utvidede baner.

Sikrer kontinuitet

- Hvorfor ble det dere tre som gikk i gang med prosjektet?

- Inspirasjonen kom samtidig. Og vi var interessert i nye utfordringer og videreutvikling av radiograffaget. Dessuten var vi lystne på å gjøre noe nytt, sier Width.

Hun understreker at det er viktig at de stereotaktiske prosedyrene foreløpig ikke blir kanalisert på flere hender, slik at stereotaksiradiografene får nok praksis.

Pr. år dreier det seg om totalt ca. 50 prosedyrer ved Brystsenteret.

- På sikt kan man kanskje formalisere en videreutdanning av stereotaksiradiografer på høyskolenivå, sier Klasen.

Omfattende arbeid

Prosjektet startet opp i desember i fjor.

- Vi arbeidet mye med prosjektet både i og etter arbeidstid, drevet av en stor porsjon forventninger og entusiasme, sier Hold Pusten nr. 9 – 2009

Fevang. Læreplanen omfattet ca. 40 timer teori og praksis, og man var nøye med å dokumentere innholdet.

Det krevde tilrettelegging fra ledelsen.

Senteret er tverrfaglig bygget opp, og man samarbeider blant annet med patologer, kirurger, sykepleiere i tillegg til radiologi.

- Vi fikk mye positive tilbakemeldinger og støtte fra alle underveis, sier Width.

35 stereotaktiske biopsier

I mars i år startet de tre radiografene med selvstendige biopsier. Etter dette har de tre utført alle stereotaktiske biopsier ved avdelingen. Pr. oktober har de gjort 35 stereotaktiske biopsier. Prosjektet er godt forankret i avdelingen.

- Det har gått svært greit, sier Fevang.

- Hvordan gjøres prosedyrene?

- Prosedyren gjøres av to stereotaksiradiografer – en har hovedansvar og den andre assisterer. Vi har også laget et skjema hvor vi dokumenterer praktiske ting rundt selve prosedyren. Hvilken opplevelse pasienten hadde i løpet av undersøkelsen, noteres også. Materialet er tenkt brukt i en mulig fremtidig studie.

- Kanskje også en vitenskapelig artikkel i Hold Pusten?

- Det er fullt ut mulig, men det er nok mer aktuelt et stykke frem i tid - når vi har et større erfaringsmateriale, sier Klasen.

Samråd med radiologene

Biopsiene tas i samråd med radiolog, som beskriver undersøkelsen. Dokumentasjon om at radiograf har utført prosedyren, registreres i RIS. På det ukentlige tverrfaglige møtet har patologene histologisvar på utførte biopsier. Radiografene tar kopi av histologisvar, og noterer om patologene har eventuelle bemerkninger.

Fordeler og ulemper

- Når vi oppsummerer – hvilke fordeler og ulemper gir prosjektet?

- Radiologene frigjøres til å gjøre andre arbeidsoppgaver, og radiografene får nye faglige utfordringer. Det oppnås økt samarbeid og forståelse mellom radiografer og radiologer, og pasienten får under prosedyren færre personer å forholde seg til.

Ulempen er at radiologene mister treningen med stereotaktiske prosedyrer, sier Width.

- Så er vi stolte av hva vi har fått til, avslutter de alle sammen.

11

AKTUELT

Radiografidagen markert

Radiografene Anne Britt Woll, Morten Tveit og Bente Lagesen ved radiologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Ullevål markerte Radiografidagen.

Fredag den 6. november ble Radiografidagen markert på sykehus over hele landet.

Dagen brukes til informasjon om radiografene fagfelt med bl.a. informasjonsstands i vestibyler og venterom for pasienter, pårørende og andreansatte ved sykehusene.

- Dette er en fin måte å få markert seg

på, sier radiografene Anne Britt Woll, Morten Tveit og Bente Lagesen ved radiologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. I tillegg til hovedstanden, var det også lagt ut informasjon på barneradiologisk avdeling.

- Vi legger vekt på å informere om at vi er spesialiserte helsearbeidere, og at vi jobber med avansert høyteknologisk bildediagnostikk og behandling. Vi har fokus på omsorg, strålevern og kvalitetssikring innenfor CT, MR, nukleærmedisin, mam-

mografi, ultralyd m.m., sier Woll.

Den 8. november 1895 oppdaget Wilhelm Conrad Röntgen strålene som senere fikk hans navn. Denne oppdagelsen gjorde det usynlige synlig ved bl.a. å åpne for informasjon om menneskekroppens indre uten å måtte gå veien om kirurgiske inngrep. Det første røntgenbilde ble tatt i Norge i februar 1896. Det første sykehuset i Norge som skaffet seg røntgenapparat var Diakonisse-anstaltens Sygehus i Oslo i september 1897.

Etablerer rolleutvidelsesutvalg Norsk Radiografforbund jobber med etablering av egne rolleutvidelsesutvalg innen aktuelle fagområder.

- I første omgang vil det etableres utvalg for områdene ultralyd, skjelett- og mammografityding, sier fagsjef Håkon Hjemly.

Utvalgene skal belyse og gi råd om problemstillinger som behov, implementering, krav til kompetanse, og dokumentasjon av praksis og resultater. Det er ønskelig at utvalgene har forankring inn i sentralstyret, og at forbundets fagsjef er sentral i utvalgsarbeidet.

Utvalgenes endelige mandat og sammensetting vil bli bestemt under sentralstyrets møte i januar 2010.

- NRF jobber med etablering av egne rolleutvidelsesutvalg, sier fagsjef Håkon Hjemly.

12

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Hold Pusten nr. 9 – 2009

13

AKTUELT

Radiografistudenter fikk pris i læringsmiljø og studiekvalitet Studentenes programutvalg på radiografiutdanningen – SPU ved Høgskolen i SørTrøndelag har fått lærings-, miljø- og studiekvalitetsprisen for 2009. Førsteprisen er på 30.000 kroner, og ble høytidelig delt ut av rektor Trond M. Andersen og leder for Studentparlamentet, Eirik Uthus.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN - Positivt og konstruktivt engasjement i forhold til kvalitet i undervisning og sosialt miljø bør lønne seg! Særlig når dette kommer fra en gruppe studenter, heter det i juryens begrunnelse.

Konstruktivt bidrag

- Vår førsteprisvinner har blant annet bidratt konstruktivt under revisjon av ny fagplan for sin utdanning. De har vært aktive i innføringen av nytt system for studentenes evaluering av undervisningskvalitet. Da undersøkelsene ble kjørt oppfordret de medstudenter til å svare på undersøkelsen, og bidro derved til å øke svarprosentene. De står i sin helhet ansvarlig for innhold og gjennomføring av ”Åpen dag” for sin utdanning på Campus Øya. Arrangementet var svært vellykket, og studentene gjorde en formidabel jobb, heter det videre i juryens begrunnelse.

Skal fremme utvikling

Ifølge statuttene skal prispengene brukes til tiltak som fremmer utvikling av læringsmiljø og studiekvalitet. Dette gjelder for eksempel studiereise, konferanse eller utstyr.

Prisen har vært delt ut hvert år siden 2005.

Stolt studieleder

- Å få en slik pris gjør noe med hele vårt studiemiljø. Jeg er stolt av at radiografstudentenes programutvalg som har fått førsteprisen. Dette er også positivt at det er 14

Fornøyde representanter for prisvinnere – Pål Gunnar Johansen og Jørn Christian Bergum, sammen med Margaret Lian Knutsen – en stolt leder av radiografiutdanningen i Trondheim. mulig for studenter fra et forholdsvis lite program å kunne gå helt til topps, sier studieleder Margaret Lian Knutsen ved radiografutdanningen i Trondheim.

Program- og undervisingskvalitet

Ser vi nærmere på begrunnelsen for nominasjonen til prisen, trekker man frem deltagelsen i revisjon av ny fagplan for radiografutdanningen ved høgskolen, som ble innført fra og med studieåret 2008/ 2009. Her ble det bidratt konstruktivt med flere konkrete forbedringstiltak både når det gjelder organisatorisk gjennomføring, undervisningsmetoder og faglig innhold.

Når det gjelder evaluering av undervisningskvalitet, fremheves særlig evalueringsform og årshjul for evalueringen med bidrag i studieåret 2007-2008 i tillegg til at man har vært høringsinstans for spørsmålene som stilles (bidrag høsten 2008).

Viere har man bidratt aktivt i innføring av ny ”Praksisbok for studenter i treårig bacelorstudium i radiografi”.

Ble snudd til en utfordring

Fremmøteprosenten i 2009 første studieår var langt større enn forventet. Førsteårsstudentene har benyttet klasserom med alt for dårlig lufttilgang, og de har sittet trangt., I tillegg har det vært for få grupperom. Det fysiske læremiljøet har med andre ord ikke vært tilfredsstillende.

- Dette har studentene varslet fra om på en konstruktiv måte, men de har vært sporty og tålmodig i påvente sv utbedringer som ennå ikke har kommet på plass. Studentene har i stedet snudd dette til en utfordring. De har jobbet mye for å få etablert et godt studentsosialt miljø bl.a. gjennom etablering av en linjeforening ved radiografiutdanningen, noe denne utdanningen aldri tidligere har hatt.

Linjeforeningen er nå på plass, og har som motto å være med på å bidra til at radiografiutdanningen i Trondheim skal bli den beste i landet, heter det i begrunnelsen knyttet til rammekvalitet og læringsmiljø.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Radiografistudentene har fått egen linjeforening Radiografstudentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har fått sin egen linjeforening. Sosiale og faglige aktiviteter står sentralt hos Linjeforeningen Fraktur, og de første arrangementene har vært populære blant studentene. Nå frister man med et spennende høst- og vinterprogram.

- Fraktur ble opprettet i våres, og endelig fikk også de omkring 120 radiografstudentene sin linjeforening, sier leder Jørn Christian Bergum fra Hamar - som sammen med et styre har fått vedtekter og oppgaver på plass for en aktiv studentforening. Foreningen har egen hjemmeside – se www.fraktur.no

Nestleder er Pål Gunnar Johansen fra Sunndal, Eirik Hoksnes fra Kristiansund er økonomiansvarlig og i styret sitter ellers Marianne Karlsen fra Sandnessjøen, Ida Holte fra Gjøvik, Tarje Bergem fra Kristiansund, Håvard Holm Giske fra Kristiansund og Knut Inge Talset fra Molde.

- Som du ser er det mange fra Møre og Romsdal i styret, men det reflekterer studentmassen. Selv om vi befinner oss i Trondheim, er trønderdominansen ikke fullt ut merkbar, sier Johansen smilende.

Den 22. april i år var det for øvrig duket for overrekkelsesseremoni ved Dronning Mauds Minne Høgskole, arrangert av Studentsamskipnaden i Trondheim. Der var Fraktur truk-

ket ut som gullpartner, som innebar tildeling av 30.000 kroner til oppstart og drift av den nye linjeforeningen.

- Nettverksbygging er viktig for studentene, både seg i mellom – og med samfunnet utenfor med tanke på jobbmuligheter etter endt utdanning og tidlig å få et innblikk i utviklingen av radiograffaget. I denne forbindelse er bedriftspresentasjoner viktig.

Linjeforeningen har hatt quizz-kveld og ølskole hos E. C. Dahl, begge populære tiltak.

Nå planlegges det gocart-kjøring, sushikveld og en tur til det kjente svenske skistedet Åre noen timer øst for Trondheim.

Artikkelpriser utdelt på landsmøtet På landsmøtet til Norsk Radiografforbund ble det under festmiddagen delt ut to artikkelpriser for 2008. Artiklene er publisert i Hold Pusten.

Artikkelprisen 2008 gikk til Dag Waaler og Bjørn Hofmann ved Høgskolen i Gjø-

Dag Waaler og Bjørn Hofmann med sin pris.

(Begge bilder: Håkon Hjemly) Hold Pusten nr. 9 – 2009

vik for deres artikkel ”Omtak av radiografiske bilder”. Det var bred enighet i fagredaksjonen om at dette var den beste artikkelen i fjor, både med tanke på utførelse og aktualitet.

Studentoppgaven ”Barn stråler på rønt-

gen” ble kåret til vinner av Studentprisen 2008. Forfattere er Vidar Johansen, Vidar Jørgensen og Espen Langnes. Ifølge fagjuryens vurdering var artikkelen svært bra, og tok opp et svært aktuelt tema.

Studentartikkel prisen gikk til Vidar Jørgensen, Espen Langnes Olsen og Vidar Johansen(ikke tilstede da bildet ble tatt).

15

AKTUELT

Ny FoU-avdeling innen radiologi på Ullevål - Det er flott å ha blitt en aktiv del av et forskningsmiljø. Det betyr mye for radiografenes faglige utvikling, sier Kari Gerhardsen Vikestad – seksjonsleder for fagutvikling ved bilde- og intervensjonsklinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Her er det nå etablert en ny FoU-avdeling innen radiologi.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN - Dette er noe jeg har drømt i flere år. Bak etableringen ligger masse hardt arbeid, entusiasme – og det måtte en samling i Oslo universitetssykehus til for endelig å kunne realisere det. Prosessen har vært svært lærerik. Det gjenstår en del, men dette er en god begynnelse. Avdelingen skal bli en motor innen forskning og utvikling i Oslo-regionen, sa direktør Eli Marie Sager ved medisinsk servicedivisjon.

Mye å ta igjen

- Radiologi er involvert i nesten alle medisinske spesialiteter. Men dens betydning avspeiles ikke i egen forskning. Det er ingen økning i antall doktorgrader og bare en liten økning når det gjelder antall ”peer review”-artikler, sa professor og avdelingsleder Per Hj. Nakstad. Årsakene er flere: Økt rutinearbeid i avdelingene, lønnsomhetsfilosofien i sykehusene, lett tilgang til faste jobber, mindre prestisje i forskning, det er økonomisk nærmest ulønnsomt, legefamiliene har fått endrede forpliktelser og byråkratiet har økt.

- Vi må gjøre forskning mer kjent gjennom rapporter, media og foredrag.

Forskning må inn på FoUs budsjetter og vi må synliggjøre kostnader og gevinster.

Videre må vi bli bedre på å tilrettelegge og gi råd, samt sørge for arbeidsro, med egne forskningsplasser i FoU-avdelingen.

Brikker på plass

Nå er lokaler og personell på plass, rådgivning og forskerstøtte har kommet i 16

Fra åpningen av FoU-avdelingen på Ullevål. Venstre bak: Bjørn Anton Graff - seksjonsleder for FOU, Johan Castberg Hellund - seksjonsleder for LIS, Kari Gerhardsen Vikestad - seksjonsleder for fagutvilkling og Per Hjalmar Nakstad - Avdelingsleder for FOU. Foran a venstre: Camilla von Krogh Lid - forskningskoordinator og Toril Nilsen – sekretær. gang, det er et fast samarbeid med Høgskolen i Oslo, ledelsen er klar og et eget budsjettforslag er etablert.

- Nå må vi identifisere behov bl.a. når det gjelder rådgivning og kontakt med forskere, planlegging av translasjonsforskning, involvering i innkjøp av utstyr og vurdering av forskningspotensial ved ny apparatur. Vi må ha involvering i radiologisk forskning gjennom forskningsoppdrag fra ledelsen ved Oslo universitetssykehus og etablere oss som en forsknings- og utviklingsavdeling for radiologisk avdeling ved hele Oslo universitetssykehus.

Fordel for pasienter og ansatte

- Vi skal utvikle oss til å bli landets fremste billeddiagnostiske miljø, og en internasjonalt anerkjent aktør innen radio- logisk og nukleærmedisinsk forskning, sa Bjørn A. Graff, PhD, seksjonsleder for FoU. For pasienter er fordelene bedre diagnostikk og samhandling, og en følelse av å være på et glimrende sykehus hvor de får det beste tilbudet.

- For de ansatte betyr det mye å få forskerspiren gro. Man får en ny dimensjon i arbeidet – og livet. Man får følelsen av å jobbe på en institusjon som gir pasientene det beste tilbudet, sa han.

Har klare ambisjoner

Vi skal bidra til å gjøre radiologisk forskning til en av hovedsakene ved radiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Tilrettelegge og arbeide for økt selvstendig radiologisk forskningsaktivitet, bl.a. gjennom flere doktorgrader og mastergrader. Videre bidra til å bedre kvaliteten av radiologisk forskning og befeste Oslo universitetssykehus som landets fremste bilde- og intervensjonsavdeling, sa han.

Noe for alle

Graff mente at alle bør være involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter dersom man skal kunne ta vare på de gode ideene. Sentralt her står arbeidskultur, undervisning i forskningsmetodikk og praktisk forskningsstøtte.

- FoU-seksjonen skal være et sted hvor alle kan henvende seg for å få hjelp til selv å løse problemer, sa han.

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Hold Pusten nr. 9 – 2009

17

CASE

Case-utfordringen denne gangen har vi fått fra M. J. Fuller, som er moderator for nettstedet Wikiradiography.com Han er foruten å være radiografleder ved et akuttsykehus I Australia, også engasjert i undervisning og både faglig og teknisk utviklingsarbeid.

Er skruen i leddet?

Introduksjon Når en ortopedisk kirurg fixerer håndleddsfrakturer med plater og skruer, er det viktig at ikke noe penetrerer inn i selve håndleddet. Standard radiografiske projeksjoner vil ofte ikke gi tilstrekkelig informasjon om dette. Utfordringen denne gangen viser et typisk tilfelle av dette. Er skruene I leddet eller ikke. Tenk gjennom dette til neste nummer av HP, og finn ut hva som bør gjøres I slike tilfeller. Om du likevel ikke klarer å vente til neste utgave av HP, kan du finne svar på denne utfordringen, og lignende tilfeller, på www.wikiradiography.com (http://www.wikiradiography.com/page/Is+the+Screw+in+the+Joint%3F) Bilde nr 1: Dette er et konvensjonelt PA håndleddsbilde etter ortopedisk fixasjon og gipsing. Skrue nr 1 ser ut til å være i kontakt med os lunatum i pasientens håndledd.

Bilde nr 2: Dette er et konvensjonelt lateral håndleddsbilde etter ortopedisk fixasjon og gipsing.

Her ser to av skruene ut til å være i konflikt med selve håndleddet. Skrue nr 4 så ikke ut til å være i håndleddet i PA bildet.

Løsning i neste utgave av Hold Pusten.

Bilde 1

Svar på forrige case - arbeidsrett I forrige nummer av Hold Pusten spurte Anton om det var mulig å få utbetalt penger for ikke avviklet ferie, og her er svaret: Hei Anton!

I henhold til endringer i ferieloven pr.

1.1.2009 er det ikke lengre anledning til å utbetale lønn for ikke avviklet ferie. Arbeidstaker og arbeidsgiver har et felles ansvar for at ferien avvikles i løpet av ferieåret. I de tilfeller dette ikke skjer skal ferie som ikke er avviklet overføres til neste år. Bestemmelsene om dette finner du i Lov om ferie (ferieloven) §§ 5 og7.

Disse dagene kommer eventuelt i tillegg til de 12 feriedagene du kan avtale med arbeidsgiver å overføre til neste år, jfr. ferielovens § 7. I tillegg til dette kommer også eventuell overføring av avtalefestet ferie.

Vinner av konkurransen: Berit Dalen, Sykehuset Innlandet, som vil få tilsendt en minnepinne fra Norsk Radiografforbund.

18

Bilde 2

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Hold Pusten nr. 9 – 2009

19

PROFESJONSUTVIKLING

Satsingen er klar!

Norsk Radiografforbund avholdt landsmøte i slutten av november, og der ble blant annet satsingsområdene for neste treårsperiode spikret.

Landsmøtet bekreftet at fagog kompetanseutvikling blir stadig mer viktig, og at fremtiden er her nå; de første radiografene har allerede reist til Storbritannia og Danmark for å bli beskrivende radiografer!

Fagutviklingsleder Hans Flaata oppfordrer flere radiografer til å holde foredrag.

HANS FLAATA Fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund Helseforetakene satser også på fag- og kompetanseutvikling i stadig økende grad, og det er gledelig at mange helseforetak prioriterer å sende sine ansatte på kurs, på tross av vanskelig økonomi.

Fagutvikling og kvalitet

Alle fagkursene blir grundig evaluert elektronisk, og resultatene viser at kursene gjennomsnittlig får karakteren fem på en skala til seks. Vi er stolte av og fornøyde med å ha et så bra tilbud, og vi ønsker å bli enda bedre. Den årlige spørreundersøkelsen om fag og fagutvikling er et viktig verktøy for oss. Vi etterlyser også flere bidrag fra radiografene, særlig som foredragsholdere. Det er mange dyktige radiografer i landet, som godt kan holde foredrag. De som har tatt videreutdanninger og mastergrader oppfordres særlig til å vise veien som foredragsholdere på kurs.

Fagkursene i 2010

Skjelettkurset kom ikke med på det fulle kursprogrammet i 2009, så vi vet det er mange som gleder seg til å delta i 2010.

Kurset er satt opp 13. til 15. oktober neste år, og vil ha en egen sesjon med britiske Neil Kinsman, som er en dyktig, kompetent og engasjert radiograf. Han har DCR PgCert (Qualified Diploma of College of Radiographers + Postgraduate Certificate in Professional Practice), og han har også 20

tydet røntgenbilder av over- og underekstremiteter siden 2000. Det anslås at beskrivende radiografer står for ca 20% av all tyding av konvensjonelle røntgenundersøkelser, og jevnlige kontroller viser over 96% treffsikkerhet.

NRF legger ikke opp til egne kurs for beskrivende radiografer, men fortsetter med diagnostikk som sentralt tema i flere kurs. MR kursene er også alltid populære, og står høyt på ønskelisten for mange.

Fysikk og teknikkurset hadde nye foredragsholdere i 2009, og føyet seg inn i rekken av vellykkede satsinger. CT kurset 19. til 21. mai med fokus på post-prosessering for radiografer kan også trekkes frem som et fremtidsrettet kurs.

Fagkursene for 2010 finner du på NRFs faste kurssider i dette bladet. Der er også mange av de internasjonale arrangementene listet opp. Oppdatert informasjon publiseres fortløpende i Hold Pusten, i nyhetsbrevene og på www.radiograf.no så fort det er klart.

Norsk Radiografforbund er også godt i gang med pilotprosjektet for spesialistgodkjenningsordningen. De første er ferdige høsten 2010, etter et løp på to år.

NRFs fagkurs gir uttelling i spesialistgodkjenningsordninger med 0,4 poeng per undervisningstime.

Lederne

2009 med Lederdagene, som også har vist seg å være et vellykket konsept; Lederne og de tillitsvalgte er tilstede samtidig, og noe av programmet er felles og noe er delt. Vi har gleden av å tilby ny høstkonferanse med lederdager 22. til 24. september 2010. I Spekters nylig publiserte resultater fra Arbeidsgiverbarometeret 2009, svarer 55 prosent av lederne at de vil styrke etter- og videreutdanningen og kompetanseutviklingen for ansatte i virksomheten. Nær 40 prosent ønsker å utvikle ansatte til å kunne inneha et bredere oppgavespekter enn de tradisjonelle fagog profesjonsgrensene tilsier. Norsk Radiografforbund vil gi en honnør til lederne, som er de som til syvende og sist sender de fleste på våre kurs. Vi er helt avhengige av hverandre, og samarbeid er helt uvurderlig for å få til alt vi ønsker for tiden som kommer!

Hvor er du?

Kvaliteten på fagkursene er direkte avhengig av innsatsen fra radiografene og andre fagpersoner, både i fagkomiteer og som foredragsholdere. Vi etterlyser derfor særlig enda flere dyktige og ivrige radiografer som bidragsytere. Dersom nettopp du som leser nå har tid og lyst til å prøve deg, så ta kontakt med vår fagutviklingsleder Hans Flaata på telefon 23 10 04 78 eller på mail hans@radiograf.no

Vi har nettopp avsluttet Høstkonferansen Hold Pusten nr. 9 – 2009

Hold Pusten nr. 9 – 2009

21

KURS OG KONGRESSER

i Oslo

MR, fysikk og teknikk

22

Innhold:

Historikk og MR maskinens oppbygning, Grunnleggende prinsipper Bildedannelse, Pulssekvenser, Skannparametre og Optimalisering, Gradientekko, Coiler og Protokoller, Sikkerhet, Etikk, Legemiddelhåndtering

Målgruppe:

Radiografer, stråleterapeuter, radiologer og andre med interesse Kurset passer for alle som ønsker en bedre forståelse av den grunnleggende MR fysikken og teknikken.

Kursform:

Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité:

Eldrid Winther-Larssen (Rikshospitalet, OUS) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund)

Tid:

10. – 12. februar 2010

Sted:

Oppdateres på www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Norsk Radiografforbund 2010: 27.01 – 29.01 10.02 – 12.02 16.02 – 17.02 16.03 – 19.03 14.04 – 16.04 19.05 – 21.05 02.06 – 04.06 31.05 – 04.06

Angiografi og intervensjon MR, fysikk og teknikk Grunnkurs for tillitsvalgte Tariffkonferansen 2010 Vårmøte 2010 CT angio og colon, post prosessering Stråleterapi, bildeveiledet strålebehandling og IGRT Mammografi

22.09 – 24.09 27.09 – 28.09 13.10 – 15.10 08.11 – 11.11 23.11 – 24.11

Lederdagene og Høstkonferansen 2010 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no. Velg: KURS på menylinjen. Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010: 21.02 – 23.02 04.03 – 08.03 15.04 – 18.04 27.05 – 30.05 07.06 – 09.06 10.06 – 12.06

CRT, Washington DC ECR, Wien EMRC, Portugal CAMRT, Canada UKRC, Birmingham CARS, Geneve

22.08 – 25.08 09.09 – 12.09 12.09 – 16.09 28.11 – 03.12

EUROSON, København ISSRT World Congress, Australia ESTRO, Barcelona RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no Hold Pusten nr. 9 – 2009

23

LEDIGE STILLINGER - KUNNGJĂ˜RINGER PĂĽ Røntgenafdelingen er der 1 radiografstilling ledig til besĂŚttelse fra 1. december 2009 eller efter aftale .

Afdelingen bestür af 4 røntgenrum og 1 ultralydsrum. Der udføres konventionelle røntgenundersøgelser, spiral-CT-scanning samt ultralydsundersøgelser. Der udføres ca.15.000 undersøgelser om üret. Røntgenafdelingen er en lille afdeling med 9 sygeplejersker/radiografer/røntgenassistenter.

Det er en lille stabil og velfungerende afdeling, der er prÌget af en høj grad af selvstÌndighed med ansvar og kompetence. Radiografen godkender selv billederne, ligesom vi selv giver iv – kontrast.

Vi forventer at du: - har interesse for og erfaring med specialet - har lyst og evne til at arbejde individuelt og mülrettet med specialet - er engageret og har gode samarbejdsevner - har erfaring med betjening af CT-scanner Vi tilbyder: - fast stilling eller lÌngerevarende vikariat efter aftale - introduktion til et selvstÌndigt udfordrende job - et alsidigt job med mange udfordringer - et spÌndende og udviklende fagligt og tvÌrfagligt miljø.

- medlemskab af en aktiv personaleforening NĂŚrmere oplysninger, samt informationsmateriale: Indhentes hos medicinsk oversygeplejerske, Lisbeth Pedersen tlf.+299 344787 eller afdelingssygeplejerske Gerda Kleist +299344505 efter kl. 12.30 norsk tid.

Ansøgning: Bilagt kopi af eksamensbevis samt dokumentation for tidligere ansÌttelser sendes til: Personaleadministrationen, Postbox 1001, 3900 Nuuk.

Ansøgning bedes tillige vedlagt bolig- reference og oplysningsskema samt MRSA erklÌring i udfyldt stand. Skemaer rekvireres fra: Grønlands ReprÌsentation pü tlf.: +45 3283 3800 Ansøgningsfrist: 15.11.2009

Medisinsk Service klinikk Røntgenavdelingen har ledig stilling som:

Radiograf 100% st. fast fra 01.01.10 - ID nr. 272/09.

Stillingen inngĂĽr i avdelingens ĂĽrsturnus med vaktarbeid.

NĂŚrmere opplysninger om stillingen fĂĽs ved henvendelse til avdelingsleder Atle Skjetne, tlf. 74 09 81 43 eller atle.skjetne@hnt.no eller avdelingsradiograf Gunnvor Brandseth, tlf 74 09 30 30 eller gunnvor.o.brandseth@hnt.no.

Hjemmesideadresse for Helse Nord-Trøndelag HF: www.hnt.no Foretaket har innført elektronisk søknadsbehandling og det oppfordres ü fremme søknaden via www.jobbnorge.no.

Søknadsfrist: 21. desember 2009.

Jobbnorge.no

Radiograf

Helse Nord-Trøndelag HF bestür av Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger, DMS Stjørdal, DPS Kolvereid og DPS Stjørdal og er organisert i ti klinikker.

Helse Nord-Trøndelag har et omfattende spesialisttilbud og er innenfor enkelte sykehusfunksjoner blant de fremste i landet. Helseforetaket har 2.300 medarbeidere og foretakets forretningsadresse er 7600 Levanger. Helse Nord-Trøndelag kan tilby et røykfritt arbeidsmiljø.

Se fullstendig utlysing pĂĽ internett: www.jobbnorge.no

Nordlandssykehuset har ledig følgende stillinger: Nordlandssykehuset HF er sykehus for Nordland fylke med 240.000 innbyggere. Sykehuset har et omfattende tilbud büde innenfor somatikk og psykiatri med enheter büde i Salten, Lofoten og Vesterülen. Den største enheten er lokalisert til Bodø med 1800 ansatte. Til sammen har sykehuset ca 3500 ansatte og er en stor utdanningsinstitusjon for leger, psykologer, sykepleiere og andre faggrupper i spesialisthelsetjenesten. Det drives ogsü forskningsarbeid i samarbeid med universitet og høgskoler. Nordlandssykehuset HF er en inkluderende arbeidslivsbedrift.

Enhetsleder ved Radiologisk enhet – Bodø 100 % vikariat til 01.10.10 med mulighet til fast ansettelse ved vikariatets utløp.

Bildediagnostisk avdeling tilbyr tjenester innen MR, CT, angio/intervensjon, Ul, generell radiologi, nukleĂŚrmedisin, klinisk mammografi samt screening.

I tilfelle internt opprykk vil det bli ledig et 100 % vikariat for radiograf.

Enhetsleder ved Radiologisk enhet – Vesterülen 100 % fast stilling. Radiologisk enhet i Vesterülen tilbyr tjenester innen MR, CT, UL og generell radiologi.

I tilfelle internt opprykk vil det bli ledig en 100 % fast stilling for radiograf i turnus.

Fagansvarlig Angio/Intervensjon – Bodø 100 % fast stilling fra 01.01.10. Vi ønsker oss en dyktig radiograf med videreutdanning og/eller erfaring innen Angio/Intervensjon.

I tilfelle internt opprykk vil det bli ledig en 100 % fast stilling for radiograf.

24

güende For spørsmül an du n ka ne ge llin sti gsleder kontakte avdelin pü n lse Lill Ange er tlf. 75 53 42 22 ell t: 481 12 932, e-pos h.no nls n@ lse ge lill.an Søknad sendes elektronisk via .no – her www.jobbnorge llstendige fu sü og finner du . ter ks annonsete Søknadsfrist: 09.

28. desember 20

Jobbnorge.no

Bildediagnostisk avdeling har ledig:

Hold Pusten nr. 9 – 2009

Institutt for Helse- og omsorgsfag Fokus på fagutvikling og fagutøvelse!

Videreutdanning i radiografi med fagfordypning – 60 STP – Studiumkode 3036 Radiografutdanningen tilbyr deltids nettbasert videreutdanning i radiografi. Utdanningen er på totalt 60 studiepoeng og er sammensatt av tre moduler. Modulene kan tas enkeltvis, men for å kunne avlegge eksamen i modul 3 må både modul 1 og 2 være bestått.

Modul 1 -

Modul 2 Modul 3 -

Oppstart: Modul 1 -

Pasientsikkerhet, kommunikasjon og kvalitetssikring - 15 stp - En 3-dagersamling Strålevern – 15 stp - En 3-dagersamling Valgfri fagfordypning: Computed tomography - 30 stp eller Angiografi og intervensjon - 30 stp To samlinger for hvert emne.

Mandag 15. februar 2010.

Modul 2 - Oppstart September 2010 og Modul 3 - Oppstart Februar 2011.

Søknadsfrist: 8. januar 2010

For nærmere opplysninger se http//www.uit.no eller kontakt studieleder Edgar Hansen: edgar.hansen@uit.no / tlf 77660647. Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider: http://uit.no/sokweb.

Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til opptak@uit.no eller til Studentinformasjonen studieinfo@adm.uit.no / tlf. 77644960

Hold Pusten nr. 9 – 2009

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HO LD P USTE N Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf. 23 10 04 75 Mobil 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

1 2 3 4 5

Materiellfrist 19.1 17.2 2.4 7.5 11.6

Utgivelse 9.2 9.3 14.4 21.5 30.6

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 9 – 2009

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RÃ¥dhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

...pust igjen!!!