Hold pusten 08 2014

Nr. 8 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nr. 1– 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hydrering ved bruk av jodholdig kontrast

RSNA Rapport fra Chicago

Nr. 7 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Radiografer i felten

Etter NIFU-rapporten: Hagen vs. Pettersen Røntgen av barn

• Retningslinjer og prosedyrer • MR av barn med autisme uten sedering

Oppfordrer radiografer til å ta doktorgrad:

– Slipp meg frem, jeg er radiograf!

KOMMENTAR:

Radiografolog, sa du?

Hold Pusten 40 år!

www.siemens.com/TrueShape

Shape your pulse.

Shape your MRI image.

TimTX TrueShape enabling ZOOMit.

Siemens was the first to introduce a robust, effective B1 shimming solution to mitigate dialectric effects at 3T – TimTX TrueForm. Using optimized amplitude and phase transmissions settings, TrueForm excitation significantly improves B1 inhomogeneity, reduces shading artifacts and increases image quality.

Now, once again, Siemens sets the trend in parallel transmit (pTX) technology. With TimTX TrueShape, the power of two independent transmit

channels opens up new clinical application fields for MRI. Shape your pulse freely to achieve a new degree of freedom in MRI with outstanding research and clinical TimTX TrueShape enables ZOOMit, the applications.

Achieve selective, small FOV imaging TimTX TrueShape enables ZOOMit, the first application for zooming in MRI. Achieve selective, small FOV imaging without aliasing artifacts, for higher image quality with less scan time, to appreciate the smallest details.

Leading.

With MAGNETOM. Tim TX TrueShape and ZOOMit are available on MAGNETOM Skyra and MAGNETOM Prisma.

Answers for life.

25 40 år med Hold Pusten!

Det aller første nummeret av Hold Pusten kom ut i mars 1974. Det besto av fire A4-sider og kan naturlig nok best karakteriseres som skoleavisaktig. Men det var et viktig skritt for Norsk Radiografforbund å få sitt eget tidsskrift. Og jevnt og trutt utviklet det seg både volummessig, layoutmessig og innholdsmessig.

Etter hvert kom Hold Pusten inn under Fagpressens vinger, noe som stilte (og stiller!) krav til seriøsitet og uavhengighet. Hold Pusten er fortsatt i dag Norges eneste radiografifaglige tidsskrift. Nå også med status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Og alt begynte med enkle midler og idealistiske sjeler i 1974.

Du kan lese om Hold Pustens utvikling i dette nummeret. Det har vært en sann glede å dykke ned i arkivet og spa frem og velge ut stoff for å fortelle denne historien. Den sier også mye om hvor fort verden forandrer seg.

Da gjenstår det bare å ønske alle lesere en riktig god jul og godt nyttår, og husk: Vi lytter alltid på leserne våre. Har du noe på hjertet, kontakt oss på: post@holdpusten.no

redaktør

PS Som en liten markering av begivenheten sender vi med et Hold Pusten-nett til alle medlemmer av NRF. Det er av god kvalitet og produsert på miljøvennlig vis.

28

Innhold Aktuelt 4 Hold Pusten jubilerer 22 Leserkommentar: En ny tid 24 Fagartikkelprisen overragt 25 Høstmøte 2014 Faste spalter 10 Forbundslederen 28 Min arbeidsplass: Moss sykehus 35 Gjerdes hjørne 39 Quiz: Ti på tampen

Fag Fagartikkelutveksling: 12 Danmark 19 Norge Forbundsaktuelt 32 Ledere og tillitsvalgte på felles læringsarena 32 Stillingsannonser 34 Hva skjer på fagkurs fronten?

38 Småplukk

«Jeg husker Stig og jeg mekket sammen det aller første nummeret. Vi satte det med blybokstaver i et gammelt hus rett ved Ullevål sykehus.»

NRFs første leder Tine Iwe Thorsteinsen ser tilbake på Hold Pustens begynnelse. Les mer på side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

32

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

3

HOLD PUSTEN 40 ÅR

Hurra for Hold Pusten!

I år er det 40 år siden Hold Pusten kom ut for aller første gang.

Det fordrer selvsagt et dypdykk i bursdagsbarnets historie.

VED TONE RISE I Mars 1974 kom det aller første nummeret ut, fem måneder etter at Norsk Raddiografforbund ble stiftet.

Slik så aller første nummer av Hold Pusten ut.

4

Da var navnet HOLD PUSTEN! PUST IGJEN! Bladet besto av fire sider i A4 format. Det hadde én fagartikkel om røntegnundersøkelse av skallen, skrevet av en lege ved nevroradiologisk avdeling på Ullevål sykehus. Ellers var det fire stillingsannonser, én oppfordring til medlemmene av NRF om å bidra med stoff, et referat fra forbundets første generalforsamling og to annonser (en for Kodak og en for Agfa-Gevaert). I tillegg var det en liten snutt fra redaktøren om at man hadde til hensikt å få ut fagbladet fire ganger per år, men at man (igjen) trengte bidrag fra leserne.

– Vi var jo enige om at vi måtte ha et tidsskrift, forteller Tine Iwe Thorsteinsen, NRFs første leder (formann, som det het da) og en av initiativtagerne til tidsskriftet.

Det er Stig-Olav Persvik, daværende nestformann i forbundet og den første redaktøren av Hold Pusten, som har fått æren for å ha kommet på navnet.

– Hva syntes du om det?

Snutt om den første utgaven fra den første redaktøren.

– Vi måtte jo ha et tidsskrift, sier Tine Iwe Thorsteinsen, NRFs første leder.

– Flott! Hold pusten - Pust igjen preger jo radiografens hverdag. Dessuten innhentes informasjonen til røntgenbildet mellom disse to instruksene.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Nr. 8– 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Håper på tettere samarbeid med radiologene etter NIFU-rapport:

En annen dans?

Hybrid IMRT ved cancer mammae

Pasienters opplevelse ved strålebehandling Etikk på arbeidsplassen: Hvordan prioritere på øh-listen?

– Var det noen andre kandidater eller noen uenighet pga. navnet?

– Det var overhodet ingen strid rundt det valget.

– Det har kommet opp forslag om navnebytte senere?

– Ja, når du sier det, så har det kanskje vært noen som har ymtet frempå om at de kunne ønske seg et navn med et mer seriøst preg. Men jeg synes Hold Pusten – Pust igjen, for det heter egentlig det, er et veldig godt navn.

– Det har fått en del oppmerksomhet.

Navnet altså?

– Ja, og bare det er jo kjempepositivt.

Jeg synes det er et flott navn.

– Jeg husker Stig og jeg mekket sammen det aller første nummeret. Vi satte det med blybokstaver i et gammelt hus rett ved Ullevål sykehus, fortsetter Thorsteinsen.

Akkurat det viste seg på bli en dyr affære, det ble et sjokk da regningen for opplaget på 150 eksemplarer kom, den lød på 600 kroner, og det var mye på den tiden, særlig med tanke på at redaksjonen ikke hadde penger. Ingen hadde tenkt på å spørre om prisen, og ingen tenkte på at kunsttrykk, som Rosenvinge kunsttrykkeri drev med, var kostbare saker.

Trykkeriet ble valgt ut fra nærhet til Ullevål. Fra nummer to gikk de over til rimeligere metoder.

– Hva er ditt forhold til HP i dag?

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Begrunnelsen for dette valg var logisk relatert til vårt yrke, men disse titlene skulle også indikere at mellom permene skulle det skje mye nytt og spennende som ville føre til at leseren bokstavelig talt «Holdt Pusten» i nysgjerrighet og åndeløs spenning til siste side var gjennomlest. Så titlene var virkelig Stillingsannonse HP 1 1974.

– Jeg synes jo det er blitt veldig bra, det fremstår som seriøst og godt, sier Thorsteinsen.

Navnets dobbeltbetydning

Stig-Olav Persvik, som var den første redaktøren, har tidligere uttalt til Hold Pusten: Det viktigste for oss den gangen var å få gitt nyttig informasjon og skape en gjensidig og god faglig kommunikasjon mellom medlemmene. Det gjaldt å bygge opp yrkesidentiteten til radiografene (…). Og da trengte vi jo et formidlingsmedium! har han også uttalt til Hold Pusten tidligere.

Om navnet skriver han i et tilbakeblikk i HP 4 1983: «(…) mange forslag ble vurdert. Til slutt ble det gjort valg på at forsiden skulle tituleres med «Hold Pusten!», mens nederst på siste side skulle «Ordren» oppheves med en ny ordre: «··· Pust igjen!»

Fagartikkel i HP 2 1974. Legg spesielt merke til illustrasjonene.

5

HOLD PUSTEN 40 ÅR

forpliktene for redaktøren/e.»

Bladet vokste raskt, fra det første til det andre nummeret økte sidetallet fra fire til seks, nummer 3 hadde åtte sider og nummer 4 hadde 12.

Stadig utvikling

Etter de to første numrene overtok Sue Kristiansen (da Aarnes) redaktørrollen. Hun satt i fem år. Det var i hennes periode HP begynte å operere med stivere forside, med bilde og forsidetitler, og hun innførte den karakteristiske grønne innrammingen rundt logoen.

Sue Kristiansen løftet HP ved å gi det stivere forsider, med bilde og stikkord for saken, og den grønne rammen, som var karakteristisk i mange år. (HP4 1976)

To snutter fra HP 3 1974.

I Hold Pusten nummer 5 1983 er det hennes tur til å se tilbake på HP-historien, og der skriver hun: Når vi så litt rundt på andre tidsskrifter, var det tydelig å se at det var de yrkesaktive som oftest var forfattere av innleggene. Slik ønsket vi også at det skulle bli for radiografer i Norge.

Unni Eriksen ble sendt av gårde som HP’s første «journalist». Hun

6

krysset Kirkeveien fra Ullevål Sykehus til Veterinærhøgskolen og fikk laget en artikkel om røntgenfotografering av dyr.

Søster Dagnie Schelin var vårt villige intervjuobjekt (samtale med pasienter var høyst vanskelig), og artikkelen kunne leses i HP i oktober -74. Vår første fagartikkel fra en radiograf!

Vi bestemte oss for at HP skulle utgis annen hver måned, og i desember-nummeret -74 lanserte vi spalten «Norge rundt», som skulle gi leserne et innblikk i arbeidet rundt om i landet. Først ute var Anne Karin Strand og Kari Width fra Ålesund.

Denne ideen så ut til å bli populær, og selv om radiograf-forfattede artikler ikke strømmet inn, så var det et lyspunkt å få trykke stoff fra våre medlemmer da det endelig kom noe.

Hun forteller også at de fikk et til å trykke rimelig for dem, men det krevde at alt stoffet måtte skrives feilfritt og pent i kolonner. Om dette skriver hun: Monteringen, som ikke alltid var så rett som den burde, gikk for så vidt greit.

Maskinskrivning var et orkl!! Takk og pris fantes det flere villige sjeler på røntgenavdelingen på Ullevål som, etter litt press, satt flere kvelder inne på skrivestuen og arbeidet med bladet vårt. Særlig husker jeg Marit Granum som oftest hadde vanskeligheter med å si «nei», og til og med fikk organisert moren sin.

At HP fikk et mer proft utseende i desember 1977, gjaldt åpenbart ikke forsiden. Men inni bladet ser vi hva Sue Kristiansen mente med et proffere utseende. Nederst har vi en dobbeltside fra desemberutgaven i 1977 (nummer 6 det året), og i midten ser vi en dobbeltside fra nummeret før.

Dette foregikk i et par år inntil vi hadde råd til å betale en «profesjonell» skrivedame.

Hold Pusten utviklet seg naturlig nok med tiden, og om layouten skriver Sue Kristiansen: «I desember -77 fikk HP et mer profesjonelt utseende. Dette var pga. en forbedret sats-teknikk som ga rett høyre- og venstremarg, med den type bokstaver som man måtte ønske seg.

Sigmund Oswold hadde begynt å arbeide i Hold Pusten, og med hans kunnskaper og forbindelser fikk bladet vårt det utseende det fortjente.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

I dag er Sigmund Oswold mobilradiograf ved OUS, men han driver fortsatt med journalistikk og

Sigmund Oswold endret formatet til A5, det

grafisk design på si.

ga billgere trykk.

Inn i fagpressens forening

I 1979 inntok Sigmund Oswold redaktørkrakken: – Jeg ba selv om å få overta, grunnen var at jeg hadde typografisk opplæring, jeg hadde nemlig en kompis som drev trykkeri, sier han til Hold Pusten.

– På den tiden var jeg røntgenassistent på det som i dag er Ahus. Vi drev jo også med fremkalling på jobb, og syntes det var gøy.

– Jeg satt hjemme og produserte HP på skrivemaskin. Etter hvert fikk jeg tak i en brukt fotosetter, en databit der vi la inn skrift, headlines, bildetekster osv. og spesifiserte fonter, spaltebredde og den slags.

Men den hadde ikke noe minne, så noen ganger kunne det å glemme en bitteliten detalj føre til at du måtte begynne helt på nytt igjen, sier Oswold. Han fortsetter: – Jeg husker hvordan vi leverte original trykksak, som det ble laget en trykkplate fra. Det var mye jobb, minnes han.

Oswold løftet Hold Pusten ytterligere, han brukte blant annet lysbord noe som ga nye muligheter, og det syntes på layouten. Han endret formatet til A5, det ga lavere trykkekostnader (midt på nittitallet ble det endret til A4 igjen).

– Når man blar i gamle utgaver av HP, er det to ting som særlig går igjen, det ene er rop etter fagartikler.

– Ja, det var veldig vanskelig å skaffe nok fagartikler. Etter hvert fikk vi

Hold Pusten nr. 8 / 2014

ingeniører og andre fra ulike firmaer til å skrive for oss. Men da det var seminar, da var det himmelrike for oss, for da fikk vi noe å skrive om! Det dekket vi bredt. Én gang per år, sier han og legger til: – Seminarene var faglig veldig givende, men det sosiale var nesten enda viktigere.

«Det var veldig vanskelig å skaffe nok fagartikler. Etter hvert fikk vi ingeniører og andre fra ulike firmaer til å skrive for oss. Men da det var seminar, da var det himmelrike for oss, for da fikk vi noe å skrive om!»

Sigmund Oswold

Det å treffe likesinnede! sier Oswold med glød i stemmen.

Da, som nå, gikk den faglige og teknologiske utviklingen raskt: – Det var jo helt vanvittig, og vi dekket nyheter om nyvinninger på utstyrsfronten.

– Den andre gjengangeren i tidligere HP-utgaver er en stadig trussel om nedleggelse på grunn av dårlig økonomi.

– Ja, vi slet veldig økonomisk også.

Alt ble gjort på frivillig basis, vi hadde

en HP-kasse, som vi fikk dekket direkte utgifter til nødvendig rekvisita etc. fra, men alt arbeidet var frivillig. Det var jo så få radiografer på den tiden, og dermed få medlemmer og lite annonser.

På tidlig 80-tall ble Hold Pusten medlem av Norske Fagpresses Forening (Fagpressen i dag). Det kostet noen kroner, og ifølge Oswold var det bare så vidt de hadde råd.

– Jeg husker det sto omtalt i deres eget blad at nå var det minste fagtidsskriftet som fantes, blitt medlem. Og så annonserte de i HP, de hadde slik en flott annonse, jeg husker at jeg tenkte: Endelig en skikkelig annonse!

– Førte medlemskapet til at det ble en ny tid, var det et markant skille?

– Ja, vi måtte være veldig forsiktig, følge Redaktørplakaten og Vær varsom og så videre. Jeg torde nesten ikke skrive noen ting, av frykt for å brudd på noen av disse. Men heldigvis fikk vi gode råd av fagpresseforeningen.

– Yrkesstanden vår vokste jo hurtig, og det var artig å se hvordan medlemstallet økte, og derved også opplaget til Hold Pusten, sier Oswold, som har jobbet på Ahus mesteparten av sin yrkeskarriere.

– Men jeg jobbet også som frilansjournalist på heltid i åtte år, før jeg begynte å jobbe som radiograf igjen.

I dag reiser han rundt i Oslo med røntgenbil for OUS. Men han driver fortsatt

7

HOLD PUSTEN 40 ÅR

Per Zarings hjertesukk om de tøffe tidene for

Zarings gledesbudskap om at Hold Pusten var

Per Zaring er den som hittil har sittet desidert

Hold Pusten.

blitt reddet: av Kodak.

lengst på HPs redaktørkrakk, hele 23 år (1982–2006). De siste årene fikk han til og med lønn for jobben. I dag er han journalist for

både med grafisk design og journalistikk på si.

– Det er veldig morsomt, nå er det jo helt andre tider med Indesign og greier, sier han og legger til: – Det er rart med det, man blir så glad i disse blekkene. Og folk liker å lese om faget og arbeidet sitt.

Redaktør i 23 år

Mens Oswold satt ved roret, kom Per Zaring inn i redaksjonen, også han radiograf.

– Jeg begynte mens Sigmund var redaktør, og han så etter en arvtager. Etter 1 ½ år torde jeg å la meg overtale til å ta over, forteller han.

Men da Oswold sluttet, ble økonomien enda dårligere enn før. Det viste seg nemlig at han hadde utført en god del av typografoppgavene selv, og det hadde spart HP for flere tusen kroner i året.

Dette var oppgaver som Zaring hverken hadde de nødvendige kunnskapene eller utstyret for å utføre, selv om han sto for selve layouttegningen.

Kort etter overtagelsen kom han derfor med et hjertesukk i en lederartikkel under tittelen «Vil Hold Pusten dø i sitt 10. år?»

Der innrømmer han at fremtiden til bladet er meget uviss. I nummeret etter (6 1982) kommer det frem at Kodak kom inn som en reddende engel:

8

– Reddet av en annonsør, var det litt på kanten presseetisk?

– Det var en veldig spesiell sak. Da Sigmund sluttet, skjønte jeg hvor mye han hadde spart HP for ved å gjøre mye av tyopografarbeidet selv. Og da så det veldig svart ut, så jeg skrev lederen. Kodak leste HP, de var jo annonsør, og de sa: «Vi trykker på vårt hustrykkeri mot at dere leverer ferdig sats. Vi legger oss ikke opp i innhold eller form, og betalingen er at vi ikke betaler for vår faste helsides annonse så lenge vi trykker bladet.» Det redda oss. Og det var innenfor: Både styret og Fagpressen ga godkjente fremgangsmåten.

– Hvor lenge pågikk dette?

– Rundt ett år. Så var vi ovenpå igjen.

Og da begynte stillingsannonsene å ta seg opp.

Stillingsannonsemarkedet steg etter hvert såpass at det ikke lenger holdt med 6 utgaver av HP per år, som de var oppe i da.

– Derfor kom vi ut med ekstrautgaver, som normalt nesten bare besto av annonser.

Disse mellomnumrene ble merket 1A, 2A og så videre.

– Da vi trykket bladet i hurtigtrykk, som altså ikke kunne gi farger, så hadde vi likevel farge på logoen og på forsiden. Og hvert år hadde sin logofarge. Den gang alternerte vi mellom rødt, grønt og blått, forteller Per Zaring.

– På slutten av 80-tallet sørget vi for at

Røyken og Hurums Avis.

FOTO: KJETIL G. JACOBSEN

Eksempel på en ekstrautgave

redaksjonssekretær Knut Nordlid ble oppgradert til assisterende redaktør med ansvar for mellomutgivelsene. Det ga ham også rett på kurs gjennom Fagpressens redaktørforening, så vi var litt lure, sier Zaring og humrer, nettopp lurt.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Hurtigtrykkmetoden ga ikke mulighet for farger, men det var farge på logoen på forsiden. Den alternerte mellom blått, rødt og grønt, og hvert år hadde sin farge.

Snart ble alle utgavene fullverdige, og lenget kom HP elleve ganger per år.

– Var det mer temperatur før enn det er i dag? I dag er det ikke akkurat en strøm av sterke meninger eller sinte leserinnlegg.

– Det var tidvis litt temperatur på debattsidene. Jeg erta på meg Roy Magnus Løken på Sentrum røntgeninstitutt sent på 80-tallet, husker jeg. Da skrev jeg på lederplass at for mange leger brukte røntgen som sovepute. Han tar en pause og legger til:

«Det største, og verste, var da vi trodde vi måtte legge ned, det var ikke noe morsomt.»

Per Zaring

– Jeg jobbet på Oslo legevakt, og det var for eksempel ikke uvanlig at vi fikk inn folk rett fra skibakken med henvisning til røntgen av ankel, uten at legen hadde tatt av seg slalåmstøvlene og undersøkt dem en gang!

– Ja, og så var det ganske hissig i forbindelse med stråleterapistriden på 90-tallet, da Radiumhospitalet rekrutterte andre enn radiografer til stråleterapeutstillingene de trengte å få dekket. Det avstedkom en heftig debatt.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

– Hvis du skal trekke frem én ting som var spesielt, enten i form av opptur eller nedtur, hva blir det?

– Det var ikke så mange ned- eller oppturer av betydelig art. Men det var en evig kamp å få inn fagartikler, særlig fra radiografer, selv om det ble litt bedre etter hvert som radiografer begynte med forskning.

Overgang fra hurtigtrykk til offset, som ga muligheter for farger inne i bladet, var en opptur, det samme var endring tilbake

til A4-format i 1996, noe som ga betydelig bedre armslag i layouten, sier Zaring og tygger litt mer på spørsmålet: – Det største, og verste, var da vi trodde vi måtte legge ned, det var ikke noe morsomt.

– Og da jeg slutta etter 25 år i redaksjonen. Det var veldig vemodig. Det var som å forlate et barn. n tone.rise@holdpusten.no

– VIKTIG FOR Å SYNLIGGJØRE RADIOGRAFENE Borghild Myrli gikk på det første kullet med røntgenografer, som det het den gang, som startet i 1970, og var med på oppstarten av fagtidsskriftet.

– Jeg husker godt planleggingen og oppstarten av tidsskriftet. At det skulle hete Hold Pusten og at det skulle stå «pust igjen» på siste side.

– Hva syntes du om navnet?

– Det var jeg enig i, for det var jo det vi drev med: «Hold Pusten, pust igjen» – helt fantastisk!

– Hvorfor var det viktig at dere fikk et eget tidsskrift?

– Fordi det var viktig å bygge identiteten vår, og synliggjøre yrkesgruppen, folk visste jo ikke hva radiografer var. Og det var for eksempel en kamp mellom oss og røntgensykepleierne.

– Hvordan synes du tidsskriftet har utviklet seg gjennom årene?

– Mye har forandret seg, både når det gjelder størrelsen og innholdet. Det var ikke så seriøst i starten, vi hadde ikke så mye stoff. Hun tar en pause før hun fortsetter: – Det har skjedd mye, nå er det mange flere fagartikler. Hold Pusten har utviklet seg veldig, akkurat som hele radiografstanden. Nå tar de mastergrad og doktorgrad, og det synes jeg er så gøy å følge med på i Hold Pusten, da, vet du.

9

FORBUNDSLEDEREN

STATSBUDSJETTET 2015 Et statsbudsjett skal vise evne og vilje til politisk handling fra den sittende regjering.

Dette skjedde også ved årets budsjettfremlegg.

Regjeringens statsbudsjett viste et paradigme skifte i politikken, fra rødgrønt til blått, der politiske målsettinger, fordelingspolitikk og innretningene tydeliggjorde hvilke hjertesaker som hadde vunnet frem i regjeringskontorene. Og idet budsjettet var lagt frem, kom opposisjonen raskt på banen og markerte disse politiske skillelinjene. Årets satsbudsjett er det første helhetlige budsjett fremlagt av Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon. Som mindretallsregjeringer flest måtte også de søke allianse i Stortinget. For demokratiet var dette bra, Stortinget ble igjen den politiske arena Stortinget er ment å være.

Regjeringen fikk først gjennomslagskraft i det de hadde forankret de politiske målsettingene og budsjettinnretningene gjennom avtale med andre partier i Stortinget.

For regjeringen var nok ikke dette en ønsket situasjon, da kompromisser med andre politiske aktører forvitrer den helhetlige politisk satsingen. For Venstre og Kristelig Folkeparti er dette helt unikt. På tross av partistørrelse og representasjon i Stortinget har de gjennom avtalen med regjeringen fått satt spor etter seg i statsbudsjettet, de har påvirket den politiske innretningen, og dermed også begrenset regjeringspartienes politiske handlingsrom.

I kjølvannet av prosessen med å få på plass et budsjettforlik med Venstre og Kristelig

«Som leder i Norsk Radiografforbund synes jeg det er gledelig å se at man også i 2015 satser særskilt på bildediagnostikken.»

10

Folkeparti ble det i alle fall for meg tydelig hvordan man som politisk aktør formidler og kjemper for egne hjertesaker, men ikke minst også avdekker fundamentet for de partipolitiske verdiene. Kristelig Folkepartis tydelige krav om en sosial profil i budsjettet satte søkelyset på de begrensningene regjeringen hadde gjort ved å redusere vilkårene for de uføretrygdede og støtten til asylsøkere som sitter på vent i mottakene.

Personlig stiller jeg meg spørrende til hvilken økonomisk effekt disse reduksjonene har i et statsbudsjett, annet enn å tydeliggjør en politikk forankret i et program som også sier noe om partienes politiske verdier. Det andre jeg stiller meg spørrende til, er medias formidling av innholdet og kompromissene i statsbudsjettet, når det som fenger og gis spalteplass er omtalen

av avgifter på poser i forbindelse med dagligvare og detaljhandel.

Tar man lupen frem og kun retter søkelyset mot Helsedepartementets budsjettrammer, fokusert på bevilgninger innenfor spesialisthelsetjenesten, er det spesielt to områder som er av vesentlig interesse. Det ene er vilkårene, gjennomføringen og vurderingen av kvalitetsbasert finansiering. Modellen er av stor interesse, og dersom dette er et godt incitament for å øke kvalitet i tjenestene, så er tiltaket velkomment. Det andre området er innføringen av fritt behandlingsvalg, med bevilgninger utenfor de regionale helseforetakenes styringsområde, direkte underlagt departementet. Begge områdene prøves ut, derfor er det interessant å se hvordan dette kommer til å påvirke drift og leveranse av tjenester ved de offentlige sykehusene.

Som leder i Norsk Radiografforbund synes jeg det er gledelig å se at man også i 2015 satser særskilt på bildediagnostikken. Som tidligere år er det budsjettert med en vekst på seks prosent innenfor offentlig poliklinisk aktivitet, blant annet innen radiologi. Min henstilling til dere som er satt til å forvalte økonomi, utstyr og personellressursene på avdelingsnivå, er derfor: Hvis krav til økt poliklinisk aktivitet ikke er basert på økte bevilgninger, henvis da til Helsedepartementets budsjettproposisjon der budsjettert vekst omtales. Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår! annapett@radiograf.no

Anna Pettersen, forbundsleder

Hold Pusten nr. 8 / 2014

FAGARTIKKELUTVEKSLING

Radiografi i Norden I denne utgaven av Hold Pusten har vi gleden av å bringe to fagartikler som er blitt til takket være et samarbeid med vårt danske søstermagasin Radiografen. De er begge skrevet på engelsk, siden søstertidsskriftene i alle fem nordiske land har fått tilbud om å bidra med artikler og å trykke de som kommer inn. Tanken er at vi fremover i større grad skal kunne gjøre kjent over de nordiske landegrensene hva som rører seg av faglige prosjekter blant radiografer og stråleterapeuter i Norden. post@holdpusten.no

DANMARKS BIDRAG

The art of radiography

BY SUSANNE HOLM, LECTURER, UNIVERSITY COLLEGE LILLEBAELT ON BEHALF OF THE DANISH COUNCIL OF RADIOGRAPHERS

Introduction

During the process of undergoing radiographic procedures, some patients report that they felt personally neglected, objectified, and manipulated into satisfying the technical goals of the examination/treatment, thus compromising their sense of being adequately involved and respected as whole persons.

I base this statement of the problem mainly on the reports of a students majoring in the healthcare field whom I have encountered through my professional work as a lecturer at University College Lillebaelt in Denmark. Students receiving professional training in healthcare are required to participate in clinical practice; in doing so they often witness situations of failed interactions between the professional radiographer and the patient. In written assignments and oral presentations they have described situations where communication and care for patients is either neglected or negligent, being overridden by the demands of the examination criteria in the field of radiography. In their view, there is a clear impact on patient satisfaction deriving from this failure to communicate inclusively. This view is based on concrete observations of patient’s verbal and bodily expressions of distress and

12

pain. The students report that, assisting in these situations (of either examination or treatment), they are themselves overwhelmed by feelings of inadequacy and helplessness. Hence they often question the way radiographers perform in these adverse situations, and have a genuine wish to better understand, correct and optimize the quality of patient care.

In order to critically examine the factors that influence the way patients experience their care, I conducted a study into the practice of radiography. I approached the problem by analyzing the definition, methodology and practice of radiography in a philosophical manner. I was looking for any possible lacunae in radiography’s tacit operating procedures that might be leading to low levels of patient satisfaction and well-being. The analysis involved a philosophical investigation of the relationship between the human being and technology in radiography. My underlying assumption was that this particular kind of research had not been done before, but was badly needed to increase the selfunderstanding and critical awareness of

KEYWORDS Patient experience; care; relation; communication; ethical considerations; technology

ABSTRACT The aim of this article is to draw attention to philosophical and ethical aspects of radiographic procedures which is often overlooked in the radiography literature.

Through a case study of two interrelated radiographic procedures, I examine how the interaction between professional caregivers and patients when the radiograph is performed on the patient affected the patient’s experience of care. Don Ihde’s phenomenological hermeneutical perspective and, specifically, his ‘instrumentally mediated realism’ provided the theoretical framework for this analysis.

I found that the focus on getting a precise radiograph can cause the radiographer to prioritize the natural science dimension above the human dimension. For many radiographers the focus on technical goals and criteria comes at the expense of humanistic and ethical considerations for the patient.

This paper shows cases of the radiographer’s role as a communicator and interpreter in the interaction between technology and the patient. Moreover, it points to the need to develop dialogical and interactive skills in order to enhance the patient’s experience of therapy while undergoing radiographic procedures.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

the profession, which would hopefully result in increased patient satisfaction.

Defining the art of radiography

There are no general rules that define what will make for a good versus a bad patient experience while undergoing radiographic procedures. Each situation is different. Many different factors, such as the patient’s former experience with medical examinations, or the person’s pain thresholds, etc., will have an impact on the subjective experience of the situation. These experiences clearly cannot be detached from the patient’s physical and mental ability to interact with or adjust to different examination and therapy methods.

However, for most people it is vitally important to be listened to and respected as a whole being, instead of being treated as a means to some (therapeutic goal) in the clinical setting. According to the European Federation of Radiographer

Society´s (EFRS) definition 2011, a radiographer, besides being responsible for radiation safety, optimization of medical imaging and therapeutic procedures, has a duty to care for the patient’s physical and psychosocial wellbeing, prior to, during and following examinations or therapy [1].

In other words, the requirement to care for the individual as an embodied being with individual values, principles and goals is inscribed in the definition of the practice of radiography.

These normative viewpoints and goals are included in the Danish definition of radiography as well. The Danish rule for radiographic practice states that radiography involves combining and applying knowledge about the individual and technology, thus placing the individual at the center of diagnostic imaging examinations, treatment and radiotherapy. Radiography applies relevant knowledge from natural science and human sciences [2].

HIGHLIGHTS

• The radiographer learns «technology’s language» in the course of developing and improving his or her skills. He or she learns what the bytes, pixels and apparatus illustrate or illuminate about the human body, and how to organize these elements in order to document the body visually in imaging or to treat the body curatively. The ability to hear technology´s voice enables him to handle the equipment according to its specific capabilities and limitations in every situation or case.

• Applying the theory of instrumental mediation to the field of radiography, we become aware that we are witnessing a new way of perceiving the patient’s body.

Details of a particular part of the patient’s body, is brought relatively closer to the radiographer in a noetic sense through the mediation. That closeness distances the patient as a whole being, who falls out of the center of the radiographer’s concern.

• Radiographic images and treatment results can be interpreted as evidence of how the radiographer has performed his actions, revealing the radiographer’s skills and deficiencies in relation to the protocols and standards of procedures. The radiographer´s perception of his own body is reflected in the images or treatment results, and might cause the radiographer to be extremely aware of satisfying purely technical goals while losing sight of humanistic and ethical considerations.

• To practice the art of radiography, it is essential to have both a high degree of technological knowhow and to understand technology’s voice and what this voice says about its capabilities and limitations in each specific patient case. It is equally important to continuously perceive the patient in a multisensory way and to understand and act upon any signals from the patient´s subject body, thus treating the subject as a whole person and not only as a means to some given end.

• The radiographer must be aware of his or her role as an interpreter and communicator of the technological voice to the patient, and vice versa. Both the professional and the technology must be able to communicate and identify each other’s limitations and possibilities in the interaction unfolded in the radiographic session in order to achieve the desired end – which is ultimately the well-being of the patient.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

It is worth noting that in the Danish definition, the human sciences are put on par with the natural sciences.

Radiography, which incorporates dimensions of both, can therefore be said to be a compound practice. Both perspectives need to be taken into account in any examination with or treatment by radiography. However although both sciences are mentioned, it is evident that different radiographers will give different weights to the perspectives opened up by the two different science domains, with some prioritizing the human science dimension, and others the natural science dimension.

The former implies that the subjective wishes and needs of the patient are of the greatest importance in an examination or therapy, to the point of sometimes compromising the technical requirements of radiography. Likewise, those prioritizing the natural science dimension will subordinate humane goals to technical goals and procedures. In these cases, patients may feel under pressure to perform particular procedures as a means to satisfy examination criteria, while their expressions of discomfort or pain are ignored or dismissed. This situation may make them feel instrumentalized, objectified or simply abused. Subsequently this may lead to low levels of patient satisfaction.

Hence, although the Danish definition of radiography strives to unite and apply the sciences equally, things tend to work out rather differently in practice.

I argue that in order to practice radiography with the aim of satisfying both humane and technical goals, radiography should be approached as a clinical practice that combines scientific knowledge with reflection on human capacities and values.

Both elements should be combined in what I call «the art of radiography». This is evidently an echo of the term, «the art of medicine», as it was used in the Hippocratic tradition, to convey the idea of a single kind of knowledge. The human and the natural science dimensions precondition each other in radiography, as in the practice of medicine. On the one hand, radiography and medicine are highly technological scientific practices, where evidence-based standards and procedures are designed to enable identifying or treating diseases. However, the application of these standards cannot be detached from the particular patient as a unique human

13

FAGARTIKKELUTVEKSLING

being – biologically as well as mentally - if a satisfactory outcome is to be achieved.

Method and theory

The study was a qualitative investigation of the relationship between the human being and the technological apparatus and skillset in radiography, applying Don Ihde’s phenomenological hermeneutical perspective. Through a case study, I analyzed one patient’s experience of care during two interrelated radiographic procedures, sorting through the factors in what was retrospectively reported to be a satisfactory versus an unsatisfactory experience. The situations were analyzed phenomenologically, following the model given by Don Ihde in «Expanding Hermeneutics: Visualism in Science» (1998) [3].

The case study is based on the selfdescription of an injured patient who received a radiographic examination. This particular case involved a conventional x-ray examination of a possibly fractured left ankle, but can be said to broadly represent radiographic procedures within the specializations of radiology, radiotherapy and nuclear medicine. Officially, all three branches of medicine are concerned with combining knowledge about the individual with the diagnostic and therapeutic instruments of a particular technology, placing the individual at the center of diagnostic imaging examinations, treatment and radiotherapy [2]. All fields of radiography are alike in applying certain general procedures: receiving, informing and preparing the patient (correctly identifying the individual, undressing and positioning), submitting the patient to the actual examination or treatment involving the specific technology (MRI, CT or PET etc.), and finally departing with the patient, disclosing final information (when and where examination or treatment results will be available or further instructions regarding procedures to follow or possible side effects).

My position in relation to the event was as an observer, since I escorted the patient.

However, in this case my perspective and interests were two-fold: I was both personally involved and technically skilled (as a trained radiographer). My analysis is based on the patient’s depiction of the experienced situation coupled with my own observations of the event, which I recorded later.

In this case a 40 year old woman was

14

seeking medical assistance due to an injured left ankle. An x- ray examination of the left ankle that produced 3 images from different sides was carried out. The patient subsequently reported very low satisfaction with the examination process.

The situation unfolded as follows: The radiographer received and informed the patient appropriately about the examination, but in the course of the examination, manipulated the injured leg to the correct positions without communicating with the patient, explaining what he was doing or asking about the patient’s pain level.

Requests for patient collaboration were expressed as orders (to lie still or turn). The radiographer made little eye contact with the patient and didn’t respond to the verbal and physical clues given by the patient.

The examination result showed images fulfilling all standard criteria for the specific examination. There was no fracture of the ankle. At the end of the examination procedure, the patient was given information regarding when, where and how the results would be delivered. Subsequently the patient described the examination as having caused unacceptable pain and anxiety.

The first examination was inconclusive in relation with the patient’s supplementary report on the location of her pain, necessitating a second examination. An x-ray examination of the left crus counting two images was carried out by another radiographer. This second examination is exemplary of a good and satisfactory patient experience: The radiographer received and informed the patient in a similar manner as described above. However, in this case, the patient was actively involved in the procedure and hence, took an active part in correct positioning. In situations where physical manipulation of the leg was needed the radiographer asked the patient’s permission. The radiographer had continuous eye contact with the patient and responded to all verbal and physical clues given by the patient. At the end of the examination and prior to the departure, smiles and friendly comments were exchanged while information regarding the further procedure was given. The examination result showed images fulfilling all standard criteria. The patient was diagnosed with a proximal fracture of the fibula. She subsequently

described the procedure as causing some pain but only to an acceptable degree.

The anxiety she experienced prior to the examination vanished during the process, due to a shift in perspective and attention brought about by active involvement in the process.

Human and technology

The following section provides the theoretical ’framework’ for understanding the relationship between the human being and technology, explaining how it comes about that maintaining focus on the person as a whole human being during radiographic procedures is difficult.

In order to make sense of the relation between human and technology in a radiographic procedure, we must understand technology in a broad sense, including all things that are a part of the radiographic procedure: from the invisible x-rays, to bits and pixels, the apparatus, and the final documentation such as images or data. To gain a proper phenomenological understanding of technology it is useful to explain its functions by means of something perceivable. According to Don Ihde, we have to give technology a voice that can speak for itself [3]. Metaphorically speaking, to hear and understand technology’s voice is the equivalent of understanding the mechanisms of physics in radiography and the functionalities of the different modalities used. It is a prerequisite for the radiographer who wants to hear radiography’s voice to have extensive knowledge and understanding of how radiographic technology works, and how to work it, in such a way as to produce images and treatments.

In the chapter «Scientific Visualism» in «Expanding Hermeneutics» (1998), Don Ihde reflects on the relationship between techno-science and the life-world.

He argues that classical phenomenology, represented by Husserl , has tended to interpret science as fundamentally separate from the basic perceptual bodily activity of the life-world. Ihde believes that this is a fallacy, and that a true account would make techno-science part of the life-world.

Its unique activity is that it produces its knowledge through its very technological embodiment [3]. He illustrates this idea by referring to Galileo’s invention of the telescope. In this example, he re-interprets Galileo’s discovery of the moon in a

Hold Pusten nr. 8 / 2014

phenomenological and hermeneutic sense, focusing not only on the eye’s perception of the moon, but instead, on the discovery as something that is greater than what is immediately visible: it is an experience that implicates a sense of one´s body as well.

Ihde describes this as follows: «Phenomenologically, every noematic shift is correlated with a noetic shift, that is, with a shift of the positioned perspective which is refracted from every visual observation back to the position of the embodied observer» (Ihde, 1998. p. 153) [3].

Through technological mediation, we experience a change of perspective. We are not only experiencing a change of visibility and scale, but are also becoming aware of our own physicality as observers.

Ihde’s ideas about technological mediation inform my interpretation of the two interrelated cases above. The observable relationship between the radiographer and the patient is not the only locus of my research. My theoretical focus is, as well, on the changes that can occur to the patient’s and professional’s perception of their bodies through the mediation of the radiographic technology. I am particularly interested in the effect this mediation can have on the patient´s sense of the care given and received. In order to describe and discuss these issues, I have investigated the possibilities open to both the radiographer´s and the patient´s perception of bodies in the course of the technological mediation.

Results

The radiographer’s perception of his own body.

To perform a radiographic examination or therapy, the professional has to learn certain patterns of movement in handling the technical equipment. These movement patterns are specialized: they differ from the corpus of normal movements we experience in everyday life. They include handling and moving the apparatus and the patient into the right position in relation one to the other. Different angles and distances for the imaging or treatment have to be considered, and the radiographer moves according to an enhanced or optimized spatial perception of things according to the results of some calculation concerning position, apparatus mobility and patient anatomy in order to gain optimum images. The use of visualization and optimization techniques can and does lead to

Hold Pusten nr. 8 / 2014

an altered perception of the body for most professionals. However, when the new movement patterns are learned and internalized, the perception of them sinks into the unconscious: they are no longer ‘thematized’. In the words of Ihde, «the instrument is correctly incorporated in its new normal experience» [3].This can be compared with the process of learning to wear new glasses. This process of incorporating and internalizing radiographic instruments is something professionals learn through practice, and the radiographer’s conscious perceptions of the movements required to complete the radiographic task are thus minimized or reduced as the radiographer cultivates his skills within the practice.

The radiographic image and treatment results are evidence of the radiographer´s technical understanding, and bear witness to how he has incorporated the equipment to perform his measurements in accordance with the standard procedures.

Many of the reflections and choices made during this process become visible to the radiographer, as well as to anyone familiar with radiographic practice. During the act of viewing and evaluating the images or scanning and evaluating the results of the treatment, it is revealed to what degree protocols and procedures have been followed and appropriate technical choices have been made. Hence the particular images and treatment results prove to be ‘evidence’ of the radiographer’s skills and knowledge.

A lack of knowledge about fundamental physics will be exposed by poor image quality or an exaggerated radiation dose.

A poor anatomical understanding will be exposed through images that are vitiated by positioning the patient or the x-ray tube wrongly, as will poor knowledge and the failure to make creative use of available modality options in cases where patients deviate anatomically from common norms and standard procedures cannot be applied. Furthermore, the radiographer´s perception of his or her own body is reflected in the radiographic images or treatment results, as they implicitly document movements, knowledge and choices made in the course of the procedure.

Don Ihde describes how the observer can become conscious of his own bodily movements through technological mediation, using, again, the example of Galileo, who, while learning to use his hand held telescope in order to observe the moon,

discovered that it was difficult to «fix» upon the observed object. Trying to track the course of planetary motion in order to capture an optimum image of the moon, he discovered the unsteadiness of his own hands and the micro movements of his eye that impinged upon his experience of observation.

The radiographic images and treatment results are available not only to the radiographer, but also to other professionals involved in the patient care, who have the expertise to understand the evidence implicating the radiographer´s level of technological knowledge, skills or deficiencies. The pressure to conform to high professional standards and the fear of collegial censure might create situations where radiographers prioritize the natural science dimension and focus on accomplishing technical goals (with their collegial audience in mind) at the expense of patient’s reports of discomfort and pain.

However, neglecting or rejecting the patient´s complaints and showing no respect for the patient as a whole being with individual experiences and feelings violates the dignity and autonomy of the individual. Any use of manipulative behavior, where the patient is pressured into conforming to procedures that satisfy technical criteria, while showing no consideration for him or her as a unique and dignified person, will, in Immanuel Kant´s ethical perspective, be discarded as unethical. The patient is treated purely as a means to some external end rather than as an end in itself. This depersonalization and objectification can be sensed by the patient and in itself causes some sense of distress, (if the patient has not willingly and voluntarily chosen to make herself into an object to achieve the instrumental ends of the procedure). Moreover, treating the person only as a means to some external end, conflicts with the principles of both the Danish and EFRS definitions inscribed in the definition of the practice of radiography.

Interpreting technology

In radiography, images and results play central roles. Apart from the role of demonstrating the professional’s actions, as described above, they can also be said to be technology´s legible voice in a hermeneutic sense. The radiographer learns ‘technology’s language’ in the course of

15

FAGARTIKKELUTVEKSLING

developing and improving his or her skills.

He or she learns what the bytes, pixels and apparatus illustrate or illuminate about the human body, and how to organize these elements in order to document the body visually in imaging or to treat the body curatively. The ability to hear technology´s voice enables him to handle the equipment according to its specific capabilities and limitations in every situation or case.

If we conceive technology as having a voice that can speak for itself, then this voice has to be within our perceptual boundaries. Our perception of ‘the voice’ becomes visual in terms of its manifestation in images and treatment results.

To become visually perceivable, the voice has to be translated on two levels: The first level is the radiation absorption in the patient’s body that is translated into digital processes, binary coding, bytes, pixels, grayscales and dose data. In this first translation, images and treatment results become the legible inscriptions of technologies voice interacting with the patient’s physical being. The second level of translation is the professional ability to translate these legible inscriptions into something meaningful. In other words, it is the professional’s ability to read and understand technologies visual voice by critically evaluating images and treatment results.

Radiographic technology, while ‘speaking for itself’, talks about the limitations built into it. This can be understood as limits of apparatus mobility or performance capacity, or as the constraints built into protocols and procedures, for example those inhering in specific parameter settings, projection requirements and safety precautions. The professional understands these limitations and constraints as they are depicted and emerge in the images or treatment data, and thus how they signify, telling us whether or not the examination criteria have been met. The information in the legible inscriptions is crucially important to a successful diagnosis and treatment of the patient. It is therefore critical to make the patient aware of the value of attaining a good image or producing an optimum treatment result. To this end, patients must be helped to understand how to cooperate in the best possible way to attain the desired result.

The patient can play an important participatory role in compensating for

16

the limitations of technology by submitting to a correct positioning, for example, or as close as they can come to one. This might involve following a certain breathing pattern, accepting an uncomfortable position or submitting to a certain degree of pain. The patient cannot be expected to understand the voice of this particular technology. Therefore, if the individual is to contribute to the examination process by compensating for the limitations of the radiographic apparatus, the professional must become skilled at translating for the patient what the voice(s) of technology are actually saying.

However, the professional within the field of radiography has more obligations.

Practicing the art of radiography involves acknowledging the legitimate differences that exist among all human beings, and understanding that not everyone fits into a set of standard procedures for optimum imaging. It is the professional’s responsibility to find acceptable compromises between the particular patient and the concrete technology being used. A successful outcome depends on the professional’s ability to assess the particular person’s capabilities vis-à-vis the particular technological setup, with its inherent possibilities and limitations. Technology must sometimes be handled in a creative way to compensate for some of the functional limitations or special needs of the patient.

Since the interaction occurs between the patient and technology with the radiographer as facilitator, we should expect that the particular patient may have something to add or tell technology about his or her embodied abilities and limits. In order for a successful interaction to take place, the communication between the patient and technology must go two ways, with the radiographer translating between the individual and the technology. That means putting the patient’s voice in terms that can be understood and used by the apparatus at hand. It is part of the skill set of the radiographer to know precisely what kind of data the technology requires to produce the data and images required for diagnosis or treatment. Through his observational skills and dialogical competences he will be able to perceive and understand to what degree the patient will be able to perform the required movements and what might hinder the patient’s compliance with the radiologist’s requests. A multi-sensory

perception of the patient is needed to understand his or her voice. Hence, the professional perceives, hears and senses the patient in this ongoing process of translating the individual’s limitations and possibilities, doing so to relate them to the requirements of the apparatus, and finds compromises that can enable a successful outcome satisfying both human and technological goals.

The radiographer’s perception of the patient’s body.

In the previous section I described how a technologically mediated observation causes changes in the radiographer’s position perspective. I pointed out, following Ihde, that the radiographic procedure also affects the radiographer’s perception of his own body. I will now briefly explain how technologically mediated observation can affect the radiographer’s perception of the patient´s body.

According to Don Ihde, the first observations Galileo made of the moon, through the telescope, revealed that it was filled with craters, mountains and valleys.

These observations were revolutionary at the time, since the moon was then understood as an object with a smooth and mirror-like surface. For Ihde the observation provided by the telescope exemplified an instrumentally mediated realism [3].

In a phenomenological account of Galileo’s observation, Ihde depicts the way in which the object ‘out there’ is mediated and transformed through the lens of the telescope, revealing, in this instance, that the moon has craters and valleys. The distance between the perceiver and the object of the perception is reduced and the moon now appears to be phenomenologically much closer. Prior to the observation in the telescope the moon was perceived as remote and smaller. Noeticly speaking, due to the instrumental mediation, the object is no longer located and understood in some distant context. There has been a shift in the position perspective such that the moon has moved relatively closer, and is perceived as much larger due to the mediation of the telescope. Ihde states that any noematic change is associated with a noetic change, in the sense that a shift in position perspective of any observation can be traced back to the observer’s body and position. The new instrumental distance is therefore a change in distance between the

Hold Pusten nr. 8 / 2014

observer and the object. It is the relative or the relational distance that has changed [3].

When we apply Ihde’s theory of instrumental mediation to the field of radiography, we become aware that we are witnessing a new way of perceiving the patient’s body through the use of visualization techniques. The visualization procedure reveals aspects or details of bones, organs and pathologies that were not available to the naked eye prior to the technical mediation. These details are brought relatively closer to the radiographer in a noetic sense through the mediation of the radiographic apparatus, but that closeness distances the patient as a whole being, who falls out of the center of the radiographer’s concern. The whole patient has become distant or has moved ‘out of focus’. Simultaneously, the radiographer´s relational distance to the patient’s pathology or injury has changed and has come closer, while relationally the patient is more distant, in comparison to the relation between the radiographer and the patient before the instrumented mediation of the session. Just as Galileo`s moon looked different in the premediated perspective from the post-mediated one, the patient also emerges differently as a being before and after the technological mediation.

We often relate our perception of others to what we see with the naked eye. However, the perception of others is always a multisensory experience. We sense others through smell, sound, sight and touch and experience their facial expressions and body movements as a whole. Before the radiographic session, the patient, for the radiographer, has normative human characteristics. During the radiographic procedure, the radiographer turns his attention to a particular part of the patient’s body, which then becomes the focus of his or her attention and actions. In the process of the instrumental mediation around which the session is built, invisible objects are transformed into visible. The patient’s body or body parts are perceived as ‘his interior’ with bones, organs, pathologies and injuries which brings many other human characteristics farther away.

There are some possible unfortunate consequences and dangers relating to this process of instrumental mediation and the transformation of the invisible into the visible and vice versa. After the

Hold Pusten nr. 8 / 2014

radiographic session has occurred, it might be difficult or impossible to return to a more nuanced view of the whole person.

In a sense one can be blinded to the whole by a ‘sharpened focus’ on particular parts of the body. Once you have seen lunar craters through the telescope, it is no longer possible to see the moon as a smooth, mirror like object even when looking at it with the naked eye. Ihde calls this phenomenon developing a post technological sight [3].

Taking up this suggestion, I argue that due to the radiographer’s technological involvement in radiographic procedures, his or her experience of the patient can suffer from post-technological sight. In the course of the procedure patients may cease to be perceived in a multisensory way as individual human beings with personal characteristics, but rather are reduced to ‘their injury’ or pathology. In other words, the radiographer’s perception of the patient’s body in diagnostic imaging or treatment can involve a reduction of the radiographer’s multisensory experience of a human being to a single sense – sight which is in turn reduced to a focus on the sick or damaged body part.

In the following I will relate Ihde’s theory to the two empirical cases mentioned above and focus on the development of post-technological sight and some ethical consequences thereof.

In the first case the radiographer initially recognized the patient appropriately i.e., in a multisensory way, before subjecting the patient to the examination. Prior to the actual imaging there was verbal, physical and eye contact as the patient’s injured ankle was carefully unwrapped and exposed. At subsequent stages of the examination i.e. prior to the actual radiation exposure and during the positioning process, the attention of the radiographer (and to an extent of the patient) shifted to the injured leg. However, while the leg was being manipulated into assuming the correct position in order to obtain an optimum image, the patient was not invited to be involved at all, nor was there any dialogue. The patient later reported that she experienced this ‘shift of attention or focus’ as dehumanizing. She felt that she was being reduced to some kind of biological specimen and no longer treated as a whole person. The fact that the radiographer didn’t respond to the

patient’s verbal and physical utterances of pain during the physical manipulation shows that the radiographer no longer related to the patient as a whole person but only related to the single body part as an object to be manipulated according to standards pre-existing the patient’s injury.

The radiographer through his routine had developed such an acute post technological sight that he seemed unable to shift position perspective back to its original multisensory perception of the human being, at least while the technological mediation was taking place. Examination criteria were fulfilled, thus satisfying the technical goals of the examination, but important ethical principles such as beneficence, non-harm and autonomy were totally disregarded in the achievement of that end.

The protection of the person’s dignity and integrity was being violated in effect.

In the second case, where the patient subsequently reported very high satisfaction with the examination process, the interaction between patient and professional differed from the first case in many critical ways. In the course of the examination the radiographer constantly asked the patient’s permission to continue the procedure, making the patient an active partner in the positioning process.

The radiographer had regular eye contact with her, enabling him to sense and act upon verbal and physical clues of pain or distress. The radiographer thus preserved his multisensory perception of the patient and signaled very clearly during his actions that the pain and suffering of the patient was crucial to him, and the obtaining of images was subordinate to the patient’s well being. During his actions he acted with care and consideration for the patient as a whole human being. The radiographer was clearly unbothered by the need to shift position perspective from the injured leg back to the patient as a whole human being, and thus did not develop a post technological sight during the instrumental mediation.

This did not involve a sacrifice of optimum imaging: technical aspects of the examination were not compromised as criteria were correctly fulfilled, indicating that the radiographer was technically skilled. In particular, the patient felt respected as a dignified being and not merely as a thing to be manipulated. As noted earlier,

17

FAGARTIKKELUTVEKSLING

the patient later reported that her participation and inclusion in the process had caused her anxiety to disappear.

In this second case the radiographer was clearly responding to the ethos of radiography (formulated in the two definitions of radiography mentioned above) and using my own terminology, he thus mastered practicing the art of radiography, which cannot be reduced to fulfilling technical goals.

The patient’s perception of his own body

In his book Bodies In Technology (Ihde, 2002), Ihde describes how it is possible to perceive one´s body from two perspectives, calling it the body’s duality [4]. This duality consists of an external body and its core; the object and the subject body. The external body, is the anatomical body, you are able to see and feel ‘from the outside’.

The core is the subject body that can feel for and with the object body, or the body perceived as my own body.

Rendtorff and Kemp provide an explanation of how the body can be perceived from these two perspectives: «My body is, as a material object seen from the perspective of the other, a biological organism that is different from my-self. But I am also my body. If I have pain, I can, for example, experience the body as both myself who suffers and as something in strange opposition to myself, and in this way I can be aware of the hidden presence of the object-body in my lived body». (Rendtorff & Kemp, 2000.p.52) [6].

Here a distinction is made between an inner experience of the lived body, a subjective experience, and an experience of the body as something outside or in opposition to oneself (an object body).

According to Ihde and as previously stated, it is possible to force the perception of some senses into the background and focus on only one. He argues that individuals may similarly force the perception of their subject body into the background and focus on the object body insofar as the actions to which the object body is submitted are desirable for the subject body, thus accepting objectification of one’s body to some extent [4].

The radiographic setting can be said to be a place where bodies are made scientific and legible or where technology enables visualization or treatment of sick or injured

18

bodies with the overarching goal of restoring functionalities or health. In these settings patients are sometimes called upon to force the perception of their subject body to the background and to permit the object body as a biological organism to be submitted to the manipulation and preparation for examination or treatment for the subject’s own good. The patient´s perception of his subject body never disappears completely, but the focus shifts to the object body in the scientific technological interaction with the professionals. The actions performed by the radiographer on the object body are accepted, even though they might involve pain and discomfort, as long as the overall aim of the actions are desirable and accepted by the patient, and the radiographer shows consideration and respect for the subject body in manipulating the object body. Conflict may occur if the patient experiences a degree of disrespect that he or she does not find tolerable in being treated solely as an object body.

Conclusions

Radiographic images and treatment results can be interpreted as evidence of how the radiographer has performed his actions, revealing the radiographer’s skills and deficiencies in relation to the protocols and standards of procedures in the field. The radiographer´s perception of his own body is reflected in the images or treatment results, and might cause the radiographer to be extremely aware of satisfying purely technical goals while losing sight of humanistic and ethical considerations.

The radiographer´s perception of the patient can suffer from all the negativities associated with post-technological sight in the instrumental mediation, thereby eclipsing the multisensory perception of the patient that is the norm demanded by sociability and ethics. This kind of thing might lead to more patients reporting dissatisfaction with the examination process.

Patients are able to have a dual perception of their body. It is this capacity that allows them to consciously accept being treated as an object for particular purposes purporting to a higher end (restoring health). They will often willingly subject themselves to manipulative and painful procedures undergoing radiographic procedures, but in order to avoid abusing this privilege, the radiographer should communicate with the patient and involve

the patient in the procedure and even ask for the patient’s permission in performing certain actions from the subject body.

To practice the art of radiography, it is essential to have both a high degree of technological know how and to understand technology’s voice and what this voice says about its capabilities and limitations in each specific patient case. It is equally important to continuously perceive the patient in a multisensory way and to understand and act upon any signals from the patient´s subject body, thus treating the subject as a whole person and not only as a means to some given end.

The radiographer must be aware of his or her role as an interpreter and communicator of the technological voice to the patient, and vice versa. Both the professional and the technology must be able to communicate and identify each other’s limitations and possibilities in the interaction unfolded in the radiographic session in order to achieve the desired end – which is ultimately the well-being of the patient.

An increased awareness of these significant elements will enhance the patient’s experience of proper care while undergoing radiographic procedures. n

REFERENCES 1. Definition of a radiographer- European Federation of Radiographer Societies http://www.efrs.eu/the-profession/ Visited 02.12-2013 2. National curriculum for the professional bachelor program in Radiography 2009. http://ucl.dk/wp content/uploads/2012/04/ engstudieordningradiografmedndringer20100413enfinalversionny.pdf Visited 02.12-2013 3. Ihde, D. (1998) «Scientific Visualism» in «Expanding Hermeneutics».

Northwestern University Press.

4. Ihde, D. (2002) «Bodies In Technology», University of Minnesota Press.

5. Denis, L. (2005) «Groundwork for the metaphysics of morals Immanuel Kant», Lara Denis 6. Rendtorff & Kemp, (2000) «Basic Ethical Principles In European Bioethics and Biolaw. Vol.1 Autonomy, Dignity, Integrity and vulnerability». Center for Ethics and Law, Copenhagen, Denmark and Institut Borja de Bioética, Barcelona, Spain.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

NORGES BIDRAG

Developing and assessing a breast phantom for testing a fully automated density software: A pilot study University of Salford, Department of Health Science 2 Oslo and Akershus University College of Applied Sciences and the Cancer Registry of Norway 1

This project was performed as a part of the Wåde’s master degree in Biomedicine at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Faculty of Health Sciences, spring 2014. Hogg and Hofvind were the supervisors.

Introduction

Mammographic density (MD) is the radiographic density of the breast on a mammogram [1-4]. It reflects the relation between the amount of radiodense (parenchymal and connective tissue) and radiolucent tissue (fat) in the breast. MD is a strong and independent risk factor for breast cancer; the risk of developing breast cancer is 3-6 times greater for women with high MD (>75% dense parenchyma) compared to low (<5% dense parenchyma) MD [2, 5-7]. MD varies between women, as well as within the same woman throughout her life course and the average density in the female population decreases by age [3, 8, 9]. Masking has previously been considered the main reason for the increased risk of breast cancer [10], but recent studies indicate changes in the structure of the parenchyma [3, 5]. MD is thus considered as an important factor in the future of stratified screening for breast cancer [5, 11, 12] where women with high MD may benefit from more frequent screening interval or other screening modalities as women with low MD. Recently MD has also been used as a marker of response to hormonal cancer treatment [13].

Hold Pusten nr. 8 / 2014

ABSTRACT

GUNVOR GIPLING WÅDE1, PETER HOGG1 AND SOLVEIG HOFVIND2

Background: Mammographic density (MD) is an independent risk factor for breast cancer and might be of particular role in the future of stratified screening for breast cancer. MD can only be determined from a mammogram, by visual assessment, semiautomated or automatic (volumetric) software. The correlation between compression force and MD is not fully understood. This paper describes the pilot of a master thesis, which was aimed at developing practical skills in designing phantoms for the main experiment of the master thesis and to explore the relation between compression and density at CT. Material and methods: Poly (vinyl alcohol) (PVAL) phantoms with different designs and complexity were created. The phantoms were CT scanned with and without compression. The phantom’s density was measured by using Hounsfield Unit (HU). The correlation was investigated by using the analysis of variance (ANOVA) and Tukey’s Honestly significant different post-hoc comparison was conducted using SPSS. Results: The pilot provided crucially needed experiences about the process of creating PVAL phantoms. Reducing the thickness of the PVAL phantoms resulted in a decrease in HU. Conclusion: The experiences were used in the main experiment with multiple phantoms with different designs. The main experiment and the outcome is described in another paper.

The only way to determine MD is from a mammogram, by visual assessment, semi-automated or automatic (volumetric) software [8, 14, 15]. The most common classification method for MD is the subjective Breast Imaging-Reporting and Data System (BI-RADS) [16] of the American College of Radiology, where the mammographic pattern of the breast is divided into four categories depending on the overall volume of attenuating tissues in the breast.

VolparaDensity v1.5.0 software (Volpara Solutions Ltd., Wellington, NZ) [15] is an automatic software that analyses digital mammographic images using a fully automated method to obtain the total volume of breast tissue (cm3), the volume of fibroglandular tissue (cm3), and calculates the ratio between these volumes to obtain the volume of dense tissue in the breast; Volumetric breast density [17].

It is well known that breast compression in mammography reduces the dose, decreases the blurring and improves the contrast and sharpness of the image [18, 19], but there are limited evidence based guidelines indicating the optimal compression force on an individual level. In Norway it is recommended that the compression is within 11 to 18 kg for digital images [20]. Mercer et al. [21] found that compression force was highly dependent on the radiographer rather than the client in mammography. However, there is lack of knowledge about the correlation between compression force and measured MD. It is not ethical to use women for such studies due to the exposure of x-rays. Breast phantoms with different densities and applied compression forces are thus necessary for testing the software. Such phantoms are not available today and creation of such

19

FAGARTIKKELUTVEKSLING

Figure 1: The wooden jig used to enable thickness reductions of the phantoms in CT.

phantoms might be challenging due to different tissues and requirements of the software to recognize the phantom as a breast.

The aim of the master thesis was to create breast phantoms with different densities, which survived compression force and was recognized as a breast by Volpara.

This paper describes the pilot project of the master thesis, which was aimed to develop practical skills in creating phantoms, investigate requirements of the software and to explore how thickness reduction affects Hounsfield Units (HU) of the phantoms in a CT-scan.

Method

Poly-vinyl alcohol (PVAL) and deionized water were used to create phantoms through a combination of heating/stirring and freezing/thawing process, following the procedure of Ossati [22]. PVAL is a widely used material that can be formed into a gel for tissue mimicking phantoms in medical imaging [23-26]. First, a simple breast shaped phantom was created to develop practical skills (5% PVAL, 1 Freezing/thawing cycle [FTC]). Layers of Latex Liquid Rubber (Trylon) were applied to surround the phantom for simulating human skin.

Three phantoms with different amount of PVAL were created to investigate how the amount of PVAL affected the density, as measured in HU. The phantoms were created with similar mechanical properties to human breast, with approximately the HU and Young’s modulus (YM) (materials stiffness and mechanical compressibility) of real breast fat and glandular tissue. The phantoms were scanned on a Toshiba Aquilion 16-slice MDCT (Toshiba Medical Systems, Japan) at baseline (no compression) and with 20%, 40% and 60% reduction in thickness to investigate whether the phantoms HU was affected when reducing the thickness of the PVAL. A home produced jig enabled compression on the CT table (Figure 1).

20

Figure 2: The average Hounsfield Units (HU) measured on CT images for phantom 1-3 when reducing the thickness of the phantom with 20, 40 and 60%.

CT scanning of the phantoms with no compression was conducted both with and without the jig. All three phantoms were scanned at 120 and 135kVp at each compression force and all scans were repeated on three occasions resulting in 90 CT image series. HU were measured on three image slices of each CT series using a region of interest (ROI). This was only performed on images that were free from artefacts in the measurement area. All ROI’s were drawn three times, resulting in 810 measurements of HU. The analysis of variance (ANOVA) and Tukey’s Honestly significant different (HSD) post-hoc comparison was conducted using SPSS to investigate if the thickness reduction had a statistical significant impact on the measured HU. Creating and CT scanning a complex phantom

A phantom with several components was created to develop practical skills in how different tissues in a phantom could be built. The phantom had a round shape, glandular tissue with higher density, pectoral muscle and a chest wall. A rose shaped silicon muffin mould was used to achieve the shape of glandular tissue and x-ray contrast agent (Optiay 320) was added to achieve a higher density. A serve tray was used to achieve the shape for the pectoral muscle. Half of the fatty PVAL solution was poured into a round mould and the glandular tissue was put on top before the

remaining fatty solution was poured into the mould. This was to prevent the glandular tissue to fall down and end up all in the nipple area. The mould was frozen with the previously created pectoral muscle on top so that the layers adhered.

The phantom was CT scanned to observe how the different parts became visible on the CT images. After the CT scan the complex phantom was attached to a wood plate, which simulated the chest wall. Further, latex was applied to simulate the skin, and duct tape was used for taping the complex phantom to the wood plate (chest wall).

Results

Reducing the thickness of the PVAL phantoms resulted in a decrease in HU (Figure 2). There was an overall statistically significant change in HU by phantom thickness for each phantom (p= <0,001). The HU changed statistically significantly for all combinations, except for phantom 1 and phantom 3 from baseline to 20% thickness reduction, and for phantom 2 from baseline to 40% thickness reduction (Table 1).

There were statistical significant differences in HU due to kVp (p= 0.03) and due to the jig (p <0.001).

Discussion

Breast phantoms with different densities and applied compression forces are necessary for testing density assessment software. However, such phantoms are not

Hold Pusten nr. 8 / 2014

REFERENCES

Table 1: The p-value for Phantom 1, 2 and 3 for different reduction in phantom thickness.

The numbers in red indicate pairings that are not statistically significant.

commercially available today. The experiences gained in this pilot were used for designing the main study of the master thesis.

Volpara software has several requirements for estimating the breast density. The software works by finding a reference point of all fat and the breast edge in the image, and therefore the software rejects a) images without a realistic breast edge, b) images without a good reference point of all fatty tissue, and c) images where there is no pectoral muscle or chest wall. In addition, the phantom needs to include both fatty and dense tissue and skin to cover at least 5% of the detector. The pilot therefore provided crucially needed experiences in how to create a phantom as no other studies are documented on the topic.

The pilot showed a reduction in HU for all the phantoms when reducing the thickness with 60%. In two of the phantoms (1 and 3) increased compression resulted in a statistical significant decreased HU for 40% and 60% reduction in thickness.

Despite disagreements in the measured HU values between the phantoms, the trend was that HU did not change significantly with small reductions in phantom thickness.

The CT images of the complex phantom showed that the glandular tissue of the phantom did not stay in place, and fell down towards the nipple of the mould, which indicated that PVAL that already had undergone one FTC is heavier than wet PVAL solution. To avoid this in the main experiment, a fishing line was wrapped around the glandular tissue and taped to the sides of the mould to keep the glandular tissue in the middle of the phantom when pouring the PVAL. The CT images of the complex phantom also showed an air gap

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Figure 3: CT scanning of the complex phantom showing the glandular tissue, fatty tissue and pectoral muscle. The red arrow shows the air gap between the breast and pectoral muscle, while the blue arrow points to the breast tissue.

between the breast and pectoral muscle.

This is likely to cause a problem for the Volpara software. This artifact have to be eliminated in the main experiment. Pouring more PVAL solution in the mould might be a solution. Another strategy is to put the pectoral muscle down from one side to the other and “push/squeeze” the air out.

There were statistical significant differences in HU due to kVp and the jig.

However, these findings were not further investigated in the project, as the changes in HU were considered more important than the actual HU. In the main experiment multiple phantoms with different designs will be created based on the experiences in the pilot, and several experiments will be used to obtain the densities of the phantoms in order to compare the different density measurements.

The pilot demonstrated that extensive compression of the PVAL resulted in a change in HU as measured in the CT images. The experiences obtained in the pilot were used in main experiment of the master thesis. n

1.Eriksson, L., et al., Mammographic density and molecular subtypes of breast cancer. British Journal of Cancer, 2012:107(1): p. 18-23.

2.Ursin, G., et al., Mammographic density and breast cancer in three ethnic groups. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 2003:2(4): p. 332-338.

3.Boyd, N., et al., Breast Tissue Composition and Susceptibility to Breast Cancer. Journal of the National Cancer Institute, 2010:102(16): p. 1224-1237.

Kelemen, L., et al., Age-specific Trends in Mammographic Density - The Minnesota Breast Cancer Family Study. American Journal of Epidemiology, 2008.

167(9): p. 1027–1036.

5.McCormack, V. and I. Silva, Breast density and parenchymal patterns as markers of breast cancer risk: A meta-analysis. Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention, 2006:15(6): p. 1159-1169.

6.Vachon, C., et al., Mammographic density, breast cancer risk and risk prediction. Breast Cancer Research, 2007:9(6).

7.Shepherd, J., et al., Volume of mammographic density and risk of breast cancer. cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention, 2011:20(7): p. 1473-1482.

8. Eriksson, L., Mammographic density and breast cancer phenotypes, in Department of medical epidemiology and biostatistics. 2012, Karolinska Institutet: Stockholm, Sweden. p. 24-29.

9. Stines, J. and H. Tristantb, The normal breast and its variations in mammography. European Journal of Radiology, 2005:54(1): p. 26-36.

10. Egan, R. and R. Mosteller, Breast cancer mammography patterns. Cancer, 1977:40(5): p. 2087-2090.

11. Boyd, N., et al., Quantitative classification of mammographic densities and breast cancer risk: results from the Canadian National Breast Screening Study.

Journal of the National Cancer Institute, 1995:87(9): p. 670-675.

12. Yaffe, M., et al., The myth of the 50-50 breast.

Medical Physics, 2009:36(12): p. 437-443.

13. Li, J., et al., Mammographic Density Reduction Is a Prognostic Marker of Response to Adjuvant Tamoxifen Therapy in Postmenopausal Patients With Breast Cancer Journal of Clinical Oncology, 2014:32(3).

14. White, J., Breast density and cancer risk: What is the relationship? The Journal of the National Cancer Institute, 2000:92(6): p. 443.

15. VolparaSolutions. FDA Clears Volpara To Market.

2010 [Cited 3.11.2014]: Available from: http://volparasolutions.com/uncategorized/volpara-fda-cleared/ 16. Sickles E A et al., ACR BI-RADS® Atlas, Breast Imaging Reporting and Data System (BIRADS), Reston, VA, American College of Radiology, 2013.

Seo, J., et al., Automated volumetric breast density estimation: A comparison with visual assessment. Clinical Radiology, 2013:68(7): p. 690-695.

17. Lee, L., et al., Fundamentals of Mammography.

2002: Churchill Livingstone.

18. Yaffe, M., AAPM tutorial. Physics of mammography: image recording process. Radiographics, 1990:10(2): p. 341-63.

19. Vee, B., et al., Directions for radiographers in Quality assurance manual of the Norwegian Breast Cancer Screening Program (NBCSP), Kreftregisteret, Oslo 2011.

[Cited 3.11.2014]: http://kreftregisteret.no/Global/ Mammografiprogrammet/Publikasjoner%20og%20 brosjyrer/Kval%20man%20radiograf_v1.0_innholdsfortegnelse.pdf.

20. Mercer, C., et al., Practitioner compression force variation in mammography: A 6-year study. Radiography, 2013:19(3): p. 200-206.

21. Ossati, M., Unpublished doctoral dissertation, University of Salford, Manchester, United Kingdom.

2013.

22. Feig, S., Breast masses. Mammographic and sonographic evaluation. Radiologic clinics of North America, 1992:30(1): p. 67-92.

23. Lee, L., et al., Fundamentals of Mammography.

Churchill Livingstone, ISBN 0-443-07114-4 24. Mazumdar, Anatomy of the female breast [Cited 3.11.2014]: http://www.breastcancertreatment.in/ breast_anatomy.htm 25. Cheung, S., et al., A UK analysis of all symptomatic and screeen-detected breast cancers diagnosed in 2006, in National Cancer Intelligence Network. 2009.

21

LESERKOMMENTAR

Noe på hjertet? ail til Send en m en.no st pu d post@hol

EN NY TID AV ELLA M. JOHANSEN, STRÅLETERAPEUT VED OUS RADIUMHOSPITALET Som stråleterapeut ved landets største kreftsykehus vil jeg gjerne kommentere et innlegg i Hold Pusten nummer 2 2014 av Katy Grøtte Stene, stråleterapeut ved St. Olavs hospital og medlem av NRFs sentralstyre.

Stene har mange viktige poenger som jeg vil fremheve. Jeg vil også nevne noen nye synspunkter på stråleterapiens og stråleterapeutenes fremtid. Vi går inn i en ny

en sentral rolle. Hvor mange stillingshjemler som stråleterapeut et protonterapisenter kan trenge, er fortsatt under utredning. Ifølge kilder i fagmiljøet ved Radiumhospitalet kan det være snakk om bortimot tyve stråleterapistillinger, ved hvert senter. Planen er å opprette flere protonterapisentre i Norge.

Seksjon for stråleterapi ved Radiumhospitalet har kommet i en særdeles utfordrende situasjon når det gjelder antall stillingshjemler versus behovet for stråleterapeuter ved avdelingen. Siden jeg

«Etter at Radiumhospitalet ble en del av Oslo universitetssykehus i januar 2009, har stråleterapien i større eller mindre grad drevet med brannslukking, både når det gjelder mangel på stillingshjemler, en jevn økning i antall vikariater, økt antall pasienter, samt manglende opprustning av maskinparken.» tid med en ny behandlingsmetode, protonterapi. Norge får samtidig en økning av pensjonister, og dermed også en økning av krefttilfeller i befolkningen. Vi får med andre ord en økning i kurative behandlingsopplegg. Vi ønsker derimot ikke at dette skal gå på bekostning av god palliativ behandling til de som trenger det.

At Norge nå, endelig, skal få protonterapi, slik de fleste velutviklede land har, er på høy tid. Det er et stort, dyktig fagmiljø her i landet som har satt seg godt inn i teorien rundt protonterapi, og som nå er klar til å fordype seg i det praktiskteoretiske arbeidet ved å gi denne strålebehandlingen med høy presisjon og lave bivirkninger til omkringliggende friskvev.

Her må naturligvis stråleterapeutene ha

22

fikk fast stilling i 2007, kan jeg telle på én hånd hvor mange faste stillinger det har blitt opprettet. Jeg har kolleger som har gått i vikariat i årevis, og vi hadde aldri greid oss uten dem! De jobber både heltid og overtid. Og de er mange. Vi trenger flere faste stillinger. Men de lar vente på seg. I lange perioder om gangen har vi blitt beordret til å jobbe overtid, og sykehuset har flere år på rad sett seg nødt til å kjøre i gang prosjektbetaling for å få tatt unna arbeidsmengden og trykket på stråleterapien. Slik kan vi ikke fortsette å ha det.

Etter at Radiumhospitalet ble en del av Oslo universitetssykehus i januar 2009, har stråleterapien i større eller mindre grad drevet med brannslukking, både når

det gjelder mangel på stillingshjemler, en jevn økning i antall vikariater, økt antall pasienter, samt manglende opprustning av maskinparken. Det er ikke veldig gøy å kunne skilte med Nord-Europas eldste lineærakselerator, som kjører på overtid, og vel så det. For ikke å snakke om bygningsmassen som forfaller. Hele stråleterapien ved Radiumhospitalet som sådan trenger et kraftig løft!

Skal vi møte morgendagens utfordringer, må vi være forberedt. Med protonterapi vil vi kunne gi en dedikert behandling til barn, unge og andre pasienter med for eksempel alvorlig hjernetumor.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

www.tksor.no Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) er et interkommunalt selskap, og eies av de fem fylkeskommunene i regionen.

Selskapet er lokalisert på sykehuset i Arendal. TKS sitt mandat er odontologisk spesialistbehandling, etter- og videreutdanning, rådgivning, forskning, og folkehelsearbeid.

RADIOGRAF TKS søker etter en radiograf til en deltidsstilling. Ved senteret drives både klinisk aktivitet, fagutvikling og forskning, og arbeidsoppgavene vil innbefatte følgende: Klinikk: • Gjennomføring av radiologiske undersøkelser • Strålevernskoordinator • Kvalitetskontroller av røntgenapparatur (dental røntgen og CBCT) • Noe administrativt arbeid Fagutvikling: • Bidra til kurs om strålevern og radiologiske opptaksteknikker.

• Eventuelt å bistå i forskningsaktivitet.

• Nærmeste samarbeidspartner vil være tannlege med spesialitet i kjeve- og ansiktsradiologi.

Kvalifikasjoner: • Radiograf med norsk autorisasjon.

• Må beherske norsk muntlig flytende.

Protonterapibehandling vil ha en sentral rolle i fremtidens kreftbe-

Arbeidsforhold: Lønn: Stillingsstørrelse: Arbeidstid: Arbeidssted:

Etter avtale 40 % fast stilling.

Poliklinisk virksomhet, dagtid.

Arendal.

handling i Norge: Det vil kreve flere stråleterapeutstillinger; skriver kommentarforfatteren.

FOTO: IBA

Vi vil likevel fortsatt ha behov for å gi konvensjonell (lik dagens) strålebehandling til mange andre kreftpasienter, både kurative og palliative. Det er viktig å rekruttere mange dyktige radiografstudenter til det livsviktige arbeidet vi gjør, og deretter innfri deres ønsker om en trygg og fast arbeidsplass med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver i en oppdatert, høyteknologisk ramme.

Med gode arbeidsvilkår i et godt fagmiljø blomstrer arbeidslysten og arbeidsmiljøet. Slik vil vi ha det i den nye tid. n

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Skriftlig søknad med CV sendes til: anne.birgit.vintermyr@tksor.no Eventuelle spørsmål angående stillingene rettes til kjeve og ansiktsradiolog: Caroline.Hol@tksor.no, tlf: 370 75300.

Søknadsfrist:

1.1. 2015

23

FAGARTIKKELPRISEN 2013

Prisen er overrakt I oktober mottok Eivind Richter Andersen Fagartikkelprisen 2013.

Nå skal han veilede andre som vil skrive gode fagartikler.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Andersen mottok prisen, som hvert

år går til den beste originale fagartikkel på trykk i Hold Pusten, for sin artikkel «Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg».

– Hva tenkte du da du ble tildelt prisen?

– Jeg visste jo at den fantes, men jeg regnet absolutt ikke med at jeg skulle få den, sier han og fortsetter: – Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjeden. Det var spesielt kjekt siden jeg har gått videre med akkurat det temaet i masteren som jeg jobber med nå. Og jeg håper det betyr at andre også ser nytten i det arbeidet.

Andersen, som tar master i medisinsk strålebruk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV), skal levere oppgaven til våren. Til daglig er han stråleterapeut ved avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Universitetssjukehuset i Stavanger.

– Full jobb og master, er det hektisk?

Vinnerartikkelen sto på trykk i HP nummer 3 2013. Du finner bladet på holdpusten. no under «Nettutgave».

DETTE ER RADFORUM Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge. Forumet har eksistert i åtte år på selvstendig grunnlag, men ble nylig en del av NRF. Og nå kan de altså være behjelpelige med veiledning i forbindelse med fagartikler som er tiltenkt Hold Pusten. Har du spørsmål, kontakt leder Kari Vikestad: ka-gervi@online.no Les mer på: www.radforum.no

24

– Jeg har tatt litt fag hele veien, så jeg fikk godkjent en del, og trengte bare et metodekurs i tillegg til oppgaven. Likevel er klart det blir mange lange kvelder, sier han og legger til: – Så lenge man ser at det er nyttig det man gjør, så er det verdt det. Men man må virkelig ville det. Og så går det selvfølgelig opp og ned med tanke på hvor kjekt det er, som alltid i slike prosesser.

Vil lokke flere til å skrive

– Du sitter i styret i Radforum, som nå har en samarbeidsavtale med Hold Pusten. Den går ut på at dere kan gi veiledning til forfattere av fagartikler, slik at artiklene får et løft kvalitetsmessig. Tror du det kan bidra til å senke terskelen slik at flere radiografer og stråleterapeuter tør å skrive fagartikler?

– Ja, vi håper det. For det er sikkert en god del gode prosjekter rundt omkring som mange sikkert vil ha interesse av, og det er viktig at det blir delt med andre, sier Richter Andersen.

– Men hva skal til, hvor små prosjekter kan man egentlig skrive fagartikler om?

– Det trenger ikke å være på mastereller doktorgradsnivå, langt ifra! Si dere har hatt en god idé og endret en prosedyre på arbeidsplassen, og sett at det har gitt gode resultater i form av bedre bilder og/ eller bedre pasientopplevelser. Det kan være et godt utgangspunkt for en artikkel, der dere beskriver hva dere har gjort, diskuterer fordeler og ulemper rundt det, og forteller om resultatene. Hvem vet, kanskje det er andre avdelinger der ute hvor man har tenkt eller erfart det samme?

Eller som kan dra nytte av det dere forteller? Vi kan gi veiledning så artikkelen ikke blir for følelsesbasert eller preget av synsing, sier han og fortsetter: – Miljøet vårt er så lite, og det er viktig at vi deler de erfaringene vi har.

– Hvorfor er det viktig at radiografer involverer seg i faglige prosjekter?

– Det handler om kvalitetssikring og bevissthet rundt det vi gjør. Vi driver

Eivind Richter Andersen med prisbildet, et grafikktrykk av kunstneren Stanley Stornes med tittelen «Metamorfose». Bildet skulle passe til tittelen på vinnerartikkelen: «Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg». Her har vi både noe som minner om stråler, vi har et område med lag på lag og små flekker som kan lede tankene hen til hud og hudreaksjoner.

innen et fag som utvikler seg raskt, og det gjelder å henge med i svingene. Med vår kompetanse ser vi kanskje aspekter og behov andre yrkesgrupper ikke ser, vi kan ikke overlate all faglig utvikling til andre.

Styr, men stas

– Tror du fagartikkelprisen kan stimulere til at flere skriver fagartikler?

– Ja, jeg tror den kan fungere som en gulrot, sier Andersen, som fløy til Oslo og mottok prisen under festmiddagen til Høstmøte 2014. Tradisjonen tro var prisen et grafikktrykk.

– Det var stas! Bildet var litt stort, så det ble en del styr på flyplassen før returen. Men det kom hjem, og jeg settere veldig pris på det, det henger over spisestuen. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

HØSTMØTE 2014

Rune Hafslund (t.v.), Anna Pettersen og Gaute Hagen er godt fornøyd med det tresidige samarbeidet på Høstmøte 2014.

Møte i høsten I år samarbeidet radiografer, radiologer og medisinske fysikere om et felles høstmøte.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Tidligere har det vært litt frem og

tilbake med samarbeid. De siste årene har radiografene hatt sitt Vårmøte, ofte sammen med fysikerne, mens radiologene har hatt sitt Høstmøte. I år gikk alle tre foreningene sammen og arrangerte et felles Høstmøte 2014.

– Det har vært veldig vellykket. Ting har gått på skinner. Og så er stemningen

Hold Pusten nr. 8 / 2014

så god, synes jeg, sier leder i Norsk Forening for Medisinsk Fysikkforeningen, Rune Hafslund, til Hold Pusten.

Prosjektleder for arrangementet, fagutviklingsleder Hans Flaata i Norsk Radiografforbund, er enig: – Ja, dette med stemningen er viktig.

Hva du får ut av en slik kongress, er jo ikke alltid målbart. Bare det å komme seg ut av jobblokalene og treffe fagfeller og andre som jobber innenfor det samme feltet, på en måte som dette, er veldig verdifullt. Og at folk hygger seg, betyr at de har med seg noe mer av verdi hjem enn «bare» faglig påfyll.

Også leder i Norsk radiologisk forening Gaute Hagen synes arrangementet går som det skal.

– Det har vært overraskende vellykket!

– Overraskende, så du fryktet det ikke skulle gå så bra?

– Jeg var veldig spent. Særlig med tanke på hvor mange radiologer som ville komme. Men det har vært godt oppmøte.

– Tenker du deg at man fortsetter med én felleskonferanse?

– Det får vi håpe. Vi er jo inspirert av Röntgenveckan i Sverige, og ønsker oss noe lignende her, sier Hagen og legger til: – Så jeg ser ikke bort fra det. Nå må vi

25

HØSTMØTE 2014

Ketil K. Solvang (t.v.), Lars Karlsson og Åke Melander i Carestream ser klare fordeler med at de tre forbundene går sammen om ett arrangement.

først evaluere. Spørre radiologene hva de synes. Og dessuten: Hvordan har det gått økonomisk? Vi er jo avhengig av at det går med overskudd.

– Når det er sagt, er det en stor fordel at vi arrangerer sammen. Ikke minst med tanke på utstillerne. Det er jo mye lettere å

«Nå skal vi ha et oppfølgingsmøte over nyttår. Da skal vi evaluere og forhåpentlig inngå en ny samarbeidsavtale for 2015.»

Anna Pettersen

få sponsorer til et så stort opplegg enn når vi arrangerer hver for oss. De er jo mannssterke her. Og det er en viktig del av et slikt arrangement, det er den eneste muligheten vi har til å se hva de tilbyr, og til å snakke med dem og fortelle dem hva vi ønsker.

Også leverandørene lever godt med ett arrangement.

– Det er mye bedre for oss, før måtte vi være tre steder, nå holder det med ett. Da kan vi også bidra mer sponsormessig. Husk, det koster en del å rigge seg opp slik som dette. Og det at vi får en arena der vi treffer alle disse tre gruppene, er veldig bra for oss, sier Lars Karlsson i Carestrem. Han og kollegene benytter denne anledningen til å vise frem RIS/PACS-systemet sitt, som for tiden er under etablering i hele Helse Sør-Øst.

26

– Så folk kan se hvordan det kommer til å se ut, sier Ketil K. Solvang.

– Jeg er selv radiograf, og synes det veldig artig å være her. Hyggelig å treffe folk og jeg får også med meg en del av det faglige, sier Helene Andreassen i Siemens.

Også hun og kollega Olav Heskestad er glad de treffer alle tre gruppene på én felleskonferanse.

– Vår stand har vært veldig godt besøkt, så vi er fornøyd, sier Heskestad.

Annelie Ekstrand i Calmed har vært litt uheldig med plasseringen, rett ved registreringsskranken.

– Plassering er selvsagt alt i en slik setting, og folk har en tendens til å gå forbi.

Men det er likevel hyggelig at en del oppsøker standen og stiller spørsmål, sier hun mens hun viser frem kolonoskopiutstyret hennes firma har valgt å legge vekt på under konferansen.

– Forskning og utvikling i høysetet

Forbundsleder i Norsk Radiofrafforbund Anna Pettersen håper på fortsatt samarbeid fremover.

– Jeg har vært opptatt på andre områder, og har ikke fått deltatt på alt, men jeg har fått med meg slutten, og arrangementet er veldig bra. De deltakerne jeg har snakket med, har vært veldig fornøyd, og de få foredragene jeg har fått med meg, har vært veldig bra.

– Blir det et fast samarbeid?

– Nå skal vi ha et oppfølgingsmøte over nyttår. Da skal vi evaluere og forhåpentlig

Helene Andreassen og Olav Heskestad fra Siemens er fornøyd med besøket på sin stand.

inngå en ny samarbeidsavtale for 2015, sier Pettersen og fortsetter: – Da blir det viktig at vi som arrangører har søkelys på å få presentert forskning innen bildediagnostikken. Programmet bør gjenspeile hva som skjer av faglig utvikling, og arrangementet bør være en pådriver for nettopp forskning og fagutvikling.

Dessuten har vi en unik mulighet til å ikke bare å skape et faglig møtepunkt, men også en arena for samarbeid. Det bør også gjenspeiles ved at programmet byr på gode presentasjoner av faglige prosjekter der alle tre gruppene er godt representert, sier Pettersen.

Dersom samarbeidet fortsetter, blir det nytt høstmøte neste år: – Høstmøte 2014 evalueres nå, og målet er at det skal blir et nytt felles arrangement 20.–23. oktober 2015, sier prosjektleder Flaata og legger til: – Vi ønsker å bygge videre på de alle de positive erfaringene og tilbakemeldingene fra årets arrangement, slik at vi neste år kan trekke enda flere deltakere med et attraktivt program basert på den unike blandingen av faglig innhold, sier prosjektleder Hans Flaata. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

De to sykepleierne Liv Skinnes (t.v.) og Helle

Erik Fosse professor og kirurg ved OUS snak-

Madsen Holm fra OUS presenterte funnene fra

ket om bildeveiledet behandling i fremtidens

sin masteroppgave der de har gjennomført en

sykehus.

observasjonsstudie på intrahospital transport av intensivpasienter.

Ciaran Kenny, Radiograf ved Ahus, var toastmaster under festmiddagen og sørget for at latteren satt løst hos publikum.

Radiograf Morten Tveit ved OUS snakket om intensivpasienter på radiologisk avdeling.

Benytt deg av Norsk Radiografforbunds gode medlemspris

Husk å flytte din reiseforsikring til oss før ferien!

Gjennom ditt medlemskap i Norsk Radiografforbund kan du kjøpe en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris.

Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden, og har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 933 / Familie kr 1 027 Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

27

MIN ARBEIDSPLASS

Bastøferga mellom Moss og Horten er kjent og kjær for alle mossinger.

Moss sykehus Mange vil nok forbinde Moss med «pølse i vaffel» og Mosselukta.

Lukta er historie, mens pølse i vaffel lever i beste velgående. Det samme gjør radiologisk avdeling i Moss, som er en aktiv avdeling med en gjeng trivelige medarbeidere.

TEKST: SIV ESPEDAL OG MONICA NORDBY VIKEN FOTO: VISITMOSS

Moss er en by og kommune i Østfold.

Byen ligger sentralt ved Oslofjordens østside midt mellom Oslo og Sverige.

Moss har fergeforbindelse over fjorden til Horten og Vestfold, samt direkte flyforbindelser til byer i Norge og Europa via flyplassen i Rygge På fritiden kan man velge mellom et bredt utvalg av kunstgallerier, ulike kulturtilbud eller man kan gå en tur i vakker natur som vi blant annet finner på Jeløya, i Mossemarka og langs Vansjø.

Sykehuset i Moss

Sykehuset i Moss har de siste årene blitt oppgradert og utbygd til cirka 24 000

28

kvadratmeter, og vil inngå i Sykehuset Østfolds «to-strukturmodell» fra 01.01.15.

Denne modellen vil inneholde et bygg på Kalnes i Sarpsborg med akuttfunksjon og noe elektiv virksomhet, mens Moss blir et rent elektivt sykehus.

All dagkirurgi samles i Moss, som vil bli et av landets største dagkirurgiske sentre. I tillegg til ortopediske operasjoner vil vi blant annet foreta fedmeoperasjoner og plastisk kirurgi. Dialyse og øyeavdelingen vil også ligge her. Sykehuset Østfold Moss vil ha en lokalfunksjon for omtrent 100 000 innbyggere, men vil ha et opptaksområde på cirka 280 000 innbyggere.

Radiologisk avdeling

Vår avdeling i Moss er en del av Radiologisk avdeling i Sykehuset Østfold.

Avdelingen er lys og trivelig med god plass. Vi har et godt faglig miljø, med fagtemagrupper på tvers av avdelingene, bestående av radiologer og fagradiografer. Det finnes en slik gruppe for hver av de ulike modalitetene, og gruppene jobber blant annet med å optimalisere undersøkelsesprotokollene.

Det tilstrebes like undersøkelsesprotokoller slik at pasientene får den samme behandlingen uavhengig av ved hvilken avdeling de får utført undersøkelsen.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter rs Mos u a s sy ngen ka tfordre eg n du r nes keh te. us. lese om

I de siste årene har den gamle, industrielle delen av Moss, Møllebyen, fått en solid opprusting.

Vi har faste dager med internundervisning hvor det legges vekt på faglig utvikling og forbedring. Radiografene bidrar selv med faglige innlegg, og radiologene med egne foredrag. Vi inviterer også andre profesjoner innenfor sykehuset, og benytter ofte radiologvikarer til undervisning for å dra nytte av andres erfaringer.

Ansatte

De fleste radiografene hos oss har lang fartstid i avdelingen. Hverdagen er travel og spennende, med mange utfordringer. Vi er 12 radiografer fordelt på 10,5 stillinger. I tillegg har sykehuset 11

Hold Pusten nr. 8 / 2014

MR-radiografer som roterer mellom 3 MR-maskiner, i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Vanligvis er det to som jobber på MR i Moss.

Radiologene jobber også på tvers av avdelingene, og som oftest har vi tre til stede i Moss.

Avdelingen har vært gjennom flere omstillinger i løpet av de siste årene. Den største forandringen for oss var å gå fra å være et akuttsykehus med døgnkontinuerlig vaktturnus til å bli dagarbeidere.

Våre åpningstider er fra klokken 07–18.

I arbeidsplanen har vi en kjernetid fra

08–16. Én radiograf begynner klokken 07 og to mellomvakter begynner klokken 10.

MR har åpent fra 7.30 til 15.15, og én dag i uken er det åpent til klikken 21.

På vår avdeling har vi CT, ultralyd, to skjelettlaber og en gjennomlysningslab.

MR-laben ligger i nær tilknytning til den øvrige avdelingen, men er en egen «avdeling i avdelingen».

CT

Vi har en 64 slice CT fra 2006. Det utføres flest polikliniske undersøkelser,

29

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus og Fredrikstad sykehus.

men også noen akutte og av og til CT-undersøkelser på inneliggende pasienter. I løpet av en måned utfører vi cirka 450 undersøkelser.

I tilknytning til CT-laboratoriet har vi et stort forberedelsesrom hvor pasienter kan klargjøres til undersøkelsen. I tillegg til CT colon, CT hjerte og CT-veiledet injeksjon i IS-ledd utfører vi de aller fleste typer CT-undersøkelser. Fagradiografen er stort sett fast på CT, det øvrige personalet rullerer.

Her er en god del av oss: Første rad fra venstre: Solveig Piiksi, Margareth Sveahaugen, AnnKristin Rømming, Monica N.Viken og Sylvi Nagle. Bak fra venstre: Linda Wilskow, June Velle, Ali Salahi og Mette Klüwer.

Ultralyd

Avdelingen har ett ultralydapparat, men et til er underveis. I tillegg til vanlige standard ultralydundersøkelser utfører vi ultralyd halskar, ultralyd lever med kontrast og ultralydveiledede injeksjoner i hofteledd.

Konvensjonell røntgen og gjennomlysning

Vi utfører de fleste typer konvensjonelle røntgenundersøkelser. Det utføres et stort antall pre- og postoperative undersøkelser, i tillegg til mange eksterne undersøkelser, mange av disse gjøres på drop-in-basis.

Den største pasientgruppen vår finner vi innen ortopedi og revmatologi. Vi har et godt samarbeid med ortopedene for optimalisering og tilpassing av protokoller. De har høye krav og kommer ofte med ønsker for spesielle projeksjoner eller rutiner. Ett eksempel er «Mossekula», som er et kalibreringsverktøy vi benytter på preoperative bekkenbilder.

Gjennomlysningslaben benyttes til ulike konvensjonelle

30

røntgenundersøkelser, og mange av disse er stående knær. Vi har også programvare for aksemålinger og scoliosebilder.

på tre sykehus (Moss, Fredrikstad og Sarpsborg).

Sosialt

Mange av undersøkelsene som ble utført her tidligere, slik som urografi, venografi og røntgen colon er nå erstattet av andre typer undersøkelser, men vi utfører fortsatt en del ØVD.

Vi er en godt sammensveiset gjeng som har det hyggelig sammen også på fritiden.

Vi har i mange år hatt tradisjon for å reise på fjelltur på høsten. Sommerfest og julebord er faste arrangementer, og vi treffes av og til på byen for lønningspils.

MR

Avdeling i endring

I 2009 fikk vi installert en 1,5T i Moss.

Det er et stort påtrykk av henvisninger, så vi tar stort sett bare interne pasienter og pasienter henvist fra spesialist.

Vi utfører de aller fleste diagnostiske undersøkelser innen ortopedi, nevrologi, gynekologi, tynntarm, angio samt MR hjerteperfusjon.

Radiologisk avdeling Moss er en av flere klinikker ved Sykehuset Østfold. I dag er det fem klinikker, Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Askim og Halden, men fra 01.01.15 vil vi bli samlet til to klinikker; 1) Fredrikstad og 2) Moss med Helsehus (i Askim og Halden) og Mobilrøntgen.

I løpet av 2015 vil all virksomhet i Fredrikstad flyttes til Kalnes. n

En av fagradiografene er stort sett fast plassert her i Moss, mens de øvrige MR-radiografene roterer.

Avdelingsmøtene til MR-personalet skjer ofte via Skype, da vi er godt spredd

Vi takker vår søsteravdeling i Fredrikstad for utfordringen, og sender stafettpinnen videre til Ahus. post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Mebi ønsker alle sine kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år!

• Høy pasientkomfort og strømlinjeformet arbeidsflyt fra posisjonering av pasient til diagnose.

• Nye Aquilion prime fullspekket med avansert og moderne teknologi.

• Et svært kompakt system som krever svært liten plass, lavere støy og effektforbruk.

• Unike skannteknikker som Variabel Helical Pitch, SURESubtraction og SURECardio Prospective, forenkler avanserte undersøkelser og gir optimale resultater.

• AQUILION PRIME GIR BRUKEREN TOTAL KLINISK FLEKSIBILITET Vil du vite mer om dette spennende CT systemet.

Ta kontakt med Hans Petter Prestby prestby@mebi.no Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

FORBUNDSAKTUELT

LEDERDAGENE OG HØSTKONFERANSEN

En fruktbar affære Hver høst samles ledere og tillitsvalgte radiografer til felles læring. Veldig nyttig, oppsummerer de involverte.

TEKST OG FOTO: BJØRG HEXEBERG Det summer i gangene på hotellet. I overkant av femti tillitsvalgte radiografer og ledere ved landets sykehus har pause.

Over skåler med fruktbiter, nøtter og sjokokjeks deles ord som «matnyttig», «samarbeid», «spennende» og «interessant». Åpne blikk, smil og fremoverlente holdninger vitner om genuin interesse for hverandres hverdag, og det deles villig fra erfaringsbanken. På den solfylte terrassen med utsikt mot hovedstadens operastolthet diskuteres arbeidstider, vaktordninger og utenlandsreiser, og forskjeller mellom å jobbe på store og små sykehus. En leder må via telefon følge opp jobben langt mot nord, mens andre har tid til å oppdatere statusen på Facebook.

Forhandlingssjef i NRF Ole André Gjerde er til stede på den første delen av seminaret.

Han forteller at det faglige opplegget ble bestemt ut fra tilbakemeldingene fra tariffkonferansen i vår. Der kom det frem at mange ønsket seg kurs i tale- og debatteknikk, samt opplæring i regnefunksjoner i Excel. Begge deler sentrale og viktige deler av de tillitsvalgtes hverdag.

– Nivået på deltagerne var allerede høyt, så det var artig å kunne heve listen enda et par hakk, sier Gjerde, som selv hadde ansvaret for tale- og debatteknikk-kurset.

På tross av store mengder teori – han var innom en god del folk fra Aristoteles til Obama – sier han seg også her veldig fornøyd med nivået på deltagerne.

og kjenne til hverandres utfordringer.

Når man blir mer kjent med hverandre som mennesker i tillegg, dannes et mer solid grunnlag for arbeidet med trepartsmodellen, som jeg mener er selve fundamentet for samarbeidet, sier Gjerde og utdyper: – Uten et godt trepartssamarbeid er det liten nytte i at politikere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene møtes på sentralt hold. Det er på det lokale plan man finner de gode løsningene som fungerer internt. Lederne

Samarbeidsstyrkende

– Hvorfor er det nyttig å samle tillitsvalgte og ledere på denne måten?

– Begge har godt av å dele erfaringer

32

Ledere og tillitsvalgte har godt av å utveksle erfaringer, mener forhandlingssjef Ole André Gjerde i NRF.

FOTO: TONE RISE

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Seksjonsleder på intervensjon ved Ahus, Karina Prados Vik, synes hun fikk mest utbytte av å høre om Rikshospitalets strategiplan.

Teori og praksis sto på programmet da avdelingsledere og tillitsvalgte radiografer møttes til konferanse i september.

trenger også å trenes i dette samarbeidet, og de tillitsvalgte må skoleres i sitt ansvar for helhetlig drift og funksjon. Den felles innsatsen mellom gruppene sikrer gode løsninger på lokale utfordringer, sier Gjerde.

Han er også opptatt av at ledere må våge å gi de tillitsvalgte og ansatte ansvar og innflytelse: – I bunn og grunn er det et lederansvar å utvikle godt samspill og gode prosesser lokalt, selv om de tillitsvalgte også må ta sin del av ansvaret.

Gjerdes håp er at felles samlinger som dette skal lede til bedre samarbeid lokalt.

– Særlig er det viktig å vise hvordan utfordringer som stadig dukker opp, kan unngås, og ikke minst vise hvordan det har vært løst andre steder. Dette vil gi bedre og mer effektive arbeidsplasser, mener han.

I tillegg til teoririke kurs har konferansen også vært preget av noe praksis.

Hold Pusten nr. 8 / 2014

– Deltagerne har fått øvd seg på å foreta relativt kompliserte utregninger utfra lønnsmasse, faste tillegg, variable tillegg, glidningstall, overheng, datovirkning, TBU-rapporter, føringer fra frontfaget, osv., og det er virkelig ikke for hvem som helst, sier Gjerde og fortsetter: – De er også blitt drillet i å forhandle, overbevise og få gjennom et budskap, ferdigheter som jo er helt grunnleggende for alle tillitsvalgte i mange sammenhenger.

Har samlet tips

Kurt Gschib har sammen med to kolleger fra UNN kommet til Oslo for å delta på konferansen. Han er Foretakstillitsvalgt for cirka 125 medlemmer, og jobber som fagradiograf i tillegg til vervet han har hatt i tre år.

Gschib er svært positiv til at ledere og tillitsvalgte får utveksle erfaringer og utfordringer i en faglig atmosfære som denne.

– Det mest nyttige denne dagen har

vært alle tips og råd jeg har fanget opp i debattene, sier han med et smil. Han fortsetter: – Tips jeg vil fremheve, er at man må prøve å få kontakt med sitt publikum, og ikke se bort eller bak på en skjerm og lignende. Så er det viktig å ha et enkelt språk som tilhørerne forstår, og gjerne gjenta viktige poenger. Og, det er viktig å ikke ha for mange av dem!

– Si fra!

Motivator Kjetil Kristoffersen fra Publicom holder det siste innlegget denne dagen. Han snakker om å følge hjertet, om å ikke kopiere andre, om å ikke gi opp. Ivrig gestikulerende forteller han om den svenske foredragsholderen og tidligere brannmannen Lasse Gustavson, som Kristoffersen har arrangert en hel norgesturné for. Gustavson ble alvorlig forbrent da brannbilen han og en langt mer erfaren kollega satt i, havnet midt i en gasseksplosjon.

– Det er viktig å si fra når noe ikke virker, man må stole på at man blir møtt med respekt, gløder han fra scenekanten.

– Lasse våget ikke å si fra om at bilen ville eksplodere, og vi vet alle hvordan det gikk, sier han, alvorlig nå.

Damen med strikketøyet på andre rad

33

FORBUNDSAKTUELT

Les me r på radiog raf.no

NRFS FAGKURS 2015

Skjer’a?

AV HANS FLAATA FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: TONE STIDAHL

Foretakstillitsvalgt ved UNN, Kurt Gschib, synes utbyttet har vært godt i form av gode tips og råd.

lar pinnene hvile i fanget. Kjetil går rolig frem og tilbake på scenen. Han er opptatt av hvor viktig det er å jobbe for å gjøre hverandre gode. Han oppfordrer salen til å gjøre de tingene som virker hver gang, og til å holde et øye med marginene. Han utfordrer lederne til å by på seg selv – til å ikke ta seg selv så høytidelig.

Vil satse mer på fagradiografene

Karina Prados Vik er seksjonsleder på intervensjon ved Ahus. Hun liker tanken på at ledere og tillitsvalgte får den samme informasjonen på samme tid, men setter også pris på at de har separate dager i høstkonferansen.

– Det mest interessante har egentlig vært å få høre om Rikshospitalets strategiplan. Den kan vi bruke hos oss, sier hun. Det handler om å ansvarliggjøre fagradiografene og å få laget en kompetanseutviklingsplan, sier hun og utdyper: – Rikshospitalet har foretatt GAPanalyser for å kartlegge dagens situasjon opp mot en ideell situasjon, og selv med bare ett års erfaring, vises det lovende resultater, forteller hun entusiastisk, før hun haster mot en liten time i treningsrommet før alle samles til middag. n post@holdpusten.no

34

Også i 2015 tilbyr Norsk Radiografforbund fagkurs i alt fra skjelett, til MR og CT. Det blir ikke aniografi- og intervensjonskurs igjen før i 2016, men 4. februar dukker et nytt traumekurs opp. Det blir etterfulgt av mammografikurset, som alle som jobber med screening, anbefales av Kreftregisteret å ta i løpet av en toårsperiode. 2015 avsluttes som vanlig med strålevernkurs 19. november. Et kurs som er det lengstlevende fagkurset radiografforbundet har hatt på plakaten. Kurset ser ennå ikke ut til å trenge førstehjelp, men får hvert år nytt liv gjennom nytt innhold. Tema og program for neste års strålevernkurs blir publisert på NRFs nettsider, og vi planlegger å legge det i tilknytning til strålevernets årlige samling for strålevernskoordinatorene, som tidligere år.

Stråleterapi, nukleærmedisin og CT hjerte

Et helt nytt kurs spesielt for radiografer som jobber med CT hjerte, er satt opp 27. mai. Stråleterapeutene får også et helt nytt fagkurs 19. mars. Forbundets første nukleærmedisinkurs gikk av stabelen i Bergen våren 2012. I høst kom nukleærmedisin på programmet igjen, og interessen viste seg å være så stor at vi har satt opp nytt kurs i september neste år.

Høstmøte og lederdager

De velkjente vårmøtene ble i år slått sammen med og flyttet til radiologenes høstmøte. Programmet var variert og

spennende. Og antall deltagere og bidragsytere passerte 300, så ønsket er at vi skal fortsette med høstmøtene hvert år, og neste år er det satt opp fra 20. oktober.

Lederdagene har de siste årene hatt et svært høyt antall deltagere, med tanke på at det ikke kryr av radiografer som er ledere der ute. Vi er jo en liten faggruppe.

Lederforum er nå i gang med å lage helt nytt program for Lederdagene 2015, som er planlagt til 17. september.

Ja, de pe-enga

Norsk Radiografforbunds fagkurs kan dessverre ikke være gratis, men våre kurs er rimelige sammenlignet med andre tilbydere. Noe av det som er spennende med å være radiograf og stråleterapeut, er den rivende tekniske utviklingen, som også kan løpe løpsk hvis ikke kunnskapen vår henger med. Ved å gå på kurs regelmessig kan vi lære hvordan vi kan nyttiggjøre oss teknologien og metodene til det beste for pasientene. Omsorg handler ikke bare om effektivitet for å få kortere køer, men også om strålevern og alt det andre vi radiografer og stråleterapeuter er eksperter på. Et godt fagkurs er en investering som gir avkastning kvalitetsmessig. Samtidig opplever deltagerne at de får noe ekstra som kan virke motiverende både faglig og kollegialt.

Den verdien er det ikke like lett å sette en prislapp på. n hans@radiograf.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

GJERDES HJØRNE

Prioritering på liv og død It is not an arrogant government that chooses priorities, it’s an irresponsible government that fails to choose.

Tony Blair Hver eneste dag tas det tusenvis av

prioriteringsbeslutninger i norsk helsetjeneste. Å prioritere innebærer å sette noe foran noe annet. Alt kan ikke settes først.

Selv i vårt rike land må vi av og til si nei til tilbud med liten helsegevinst og stor ressursbruk, til fordel for tilbud til pasienter som trenger det mer. I andre tilfeller kan lav prioritet innebære at pasienter må vente lenger på behandling, eller selv betale for hele eller deler av behandlingen. Prioriteringsvalg i helsesektoren kan utgjøre forskjellen på liv og død.

I blant blir prioritering sett på som noe negativt og forbundet med å nekte pasienter behandling, men det er i seg selv hverken negativt eller positivt. Visse typer prioritering er imidlertid bedre enn andre.

Vi kan gjøre det åpent eller i det skjulte, men vi må uansett prioritere noe og noen, fremfor annet og andre. Alternativet til bevisst og rettferdig prioritering er tilfeldig og urettferdig fordeling.

Prioriteringer og vanskelige valg i helsetjenesten er dessuten uunngåelig.

Spørsmålet er derfor ikke om slike beslutninger skal tas, men hvordan de skal tas.

Vanskelige og ofte tunge beslutninger bør følge prinsipper, kriterier og prosedyrer som vi på forhånd er kommet frem til i fellesskap, og som det er åpenhet om.

Dette er nødvendig for at vi skal få en rettferdig fordeling av helsetjenester, og for å nå helsepolitiske mål.

Kriteriene som det i dag prioriteres etter, ble utformet for snart 20 år siden, og er modne for revidering. En ny utredning om hvem og hva som skal prioriteres i helsevesenet, ble levert av Prioriteringsutvalget 12. november.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt rapporten på høring, og en stortingsmelding om prioriteringer i helsetjenesten legges frem i 2016.

Overordnede kriterier

I mandatet har utvalget blitt bedt om å drøfte prinsipper, kriterier og virkemidler

35

for prioritering i helsetjenesten. Utvalgets svar er at prioriteringer bør søke målet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt». Dette skal nås gjennom følgende overordnede kriterier: 1. Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket.

2. Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.

3. Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet (både fortid og fremtid) dersom ingen behandling gis.

De to første punktene finner vi igjen i de to foregående utredningene om prioriteringer, Lønning I-rapporten (NOU 1987: 23) og Lønning II-utvalgets «Prioritering på ny» (NOU 1997: 18). Punktet om helsetap er imidlertid nytt i forhold til tidligere utredninger, selv om det dels er sammenfallende med det som tidligere ble omtalt som alvorlighetskriteriet.

Pasienter som rammes av sykdom, taper livslengde og/eller livskvalitet. Det er viktig å merke seg at helsetapskriteriet tar hensyn til helsetap uten den aktuelle gevinsten fra det tiltaket som blir vurdert.

Videre kan det ofte være en korrelasjon mellom helsetap og helsegevinst, men det er ikke alltid tilfellet, og her må vi må holde tungen rett i munnen: stort forventet helsetap kan indikere stor forventet helsegevinst av behandling. Når det er snakk om et tiltak som fullstendig helbreder den tilstanden tiltaket retter seg mot, vil det være slik at jo større forventet helsetapet er, desto større er også forventet helsegevinst. I mange tilfeller vil imidlertid forventet helsegevinst kunne være nokså begrenset selv om forventet helsetap er stort. Dette gjelder når tiltaket kun har begrenset helbredende effekt. I slike tilfeller vil helsetapskriteriet gi tiltaket høy prioritet selv om helsegevinstkriteriet ikke gjør det.

Helsetapskriteriet er ment å fange opp et viktig fordelingshensyn: de gruppene som kommer dårligst ut dersom de ikke får helsehjelp, prioriteres. De som kommer dårligst ut er i denne sammenheng definert som de som har størst helsetap

målt fra en norm om minst 80 gode leveår. I dette ligger at antallet gode leveår en sykdom tar fra en pasient, kan avgjøre hvor mye penger staten vil bruke på behandlingen. Dette betyr ikke at alder i seg selv skal være et prioriteringskriterium, men det er vanskelig å forstå utvalget annerledes enn at alder indirekte skal være et kriterium.

Kan vi ikke bare bruke mer penger?

Vi bruker store ressurser på helse i Norge.

Et argument mot prioriteringskriterier i helsetjenesten er imidlertid at bevilgningene til sektoren er for små og bør økes, og at man da slipper å foreta de vanskelige prioriteringene. Vi måtte nok uansett foretatt noen prioriteringer, men argumentet kan likevel ha noe for seg.

Andelen av BNP for fastlands-Norge var i 2013 12,4 prosent, noe som har holdt seg noenlunde stabilt de siste fem årene. Dersom vi justerer for visse forskjeller i regnskapsføring og sammenlikner helsekostnadene som andel av BNP, ligger Norge under OECD-gjennomsnittet (Melberg 2012; OECD 2014). Vi har altså ikke et uvanlig kostbart helsesystem.

For å komme opp mot Europas «beste», må vi bruke mye mer. Det er således ikke tvil om at andelen kan økes, og det er helt legitimt å mene at den bør det. Men pengebingen er ikke uuttømmelig. Øker vi ressursene til helsetjenestene, må det kuttes i ressursene til andre offentlige fellesgoder. Da må det prioriteres. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLA ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

Hold Pusten nr. 8 / 2014

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Traumer fra A til Å 4. til 6. februar 2015 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltageren ha lært om hele traumekjeden fra ulykkessted til sykehusavdeling, og om hvordan traumepasientene skiller seg fra andre pasienter. Kursdeltageren skal ha lært om det spesielle ved bildediagnostikken av traumer, og at prioriteringene i pasientforløpet kan være forskjellen på liv og død. Øket forståelse for hvordan vi kan jobbe kunnskapsbasert og bli oppdatert på hva som er såkalt beste praksis er også blant læringsmålene.

www.radiograf.nogKurs Foto: Helene Aarnes

21.02.–24.02.

05.03.–09.03.

21.03.–25.03.

24.04.–28.04.

30.05.–05.06 09.06.–12.06.

24.06.–27.06.

29.06.–01.07.

29.11.–04.12.

CRT, Washington DC ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Florida ESTRO, Barcelona ISMRM, Canada ESGAR, Paris CARS, Barcelona UKRC, Liverpool RSNA, Chicago

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

For mer informasjon, «Konferanser og kongresser» på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Norsk Radiografforbunds fagkurs 27.01.–30.01.

04.02.–06.02

MRI in Practice Traume

03.03.–06.03.

Mammografi

19.03.–20.03 06.05.–08.05

Stråleterapi Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis

27.05.–29.05 10.09.–11.09.

CT hjerte Nukleærmedisin

med e-læring

17.09.–18.09.

Høstkonferansen og Lederdagene

20.10.–23.10.

03.11.–06.11.

Høstmøte 2015 CT-kolografiskolen

11.11.–13.11

MR for viderekomne

16.11.–18.11.

19.11.–20.11.

Landsmøte 2015 Strålevern

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Mammografi 10.–13. mars 2015 Thon Hotel Opera i Oslo Målet med fagkurset er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse. Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

www.radiograf.nogfagkurs

Hold Pusten nr. 8 / 2014

37

FORBUNDSAKTUELT

Han er ny visepresident i EFRS Fagsjef i NRF, Håkon Hjemly, er valgt til visepresident i paraplyorganisasjonen for europeiske radiografforbund, EFRS. Hjemly har allerede sittet tre år i styret til organisasjonen, som blant annet jobber for felles europeiske retningslinjer på områder som radiografiutdanning, strålevern og bildediagnostiske undersøkelser. Til holdpusten.no sier den ferske visepresidenten at han gleder seg til å fortsette det arbeidet EFRS gjør.

Les mer på holdpusten.no.

Håkon Hjemly liker seg på internasjonale radiografifaglige arenaer, her fra åpningen av ISRRT 2014 i Helsinki.

FOTO: TONE RISE

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_ Radiograf

Lik NRF på Facebook! facebook.com/ norskradiografforbund

Forsikringspremie opp en tier i måneden Premien på den obligatoriske gruppelivsforsikringen til NRFs medlemmer økes fra 145 til 155 kroner per måned fra 01.01.2015.

– De tre siste årene har vi klart å ikke øke prisen, derfor ser vi oss nødt til å komme med en liten oppjustering nå, slik at vi kan opprettholde det gode tilbudet, sier forbundsleder i NRF Anna Pettersen.

Stilling ledig?

Rop det ut i Hold Pusten!

Annonserer du i Hold Pusten, når du de aller fleste som jobber med bildediagnostikk her til lands.

For bestilling eller mer info kontakt Erik Sigurdssøn på: erik@addmedia.no

38

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Sjarmerende sak, men hvilken rase tilhører den?

FOTO: FOTOLIA

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2014

Quiz: Ti på tampen 1 Katten på bildet tilhører en stor og kraftig rase hvis forfedre ble tatt med til dagens Storbritannia av romerne. Kan du navnet på rasen?

2 Hvilke to land grenser Andorra til?

3 Hva betyr musikkuttrykket piano?

4 Hva heter kirurgen som er president i den norske hjelpeorganisasjonen NORWAC? 5 I gresk mytologi var Thanatos personifikasjonen av, ja, hva?

6 I hvilket land har Viktor Janukovitsj vært både statsminister og president?

7 Hvilket land stakk av med flest medaljer under ski-VM i Val di Fiemme i 2013?

8 Hvilket krydder som inneholder stoffet curcumin, brukes av og til som erstatning for safran fordi det er billigere og gir den samme fargen?

9 Gunhild Stordalen sto nylig frem i mediene med en alvorlig diagnose. Hva heter den autoimmune sykdommen hun har fått?

10 Hva heter den russiske sjakklegenden, opprinnelig fra Aserbajdsjan, som har vært Magnus Carlsens læremester?

Svar: 1) Britisk korthår 2) Frankrike og Spania 3) Svakt 4) Erik Fosse 5) Døden 6) I Ukraina 7) Norge 8) Gurkemeie 9) Sklerodermi 10) Garri Kasparov

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

1

23. februar

2

27. april

3

15. juni

4

21. september

5

2. november

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, RÃ¥dhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

God jul fra Hold Pusten!

FOTO: ALIENCAT/FOTOLIA

Pust igjen!