Hold pusten 08 2009

F Nr. 8 – November 2009 – 36. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

For mange utdannes - skaper problemer

Kan man ha to systemer i ett?

Godt spørsmål. Den digitale verden av radiografi og gjennomlysning er nå tilgjengelig i ett system, der både pasient og bruker vil dra nytte av forbedret arbeidsflyt. AXIOM Luminos dRF smelter sammen to verdener.

Med fremragende bildekvalitet sørger den store digitale detektoren på 43 x 43 cm for et utmerket dekningsområde. Det brukervennlige designet gir mulighet for å justere bordhøyden helt ned til 48 cm, og pasienten forflyttes enkelt og bekvemt. AXIOM Luminos dRF visker ut skillene mellom radiografi og gjennomlysning på en ny og revolusjonerende måte.

www.siemens.no/helse

Innhold Forbundslederen: Landsmøtet 2009

4

Anbefaler færre studenter til grunnutdanningen Flere steder er det umulig å få seg jobb

5 6

Kronikk: Quo vadis, radiograf?

8

Innspill: Kan radiografoverskuddet vendes til noe positivt?

15

Ultralydprosjekt kan ikke gjennomføres

15

Case Case-utfordringen – arbeidsrett

16

Tar videreutdannelse i radiografisk bildeforståelse

18

Vårmøte 2010 Ny fellesarena for bildediagnostikk, intervensjon og teknologi

20

Nyheter

22

Kurs og kongresser

23

Ledige stillinger og kunngjøringer

24

5

16

18 FOTO SIDE 1 Radiograf Margunn Torpe er bosatt i Trondheim og jobber på Tynset, Hun forteller om problemer mange opplever på arbeidsmarkedet som følge av at det utdannes for mange radiografer.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 8 – 2009

20 3

Forbundslederen

Landsmøtet 2009 Norsk Radiografforbund avvikler sitt 9. ordinære landsmøte i perioden 19.-21. november.

For det sittende styre er et landsmøte et skille mellom fortid og fremtid. Sentralstyrets beretning beskriver fortiden, og oppsummerer i korte trekk hva som er gjort i periode som er gått. I kombinasjon med fremlegg av regnskap får landsmøtet kjennskap til hvordan det sittende sentralstyre har forvaltet forbundets ressurser, hvilke strategiske valg som er gjort, og hvilke resultater en har oppnådd. Forbundets interne kontrollapparat gir gjennom sin rapport en pekepinn på om sentralstyret har handlet i tråd med det måldokument som ble vedtatt på siste landsmøte, og om det sittende sentralstyret har forvaltet forbundets ressurser på en forsvarlig og fornuftig måte.

Norsk Radiografforbund er både et profesjonsforbund og en fagforening. Som profesjonsforbund er vi suverene innen vårt fagområde, få eller ingen kan konkurrere med oss på dette område. Innen tariff derimot har vi konkurrenter, men det er kombinasjonen fagforening og profesjonsforbund som gir NRF en unik posisjon innenfor fagfeltene radiografi og stråleterapi. Denne faglige tilhørigheten er forbundets grunnpilar og gir det rette fundamentet til å bygge videre på. Men for å lykkes, må forbundet være i besittelse av kunnskap og kompetanse både innenfor fag og tariff. Dette må gjenspeiles i det strategi- og måldokument legges frem for behandling på landsmøtet og idet landsmøtet gjør valg av sitt nye sentralstyre.

Denne gang har sentralstyret valgt å legge frem et strategidokument og ikke kun et måldokument. Strategidokumentet er mer omfattende, og beskriver forbundets utvikling over tid. Gjennom formuleringer gitt i tekst fremtrer forbundets visjon og verdigrunnlag, det gis beskrivelser av hvem vi er, hvem vi forholder oss til, og ikke minst hvilke kompetanse vi som organisasjon besitter.

Strategidokumentet beskriver også en fremtid med fokus på faglige og organisatoriske utfordringer, med mulighet for endring av medlemmenes arbeids- og ansvarsområder, og med krav om opprettholdelse av egne partsrettigheter innenfor tariffområder der forbundet har medlemmer. De organisatoriske utfordringene fremtrer idet bestående tariffområder endres, og vilkår for opprettholdelse av egne partsrettigheter settes på prøve. Selvstendig partsforhold rangeres høyt i forbundet, og gjennom valget avgir landsmøtet forvaltningsfullmakten av forbundets tariffmessige autonomi til styret.

Utover beretning, regnskap, strategidokument og budsjett, er forslag til vedtektsendringer og forslag til nye yrkesetiske retningslinjer store og viktige sakene som legges frem for behandling på landsmøtet denne gang. Den store diskusjonssaken vil nok bli forbundets lønnspolitikk og grunnlaget for sentral eller lokal lønnsdannelse. I tillegg vil nok saken om utmeldelse av YS fremme diskusjon. Sentralstyret har valgt å fremme forslag om at NRF melder seg ut av YS. Bakgrunn for at et slikt forslag fremmes, er betinget i de tilbakemeldinger forbundet sentralt har fått fra våre tillitsvalgte lokalt på helseforetakene. De opplever at NRF ikke er tjent med å være en del av det lokale fellesskapet YS – familien gir oss, heller tvert imot, våre interesser ivaretas gjennom allianser med andre forbund. En sak om utmelding vil nok ikke gå upåaktet hen uten diskusjon. Men som forbundsleder regner jeg med at diskusjonen primært ikke kommer til å dreie seg om utmeldingen, men hvilke alternativer vi har for innmelding idet vårt medlemskap i YS utløper 31.desember 2010.

Som forbundsleder ser jeg fram til gode og konstruktive landsmøteforhandlinger, og på vegne av sentralstyret ønsker jeg alle delegater, våre ansatte, de sentrale tillitsvalgte og inviterte gjester velkommen til forbundets landsmøte som avvikles på Rica Helsfyr Hotell i Oslo.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 8 – 2009

AKTUELT

Anbefaler færre studenter til grunnutdanningen Norsk Radiografforbund henvender seg nå til Helsedirektoratet for å få redusert antall studenter til grunnutdanning for radiografer med opp mot 20 prosent fra studentopptaket 2011. Bakgrunnen er et fortsatt overskudd på radiografer, som har resultert at stadig flere har problemer med å få seg jobb. Samtidig har forbundet vært i dialog med direktoratet om rolleutvidelser for radiografer.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN - Samtidig som vi går inn for en reduksjon i antall studenter på grunnutdanningen, ønsker vi en tilsvarende økning innen videreutdanninger. Primært gjelder dette videreutdanning innen ultralyd, beskrivelse av skjelett- og mammografibilder og innen nukleærmedisin. Dermed vil utdanningsinstitusjonene kunne opprettholde samme student volum som nå, sier forbundsleder Anna Pettersen.

Fokus på rolleutvidelser

Forbundet hadde møte med representanter fra Helsedirektoratet den 16. september. Tema for møtet var diskusjon om vilkår for at radiografer med videreutdanning i ultralyd skal kunne jobbe selvstendig. Fra direktoratet deltok avdelingsdirektør Sigmund Røtnes, direktør Otto Christian Rø og spesialrådgiver Liv B. Finnes.

- Direktoratet ga uttrykk for at det var positivt at vi som fagorganisasjon har tatt initiativ til å få satt rolleutvidelser på dagsorden. De var heller ikke ukjent med de rolleutvidelser som har skjedd nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsket å komme med direkte innspill – og få en avklaring fra direktoratets side blant annet på det juridiske området med bakgrunn i lovverkets krav om forsvarlig yrkesutøvelse, sier fagsjef Håkon Hjemly.

Direktoratet positive

- Konklusjonen var at det er intet som tilsier at radiografene ikke skal kunne utføre og tyde ultralyd- eller skjelett- og mammografi undersøkelser. Det ble også sagt klart fra at ingen yrkesgruppe har metodemonopol, sier Anna Pettersen og oppfatter direktoratets holdning som positiv.

- Vi konstaterer at det ikke er noen beHold Pusten nr. 8 – 2009

Forbundsleder Anna Pettersen og fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund tar kontakt med helsedirektoratet om grunnlag for rolleutvidelse for radiografer, og om reduksjon i antall studenter til grunnutdanningen. grensninger i lovverket for at radiografer skal kunne utføre, tyde og gi beskrivelse av undersøkelser. Vi skal nå jobb videre med denne saken, legger Hjemly til.

Han peker videre på at det er viktig at radiografer og ledere rundt omkring selv er aktive, tar initiativ og er pådrivere når det gjelder muligheter for rolleutvidelser og økt ansvarsområde. Samtidig er det viktig at man sørger for formalisering av den opplæringen man anser som nødvendig for å kunne utvide radiografrollen.

Spesialistgodkjenning

I forbindelse med en formalisering av spesialistgodkjenning for helsepersonell, vil også spørsmålet om rolleutvidelser stå i fokus.

- Formalisering av spesialistgodkjenningen gjelder ikke bare for radiografer, men også de andre helsefaggruppene.

Dette er en omfattende sak, og vi har invitert foreningene til sykepleierne, ergoterapeutene, bioingeniørene og fysioterapeutene til et møte for å få kartlagt interessen for et samarbeid i saken, sier Pettersen.

Et annet viktig område forbundet er engasjert i, er behovet for å få dagens Rammeplan for radiografutdanningen revidert. For å følge opp denne saken er det bedt om et møte med Kunnskapsdepartementet. Nå som statsrådene er på plass i den nye regjeringen, antar jeg at vi raskt får på plass avtale om møtetidspunkt i departementet, avslutter Pettersen.

AKTUELT

- Flere steder er det umulig å få seg jobb - Situasjonen på arbeidsmarkedet er annerledes enn det bildet som utdanningsinstitusjonene presenterer for studentene. Det er overskudd på radiografer, og flere steder er det ytterst vanskelig – om enn umulig å få seg jobb. Det er på tide at utdanningskapasiteten reduseres, i alle fall over en periode – slik at det blir mer balanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Her bør Radiografforbundet ta et initiativ.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN Det sier radiograf Margunn Torpe, 28 år og fra Øystese. Nå bor hun sammen med mann og datteren Cornelia på to år i Trondheim. Hun føler problemene i arbeidsmarkedet direkte på kroppen med arbeidssted på Tynset, drøye tre timers togreise unna. I en 80 prosent radiografstiling innebærer det pendling med 12 dagers arbeidsperioder, hybeltilværelse og lengsel etter familie og miljø.

ter var representert i radiografimiljøet.

- De har også bedre bemanning enn i Norge, forteller hun.

Da et år var gått og det var på tide å finne ut hvor man ville slå seg til ro, måtte hun bli enig med sin mann om hvor det skulle være. Han var ikke like lysten på frikadeller og røde pølser i Kongens by og ville heller til hjembyen Trondheim og en jobb i Aker Solutions.

- Vi tok en felles beslutning, og jeg ble med på lasset, legger hun til.

Så lyst ut, men…

Totalt dødt arbeidsmarked

Det var tilfeldig at Torpe valgte radiografyrket. Hun har alltid likt å omgås folk, og har sans for data. Datautdanning var da også aktuelt, men det ble radiograf – et spennende yrke og ikke minst en sikker jobb. For arbeidsmarkedet fristet den gang med mange ledige jobber. Alt så lyst ut.

- Utdanningen viste at jeg traff blink.

Studiet passet meg godt, jeg likte både fagene og praksisen. Det første året tok jeg i Oslo, de to neste i Bergen. Men selv etter en god eksamen merket jeg fort at situasjonen på arbeidsmarkedet hadde endret seg på få år. Jeg søkte på ledige stillinger mange steder både på Øst- og Vestlandet, men det var lite ledig og mange om beinet. At det plutselig skulle være så vanskelig å få jobb kom i grunnen overrask- ende. Ingen ansvarlige på skolen hadde snakket noe om problemene.

Men i Trondheim var situasjonen for arbeidssøkende radiografer håpløs.

- Jeg både ringte, sendte søknader, og møtte opp personlig gjentatte ganger – St. Olavs Hospital, sykehuset på Orkanger og private røntgeninstitutter. Knapt en eneste stilling ble avertert ledig. Det endte opp med at jeg tok jobb som portør ved St. Olav, jeg måtte jo ha inntekter for å dekke lån og økonomiske forpliktelser.

Samtidig tok jeg videreutdanning i medisinsk digital bildebehandling for å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet jeg fortsatt hadde tro på, sier Torpe.

Til Danmark

I 2004 valgte Margunn Torpe å dra til Danmark, nærmere bestemt til Bispebjerg Hospital på Nørrebro i København, hvor hun hadde fått jobb som basisradiograf.

Her var det mangel på radiografer, og det ble et spennende år hvor 10-12 nasjonalite-

6

Håp i Bergen

Hun vurderte en stund også å ta utdanning innen økonomi og administrasjon, men slo det fra seg.

- Det var radiograf jeg ville være. Men selv etter et sommervikariat ved et røntgeninstitutt i Bergen, var situasjonen den samme. For mange er vikariater en vei til fast ansettelse, men samtidig er det gambling å si opp en fast jobb, hoppe på et sommervikariat og håpe at man får forlenget det utover høsten og vinteren. Når forbundet sier undersøkelser viser at så mange som 70-80 % av nyutdannede

radiografer har fått jobb mener jeg at dette er en sannhet med modifikasjoner.

Mange har nok fått kortvarige vikariater, men noe mer kan jeg vanskelig forestille meg. Dessuten drar jo mange til utlandet for å skaffe seg erfaring.

Etter sommeren stod jeg altså der – fortsatt uten jobb. Kanskje er situasjonen spesiell i Trondheim der jeg har familie og ønsker å jobbe, men jeg vet at Bergen er like ille. Problemer er det også andre steder. Det er klart at dårlig økonomi i helseforetakene også har litt av skylden for at situasjonen er som den er. Det er en frustrerende følelse ikke å se noen endring i løpet av så mange år og jeg kan vanskelig forestille meg at noen andre yrkesgrupper har det i nærheten like vanskelig som oss radiografer. Jeg kjenner og vet om mange i samme situasjon som meg, fortsetter hun.

Det handler ikke bare om inntekter, men også om å være i miljøet og ta del i den faglige utviklingen.

Endelig i fast jobb

- Jeg går nå på femte året uten å ha kommet noe nærmere en fast stilling i nærheten av der jeg bor.

- Men du er nå i fast jobb?

- Ja, i oktober 2006 var jeg heldig og fikk en 80 prosent fast radiografstilling ved Tynset sykehus, som hører innunder Sykehuset Innlandet. Der er jeg fortsatt.

De har strukket seg langt for å tilpasse seg min situasjon, noe som gjør at jeg kan få det til å fungere og jobbe der og samtidig bo i Trondheim. Nå jobber jeg i 12 dager og har fri i 16 dager. Vi har vært fem radiografer, men øker til syv som følge av at det installeres MR i disse tider. Det er et lite sykehus med to sengeposter – en kirurgisk og en medisinsk. Miljøet er bra,

Hold Pusten nr. 8 – 2009

- Jeg går nå på femte året uten å ha kommet noe nærmere en fast stilling i nærheten av der jeg bor, sier radiograf Margunn Torpe. Hun er en av to radiografer som bor i Trondheim og jobber på Tynset. utfordringene er mange - og jeg trives godt. Jeg har fått ansvar for CT-maskinen og får utviklet meg, sier Torpe som også er i gang med sin andre videreutdanning denne gang innen CT. Ekstra kostnader

Margunn Torpe er en av to radiografer som bor i Trondheim og jobber på Tynset. Reisetiden en vei med tog er drøye tre timer. En tredje radiograf bor på Stjørdal og har enda lengre vei.

- Vi kan ikke dra frem og tilbake på dagen, og bor på hybel. Togbilletter, hybel og ekstra mat koster omkring 5.000 kroner i måneden. Det er mye penger når man bor et annet sted i tillegg. Men savnet etter familien føles sterk, og det er en uvant situasjon at mannen tar av seg hjem og barn mens jeg selv langpendler. Periodene på 16 dager da jeg er hjemme setter jeg selvfølgelig stor pris på, men de går fort, du teller liksom dagene til du skal av

Hold Pusten nr. 8 – 2009

gårde igjen. Det er slitsomt, selv om man er ung, sier hun.

Vanskelig situasjon

En rapport kalt Helsemod som Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, konkluderer med at det er for mange radiografer i forhold til etterspørselen nå og 20 år frem i tid.

- Dokumentasjonen er et alvorlig signal.

At utdanningsinstitusjonene ikke femstiller et realistisk bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet for radiografer, er rett og slett dårlig gjort overfor studentene. Etter mitt syn må utdanningsinstitusjonene nå ta ansvar, og redusere utdanningskapasiteten. Det kan gjøres permanent, eller over en periode – til vi får mer balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dermed blir det mer rotasjon i arbeidsmarkedet, og det øker mulighetene for å få jobb der man ønsker det. Radiografer vil gjøre den jobben de er utdannet til, og vil absolutt være

en attraktiv og etterspurt arbeidsgruppe.

- Men rapporten inneholder også en del usikkerhetsmomenter. Helsereform, distriktsmedisinske sentre, utvidelse av screeningprogrammer, mer selvstendige oppgaver m.m. kan dette medføre økt etterspørsel etter radiografer?

- Det er godt mulig. Vi får håpe det.

Men det hjelper lite på nå-situasjonen og mulighetene i nærmeste fremtid. Mange sliter og har det vanskelig. Det er nå utdanningsinstitusjonene bør foreta seg noe. Tallet på nyutdannede radiografer må ned. Det er også viktig at Radiografforbundet engasjerer seg, jeg er jo medlem for at de skal ivareta mine interesser. Jeg må si at jeg er litt overrasket over at situasjonen er nøyaktig den samme nå som for flere år siden. Det må kunne være mulig å forhindre at en hel arbeidsgruppe blir stående i en slik situasjon i år etter år, avslutter Margunn Torpe.

7

KRONIKK

Quo vadis, radiograf?

En diskusjon om rolleutvikling, tverrfaglighet og samarbeid mellom profesjonene ERLING STRANDEN, dr philos, professor, Høgskolen i Buskerud ELIN ROTSTIGEN, radiograf, strålevernsansvarlig, Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud INGER-ANNE NORUM, radiograf, Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud UTHEYA THEVATAS, radiograf, Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud Bakgrunn

I hele den vestlige verden ser man en utvikling som går mot en stadig økende eldre befolkning. I følge Statistisk sentralbyrå (1) er det i dag ca 614 000 mennesker over 67 år i Norge. Dette vil øke til over 800000 i 2020 og over 1,2 millioner i år 2040. Prosentdelen personer over 67 år vil øke fra 13 % i dag til 20 % i 2040 (1).

Disse tallene tilsier at presset på helsevesenet vil øke dramatisk i årene framover, ikke minst innenfor bildediagnostikk og intervensjon. Antallet radiologer øker ikke i samme tempo, noe som vil gi et stort press på yrkesgruppen, dersom ikke alternative løsninger iverksettes (2,3).

Ut fra dagens situasjon ved bildediagnostiske avdelinger i Norge og internasjonalt vil vi i det følgende belyse ulike muligheter for å møte fremtidens behov til serviceyting innenfor bildediagnostikk, spesielt med henblikk på tverrfaglighet og utvikling av radiografrollen.

Radiografrollen i Norge i dag.

I tillegg til at radiografene har ansvaret for å ta, rekonstruere og postprosessere bilder, har de i dagens helsevesen også en del oppgaver som tidligere bare ble utført av andre yrkesgrupper (f. eks. sykepleier, lege), slik som å legge inn venefloner, sette intravenøs kontrast og å gi andre medikamenter. Radiografer overvåker pasienter, ivaretar omsorg, vurderer forprøver, dekker sterilt, klargjør utstyr og assisterer ved intervensjonsprosedyrer. Noen radiografer arbeider i grenseland mot radiologene blant annet ved å utføre gjennomlysningsundersøkelser som colon og ØVD, mens radiografer som har videreutdanning i stråleterapi deltar i planlegging og gjennomføring av strålebehandling på kreftpasienter, i samarbeid med fysiker og lege. Det første kullet av sonografer ble utdannet ved Høgskolen på Gjøvik i år. Disse radiografene er kompetante til å utføre abdominale ultralydundersøkelser og beskrive disse. Radiologene skal vurdere pasienter med suspekte funn, og kontrasignerer radiografenes undersø8

kelser (4). Ultralydutvalget i Norsk radiologisk forening har uttrykt stor skepsis til at radiografer skal gjøre ultralyd (5). De frykter at ultralyd skal svekkes som metode, noe som vil føre til økt bruk av CT (ioniserende stråling) og MR. De mener også at den medisinske helhetsvurderingen reduseres dersom radiografer tar ultralydbilder som radiologer beskriver, siden radiologene ikke vil ha mulighet til å observere og snakke med pasienten. Faggruppen uttrykker seg imidlertid positivt til at medhjelpere kan brukes ved kontroll av kjente tilstander.

Strålevernforskriften 2004 stiller krav til kvalitetskontroll, realfaglig kompetanse og til at det utpekes en strålevernsansvarlig(6). Disse kravene styrkes ytterligere i forslag til ny strålevernforskrift som forventes å tre i kraft fra 1. januar 2010 (7).

Mange sykehus oppfylte ikke disse kravene før forskriften ble gjeldende. I dag er kravene oppfylt på ulike måter. Mange mindre sykehus leier fysikerkompetanse eller har en liten prosentstilling for medisinsk fysiker. I slike tilfeller er det radiografer som er strålevernansvarlige, strålevernkontakter og som utfører kvalitetskontroll på apparatur (8). Ved store virksomheter, anbefaler Statens strålevern at strålevernansvarlig/strålevernkontakt bør ha utdanningsbakgrunn som fysiker på masternivå (9). Ved mindre enheter kan rollen fylles av ingeniører eller andre helsearbeidere med relevant realfaglig kompetanse. Den strålevernansvarlige skal kunne praktisk strålevern og ha kunnskap om risikomomenter og helseeffekter. Ved uhell må stråledoser kunne bestemmes og eventuelle tiltak settes i verk (9). Mye av dette kan radiografer gjennom sin utdannelse og praksis, men noen av oppgavene krever bakgrunn i fysikk. For å ha radiografer i denne rollen synes det nødvendig med tilleggsutdannelse og/ eller opplæring på arbeidsstedet. Det finnes videreutdanning i strålevern ved flere høyskoler i Norge i dag.

I forslaget til ny strålevernforskrift (7)

stilles det spesifikke krav til vurdering av undersøkelsens berettigelse, på bakgrunn av henvisning. Det kreves også at det alltid skal vurderes alternative undersøkelsesmetoder som ikke involverer bruk av ioniserende stråling. Disse kravene vil kunne skape merarbeid for de ansatte ved bildediagnostiske avdelinger, noe som ytterligere aktualiserer spørsmålet om arbeidsdelingen mellom radiolog og radiograf.

Radiografrollen i noen andre land.

I Storbritannia økte radiologenes arbeidsmengde med 322 % i perioden 1968 til 1991, mens antallet radiologstillinger økte med 213 %. Dette har ført til at radiologene har fått et sterkt tidspress og vanskeligheter med å få utført det arbeidet som forventes at de skal gjøre (11). Man ser også en lignende utvikling i Australia (3).

I USA økte radiologenes arbeidsbelastning med 25 % fra 1992-2002, mens antallet radiologer økte med 10-15 % (12).

I Syd-Danmark vil de mangle 7000 sykepleiere og 1500 spesialleger i 2015 (13).

Både i USA, Danmark og Storbritannia har myndighetene sett at noe må gjøres for å møte fremtidens krav til helsevesenet. I USA har de besluttet å utvikle radiografenes rolle for å kunne avlaste radiologene (12). I Danmark ser de oppgaveflytting som en måte å løse problemet på (13). Helsedepartementet i Storbritannia har besluttet at National Health Service (NHS) skal moderniseres. Dette skal gjøres gjennom rolleutvidelse i profesjonene og utvasking av tradisjonelle profesjonsgrenser (14).

Rolleutvidelse defineres som økt ansvarlighet basert på ansvarsmuligheter og tilegnede ferdigheter etter grunnutdanningen. College of Radiographers (CoR) definerer rolleutvidelse som kvantitative og kvalitative endringer i måten radiografer bidrar i pasientbehandling og det tilbudet helsevesenet gir. Dette vil kunne føre til grunnleggende endringer av dagens radiografrolle (15).

Hold Pusten nr. 8 – 2009

KRONIKK

I Storbritannia har det gjennom en årrekke vært arbeidet med en rolleutvikling fordi det er mangel på helsepersonell.

Dette har ført til at det er blitt utarbeidet et nytt system med utviklingsmuligheter for radiografer. Slik håper de å beholde radiografer, avlaste radiologer og gi assistenter noen av radiografenes tidligere oppgaver. Dette kalles four-tier service model. Da vil det være fire nivåer: Assistent – Radiograf (bachelor) – Beskrivende radiograf (master) – Consultant practitioner (doktorgrad) (16).

Mange radiografer i Storbritannia har nå arbeidsoppgaver som grenser mot tradisjonelle radiologoppgaver. På akuttlaboratorier kan radiografene merke skjelettbilder med ”red dot” der de mener det er suspekt patologi. Begrensninger ved det systemet er at det er en frivillig ordning. Det vil si at radiografene selv kan velge om de vil utføre prosedyren. Hvis et bilde ikke er merket kan det derfor bety både at det ikke er suspekt patologi og at radiografen ikke har utført prosedyren. Det er også en begrensning i gjennomføringen av prosedyren ved at den verken gir informasjon om lokalisasjon eller konsekvenser av funnet. Prosedyren har derfor ingen betydning for radiologens arbeidsmengde siden radiologene må granske alle bildene (15). I 2006 var ”red dot” innført ved 143 foretak i Storbritannia (16) I 2006 var det utdannet 623 beskrivende radiografer i Storbritannia. Det var også andre radiografer som gjorde undersøkelser som tidligere ble utført av radiologer. Ved 81 foretak var det radiografer som beskrev ekstremitetsundersøkelser og ved 70 foretak beskrev radiografer bekken/rygg undersøkelser. Røntgen colon ble utført av radiografer ved 146 foretak og ved 78 av disse beskrev radiografer også undersøkelsen. ØVD ble utført av radiografer ved 19 foretak. Ved noen av disse var det også radiografer som beskrev undersøkelsene (16). I 146 foretak i Storbritannia er det sonografer som utfører og beskriver ultralyd. Radiografene har ikke hatt mulighet til å gi medikamenter intravenøst tidligere, men gjør nå dette ved 166 foretak (16).

Per 2008 er det utdannet 31 Consultant practitioners i Storbritannia. Disse arbeider i ulike fagfelt; flest innen mammografi, gastrointestinale undersøkelser og ellers fordelt på ulike muskel - og skjellettspesialiteter (14). De blir beskrevet som selvstendige klinikere, eksperter i et spesifikt klinisk felt, noe som krever et høyt nivå i klinisk bedømmelse. I følge ”National profile for diagnostic consultants” skal de besitte ferdigheter innen tolking, rapportering av 10

pasient tilstand og diagnose fra forskjellige modaliteter. De skal være i stand til å anbefale videre utredning og forandre praksis.

Det er viktig at kvaliteten på tolkningen av bildene ikke blir dårligere slik at det går ut over behandlingen av pasientene. Forskning i Storbritannia har vist at radiografer, med tilstrekkelig utdannelse, opplæring og oppfølging, kan tolke vanlige røntgenbilder av ekstremiteter og andre skjellettbilder like bra eller bedre enn radiologene (11,17) Ledelsens rolle i prosessen med rolleutvikling har vært viktig i Storbritannia. De har bidratt ved å argumentere for å innføre endringer i et eksisterende hierarki og motivert radiografer som går inn i ukjente fagområder ved å tilrettelegge for radiografenes utvikling ved å sette av tid til studier og praktisk øvelse (14).

Utvikling av radiografrollen mot tidligere radiologoppgaver har møtt motstand og skepsis i Storbritannia, med uttalelser om at bildetolkning kun bør utføres av personell med medisinsk bakgrunn og at radiografer vil måtte begrense seg til en spesiell gruppe undersøkelser. Det har også vært bekymringer knyttet til assistentleger og deres mulighet for opplæring dersom radiografer vil kreve opplæring for å få nødvendig kompetanse (14).

Radiografforbundet i Storbritannia (College of Radiographers) har satt et mål om at alle radiografer skal kunne gi en skriftlig beskrivelse av skjelettbilder innen 2010. Dette ser de ut til å lykkes med (18).

USA har mange av de samme utfordringene som Europa i forhold til mangel på helsepersonell og økt krav om effektivisering.

Fra år 2000 er det arbeidet med en videreutviklet klinisk rolle for radiografene.

Radiografene med tilstrekkelig dokumentert kompetanse skal bidra til at radiologarbeidet blir mer kostnadseffektivt. Disse blir kalt radiologassistenter (RA). De første RAene ble sertifisert i 2005. I dag utdannes det RAer ved 10 studieplasser i USA. RAer skal kunne evaluere pasientens tilstand før, under og etter prosedyrer samt utføre utvalgte undersøkelser under veiledning av radiolog. De skal også kunne monitorere og skreddersy utvalgte undersøkelser med veiledning fra radiolog, gjøre førstehånds observasjoner av røntgenbilder og bringe funnene videre til radiologen (12).

I USA er det cirka 100 000 sonografer.

Disse utfører ultralydundersøkelser som beskrives av leger. De har også såkalte «ultrasound practitioner» som kan tolke ultralydbilder, men det er alltid Hold Pusten nr. 8 – 2009

What inspired our iCT innovation?

The healthcare needs of over 6.7 billion people.

Disease doesn’t discriminate so the Philips Brilliance iCT doesn’t either. Capture crisp images from all over the body, IURP XQGHUZHLJKW LQIDQWV WR RYHUZHLJKW DGXOWV %H FRQÀGHQW WKDW \RX DUH FDULQJ IRU SDWLHQWV ZLWK WKH TXDOLW\ WKH\ GHVHUYH ² D ORZ GRVH ZLWKRXW VDFULÀFLQJ LPDJH quality. Visit us at www.philips.com/CT.

*Because our innovations are inspired by you.

KRONIKK

en overlege som kontrasignerer alle undersøkelsene (19).

I Australia har man ikke kommet like langt i utviklingen av radiografrollen som i Storbritannia og USA til tross for mangel både av radiologer og radiografer, et økende antall pasienter og en stadig eldre befolkning. De har også geografiske utfordringer, med store avstander og mangel på radiologer på små medisinske sentra (3). I Queensland har bare 8 av 108 medisinske sentra radiologer hele døgnet, men alltid en radiograf (20). Innføring av PACS vil kanskje gjøre dette problemet noe mindre (21). Det påpekes også at radiografer i lang tid har meldt fra til radiologer og vakthavende leger om funn på bilder ved akuttundersøkelser, og at de derfor allerede er vant til å tyde bilder (20). Smith et al (3) viser til Storbritannia og USA og argumenterer for en reform i det Australske helsevesenet. De argumenterer for å innføre beskrivende radiografer for å avlaste radiologer og påpeker at masterprogrammene ved universitetene i Australias har personell med kompetanse til å utdanne beskrivende radiografer.

Også i Australia møter rolleutviklingen motstand. Kenny et al (21) viser til at det er mangel på radiografer i Australia og at de derfor ikke kan utvide sine oppgaver.

De mener beskrivelse av bilder skal være forbeholdt radiologer som har medisinsk bakgrunn og spesialistutdannelse, på grunn av det rettslige ansvar, både ovenfor pasientene og henvisende leger. De frykter at kvaliteten på beskrivelsene og den diagnostiske servicen vil bli dårligere dersom det er radiografer som fyller denne rollen.

Kenny et al (21) presiserer at systemendringer ikke bør drives fram av profesjoners ønske om nye karrieremuligheter og at utdanning av beskrivende radiografer vil ta mye tid og ressurser. De påpeker også at det kvaliteten ikke må senkes for å kunne arbeide raskere, og at beskrivende radiografer ikke vil kunne levere samme kvalitet som radiologene.

Siden 2001 har danske radiografer utviklet sin rolle i retning av tidligere radiologoppgaver. Fra 2002 har sonografer utført og beskrevet ultralydundersøkelser av øvre abdomen. Noen danske radiografer beskriver røntgenundersøkelser av skjellett. De ser at dette har vært til fordel både for pasienter og de ansatte.

En del tidligere radiografoppgaver som for eksempel registrering av undersøkelser har blitt flyttet til helsesekretærene og

assistenter, for å frigi tid for radiografer.

Radiografene får utdannelse i beskrivelse av bilder i England og sonografutdannelse i Danmark (13). Høsten 2009 begynte en ny videreutdannelse i Danmark i beskrivelse av skjellettbilder (22).

Quo vadis, norske radiografer?

Radiografenes rolle i en bildediagnostisk avdeling utvider seg også på grunn av utvikling av ny teknologi, nye medisinske prosedyrer og økende etterspørsel etter bildediagnostikk (23). Kunnskapsrike radiografer som ønsker større utfordringer og muligheter til å benytte mer av sin erfaring og videreutvikle denne til et høyere nivå, har i en del andre land grepet sjansen og trådt inn på det som tradisjonelt blir sett på som radiologers domener innenfor bildediagnostikk.

Helse og omsorgsdepartementet etterlyser nytenkning innenfor helsetjenestene (24), men endring av de ulike profesjonenes roller og ansvar er ikke noe nytt.

Det har hele tiden vært utvikling og endring, og disse endringene går stadig raskere. Nye profesjoner oppstår og noen blir overflødige. Dette gjelder både innenfor helsevesenet og i samfunnet ellers. I et globalt perspektiv er radiografprofesjonen i utvikling, spesielt i forhold til radiologene. Også i Norge skjer en slik utvikling uvilkårlig. En utfordring er å få en retning i utviklingen slik at helsevesenet blir best mulig egnet til å ta seg av pasientene samtidig som de ulike profesjonene får roller som gir motivasjon og mulighet til faglig utvikling. Skal vi for eksempel følge etter og adoptere modellene for utdanning og rolleutvidelse fra Storbritannia eller USA, eller ønsker vi en annen form for rolleutvikling?

Alt arbeid innen rolleutvidelse bør være basert på samarbeid mellom alle berørte partner. Norsk Radiografforbund, Norsk radiologisk forening og høyskolene må derfor inkluderes i dette arbeidet. Radiologene må involveres for å sikre et høyt nivå i utdannelsen av beskrivende radiografer og sonografer. De bør også være delaktig i utforming og vurdering av innholdet i utdannelsen (15). I Norge er man i dag enig om at radiografene bør kunne levere et mer ferdig produkt til radiologene og at dette krever at radiografen arbeider mer selvstendig. Men det ser ikke ut som forbundene er kommet til enighet om hvordan dette skal skje (25).

For motiverte radiografer vil utvikling av rollen kunne bety økt jobbtilfredshet, muligheter for spesialisering og økt kompetanse. Prosessen er i gang. Vi har alle-

rede radiografer innen nukleærmedisin, en stadig mer spesialisert radiografrolle innen intervensjon, vi har strålevernansvarlige radiografer, sonografer og beskrivende radiografer.

Presset på alle deler av helsevesenet vil, enten vi vil eller ikke, nødvendiggjøre endringer i vante roller og samarbeidsrelasjoner. Det er i denne sammenheng av helt avgjørende betydning at ikke profesjonsstrid og fastlåste mønstre setter hindringer i veien for utviklingen. Ved en fornuftig rolledeling er det ingen ting som tyder på at de ulike profesjonenes betydning vil svekkes. Snarere tvert i mot, en rolledeling som vi ser i en del andre land vil antagelig heller føre til at radiologer og fysikere blir avlastet en del arbeidsoppgaver slik at de faktisk vil kunne konsentrere seg om de høyst spesialiserte oppgavene som deres kvalifikasjoner og kompetanse tilsier. At radiografrollen endrer seg, vil være positivt for fremtiden både for tilbudet til pasientene og kvaliteten på avdelingens arbeide. Et utvidet samarbeid mellom radiografer og radiologer vil være til det beste for pasient og henvisende lege, noe som igjen vil i gi en mer effektiv røntgenavdeling med et godt sluttprodukt og kortere svar og ventetid.

For radiografprofesjonens framtid er det viktig å tenke offensivt og gripe de mulighetene som ligger i de endringene og utfordringene som helsevesenet står overfor i tiden framover. Radiografens unike posisjon i krysningspunktet mellom teknologi og helse åpner opp for en rekke muligheter til nytenkning i forhold til arbeidsoppgaver og profesjonsutvikling.

Ikke minst er det viktig, slik som Gerhardsen Vikestad og Langli (30) påpeker, at dagens overskudd av radiografer helt klart kan vendes til noe positivt. For at radiografene skal få nødvendig tyngde til å være pådrivere for endringer, er det av avgjørende viktighet at profesjonens akademiske tyngde styrkes. Dette kan bare skje gjennom en bevisst satsing på utvikling av master- og PhD-programmer.

Referanser

1. Statistisk sentralbyrå, Statistisk årbok 2008, http://www.ssb.no/aarbok (Nedlastet 30.09.09) 2. Langli T (2008) Endring av arbeidsoppgaver og ansvarsområder – radiografer inn på nye ansvarsområder.

Presentasjon på vårmøtet2008. http://www.varmote.no/modules/ module_123/proxy.asp?C=38&I=67 &D=2&mid=57 (nedlastet 23.05.09) Hold Pusten nr. 8 – 2009

12

3. Smith, T N, Baird M (2007). Radiographers’ role in radiological reporting: a model to support future demand. Medical journal of Australia, 2007; Jun 18, 629-631 4. Aabel I, Holstad E . Sonografutdanningen. Vårmøtet 2008 http://www.varmote.no/modules/mo dule_123/proxy.asp?C=38&I=67&D =2&mid=57 (nedlastet 23.05.09) 5. Norsk radiologisk forening (2009) Ultralyddiagnostikk. Høringsuttalelse 2008 http://www.radiologforeningen.no/img/wysiwyg/File/horinger/NoRaFo_ultralyddiagnostikk.p df (nedlastet 23.05.09) 6. Lovdata . Forskrift om strålevern og bruk av stråling. http://www.lovdata.no/ltavd1/lt2003 /t2003-1-15-45.html#map1 (nedlastet 23.05.09) 7. Helse og omsorgsdepartementet, Høringsdokumenter 2009 http://www.regjeringen.no/nb/dep/h od/dok/hoeringer 8. Statens strålevern. Referat fra møte for strålevernansvarlige 2007. http://www.nrpa.no/archive/Internett/div_dokument/DMS/Mote_Stra levernansvarlige/2007/Referat_mote_ Gardermoen09112007.pdf (nedlastet 23.05.09) 9. Statens strålevern. Veileder 5. http://www.nrpa.no/archive/Internett/Publikasjoner/Veiledere/Veileder_5.pdf (nedlastet 29.05.09) 10. Pedersen, EL . Radiografens plass i nukleærmedisin. Hold pusten, 2007; 7:16-17 11. Brealey S., King DG., Crowe MTI., Crawshaw I., Ford L., Warnock NG., Mannion RAJ., Ethell S. (2003). Accident and emergency and general practitioner plain radiograph reporting by radiographers and radiologists: a quasirandomized controlled trail. The British Journal of Radiology. 2003; 76: 57-61 12. May L., Martino S, McElveny C. (2008). The establishment of an advanced clinical role for radiographers in the United States. Radiography.

2008;14:e24-e27 13. Region syddanmark 2008. Oppgaveflytning i sundhedsvæsenet. http://www.regionsyddanmark.dk/w m241841 (nedlastet 24.05.09) 14. Kelly J, Piper K, Nightingale J (2008).

Factors influencing the development and implementation og advances and consultant radiographer practice – A review of the literature. Radiography, 2008;14: e71-e78 15. Kristiansen S. Rolleutvidelse for radiografer. Hold pusten. 2007;4: 13-16

16. Price RC, Le Masurier SB. Longitudinal changes in extended roles in radiography: A new perspective.

Radiography. 2007;13:18-29 17. Brealey, S., Scally AJ. (2008). Methodological approaches to evaluating the practice og radiographers’ interpretation of images: A review. Radiography. 2008; 14 :e46-e54 18. Hardy, M. og Snaith B. (2009). Radiographer interpreting of trauma radiographs: Issues for radiography education providers. Radiography.

2009;15:101-105 19. Norsk radiologisk forening. 2008.

Holdning til spredning av ultralyddiagnostikk. http://www.radiologforeningen.no/mod_article.php?sid=3&a id=277 (nedlastet 21.05.09) 20. Nuss, WJ. . Radiographers’ role in radiological reporting. Medical journal of Australia. 2007;Oct 8, 472 21. Kenny, LM., Andrews, MW. (2007).

Addressing radiology workforce issues. Medical Journal of Australia.

2007;.Jun 18: 615-616 22. Professionshøjskolen Metropol (2009). Radiografisk billedforståelse og – tolkning inden for skeletundersøgelser. http://evu.cvuoeresund.dk/index.php ?module=Pagesetter&func=viewPub&tid=2&pid=891 (nedlastet 24.05.09) 23. Cowling, C. (2008). A global overview of the changing roles of radiographers. Radiography. 2008; 14:e28-e32 24. Langli T. Nye utfordringer! Hold pusten.2008; 5:8-11 25. Norsk Radiologisk Forening 2007 Utvidede roller for radiografen? http://www.radiologforeningen.no/mod_ article.php?sid=3&aid=206(nedlastet 28.05.09) 26. Kristensen, V. Radiografen i diagnostikken. Hold pusten.2007: 4; 10-12 27. Kristiansen S . Ulykke- og øyeblikkelig hjelp radiografi. Hold pusten 2007: 8;14-18 28. Fristedt K, Olsson C. Radiolog och sonograf - en vinnande kombination.

Röntgenveckan 2008 http://www.rontgenveckan.se/2008/ program-filer/abstract/Abs-085-Rtgv2008.pdf (nedlastet 17.05.09) 29. Vejle Sygehus 2008. Beskrivende radiografer. http://fks.regionsyddanmark.dk/wm261703 (nedlastet 17.05.09) 30. Vikestad KG, Langli T. Kan radiografoverskuddet vendes til noe positivt?

Hold pusten 2009; 6:26

Hold Pusten nr. 8 – 2009

13

INNSPILL

Kan radiografoverskuddet vendes til noe positivt?

KARI GERHARDSEN VIKESTAD, Seksjonsleder for fagutvikling, Bilde og Intervensjonsklinikken OUS, Ullevål TURID LANGLI, Klinikksjef, Bilde og Intervensjonsklinikken, OUS, Ullevål Vi kommenterte i HP 6/09 et intervju som fagsjef i NRF Håkon Hjemly ga til Hold Pusten vedr Helsemod 2008, som forbundsleder Anna Pettersen svarer i Hold Pusten 7/09. For å oppklare noen momenter velger vi å komme med et siste innlegg i denne saken.

Dette svaret handler i prinsippet om to ting:

1. Det handler om hvordan NRF responderer på et innspill fra to medlemmer som stiller spørsmål og kommer med ønsker de har rundt hva de vil forbundet vårt skal bidra med.

2. Det handler om en diskusjon om fagutvikling innenfor vårt yrke – radiografi.

For å ta det første først, så bør NRF være glad for at de får tilbakemeldinger.

Det viser at medlemmene er engasjerte og vil drive faget og yrket vårt fremover. Det vitner også om at medlemmene leser fagbladet Hold Pusten.

Tilbakemeldinger på både stil og innhold har de fått denne gangen.

På vårt første innlegg (6/09) blir det lagt til en presisering nederst på siden. Her blir vi irettesatt på: ”Å fremstille det slik at rap-

porten gjenspeiler fagsjefens holdninger og visjoner blir feil”. Dette tiltross for at Hjemly uttaler: ”Vi kan nok slå fast at det pr. i dag utdannes for mange radiografer i forhold til behovet fremover”.

Anna Pettersen forteller oss at det er feil å gå til angrep på en ansatt. Vi har ikke gått til angrep på noen ansatt.

Vi stilte et spørsmål om fagsjefens uttalelser var forbundets gjennomtenkte holdning, hvis så var så - synes vi dette var defensivt og blottet for visjoner. Altså ikke fagsjefen, men forbundet. Vi vil for øvrig påstå at det ikke kan bli feil å kommentere det en fagsjef uttaler seg om i et fagtidsskrift. Det er for oss heltuforståelig at dette kan oppfattes som et angrep og ikke som et innspill.

Det er likevel fint å lese at Anna Pettersen sier at hun egentlig setter pris på tilbakemeldinger/kritikk fra medlemmene.

Hvis det er riktig, så bør man kanskje se hvordan de møter de få som faktisk kommer med kritikk eller innspill. Og spørre seg om hvorfor det ikke er flere som gjør nettopp det?

Så over til det andre, nemlig vår intensjon med innlegget, som var å diskutere rundt tema ”Hva kan vi bruke overskuddet av radiografer til?”

Vi kommenterte HELSEMOD 2008rapporten på noen andre punkter enn det Hjemly hadde valgt å gjøre. Vi fokuserte på at i samme tidsperiode (innen 2030) vil

overskuddet av radiografer være tilnærmet like stort som mangelen på leger (radiologer). Med det som bakgrunn fremmer vi spørsmål om det nå er det riktige tidspunkt å se på om det er mulig å gjøre noen endringer i rollene, slik at produksjonen rundt om i de radiologiske avdelingene allikevel kan opprettholdes på et akseptabelt nivå? En praktisk innstilling til en reell utfordring innenfor radiologien i årene fremover.

Skal utfordringene i helsehverdagen løses, må det til et samarbeid. Flere må på banen – både høgskolene, radiologiske avdelinger representert ved radiologer og radiografer, samt NRF og Norsk Radiologforening. Vi uttrykte et ønske om deltakelse fra forbundet vårt. ”Som medlemmer av Norsk Radiografforbund ønsker vi oss at forbundet skal være en pådriver på fagutvikling og yrkesrolleutvikling. Vi ønsker oss altså noe mer av forbundet enn lønnsforhandlinger” Vi kan fremdeles ikke se at det er noe galt å ønske seg noe av eget fagforbund. Vi som medlemmer har kommet med et innspill.

Vi er fullt klar over at fagutvikling er et lederansvar.

Det vi snakker om nå er å flytte etablerte grenser for fagutøvelse. Flytting av etablerte grenser for fagutøvelse handler om noe mer enn fagutvikling, vi snakker her om helsepolitikk og det må gjøres med hjelp av NRF og Den norske Radiologforening. Dette klarer ikke ederne på de enkelte radiologiske avdelinger alene.

Ultralydprosjekt kan ikke gjennomføres Helsedirektoratet har vurdert forskningsprosjektet «Ultralyd i tidlig svangerskap - en randomisert kontrollert studie av rutinemessig tilbud om ultralyd ved 11-14 svangerskapsuke», og har konkludert med at studien ikke kan gjennomføres innenfor rammene av bioteknologilovens bestemmelser.

Nasjonalt Senter for Fostermedisin ved

Hold Pusten nr. 8 – 2009

St. Olavs Hospital har ønsket å tilby alle gravide kvinner under 38 år i Trondheim og omegn å over en to års periode delta i studien. De har antatt at ca. 60-70% (ca 4000 kvinner) kan og vil delta, og ønsket å dele disse inn i en studiegruppe og en kontrollgruppe. Studiegruppens skulle gis ultralyd ved uke 12 + 18, kontrollgruppen skulle få vanlig svangerskapsoppfølging, altså ultralyd kun ved uke 18.

Begrunnelsen for at Helsedirektoratet

mener forskningsprosjektet ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende regelverk er at bruk av ultralyd i dette prosjektet faller innenfor definisjonen av fosterdiagnostikk.

Gjeldende retningslinjer om bruk av ultralyd i svangerskapsomsorgen sier at fosterdiagnostisk ultralyd bare kan tilbys dersom det foreligger indikasjon, altså i situasjoner hvor det er økt risiko for utviklingsavvik eller kromosomfeil hos barnet, for eksempel pga kvinnens alder.

CASE

Case-utfordringen:

Arbeidsrett Norsk Radiografforbund (NRF) har fått to nye medlemmer; ekteparet Anna og Anton Frisk. Begge arbeider som radiografer på et større sykehus. Disse vil i de kommende utgavene av Hold Pusten stille arbeidsrettslige og tariffmessige spørsmål som vi ønsker lesernes hjelp til å besvare.

Svarene vil du kunne finne ved å slå opp i aktuelle lover og avtaler. Disse vil du få tilgang til ved å slå opp på NRFs hjemmeside; http://www.radiograf.no. Velg: Fag og yrke/Lover og Forskrifter.

Blant de innsendte besvarelsene (må ikke nødvendigvis være korrekt) vil det bli trukket ut en vinner som får tilsendt en overraskelse i posten fra NRF. Løsningsforslag kan sendes: morten@radiograf.no, og løsningen på oppgaven vil bli publisert i neste nummer av Hold Pusten.

Denne gangen har Anton henvendt seg til oss med følgende spørsmål:

Ferie er deilig. Men i år trengs ekstra penger til bilen på verksted. Kan jeg få utbetalt lønn for de feriedagene jeg har til gode?

Hei! Jeg har ikke tid til å ta ut all ferien i år – og dessuten trenger jeg litt ekstra penger da bilen må på verksted. Jeg har bedt arbeidsgiver om å få utbetalt lønn for de feriedagene jeg har tilgode.

Arbeidsgiver har nektet dette, og sier at jeg MÅ ta ut ferien min. Kan han kreve dette?

Mvh Anton

Revisjon av etiske retningslinjer Helse Sør-Øst RHF starter nå arbeidet med revidering av etiske retningslinjer for innkjøpsarbeidet i regionen. Bakgrunnen er blant annet at styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt at alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig.

En arbeidsgruppe med en bred faglig sammensetning fra helseforetakene skal sammen med prosjektledelsen fra RHF-et, jobbe fram et sett retningslinjer som skal gjelde alt innkjøpsarbeid i Helse Sør-Øst.

16

- De gjeldende etiske retningslinjene er tydelige på at innkjøparbeidet skal ha en høy etiske standard. Vi vil likevel gjøre retningslinjene enda klarer med tanke på etikk gjennom hele kjeden av leverandører samt foretakenes rolle som pådriver for miljøkrav, sier dir. for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF, Anders W. Skumsnes.

Helse Sør-Øst handler varer og tjenester for ca 15 milliarder kroner årlig. - Vi har derfor store muligheter for å kunne påvirke gjennom å sette krav til leveransene, forteller Skumsnes.

Hold Pusten nr. 8 – 2009

Hold Pusten nr. 8 – 2009

17

AKTUELT

Tar ny videreutdannelse i radiografisk billedforståelse - Dette er en kjempespennende utfordring. Vi får mulighet til å løsne litt opp i de begrensningene radiografene møter i hverdagen, sier radiografene Siv Riis Paulsen og Charlotte Haglund ved Sykehuset Telemark. De to er nå i gang med en helt ny videreutdannelse i København i radiografisk billedforståelse – tolkning innenfor skjelettundersøkelser.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN Studiet ved Professionshøjskolen Metropol sentralt i Kongens by er utviklet på bakgrunn av økende krav til høyere kvalitet i det offentlige sykehussystem. Samtidig stiger kravet til å kunne imøtekomme rask diagnostisering og behandling. Med fokus på oppgaveglidning, har utdannelsen fokus på grensesnittet mellom radiolog- og radiografprofesjonene. Samtidig merker man også i Danmark et internt press fra radiografer om behov for utviklings- og utdannelsesmuligheter i tillegg til eksisterende tilbud. På det første kullet som startet opp mandag 31. august, var det ca. 12 deltagere – hvorav tre fra Norge.

Skjedde raskt

- Det skjer en jobbglidning – det er vanskelig å rekruttere radiologer mens det er enklere å få tak i radiografer. Vi har en stund sett på alternative løsninger, og på en ekskursjon til Vejle Sygehus i Danmark i april i fjor så vi på rollene til beskrivende radiografer og sonografer. Valgene man her hadde foretatt gjorde oss skikkelig tente, og med en positiv sykehusledelse valgte vi å gå videre. Samtidig dukket det nye studiet opp i København med søknadsfrist 1. juni. Det hele gikk svært raskt, sier Bente Aasoldsen.

Hun er avdelingsleder på radiologisk ved Sykehuset Telemark, som har 103 ansatte fordelt på Skien og Porsgrunn.

- Hvordan valgte dere ut de to radiografene?

- Studiet setter klare krav til deltagerne.

Vi mente de to med sin lange erfaring og gode faglige kunnskaper var de rette. Så stoler vi på dem, sier enhetsleder Siri Linheim ved radiologisk.

- Hva sier radiologene?

- De er skeptiske. Men det er også de som er positive. Så vi har en vei å gå både når det gjelder juridiske avklaringer, forholdet til legene m.m. Her håper vi å få bistand fra Norsk Radiografforbund, dersom det blir nødvendig underveis. Vi har dessuten sykehusledelsen med oss. Vi velger derfor å være optimistiske, sier Bente Aasoldsen.

Teori og praksis

Studiet veksler mellom teoriseminarer i København og klinikk i egen avdeling.

I løpet av klinikkperiodene har studentene en veileder, og skal minimum beskrive og dokumentere 1. 000 perifere undersøkelser og 500 aksiale undersøkelser som inngår i en portfolio – som er en viktig del av endelig eksamen.

Utdannelsen inneholder obligatoriske elementer i form av oppgaveleveringer, skriftlige refleksjoner eller fremleggelser.

Disse elementene skal være gjennomført innen eksamen avholdes.

Teoretisk del i København

De teoretiske seminarene består av en blanding av forelesninger, dialogbasert

Radiografene Siv Riis Paulsen og Charlotte Haglund ved Sykehuset Telemark tar videreutdanning i radiografisk billedforståelse, som er et nytt utdanningstilbud i København.

18

Hold Pusten nr. 8 – 2009

FAKTA:

Studium med tre moduler Studiet er inndelt i tre moduler, og utdannelsen på deltid strekker seg over halvannet år.

- Avdelingsleder Bente Aasholdsen og enhetsleder Siri Lindheim synes det er svært positivt at to av radiografene er i gang med den nye videreutdanningen.

undervisning, workshops, veiledningsseanser og selvstudier. I den teoretiske delen legges det stor vekt på medvirkning fra deltagernes praksiserfaringer og at presentert teori kan benyttes i konkrete profesjonsrelaterte problemstillinger.

Det første teoriseminaret varte fra 31.august til 4. september, og det blir til sammen fire seminarer i løpet av høsten og vinteren – alle med ca. fire dagers varighet.

Undervisningen foregår en stor del av tiden i institusjonens bildelaboratorium ”DigiLab”, som inneholder bl.a. arbeidsstasjoner og PACS. Den kliniske delen

I de kliniske delene av studiet har studentene en klinisk veileder som fungerer som rollemodell og veileder. Studenten skal arbeide med en portfolio som fungere som et dokumentasjonsredskap i forhold til individuell beskrivningskompetanse. I modul 2 skal studentene diagnostisere og beskrive minimum 1.000 undersøkelser av det appendikulære skjelett og på modul 3 minimum 500 av det aksiale skjelett.

Undersøkelsen skal dokumenteres og godkjennes av den tildelte kliniske veilederen. Portfolioen danner således utgangspunktet for individuell på oppfølging med veileder i forhold til studentens utvikling av kompetanse innen beskrivelser.

Det anbefales at studentene arbeider kontinuerlig med portfolioen, og beskriver 25-30 undersøkelser pr. uke.

Masse jobb

- Dette gir oss virkelig muligheter. Vi fikk brikkene på plass både i forhold til familien og på jobben, og nå har vi kastet oss ut i det, sier Charlotte og legger til at de er innstilt på at det blir masse jobb fremover - Så er det en stund siden vi satt på skolebenken. Det er unektelig noe uvant å gå i gang igjen, legger Siv til. Men så er det en svært spennende utfordring, og i perioHold Pusten nr. 8 – 2009

der å bo i København frister også. Kommunikasjonene er gode, fly til den danske hovedstaden går fra Torp flyplass ikke langt unna.

- Undervisningen foregår på dansk. Går det greit?

- Charlotte har studert i Ålborg, og vet hva halv tress, frikadeller og ”gammel dansk” er. Hun får bistå litt, sier Siv smilende og mener dansken skal gå greit.

I alle fall den skriftlige delen av språket.

Det første seminaret i månedsskiftet august/september hadde de ikke problemer med.

Men begge mener det er enklere med dansk enn engelsk som undervisingsspråk. I Storbritannia har de hatt dette undervisningstilbudet i flere år, og kunne vært et alternativ selv om det er lengre unna.

Spennende uke

- Nå har dere vært på første seminaret.

Hvordan var det?

- Vi hadde en utrolig spennende uke.

En del repetisjon av anatomi/fysiologi og digital radiografi. Ellers gikk det mye på tolkning av bilder og gjenkjennelse av patologi. Selv om radiografer har sett mye røntgenbilder og kan gjenkjenne frakturer og annen patologi, er det helt annerledes og sette faglige ord og uttrykk på det. Vi har lært en god del den uka vi var i København, men det er mye jobb som gjenstår.

- Foreleserne var radiografhøyskolens egne lærere og eksterne radiologer fra ulike sykehus i København. De radiologene som foreleste var veldig engasjerte og ønsket veldig beskrivende radiografer.

De så det positive med denne utdannelsen fordi det er mangel på radiologer og at radiografene da kan avlaste i forhold til beskrivelse av skjelettundersøkelser. Men like viktig var det for dem å heve kompetansen til radiografene når det gjaldt bildeforståelse, sier de to.

Modul 1 – bildeforståelse: Bildeforståelse- og bildetolkning. Teori om digital bildedannelse – behandling, manipulasjon og artefakter for å kunne vurdere bildekvalitet. Videre legges det vet på den visuelle persepsjon og beslutningsprosessen i forbindelse med diagnostisering.

Generell bakgrunn for akademisk forskning og evidens, herunder klinisk å ta stilling til søkning og evaluering av forskningsartikler, forskningsmetoder i klinisk praksis. Videre inneholder modulen kvalitetssikring og utvikling, samt aspekter omkring jus og kultur i forhold tikl å tolke og beskrive radiologisk undersøkelser av høy kvalitet.

Modul 2 – et appendikulære skjelett: Teori om anatomi og fysiologi, samt normale varianter og differensialdiagnoser i det perifere skjelett (over- og underekstremitet, traumemekanismer og klassifikasjoner, samt relevante patologiske sykdomsprosesser og deres karakteristika på radiografisk bildemateriale.)

Modulens kliniske del tar utgangspunkt i den teoretiske delen, og har som mål å utvikle kompetanse og erfaring i å identifisere, vurdere, evaluere og diagnostisere appendiculære skjelettlidelser med bakgrunn i anamnese, kliniske symptomer og anvendt modalitet. Det er fokus på å reflektere over og bearbeide selvvalgte problemstillinger fra egen praksis.

Modul 3 – det axiale skjelett: Omfatter teori om anatomi og fysiologi, samt normalvarianter og differensialdiagnoser i det aksiale skjelett, traumemekanismer og klassifikasjoner, samt relevante patologiske sykdomsprosesser og deres karakteristika på radiografisk bildemateriale.

Modulens kliniske del tar utgangspunkt i den teoretiske delen, og har som mål å utvikle kompetanse erfaring innen identifikasjon., vurdering, evaluering og diagnostisering av aksiale skjelettlidelser med bakgrunn i anamnese, kliniske symptomer og anvendt modalitet. Det er fokus på å reflektere over og bearbeide selvvalgte problemstillinger fra egen praksis.

Første og andre modul er sammenhengende, og man kan velge å stoppe her etter ett år – eller gå videre.

19

VÅRMØTE 2010

Ny flerfaglig arena for bildediagnostikk, intervensjon og teknologi De fem bak fra venstre er: Bente Konst, Mario Gaarder, Atle Bjørnerud, Hans Flaata og Kristin Ramberg. De fire foran fra venstre er: Kari Vikestad, Hilde Kjernlie Sæther, Fredrik Hesselberg og Elisabeth Norridge. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Anne Taule, Hilde Olerud, Nils-Einar Kløw, Gaute Hagen, Roar Pedersen, Per Kristian Hol, Ole Christian Nilsen og Roald Bergstrøm.

Vårmøte 2010 arrangeres i dagene 14.-16.april. Vårmøte arrangeres for andre gang, og er allerede i ferd med å etablere seg som den nye norske flerfaglige arenaen for radiologer, fysikere, IT- og PACSansvarlige, radiografer, ledere, industrien og andre som er opptatt av medisinsk bildeog funksjonsdiagnostikk samt teknologi.

Arrangementet finner sted på Rica Holmenkollen Park Hotell, og det forventes minst like stor deltagelse som i 2008. Da ble Vårmøte arrangert for første gang med over 300 deltagere. Det var innholdsrike dager med parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og en stor utstilling fra industri og leverandører. Arrangementet kan trygt betegnes som en suksess, og den suksessen skal gjentas neste år. www.varmote.no

Allerede høsten 2008 startet planleggingen av Vårmøte 2010 i arrangementskomiteen, og arbeidsgruppene er nå i full gang med arbeidet. Preliminært program for arrangementet vil bli lagt ut på www.varmote.no i løpet av oktober. Denne siden inneholder informasjon om Vårmøte 2010, og oppda22

teres jevnlig. Det er blant annet her du kan melde deg på, og finne informasjon med tilbud og registrering for industrien.

Utvidet samarbeid

Vårmøte 2010 er et utvidet samarbeid, hvor Norsk Radiologisk Forening, Norsk Forening for Medisinsk Fysikk (NFMF) og Norsk Radiografforbund er arrangører.

KITH (Kompetansesenter for IT i helseog sosialsektoren) og Statens Strålevern er samarbeidspartnere.

Organisering

Vårmøte 2010 er nå organisert med en overordnet og ansvarlig styringsgruppe bestående av forbundslederne Nils Einar Kløw, Rune Hafslund og Anna Pettersen.

Styringsgruppen har oppnevnt en arrangementskomité, som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av Vårmøte 2010.

Arrangementskomiteen består av NilsEinar Kløw og Gaute Hagen fra radiologforeningen, Hilde Kjernlie Sæther og Atle Bjørnerud fra fysikerne, Roald Bergstrøm fra KITH og Hilde Olerud fra Statens Strålevern, samt Elisabeth Norridge og Hans Flaata fra radiografforbundet.

Elisabeth Norridge er informasjonsansvarlig. Hans Flaata er koordinator for Vårmøte 2010.

Arbeidsgruppene i gang

- Mandag den 7. september ble første møte i arbeidsgruppene avholdt. Gruppene har ansvar for planlegging og gjennomføring av

Vårmøte 2010, forteller informasjonsansvarlig Elisabeth Norridge. Gruppene har i hovedsak fått følgende oppgaver som skal ivaretas i forkant og under arrangementet: PR gruppen skal sørge for markedsføring av Vårmøte, med produksjon av markedsføringsmateriell - plakater/brosjyrer osv.

I gruppen sitter: Kristin Ramberg (fysikerne), Roar Pedersen (radiologene) og Ole Christian Nilsen (radiografene).

Sponsorgruppen skal ha kontakt med firmaene med fokus på utstillingsplasser, annonsører og sponsorer. Medlemmer av gruppen er: Bente Konst (fysikerne), Anne Taule (radiologene) og Fredrik Hesselberg (radiografene).

Programgruppen skal utarbeide programmet med temaer og tidspunkter, kontakte foredragsholdere, finne og kontakte ordstyrere, organisere posterutstillingen osv.

Medlemmer er: Hilde Kjernlie Sæther (fysikerne), Atle Bjørnerud (fysikerne), Per Kristian Hol (radiologene), Nils-Einar Kløw (radiologene), Gaute Hagen (radiologene), Roald Bergstrøm (KITH), Hilde Olerud (Statens Strålevern), Kari Vikestad (radiografene) og Mario Gaarder (radiografene).

Servicegruppen er ansvarlig for det praktiske under selve arrangementet. Dette gjelder bl.a. registrering, kontakt med hotellet, forberedelser i salene osv., samt den sosiale delen av arrangementet.

Hold Pusten nr. 8 – 2009

Hold Pusten nr. 8 – 2009

21

NYHETER

Ny MR i Moss - Da Sykehuset Østfold gikk til anskaffelse av MR-maskin nummer tre, var det naturlig å plassere den i Moss. Dette er en stor begivenhet for oss, sa avdelingssjef Eivind Reitan ved innvielsen 23. september.

Avdelingssjef Reitan var klar på at MR-virksomheten er en hjørnesten i den radiologiske avdelingen i SØ. Den første MR-maskinen ble installert i Fredrikstad i 1996. I 2003 ble det investert i MR i Sarpsborg. Den nye MR-maskinen i Moss er topp moderne og den mest avanserte i Østfold i dag. Reitan fremhevet at nyinvesteringen er bra både for pasientene i SØ og for rekrutteringen til avdelingen.

- Den nye maskinen er en "arbeidshest" med spesialiteter som gjør at enkelte pasientgrupper vil få sine undersøkelser i Moss nettopp på grunn av denne MR-maskinen, sa avdelingssjef Eivind Reitan, som understreket at kapasitetsøkningen vil bidra til å holde ventetiden på et akseptabelt nivå.

Mammografidata kan bli slettet Datatilsynet krever at Kreftregisteret sletter data fra 600.000 norske kvinner som er mammografiundersøkt, fordi kvinnene ikke har gitt tilstrekkelig tillatelse til at opplysningene blir lagret.

Norske kvinner mellom 50 og 69 år har siden 1995 fått tilbud om jevnlige mammografiundersøkelse for å avdekke brystkreft. Dataene fra undersøkelsene har Kreftregisteret tatt vare på.

Først i år, nesten 15 år etter oppstarten, sørget Kreftregisteret for at skjemaene der kvinnene godkjenner lagring av dataene ble i orden.

Data fra tiden før de nye skjemaene ble tatt i bruk, må enten anonymiseres eller slettes, slo Datatilsynet fast tidligere i år. Avgjørelsen ble anket til Personvernnemnda, som i august kom til samme konklusjon som Datatilsynet.

Standen til radiografstudentene var svært populær. Her andre års student Lars Nuland som måler stråleverdi (mW/cm2) på telefonen til publikummer Eva Lidin. (Foto: Gunnar Graff, UiT).

Målte mobilstråling Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø har hatt sine radiografstudenter på Forskningstorget for å utføre folkeopplysning.

- Vi tok med oss måleutstyr og har kunnskap om referanseverdier, slik at vi kunne kontrollere om en mobiltelefon stråler for mye eller holder seg innenfor de anbefalte verdiene, forteller Viggo Kristensen som er universitetslektor ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Man fikk også lov til å se om man dugde som røntgentolker.

- Radiografi handler mye om røntgenundersøkelser. Derfor skal vi utfordre publikum på torget til å prøve seg som radiografer ved å analysere røntgenbilder som vi tar med oss, sier han.

- Våre studenter lærer om stråling i mange

sammenhenger. De skal ha kunnskap om det meste av stråling som finnes i samfunnet, noe som betyr at de også må ha kunnskap om stråling utenfor røntgenområdet, sier Kristensen.

Mobilstråling befinner seg utenfor røntgenområdet.

- Det har vært mye fokus på mobilstråling og mange er nok usikre på hvor stor risiko mobilstråling innebærer, sier Kristensen, som ikke har tenkt å anbefale et mobilmerke på bekostning av et annet. Konklusjonene må de besøkende trekke selv, men radiografene kan fremdeles vise deg ett og annet.

- Vi skal se på hvor mye avstand har å si for stråleverdien. Kanskje minker strålingen hvis man for eksempel har mobilen i lommen, foreslår universitetslektoren.

Klart for Vardesenteret I desember kan de første pasientene sjekke inn på sykehotellet på Radiumhospitalet. Samtidig åpner dørene til ”Vardesenteret” - et nesten 500 m2 stort senter på toppen av sykehotellet, som skal gi kreftpasienter og pårørende langt mer enn bare en seng å sove i.

Vardesenteret skal være en møteplass for kreftrammede fra hele landet og omfatte bl.a. rehabilitering, kostholdsveiledning og likemannsarbeid (råd og veiledning fra pasient til pasient). Etableringen av senteret er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus

22

Radiumhospitalet og Kreftforningen. Sigbjørn Smeland, klinikksjef på Kreftklinikken, tror senteret vil gi kreftsaken et nasjonalt løft.

- Dette er det første senteret av sitt slag i Norge. At et helseforetak inngår et forpliktende samarbeid med en interesseorganisasjon som Kreftforeningen er banebrytende arbeid.

Nasjonalt kompetansesenter På Vardesenteret skal kreftrammede kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare ha et

sted å hvile/finne ro. Smeland understreker at det er et kunnskapsbasert senter. To årsverk, finansiert av Kreftforeningen, skal vies forskning på bl.a. kreftrehabilitering, ernæring og likemannsarbeid.

- Målet er å bygge opp dette til et nasjonalt kompetansesenter innen rehabilitering av kreftpasienter i nært samarbeid med Montebellosenteret på Mesnalia. Derfor blir forskningen viktig og nærheten til et komplett kreftsenter som Radiumhospitalet, helt avgjørende.

Hold Pusten nr. 8 – 2009

KURS OG KONGRESSER

Norsk Radiografforbund 2009: 04.11 - 05.11 18.11 - 19.11 19.11 - 21.11

Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009

27.01 - 29.01 10.02 - 12.02 14.04 - 16.04

Angiografi og Intervensjon MR Fysikk og Teknikk Vårmøte 2010 - www.varmote.no

2010:

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no. Velg: KURS på menylinjen. Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2009: 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

2010: 04.03 - 08.03 15.04 - 18.04

ECR Euro-Med Congress for Radiographers, Portugal (E-MCR International Congress)

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no Hold Pusten nr. 8 – 2009

23

LEDIGE STILLINGER - KUNNGJØRINGER Helse Fonna HF omfattar sjukehusa i Haugesund, Stord, Odda og Valen , og fire psykiatriske sentra (DPS). Organisasjonen er delt inn i åtte klinikkar/område som er organisert på tvers av dei ulike sjukehusa.

Helseføretaket dekker ei befolkning på 169 000 innbyggarar, og har ca. 3200 tilsette.

Diagnostisk Terapeutisk Klinikk - Radiologisk eining - Haugesund sjukehus Lovisenberg Diakonale Sykehus AS er Norges største private sykehus, med en årlig omsetning på ca. 1,2 mrd.kr. og ca.1200 årsverk. Sykehusdriften har et ideelt, ikke-kommersielt formål.

Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Menighetssøsterhjemmet og Diakonissehuset Lovisenberg, har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF, og er lokalsykehus for flere av Oslos bydeler innen indremedisin og psykiatri inkludert øyeblikkelig hjelp, og har også noen særskilte funksjoner som planlagt kirurgi, hospice og det nasjonale oralmedisinske kompetansesenteret TAKO.

Klinikk for Kirurgi – Radiologisk avdeling:

Radiograf med MR. erfaring 100 % fast stilling ledig f.o.m. snarest.

Merk søknad 173-09.

Du vil være stedfortreder for fagradiograf på MR., men må også arbeide noe på andre laboratorier.

Vi har 6 laboratorier, og vi bruker Sectras PACS og Dips RIS. Du må være faglig engasjert, ha gode samarbeidsevner, ha evne til nytenkning samt kunne jobbe selvstendig.

Du må beherske norsk godt både skriftlig og muntlig.

Vi kan tilby utfordrende og spennende arbeid i et positivt og aktivt miljø.

Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Lønn etter avtale.

Se ellers annonse på LDS sin hjemmeside.

1 fagradiograf MR og 2 radiografstillingar Frå og med 01.01.2010 har vi ledig • 1 x 100% fast fagradiografstilling ved MR Fagradiografen samarbeider tett med avdelingsradiograf og fagansvarleg overlege.

Stillinga for fagradiograf har redusert turnus.

For fagradiografstillinga er erfaring frå liknande stilling ønskeleg.

• 2 x 100 % faste stillingar for radiograf i turnus. (med forbehold om oppstart toskift MR/CT) Erfaring frå MR arbeid / vidareutdanning innan MR er ønskeleg For nærmare opplysningar om stillinga kontakt: • Einingsleiar Ann Helen Austrheim Søknadsfrist:

Tlf.: 52 73 22 73

18. november 2009

Fullstendig utlysningstekst og søknadskjema finn du på www.helse-fonna.no

0 52 53

www.helse-fonna.no

Kontakt: Seksjonsleder Jorunn Flaa eller Fagradiograf MR Kristin Skjeggestad Moi Tlf: 23 22 5626/5604 Det forventes lojalitet mot sykehusets diakonale verdigrunnlag. Pensjonsordning.

Sykehuset disponerer personalbarnehage.

Sykehuset er en røykfri arbeidsplass.

Søknad sendes: Personalavdelingen, Lovisenberg Diakonale Sykehus, 0440 Oslo eller e-post: se Internett: www.lds.no innen 20.11.2009.

Merk søknad 173-09. Innsendte papirer og attester returneres ikke.

24

Hold Pusten nr. 8 – 2009

! $ " %

P/O-avdelingen, Boks 568, 8651 Mosjøen.

Helgelandssykehuset Sandnessjøen søker medarbeidere til flg. stillinger:

! % ' *) $$ $ $ ) " -' +/' $ . /' ") ( *) $$ $ ()'/" + '$ ) $$ $ $ ' &" $" ) ( # ' # ) ) $( )'/" + '$ % %#& ) $( ( $) ' %' $%() (!

-( !! + ("% *$ + '( ) )((-! *( "" +/"

Helgelandssykehuset HF er et helseforetak som bestür av sykehusenheter i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen med hovedkontor i Mo i Rana. Gjennom pasientfokus og samhandling skal helseforetaket sikre et trygt og framtidsrettet tjenestetilbud basert pü kvalitet, omsorg og respekt

Radiograf

#% *" ' + ' # ) %# $ &/ ()* &% $ % *" $ ' )'/" + '$ % "( # " 1 ( !! ' )

+ " ) )(!%$)'%"" + " $%() (! *)()-' ' $( %( ' % &'%)%!%""*)+ !" $

Ved røntgenavdelingen er det fra 01.04.06 ledig et vikariat som radiograf i 100 % stilling fra snarest t.o.m. 01.10.2010, og et vikariat fra 01.04.2010 - 31.09.2010 med mulighet for forlengelse.

Vi søker en person med offentlig godkjenning som radiograf.

Du mü vÌre blid, omgjengelig og fleksibel, og ha et ønske om ü bidra til et godt arbeidsmiljø.

" % ' ' -( ! ' ' %"% ' % $ ' (%# 1$(! ' (& ( "" !%#& ) $( ()'/" + '$ $$ $ '1$) $ $%() !! % "" ' (%# ! $ +0' ()'/" + '$(!%$) !) $$ $ %#'/ ) '1$) $ $%() !!

Du mü ha erfaring fra generell røntgen og CT, i tillegg er det ønskelig med MR kompetanse.

Den som tilsettes mĂĽ beherske norsk skriftlig og muntlig.

www.hio.no

Ansettelse skjer i hht. gjeldende lover, regler og overenskomst.

2 % pliktig pensjonsinnskudd i KLP. Godkjent helseattest vil bli krevd ved tilsetting.

Vi ber om at du søker elektronisk via www.jobbnorge.no eller www.helgelandssykehuset.no Søknadsfrist: 18. november 2009.

Jobbnorge.no

NĂŚrmere opplysninger ved henvendelse til avd.leder Anna E. Ă˜yen, tlf. 75 06 51 89 / 75 06 51 87.

"+ ( $ )) ( ') ()* # '%$) ' (%# "0' $ (&" )) %'# $ ( #" $ & ' #% *" &/ # ' ((*'( %' " ($ $ ' %&& + "1($ $ % &' !) (! 1+ "( ' % # "

))& ()* ! ) "% % $% %$) $) + , *""

!

% "

- Trygghet nĂĽr du trenger det mest

Sørlandet sykehus HF

Sørlandet sykehus HF er regionens største kompetansebedrift, med over 5000 ansatte fordelt pü ulike institusjoner i begge Agderfylkene. Vi har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling.

Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplÌring av pasienter og pürørende.

Stillinger ved Sørlandet sykehus HF

Stillings- og kunngjøringsannonser i

Kristiansand Radiologisk avdeling

s %NHETSLEDER STILLING FAST s 2ADIOGRAF STILLING FAST Opplysninger: !VD LEDER 4ONE - -IKALSEN MOB Søknadsfrist: 20.11.09

3Â’KNAD OG #6 REGISTRERES ELEKTRONISK I VĂ?RT SÂ’KNADSPROGRAM )NFORMASJON OG FULLSTENDIG UTLYSNING lNNES PĂ? WWW SSHF NO JOBB ELLER WWW lNN NO JOBB

Jobbnorge.no

3Â’RLANDET SYKEHUS (& ER EN RÂ’YKFRI ARBEIDSPLASS 6Ă?RE KJERNEVERDIER ER RESPEKT TILGJENGELIGHET OG FAGLIG DYKTIGHET 6I Â’NSKER AT ARBEIDSSTYRKEN SKAL PREGES AV MANGFOLD OG LIKEVERD MED HENSYN TIL KJÂ’NN ALDER

ETNISITET FUNKSJONSEVNE M V

Kontakt: Anne Lise FĂŚngsrud Mobil 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Sørlandet sykehus HF, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand Hold Pusten nr. 8 – 2009

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf. 23 10 04 75 Mobil 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009-2010 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

9 1 2 3 4

Materiellfrist 16.11 19.1 17.2 2.4 7.5

Utgivelse 7.12 9.2 9.3 14.4 21.5

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 8 – 2009

GE Healthcare

GE’s banebrytende MR-teknikk nå også som 1.5T Signa® MR450. Like kraftfull. Like rask. Enda enklere.

En fullstendig leverundersøkelse på 15-minutter, en rutinemessig fMRI med kortere paradigmer og større aktivering, eller en komplett brystundersøkelse med bare to sekvenser. Alt dette er nå mulig takket være markedets kraftigste gradienter, brukervennlige arbeidsflyt og et avansert styringssystem. Dessuten kan undersøkelsene gjentas raskt og enkelt, gang på gang. Signa® MR750 3.0T sprengte grensene for tradisjonell MR. Nå har du samme teknikk i MR450, det nye 1,5T-systemet.

Valgfrihet med ypperste prestanda. Det er hva vi kaller MR Re-imagined.

Les mer på www.gehealthcare.com/MR

Signa™ MR 450 1.5T MR 750 3.0T

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobut trol Gadobutrol

GadovistŽ Gad dovistŽ 1.0 0 – The Power Po ower of Contrast Co ontrast

02-08-0183 NO 0

฀ ฀ ฀ Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no www www.bayerscheringpharm bayerscheringpharm ma no ma.no

Høyest mulig kontra kontrasteffekt asteffekt pr. ml1 bolusgeometri Optimal bolusgeome etri Laveste injeksjonsvo olum injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med m alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige Gado oliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al.. Comparision of magnetic propertie propertiess of MRI contrast media solutions at different 2005 diffeerent field strengths. Invest Radiol 2 005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.

ATC-nr.: .: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mm mmol/ml: mol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) m tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre viskositeten Kontrastforsterkning saltssyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved 37°C er osmolaliteten osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskosite eten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterk kning ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning Kontrastforstterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansan resonansangiografi giografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kroppsvektt med konsentrasjonen 1 M. Hvis dett fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkels MR-undersøkelse, kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg g kroppsvek se, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, ka n det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg m kroppsvekt innen 30 minutter etter først te injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-unders søkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose kan første MR-undersøkelse IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQ QWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NUURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSSWDN DY !HWW ELOOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW N Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KR RV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQNJ NURSSVYHNW %LOOHGRSSWDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQgelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet preparratet kun brukes etter nøye vurdering av fordelen ne i forhold til de mulige risikoene. Kontraindika asjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Fo rsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos fordelene Kontraindikasjoner: Forsiktighetsregler: pasienter med ikke-korrig ert hypokalem mi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag g, bør preparatet bare administreres til pasienterr med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøyee risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert hypokalemi. dag, med forsiktighet hos pasienter med kj jent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødtt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasi ienter med kjente tidligere arytmier etter innta k av legemidler som forlenger kardial kjent, QT-forlengelse pasienter inntak repolarisering og hos pasienter som mottar m f ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klassee III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Stu udier indikerer at preparatet potensielt behandling med legemidler som er kjent for Studier kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet sa amt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr dett gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn norma ale pasientdoser. Muligheten for at preparatet ka an forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere samt normale kan enkelte pasienter kan derfor ikke utelu ukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt n hos pasienter med alvorlig svekket nyref funksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mott risikoene i slike tilfeller. Ved svĂŚrt al utelukkes. nyrefunksjon, al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra f kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidle tilfeller, kontrastmidlett skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Dett foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere y forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun k etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da d kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrog gen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nefrogen nedsatt nyrefunksjon (GFR (GFR <30 ml/min utt/1,73m2). Hemodialyse kort tid etter adminis trering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidl et hos hemodialysepasienter, men dets potensia ale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det ml/minutt/1,73m2). administrering kontrastmidlet potensiale bør ikke brukes forebygge nde hos and re pasientgrupper. pasientgrupper De vanlige sikkerhetskravenee for MR-undersøkelser, MR undersøkelser sĂŚrlig utelukkelse av fe rromagnetiske stoffer, stoffer gjelder. gjelder Hypersensitivitet tsreaksjoner er observert etter admini forebyggende andre ferromagnetiske Hypersensitivitetsreaksjoner admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endo otrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽrr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kard iovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med endotrakealtube kardiovaskulĂŚre lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risikoaspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter tim mer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ m tas hos pasienter med lav terskel for nytte/risiko-aspektet timer krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gi ir mulighet for bivirkninger som rødme og hevels ser.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: De et foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol g hos gravide. Potensiell fare gir hevelser.Graviditet/Amming: Det ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 7 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fos terveksten og embryodødelighet, men ikke terat togenisitet. Preparatet bør ikke brukes fosterveksten teratogenisitet. under graviditet med mindre det er kla rt nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersø økt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ men gder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr ove er i morsmelk. Amming bør avbrytes og klart undersøkt mengder over ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter e administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Ho depine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulat toriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte Hodepine, Sirkulatoriske: og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne S (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. H ud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidros e, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjo nsstans, bronkospasme, cyanose, oro Hud: hyperhidrose, respirasjonsstans, oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neuro ologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sir rkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, r hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivi itt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid Neurologiske: Sirkulatoriske: Konjunktivitt, reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, varmeføllelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse f av kulde, varme eller smerte ved in njeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved injeksjonsstedet Ove erdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potens sielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdose etilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: potensielle overdosetilfeller, mulig. Profylaktiske tiltak som kardiov vaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll avv nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan n fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhe et: Holdbarhet etter at emballasjen er kardiovaskulĂŚr holdbarhet: ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk b ruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelseste emperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis de et ikke brukes straks, er brukstidene og bruksstabilitet vĂŚrelsestemperatur. det vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og o bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte k og godkjente aseptiske forhold. Følg gende gjelder for injeksjonsflasken 65 Følgende ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under u aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Andre op pplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsnin ng. Preparatet skal kontrolleres visuelt opplysninger: oppløsning. før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hviss pakningen er skadet. Preparatet skal først umi ddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hett teglasset. Hetteglasset er beregnet for umiddelbart hetteglasset. engangsbruk og ev. rester av kontrastm middeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: p Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008 kontrastmiddeloppløsningen

...pust igjen!!!