Hold pusten 07 2010

Nr.7 – 2010 – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Eventyrlig karrierestart

Innhold Forbundslederen Veien om meklingsinstituttet

4

Tegn til bedring i jobbmarkedet for avgangsstudentene

5

Radiograf på Færøyene – spennende og lærerikt

6

Krevende forhandlingsprosess

9

5

Sources and effects of ionizing radiation

10

IGRT – mer enn bildetaking i behandlingsrommet

12

Radiographers.com

16

Hva mener man om klassifisering og rangering i Norden?

18

The Professional Doctorate and Radiography

20

Case-utfordringen

22

Ledige stillinger og videreutdanning

23

Kurs og kongresser

24

6

16

FORSIDEBILDE: Charlotte Wilhelmsen er radiograf på Færøyene, en lærerik og ikke minst svært spennende arbeidsplass med mange utfordringer.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 7 – 2010

18

3

Forbundslederen

Veien om meklingsinstituttet Som nok de fleste av dere er kjent med, så ble lønnsoppgjøret for våre medlemmer i sykehusområdet først klart for offentliggjøring onsdag morgen den 15. september 2010, parallelt med fristen for at 11 radiografer skulle tas ut i streik ved Oslo Universitetssykehus dersom en ikke kom til enighet ved meklingen. Årets oppgjør har dratt ut i tid, langt utover den tidsrammen en kunne forestille seg ved åpningen av forhandlingene denne våren. I stat og kommune endte forhandlingene i brudd og mekling.

Statlig sektor kom til enighet gjennom meklingsrunden, men innen kommunal tariffområde måtte en gjennom en streik før partene tok ansvar og møtte opp til frivillig mekling. Norsk Radiografforbund har kun et fåtall medlemmer innen disse tariffområdene. De fleste av forbundets medlemmer er omfattet av lønnsforhandlingene i Spekter.

Overenskomstene forhandles frem lokalt, på den enkelte virksomhet, mellom de lokale parter.

Lokalt utveksles krav og tilbud, og ved forhandlingsbordene argumenteres det for tekstlige endringene, samt omfang og innretning på de økonomiske elementene i oppgjøret. Norsk Radiografforbund har forhandlet lokalt siden 2006, ut fra en filosofi om at det er de lokale parter som vet hvor skoen trykker og dermed er de nærmeste til å finne de beste løsningene. Inngåelse av avtaler mellom partene lokalt stiller krav til gjensidig respekt, og i det de sentrale parter overlater forvaltningen av avtaleverk og lønnsmidler til partene lokalt, er dette basert på en intern tillit og en bevissthet om partenes evne til å ivareta dette ansvaret. Et godt avtaleverk er konfliktforebyggende, men i det avtalene åpnes for forhandlinger, åpnes også grunnlaget for konflikt. Fredsplikten opphører og streikevåpenet kan tas i bruk.

Ved årets lønnsoppgjør, har Norsk Radiografforbund virkelig fått kjent på kroppen hva det vil

4

si å få på plass en overenskomst gjennom mekling.

Ved de fleste foretakene kom partene i mål innen fastsatte frister, men ved Curato Røntgen og Oslo Universitetssykehus klarte en ikke å komme til enighet lokalt, og i det en lar meklingsinstituttet overta ansvaret for oppgjøret, blir en selv statister som aktivt skal bidra til å finne løsninger innenfor områder der en er uenig. Riksmeklingsmannens mandat er å unngå streik, og det å måtte akseptere riksmeklingsmannens skisse som grunnlag for en overenskomst, er en smertefull øvelse i seg selv. På et stadium i meklingsprosessen presses en inn i et hjørne der en selv blir vitne til at ens egne krav, de gode formuleringene plukkes fra hverandre, deles opp i sine enkelte faktorer, for så igjen å falle på plass som brikker i et puslespill og danne en tilstand av forakt, fortvilelse og forbannelse. Forakten til den fremlagte avtaletekst, fortvilelsen over egen manglende handlingskraft, forbannelsen over fravær av empati fra egen arbeidsgiver, og dilemmaet oppstår idet meklingsmannen har gjort jobben sin og vi står ovenfor valget om å akseptere, anbefale eller forkaste en fremlagt skisse.

I begge tilfellene hadde riksmeklingsmannen gjort jobben sin, den fremlagte skissen ble akseptert, om enn med en litt ekkel bismak av ikke å ha fått noe, heller ikke tapt noe, med unntak da av at arbeidsgiver ved Oslo Universitetssykehus fratok radiografene og stråleterapeutene overtidsgodtgjøringen på 100 % ved forskjøvet arbeidstid og bruk av doble vakter.

Smålig, men ikke grunnlag nok til å mobilisere til streik.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 7 – 2010

ARBEIDSMARKED

Noe lettere arbeidsmarked for nyutdannede radiografer Det er tegn på at arbeidsmarkedet for nyutdannede radiografer er i ferd med å bli lettere. Det viser en spørsmålsrunde som Hold Pusten har foretatt blant utdanningsinstitusjonene i september i år. Flere av skolene har ganske bra oversikt over sine avgangsstudenter, som bidrar til å gi et brukbart bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet. det er nå tegn som tyder på at det er noe lettere for avgangsstudenter å få seg radiografjobber. (illustrasjonsfoto)

n AV OLA JACOB AMUNDSEN - Vi hadde ti avgangsstudenter i år, og ni har fått seg midlertidig jobb. Jeg har sjekket litt rundt, og det ser ut til at alle sammen får forlenget vikariatene. En fortsetter på masterstudium, sier Edgar Hansen ved radiografutdanningen i Tromsø i sin oppsummering.

De fleste jobber 100 prosent

- Hvordan er situasjonen sammenlignet med i fjor?

- Det er litt vanskelig å sammenligne, men i fjor gikk det ut 16 studenter. Av disse hadde samtlige fått sommerjobb. Det er vanskelig å få seg jobb i Tromsø, selv om en del har fått det. Noen studenter går i tillegg på timer mens andre har fått 50 prosentstillinger. Imidlertid er det en del sykemeldinger og vikariater slik at de fleste jobber nesten100 prosent.

- Hva er tendensen på arbeidsmarkedet for de nyutdannede?

- Det må være at flere stillinger gjøres om til 50 prosent. Flere får tilbud om jobb, og kan i tillegg jobbe 50 prosent ekstra uten at dette koster sykehuset ekstra i forhold til overtid, forskjøvet arbeidstid o.l. Det siste året har det vært færre studenter som flytter ut av landet for å få seg jobb, avslutter Hansen.

Flere fikk ønsker oppfylt

- Jeg har ingen statistikk på hvor mange som hadde jobb å gå til. Vi uteksaminerte 18 studenter i juni, og mitt inntrykk er at de fleste hadde jobb å gå til, i første rekke sommerjobb – eller hadde kommet inn Hold Pusten nr. 7 – 2010

på videreutdanning i stråleterapi. Noen av disse hadde bare sommerjobb. Situasjonen på arbeidsmarkedet er svært lik som i fjor på samme tid, men jeg har inntrykk av at det var enklere i år få seg jobb der man ønsket. Det var ingen herfra som dro til Sverige eller Danmark i år, sier studieleder Aud Mette Myklebust ved Høgskolen i Buskerud.

Flere fikk jobbtilbud

– Vårt inntrykk er at mange av studentene har fått tilbud om vikariat før de slutter ved høgskolen. Hvor mange vet vi faktisk ikke siden vi ikke foretar slik registrering.

Hvordan situasjonen er i år er sammenlignet med i fjor, er vanskelig å anslå – men vår oppfatning er at flere studenter fikk jobbtilbud i år, sier instituttleder Hilde Tveit ved Høgskolen i Bergen.

Hun foreslår at NRF gjør en undersøkelse blant alle avgangsstudentene for å kartlegge hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet egentlig er.

Videre til master

- Så å si alle studentene våre har fått vikariater, de fleste riktignok som sommervikarer.

Noen hadde også fått lengre vikariater.

Utover vikarperiodene har vi ikke noen oversikt, men vet at i alle fall noen har fått fast jobb. To studenter tar master i nevrovitenskap og en i helsevitenskap – alle ved NTNU. At tre har gått videre for å ta master synes jeg det er all grunn til å rope hurra for, sier studieleder Margaret Lian Knutsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Alle i jobb!

Alle avgangsstudentene ved radiografutdanningen i Gjøvik har fått jobb. Når det gjelder studentenes ønsker, vet jeg ikke noe om dette – jeg vet imidlertid at et par hadde flere tilbud de rangerte etter jobbtype.

Ellers bør det vel være såpass rift om jobbene at også de mindre attraktive plassene får søkere på jobber når de skal ansette nye.

Jeg regner med at forbundet er opptatt av rekrutteringer også til grisgrendte strøk av landet, sier studieprogramansvarlig Randi Stokke ved Høgskolen i Gjøvik.

Er bekymret

Hun er ellers bekymret for hvilket bilde som tegnes av radiografyrket i samfunnet, som at det skal være i overkant mange radiografer.

- Et ensidig negativt bilde av jobbmuligheter fra forbundet, smitter meget negativt ut på avdelingene. Vi ser at dette påvirker studentene og fører til at vi mister gode studenter. Jeg håper at forbundet vil øke fokus på kvalitet og fagutvikling i tiden fremover, og ikke så ensidig fokuserer på jobbmukligheter, sier Stokke.

Har ikke oversikt

Ved Høgskolen i Oslo har man ingen tilstrekkelig oversikt over avgangsstudenter og jobbmarkedet for radiografer til å mene noe om utviklingen. n

5

VIGNETT

Norsk radiograf på Færøyen Færøyene, en nasjon som består av 18 øyer, hvorav 17 bebodd, midt i Nord-Atlanteren mellom Norge og Island. Innbyggertallet teller 48000 mennesker, 70000 sauer og et utall fugler av ulik sort. Det finnes tre sykehus: Landssjúkrahúsið i Tórshavn, sykehuset i Klaksvík og Suðueroy. Det finnes en MR og en CT, disse er begge lokalisert på Landssjúkrahúsið. n AV CHARLOTTE WILHELMSEN Det var på dette sykehuset jeg startet min radiografkarriere som nyutdannet.

Jeg mottok min autorisasjon etter tre år på Høgskolen i Oslo den 11.juni 2010, og den 13.juni satt jeg på et fly mot det som skulle vise seg å bli den best tenkelige starten på arbeidslivet en nyutdannet kan be om.

Jobben, utstyret og rutinene

Avdelingen jeg har jobbet på består av 10 radiografer, 4

6

radiologer, 3 sekretærer og 4 hjelpepleiere. Den er utstyrt med en 4 slice Toshiba CT skanner, en 0,23T Siemens MR, en konvensjonell, digital røntgenlab fra Phillips, samt gjennomlysningsapperatur fra samme leverandør, mammografi og ultralyd. Åpningstidene er fra 8-16 mandag til fredag, i helgene, nettene og på kveldene har radiografene bakvakt, og blir ringt inn dersom det skulle være nødvendig.

Det er kun en bakvakt, og i helgene strekker vakten seg fra lørdag morgen kl.8 til mandag morgen samme tid. Som nyutdannet har dette vært den tøffeste utfordringen for min del. Det å plutselig gå fra å være student til å bli ringt etter fordi man er fagfolk er en stor overgang. Det at man i tillegg er helt alene, og kun har sine egne kunnskaper og erfaring å stole på gjorde situasjonen enda tøffere.

Læringskurven ved å jobbe på denne måten har til gjengjeld vært utrolig bratt, men det er flere enn en gang jeg skulle ønske at jeg hadde med mine forelesningsnotater og bøker.

Hvorfor Færøyene?

Hva får en nyutdannet til å dra til dette landet? Som alle radiografer i Norges land er klar over er arbeidsmarkedet presset nå. Den enkle forklaringen er at det er for mange radiografer i forhold til antall stillinger. Dette resulterer i usikkerhet blant studenter og maktesløshet når man står der uten å få jobb etter endt utdanning.

Det positive er jo at arbeidsgivere kan velge og vrake blant de best kvalifiserte, og jeg tror det er sunt for fagfeltet. Dette er realiteten i dagens jobbmarked, og dermed stilles det nye krav til oss ferskinger.

Det siste man må gjøre som nyutdannet og arbeidsledig er å sette seg ned og vente på at jobben kommer, man blir nødt til å dra dit jobben er. Da dette gikk opp for meg mot slutten av utdanningen tenkte jeg først på Danmark og Sverige. Så bestemte jeg meg for gjøre en annen vri.

Danmark og Sverige er land man kan dra til når det skal være. Hvilke land kunne jeg tenkt meg å besøke?

Det endte med at jeg søkte jobber på Island, Grønland og Færøyene, og sistnevnte ville gjerne at jeg skulle komme.

Dermed var det klart, ikke bare skulle jeg få jobbe med det jeg hadde utdannet meg til, jeg skulle få besøke et «anderledes-

Hold Pusten nr. 7 – 2010

ne – spennende og lærerikt land». Færøyene er virkelig det jeg vil kalle er land utenom det vanlige. Jeg har alltid tenkt at Norge er en bitteliten nasjon med sine 4,6 millioner innbyggere, men her befant jeg meg plutselig på noen forblåste øyer med et innbyggertall likt det man finner i Skedsmo kommune.

Nye utfordringer

Færøyene er et land der naturen bestemmer. Noe jeg trodde jeg var vant med fra Norge, men etter 4 måneder her vet jeg at slik er det ikke. På Færøyene befinner man seg på naturens nåde. Her kan alle årstider oppleves på et par timer. Det går fra å være tåke så tjukk som graut, til sol, storm og regn. Det er en flyplass i landet, og er vinden feil eller tåka for tjukk, ja så får du ikke landa eller letta.

Dette byr på problemer som er større enn bare det å få en forsinka ferie. Pasienter som må til Danmark for behandling må flys dit, og kan man ikke fly, nei så er det bare å vente. For meg som kommer fra det sentrale østland med spyttavstand til Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Ahus var dette en ny situasjon. Ved hjerteinfarkt som i Norge blir kjørt eller fløyet til stenting nesten i det samme øyeblikk som det inntreffer, får pasientene her trombolyse, og må rett og slett innfinne seg med å

vente dersom været er for dårlig til at flyet kan lette og sette kursen mot Danmark.

Til Danmark

Med apparaturen som er tilgjengelig på sykehuset er det langt i fra alle undersøkelser om kan gjennomføres.

MR-maskinen kan ikke ta opptak av mage/tarm eller gjøre angio. Det er kun ledd og nevrologi som gjøres. Dersom man bor i en bygd i Norge som ikke kan tilby den undersøkelsen man trenger for å stille best mulig diagnose kan man bli sendt til et av de større sykehusene med flere muligheter. På Færøyene er man nødt til å bli flydd til Danmark dersom behovet for en undersøkelse ikke kan bli dekket av apparaturen som finnes her.

MR-undersøkelsene brukes derfor ofte for å selektere hvem som må videre til Danmark og hvem som kan behandles i landet. Når det gjelder CT er det mye av den samme problematikken. Angioer og hjerteun-

dersøkelser kan ikke gjennomføres.

Under mitt opphold her gikk CT maskinen ned for telling, og var ute av drift i flere dager. I Norge ville ikke dette vært et problem. En CT på et sykehus. På Færøyene forsvant plutselig alle muligheter for å gjennomføre undersøkelser.

Det var som om all CT apparatur i Norge skulle brutt sammen på samme tid.

Episoden var en tankevekker, og fikk meg til å innse hvor avhengig vi er av teknologien vår.

I løpet av året vil det bli gjort innkjøp av en ny

Utsikten fra Torshavn er fantastisk.

Hold Pusten nr. 7 – 2010

7

KARRIERE

Klaksvik

Jordbruk er det spor av overalt. rett nedenfor sykehuset går det en hest og flere sauer og gresser rundt helikopterlandingsplassen.

MR og en ny CT. Dette vil resultere i at færre pasienter må til Danmark, noe som vil spare landet for mye penger, og pasientene for mye reising.

Natur og kultur

Kulturen på Færøyene er også veldig annerledes enn det jeg er vant til hjemmefra. Her lever man i mye større grad av primærnæringer som jordbruk og fiske.

Jordbruket er det spor av overalt. Rett nedenfor sykehuset går det en hest, sauer gresser rundt helikopterlandingsplassen, og det er dyrket en liten åkerlapp. Det er også et veldig fellesskap i landet. Alle kjenner hverandre og alle hjelper til.

Når det oppdages en flokk grindehval utenfor kysten settes det i gang en jungeltelegraf som er imponerende effektiv.

Båter drar ut fra havn for å hjelpe med å drive flokken mot en passende strand. På stranden står folk klare til å hjelpe med å dra hvalene på land og spesielle grindamenn med kniver dreper hvalen med et snitt over nakken. Jeg var så heldig å oppleve to grindadrap i løpet av min periode her (det er en god grindestrand rett nedenfor sykehuset).

Når grindehvalene kommer stopper landet opp, folk slipper det de holder på med, de som har båt drar ut for å hjelpe på havet, alle andre løper ned til stranda.

Jeg fikk selv fri fra jobben for å være med, og det å stå og dra hval på land med så 8

mange andre er en fantastisk opplevelse!

Det er en rask drapsmetode, og jeg så 108 hval drept på under 10 minutter. Deretter fordeles kjøttet etter spesielle regler mellom befolkningen. Det å fiske torsk med sluk blir ikke det samme etter noe slikt.

Lundefangst med håv fra fjellknauser og havhestfangst (en fuglunge) fra båt er også måter å skaffe seg mat på. Alle frukt og grønnsaker må importeres fra utlandet, og etter den lange ferden holder de seg ikke friske i lang tid etter at de har ankommet. Dette er med på å gjøre fangst av hval og fugler til en viktig del av kostholdet, det er en eldgammel levende kultur.

Historisk sted

Tinganes ligger midt i Tórshavn og er bygget på de gamle vikingers ting. I dag huser dette historiske stedet landets maktelite, i røde hus med gress på taket. Jeg er blitt fortalt at hvis de lufter med dørene åpne kommer det alltid turister inn som tror det er et museum, og jeg forstår dem godt. Ting som hjemme ville vært gjerdet inn med vakt og inngangspenger blir på Færøyene brukt som de har gjort de siste 1000 år.

Naturperler

Øyene er naturperler som bør oppleves.

Landskapet er så mektig at man mister ord for å beskrive det. Som nordmenn

Man lever i mye større grad av primærnæringene, og sauen er viktig.

Tåken blåser over Mykinesholmen. flest liker jeg vandreturer og naturopplevelser, og som nordmenn flest er det ikke rent sjeldent jeg blir irritert over at jeg ikke er den eneste som har bestemt meg for å ta en tur i marka en søndags formiddag. På Færøyene har jeg derimot gått milevis uten å møte en sjel, naturen er så flott, vill og rå at man blir gående å måpe.

National Geographic Traveller Magazine kåret i 2007 Færøyene til verdens flotteste øysamfunn og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i den dommen.

Jeg vil absolutt anbefale et opphold i dette eventyrlandet. Det har vært en ekstremt lærerik periode faglig, og er man glad i natur og friluftsliv er det ikke så mye mer å be om. Det eneste man må huske på er å pakke ullgenseren. n Hold Pusten nr. 7 – 2010

TARIFF

Krevende forhandlingsprosess I år har det vært en spesiell krevende prosess å få de lokale forhandlingene i havn.

I forhandlinger må man både gi og ta. Dette innebærer at ikke alle er like fornøyde med resultatene som oppnås, men som fagforening må Norsk Radiografforbund se på helheten i de avtalene som inngås, og vurdere konsekvensene ved ikke å komme til enighet. n AV MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER I NRF Norsk Radiografforbund er heller ingen «konfliktorganisasjon», og har ikke vært i streik siden 1998. Dette betyr imidlertid ikke at NRF er redde for en konflikt, og gjennom årets oppgjør har vi fått erfart at både våre tillitsvalgte og medlemmene er villige til å stille opp og slåss for sine rettigheter. Som kjent har Norsk Radiografforbund, representert ved YS-Spekter, vært hos Riksmeklingsmannen to ganger. Hverken Curato Røntgen eller alle helseforetakene klarte å bli enige i de lokale lønnsforhandlingene og meklingsinstituttet måtte derfor tas i bruk for å komme til enighet.

I Curato Røntgen ble meklingsresultatet sendt på uravstemning blant medlemmene, og et overveldende flertall aksepterte resultatet. Dette viser at de tillitsvalgte har gjort en god jobb med å etablere en felles overenskomst for alle NRFs medlemmer.

I helseforetakene var det til slutt to foretak hvor man ikke klarte å komme til lokal enighet. Hverken ved Oslo Universitetssykehus eller Vestre Viken HF klarte man å komme frem til enighet lokalt, med den konsekvens at disse oppgjørene ble gjenstand for mekling.

- Tillitsvalgte og medlemmer er villige til å stille opp og slåss for sine rettigheter, sier forhandlingsleder Morten Eriksen i NRF. samt virkningstidspunktet for tilleggene.

Ved tidligere Buskerud HF hadde man hatt virkningsdato 1.1. for oppgjørene, og dette ønsket de tillitsvalgte å videreføre for det nye foretaket. Partene klarte imidlertid å komme frem til en forhandlingsløsning innledningsvis under meklingen, og det ble oppnådd enighet om både virkningstidspunkt og den økonomiske rammen.

Alle tillegg gis fra 1.1.

Curato Røntgen

I Curato Røntgen var det uenighet om både avtaletekst og økonomi. De tillitsvalgte ønsket å prioritere å få etablert en felles overenskomst for alle medlemmene.

Den tidligere overenskomsten omfattet bare ansatte som kom fra Sentrum Røntgen, og dette medførte til dels store forskjeller i både lønns- og arbeidsvilkår.

Selv om man gjennom meklingen ikke kom frem til et løsning som helt ut ivaretok denne intensjonen, er resultatet akseptabelt.

Vestre Viken HF

Ved Vestre Viken HF var det uenighet om den økonomiske rammen for oppgjøret, Hold Pusten nr. 7 – 2010

Oslo Universitetssykehus

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) sto partene langt fra hverandre. Sammenslåingen av de 3 foretakene, Ullevål, Aker og Rikshospitalet, ga store utfordringer på avtalesiden da det var ønskelig å etablere en felles overenskomst for alle.

Overenskomstene i de tre tidligere foretakene inneholdt til dels store forskjeller, både på lønns- og arbeidsvilkår. Det var derfor en utfordrende prosess å skulle samordne 3 overenskomster – og samtidig sørge for at man ikke mistet for mange av de godene man allerede hadde forhandlet seg frem til. Det var spesielt 3 områder hvor avstanden mellom partene var stor:

• Arbeidstid • Ulempetillegg • Lønnssystem Selv om det var bevegelse hos begge parter klarte ikke meklingsmannen å legge frem en skisse til løsning før etter midnatt, og først kl. 05.20 natt til onsdag 15. september var avtalen undertegnet.

Hadde partene ikke kommet frem til en felles løsning ville Norsk Radiografforbund ha tatt ut 11 radiografer ved Oslo Universitetssykehus i streik fra arbeidstidens begynnelse den 15. september.

Underveis i meklingen viste det seg raskt at det ville bli umulig å få innført det beste fra de ulike avtalene i en felles overenskomst. Det ble derfor innført bestemmelser som viderefører enkelte rettigheter bare for en begrenset gruppe. Det ble også i ett tilfelle gitt økonomisk kompensasjon for bortfall av rettigheter.

Så selv om lønns- og arbeidsbetingelsene ikke ble helt identiske for alle, oppnådde vi å få etablert en felles overenskomst som de tillitsvalgte kan bruke som grunnlag for en videre utvikling av avtaleverket. Den økonomisk rammen for oppgjøret endterett i underkant av 3,5 %, noe som er et tilfredsstillende resultat. I tillegg ble det etablert et felles system som gir lønnsmessig uttelling for studiepoeng, og som er et godt grunnlag for å kunne videreutvikle et lønnssystem som gir uttelling for kompetanse For de øvrige lokale oppgjørene i helseforetakene varierer den beregnede økonomiske rammen fra 3,25 % til 3,5 %.

Imidlertid er da ikke alle elementene i forbindelse med oppgjørene medtatt i regnestykkene alle steder, og for de som har de laveste rammene er nok tallene i realiteten noe større.

I kommunene og ved foretakene i HSHHUK området har ikke de lokale forhandlingene startet ennå. n 9

AKTUELT

SOURCES AND EFFECTS OF IONIZING RADIATION

UNITED NATIONS SCIENTIFIC COMMITTEE ON THE EFFECTS OF ATOMIC RADIATION, UNSCEAR 2008 n AV TOMMY BERGLUND SYSTEMANSVARLIG RADIOGRAF KVALITETSSIKRING STRÅLEVERNKONTAKT DIAGNOSTIKK ST. OLAVS HOSPITAL HF

Denne rapporten er utarbeidet ut fra den 56. sesjonen til komiteen.

Stråling til verdens befolkning

Så lenge menneskeheten har eksistert har vi vært eksponert for ioniserende stråling.

Etter hvert har denne eksponeringen også kommet fra menneskeskapte kilder. De naturlige kildene for stråling er hovedsakelig kosmisk stråling og radionukleider fra jord og stein (hovedsakelig i form av Radon).

Av menneskeskapt stråling er medisinsk relatert eksponering den viktigste. Denne eksponeringen av stråling er nesten alltid frivillig og til nytte for det eksponerte individ. Avhengig av det generelle nivået på helsetilbudet i det enkelte land øker den medisinske bruken av ioniserende

stråling i takt med den teknologiske utviklingen og blir stadig mer benyttet.

Medisinsk bruk av stråling globalt, avhengig av økonomi og nivå på helsetjenesten i det enkelte land

Globalt gjøres det ca. 3,6 milliarder radiologiske undersøkelser hvert år.

I såkalte rike land med høyt nivå på helsetjenesten utgjør eksponering fra medisinsk bruk av stråling ca 80 % av det som kommer fra naturlige kilder.

UNSCEAR komiteen har gjort en studie på medisinsk eksponering i perioden 1997-2007.

Studien baserer seg hovedsakelig på data fra industriland/den vestlige del av verden. Ut i fra det estimerer man bruk av medisinsk stråling i andre deler av verden ved hjelp av en modell som sammenligner

Dosebidraget fra medisinsk stråling øker

antall personer i helsevesenet som jobber med ioniserende stråling (radiografer/ radiologer/nukleærmedisinere osv) og den kollektive dose. Dette viser seg å være et bra grunnlag for å kunne estimere dose i andre land, da antallet ansatte helsear10

beidere innen radiologi/nukleærmedisin henger bra sammen med dosen til befolkningen i landene.

I industriland/vestlige land (heretter benevnt som helsetjenestenivå I) har man en høyere grad av bruk av medisinsk stråling som igjen henger sammen med bedre kvalitet på helsetjenesten for befolkningen i disse landene.

Siden forrige studie (1991-1996) har det totale årlige antallet diagnostisk medisinsk radiologiske undersøkelser økt med ca 50 % globalt.

Tallene viser at i land med helsetjenestenivå I (utgjør 24 % av den globale befolkningen) er undersøkelsesfrekvensen 65 ganger høyere enn i de landene med lavest nivå – nivå IV på helsetjenesten.

Altså er høyt nivå på helsetjenesten lik god tilgang på medisinsk diagnostisk radiologiske undersøkelser.

Større utbredelse av ny «høydose» teknologi (spesielt CT) har ført til stor økning i antall årlige prosedyrer som utføres i nivå I landene. For flere av disse landene har dette for første gang ført til at den gjennomsnittlige dosen fra medisinsk eksponering overstiger den største naturlige strålekilden til befolkningen (Radon).

Den totale kollektive dosen til befolkningen per år har økt med 70 % siden studien fra 1991 til 1996, antallet undersøkelser har økt med 50 %.

I land på nivå I vil det si en gjennomsnittlig stråledose fra medisinsk eksponering på 1,92 mSv per hode i året. I land på nivå IV er det til sammenligning 0,03 mSv per hode.

Hold Pusten nr. 7 – 2010

Antallet nukleærmedisinske undersøkelser har nesten ikke økt i siste periode.

Nivå I land står for øvrig for 90 % av verdens totale antall slike undersøkelser.

Dosebidraget fra disse undersøkelsene har derimot økt med 35 %.

Når det gjelder stråleterapi gjøres 70 % av alle disse behandlingene i nivå I land som tidligere nevnt utgjør 24 % av verdens befolkning.

75 % av den globale kollektive dosen blir gitt i nivå I land. Økning av medisinsk eksponering i nivå I land

Eksempel USA: I 1980 var det gjennomsnittlige dosebidraget fra medisinsk eksponering 0,5 mSv per år per hode.

Nå er den årlige eksponeringen per hode 3 mSv. CT alene står for 1,5 mSv av dette dosebidraget. Det vil si at i USA bidrar medisinsk eksponering like mye til befolkningsdosen per år som naturlige strålekilder.

Siden 1988 har antallet diagnostisk radiologiske undersøkelser økt med en faktor på 2,25 (125 %). Denne økningen skyldes økning i befolkningsantall og økningen i frekvensen av radiologisk diagnostiske undersøkelser og dreining mot undersøkelser som gir høyere doser enn de gamle tradisjonelle undersøkelsestypene.

Globalt utgjør medisinsk eksponering 0,62 mSv per år per hode. Men i nivå I land er dette vesentlig høyere – 1,92 mSv og USA har 3 mSv. Yrkeseksponering

Den gjennomsnittlige eksponeringen for medisinsk personell er 0,5 mSv per år, og har økt med 70 % siden forrige studie.

Til sammenligning har gruvearbeidere og flypersonell en årlig eksponering på 2-3 mSv per år (Nukleider og kosmisk stråling).

Egen kommentar:

UNSCEAR rapporten bekrefter den trenden man har sett når det gjelder dose til befolkningen fra medisinsk stråling. Økt bruk av ioniserende stråling i helHold Pusten nr. 7 – 2010

sevesenet og dreining mot mer dosekrevende undersøkelser (CT, intervensjon), gir seg utslag i at dosebidraget fra medisin har økt kraftig på kun 15-20 år.

En ser at selv om nivået på yrkeseksponering innen helsevesenet øker, så er den fremdeles på et beskjedent nivå.

Men vi vet at spesielt for de som jobber innen intervensjon og med andre gjennomlysningsprosedyrer er det en del som har høye målinger på persondosimetrien.

Spesielt innen kardiologi og andre områder der oftest personell utenfor de bildediagnostiske avdelingene jobber.

Det kan være interessant å diskutere litt rundt forholdet mellom nivå på helsetjenester og dosebidrag fra medisin til befolkningen.

Det viser seg at det er stor forskjell mellom de forskjellige verdensdelene når det gjelder denne utviklingen. Eksponering til befolkningen fra medisinsk bruk gir et bilde av nivå på helsetjenestene i de enkelte landene, økonomi og levestandard generelt.

Et paradoks altså at høyere dosebidrag til befolkningen er blitt et slags ”sunnhetstegn” på en helsetjeneste med høyt nivå, og spørsmålet jeg stiller meg er om dette kanskje har gått litt for langt? Skal alle sykehus, alle regioner adaptere nye teknologier og undersøkelsesmetoder samtidig med en gang det lanseres? Eller bør vi skynde oss litt saktere og spille mer på hverandres erfaringer når det gjelder å ta opp ny teknologi og undersøkelsesmetoder innen helsevesenet og radiologien?

Selv om de aller fleste land fremdeles har et medisinsk dosebidrag som er godt under det som kalles naturlige strålekilder, er det grunn til å ta dette på alvor.

Når en slik enorm økning har funnet sted er det all mulig grunn til å bli enda mer bevisst dette innen vårt eget fag og i samfunnsdebatten rundt bruk av bildediagnostikk generelt.

Statens strålevern har på de siste årlige strålevernmøtene på Gardermoen gitt uttrykk for at de ønsker at denne utviklingen må bremses, og at nivået på dosebidraget fra medisin til befolkningen må stabiliseres/reduseres fremover. n

Stabil utvikling i spesialisthelsetjenesten Stram økonomisk styring med liten kostnadsvekst på sykehusene i Norge de siste årene, viser ny Samdata rapport fra Helsedirektoratet. Psykisk helsevern og rusbehandling prioriteres, men det er fortsatt regionale forskjeller.

Helsedirektoratets rapport «Samdata spesialisthelsetjenesten 2009» gir informasjon om hvordan spesialisthelsetjenesten bruker de pengene som de får tildelt.

– Det er liten kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Hvis vi ser på en 5 års periode er kostnadsveksten innen somatikk ca. 1,3 %, eller 0,25 prosent per år, korrigert for nye oppgaver.

Samtidig har tjenesten tatt i bruk nye behandlingsmetoder og ny teknologi.

Dette tyder på stram økonomisk styring, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

– Tallene i rapporten viser at psykisk helsevern og rusbehandling har blitt prioritert i siste femårsperiode. Både kostnader og aktivitet innen psykisk helsevern har økt mer enn i somatisk sektor. Denne utviklingen er i tråd med politiske beslutninger, sier Larsen.

De siste fem årene har kostnadene per innbygger, målt i faste priser, økt med 1 prosent i somatisk sektor, 5 prosent i psykisk helsevern for voksne, 19 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge og med 24 prosent innen rusbehandling.

På tross av økt beredskap i forbindelse med svineinfluensa-pandemien og økt innsats på mange områder, var ikke kostnadsøkningen i spesialisthelsetjenesten større enn økningen i befolkningen siste år. Kostnadsnivået til den samlede spesialisthelsetjenesten var som forutsatt av Helse og omsorgsdepartementet og økte med vel 1 prosent.

11

AKTUELT

Kurs i bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon:

IGRT - mer enn bildetaking i behandlingsrommet n AV

GRETE MAY ENGESETH OG TURID HUSEVÅG SULEN

Årets stråleterapikurs «Bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon» ble avholdt på Quality Hotel Augustin i Trondheim 2.-4. juni 2010 med 17 deltakere. Image Guided Radiation Therapy (IGRT) har de siste årene raskt blitt etablert i stråleterapimiljøet og flere ønsker oppdatering og fordypning innen dette arbeidsområdet.

Man ser også et økende behov for bevisstgjøring vedrørende bruk av det nye og relativt avanserte utstyret.

Utfordringen i hverdagen er å innhente kunnskap om muligheter og begrensinger ved IGRT og ikke minst kompetanse om hvordan utstyret kan benyttes optimalt.

Kurset samlet over 20 stråleterapeuter, og det er det lenge siden man har klart å få til på tilsvarende kurs i Norge.

Introduksjon, definisjoner og kvalitetssikring

Fagterminologien innen bildeveiledet stråleterapi er langt fra ensartet og den varierer både hos ulike leverandører og fagmiljø. Første kursdag ble derfor satt av til en begrepsavklaring ved Kristian Andreassen, og til å bli kjent med utstyret fra de forskjellige leverandørene.

Begrepet IGRT inkluderer både bruk av bildemodaliteter for inntegning av målvolum og bildetaking i behandlingsrommet for økt presisjon. Kurset fokuserte i hovedsak på det som foregår i behandlingsrommet, og de ulike utstyrsleverandørene presenterte sine løsninger for bildeverifikasjon ved hjelp av både 2D og 3D bildeopptak. Ved bevisst bruk av dette utstyret kan simulatorleddet elimineres, en mulighet stråleterapiavsnittet på St. Olavs hospital har benyttet seg av. Denne avdelingen har vært simulatorfri siden 2008, noe som har medført at de der kan utnytte ressursene på en mer effektiv måte på grunn av frigjort 12

Hold Pusten nr. 7 – 2010

simulatorpersonale. Kjell Ove Haugland delte erfaringer fra en simulatorløs avdeling hvor det tas CT for planlegging av samtlige pasienter og hvor behandlingen blir verifisert i behandlingsrommet ved hjelp av electronic portal imaging devices (EPID) eller cone beam computed tomography (CBCT). Bruken av bildebaserte verifikasjonssprotokoller står sentralt, og Trond Strickert (St. Olav) presenterte ulike offline og online korreksjonsstrategier det kan være hensiktsmessig å benytte for å redusere geometriske usikkerheter og variasjoner. Begreper som systematisk og tilfeldig avvik ble gjennomgått, samt

Hold Pusten nr. 7 – 2010

hvilken betydning disse har for marginstørrelse, og det ble poengtert at valg av verifikasjonsstrategi er en viktig faktor i denne sammenhengen.

Kvalitetssikring i forbindelse med IGRT hører vanligvis til fysikernes ansvarsområde og Rune Groth Hansen fra Aarhus Universitetshospital foreleste om kontroller og tester som utføres på IGRT utstyret i behandlingsrommet. De ulike isosentre ble definert og geometriske kontroller av disse ble forklart. Det ble også lagt vekt på måling og kontroll av bildekvalitet, samt dosimetrisk kvalitetssikring av blant annet CBCT. Ikke minst ble det foku-

sert på at man må være bevisst forholdet mellom bildekvalitet og doser til pasient.

Eksempelvis bør CBCT høydoseskann kun anvendes til forskning og i tilfeller hvor det er klinisk relevant, og ellers bør man benytte lavdose protokoller.

Klinisk bruk av IGRT

Stråleterapimiljøet får stadig mer fokus på pustestyrte teknikker for å redusere dose til risikoorgan. Strålebehandling ved cancer mamma gir økt overlevelse, men også større risiko for hjertesykdom og en andel av denne pasientgruppen er relativt unge med lang forventet overlevelse. Ved

13

AKTUELT

av kjemoterapi, ekstern strålebehandling og brachyterapi. CT for doseplanlegging fusjoneres alltid med diagnostiske MR bilder for målvoluminntegning og CBCT benyttes for verifikasjon av ekstern behandling. Ved brachyterapi tar pasientene MR med applikator før hver behandling, og en individuell doseplan lages ved hver fraksjon.

Innlagt i kurset var en omvisning med praktisk demonstrasjon på Stråleterapiavdelingen ved St. Olav. hjelp av ulike pustestyrte teknikker har man mulighet for å redusere hjertedosen og dermed også redusert risiko for stråleindusert hjertesykdom. Gisle Olaussen ga en innføring i teknikken deep-inspiration breath hold (DIBH) som man har benyttet ved Stavanger Universitetssykehus siden 2006, og som man inntil nylig har vært alene om å tilby i Norge. En annen spennende behandlingsteknikk hvor bruk av IGRT står sentralt, er stereotaktisk strålebehandling. Stereotaxi skiller seg fra konvensjonell ekstern bestråling ved at man gir høye fraksjonsdoser, få fraksjoner og med små marginer. Ved St. Olavs hospital er denne behandlingsformen benyttet siden 2003, og Øyvind Rønneberg satte kursdeltagerene inn i logistikk og teknikk ved ekstrakraniell stereotaktisk strålebehandling. Man fikk også innsikt i hvordan prosessen har endret seg etter at man fikk på plass IGRT utstyr ved avdelingen.

Marius Arnesen fra Radiumhospitalet/ Oslo universitetssykehus hold et foredrag om rutiner ved online korreksjon av innstillingsavvik for pasienter med prostatakreft. På grunn av påvirkning fra nærliggende organer som rektum og blære vil prostata bevege seg relativt til bekkenet, noe som medfører at matching på beinstrukturer har begrenset verdi. Denne pasientgruppen får derfor implantert gullmarkører i prostata, og disse brukes som et surrogat for tumor. Det tas daglig CBCT og man matcher og korrigerer etter gullmarkører. Påvirkning fra omliggende organer er også en aktuell problemstilling ved behandling av gynekologisk kreft, og Susanne Oddvik fra St. Olavs hospital foreleste om hvordan de ved hjelp av IGRT møter denne utfordringen.

Pasienter med gynekologisk kreft får ofte en kombinasjonsbehandling bestående 14

IGRT i fremtiden

Moderne bildeveiledet strålebehandling med digitale bilder har vært anvendt i klinikken noen år, men man er langt fra å utnytte potensialet optimalt. Det finnes en rekke ulike teknikker som står på trappene til å bli implementert i vår hverdag. En av disse teknikkene er pustestyrt strålebehandling – breathing adaptive radiotherapy (BART). Organbevegelse forårsaket av pusting gir strålebehandling i thorax og øvre abdomen betydelige utfordringer og man må legge til relativt store marginer for å kompensere for denne usikkerheten. Ved hjelp av 4DCT opptak, hvor den fjerde dimensjonen er tid, har man muligheter for å registrere organbevegelse som følge av respirasjon.

Denne informasjonen kan man blant annet benytte til å definere individuelle marginer, i motsetning til populasjonsbaserte marginer. Britt Nygård ved Haukeland Universitetssykehus foreleste om opptaksteknikker for 4DCT, samt hvordan man kan benytte denne informasjonen ved behandlingsplanlegging. I tillegg ble de tidlige kliniske erfaringer fra Haukeland universitetssykehus presentert.

Anne Vestergård fra Aarhus Universitetshospital tok oss med på en virtuell reise i fremtidig strålebehandling med adaptiv stråleterapi som en individuell optimaliseringsteknikk. Biologisk adaptiv stråleterapi benytter informasjon om biologiske prosesser til å optimalisere dosefordeling på bakgrunn av dette. Det forskes mye på dette feltet, men det er fortsatt uklart hvordan man kan benytte informasjonen til å optimalisere behandlingen, og om det vil få en klinisk effekt.

Aarhus utfører planleggingsstudier for å se på muligheten for å etablere fysisk adaptiv stråleterapi ved å benytte «plan of the day». Ved denne teknikken lager man ulike planer med forskjellige populasjonsbaserte marginer til målvolumet. Man tar daglige CBCT bilder før behandling og velger den planen som er optimal ut fra

dagens bildeinformasjon. En annen teknikk er å benytte individuelle marginer på bakgrunn av de 5 til 6 første CT/CBCT seriene. Før disse teknikkene kan tas i bruk i klinikken må man få på plass en rekke automatiske prosesser.

Overlege Jo-Åsmund Lund holdt et spennende foredrag med utgangspunkt i problemstillingen: Er IGRT evidence based practice? Man fikk en innføring i evidensbasert medisin, evidensnivåer og hvilke effektmål man kan benytte i studier ved innføring av nye teknikker. Vår entusiasme for IGRT ble satt i perspektiv da det ble påpekt at det enda ikke finnes randomiserte kliniske studier som viser at IGRT fører til økt overlevelse, lokoregional kontroll eller reduksjon i bivirkninger.

Nye teknikker som intensity modulated radiotherapy (IMRT) og IGRT er drevet frem av ny teknologi og antagelser om at økt optimalisering fører til bedre behandling. Det er et stort behov for kliniske studier og langtidsoppfølging av pasientene før man får dannet en evidensbase for IGRT. Bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon er omfattende temaer og man har ikke mulighet å ta for seg hele fagområdet på tre kursdager. Temaet er svært aktuelt og har en sentral rolle i stråleterapeutens hverdag, samtidig som bruken av IGRT fremmer tverrfaglig samarbeid med lege og fysiker. Kurset ble avsluttet med diskusjon rundt stråleterapeutens rolle innen IGRT. Det kom frem at stråleterapeutene har en høyst ulik rolle ved de forskjellige sentrene. En diskusjon om hvordan man skal definere stråleterapeutens fagområde er derfor viktig. Den som driver med forskning og fagutvikling er den som eier faget, og innen IGRT har stråleterapeutene en stor mulighet for fremtidig forsknings- og utviklingsarbeid.

Kurskomiteen håper at dette kurset har gitt stråleterapeutene grunnlag for, og inspirasjon til å ta fatt på et slikt arbeid.

Kurset ble arrangert slik at forelesningene ble avholdt ved kurshotellet i Trondheim og demonstrasjoner ble gjennomført ved St. Olavs hospital.

Stråleterapimiljøet ved St. Olavs hospital bidro vesentlig til å kunne gjennomføre kurset og det rettes en stor takk til dem for velvilje og godt samarbeid.

Kursdeltakernes evaluering viste stor tilfredshet med både innhold og forelesere. n Hold Pusten nr. 7 – 2010

Mer intelligent for å gjøre din jobb enklere

Precision Imaging

Advanced Dynamic Flow

Som verdensledende leverandør av diagnostisk utstyr sørger vi for at du har ultralydapparater med høy klinisk ytelse.

Våre ultralydapparater inneholder et omfattende utvalg av unike, klinisk validerte applikasjoner. Et fullt spekter av avanserte teknikker for bildebehandling gjør det mulig å visualisere vevsdetaljer og vaskulære strukturer med høy presisjon for en raskere og mer nøyaktig diagnose.

Våre ultralydapparater er designet for å hjelpe deg med å utføre dine undersøkelser mest mulig effektivt. Programmerbart betjeningspanel, avansert bildebehandling og en utmerket bildekvalitet sikrer en meget bra arbeidsflyt.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Life!

Elastografi

Micropure

www.toshiba-medical.eu U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

AKTUELT

Radiographersreporting.com Overskriften er adressen til et nettsted laget av Brian Tidey. Han var i mange år Superintendent Radiographer for Trauma og Ortopedi ved The Royal Sussex County Hospital i Brighton, Sussex, U.K. n AV HÅKON HJEMLY – FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Han tok videreutdanning i «Radiographer Reporting of the Appendicular Skeleton in Trauma» ved The South Bank University i London i 1996, og utførte etter dette sammen med tre andre reporting radigoraphers rundt 20000 selvstendige røntgenbeskrivelser pr. år.

Hensikten med nettstedet radiographersreporting.com er å bidra som ressurs for radiografer som ønsker å lære seg mer om tolking og beskrivelse av konvensjo-

nelle røntgenundersøkelser av skjelettet.

Innholdet er først og fremst laget for å være til nytte for de som holder på med videreutdanning i rapportering av skjelettundersøkelser, eller som ønsker å starte på dette. Nettstedet kan også være til nytte for de radiografer som ønsker å teste hva man faktisk allerede har av kunnskaper innen dette området gjennom grunnutdanning og praksis.

I introduksjonen til innholdet på nettstedet poengterer Brian Tidey en del elementære elementer med tyding og rapportering av røntgenundersøkel-

ser. Hva bør rapporteres, feil og riktig bruk av sjargonger, avklarende og diffuse beskrivelser, søkemønstre, juridisk ryggdekning osv. Han poengterer også viktigheten av å ha gode kunnskaper i normalanatomi, og å vite hvor egne begrensninger går.

Jeg har fått forfatterens tillatelse til å gjengi i Hold Pusten så mye jeg ønsker av innholdet på nettstedet, og kunne tenkt meg å trykket alt sammen som det er. Av praktiske hensyn velger jeg å trykke kun deler av innholdet, så får dere heller gå inn på nettstedet å lese resten der. Under er forfatterens tips og betraktninger om dette med selve rapporteringen. På nettsiden kan man bla videre til ulike skjelettkasus, og både forsøke seg selv og få gode forslag til svar fra forfatteren.

The Report utdrag฀fra฀nettstedet฀฀ www.radiographersreporting.com฀av฀ brian฀tidey฀

In the case of the image to the left, the report may say: «There is a fracture of the mid shaft of ulna with a dislocation of the radial head from the capitellum of the distal humerus.

This is a Monteggia fracture dislocation.»

The reporting radiographer will probably find, when they first start to dictate or type a report that they are lost for words. Say what you see. Try to keep it short and try not to use jargon. Some named fractures such as «greenstick» are O.K., but in the case of some of the less common fractures it may be better to describe the appearance of the fracture rather than just give it a name. If the person reading the report does not know what a Monteggia fracture is then the report is useless to them.

It has been said, «Never sit on the 16

fence». To a certain extent this is correct.

If the reporting radiographer is often not sure then perhaps they should not be reporting. In the vast majority of cases the decision should be made as to whether it is positive or negative: «There is a fracture of...» or «No bony injury is seen.»

Or variations of for foreign bodies, dislocations etc.

Just occasionally however it is difficult to decide. It can be clear that the radiograph does not look quite normal but it is difficult to see exactly what is wrong.

Take a look at the image to the right, there is a tiny opacity lying superior to the talus. It is too small to see if it is definitely corticated, indeed it is too small to even be sure it is bone, although it is a similar density.

It is lying a little too proximally to be characteristic of an avulsion fracture, although these can occur in this area. It is also too small to be characteristic of an accessory ossicle, although again, these do occur here.

In such cases all that is needed is to describe the appearances initially and follow with a phrase like «this is almost certainly normal however...» if the reporter is of the opinion that it is probably normal, or «appearances are highly suggestive of...» if it is thought that it could be traumatic in origin.

The report can then be finished with something like «if symptoms persist, further radioHold Pusten nr. 7 – 2010

graphs may be helpful» or «further clinical assessment of this area is required».

By doing this it is highlighting to the doctor that there may be something abnormal but it is not easily visualised, but if the doctor is clinically suspicious then he can recall the patient in a few days to see if there are any healing processes starting.

A report for the previous image of the talus may say: «There is a small bone like fragment lying superior to the talus which is too small to be sure of its origin. It is probably an accessory ossicle (os supratalar) but may be an avulsion fracture and should be further assessed clinically. If symptoms persist, further radiographs in a few days may be helpful.»

However the report is worded, the reporting radiographer needs to make sure that they have made their best efforts not to miss anything.

Whenever they look at a radiograph they should establish their own system of how they look at it. By this it is meant that they should always look at radiographs the same way every time.

For instance, look at the image on the left, when presented with a radiograph of the hand, the first thing the author will always look at (after the name and markers) are the carpal bones. He will look along each row of the carpals. Next he will look at all the metacarpals, from base to head, from first to fifth. Then he will move on to the phalanges, again proximal to distal, first to fifth, remembering at all times to check the cortex and trabeculae of each bone for any disruption. In this way he knows that he has checked the entire radiograph not just the area of interest suggested by the Hold Pusten nr. 7 – 2010

doctor.

Make sure that which ever way the radiographs are viewed, do not fall into the trap of only looking at where the doctor thinks there may be an injury, as sooner or later something obvious will be missed.

The radiograph to the left was taken for a wrist injury, but there is a subtle undisplaced longitudinal fracture of the distal shaft of the fifth metacarpal.

This could easily be missed if the whole radiograph is not checked.

Remember also to check the soft tissue outlines, these will often direct you to bony trauma that might otherwise be missed. However, be very careful, as the soft tissues will sometimes cause problems.

The Image to the left looks quite straight forward, an oblique fracture of the proximal phalanx of the fourth toe. In fact this appearance is caused by air trapped in the skin fold under the toe, see how the lucency curves and extends outside the margins of bone to the right of the image. This is a soft tissue anomaly, not a fracture, and it can occur wherever there are skin folds.

To make sure that nothing is missed, perhaps it may be easy to remember to look for BOLTS. Breaks or steps in the cortex.

Opacities (impacted fractures).

Lucencies (displaced fractures).

Trabecula disruption.

Soft tissue swelling.

Another thing to remember is never to be afraid of suggesting that the radiographs are sub standard. If the reporting radiographer is presented with sub standard radiographs, if they are «hot reporting», they should ask the radiographer to produce some more diagnostic

films. If they are «cold reporting» and the patient has gone then they should state at the beginning of their report that the radiographs are «sub-optimal» and then make their best effort to report them.

In this way they should not be entirely responsible for any misdiagnosis, part of the responsibility (the most part) must lie with the radiographer who produced the sub standard work.

Paediatrics offer very different problems. It can be seen in the image to the left that the skeleton is not fully ossified and does not appear as the adult skeleton does. With radiographs appearing different at various ages it is difficult to apply the same rules to every one. There is no good substitute for experience in this area. It is suggested that the reader studies a good book about paediatric radiography and learns about the chronology of bone formation. Later pages in this site will discuss some aspects of paediatrics and may offer some help. n

Utpekt som Innovasjonspilot InnoMed har utpekt Helgelandssykehuset Mo i Rana som en nasjonal innovasjonspilot. Dette er bl.a. et resultat av rollen som ett av fem pilotsykehus i Norge. Innovasjonsprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Innoco og resultere i ytterligere forbedringstiltak innenfor kvalitet og effektivitet.

Pilotprogrammet vil satse på sykehusets ledere og ha sykehusets kjerneverdier kvalitet, omsorg og respekt som underliggende fundament.

Følgende mål for pilotprogrammet er definert: • Øke selvstendigheten og løsningsevnen til avdelingslederne.

• Øke kommunikasjonen mellom avdelingsledere og avdelingssjefer.

• Øke samhandlingen mellom fagmiljøer.

• Etablere et innovasjonssystem på tvers av fagmiljøer.

17

AKTUELT

Hva mener man om klassifisering og rangering i Norden?

Den 15. april 2010 holdt det Nordiske ministerrådet konferansen «Profilering av nordisk høyere utdanning og forskning – klassifikasjon og ranking på den nordiske dagsordenen?» n AV HÅKON HJEMLY – FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

En rapport redegjør for debatten under konferansen og for anbefalinger som deltakerne ga uttrykk for. Den er ment som et konstruktivt utgangspunkt for videre nordisk samarbeid på området.

18

Målsetning med konferansen

Konferansens hovedmål var å diskutere hvordan de nordiske landene skal kunne synliggjøre for verden, at regionen har noe helt spesielt å tilføre i spørsmål om kvalitet i utdanning og forskning. Hvordan kan Norden bli en magnet for studenter og forskere?

Basert på dette ble følgende problemstillinger diskutert, fokusert på hvordan ulike faktorer kan øke anseelsen til høyere utdanning i de nordiske land i et internasjonalt perspektiv: • Hvordan kan vi dokumentere og fremme høy kvalitet på nordisk forskning og høyere utdanning?

• Hvordan kan verktøyene for åpenhet og dokumentasjon for å hjelpe de nordiske landene med å opprettholde styrken av å ha en variert og mangfoldig institusjonell struktur?

• I hvilken grad kan den nye europeiske

Hold Pusten nr. 7 – 2010

modellen til klassifisering og rangering bidra til å fremme bildet av nordisk høyere utdanning og forskning?

• Hva er argumentene for og mot en nordisk deltakelse i europeiske utviklingsprosjekter for klassifisering og rangering?

• Hvordan kan et utgangspunkt for fremtidig nordisk samarbeid på dette området være?

Synspunkter på dagens internasjonale rangeringsmodeller

Paneldebatten på konferansen var entydig i sin vurdering av at gjeldende internasjonale systemer og verktøy for klassifisering og rangering av høyere utdanning ikke tar hensyn til forskjeller som eksisterer mellom ulike institusjoner. Verktøyene reflekterer skjevhet i stedet for mangfold. Dersom en ønsker å komme godt ut av en rangering i forhold til universitetene i USA, bør man ikke bry seg så mye om undervisning, da

er det er forskning som gir mest uttelling på rankinglister. Man skal ikke tilbringe tid i samspill med det omliggende samfunnet. I tillegg bør en satse på å bygge store institusjoner. Små institusjoner er sjelden å se på eksisterende rangeringstabeller.

Dette gjør at rangeringssystemer og sammenlikninger kun er brukbare for politikere og beslutningstakere ved institusjonene. I diskusjonen ble det argumentert for at andre interessenter som studenter neppe har bruk for slike rangeringssystemer. De velger ikke sine studier basert på rangeringsresultater. Dimensjoner som er direkte knyttet til studentenes forhold og preferanser blir sjelden gitt plass i de modellene som benyttes i dag. Studenter vil ha evalueringsmodeller som er gjennomsiktige og hvor sammenligninger er enkle å tolke. Det viktige spørsmålet for studenter er: “Hvor kan jeg lære det jeg trenger, og på den måten jeg vil?” De er interessert i å få gyldig informasjon til å veilede dem i sitt valg. Disse er læringsmetoder, undervisningskvalitet osv. De nåværende systemene reflekterer ikke mangfoldet som finnes i sektoren. Det er nødvendig å utvikle et system som reflekterer styrken i ulike utdanninger og ikke bare styrke innen forskning.

Høyere utdanning i Norden

Høyere utdanning i de nordiske landene er kjent for å ha god kvalitet. Universiteter har, i forhold til størrelsen på regionen i form av befolkning og geografi, en overraskende andel av forskning på mange områder. Nordiske studenter har ingen problemer å komme inn på universiteter i utlandet og delta i faglige utvekslinger med de mest prestisjetunge universitetene i verden. Nordiske forskere er representert i store institusjoner over hele verden, og de som etter utdanning søker seg utenlands oppfattes å være kvalifisert arbeidskraft nesten uansett hvor de drar.

Nordiske institusjoner får en betydelig andel av studenter fra andre land. Som regel er disse preget av deres ambisjoner og sin flid, og lykkes også i sine studier.

Etter eksamen, bidrar de til utvikling i sine hjemland, og de som velger å forbli fyller viktige posisjoner i vår samfunnsstruktur.

Det er nesten paradoksalt at universitetsog høgskolesektoren i de nordiske landene ikke får den anerkjennelsen den fortjener i forhold til tilsvarende institusjoner i andre deler av verden. I internasjonale Hold Pusten nr. 7 – 2010

sammenligninger - rangeringer – ender nordiske institusjoner som regel langt ned på listene. Blant annet av den grunn, har de nordiske institusjonene vært reservert mot rangeringer, deres kriterier og metoder. De har foretrukket andre typer evalueringer. Spesielt fagfellevurderinger, ofte med internasjonal deltakelse, blir brukt som et verktøy for kvalitetskontroll. Men selv om fagfellevurdering vanligvis inngår i de ledende modellene, har ikke nordiske institusjoner styrket sine posisjoner noe vesentlig i rangeringstabellene. I en tid preget av økende globalisering, oppleves dette åpenbart som frustrerende.

Høyere utdanning som internasjonal konkurransefaktor

Som konferanserapporten viser, pekte deltagere på at de nordiske landene må opptre offensivt til klassifisering og rangering. Rangering er kommet for å bli, og derfor er det en utfordring at mange av de nordiske universitetene sliter med å finne veien til de eksisterende globale rankinglister. For å styrke de nordiske institusjoners globale profil anbefalte konferansedeltakerne: • Å kartlegge høyere utdanningsinstitusjoner i Norden og klassifisere dem i det europeiske klassifikasjonssystemet U-Map. • Å foreta en analyse av sterke sider ved de høyere utdanninger i Norden, det vil si beskrive hva som kjennetegner skandinavisk kvalitet.

• U-Map er et pågående prosjekt der europeisk klassifisering av høyere utdanningsinstitusjoner er videreutviklet og implementert.

U-Map gir deg en liste over høyere utdanningsinstitusjoner (universiteter og høyskoler) som er sammenlignbare på egenskapene du har valgt, og gir deg også en institusjonell aktivitetsprofil, som du kan bruke til å sammenligne tre universiteter og høyskoler.

Det er åpenbart at om de nordiske landene skal delta i den internasjonale konkurransen om vellykkede studenter, forskere og fremtidige dyktige medarbeidere, må vi ikke gå glipp av denne muligheten til å profilere høyere utdanning i Norden.

Hele rapporten kan lastes ned fra: http://www.norden.org/no/ublikasjoner/ publikasjoner/2010-556 Informasjon om U-Map programmet finner du her: http://www.u-map.eu n 19

INNSPILL

The Professional Doctorate and Radiography n AV VIVIENNE WELSBY, AVDELING HELSEFAG, HØGSKOLEN I BUSKERUD, DRAMMEN. High quality patient care at all levels of the Health Service is a right that all members of a welfare state should have access to. The development of a national health service as an offer to all citizens regardless of personal means could be seen as one of the most important innovations in breaking down social barriers and hierarchies(1).

Since its inception the nature of health-care has changed from that of the industrial age, to health-care in an information age(2), where the traditional role of professional care has been inverted to become a support for self care, rather than a separate entity that operates in addition to it (figure 1). What is evident is that the information age patient has an invested interest in their own health, as well as high expectations of the professional care that the Health Service provides.

How «industrial age medicine» will invert to become «information age healthcare» Jennings K, Miller K, Materna S. Changing health care. Santa Monica: Knowledge Exchange, 19972.

20

To meet these expectations the role development of health-care professionals has been an ongoing process that has not only shaped the Health Service, but has shifted and blurred the traditional professional boundaries. The possibilities that high technology offers have required skill development as well as redefined areas of responsibility. Clinicians and nursing staff have evolved from the hierarchical doctor nurse relationship, with the nurse acting as a clinical acolyte, to distinct professions with clearly defined tasks as well as an overlapping area of medical responsibility that is legally proscribed(3).

This role development has not been so evident in radiology in Norway. Whilst other countries (U.S.A., Australia and England, amongst others) have experienced a transformational change in the role of the radiographer, it would appear that Norway has marked time(4). The evidence of successful role-development of radiographers in these countries could easily be seen as a solid argument for a similar transformation in Norway; but is it as simple as that?

The notion of extending the role of the radiographer to embrace some of the responsibilities that have been traditionally accepted as a radiologist is destined to failure when the level of education available to the radiographer is not commensurate with that of a doctor.

Clearly, it is possible to offer specialist training in limited areas of practice; but Hold Pusten nr. 7 – 2010

A National Health Service; Socialist Health Association 2008 Jennings K, Miller K, Materna S. Changing health care. Santa Monica: Knowledge Exchange, 1997.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Available online: http://www.lovdata. no/all/nl-19990702-064.html downloaded 09.06.2010 Stranden, E., Rotstigen, E., Norum, I.A., Thevatas, U., Quo Vadis Radiograf? Hold Pusten 2009; 8: 8-13.

Forsyth, L.J., and Robertson, E.M., Radiologist perception of radiographer role development in Scotland Radiography, 2007. 13:1: 51-55 Green, H.G., and Powell, S.D., Doctoral study in contemporary higher education. 2005. Open University Press

in terms, this would limit the scope of a radiographer’s responsibility rather than extending it.

The common denominator in countries that have experienced a redefining of the role of the radiographer is a comprehensive offer of professional training and education from Bachelor level and CPD, to Master and Doctoral level. This coupled with a chronic shortage of radiologists has opened a door of opportunity that has allowed radiographers to transform their role and career path. Accordingly questions have been raised regarding both medico-legal and accountability aspects, but these are issues that should be able to be addressed as a part of the development process; and despite these issues, there is evidence to suggest that a majority of radiologists in some countries –albeit with some reservations - support the development of radiographers(5).

To meet the responsibilities of a possible role development in Norway will require competent and well educated professionals, that can operate and communicate at a high level of management and who are seen as professionally on a level with those whose responsibilities they aim to assume. It is neither desirable nor possible to expect that all radiographers will aspire to a role at this level. For many it is reasonable to accept that the present offer of further professional training and an offer of CPD will meet their clinical aspirations and requirements. For Hold Pusten nr. 7 – 2010

others, study to higher degree level that has a relevant role in their clinical practice is a sine qua non for not only their personal development, but also radiography in general.

The offer of a Masters degree at Buskerud University College is a milestone in Norwegian Radiography. This could be considered as the laying of a foundation stone for a structure that will house the future development of the profession and stimulate other institutions to compete on similar terms. However, the offer of a Doctoral level degree that fulfils the same requirement of allowing the clinical radiographer to remain in practice, whilst researching professionally related issues, is a long way from being achieved in Norway.

Whilst it is possible to study to PhD level in Norway, it is normal to leave clinical practice to study as a full time doctoral student and with areas of research that are more abstract than practice- based. This has little attraction for those that will remain in the Health Service but who wish to develop professionally as well as personally(6). The offer of a Professional Doctorate (PD) would redress this.

The PD offers a flexible system of delivery with a basis in clinical practice. This allows the ability to remain in clinical practice whilst researching issues that affect it. Most institutions offer a four year study to Doctoral level, with both

taught and research components. This differs from the traditional PhD where the student is personally responsible for attendance on courses that will develop their research skills and analytical abilities. A core concept of the PD is professional development and strategy; this is stressed at both a personal and professional level, allowing a deeper understanding of the forces that affect clinical practice and development.

A major advantage of most PD courses is the cohort system of education. The multi-disciplinary approach instils an appreciation of the role of other actors in the health-care team and their relation and contribution to others’ practice.

Whilst not available in Norway, the PD is widely on offer in the United Kingdom (U.K.). The similarity of the welfare state in both countries makes the PD in the U.K. a realistic option for Norwegian health-care professionals. Personal experience would say that the political differences between the two countries acts as a catalyst for a better understanding of the state of the Health Service in each country and an appreciation of its strengths and weaknesses.

Another advantage in this age of globalisation is the opportunity to network with students and professionals from around the world. The international radiographic community is small and Norwegian radiographers have large expectations for such a small group. The opportunity to study at the highest level; whilst experiencing solidarity from foreign colleagues and learning from their experience, can only contribute to the continuing development and extension of the role of the radiographer in Norway. n 21

CASE

Case-utfordringen:

Arbeidsrett

Til dette nummer av Hold Pusten har vi fått en henvendelse fra Anton. Han har sendt oss følgende spørsmål: Hei! Lønningskontoret har kontaktet meg og hevder at jeg gjennom en 2-års periode har fått for mye utbetalt lønn. De vil derfor trekke for mye utbetalt over de to neste lønnsutbetalingene. De hevder at det dreier som om et beløp på ca. 30.000 kroner, slik at jeg vil bli trukket 15.000 kroner hver måned.

Jeg har vanligvis utbetalt ca. 25.000 kroner hver måned. Har arbeidsgiver anledning til å gjøre dette?

Da jeg jobber turnus og ofte har tatt ekstravakter har lønna variert fra måned til måned slik at det er godt mulig at jeg kan ha fått for mye utbetalt uten at jeg har merket dette.

Løsningsforslag kan sendes.: morten@radiograf.no innen 15.10.2010, og løsningen på oppgaven vil bli publisert i neste nummer av Hold Pusten.

Med hilsen Anton

Svar på forrige case-utfordring Spørsmål: Anna jobber i 80 % -stilling og arbeider 3 dager annenhver uke og 5 dager de andre ukene. I forrige nummer av Hold Pusten spurte hun om hun kunne kreve å fordele den siste ferieuken sin slik at hun tar 3 dager ferie i den uka hun jobber 5 dager og 2 dager i den uka hun jobber 3 dager.

22

Svar: Hei Anna!

Utgangspunktet for beregning av antall feriedager du har krav på når du fordeler ferien over flere uker er det antall arbeidsdager du normalt vil ha i en arbeidsuke.

Siden du arbeider ulikt antall dager fra uke til uke vil det være naturlig å ta utgangspunkt i antall arbeidsdager du har i gjennomsnitt.

I ditt tilfelle består en gjennomsnittlig arbeidsuke av 4 arbeidsdager, slik at når du fordeler den siste ferieuken på enkeltdager vil du ha krav på 4 dagers ferie. Du vil da ha fått det antall feriedager du har krav på siden du arbeider i 80 % -stilling.

Vinner av premien denne gangen er: Seksjonslederne på Avd. for radiografi, Ahus.

Hold Pusten nr. 7 – 2010

LEDIGE฀STILLINGER฀•฀VIDEREUTDANNING

Klinikk for diagnostikk og intervensjon Brystdiagnostisk senter, Mammografiscreeningen i Oslo

Radiograf I Referansenr. 751569078. Fast st., heltid. Lønn etter avtale.

Kontaktperson: Tone Snare Berge, tlf. 23 01 65 31 / 986 46 200.

For fullstendig annonse og elektronisk søknadsskjema, se www.oslo-universitetssykehus.no.

Søknadsfrist: 13.10.10

Klinikk for bildediagnostikk Klinikk for bildediagnostikk, Avdeling for Radiografi

Fagradiograf vikariat t 7J T“LFS WJLBS TPN GBHSBEJPHSBG Q´ $5 GPS ´S NFE NVMHIFU GPS GBTU UJMTFUUJOH 4UJMMJOHFO FS FO EBHTUJMMJOH 5JMUSFEFMTF FUUFS BWUBMF

3FGFSBOTFOS ,POUBLUJOGP 4FLTKPOTMFEFS %BWJE .PSHBO +PIBOTFO UMG

Radiograf MR, vikariat t 7J T“LFS WJLBS TPN .3 SBEJPHSBG GPS ´S NFE NVMJHIFU GPS GBTU UJMTFUUJOH 4UJMMJOHFO FS FO EBHTUJMMJOH 5JMUSFEFMTF FUUFS BWUBMF 3FGFSBOTFOS ,POUBLUJOGP 4FLTKPOTMFEFS #KBSUF 4OFLWJL UMG 4“LOBE TFOEFT FMFLUSPOJTL WJB XXX TUPMBW OP Søknadsfrist: 8. oktober 2010

Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere!

Se www.stolav.no for fullstendig tekst.

Jobbnorge.no

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Ă˜st og bestĂĽr av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og UllevĂĽl. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar lands- og regionsfunksjoner. Oslo universitetssykehus har ogsĂĽ lokalfunksjoner for Oslos befolkning.

Universitetssykehuset er landets største med cirka 20 000 ansatte, og stür for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus for Midt-Norge og integrert med NTNU, og studenter, lĂŚrere og forskere er en naturlig del av pasientbehandlingen.

Helseforetaket er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men har ogsü flere regionale og nasjonale oppgaver. Hovedtyngden av virksomheten ligger i Trondheim, hvor nytt universitetssykehus tas endelig i bruk vüren 2010.

Helseforetaket har om lag 8000 ansatte og eies av Helse Midt-Norge RHF. Mer informasjon finnes pĂĽ www.stolav.no.

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Organisasjonen er delt inn i ütte klinikkar/omrüde som er organisert pü tvers av dei ulike sjukehusa. Ein legg vekt pü fleksibilitet, ogsü mht arbeidsomrüde og arbeidsstad. Helse Fonna skal sü langt som rüd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit pesonalpolitisk mül ü oppnü ei balansert alders- og kjønnssamansetting og ü rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Helseføretaket dekker ei befolkning pü omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Radiologisk eining - Stord sjukehus søkjer:

Avdelingsradiograf og fagradiograf MR

I samband med oppstart av MR ved Stord sjukehus ønskjer vi ü tilsetje ein avdelingsradiograf og ein fagradiograf i nyoppretta stillingar. Stillingane er 100% faste dagstillingar, 37,5 t/veke.

Hovudoppgüver for avdelingsradiograf vil vere dagleg drift av MRmaskina, oppfølging og utarbeiding av prosedyrar.

Fagradiograf vil og rullere innan andre modalitetar i avdelinga.

OpplĂŚring av radiografar og studentar vil liggje til stillingane.

Kvalifikasjonar • Norsk autorisasjon som radiograf. • For begge stillingane er det ønskjeleg med erfaring og vidareutdanning innan MR. Kontaktpersonar: Bent Ronny Mikalsen, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 73.

Magne L. Heggøy, funksjonsleiar. Tlf: 53 49 11 60.

Referansenummer: 764127707 Søknadsfrist: 17.10.2010 Les meir og send inn søknad pü: www.helse-fonna.no

0 52 53

23

Hold Pusten nr. 1 – 2007

www.helse-fonna.no Hold Pusten nr. 1 – 2007

23

KURS OG KONGRESSER

24

Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

MR muskel og skjelett, nevro og angio

Læringsmål: Styrke kompetansen på detektorteknologiens tips og knep, bildetaking på detektorer, osteologi, frakturbeskrivelser, hånd og håndledd, albue, skulder, kne, ankel og fot, bentumorer, nakke, rygg, bekken, vurdering av henvisninger, radiografer og skjelettdiagnostikk. Med workshop.

Målgruppe: Radiografer, radiologer og andre med interesse Kursform: Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité: Lilian McLisky og Kerstin Torbergsen (Oslo universitetssykehus) Neil Kinsman (Storbritannia) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid: 13. – 15. oktober 2010 Sted: Scandic KNA, Parkveien 68, Oslo sentrum

Læringsmål: Styrke kompetansen på MR kne, arthrografi, MR rygg, «betraktninger om ryggsmerter», MR nevro, hode, slag, fMRI, diffusjon, MR av bein- og bløtdelssvulster, MR angio, sikkerhet, optimalisering av muskel- og skjelettundersøkelser Målgruppe: Radiografer, radiologer og andre med interesse Kursform: Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité: Eldrid Winther-Larssen (Rikshospitalet) Endre Førde (Curato) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid: 8. – 11. november 2010 Sted: Scandic KNA, Parkveien 68, Oslo sentrum

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Norsk Radiografforbund 2010:

2011:

13.10 – 15.10 03.11 – 04.11 10.11 – 12.11

Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift (Datoen er lagt inntil strålevernets årlige samling, 3. november!)

MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

26.01 – 28.01 16.02 – 18.02

MR fysikk og teknikk Traumer fra A til Å

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010:

15.10 – 16.10 28.11 – 03.12

ICCA, Frankfurt RSNA, Chicago

2011:

08.06 – 10.06

Nordisk kongress 2011, Åland

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig฀utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen฀฀ for฀organisasjon,฀lønn/ tariff:฀ Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen฀for฀ radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset, Elisabeth Lie Pedersen og Ingunn Aabel Redaksjonsgruppen฀for฀ stråleterapi: Eric Sundqvist og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig฀ profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For฀stillings-฀og฀kunn-฀ gjørings฀annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237

Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør Solveig฀Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry฀Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀04฀71 ellinor@radiograf.no

Trykk: Bryne Stavanger

Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010 Materiellfrist

Utgivelse

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Makrosyklisk stabilitet

L.NO.02.2010.0020

Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no Gadovist «Bayer Schering Pharma AG» Kontrastmiddel. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass og ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa × s. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert til voksne, ungdom og barn ≥7 år ved: Kontrastforsterking ved kranial og spinal magnetisk resonanstomo¬grafi (MR). Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever eller nyrer ved sterk mistanke om eller funn av fokale lesjoner mht. klassifisering som benigne eller ma¬ligne. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: Skal bare gis av leger med erfaring i kliniske MR-prosedyrer. Gis som i.v. bolusinjeksjon. Pasienten bør observeres i minst 30 minutter etter injeksjon. CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette til¬svarer 0,1 ml/kg kroppsvekt av oppløsning med konsentrasjon 1 M. Hvis det frem¬deles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-un¬dersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter 1. injeksjon. Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 mg/kg kroppsvekt av oppløsning med konsentrasjon 1 M. CE-MRA: Bildeopptak av 1 bildefelt (FOV): 7,5 ml ved kroppsvekt <75 kg; 10 ml ved kroppsvekt f75 kg (tilsv. 0,1-0,15 mmol/kg kroppsvekt). Bildeopptak av >1 bildefelt (FOV): 15 ml ved kroppsvekt <75 kg; 20 ml ved kroppsvekt f75 kg (tilsv. 0,2-0,3 mmol/kg kroppsvekt). Barn ≥7 år og ungdom: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt (tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt) for alle indikasjoner. Anbefales ikke til barn <7 år pga. utilstrekkelige data vedrørende eliminasjon av gadobutrol i aldersgruppen 2-6 år. Anbefales ikke til barn <2 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrigert hypokale¬mi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Bør brukes med forsiktighet ved kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengelse i familiens anamnese, kjente tidligere arytmier etter bruk av lege¬midler som forlenger kardial repolarisering og hos pasienter som behandles med le¬gemidler som er kjent for å forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiaryt¬mika (f.eks. amiodaron, sotalol).

Studier indikerer at preparatet potensielt kan blok¬kere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt på kardial repolarisering når det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at prepa¬ratet kan forårsake «torsades de pointes» hos enkelte pasienter kan derfor ikke ute¬lukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er forsinket hos pasienter med alvor¬lig svekket nyrefunksjon, må fordelene vurderes svært nøye mot risikoene i slike til¬feller. Alle pasienter, spesielt eldre >65 år, bør undersøkes for nedsatt nyrefunksjon ved gjennomgang av anamnese og/eller laboratorietester. Det foreligger ikke til¬strekkelige data til å utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Det er risiko for nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved akutt eller kronisk alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2) og hos pasien¬ter i den perioperative perioden av levertransplantasjon med alle alvorlighetsgrader av nedsatt nyrefunksjon. Hos disse pasientene bør preparatet kun brukes etter nøye nytte/risiko-vurdering og dersom informasjon fra slik diagnostikk er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Hos pasienter som får hemodia¬lyse kan hemodialyse kort tid etter administrering være nyttig for å fjerne gadobut¬rol. For andre pasienter er det ikke holdepunkter for å anbefale hemodialyse for å hindre eller behandle NSF. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjo¬ner, inkl. anafylaktoide reaksjoner som kan føre til sjokk, er sett etter administre¬ring. For å kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. en¬dotrakealtube og respirator) være tilgjengelig når undersøkelsen utføres. Pasienter som er predisponert for allergi kan ha økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Hos pasienter med kardiovaskulære lidelser og pasienter med tendenser til allergier, må nytte/risikoaspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafy¬laktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler må tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir risiko for bivirkninger som rødme og hevelser. Graviditet/ Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ukjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterutvikling og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Pre¬paratet skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Små mengder (<0,01% av administrert dose) går over i melk hos dyr. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dys¬geusi. Øvrige: Smerte og/eller reaksjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon, sirkulasjonskol¬laps, rødming, hjertestans, takykardi. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyper¬hidrose, pruritus, erytem. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktisk sjokk. Luftveier: Dyspné, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, orofaryngeal hevelse, hoste, nysing. Nevrologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Øye: Konjunktivitt, øyelokkødem. Øvrige: Varmefølelse, sykdomsfølelse, nefrogen sys¬temisk fibrose (NSF). Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kon¬trastmiddel. Ved paravaskulær injeksjon kan det oppstå smerter i vev som varer inn¬til flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter på kardial repola¬risering ved overdosering, er hjerterytmeforstyrrelser mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbe¬fales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse hos pasienter med nedsatt nyrefunk¬sjon. Ca. 98% er fjernet etter 3 runder med hemodialyse. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svakt gul oppløsning. Preparatet skal kon¬trolleres visuelt før bruk og skal ikke brukes hvis det er sterkt misfarget, inneholder partikler eller hvis beholderen er skadet. Ferdigfylte sprøyter tas ut av emballasjen, klargjøres til injeksjon og beskyttelseshetten fjernes umiddelbart før bruk. Kontrast¬middel som blir til overs etter en undersøkelse skal kasseres. Ubrukt kontrastmiddel og avfall skal avhendes iht. gjeldende lokale bestemmelser. Sylinderampulle: Ad¬ministreres vha. injektor av typen MEDRAD Spectris®.

Pakninger og priser: 5 × 5,0 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 1795,50. 5 × 7,5 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 2545,80. 5 × 10 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 3382,70. 5 × 15 ml (sylinderamp.) 5056,50. 10 × 15 ml (hettegl.) kr 10078,10. 10 × 30 ml (hettegl.) kr 20121,20.

... pust igjen!!!