Hold pusten 06 2016

Nr. 6 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MR PROSTATA:

Snart slutt på rutinemessig kontrast?

KOMMENTAR:

Opp på barrikadene!

Radiograf i Polarsirkelbyen FULL FART PÅ RADIOGRAFIENS DAG

Nye MRXperion gjør teamet ditt enda smartere

Den nye MR-injektoren MRXperion er utviklet for å gjøre jobben din enklere. På flere måter:

L.NO.MKT.11.2016.1698

• Enheten kan beregne doser ut ifra pasientens vekt og automatisk fylle sprøytene med riktig mengde.

• En integrert eGRF-kalkulator gjør det enklere for deg og sikrere for pasienten.

• Pasientlister kan importeres fra RIS for å forenkle arbeidsflyten.

• Automatisk dokumentasjon og rapportering er mulig via oppkobling mot RIS, PACS og Radimetrics Contrast Dose Management.

Ta kontakt med oss så kommer vi gjerne og forteller mer om hvorfor dette og mye annet gjør MRXperion til et smart valg for teamet ditt.

Tel: +47 23 13 05 00 E-mail: sentralbord.norge@bayer.com

Bayer AS Drammensveien 288 Postboks 193, 1325 Lysaker radiology.bayer.com

4

Radiografiens rikholdige dag I år hadde strålevernmyndighetene over store deler av Europa en berettigelseskampanje i forbindelse med Radiografiens dag den 8. november. Norge var med, og Statens strålevern lanserte flere informasjonsfilmer i samarbeid med Ahus. Strålevernet kontrollerte dessuten over en uke 19 virksomheter som er involvert i bildediagnostikk, for å se hvordan disse sikrer rett bruk av røntgenundersøkelser.

Som vanlig markerte også mange bildediagnostiske avdelinger rundt om i landet dagen med større eller mindre arrangementer. Noen med fagseminar, andre med inspirasjonspåfyll og andre igjen med stand og enkel servering. Felles for arrangørene var som alltid et ønske om å synliggjøre faget og den viktige rollen radiografer og stråleterapeuter har. Ved Stavanger universitetssjukehus satset de for eksempel for første gang på et større arrangement, og Hold Pusten konstaterte ved selvsyn at det gikk over all forventning. Les mer på side 4.

21

12

Innhold Aktuelt 4 Radiografiens dag: Til inspirasjon i Stavanger Fagpåfyll i Oslo Europeisk berettigelseskampanje 10 Gjerde svarer om homeopati 10 Ujevnt mammo-oppmøte 12 MR prostata: Rutinemessig kontrast snart historie?

16 I havn med felles RIS/PACS i nord Faste spalter 16 Stilling ledig 18 Min arbeidsplass 22 Gjerdes hjørne 30 Hold Pusten fra arkivet 31 Quiz: Ti på tampen

Fag 17 EFRS i mål med europeisk kvalifikasjonsrammeverk på nivå 7 15 Hvem eier forskningen?

21 Klart for Nordisk Kongress på Island 27 Sisteårsstudent i radiografi?

Send inn bachelorabstractet til oss!

27 Nytt fra ISRRT Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen 25 Kommentar: Opp på barrikadene!

26 Har du riktig type medlemskap?

«Vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent.»

Anne June Iversen, side 25.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten 6/2016

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

www.holdpusten.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Forsidebildet viser skulpturen Havmannen fra Mo i Rana (Polarsirkelbyen).

FOTO: CH/HELGELAND REISELIV/RANA

Trykk: Merkur

3

RADIOGRAFIENS DAG

Arrangementet fant sted i aulaen til Stavanger universitetssjukehus.

Lot seg inspirere på SUS Radiografene ved SUS markerte dagen for første gang med et større arrangement i sykehusets aula. Kan de ha startet en ny tradisjon?

TEKST OG FOTO: TONE RISE – Kort fortalt så har vi invitert alle på

sykehuset til et påfyllseminar, ikke bare radiografer og stråleterapeuter. Slik håper vi at flere får kjennskap til hvem vi er, sier Hildegunn Ubostad Toft, stråleterapeut og Norsk Radiografforbunds tillitsvalgt for de rundt 100 medlemmene ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Nå spaserer hun rundt på scenen i sykehusets aula for å sjekke at alt er klart til forestillingen som begynner om en drøy time. Teknikeren bekrefter at lys og lyd funker som det skal, og Toft konstaterer

4

at det bare er å vente til klokken er slagen.

– Vi har alltid hatt en liten markering av dagen, men denne gangen tenkte vi å gjøre noe større ut av det, sier Toft.

Håper folk kommer

– Jeg håper det kommer noen!

Toft ser spent på klokken når det er ti minutter igjen til det begynner. En håndfull personer i ulike typer sykehusarbeidstøy har funnet seg til rette som publikummere.

– Kommer det 20 eller flere, er jeg fornøyd, det er jo midt i arbeidstiden, fortsetter hun og ser på papiret hun har i hånden, som for å forsikre seg en gang til om at det er riktig manus.

I minuttene som følger, kommer en strøm av tilskuere, og før belysningen skrus ned, kan vi slå fast ved en grovtelling at målet om 20 er nådd med omtrent det dobbelte.

Toft innleder før hun overlater scenen for dagens kunstneriske innslag, levert av radiograf Kjersti Vikene Aano, som synger, og stråleterapeut Eivind Richter Andersen, som akkompagnerer på keyboard. De holder et høyt musikalsk nivå.

Så gis plassen til dagens hovedgjest, Hein Kvalheim, kjent fra TV2-serien «Ingen grenser».

Hans foredrag heter «Se hverandre», og er ment som et rent inspirasjonsforedrag som minner tilhøreren på en rekke grunnleggende ting knyttet til hvordan man kan påvirke eget selvbilde og se – og gripe – de mulighetene man har i livet.

Han forteller om da han som 16-åring fikk livet snutt på hodet.

– På den tiden var jeg god på ski og i fotball. Mye av identiteten min var knyttet til det.

Men så gjorde en motorsykkelulykke at han måtte viske vekk mange av

Hold Pusten. 6/2016

Mye av det Hein Kvalheim sa, er kjente saker, men som likevel aldri kan sies for ofte.

Se dine muligheter Radiograf Kjersti Vikene Aano sang og ble akkompagnert av stråleterapeut Eivind Richter Andersen.

Hildegunn Ubostad Toft ser seg fornøyd med arrangementet, og med oppmøtet.

Stråleterapeut Eivind Richter Andersen er blant annet kjent som medlem av NRFs sentralstyre. På radiografiens dag ved SUS kom det frem at han har gått et år på jazzlinje før han fant ut at han ville bli radiograf og fortsette med stråleterapi.

fremtidsplanene. Det var brått ikke noe valg lenger å ha planer som innebar bruk av beina.

– Det har vært uhyre viktig for meg å vite at jeg er elsket. Det å få «likes» i livet.

Alle trenger det. Omgivelsene har mye å si for om selvbildet vårt styrkes eller svekkes.

Kvalheim snakker med hele seg, beveger seg rundt på scenen og gestikulerer ivrig, og det føles som han henvender seg rett til hver enkelt tilskuer.

– Du kan ikke gå i omgivelser som er dårlige for deg over tid. Derfor handler det også om at du må velge deg ut omgivelser som er gode for deg. Omgivelser som gir gode byggestener for selvbildet ditt, sier han.

«Likes» i livet

Kvalheim fremstår som en sterk og livsglad person, og har åpenbart ikke latt seg stoppe av begrensningene rullestolen gir eller av negative tanker. Han forteller hvor stor rolle det at han har hatt et godt støtteapparat rundt seg av familie og venner har vært for at ulykken og dens konsekvenser ikke har fått lov til å sette et dystert preg på livet hans.

Hold Pusten 6/2016

Et annet viktig stikkord han er innom, er sammenligning. Hvordan vi mennesker har en sterk tendens til å sammenligne oss med andre. Og at det ikke alltid er heldig.

Ingen har alt. Er du 155 cm høy på strømpelesten som voksen, har det liten hensikt å drømme om å bli 185 cm.

– Aksepter det som er, og se på mulighetene ut fra den situasjonen du er i. Ok, jeg kan ikke gå. Da blir jeg ikke noen stor fotballspiller. Men jeg kan spille på de fortrinnene jeg har.

Og her kommer han inn på da han på et tidspunkt ble forelsket og om hvordan han gikk frem for å gjøre kur til hun som nå er hans kone.

– Jeg måtte spille på noe annet enn bena, sier han og legger til, mer alvorlig nå: – Alle har noe de er god på, og å sutre over det man ikke kan eller har, er bortskastet. Bruk energien på det du kan få bra ting ut av, sier han og legger til.

– Og husk: Reis deg hvis du går på trynet. Det er det det handler om. Ikke å aldri gå på trynet, alle gjør det av og til.

Ny tradisjon?

Scenelyset er slukket og Toft sier seg godt fornøyd med foredrag og oppmøte.

– Det virker som folk er fornøyde, og at de satte pris på foredraget, sier hun smilende og lettet.

– Det var i hvert fall en kjekk forsamling å snakke til, sier Hein Kvalheim.

– Gjentar dere suksessen neste år?

– Ikke se bort fra det. Har man først arrangert noe sånt én gang, er det lettere å få folk til å komme neste gang, sier Hildegunn Ubostad Toft. n tone.rise@holdpusten.no

5

RADIOGRAFIENS DAG

Berettiget tradisjon i Oslo Berettigelse sto på agendaen da radiografiens dag ble markert på OUS med seminar.

TEKST: METTA HAUGE FOTO: ELISABETH NORRIDGE

Også i år var det seminar på Oslo

universitetssykehus den 8. november.

Temaet berettigelse innen bildediagnostikk falt om mulig ekstra naturlig denne gangen, siden strålevernmyndighetene i en rekke europeiske land, deriblant Norge, i forbindelse med radiografiens

dag hadde dratt i gang en aksjonsuke der nettopp berettigelse sto i sentrum.

Anne Pandrup Andersen, leder for Fagspesifikt nettverk for radiografer, som sto bak arrangementet, kunne ønske over 200 fremmøtte velkommen. Her er en oppsummering av foredragene.

Tanja Holter, strålevernskoordinator ved OUS, holdt et foredrag der hun la vekt på at kompetanse i strålevern og gode rutiner er viktig i en travel hverdag. Hun fortalte at det fra januar 2017 vil det bli stilt krav til strålevernkompetanse for alt personell som jobber med ioniserende stråling.

Er stråling nødvendigvis farlig?

Tor Ole Kjellevand, radiolog og medisinsk sjef ved Unilabs Norge, skisserte to ulike teorier om lavdosestråling. The linear no-threshold theory (LNT) og hormeseteorien. LNT-teorien er teoretisk og sier at hver eneste partikkel fra stråling som treffer et DNA-molekyl, kan forårsake en mutasjon og cancer. Sannsynligheten for cancer vil da være proporsjonal med antall treff, som er proporsjonal med antall strålepartikler, og strålepartikler vil igjen være proporsjonal med stråledosen. Ifølge denne teorien vil all stråling kunne være helsefarlig.

Hormeseteorien sier derimot at lavdosestråling kan forebygge kreft fordi lavdosestråling kan ødelegge de muterte cellene, stimulere immunsystemet, og dermed hindre utvikling til kreftceller. Ifølge Kjellevand vil konsekvensene av kun å holde seg til LNT-teorien være at vi går glipp av en betydelig reduksjon i antall krefttilfeller i befolkningen, og at det skaper ubegrunnet frykt.

Sekundærkreft etter strålebehandling

Det vi kan kalle hovedillustrasjonen til årets seminar er tegnet på bestilling av Mario Gaarder, radiograf og sonograf og til daglig seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Også han kjent fra NRF-styret.

6

Professor og medisinsk fysiker Eirik Malinen tok for seg høydosestråling og konsekvensen av disse. I dag er langtidsoverlevelsen for kreftpasienter økende, og en del av denne pasientgruppen vil oppleve å få en sekundærcancer mange år etter å ha gjennomgått sin strålebehandling. Men, sa Malinen, denne er ikke nødvendigvis stråleindusert. Det er fire årsaker til sekundærkreft som ikke

Hold Pusten. 6/2016

Er røntgenstråling farlig, spurte radiolog Tor Ole Kjellevand i sitt foredrag.

er relatert til behandling: Tilfeldigheter, predisposisjon, eksogene faktorer og oppfølgingsrelaterte faktorer. Det er gjort flere studier for å finne ut om strålebehandling kan gi en sekundærcancer. Malinen oppsummerte med at de fleste studier viser at stråling med doser> 0,5 Gy er kreftfremkallende, der yngre generelt har en høyere risiko enn eldre pasienter.

Radiografen som «gatekeeper» for berettigelse

Professor og medisinsk fysiker Hilde Olerud snakket om kvalitetssikring av henvisninger. Strålevernsforvaltningen bygger på kunnskapsgrunnlaget om effekter av lave stråledoser, og det er viktig med berettigelse, optimalisering av undersøkelse og dosebegrensing. En undersøkelse er berettiget dersom fordelene er større enn ulempene. Det er flere faktorer som forklarer uberettigede undersøkelser: For eksempel at henvisende lege har mangelfulle kunnskaper om undersøkelsen eller at radiologen mottar mangelfulle henvisninger. Eller at pasienten «krever»

Hold Pusten 6/2016

undersøkelse. Det praktiseres defensiv medisin der man vil sikre seg mot feilbehandling eller at man overser sykdom.

På masterstudiet i helsevitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge ønsker de å lage en egen modul som vil gi radiografer kompetanse til å vurdere berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser. Olerud fortalte at det har vært en del motstand mot rolleglidningsaspektet i dette, men sa hun mener det viktigste må være å ha pasienten i fokus.

Redusering av dose ved clinical audit Kathrine Lamark, fagansvarlig radiograf ved Rikshospitalet, la frem et av resultatene fra sitt masterarbeid «Hvordan redusere stråledosen hos pasienter med idiopatisk skoliose?» De fleste av disse pasientene er barn, de undersøkes ofte, og det er derfor viktig å sørge for lavest mulig dose.

Lamark viste hvordan man ved hjelp av clinical audit kan redusere strålefeltet og dermed redusere dosen betydelig. Hennes konklusjon er at innblending er berettiget og bør optimaliseres på bakgrunn av type skoliose.

Radiologisk overdiagnostikk og feildiagnostikk

Sistemann ut var radiolog og enhetsleder for CT ved Rikshospitalet, Trond Mogens Aaløkken. Han tok for seg overdiagnostikk. Er radiologene medskyldig i dette? Aaløkken tok utgangspunkt i en mannlig pasient på 90 år som var til utredning for transcatheter aortic valve implantation (TAVI). CT-bildene av pasienten viste både emfysem, små nodulære lesjoner i høyre lunge, thyroidealesjon og binyretumor, men uten at pasienten hadde kliniske symptomer.

Skal radiologen beskrive alle disse funnene når pasienten sannsynligvis vil leve livet ut uten kliniske symptomer? I dag gir radiologisk utstyr stadig bedre geometrisk oppløsning og mindre og mindre lesjoner påvises. Skal behandlende lege informeres? Hvem skal ta ansvaret for pasienten? Og hva gir best resultat og livskvalitet for den det gjelder?

Takk til alle som gjorde denne dagen mulig! n post@holdpusten.no

7

RADIOGRAFIENS DAG

EUROPEISK KAMPANJE

– Radiografens rolle bur Flere europeiske land gjennomførte en berettigelseskampanje som fant sted i november. Flott, jubler fagsjefen i NRF, men han skulle ønske at radiografens sentrale rolle i vurderingen av berettigelse og optimalisering av bildediagnostikk hadde kommet bedre frem.

TEKST: TONE AGUILAR Mange fikk med seg at Statens strålevern i forbindelse med radiografiens dag 8. november lanserte en kampanje der de gjennom en uke foretok tilsyn med tanke på berettigelse innen bildediagnostikk ved norske radiologiske avdelinger. Den samme kampanjen fant samtidig sted over store deler av Europa.

– Internasjonale studier tyder på at mellom 20 og 30 prosent av røntgenundersøkelsene som utføres, er uberettigede, sier Eva Friberg til Hold Pusten. Hun er fagdirektør innen medisinsk strålebruk ved Statens strålevern.

Friberg forteller at det ikke finnes noen direkte kartlegging av problemet i Norge.

– Men det er gjort funn om uberettiget røntgenbruk blant annet i Sverige, og vi antar at forskjellene mellom Sverige og Norge ikke er så store, poengterer hun.

De sterke indikasjonene på overforbruk av røntgen var grunnen til at strålevernmyndighetene i 18 europeiske land i november lanserte aksjonsuken hvor de så på hvordan radiologiske avdelinger jobber for å sikre at røntgenundersøkelser som gjennomføres, er nødvendige.

Kontrollvakten

– Vi ble møtt med veldig positiv respons på aksjonen, og virksomhetene gir uttrykk for at dette er et viktig tema å belyse, forteller Friberg.

Norsk Radiografforbund føyer seg inn i rekken av aktører som vender tommelen opp for initiativet.

– Søkelys på mer målrettet bruk av bildediagnostikk er bra, sier forbundets fagsjef, Håkon Hjemly.

Han mener imidlertid det er beklagelig at ikke radiografens sentrale rolle i vurderingen av berettigelse og i optimalisering

8

av bildediagnostikk kommer bedre frem i de filmene som var en del av kampanjen.

– Det er radiografen de fleste pasienter forholder seg til i røntgenavdelingene, og som i praksis gjør vurderinger av henvisning og tilpasning av undersøkelsesteknikk, påpeker han.

Friberg understreker også radiografens rolle i forbindelse med berettigelse av røntgenundersøkelser.

– De er kontrollvaktene som leser alle henvisninger og sjekker om det er ting som ikke er blitt fanget opp tidligere, sier hun.

Til tross for den viktige jobben de gjør, er radiografenes plass i blant annet EU-direktivet om temaet beskjedent.

– Hvilket jeg forstår er frustrerende, medgir Strålevernets representant og fortsetter: – I forbindelse med at vi skal revidere regelverket, kommer vi nok til å få radiografens rolle som kontrollpost før undersøkelsen tydeligere frem i veilederen til forskriften.

Unik kompetanse

Friberg mener for øvrig at problematikken rundt berettigelse av røntgenundersøkelser også griper inn i diskusjonen rundt rollefordelingen mellom radiografer og radiologer.

– Spørsmålet er om radiografene kan komme inn på et tidligere tidspunkt, sier hun.

Spesielt nevner hun flatrøntgen hvor undersøkelsens berettigelse i stor grad først vurderes når pasienten møter opp til undersøkelse.

– Jeg tror det er vanskeligere å avvise en pasient når han først står der, og det kan være enklere å gjøre disse vurderingene

Eva Friberg i Statens strålevern forteller om god respons på berettigelseskampanjen de gjennomførte i november.

FOTO: STATENS STRÅLEVERN

før pasienten settes opp til time, påpeker Friberg.

Selve optimaliseringen av jobben mellom radiologer og radiografer understreker hun imidlertid at profesjonene selv må finne ut av.

– Det overordnede ansvaret for berettigelsesvurderinger ligger hos radiolog, men utover det kommer vi ikke til å si hvem som skal gjøre hva, sier hun og presiserer: – Det viktigste er at jobben blir gjort på en forsvarlig måte og at ansvaret til involvert helsepersonell er tydelig definert og dokumentert.

Hjemly er på sin side klar i sin tale om at radiografer bør få et større ansvar når det gjelder vurderinger av berettigelse ved bildediagnostiske undersøkelser.

– Radiografene har en unik kompetanse når det gjelder strålevern og strålebruk, fremhever han, og legger til: – Strålevernet har kartlagt ulike helseprofesjoners utdanning innen strålevern, og her var det kun radiografene som fikk godkjent.

Et ønske fra pasientene

Når det gjelder hvilke undersøkelser det er mulig overforbruk av, trekker

Hold Pusten 6/2016

rde kommet bedre frem

Skjermdump fra én av de to videoene States strålevern og Ahus laget i forbindelse med berettigelseskampanjen. I denne gis flere konkrete eksempler på hvordan helsepersonell foretar vurderinger av berettigelse.

både Friberg og Hjemly frem CT og MR. CT gir naturlig nok mest grunn til bekymring,på grunn av strålingen.

Hjemly presiserer riktignok at økningen av CT-undersøkelser i sterk grad skyldes at disse i dag inngår i slag- og kreftbehandling.

– Dessuten kan det være vanskelig å gi et klart svar på om en undersøkelse er berettiget eller ei, påpeker han.

– Det noen vil hevde er unødvendige undersøkelser, kan andre hevde er verdifullt for å utelukke alvorlig patologi.

Men at det utføres flere

Hold Pusten 6/2016

røntgenundersøkelser enn det som er nødvendig, er det bred enighet om. Hjemly peker spesielt på engstelige pasienter og stort arbeidspress på fastlegene som viktige faktorer i så henseende.

– Vi har lett for å google hva som kan være årsak til smerter og kroppslige problemer, og mange ønsker seg en undersøkelse for å bekrefte at man ikke har noen potensiell farlig sykdom, sier han og fortsetter: – Fastlegene har nok heller ikke den tiden de burde til å undersøke pasientene klinisk, og det er lett å innfri et ønske fra

pasienten om snarlig bildediagnostikk.

Friberg støtter den skisserte problemstillingen.

– Vurdering av berettigelse vil ofte være subjektiv, og press fra pasienter kan være vanskelig å motstå, mener hun.

Hun etterlyser følgelig nasjonale henvisningskriterier for bildediagnostikk.

– Og disse må implementeres i elektroniske beslutningsstøttesystemer hos henvisende lege, hvilket er anbefalingen fra europeiske og internasjonale fagmiljøer, sier hun. n post@holdpusten.no

9

DEBATT

DEBATT

og Om vann lse hukomme

Gjerde svarer Fossberg Til Rune Stølen Fossbergs svar på mitt innlegg «Vannets hukommelse».

flere eksem n finner man «Selv fors Likhetslove . Ritalin for skolemedisin metodo øk med høy pler på innen Digitoksin for hjerterytlog tet. l for hodehyperaktivi vist effe isk kvalitet har lser. Paracetamoen måned kt av eks meforstyrre i fortynn annen dag artritt. inger.» treme for pine (1 g hver alter ine). Gulls e kan gi hodep isk helt tilbak of n går histor tslove Study A helseperso Likhe nell. Man s (Linn Boyd, elphia: fikk kontr epidemien til Hippokrate Philad cine, oll med Medi i løpet in 14. novem av to uker! nøyaktige the Simile 1936). Og Cuba har statistikke cke and Tafel, arksavisa fortelle r for lepto Boeri mang e år tilbak ull, spirose e Telem år i e, og en Bolt til OL-g ligget seks ber 2007 kunn under en r hjalp Usain spesielt kraft slik nedgang t som hadde sovemedisin.

Hvis noe argumentere om en pasien ig regntid, man aldri fått homeopati, t etter å ha før hadde «Vannets feilvar det ikke koma, våkne allergi blir provinsbye registrert. Det var e i artikkelen ved ng Gjerd bare er ne iliseri men n numOle André Hyposensib lakse, at man der man ga homeoprof i ne i media, » (Hold Puste Kristian registrerte ytil kalt allergivaksi som kalles isopati hukommelse gen. Resu r, aktig , og henviser ltatet ble forsø denne nedganhomeopati n» ti gange mer 4 2016) en form for forskjellig bok «Snåsakode Science» fire ). e medisinsk kt publisert i fem Gundersens ger ikke har (hpathy.com e tidskrift, avslo, uten OTO: FOTOLIA cres bok «Bad påstår at prøvin I en blinmen alle ILLUSTR ASJONSF begrunnels og Ben Golda Gundersen er feil. e (nhl.no, nih.gov). t, Det sjekke r nytt. r. ncbi. ha e gange nlm. blitt gjort på syv homeopate e også kunn Det er ikke greide to av blant 2372 – etter å ha En kilde Gjerd her rom for har t Hahn, forskl det prøving hn meta Rober gen midde en å gjennomgå «Ha analysene knin riktig er den svensk eller rappo ih.gov). emeritus med gått fors å identifisere australske rten fra og professor 01) (ncbi.nlm.n gjennom vet at forskning asjoner på ningsleder problemstilati – skre midler (p<0.0 srådet (NH det som Gjerd inske publik gen viser også het hos den på homeop MRC) – e refererer konkluover 300 medis – etter å ha gjennomDenne prøvin til. Men alt tilgjengeli har t eller dyktig e opp med ati g og dette er CV-en. Hahn på homeopati – skreve at lingen med skjønn for å end selv vært med kommenter grundig oppsumm at homeop ingen opat. Jeg har usjonen om ert kunne t gått forskn sjonen om ebo, er man enkelte home og erfart å Institute sine på Homeopathy Rese og opp med konkl man nødt prøvinger, arch at for å ende o, er sider for den Jeg har også på blindete bare er plac e urimelige Dessuten bare er placeb sjonskriterier interesserte. rt kunnskap. av etable har ving bruk ere homeopati også å eksklu utprø verifis professor for nødt til urimelige ier.»

Robert Hahn gsansvarlig til å bruke nium. Men vært prøvin lusjonskriter sk er 40, Zirco at det ). klassi eksk r.com numm en (karge ersen i grunnstoff el starter med med Gund ger Gjerdes artikk jøring av det åpenbare, er helt enig prøvin jeg symp flere se mine å er terligg lig som regel n, forandres gen får jeg skeptikerlat ville vært ønske helt ideelt skulle man under tunge ke medisiner Og med nysin et ny. dig at homeopatis net. Men hvorfor ikke på med vært Samti ter . gjort tomer aldri har av e av pasien i d, noe som ekstremt fortyn ingen? Cirka 75% fremkom samlet en grupp kraftig tåreflo Jeg får også stikkinger forskn tombilde som me fori ere. heller se på lignende symp symptomer rsøk med ekstre kjent på den tilfellet tidlig og g (helst flere jeg aldri har kalle laboratoriefoeffekt ut over placebo, ske kvai en prøvin abdomen som selvfølgelig opp i oversi karakteristi vært positive inasjon med slår tynninger viser . Men så r og finner: måten. Jeg asjonene har høy komb kliniske forsøk og opatiske midle with – 75% av replik . Og selv forsøk med liteter), og gjort tilgang på pasienter ng, ten over home h.org) mation; sneezi sterkt indivist effekt av (hri-researc det det med Eyes; lachry betyr k kvalitet har nlm.nih.gov). var som idler. ologis di, ker/ metod forskningsm te å studere homeopati, ninger (ncbi.

Sabadilla (3-ver hadde også 27 rubrik illa ekstreme fortyn mye annen spennende i, og benyttet Da jeg begyn kert). Sabad stikkende smerogså plaget av allerg En av mine h.org). Det an som gikk på Det gjøres var jeg svært symptomer noe om hvord . ing (hri-researc rimentere. me len. Jeg lærte n til å ekspe grunnforskn funnet ut, er at ekstre g. Mer impu den dagen ter i abdom de sjanse har tomer var nysin jeg Sabadilla virket på meg for meg før ting, men at man videre e hovedsymp Sabadilla C30 r ikke er ingen utgangsstofukjente rveid prøvd i tomene var fortynninge kvitt er av mye nysing sivt enn velove Disse symp nanopartikl har ble etter hvert visste hadde e: inneholder sor Iris Bell middelet. Jeg som skjedd C30 som jeg Profes det tok er jeg rg). om Her ldet. let dreier seg fet (pubs.acs.o symptombi har lagt midde artikler som rchgate. etter at jeg tid (resea publisert flere et Kort elperspektiv Dette er nr. 5 / 2016 et tilsva nanopartikk Hold Pusten r på Gjerd es hjørn net). e som står på trykk allergien, i Hold Puste med flere n numm er 4 2016 Et annet tung forskjellige midl . Du finne er. tveiende r også Gjerd homeopati mennesker es tekst ens virkning argument for fra på holdp 18 homeoprof en homeopati tre provinsbyer fikk usten.no. er forsøket ylaks med derfor sk oppløsning av Finlayinst e på Cuba i 2007 forskjellig en blogg med basert e stammer i regi ituttet. Det en grundig av leptospiro på fem metaanaly med tilgje terien, i en gjennomga ngelige vaksi var marginalt sebakC200 poten sene ng av ner. 2,3 milli og ristet, 200 s (fortynnet Homeopa (roberthahn.nu). oner tiens grun tungen, gitt ganger). Fem dråpe 1:100 Hahneman nlegger Samu r under ns to ganger. el Administr sapere – våg motto er for øvrig : Aude Hold Puste ert av å n nr. 5 / 2016 post@holdp vite. n usten.no N AV RUNE STØLE FOSSBERG, OG HOMEOPAT EM STYREMEDL I NORSKE RS OPATE HOME UND LANDSFORB (NHL)

GJERDES HJØRNE

Vannets hukommelse

Bokstave innebære n C står her 100, 30 r at substansefor centi, og det ganger n er fortynnet en «renters etter «Jo svaker en fortynninrente-effe hverandr 1 til kt», og e. Da får desto GJERDES HJØRNE 000.000.0 g tilsvarend e substa vi ender vi e 1 til 000.000. 00.000.00 med altså.»mer virkni ns, 1.000.000 ngsful 000 (altså 000.000. 0.000.000.000.000. . gang, 000.000. lt, 60 og si det 000.000. eller så på den måten høyt, nuller). én million, kan du Om du har tvil Ole André Ettersom om resultatenenten bekrefte lyst å million, si én del substans million, homeopa gjerne e.

Gjerde million, være tilfellet gis som million, million, million, tiske i forkant av million, per utføre sier oss ingenting om at de motvirker million viktige for andre OL, men heldigvis: «Skaden leget randomispiller, kan remedier de million, Store si oss noe om hva middelet virker deler undersøk seg man fint samme symptomene. mot. men om for oss er ikke typer medisin. erte, placeboko så fort med homeopatisk behandling perspektitall gjør ofte vann.

Man benytter seg heller ikke av – og det elser av homeopa Skolemedisinske legemidler på kjenner det virker, hvordan at vi mister noen v, så se Det ntrollerte vann at han kunne konkurrere igjen sin side er det kontrollgruppe og gjør ikke prøvingene heller de spesifikkeselv om med diameter allerede tiske Resultate det gjort må etter strenge vitenskapelige for deg litt Så hvordan vi ikke virker, og at en måned senere» (nhl.no). Hvorvidt kriterier på nytt, Hahnemans prøvinger Homeop t? Ikke hundrevis remedier det en sfære herfra Vel, vi ha dokumentert effekt for at de fra vet vi mekanism alltid av. særlig ett molekyli denne sfæren homeopati kan hjelpe Bolt til til solen, skal bli 1800-tallet står for eksempel fjellstøtt utover ati ser ikke oppløften OL-gull, noen kan naturligv om et middelene bak. godkjent i Norge (registrering placebo. med skal kurere av den ut som ikke er det åpenbart verdt å se nærmere og salg is gi et synes (Gundersen 2014:109). virker? substanse vann er på. dager Noen til å ha noen de. av legemidler er harmonisert med å vise middel homeopa det som senere føler seg Homeopati som behandlingsform EUs effekt at homeopaenkeltund enn placebo, Men om ikke resultatene av prøvingene til plager n som bra, og Men strenge regulativer her til lands). får kjøpt tisk fortynnin ersøkelser det er spørre om deg. Ved ble skapt av Samuel Hahneman Noe undersøk men dette ti er bedre systematiseres, fører man i alle de føler noen jo ofte og sykdomm tidlig slikt krav stilles ikke til homeopatiske en fall opp fortynnin langt høyere g på 200C slik seg bedre. på 1800-tallet (dette var i en periode er stort Metodisk elser med mange av oppskriftene på legemidler, bedre er at vi med en fortynnin (og du da legemidler (Gundersen 2014:240, enn antall gen av virkestoff siden, del plager den vanlige medisinen blant leger eller studiere svakhetermetodiske sett ger) vil kalt farmakopeer, i The Homæopatic behandlin selv utenblir dårlig var atomer svakheter margin Legemiddelforskriften § 3-21). et først og årelating og ideen om at ondt fordriver det understregenerelt, i medisinsk Hadde noen (Goldacre i universet være høyere Pharmacopæia of the United States. . regresjon g. Dette form det e blitt Biologipr er I stilt studier, slike omtales krav, ville de heller at vi beskriver ker hvorfor ikke uvanlig, for ondt, så den homeopatiske metoden mot 2009:34) – med på sitt denne opplistingen finner vi blant gjerne god var (2014:112 ofessor ikke blitt godkjent. La oss se nærmere annet verste, gjennomsnittet: . vi gjør det nok ikke så ille). Selve ordet «homeopati» som og på at det hodelusekstrakt i 65 prosent alkohol, ) beskriverKristian er det det, slik hva vi gjør, er så viktig den homeopa hvorfor, og la oss først se på dette blir bedre.

Når ting Gunderse stor sannsynli de kommer av gresk, og er utledet og med 1 melk fra katt høstet minst 15 dager blir det er oppmetodiske at andre kan hvordan av homoios vitenskapelige kriterier. n tiske dette slik: etter ghet for virkelighe «Innenfo svakheten (samme) og pathos (sykdom), og Liten vurdere en at den har født, og spesielt interessant maltwhishelt plausibelt er således støtte tsoppfatn r I du selv mening basert e og gjøre dekkende for Hahnemans teori: tillegg for denne spaltens lesere: røntgenstråler. fra undersø drikke ky i Atlanterhå helle en gjøre Likt ing Liten systematisering det faktum deg opp på det. Så seg sjøvannet helbreder likt, altså at man behandler vi omtalerhar vi den avet for flaske I 1897 ble nemlig en alkoholløsning en interessan kelser I homeopatien bryr de seg ikke mot tømmerm av homeopa at studieneen mening får så å som placebo. voksen lidelse med en medisin som fremkaller så mye «Vann bestrålt med et røntgenapparat, te effekten om vitenskapelige fremgangsmåter. åpenbare ti, gjerne som viser rundt og enn». på dyr. som på barn, Den virker lidelsen. Ganske annerledes enn Vi kan husker» symptomene hos forsøkspersonene moderne I stedet driver de med 2009:44, metodisk også er de effekt enn én, To sukkerpil på mennesk på noe de kaller e svakheter med neppe altså trygt var blant annet aversjon mot kjøtt, 52). konklude er varianterdyre piller ler gir mer er som (Goldacre «Friske personer inntar homeopa molekyle re med effekt Metastu og sprøytermer enn r av virkestoff et middel inntil de får symptomer, oppskakethet (med lyst til å drepe dette at det billigere ingenting tiske fortynnin er noen) og trykkfølelse i øret (Gundersen disse symptomene registreres dienes Men lesere, kjent for de mer enn dersom (her registrerer man det tydelige at vannet . For homeopa ger. Menet igjen i piller.

2014:104, 110). Så kan man bare men en fleste forekomm metodisk pasienten opplever, føler snakker tale avklaring av Hold Alt og drømmer), og så sier har vært husker hvilke tene sier det gjør tenke seg til hvordan de (langt stole på, er, hvilke e svakheter man at da fungerer dette middelet har effekt,om når vi kreves: Pusten flere) molekyle hetens der. (Nå studier og stadig sier at mot homeopatiske midlene som finnes Det vi skal det navn For det hvilke skal skal vi r som placeboeff er at det et utenfor symptomer hos syke personer.»de samme eller lignende skal «medisin sies at i rettferdig da har effektmedikam vi ignorere? denne listen er fremstilt, og hva metaanal første har ved fortynnin de hevdes Så når ekten.

Norske Homeopaters Landsforbund måter, en» utover ent yser, hvor vi noe mener Usain Bolt har mye av statistiske å hjelpe mot.

FOTO: PAAL SØRENSEN/WIKIMEDIA fortrinns ristes på gen remedier noen sier å takke homeopatien for, COMMONS elastisk man vi kaller sånn gullmedaljemessig.

Ole André Gjerde spesifikke vis slås Er nå det så sikkert? resultaten har gjort at homeopa metoder ved hjelp objekt vi å mot objektet vite – og dem friskere,tiske medisin, med andre ord, som jo et hardt, felt. Slik e fra enkeltstukombiner Ekstrem fortynning over av om plagene først og «prøvinger», hvor de søker å finne Dette være laget aller helst er «Her finner vi blant annet fremst kjennetegnes ved at medisinen seg selv, ønsker dier egentlig ut av for hva får vi bedre skal dette kan Det er klart at å foreskrive urter av lær hodelusekstrakt i 65 prosent placeboeff om et middel fremkaller et symptom, er jo noen også gjøres om og har og hestehår. holdepuninnen et alkohol, melk fra katt høstet ville man etter hvert gi opp og skal motvirke symptomene. forskningsom er pålitelige kjemikalier som fremkaller plager medisine ekten, ellerdet er snakk gått heller lete minst 15 dager etter kter for eksempelsvakheter maskinel og derfor kan brukes mot lidelsen og etter sannhet på mer fruktbare om tilhenger sresultate Men kan teorien om at likt behandler og robuste n som kattungens fødsel, og spesielt om det som t.) Det symptomer, kan være litt skummelt, steder.

Vil vi r, har har disse symptomene. Dette skjer må det i denne påstanden faktisk interessant for denne men at vannet Den homeopatiske forskningen kan velge e av det ene og vi unngår likt ha noe for seg? Det er ikke ved spaltens lesere: røntgenstråler.» gruppe undersøk gjort utslaget. nesten dette løste Hahneman ved fortynning, milliarde på kloden er holdes helt at friske personer inntar et middel at ut akkurat eller det for bemerkes , personer e dette, kunstig i live fordi så mange stadig passer galt å for eksempel si at vaksiner inntil en kontrollg deretter å konkludere med at om andre tror på dem, det aller r år og på har sirkulert som får trenger vi de får symptomer, disse symptomene de studiene du den og tjener penger på den». («cherry-p og ignorere på et vis faller under en slik logikk sin hvem ruppe meste. i noen medisine en fortynner middelet, forsterker du Ole André Gjerde registreres (her registrerer man som icking»). som får effekten at vannet Legger reise vært innom alle andre som Med andre ord: Usain Bolt er n og (Gundersen 2014:102). Virkestoffet Det andre det naturligv havner («About homeopathy», britishhomeo- er fortynnethusker, suveren, vi i i hvilken sukkerpil pasienten opplever, føler og drømmer), studier selv om så til grunn men det skyldes nok ikke homeopatiske vi kan vaksiner er imidlertid langt høyere Begge is være tilfeldig pathic.org). Jo svakere substans, gruppe, ler, enn i evidence that homeopathic treatments gruppene desto nærliggen i enorm grad, substanse «prøver («systematic ty til, er systemati midler. n homeopatiske midler, og konsentrasjonen og så sier man at da fungerer dette prosess, (randomi må are than the lower quality studies» mer virkningsfullt, altså. En ganske homeopa de å tro må må det n more effective than placebo; however, (www. middelet mot de samme eller lignende organiserå identifise reviews») at ole.andre.gjerde@radiograf.no ske sert). blind-stuog helst er gjennom av virkestoffet i blodet kan måles. the som ncbi.nlm.nih.gov). re, finurlig effekt. Med en slik underliggende sagt alle tiske effekteralt vann nå være samme Som strength of this evidence is low det en symptomer hos syke personer. som er e all forskningvurdere, pasienten die», det plager because vi skal se, er dette helt annerledes såkalt – og det har velge – Australske Government´s National relevant logikk vil det være nærliggende Dette vil (Goldacre for of the low methodological quality av høy og Cochrane Resultatene syste-matiseres ikke å fortynne mot nær vet hvilke e eller de si at hverken«dobbelt for of the homeopatiske remedier. Og det i særlig Health and Research Council: forklare gjør det vanskelig 2009:35) substansen i svært stor grad. Og som gir faktum trials. Studies of high methodological «based on oversikter fører for et bestemt kvalitet grad, og det fremstår som uklart det er hvordan Deretter pasienter . at et middel fremkaller visse symptomer, medisine hvordan nettopp det som gjøres. all the evidence considered, there skal kunne av denne eksempel spørsmål». quality were more likely to be enkelt homeopa for oss å were man velger hvilke symptomer effekter ser man som får hvilke n, negative systemati virke. finne som skal no health conditions for which om tiske En typisk utvanning er 30C. dem på typen, og there was Men piller.

Så hva er det som den andreden ene du kan ske det kan remedier 1 reliable evidence that homeopathy gruppen vesentlig Og omvendt: analyser sier denne cochrane selv was jo også og er «Innenfor den .org. får «VM-trøyas Vinner at hele ikke får. I typen effective» (www.nhmrc.gov.au). om transpare remedier? effekten du sykkel-VM, prosessen tillegg studier andre forbannelse» homeopatiske virkeligKort oppsummert viser studiene av homeopa og kan gjørent, slik at får du . Men Hold 24 – Shang. at sykle vi eller beskrives blir du Pusten det samme Tour de tiske hetsoppfatning blir det helt homeopati ikke virker. Om det virket, verdensmest noen m.fl (2005): nr. 4 / effects France 2016 of året etter en annen er et ville det med nye og bedre studier Hold Pusten nr. 4 / 2016 år, har «no positive (www.the homoeop plausibelt å helle en flaske med verdensmest blitt du sannsynligvis lancet.co athy were – Cucherat maltwhisky i Atlanterhavet stadig bedre «bevist». Men utviklingen ertrøya. ditt livs found» m).

Men sesong viser oss tydelig at så ikke er tilfelle. m.fl. det året. rytteren med Men for så å drikke sjøvannet (2000): Da gjør VM-trøya selv om stadig nye undersøkelser viser du det «There mot tømmermenn» gjerne gjør det ofte is some at det ikke virker, fortsetter forskningen litt dårligere dårligere året etter. enn året på effekter av homeopati. Gundersen Regresjon før; det Kristian Gundersen, (2014:123) snakkes mot gjennomsnitom bemerker at det ikke er ofte professor i biologi dette skjer, «for innen vanlig vitenskap tet.

Under det nylig avsluttede OL i Rio meldte Norske Homeopaters Landsforbund at homeopati Usain Bolt til OL-gull. Mon det. hjalp

Mitt hovedanliggende i innlegget var ikke å foreta en kunnskapsoppsummering av hva vi vet om effekten av homeopati, men å gjøre rede for hvordan vi kan vite om en behandling virker eller ikke virker. Dette har vi vitenskapelige fremgangsmåter for å gjøre; enkeltmenneskers erfaringer fra en gang de har prøvd et middel og blitt bedre (eller dårligere), er et ganske tynt grunnlag.

Det er videre en nødvendig, men langt fra tilstrekkelig, betingelse i vitenskapelige studier at referanser oppgis. Det er fint at Stølen også gjør dette i sitt innlegg. Det betyr dog ikke at innholdet referansene viser til, nødvendigvis er gode, nyttige eller veldokumenterte. Men det er nødvendig at de oppgis, slik at leseren

eller andre selv kan oppsøke dem og gjøre seg en vurdering. Stølen oppfordrer leserne til å oppsøke Homeopathy Research Institute for å vurdere studier av homeopati. Den oppfordringen slutter jeg meg til. For å unngå en viss slagside kan det også være nyttig å oppsøke Cochranes nettsider, som inneholder systematiske kunnskapsoversikter på helsefeltet.

Dersom det på den annen side er slik at det ikke kan forekomme noen som helst funn så negative at homeopatene ville kunne slutte at metoden ikke virker, må homopati være å anse som en hypotese som ikke kan testes – og da er vi utenfor vitenskapen.

Debatten avsluttes med dette for min del. ole.andré.gjerde@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Bolt slet med strekkskade

25

26

Hold Pusten nr. 4 / 2016

19

Gjerdes «Vannets hukommelse» sto på trykk i Hold Pusten nummer 4, mens Rune Stølen Fossbergs tilsvar sto i Hold Pusten nummer 5. Du finner begge utgavene på holdpusten.no, klikk på knappen «Nettutgave» oppe til høyre.

Gjerdes artikkel er også publisert direkte på holdpusten.no

MAMMOGRAFI

Varierende oppmøte til mammo Færre møter til mammografiundersøkelse i byene enn i distriktene.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: SVEN BÄHREN/FOTOLIA Det er store geografiske forskjeller når det gjelder andelen kvinner som møter opp til innkalt mammografiundersøkelse, ifølge nrk.no.

Tall fra Kreftregisteret viser for eksempel at Nordland og Sogn og Fjordane har en oppmøteprosent på over åtti, mens Oslo ligger lavest med 62 prosent.

Leder for Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, uttaler til NRK at én grunn kan være at de store byene har flere kvinner med minoritetsbakgrunn.

– Vi antar at innvandrerkvinner i mindre grad deltar, sier hun.

Hofvind nevner også andre faktorer som kan spille inn, for eksempel at man flere steder i distriktene har mammografibusser som reiser rundt. post@holdpusten.no

10

Hold Pusten 6/2016

FORBUNDSLEDEREN

Etter Kvinnslandutvalget Den sittende regjering gikk som kjent til valg på at de regionale helseforetakene (RHF) skulle legges ned. Nå førte blant annet helsepolitiske prioriteringer til at helseministeren kom på andre tanker, å legge ned RHF-ene ikke var ikke lenger like presserende, mest av alt fordi det ikke fantes klare alternativer.

Den 1. desember fikk helseminister Bent Høie overlevert Kvinnslandutvalgets rapport «Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten: Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover.»

Kvinnslandutvalgets oppdrag har vært å vurdere tre alternativer der alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles: • Færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet • Et nytt direktorat til erstatning for dagens regionale helseforetak • Et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

«Noe av utgangspunktet for forslaget om å fjerne det regionale leddet er kostnadene forbundet med det. Holdningene er at det er et fordyrende og byråkratisk ledd som ikke bidrar til det sykehusene først og fremst skal drive med, utredning og behandling av pasienter.»

Utvalget mener det siste alternativet er best av de tre. På eget initiativ har utvalget også vurdert en modell der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, er uten et lokalt styre og styres direkte av det regionale nivået. Et forslag som fikk tilslutning fra halvparten av utvalgets medlemmer. Ganske så oppsiktsvekkende og neppe gangbar politisk mynt i det det ville ført til en ytterligere maktkonsentrasjon i det regionale leddet. En slik løsning vil dermed virke styrkende på et nivå som man fra politisk side har satt seg fore å fjerne.

«Selv om det regionale nivået skulle bestå gjennom politisk behandling, er det all grunn til å stille spørsmål ved disponering og bruk av helsekronene totalt sett.» fordyrende og byråkratisk ledd som ikke bidrar til det sykehusene først og fremst skal drive med, utredning og behandling av pasienter. Det er et utgangspunkt det er lett å si seg enig i om en tar pasientenes og den gjengse helsearbeiders perspektiv. I det samme perspektivet er det all grunn til å stille spørsmål ved hvor stor del av helsebudsjettkaka som forblir ved det regionale bordet. Dersom midler kan frigjøres fra det regionale leddet, vet vi hvor de kan plasseres lokalt til pasientrettet aktivitet.

Det er fremdeles flaskehalsproblematikk i helseforetakene knyttet til for eksempel pakkeforløp for kreft.

Vi får nærmest ukentlige tilbakemeldinger fra frustrerte medlemmer og tillitsvalgte over nedskjæringsprosesser som går utover pasientbehandling og kvalitetsutvikling i sykehusene. Bildediagnostikk- og stråleterapiavdelinger opplever stadig tøffere krav til leveranse av sine tjenester som følge av lovpålagte frister, blant annet i forbindelse med nevnte pakkeforløp for kreft. De lokale helseforetakene gjennomfører mer eller mindre kontinuerlige sparetiltak som følge av behov for nyinvesteringer i bygg og utstyr, og kostnader med å innføre nye behandlingsmuligheter som for eksempel immunterapi.

Selv om det regionale nivået skulle bestå gjennom politisk behandling, er det all grunn til å stille spørsmål ved disponering og bruk av helsekronene totalt sett. Bevilgningene må i størst mulig grad komme pasientene til gode, og organiseringen av helseforetakene bør ha det som utgangspunkt. n

bent.ronny.mikalsen@radiograf.no Ikke overraskende vil et klart flertall av utvalgets medlemmer beholde dagens organisering med det regionale leddet, med de fire store RHF-er. Stikk i strid med de politiske signaler inn i utvalgsarbeidet. Så vil den politiske behandlingen utover våren og fram mot valget 2017 vise om det er stemning for store omveltninger innen sykehusdrift i Norge.

Helseforetaksreformen er 14 år og ble til blant annet som følge av misnøye med hvordan fylkeskommunene håndterte sykehusdrift, alt var muligens ikke bedre før. Mange mente da og i ettertid at hovedårsaken for en slik reform var å få kostnadene under kontroll fordi man i framtiden ikke kunne regne med at bevilgningene til sykehusdrift ville kunne øke i samme grad som før. Imidlertid har bevilgningene økt jevnt og trutt over alle år etter at reformen ble innført til godt over 140 milliarder for 2017.

Noe av utgangspunktet for forslaget om å fjerne det regionale leddet er kostnadene forbundet med det. Holdningene er at det er et

Hold Pusten 6/2016

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

11

KONTRAST ELLER IKKE?

MR PROSTATA

– Ingen grunn for rutinemessig kontrast Diffusjon gir normalt like gode resultater som kontrast ved MR for utredning av prostatacancer, ifølge norsk studie.

TEKST: TONE AGUILAR Overlege ved Avdeling for radiologi

og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus Erik Rud har ledet en studie som konkluderer med at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig med kontrast ved MR for utredning av prostatakreft.

Og i sommer fikk Rud John Blandy Prize 2016 fra det velrenommerte tidsskriftet BJU International, for en forskningsartikkel basert på den samme studien.

«Studien vår viste at det er mulig å få gode resultater i utredning av prostatakreft med en enkelt MR-undersøkelse.»

Erik Rud, overlege ved OUS

Juryen bak prisen kåret fagartikkelen til årets mest innflytelsesrike artikkel knyttet til klinisk praksis.

– Studien vår viste at det er mulig å få gode resultater i utredning av prostatakreft med en enkelt MR-undersøkelse.

Mange synes dette er provoserende da de mener det må være bedre jo flere sekvenser vi tar, men logikken i medisinen er ikke alltid slik, sier Rud, som også benytter anledningen til å nevne at MR-radiografene på Aker har gjort en fremragende jobb i forbindelse med studien.

I konflikt med retningslinjer

Med bruk av diffusjon og T2 MR oppnådde Rud og kollegene like gode resultater som studier hvor kontrast og

12

spektroskopi ble anvendt.

Dette er riktignok ikke i tråd med de internasjonale retningslinjene European Society of Urogenital Radiology, ESUR, har gitt ut hvor de anbefaler en kontrastsekvens i tillegg til diffusjon og T2.

ESURs retningslinjer versjon én kom ut i 2012.

– Den anbefalte kontrast, men viste ikke til en eneste studie som beviste at kontrasten hadde noen tilleggsverdi i forhold til T2 og diffusjon, presiserer Rud og legger til: – Retningslinjene ble tatt for god fisk på grunn av at det var verdens ledende radiologer som bestemte dem.

Versjon 2 av ESURs retningslinjer kom i 2015.

– Og her ble betydningen av kontrast tonet ned, og det erkjennes at det ikke finnes bevis som støtter bruken av det, forteller Rud. Kontrasten er riktignok fortsatt med.

Rud og en kollega skrev brev til utvalget bak retningslinjene hvor de blant annet spurte om hvorfor kontrast fortsatt er med når det ikke finnes bevis som støtter dette. De fikk som svar at kontrast er med fordi det kan ha en effekt for enkelte pasienter selv om det ikke har det på gruppen som helhet.

– Hvilket de har de rett i, for det vil alltid finnes noen som har nytte av kontrasten, medgir Rud. Blant disse nevner han spesielt de som har proteser eller metallartefakter i bekkenet.

– Her blir det ofte mye støy på diffusjonen som gjør at en ikke ser noe, sier han, og understreker at kontrast i tilfeller som dette er helt nødvendig.

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Unødig ubehag

For den store gruppen hvor diffusjon fungerer, presiserer legen imidlertid at kontrast er overflødig.

– Både tidsbruk og ubehag i forbindelse med innleggelse av venflon og bivirkninger for pasientene når det brukes kontrast, er ganske mye større enn en del folk tror, mener Rud. Pasientene må dessuten observeres i tretti minutter etter at man har injisert kontrast.

– Det blir derfor betydelig mer logistikk, uten at man har en medisinsk gevinst, understreker han.

Blant de ekstra prosedyrene som

Hold Pusten 6 /2016

«Grunnen til at mange sykehus i Norge ikke bruker kontrast ved disse undersøkelsene, er for å spare tid.»

refererer til selve den gadoliniumholdige kontrasten.

– Det begynner å komme rapporter om at gadolinium akkumulerer i hjernen, og det kan derfor potensielt påvirke hjernefunksjonen, men dette vet vi lite om ennå.

Sverre Langørgen, overlege ved St. Olavs hospital

Henvist via pakkeforløp

kontrasten bidrar til, nevner han også blodprøven som må tas for å sjekke nyrefunksjonen.

– I tillegg gis det et medikament som en med hånden på hjertet ikke vet om har langtidskonsekvenser, sier han, og

Hold Pusten 6 /2016

Praksisen vedrørende kontrastvæske i forbindelse med utredning av prostatakreft varierer ved ulike sykehus. Hold Pusten har vært i kontakt med St. Olavs hospital hvor de benytter kontrastvæske i denne typen undersøkelser.

– Vi følger internasjonale retningslinjer, og inkluderer en kontrastsekvens,

sier Sverre Langørgen, overlege ved Klinikk for bildediagnostikk og ansvarlig for uroradiologi ved sykehuset.

Han forteller at den gadoliniumholdige kontrastvæsken som benyttes ved MR, gir mindre ubehag enn røntgenkontrast.

Flesteparten av prostatapasientene ved St. Olavs hospital er henvist via pakkeforløpet for prostatakreft hvor MR er første ledd i utredningen.

– Grunnen til at mange sykehus i Norge ikke bruker kontrast ved disse undersøkelsene, er for å spare tid, mener Langørgen og legger til: – Etter at pakkeforløpet for prostata

13

KONTRAST ELLER IKKE?

«Grunnen til at mange sykehus i Norge ikke bruker kontrast ved disse undersøkelsene, er for å spare tid.»

Sverre Langørgen, overlege ved St. Olavs hospital

– For oss ble det derfor ingen stor overgang, sier Langørgen og understreker videre: – Som universitetssykehus forsker vi en del på prostatapasientene, og da har vi vurdert det slik at vi må forholde oss til de internasjonale retningslinjene for å ha publiserbar forskning.

Det er et skifte på gang når det gjelder synet på bruk av kontrast ved MR for utredning av prostatakreft, mener overlege Erik Rud. FOTO: PRIVAT

«Det vi ser på kontrast, ser vi på diffusjon.»

Erik Rud, overlege ved OUS

ble innført, økte antallet pasienter som skulle ha prostata-MR betraktelig.

Ved St. Olavs hospital hadde de en utredningsprosedyre med MR i forbindelse med prostatabiopsi allerede før pakkeforløpet ble innført.

Fra kontrast til diffusjon

Legen ved St. Olavs hospital stiller seg nøytral til diskusjonen rundt bruken av kontrastvæske.

– Hvis man skal spare tid, så er jeg enig i at kontrastsekvensen er det første man kutter ut, sier Langørgen.

– Men jeg synes nok vi har glede av kontrastserien hos en del pasienter, og dette er ikke noe man kan ofre uten å miste noe.

Han ser imidlertid ikke bort fra at sykehuset kan komme til å forandre praksis.

– Det er interessant forskning på dette området, og det kan godt hende at vi i

løpet av de nærmeste årene kommer til å endre protokoll hos oss også, meddeler Langørgen.

Erik Rud har forståelse for at mange er skeptiske til å kutte ut kontrastvæsken.

– Da de begynte med MR ved utredning av prostatakreft på 2000-tallet, så de lite på T1 og T2, og da de la til kontrast, så de plutselig mye mer, forklarer han.

– Etterpå kom diffusjon på toppen, men da torde ingen å ta bort kontrasten.

For sin egen forsknings del mener han det var en fordel at de startet med blanke ark.

– Vi begynte med T2 med diffusjon, og selv om vi prøvde en del med kontrast, så vi aldri at den var særlig viktig, forteller Rud, og presiserer: – Det vi ser på kontrast, ser vi på diffusjon.

Når det gjelder ringvirkningene av forskningen hans på de framtidige retningslinjene, mener han siste ord ikke er sagt. Tidligere i høst deltok en av Ruds kolleger på et ESUR-møte.

– Og her sa en av radiologene som har vært med på å utarbeide retningslinjene, at færre og færre har tro på kontrast, og legger i stedet mer og mer vekt på diffusjon, sier Rud og fortsetter: – Så det er et skifte i verden på akkurat dette her. n post@holdpusten.no

Stilling ledig?

Rop det ut i Hold Pusten!

Annonserer du i Hold Pusten, når du de aller fleste som jobber med bildediagnostikk her til lands.

For bestilling eller mer info kontakt Erik Sigurdssøn på: erik@addmedia.no

14

Hold Pusten 6 /2016

FORSKNING

Hvem eier forskningen?

Tror du at samfunnet har god tilgang til forskningsresultater?

Da må du tro om igjen!

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: TONE RISE Det meste av forskningen er finansiert av

det offentlige, og da er det rimelig å tro at resultatene av den samme forskningen er allment tilgjengelig. Men slik er det ikke.

I 2015 ble kun cirka 16 prosent av norske vitenskapelige artikler publisert åpent (tall fra Det nasjonale forskningsinformasjonsssystemet, Cristin). Resten ble publisert i tradisjonelle tidsskrift der bare de som abonnerer, får lese artiklene.

Dette kan være til hinder for samfunnsutviklingen og er dypt problematisk. EUs konkurranseråd vedtok i mai 2016 full åpen tilgang innen 2020.1Dette er et svært ambisiøst mål, som viser at EU prioriterer overgangen til åpen tilgang til forskningspublikasjoner (såkalt open access) høyt.

Norge følger litt mer forsiktig etter og regjeringen har som mål at resultater av norsk forskning også skal være åpent tilgjengelige og vil at Norge skal være et forsiktig foregangsland i dette arbeidet.

Kunnskapsdepartementet etablerte på bakgrunn av det en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å lage retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og komme med forslag til nasjonale retningslinjer. Dette forslaget ble sendt ut på høring tidligere i år, og høringsinnspillene er nå til behandling. Ifølge kunnskapsministeren er i all hovedsak innspillene støttende til retningslinjenes målsetning om åpen

tilgang til forskningsresultater, men det er bekymringer blant annet knyttet til ivaretakelse av opphavsrett og forskernes karrieremuligheter.

«Hvem eier forskningen?» var også tittel og tema for årets forskningspolitiske seminar arrangert av Forskerforbundet i november.

Her ble nettopp problemstillinger knyttet til dette tatt opp av både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Forskningsrådet og representanter for sentrale forskningsmiljøer. Det var også en partidebatt med søkelys på bruk (og misbruk) av forskningsresultater i næring og politikk.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok da Forskerforbundet i november arrangerte seminar om tilgang til forskningsresultater.

FOTO: MARTE GARMANN

Hvor mange ganger har vi ikke hørt en politiker si «forskning viser at …» som en faktabasert argumentasjon for eget syn i en sak? Men vises det til politikerens egen fortolkning av et forskningsarbeid (og dermed en opphøyet mening), eller til store samlestudier som oppsummerer studier med ulike perspektiver og metodikk? Og hvem har vært premissleverandør av temaet det er blitt forsket på, og har hatt påvirkning på valg av metode? Spesielt er det problematisk med forskning på verdipregede områder og hvor resultatene alltid vil være konklusjoner med grader av sannsynlighet for sannhet.

Her kan man oppleve at politikere med

«Hvor mange ganger har vi ikke hørt en politiker si ‹forskning viser at …› som en faktabasert argumentasjon for eget syn i en sak? Men vises det til politikerens egen fortolkning av et forskningsarbeid (og dermed en opphøyet mening), eller til store samlestudier som oppsummerer studier med ulike perspektiver og metodikk?»

Hold Pusten 6/2016

ulike verdigrunnlag bruker samme forskningsresultat til inntekt for egne og motstridende synspunkter. Dette var det flere enn kunnskapsministeren som uttrykte bekymring over, da det skaper økt skepsis til eksperter og til forskning generelt.

For å få til en overgang til åpen tilgang til forskningspublikasjoner må det etableres økonomiske støtteordninger, ifølge direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.

Han sa videre at åpen tilgang er bedre utnyttelse av offentlige midler, og at alle er eiere av offentlig finansiert forskning.

I likhet med forsker Ingrid Bay-Larsen fra Nordlandsforskning viste han flere eksempler på ikke offentlig tilgjengelige forskningsresultater som fremtredende politikere har fortolket og brukt til inntekt for eget standpunkt. Bay-Larsen viste her til forskningsresultater om iskanten i Barentshavet hvor grensen mellom vitenskap og politikk ble kraftig prøvet.

Regjeringen ble beskyldt av opposisjonen for å håndplukke forskningsresultater som kunne argumentere for oljeleting i Barentshavet, mens opposisjonen pekte på andre resultater i det samme forskningsarbeidet som de mente var til støtte for motsatt syn. Er det greit at fiskeriminister Per Sandvik uttaler at han ønsker seg mer næringsvennlig fiskeriforskning, var et annet eksempel som ble nevnt.

Ut fra partidebatten og fra det flere av foredragsholderne sa, synes det som om overgant til åpen tilgang er ønsket, og at man i større grad må fokusere på riktig bruk av forskningsresultater. Mer tverrfaglig forskning, mer etterprøvende forskning og bruk av ulike metoder ble nevnt som viktige hjelpemidler. Det må også gjøres mer forskning på forskningen selv. Det er ifølge Bay-Larsen mangel på gode nok formuleringer om skjønnsmessige vurderinger i dagens forskning, og en bedring her vil kunne gi mindre forhandlinger om metoder og misbruk av konklusjoner.

Nødvendigheten av å åpent diskutere forskningsresultater og forskningsarbeid ble for øvrig også påpekt. Bare gjennom diskusjon kan vi nærme oss fakta, sa Bay-Larsen og siterte Bruno Latour: «Et faktum er en påstand vi har sluttet å diskutere». n hakon@radiograf.no

15

RIS/PACS

Felles røntgensystem i boks Alle de elleve røntgenavdelingene i Helse Nord har nå et felles RIS/PACS-system.

TEKST: TONE AGUILAR 1. oktober ble de tre røntgenavdelingene ved Universitetssykehust i Nord-Norge innlemmet i det felles røntgen- og bildearkivsystemet i Helse Nord. Dermed har alle de elleve røntgenavdelingene i helseregionen et felles RIS/ PACS-system, og de har holdt tidsplanen for implementeringen.

Det første sykehuset som begynte med den nye radiologiløsningen var Helgelandssykehuset i februar 2015.

Deretter fulgte Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset, før UNN altså fullførte prosjektet i starten av oktober i år.

I en pressemelding på helse-nord.no

Är du vår nya kollega?

Vill du som röntgensjuksköterska möta utmaningar, ha varierande arbetsuppgifter och få möjligheten att växa inom radiologin? Det kan du få hos oss i Skövde.

Vi är en arbetsplats där vi tror på att ditt engagemang och din kunskap skapar ett bättre liv. Du är viktig, inte bara för våra patienter, utan också för oss och vår framtid!

Läs mer och sök tjänsten som röntgensjuksköterskor (ref.nr. 2016/6513) på www.vgregion.se/jobb Skövde har ca 50 000 invånare, och har tågledes goda förbindelser med såväl Göteborg som Stockholm. Omgivningarna bjuder på utmärkta förutsättningar för friluftsliv. Här ges du möjlighet att leva ett gott liv med ett arbete som du själv kan påverka upplägget på!

uttrykkes det at et felles system har svært mange fordeler både for pasienter, medarbeidere og for helsetjenesten som system.

– Den store gevinsten med innføring av felles systemer er bedre oversikt over pasientforløpet, heter det blant annet. post@holdpusten.no

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hold P

usten

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201

Norwegia n Society

3 – 39.

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Her treffer du 2800 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

16

Hold Pusten 6/2016

UTDANNING OG FORSKNING

Nytt fra EFRS

Les retni mer om ngsl uttal injene og elsen på efrs. eu

Den europeiske paraplyorganisasjonen for radiograforganisasjoner, EFRS, har nylig utarbeidet og publisert et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for radiografifaget på nivå 7, som er masternivå.

TEKST: TONE RISE – Det er noen år siden EFRS utarbeidet tilsvarende på nivå 6, som

er bachelornivå, de kommer forresten snart i revidert utgave, men først nå, altså, er det kommet på plass for nivå 7, sier presidenten i paraplyorganisasjonen, Håkon Hjemly, som også er fagsjef i Norsk Radiografforbund.

– Dette er viktig for studiesteder som tilbyr masterutdanning for radiografer, eller vil tilby det i fremtiden. Slik at de kan legge seg på riktig kompetansenivå, sier Hjemly.

– Hvordan har dere gått frem under utarbeidelsen?

Han forteller at de har forholdt seg til definisjonen i den såkalte Bologna-prosessen* om at ulike grader skal innebære kompetanse på bestemte nivåer.

– Har det vært mye jobb?

– Ja, det er veldig mye arbeid bak dette. Det er blitt gjort av eksperter i EFRS som jobber tett med utdanningene og forskere. EFRS’ utdanningskomité har vært med, det samme har ledere i de ulike faggruppene våre. Og utkast har vært sendt til høring til utdanningsinstanser og radiografforeninger i de ulike medlemslandene, så dette har bred støtte, sier Hjemly, som også kan fortelle at det etter hvert vil komme på plass et kvalifikasjonsrammeverk innen faget for nivå 8, som er doktorgradsnivå.

– Når forventer du at det kommer?

– Det kommer litt an på hvor mye forskning et cetera som kommer fra radiografer i Europa. Det er en god del som er på det nivået allerede, men nå var det viktig å først få på plass nivå 7.

Hjemly forteller at jo høyere opp man skal lage slike rammeverk for, jo vanskeligere er det å være veldig spesifikk.

– Naturlig nok blir det mer generelle vendinger jo høyere opp man kommer, men de må utarbeides på en måte som gjør det lettere for dem som tilbyr denne type utdanning, å legge seg på rett

Hold Pusten møtte noen av dem som er tilknyttet EFRS, på ECR i Wien tidligere i år. Bak (t.v.): Jonathan McNulty og Vasilis Syrgiamiotis. Foran (f.v.): Paul Bezzina, Dorien Pronk-Larive og Håkon Hjemly.

FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 6/2016

Louise Rainford fra University College Dublin (UCD) presenterer «Statement on radiography research in Europe» under EFRS’ generalforsamling på Malta i november.

FOTO: HÅKON HJEMLY

nivå, og at de skal kunne måle hvorvidt de ligger på samme nivå som tilsvarende utdanninger andre steder i Europa, sier Hjemly og legger til: – Men dette er også et verktøy for den enkelte radiograf som stadig vil holde seg faglig oppdatert, som er opptatt av livslang læring, sier Hjemly.

EFRS har også nylig kommet med en uttalelse som omhandler deltagelse i forskningsaktivitet blant radiografer i Europa. Dette arbeidet har munnet ut i en beskrivelse av situasjonen og om betydningen av at radiografer involverer seg i forskning.

– Her gis det oppfordringer og råd som man håper skal bidra til å øke evidenskapsbasert praksis innen faget, noe som er viktig både for den videre utviklingen av faget og, naturligvis, for forbedret pasientbehandling, sier Hjemly. n tone.rise@holdpusten.no *Bologna-prosessen er navnet på et samarbeid mellom 46 europeiske utdanningsministre. Målet er blant annet å lage sammenlignbare akademiske grader og sikre kvaliteten og nivået for disse i de ulike landene.

Kilde: Wikipedia

17

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf i Polarsirkelbyen TEKST: CHARLOTTE STOTHARD, KIRSTI KRISTIANSEN, NINA NYGÅRD OG RAGNHILD ANTONSEN Mo i Ranas plassering like sør for polarsirkelen har gitt opphav til kallenavnet Polarsirkelbyen. Nærheten til Helgelandskysten og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark gjør den attraktiv for dem som ønsker kort vei til jakt, fiske, hytteliv og rekreasjon i vakker natur.

Byen er med sine 26 000 innbyggere Nordlands nest største, og Mo i Rana kommune er landets fjerde største i areal.

18

Den tunge statsindustrien ble lagt ned på åttitallet, og det er nå en næringspark på det gamle jernverksområdet. Byen er en av landsdelens industrielle tyngdepunkt.

Nasjonalbiblioteket og Nordland teater er to store institusjoner som bidrar til å gi byen et kulturelt tyngdepunkt. Det arrangeres dessuten flere festivaler i distriktet i løpet av året.

Helgelandssykehuset Mo i Rana

På nordsiden av Mo i Rana ligger Selfors, og her finner du Helgelandssykehuset HF avdeling Mo i Rana.

Til Helgelandssykehuset HF hører tre lokalsykehus: Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana. Det leveres spesialhelsetjenester innen somatikk og psykisk helse og rus til en befolkning på rundt 77 000. Noen behandlingstilbud er funksjonsfordelt i helseforetaket. I Mo i Rana har vi tilbud innen ortopedi og revmatologi for pasienter fra hele Helgeland.

Sykehuset på Mo er lokalsykehus for Nesna, Hemnes, Rana og Rødøy.

Tilbudet omfatter poliklinikker, kirurgi, ortopedi, indremedisin, røntgen, gynekologi og kvinne-/fødepost.

Hold Pusten 6/2016

Avdelinga vår

Vi er elleve radiografer i vår avdeling, to radiologer og én LIS. I tillegg leier vi inn faste radiologvikarer. Vi er åtte radiografer som jobber i turnus og tre radiografer som

jobber dagtid. Avdelingen er bemannet fra 07.30–22.00 på hverdager, og i tiden utenom er det en radiograf som har hjemmevakt. Vakthavende radiograf kommer på ettermiddagsvakt klokken 15.00 og går

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r om utfo ang seg ra e r lan diograf n kan d drer ne dss ste. u e yke ne ved lese hus H et M elge oiR ana .

til 22.00.

Radiografen blir tilkalt hvis det er behov for røntgen i tidsrommet 22.00–07.30. I helgene har vi aktivtid/tilstedevakt fra 10.00–22.00.

Arbeidsdagene krever mye selvstendig jobbing, og noen ganger nært samarbeid med radiologer.

Optimalt på dagtid jobber det to radiografer på hver lab. Vi rullerer på alle modalitetene, bortsett fra MR. Dette er viktig fordi vi jobber alene på vakt, og da må alle kunne alt. Vi har også en administrativ arbeidsplass hvor vi assisterer på ultralyd ved biopsier og tappinger, tar telefoner, tar oss av CD-brenning og sending av bilder, følger med på innkomne henvisninger og holder orden i avdelingen.

Utstyr

FOTO: BJØRN LEIRVIK

Utstyrsparken vår består av en akuttlab og et transportabelt apparat fra Decotron.

Philips Eleva gjennomlysningslab ble installert i 2007, samtidig som oppussing og oppgradering av både røntgenlaber og venterom ble utført. En ny og sterkere

Hold Pusten 6/2016

19

MIN ARBEIDSPLASS

«Vi rullerer på alle modalitetene, bortsett fra MR. Dette er viktig fordi vi jobber alene på vakt, og da må alle kunne alt.»

Og her er noen av oss på røntgenavdelingen: Charlotte Stothard (f.v.), Kirsti Kristiansen, Hunor Sarkadi, Ragnhild Antonsen, Malgorzata Ratajczyk-Dziewiecka og Nina Nygård.

FOTO: HELEN K. ÅSLI

magnet, Philips MR Ingenia 1,5 Tesla, ble installert i 2012, og ny Philips Ingenuity 128 slice CT ble installert senvinters i 2014. Ultralydapparatet vårt er to år gammelt og levert fra Philips.

Ny gjennomlysningslab forventes installert i løpet av 2017, og akuttlab forhåpentligvis i 2018.

alene radiograf på røntgen når vi har vakt.

Som vaktradiograf har vi responstid på 20 minutter, men i akutte tilfeller må denne tiden være minst mulig. Ved traumer er det viktig at vi har gode rutiner og godt samarbeid med akuttmottaket, traumeteamet og vakthavende radiolog.

Faglig påfyll

Undersøkelser

Hverdagen er ofte hektisk og noen ganger utfordrende. Vi er en aktiv avdeling som jobber hardt for at våre ventelister skal være så lave som mulig, og for at vår service skal være lett tilgjengelig. Avdelingen legger til rette for kveldspoliklinikk både på røntgen og MR for pasienter som ikke kan komme på dagtid. Vi får også benyttet maskinparken vår flere timer i døgnet ved å gjøre dette. Hver måned utfører vi alt fra 2000–2500 undersøkelser, noe som på årsbasis blir rundt 26 000 utførte undersøkelser.

Traumepasienter/vakt

Vårt sykehus har akuttkirurgisk beredskap og traumemottak hele døgnet.

Vi som radiografer er alene på vakt og innehar derfor mye ansvar. Vi kjører ofte kontrastundersøkelser på vakt. Det kan være traumer, spørsmål om lungeembolier, akutt abdomen, aortaaneurismer, angioer osv. Det er viktig for oss å delta på traumeøvelser, KITS- kurs, Barne-BEST og det som ellers kan bidra til å styrke oss, spesielt med tanke på at vi tidvis står

20

Hver tirsdag har vi en halvtime internundervisning på røntgenavdelingen. Her får vi faglig påfyll og undervises i det som er nytt og oppdatert. Det er radiografene selv som står for undervisningen, og vi rullerer på dette. Men også radiologer, ortopeder og andre har bidratt. Vi har bestemt oss for at dette skal være en viktig møteplass for både radiografer og radiologer for å kunne snakke og diskutere sammen. Vi ønsker å gjøre hverandre bedre ved å dele kunnskap og erfaringer med hverandre.

På denne måten håper vi også å styrke vår røntgenavdeling gjennom kontinuerlig oppdatering på protokoller, kunnskap og det som er viktig å vite for å vedlikeholde god kvalitet på den jobben vi gjør.

Felles RIS/PACS

De fire helseforetakene i Nord-Norge (helse Nord) har fått nytt felles Sectra RIS/PACS-system. Helgelandssykehuset var det første foretaket som gikk over til Sectra i februar 2015. I høst fikk siste foretaket (UNN) samme systemet. Det har vært en utfordrende og spennende prosess

for både radiografer og radiologer. Nå er alt samlet i ett felles bildearkiv. Dette har gitt oss bedre arbeidsflyt og bedre samarbeid mellom foretakene.

Radiologene på Helgeland samarbeider om en felles vaktordning for alle sykehusene i Helgelandssykehuset. En radiolog har vakt frem til klokken 18.00, etter det tar Nordlandssykehuset Bodø over.

Denne løsningen er nylig iverksatt og er fremdeles i startgropen, men ordningen er vi foreløpig svært tilfredse med.

Et samarbeidsprosjekt innenfor CT mellom de tre sykehusene under Helgelandssykehuset HF og Nordlandssykehuset Bodø ble startet vinteren 2016. Her jobbes det i team for å komme til best mulig felles løsning for CT-protokoller og et radiologsamarbeid.

Prosjektet ble startet i forbindelse med felles vaktordning. Årlig arrangerer røntgenavdelingene på Helgeland felles fagdag hvor alle tre lokalsykehusene møtes for å videreutvikle samarbeid, kvalitetsarbeid og ikke minst sosialt samvær. Som helgelendinger flest liker vi mye latter og hæla i taket.

Vi er en liten avdeling, så vi kjenner hverandre godt. Det blir mye humor og latter. Dagens quiz fra lokalavisa skaper stort engasjement på personalrommet i lunsjpausene. n post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City og Unilabs Bryn.

Hold Pusten 6/2016

NORDISK KONGRESS

Nordisk Kongress 2017 finner sted fra torsdag 29. juni til og med lørdag 1. juli. Abstracts kan sendes inn allerede nå og frem til 1. februar 2017.

Les mer her: ncr2017.is

Kongressen finner sted i det prisbelønte kongress- og kulturhuset Harpa nede på havnen i Reykjavik. Bygget er tegnet av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson, som har tegnet den karakteristiske fasaden i stål og glass.

Norden møtes på Island Neste sommer møtes radiografer og radiologer fra hele Norden i Reykjavik.

Arrangørene ønsker seg mange faglige bidrag fra radiografer.

TEKST: TONE RISE FOTO: ISTOCK Neste år blir det Nordisk kongress for

radiografer og radiologer på Island, nærmere bestemt i Reykjavik i tidsrommet 29. juni til 1. juli.

Nordisk Kongress arrangeres annethvert år og går på rundgang i Norden.

Bak står Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi, og arrangørlandets lokale radiografforening og radiologforening spiller en sentral rolle i arrangementet fra gang til gang. Årets arrangør sier de ønsker seg mange

Hold Pusten 6/2016

faglige bidrag fra radiografer denne gangen: «Vi oppfordrer alle radiografer som har deltatt i forskning de siste årene til å presentere abstrakter på kongressen», skriver de i en pressemelding.»

«Mange radiografer holder på med videreutdanning, eller har fullført en mastergrad eller doktorgrad. Radiografer bør derfor ha en større vitenskapelig rolle på kongresser enn de har i dag. Vi ønsker at radiografer vil bidra betydelig i den vitenskapelige delen av den nordiske kongressen i 2017. Radiografer fra alle de nordiske landene oppfordres til å sende abstrakter», heter det videre.

Nordisk Kongress er et lite arrangement for eksempel i forhold til ECR, den årlige kjempekongressen i Wien. Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly har tidligere uttalt i Hold pusten at Nordisk Kongress kan være et bra sted å begynne:

– Send gjerne inn et faglig bidrag dersom du har mulighet til det. For mange kan jo terskelen for å sende inn abstracts være høy, og et innlegg på Nordisk Kongress kan kanskje være det som skal til for at man tør å ta steget videre til større kongresser som ECR, sa han til Hold Pusten etter forrige Nordisk Kongress, som ble arrangert i Malmø i 2015.

Arrangementet legges til kongress- og kulturhuset Harpa. n tone.rise@holdpusten.no

Fra 2005 – da kongressen var lagt til Oslo – har radiografer og radiologer stått sammen om arrangementet. Før det hadde radiografene og radiologene hvert sitt nordiske tilsvarende arrangement. Sist kongressen var i Norge, var i 2013, i Bergen.

21

GJERDES HJØRNE

Flere ganger har Anders og Jorunn Widmark smalet inn penger til dette sykehuset i en landsby vest i Nepal. Det har blant annet gitt lokalbefolkningen tilgang på et velfungerende røntgenapparat og et tilbud om ultralyd.

FOTO: ANDERS WIDMARK

Gaver som monner Pengegaver fra folk som deg og meg kan bidra til å gjøre tilværelsen bedre for folk, og også til å redde liv. Men hvordan gir vi mest effektivt?

Hold Pusten har tidligere omtalt ekte-

paret Jorunn og Anders Widmarks innsamlinger og donasjoner til sykehuset Soo Jung i den nepalesiske landsbyen Dipayal.

Donasjonene har gått til røntgenapparat, ultralydapparat og blodanalysemaskin.

Grunnleggende medisinsk utstyr til en befolkning og et helsevesen med prekære behov. Det fortjener ekteparet, og alle som har bidratt, honnør for.

«Donasjonene har gått til røntgenapparat, ultralydapparat og blodanalysemaskin. Grunnleggende medisinsk utstyr til en befolkning og et helsevesen med prekære behov.»

22

I disse juletider står mange av oss foran vurderinger av formål å donere penger til, det være seg på vegne av oss selv eller til personer som ikke ønsker seg gaver, men at man i stedet gir pengene til et godt formål. Og skal vi først det, er det jo fint om det kommer noen til gode på best mulig måte. Det mange av oss gjør, er å gi til en organisasjon som stopper oss på gaten, som vi har hørt om via bekjente, eller som vi har sett en ganske emosjonell reklame for. Men for å finne ut av hvordan vi faktisk kan gi på en måte som monner, må vi være villig til å vurdere kosteffektiviteten av de ulike tiltakene vi kan donere pengene våre til.

De fleste fikk med seg at Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) nylig fikk inn nesten fire millioner kroner i donasjoner

etter et Facebook-innlegg fra skuespilleren Kristoffer Joner og et reklamebyrå.

Ifølge egne nettsider tilbyr Noas asylsøkere informasjon, veiledning og juridisk bistand. Dette er viktig arbeid, og jeg har ingen grunn til å betvile at Noas gjør dette godt og effektivt. Likevel: Dette er et illustrerende eksempel på hvordan kjente personer fronter gode intensjoner, mens vurderingen av hvordan pengene mest mulig effektivt kan brukes, ikke fremgår.

«Billige og effektive medisiner mot markkurer har for eksempel redusert skolefraværet blant barn i Kenya med 25 prosent.» Én skole kunne blitt 3000

Et annet eksempel er den amerikanske tidligere talkshowvertinnen Oprah Winfrey, som donerte 40 millioner dollar

Hold Pusten 6/2016

Service 13 pund i helseutgifter (Lee, Williams og Hadden, 1999).

«Hvis vi gir til riktig formål, kan gaven altså få flere titalls ganger så stor effekt.»

Stor forskjell på effekt

Fra holdpusten.no den 29.10.2015

til å bygge og drive en skole i Sør-Afrika.

Det er et godt formål, og fantastisk for de jentene som får gå der. Oprah mente at: «These girls deserve to be surrounded by beauty, and beauty does inspire» (Newsweek, 08.01.2008), og det er det ikke vanskelig å være enig i. Men samtidig må vi være oppmerksom på at det er mulig å bygge skoler i et land litt lenger nord, nemlig Angola, for 30 000 dollar (Buildon.org), der kunne man altså fått mer enn 1000 skoler for samme sum. Så uten å underslå at Oprahs donasjon var storsinnet og sjenerøs, og gir jenter som virkelig trenger det, skolegang, må vi kunne se på hvordan pengene mest effektivt kunne vært brukt, selv om det kan være vanskelige vurderinger.

Og når vi snakker om utdanning, det som virkelig bedrer utdanningssituasjonen i fattigere land, er markkurer.

Parasittinfeksjoner gjør at barn ikke får gått på skolen og slik faller etter. Billige og effektive medisiner mot markkurer har for eksempel redusert skolefraværet blant barn i Kenya med 25 prosent (Shariatmadari, 2015).

Vi har også andre typer innsamlingsaksjoner, som for eksempel da en organisasjon i Skottland arrangerte en form for veldedighetsfallskjermhopp – folk betalte for å få hoppe, og overskuddet ble gitt til et godt formål. Men fallskjermhopp innebærer jo en viss helse- og ulykkesrisiko, og det viste seg at for hvert pund som ble samlet inn til gode (i hovedsak medisinske) formål, kostet det National Health

Hold Pusten 6/2016

Alt dette er sympatiske tiltak, men det er mange problemer i verden, og flere av disse kan behandles, lindres eller kureres til en relativt lav pris. Kan vi gjøre mer bra med de samme ressursene?

Massachusetts Institute of Technologys «Poverty Action Lab» har vist at mange programmer og tiltak knapt gjør utslag, mens de virkelig gode har flere titalls ganger så god effekt som gjennomsnittsprogrammene (Povertyactionlab). De mest effektive er 15 000 ganger så effektive som de minst effektive. De minst effektive tiltakene mot HIV/AIDS gir eksempelvis 0,1 prosent av verdien i forhold til de mest effektive (Ord 2013).

Hvis vi gir til riktig formål, kan gaven altså få flere titalls ganger så stor effekt, og slik oppnår vi mer på noen få år enn vi ved andre formål ville gjort over hele livet. Dette kan innebære at hundretusenvis av liv går tapt eller leves «dårligere».

Ikke som følge av dårlig moral, men fordi vi ikke har vurdert effekten av tiltakene nøye nok.

Et av de mest effektive tiltakene vi har, er Against Malaria Foundation (AMF), som søker å hindre spredning av en sykdom som årlig tar livet av mer enn 400 000 mennesker, og rammer 214 millioner (who.int), ved å dele ut malarianett som koster rundt 50 kroner per stykk (for kjøp og distribuering). For hvert 50–250 nett reddes et barns liv.

rundt 100 til 500 kroner (Sightsavers.org).

Donasjonen til Musée d´Orsay ville sannsynligvis vært nok til å kurere eller forhindre blindhet hos samtlige 31 millioner.

Denne typen vurderinger hvor vi setter formål opp mot hverandre, er ofte vanskelig, og ikke alltid hensiktsmessig, men det synes åpenbart at det vil være mer nyttig å donere penger til relativt billige kurer for å forhindre at folk i utsatte områder/ land blir blinde, enn til et verdenskjent museum ved bredden av Seinen.

Så kan det innvendes at folk kanskje gir mer og oftere om de gir til noe de har en særlig interesse av, som med kunst. Så hvis prisen med å prøve å overbevise folk til å donere til de mest effektive formålene, fører til at de gir mindre, er det verdt det? For å avgjøre det må vi sammenligne størrelsen på donasjonene som går til de formålene som folk har et personlig forhold til, med størrelsen på donasjonene som ville blitt gitt om de gikk til de mest effektive tiltakene. Vi vet at noen tiltak har flere hundre, til og med tusen, ganger så høy effektivitet som de minst effektive.

Hvis vi kan redde tusen liv med ett tiltak, og titusen med et annet til samme pris, vil det å flytte ressursene fra det ene til det andre, redde 9000 liv. Om du gir halvparten så mye til et tiltak som gjør hundre ganger så mye bra per krone, ville dette formålet være 50 ganger mer hensiktsmessig. Så selv om folk ville donert noe mindre, ville utfallet sannsynligvis bli bedre (Singer 2014:126).

«Om du gir halvparten så mye til et tiltak som gjør hundre ganger så mye bra per krone, ville dette formålet være 50 ganger mer hensiktsmessig.»

Kunst eller seende?

For en drøy måned siden kunne vi lese om ekteparet Spence og Marlene Hays som donerte kunstsamlingen sin til Musée d’Orsay i Paris. Verdi: 1,5 milliarder kroner (Deutsche Welle). I andre deler av verden driver Sightsavers programmer for å forhindre at folk blir blinde i tilfeller der dette kan unngås, eller med å kurere blindhet der det er mulig. Det gjelder 80 prosent av all blindhet i verden, i alt 31 millioner mennesker. Kurer som forhindrer blindhet, koster rundt 10 kroner, mens behandlinger/operasjoner koster fra

Hvordan velge?

Men det er altså slik at to tredjedeler av alle donatorer ikke gjør noen form for undersøkelser av organisasjonen eller formålet før de gir (og det viser seg at de som presenteres for forskningsmessig belegg for at et tiltak er effektivt, faktisk gir mindre enn om de ikke gis noen grunnlag i det hele tatt). Men dette varierer mellom formål: Blant de som gir til internasjonale hjelpeorganisasjoner, gjør 62 prosent noen forundersøkelser. Blant de som gir til kunst og religion, er tallene

23

GJERDES HJØRNE

ING TIL INNSAML

NEPAL

INNSAMLING

ve l UL-ga r inn ti Samle

TIL NEPAL

Bakgrunn

t -utstyr relativ non-branded Widmark.

s – Man får forteller Ander ndu skal d om ultra billig i India, kehuset i Katma som selve uten tilbu Kunne Tribhuvan-sydet praktiske, sted helt gt. med sykehusets fra hjelpe til Og en av dette var ødela bodde et og kommer omkrets ene dine Jorunn innkjøpet. som opprinnelig opp persoat venn ratet i mils spørsmålet vet radiografer, påtatt seg å lære det nye appaTenk deg te appa har det enes for å hjelpe? Det i å bruke Dipayal, lyd fordi Soo Jung noe plass. nalet ved du gjort det er på og ville svaret på. dere? ratet når Anders ark trenger mye Widm forteller ste tilbud – Hvor kroner, Anders er nærme 30 000

Anders Widmark er seniorrådgive ri Statens strålevern og førstelektor ved Høgskolen i Gjøvik, kona Jorunn er stråleterapeut ved Radiumhospi talet.Ekteparet var ti måneder i Nepal i 2011–2012 for å bidra til bedre strålevern i landets helsetjeneste Prosjektet de var . med på, var resultat av et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Tribhuvan-universitetet i Katmandu og Fredskorpset.

Dipayal

Katmandu

– Cirka operasjoner, r unna (hvis FOTO: PRIVAT inn, og fra eksempel hasardiøs kjøretu TONE RISE Widmark. an samler dere dem re fortalt syv timers råd til buss).

Dipayal er ender verdens har tidlige – Hvord liten landsby har er et av FOTO: CAPTAIN ok-sideBLOOD/WIKIMEDI langt vest i landet.

Widmark ld i Nepal man da landet, sommillioner innbyg en Facebo A COMMONS til hvem? om sitt oppho n de reiste opprettet re penger For i dette har 30 knappe – Vi har folk til å overfø akelig gjenog som . Om hvorda i Hold Pusten landets yen drer fattigste, 90 prosent av der det år tilbake den vesle landsb r hoveds ersovi oppfor mrådet, for noen «radiotil og det foregå det bare privatp gere, finnes i hovedstadso i landet Jung, der er en konto, helt vest sykehuset Soo etsvakter og kjente.

Foreløpig helseressurser er mennesker. og av to sikkerh n de nom den. gitt, mest venner Dipayal utgjøres har bor to million hvorda ner som grafstaben» ekokk. Og om ter til immod UL-apparatsamlet Jorunn kantin til sandpu måne en røntinn og r på én midler som alling av i Dipayal til et nytt Samle 1/3 i boks gir folk? opphold med enkle ny væske til fremk ng bidro det vankroner parat, Etter sitt mye 25 000 kroner er – Hvor bilisering, kunnskapsformidli rt, sam- og Anders inn til 5-600 som har holdt på kts-røntgenap reduse 200 og laveffe enkle s, – Fra sert det genbilder osene ble kraftig hevet. s tid når er Ander indiskprodu bidratt til å heve en ble ligste. fortell lingen i en månedoppdrag har til at stråled i Nepal ere.

På . noe som bildekvalitet Pusten det ytterlig satt i gang kromed innsam tidig som er med Hold hittil? røntgentilbu ret igjen det eneste han snakk mye har dere . Det dette Nå har ektepa gikk nemlig føyressurser sere sogner til – Og hvor oppe i 17 500 kroner I våres ykehuset Knappe nepale vi dem bruker nerulling. t på Soo Jung-s de på å kjøpe – Nå er noen av Rundt 15 000 i mon– selv om UL-apparate gang satser e seg dit . stedet å komm sykehuset annet få Også denne du hele arsjer på man blant og ultra- ken. . her ser tre dagsm stort, er Her kan indisk l er ikke Dipaya sunperioden.røntgenundersøkels som for dling, utført enkle avansert behan mer lyd. For

x

TEKST:

Ekteparet

RADIOGRAFER PÅ REISE

Handler om kjemi: går det an å få viktigNår bare kjemien røntgenbildene. er ny nok, informasjon fra

og sandsekker har fått til At personalet denne gutten Stabilisert: å bruke dem, kom i opplæring

Staben: sammen Anders grafer», med to Widmark (fra høyre) sikkerhetsvakter/«ra en som også helseassistent fungerer og kokken, diosom radiograf.

Levende vei hjem mat: Tre lokale med middagen. jenter,

sannsynligvis på

Ujevnt

Nepal fordelt er 90 prosentet av verdens nes i av landets fattigste Katmandu-dalen, land. landets helseressurser

Cirka

«Gleden sykehuspe

VED ANDERS OG JORUNN

– Dere må dra til Soo Jung

I Hold Pusten

nummer 2 2013 forteller Jorunn og Anders Widmark om da de med enkle midler bidro til lavere stråledoser og bedre bildekvalitet på Soo Jung-sykehu Du finner nettutgaven set. av bladet her: http://www. holdpusten.n o/v-book.asp x

går litt i rykk og napp, for eksempel det en kollega som var smelte til med 5000, det hjalp veldig! sier Anders, som understreker at de er glad for alle bidrag.

Han legger til: – Dette er et eksempel på en innsamling der hver krone går til formålet man gir til.

– Når regner dere med å være i mål?

– Det vet vi ikke, men at vi klarer det vet vi, sier han det, og legger til: – Når det er et såpass lite beløp som trengs, er det mulig å tone.rise@holdpusten.nohjelpe. n

14

Hold Pusten

nr. 5 / 2014

Vil du mer ellervite gi et bidra Gå inn på: g?

Grisebad: Langs hovedgaten som går gjennom hele byen, finner Jorunn stoppet man handelsboder. Her har for å iaktta en gjørmebadende gris.

gode.

er stor der som 30 millioner der 2 det også innom leger som jobber disse millioner finblant innbyggere rsonellet frivillige. av justeringen kommer to sikkerhetsvakter bor.

Sykehuset, som dekker en befolkning etter av hvilket et thoraxbilde innom e, og på cirka 15 000 innbyggere – enkelte unna – har kende selvfølgelig og en nysgjerrigh for å flere dem bor opp til tre dagsmarsjer kantinekokk, Men for en som kan være Nærmeste få tatt av ingen mulighet for operasjoner.

WIDMARK de ikke oppsiktsveket.» ren hadde gjorde ligger syv Hvordan kjennskapfaktisk er vant med men sykehus med operasjonskapasitet projeksjonene. og barn. Hovednæringen er jordbruk, en brukbar slikt.

Hospital i timers hasardiøs kjøring unna. abdomen, gjør de til anatomien mot 90 er småskjelett, arbeidsløsheten er skyhøy. Opp jobb, problemene i Nepal er å Det kallingstidertenker det da med Et av de storeSkiftes meste Dipayal og kikke på røntgenutstyret! pelvis. kvinnene lever alene, utenut: Det vi? På en til behandlingssteder thorax, umulig å prosent av de gifte som og de fleste rekruttere legermye Når å skryte får gamle leger i i lange spørsmål pelvis eller Bildene ser ikke ut, og det er helt det somPersonalet rygg, undersøkes da mennene arbeider i utlandet Widmark nyutdannede apparatet men kjemien vi til svar: av. I gjør siden for allfarvei. Derfor ersamlet diagnostisere noe på dem! i fremkalleren, er ny, så godtabdomen Den må tas.

«Det om fremslike steder var påettertid perioder. HIV er et økende problem, produsert å tjenstegjøre inn i minutter. bare landet pliktige varierer». ikke har de kan og thorax første undersøkelsen Vi nyter et glass vin på en kafé penger de flesteekteparet laveffektsapparat men Det ikke og nå dypper de endt utdanning, på på en i to år etter Prislapp: eksponeringsverd til et får noe vil si Katmandu, og får tipset av to britiske 25 000 – i et land der voksen at de bruker de filnytt spørsmålet fri fra oppgaven som frivilmer «’Radiografstaben’ utgjøres kjøper segtanke indisklingene kroner. person. vi ser, er fremkaller flere leger. De har nettopp arbeidet er utbredt. til sykehuset.

Svaret en er da: svertning. i landet, korrupsjon og bestikkelser er vant er 30-40 iene som Vi reagerer av to sikkerhetsvakter og til lige på sykehuset, som ligger vest De har på det dårlige med er «for cirkaNår byttet Det naturligede ifølge på Soo Jung er foruSykdomshistoriene det være til, og vi ganger høyere det er et veggstativ elektriskeog innstil- på prinsippet langt unna hovedstaden. en kantinekokk.» kjøkkenbord de kjemi dehydrering saken fire måneder filtrering? noe feil savner måleutstyr. ten luftveissykdommer, enn det Så vi reiser. Først med fly til byen sist? pasienteneav fallskader systemet. frakturer, kan være fremkaltoppklart. med bucky, med uten siden», alltid vi preget resultatet kV’n? på doseraten? diareer avkappede det hjem.

Nepalganj, deretter med buss (en er manuell. kan Dette Kan og mange i vann, Bildene igjen i hovedsak og et mange av mennene tar med seg aller siste og kontrast,er et Bildet blir For rundt 15-20 per dag.ligge i den fremkallingsmol siden blir i like hasardiøs opplevelse) og de lysgrått «Radiografene» å skjære fremkalt,mye for bein Soo Jung drives av en lokal organisasjon. fordi kvinnene må i trær Vi ber væsken.

Fremkallingen som det ikke klatre på. av noen som bilde består timene med jeep. kjemi, dem bestille og ikke uten Det har 50 senger, og personellet norsk ekyler er at utgjøres ned kvister til kveget. og fire radiograf.hadde blitt svertning I Dipayal viser gradestokken 48 eksponeringsverd neste og det blir ny fremkallingsblant annet av to leger, én tannlege Hold består av et mobilt av på denne på dag.

Røntgenlabben godtatt Pusten for leger Et grader, og vi har ikke aircondition og vi Den lovet at såkalte helseassistenter – en form – et indiskprodusert hva dette thoraxen, iene annet problem nr. 2 kommer den skal går fotograferingsapparat / 2013 hotellrommet. er ikke i gang som oftest gjør med er helt som er brukt 100 komme to stor del med bachelorutdanning, 100 mA-apparat, hvilket er passe mA-apparatet tømme bare bare,med å skifte dager senere, Befolkningen i Dipayal er for en på grensen I perioder kommer kvinner en meget god jobb. da kokken den. på gulvet.ut hele daliter, det vil si kasteløse, de fleste kan levere.for Det 20-literstanken ikke Kommunikasjon presterer enkel, snakker med å Hold Pusten nr. 2 / 2013 siden kjemi en er engelsk. ingen for øvrig av «radiografene» 8

skal det lite til for å heve Når utgangspunktet er labert, Det fikk Anders og Jorunn kvaliteten på røntgentjenestene.

Widmark erfare i Nepal.

9

rk com/SooJu facebook. s Widma ngHospita Ander r Soo Jungl utenfo Der kan sykehuset.

Odda, Valen und, Stord, inn i sju er delt sa. sa Hauges asjonen ulike sjukehu r sjukehu og dei HF omfatta (DPS). Organis tvers av arbeidsområde ldet i Helse Fonna riske senterorganisert på til mangfa er psykiat med omsynråd avspegle og fire de som ei som litet, også r/områ erte fleksibi skal så langt klinikka mål å oppnå vekt på lpolitisk rekruttere kvalifis Fonna Ein legg ei og å eit pesona stad. Helse er derfor amansetting retaket dekker . arbeids inga. Det befolkn alders- og kjønnss runn. Helseføca. 3 200 tilsette rt har rarbakg balanse med innvand arar, og ar innbygg person 170 000 ing på befolkn

med på du også følge innsamling en.

p g kjø Løp o Pusten! e i Hold annons

– 39.

Nr.

1–

na søkjer

Helse Fon

f Radiogra

årgang

n

2013

te us rs

ld P

Ho

of Radiographe

Society

of the

Norwegian

• Journal

FORBUND

RADIOGRAF

NORSK

IFT

FOR

FAGTIDSSKR

Karin av : kk Kroni Steen en redt Isaks forbe iden?

Er vi fremt på

du

ll hva Forte r med! jobbe Nr. 1–

ld ere rm pi Ho era g næelt Pusten Hold kk sten Ett ste parti

2014

– 41.

årgang

n

Puste of Radiographers

Society

ND •

Journal

of the

Norwegian

RADIOGRAFFORBU

Nr. 2– 2014 – 41.

Nr.

ld Pu of the

• Journal

Ho FOR

FAGTIDSSKRIFT

NORSK

BUND

RADIOGRAFFOR

8– 2013

– 40.

årgang

FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND

d med samarbei port: NIFU-rap

en En ann s? dan

ae IMRT Hybrid mamm cancer

ved

Sist Jorunn og Anders Widmark arrangerte innsamling til Soo Jung-sykehu set, var det for 13å erstatte dette gamle røntgenappa ratet.

årgangFOR

NORSK

FAGTIDSSKRIFT

FAGTIDSSKRIFT

of Radiographers

Society

Norwegian

• Journal of the Norwegian

Society of Radiographers

ss: dspla let arbei ospita Min Riksh OUS

bruk g ved Hydrerin g kontrast av jodholdi

på tettere ne etter Håper radiologe

om Høyskolelektor antallet stråleterapeuter

– Vi kan få en krise

ers ved Pasient else ing opplev ehandl stråleb

RSNA fra Chicago Rapport porten: NIFU-rap n Etter vs. Petterse Hagen av barn

r

gslinje yrer • Retnin g og prosed med sederin av barn • MR e uten autism

Røntgen

bels ledig mellom drift us har r kvelds sjukeh ordinæ knytt GA Haugesundgrunn av ekstra kveldsarbeid OM STILLIN eining ved . På dag- og gisk af i turnus ak vere Radiolo for radiogrDet vil i hovuds stilling ografi. på mamma. til stilling vil bli ompetanseog skriftleg. ografik eg mamm NAR: språk munnl ar med IKASJO KVALIF af. Søkjar meistre norsk radiogr a. Må Erfaren stilling til kte føretre asjon om inform d for meir www.helsesfrist: 14.07 Søknad Elin Hetlan ida vår: nsleiar heimes funksjo eller besøk a. stilling t gjerne Kontak Tlf: 52 73 22 73, du også søkje a, kan stilling b - Her fonna.no/job

RDN ved

Ny MR-bruk høyt blodtrykk Her er det nye gi svar ved glioblastomer n? røntgenappa lassen:øh-liste ratet de kjøpte på på arbeidspre India da deEtikksamlet fra n priorite inn sist. Nå håper Hvorda ekteparet Widmark det ikke er så lenge til de kan erstatte det ødelagte UL-apparatet 2700 r du. over kan

-fonna.no www.helse

r, radiografe e m.m. o Her treffe pusten.n euter, leder stråleterap du på: www.hold r finner Hold Pusten nr. 5 / 2014 og prise Frister

Hold Pusten

nr. 5 / 2014

Faksimile fra Hold pusten nummer 5, 2014.

henholdsvis 25 og 22 prosent (Singer 2014:149). Det er lett å tenke seg at det er komplisert å finne ut av hvilke tiltak som er mest effektive. Det vi gjerne får oppgitt når vi stanses av promotører på gaten og kjøpesentra, er hvor liten andel av pengene vi gir som går til administrasjon. Det er relevant og kan være viktig.

Men det sier oss ikke nødvendigvis noe om effektiviteten av tiltakene. Tenk deg at Jonas Salk brukte 50 millioner på å samle inn 100 millioner til poliovaksinen.

Vi kunne klandret ham for at 50 prosent av ressursene gikk til administrasjon og innsamling av midler. Skamfullt. Men viktigere er det jo å ha endemålet i syne: en poliovaksine som har reddet hvem vet hvor mange menneskeliv. Physicians for Human Rights brukte «bare» 58 prosent av midlene sine direkte på programmer og tiltak. Det kan synes lavt, men høyt nok til at Nobelpriskomiteen fant dem verdig fredsprisen i 1997 for sitt arbeid for å forby landminer (Pallotta, 2014). Så selv om en organisasjon har høye administrasjonskostnader, trenger det ikke bety at det er bortkastede penger (Singer 2014:151): • Tiltak A: 8 prosent av det vi gir, går til administrasjon og ytterligere innsamling, 92 prosent til programmene.

• Tiltak B: 28 prosent går til administrasjon og ytterligere innsamling, 72 prosent går til programmene.

Skal vi gi til A eller B? Det kan vi ikke vite før vi vet hvor effektive programmene faktisk er.

Kanskje bruker tiltak A så lite på administrasjon fordi de ikke foretar evalueringer og undersøkelser av hvordan tiltakene virker – bare 10 prosent går for eksempel til hjelp og bistand som virker, mens tiltak B foretar grundige undersøkelser og evalueringer, 90 prosent av pengene som går til programmene, har effektiv virkning.

Med denne informasjonen kunne vi

24

15

kjapt kalkulert at når du gir til tiltak A, vil 8 prosent av donasjonen gå til administrasjon, 9 prosent til direkte hjelp, og 83 prosent oppnår ingenting.

Hos tiltak B går 28 prosent til administrasjon, 7,2 prosent oppnår ingenting, og 64, 8 prosent går til direkte hjelp.

Men hvordan vi finne ut av dette?

Her er det heldigvis hjelp å få. Ulike formål og tiltak evalueres av grundige studier og metaanalyser. Tiltak som har beviselig effekt, vurderes og anbefales så av organisasjoner som GiveWell, Giving What We Can og OpenPhilantropic. På disse nettstedene vil du finne at det ikke er veldig mange anbefalte tiltak. Det betyr ikke at andre tiltak som er vurdert, nødvendigvis er dårlige, men at man ikke har funnet tilstrekkelig bevis for at de er blant de mest kosteffektive.

Merk dog at GiveWell ikke har vurdert organisasjoner som utfører en rekke forskjellige tiltak hvorav noen er vanskelig å vurdere effektiviteten av, og dette er grunnen til at organisasjoner som Røde Kors, Leger uten grenser, UNICEF og lignende ikke er på listen. Det er vanskelig å vurdere hva som kommer ut av hver krone når organisasjonene har så mange forskjellige aktiviteter – det betyr altså ikke nødvendigvis at de ikke er effektive.

Ekteparet Widmarks innsamlinger til Nepal er naturligvis ikke av et slikt omfang eller så kjent at de er vurdert av disse organisasjonene. Det er vel heller ikke gjennomført noen studier eller evalueringer av prosjektet. Men det kan være gode grunner til å anta at tiltakene er effektive: • Tiltakene gjennomføres i et fattig land.

En gitt sum gjør mer for å redusere lidelse og redde liv om vi bruker pengene til formål i land med ekstrem fattigdom enn de fleste andre formål.

• Utstyret er kjøpt «non-branded» og i India, hvor pengene når lenger enn tilfellet ville vært med merkeutstyr og i rikere land.

• Hver krone går til det angitte formålet (Hold Pusten nummer 5, 2014).

Vi burde belønne de tiltakene som gir størst effekt, som gjør mest godt, ikke de som har den beste markedsføringsstrategien. Det er ikke heldig om de mest suksessfulle formålene er de som er best til å samle inn penger, i stedet for de som mest effektivt gjør verden til et bedre sted. Å tenke at alle formål er like, kan ha ganske

«Det er ikke heldig om de mest suksessfulle formålene er de som er best til å samle inn penger, i stedet for de som mest effektivt gjør verden til et bedre sted.» alvorlige konsekvenser i form av tapte muligheter. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund

Referanser buildon.org/take-action/build-a-school/ Deutsche Welle, (23.10.16): «US collectors Spencer and Marlene Hays pledge 600 artworks to Musee d’Orsay», dw.com Lee, C.T., P. Williams og W.A. Hadden(1999): «Parachuting for charity: is it worth the money? A 5-year audit of parachute injuries in Tayside and the cost to the NHS», i Injury Journal, 30, 1999.

Hold Pusten nummer 5, 2014 holdpusten.no (29.10.15): «Samler inn til Nepal igjen» noas.no Ord, Toby (mars 2013): The Moral Imperative toward Cost-effectiveness in Global Health. I Center for global development Palotta, Dan (2014): «Efficiency» Measures Miss the Point. www.povertyactionlab.org/evaluations Samuels, Allison (2007): «Oprah goes to school», i Newsweek 8. august 2007 Shariatmadari, David (2015): «Doing Good Better by William MacAskill review», i The Guardian, 20. august 2015 Singer, Peter (2014): The most good you can do WHO, «10 facts on malaria», who.int/features/ factfiles/malaria

Hold Pusten 6/2016

KOMMENTAR

Hold Pusten har kontaktet forfatterne Iversen kritiserer, og dersom de ønsker det, kommer de med tilsvar i neste nummer.

Opp på barrikadene!

Så var dagen der – jeg er flagget ut som første nestleder og sitter nå på arbeidsgivers side av bordet. Absolutt vemodig for min del, men samtidig en utfordring som jeg ikke kunne si nei takk til. Kanskje krysser våre veier hverandre igjen en gang i fremtiden. Hvem vet?

Da jeg startet som tillitsvalgt, var både NRF og radiograffaget noe helt annet enn det er i dag. Den gang samlokalisert med flere andre små forbund og ganske «uryddig» som følge av uklare statutter og mange nye tillitsvalgte uten den kompetanse som tillitsvalgte har i dag. NRF er i dag et godt fagforbund å tilhøre med mye kunnskap i alle ledd.

Med Camilla Samuelsen har dere fått en ny første nestleder med allsidig kompetanse og et fantastisk faglig engasjement som kommer til å holde «radiograffanen» høyt på deres vegne i mange år. Slik jeg ser Camilla, så har hun aldri vært kjent for å ta på seg noe med letthet. Hun tenker først, og når hun sier ja til noe, så gjør hun en god jobb. Det blir slik denne gangen også. Dere er i de beste hender!

Som en liten refleksjonsøvelse ønsker jeg å ta opp et siste tema med dere: Hvorfor er det slik at anestesileger med letthet kan erstatte oss radiografer? Er radiografer en utdøende art?

Følgende er hentet fra NOU 2015/17: «Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus»: Det trengs ingen radiograf for å gjennomføre en CT-undersøkelse, slik at utgiftene vil begrense seg til innkjøp og vedlikehold av CT-maskin. Norsk forskning i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vist at anestesileger lett kan lære å ta og tolke CT-bilder av akutte hjerneslagpasienter.

Hold Pusten nr. 6/2016

Sitatet er i sin tur hentet fra Hov et al. i fagtidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2015.* Når man ser på hva Hov et al. påstår om sine egne ferdigheter, så blir jeg kraftig provosert. Fra NOU-en kommer det frem at de har gjennomgått et lite kurs på noen få timer.

«En større arroganse enn det forfatterne her oppviser, skal man lete lenge etter, og vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent.»

Forfatterne av artikkelen består av en håndfull anestesileger med flere år bak seg blant annet med oppdrag på CT som en del av sitt daglige virke, selv om de her innrømmer at de har lav CT-kompetanse. En anen ting som kommer frem, er at det de har gjennomført av type praktisk øvelse som dokumentasjon for sine egne ferdigheter, er å se om de på bildene kan påvise endringer som tilsier at en pasient har fått slag. Videre er det påtakelig at disse forfatterne viser til sine egne tidligere arbeider for å «dokumentere» vitenskapelig gyldighet i sitt eget arbeid.

om protokoller eller isosenter? Det de uttaler seg om, er radiologens arbeid, ikke vårt. Dette er i min verden det komplette idioti. En større arroganse enn det forfatterne her oppviser, skal man lete lenge etter, og vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent.

Så mine siste ord i denne omgang er: Kom dere opp på barrikadene! (Og takk for tilliten dere har vist meg!) n *Hov, M., Nome, T., Zakariassen, E., Russell, D., Røislien, J., Lossius, H., & Lund, C. (2015).

«Assessment of acute stroke cerebral CT examinations by anaesthesiologists» publisert i Acta Anaest Scand, 59(9), ss. 1179–1186. doi:10.1111/aas.12542

Anne June Iversen, avgått første nestleder i NRF.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hva tenker dere nå? Kjenner dere ikke at deres radiografhjerter protesterer kraftig? Har disse anestesilegene en gang startet en CT-maskin? Har de kjørt en eneste CT-undersøkelse? Aner de noe om hvordan pasienten skal stilles inn? Kan de noe som helst

25

FORBUNDSAKTUELT VED ELISABETH NORRIDGE, KOMMUNIKASJONSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND

FOTO: ISTOCK

Har du riktig medlemskap?

Rett type medlemskap er viktig for at du ikke skal betale for mye samtidig som du ikke mister rettigheter.

Hvis du tar videreutdanning Dersom du mottar lønn under studiet, må du betale full yrkesaktiv kontingent med lønnstrekk. De som får stipend i studieperioden, har i utgangspunktet et ansettelsesforhold, og skal da betale månedlig minimumskontingent for å sikre rett til bistand. Dersom du hverken har lønn eller stipend i studieperioden, kan du være registrert som medlem i studiepermisjon

uten lønn. Det er viktig å merke seg at du da ikke har rett til bistand så lenge du er registrert med dette medlemskapet.

Husk at det kun er studenter på grunnutdanningen i radiografi som kan være registrert som studentmedlemmer.

Hvis du får arbeidsavklaringspenger (AAP)

Medlemmer som har vært sykemeldt i over ett år, går ofte over på arbeidsavklaring (AAP) gjennom NAV. De som mister sitt ansettelsesforhold når de går over på AAP, skal betale kontingent som ikke-yrkesaktivt medlem. De som fortsatt har et ansettelsesforhold, skal betale månedlig minimumskontingent.

Du kan endre opplysningene dine ved å logge deg inn på medlemssidene på radiograf.no.

Brukernavnet er det samme som medlemsnummeret ditt, det finner du i velkomstbrevet fra NRF. Første gang må du trykke på «Glemt passord», da får du tilsendt passord. Du kan også maile oss på: nrf@radiograf.no

Radiograf og leder?

I forrige Hold Pusten fortalte vi om de ni fagspesifikke Facebook-gruppene som NRF har opprettet for å skape gode arenaer for fagdiskusjoner og utveksling av erfaringer og kunnskap. Forbundet har i tillegg opprettet en gruppe myntet på radiografer med lederansvar. Tanken er at den skal være et forum der ledere kan ha et felles rom for diskusjon, utveksling av erfaringer og deling av relevant informasjon. Vi håper du vil dele nyttig informasjon og få utbytte av det andre poster i forumet. elisabeth.norridge@radiograf.no

26

Hold Pusten 6/2016

SMÅSTOFF VED TONE RISE

Avgangsstudent neste år?

Send inn bachelorsammendraget ditt til oss!

Du kan vinne kroner 5000 og få veiledning for å skrive en fagartikkel basert på bacheloroppgaven din med det som mål å få den publisert i Hold Pusten.

Les mer på holdpusten.no.

NYTT FRA ISRRT

Ny generalsekretær Den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT får ny generalsekretær fra 1. januar 2017, det blir Dimitris Katsifirakis fra Hellas. Hans plass som regionsansvarlig for Europa blir da overtatt av Bodil Andersson, som er nestleder i den svenske radiografforeningen.

Hold Pusten retter Ved en inkurie, som det så eufemistisk heter på pressespråket, ble navnet på fotografen utelatt da vi i forrige Hold Pusten fortalte i en notis om at lege og forsker Maren Ranhoff Hov i oktober kom på pallen i finalen i Forsker Grand Prix. Det er Yngve Vogt som skal krediteres for bildet. Vi beklager glippen!

Verdenskongressen 2018 legges til …

ISRRT har sin verdenskongress annet hvert år. Nylig ble det bekjentgjort hvem som får den i 2020. Danmark var en av kandidatene, og mange hadde trodd de skulle få den, men de måtte se seg slått av Irland. Det kan dermed bli en stund til de får den til Danmark, da det er et poeng at kongressen skal innom ulike verdensdeler fra gang til gang. Sist den var i Europa, var i 2014, da den ble lagt til Finland og Helsinki. I år var kongressen i Seoul i Sør-Korea, og i 2018 blir den arrangert i Port of Spain i Trinidad og Tobago.

FORTSATT STØ KURS

– Ikke alle skal ta videreutdanning eller master, men alle kan gå på kurs! sier fagutviklingsleder Hans Flaata til Hold Pusten i forbindelse med at han nylig kunne feire ti år som ansvarlig for forbundets fagkurs. Du møter ham i neste nummer.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 6/2016

27

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Traumer fra A til Å 15.–17. februar 2017 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakeren ha fått oppdatert grunnkompetanse om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige røntgenundersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter. Deltakeren skal også ha fått kunnskap til å kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, kjenne til prioritering av behandlingene samt få en innsikt i andre traumeteammedlemmers oppgaver. I tillegg skal deltakeren ha utviklet ferdigheter i kunnskapsbasert læring og tilnærming, og hvordan bruke det aktivt i arbeidet med traumepasienten.

www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Helene Aarnes

Fagkurs

Stråleterapi Protonterapi 9. og 10. mars 2017 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Stråleterapeuter med og uten doseplankompetanse, og andre med interesse.

Læringsmål: Kursdeltageren skal etter endt kurs ha fått både økt kompetanse om og utvidet innsikt i protonterapi. Kursdeltageren får undervisning om protonterapi, fysikk og strålebiologi, protonbehandling av barn samt hyposfyse, ØNH og gynekologisk cancer.

I tillegg blir nasjonale og regionale retningslinjer for protonterapi og en protonplan presentert. Kursdeltagerne får også høre om en pårørendes opplevelser fra UF Health i Jacksonville (Florida).

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

28

Hold Pusten 6/2016

Fagkurs

Mammografi 28.–31. mars 2017 Thon Hotel Opera i Oslo Målet med fagkurset er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse. Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

www.radiograf.nogfagkurs

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 26.–28. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.nogFagkurs

Hold Pusten 6/2016

29

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

Ved Tone Rise

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Stråle-risikoen angår ikke bare røntgenpersonell

Åpningen av Ahus

I disse dager snakkes det mye om «risiko» i forbindelse med ioniserende stråling – da først og fremst for de som arbeider med dette. Men hva med risikoen for folk generelt …?

Statistisk viser det seg at befolkningen hvert år mottar en like stor absorbert dose fra røntgenundersøkelser som fra naturlig kilde . Dette tilsvarer en helkropps-bestråling av 001 J/kg. Man vet ikke med sikkerhet hvilke endringer som fremkalles i kroppen ved små doser over et lengre tidsrom – men man vet at med høyere doser enn vanlig, som forekommer ved diagnostiske undersøkelser, oppstår det et høyere antall tilfeller av kreft.

Etter forsøk med dyr, kan man anta at endringer skjer i arveanlegg etter bestråling av gonadene. Det er alltid en risiko til stede, men den er vanligvis så liten at nytten av undersøkelsen vil overveie denne risiko (ICRP 19 77) Kyndige leger vurderer om denne rekvirerte undersøkelse er nødvendig. Deretter er det vårt ansvar å holde stråledosen som pasienten utsettes for så lav som mulig.

En undersøkelse i Sverige viste at en gjennomsnittseksponering av lumbal columna varierte så mye som 2 til 3 ganger fra avdeling til avdeling. Skjer også dette i Norge? I så tilfelle hva kan vi gjøre for å sikre at vi bruker minst mulig eksponeringsverdier?

Grunnprinsippene er ikke til å glemme: jobbe nøyaktig, selv om det kan ta litt lengre tid, alltid spørre om pasientens navn og fødselsdato – for å sikre at det er riktig pasient, bruke gonadbeskyttelse i de tilfellene dette er mulig, spørre legen dersom du er usikker på hvilke eller hvor mange bilder som kreves i enkelte tilfeller.

Dessuten bør man følge med i utviklingen innen yrket. Vær oppmerksom på nye filmer og folier, slik at man får maksimalt utbytte av begge deler. Feil film/folie-kombinasjon kan resultere i økelse av eksponeringsverdier. Man skal sette seg inn i hvilke verdier som forventes brukt ved nye folietyper. Dersom man ikke oppnår den dosebesparelse som er blitt forespeilet fra fabrikken – undersøk hvorfor.

Vær oppmerksom på når folier begynner å bli utslitt og trenger utskiftning – og si ifra. Avdelingsøkonomi skal ikke gå foran strålehygiene.

Anvend kompresjonsbånd ved alle abdominale undersøkelser.

Kompresjon kan redusere eksponeringsverdier med opptil en tredjedel.

Det kan ikke nok understrekes hvor stort ansvar vi har som radiografer – når det gjelder strålehygiene. Ved å bruke de kunnskapene vi har, kan vi være med på å begrense gjennomsnitts-stråledosen til oss selv og befolkningen forøvrig, noe som har stor betydning for nåtiden og de kommende generasjoner.

Leder av daværende redaktør Sue Aarnes i nummer 5 1978

Akershus universitetssykehus (Ahus) ble torsdag 6. november offisielt åpnet av Hans Majestet Kong Harald, under festforestillingen i det nye sykehusets glassgate.

Et program fylt av kunst, taler, sang og akrobatikk høyt under glasstaket, falt i smak hos de 450 gjestene.

Foruten Kong Harald deltok blant andre helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, fylkesmann Hans Røsjorde, Helse Sør-Østs styreleder Hanne Harlem og administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen, styreleder ved Ahus Peder Olsen, administrerende direktør ved Ahus Erik K. Normann og prosjektdirektør Nye Ahus Bjørn Sund.

Det celebre følget ble ført opp den 200 meter lange glassgaten, hvor tablåer presenterte en reise gjennom livet.

En rørt og stolt administrerende direktør Erik K. Normann ønsket gjestene velkommen.

– Dette er en stor dag for oss, og vi ønsker derfor å gi dere en storslått opplevelse, åpnet han med.

Og en storslått opplevelse var det. I festforestillingen deltok både profesjonelle kunstnere og amatører. Tematikken i åpningsarrangementet handlet om livet, fra vuggen til graven.

– Slik er livet i sykehus – noen kommer til verden og noen forlater den – noe som skjer opptil flere ganger daglig. Dette gjør at jobben i sykehus til tider kan være nokså krevende, og derfor er jeg stolt av mine medarbeidere og den jobben de gjør hver dag, sa Normann.

Nummer 9 2008, tekst og foto: Helene Aarnes

30

Kong Harald var til stede da Ahus åpnet med brask og bram i 2009. Her er han flankert av sykehusets daværende administrerende direktør, Erik Normann, og styreleder Hanne Harlem. Men hvorfor kongen holder en rød barneveske, forblir et mysterium, det får vi nemlig ingen forklaring på i saken.

Hold Pusten 6/2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Søt og god, den frukten her, men hva heter den?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: TONE RISE

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter frukten på bildet?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 I hvilken by ble Martin Luther King jr. drept?

3 Hva heter havet mellom Italia og Balkanhalvøya?

4 Hvis du blir servert Cancer pagurus, hva får du da?

5 Hvem spiller alkoholisert forfatter i den norske filmen «Grand Hotel» fra 2016?

6 Hva heter den norske osten som i Spania nylig ble kåret til verdens beste?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 Hva heter hovedstaden på Malta?

8 I hvilken idrett tok Sara Nordenstam bronse under OL i Beijing i 2008?

9 Hva slags ordklasse tilhører ordet «huff»?

10 Hvilken er den ytterste planeten i vårt solsystem regnet fra solen?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Fiken (sånn ser den ut fersk, i Norge bruker vi den mest tørket) 2) Memphis, Tennessee 3) Adriaterhavet 4) Krabbe, nærmere bestemt taskekrabbe, som er den vanligste vi har her til lands 5) Atle Antonsen 6) Kraftkar 7) La Valetta 8) Svømming 9) Det er en interjeksjon 10) Neptun

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 6 /2016

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2017 Nr.

Utgivelsesdato

1

13. februar

2

3. april

3

19. juni

4

18. september

5

6. november

6

18. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger alle krefter og energi på å bli frisk.

Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt.

Utbetalingen er skattefri.

· Du kan kjøpe dekning i klosser á kr 200 000. maksimalt 5 klosser (kr 1 million) · Lave priser! · Godt supplement til livs- og uføreforsikring. · Din ektefelle/samboer kan kjøpe dekning til samme gunstige priser som deg som medlem.

Dere velger dekning uavhengig av hverandre.

Forsikringen leveres av Tryg

Pris per år Alder

Pris per kr 200 000 i dekning/år

18 – 30 år

Kr 536

31 – 35 år

Kr 624

36 – 40 år

Kr 817

41 – 45 år

Kr 1 255

46 – 50 år

Kr 1 744

51 – 55 år

Kr 2 579

56 – 60 år

Kr 3 744

61 – 65 år

Kr 5 364

66 – 67 år

Kr 6 815

www.radiograf.no/forsikring

Tegn forsikring NÅ på 23 11 35 89 eller forsikring@radiograf.no

Pust igjen!