Hold pusten 07 2011

Hold Pusten Nr. 7 – 2011 – 38. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

– Mangler kunnskap om anbud Nyttig om strålevern på nett

Rapport fra nordisk kongress

– Krev mer av deg selv

Kan man gi brystdiagnostikk en ny dimensjon?

Se mer i 3D-teknologi med MAMMOMAT Inspiration! www.siemens.com/tomosynthesis

Siemens digitale mammografiapparat, MAMMOMAT Inspiration, kan nå leveres med 3D brysttomosyntese.

Med den nye 3D- teknologien tas bilder av brystet i ulike projeksjoner og bildene rekonstrueres til et sett av 3D-bilder.

Du får også høyere dybdeoppløsning, bedre kontrast med 50 graders bildevinkel og reduserert overlapping av vev.

I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene. Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

Bildefremstillingene blir mer presise og flere detaljer kommer til syne. Dermed øker sannsynligheten for at krefttilfeller kan oppdages tidligere, spesielt ved tett brystvev.

www.siemens.no/helse

Innhold

Hold Pusten nr. 7 - 2011

10

14 20

– Vi stiller altfor store krav til lederne våre. Gå i deg selv, og finn ut hvordan du kan bli en bedre medarbeider, sier Lisa Wade. Hun holdt foredrag på Norsk Radiografforbunds lederdager.

Årets nordiske kongress på Åland bød på flere gode foredrag. Hold Pusten har fått en rapport fra sentralstyremedlem og kvalitetssikringsradiograf Tommy Berglund. Neste by ut er Bergen.

Den frittstående organisasjonen RadForum ønsker å stimulere til radiograffaglig forskning, og være en kunnskapsressurs for radiograffaglig arbeid. Les om alle styremedlemmene på side 20.

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80

Kan skru av og på stråleresistens ............................ 4

Radiograf i Tsjad: – Spennende og utfordrende ..... 24

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no

Leder .................................................................... 6 Avgjørende optimalisering ...................................... 7 – Mangler kunnskap om anbud .............................. 8 Fortsatt økt etterspørsel i Helse Sør-Øst................... 9 – Krev mindre av sjefen – og mer av deg selv ....... 10 Suksess med e-læring ........................................... 13 Nordisk kongress: En ioniseriende morgen ............ 14 – Utfordrende å optimalisere CT ........................... 18

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Bly i frakk og vegger................... 28 Nyttig på nett om strålevern ....... 32 Kursoversikt ............................... 34 Spørsmål om arbeidsliv............... 37 Nytt om navn ............................. 37 Tegneserie.................................. 38 Nye regler for sykmeldte ............. 39

Presentasjon av RadForum.................................... 20 Utgivelsesplan 2011

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: iStockphoto

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Materiellfrist

Utgivelse

Tema

8

21.10.11

04.11.11

CT Colografi

9

25.11.11

09.12.11

Strålevern

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmes-

sig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale.

Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

n NY FORSKNING

Professor Erik Olai Pettersen og postdoktor Nina Jeppesen Edin ved Universitetet i Oslo.

Kan skru av og på stråleresistens Forskere ved Universitetet i Oslo har funnet en metode for å slå av og på resistensen kreftceller kan opparbeide mot strålebehandling og cellegift.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: YNGVE VOGT

Resistens gjør at strålebehandling kan fungere dårlig for en del pasienter. Nå har professor Erik Olai Pettersen og postdoktor Nina Jeppesen Edin på Fysisk institutt oppdaget hvordan det er mulig å skru av og på kroppens resistens mot strålebehandling og cellegift.

CT KAN ØKE RESISTENSEN

– Dette er ny kunnskap som åpner muligheter for bedre behandling. Men det ligger et stort forskningsarbeid foran oss,

så vi tør ikke si hvilke kreftsykdommer oppfinnelsen kan hjelpe mot, forteller Erik Olai Pettersen til forskningsmagasinet Apollon.

Både høy naturlig bakgrunnsstråling og medisinsk strålebehandling kan føre til motstandskraft mot strålebehandling og visse typer cellegift. Når resistensen sprer seg til andre svulster i kroppen, blir også disse immune mot strålebehandling og kjemoterapi, ifølge Pettersen.

Noen medisinske undersøkelser er

uheldige for motstandskraften mot stråling. Blant annet gir enkelte langvarige CT-undersøkelser så mye stråling at resistensen kan bli skrudd på. Strålenivået i en vanlig røntgenundersøkelse er derimot så lavt at resistensen ikke slås på, ifølge Pettersen.

SØKER PATENT

Forskerteamet har nå søkt om to patenter via Inven2, som er innovasjonsselskapet til Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst.

Det ene patentet handler om hvordan resistensen måles i blodet. Det andre patentet gjelder bruken av et kjent stoff, som kan slå av resistensen.

Les mer på www.apollon.uio.no n

Årets radiograf vinner tur til Toronto Send inn dine prosedyrer for å oppnå gode bilder med lavest mulig dose, og med fokus på pasientsikkerhet.

Den som vinner, kåres til årets radiograf, og får reise til ISRRTs World Congress 2012 i Toronto, Canada.

Det er ISRRT og Phillips som inviterer til konkurransen i anledning «Radiografiens dag» 8. november. Fjorårets pris gikk til Yogesh Jha, en radiograf fra Nepal.

Mer informasjon og påmelding på www.dosewise.com/award/

4

Hold Pusten nr. 7 – 2011

g Detektor 43 x 43 cm g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

Forbundslederen

Nasjonal kjernejournal Helse- og omsorgsdepartementet har sendt for-

16.juni 2009 vedtok Stortinget en lovendring som

slag om lovendring i Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger på høring. I høringsbrevet til departementet bes det om hjemmel til etablering av nasjonal kjernejournal. Formålet med å hjemle retten til nasjonal kjernejournal er å gi bedre beslutningsgrunnlag for helsehjelp, samtidig som en skal forhindre skade på pasienter. I dag er pasienten selv den viktigste informasjonskilden, og det er ikke alltid like lett for en pasient å ha innsikt og oversikt i egen sykdomshistorie. Blir opplysningene mangelfulle, må pasienten i mange tilfeller gjennomgå flere undersøkelser og det tar tid før en behandling kan iverksettes.

medførte at en kunne etablere helseregistre på tvers av virksomheter. Formålet med lovreguleringen den gang var å fjerne juridiske hindringer for effektiv kommunikasjon av pasientopplysninger, samtidig som taushetsplikten og den enkeltes integritet skulle ivaretas. Denne lovendringen ga rettsgrunnlag for etablering av regionale kjernejournaler, men åpnet ikke for en landsomfattende kjernejournal.

I forslaget fra departementet legges det vekt på at vesentlige helseopplysninger om pasienten sammenstilles og gjøres tilgjengelig på tvers av virksomhetsgrenser og forvaltningsnivåer. Helseopplysninger skal være tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov og for pasienten selv. Kjernejournalen skal være frivillig for den enkelte og skal ivareta pasienten integritet og personvern.

Utøvelse av helsetjenester stiller krav til rask og sikker tilgang på korrekt og oppdatert informasjon, noe dagens lovverk til dels setter grenser for, selv om teknologien for innhenting av pasientopplysninger er til stede. En beveger seg i grenselandet mellom helsepersonellets behov for lett tilgjengelige helseopplysninger og pasientens interesse om integritet og konfidensialitet, i et spenningsfelt som lett kan medføre tillitsbrudd mellom pasient og helsepersonell.

Dette er noe Norsk Radiografforbund som interesseorganisasjon må være bevisst idet vi støtter opp om forslag til lovendring.

6

I høringsnotatet foreslås det at kjernejournalen

bør inneholde referanser til for eksempel røntgenbilder, og utvalgte røntgenbilder bør også inneholde opplysninger om rekvirent og undersøkelsessted, samt hvor svar på undersøkelsen kan innhentes.

Det er i dag høy forekomst av doble røntgenundersøkelser fordi en mangler svar på gjennomførte undersøkelser ved annet sykehus eller institutt. En kjernejournal der slike opplysninger kan innhentes, vil kunne hindre dobbeltundersøkelser, og dermed bedre utnyttelse av ressursbruken i helsetjenesten.

Det foreslås også at svar fra radiologiske undersøkelser lagres med referanser for de siste fem år.

En lovendring slik det skisseres, vil være til stor hjelp for radiografene i sitt virke. Derfor vil Norsk Radiografforbund i sin høringsuttalelse gi støtte til opprettelse av en nasjonal kjernejournal der radiografene legitimeres til å kunne innhente tjenstlige helseopplysninger.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 7 – 2011

n STRÅLEDOSER

Avgjørende optimalisering Stråledosene er ikke alltid lavere for digitale mammografiapparater enn for analoge. Optimaliseringen avgjør. Digitale mammografiapparater gir dosebesparelse ved eksponering av tykke bryst.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: iSTOCKPHOTO, INGRID-JANNICKE AANDAHL, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Dette er konklusjonen til stipendiat

Ingrid Helen Ryste Hauge, som har permisjon fra stillingen ved Statens Strålevern for å ta doktorgrad ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I artikkelen “Patient doses from screenfilm and full-field digital mammography in a population-based screening programme”, som Hauge har publisert i samarbeid med kollegaer/veiledere fra Statens strålevern og Høgskolen i Oslo og Akershus, er eksponeringsfaktorer fra 31 screeningenheter i Mammografiprogrammet (24 analoge og syv digitale enheter), samlet inn i tidsrommet 2006-2008. Dosene er estimert av Hauge basert på etablerte metoder.

– NOEN BØR JUSTERES

Data fra rundt 50 kvinner pr. screeningsted ble samlet inn av radiografene på stedet.

Deretter er det regnet ut gjennomsnittlig stråledose pr. screeningsted, og gjennomsnitt totalt for skrå- og frontprojeksjonene.

Funnene bekrefter det tidligere forskning Hold Pusten nr. 7 – 2011

har vist: Dosen ved digital avbildning ligger i snitt lavere enn for analog.

Gjennomsnittsverdiene var: • 1,33 mGy (milligray) for analoge frontprojeksjoner • 1,45 mGy for analoge skråprojeksjoner • 1,19 mGy for digitale frontprojeksjoner • 1,27 mGy for digitale skråprojeksjoner – Det var imidlertid store variasjoner innenfor både de digitale mammografiapparatene og de analoge. Det er ikke nødvendigvis slik at alle digitale mammografiapparater gir lavere doser enn de analoge. Noen gir også høyere dose. Dette henger sammen med at mammografiapparatet ikke nødvendigvis er optimalisert.

Apparatene er forhåndsinnstilt slik at en bestemt anode, filter og kV kombinasjon vil benyttes for en gitt tykkelse eller for en gitt brystsammensetning. For noen av apparatene som inngikk i vår studie, ble det oppdaget at det var rom for

optimalisering, sier Ryste Hauge.

– KAN GI LAVERE DOSE DIGITALT

Dataene som ble samlet inn i perioden 2006-2008 var i Ingrid Helen Ryste hovedsak fra analoge Hauge. mammografiapparater. Siden den tid har de fleste analoge apparater i Mammografiprogrammet blitt skiftet ut med digitale.

Dosene for de analoge mammografiapparatene har vært akseptable og bildekvaliteten god. Det er grunnen til at de har vært så lenge i drift i mammografiprogrammet.

Ofte er det mekanisk slitasje som gjør at de blir skiftet ut.

– Digitale apparater er i stand til å gi lavere doser enn analoge, men optimaliseringen er avgjørende. På tynne bryst er det ingen signifikant dosebesparelse ved å ta digitale bilder, men på tykke bryst kan man oppnå stor dosebesparelse, sier Hauge.

Abstract av hennes artikkel er tilgjengelig via PubMed. Radiografer ansatt i Mammografiprogrammet har tilgang til hele artikkelen på Kreftregisterets Mammonett. n 7

n KJØP AV BILDEDIAGNOSTIKK

– Mangler kunnskap om – Det virker ikke som de regionale helseforetakene har kunnskapen som skal til for å gjennomføre ryddige anbudsrunder, sier Reid AndulfstadAarskog, nestleder i Norsk Radiografforbund.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: TONE STIDAHL OG HELSE MIDT-NORGE RHF

De siste månedene har både Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge arrangert anbudskonkurranser for kjøp av bildediagnostikk, for deretter å avlyse dem.

Prosessene har skapt stor usikkerhet hos ansatte ved de private røntgensentrene.

Reid Andulfstad-Aarskog, som også er NRFs avdelingsleder for Møre og Romsdal, er kritisk til hvordan anbudskonkurransen i Helse Midt-Norge ble gjennomført, og til resultatet av den.

– Flere av de lokale instituttene mistet MR-avtalen til fordel for Curato som etablerer seg i Molde. Et av argumentene er at det skal være nærvær av radiolog, sier Andulfstad-Aarskog. Han mener dette er lite holdbart. Han mener også at reisetiden vil bli svært lang for pasienter fra store deler av Sunnmøre og Nordmøre.

CURATO JUSTERTE TILBUDET

Helse Midt-Norges anbudsfrist for bildediagnostikk var 25. mai. Pris og ulike kvalitetskriterier skulle være avgjørende.

12. juli ble innstillingen offentliggjort: Curato fikk kontrakt for alle typer undersøkelser i Trøndelagsfylkene.

I Møre og Romsdal fikk Medi3, Ålesund, avtale for CT, konvensjonell røntgen og ultralyd. Curato Røntgen, som skal etableres i Molde, fikk MR og CT. Flere private sentre mister dermed avtalen de har hatt tidligere. Noen er redd for fremtiden. Andre tenker å omstille til ren privat drift, og satse på at tilstrekkelig mange pasienter ikke vil reise helt til Molde.

30. august kom beskjeden: Det blir ny konkurranse.

– Vi avlyste på bakgrunn av klagene som kom inn. Blant annet kom det et nytt 8

–Jeg tror ingen er tjent med den usikkerheten som skapes, sier Reid Andulfstad-Aarskog nestleder i Norsk Radiografforbund. tilbud fra en tilbyder underveis i prosessen. Dette tilbudet ble tatt hensyn til, men skulle etter regelverket trolig ha vært avvist, sier fagdirektør Nils H. Eriksson i Helse Midt-Norge RHF. Tilbyderen var Curato Røntgen, som uoppfordret justerte sitt tilbud underveis.

– Vi skulle avvist dette. Det er ikke en opplagt feil, men vi ønsker å gjennomføre anbudsprosessen på en ryddig måte, og ikke ta noen risiko dersom saken kommer til rettsapparatet, sier Eriksson til Hold Pusten.

– Alle tilbyderne hadde mulighet til å endre opplysningene helt frem til 7. juli.

Curato benyttet sjansen til å gi innspill både på kvalitet og kostnad, sier daglig leder Mona Rydland i Curato Røntgen.

– SÅNN PROSESSEN SKAL VÆRE

– Denne anbudsprosessen virker lite profesjonelt gjennomført, mener sier Reid Andulfstad-Aarskog. Han stiller spørsmålstegn ved kompetansen til de ansvarlige.

– Prosessen skaper stor usikkerhet blant mange radiografer. Jeg vet at noen har valgt å flytte, for å finne sikrere arbeidsplasser. Dermed mister vi deres spisskompetanse i regionen. Det er kostbart å

investere i MR-maskiner. Jeg tror ingen er tjent med den usikkerheten som nå skapes, sier han.

– Vi mener å ha gjennomført prosessen på en ryddig måte, blant annet ved å gi klageadgang. Nå er den stoppet. Det er sånn prosessen skal være, sier Eriksson.

Han er ikke enig i at man mangler anbudskompetanse i Helse Midt-Norge.

– Men det kan være ulike syn på hvordan forskjellige forhold vurderes i prosessen, fastslår han.

– UTNYTTE EGEN KAPASITET

I forkant av anbudsprosessen foretok Helse Midt-Norge en kapasitetsvurdering av egne helseforetak. Konklusjonen var at egen kapasitet kan utnyttes bedre. Dermed ble det mindre enn før å fordele på de private. Utlysningsvolumet blir det samme i neste runde, ifølge Eriksson. Målet er å komme i mål med nye avtaler i løpet av høsten.

– Alle sykehusene er godt utstyrt, og alle har mulighet til å utnytte kapasiteten bedre. Vi har oppfordret helseforetakene til å se på mulighetene. Det kan for eksempel være å utvide åpningstidene. Det blir en utfordring å ikke øke ventetidene når man tar mer inn i eget foretak, sier Eriksson.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

anbud – Vi ønsker å utnytte egen kapasitet bedre enn før.

Alle sykehusene i Helse Midt-Norge har MR, så det er en misforståelse at alle nå må reise langt, sier fagdirektør Nils H. Eriksson i Helse Midt-Norge.

Reid Andulfstad-Aarskog tror ikke det er så mye å hente på bedre kapasitetsutnyttelse. Ved Ålesund sykehus, der han selv er ansatt, har det allerede i flere år vært kveldsåpent flere ganger i uken.

–Skal kapasiteten økes ytterligere, må det kostnadskrevende tiltak til, som overtidsarbeid, flere ansatte og flere radiologer.

Skal vi opp i større volum, må maskinparken dessuten oppgraderes og mest sannsynlig også utvides. Dette virker i det hele tatt veldig lite gjennomtenkt, mener han.

ALLE VAR BERØRT

Våren 2011 var det Helse Sør-Østs anbudsprosess som skapte usikkerhet blant ansatte ved de private sentrene. Curato Røntgen fikk ikke fornyet sin avtale, og klaget fordi man mente at konkurransen ikke var gjennomført på riktig måte.

Curato fikk medhold i retten.

– Helse Sør-Øst gjorde formelle feil.

Saken i Helse Midt-Norge er ikke behandlet av andre enn Helse Midt-Norge, så vi kan ikke slå fast at det er formelle feil her, sier Mona Rydland. Hun slår derimot fast at de regionale helseforetakenes anskaffelse av billeddiagnostiske undersøkelser fra private virker å være svært vanskelig.

Lov og forskrift om offentlige anskaffelse stiller mange krav til dem som skal kjøpe inn.

– Anbudsprosesser av slik karakter – der det er et spørsmål om å være eller ikke være – påvirker naturligvis våre ansatte.

Vi hadde en krevende runde med Helse Sør-Øst, der mange ansatte var direkte involverte, og alle ansatte indirekte berørt.

Vi er veldig glad for at de var lojale, hadde tålmodighet og bidro til at pasientene fikk den servicen de fortjente. n Hold Pusten nr. 7 – 2011

Fortsatt økt etterspørsel Helse Sør-Øst kjøper nå så mye radiologitjenester fra private at man vil vurdere å øke helseforetakenes egen kapasitet.

TEKST: TONE STIDAHL

- Vi har signalisert overfor de private at vi i et langsiktig perspektiv vurderer om helseforetakene kan ta over mer av radiologitjenestene.

Det er viktig for at vi også tar hensyn til behovet for at sykehusene selv har tilstrekkelig personell og kompetanse innen radiologi, uttaler Folke Sundelin, assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst.

Etterspørselen etter radiologitjenester har økt betydelig de siste årene, og forsetter å øke, spesielt innen CT og MR. Helsedirektoratet har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal utvikle en nasjonal veileder for riktig bruk av radiologiske undersøkelser. Arbeidet er planlagt å være ferdig våren 2012.

I dag må en gjennomsnittspasient vente i fem

•฀60฀%฀til฀MR •฀25฀%฀til฀røntgen •฀10฀%฀til฀konvensjonell฀røntgen฀ •฀5฀%฀til฀ultralyd - Vi økte antallet MR-undersøkelser gjennom avtalene vi inngikk i mai. På tross av dette kan det virke som om etterspørselen etter undersøkelser er større enn hva vi kan tilby, sier Sundelin.

Pasienter som ikke er innlagt på sykehus, og som henvises til ulike radiologiske undersøkelser, får i 42 prosent av tilfellene utført undersøkelsen på private institutter. Når det gjelder฀MR,฀står฀de฀private฀for฀58฀prosent฀av฀ undersøkelsene i Helse Sør-Øst.

Helse Sør-Øst RHF planlegger nå ny anskaf-

uker på MR.

felse innen radiologiske tjenester. Rett før jul 2010 ble kontrakter for røntgentjenester tildelt. Curato klaget, noe som utpå våren førte til at konkurransen ble avlyst. Helse Sør-Øst RHF gjennomførte så en minikonkurranse, og tildelte i mai nye, midlertidige radiologiavtaler for en kortere periode, inntil ny hovedanskaffelse er ferdig.

60 PROSENT TIL MR 3. mai inngikk Helse Sør-Øst RHF avtaler med fem leverandører som skulle styrke kapasiteten innen radiologitjenester for resten av 2011.

Den økonomiske rammen var slik:

Ventetid i uker

Tabellen viser maksimal oppgitt ventetid for de lavest prioriterte pasientene, august 2011.

9

n ARBEIDSLIV

Krev mindre av sjefen – og mer av deg selv – Vi stiller altfor store krav til lederne våre. Gå i deg selv, og finn ut hvordan du kan bli en bedre medarbeider, sier Lisa Wade.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ISTOCKPHOTO, FOTOLIA, TONE STIDAHL

Hun holdt nylig foredrag om lederskap på Norsk Radiografforbunds lederdager, men er like opptatt av å snakke om «medarbeiderskap».

– Det er stort fokus på ledelse for tiden.

Kravene er helt enorme, mener hun.

I boken «Boss eller buddy?» ramser hun opp vanlige krav til hva dagens ledere skal beherske: Delegere, skape resultater, vise interesse, veilede, oppmuntre, tilrettelegge, forstå, utfordre, ta hensyn, vise handlekraft, motivere, rose, huske bursdager, evaluere, høre på alle, involvere, skjære gjennom, se, forankre, kommentere, være blid, beslutte, inspirere, ha en god prosess, være fleksibel og fast i fisken, takke, inkludere, være ydmyk, huske navn, ikke drikke for mye på fest, informere, huske å hilse, kunne faget, si noen velvalgte ord, respektere tjenestevei, være nær, ha metaperspektiv, gi god lønn, holde budsjettet, leve og ånde for HMS, ha en god prosess med verneombud og tillitsvalgte, implementere, feire små seire, sykle til jobben, sørge for å ha plettfri vandel, være flink til å pusse tennene, alltid ha et vennlig smil på lur, etc.

– Dette er umulig å oppfylle. Ledere er helt vanlige mennesker, som deg og meg, konstaterer hun.

selv. Det er mange flere medarbeidere enn ledere, og vi påvirker hverandre gjensidig, mener Wade.

Når hun jobber ute i bedrifter, hender det ikke helt sjelden at noen blir provosert.

– Mange snakker om rammebetingelser, arbeidspress, og at det er en helt spesiell situasjon hos dem. Det hører jeg utrolig ofte. Jeg har forståelse for at det er hardt press mange steder, men jeg mener det er viktig å fokusere på det man kan gjøre noe med. Ikke alt det andre.

Er det for ille, får man heller slutte i jobben. Det synes jeg man burde gjøre mye oftere.

Men så lenge man er i jobben, får man gjøre det beste ut av det. På en del arbeidsplasser praktiseres det jeg kaller «kos med misnøye». Man bruker lunsjen på å baksnakke sjefen, klage på systemet, ledelsen, kollegene eller pasientene. Det kan være gode grunner for kritikken, men spørs-

MÅ VI SNAKKE OM DET?

– Det er selvsagt lov å stille krav til ledelsen, men det viktigste er å stille krav til deg

Lisa Wade • Konsulent og forfatter • Tilbyr foredrag, trening og rådgivning innenfor ledelse, medarbeiderskap, organisasjonsutvikling og kommunikasjon.

• Tar oppdrag i bedrifter som ønsker å utvikle lederne sine, eller medarbeiderne.

10

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Hvordan møter du dagen og kollegene dine? Hvordan leder du deg selv? Konsulent og forfatter Lisa Wade mener det kommer mest an på deg selv om du trives på jobben.

– Sjefen har for mye å gjøre, så senk forventningene. Øk heller forventningen til deg selv, anbefaler organisasjonskonsulent Lisa Wade.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

målet er hvordan man kan være mer konstruktiv. Vi har alle en viss mengde energi, og må velge hva vi vil bruke den på. Hvis vi dveler og mesker oss med misnøye, blir vi tappet. Jeg tror dessverre dette er vanlig mange steder. Men det er nok like vanlig å være lei av det, uten å vite hvordan man skal få til endringer. Noen tar med lunsjen til kontoret for å unngå andres misnøyeprat, forteller Wade.

Hun mener det generelt er bedre å si fra – for eksempel slik: «Ja, det er vanskelig her nå. Men skal vi snakke om det hver eneste dag?»

– Det går an å sette av en bestemt tid til å snakke om problemene, for eksempel i et møte. Da unngår man å gå og gnage på det hele tiden.

Det blir som i et ekteskap der man er inne i en vanskelig periode. Hvis man skal snakke om problemene hver eneste ledige time, kan det bli veldig tappende.

11

n ARBEIDSLIV

FANGENE PÅ FORTET

– Det er egentlig ganske krevende å jobbe sammen de samme menneskene dag ut og dag inn, mener Lisa Wade.

– Vi er som deltagere i «Fangene på fortet». Slipper ikke unna hverandre. Da gjelder det å forstå hva som skaper sand i maskineriet, og hva som gir olje. Kanskje må man være mer obs på kollegene sine.

Det kan være småting som at alle blir hørt i møter, at man tar seg tid til litt småprat og så videre.

– Hva synes du man skal gjøre konkret, for å bli en bedre medarbeider?

– Reduser forventningene til sjefen. Øk forventningene til deg selv. Innse for eksempel at måten du oppfører deg overfor ledelsen, påvirker lederens måte å være på overfor deg. Det er et samspill.

Veldig mange klager over at de får lite tilbakemelding. Hvis jeg fikk en krone hver gang noen sa det, kunne jeg kjøpt meg en Hermes-veske. Jeg pleier å snu spørsmålet tilbake: «Når ga du selv en tilbakemelding til lederen din?» Mange tenker at det er lederens som skal gi ris og ros, men det er ikke bare lederens ansvar. Du kan selv være med på å skape en god tilbakemeldingskultur der du jobber. Husk også på at måten du tar imot tilbakemeldinger på, påvirker den som gir den. Begynner du å gråte eller blir fornærmet når lederen sier at noe skulle vært annerledes, blir terskelen høyere for å ta opp ting med deg neste gang.

Husk at tilbakemeldinger er en mulighet til å lære. Ikke gå i forsvar, råder Wade.

RØNTGENBILDE AV DEG SELV

Dagens ledere er under hardt tidspress, og har ofte ikke tid til halvparten av det medarbeiderne ønsker seg, ifølge Wade. Hun anbefaler å ta grep selv.

– Lær deg å lede deg selv. Sjefen har ikke tid til alt. Begynn med å gå inn i deg selv og finn ut hvordan du er skrudd sammen.

Lag et «røntgenbilde» av seg selv. Hva gir deg energi, og hva stjeler energi? Hva gjør deg glad? Når jobber du best, og dårligst?

Hvordan fungerer du overfor de du jobber sammen med? Og så videre.

Wade deler medarbeiderutvikling inn i tre hovedpunkter: • Selve arbeidet: Hvordan løser du det teknisk og praktisk?

• Deg selv: Hvordan fungerer du? Hva gir deg motivasjon og arbeidsglede? Hva dreper den?

• Deg og de andre: Hvordan fungerer du 12

overfor pasienter, ledere og kolleger?

Hvilken rolle tar du i teamet? Hva trenger du av de andre, og hva kan du gi til dem?

STYR DEG SELV

Selvledelse er blitt et populært begrep innen lederutvikling. Lisa Wade mener vi også bør bruke det på vanlige medarbeidere.

Selvledelse handler blant annet om å sette seg mål, utvikle seg, belønne seg selv, og prioritere.

Synes du jobbmøtene tar for lang tid og er for ustrukturerte, kan du i det minste sørge for at du selv kommer presis, og er godt forberedt. Du kan be om at det settes en tidsramme for møtet, og ta initiativ til å diskutere møteformen. Kanskje bør en annen lede disse møtene? Eller kan det gå på rundgang? Og hva slags regler skal man ha for møtet. Er laptop og mobil nødvendig arbeidsverktøy, eller forstyrrende elementer? Felles regler er alltid lurt, og dette kan du gjerne ta initiativ til å diskutere.

OPPSUMMER PÅ NYTTÅRSAFTEN

Er du en av dem som legger mye stolthet i å gjøre jobben bra, og alltid leverer 110120 prosent? Da må du lære å si «godt nok», mener Lisa Wade. Du risikerer nemlig å bli både sliten og frustrert fordi du må ta fritiden til hjelp for å komme gjennom alt. Kvalitetsmålene dine er rett og slett for strenge.

– Lær deg å skille mellom A-, B- og C-oppgaver. Tren deg opp til å vurdere dette selv, ut fra de generelle rammene sjefen har gitt deg. 80 prosent er «godt nok» for C-oppgaver. Disse må bare tas unna, og ikke dveles ved. Andre ganger kan det være viktig å gjøre en ekstra innsats, for jobben eller din egen skyld. Kanskje velger du av og til å bruke egen fritid for å få resultatet du ønsker deg. Fordi det gir deg glede. Alle trenger noen høydepunkter å se tilbake på, sier Wade.

Hun er ikke opptatt av at man skal samle mest mulig på CV-en, eller posisjonere oss overfor ledelsen. Det viktige er å trives og ha det bra på jobben – og å utvikle seg.

– Tenk på deg selv som et hus. Der er det alltid noe som må fikses, vedlikeholdes eller forbedres. Bruk hver nyttårsaften til en liten oppsummering. Hvert år bør konklusjonen være at du har kommet minst et skritt videre. n

Tre tankefeller Her er tre utsagn Lisa Wade ofte møter i norsk bedrifter, og forslag til mer konstruktive løsninger.

«SJEFEN ER ARROGANT, OG HAR SJELDEN TID TIL Å SNAKKE MED MEG» Ledere er like forskjellige som oss andre.

Noen er brautete, andre sjenerte. Det er ikke sikkert han som virker overlegen og respektløs, mener å være det. Kanskje er han bare dårlig på small talk, eller på å gi tilbakemeldinger.

– La tvilen komme tiltalte til gode! Og husk at når du tror noen er arrogant, blir du selv litt avmålt. Det virker inn på den andre. Kroppsspråk og smil betyr ekstremt mye i samspillet på jobben, og her har alle like mye ansvar, sier Lisa Wade.

«JEG HAR EN DÅRLIG DAG. DET HAR INGEN ANDRE NOE MED» Når du har fri, er dårlige dager en privatsak. Når du er sur og mutt på morgenmøtet, er det ikke lenger en privatsak.

– På jobben er du del av et system, og påvirker andre mer enn du er klar over.

Her har alle et ansvar for å bidra.

«JEG ØNSKER MEG NYE OPPGAVER, MEN FÅR DET ALDRI» – Husk at det er lettere å gi nye oppgaver til en som tar det på strak arm.

Vis at du gjerne tar initiativ til å forbedre ting. Vær mer enn middels interessert i jobben, og vis at du fungerer godt sammen med andre. Er du i tillegg tydelig på at du kan ta ekstra ansvar, viser du at du egner deg til nye utfordringer.

Kanskje kan du etter hvert avansere og få større lederoppgaver, dersom du ønsker dette.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Suksess med e-læring Stort behov for flere radiologer i Storbritannia var bakgrunnen for e-læringsprogrammet «e-Learning for Healthcare». Nå lanseres det internasjonalt.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: FOTOLIA/YURI ARCURS, JAKUB JIRSÁK

– Ved utgangen av mai var rundt 5000

sesjoner fullført i Storbritannia, opplyser Sean Kelly, professional officer i det britiske Society of Radiographers.

Det engelske radiografforbundet er programpartner for ni e-læringsmoduler innen grunnleggende tyding av røntgenbilder. Temaområdene er skjelett- og thoraxundersøkelser på voksne og på barn – først og fremst rettet mot radiografer.

Hver sesjon er beregnet til å vare rundt 30 minutter, og inneholder variert interaktiv undervisning og tester.

Les mer Lurer du på hvordan programmet virker? På www.holdpusten.no kan du se eksempler på skjermbilder. Her finner du også en oversikt over de ulike modulene, og deres innhold.

–Programmet e-LfH (e-Learning for Healthcare) er i regi av Department of Health, National Health Services (NHS) og en rekke profesjonsforbund. Det har nå oppnådd stor anerkjennelse. I 2011 ble det tildelt IMS Platinum Award ved konferansen Learning Impact 2011, forteller Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund.

UNIKT SAMARBEID

Det var i 2003 NHS så et stort behov for å øke antallet utdannede radiologer. De tradisjonelle opplæringsmetodene hadde ikke kapasitet til å ta inn flere kandidater. NHS trengte en radikalt annerledes tilnærming som ga større fleksibilitet i å møte opplæringsbehovet, men samtidig sikre at opplæringen ble konsistent.

Gjennom et samarbeid som var unikt for det britiske helsevesenet på den tiden, utviklet Royal College of Radiologists og

Department of Health en IT-basert løsning - det såkalte Radiology-Integrated Training Initiative (R-ITI). Målet var å øke utdanningskapasiteten uten å legge ekstra belastning på eksisterende ressurser.

– Etter hvert har programmet vokst, og nå tilbys gratis opplæring med høy kvalitet for NHS-ansatte over hele Storbritannia. Sesjonene er skrevet av erfarne bildetydere og universitetslærere.

Alt materiell er godkjent av SCOR (The Society and College of Radiographers), forteller Hjemly.

All aktivitet i programmet kan lagres, og fullføring av hver modul gir rett til utstedelse av sertifikat. Dette kan for eksempel benyttes i resertifisering eller andre regulatoriske formål, for dokumentasjon av kompetanse og faglig oppdatering.

LANSERES INTERNASJONALT

e-LfH er gratis for alle NHS-ansatte i Storbritannia. En avtale med Philips har nå gjort programmet kommersielt tilgjengelig globalt via https://www.theonlinelearningcenter.com.

Den første uken programmet ble internasjonalt lansert, ble 200 sesjoner fullført i USA. Over 95 prosent av brukerne svarte at de var «fornøyd» eller «svært fornøyd». Man må betale for tilgang utenom NHS, men det er mulighet for kjøp av både enkeltsesjoner, moduler og pakkeløsninger.

– Norsk Radiografforbund er i dialog med Philips om muligheten for å gi våre medlemmer gunstigere tilgang til deler av e-LfH, samt å kunne kombinere aktuelle moduler med våre fagkurs, sier Hjemly. n

Referanser E-LFH; http://www.e-lfh.org.uk/index.html

5000 e-læringssesjoner innen grunnleggende røntgenbildetyding er allerede gjennomført i Storbritannia. (Illustrasjonsfoto) Hold Pusten nr. 7 – 2011

IMS Platinum Award; http://www.e-lfh.org. uk/docs/e-LfH%20wins%20Platinum%20 IMS%20Award.pdf

13

n NORDISK KONGRESS 2011

Rune Hafslund som er i arrangementskomiteen for Nordisk kongress i Bergen 2013 sammen med Agfas norske representant Arve Søgnen, og Pia Ström fra Sverige.

En ioniserende morgen i Åland Årets nordiske kongress bød blant annet på en ioniserende morgen. Neste møtested er i Bergen, 2013.

TEKST: TOMMY BERGLUND, AU-MEDLEM I NORSK RADIOGRAFFORBUNDS SENTRALSTYRE/ KVALITETSSIKRINGSRADIOGRAF VED ST. OLAVS HOSPITAL TRONDHEIM

ET LAVERE NIVÅ?

FOTO: TOMMY BERGLUND, JARLE NORDANGER

Et bredt spekter av deltagere møttes

på årets nordisk kongress; radiografer, radiologer, medisinske fysikere og firmarepresentanter.

Arrangementet avvikles annethvert år.

I år gikk turen til den lille «finske» øya Åland som ligger pent plassert midt mellom Sverige og Finland (Stockholm og Turku). Man kan ta seg dit med ferge eller såkalt «danskebåt» på noen timer fra Stockholm, eller som vi gjorde, å sette seg

14

år. Vi var ganske mange fra Norge, mens Sverige og Danmark var bemerkelsesverdig dårlig representert.

i et lite fly fra Air Åland og fly dit på 25 minutter fra Arlanda.

Jeg setter finsk øy i anførselstegn fordi Åland fremstår vel så mye som et svensk øyparadis som finsk. Alle snakker svensk, og foretrekker å snakke det fremfor finsk, og bortsett fra at euro er betalingsvalutaen, føler man at man befinner seg i den svenske skjærgården.

Av nasjonaliteter er ofte vertslandet naturlig nok overrepresentert, så også i

En nordisk kongress inneholder mange forskjellige foredrag og tema, med de fordeler og ulemper det har. Det finnes alltid noe å gå på, men samtidig kan det være et problem å finne noe som passer akkurat for deg.

Jeg velger å gi en liten rapport fra det som ble kalt «Ionizing Morning» på torsdag morgen.

Etter å ha spasert i strålende morgensol ned til Alandica kultur og kongressenter nede ved havnen i Mariehamn, startet

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Nordisk kongress •฀Ble฀i฀år฀arrangert฀i฀Mariehamn,฀Åland฀fra฀ 8.-10. juni •฀Info฀fra฀kongressen:฀www.nordiccongress.fi •฀Neste฀nordiske฀kongress฀blir฀i฀Bergen฀ 22.-24. mai 2013 •฀Mer฀informasjon฀om฀2013฀på฀nettsiden฀ www.nordiccongress.org

Vakre Mariehamn var vertssted for årets nordisk kongress. Neste by ut er Bergen, i 2013. sesjonen med «Radiation Dose and Optimization Aspects in DR».

Jeg lot meg lett irritere over at foredragsholderen lurte på om det var mange radiografer tilstede i salen, fordi han da måtte legge seg på et lavere nivå i forhold til fysikken i foredraget. Jeg er redd Mika Kortesniemi mistet meg som potensiell medlem i fanklubben sin der og da.

Det var da heller ikke mye å sperre opp øynene av, siden det vi fikk servert var ting man har hørt og kan fra før: • Digitale bilder har lineær dynamisk bredde i motsetning til gammel film/ folie teknikk (gjesp..)

• DR gir generelt lavere dose enn CR teknikk • Det finnes forskjellige ekponeringsindekser hos de forskjellige leverandørene av DR utstyr • Hva er ESD (Entrance Surface Dose) og DAP (Dose Area Product) • Hvilke faktorer innvirker på bildekvalitet (Pasientens anatomi, opptaksgeometri, opptaksparametre, bevegelse, detektoren, postprosessering, granskingsmedie og granskingsforhold og til slutt den som tolker bildene (hjelper ikke at resten av kjeden er god om tolkeren ser fryktelig dårlig - artikkelforfatters kommentar) • Utviklingstrekk innenfor teknologien • Signal/støy forhold, MTF og DQE (veldig kort og overfladisk)

Hold Pusten nr. 7 – 2011

MOUSOSAURUS REX

Om jeg var lite imponert over hva Kortesniemi hadde å tilby denne vakre torsdagsmorgenen, var neste foreleser derimot veldig bra. Willi A. Kalender med sitt foredrag «Radiation Dose and Optimization Aspects in CT».

Willi Kalender er en betydelig størrelse innenfor vårt relativt snevre fagfelt. Han er direktør og professor ved Institute of Medical Physics University of Erlangen i Bayern Tyskland.

Han er faktisk opphavsmannen til spiralCT-teknikken og jobber hovedsakelig med forskning og utvikling innen volumetrisk CT-teknikk, strålevern med mer, han regnes også som opphavsmannen til hjerte-CT-teknologien.

Kalender startet foredraget med en humoristisk vinkling på tidlige spådommer om CT-teknikkens død da den store stygge Mousosaurus Rex kom på banen, også kalt MR. Men Historien har vist at CT fikk stadig større utbredelse og flere bruksområder utover 90-tallet frem til i dag, og lever i beste velgående som bildediagnostisk verktøy på sykehusene rundt om i verden.

Temaer Kalender var innom i sitt foredrag: Kalender er ikke så opptatt av å øke snittbredden innen CT-teknologien fordi det går utover bildekvaliteten på grunn av spredt stråling i form av støy. 64 slice er

nok til å opprettholde bildekvalitet med 0,5 mm isotropisk oppløsning og kort scantid.

DUAL SOURCE CT SOM KOM I 2005

To rør med forskjellige Kv verdier (80/140). Dosen går ikke opp, og eksponeringstiden forkortes med høyere mA, ¼ rotasjon behøves og det gir lav eksponeringstid. Dette gjør at man får en relativt høy temporal oppløsning selv med hjertefrekvens på 120 bpm (hjerteslag per minutt) noe som igjen gjør at bruken av barbituater blir mindre nødvendig ved hjerteundersøkelser. Man kan kjøre et hjerteopptak på 0,26 sekunder med pitch på 3,4.

Dual source er ikke bare nyttig på hjerteundersøkelser, men er også velegnet til undersøkelser av barn.

Med såkalt «flash» CT teknikk kan man også kjøre angioopptak med pitch på 2,8, rotasjonstid 280 ms, scantid 1,8 sekunder med en scan range på 700 mm. Dose 1,4 mSv! Doseproblematikken rundt CT, hvor langt kan man komme ned i dose?

EU-data sier at den gjennomsnittlige dosen til pasientene på CT er ca 5 mSv per undersøkelse. Kalender mener det ikke kan være avskrekkende siden man fremdeles er i nærheten av nivå med naturlig bakgrunnstråling per år.

Er sub-mSv undersøkelser realistisk i

15

n NORDISK KONGRESS 2011

Norge var godt representert på årets nordiske kongress, hvor både radiografer, radiologer, medisinske fysikere og firmarepresentanter møttes til faglig og sosialt samvær. fremtiden, altså CT doser under 1 mSv per undersøkelse?

Allerede i dag er det en realitet ved enkelte prosedyrer for eksempel innen hjerte og pediatriske undersøkelser.

Bruk av optimalt røntgenspekter ved undersøkelse. Kv nivåetàCNRD, signal/ støy-forholdet blir bedre ved lavere Kv uten at dosen går opp. Gir spesielt bedre kontrast og dose fordel ved kontrastundersøkelser, og når man skal se etter kalk. I Kv område 70-100 kan man øke mAs produktet med en faktor på 3 samtidig som dosen blir redusert til halvparten.

TCM (Tube Current Modulation) gir en automatisk regulering av rørstrømmen som igjen vil gi lavere dose per undersøkelse. I praksis vil mAs produktet bli lavere i AP/PA plan med en liten økning i lateralt plan. Dette gir en total reduksjon av dose og dosereduksjonen i senter er høyere enn reduksjonen av totalt mAs produkt.

Kalender anbefaler bruk av TCM fremfor Vismuth som dosereduserende tiltak.

DIR (Dose-efficient Image Reconstruction) Dose effektiv rekonstruksjon er også et verktøy som potensielt kan redusere dosene ved CT undersøkelser, eksempelvis SAFIRE. Kalender konkluderer med at sub-mSv CT er mulig ved bruk av disse metodene i tillegg til bedre detektorer, kollimering osv.

På slutten av dette tiåret vil dette være en realitet, mener han.

Til slutt var kalender innom trenden med dedikerte dental CT-maskiner der 16

han mener at disse bør testes bedre.

Fantomtester som er gjort, viser dårligere bildekvalitet på disse apparatene ved samme dose i forhold til en tilsvarende vanlig CT-undersøkelse. I tillegg nevnte han også at high resolution mammae CT er på trappene og dosen vil ligge på under 1 mSv per undersøkelse.

Jeg må avslutningsvis nevne at Willi A. Kalender er CT-mann og det bærer selvfølgelig foredraget preg av, men innholdet i foredraget var uansett meget interessant.

Foredraget var sponset av Siemens.

KVALITETSKONTROLL VED OUS

Siste foredrag jeg tar med fra denne sesjonen var Kristin Jensen som er fysiker tilknyttet fysikerpoolen ved OUS med tittelen «Practical Quality Assurance Measures in Modern Interventional Radiology» OUS er det stedet i Norge med lengst erfaring og størst ressurser når det gjelder arbeid med kvalitetssikring og kvalitetskontroll av tradisjonelt røntgenutstyr.

Kvalitetskontroll av angio/intervensjonsutstyr byr på mange utfordringer, og Kristin gikk gjennom hvordan de gjør det på OUS. Her ble man dratt igjennom et stort sett med kontrollmetoder for ulike problemstillinger med denne apparaturen.

Jeg nevner kort: Sjekk av fokusstørrelse. Dette blir gjort med bildeopptak av en blyplate med små hull i (som de har laget selv?).

Kontroll av avstander, som innebærer at de forskjellige oppgitte avstandene på appa-

raturen stemmer, SID osv. Dette blir utført med hjelp av to blyplater som jeg forstod de har fått laget selv av teknisk på OUS. Diverse tester av røntgenrøret og output.

Dette innbefatter flere tester blant annet dose til detektor, her må man være obs på om apparatet angir dosen per puls eller per sekund, maksimums dose til fantom osv.

Sjekk av strålefelt. Dette kan ofte være en utfordring på disses labene da man sjelden har et lysfelt som referanse. Her bruker man blylinjal som hjelpemiddel.

Kontroll av DAP (Dose Areal Produkt).

Her benytter man Cu eller PMMA for å simulere pasient. Viktig at ionekammer er minimum 50 cm fra Cu eller PMMA for å unngå påvirkning av spredt stråling.

Kontroll av bildekvalitet. Dette kan gjøres ved hjelp av flere typer fantomer.

På OUS bruker man både TOR fantom, Pehamed Digirad og CDrad fantom.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Museumsskuta Pommern Er man på Åland, er det et «must» å besøke seilskuta Pommern. Den 4-mastede barken som kan beskues i Mariehamns vestre havn, gir en påminnelse om Mariehamns svunne tider som hjemmehavn for Ålandsredernes store seilflåter.

Pommern er fortsatt i original stand som lastefartøy.

Pommern฀ble฀bygd฀i฀Glasgow฀1903,฀er฀95฀ meter lang og 13 meter bred. Stormastens høyde฀er฀50฀meter.฀Når฀alle฀seil฀er฀oppe,฀ utgjør de til sammen 3200 kvadratmeter.

Pommern seilte mest på ruten mellom England og Australia. Med total lastekapasitet฀på฀4050฀tonn฀kunne฀hun฀i฀gjennomsnitt frakte 49 000 hvetesekker.

Besetningen฀besto฀normalt฀av฀26฀personer,฀ men det ble også gjennomført reiser med bare 20 personer om bord – fremfor alt fra Australia ettersom en og annen ble grepet av eventyrlyst og forsvant i land.

I 1939 gjennomfører Pommern sin siste reise, fra Hull i England til Mariehamn.

Kilde: www.aland.se

Ønsker du å lese mer?

Pommern var den siste seilskuta som gikk i ordinær trafikk på verdens hav, og er et must å se for tilreisende til Åland.

Her finnes link til foredragene: www.nordiccongress.fi/index.php?k=34

SOSIALT PROGRAM

Bortsett fra at Åland var et vakkert sted som jeg anbefaler på det sterkeste å vurdere som neste feriedestinasjon om man er på de trakter, var det også et sosialt program på kongressen. På onsdag var det et såkalt «get together party» i kongressbygget med finsk kvalitetsjazz(!?!?!), lett fingermat buffet med litt å drikke til. På torsdag hadde våre finske venner tatt en vri på den vanlige kongressbanketten og tok oss med ut på tur på den vakre øya. Der kom vi til en «autentisk» vikinglandsby der vi fikk ekte vikingmat med høy proteinfaktor og nordisk tradisjonsmusikk. Siden været var helt upåklagelig var dette riktig så trivelig. Men myggen trives også i skogene på Åland en vakker sommerkveld, så undertegnede tok første bussrunde tilbake til Mariehamn.

Resten av kongressen får gå under ordtaket «what happens in Åland stays in Åland». n Hold Pusten nr. 7 – 2011

I stedet for en tradisjonell bankett var det vikingfest, og dermed også vikingkamp, på årets nordiske kongress.

17

n NORDISK KONGRESS 2011

– Utfordrende å optimalisere CT – Det er mange fallgruber i optimalisering av CT-protokoller, spesielt ved bruk og tuning av automatisk dosemodulering.

Samarbeid på tvers av faggrenser gir bedre kvalitet, sier Hilde Kjernlie Sæther. Hun holdt foredrag om CT-optimalisering på årets nordiske kongress.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL, PRIVAT

– 80 prosent av stråledosene kommer nå

fra CT, selv om bare 20 prosent av røntgenundersøkelsene er CT. Optimalisering ved CT blir derfor viktigere og viktigere, men det er utfordrende. Blant annet kan det være vanskelig å se hva som skjer, og det kan fort skje endringer uten at man merker det, forteller Kjernlie Sæther.

på ett sykehus kan løses ved hjelp fra andre sykehus med tilsvarende utfordringer, sier hun.

I tillegg er det en fordel at det blir større mulighet for individuell spesialisering og multidisiplinære nettverk, når man jobber på vers av faggrensene.

Du finner hele presentasjonen til Hilde Kjernlie Sæther på www.holdpusten.no n

BEDRE PROSESSER

Til daglig jobber hun som fysiker ved Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. På årets nordiske kongress var overskriften for hennes foredrag «Radiological optimisation in practice, Experiences of cooperation between radiologists, radiographers and physicists».

Her gjennomgikk hun hvordan avdelingen jobber med praktisk optimalisering, og ga en rekke konkrete tips. Blant annet har OUS kommet frem til at en viktig suksessfaktor er multidisiplinært samarbeid.

– Radiologer, radiografer og fysikere bør jobbe sammen i optimaliseringsprosessen for å få et best mulig resultat, sier hun.

OUS kan vise til god erfaring med dette, og har arrangert kurs og workshops for andre sykehus som ønsker å forbedre egne prosesser.

Hilde Kjernlie Sæther er fysiker ved OUS’ Intervensjonssenter.

SENTRALISERTE FYSIKERE

Fysikerne ved Intervensjonssenteret har ansvar for 450 modaliteter ved 35 sykehus i regionen, inkludert årlig kvalitetssikring av alt radiologisk utstyr, optimalisering av prosedyrer, opplæring i strålevern, innkjøp av radiologisk utstyr mm.

– Det er mange fordeler med en sentralisert fysikertjeneste som vår. Smarte løsninger blir formidlet, slik at sykehusene kan lære av hverandre. Vi diskuterer og utveksler metoder. Tekniske utfordringer 18

Siden 80 prosent av stråledosene nå kommer fra CT, blir optimaliseringen stadig viktigere.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Foto: Morten Borgestad

Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest.

Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/fo, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

n FORSKNING

RadForums styre:

Vil stimulere radiografforskningen RadForum (Radiografifaglig forskningsforum) er en frittstående organisasjon som ønsker å stimulere til radiograffaglig forskning.

Du kan bli medlem.

TEKST: TONE STIDAHL

RadForum har tre fokusområder i sin strategiplan: 1. RadForum skal være en kunnskapsressurs for radiografifaglig arbeid.

2. RadForum skal være motivasjonskilde for å tilegne, utvikle og anvende radiografifaglig kunnskap.

3. RadForum skal være en pådriver i arbeidet med å dokumentere og kvalitetssikre radiografifaglig yrkesutøvelse.

GIR RÅD OG HJELP

– Vi vil stimulere til radiograffaglig forskning og bidra med kunnskapsformidling. Det skal vi gjøre ved å være synlige i radiografmiljøet: bidra med undervisning

på NRF sine fagkurs, være tilstede på kongresser, og via vår nettside www.radforum.no, sier styremedlem Aud Mette Myklebust.

Nettsiden ligger også i venstremenyen på www.radiograf.no – Alle medlemmer og andre interesserte kan spørre oss om råd og hjelp.

Det kan for eksempel være hvordan man kommer i gang med et prosjekt, hvordan man søker kunnskap, eller hvordan man formidler forskning. Vi ønsker også å høre fra dem som er i gang og jobber med prosjekter. RadForum kan også fungere som et nettverk, der radiografer kommer i kontakt med hverandre, sier hun.

Forumets medlemmer er radiografer og

stråleterapeuter med interesse for å drive med forskning.

EN KUNNSKAPSRESSURS

RadForum samarbeider med Norsk Radiograf forbund, og er medlem av Scandinavian network for research and evidence-based radiography.

Målet er at RadForum skal være en kunnskapsressurs som stimulerer til radiografifaglig forskning og identifiserer forskningsbehov innen både diagnostikk og stråleterapi. Ønsker du mer informasjon, eller å melde deg inn? Ta kontakt med en i styret, eller send epost til jack.gunnar.andersen@ous-hf.no

Styret i RadForum Eli Bjøvad Eikefjord, leder Radiograf/Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen Kontaktinfo: eli.eikefjord@hib.no Tlf.: 98 07 55 44 Verv: Leder i RadForum fra 2006 Utdanning: 2007-2007: Videreutdanning i «Å arbeide og undervise kunnskapsbasert», Høgskolen i Bergen.

2003-2005: Masterprogram i helsefag, studieretning RAB-fag (radiograf, audiograf, bioingeniør), Universitetet i Bergen.

2003-2004: Videreutdanning i medisinsk digital bildebehandling, Høgskolen i Bergen.

2002-2003: Grunnfag i helsefag, forskningsmetode (modul 3), Universitetet i Bergen.

Radiografutdanning, Høgskolen i Bergen.

Fagområder: Generell røntgen, CT, MR, kunnskapsbasert praksis 20

Interesseområder: Radiografi som forskningsfelt og arena for kunnskapsutvikling. Viktig å dyrke frem miljøer for radiografiforskning som kan stimulere til mer og bedre forskning. Også viktig å ivareta og utvikle radiografifaget i tverrfaglige forskningsmiljøer innen medisinsk bildediagnostikk- og behandling. Jobbe for å kunnskapsbasere radiografi gjennom undervisning, -veiledning og -praksis.

Deltagelse i prosjekter: Quantitative assessment of kidney function using dynamic contrast enhanced MRI – a trans-disciplinary project. University of Bergen, Haukeland University Hospital, CMR

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Kari Gerhardsen Vikestad, sekretær Fagutviklingsleder, Oslo universitetssykehus, Klinikk for diagnostikk og intervensjon – seksjon for FOU Kontaktinfo: uxvkar@ous-hf.no Tlf: 97 46 08 61 Verv: Styremedlem i RadForum fra 2011 Leder av fagspesifikt nettverk for radiografer i OUS Utdanning: Master i Helsefag - Universitet i Bergen 2011 Teknologi og metode Høgskolen i Gjøvik 2006 ViCT Høgskolen i Oslo 2005 Radiograf Høgskolen i Oslo 1993 Fagområder: Ultralyd og CT – organisatorisk og generell fagutvikling Prosjektarbeid Interesseområder: Fagutvikling satt i system og forankret i ledelse slik at faget blir forankret og synlig.

God lederkompetanse for å øke forståelsen for nytteverdien av radiograffaglig forskning.

Studentarbeid – tilrettelegging, veiledning og undervisning, koordinering.

Prosjektarbeid.

Jobbglidning/rolleendring Flerfaglig helsefaglig forskning – se sykehusene og fagene som en helhet til nytte for pasientene. Nødvendig med flerfaglighet på tvers av fag-grenser, klinikker og sykehus.

Deltagelse i prosjekter: Prosjekt Helsefag 2009/10 – organisering av helsefagene i OUS Prosjektleder Syngo Dynamics – Innføring av ny metode for utføring av Ultralyd som teknikk og utvidelse av radiografrollen.

Revidering og utvidelse av brukerundersøkelse i OUS. Prosjekt for økt kunnskap om traume blant radiografstudenter i Oslo Hold Pusten nr. 7 – 2011

Jack Gunnar Andersen, økonomiansvarlig Rådgiver Økonomi (PhD kandidat ved UiO, Medisinsk fakultet, Helseøkonomisk institutt.), Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin - Ullevål

Mario Gaarder, styremedlem Forskningsradiograf, Oslo universitetssykehus, Klinikk for diagnostikk og intervensjon – seksjon for FOU

Kontaktinfo: uxjaga@ous-hf.no eller jackguna@ulrik.uio.no Radforum verv: Styremedlem fra 2010 Utdanning: Radiograf fra 1982 Helseadministrasjon 1985 Bedriftsøkonom BI 1989 Høyskolekandidat BI 1994 Cand. Mag 1994 Master of Management BI 2000 Supply chain management BI 2003 PhD candidate UiO from May 2009 Fagområder: Radiografi - Økonomi - Pasientflyt Interesseområder: Jeg vil jobbe for at ulike sider av radiografifaget dokumenteres og underbygges og videreutvikles ved hjelp av forskningsmetodikk.

Deltagelse i prosjekter: Doktorgradsprosjekt om «FAST TRACK»: Med økt fokus på effektiv bruk av sykehussenger - redusert liggetid - reduksjon av sykehuskostnader uten at det går på bekostning av den medisinske kvalitet og sikkerhet, er begrepet medisinsk Fast-track brukt om medisinske og logistiske tiltak for å oppnå effektiv bruk av ressurser.

Målet med prosjektet: Å belyse Fast Track’s historiske og faglige utvikling i medisin i perioden 1995 til 2011, samt presentere resultater fra en egen klinisk Fast track sløyfe.

Kontaktinfo: uxgaam@ous-hf.no Tlf: 23027278 Verv: Styremedlem i RadForum (inneværende periode) Styremedlem i NRF (inneværende periode) Utdanning: Master i Helsefag Universitet i Bergen 2010 Videreutdanning i ultralyd for radiografer, Gjøvik 2009 Videreutdanning i angiografi og intervensjon, Høgskolen i Tromsø, 2008 Radiograf Høgskolen i Oslo 2003 Fagområder: Ultralyd og angiografi.

Interesseområder: Forskning og fagutvikling.

Studentarbeid –veiledning og undervisning Deltagelse i prosjekter: (pågående) Prosjektleder Syngo Dynamics – Innføring av ny metode for utføring av Ultralyd som teknikk og utvidelse av radiografrollen.

Prosjektdeltaker i INFO, EXCADI og Barnediabetes studien (ansvarlig for ultralydundersøkelse av halsarterier)

1. Szczesny W et al. Fast track surgery Pathophysiological foundations and contemporary use. Chirurgia Polska 2007 21

n FORSKNING

Les mer om styret Les mer om hvilke publikasjoner styremedlemmene har jobbet med på www.radforum.no

Bergliot Strøm, styremedlem Radiograf/høgskolelektor, Høgskolen i Bergen

Aud Mette Myklebust, styremedlem Studieleder/høgskolelektor, Høgskolen i Buskerud, Avdeling for Helsefag Kontaktinfo: aud.mette.myklebust@ hibu.no tlf. 90641017 Verv: Styremedlem fra 2011 Utdanning: Radiograf (Høgskolen i Bergen 1985) Stråleterapeut(Høgskolen i Oslo(1987) Helseledelse(Høgskolen i Sogn og Fjordane, 1993) Master i Klinisk helsearbeid (Høgskolen i Buskerud, 2007) Professional Doctorate (Caledonian University, Glasgow, fra 2008 – ferdig 2013?)

Fagområder: Stråleterapi, mammografi, generell røntgen Interesseområder: Viktig å jobbe for at radiografi som fag er utvikling og at flere radiografer ønsker master/doktorgrad. Også viktig å jobbe for at ledere i det kliniske feltet kan se nytten av dette.

Kunnskapsformidling, for eksempel publisering er en viktig del for å drive faget vårt videre.

Deltagelse i prosjekter: The role of the radiographer within the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Solveig Hofvind, styremedlem Radiograf/forsker/professor, Kreftregisteret og Høgskolen i Oslo og Akershus Kontaktinfo: solveig.hofvind@kreftregisteret.no Tlf.40 64 53 46 / 23 33 39 87 Verv: Styremedlem i RadForum fra 2007 Utdanning: Grunnfag idrett, Norges Idretsshøgskole Mellomfag idrett, Norges Idrettshøgskole Bachelor i radiografi. Rikshospitalets radiografhøgskole ½ årsenhet i Kost & ernæring. Stabekk høgskole ½ årsenhet i humanbiologi og samfunnshygiene. Stabekk høgskole Hovedfag i fysisk aktivitet og helse.

Norges Idrettshøgskole PhD, Kreftregisteret / Universitetet i Oslo Fagområder: Epidemiologi, mammografiscreening Interesseområder: Kvalitetskontroll, bruk av bildediagnostiske metoder Deltagelse i prosjekter: Deltar i flere prosjekter i det Europeiske og internasjonale screeningnettverkene (ESN, ISN).

Pt. veileder for tre doktorgradsstudenter.

Kontaktinfo: bst@hib.no mobil 90 98 95 89 Verv: Styremedlem i RadForum fra 2006 Utdanning: Radiografutdanningen KAS Centralskolen i Herlev, Danmark 1979 1.avd. juridicum, Folkeuniversitete i Bergen, Norge, 1994 Videreutdanning i Praktisk veiledningspedagogikk i Bergen, Norge, 1996 Cand. San. Helsefag Hovedfag, spesialfag pedagogikk, UiB, 2001 Å arbeide og undervise kunnskapsbasert, HiB, 2004 «What is evidence and where does it come from?» PhD-nivå, HiB, 2006 Kvantitative metoder og statistikk på PhD-nivå, HiB, 2008 Kvalitativ metode i teori og praksis på PhD-nivå, HiB, 2010 Fagområder: Generell røntgen, Intervensjon/angiografi, kunnskapsbasert praksis (KBP) og læring i praksis Interesseområder: Hvordan lære radiografifaget i praksis. Tilrettelegging av praksis for kunnskapsbasert veiledning av radiografstudenter. Forskning relatert til praksislæring.

Deltagelse i prosjekter: NORDPLUS – Evidence-Based learning in Radiography, samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjoner i Finland, Danmark og Norge Samarbeidsprosjekter mellom Høgskolen i Bergen (HiB) og Haukeland Universitets Sykehus (HUS) : 1)Kontinuerlig forbedring av radiografstudenters praksis I radiologisk avdeling 2)Øke radiografers veilednings kompetanse ved å veilede veileder

Mer samarbeid Norge-Danmark Foreningen af Radiografer i Danmark feiret 40-årsjubileum den 3. september, og samlet rundt 300 deltagere til en stor fest. Norsk Radiografforbund var representert ved forbundsleder Anna Pettersen og fagutviklingsleder Hans Flaata.

De to radiograf-forbundene har samarbeidet faglig i mange år. Nå vurderer man å utvide dette til også å gjelde samarbeid om fagkurs.

22

Hold Pusten nr. 7 – 2011

HiOA er landets største statlige høgskole med over 16000 studenter og ca. 1600 tilsatte, lokalisert på studiested Kjeller og studiested Pilestredet. Den nye institusjonen skal være et attraktivt studie- og arbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv.

RADIOGRAF – ledig stilling!

Vi søker en radiograf i 100% stilling til vårt billeddiagnostiske senter på Kongsberg.

Ansettelse snarest, og seinest innen 1. januar 2012.

Helsehuset Kongsberg AS har avtale med Helse Sør-Øst.

Vi har investert i Siemens billeddiagnostisk utstyr (MR, CT, ultralyd og røntgen) og Siemens PACS- og RIS-system.

Søkeren bør ha god erfaring innen alle aktuelle modaliteter.

Vi jobber på en arbeidsplass med høyt fokus på arbeidsmiljø og god kvalitet.

For nærmere opplysninger om stillingen, kontakt daglig leder Knut Rønning på tlf. 97 08 10 00 eller på mail: knut@helsehuset.kongsberg.no Se for øvrig informasjon om oss på: www.helsehuset.kongsberg.no Søknadsfrist: 15. oktober 2011 Søknad sendes: Helsehuset Kongsberg AS, Postboks 434, 3604 Kongsberg

På jakt etter ny jobb?

FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/HØGSKOLELEKTOR RADIOFRAFI Ref: 11/1073 Fakultet for helsefag er det største fakultetet ved HiOA med om lag 5000 studenter og 500 tilsatte lokalisert både I Oslo Sentrum og på Kjeller. Fakultetet, som har undervisningssted både i Oslo sentrum og på Kjeller, er delt i syv institutter: Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Institutt for fysioterapi, Institutt for helse, ernæring og ledelse, Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for sykepleie.

Fakultetet har flere bachelor- og masterstudier fordelt på de ulike instituttene.

Stillingen er organisatorisk tilknyttet institutt for radiografi og tannteknikk, der hovedaktiviteten er utdanning av bachelorstudenter i radiografi. Vi tilbyr også videreutdanninger i CT, stråleterapi og strålevern innen røntgendiagnostikk.

Fagområdet for stillingen er radiografi. Det kreves utdanning som radiograf (diagnostisk radiografi).

Klinisk erfaring vil bli vektlagt. I tillegg er det ønskelig med kvalifikasjoner innen MR, CT, ultralyd og/eller bildeprosessering.

Arbeidsoppgaver: • Undervisning • Veiledning av studenter i teori, praksis og ferdighetstrening • Organisering, planlegging og utvikling av studietilbudet • Forsknings og utviklingsarbeid • Faglig formidling/publisering • Administrative oppgaver i forbindelse med studiene.

Følg med i Hold Pusten, og på www.holdpusten.no Hold Pusten nr. 7 – 2011

Den som tilsettes må ha gode samarbeids- og formidlingsevner, og det vil bli lagt stor vekt på evne til initiativ og selvstendig arbeid. Tilsatte omfattes av statens låne- og pensjonsordninger og nyter godt av ulike velferdstiltak.

Søknadsfrist: 20. oktober 2011 Full utlysning: http://stillinger.hio.no

23

n RADIOGRAF I TSJAD

Ole Johnny Haakonsen jobbet et år som radiograf i Tsjad, og var med på å sette opp dette sykehuset, som ble tatt ned et år senere. Foran ved flaggstengene ligger inngangen til mottakelsen. Lenger bak ser man boområdet.

– Spennende og utfor –Vi måtte improvisere og bruke det vi hadde for hånden, for å forsøke å få framstilt ting på best mulig måte. Det var både spennende og utfordrende. Jeg er veldig glad for at jeg fikk jobbe et år i Tsjad.

TEKST OG ILLUSTRASJON: OLE JOHNNY HAAKONSEN

24

– Det begynte høsten 2008, med at en kamerat tipset meg om at forsvaret trengte personell til oppdrag i utlandet. Jeg begynte å følge med på nettsiden mil.no, og i romjulen ble det utlyst stillinger ved et sykehus i Tsjad. Norge hadde blitt spurt av FN om å stille med et sykehus der. Jeg søkte, kom på intervju i begynnelsen av januar, og var i gang med opptrening allerede uken etter.

18. april 2009 var det avreise. Mange

av oss reiste i puljer, sammen med utstyr som skulle fraktes ned. Selv dro jeg med et russisk Antonov transportfly lastet med anleggsmaskiner. Antonov er verdens største transportfly, så dette var en morsom opplevelse.

57 VARMEGRADER

Vel fremme i Tsjad møtte vi en vegg av varme. I april/mai 2009 målte vi opptil Hold Pusten nr. 7 – 2011

drende 57⁰C med en digital temperaturmåler i skyggen.

Campen med FN-ansatte og soldater lå nord for hovedstaden N’Jamena og sør for Sahara. Her er det mest sand, og noen hardføre planter og trær. I regntiden, som normalt er fra juni til juli/august, er det vanligvis svært grønt og frodig.

Dette året kom det lite regn, mye mindre enn normalt. Resten av året var det stort Hold Pusten nr. 7 – 2011

Friheten var begrenset, og i løpet av året i Tsjad var Ole Johnny Haakonsen kun ute av leiren fem-seks ganger. Her er han fotografert på en velferdstur noen mil fra campen.

sett sol og veldig varmt med temperaturer på over 60⁰C i sola.

En ingeniørtropp var allerede på plass da vi ankom, med sykehuspersonell, teknisk og militært personell. De bygde betongfundamenter til bosteder, sykehus etc, rørgater for vann og avløp og mye annet, og dette måtte være på plass før vi kunne sette opp sykehuset, bostedet, bygg for vedlikehold, vannrens og så videre.

Røntgenbilde av en skuddskade i kjeven på en lokal pasient.

25

n RADIOGRAF I TSJAD

Røntgenavdelingen hadde en egen container, som bestod av et sjalterom/kontor, veggbuckey, mobilt røntgenapparat, et bord med en arbeidsstasjon og en høyoppløselig skjerm.

CONTAINER-RØNTGEN

Mens dette holdt på, bodde vi i brakker.

Vi spiste i en stor felles matsal sammen med FN-soldater fra land som Frankrike, Østerrike, Togo, Ghana etc. Rundt 80 prosent av oss fikk trøbbel med magen.

Da vi fikk vår egen leir med eget kjøkken, ble det heldigvis bedre. Da ble det stort sett slutt på mageproblemene.

Sykehuset bestod av ca. 26 containere og telt. Mottakelse, sengepost og militær administrasjon var under telt, mens røntgen, operasjon, tannlege, apotek og lab var i containere. Røntgen hadde en egen container, som bestod av et sjalterom/ kontor, veggbuckey, mobilt røntgenapparat (Dragen 7 eller 8 fra Decotron). Vi hadde også et bord med en arbeidsstasjon og en høyoppløselig skjerm. Etter hvert fikk vi et mobilt røntgen til. Det var ment som backup, men vi brukte begge. Den ene sto i røntgencontaineren, og den andre i mottakelsen.

Vi radiografer arbeidet stort sett annen26

hver dag. Vi blei delt inn i teamene Alfa og Bravo. Alfa hadde primær vakt, mens Bravo ble kalt inn etter behov. Bo-teltene var flerlags og store med plass til 12 kabiner. Hver kabin var på ca 3-4m2. Jeg hadde en seng der, og en zarges (kasse til militært utstyr) som jeg brukte til bord.

Jeg ble i Tsjad i to kontingenter, altså i ett år. Vi var to norske radiografer i første kontingent. I andre kontingent var den andre radiografen fra Serbia.

løpe- eller gåtur her.

På grunn av generell sikkerhet og fordi vi hadde mye kostbart utstyr, hadde Norge en egen leir i leiren, med låsbare porter og gjerde rundt.

Lokalt ansatte jobbet i hovedcampen, og det var mye fattigdom i Tsjad. Når jeg skulle ut med søppel fra røntgencontaineren, dukket det ofte opp lokale ansatte i campen som ønsket innholdet i søppelposen.

BEGRENSET FRIHET

MÅTTE IMPROVISERE

Når du er ute på et slikt militært oppdrag, har du langt fra samme frihet som hjemme.

Blant annet kunne vi ikke forlate leiren.

Alle oppdrag utenfor leiren måtte planlegges, og vi måtte ha med våpen og skarpe skudd. Det ble arrangert noen velferdsturer, som var godt planlagt på forhånd.

I løpet av det året jeg var der, var jeg bare utenfor leiren fem-seks ganger.

Rundt leiren var det en forhøyning (voll) som ble flittig brukt. Mange tok seg en

Til sammen var vi ca. 160 nordmenn i campen. I hele Tsjad Minurcat II var det 3500-4000 FN-soldater og annet personell, fordelt på forskjellig byer/steder i Tsjad.

Hovedstyrken var i vår camp.

I begynnelsen av juni 2009 sto sykehuset ferdig og klart til bruk. Sykehuset var en type role 2+. Med 26 containere og telt var det et stort sykehus, det største Norge noen gang har hatt ute i slike oppdrag.

I begynnelsen var det ikke mye å gjøre, Hold Pusten nr. 7 – 2011

Sykehuset er under oppbygging, og her blir vannrensehallen satt opp, i april 2009. hadde for hånden, for å forsøke å få framstilt ting på en best mulig måte. Det var både spennende og utfordrende.

En mann kom via lokalsykehuset, med en åtte-ni uker gammel fraktur. Han hadde først besøkt den lokale «medisinmannen» der han bodde, og fått beskjed om å ta det med ro. Da ville hevelsen og problemet mest sannsynlig gå over.

STOR KONTRAST TIL NORGE

Tegning er en hobby Ole Johnny også praktiserte i Tsjad.

Lokalsykehuset ble drevet av støtte fra ulike utenlandske organisasjoner, og legene som arbeidet der var stort sett frivillige fra andre deler av verden. Det var få lokale leger. Folk fra Tsjad som ønsket høyere utdannelse, dro til blant annet Nigeria. Mannen med femur frakturen ble operert hos oss, og det gikk bra med ham.

Kontrasten var og er stor fra Tsjad til Norge. I Tsjad var det én CT-maskin på rundt ni millioner innbyggere. Landet, som er en tidligere fransk koloni, er vel dobbelt så stort som Frankrike.

Kontrasten til hvordan vi ser på helse og benytter oss av helsetjenester her hjemme kan knapt bli større. Det var tankevekkende at vi dro igjen etter et år, fordi Tsjads president Deby ikke ønsket å ha FN der lenger. 2000-2500 personer skapte utvidet og mer næringsvirksomhet i byen, men hva skjedde etter vi dro?

KAN ANBEFALES

Dette bildet ble tatt før boteltene ble satt opp i mai 2009. men etter hvert fikk vi til avtaler med det lokale sykehuset i nærmeste by som lå ca. en mil unna. Røntgenutstyret deres havarerte kort tid etter vi åpnet, og plutselig begynte det å bli mange pasienter. Jeg kom borti sykdommer jeg aldri hadde hørt om Hold Pusten nr. 7 – 2011

eller sett før. Det var blant annet flere spesielle skjelettsykdommer.

En mann hadde blitt skutt på kloss hold i haken, og vi tok mange røntgenbilder av kjeven.

Vi måtte ofte improvisere og bruke det vi

Jeg kan anbefale andre å jobbe i utenlandstjenester som dette. Det er både lærerikt og gøy, og du møter mange hyggelige folk. Flere jeg var sammen med i Tsjad har reist ut både før og etter, blant annet til Afghanistan.

Utlyste stillinger fins på mil.no, og det går også an å registrere seg slik at man får mail når noe ledig dukker opp.

Jeg arbeider nå som radiograf i FSAN på Sessvollmoen, og håper jeg får mulighet til å dra ut igjen. n 27

n STRÅLEVERN

Avstandsloven om strålingsdoser gjelder også innen nukleærmedisin. - Jobb raskt, og forsøk å hold avstand til den radioaktive kilden, sier Ellen Gunnerud Kristoffersen (t.h.) og Mie Molin Lafjell.

28

Hold Pusten nr. 7 – 2011

Bly i frakk og vegger Ellen Gunnerud Kristoffersen og Mie Molin Lafjell er omgitt av radioaktivt materiale hver eneste arbeidsdag. Det bekymrer dem ikke.

TEKST OG FOTO: SVEIN ARILD SLETTENG

Kristoffersen har arbeidet innen

nukleærmedisin siden midten av 80tallet, og ble i fjor høst godkjent som bioingeniørspesialist med fordypning i PET/CT. Lafjell var ferdig med bioingeniørutdanningen i 2007. Begge jobber ved Nukleærmedisinsk seksjon, Oslo universitetssykehus. Kristoffersen ved Rikshospitalet, mens Lafjell jobber både der og ved Radiumhospitalet.

De deler HMS-ansvaret på de to stedene seg imellom.

BRUKER IKKE KRAGE

I en fagartikkel trykket i Bioingeniøren, skriver Kristin Forså, Anders Widmark og Erling Stranden om bruk av verneutstyr blant personell ved nukleærmedisinske avdelinger.

Kristoffersen og Lafjell forteller at de kjenner seg igjen i resultatene fra undersøkelsen.

Den viser at verneutstyr som blyfrakk, sprøyteskjold og flaskeskjold er tilgjengelig ved alle nukleærmedisinske avdelinger.

Sprøyteskjold blir brukt av de aller fleste på hotlab og ved injeksjon, og seks av ti bruker alltid blyfrakk på hotlab. Yngre kvinner er flinkest til å bruke blyfrakk.

Syv av ti fortalte at thyreoideakrage var

tilgjengelig på avdelingen. Dette verneutstyret reduserer effektiv stråledose. Likevel viser undersøkelsen at det blir lite brukt.

UNGE MEST NØYE

– Det er slik her også, bekrefter Kristoffersen og Lafjell.

– Kragen er upraktisk å ha på, mener Kristoffersen, som tror det var vanligere å bruke den før i tiden.

– Da måtte folk lene seg over radionuklidegeneratoren som produserer Technetium-99m. Nå er det en sjakt inne i arbeidsbenken på hotlaben, hvor generatoren heves automatisk opp. Vi trenger kun å holde hendene over generatoren når vi arbeider med den, forklarer hun.

Lafjell forteller at det er de yngste som er mest nøye med å bruke blyfrakk, også på Rikshospitalet.

– Når man har en lang yrkeskarriere foran seg, bør man være bevisst på å arbeide slik at man minimerer stråleeksponeringen. Unge arbeidstakere har nok det i bakhodet, mener Kristoffersen.

Som det påpekes i undersøkelsen, tenker nok de unge kvinnene også på mulig graviditet når de er nøye med å bruke sikkerhetsutstyr som beskytter mage og bekken.

Artikk elen er gje n gitt med t illatels e fra Bioing e hvor d niøren, en sto på trykk i nr. 5/2 011

– På nukleærmedisinske avdelinger er det viktig at man sier fra straks man vet at man er gravid. Da legger vi om arbeidsoppgavene. Gravide jobber ikke på hotlab eller injiserer høye doser. De får heller ikke arbeide med PET-pasienter på grunn av de høye stråledosene der, sier Kristoffersen.

Hun legger til at det er svært usannsynlig at et foster skal ta skade av strålingen ved en nukleærmedisinsk avdeling.

– Men når vi er føre var, slipper gravide arbeidstakere å føle noe usikkerhet rundt dette. Det er viktig, sier Kristoffersen.

TID OG AVSTAND HJELPER

– Vanlige blyfrakker hjelper ikke når man jobber med PET, forklarer Kristoffersen.

Personale som jobber med PET, utsettes for ti ganger mer stråling enn de som jobber med tradisjonell nukleærmedisin.

Isotopen Fluor-18, som brukes ved PETundersøkelser, avgir høyenergistråling på 511 kiloelektronvolt (keV). Ellers i nukleærmedisin benyttes isotoper med lavere energi, som for eksempel Technetium-99m (140 keV).

Liten strålefare Medisinsk fysiker Otto Glomset har gjort en undersøkelse som viser at en vanlig nukleærmedisinsk pasient utgjør liten strålefare for omgivelsene.

– Ta som et eksempel at en pasient blir injisert med Technetium-99m. Ved pasientens hud er strålingen da 104 mikrosievert i timen. Hvis en lege gjør en vanlig ultralydundersøkelse฀av฀pasienten฀(tar฀15฀minutter),฀vil฀ legens฀hånd฀motta฀26฀mikrosievert.฀Kroppen฀ er฀lengre฀unna,฀og฀mottar฀15฀mikrosievert.฀ Dosegrensene per år er 20 000 mikrosievert for฀kroppen฀og฀150฀000฀for฀ekstremiteter,฀ forteller Glomset.

Sprøyteskjoldet demper strålingen fra sprøyten med radiofarmaka.

Hold Pusten nr. 7 – 2011

29

n STRÅLEVERN

PET/CT

En PET/C T-scan fo regår gje at fluorrne ved 18 bland es med 18fluord druesuk eoksyglu ker til kose฀(18 F-FDG)฀o g฀injisere Kreftcell pasiente s฀i฀ er omse n. tter drue celler. D sukker ra e vil derf skere en or ha et enn norm n norma mye høy alt vev. C le ere oppta irka én ti k av 18F bildetak me ette ingen. S -FDG r injiserin trålingen gen start det radio fra de ø er aktive st kte ansa offet reg mlingen PET gjør e av istreres a det muli v scanne g å måle aktive st ren. fordeling offet i k e n av det ra ro p pen, me nøyaktig dions CT bru lokalisere kes for å denne fo hjelp av rdelinge databeh n. Ved andling smeltes fra PET o bildene g CT sam men.

Mie Molin Lafjell bruker blyfrakk og hansker som dekker hånd og underarm når hun arbeider med Technetium-99m på hotlaben.

Det er undertrykk i laboratoriet, slik at eventuell radioaktivitet ikke skal slippe ut i sykehuskorridorene.

For å stoppe 511 keV, trengs seks centimeter bly. Blyfrakken er 0,5 millimeter tykk. Personalet kan forsøke å dekke seg mest mulig bak en blyskjerm som står ved PET/CT-scanneren. Men det beste vernet mot radioaktiviteten som er injisert i pasienten, er tid og avstand.

– Det gjelder for så vidt innen all nukleærmedisin. Jobb raskt, og forsøk å hold avstand til den radioaktive kilden. Å øke avstanden fra én til to meter kan ha mye å si. Det er en regel som sier at strålingen halveres med kvadratet av avstanden, forteller Kristoffersen.

Personalet bytter på å jobbe på stedene med mest stråling, det reduserer også risikoen for den enkelte.

– Og du kan fortelle at vi ikke er så veldig glade i å klemme pasientene etter at de er blitt injisert, sier Lafjell spøkefullt.

For pasienten utgjør ikke den ene radioaktive dosen noen fare. Men når man hver eneste arbeidsdag er utsatt for små doser radioaktivitet, må man passe på at den totale belastningen ikke blir for stor.

– Hvor radioaktiv er en pasient etter injiseringen?

30

– Det kommer an på hvilket stoff vedkommende har fått i seg, hvor stor mengde og hvor raskt det skilles ut. Men strålingen fra pasienten etter en undersøkelse utgjør ikke noen fare for omgivelsene, sier Kristoffersen.

DOSIMETER

Både Lafjell og Kristoffersen går med to dosimetre festet på overkroppen. Det ene sendes jevnlig inn til Statens strålevern. Det andre kan leses av når som helst, og hjelper staben på nukleærmedisin til å følge med på strålingsbelastningen fra dag til dag. Har man fått mye stråling en dag, kan det være en idé å endre arbeidsrutinene sine.

De bruker ikke fingerdosimeter, selv om det ikke er uvanlig på andre arbeidsplasser hvor man jobber med radioaktivitet.

– For det første tåler hendene mer stråling enn resten av kroppen. For det andre er ringer på fingrene et hygieneproblem når man håndterer pasienter, understreker de.

SMÅ DOSER

Stråledoser måles i sievert. Ifølge Statens strålevern er dosegrensen for yrkesekspo-

nerte for stråling 20 millisievert (mSv) per år, i gjennomsnitt over en femårsperiode.

Dosen et foster utsettes for, skal imidlertid ikke overstige 1 mSv fra graviditeten er kjent – derav de strenge sikkerhetsreglene for gravide.

3 - 4 mSv tilsvarer omtrent den gjennomsnittlige dosen en person mottar årlig fra naturlig stråling i miljøet rundt oss.

For å sette sievertskalaen i perspektiv, kan det nevnes at 150 mSv vil gi midlertidig sterilitet hos menn. Ved 500 mSv oppstår endringer i blodet. 2 Sv vil gi benmargssvikt, mens 3 – 5 Sv vil innebære en dødsrisiko på 50 prosent, ifølge Statens strålevern.

Kristoffersen understreker at så lenge arbeidet skjer uten uhell, er de samlede stråledosene til personalet på nukleærmedisinske avdelinger små.

– Flypersonell er utsatt for kosmisk stråling. Gjennom yrkeskarrieren kan de få større stråledoser enn oss, sier hun.

– Hva gjør dere med avfallet fra avdelingen? Er ikke mye av det radioaktivt?

– Stoffene vi bruker har stort sett kort halveringstid. Så det er ikke noe problem Hold Pusten nr. 7 – 2011

Ord og uttrykk fra nukleærmedisin Akkvirering:฀Bildetaking.

Halveringstid: Tiden det tar før mengden radioaktivitet er halvert.

Hotlab:฀Høyaktivitetslaboratorium.฀Blyskjermet฀ spesialrom hvor radioaktive preparater lages eller klargjøres før de injiseres i pasienten.

Isotop: Isotoper er varianter av et grunnstoff hvor antallet nøytroner i kjernen varierer. En stabil isotop er ikke radioaktiv. En ustabil isotop er radioaktiv, faller fra hverandre under utsendelse av strålingsenergi og danner nye grunnstoff.

Radiofarmaka:฀Radioaktive฀legemidler.฀Består฀ av to komponenter; en radioaktiv isotop og et bæremolekyl.

Radionuklidegenerator: Generatoren kan inneholde molybden-99, som er utgangspunkt for technetium-99m. Sykehuset får tilsendt en slik generator én gang i uken. Ved å sende en steril saltoppløsning gjennom generatoren hver morgen, elueres den mengden technetium-99m som er blitt dannet.

Sprøyteskjold:฀Blyskjold฀som฀dekker฀sprøyten฀med฀ radioaktivt preparat.

Stråling – alfa, beta og gamma: Alfastråling er partikler med kort rekkevidde og liten gjennomtrengningskraft og er ganske ufarlig utenfor kroppen. Men partiklene er skadelige for bronkier og lunger฀ved฀innånding.฀Betastråling฀har฀kort฀rekkevidde i vev, og kan brukes til å drepe kreftceller.

Gammastråling er elektromagnetisk stråling som går gjennom kroppen, og brukes i diagnostikk.

Thyreoideakrage: Verneutstyr som festes rundt halsen ved hjelp av en borrelås.

Eksempler på isotoper som brukes i nukleærmedisin Ellen Gunnerud Kristoffersen rydder blant blyfrakkene. På trallen i forgrunnen står en blybeholder for frakt av radioaktivt materiale.

Nukleærmedisinsk undersøkelse

Gjennom denne luken kan sprøyten med radiofarmaka leveres direkte fra hotlab til rommet hvor pasienten injiseres. for oss å oppbevare avfallet til radioaktiviteten har dødd ut. Vi gjør kontrollmålinger av avfallet for å være sikker på at det er ufarlig før vi kvitter oss med det, forteller Kristoffersen. n Hold Pusten nr. 7 – 2011

Ved en tradisjonell nukleærmedisinsk undersøkelse får pasienten tilført et radioaktivt stoff bundet til et bærestoff. Det finnes en rekke forskjellige bærestoff som egner seg til undersøkelse av ulike organer (skjelett,฀hjerne,฀nyre฀osv.).฀Fordelingen฀av฀ radioaktivitet i pasienten registreres med et såkalt gammakamera, som registrerer gammastråling.

Et eksempel på en slik undersøkelse er hjerteundersøkelser hvor man påviser områder i hjertet med nedsatt blodtilførsel (tar opp mindre radioaktivitet enn omkringliggende฀vev).฀Det฀tyder฀på฀at฀årene฀ er trange eller tette i disse områdene.

•฀Technetium-99m,฀halveringstid฀6฀timer,฀gammastråling. Mest brukte isotop i nukleærmedisin.

•฀Jod-131,฀halveringstid฀8฀dager,฀beta-฀og฀gammastråling.฀Brukes฀for฀eksempel฀til฀behandling฀av฀ skjoldbruskkjertelen.

•฀Indium-111,฀halveringstid฀2,8฀dager,฀gammastråling.฀Brukes฀i฀diagnostikk,฀blant฀annet฀ved฀nevroendokrine svulster.

•฀Jod-123,฀halveringstid฀cirka฀13฀timer,฀gammastråling.฀Brukes฀diagnostisk.

•฀Fluor-18,฀halveringstid฀109฀minutter.฀Fluor-18฀sender฀ut฀positroner฀(positivt฀ladede฀elektroner)฀og฀brukes฀til฀positronemisjonstomografi฀(PET).฀Positronet฀ er elektronets antipartikkel. Når et positron kolliderer med et negativt ladet elektron blir massen tilintetgjort฀(annihilasjon),฀og฀energien฀omdannes฀ til to gammastråler som sendes ut 180 grader på hverandre. Disse detekteres i en PET-scanner. Med PET kan man detektere små opphopninger av Fluor-18. Slik kan man finne små kreftsvulster på et tidlig stadium.

•฀Gallium-68,฀halveringstid฀68฀minutter.฀Også฀en฀ positronemitter som brukes ved PET.

Kilder: Intervjuer med personale på Nukleærmedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus; engelsk og norsk Wikipedia; fagartikkel฀i฀Bioingeniøren฀11,฀2009฀av฀Aud฀E.฀ Melbøe («PET i diagnostikk og behandling av kreft»);฀reportasje฀i฀Bioingeniøren฀3฀2010฀fra฀ Isotoplaboratoriene på Kjeller; forskning.no; Kjemisk institutt ved UiO sine nettsider om Det periodiske system, www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/

31

n STRÅLEVERN

Meldinger om stråleskader og uheldig eksponering av pasienter i forbindelse med intervensjonsradiologi og stråleterapi har bidratt til økt oppmerksomheten om strålevern av pasienter innen diagnostikk og intervensjonsradiologi, nukleærmedisin og stråleterapi.

Nyttig på nett om pasienter Gratis og nyttig. Nå ligger det masse stoff om strålevern på nett, til fri bruk fra IAEA (International Atomic Energy Agency).

TEKST: TOMMY BERGLUND, AU-MEDLEM I NORSK RADIOGRAFFORBUNDS SENTRALSTYRE OG KVALITETSSIKRINGSRADIOGRAF VED ST. OLAVS HOSPITAL TRONDHEIM FOTO: ISTOCK, FOTOLIA/GOODLUZ

IAEA har publisert det nye strålevern-

stoffet via sin Nuclear Safety & Securityavdeling, Radiation Protection of Pasients (RPOP).

Noe av bakgrunnen for RPOPprogrammet er at man ifølge International Commission on Radiological Protection (ICRP) kan oppnå dosereduksjon innen diagnostisk radiologi, og at enkle lavkosttiltak er tilgjengelige for dosereduksjon uten at man mister diagnostisk informasjon.

ICRP og IAEA har fått melding om flere tilfeller av stråleskader og uheldig eksponering av pasienter i forbindelse med intervensjonsradiologi og stråleterapi. Dette har 32

bidratt til å øke oppmerksomheten mot strålevern av pasienter innen diagnostikk og intervensjonsradiologi, nukleærmedisin og stråleterapi.

MÅ IKKE RAMME KVALITETEN

IAEA har forpliktet seg via sine statutter og «Safety Standars» til å jobbe mot at disse standardene skal følges opp for beskyttelse av folks helse. (International Basic Safety Standards for Protection against Ionizing Radiation and for the Safety of Radiation Sources,1996).

Disse standardene fokuserer spesielt på opplæring, berettigelse, optimalisering, kvalitetssikring, referansedoser mm.

En internasjonal aksjonsplan som omhandlet strålevern av pasienter var ferdig og godkjent i 2002. Målsettingen med denne planen var å gjøre fremskritt innen pasientsikkerheten totalt.

I arbeidet med å gjennomføre planen, ønsket man at fordelene med og behovet for medisinsk strålebruk skulle anerkjennes samtidig som strålevern av pasient skulle inkluderes som en naturlig del av den medisinske praksis.

Det er viktig i dette arbeidet at strålevernarbeid innen medisin ikke går ut over den diagnostiske kvaliteten på de undersøkelsene som gjøres. Derfor er kvalitetssikringssystemer et viktig verktøy. ØNSKER BRED SPREDNING

Helsepersonellet som jobber med dette i det daglige er den kritiske linken. Riktig og god opplæring er derfor nok den mest kostnadseffektive måten å fremme pasiHold Pusten nr. 7 – 2011

entsikkerheten på. Involveringen av internasjonale organisasjoner er avgjørende for å kunne gjennomføre og oppnå målene IAEA har satt seg med sin aksjonsplan innen pasientrelatert strålevern.

Et stort antall organisasjoner har bidratt i dette arbeidet (WHO, UNSCEAR, ICRP, ESTRO, IRPA, ISRRT, ISR mfl). Antallet helsearbeidere man kan nå med denne informasjonsutvekslingen er svært stor. Derfor er en bred spredning av materiale relatert til strålevern og pasientsikkerhet en viktig del av IAEAs aksjonsplan.

Dette er bakgrunnen for og målsettingen med websiden Radiation Protection of Patients (RPOP) og de nedlastbare filene og linkene du finner tilgjengelig der: https://rpop.iaea.org/RPoP/ RPoP/Content/index.htm HOVEDMÅLSETTINGER FOR DEPARTMENT OF NUCLEAR SAFETY & SECURITY 2010/2011

IAEA ønsker bred spredning av sitt materiale om strålevern og pasientsikkerhet, og har derfor lansert websiden Radiation Protection of Patients (RPOP) til fri bruk.

• Oppdatere og forbedre informasjonen for pasienter på RPOPs webside • Oppdatere og forbedre informasjonen for helsearbeidere på RPOPs webside • Oppdatere og forbedre informasjonen for medisinteknikere og annet teknisk personell på RPOPs webside • Assistere medlemslandene med å etablere infrastruktur for kontroll av stråleeksponering av pasienter innen medisin • Utvikle veiledningsmateriale for berettigelse av radiologiske prosedyrer • Utvikle veiledningsmateriale for mottak og bruk av brukt utstyr • Utvikle veiledningsmateriale for strålevern i sykehusene • Utvikle veiledningsmateriale for strålevern av spesielle grupper • Utvikle målemetoder/verktøy for fremskaffelse av kliniske doser innen barneradiologi n

Dette finner du på RPOP RPOPs nettressurs er en enorm «godteributikk» innen strålevern, optimalisering, prosedyreutvikling mm.

Dette er noe av det du finner på https://rpop.iaea.org/RPoP/RPoP/ Content/index.htm: •฀Hvordan฀bygge฀kompetanse฀på฀ ditt sykehus innen strålevern og trygg bruk av stråling. Dette basert på IAEA Safety Standars og Safety Guide som du selvfølgelig også finner her.

•฀ICRPs฀publikasjoner฀(ICRP฀103,฀ 105฀osv.).฀Dette฀er฀publikasjoner฀ (PDF-filer)฀som฀omhandler฀strålevern av pasienter, dosegrenser, strålevern av pasient og personal ved kardiologiske undersøkelser, strålevern ved bruk av gjennomlysning, strålevern ved bruk av gjennomlysning utenfor for radio-

Hold Pusten nr. 7 – 2011

logiske/bildediagnostiske avdelinger, strålevern ved pediatriske undersøkelser, intervensjon osv.

•฀Stråleverninformasjon฀beregnet฀ for pasientene og folk utenfor helsevesenet.

•฀Henvisning฀til฀en฀enorm฀mengde฀ publikasjoner som omhandler strålevern og pasientsikkerhet.

•฀Enkle฀veiledninger฀som฀omhandler strålevern av pasient og personal ved bruk av gjennomlysning der man besvarer typiske problemstillinger rundt dette. (Fungerer litt som฀hjelpefunksjonen฀i฀Word) •฀Et฀utall฀powerpoint-filer฀som฀ omhandler strålevern og optimalisering av prosedyrer og protokoller for digital røntgen, mammografi, nukleærmedisin, pediatrisk diagnostikk, intervensjon, kardiologisk intervensjon og gjennomlysning

i radiologisk avdeling og på operasjonsrom.

•฀Powerpoint-filer฀som฀omhandler฀ kvalitetssikring og strålefysikk innen diagnostikken.

•฀Powerpoint-filer฀som฀tar฀for฀seg฀ de tekniske aspekter og muligheter med digital røntgenteknikk.

•฀Anbefalinger฀fra฀AAPM฀(The฀ American Association of Physicists in฀Medicine)฀angående฀grenseverdier฀for฀dose฀ved฀CT฀(OBS฀verdier฀ –฀“alert฀standards”).

Jeg synes det meste er veldig bra, og mengden gjør at du finner noe om det emnet du søker etter.

Mengden kan være et problem i form å finne frem i jungelen av informasjon, men jeg anser det stort sett bare som en fordel at det finnes så mye bra materiale tilgjengelig.

Ikke alt stoffet er like relevant. Noe kan virke litt utdatert. For eksempel er det en stund siden digital røntgen gjorde sitt inntog i Norge, og vi har kommet en lang vei her til lands siden da. Ikke alle filer har heller bakgrunn i like nye studier og ny oppdatert kunnskap.

Men alt i alt er dette en portal til masse god kunnskap og informasjon innen strålevern og optimalisering.

Det er bare opp til oss ute på sykehusene å benytte oss av det.

Det er tilgjengelig, det er gratis og det er et stort mangfold av informasjon.

Så da gjenstår det bare for alle med interesse for strålevern å ta i bruk den informasjonen RPOP har gjort tilgjengelig.

33

KURS OG KONGRESSER

Internasjonalt 2011:

10.09 – 14.09 28.09 - 30.09 15.10 - 19.10 27.11 – 02.12

CIRSE, München SSCPNM, Danmark EANM ’11, Birmingham RSNA, Chicago

2012:

01.03 – 05.03 22.04 – 24.04 09.05 - 13.05 07.06 – 10.06

ECR, Wien EUROSON, Madrid ESTRO, Barcelona ISRRT World Congress, Toronto

2013:

22.05 - 24.05

Nordisk Kongress, Bergen

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2011:

15.09 - 16.09 28.09 - 30.09 19.10 - 21.10 24.10 - 25.10 26.10 - 26.10 10.11 - 11.11 16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Høstkonferansen og Lederdagene Barn fra topp til tå CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Vitenskapelig publisering og vitenskapteori Dagsseminar kun for ledere om kvalitetssikring og forskning Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02 18.04 - 20.04

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin Vårmøte 2012 i nybygde Hotell Expo

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

skes a v ap k s den n s n i v u h K ort b t nd… t a le s i es skriv

Kurs i strålevern 3. til 4. november 2011 Scandic KNA i Oslo sentrum.

Strålevernets årlige samling er 2. november.

Læringsmål: Oppdatere og utvikle kompetansen på lovverk (ny forskrift 2010), strålefysikk, strålebiologi, organisering av strålevern ved sykehus, optimalisering innen medisinsk strålebruk, optimalisering av gjennomlysning og CT- optimalisering.

Åpnet฀screening฀på฀Bærum฀sykehus฀ Den฀nye฀mammografiscreeningsenheten฀på฀Bærum฀sykehus฀er฀offisielt฀åpnet.฀Kvinner฀ fra฀Asker฀og฀Bærum฀vil฀nå฀inviteres฀hit฀til฀screeningundersøkelse.฀Undersøkelsene฀tolkes฀ av฀spesialister฀ved฀Brystdiagnostisk฀Senter฀på฀Drammen฀sykehus.

Om lag fire prosent av dem som gjennomgår en screeningmammografi vil bli innkalt til supplerende฀undersøkelser.฀Disse฀vil฀også฀skje฀ved฀Brystdiagnostisk฀Senter฀i฀Drammen,฀ som er et av landets største og har tverrfaglig bemanning med spesialkompetanse innen utredning og behandling av sykdommer i bryst.

Kvinner฀fra฀Asker฀og฀Bærum฀som฀får฀diagnostisert฀brystkreft฀via฀mammografiscreeningsprogrammet, vil få tilbud om operasjon i Drammen. Eventuell cellegiftbehandling gis฀på฀Bærum฀sykehus.฀ Høyspesialisert behandling vil etter gjeldende nasjonale retningslinjer fremdeles foregå på Oslo universitetssykehus.

Usikkerhet etter kongressforbudet Fra nyttår er det slutt på at legemiddelbedriftene betaler kongressreiser til utlandet for norsk helsepersonell. Mange frykter at det nå blir færre reiser.

Legemiddelindustrien฀(LMI)฀tok฀avgjørelsen฀om฀det฀såkalte฀kongressforbudet฀i฀mars,฀og฀fra฀nyttår฀ iverksettes den. Mange er nå spent på om helsemyndighetene vil bidra økonomisk for å kompensere for bortfallet.

Medisinsk฀direktør฀Alice฀Beathe฀Andersgaard฀i฀Helse฀Sør-Øst฀sier฀at฀de฀ikke฀kommer฀til฀å฀gi฀helseforetakene friske penger etter vedtaket.

– Det LMI har gjort, er flott. De ønsker ryddige linjer, og det gjør vi også, sier hun til Dagens Medisin.

Tidsskriftet arrangerte seminar om temaet 1. september.

– Vi har ingen signaler om at det kommer mer penger, og må derfor bli flinkere til å planlegge hvem som skal reise på kurs og kongresser, sa Andersgaard på seminaret.

– Nå får arbeidsgiver bedre mulighet til å styre hvem som reiser, at den faglige oppdateringen er i tråd med behov på den enkelte avdeling og kontroll på når det reises. Men det viktigste er det etiske ansvaret som helsevesenet tar i forhold til hvordan vi opptrer, som er nødvendig for å sikre tilliten fra befolkningen, sier Andersgaard.

Legepresident Hege Gjessing presiserer til Dagens Medisin at man i større grad bør tenke at kurs og kongresser ikke er et personlig gode, eller en premie.

– Det er en stor usikkerhet i medlemsmassen nå. De tror det blir slutt på kongresser. Det er en sterk følelse av at faglige oppdateringer blir nedprioritert, mener Gjessing.

Hun varsler at etterutdanning blir et fokusområde for Legeforeningen fremover.

Søk i gener og sykdommer En norskutviklet, nettbasert tjeneste kan hjelpe forskere, leger og pasienter verden over. På http://www.coremine.com/ medical/ kan du søke i ny medisinsk forskning og koblinger mellom gener og sykdom, melder forskning.no.

Tjenesten er gratis for brukerne og skal etter hvert reklamefinansieres.

Bakgrunnen฀for฀å฀utvikle฀søketjenesten var forskeres behov for å samle informasjon fra ulike kilder for å få bedre forståelse av hvilke gener som er involvert i ulike typer kreft og hvilken behandling som kan virke.

– Nettjenesten er det mest omfattende analyse- og søkeverktøyet som finnes innen det medisinske fagfeltet, sier forskningsgründer Eirik Næss-Ulseth i PubGene AS. Kjernen i søkeløsningen er at den har omfattende lister med medisinske termer og synonymer for disse. Listene benyttes sammen med avanserte algoritmer for å finne medisinske koblinger i databaser av høy kvalitet.

Slik kan en bruker få fram koblinger mellom sykdommer og andre parametre som gener, legemidler, mat og medisinske eksperter.

Nettjenesten søker gjennom tilgjengelig litteratur i databasen Medline og andre฀databaser฀som฀DrugBank฀og฀ patentdatabaser.

Målet er å gi brukerne en mest mulig komplett oversikt over tilgjengelig informasjon slik at de slipper å søke etter informasjon på flere steder. I tillegg til å være et nyttig verktøy for forskere, tror skaperne at leger og pasienter kan ha nytte av å bruke tjenesten.

ARBEIDSLIV

NYTT OM NAVN

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

Anders og Jorunn Widmark reiser i oktober til Nepal for å jobbe med strålevern. I ti måneder skal ekteparet jobbe i et prosjekt som er startet i samarbeid mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tribhuvan University i Kathmandu og det Norske Fredskorpset.

Anders er ansatt som seniorrådgiver i Statens strålevern, og฀har฀en฀20%฀ bi-stilling som førstelektor på Høgskolen i Gjøvik. Jorunn er stråleterapeut ved OUS, Radiumhospitalet. Hun har videreutdanning i stråleterapi, og er sertifisert på brachyterapi.

Dette blir andre langtur på kort tid for Anders. I mars var han med UDs Utrykningsenhet฀(URE)฀til฀Tokyo฀i฀forbindelse฀med฀Fukushima-ulykken,฀ for å bistå ambassaden.

Ingrid Seim Ruud har begynt å jobbe i et vikariat ved radiologisk avdeling mammografiseksjonen Sykehuset Sørlandet HF Kristiansand. Hun jobber med klinisk mammografi og mammografiscreening. Ingrid kommer fra fast stilling ved Radioterapiklinikken på Rigshospitalet i København. Der jobbet hun som stråleterapeut under og etter videreutdannelsen i stråleterapi. Ingrid tok videreutdannelse i stråleterapi i 2010.

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Svarene finner du på www.holdpusten.no Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Advarsel i arbeidsforhold Hei! Jeg har vært så uheldig å forsove meg noen ganger den siste måneden, med det resultat at jeg har kommet for sent på jobben. Jeg ble innkalt til et møte med min leder, som sa at dette ikke var akseptabelt, og at hun ville gi meg en muntlig advarsel for forholdet. Like etter møtet fikk jeg en e-post hvor jeg ble orientert om at jeg hadde mottatt en muntlig advarsel for gjentatte ganger å ha kommet for sent. I e-posten stod det også at hvis dette gjentok seg, ville det kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Jeg trodde at man måtte få minst tre advarsler før arbeidsgiver kunne gå til oppsigelse av arbeidsforholdet. Har arbeidsgiver anledning til å kunne si meg opp uten å gi flere advarsler?

Med hilsen Martin

Omorganisering – tilbud om passende arbeid Hei! I forbindelse med en omorganisering i min avdeling, der flere dagstillinger er planlagt tatt bort, har vi fått beskjed av arbeidsgiver om at noen av oss må begynne å arbeide turnus.

Har arbeidsgiver anledning til å endre arbeidstiden vår, slik at vi må jobbe turnus, når vi er ansatt i dagstillinger?

Følg Hold Pusten på Facebook!

Med hilsen Kari

www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 7 – 2011

37

Røntgen finner skjulte feil Røntgeninspeksjon kan hjelpe matindustrien med å produsere trygg mat. Røntgeninspeksjon sikrer både produktsikkerhet og kvalitet, skriver PackNews i en nyhetsmelding.

Matindustrien var tidlig ute med å bruke røntgeninspeksjon fordi man så verdien av å sikre produktsikkerhet og kvalitet ved å kunne luke ut matforurensing som glass, metall, bein og plast før produktene forlater fabrikken.

Den største utfordringen ved kvalitetssikring er imidlertid skjulte defekter eller kontaminasjon som ligger i produktemballasjen, eller dypt i selve produktet.

Moderne røntgeninspeksjonssystemer kan også gjøre mer enn å finne matforurensing. De kan finne andre skjulte produktdefekter som knuste kjeks i en boks, for lite ris i et ferdigmåltid, feil forsegling i en yoghurt etc.

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 7 – 2011

n ARBEIDSLIV

Krever tettere oppfølging Nye regler for oppfølging av sykmeldte innebærer tidligere, tettere og mer forpliktende oppfølging. I tillegg er det innført sanksjonsbestemmelser ved brudd på reglene.

møteplikt. Sykmelder skal delta hvis det er hensiktsmessig. Arbeidsrettede tiltak skal vurderes.

TEKST: MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: FOTOLIA/FINEAS

Ved behov kan det innkalles til et dia-

logmøte 3.

De nye reglene ble innført 1. juli 2011

og gir både arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV roller i oppfølgingsarbeidet.

Reglene gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykmeldt.

VIKTIGE FRISTER FOR OPPFØLGINGSARBEIDET:

Etter senest 4 uker skal arbeidsgiver

lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker – unntatt i de tilfeller hvor dette opplagt er unødvendig.

Oppfølgingsplanen skal inneholde: • En vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne • Aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi • Eventuelle behov for ekstern bistand • Plan for videre oppfølging

mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke anses hensiktsmessig. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste (BHT) skal denne være representert på møtet.

Senest innen 1 år, som er maksimal tid

for sykepenger, skal NAV-kontoret på ny vurdere rettigheter og behov for arbeidsrettede tiltak.

Innen 8 uker må legen fylle ut utvidet

TILLITSVALGTE OG VERNEOMBUD SKAL:

legeerklæring. Det må dokumenteres hvis det foreligger tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.

• Bidra til å gjøre sykefraværsarbeidet til en integrert del av HMS-arbeidet • Når det er hensiktsmessig gi arbeidstakerne råd og veiledning og bistå arbeidstaker i dialogen med arbeidsgiver og andre • Kan delta på dialogmøte når arbeidstaker ønsker det

Innen 9 uker skal arbeidsgiver sende

oppfølgingsplan og rapporteringsskjema til NAV. Senest innen 26 uker skal NAV-

kontoret innkalle arbeidstaker og arbeidsgiver til et dialogmøte 2. Alle parter har

Endringen medfører også at det er slutt på aktiv sykmelding. Denne er erstattet av det som kalles gradert sykmelding. n

Senest innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte der også sykmelder skal delta, med

Hold Pusten nr. 7 – 2011

39

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

Hold

Puste

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIO GRAFF ORBUN D฀• Jo urnal of the

Bestille ? e s n o n an old Pusten, treffer du

. nsere i H r, ledere mm te u e Ved å anno p ra te le rafer, strå 2600 radiog u på ser finner d ri p g o r te s Fri pusten.no ld o .h w w w

Nr. 7 – 20

Norweg ian So ciety of Radiog rapher s

n

11 – 38 . årgang

– Man kunnska gler p om an b

ud

Nyttig stråleve om rn på ne tt

Ra nordisk pport fra kongres s

– Krev m av deg er selv Hold Pusten H Nr. 5 – 2011 – 38. årgang

gang

n e t s Pu d l o H – Nr. 4

D฀• RBUN AFFO DIOGR RSK RA R NO IFT FO IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th Journa

– 2011

38. år

s rapher Radiog

vant Disse ene is r lp artikke

old P u

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nytt om stråleterapi fra London Dette bør du vite om ferie

FAGT IDSSKR IFT FO R NO RSK RA DIOGR AFFO RBUN D฀• Jo urnal of th e Norw egian Socie ty of

sten

De jo med t bbet erroro frene – Ut bør en danningen dres

Bør radiografer beskrive Frem tiden s s a l b p skjelettbilder? r e ystdia s t ø m gnost ECR – iografer ikk? rad il bli Flere v graf radio

for

Uenig proton e om senter

Nr. 6 –

Radiog rapher s

2011

– 38.

årgang