Hold pusten 08 2011

Hold Pusten Nr. 8 – 2011 – 38. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Jobbet med de døde fra Utøya To beskrivende radiografer ved OUS

På tide med flere nye roller?

Radiograf tar doktorgrad på CT colon

Kan man gi brystdiagnostikk en ny dimensjon?

Se mer i 3D-teknologi med MAMMOMAT Inspiration! www.siemens.com/tomosynthesis

Siemens digitale mammografiapparat, MAMMOMAT Inspiration, kan nå leveres med 3D brysttomosyntese.

Med den nye 3D- teknologien tas bilder av brystet i ulike projeksjoner og bildene rekonstrueres til et sett av 3D-bilder.

Du får også høyere dybdeoppløsning, bedre kontrast med 50 graders bildevinkel og reduserert overlapping av vev.

I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene. Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

Bildefremstillingene blir mer presise og flere detaljer kommer til syne. Dermed øker sannsynligheten for at krefttilfeller kan oppdages tidligere, spesielt ved tett brystvev.

www.siemens.no/helse

Innhold

Hold Pusten nr. 8 - 2011

12 Vanligvis tar radiografene ved Rikshospitalet CT av døde rundt en gang i måneden. Utøya-saken sprengte kapasiteten fullstendig. Alle bildene er ennå ikke ferdig beskrevet.

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80

8 36 Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam utdannet seg til beskrivende radiografer i 2010. Nå får de endelig bruke det de har lært. De har kontor på Oslo legevakt, og jobber på selvstendig grunnlag, uten kontrasignering.

Har du ferie til gode? Ønsker du å overføre noe til neste år? Sjekk hvilke rettigheter du har, og hva du må passe på. Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund forteller deg det du må huske.

– Er like gode til å beskrive ultralyd......................... 4

Ny CT-bok fra Danmark .............. 23

Forbundslederen..................................................... 6

Stor variasjon innen stråleterapi................................. 25

På tide med flere nye roller? ................................... 8 Får endelig praktisere som beskrivende radiografer ........................................ 10 – En tung, men meningsfull oppgave .................... 12

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no

Radiograf tar doktorgrad på CT colon ................... 16 Effect of a teletraining programme for radiographersin the interpretation of CT Colonography ................................................. 17

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2012

Ad meliora – mot noe bedre? ..... 26 Tips og triks om barn på røntgen ................................. 33 Kurssider .................................... 34 Ferie til gode? ............................ 36 Nytt om navn ............................. 37 Tegneserie ................................. 38

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Mer om frister og priser på www.holdpusten.no/annonse

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

Nr

Utgivelsesdato

Nr

Utgivelsesdato

1

6. februar 2012

5

25. juni 2012

2

5. mars 2012

6

17. september 2012

3

9. april 2012

7

29. oktober 2012

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

4

14. mai 2012

8

10. desember 2012

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: Fotolia/imageit

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt.

Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener

seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

n NYE RADIOGRAFROLLER

– Like gode til å beskr Er radiografer med videreutdannelse i ultralyd like gode til å beskrive abdomenfunn som radiologer? spurte Kari Vikestad i sin masteroppgave.

Ja, var svaret.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Vikestads ferske masteroppgave fra Universitetet i Bergen handlet om radiografer med videreutdannelse i ultralyd, og deres prestasjoner sammenlignet med radiologenes. Vikestad presenterte hovedpunktene for 100 ledere og tillitsvalgte på Norsk Radiografforbunds høstkonferanse i september.

SILE UT PASIENTER

– Det var en morsom oppgave å skrive, og jeg har gledet meg til å få presentere den for dere, sa Vikestad. Hun lanserte samtidig en ny tittel for den nye radiografspesialiseringen, ettersom sonograf ikke er en godkjent tittel i Norge.

– «Radiografer med videreutdannelse i ultralyd» kan forkortes til RVU. Min problemstilling var å finne ut i hvilken grad det kan avdekkes forskjeller mellom radiologer og RVU-er når det gjelder å skille ut positive og negative funn ved undersøkelse av øvre abdomen.

Hypotesen var at RVU-ene gjør dette med like god kvalitet som erfarne radiologer ved Sykehuset Innlandet, som var stedet vi undersøkte. Sykehuset Innlandet har 40-60 prosent negative funn. Tanken er at RVU-ene kan sile ut dette, slik at radiologene kan konsentrere seg om avansert diagnostikk sa hun.

Sykehuset Innlandet var tidlig på banen med å gjennomføre et pilotprosjekt med RVU-er, blant annet fordi sykehuset hadde lang ventetid på ultralyd. Åtte radiografer fullførte videreutdannelsen, men bare fem av dem praktiserer som RVU-er i dag, med tett oppfølging av radiolog. (Les mer om pilotprosjektet i Hold Pusten nr. 2/2011, som ligger i nettutgave på www.holdpusten.no.)

– Målet med min oppgave var å doku4

– Radiografene med videreutdannelse i ultralyd ved Sykehuset Innlandet tilfredsstiller kravene til å kunne brukes i diagnostikk av øvre abdomen, konkluderer Kari Gerhardsen Vikestad i sin masteroppgave, som ble levert i vår. mentere kvaliteten på RVU-enes arbeid, og vise om de hadde nådd de oppsatte læringsmålene, forteller Vikestad.

Hun brukte kvantitativ metode, og lot de fem RVU-ene og fire radiologer undersøke samme pasient umiddelbart

etter hverandre. Alle fylte ut skjemaer der det ble registrert blant annet tidsbruk, antall bilder, funn, hvor sikker man var på funnet, om undersøkelsen ble fullstendig gjennomført etc. Radiologen skulle i tillegg vurdere radiografens arbeid.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

ive ultralyd

Nordlandssykehuset har ledig følgende stilling:

RIS/PACS Radiograf Bildediagnostisk avdeling - Bodø

Bildediagnostisk avdeling er en avdeling i Diagnostisk klinikk og består av fem enheter, Radiologi i Bodø, Lofoten og Vesterålen i tillegg til mammografi og nukleærmedisin. Avdelingen planlegger i nær fremtid overgang fra Dips RIS og AGFA Impax til Sectra RIS /PACS. I den forbindelse søker vi nå en RIS/PACS - radiograf som skal bidra til å styrke avdelingens kompetanse på dette området.

RIS/PACS - Radiograf vil ha et nært samarbeid med klinikkens IKT- systemansvarlig.

Bildediagnostisk avdeling kan tilby sin nye medarbeider et spennende arbeidsfellesskap med flere fagmiljøer, og det vil være gode muligheter for egen kunnskapsutvikling.

For nærmere opplysninger kontakt Avdelingsleder Lill Angelsen, tlf 75 53 42 30/481 12 932 eller IKT–systemansvarlig Morten Reintz, tlf 75 57 83 42/920 97 462.

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – her finner du også fullstendig annonsetekst.

Søknadsfrist: 25. november 2011.

FIKK IKKE HJELP

– Til daglig har radiografer og radiologer tett kontakt, diskuterer seg imellom og spør når de er i tvil om noe. Dette er et viktig prinsipp, men i studien måtte jeg kreve at de ikke fikk hjelp av hverandre på noe tidspunkt. Radiologene på avdelingen hadde mellom 20 og 26 års erfaring. Radiografene ble testet etter bare et halvt års praksis med ultralyd. Likevel viste det seg at de svarte riktig på 95,1 prosent av alle hovedfunnene, og 70,9 prosent på alle bifunn, sa hun.

Dersom radiografer skal sile pasienter, sende noen videre til radiolog og andre hjem, er det viktig at kvaliteten på dette arbeidet er svært høy.

– Det aller viktigste er at ingen blir sendt hjem feil.

Resultatene fra denne studien viste at det var 1,4 prosent sjanse for at RVU-ene overså funn, sier Vikestad.

– FLINKERE ENN DE TROR

Antallet ufullstendige undersøkelser var noe høyere for RVUgruppen enn for radiologene.

– Radiologene var litt flinkere til å komme gjennom vanskelige undersøkelser, for eksempel på grunn av luft. RVU-ene innså oftere at de ikke hadde kompetanse til å få fullført undersøkelsen, og sa fra om dette, sier Vikestad.

Hennes undersøkelse viser oppsummert at RVU-ene er gode til å sile pasienter, lojale overfor oppgaven, spør når de har behov for hjelp, og ikke overvurderer seg selv.

– Radiologene var i gjennomsnitt 90 prosent sikre på sine funn, mens RVU-ene endte på 70 prosent. Når radiologene vurderte radiologenes arbeid, ga de imidlertid 89 prosent «best kvalitet». Dette viser at RVU-ene er flinkere enn de selv tror, konkluderer Vikestad.n Hold Pusten nr. 8 – 2011

Jobbnorge.no

Kari Gerhardsen Vikestad er fagutviklingsleder ved Oslo universitetssykehus, avdeling for radiologi og nukleærmedisin, og har blant annet ansvar for koordinering og studentaktiviteter ved de fire Oslo-sykehusene.

Voss sjukehus har generelle akuttfunksjonar innanfor indremedisin, kirurgi, ortopedi, gynekologi og føde. Sjukehuset har solid aktivitetsauke både når det gjeld ØH og elektiv verksemd. Røntgenavdelinga har moderne utstyrspark med ny MR og CT i 2011 og eit nytt gjennomlysingslaboratorie. Areala er blitt betydeleg modernisert. Avdelinga har pt 17,1 årsverk - 4 legeårsverk inklusiv LIS stilling, 10,5 årverk for radiografar og 2,6 for merkantile. Det er stort aktivitetsnivå ved avdelinga. Tal på radiologiske undersøkingar er aukande og vil venteleg passere 25.000 med god margin i 2012.

Voss sjukehus, Røntgenavdeling søkjer:

Avdelingsleiar Voss sjukehus har ledig stilling som avdelingsleiar ved røntgenavdelinga for den rette radiolog eller radiograf.

Som avdelingsleiar får du eit særskilt ansvar for vidareutvikling av avdelinga. Ei sentral oppgåve vil vere å sikre god kapasitetsutnytting her under også vurdere utvida driftstider og tilpasse bemanninga til dette. Du vil vere ein viktig aktør i fagutvikling og kvalitetsarbeid. Avdelingsleiar rapporterer til direktør ved Voss sjukehus. Det er tett fagleg samarbeid med radiologisk avdeling på Haukeland.

Kontaktperson: Direktør Rolf Abrahamsen 56 53 35 00 Referansenummer: Søknadsfrist: 01.12.2011 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no

5

Forbundslederen

Statsbudsjettet 2012 Torsdag 6. oktober kl. 10.00 ble statsbudsjettet

lagt frem. Det bærer preg av en kommende samhandlingsreform med kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Likevel styrkes sykehusøkonomien med 1,4 milliarder.

Det legges opp til en forventet vekst innen poliklinisk aktivitet bl.a. innen radiologi på 6,5 %.

Oppmerksomheten rettes mot tilbudet til kreftpasientene. Økningen i budsjettet skal komme kreftpasientene til gode, og det stilles krav til de regionale helseforetakene om at kapasiteten innen tjenestene tilpasses behovene.

Et annet klart definert helsepolitisk mål, er etable-

ring av tilbud om øyeblikkelig hjelp ved mistanke om alvorlig sykdom. Tjenestetilbudet balanserer i krysningspunktet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og kan medføre at radiografifaglige tjenester etterspørres innenfor andre rammer enn dagens legevakt og akuttmottak. De politiske føringene er gitt, på tross av diskusjonene om hvilke sykehusfunksjoner som skal være hvor, og om lokalbefolkningen protesterer på nedleggelse av tjenestetilbud.

Tilgjengeligheten til radiologiske undersøkelser skal prioriteres, og det påpekes nok en gang at private røntgeninstitutt skal inngå i det samlede tilbud av spesialisthelsetjenester, både som et supplement og et korrektiv til det statlige tilbudet. «Det er en målsetting at takst- og refusjonssystemet skal bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Etter folketrygdloven § 5-5 ytes stønad til dekning av utgifter til prøver, undersøkelser og behandling som er omfattet av avtale mellom røntgenvirksomhet og regionalt helseforetak. Det kan likevel kreves trygderefusjon utover

6

de ev. volumbegrensninger som er nedfelt i avtalene.

Undersøkelser ved røntgeninstitutt må være rekvirert av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut».

Dette er sterke politiske føringer. Her åpnes det for trygderefusjon utover inngåtte avtaler. Målsettingen er at ledig kapasitet skal tas i bruk, pasientene skal selv ikke måtte betale, og private leverandører skal slippe å markedsføre tjenester gjennom tilbud om raskere undersøkelser, dersom pasientene betaler selv.

Forventningen er ikke kun rettet mot de private, krav om økt poliklinisk aktivitet er også rettet mot helseforetakene, og tidsgarantiene med de politisk pålagte prioriteringene utfordrer fagmiljøet.

Det som derimot ikke finnes i det fremlagte bud-

sjett, er investeringsbevilgninger. Ordningen med investeringstilskudd er ikke videreført. Derimot kan enkelte større prosjekter delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Et av prosjektene som tas inn i låneordningen i 2012, er utbygning av ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, hvor det blant annet planlegges permanent tilbud innen PET-CT. Som forbundsleder gledes jeg over at tjenesteområdene der radiografer og stråleterapeuter har sitt virke, er så sterkt fremhevet i det fremlagte statsbudsjett.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Plug'n X-ray Det mobile hybridrom Ziehm Vision RFD gir en bildekvalitet og en pålitelighet som man hittil bare har sett på fastmonterte angiografisystemer. Denne innovative C-buen har SmartVascular programvare, avbildning med høy oppløsning, høye effektreserver og et unikt vannkjølingssystem. Denne kombinasjonen gjør C-buen velegnet til avanserte hybridapplikasjoner, selv i små operasjonsstuer.

Vi leverer komplette løsninger med bord og takhengte monitorer.

Ziehm Vision RFD Hybrid Edition – den mest kostnadseffektive løsningen for morgendagens hybridrom.

For mer informasjon, se www.ziehm.com

Norsk forhandler: Mebi AS | Postboks 516 | 3412 Lierstranda | tlf. 32 24 28 00 Kontaktperson: Geir Morten Hagen | tlf. 91 13 99 43 | hagen@mebi.no

> > > > > >

avbildning uten forvrengning over 16.000 gråtoner effektreserve på inntil 20 kW SmartVascular betjening grensesnitt mot kontrastinjektor minimale installasjonskostnader

n NYE RADIOGRAFROLLER

På tide med flere nye roller?

Jobbglidning, jobbutvidelse og oppgaveflytting er høyaktuelle temaer for mange radiografer. Økt kunnskap må til for å lykkes.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Jobbglidning var tema for

mange av foredragene på Norsk Radiografforbunds ledermøte i september. Her ble det meldt om en rekke endrede arbeidsoppgaver rundt i landet, og flere mente at det kun er snakk om tid før det blir mer allment akseptert.

Jarl Å. Jakobsen, radiolog og professor ved OUS/Rikshospitalet, mente oppgaveforskyvning er et bedre ord enn jobbglidning: – Ordet oppgaveforskyvning forteller

at man flytter oppgaver – ikke hele jobben. Dette skjer i mange yrkesgrupper, og i flere retninger. Bioingeniørene snuser for eksempel på deres jobber, innen CT, sa han henvendt til radiografene i salen.

– EN VARM POTET

Oppgaveforskyvningen kan i prinsippet gå både horisontalt, vertikalt, oppover og nedover i systemene: Det kan være oppgaver radiografer gir fra seg, og opp-

gaver radiografer får.

Akkurat nå er beskrivende radiografer en av de mest aktuelle problemstillingene. Flere mente at utviklingen her ikke kommer til å stoppe. Radiografer vil overta oppgaver fra radiologene, som vil slippe rutinepregede oppgaver, og få mer tid til fordypning og konsentrasjon om kompliserte tilfeller.

Fagradiograf Kathrine Lamark ved Rikshospitalet mente at legestanden blir mer og mer åpen for radiografer med kunnskap, diskuterer med dem, og ser dem som partnere.

– Beskrivende radiografer er en varm potet, og her på Rikshospitalet er bildetolkning vanskelig fordi vi har så mange

– Oppgaveforskyvning skjer i mange yrkesgrupper, og i flere retninger. Bioingeniørene snuser for eksempel på radiografenes jobber, sier Jarl Å. Jakobsen, professor ved OUS/Rikshospitalet og styremedlem i Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk (FLSB).

8

Hold Pusten nr. 8 – 2011

spesialtilfeller og syndromutredninger.

Radiologene har likevel drevet radiologiundervisning i biletolkning. De er opptatt av å dele kunnskap, sa hun.

TRENGER EN SOM PUSHER

Lamark nevnte en rekke eksempler på rolleutvidelse ved sykehuset, og ga flere tips til hvordan man kan jobbe for dette, enten man ønsker å beskrive, overta oppgaver, gi fra seg oppgaver, eller bli faglig dyktigere innen et område.

– For å lykkes med jobbutvidelse, er det viktig å ha en god dialog med ledelsen. Det bør være forankret fra første øyeblikk. I tillegg bør du ha en mentor; en som pusher deg når du møter motgang. For det vil du gjøre. Mentoren kan være en lege, en leder eller kollega, sa hun.

– Vi har en radiograf som rekonstruerer hjerte-MR. Volumberegning av hjerte tar en time. Radiologene bruker mye tid på dette, som nå kan frigjøres til andre ting. Det er også dannet faggrupper som jobber med å optimalisere prosedyrer og foreslår protokollvalg. Dette har vært omdiskutert.

Rikshospitalet har mange pasienter som flys inn for en dag. Da er det viktig å få vite med en gang om man trenger flere undersøkelser. Med større kunnskap kan radiografene avgjøre om undersøkelsen er god nok, sa hun.

TYNGST I STARTEN

Andre eksempler var modalitetsgrupper der to-tre radiografer jobber med strålevalg og bildekvalitet.

– De har vært pådrivere i optimaliseringsarbeidet. Siden mange av våre pasienter kommer gjentatte ganger, er det ekstra viktig med lav stråledose, fortalte hun.

I tillegg til dette er en radiograf ansatt som applikasjonsspesialist. Radiografer jobber med kvalitetskontroll, og de kjører colonundersøkelser. Stråleterapeuter ved OUS tegner inn tumorvolum.

– Det er mange muligheter, fastslo hun. Men det er en langsiktig prosess, som vil ta tid.

– Det er nok tyngst i starten. Når et team er dannet, blir det enklere for andre. Her på Rikshospitalet har gjort

Hold Pusten nr. 8 – 2011

– Rolleutvidelse er tyngst i starten. Når et team er dannet, blir det enklere for andre.

Legene blir mer og mer åpen for radiografer med kunnskap, sier fagradiograf Kathrine Lamark ved Rikshospitalet. flere gode grep for å lykkes. Vi har mange ansatte med spisskompetanse og sterk interesse for faget. Da kan man danne team som jobber på tvers av profesjonene. Vi har stort fokus på kunnskap i avdelingen, og ledelsen oppmuntrer oss til å ta videreutdannelse. Av 74 radiografer i produksjon, har halvparten tatt videreutdannelse. To snuser på doktorgrad, forteller hun.

RISIKERER LAVERE KVALITET

Økt kunnskap er viktig for på sikt å kunne overta mer ansvar.

– Det bør være kultur for konstruktive tilbakemeldinger, og for å finne nye muligheter. Prøv gjerne å bidra til å skape et mer evidensbasert miljø. Del ut artikler, diskuter og studer. Kunnskap er gull verdt, sa Lamark.

Hva kan gå galt når man flytter på oppgaver, spurte Jarl Å. Jakobsen avslutningsvis.

– Man kan risikere å stå igjen med lavere effektivitet eller kvalitet. Dette skyldes imidlertid bare manglende overføring av adekvat kompetanse. n

9

n NYE RADIOGRAFROLLER

Får endelig lov å beskrive Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam utdannet seg til beskrivende radiografer i 2010. Nå får de endelig brukt det de kan, ved Oslo legevakt.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Vi var på nippet til å gi opp, men nå er vi

veldig glade – og litt nervøse, sier Klausen.

Hun er ansatt ved Ullevål, mens Yogalingam jobber ved Oslo legevakt.

Stramme budsjetter, mangel på radiologer og ønsker fra avdelingsledelsen var bakgrunnen da de to søkte plass ved Salford University, England i 2008, som de første norske. Målet var å bli beskrivende radiografer, og begge besto eksamen i mai 2010.

Arbeidsgiver dekket både utdanning, reise og studiedager, mot at Klausen og Yogalingam skrev under på to års bindingstid.

MØTTE PROTESTER

– Etter eksamen startet vi så vidt opp med kontrasignering av vår veileder Johan Hellund, men det ble litt oppstuss og protester fra ortopedene. Vi visste på forhånd at det ville bli vanskelig å få gjennomslag her i Norge. Det er et lite miljø. I tillegg har omorganiseringene ved sykehuset gjort at dette prosjektet ikke er blitt prioritert. Det endte med at vi la det på is, sier Klausen.

Nå har begge fått en halv stilling for å beskrive bilder, i tillegg til sin vanlige turnus. De første bildene er allerede tolket på selvstendig grunnlag, uten kontrasignering.

Et kontor i 6. etasje på legevakten er stilt til rådighet. Foreløpig er det litt provisorisk innredet med papp foran vinduet som ekstra lysskjerming, men de to er svært fornøyd.

– Det var på tide at vi fikk dette på plass.

Når vi først har kostet på en utdannelse, bør vi utnytte det. Beskrivende radiografer kan avlaste radiologene. Radiografene kan veldig mye, sier enhetsleder Ruth Mona 10

Tjønneland ved Oslo universitetssykehus om prøveprosjektet.

Hun mener halve stillinger for beskrivelser er en god løsning, for å sikre at de praktiske sidene ved arbeidet også blir holdt ved like.

BEGYNNERNERVER

– Det er godt å endelig være i gang. Det er både spennende og litt skummelt. Nå må vi bevise at vi gjør en god jobb, sier Klausen.

– Det er en skrekkblandet fryd. Ansvaret tynger mer nå. Siden vi ikke er 100 prosent akseptert, er det jo en risiko for at feil vi måtte gjøre, blir blåst stort opp, sier Yogalingam.

– Alle gjør feil – også radiologene, konstaterer Klausen.

Begge synes det er en stor fordel å ha fått en definert beskrivende stilling til rådighet, og at det er full åpenhet om dette. Da slipper man å drive underhånden, slik praksis har vært enkelte andre steder.

PÅ NIVÅ MED RADIOLOGENE

Klausen og Yogalingam kommer ikke til å ha radiologer rundt seg å konferere med, men prøver å justere turnusene slik at de jobber samtidig, og eventuelt kan hjelpe hverandre.

Bildene plukkes fra samme serverkø som radiologene på Ullevål. Legevakten tar røntgenbilder av rundt 200 personer pr. døgn, og de eldste bildene skal beskrives først. Radiografene holder seg foreløpig til primærskader på ekstremiteter. Studiet kvalifiserer imidlertid til alle slags røntgenbilder, så på sikt kan det bli aktuelt å utvide.

– Heldigvis fikk vi to satt av nok tid til å holde kunnskapen ved like etter studiet.

– For å studere til beskrivende radiograf, må du ha støtte fra ledelsen, en radiolog som vil være veileder, og sterk egeninteresse for skjelett og patologi, sier Ajandan Yogalingam.

Ellers ville mye vært tapt allerede nå, sier Klausen.

– Vårt presisjonsnivå har faktisk økt etter utdannelsen, både når det gjelder sensitiviHold Pusten nr. 8 – 2011

– Det ordnet seg til slutt. Nå må vi gjøre en god jobb, og bevise at vi kan dette, sier Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam.

Dette er studiet •฀Salford฀University฀i฀Manchester,฀England,฀ tilbyr videreutdannelse i beskrivende radiografi.

•฀Studiet฀består฀av฀seks฀ukesamlinger฀på฀ett฀ år, inkludert eksamen.

•฀Studiet฀gir฀60฀studiepoeng,฀og฀kan฀bygges ut til en mastergrad.

•฀I฀løpet฀av฀studieåret฀skal฀1500฀undersøkelser beskrives. 10 prosent skal være pediatri. 95 prosent må være riktig for å bestå.

•฀I฀løpet฀av฀året฀skal฀det฀også฀skrives฀to฀ casestudier฀med฀fordypning.

•฀Undervisningsteamene฀er฀skademekanismer, traumer, bildetolkning, ekstremiteter/rygg/hode og ansikt/bekken, benpatologi, anatomi, fysiologi, pediatri.

Krav for å kunne begynne: •฀To฀års฀arbeidserfaring •฀Avtale฀med฀to฀veiledere฀–฀enten฀radiologer eller beskrivende radiografer •฀Tilgang฀til฀radiolog-arbeidsstasjon,฀og฀ tilstrekkelig mange skjelettundersøkelser •฀Videregående฀engelsk฀fra฀før,฀eller฀ Cambridge eksamen eller lignende før man søker

tet, spesifisitet og presisjon. Vi har lagt frem en rapport som viser at vi ligger omtrent på samme nivå som radiologene.

Det bidro til at vi endelig fikk gjennomslag, tror Klausen.

LÆRE OPP LEGER

– Målet er ikke å overta radiologenes arbeid, men å avlaste dem. Vi kan bidra til Hold Pusten nr. 8 – 2011

På et kontor i 6. etasje ved Oslo legevakt sitter det nå to beskrivende radiografer. De tolker bilder uten kontrasignering. å redusere kostnadene, sier Yogalingam.

Ut over å beskrive egne bilder mener han de beskrivende radiografenes kompetanse kan brukes for eksempel når nye leger skal få innføring i bildetolkning.

– Jeg tror dette er en ordning som er kommet for å bli – så fremt vi gjør en

god jobb, sier Yogalingam.

De har fått flere henvendelser fra andre sykehus, for å høre om deres erfaringer.

Dette tolker de som at flere vil følge etter hvert – nå som Ullevål og legevakten har begynt. n

11

n 22. JULI

– En tung, men meningsfull oppgave Mens radiografer på Ringerike og Ullevål sykehus hjalp de skadde fra Utøya, fikk Rikshospitalet oppgaven med å ta CT av 65 døde.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Bare én skadet kom til Rikshospitalet

terrorhelgen. I stedet ble sykehuset bedt om å ta CT av de døde. Arbeidet startet søndag morgen, og varte til tirsdag ettermiddag. Da var 65 døde undersøkt på de to labene som var i bruk.

Selv om de fleste radiografer på Rikshospitalet har tatt bilder av døde mennesker før, skapte Utøya-saken mange utfordringer. Det store omfanget satte logistikken på prøve. Ekstra kjølecontainere måtte skaffes, og korridorer stenges når de døde ble transportert opp og ned i etasjene. Man ønsket ikke å trille dem forbi vanlige pasienter.

Den andre utfordringen var at omstendighetene rundt saken var så godt kjent.

Siden det nesten gikk to døgn fra alarmen gikk, til avdelingen kunne begynne arbeidet, var svært mange av de grufulle detaljene kjent.

Ofrene ble undersøkt i likpose, med klær, mobiltelefoner, piercinger og annet intakt.

blir annerledes, konstaterer radiolog Georg Mynarek.

Han ledet arbeidet på avdelingen, og sto hele tiden i nær kontakt med Rettsmedisinsk Institutt, som hadde bedt Rikshospitalet om bistand. Først var det snakk om å ta CT av fem-seks døde.

– EN TØFF OPPLEVELSE

– Vi var alle preget. Mange var bleke.

Sjokkerte. Da de første døde kom hit, visste vi mye om hendelsene. Vår jobb ble å hjelpe til å rydde opp. Dette er noe vi ikke kommer til å bli ferdig med med det første. Selv om vi er profesjonelle helsearbeidere, er omfanget så vanvittig. Det 12

Georg Mynarek har hatt ansvar for å tyde bildene fra Utøya-ofrene. Ti uker etter terrorangrepet er han ennå ikke ferdig. Personellsituasjonen gjør at avdelingen ikke får satt av ekstra ressurser til arbeidet.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

– Det var godt å kunne gjøre noe nyttig, men det var en tøff opplevelse, sier både radiografer og radiologer ved Rikshospitalet. Totalt var 30 personer på jobb i avdelingen terrorhelgen. F.v. Gerhard Bosse, Lisa Nyhagen Sveen, Georg Mynarek og Marianne Juell.

Siden økte tallet til 65. Av kapasitetsgrunner ble det valgt å ikke undersøke de drepte fra regjeringskvartalet.

– Vi har sjelden kjent til bakgrunnen for dødsfallet når vi har hatt døde her før.

Da blir det mer abstrakt. Denne gangen ble det veldig konkret, sier radiograf Marianne Juell. Hun var på jobb hele helgen, og blant dem som gikk helt fra fredagen og ventet på å få gjøre nytte for seg. Det samme gjaldt Lisa Nyhagen Sveen, som synes opplevelsen var tøff.

– MENINGSFYLT Å BIDRA

Alle ansatte fikk delta i gruppesamtaler med psykolog etterpå, og mer oppfølging Hold Pusten nr. 8 – 2011

dersom de trengte det.

– Det var godt å høre hvordan andre reagerte. Vite at du ikke satt med alle tankene alene, synes Nyhagen Sveen.

Hun droppet derimot noen av sykehusets minnemarkeringer.

– Det ble for nært hvis jeg skulle stoppe opp midt i arbeidet og virkelig tenke over hva det var vi holdt på med, synes hun.

– Bildene var ille nok. Vi måtte fokusere på å få jobben gjort. Jeg valgte å holde følelsesmessig avstand, og deltok heller ikke på markeringene. Alle har forskjellige metoder for å takle det, sier radiolog Gerhard Bosse.

Marianne Juell deltok på flere marke-

ringer, og fikk tilbud om å komme ned på Rettsmedisinsk Institutt for å se hvordan de jobber. Det satte hun stor pris på.

– Det var nyttig å se hvordan bildene vi hadde tatt, ble brukt. Jeg har lært mye av dette, faglig sett. Man må prøve å lukke det personlige ute. Det var meningsfylt å få bidra, men det har selvsagt blitt reaksjoner etterpå, for enkelte, sier hun.

SKAFFER VANNTETTE BEVIS

– Det var et tungt arbeid, men rettssikkerhet er viktig, og rettsmedisinen er en del av dette, sier Mynarek. Å ta CT av døde har normalt to hensikter. Den ene er identifikasjon, for eksem13

n 22. JULI

Et forkullet brannoffer skal identifiseres, og Marianne Juell (t.v.) og Lisa Nyhagen Sveen har tatt CT, slik de gjorde med ofrene fra Utøya. Den gangen var hensikten først og fremst å dokumentere hendelsesforløpet. pel etter brann. Hvis kjeve, hårbørster og andre mulige DNA-bevis er brent opp, kan røntgenbilder bidra til å identifisere personen. Den andre grunnen er å dokumentere hendelsesforløp.

– I denne saken var det viktig å dokumentere hvert enkelt drap på individnivå; Hvilken retning kom skuddet fra, hvor gikk prosjektilet, og hvilken skade gjorde det. Vi må skaffe vanntette bevis, sier Mynarek.

I den akutte fasen ble mange andre avdelinger på sykehuset involvert, ved å overta oppgaver og bidra til at radiologisk avdeling fikk konsentrert seg.

– Det er mye som går når man må.

Dette var et godt teamarbeid, sier Bosse.

IKKE NOK RESSURSER

Normalt tar det 30 minutter å gjennomføre en CT-scanning av lik. Denne gang ble protokollene forenklet, og hver undersøkelse unnagjort på rundt 15 minutter.

På et tidspunkt sto 20.000 bilder i kø, og 14

man måtte sikre at systemet ikke stoppet.

Radiografene fikk ulike oppgaver.

Noen sørget for logistikk og registrering, andre jobbet med pasientdatasystemet, mens noen lagde 3D-rekonstruksjoner med standardprojeksjoner. Foreløpige beskrivelser ble deretter utarbeidet, slik at ofrene kunne obduseres så raskt som mulig, og gravlegges.

Vanligvis tar en obduksjon en halv dag.

Med gode bilder og flere nye bildeskjermer på obduksjonssalene, ble tiden redusert til 1,5 time. Å tyde alle bildene i ettertid, har vært Mynareks hovedansvar. Han har brukt totre timer pr. offer, og var på jobb 46 timer de tre første dagene. Likevel er han ikke ferdig, ti uker etter terrorangrepet.

– Jeg har ti-femten igjen. Personellsituasjonen gjør at vi ikke får satt av ekstra ressurser til dette. Jeg tar en halv dag her og der, innimellom andre oppgaver. Saken har sprengt hele kapasiteten vår, forteller han. n Hold Pusten nr. 8 – 2011

Utøya-saken satte Rikshospitalets logistikk på prøve. Blant annet måtte korridorer stenges av når de døde skulle transporteres.

Mer bildediagnostikk i rettsmedisin Bildediagnostikk er blitt stadig mer brukt innen rettsmedisin de siste årene. Rikshospitalet har lenge bidratt med å ta bilder for å avklare dødsårsaken. Døde barn har for eksempel vært røntgenfotografert, for å se etter skader ved mistanke om mishandling.

I 2008 ble samarbeidet med Rettsmedisinsk Institutt utvidet, slik at man nå også tar CT-bilder av døde voksne for å dokumentere dødsårsaken.

– En av utfordringene er å få bra bildekvalitet uten kontrastmiddel.

Maskinen må ha stor varmekapasitet, og kunne gi høy dose. Dagens maskiner er laget for å gi så lav dose som mulig. I tillegg er det viktig å ta bildene så fort som mulig etter dødsfallet. Jo lenger man venter, jo dårligere blir fremstillingen av skadene, sier radiolog Georg Mynarek.

Bildene er også vanskeligere å tolke. Fordi de må tas uten kontrastmiddel, ser de annerledes ut enn hos levende.

Disse bildene er tatt av en mann fra en forbrent bil. Han hadde metallfremmedlegemer i øyehulen og i hjernevev. Ved å dreie 3D-bildet fant radiologen en linje med metallfragmenter, slik at man kunne se hvor kulen kom fra og finne kulehullet, som ikke var så lett synlig på grunn av brannskaden.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

15

n CT KOLON

Radiograf tar doktorgrad på CT colon – Bildekvaliteten blir bedre når radiografer selv skal beskrive bildene, sier den danske radiografen Carsten Lauridsen. Han avslutter snart sin doktorgrad i CT colon, der beskrivende radiografer er et hovedtema.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: TONE STIDAHL, PRIVAT

– Når man selv skal beskrive bildene, for-

står man bedre formålet med posisjonene.

Kvaliteten blir bedre, sier Lauridsen.

Han mener radiografer bør beskrive egne bilder, hvis de har de rette kvalifikasjonene.

GODE RESULTATER

– Det utvikler profesjonen når man ikke bare tar bildet, men følger undersøkelsen helt gjennom, sier han.

Lauridsen jobber som lektor ved radiografutdanningen i København, og avslutter sin doktorgrad i november. Han har tidligere publisert en artikkel om utdanning av radiografer i tyding av CT colonbilder. Denne er gjengitt på neste side.

To andre artikler er under produksjon.

Abstractet til den første skal presenteres på RSNA-kongressen i månedsskiftet november/desember. Her sammenligner Lauridsen resultatene når erfarne radiologer og radiografer med opplæring tyder CT colon-bilder. Siden studien ikke er publisert ennå, kan han ikke si for mye om den.

– Men resultatene ser gode ut, røper han.

Den siste artikkelen handler om pitfalls (fallgruber); med fokus på antall, årsak og plassering av falsk positive og falsk negative funn.

MØTER MOTSTAND

Fire radiografer har hittil vært gjennom utdanningsprogrammet Carsten Lauridsen har vært med på å utarbeide for å beskrive CT colon. De har brukt 1 ½ år av fritiden sin til å videreutdanne seg, og er ifølge Lauridsen på høyde med trenede radiologer.

– Nå er utfordringen i Danmark å flytte faggrenser. Selv om flere sykehus har fått beskrivende radiografer, er det fremdeles mange radiologer som ikke ønsker å slippe dem til. Jeg tror det skyldes flere forhold. Et av dem er usikkerhet, og lite kunnskap om resultatene. Noen er redd for yngre legers opplæring dersom radiografer skal beskrive bilder. Noen sier de ikke har ressurser til å lære opp radiografer. Andre argumenterer med at det blir dobbeltarbeid ettersom radiologen likevel skal se på bildene etterpå.

Spørsmålet blir om man klarer å lage en logistikk som fungerer, og en ny organisasjonsstruktur. Det er ikke noe mål å innføre dobbeltarbeid. Det er mangel på radiologer i Danmark. I tillegg er det rimeligere å bruke beskrivende radiografer.

Men foreløpig er vi helt avhengig av at radiologene synes dette er interessant.

Noen av dem er opptatt av ansvarsfordelingen dersom det stiles feil diagnose. I prinsippet vil radiologen fremdeles være ansvarlig, men hvis undersøkelser viser at radiografene er fullt på høyde, bør det være dette man er opptatt av. Det er det faglige nivået som er viktig, og så får man finne en organisasjonsstruktur som letter implementeringen.

FÅTT GOD OPPLÆRING

– Hvordan kan man forklare at radiografer med kortere utdannelse leser bilder like bra som erfarne radiologer?

– De har fått en god opplæring. For kompliserte tilstander er en spesialisert radiolog kanskje bedre, men yngre leger vil ikke være bedre enn en radiograf. n

På neste side finner du artikkelen «Effect฀of฀a฀tele-training฀programme฀on฀ radiographers in the interpretation of CT฀colonography».฀Den฀ble฀publisert฀i฀ European฀Journal฀of฀Radiology,฀11฀March฀ 2011, og er gjengitt med deres tillatelse.

Norske radiologer og radiografer sitter sammen og vurderer bilder på CT colon-kurs.

16

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Effect of a teletraining programme for radiographers in the interpretation of CT Colonography n CARSTEN LAURIDSEN, PHILLIP LEFERE, OKE GERKE, STEFAAN GRYSPEERDT

INTRODUCTION

CT colonography (CTC) has now reached a high performance level in detecting tumoral lesions in the colon. Indeed, several large trials could demonstrate very good results of polyp detection [1-4]. These good results are only obtained if state-ofthe-art technique and interpretation are applied by experienced teams being adequately trained in CTC. All experts [5-7] agree that this adequacy level is hard to reach, as CTC has a long and steep learning curve. This was demonstrated in the large trial performed by Rockey et al. [8].

Indeed, a review of this trial showed that technical failure and observer perceptual errors were by far the major cause of false negative results [9]. Whereas training in the practical aspects seems straightforward, only needing some short theoretical training and practical demonstration, acquiring sufficient experience and confidence in CTC interpretation is a rather arduous task. To date numerous efforts are being made to build up an efficient CTC training programme.

Furthermore, despite good sensitivity for polyp detection using state-of-the-art CTC technique, the recent ACRIN 6664 trial [3] was inflicted with positive predictive values as low as 40% and 23% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively, indicative of a high false positive rate. Hence, improving CTC technique and interpretation through adequate training is deemed mandatory.

The combination of interpreting 50- 75 cases validated by optical colonoscopy (OC) with the participation in a hands-on CTC workshop is considered a solid basis for starting to read CTC exams[10,11] It is generally accepted [12] that the training process can be improved by augmenting the interaction with and feedback from the teachers. This type of mentored training has been proposed in the ACR Colon Cancer Committee’s white paper [10].

Tele-training or tele-medicine, which Hold Pusten nr. 8 – 2011

is now widely available and easy to apply, could be a promising companion in achieving these goals [13].

Likewise, this premise makes the establishment of a structured CTC education a priority and yet induces additional problems.

Population-based training for colorectal cancer would encompass a large number of radiologists participating in the screening process possibly increasing their workload to unacceptable levels.

It may be supposed that a reduction of radiologist hours and costs could probably be accomplished by working with a team of radiographers supervised by one radiologist. With a sufficient level of experience for the radiographers, the interpretation time for the radiologist can be reduced significantly with the ultimate goal being the radiologist only checking the findings of the radiographers. This would allow supervision and validation of a substantial daily number of examinations per radiologist, reducing the total number of staff radiologists needed for population-based screening.

Keeping this in mind the purpose of this study was to assess the efficacy of radiographers interpreting CTC after a teleradiology based training.

MATERIALS AND METHODS

The study was started in May 2008 and ended in October 2009. An IRB approval was not needed according to the Committees on Biomedical Research Ethics in Denmark.

The study was granted by Metropolitan University College (DK), University College Nordjylland (DK), Odense University Hospital (DK), Copenhagen University Hospital Herlev (DK) and the Danish Association of Radiographers.

Radiographers and tutors Five radiographers (1 male, 4 females) participated in this study on a voluntary basis. Their age varied between 30 and 59 (mean age 50 years). They had no experience with CTC, and only very basic experience with colonic anatomy and pathology. They had practical experience with

numerous abdominal CT and Barium enema examinations. CTC training of the radiographers was performed by two expert radiologists with an experience of > 6000 CTC (with > 800 validated by optical colonoscopy) and with great experience with the organisation of CTC-workshops.

This training exclusively focused on the colon and did not consider the extracolonic structures.

TRAINING

The training programme consisted of different stages: WORKSHOP

A 3-day workshop was organized in the teaching centre introducing the radiographers to CTC and to the normal and pathological conditions in the colon. The workshop consisted of a mix of theoretical presentations dealing with all technical and interpretational aspects of CTC and hands-on sessions. In total, 50 CTC cases were interpreted.

READING MATERIAL

After the workshop, a book on CTC was administered to the radiographers to refine the knowledge and experience obtained during the workshop. A CTC course was also available on the website of the teaching centre. This web-course focussed on CTC imaging characteristics from normal to pitfalls. The web-course was concluded by a large Q/A section.

TRAINING CASES

75 randomly selected cases performed after incomplete colonoscopy in the local department were used for further training.

Reprinted from European Journal฀of฀Radiology,฀11฀March฀2011,฀ Carsten Lauridsen,Philippe Lefere,Oke Gerke,Stefaan฀Gryspeerdt,฀Effect฀of฀a฀teletraining programme on radiographers in the฀interpretation฀of฀CT฀colonography,฀ Copyright © 2011, with permission from Elsevier Ireland Ltd.

17

n CT KOLON

The cases were interpreted by the radiographers at a rate of four cases/two weeks in a period of 34 weeks (holidays excluded) between July 2008 and June 2009. The use of CAD (Computer Aided Detection) was not allowed. Colorectal polyps ≥ 6 mm were reported and classified in two size categories (≥ 6 mm and ≥ 10 mm).

Tumours were included in the calculations and analysed as polyps, but were described separately as well. The C-RADs classification was used [14].

All observers read the examinations independently and were blinded to all clinical findings, the colonoscopic results and each other’s findings.

Image processing and interpretation in the novice department were performed with the use of a CT-workstation (Extended Brilliance workspace 3.5, Philips, The Netherlands) provided with dedicated CTC software and allowing primary two-dimensional and three dimensional reading of the colon.

During this tele-training, all observers continued their normal professional activity and interpreted the examinations during their spare time.

Due to technical limitations of the workstation, simultaneous projection of the supine and prone acquisition, allowing fast comparison between both acquisitions, was impossible.

Polyps were measured with electronic calipers on the two dimensional view and recorded according to the segment (cecum, ascending colon, transverse colon, descending colon, sigmoid colon or rectum).

Per polyp detected, the radiographers annotated the segmental location, the size, the attenuation, the slice numbers per acquisition, and the distance to the anal margin of the polyp in a report including a snap shot per polyp.

The anonymized examinations were sent in DICOM format to the teaching centre using secured ultrafast lines for interpretation by both experts. The experts interpreted the cases on a Vitrea workstation (Vital Images, Minnetonka, USA) and made a report based upon consensus reading. The results from the two experts were considered as the gold standard except for parts of the colon where optical colonoscopy (OC) was performed.

All CTCs were performed after incomplete OC. The reports from the radiographers were corrected by one of the experts 18

R3 R1

R5

R1-R5

R4 R2

R5 R3

R1

R1-R5

R4 R2

Figure 1

and returned with comments. There was an active communication via e-mail for answering questions concerning CTC and the examinations at regular intervals, group discussions were performed via tele-conference. The use of CAD was not allowed.

TEST CASES

Finally, the radiographers underwent a test of 20 cases validated by optical colonoscopy. This test was composed by the teaching centre. These cases were sent in DICOM format to the novice department using secured ultrafast lines allowing for interpretation of the cases on the local workstation.

The test consisted of five normal cases and 15 cases with colonic polyps.

There were a total of 27 polyps > 6 mm with 12 and 15 polyps 6-9 mm and > 10 mm, respectively. According to the C-RADs classification, 10 polyps had a sessile morphology, 11 were pedunculated, three were flat polyps, and three were masses with malignant characteristics. There

was one lipoma.

The cases were interpreted by the radiographers at a rate of four cases/two weeks in a period of 10 weeks (holidays excluded) between August 2009 and October 2009. The use of CAD was not allowed.

The interpretation and reporting was performed the same way as the training cases mentioned above.

The outcome measure of the test was to achieve a per-polyp sensitivity per radiographer at 80% for polyps ≥ 6mm.

STATISTICAL ANALYSIS

Sensitivity, specificity, and PPV were evaluated by means of point estimates and respective 95% confidence intervals (95% CI). The results were given both on patient basis and on polyp basis, stratified according to the respective size categories, i.e. polyps ≥ 6 mm and ≥ 10 mm, respectively.

Assuming a prevalence of 33% and a true (but unknown) sensitivity on per patientbasis of 0.85, 75 patients included in the study were sufficient for an expected width of a 95% Wilson-score confidence interval Hold Pusten nr. 8 – 2011

R1-R5 R3 R4

R1

R5

R2

A

R1-R5

R1 R2

R3

TEST CASES

R4

R5

B

Figure 2 of 0.27. The success criterion for the single reader is an estimated per patient sensitivity of at least 0.8. For per polyp-based analyses, bootstrapping [15] was applied as supplementary sensitivity analysis (results not shown here). For polyp-based analyses as well as for average reader analyses on patient-basis, linear regression models were used with the constant term as only explanatory variable and clustered sandwich estimators of variance to allow for intra group correlation (due to several polyps in the same patient) Confidence intervals which emanate from these linear regression models are Wald-type confidence intervals.

These may excess the boundaries of 0% or 100%, and were therefore truncated and indexed with an asterisk where required.

Patient-based analyses by reader were carried out by means of 95% CI based on the Wilson-score method [16]. Group comparisons were performed by comparing the respective 95% confidence intervals, hence, significance level was 5%.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

and between 61.1% and 78.9% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively.

The overall per-polyp sensitivity analysis for polyps > 6mm and > 10 mm using bootstrapping was 56.3% (95% CI 37.2 – 76.1) and 69.1% (95% CI 33.3 – 100), respectively.

Overall per-patient sensitivity was 86.4% (95% CI 76.7 – 96.1) for polyps > 6mm.

Individual per patient sensitivity with 95% CI is shown in figure 2a and ranged between 76.0% and 92.0% for polyps > 6mm.

Overall per-patient specificity was 85.4% (95% CI 77.0 – 93.9) for polyps > 6mm.

Individual specificity with 95% CI is shown in figure 2b and ranged between 75.6% and 90.2%.

Overall per-patient PPV was 78.3% (95% CI 64.9 - 91.7) for polyps > 6mm.

Individual PPV with 95% CI is shown in figure 3 and ranged between 68.8% and 84.6%.

All Results were kept on a worksheet (Microsoft Excel version 2007, Microsoft Corporation, Redmond, Wash., USA) and analyzed by using Stata 11 (StataCorp, Texas 77845 USA).

RESULTS TRAINING CASES

The training cases presented 69 polyps > 6 mm, with 47 and 22 polyps 6-9 mm and > 10 mm, respectively. Nine cases were excluded and considered as inadequate exams due to insufficient distension or incomplete preparation. The polyps were detected in 25 of 66 patients (39.4%).

Two colorectal carcinomas were detected and were categorized as polyps > 10 mm.

Overall per-polyp sensitivity was 57.0% (95% CI 46.1-67.9) and 69.1% (95% CI 50.6 – 87.5) for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively. Individual per-polyp sensitivity with 95% CI is shown in figure 1 and ranged between 54.7% and 61.7%

Overall per-polyp sensitivity was 80.7% (95% CI 69.5-92.0) and 94.7% (95% CI 85.6 -100*) for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively. Individual per-polyp sensitivity with 95% CI is shown in figure 4 and ranged between 77.8% and 85.2% and between 93.3% and 100% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively.

Compared to the training cases, there was a statistically significant improvement of sensitivity for polyps > 6 mm in the test cases, since the respective confidence intervals did not overlap (figure 1 and 4).

The overall per-polyp sensitivity analysis for polyps > 6mm and > 10 mm using bootstrapping was 86.4% (95% CI 73.5 – 96.9) and 95.8% (95% CI 87.0-100) respectively. The bootstrapping analysis of the data from the training cases for perpolyp sensitivity did not show any important difference.

Overall per-patient sensitivity was 92.9% (95% CI 83.1-100*) for polyps > 6mm.

Individual per-patient sensitivity with 95% CI is shown in figure 5a and ranged between 92.9% and 100%.

No significant difference in sensitivity was observed on a per-patient basis between the training cases and the test cases (figure 2a and 5a).

Overall specificity was 64.0% (95% CI 13.1-100*) for polyps > 6mm. Individual 19

n CT KOLON

specificity with 95% CI is shown in figure 5b and ranged between 40% and 100 %.

The overall specificity was higher in the training cases compared to the test cases (figure 2b and 5b).

This difference of specificity was probably due to the fact that the radiographers were more focused on finding polyps in the test cases, and due the low number of negative cases in the test.

Overall per-patient PPV was 87.8% (95% CI 71.7 – 100*) for polyps > 6mm.

Individual per-patient PPV with 95% CI for polyps is shown in figure 6 and ranged between 81.3% and 100%.

This high level of PPV on a per patient basis indicated a low number of false positives in the test cases compared to the training cases, however the difference is not statistically significant (figure 3 and 6) All readers detected the three colorectal cancers.

R1

R1-R5

R3 R4

R2

R5

Figure 3

DISCUSSION

Using a tele-training programme, five radiographers were successfully educated in CTC. After initial training, good sensitivity and PPV for polyps > 6mm were obtained in a test with statistically significant improvement for sensitivity compared to the training cases. The training focused on both FN and FP findings. This was achieved by combining a workshop, reading material and interpretation of 75 cases.

During this training period the radiographers could rely on the mentorship of two experienced CTC readers.

Compared to other studies this training method obtained good results. Jensch et al. [17] trained two radiographers with 20 cases with feedback. In 145 patients perpolyp sensitivity was 65% and 66% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively.

PPV was 37.5% and 59.5% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively.

In the ESGAR CTC study [18], 10 radiographers without any previous experience were trained in 50 cases. In a test of 40 cases, per-polyp sensitivity was 63.5% after exclusion of six cases, where it was difficult to detect lesions. In another study, Burling et al. [19] obtained a per-polyp sensitivity of 76% for polyps > 6 mm with five radiographers. PPV for cancer was 74%. Bodily et al. [20] trained two radiographers with teaching files. One file provided the basic imaging characteristics 20

R1

R2

R1 – R3

R5 R4

R5

R3

R1R5 R1

R2

R4

R5

Figure 4 of colonic lesions and imaging pitfalls. The second file consisted of interpreting 50 CTC cases. At the end they were tested on 56 cases. This test was repeated after six weeks of performing second reads. After this period of additional training, results improved from 61% to 79.5% for polyps

> 5 mm. These results are comparable to the results of the present study and probably confirm the efficacy of this education method.

Training in detecting polyps in a well distended colon could appear straightforward. Indeed, once a basic level of Hold Pusten nr. 8 – 2011

R1R5

R3

R1

R2

R4 R5 A

R1

R2

R5

R3

R1 – R5

R4

B

Figure 5

R1 R1 – R5 R3 R2

R5 R4

Figure 6 experience is reached and sufficient knowledge concerning pathologic conditions in the colon has been acquired, one would expect an adequate observer performance.

However, several studies have shown that Hold Pusten nr. 8 – 2011

a basic experience does not guarantee performance in polyp detection [21,22].

Firstly, numerous errors of interpretation causing FN are made [23,24]. Secondly, erroneous characterization of luminal

defects may result in disappointing PPV. This was demonstrated in the ACRIN trial [3] with a PPV of 40% and 23% for polyps > 6 mm and > 10 mm, respectively.

Interpretation errors are not only caused by lacking experience in interpretation.

Frequently, technical inadequacy is a major source of error as was the case in the Rockey trial with 26% of important lesions missed due to technical shortcomings in colonic preparation and distension [8]. From this it has been learned that state-of-the-art application of CTC is mandatory [25]. This concept of good CTC technique was learned when interpreting the 75 training cases. We preferred not to use a predefined teaching file of 75 cases, as was done by Dachman et al [6], but deliberately chose cases coming out of clinical practice performed in the novice centre. With nine out of 75 examinations considered inadequate for interpretation, we were able to show that state-of-the-art application of CTC technique needs special attention during CTC implementation in a novice center. This approach also added a real time aspect to the training as the teachers were faced with unexpected problems enabling the novices to assess how they solved particular problems.

This training method based on mentored supervision with tele-training had some advantages. It allowed for continuous guidance during the training period and could be considered a virtual fellowship.

The radiographers could compare their findings with the reports of the experienced CTC-readers. Feedback via e-mail and/ or tele-conferences provided a continuous source of information. In that way, the radiographers not only learned the importance of good CTC technique, they were most of all faced with their own interpretational errors. During the group meetings each case was reviewed and an explanation was provided when a lesion was overlooked or incorrectly interpreted. This type of mentored supervision has been considered important for CTC-training in the White Paper on CTC published by the ACR colon cancer committee [10]. Tele-training also allowed the radiographers to integrate the training in normal daily activity and learning the technique on their own workstation. Finally, it can be expected that this mentored training would also be helpful for radiologists.

To our knowledge this is the first study 21

n CT KOLON

assessing the effect of a mentored training performed with tele-education over several months. This method could be improved by organizing webinars for learning the basic CTC principles. The use of tele-radiology also allowed for fast and efficient communication with the experts and allowed the radiographers to learn the technique on their own workstation.

What was the rationale for educating radiographers? A team of radiographers under supervision of one radiologist could be helpful when screening for colorectal cancer, as this approach would reduce radiologist time and the procedural costs.

Furthermore, it would also allow for double reading which has been proven to increase performance [10].

This training method had limitations.

Firstly, the radiographers were tested on only 20 cases with a total of 27 polyps > 6 mm. However the same number of cases was also used for testing the participants at the ACRIN trial [26].

This means that they were more alert for polyp detection compared to a screening setting with low disease prevalence.

Together with a low number of normal cases, this probably explains the low specificity. Secondly, the gold standard for the training cases was the report after consensus reading by two CTC experts. This could have resulted in some false negative and false positive findings. However, this avoided the necessity of validating each CTC by optical colonoscopy and hence examining patients twice.

Furthermore, the test cases had optical colonoscopy as ground truth. As mentioned above, we used clinical cases for CTCtraining. A predefined set of CTC examinations would enable improved monitoring with assessment of progress in performance.

This was not possible in this study, as the last 20 cases were presented with only two polyps. Finally, the training was performed over a considerable time span of 34 weeks.

This long period is probably not favourable for a focused training and could have got a detrimental effect on the final results These results cannot be generalized because of the low number of radiographers educated. Futher studies are required to prove this.

In conclusion, this training in CTC based on tele-training proved successful and could be a useful method in training radiographers in CTC. n 22

References [1]Pickhardt฀PJ,฀Choi฀JR,฀Hwang฀I,฀Butler฀ JA,฀Puckett฀ML,฀Hildebrandt฀HA,฀et฀al.฀ Computed฀tomographic฀virtual฀colonoscopy฀ to฀screen฀for฀colorectal฀neoplasia฀in฀asymptomatic฀adults.฀N฀Engl฀J฀Med฀2003฀Dec฀ 4;349(23):2191-2200.

[2]Regge D, Laudi C, Galatola G, Della Monica฀P,฀Bonelli฀L,฀Angelelli฀G,฀et฀al.฀ Diagnostic฀accuracy฀of฀computed฀tomographic฀colonography฀for฀the฀detection฀of฀ advanced฀neoplasia฀in฀individuals฀at฀increased฀ risk฀of฀colorectal฀cancer.฀JAMA฀2009฀Jun฀ 17;301(23):2453-2461.

[3]Johnson CD, Chen MH, Toledano AY, Heiken฀JP,฀Dachman฀A,฀Kuo฀MD,฀et฀al.฀ Accuracy฀of฀CT฀colonography฀for฀detection฀ of฀large฀adenomas฀and฀cancers.฀N฀Engl฀J฀Med฀ 2008 Sep 18;359(12):1207-1217.

[4]Graser฀A,฀Stieber฀P,฀Nagel฀D,฀Schafer฀C,฀ Horst฀D,฀Becker฀CR,฀et฀al.฀Comparison฀of฀CT฀ colonography,฀colonoscopy,฀sigmoidoscopy฀ and฀faecal฀occult฀blood฀tests฀for฀the฀detection฀of฀advanced฀adenoma฀in฀an฀average฀risk฀ population. Gut 2009 Feb;58(2):241-248.

[5]Johnson฀CD.฀CT฀colonography:฀coming฀ of age. AJR Am J Roentgenol 2009 Nov;193(5):1239-1242.฀ [6]Dachman฀AH,฀Kelly฀KB,฀Zintsmaster฀ MP,฀Rana฀R,฀Khankari฀S,฀Novak฀JD,฀et฀al.฀ Formative evaluation of standardized training฀for฀CT฀colonographic฀image฀interpretation฀by฀novice฀readers.฀Radiology฀2008฀ Oct;249(1):167-177.฀ [7]Soto JA, Barish MA, Yee J. Reader training in฀CT฀colonography:฀how฀much฀is฀enough?฀ Radiology฀2005฀Oct;237(1):26-27.฀ [8]Rockey฀DC,฀Paulson฀E,฀Niedzwiecki฀D,฀ Davis W, Bosworth HB, Sanders L, et al.

Analysis฀of฀air฀contrast฀barium฀enema,฀ computed฀tomographic฀colonography,฀and฀ colonoscopy:฀prospective฀comparison.฀Lancet฀ 2005 Jan 22-28;365(9456):305-311.

[9]Doshi฀T,฀Rusinak฀D,฀Halvorsen฀RA,฀Rockey฀ DC,฀Suzuki฀K,฀Dachman฀AH.฀CT฀colonography: false-negative interpretations.

Radiology 2007 Jul;244(1):165-173.

[10]McFarland฀EG,฀Fletcher฀JG,฀Pickhardt฀P,฀ Dachman฀A,฀Yee฀J,฀McCollough฀CH,฀et฀al.฀ ACR฀Colon฀Cancer฀Committee฀white฀paper:฀ status฀of฀CT฀colonography฀2009.฀J฀Am฀Coll฀ Radiol฀2009฀Nov;6(11):756-772.e4.฀ [11]Burling D, International Collaboration for฀CT฀colonography฀Standards.฀CT฀colonography standards. Clin Radiol 2010 Jun;65(6):474-480.

[12]Ramage M. et al. editor. Systems Thinkers. : Springer London; 2009.

[13]Hahm JS, Lee HL, Choi HS, Shimizu S. Telemedicine฀system฀using฀a฀high-speed฀ network: past, present, and future. Gut Liver 2009฀Dec;3(4):247-251.฀ [14]Zalis฀ME,฀Barish฀MA,฀Choi฀JR,฀Dachman฀ AH,฀Fenlon฀HM,฀Ferrucci฀JT,฀et฀al.฀CT฀colonography฀reporting฀and฀data฀system:฀a฀consensus proposal. Radiology 2005 Jul;236(1):3-9.

[15][Miller฀DP.฀]Obtain฀robust฀confidence฀ intervals฀for฀any฀statistic.Proceedings฀of฀the฀

Twenty-Ninth฀Annual฀SAS฀(R)฀User฀Group฀ International฀Conference.฀Cary,฀NC:฀SAS฀ Institute฀Inc.฀2004.฀ [16]Altman฀DG,฀Machin฀D,฀Bryant฀T,฀Gardner฀ M.฀Statistics฀with฀confidence.฀2000;2nd฀ edition.

[17]Jensch฀S,฀van฀Gelder฀RE,฀Florie฀J,฀ Thomassen-de Graaf MA, Lobe JV, Bossuyt PM,฀et฀al.฀Performance฀of฀radiographers฀ in฀the฀evaluation฀of฀CT฀colonographic฀images.฀AJR฀Am฀J฀Roentgenol฀2007฀ Mar;188(3):W249-55.

[18]European฀Society฀of฀Gastrointestinal฀ and Abdominal Radiology CT Colonography Group฀Investigators.฀Effect฀of฀directed฀training฀on฀reader฀performance฀for฀CT฀colonography:฀multicenter฀study.฀Radiology฀2007฀ Jan;242(1):152-161.

[19]Burling D, Wylie P, Gupta A, Illangovan R,฀Muckian฀J,฀Ahmad฀R,฀et฀al.฀CT฀colonography:฀accuracy฀of฀initial฀interpretation฀by฀ radiographers฀in฀routine฀clinical฀practice.฀Clin฀ Radiol 2010 Feb;65(2):126-132.

[20]Bodily฀KD,฀Fletcher฀JG,฀Engelby฀T,฀ Percival฀M,฀Christensen฀JA,฀Young฀B,฀et฀al.฀ Nonradiologists฀as฀second฀readers฀for฀intraluminal฀findings฀at฀CT฀colonography.฀Acad฀ Radiol 2005 Jan;12(1):67-73.

[21]Spinzi G, Belloni G, Martegani A, Sangiovanni A, Del Favero C, Minoli G. Computed฀tomographic฀colonography฀ and฀conventional฀colonoscopy฀for฀colon฀ diseases:฀a฀prospective,฀blinded฀study.฀Am฀J฀ Gastroenterol 2001 Feb;96(2):394-400.

[22]Thomeer M, Carbone I, Bosmans H, Kiss฀G,฀Bielen฀D,฀Vanbeckevoort฀D,฀et฀al.฀ Stool฀tagging฀applied฀in฀thin-slice฀multidetector฀computed฀tomography฀colonography. J Comput Assist Tomogr 2003 Mar-Apr;27(2):132-139.

[23]Slater A, Taylor SA, Tam E, Gartner L,฀Scarth฀J,฀Peiris฀C,฀et฀al.฀Reader฀error฀ during฀CT฀colonography:฀causes฀and฀ implications฀for฀training.฀Eur฀Radiol฀2006฀ Oct;16(10):2275-2283.฀ [24]Johnson CD, Harmsen WS, Wilson LA, Maccarty฀RL,฀Welch฀TJ,฀Ilstrup฀DM,฀et฀al.฀ Prospective฀blinded฀evaluation฀of฀computed฀ tomographic฀colonography฀for฀screen฀detection฀of฀colorectal฀polyps.฀Gastroenterology฀ 2003 Aug;125(2):311-319.

[25]Taylor SA, Laghi A, Lefere P, Halligan S, Stoker฀J.฀European฀Society฀of฀Gastrointestinal฀ and฀Abdominal฀Radiology฀(ESGAR):฀consensus฀statement฀on฀CT฀colonography.฀Eur฀ Radiol 2007 Feb;17(2):575-579.

[26]Fletcher฀JG,฀Chen฀MH,฀Herman฀BA,฀ Johnson฀CD,฀Toledano฀A,฀Dachman฀AH,฀ et al. Can radiologist training and testing ensure฀high฀performance฀in฀CT฀colonography?฀Lessons฀From฀the฀National฀CT฀ Colonography Trial. AJR Am J Roentgenol 2010 Jul;195(1):117-125.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

n FAGLITTERATUR

Ny CT-bok fra Danmark «Multislice CT - billedkvalitet, dosis & teknikk» av Martin Weber Kusk begynte med et ønske om å oppdatere Bo Haugaard Jørgensens «CT-teknik». Det endte som en helt ny bok.

Denne omtalen er utdrag fra en artikkel i det danske fagtidsskriftet Radiografen, skrevet av forfatteren, Martin Weber Kusk.

– For mit vedkommende startede

projektet med, at min tillidsmand ringede til mig fra et fagforenings-møde i København. Han havde lige hørt, at FRD havde købt rettighederne til Bo Haugaard Jørgensens bog ”CT-teknik” og planlagde at genoplive den i en ny udgave. Om det var noget for mig? Da jeg gennem længere tid har gået og puslet med planer om at få nedskrevet noget CT-teknik, var det det spark i r….. der skulle til. Jeg skrev til FRD med mine ideer til en sådan bog og i løbet af ganske kort tid var der arrangeret et møde på foreningens kontor, hvor projektet skulle sættes i søen.

HELT NY BOG

Man vil hurtigt opdage at der er tale om en helt ny bog og ikke blot en redigeret udgave af «CT-teknik». Det er selvfølgelig ærgerligt, hvis man blot havde håbet på en ajourført udgave af denne. Der er dog stadig tale om en ren teknikorienteret bog – det er således ikke en guide til udførelse af specifikke undersøgelser. Der skal jo også være nye projekter at gå i gang med.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Man vil kunne nikke genkendende til mange af illustrationerne fra den gamle bog, som for manges vedkommende er fremragende og med lidt redigering stadig kan bruges. Desuden er der suppleret med mange nye stregtegninger og CT-billeder – mest fra Sydvestjysk Sygehus som er min daglige arbejdsplads.

CT-leverandørerne har også været flinke til at stille billeder af deres apparatur til rådighed for bogen.

EN KREATIV TILGANG

Hvor Bo Haugaard Jørgensens bog var meget rig på tekniske detaljer, og tekniske specifikationer, behandler jeg meget af stoffet på en mere kvalitativ måde. Det hele er centreret om hvordan systemdesign og parametre påvirker samspillet mellem billedkvalitet og dosis. Det har været vigtigt, at forsøge at bibringe læseren en mere intuitiv forståelse – så at sige at få tandhjulene til at falde i hak.

Det siges at være umuligt at udtrykke sig både præcist og klart på samme tid.

Vælger man præcisionen og medtager alle detaljer, kan budskabet let komme til at fremstå meget kompliceret. Jeg har derfor forsøgt at vælge klarheden – om det er lykkedes er det kun de kommende

læsere der kan afgøre. Det betyder også, at jeg vælger at gentage nogle pointer flere gange i forskellige afsnit, idet det er mit håb at en behandling i forskellige sammenhænge kan medvirke til en bedre forståelse.

Som fysiker vil man nok savne nogle formler og tal. Dog slipper man ikke helt for den slags – man skal f.eks. helst kunne sin definition på Hounsfield-værdier i søvne. Måske vil nogen beklage at der ikke blev plads til et selvstændigt afsnit om røntgenfysik. Men bogen er målrettet mod radiografer, radiografstuderende og andre der arbejder med CT i det daglige.

Og jeg håber og tror ikke at der er nogen der betjener en CT-scanner uden at have kendskab til basal røntgenfysik.

Ligeledes har jeg valgt at udelade den historiske del af den gamle bog, og der er således kun en ganske kort introduktion til CT-scannernes udvikling. Referencer til ældre teknologier nævnes ligeledes kun, hvor jeg har skønnet, at det vil hjælpe med at belyse en pointe. Derfor tager al diskussion udgangspunkt i MultiSlice CT, anno 2011, da det er den teknologi vi alle arbejder med.

EKSTRA PLADS TIL CT-DOSIS

Da CT jo er en relativt dosisbelastende undersøgelse har jeg valgt at bruge meget plads på dette område. Der er således 3 kapitler med dosis som hoved-omdrejningspunkt. Et om de størrelser vi bruger til at beskrive og beregne CT-dosis med.

23

n FAGLITTERATUR

selv danne basis for en hel bog, så der er blot tale om en kort introduktion til emnerne – for fuldstændighedens skyld.

EN BOG TIL UNDERVISNINGSBRUG

Et om automatisk dosismodulation og dennes virkemåde. Og endelig et kapitel om dosisbegrænsning i henhold til ALARA-princippet, hvor jeg gennemgår store og små faktorer der skal overvejes i den forbindelse. Igen er diskussionen holdt på et overordnet plan, dog med illustration af kliniske eksempler.

Det meste af teksten tager udgangspunkt i «almindelig» CT – altså sekventiel og helical multislice scanninger. Sidst i bogen er der et kapitel kaldet «avancerede appliktioner» hvor hjerte-CT, dynamisk/perfusions-CT og Dual Energy-scanning kort gennemgåes. Hvert af disse emner kan i sig

Det er vores håb at bogen med tiden kan bruges til undervisningsbrug, hvorfor det har været vigtigt at få refereret alle kilder, som er anvendt i bogen. Både de som direkte bruges til at underbygge påstande og pointer, men også al litteratur som blot har været til inspiration eller generel læsning. I researchen til bogen er jeg stødt på mange interessante artikler og bøger om emnet, og det er også hensigten med litteraturlisten at forsyne læseren med forslag til videre studier i emnet.

CT-UDVIKLINGEN ER EN UDFORDRING

Udviklingen inden for det område bogen behandler går rivende hurtigt. Derfor har det været nødvendigt løbende at ændre i teksten når nye tiltag er blevet annonceret fra producenterne. Der er således også en risiko for at nogle informationer kan være forældede allerede ved udgivelsen. Dog virker det som om at teknikken har nået

et plateau, hvor systemernes hastighed og Z-akse dækning er optimeret så meget som muligt. F.eks. har «slice-ræset» været lidt på standby de sidste par år og kræfterne koncentreres om at reducere dosis på de nuværende maskintyper – primært med indførelsen af mere effektive former for Iterativ Rekonstruktion, og på længere sigt også detektormateriale. Så der er håb om at den nuværende udgave har en vis holdbarhed. n

Anmeldelser Anne Sofie Nielsen, Adjunkt ved Radiografuddannelsen, UCL En velbeskrevet og let læselig bog, der tager udgangspunkt i basisteoriens vigtigste aspekter indenfor CT. Den er intuitiv, let at følge og opbygget systematisk, hvor centrale฀begreber฀præsenteres฀først,฀efterfulgt af en dybdegående beskrivelse og forklaring på sammenhæng, virkning og anvendelse heraf. Denne opbygning giver høj฀læsevenlighed฀og฀en฀af฀bogens฀forcer฀ er inddragelse af sammenligninger mellem฀CT-teknikkens฀sværeste฀facetter฀og฀de฀ daglige elektroniske midler, som de fleste radiografer kender til.

En bog som radiografstuderende vil få meget glæde af.

Sarah Lund Johansen og Julie Alexandersen, Radiografstuderende Vi anser CT-bogen for at være et rigtigt godt initiativ, fordi vi radiografstuderende mangler noget nutidigt, dansk litteratur på området.

Bogen er velstruktureret og overskuelig.

Der er undervejs gjort brug af henvisninger til andet materiale; bøger, artikler, o. lign., hvilket er en fordel, hvis man ønsker at฀opnå฀mere฀viden฀inden฀for฀et฀specifikt฀ område. Derfor er bogen også ekstra velegnet til studiebrug, samt opgaveskrivning.

Morten B. Krarup, Radiograf Jeg fik meget ud af at læse bogen, der er skrevet på en spændende og anderledes måde en de typiske engelske teknikbøger der behandler CT. Bogen er letlæselig og jeg fornemmer at man hele tiden følger en logisk gennemgang af en ellers kompleks maskine. Det er en glimrende bog der har givet mig en bedre helheds-forståelse af CT.

24

Hold Pusten nr. 8 – 2011

n STRÅLETERAPAUTROLLEN

Stor variasjon blant stråleterapeuter Norske stråleterapeuter jobber svært forskjellig fra senter til senter. – Vi må lære av hverandre, sier Katy Grøtte Stene.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ISTOCK

Norsk Radiografforbunds arbeids-

gruppe i stråleterapi har brukt spørreundersøkelser for å kartlegge arbeids- og ansvarsområder ved norske stråleterapiavdelinger. Man regnet med å finne store variasjoner, og det viste seg å stemme.

Stråleterapeuter ved ni sentre, og ledere ved like mange, svarte på spørsmålene som ble sendt ut i januar/februar. Til sammen er alle de ti norske sentrene representert.

NESTEN FULLTALLIG

– Det har vært tungt å få inn svarene. Vi håpet å være ferdig mye tidligere, men er fornøyd med at vi nesten ble fulltallige til slutt, sier Katy Grøtte Stene,

Sammendrag Arbeidsgruppens sammendrag av rapporten฀«Stråleterapirollen»฀finner฀du฀på฀ www.holdpusten.no

stråleterapeut ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun er medlem av NRFs sentralstyre, og har vært styrets representant i gruppen. De øvrige medlemmene var Eric Sundqvist frå Høgskolen i Oslo, Venke Løvmo Hansen fra Stavanger Universitetssjukehus og Håkon Hjemly, fagsjef i NRF. Undersøkelsen var todelt, ved at lederne fikk spørsmål som gikk på antall maskiner, stillingshjemler mm, mens stråleterapeutene fikk spørsmål knyttet til arbeidsinnhold og ansvar.

KAN INVOLVERES MER

– Det viser seg at flere sentre er inne en prosess der de prøver ut rolleutvidelse på ulike områder. Lederne er gjennomgående positive til at stråleterapeutene kan jobbe med kontroll etter strålebehandling, og blir mer involvert i prosedyrearbeid og inntegning av volumer ved behandlingsplanlegging, forteller Grøtte Stene. Det synes hun er positivt.

– Dette vil gi stråleterapeutene mer

– Flere sentre er inne en prosess der de prøver ut rolleutvidelse på ulike områder.

Stråleterapeutene vil få mer variasjon og flere faglige utfordringer fremover, mener Katy Grøtte Stene.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

variasjon og flere faglige utfordringer, mener hun.

Det er imidlertid stor variasjonen sentrene imellom. Noen steder blir for eksempel kontroll av strålefelt gjort av stråletareputen, andre steder ikke.

– Vi mener at dette er oppgaver stråleterapeutene godt kan involveres i, sier Grøtte.

LÆRE AV HVERANDRE

Nå blir rapporten tilgjengelig på www. holdpusten.no, slik at alle kan lese oppsummeringene.

– Jeg tror vi kan ha mye å lære av hverandre. Det fins ulike måter å løse arbeidsoppgavene på, og det er ikke sikkert den man selv bruker, alltid er den optimale, sier Grøtte Stene. Hun mener også at rolleavklaring blir viktig fremover, og at gruppens rapport kan bidra til dette.

Tidligere i år ble de første norske spesialistene i stråleterapi godkjent av Norsk Radiografforbund. Arbeidet med dette har også vært en av arbeidsgruppens oppgaver, som et bidrag til å tydeliggjøre denne yrkesgruppens profesjonalisering. n

Lederne i undersøkelsen er positive til at stråleterapeuter kan jobbe med kontroll etter strålebehandling, og være mer involvert i prosedyrearbeid.

25

n RADIOGRAFROLLEN

Ad meliora – mot noe bedre?

I hvilken grad er radiografer i Norge interessert i rolleutvidelse innen ultralyd, og hvilke forutsetninger må være tilstede for å muliggjøre en slik utvikling?

En kritisk vurdering av spørreundersøkelsen «Radiografrollen 2010» Forfattere: Synnøve Nymark Aasen og Linn Andrea Gjerberg Veileder: Eli Eikefjord ved Høgskolen i Bergen Nøkkelord: Rolleglidning, fagutvikling, radiografers interesse for ultralydvirksomhet

fagmiljøet. Pr. i dag svarer 55,3 % av respondentene at de er interesserte i utvidede arbeidsoppgaver i ultralyddiagnostikk. Radiografrollen 2010 oppfyller i varierende grad de utvalgte kriterier for en god spørreundersøkelse.

Enkelte spørsmål i spørreundersøkelsen har svakheter som beskrives i artikkelen.

ABSTRAKT

Hensikt: Denne artikkelen tar utgangspunkt i surveyen Radiografrollen 2010, utformet og gjennomført av Norsk Radiografforbund (NRF), Spørreundersøkelsen var ment for å kartlegge ultralydinteressen blant norske radiografer i forhold til en eventuell utvidelse av radiografenes kompetanseområde. I denne artikkelen har vi til hensikt å gjøre rede for de viktigste resultatene som fremkom av spørreundersøkelsen.

Videre gjør vi en kritisk evaluering av spørreundersøkelsens utforming samt en analyse av de forutsetningene som må ligge til grunn for at radiografer i fremtiden kan utføre ultralyd.

Materiale og metode: Resultatene fremkommet av surveyen har blitt analysert med en sekundæranalytisk innfallsvinkel som innebærer analyse av et allerede innsamlet data. Det er gjort et utvalg av spørsmål for å besvare problemstillingen. Disse fremstilles i deskriptive statistiske grafer. NRFs utforming av spørreundersøkelsen har i studien blitt kritisk evaluert ut ifra åtte kriterier som angir kvaliteten på spørreundersøkelsen.

For å kartlegge forutsetningene for en optimal rolleglidning mellom profesjonene har vi utført et litteratursøk og samlet inn relevant litteratur og tidligere forskning for å vurdere nytteverdien av NRFs resultater.

Resultat: Man kan fastslå at radiografer ønsker å ta del i fagutvikling, noe som kan være en indikasjon på interesse i 26

Konklusjon: Ut ifra resultatene kan det konkluderes med at radiografers interesse for rolleutvidelse til ultralyddiagnostikk er til stede. Norske sykehus må ha behov for sonografer i fremtiden, skal utvidelsen være hensiktsmessig. Til tross for at Radiografrollen 2010 ikke oppfyller samtlige kriterier for en god spørreundersøkelse fullstendig, er resultatene reliable i den grad de er utført med et ikkeforskningsbasert formål.

INNLEDNING

I artikkelen fokuseres det på rolleglidning og fagutvikling innen ultralyd blant norske radiografer. Det finnes mye forskning internasjonalt, blant annet i Storbritannia bekreftes det at radiografer i ultralyddiagnostikk er et aktuelt tema (1, 2).

Studiene Who should be performing abdominal ultrasound? og Longitudinal changes in extended roles in radiography beskriver henholdsvis øyeblikksbilde over status for rolleglidning ved to anledninger, samt om radiografer har faglige ferdigheter til å fungere som ultralydoperatører. Utover dette finnes det annen internasjonal forskning som indikerer at radiografprofesjonen er i utvikling.

Det er tendenser til at rolleglidningen er i en begynnende fase også i Norge, noe oppstart av sonografutdanningen i 2007 ved Høgskolen i Gjøvik indikerer (3). Som en effekt av dette har det blitt gjennomført studier på sonografene i Norge (4, 51), og Radiologforeningen har engasjert seg og presentert med en tilbakeholden innstilling (6). Aktualiteten

til tema kan videre knyttes til at det finnes et antatt behov for flere ultralydoperatører og at det mangler radiologer til å fylle disse rollene, spesielt ved de mindre sykehusene i Norge (7, 8). Sammenlignet med andre land har den radiograffaglige utviklingen innen ultralyd kommet langt kortere, eksempelvis kontra Storbritannia, Portugal og Nederland (9).

Rolleglidning blir definert som en bevisst flytting av oppgaver mellom faggrupper eller kompetansenivå (10). Dette og delegering av arbeidsoppgaver mellom radiografer og radiologer i tilknytning ultralyd, er for tiden et omdiskutert tema i de norske fagmiljøene. Artikkelen baseres på en spørreundersøkelse utarbeidet og gjennomført av NRF, Radiografrollen 2010. Aktuell teori som brukes i denne artikkelen er tidligere forskning i Norge og utlandet samt lovverk og yrkesetiske retningslinjer for radiografer. Det blir gjort en gjennomgang og sammenfatning av resultat fremkommet av kartleggingsprosjektet til NRF. Det blir også vurdert om de resultatene som kom frem av spørreundersøkelsen kan bli sett i sammenheng med forutsetningsgrunnlaget.

Helsepersonelloven (1999) beskriver hvordan sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste er grunnlaget for sykehusvirksomheter (11). Av Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (1999) kommer det frem at det er særskilte krav til opplæring, etterutdanning og videreutdanning i forhold til profesjoner som yter spesialisttjeneste (12). Yrkesetiske retningslinjer for radiografer skildrer hvordan radiografer skal te seg i forhold til profesjonen, fagutvikling og kompetanse (13).

Det som er beskrevet over er bakgrunn for artikkelen som har som agenda å svare på følgende problemstilling: Hva er norske radiografers interesse for rolleglidning til ultralyddiagnostikk? Samt en kritisk vurdering av Radiografrollen 2010.

METODE

For å besvare problemstillingen ble det primært tatt utgangspunkt i spørHold Pusten nr. 8 – 2011

Linn Andrea Gjerberg 25 år, fra Rakkestad.

Utdannet฀ radiograf ved Høyskolen i Bergen. Arbeider nå som sekretær ved Aleris Røntgen i Oslo.

฀Synnøve฀Nymark฀ Aasen 23 år, fra Sykkylven.

Utdannet฀radiograf฀ ved Høyskolen i Bergen. Studerer nå videre til en mastergrad ved Universitetet฀i฀ Bergen.

Foto: Fotolia/picsfive reundersøkelsen Radiografrollen 2010.

Siden datagrunnlaget for artikkelen er basert på metode og resultat for NRFs arbeid, ble innfallsvinkelen å gjennomføre en sekundæranalyse av surveyen.

Spørreundersøkelsen ble utført på et ikke-vitenskapelig grunnlag. Dette gjør at utgangspunktet for å gjøre sekundæranalyse på innsamlet data, er med et ikke-forskningsbasert formål.

Tverrsnittstudien er basert på et kvantitativt grunnlag og er en essensiell metode når man ønsker å innhente informasjon og beskrive norske radiografer på et bestemt tidspunkt slik NRF har gjort (14). Respondentene har blitt stilt en rekke relevante spørsmål i forhold til det man ønsker undersøkt. I analysemetoden er det gjort et utvalg av spørsmål fra surveyen, avhengig av relevans for denne studien. Disse spørsmålene handlet om respondentenes arbeidsforhold, spørsmål som beskrev interesse og motivasjon for å bli involvert i ultralyddiagnostikk, spørsmål som kartlegger utbredelse av ultralydvirksomhet i dag, samt spørsmål om eksisterende fagutvikling. De forskjellige spørsmålene ble vurdert hver for seg og i sammenheng Hold Pusten nr. 8 – 2011

med hverandre for å systematisere resultatene til NRF, og å gjøre drøftingen opp mot forutsetninger mer oversiktlig. Av totalt 19 spørsmål i spørreundersøkelsen blir fem av disse presentert som relevante her.

For å kvalitetssikre og styrke validiteten på artikkelen, er det videre gjort en kritisk evaluering av NRFs metode samt resultatene fremkommet av spørreundersøkelsen. Til tross for at bare utdrag av resultatene fra Radiografrollen 2010 er brukt som resultat i denne studien, ble spørreundersøkelsen i sin helhet kritisk evaluert. Surveyen er vurdert etter kriterier for en god spørreundersøkelse (tabell 1), presentert i resultatkapittel. Kriteriene er utvalgt på bakgrunn av, og med utgangspunkt i teori som omhandler generelle kriterium for surveydesign (15, 16, 17).

Disse er utvalgt og tilpasset aktuell survey.

Spørreskjemaet må være fokusert slik at potensielle respondenter forstår innholdet, slik at man får den informasjonen man ønsker. I forhold til dette er det viktig at spørsmålene er av reliabel karakter, som blant annet innebærer at de oppfattes på samme måte av alle respondentene

(15, 16, 17). Følgende kan være en utfordring når man undersøker mange respondenter i form av selvrapportering.

Utvalget for NRFs metode var samtlige medlemmer i organisasjonen. Dette begrunnes med at man ønsker å basere resultatene på et representativt utvalg blant populasjonen. Spørreundersøkelsen Radiografrollen 2010 baserte seg på 19 spørsmål, der 14 av disse hadde forhåndsoppgitte svaralternativ. Ved de resterende fem spørsmålene fikk respondentene mulighet til å oppgi egne kommentarer. Dette vil si at respondentene hadde mulighet til å kommentere hvert spørsmål dersom de ikke fant et svaralternativ som passet eller hadde supplerende kommentarer.

For å kunne drøfte resultatene fremkommet av Radiografrollen 2010 opp mot aktualitet, ble det innhentet tidligere forskning på temaet. Brukte databaser var PubMed og ScienceDirect grunnet anerkjennelse og faglig relevans. Ved å søke på changing roles radiography, abdominal ultrasound, radiographers extent diagnostic ultrasound UK og ultrasound pathology sonographer radiologist, resulterte dette i fire relevante forskningsartikler som 27

n RADIOGRAFROLLEN

grunnlag for å drøfte hvilke forutsetninger som må være oppfylt dersom en rolleglidning og delegering skal være mulig (11, 12, 13).

RESULTAT

Figur 1 beskriver arbeidsforholdene og fordelingen av norske radiografer sysselsatt i ulike virksomheter. Privatinstitutt 72, legevakt 13, lite lokalsykehus 127, stort lokalsykehus 267, universitetssykehus 396 og annen virksomhet 11. Totalt svarte 886 respodenter på dette spørsmålet. Utdrag fra Radiografrollen 2010.

Figur 2 viser hvor mange norske radiografer jamfør spørreundersøkelsen som er interessert i å bli involvert i ultralyddiagnostikk. 434 er interessert og 351 er ikke interessert. 785 respondenter har svart på dette spørsmålet. Utdrag fra Radiografrollen 2010. bidro til å underbygge svar på problemstillingen (1, 2, 10, 18). Krav til artiklene var at de skulle være publisert etter 2000, omhandle rolleglidning i ultralyd og/eller erfaringer med dette, ha synlige konklusjoner som gjorde søkeprosessen systematisk, samt være publisert på engelsk eller nordisk for å unngå misforståelser i nødvendige oversettinger. For å finne vesentlig forskning i Norge, ble det gjort søk, 28

overblikk og observasjoner i Hold Pustens tidligere publikasjoner og skriv publisert i Radiologforeningens forum (6, 7, 19).

Det ble videre brukt to masteroppgaver, henholdsvis om norske sonografers ferdigheter samt arbeidsfordeling mellom radiografer og radiologer i sykehusene (4, 20). Denne norske litteraturen, sammen med Radiografrollen 2010, yrkesetiske retningslinjer og gjeldende lovverk ga

I det følgende presenteres hvilke resultat av Radiografrollen 2010 som er relevante for studiens problemstilling. Resultatene viser respondentenes arbeidsforhold, hvor mange som er involvert i ultralyd i dag, hvor mange som er interessert i rolleutvidelse samt spørsmål om utdanning før en eventuell rolleutvidelse. Totalt responderte på spørreundersøkelsen var 1000 radiografer. 887 av disse var aktuelle for spørreundersøkelsen, da dette tallet gjenspeiler yrkesaktive radiografer i Norge i dag.

Av figur 1 kommer det frem hvilke arbeidsforhold respondentene funksjonerer i. Av spørreundersøkelsen kommer det videre frem at 459 av respondentene ikke er involvert i ultralyd i dag og 330 er involvert i den grad at de fungerer som medhjelper eller assistent. Seks svarer at de utfører selvstendige ultralydundersøkelser og får sine resultat kontrasignert av lege, og seks andre respondenter svarer at de utfører og beskriver ultralydskann selv. 801 respondenter har svart på spørsmål om følgende.

Av figur 2 kommer det frem at interessen for å drive ultralyddiagnostikk er til stede blant norske radiografer. Dette grunngis med at 434 respondenter (55,3 %) oppgir interesse og 351 (44,7 %) er ikke interesserte.

Ved spørsmål om hvilken type og omfang på utdanning respondentene eventuelt vil ta dersom de får mulighet til å utføre ultralyd, mener 414 av totalt 430 responderende at relevant utdanning er nødvendig (figur 3). 430 har svart på spørsmålet.

På spørsmål om interesse for rolleutvidelse og utvidede ansvarsområder uten spesielt fokus på ultralyd, kommer det frem at 690 respondenter (86,1 %) er positive. 111 (13,9 %) responderer med at de ikke er interesserte i dette.

DISKUSJON

NRFs formål med Radiografrollen 2010 var å lodde interessen blant radiografer i Norge. Lodde kan defineres som å komme til bunns i eller undersøke hvordan stemningen for noe er uten å påvirke Hold Pusten nr. 8 – 2011

respondentene. Med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen kan man fastslå at radiografers interesse for å utvide profesjonen er tilstede (figur 2 og 4). 55,3 % av respondentene ytrer interesse og motivasjon for å ta del i rolleutvidelse i ultralyd. Det er ulike faktorer som spiller inn på om respondentene er interesserte eller ikke, blant annet arbeidsforhold (figur 1). Av Radiografrollen 2010 viser det seg at majoriteten av norske radiografer arbeider ved større sykehus (figur 1). I studien Erfaring med innføring av sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger: et case-studium, viser det seg at sonografer i praksis i Norge egner seg godt ved mindre sykehus (4). Dette kan grunne i at det er nødvendig med et godt tillitsforhold mellom profesjonene, og at radiologer har behov for kunnskap om sonografers kompetanse (4). Begge disse forutsetningene er lettere tilgjengelig ved mindre enheter og avdelinger. Videre kan en årsak til gode erfaringer med sonografer ved små sykehus være hvordan enheten prioriterer de ulike profesjonenes arbeidsoppgaver og opplæring av de øvrige utover sonografer (9).

I forhold til erfarings- og profesjonsgrunnlag, kan man anta fra spørreundersøkelsen at de mest erfarne radiografene er mindre motiverte, mye grunnet at de nærmer seg pensjon og ikke ser nytte av å ta fatt på opplæring i ny modalitet.

Dette kommer frem i kommentarfelt der respondentene får mulighet til å oppgi egne årsaker til manglende interesse. En annen tenkelig årsak til at den eldre garde radiografer ikke har høy motivasjon for ultralyddiagnostikk, er at de har en annen innstilling til tradisjoner knyttet til profesjonen (21). Manglende interesse for ultralyd kommer også av at respondentene har andre faglige interesser enn ultralyd. Dette viser seg ved spørsmål om respondentene er interesserte i fagutvikling og utvidede arbeidsområder på generell basis, uten spesielt fokus på ultralyd (figur 4). Her svarer hele 86,1 % at de har interesse for dette. Følgende tyder på motiverte radiografer som er klare for å utvikle profesjonen utover dagens tradisjonelle arbeidsoppgaver. Vurderer man fagutviklingen og radiografers rolle i Norge i dag, er denne ved enkelte områder i høyere grad utvidet enn i flere andre land (figur 5). Dette kan indikere at norske radiografer kan være tilfredse med Hold Pusten nr. 8 – 2011

Figur 3 skildrer hvilken utdanning respondentene mener er passende dersom de skal involveres i ultralydvirksomhet. Intern opplæring 16, kurs og intern opplæring 188 og formell videreutdanning 226. 430 respondenter har svart på dette spørsmålet. Utdrag fra Radiografrollen 2010.

Figur 4 viser respondentenes interesse for fagutvikling på generell basis. 690 (86,1 %) er interesserte, 111 (13,9 %) er ikke interesserte. 801 har svart på dette spørsmålet. Utdrag fra Radiografrollen 2010. arbeidssituasjonen og profesjonen i dag, men på den andre siden er det rom for ytterligere fagutvikling.

Hva angår hvilken utdanning respondentene i undersøkelsen mener er passende før man kan praktisere med ultralyd, er de fleste enige når det gjelder dette (figur 3). Det er positivt at radiografene er forberedt på og motiverte for

å ta utdanning og legge inn en innsats for fagutviklingen. Dette kan også ses i sammenheng med at det i Norge viser seg at radiologer har behov for kunnskap om sonografers kompetanse, dersom førstnevnte yrkesgruppe skal kunne stole på ultralydoperatørene og la seg avlaste i tråd med bakgrunn for sonografutdanningen (3). Det kommer frem av 29

n RADIOGRAFROLLEN

Figur 5 viser en oversikt over hvilke arbeidsoppgaver definert som fagutvikling eller rolleglidning, radiografer per 2010 utfører ved sin arbeidsplass. 787 har besvart dette spørsmålet. Utdrag fra Radiografrollen 2010.

Radiologforeningens Ultralydrapport at sonografer ikke nødvendigvis er den ideelle løsningen for belastede radiologer (6). Utvalget kommer med forslag til hvordan problemet kan løses og er åpne for utvidede roller for radiografer, men setter grensen ved diagnostikk. Siden sonograf er en forholdsvis ny og ukjent profesjon i Norge, kan det tenkes at yrkesgruppen ville oppnådd mer aksept i fagmiljøene dersom utdanningen var mer kjent eller hadde et mer omfattende utdanningsløp enn hva som er tilfellet i dag. I alle fall må alle involverte yrkesgrupper være motiverte og åpne for endringer i sykehuspraksis.

I tråd med lovverket er det rom for at dyktige sonografer til en viss grad kan være med på å redusere pasientkøer, sørge for lavere utgifter ved ultralydundersøkelser og avlaste radiologene i travle avdelinger (11, 12). Vurderer man sonografer i forhold til arbeidets karakter og kvalifikasjoner, burde disse punktene være i tråd med lovmessige forhold.

Dette på bakgrunn av sonografutdanningens innhold og hvilke kvalifikasjoner og kompetanse det er forventet at profe30

sjonen skal ha etter endt studietid (3). I lovverk legges det vekt på at helsepersonell arbeider ut ifra faglige kvalifikasjoner (11, 12). Dette burde indikere et godt utgangspunkt for å utvide utprøvingen med sonografer der det er behov. Sett i et akkumulert lys har antallet radiologiske undersøkelser i Norge økt siden 2002 (22). Skal utviklingen gå i samme retning i fremtiden, indikerer dette et behov for større kapasitet i radiologiske avdelinger.

Her kan sonografer være en reell hjelp, og ifølge yrkesetiske retningslinjer for radiografer skal profesjonen kjenne sine grenser dersom man føler at egen kompetanse ikke strekker til. Dette beskriver profesjonell plikt dersom sonografer blir usikre i sin arbeidsutøvelse. Om sonografer er den eneste løsningen på et eventuelt fremtidig kapasitetsrelatert problem, har de ulike involverte i fagmiljøet ulike meninger om, og det argumenteres for og imot. Man har imidlertid mer erfaring og forskning på radiografer i diagnostiske roller enn andre helseprofesjoner under legenivå, og dette er også i tråd med internasjonale standarder (1, 2, 4, 9, 18).

Med utgangspunkt i yrkesetiske retnings-

linjer for radiografer, forskning samt erfaringer man har gjort seg i Norge, bør radiologer være trygge på sonografers yrkesutøving (4, 13). Radiografer skal videre jamfør yrkesetiske retningslinjer holde seg oppdatert og bidra til forskning og fagutvikling (13). Følgende kan ses i sammenheng med ultralyddiagnostikken som fagutviklingsområde, og at dette er noe man kan arbeide frem mot.

Man kan merke tendenser til konservativ organisering og utvikling i det norske helsevesenet. Man ønsker til en viss grad å beholde sentrale elementer og tradisjoner i det videre løp (23). Eksempler på dette kan være tilbakeholdenhet på utprøving av nye medisinske metoder eller at man utsetter innføring av nye forskningsteknikker i norsk sykehuspraksis til man ser erfaringer fra andre land. Dette kan ses i sammenheng med tilbakeholdenhet når det gjelder glidning og flytting av arbeidsoppgaver mellom profesjonene. Man ønsker da å beholde den høye kvaliteten som er realitet i det norske helsevesenet i dag (23). En ulempe med denne oppfatningen er satt i perspektiv at det kan ha stagnerende Hold Pusten nr. 8 – 2011

effekter på fagutvikling.

I forhold til ansvarsområder og organisering må dette avklares mellom profesjonene og ledelsen på forhånd.

Om radiologene ønsker, eller bør ha et overordnet ansvar i avdelingene, kan argumenteres for. Profesjonen har praktisert ultralyd i flere tiår før sonografene kom inn i bildet (24). Dette er i høy grad knyttet til kompetanse, tradisjoner og bånd knyttet til profesjonens opprinnelse. På bakgrunn av profesjonsgrunnlag, antas det at radiologer i større grad enn sonografer sørger for optimal kvalitet på diagnoser som stilles. Videre bør det tas i betraktning at radiologene er trent til å tenke mer klinisk og helhetlig enn sonografer i sin yrkesutførelse. Likevel har radiologer langt flere fagområder de skal lære i løpet av studie- og turnusperioden enn sonografer, som konsentrerer seg eksklusivt om abdominal ultralyd gjennom hele studietiden. Sonografene får da konsentrere seg om den enkelte modalitet og oppnår med det gode vilkår for faglig vekst. I tillegg har sonografer med bakgrunn som radiografer muligens en bredere forståelse for det tekniske rundt bildeframstilling sammenlignet med radiologene (3, 25, 26). I alle tilfeller er det en forutsetning at et optimalt tverrfaglig samarbeid er til stede i arbeidssituasjoner der rolleglidninger har skjedd (20). Dette innebærer blant annet å respektere andre profesjoners tradisjoner og arbeidsområder, samtidig med at alle de involverte i utgangspunktet har en åpen holdning.

Av spørreundersøkelsen kommer det frem at norske radiografer ønsker å være en del av rolleglidningen. Man kan da legge disse resultatene til grunn, i tillegg til hvilke behov man har i sykehusene i dag og vil få i fremtiden. Man har i tillegg både norsk og utenlandsk forskning på sonografer i praksis (1, 2, 4, 9, 19, 27). En slik overgang krever imidlertid tid, ressurser, utprøving, planlegging og vurdering opp mot lovverk. Det er en prosess som må arbeides med over tid, og det må være enighet mellom foreningene.

Dette er et viktig grunnlag for at radiografene skal kunne videreutvikle profesjonen og bidra med avlasting i deler av radiologenes arbeid. I tillegg til om radiologforeningen som organisasjon går med på endringene, bør også hver enkelt involvert radiolog ha et åpent sinn i forHold Pusten nr. 8 – 2011

1 2 3 4

Utvalg฀og฀formål฀bør฀være฀klart฀definert฀av฀forskeren.฀Alle฀spørsmål฀bør฀ha฀ relevans til formålet.

Oppstilling av spørsmålene bør gå fra lette til mer avanserte, og bør bli presentert i en naturlig rekkefølge.

Spørsmålene bør bli oppfattet og forstått på samme måte av forsker og alle respondenter. Språket skal være på respondentens nivå.

Spørsmål og svaralternativ skal henge sammen, og gi mulighet for både positive og negative svarutfall der spørsmålsformuleringen tilsier det.

Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt

7

Spørsmål bør ikke bli oppfattet som ledende, eller ha påvirkning på respondentens svar. Svaralternativene bør inneholde meningsfull informa- Oppfylt sjon i forhold til det man ønsker beskrevet.

Spørreundersøkelsen bør for respondentens vedkommende ikke ta for lang Oppfylt tid å svare på.

Spørreskjemaet bør kvalitetssikres før gjennomføringen Oppfylt

8

Resultatene av spørreundersøkelsen bør være reliable og valide.

5 6

Oppfylt

Tabell 1: Kriterier for en god spørreundersøkelse hold til at de trolig må veilede sonografer i sin praksis. Det må videre utarbeides hvilke ansvarsområder som skal gjelde for å få en fungerende struktur på arbeidsfordelingen (20).

KVALITETSSIKRING AV RESULTAT

Kriterier for en god spørreundersøkelse ble oppfylt i varierende grad. Oppbygningen av surveyen er ikke optimal da den ikke oppfyller samtlige kriterier fullstendig.

Likevel vurderes hvert punkt som oppfylt, da kravene jevnt over tilfredsstilles.

Av antall svar blant respondenter varierer dette fra spørsmål til spørsmål, noe som indikerer at ikke alle spørsmål er relevante for alle respondentene, og de kodes videre til neste relevante spørsmål.

Kriterium én oppfylles fordi utvalget, samtlige medlemmer i NRF, er representativt i forhold til formålet.

Dette er klart definert og blir beskrevet innledningsvis i spørreundersøkelsen.

Alle spørsmål har tilknytning til hensikten med undersøkelsen. I forhold til kriterium to, er spørsmålene stilt opp i kronologisk rekkefølge med unntak av to spørsmål, som i forbindelse med logisk orden kunne vært sortert annerledes.

Det er dessuten ulogisk kobling mellom spørsmål om motivasjon for å involvere seg i ultralydvirksomhet og grunngivning for interesse, da ikke-interesserte respondenter blir koblet dit. Utover dette er spørreundersøkelsen utarbeidet slik at respondentene rutes til riktig spørsmål avhengig av deres tidligere oppgitte svar.

Kriterium tre oppfylles fordi man kan anta at spørsmålene oppfattes likt av

alle involverte. Det er ingen uklarheter i formuleringene. I vurdering av kriterium fire, viser dette at et spørsmål ikke samsvarer med svaralternativ. Man er avhengig av å lese svaralternativene før man kan besvare spørsmålet, noe som gjør at man i en eller annen grad blir påvirket i sin besvarelse. Likevel utgjør dette ingen avgjørende feilkilder i datainnsamlingen til NRF. I forbindelse med kriterium fem er ingen av de resterende spørsmålene formulert slik at det kan få påvirkning på besvarelsen. Dette kommer frem fordi spørsmålene blir lagt frem på et nøytralt grunnlag, noe som er en styrke ved spørreundersøkelsen. Det er ikke oppgitt hvor lang tid undersøkelsen tar å besvare, men ved overblikk på surveyens omfang, indikerer dette at det ikke tar lang tid for hver enkelt respondent. NRF utførte to pilottester på fagpersoner med kunnskap om survey. Dette styrker spørreundersøkelsen som forskingsbasert metode og er et godt utgangspunkt for reliable resultat. Jamfør kriterium åtte er utvalget reliabelt fordi de er radiografer. Det kan drøftes både for og imot om resultatene kan generaliseres. For å oppsummere oppfylles samtlige kriterier sett i sammenheng.

Responsraten fra utvalget har stor betydning for generaliserbarheten og den ytre validiteten. Undersøkelsen hadde et varierende internt bortfall, men deler av dette skyldes ruting til andre spørsmål avhengig av oppgitt svar. Internt bortfall svekker reliabiliteten av surveyen, men NRF poengterer at 1000 svar er svært høy respons i forhold til tidligere under31

n RADIOGRAFROLLEN

søkelser sendt ut til de samme adressene.

En kan på bakgrunn av dette tolke temaene som engasjerende, og at det er viktige områder for radiografer.

KONKLUSJON

Resultatene av studien kan tyde på at forholdene ligger til rette for en fagutvikling i forhold til forutsetninger for motivasjon og interesse, da interessen for rolleglidning og fagutvikling blant norske radiografer synes å være høy (figur 2). På den andre siden er faggruppens interesse bare en av flere forutsetninger som må oppfylles for at denne utviklingen kan finne sted. Andre er velfungerende arbeidsforhold og -miljø i form av små avdelinger, tillit mellom profesjonene, erfarings- og profesjonsgrunnlag, gode nok utdanningsforhold og muligheter samt aksept i fagmiljøene. Sett i sammenheng med resultatene fra spørreundersøkelsen er det få radiografer som pr. dags dato selvstendig utfører ultralydundersøkelser.

På denne måten synes man å være helt i startfasen av utviklingen mot rolleglidning innen ultralyd i Norge.

Dette innebærer at man systematisk og målrettet må jobbe fram, og videre evaluere de andre forutsetningene som må ligge til grunn for å kunne lykkes med å oppnå en rolleglidning. Utover dette synes det å være viktig å dra med seg erfaringer fra fagmiljøer internasjonalt. Å dokumentere og dermed argumentere gjennom å utføre studier tilknyttet de enkelte forutsetningene i spørsmålet om rolleglidning krever god kvalitet i hvert ledd. I denne studien er det gjort en kritisk evaluering av spørreundersøkelsen Radiografrollen 2010, som hadde som mål å avdekke interessen til radiografene. Resultatene er valide og reliable i den grad at den er utført på et ikke-vitenskapelig grunnlag, da hensikten oppnås. Med utgangspunkt i 1000 respondenter gir surveyen grunnlag for å kartlegge interesse og motivasjon blant norske radiografer. Forslag til å utføre videre studier kan eksempelvis være på en mer vitenskapelig måte, hvor man bevisst bruker kriterier for en god spørreundersøkelse i planlegging og utforming av nye surveys. n

32

REFERANSELISTE (1)฀Leslie,฀A.,฀Lockyer,฀H.฀&฀Virjee฀J.฀P.฀(2000)฀Who฀should฀ be฀performing฀abdominal฀ultrasound?฀A฀prospective฀ double-blind฀study฀comparing฀the฀accuracy฀of฀radiologist฀ and radiographer [Internett], Bristol, Department of Clinical฀Radiology,฀Bristol฀Royal฀Infirmary,฀Bristol,฀United฀ Kingdom.฀PubMed.฀Tilgjengelig฀fra:฀<http://www.ncbi. nlm.nih.gov/pubmed/10964731>฀[Nedlastet฀7.฀desember 2010] (2)฀Price,฀R.฀C.฀&฀Le฀Masurier,฀S.฀B.฀(2006)฀Longitudinal฀ changes฀in฀extended฀roles฀in฀radiography:฀A฀new฀perspective฀[Internett],฀United฀Kingdom,฀The฀College฀of฀ Radiographers,฀Elsevier฀Ltd.฀ScienceDirect.฀Tilgjengelig฀ fra: <http://www.sciencedirect.com/science?_ ob=ArticleURL&_udi=B6WPP-4JFGFMJ-1&_ user=2804915&_coverDate=02%2F28%2F2007&_ rdoc=1&_fmt=high&_orig=gateway&_ origin=gateway&_sort=d&_docanchor&view=c&_ searchStrId=1756916321&_rerunOrigin=scholar. google&_acct=C000058726&_version=1&_urlVersion=0&_userid=2804915&md5=0463ca57203f460131 395a4c3fcae2bb&searchtype=a>฀฀[Nedlastet฀7.฀desember 2010] (3) Høyskolen i Gjøvik (2010 – 2011) Videreutdanning i฀ultralyd฀for฀radiografer฀–฀VULTRALYD฀[Internett],฀ Rammeplan for sonografutdanning 2010 – 2011, Gjøvik, Høgskolen i Gjøvik. Tilgjengelig fra: <http://hig.no/ studiehaandbok/studiehaandboeker/2010_2011/studiehaandbok_2010_2011/hos/videreutdanning_i_ultralyd_for_radiografer>฀[Nedlastet฀14.฀desember฀2010]฀ (4)฀Kildal,฀N.฀H.฀(2009)฀Erfaring฀med฀innføring฀av฀ sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger: et case-studium.฀Masteroppgave,฀Norges฀teknisk-฀naturvitenskapelige฀Universitet,฀Institutt฀for฀samfunnsmedisin,฀ Trondheim.

(5) Vikestad, Kari Gerhardsen (2011) Videreutdanning i Ultralyd฀for฀radiografer฀I฀hvilken฀grad฀er฀læringsmålene฀ nådd?฀En฀kontrollert฀prospektiv฀sammenlignende฀studie฀ 6฀mnd฀etter฀endt฀utdanning.฀Universitetet฀i฀Bergen฀2011฀ 75฀s.฀HIB฀UiB (6) Radiologforeningens ultralydutvalg (2008) Holdning til spredning av ultralyddiagnostikk [Internett], Radiologforeningen, Oslo. Tilgjengelig fra: <http://www.legeforeningen.no/asset/52012/1/52012_1. pdf>฀[Nedlastet฀17.฀desember฀2010].

(7) Amundsen, O. J. (2010) Radiografer i nye roller – nok av฀utfordringer.฀Hold฀Pusten,฀Fagtidsskrift฀for฀Norsk฀ Radiografforbund, 37 (2), s. 13-15.

(8)฀Aabel,฀I.฀&฀Holstad,฀E.฀(8.฀november฀2008)฀ Pilotprosjekt. Videreutdanning i ultralyd for radiografer [Internett], Radiografiens dag 8. november 2007, Gjøvik, Høgskolen i Gjøvik. Tilgjengelig fra: <http://www. google.no/url?sa=t&source=web&cd=3&ved=0CCQQ FjAC&url=http%3A%2F%2Fold.sykehuset-innlandet. no%2Fstream_file.asp%3FiEntityId%3D10612&rct=j& q=aabel+og+holstad+2008+&ei=fMbSTdCFINDtOeyguI ML&usg=AFQjCNGDXddOEVIE542feLBmVzk7N45FMg>฀ [Nedlastet฀12.฀januar฀2011].฀ (9)฀Marshall,฀G.,฀Vytenis,฀P.฀&฀Sykes,฀A.฀(2006)฀ The฀continuous฀professional฀development฀(CPD)฀ requirements of radiographers in Europe: An initial survey [Internett], The College of Radiographers, Elsevier฀Ltd.฀ScienceDirect.฀Tilgjengelig฀fra:฀ ฀<http://www.sciencedirect.com/science?_ ob=ArticleURL&_udi=B6WPP-4MP5M0B-1&_ user=10&_coverDate=11%2F30%2F2008&_ rdoc=1&_fmt=high&_orig=search&_origin=search&_ sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1583596210&_rerunOrigin=scholar. google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=c5438cdfb33dfa7874be02 8373e735ac&searchtype=a>฀[Nedlastet฀19.฀desember฀ 2010].

(10) Behrendsen, C. S. (2008) Strategi vedr. opgaveflytning - De somatiske sygehuse i Region Syddanmark [Internett],฀Region฀Syddanmark฀2008฀(Human฀Resources)฀ Oktober, 6. Tilgjengelig fra: <http://www.regionsyddanmark.dk/wm281776>฀[Nedlastet฀7.฀desember฀2010]฀ (11) Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64. Tilgjengelig fra: <http://www. lovdata.no/all/nl-19990702-064.html>฀[Nedlastet฀7.฀ desember 2010] (12) Spesialisthelsetjenesteloven (1999) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Endret ved lov 15. juni 2001

nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-7. Tilgjengelig fra: <http:// www.lovdata.no/all/tl-19990702-061-003.html#3-10> [Nedlastet฀7.฀desember฀2010].

(13)฀Norsk฀Radiografforbund฀(2007b)฀Yrkesetiske฀retningslinjer [Internett], Tilgjengelig fra: <http://radiograf. no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=12&I=39& mids=17a326a59>฀[Nedlastet฀7.฀desember฀2010].฀ (14) Kunnskapsbasert praksis (2011) Tverrsnittstudie [Internett], Mediesenteret, Høgskolen i Bergen, 2011.

Tilgjengelig฀fra:฀<http://kunnskapsbasertpraksis.no/index. php?action=static&id=161>฀[Nedlastet฀5.฀april฀2011].

(15)฀Beck฀&฀Pilot฀(2008)฀Nursing฀research:฀generating฀ and฀assessing฀evidence฀for฀nursing฀practice฀8th฀ed,฀ Lippincott฀Williams฀&฀Wilkins฀a฀Wolters฀Kluwer฀business.฀ (16)฀Olsson฀&฀Sørensen฀(2003)฀Forskningsprosessen.฀ Kvalitative og kvantitative perspektiver. 1. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk.

(17) Fowler F. J. (1995) Improving survey questions: design฀and฀evaluation.฀California,฀SAGE,฀Publication,฀Inc. (18)฀Price,฀R.฀C.฀&฀Miller,฀L.R,฀(2003)฀Longitudinal฀ changes฀in฀extended฀roles฀in฀radiography฀ [Internett],฀United฀Kingdom,฀The฀College฀of฀ Radiographers,฀Elsevier฀Ltd.฀ScienceDirect.฀ Tilgjengelig฀fra฀<http://www.sciencedirect.com/ science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WPP-47PG47B587&_ user=2804915&_coverDate=11%2F30%2F2002&_ rdoc=1&_fmt=high&_orig=gateway&_ origin=gateway&_sort=d&_docanchor&view=c&_ searchStrId=1756915683&_rerunOrigin=scholar. google&_acct=C000058726&_version=1&_urlVersion=0&_userid=2804915&md5=43fe4a6d0a9f07c900e bbc9a42e77d74&searchtype=a>฀[Nedlastet฀7.฀desember฀ 2010].

(19)฀Aarnes,฀H.฀(2009)฀Norges฀første฀sonografer฀er฀ klare฀til฀dyst.฀Hold฀Pusten,฀Fagtidsskrift฀for฀Norsk฀ Radiografforbund [Internett], (36) 10- 11. Tilgjengelig fra:฀ ฀<http://www.radiograf.no/stream_file. asp?iEntityId=586>฀[Nedlastet฀10.฀januar฀2010]฀ (20) Vigeland, E. (2010) Profesjonsgrenser i medisinsk฀bildediagnostikk.฀Tid฀for฀en฀ny฀arbeidsdeling?฀ Masteroppgave, Institutt for Helse og Samfunn, Det Medisinske฀Fakultet,฀Universitetet฀i฀Oslo (21) Ekeland, T. J. (2004) Autonomi og evidensbasert praksis [Internett], Oslo: Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo. Tilgjengelig fra:฀ ฀<http://ask.bibsys.no/ask/action/ show?pid=07001986x&kid=biblio>฀[Nedlastet฀ 14.desember 2010] (22)฀Almén,฀A.,฀Friberg,฀E.G,฀Widmark,฀A.฀&฀Olerud,฀H.฀ M.฀(2010)฀Radiologiske฀undersøkelser฀i฀Norge฀per฀2008฀ Trender i undersøkelsesfrekvens og stråledoser til befolkningen [Internett], StrålevernRapport 2010:12, Østerås, Statens Strålevern.. Tilgjengelig fra: <http://www. nrpa.no/dav/dc3ba89a7a.pdf>฀[Nedlastet฀2.฀april฀2011] (23)฀Nylenna,฀M.฀&฀Braut,฀G.฀S.฀(2009)฀Helsetjeneste฀ [Internett],฀Store฀Norske฀Leksikon,฀Store฀Medisinske฀ Leksikon.฀Tilgjengelig฀fra:฀<http://snl.no/.sml_artikkel/ helsetjeneste>฀Nedlastet฀[12.฀februar฀2011].

(24)฀Price,฀C.฀(2010)฀The฀History฀of฀Ultrasound:฀A฀ Dedication฀to฀Pioneers.฀[Internett],฀Copyright฀2009฀ Ultrasound-off.com฀Tilgjengelig฀fra:฀<http://www. ultrasound-off.com/history-of-ultrasound.html>฀ [Nedlastet฀14.฀desember฀2010].

(25) Den norske legeforening (2009) Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for radiologi [Internett], Spesialitetskomiteen฀i฀radiologi,฀Den฀Norske฀legeforening. Tilgjengelig fra: <http://www.legeforeningen. no/id/1553.0>฀[Nedlastet฀10.฀februar฀2011].

(26)฀Utdannings-฀og฀forskningsdepartementet฀(2005)฀ Rammeplan for radiografutdanning. Etter lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Tilgjengelig fra: <http://www.regjeringen.no/upload/ kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269374-rammeplan_for_radiografutdanning_05.pdf>฀[Nedlastet฀15.฀ desember 2010].

(27)฀Stranden,฀E.,฀Rotstigen,฀E.,฀Norum,฀I.฀A.฀&฀Thevatas,฀ U.฀(2009)฀Quo฀Vadis,฀radiograf?฀En฀diskusjon฀om฀ rolleutvikling, tverrfaglighet og samarbeid mellom profesjonene. [Internett], Hold Pusten, Fagtidsskrift for฀Norsk฀Radiografforbund,฀36฀(8).฀Tilgjengelig฀ fra:฀ ฀<http://www.radiograf.no/stream_file. asp?iEntityId=939>฀[Nedlastet฀12.฀februar฀2011]

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Tips og triks om barn – Barneradiologi er utfordrende, fordi det er andre spørsmål, andre svar, andre metoder og andre doser. I tillegg er det vanligvis tre «pasienter» å forholde seg til.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/RENATA OSINSKA

Det sa Jennifer Grehan, lead superin-

tendent radiographer ved barnesykehuset GOSH (Great Ormond Street Hospital for Children NHS Trust), da hun foreleste på NRFs kurs ”Barn fra topp til tå” i september.

GOSH, som ligger midt i London, gjennomfører 45.000 radiologiske undersøkelser i året.

Her er noen av tipsene kursdeltagerne fikk med seg hjem: • Forberedelser: Inkluder noe alderstilpasset informasjon om undersøkelsen i velkomstbrevet. Fine brosjyrer blir sjelden lest. Det kan være gunstig å informere om ting barnet kan øve på hjemme – som for eksempel å ligge stille i 30 sekunder.

• God mottakelse: GOSH har bygd lav resepsjon, og er opptatt av vennlige, åpne omgivelser der alt er rettet mot barnet idet det kommer. Man bruker barnets navn, og har selvsagt venterom med lekeplass. Tegning er en fin og kjent aktivitet for mange, og hvis det Hold Pusten nr. 8 – 2011

har det hyggelig med dette før undersøkelsen, har det allerede fått en god start.

• Lekespesialister: GOSH har ansatt egne lekespesialister, som forbereder barna på undersøkelser og operasjoner gjennom lek. De har blant annet laget forberedelsesbøker, og scannermodeller for Barbie, som barna kan se på og leke med. Barna får også lov å komme inn i undersøkelsesrommet på forhånd, for å forberede seg mentalt.

• Distraksjon: Såpebobler, bøker, musikk og leker kan brukes for å distrahere barnet under undersøkelsen. En boks med distraksjoner trenger ikke ta stor plass på laben, og man kan selv male et motiv på et lurt sted på veggen, ved hjelp av projektor. Mange barn liker også å ha med sitt eget kosedyr. Det får de lov til på GOSH. • Dosebegrensning: Siden alle pasienter ved GOSH har vært et annet sted først, er man opptatt av ikke å gjøre undersøkelser om igjen unødig. Det vurderes

om flere undersøkelser er nødvendig, og om det fins andre alternativer.

Foreldrene involveres, slik at de kan fortelle hvor mange undersøkelser barnet har hatt og hvor mange de regner med å ta, før man trykker på knappen.

• Foreldrene: Sørg for med en gang å opparbeide et tillitsforhold til foreldrene. De må tro at du virkelig kan ta vare på barnet deres. Involver dem, slik at de kan hjelpe deg i undersøkelsen, for eksempel med immobilisering. Spør også om barnet har tatt denne undersøkelsen før, og hvordan det ble gjort.

Da får du nyttig informasjon om hva du eventuelt kan gjøre annerledes. Mor og far kan være traumatisert, bekymret og utslitt. Det må du takle, for uten dem får du ikke gjort jobben din.

• Skap en god opplevelse: Husk at selv om du ikke kan fjerne sykdommen, kan du gjøre undersøkelsen til en god opplevelse. Dette er spesielt viktig for barn som skal gjennom mange undersøkelser. n

Les mer om Great Ormond Street Hospital for Children på www.gosh.nhs.uk

33

KURS OG KONGRESSER Fagkurs

Skjelett

kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk 16. til 18. november på Hotell Scandic KNA i Oslo sentrum.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Læringsmål: Styrke og utvikle kompetansen om teknologi, strålehygiene, osteologi, revmatologi, lesjoner, ekstremiteter, nakke og rygg. Roar Pedersen avslutter med et innlegg om radiografer, radiologer og bildediagnostikkens fremtid. Kunnskapsbasert praksis er rammen om faginnholdet, og RadForum har et spesielt utviklet opplegg for fagkurset.

Internasjonalt 2011:

27.11 – 02.12

RSNA, Chicago

2012:

01.03 – 05.03 22.04 – 24.04 09.05 - 13.05 07.06 – 10.06

ECR, Wien EUROSON, Madrid ESTRO, Barcelona ISRRT World Congress, Toronto

2013:

22.05 - 24.05

Nordisk Kongress, Bergen

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund

2011:

16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02 18.04 - 20.04

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin Vårmøte 2012 i nybygde Hotell Expo

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk 30. november til 02. desember 2011 Hotell Scandic KNA i Oslo Målgrupper: Radiografer og andre med interesse Læringsmål: Styrke og utvikle kompetansen om parallelt bildeopptak, muskel- og skjelettdiagnostikk, MSK pulssekvenser, muskel- og skjelettoptimalisering, MR abdomen, tynntarm med leverdiagnostikk, MR hjerte, kontrastmidler, MR angio med og uten kontrastmidler, helkroppsdiffusjon og sikkerhet.

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

ARBEIDSLIV

Ferie til gode? Sjekk hvilke rettigheter du har Hovedregelen for lovfestet ferie og eventuell tariffestet ferie er at ferien skal avvikles hvert ferieår.

Ifølge ferieloven er det i utgangspunket ikke anledning til å utbetale og stryke feriedager som ikke blir avviklet i ferieåret. Ekstra tariffestede feriedager skal i hovedsak avvikles, men arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale andre ordninger for disse dagene da de ikke er omfattet av ferielovens bestemmelser.

LOVFESTET FERIE

Den lovfestede ferien utgjør 25 virkedager (4 uker og 1 dag). De fleste har imidlertid i tillegg en avtalefestet feriefritid på 5 virkedager, slik at den totale feriefritiden utgjør 30 virkedager (5 uker). Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har krav på ekstraferie på ytterligere 6 virkedager.

Lovfestet ferie skal avvikles før årsskiftet.

Det er ikke anledning til å kompensere disse dagene med penger/lønn.

Dersom ferien ikke blir avviklet slik loven forutsetter, skal disse dagene automatisk overføres til neste år, og kommer da i tillegg til de 12 dagene det er anledning til å inngå avtale med arbeidsgiver om å overføre til neste år.

Har du fortsatt å p feriedager igjen, Pass

g skriftli g å gjøre ø f r e rin om ov le d a t e v a rie m mel fe u d t av gam a slik sgiver, n e arbeid o ister n ikke m r. fridage

36

bør du derfor kontakte arbeidsgiver for å fastsette datoer for når denne skal avvikles, eventuelt inngå en skriftlig avtale om overføring av disse dagene til neste år.

Dersom den tariffestede delen av ferien ikke er avviklet i løpet av ferieåret, kan disse dagene fremdeles utbetales dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det.

Det er imidlertid viktig å huske på at utgangspunktet er at all ferie som hovedregel skal avvikles. Utbetalingsmuligheten gjelder bare i de situasjoner hvor det på slutten av ferieåret blir klart at ferie ikke kan tas ut.

UNNTAK

Kun tre forhold kan gi adgang til økonomisk kompensasjon som alternativ til ferie: • Sykdom • Foreldrepermisjon med foreldrepenger • Opphør av arbeidsforholdet Felles for sykdom og foreldrepermisjon er at varigheten av disse ikke gir nok dager igjen av året til å avvikle ferie. Når det gjelder sykdom, må arbeidstakeren ha vært helt arbeidsufør (100 %).

ferien med den enkelte arbeidstaker.

Arbeidstaker kan kreve at 3 ukers ferie gis samlet i tidsrommet 1. juni – 30. september. Som arbeidstaker kan du også kreve at «restferien» gis samlet innenfor ferieåret. Den lovfestede restferien utgjør 6 virkedager + 1 dag (Gro-dagen).

Restferie i denne sammenheng omfatter derfor ikke den avtalefestede ferien, men bare den del av den lovfestede ferien som ikke er avviklet. Den avtalefestede ferien på 5 virkedager kan derfor ikke kreves avviklet i sammenheng med denne, men kan imidlertid kreves gitt samlet som en ukes ferie.

Dette innebærer at «restferien» må reduseres med 1 dag. Ferien kan derfor deles inn 3 perioder (3 uker + 1 uke + 1 uke), hvor hver periode kan kreves gitt samlet.

Ved uenighet er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal tas innenfor ovennevnte rammer. Unntaket er arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, som selv kan bestemme når de ønsker å avvikle ekstraferien på 6 virkedager. De kan også selv velge om de ønsker å dele den opp i enkeltdager. Imidlertid er det et krav om at arbeidsgiver må varsles senest 2 uker før avvikling av denne ferien. n

HVEM BESTEMMER?

Arbeidsgiver er pliktig til å påse at ferien avvikles og må drøfte plasseringen av

Hold Pusten nr. 8 – 2011

฀NYTT฀OM฀NAVN Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

Gry Haugnes,฀generalsekretær฀i฀Norsk฀ radiografforbund, har sagt opp sin stilling.

Forbundets arbeidsutvalg og sentralstyre vil i løpet av november ta stilling til den videre prosessen med å lyse ut stillingen.

– Jeg slutter fordi jeg ønsker nye utfordringer etter 11 år som generalsekretær, sier Haugnes.

– Vi beklager at Gry slutter. Hun har tilført forbundet mye i tiden som generalsekretær, faglig så vel som på det personlige planet. Hun har vært en nær medarbeider i en tid der forbundet har hatt en rivende utvikling. Gry vil bli savnet, men vi har forståelse for at hun nå søker nye utfordringer, sier forbundsleder Anna Pettersen.

Sundaran Kada ved Høgskolen i Bergen har tatt doktorgrad. Han disputerte på leger og pleiepersonells holdninger til personer med demens, og hva dette betyr for kvaliteten på demensomsorgen.

Avhandlingen฀”Dementia฀care฀quality:฀A฀study฀ of health professionals’ attitudes” er basert på tre studier. De to første ser på kvaliteten på legebesøket hos allmennpraktikeren og hos spesialisten. Den siste undersøker holdningene sykehjemmets pleiepersonell har til demente pasienter.

Den første avdekker at allmennpraktikere har ulik praksis for hvilke undersøkelser som blir gjort ved mistanke om demens. Dermed får spesialisten mangelfull klinisk informasjon om pasienten han skal vurdere.

Informasjonen som mangler er blant annet sykehistorie, hukommelsestester, bildediagnostiske undersøkelser og blodprøver. Dermed kan det ta mye lengre tid før demens blir diagnostisert, noe som blir en ekstra belastning for pårørende.

Den siste studien viser at personalgrupper med ulik utdanningsbakgrunn har signifikant forskjell i holdningene til demente pasienter. Det blir blant annet fremhevet at sykepleiere har generelt gode holdninger til personer med demens.

Sundaran Kada er utdannet radiograf, og har tidligere vært ansatt som฀radiograf฀ved฀Haukeland฀Universitetssjukehus.฀Nå฀jobber฀han฀som฀ høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

Reid Andulfstad-Aarskog er ansatt i vikariat som avdelingsradiograf med overordnet ansvar for PACS/RIS i Ålesund og Volda, ved Røntgenavdelingen i Ålesund. Også andre IT-relaterte oppgaver hører til stillingen, som har hovedansvaret internt i avdelingen, men også฀skal฀yte฀service฀til฀øvrige฀avdelinger.฀Reid฀ kommer fra stilling som radiograf, og er utdannet ved Høgskolen i Gjøvik฀2005.฀Han฀er฀nestleder฀i฀Norsk฀Radiografforbunds฀sentralstyre.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Avdelingsradiograf MR, Stord sjukehus Vi søkjer deg som sjølvstendig, ansvarsbevisst og engasjert til ledig stilling som avdelingsradiograf MR. Arbeidsoppgåver Du vil blant anna ha ansvar for den daglege drifta ved laboratoriet, og skal bidra til å styrke, videreutvikle og optimalisere rutinar og prosedyrar som omhandlar fagområdet MR. Om stillinga Fast dagstilling, 37,5 t/veke, ledig f.o.m 02.01.2012. Søknadsfrist: 30.11.2011.

Kontaktperson: Ann Helen Austrheim, (47) 52 73 22 73.

Les meir og søk www.helse-fonna.no/jobb

FORUM FOR LEDELSE OG SERVICEDESIGN I BILDEDIAGNOSTIKK Inviterer til seminaret:

Bildediagnostikk i samhandlingstider 17. og 18. november 2011 17. november: Røntgen, servicedesign og samhandling Erfaringsseminar om mobil røntgentjeneste 18. november: Forventet bildediagnostikk i lokalsykehus og lokal-medisinske sentra For oppdatert program og påmelding, se http://www.flsb.no/ Sted: Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo

37

Nytt฀navn฀og฀ny฀logo

Foreningen af Radiografer i Danmark skifter fra nyttår navn til Radiograf Rådet. Dette er et ledd i moderniseringen av foreningens profil, og skal avspeile

en moderne fagforening med sterke holdninger, meninger og

visjoner. Kongressens beslutning om å foreta et navneskifte viser

visjoner.

– Gjennom 24 år har FRD klart å utvikle og tilpasse seg i takt med medlemmenes behov.

Foreningen er i dag en moderne profesjonell fagforening med sterke holdninger, meninger og

med all tydelighet at foreningen stadig har viljen til, uten frykt, å tilpasse og utvikle seg, så den også i fremtiden kan dekke medlemmenes behov, sier FRDs formann Charlotte Graungaard i en pressemelding.

Ny฀spesialistordning Helsedirektoratet kan ikke lenger delegere myndigheten til å godkjenne spesialister i helsetjenesten til฀yrkesorganisasjoner,฀slik฀det฀tidligere฀er฀gjort฀med฀Norges฀optikerforbund,฀Den฀norske฀tannlegeforening฀og฀Den฀norske฀legeforening.฀Nå฀blir฀det฀sentrale฀helsemyndigheter฀som฀skal฀godkjenne฀ spesialister. Stortinget har bedt regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.

Norsk฀Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Nordisk฀i฀Bergen฀2013 22.- 24 . mai 2013 blir det nordisk kongress i Bergen, med fag og kultur hånd i hånd.

FOTO: MIGUELB/FLICKR OG TONE STIDAHL – Faglige samlinger er viktige – kansje spesielt på den nordiske arena. De gir ny kompetanse, inspirasjon og nettverksbygging , sier Jarle Nordanger.฀ Sammen med Karen Rosendal fra radiologene og fysiker Rune Hafslund danner han kongressens arrangementskomite.

– Det er utfordrende og motiverende å sette sammen et program for en såpass bred gruppe som fysikere, radiografer og radiologer, med alle sine subspesialiteter. Det legges opp til et program med plenumsforedrag om morgenen og parallellsesjoner om ettermiddagen. Kongressen starter offisiellt onsdag den 22, mai, men det planlegges et prekongres-

sialt program fra tirsdagen, med workshop/ hands on o.l. samt at det vil bli lagt til rette for møter i interessegrupper, styrer mm.

Norsk฀Radiografforbund฀har฀oppnevnt฀Solveig฀ Hofvind, Eli Eikefjord og Håkon Hjemly til å være det nasjonale radiografbidraget til den vitenskapelige programkomiteen. I tillegg vil

de nordiske søsterforeningene velge en representant fra hvert land.

Kongressen arrangeres midt i Festspilltiden, slik at deltagerne får oppleve Bergen i sin fineste stas, med hundrevis av kulturelle innslag. Det sosiale program vil bli influert av dette, forteller han. Her blir det fag og kultur hånd i hånd.

Ønsker flere fagartikler

Representerer studentene

– HP ønsker seg flere gode fagartikler. Skriv hva dere gjør, og hvorfor. Skriv om kvalitetssikring og forskning.

Det vil bli større krav fremover til at radiografer som faggruppe skriver.

Det sa Hold Pustens Solveig Hofvind (i midten) ga prisen vitenskapelige redaktør for beste vitenskapelige artikkel 2010 til Solveig Hofvind da Helen Egestad. NRFs forbundsleder Anna prisene for beste fagPettersen gratulerer. Grete May Engeseth artikkel og vitenskapeog Turid Husevåg Sulen fikk prisen for lige artikkel ble delt ut beste fagartikkel. under฀Norsk฀radiografforbunds høstkonferanse i september.

- Vi oppfordrer alle radiografer til å lese vitenskapelige artikler, og gjøre dem tilgjengelig på avdelingene. Det er travelt på jobb, så ta med artikler hjem og les. Ingen kan bli gode til å publisere uten å lese masse, sa Hofvind Hensikten med Hold Pustens artikkelpriser er å oppmuntre flere til å sende inn gode faglige bidrag.

Dette er hovedkriteriene for prisene: •฀Aktualitet฀ •฀Nytteverdi฀i฀det฀praktiske฀arbeidet฀for฀radiografer฀og฀stråleterapeuter฀ •฀Oppbyggingen฀av฀artikkelen฀ •฀Beskrivelse฀av฀metode฀og฀metodebruk฀ •฀Riktig฀bruk฀av฀referanser฀ •฀Presentasjonsform฀ På www.holdpusten.no finner du veiledning både for å skrive fagartikler og vitenskapelige artikler.

– Studentforum skal være et bindeledd mellom radiografforbundet, studieretningene og studentene. I tillegg prøver vi å rette fokus på saker som vi mener berører radiografstudenter, slik at forbundet kan jobbe videre med det. Kort sagt prøver vi å ivareta studentenes interesser, sier leder Kim Samuel Solli.

– Studentforumet er også veldig sosialt, og hjelper studenter med å skaffe verdifull organisasjonserfaring, i tillegg til å stifte bekjentskaper og vennskap på tvers av utdanningsstedene. Det er hele tiden to representanter fra hvert studiested, og vi prøver å ha studenter fra ulike årstrinn, forteller han.

Du฀kan฀nå฀studentforum฀via฀facebooksiden฀Norsk฀Radiografforbund฀ - Studentforum.

Hold Pusten nr. 8 – 2011

Seks representanter fra Norsk Radiografforbunds studentforum.

Bak f.v. Daniel Andrew Toon, Bergen, Kristoffer Bjørknes, Bergen og leder Kim Samuel Solli. Foran f.v. Synne Bjørkgården, Trondheim og Johanne Kårstad, Trondheim.

39

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

Hold

Puste

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIO GRAFF ORBUN D฀• Jo urnal of the

Bestille ? e s n o n an old Pusten, treffer du

. nsere i H r, ledere mm te u e Ved å anno p ra te le rafer, strå 2600 radiog u på ser finner d ri p g o r te s Fri pusten.no ld o .h w w w

Nr. 7 – 20

Norweg ian So ciety of Radiog rapher s

n

11 – 38 . årgang

– Man kunnska gler p om an b

ud

Nyttig stråleve om rn på ne tt

Ra nordisk pport fra kongres s

– Krev m av deg er selv Hold Pusten H Nr. 5 – 2011 – 38. årgang

gang

n e t s Pu d l o H – Nr. 4

D฀• RBUN AFFO DIOGR RSK RA R NO IFT FO IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th Journa

– 2011

38. år

s rapher Radiog

vant Disse ene is r lp artikke

old P u

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nytt om stråleterapi fra London Dette bør du vite om ferie

FAGT IDSSKR IFT FO R NO RSK RA DIOGR AFFO RBUN D฀• Jo urnal of th e Norw egian Socie ty of

sten

De jo med t bbet erroro frene – Ut bør en danningen dres

Bør radiografer beskrive Frem tiden s s a l b p skjelettbilder? r e ystdia s t ø m gnost ECR – iografer ikk? rad il bli Flere v graf radio

for

Uenig proton e om senter

Nr. 6 –

Radiog rapher s

2011

– 38.

årgang