Hold pusten 06 2015

Nr. 6 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

120 år med røntgen

KOMMENTAR

Det nye sykehusspråket HVORFOR SÅ UENIGE?

MAMMO MIA!

NRFs LANDSMØTE

Her er høydepunktene

Dose: 0.098 mSv

Can CT replace the chest X-ray?

With its PUREViSION detector Toshiba‘s Aquilion ONE dynamic volume CT can image a chest at the same low dose as a conventional chest x-ray, with better detection and exclusion of pathology.

www.toshiba-medical.eu

4

10

Meninger om mammo

Innhold

Den dukker opp i mediene med jevne mellomrom: Debatten om Mammografiprogrammet. Frontene er ganske steile, og det kan ikke være bare lett for en vanlig kvinne i programmets målgruppe å vite om det virkelig er lurest å takke ja eller nei.

Derfor sendte Hold Pusten ut den erfarne frilansjournalisten Silje Midttun med det oppdrag å gå mer i dybden i denne saken og belyse den fra begge sider. Du kan se resultatet på side 4.

22

Aktuelt 4 Mammodebatten 14 Ordene – kommentar om det nye sykehusspråket 16 I Røntgens fotspor Nordisk Kongress: 18 Møte med mennesker 20 Smakebit fra utstillingene Faste spalter 9 Forbundslederen 22 Min arbeidsplass

redaktør

26 Gjerdes hjørne: Kunsten å kjøpslå 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt Rapport fra NRFs landsmøte: 10 En ny tid 12 Fikk pris for fagartikler 13 Tove Karoline Knutsen til NRF: – Kom til Stortinget 27 Nye muligheter – kommentar av Katy Grøtte Stene

«Vi glemmer at forhandlinger ofte har et vinn–vinn-potensial.»

Få med deg Gjerdes hjørne på side 26.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: iStock

3

MAMMOSTRIDEN

MAMMO MIA! «Mammografi redder liv!» «Nei, det gjør mer skade enn gagn!»

Debatten blusser opp i mediene med jevne mellomrom. Hvorfor er ekspertene så uenige?

TEKST: SILJE MIDTTUN FOTO: SILJE ROBINSON – Jeg er alltid spent etter at jeg har

vært her, og blir litt nervøs når svarbrevet kommer i posten. Noen garanti har man aldri, men for meg har Mammografiprogrammet vært en trygghet.

Bente Øvrebø (69) sitter på venterommet ved Brystdiagnostisk senter på Danmarksplass i Bergen. Fuglene flyr over tapetet i de nye, lyse lokalene, men Øvrebø har kontroll på sommerfuglene i magen. Hun er for veteran å regne når det gjelder mammografiundersøkelser. For henne er kvinnene som reddes fra å dø av brystkreft hvert år, grunn god nok til at hun har deltatt i Mammografiprogrammet helt siden hun fylte 50.

Tre av fire deltar

I 2013 fikk 3220 kvinner brystkreft i Norge. 630 kvinner døde av sykdommen samme år. Alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografiundersøkelse hvert andre år gjennom det offentlig organiserte Mammografiprogrammet som Kreftregisteret har ansvaret for.

Tre av fire inviterte kvinner møter opp til undersøkelse. Screeningprogrammet begynte som et prøveprosjekt i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland i 1996, og ble et landsdekkende tilbud i 2004. Formålet er å oppdage brystkreft, gjerne i en tidlig fase, og målsetning har vært å redusere antall brystkreftdødsfall med 30 prosent blant de inviterte kvinnene. Siden 1996 har det blitt gjort over tre millioner undersøkelser og om lag 15 000 tilfeller av brystkreft er oppdaget gjennom screeningprogrammet.

Langvarig debatt

Enkeltpersoner er uenige om hvorvidt Mammografiprogrammet har livets rett.

De som jobber med screening, diagnostikk og behandling av kvinner med brystkreft, trekker fram at programmet

4

reduserer dødeligheten av brystkreft.

Kritikerne snakker om overdiagnostisering og overbehandling. Hvor mange må man redde for at et screeningprogram er vellykket? Og hvor går grensen for når overdiagnostiseringen er så stor at den overskygger fordelene? Dette er stridens kjerne i en langvarig debatt som med jevne mellomrom blusser opp rundt det norske screeningprogrammet.

Det gjorde den også da Norges forskningsråd kom med sin evalueringsrapport av Mammografiprogrammet i juni i år. Rapporten ble gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Syv forskergrupper fra Norge, Nederland og Storbritannia har siden 2008 utført ulike prosjekter for å evaluere fordeler og ulemper ved programmet. Et arbeid som igjen ble evaluert og sammenfattet av en uavhengig styringsgruppe av forskere og fagpersoner. Resultater fra et stort antall studier utført av andre forskergrupper ble også inkludert i vurderingene.

ville gitt dem plager. Rapporten understreker samtidig at dette er estimater med en viss usikkerhet.

Helseminister Bent Høie har uttalt at evalueringsrapporten fra Forskningsrådet gir grunnlag for at screeningprogrammet skal fortsette.

Helsebevisst

Radiografene Randi Kvam og NinaMerete Hopland geleider Øvrebø i rett posisjon framfor mammografimaskinen.

Et bilde fra Lofoten henger i øyehøyde på maskinen. Noe å hvile blikket og tankene på mens maskinen presser brystet sammen.

– Det er ikke så veldig behagelig, men det går helt greit så lenge du klarer å slappe av, sier Øvrebø.

– For meg har det vært en selvfølge å delta i programmet. Dette er et offentlig helsetilbud, det benytter jeg meg av. Nå fyller jeg snart 70 år, så dette er siste gangen jeg blir invitert, sier bergensdamen som alltid har vært helsebevisst.

– Min mor var tidlig ute med å ha søkelys på et sunt kosthold. Det har jeg tatt med meg, forteller Øvrebø, som tidligere har vært aktiv både innen turn og selskapsdans, og nå går mye tur.

Reduserer dødelighet

Ti prosent lavere dødelighet

Rapporten konkluderte med at de mest pålitelige studiene viser at Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten ved brystkreft med 20–30 prosent for inviterte kvinner i alderen 50–69 år, som er fulgt til de er 79 år.

Videre sier rapporten at av 10 000 kvinner som inviteres til ti screeningrunder, vil 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft. Av disse 377 kvinnene vil 208 dø av brystkreft. 27 vil reddes fra å dø, men samtidig regner man med en betydelig grad av overdiagnostisering: De resterende 142 kvinnene vil få en kreftdiagnose og behandling mot en cancer som ikke ville gitt symptomer i løpet av deres levetid.

Sagt på en annen måte: For hver kvinne som reddes fra å dø av brystkreft på grunn av screeningprogrammet, vil fem kvinner behandles for en cancer som ikke

Kvinnene som deltar i Mammografiprogrammet, er antatt å være mer helseog livsstilsbevisste enn den gruppen som velger å la være. Denne seleksjonsskjevheten kan gjøre at kvinnene som møter i programmet, i utgangspunktet har lavere brystkreftdødelighet enn de som ikke møter, og det må studiene korrigere for. Dette er også med på å forklare hvorfor tallene ulike studier kommer fram til, varierer.

– Forskningsrådet har sett på samfunnsnytten av Mammografiprogrammet og presentert tall som viser den reduserte dødeligheten blant alle inviterte kvinner, også de som ikke møter til screening.

Reduksjonen i dødelighet er rundt 10 prosent høyere for de som faktisk møter opp, sier Solveig Hofvind, professor i radiografi og leder av det

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Bente Øvrebø har fulgt Mammografiprogrammet helt siden hun fylte 50. For henne har det vært en selvfølge.

norske Mammografiprogrammet i Kreftregisteret.

Hofvind ledet selv en studie utført av Kreftregisteret i 2013 som viste at brystkreftdødeligheten var 43 prosent lavere blant kvinner som møtte til screeningprogrammet sammenlignet med de som ikke møtte.

– Bedre behandling spiller inn

Kritikerne av Mammografiprogrammet sår tvil om at det er screening som har redusert dødeligheten. Lege og førsteamanuensis ved UiO, Mette Kalager, som også er tidligere leder av Mammografiprogrammet, sier at den reduserte dødeligheten Forskningsrådet viser til, like gjerne kan skyldes bedre medisiner og et bedre behandlingstilbud til brystkreftpasientene.

Hun påpeker at Mammografiprogrammet ble innført samtidig som man tok i bruk antihormonell behandling mot brystkreft og omorganiserte behandlingstilbudet. Kompetansen ble samlet til 15 brystdiagnostiske sentre og 20 behandlende sykehus, mot tidligere 50. Dette

Hold Pusten nr. 6 / 2015

førte til høyere kompetanse og bedre rutiner gjennom tverrfaglige team som nå behandler pasientene.

– Fordi alt dette inntraff samtidig er det usikkert om funnene fra de randomiserte studiene om redusert dødelighet er valide i dag. Det blir ren gjetning om hvor mye effekt som kan tilskrives det ene eller det andre, sier Kalager til Hold Pusten.

– Det er riktig at vi ikke kan vite nøyaktig hva som er effekten av screening og hva som er effekten av behandling når vi ser på redusert dødelighet, kommenterer Hofvind.

Antihormonell behandling mot brystkreft ble innført i Norge omtrent samtidig som screeningprogrammet. Det er derfor vanskelig å skille hva som er effekt av hva.

– Det er sannsynlig at det er en kombinert effekt. I tillegg har Kalager rett i at det har vært viktig at kompetansen har blitt konsentrert på færre sykehus.

Det har økt kvaliteten på behandlingen.

Beregninger er gjort som antyder at effekten kan være 50–50 screening og bedre behandling, forteller Hofvind.

Svulster som forsvinner

Per-Henrik Zahl, lege og statistiker ved Folkehelseinstituttet, mener at screeningprogrammet ikke bare overdiagnostiserer fordi man finner svulster som vokser langsomt, men også fordi man finner svulster som ville gått over av seg selv. Det gjelder ifølge Zahl ikke bare forstadier til kreft.

– Jo mer man screener, jo mer kreft finner man. I USA screener man kvinner fra 40 til 70 år. I gruppen som screener seg, finner man 50 prosent mer brystkreft enn i gruppen som ikke screener seg. Dersom dette skal kunne forklares med latente, saktevoksende svulster, skulle 70 år gamle kvinner som screener seg for første gang vært fulle av små svulster. Det er de ikke.

Dermed går ikke matematikken opp, sier Zahl.

Samme type analyser har man gjort på data fra Sverige, Norge og Danmark.

På bakgrunn av slike statistiske analyser mener han at det er sterke holdepunkter for at noen brystkreftsvulster går tilbake av seg selv.

Her er uenigheten stor. Solveig Hofvind

5

MAMMOSTRIDEN

Siden 1996 har det blitt gjennomført over tre millioner undersøkelser som ledd i Mammografiprogrammet. Øvrebø fyller 70 i år og er derfor inne til sin siste screeningundersøkelse.

Radiograf Nina-Merete Hopland hjelper Bente Øvrebø i rett posisjon, mens kollega Randi Kvam er klar til bildetagning.

sier at det er mulig å finne enkelttilfeller der en kreftsvulst har stagnert i utvikling, men at det ikke finnes holdepunkter for å si at kreftsvulster kan forsvinne av seg selv.

– Ingen har kunnet bevise slik tilbakegang i biologiske studier, påpeker hun.

– Personlig hadde jeg aldri villet gamble på at det kom til å skje. At noen kreftceller vokser så langsomt og er så «snille» at de ikke vil gi kvinnen problemer i hennes levetid, er noe helt annet, sier Hofvind.

«Vi kan ende opp med å forkorte livet til kvinner som ikke ville fått symptomer av de kreftcellene man finner på mammografi, og vi kan ikke vite om vi tar livet av like mange som vi redder.»

Mette Kalager, lege og førsteamanuensis ved UiO

Konsekvenser av overdiagnostisering

En del av de kreftcellene man finner på mammografi, er nettopp langsomtvoksende kreftceller som ikke vil gi symptomer eller plager. Problemet er at man i dag ikke har markører for å identifisere hvilke svulster kvinnen vil dø av og hvilke svulster kvinnen vil dø med, uten at de har gitt plager.

6

Dermed blir alle behandlet. Kritikerne av Mammografiprogrammet mener denne overbehandlingen og konsekvensene for kvinnene det gjelder, overskygger fordelene.

– Bordet fanger. Har man først oppdaget brystkreft, må man ta imot behandling. Jeg hadde i alle fall ikke turt å la være. Kvinnene får behandling som kirurgi, strålebehandling, cellegift og antihormoner, og de blir gjerne langtidssykmeldte. En norsk studie har vist at 30 prosent ikke kommer tilbake i jobb, sier Mette Kalager.

Hun har jobbet som brystkreftkirurg i flere år og sett hva en brystkreftdiagnose gjør med livskvaliteten til kvinner.

– Kvinnene følges opp i opptil ti år, og sykdommen preger livet deres.

Brystkreftdiagnosen er en tung bør å bære, konstaterer hun.

– Vi kan ende opp med å forkorte livet til kvinner som ikke ville fått

«Dette er to verdener som ikke kan settes opp mot hverandre. For er det mulig å sette et liv reddet fra brystkreftdød opp mot en skånsom behandling der man fjerner en liten svulst i brystet?»

Solveig Hofvind, professor og leder av Mammografiprogrammet

symptomer av de kreftcellene man finner på mammografi, og vi kan ikke vite om vi tar livet av like mange som vi redder, legger Kalager til.

Hofvind er enig i at overbehandling forekommer og at det er en ulempe, men mener kritikerne overdriver konsekvensene av overdiagnostisering, og hun påpeker at man ved screening oppdager svulster på et tidlig stadium og dermed ofte kan behandle mer skånsomt.

– Mellom 70 og 80 prosent av de screeningoppdagede brystkrefttilfellene får brystbevarende operasjon. Samtidig har stråleterapi blitt redusert både i omfang og varighet den siste tiden, sier Hofvind.

Hun mener hele diskusjonen som setter et reddet liv opp mot overdiagnostisering, er vanskelig.

– Dette er to verdener som ikke kan settes opp mot hverandre. For er det mulig å sette et liv reddet fra brystkreftdød opp mot en skånsom behandling der man fjerner en liten svulst i brystet? spør hun.

– For meg blir det som å sammenligne epler og pærer.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

fange opp den farlige kreften. For de saktevoksende svulstene framskynder mammografi diagnosen marginalt, kun med noen få måneder. De aggressive svulstene finner kvinnene selv, mener Zahl.

Han snakker da om intervallkreft, som oppstår mellom to screeningundersøkelser. I mange tilfeller er dette hurtigvoksende svulster som er for små til å oppdages på screeningundersøkelse, men som vokser så raskt at de gir symptomer før neste undersøkelse. Ifølge tall fra Kreftregisteret vil to av tusen kvinner som deltar i programmet, oppleve å få intervallkreft.

– Skolemedisinen skal bare tilby tiltak man vet virker. Jeg mener at det ikke finnes vitenskapelige bevis for at Mammografiprogrammet virker, men at det tvert imot er god evidens for at det gjør skade. Den aggressive brystkreften vil kvinnen oppdage selv, og da finnes det i dag gode medisiner og behandlinger, mener Zahl.

«Vi må informere kvinnene med fakta, ikke meninger og følelser.»

Solveig Hofvind, professor og leder for Mammografiprogrammet

– Totaldødeligheten er den samme

For Per-Henrik Zahl er ikke dette en problemstilling. Han stiller seg kritisk til om Mammografiprogrammet har noen effekt i det hele tatt.

– Ifølge Cochrane reduseres dødeligheten av brystkreft med 10–15 prosent som følge av mammografiscreening, men det er ingen reduksjon i totaldødelighet.

Kvinnene lever like lenge, men dør av noe annet enn brystkreft. Dermed er det bare dødsårsaken som forandres, sier Zahl.

– Det kan være at man har to sykdommer samtidig, og at man dør av den andre sykdommen eller at man dør av selve kreftbehandlingen. Vi vet for eksempel at strålebehandling nær hjertet øker dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer, utdyper han.

– Her refererer Zahl til studier fra 80-tallet. I dag er stråleterapi mye mer skånsom for pasientene, sier Hofvind.

Zahl argumenterer videre med at hvis det er slik at mammografi forebygger svulster med spredning, skulle man også sett færre svulster med spredning.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

– En slik reduksjon har vi ikke sett.

30-40 år med screening i den vestlige verden har ikke gjort noe med forekomsten av brystkreft med spredning ved diagnose.

Derimot ser man en større reduksjon i dødelighet av brystkreft for kvinner under 50 år, forteller Zahl.

– Det forklares med bedre medisiner og behandling, noe som man da skulle anta har effekt på dødeligheten for de over 50 år også, fortsetter han.

Hofvind er enig i at død av brystkreft er relativt sjelden sett i den store sammenhengen.

– Til tross for det er det 600 for mange kvinner som dør av sykdommen i Norge hvert år, sier hun.

– Fanger ikke opp farlig kreft

Zahl er svært kritisk til Mammografiprogrammet. Han kaller det en av de store skandalene i moderne medisin, og mener at det aldri hadde blitt innført i dag.

– Programmet er veldig dårlig til å

– Kritikerne bedriver populisme

Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund, synes kritikerne framstiller diskusjonen på en populistisk måte når de hevder at screeningprogrammet skader kvinnene.

– Vi ser at en kvinne har funn som kan gi brystkreft, men vi kan ikke sikkert si om hun vil kunne leve med den eller om den vil utvikle seg og ta livet av henne, derfor velger vi å behandle kreften hennes. Vi vet at vi på den måten redder cirka 30 prosent fra å dø av brystkreft, sier Hjemly.

Debatten rundt Mammografiprogrammet er vanskelig siden flere av fagfolkene diskuterer på helt ulike premisser. Solveig Hofvind mener det er fint å ha en diskusjon om programmet.

– Et screeningprogram skal tåle det.

Vi må kunne argumentere for hvorfor vi driver med dette, sier hun, og mener at Forskningsrådets rapport taler den saken.

– Men, legger hun til, det er viktig at debatten tas i faglige fora slik at kvinnene ikke forvirres av synsing og meninger. Vi

7

MAMMOSTRIDEN

«Dette er store ressurser brukt på et program som gjør mer skade enn nytte.»

Per-Henrik Zahl, lege og statistiker ved Folkehelseinstituttet

Forsvarer screeningen: Solveig Hofvind

må informere kvinnene med fakta, ikke meninger og følelser.

Håkon Hjemly er krassere i tonen mot kritikerne.

– Diskusjonen om hvorvidt Mammografiprogrammet er nyttig eller ikke, gjør mer skade enn nytte for kvinnene. Vi har sett at slike diskusjoner har svekket oppmøtet i perioder. Når oppmøtet er lavt, fanger vi opp færre tilfeller av brystkreft.

Hører på fagfolkene

Tilbake på Danmarksplass forteller Bente Øvrebø at hun har fulgt med på debatten opp gjennom årene.

– Avisskriveriene har aldri skremt meg.

Jeg har aldri vurdert å la være å stille til undersøkelsen. Det kan nok være at noen blir overbehandlet, men samtidig er det mange med dødelig brystkreft som fanges opp av programmet, sier bergenskvinnen og synes at det veier tyngst.

– Hvor går grensen for hvilken risiko man tør å ta med sitt eget liv? Det er ikke lett å ta stilling til det selv. Jeg velger å overlate dette til fagfolk, og tenker at overbehandling er noe man får ta med, mener Øvrebø.

Her ligger ifølge Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet noe av grunnen til at Mammografiprogrammet fortsetter.

Kvinners frykt for brystkreft er en av tre grunner til at mammografiscreening fortsatt drives i den vestlige verden.

– En annen årsak er at folk flest har dårlig forståelse av ulempene. Man har fått høre at det reduserer dødeligheten, men har ikke forstått at det ikke påvirker totaldødeligheten, hevder Zahl.

En halv milliard per screeningrunde

Ingen land har så langt gått bort fra mammografiscreening, men i USA har også debatten om screening vært het

8

denne høsten. Den amerikanske kreftforeningen har tidligere anbefalt årlig screening fra 40 år. I slutten av oktober kunne man lese i The New York Times at anbefalingene er endret til årlig screening mellom 45 og 54 år, og deretter hvert andre år så lenge kvinnen er frisk og er forventet å leve i ti år til. Overdiagnostisering i USA er regnet ut til å koste rundt 50 milliarder kroner, ifølge Zahl, som på bakgrunn av de amerikanske tallene anslår at overbehandlingen i Norge koster rundt én milliard kroner. Dette kommer i tillegg til kostnadene for selve screeningen.

Programmet koster ifølge Forskningsrådets rapport 574 millioner kroner per screeningrunde, det vil si per to år. Hver enkelt undersøkelse koster 1389 kroner. Fra et samfunnsperspektiv mener Forskningsrådet at balansen mellom kostnader og effekt er innenfor det helsemyndighetene definerer som akseptabelt for helsetjenester.

Det er Zahl uenig i.

– Dette er store ressurser brukt på et program som gjør mer skade enn nytte, argumenterer han.

– Det er klart at et screeningprogram koster penger. Spørsmålet er da om samfunnet vil prioritere disse pengene et annet sted. Vil vi ha et likt helsetilbud for alle, må det også være tilgjengelig for alle. Alternativet blir at de rike går til private institutter for å screene seg, svarer Hofvind.

Forsker for å individualisere behandlingen

De to er uenige om mye, men enes om at overbehandling er en ulempe.

– Vi skulle ønske vi oppdaget alle svulster på et tidspunkt der vi slapp å gi cellegift, som er en stor belastning for kvinnene. Alder, aggressivitet, størrelse på svulsten og eventuell spredning til lymfekjertler i armhulene spiller inn på

hvorvidt vi må gi cellegift. Vi vet en del om aggressivitet i dag, men ikke nok til at vi tør å la være å behandle kvinner som har fått påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft, forklarer Hofvind.

Det er her den mest spennende forskningen skjer i dag, og håpet er at man ved hjelp av biomarkører og genetiske analyser om få år kan individualisere kreftbehandlingen i enda større grad.

– Vi trenger mer kunnskap om svulstene slik at man kan skille de kvinnene med langsomtvoksende kreftceller fra de med aggressive kreftceller. Dette er tidkrevende og dyr forskning. Ofte er det tilfeldigheter som fører til et gjennombrudd, men på sikt vil vi nok kunne skille ut de langsomtvoksende svulstene og observere utviklingen i stedet for å behandle med en gang, såkalt watchful waiting, forklarer sjefen for Mammografiprogrammet.

– Fordi screeningprogrammet har satt brystkreftdiagnostisering og behandling mer i system, bidrar programmet i stor grad til å gi svar på denne typen forskningsspørsmål. Det er ikke positivt bare med tanke på brystkreftbehandlingen, men også med tanke på behandling av andre kreftformer, utdyper Solveig Hofvind.

– Har en opplærende effekt

Bente Øvrebø puster lettet ut når mammografen letter på trykket. Selve undersøkelsen tar bare fem minutter hver gang, men den har gjort noe mer med henne.

– Gjennom disse 20 årene har programmet gjort meg mye mer bevisst på brystkreft, og jeg sjekker meg selv jevnlig, forteller den aktive pensjonisten.

Dette er Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund også opptatt av.

– Det er viktig å huske på at Mammografiprogrammet har effekt langt utover det som blir funnet på selve screeningen.

Programmet har trolig hatt en opplærende effekt på kvinner, oppmerksomheten rundt brystkreft har blitt mye større, og kvinner har blitt flinkere til å sjekke seg selv, sier Hjemly.

Det er Bente Øvrebø enig i.

– Dette er noe vi snakker om i venninnegjengen, og jeg ser at alle kvinnene i min omgangskrets går til screening. Kanskje tilhører vi en aldersgruppe som hører mer på autoritetene. For meg er det i alle fall ikke et alternativ å la være å lytte til det myndighetene anbefaler, sier hun. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2015

FORBUNDSLEDEREN

Takk for tilliten!

Norsk Radiografforbund har nylig avholdt sitt landsmøte, og fikk med det ny forbundsleder og et nytt styre for den kommende treårsperioden.

Etter hvert er vi dessuten blitt en yrkesgruppe som sender medlemmer inn i pensjonistenes rekker, ergo blir også pensjonspolitikk viktigere for våre medlemmer og dermed for oss som forbund.

Jeg takker for tilliten landsmøtet har vist meg og det nye sentralstyret. Gratulerer til alle i nyvalgte roller. Gratulerer også og takk til alle som stiller opp og tar på seg oppgaver innen forbundets mange roller og verv.

Vi har flerfoldige funksjoner som skal ivaretas for våre medlemmer, og uten at tillitsvalgte og andre stiller opp, faller slike funksjoner.

Jeg vil takke alle som bidro til at Norsk Radiografforbunds 11. ordinære landsmøte ble vellykket! Noen sier det mest vellykkede til dags dato.

Mange dyktige deltagere og delegater bidro med innlegg og spørsmål til diskusjon rundt de enkelte sakene og bidro blant annet til at vår politiske plattform ble styrket.

Det nye sentralstyret utgjøres av dyktige folk fra hele landet, og det har en bred sammensetning med tanke på forbundets interesseområder. For første gang er også et medlem fra private leverandører av bildediagnostikk representert. Her er mange nye navn, samtidig som noen som ivaretar kontinuiteten. Alt i alt et spennende sammensatt styre som jeg ser frem til å arbeide sammen med.

Til slutt vil jeg takke Anna Pettersen for hennes arbeidsinnsats for radiografer og stråleterapeuter i Norge gjennom alle år. Hun trer nå inn i pensjonistenes rekker, men vil fortsatt være en ressurs for forbundet.

«Det nye sentralstyret utgjøres av dyktige folk fra hele landet, og det har en bred sammensetning med tanke på forbundets interesseområder.»

Bent R. Mikalsen, forbundsleder

Landsmøtet har gitt oss en politisk plattform som danner et godt fundament for en utviklende politikk. Sentralstyret, sammen med forbundets sekretariat, skal tilpasse sine aktiviteter og arbeidsinnsats slik at landsmøtets politikk blir iverksatt.

Vårt oppegående sekretariat i Oslo legger til rette for at vi får arbeidet politisk og mot det enkelte medlem med saker som er viktige for forbundet, så som utdanningspolitikk, lønn og arbeidsvilkår, forskningsog fagutvikling, rolleutvidelse og nye funksjoner for våre medlemmer, for å nevne noe.

Vi ser også at det gjennom den nylig fremlagte helse- og sykehusplanen tegner seg opp endringer for hvordan sykehusstrukturen kommer til å se ut. Dette vil påvirke hvordan vi skal tenke også om bildediagnostiske tjenester, kompetanse og roller inn i de enkelte tjenester samt pasientbehandling. Vårt ståsted blant annet som sentral leverandør av bildediagnostikk vil kunne bli mer løsrevet fra den fysiske radiologiske avdeling, kommunikasjonsteknologi har lenge gjort dette mulig.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

9

FOBUNDSAKTUELT

Nye tider NRFs landsmøte er over for denne gang.

Her er høydepunktene.

AV TONE RISE Den største endringen etter årets landsmøte er nok at NRF har fått ny forbundsleder. Anna Pettersen tok ikke gjenvalg etter sine 18 år i førersetet, og Bent Ronny Mikalsen (Helse Fonna), som var innstilt av valgkomiteen, tok over vervet.

Vi kommer tilbake til avstemningen litt senere.

Politisk plattform og kontingent

Det gikk rolig for seg da sentralstyrets forslag til politisk plattform for kommende periode ble vedtatt. Noe mer debatt skapte fastsettelsen av medlemskontingenten for samme periode.

Semntralstyret hadde i hovedsak forslatt å gradvis øke taket for kontingentgrunnlaget fra kroner 420 000 til 450 000 i løpet av treårsperioden. Flere tok til orde for at

midlertidige ansettelser kan undergrave hovedregelen i norsk arbeidsliv om fast ansettelse». Det ble vedtatt. Du finner mer om resolusjonsforlagene på www.radiograf.no.

Nye vedtekter ble også vedtatt uten dramatikk. Blant sentralstyrets forslag til endringer var at radiografer som har studert i utlandet og som har norsk autorisasjon, automatisk skal kunne kvalifisere som medlemmer, og at personer fra andre, men relaterte, yrkesgrupper skal kunne søke medlemskap. Avstemningen gikk knirkefritt og tok to timer mindre enn beregnet, det kom ett endringsforslag, som ble vedtatt, og det dreide seg om et komma.

Valget

Så tilbake til valget med tanke på forbundets ulike verv.

Forbundsleder ble altså Bent Ronny Mikalsen, som var innstilt av valgkomiteen, han møtte ingen motkandidater og ble innvalgt ved akklamasjon, altså bifal-

Nytt æresmedlem Solveig Hofvind ble utnevnt til æresmedlem i forbundet. Les om det på holdpusten.no under Nytt om navn.

taket ikke bør økes, med begrunnelse i at det kan føre til at folk melder seg ut, andre la vekt på viktigheten av handlingsrom for forbundet for at det skal kunne ivareta medlemmenes interesser.

En av dem som talte for, var Brit Helen W. Bøhler (Vestre Viken).

– Jeg er ikke interessert i å ha et fagforbund på billigsalg, jeg vil ha et fagforbund som fungerer, sa hun.

Den etterfølgende avstemningen endte med at forslaget ble vedtatt.

Resolusjoner og vedtekter

Det ble også stemt over resolusjonsforslag fra sentralstyret, hvorav det ene omhandlet midlertidige ansettelser, og der det blant annet heter: «Økt adgang til

10

i sentralstyret skulle fordeles. Guri Bolstad (Helse Bergen) var innstilt som 1. vara av valgkomiteen, men ble foreslått som styremedlem ved benkeforslag. Hun sikret seg en plass. De øvrige som ble valgt inn, var alle innstilt av valgkomiteen. Her er de: Camilla Samuelsen (Finnmarkssykehuset), Øyvind Bjørklund Pettersen (OUS), Siv Marit Lamøy (St. Olavs Hospital), Hilde Oline Brodshaug (Curato Røntgen, Lillestrøm), Eivind Richter Andersen (Helse Stavanger).

Eli Marie Skorpen (OUS), som også var

Bent Ronny Mikalsen kom til landsmøtet som 1. nestleder og dro som forbundsleder. Han overtar etter Anna Pettersens 18 år i vervet.

lende applaus.

Spenning ble det først da det skulle stemmes over 1. nestleder. Anne June Iversen (UiT, Norges arktiske universitet) var innstilt av valgkomiteen, og det kom benkeforslag på Mario Gaarder (Helsedirektoratet). Det måtte da avstemning til, og Iversen vant med én stemmes overvekt. Det var to som hadde stemt blankt. Deretter ble Gaarder ved akklamasjon valgt til 2. nestleder, som var det vervet han var innstilt til.

Det kom også benkeforslag da plassene

NRFs nyvalgte styre, fra venstre og bakover: Siv Marit Lamøy, Anne June Iversen, Bent R. Pedersen, Mario Gaarder, Øyvind Bjørklund Pettersen og Eivind Richter Andersen. De tre foran, fra venstre: Guri Bolstad, Camilla Samuelsen og Hilde Oline Brodshaug.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 6 / 2015

mange i dag av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet, og at en oppmykning kan bidra til at flere får et bein innenfor slik at de kan vise hva de kan, i stedet for å settes på diverse Nav-tiltak, som i praksis, ifølge Kambe, kan sammenlignes med midlertidige ansettelser med lav lønn.

– Vi mener det er bedre å tilby disse midlertidige ansettelser med full lønn, sa han.

Andersen på sin side gikk langt i å beskylde Kambe og hans meningsfeller for å bruke de svakeste gruppene for å fremme sin sak.

– Det blir ikke flere arbeidsplasser med dette, det blir bare flere midlertidig ansatte, sa han og fortsatte: – Når vi kommer inn i regjeringskontorene igjen, skal den loven bli forandret.

Pettersen hyllet

Ciaran Kenny ble 4.

Forbundsleder gjennom 18 år Anna Pettersen ble takket av med taler og store mengder honnørord på festmiddagen på landsmøtets dag 2. Da ble det blant annet vist en video med hilsninger til den avtroppende forbundslederen fra bildediagnostiske avdelinger i hele landet. Hun mottok en rekke taler og gaver, og at hun har vært en populær forbundsleder, levnet publikums stående applaus ingen tvil om.

Pettersen ble også hedret av forbundsleder i Sykepleirforbundet, Eli Gunhild By, og daværende Unio-leder Anders Folkestad, som deltok på festmiddagen den første kvelden.

– 18 år er utrolig imponerende. Du

Anne June Iversen

vara i sentralstyret

sikret seg 1. nestle-

etter benkeforslag.

der-vervet med et

Arve Kambe

nødskrik.

innstilt, ble ikke valgt inn.

De nye varamedlemmene ble: 1. vara: Tom-Johnny Gundersen (Sykehuset Østfold); 2. vara: Gro Christensen (Helse Førde); 3. vara, Gro Ellen Husby (Vestre Viken); 4. vara: Ciaran Kenny (Helse Sør-Øst). Gundersen var innstilt som 4. vara av valgkomiteen, men ble kandidat til 1. vara etter benkeforslag. Christensen og Husby ble valgt inn i de vervene de var innstilt til. Kenny var ikke innstilt på forhånd, han kom inn som kandidat etter benkeforslag.

Minidebatt

Det ble også plass til en liten debatt mellom stortingsrepresentantene Arve Kambe

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Dag Terje Andersen

(H) og Dag Terje Andersen (Ap). De tok for seg den nye arbeidsmiljøloven, særlig med tanke på åpningen for flere midlertidige stillinger. Det er vel ingen overdrivelse å si at de store overraskelsene uteble her: Kambe forsvarte oppmykningen varmt.

Han begrunnet det blant annet med at

Sykepleierleder Eli Gunhild By.

har blitt valgt gang etter gang, og Radiografforbundet har med deg som leder oppnådd viktige resultater gjennom en lang tidsperiode, sa By. Hun sammenlignet Anna og hennes innsats med Bergljot Larsson, stifter av Norsk Sykepleirforbund, og til stor munterhet i salen leste hun opp hva Larsson,

11

FOBUNDSAKTUELT

HEDRET FOR ARTIKLER Landsmøte var også arena for utdeling av Hold Pustens årlige fagartikkelpris, som går til den beste originale fagartikkel i Hold Pusten siste år. Blant ni kandidater kåret juryen «Developing and assessing a breast phantom for testing a fully automated density software: A pilot study» av Gunvor Gipling Wåde.

Den sto på trykk i Hold Pusten nummer 8 2014.

Helen Egestad fikk pris for sin vitenskapelige artikkel som har tittelen: «Norske stråleterapeuters identifikasjon av egne forskningsområder – innledende Delphi-analyse» Hold Pusten nummer 6 2014.

Professor Solveig Hofvind har vært veileder for begge de prisvinnende artiklene.

D også u kan Vil du vinne … skriv

e kel i H old Pu en fagartik sten o blant de m g vær e til Fag ulige kand idat art år? Ta ikkelprisen n ene konta este kt holdpu på: post@ sten.n o

Vil du lese dem?

Gå inn på www.holdpusten.no, der finner du nettutgaver av alle Hold Pusten-utgivelsene tilbake til 2009. .

Anna Pettersen mens hun ennå var forbundsleder og åpnet NRFs lansdmøte 2015.

etter 20 år som leder, skrev i et telegram til sitt hovedstyre: «Efter nøie overveielse ønsker jeg herved å frabe mig gjenvalg som formann. Min stilling som forstanderinne for forbundets forskjellige avdelinger og som generalsekretær beholder jeg inntil Gud løser mig ut.»

Den nå avtroppede Unio-lederen Anders Folkestad

– Du har vært en sterk og trygg talsperson for medlemmene i Radiografforbundet, og du evner kombinasjonen av å være representant for profesjonen og faget, men også ha blikket for hva som skjer i samfunnet, sa Anders Folkestad.

12

Helen Egestad (nummer 2 f.v.) mottar prisen for sin vitenskapelige artikkel.

FOTO: ELISABETH NORRIDGE

Hold Pusten nr. 6 / 2015

FIKK SPØRSMÅL OM OPPGAVEDELING

Inviterte NRF til Stortinget Statssekretæt Anne Grethe Erlandssen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet var invitert for å snakke om ny sykehusplan., men hun meldte avbud og sendte Andreas Moan, spesialrådgiver i departementet, i stedet. Det var slett ingen dårlig erstatning.

Han holdt et engasjert og underholdende illegg.

Han sammenlignet utviklingen i helsevesenet med utviklingen i måten vi bruker banken på.

– Før gikk vi til en filial, sto i kø og damen (for det var alltid en dame) bak skranken hjalp oss med det vi ba om. Nå er skranken snudd, vi plotter selv inn det som trengs på pc-en hjemme, sa han og la til: – Helsevesenet står fortsatt i skranken, men det er like før vi snur der også, sa han.

Moan kom også inn på hvor mange forventninger ulike grupper har til planen: – Vil du bli rik, bør du investere i fakkelindustrien. For én ting er sikkert, og det er at det blir protester uansett hva den inneholder, fremholdt han til humring fra salen.

Mer seriøst fortalte han hvor viktig det er å finne balansen mellom alle behov som skal dekkes og hensyn som skal tas.

– Kom til Stortinget!

Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) var invitert til å snakke om om fritt behvalg. Hun kritiserte regjeringens åpning for å slippe til private i større grad for å få ned sykehuskøene.

– Vi må slutte å snakke om helsekøer, og heller se på ventetid. Står det for eksempel 300 000 i kø, men i kort tid, så er jo det bra, da betyr det at vi behandler mange, sa hun.

Knutsen var også kritisk til fri etableringsrett for kommersielle aktører, altså betalt av staten.

– Jeg er jeg redd det kan bli et problem at tilbud bare etableres i de mest folkerike områdene og for de mest «lønnsomme» pasientene, og at privat lønnsomhet blir drivkraften, sa hun.

På spørsmål fra salen om Aps syn på oppgavedeling når man vet at radiologien er en så stor flaskehals, repliserte hun med

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Tove Karoline Knutsen inviterte NRF spontant til Stortinget for å snakke om oppgavedeling

å sporenstreks invitere NRFs styre til møte – De har helt andre tanker nå enn da vi på stortinget, sammen med legene, sfor å holdt på, nå er det særlig forskning de er diskurtere saken, gjerne også med andre opptatt av, sier Persvik. partier.

Hold Pusten fikk også en prat med tidsskriftets «foreldre», nemlig to av de nå fire æresmedlemmene Stig-Olav Persvik og Tine Iwe Thorsteinsen.

Persvik var forbundets aller første nestøeder og kalles Hold Pustens far, da det var han som fant på navnet «Hold Pusten – Pust igjen», som det i starten.

– «Pust igjen» er viktig at er med, sier Thorsteinsen, som var NRFs aller første Andreas Moan snakket om ny sykehusplan. leder.

De to veteranene var med på store deler av landsmøtet som gjester, og de så ut til å kose seg, latteren satt i hvert fall løst.

– Det er fint å oppleve hvor flott forbundet er nå, og hva Anna har fått til, sier Thorsteinsen.

Persvik nikker samtykkende.

Thorsteinsen og Persvik

13

KOMMENTAR

Ordene Det har skjedd noe med måten vi snakker på i helsevesenet.

Hvilke ord vi velger, er annerledes enn for bare noen år tilbake.

Jeg forstår jo hva jeg skal. Jeg er radiograf og jeg vet hva ordene innebærer.

Ordenes makt

AV KARI GERHARDSEN VIKESTAD, LEDER AV RADFORUM OG HØGSKOLELEKTOR VED HIOA Før arbeidet vi på sykehus og ikke i

et foretak. Før undersøkte og behandlet vi pasienter, nå produserer vi diagnoser.

Før snakket vi om behandlingsforløp, nå snakker vi om pakkeforløp. Videre snakket vi om ventelister, nå er det biomasse det snakkes om*. Jeg husker ikke helt når, men antakelig skjedde det gradvis og delvis umerkelig – eller var det med helsereformen i 2002?

Har endringen noe å si så lenge alle forstår hva vi mener?

tetene, stentene, drenene og kontrastmidlene produksjonsfaktorene; og sykehusene produsentene? Hvem er kjøperne?

Kjøperne må være Helse- og omsorgsdepartementet som gjennom sitt oppdragsdokument til de regionale helseforetakene sender inn en bestilling hvert år. De regionale helseforetakene fordeler bestillingen mellom helseforetakene på bakgrunn av kompetanse, beliggenhet og andre faktorer slik at produksjonen kan starte og overskuddet bli en realitet. Helseforetaket med størst overskudd (eller i hvert fall minst underskudd) får stjerne i boka og blir vurdert som godt drevet.

«Jeg husker ikke helt når, men antakelig skjedde det gradvis og delvis umerkelig – eller var det med helsereformen i 2002?»

Produksjon av hva?

Vi har gått fra å undersøke syke pasienter til å produsere diagnoser. «Hen er tatt ut av produksjon i dag, for å jobbe med et foredrag», er utsagn som ikke er uvanlig. Å bli tatt ut av produksjon er forbundet med tap av inntekt og assosieres med å gjøre noe som ikke er like viktig eller formålstjenlig som å produsere.

De aller fleste ansatte på bildediagnostiske avdelinger er fortrolige med ordet produksjon. Produksjon betraktes som det viktigste. Det ligger i ordet at produksjonen bør være høy, og at høy produksjon gir god gevinst.

En dekkende definisjon av ordet produksjon er: Fremstilling av ett eller flere produkter ved å bearbeide ulike produksjonsfaktorer i den hensikt at det ferdige produktet skal selges og gi overskudd til produsentene.

Hva er produktene som skal produseres, hvilke produksjonsfaktorer blir bearbeidet og hvem er produsentene som skal ha et overskudd – i radiografifaglig sammenheng?

Er pasientene produktene; modali-

14

Produkt eller medmenneske?

Selv finner jeg det vanskelig å se på en alvorlig syk pasient som et produkt. For meg som radiograf, i tråd med radiografiens yrkesetiske retningslinjer – særlig de under første kapittel som tar for seg radiografen og pasienten – er det av stor betydning å behandle den syke pasienten som et medmenneske som har behov for en helsetjeneste. Pasienten er et medmenneske som skal behandles med respekt og tilbys det beste vi har av kompetanse og teknologi. Jeg som radiograf skal gjøre mitt for at diagnosen blir så korrekt som mulig, med størst mulig verdighet og omsorg, slik at den beste tilgjengelige behandlingen kan starte så raskt som mulig. Jeg ønsker ikke å betrakte meg selv som en produsent.

Når ledere og mellomledere sier at jeg skal produsere, så fremmedgjør det meg fra det menneskelige, det omsorgstrengende, det respektfulle. Det fremmedgjør meg fra forskningen, fra faglig utvikling og fra dokumentasjonen.

Er det nå så viktig hvilke ord vi bruker?

Ja, jeg mener det har noe å si hvilke ord vi velger. Ord skaper holdninger, og holdninger skaper handling. Ord er handlinger, skrev ingeniøren og filosofen Ludwig Wittgenstein. Lingvisten Baha-eddine M. Mazid sier det så sterkt som at ord skaper bro mellom hatefulle holdninger og hatefulle handlinger, riktignok i en annen sammenheng, men ord er viktige for hvordan vi ser på verden og oss selv.

I de seneste årene har vi tatt oppgjør med en del ord i samfunnet vårt.

Språkrådet råder for eksempel folk til ikke å bruke neger, da det ikke lenger anses å ha nøytral betydning, men kan virke støtende. Dette har ført til ordjusteringer i nyutgivelser av kjente og kjære barnebøker og i enkelte barnesanger. Vi kan le litt av det, men de fleste ser at dersom vi skal komme diskrimineringen til livs, så må vi gjøre noe med språket vårt også.

Men er det så farlig å bruke ordet produksjon? Er jeg pirkete og overfølsom når jeg tar opp dette?

Dersom du går inn på nettsidene til landets helseforetak, vil du kunne lese: «Vi skal tilby trygge og nære helsetjenester», «helhetlig behandling», «fremtidsrettet kompetanse», «forskning», «pasient- og pårørendeopplæring», «handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme», «handlingsplan mot selvmord og selvskading» og «fokus på pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender».

Pasientene omtales aldri som produkter, og modalitetene omtales aldri som produksjonsfaktorer.

For kort tid siden var det en fagradiograf fra ett av de store helseforetakene som sa til meg: «Vi har ikke tid til å jobbe eller tenke kunnskapsbasert. Vi skal produsere, skjønner du. Produksjon, produksjon, produksjon. Det er det eneste som teller.

Vi har ikke tid til å fokusere på andre ting. Det får andre ta seg av!»

Fagradiografen er kjent for sin dyktighet og sin faglige kompetanse og jeg ble rystet over uttalelsen. Aksepteres det at det er søkelys kun på produksjon ute i

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Har du noe på hjertet?

Ventelister

Irritert, glad eller på annen måte engasjert i noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv en kommentar i Hold Pusten, da vel?

Mail oss på: post@holdpusten.no

Pakkeforløp Foretak

Biomasse

Behandlingsforløp

Produksjon

Medmenneske eller biomasse

ILLUSTRASJON: FOTOLIA

avdelingene? Hvor blir det av kvaliteten da? Hvor blir det av pasientomsorgen?

Hvor blir det av forskningen? Hvordan blir det av pasientinformasjonen og kommunikasjonen da? Hvordan kan man holde seg faglig oppdatert da? Det siste punktet er nesten uten unntak et punkt i alle stillingsbeskrivelser for radiografer i Norge.

Produksjon, produksjon, produksjon – jeg ser for meg et samlebånd og blir motløs.

Jeg forstår at køene er lange og bildediagnostiske avdelinger ansees som flaskehalser i dagens sykehusverden. Vi er utsatt for et stort press på at flest mulig pasienter kan bli diagnostiserte slik at de kan starte med behandlingen raskt. Jeg forstår at dersom regjeringen skal få realisert sine nye mål om behandlingsoppstart innen seks dager og pakkeforløp i kreftbehandlingen, så må det være effektivt og raskt - men hva gjør det med oss? Hvor blir det av yrkesstoltheten og identiteten?

Hvem er pakken?

Pakkeforløp. Der var det enda et ord.

Pakkeforløp? Hvem er pakken? Hva gjør det med oss å se på pasienter som pakker som skal bearbeides for fremstilling gjennom ulike produksjonsfaktorer?

Er det mulig å oppnå trygge og nære

Hold Pusten nr. 6 / 2015

skal undersøkes. Metoden man benytter for å søke svar på problemstillingen på, er nå (delvis) tillagt de bildediagnostiske avdelingene. Det er ingen som forventer at fastlegene lenger skal ha kompetanse om alle mulige metoder, doserisiko, alle modaliteters hensiktsmessighet.

Kompleksiteten er for stor, og det er mer hensiktsmessig å henvise til bildediagnostikk enn å rekvirere. Derfor ble ordet endret.

helsetjenester når du ser på pasientene som pakker som skal gjennom et produksjonsforløp?

Er det mulig å påvirke denne utviklingen i en bedre retning? Jeg tror det. Vi har gjort det før og samfunnet for øvrig gjør det med jevne mellomrom – for å endre på holdninger og for å forankre de holdningene vi vil fremme.

«Produksjon, produksjon, produksjon – jeg ser for meg et samlebånd og blir motløs.»

For en tid tilbake var det viktig og riktig å legge vekk ordet rekvisisjon og heller ta i bruk henvisning. Det stemte mer med virkeligheten, og det fremmet en holdning til rollefordelingen på en mer ønskelig måte. Rekvisisjon blir brukt som en offisiell bestilling, og det var riktigere før. Da bestilte fastleger og avdelingsleger en røntgenundersøkelse av en pasient med en bestemt problemstilling. Da var det rekvirenten som sa hva hen ønsket, og røntgenavdelingen som utførte bestillingen. Nå som bildediagnostikken, teknologien og intervensjonene stadig blir mer kompliserte og sammensatt, blir det i dag heller henvist for at en problemstilling

Men går hastigheten – eller effektiviteten om du vil – ned dersom vi bruker andre ord? Det kan jeg ikke tro, men én ting er jeg ganske sikker på, og det er at det vil gi oss en annen og bedre holdning til oss selv og pasientene. Jeg tror både vår egen og pasientenes verdi vil stige. Vi jobber ikke saktere om vi kaller pasientene pasientene og ikke pakker. Vi jobber ikke saktere om vi kaller ventelister for ventelister og ikke for biomasse.

Vi jobber ikke saktere om vi kaller helseforetakene for sykehus og ikke foretak.

Da jeg utdannet meg til radiograf, var det kombinasjonen teknologi og omsorg som drev meg. Det å ville utføre gode helsetjenester av høy kvalitet var vesentlig. Jeg var (og er fremdeles) opptatt av utvikling av eget fag – både teknologisk og innenfor kommunikasjon og omsorg. Det var overhodet ikke tanken på produksjon som drev meg fram. Hadde det vært det, ville jeg valgt en ganske annen bransje.

Jo mer personlige ord vi velger, jo mer bevisste blir vi på at vi jobber med mennesker som er syke. Dette er mennesker som trenger helsehjelp, som er døende, som har skadet seg, som er i livskriser, som trenger omsorg. De er ikke pakker, og radiografer skal ikke produsere diagnoser på samlebånd. n *Biomasse er betegnelsen på den totale mengden av levende organismer i en gitt sammenheng og blir brukt som betegnelse på venteliste ved minst ett av helseforetakene.

15

120 ÅR MED RØNTGEN

I Røntgens fotspor Røntgenstråling er et fantastisk hjelpemiddel innen dagens medisin, både for å stille diagnoser og til ulike typer behandling. Denne revolusjonerende oppdagelsen har også bidratt til utvikling av andre bildemetoder som ikke er basert på røntgenstråling.

AV HØGSKOLELEKTOR NINA HANGER KILDAL, HØGSKOLELEKTOR KRISTIN RAMBECH, FØRSTEAMANUENSIS RANDI JOHANSEN REIDUNSDATTER OG FØRSTEAMANUENSIS BEATHE SITTER. Høsten 1895 eksperimenterte

Røntgen med elektrisk spenning i glassrør med fortynnet gass. Tilfeldigvis sto en plate med fluoriserende belegg i rommet, og platen lyste opp under forsøkene. Denne observasjonen forfulgte han i dager og netter med systematiske eksperimenter. Et av eksperimentene var bestråling av hans kones hånd i 15 minutter som resulterte i et uskarpt bilde av håndskjelettet - og verdens før-

og røntgenapparater ble også benyttet i underholdningssammenheng. Blant annet ble det laget myntapparater som ga publikum anledning til å se røntgenbilder av egne hender og føtter, og skobutikker tilbød røntgenbilder av kundenes føtter for å se om skoene passet. Etter hvert viste det seg at røntgenstrålene kunne gi alvorlige og i verste fall dødelige skader. Helsepersonell og teknikere som jobbet med røntgen, fikk ofte stråleskadet hud og sår som ikke ville gro.

Virkningsmekanismene bak strålingens skadelige effekt var ennå ukjent, og det var først oppdagelsen

På radiografiens dag i år var det 120 år siden radiografiens far oppdaget røntgenstrålene. I den anledning hadde fire ansatte ved radiografutdanningen ved høgskolen i Sør-Trøndelag denne gjennomgangen av røntgenstrålenes historie på trykk i Adresseavisen. Vi gjengir den her som en, forhåpentlig gledelig, reprise for Hold Pustens lesere. La den også være en påminnelse om mulighetene for faglig formidling utover eget fagmiljø. Og er du en av de få ikke-radiografene som leser Hold Pusten, har du en nyttig intro her.

av DNA-molekylet i 1953 som gjorde det mulig å forklare mekanismene.

Røntgenstråling kan endre egenskapene til DNA-molekylene, noe som i verste fall kan medføre kreft.

Ved bildediagnostikk brukes svært

«Røntgens geniale oppdagelse ga ham Nobelprisen i fysikk i 1901.» ste bilde av menneskekroppens innside.

Bildediagnostikken var født!

Oppdagelsen av røntgenstråler fikk gjennomgripende følger for diagnostisering og behandling av sykdommer og revolusjonerte den medisinske vitenskapen. Seks måneder etter oppdagelsen ble røntgen tatt i bruk i Balkankrigen i jakten på kuler og benbrudd. Få år etter ble røntgenstråling også tatt i bruk til kreftbehandling. Røntgens geniale oppdagelse ga ham Nobelprisen i fysikk i 1901.

I Norge ble det første røntgenapparatet installert i september 1897 ved Diakonisse-anstaltens Sygehus i Oslo.

Røntgen i skobutikken

Muligheten til å se inn i kroppen skapte stor offentlig oppmerksomhet,

16

Før man kjente til røntgenstrålingens skadevirkninger, skal skobutikker ha hatt egne apparater kalt fluoroskoper eller pedoskoper for å hjelpe kundene å finne sko som passet.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

«I bildediagnostikkens barndom håndterte legene apparatene selv.

Med økende utbredelse ble det behov for dedikert personell til å operere og vedlikeholde apparaturen.»

Historiens første røntgenbilde tok Røntgen av

Wilhelm Conrad Røntgens store oppdagelse

sin kone Berthas hånd.

revolusjonerte den medisinske vitenskapen.

lave stråledoser, og kreftrisikoen er derfor veldig liten. Ved kreftbehandling benyttes høyere doser og stråler med høyere energi, men her blir strålingens potensielt skadelige virkning utnyttet positivt. Målet er å «avlive» kreftcellene samtidig som det friske vevet rundt skånes i størst mulig grad.

kraftig magnetfelt, ikke røntgenstråler, og MR har ingen kjente skadevirkninger på vev. Radioaktive isotoper (nukleærmedisin) brukes både i diagnostikk og behandling, fortrinnsvis av kreft. PET (positron emission tomografi) er en undersøkelsesmetode der radioaktive stoffer injiseres i pasientens blodårer. Eventuelle kreftsvulster tar opp radioaktive stoffer, og ved å måle strålingen fra pasienten kan man kartlegge kreftsvulster i kroppen.

Kombinert med CT/MR får vi informasjon om både utseende og funksjon til organer og vev i en og samme undersøkelse. Det er viktig å være klar over at valg av undersøkelsesmetode må tilpasses sykdomstilstand og skade.

Flere bildediagnostiske metoder

Bildediagnostikken har gjennomgått en omfattende utvikling. Vanlig røntgen brukes fortsatt, spesielt til undersøkelse av skjelett og lunger, men er til liten hjelp ved sykdom og skade i andre organer.

På 50-tallet ble ultralyd tatt i bruk ved undersøkelser av hjertet. Her benytter man seg av høyfrekvente lydbølger. Metoden er spesielt egnet til å kartlegge bevegelse og funksjon og har ingen kjent skadelig virkning.

På 70-tallet fikk vi mulighet til å ta tverrsnittbilder og etter hvert tredimensjonale bilder av kroppen med computertomografi (CT), der det også benyttes røntgenstråler.

Magnetisk resonans (MR) ble introdusert på 80-tallet, en bildeteknikk som gir svært detaljert informasjon om organer og vev. Her benyttes sterke radiobølger i kombinasjon med et

Hold Pusten nr. 6 / 2015

En profesjon blir til

I bildediagnostikkens barndom håndterte legene apparatene selv. Med økende utbredelse ble det behov for dedikert personell til å operere og

«Seks måneder etter oppdagelsen ble røntgen tatt i bruk i Balkankrigen i jakten på kuler og benbrudd.»

vedlikeholde apparaturen. I Norge var det først sykepleiere med tilleggsutdanning som håndterte røntgenutstyr, men den teknologiske utviklingen økte behovet for mer spesialisert personell.

Oslo Kommunale Røntgenografskole startet en egen utdanning, og i 1974 ble yrkestittelen radiograf etablert. I dag er det ca. 3300 registrerte radiografer i Norge, og de fleste arbeider med bildediagnostikk eller strålebehandling ved norske sykehus. Med en økende befolkning og ikke minst en økende andel eldre vil flere leve lenger med kroniske sykdommer og kompliserte sykdomsbilder. Behovet for både bildediagnostiske undersøkelser og strålebehandling av kreft vil øke.

Regjeringen løfter fram helsetjenester av høy kvalitet, kompetent helsepersonell og god organisering av helsetjenester som viktige mål. For å nå våre nasjonale målsetninger trenger vi kvalifisert og spesialisert personell.

Den 8. november er den internasjonale røntgendagen. Wilhelm Conrad Røntgen tok aldri patent på sin oppfinnelse, fordi den skulle komme menneskeheten til gode. Det har den i høyeste grad gjort. n post@holdpusten.no

17

NORDISK KONGRESS

Mer fra Malmö Mange nordmenn holdt foredrag på årets kongress, og en av dem stakk av med den aller gjeveste prisen!

TEKST OG FOTO: TONE RISE

RESS

ISK KONG

NORD

vert, Flott lee!

Sverig

er

lle sesjon rafforbund, paralle Radiog ssen, Mange i Norsk på kongre så var det den er Også fagsjef , trivdes ig nok om at seg at ikke Hjemly re. Naturl re, men det Håkon kunne ønsket gsholde gsholde land, og foredra foredra men han e flest svenskefra andre nordisk del um . var en ingsfor til. Og Norden ble ig Forskn det noen utenfra rafifagl hun er leder, da var Radiog gen innen rum), der store, men erte hjeltdannin e fra (Radfo deltager nye videreu som tre norske være ganskemange utplass kunne så sett kommer sleder i Norsk et om den radiografi på beina fra det var få ende at det stort n, forbund g.

TEKST godt at beskriv planlegger å lighet at omkrin s har vært Petterse i den enorme hemme rnes ler Kongres pere rundtene ble servert og maten r, sier Anna høgsko er ingen ikke er utstille funtil å fort, med Nordisk tid er arrangø 2016. ss For det de sosiale Måltid i arenaen sted ble det er grunn august du om – Et problem k Kongre på mange måter ss (som til enhver yhallen hvorvidt synes som om Samme Nordis let ishocke kvalitet.

– Hva dagen l kongre t. Jeg har e? det landet . og hvis og at den spørsmå positiv menten ta opp i Malmö, fforbund favoritt som en nasjona at nasjona lie en holdt høy avsluttende festmid nsearrange kanskje ket også Radiogra sholdere og arranger konfera t) enn bør man foredrag gerer mer i ulike land bør ikke også den hun.

– De overrasså gøy på en Derfor norske pslande liv. Topp res gress, sier men man rt. det den, mener var mange arrange det bra, med vertskaeid mellom i hele mitt arrange er en landskon aldri hatt sette med jeg hørt at det satt, er i praksis noen gang topp mat. teten varierer av samarb , og det mer sammen dersom det en som – Nå har middag og resultat ert at det blir og varierte moldning underholdning ssomårets å ha den som et Impon var tallrike underh det er trend i fem land. det duket for den s bare for gene gjenno kongre gjelder ne fagfolk Kongres Sesjone Når det på foredra ene la ber var steder ennrne udelt posiNordisk nivået Svensk septem andre .

I det n. faglige el, skal n og til deltage fant sted Petterse ket over ss, i Sverige høyt. ikke alle for eksemp overras kongre med Röntgenvecka nsatte gående rådet, er ene kvelden, diskotek med t til Malmö positivt n samme t samme re bestem – Jeg ble sitte. et. Gode Veldig tive. Den t på et overfyl , nærme steder å innhold oppbygning. byen. ment Malmö faglige arrange ha foregåt musikk og ingenImponerende rende, litt utenfor r med fin Arena, nligvis dro åretsfra den tradiog ved sesjone grundig og reflekte altfor høy store og hele: mmere slelektor t, gene ) Sannsy kongre relevan Men i det fornøyde publiku av erfarin us (HiOA af og høgsko n. Hele enr. 5 / 2015 og god nytte Röntgenvecka god organis sier radiogr i Oslo og Akersh Hold Pusten opplegg Hun av e d. len n sjonsrik hvert fall preg som 2200 Høgsko hvorda dsen Vikesta i nr. 5 / 2015 g. Et om at så mange kunne sen bar Kari Gerhar Vel tross for Hold Pusten to foredra veien dit. finne riktig ring, til holdt selv å sker fant dem menne være vanskelig ene mellom avstand det tidvis gssal, da foredra

Kongress Nordisk Etter årets sitt rykte! enn bedre OG FOTO:

er det

håp sannelig

TONE RISE

ress dskong t en lan – Blir for

Hold Pusten på Nordisk Kongress

g: le r gikk samtidi parallel sesjone for mange burde mange det var grad – Jeg tror at man i større fellesseanser. r, og få større ene om sesjone tid til noento foredrag, det satt av edeling selv oppgav fra Han holdt en om g e i rapport det på oppdra funnen utarbei seg som NIFU g tok for 2013.

NRF i s andre foredra radiografer en for på Hjemly enning med å få stgodkj jobber spesiali som NRF tilhøi Norge, hadde mange foreplass. sesjonen ikke-svenske er – Denne eneste og erfaring jeg var rere, og skisse til modell å være av stor syntes at jeg leser. Vår sjektet kanskje olm på det er med pilotpro e. Et tegn invitert til Stockh interess en på en get ble etter foredra mer om ordning for å snakkenovember. gi temada 5

4

Aud Mette Myklebust, stipendiat og

instituttleder ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, var en av dem som fikk fart på publikum med sitt foredrag. Hun snakket om fastlegers praksis med tanke på røntgen i Hallingdals-kommunene. I doktoravhandlingen hun holder på med, evaluerer hun røntgentjenesten i Hallingdal og hun har blant annet sett nærmere på antallet henvisninger per år til røntgen, om de har eget utstyr for dette på legekontorene, og hvem som i så fall tar og beskriver bildene.

– Bilder tas av fastlegen selv, av sykepleier eller sekretær, fortalte hun.

Dette skapte en strøm av spørsmål fra salen.

– Hva med strålevern? Hva med teknikk for best mulig bilder? Har de kontroll på det når dette gjøres av ikke-radiografer? var noen av spørsmålene.

– Vel, det er fastlegen som er ansvarlig for alt, og de får ingen systematisk opplæring, men mange av fastlegene har lang erfaring, var Myklebusts svar.

– Da kan de vel like gjerne beskrive bildene selv, nærmest ropte en tilhører, åpenbart på spøk.

– Det gjør de også! De ønsker seg imidlertid hjelp fra sykehuset, men de vil ha bistand fra ortopeder, ikke radiologer, svarte Myklebust til hoderystende tilhørere.

– Er dette lov, ville en annen vite.

– Ja, de bruker mobile røntgenapparater, der det kun er krav til registrering hos strålevernet, forklarte Myklebust.

Fikk gjev pris

Tradisjonen tro kåret arrangørene kongressens beste foredrag, og blant de mange

18

høyt kvalifiserte deltagerne, som blant annet besto av forskere, professorer og garvede overleger, stakk Tora Fjeld av med prisen.

Hun er strålevernkoordinator ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, og i foredraget fortalte hun om et prosjekt hun har ledet der de ba leder for hver avdeling ved sykehuset om å forbedre rutiner med tanke på å få ned antallet unødvendige gjentagelser av undersøkelser..

– Det startet ut fra noe som irriterte oss.

For vi oppdaget stadig, etter at vi hadde tatt røntgenbilder, at det allerede fantes tilsvarende i bildesystemet, sier Fjeld, som ikke tror dette er unikt for hennes egen arbeidsplass: – Unødvendige gjentagelser av undersøkelser skjer hele tiden, til tross for at vi har bedre verktøy enn noen gang for å unngå dette, sier hun og legger til: – Det handler om kommunikasjon mellom avdelinger. Man må få inn rutiner for å sjekke: «Har noen allerede tatt denne undersøkelsen?»

Og målet bør være, ifølge Fjeld, at unødvendige gjentagelser ikke forekommer i det hele tatt.

– Det handler om mindre unødvendig stråling til folket, mindre belastning for pasienten og bedre utnyttelse av ressursene.

Diakonhjemmet har hatt en markant nedgang av unødvendige gjentagelser, takket være denne innsatsen, men de tar ikke søkelyset vekk fra dette området av den grunn: – Det er alltid nødvendig å minne folk på det, nye mennesker kommer til

Prisen for kongressens beste foredrag ble delt ut under festmiddagen på kongressens siste kveld.

«Vi satt en gjeng med nordmenn og ante fred og ingen fare. Så plutselig ble mitt navn ropt opp på scenen!»

Tora Fjeld

i personalet, og vi merker at det svinger, sier Fjeld, som for tiden holder på med en master i medisinsk strålebruk.

Foreløpig er det ikke klart hva hun skal skrive om i oppgaven knyttet til den.

– Kjempeinspirerende

– Hadde du trodd du skulle få prisen?

– Nei, overhodet ikke. Vi satt en gjeng med nordmenn og ante fred og

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Juryens begrunnelse The presentation was clear and naturally presented in a foreign language. Tora was answering questions fluently and rating conversation. The PP was visually well created and constructed reaching international level. The presentation was scientifically valid showing evidence based research in practice. This presentation could be given at any international congress.

Om klær og holdninger Borgny Ween, førstelektor ved HiOA holdt foredrag på den vitenskapelige sesjonen om hvordan klær kan påvirke kvaliteten på røntgenbilder.

Også Sundaran Kada, som er førsteamanuensis i radiografi ved Høgskolen i Bergen, holdt foredrag i denne sesjonen. Han fortalte om radiografistudenters holdninger til eldre pasienter. Dette foredraget er basert på en artikkel publisert i Radiography og senere trykket i Hold Pusten nummer 4 2015.

ingen fare. Så plutselig ble mitt navn ropt opp på scenen! sier hun med en latter.

– Jeg hadde sett at det skulle være en form for pris, men trodde det bare var for dem som holdt foredrag i de store auditoriene, sprudler hun videre.

– Hvilke reaksjoner har du fått?

– Jeg har fått massevis. Og den morsomste responsen har vært på Facebook, det ble jo lagt ut der med en gang og genererte massevis av likes, også fra folk som jeg har gått på skole med for lenge siden, sier Tora, som i tillegg til heder og berømmelse fikk 500 euro.

– Hva betyr det å få en slik påskjønnelse, denne kongressen hadde meget høyt nivå på foredragene?

– Det er kjempeinspirerende, den kom midt i starten på et nytt semester og ga meg en skikkelig boost til å ta tak i studiene, sier Tora Fjeld. n

To om kommunikasjon og omsorg I sesjonen Kommunikasjon og pasientomsorg holdt Linda Hafskjold, stipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, foredrag om kommunikasjon mellom hjemmehjelpere og eldre. Hafskjold, som er radiograf og deltar i et tverrfaglig doktorgradsprogram der dette er tema, var en av dem som var invitert av kongressen til å holde foredrag.

I samme sesjon holdt ungarske Csaba Vandulek et foredrag basert på sin avhandling om frivilliges opplevelser knyttet til fMRI-undersøkelser. I Hold Pusten nummer 2 2015 hadde Vandulek en vitenskapelig artikkel om samme tema.

tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2015

19

NORDISK KONGRESS

Mye å se Her er smakebiter fra utstillingen.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Blyfrakk på hjul – Denne er gull verdt å ha når man skal assistere under en operasjon og må bevege seg inn og ut av strålefeltet, sier Alf Ahlberg mens han ruller over gulvet inni et slags omsluttende skjermbrett med «blyvegger».

Han er produktspesialist i Comfort Medical, deres produkter markedsføres av Modul Nordic i Norge, Den rullende svensken snakker nesten perfekt norsk etter tidligere å ha bodd mange år i Norge.

– En bra messe, dette her, må jeg si, sier han mens han og demonstrerer litt til.

20

Beskyttelsesmote Scanflex var spesielt opptatt av å vise frem sin opaque collection, som består av beskyttelsesplagg som er lettere enn bly og ifølge leverandørens utsendte Eva-Karin Bergman beskytter det bedre.

– Plaggene våre er 15-17 prosent lettere enn tilsvarende plagg med bly. Og de beskytter bedre da materialet sprer strålene, sier Bergman, før hun veileder en forbipasserende radiograf som vil prøve en av de todelte variantene.

– Vest og skjørt er veldig populært nå, forklarer Bergman. Det er fint å fordele vekten på på hoften og på skulderne.

Kan bli virkelighet

Åpen MR

Carestream var på plass og viste blant annet frem denne modellen av en 3D ekstremitets-CT .

– Vi har et forskningsprosjekt på gang i samarbeid med University of Buffalo og Johns Hopkins i USA, med mål om å lansere et nytt system, sier produktansvarlig Åke Melander.

Meningen er at pasienten for eksempel bare skal kunne stikke inn det ene kneet mens han står på det andre benet, noe som betyr at han vil utsettes for langt mindre stråling.

– Man røntger bare den kroppsdelen man er interessert i, sier Melander.

En annen fordel er størrelsen på maskinen: – Det er laget en 160 centimeter høy prototype. Det vil si at den enkelt kan plugges inn for eksempel på et legekontor eller på akutten, sier Melander, som altså ikke vet når, eller om, maskinen kommer på markedet.

Swemac viser blant annet frem denne modellen av en åpen ½ tesla MR, som først og fremst er beregnet på skjelett og nevrologi.

– En av fordelene er er at man kan scanne pasienten stående eller sittende, slik at man får med full bealstning der det er ønskelig, forteller disponent Stein Eriksen i Orthovita, som markedsfører den her i Norge.

Fisker deltagere Også den europeiske radiologforeningen ESR hadde stand for å reklamere for sin årlige kjemepekongresss i Wien, – Vi skaffer folk til ECR-kongressen i mars, særlig studenter, og med kraftig reduserte priser får vi mange med.

Studentdeltagelsen på kongressen øker hvert år, sier Robert Grünkranz, som er ansvarlig for det de kaller «Rising star»programmet under ECR.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Klar for å gjøre en større forskjell?

Enkeltemner i biomedisin Sandpose for barn.

Röntgenveckan Tradisjonsrik svensk kongress som arrangeres årlig av radiografforeningen og radiologforeningen i Sverige. Kongressen har ord på seg for å være svært veldrevet. Den trekker også masse mennesker.

Nordisk Kongress Arrangeres annethvert år og på rundgang av de fem nordiske land.

Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi står bak. I 2017 er det Islands tur.

Hovedtemaet for årets kongress var personalised imaging, Svensk förening för röntgensjuksköterskor og Svensk Förening för Bild- och Funktionsmedicin.

Våren 2016 kan du ta følgende enkeltemner på master i biomedisin, løpende søknadsfrist: • Genomisk analyse • Nukleærmedisin • Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi • Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring • Molekylær bildediagnostikk

Master i biomedisin Heltid 2 år / deltid 3 år

www.hioa.no/biomedisin

– Et viktig samarbeid

Stråleterapi

Nylig avtroppede forbundsleder i NRF, Anna Pettersen, uttalte i siste HP at Nordisk Kongress fort blir en landskongress og at man kanskje bør ta opp spørsmålet om hvorvidt det er grunn til å fortsette med den. – Man bør ikke arrangere en Nordisk Kongress bare for å ha den, sa hun blant annet.

Radiolog Ola Bjørgell, som var president i organisasjonskomiteen for årets kongress, er ikke enig.

– Nordisk Kongress er en felles møteplass som jeg vet mange setter stor pris på. I disse turbulente tider tror jeg dessuten det er ekstra viktig at vi møtes over landegrensene, i alle sammenhenger. I lys av det er Nordisk Kongress veldig viktig for fremtiden, sier Bjørgell, som til daglig er overlege i radiologi i Lund. Han fortsetter: – Vi som sitter i styret til Nordisk forening for radiologi har svært god erfaring med den nordiske kongressen. Vårt oppdrag er å fortsette å arrangere den, og vi håper at også radiografene vil støtte opp om den i mange år framover. Alle er fortsatt hjertelig velkommen.

– Neste gang er på Island i 2017.

Videreutdanning, heltid 1 år

Hold Pusten nr. 6 / 2015

www.hioa.no/straaleterapi

21

MIN ARBEIDSPLASS

I vakre Vesterålen VED MERETHE FREDRIKSEN Hadsel kommune sør i Vesterålen lig-

ger som en perle i grenseland mellom Vesterålen og Lofoten. Kommunens 574 kvadratkilometer er fordelt på fire øyer: Hadseløya, Austvågøya, Langøya og Hinnøya.

Tre fjerdedeler av kommunens 8100 innbyggere bor på Hadseløya. Der ligger også Stokmarknes, kommunens administrasjonssenter, som rommer Nordlandssykehuset Vesterålen.

Det var her Richard With etablerte Hurtigruten så langt tilbake som i 1883.

I dag er vi et samferdselsknutepunkt med hurtigruteanløp to ganger i døgnet, lokal båttransport til omkringliggende øyer, bilferge til Lofoten og en av landets mest trafikkerte kortbaneflyplasser på Stokmarknes Lufthavn, Skagen.

Kommunen har for øvrig et aktivt næringsliv. Størst er fiskerinæringen, med fiskeindustri og oppdrettsnæring.

Naturmessig har vi mange stoltheter, blant annet smykker vi oss med Møysalen, Vesterålens høyeste fjell (1262 moh), Raftsundet og den majestetiske Trollfjorden Sykehuset

I mai 2014 flyttet vi inn i nytt bygg, en etterlengtet affære. De gamle bygningene fra 50-tallet hadde lenge vært gjenstand for diskusjon og debatt, og kravet om nytt sykehus var en het potet i årevis.

Helt siden 1892 har det vært sykehus på Stokmarknes. Mellom 1917 og 1919 samlet det lokale Røde Kors inn 14 500 kroner til røntgenutstyr som ble kjøpt inn fra England. I 1940 brant sykehuset ned. Nytt sykehus sto ferdig i 1951.

Funksjoner

Det nye sykehuset har akuttberedskap, interkommunal legevakt, indremedisin og kirurgi, føde og medisinske servicefunksjoner, laboratorium, radiologi,

22

rehabilitering og pasienthotell.

Vi har et dekningsområde på cirka 30 000 innbyggere, og sykehuset rommer blant annet 69 pasientsenger, 26 poliklinikkrom inklusiv spesialrom, 4 operasjonsstuer, 2 fødestuer og røntgen.

Alle inneliggende pasienter har enerom. Sengeområdet er organisert som sengetun med 8 pasientsenger, nærlager, arbeidsstasjoner, gruppe-/pauserom og oppholdsrom for pasienter på hvert tun.

I november kom regjeringens forslag til ny helse- og sykehusplan. NLSH Vesterålen er satt opp som et såkalt stort akuttsykehus. Det betyr at sykehuset skal ha et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre spesialiteter. Dette kan gå på bekostning av våre kolleger i Lofoten som da mister sin akuttberedskap.

Forslaget skal nå til Stortinget på høring og deretter videre til helseforetaket og kommunene. Det gjenstår å se hva framtiden bringer.

Radiologisk enhet

Vår radiologiske enhet har 2 radiologer, (3 stillinger hvorav 2 er besatt) 3 helsesekretærer og 9 radiografer. I tillegg kommer enhetsleder. I oktober fikk vi også en radiograf som er ansatt i forsvaret, men som har sin kliniske tjeneste hos oss.

Sykehuset har en portørstilling, som er organisert under vår enhet.

I 2014 utførte vi cirka 17 000 undersøkelser. Med oss på flyttelasset i 2014 hadde vi både MR, UL og CT (én av radiografene har videreutdanning i CT).

I tillegg har vi 2 skjelettlaber, 1 gjennomlysningslab og 1 skade/thorax-lab.

Vi har også et mobilt apparat. Disse modalitetene er helt nye. I 2014 utførte vi 2796 CT-undersøkelser. Alt fra vanlige undersøkelser til CT colon og vaskulære undersøkelser. Vi utfører ikke hjerteundersøkelser eller biopsier.

I disse dager holder vi på å avslutte et prosjekt med felles fagprosedyrer CT. Alle prosedyrer er gått gjennom og

optimalisert i forhold til maskinparken på hver enhet. En stor jobb som har krevd en god del hodebry, men nå kan vi høste fruktene av dette samarbeidet. Vi har også vært gjennom det samme med generelle prosedyrer. I neste omgang skal MR-prosedyrer tilpasses slik at det blir mest mulig likt på alle enhetene.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r Nor utfo ang seg e d r Ves lands n kan d drer ne syk s u le terå se o te. eh len m i St uset okk ma rkn es.

Hurtigruten på vei gjennom Trollfjorden i Vesterålen.

FOTO: TOFOTO/WWW.NORDNORGE.COM

På MR hadde vi 1567 undersøkelser i 2014. Siden våre radiologer ikke har MR -kompetanse blir disse undersøkelsene prioritert og beskrevet i Bodø.

Vi har remote på maskinen så dersom våre radiografer står fast, kan radiograf eller radiolog i Bodø logge seg på vår maskin. Vi utfører alle typer

Hold Pusten nr. 6 / 2015

standardundersøkelser.

Seks radiografer jobber i todelt turnus, med en radiograf i aktiv vakt til 18.00 på ettermiddagen og hjemmevakt til neste morgen. I helgene har vi to timer aktiv tid lørdag og søndag. Resten av tiden har vi hjemmevakt. Vaktene våre er travle, og det kan det dukke opp alt

mulig av utfordringer. Det kan være alt fra traumer der man skal være både i mottak med det transportable apparatet og samtidig gjøre klar CT-maskinen, til urolige barn eller berusa pasienter.

Hittil i år har vi hatt 893 timer utkalling, det er 70 timer mer enn til samme tid i 2014.

23

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

Vesterålen sykehus er del av HF, som har an Nordl dssykehuset foretakets to r de hovedkontor i Bodø, somatisk og ett er, ligg største sykehus t har i tillegg et ett psykiatrisk. Foretake al i Lofoten. lokalsykehus på Gravd ner tje be Til sammen et geoet us eh syk Nordlands 1 000 13 d me e råd om grafisk . innbyggere

Litt om fremtiden

I disse tider med stor radiologmangel er vi så heldige å ha to faste radiologer. Den ene har vært hos oss siden 2009 og den andre kom i 2014. På kveld og natt er det ingen radiolog i Vesterålen på vakt. Vakta er i Bodø, og undersøkelsene blir beskrevet av radiolog der. Da ser vi fordelen med felles RIS og PACS, bildene er klare for legen med det samme uten at de må sendes.

Dette er viktig i forhold til traumer og slagalarm, da er kliniker avhengig av raskt svar.

Helsesekretærene våre har en travel hverdag med å administrere pasientene. De har også ansvar for import/eksport av CD, bildebehandling og sending/mottak av undersøkelser teleradiologisk.

I 2012 gikk hele Nordlandssykehuset over til nytt RIS og PACS-system. Dette gjorde utveksling av bilder mellom sykehusene enklere. I disse dager er en ny versjon på trappene. Nå skal hele Helse Nord over på samme plattform. Dette arbeidet har vært svært krevende både ressurs- og arbeidsmessig. På vår lille enhet har to personer vært til sammen 100 prosent frikjøpt med ansvar for alt av konfigurering i systemet. Det blir spennende å se om alt vil fungere som planlagt.

24

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus og Volda sjukehus.

FOTO: SVEIN ERIK TØIEN/WWW.SETOIEN.COM

Gode kolleger

De fleste av personalet har jobbet sammen i mange år. Vi har vært gjennom flere store endringer sammen og er en sammensveiset gjeng. Arbeidsmiljøet er godt, og vi har innført «gledeskalender» som trivseltiltak.

Det innebærer at alt av personell må trå til med oppgaver som er til glede for andre, som for eksempel organisere turer eller bowlingkvelder, bake kake og så videre.

Oppgavene fordeles på ansatte og måneder. I desember er hele enheten med og arrangere felles julelunsj. Alle tar med litt hver, det blir til et fantastisk koldtbord og vi trenger ikke ha med nistepakke resten av

Nordlys i Stokmarknes.

FOTO: SANDRA SKARSVÅG

uken. Årets høydepunkt, da stiller alle på jobb, også de som har fri eller ferie.

Røntgenfamilien på Stokmarknes takker Volda for utfordringen og sender stafetten videre til våre kolleger ved Nordlandssykehuset Lofoten. n

Kristin er prøvepasient, mens Toyni er behandler.

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Private skadeforsikringer - en av markedets beste forsikringsordninger

Samarbeidet mellom Norsk Radiografforbund og Tryg Forsikring gir deg ekstra gode og gunstige betingelser på private skadeforsikringer som bil-, hus-, hytte-, båt-, og andre tingforsikringer.

Inntil 24 % rabatt Som medlem i forbundet får du 7 % medlemsrabatt på alle private forsikringer du kjøper hos Tryg.

Medlemsrabatten kommer i tillegg til samlerabatter. Kjøper du forsikring via Trygs prisberegner på nett får du dessuten 10 % ekstra nettrabatt det første året på en rekke forsikringer.

Ingen bonustap hvis noen skader din parkerte bil Med Tryg Bil Ekstra får du Norges eneste bilforsikring som ikke gir bonustap hvis noen skader bilen din mens den står parkert. Dette gjelder for biler som er inntil 6 år gamle.

Fordeler med Tryg Pluss Tryg Pluss er et fordelsprogram for deg som samler flere forsikringer i Tryg (en av dem må være bil- eller boligforsikring).

•

En av markedets beste alarmløsninger til en gunstig pris i samarbeid med Falck.

•

Tryg ID – hjelp til å begrense og rydde opp i de økonomiske konsekvensene av et ID-tyveri.

•

Tryg Backup – sikkerhet for at alt du har lagret er trygt oppbevart selv om datamaskinen din blir ødelagt eller stjålet.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 10 04 88

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

GJERDES HJØRNE

Kunsten å kjøpslå I forhandlinger ser vi ofte at folk blir

mer opptatt av å slå motstanderen enn å selv oppnå et best mulig resultat. Vi glemmer at forhandlinger ofte har et vinn–vinn-potensial. Interessene våre står ikke alltid i direkte motstrid til motparten, fordi vi ofte prioriterer saker ulikt.

Derfor kan vi også bytte saker som ikke er så viktige for oss (men som kan være viktige for motparten) mot saker som er viktigere for oss.

«Vi glemmer at forhandlinger ofte har et vinn–vinn-potensial.»

Forskning viser da også at forhandlere ofte feilaktig går ut fra at motpartens interesser er i direkte konflikt med egne interesser (Thompson og Hastie 1990).

Parter som regelmessig forhandler med hverandre, må hele tiden velge om de skal samarbeide eller konkurrere. Man søker naturligvis å velge den strategien som gir best utbytte for en selv. Men hva som gir best utbytte, er jo like mye avhengig av hva motparten gjør, og dette er normalt informasjon vi ikke har. Derfor kan det være nyttig å velge strategi ut fra tidligere erfaringer med den til enhver tid aktuelle forhandlingsmotparten (Schei 2001).

Robert Axelrod (1984) har undersøkt hvilke strategier som gir størst utbytte når man ser på individuell fortjeneste over tid i denne typen forhandlingssituasjoner.

Den beste strategien viste seg å være det vi kaller tit for tat, og er enkel å forklare: samarbeide første gangen, og deretter gjøre det motparten gjorde i forrige runde.

Altså: «Jeg samarbeider så lenge du gjør det. Slutter du å samarbeide, slutter også

26

jeg». Strategien kjenner vi fra så forskjellige tilfeller som blodsugende flaggermus til fildeling på internett.

Men hva er det som gjør denne strategien så effektiv? Axelrod lanserte fire forklaringer: 1. Den er lett gjenkjennelig (det er klart for motparten hvilken strategi du bruker).

2. Den er hyggelig (nice) (starter med samarbeid, skaper godt klima).

3. Den stimulerer til respons ved at den skifter til konkurranse om motparten ikke samarbeider (og er således vanskelig å utnytte).

4. Den er tilgivende ved at den skifter til samarbeid når motparten samarbeider.

En av Axelrods konklusjoner er at skal man lykkes i denne typen forhandlinger, bør man aldri være den første til å bryte samarbeidet.

Et særlig kjent eksempel på tit for tatstrategi fant sted under første verdenskrig, julen 1914.

Krigen hadde bare vart noen måneder, men allerede var mer enn en million soldater drept. Britiske og tyske soldater skjøt mot hverandres miserable skyttergraver. Og på vestfronten var ikke skyttergravene så langt unna hverandre, ofte ikke lenger enn at man kunne rope fra den ene skyttergraven til den andre (Bland 2014).

Men denne julen oppsto et samarbeid langs fronten. Soldatene feiret jul med å ta en pause fra krigen. Så mange som 100 000 soldater skal ha vært involvert i denne spontane og midlertidige våpenhvilen (Chiu 2015).

Robert Axelrod mener julefreden kan forklares med tit for tat-strategi.

Skyttergravskrigens statiske natur hadde endret insentivene til soldatene. Ettersom man var i en så fastlåst situasjon over

lengre tid, var det mulig å basere sine valg på hva den andre gjorde i forrige runde, eller hva man trodde ville skje i neste runde. I disse desemberdagene i 1914 så begge sider seg tjent med å samarbeide: «Skyter dere på oss, blir det ingen julefeiring. Skyter dere ikke, kan vi feire jul – selv her på slagmarken, i ingenmannsland».

Og jul ble det. 23. desember, et sted mellom mellom Ypres og Lille, satte soldater opp juletrær opplyst av stearinlys (Bland 2014). Soldater fra hver sin side utvekslet gaver, suvenirer og håndtrykk.

Tyskerne sang «Stille nacht» på ene siden, mens britene sang «Silent night» på den andre. Og her snakker vi ikke bare om amatørsangere, den kjente operasangeren Walter Kirchoff var på besøk i en av de tyske skyttergravene, og sang til applaus og da capo-rop fra de allierte soldatene.

Et uutslettelig øyeblikk av humanitet i en av de mest grusomme konfliktene verden har sett.

Vi får ta det med oss som et juletestamente om håp og nestekjærlighet i mørke stunder. (Årets filmtips til jul må da bli «Å, for en herlig krig», om nettopp disse dagene i 1914). n

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

Hold Pusten nr. 6 / 2015

KOMMENTAR

Nye muligheter AV KATY GRØTTE STENE, STRÅLETERAPEUT OG AVTROPPENDE SENTRALSTYREMEDLEM I NRF Nylig har det blitt avholdt landsmøte i NRF og et nytt sentralstyre ble valgt for de neste tre årene. Jeg har hatt gleden av å sitte i styret i to perioder. Det forrige styret startet et viktig arbeid på flere områder som jeg mener at det påtroppende styret bør arbeide videre med.

Kreft har de siste årene vært en politisk prioritert sak blant annet med søkelys på effektivisering av pasientutredning og behandling på bakgrunn av den

radiografer har tatt etterutdanning innen beskrivende radiografi og ultralyd slik at de har kompetanse til å bidra innenfor radiologenes arbeidsfelt.

Oppgavefordelingen vil være en vinn– vinn-situasjon for begge parter ved at radiologene får et redusert arbeidspress og radiografene får en mer variert arbeidshverdag. Videre arbeid bør være å legge forholdene til rette for etterutdanning av radiografer og beskrive oppgavefordelingen mellom de to helseprofesjonene. En idé kunne være å se på oppgavedeling også mellom stråleterapeuter og onkologer.

økende mengden av kreftforekomster.

NRF bestilte derfor en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som skulle dokumentere flaskehalser innen bildediagnostikk samt vurdere oppgavedeling mellom radiologer og radiografer. Rapporten konkluderte med at bildediagnostikk er en flaskehals og en medvirkende årsak er at vi har for få radiologer.

Arbeidshverdagen krever at radiografer har høy kompetanse for utøvelse av faget.

NRF satte derfor ned en arbeidsgruppe som skulle undersøke om radiografutdanningen tar hensyn til dagens behov for kompetanse samt til fremtidens behov basert på forskning og teknologisk utvikling.

Gjennomgangen viste variasjoner på fagplanene mellom de ulike utdanningsstedene. Selv om NRF ikke har noen formell myndighet til å påvirke fagplanene, bør forbundet ta initiativ til en dialog slik at fagplanene samkjøres. Radiografer bør, uavhengig av hvor i landet de har studert, inneha samme kompetanse. Fagplanene bør inneholde læringsmål som gjør at forventet kunnskaps- og ferdighetsnivå oppnås, og de bør gjennomgås på bakgrunn av forskning og teknologisk utvikling slik at utdanningen er samstemt med dagens arbeidssituasjon.

Radiografene er en faglig ambisiøs gruppe som ønsker mer ansvar. Noen få

I 2014 ble Radiograffaglig Forskningsforum (Radforum) tatt opp som en egen

«Det er viktig at NRF fortsetter å være et synlig forbund som skaper profesjonstilhørighet og yrkesstolthet for medlemmene.»

Hold Pusten nr. 6 / 2015

interessegruppe i NRF. Samarbeid kan bidra til at flere radiografer og stråleterapeuter hiver seg med på forskning.

Forbundet bør fortsette å motivere hvert enkelt medlem til å ha søkelys på faglig utvikling og forskning. Det vil bidra positivt på arbeidsplassene og føre til en kultur der faget er i fokus.

Det er viktig at NRF fortsetter å være et synlig forbund som skaper profesjonstilhørighet og yrkesstolthet for medlemmene.

Jeg vil med dette takke for meg etter seks fine og lærerike år i sentralstyret, og jeg ønsker det nye styret lykke til!

27

KURS OG KONFERANSER

Barn fra topp til tå 3. til 5. februar 2016 i Oslo sentrum

ww

w. ra

dio

gra f.n o

gF ag

ku rs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal etter fagkurset ha fått utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra andre pasienter, samt teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan best ta vare på de minste pasientene.

Kursdeltageren skal vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. Videre får kursdeltageren styrket sin ekspertise på CT av barn og strålevern.

Deltageren skal kunne benytte, men også vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis, samt ha fått tips og triks om hvilke teknikker som gir best mulig kvalitet på undersøkelsene.

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket selvtillit i møtet med de mest sårbare pasientene.

28

Hold Pusten nr. 6 / 2015

Stråleterapi Kliniske studier 10. og 11. mars 2016 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Et stort antall kliniske studier i Norge er viktig for norsk pasienter. Kliniske studier har gitt mange norske pasienter tidlig tilgang til innovativ og livreddende medisinsk behandling.

Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren ha fått både økt kompetanse om og utvidet innsikt i kliniske studier. Kursdeltageren skal ha lært hvordan man kommer i gang med kliniske studier, og hva som må til for å starte en klinisk studie. Ulike studier som er i omløp på sykehusene blir også presentert, som for eksempel Embrace-studien, Skagen-studien samt plan of the day og dosepainting. Kursdeltagerne får også høre om erfaringer fra oppstarten av Skandionkliniken, samt historien til en pasient som forteller om sin opplevelse.

Målgrupper: Stråleterapeuter med og uten doseplankompetanse, og andre med interesse.

For mer informasjon, program og påmelding: www.radiograf.nogFagkurs

Fagkurs

Mammografi 14.–17. mars 2016 Thon Hotel Opera i Oslo Målet med fagkurset er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse. Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

www.radiograf.nogfagkurs Hold Pusten nr. 6 / 2015

29

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Grip pennen!

Denne avisen skriver dessverre ikke seg selv. Dette nummer er for eksempel møysommelig unnfanget ved at formannen har mobilisert slekt og venner, noe som antagelig preger avisen.

Finnes det ikke folk rundt omkring som kunne tenke seg å bidra med innlegg til neste nummer? Ordet er fritt, men en viss faglig eller organisasjonsmessig tilknytning bør det vel ha.

Vi mottar gjerne reaksjoner og ønsker vedrørende forbundets arbeid og avisens innhold. Og skulle det finnes noen som ville ta på seg hele redaksjonen av et nummer, ville det være ytterst velkomment – det bør finnes en grense for hvor meget arbeid formannen skal påta seg !

Nummer 2 1974

Nummer 2 1974 var den andre utgaven av Hold Pusten noensinne og besto av seks sider. Da var formatet A4. Innlegget var usignert.

30

Hold Pusten på 80-tallet

Saken som burde vært innmeldt til generalforsamlingen i 1983: «Hold Pustens redaksjon foreslår at NRF’s medlemskontingent forhøyes med 2/3 av beløpet for et årsabonnement på Hold Pusten, begrenset nedad til kr. 50,- pr. år, og at dette beløpet uavkortet går til Hold Pusten. Unntatt fra dette er NRF’s studentmedlemmer, som fortsatt mottar bladet gratis. Bakgrunnen for dette forslaget er et ønske om å trygge bladets økonomi, da annonseinntektene viser seg å være svært svingende, og generelt for lave til å dekke dagens utgifter, selv om disse begrenses så mye som det lar seg gjøre, og allikevel opprettholde et aktivt og aktuelt blad.»

Som vi nevnte i nr. 5/82, side 13 under pkt. 7, hadde vi planer om å sende inn dette forslaget til Generalforsamlingen -83. Vi etterlyste medlemmenes syn på dette, men har i skrivende stund ikke mottatt noen reaksjoner, hverken for eller i mot.

Etter dette kom imidlertid avtalen med Kodak i stand. I og med at den akutte krisen ble avverget, sendte vi derfor ikke inn dette forslaget, men ville la det bero til det igjen kunne bli aktuelt.

Undertegnede innser imidlertid at dette nok var en noe forhastet beslutning, da det er innlysende at de samme problemene vil melde seg en tid etter at vi igjen begynner å betale full pris for trykkingen.

Avtalen med Kodak gjelder i første omgang for 1983, og vi bør ikke basere oss på at den vil bli forlenget. Derfor burde også vårt forslag vært tatt opp på GF i -83, slik at vi visste hva vi eventuelt kunne kalkulere med i ettertiden. Dersom det ble tatt opp, og medlemmene stemte for, ville det f.eks. ikke behøve å trå i kraft før avtalen med Kodak ble avsluttet, noe som teoretisk vil kunne skje fom. nr. 1/84.

Redaksjonen vil derfor overveie å forsøke å få det tatt opp på GF -83 likevel, enten under eventuelt eller samtidig med vårt forslag om endring av Hold Pustens annonsevedtekter.

Hold Pusten nummer 1 1983, lederen til daværende redaktør Per Zaring

Hold Pusten nr. 6 / 2015

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@ radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no En hund etter ferie, han her, men hvor mange virkedager har vi egentlig krav på?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: JAVIER BROSCH/FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hvor mange virkedager har norske arbeidstagere etter loven krav på i ferie per år?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hvilken disneyfigur heter hos danskene Fedtmule?

3 Hvilken tidligere norsk finansminister er nå riksrevisor?

4 Hvilket land kommer bilmerket Seat fra?

5 Hva betyr bariatrisk i medisinen?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvor ble Adolf Hitler født?

7 Hva heter stedet der det nye Østfold-sykehuset ligger?

8 Hva er riktig norsk, a) Han innfant seg med situasjonen eller b) Han avfant seg med situasjonen?

9 Hva slags øl er Guinness? IPA, stout eller brown ale?

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2015

10 Hvilke nordiske land har kvalifisert seg til fotball-EM for menn i Frankrike neste år?

Svar: 1) 25 2) Langbein 3) Per-Kristian Foss 4) Spania 5) Sykelig overvektig 6) Østerrike 7) Kalnes (i Sarpsborg kommune) 8) a) Han avfant seg med situasjonen (innfinne seg betyr å møte opp) 9) Stout 10) Sverige og Island

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2016 Nr.

Utgivelsesdato

1

29. februar

2

25. april

3

27. juni

4

19. september

5

7. november

6

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

www.siemens.no/helse

Fortid. Nåtid. Fremtid.

Din samarbeidspartner innen bildediagnostikk.

I Siemens Healthcare er vi opptatt av å utvikle innovative løsninger som kan bidra til smartere bruk av ressurser i helsesektoren.

Smart bruk av teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene.

I mer enn 160 år har Siemens Healthcare levert teknologi som kan bidra til å bekjempe sykdommer.

Det skal vi fortsette med. Sammen skal vi utvikle norsk helsevesen til det beste for pasienten og samfunnet.

Pust igjen!