Hold pusten 08 2010

Nr. 8 – 2010 – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Frittstående organisasjon

Innhold Forbundslederen Statsbudsjettet 2011

4

Ekstraordinært landsmøte Frittstående organisasjon med samarbeidsavtaler

6

Høstkonferansen 2010 med Lederdagene Endringer vil påvirke profesjonsutviklingen Løsningsfokusert tilnærming Lederskap er å peke med åpen hånd Hva ligger det egentlig i begrepet ”veiledning”?

8 9 10 11

Aktuelt Work the world også for radiografer Vi Holder Pusten i 2011

12 13

Fagartikkel Radiograffaglige utfordringer ved mistanke om fysisk barnemishandling

14

6

12 Skjelettkurs Beskrivende radiografer gir kvalitet og trygghet Skjelettkurs setter ny rekord

20 21

Ledige stillinger og videreutdanning

22

Kurs og kongresser

24

14

Forsidebilde: Her er deltagerne på Høstkonferansen 2010 med lederdagene, som ble arrangert i begynnelsen av oktober. i løpet av arrangementet var det også ekstraordinær generalforsamling i Norsk radiografforbund.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 8 – 2010

20

3

Forbundslederen

Statsbudsjettet 2011 Den 5. oktober la regjeringen frem sitt forsalg til budsjett for 2011. Innretningen i budsjettet kan leses gjennom de politiske prioriteringene, gjort gjennom tall i de enkelte budsjettpostene, i størrelsesorden en knapt nok har evne til å forstå. Det er først når en begynner å sammenligne seg med andre at en fatter konturene av nasjonens rikdom, og det handlingsrom som er gitt den sittende regjering. Den økonomiske politikken er under kontroll. Regjeringens mål om å holde sysselsettingen oppe gjenspeiles i arbeidsledighetstallene, og på tross av enkelte symptomer som kan relateres til den globale finanskrisen, må en kunne anse nasjonen Norge som sunn og frisk for tiden. Problemstillingen er vel heller blitt hvordan vi skal klare å forvalte vår nasjonale rikdom i et globalt perspektiv, i relasjon til våre handelspartnere. Det stilles krav til mot og politisk vilje for å få dette til.

Så langt kan det se ut som den sittende regjering har gjort de riktige grepene, og tatt de riktige beslutningene. Det høstes godord selv fra kritiske røster om innstramningene i det fremlagte budsjett.

Dypdykk inn i helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler viser økt satsing. Fokuset er rettet direkte i forhold til satsingsområdene eldre omsorg, rusproblematikk, psykiatri og samhandlingsreformen. Samtidig forventes en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 %, deriblant krav om økt tilgjengelighet til radiologiske undersøkelser. Tiltak for å øke aktiviteten innen poliklinisk radiologi får bred omtale i budsjettfremlegget. Det stilles spørsmål om en bedre utnyttelses av den samlede kapasiteten innen radiologi, viktigheten av å kunne vurdere hastegrad for den enkelte pasient, samtidig som den enkelte pasient gjennom Fritt sykehusvalg skal kunne velge hvilke sykehus den radiologiske undersøkelsen

4

skal foregå. Til og med så foreslås det at en kan vurdere utvidet åpningstid for radiologiske undersøkelser på kveldstid, og de regionale helseforetakene må vurdere økt kjøp av radiologiske tjenester hos private aktører. Dette er sterke signaler fra en rød-grønn regjering, og utfordrende for det enkelte helseforetak.

Men vilkårene er tøffe, gjennom månedlige rapporteringer skal reduksjon i ventetid og fristbrudd avdekkes. Svikt tilknyttet pasientrettigheter medførte at det sist sommer ble opprettet en egen utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn. Gruppen har som mål å styrke tilsynet ved alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Pasientsikkerhet og behandlingskvalitet er satt på dagsorden, og i budsjettomtalen påpeker statsråd Strøm-Erichsen at hun også kommer til å fremme lovforslag om krav til pasientsikkerhet.

I budsjett fremmes også forslag om tildeling av 25 millioner kroner til et mulig pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft. Tildelingen er gitt, men forutsetter anbefaling fra Helsedirektoratet før det iverksettes. Sekretariatsfunksjonen er tillagt Kreftregisteret, og på Kreftregisterets hjemmeside kunne en lese følgende uttalelse fra prosjektleder Geir Hoff: ”Forutsetningen må være at programmet organiseres slik at vi kan få en fortløpende evaluering av effektene og et mandat for hele tiden å optimalisere screeningstilbudet for befolkningen, blant annet ved uttesting av alternative screeningsmetoder”.

Screeningsmetodene har vært diskutert. Det interessante er om og eventuelt når CT-kolografi inngår i uttestingen som en alternativ screeningsmetode.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Nye FORD MONDEO. Utstråler effektivitet.

Skjønnhet er mer enn øyet kan se. Det er mer enn form og farge. Det er i hvordan ting virker. Som våre nye TDCI-dieselmotorer, som gir bedre ytelse med mindre drivstoff, og lavere CO2 utslipp. Skjønnhet kommer innenfra. Noen ganger i form av ren effektivitet.

Velkommen til å prøvekjøre de mest avanserte dieselmotorene vi noen gang har laget.

Hos Ford-forhandlerne. ford.no

CO2 utslipp ved kombinert kjøring 139 - 184 g/km (2.0 TDCi 115 hk - 2.0 FF 145 hk).

Drivstofforbruk ved kombinert kjøring 0,53 - 0,80 l/mil (2.0 TDCi 115 hk - 2.0 FF 145 hk).

EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE

Frittstående organisasjon med samarbeidsavtaler Norsk Radiografforbund har mot en stemme på sitt ekstraordinære landsmøte vedtatt at forbundet skal være en frittstående organisasjon. NRF knytter seg til SAN for medlemmer av Spekterområdet, og inngår samarbeidsavtale med Forskerforbundet for medlemmer i det statlige tariffområdet.

Forbundet meldte seg ut av YS på landsmøtet i november i fjor etter å ha vært medlem siden 2001, da Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble oppløst.

Sentrale punkter

Sentralstyret har siden landsmøtevedtaket vurdert andre alternativer for tilslutning til en hovedorganisasjon. Sentrale punkter i vurderingene har vært: • Selvstendighet som organisasjon.

• Politisk premissleverandør.

• Kostnad knyttet til medlemskap.

• Lønnspolitikk.

• Partipolitisk uavhengighet.

I spørsmålet om fremtidig tilsluting til en hovedorganisasjon/forhandlingssammenslutning – har man også vurdert LO, Unio, Akademikerne og SAN. Selvstendig linje

Fordelen med at NRF nå er blitt en frittstående organisasjon, er at NRF kan føre en selvstendig linje lønnspolitisk, fagpolitisk og samfunnspolitisk. På selvstendig grunnlag kan NRF velge samarbeidspartnere fra sak til sak ut fra en kost/nyttevurdering. Men for å oppnå noe, må NRF som liten organisasjon bruke mye ressurser på alliansedannelse. Dette vil medføre krav om et kontinuerlig engasjement. Politisk og personellmessig vil dette være krevende og det stilles klare prioriteringer dersom resultater skal oppnås.

Pluss og minus ved SAN

Fordelen ved et forpliktende samarbeid som SAN representerer, er den styrke fellesskapet av selvstendige forbund utgjør.

Bredden SAN representerer vil kunne være en styrke både på den samfunnsmessige arena og i forhandlingssammenheng.

6

En tilslutning til SAN vil gi NRF en sentral posisjon på grunn av sin størrelse innad i dette fellesskapet. Gjennom SANfellesskapet blir NRF ikke avhengig av samarbeidende forbunds representanter for ivaretakelse avegne interesser verken faglig, samfunnsmessig eller politisk.

Ulempen ved å stå utenfor en hovedorganisasjon, er at NRF frasier seg mulighetene til påvirkning i en rekke regjeringsoppnevnte faste og ad hocutvalg som bl.a. påvirker direkte strukturene og rammene for lønnsdannelsen i Norge. Som eksempel på faste utvalg kan nevnes Det tekniske beregningsutvalg for tariffoppgjørene, som bl.a. har som oppgave å legge frem grunnlagsmateriale for inntektsoppgjørene. I tillegg oppnevner regjeringen og partene i tariffoppgjørene partssammensatte utvalg hvor representasjonen skjer på hovedorganisasjons-/ hovedsammenslutningsnivå.

som er forenlig med NRFs interesser, og ønsker primært ikke fordeling av lønnsmidler sentralt.

Tilslutningen til SAN kommer ikke i konflikt med NRFs krav til politisk uavhengighet.

Dette er SAN

SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter) består av 15 organisasjoner som represente-

Dekker NRFs interesser

Sentralstyret mener at en tilslutning til SAN som forhandlingssammenslutning innenfor Spekterområdet dekker det meste av forbundets tariffmessige interesser idet storparten av NRF-medlemmene har sin tilhørighet i tariffområdet Spekter, Dessuten vil en tilslutning til SAN gi NRF god representasjon/posisjon både sentralt og lokalt. En tilslutning til SAN som forhandlingssammenslutning gir NRF selvstendig representasjon både sentralt og lokalt.

NRF vil kunne ivareta egne interesser som politisk premissleverandør innen egne fagområder. I tillegg vil forbundet kunne dra nytte av det fellesskapet som SAN-gruppene representerer innenfor Spekterområdet.

SAN representerer en lønnspolitikk Hold Pusten nr. 8 – 2010

rer ansatte med høyere utdanning i Spekterområdet. SAN representerer utdanningsgrupper fra tre års høyskole og høyere. Både frittstående organisasjoner og organisasjoner som er medlemmer i Akademikerne Stat er tilsluttet SAN som forhandlingssammenslutning.

SAN ledes av et råd. Dette vedtar eller forkaster forhandlingsresultatene, og kan vedta å avslutte en eventuell streik. Foreninger som har 51 eller flere medlemmer i Spekterområdet er direkte representert i rådet med en eller flere representanter, avhengig av antall medlemmer. For tiden har rådet 20 representanter. Arbeidsutvalget er forhandlingsutvalg for SAN i møter med Spekter. Arbeidsutvalget består av åtte medlemmer, og sekretariatet er fortiden lagt til NITO.

eller konsern. SAN er dannet for å sikre medlemsforeningene partsrettigheter og lokal forhandlingsrett i den enkelte virksomhet.

Mange virksomheter i Spekter har i dag lønnssystemer som ikke passer godt til å ivareta en differensiert og markedsbasert lønnsdannelse. SAN anbefaler derfor at virksomhetene utvikler sine lønnssystemer i nært samarbeid med SANs grupper for å ivareta dette behovet. SAN anbefaler også virksomhetene å innføre lønnssamtaler som et virkemiddel for individuell lønn.

SAN er opptatt av at virksomhetene satser på kompetanseutvikling både blant utdanningsgruppene og andre. God og oppdatert kompetanse er etter SANs oppfatning svært viktig for den enkelte arbeidstaker og virksomheten.

Differensiert og markedsrelatert lønnsdannelse

Forbundene i SAN

SAN skal arbeide for en differensiert og markedsrelatert lønnsdannelse basert på forhandlinger i den enkelte virksomhet

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Arkitektenes Fagforbund (2.700 medlemmer), Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – NITO (63781 medlemmer, hvorav 6.300 i Spekter),

Den Norske Jordmorforening, Norges Farmaleutiske Forening (3.025), Norges Juristforbund (16.000), Den norske tannlegeforening (4.600), Naturviterforbundet (5.500), Norsk Psykologforening, Tekna – Teknisk-Naturvitenskapelig Forening, Siviløkonomene (16.400), Overordnede Funksjonærers Forening, Samfunnsviterne (8.000), Norsk Lektorlag, Den Norske Veterinærforening og Samfunnsøkonomene. n

Det ekstraordinære landsmøtet brukte ikke lange tiden på å vedta at NRF skal være en frittstående organisasjon med samarbeidsavtaler med SAN og Forskerforbundet.

7

HØSTKONFERANSEN

Endringer vil påvirke profesjonsutviklingen Rolleutvidelser, etablering av fagforum og spesialistgodkjenningen var sentrale temaer i foredraget til Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund (NRF) på Høstkonferansen 2010 med Lederdagene. Arrangør var Norsk Radiografforbund.

– Det kommer endringer som påvirker radiologien, radiografien og profesjonsutviklingen. Det gjelder bl.a. krav om radiografkompetanse innen modaliteter i nuklærmedisin, utvidelse av nasjonal mammografiscreening og screening for prostata-, tarm- og lungekreft. I tillegg har vi effektene av Samhandlingsreformen, sa Hjemly.

timers virksomhet der det er akuttfunksjon, nye bildebehandlingsteknikker krever økt og sub-spesialisert kompetanse, nytt utstyr er tidsbesparende for radiograf – men ikke for radiolog, økt krav til tverrfaglig samarbeid med klinikerne, yngre leger ønsker kortere arbeidstid, fremvekst av teleradiologiske tjenester, CAD og overføring av radiologiarbeid til radiografer.

Utviklingstrekk

Videre er det stadig større behov for optimal og rask diagnostisk service, 24

ter kartlegging av utfordringer, praksis og status, behov og motivasjon, samt påvirkning av beslutningstakere. NRF skal være en informasjonskanal og en støttespiller ved etablering av prosjekter, sa Hjemly.

Han trakk frem etableringen av et fagforum som ressursgruppe for styre og sekretariat. En styringsgruppe har utarbeidet mandater til prosjektgrupper for ultralyd, beskrivende radiograf og stråleterapi. Videre definering av roller og grunnlag for rolleutvidelse, en spørreundersøkelse i høst med rapport og publisering tidlig neste år.

Økt kompetanse Strategi for rolleutvidelse

– Strategien for rolleutvidelse omfat-

– Helt sentralt står kunnskap, kompetanse og kvalifikasjoner. Når radiografer skal jobbe innenfor det diagnostiske ansvarsområdet, er det påkrevet med økt kompetanse innenfor det arbeidsområdet radiografen da får sitt virke. Dette er vårt hovedstandpunkt, sa Hjemly.

Skal henge høyt

– Tittelen radiografspesialist skal henge høyt innen faget, sa fagsjef Håkon Hjemly.

8

Han kom også inn på spesialistgodkjenningen for radiografer.

– Tittelen radiografspesialist skal henge høyt innen faget, og bør være sammenlignbar med spesialistordninger hos andre helseprofesjoner.

Spesialistordningen for radiografer skal ivareta de radiografer som vil bygge opp kompetanse i forhold til sitt kliniske/ praktiske fagområde, sa Hjemly.

Målet er at det skal være et supplement til de allerede etablerte videreutdanningsforløp innen radiografi, administrasjon og akademisk løp til hovedfag og etter hvert doktorgrad. Videre at radiografspesialist skal bli en offentlig norsk godkjenning og å gi radiografspesialister anerkjennelse og lønnsmessig uttelling.

– Dette har i høy grad med profesjonsutvikling å gjøre, sa Hjemly. n

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Løsningsfokusert tilnærming – Let etter unntakene. Legg vekt på det som fungerer.

Små forandringer kan føre til store forandringer, sa sosialpedagog Elise Weiberg. Hun tok i sitt foredrag for seg løsningsfokusert tilnærming (Løft) – løsningsfokusert dialog.

– To og to. Fortell hverandre fra morgenen da du våknet – eller fra de siste dagene, en episode, et øyeblikk eller en hendelse som gjør livet verdt å leve, oppfordret Weiberg – og slapp salen løs. Alle tok utfordringen direkte, og det ble ganske så livlig i de påfølgende minuttene.

Strategisk systemterapi

– Løft er en retning innenfor strategisk systemterapi – relasjon, punktuering (leting etter unntak og ting som fungerer) og sirkulær tekning. I samtalen mellom veiledere og veisøker er det viktig å ha fokus på det vi egentlig ønsker å få ut av livet, fortsatte Weiberg. Opphavet er Brief Problem Solving Therapi, med Kim Insoo Berg og Steve de Shazer som foregangspersoner. Gro Johnsen Langslet er mest kjent i Norge.

Se fremover

– Løft er opptatt av å se fremover, ikke å grave seg ned i fortiden, sa hun og pekte på at klient eller veisøker må ses på som ressurssterk, og ellers har ferdigheter og kunnskap til å kunne utvikle et bedre liv hvis de anser at dette er til beste for dem.

– Løft vektlegger små forandringer i veisøkers «tankegang» – små forandringer kan føre til store forandringer, sa Weiberg.

Språk forhekser

Veileders språk er det viktigste verktøyet i en samtale. Veileders språk er med på å forme hvilken type samtale veileder og veisøker får.

– I vår kultur er det mye «problemsnakk». Man antar at hver gang vi snakker om et problem, forsterkes følelsene som er knyttet til problemet. Når en person konfronteres med feil og mangler, blir det ofte mer feil og mangler. Det hevdes at 80 prosent av vårt språk er problemsnakk.

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Det hevdes også at språk forhekser, sa hun – og pekte på at vanlig tenking går ut på at man må forstå årsaken til problemet for å kunne løse det.

Unntak og håp om fremtiden

Man antar også at atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg. Derfor er det bedre å rette samtalen og oppmerksomheten mot den atferd man ønsker.

– Det er lurt å snakke om det man vil ha mer av. Vi må granske det som virker, lete etter det som er viktig for å finne ut hvordan man kan utnytte dette videre. Men belyser atferd og kloke grep på veien dit. Sentrale ideer er unntak og håp om fremtiden. Bygg videre på det, sa Weiberg.

Viktige spørsmål

Hun tok for seg viktige spørsmålsstillinger: Mestringsspørsmål skal få frem de små ting veisøker mestrer. For eksempel: Du har vært igjennom en tøff periode de siste månedene. Hvordan i all verden har du greid å passe jobben din, passe barna og komme deg opp om morgenen? Hvordan greier du alle de tingene du nevner?

Unntaksspørsmål. Selv om en person har veldig store problemer, kan de være perioder hvor problemene er mindre alvorlige eller helt fraværende. Å lytte etter unntak krever mye trening fordi hverdagen retter mer oppmerksomhet mot problemer enn mot løsninger og suksess. Er det noen situasjoner at problemet er mindre eller fraværende? Hvordan var det for ett til to år siden? Hva skjedde da? Er det mulig å gjenta denne situasjonen?

Skaleringsspørsmål. Tenk deg en skala fra 0 til 10, hvor 0 står for veldig dårlig og 10 står for veldig bra. Her kan man plotte inn hvordan man egentlig følte seg – og hvordan man ønsket å føle seg. Dette kan sette tankene i sving, og greier man å

- Språk forhekser. Ca. 80 prosent av vårt språk er problemsnakk, sa sosialpedagog Elise Weiberg. forflytte seg fra 1 til 2 – er den en fremgang på 100 prosent! Hva må til for at man skal kunne bevege seg enda et hakk på skalaen?

Mirakelspørsmål. Ifølge Kim Insoo Berg er dette den mest krevende spørsmålsformen fordi den virker «uvitenskapelig», og fordi mange føler seg dumme ved å spørre slike spørsmål. Det er viktig å øve seg på slike smørsmål og å ha veisøker med seg. Eksempler på spørsmål: Tenk deg at det skjer et mirakel mens du sover – alle problemene er borte. Hva har skjedd?

Hvordan vil du merke at det har skjedd et mirakel? Hva ville vært annerledes enn før? Hvordan vil du selv merke at det har skjedd et mirakel? Hvordan kan din beste venn/kollega merke at det har skjedd et mirakel med deg?

– Mirakelspørsmål er drastiske, jeg har aldri brukt det selv, sa Weiberg. n 9

HØSTKONFERANSEN

– Lederskap er å peke med åpen hånd – Jeg peker ikke med hele hånden. Når jeg peker, gjør jeg det med åpen hånd! Så enkelt beskrev organisasjonspsykolog Gøran Eriksson et godt lederskap da han «tok på seg nye briller mot en bedre morgendag» på Høstkonferansen 2010.

Eriksson understreket at man skal være klar over noen utgangspunkter når lederskapet skal forbedres: • Resultatet av lederskapsutviklingen er at det skal oppnås noe mer eller bedre på arbeidsplassen.

• Det er stor forskjell på det som oppnås dersom medarbeiderne tror på mulighetene og vil medvirke eller ikke.

• Lederskapsutvikling er lagarbeid.

• Fundamentalt: Når man skal oppnå noe, må ting gjøres litt annerledes.

Fokus på trivsel

– Produktivitet og trivsel er to sider av samme sak. Der trivselen er god, er produktiviteten høyere. Utfordringen er derfor ikke å forbedre effektiviteten, men å forbedre trivselen, sa Eriksson.

Han trakk frem kjennetegn knyttet til lederskap som lykkes.

– Det går på medarbeiderskap, høy motivasjon og kreativitet. Innflytelse ja, men det er ikke nok. Vi må legge vekt på mening, resultatenes betydning, høye krav og stor frihetsgrad innenfor klare rammer.

Videre tillit, rettferdighet, tydelige felles mål og god samarbeidsevne, sa han.

Ha ambisjoner

Ambisjonen i utviklingsarbeidet er å forstå de bånd som gjør at lederskapsutvikling resulterer i sikre, raske og varige effekter på produktiviteten.

– Videre må man utvikle en effektiv metode for å nå målene som er satt. I tillegg kommer det å bevise at bedre lederskap er noe som alle kan utvikle – det er faktisk ikke vanskelig. Det er også viktig å få innsikt i kritiske suksessvariabler, sa han.

Påvirker lederskapet

Når medarbeidere får mulighet til aktivt å medvirke og lykkes med forbedrings- og utviklingsarbeid, påvirkes også deres vurdering av lederskapet i positiv retning.

– Konsekvensen ble utvikling av to måleverktøy. Ett for registrering av lederskap og ett for registrering av effekter 10

fra forbedrings- og utviklingsarbeidet.

Videre å undersøke forskjellige former der medarbeiderne aktivt medvirker.

Måleverktøyene brukes dels på nullpunktet ved oppstart og deretter etter fire måneder da de oppnådde resultater skal registreres.

Etter 16 prosjekter kan jeg trygt slå fast at hypotesen bekreftes allerede etter første prosjekt! Dessuten kom følgende frem: • Medarbeidere vil medvirke, utfordringen oppleves som inspirerende.

• Jo bedre man lykkes i forbedringsarbeidet, desto større blir effekten i lederskapet.

at vi kan lykkes bedre. Vi inkluderer kraft og arbeidsglede. Selverkjennelseseffektene blir tydeligere. Motstandskraften mot sykdommer påvirkes. Jo mer vi lykkes i forbedringsarbeidet, desto større effekter oppnås, sa Eriksson.

Motoren i oss mennesker

Han pekte videre på at vi mennesker har en motor i oss. Motoren må trimmes for at vi skal få styrke, trivsel og for å kunne lykkes bedre.

Når motoren er sliten har vi problemer med å konsentrere oss, ting går tregere, kreativiteten daler, vi blir mindre mottage-

- Start gjerne i det små. Meningen er ikke at vi skal gjøre en sak hundre prosent bedre, men hundre saker en prosent bedre, sa Gøran Eriksson.

• Jo bedre effekten blir i lederskapet, desto mer vil man oppnå.

Jeg vil også si at de riktig gode lederskapet finnes i genene hos noen få, men det egentlig noe som alle kan lære seg. Det er spørsmål om teknikk, sa Eriksson.

lige for kunnskap, vi blir mer opptatt av detaljer, selvbildet blekner, vi har lavere toleransenivå og mindre fleksibilitet, vi blir mindre glade i oss selv – og vi blir lettere syke. Kort sagt: Vi rekker mindre og lykkes dårligere.

La kreativiteten blomstre

Krafttyver og kraftkilder

Han fortsatte med å peke på at lederskapsutvikling fremfor alt handler om å skape forutsetninger for å påvirke alles trivsel, kompetanse, vilje, kraft og kreativitet.

Man påvirkes fremfor alt av samarbeidsform, dialog og innehold, i møtet mellom lederen og medarbeiderne samt i møtet mellom medarbeiderne selv og når avdelingen møtes.

– Det er viktig å få frem skjulte ressurser.

Vi er mer kreative enn vi tror. Vi får bevist

– Vi må trimme motoren. Men for å gjøre det, må vi forstå hvilke positive følelser som gir oss mer kraft – og være klar over de negative følelsene som tapper oss kraft, sa Eriksson.

Mulige krafttyver i arbeidsklimaet er: For store krav, stress, endringer som ikke er ønsket, dårlig tillit til ledelsen, informasjonen er ikke åpen, problemer blir feid under teppet, dårlig rettferdighet, dårlig sosialt ansvar, arbeidet er lite meningsHold Pusten nr. 8 – 2010

fylt, egenkontrollen er dårlig, utrygghet, personkonflikter, dårlig orden og system, dårlig personalpolitikk m.m.

Kraftkilder er for eksempel at alles kreativitet oppmuntres, at man lykkes bedre, man har en god visjon for utviklingen, tydelige og realistiske mål, god teamånd, gode og realistiske krav, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver, man er synlig, har mulighet til å påvirke, mulighet til å lære mer, støtte og mindre kontroll, omsorg og tillit, sunn konkurransementalitet, synliggjøring av resultatet, oppmuntring – ris og ros og stolthet over egen arbeidsplass.

Hva gjør man?

– Noen tror at lederne må byttes ut. Noen gjennomfører prosjekter for å redusere slitasjen. Noen arbeider med teambuilding.

Men det aller mest effektive metoden er å påvirke kreativiteten og forbedringsarbeidet i virksomheten. Da blir resultatene bedre, det er enkelt og rimelig – og effektene er raskt merkbare. Trekkes alle med i forbedringsarbeidet, påvirker det alles kraftkilder og krafttyver. Det vil si at motoren i oss blir sterkere. Når vi trives, har arbeidsglede og føler oss bedre – får vi mer kraft og glød. Motoren blir enda sterkere, og toleranse, fleksibilitet og sykefravær påvirkes. Produktiviteten øker.

Det gjelder å etablere et system slik at alles kreativitet påvirkes. Riktig gjennomført betyr det at motorens kraft i oss blir sterkere, at det blir gjennomført et ambisiøst forbedringsarbeide og at alle skal trives og føle seg bedre. Ambisjonen er å nå alle disse tre målene.

Den åpne hånden

Vi mennesker inneholder mye mer enn det som kommer frem på våre arbeidsplasser i dag. Veien frem er nettopp den åpne håndens prinsipp – som invitasjon til samarbeid. Det frigjøres kraft, de positive tankene spirer og alle trives og føler seg bedre.

Det innebærer også at man oppnår mer med samme ressurser. Det gir muligheter til å forbedre og utvikle alles energi, vilje og kapasitet, evnen til å lære mer, bedre helse gir reduserte personalkostnader – og man få frem skjulte ressurser, sa Eriksson. n Hold Pusten nr. 8 – 2010

Hva ligger det egentlig i begrepet «veiledning»?

Hvordan jeg kan bruke ulike verktøy i en samtale med en eller flere, slik at de selv kommer frem til ønsker og løsninger. Hvordan jeg kan bidra i samtaler slik at det fører til vekst hos den enkelte? Bevisst bruk av enkle verktøy.

Dette legger Eva Gran i begrepet veiledning. Hun er seksjonsradiograf ved brystdiagnostisk avdeling ved Akershus universitetssykehus. På Høstkonferansen 2010 tok hun for seg veiledning og coaching, bruk av verktøy og eksempler fra egen erfaring og hverdag.

Er veileder

– Min funksjon er å være veileder. Den som blir veiledet er fokuspersonen. Det er viktig å planlegge samtalen godt. I innledningen til samtalen er det viktig å avklare roller, understreke likeverd, taushetsplikt, at alle har et ansvar, struktur og nåtid.

Det er viktig å ville vel, være ydmyk, bli sett og oppleve mestring. Ikke gå inn i historien, ha et jeg-budskap og ha fokus på avslutningen – hvordan samtalen har vært, handlingsforpliktelse og fastsette en eventuell ny samtale, sa Gran.

Stram struktur viktig

SØT-modellen omfatter Situasjonen nå, Ønsker og Tiltak. Det er viktig med stram struktur – spisse til, avklare og stoppe/avbryte. Bruk åpne spørsmål som hva, hvordan eller hvilke(n).

– Ved bruk av verktøy kan man sortere og avgrense problemstillinger, oppsummere, anerkjenne som skaper følelse av mestring, heie litt og skape grunnlag for handlingsforpliktelse. For grupper er det viktig med felles fokus hele tiden og erfaringsdeling, fortsatte hun.

Få en forskjell

Gran tok frem flere eksempler på bruk av SØT-modellen. Ett av dem gikk på en kollega som sliter med motivasjonen.

Sentrale spørsmål er: Hvordan har vedkommende det på jobben? Hva tror vedkommende selv kan være årsaken til hvordan man har det? Hvordan vil en drømmedag på jobben se ut? Hva kan

– Få frem en forskjell, sa Evy Gran, seksjonsradiograf Brystdiagnostikk ved Ahus da hun fokuserte på veiledning i praksis.

vedkommende selv gjøre for å bedre arbeidsdagen?

– Det vil ofte være mange ting som kommer opp, og det gjelder å utfordre og spisse til, samt sortere godt. Samtalen skal dreie seg om vedkommende selv, og hva man selv kan gjøre. Andre holdes utenfor. Det er viktig å finne noe som vedkommende kan gjøre for å få en forskjell, ta små steg som er overkommelige.

Handlingsforpliktelse er også viktig, sa hun. n 11

AKTUELT

Work the world åpnes nå for radiografer Utvekslingsprogrammet «Work the World», som retter seg mot medisinsk personell, åpner nå for radiografistudenter og radiografer som kan tenke seg et lærerikt utenlandsopphold. Man kan velge mellom seks land i Sør-Amerika, Asia og Afrika.

«Work the World» ble stiftet i 2005, og er et utvekslingsprogram som tilbyr utenlandsopphold på opp til seks uker innen forskjellige helsefag. Utvekslingsland er Argentina, Ghana, India, Nepal, Sri Lanka og Tanzania. Tidligere har tilbudet kun omfattet sykepleiere, fysioterapeuter og andre medisinstudenter.

Fra to uker

Utveksling har stort sett vært for studenter, mens radiografer har reist på utveksling i egen regi. Men via «Work the World» kan radiografer nå også benytte seg av utvekslingstilbudet, og man trenger ikke binde seg for mer enn to uker.

Dette gjør utvekslingen gjennomførbar for de fleste.

Utvekslingsprogrammet dekker både diagnostisk og terapeutisk radiografi - røntgen, CT, ultralyd, MRI m.m.

«Work the World» tilbyr utplasseringer ved bl.a. regionale sykehus, privatklinikker, universitetssykehus og undervisningsinstitusjoner.

• Garantert utplassering i et medisinsk miljø i det landet man måtte velge.

• Frihet til å velge spesielle arbeidsområder, samt regulere egen ankomst og avreise.

• Rask utplassering ved ankomst.

• En ansvarsperson som veileder ved sykehuset.

• Hjelp med visum og andre råd før avreise.

• Måltider og sikre boforhold.

Priser

Prisene for å delta i utekslingsprogrammet varierer ut i fra land og lengde på oppholdet. For eksempel vil en utplassering ved et argentinsk sykehus koste ca. 14.000 kroner, mens samme opphold ved et indisk sykehus koster ca. 10.500 kroner.

Det er anledning til å gå på spesielle kurs under oppholdet, for eksempel spansk intensiv og yoga. n

Bruke og utvikle kunnskaper

I utvekslingsprogrammet har man en fantastisk mulighet til å reise verden rundt, bruke og utvikle sine kunnskaper – ettersom man vil jobbe i helt ulike miljøer enn det man er vant til hjemme.

Utekslingsprogrammet for radiografer er utviklet i samarbeid med The Society and College of Radiographers og tilbyr: 12

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Hold Pusten nr. 7 – 2010

12

AKTUEL

Vi Holder Pusten i 2011…

Fra og med 2011 vil det bli endringer i utgivelsen av Hold Pusten. Avtalen med AddMedia AS om drift og utgivelse er sagt opp, og Norsk Radiografforbund skal i 2011 igjen stå for dette selv. Årsakene til at dette skjer nå er mange, og har med både økonomiske og praktiske forhold å gjøre. De siste numrene av Hold Pusten i 2010 er kun på 28 sider, og skyldes i hovedsak at dette er hva AddMedia er forpliktet til å produsere uten ytterligere tilskudd fra NRF i henhold til avtalen som gjelder ut 2010.

For en liten tid siden gjennomførte vi en spørreundersøkelse om Hold Pusten blant våre medlemmer. I tråd med resultatene av denne ønsker vi å opprettholde nåværende antall utgivelser (9 pr år), og forsøke øke antall Ny annonsesider pr. nummer. ansvarlig for Hold Sentralstyret ønsker Pusten er ellinor Gunnerud. å satse på utvikling

av Hold Pusten, og mener at en overgang til intern drift vil være mest effektiv bruk av ressurser. Når vi lykkes med dette, vil vi kunne øke antall redaksjonelle sider, samt innhold av faglige og vitenskapelige artikler. Dette vil også øke verdien av å annonsere i Hold Pusten.

Ny annonseansvarlig

Med intern drift av Hold Pusten, vil vi også stå for salg av annonser og abonnementer selv. Vi tror at vårt samlede kontaktnett og faglig kompetanse i sekretariatet vil være til stor nytte her, og at vi skal kunne opprettholde eller øke våre annonseinntekter i 2011.

Annonseansvarlig for Hold Pusten vil være Ellinor Gunnerud, som hittil har hatt hovedansvar for arbeid med medlemsfordeler og forsikringsordninger.

Takk til fagredaksjonen

Redaksjonelle endringer

En styringsgruppe for Hold Pusten jobber nå med å få på plass redaksjonell leder.

Det vil bli søkt etter person i 100 % stilling. Det vil også bli opprettet en ny faglig nettverksgruppe for Hold Pusten, som erstatning for den tidligere fagredaksjonen. Det vil kunne ta noen måneder inn i 2011 før ny redaktør er på plass, og i denne perioden kjøper vi denne tjenesten av Ola Jacob Amundsen (nåværende redaktør). For vitenskapelige publiseringer gjøres det ingen endringer.

Norsk Radiografforbund takker fagredaksjonen for det arbeid den har gjort i den tiden Hold Pusten har vært drevet eksternt. Ny driftsform krevde at fagredaksjonen måtte oppløses nå, men vi håper og tror at de fleste har lyst og anledning til å bli med videre i den nye faglige nettverksgruppen som vår kommende redaktør vil ha å støtte seg til. n Håkon Hjemly – Fagsjef Norsk radiografforbund

Registrene reddes Kreftregisteret slipper å slette data fra 2,2 millioner kvinner som har deltatt i masseundersøkelsene av brystkreft og livmorhalskreft.

- Svært gode nyheter for Kreftregisteret, sier direktør Frøydis Langmark. Helse- og omsorgsdepartementet vil endre kreftregisterforskriften for å redde dataene fra å bli slettet. Direktøren i Kreftregisteret har tidligere uttalt at det ville være en katastrofe for forskning om dataene ble slettet, og at en bevaring av lagrede historiske data er en forutsetning for en vellykket evaluering.

Datatilsynet og Personvernnemnda ga i fjor Kreftregisteret beskjed om at data om normale funn fra kvinner i mammografi- og livmorhalsscreeningen måtte slettes dersom ikke samtykke fra 1995 og til dags dato ble innhentet. Saken har siden i sommer blitt vurdert av Justis- og politidepartementets Lovavdeling. Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen har også vurdert spørsmålet. Svaret fra Lovavdelingen var positivt. Forslaget til endring av forskriften for Kreftregisteret skal først utformes og så ut på høring.

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Tilstede ved siste møte i fagredaksjonen: Gunvor robertsen, bergliot strøm, Viggo Kristensen, ingunn Abel, Knut Nordlid, Håkon Hjemly, Metta Hauge, Kari Petersborg (møtte for elisabeth lie Pedersen). ikke til stede; solveig Hofvind, reidun silkoset, elisabeth lie Pedersen, Kathinka Kronberg, Kristian Andreassen, brit Helen W. bøhler, eric sundquist, Morten eriksen.

13

FAGARTIKKEL

Radiograffaglige utford mistanke om fysisk ba Nøkkelord: barn, etikk, fysisk mishandling, radiografi, shaken baby syndrom AV ELIN RØDAHL THINGNES, HØGSKOLELEKTOR, HØGSKOLEN I SØRTRØNDELAG - AVDELING FOR TEKNOLOGI, PROGRAM FOR RADIOGRAFUTDANNING. E-MAIL: elin.r.thingnes@hist.no

Innledning

Fysisk barnemishandling er en problemstilling der radiografens arbeid er en viktig del i beviskjeden. Gjennom denne fagartikkelen ønskes det å rette fokus på mangfoldet av radiograffaglige utfordringer i møtet med pasient og pårørende ved utredning av fysisk barnemishandling. Medline, Science Direct og Cochrane er brukt som søkebaser med søkeord; fysisk barnemishandling, child, child abuse, physical abuse, shaken baby syndrome, kombinert med radiology, radiological investigations, fractures, anatomy.

Hjemmesidene til norsk barnelegeforening, norsk radiologforening og lovdata er også benyttet i søk etter relevant kunnskap om temaet. Det ble funnet både relevante systematiske oversiktsartikler og primærlitteratur gjennom de avgrensede søkene.

Beskrivelse av case

«et guttebarn på 11 måneder kommer til røntgenavdelingen med mor. Gutten er henvist til røntgen på grunn av kraftig hevelse i venstre legg og en stor kul i bakhodet. i tillegg har rekvirerende lege funnet flere blåflekker på guttens overkropp. Mor har forklart at hun har vært hjemme med gutten, at han akkurat har lært seg å gå og at han må ha falt og slått seg i et ubevoktet øyeblikk. Moren har tidligere vært inne til undersøkelser med gutten på grunn av lignende hendelser. skadeakuttavdelingen mistenker fysisk barnemishandling/ shaken baby syndrom og ønsker full utredning. både mor og barn virker urolige og utilpass 14

og gutten virker smertepåvirket og litt trøtt.

Mor og barn er norske og samtykke til helsehjelp avklart.»

Noen viktige begreper

Fysisk barnemishandling: Verdens Helseorganisasjons (WHO)(1) definisjon: Physical abuse of a child is that which results in actual or potential physical harm from an interaction or lack of interaction, which is reasonably within the control of a parent or person in a position of responsible power, or trust. There may be single or repeated incidents(1) Shaken Baby Syndrom (SBS): beskrives som en alvorlig form for barnemishandling der barnet ristes kraftig. Ristingen fører til overrivning av brovener og kortikal skade med subdurale hematomer og kortikale/ parenkymale blødninger(2).

Normalanatomi og patofysiologiske prosesser

Ifølge Norsk Radiologforening er røntgen totalskjelett og cerebral CT/MR aktuelle undersøkelser i utredning ved mistanke om fysisk barnemishandling/ SBS hos barn under 3 år (3,4). De anatomiske beskrivelsene er knyttet til områder med frakturer som er høyt relatert til fysisk barnemishandling. Beskrivelser av ekstremitetens fysiologiske utvikling og modenhet i tillegg til anatomisk beskrivelse av thorax, hodeskjelett og hjerne er prioritert med grunnlag i at gutten i casen har observerte skader her.

Ekstremitetenes skjelett

Funksjonelt er en rørknokkel bygd opp av fire segmenter; diafysen, epifysen, fysen og metafysen(5). Lengdeveksten stopper (epifyselukning) når fornying av brusk i epifyseskivene opphører og hele skiven forbeines(6). I en case som her er god kunnskap om stadier for vekst og modning i bein viktig. Normalt skal ingen

epifyselukning i lange rørknokler finnes.

De fleste sekundære ossifikasjonssentre i rørknoklene blir ikke synlige bildediagnostisk før barnet er noen år eldre(5).

I evaluering av barns bein er det veldig viktig å studere vekstplatene (fysis), metafysene og epifysene (ossifikasjonssentrene). Ved pediatriske problemstillinger kan disse områdene gi gode diagnostiske Hold Pusten nr. 8 – 2010

dringer ved arnemishandling

tegn fordi dette er områder i kraftig vekst. Det er særlig viktig å se på vidde og regularitet i vekstplaten, sammen med form og densitet i primære og sekundære ossifikasjonssentre(7).

Lunger/thorax

Normalanatomi i thorax hos barn er ikke signifikant forskjellig fra voksnes annet Hold Pusten nr. 8 – 2010

enn i størrelse. Venstre lunge har to lapper mens høyre har tre. De pleurale fissurene som skiller lappene fra hverandre er anatomisk uferdige. Disse pleurale fissurene kan hos friske barn visualiseres som hårlignende linjer(8). Kriteriene for normal lunge røntgen er; mindre enn en tredjedel av hjertet projisert under hemidiafragma, diafragma skal være buet, 6-7

av de anteriore ribbeina projisert over diafragma. Lungene skal være luftfylte. Det er viktig å unngå rotasjon, ribbene skal ha lik avstand fra pediklene på thoracal columna. Begge clavicula skal være symmetrisk projisert, carina synlig gjennom høyre pedikler og ingen forskjell i luft på de to sider(9).

15

FAGARTIKKEL

Hjernen og hodeskjelett

Selve caput består av flate knokler, suturer og fontaneller i tre ulike plan(9).

Selve hjernen består av cerebrum, pons og cerebellum, og er dekket av tre bindevevshinner (meninges). Dura mater (senehinnen) ligger ytterst. Denne hinnen støtter hjernen ved at den går inn mellom de cerebrale hemisfærene og hindrer bevegelse. Under dura mater ligger araknoidea (spindelvevshinnen) og under denne igjen pia mater (årehinnen).

Dura mater danner folder som igjen danner store hulrom (sinuser). Sinusene er i direkte forbindelse med venesystemet og mesteparten av det venøse blodet passerer her på vei tilbake til hjertet(6). Rommene mellom de ulike hinnene benevnes som subduralrommet, epiduralrommet og subaracnoidalrommet.

Patofysiologi

Shaken Baby Syndrome (SBS) er først beskrevet av den pediatriske radiologen John Caffey i 1946(10). Caffey beskrev konsekvensene av wiphlash lignende bevegelser hos spedbarn, som er spesielt sårbare fordi de har svake nakkemuskler, store hoder og stort volum av intrakraniell cerebrospinalvæske(10,11). Ifølge Morad m.fl.(12) er ofte hjerneskadene i forbindelse med SBS diffuse, men de vanligste intrakranielle funn er subdural blødning (SDH), cerebralt ødem og subaraknoidal blødning (SAB). Andre sjeldnere funn er parenkymal kontusjon, epiduralblødning og vaskulært infarkt.

I Haller m.fl.(9) beskrives skjelettskader assosiert med fysisk barnemishandling etter spesifisitet. Med høy spesifisitet finner vi metafyselesjoner, ribbeinsfrakturer (spesielt posteriore), scapulafrakturer og sternumfraktur. Med moderat spesifisitet finner vi multiple frakturer (spesielt bilaterale), frakturer med ulik alder, epifyseseparasjon, vertebrale frakturer og subluksasjoner, fingerfrakturer og komplekse skallefrakturer. Vanlige frakturer som claviculafrakturer, frakturer i lange rørknokler og lineære skallefrakturer har lav spesifisitet. I Norsk Barnelegeforenings akuttveileder(2) beskrives flere lignende skadetyper. Ifølge akuttveileder bør brudd hos barn <1,5 år undersøkes spesielt nøye. De nevner følgende bruddtyper assosiert med fysisk mishandling; costafrakturer (spesielt hvis de er posteriort og multiple), metafyse-/epifysefrakturer 16

(også kalt «bøtte- hank» frakturer), frakturer i knær, håndledd, albue og ankler, spiral- eller skråfrakturer i lange rørknokler og kompliserte kraniefrakturer(13).

Også blåmerker, brannskader, forgiftning og kvelning er vanlige patofysiologiske funn ved mistenkt barnemishandling, i tillegg til retinalblødninger ved SBS(2), men ingen av de sistnevnte detekteres ved bruk av bildediagnostikk. Ifølge Sanders og Cobley(14) er skjelettskadenes utseende en sterk indikator for mistanke og de nevner spesielt spiralfrakturer. Starling, Heller og Jenny(15) mener i tillegg at uforklarte bekkenfrakturer hos små barn er en sterk indikasjon.

Differensialdiagnoser

Ifølge Norsk Barnelegeforening(2) er aksidental skade/traume, osteogenesis imperfecta, blødningssykdommer, glutarsyreacirudi, kronisk subduralt hygrom (fødselstraume) og benign ekstern hudrocefalus differensialdiagnoser for SBS. For fysisk mishandling nevnes de samme differensialdiagnoser som for SBS i tillegg til Sudden Infant Death Syndrome (SIDS) (13). Ifølge Kleinmann(16) er osteogenesis imperfecta den differensialdiagnosen som ved flest tilfeller er blitt oppfattet som fysisk mishandling. Dette støttes av WHO(1).

Epidemiologi

Hvor mange barn som dør som følge av barnemishandling i Norge hvert år er usikkert.

«Forekomsten av barnemishandling i Norge er ikke godt dokumentert, men tall fra utenlandske studier viser at mellom 3-5 % av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen» (17).

Ifølge Sanders og Cobley (14) er barn under 12 mnd i den høyeste risikogruppen for SBS. De støttes av Kemp m.fl.

(10) som sier at de fleste barn med ”ikke aksidental skade” er under 3 år, og at 80 % av disse er under 18 mnd. Videre sier de at frakturer har blitt detektert i opp til 55 % av tilfellene. Barnemishandling skjer i alle sosiale, økonomiske, etniske og religiøse grupper, men er mer vanlig i grupper med lav sosioøkonomisk status(18,1). Overgriperne er ofte de med primæromsorg for barnet, eller noen nær familien(1). Grønseth og Markestad (19) nevner flere risikofaktorer, bl.a. unge

og enslige foreldre med dårlig sosialt nettverk, foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt, som er rusmisbrukere og foreldre med psykiatrisk sykdom.

Hornor(18) nevner også prematuritet og barn med forsinket fysiologisk utvikling eller kroniske sykdommer som risikofaktorer da dette kan gjøre noe med den grunnleggende foreldre- barn tilknytningen, hindre barns mulighet til å møte foreldres forventninger og slite på foreldre både økonomisk og mentalt. Videre vil utrøstelig skriking (f.eks. kolikk) øke sannsynligheten for fysisk mishandling av spedbarn. Samtidig som man bruker denne kunnskapen er det viktig å skjønne at risikofaktorer alene aldri skal brukes til å stille diagnosen fysisk barnemishandling(18).

Gjennomføring av undersøkelsen

Røntgenundersøkelsene som skal gjennomføres er et viktig utgangspunkt for kommunikasjon og samhandlingen mellom radiograf og mor og barn. Derfor vil det redegjøres for disse. Noen etiske og juridiske utfordringer/ problemstillinger en stilles overfor i denne type situasjon vil også belyses. Blant annet er Helsepersonellovens(20) ulike paragrafer viktig å knytte sammen med forståelse for de ulike roller helsearbeidere har i situasjonen. Ettåringen som pasient vil være i fokus og det gjøres derfor også rede for utfordringer i møtet med mor og barn og beskrivelser av hvordan radiografen kan benytte mors kompetanse ved undersøkelse av den 11 måneder gamle gutten.

Prosedyrer som må gjennomføres

Ifølge veileder for radiologiske prosedyrer (4) skal man ved mistanke om barnemishandling gjennomføre røntgen totalskjelett; som inkluderer: • Caput front og side • Columna lumbalis side • Bekken front • Thorax front, inkludert skuldrer med skjeletteksponering • Thorax side, inkludert thoracalcolumna og sternum i skjeletteksponering • Innblendede vinklede bilder av costovertebralovergangen • Ekstremiteter:

• Overarmer AP

• Underarmer AP

• Hender PA

• Lårben AP Hold Pusten nr. 8 – 2010

Experience 3T like never before!

Toshiba’s new Vantage Titan 3T sets new standards in Comfort, Imaging and Productivity:

Image of high resolution liver MRA without contrast agent acquired with Toshiba’s Vantage Titan 3T

Comfort - The widest with a unique combination of a short 1.6 meter magnet and a large 71 cm opening - The quietest with Toshiba’s Unique “Pianissimo” technology Imaging - Excellent Magnetic (B0) and RF Field (B1) Homogeneity - From head to toe without shading Workflow - Fast and easy operation by the Atlas matrix coil system - Equipped with M-power; a new cross-Modality software platform

www.toshiba-medical.eu U LT R A S O U N D

CT

MRI

X -R AY

S ER V IC E S

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

FAGARTIKKEL

• Legger AP • Føtter AP • Knær side • Ankler side • MR av hjernen

i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. Lov om barnevernstjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12 (…) (20)

I tillegg skal områder ved positive funn fremstilles i to plan. CT, scintigrafi og MR kan være aktuelt. Morad m.fl. (12) sier MR er bedre til å detektere subdurale blødninger enn CT. Ved alder 0-2 år er CT caput obligatorisk (3). Norsk Barnelegeforenings prosedyre samsvarer med radiologforeningen med ett tillegg; CT thorax skal tas ved mistanke om bakre costafrakturer (2,13).

Med utgangspunkt i de beskrevne prosedyrene ovenfor, må gutten møte til vanlig røntgen og CT av caput (ev. MR) + ev. CT Thorax. Det nevnes spesielt i radiologforeningens veileder at undersøkelser hvor det er mistanke om barnemishandling, bør utføres av radiografer trent i røntgenundersøkelser av barn (3).

Etiske utfordringer og juridiske dilemma Som helsepersonell er man bundet av taushetsplikt (20). Formålene med helsepersonelloven er mange og viktige (21), men i en redegjørelse fra Helsetilsynet gjøres det klart at helsepersonells taushetsplikt ikke er absolutt. Etter straffelovens(22) § 139 plikter alle å forsøke og avverge at alvorlige forbrytelser blir begått eller gjentas. Dette gjelder også for helsepersonell.

Barnevernet skal varsles når det er mistanke om fysisk mishandling. Man må vurdere når politi skal innkalles/involveres. Foreldre bør ikke informeres om melding til barnevern ev. politi før dette er avtalt med hhv barnevern og politi. Dette er hjemlet i Forvaltningslovens § 19c samt Pasientrettighetsloven § 3-2, og skal bidra til å unngå bevisforspillelse. Ikke konfronter foreldre/omsorgspersonene med selvmotsigelser. Gå heller ikke inn i differensialdiagnostiske diskusjoner med disse. Forhør er politiets oppgave. (13) Helsepersonellovens § 33 (20) sier hva vi som helsepersonell skal informere om, og til hvem, når det oppstår mistanke om barnemishandling: … Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet 18

I casen beskrevet her vil det være mange innstanser involvert. En skal i slike situasjoner være bevisst på taushetsplikten og at denne opphører kun i situasjoner der det er til nytte for pasienten (her gutten). Det vil si at en som radiograf har opplysningsplikt (§33) i forhold til barnevern og eventuelt andre behandlende innstanser, men at de er bundet av § 21, taushetsplikten overfor deg som radiograf og at du derfor ikke har rett til å få vite hvordan det går med barnet. Ifølge Davis & Reeves (23) er dette en av de utfordringene radiografer mener er tøffest å håndtere. Det er menneskelig å ønske og vite at det går bra med barn etter en slik undersøkelse, men en har altså ikke rett til å få vite.

Møtet med barn og pårørende

Samtidig som det er viktig med klare prosedyrer som skaffer den dokumentasjon som trengs for å bekrefte eller avkrefte fysisk barnemishandling/ SBS (14) er det også helt essensielt å opptre profesjonelt som helsearbeider. Når man vet at det oftest er omsorgspersoner som er overgripere(1,18) er det viktig at man trener seg i hvordan slike situasjoner skal håndteres(23). Det er viktig å være bevisst at det ikke nødvendigvis er personen (her mor) som kommer med barnet som er eventuell overgriper. Uansett mistanke skal vi møte mor og barn like profesjonelt som ved andre typer undersøkelser. Alle er ifølge norsk rettsvesen uskyldige til det motsatte er bevist.

Det ett år gamle barnet

Det som er spesielt med å jobbe med barn er utfordringen i å bedømme vekst og fysisk, motorisk og mental utvikling.

Kunnskap om dette er vesentlig for å forstå barns helse, og for å kunne gi tilpasset medisinsk behandling og omsorg.

Ifølge normalutvikling vil en hos et barn på 11 månderer kunne forvente at det sitter støtt, krabber og strekker seg til stående og at det eventuelt kan stå og gå noen skritt (19). I denne casen sier mor at gutten akkurat har lært seg å gå. Når det gjelder kognitiv og psykososial utvikling er det ingen eksisterende teorier som fav-

ner helheten i barns utvikling (19), men Piagets teori om kognitiv utvikling og Eriksons teori om barns følelsesmessige og sosiale utvikling vil kort belyse gutten i denne casen.

Gutten befinner seg i det Piaget kalte det sensori-motoriske stadiet (fra 0-2 år).

Her erfarer og opplever barnet verden gjennom sanser og motoriske bevegelser, ta og kjenne på. Gjennom erfaringene barnet får, blir det mer og mer målrettet i sine handlinger (24). Barnet har begynnende objektkonstans, dvs. det har evnen til å bevare forestillinger om objekter og personer som forsvinner fra synsfeltet.

Barn har normalt ikke full objektkonstans før ved 11/2 års alder og tåler frem til dette ofte dårlig å bli adskilt fra sine foreldre, de opplever separasjonsangst. I tillegg er mange barn i denne alderen redd for fremmede (19).

I henhold til Eriksons psykososiale utviklingsteori befinner gutten seg i den orale fasen (0-1 1/2 år). Ifølge Erikson er munnen en viktig kilde til positiv opplevelse og stimulans. Barna har behov for nærhet, regelmessighet og forutsigbar omsorg.

Dette er nødvendig for å utvikle positiv selvfølelse og begynnende identitet. Det motsatte, altså uforutsigbarhet og uregelmessighet, danner grunnlag for negativ selvfølelse og mistillit til omgivelsene (19,24).

Møtet med mor og barn

Barn og foreldres stressnivå stiger og synker med samme takt (19). Derfor er det med barn i dette stadiet viktig å behandle omsorgsperson og barn som en enhet.

Dette må man ta hensyn til når man tar imot gutten til røntgenundersøkelser.

Det blir viktig å starte med å skape trygghet både for mor og barn, for å prøve og senke stressnivået. Foreldre som ikke mestrer omsorgssituasjonen har enorm skyldfølelse og er også bekymret for barnets situasjon (19). I dette tilfellet hvor både mor og barn virker urolige blir det i starten viktig å forsøke å etablere tillit mellom radiograf og mor/barn. Ifølge barnelegeforeningen (13) er dette helt vesentlig. Det første møtet med gutten og moren vil være når radiografen tar dem med inn på røntgenlabben. Det er viktig å behandle dem på samme måte som en ville gjort med alle andre. «Radiografen gir pasienter likeverdig behandling uavhengig av alder, rase, kjønn, sosiokulturelle eller Hold Pusten nr. 8 – 2010

andre forhold»(25). Det er viktig og opprettholde den profesjonelle distansen (26) selv om en anser det som en utfordring.

Presenter deg selv, finn stoler å sitte på og gå gjennom undersøkelsene sammen med mor steg for steg. På denne måten gir en henne opplevelse av mestring i den aktuelle situasjonen. Videre er det viktig å forklare hvorfor undersøkelsene er nødvendig, hvor de skal foregå, hva som skal gjøres, i hvilken rekkefølge og hvor lang tid det vil ta. Presiser viktigheten av at hun hjelper til og forklar at hun får være sammen med gutten hele tiden.

Samtidig med dette er det viktig å opprette øyekontakt med gutten og slik gi ham positiv oppmerksomhet. Alt før barna er ett år, er de vare for kontrastene i språket, lenge før de kan uttrykke seg verbalt (19). Det er viktig å vite at godt forberedte pasienter, små eller store, er mindre engstelige og mestrer prosedyrer bedre.

Antallet fremmede personer bør begrenses på labben. Det skal lages en nøyaktig og objektiv dokumentasjon av det en ser bildeteknisk. Det mor eventuelt forklarer underveis bør også dokumenteres. Dette fordi historien ofte forandrer seg underveis når det er snakk om fysisk barnemishandling (1,13,19) og radiografene kan gjennom å lytte bli en viktig brikke i innsamling av bevis. Det er viktig å bemerke at en ikke skal spørre ut pårørende og drive «forhør»(13). På grunn av de spesielle omstendighetene anbefaler Davis og Reeves (23) at man skal være to tilstede på labben. De påpeker likevel at det bør være kun en som har ansvar i kommunikasjon med foreldre og barn.

Ved gjennomføring av røntgenundersøkelsene er skal man observere barnets atferd og se dette i forhold til hva som er normalt for barnet alder (18). Et barn på 11 måneder kan ikke gjøre mye uten hjelp. Det er derfor viktig å bruke mor som medhjelper under gjennomføring. Hun kan hjelpe til med å holde gutten i ro i de ulike posisjoner ved bildetaking, han kan sitte på fanget hennes og hun kan sammen med radiografene avlede oppmerksomheten fra det en holder på med. Hun er den som kjenner gutten best og som vet hva som beroliger ham, for eksempel når han skal ligge i CT maskinen. Kanskje er det mulig å få ham til å sove, siden han virket trøtt? Ulike avledningsteknikker kan være sang, musikk, leker med sterke farger, hånddukker eller såpebobleblåsing (19). Hvis det blir umulig å få gjennomført CT undersøkelse ved hjelp av avledningsteknikker er sedasjon også en mulighet. Ved MR undersøkelser er erfaringen at det i denne alderen er vanskelig gjennomførbart uten sedering, barna er for urolige og må ligge stille for lenge.

Konklusjon

Det er mange momenter som er viktige for en radiograf i møtet med denne pasientgruppen og problemstillingen. God kunnskap om anatomi og fysiologi er vesentlig. Kunnskap om pasientgruppen, inkludert risikofaktorer likeså. Det er videre viktig å ha gode prosedyrer/ protokoller og ha bevissthet rundt aktuelt lovverk og etiske dilemma en kan bli konfrontert med.

Opprettholdelse av profesjonalitet i møtet kan være en særskilt utfordring ved denne problemstillingen. Radiografen må ha evne til å skape tillit og kommunisere med barn på ulike alderstrinn og i tillegg ha kunnskap om og ferdigheter i bruk av distraksjonsteknikker. n E-MAIL: elin.r.thingnes@hist.no

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Referanser: 1. WHO (2004) Managing Child abuse. A handbook for Medical Officers. World Health Organisation, Regional Office for South East Asia, New Delhi.

2. Norsk Barnelegeforening (2006) Akuttveileder, Akutt Sosialpediatri.

Kap 12.4. Shaken Baby Syndrome (SBS): www.legeforeningen.no/index. gan?id=122448&subid=0 3. Radiologforeningen (2002) Veileder for Radiologiske prosedyrer. www.radiologforeningen.no/external/guidelines/retningslinjer,%20 M,%20Pediatri.htm 4. Radiologforeningen (2002) Veileder for Radiologiske prosedyrer. www.radiologforeningen.no/external/prosedyrer/prosedyrer/1-barn/1-117rgmis...

5. Keats TE & Fletcher BD (2004) I Kuhn, Slovis & Haller (Edt). Caffey`s Pediatric Diagnostic Imaging. Section IX. Musculoskeletal system. Tenth edt, vol 2. Mosby, Elsevier inc.

6. Sand O, Sjaastad Ø, Haug E og Bjålie JG (2006) Menneskekroppen.

Fysiologi og anatomi. Gyldendal Akademisk.

7. Poznanski AK (1995) I Holger Petterson MD, edt. The NICER CENTENNIAL BOOK 1995. A Global TextBook of Radiology. Nicer Institute.

8. Kuhn JP & Effmann EL (2004) I Kuhn, Slovis &Haller (Edt). Caffey`s Pediatric Diagnostic Imaging. Section IV. Respiratory system. Tenth edt, vol 2. Mosby, Elsevier inc.

9. Haller JO, Slovis TL & Joshi A (2005) Pediatric Radiology. 3. edt.

Springer.

10. Kemp AM, Butler A, Morris S, Mann M, Kemp KW, Rolfe K m.fl.

(2006) Review: Which radiological investigations should be performed to identify fractures in suspected child abuse? Clinical Radiology, vol.

61:9, s: 723-736.

11. Russel BS og Britner PA (2004) Book review In: Lazoritz, Palusci Edt. The Shaken Baby Syndrome: A Multidisciplinary Approach. Child Abuse and Neglect, vol. 28:12, s: 1343-1344.

12. Morad Y, Avni I, Capra L, Case ME, Feldman K, Kodsi SR m.fl. (2004) Shaken baby Syndrome without intracranial haemorrhage on initial computed tomography. Journal of American Association for Pediatric Ophthalmology and Strabismus, vol. 8, issue 6, s: 521-527.

13. Norsk Barnelegeforening (2006) Akuttveileder, Akutt Sosialpediatri.

Kap 12.3 Fysisk mishandling: www.legeforeningen.no/index. gan?id=122443&subid=0) 14. Sanders T og Cobley C (2005) Identifying non – accidental injury in children presenting to A&E departments: an overview of the literature.

Accident and Emergency Nursing, vol. 13:2, s: 130-136.

15. Starling SP, Heller RM og Jenny C (2002) Pelvic fractures in infants as a sign of Physical abuse. Child Abuse & Neglect, vol. 26:5, s: 475-480.

16. Kleinman P (1998) Diagnostic Imaging of Child Abuse. USA, William & Wilkins.

17. Verdikommisjonen (1999) 52 teser om vold i Norge. http://www. noabuse.no/vo/52_teser.rtf 18. Hornor G (2005) Physical abuse: recognition and reporting. Journal of Pediatric Health Care, vol. 19:1, s: 411.

19. Grønseth R og Markestad T (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie.

2.utgave, Fagbokforlaget.

20. HOD (1999) Helsepersonelloven. Lov av 2. juli 1999, nr. 64. om helsepersonell mv. http://www.lovdata.no 21. Befring AK og Ohnstad B (2000) Lov om helsepersonell – med kommentarer. Oslo: Fagbokforlaget.

22. JD (1902) Straffeloven, LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov. http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html 23. Davis M og Reeves P (2006) The radiographer’s role in child protection: comparison of radiographers perception by use of focus groups.

Radiography, vol.12:2. s:161-168.

24. Bunkholdt V (2000) Utviklingspsykologi. Universitetsforlaget.

25. Norsk Radiografforbund (2009) Etiske retningslinjer for Radiografer http://www.radiograf.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=12&I =39&mids=17a326a59 26. Egidius H (2003). Psykologisk leksikon. H. Aschehoug & co.

19

AKTUELT

Beskrivende radiografer gir kvalitet og trygghet – Ca. 20 prosent av alle skjelettundersøkelser i England blir tolket og beskrevet av beskrivende radiografer. Dette har gjort undersøkelsene mer effektive for sykehusene og er til fordel for pasientene. Audits viser at undersøkelsene har høy kvalitet, og gir den sikkerhet og trygghet som er nødvendig.

Det sier Neil Kinsman, som er beskrivende radiograf ved Pool Hospital i byen Poole i Dorset i Sør-England. Sammen med radiograf Lillian McLisky fra Oslo universitetssykehus, hadde han foredrag og workshops innen skjelettdiagnostikk på skjelettkurset i regi av Norsk Radiografforbund i midten av oktober.

Utvides stadig

Pool Hospital betjener en befolkning på ca 270.000, og ved røntgenavdelingen blir det gjennomført omkring 150.000 undersøkelser pr. år. Her er det fem-seks beskrivende radiografer som jobber sammen med 16-18 radiologer, og det er etablert et godt samarbeid mellom profesjonene.

Selv tar Kinsman hånd om tolking og beskrivelse av ca. 400 undersøkelser i uken, og ca 20.000 på årsbasis.

– Radiografene rapporterer på de fleste områder innen skjelettdiagnostikk, og har nå nylig startet opp med ortopediske og revmatologiske problemstillinger. Det har også etablert seg beskrivende radiografer som tar hånd om gjennomlysningsundersøkelser av mage og tarm.

Det brukes også i stor grad radiografkommentarer ved øyeblikkelig hjelp undersøkelser. Siden 1997 har det vært praksis for at alle radiografer gir sine kommentarer til røntgenbilder tatt ved akutte undersøkelser av skjelettet. Disse kommentarene har man dokumentert mellom 90 og 95 % treffsikkerhet for sammenlignet med den endelige rapporten utført av radiolog eller beskrivende radiograf.

Gode resultater

– Det gjennomføres kontinuerlige audits av radiografenes beskrivelser. Hva forteller disse?

– Ca. fem prosent av de beskrivelser jeg 20

– Beskrivende radiografer har fått en mer inspirerende arbeidsdag, sier radiograf Neil Kinsman ved Port Hospital. utfører blir dobbeltsjekket. Her viser det studiet avsluttes med en eksamen hvor seg at 96-100 prosent av disse er sammen- man skal igjennom et svært trangt nåløye fallende med radiologenes resultat. Helt for å bestå, sier Kinsman. siden ordningen med beskrivende radiografer ble startet på midten av 90-tallet, Fordeler for begge parter har resultatene vært svært gode. Dette Beskrivende radiografer gir klare fordeler viser klart de beskrivende radiografenes til begge yrkesgruppene. faglige dyktighet. Etter hva jeg kjenner – Radiologene har ikke kapasitet til selv til, er resultatene på samme høye nivå ved å ta unne det betydelige antall undersøandre sammenlignbare sykehus. Audits kelser vi utfører i dag, og den økningen avdekker for øvrig at radiologer også kan vi ser kommer. For sykehusene er det gjøre feil, sier Kinsman. viktig å sikre effektiv drift og arbeidsflyt, samt å ha et godt tilbud til pasientene.

Diplomutdanning Radiografene har fått mer spennende – Hvordan er interessen for å videreutog inspirerende arbeidsoppgaver, og danne seg til beskrivende radiograf? har tydelig vist at man leverer kvalitet.

– Den er bra, og det gis i dag utdanRadiologene får i større grad konsentrere ning ved ca. 15 studiesteder, blant annet seg om de vanskeligere tilfellene, og man ved universitetene i Canterbury, Leeds og får anledning til sub-spesialisering og Salford. Det er en diplomutdanning med forskning. Dette gir også en mer spenhøye krav til studentene, og studiet er nende arbeidsdag for dem, avslutter Neil på fra tolv til 18 måneder. Det er en god Kinsman. n blanding av teori og praksis i fagfeltet, og Hold Pusten nr. 8 – 2010

KURS

Rekord for skjelettkurs Med ca. 50 deltagere, har skjelettkurset satt ny rekord i høst. Undersøkelsesmetodikk og diagnostikk er fokusområder på kurset, som strekker seg over tre dager.

– Dette er et populært fagområde, og det er et stort behov for fagutviklingstilbud – som det er forholdsvis få av særlig på dette området, sier fagutviklingsleder Hans Flaata i Norsk Radiografforbund. Økt vekt på diagnostikkdelen

Flaata forteller at den økte interessen også kommer av at flere ledere som har deltatt på skjelettkurset, ønsker at så mange om mulig av sine ansatte skal få gjøre det samme. Dessuten har man lagt økt vekt på den delen av kurset som tar for seg diagnostiske fokusområder.

– Mens vi tidligere har hatt radiologer som foredragsholdere i diagnostikk, har vi denne gang benyttet en beskrivende radiograf – Neil Kinsman fra England. At han har samme yrkesbakgrunn som kursdeltagerne, er positivt, sier Flaata.

Lærerikt og bra

– Den tekniske delen, og spesielt og det som gikk på detektorteknologi var veldig lærerikt, sier radiograf John Martin Gylseth ved Helgelandssykehuset, avd. Mo i Rana.

Her jobber han sammen med en kollega i på skjelett og gjennomlysning.

– Det var på tide at jeg satte meg på kursbenken. Det var ti år siden sist, og det var mye å lære. Kurset var meget godt lagt opp, og det faglige utbyttet var veldig bra, fortsetter han.

– Hva synes du om den diagnostiske delen?

– Det var spennende å få innblikk i hvordan beskrivende radiografer jobber og hvilke muligheter det innebærer. Dette er en utvikling som akselererer. Derfor er det nyttig å få innblikk i hva det dreier seg om, sier han.

Vekket en lyst

– Det vekket en lyst i meg. Dette var spennende, sier radiograf Mari Helbæk ved St. Olavs Hospital om den delen av kurset som gikk på arbeidsdagen til beskrivende radiografer bl.a. i England. Det var også nyttig å høre på de to norske radiografene som hadde tatt slik utdanning.

– Jeg deltok på kurset for å oppdatere meg, faget utvikler seg hele tiden. Det er

derfor viktig med faglige input, og kurset ga meg mange nyttige svar. At det var radiografer som var foredragsholdere på diagnostikkdelen, var en klar fordel, sier Helbæk. Ønsker mer teknikk

– For en som jobber med konvensjonell røntgen, var det mye å ta med seg tilbake. Det var et greit kursopplegg med mye nyttig lærdom, sier radiograf Birger Gråbergseveen, Sykehuset Innlandet på Elverum.

Han synes særlig den tekniske delen var interessant, blant når det gjaldt problemstillinger knyttet til detektorer.

– Den tekniske delen av kurset kunne med fordel vært noe mer omfattende, for eksempel prosessesering ved skjelettundersøkelser, fortsetter han.

Gråbergsveen synes også den diagnostiske delen av kurset var bra.

– Det var dessuten interessant å få et innblikk i hvordan beskrivende radiografer utdannes og arbeider, sier han.

Kvalitetsindikatorer

– Helse- og omsorgsdepartementet sier bl.a. om kvalitet, at det må legges til rette for en dynamisk og kunnskapsbasert helsetjeneste bygget på den til enhver tid beste

Her er noen av deltagerne på skjelettkurset: fra venstre Mari Helbæk (Trondheim), line lysø (Trondheim), John Martin Gylseth (Mo i rana), birger Gråbergsveen (elverum), Magne Thomassen (Mo i rana) og sanne Weber Andersen (Herning).

Hold Pusten nr. 8 – 2010

21

STILLING LEDIG

tilgjengelige kunnskap, påpeker Flaata.

Han sier videre at NRFs fagkurs er oppdaterte kunnskapskilder som går hånd i hånd med annen kompetansebygging, som videreutdanninger og mastergrader. For alle som ikke kan ta videreutdanning eller mastergrad, er fagkursene en effektiv og rimelig metode for å styrke kompetansen.

– Kvalitetsindikatorer for radiografi er et aktuelt tema, og hva kan vel være et bedre utgangspunkt for å utvikle kvalitetsindikatorer, enn en kompetent radiografstand, fortsetter han.

Norsk Radiografforbund er radiografenes og stråleterapeutenes eget forbund og har per dags dato ca. 2500 medlemmer. Norsk Radiografforbund er både et profesjonsforbund og en arbeidstakerorganisasjon. Forbundets viktigste oppgaver er å ivareta medlemmenes faglige interesser, samtidig som ivaretakelsen av medlemmenes lønns- og arbeidsforhold er forankret til det avtaleverk som regulerer partene i arbeidslivet. Norsk Radiografforbund er et selvstendig forbund med partsforhold i tariffområder der radiografer har sitt virke.

HOLD PUSTEN 100 % stilling som redaktør Ressursforvaltning

– En stor del av kursvirksomheten vår handler også om bevisstgjøring og motivering, så også når det gjelder dette kurset.

Det var bred enighet på kurset om at radiografer med styrket kompetanse på diagnostikk er med på å heve bildekvaliteten på avdelingen, og vår erfaring er at radiografene ikke får nok av diagnostikk på våre kurs, sier Flaata.

Det avsluttende temaet ved årets skjelettkurs var radiografers vurdering av henvisninger. Her kom blant annet et estimat frem, som sier at helt opp mot 40 % av undersøkelser utført i I-land er unødvendige. Våre fagkurs motiverer radiografer til å være bevisste på hva som egentlig står, eller ikke står på alle henvisningene, for det kan like gjerne være radiografers vurderinger som fører til at unødvendige undersøkelser ikke blir tatt.

Vi er svært fornøyde med responsen på årets kurs. Vi planlegger et nytt allerede neste år, og kommer til å ta med tilbakemeldingene om for eksempel mer bildebehandling – så følg med på radiograf.no og i Hold Pusten, avslutter Flaata. n

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med forbundets formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt.

Prinsippene i Fagpressens Redaktørplakat legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten skal arbeide etter Vær Varsom- plakatens etiske normer for god presseskikk. Tidsskriftet utgis i papir og på nettsiden www.holdpusten.no.

Det søkes etter en person med samfunnsengasjement og helsefaglig interesse, en som har forståelse for politiske prosesser, har evne til å sette seg inn i offentlige dokumenter og som ønsker å jobbe pressefaglig innenfor fagområdene radiografi og stråleterapi. Du må ha høyere utdanning og kunne formidle fagstoff til Hold Pustens lesere.

Vi tilbyr et hektisk og spennende arbeidsmiljø i trivelige lokaler sentralt i Oslo sentrum, mulighet for fleksible arbeidsbetingelser, kantineordning, kollektiv pensjonsordning og gode forsikringsordninger. Ved tilsetting vil personlig egnethet, handlingsevne, samarbeidsevne, og evne til å skape resultater bli vektlagt. Snarlig tiltredelse. Lønn etter avtale.

Har du spørsmål til stillingen, ta kontakt med forbundsleder Anna Pettersen mob. 91 60 88 76, eller generalsekretær Gry Haugnes på mob. 41 50 33 79.

Søknaden med CV og referanser sendes Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, 0151 Oslo, eller til nrf@radiograf.no innen 20.november 2010.

Helse Førde HF har den utfordrande oppgåva å yte forsvarlege og gode spesialisthelsetenester til dei ca. 106.000 innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket omfattar tre klinikkar, fordelt på tre sjukehus og psykiatriske institusjonar i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Føretaket har i tillegg ansvaret for ambulansetenesta.

Helse Førde har 1955 årsverk og eit samla budsjett på 2 milliardar kroner. Administrasjonen held til ved Førde sentralsjukehus, som er den største arbeidsplassen i fylket. Helse Førde er eit av fem føretak i Helse Vest RHF. Helse Førde skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad, og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista.

Medisinsk klinikk, Radiologisk avdeling, Radiologisk seksjon, har ledig:

Fast 100% stilling for radiograf ved Lærdal sjukehus Stillinga inngår i vaktturnus med heimevakt på kveld/natt og helg.

Kontaktperson: Seksjonsleiar Harald Hunderi, tlf. 57640102/ 90679022. Avdelingssjef Sveinung Bjørkedal, tlf. 57839393.

Referansenummer: 791622480 Søknadsfrist: 20.11.2010 For å lese meir og å søke på stillinga: www.helse-forde.no

22

Hold Pusten nr. 8 – 2010

Ny mammografiscreening Brystdiagnostisk Senter ved Oslo universitetssykehus tar nå i bruk en ny teknikk for å oppdage små svulster som ikke er synlig på vanlig mammografi.

Den nyutviklede teknikken kalles digital bryst tomosyntese (DBT) Teknikken er i bruk ved enkelte brystsentre i Europa og NordAmerika, men Oslo universitetssykehus er et av de første sykehusene i verden som skal bruke denne nye teknikken i mammografiscreening.

- Dette er det optimale av hva vi kan tilby i dag og vi håper at flere vil møte opp og benytte seg av tilbudet, sa professor Per Skaane ved åpningen av det nye screeningprogrammet.

Oslo har det laveste oppmøtet i landet med 62 prosent mot et gjennomsnitt på 76 prosent på landsbasis.

Vanlig mammografi har svakheter med å finne små svulster hos kvinner med tett kjertelvev. DBT lager snittbilder gjennom brystet (tilsvarende snittbilder på CT) og vil dermed kunne oppdage små svulster som ikke er synlig på vanlig mammografi. DBT vil kunne vise utbredelsen av allerede påviste forandringer på en bedre måte. Dette vil kunne hjelpe til å få en mer målrettet og korrekt behandling. Foreløpige resultater fra andre steder i verden gir store forventninger til den nye teknikken.

Radiologisk avdeling er ein moderne høgteknologisk avdeling i stadig utvikling. Avdelinga har ein moderne utstyrspark og er fulldigitalisert (Agfa IMPAX).

Mammografisenteret har ansvar for mammografisceeningen i Hordaland, både stasjonær og mobil eining, samt klinisk brystdiagnostikk i nært samarbeid med Endokrin Kirurgisk poliklinikk og Kreftregisteret. Mammografisenteret har 22 stillingar, der 15 er radiografstillingar. Avdelinga har eit godt arbeidsmiljø, med høg fagleg kompetanse.

Radiologisk avdeling,Mammografisenteret Haukeland Universitetssjukehus.

Seksjonsleiar (radiograffagleg leiar) Arbeidsoppgåver • Seksjonsleiar vil ha eit delegert ansvar for seksjonens radiograffaglege verksemd, samt sekretærane.

• Driftsansvar, personalansvar, budsjettansvar samt forsking og fagutvikling • Bistå avdelingsdirektør i andre saker etter avtale • Vidareutvikling av seksjonen både drift- og fagmessig, og bidra til samarbeid på tvers av seksjonane.

Kvalifikasjoner • 3-årig Høgskule- eller universitetsutd., med helsefagleg bakgrunn.

• Leiarutdanning og/eller leiarerfaring.

• Røynsle frå drift i eit høgkompetansemiljø, ha leiareigenskapar, vere strukturert, fleksibel og ha evne til å arbeide tverrfagleg.

• Ein vil leggje vekt på personlege eigenskapar.

• Leiarar i Helse Bergen HF skal vere resultatorienterte, dynamiske og opptekne av leiarskap.

• Gode kunnskapar i norsk både skriftleg og munnleg, samt ha evne til å kommuniserer godt skriftleg og munnleg på engelsk.

Kontaktperson: Avdelingsleiar Aslak Aslaksen, tlf 55 97 23 90 Referansenummer: 783137524 Søknadsfrist: 18.11.2010 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no

Hold Pusten nr. 8 – 2010

23

KURS OG KONGRESSER

Traumer fra A til Å Læringsmål: ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ ฀ Målgruppe:

Styrke kompetansen om •฀traumepasienten •฀fysiologi •฀nevrokirurgiske฀skader •฀thoraxskader •฀skader฀i฀abdomen •฀ortopedi •฀barn฀og฀skader •฀hypotermi •฀rtg฀/฀CT฀Oslo฀universitetssykehus •฀rtg฀/฀CT฀lokalt฀sykehus Radiografer, radiologer og andre med interesse Kursform:฀ Tre฀dagers฀fagkurs฀med฀forelesninger,฀oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité:฀ Lill฀Iren฀Simonsen฀(Oslo฀universitetssykehus) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid: 16. - 18. februar 2011 Sted:฀ Oslo

24

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Norsk Radiografforbund 2010:

10.11 – 12.11

MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

2011: ฀

26.01 – 28.01 16.02฀–฀18.02฀

MR fysikk og teknikk Traumer฀fra฀A฀til฀Å

For฀mer฀informasjon,฀se฀KURS฀på฀vår฀internettside:฀www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: –฀Gå฀inn฀på฀hjemmesiden฀vår:฀www.radiograf.no.฀ –฀Velg:฀KURS฀på฀menylinjen.฀ –฀Klikk:฀påmeldingssymbolet฀ til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du฀kan฀også฀ta฀kontakt฀på฀telefon:฀23฀10฀04฀78

Internasjonalt 2010:

28.11 – 03.12

2011:

28.01 – 30.01 15.02 27.02฀–฀01.03฀฀฀฀฀ 03.03 – 07.03 14.04 – 17.04 08.05฀–฀10.05฀฀฀฀฀ 19.05

฀

฀

฀ ฀

RSNA, Chicago

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham Ethical & Practical Dilemmas in Ultrasound Practice, London CRT,฀Washington฀DC ECR, Wien American Institute of Ultrasound in Medicine, New York GEC฀/฀ESTRO,฀London Supply, administration and prescribing for radiographers, SCoR, London 21.05 – 24.05 ESGAR, Venesia 06.06 – 08.06 UKRC, Manchester 08.06฀–฀10.06฀ Nordisk฀kongress฀2011,฀Åland 22.06 – 25.06 CARS, Berlin 26.08฀–฀29.08฀฀฀฀฀ WFUMB฀/฀EUROSON,฀Wien 10.09 – 14.09 CIRSE, München 27.11 – 02.12 RSNA, Chicago

For฀mer฀informasjon,฀se฀KURS฀->฀KONGRESSER฀på฀vår฀internettside:฀ www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151฀Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151฀Oslo Tlf:฀23฀10฀04฀70 Faks:฀23฀10฀04฀80

Tlf:฀23฀10฀04฀70 Faks:฀23฀10฀04฀80 e-post:฀nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig฀utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no

Annonseansvarlig฀ profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no

Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør Solveig฀Hofvind solveig@radiograf.no

For฀stillings-฀og฀kunn-฀ gjørings฀annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Generalsekretær: Gry฀Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237 Trykk: Bryne Stavanger

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀04฀71 ellinor@radiograf.no

Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010 og 2011 Materiellfrist

Utgivelse

9

19.11.10

10.12.10

1

18.01.11

09.02.11

2

17.02.11

09.03.11

3

01.04.11

14.04.11

4

10.05.11

24.05.11

5

10.06.11

27.06.11

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

GE Healthcare

Det handler om bedre helse for flere!

Vi kaller det healthymagination Det er på tide å tenke nytt når det gjelder helse.

Innen healthymagination utvikler vi fortløpende innovative produkter og løsninger som hjelper leger og helsepersonell til å levere høykvalitetsbehandling til en lavere kostnad for enda flere mennesker i verden.

For mer informasjon, besøk www.healthymagination.com

... pust igjen!!!