Hold pusten 07 2012

Nr. 7 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Samarbeid over faggrenser:

– Flere radiografer bør lære ultralyd – Anbud kan ramme kvaliteten

Disse stiller til valg Min arbeidsplass: Helse Fonna, Haugesund

Spar opptil 60%* dose SAFIRE – Vår siste iterative rekonstruksjon innen CT www.siemens.com/low-dose-ct

Siemens introduserer SAFIRE, som kan redusere stråledoser med opptil 60%*.

SAFIRE er en ny generasjon programvare innen bilderekonstruksjon. SAFIRE utnytter rådata slik at bildekvaliteten kan forbedres. Med en rekonstruksjonshastighet på inntil 20 bilder per sekund, er SAFIRE ideell i rutinepraksis. La din klinikk og dine pasienter dra fordeler av Siemens innovative satsing!

* I klinisk praksis, kan bruken av SAFIRE redusere stråledosen avhengig av den kliniske oppgave, pasientstørrelse, anatomisk lokasjon og klinisk praksis. Konsultasjon med en radiolog og en kliniker bør foretas for å bestemme passende dose, og for å oppnå en best mulig bildekvalitet tilpasset diagnoseformålet.

Følgende testmetode ble brukt til å fastsette inntil 60% dosereduksjon ved bruk av SAFIRE: Støy, CT-verdier, homogenitet, lavkontrastoppløsning og høykontrastoppløsning målt i et Gammex 438 phantom. Lavdosedata som ble rekonstruert med SAFIRE, viste samme bildekvalitet sammenlignet med fulldosedata basert på denne testen.

Answers for Life

8 Hånd i hånd?

Radiologer og radiografer samarbeider stort sett utmerket på norske sykehus, så vidt Hold Pusten kjenner til. Mange radiologer er også positive til å gi radiografer utvidede arbeidsoppgaver, så lenge opplæringen er god nok. Andre er mer skeptiske til at radiografer for eksempel skal gjennomføre ultralyd, eller beskrive undersøkelser.

Det er noen år siden norske sykehus fikk sine første sonografer. Noen beskriver sine egne undersøkelser. Nå kan de bli flere, selv om Norsk radiologisk forening fortsatt er skeptisk til at radiografer utfører diagnostiske ultralydundersøkelser. Les mer om dette på side 10 og utover.

Stiller til valg

12

40

Innhold Fag

Aktuelt 8 – Flere radiografer bør lære ultralyd 10 Respekt over faggrenser 11 Radiologforeningen fortsatt skeptisk 12 Fortviler over anbudsprosessene

18 Fokus på spesialistutdannelsen i radiologi 19 PET – prototypen på molekylær avbildning 20 PGMI workshop 25 Ufarlig radar kan erstatte røntgen

Faste spalter

26 What causes increasing and unnecessary use of radiological investigations?

5 Kort fra nettet 7 Forbundsleder

– Radiografene bør heller satse på lettere etterprøvbar diagnostikk, mener leder Gaute Hagen. Han presiserer at radiografer er uunnværlige for driften av radiologiske avdelinger, og at profesjonene har et unikt samarbeid som må tas vare på.

16 Kronikk: Håkon Hjemly

Forbundsaktuelt

34 Min arbeidsplass: Helse Fonna, Haugesund

38 NRFs kurssider 40 Landsmøte 2012: Disse stiller til valg 44 NRFs lederdager: Blå radiografer 47 Var en av de aller første

Også i Storbritannia har det vært uenighet mellom de forbundene. På oppfordring fra kliniske fagmiljøer og helsemyndigheter har de etter dette jobbet sammen for å komme nærmere et best mulig samarbeid.

Resultatet er en felles samarbeidsrapport for diagnostisk arbeid. Les mer om denne på holdpusten.no.

Tone Stidahl Redaktør

Hold Pusten nr. 7 / 2012

«Røntgen er hjarta i eit sjukehus med ein til tider ganske hektisk kvardag, kor både Kong Salomo og Jørgen hattemakar er innom i ulike tilstandar» Gunn Mæland, Helse Fonna, Haugesund

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge)

685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: iStock

3

Komplett evaluering av hjertet i én undersøkelse TOSHIBA Aquilion ONE, ”state of the art” Computertomograf (CT) har den unike egenskapen å skanne hele hjertet på ett enkelt hjerteslag, og muliggjør kvantitativ analyse av hjertemuskelens perfusjon basert på samme opptak benyttet for koronar CT angio. En tilsvarende undersøkelse under farmakologisk stress tillater en omfattende evaluering av hjertemuskelens perfusjon i ”ONE” undersøkelse.

En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper. Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

Aquilion ONE ble nylig levert til Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Partnership!

Analyse av hjertemuskelens perfusjon gjort med Toshibas Aquilion ONE.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

WWW.HOLDPUSTEN.NO

Kan bli en del av Unio fra nyttår – Vi håper å være en del av Unio-fellesskapet ved årsskiftet, sier Anna Pettersen, forbundsleder i Norsk Radiografforbund.

oss en tilslutningsform som ivaretar våre tariffmessige interesser innenfor samtlige av tariffområdene forbundet har medlemmer

Forbundet var tidligere tilsluttet YS. I 2010 ble

– ikke bare innenfor sykehusområdet. Det er

det bestemt at man skulle være en frittstå-

positivt. Ved en tilslutning til Unio får vi obser-

ende organisasjon, og søke fullverdig medlem-

vatørplass i sentralstyret, og innpass i tariff-

skap i forhandlingsfellesskapet SAN innenfor

utvalgene der vi har medlemmer. Dessuten er

Spekter-området.

Unio en hovedorganisasjon, der ikke bare det tariffmessige blir ivaretatt. Her vil vi også finne

Ble ikke innvilget

– Beklagelig

gode alliansepartnere tilknyttet helsepolitikk

– Denne søknaden ble ikke innvilget, men det

NRF-ledelsen vil nå jobbe for å sikre en tilslut-

og arbeidslivspolitikk, så et medlemskap i Unio

ble inngått en tariffteknisk samarbeidsavtale

ning i Unio.

har et helt annet spekter i seg enn en tilslut-

som ivaretok NRFs tariffmessige interesser, forteller Pettersen.

– Jeg har ingenting å utsette på samarbeidet i SAN-fellesskapet, men når vi ikke

– Sist vår tok vi opp saken på ny, og ba om

dette fellesskapet, kan vi ikke akseptere en

nok en gang tilbud om en samarbeidsavtale,

tilslutningsform basert på samarbeidsavtale

rett nok med utvidede rettigheter, men det er

med kun tale- og forslagsrett.

i de styrende organer i SAN, og gjeldende sam-

– Gode alliansepartnere

arbeidsavtale med SAN er dermed sagt opp,

– Hva er forventningene til Unio?

– Unio er en hovedorganisasjon, og gir

forteller hun.

menslutning, sier hun.

likestilles med de øvrige organisasjonene i

at vår søknad måtte behandles. Resultatet ble

ikke godt nok. Vi får ikke fullverdige rettigheter

ning til SAN som kun er en forhandlingssam-

Les hele artikkelen på www.holdpusten.no

Husk å følge Hold Pusten på Facebook!

Adressen er www.facebook.com/ holdpusten

Her er kortversjon av noen av artiklene på www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks.

– Ledelsen bør byttes ut – Jonas Gahr Støre bør ta seg tid til å analysere og evaluere helsetilbudene, og han bør bytte ut ledelsen i Helse Sør-Øst.

Straks etter at den nye helseministeren var utnevnt, gikk Aasmund Bredeli, hovedtillitsvalgt for legene ved Oslo universitetssykehus (OUS), ut og sa at Støre bør bytte ut ledelsen i Helse Sør-Øst.

Hovedtillitsvalgt for OUS-radiografene, Eli Benedikte Skorpen, var enig.

– Jeg var på tilhørerbenken under styremøtet til OUS, der styreleder i Helse Sør-Øst, Per Anders Oksum, uttalte at grunnen til at fusjonen ikke går fort nok, er at de ansatte ikke er sultne nok. Dette ble uttalt samtidig som de brukte et bilde av Gjørv og uttalelser om at helsevesenet hadde levert 22. juli. Det oppleves som svært arrogant og frekt.

Slike uttalelser vitner om en nonsjalanse overfor de oppgavene helsevesenet er satt til å løse av internasjonal standard, sa hun.

Les hele artikkelen på www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 7 / 2012

5

I think the CANON detector wallholder is really good - especially because there are subdivisions for the grid and for the detector.

Anja Olsen Bjørk Department of Radiology, Hospital of Køge, Denmark

We are much pleased with our detector holder for Canon’s portable detectors. They are both hygienic and stylish designed. Another positive development is that it is easy to put on the grid when the detector is in the holder. Then you do not lift the detector to turn on the grid. This makes it ergonomic for staff.

Christina Reichler Sahlgrenska Universitets sjukhuset/Östra Sjukhuset, Göteborg, Sweden

We produce wallholders for different marks of portable flatpanel detectors

www.pantonteknik.dk

FORBUNDSLEDER

NRFs politiske plattform Norsk Radiografforbunds 10. ordinære landsmøte avvikles i

er høy og at ressursutnyttelsen er god. Forbundets politiske dokument

perioden 28. – 30. november 2012. Landsmøtet markerer et tidsskille i

tar utgangspunkt i nettopp dette, samtidig som det presiseres at helse-

organisasjonens liv, et skille mellom fortid og fremtid, og idet beretningen og regnskapet for perioden 2009 – 2012 er behandlet, er nok et kapittel i

tjenesten skal finansieres gjennom det offentlige, med finansieringsordninger tilpasset endrede driftsformer, der både offentlige, private og

forbundets historiebok nedskrevet.

ideelle aktører bidrar til utviklingen av tjenestetilbudet.

Fremtiden stakes ut gjennom formuleringer nedfelt i et politisk

NRF går inn i en periode der fokusering på egen profesjonsutvik-

dokument, der ord og begrep stadfester forbundets politiske ståsted, faglig så vel som organisatorisk. Beskrivelsene i det politiske dokumentet må ha

ling kommer til å prege storparten av de aktivitetene som iverksettes.

Synliggjøring av den kompetanse radiografene og stråleterapeutene repre-

sin forankring i et landsmøtevedtak. Det sittende sentralstyre har valgt å

senterer kommer til å bli satt på dagsorden der helsepolitikk diskuteres,

sentrere politikken om tre innsatsområder; arbeidslivspolitikk, profesjonspolitikk og helsepolitikk. Ved hjelp av innspill fra personer i fagmiljøet, har en denne gang valgt å konsentrere seg om færre målområder, men blitt tydeligere på innretningen og omfanget av de områder det skal jobbes med.

samtidig som en internt i NRF tar høyde for en medlemsutvikling der målet er å skape identitet, profesjonstilhørighet og yrkesstolthet.

«NRF går inn i en periode der fokusering på egen profesjonsutvikling kommer til å prege storparten av de aktivitetene som iverksettes»

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Idet forbundet normsetter egen arbeidslivspolitikk, er ikke fokuset rettet mot innholdet i EØS-avtalen og fri flyt av arbeidskraft, men et overordnet fokus på et arbeidsliv som fremmer helse, gir sosial trygghet og skaper trivsel. Et arbeidsliv som bidrar til høy yrkesdeltakelse med fleksibilitet, uten diskriminering, og med mulighet for tilpasninger idet den enkeltes funksjonsevne reduseres. Som nasjon står landet ovenfor problemstillingen der tilgang på arbeidskraft kommer til å bli en knapphetsfaktor. I et slikt perspektiv må det jobbes for et arbeidsliv som ikke bare inkluderer. Fokuset må også rettes mot utstøting, der den enkelte arbeidstaker må kunne bidra med sin arbeidsevne som best den kan, om enn i et begrenset omfang.

NRF er både et profesjonsforbund og en fagforening. Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår vil derfor alltid stå i fokus for forbundets arbeid.

Et overordnet mål for forbundet er å verne om den frie forhandlingsretten og sikre at medbestemmelse og medinnflytelse ivaretas på den enkelte arbeidsplass. Våre medlemmer jobber innenfor en sektor med krav til tilstedeværelse døgnet rundt, i en sektor der forventningene til tjenestene er enorme, tilbudet skal være nærmest mulig bruker og kvaliteten skal være høy. Ut fra forbundets syn er det derfor viktig at helsetjenesten organiseres på en slik måte at tjenesten er tilgjengelig for alle, at kvaliteten i tjenesten

Hold Pusten nr. 7 / 2012

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

7

ULTRALYD

Hold Pusten: – Pust inn og hold pusten, sier Anders Drolsum til pasienten, som blir ekstra grundig undersøkt på ultralydkurset. Til venstre LIS-lege Heena Ahmed og sonograf Jane Isaksen fra Gjøvik.

– Flere radiografer bør lære ultralyd – Ultralyd bør brukes mer, sier overlege Anders Drolsum ved Ullevål sykehus. I september arrangerte han ultralydkurs for radiografer, overleger og leger i spesialisering.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– I det praktiske arbeidet er vi bare opptatt

av kvalitet, ikke det formelle rundt utøverens kvalifikasjoner, sier Drolsum.

Han er fagansvarlig for ultralyd på Ullevål, og synes det er uproblematisk å la radiografer jobbe med ultralyd selv om de ikke har videreutdannelse i dette. Det eneste som betyr noe, er hva vedkommende kan, og at resultatet blir bra, mener han.

8

Trine = sonograf Radiograf Ida Maria Risberg har de siste månedene jobbet med ultralydundersøkelser av urinveier og nyrer ved Ullevål sykehus, basert på intern opplæring. Kollega Trine Vraalsen tok videreutdannelse i ultralyd ved Høgskolen i Gjøvik for noen år siden, og bærer nå navneskiltet ”Trine - sonograf”.

Begge er på ultralydkurset for å lære

mer, sammen med overleger og leger i spesialisering.

Til daglig godkjenner Risberg og Vraalsen henvisninger på avdelingen, og velger ut egne polikliniske undersøkelser.

Hovedsakelig er det utredning og generelle undersøkelser som dokumenteres med stadardiserte video-opptak, og som legene deretter beskriver, men det blir også noen inneliggende pasienter.

– Kan avlaste – Det er veldig morsomt å praktisere ultralyd, og fint å se at vi kan avlaste legene, sier Risberg.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Nytt konsept • «Hands-on ultralydskole i abdominal diagnostikk» var tittelen på kurset som ble arrangert på Oslo universitetssykehus, Ullevål, 12.-14. september • Intensivkurset hadde spesiell fokus på kontrastundersøkelser • Den profilerte svenske radiologen AnnaKarin Siøsten var blant bidragsyterne • Fem utstyrsleverandører stilte med utstyr og kompetanse • Kurset er godkjent av Legeforeningen

Uvant teknikk: – I begynnelsen var det vanskelig å få hodet og hånden til å jobbe sammen, sier Ida Marie Risberg (t.v.), som har fått noen måneders erfaring med ultralyd. Nå er hun på kurs for å lære mer, sammen med kollega Trine Vraalsen.

Siden hun foreløpig har konsentrert seg om nyrer, blir det mye nytt på kursets andre dag, som har fokus på lever. Blant annet skal man lære seg karakterisering av fokale leverlesjoner, gjennom fasong, kontur, oppfylling, eventuell wash out etc.

– Dedikerte leverstudier viser at både CT og MR er meget gode til å påvise metastaser, men sensitiviteten og spesifisiteten faller betydelig for små metastaser. Nå er derfor kontrastforsterket ultralyd foretrukket metode der ultralyd er implementert, forteller Drolsum i en av de teoretiske sesjonene, før kursdeltagerne går for å praktisere på virkelige pasienter.

– Bør brukes mer – Ultralyd bør brukes mer. Det er en effektiv og bra metode, og man unngår

stråledosene ved CT, sier Drolsum. Han ser også et stort potensial i å la radiografer kjøre rutineundersøkelser, for å avlaste legene.

Det er første gang Ullevål arrangerer åpent ultralydkurs. Søkningen var stor, og fem leverandører har stilt opp for at de 15 deltagerne skal få jobbe på det utstyret de er vant til. I tillegg får LIS-leger ved Ullevål delta i den grad de kan kombinere det med vakter.

– Vi er en gjeng entusiaster som elsker faget vårt, og som liker å tenke pro-aktivt, finne ut hvor skoen trykker og hva man kan gjøre med det. Vi så at det var et stort behov for å lære mer om ultralydundersøkelser med kontrast, sier Drolsum.

Adskillige kvelds- og helgetimer har gått med for å organisere kurset, men det synes han det er verdt.

Mer å lære Jane Isaksen fra Gjøvik sykehus jobber halv tid som sonograf, og gjennomfører selvstendige undersøkelser inkludert beskrivelser.

– Jeg har lært meg å kjenne igjen de fleste typer patologi, forteller hun.

På kurset er det imidlertid mer å lære for eksempel om kontrast, og Isaksen er ivrig med når CT-bilder og henvisning diskuteres i gruppen. Deretter går turen inn til pasienten, for å gjennomføre undersøkelse med kontrastvæske.

Få minutter etter er kontrastvæsken vasket ut, og undersøkelsen over. Gruppen går ut på gangen for å diskutere de to lesjonene på venstre leverlapp. Radiografene deltar på lik linje med legene, og kanskje blir de snart fulgt av flere som spesialiserer seg innen ultralyd. n

Ny kontrast: Trine Vraalsen setter ny kontrast for å gi mer tid til undersøkelsen.

Kurspasienten er tålmodig.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

9

ULTRALYD

Fått respekt: – Sonografene er blitt svært dyktige, sier avdelingssjef Jarle S. Brudevoll (t.v.) og avdelingsoverlege Erik Holstad. Sammen med Jane Isaksen delte de sine erfaringer med andre på NRFs ultralydseminar.

Respekt over faggrenser – Juridisk er det ingenting i veien for at radiografer tar ultralyd, sa Olav Molven på NRFs ultralydseminar. Jane Isaksen fra Gjøvik var blant dem som fikk 100 prosent skryt for sitt arbeid.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Norsk Radiografforbund hadde 26. september samlet rundt 30 radiografer, radiologer og ledere fra hele landet, for å diskutere nettopp jobbglidning og ultralyd.

Ulike prosjekter ble presentert og diskutert, i tillegg til innlegg blant annet om de juridiske aspektene.

Hvem har ansvaret?

– Jusen åpner opp for stor grad av jobbglidning. Loven regulerer i liten grad direkte hvilke helsepersonellgrupper som skal gjøre hva, bortsett fra kirurgi og utskrivning av resepter. Realkompetansen er avgjørende, og det settes et alminnelig krav om faglig forsvarlighet, sa førsteamanuensis Olav Molven ved Diakonhjemmets Høgskole i sitt foredrag om jus, ansvar og forsvarlighet.

– Arbeidsgiver har styrings- og instruksjonsrett. Helsepersonell skal imidlertid melde fra til tilsynsmyndigheter hvis de mener pasientsikkerheten er truet, for eksempel hvis arbeidsgiver går for langt i å

10

lage systemer fagpersonell mener er uforsvarlige, sa han.

Flere deltagere stilte spørsmål knyttet til ansvarsfordeling, hvis det for eksempel skulle skje en feil når en radiograf foretar selvstendige ultralydundersøkelser.

– En relativt selvstendig radiograf vil ha et ansvar ut fra at man skal ha denne kompetansen. Radiologen må også svare for at han har gitt henne ansvaret. Avdelingsleder stilles til ansvar dersom arbeidet er uforsvarlig organisert, sa han, blant annet.

Siler ut normale funn Jane Isaksen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik, var en av radiografene som deretter fortalte om sine erfaringer med å jobbe med ultralyd. Hun jobber 50 prosent som sonograf, og tar hovedsakelig abdominale undersøkelser.

– Jeg beskriver de fleste undersøkelser på egenhånd, men konfererer med overlege hvis det er behov for det. I tillegg vurderer

og prioriterer jeg polikliniske henvendelser, hjelper nye assistentleger, veileder studenter og til dels turnusleger, fortalte hun.

Et av målene er å avlaste radiologene ved å sile ut normale funn.

Så til Europa Isaksen var en av de åtte radiografene som tok videreutdannelse som sonograf ved Høgskolen i Gjøvik 2007-2009. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom høyskolen og Sykehuset Innlandet.

– Bakgrunnen var mangel på radiologer, vekst i produksjonen og stort press på legegruppen, sa avdelingssjef Jarle Brudevoll.

Løsningen ble å se til Europa. Man begynte å rekruttere radiologer utenfra, og lot seg inspirere av det britiske arbeidet med sonografer og beskrivende radiografer.

Høgskolen i Gjøvik ble kontaktet, og prosjektet ble en realitet i 2007.

– Resultatet har overgått forventningene, sa avdelingsoverlege Erik Holstad.

– Målet var å utdanne radiografer som kunne hjelpe radiologer i en belastet arbeidssituasjon, ikke å utdanne ”miniradiologer”. Sonografene er blitt svært dyktige.

De beskriver egne undersøkelser og stiller selv de fleste diagnoser, på imponerende vis.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

De diskuterer med og respekteres av både klinikere og radiologer, fortalte han.

Ikke for alle Seminardeltagerne fikk også informasjon om videreutdanningen i hjerte ultralyd ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og radiografutført hoftescreening ved Sykehuset Østfold – blant annet.

Det var satt av tid til spørsmål og diskusjon.

Det kom fram at ikke alle trodde modellen ville passe på sitt eget sykehus, på grunn av sykehustype, personellsituasjon, organisering av arbeidet, tid til opplæring mm.

Hold Pusten spurte radiologene Andreas von Meer og Erna Skomedal fra Stavanger universitetssjukehus.

– Det er viktig å følge med på hva som skjer, men hos oss arbeider vi veldig spesialisert, så jeg tror ikke dette passer hos oss, sa von Meer.

– Hverdagen vår er veldig forskjellig fra en del av det som er presentert her. Ulike sykehus har ulike behov, sa Skomedal.

– Raske resultater – Det virker som utviklingen går fortere og fortere. Resultatene kommer, de kommer raskt, og er gjerne enda bedre enn vi hadde håpet. Dette betyr at kritikken kommer til å stilne, spådde Norsk Radiografforbunds fagsjef Håkon Hjemly i sin oppsummering av seminaret.

Forbundets landsmøte i 2009 satte ned en arbeidsgruppe innen ultralyd, og det er denne som har jobbet med å arrangere seminaret. Målet var blant annet å presentere utdanningstilbudene som finnes innen ultralyd for radiografer i Norge.

– NRF jobber for at radiografer i Norge

Les mer • Om videreutdanningen i hjerte ultralyd ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Hold Pusten 5/2012 • Om sonografene ved Sykehuset Innlandet/Kongsvinger i Hold Pusten 2/2011 • Artiklene finner du igjen på www.holdpusten.no, under fanen Nettutgave. Her er bladet i elektronisk versjon tilbake til nr. 1/2009. Du kan også søke i fritekst.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

skal kunne fordype seg i og utføre en betydelig del av ultralyddiagnostikken, slik vi ser det blir gjort i mange andre land. Vi vet dette fungerer utmerket i de land en har satt lagt til rette for dette, og vi ser nå også at resultatene fra pilotutdanningen ved Høyskolen i Gjøvik overgår de mål en i utgangspunktet hadde satt. Med dette seminaret fikk vi samlet fagpersoner og ledere fra universitetssykehusenes radiologiske

avdelinger, representanter fra avdelinger med radiografer involvert i ultralyd, og ansvarlige for ulike radiografinvolverte ultralydprosjekter. Jeg håper deltakerne fikk med seg litt større tro på radiografens potensial innen ultralyddiagnostikk. Nye kontakter er knyttet på tvers av foretak og sykehus, og NRF har fått enda mer informasjon om muligheter og erfaringer på dette viktige satsingsområdet, sa han etterpå. n

Radiologforeningen fortsatt skeptisk Norsk radiologisk forening er fortsatt skeptisk til at radiografer utfører diagnostiske ultralydundersøkelser.

– Radiografene heller bør satse på lettere etterprøvbar diagnostikk, sier leder Gaute Hagen.

Norsk radiologisk forening var invitert til å holde et innlegg om utdanning/opplæring i ultralyd på NRFs ultralydseminar, men takket nei til dette.

Motforestillinger – Vi har uttalt oss om denne saken tidligere, og fant det ikke naturlig å skissere et utdanningsprogram for radiografer, sier Gaute Hagen til Hold Pusten.

Han refererer til uttalelsen foreningen lagde og distribuerte i 2009, som konkluderte med «store motforestillinger mot å opprette en ny yrkesgruppe utgått fra radiografutdannelsen til å utføre ultralydundersøkelser selvstendig». Hovedbegrunnelsen var pasientsikkerhet og bevaring av opplæringen til fremtidige radiologspesialister.

Helhetsvurdering Foreningen påpekte at ultralydundersøkelse er en dynamisk teknikk som må tilpasses hver enkelt problemstilling og pasient for maksimalt utbytte, og at den medisinske helhetsvurderingen tapes om man splitter billedopptak og tolkning.

Rapporten tok også opp behovet for å sikre kvaliteten på fremtidige radiologspesialister, gjennom at også «enklere» undersøkelser utføres av leger i spesialisering, for at nødvendig treningsvolum oppnås. Det ble påpekt at det er viktig å beholde breddekompetanse innen feltet for å bistå andre spesialister ved kompliserte problemstillinger og kunne bidra ved akutte tilstander.

Kjente tilstander I uttalelsen skrev radiologforeningen at selv om ultralyddiagnostikk best ivaretas av legespesialister, kan radiografer eller annet

Viktig samarbeid: – Radiografer er uunnværlige for driften av radiologiske avdelinger, og profesjonene har et unikt samarbeid som må tas vare på, sier Gaute Hagen.

helsepersonell med adekvat opplæring eventuelt utføre bildeopptak ved enkelte undersøkelser, særlig kontroll av kjente tilstander.

Foreningens bekymring gjaldt særlig bruk av ultralyd til utredning av ukjente og uklare tilstander.

– For kontroll av kjente tilstander vil situasjonen være en annen, der den enkelte avdeling avgjør hva som er praktisk gjennomførbart på grunnlag av lokal opplæring, sier Hagen til Hold Pusten.

Uunnværlige Han presiserer også, på vegne av styret, at radiografer er uunnværlige for driften av radiologiske avdelinger, og at profesjonene har et unikt samarbeid som må tas vare på.

– Samarbeidet er en dynamisk prosess, men vi mener at radiografene heller bør satse på lettere etterprøvbar diagnostikk på sin jobbglidningsvei, selvsagt i tillegg til å raffinere radiografien - der er dere jo enerådende!

11

ANBUD

Fortviler over anbud Radiologitjenester på anbud presses altfor hardt på pris, og helseforetakene tar i liten grad hensyn til allerede etablerte aktører, mener kritikerne. Flere fagfolk frykter det på sikt går utover kvaliteten.

TEKST: TONE RISE ILLUSTRASJONSFOTO: FOTOLIA FOTO: TONE STIDAHL, HELSE MIDT-NORGE, PRIVAT, KJETIL REE/WIKIMEDIA COMMONS

12

Hold Pusten nr. 7 / 2012

sprosessene «Fullt kaos om anbudsregler» Innlegg i Dagens medisin 17/05 «Røntgenkaoset skaper bitter strid»

Nettavisen 13.02.11 «Her er millionutstyret som må skrotes»

Nettavisen 15.12.10

«Når frykten for at man må legge ned institutter og arbeidsplasser blir så stor, presses prisene så lavt at ingen på sikt er tjent med det» Knut Korsbrekke, medisinsk leder i Curato

Oppslagene har vært mange og heftige

i forbindelse med trøblete anbudsprosesser knyttet til radiologitjenester de siste årene. Det har også vært hyppige klager til Klageorgan for offentlige anskaffelser (KOFA), med tidvise påfølgende utsettelser og rettssaker.

– Pasientene taper Frustrasjonen har blant annet fått de to medisinske lederne hos erkerivalene Curato og Unilabs, hhv. Knut Korsbrekke og Tor Ole Kjellevand, til å gå sammen om en kronikk i Dagens Medisin (7/2012) der de advarer mot utviklingen og peker på hvorfor de mener det er uheldig at anbudene i stor grad vinnes på lavest pris.

– Helseforetakene setter minimumskrav til faglig kvalitet oftest uten å se på spesifikk kompetanse, kvalitet på maskinpark og tilgjengelighet. Og så lenge disse er innfridd, er pris eneste kriterium, forteller Korsbrekke i Curato til Hold Pusten.

– De stiller minimumskrav til kvalitet, og så vil de spare penger, er det så ille, da?

– Jeg har forståelse for at de vil spare.

Har forståelse: Ingerid Gunnerød

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Men marginene er sterkt presset og blir ytterligere presset av klagerunder og rettstvister, så helseforetakene oppnår i beste fall en kortsiktig gevinst.Når frykten for at man må legge ned institutter og arbeidsplasser blir så stor, presses prisene så lavt at ingen på sikt er tjent med det, sier han og utdyper: – For å innfri anbudsforpliktelser i en region, må vi gjerne investere i utstyr og lokaliteter for 10-40 millioner kroner. Og her snakker vi om kunnskapsbedrifter som gjennomfører til dels meget avanserte undersøkelser, og som har utgifter til oppgradering og vedlikehold av utstyr og kontinuerlig faglig oppdatering for de ansatte.

Sånt koster, og faren er at kvaliteten på sikt svekkes, og pasientene blir taperne, sier Korsbrekke.

– Økonomisk risikosport Korte avtaleperioder, og derved trygghet for få år om gangen, er en annen kilde til frustrasjon.

Advarer: Tor Ole Kjellevand

Trøblete anbudsprosesser I 2008 tildeler Helse Bergen Unilabs et anbud, og ikke Sentrum Røntgeninstitutt (Curato) som har hatt avtale lenge. Curato går til sak, men får ikke medhold.

I 2010 tildeler Helse Sør-Øst Unilabs 78 prosent av anbudet. Curato, som ikke får noe, mener det er begått juridiske feil, går til sak, og får medhold. Helse Sør-Øst anker saken og taper igjen. De utlyser en minikonkurranse, og får på plass nye avtaler i 2012, der de følger fagmiljøets råd om ikke å ikke gi noen aktører mer enn 60 prosent av anbudet.

2010 Sunnmøre MR-Klinikk hevder at Helse Midt-Norge nekter å betale for undersøkelser klinikken hadde avtale om å utføre. Tvisten dreier seg kort fortalt om hvorvidt man skal telle antall pasienter eller antall undersøkelser.

Saken er fortsatt ikke avklart, og Sunnmøre MR-klinikk sier til Hold Pusten at de akter å gå rettens vei.

2011 Helse Midt-Norge utlyser anbud, men tildelingene skaper sterk misnøye, blant annet fordi de innebærer at mange pasienter må reise langt for å få foretatt undersøkelser.

Fire aktører klager på tildelingen, deriblant Sunnmøre MR-klinikk, som har hatt avtale siden 2003, og som nå blir stående uten.

Helse Midt-Norge innrømmer å ha gjort en rekke formelle feil, trekker anbudet og forlenger enkelte av de tidligere avtalene direkte som en midlertidig løsning. Sunnmøre MR-Klinikk klager dem inn for KOFA for ulovlig kjøp av røntgentjenester. Klagen tas til følge, klageorganet mener helseforetaket har opptrådt grovt uaktsomt og ilegger dem en bot på 2,65 millioner kroner – 7 prosent av hele anbudssummen.

Helseforetaket utlyser nytt anbud i mars 2012. Sunnmøre MR-klinikk, som ikke får noen avtale, går til tingretten uten å få medhold. Også Unilabs går til sak, fordi de mener de får for kort tid på å etablere seg før kontrakten skal tre i kraft. De får medhold når det gjelder Møre og Romsdal. Helse MidtNorge tilbyr alle aktører direkte tildelinger i fylket mens de arbeider med nytt anbud, nå for tredje gang.

2012 Helse Vest har nylig gjennomført en større konkurranse for Stavanger, Haugesund og Bergen. Curato, som var eneste tilbyder for de to førstnevnte områdene, ble tildelt avtalen for samtlige. Unilabs gikk til tingretten i håp om å få omgjort vedtaket angående Bergen, men nådde ikke fram.

13

ANBUD

«Det er utrolig amatørmessig håndtert, og det er på tide at Helse MidtNorge tar noen grep og får inn den nødvendige kompetansen» Reid Andulfstad-Aarskog, avtroppende nestleder i Norsk Radiografforbund

ting som de skal, sier Andulfstad-Aarskog.

Han mener årsaken til utsettelsene i bunn og grunn ligger i manglende kompetanse og det han kaller maktarroganse.

– Det er utrolig amatørmessig håndtert, og det er på tide at helseforetaket tar noen grep og får inn den nødvendige kompetansen. Mye av det vi har sett fra Helse MidtNorge, minner mest om en såpeopera. n

Kritisk: Reid Andulfstad-Aarskog

I siste runde i Helse Sør-Øst, som skal gjelde fra januar 2013, ble anbudene tildelt for to år, med mulighet for forlengelse i ett pluss ett år.

– Det er belastende med så liten grad av forutsigbarhet, og sammen med prispresset gjør dette det til en økonomisk risikosport å tilby slike avtaler til det offentlige, sier Korsbrekke.

De to medisinske lederne er redd resultatet kan bli at flere private ikke lenger vil være med på prosessene, noe som bekymrer dem med tanke på at det private markedet i dag står for nær 50 prosent av røntgentjenestene her i landet.

– Det offentlige klarer ikke alt alene.

Dermed risikerer vi at vi får en todeling, der bare de som kan betale, får tilbud raskt, sier Kjellevand i Unilabs Norge.

I kronikken tar de også opp konkurranseaspektet: – Vi vil konkurrere om å være best, og ikke nødvendigvis billigst, sier Kjellevand.

Han synes det er vanskelig som faglig leder å akseptere at for eksempel kort ventetid og kort responstid er faktorer som blir lite vektlagt i konkurransene.

At én tilbyder kan få en så stor del av anbudet i en region at man sitter igjen med en monopolsituasjon, er også noe de to kritiserer. De mener det rimer dårlig med det helsepolitiske målet om at private tilbud innen poliklinisk radiologi skal være et supplement og et korrektiv til det offentlige.

– For mye makt En som har fått oppleve hvilke konsekvenser anbudspolitikken kan ha, er Kjell-Inge Gjesdal, daglig leder ved

14

Sunnmøre MR-klinikk: – Vi etablerte oss i 2003 som følge av at de da nye helseregionene var klare til å ta i bruk ressurser fra private tilbydere, de ville ha oss der, sier Gjesdal, som var den ledende private tilbyderen på MR i Møre og Romsdal helt til han plutselig sto uten avtale i 2011 og måtte kutte driften betraktelig.

– Uforutsigbarheten er det største problemet med dette systemet. 70-90 prosent av inntektene våre kommer som følge av avtaler med det offentlige, og det kan ikke være sånn at noen ikke får noe. Konkurransen må heller gå på hvem som får hvor mye.

Gjesdal mener foretakene har et moralsk ansvar for å ta vare på de instituttene som allerede har avtale.

– Et ansvar de dessverre nekter å ta inn over seg. Helseforetakene har altfor mye makt, og de utøver den på en ubehagelig måte, sier Gjesdal.

Han har nå fått på plass en midlertidig avtale i påvente av at Helse Midt-Norge skal utlyse nytt anbud etter to utsettelser i siste runde – en prosess som blant annet medførte at Helse Midt-Norge ble ilagt en millionbot av KOFA for ulovlig kjøp av røntgentjenester, etter klage fra Gjesdal og Sunnmøre MR-klinikk.

– En såpeopera Gjesdal får full støtte av Reid AndulfstadAarskog, avtroppende nestleder i Norsk Radiografforbund.

– Helse Midt-Norge har en anbudsprosess som er inne i sin tredje runde. De har fått en bot på 2,65 millioner. Da sier det seg selv at det er noen der som ikke har håndtert

PROFESSOR JAN GRUND:

– Kompliserte saker Professor i helseledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jan Grund, forstår godt at anbudsrundene kan skape frustrasjon for de private tilbyderne.

– Det er viktig å skjerpe konkurransen og få kostnadene så lave som mulig ut fra den kvaliteten som er spesifisert. Og selve innføringen av ordningen er nok litt ideologisk, men det kan virke som man strever med å utvikle den kompetansen som er nødvendig for å håndtere disse reglene, sier Grund, som tidligere også har vært professor i helseledelse ved Handelshøyskolen BI. For anbudspolitikk er kompliserte saker, ifølge Grund.

– Det finnes riktignok en god del jurister og innkjøpere med anskaffelseskompetanse, men generelt sett bør det jobbes mer med utvikling av anbudskompetanse slik det blant annet gjøres ved enkelte utenlandske læresteder, sier han.

«Det kan virke som man strever med å utvikle den kompetansen som er nødvendig for å håndtere disse reglene» Jan Grund, professor i helseledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Hold Pusten nr. 7 / 2012

HELSE MIDT-NORGE:

BENT HØIE (H):

– Alltid rom for forbedring – Har dere vurdert å innføre regelen om at

Reidulf Andulfstad-Aarskog kaller Helse Midt-

en tilbyder kan få maks 60 prosent av

Norges håndtering av den siste anbudsproses-

anbudet der det er flere aktører?

sen en såpeopera. Hva tenker du om det?

– I tilfeller der det er snakk om tildeling

– Den betegnelsen får stå for hans regning.

av små volum, vil en fordeling mellom flere

Vi er først og fremst opptatt av å sikre et best

leverandører være uhensiktsmessig, da dette

mulig tilbud til pasienter. Da vi ikke kom i havn

ikke gir grunnlag for forsvarlig drift, sier Ingerid

med nye avtaler som planlagt høsten 2011,

Gunnerød, direktør for stab og prosjektstyring i

valgte vi å forlenge avtalene utover lovlig tids-

Helse Midt-Norge.

ramme for å sikre pasientene et fortsatt tilbud

– Har du forståelse for at det oppleves som frustrerende for dem som driver de private

i perioden fram til nye kontrakter er på plass.

– Er det riktig at det var manglende kompe-

instituttene, at de ikke vet hva som skjer i mer

tanse som førte til den (i manges øyne) dårlige

enn få år om gangen, og at de ansatte kan risi-

håndteringen av anbudsprosessen som startet

kere å stå uten jobb etter neste anbudsrunde?

i 2010?

– Vi har selvfølgelig full forståelse for

– Kompetansen blant våre fagfolk er god,

dette. Vi etterstreber å ivareta hensyn så langt

men det vil alltid være en risiko for feilvurde-

det er forenlig med «sørge for-ansvaret» og

ringer, særlig på et så komplekst område som

regelverket. Men regelverket for offentlige

anskaffelser av helsetjenester.

anskaffelser har regulert markedet i mange år,

– Er dere i Helse Midt-Norge fornøyd med

og de grunnleggende premissene for tildeling

hvordan disse anbudsprosessene håndteres i

bør dermed være kjent for de private aktørene,

dag, eller ser dere forbedringspotensial selv?

sier Gunnerød.

– Det er alltid rom for forbedring. Vi hånd-

Hun påpeker dessuten at kontrakter med

terer hvert år anskaffelser for store verdier,

lang varighet kan få uheldige konsekvenser for

og langt fleste av disse gjennomføres uten

dem som faller utenfor en tildeling.

påviste feil eller forsinkelser, sier Gunnerød.

– Nestleder i Norsk Radiografforbund HELSE SØR-ØST:

– Vi må følge loven – Hvordan forholder dere dere til at så mange private tilbydere av radiologitje-

«Vi er underlagt lov om offentlige anskaffelser, så det er ikke noe vi har bestemt» Stig Grydeland, direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst

nester er kritiske til at anbudene presses så sterkt på pris?

– Vi stiller en del ufravikelige krav slik at vi skal være sikret god kvalitet på tjenestene.

Når kvalitet er dokumentert, evaluerer vi tilbyderne på pris, sier Stig Grydeland, direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst.

– Likevel mener mange fagfolk at anbudspolitikken på sikt kan gå utover kvaliteten.

Kunne dere ha løst innkjøp av slike tjenester på en annen måte?

– Vi er underlagt lov om offentlige anskaffelser, så det er ikke noe vi har bestemt. Og kvalitetskravene ligger altså i bunn.

– Men helsetjenester går under det som kalles uprioriterte tjenester, og der har EØS mindre strenge krav når det gjelder anbudsprosesser?

– EØS-reglene gir ikke noe unntak om konkurranse på dette området, sier Grydeland.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

– I Helse Sør-Øst opererer dere med ganske korte avtaleperioder. Forstår du dem som fortviler over den uforutsigbarheten det gir tilbydere med så store investeringer som det er snakk om på radiologifeltet?

– Jeg ser det poenget, det blir en avveining med tanke på behovet vi har i vår region, samtidig som det er et marked som også skal fungere. Og det skal være mulig for nye å komme inn.

– Det har vært tilfeller der allerede etablerte aktører blir stående med ubrukte maskiner og lokaler fordi en ny aktør, som må bygge opp alt dette, har vunnet anbudet. Er det god samfunnsøkonomi?

– Det er ikke utslagsgivende at noen har avtale fra før. Etter loven har vi ikke anledning til å ta den type hensyn, sier Grydeland.

– Kortsiktig tenkning Hold Pusten har forsøkt å få Helseog omsorgsdepartementet til å svare på hvordan man kan sikre ryddigere anbudsprosesser i fremtiden. De henviste til helseforetakene, som de mener selv må svare for dette.

Hold Pusten gikk derfor videre til Stortinget, og fikk raskt leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie (Høyre), i tale. Han er en av dem som er svært kritisk til måten helseforetakene håndterer anbudsprosessene på. To ganger har han tatt opp dette spørsmålet i Stortinget, knyttet til nettopp radiologitjenester. Den siste gangen resulterte det i at helseforetakene ble pålagt å foreta en evaluering av prosessene som har vært. Helse Sør-Øst måtte dessuten gjennomføre en ny anbudsrunde etter det uheldige utfallet i 2010.

– Helse Sør-Øst er et eksempel på hvor galt det kan gå, og selv om de har hatt en ny runde, er problemet at ingen pålegger dem å endre praksisen, sier Høie.

Han mener Helse- og omsorgsdepartementet som helseforetakenes eier bør pålegge foretakene å gjøre noen endringer.

– Dagens ordning bærer preg av kortsiktig tenkning. Vi trenger en gjennomtenkt innkjøpspolitikk med lengre anbudsperioder, maksgrense for hvor stor del av anbudet én tilbyder kan få (der det finnes flere), og reelle kvalitets- og tilgjengelighetskrav, ikke et blindt søkelys på pris, sier Høie.

– Hvem er tjent med det systemet vi har i dag?

– Godt spørsmål, det er den styringsmodellen sittende regjering ønsker, og så lenge den ikke vil ta stilling til disse spørsmålene, kan dette fortsette.

Hold Pusten har forelagt Høies kritikk for Helse- og omsorgsdepartementet, som viser til at de i foretaksmøtene senest i 2011 og 2012 har stilt krav til de regionale helseforetakene om kvalitet i anskaffelsesprosessene. Utover det ønsker ikke departementet å kommentere saken. ØVRIGE KILDER: SMP.NO OG RB.NO

15

KRONIKK

Radiology Farm?

Radiologisk avdeling pekes på som en flaskehals i dagen sykehus av Regionalt fagråd for kreft i Helse Sør-Øst. Gjør vi ikke effektive grep internt, vil dette bli påtvunget oss.

Det er ikke gitt at vi vil være like for-

Håkon Hjemly fagsjef Norsk Radiografforbund

Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De første bidragsyterne var Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix og Anna Hayman

nøyde, eller at det tjener til pasientenes beste å få løsninger vi som står problemet nærmest, ikke er med på å utarbeide selv.

I enkelte fagmiljø har det vært registrert betenkeligheter som tyder på frykt for at radiografene skal fortrenge radiologene.

Enkelte debattinnlegg om profesjonsgrenser og roller i Noraforum i 2010 holdt et svært lavt sakelighetsnivå, og fikk meg til å minnes George Orwell sin bok Animal Farm.

Denne politiske fabelen bygger på mottoet ”alle dyr er like, men noen dyr er mer like enn andre”, noe som nok også kan brukes om profesjoner med urokkelige tro på egen suverene fortreffelighet.

Radiografenes fremmarsj på verdensbasis og i Europa hva gjelder spesialisering og kvalifisering for nye ansvarsfulle oppgaver innen diagnostikk og stråleterapi, gir håp om en lys fremtid for bildediagnostikkog stråleterapiavdelinger også i Norge.

Radiografene vil fortsette å ta hånd om grunnleggende oppgaver innen bildeopptak og pasientbehandling som i dag, men også samarbeide mer med andre yrkesgrupper om både nye og gamle oppgaveløsninger.

Helsemyndighetene ønsker mer tverrprofesjonelle helsefaglige utdanninger, slik at en lettere kan få til samarbeid på tvers i forhold til ulike oppgaveløsninger.

Spesielt synlig er dette i den nylig vedtatte stortingsmeldingen «Utdanning for velferd», og gjennom den profesjonsnøytrale samhandlingsreformen.

Robertson. Ønsker du å kommentere saken, eller bare lese de andre kronikkene? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

16

Spennende forslag Myndighetene ønsker også å legge til rette for mer mulighet for oppgaveglidning mellom ulike nivåer, typisk at sykepleier/

radiograf/bioingeniør overtar enkelte oppgaver fra legegruppene slik at de får gjort den jobben de er spesialister på. Et spennende forslag som er til videre utredning i departementet, er omlegging av dagens medisinerutdanning til 3-årig bachelor med påbygging av ønsket spesialiseringsretning gjennom ulike masterprogrammer.

En åpning for alternativ vei for kvalifisering til helsefaglig utdanning er også ønsket, etter modell fra den såkalte Y-veien (yrkesveien) en har innen yrkesfaglig retning (Stortingsmelding 13, Utdanning for Velferd). Man ønsker med dette å fange opp de mange som faller ut av dagens utdanningsløp, og øke rekrutteringsgrunnlaget til helsefaglig utdanning.

Kryper over landegrensene Dette er ikke overraskende, men en ventet utvikling. Trender og gode løsninger i andre sammenlignbare land, kryper som regel over vår landegrense også. Det gjør de til tross for at de utfordrer profesjoners kamp for suverenitet, fordi det tjener til pasienters beste.

Fra en rekke land ser vi vitenskapelig dokumenterte studier som bekrefter at radiografer kvalifisert for ansvar innen diagnostiske oppgaver presterer på høyt nivå (ref). Det er også tradisjon for kvalitetssikring av radiografroller som medfører ansvar for utførelse av ultralydundersøkelser og tyding av røntgenbilder gjennom såkalt peer review. Her har radiograforganisasjonene, utdanningene og arbeidsgiverne vært grundige og dyktige.

Forståelig skepsis En utvikling hvor radiografer overtar enkelte oppgaver fra radiologene møter

Hold Pusten nr. 7 / 2012

blandet mottakelse. I radiografleiren er begeistringen og motivasjonen stor for denne utviklingen. Hos radiologene synes det offisielt å være motsatt holdning.

Radiografene vet de kan spille en rolle ut over det de får gjøre i dag, og at dette vil være til beste for alle grupper, spesielt pasientene. Radiologforeningen frykter deres medlemmers posisjon skal svekkes, og at overlatelse av rutineoppgaver til radiografer vil gå ut over deres spesialiseringsgrunnlag.

Det utfordrer nok også radiologmiljøer i Norge at det ikke er tradisjon for kontroll av ferdigheter og prestasjoner slik det vises til i studier av sonografer og beskrivende radiografer, men dette vil alle helsearbeidere i større grad måtte innrette seg etter i fremtiden. Det er nå stort fokus på kvalitetssikring av de tjenester som leveres, og peer review av tyderesultater slik vi kjenner det fra Mammografiprogrammet, vil høyst sannsynlig bli innført også i øvrig medisinsk bildediagnostikk. En viss skepsis er forståelig og ønskelig. Organisasjonenes oppgave er jo nettopp å hegne om eget fag og egen profesjon. Det er riktig å være på vakt hvis man opplever at profesjonsidentiteten er truet.

Faglig og teknisk utvikling har imidlertid til alle tider ført til at oppgaver og profesjoner har endret seg. Det er naturlig og nødvendig. Og det trenger ikke – og bør ikke – føre til profesjonskamp.

Befestet statusen 10 år frem i tid er vi kommet videre fra «konge på haugen» tankegang og gammel sedvane. Dette hang lenge igjen fra eldre lovgivning hvor leder måtte være lege, og alle andre utførte oppgaver etter delegasjon fra denne. De gamle sannheter og følelse av kontrollbehov har bokstavelig talt dødd ut og endringene i Helsepersonelloven fått satt seg, og vist seg å fungere hensiktsmessig. Det er nå selvsagt at det er krav

Hold Pusten nr. 7 / 2012

til individuell kompetanse som er avgjørende for hva en har lov å gjøre, ikke hva slags yrkestittel som står på navneskiltet.

Radiologene er ikke blitt en fortrengt usynliggjort gruppe slik mange fryktet. Tidligere bekymringer for manglende subspesialisering og radiologisk forskning, med avspising av eget fagområde til andre legegrupper og

initiativ til å undersøke muligheten for at radiografer kan læres opp til å inngå i mammografitydeteam.

Slike fastlåste holdninger og perioder med kald krig profesjonene imellom har en også hatt i andre land. Selv i Storbritannia hvor aktiv jobbglidning mellom radiografer og radiologer har lang tradisjon og kom-

«Fastlåste holdninger og perioder med kald krig profesjonene imellom har en også hatt i andre land» avdelinger er historie. Takket være en styrt og kvalitetssikret utvikling hvor radiografene har lettet på radiologenes produksjonsbyrde, har radiologene befestet og styrket sin status som radiologiske spesialister.

Krever godt samarbeid En fremtid som beskrevet over, krever godt samarbeid. Yrkesgruppene må samarbeide med hverandre om styrking av kompetanse for identifisering og løsing av oppgaver radiologene ikke makter eller trenger å utføre alene. I stedet for å se på de videreutdannede radiografene som en ytterligere trussel for fragmentering og redusering av eget fag, bør en heller se på hvordan bidra til at denne gruppen hjelper til å beholde oppgavene i avdelingen og at kvaliteten i arbeidet avdelingen leverer er høy nok. Erfaringer fra utlandet og evalueringer av sonografene utdannet ved Høgskolen i Gjøvik, viser god mulighet for positiv synergieffekter for basisopplæring av radiografspesialister og radiologer.

Radiologforeningen kom med skarp protest mot etablering av sonografutdanningen på Gjøvik, og har heller ikke vist vilje til moderering av denne siden 2008. Foreningens frontfigur innen mammografi har også forsøkt å kvele

met veldig langt, ble det for to-tre år siden gitt ut svært motstridende anbefalinger fra Royal College of Radiology, og Society and College of Radiography om bruk av reporting radiographers. Motstand mot radiografers rolleutvidelse viste seg imidlertid først og fremst å eksistere på forbundsnivå hos radiologene, mens man ute på sykehusene i stor grad var fornøyde med, og ønsket videreføre den utviklingen som hadde vært.

En rekke reaksjoner fra kliniske fagmiljøer tvang de to forbundene til å snakke sammen igjen, og i september 2012 ga de ut en felles rapport kalt ”Team working in clinical imaging”. Denne begraver tidligere stridigheter, og understreker viktigheten av gjensidig anerkjennelse av profesjonenes komplementære og kombinerte ferdigheter for å kunne levere best mulige helsetjenester.

Jeg nevnte innledningsvis forfatteren George Orwell. Han er også kjent for å ha innført begrepet «den kalde krigen». Med vilje til nytenkning, samarbeidsimpulser fra utlandet og tilpasningsevne unngår vi en langvarig kald krig. En kald krig varmer verken radiografer, radiologer eller våre pasienter. n På www.holdpusten.no finner du også referanseliste til denne kronikken.

17

Artikk har tid elen ligere trykke vært t i NO RAFO – Tids RUM skrift for ra nukle diolog ærme i og d is in nr. 2 er gje /2012 ngitt , og med t illatels tidssk e fra riftet o g forfat teren .

RADIOLOGI

Fokus på spesialistutdannelsen i radiologi Vi radiologer ynder å trekke fram vårt

Spesialitetskomitéen jobber kontinu-

fag som den medisinske spesialiteten i raskest utvikling. Dette stiller store krav til utdannelsen av leger i spesialisering som må være en prioritert oppgave på røntgenavdelingene rundt om i landet. Likevel ser vi at utdannelsen av LIS, i likhet med forskning, kvalitetssikringsarbeid og fagutvikling, ofte kommer i andre rekke i en travel hverdag der produksjon står i høysetet.

erlig med innholdet i spesialistutdannelsen, og kommer med forslag til endringer og forbedringer til Legeforeningen; en krevende jobb i et fag i utvikling! I februar i år ble attestasjonsskjemaet/sjekklista i radiologi oppdatert. Nytt i den siste versjonen er at LIS skal ha kunnskap om perfusjonsundersøkelser av hjernen, mens enkelte undersøkelser og prosedyrer som ikke lenger utføres rutinemessig, er fjernet fra listen. Selv om spesialitetskomiteen, de ulike avdelingenes ledelse og utdanningsutvalg i tillegg til veilederne har et ansvar for spesialistutdannelsen, må vi også selv ta grep om utdannelsen vår. Det kan være lurt å ha et aktivt forhold til sjekklista og også til målbeskrivelsen i hele LIS-tida, begge ligger på Legeforeningens nettsider.

Umiddelbart kan det å utdanne spesiaTEKST: ELISABETH OLSTAD, LIS-REPRESENTANT I STYRET I NORSK RADIOLOGISK FORENING

18

listkandidater virke som et tapsprosjekt for en avdeling. Opplæring tar tid og koster penger. Det som kan synes som fornuftig ressursbruk, kan raskt vise seg å ende med at man «sparer seg til fant». Et eksempel på dette er hvis LIS først og fremst settes til oppgaver de allerede behersker selvstendig, mens overlegene tar seg av mer omfattende eller krevende undersøkelser og prosedyrer.

Det kan være vanskelig for en fersk LIS å sette seg ned og beskrive en MR kneundersøkelse samtidig som det ligger en endeløs rekke artroseknær til beskrivelse på lista. Det er viktig å skjerme LIS’ene fra produksjonspresset, en oppgave både avdelingenes ledelse og de enkelte overleger og LIS selv må passe på. Produksjonspresset er imidlertid enda større på overlegene, og man må ikke glemme at en forutsetning for at både spesialistutdannelsen og den faglige kvaliteten på arbeidet ved de ulike avdelingene skal være god, er at også overlegene har tid til å holde seg faglig oppdatert.

Mange av utfordringene LIS i radiologi står overfor, er de samme over hele landet. Hittil har de obligatoriske kursene vært den eneste møteplassen for LIS fra ulike sykehus og på ulikt ferdighetsnivå i spesialistutdannelsen. Det er meningsfullt med erfaringsutveksling og å høre hvordan utfordringer i forhold til vakter, internundervisning, supervisjon og veiledning løses på andre steder.

I år blir det for første gang en egen LIS-

samling under Høstmøtet. Da håper vi så mange som mulig kommer.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Artikk har tid elen ligere trykke vært t i NO RAFO – Tids RUM skrift for ra nukle diolog ærme i og d is in nr. 2 er gje /2012 ngitt , og med t illatels tidssk e fra riftet o g forfat teren .

PET

PET – prototypen på molekylær avbildning TEKST: TROND VELDE BOGSRUD, MD, PHD, EBNM, CBNC CHAIR EUROPEAN UNION OF MEDICAL SPECIALISTS (UEMS)/EBNM FELLOWSHIP COMMITTEE, FACULTY MEMBER, EUROPEAN SCHOOL OF NUCLEAR MEDICINE (ESNM) OVERLEGE OUS

Bruk av PET i onkologi er raskt økende verden over. FDG PET er etablert som et viktig redskap bl.a. i diagnostikk, stadieinndeling, valg av optimal behandling, inntegning av strålefelt, vurdering av behandlingseffekt og påvising av recidiv for en rekke krefttyper. Basert på data fra over 200 000 PET-undersøkelser registrert i The National Ongologic PET Registry (NOPR) i USA, er det vist at PET fører til en endring i behandlingsopplegg hos ca 40% av pasientene for de fleste krefttyper. PET brukes også i økende grad bl.a. i kardiologi, nevrologi og revmatologi.

og CT-kunnskap er dog selvfølgelig svært viktig grunnnleggende kunnskap, på lik linje med f.eks. onkologisk kunnskap, men fagområdet PET er først og fremst radiofarmasi, biokjemi og fysiologi. Pr. juni 2010 var 860 sporstoff for molekylæravbildning registrert i The National Institute of Health´s Molecular Imaging and Contrast Agent Database (MICAD) hvorav over 600 var radiofarmasøytiske preparater og de langt fleste av disse

Hold Pusten nr. 7 / 2012

radiologi spesialitet. Like lite som jeg tror at de enkelte kirurgiske spesialiteter igjen vil bli slått sammen til en felles kirurgisk spesialitet. Framtidens krav til medisinsk spisskompetanse vil være meget høyt. Den nukleærmedisinske spesialitet er mye mer enn PET/CT og SPECT/CT, også i fremtiden, og det forventes en betydelig utvikling av målrettet radionuklidterapi. Jeg tror at

«Framtidens krav til medisinsk spisskompetanse vil være meget høyt» PET-tracere. Eksempelvis, på PET-Centeret i Aarhus er det mer enn 50 PET-tracere tilgjengelig for klinikk og forskning. I Norge er det pr. i dag kun FDG, FACBC og NaF som er tilgjengelig, mens bl.a. 68Ga DOTATOC, O15 oksygen og vann, samt C11 PIB er under utvikling. Vi ligger hele 13 år bak f.eks. Aarhus!

Etter hvert som stadig flere radiofarma-

søytiske preparat tas i bruk klinisk, blir det klarere at PET virkelig er molekylæravbilding med unike muligheter til vevskarakterisering og påvisning av biokjemiske prosesser på femtomolnivå (10-15 mol) nivå og ikke en anatomisk avbilding i form av kolorert CT. PET som en ultrasensitiv molekylæravbildingsmetodikk har et uoverskuelig potensiale hvor kunnskap om biokjemi og fysiologi er mer sentral enn den nåværende sterke fokusering på instrument og betydningen av snittanatomi og CT-kunnskap. Snittanatomi

Jeg tror ikke på noen ny hybrid PET-

Det synes som om industrien og viten-

skapen har forskjellige interesser i sin markedsføring av PET, beklageligvis. PET har nærmest blitt et medisinsk diagnosisk varemerke. Likevel, industrien introduserer sine nye PET instrumenter som eksemplevis mCT og mMRI (m=molekylæravbilding), neppe utfra faglige hensyn, men sannsynligvis i håp om å utvide sitt markedsområde. På dette vis driver industrien feilaktig markedsføring PET reduseres til et bildediagnostisk instrument.

inntil ett obligatorisk år med radiologisk målrettet radiologi med vektlegging av CT vil være rimelig i nukleærmedisinsk spesialistutdanning. Likeledes er kunnskap om PET nødvendig for spesialister i radiologi.

Om noen år vil nok også PET/MR tas i bruk klinisk, og da vil også noe MR-kunnskap være viktig for nukleærmedisinere, og da vil i enda høyere grad enn for PET/CT et nært samarbeide mellom nukleærmedisinere og radiologer være påkrevd. Jeg tror dog på PET og nukleærmedisin som en egen spesialitet med sin særegne vektlegging av radiofarmasi, biokjemi og fysiologi. Jeg tror på en utvikling og utøvelse av faget i et nært samarbeide med annen molekylæravbildning, radiologi generelt, onkologi, nevrologi, kardiologi og andre fagområder og forskningsmiljøer hvor molekylæravbildning med PET-tracere kan være nyttig i diagnostikk og behandling.

19

FAGARTIKKEL

Hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere en PGMI workshop for mammografibilder?

BENTE VEE, KVALITETSKOORDINATOR /PGMI RADIOGRAF, RADIOLOGISK AVD., HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS (HUS)

PGMI-vurderingen av mammografibilder vil i liten grad bli omtalt her.

JOHANNE GRO STALHEIM, PGMI- RADIOGRAF, MAMMOGRAFISENTERET, HUS ANDREA OLDENBORG, SEKSJONSLEDER, MAMMOGRAFISENTERET, HUS KONTAKTINFORMASJON: bente.vee@helse-bergen.no

Introduksjon Mammografisenteret ved Haukeland Universitetssykehus er Mammografiscreeningen i Hordalands brystdiagnostiske senter (BDS). Etter ide fra BDS i Rogaland, har Mammografisenteret gjennomført en PGMI workshop for screeningbilder. Alle radiografer ved senteret deltok, inkludert leder.

PGMI-radiograf Johanne Gro Stalheim og kvalitetskoordinator /PGMI-radiograf Bente Vee har stått for opplegget i nært samarbeid med seksjonsleder Andrea Oldenborg.

PGMI er et kvalitetsklassifiserings verktøy for bildekvalitet, hvor P er perfekt bilde, G er godt bilde, M er moderat godt bilde og I er inadekvat bilde. Kvalitetskravet for mammografibilder er at 75 % av bildene skal være P og G. Artikkelen vil i det følgende beskrive den praktiske gjennomføringen, forberedelser, tilrettelegging og organisering, samt vise resultater fra radiografenes evaluering av arrangert workshop. Resultater fra selve

20

Bakgrunn Mammografiscreeningen i Hordaland er ett av de første fire prøvefylkene som startet opp med mammografiscreening i Norge.

Senteret har hatt systematiske PGMIvurdering av mammografibilder på individnivå siden 1998. Alle radiografer som screener, får rutinemessig ”karaktersatt” stikkprøver av sin bildetaking to-fire ganger pr år. Individuelle resultater behandles og presenteres anonymt, og anonymiserte resultater sammenlignes innbyrdes. På den måte kan hver enkel ha oversikt over eget prestasjonsnivå, både i forhold til avdelingsskår, og i forhold til kollegaer. Avdelingens totale PGMI-skår, regnes som gjennomsnitt fra alle de individuelle resultatene.

Mammografisenteret har gjennomgående høy skår med P og G fra 83-85 prosent.

Individuell PGMI er av screeningradiografene en akseptert vurderingsmetode for bildekvalitet.

Etter inspirasjon fra Rogaland (Else Frøseths presentasjon på ”Tverrfaglig møte i Mammografiprogrammet”, Lillestrøm nov 2011) var det ønske om å gjennomføre en PGMI workshop hvor en av komponentene også var praktisk metodeutvikling.

Senterets radiografgruppe har vært stabil i en årrekke. Disse innehar mye erfaring

og mye «taus» kunnskap om bildekvalitet og kvalitetsvurderinger. De siste 3-4 årene har personalgruppen endret seg noe ved en del utskiftninger og utvidelse av arbeidsstokken. Flere nye og yngre medarbeidere er tilkommet uten tidligere mammografierfaring og som kun har arbeidet digitalt.

De sist ankomne må lære «stammespråket» for PGMI-vurderinger (projeksjonskriterier og klassifiseringskriterier) og forstå konsekvenser for bildekvaliteten ved ulike vurderinger og kunne optimalisere bildekvaliteten ved bedre posisjoneringsteknikk enten på egenhånd eller motta veiledning.

For de erfarne radiografene er krav om god bildekvalitet en kontinuerlig prosess, hvor fokus og tips til forbedring må gjentas regelmessig.

Bildefremvisning har gått fra analog med oppheng på lyskasser, til digital fremvisning på skjerm med direkte lagring til PACS. Denne endringen har medført at radiografer mister «mengdegranskning», dvs kunne se flere bilder /undersøkelser samtidig på lyskassen og ut fra dette sammenligne ulike kvalitetsaspekter ved bildene. Digital lagring skjer i undersøkelsessituasjonen, slik at radiografer må ha kunnskap og øvelse i å se på kvalitetsaspekter ved bildekvalitet den korte tiden bilde er på skjerm.

Med en frekvens på én mammografiundersøkelse pr. 5. minutt, er det ikke rom for å «fingranske» bildekvaliteten på lab, noe

Hold Pusten nr. 7 / 2012

som heller ikke er mulig ut fra monitorkvalitet på modaliteter.

Formål Formålet med en PGMI workshop er å sette fokus på bildekvalitet slik at BDSs høye PGMI-skår opprettholdes ved å motivere og inspirere alle radiografene gjennom: • Øke kunnskap om PGMI som verktøy for å oppnå og opprettholde god bildekvalitet • Øke vurderingsevnen hos radiografer for hva god bildekvalitet er • Skape en felles kultur og forståelse gjennom PGMI-kriterier for hva god bildekvalitet er • Metodeutvikling for gjennomførelse av PGMI workshop som verktøy som kan gjentas lokalt og ha overføringsverdi for andre BDS i Norge.

• Senke terskelen for at radiografer selv tar initiativ til å gjøre vurderinger ved å hente frem egne bilder på arbeidsstasjoner.

• Gjøre radiografer kjent med kodeverk for PGMI-vurderinger etter innføring av digital PGMI*. *) Avdelingen har tatt i bruk e-PGMI skjema slik det fremstår etter siste revisjon av Kvalitetsmanualen på mammografiprogrammets nettsider (www.kreftregistrert. no). e-PGMI skjema er en Excel-fil hvor eksisterende projeksjons- og klassifiseringskriterier for PGMI er kodet for forenklet resultatfremstillingen. Projeksjons- og klassifiseringskriterier for PGMI er med andre ord ikke endret.

Metode Det første steget i prosessen var å lage en «prosjektskisse» for å få frem hva som var tenkt gjennomført. Skissen fungerte som en arbeidsplan for initiativtakerne og sikre lederforankring. Dato for workshop’n ble avtalt fire måneder frem i tid: PGMI workshop etter arbeidstid fra kl 15.00 –

Hold Pusten nr. 7 / 2012

18.00 en torsdag, med påfølgende gjennom-gang av delresultater og bilder, fredag morgen til kl 12.00. Avspasering fra kl 12 kompenserte for utvidet arbeidstid torsdag. Det ble laget ett sett med 27 undersøkelser á fire bilder, til sammen 108

som skulle PGMI-vurderes.

Radiografene ble ved loddtrekning delt inn i seks grupper med tre i hver gruppe.

Alle gruppene fikk egne arbeidsstasjoner hvor de vurderte det samme settet med utvalgte bilder.

Prosessflyt før workshop 1. Prosjektskisse

Plan for hva som skal gjøres, hvem som skal utføre det og når det skal gjøres.

En plan er viktig for forankring i ledelse for prosjektet og at leder kan planlegge (og tilrettelegge) for at det avsettes tid for formålet både før, under og etter.

2. Individuell PGMI

PGMI-radiograf gjennomførte standard individuell PGMI som beskrevet i Kvalitetsmanualen for alle radiografene. I tillegg ble utført individuell gjennomgang på arbeidsstasjon av de vurderte bildene og vurderingsbegrunnelser for alle radiografer (unntatt tre). Formålet var bl.a. å gjøre kjent nytt kodeverk for klassifisering slik det fremstår når e-PGMI benyttes, samt repetere/ gjøre kjent «stammespråket» for alle radiografene.

3. Velge ut bilder til workshop

BDS’et har gjennomgående høy PGMI skår, et snitt på ca 83 % P og G. Det ble derfor besluttet å velge ut undersøkelser som i stor grad hadde ulike mangler.

Formålet var å øke læringsutbytte ved at radiografene i første omgang skal oppfatte hva som var galt med bildefremstillingen for så å diskutere hvordan få til en bedre fremstilling. Innimellom undersøkelser med mangler, ble det valgt ut perfekte og gode bilder.

4. Undervisnings-fil og «fasit» vurdering

Alle gruppene skulle kvalitetsvurdere det samme settet med bilder (27 us /108 bilder). Dette krevde elektronisk tilrettelegging og opprettelse av en undervisningsfil som kunne hentes identisk frem på alle arbeidsstasjonene.

Det ble innhentet hjelp fra IKT for trygg lagring av filen.

Bildene ble PGMI-vurdert av PGMI-radiograf og kvalitetskoordinator og et felles PGMI-resultat ble satt. Verdiene skulle være referanseverdier og ”fasitsvar” som gruppene ble sammenlignet med.

Videre ble det forberedt for å punche inn de gruppevise resultatene elektronisk i e-PGMI. I stedet for en side pr radiograf, ble dette byttet til side pr gruppe.

5. Workshop-mappe til gruppene

Gruppene fikk utdelt et sett med analoge PGMI-skjema hvor de 27 aktuelle undersøkelses-identitetene (fødselsdato og initial) var listet opp i den rekkefølgen bilder ble presentert på arbeidsstasjon. Bilders kompresjonstrykk ble også oppgitt da noen arbeidsstasjoner ikke viser kompresjonstrykk på bildene.

Gruppene fikk i tillegg utdelt kodeverket for e-PGMI som skulle benyttes i stedet for å skrive klassifiseringskommentarer. Gruppene fikk også utdelt tabell 3 hentet fra Kvalitetsmanualen kapittel 5 (Radiografdelen) som omhandler mlo bilder, feil og mangler og hvordan forbedre bildekvaliteten.

6. Utarbeide evalueringsskjema

Evalueringsskjema med ni spørsmål med karaktersetting fra 0 (Svært dårlig / lite tilfreds) til 6 (svært godt /svært tilfreds) ble utarbeidet. Skjemaet hadde to åpne felt for kommentarer.

7. Lage informasjons-presentasjon (og bestille mat)

Før oppstart av den praktiske gjennomføringen av workshopenn dag 1, må alle gruppene få samme informasjon om hvordan man praktisk skal gå frem.

21

FAGARTIKKEL

Prosessflyt workshop 1. dag 8. Introduksjon.

Informasjon og bespisning

PGMI-radiograf og kvalitetskoordinator fungerte som fasilitatorer. Under informasjons presentasjon ble det servert pizza og brus (betalt av avdelingen). Hentet frem undersøkelsesfilen på alle arbeidsstasjonene, svarte fortløpende på spørsmål, ryddet etter mat, laget kaffi osv.

9. Gruppearbeid

Det var til sammen seks analoge PGMI-ark på hver gruppe med forhåndsutfylt undersøkelses-id og kompresjonstrykk. Etterhvert som gruppene ble ferdig med arkene, ble de levert til prosjektfasilitatorene som punchet inn resultatene fortløpende i e-PGMI skjema, en side pr. gruppe.

10. Etterarbeid / resultater

Etter avsluttet gruppearbeid, fortsatte fasilitatorene punchearbeidet og utarbeidelse av foreløpige resultatet og presentasjon for neste dags gjennomgang. Se kommentarer under evalueringsdelen.

Prosessflyt workshop 2. dag 11. Presentasjon av foreløpige resultater

Gruppevis PGMI-resultat er regnet ut og sammenlignet opp mot ”fasitsvar” utarbeidet av PGMI-radiograf og kvalitetskoordinator. Det ble videre presentert foreløpige trender hvor de største vurderingsforskjellene lå. Se neste kapittel.

12. Gjennomgang av vurderte casus i plenum

Gjennomgangen ble gjort på avdelingens møterom, hvor bildepresentasjonen ble på ”vegg” via videokanon. Hengeprotokollene var noe annerledes enn på selve arbeidsstasjonene slik at bildefremhenting tok noe mer tid enn på arbeidsstasjonene. Dette, i tillegg til mye fruktbar og nyttig diskusjon ved hver case, medførte at det på den tilmålte tiden på tre timer kun kom gjennom ti case, 40 bilder. Radiografene hadde egne/gruppevise PGMIvurderinger foran seg ved gjennomgang i plenum.

13. Individuell evaluering av PGMI-workshop

Skjema manglet spørsmål om hvor lenge vedkommende hadde arbeidet med mammografi. Fasilitatorene oppfordret radiografene om å påføre dette selv.

Kort resymé av klassifiseringsresultater og diskusjon Artikkelen vil som nevnt innledningsvis, ikke gå i detaljer vedrørende klassifisering av de enkelte casene og variasjonene, kun presentere hovedlinjer.

De utvalgte casene var spesielt utvalgt for formålet og representerte ikke normalvariasjonen i en produksjon ved BDS’et.

Dette ble informert om til radiografene før oppstart av vurderingsarbeidet, men vurderingsskåren ble ikke oppgitt.

De seks gruppene som deltok i workshopen klassifiserte til sammen 636 bilder.

• Fire grupper klassifiserte 27 undersøkelser à fire bilder

• En gruppe klassifiserte 26 undersøkelser à fire bilder • En gruppe klassifiserte 25 undersøkelser à fire bilder PGMI-radiograf og kvalitetskoordinator ble definert som en referansegruppe og fikk benevnelsen gruppe 0 og representerte «fasitsvar». De største variasjonene fant man i klassen Moderat gode bilder. Dette stemmer ut fra praktisk erfaring, da denne klassen kan gi størst rom for individuell tolkning. Vurderinger som «mamille ikke i profil», «m. pectoralis ikke til mamillenivå» og hva som var «overskyggende hudfolder i submammære vinkel» var de vurderingene som gav de største variasjonene.

Gruppe

Perfekte + Gode bilder

Moderat gode bilder

Inadekvate bilder CP1= CC bilder med m. pectoralis fremstilt

Gr. 0

65,0 %

22,5 %

12,5 %

11,5 %

Gj.snitt for gruppe 1-6

52,7%

41,3%

6,6%

14,7%

Tabell 1a: «Fasit» vurdering av gruppe 0

22

Gruppene samlet sett vurderte P og G bildekvaliteten lavere enn gruppe 0. En del av forklaringen kan være at de ble fortalt at bildekvaliteten samlet sett var lavere enn det som er ”normalt”. Gruppene meldte tilbake at dette påvirket vurderingen.

Evaluering av gjennomført PGMI workshop (WS) 18 radiografer var aktive deltagere i workshopen. Etter gjennomgang av bilder dag 2, ble det levert ut evalueringsskjema til 17 tilstedeværende radiografer.

Evalueringsskalaen gikk fra 0-6, hvor 0 var lite tilfreds /svært dårlig og hvor 6 var svært godt eller svært tilfreds.

79 % av svarene hadde skåren 5 og 6 som svaralternativ. Ingen markering på skåren 0-2.

To av spørsmålene hadde en høy andel av «karakteren» 4: Spørsmålet: «Hva synes du om den praktiske gjennomføringen?»

Her var det noen kommentarer som gikk på at WS ble lagt til etter arbeidstid og at man var trøtt og derfor vanskelig å konsentrere seg. En del kommentarer på at antall undersøkelser (n=27) som skulle PGMIklassifiseres, var for stor i forhold til avsatt tid. De som hadde fri på workshopens første dag, ble oppfordret til å stille. Dette ble negativt mottatt.

Spørsmålet: «Hvor tilfreds er du med forberedelse /info om WS i forkant?»

Kommentarer i det åpne feltet gikk på kodeverket som ble brukt og at dette ikke var godt nok informert om på forhånd.

PGMI-radiograf gjennomgikk i forkant av WS individuelle PGMI-resultater, vurderte bilder og kodeverk med alle radiografer utenom tre som var ute i sykemelding på det tidspunktet. Kodeverket er en omskriving av klassifiseringskriterier og posisjoneringskommentarer.

Oppsummering PGMI workshop, slik den ble gjennomført på Mammografisenteret ved Haukeland Universitetssykehus, ble av deltagende radiografer oppfattet som et positiv tiltak.

79 % av svarene hadde skåren 5 og 6 som svaralternativ. Dette betrakter

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Evalueringsspørsmål: «Hva synes du om følgende»

Evalueringsspørsmål: «Hvor tilfreds er du med»

fremkomme tydeligere i forkant hva som

initiativtakerne som et godt resultat. I skjemaets to åpne felt var det mange superlativer fra deltagerne at dette både var kjekt, inspirerende og ikke minst lærerikt og nyttig.

Internt ved avdelingen har vi ønske om å gjenta dette konseptet med workshop. Det er nå tilrettelagt for å lagre undersøkelser / kasus for PGMI-vurderinger for et slikt formål fortløpende i en undervisningsfil.

kreves og hva man bør forberede seg på.

Selv om projeksjonskriterier og klassifiseringskriterier skal være kjent stoff, kan det være nyttig å få dette som ”lekse” før deltagelse i en PGMI workshop.

Fasilitatorene fikk mye å gjøre i etterkant av første dag (dag 1). I ettertid kan det være mer hensiktsmessig å ha workshopens første dag i en uke og resultater og gjennomgang

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Kunnskapen omkring elektronisk presentasjon fra en undervisningsfil til flere modaliteter samtidig, er nå på plass.

Ledelse må involveres på et tidlig stadium for god planlegging og avsette tid til forberedelser. En prosjektskisse er alltid nyttig, slik at både de som skal arrangere WS og ledelse arbeider i samme retning.

For radiografer som deltar i WS, må det

23

FAGARTIKKEL

av bildesette i uken etter. Flere resultater ville da ha vært klare til gjennomgang i plenum.

Data fra selve den gruppevise PGMIvurderingen, blir bearbeidet og skal benyttes på senterets fagdager. Videre vil de resterende av de 27 kasusene, bli gjennomgått i plenum.

I etterkant av WS, har radiografer rapportert fra klinisk hverdag at de er mer fokusert i screeninghverdag, diskuterer mer omkring bilder på lab’en.

Neste ordinære PGMI-vurdering vil kunne gi en indikasjon om avdelingens PGMI-skår totalt sett opprettholdes/forbedres? Videre kan en se om individuell skår bedres hos de radiografer som ligger lavest i skår. Initiativtakere /prosjektfasilitatorer er fornøyd med gjennomført PGMI workshop og vil gjerne gjenta dette ved egen avdeling og håper at andre BDS kan få til lignende opplegg som kan inspirere og øke fagforståelsen for mammografibildetaking. n

Kommentar: Rcc fra 2010 er betydelig bedre enn Rcc fra 2012. Spesielt fokus inn mot brystvegg og «axillære hale». En mulig forklaring til forskjellen rent posisjoneringsmessig er at detektor er for lav i forhold til brysthøyden på 2012 bildet, slik at fettskikt /området inn mot brystvegg er dårligere fremstilt.

Eksempel på et Moderat godt Rmlo bilde: Mamille ikke i profil, submammære vinkel ikke fremstilt, hudfold. Asymmetri. Se spesielt på m. pectoralis fremstilling på høyre side i forhold til venstre, både i forhold til bredde men også på gjennomeksponering / kompresjon.

KILDE: KVALITETSMANUALEN FOR MAMMOGRAFIPROGRAMMET, RETNINGSLINJE FOR RADIOGRAFFAGLIG ARBEID HTTP://WWW.KREFTREGISTERET.NO/NO/FOREBYGGENDE/MAMMOGRAFIPROGRAMMET/

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Avdelingsradiograf, CT

Vi søkjer vikar for avdelingsradiograf CT ved Haugesund sjukehus. Stillinga er på dagtid. Som avdelingsradiograf vil du ha ansvar for den daglege drifta ved laboratoriet i samhandling med fagradiograf og funksjonsleiar. Stillinga inneber også ansvar for å koordinere drifta ved to CT-laboratorium.

Ved intern tilsetjing vil eventuelt fagradiograf/ordinær radiografstilling i turnus bli ledig. Skriv i søknad om desse stillingane også er av interesse.

Tiltreding snarast.

Avdelingsradiograf, MR

Stilling som vikar for avdelingsradiograf MR ved Stord sjukehus blir ledig i eit år frå 8.2.2013 til 7.2.2014. Stillinga er på dagtid. Du vil, i samhandling med fagradiograf, fagansvarleg overlege MR og funksjonsleiar, ha ansvar for å styrke, vidareutvikle og optimalisere rutinar og prosedyrar som omhandlar fagområdet MR. Dersom internt opprykk vil eventuelt fagradiograf/ordinær radiografstilling i turnus bli ledig. Skriv i søknad om desse stillingane også er av interesse.

Radiograf i turnus

Radiologisk seksjon ved Haugesund sjukehus har ledig 70 % fast stilling for radiograf i turnus, frå og med 1.1.2013. Arbeid kvar 3. helg. I tillegg har vi ledig 80 % vikariat for radiograf i turnus, frå 1.1.2013 til og med 31.08.2013. Merk i søknad om du søker begge stillingane.

Strålevernkoordinator

Vikariat i 50 % ledig frå og med snarast og foreløpig til og med 31.8.2013. Vi søkjer deg som har minimum 2 års erfaring i arbeid som radiograf. Som strålevernkoordinator vil du dekke alle sjukehusa i Helse Fonna HF. Søknadsfrist for stillingar: 19.11.2012 Kontaktperson: Ann Helen Austrheim, einingsleiar radiologisk Haugesund, telefon (+47) 52 73 22 73.

Les meir og søk på: www.helse-fonna.no/jobb

0 52 53

24

www.helse-fonna.no

Hold Pusten nr. 7 / 2012

FORSKNING

Radar kan erstatte røntgen Om noen år kan legen sjekke beinbrudd med en håndholdt radar.

Undersøkelsen vil bli like ufarlig som strålingen fra et kjøleskap.

TEKST OG FOTO: YNGVE VOGT/APOLLON-UIO

– Teknologien blir billig. Apparatet behøver dessuten ikke være større enn en iPhone, forteller professor i mikroelektronikk, Tor Sverre Lande på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Han er en av verdens fremste forskere i radarteknologi og har oppdaget hvordan en kortholdsradar, altså en radar som skal fun-

– Det er likevel for tidlig å kunne se hvor bra dette blir. Men det er allerede gjort internasjonale studier på radarmålinger av brystkreft. Det viser seg at radarbølger har forskjellige egenskaper på sykt og friskt vev.

Forskningsgruppen vil nå arbeide videre i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Verdens kjappeste: Malihe Zarre Dooghabadi og Tor Sverre Lande kan nå måle avstanden som en radarbølge tilbakelegger på halvannet milliontedels milliontedels sekund.

gere over svært korte avstander, kan brukes til å forbedre medisinske undersøkelser.

– Radarteknologien vår kan bli et supplement til røntgen, ultralyd og MR, sier professoren.

Skader ikke – I motsetning til røntgen, har kortholdsradarer ingen bivirkninger. Strålingen vil være en hundredel til en tusendel av vanlig mobilstråling.

Frem til i dag har det ikke vært teknisk mulig å bruke radar til å ta bilder av kroppens indre.

Nyheten fra Landes forskningsgruppe er en ny type databrikke som kan gjøre det mulig å lage en kortholdsradar til medisinske anvendelser i fremtiden.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

– Vi må opp i frekvens for å få bedre bildekvalitet, sier Lande.

Superrask måling Radar har ikke en like god gjennomtrengingsevne som røntgen, men trenger lettere inn i kroppen enn ultralyd.

En radar sender en smal stråle, akkurat som lyset fra en lommelykt. Når radarsignalet treffer en gjenstand, reflekteres en liten del av strålen. Et radarsignal kan ha ulike frekvensområder. Jo lavere frekvensen er, desto lengre blir bølgelengden. Da blir bildeoppløsningen dårligere. En høyoppløselig radar forutsetter derfor høye frekvenser.

Dette kalles mikrobølger.

I dag fungerer radar best over lange avstander. Militæret bruker radar til å se

konturene av fiendtlige fly og skip.

– Det store problemet har vært å fange opp et radarsignal som blir reflektert fra kort avstand. Det er nettopp dette vi har funnet en løsning på.

Ryggesensorer på moderne biler bruker radar. Sensorene har problemer med å måle avstander under en halv meter.

Nøyaktigheten på målingen er bare noen få centimeter. Slik teknologi er ikke bra nok for medisinsk diagnostikk.

Et radarsignal beveger seg med lysets hastighet, det vil si 300 000 kilometer i sekundet. Den nye løsningen til Institutt for informatikk er så kjapp at den kan måle avstanden som en radarbølge tilbakelegger på halvannet pikosekund. Et pikosekund er en tusendels nanosekund, eller for å si det enda mer ufattelig: Et pikosekund er en milliontedels milliontedels sekund.

Verdens første – Med den nye konstruksjonsmetoden vår kan vi i praksis måle med en nøyaktighet på en millimeter. Det er unikt. Dette er verdens første databrikke som er rask nok til å fange opp refleksjonen av radarbølger på så korte avstander. Forklaringen er en ny databrikke med tidenes raskeste prosessering, ti ganger raskere enn i dagens pc-er.

– Dette kan bli et nytt fundament i medisinsk diagnostikk. Men vi må gjøre det klart: Dette er bare begynnelsen. Vi vet ennå ikke hvordan vi skal kunne måle forskjellige ting i kroppen. Her kommer bildebehandlere, signalbehandlere og medisinere inn, sier Lande.

Deler av databrikken er konstruert av den iranske UiO-stipendiaten Malihe Zarre Dooghabadi.

Radarforskerne har kommersialisert forskningen sin gjennom spinn-off-firmaet Novelda, som Lande var med på å grunnlegge i 2004.

Den nyeste radaren deres på markedet har en målenøyaktighet på to millimeter.

– Nå ser vi etter viktige anvendelser for den nye radarteknologien vår. Vi snakker ikke bare om medisin. n

25

FAGARTIKKEL

What causes increasing and u investigations? A survey of rad KRISTIN B LYSDAHL1,2* AND BJØRN M HOFMANN2,3 * CORRESPONDING AUTHOR: KRISTIN B LYSDAHL kristin.bakke-lysdahl@hf.hio.no 1

FACULTY OF HEALTH SCIENCES, OSLO UNIVERSITY COLLEGE,

OSLO, NORWAY 2

SECTION FOR MEDICAL ETHICS, FACULTY OF MEDICINE,

items), using five-point-scales. Responses were analysed by using summary statistics and Factor Analysis. Associations between variables were determined using Students’ t-test,Spearman rank correlation and Chi-Square tests.

UNIVERSITY OF OSLO, OSLO, NORWAY 3

FACULTY OF HEALTH CARE AND NURSING, GJØVIK UNIVERSITY

COLLEGE, GJØVIK, NORWAY

Abstract Background Growth in use and overuse of diagnostic imaging significantly impacts the quality and costs of health care services. What are the modifiable factors for increasing and unnecessary use of radiological services?

Various factors have been indentified, but little is known about their relative impact. Radiologists hold key positions for providing such knowledge. Therefore the purpose of this study was to obtain radiologists’ perspective on the causes of increasing and unnecessary use of radiological investigations.

Methods In a mailed questionnaire radiologist members of the Norwegian Medical Association were asked to rate potential causes of increased investigation volume (fifteen items) and unnecessary investigations (six

26

Results The response rate was 70% (374/537).

The highest rated causes of increasing use of radiological investigations were: a) new radiological technology, b) peoples’ demands, c) clinicians’ intolerance for uncertainty, d) expanded clinical indications, and e) availability. ‘Over-investigation’ and ‘insufficient referral information’ were reported the most frequent causes of unnecessary investigations. Correlations between causes of increasing and unnecessary radiology use were identified.

Conclusion In order to manage the growth in radiological imaging and curtail inappropriate investigations, the study findings point to measures that influence the supply and demand of services, specifically to support the decision-making process of physicians.

Background Utilization of high-technology and highcost diagnostic imaging has increased

substantially over the past decades [1-7].

This growth can be attributed to various factors such as aging populations, advances in imaging technology, that radiology is indicated in more clinical conditions [6,8], availability of the technology [9] and increasing number of radiologists [10].

Referring physicians have a central role in how radiological services are used, and studies have singled out several factors affecting their test-ordering behaviour, including patients’ expectations [11-14], professional uncertainty [12,14], stress from uncertainty and time constraints [15], defensive medicine [16,17], payment system [18], and physicians’ self-referral [19,20]. The significance of these factors may vary by institutional structures and across countries.

Some of these influences may lead to utilization growth as well as over-utilization [21]. Over-utilization implies wasteful investigations, which according to European Referral guidelines for imaging [22] has the following main causes: repeating investigations, investigations when the results are unlikely to affect patient management, investigating too often, doing the wrong investigation, insufficient clinical information and unclear referral questions, and over-investigation (for reassurance of clinicians and patients). Over-utilization is the main concern among the problems of

Hold Pusten nr. 7 / 2012

nnecessary use of radiological diologists’ perceptions Reproduced from BMC Health Services Research 2009, 9:155 doi:10.1186/1472-6963-9-155 The original version of this article is available in open access from http://www.biomedcentral.com/1472-6963/9/155 © 2009 Lysdahl and Hofmann; licensee BioMed Central Ltd. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.

inappropriate utilization [23].

The expansion of radiological services has a significant impact on health care costs [23,24], the quality of health care services and health care risks [10]. The risk of radiation exposure is drawing increasing attention [25,26]. Because some reasons for expanded use may not benefit patient care, it is crucial to identify the main factors contributing to imaging growth.

Although many influencing factors are known, few studies have explored and quantified their relative impact on the use of diagnostic imaging, and hardly any have studied the subject from the position of those who provide the services. Radiologists are in a key position to illuminate this topic as their perception is refined through experiences with a multitude of referrals, interaction with clinicians and patients, and knowledge of indications for imaging. Their

Hold Pusten nr. 7 / 2012

perceptions of the mechanisms behind increased and unnecessary use of radiological investigations can provide important input for managing the growth of imaging and limit over-utilization. The purpose of this study was to obtain radiologists’ perception of causes of increasing and unnecessary use of radiological investigations.

Methods Setting and study population This was a national survey conducted in Norway, where radiology services are provided by public in-house state-run hospital departments and by private radiology institutes. Both receive public refunds for ambulatory services, and Norway has universal health coverage. (See Additional file 1 for further information). Data on radiologist members were obtained from the Norwegian Medical Association (NMA), where almost all (96.8%) physicians are members [27]. Their lists contain all currently practising members, both approved specialists and registered trainees in radiology (registrars). In February 2007 this totalled 564 physicians (not including those with addresses abroad) who were invited to participate in the survey. The introductory letter to the survey questionnaire informed them of the purpose of the study and the confidential handling of their

responses. The study had approval from the Norwegian Social Science Data Services (NSD).

Survey The questionnaire was constructed after an extensive literature review, as no suitable tool was found. Survey validity was tested by group and individual interviews with radiologists from four different practice settings. This led to changes in content and format and reduced the length of the questionnaire. Further minor adjustments were made based on responses from an anonymous pilot survey sent to 20 physicians randomly selected from the list of 564.

In mid April 2007 the remaining 544 radiologists/registrars in radiology were sent the final questionnaire with an introductory letter and a return envelope with postage paid. Four weeks later, a reminder was sent with a new copy of the questionnaire and a new return envelope. No respondent identifier was applied, hence the reminder was sent to all individuals.

The questionnaire consisted of four parts; this study is based on parts 1 and 4 (see Additional file 2: The original questionnaire). Part 1 contained two questions regarding use of radiological investigations. Question 1 read: “The volume of radiological investigations is increasing in

27

FAGARTIKKEL

Number (%) of responses Suggested Cause

To a small or very small extent

To some extent

To a large or very large extent

Increased possibilities due to new radiological technology

2 (0.5)

62 (16.6)

310 (82.9)

Peoples’ increased demands for certain knowledge about own health

8 (2.1)

95 (25.4)

271 (72.5)

Referring physicians have less tolerance for uncertainty

16 (4.3)

113 (30.4)

243 (65.3)

Expanded clinical indications for radiology

29 (7.8)

128 (34.4)

215 (57.8)

Increased availability of radiological equipment and personnel

37 (9.9)

142 (37.9)

196 (52.3)

Referring physicians have less competence to perform clinical examinations

54 (14.4)

183 (48.9)

137 (36.6)

Increased risk of litigation against health care providers

72 (19.3)

171 (45.7)

131 (35.0)

Increased demand on health care professionals’ effectiveness

97 (26.1)

149 (40.1)

126 (33.9)

Strengthening of patient rights

76 (20.5)

192 (51.8)

103 (27.8)

Referring physicians have less knowledge about accurate use of radiology

90 (24.1)

190 (50.9)

93 (24.9)

Increased demands for documentation from the National Insurance Service or insurance companies

129 (34.7)

167 (44.9)

76 (20.4)

Health service providers’ increased competition for patients

174 (46.6)

125 (33.5)

74 (19.8)

People’s fascination for technological innovations

189 (50.5)

139 (37.2)

46 (12.3)

Increased focus on economic issues in health care services

213 (57.3)

100 (26.9)

59 (15.9)

Increased morbidity in the population

234 (63.1)

114 (30.7)

23 (6.2)

Table 1: Radiologists’ ratings of the extent to which suggested causes increase the volume of radiological investigations

Norway. To what extent do you think this may be caused by the following factors?”

Fifteen possible causes (items) were listed.

Respondents could also provide additional causes in free-text. Question 2 listed the six main causes of unnecessary use of radiological investigations, as stated in Referral guidelines for imaging [22], and asked “To what extent do you think this occurs at your workplace?” In both questions a fivepoint response scale (to a very small extent, to a small extent, to some extent, to a large extent, to a very large extent) was used. To ease interpretation and presentation of the

28

distribution of responses, the two responses at each end of the scale were combined in the analyses.

Part 4 of the questionnaire concerned demographic, professional and practice setting characteristics of the respondents. It also contained questions about local access to radiological services (capacity at own workplace, travel time to closest other provider of radiology services).

Data analysis Descriptive analyses were applied to the entire sample of respondents to examine

demographic, professional and practice setting characteristics variables (listed in Additional file 3) by frequencies and proportions. Two variables were dichotomized, partly due to the small number of responses in subcategories: type of institution employed into the categories of (public) hospitals and (private) radiological institutes, and capacity of radiology supply in own practice into insufficient versus sufficient (which includes free capacity). Years in radiology practice was categorized into decades.

Frequencies and proportions were also computed from responses to each item in question 1 and 2. To uncover underlying structure in the set of 15 suggested causes of increased investigation volume (question 1) and identify latent themes among the responses, these 15 items were included in an exploratory factor analysis (extraction method: principal components) with varimax rotation (Direct Oblimin rotation did not show strong correlations between the factors). The number of factors to be extracted was based on the Kaiser rule of eigenvalues of > 1.0. Individual items were included in a factor if the absolute value of their factor loading was ≥ 0.4. Sampling adequacy was assessed by Kaise-Meyer-Olkin (KMO) statistics. Finally, internal reliability of the new factors (i.e. latent variables) was measured using Cronbach alpha. Respondents’ factor scores were computed as the sum of weighted item scores (raw score on items included in the latent variable multiplied by the item’s factor loading).

Associations between factor scores and demographic, professional or practice setting characteristics were analyzed by T-tests (in dichotomy variables) or Spearman rank correlation. Associations between such characteristics and perceived occurrences of unnecessary use of radiological investigations were analyzed by Chi-Square tests (test for trend, using the 3-point scale) and Spearman rank correlation. Associations were calculated with controls for place of employment of respondents (by analyzing hospital radiologists and institute radiologists separately) as respondents employed in hospitals and radiological institutes differed

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Suggested Cause

Referring physicians’ uncertainty

Referring physicians have less competence to perform clinical examinations

0.86

Referring physicians have less knowledge about accurate use of radiology

0.77

Referring physicians have less tolerance for uncertainty

0.66

Economy/ efficiency

Increased focus on economic issues in health care services

0.76

Increased demand on health care professionals’ effectiveness

0.76

Patient autonomy/legal claims

Increased risk of litigation against health care providers

0.76

Strengthening of patient rights

0.70

Increased demands for documentation from the National Insurance Service or insurance companies

0.47

People’s increased demands for certain knowledge about own health

Medical possibilities

Health market

0.60

0.58

Increased possibilities due to new radiological technology

0.77

Expanded clinical indications for radiology

0.77

Health service providers’ increased competition for patients

0.69

Increased availability of radiological equipment and personnel

0.62

People’s fascination for technological innovations

0.57

Increased morbidity in the population

-0.56

Cronbach’s alpha Percentage of variance

0.69

0.62

0.61

0.62

0.34

18.6%

13.4%

11.1%

9.6%

7.6%

Table 2: Factor structure and loadings after varimax-rotation1 of causes of increased volume of radiological investigations.

1

in other background variables. Spearman rank correlation was also used in analyses of correlations between latent variables involved in increased investigation volume and the six causes of unnecessary investigations.

P values of less than 0.05 (two-tailed) were considered statistically significant. Data analyses and statistical tests were performed using SPSS for Windows (version 14.0) software.

Results The overall response rate was 70% (375 of 537 physicians), 276 responded to the first and 99 to the second mailing. The denominator in the calculation was reduced from 544 to 537 because three physicians informed us that they had not responded due to

Hold Pusten nr. 7 / 2012

EXTRACTION METHOD: PRINCIPAL COMPONENT ANALYSIS. ONLY FACTOR LOADINGS GREATER THAN 0.4 ARE DISPLAYED.

recent retirement, and four questionnaires were returned due to unknown address.

Respondent demographics and practice information Eighty-three percent of the respondents were approved specialists in radiology and 57% were men. (The corresponding numbers in the total invited population of 564 radiologists were 83% approved specialists and 59% males.) The mean years in radiology practice was 15.9 years (SD, 10.41 years, ranging from below 1 year to 40 years). The majority of respondents (87%) worked full time in public hospitals (66% in large and 16% in smaller hospitals).

The proportion of radiological institute

employed radiologists among invited and responders were 9% and 10%, respectively.

One hundred and seventy-two (46%) considered the capacity of radiology supply in their own practice as insufficient, 40% as sufficient and 5% reported free capacity.

Travel time to closest other (i.e. neighbour) provider of radiology services was reported to be less than half an hour by 56% of respondents, between half an hour and one hour by 29%, and more than one hour by 9% of respondents.

Perceived causes of increased investigation volume Table 1 shows the responses given to the fifteen suggested causes of increased volume of

29

FAGARTIKKEL

Number (%) of responses1 Cause

To a small or very small extent

To some extent

To a large or very large extent

Over-investigation, because some clinicians tend to rely on investigations more than others and some patients take comfort in being investigated

44 (12.3)

136 (38.1)

177 (49.6)

Insufficient clinical information and unclear questions in the referral

57 (16.0)

149 (41.7)

151 (42.3)

Investigation when the results are unlikely to affect patient management, because the anticipated ’positive’ finding is usually irrelevant or because a positive finding is so unlikely

97 (27.7)

156 (44.6)

97 (27.7)

Investigating too often, i.e. before the disease could have progressed or resolved or before the results could influence treatment

99 (27.7)

161 (45.1)

97 (27.2)

Repeating investigations which have already been done

138 (38.9)

184 (51.8)

33 (9.3)

Doing the wrong investigation

195 (54.6)

150 (42.0)

12 (3.4)

Table 3: Radiologists’ ratings of the extent to which causes of unnecessary investigations occur at own workplace.

1

ONLY RESPONDENTS PRESENTLY WORKING IN RADIOLOGY WERE ASKED THIS QUESTION, REDUCING THE MAXIMUM NUMBER OF RESPONDENTS TO 361.

radiological investigations. The five highest scored causes were: increased possibilities due to new radiological technology; peoples’ increased demands for certain knowledge about own health; referring physicians’ lower tolerance for uncertainty; expanded clinical indications for radiology; and increased availability of radiological equipment and personnel. These causes all received high scores (to a large or very large extent) from 50% or more of the respondents, and low scores (to a small or very small extent) from 10% or fewer of the respondents.

Free-text was used by 43 of the respondents mainly to elaborate on given causes rather than to add new ones.

Table 1. Radiologists’ ratings of the extent to which suggested causes increase the volume of radiological investigations Factor analysis of responses to suggested causes of increased investigation volume identified five latent variables that accounted for 60% of the total variance and embraced causes concerning 1) referring physicians’ uncertainty, 2) efficiency and

30

economy, 3) patients autonomy and legal claims, 4) medical possibilities, and 5) supply and demand of services - health market (Table 2). Reliability analyses showed sufficient internal consistency, according to the convention in exploratory research; Cronbach’s alpha above 0.6 [28]. The latent variable health market showed low internal consistency and included the item increased morbidity in the population, which was weakly and negatively correlated to the variable. When this item was excluded from the variable, Cronbach’s alpha increased from 0.34 to 0.56, indicating that the variable became more likely to measure one single underlying theme. Hence, the item increased morbidity in the population was left out when calculating respondents’ factor scores.

Table 2. Factor structure and loadings after varimax-rotation1 of causes of increased volume of radiological investigations Factor scores (sum of weighted item scores) for these five new latent variables were weakly associated with a few of the recorded demographic, professional and practice

setting characteristics. Health market (with factor scores ranging from 3.1 to 9.4) was emphasized more by hospital than radiological institute employees and more by full-time than part-time employees with differences in mean factor scores of 0.79 (95% CI: 0.37, 1.21, P < 0.001) and 0.69 (95% CI: 0.19, 1.20, P = 0.008), respectively.

Health market was also emphasized more by those considering the capacity of radiology supply in their own practice as sufficient compared to those considering it as insufficient (mean difference 30.7, 95% CI: 10.0, 51.5, P = 0.004). Female radiologists had a higher score on patient autonomy/ legal claims than male radiologists (mean difference 0.39 in factor scores (that ranged from 4.4 to 13.2), 95% CI: 0.08, 0.70, P = 0.012). Finally, approved specialists had a higher score on medical possibilities than registrars (mean difference of 0.38 in factor scores (that ranged from 3.1 to 7.7), 95% CI: 0.11, 0.65, P = 0.005).

Perceived causes of unnecessary investigations Table 3 shows respondents’ opinion on causes for unnecessary investigations at their own workplace. The two most frequent causes reported were over-investigation (because some clinicians tend to rely on investigations more than others and some patients take comfort in being investigated), and insufficient clinical information and unclear questions in the referral. As much as 50% and 42% of respondents reported these two reasons, respectively, to occur to a large or very large extent. The least common cause was doing the wrong investigation; 55% reported this to occur to a small or very small extent.

Table 3. Radiologists’ ratings of the extent to which causes of unnecessary investigations occur at own workplace Compared to hospital radiologist, radiologist in radiological institutes consistently reported lower occurrence of causes of unnecessary investigations; the difference was statistically significant for five of the six causes (Figure 1). Moreover, single causes of unnecessary investigations differed between

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Cause of unnecessary investigations

Referring physicians’ uncertainty

Economy/ efficiency

Patient autonomy/legal claims

Medical possibilities

Health market

Repeating investigations

.220*

-.038

.031

-.066

.239**

Anticipated result unlikely to affect patient management

.321**

.012

.025

-.114*

.179**

Investigating too often

.347**

.029

.016

-.124*

.161**

Doing the wrong investigation

.344**

.018

.039

-.051

.196**

Insufficient referral information

.346**

.092

.035

-.120*

.113*

Over-investigation

.434**

.007

.067

-.090

.196**

Table 4: Correlation between suggested causes of unnecessary investigations and factors involved in increased volume of investigations1 1

subgroups of respondents (after controlling for institution employed). Those who reported insufficient capacity of radiology supply in their own practice reported more repeating investigations (P = 0.003). Male respondents considered investigation when the anticipated result is unlikely to affect patient management to occur more often than did female respondents (P = 0.020).

Registrars reported both over-investigation and insufficient referral information to occur more often than did approved specialists (P = 0.040 and 0.007, respectively).

Finally, reporting insufficient referral information was moderately, negatively correlated to respondents’ years in radiology practice (r = -0.198, P < 0.001).

Figure 1. Hospital and institute radiologists’ rating of causes of unnecessary investigations. Bar graph illustrates radiologist’ employed in hospitals (gray bars) and in institutes (black bars) ratings of the extent to which suggested causes of unnecessary radiological investigations occur. Only the responses to a large extent and to a very large extent are displayed (combined).

Difference was statistically significant for four of the causes (p < 0.05, Chi-Square test [asterisks]).

Causes of increased volume related to causes of unnecessary investigations Latent variables embracing causes for increased investigation volume were correlated to causes of unnecessary investigations (Table 4). Respondents who considered unnecessary investigations to occur to a larger extent

Hold Pusten nr. 7 / 2012

tended to give emphasis to referring physicians’ uncertainty and health market as reasons for increasing investigation volume. The correlations were generally weak, strongest between referring physicians’ uncertainty and over-investigation (to reassure referring clinician and patients), but they were statically significant for all six listed causes of unnecessary investigations. Emphasizing medical possibility tended to be associated with considering occurrence of unnecessary investigation to be less frequent.

Table 4. Correlation between suggested causes of unnecessary investigations and factors involved in increased volume of investigations1 Discussion Previous studies have focused on selected factors’ impact on use of radiology [9,11,19,29,30], or were restricted to clinicians’ point of view [12,14]. This study gives new information by suggesting how the diversity of causal factors may be ranked and interrelated, and by presenting the radiologists’ perspective. The high response rate and the careful completing of the questionnaire (maximum 3% missing values in single items) indicate that radiologists regard the study topic interesting and important. This impression is strengthened by some feedback (comments in the questionnaires’ margin) from the respondents. Focus on their opinions may further increase their awareness of the issue and urge them to become more involved in decisions on the use of their services, which may be warranted [23].

NUMBERS ARE SPEARMAN RANK CORRELATION COEFFICIENTS. ** P < 0.01, * P < 0.05

Our findings suggest that the most important causes for increased volume of radiological investigations are: expanded medical possibilities (due to new technology and more/wider clinical indications for radiology), peoples’ and referring clinicians’ increased demand for assurance (regarding knowledge about own/patients’ health condition), and availability of services. This is quite consistent with previous studies of selected causal factors. Utilization of radiological investigations is documented to increase with availability of services, i.e. supply of new technology [9] and distance from clinic to radiology facility site [31].

Improvements in imaging technology are reported to account for much of the increase in investigation volume [24]. Radiologists have more intimate knowledge of supply related factors than demand factors. Their perception of the latter is supported by general practitioners who report that “patients have become better informed about their rights as patients, and that they appear increasingly demanding” and that this affect their referral behaviour [32]. Compliance with patients’ requests can be motivated by doctor-patient relationship considerations and by clinical uncertainty [33].

Uncertainty of diagnosis/management and patient pressure are reported the two most commonly agreed factors affecting British GPs’ referral behaviour [14]. Self-referrals which is reported to be an important causal factor [21] was not included as an item in the study because virtually all diagnostic imaging in Norway are referred from nonradiologist to radiologists, and performed

31

FAGARTIKKEL

To a Very Large and Large Extent Responses (%)

in radiology departments or radiological institutes [4].

Unnecessary investigations were regarded to occur mainly due to over-investigation and insufficient referral information. Causes that radiologists may better control themselves, such as wrong or repeat investigations, were not emphasized. Studies of referral quality confirm the occurrence of insufficient referral information [34-36], though its consequences are, to our knowledge, not quantified. The radiologists’ emphasis on over-investigation corresponds well with studies of the general practitioners’ reasons for requesting x-rays, where patient reassurance [37] and own uncertainty [38] are among the important influencing factors.

Uncertainty can be related to «ordering criteria, anxiety, skills, or possible legal actions» [38]. Excessive testing can result from physicians being uncomfortable with uncertainty [21] and is a common «assurance behaviour» by practitioners of defensive medicine.

The listed causes for unnecessary investigations were reported to occur less frequently by institute radiologists compared to hospital radiologists. This does not mean

32

60

Hospital employed

that unnecessary investigations actually occur less frequent in the institutes, which is not supported by other research[39,40].

Respondents were not asked about actual occurrence, and other factors than the six listed may be relevant. A plausible explanation may be that a larger proportion of the institutes’ patients are in the early stages of disease, which may challenge a strict differentiation between appropriate and the inappropriate requests.

The interrelation between responses to the questions of increasing and unnecessary use of radiology bears some implications.

First, medical possibility tends to be associated with lower rating of unnecessary investigations. This poses a challenge for management of imaging services, as radiologists may perceive the expansion as inevitable and a good thing. Second, referring physicians’ uncertainty was associated with higher ratings of unnecessary investigations. This supports the hypothesis that radiologists ascribe the main responsibility for unnecessary investigations to the referring clinician.

Consequently, the appropriate remedial actions to reduce over-utilization should be to support clinicians in the decision-making

process. Clinicians’ insufficient knowledge of appropriate use [41] calls for remedial actions from the radiology community [20].

A limitation of this study is that registrars are underrepresented: 17% in the study sample, whereas nearly 30% in the population [42]. This is because registrars do not inform the NMA about their affiliation (A. Taraldset, NMA, personal information). Accordingly, institute radiologists are somewhat over-represented (3 percentage points), as registrars only work in hospitals.

However, more registrars and fewer institute radiologists in the study would most likely have strengthened the findings of over-utilization and insufficient referral information as main causes of unnecessary investigations. Generally, the findings should be treated with caution, as comparable studies are lacking.

It is important to note that our findings are only valid in the Norwegian context.

The relative impact of factors influencing use of imaging may vary according to differences in health policies, organization of services, and cultural differences.

Nevertheless, similarities in utilisation pattern in many developed countries calls for

Institute employed 50%

50 44% * 40 33% 30% *

30

29% * 26%

20 10% *

10%

10

8% 3% *

0%

0%

0 Repeating investigations

Insufficient Investigating Doing the Anticipated referral too often wrong results unlikely information investigation to affect patient management Cause of Unnecessary Radiological Investigations

Overinvestigation

Figure 1: Hospital and institute radiologists’ rating of causes of unnecessary investigations. Bar graph illustrates radiologist’ employed in hospitals (gray bars) and in institutes (black bars) ratings of the extent to which suggested causes of unnecessary radiological investigations occur. Only the responses to a large extent and to a very large extent are displayed (combined).

Difference was statistically significant for four of the causes (p < 0.05, ChiSquare test [asterisks]).

Hold Pusten nr. 7 / 2012

measures to improve the use of radiological investigations, and certain causes of increased and inappropriate use may be similar in other countries. Hence, the results from our study may be of international interest, to health care administrators, authorities and health policy makers, as well as clinicians and radiologists. Furthermore, our method may be of relevance for other studies.

Conclusion According to radiologists’ perceptions the most important causes for increased investigation volume are expanded medical possibilities, and supply and demand of services.

The latter is also regarded a major cause of unnecessary radiological investigations. This indicates that measures to influence supply and demand of services are important in order to manage growth in investigations volume and reduce unnecessary investigations. Specifically, support to the decisionmaking process of physicians seems to be important. Further research on factors influencing use of radiology services from the providers’ perspective is needed, to confirm, complement or challenge our findings.

Competing interests The authors declare that they have no competing interests.

Authors’ contributions KBL designed the study, collected and analysed the data, and drafted the manuscript.

BMH contributed in the design of the study, interpretation of results and in drafting the manuscript. Both authors revised and approved the final manuscript.

Acknowledgements The authors wish to thank Anskar Espeland, Hilde M. Olerud and Harald Grimen for valuable comments on earlier drafts of the article, and Magne Thoresen for statistical advice. This study was supported by grants from Oslo University College.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

References 1. Bhargavan M, Sunshine JH: Utilization of radiology services in the United States: levels and trends in modalities, regions, and populations.

Radiology 2005, 234:824-832.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 2. Matin A, Bates DW, Sussman A, Ros P, Hanson R, Khorasani R: Inpatient radiology utilization: trends over the past decade.

AJR Am J Roentgenol 2006, 186:7-11.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 3. Laupacis A, Evans W: Diagnostic imaging in Canada.

Healthc Pap 2005, 6:8-15.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 4. Borretzen I, Lysdahl KB, Olerud HM: Diagnostic radiology in Norway trends in examination frequency and collective effective dose.

Radiat Prot Dosimetry 2007, 124:339347. PubMed Abstract | Publisher Full Text 5. Olsson S: Diffusion, utilisation and regional variations in the use of CT and MRI in Sweden.

Comput Methods Programs Biomed 2001, 66:129-135. PubMed Abstract | Publisher Full Text 6. Chrysanthopoulou A, Kalogeropoulos A, Terzis G, Georgiopoulou V, Kyriopoulos J, Siablis D, Dimopoulos J: Trends and future needs in clinical radiology: insights from an academic medical center.

Health Policy 2007, 80:194-201.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 7. Semin S, Demiral Y, Dicle O: Trends in diagnostic imaging utilization in a university hospital in Turkey.

Int J Technol Assess Health Care 2006, 22:532-536. PubMed Abstract | Publisher Full Text 8. Toms AP, Cash CJ, Linton SJ, Dixon AK: Requests for body computed tomography: increasing workload, increasing indications and increasing age.

Eur Radiol 2001, 11:2633-2637.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 9. Baker L, Birnbaum H, Geppert J, Mishol D, Moyneur E: The relationship between technology availability and health care spending.

Health Affairs Suppl Web Exclusives 2003, 3:537-551.

10. Fisher ES, Welch HG: Avoiding the unintended consequences of growth in medical care: how might more be worse?

JAMA 1999, 281:446-453.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 11. Wilson IB, Dukes K, Greenfield S, Kaplan S, Hillman B: Patients’ role in the use of radiology testing for common office practice complaints.

Arch Intern Med 2001, 161:256-263.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 12. Espeland A, Baerheim A: Factors affecting general practitioners’ decisions about plain radiography for back pain: implications for classification of guideline barriers--a qualitative study.

BMC Health Serv Res 2003, 3:8.

PubMed Abstract |BioMed Central Full Text | PubMed Central Full Text 13. Bremberg S, Nilstun T: Justifications of physicians’ choice of action.

Scand J Prim Health Care 2005, 23:102108. PubMed Abstract | Publisher Full Text 14. Wright J, Wilkinson J: General practitioners’ attitudes to variations in referral rates and how these could be managed.

Fam Pract 1996, 13:259-263.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 15. Bachman KH, Freeborn DK: HMO physicians’ use of referrals.

Soc Sci Med 1999, 48:547-557.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 16. Studdert DM, Mello MM, Sage WM, DesRoches CM, Peugh J, Zapert K, Brennan TA: Defensive medicine among high-risk specialist physicians in a volatile malpractice environment.

JAMA 2005, 293:2609-2617.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 17. Iversen T, Luras H: The effect of capitation on GPs’ referral decisions.

Health Econ 2000, 9:199-210.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 18. Moskowitz H, Sunshine J, Grossman D, Adams L, Gelinas L: The effect of imaging guidelines on the number and quality of outpatient radiographic examinations.

AJR Am J Roentgenol 2000, 175:9-15.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 19. Gazelle GS, Halpern EF, Ryan HS, Tramontano AC: Utilization of diagnostic medical imaging: comparison of radiologist referral versus same-specialty referral.

Radiology 2007, 245:517-522.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 20. Levin DC, Rao VM: Turf wars in radiology: the overutilization of imaging resulting from self-referral.

J Am Coll Radiol 2004, 1:169-172.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 21. Levin DC, Rao VM: Turf wars in radiology: Other causes of overutilization and what can be done about it.

J Am Coll Radiol 2004, 1:317-321.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 22. European Commission: Radiation protection 118: referral guidelines for imaging. Luxenbourg: Office for Official Publications of the European Communities; 2001.

23. Otero HJ, Ondategui-Parra S, Nathanson EM, Erturk SM, Ros PR: Utilization management in radiology: basic concepts and applications.

J Am Coll Radiol 2006, 3:351-357.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 24. Iglehart JK: The new era of medical imaging--progress and pitfalls.

N Engl J Med 2006, 354:2822-2828.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 25. EU Council: Health protection of individuals against the dangers of ionising radiation in relation to medical exposure.

EU Directive 97/43/EURATOM of 30 June 1997.

26. NCRP: Report No. 160, Ionizing Radiation Exposure of the Population of the United States. Bethesda: National Council on Radiation Protection & Measurements; 2009.

27. Taraldset A: [http://www.legeforeningen.no/id/8449] webcite Statistics and Research on physicians in Norway in English. The Norwegian Medical Association; 2008.

28. Garson GD: [http://faculty.chass.ncsu. edu/garson/PA765/reliab.htm] webcite Reliability Analysis Statnotes: Topics in Multivariate Analysis. 2008.

29. Lee SI, Saokar A, Dreyer KJ, Weilburg JB, Thrall JH, Hahn PF: Does radiologist recommendation for follow-up with the same imaging modality contribute substantially to high-cost imaging volume?

Radiology 2007, 242:857-864.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 30. Verstappen W, ter Riet G, Weijden T, Hermsen J, Grol R: Variation in requests for

imaging investigations by general practitioners: a multilevel analysis.

J Health Serv Res Policy 2005, 10:25-30.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 31. Couchman GR, Forjuoh SN, Reis MD, Bartels G, Lindzey D: Variation in MRI/ CT utilization among family physicians and general internists in a multi-specialty group practice.

Med Sci Monit 2005, 11:19-25.

32. Carlsen B, Norheim OF: “Saying no is no easy matter” a qualitative study of competing concerns in rationing decisions in general practice.

BMC Health Serv Res 2005, 5:70. PubMed Abstract | BioMed Central Full Text | PubMed Central Full Text 33. Veldhuis M, Wigersma L, Okkes I: Deliberate departures from good general practice: a study of motives among Dutch general practitioners.

Br J Gen Pract 1998, 48:1833-1836.

PubMed Abstract | Publisher Full Text | PubMed Central Full Text 34. Stavem K, Foss T, Botnmark O, Andersen OK, Erikssen J: Inter-observer agreement in audit of quality of radiology requests and reports.

Clin Radiol 2004, 59:1018-1024.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 35. Espeland A, Albrektsen G, Larsen JL: Plain radiography of the lumbosacral spine. An audit of referrals from general practitioners.

Acta Radiol 1999, 40:52-59.

PubMed Abstract 36. Simpson G, Hartrick GS: Use of thoracic computed tomography by general practitioners.

Med J Aust 2007, 187:43-46.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 37. Little P, Cantrell T, Roberts L, Chapman J, Langridge J, Pickering R: Why do GPs perform investigations?: The medical and social agendas in arranging back X-rays.

Fam Pract 1998, 15:264-265.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 38. Espeland A, Baerheim A: General practitioners’ views on radiology reports of plain radiography for back pain.

Scand J Prim Health Care 2007, 25:15-19. PubMed Abstract | BioMed Central Full Text 39. Lysdahl KB, Borretzen I: Geographical variation in radiological services: a nationwide survey.

BMC Health Serv Res 2007, 7:21. PubMed Abstract | BioMed Central Full Text | PubMed Central Full Text 40. Espeland A, Natvig NL, Loge I, Engebretsen L, Ellingsen J: Magnetic resonance imaging of the knee in Norway 2002-2004 (national survey): rapid increase, older patients, large geographic differences.

BMC Health Serv Res 2007, 7:115.

PubMed Abstract | Publisher Full Text | PubMed Central Full Text 41. Taragin BH, Feng L, Ruzal-Shapiro C: Online radiology appropriateness survey: results and conclusions from an academic internal medicine residency.

Acad Radiol 2003, 10:781-785.

PubMed Abstract | Publisher Full Text 42. Heldaas O, Haslund A, Meyer T: Radiology 2006. Report on personnel situation and structure of positions. Oslo: The Norwegian Medical Association; 2006.

Booklet in Norwegian

33

MIN ARBEIDSPLASS

HELSE FONNA, HAUGESUND:

Mot ei spennande og travel tid Som radiograf i Haugesund får ein prøve seg på ulike utfordringar.

No ser me fram til å få ta i bruk ny CT-maskin. Samtidig er sparekniven framme ved sjukehuset.

TEKST: GUNN MÆLAND FOTO: AVDELINGEN

Fyrst må me sei takk til Helse Førde for å gje stafettpinnen vidare til oss i Helse Fonna, og til dei tidlegare bidraga til «Min arbeidsplass». Det er spennande å få eit lite innblikk i andre røntgenavdelingar sine kvardagar.

Min arbeidsplass er ved radiologisk avdeling på Haugesund sjukehus, som er ein av fire avdelingar i Helse Fonna. Dei tre andre er Stord og Odda sjukehus i tillegg til eit dagtilbod ved Sauda sjukehus.

Sidan eg jobbar i Haugesund, er det denne avdelinga som vil bli presentert her.

Røntgen i Haugesund På røntgen i Haugesund er me 42 radiografar, 20 radiologar, 6 sekretærar og 2 i administrasjonen. Me har mange ulike modalitetar som konvensjonell røntgen, CT, MR, angio/intervensjon, nukleærmedisin og brystdiagnostikk, noko som er med på å gje eit breitt tilbod til pasientar tilknytte Helse Fonna. 18 av radiografane går tredelt turnus, medan dei resterande har dagstillingar tilknytt modalitet.

Dette er noko av det me jobbar med: CT På avdelinga har me ein Toshiba 64 slice CT-maskin som me kjører rundt 30 pasientar på dagtid. Det blir og kjørt

34

noko CT på kveld og natt, men dette er kun ØH pasientar. Ein halv dag i veka er satt av til CT-veileda biopsi i thorax, og ein halv dag til CT Colon. Elles har me og mykje

Gammel CT: F.v. Anna Elisabeth, Alf Trygve og Stine Marie på den «gamle» CT-en.

Ny CT: Den nye Simens Definition AS+ som blei installert i slutten på august.

angio pasientar, cancer utredningar og kontrollar, og noko ortopedi.

På CT har det i det siste vore noko venteliste, og ei tid no har me hatt kveldskjøring to dagar i veka for å få ned noko av ventetida. Dette er no avvikla i forbindelse

med at me har kjøpt CT nr 2, ein Simens Defenition AS+, som blir installert i desse dagar!

Sidan me til no berre har hatt ein CT maskin til både polikliniske og inneliggande pasientar, er det ein utfordring når då

Hold Pusten nr. 7 / 2012

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre e ling er o tt dere Den sen g te n t Hel e gang ter utfo rer seg se F e rd onn n kan d rer nes u le a, H te aug se om . esu nd.

starte opp med CT av hjarta. Haugesund er eit middels stort sjukehus, og det seier seg då sjølv at ein ikkje kan gape over alt, men må sende ein del pasientar vidare til Haukeland eller Stavanger. Tanken bak å starte opp med CT av hjarta er å kunne finne kva pasientar som har behov for vidare behandling, slik at ein kan redusere antall pasientar som blir sendt vidare unødig. Dette vil vera gunstig både for pasientane, men og i forhold til ein stram sjukehusøkonomi. Praksis i dag er at alle blir sendt vidare både for utredning og behandling.

Nær sentrum: Haugesund sjukehus ligg i venstre kant av biletet frå Smedasundet, nær sentrum.

FOTO: FOTOLIA/ALRI

traumealarmen går midt i travlaste tida på dagen, eller andre ØH pasientar må tråklast inn i eit allereie stramt program. Med installeringa av CT nr 2 håpar me at logistikken vil bli litt enklare og at me vil vera i stand til å gje pasientane eit enda betre tilbod innan

Hold Pusten nr. 7 / 2012

bilete diagnostikken. Me ser fram til å få ta i bruk den nye maskinen og dei mogelegheitene som ligg i den. Det er ei spennande og travel tid me har føre oss med både opplæring og undervisning.

Det er og med i planen at ein skal kunne

Angio/intervensjon Me har ein Simens angio- og intervensjonslab på vår avdeling som blei kjøpt inn for seks år sidan. Denne blei byta ut med ein ny i 2008. Her har me på papiret drift tre dagar i veka, men i praksis meir. Ein dag er sett av til pyelostomiskifte, spinalpunksjonar, skifte av suprapubis kateter og liknande, medan dei to andre dagane er sett av til angio og intervensjonsprosedyrar som galledrenasjar og stent, blokking og stenting av bekken og underekstremitets arterier, trombolysebehandlingar, emboliseringar, EVAR mm.

Her er samarbeidet med karkirurg særs tett både under prosedyrar, men og i vurdering og oppfylging av pasientar. Angiolaben er og utstyrt som ein operasjonssal, slik at ein kan gå inn med open kirurgi ved behov.

I løpet av eit år har me ca. 400 større intervensjonsprosedyrar, i tillegg til mindre prosedyrar som spinalpunksjon, innlegginga av pyelostomikateter mm. Laben er bemanna på dagtid, og me har inga bakvaktsordning på kveld eller natt, sjølv om det er eit etterspurt tilbod og då.

MR MR-maskina på avdelinga vår er 13 år gamal. Opprinnleg var det ein Philips Intera,

35

MIN ARBEIDSPLASS

Sjalterom: F.v. Stein Arve og Sten på MR sjalterommet.

Er klare: Marianne og Sten er klar til neste pasient.

men den blei oppgradert i 2006 og 2010 til ein Philips Achiva. Den er i drift på dagtid, med åtte radiografar som rullerer på å betene den. Av pasientgrupper er det mykje cancer utredningar og kontrollar, ein del slag- og nevropasientar, litt angioutredningar og noko revmapasientar sidan revmatismesjukehuset er i nabohuset. Totalt i løpet av eit år har ein omtrent 4500 undersøkingar. Om me ser litt framover er MR-undersøkingar av hjarta, lunger og prostata sentrale stikkord.

radiografane vidareutdanningar, i tillegg til ein som har master. Midlar til kursing har det siste året blitt spist opp av blant anna innføringa av DIPS og kursing av tilsette i dette, men og ein generell stram økonomi på avdelinga. Det er til stor frustrasjon for oss, men me håpar at det vil endre seg igjen snarast!

I forhold til forsking har me nokre prosjekt gåande i samarbeid både med ortopedisk avdeling og Revmatismesjukehuset i Haugesund. Studien i samarbeid med ortopedisk avdeling inneber oppfylging av pasientar med kneproteser. I forhold til Revmatismesjukehuset er det pasientar som er med i ARCTIC studien som tar MR og røntgenbilete hos oss. Forsking er viktig for faget vårt, og me har alle eit ansvar for å bidra.

Mammografi Mammografiscreeninga i Haugesund ligg under Brystdiagnostisk senter i Stavanger.

Det betyr at bileta blir send der for gransking, og eventuelle tilbakekallingar for vidare utredning skjer i Stavanger. Me har til no hatt screening med to eller tre radiografar kvar dag unntatt tysdag som er satt av til kliniske undersøkingar, kor me og har med radiolog. No er dette i endring på grunn av at private institutt i Helse Vest ikkje lenger får refundert mammografiundersøkingar.

Det betyr at me frå og med september vil ha to kliniske dagar, og dei tre andre dagane vil bli med tre radiografar og ca. 60 damer på programmet. Me har og for kort tid sidan byrja med tverrfaglege møte med radiografar, radiolog, kirurg og patolog der ein går igjennom undersøkingane frå dei kliniske dagane og eventuelle funn.

Kompetanseheving og forsking Radiografifaget er i stadig endring og utvikling, og det er alltid behov for kompetanseheving i form av internundervisning, kurs og vidareutdanning. Det har til no vore ein del radiografar hos oss som har tatt vidareutdanning, og ein har pleidd å senda nokre på ulike kurs årleg. På avdelinga har 12 av

36

Å jobbe i Haugesund Når ein jobbar i helsevesenet er ein stram økonomi daglegdags, og det er noko me i Haugesund naturlegvis og kjenner på. Det byrjar å bli litt utpå året, og sparekniven er framme for fullt. I år har eit av forslaga til sparetiltak vore at me skal redusere til ein radiograf på natt, noko me har vore sterkt imot, både internt på avdelinga, men og på andre avdelingar. Blant anna traumeutvalet og nevrologigruppa har vore involvert i dette, då det vil ramme deira pasientar i særs stor grad. Dette forslaget er no lagt på is, men sparekniven er fortsatt framme. Nye forslag er nok rett rundt hjørnet.

Som radiograf i Haugesund får ein prøve seg på ein del ulike utfordringar. Alle som går i turnus jobbar tredelt, noko som betyr at ein må rullere på dei ulike labane for å halde seg oppdatert til å kunne gå vakt. Ein må

Gjengen i Odda: Bak: Olav Torekoven og Marit Oppedal. Framme f.v.: Marta Espeland Riise, Beate Weum og Elisabeth Nordli.

jamleg vera innom CT, skjelettlab og gjennomlysningslab, i tillegg til at ein bør ha litt kontroll på ting som t.d. sending av bilete då der ikkje er sekretærar på kveld og nattetid. På dagtid er enten fagradiograf og/eller avdelingsradiograf på sin lab. Samarbeidet mellom radiografar i turnus, avdelingsradiografar og radiologar er særs viktig for å halde ein god kvalitet på arbeidet vårt, og for å bidra til at undersøkinga til pasienten blir så optimal som mogleg. Hos oss har me ei god tone mellom dei ulike profesjonane, og terskelen er låg for å spørje om både undersøkingsrelaterte ting, men og «veit du kven som har kake med seg i dag?».

Både det sosiale og det faglege på ein arbeidsplass er viktig, naturlegvis og for oss i Haugesund. Innslag av vaflar, kake eller is på vaktrommet er alltid kjærkome. Me går heller ikkje av vegen for ein lønningspils eller ein sommarfest om mogelegheita skulle by seg. Røntgen er hjarta i eit sjukehus med ein til tider ganske hektisk kvardag, kor både Kong Salomo og Jørgen hattemakar er innom i ulike tilstandar. Treffpunkt for kollega i noko anna enn den kvite uniforma må derfor på ingen måte undervurderast!

Alle har sitt ansvar og sin del av æra for at det er stas å jobbe på radiologisk avdeling i Haugesund.

Til slutt vil me senda stafettpinnen vidare til Stavanger universitetssjukehus. Me gler oss til å få eit lite innblikk i dykkar kvardag på røntgen. Tusen takk til alle som har bidratt både med bilete og informasjon. n

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus eies av Helse Vest, og har ansvar for spesialisthelsetjenesten i SørRogaland. Med 6500 ansatte er vi en av regionens største virksomheter. Sykehuset har fire hovedoppgaver; pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, pasientopplæring og forskning. Vår visjon er at vi gjennom disse oppgavene skal fremme helse og livskvalitet.

Avdeling for radiologi søker:

RADIOLOGISK AVDELING – KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK

Avdelingsjef

Avdelingssjef Avtalt funksjonsperiode utløper 31.12.12, og det lyses nå ut ledig 100 % fast stilling.

Radiologisk avdeling er organisert sammen med laboratorieavdelingene og fysio- og ergoterapi. Avdelingen utfører nærmere 200 000 radiologiske undersøkelser pr. år. I tillegg til å betjene fylkets befolkning med generelle radiologitjenester, har avdelingen områdefunksjon for Vestfold/Telemark innen karintervensjon. Avdelingen har 112 årsverk, fordelt på 27 leger, 59 radiografer og 26 årsverk knyttet opp mot ulike kontor- og støttefunksjoner.

Søknadsfrist: 12. november 2012 For å lese mer og søke på stillingen: www.sykehuset-vestfold.no

frantz.no

Nærmere opplysninger ved klinikksjef Berit Grønning Nielsen, tlf. 33 34 32 50/975 61 670.

Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, tilbyr våren 2013 Emner ved Masterstudium i biomedisin Videreutdanning i nukleærmedisin

Følgende masteremner tilbys

Nukleærmedisin, 15 studiepoeng (oppstart 4. februar) Molekylær bildediagnostikk, 10 studiepoeng (oppstart 8. april) Videreutdanning i nukleærmedisin, 15 studiepoeng, (oppstart 4. februar). Pris: 20 000,Mer informasjon om faginnhold, opptakskrav, søknadsinformasjon finnes på nettsidene: www.hioa.no/Master-Biomedisin www.hioa.no/Evu-NukleMed Merk at opptakskrav til masteremner og videreutdanninger er forskjellige.

Søknadsfrist Løpende opptak av kvalifiserte søkere til kurs er fylt opp

Har du lyst på spennede lederoppgaver innen radiologisk virksomhet i spesialisthelsetjenesten? Da er kanskje dette noe for deg: Avdeling for radiologi ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF har ledig stilling som avdelingssjef.

Sykehuset går i de kommende årene inn i en spennende fase med bl.a. økt intervensjonssatsing i nye lokaler, framtidig implementering av PET-skanner samt planlegging av nytt sykehus med nytt laboratoriebygg. Avdeling for radiologi søker en strategisk, nytenkende og handlekraftig avdelingssjef - både til å lede den daglige drift og videreutvikle avdelingen.

Avdelingssjef har det overordnede ansvar for all virksomhet ved Avdeling for radiologi, og rapporterer til divisjonsdirektør ved Divisjon for medisinsk service. Avdelingen har ca. 160 ansatte. Røntgenvirksomheten er lokalisert med sin hovedvirksomhet på sykehusområdet, men drifter i tillegg 3 elektive lokasjoner.

Kvalifikasjoner: • Høyere utdanning og relevant erfaring innen fagområdet • Lederutdanning / ledererfaring Kontaktperson: Divisjonsdirektør Hans Tore Frydnes tlf. (+47) 51 51 80 90 Referansenummer: 1554001002 Søknadsfrist: 14.11.2012 For å lese mer og å søke på stillingen: www.helse-stavanger.no

KURS OG KONFERANSER

Strålevern Bildebehandlingsteknikker

)2

(d 2 I1

=

(I 2)

2 (d 1)

Nytt fagkurs fra Norsk Radiografforbund

14. til 15. november 2012 Thon Hotel Opera i Oslo Strålevernets årlige samling er 13. november.

Målgrupper: Strålevernkoordinatorer, radiografer, radiologer og andre med interesse.

Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha kunnskap om mulighetene for behandling av bilder, samt metoder for optimalisering, blant annet med formål å senke dosen til pasient og samtidig bidra til best mulig kvalitet.

www.radiograf.no 4 Kurs

Internasjonalt 2012:

25.11 - 30.11

RSNA, Chicago

2013:

01.02 - 03.02 23.02 - 26.02 12.03 - 12.03 16.04 - 18.04 07.03 - 11.03 06.04 - 10.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06 27.09 - 01.10 09.10 - 12.10

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham CRT, Washington DC Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 7 / 2012

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2012:

2013:

05.11 - 09.11

Mammografi

14.11 - 15.11 21.11 - 23.11

Strålevern (strålevernets novembermøte er dagen før) Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

23.01 - 25.01 13.02 - 15.02

Traume Barn

20.03 - 22.03

Stråleterapi

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis med e-læring 21. - 23. november 2012 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse av hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte, slik at de kan oppnå høyest mulig diagnostisk kvalitet med lavest mulig dose.

Inkludert er også personlige lisenser til e-læring, samt opplæring i hvordan deltagerne skal bruke e-læringen til å ytterligere styrke kompetansen etter endt fagkurs.

www.radiograf.nogKurs

Hold Pusten nr. 7 / 2012

39

FORBUNDSAKTUELT

Disse stiller til valg Ni personer er innstilt til Norsk Radiografforbunds nye sentralstyre. Her kan du lese om dem, og hvilke saker de synes er viktige fremover. Du finner også de andre innstillingene.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: HÅVARD RAMSTAD, TONE STIDAHL, MARIT GJØVIK, PRIVAT

Valgkomiteens innstilling var klar tidlig i september. Nå blir det opp til landsmøtet i november hvem som skal leder NRF de neste tre årene.

Ni personer er innstilt på fast plass i sentralstyret. Hold Pusten har spurt dem hvorfor de stiller, og hvilke saker de synes er viktige fremover.

Anna Pettersen Leder Anna Pettersen, leder • Forbundsleder i NRF siden 1997 • På denne tiden har medlemsmassen vokst med nesten 100 personer i året, og staben vokst fra 2 ½ årsverk til ni • Bakgrunn som radiograf, høyskolelærer og leder ved radiografutdanningen i Tromsø

Anna Pettersen ble intervjuet i Hold Pusten nr. 6/2012, i forbindelse med at hun stiller til gjenvalg som forbundsleder. Der fortalte hun om et sterkt engasjement for radiografprofesjonen, og at mye av tiden som forbundsleder går med til å følge med og bidra i det som skjer i ulike forbund nasjonalt og internasjonalt. Lønn, tariff og avtaleverk er viktige arbeidsområder tilknyttet rollen som

40

selvstendig fagforening, i tillegg til å være høringsinstans og pådriver overfor norske helsemyndigheter i saker som angår radiografer og stråleterapeuter.

Ambisjonen fremover er å sette dagsorden gjennom forbundets politikk, og de neste tre årene ønsker Pettersen først og fremst å fokusere på profesjonsutvikling og betydningen dette har for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Du finner hele intervjuet på www.holdpusten.no, under Nettutgave.

Bent Ronny Mikalsen, 1. nestleder • Avdelingsradiograf for MR ved Helse Fonna, Haugesund sykehus • Sentralstyremedlem i Norsk Radiografforbund 2003-2009, de siste tre årene som nestleder • Lang fartstid som tillitsvalgt på ulike nivåer; plasstillitsvalgt, hovedtillitsvalgt og foretakstillitsvalgt i Helse Fonna

– Jeg har jobbet med fag og fagpolitikk i mange år, og har stor interesse for det. Jeg stiller til valg fordi jeg har lyst til å være med og påvirke der det skjer. Jeg er spesielt interessert i faglig utvikling, lønns og arbeidsvilkår. Jeg ser at radiografens rolle er i endring og at det i fremtiden vil stilles andre krav til vår rolle i helsevesenet. Nye krav og andre roller vil utfordre både utdanningsfeltet og praksisfeltet.

Tommy Berglund 2. nestleder – Jeg håper å kunne bidra med min spesielle fagkompetanse i styret. Jeg har bred bakgrunn innen radiografi, strålevern og kvalitetsarbeid, og synes det er viktig at dette er godt representert i styret. Jeg synes det har vært og er veldig interessant å sitte i sentralstyret. Det gir et godt innblikk i det som skjer i forbundet, og med faget vårt. Jeg ønsker å få lov å bidra videre. Som 2. nestleder må jeg være forberedt på å jobbe med alle typer saker, men to av dem jeg vet vil engasjere meg spesielt, er disse: • NRFs forhold til Unio, og hvordan få mest mulig ut av dette • Samhandlingsreformen krever at vi markerer oss som profesjon og bruker den spissog breddekompetansen vi har til å være en viktig premissleverandør

Representantskap Øystein Kallevåg, Rogaland Terje Stavem, Nordland Viggo Kristensen, Troms Aina Kristoffersen, Buskerud

Tommy Berglund, 2. nestleder • Systemansvarlig radiograf for kvalitetssikring på St. Olavs Hospital siden 2002 • Hovedtillitsvalgt ved St. Olavs siden 2002 • Sentralstyremedlem i NRF siden 2006 • Medlem i sentralstyrets arbeidsutvalg siden 2009

Mary Bolstad, Oslo Reid Andulfstad-Aarskog, Møre og Romsdal Kurt Bøckman Gschib, Troms Reidun Dahl Silkoseth, Oslo Hanne Henriksveen, Oppland Siv Marit Lamøy, Sør-Trøndelag

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Camilla Samuelsen Styremedlem

Camilla Samuelsen, styremedlem • Radiograf ved Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest • Har vært tillitsvalgt i flere år samme sted • Sentralstyremedlem i NRF siden 2003, først som vara, deretter fast styremedlem

Kamilla Albrigtsen Styremedlem

Mandal, Arendal og Flekkefjort • Sentralstyremedlem i NRF siden 2006, først som vara, deretter fast styremedlem.

– Jeg har lyst til å fortsette i styret, og få være med på å stake ut kursen for NRF videre.

Det er inspirerende og lærerikt å få være med, og det utfordrer deg både på det faglige og det sosiale planet. Jobbglidning blir et viktig tema fremover, som reiser mange spørsmål og problemstillinger. Jeg er også engasjert i tariffarbeid, og brenner for den lokale lønnsdannelsen. I sentralstyret har jeg også jobbet med utvikling av Hold Pusten, og deltatt i forbundets strukturutvalg. Det ga meg god kjennskap til organisasjonen, og god innsikt i hvordan denne bør være for å endre seg i takt med tiden.

– Det har vært givende å være med i styret.

Jeg ønsker å fortsette det arbeidet vi har gjort, og videreutvikle dette ettersom vi jobber med mange viktige saker for radiografer.

Jeg har alltid vært opptatt av fag, fagutvikling, kvalitet, lønn og tariff, men har i det siste blitt ekstra opptatt av studentene. Vi bør få på plass målesystemer som viser om de får lik utdannelse ulike steder i Norge, og om de får den utdannelsen som røntgenavdelingene faktisk etterspør, slik at de kan fungere godt som nyutdannede radiografer. Det bør være samsvar mellom forventinger og det de får.

Det burde også vært mulig å endre studiested midtveis. De som ikke passer til å være radiograf, bør lukes ut så tidlig som mulig.

Dette trenger vi gode systemer for.

Kamilla Albrigtsen, styremedlem • Seksjonsradiograf for generell seksjon, Sørlandet sykehus, avdeling Kristiansand • Foretakstillitsvalgt for NRF avdeling Sørlandet, som inkluderer Kristiansand,

Katy Grøtte Stene, styremedlem • Stråleterapeut ved stråleterapiavdelingen, St. Olavs Hospital • Varatillitsvalgt på stråleterapiavdelingen • Sentralstyremedlem i NRF siden 2009

Valgkomite Leder: Ole Jørgen Ulvang, Finnmark Medlem: Brit H.W. Bøhler, Buskerud Medlem: Espen Halnes, Oslo 1. varamedlem: Karin Fosse, Hordaland 2. varamedlem:

Hold Pusten nr. 7 / 2012

– Jeg synes styrearbeidet er veldig interessant og håper jeg får bidra fremover. Stråleterapi er et fagfelt som bør være representert i styret siden vi ofte har saker oppe som angår fagområdet spesifikt. Jeg er opptatt av faglig utvikling, politikk, arbeidsvilkår og lønn både for radiografer og stråleterapeuter. Jeg ønsker å jobbe for utvidelse av

Katy Grøtte Stene Styremedlem

stråleterapeutrollen og mer like arbeidsoppgaver ved de ulike stråleterapisentre.

Utvidelse av stråleterapirollen er viktig, da stråleterapifaget er i sterk utvikling.

Samkjøring vil gi enklere utveksling av erfaringer, bedre kvalitet og økt effektivitet.

Eli Skorpen Styremedlem

Eli Skorpen, styremedlem • Radiograf ved Oslo universitetssykehus (OUS), 25 års erfaring • Foretakstillitsvalgt for OUS • Sentralstyremedlem i NRF siden 2009 • Tidligere foretakstillitsvalgt for Rikshospitalet og medlem i Rikshospitalets arbeidsmiljøutvalg

– Det er en ære å få være med i styret. Det er inspirerende å få være med å diskutere NRFs veivalg, og å påvirke. Jeg er et politisk

41

FORBUNDSAKTUELT

Anne June Iversen, styremedlem • Studieleder ved radiografutdanningen, Universitetet i Tromsø siden 2011 • Har vært tillitsvalgt på alle nivåer siden midten av 90-tallet • Styremedlem i Helse Førde i to perioder • Er 1. vara på Stortinget, for Fremskrittspartiet

vesen, og for meg blir viktige saker fremover forholdet til en ny hovedsammenslutning/ Unio, tariffavtaler og helsepolitikk generelt.

Den politiske siden innen temaet jobbglidning engasjerer meg, og vil bli et viktig tema å jobbe med de neste årene. Det handler om samarbeid, hvem man skal jobbe sammen med, om å skape nettverk, om foretakene – og om hvordan man forholder seg til at radiografer kommer inn og overtar oppgaver.

Jarle Nordanger, styremedlem • Radiograf ved radiologisk avdeling, Helse Bergen • Foretakstillitsvalgt ved Helse Bergen siden 2009 • Vara i NRFs sentralstyre siden 2009

– Jeg synes det er viktig med en god geografisk spredning i styret, og nå er det en stund siden Bergen har vært representert. Jeg kjenner organisasjonen godt som foretakstillitsvalgt og varamedlem i sentralstyret, og ønsker nå fast plass for å kunne påvirke mer.

Jarle Nordanger Styremedlem

Alt som handler om lønn er saker som engasjerer meg. Ellers er det vanskelig å forutsi hvilke saker som blir viktige de neste årene.

Den nye hovedsammenslutningen blir en viktig sak den nærmeste tiden. I tillegg kan jeg nevne spesialiseringen. Det blir viktig å jobbe for høyere anerkjennelse av radiografers videreutdannelse, og for faget.

– Jeg ønsker et tettere samarbeid mellom utdanning og forbund, og ønsker å bidra til dette. Arbeidets med fagutvikling må koordineres, og i vårt fag er det forbundet som har stått for dette. Vi står nå midt i den viktigste endringen siden 80-tallet, da utdanningen ble endret fra to til tre år. Nå er det jobbglidning som er temaet. Formalisert videreutdanning må på plass for å få økt lønnsnivå og anseelse for radiografer. Vi har noen tøffe bøyger foran oss, men står sterkere når forbund og utdanning står samlet. Jeg vil kunne bruke mine politiske kontakter til å fremme NRFs saker på et mer uformelt plan. n

Varamedlemmer til sentralstyret 

   



1. vara: Øyvind Bjørklund Pettersen, Oslo 2. vara: Gro Christensen, Sogn og Fjordane 3. vara: Hilde Oline Brodshaug, Oslo 4. vara: Marius L. Ackenhausen, Buskerud

NUKLEÆRMEDISINSK HØSTMØTE Norsk Selskap for Nukleærmedisin og Molekylær avbildning (NSNM) arrangerer høstmøte Onsdag 7. november 2012 kl. 17 OUS, Rikshospitalet

Disse går ut av sentralstyret Følgende personer trer ut av sentralstyret ved høstens landsmøte: Reid Andulfstad-Aarskog Edgar Hansen Mario Gaarder

Lovutvalg Edgar Hansen, Troms

Tapas med prisutdeling fra kl. 20 Program og påmeldingsinfo finner du på www.nsnm.no

Gunvor Wernersen, Buskerud Bent Inge Henriksen, Nordland

Rådet for radiografetikk Leder: Randi Wiik Johansen, Oslo

Vel møtt!

Medlem: Kristin Bakke Lysdal, Oslo Medlem: Kristin Fauske, Sør-Trøndelag Medlem: Guri Bolstad, Hordaland

42

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Er ditt barn forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader, både ved sykdom, ulykke og uførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Les mer på www.radiograf.no – Velg «Dine medlemsforsikringer»

Bestill i dag!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no

FORBUNDSAKTUELT

Blå radiografer Vet du om du er en mest rød, blå eller grønn person? Deltagerne på NRFs lederdager tok testen, og oppdaget at de aller, aller fleste var blå.

TEKST: TONE STIDAHL

Tre like store bord var satt frem på forhånd. Etter noen innledende oppvarmingsøvelser tok alle deltagerne selvtesten.

Det skulle vise seg at det ble veldig trangt rundt det blå bordet.

FOTO: FOTOLIA, TONE STIDAHL

En farge dominerer – Det var ikke så veldig overraskende. De som jobber mest med omsorg innen helsevesenet, er ofte mest røde. Det samme er mange rådgivere og konsulenter. Blant de blå finner man ofte ingeniører, tekniske fagfolk og lignende. I kreative yrker er grønn dominerende, sier kursleder Johnny Daugstad fra konsulentfirmaet K, som har spesialisert seg på organisasjonsutvikling.

Daugstad presiserer at alle har litt av hver farge i seg, men at en av dem som regel dominerer. Den jobben vi er i, vil dessuten kunne forsterke enkelte sider ved oss selv.

Følelser og fornuft – Blant ledere generelt varierer resultatene mye. Dette avhenger blant annet av hvilket fag man kommer fra, sier Daugstad.

Ettersom alle deltagerne denne gang hadde bakgrunn fra radiograffaget, var det ikke uventet at mange havnet i det blå hjørnet.

En typisk blå person velger ofte en konkret og praktisk tilnærming, og mener at ting bør være nyttige og ha en hensikt. Han eller hun er opptatt av fakta, og går gjerne inn i detaljene før en avgjørelse tas.

De grønne er opptatt av helhetsforståelse, nye ideer og utradisjonelle løsninger, mens de røde gjerne snakker om følelser, og søker harmoni, inkludering og samhold.

– En blå leder bør helst også ha mye rødt Fargeblanding: Testen viser om man er mest blå, rød eller grønn, men også hvilken 2. farge man behersker relativt godt. En person kan dermed være blå med mye rødt eller grønt i, grønn med mye blått eller rødt, og så videre.

44

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Positivt og negativt: Rød gruppe fikk i oppgave å tenke seg hva blå gruppe mente om de røde – på godt og vondt. Kursleder Johnny Daugstad går gjennom resultatet.

Stort flertall: Det ble dårlig plass rundt gruppebordet da de blå radiograflederne skulle samle seg. Lillian Jansen noterer hvordan blå gruppe vil gi tilbakemeldinger på PGMI-kvalitet: Konkret, praktisk og direkte er noen av stikkordene.

Fargelære Testen som deler mennesker i blå, grønn eller rød kategori heter Diversity Icebreaker (www.diversityicebreaker.com). Det er en

Etter at dette var presentert i plenum, fikk hver gruppe i oppgave å «være» en annen farge, og deretter uttale seg om gruppen man selv hører til i. Dermed fikk blå gruppe for eksempel i oppgave å «være» grønne, og uttale seg om hva som er positivt og negativt med blå personer.

Andres mening: Anne Bjørnstad viser hva blå gruppe tror de grønne mener om de blå.

Dette viste seg å stemme nokså bra.

i seg, for å klare å trekke folk med, sier Daugstad.

Ler gjenkjennende Første konkrete oppgave for de tre gruppene var å trekke frem hva som er positivt med egen farge.

– Vi er målrettede, tydelige, praktiske og løsningsorienterte, sa de blå deltagerne blant annet. De mente også at de var gode til å lytte, med det klare mål å skaffe seg best mulig faktagrunnlag.

– Vi er lett å bli kjent med, åpne, ærlige – og vi ser individet, sa den røde gruppen blant annet. De grønne la vekt på at de er kreative, med god oversikt, kan samarbeide på tvers og lage visjoner.

Hold Pusten nr. 7 / 2012

Et blått yrke – Jeg tror de grønne kan synes at vi blå er irriterende bremseklosser av og til, sier Anne Bjørnstad blant annet, når hun presenterer resultatet. Grønn gruppe ler gjenkjennende.

– Dette er en grei måte å få frem ulikheter på. Jeg synes alle har vist imponerende selvinnsikt, oppsummerer Daugstad.

Flere øvelser følger, og på slutten av dagen gir mange uttrykk for at opplegget var lærerikt, og hadde gitt dem ny refleksjon rundt egen stil, ulikheter og lederroller.

– Vi har valgt et «blått» yrke, men i en teknisk hverdag bør vi være bevisst på å øke fokuset på de myke verdiene – pasienten.

Faget vårt blir mer og mer teknisk, og dermed blir dette enda viktigere fremover, sier Lillian Jansen fra Ahus – en av de blå.

– Utfordringen som leder er at det fins alle typer mennesker blant de ansatte – også hos radiografer. Som leder bør man kunne kommunisere og samarbeide godt med alle, sier Daugstad. n

enkel selvtest med 14 spørsmål og tre svaralternativer på hver. Deltagerne regner selv ut resultatet, for å finne ut hvilken farge man har mest av.

Dette er noen av kjennetegnene på personer med blå, grønn og rød preferanse:

Blå: • Opptatt av å være konkrete, praktiske og systematiske • Mener ting bør være nyttige og ha en hensikt • Opptatt av fakta i beslutningsprosesser • Er nøye med detaljer

Grønn: • Trigges av nye ideer og muligheter til å gjøre ting annerledes • Liker uvanlige og utradisjonelle ideer og løsninger • Søker helhetsforståelse • Er ambisiøse og setter høye mål

Rød: • Får energi gjennom samvær og dialog med andre • Trigges av personlige og entusiastiske budskap • Oppnår lett en åpen og trygg dialog med nye mennesker • Er opptatt av harmoni, inkludering og samhold

45

W NE

ComforTex® HPMF

Modul Nordic

The High Performance Medical Fabric for Personal Protection

Dine personlige kontakter: Henrik Rustad og Morten Torgersen Telefon:

62547110

www.modulnordic.no Modul Nordic AS Spesialisten på Elektromedisinske forbruksvarer, Røntgenbeskyttelse og Systemløsninger fra MAVIG.

www.mavig.com

Fa

N

Y rg E er

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 7 / 2012

En av de aller første – Vi hadde kortere dager og høyere lønn enn sykepleierne, men møtte også skepsis, minnes Arve Søgnen. Norges første radiografkull er invitert til NRFs festmiddag 29. november.

TEKST: TONE STIDAHL

– Vi gleder oss. Det var vært morsomt å ringe alle og høre hvordan det går. De fleste har blitt innen radiografien. Mange har fått lederjobber, og en del har gått til industrien. Uansett; utdanningen har vært avgjørende for yrkeslivet vårt, forteller Søgnen. Selv har han nå 30 arbeidsår bak seg i Agfa, og er ofte å se på utstillinger og kongresser innen bildediagnostikk.

13 fullførte Søgnen begynte på radiografutdanningen 15. januar 1970, og var ferdig to og et halvt år senere. Noen sykepleiere fikk begynne omtrent midtveis i utdanningsløpet, siden de hadde helsefaglig bakgrunn fra før.

Til sammen var det rundt 20 i det første kullet, og av dem fullførte 13 utdannelsen i 1972. Alle er invitert til Norsk Radiografforbunds festmiddag i forbindelse med landsmøteT 29. november.

– Det var naturlig at noen falt fra underveis. Siden vi var de aller første, visste vi jo ikke hva vi gikk til, og vi møtte en del skepsis og motstand underveis, forteller Søgnen.

Veteran: For 40 år siden var Arve Søgnen var ferdig utdannet radiograf, og for 30 år siden begynte han i Agfa.

sykepleierne ved Ullevål sykehus, og seks ukers ferie på grunn av strålingsrisikoen. Dette syntes han heller ikke var noe minus. n

Det første kullet Disse 13 var de første norske radiografene som var ferdig utdannet.

• Arnborg Ramsvik • Jakob Andersen (tidligere Mørck) • Ivar Bergmyr • Borghild Sars Myrli • Wenche Kirk • Arve Søgnen • Kirsten Fiske • Turid • Marit Granum Christoffersen • Inger Else Steinsvik Hyllestad • Margrethe Fasting • Turid Tofte • Håkon Jørve

Gode ordninger Selv hadde han en tante som var røntgensykepleier, og syntes det virket greit med et teknisk, helsefaglig yrke. Som student fikk han skolepenger av Oslo kommune, og fri kost på sykehuset.

Etter endt utdannelse fikk han høyere lønn og kortere arbeidsdager enn

Disse fikk utdanningsstipend Det var i 2012 satt av 100.000 kroner til søknader til radiograffaglige prosjekter, dokumentasjon/utvikling av prosedyrer og kvalitetskontroller, artikkelskriving og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter.

Av de mange gode søknadene som kom inn til fristen, ble vitenskapelige prosjekter prioritert:

• Eli Eikefjord, Høgskolen i Bergen • Aud Mette Myklebust, Høgskolen i Buskerud • Mario Gaarder, OUS, avd. radiologi • Grete May Engeseth, Haukelandsykehus, stråleterapi

kr. 25.000 kr. 25.000 kr. 25.000 kr. 25.000

Pust igjen!

47

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Medlemsfordel – gunstig innboforsikring!

– benytt deg av radiografforbundets gode medlemspris og vilkår

Pris per år Prisen på forsikringen avhenger av ditt bosted. Velg mellom fire alternative forsikringssummer.

Sone Sone 1 Sone 2 Sone 3

Kr 500 000 kr 741 kr 620 kr 486

Kr 1 mill kr 1 119 kr 818 kr 666

Kr 1,5 mill kr 1 453 kr 1 035 kr 787

Kr 2 mill kr 1 778 kr 1 227 kr 1 017 Forsikringen leveres av Unison.

Sone 1 Sone 2 Sone 3

Oslo.

Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. resten av landet.

Kontakt oss i dag, vi hjelper deg å flytte forsikringen!

Les mer på www.radiograf.no – velg «Dine medlemsforsikringer» eller kontakt forsikringskontoret på tlf. 23 10 04 88 PS! Innbo for studentmedlemmer – kun kr 474 (hele landet).

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no