Hold pusten 08 2012

Nr. 8 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Kronikk: Aslak Bjarne Aslaksen Mexico: Stor forskjell på offentlig og privat strålebehandling

Min arbeidsplass: Stavanger universitetssjukehus

Reelle behov eller overforbruk:

Hvordan praktisere berettigelse?

www.siemens.com/aera

MAGNETOM Aera Kan en økning i produktivitet være enkelt?

MAGNETOM Aera har MR-teknologi som kan gi bedre bildekvalitet, økt brukervennlighet og høyere produktivitet.Teknologi som Tim® 4G (Total maging matrix) innebærer en drastisk økning av antall spoleelementer og RF-kanaler. Dette skaper et nytt referansepunkt for nøyaktighet, fleksibilitet og raske undersøkelser, i forhold til tidligere 1.5T modeller.

for at du kan utnytte kraften i Tim® til det fulle. Sammen kan Tim® og Dot™ gi et mer optimalt resultat, forenkle arbeidsprosessene og gi mulighet for raskere undersøkelser.

Konstruksjonen av maskinen gir også pasientene en mer behagelig opplevelse av undersøkelsen. Tunnelen har større åpning og er kortere enn i tidligere modeller.

Dot ™ (Day Optimizing Throughput Engine) forenkler arbeidsprosessen med predefinerte protokoller og sørger

Answers for life.

10 18

Kjøper seg ut av køen Norge ligger høyt på statistikkene over land som bruker mye radiologiske undersøkelser. Økonomien og teknikken har tillatt det, og pasientene ser det definitivt som et gode å få en rask og god undersøkelse – med den beste scanneren.

Statens strålevern jobber for å begrense stråledosene til folket. Strålebruken bør være nyttig for pasienten, og antall undersøkelser som ikke gir helsegevinst, på et minimum.

På side 28 får du en artikkel som går rett til kjernen av dette temaet. Tora Hilde Westad Fjeld ved Diakonhjemmet sykehus skriver om arbeidet med å vurdere berettigelse. Formålet er å bevisstgjøre henvisere, radiologer og radiografer – og skape engasjement.

Når pasienter ikke får rask nok behandling i det offentlige helsevesenet, vil mange vurdere private alternativer. Dette gjelder i Norge så vel som i utlandet.

I Mexico er det også stor forskjell mellom privat og offentlig strålebehandling. Hold Pusten har fått journalist Tone Aguilar, som er bosatt i Mexico, til å gi oss et innblikk i hvordan dette praktiseres.

Det er også til ettertanke.

Tone Stidahl Redaktør

Hold Pusten nr. 8 / 2012

28

Innhold Fag

Aktuelt 8 Vitensenteret i Drammen: Utdannelse for fremtiden

15 Vellykket foredrag på intervensjonskongress

10 Variasjon i strålebehandling: Mexicos to ansikter

20 Nye kateterbaserte behandlingsmetoder

18 På nett med pasienten?

28 Hvordan praktisere berettigelse i en radiologisk hverdag?

Faste spalter Forbundsaktuelt

5 Kort fra nettet

32 NRFs kurssider

7 Forbundsleder

34 Landsmøte 2012

16 Kronikk: Aslak Aslaksen 24 Min arbeidsplass: Stavanger universitetssjukehus

36 Kronikk: – Spar tid og penger 39 Årets studenttreff gjennomført

«Jeg ser stadig svulster med dimensjoner som leger i industrialiserte land aldri stifter bekjentskap med» Edgar Flores Baños, leder ved Senteret for onkologi og strålebehandling i Oaxaca, Mexico

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 23 10 04 79 post@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge)

685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: iStock

3

The CT image quality you want, the low-dose scan he needs.

Made possible by Philips Imaging 2.0.

Now there’s CT technology that doesn’t force you to make tradeoffs: the Philips Ingenuity CT. Thanks to Philips Imaging 2.0, a completely new approach to imaging technology, the Ingenuity CT allows for high-quality images and faster scan times – all at a lower dose. You get crystal clear images that increase diagnostic confidence. And more importantly, your patients get a CT scan that accommodates their needs. Discover CT technology that lets you have it all. Visit www.philips.com/IngenuityCT.

WWW.HOLDPUSTEN.NO

Bekymret for privat ansatte – Mange av våre medlemmer i private bedrifter vet ikke hvordan hverdagen ser ut i mer enn et par år - eller i verste fall i seks-syv måneder om gangen.

Det sa avtroppende nestleder i Norsk Radiografforbund, Reid Andulfstad-Aarskog om systemet med radiologitjenester på anbud.

– Det er klart dette skaper usikkerhet, sa han.

Andulfstad-Aarskog er ikke skeptisk til anbudsprosesser i seg selv.

– Vi har ikke noe imot anbud, så lenge det gjennomføres på en ryddig og god måte.

Forbundsleder Anna Pettersen sier at forbundet opptatt av at anbudstildelingene ikke må føre til monopol, som igjen kan svekke kvaliteten på tjenestene.

– Dessuten er vi kritiske til prosesser der allerede etablerte aktører ikke får ny avtale, og står igjen med ubrukte lokaler og utstyr, mens nye kommer inn og må bygge opp det samme tilbudet. Det er dårlig utnyttelse av ressurser, sier Pettersen.

Les hele artikkelen på www.holdpusten.no

Husk å følge Hold Pusten på Facebook!

Adressen er www.facebook.com/holdpusten

Her er kortversjon av noen av artiklene på www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks.

Radiologer og radiografer enige

Ferie til gode?

Har du feriedager du ikke rek-

Etter noen års uenighet mellom forbundene

ker å avvikle i 2012? Sett

har britiske radiologer og radiografer laget

deg inn i ferieloven, og unngå

en samarbeidsrapport for diagnostisk arbeid

overraskelser.

fremover.

Rapporten «Team Working In Clinical

Tidligere var det mange arbeidsgivere og arbeidstakere

Imaging» regnes som historisk for fremtidens

som avtalte at man tok ut noe

bildediagnostikk i Storbritannia. Den gir klare

kortere ferie, slik at feriedager

råd for hvordan radiologer og radiografer på

ble slettet ved ferieårets slutt,

ulike nivåer kan utfylle hverandre og samar-

og man fikk utbetalt lønn og

beide i klinisk praksis, hvordan man ivareta

feriepenger for de feriedagene

krav til faglig forsvarlighet, og opprettholde

man ikke hadde tatt ut.

kompetanse.

I 2009 kom det endringer i

– Målet er å utnytte begge profesjoners

ferieloven som fastslår at det

potensial til beste for pasienten, og det gir håp

som hovedregel ikke er adgang

om styrking av bildediagnostikkens posisjon i det britiske helsevesenet. Jeg håper de norske fagmiljøene vil legge merke til dette arbeidet som er gjort i Storbritannia, og at en kan få

til å avtale slike ordninger lenger.

Denne regelen gjelder også ekstra ferie for arbeidstakere som har fylt 60 år.

Nå er hovedregelen at ferie skal avvikles, og dersom ferien ikke er avviklet i løpet av året, skal feriedagene og feriepengene overføres til neste ferieår ihht ferielovens § 7 nr. 3 prgf.

til lignende samarbeid her, sier Håkon Hjemly,

Overføring av ferie er regulert av ferieloven § 7 nr 3 annet ledd.

fagsjef i Norsk Radiografforbund.

Det er adgang til å inngå avtale med arbeidsgiver om overføring av inntil 12 virkedager ferie til

Les hele artikkelen på

neste ferieår. Ferie som i strid med ferielovens regler ikke er avviklet, skal overføres til neste år.

www.holdpusten.no

Les mer om regelverket, inkludert eksempler på www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 8 / 2012

5

I think the CANON detector wallholder is really good - especially because there are subdivisions for the grid and for the detector.

Anja Olsen Bjørk Department of Radiology, Hospital of Køge, Denmark

We are much pleased with our detector holder for Canon’s portable detectors. They are both hygienic and stylish designed. Another positive development is that it is easy to put on the grid when the detector is in the holder. Then you do not lift the detector to turn on the grid. This makes it ergonomic for staff.

Christina Reichler Sahlgrenska Universitets sjukhuset/Östra Sjukhuset, Göteborg, Sweden

We produce wallholders for different marks of portable flatpanel detectors

www.pantonteknik.dk

FORBUNDSLEDER

Innfører representantskap 30. november 2012 ble det første representantskapsmøte i Norsk Radiografforbund avviklet.

handlingsrom og svarer til representantskapets forventninger. Selv gleder jeg meg til å ta fatt på tre nye år som forbundsleder, og jeg takker delega-

Nok en milepæl i forbundets historie var dermed nedskrevet. Denne

tene for tilliten som er gitt meg. Med meg har jeg fått et godt mannskap,

gang hadde sentralstyret lagt frem forslag til vedtektsendringer som omfattet opprettelse av representantskap. Vedtektsendringen ble enstem-

både i sentralstyret og i representantskapet. Sentralstyret vil bli invitert til sin første samling sammen med sekretariatet medio januar 2013, mens

mig vedtatt, og landsmøtet valgte medlemmene til representantskapet.

neste møte i representantskapet først blir i september 2013. Men før dette

Til sammen ble 19 personer valgt, 10 direktevalgt av landsmøtet – øvrige medlemmer i representantskapet er sentralstyret. I tillegg møter

må arbeidsutvalget møtes og diskutere arbeidsform, utforme planer og utarbeide program for styrets samling i januar.

Studentforum med 2 representanter. Disse har tale og forslagsrett.

Representantskapet består dermed av 21 personer, hvorav 19 med stemmerett. Sentralstyret er i mindretall. Dette er grunnprinsippet, sentralstyret er en del av representantskapet, men representantskapets flertall sitter ikke i sentralstyret.

Representantskapet er tillagt kontrollansvar innen økonomifor-

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

valtningen, men det er sentralstyret som har ansvar for at saker som har betydning for økonomiforvaltningen, legges frem for representantskapet til behandling. Landsmøtet som overordnet organ fastsetter kontingent.

Landsmøtet vedtar også forbundets politiske plattform, fastsetter politikkområdene det skal jobbes med, og definerer interesseområdene forbundet skal engasjere seg i. Det er så opp til sentralstyret å dimensjonere hva som skal gjøres til hvilken tid i løpet av den kommende treårsperioden, og ut fra de økonomiske rammevilkårene som gis, prioritere innsatsområdene.

Budsjett og regnskap legges så frem for representantskapet til behandling, og det er representantskapet som ovenfor landsmøtet sikrer at forbundets midler blir brukt i samsvar med de organisasjonsmessige vedtakene som er fattet.

Etter mange år som forbundsleder og med de erfaringer jeg har fått fra styrearbeidet, skal vi nå årlig rapportere til representantskapet om resultater og økonomiforvaltning, mot tidligere kun å rapportere til landsmøtet, og det først etter tre år. Ved fremlegg av budsjett på dette første møtet, var det vanskelig å fokusere på konkrete satsingsområder, da den politiske plattformen først ble vedtatt tett opp mot avviklingen av representantskapsmøtet.

I budsjettet for 2013 er det derimot avsatt midler til politisk arbeid, så det blir opp til det nye sentralstyret å forankre politikken i det arbeid som skal gjøres, finne retningen og fokusere på konkrete aktiviteter innen helsepolitikk, arbeidsliv og profesjonsutvikling.

Etablering av representantskap medfører at det nye sentralstyret må finne en arbeidsform som både har

Hold Pusten nr. 8 / 2012

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

7

UTDANNING

Utdannelse for fremtiden I det nye Vitensenteret har helsefagstudentene i Drammen alle muligheter for å trives, og få en utdannelse tilpasset fremtiden.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Høgskolen i Buskerud tok det nye byg-

get i bruk i september. Med nye sengeposter, røntgenrom, innovasjonsleilighet og psykisk helseklinikk, er tilbudet både bredt og fremtidsrettet.

– Vi skal utvikle gode løsninger i samarbeid med teknologibedrifter, kommuner, brukere og andre helsefaglige miljøer. Målet er at flere skal kunne bo trygt hjemme lenger, sier Janne Dugstad, daglig leder i Vitensenteret helse og teknologi.

Satser på helse Senteret tar sikte på å bli et ledende forsknings- og innovasjonssenter for helse og teknologi. En av forutsetningene for å klare dette, er et godt samarbeid med ulike forbund og helsefagsutdanninger.

– Høgskolen i Buskerud holder et høyt akademisk nivå, og er store på oppdrag og innovasjon. Det har bidratt til å skaffe midler til prosjektet, sier Dugstad. Hun minner

8

Nye sengeposter: Sykepleierstudenter øver seg på de to av de nye sengepostene.

om at innovasjon og entreprenørskap nå er blant kravene som settes til alle høyskoler, og skal være en del av alle studier.

– Vitensenteret har definert helse som et satsingsområde, og blant annet vært med på å etablere Arena helseinnovasjon, der 15 bedrifter deltar, forteller hun.

Spillteknologi Senteret fikk en avansert øvingsdokke i innflyttingsgave fra Drammen kommune, og gleder seg til å pakke den opp den dagen Hold Pusten er innom.

En gruppe førsteårsstudenter i radiografi har tatt i bruk det nye røntgenrommet, mens

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Dette er Vitensenteret • Er etablert i samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, kommuner, sykehus, næringsliv og investorer.

• Første fase, kalt «Vitensenteret helse og teknologi», sto klar høsten 2012 Innhold: • Helselab med sengeposter, enhet for nevrologi, røntgenrom, simulering, spesialrom • Innovasjonsleilighet • Psykisk helseklinikk • Undervisningsfasiliteter med kommunikasjonsmuligheter internt og eksternt • Bedriftsnettverk og inkubator innen helseinnovasjon

Kan øve: – Det blir gøy å kunne øve på fantomet, og ikke bare fortelle, sier tredjeårsstudent Trine Solvang (t.h.), som underviser en gruppe førsteårsstudenter. T.v. Aud Mette Myklebust.

Tekno-leilighet: For å utvikle utdanningstilbud som møter den nye helsevirkeligheten, trenger man en høyteknologisk leilighet, blant annet.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

sykepleierstudenter øver seg på de to av de fem nye sengepostene. En høyteknologisk omsorgsleilighet kan brukes av mange ulike grupper, for å trene på bruk av trygghetsteknologi og hjelpemidler for hjemmeboende pasienter. Kjent teknisk utstyr fra hjelpemiddelsentralen er koplet sammen med blant annet spillteknologi for å skape nye muligheter.

Leiligheten er utviklet i samarbeid med bedriftene i Arena helseinnovasjon, som Caretech, som har sørget for at stekovn, temperatur, lys med mer kan styres via telefon, pc eller en egen brikke. Epilepsianfall i sengen blir varslet automatisk, og dersom en pasient skulle bli liggende for lenge i sengen, eller falle, går det også en alarm. For høy eller lav romtemperatur blir varslet, og det er muligheter for videokonferanse med familie og helsepersonell.

Mer samarbeid – Vi er kjempefornøyd med at det nå blir økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon, i samarbeid. Og endelig har vi fått en heldigital skjelettlab, sier Aud Mette Myklebust ved Høgskolen i Buskerud (HiBu). Radiografutdanningen måtte tidligere klare seg med en dummylab, og praksis ved sykehusene.

– Sykehuspraksisen blir fortsatt viktig, for å treffe levende pasienter – men nå kan vi praktisere mer her ved høyskolen. Hvis vi får RIS og Pacs på plass, kan vi etter hvert vurdere å ta imot pasienter her også, sier hun. n

9

STRÅLEBEHANDLING

Avansert utstyr: Centro Médico ABC er blant de mest avanserte strålebehandlingssentrene i Mexico.

10

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Fra 1993: Kobolt-60 apparatet er fremdeles vanlig i store deler av Latin-Amerika. Denne maskinen i Oaxaca har vært i drift siden 1993, forteller Eva Hernández Téllez.

Mexicos to ansikter To virkeligheter Privatsykehuset Centro Médico ABC: • Mottar hovedsakelig kreftpasienter i sykdommenes tidlige faser • Har mer avansert behandlingsteknologi enn det offentlige sykehuset • Oppnår ønsket resultat i 70-80 prosent av tilfellene Det offentlige Senter for onkologi og strålebehandling, Oaxaca: • Pasientene har ofte kommet langt i sykdommens utvikling • Negativ prognose for rundt 70 prosent av pasientene • Kun tretti prosent har ikke tilbakefall

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Luksuriøse private klinikker og offentlige sentre har samme mål, men verken midler eller teknologi kan sammenlignes. Variasjonen er stor innen meksikansk strålebehandling.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: MARCO AGUILAR, CENTRO MÉDICO ABC ILLUSTRASJON: PAVALENA/FOTOLIA

– Vi bruker fortsatt kobolt-60, sier Edgar Flores Baños, leder ved Senteret for onkologi og strålebehandling i Oaxaca sør i Mexico. En strålebehandlingsmetode som er vanlig mange steder i Latin-Amerika, til tross for at de høyenergetiske lineærakseleratorer oftere og oftere er å finne i sykehusinventarene.

Spesielt private klinikker i Mexico har denne teknologien til rådighet. Blant dem er Centro Médico ABC i Mexico by som er blant de mest avanserte strålebehandlingssentrene i landet.

– Vi har en lineærakselerator hvor vi blant annet kan gi behandling i fire dimensjoner og intensitetsmodulert strålebehandling, forteller sjefen ved strålebehandlingsavdelingen ved sykehuset, José Hinojosa.

Stor pågang De avanserte strålemetodene kommer kun en privilegert del av det meksikanske folket til gode. Ved det private sykehuset, Centro Médico ABC, får rundt 300 personer strålebehandling i året.

– Dette innebærer rundt 10 000

11

STRÅLEBEHANDLING

Jeg skulle gjerne hatt en mer homogen situasjon hvor alle kreftsentrene i landet kunne tilby pasientene en likeverdig og optimal stråleterapibehandling.

José Hinojosa, leder for strålebehandlingsavdelingen ved Centro Médico ABC

Privilegert: Som sjef for strålebehandlings-

strålesesjoner, sier leder ved sykehusets kreftsenter, Javier Sáenz.

Ved strålebehandlingssenteret i Oaxaca som er en del av det offentlige helsesystemet, er pågangen betydelig større.

– Vi snakker om 35-40 000 strålesesjoner i løpet av et år, sier Flores.

Senteret er eneste strålebehandlingstilbud i delstaten Oaxaca som har 3,8 millioner innbyggere.

– I tillegg kommer folk hit fra nabostatene, forteller sjefen.

Hektisk hverdag Hverdagene er derfor hektiske for stråleterapeutene Alejandro Leyva Martínez og Salvador Juárez Alcalá. Arbeidsdagen har en formiddags- og en ettermiddagsøkt hvor de kun har en time midt på dagen til å puste litt ut.

– På en normal dag har vi seksti pasienter, sier de.

Vi treffer dem i timespausen de har midt på dagen.

– Selve stråletiden for hver pasient er meget kort, sier Leyva.

– Nå som kilden i koboltapparatet nylig ble byttet ut, er ståletiden bare ett minutt.

Med den gamle kilden, som hadde mindre potensial, tok det over fire minutter.

Sent og tidlig Strålemaskinen ved senteret i Oaxaca er av merket Theratron Phoenix, og den har vært i funksjon siden 1993.

– I denne perioden har vi byttet ut kilden to ganger, sier sjefslegen.

Senteret har også et apparat for indre

12

avdelingen ved sykehuset Centro Médico ABC, er José Hinojosa blant de privilegerte innen meksikansk strålebehandling. Det private sykehuset representerer kremen innen landets strålebehandling.

lokal strålebehandling.

– Ved underlivskreft bruker vi i enkelte tilfeller lokal terapi i små doser, forteller Flores.

Det offentlige senteret så vel som Centro Médico ABC benytter spesielt brakyterapi ved prostatakreft.

Krefttypen som begge steder behandles mest og som forekommer hyppigst i Mexico, er brystkreft. Hvert år diagnostiseres mer enn 60 000 kvinner med denne krefttypen, hvorav 40 prosent har avanserte svulster. En realitet som det offentlige senteret i Oaxaca daglig er vitne til.

Store svulster – Det er et problem at pasientene som kommer til oss, både når det gjelder brystkreft og andre krefttyper, har kommet langt i sykdommens utvikling, sier Flores.

– Jeg ser stadig svulster med dimensjoner som leger i industrialiserte land aldri stifter bekjentskap til.

Hinojosa ved det private sykehuset, Centro Médico ABC, forteller at de hovedsakelig mottar kreftpasienter i sykdommenes tidlige faser. Et faktum som i tillegg til at de har mer avansert behandlingsteknologi, bidrar til at de kliniske resultatene er langt mer positive enn ved det offentlige senteret.

– Vi oppnår ønsket resultat i 70-80

prosent av tilfellene våre, sier avdelingslegen.

For Flores er situasjonen motsatt.

– Jeg kalkulerer med at prognosene for rundt 70 prosent av pasientene våre er negative, og at kun tretti prosent ikke har tilbakefall, sier han.

Trenger mer opplysning Et vesentlig punkt i den meksikanske kreftbekjempelsen er følgelig at kreftsvulstene

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Privat tilbud: den hyppigst forekommende kreftformen i Mexico er bryst-

Jeg ser stadig svulster med dimensjoner som leger i industraliserte land aldri stifter bekjentskap med.

kreft. Hvert år diagnostiseres mer enn 60 000 kvinner med denne krefttypen.

Edgar Flores Baños, leder ved Senteret for onkologi og strålebehandling i Oaxaca

Offentlig tilbud: edgar Flores Baños er leder ved Senteret for onkologi og strålebehandling i oaxaca som er eneste strålebehandlingsalternativet for de 3,8 millioner innbyggere i delstaten.

generasjons apparater av denne typen i Mexico som gir mulighet for de mer avanserte teknikkene som 4D, intensitetsmodulert og bildeveiledet strålebehandling. Den ene av disse befinner seg i Centro Médico ABC.

oppdages i tidlige stadier.

– For å oppnå dette er det nødvendig med intensive opplysningskampanjer ovenfor befolkningen, samtykker de to stråleterapispesialistene.

– I tillegg bør kobolt-60 apparatene byttes ut med lineærakseleratorer.

Per i dag er det hovedsakelig sykehus i de større byene som har lineærakseleratorer. Det finnes riktignok kun to fjerde

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Sikkerhet i sentrum – Av de private behandlingssentrene er vi dessuten de eneste hvor personellet har spesiell opplæring i disse teknikkene, poengterer Hinojosa som selv fikk opplæring innen intensitetsmodulert strålebehandling, IMRT, ved Metodistsykehuset i Houston.

Teknikken utgjør 30-40 prosent av stråleterapien som gis ved det private sykehuset.

– IMRT anvender vi ved prostata- og tarmkreft, svulster i hode og hals og brystkreft på venstre side, sier Hinojosa.

– Fordelene ved denne teknikken er at vi kan bruke høyere doser og at toksisiteten er mindre.

Han presiserer riktignok at hvilke strålebehandlingsteknikker og prosedyrer som benyttes, varierer i forhold til hver enkelts pasients situasjon.

– Og pasientenes sikkerhet er alltid i sentrum, sier han.

Streng kontroll Generell sikkerhet ved stråleterapisentrene i Mexico reguleres av Den nasjonale kommisjonen for nukleær sikkerhet,

Comisión Nacional de Seguridad Nuclear y Salvaguardias. Hvert enkelt senter har en fysiker som er ansvarlig for sikkerheten.

– På dette området er kontrollen nøye, sier Eva Hernández Téllez, fysiker ved senteret i Oaxaca.

– Alle som jobber her bærer en dosemåler som hver måned sendes til avlesning hos kommisjonen Tilgangen til stråleterapirommet er dessuten meget begrenset, og under selve strålingen er det kun pasienten som oppholder seg her. Stråleterapeutene kommuniserer med pasientene via mikrofon, og kameraer gir dem oppsyn på fjernsynsskjermene i kontrollrommet utenfor.

– Rommet med stråleapparatene er dessuten som en bunker, sier Hernández.

– Men hver gang vi går inn i rommet utsettes vi for ståling, fortsetter hun og viser hvordan området rundt hodet på koboltmaskinen hvor det radioaktive stoffet befinner seg omgis av varme.

Staben får symptomer Verken hun eller resten av personalet ved senteret er redde for strålingen.

– Hva vi utsettes for av stråling er minimalt, mener stråleterapeutene Leyva og Juárez.

– Bare se på avlesningene av dosemålerne våre, sier de og viser oss de månedlige resultatene for det siste året som henger på veggen.

Alle avlesningene viser verdier rundt 0,1 og 0,2 millisievert, mens 5 er det høyeste nivået loven angir.

Ved Centro Médico ABC har de heller

13

STRåleBeHAndlinG

Lokal behandling: eva Hernández Téllez viser apparatet for indre lokal strålebehandMinimale doser: Stråleterapeut Salvador Juárez Alcalá, viser de månedlige avlesningene fra

ling som benyttes spesielt ved underlivskreft

dosemålerne. – dosene vi akkumulerer er minimale, sier han.

og prostata.

ikke opplevd høye stråleverdier eller hatt noe form for ulykker.

Stråleterapipersonell må riktignok godkjennes av kommisjonen for nukleær sikkerhet, og årlig sendes de på sikkerhetskurs.

I perioder hvor arbeidsmengden er ekstra stor forteller Leyva at de kan oppleve de samme symptomene som pasientene som får strålebehandling, som tretthet, manglende matlyst og utmattelse.

– Da får vi innvilget ferie for å holde oss helt unna strålingen en periode, og symptomene går over, sier han.

Tristhet og glede Personalet ved stråleterapisentrene er klar over risikoen de kan utsettes for, men denne kan ikke sammenlignes med gleden det gir dem hver gang en pasient friskmeldes.

Glede og tristhet lever riktignok hånd i hånd ved strålebehandlingssenteret i Oaxaca.

– Jeg blir like glad når vi kan hjelpe en pasient til å overvinne kreften, som jeg blir trist når utfallet er det motsatte, eller når det ikke er noen forbedring, sier Flores.

Som sjef ved senteret arbeider han for å gi en så optimal strålebehandling som mulig.

– Vi har planer om å utvide og å anskaffe oss lineærakselerator, men dette er en tidkrevende prosess og ti år frem i tid er det

14

Gode resultater: José Hinojosa overværer en av strålebehandlingssesjonene ved det private sykehuset. Hvert år har de rundt 10 000 sesjoner. de kliniske resultatene er gode.

fortsatt en lang vei å gå både for oss og generelt i Mexico, mener kreftspesialisten.

Ingen behandlingssimulator I mangelen av de teknologiske nyvinninger, kompenserer de med personlig medmenneskelighet og kompetanse.

– For eksempel har vi ingen behandlingssimulator, sier Flores.

– Derfor må vi basere oss på kalkyler ut ifra kliniske data og røntgenbilder.

En annen verden og et annet ansikt enn hva Centro Médico ABC viser.

– Vi er heldige her ved sykehuset som har mulighet til å holde tritt med den teknologiske utviklingen, sier strålebehandlingens leder, Hinojosa.

– Men jeg skulle gjerne hatt en mer homogen situasjon hvor alle kreftsentrene i landet kunne tilby pasientene en likeverdig og optimal stråleterapibehandling. n

Hold Pusten nr. 8 / 2012

INTERVENSJON

CIRSE

Utvidet rolle: – I Skandinavia jobber vi litt annerledes enn resten av Europa. Vi har en utvidet

• Verdens største kongress i intervensjonsradiologi • Arrangeres årlig • CIRSE er forkortelse for Cardiovascular and Interventional Radiological Society of Europe • I år var over 6000 deltagere fra 85 land samlet i Lisboa 15.-19. september • 250 foredrag og workshops ble holdt, hvorav to var av/for radiografer • Hovedtemaene var: Vascular Interventions, Transcatheter Embolisation, Interventional Oncology, Neuro Interventions, Non-Vascular Interventions, IR Management and Imaging.

• Utstilling på 5000 kvadratmeter

rolle, forteller radiografene Synne Hveding Huse og Henric Söderlund, som holdt foredrag på årets CIRSE-kongress.

Vellykket foredrag på intervensjonskongress – Det er et veldig lite miljø for intervensjonsradiografer i Norge. Derfor var det ekstra gøy å delta på kongress og se at det vi gjør, er på topp, sier Synne Hveding Huse og Henric Söderlund.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

De to radiografene deltok i høst på verdens største kongress i intervensjonsradiologi, CIRSE (Cardiovascular and Interventional Radiological Society of Europe).

Ettersom de aller fleste deltagerne er intervensjonsradiologer, har det europeiske radiografforbundet EFRS ønsket å stimulere til flere radiografbidrag. OUS/ Rikshospitalet ble forespurt via Norsk Radiografforbund, og Synne Hveding Huse og Henric Söderlund ble invitert til å lede en 60 minutters faglig sesjon.

Moralsk støtte – En slik utfordring kan man ikke si nei til.

Det er en unik anledning, mener Huse.

Både hun og Söderlund sitter i sykehusets faggruppe på angiografi og intervensjon, og har bevist at de er over gjennomsnittlig faglig engasjert.

De valgte å lage en workshop, med 30 minutters presentasjon og 30 minutter

Hold Pusten nr. 8 / 2012

avsatt til diskusjon og erfaringsutveksling.

Temaet var hvordan intervensjonsteamet på OUS/Rikshospitalet jobber, hvordan radiografrollen er, og hvordan ulike yrkesgrupper samarbeider.

– Å holde foredrag på engelsk var langt utenfor min komfortsone. Fagradiograf Inger-Lise Lohne ga oss god faglig og moralsk støtte underveis, og hun var også til stede på kongressen. Det var enormt viktig for meg, sier Huse.

Foredraget gikk bra, og responsen var god.

– Det aller beste var kanskje diskusjonen og erfaringsutvekslingen vi fikk etterpå. I Skandinavia jobber vi litt annerledes enn resten av Europa, som alltid har sykepleiere på lab. Vi har en utvidet rolle, og dette var kontroversielt for en del, forteller Huse.

Ny inspirasjon Både hun og Söderlund har hatt som mål å få delta på CIRSE-kongressen en gang.

– Dette er det eneste stedet man kan

oppleve at man er del av et større internasjonalt miljø. Det er få intervensjonsradiografer i Norge, og det var gøy å være sammen med verdenseliten og se at det vi driver med, er helt på topp, forteller Huse.

Begge synes de lærte mye nytt, fikk inspirasjon, nye tanker og nye kontakter.

– Vi fikk blant annet se Sirtex, en form for kateterbasert radiofarmakabehandling som vi skal begynne med her på Rikshospitalet, forteller Söderlund.

– Aldri ensformig Han sitter også igjen med et ønske om å formalisere kompetansen som intervensjonsradiograf.

– Vi jobber mer selvstendig, og har et bredere ansvar enn radiografer ute i Europa, men har ingen papirer som viser eksakt hva vi kan, sier han. Å jobbe som intervensjonsradiograf er ekstremt givende, mener de to.

– Det er et fag i stadig utvikling, og med mange spennende arbeidsoppgaver. Vi får være med i behandling, vi jobber i team, og det er aldri ensformig, oppsummerer Söderlund. n

15

KRONIKK

Aslak Bjarne Aslaksen er spesialist i radiologi og dr. med. fra Universitetet i Bergen.

Avdelingsdirektør ved Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen. Han har en bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag ved det Medisinsk-Odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

FOTO: HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Framtidas bildediagnostikk Den teknologiske utvikling vil gå meget raskt de neste årene. Nye modaliteter vil bli introdusert og allerede eksisterende metoder vil bli utviklet.

Vi vil få MR-maskiner med høyere felt-

Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De første bidragsyterne

styrke og kraftigere gradienter. Vi vil få CT-maskiner med bedre røntgenrør og mer følsomme detektorer. Denne utviklingen vil følge sin egen logikk og som aktører må vi følge med og helst bidra til å styre utviklingen.

Vår største utfordring i framtida blir å avstemme de teknologiske muligheter med pasientenes og de henvisende legers forventninger. Utfordringen ligger i å finne fram til kunnskapsbaserte utredningsløp for pasienter med mistanke om alvorlig sykdom. «Patient» rett oversatt fra engelsk betyr tålmodig. Våre framtidige pasienter er ikke tålmodige. De stiller krav om raske og kunnskapsbaserte utredningsløp. De krever å bli møtt av vennlige fagfolk med høy kompetanse støttet av IKT-systemer som har pasienten i sentrum. De ønsker også å vite noe om risikoen knyttet til utredning og behandling i forhold til gevinsten ved et vellykket resultat.

var Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman Robertson og Håkon Hjemly. Ønsker du å kommentere saken, eller bare lese de andre kronikkene? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

16

Kunnskapsbaserte, raske utredningsforløp Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin halvårstale i 2011 at pasienter med mistanke om kreft skulle bli ferdig utredet i løpet av 20 dager. Dette utfordret hele helsetjenesten, og mange mente at det var umulig og for

mange sykdommer heller ikke ønskelig. For noen tilstander vil det være praktisk umulig og verste fall kunne forverre pasientens langtidsprognose. Likevel, statsministerens poeng var at vi som helsearbeidere må ta pasientenes bekymringer mer på alvor.

Usikkerheten knyttet til en uavklart diagnose er en stor psykisk påkjenning, og det er derfor gode grunner til at pasienten skal få en rask utredning. Utredning med mistanke om kreft er bildediagnostikkens domene.

Utfordringen til det radiologiske miljøet blir da å skaffe et kunnskapsgrunnlag for gode utredningsløp. F. eks. påvisning av en «flekk på lungen» hos en storrøyker.

Hva er kunnskapsgrunnlaget for valg av utredningsløp. Skal man hoppe rett på FDG-PET eller skal man først gjøre en bronkoskopi og hvor i utredningsforløpet kommer CT og evt CT-veiledet biopsi. Ved mistanke om lungekreft har man i dag en rimelig godt dokumentert veileder som gir klinikere råd om utredning og kontroll. I den fremtidige bildediagnostiske avdeling er de fleste utredningsløp ved alvorlig sykdom kunnskapsbasert med bildediagnostikere som fremste premissleverandører.

Standardisering I framtidas bildediagnostiske avdeling blir de forskningsbaserte diagnostiske metoder

Hold Pusten nr. 8 / 2012

raskt formidlet ut i miljøet, og tverrfaglige team lager gode pasientforløp basert på den nyeste kunnskapen. Pasienten får den samme høye standard på sitt utredningsløp uavhengig hvor hun bor i Norge, og det er liten grunn til at det skal være store variasjoner over landegrensene til våre naboland.

På denne måten vil fastlegen kunne forklare pasienten om hvilke type undersøkelser som er aktuelle og vil også kunne rettlede pasienten om de ulike fasene i utredningsforløpet.

Undersøkelsene er også standardiserte så

pasientene seg trygge basert på kunnskap om at avdelingen driver et aktivt, kontinuerlig arbeid for å bedre sikkerheten.

Innen intervensjonsvirksomheten jobber medarbeidere sammen i tverrfaglige team som er godt trente i alle prosedyrer som gjennomføres og er spesielt godt trent i å håndtere kritiske situasjoner. Prosedyrene knyttet til prinsippene for «trygg kirurgi» blir også praktisert innen intervensjonsradiologi. Alle hendelser og «nesten-ulykker» blir rapportert til avdelingens hendelsesre-

«I framtidas bildediagnostiske avdeling føler pasientene seg trygge basert på kunnskap om at avdelingen driver et aktivt, kontinuerlig arbeid for å bedre sikkerheten» langt det lar seg gjøre. En CT-undersøkelse tatt i Førde trenger ikke å bli duplisert i Bergen når en pasient blir henvist til videre utredning. Leverandørene blir også enige om felles nomenklatur på tekniske algoritmer knyttet til sine maskiner slik at prosedyrene lett kan overføres uavhengig av fabrikant. Radiologens og nukleærmedisinerens svarrapporter er standardiserte og gjort kvantifiserbare så langt det lar seg gjøre.

Begreper som sikker, sannsynlig og mulig blir gjort kvantifiserbare slik at begrepene blir oppfattet entydig av henvisende lege.

Trygge tjenester De fleste tjenester i samfunnet er blitt tryggere. Vi kjøper biler basert på antall stjerner Euro-NCAP-testene. Antall drepte i trafikken i Norge synker for hvert år til tross for at trafikken øker. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennomsyrer arbeidslivet.

I framtidas bildediagnostiske avdeling føler

Hold Pusten nr. 8 / 2012

gister og blir tatt opp i fagmøter til læring og forbedring. Intervensjonsteamene har jevnlige møter med henvisende avdelinger, og prosedyrer for pre- og postoperativ håndtering er utarbeidet og godt kjent blant medarbeiderne. Alle medarbeidere er godt kjent med rutiner for smittevern og strålevern.

I den diagnostiske delen av virksomheten er det gode filtre i RIS-systemet for å finne innkomne henvisninger. Alle henvisninger blir raskt vurdert med hensyn til berettigelse og hastegrad. Undersøkelsene blir utført etter kunnskapsbaserte prosedyrer og beskrevet av erfarne diagnostikere. Det er gode rutiner slik at ingen undersøkelser blir liggende ubesvart pga. mangelfulle filtre.

Pasientsentrerte IKT-systemer Norge var først i verden med PACS installert på alle radiologiske avdelinger og private røntgeninstitutter. Fremdeles drives

bildediagnostikk i store deler av verden med plastbilder som informasjonsbærende medium. Vi har god grunn til å være stolte av en avansert bruk av IKT-systemer innen bildediagnostikk i Norge. Nåværende systemer er basert på fag og institusjon. Det samme er vår lovgivning innen IKT. I følge dagens lovgivning er det i hovedsak ikke mulig for en radiolog ansatt på Haukeland Universitetssjukehus å få innsyn til undersøkelser utført i Førde sjukehus. Dette til tross for at radiologen i Bergen har det diagnostiske ansvaret for pasienten. Det er både tekniske og legale årsaker til dette.

Framtidas IKT-systemer er pasientsentrerte. Pasienten har selv full tilgang til hele sin journal uavhengig av hvor hun har vært innlagt. Hun gir selv tilgang til de helsearbeiderne hun mener skal få tilgang og kan selv overvåke hvem som har «vært inne» i journalen hennes. Alle helsearbeidere med behandlingsansvar har i utgangspunktet tilgang til journal og bildesystemer. Helsearbeiderne kan da gi pasienten en helhetlig behandling basert på hele sykehistorien uavhengig om et journalnotat er nedtegnet i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. For bildediagnostikken betyr det at alt bildemateriale er tilgjengelig for den legen som har ansvar. Pasienten har tiltro til at alle undersøkelser er tilgjengelig for den legen som har ansvar for å tolke bilder.

Konklusjon Framtidas bildediagnostikk vil bli mer teknisk avansert, men også mer pasientfokusert med vekt på trygge, sammenhengende og kunnskapsbaserte tjenester. n

17

SOSIALE MEDIER

På nett med pasienten?

Sosiale medier kan være nyttige for helsesektoren, men det fins fallgruver du bør være obs på, enten du er ansatt, pasient eller pårørende.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: VENIMO/FOTOLIA

Hva er sosiale medier?

• Nettsamfunn, personlige blogger, chat

Helsedirektoratet har derfor fått

utarbeidet en ny veileder i bruk av sosiale medier, for ansatte, pasienter og pårørende innen helse-, omsorgs- og sosialsektoren.

Innledningsvis slår den fast at sosiale medier kan ha nytteverdi for virksomhetene i helse-, omsorgs- og sosialsektoren ved at: • Man lærer av erfaringer og tilbakemeldinger fra pasienter og brukere • Arbeidet med å dele kunnskap og bygge felles kultur styrkes • Gir økte muligheter for kommunikasjon

og andre personlige informasjonskanaler over internett • Noen sosiale medier er utelukkende ment for private sammenhenger, mens andre er bygget opp rundt arbeidsrelaterte formål • I sosiale medier står brukerne selv i stor grad for produksjon og deling av innhold

Eget ansvar Det presiseres at virksomheten ikke har ansvar for hvordan pasienter/brukere benytter sosiale medier. Ytringsfriheten gjelder, og den enkelte har selv ansvar for sine ytringer.

Likevel mener man det kan være naturlig å trekke opp anbefalte retningslinjer også for disse gruppene.

Veilederen inneholder derfor konkrete tekstforslag som kan brukes som utgangspunkt når en virksomhet skal utforme egne retningslinjer. n

Her finner du hele veilederen: http://helsedirektoratet.no/ lover-regler/norm-for-informasjonssikkerhet/dokumenter/ veiledere/Documents/ Veileder-sosiale-medierversjon-1-0.pdf

Fordeler og ulemper: Den nye veilederen gir deg en del sjekkpunkter før du hiver deg utpå med egen blogg eller blir Facebook-venn med sjefer, kolleger og eventuelt pasienter.

VEILEDERENS FORSLAG TIL RÅD - EGNE ANSATTE

Råd for bruk av sosiale medier for deg som jobber i <virksomheten> <Virksomheten> erkjenner både mulighetene

identifisert, dersom du legger ut bilder fra

forståelse for dette. Med vennlig hilsen <NN>

og utfordringene i bruken av sosiale medier.

arbeidsplassen

• Utvis varsomhet i de tilfellene tidligere eller

Alle medarbeidere i <virksomheten> har et

• Vær varsom med å fortelle/videreformidle

ansvar for at taushetsplikten blir overholdt og

pasient-/brukerhistorier. Selv i en anonymi-

at pasienter/brukeres og kollegers personvern

sert form kan individuelle særtrekk gjøre at

blir ivaretatt. Det er derfor viktig å ha klare

personer identifiseres eller gjenkjennes - da

retningslinjer som gjelder for bruken av sosiale

brytes taushetsplikten

medier. Arbeidsgiver kan gi retningslinjer for bruk av sosiale medier

• Ved videreformidling av personopplysinger må samtykke innhentes • Vær varsom med forbindelser med pasien-

nåværende pasienter/brukere er i samme nettverk som deg.

• Ikke publisér bilde/video av en pasient/bruker/pårørende på internett uten samtykke.

Forholdet til <virksomheten> som din arbeidsplass • Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men husk

Retningslinjer for bruk av sosiale medier i <virksomheten>

ter/brukere eller deres pårørende fra din

på hvor du jobber. Tenk gjennom konsekven-

personlige side i sosiale medier. Skal man

sene for <virksomheten> før du publiserer

Her er noen retningslinjer for deg som er

avslå en kontaktforespørsel, kan følgende

noe som omhandler din egen arbeidsplass.

ansatt i <virksomheten>:

tekst tilpasses og benyttes:

• Selv om du ytrer deg som privatperson, kan

Takk for henvendelsen om å bli satt i for-

det være lett for andre å tenke at ytringen

Forholdet til pasienter/brukere

bindelse her på <sosialt medium>! Dessverre

representerer <virksomheten>. Hold debat-

• Taushetsplikten gjelder fullt ut i sam-

må jeg avslå tilbudet ditt. Det kan noen

ter på et saklig nivå. Gjør det klart at du

menheng med sosiale medier og skal alltid

ganger være vanskelig å gjøre gode, faglige

uttaler deg på egne vegne, særlig i faglige

overholdes.

vurderinger og gi behandling til noen en også

og politiske spørsmål. I beredskaps- eller

Dette innebærer blant annet:

har et personlig forhold til. De ansatte i <virk-

krisesituasjoner er det <virksomheten>s

• Ikke publisér helse- og personopplysninger

somheten> frarådes generelt å ha nåværende

ledelse som skal orientere omverdenen.

• Pass på at pasienter og pårørende ikke

eller tidligere pasienter/brukere som forbin-

kommer med på bilder, og derved kan bli

18

delser på <sosialt medium>. Jeg håper du har

• Får du spørsmål om <virksomheten> eller <virksomheten>s syn i aktuelle saker via

Hold Pusten nr. 8 / 2012

VEILEDERENS FORSLAG TIL RÅD PASIENTER/BRUKERE

Gode råd for bruk av sosiale medier for pasienter/brukere og deres pårørende 1. Utgangspunkt Stadig flere pasienter/brukere velger å dele sine opplevelser på internett.

Sosiale medier, personlige blogger mv. er en måte å kommunisere med omverdenen. <Virksomheten> er positiv til dette og ser muligheter for å formidle informasjon om <virksomheten> og våre tjenester.

Noen bruker sosiale medier til å diskutere <virksomheten>, eller for å skrive om sine opplevelser fra oppholdet/pasientbehandlingen/tjenesteytelsen eller sine opplevelser som pårørende.

Sosiale medier stiller oss imidlertid overfor etiske problemstillinger, bl.a. med tanke på andre pasienter/brukeres personvern. Vi er forpliktet til ikke å formidle konfidensiell informasjon uten samtykke. Det er derfor nyttig å ha retningslinjer som gjelder for bruken av sosiale medier.

2. Gode råd sosiale medier – tenk gjennom om dette

<virksomheten> uten at vedkommende har

er noe du bør svare på selv, eller om du

samtykket.

skal henvise til ledelsen. Forhold deg til <virksomheten>s regler for mediekontakt.

• Unngå å benytte <virksomheten>s logo, arbeidsantrekk eller på annen måte gi inntrykk av at en side på et sosialt medium representerer en offisiell kanal for <virksomheten>.

• Vær bevisst på bruken av jobb-e-postadresse i sosiale medier.

Bruk av sosiale medier helsepersonell og andre ansatte imellom • Det finnes ikke noen indre «indre krets» på sosiale medier, og du må derfor ikke diskutere pasienter/brukere i sosiale medier.

• Du må heller ikke diskutere arbeidssituasjonen på en slik måte at pasienter/brukere kan gjenkjennes.

• Vær forsiktig med å eksponere interne forhold på arbeidsplassen. <Virksomheten>

Generelle råd/nettvett

har rutiner for varsling - disse skal følges.

• Vær forsiktig med å legge ut informasjon

• Vær bevisst din lojalitetsplikt som arbeidstaker.

• Som hovedregel skal den ansatte samtykke til at virksomheten publiserer bilder av vedkommende i sosiale medier.

om deg selv som kan misbrukes av andre, f.eks. i forbindelse med id-tyveri, risiko for å bli trakassert eller sosial manipulering.

• Vær varsom med forespørsler du mottar, de kan inneholde eller lenke til skadelig programvare.

Forholdet til dine kolleger og medarbeidere i <virksomheten> • Ikke publisér bilder av dine kolleger i arbeid eller dine kolleger - eller deres familie-

• Vær bevisst på hvordan du setter personverninnstillingene i tjenestene du benytter.

Her er noen gode råd for deg som er pasient/bruker eller som er pårørende: • Det er viktig å huske på at informasjon i sosiale medier, i en blogg eller i andre kanaler kan være vanskelig, noen ganger umulig, å fjerne når den først ligger ute på internett.

• Sosiale medier gjør det mulig å dele fotografier, videoer og kommentarer med tusenvis av andre brukere. Husk å ikke formidle opplysninger om andre pasienter/brukere uten deres samtykke.

Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og som hovedregel samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder mv. om den det gjelder ber deg om det.

• Hvis du er i tvil om noe er sensitivt - ikke skriv om det. Det er bedre å skrive litt for lite enn litt for mye.

• Hvis du er opprørt, la det du skriver ligge noen dager og tenk deg om før du publiserer det. Når det først er publisert, kan det være for sent å angre.

• Av hensyn til taushetsplikten er det er ikke alltid helsepersonell kan kommentere eller gi svar på innlegg eller meldinger du skriver på sosiale medier.

medlemmer - i sammenhenger i regi av

Hold Pusten nr. 8 / 2012

19

FAGARTIKKEL

TAVI - TRANS AORTIC VALVE IMPLANTATION OG MITRACLIP

Nye kateterbaserte behandlingsmetoder TEKST: RADIOGRAF HILDE S. KORSLUND, INTERVENSJONSSENTERET, RIKSHOSPITALET, OUS FOTO: ABBOTT, MEDTRONIC, HILDE SOFIE KORSLUND

Innledning Nye avanserte kateterbaserte behandlingsteknikker tilbys nå inoperable pasienter med alvorlig aortastenose og mitralinsuffisiens.

Transkateter klaffeimplantasjon og mitralclips, er forholds nye teknikker i Norge og regnes fortsatt som under utprøving. Jeg ønsker å fortelle kort om disse behandlingsmetodene som utføres ved Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, OUS. Medisinsk teknologi har hatt en enorm utvikling i helsevesenet i nyere tid. Det har medført store endringer i vår måte å jobbe på, og har endret vår oppfatning omkring sykdommer og behandlingen av dem.

Teknologien har gitt oss nye måter å detektere og behandle sykdom på. Vi kan detektere sykdom, og sykeliggjøre pasientene på et tidligere tidspunkt. Vi bekrefter helse med teknologi, samtidig som ny teknologi forlenger livet.

Pasientene har vent seg til et høyteknologisk helsevesen, der bruk av avansert teknologi er en del av behandlingen. De har stor tiltro til teknologien, og tenker sjelden på at de også kan ha begrensninger, bivirkninger eller at den i verste fall kan føre til komplikasjoner eller død. Vi har, med dagens høyteknologi, skapt et økt behov for behandling av inoperable tilstander med nye operasjonsteknikker.

20

Det satses mye på å utvikle mini invasive bildeveiledende kirurgiske prosedyrer for en mer skånsom behandling av pasientene. For å kunne utføre disse nye behandlingsmetodene kreves ny og moderne teknologi, både med tanke på medisinskteknisk utstyr og katetertekniske løsninger. Kravet til de som styrer teknologien blir også mer spesialisert.

En nyere behandlingsmåte er transkateter aortaklaff implantasjon, TAVI, ved alvorlig aortastenose. Denne metoden er mini invasiv, bildeveiledende og utføres på bankende hjerte. MitraClip er en annen kateterbasert teknikk som også erstatter åpen kirugi ved uttalt mitralinsuffisiens.

Ved Rikshospitalet, OUS, er radiografene aktivt med på disse prosedyrene.

Radiografene har ansvar for steril oppdekking, preparering av implantater samt assistering av kardiologene.

Ved de andre store sykehusene i Norge utføres dette av kardiologiske sykepleiere.

Dette er også trenden i Skandinavia og Europa.

Bakgrunn Transkateter aortaklaff implantasjon, TAVI, er en forholdsvis ny kateterbasert behandling av inoperable pasienter med uttalt aortastenose. Aortaklaffen erstattes med en kunstig biologisk klaff ved hjelp av avansert

kateterteknikk. Dette er på vei til å bli en etablert tverrfaglig behandling som utføres i hybride angiostuer i Europa, og fra 2012 også i USA. Selv om behandlingen har blitt rutinemessig flere steder i Europa, ansees behandlingen som fortsatt under utprøving i Norge. Behandlingen er ressurskrevende, kostbar og har relativt høy mortalitet.

Utviklingen av kateterbaserte aortaventiler startet i Frankrike allerede i 1985. Den første implantasjonen på menneske ble utført i Frankrike i 2002. Behandlingen utføres på eldre pasienter med alvorlig aortastenose og som er avslått til åpen konvensjonell klaffekirurgi. Verden over har det hittil blitt implantert mer enn 25 000 kateterbaserte aortaklaffer.

TAVI-behandling har vært en utprøvende behandling i Norge siden 2008. UNN i Tromsø og Feiringklinikken var først ute med denne behandlingen. Behandlingen utføres nå ved St.Olavs Hospital, Haukeland Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Intervensjonssenteret.

Pasienter med alvorlig aortastenose er i en høyrisikogruppe. De har høy alder, 80+, og ansees som for syke for åpen konvensjonell klaffekirurgi. De kan ha alvorlige plager som syncope, anginasmerter, dyspnoe, arytmier, porselensaorta, og har en generelt dårlig

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Fig 1: Edwards Sapien THV: Tri leaflet bovine pericardial tissue. Balloon expandable stainless steel stent for sutureless implantation KILDE: HTTP://WWW.MEDSCAPE.COM/

Fig 2: Medtronics Core Valve KILDE: HTTP://WWW.HEART-VALVE-SURGERY. COM/HEART-SURGERY-BLOG/2008/09/21/ COREVALVE-AORTIC-VALVE-REPLACEMENT/

VIEWARTICLE/703295_4

livskvalitet. Pasientene som tilbys TAVIbehandling bør ha forventet levetid på mer enn ett år og må være mentalt motiverte for et slikt inngrep. Det er for øvrig kjent at biologiske klaffer har begrenset holdbarhet etter implantasjon (10år). Derfor tilbys TAVI, inntil videre, bare til eldre pasienter i Norge.

Pasientutvelgelsen skjer etter strenge kriterier og risikoskår, EuroSCORE, som er den mest brukte vurderingsformen for hjertekirurgi i Europa. EuroSCORE står for European System for Cardiac Operative Risk Evaluation, og sier noe om forventet mortalitet i prosent, altså hvor mange prosent forventet mortalitet 30 dager etter hjertekirurgi, men kan også være avhengig av andre tilleggsfaktorer.

Pasienter til TAVI-behandling i Norge har generelt en høy EuroSCORE 15-30 %, og det viser at vi behandler svært syke pasienter.

Pasientene utredes på forhånd med CT totalaorta, coronar angiografi, ultralyd/Ecco, hjerte-, lunge- og nyrestatus GFR. Karkirurg og cardiolog vurderer deretter nøye egnethet for TAVI.

Behandlingsprosedyren ved TAVI I Norge benyttes aortaklaffer fra to forskjellige leverandører ved TAVI-behandling.

Det er Edwards Sapien og Medtronics Core Valve. De finnes i størrelsene 23 mm, 26 mm, 29 mm og 31 mm.

Edwards Sapien er laget av en cobolt chrome ramme, og selve klaffen av kalvepericard, fig. 1.

I Norge benyttes aortaklaffer fra to forskjellige leverandører ved TAVI-behandling.

Det er Edwards Sapien og Medtronics Core Valve. De finnes i størrelsene 23 mm, 26 mm, 29 mm og 31 mm.

Edwards Sapien er laget av en cobolt chrome ramme, og selve klaffen av kalvepericard, fig. 1.

Medtronic Core Valve-rammen er laget av selvekspanderende nitinol og klaffen av grisepericard, fig 2.

Klaffene kan settes inn transfemoralt eller transapikalt. Begge kan alternativt settes inn via arteria subclavia eller transaortalt. Valg av

Slik ser klaffene ut.

Krympeprosessen.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

innføringsstedet skjer på bakgrunn av hvor slyngede bekkenarteriene er, kardiametere, om det er aneurysmer, kalkavleiringer eller lignende. Størrelse på klaffen bestemmes ut fra transeosophageal ekko.

Meget kort forklart, er prosedyrene for disse klaffene i prinsippet nokså like.

Prosedyren utføres på pasient i narkose for å kunne utføre transesophageal ultralyd, TEE, peroperativt.

Det legges først inn en temporær pacemaker, fra vene i lysken (5 French) eller på halsen. Pacemakeren og blodtrykksnedsettende medisiner benyttes for å «koble ut» hjertet med «rapid pacing» under innsetting av aortaklaffen og for å redusere risikoen for ballongembolisering. Pigtail legges inn fra en av femoralisarteriene (6 French).

Selve klaffen kommer i egen beholder. Da er den ekspandert og ligger i glutaraldehyd.

Klaffeprepareringen er deretter en komplisert og omfattende prosedyre. Klaffen må skylles og deretter krympes eller premonteres på et ballongkateter i en «step by step» prosedyre.

Den ene klaffen er noe mer omfattende enn den andre.

Ved OUS, Rikshospitalet, er det erfarne radiografer fra hjerteangioseksjonen som utfører krymping og preparering av aortaklaffen, mens på de andre sykehusene er det kardiologiske sykepleiere, både med og uten erfaring fra kateterteknikk, som gjør dette!

I tillegg til personalet gjøres prosedyren under veiledning av applikasjonsspesialister, proctorer og firmarepresentanter inntil personalet er sertifisert til å utføre prosedyrene på egenhånd.

Klaff ferdig krympet på kateter.

21

FAGARTIKKEL

Bilder fra Intervensjonssenteret.

MitraClip

Posisjonering av den nye klaffen foregår bildeveiledet med ultralyd, angiografi og kontrastinjeksjoner via pigtailkateteret i aortaroten. Selve innføringen av klaffen skjer gjennom en introducer (18-22 French) i lysken eller antegrad gjennom venstre ventrikkel.

Eller transaortalt via en ministernotomi.

Ved transapikal innsetting sutureres det en «tobakkspung» rundt innstikksstedet på apex i venstre ventrikkel før introducer legges inn, slik at det blir minimalt blodtap under prosedyren. I lysken blottlegges femoralis arterien kirurgisk før innleggelse av introducer, for bedre kontroll av innstikksstedet.

Pasientens aortaklaff må først predilateres med en høytrykksballong, før klaffen kan implanteres. Aortaklaffdilatasjon og innsetting av ny klaff skjer under koordinering mellom anestesilege, cardiolog og kirurg. Dette må forgå mens pasienten er sirkulatorisk stabil samtidig med hurtig pacing av hjertet.

Kateterne må være i rett posisjon og ultralyd doppler må verifisere ballong- og klaffeposisjonering. Kardiolog må være klar til å avlevere klaffen via det ballongekspanderende kateteret til rett tid.

kransarterier, cerebrale insulter, hjertestans og død.

Under TAVI-prosedyrene ser vi ofte at pasientene får umiddelbar god effekt av den nye aortaklaffen. De får bedre hjerterytme, blodtrykk og blir mer sirkulatorisk stabile.

Det er alltid et spenningsmoment idet klaffen avleveres, for så å vente og se om pasienten får positiv effekt av behandlingen.

Prosedyrene tar omkring 3 timer, og pasientene kan overføres til lokalsykehus allerede etter to-tre dager.

Vi har siden desember 2009 utført ca. 100 prosedyrer på Rikshospitalet.

Helsevesenet blir mer og mer spesialisert, og vi gjør oss avhengige av teknologien for å nå behandlingsmålene. Dette gjør at kravene til brukerne stadig blir strengere. Det kreves teknisk innsikt, spesialutdanning eller sertifisering av brukerne for å sikre best mulig bruk. Dette medfører at prosedyrene blir mer ressurskrevende teknologisk og personalmessig. Teknologien gjør helsevesenet mer avansert, tverrfaglig, og kostbar.

TAVI og MitraClip betegnes som mini invasive bildeveiledende behandlingsmetoder.

Aortaklaffene har også vist seg og kunne brukes i mitralklaffer i helt spesielle tilfeller. Som de første i Europa har Intervensjonssenteret utført noen «valve in valve» prosedyrer på pasienter som tidligere har fått innoperert biologisk mitralklaff og også aortaklaff. Biologiske klaffer har begrenset levetid. På grunn av et komplisert sykdomsbilde hos disse pasientene har de blitt funnet egnet for denne type spesialbehandling.

Komplikasjoner Prosedyren er krevende og har en høy risiko.

De mest vanlige komplikasjonene ved TAVI er blødninger, AV-blokk, kar-skader og paravalvulære lekkasjer. Noen av pasientene har også fått permanent pacemaker i etterkant.

Andre komplikasjoner kan være feil plassering av klaffen, infarkt, cerebrale insulter, embolier, hypotoni eller hypertoni, infeksjoner, tamponade, arytmier eller tekniske problemer med klaffen.

Det viser seg at ca 10 % av pasientene som får Core Valve trenger permanent pacemaker.

Andre komplikasjoner kan være okklusjon av

22

MR kompabilitet Medtronic Core Valve er fra produsent beskrevet som: 3T MR conditional spatiel

gradient field 1500 gauss/cm. SAR 2,9W/kg, scanning for 15 minutes.

Edwards Sapien er fra produsent beskrevet som: 3T MR conditional spatiel gradient 720 gauss/cm. SAR 3W/kg, scanning for 15 minutes.

MitraClip er fra produsent beskrevet som: 3T MR conditional spatiel gradient 720 gauss/cm. SAR 3W/kg, scanning for 15 minutes Forskningsresultater En større studie ble publisert av Edwards Lifescienses i april 2011, Partner Trial. Det er en randomisert kontrollert multisenter kohortestudie av 699 pasienter, som konkluderte med at overlevelsen av pasienter behandlet med Edwards Sapien var like god som pasienter operert ved åpen kirurgi (AVR).

Studien oppnådde sitt primære endepunkt på ett år. Mortalitet etter ett år var 24,2 % for TAVI-behandling mot 26,8 AVR (åpen klaffekirurgi). 30 dagers mortalitet var 3,4 % for TAVI og 6,5 % for AVR. Dødeligheten ved TAVI-behandling var lavest i alle multisenterstudiene.

Studien viste at TAVI ga flere vaskulære komplikasjoner og nevrologiske hendelser, mens AVR ga flere blødninger og tilfeller med atrieflimmer. Pasientene i denne studien ble randomisert til enten transfemoral eller transapikal behandling eller AVR. (12) Medtronics Core Valve publiserte i februar 2011 en klinisk studie av 663 pasienter behandlet på 14 italienske ulike sykehus som viste en vellykket prosedyre i 98 % av tilfellene, med en komplikasjonsrate på 2,1 % og en dødelighet på 0,9 %. 30 dagers mortalitet var 5,4 % og etter ett år var dødeligheten på 15 %. Etter 30 dager hadde 17,4 % fått permanent pacemaker.(8) Sammenligner vi disse to studiene har Edwards en mortalitet etter ett år på 24,2 % og Core Valve 15 %. 30 dagers mortalitet var på 3,4 % for Edwards og Core Valve 5,4 %.

En ny belgisk artikkel (16), The PARTNER study, viser at bare 20 % av inoperable pasienter lever etter ett år etter TAVI-behandling.

Det er ikke slik at den ene klaffen dermed er bedre enn den andre. En studie

Hold Pusten nr. 8 / 2012

publisert i et amerikansk tidsskrift, JACC Cardiovascular Interventions, konkluderer med at sentra som utfører TAVI-behandling, må kunne beherske og implantere begge typer klaffer. De mener at det kommer an på pasientenes anatomi og sykdomsbilde om hvilken klaff som passer best.(13) MitraClips Behandling av mitralinsuffisiens, MI, er en behandlingsmetode som vi startet opp med på Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, OUS høsten 2011. MI kan forårsake slag, hjertestans, uregelmessig hjerterytme, hjertesvikt, tungpustethet og redusert aktivitetsnivå.

Prosedyren går ut på å sette inn mitralclips gjennom et kateter for å redusere mitralklaff insuffisiens. Vanligvis gjøres dette som åpen hjertekirurgi med sternumsplitt og cardioplegi, med kobling til hjerte- lungemaskin.

Men nå kan dette behandles mini invasivt og bildeveiledet via et kateter fra lysken.

Disse pasientene er også utredet på samme vis som TAVI, med CT, coronar angiografi, ultralyd/ecco, lunge- og nyrestatus. Karkirurg og cardiolog vurderer deretter nøye egnethet for innsetting av MitraClips.

MitraClip kommer i bare en størrelse, og passer alle pasienter. Prosedyren utføres på pasient i narkose via vene i lysken og via høyre side av hjertet gjennom septum og inn i venstre ventrikkel.

Cardiolog, radiolog og kirurg samarbeider om prepareringen og plassering. Radiograf og operasjonssykepleier samarbeider om steril oppdekking. Radiografen er ansvarlig for oppdekking av sterile bord og assisterer under oppstarten av prosedyren.

Selve kateterteknikken er en «step by step» prosedyre på 96 punkter!

Mitralclipsen sitter på tuppen av kateteret og plasseres mellom seilene på mitralklaffen under veiledning av gjennomlysning og 3D ultralyd. Når clipsen sitter i riktig posisjon, løsnes den fra kateteret og inngrepet er ferdig.

Den viktigste bildeveiledende teknikken under denne prosedyren er 3D ultralyd. Det er en svært avansert ultralydveiledet teknikk.

Prosedyren kan ta mellom en-tre timer.

Pasienten kan reise hjem etter to-tre dager.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Vi har utført 15 vellykkede prosedyrer ved Intervensjonssenteret. Mer enn 4000 MitraClips er til nå satt inn world wide.

Teknologi TAVI og Mitraclip er høyteknologiske krevende prosedyrer som utføres på en hybridstue. På Intervensjonssenteret benytter vi Siemens Artis Zeego, som er et robotstyrt fleksibelt angiografilaboratorium plassert i en operasjonsstue. Hybridstuen er klassifisert som operasjonsstue med LAF tak, laminar air flow.

Hybridstuen er en teknologisk tungt utstyrt operasjonsstue med respirator, hjertelunge maskin, ultralyd doppler, flowmåler, EKG monitorering, cell-saver, diatermi, sug, warmtouch samt alt av nødvendig utstyr for åpen kirurgi. Stuen er også utstyrt med to fleksible multimodalitetsskjermer, som gjør at alle kan se de mest aktuelle monitorbildene til enhver tid. Prosedyrene utføres under streng hygiene.

Høyteknologiske prosedyrer krever et tverrfaglig sammensatt personell. Ved våre TAVI-operasjoner er det tilknyttet to anestesileger, to anestesisykepleiere, to operasjonssykepleiere, to cardiologer, to thoraxkirurger og tre radiografer. Ved Mitraclip er det kirurg, radiolog, cardiolog, anestesilege, anestesisykepleier, radiograf og operasjonssykepleier. En vellykket prosedyre er avhengig av et velfungerende team!

Det stilles store krav til bildediagnostikken, både angio og ultralyd ekko. Hjerte-lungemaskinen holdes i beredskap av perfusjonist under prosedyren for å kunne konvertere til åpen kirurgi eller midlertidig sirkulatorisk støtte ved behov.

Sammendrag Helsevesenet står i dag overfor høye krav om å kunne behandle flest mulig pasienter på en mest mulig kvalitativ og effektiv måte.

De teknologiske utfordringene og kravene er høye, og det er stadig store forventinger til fremtidens teknologi og kunnskap.

Dagens medisinske teknologi har kommet langt, og kan tilby nye behandlingsmetoder for inoperable syke pasienter. Når behandlingen er vellykket, har den en umiddelbar

positiv effekt hos pasienter med alvorlig aortastenose, AS, eller mitralinsuffisiens, MI. De kan rehabiliteres og komme seg på beina etter kort tid.

Studier viser at TAVI er en trygg behandlingsmetode for selekterte eldre pasienter med alvorlig inoperabel aortastenose. Med et økende antall eldre i befolkningen vil behovet for mini invasive bildeveiledende inngrep også øke.

Trenden i Europa er at flere og flere velger TAVI fremfor konvensjonell kirurgi, også på yngre og friskere pasienter enn de vi behandler. Selv om det er en «ny» behandling og langtidseffekten er noe usikker, kan prosedyren gjentas.

Et høyteknologisk helsevesen krever grundig opplæring, god pasientseleksjon og utredning samt et høyteknologisk velfungerende tverrfaglig personale. Denne kombinasjonen er suksessfaktoren som gjør det mulig å behandle det umulige. Og når behandlingen har god effekt, kan den gi pasientene noen ekstra gode leveår. Det forsvarer å kunne utføre TAVI og MitraClip behandling av svært alvorlig syke pasienter. n

Litteraturliste 1. http://www.kvalitetogprioritering.no/Saker/12355. cms 2. http://tidsskriftet.no/article/2076270#fotnote12 3. http://www.kirurgen.no/fagstoff/hjertekirurgi/ minimalt-invasiv-klaffekirurgi 4. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3150600.ece 5. Serruys, Piazza, Cribier m fl.” Transcatheter Aortic Valve Implantation.” 2010 Informa Healthcare USA, Inc. New York 6. www.euroscore.org 7. http://www.edwards.com/products/transcathetervalves/Pages/sapienthv.aspx 8. http://www.euroinvestor.no/news/story.aspx?id=11 608997&bw=20110218005594 9. http://www.theheart.org/article/1110833.do 10. http://www.medtronic.com/corevalve/ous/system. html 11.http://circ.ahajournals.org/cgi/content/ abstract/106/24/3006 12. http://www.pressemeldinger.no/read. asp?recno=125328 13. http://interventions.onlinejacc.org/cgi/content/ abstract/3/8/859 ; Jilaihawi H, Bonan R, Asgar A, et al.

Anatomic suitability for present and next-generation transcatheter aortic valve prostheses: Evidence for a complementary multidevice approach to treatment.

JACC Cardiovasc Interv 2010; 3:859-866.

14. www.heart.bmj.com 15. www.abbotvascular.com 16. https://kce.fgov.be/sites/default/files/page_documents/kce_163c_tavi_update.pdf

23

MIN ARBEIDSPLASS

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS:

Stolte over å bidra med Som første sykehus i Skandinavia og det syvende i Europa, har Stavanger universitetssjukehus begynt med kontrastmammografi.

TEKST: GRETHE JOHANSEN FOTO: STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

Min arbeidsplass er ved radiologisk

avdeling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Vi har ca. 70 radiografstillinger fordelt på disse avdelingene: • Seksjon MRI: 10 stillinger • Seksjon Sandnes: 4 stillinger • Seksjon Hillevåg: 3 stillinger • Seksjon nukleær medisin: 4 stillinger • BDS: 12 stillinger • Seksjon Egersund: 2 • Hovedrtg: 53 stillinger • Utover dette har vi merkantil og radiologer.

Vi har både nyutdannede unge radiografer og erfarne radiografer på alle avdelingene.

Lokalisering Hovedaktiviteten vår er på sykehuset som ligger ved Våland. Vi har tre røntgen.

Tre avdelinger er plassert utenfor sykehusområdet; seksjon Hillevåg, Sandnes og Egersund. På disse avdelingene har vi drop-in-timer på skjelett deler av dagen med stor suksess. Ellers er det timeavtaler på spesialundersøkelser.

Hovedrøntgen MR Vi betjener to MRI maskiner + to på satelittene. Seksjonene har et faglig høyt nivå og blir hele tiden utfordret på nye prosedyrer.

MR-radiografene er ansatt kun ved denne seksjonen. De startet høsten 2012 med å gå todelt turnus med helg fordi pågangen er veldig stor. MR-seksjonen utfører ca. 17.000 undersøkelser i året

24

CT Ved CT-seksjonene har vi to maskiner som driftes fult ut på dagtid. Nytt av 2012 er at vi har fått en ny CT-maskin som ligger i akuttmottak i nær tilknytning til traumerommet. I tillegg er det CT på Sandnes.

Hjerneslag Avdelingen vår er også med i et behandlingsforløp når det gjelder hjerneslag.

Pasient med mistanke om akutt hjerneslag transporteres til sykehus så raskt som mulig, og innen fire timer etter at symptomene oppstod, slik at pasienten kan bli vurdert for trombolysebehandling.

Pasienter med akutt hjerneslag behandles i slagenhet etter ankomst i akuttmottak.

CT eller MR utføres som øyeblikkelig hjelp for disse kasusene. Dette er SUS kjent for, og vi har gode resultater på disse pasientene.

Brystdiagnostisk senter Dette er en seksjon som er delt inn i to enheter; screening og klinisk. Ved den kliniske seksjonen server vi endokrin kirurgene med utredning av mammografi og thyrodea.

Vi på BDS i Stavanger er så heldige at vi har fått starte opp med kontrastmammografi, KM-undersøkelser, ved vår avdeling.

Vi er det første sykehuset i Skandinavia og det syvende sykehuset i Europa med kontrastmammografi.

Vi startet med dette den 18. oktober i 2011, og pr. dags dato er det gjennomført 104 undersøkeleser.

BDS ved Stavanger Universitets sykehus er en stor avdeling. I 2011 hadde vi 5.000

kliniske henvisninger, inkludert tilbakekalling fra screening. Det ble utført 13.400 mammografi-, ultralyd- og intervensjonsundersøkelser til sammen.

Vi har GE Senographe Essentials mammografiapparat. Det måtte kun mindre tilpasninger til på dette apparatet for at vi kunne starte opp med KM, deriblant oppgradering av software og innsetting

Hold Pusten nr. 8 / 2012

nye metoder

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o dere Den sen g te n t Sta e gang ter utfo rer seg van en k rdre g an d r uni ver er u le neste. site se o m tssj uke hus .

God kvalitet: Radiologisk avdeling ved holder et høyt faglig nivå. Her er gjengen på mammo som var på jobb en fredag ettermiddag.

av ett kobberfilter. I tillegg måtte vi ha en injeksjonssprøyte.

Hvorfor kontrastmammografi?

I mammografi deles brystene opp etter tetthet, og man bruker gjerne klassifiseringssystemet BI-RADS (Breast Imaging Reporting

Hold Pusten nr. 8 / 2012

and Data System). Gruppe 1 er de mest fettrike brystene, og gruppe 4 er bryst med mest kjertelvev. Når tettheten i brystet øker, går sensitiviteten for å oppdage sykdom ned, og man trenger ofte en tilleggsundersøkelse for å komme i mål diagnostisk.

Ultralyd og MR har vært

tilleggsundersøkeleser som har blitt brukt.

MR er en dyr undersøkelse og kapasiteten er sprengt. Ultralyd sammen med mammografi gir en sensitivitet på 97 prosent, men ultralyd er en tidkrevende undersøkelse.

Det er med bakgrunn i dette at kontrast mammografi har kommet på banen.

25

MIN ARBEIDSPLASS

Flott beliggenhet: Flyfotoet viser Stavanger universitetssjukehus’ beliggenhet like ved sjøen.

Kontrastmammografi Indikasjoner hos oss er: tette bryst, opererte bryst, preoperativt for å se på utbredelse og der MR ikke er mulig. Vi tilbyr alle genetiske pasienter, med tetthet 3 og 4, årlig KM. Pr. dags dato utgjør dette ca 100 pasienter i året, men dette antallet vil øke etter hvert som nye genetiske pasienter kommer til mammografi.

Forberedelsene til kontrastmammografi er som ved de fleste kontrastundersøkelser, GFR må være over 50. Vi gir Omnipaque 300 mg/ml, 1,5 ml per kroppsvekt, men maks 125 ml. Man gir 3 ml kontrast i sekundet.

Fra vi injiserer kontrasten til første bilde blir tatt, skal det gå to minutter, så vi bruker stoppeklokke. Vi tar da fire bilder fortløpende, og det innen sju minutter. Under hver eksponering blir det tatt to bilder.

Kvinnen står noen sekunder lenger i kompresjon, og får en noe høyere stråledose.

For hele undersøkelsen tilsvarer denne økte stråledosen det samme som ett ekstra mammografibilde vil gi.

Under hver eksponering blir det tatt ett

26

lav kilovolt bilde, og ett høy kilovolt bilde.

Lav KV bildet blir brukt som et vanlig mammografibilde. Bildene blir så lagt oppå hverandre, og normalt kjertelvev blir visket ut og vev med kontrast vises.

Utfordringer Noen utfordringer er der jo med KM også.

Det kan være vanskelig å legge inn veneflon, spesielt på pasienter som har fått cellegift.

Ved store tette bryst, der det er mye data å behandle, må apparaturen ha en ”pause” før neste eksponering. Tette bryst kan også gi uskarpe bilder. Vi har ett tidsintervall på sju minutter totalt, og det kan være knapt dersom pasienten blir dårlig eller av annen grunn trenger lenger tid.

En annen utfordring er at vi har kommet fram til at vi bør ta høyde for menstruasjonssyklus ved gjennomføring av undersøkelsen, på lik linje som ved MR. Kontrastoppladningen kan øke rundt menstruasjon, men det er ingen klare studier på dette. Vi prøver å løse dette ved at vi i innkallingsbrevet ber pasientene ta kontakt dersom undersøkelsesdato faller ”uheldig”

ut med hensyn på tidspunkt. Pasientene blir også bedt om å fylle ut ett spørreskjema som går på menstruasjon og hormonbruk når de kommer til KM. Vi håper at vi kan kjøre én studie med denne problemstillingen og se om det har noen relevans.

Utfordrer Oslo Kvinnene som har vært til KM er svært fornøyde og vil gjerne komme tilbake senere dersom det er behov for det.

Det er gjort få studier på KM, men de studiene som er gjort, viser lovende resultater. Studier for å vurdere metoden opp mot MR er i gang, og så langt er disse resultatene også lovende.

Vi på BDS i Stavanger er stolte av å kunne bidra til at nye metoder tas i bruk i mammadiagnostikken. Vi håper at flere BDS i landet vil få anledning å ta metoden i bruk. n

Vi utfordrer OUS/Rikshospitalet til å levere neste bidrag i serien «Min arbeidsplass»!

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Nordlandssykehuset HF har sentralsykehusfunksjoner for 210.000 innb. i Nordland fylke. Foretaket har et omfattende tilbud både innenfor somatikk og psykiatri med enheter både i Salten, Lofoten og Vesterålen.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Samtidig er UNN lokalsykehus for Troms og deler av Nordland. Foretaket har 6000 ansatte. Virksomheten skal bygge på kvalitet, trygghet, respekt og omsorg.

Nordlandssykehuset HF har følgende stillinger ledig: Bildediagnostisk avdeling Nordlandssykehuset

Enhetsleder • 100 % vikariat som Enhetsleder Bodø til 31.12.13 med

Diagnostisk klinikk, Røntgenavdelingen

Seksjonsleder - Seksjon organgrupper

mulighet til fast ansettelse ved vikariatets utløp.

Enhetslederstillingen medfører varierte og krevende oppgaver.

Det innebærer ansvar for personell, økonomi og faglige aktiviteter i enheten. Enhetsleder vil samarbeide tett med avdelingsleder og deltar i avdelingens ledergruppe sammen med de øvrige enhetslederne i avdelingen.

Vikariat til 31.12.2013.

Røntgenavdelingen består av to likestilte medisinske hovedspesialiteter: Radiologi og Nukleærmedisin.

Enheten planlegger for tiden en mindre omorganisering som bl.a. innebærer opprettelse av ass. enhetsleder.

Oppgavefordelig mellom enhetsleder og ass. enhetsleder vil være mulig for ny enhetsleder å påvirke.

Arbeidsoppgaver: Fag-, drifts-, økonomi- og personalansvar for seksjonen, drive kvalitetsutviklingsarbeid, legge til rette for forsknings- og undervisningsaktivitet

Kontakt: Anna Bågenholm, tlf. 77 67 57 49 eller Gry Andersen, tlf. 922 60 201.

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema: www.nlsh.no.

frantz.no

Søknadsfrist: 21. desember 2012

Fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på www.unn.no/jobbsok

frantz.no

Det kreves helsefaglig utdanning på universitets-/høyskolenivå, og det er ønskelig med formell lederutdanning og/eller ledererfaring.

For spørsmål angående stillingen kan du kontakte: Avdelingsleder Lill Angelsen på tlf. 755 34230 eller 48 11 29 32, evt. epost: lill.angelsen@nlsh.no

Vi ønsker ikke kontakt med annonseselgere!

Hold Pusten nr. 8 / 2012

27

BERETTIGELSE

Hvordan praktisere berettigel Norge ligger på topp i Norden for bruk av radiologiske undersøkelser. Et felles mål bør være å redusere uberettigete undersøkelser til et minimum. Hvordan gjør vi det?

TEKST: TORA HILDE WESTAD FJELD/DIAKONHJEMMET SYKEHUS

Berettigelse av radiologiske under-

søkelser har i den senere tid vært et hett tema både nasjonalt og internasjonalt.

Statens strålevern og flere medier har skrevet flere saker om dette. I noen av

Diakonhjemmet sykehus • Spesialsykehus for reumatiske lidelser • Lokalsykehus • Regionale funksjoner • Akuttfunksjon for medisin og kirurgi Radiologisk avdeling • 48 ansatte • 14 radiologer • 20 radiografer

publiseringene kommer det frem at Norge ligger i toppen blant de nordiske landende når det gjelder bruk av radiologiske undersøkelser. En av grunnene til dette kan være vår gode økonomi. Man kan spørre seg om vi dekker et reelt behov, eller om det er noe overforbruk?

Praktisering av berettigelse kan være lite synlig i vår radiologiske hverdag, men erfaringer viser at det er et tema som engasjerer når det bringes opp.

Formålet med denne artikkelen er å kunne bevisstgjøre henvisere, radiologer og radiografer, og skape engasjement. Et felles mål burde være å redusere uberettigete undersøkelser til et minimum. Fordi emnet er nokså diffust, bringer det med seg noen utfordringer som det er forsøkt å finne gode løsninger på.

Hva er berettigelse?

«Nytten av undersøkelsen skal veie opp for risikoen stråledosen medfører.»

Dette er den mest brukte forklaringen blant radiografer. Den er enkel, men ikke helt dekkende. Vi har derfor forsøkt å sette det hele i perspektiv ved å snu på problemstillingen, og i stedet se på ulempene.

28

Hva er ulempene ved en uberettiget undersøkelse?

Stråledose Stråledose er den mest opplagte ulempen.

Unødvendig stråledose til pasienten er noe vi vil unngå, men denne ulempen alene synes ikke alltid å veie tungt hos henvisere med mindre det er snakk om store, strålebelastende undersøkelser.

Etiske utfordringer Ved overhenvisning, for eksempel fordi pasient eller pårørende «krever» en undersøkelse, kan det oppstå flere etiske utfordringer. Pasienten blir utredet for sikkerhets skyld, og man finner et bifunn. Dette kan føre til bekymring og det kan bli nødvendig med videre utredning og oppfølging i helsevesenet. Dette for en tilstand pasienten kanskje aldri ville hatt noen plager med.

Et annet scenario er at pårørende ofte ønsker utredning av en svært gammel og syk pasient, selv om resultatet av undersøkelsen ikke vil ha noe å si for videre behandling.

Dette kan oppleves som en uverdig behandling av en terminal pasient, som kanskje selv ønsker å få fred og ro.

Det er ikke dermed sagt at alle undersøkelser som ikke gir forventet funn er uberettiget. Det er de tydelige tilfellene av uberettigete undersøkelser vi vil til livs.

Ressursbruk og pasientflyt Det er lett å tenke at et en ny undersøkelse

Hold Pusten nr. 8 / 2012

else i en radiologisk hverdag? bare er «et knips» unna. Det henvisere ikke ser, er alle ressursene som dras inn før, under og etter en radiologisk undersøkelse selv når det «bare» er et røntgen thorax som er bestilt.

Eksempel: Pasient kommer inn med påvist brudd.

Røntgenbilder er tatt, men følger ikke med ved overflytting til annet sykehus. I tillegg til den ekstra stråledosen medfører dette: • Ventetid for pasient • Ventetid for operasjonspersonell • Ressursbruk (portører, radiograf, radiolog, kontorpersonell etc)

• Pasienten tar opp en plass i køen • Smerte/ubehag for pasienten • Irritasjon - pasienten får en dårlig opplevelse og skjønner ikke hvorfor han igjen må vente på røntgen da han nettopp ventet på røntgen der han kom fra.

De samme ulempene oppstår når pasienter blir dobbeltrekvirert, eller når undersøkelser ikke innkalles før man setter i gang ny utredning. Det er henvisers oppgave å innhente tidligere bilder, eller informere radiologisk avdeling om at ulike undersøkelser allerede er utført annet sted.

Utarbeidet protokoll I de senere årene har vi sett en stor økning av antall undersøkelser utført på vår avdeling. De aller fleste er positive til økt produksjon så lenge undersøkelsene er berettigete. Om undersøkelsene er berettigete er det imidlertid vanskelig å finne tall på, samtidig som at det mangler klare kriterier på hva som regnes som en berettiget undersøkelse.

Som et hjelpemiddel for denne vurderingen er det utarbeidet en protokoll «Vurdering av berettigelse av radiologiske undersøkelser» som er gjort gjeldende på

Lover og forskrifter – et utdrag Strålevernloven § 13.

Berettigelse og optimalisering «Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til om nytteverdien overstiger den skadelige virkning strålingen kan ha. Det skal tas hensyn til den enkeltes nytte, samfunnets nytte og muligheten for å anvende alternative teknikker. Stråling skal unngås dersom man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte, f.eks. ved bruk av andre metoder eller ved å fremskaffe resultater fra tidligere undersøkelser.»

Strålevernsforskriften § 37.

Berettigelse Nye metoder og anvendelser av stråling i medisin skal være vurdert å være berettiget

Hold Pusten nr. 8 / 2012

på et generelt grunnlag før de brukes allment.

Eksisterende bruksområder og metoder skal vurderes på nytt, når det fremkommer nye opplysninger om deres effektivitet eller virkninger.

Det skal vurderes om bruken av stråling er berettiget med hensyn til den enkelte pasients individuelle forutsetninger, og det skal om mulig innhentes tidligere informasjon om pasienten med tanke på å unngå unødvendig strålebruk. En bestråling kan være berettiget i et enkelt tilfelle, selv om den ikke er generelt berettiget.

Strålevernsforskriften § 39.

Henvisning

MR-undersøkelser og behandlinger skal kun foretas etter henvisning fra helsepersonell med rekvisisjonsrett. Kravet gjelder ikke undersøkelser foretatt innenfor screeningprogrammet i samsvar med § 46.

«Berettigelsen av ovennevnte undersøkelser skal vurderes mot faglige retningslinjer før undersøkelsene gjennomføres. I ikke-akutte tilfeller der undersøkelsen er særlig strålebelastende skal berettigelsen vurderes av relevant medisinsk spesialist. jf. § 42 om krav til medisinsk kompetanse.»

Du kan lese lover og forskrifter i sin helhet på www.lovdata.no, eventuelt ved å gå via Statens Strålevern, www.nrpa.no.

Røntgendiagnostiske, nukleærmedisinske og

29

BERETTIGELSE

vår avdeling. Protokollen inneholder en beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom henvisende lege, radiolog og radiograf, samt aktuelle utdrag fra Strålevernloven og Strålevernforskriften.

Ansvarsfordeling: • Henvisende lege: Vurderer om man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte, f.eks. ved bruk av andre metoder (gjerne i samarbeid med radiolog), eller ved å innhente resultater fra tidligere undersøkelser.

• Henvisninger til CT, MR og UL: På radiologisk avdeling skal henvisninger til CT, MR, UL og intervensjon vurderes av radiolog før undersøkelsen settes opp.

Henvisningene leses også av radiograf før undersøkelsen gjennomføres. Dersom radiografen har innvendinger, konsulteres radiolog.

• Henvisninger til øvrige undersøkelser: Radiografen leser alltid henvisningen før en undersøkelse gjennomføres, og gjør fortløpende en vurdering av om undersøkelsen er berettiget. Ved tvil konsulteres radiolog.

«Referral Guidelines» fra American College of Radiologists lister opp de vanligste grunnene til uberettigete undersøkelser. Disse er brukt som utgangspunkt for eksemplene i vår prosedyre.

1) Gjentakelse av undersøkelser som allerede er utført (ved en annen røntgenavdeling, eller pga. dobbelhenvisning). I disse tilfellene skal det alltid skrives avvik.

Henvisende lege skal tilstrebe å få tak i bilder som er tatt tidligere. Elektronisk overføring av digitale data kan være et godt verktøy i slike situasjoner.

2) Undersøkelser der det er usannsynlig at resultatet får konsekvenser for behandlingen av pasienten.

3) Undersøkelser som gjøres for ofte i forbindelse med oppfølging av pasient, og som ikke har betydning for behandling.

For eksempel kontroller som gjøres før en sykdom har rukket å progrediere eller før

30

en behandling har hatt tid til å virke.

4) Feil undersøkelsesmetode i forhold til problemstilling. Metodene innen diagnostisk radiologi er i rask utvikling, og det er ofte nyttig for henvisende lege å diskutere undersøkelsen med en spesialist i radiologi før man henviser til en gitt undersøkelse.

Det er til stor hjelp for radiograf og radiolog å få relevant informasjon om sykdomshistorie, tidligere operasjoner og tidspunkt for disse, samt tentative diagnoser.

Radiografer har ikke tilgang til journal, og radiologene har ikke mulighet til å gå gjennom hele journalen for hver protokoll som skal settes.

Alle radiologiske undersøkelser må ha henvisning Pasientene kjenner ikke lovverket. Ofte får radiografen spørsmål om de ikke også kan ta bilde av for eksempel høyre skulder når de først er her, selv om henviser kun har bedt om høyre fot. I forbindelse med dette er det viktig at alle på vår avdeling har lik praksis, slik at pasientene blir behandlet likt fra gang til gang.

Personalet ved vår avdeling jobber etter følgende prosedyre: (utdrag) «Det er ikke mulig for pasienter å få andre undersøkelser enn de er henvist til. Pasienter skal ha blitt klinisk vurdert av helsepersonell med rekvisisjonsrett før det sendes henvisning.»

Pasientene slår seg som regel til ro med at vi ikke kan ta bilder av noe som ikke er vurdert av lege, og at det ikke alltid er røntgen som er svaret på de aktuelle plagene.

tillegg til synliggjøring av i hvor stor grad dette er et problem.

Da publiseringene om berettigelse kom ut i januar i år, ble ledelsen på radiologisk avdeling kontaktet av de kliniske legene på sykehuset. De ville vite hva de kunne gjøre for å bli bedre på berettigelse. Dette er et godt eksempel på hvordan synliggjøring skaper engasjement.

For å møte legegruppens ønske, holdt vi et foredrag om berettigelse på et av de ukentlige legemøtene ved sykehuset.

Foredraget ble godt mottatt.

For å kartlegge om uberettigete undersøkelser er et problem hos oss er det nødvendig å få en type statistikk. Hvor mange, hvor ofte, og er det en spesiell gruppe leger som utpeker seg med tanke på uberettigede undersøkelser? For å få en oversikt over dette, har vi bestemt at de tilfellene som er helt klare, skal registreres som avvik.

Personer/grupper som kommer dårlig ut på vår statistikk, vil få tilbud om undervisning i berettigelse av radiologiske undersøkelser.

Oppsummering Selv om radiologisk avdelig er siste instans før en undersøkelse blir gjort, kan vi ikke alene klare å sile ut alle uberettigete undersøkelser. Dette må være et samarbeid mellom radiologisk avdeling og klinikerne/ henviserne.

Skal vi få bukt med helsekøene, nytter det ikke å fylle opp all kapasitet med unødvendige undersøkelser.

Spre budskapet, skap engasjement og lag diskusjon! n KILDER:

Forbedringstiltak Klare kriterier Da berettigelse er et diffust tema, er det i mange tilfeller vanskelig å kunne sette fingeren på hva som er en berettiget undersøkelse og ikke. Prosedyren med kriterier for berettigelse av radiologiske undersøkelser vil forhåpentligvis lette denne vurderingen.

AMERICAN COLLEGE OF RADIOLOGISTS ”REFERRAL GUIDELINES” http://www.rcr.ac.uk/content.aspx?PageID=995 STRÅLEVERNLOVEN (2005) http://www.lovdata.no/all/hl-20000512-036.html STRÅLEVERNFORSKRIFTEN (2011)

Les mer på nettet Synliggjøring --> engasjement Med synliggjøring menes bevisstgjøring i form av informasjon og kunnskap i

På www.holdpusten.no/fag finner du denne artikkelen, inkludert lenker til andre artikler.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

W

NE

Modul Nordic

ComforTex® HPMF

The High Performance Medical Fabric for Personal Protection

Dine personlige kontakter: Henrik Rustad og Morten Torgersen Telefon:

62547110

www.modulnordic.no Modul Nordic AS Spesialisten på Elektromedisinske forbruksvarer, Røntgenbeskyttelse og Systemløsninger fra MAVIG.

www.mavig.com

Fa

N

Y rg E er

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Traumer fra A til Å 23. til 25. januar 2013 Thon Hotel Opera i Oslo

Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltageren ha lært om hele traumekjeden fra ulykkessted til sykehusavdeling, og om hvordan traumepasientene skiller seg fra andre pasienter. Kursdeltageren skal ha lært om det spesielle ved bildediagnostikken av traumer, og at prioriteringene i pasientforløpet kan være forskjellen på liv og død. Øket forståelse for hvordan vi kan jobbe kunnskapsbasert og bli oppdatert på hva som er såkalt beste praksis er også blant læringsmålene.

www.radiograf.nogKurs Foto: Helene Aarnes

Internasjonalt 2013:

01.02 - 03.02 23.02 - 26.02 07.03 - 11.03 12.03 - 12.03 16.04 - 18.04 06.04 - 10.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06 27.09 - 01.10 09.10 - 12.10

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham CRT, Washington DC ECR, Wien Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

32

Hold Pusten nr. 8 / 2012

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

23.01 - 25.01 13.02 - 15.02

Traumer fra A til Å Barn fra topp til tå

20.03 - 22.03

Stråleterapi

22.04 - 25.04 22.05 - 24.05

CT-kolografiskolen Nordisk kongress

05.06 - 07.06

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

26.09 - 27.09 16.10 - 18.10

Høstkonferansen og Lederdagene CT – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10

Nukleærmedisin

14.11 - 15.11 26.11 - 29.11

Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

MRI in Practice

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet

til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Barn fra topp til tå 13. til 15. februar 2013 i Oslo sentrum

www.radiograf.nogKurs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal få utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra voksne og eldre pasienter, og hvordan vi best tar vare på våre minste pasienter. Kursdeltageren skal få vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. CT av barn, strålevern, kunnskapsbasert praksis, samt tips og triks for å få best mulig kvalitet på undersøkelsene, er også blant temaene deltageren vil få lære mer om.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

33

LANDSMØTE 2012

Nytt styre på plass NRFs landsmøte 28.-30. november ga Anna Pettersen, Bent Ronny Mikalsen og Tommy Berglund de fremste ledervervene for de neste tre årene.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Dette var i tråd med valgkomiteens innstilling.

– Vi har fått dyktige folk til å stille i alle verv, og er stolte av dette forslaget, sa Ole Jørgen Ulvang da valgkomiteen presenterte kandidatene.

Pettersen ble gjenvalgt som leder uten motkandidat.

Til vervet som 1. nestleder fikk Bent Ronny Mikalsen fra Helse Fonna, Haugesund sykehus, en motkandidat i Eli Skorpen fra Oslo universitetssykehus.

Mikalsen ble valgt med 54 mot 16 stemmer.

– Er utålmodig – Jeg har lang fartstid som tillitsvalgt på ulike nivåer, og har vært i NRF-styret

tidligere i to perioder, sa Mikalsen blant annet da han presenterte seg for landsmøtet.

Han gikk ut av styret i 2009 av familiære årsaker.

– Jeg ønsker nå å komme tilbake og gjøre en jobb for NRF. Mitt fokusområde har alltid vært lønns- og arbeidsvilkår for radiografer. Jeg er også utålmodig etter å få ting til å skje, for eksempel når det gjelder beskrivende radiografer og sonografi. Det ønsker jeg å jobbe med, sa han.

Opptatt av profesjonsutvikling Tommy Berglund fra St. Olavs Hospital var innstilt som 2. nestleder, og ble valgt uten motkandidater. Berglund har vært sentralstyremedlem i NRF siden 2006.

Da resten av styret skulle velges, kom det inn to benkeforslag i tillegg til valgkomiteens innstilling; Mario Gaarder og Øyvind Pettersen.

Valgkomiteens innstilling gikk imidlertid gjennom, slik at styrets sammensetning nå ser slik ut: Anna Pettersen, leder Bent Ronny Mikalsen, 1. nestleder Tommy Berglund, 2. nestleder Camilla Samuelsen, styremedlem Kamilla Albrigtsen, styremedlem Katy Grøtte Stene, styremedlem Eli Skorpen, styremedlem Jarle Nordanger, styremedlem Anne June Iversen, styremedlem Øyvind Bjørklund Pettersen, 1. vara Gro Christensen, 2. vara Hilde Oline Brodshaug, 3. vara Marius Lindhom Ackenhausen, 4. vara PÅ WWW.RADIOGRAF.NO FINNER DU OGSÅ INFORMASJON OM DE ØVRIGE VALGRESULTATENE.

God stemning: Sentralstyre og representantskap ble fotografert rett etter at landsmøtet var hevet.

34

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Ønsker nye spesialister Norsk Radiografforbund vil jobbe for at stråle-

I tillegg vil forbundet jobbe for at det

30. november. Forslaget som ble sendt ut

terapeuter, sonografer og beskrivende radio-

utvikles formaliserte opplæringstilbud for

med sakspapirene, ble erstattet av et alterna-

grafer får offentlig spesialistgodkjenning.

radiografer og stråleterapeuter som følge av

tivt dokument fra tillitsvalgte fra Oslo univer-

oppgaveforskyvning.

sitetssykehus. Dette ble deretter debattert

Forbundet vil også jobbe for at det tilbys relevante videreutdanninger, og utvikles

Den nye politiske plattformen, som

kliniske mastergrader der videreutdanninger

omfatter profesjonspolitikk, helsepolitikk og

innen radiografi og stråleterapi får innpass.

arbeidslivspolitikk, ble vedtatt av landsmøtet

og justert, før endelig vedtak ble fattet.

Les hele det vedtatte dokumentet på www.radiograf.no

Høyere og lavere kontingent – Det blir høyere kontingent for de som tjener over kr. 362.000, og lavere for nyutdannede og deltidsansatte, ifølge NRFs forhandlingsleder Morten Eriksen.

Kontingent er en sak som tradisjonelt sett vekker debatt på NRFs landsmøte. Så også i år.

De nye satsene vil føre til at gjennomsnittskontingenten øker fra 4825 til 5076 kroner årlig.

Prosentsatsen er redusert fra 1,5 % til 1,45 % av brutto grunnlønn. Samtidig heves taket fra 350.000 til 400.000 kroner.

Søker seg til Unio Det var få motforestillinger da landsmøtet vedtok å søke medlemskap i Unio.

64 av de 65 stemmeberettigede stemte for å søke tilslutning, mens den siste var avholdende.

Les mer på: www.holdpusten.no

Representantskap Landsmøtet vedtok at Norsk Radiografforbund innfører representantskap. Vedtaket var enstemmig.

Representantskapet skal møtes minimum en gang årlig for å behandle regnskap og budsjett.

Tidsbegrensning Representanter fra Helse Bergen foreslo for landsmøtet å tidsbegrense ledervervet, slik at forbundsleder maksimalt kan sitte i tre landsmøteperioder. Det ble presisert at forslaget var prinsipielt og ikke personlig rettet mot sittende leder. Forslaget fikk 20 stemmer, og ble ikke vedtatt.

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Als modernes regionales Spitalzentrum gewährleistet die spitäler fmi ag mit rund 900 Mitarbeitenden die multidisziplinäre medizinische Versorgung im zentralen Berner Oberland.

Arbeiten, wo andere Ferien machen!

Zur Verstärkung unseres Teams suchen wir im Institut für Diagnostische Radiologie am Standort Interlaken eine/n

Fachfrau / Fachmann für medizinisch technische Radiologie MTRA HF 80-100% Ihr Aufgabengebiet In unserem modernen und erstklassig ausgerüsteten Institut werden sämtliche Untersuchungen der modernen Radiologie durchgeführt (CT 64 Slice, MRI 3T und 1.5 T Mammographie, Ultraschall konventionelle Radiologie RIS/PACS etc.). Ihr Tätigkeitsgebiet ist sehr spannend, abwechslungsreich und wird Sie durch die vielen Notfälle täglich neu herausfordern.

Ihre Kompetenzen Sie bringen eine Ausbildung als Fachfrau/- mann für med.-techn.

Radiologie HF mit und verfügen über Berufserfahrung in der diagnostischen Radiologie. Sie sind fachkompetent, zuverlässig, belastbar und motiviert. Ihre ausgeprägte Sozialkompetenz macht sie zu einem echten Teamplayer. Professionalität ist für Sie kein Fremdwort und Sie sind nicht abgeneigt regelmässig Nacht- und Pikettdienst zu leisten.

Wir bieten Ihnen Eine gute und moderne Infrastruktur, Abwechslungsreiche Tätigkeit, ein dynamisches Team, Anstellungsbedingungen nach GAV sowie die Möglichkeit einer regelmässigen Weiterbildung. Die Region Interlaken bietet zudem ein attraktives Freizeitangebot (Ski, Gleitschirm, Rafting, Wassersport, Bergsport, Konzerte, Festivals u.v.m.)

Wir freuen uns auf Sie! Fühlen Sie sich angesprochen? Zögern Sie nicht!

Weitere Auskünfte erteilt Ihnen gerne Roger Berthoud, Leitender MTRA, Tel. 033 826 26 12 oder email roger.berthoud@spitalfmi.ch.

Ihre vollständige Bewerbung richten Sie an: spitäler fmi ag, spital interlaken human resources, weissenaustrasse 27 3800 unterseen oder hr@spitalfmi.ch Weitere Angaben finden Sie auch unter www.spitalfmi.ch

Vertraut und nah – kompetent und professionell

35

FORBUNDSAKTUELT

Hans Flaata er fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund og ansvarlig for forbundets fagkurs.

Spar tid og penger Studier viser at vi sløser med ressursene i bildediagnostikken.

Diagnostiske undersøkelser må gjøres om igjen, ofte unødvendig.

En av de mest effektive måtene å spare tid og penger på, er å gjøre jobben riktig første gang.

Radiografer og stråleterapeuter

som får delta på Norsk Radiografforbunds fagkurs bidrar til høyere kvalitet og bedre ressursutnyttelse.

Dersom antallet forkastede undersøkelser ligger på opp mot en tredjedel av alle undersøkelser som foretas, er det fristende å påstå at de bildediagnostiske avdelingene på en enkel måte kan redusere køene tilsvarende ved å etterstrebe en høyere kvalitet på undersøkelsene. Det vil også spare penger og tid, som bør reinvesteres i kompetansebygging og kvalitetssikringsstudier. Frigjort tid og penger kan bidra til mer forskning og utvikling (FoU), som er et krav det kan virke som mange universitetssykehus strever med å innfri. Pengene og tiden kan også nyttes til å sende ansatte på økonomisk rimelige kurs.

Samlebånd av press og stress Det er et enormt fokus på ressursbruken og kvaliteten i helsetjenestene. Også radiografer og stråleterapeuter kjenner på presset om å øke antall undersøkelser og behandlinger.

Flere beskriver dette som en uheldig stressfaktor som virker negativt. Stresset kan føre til at de gjør en dårligere jobb, og i verste fall feil som i ytterste konsekvens kan være fatale for pasientene. Flere beskriver også en

36

økende fortvilelse som påvirker motivasjonen for arbeidet. Radiografer utdanner seg ikke for å jobbe på fabrikk.

Skylder på hverandre På lederdagene Norsk Radiografforbund arrangerte i slutten av september, presenterte radiograf Sahira Khan foreløpige resultater fra sin kvalitetsstudie på skjelettundersøkelser; «Retake» eller «omtak» som det heter på norsk. Det ble mye gjenkjennende latter under Khans foredrag da hun gjenfortalte noen av bortforklaringene radiografene serverer når de blir presentert for den delen av deres arbeid som tydelig kunne vært bedre.

En tredjedel bortkastet Studien til Khan viser at så mye som en tredjedel av skjelettbildene som blir tatt, må tas om igjen. Andre studier bekrefter at dette også er et nasjonalt og et internasjonalt problem. I rammesaken «Les mer» kan du finne kilder til noen av disse studiene.

Mange husker de gode gamle kastanalysene som ble gjort på bilder som ble kastet ved fremkallermaskinene rundt om på landets våtfilmer og granskningsenheter.

Hvor ble det av disse enkle og effektive små kvalitetssjekkene? Khan har i sin studie gjenskapt kastanalysen i moderne form med

Hold Pusten nr. 8 / 2012

– delta på fagkurs digitale bilder. Hun skal blant annet presentere resultatene sine på forbundets fagkurs og på ECR 2013, så følg med på denne unge radiografen og hennes spennende prosjekt.

Løsningen på problemet På Norsk Radiografforbunds MR-kurs i begynnelsen av oktober ble det flere ganger poengtert hvor viktig det er å optimalisere planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsene. En bortkastet sekvens i en undersøkelse på MR kan koste over ti minutter i tapt tid. Det er like lang tid som en hel MR-undersøkelse av for eksempel en annen pasients kne kan ta. Her er det helt klart forbedringspotensial.

Forbundets kurs styrker og utvikler kompetansen til dem som får delta, slik at de kan komme tilbake med ny og utvidet kunnskap til pasientenes beste.

Verdifull kunnskap som de også kan dele med kollegaene sine. Fagkursene til Norsk Radiografforbund tilbyr en del av løsningen på utfordringene de fleste kjenner til.

Kunnskapsbasert praksis Sahira Khans kvalitetsprosjektet viser hvordan en studie kan begynne i det små, og så bli til noe større blant annet fordi hun blir motivert til å forfølge oppdagelsene sine. Resultatene kan så komme til nytte både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Norsk Radiografforbund samarbeider med Radiografifaglig forskningsforum (RadForum, www.nrrg.org). En av

Hold Pusten nr. 8 / 2012

gevinstene fra dette samarbeidet er et undervisningsopplegg om kunnskapsbasert praksis, som er en del av fagkursene.

Kursdeltagerne får vite hva kunnskapsbasert praksis betyr og hvordan det brukes. De settes i læringsmodus ved kursets start og kan så absorbere kunnskapen på en bedre måte underveis, slik at de kan nyttegjøre seg av den når de kommer tilbake til kollegaene.

Forbundet ønsker også at deltagerne skal bli motiverte til å prøve seg på små kvalitetssprosjekter og studier lokalt.

ABC om PGMI Som fagutviklingsleder har jeg mange ganger spurt både meg selv og andre hvorfor PGMI kun eksisterer i mammografiscreeningen. PGMI står for Perfekt, God, Moderat og Inadekvat, og brukes til å klassifisere kvaliteten på mammografibildene.

Klassifiseringen brukes aktivt for å sikre og eventuelt forbedre kvaliteten.

Screeningen er helt avhengig av å ha konsistent nivå som kan dokumenteres og bygge opp under troverdigheten som flere har stilt spørsmålstegn ved den siste tiden.

Fagkursene til forbundet gjør det mulig for deltagere å starte PGMI-klassifisering av for eksempel skjelettbilder, slik at de på en bedre måte kan vurdere og eventuelt forbedre kvaliteten i arbeidet sitt.

Nettverk av kompetanse og kvalitet Norsk Radiografforbunds fagkurstilbud er godkjent av Akademisk Studieforbund

(AKS), noe som blant annet gir et kvalitetsstempel på våre kompetansebyggende kurs.

I tillegg er noe av det viktigste deltagere trekker frem ved å få delta, at de får møte andre radiografer og får diskutere, samt utveksle erfaringer.

– Det er godt å få møte og være sammen med andre ledere, var det en av deltagerne som sa ved avslutningen av årets lederdager.

Les mer om Norsk Radiografforbunds tilbud for radiografer, ledere, stråleterapeuter og dem som jobber med nukleærmedisin på www.radiograf.no → KURS. Informasjonen blir kontinuerlig oppdatert, og blant annet program for kursene blir lagt ut så fort de er klare. n

Les mer • I Hold Pusten nr. 7 – 2009 kan du lese bladets første vitenskapelige artikkel kalt «Omtak av røntgen thorax-undersøkelser ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål».

• I samme Hold Pusten kan du lese artikkelen «Digitale bilders etikk», hvor Bjørn Hofmann blant annet referer til internasjonale studier som dokumenterer at omtak av bilder er en vedvarende og økende utfordring.

• Verdien av å delta på kurs kan du lese mer om i rapporten «Samlad bedömning av folkbildningens samhällseffekter», på folkbildning.se under menypunktet Rapporter och publikationer.

• Sahira Khan skal presentere studien sin på den internasjonale kongressen ECR i mars 2013.

37

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 8 / 2012

Pizza: Håkon Hjemly fra Norsk Radiografforbund og Aud Mette Myklebust ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) på årets studenttreff i Drammen.

Årets studenttreff gjennomført Alle radiografstudenter har i løpet av høsten fått invitasjon til lokale treff med Norsk Radiografforbund.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Hvert år reiser forbundet rundt for å

snakke med studentene ved de seks utdanningsstedene for norske radiografer; Oslo, Drammen, Gjøvik, Trondheim, Tromsø og Bergen.

Utgivelsesplan 2013 Nr

Utgivelsesdato

1

4. februar 2013

2

4. mars 2013

3

8. april 2013

4

13. mai 2013

5

24. juni

6

16. september

7

28. oktober

8

9. desember

Målet er å gi god informasjon om forbundet og faget, svare på spørsmål, og kanskje få noen nye medlemmer.

Arbeidsmuligheter, lønn, kompetanse og videreutdanning er blant temaene en del studenter er opptatt av, og som noen benytter sjansen til å få vite litt mer om.

Studentmedlemskap i NRF: • Koster 350 kroner i året • Det første halve året etter avsluttet utdanning får man kontingentfritak på yrkesaktivt medlemskap • Gir faglig tilhørighet • Mulighet til å være med i NRFs Studentforum • Hold Pusten kommer hjem i postkassen

Les mer på www.radiograf.no

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Pust igjen!

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Medlemsfordel – gunstig innboforsikring!

– benytt deg av radiografforbundets gode medlemspris og vilkår

Pris per år Prisen på forsikringen avhenger av ditt bosted. Velg mellom fire alternative forsikringssummer.

Sone Sone 1 Sone 2 Sone 3

Kr 500 000 kr 741 kr 620 kr 486

Kr 1 mill kr 1 119 kr 818 kr 666

Kr 1,5 mill kr 1 453 kr 1 035 kr 787

Kr 2 mill kr 1 778 kr 1 227 kr 1 017 Forsikringen leveres av Unison.

Sone 1 Sone 2 Sone 3

Oslo.

Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. resten av landet.

Kontakt oss i dag, vi hjelper deg å flytte forsikringen!

Les mer på www.radiograf.no – velg «Dine medlemsforsikringer» eller kontakt forsikringskontoret på tlf. 23 10 04 88 PS! Innbo for studentmedlemmer – kun kr 474 (hele landet).

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no