Hold pusten 06 2014

Nr. 6 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hold Pusten på ISRRT

Kompresjonskraft ved mammo:

For stor variasjon NY DELPHI-STUDIE:

Stråleterapeuter og forskning

Hvordan kan helsevesenet arbeide smartere for å sikre innbyggerne den hjelpen de trenger i fremtiden? www.siemens.no/smarthelse

Færre yrkesaktive, flere eldre og høyere krav til effektivitet utfordrer ressursene i helsevesenet.

I Siemens er vi opptatt av å utvikle løsninger som kan bidra til smartere bruk av ressurser i helsesektoren Smart bruk av teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene.

Siemens kan kombinere spisskompetanse om den norske helsehverdagen med kunnskap om hvordan andre land bruker avansert og velfungerende teknologi på sine sykehus.

Sammen kan vi utvikle norsk helsevesen til det beste for pasienten og samfunnet - med innovative løsninger for en bærekraftig fremtid.

Answers for life.

4

Fagartikkel-løft Et evig mantra fra Hold Pusten til leserne helt siden fagtidsskriftet så dagens lys på 70-tallet, har vært: «Send oss flere fagartikler!» Vi vet at det er stoff leserne vil ha, og vi vet at det er et mye større potensial for gode fagartikler fra radiograf- og stråleterapeutmiljøet i Norge enn det som til nå har gjenspeilet seg i Hold Pusten. Nå tar jo også stadig flere radiografer og stråleterapeuter mastergrader, og det begynner å komme en rekke doktorgrader, så potensialet er ikke akkurat blitt mindre med årene.

Men nå øyner vi håp om bedring. Radforum (Radiografifaglig Forskningsforum), som har som mål å fremme og gjøre kjent hva som foregår av forskning og faglige prosjekter innen radiografifeltet i Norge, er blitt en del av NRF, og ønsker å bidra til flere og bedre fagartikler i Hold Pusten. Det skal de gjøre ved å skaffe til veie folk som skriver på oppfordring fra dem, og å veilede fagartikkelforfattere som allerede har skrevet en artikkel, men som de ser at har potensial til å bli bedre.

Er du involvert i et faglig interessant prosjekt, så husk at andre i fagmiljøet kan ha stor nytte av å lese om det. Det er dessuten veldig tilfredsstillende å se sin egen fagartikkel på trykk! Som fagartikkelforfatter kan du vinne Hold Pustens fagartikkelpris, som deles ut en gang i året (da må den ikke har vært publisert andre steder tidligere). Har vi vekket din interesse? I så fall: Ikke nøl med å ta kontakt med Radforums leder Kari Vikestad på karivi@ hioa.no eller direkte med Hold Pusten på post@holdpusten.no. redaktør

Hold Pusten nr. 6 / 2014

26

24

Innhold Aktuelt 4 Rapport fra ISRRT 9 Hold Pusten nominert til fagpressepris 29 Disse får stipend til faglige prosjekter 30 Tiltak mot prøversvarkrøll

Faste spalter 26 Min arbeidsplass: Krisitansund sykehus 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 11 Hvordan står det til med kompresjonskraften i mammografiscreeningen?

18 Vitenskapelig artikkel: Hvilke forskningsområder mener norske stråleterapeuter det er verdt å utforske?

24 Tips før du begir deg ut på et fagprosjekt

Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 29 Markér radiografiens dag!

32 Kommentar: På ny frisk 33 Gjerdes hjørne 34 Til minne om Charlotte Bøhler Wilhelmsen 35 Til minne om Per Engebretsen

«Tenk nøye gjennom hva du vil oppnå, og hvordan du vil oppnå det.»

Eivind Richter Andersen om å begi seg ut på et fagprosjekt, les mer på side 24.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: BSIP/UIG/Getty Images

3

ISRRT 2014

4

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Helsing frå Helsinki ISRRT i Helsinki leverte som forventet: Det faglige nivået var svært varierende og møteplassen for fagfeltet helt unik.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Hold Pusten nr. 6 / 2014

5

ISRRT 2014

ISRRT betegner både International Society of Radiographers and Radiologic Technologists og deres verdenskongress, som arrangeres annethvert år – ett eller annet sted i verden. I år fant denne sted for 18. gang, og stedet var altså finnenes hovedstad.

Kongressen ble tradisjonen tro åpnet med en høytidelig flaggseremoni – ett flagg fra hvert av medlemslandene i ISRRT ble båret inn og plassert ved siden av hverandre på scenen. NRFs fagsjef Håkon Hjemly bar det norske flagget.

Deretter var det velkomsttaler ved blant andre avtroppende leder for ISRRT Michael Ward (Fozy Peers overtok ledervervet i løpet av kongressen) og administrativ leder for det finske radiografforbundet Païvi Wood og deres forbundsleder, Merja Perankoski. Også Helsinkis ordfører, Pekka Sauri, var innom og hilste velkommen.

– ISRRT-kongressen er en unik mulighet for å få vite hva som skjer i radiografiens verden, sa lederen for det finske radiografforbundet Merja Perankoski i sin tale under åpningen.

Om to år avholdes ISRRT i Sør-Koreas hovedstad Seoul. Den neste arrangøren hadde som seg hør og bør egen stand i utstillingslokalet og bidro med kongressens kanskje mest fargerike innslag.

6

Det spesielle med verdenskongressen er at det kommer folk fra alle kontinenter og med svært ulik bakgrunn, både faglig og ressursmessig.

Det betyr at du møter fagfeller du kanskje ellers ikke hadde møtt.

Det betyr også at det er et stort spenn i det faglige nivået på foredragene, som NRFs fagsjef Håkon Hjemly har uttalt til Hold Pusten tidligere: – Med så mange og ulike land representert vil det naturligvis være noen foredrag om temaer vi ikke kan tro at radiografer fortsatt NRF-fagsjef Håkon Hjemly holdt også strir med, samtidig vil innlegg på ISRRT i år. du kunne få med deg foredrag av høy faglig kvalitet.

Hjemly satt i den vitenskapelige komiteen som vurderte abstracts til kongressen i Helsinki, og han holdt selv innlegg basert på sin masteroppgave om oppgavedeling mellom radiografer og radiologer i Norge.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Forsettelse følger

Viste ansikt Stands og utstillinger var selvsagt en del av kongressen.

Og da Hold Pusten loddet stemningen mot slutten av begivenheten, befestet det inntrykket av at ISRRT ikke er stedet for de store nyhetene, men at leverandørene føler de bør være der.

– Det er viktig for oss å være her og møte kundene og profilere oss selv, sier Magnus Antonsen i Toshiba/Mebi i Danmark.

– Folk kommer og snakker med oss, de stiller spørsmål. Men vi har ikke noen spesiell utstilling her, nyhetene sparer man heller til RSNA eller ECR, supplerer hans kollega ved Finlandskontoret, Petteri Hakanen.

I Hold Pusten nummer 7 får du mer stoff fra innleggene på Likevel synes de to at traISRRT 2014. Du møter blant andre fikken og interessen har vært den finske Nina Nieminen, som bedre enn ventet. jobbet fem uker som feltradio– Det er mange nordiske graf i Haiti etter jordskjelvet i deltakere her, og møteaktivite2010. Bladet kommer ut ten har vært overraskende høy, 3. november. sier Antonsen Også på standen til GE Healthcare rett overfor disse er de positive til trafikken som har vært. Deres trekkplaster på utstillingen er et trådløst mobilrøntgenapparat. Ikke godt å si, men kanskje det førte til at de tiltrakk seg andre grupper enn dem Toshiba trakk frem: – Det er artig å se hvor aktive folk som kommer fra land utenfor Norden, har vært, sier i hvert fall Seppo Kahlos til Hold Pusten.

Mange av standene sto tomme store deler av tiden. Det forteller kanskje også sitt om at ISRRT ikke er den viktigste arenaen for leverandørene.

Også Kirsti Baston sier hun har hatt travel dager på stand for Philips her i Helsinki.

– Philips er sterke på UL, derfor er det det vi har satset på på utstillingen her, sier hun til Hold Pusten.

Hvem har sagt røntgenutstyr må være kjedelig? Carestream er i

Magnus Antonsen og Petteri Hakanen i Toshiba synes besøket og

hvert fall stote av sin Ferrari-versjon av en mobilrøntgenmaskin

interessen fra publikum har vært bedre enn ventet.

spesielt rettet mot barnerøntgen.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

7

FORBUNDSLEDEREN

Styring og strategi for screening Nasjonale screeningprogrammer skaper både faglige og politiske debatter. Det at man velger å bruke helseressurser på friske på jakt etter sykdom, gir grunnlag for diskusjoner faglig så vel som økonomisk, det vekker etiske problemstillinger, og det utfordrer det politiske miljøet.

Derfor har Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet forslag til styringsstruktur for nasjonale screeningprogrammer. Saken har vært på høring. Norsk Radiografforbund er ikke med på mottakerlisten over høringsinstanser, men har likevel valgt å avgi høringssvar, da screeningprogrammer er aktuelle også for våre fagområder.

Det er viktig at vi som forbund har et overordnet blikk, og ikke kun vurderer det fremlagte forslaget i forhold til en byråkratisk, strukturell oppbygning. Vårt søkelys er rettet mot de politiske prosessene og den til enhver tid rådende helsepolitikk, som så igjen skal danne grunnlaget for utvikling av gode nasjonale tjenestetilbud. annapett@radiograf.no

Rapporten som danner grunnlag for høringsrunden, er utarbeidet av en arbeidsgruppe satt sammen av blant annet representanter fra de

«Vi er skeptiske dersom styringsmekanismene og planene for nasjonale screeningprogrammer ikke har en politisk forankring, og ikke inngår som en del av den helsepolitiske debatten.» regionale helseforetakene. Norsk Radiografforbund støtter arbeidsgruppens anbefalinger om å innføre et system for styring av nasjonale screeningprogrammer, og vi har ingen innsigelser når det gjelder arbeidsgruppens forslag til en styringsmodell der man velger å inkludere fagmiljøer og brukerinteresser. Det vi derimot har påpekt som en svakhet i anbefalingen, er den manglende koblingen mot det politiske system, og vi etterspør på hvilket nivå i den foreslåtte styringsstrukturen man etterspør politisk forankring.

Slik vi forstår beskrivelsen av styringsmodellen, kan det virke som om oversendelsen til Helse- og omsorgsdepartementet først skjer etter at helsedirektøren har kommet med en anbefaling. I utgangspunktet kan hvem som helst foreslå igangsetting av screeningprogrammer. Slik styringsstrukturen er utformet i det forslaget som er ute på høring, er Helsedirektoratet saksbehandler. Den anbefaling helsedirektøren gir, bygger på behandlingsrunder internt i direktoratet, gjennom vurderinger i en oppnevnt ekspertgruppe, gjennom behandling i et Nasjonalt screeningråd, alternativt også innom en referansegruppe, og til slutt gjennom en bred offentlig høringsrunde.

Norsk Radiografforbund er av den oppfatning at utvikling av screeningprogrammer må ha en sterk politisk forankring. I vårt høringssvar påpeker vi dette. Vi har ingen innsigelser mot at ivaretakelsen av utredning og oppfølging av screeningprogrammene tillegges Helsedirektoratet. Men vi er skeptiske dersom styringsmekanismene og planene for nasjonale screeningprogrammer ikke har en politisk forankring, og ikke inngår som en del av den helsepolitiske debatten.

8

Hold Pusten nr. 6 / 2014

FAGPRESSEPRISENE

HP NOMINERT TIL FORSIDEPRIS TONE RISE, REDAKTØR I HOLD PUSTEN Hver juni arrangerer Fagpressen Fagpresseprisene, en liten happening i Presse-Norge, der de nominerer og deler ut priser til fagblader som har gjort seg fortjent til det i én eller annen kategori i løpet av året før. I år var Hold Pusten nominert i kategorien Årets forside, sammen med en forside fra Tidsskrift for Den norske legeforening og en fra Sykepleien.

Dessverre nådde vi ikke helt til topps, det gjorde Sykepleien (vel fortjent!), og vi måtte nøye oss med «hederlig omtale», som det heter om de nominerte som ikke får prisen. Men skal vi dømme ut fra applausen, den hjertelige latteren og godordene som haglet da Hold Pusten-coveret danset over storskjermen, var vårt bidrag en stor publikumssjarmør.

Det er litt ekstra artig at akkurat den forsiden ble nominert. Det er nemlig ikke bare lett å finne gode og varierte forsider til et fagtidsskrift som Hold Pusten. Og jeg må innrømme jeg slet litt da jeg skulle finne et passende bilde i den aktuelle utgaven. Som redaktør er jeg opptatt av at vi som hovedregel bruker forsider vi bestiller fra fotograf selv i tilknytning til det som hver gang er hovedsaken i bladet. Denne gangen var ikke hovedsaken en reportasje vi hadde vært ute på, men en skrivebordssak om den mye omtalte NIFU-rapporten om oppgavedeling mellom radiologer og radiografer, og vi skulle kjøpe inn et bilde fra et bildebyrå.

Jeg ville illustrere at radiografene håpet på at flere radiologer ville bli mer velvillig innstilt overfor at radiografer tar over enkelte oppgaver fra dem, nå som denne rapporten var kommet. En rapport som langt på vei konkluderte med at mer oppgavedeling mellom de to gruppene kan være en effektiv medisin mot diagnosen flaskehals. Men hvordan i all verden illustrerer man noe sånt bare ved hjelp av et bilde og en forsidetittel?

«Hm, dans», tenkte, jeg. «De byr dem opp til dans! Jeg kan finne noen som danser, og siden det dreier seg om folk som driver med røntgen på begge sider, kanskje skjeletter som danser?» En idé, i hvert fall, skjønt jeg forventet ikke å finne noe overbevisende. Dere skulle visst hvor mange merkelige treff man får når man søker på «human skeleton» hos bildebyråene. Men så dukket bildet av de to elegante, tett dansende og forgylte skjelettene opp – det måtte jo bare bli dem!

Etter at vår faste layouttegner Anne Beate Lovborn hadde fått boltre seg med bildet og lagt på turkis spotlight og mørk bakgrunn, funket det kjempefint! Da manglet bare en tittel som kommuniserte med bildet samtidig med at den var kort og elegant og fortalte hva vi kunne vente oss av hovedsaken …

Jeg husker jeg begynte drodlingen med meg selv med «nå blir det andre boller …, blir det andre boller? Nei, ikke boller, men dans, dansen må endre seg… » Og snart dukket den opp: «En annen dans?» Der var den.

Så gjensto bare litt forklaring i det vi kaller stikktittelen, den lille tittelen over selve tittelen, slik at leserne raskt ville forstå hva det dreide seg om, og vi var i mål.

Dette nummeret kom ut rett før jul i 2013, og da passet det fint med litt gullfarge, og litt løsere stil. Det er ok å av og til bruke humor på forsiden, men grensen mellom det som funker, og det som blir flåsete, er ofte veldig tynn. Men her synes vi at vi lyktes, og det gjorde tydeligvis andre også, og det er veldig hyggelig! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2014

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

9

• Høy pasientkomfort og strømlinjeformet arbeidsflyt fra posisjonering av pasient til diagnose • Nye Aquilion prime fullstappet med avansert og moderne teknologi.

• Et svært kompakt system som krever mindre plass, lavere støynivå og strømlinjeformet arbeidsflyt fra posisjonering av pasient til diagnose.

• Unike skannteknikker som Variabel Helical Ptch, SURESubtraction og SURECardio Prospective, forenkler avanserte undersøkelser og optimale resultater med god og integrert dosereduksjon • AQUILION PRIME GIR BRUKEREN TOTAL KLINISK FLEKSIBILITET

Vil du vite mer om dette spennende CT systemet.

Ta kontakt med Hans Petter Prestby prestby@mebi.no

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

FAGARTIKKEL

Kompresjonskraft i mammografiscreeningen i Oslo BAKGRUNN

Mammografi benyttes som undersøkelsesmodalitet for å utelukke og diagnostisere brystkreft. For å utføre undersøkelsen komprimeres brystene for blant annet å spre kjertelvev, redusere stråledosen og unngå bevegelsesuskarphet. Kvalitetsmanualen for det nasjonale mammografiscreeningprogrammet i Norge (Mammografiprogrammet) anbefaler at det benyttes en kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg, med grenseverdiene 12–15 kg som det mest vanlige. Målsettingen med denne studien, var å analysere om retningslinjene for bruk av kompresjonskraft i Mammografiprogrammet ble fulgt ved screeningenheten i Oslo.

MATERIALE OG METODE

Opplysninger om kompresjonskraft ved undersøkelse av 1300 kvinner som deltok i mammografiscreeningen i Oslo i februar 2014, danner grunnlaget for studien. Studien ble utført som en kvalitetssikringsstudie av bachelorstudenter ved radiografutdanningen i Oslo, på oppdrag av det brystdiagnostiske senteret ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. I alt 18 radiografer utførte screeningundersøkelsene. Kompresjonskraft ble registrert for craniocaudal (CC) og mediolateral oblique (MLO) projeksjoner, både på høyre og venstre bryst, til sammen 5200 eksponeringer. Excel og SPSS ble benyttet for å beregne gjennomsnittlig kompresjonskraft for hver enkelt eksponering (n=5200), CC (n=2600), MLO (n=2600) og alle fire mammogrammene (n=1300), samt median, laveste (min) og høyeste (max) verdi. Resultatene ble deretter sammenlignet med Mammografiprogrammets anbefalinger. Resultatene blir presentert for den enkelte radiograf og samlet for hele radiografgruppen.

RESULTATER

Julie Wilkinson1 Marte Stenestø2 Mathilde V Sønnesyn3 Randi Gullien4 Silje Sagstad5 Solveig Hofvind6

Retningslinjene for bruk av kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg ble fulgt ved 89 % (4652/5200) av eksponeringene, mens 43 % (2241/5200) ble utført med en kompresjonskraft mellom 12 og 15 kg. Gjennomsnittsverdien for alle fire eksponeringene i screeningundersøkelsen var 10–18 kg for 94 % (1221/1300), mens 49 % (633/1300) ble utført med en kompresjonskraft mellom 12 og 15 kg.

1

Radiograf, BSc, Radiografutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Oslo universitetssykehus, Legevakten 2 Radiograf, BSc, Radiografutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Vestre Viken, Bærum sykehus 3 Radiograf, BSc, Radiografutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Unilabs Røntgen, Bryn 4 Radiograf, MSc, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Brystdiagnostisk senter 5 MSc, Screeningseksjonen, Kreftregisteret, Oslo 6 Radiograf, professor, Radiografutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Screeningseksjonen, Kreftregisteret, Oslo Ved spørsmål om studien, ta kontakt med Solveig Hofvind: solveig.hofvind@hioa.no

Innledning

Hold Pusten nr. 6 / 2014

KONKLUSJON

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i verden [1], også i Norge [2]. I 2012 fikk 2984 kvinner diagnosen og 673 døde av sykdommen [2]. Siden årsaksfaktorene til brystkreft er ukjente, er mammografiscreening innført som en sekundær forebygging av sykdommen i de fleste vestlige land i verden [3-5]. Mammografiscreening har som mål å detektere brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen og dermed forebygge sykdomsspesifikk død. En samlestudie fra 2012 viser at organisert mammografiscreening reduserte dødeligheten med 38–48 % blant de som deltok i screeningprogrammer i Europa [6]. Resultater fra norske studier med data fra Mammografiprogrammet har vist 28 % lavere dødelighet blant de inviterte enn blant ikke-inviterte kvinnene [7] og 40 % lavere dødelighet blant

Bruk av kompresjonskraft ved mammografi bør bevisstgjøres blant radiografer som arbeider i Mammografiprogrammet. Retningslinjene for bruk av kompresjon bør beskrives på en mer entydig måte. Kompresjonskraften bør studeres ved flere screeningenheter sammen med oppfølgende evaluering av billedkvalitet.

screenede enn blant ikke-screenede [7,8].

Mammografiprogrammet er ytterligere beskrevet i andre publikasjoner [9].

Ved mammografi blir brystet komprimert mellom detektoren og kompresjonsplaten. I Mammografiprogram-mets kvalitetsmanual står det: «Tilstrek-kelig

kompresjon er viktig for å redusere stråledosen, unngå bevegelsesuskarphet og for å spre kjertelvev» [10]. I henhold til manualen fra 2003 bør kompresjonskraften være 10–18 kg, og helst 12–15 kg [10]. I den reviderte versjonen av radiografdelen av manualen er anbefalt kompresjonskraft

11

FAGARTIKKEL

kompresjonskraft ved to ulike screeningoppmøter, kan det føre til ulik bildekvalitet. Det kan vanskeliggjøre radiologenes arbeid med å sammenligne og lese mammogrammene, noe som igjen kan føre til unødvendige tilleggsundersøkelser og i verste fall at svulster blir oversett. I denne studien var målsettingen å registrere kompresjonskraften som ble benyttet ved mammografiscreeningen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og beregne andelen undersøkelser som ble utført i henhold til retningslinjene i Mammografiprogrammets kvalitetsmanual. I Oslo benyttes tomosyntese som screeningundersøkelse. Tomosyntese er en tredimensjonal teknikk som fremstiller snittbilder med 10 mm tykkelse i tillegg til syntetiske todimensjonale bilder (todimensjonale mammogrammer dannet på bakgrunn av bildematerialet som er innhentet ved den tredimensjonale billedtakingen) [13].

Materiale og metode

Tabell 1: Antall registrerte, ekskluderte og inkluderte eksponeringer i studien, fordelt på radiograf og samlet for det brystdiagnostiske senteret (BDS-et)

11–18 kg [11]. Kompresjon er en av flere faktorer som påvirker bildekvaliteten. Studier viser at kompresjonskraften kun har effekt på bildekvaliteten til et visst nivå [12]. Da huden er strukket ut, vil ytterligere kompresjon ikke bidra til forbedret bildekvalitet. Ifølge Kopans er bruk av kompresjon misforstått og undervurdert [3]. Selv om kompresjon kan gi kvinnene ubehag og smerter i brystene, er det kjent at kompresjon fordeler kjertelvevet, at kjertelvevet strekkes bort fra brystveggen, at strukturene skilles fra hverandre og at penumbraeffekten reduseres. Dette øker sannsynligheten for at alle strukturene fremstilles bedre på mammogrammet enn om det ikke benyttes kompresjon. I tillegg vil eksponeringstiden reduseres. Også risikoen for bevegelsesuskarphet og støy reduseres [12].

Kompresjonen kan oppleves som ubehagelig av kvinnene som undersøkes. Den bør derfor utføres i dialog med kvinnen, samtidig som kvinnen bør få informasjon om viktigheten av at det legges press på brystet, før dette gjøres. For å oppnå minst mulig ubehag for kvinnen, bør kompresjonen gjøres sakte og jevnt [10,11]. For kvinner som deltar i et screeningprogram, kan ubehaget i verste fall føre til at de ikke kommer tilbake ved neste invitasjon.

Mange kvinner er uberettiget redde for kompresjonen fordi de tror den er skadelig for brystene [3,12]. Det skjer en sjelden gang at noen kvinner får et sporadisk blåmerke eller en liten rift i huden, men sett bort fra dette er kompresjonen harmløs.

Ubehaget kan også være psykologisk betinget ved at kvinnene føler de mister kontrollen i billedtakingsprosessen. En studie har vist at kvinnene aksepterer mer kompresjon dersom de selv kontrollerer knappen/pedalen som styrer kompresjonen [12].

Dagens digitale systemer kan ved hjelp av algoritmer kompensere for utilstrekkelig (lav) kompresjon. Dette reduserer risikoen for omtak, men kan føre til mer støy i bildet og dermed vanskeliggjøre tydeprosessen for radiologene. Ved omtak øker den totale stråledosen fordi antall eksponeringer øker.

Dersom det samme brystet komprimeres med ulik

12

Denne artikkelen er tuftet på data fra en bacheloroppgave i radiografi utført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (JW, MS, MVS) våren 2014. Arbeidet ble vurdert og godkjent som en kvalitetssikringsstudie, som ble utført for, og i samarbeid med, det brystdiagnostiske senteret ved OUS. Prosjektet ble meldt til Seksjon for forskning og utdanning (FoU) ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin (ARN), OUS. I tillegg ble bacheloroppgaven og denne artikkelen sendt personvernombudet ved OUS for gjennomlesning og godkjenning før vi sendte inn manuskriptet til Hold Pusten.

Opplysninger fra 1336 kvinner som ble screenet i en tre ukers periode i februar 2014, danner grunnlaget for studien. Følgende opplysninger fra screeningmammogrammene ble registrert: 1) kvinnens alder; 2) projeksjon; 3) kode for utøvende radiograf; 4) kompresjonskraft; 5) laboratoriumnummer; 6) kV; 7) mAs; 8) brysttykkelse ved kompresjon; 9) anode: 10) filter; 11) kommentar. Vi benyttet opplysningene om projeksjon, kode for utøvende radiograf, kompresjonskraft og kommentar for å svare på vår problemstilling. Opplysninger i kommentarfeltet ble benyttet for å ekskludere undersøkelser fra studiematerialet.

Opplysningene ble hentet fra PACS-et og registrert manuelt ved avlesing av mammogrammene vi fikk tilgang til fra PC-skjermene radiologene benytter ved tyding. Dataene ble lagret i en Excel-fil uten personidentifiserbare opplysninger for kvinnene. Koden for radiografer ble byttet ut med et tegn. Det er ikke mulig å spore tilbake identiteten hverken til kvinnene eller radiografene.

Kompresjonskraften ble registrert for craniocaudale (CC) og mediolateral oblique bilder (MLO), både på høyre og venstre side, til sammen 5327 mammogrammer. Vi ekskluderte kvinner med ett bryst (12 eksponeringer), implantater (88 eksponeringer), pacemaker (8 eksponeringer). Andre årsaker til eksklusjon var undersøkelser med kun to mammogrammer i to projeksjoner (19 eksponeringer). Dette reduserte antall opplysninger til å omfatte 5200 mammogrammer, heretter kalt eksponeringer, 2600 bryst og 1300 komplette screeningundersøkelser for like mange kvinner (Tabell 1). Videre i artikkelen vil en screeningundersøkelse med 4 eksponeringer bli omtalt som en undersøkelse.

I Oslo utfører en og samme radiograf alle fire eksponeringene i en screeningundersøkelse. CC-projeksjon av begge bryst blir utført først, deretter MLO-projeksjonene. Høyre bryst blir avbildet før venstre ved begge projeksjoner.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Tabell 2: Antall undersøkelser, gjennomsnittlig kompresjonskraft for høyre og venstre CC og MLO og samlet, samt alle for hele undersøkelsen, etter radiograf og samlet for det brystdiagnostiske senteret (BDS-et)

Vi benyttet intervallene 10-18 kg og 12-15, som henholdsvis anbefalt og ønskelig kompresjonskraft. Verdiene er i henhold til Kvalitetsmanualen fra 2003 [9].

En revidert versjon av kvalitetsmanualen anbefaler at kompresjonen skal være 11-18 kg for digitale bilder [11]. Vi valgte å benytte verdiene fra den gamle versjonen siden den inneholder anbefalt og ønskelig verdi, som også dekker verdien som er satt i den reviderte versjonen.

Vi beregnet gjennomsnittlig kompresjonskraft for eksponeringer av høyre og venstre CC eksponeringer separat, høyre og venstre CC samlet, høyre og venstre MLO separat, høyre og venstre MLO samlet, og alle fire eksponeringene samlet (en undersøkelse). Resultatene er presentert for alle undersøkelsene hver enkelte radiograf hadde utført og et samlet resultat for alle 18 radiografene (BDS-et). Vi benyttet 95 % konfidensintervall til å vurdere statistisk signifikante forskjeller i fordeling av kompresjonskraft mellom projeksjonene og radiografene.

Videre analyserte vi median kompresjonskraft for høyre og venstre CC og MLO, CC samlet og MLO samlet, samt alle eksponeringene for den enkelte radiograf. Minste og høyeste kompresjonskraft er vist for CC samlet og MLO samlet, samt alle eksponeringene for den enkelte radiograf og for BDS-et.

Vi analyserte også andelen CC (n=2600), MLO (n=2600), og alle (n=5200) eksponeringer som ble utført med en kompresjonskraft på 10–18 kg, og 12–15 kg for den enkelte radiograf og

Hold Pusten nr. 6 / 2014

samlet for hele BDS-et. Deretter benyttet vi gjennomsnittskraften for hver enkelt screeningundersøkelse (fire mammogrammer, n=1300) og fant andelen som lå innenfor de to gitte verdiene, 10–18 kg og 12–15 kg. Til slutt fant vi andelen av de 18 radiografene som hadde benyttet en gjennomsnittlig kompresjonskraft innenfor 10–18 kg og 12–15 kg.

Dataene ble registrert i Excel. Deretter ble de overført til SPSS via flate ascii-filer.

SPSS ble benyttet som analyseverktøy i studien.

Resultater

De 18 radiografene utførte gjennomsnittlig 74 undersøkelser à 4 bilder (gjennomsnittlig 296 mammogrammer) (Tabell 1). Antall undersøkelser utført av den enkelte radiograf, i studieperioden, varierte fra 27 til 153, det vil si fra 108 til 612 mammogrammer.

Gjennomsnittlig kompresjonskraft for høyre og venstre CC var 11,9 kg (95 % KI: 11,9–12,0) (Tabell 2). Blant radiografene varierte gjennomsnittskraften fra 10,6 kg (95 % KI: 10,3–10,8) til 15,3 kg (95 % KI: 14,5–16,1). Median kraft for alle CC mammogrammene var 11,8 kg (n=2600) (Tabell 3). Laveste og høyeste registrerte kompresjonskraft for alle radiografene var 6,0 kg og 18,9 kg.

For alle MLO-mammogrammene var den gjennomsnittlige kompresjonskraften 12,6 kg (95 % KI: 12,5–12,7) for hele radiografgruppen (Tabell 2).

Gjennomsnittlig kompresjonskraft for MLO-mammogrammene varierte fra 11,2

kg (95 % KI: 10,9–11,5) til 16,3 kg (95 % KI: 15,7–17,0) mellom radiografene.

Median kraft for høyre og venstre MLO var 12,4 kg (n=2600), mens laveste og høyeste verdi var henholdsvis 4,7 kg og 23,2 kg (Tabell 3).

For alle 5200 eksponeringene (1300 screeningundersøkelser) var den gjennomsnittlige kompresjonskraften 12,3 kg (95 % KI:12,2–12,3), med en variasjon fra 11,0 kg (95 % KI: 10,8-11,1) til 15,2 kg (95 % KI: 14,9–15,6) mellom de 18 radiografene (Tabell 2). Det vil si at alle radiografene benyttet en gjennomsnittlig kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg for alle sine screeningundersøkelser, mens 61 % (11/18) av radiografene hadde benyttet en gjennomsnittlig kraft på 12–15 kg. Det var mer vanlig at radiografene benyttet en kompresjonskraft som ga en gjennomsnittsverdi for hver screeningundersøkelse som var mindre enn 12 kg enn over 15 kg (Figur1). Noe under halvparten (46 %, 594/1300) av screeningundersøkelsene ble utført med en gjennomsnittskraft <12 kg, 49 % (633/1300) med 12-15 kg, mens 6 % ble utført med en kompresjonskraft >15 kg.

For CC-projeksjonene ble 90 % (2331/2600) av eksponeringene utført med en kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg, mens 41 % (1066/2600) ble utført med en kraft mellom 12 og 15 kg (Tabell 4). For begge MLO-projeksjonene var 89 % (2321/2600) av eksponeringene utført med en kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg, mens 45 % (1175/2600) ble utført med en kraft mellom 12 og 15 kg (Tabell 4). Variasjonen i andel var til dels stor mellom radiografene. Dersom alle 5200 eksponeringene vurderes, ble det benyttet en kompresjonskraft mellom 10–18 kg i 89 % (4652/5200) og 12–15 kg i 43 % (2241/5200). Andelene varierte mellom radiografene, fra 79 % til 97 % for 10–18 kg og fra 21 % til 67 % for 12–15 kg.

Diskusjon

Ni av ti eksponeringer i Mammografiprogrammet i Oslo ble utført med en gjennomsnittlig kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg i en periode på tre uker i 2014, mens fire av ti ble utført med en kompresjonskraft mellom 12 og 15 kg. Gjennomsnittlig og median kompresjonskraft varierte henholdsvis fra 11 kg til 15 kg og fra 11 kg til 16 kg. Det var til dels stor forskjell i

13

FAGARTIKKEL

Tabell 3: Median, minste og høyeste målte kraft for alle eksponeringene, for alle radiografene, og samlet for det brystdiagnostiske senteret (BDS-et)

og 18 kg. Det er sparsom dokumentasjon på bakgrunn for retningslinjene og antall studier som har analysert kompresjonskraft i mammografiscreening er svært begrenset [14]. Mercer og medarbeidere [14] konkluderer med at uklare anbefalinger i retningslinjene kan være årsak til variasjonen i kompresjonskraft som benyttes.

Beregninger fra Tabell 3: Andel CC, MLO, og alle fire mammogrammer som ble utført med en vår studie viser at kompresjonskraft mellom 10-18 kg og 12-15 kg en radiograf kan ha benyttet en gjennomsnittskraft kompresjonskraften som ble benyttet av på 12–15 kg på alle sine undersøkelser, radiografene. mens kraften som er benyttet for hver Gjennomsnittlig kompresjonskraft enkelt eksponering, var langt over eller for alle fire eksponeringene var innenfor under grenseverdiene. Grenseverdien på anbefalingene på 10–18 kg for alle radio11–18 kg som gjengis i den siste nettvergrafene, mens 69 % var innenfor 12–15 sjonen av retningslinjene for radiografer kg. Dette resultatet er relativt bra, men [11], kan oppfattes som uklar da det var dersom kompresjonen ved hver enkelt to verdier å forholde seg til i den gamle eksponering betraktes, 5200 til sammen, versjonen [10]. Mercer og medarbeidere er det 9 av 10 som faller innenfor 10–18 [14] betrakter klare anbefalinger om kg, og kun 4 av 10 som faller innenfor kompresjonskraft som spesielt viktig 12–15 kg. De nyeste retningslinjene i innen mammografiscreening, siden det Mammografiprogrammet anbefaler at er en utbredt og vanlig prosedyre i flere kompresjonskraften bør ligge mellom 11 land. Vi støtter deres konklusjoner, men

14

mener at anbefalingene må være basert på vitenskapelig dokumentasjon som viser hvilken kompresjonskraft som er optimal med tanke på bildekvalitet, ubehag for den som gjennomgår undersøkelsen, og stråledose.

Kompresjon lavere enn 12 kg var mer vanlig enn høyere enn 15 kg. Dette kan skyldes at kvinnen ga uttrykk for ubehag, men uoppmerksomhet når det gjelder bruk av kompresjonskraft kan også være en mulig årsak. Å benytte en kompresjonskraft på 23 kilo er betydelig over anbefalingene og kan ha ført til ubehag for kvinnen. I en Cochrane-rapport fra 2008 etterlyses det forskning på hvordan smerte kan minimaliseres ved å redusere kompresjon i mammografiscreening [15].

Etterlysningen er trolig et resultat av den begrensede kunnskap som finnes om temaet, og at eksisterende studier er relatert til diagnostisk mammografi og analog teknikk [16,17]. Hvorvidt kompresjonen som benyttes og som er nødvendig, er den samme som for å oppnå optimal bildekvalitet ved analog og digital teknikk, er det heller ingen studier som kan gi oss svar på.

Resultatene tyder ikke på at det er noen sammenheng mellom antall undersøkelser utført for den enkelte radiograf og kompresjonskraft. Studieperioden er tilfeldig valgt, og noen erfarne radiografer kan bidra med et lite antall eksponeringer og motsatt. Uansett er det viktig med tilstrekkelig opplæring slik at radiografene har kunnskap og kompetanse i det arbeidet som skal utføres. Den norske kvalitetsmanualen setter ikke krav til dokumentert kunnskap eller praksis for radiografer for å arbeide med screening [11], i motsetning til den europeiske kvalitetsmanualen og flere europeiske land [18–21].

Våre resultater viser at kompresjonskraften er lavere ved CC enn ved MLO. Dette kan ha anatomiske og tekniske forklaringer. Hvorvidt det anbefalte kompresjonsintervallet skal være likt for CC og MLO, bør derfor også studeres og diskuteres.

Kommunikasjonen mellom kvinnen og radiografen før og under undersøkelsen kan være av betydning for hvordan undersøkelsen gjennomføres av radiografen og hvordan undersøkelsen oppleves av kvinnene. Å skape trygghet i situasjonen kan være av betydning for et godt

Hold Pusten nr. 6 / 2014

i kompresjonskraft er relativt stor mellom radiografene. Fremtidige studier bør inkludere et større antall eksponeringer og flere brystdiagnostiske sentre. I tillegg bør flere parametere kartlegges for at man skal kunne forstå mulige årsaker til at kompresjonen som benyttes, er så forskjellig.

På bakgrunn av den nye kunnskapen som erverves, bør anbefalt kompresjonsintervall for mammografi gjennomgå en faglig forankret diskusjon før retningslinjene eventuelt revideres. n Referanser:

Figur 1: Fordeling av gjennomsnittlig kompresjonskraft (< 12 kg, 12-15 kg og >15 kg) av 4 eksponeringer for til sammen 1300 screeningundersøkelser) blant radiografene i Oslo

billedmessig resultat. Smerteterskel og vilje for gjennomføring varierer trolig også fra kvinne til kvinne. Som radiograf bør man forsøke å imøtekomme den enkeltes kvinnes behov uten at det går utover kvaliteten på bildematerialet som fremskaffes.

Dersom kvinnen har vært til mammografi tidligere, kan det være rettledende for radiografen å vite kompresjonskraften som ble benyttet ved forrige undersøkelse.

Denne informasjonen må i tilfelle være lett tilgjengelig for undersøkende radiograf. I tillegg kan det være hensiktsmessig å spørre kvinnene før undersøkelsen om hvordan kompresjonen opplevdes ved forrige undersøkelse. Dersom man vet både hva kompresjonskraften var ved forrige undersøkelse, samt kvinnens opplevelse av kompresjonen, kan det gi et godt grunnlag for bruk av optimal kompresjonskraft ved den aktuelle undersøkelsen.

I Mammografiprogrammets retningslinjer står det at kompresjonen skal utføres på en jevn og kontrollert måte, da dette har vist å gi mindre ubehag for kvinnen.

Ved screeningenheten i Oslo er det én og samme radiograf som gjennomfører hele undersøkelsen, og dermed styrer både hastigheten på kompresjonen og kompresjonskraften. Vi antar at når én radiograf gjennomfører undersøkelse fører det til

Hold Pusten nr. 6 / 2014

mindre variasjon i kompresjonskraft, enn om to radiografer undersøker henholdsvis høyre og venstre bryst.

Vår studie er basert på 1300 screeningundersøkelser og 5200 eksponeringer som er utført ved screeningenheten ved OUS. OUS og screeningprogrammet i Oslo representerer kun ett av 16 BDS, og resultatene fra denne studien kan derfor ikke generaliseres til Mammografiprogrammet.

Volumet som er registrert og analysert, er tilstrekkelig til å gi et solid grunnlag for bruk av kompresjonskraften for den samlede gruppen av radiografer som arbeider i Oslo, men kan være noe begrenset for hver enkelt radiograf. Dersom man i tillegg ønsker å stratifisere analysene med tanke på alder, vil det også kreve et større antall registreringer. Det er derfor viktig å utføre styrkeberegninger ved en fremtidig studie for å sikre inklusjon av et tilstrekkelig antall undersøkelser for å kunne trekke valide konklusjoner. Fremtidige studier bør også inkludere vurdering av bildekvalitet knyttet til kompresjonskraft.

Denne studien viser at ni av ti eksponeringer i Mammografiprogrammet i Oslo er utført med en kompresjon på 10–18 kg, mens fire av ti er utført med en kraft mellom 12 og 15 kg. Variasjonen

1. IARC, Breast Cancer: Estimated incidence, mortality and prevalence worldwide in 2012. Globocan 2014. Tilgjengelig fra: http://globocan.iarc.fr/Pages/fact sheets cancer.aspx [sitert 06082014].

2. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2012 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway, 2014.

3. Kopans B. Breast imaging (3th ed). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins a Wolters Kluwer business. ISBN 0-78174768-6, 2007.

4. Vainio H. and Bianchini F (editors). Breast Cancer Screening.

IARC handbooks of Cancer Prevention Volume 7 ISBN 9-8323007-8, 2002.

5. European Commission, joint Research Committee: Report of a European survey on the organization of breast cancer care services (2014). Tilgjengelig fra: http://ihcp.jrc.ec.europa.eu/ our_activities/public-health/cancer_policy_support/download/ healthcare-quality [siteret 06.08.2014].

6. Broeders M. et al., The impact of mammographic screening on breast cancer mortality in Europe: a review of observational studies. J Med Screen, 2012. 19 Suppl 1: p. 14-25.

7. Weedon-Fekjær H et al., Modern mammography screening and breast cancer mortality: population study. BMJ, 2014. 348: p. g3701.

8. Hofvind S et al., Breast cancer mortality in participants of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Cancer, 2013.

119(17): p. 3106-12.

9. Hofvind S et al., Using the European guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Epidemiol, 2007. 22(7): p. 447-55.

10. Kreftregisteret (Ertzaas AKOE red). Kvalitetsmanual Mammografiprogramet, Oslo, 2003 Tilgjengelig fra http://kreftregisteret.no/Global/Kvalitetsmanualer/kvalitetsmanual_mammografiprogrammet.pdf [siteret 06.08.2014].

11. Kreftregisteret (Bente Vee red). Kvalitetsmanual Mammografiprogramet, Oslo, 2011 Tilgjengelig fra http://kreftregisteret.no/Global/Mammografiprogrammet/Publikasjoner%20 og%20brosjyrer/Kval%20man%20radiograf_v1.0_innholdsfortegnelse.pdf. [siteret 06.08.2014].

12. Poulos A et al., Breast compression in mammography: how much is enough? Australas Radiol, 2003. 47(2): p. 121-6.

13. Houssami N and Skaane P, Overview of the evidence on digital breast tomosynthesis in breast cancer detection. Breast, 2013. 22(2): p. 101-8.

14. Mercer CE et al., Practitioner compression force variability in mammography: a preliminary study. Br J Radiol, 2013. 86(1022): p. 20110596.

15. Miller D, et al. Interventions for relieving the pain and discomfort of screening mammography. Cochrane Database Syst Rev, 2008(1): p. CD002942.

16. de Groot JE et al. A novel approach to mammographic breast compression: Improved standardization and reduced discomfort by controlling pressure instead of force. Med Phys, 2013. 40(8): p. 081901.

17. Markle L et al. Reduction of discomfort during mammography utilizing a radiolucent cushioning pad. Breast J, 2004.

10(4): p. 345-9.

18. Perry N et al L (2006). European Guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis. Fourth Edition. European Communities: Printed in Belgium. Tilgjengelig fra http://europa.eu.int [siteret 06.08.2014].

19. Barreau B et al. Effet indirect du dépistage à la française : la formation Indirect results of the French breast cancer screening program: training. The experience of FORCOMED. 7 journée de la SFSPM, Deauville, 2005 FORCOMED, 62, boulevard LatourMaubourg 75007 Paris.

20. Versorgung im Rahmen des Programms zur Früherkennung von Brustkrebs durch Mammographie-Screening. Anlage 9.2 BMV-Ä/EKV [cited 14.07.2014]. Tilgjengelig fra http://www. kbv.de/media/sp/09.2_Mammographie.pdf [siteret 06.08.2014].

21. NHS Breast Screening Programme (NHSBSP) Tilgjengelig fra https://www.google.no/webhp?sourceid=chromeinstant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=NHSBSP [sitert 14.07.2014].

15

Private skadeforsikringer - en av markedets beste forsikringsordninger

Samarbeidet mellom Norsk Radiografforbund og Tryg Forsikring gir deg ekstra gode og gunstige betingelser på private skadeforsikringer som bil-, hus-, hytte-, båt-, og andre tingforsikringer.

Inntil 24 % rabatt Som medlem i forbundet får du 7 % medlemsrabatt på alle private forsikringer du kjøper hos Tryg.

Medlemsrabatten kommer i tillegg til samlerabatter. Kjøper du forsikring via Trygs prisberegner på nett får du dessuten 10 % ekstra nettrabatt det første året på en rekke forsikringer.

Ingen bonustap hvis noen skader din parkerte bil Med Tryg Bil Ekstra får du Norges eneste bilforsikring som ikke gir bonustap hvis noen skader bilen din mens den står parkert. Dette gjelder for biler som er inntil 6 år gamle.

Fordeler med Tryg Pluss Tryg Pluss er et fordelsprogram for deg som samler flere forsikringer i Tryg (en av dem må være bil- eller boligforsikring).

•

En av markedets beste alarmløsninger til en gunstig pris i samarbeid med Falck.

•

Tryg ID – hjelp til å begrense og rydde opp i de økonomiske konsekvensene av et ID-tyveri.

•

Tryg Backup – sikkerhet for at alt du har lagret er trygt oppbevart selv om datamaskinen din blir ødelagt eller stjålet.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Norske stråleterapeuters identifikasjon av egne forskningsområder – innledende Delphi-analyse HELEN EGESTAD, DOSENT I RADIOGRAFI, UIT, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Sammendrag

Innledning: Det er få forskningsprosjekter ved norske stråleterapiavdelinger som ledes og gjennomføres av stråleterapeuter i dag. For å ivareta faglig utvikling er det ønskelig at stråleterapeuter engasjerer seg i praksisnær forskning. Hensikten med studien var å identifisere hvilke stråleterapifaglige forskningsområder stråleterapeutene mener det kan være aktuelt å utforske.

Materiale og metode: Delphi-teknikk ble benyttet som forskningsmetode.

Data om respondentenes kompetanse ble samlet inn ved hjelp av en kommunikasjonsprosess, hvor målet var at det oppnås gruppevis enighet om et emne. Alle landets ti stråleterapiavdelinger ble kontaktet med spørsmål om å etablere grupper for å identifisere aktuelle forskningsområder innen stråleterapi. Sammen med henvendelsen var det et spørreskjema som besto av tre åpne spørsmål: i) hvilke utfordringer oppleves i pasientbehandling? ii) hvilke utfordringer oppleves ved samarbeid med kolleger? og iii) hvilke områder innenfor stråleterapi krever mer forskning av stråleterapeuter?

Funn: Åtte av ti avdelinger besvarte spørreskjemaet. Spørsmålene ble diskutert av til sammen 33 stråleterapeuter som kom fram med 150 utsagn.

Utsagnene ble inndelt i tre kategorier: personalrelaterte spørsmål (58 utsagn), teknisk relaterte spørsmål (51 utsagn) og pasientrelaterte spørsmål (41 utsagn).

Kategoriene inneholdt til sammen ni

temaer: samarbeid, organisering av arbeidet, opplæring og kompetanseheving, nøyaktighet ved pasientens posisjonering, utstyr, behandlingsopplegg, pasientinformasjon og pasientopplæring, etikk, og pasientivaretakelse.

Avslutning: Norske stråleterapeuter kan definere fagområder som kan være aktuelle for forskningsprosjekter hvor videreutvikling av stråleterapifaget er den grunnleggende målsettingen.

Nøkkelord: stråleterapeuter, Delphistudie, forskningsområder Summary

Introduction: Radiation therapists in Norway have little involvement in research and fail to take the leading role in conducting radiation therapy related research projects. Radiation therapists need to engage more in research for the benefit of their own professional development. The aim of this study was to identify research areas that radiation therapists consider of value to study.

Material and methodology: Delphi technique was used as research method.

Data about the respondents’ competence was collected using a communication process, where the aim was to come to agreement about a subject.

Questionnaires were sent to all ten departments of radiation oncology in Norway, asking for a group in each department to identify relevant research areas in radiotherapy. A questionnaire including three open-ended questions was attached the request: i) what problems experience while treating patients? ii) what problems experience

while collaboration with colleagues? iii) what areas of radiation therapy requires further research by radiation therapists?

Results: Eight out of ten departments responded. The questions were discussed a total of 33 radiation therapists who emerged 150 statements. The statements were divided into three categories; staff issues (58 statements), technical issues (51 statements) and patient related issues (41 statements). The categories included nine areas: collaboration, organization of work, training and skills, accuracy in patient positioning, equipment, treatment modalities, patient information, ethics and patient care.

Conclusion: Norwegian radiation therapists are able to define topics that may be relevant for research projects aimed further development of the radiotherapy profession.

Keywords: radiation therapists, delphi study, research topics Innledning

Stråleterapeutenes arbeid består av planlegging og utføring av strålebehandling.

Computertomografi (CT) og magnetisk resonans (MR) benyttes til doseplanlegging, som ofte skjer i samarbeid med onkologer og fysikere. De fleste stråleterapeuter i Norge er radiografer med ett års videreutdanning i stråleterapi. I 2004 var det 260 stillinger for stråleterapeuter ved ni stråleterapiavdelinger i Norge1 (1).

I tillegg startet Nordlandssykehuset i Bodø med strålebehandling i 2007, der det i dag er ansatt syv stråleterapeuter.

Stråleterapi har ingen egen autorisasjon i Norge.

Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukland universitetssykehus, Sentralsykehuset i Rogaland, Sørlandet sykehus Kristiansand, Det norske radiumhospital, Ullevål universitetssykehus, Sykehuset innlandet Gjøvik og Ålesund sykehus.

1

18

Hold Pusten nr. 6 / 2014

I de seneste årene har stråleterapeuter hatt mulighet til å gjennomføre mastergrad og doktorgrad på samme måte som annet helsepersonell med tilsvarende utdanning. I dag er det to norske stråleterapeuter som har doktorgrad. Stråleterapeuter har alltid deltatt i forskningsprosjekter, både i studier av behandlingskontroller og i andre typer kliniske studier. Likevel er norske stråleterapeuter lite involvert i forskning relatert til egen fagutøvelse, noe som også er tilfelle utenfor Norge (2-4). Mange stråleterapeuter er delaktig i forskningsprosjekter ved å samle inn data til studier som ledes av onkologer eller andre helsearbeidere. Stråleterapeutenes kunnskapsbase er dermed utviklet gjennom forskningsresultater fra studier ledet av andre fagutøvere. Det kan være en mulig årsak til at stråleterapeuter ikke betraktes som en egen profesjon (5).

Nyere studier foreslår at stråleterapeuter bør planlegge og gjennomføre studier knyttet til egen fagutøvelse selv, for å utvikle evidensbasert praksis (2,5,6,7).

Studier viser at stråleterapeuter ønsker å forske på eget fagfelt (2,3), noe som er nødvendig for å etablere stråleterapi som en profesjon (8-11).

Harnett med medarbeidere (7) hevder at på tross av stråleterapeuters økende engasjement innenfor forskning finnes det barrierer og utfordringer for å utvikle en vitenskapelig kultur blant stråleterapeuter. Det er også hevdet at stråleterapeuters deltagelse i forskning er begrenset på grunn av mangel på kompetanse, kompetente veiledere og økonomisk støtte til frikjøp av tid (7,12,13). Å utlede relevante og passende forskningsspørsmål for klinisk virksomhet krever erfaring (14). Cox med medarbeidere (4) fant at selv om australske stråleterapeuter var ivrige etter å lede forskningsprosjekter, visste de ikke hvor de skulle starte, og de hadde problemer med å etablere gode problemstillinger.

Dette kan tyde på at stråleterapeuter ikke vet hvilke fagområder de kan og bør utforske.

Målet med denne studien var å finne ut av hvilke forskningsområder norske stråleterapeuter kan ha interesse av å utforske og hvordan de foreslåtte forskningsområdene prioriteres. Artikkelen er basert på svarene som ble avgitt i en innledende fase av en Delphi-studie.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Metode

For å identifisere forskningsområder for norske stråleterapeuter ble Delphispørreundersøkelse valgt som metode.

Metoden er tidligere benyttet blant annet til å identifisere australske stråleterapeuters forskningsområder (15), og for å vurdere hvilke utfordringer sykepleiere opplever knyttet til omsorg ved stråleterapiavdelinger i Sverige (16).

Delphi-metoden benytter spørreskjema for å analysere spesialisters meninger (de som utøver det praktiske arbeidet) om et tema, uten å kreve at alle personene møtes (14). En gruppe mennesker som er representative for hele spesialistgruppen, svarer på spørsmål for å få fram synspunkter (17). Bruk av forskningsmetoden fører til at spesialistene enes om svar på spørsmål, uten å eliminere uttalelser som vurderes til å være mindre viktige.

For å oppmuntre til idémyldring og diskusjon svarer deltagerne i gruppe istedenfor som enkeltpersoner (14).

To spørreskjemaer er benyttet i denne studien. Det ene spørreskjemaet omfattet områder innenfor stråleterapi som krever mer forskning av stråleterapeuter, og hvilke utfordringer stråleterapeutene opplever i sin daglige praksis når de behandler pasienter, og i sammenheng med andre kolleger. Spørsmålene ble stilt for å få et bredt utgangspunkt for mulige forskningstemaer innenfor stråleterapifaget da det er utført lite forskning blant stråleterapeuter. Cox med medarbeidere (4) og Barrett med medarbeidere (18) har stilt samme spørsmål i lignende studier blant stråleterapeuter og sykepleiere i Australia. Det andre skjemaet ble utarbeidet på grunnlag av svarene i det første skjemaet. Der ble forskningsområdene vurdert i sammenheng med stråleterapi generelt, med pasientomsorg og i forhold til kollegialt samarbeid.

Fremgangsmåte:

Et skjema og et informasjonsskriv ble sendt med e-post fra prosjektleder til sjefsstråleterapeutene ved alle landets ti stråleterapiavdelinger, våren 2012.

E-posten inneholdt spørsmål om en leder i avdelingen (eller en stråleterapeut med forskningsinteresse) kunne samle en gruppe stråleterapeuter som representerte avdelingen for å diskutere spørsmålene.

Det ble foreslått å diskutere spørsmålene på et faglig møte eller et avdelingsmøte.

Denne rekrutteringsmetoden ble brukt for at alle interesserte stråleterapeuter i avdelingen skulle få mulighet til å delta.

Målet med å etablere gruppen var at de sammen skulle utarbeide tre lister med minst fem viktige utfordringer relatert til stråleterapi som kunne egne seg for forskning. Det ble også spurt om antall stråleterapeuter som deltok i diskusjonen, og om deres alder og arbeidserfaring var representative i forhold til de ansatte i avdelingen. I tillegg ble det bedt om informasjon om stråleterapeuten som ledet diskusjonen og førte svarene på skjemaet. Informasjonen omhandlet stråleterapeutens utdannelse, erfaring og stillingsbetegnelse da dette er et krav med tanke på pålitelighet av datainnsamlingen (19,20). Kjennskap til fagfeltet og hvilken utdannelse personen har, vil være av betydning da personen anses som et forskningsinstrument (20).

Syv avdelinger hadde respondert etter to måneder. En ny e-post ble sendt for å øke responsen. Det økte responsraten til åtte avdelinger. Total tid for innsamling av data var seks måneder. Denne artikkelen omfatter første del av studien: resultatene fra det første spørreskjemaet der deltagerne definerte forskningsområder innenfor stråleterapifaget. Disse temaene kan det være aktuelt å arbeide videre med. Senere artikler vil fokusere på hvordan stråleterapeutene prioriterte ulike forskningsområder og hvilke områder innenfor pasientoppfølging som stråleterapeutene mente burde utforskes.

Utvalg:

Utvalget inkluderte stråleterapeuter, ledende stråleterapeuter, ledere og stråleterapispesialister. De ulike gruppene ble inkludert for å få fram perspektivene fra alle stråleterapeutene med klinisk erfaring, og som kan være oppmerksomme på forskningsområder innenfor stråleterapifaget som det kan være aktuelt å utforske. Stråleterapeutene som hadde ansvar for å svare på spørreskjemaet, valgte selv hvilken fremgangsmåte de benyttet for å samle en gruppe stråleterapeuter.

Etiske vurderinger:

Før studien startet, ble etisk komité i Helseregion 5 kontaktet. De svarte at studien var utenfor deres mandat da den ikke omhandlet stråleterapeuters helse. Studien er derfor basert på

19

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

frivillig samtykke fra stråleterapeutene.

Stråleterapeutene fikk skriftlig informasjon om studien. Alle svarene ble anonymisert ved at det ble sendt svarkonvolutt til sjefsstråleterapeutene som de benyttet ved innsending, i stedet for at de benyttet avdelingens konvolutter. Spørreskjemaet inneholdt ikke deltagernes identitet.

Dataanalyse:

Kvalitativ analyse av data er utført manuelt ved å benytte innholdsanalyse (21) for å tolke meningen i responsen som er gitt i skjemaene. Utfordringene som ble identifisert av deltagerne i hvert av de tre spørsmålene ble gjennomgått for først å gi et helhetsinntrykk. Deretter ble meningsbærende enheter utformet i tråd med Malteruds (21) beskrivelse. Disse enhetene var: etiske utfordringer, samarbeidsutfordringer og faglige utfordringer.

Neste stadium var å abstrahere innholdet ut fra de meningsbærende enhetene for

deretter å sammenfatte betydningen og danne nye beskrivelser (21). Det abstraherte innholdet ble samlet i temaområder som uttrykker en helhetlig forståelse av analysen. Gjennom hele analyseprosessen var «stråleterapeuters forskningsområder» i fokus, og analysearbeidet pendlet mellom å se utsagnene som deler av en helhet og studien som helhet.

Det er ikke et skarpt skille mellom de ulike kategoriene som presenteres i resultatet, svarene kan passe inn i flere kategorier. For eksempel kan svaret: «manglende kultur for konstruktive tilbakemeldinger, forventninger og krav både fra ledelse og kollegaer», både være et uttrykk for organisatoriske utfordringer og for samarbeidsutfordringer. I resultatdelen fremstilles tre utsagn innenfor hvert tema.

Resultater

Åtte av ti avdelinger svarte på spørreskjemaet. Totalt var 33 stråleterapeuter

involvert i prosessen med å identifisere tema som kan være av forskningsinteresse. Ved fem avdelinger var stråleterapeutene som deltok i studien representative i forhold til alder og erfaring med de andre ansatte i avdelingen. Ved to avdelinger var de ikke representative: i den ene gruppen var gjennomsnittlig erfaring i gruppen 5–10 år, i den andre gruppen >11 år. Ved en avdeling ble ikke dette punktet besvart. Ved alle åtte avdelingene var arbeidserfaringen lenger enn fem år for de som samlet inn data. To stråleterapeuters ansiennitet var mellom fem og ti år, og seks personers yrkeserfaring var over ti år. Deres stillinger i avdelingene var: to stråleterapeuter, to sjefsstråleterapeuter, tre avdelingsledere/ fagterapeuter og en fagutviklingsterapeut. Stråleterapeutenes utdannelse var: fire med videreutdanning, to spesialister i stråleterapi, og to med akademisk utdannelse.

Tabell 1: De tre kategoriene med temaer og eksempler

Kategorier Tema

Personal

Samarbeid

Organisering av arbeidet

Teknisk

1] Hvordan håndtere ansvarsfravikelse; overlater arbeid til andre, setter seg ikke inn i nye rutiner.

2] Manglende kultur for konstruktive tilbakemeldinger, forventninger og krav både fra ledelse og kollegaer.

3] Påvirker stråleterapeuters samarbeid behandlingen/ivaretakelse av pasienten?

4] Lite systematisk tverrfaglig samarbeid mellom leger, fysikere og stråleterapeuter.

5] Mer stressende hverdag pga. økt tidspress og krav til nøyaktighet.

6] Pasienten er ikke ferdig utredet når vi skal kjøre CT.

n

%

31

21 %

15

10 %

7] Lite systematisk opplæring i nytt utstyr.

8] Lite tid/rom for faglige diskusjoner.

9] Bildeanalyse, bildebehandling, dreining mot at stråleterapeuter overtar oppgaver fra kreftleger.

12

8%

Nøyaktighet ved pasientens posisjonering

10] Sikre et reproduserbart pasientleie.

11] Redusere viljestyrt pasientbevegelse.

12] Hyppighet av antall isosenter-kontroller gjennom behandlingsperioden.

25

17 %

Utstyr

13] Sammenligne ulike fikseringsprosedyrer.

14] Optimalisering av IGRT-prosedyrer.

15] Hensiktsmessig utnyttelse av nye teknikker for bildeveiledning.

13

9%

Behandlingsopplegg

16] Kurasjon/bivirkninger med tanke på nye behandlingsopplegg.

17] Ulike stråleterapimetoder og opplegg ved behandling av ulike kreftsykdommer, ulemper og fordeler.

18] Fordeler/ulemper nye teknikker IMRT/VMAT.

13

9%

Informasjon og opplæring

19] Gi/følge opp råd om røykestopp.

20] Det finnes lite dokumenterte tiltak mot akutte bivirkninger.

21] Hvordan sikre god ernæring/opprettholde ernæringsstatus.

16

11 %

22] Pasientene er i en «gråsone» med hensyn til forsvarlighet ved behandling (er ikke kontaktbar).

23] Behandling av svært dårlige/terminale pasienter, legene presser på for å få pasienten behandlet selv om det i stråleterapeutens øyne er uforsvarlig.

24] Undersøke utfordringer i forhold til fremmedkulturelle.

13

9%

25] Nå fram til pasienten/pårørende med god og riktig kommunikasjon 26] Barn til strålebehandling, omsorg til barn og pårørende 27] Tilfredshet blant pasienter

12

8%

!Etikk Ivaretakelse

20

Svar

Opplæring og kompetanseheving

!

Pasient

Eksempler på temaer gruppen diskuterte

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Tematiske grupper og kategorier

Det ble identifisert til sammen 156 utsagn. Seks av utsagnene kunne ikke bli analysert fordi svarene ikke kunne tolkes. Eksempler på dette var: Bivirkning, arbeidsflyt og %-stillinger, vikarer. I disse tilfellene var det ikke mulig å identifisere konteksten svaret skulle settes inn i.

150 utsagn ble analysert i ni tematiske grupper med tre overordnede kategorier.

Tabell 1 viser at den største kategorien var «personalspørsmål» med 58 utsagn (38.6 %). Den nest største kategorien var «tekniske spørsmål» med 51 utsagn (34 %), og 41 utsagn (27 %) var relatert til «pasientspørsmål».

Innenfor «personalspørsmål» handlet 31 utsagn om samarbeid, 15 utsagn om organisering av arbeidet, og 12 utsagn om opplæring og kompetanseheving.

Innenfor kategorien «tekniske spørsmål» handlet 25 av uttalelsene om nøyaktighet ved pasientens posisjonering, 13 om utstyr og 13 utsagn om behandlingsopplegg. Innenfor kategorien «pasientspørsmål» handlet 16 utsagn om pasientinformasjon og pasientopplæring, 13 utsagn om etikk og 12 utsagn om pasientivaretakelse.

Ni temaer ble identifisert: samarbeid, organisering av arbeidet, opplæring og kompetanseheving, nøyaktighet ved pasientens posisjonering, utstyr, behandlingsopplegg, pasientinformasjon og pasientopplæring, etikk og pasientivaretakelse (Tabell 1).

Diskusjon

Norske stråleterapeuter identifiserer et bredt spekter av temaer som de mener er aktuelle for forskningsprosjekter.

Nær 40 % av temaene er relatert til samarbeid med kolleger, 34 % til tekniske utfordringer og 27 % til pasienter.

Temaene er enten direkte relatert til planlegging og gjennomføring av strålebehandling eller til spesielle opplevelser i arbeidssituasjonen.

Studien ble gjennomført som første fase i en Delphi-spørreundersøkelse der målet var å definere forskningstema innenfor stråleterapifaget som det kan være aktuelt å arbeide videre med. Åtte av ti stråleterapiavdelinger deltok i studien der 33 stråleterapeuter diskuterte oppgitte temaer. Det høye antall utsagn sammen med den store antall deltakere

Hold Pusten nr. 6 / 2014

kan tyde på at norske stråleterapeuter har interesse for å fremme sin mening når det gjelder mulige forskningsprosjekter relatert til stråleterapi. Det er ikke utført studier angående forskningsinteressene til norske stråleterapeuter tidligere. En tilsvarende studie som denne er utført blant australske stråleterapeuter av Cox med medarbeidere (4). Den studien viser at australske stråleterapeuter vektlegger personalutfordringer i 58 % av utsagnene, tekniske utfordringer i 29 % og pasientutfordringer i 13 %(4).

Til tross for sammenfallende resultater er det høye antallet av utsagn relatert til personalspørsmål overraskende (58 av 150). I denne kategorien handlet 31 utsagn om samarbeid, 15 om organisering av arbeidet og 12 om opplæring og kompetanseheving. Utsagnene tyder på at stråleterapeuters sosiale og faglige samarbeid er mangelfult. To stråleterapeuter er sammen ansvarlige for behandlingen, og utsagnene tyder på at samarbeidet ikke alltid fungerer optimalt. Utsagn [1] er ett eksempel på dette. Utsagnene viser at stråleterapeutene opplever store utfordringer i det daglige samarbeidet med andre stråleterapeuter. I tillegg beskrives utfordringer i samarbeid med onkologer og fysikere. Resultatene kan også tyde på at stråleterapeuter opplever utfordringer som er praktisk relatert, og som nødvendigvis ikke løses ved forskning.

Ett eksempel på dette kan være utsagn [2]. På den annen side vil mange av disse utfordringene være nært knyttet til fagutøvelsen, noe som fremkommer i utsagn [3]. Noen av personalspørsmålene kan løses uten at det gjennomføres studier, mens andre spørsmål som faglig uenighet og ansvarsfraskrivelse vil kunne egne seg som forskningsprosjekter. Disse spørsmålene kan være utgangspunkt for kvalitative studier som kan gi ny kunnskap om stråleterapeuters kompetanse.

Utsagn som fokuserer på manglende samarbeid kan også oppfattes som utfordringer med tanke på ledelse (utsagn [2]). Utsagn [2] kan tyde på at stråleterapeuter kan ha vanskeligheter med å kommunisere utfordringene de opplever med ledere. Stråleterapeutenes utsagn tyder på at administrative aspekter relatert til opplæring og kompetanseheving ikke er tilfredsstillende. Utsagnene [7] og [8] viser at stråleterapeuter har behov for mer opplæring. Omfanget av norske

stråleterapeuters utfordringer angående ledelse, er usikkert.

Mange av svarene omhandlet misforhold mellom arbeidsoppgaver og avsatte ressurser (utsagn [5]). En mulig løsning kan være å dokumentere arbeidsoppgavene og tiden som er avsatt til arbeidsoppgavene. Martin og Hodgson (22) hevder at knapphet på tid, manglende opplæring og for få ansatte fører til at stråleterapeuter ikke får anledning til å vise sin kompetanse i fagutøvelsen.

Stråleterapeuters kompetanse i møte med pasienten krever spesielle rådgivingskunnskaper, evne til å være ikke- dømmende, støttende, reflektert, lyttende og oppklarende (22). Utsagnene kan tyde på at stråleterapeutenes egne yrkesmessige krav til hvordan de skal utføre jobben, ikke alltid kan utføres på grunn av tidspress.

Noen stråleterapiavdelinger har ansatt fagutviklingstråleterapeuter. I motsetning til fagansvarlig vil en slik tittel sannsynligvis fokusere mer på utvikling av egen karriere og forskning i eget fag. En studie av Bolderson med medarbeidere (12) viser at fagutviklingsstråleterapeuter ser på egen rolle som en mulighet til å avansere i avdelingen og til personlig vekst. I Higgins og medarbeideres studie (3) der 30 kanadiske stråleterapeuter deltok, mente stråleterapeutene at forskning burde være en integrert del av deres profesjonsutøvelse.

I denne studien tyder stråleterapeutenes utsagn på at de ønsker mer fokus på eget fag, noe som blant annet fremkommer i utsagn [8]. Stråleterapeuter i Norge har ingen egen autorisasjon, de har offentlig godkjenning som radiografer. Kurs eller videreutdanninger som blir gjennomført av arbeidstakerorganisasjon vil ikke være offisielle etterutdanninger på lik linje med studier innenfor Høgskoleog Universitetssystemet. Dermed vil det være tilfeldig om videreutdanninger fører til endrede arbeidsoppgaver eller høyere lønn. Det er få avansemuligheter for norske stråleterapeuter i dag, noe som muligens kan ha sammenheng med utsagnene om lite faglig engasjement i avdelingene. På den annen side viser utsagnene at stråleterapeutene er opptatt av å få mer kunnskap om nye teknikker som Intensity modulated radiation therapy (IMRT) og Image guided radiation therapy (IGRT). Dette fremkommer i

21

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

utsagnene [14] og [18]. Bakgrunnen til at stråleterapeutene trekker dette fram kan ha sammenheng med at stråleterapeutene opplever lite systematisk opplæring.

Utsagnene kan tyde på at stråleterapeuter opplever usikkerhet i sammenheng med innføring av nye teknikker og nytt teknisk utstyr. Studien kan tyde på at norske stråleterapeuter ser muligheter til å utvide egne arbeidsoppgaver og eget kunnskapsområde som følge av utvikling i fagfeltet, noe som fremkommer i utsagn [9].

Stråleterapeutenes arbeidsoppgaver og ansvar endres over hele verden på grunn av teknologi, noe som direkte påvirker den praktiske utøvelsen av faget (23).

Stråleterapeutenes utsagn viser at tekniske kunnskaper og pasientsikkerhet er av stor betydning når stråleterapeuten utfører yrkesfunksjonen.

Stråleterapeutens rolle er å være en teknisk ekspert samtidig som pasienten skal ivaretas (24–27). Denne studien viser at de fleste tekniske utfordringer for stråleterapeutene var i forbindelse med nøyaktighet ved pasientens posisjonering.

Dette er en av hovedoppgavene til stråleterapeutene. Det er i tillegg avgjørende at stråleterapeuten gir den planlagte dosen til riktig sted for å unngå bivirkninger.

For å utføre dette kreves spesielle teknikker, protokoller, immobiliserings utstyr og samarbeid med pasienten (28). Til tross for at pasienten er fiksert, kan det være vanskelig for stråleterapeuten å gi korrekt behandling hvis pasienten er så engstelig at risting og ukontrollerte bevegelser forekommer (28). Utsagnene [10], [11] og [12] kan ses i sammenheng med faren for at behandlingen ikke blir optimal.

Nesten 1/3 av utsagnene i denne studien var pasientrelaterte. Ved å sammenligne med australske stråleterapeuters utsagn, ser vi at de kun vektlegger pasientaspektet i 13 % av utsagnene (4). Bakgrunnen til denne ulikheten er ikke åpenbar. En grunn kan være at ved australske stråleterapiavdelinger er det ansatt sykepleiere i tillegg til stråleterapeuter. Ut fra dette har norske stråleterapeuter et større pasientansvar enn australske stråleterapeuter. En viktig del av stråleterapeutenes arbeidsoppgaver er pasientinformasjon og pasientopplæring (26, 29). Utsagnene viser at stråleterapeutene har behov for mer kunnskap om pasientopplæring og kommunikasjon

22

med pasientene. Dette fremkommer i utsagnene [19] og [21]. Stråleterapeuter vil møte på hindringer ved å søke på litteratur om stråleterapeutisk kompetanse, og det er utført lite forskning angående kreftpasienters opplevelser i strålebehandlingsperioden (29). Utsagnene kan tyde på at stråleterapeutene er usikre på om kreftpasientene får den informasjonen og den støtten de har behov for i strålebehandlingsperioden. En konsekvens av dette kan være at pasientene ikke får optimal behandling, for eksempel ved pustestyrt behandling (gating), der brystkreftpasienter må puste på en spesiell måte under behandlingen. Dette viser viktigheten av at stråleterapeuter utfører forskning som omhandler pasientbehandling og forsker på relasjonen stråleterapeut og pasient.

Stråleterapeutenes utsagn tyder på at stråleterapeutene har en sterk interesse for pasientomsorg, noe som kan illustreres ved utsagnene som [25], [26] og [27]. Utsagnene tyder på at pasientene kommer fram med ulike behov når de gjennomgår en strålebehandlingsperiode.

Mange aspekter av behov kan oppstå når pasientene går til behandling i 6-7 uker (25). En studie av Zissiadis med medarbeidere (30) setter søkelys på viktigheten av å vektlegge kreftpasientenes psykososiale behov i tillegg til de psykiske og tekniske aspektene ved strålebehandling.

Flere forskere har hatt fokus på at stråleterapeuter må ha gode kommunikative evner for å kunne møte kreftpasientene på en tilfredsstillende måte (26,29).

Denne studien viser at stråleterapeuter opplever etiske utfordringer. Eksempler på dette er utsagnene [6], [22] og [23].

Stråleterapeutene kan stå ovenfor ulike valg når de møter alvorlig syke kreftpasienter. Pasientenes integritet skal ivaretas, dagsprogrammet skal gjennomføres og pasienter skal ikke påføres unødvendig lidelse. I tillegg viser utsagn [23] at stråleterapeuter kan oppleve etisk dilemma når pasienten ikke ønsker behandling mens onkolog har tatt avgjørelsen om at behandling skal gis.

Metodediskusjon:

I denne studien kan det stilles spørsmål ved om det er samsvar mellom spørsmålsstillingen og resultatene.

Målsettingen med de tre åpne spørsmålene var å få frem synspunkter på

forskningsområder og på utfordringer.

Resultatene viser at stråleterapeutene i tillegg til tekniske og pasientrettede utfordringer opplever personalrelaterte utfordringer. Om alle personalutfordringene bør utforskes, er usikkert.

Noen utfordringer kan være av praktisk art og vil kunne løses uten vitenskapelige undersøkelser, mens andre utfordringer trenger å bli utforsket. At hvert femte utsagn fra stråleterapeutene handlet om samarbeidsproblemer, kan være et resultat av at ett av spørsmålene var relatert til utfordringer med kolleger.

Men, ved at så mange ulike uttalelser handler om dette temaet, kan det tyde på at samarbeidet med kolleger oppleves spesielt problematisk for stråleterapeutene. Man kan anta at hvis det hadde vært få utsagn, ville det vært færre utfordringer enn om det var mange utsagn.

Fem av stråleterapeutene som administrerte skjemaet, var ledende stråleterapeuter, noe som kan ha hemmet diskusjonene i gruppene angående ledelsesutfordringer og gitt færre uttalelser enn det ville blitt uten ledere til stede.

En annen svakhet ved studien kan være distansen mellom forsker og stråleterapeutene som diskuterte spørsmålene.

Når man benytter Delphi-metoden, er ikke forskeren til stede ved datainnsamling. Da samler spesialister innenfor fagfeltet inn data (17), og må redegjøre for utdanning og erfaring. Forskeren anses som forskningsinstrument i kvalitativ forskning (20). I kvalitativ forskning vil pålitelighetsbestrebelser dreie seg om at forskeren arbeider så etterrettelig som mulig for å skape pålitelige data (31).

I denne studien var halvparten av de som påtok seg ansvaret med å fullføre skjemaet, spesialister i stråleterapi, eller de har akademisk utdannelse. Dette kan tyde på at disse stråleterapeutene har anledning til, og interesse av, å samle inn data på en stringent måte.

Praktiske implikasjoner:

Stråleterapeutene presenterte 150 utsagn knyttet til eget fagområde. Utsagnene gir et godt grunnlag for videre arbeid.

Denne studien kan påvirke radiografer og stråleterapeuter til å diskutere forskningsområder og forskningsmuligheter i egen avdeling. Mange av stråleterapeutenes utfordringer er relatert til stråleterapeutens kjerneområder,

Hold Pusten nr. 6 / 2014

noe det bør fokuseres på i framtidige forskningsprosjekter.

Avslutning

Studien viser at norske stråleterapeuter kan identifisere temaer for forskningsprosjekter innen eget fagfelt, og at temaene kan danne grunnlag for

forskningsprosjekter. Sentrale forskningskategorier for stråleterapeuter er innenfor tekniske områder og innenfor stråleterapeut/pasient-relaterte områder. I tillegg tyder studien på at stråleterapeuters samarbeid og arbeidsmiljøforhold kan være et aktuelt forskningsområde. Studien viser også at stråleterapeuter står i etiske dilem-

maer i forbindelse med behandlingen de utfører. Dette bør undersøkes videre.

Takk

Forfatteren vil takke alle stråleterapeuter som deltok i studien, og de stråleterapeutene som assisterte og distribuerte spørreskjemaene. n

Litteratur 1. Strålevern Rapport 2006: 11, Virksomhetsrapport for norske stråleterapisentre 2003-2004, Statens strålevern, Norwegian Radiation Protection Authority, Postbaoks 55, N-1332 Østerås, Norway.

2. Catton J, Catton P. Research and the medical radiation technologists. Canadian Journal of Medical Radiation Technology 1999; 30 (1):35-44.

3. Higgins J, Davey C, Li W, Chan K, Wenz J, Rosewall T. 10 years of exposure to a radiation therapist research culture: Where are we now? Journal of Medical Imaging and Radiation Sciences 2011; 42:106-112.

4. Cox JM, Halkett GKB, Anderson C. Research interests identified at the coal-face: initial Delphi analysis of Australian radiation therapists` perspectives. The Radiographer 2009; 56 (2): 9-14.

5. Nixon S. Professionalism in radiography.

Radiography 2001;7 (1): 31-35.

6. Scutter S, Halkett G. Research attitudes and experiences of radiation therapists.

The Radiographer 2003; 50 (2): 69-71.

7. Harnett N, Palmer C, Bolderston A, Wenz J, Catton P. The scholarly radiation therapist.

Part one: charting the territory. Journal of Radiotherapy in Practice 2008; 7: 99-104.

8. Schøn D. Education the Reflective Practitioner. San Francisco: Josey-Bass 1987. ISBN: 1-55542-025-7 9. Manning D, Bentley HB. The consultant radiographer and a doctorate degree.

Radiography 2003; 9:3-5.

10. Gambling T, Brown P, Hogg P. Research in our Practice - a requirement not an option:discussion paper. Radiography.

2003; 9:71-76.

11: Reeves P, Wright C, Shelley S, Williams P. The society of radiographers` research strategy. Radiography 2004;10:229-233.

12. Bolderson A, Harnett N, Palmer C, Wenz J, Catton P. The scholarly radiation therapist. Part two: developing an academic practice – the princess Margaret Hospital

Hold Pusten nr. 6 / 2014

experience. Journal of Radiotherapy in Practice 2008; 7: 105-111.

13. Augustin C, Grand M, Gebski V, Turner S. Radiation therapist ‘perspective on barriers to clinical trials research. Journal of Medical Imaging Radiation Oncology 2008; 52:178-182.

14. Robert K, Taylor B. Nursing research processes an Australian perspective. 2nd ed.Victoria: Nelson Thompson Learning 2002. ISBN: 0-17-010402-8.

15.Cox J, Halkett G, Anderson C, Heard R. A Delphi study on research priorities in radiation therapy: The Australian perspective 2010; 16:26-39.

16. Wengström Y, Haggmark C. Assessing nursing problems of importance for the development of nursing care in a radiation therapy department. Cancer Nursing 1998; 21(1): 50-56.

17. Rowe G, Wright G, Bolger F. Delphi: A revaluation of research and Theory.

Technological Forecasting and Social Change 1991; 39: 235-251.

18. Barrett S, Kristjanson L, Sinclair T, Hyde S. Priorities for adult cancer nursing research. Cancer Nursing. 2001; 24(2): 88-98.

19. Fog J. Med samtalen som utgangspunkt.

Det kvalitative forskningsintervju. (2.reviderte utg.) København: Akademisk forlag 2004. ISBN: 978-87-500-3837-5.

20. Kvale S. Det kvalitative forskningsintervju.

Oslo: Ad Notam Gyldendal 1997. ISBN: 82-417-0807-6.

21. Malterud, k. Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring (4.utg) Oslo: Universitetsforlaget 2008.

22. Martin K-L, Hodgson D. The role of counseling and communication skills: how can they enhance a patient` first day experience? Journal of Radiotherapy in Practice 2006; 5 (3):157-164.

23. Rybovic M, Halkett GK, Banati RB, Cox J. Radiation therapists ‘perceptions of the minimum level of experience

required to perform portal image analysis.

Radiography 2008; 14: 294-300.

24. Baume PA. Vision for radiotherapy: Report for the radiation oncology inquiry.

Australian Commonwealth Government (2002). http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/Content/healthroi-inquiry-report.htm 25. Halkett GK, Kristjanson L. Patients` perspectives on the role of radiation therapists. Patient Education Counseling 2007; 69: 76-83.

26. Halkett, GK, Kristjanson, E. Meeting breast cancer patients` information needs during radiotherapy: what can we do to improve the information and support that is currently provided? European Journal of Cancer care 2010; 19 (4):538-547.

27. Egestad H. How does the radiation therapist affect the cancer patients’ experience of the radiation treatment?

European Journal of Cancer Care 2013a; 22(5): 580-588.

28. Leaver D, Norris T. Advancing radiation therapy education and practice. Radiation Therapy 1999; 9: 80-96.

29. Egestad H. Radiographers relationship with head and neck cancer patients.

Journal of Radiotherapy in Practice 2013b;12: 245-254.

30. Zissiadis Y, Provis A, Harper E, Kearney E, McDonald L, Dhaliwal A. Patient satisfaction in radiation oncology. Radiation Oncology 2006; 50:455-462.

31. Andenæs, A. Generalisering: Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I : Haavind, H (red) : Kjønn og fortolkede metode, metodiske muligheter i kvalitativ forskning, Gyldendal, Oslo 2000.

23

TIPS FOR FAGPROSJEKT

Planer om fagprosjekt?

Dette bør du vite Det er mye å tenke på når man skal ta fatt på et forskningseller kvalitetssikringsprosjekt.

Her er tips som kan gjøre det lettere.

AV EIVIND RICHTER ANDERSEN For noen kan nok oppstartsprosessen fortone seg så utfordrende at man heller velger å la være. Slike tanker har også streifet meg. Til tross for at jeg ikke har all verdens erfaring innen forskning/prosjektarbeid, har jeg fått føle på kroppen hvor frustrerende det kan være å havne i en papirmølle av formaliteter og skjemaer. Jeg har kjent på følelsen av å bli en kasteball som slynges fra det ene søknadsskjemaet til det andre mellom ulike instanser. Jeg har også fått merke hvordan tilsynelatende klare retningslinjer plutselig blir uklare, hvordan en enkel sak plutselig blir stor og vanskelig.

Slik trenger det ikke å være. Basert på mine erfaringer vil jeg prøve å klarlegge litt, samt gi noen små tips som kan være nyttige ved oppstart av nye prosjekter.

Hvor må man egentlig søke tillatelse før oppstart av kvalitetssikrings-/ forskningsprosjekter?

Ved oppstart av et nytt prosjekt må man alltid følge de interne retningslinjer og prosedyrer som finnes ved egen institusjon.

Dersom prosjektet innebærer behandling av direkte eller indirekte personopplysninger, må man i tillegg søke godkjenning fra enten Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) eller hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). For de fleste helseforetak, universitet og forskningsinstitusjoner er NSD personvernombud. Dersom NSD ikke er personvernombud ved din institusjon, må egen institusjon eller Datatilsynet kontaktes for nærmere avklaring.

Hvordan vet man hvor man skal søke?

Både REK og NSD har på sine

24

Eivind Richter Andersen er stråleterapeut ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Stavanger universitetssjukehus og styremedlem i Radforum. Han har også vunnet prisen for beste originale fagartikkel i Hold Pusten 3013.

Dette er Radforum Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge. Forumet har eksistert i åtte år på selvstendig grunnlag, men ble nylig en del av NRF. Les mer på: www.radforum.no

«Jeg har kjent på følelsen av å bli en kasteball som slynges fra det ene søknadsskjemaet til det andre mellom ulike instanser.»

Hva bør du egentlig tenke på før du tar fatt på et forsknings- eller kvalitetssikringsprosjekt?

FOTO: EDYTA PAWLOWSKA/FOTOLIA

hjemmesider forsøkt å klarlegge denne problemstillingen, ettersom det ikke alltid fortoner seg helt enkelt. Nøkkelordet man imidlertid bør huske er «formålet». Det er prosjektets formål som avgjør om man skal søke godkjenning hos REK etter helseforskningsloven, eller hos personvernombudet/NSD etter personopplysningsloven/ helseregisterloven.

REKs hovedoppgave er hjemlet i helseforskningsloven og skal bidra til å «fremme god etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning». Prosjekter som har som formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, skal meldes til REK.

Kvalitetssikringsprosjekt og evaluering av allerede etablerte helsetjenester faller dermed som hovedregel utenfor REKs mandat. Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte elementer i prosjektet kan gjøre at det likevel er fremleggingspliktig. I tvilstilfeller bør man be om en fremleggingsvurdering fra REK. Forskning på pasient- og helseopplysninger med andre formål enn det som er nevnt over, knyttes til personopplysningsloven, og må meldes til personvernombud/ NSD. OBS! Glem ikke å følge interne retningslinjer fra egen institusjon, samt å innhente de tillatelser som her er påkrevd.

Tips ved oppstart

Til tross for at søknadsprosedyrene kan virke byråkratiske og tungvinte, har de sin misjon. Når du innhenter etisk godkjenning, øker sannsynligheten for at de forskningsetiske prinsippene om respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet ivaretas på en forsvarlig måte. Dette vil også bidra til at prosjektet blir mer gjennomtenkt og grundigere planlagt. Her følger noen egenerfarte betraktninger som etter min mening er nyttige i oppstartsfasen av nye prosjekter.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

«Tenk nøye gjennom hva du vil oppnå, og hvordan du vil oppnå det.»

Definer et tydelig formål

Jo tydeligere du definerer hva du ønsker å oppnå med prosjektet, jo lettere er det å finne ut hvor søknaden skal sendes. Skriv en grundig prosjektbeskrivelse. Tenk nøye gjennom hva du vil oppnå, og hvordan du vil oppnå det.

Innhent hjelp

Snakk med personer med forskningskompetanse som har erfaring i å søke tillatelser. Avtal tid, slik at disse møtene blir gode og konstruktive. Unngå «i-forbifarten-svar», slike kan lett glemme, eller man kan misforstå det som blir sagt.

Besøk REK og NSD på nett

Her finnes ytterligere informasjon om søknadsprosedyrer og framleggingsplikt et cetera, og aktuelle søknadsskjemaer. På NSDs side kan man også ta «meldepliktstesten» som en veiledning for hvor søknaden skal sendes. Til tross for tydelig definert formål kan det være vanskelig å vite. Send søknad om fremleggingsvurdering ved behov. Adressen er henholdsvis: helseforskning.etikkom.no og nsd.no

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Organisasjonen er delt inn i sju klinikkar/område som er organisert på tvers av dei ulike sjukehusa.

Ein legg vekt på fleksibilitet, også med omsyn til arbeidsområde og arbeidsstad. Helse Fonna skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit pesonalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetting og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Helseføretaket dekker ei befolkning på 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Helse Fonna søkjer

Strålevernkoordinator OM STILLINGEN Helse Fonna har frå 20.10.2014 (eller etter avtale) ledig eit års vikariat for strålevernkoordinator i 50 %. Stillinga som strålevernkoordinator dekker alle sjukehusa i Helse Fonna HF, og har arbeidsstad ved radiologisk seksjon.

MEIR INFORMASJON: Kontakt seksjonsleiar Anne Rasmussen Vestbø, Tlf: 93 03 13 29 - eller sjå www.helse-fonna.no/jobb - her kan du også søkje stillinga.

Søkndasfrist: 06.10.2014

KVALIFIKASJONAR: • Radiograf med norsk autorisasjon.

• Minimum 3 års erfaring som radiograf.

• Må kunne dokumentere kjennskap til strålevernlovgivning, strålefysikk, medisinsk røntgenapparatur, praktisk strålevern, dosimetrimåling og strålebiologi.

• Det er ønskjeleg med vidareutdanning innan strålevern.

www.helse-fonna.no

Fyll gjerne ut en søknad

I oppstartsfasen av prosjektet kan det være nyttig å fylle ut en søknad til REK, selv om du ikke nødvendigvis skal sende den inn med en gang. Da må du nemlig definere/beskrive en rekke elementer du kanskje ikke hadde tenkt gjennom på forhånd. I tillegg gir det god trening til neste prosjekt.

Både REK og NSD har maler til blant annet informert samtykkeskjema. Benytt disse.

Se på planleggingsfasen som en del av prosjektet

Det er fort gjort å bli så opptatt av å komme i gang med datainnsamlingen at man glemmer at planleggingsarbeidet og alle forberedelsene er en del av prosjektet. Dette er tross alt noe av det viktigste arbeidet man gjør. God planlegging vil også kunne bidra til å redusere stress og frustrasjon i det videre arbeidet.

Bildediagnostisk avdeling, seksjon for radiografi

Radiografer Bildediagnostisk avdeling er en topp moderne avdeling, som gir store muligheter for fagutvikling og god diagnostikk. Avdelingen er organisert i 7 seksjoner innen radiologi, radiografi og nukleærmedisin.

Vi søker etter radiografer i 100 % stilling til vår seksjon ved Bildediagnostisk avdeling.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til Anita Fosterud Reitan, seksjonsleder, tlf. 67 96 41 76 eller Lillian S Jansen, enhetsleder, tlf. 67 96 41 75 Referansenr: 2337848376

Sett av god tid!

Søknadsfrist: 13. oktober 2014

Dette er absolutt det viktigste tipset. Ting tar fort uendelig mye mer tid enn man tror. Sett opp en realistisk tidsplan og, igjen: prioriter planleggingsarbeidet. Vær tålmodig. Et godt planleggingsarbeid med realistiske tidsfrister gjør at alt blir lettere, og at arbeidet blir morsommere.

Akershus universitetssykehus er Norges største akuttsykehus, og lokal- og områdesykehus for nær 10 % av Norges befolkning. Vi har et raskt voksende forskningsmiljø innen medisin og helsefag.

Ha det gøy!

Til tross for frustrasjon og mye jobb er det å arbeide med forskningsprosjekt/prosjektarbeid svært viktig, og ikke minst gøy.

Ikke la deg knekke om situasjonen ser litt svart ut. Senk skuldrene og ta det med ro. Husk at ting ordner seg som regel til slutt. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2014

”Menneskelig nær – faglig sterk” er vår ledestjerne.

Divisjon for diagnostikk og teknologi (DDT) har ansvaret for avanserte diagnostiske fagområder innenfor bildediagnostikk, patologi, laboratoriemedisin, smittevern og transfusjonstjenester, samt medisinsk teknikk og e-helse/IKT. Divisjonen byr på spennende fagoppgaver med forsknings- og utviklingsmuligheter i et moderne og ekspansivt sykehus.

frantz.no

Bruk ferdige maler

Les mer på www.ahus.no

25

MIN ARBEIDSPLASS

Kristiansund sykehus AV LINN THERESE RØEGGEN, THORE B. ISAKSEN OG HANNE ELISE ØDEGÅRD I Kristiansund, også kalt Baillsund, jobber en sprudlende gjeng på røntgenavdelingen ved byens sykehus.

Kristiansund er en kystby og det bærer også avdelingen preg av. I løpet av sommeren er det blant annet en del cruiseskip innom byen, og det hender at uheldige turister må ta en pitstop på sykehuset. Befolkningen ute ved de andre nordmørske øyene kan også ha behov for å bli fraktet hit, og da er det ambulansebåten «Øyvakt» som tar på seg

jobben. Et av Kristiansunds offentlige transportmidler er sundbåten som går i skytteltrafikk mellom byens fire øyer, heldigvis er det sjelden noen av disse passasjerene må innom røntgen. Men Kristiansund har en sterk oljenæring, og det er naturlig at sykehuset er i beredskap også med tanke på det.

Ved vår avdeling jobber det 16 radiografer, én hjelpepleier, én pacs-radiograf og seks kontoransatte. Avdeling er utstyrt med én CT, én MR, én ultralydlab og to røntgenlaber, i tillegg til en gjennomlysningslab. På sistnevnte er det ofte pasienter inne til arthro-undersøkelse av

skuldre, hofter eller knær. I tillegg blir den mye brukt til ERCP i samarbeid med medisinsk poliklinikk. Avdelingen er kjent for å være effektiv, og ventetiden er svært kort. På MR er ventetiden nede i tre uker, på CT er den på bare to uker.

På dagtid kjøres det drop in på generell røntgen, noe som gjør at pasienten kan komme rett fra legen og få tatt røntgen samme dag.

Ultralydlaben vår har en fast hjelpepleier som er en racer på logistikk og til å få programmet til å gå opp på dagtid.

Det er satt opp faste dager på ultralyd til undersøkelse av lever med kontrast, og det

Havnen i Kristiansund. Sykehuset ses til venstre i bildet.

FOTO: HARALD OPPEDAL/WIKIMEDIA COMMONS

26

Hold Pusten nr. 6 / 2014

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter rs Kris u a tian ngen k tfordre eg an d r ne sun ste d sy u les keh e om . us.

er tilreisende radiolog fra Molde sykehus som gjør dette. Når det er satt opp kveldspoliklinikk, er det innleid radiolog og en av radiografene på vakt som har ansvaret for disse pasientene. På CT kjøres stort sett kontrastundersøkelser på dagtid, mens det kjøres enklere undersøkelser uten kontrast på kveldspoliklinikk. Må det kjøres CT med kontrast på vakt, tilkalles kirurgisk eller medisinsk forvakt for å være til stede mens kontrasten settes.

MR-maskina er i drift seks dager i uka, både dag og kveld. Pasienter kommer av og til langveisfra for å få tatt en MR da de har hørt om den korte ventetida vi har

Hold Pusten nr. 6 / 2014

her i Kristiansund. Avdelingen er med på Helse Midt-Norges «prosjekt ventetid» og i den forbindelse ble det opprettet to prosjektstillinger. Dette er stillinger som kommer godt med og vi håper de blir faste med tiden.

De som jobber her, lærer fort å være selvstendige da avdelingen kun har én radiolog her på dagtid, og ingen radiologer til stede på vakt. Radiologvakt på kveld og natt dekkes av radiologene ved Molde sykehus, og det meste må derfor tas over telefon. Nylig har man begynt å gå to radiografer på vakt på kveld, da det er svært travelt her til tider. På helg og

natt er man fremdeles bare én radiograf på vakt.

Sosialt og faglig

Avdelingen er kjent for sitt gode arbeidsmiljø, og de ansatte finner ofte på sprell sammen på fritiden. Senest i høst var damene som jobber her, på tur til København. I vår stilte Kristiansund røntgenavdeling med et sterkt lag på Holmenkollstafetten. Sistnevnte ga såpass mersmak at hele avdelingen trener jevnlig for å delta neste år også. Julebord legges ofte til en annen by/utland for å kunne gjøre en tur ut av det.

27

MIN ARBEIDSPLASS

Oppsettet vi bruker ved RSA-undersøkelser.

Kristiansund sett fra havnen. Til høyre ses jugenstilkirken Nordlandet kirke.

FOTO: WILLY HARALDSEN/TOURIST PHOTO

Holmenkollstafetten 2014! Bak fra venstre: Eigil Thomassen, Odd Emil Hanneseth, Torbjørn Malm, Wenche Spjelkavik, Rita Overvåg, Marius Flagestad og Eirik Torvik.

Foran fra venstre: Sveto Zarnovicky, Jannecke Dalager, Vibeke Aandahl, Elin Espvik, Hanne Ødegård, Astrid Svensli, Margit Sakshaug og Lisbeth Adriansen.

«Pasienter kommer av og til langveisfra for å få tatt en MR da de har hørt om den korte ventetida vi har her i Kristiansund.»

For å opprettholde et godt fagmiljø, står videreutdanning og kurs i sentrum.

Flere av radiografene som jobber her, har videreutdanning i MR, barneradiografi og eller praktisk veiledning og konsultasjon. Sistnevnte videreutdanning kommer godt med siden vi ofte har studenter her.

En fast veileder som følger dem opp, er en stor fordel og noe studentene setter veldig pris på. To radiografer holder på med videreutdanning i MR nå og flere har søkt ulike videreutdanninger til høsten.

Deltar i prosjekt

I samarbeid med ortopedisk avdeling har vi det siste året deltatt i et

28

Her er radiografene i sykehusets atrium. Vi har ikke en uteplass her, men det er lov å drømme!

forskningsprosjekt som undersøker migrasjoner i hofteproteser. Pasientene undersøker vi med røntgenstereometrisk analyse (RSA) postoperativt og etter tre, seks og tolv måneder. Vi har ikke en egen lab for dette, men utfører undersøkelsen ved hjelp av den ene skjelettlaben vår kombinert med et transportabelt apparat. Det er snakk om å starte et lignende prosjekt på kneproteser, og vi har et håp om at vi en dag skal få en egen RSA-lab.

Vi vil takke Bærum sykehus for utfordringen og ønsker med dette å kaste ballen videre til den ille koselige

røntgenavdelingen ved Fredrikstad sykehus. n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykeus og Bærum sykehus.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

SMÅPLUKK

DISSE FÅR NRFS STIPEND TIL FAGLIGE PROSJEKTER 2014

Markér Radiografiens dag …

RADIOGR AFIE

Den 8. november hvert år er det Radiografiens Radio gra på Sør fiens dag landet dag, og mange radiologiske avdelinger landet sykeh us rundt markerer dette med stands, omvisning og/eller faglige seminarer. Datoen er som kjent valgt siden Wilhelm Conrad Røntgen oppdaget det han selv kalte X-stråler den 8. november 1895. I år faller denne datoen på en lørdag, men vil dere gjøre noe spesielt for å markere denne viktige oppfinnelsen i for- eller etterkant av selve dagen, kan dere få effekter som drops og penner til utdeling fra Norsk Radiografforbund. Send en mail innen mandag 20. oktober til: nrf@radiograf.no NS DAG

VED KAMILLA

SÆTHER

Vi på radiol

Det var ved søknadsfristen utløp innkommet ti søknader som kvalifiserte for tildeling i kategorien faglige og vitenskapelige prosjekter, artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid. Sentralstyret har fordelt de avsatte midlene som følger: Kari Vikestad: Presentasjon vitenskapelig arbeid, fremlegg på ECR. kr. 9000,Mona Vestbøstad: Presentasjon av vitenskapelig arbeid, fremlegg på ISRRT-kongressen i Helsinki. kr. 5000,Helen Egestad: Artikkelskriving, samarbeidsprosjekt med radiografutdanningen i København – tema: Radiografenes forhold til teknologi og mennesket ved CT-us. kr. 20 000,Eivind Richter Andersen: Mastergrad – tema: Kvinners opplevelse av stråleinduserte hudreaksjoner under og etter postoperativ strålebehandling mot brystkreft. kr. 25 000,Mario Gaarder: ph.d. prosjekt – tema: Måling av intima media tykkelse og diameter med ultralyd - betydningen av tekniske parametere for variasjon i målinger. kr. 25 000,-

ALBRIGT

SEN

ogisk Sørlandet avdeling å marke sykehus har vært ved re Vi har gjortden store dagen flinke til i kakaoserverinalt fra å stå på flere år. stand med barnehagebar g til å ta imot besøk av 8. novem n.

Sørlandsparkber 2012 fikk vi besøk av haug med en barnehage, inkludert kosedyr. poster: Gipsin Barna var en nyeste stolthe g, vanlig røntge innom tre n og t: somato Gjesten m definit vår e gjorde on flash. pakker store øyne i premie . De pakket da de fikk stemningen seg å være ble enda høyere opp og ukedag. sjokolade – på en da det viste I tillegg helt vanlig fikk de Til slutt buff og koste sprøyte. brus. Under de seg med boller og veis fikk vi også journalister det staselig som laget feelgoobesøk av to e besøke dsak om t. Vi ble

Ponnir øntgen : Eliane viser stolt frem bildebevis på at ponnib amsen har vært på røntgen .

FOTO:

Kiler på nesa: Her viser det kiler radiogr på nesa. af Elin FOTO:

SILJE

DAGSVIK

22

SILJE DAGSVIK

Ravnev and at

det

komme publisert r luft ut på av slangen hjemmesideintranettet, sykehu , og at sets og på nett Fedrelandsve og papir i nnen.

Til lunsj Senter for kom radiografer fra kreftbehandli besøk. Vi hadde bakt ng på i mange varianter, ni kaker syntes å noe alle sette Vi anbefa pris på. navdelinger ler andre røntge barnehagebarå invitere både besøk. Første n og kollege r på gang vi barnehage hadde en hos oss, fikk vi kebrev av taknoen foreldre Ufarlig med den gjør: En CT-und avdelin ersøke gledelige gens traume lse viste armen. at bamse nyhet at FOTO: hadde MORTEN brukke MIKALSEN t vi hadde kurert hadde vært datterens derfor sydd alvorlig syk, og sykehusmor hadde den kunne en mynt inn i skrekk. bamsen, slik syntes jenta vises på røntge Hun nbilde. Dette at ikke vært var veldig gøy, og redd på neste kontro hun hadde ll. n

Hold Pusten

nr. 1 / 2013

… og fortell om det i Hold Pusten Mange av våre lesere setter pris på å få vite litt om hvordan andre avdelinger enn deres egen markerer Radiografiens dag. Mange markerte den 8. november Skriv derfor gjerne noen ord Halvdagsseminar på OUS og send med et bilde eller to fra deres dag til: post@holdpusten.no Pass på at bildene er høyoppløselige (minst 500 kb, helst over 1 Mb), og at de ikke blir mindre under sending – velg «behold opprinnelig størrelse» dersom du får spørsmål om det.

FORBUNDSAKTUE

LT

VED ANNE PANDRUP

ANDERSEN

sykehjemmene. Denne tjenesten er nå På OUS ble dagen permanent og den markert har vakt positiv oppsikt Viktigheten i å ha en generalistutd fagseminar om radiografyrk med et utenfor Norge også. anning, spesialisering et før og via masterstudier nå. Bak sto Fagspesifikt Sosial mingling med og videreutdanning, Nettverk for kaffe og frukt la tilbud om PhD og Radiografer, Oslo god basis for å høre stipendier, styrking universitetssykehus på flere spennende av fagterminologien og Undervisningsutvalget foredrag. Seksjonsleder og kunnskapsbasert praksis var noe av Radiografi og Nukleærmedi Avdeling for fysikk Anne Catrine for diagnostisk det hun fokuserte på.

Martinsen Trægde isin i samarbeid med NRF og hadde valgt CT-ens Siste foredragshol HiOA. historie som utgangsder før den sosiale Radiografene i OUS punkt for nåtidens sammenkomst på og kanskje fremtidens Søsterhjemmet kunne klinikker og mange er spredt på tre teknologi. Iterativ ta av, var også en forskjellige avdelingsrekonstruksjon som radiograf med lang enheter og lokalisasjone er en rekonstruksjo fartstid, Turid Langli. nsteknikk r.

Alle var som kalkulerer invitert, pixelverdiern Hun snakket om og cirka 150 møte «løvetannradiologi» opp i auditoriet på e på en spesiell måte, i den betydning Ullevål. har gitt utgangspunk at de som vil utvikle t for at man i dag seg på tross av dårlige kan Førstetaler var vår redusere vekstforhold, ofte dosen betydelig forbundsleder Anna Pettersen. Under derfor grunnlag sammen på CT. Dette gir tenkte her både faktisk klarer det. Hun tittelen «en 40-åring på individplan – med mulighet med identitet, pågangsmot flinke for spektral imaging radiografer som (opptak med to forog fagpolitisk vil videreutvikle engasjement» fortalte seg, skjellige energinivåer) hun om NRFs his, for å tro at CT skal og på teamplanet – gode tversgående torie og om dens overta enda mer enn fagmiljøer skaper kamper det allerede har gjort synergi og er innovaså smittende engasjement og seire med et i det siste tiåret. Nye sjonsvillige. Nordisk institutt for studier å bli glad av. Nestemann at det bare er til av CT i forbindelse felter innen bruk av innovasjon, forskning ut var radiograf med intervensjon og utdanning Sigmund Osvold på operasjonsstuen er som har også et mulig fremtids- (NIFU) har konstatert at bildediagnos radiograf i en mannsalder. jobbet som perspektiv sammen tikk er en flaskehals med «one stop shop» Han serverte i norsk spesialistet interessant foredrag (undersøkelse og helsetjeneste, og om radiografiens behandling i ett) konkluderer med betydning innen og organperfusj at det største rettsmedisin. Deretter on. potensialet ligger i å gjøre noe ga han et innblikk Agnes Vinorum, med fordelingen i arbeidsdagen til som har vært radioav oppgavene. Langli en ensom ulv – radiografen graf enda lenger enn mener at vi bør se som driver med NRF har eksistert, til England hvor mobil røntgendiagn representerte HiOA radiolog- og radiograffore ostikk og kjører Oslo og fortalte om radioningen har laget rundt i røntgenbilen grafutdanningen et konsensusdokument for å yte service til under om fordeling av behov for ny kunnskap, tittelen «Er det arbeidsoppgavene ny kompetanse»? og ledelse i de bildediagnostiske avdelingene. n

Trippelfeiring : Ved Høgskolen i Buskerud markerte leum med et fagseminar de at deres egen radiografutdan på denne dagen. ning fyller ti år En av foredragsholde med vekt på jobbglidning. i år, og de feiret rne var NRFs fagsjef radiografiens dag Håkon Hjemly (bildet og NRFs 40-årsjubitil venstre), som snakket om radiografiens fremtid

FOTO: LINDA HAFSKJOLD

Dette er radiografiens dag

8. november 1895 oppdaget Wilhelm Conrad Röntgen strålene som senere fikk hans navn. Denne datoen markeres derfor den internasjonale radiografiens dag.

Mange radiologiske avdelinger rundt om i landet har da stands i venterom eller vestibyler på for å informere om radiografenes fagfelt overfor pasienter, pårørende og andre helsearbeidere . Mange steder arrangeres også fagseminarer for radiografer.

Dagen markeres også internasjonalt av International Society of Radiographers and Radiological Technologists (ISRRT).

Anne Kathrin Ertzaas: Faglig prosjekt – tema: Etablere testsett med programvare for klassifisering av radiograffaglig bildevurdering av mammogrammer. kr. 50 000,Elin Rødahl Thingnes: Faglig/vitenskapelig prosjekt – tema: Identitetsdannelse i radiografprofesjon. kr. 50 000,Solveig Hofvind: Vitenskapelig prosjekt – tema: Kompresjonskraft, komprimert brysttykkelse, dose og mammografisk tetthet. kr. 50 000,FOTO: FOTOLIA

Består: Temaet

for halvdagssemin TEGNING: MARIO aret ved GAARDER, RADIOGRAF VED OUS

OUS var radiografien

før og nå. Kommandoen

«Hold pusten»

er i hvert fall en

av de tingene som

holder stand.

NRF har tradisjon for å bidra med drops og sjokolade til utdeling.

Spør tillitsvalgt ved din avdeling i god tid før neste 8. november dersom dere ikke har pleid å markere dagen, men kan tenke dere å gjøre det neste år.

Følg også med på www.radiograf.no.

34

Hold Pusten nr. 8

/ 2013

Hold Pusten nr. 8

Kreativt: På Radiologisk avdeling ved Sørlandet hvert år, og da er sykehus HF Kristiansand kreative kaker et markerer de radiografiens viktig innslag. I år sto radiograf dag Anita Imeland Moen for denne.

/ 2013

35

Tar tak mot prøvesvarkrøll Kunnskapssenteret har laget et nytt læringsnotat, som i disse dager blir sendt til landets sykehus. Det viser seg at prøvesvar blir forvekslet, forsinket, glemt, forlagt og forsvinner, men slike problemer skyldes også IKT- og transportproblemer. Svikten skyldes ofte en kombinasjon av menneskelige feil og mangelfulle rutiner og kan reduseres gjennom systemrettede tiltak, ifølge Kunnskapssenteret, som foreslår en rekke tiltak som kan forbygge at slike feil skjer.

Bla om og les hva Kusskapssenteret skriver om dette: Læringsnot ate.n fraoMeldeo eld rdningen www.m | Juni 201 4

i 2014

| Jun

«Fikk tilba keme pasient som lding fra inten siven om passet dårli nye prøv g med tidlig et prøveresultat er på pasie på en ere resultate nten. Disse Det ble da r. De ga oppdaget pasient.» at prøven helt andre resultate bestilte var forby r. ttet med en annen

edres

www.melde .no

Flaskehalse

r – en risik

Flere meld ofaktor inger omh Én typisk andler feil situasjon eller forsi : Kliniker etter adm ber om snar nkelser på labo inistrativ ratoriet. e rutiner. lig prøve, ser som I litteratur en risiko som faktor. en beskrives settes opp er slike flaske Flaskehal I det anal identitet halser kan ha yserte mate sam infra men struk forvekslet rialet inklu heng tur, å identiltak dertefornest kunne iverk organisering, rutin med kapasitet . Slike feil analyse prøvetakslag til titet , kompeta sette relev er eller kom ses skjer i svikt.en hver femte del nse, For ingsforløpet, ulike faser ante tilta tem melding munikasj men risiko mfør hen for sys k bør det enkvis isjoner av sykehus- og Kartlegg Flere meld gjøres en on. For å er størs nt• Gjenno sere områder ere sie t pa i årsa inge og . e tori ksanalyse analyser r beskriver se av preanalysefasen. identifi kelser fører til impr labora nsked . problem Det er viktig leggel atiser manllglen innde ovise om uø undersø omrte er er iden å nue Aut og kartl ne løsn ng • titet ma nota egge prob lokal hend smerking ter. Dett iner inge Feil meldi prøver leme , noe som elsesanal har for ekse r, som å ekn sjekk fordi man og eelim oloe gi tt 480 pfølging av svinner. papirer og yse kan avde r med identitet mpel ført det godtar en sforv r motta op t og for et. håndskrev kke syste data. iden løs strekko dato prøverg feilm gen ha manglende - En hendelses msvakhet eksling. En stilideatntit , forlag baseien e ruti-stemmer.• Innfør trådtitete pas rtten er. ordnin erke på at etter akin analyse må til , glemt resultate ngelfull reft g prøvet navn og føds s sinket • Melde er knyttet forankres r. ne av anal og ma på relevant elsFeil oppstår for å bek rekt og enhetli slet, for bleme ysen og sykehus hendels elige feil ter. r forvek nsportpro for å dele bør gjøres tilgjengel beslutningsnivå høye kor En blanding ved • Sikr var bli turn pasrien etiketter i tra mennesk tiltak. læring. og ig for andr 2012 av papi for innlagteoveirer og on av • Prøves s også IKT- og e avdelinge es- og en juli rte alle binasj temrettede er kan også rbase pap Aktu infor iodrutin kels r elle masj kom per lde ersø i n spørsmål en sky und sningerient tas det ningen s- føre •tilFjer onell feil. Detakin gs-,onslø om sys • Hvem s ofte sepers ede meldeorder høy turnover ny pas og elektroniske skal mott å stille e erførtilfel skylde useres gjenn læring prøvet samm av hel av pasie kings kt t te fest rom te. ter a let Svi stasj det • prøvesva nter, ons • Hvem skal klismed lokaler por oner, røntg den lov este. Med r? kan red el sjek operasjfor ekse mpe kan hvor enavdelin motta prøv e ble rap som ledd i l vedersentr somale • Hvilke ser. ner og ger en enk tem esvar hvis elsetjen hendel rt ndelsen Man resu inn. Lageller opersys ge beskrivels de sialisth ienthe ngen ble gjo asjons- ograndre.prøveta• Når skal ltater krever ekstr rekvirent ikke og spe de pas uønske er viser at Tillat bare IKT- med hve skifteing er,. våkent helse er tilgjengel stuer a rask og resultate porteri uønske •feilmerkin nisere psykisk å forebygge løsn • perso r pålit ig? aktiv Hvor ske . g De 480 ber 2013. Rap somatisk og nell reag elig mu ofte oppd t tilbakera dan skal Pasientsik rvaller nologi tilfel bidra til em pasientan en pporteres tilbakemelding? kerhet i sykeh erer kom på prøv e inte • Hvordan nye rtek ages teret å dig ved til des er inn utesva osvarlig helse til rekvirent drer men «som us må derfo med fast når planlegg apssen teknolat itusjon • Tesrt neskelige pers ? e, støtte stem lueres ikke l mer» Kunnsk base for inst evares s. trol feil å ramm som og vedlikeho onell kontaktes? påtrasyste konmer bin.ere Opp t ønsker e pasienten komforhi ld systemer notate for eks læring bør av svikt nersom Rene tekn nog rutiner?

• Sørg . nuelle ruti egorier være en am i alle ologiske tGjennomgang del av ruti vedkat mende Flere av problem gi og ma læringsprogrr for relevansis og evalu prob nene Seks ho etsforveksling ering av bør gjøre e vedkom frakt lemene som meld er• Etabler opp prosedyre sikkerhet s med fasts til rett ogrmå ntit gkeelle som kan løses ved srutiner es ser ut nologiske r atte mell 1. Ide mer frem et bevariner nødv og elim å og bleme til tek gi tilgangsp kom omro å inere opp rett være pro ger m. Det vil endig at s eller mini tilba rent teknavdelin 2. IKT- var som ikke r på laboratori ved prøve, avdeien være prob rakom tskade, kemeldin sonell. meres ved is-eiderOppl ves . feil kliniske ologarb IKT-a æringspl else lemer pas lingen forstår bety perg tilfor at vdel god oppl pga ink at 3. Prø inge aner res der sam g fors ner er æring. ng. må og Enkelte r mo Sørgen av linger n. Detervisnimer lyse vin eller •dnin beskriv nge vde derfor være trening i håndterin mulige feil. ikke ana som fors 4. Feil genreviser mild elle meld og und ldininge servicea rutiner . Maleme både med g av elek en del av se ga kontakte me ven kan eller prøver med andr e troniske degradprobogs isins loka hendel 5. Prø er å ne De flest systeentåydig ent skae syke en forsvarlig kfaglig ansvarlig le rutiner. Tilba visisjon ger og derm med ikke masukj te meldte venser. inforhar ha elektron jonsløsn kemeldin n ganhus og IKT-avdel 6. Rek evaluering ed bruk noe inge hver fem ere konsek t eller som isk g til r ved over av delvis ing er grun . iner og mer enn ga alvorlig flytting. papirbas pasien r,Vikt nlaget for gode rut de erte Les hele viser at de på læringsnota Figur 1 ten hver tien ulterte i ska beltkontrolle Et ter.ig med felles kommun ienerkjent «Uønsked nes problem ikke res hvordan dob ser for pas ikas e pasienthe tet mens rejonsplat ved syke reduse felles kom er ven følgi ser som ndel tfor ng kriv sek del ser i syke av prøver m munikasj k for å husenes IKT-s kon hen e bes hus knyt og unde onsplattf bør være ystemer organiser indret tilta ldingen tet til man rsøkelser» orm og kons ne flereinfra er mangele ingt og av me ldigheter forh ake glen tere : Tilt www de oppekvensen n re).struktur. .kunnska apssen e dette får på rene tilfe pssenter Kunnsk taboks til høy ten. for et.no (fakge sykehus ien tiltak mgang foreslårøkelserMan tskade, i hverdagemer pashar erfart at år flere ers pasien tekn er olog n, ders «Gjelder Foresl litteraturgjenno ver og und skeligeslikfeil ram av ligg prøvesva ingkan manfore prø at informas omikke føre til feil følgien har impl r spes oss for tre Etter en r knyttet til dre at menne det og oppeme jone og måneder er . histologisvar. LIS-le forbl me aking også der prønvet ir adskilt. ntert mange ulike hindre mottatt noen mel for å hin dingsiden. Han proble delse ge XX start . systemer Prøv t ved t hen ved rettede et hos læring 80) r som opplyser d.d. at r feils pasient erprøv uønske koen esva for svik depålege system (n=4esva er til han ikke end ring rekvirent/ siden kelshan es lder om isst risiProb leme degrad undersø erfa har e nye me Ska svarm r start med ll 1: . De et hos oss. bev ottaker/u å kommun one ke slik erutogtil å være i Figur brukan ienten åtid, tskriv Tilga sepers atet at de er orde til prøv ved isere prøvesva ligger ne pas At hel ønsker rutin forekomme påfor den knyttet vår avdeling n iflg IT. Muligens nger og rettighete enge not som r til rett pers lser, og esvikt eller dt ut flere nivå r ser gjelder dette sjonDett (kanskje ha visier. viser iføl undersøke kunne ogsåi ved e kan blan on til rett flere leger t ble senmangel en rek og tte andre avde til, eller pasien de fra på reserveløsnin t anne prøver linger?)» har ført stem av ansa annen strekko ger ved fravæ t skyldes gssy er som for en kan lese en hendelsng: klassifiserin r. biopsi skede Siteri i WHOsKrogstad U, Hafst svar for kraftige at de blankt felt.» om uøn Meld eordningen «Prøve ad E, Patro et dinger og klassifisert så 1/2014. nnom ens mel ert rne er Oslo: Nasjo no Pedersen W, Saast setjenest ene er vurd skanne rste, gje nalt thel øve ad kunnskapss ding E, Flesland ialis den enter for Ø, Nytt fra fra spes entskade. Mel under helse ene er

ningen

ldeord

Me otat fra

var prøves gen av

Læringsn

rb kan fo Forveksl

lgin

Oppfø

pasi Data alvorlig n. ført til, rdninge Meldeo

Hold Pusten nr. 6 / 2014

tjenesten,

2014

29

Læringsnotat fra Meldeordningen | Juni 2014

www.melde.no

Oppfølgingen av prøvesvar kan forbedres • Meldeordningen har mottatt 480 meldinger om uønskede pasienthendelser knyttet til manglende oppfølging av prøver og undersøkelser.

• Prøvesvar blir forvekslet, forsinket, glemt, forlagt og forsvinner. Feil skyldes også IKT- og transportproblemer.

• Svikt skyldes ofte en kombinasjon av menneskelige feil og mangelfulle rutiner og kan reduseres gjennom systemrettede tiltak.

De 480 uønskede pasienthendelsene ble rapportert av helsepersonell i perioden juli 2012 til desember 2013. Rapporteringen ble gjort som ledd i den lovfestede meldeordningen for institusjoner innen somatisk og psykisk og spesialisthelsetjeneste. Med dette læringsnotatet ønsker Kunnskapssenteret å bidra til å forebygge uønskede hendelser.

Seks hovedkategorier av svikt 1.

2.

3.

4.

5.

6.

Identitetsforveksling IKT-problemer Prøvesvar som ikke kommer frem til rette vedkommende Feil eller forsinkelser på laboratoriet Prøven kan ikke analyseres pga. feil ved prøve, oppbevaring eller frakt Rekvisisjoner eller prøver som forsvinner

Figur 1 viser at mer enn hver femte meldte hendelse ga mild eller moderat pasientskade, mens nesten hver tiende ga alvorligere konsekvenser. De fleste meldingene beskriver hendelser som ikke resulterte i skade på pasient eller som har ukjent skadegrad. Mange av meldingene beskriver hvordan dobbeltkontroller, gode rutiner og noen ganger også rene tilfeldigheter forhindret konsekvenser for pasienter.

Forslag til tiltak • Gjennomfør hendelsesanalyse for å identifisere områder for systemsvikt.

• Automatiser laboratorierekvisisjoner og eliminer manuell innleggelse av data.

• Innfør trådløs strekkodeteknologi for å bekrefte pasientens identitet.

• Sikre korrekt og enhetlig prøvetaking for innlagte pasienter.

• Fjern alle papirer og etiketter i prøvetakings-, undersøkelses- og operasjonsrom før ny pasient tas inn. Lag en enkel sjekkliste.

• Tillat bare IKT-systemer som kan kommunisere med hverandre.

• Test ut nye teknologiske løsninger, som evalueres med faste intervaller.

• Sørg for ekstra kontroll når teknologi og manuelle rutiner kombineres.

• Etabler opplæringsprogram i alle teknologiske prosedyrer for relevant personell.

• Sørg for at kliniske avdelinger og serviceavdelinger samarbeider om entydige rutiner og undervisning.

Foreslår flere tiltak Etter en litteraturgjennomgang foreslår Kunnskapssenteret flere tiltak for å redusere problemer knyttet til prøver og undersøkelser (faktaboks til høyre). Tiltakene bør være systemrettede for å hindre at menneskelige feil rammer pasienten.

At helsepersonell melder om uønsket hendelse også der det ikke foreligger pasientskade, viser ifølge notatet at de er bevisst risikoen for svikt ved prøvetaking og oppfølging av prøver og undersøkelser, og ønsker å bruke slike erfaringer til læring.

«Prøvesvar for biopsi for en annen pasient ble sendt ut for denne pasienten. De nye skannerne er så kraftige at de kan lese en strekkode fra en rekvisisjon som ligger under den øverste, gjennom et blankt felt.»

Figur 1: Skadegrad på pasient ved meldinger knyttet til prøver og undersøkelser (n=480)

Dataene er fra spesialisthelsetjenestens meldinger om uønskede hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, alvorlig pasientskade. Meldingene er vurdert og klassifisert i WHOs klassifiseringssystem av ansatte i Meldeordningen.

Læringsnotat fra Meldeordningen | Juni 2014

www.melde.no Flaskehalser – en risikofaktor

«Fikk tilbakemelding fra intensiven om et prøveresultat på en pasient som passet dårlig med tidligere resultater. De bestilte nye prøver på pasienten. Disse ga helt andre resultater.

Det ble da oppdaget at prøven var forbyttet med en annen pasient.»

Forveksler identitet I det analyserte materialet inkluderte nesten hver femte melding forvekslet identitet. Slike feil skjer i ulike faser av sykehus- og prøvetakingsforløpet, men risikoen er størst i preanalysefasen.

Flere meldinger beskriver manglende identitetsmerking, noe som fører til improviserte løsninger, som å sjekke papirer og håndskrevne notater. Dette har for eksempel ført til at prøver feilmerkes fordi man godtar en identitet basert på at etternavn og fødselsdato stemmer.

Feil oppstår ved høy turnover En blanding av papirbaserte informasjonsløsninger og elektroniske rutiner kan også føre til feil. Det samme er tilfellet med lokaler hvor det er høy turnover av pasienter, for eksempel ved sentrale prøvetakingsstasjoner, røntgenavdelinger eller operasjons- og skiftestuer.

Mange beskrivelser viser at feilmerking ofte oppdages tilfeldig ved at våkent helsepersonell reagerer på prøvesvar «som ikke stemmer».

Pasientsikkerhet i sykehus må derfor baseres på systemer som forhindrer menneskelige feil å ramme pasienten.

Rene teknologiske problemer Flere av problemene som meldes ser ut til å være rent teknologiske og må løses ved å gi rett tilbakemelding til IKT-avdelingen. Det er nødvendig at avdelingen forstår betydningen av mulige feil.

Enkelte meldinger viser problemene med ikke å ha elektronisk kontakt med andre sykehus og dermed bruk av delvis papirbaserte informasjonsløsninger ved overflytting.

Flere meldinger omhandler feil eller forsinkelser på laboratoriet. Én typisk situasjon: Kliniker ber om snarlig prøve, som settes opp etter administrative rutiner. I litteraturen beskrives slike flaskehalser som en risikofaktor.

Flaskehalser kan ha sammenheng med kapasitet, kompetanse, infrastruktur, organisering, rutiner eller kommunikasjon. For å kunne iverksette relevante tiltak bør det gjøres en årsaksanalyse.

Kartlegg og analyser problemer Det er viktig å kartlegge problemer med identitetsforveksling. En lokal hendelsesanalyse kan avdekke systemsvakheter.

En hendelsesanalyse må forankres på relevant beslutningsnivå og resultatene av analysen bør gjøres tilgjengelig for andre avdelinger og sykehus for å dele læring.

Aktuelle spørsmål å stille • • • • • •

Hvem skal motta prøvesvar?

Hvem skal motta prøvesvar hvis rekvirent ikke er tilgjengelig?

Hvilke resultater krever ekstra rask og pålitelig tilbakemelding?

Når skal resultater aktivt tilbakerapporteres til rekvirent?

Hvordan skal pasientansvarlig helsepersonell kontaktes?

Hvordan planlegge, støtte og vedlikehold systemer og rutiner?

Opplæring bør være en del av rutinene Gjennomgang og evaluering av sikkerhetsrutiner og tilgangspraksis bør gjøres med fastsatte mellomrom. Det vil være problemer som kan elimineres eller minimeres ved god opplæring.

Opplæringsplaner og trening i håndtering av elektroniske systemer må derfor være en del av lokale rutiner. Tilbakemelding til både medisinskfaglig ansvarlig og IKT-avdeling er grunnlaget for en forsvarlig evaluering.

Les hele læringsnotatet «Uønskede pasienthendelser i sykehus knyttet til manglende oppfølging av prøver og undersøkelser»: www.kunnskapssenteret.no

Viktig med felles kommunikasjonsplattform Et erkjent problem ved sykehusenes IKT-systemer er mangelen på felles kommunikasjonsplattform og konsekvensene dette får for organisering og infrastruktur.

Mange sykehus har erfart at teknologien kan føre til feil og hindre i hverdagen, dersom man har implementert mange ulike systemer slik at informasjonen forblir adskilt.

«Gjelder prøvesvar spes. histologisvar. LIS-lege XX startet hos oss for tre måneder siden. Han opplyser d.d. at han ikke har mottatt noen prøvesvar som rekvirent/svarmottaker/utskrivende lege siden han startet hos oss. Tilganger og rettigheter ser ut til å være i orden iflg IT. Muligens gjelder dette flere leger ved vår avdeling (kanskje også ved andre avdelinger?)»

Prøvesvar feilsendes Problemer med å kommunisere prøvesvar til rett person til rett tid, kan forekomme på flere nivåer. Dette kan blant annet skyldes rutinesvikt eller mangel på reserveløsninger ved fravær.

Sitering: Krogstad U, Hafstad E, Patrono Pedersen W, Saastad E, Flesland Ø, Nytt fra Meldeordningen 1/2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2014

FORBUNDSAKTUELT

KOMMENTAR

På ny frisk Reiseradioen har nok en gang spilt sangen «En sommer er over» med Kirsti Sparboe.

Ferien er over. Sommeren er over. For noen er det vemodig, for andre betyr det nye muligheter. Noen synes sommeren har vært altfor kort, fordi de ikke nådde å gjøre alt de hadde lyst til.

Noen synes høsten bare må komme, da har de sjansen til å begynne på ny frisk.

Høsten kommer, og med høsten strømmer studentene til studiestedene. Noen fortsetter der de slapp før ferien, med videre progresjon i sine studier. Andre skal akkurat til å begynne sin utdanning. Noen vet hva de går til, andre vet vi begynner på et studieum fordi «det bare ble sånn».

Vi som jobber som radiografer, vet at alle som studerer radiografi, skal ut i praksis. Det skal de i ulike faser av utdanningen, og de har ulike erfaringsgrunnlag som de bærer med seg.

Sannsynligvis kommer de fleste av oss til å møte disse studentene i praksisperiodene.

Jeg husker godt mine egne praksisperioder.

De var fylt med skrekkblandet fryd. Det var skummelt fordi jeg ikke visste hva som var forventet av meg ute i praksisfeltet, jeg var usikker på hva veilederen på utdanningen forventet, og alt var nytt, fremmed og ukjent. Jeg ville lære så masse, men jeg visste ikke hva det var viktig at jeg lærte. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle lære meg dette, som jeg altså dessuten ikke helt visste hva var.

Et av mine beste minner er fra da min praksisveileder og jeg hadde gjort en oversikt abdomen og hengte bildene opp på lyskassa(!).

Vi hadde tatt bildene og sendt pasienten videre til avdelingen, og sto og vurderte bildene.

Hvordan bildekvaliteten var, om bildekriterier var oppfylt, og hva bildene avslørte om eventuell patologi. Vi snakket om hva man kunne forvente av funn ved ulike akutte tilstander i buken. Vi vurderte om vi hadde gjort

32

undersøkelsen på riktig måte med tanke på pasientens plager. Det var et magisk øyeblikk!

På den halvtimen lærte jeg masse. Masse av det jeg i utgangspunktet ikke visste jeg ville lære noe om. Radiografen hjalp meg med å forstå sammenheng mellom teori om anatomi og patologi som jeg hadde lest, og virkeligheten som radiograf, der sluttproduktet – bildet – er avhengig av vår teoretiske kunnskap.

Denne type øyeblikk må vi radiografer prøve å få til sammen med studentene som er ute i praksis. De øyeblikkene der vi som fagpersoner kan overføre kunnskap til våre fremtidige kolleger som vi skal jobbe i team med på intervensjonslaben, på kveldsvakter og i traumesituasjoner. De øyeblikkene der vi klarer å få studentene til å forstå sammenheng mel-

«Hvis hver radiograf klarer å få til ett slikt øyeblikk hver eneste dag med studentene som er i praksis, kommer vi langt. Er det mulig?» lom teori og praksis. At det faktisk er relevant å kunne anatomien i det aktuelle området som skal avbildes.

Hvis hver radiograf klarer å få til ett slikt øyeblikk hver eneste dag med studentene som er i praksis, kommer vi langt. Er det mulig?

Jeg vil svare et ubetinget JA! Det handler om å være til stede i øyeblikket, og ta vare på mulighetene som kommer i løpet av arbeidsdagen. For å trekke uttrykket mindfulness litt langt, så kan man kanskje si at litt mindfulness hos den enkelte radiograf kan hjelpe radiografstudentene som er ute i praksis? Selv om vi alle vet at vi har en travel arbeidsdag, så vet jeg at det finnes rom for disse øyeblikkene. De trenger ikke ta så lang tid, kanskje

fem minutter er nok? Kanskje kan de de fem minuttene mellom radiograf og radiografstudent utgjøre en stor forskjell? At radiografen klarer å forklare noe for studenten som gjør at studenten har mulighet til å oppnå de målene som er satt for praksisperioden.

Det er som kjent lett å stå utenfor og kritisere det som ikke fungerer. Det er enkelt å si at det er radiografutdanningene som ikke klarer å innfri våre krav til de nyutdannede når de kommer ut i arbeidslivet. Det er lett å si at studentene ikke har de rette forutsetninger for å bli helsearbeidere osv. Det er utfordringer for utdanningene å møte praksisfeltets krav til nyutdannede, og det er utfordringer for studentene, men samtidig kan faktisk hver enkelt radiograf være med på å få studentene dit vi vil. Vi kan hjelpe dem på veien, men det krever innsats.

Jeg håper at vi denne høsten tar godt imot alle radiografstudenter som kommer ut i praksisfeltet. At vi som jobber innenfor radiografien, klarer å få til de øyeblikkene jeg beskrev tidligere. Mitt personlige mål må være at jeg skal klare å bidra til ett av disse øyeblikkene daglig, fordi jeg vet at det vil gjøre det lettere for studenten å forstå faget han eller hun en dag skal jobbe med.

Tar du utfordringen? post@holdpusten.no

Camilla Samuelsen AV CAMILLA SAMUELSEN, STYREMDLEM I NRF FOTO: MARIT GJØVIK

Hold Pusten nr. 6 / 2014

GJERDES HJØRNE

Midlertidige ansettelser – mer fleksibilitet eller økt usikkerhet?

I juni la regjeringen fram en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, herunder økt adgang til midlertidige ansettelser.

Regjeringens argumentasjon for sistnevnte synes å gå langs to hovedlinjer: Dersom reglene for å ansette arbeidstakere midlertidig mykes opp, vil det for det første gi flere jobber (flere vil ansettes fordi terskelen for å ansette blir lavere), og videre vil utsatte grupper lettere få tilgang til arbeidslivet (risikoen for arbeidsgiver er mindre ved å foreta en tidsbegrenset ansettelse).

Argumentene er tydelige nok – belegget for dem er det ikke.

Mer «fleksible» regler gir økt sysselsetting

Umiddelbart skulle man tro at økt adgang til midlertidig ansettelse vil føre til økt sysselsetting. Mange bedrifter mangler arbeidskraft her og nå, men tør ikke ansette nye arbeidstakere i faste kontrakter, fordi arbeidskraftbehovet kan avta i fremtiden.

Men det er ikke slik at land med høy andel midlertidige stillinger har høyere samlet sysselsetting enn andre. Kahn (2010) har sett på tidsseriedata for ni europeiske land, og finner ingen empiriske bevis for at oppmykning av reglene fører til økt sysselsetting. OECDs Employment Outlook 2013 viser at å gjøre det lettere å ansette midlertidig ikke øker sysselsettingen, men det endrer sysselsettingen.

Andelen midlertidige stillinger øker, mens andelen faste stillinger blir redusert. Det samme viser en svensk undersøkelse fra 2008. Resultatene har vært flere midlertidige ansettelser, fremfor alt for marginale grupper, mens det totale antallet jobber knapt har økt. I Sverige er reglene for midlertidige ansettelser liberale sammenlignet med Norge. I Norge er rundt 8 prosent av stillingene midlertidige. I Sverige rundt 16 prosent. Sverige har dobbelt så mange midlertidige som oss. Samtidig har de dobbelt så mange arbeidsledige.

Strategien med å utvide adgangen til tidsbegrensede ansettelser er altså prøvd ut i flere europeiske land. Vi har ikke grunnlag for å si at svakere stillingsvern fører til høyere sysselsetting og lavere ledighet på lengre sikt. I oppgangstider vil trolig bedrifter

Hold Pusten nr. 6 / 2014

ansette flere, og samlet sysselsetting vil øke.

Men det vil også være lettere for bedriftene å kvitte seg med midlertidig ansatte i nedgangstider, slik at sysselsettingen vil synke raskere da. Kortsiktig gevinst er et dårlig argument for å endre en lov som skal fungere i både gode og dårlige dager.

Svake grupper får lettere tilgang til arbeidslivet

Tilhengerne av å øke adgangen til midlertidig ansettelse, fremhever gjerne at det vil gi utsatte grupper en mulighet til komme inn i arbeidslivet. For arbeidsgivere som er usikre på om en arbeidssøker vil fungere i jobben, kan risikoen ved å ansette oppleves som for stor i dag. Med adgang til å ansette midlertidig vil terskelen for å ansette bli lavere. Arbeidsgiver kan prøve ut ansatte over lengre tid uten å bære det ansvaret som fast tilsetting innebærer.

Midlertidige ansettelser kan naturligvis fungere som et springbrett til faste stillinger. 2/3 av midlertidig ansatte i Norge blir fast ansatt i løpet av to år. Dette er et viktig poeng. Men hvor langt bærer det? Det er jo også slik at det er få arbeidsledige som ikke kommer seg i jobb i løpet av en tilsvarende periode. Det hevdes likevel sjelden at det å være arbeidsledig er et ønsket «springbrett» for å komme seg i jobb. Samtidig kan det faktum at så mange går over i fast stilling, nettopp være et resultat av dagens regler som begrenser mulighetene til å tilsette folk midlertidig. Det er under dagens lovgivning at 2/3 blir fast ansatt.

Det finnes ikke empirisk grunnlag for å si at land som har åpnet mer opp for midlertidige ansettelser, har lykkes bedre i å få utsatte grupper ansatt i faste stillinger. På 80-tallet myket Spania opp sine regler for adgangen til å ansette midlertidig. Andelen midlertidig ansatte økte fra rundt 10 prosent til rundt en tredjedel av alle sysselsatte.

For bare rundt ti prosent av de midlertidige fungerte denne stillingsformen som et springbrett til fast stilling (det må dog understrekes at reguleringsregimet for faste ansettelser er langt strengere i Spania enn i Norge).

Midlertidige ansettelser kan også fungere som en sorteringsmekanisme, fremfor en

inngangsport til arbeidsmarkedet. Med regjeringens forslag får man større gjennomstrømning, og dermed en mer «effektiv» sortering av arbeidskraften. Bedriftene beholder de mest effektive arbeidstakerne, de øvrige forsvinner ut – etter å ha «fått anledning til å vise hva de kan». Det blir lettere å ansette, men det blir også lettere å sette folk utenfor. De funksjonshemmedes organisasjoner er klare på at de ikke vil være B-arbeidskraft, som kommer inn midlertidig og så kanskje skyves ut igjen. Økt bruk av midlertidige ansettelser kan altså forsterke den sorteringsmekanismen vi allerede har i arbeidsmarkedet.

Videre må det være lov å spørre om ikke en prøvetid på seks måneder er tilstrekkelig for å prøve seg i arbeidslivet. En «fri» adgang til midlertidige ansettelser kan undergrave hovedregelen i norsk arbeidsliv om fast ansettelse. Forslaget kan også innebære at stadig flere ansettelser vil begynne som midlertidige, uavhengig om det faktisk foreligger et permanent arbeidskraftbehov eller ikke. Rettighetene til nyansatte vil med en slik ordning bli svakere enn ved dagens ordning med prøvetid.

Norge har et velfungerende arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. NRF mener at vi med dagens regelverk har funnet en god balanse mellom vernehensyn og virksomhetenes behov for fleksibilitet. Regjeringens forslag vil ikke føre til høyere sysselsetting, og kan bidra til en utvikling mot et A- og B-lag i arbeidslivet. Men kanskje mest alvorlig: en utvidet adgang til midlertidige ansettelser kan føre til at hovedregelen om at arbeidstaker skal tilsettes fast, blir illusorisk. ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLA ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

33

NEKROLOG

Charlotte Bøhler Wilhelmsen Charlotte var på mange måter i

startgropen av et voksent liv, selv om hun var et voksent menneske på alle måter. I en alder av 26 hadde hun rukket å bli mor, jobbet som radiograf med nukleærmedisin noen år, samt at hun i vår leverte oppgaven som gjorde at hun kunne smykke seg med en mastergrad. Skjønt Charlotte var ikke kjent for å smykke seg med titler. Hun var kjent som en god mor som var glad i familien sin, og som en som hadde uvanlig stor omsorg for både venner og kolleger.

Charlotte ble bisatt 22. september i Ski Rådhusteater, i en flott humanetisk seremoni med musikk hun selv likte og med bilder og videoer av henne.

Familie, venner og kolleger holdt gripende taler, og trakk blant annet frem hvor omsorgsfull hun var, og hvor uendelig glad hun var i sin snart to år gamle datter, Alva. Faren til Charlotte, Nils Wilhelmsen, er også radiograf og en kjent person både i vårt fagmiljø og i forbundssammenheng. I sin tale trakk han frem det han kalte noen tråder fra veven som var Charlottes liv – eksempler på skjellsettende opplevelser i Charlottes oppvekst som formet henne som menneske, slik at hun blant sine mange sterke kvaliteter også ble svært opptatt av rettferdighet.

Charlotte viste også sin interesse og omsorg ved å bli tillitsvalgt i Norsk Radiografforbund. Hennes tillitsvalgtskolleger beskriver henne som sprudlende, men likevel full av substans. Man merket når hun var til stede, men på en slik måte at hun var inkluderende og at det var hyggelig å være rundt henne. De beskriver Charlotte som våken, kunnskapsrik og kunnskapssøkende, og at hun var et veldig varmt menneske, men likevel med bein i nesa – en viktig egenskap, siden Charlotte også var svært opptatt av rettferdighet ifølge hennes medtillitsvalgte på Oslo universitetssykehus.

For undertegnede kom Charlotte inn som en virvelvind da jeg arrangerte

34

det første nuklærmedisinkurset våren 2012. Da holdt hun et engasjert og levende foredrag om «en radiografs møte med den nukleærmedisinske verden». I vår var derfor gleden stor da hun også takket ja til å komme inn i radiografforbundets fagkursgruppe for fagområdet nukleærmedisin. I det første møtet fortalte jeg at jeg hadde brukt litt tid på å finne en ny kandidat for fagområdet nukleærmedisin, og da svarte hun spontant at «hvorfor har jeg ikke blitt spurt for lenge siden?».

Siden hun også nettopp hadde kommet inn i fagkursgruppen, antydet jeg at vi kunne utsette det første fagkurset hennes til neste år slik at hun kunne få bedre tid. Da svarte hun umiddelbart at hun heller ville arrangere det første kurset så fort som mulig, og på rekordtid satte hun sammen et nytt nukleærmedisinkurs som også trakk et rekordhøyt antall deltagere for fagområdet.

Jeg ble kjent med Charlotte som en ærlig og direkte person, og hun la ikke skjul på at hun syntes noen av problemene hun støtte på, var helt unødvendige etter hennes mening. Hun gasset gjerne bare på, og dermed hadde hun det også ganske travelt til tider. De

siste ukene før kurset skulle starte, vekslet vi bare e-poster som besto av enkeltsetninger, noe jeg også syntes var veldig effektivt.

Mandag ettermiddag 8. september klokken fem skrev Charlotte til meg: «… Kan dessverre ikke bli med på noe utover ettermiddagen/kvelden da jeg må hjem til datteren min. Hvordan går det med kurset? Er alt i rute nå?» Jeg tenkte å svare henne med en gang da jeg leste e-posten fra henne på mobilen litt senere på kvelden. Jeg hadde tenkt å skrive blant annet hvor imponert jeg var over henne, og hvor fornøyd jeg var med jobben hun hadde gjort. Jeg gledet meg til å møte henne på kurset, for å kunne fortelle alle hvor bra jobb hun hadde gjort, og for at hun selv skulle få se resultatene av innsatsen sin. Morgenen etter kom beskjeden om at Charlotte var blitt påkjørt og drept mens hun trillet datteren sin i barnevognen på fortauet. Jeg fikk aldri svart henne, og det minner oss på at vi ikke bør vente med å si noe positivt til hverandre.

Charlottes tragiske bortgang ble markert på kurset, og alle jeg snakket med, var enige om at Charlotte ville vært glad for at kurset ble gjennomført.

At det ønskes en gave til fondet for PET-senter istedenfor blomster, er også helt i Charlottes ånd.

Første kursdagen startet med en liten minnestund for Charlotte, og et innrammet bilde av henne var med oss på et lite bord med hvit duk, et tent lys og en liten blomsterbukett. Evalueringen viser at Charlotte lyktes med det første fagkurset hun laget for sine kolleger, men det blir kun en liten trøst i den store sorgen og savnet etter henne.

Våre tanker og medfølelse går til familien, venner og kolleger.

På vegne av Norsk Radiografforbund, Hans Flaata.

ILL.FOTO: ISTOCK

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Per Engebretsen Per Engebretsen var fødd 16. okto-

ber 1946, og døydde 18. august 2014.

Vi som var nære kollegaer med Per Engebretsen, forstod at det kunne vere alvorleg då Per blei sjuk i vår. Likevel kom dødsbodskapen brått, og det var ein sorgtung dag i Unio då vi fekk vite at han hadde gått bort.

Per Engebretsen kom til Unio som forhandlingsdirektør i august 2003.

Vi var svært glade for å få del i hans formidable kompetanse, erfaring og autoritet. Han var frå første dag ein særs verdfull ressurs, både i Uniosekretariatet, i dialogen med medlemsforbunda og i trepartssamarbeidet.

Per Engebretsen kom til Unio frå stillinga som statens personaldirektør, ei stilling han hadde hatt frå 1995. Ei periode var han også konstituert som arbeidsdirektør.

Per Engebretsen var utdanna

Hold Pusten nr. 6 / 2014

cand.oecon. frå Universitet i Oslo i 1973. Etter ei periode med faglege stillingar, mellom anna i Norges Skipsforskningsinstitutt, kom han til organisasjonslivet som forhandlingskonsulent, og seinare forhandlingssjef i AF. Det var ein person med solid kompetanse frå fleire arenaer og med eit breitt nettverk som i ei årrekkje har hatt ein sentral posisjon i Unio. Pers engasjement og kunnskap stoppa ikkje ved lønns- og tariffpolitikken. Han hadde meiningar om mangt – ofte sterke meiningar. Debatt og kollegasamtalar var ein viktig del av arbeidsforma hans, noko vi alle kunne lære av.

Per hadde sine særpreg. Han var sterk, ofte sta, men også smidig. Han kunne vere høgrøysta, men også lun og roleg. I forhandlingar – på begge sider av bordet – brukte han kunnskapen sin

til fulle, supplerte med både språk og kroppsspråk. Han hugsa betre og meir enn dei fleste. Stakkars den som prøvde seg på omtrentlege historiefortellingar eller – endå verre – omtrentleg omgang med tal og statistikk.

Men framfor alt – Per kunne du stole på. Eit ord var eit ord. Eit kraftsentrum er borte frå arbeidskvardagen vår.

Han var stolt over dei to gutane sine og gledde seg over samveret med barnebarna og sine næraste. Og det er sjølvsagt dei som kjenner det største saknet.

Unio har mista ein svært god kollega, medarbeidar og kamerat.

Anders Folkestad, Unio-leiar Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef

35

KURS OG KONFERANSER

Høstmøte 2014 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 21.–24. oktober på Expo Fornebu Velkommen til årets norske kongress for radiologer, radiografer, medisinske fysikere, leverandører og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon! Vi tar over hele Expo Fornebu, og de innholdsrike dagene blir fylt av parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og en stor utstilling med leverandører.

Høstmøte 2014 er godkjent som videreutdanning for radiologer.

Det er fortsatt mulig å melde seg på!

www.hostmote.no

© satori/fotolia.com

CT-kolografiskolen www.radfag.no

Velkommen til Oslo 4.–7. november 2014 Unik kompetanseutvikling for radiologer og radiografer, som sammen utvikler ferdigheter i høyteknologisk undersøkelse av tykktarm.

Kursets hovedelementer: State-of-the-art CT-kolografi Polyppdiagnostikk Staging av Colorectal cancer Optimalisering av pasientsløyfer 25 case praktisk øvelse Multidisiplinær tumormøte

Screening CAD Avansert teknikk Ikke-polypoide flate lesjoner Colons karforskyning

Gå inn på www.radfag.no for å finne mer informasjon, program, priser og påmelding.

36

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Norsk Radiografforbunds fagkurs 21.10–24.10 18.11–21.11

Høstmøte 2014 for radiografer, radiologer og fysikere CT-kolografiskolen

19.11–20.11

Strålevern (datoen er lagt inntil strålevernets årlige samling 18.11.)

2015: 27.01–30.01

MRI in Practice

04.02–06.02 10.03–13.03

Traume Mammografi

19.03–20.03

Stråleterapi

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Strålevern

Bildebehandling og digitale dosereduksjonsteknikker Dato: 19. og 20. november 2014 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum Fagkurset er som vanlig lagt til de to dagene rett etter strålevernets årlige samling, som i år er 18. november.

Målgrupper: radiografer, strålevernskoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: deltakerne skal etter endt kurs ha oppdatert kunnskap om hvilke oppgaver strålevernskontakten har per 2014. De skal få kjennskap til hvordan avvikshåndtering ivaretas, og deltakerne skal kunne bruke dosebegrepene til å beregne dose til pasient. De skal også vite hvordan resultatene kan brukes videre til pasientinformasjon og til optimalisering.

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs FOTO: FOTOLIA

Hold Pusten nr. 6 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte Hold Pusten med smakebiter fra arkivet i hver utgave i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over.

Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE.RISE tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 80-tallet

Om å støtte NRF

Norsk Radiografforbund ble grunnlagt i 1973. Fra da av har medlemstallet økt fra 53 ti1382 medlemmer. Hver av de aktive medlemmene betaler kr. 200,pr. år i kontingent, og de fleste forlanger at «nå skal forbundet gjøre noe» !!

Men penger er dessverre ikke alt! For at forbundet skal kunne fungere, kreves det innsats og hjelp fra medlemmene. De mange oppgaver innen styret , komiteer og redaksjonen for Hold Pusten er utført av et fåtall mennesker på frivillig basis. De som ikke hjelper til, får når sant skal sies mye for sine 200,- kroner.

Fra 1. august slutter redaktøren for Hold Pusten i sin stilling. Kasserer mangler vi allerede. Dersom andre ikke er villig til å overta driften av bladet, må det nedlegges. Det er synd å tenke på at vårt eget blad, som representerer radiografene skal bort. Til høsten er det nytt styrevalg. Valgkomiteen er i ferd med å finne kandidater, da de som nå fungerer vil overlate ansvaret for forbundets utvikling til andre. Å finne kandidater viser seg å være vanskelig. Få radiografer har tid for sitt eget forbund.

Skal også forbundet forsvinne sammen med »Hold Pusten»? Forhåpentligvis ikke.

Nå er det tid for deg til å finne litt tid og støtte opp om NRF. Ved å hjelpe tili redaksjonen i forbundsbladet, ved å skrive artikler som kan trykkes, ved å stilleopp som styrekandidat. Det er så mye du kan gjøre for å ivareta dine egne interessergjennom forbundet. Tiden er inne...

GJØR NOE NÅ !!

Sue Aarnes Fra Hold Pusten nummer 2 1979

38

Egenannonse på tidlig 80-tall. Fra Hold Pusten nummer 2 1983

Hold Pusten på 90-tallet Norges første heldigitale røntgenavdeling!

Jeg mener å ha registrert at flere røntgenavdelinger håper å kunne bli Norges første heldigitaliserte/filmløse røntgenavdeling. Kappløpet har vart i noen år, men det har drøyet med å ta det store steget til å være uavhengig av røntgenfilmen. Stor økonomisk investering, stadig nye tekniske løsninger og usikkerhet om de digitale systemenes yteevne er nok viktige grunner til dette.

Men de som har som mål å bli Norges første filmløse røntgenavdeling har allerede tapt!. Troms militære sykehus (TMS) på Setermoen i indre Troms, har vært drevet uten bruk av røntgenfilm i snart ett år allerede. I flere år før den tid ble analoge bilder digitalisert og sendt til RiTØ ved hjelp av teleradiologi.

Nå er det analoge mellomstadiet unødvendig da bildene hele tiden finnes i digital form. Bildene blir også nå sendt til RiTØ

via telenettet, men kan også sees på egne skjermer av legene på TMS. Håkon H. Hjemly, radiograf ved RiTØ og sykevikar på TMS Nummer 3 1996

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Å eldes i et endrende røntgenmiljø

Aino Juhola fra Finland har 30 års erfaring som radiograf, og hun snakket om hvordan det var å bli eldre i en jobb hvor utviklingen gikk stadig raskere.

Hun sa det var som å fly i storm. Man kunne ingen ting gjøre annet enn å sette seg i setet og bli med på ferden. Men, sa hun, stadig oftere får jeg følelsen av at flyet er byttet ut med et romskip.

Hun lengtet litt tilbake til tiden med håndfremkalling. Det var enklere da man kunne «redde» et overeksponert bilde ved å røske det ut av fremkallerbadet før det var ferdig fremkalt, enn nå med alt dette digitale, mente hun.

Minirapport fra Nordisk Kongress i Hold Pusten nummer 7 2000.

Hold Pusten nr. 6 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2014

Fresende flott, men hva er navnet?

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter den islandske vulkanen (som er oppkalt etter isbreen den ligger under) som ga oss ordet «askefast» i 2010?

2 Et legemiddel som ble brukt mot kvalme under svangerskapet på 50- og 60-tallet, viste seg å kunne gi alvorlige fosterskader. I Tyskland ble det markedsført under navnet Contergan, hva het det her?

3 Hvem fikk nobelprisen i fysikk i 1901?

4 Hvem er sjef for PST? 5 Hvilket dyr er Canis lupus familiaris?

6 Hvor har sykdommen ebola fått navnet sitt fra?

7 Hva het dødsrikets hersker i gresk mytologi?

8 Hva lages rom av?

9 Hvor mange ganger har Arsenal vunnet Premier League med Arsène Wenger ved roret?

10 Hvilket land lanserte bilemerket Daewoo på 70-tallet?

Lik og følg Hold Pusten Facebook: www.facebook.com/ holdpusten Twitter: @holdpusten

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar: 1) Eyjafjallajökull 2) Thalidomid 3) Wilhelm Conrad Røntgen, det var den første nobelprisen i fysikk 4) Benedicte Bjørnland 5) Hund 6) En elv i Den demokratiske republikken Kongo 7) Hades 8) Sukkerrør 9) 3 10) Sør-Korea

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! . årga

13 – 39

ng

en t s u ld P – 20 Nr. 1

Ho

BUND FFOR DIOGRA RSK RA FOR NO T IF IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th • Journa

s rapher Radiog

arin k av K Kronik teen: S n e Isaks rberedt fo n?

Er vi mtide på fre

– 40. årg

ang

ten d Pus 13 Nr. 8– 20

Hol

the rnal of D • Jou

UN AFFORB DIOGR RSK RA FOR NO SKRIFT FAGTIDS

ers diograph ty of Ra ian Socie Norweg

ll hva Forte ed! m r e b b du jo

e rmer æ n pi eg Ett st tikkeltera old Hs: par splas

FAGTIDSSKRIF T FOR NORS K RADIOGRA FFORBUND • Journal of the Norwegian Socie ty

IMRT Hybrid mammae cer n ca d ve

rbeid t Min a hospitale iks R S U g ved bruk O Hydrerin st

ten Nr. 2– 2014

of Radiograph ers

med arbeid ere sam -rapport: på tett NIFU Håper e etter en og radiol

en En ann dans?

Pusten

nal BUND • Jour IOGRAFFOR NORSK RAD RIFT FOR FAGTIDSSK

Hold Pus

– 41. årgang

ra dig kont av jodhol

iographers iety of Rad wegian Soc of the Nor

RSNA o fra Chicag Rapport ten: U-rappor Etter NIF n Petterse . vs en Hag Røntgen

Høyskolelek tor om antallet str åleterapeu ter

ng

4 – 41. årga

Nr. 1– 201

av barn

gslinjer • Retnin sedyrer ro p g o d barn me • MR av ering uten sed autisme

– Vi kan få en krise

ters Pasien ved else opplev andling eh stråleb n: splasse -listen? h å arbeid re på ø Etikk p riorite p n a Hvord

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastome r

RDN ved høyt blodtry kk

Her treffer du over 2700 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Pust igjen!