Hold pusten 07 2014

Nr. 7 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Radiografer i felten

Oppfordrer radiografer til å ta doktorgrad:

– Slipp meg frem, jeg er radiograf!

KOMMENTAR:

Radiografolog, sa du?

Full fart ...

... mot jul! Årets siste nummer av Hold Pusten kommer ut 8. desember. Da får du også radiografalmanakken og en jubileums-overraskelse fra Hold Pusten, som fyller 40 år i år.

FOTO: ISTOCK

8

4 6

Røntgen i katastrofeområder Mange mennesker har en drøm om å reise ut i verden og hjelpe folk som sårt trenger det på grunn av ekstrem fattigdom og/ eller etter katastrofer. Som radiograf har du en kompetanse som gjør deg attraktiv som søker til slike oppdrag, for eksempel gjennom en hjelpeorganisasjon.

Under ISRRTs verdenskongress i Helsinki i juni var det en egen seksjon der innlegsholderne fortalte om sine erfaringer fra Haiti etter jordskjelvkatastrofen i 2010.

En av dem var radiograf Nina Nieminen som var i katastorfeområdet i fem uker i regi av Røde Kors. En tøff erfaring både fysisk og psykisk, men samtidig, forteller hun, svært givende at hun med så enkle midler som de hadde der, kunne være til så stor hjelp for så mange.

Les mer om hennes redaktør erfaringer på side 4.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Innhold Aktuelt 4 Hold Pusten på ISRRT: Radiograf i felten med Røde Kors 6 Tøft identifiseringsarbeid av jordskjelvofre 7 Fikset mobilrøntgen for eldre i Australia 8 Deltagerne om ISRRT 9 Språklige utfordringer 9 Årets Dose Wise-vinner Faste spalter 18 Min arbeidsplass: 25 Stillingsannonser 30 Hold Pusten fra arkivet 31 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 10 Forbundslederen 24 Gjerdrums hjørne 26 Radiografologi, sa du? Kommentar av Hans Flaata 27 NRF uttaler seg om akuttmedisinforskriften

«Det var 35 grader, og luftfuktigheten lå på 95 prosent. Da kan man selv tenke seg hvilken tilstand disse levningene var i. Men også hvor tungt arbeidet var.»

Radiograf James Temme fra USA forteller om identifiseringsarbeid etter jordkjelvkatastrofen på Haiti i 2010. Les mer på side 6.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Fag 11 Hvordan ta best bilder av femur ved traume?

16 Radiograf? Ta doktorgraden!

22 To med master i medisinsk strålebruk 24 Klar til å veilede fagartikkelforfattere

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: ISTOCK/ERAXION

3

ISRRT I HELSINKI

Norges Røde Kors opplyser til Hold Pusten at de tar opp radiografer til sin såkalte ERU-base (Emergency Response Unit), les mer på www.rodekors.no.

Krevende, men også en helt unik opplevelse, sier Nina Nieminen om sin erfaring som feltradiograf.

FOTO: TONE RISE

Radiograf i felten Nina Nieminen var i Haiti etter jordskjelvet i 2010. Tøft, men veldig givende, oppsummerer hun.

«Du kan engelsk, og du har det som skal til, du kan gjøre stor nytte for deg», sa hun.

TEKST: TONE RISE

Sikkerhet viktig

Nieminen fortalte om erfaringene fra Haiti i et innlegg på verdenskongressen til den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, som fant sted i Helsinki i juni. Etter foredraget snakket hun med Hold Pusten.– Det begynte med at en

Nieminen, som til vanlig er radiograf ved et sykehus i Lahti, forteller at hun gikk inn på nettsidene til finske Røde Kors og tok kontakt. Ganske snart hadde hun fullført et tredagers kurs der man gikk gjennom sikkerhetsrutiner og nødvendig info om teknikken de bruker.

– Sikkerhet er veldig viktig, da det er stor fare for å bli angrepet i slike situasjoner. Og man må kjenne til satellittoverføringssystemet de bruker.

Da hun hadde gått kurset, visste hun at hun kunne bli innkalt når som helst. Og at hun kunne måtte reise på kort varsel, mellom én og tre dager er vanlig. Kort tid

Hold Pusten på ISRRT 2014

4

venninne som er jordmor, var i Tyrkia og hjalp jordskjelvofre. Der var det ingen radiografer, så kirurgene måtte ta røntgen. Hun oppfordret meg til å melde min interesse om fremtidig arbeid i felten til Røde Kors:

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Her er det teltbaserte feltsykehuset til venstre. Til høyre ser vi innsiden av røntgenteltet (med eget mørkerom).

«Jeg var den eneste radiografen. Og det var mildt sagt en enkel ’radiologisk avdeling’, men effektiv var den!» etter at Haiti-katastrofen var et faktum, fikk hun innkallingen.

– Søndag tikket det inn en sms.

Onsdag var jeg på plass. Innlosjert i et tomannstelt på feltsykehuset som var rigget til i hovedstaden Port au Prince, forteller hun.

Enkle kår

– Jeg var den eneste radiografen. Og det var mildt sagt en enkel «radiologisk avdeling», men effektiv var den! Jeg hadde mellom 20 og 30 personer hver dag. En lokal tolk oversatte fra kreolsk til engelsk, for de færreste av pasientene kunne engelsk.

De enkle forholde krevde at hun måtte bruke fantasien godt: – For eksempel brukte jeg en bøtte for å få båren høyt nok når jeg skulle ta bilder.

Også på andre måter var det en veldig annerledes måte å jobbe på enn hjemme.

– Vi måtte tenke store linjer, trengte vi bilde av en ankel, tok vi ofte hele kroppen.

Hele tiden kom det meldinger over radioen om røntgenbehov.

– Jeg hadde kanskje hver pasient inne en halvtime. Først måtte bilder tas, deretter fremkalles og tolkes. Så måtte jeg vurdere hvem jeg skulle tilkalle videre. Viste det seg at pasienten hadde en alvorlig fraktur, var det min oppgave å ringe kirurgen.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Det var mange tråder å trekke i. Pasienten måtte ligge i teltet mitt til jeg hadde skaffet rette vedkommende til å overta.

Stor nytte

Selv om forholdene var veldig enkle, var det hun gjorde, til stor hjelp.

– Mange hadde ventet i ukesvis, kanskje med alvorlige frakturer, før de kom til oss. Og folk satte sånn pris på det vi gjorde for dem. Jeg kan ennå se for meg de takknemlige smilene.

Rett utenfor vår leir var det stadig voldsomme episoder, folk var dypt fortvilte, desperate og sinte, ikke på oss, men på myndighetene, for at de ikke fikk mer hjelp i den forferdelige situasjonen.

Mange var hjemløse og hadde ingen ting.

Men inne hos oss var det trygt. Og de som først var innenfor, fikk hjelp, og ro den stunden de var her.

Tok veldig på

Planen var først at Nieminen skulle være i tre uker, men det ble fem.

– De spurte om jeg kunne forlenge ytterligere etter det også, men da var jeg så sliten og full av inntrykk at jeg måtte si stopp. Så får jeg heller være lenger en annen gang, når det ikke er første gang.

For det var tøft. Nieminen var stadig dehydrert og slet med mageproblemer, og det tæret på kreftene.

– I løpet av tiden jeg var der, gikk jeg ned ti kilo, forteller hun.

Vel hjemme kjente hun for alvor hvor sliten hun var.

– Jeg måtte bare ta meg fri noen dager for å komme til hektene igjen.

– Drar du igjen hvis du blir bedt om det?

– Ja! Det var snakk om at jeg skulle til Jordan i forbindelse med Syria-konflikten nå i våres, men da kunne ikke jobben min her avse meg, så jeg fikk ikke fri.

Men det er snakk om at jeg skal reise dit og hjelpe syriske flyktninger nå i høst.

– Unik mulighet

– Hva vil du si til andre radiografer som kanskje drømmer om å gjøre en slik innsats?

– Du må vite at det er tøft. Veldig utfordrende, men også veldig givende.

Du må være i fysisk god form. Trenger ikke å være topptrent, men det er en del tunge løft. Har du for eksempel ryggproblemer eller et vondt kne, er det bare å glemme. Du må klare å jobbe under press, du må kunne engelsk. Du må også ha jobbet som radiograf i minst tre år, sier hun og tar en tenkepause før hun legger til: – Og så må du ha et åpent sinn.

– Og en grei sjef?

– Ja, goodwill fra sjefen er et must! sier hun og ler.

– For du må jo gjerne bruke av vanlig arbeidstid. Men Røde Kors gir deg lønn, ikke veldig høy, og helligdags- eller nattillegg er ikke-eksisterende. Så det kan ikke være pengene som driver deg, sier hun og legger til: – Men er alt det på plass, så reis! Jeg kan gi mine varmeste anbefalinger. Et slikt engasjement er en unik mulighet til å gjøre noe helt annet, til å bidra der behovet er stort, og å få en unik erfaring.n post@holdpusten.no

5

ISRRT I HELSINKI

James Temme er til vanlig dosent i radiografi ved universitetet i Nebraska. I Haiti var han del av det nasjonale teamet DMORT (Disaster Mortuary Operational Response Team). For å få innpass der, må man gjennom en lang søknadsprosess og ta en rekke kurs.

Tøft identifiseringsarbeid Det var flere amerikanske ofre i Haiti-jordskjelvet. Amerikanske myndigheter sendte derfor en delegasjon til Port au Prince med det for øye å identifisere amerikanske ofre. Rettsradiograf James Temme var en av dem som reiste, og i et innlegg på ISRRT fortalte han om opplevelsen.

TEKST: TONE RISE

Hold Pusten på ISRRT 2014

de identifiserte, men han viser til avisen USA Today, som skriver at det dreier seg om i underkant av 200.

De så etter det vanlige: Proteser i hofter eller knær, tannkroner og så videre.

Når en person var blitt identifisert, ble levningene lagt i en ekse sammen med eventuelle klær, som amerikansk militærpersonell sørget for å vaske, slik at de var fri for gruvekkende eller ekle detaljer.

– Eskene ble så sendt til USA slik at familien kunne få en verdig avslutning, noe som jo er av enorm betydning for folk, sier Temme.

Tøft arbeid

– Mange slektninger ringte utenriksde-

partementet og meldte om savnede etter Haiti-katastrofen. Lokalt hadde ikke haitierne kapasitet til å håndtere identifikasjon.

Derfor dro vi, forteller Temme.

– Det ble satt opp et midlertidig likhus på flyplassen i Port au Prince. Sikkerheten

6

var høyt prioritert, og vi fikk assistanse både av FN og amerikansk militære.

Verdig avslutning

Temme var der i to uker. På grunn av taushetsplikt kan han ikke oppgi til Hold Pusten det eksakte tallet på hvor mange

Han forteller om tøffe dager: – Det var 35 grader, og luftfuktigheten lå på 95 prosent. Da kan man selv tenke seg hvilken tilstand disse levningene var i. Men også hvor tungt arbeidet var.

– Det må ha luktet en del?

– Alle som skulle inn i lokalet vi brukte, var ikledd heldekkende

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Fikset mobilrøntgentilbud

Varmen var plagsom, og verre ble det med heldekkende beskyttelsesutstyr, forteller James Temme.

Australske Ingrid Klobasa-Egan holdt et innlegg om hvordan hun fikk ideen til å få i gang et mobilrøntgen-tilbud i hjembyen Sydney.

– Det begynte med at jeg en dag jeg var på jobb på sykehuset, observerte en akuttpasient, en dame på nitti som lå og ventet på å komme inn til røntgen. Hun gråt og sa hun ville hjem til strikkingen sin. Men det varte og rakk. Da hun endelig var ferdig på røntgen, ventet hun igjen, denne gang på sykebilen som skulle frakte henne hjem, sa Klobasa-Egan.

Før hadde hun ikke interessert seg for geriatrirøntgen.

– Men den episoden vekket meg. Og jeg gikk i gang med å prøve å overtale ledelsen til å gå med på at de skulle opprette et mobilrøntgentilbud, og deretter klarte jeg å skaffe statlig støtte slik at vi fikk kjøpt inn en bil og et mobilt røntgenapparat. To stillinger ble satt på dette.

De estimerte at rundt 80 pasienter i måneden kunne spare turen til akutten som følge av dette. Det viste seg å stemme ganske godt, og nå som prosjektet har holdt på en stund, har de registrert at av disse slipper 87 prosent å følges opp på sykehuset i ettertid.

Siden prosjektet har gått så bra, har Klobasa-Egan allerede neste mål klart: – Å få til en mobil UL-enhet rettet mot den samme brukergruppen! tone.rise@holdpusten.no

FOTO: PRIVAT

«Intet menneske ved sine fulle fem kunne gjort dette uten å bli preget følelsesmessig.» beskyttelsesutstyr, blant annet ansiktsmasker som dekket nese og munn og dobbelt sett med hansker. Til tross for det: Stanken var forferdelig, men man vente seg til den etter hvert.

Men all innpakningen og den høye lufttemperaturen var ingen god kombinasjon.

– Varmen var nesten uutholdelig. Vi måtte få målt blodtrykket hele tiden, og vi måtte drikke store mengder vann.

Tilbud om krisehjelp

– Hvordan ble levningene plukket ut, med andre ord: Hvordan visste dere at akkurat de levningene dere undersøkte, tilhørte amerikanere? Eller gjorde dere ikke alltid det?

– Vi visste det. Teamet vårt besto av en rekke ulike fagfolk, deriblant politietterforskere og rettsmedisinere som gjorde nødvendige undersøkelser og fulgte opp ledetråder og tips.

– Hvor vanskelig var oppgaven, var det noen dere ikke klarte å identifisere?

– Teamet vårt identifiserte alle levningene vi fikk i oppgave å undersøke.

– Hvordan påvirket arbeidet deg psykisk?

– Intet menneske ved sine fulle fem kunne gjort dette uten å bli preget følelsesmessig. Derfor hadde vi krisespesialister som var tilgjengelige både rett etterpå og flere måneder fremover. n

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Ingrid Klobasa-Egan håper og tror mobilrøntgen skal øke i det offentlige Helse-Australia.

– Myndighetene vil måtte innse at mobilrøntgen innebærer besparelser på alle plan, sier hun til Hold Pusten.

FOTO: TONE RISE

7

ISRRT I HELSINKI

Fargerik affære Mye kan bli bedre, men man får mye igjen for å delta på ISRRT likevel, skal vi tro dem Hold Pusten snakket med.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Hold Pusten på ISRRT 2014

– Det er artig å være på noe sånt som dette.

Det representerer noe litt annet enn de vanlige seminarene man drar på, sier Tommy Berglund, som er på ISRRT for første gang. Han skal holde innlegg basert på sin egen masteroppgave om stråledoser.

– Her møtes folk som er vant til helt ulike økonomiske ressurser, ikke minst på utstyrssiden er det nok store ulikheter, sier Berglund, som også er 2. nestleder i Norsk Radiografforbund.

Han har fått med seg noen av sesjonene, og har også registrert at kvaliteten varierer: – Det er en del svært bra, men også mye slapp kvalitet. Det virker som mange bare kommer og snakker, og tar det som en kosetur.

som i dag passerer, ikke burde stått på programmet.

– Det finnes retningslinjer for foredragene, men dessverre er det ikke alle land som følger dem, derfor får vi et veldig sprikende nivå på forelesningene, sier Wadhawan.

Han forteller at han nettopp har vært borte ved ISRRTs egen stand og snakket med avtroppende leder Michael Ward om saken.

– Hva sa du til ham, hva mener du kan gjøres for at man skal få et jevnere nivå?

– Det er veldig viktig at man gjør en innsats for å få alle til å følge retningslinjene, de er jo der, og kanskje også utvikle dem videre.

Men det er tydelig at det må bli strengere.

Mye bra faglig og mange vennlige folk, er konklusjonen til Lin Stenver, som er president i Taiwans svar på NRF.

– Nivået har økt

Presidenten i Taiwan Society of Radiological Technologists, Lin Stenver, har hatt en mer udelt positiv opplevelse enn sin indiske kollega.

– Jeg er fornøyd med kvaliteten på forelesningene jeg var på, det har vært veldig bra, det akademiske nivået har økt i forhold til tidligere. Denne gangen var det mye søkelys på teknologi og mye var up to date.

Mener noe må gjøres

Berglund får støtte fra Gurvinder Singh Wadhawan, som til daglig leder en røntgenavdeling ved et stort sykehus i Indias hovedstad New Dehli, og underviser i radiografi.– Det har vært veldig fint å være her. Men mye kan forbedres.

Han mener det faglige nivået på mange av foredragene er for lavt, og at flere av dem

Interessante foredrag og artig å møte folk, mener Kari K. Fosse (t.v.) og Hilde Vasenden.

8

Gurvinder Singh Wadhawan mener noe må gjøres for å sikre et jevnt høyt nivå på foredragene under ISRRT.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Språklige utfordringer VED TONE RISE Det er en kjent sak at varierende engelskferdigheter kan by på problemer på arrangementer som ISRRT. Jeg var for eksempel til stede på en sesjon som ble ledet av en sørøstasiatisk moderator. Ingen forsto stort av det han sa, men det gikk fint så lenge han bare introduserte foredragsholderne, de var jo uansett presentert i programmet.

Problemet oppsto da det var tid for spørsmål fra salen, og det ikke var noen som meldte seg. Da følte moderator for å stille et selv og la ut på det som for oss mest hørtes ut som en parodi på et sørøstasiatisk språk. Da foredragsholderen gjentatte ganger måtte si: «Sorry, I didn’t quite catch your question», ble situasjonen pinlig.

Heldigvis gikk det slik at for hver gang moderator gjentok spørsmålet sitt, snappet foredragsholderen opp et nytt ord eller to og til slutt tok hun en sjanse og formulerte et spørsmål selv på grunnlag av det. «Is that your question?» Det kan ha vært det, eller ikke, moderator nikket i hvert fall bekreftende.

ILLUSTRASJON: FOTOLIA

– Jeg er også blitt møtt med vennlighet av folk på kongressen, og det setter jeg pris på, fortsetter Lin, som selv har en ph.d. fra Storbritannia og har reist mye i Europa.

Men dette er første gang han er i Finland.

«Skjærgårdsradiografen»

– Veldig spennende, jeg har aldri vært på noe lignende, sier Hilde Vasenden, hun var ferdig radiograf i fjor og jobber nå ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun og kollega Kari K. Fosse har fått med seg en del sesjoner og synes mye har vært bra.

– Særlig forensicforedraget, sier hun og sikter til James Temmes innlegg om idenfisering av levninger på Haiti (les mer om det på side 6).

– Men det aller mest spennende kommer i morgen, forteller Fosse.

– Da er det nemlig en som skal holde et foredrag om hvordan det er å være radiograf på Åland. Et sted jeg er veldig fascinert av. En slags drøm det. Å jobbe der.

– Litt sånn «Skjærgårdsradiografen»?

– Ja, nettopp. Det, eller å bli rettsradiograf, sier hun og latteren triller.

– Har dere fått snakket med noen fagfeller fra for oss fjerne deler av verden?

– Ja. For eksempel snakket vi med en fra Taiwan som fikk helt sjokk da vi fortalte at i Norge må vi radiografer flytte pasienter over i CT-maskinen dersom de ikke kan bevege seg dit selv. Det var visst helt utenkelig i hans verden, sier Vasenden. n

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Dose Wise-prisen 2014 VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

ISRRT avholder sin verdenskongress annethvert år, og hver gang gir de en pris til en radiograf som har utmerket seg innen området strålevern. Prisen kalles Dose Wise Radiographer of the Year, og sponses av Philips.

Foruten ære og berømmelse får Sonyia McFadden holder sitt Dose Wise-foredrag i Helsinki under vinneren dekket verdenskongressen i Juni. alle kostnader i forbindelse med deltakelse på verdenskongressen. Vinneren får også holde et lengre foredrag under kongressen om arbeidet som ligger bak utmerkelsen. I år var det Sonyia McFadden fra Universitetet i Ulster i Belfast i Nord-Irland som mottok prisen. McFadden fortalte om sin lange faglige bakgrunn og om sitt arbeid med både mastergrad og doktorgrad. Hennes siste prosjekt, og det som har veid tyngst for utmerkelsen, har vært knyttet til optimalisering av stråledoser ved kardiologiske intervensjonsundersøkelser av barn. Hun fikk undersøkt nivåer for stråledoser for en rekke undersøkelser i Irland og i Storbritannia, som igjen ble brukt for etablering av lokale referansenivåer. I dette arbeidet ble det også sammenlignet undersøkelsesprotokoller og bruk av verneutstyr, og funnet store variasjoner, uten at man kunne se at variasjonene var godt faglig begrunnet. hakon@radiograf.no

9

FORBUNDSLEDEREN

Fritt behandlingsvalg Fjorårets regjeringsskifte begynner å ta form. Fritt behandlingsvalg er et av de politiske tiltakene regjering nå innfører. Intensjonen er å øke brukerrettighetene. Saken har vært på høring, men allerede før høringsrunden er avsluttet, iverksettes tiltaket gjennom øremerkede midler i det fremlagte budsjett for 2015.

av et system der vesentlige og avgjørende elementer ikke er godt nok avklart før tiltakene iverksettes. Vårt synspunkt er at man i forkant av innføringen av fritt behandlingsvalg må avklare de økonomiske og organisatoriske utfordringene ordningen vil medføre for spesialisthelsetjenesten i sin helhet.

Norsk Radiografforbund er positive til regjeringens ønske om å redusere helsekøene, men vi er skeptisk til at man gjennom fritt behandlingsvalg utvikler en modell som en «ikke-integrert» del av spesialisthelsetjenestens regionale styringsnivå. Private aktører skal godkjennes, og det skal avtales pris, men dette skjer utenfor det regionale nivået. Dette er bekymringsfullt, spesielt med tanke på ansvarliggjøring og målsettingen om en helhetlig, likeverdig og kvalitetsgod helsetjeneste til hele befolkningen. Dagens system utelukker ikke private aktører fra å levere helsetjenester, men det forutsetter avtale som grunnlag for offentlig driftstilskudd.

Intensjonen er god, og vi støtter opp om regjeringens målsetting om å stimulere til kapasitetsøkning som kommer den enkelte pasient til gode. annapett@radiograf.no

«Vi er bekymret dersom man gjennom politiske vedtak medvirker til at offentlige helsetjenester taper i kampen om investeringer, personell og kompetanse.»

Norsk Radiografforbund er ikke motstander av at private aktører leverer helsetjenester. Vi opplever private aktører som et godt og seriøst supplement til det offentlige helsevesen. Men vi er bekymret dersom man gjennom politiske vedtak medvirker til at offentlige helsetjenester taper i kampen om investeringer, personell og kompetanse.

Dersom den politiske målsettingen er at flere skal behandles raskere og økonomi tas i bruk som virkemiddel, kan ordningen fort stimulere til at den økte kapasiteten rettes mot de enkle og lette sykdommene, mens man styrer unna de tunge, sammensatte og komplekse tilfellene. Fra forbundets side er vi også undrende til hvordan utredninger og behandlinger utført av private vil påvirke de pålagte tjenestene ved de offentlige sykehusene. Det er lite ønskelig at man gjennom ordninger der man tilrettelegger for økte pasientrettigheter, bidrar til å utvikle et todelt system for leveranse av helsetjenester.

I høringsnotatet omtales fritt behandlingsvalg som en viktig faktor for å stimulere det offentlige helsevesenet til økt effektivitet. Slik vi kjenner saken, vil økt konkurranse og privatisering innen bildediagnostikken i liten grad påvirke effektiviteten ved avdelingene. Skal bildediagnostikken ved de offentlige sykehusene effektiviseres, skjer ikke dette gjennom konkurranse, men gjennom økte bevilgninger til utstyr og personell.

Norsk Radiografforbund støtter opp om en helsepolitikk der pasientrettighetene øker, der pasientene gis rett til å gjøre egne valg basert på god og kunnskapsbasert informasjon. Men vi er skeptiske til innføring

10

Hold Pusten nr. 7 / 2014

FAGARTIKKEL

Hvordan få best bilder av femur ved traume?

INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJF I NRF

Noen røntgenundersøkelser utfordrer radiografer mer enn andre. Å undersøke personer utsatt for akutte traumer kan være vanskelig i seg selv, men noen deler av kroppen er naturlig krevende å få godt fremstilt og krever gjerne betydelig improvisering. Når man må improvisere, er det av stor betydning at radiografen har basiskunnskap om anatomi, patologi og om de fysiske faktorer som påvirker resultatet. Hvordan man løser problemstillinger, vil helt sikkert variere både fra radiograf til radiograf, og fra sted til sted. Denne artikkelen tar opp problemstillingen undersøkelse av femur hos pasienter utsatt for traume, hva er objektivt sett den beste metodikken? Forfatterne Michelle O’Connor og Kate Matthews fra University College Dublin har forsket litt på dette. Basert på anbefalinger funnet gjennom litteratursøk utførte de en rekke praktiske målinger. De benyttet lårbeinet fra en død person som fantom, og gjorde en rekke avfotograferinger og målinger med ulike eksponeringsparametre og posisjoneringer. I denne artikkelen kan du lese hvordan de gikk frem og hva de kom frem til. hakon@radiograf.no

An objective approach to including the entire femur on one antero-posterior projection MICHELLE O’CONNOR, KATE MATTHEWS UCD School of Medicine and Medical Science, Health Sciences Centre, University College Dublin, Belfield, Dublin 4, Ireland

Introduction

Projection radiography of the femur is currently the primary imaging modality used to diagnose femoral shaft fractures.1 Generally, an antero-posterior (AP) pelvis followed by AP and lateral projections of the femur are performed. Orthopaedic surgeons need to identify rotational

mal-alignments of the fractured femur fragments pre- and post-operatively.2 The rotation and alignment of these fragments is more accurately identified on a full length AP than on separate proximal and distal AP projections.3 Difficulties in acquiring two projections in the exact same plane may arise due to patient movement between each exposure and during the replacement of the cassette for the second exposure. Rotational problems are virtually eliminated when the entire femur is included on the AP projection;

ABSTRACT

Several studies have shown that in trauma imaging, a full length antero-posterior femur on one image is desirable. An increased source image distance (SID) is required, and radiographic approaches to the amount of increase appear to be subjective. The current study investigated objective approaches to optimising the SID and exposure factors for full length femur radiography.

Multiple pelvis and femur exposures were made on a cadaver. Dose Area Product was recorded for each exposure, and the image from each was assessed by four independent observers. Image quality was scored using reliable anatomical criteria. The mean image quality scores were considered in the context of the relevant DAP dose to permit comment on an optimal exposure factor combination.

Results demonstrated that a source image distance (SID) of 140 cmwill permit visualisation of an average length femur, but a SID of 150 cm is recommended as standard to ensure visualisation of the full femur of taller patients. The optimal femur exposure is derived from that of a pelvis using this simple algorithm: 1. Remove the grid and increase SID to 140 cm; 2. Maintain the kVp; 3. Reduce the mAs by the grid factor of 4; 4. Then double the mAs to account the 1.5 increase in SID. The study highlights the greater value of objective and evidence based approaches to radiography over a more subjective approach, and reinforces the ongoing need for research in all aspects and areas of imaging.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

It has been reported that orthopaedic surgeons prefer such a projection.3,4 Optimisation has been generally defined as obtaining the required diagnostic information while keeping the patient dose as low as reasonably achievable (ALARA).5 However, optimisation must encompass production of images that offer the most diagnostic capacity. In the case of fracture of the femoral shaft, literature suggests this means a full length AP projection.3,4 However, observation during clinical practice suggests that radiographers may perform separate proximal and distal projections as often as a single full length AP femur. There may be several reasons for this practice, including: 1. Low awareness of the value of a full length AP femur; 2. Difficulties in including the full femur on the largest available receptor; 3. Difficulties in adjusting exposure factors to match the increased source image distance (SID) needed to cover the entire femur.

Review of published literature yielded no studies specific to objective optimisation of femur radiography. Searches were refined by limiting data chronologically

KEYWORDS Femur radiography Trauma Optimisation X-ray exposure

11

FAGARTIKKEL

Denne artikkelen sto på trykk i Radiography nummer 20 2014 og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

Figure 1: Diagrammatic representation of an X-ray beam projecting a 50 cm femur onto the diagonal field of a 35 –43 cm receptor.

(1995–2011) and by keyword combinations such as focus film distance (FFD), SID, exposure factors, femur radiography optimisation and radiation dose. The current research therefore investigated the technique issues in obtaining a full length AP projection of the femur. The objectives were to: 1. Establish the maximum femoral length including the knee and hip joint that can be accommodated diagonally on a 35 43 cm receptor.

2. Establish what SID is needed to include the full femur in a diagonal field on a 35 43 cm receptor.

3. Establish optimal exposure factors for the AP full length femur and analyse whether it is possible to objectively extrapolate these from the exposure given to an initial pelvic radiograph.

Strategy

During optimisation research, the use of a cadaver in an X-ray laboratory facilitates multiple exposures, while the cadaveric skeleton closely mimics a clinical patient and is thus appropriate for image quality analysis.6 Ethical approval to conduct a laboratory study on a cadaver was obtained under the Human Organ Donor Programme of the host institution.7 The cadaver used was that of a 55 year old female, with a femur length from the femoral head to the articular surface of the femoral condyles of 48 cm: femur lengths of 43–48 cm have been recorded in Caucasians females.8,9

12

Exposures were made using a ceiling suspended General Electric Maxiray 100 tube and integrated Dose Area Product (DAP) meter. DAP was chosen over entrance surface dose measured with TLDs as it is more time efficient, equally accurate and less subject to human error.10,11 Importantly for the current research, DAP takes account of field size, which is important in evaluating any dose differences between the same projections exposed at varying SID. Images were recorded on a 35 43 cm Kodak DirectView GP phosphor screen cassette and processed by the Kodak DirectView CR500 image processor. A fixed algorithm was used to read cassettes. A stationary, parallel, 8:1 aluminium-interspaced grid with 40 lines per cm and a grid factor of 4 was used for the initial pelvis exposures. The grid and cassette were placed directly under the cadaver to minimise object to receptor distance.

Quality assurance testing at the outset of the research showed that all equipment was operating within recommended tolerances such that the risk of systematic errors in the results was minimised.12,13 Image quality was scored independently by a panel of three radiography lecturers and one clinical radiographer. Images were compiled into a random viewing series without identification of exposure factors. Two images were duplicated to test intra-viewer reliability. Brightness and contrast of the monitor were fixed for all viewing sessions and manipulation of displayed images was not permitted.

Ambient lighting was consistent across all viewing sessions.

Images were scored using grading of anatomical criteria developed from those published by the Commission of European Communities (CEC) in 1996.

These CEC guidelines specify descriptions of anatomical features as seen on radiographs that can be scored to permit assessment and comparison of image quality. The criteria are clear,comprehensible andreproducible.14Anexplanation of the scoring was given to each viewer at the start of the viewing session. This approach has been reported by many authors.15–17 In an initial pilot study, ten images with one duplicate were assessed by three viewers under conditions as above. Image scores of each viewer were compared using Spearman’s correlation. The strong correlation (rho ¼ 0.946, 0.986 and 1 between viewers 1 and 2, viewers 2 and 3, and viewers 3 and 1 respectively) indicated high Inter-viewer reliability which is in turn indicative of objectivity in the scoring criteria. In the study proper, mean image quality scores from across the panel were therefore considered in the context of the relevant DAP dose to permit comment on the most optimal approach to imaging the femur in the current study.

Part I: imaging the full femoral length

The first part of the study addressed the longest femoral length just including the knee and hip joint that can be accommodated diagonally on a 35 43 cm receptor, and the SID required to achieve this. The cadaveric femur measured 48 cm from proximal limit of femoral head to distal limit of femoral condyles: Trigonometry gives the diagonal length of a 35 43 cm receptor as 55.4 cm. An SID of 130 cmallowed the light beam to cover the diagonal limits of the receptor, and reflected the practice seen by the authors in clinical departments, where radiographers imaging a full length femur seem to subjectively increase the SID until the light beam covers the receptor. However, at this SID, the entire femur was not visualised.

The cadaver had a thigh thickness of 12 cm, resulting in an approximate femur to receptor distance of 6 cm. The resultant magnification projected the anatomically wider femoral condyles and femoral head beyond the image field. The SID was

Hold Pusten nr. 7 / 2014

increased to 140 cm, at which distance the cadaveric femur from hip to kneewas just included with careful alignment of the image receptor to accommodate the angulation of the femoral neck and head.

The average male femur is longer than that of a female. Also, the distance from femur to receptor may be larger due to the bulkier male thigh muscle. In order to find a technique that would encompass the magnification arising from among the largest of potential patients, thigh measurements were taken from four rugby players considered to be the largest on their team. When the players werepositioned supine as per the AP femur examination, the largest anterior to posterior thigh diameter was 21 cm, which would raise the femur approximately 10 cm from the cassette. The Caucasian male adult femur typically ranges from 45 to 50 cm in length, from femoral head to femoral condyles.8,9 For the purposes of deriving the necessary SID, a femoral length of 50 cm was considered, such that the results would be applicable to taller than average patients.

A geometric simulation of radiography of a 50 cm femur raised 10 cm from the receptor was drawn on scaled graph paper as in Fig. 1. Inclusion of the proximal and distal femoral anatomy was considered by measuring these areas on images from the cadaver exposures and accounting magnification by imaging a coin flat on the receptor and also raised to the level of the femur: this showed that 1.8 cm was required at each end of the diagonal receptor length to accommodate the femoral anatomy. Mathematical comparison of similar triangles ABC and CDE in Fig. 1 was then applied to calculate the necessary SID. Whilst an SID of 140 cmis adequate to accommodate the femur of an average adult patient as exemplified by the cadaver, it seemed that an SID of 150 cm would be needed to accommodate the full femur of a range of patients up to those taller than average and those with a thicker, muscular thigh. Our laboratory ceiling height precluded use of an SID of 150 cmfor examinations on a table or trolley. The cadaver was therefore placed on the floor with the image receptor beneath the femur, and images were obtained at 145,150 and 155 cm SID. Our finding was that increase of SID above 140 cm

Hold Pusten nr. 7 / 2014

produced minimal further reduction in magnification or increase in anatomy visualised. This being the case, the investigation of optimal exposure factors proceeded at an SID of 140 cmwith the cadaver on the table. The practical feasibility of applying 140 or 150 cm SID during clinical practicewas not comprehensively investigated in the current research.

However, a review of x-ray rooms in two large hospitals by the author showed that 140 cm is achievable.

Part II: optimising the femoral exposure

An AP pelvis is usually performed before a full length femur projection in trauma patients such that the presence of pelvic ring injuries, hip dislocations and acetabular fractures can be determined.18 Pelvis exposures may be determined by automatic exposure control, or set from an exposure chart. Either way, an optimal pelvis exposure is a useful reference point for a radiographer to decide on an exposure for a full length femur. The pelvis of the cadaver was exposed at varying kVp and mAs combinations but constant SID (100 cm), grid, collimation, and focal spot (1.25 mm). DAP was recorded for each exposure. Subsequent image qualitywas assessed by the evaluation panel who scored five criteria (derived from those of the CEC as described above) as excellent (score ¼ 2), diagnostic (score ¼ 1) or less than diagnostic (score ¼ 0). The criteria were: 1. Adequate penetration of the sacro-iliac joints; 2. Visually sharp reproduction of the sacrum and sacral foramina; 3. Visualisation of trabecular pattern in the greater trochanters; 4. Visualisation of trabecular pattern in the neck of femur;

5. Overall spongiosa and cortical bone of the iliac crests visualised.

Analysis of image quality scores in conjunction with DAP measurements established the optimal pelvis exposure to be 70 kVp and 32 mAs. From this reference point, and all other factors constant, including centring and collimation which were marked onto the cadaver, SID was increased to 140 cm, and Images were taken with and without the grid with systematic manipulation of kVp and mAs. DAP dose was recorded for each exposure (see Table 1). Consideration of various established exposure theories was made to guide the exposure manipulations, as follows: • The inverse square law indicates an increase in mAs of 1.96 when SID increases from 100 to 140 cm19; • Removal of a grid having a grid factor of 4 requires mAs to be quartered20; • Removal of an 8:1 ratio grid requires a 15% reduction in kVp20; • A 1 cm change in patient thickness requires a 25% change in mAs21 • The rule of ‘constant intensity’ dictates 15% increase in kV is the equivalent of a 50% increase in mAs. Therefore between 60 and 75 kVp, an increase of 10 kVp is approximately equivalent to a doubling of mAs, and so varying combinations of kVp and mAs may be applied to enhance density and contrast.19 • The anodeecathode orientation can impact the image density due to the anode heel effect.19 Of 21 images produced, 12 had very obvious poor quality and were discarded.

Nine remaining images were assessed by the evaluation panel, who again scored each of five criteria as excellent (score 2),

13

FAGARTIKKEL

Figure 2: DAP measurement and average IQS of each femur radiograph obtained at 140 cm SID.

diagnostic (score 1) or less than diagnostic (score 0) giving a total possible Image Quality Score (IQS) of 10. The criteria, derived from similar criteria for skeletal examinations issued by the CEC13 used were: 1. Adequate penetration of the hip joint; 2. Adequate penetration of the knee joint; 3. Visualisation of trabecular pattern of the neck of femur; 4. Visualisation of trabecular pattern of the greater trochanter; 5. Visualisation of the trabecular pattern in the femoral shaft.

The DAP and IQS for each image are given in Fig. 2, ranked by IQS. The bars in Fig. 2 represent the percentage potential error on DAP readings. The three images recording a mean IQS less than 5 (B, G and I) were discounted as at least one criterion was not to a diagnostic standard. These had been obtained using combinations of the 50:15% rule to maintain the density at 140 cm SID by adjusting the kVp instead of mAs, the grid factor formula to account for removal of the grid, the 25% rule to account for the decrease in anatomical thickness and increasing kVp to lower contrast.

Images A and F were discounted as they recorded the highest DAP doses in the range, greater than the 4.64 dGycm2 75th centile value. In accepted approaches to establishing and utilising Diagnostic Reference Levels (DRL), the 75th

14

centile is a reference point above which doses are considered high and requiring investigation.22 Whilst the current study was not an investigation of DRLs in any way, a similar approach to unacceptable dose levels was deemed appropriate. The exposure for Image A was derived by adjusting the mAs for the increased SID and grid removal, then further reducing the mAs by 25% to account the small difference in tissue depth between pelvis and upper femur in the cadaver. Image F was obtained with a grid, which is a reasonable consideration in muscular thighs where the amount of scatter radiation may be high. However, while this exposure produced the second highest IQS at 6, the high DAP at 7.38 dGy*cm2 ratifies the established recommendation that grids should not be used in femur radiography.23 Images C, K and H had very comparable IQS of 5e5.5, making them at least diagnostic across all criteria. These images were obtained by varying combinations of kVp and mAs in attempt to enhance density and contrast.19 Such manipulations are based on the linear response of film screen systems at mid range kVp values,19 and results indicate they do not transfer readily to the CR receptor used in the current study. Of the three, Image H had the highest DAP, and was produced by manipulating mAs to account the increased SID and removal of grid, then additionally increasing the kVp by 10%

to improve penetration and reduce contrast between proximal and distal femur.

The reverse manipulation, reducing kVp by 10% following adjustment of mAs for SID and grid removal to potentially increase contrast, produced the lowest DAP measurement of 2.37 dGy*cm2,for Image C, but a just diagnostic IQS of 5. Image K aimed for the compromise between Image C and H, and following adjustment of mAs for SID and grid factor, tried 10% increase in kVp and simultaneous halving of mAs to reduce contrast while precluding excessive density. While the associated DAP dose remained low at 2.85 dGy*cm2, the IQS also remained just diagnostic at 5.3. DR technology based on solid state detectors can achieve a dose reduction in chest and skeletal radiography of up to 33e50%, without loss of image quality when compared with a traditional screen-film radiography system22,23 due to its high detective quantum efficiency and wide dynamic range.

Image J, presented in Fig. 2, recorded the highest mean IQS of 8. The associated DAP dose, 4.02 dGycm2, is below both the mean and 75th centile value of the DAP range, and can thus be considered an acceptable dose burden when considered in the context of the high image quality.24 This exposure was achieved by applying first principles from the inverse square law and application of grid factor: the mAs alone was manipulated to account the increased SID and removal of the grid.

Discussion and conclusions

The current study has identified an objective approach to full length AP femur radiography following an initial pelvis radiograph. The practice of raising the X-ray tube to cover the diagonal length of the receptor will not accommodate the full length of an AP femur, and an SID of at least 140 cm is recommended.

Exposure factors for a full length femur at increased SID can best be optimised by applying first principles to the exposure given to the initial pelvis radiograph. To account the loss of beam intensity with increased distance and also the lower exposure needed without a grid, manipulation of mAs alone produces an image with the highest image quality at reasonable DAP dose. In the current study the simple algorithm to derive the new

Hold Pusten nr. 7 / 2014

exposure from that given to the pelvis was to: 1. Remove the grid and increase SID to 140 cm; 2. Maintain the kVp; 3. Reduce the mAs by the grid factor of 4; 4. Then double the mAs to account the 1.5 increase in SID. DAP doses ranged from 2.37 to 8.23 dGy*cm2, and IQS from 1.3 to 8 across the research exposures. In absolute terms, the DAP difference from lowest to highest was only a very small 5.86 dGy*cm2 [e.g. a typical DAP for a neonatal chest X-ray would be around 5 dGy*cm2].25 This highlights the reality that moderate manipulation of exposure factors in conventional radiography causes very small absolute changes in dose, but with very significant effects on image quality. However, when considering relative doses, there is a factor

of 3.5 difference between the lowest and highest doses, with the optimal exposure combination accruing less than half the maximum DAP dose. In the context of the ALARA principle, a dose reduction of 50% through careful choice of exposure factors is very reasonably achievable, and contributes to better optimisation of femur radiography. Knowledge of the grid factor was pivotal to the current study, and it is notable that at the outset of the research no radiographer in any associated department was aware of the grid factor for grids in use in their departments. The current research has clearly shown that subjective exposure manipulation appears to be a poor substitute for application of objective theories in femur radiography.

Objective approaches to exposure factor manipulation demand that radiographers are fully aware of the details of the equipment they use. Our results are not novel,

but they have emphasised the value of objective application of physics principles to exposure factor manipulation. Image quality was not improved by manipulations directed at enhancing any of image density, image contrast, or subject penetration. The effect of such manipulations on dose burdenwas minimal and at the expense of diagnostic image quality. In an era of increasingly sophisticated imaging, when many parameters for projection radiography are pre-programmed and automatically controlled, radiographers must take care to ensure that exposure factors are optimised by objective reference to basic principles. In this context, the current results are presented as important to the development of the professional evidence base, and the drive towards objective optimisation of radiographic examinations. n post@holdpusten.no

References 1. Martinet O, Cordey J, Harder Y, Maier A, Buhler M, Barraud GE. The epidemiology of fractures of the distal femur. Injury 2000;31(3):62e3.

2. Gugala Z, Quaisi T, Hipp JA, Linsey RW. Long-term functional implications of the iatraogenic rotational malalignment of healed diaphyseal femur fractures following intramedullary nailing. Clin Biomech 2010 [internet]. Available from: [accessed 11 October 2011] http://dx.doi/org/10.1016/j.clinbiomech.2010.11. 005.

3. Browner B, Jupiter J, Levine AM, Trafton P, Krettek C. Skeletal trauma. 4th ed. Philadelphia, Pa: W.B. Saunders; 2008.

4. Donald A, Wiss MD. Master techniques in orthopaedic surgery: fractures. 2nd ed. Philadephia, Pa: Lippincott Williams & Wilkins; 2006.

5. International Atomic Energy Agency. Optimisation of the radiological protection of patients undergoing radiography, fluoroscopy and computed radiography, 1432. IAEA e TECDOC; 2004. p.

1e113.

6. McCallister WV, Smith JM, Knight J, Trumble TE. A cadaver model to evaluate the accuracy and reproducibility of plain radiograph step and gap measurements for intra-articular fracture of the distal radius. J Hand Surg 2004;29(5): 841e7.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

7. UCD School of Medicine and Medical Science. SMMS-UREC human organ donor programme ethical committee.

8. Steele DG, Bramblett CA. The anatomy and biology of the human skeleton. 4th ed. USA, Texas: Texas A&M University Press; 1994.

9. Tortora GJ, Derrickson B. Principles of anatomy and physiology. 12th ed. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc.; 2009.

10. European Commission. Guidance on diagnostic reference levels (DRLs) for medical exposures. Radiation Protection 109. Directorate-General Environment, Nuclear Safety and Civil Protection; 1999.

11. Crawley M, Mutch S, Nyekiova M, Reddy C, Weatherburn H. Calibration frequency of dosearea product meters. Br J Radiol 2001;74:259e61.

12. The Quality Assurance Working Group of the Radiation Protection Committee of the British Institute of Radiology.

Assurance of quality in the diagnostic imaging department.

London: The British Institute of Radiology; 2001.

13. Institute of Physics and Engineering in Medicine. Report 91 recommended standards for the routine performance testing of diagnostic X-ray imaging system. IPEM; 2005.

14. Commission of European

Communities (CEC). Quality criteria for diagnostic radiographic images; 1996. UER16260EN. 15. Ahma M, Hollender L, Anderson Q, Kartha K, Ohrbach R, Truelove EL, et al. Research diagnostic criteria for temporomandibular disorders (RDC/TMD): development of image analysis criteria and examiner reliability or image analysis. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2009;107(6):844e60.

16. Lanhede B, Tingberg A, Månsson LG, Kheddache S, Widell M, Björneld L, et al. The influence of different technique factors on image quality for chest radiography: application of the recent CEC image quality criteria. Radiat Prot Dosim 2000;90:203e6.

17. Almén A, Tingberg A, Mattsson S, Besjakov J, Kheddache S, Lanhede B, et al. The influence of different technique factors on image quality of lumbar spine radiographs as evaluated by established CEC image criteria.

Br J Radiol 2000;73: 1192e9.

18. Mirza A, Ellis T. Initial management of pelvic and femoral fractures in the multiply injured patient. Crit Care Clin 2004;20:159e70.

19. Graham DT, Cloke PJ. Principles of radiological physics. Churchill Livingstone; 2003.

20. Bushong SC. Radiologic science for technologists: physics,

biology, and protection. 7th ed.

St. Louis, MO: Mosby; 2001.

21. Al-Balool GS, Newman DL. The relationships between kV, mAs and thickness in filmbased radiography: 25% and 15% rules. OK? Radiography 1998;4:129e34.

22. Strotzer M, Völk M, Fründ R, Hamer O, Zorger N, Feuerbach S. Routine chest radiography using a flat-panel detector: image quality at standard detector dose and 33% dose reduction. Am J Roentgenol 2002;178:169e71.

23. Völk M, Hamer O, Feuerbach S, Strotzer M. Dose reduction in skeletal and chest radiography using a large-area flat-panel detector based on amorphous silicon and thallium-doped cesium iodide: technical background, basic image quality parameters, and review of the literature. Eur Radiol 2004;14:827e34.

24. International Commission on radiological Protection (ICRP).

Radiological protection and safety in medicine. Ann ICRP 1996;26(2):1e31. Publication 73.

25. Matthews K, McEntee M. In: Brice J, editor. Proposed radiation standard in Ireland relies on infant weight. AuntMinnieEurope.com, http://www.auntminnieeurope. com/index.aspx?

15

FAGARTIKKEL

HVORFOR DOKTORGRAD?

Slipp meg frem, jeg er AV LINDA HAFSKJOLD, PH.D.-STUDENT Ph.d. står for

philosophiae doctor og er betegnelsen for den høyeste akademiske graden man kan oppnå gjennom utdanning. Ofte omtales dette som Linda Hafskjold er en forskerskole da ph.d-student ved det setter kandiFakultet for helsevidaten i stand til å tenskap, Høgskolen gjennomføre forsi Buskerud og Vestkningsprosjekter fold og sekretær av høy kvalitet. og styremedlem i Dette er den offiRadforum. sielle beskrivelsen av hva en ph.d-grad innebærer. Jeg tror det handler om idealisme og ønsket om å utgjøre en forskjell.

Jeg ble ferdig utdannet radiograf i 2001 og hev meg inn i rollen med stolthet og iver ved Avdeling for bildediagnostikk på Drammen sykehus. I 2008 begynte jeg i vikariat på daværende Høgskolen i Buskerud (nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold) på radiografutdanningen. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å påvirke innholdet i utdanningen og bidra til at mine fremtidige kolleger skulle være stolte av sin profesjon, utvikle en sterk faglig plattform og ha tro på radiografens bidrag inn i gode helsetjenester i Norge. Store tanker!

Jeg kan ikke påstå at jeg alltid har klart å leve opp til disse målsetningene, men det har vært en drivkraft. Om man skal ta en ph.d., må man ha en slik drivkraft.

Den kraften kan være idealisme, men også nysgjerrighet, rettferdighet, tro på kunnskap eller kjærlighet. Jeg tror mange radiografer har en slik drivkraft i bunnen av sin profesjonsutøvelse. Dette er med på at man aldri leverer fra seg et bilde man ikke er fornøyd med, praktiserer ALARA hver dag, og møter pasienter med respekt.

Det kan også være denne kraften som gjør det vanskelig å gå hjem om jobben ikke er gjort, eller gir mot når man må kjempe

16

«Kunnskapen gir deg et våpen som setter deg i fremste rekke hvor du kan bane vei for profesjonen din.»

FOTO: ISTOCK/ERAXION

Hold Pusten nr. 7 / 2014

radiograf!

DETTE ER RADFORUM Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge. Forumet har eksistert i åtte år på selvstendig grunnlag, men ble nylig en del av NRF. Les mer på: www.radforum.no

for et radiografifaglig perspektiv i en jungel av andre profesjoners synspunkter.

I hjertet av en profesjon ligger etikken, i ryggraden ligger ferdigheter og i hjernen må man ha forskning. Dersom denne forskningen ikke adresserer profesjonens sanne utfordringer, bidrar til gode løsninger på virkelige problemstillinger, og er skapt av andre profesjoner, mangler den aktuelle profesjonen kunnskapsgrunnlag til at man kan utøve sitt virke. Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre denne jobben. Dette må holdes i og drives av oss som radiografer. En kollega av meg fra Drammen sa alltid: «slipp meg frem, jeg er radiograf!» Dette uttrykket ble stort sett sagt i avdelingen i køen til kaffemaskinen eller for å sikre seg den beste plassen under internundervisning, men den satte seg i meg som et bilde på radiografen i meg. Jeg er radiograf, derfor skal jeg frem, fremover, oppover, dit hvor jeg gjør en forskjell. Derfor tar jeg en ph.d.

Det er ingen enkel vei til ph.d. Det er heller ikke enkelt å vite hvordan man skal begynne på den. Som to hovedregler kan man si at enten lager man seg sin egen prosjektskisse og søker et program eller midler til å gjennomføre det. Eller man søker stilling som stipendiat i et prosjekt hvor det utlyses etter en ph.d.kandidat til å utføre gitte deler. Skriver du ditt eget prosjekt, er du «sjef» over forskningsspørsmål, metode og retning, søker du deg inn i et prosjekt, må du jobbe etter gitte rammer og tro på det prosjektet skal oppnå.

Når det kommer til formelle forkunnskaper, er det selvfølgelig nødvendig med en mastergrad (gjerne karakter B eller bedre), men det viktigste er utholdenhet. Du må orke å være med på berg- og dalbanen av følelser som sender deg gjennom opplevelsen av bunnløs udugelighet, kraftfull mestringsfølelse, nedbrytende mindreverdighet og storslagen erkjennelse av egen evne til å tenke.

Det gjør vondt å lære, men belønningen er utvikling. Jeg har holdt på kun ett år, og allerede opplever jeg at jeg besitter nye perspektiver. Jeg klarer å formulere mitt engasjement tydeligere, og jeg kan rette dette mot områder som går utover forskningen jeg jobber med nå. Dette er ikke unikt for meg, dette er det du lærer ved å ta en ph.d. Kunnskapen gir deg et våpen som setter deg i fremste rekke hvor du kan bane vei for profesjonen din.

Du kan rette ryggen og si: «Slipp meg frem, jeg er forskningsradiograf!» n

Hold Pusten nr. 7 / 2014

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

17

MIN ARBEIDSPLASS

Sykehuset Østfold AV FRIDE KVERNMO OG TOM-JOHNNY GUNDERSEN Plankebyen er Østfolds største by og

er idyllisk plassert ved Glommas utløp.

Med Hvaler, skjærgård og svenskegrensa som nærmeste nabo er det ikke rart vi har det «gøtt»! På sommeren blomstrer byen opp og blir en skikkelig sommerby med alt som hører med, men det går fint an å ha det «ille bra» her resten av året også. Sykehuset i Fredrikstad ligger i bydelen Cicignon i umiddelbar nærhet til jernbanestasjonen og den historiske gamlebyen. Nedslagsfeltet vårt er Østfold fylke med ca. 285 000 innbyggere. Det mottas også akutt syke og fødende fra nordre del av Västra Götalands län.

Røntgenavdelingen ved sykehuset Østfold Fredrikstad består i dag av 38 radiografer, men vi er nå inne i en prosess hvor vi holder på med oppbemanning som et ledd i forberedelsen til nytt østfoldsykehus. På plass i det

nye sykehuset skal vi ha 44 radiografer.

Avdelingen har per i dag 21 overleger og 9 LIS-leger. Sykehuset har også nukleærmedisinsk avdeling og brystdiagnostisk senter. MR er fysisk plassert i radiologisk avdeling, men er en selvstendig seksjon.

Sykehuset Østfold Fredrikstad er fylkets eneste akuttsykehus, og aktiviteten på vår avdeling kan derfor være ganske hektisk. På røntgenavdelingen har vi døgnkontinuerlig bemanning med seks radiografer på kveld og to på natt.

Lørdager og søndager er vi henholdsvis fem og fire radiografer. Vi tar imot traumer, trombolyser og akutte intervensjoner hele døgnet, følgelig er radiolog alltid til stede samt at en egen intervensjonsradiolog har bakvakt på kveld og natt.

Vi har tre skjelett/thorax-laber og to transportable apparater. Av de to CT-maskinene våre er én dedikert til poliklinikk og én til akutte og inneliggende pasienter. Akutt-CT-en surrer og går hele tiden med et snitt på mellom 50 og 60 pasienter hvert døgn, derfor jobber

det minst to radiografer der stort sett hele dagen frem til klokka 22.00. Vi har tre ultralydlaber, hvorav en er dedikert til intervensjoner. På gjennomlysningslaben vår utfører vi i tillegg til vanlige undersøkelser defekografi, samt at en dag i uka er viet gjennomlysingsundersøkelser på barn med barnerøntgenteam. Vi har en angiolab hvor vi blant annet utfører PTA, urinveisintervensjoner, coilinger og PTC. Vi utfører også innleggelse av EVAR-stentgraft, da blir angiolaben for anledningen gjort om til operasjonsstue. MR-seksjonen har én 1,5-tesla MR plassert i avdelingen.

Et spennende prosjekt som er på trappene, er luftambulansens splitter nye slag-ambulanse. Denne spesialbygde ambulansen er utstyrt med en liten CT-maskin som utelukkende tar CT caput. Prosjektet skal utrede om en anestesilege fra luftambulansen kan tolke CT-bildene og ta beslutningen om å starte trombolysebehandling allerede i ambulansen. Bildene skal i prosjektet

Det nye sykehuset på Kalnes som tas i bruk i 2015. Den gule delen av bygget er kun psykiatrisk seksjon. Røntgenavdelingen er i 1. og 2. etasje helt i venstre hjørne på det grå bygget.

FOTO: TOM-JOHNNY GUNDERSEN

18

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Fredrikstad sendes fra ambulansen til vårt PACSsystem og granskes av radiologer på vår avdeling. I dag vurderes og igangsettes trombolysebehandling av nevrolog først etter at pasienten er ankommet sykehuset og undersøkt der.

Et annet prosjekt vi har hatt på avdelingen, er at vi har tatt CT i stedet for vanlig røntgen på eldre personer som kommer inn med spørsmål om hofte eller bekkenfraktur. Resultatene våre var så slående at vi nå har gjort det til rutine på avdelingen at den aktuelle pasientgruppen går direkte til CT. Dette er en smertefri undersøkelse for pasienten, og det er vesentlig mindre fare for ikke å se skjelettskade, enn ved vanlige røntgenbilder. Pasienten får en større stråledose, men vi mener det er berettiget da mange av skadene ikke vil være synlige på røntgen, og pasienten da likevel ville ha kommet til CT. Et av avdelingens store satsningsområder er faglig utvikling. For cirka ett år siden iverksatte ledelsen en omfattende

kompetansekartlegging, noe som ga en unik oversikt over avdelingens faktiske kompetanse og gjør det mulig å planlegge fremtidig kompetanseutvikling med tanke på avdelingens faktiske behov. E-læring og interne sjekklister er grunnlaget for å få godkjent kompetansekoder lagt inn i GAT. Kursdeltagelsen er høy, og mange er underveis i, eller har gjennomført, videreutdanning. I flere år har vi også hatt en ordning hvor alle radiografene etter tur har holdt internundervisning for hverandre, noe som har vært svært nyttig. Vi har også søkelys på oppgavedeling, og avdelingen vedtok for cirka to år siden å videreutdanne fire beskrivende radiografer ved University of Salford i Manchester. Én radiograf er nå ferdig videreutdannet til beskrivende radiograf og tre er under utdanning. Dette er ikke avdelingens første møte med oppgavedeling da vi fra før av har to radiografer som gjør ultralyd av barnehofter.

Vi har høy aktivitet på avdelingen, noe

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r se Syk utfo ang g e e r Fre huset n kan d drer ne drik ste. u le Øst sta fold se om d.

som både er spennende og utfordrende.

Man får fort god trening i å arbeide effektivt og selvstendig. Vi har tett samarbeid mellom yrkesgruppene, noe vi tror både radiografer og radiologer setter pris på, samtidig som at det skaper et helhetlig og godt arbeidsmiljø. Det er alltid god stemning på avdelingen, og innimellom slår vi oss sammen i hyggelig, sosialt samvær. For tredje år på rad arrangerer vi stor-julebord for hele Radiologisk avdeling Østfold, som også omfatter sykehusene i Moss, Sarpsborg, Halden og Askim. I fjor hadde vi 70 påmeldte, og det var sannelig moro!

I disse dager står derimot noe helt annet på agendaen i vår avdeling, nemlig forberedelser til innflytting i nytt østfoldsykehus på Kalnes våren/høsten 2015. Flytteprosessen skjer i to bolker, en i mai og en i november. Vi er midt inne i en omfattende omstillingsprosess

Sittende fra venstre: Fride Kvernmo, Anne Berit Gustavsen, Katarina Uthus, Cathrine Hartsang Andersen og Annette Farmann. Stående fra venstre: Thomas Granbo, Hanne Nygård, Gunn Hovde, Lars Erik Gridset, Veslemøy Bøhn, Anne Kristin Holmeide, Trine Sundstad, Frode Hannestad, Desire Jarås, Gro Bertelsen, Frank Kaspersen, Orhan Sahitovich, June Hjortland, Kaya Hermansen, Tom-Johnny Gundersen, Beinløs og Binh Nguyen.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

19

MIN ARBEIDSPLASS

Fredrikstad sykehus ligger i sentrum av byen, men neste år er det inn i splitter nye lokaler på Kalnes i nabokommunen Sarpsborg.

FOTO: SYKEHUSET ØSTFOLD

med innplassering av ansatte, utvikling av nye turnuser, nyorganisering av fagområder, innkjøp av nytt utstyr og organisering i ny bygning. Sist, men ikke minst må vi omstille oss til en ny geografisk plassering. Det nye sykehuset er nemlig plassert langs E6 i Sarpsborg kommune. På våren før første innflyttingsbolk starter vi med opplæring, og da er det ikke så rent lite nytt å sette seg

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykeus, Bærum sykehus og Kristiansund sykehus

20

inn i. Blant annet må alle ansatte gjennomgå et eget kurs for å «bli kjent» med den nye bygningen og dens rutiner for å i det hele tatt få adgangskort. Noe av det vi synes er ekstra spennende, er at nukleærmedisinsk avdeling får PET-CT, at MR-seksjonen får ny 3-tesla MR og at operasjon får en hybridstue som er en operasjonsstue med integrert angiolab.

Når Kalnes sykehus er åpnet, gjenstår kun Moss av de andre østfoldsykehusene.

Resten avvikles, og i stedet opprettes helsehus som skal fungere som satellitter for sykehuset. For Østfolds befolkning tror vi det nye sykehuset vil bli et stort løft, og vi som er ansatt, er privilegerte som får ta del i denne spennende prosessen.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi vil takke røntgenavdelingen ved Kristiansund sykehus for utfordringen, og sender stafettpinnen rett nord – men ikke så langt – til radiografene ved Sykehuset Østfold Moss. n post@holdpusten.no

Før vi fikk turnusplaner på data, hadde vi en legotavle som viste hvordan vi jobbet turnusen vår. Da vi fikk GAT, tok noen radiografer med turnus-tavla med hjem, og lagde denne røntgenversjonen av «Skrik».

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger krefter og energi på å bli frisk.

Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt.

Utbetalingen er skattefri.

Dette er prisene: • Du kan kjøpe dekning i klosser à kr 200 000, maksimalt 5 klosser (kr 1 million).

• Lave priser!

• Godt supplement til livs- og uføreforsikring.

• Din ektefelle/samboer kan kjøpe dekning til samme gunstige priser som deg som medlem.

Dere velger dekning uavhengig av hverandre.

Alder

Pris per kr 200 000 i dekning/år

>30 år

kr

510

31 - 35 år

kr

593

36 - 40 år

kr

777

41 - 45 år

kr 1 193

46 - 50 år

kr 1 659

51 - 55 år

kr 2 453

56 - 60 år

kr 3 561

61 - 65 år

kr 5 102

66 - 67 år

kr 6 483 Forsikringen leveres av Tryg

Ta kontakt for mer informasjon!

Tegn forsikring NÅ på 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no

NYE MASTEROPPGAVER

Radiografer med master

Vi er interesse rt i oppgave n din!

Ha r du s masterop krevet en pg kan være ave du mener interessa nt for Hold Pus tens lese re?

Kontakt oss g jern e på: p os t @ h o ldpusten .no

TEKST: TONE RISE

I fjor fullførte radiograf og fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly sin mastergrad innen medisinsk strålebruk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). I oppgaven så han på hvordan norske radiografer ser på oppgavedeling fra radiolog til radiograf.

I år fulgte Tommy Berglund etter med en mastergrad i samme fag på samme sted. I oppgaven ser han nærmere på stråledoser mot hud til pasienter ved hjerteintervensjon. Berglund er til daglig systemansvarlig for kvalitetssikring og lokal strålevernkontakt ved St. Olavs hospital. Han er også 2. nestleder i Norsk Radiografforbund.

Her kan du lese sammendrag fra de to masteroppgavene.

Hva mener radiografene om jobbglidning med radiologene?

En kvalitativ studie Sammendrag

Forfatter: Håkon H. Hjemly Medforfatter 1: Erling Stranden, professor Medforfatter 2: Aud Mette Myklebust, instituttleder for radiografi og helsetelnologi, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Tittel: Hva mener radiografene om jobbglidning med radiologene? En kvalitativ studie Nøkkelord: Jobbglidning, arbeidsfordeling, radiograf, effektivisering, fokusgruppe.

Interessekonflikter: Arbeidsgiver Norsk Radiografforbund har gitt forfatter fri med lønn til å gjennomføre masterutdanningen, men studie og artikkelprosessen er uavhengig utført.

22

Bakgrunn: Medisinsk bildediagnostikk er under økende press i Norge, og beskrives som en flaskehals ved pasientutredninger. Erfaringer viser at jobbglidning kan gi effektivitetsgevinst uten kvalitetsforringelse. Prinsippet omtales som nødvendig tiltak av helsepolitisk ledelse, og radiografer som overtar oppgaver fra radiologer nevnes som eksempel.

Målsetting med studien: Å undersøke radiografers synspunkter, holdninger og eventuelle erfaringer om jobbglidning overfor radiologer, samt hva de mener er fremmende og begrensende faktorer. Dette kan gi nyttig informasjon til arbeidsfordelingsprosesser i virksomhetene og grunnlagsdata for videre forskning om teamet.

Materiale og metode: En fokusgruppesamtale med 11 turnusarbeidene radiografer fra ett større sykehus i Helse Sørøst, med kombinasjon av fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i gjennomføring og dataanalyse. Tidligere

forskning om jobbglidning, samt egen erfaring og kjennskap til temaet, brukes i diskusjonen av resultatene.

Resultater: Radiografene i studien mener viktigste begrensende faktor er radiologenes motstand til å la radiografer overta diagnostiske oppgaver.

Radiografene mener jobbglidning kan avlaste radiologene, og bedre pasientforløp. Til tross for radiologenes negative holdninger og manglende formell støtte fra avdelingsledelsen, tar radiografer situasjonsbetingede avgjørelser om utredningsmetoder og diagnostikk der dette vurderes til beste for pasientene.

Konklusjon: Radiografene i studien er positive til jobbglidning, mener dette er til nytte for pasientene, radiologene og egen gruppe, men erfarer for stor motstand til å få gjennomslag i avdelingen nå. Studien tilfører kunnskap å ta hensyn til i videre arbeid med radiografenes profesjonsutvikling og samspillet med radiologene. Den indikerer behov for studie av betydningen av uformell jobbglidning.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Huddoser ved hjerteintervensjon ved St. Olavs Hospital – korrelasjon mellom pasientenes maksimale huddose, målt med radiokromisk film, og ulike doseindikatorer terskelverdier for oppfølging av høye doser til pasient ved hjertemedisinsk laboratorium ved St. Olavs Hospital.

Navn: Tommy Berglund Tittel: Huddoser ved hjerteintervensjon ved St. Olavs Hospital – korrelasjon mellom pasientenes maksimale huddose, målt med radiokromisk film, og ulike doseindikatorer Nøkkelord: Hjerteintervensjon, huddose, hudskade, DAP, AK, radiokromisk film, terskelverdier, MSD. Sammendrag:

Bakgrunn og hensikt: Intervensjon innen kardiologi er til stor nytte for pasientene, men det er også kjent at disse prosedyrene genererer høye stråledoser. Det er blitt rapportert mange tilfeller av stråleinduserte hudskader etter slike prosedyrer.

Statensstrålevern krever nå at sykehusene har et system for kontroll og oppfølging av høye doser til pasient. For å ha kontroll på dette bør sykehusene ha en oversikt over maksimale doser til hud (MSD) i den daglige driften. Denne studien har målt stråledoser som er gitt til huden (MSD) for et utvalg av pasienter ved hjerteintervensjon. Disse målte dosene er korrelasjonsberegnet mot doseindikatorene som er gitt av apparaturen på de hjertemedisinske laboratoriene. Dersom korrelasjonen er signifikant benyttes dataene til å utarbeide

Metode: Maksimumsdose til hud (MSD) er målt på totalt 43 pasienter som har gjort selektiv koronar angiografi (SCA), perkutan koronar intervensjon (PCI), en kombinasjon av SCA + PCI, eller radiofrekvensablasjon (RFA). Doseindikatorer fra apparat som var dose areal produkt (DAP) og air kerma (AK) ble registrert samtidig for disse pasientene. Pasientene fikk målt MSD ved at radiokromisk film ble plassert bak pasientens rygg ved prosedyren.

Korrelasjon mellom MSD – DAP og MSD – AK ble beregnet. I tillegg ble det innhentet dosedata i DAP fra 180 pasienter for de samme prosedyrene.

Resultat: For SCA/PCI prosedyrene på 22 pasienter ble det målt MSD fra 62,5 mGy til 1332,2 mGy med en gjennomsnittsdose på 455,5 mGy og en median på 377,4 mGy. Korrelasjonsberegning ga en korrelasjon på r = 0,91 og R² = 0,82 mellom MSD og DAP, og r = 0,88 og R² = 0,77 mellom MSD og AK verdi.

Ingen av pasientene fikk dermed registrert doser over anbefalt terskelverdi på 3 Gy for oppfølging fra ICRP (International Commission on Radiological Protection).

For RFA prosedyrene på 21 pasienter ble det målt MSD fra 13,8 mGy til 4061,5 mGy med en gjennomsnittsdose på

566,6 mGy og en median på 271,2 mGy. Korrelasjonsberegning ga en korrelasjon på r = 0,98 og R² = 0,97 mellom MSD og DAP, og r = 0,98 og R² = 0,96 mellom MSD og AK verdi. 1 pasient (4,8 %) av pasientene fikk altså registrert dose over terskelverdi på 3 Gy. Dersom man legger resultatene til grunn kan man etablere lokale terskelverdier for MSD på 3 Gy til 230 Gycm² for SCA/PCI prosedyrer og til 340 Gycm² for RFA prosedyrer. Ut i fra datainnsamlingen fra 120 SCA/PCI prosedyrer fikk 1 av 120 pasienter over 3 Gy i henhold til foreslått terskelverdi (0,83 %). Ut i fra datainnsamlingen fra 60 RFA prosedyrer fikk 1 av 60 pasienter over 3 Gy i henhold til foreslått terskelverdi (1,67 %).

Konklusjon: Radiokromisk film er et godt verktøy for å måle MSD på pasienter ved hjerteintervensjon. Det ble funnet høy grad av korrelasjon mellom MSD og begge doseindikatorene fra apparaturen.

De målte dosene fra radiokromisk film og terskelverdiene som er utarbeidet etter korrelasjonsberegningene virker relevante sammenlignet med annen litteratur. Det anbefales å benytte terskelverdier fra studien for oppfølging av pasienter med høye doser ved hjertemedisinsk laboratorium St. Olavs Hospital. Videre arbeid bør gjøres for å utarbeide terskelverdier for flere prosedyrer og for andre områder innen intervensjon. post@holdpusten.no

NY HÅNDBOK PÅ NETT The handbook has been endorsed by several international professional bodies and will be of value to those preparing for their certification Diag as medical physicists, n Radi ostic radiologists and diagnosPhys ology ics A Ha n tic radiographers.

Teac dbook fo h r Stud ers and ents Interessert? Du finner den her: http:// www-pub.iaea.org/ books Diag nos

for Te

tic R adio

book

s an

ics

dents

Phys

d Stu

logy

acher

Hold Pusten nr. 7 / 2014

covers a broad range of topics including radiation physics, dosimetry and instrumentation, image quality and image perception, imaging modality specific topics, recent advances in digital techniques, and radiation biology and protection. It is not designed to replace the large number of textbooks available on many aspects of diagnostic radiology physics, but is expected to fill a gap in the teaching material for medical radiation physics in imaging, providing in a single manageable volume the broadest coverage of topics currently available.

A Ha nd

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har gitt ut håndboken «Diagnostic Radiology Physics: A Handbook for Teachers», som foreligger gratis på nettet. Dette skriver de selv om innholdet: This publication provides a comprehensive review of topics relevant to diagnostic radiology physics. It is intended to provide the basis for the education of medical physicists in the field of diagnostic radiology.

Bringing together the work of 41 authors and reviewers from 12 countries, the handbook

D.R. Da S. Ch nce ris A.D.A. tofides I.D. Mc Maidmen t K.H. Lean Ng

1

Techn ica

l Edito

rs

@

23

GJERDES HJØRNE

En lønn å leve av «… samfundsforholdene vil utvikle sig derhen, at samfundsmagterne maa fastsætte retfærdige arbeidsvilkaar, maa hjælpe dem, som i længden er de økonomisk underlegne, til at faa livsvilkaar, hvormed de kan være tjent, og som samfundet kan være sig bekjendt som et civilsert og retfærdig samfund».

Johan Castberg, 1916 Etter EU-utvidelsen i 2004 har stadig flere arbeidstakere kommet fra østeuropeiske til vesteuropeiske land. Dette har medført utfordringer knyttet til det som omtales som sosial dumping.1 I kjølvannet av dette har spørsmålet om innføring av nasjonal, lovfestet minstelønn fått fornyet aktualitet, og satt eksisterende, nasjonale reguleringsregimer under press i flere europeiske land. I EU har en felles europeisk minstelønnsstandard blitt diskutert, og i Norge har stortingsrepresentanter fra Venstre nylig fremmet forslag om utredning av nasjonal minstelønn.

Fagbevegelsen i flere land ønsker seg slike ordninger, men ikke den norske. Hos oss har fagbevegelsen2 og myndighetene i stedet satset på å møte utfordringen (blant annet) med såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.3 Allmenngjøring av tariffavtaler

Det karakteristiske for tariffavtaler er at de ikke skaper en regulering for alle i arbeidsmarkedet, eller i den bransjen avtalen gjelder. Tariffavtalen er rettslig sett kun en kontrakt mellom de partene som inngår avtalen (tariffpartene), og kun bindende for disse og deres medlemmer (for eksempel Spekter på arbeidsgiversiden og Norsk Radiografforbund på den andre).

De tariffbundne individene er altså de som er medlemmer i organisasjonene som inngår tariffavtalen. Dette betyr at det

ikke er alle som jobber innenfor en bransje, som får de rettighetene som oppstilles i tariffavtalen.

Ved allmenngjøring av tariffavtaler, derimot, gjør man tariffavtaler gjeldende for alle arbeidstakere innen den bransjen tariffavtalen gjelder, også uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Slik sett kan vi si at det fastsettes en minstelønn for alle arbeidstakere i utvalgte bransjer. Hensikten er å sikre utenlandske arbeidstakere lønnsog arbeidsvilkår som er likeverdige med det norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for norske arbeidstakere.

Allmenngjøring er for så vidt ikke noe nytt, og heller ikke særegent for Norge.

Tyskland fikk en form for allmenngjøring ved Tarifvertragsverordnung så langt tilbake som i 1918, og i dag har de fleste EU-land en form for allmenngjøringsinstitutt (men Sverige og Danmark har det ikke). Vår lov om allmenngjøring har eksistert siden vi inngikk EØS-avtalen i 1993, men ble først tatt i bruk i 2004. I dag har vi allmenngjorte tariffavtaler innenfor byggeplasser, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnernæringene og renhold. Selv om allmenngjorte avtaler bare dekker en liten andel av arbeidslivet, har de allmenngjorte tariffavtalene blitt et viktig verktøy for å unngå lønnsdumping i bransjer med mangelfull avtaledekning og høy arbeidsinnvandring. Men ordningen er omstridt, og byr på noen viktige utfordringer: • Allmenngjøring kan føre til at minstelønningene i virksomheter som ikke har tariffavtale, øker. Dette kan føre til at arbeidstakere som ikke er «produktive nok», ikke kommer inn i arbeidsmarkedet, eller støtes ut av arbeidsmarkedet.

• Allmenngjøring i enkeltbransjer kan ha smitteeffekt over på andre bransjer, som

Begrepet er ikke noe entydig begrep, og er heller ikke legaldefinert. Enhver form for lønns- eller arbeidsvilkårskonkurranse kan og bør ikke anses som sosial dumping. Begrepet anses i stedet å forutsette en viss grad av utilbørlig/uakseptabel utnyttelse av billig arbeidskraft. I europeisk sammenheng brukes begrepet imidlertid gjerne om situasjoner der det er mottakerlandets standarder som underskrides – og ofte i den hensikt å verne den innenlandske arbeidskraften, ikke først og fremst de utenlandske som har dårligere vilkår (jf. Maier, Europarättslig tidskrift, 2005).

2 Arbeidsgiversiden har derimot i større grad ønsket seg lovfestede minstelønnsreguleringer. Men hverken arbeidsgivernes ønske om eller fagbevegelsens motstand mot lovfestede reguleringer har vært absolutt. Dette er det ikke rom for å gå inn på her – overordnet synes konfliktlinjene uansett relativt klare.

3 Vi har dog tidligere hatt former for minstelønnslovgivning i Norge, hjemmearbeidsloven (1925) ble for eksempel formelt stående helt til 1995.

1

24

i utgangspunktet ikke har problemer med sosial dumping, og kan således ha lønnsdrivende og kostnadsdrivende effekt i regionale/lokale arbeidsmarkeder.

• Videre kan bedrifter innenfor bransjer hvor lønnen er blitt allmenngjort, risikere at de som følge av minstelønnssatsene ikke blir tilstrekkelig lønnsomme. Særlig gjelder dette bedrifter som driver i konkurranse med utenlandske virksomheter.

Allmenngjøring kan slik bidra til at virksomheter flyttes ut av landet, noe som igjen gir tapte arbeidsplasser og redusert skatteinngang.

På den annen side er dette en del av den norske modellen: Lønnsutjevning over tid gir produktivitetsutvikling i næringslivet, noe som gjør at bedriftene kan tilby et høyere lønnsnivå for lavtlønte. I tillegg skal forhandlingsmodellen, der konkurranseutsatt industri (frontfaget) legger rammene for øvrige bransjer, ta hensyn til slike utfordringer.

Alt i alt, og i mangel på en lovfestet minstelønn, har allmenngjøring av tariffavtaler fungert som et godt og målrettet virkemiddel, særlig fordi det brukes i enkeltbransjer hvor det dokumentert har forekommet undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår (Meld. St. 29 (2010–2011)).

Så kan man spørre seg hvorfor den norske fagbevegelsen, i motsetning til fagfeller i mange andre europeiske land, er så skeptiske til innføring av en lovfestet, nasjonal minstelønn. Dette får bli tema ved en senere anledning. ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLA ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Volvat Medisinske Senter AS eies av Capio AB og er et av landets ledende private helseforetak. I dag har Volvat fem medisinske sentre. Oslo Majorstuen, Oslo Sentrum, Bergen, Fredrikstad og Hamar. Vi har mer enn 25 års erfaring med drift av helsetjenester. Alle våre sentre har et bredt spekter av medisinske tjenester med allmennleger, legevakt og spesialister innenfor de fleste medisinske fagområder.

Les mer om oss på www.volvat.no

FAGRADIOGRAF MR Røntgenavdelingen på Volvat består per i dag av: - Thorax/skjelettlab - CT - MR ekstremitet - Mammografilab - Ultralyd Det benyttes Sectra RIS/PACS og DIPS Vi er i ferd med å installere en helkropps MR, og søker en ny medarbeider. Den vi ansetter vil i stor grad være med å utvikle dette nye tilbudet på Volvat. Personen vi søker må være engasjert og selvstendig.

Arbeidsoppgaver: - Fagansvarlig for MR - Utarbeide og oppdatere protokoller - Opplæring av personale - Opplæring og deltagelse i andre radiografoppgaver i avdelingen må påregnes Kvalifikasjoner: - Offentlig godkjent radiograf - Erfaring/kompetanse i MR - Videreutdanning i MR er ønskelig - Gode datakunnskaper

- Gode norskkunnskaper skriftlig og muntlig

Unilabs Norge AS er et norsk datterselskap i Unilabs og er en av Norges ledende leverandører av radiologi og laboratoriemedisin. Til sammen er vi i dag rundt 250 ansatte i Unilabs Norge. Våre medisinske spesialister er blant de fremste i landet og ved siden av moderne utstyr gir dette trygghet for både pasienter og medarbeidere.

Våre verdier er: Pasient- og kundefokus, tillit, respekt og empati, nytenkning og samfunnsnytte.

Personlige egenskaper: - Personlig egnethet vektlegges - Gode samarbeidsevner - Kvalitetsbevisst - Strukturert og effektiv - Fleksibel og løsningsorientert - Motivert til faglig utvikling - Åpen for nye utfordringer Vi kan tilby: - Konkurransedyktig betingelser - Gode forsikringsordninger - Helseforsikring - Medlemskap i senteret - En svært hyggelig og god kantineordning - Fellesskap i en hyggelig avdeling Søknad sendes elektronisk via vårt rekrutteringssystem: www.rekruttering.volvat.no Søknadsfrist: 15.11.2014 Utlyst: 24.10.2014 Kontaktperson Ingvild Tønsberg, Radiograf, mobil: 41218689, ist@volvat.no

Decotron A/S selger og utfører service på utstyr til norske sykehus, fortrinnsvis innen røntgen og beslektede områder. Vi representerer en rekke anerkjente leverandører som blant andre Canon, Arcoma, CPI, GMM, NRT, Planmed og Shimadzu. Decotron A/S ble etablert i 1989, og er en del av den danske SANTAX gruppen med over 70 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Applikasjonsspesialist - Generell Røntgen Følgende kvalifikasjoner vil være ønskelig: - Off.godkjent radiograf - Utadvendt og gode formidlingsevner - Evne og vilje til å lære nye ting - Teknisk innsikt og gode datakunnskaper - Gode norsk og engelsk kunnskaper - Reisevirksomhet må påregnes Arbeidsoppgaver: Utfordringene vil være mange og varierte, med support, opplæring og systemintegrasjon, innen fagfeltet digital røntgen som hovedoppgave. Vi ønsker en selvstendig og initiativrik medarbeider, og den rette personen vil ha store muligheter til egenutvikling på flere plan.

Vi kan tilby: - Utfordrende og varierte oppgaver på store og komplekse systemer, innen et fagfelt i rask utvikling.

- Store muligheter til selv å påvirke arbeidssituasjon.

- Et godt arbeidsmiljø med faglig sterke og høyt motiverte kolleger.

- Konkurransedyktige betingelser og fleksible arbeidsordninger.

Ved nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med: Elin Framvik, Hans Espen Jordhøy, Morten Algarheim eller Jahn Erik Dypeng på telefon 63 87 12 00. Ønsker du å jobbe med interessante produkter i et firma med solid økonomi og lyse framtidsutsikter, så send søknad på epost til: firmapost@decotron.no

Norge AS

INSTITUTTSJEF UNILABS RØNTGEN KRISTIANSAND Unilabs Norge søker instituttsjef til Unilabs Røntgen Kristiansand. Nåværende instituttsjef har valgt å slutte ved årsskiftet, og stillingen er derfor ledig fra 1. januar 2015. Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper: • Gode lederferdigheter • Medisinskfaglig kompetanse, fortrinnsvis innen radiologi • Resultatorientert • Strategisk tenkning • Handlekraft og initiativ • Personlig effektivitet Søknadsfrist: 1. januar 2015, eller senere etter avtale.

Søknadsadresse: Søknad med CV, merket «Instituttsjef Kristiansand» sendes med e-post til: Personal- og kvalitetssjef Berit lobben: berit.lobben@unilabs.com

For flere opplysninger og kontaktinformasjon: www.unilabs.no.

FORBUNDSAKTUELT

Radiografologi, sa du?

Norske radiografer har en bachelorgrad i radiografi. Likevel hører jeg stadig radiografer snakke om at de jobber med radiologi. Kan vi si det i 2014?

AV HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND Radiografer jobber med bildediagnostikk og intervensjon, og de kan ta videreutdanninger og bli stråleterapeuter, sonografer og beskrivende radiografer. Som radiograf selv og nå fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund er jeg opptatt av at radiografene skal være både stolte og synlige. «Du snakker med sykepleier Hanne» sier eksempelvis sykepleiere når de tar telefonen på en avdeling. «Jeg heter Hans og er radiograf», vil jeg at radiografene skal si hver gang de presenterer seg for en pasient (bare selvsagt med sitt eget navn i stedet for Hans). I 2012 startet også Radiografforbundet en synlighetskampanje, hvor blant annet plakater ble trykket og distribuert. I januar så jeg ganske tilfeldig at kona til langrennsløper Eldar Rønning, Laila Selbæk Rønning, ble intervjuet om mannen sin på TV, og jammen: Under navnet sto det gledelig nok «radiograf og Eldars kone». Radiograf Laila er sikkert stolt nok til å ha ønsket profesjonen sin publisert uten kampanjen til forbundet, men jeg liker å tro at synlighetskampanjen har noe av æren.

Hovedårsaken er nok at avdelingene før het (og noen steder fortsatt heter) Radiologisk avdeling. En kollega av meg fra da jeg puslet i faget på gamle SiA (Ahus) for mange år siden, sa alltid «røntgen» da hun tok telefonen, og kalte oss gjerne for «vi fottografene» når vi hadde diskusjoner om vårt liv og levnet på vaktrommet. Som ambisiøs radiograf syntes jeg røntgenfotograf hørtes gammeldags ut, og at det ikke lenger var dekkende, siden vi drev med så mye mer enn bare det. Jeg har senere måttet innrømme for meg selv at jeg på mange måter tok feil. Sorry, kloke ekskollega, du

hadde rett! Å «brande», som det heter så fint, oss selv med en unik og jordnær betegnelse som folk kjenner og skjønner, er jo genialt!

Røntgen har alle hørt om, og fotografer vet man jo hva gjør.

I dag brukes ofte for eksempel Bildediagnostisk avdeling, noe som er mer dekkende, siden både radiografer og radiologer jobber med bildediagnostikk, og det omfatter også alle modaliteter, som CT, MR og ikke minst nukleærmedisin, en spesialitet som nå er hentet inn igjen under samlebegrepet bildediagnostikk. Dette samsvarer også godt med det engelske fellesbegrepet medical imaging.

Jeg starter som regel kort og godt med å si at vi jobber med røntgen når noen spør

«Radiografene jobber med radiografi og radiologene med radiologi. Hvorfor sier da noen radiografer at de jobber med radiologi?»

Radiologene jobber også med sin synlighet og anerkjennelse. På en av de største internasjonale kongressene, ECR som arrangeres i Wien hvert år, fortalte presidenten i den britiske radiologforeningen at pasientene tror radiologene er radiografer, de få gangene de faktisk har gleden av å få møte en radiolog direkte, for eksempel ved en ultralydundersøkelse.

Radiografene jobber med radiografi og radiologene med radiologi. Hvorfor sier da noen radiografer at de jobber med radiologi? Eksempelvis på Linkedin dukker stadig «radiology» opp som en kompetanse jeg bes om å anerkjenne («endorse») radiografer for.

26

Høsten 2012 lanserte Norsk Radiografforbund sin kampanje for å gjøre radiografrollen mer synlig.

Hold Pusten nr. 7 / 2014

«Da jeg oppga hvilken arrangør jeg representerte, gjentok resepsjonisten: ’Norsk Radiatorforening?’». hva radiografer driver med. Så utdyper jeg.

De fleste har jo hørt om MR og CT, og blir smått imponert når de skjønner hvor avanserte og spesialiserte vi er. «Er det dere som ser på bildene også?», hender det at noen spør.

«Ja, vi ser på bildene», svarer jeg da. Hvis vedkommende som lurer, tilfeldigvis jobber i helsevesenet, hender det at de rynker litt på nesen og gir meg et skeptisk blikk. «Ja, vi er nødt til å se på bildene selv, for å se om de er gode nok, og ikke minst for å se om det for eksempel er funn på bildene som gjør at vi bør utføre tilleggsundersøkelser», utdyper jeg så, og fortsetter gjerne med å fortelle at vi i dag også får stadig flere radiografer som har videreutdanning i å beskrive skjelettbilder. Hvis vi kommer så langt i samtalen til at de spør hva en røntgenlege er, så svarer jeg at det er en lege

med spesialisering i radiologi, akkurat som en kirurg er en lege med spesialisering i kirurgi.

Dessverre stiller de færreste flere spørsmål etter det, men jeg er alltid fornøyd da, hvis jeg føler at jeg har klargjort for noen hva forskjellen på radiograf og radiolog er.

Det hender fortsatt at venner presenterer meg som radiolog, og noen ganger gidder jeg ikke å rette det opp. Da tenker jeg at det også er radiologenes egen utfordring at samfunnet vet hvem de er, og hva forskjellen på oss er.

Når noen tror jeg er radiolog kan godt smile for meg selv og tenke at en radiograf gjerne skulle hatt lønna til en radiolog, men når jeg for eksempel taler til studentene pleier jeg å trekke frem nettopp dette med at vi ikke velger å bli radiografer for å bli rike på penger.

Vi velger å jobbe med mennesker fordi det er meningsfylt. Som radiografer har vi muligheten til å gå hjem hver dag og vite at vi har berørt mennesker direkte.

Marthe Bergland Jørgensen. Samme dag skulle jeg spørre om noe i resepsjonen på hotellet, og da jeg oppga hvilken arrangør jeg representerte, gjentok resepsjonisten: «Norsk Radiatorforening?». Vi kommer med andre ord kanskje aldri til å bli like godt kjent som leger og sykepleiere, men det er likevel nettopp vi som kan gjøre noe med det.

Så neste gang noen spør om du som radiograf jobber som telegrafist på skip, i NRK radio, eller lurer på hva «radiografologi» er for noe, så vær glad for at de spør og tenk på det som en gyllen anledning til å markedsføre hvem og hva vi er. Vi er en unik og høyt spesialisert profesjon, som undersøker folk fra topp til tå og fra vugge til grav. Det er vi som kan utøve direkte strålevern i møte med pasientene.

Så neste gang du hilser på en pasient og sier navnet ditt, så legg til «og jeg er radiograf.» n

hans@radiograf.no

På årets lederdager i regi av Norsk Radiografforbund var også yrkesstolthet eget tema for et av foredragene, holdt av radiograf

NRF FORESLÅR ENDRING I AKUTTMEDISINFORSKRIFTEN Før sommerferien ble det sendt ut på høring forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal. Norsk Radiografforbund valgte å avgi høringssvar til dette da de endringer som foreslås, omfatter fagområder som er i våre medlemmers interesse.

Det er i hovedsak to viktige momenter NRF fokuserte på i vårt høringssvar. Det ene er at det i den videre prosessen med utforming av ny forskrift for organisering av ambulansetjenesten tas med beskrivelser som oppfyller de krav strålevernlovgivningen stiller til kompetanse ved bruk av bildediagnostiske modaliteter. Vi er kjent med at det nå prøves ut CT i ambulanser, og denne utviklingen med innføring av bildediagnostikk i ambulansetjenesten vil trolig fortsette i årene som kommer. Er det et ambulanseoppdrag som trolig vil medføre behov for bruk av bildediagnostikk som for eksempel CT, så mener vi det vil være aktuelt å bemanne med radiograf.

Det andre vi peker på i vårt høringssvar, har med endringer i forskrift om pasientjournal å gjøre. Her påpeker vi viktigheten av at bilder fra tidligere utførte røntgenundersøkelser fortsatt må være tilgjengelig for radiografene

Hold Pusten nr. 7 / 2014

i ettertid, selv om den primære tolkningen av disse er forsvarlig arkivert.

Håkon Hjemly – fagsjef i Norsk Radiografforbund

27

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Traumer fra A til Å 4. til 6. februar 2015 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltageren ha lært om hele traumekjeden fra ulykkessted til sykehusavdeling, og om hvordan traumepasientene skiller seg fra andre pasienter. Kursdeltageren skal ha lært om det spesielle ved bildediagnostikken av traumer, og at prioriteringene i pasientforløpet kan være forskjellen på liv og død. Øket forståelse for hvordan vi kan jobbe kunnskapsbasert og bli oppdatert på hva som er såkalt beste praksis er også blant læringsmålene.

www.radiograf.nogKurs Foto: Helene Aarnes

21.02.–24.02.

05.03.–09.03.

21.03.–25.03.

24.04.–28.04.

30.05.–05.06 09.06.–12.06.

24.06.–27.06.

29.06.–01.07.

29.11.–04.12.

CRT, Washington DC ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Florida ESTRO, Barcelona ISMRM, Canada ESGAR, Paris CARS, Barcelona UKRC, Liverpool RSNA, Chicago

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

For mer informasjon, «Konferanser og kongresser» på vår internettside: www.radiograf.no

28

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Norsk Radiografforbunds fagkurs 27.01.–30.01.

04.02.–06.02

MRI in Practice Traume

03.03.–06.03.

Mammografi

19.03.–20.03 06.05.–08.05

Stråleterapi Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis

27.05.–29.05 10.09.–11.09.

CT hjerte Nukleærmedisin

med e-læring

17.09.–18.09.

Høstkonferansen og Lederdagene

20.10.–23.10.

03.11.–06.11.

Høstmøte 2015 CT-kolografiskolen

11.11.–13.11

MR for viderekomne

16.11.–18.11.

19.11.–20.11.

Landsmøte 2015 Strålevern

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Mammografi 10.–13. mars 2015 Thon Hotel Opera i Oslo Målet med fagkurset er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse. Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

www.radiograf.nogfagkurs

Hold Pusten nr. 7 / 2014

29

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte Hold Pusten med smakebiter fra arkivet i hver utgave i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over.

Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE.RISE tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 90-tallet

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Nye kartotekkort

Den moderne radiograf

Sonografens rolle

Hovedkartoteket vårt skal fornyes og utbedres. I dette nummer av Hold Pusten har vi lagt med disse nye kartotekkortene, klar til å utfylles. Jeg ber alle, så snart som mulig, å fylle ut disse kortene (...). Skriv tydelig - og ikke brett kortene når dere sender dem tilbake.

Kasserer Siri Tschudi Madsen

Radiolog Frode Lærum fra Rikshospitalet ga sitt syn på den moderne radiograf: Lærum snakket om omlegging av «produksjonen» på en røntgenavdeling, dvs. lavest effektivt omsorgsnivå og lavest effektivt funksjonsnivå. Radiografene vil få mer og mer selvstendig arbeidssituasjon: De er «billig» arbeidskraft (i forhold til legene), de er teknisk kompetente og de er diagnostisk kompetente.

Han trodde ikke at radiografene hadde særlig mye å hente innen ultralyd.

Ultralyd gir et for dynamisk bilde og krever svært gode anatomikunnskaper. (…)

Han talte varmt for at radiografene bør engasjere seg mer innen forskning, gjerne i samarbeid med leger. – Det viktigste er å gjøre mest mulig radiologisk forskning, ikke hvem som gjør det. (…) Ifølge Lærum var profesjonsstrid mellom leger og radiografer en uting, de burde heller gå «hånd i hånd», idet deres felles barn er røntgenavdelingen.

Daværende redaktør Per Zaring referer fra «Temadag i NRF: Fremtidig readiograffunskjon» i Hold Pusten nummer 4 1992

Jane Bates fra Storbritannia snakket om sonografens rolle. Hun hevdet at i England var det mange år siden man erkjente viktigheten av å kunne benytte kvalifiserte sonografer som ikke var leger i arbeidet med diagnostiske ultralydundersøkelser.

Et nasjonalt anerkjent utdanningsprogram gir, i samarbeid med universitetene, hovedfagseksamen og embetseksamen (Master degree) i medisinsk ultralyd.

Kvalifiserte sonografer i Storbritannia arbeider på egen hånd og påtar seg et vidt spekter av scanning-teknikker, og de har full støtte fra sine medisinske og administrative kolleger når det gjelder alle aspekter innen diagnostisk ultralyd.

Den ukorrekte beskrivelsen av sonografen, særlig i enkelte deler av Europa, som «tekniker», og derved en klar hentydning til at de er ikke-tenkende «knappetrykkere», har gjort stor skade for ultralydtjenesten i sin helhet, sa hun. Sonografene i Storbritannia er tenkende, analytiske diagnostikere som bidrar direkte i pasientbehandlingen i et tverrfaglig team, poengterte hun avslutningsvis.

Referat fra Nordisk kongress i Helsinki 2000 i Hold Pusten nummer 7 2000

PS. Det er et nært samarbeide mellom HP og styrets kartotek-system. Dersom din status som medlem ikke er klarlagt ved bruk av disse kartotek-kortene, kan du risikere å miste ditt abonnement på HP. Hilsen redaksjonen Hold Pusten nummer 3 1978

Hold Pusten på 80-tallet Egenannonse anno 1983

Lik og følg Hold Pusten Facebook: www.facebook.com/holdpusten Twitter: @holdpusten

Fra Hold Pusten nummer 5 1983

30

Hold Pusten nr. 7 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 7 / 2014

Her er bygningen vi er så stolte av, men hvem er sjef for balletten der inne?

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hvem er ballettsjef ved Den norske opera og ballett?

2 Poseidon var havets gud i gresk mytologi. Hva regjerte Hypnos over?

3 Hva betyr det spanske «no tengo dinero»?

4 Hva slags minster er Robert Eriksson?

5) I hvor mange OL tok Hjalmar «Hjallis» Andersen gull?

6) Hva kaller man et ord eller uttrykk som leses likt begge veier, som for eksempel «ror» eller «Agnes i senga»?

7) Ved hva slags sykdom gis medikamenter som Zmapp og Avigan?

8) Hvilket krydder brukes i surkål (foruten salt, pepper og sukker)?

9) Hvilket verdenskjent motedesigner døde i oktober i år?

10 Ekteparet Moser ble i år tildelt nobelprisen i medisin.

Hva har de (med ett ord) forsket på?

Lik og følg NRF Facebook: www.facebook.com/ norskradiografforbund Twitter: twitter.com/Norsk_ Radiograf

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar: 1) Ingrid Lorentzen 2) Han var søvnens gud 3) Jeg har ikke penger 4) Arbeidsminister 5) Ett 6) Palindrom 7) Ebola 8) Karve 9) Oscar de la Renta 10) Stedsansen

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, RÃ¥dhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Pust igjen!