Hold pusten 06 2013

Nr. 6 – 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Å ta bilder av barn UKRC 2013: Smakebit fra Liverpool

Kastanalyse: Røntgen håndledd

Hvor treffsikre er norske sonografer?

www.siemens.com/acusonfreestyle

Endelig er ultralyd trådløs ACUSON Freestyle™ er verdens første trådløse ultralydsystem.

Ingen kabler er i veien for annet utstyr. Mer bevegelsesfrihet, bedre kontroll og høy ytelse.

Trådløs ultralyd har mange fordeler.

ACUSON Freestyle kan også bidra til å redusere bakteriesmitte, fordi hele proben kan senkes i desinfeksjonsvæske.

Ultralydsystemet er spesialutviklet for akuttmottak samt anestesi- og intensivavdelinger.

Mange av funksjonene kan styres direkte fra proben.

Det gir viktig fleksibilitet i et akuttmottak, der tid er en avgjørende faktor. Bildekvaliteten er i toppklasse, slik du forventer.

Apparatet krever liten plass og er ultraportabelt. Det kan monteres både i tak, på vegg og på tralle.

I Siemens brenner vi for å utvikle innovative løsninger, til det beste for pasienten og samfunnet.

Answers for life.

26

4

36 Barn er ikke små voksne Det kan være skummelt å være liten og skulle på røntgen. Og opplevelsen kan bli unødvendig dårlig dersom barnet møter på en radiograf som ikke vet hvordan han eller hun best kan møte barnet som pasient. For barn må håndteres på en annen måte enn voksne.

Store sykehus har gjerne en egen barneradiologisk avdeling, med egne barneradiografer. Men på mindre steder tar man bilde av barna der man tar bilde av voksne.

Og det er de samme radiografene som tar seg av begge pasientgruppene.

På radiografutdanningen vies bare få timer det å møte barn. Derfor er det mange radiografer som er usikre og kvier seg når de får de minste pasientene foran røntgenapparatet. Det er ingen god situasjon, hverken for barnet eller radiografen.

Heldigvis finnes det råd. Det kan du lese mer om på side 4.

Innhold Aktuelt 4 Barn som pasienter 24 Rapport fra UKRC: Gullfiskbollen 26 UKRC 2013: Smakebit fra Liverpool 32 ISRRTs verdenskongress til Helsinki i 2014 36 Radiografer i Holmenkollstafetten Faste spalter 3 Innhold 8 Forbundslederen 22 Kort fra nettet 30 Min arbeidsplass: Mosjøen 39 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 34 NRFs kurssider 38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten 33 Disse får NRF-stipend 37 RadForum: Hva skjer?

38 Hold Pusten fra arkivet

«Min erfaring er at radiografer som ikke er vant til det, kan grue seg til å ta bilder av barn.» Åshild Sønsteby, høgskolelektor i radiografi, se side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 redaktør

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Fag 10 Hvor treffsikre er norske sonografer?

16 Hvordan virker PET-sporstoffer?

18 Kastanalyse av håndleddsbilder: Studenter har sammenlignet to norske sykehus

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

BARNERØNTGEN

Hvordan møter du barn?

Det varierer veldig hvor erfarne radiografer er med barn som pasienter, og noen kvier seg når de skal ta bilder av denne pasientgruppen. Mer kunnskap kan bøte på problemet og gjøre røntgenbesøket til en bedre opplevelse – for radiograf og barn.

TEKST: TONE RISE ILLUSTRASJONSFOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Å ta bilder av barn krever at du har kunnskap om denne spesielle pasientgruppen. En ting er at de har andre sykdommer og funn og problemstillinger enn voksne, men det handler også om hvordan du møter dem, sier Ruth Mona Tjønneland, barneradiograf ved Anne Cath. Vestlys senter, en av de barneradiologiske enhetene ved Oslo universitetssykehus.

– Hvor mye lærer man om barneradiografi på radiografistudiet?

– Det varierer nok fra sted til sted.

– Hva er det viktig å kunne om barn som radiograf?

– I tillegg til kunnskap om strålevern og bruk av kontrast med tanke på variasjon i alder og størrelse er det viktig å kunne kommunisere med barna. Det er det ingen selvfølge at studentene lærer så mye om, og mange radiografer føler seg usikre når de skal ta bilder av barn, sier hun.

Derfor har Tjønneland skrevet boken «Barneradiografi – en veiledning i praksis» sammen med kollega Bente Lagesen.

Hold Pusten møter de to på jobb en sensommerdag.

– Den er tenkt som lærebok på høyskolene, det finnes ikke andre fagbøker på dette området på norsk. Men den er også tenkt å dekke et behov for allerede praktiserende radiografer som ikke har spesiell erfaring med barn, sier Lagesen.

4

For mens det på større steder gjerne er egne enheter for barnerøntgen med egne folk, som her, er det vanligste at man tar bilder av barn på samme sted som voksne, og at radiografene ikke har spesiell kompetanse innen barneradiografi.

– Hva er det viktigste å tenke på når man møter barn som pasienter?

– At de ikke er små voksne, barn må møtes på en helt annen måte, sier Tjønneland.

SPESIALISERT: Barneradiografi regnes av mange som et eget felt, og det tilbys også etterutdanning på området. Men det er bare større sykehus som har egne barneradiologiskde avdelinger og egne barneradiografer, som her ved Oslo universitetssykehus.

Skjerming

Barn bør skjermes mest mulig, slik at man unngår å stresse dem. Det innebærer blant annet at man tenker på omgivelsene.

For eksempel kan det virke skremmende for barn å se voksne pasienter med store bandasjer og intravenøsstativ. Nå varierer det i hvor stor grad man kan tilpasse venterommet kun til barn, men det er greit å være klar over. Inne på undersøkelsesrommet kan man ta noen forholdsregler: – En kjempestor sprøyte som ligger fremme, kan for eksempel virke avskrekkende, sier Lagesen.

Dersom du jobber på en sykehusavdeling og barnet er inneliggende, kan du også sørge for at eventuell veneflon settes på den avdelingen barnet ligger, og ikke på røntgen.

– Barnet er så kort tid på røntgenav-

delingen, og undersøkelsen bør gå raskest mulig og mest mulig smertefritt. Settes det veneflon der, er risikoen mye større for at barnet forbinder røntgen med ubehag, og at det igjen kan gi dårlige opplevelser senere, sier Ruth Mona Tjønneland.

Berettigelse Barn er i vekst, de skal leve lenge, og vi aner ikke hvilke andre undersøkelser de skal gjennom senere i livet.

– Det er en viktig grunn til å skjerme dem mot unødig bruk av røntgenundersøkelser. Det perfekte bildet er et mål, men det er ikke alltid at vi klarer det, da kan det hende at det holder at de er gode nok, sier Bente Lagesen.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

ARTIGE DETALJER: Til og med skoene er spesielle på Barneradiologisk avdeling på Ullevål.

Noen ord kan virke skumle, selv om de egentlig betegner ufarlige ting. «Plastslange» kan for eksempel bringe frem feil bilder i barnets hode.

SKAP TILLIT: Tillit er stikkord nummer én når det

HURRA! En skuff med artige småsaker som barnet kan velge seg noe fra, er alltid populært når under-

kommer til barnepasienter.

søkelsen er over.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

5

BARNERØNTGEN

BEROLIGER: Jo, da, det kan være skummelt å kjøres rundt i et støyete røntgenapparat, men en blid radiograf med fargerik blyfrakk hjelper.

Sykehusekspertenes 10 bud

GJENNOMFØRT: Detaljer på skjortene.

KOM I VÅR: Boken er utgitt på Fagbokforlaget.

Kommunikasjon

Si fra på forhånd før høye lyder osv. Husk også å møte de voksne på en god måte, men ikke snakk over hodet på barnet.

Møt barnet på en god måte. Vær bevisst på måten du snakker til barnet på.

Sett deg på huk, så du kommer i samme ansiktshøyde som pasienten. Vær vennlig.

Kanskje han eller hun har noe å fortelle fra barnehagen før undersøkelsen?

Informer. Fortell hva som skjer underveis.

6

Vokt dine ord! Noen ord kan virke skumle på barnet, selv om de egentlig betegner ufarlige ting. «Stikklaken» kan for eksempel bringe frem feil bilder i barnets hode (si «laken» i stedet). Og når du

1 Barn vil ha informasjon fra fagpersoner, ikke fra foreldrene.

2 Barn skal ha all informasjon, men ikke skrem dem.

3 Gi informasjon som også barnet forstår.

4 Spør, Vær interessert og snakk hyggelig.

5 Ikke stress og ikke snakk så fort.

6 Vær positiv, rolig og vennlig.

7 Ikke bruk forkortelser.

Snakk kort og greit, men ikke latin.

9 La voksne høre det når barn får informasjon (så kanskje også de skjønner).

10 ikke GI 100 % garanti, for det kan man ikke love!

Sykehusekspertene er barn som har vært mye på sykehus. I samarbeid med Barneombudet har de kommet med ti råd til ansatte som møter barn og unge i sin jobbhverdag. Rådene er formulert av barna selv.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

God mottagelse – Jeg ser med stor glede på denne utgivelsen, da jeg i mange år har savnet en bok som gir informasjon om kommunikasjon med barn og om barnets vekst, ved siden av de aktuelle lover, sier Åshild Sønsteby.

Hun har fartstid som barneradiograf og underviser i temaet ved Høgskolen i Bergen, hvor hun allerede har tatt boken i bruk.

– Barnets utvikling, at barn ikke er små voksne, hvordan man kommuniserer med barn og foresatte, alt dette er ikke vektlagt noe særlig i undervisningssammenheng, sier hun og fortsetter: – Min erfaring er at radiografer som ikke er vant til det, kan

grue seg til å ta bilder av barn.

Og det er ikke så rart, for det kan være en utfordring å få dem til å samarbeide, når man ikke har kunnskap om og erfaring med denne pasientgruppen – Hvor mange timer vies barneradiografi på utdanningen?

– Vi har fire timer, på første studiår. Stråledoser og kontrast kommer under andre fag, så da konsentrerer vi oss om hvordan man møter barn og foreldrene, og om holdetekninkk, som også er veldig viktig. Hvordan sørge for god immobilitet, og samtidig ikke skremme barnet? Hvilke teknikker kan du bruke for å få barnet med på det som skal gjøres?

– Tror du mange barn får dårligere røntgenopplevelser enn nødvendig?

– Det kan skje. Dette handler jo om tid også, sier hun og legger til: – Min erfaring tilsier at dersom man hadde satt av fem minutter mer før en MR- eller CT-undersøkelse av barn, kan det godt hende at flere hadde kommet gjennom undersøkelsen uten anestesi. Det handler om tålmodighet og å skape tillit. Det er nok litt for fort gjort å ty til anestesi, særlig på store sykehus, sier hun.

Sønsteby synes boken har en fin miks av teori og gode eksempler på hvordan kommunikasjon

med barn kan foregå.

– For å bli flink med barn som radiograf trenger du erfaring, det er ikke nok å lese teori. Men det er viktig å ha det i bunnen.

For eksempel å ha kunnskap om ulike utviklingstrinn. Å vite at du ikke skal snakke til barn på 3-5 år som om de er bitte små.

Det eneste hun savner er mer om holdeteknikk.

– Det kunne det vært litt mer om immobilisering av små barn.

Men alt i alt er dette en god oppslagsbok, som jeg vil anbefale alle å ha som oppslagsverk på avdelingen. Den kan være det som skal til for at man slipper å ta opp igjen bilder, sier Sønsteby.

Fikk du lyst til å lære mer om barnerøntgen?

Annethvert år tilbyr Norsk Radiograf-forbund tredagerskurs i temaet. Neste anledning er våren 2015. Info kommer på www. radiograf.no når det nærmer seg.

Tips oss!

Er det noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter som du synes Hold Pusten bør sette søkelyset på? Tips oss på: post@holdpusten.no

Det vanskeligste

BARNEGLADE: Forfatterene Ruth Mona Tjønneland (t.v.) og Bente Lagesen har stor respekt for pasientgruppen sin, det skinner igjennom på hver side av læreboken de har skrevet.

skal forklare hva en sonde er, er «plastrør» et bedre ordvalg enn «plastslange».

Avledning. Sett en bamse, lekebil eller barnets egen leke på røntgenrøret og lek at det er leken som tar bilde av barnet.

Barn tiltrekkes også ofte av lyden når anoden roterer.

Kanskje dere bare lytter etter lyden sammen?

Ved undersøkelser som tar litt tid, kan film, musikk eller lydbok være lurt.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

– Dere har undervist i barneradiografi og har en god del studenter i praksis på avdelingen. Er det noe som utpeker seg som den største aha-opplevelsen for «uinnvidde»?

– Mange er veldig opptatt av hvordan vi som radiografer kan avdekke mishandling av barn, og om vår meldeplikt dersom vi fatter mistanke, sier Tjønneland.

I boken er det derfor et eget avsnitt om dette, og om hvor viktig det er i slike tilfeller å få tatt gode bilder, fordi de kan bli viktig som bevismateriale.

– Det er mye som overses på dette området. Derfor er det så viktig at vi er oppmerksomme på det.

Boken tar også opp temaet døde barn. For alle barn som dør uventet og plutselig, skal obduseres, og kommer til radiologisk avdeling.

– Det er noe radiografer bør være forberedt på at kan skje. Da er det viktig at de snakker med noen om hvordan de opplever det, ellers kan det bli vanskelig å takle, sier Lagesen og legger til: – Selv om dette er engasjerende områder innen barneradiografien, er vi først og fremst oppatt av at barneundersøkelser generelt skal vekke interesse blant studenter og radiografer. n tone.rise@holdpusten.no

7

FORBUNDSLEDER

På nett etter ferien Vel overstått sommer. Håper dere alle har hatt det fint. Ferietiden er årets høydepunkt for de fleste av oss. Det er herlig å ha tid til å være sammen med familie og venner, og en befrielse å slippe vekkerklokkas jammer hver bidige morgen. Derfor gleder vi oss til sommer og ferietid, og tenker vel lite på dem som må jobbe mens vi andre nyter late dager.

Også i år har nok mange av dere måttet jobbe litt ekstra for å få arbeidsplanene til å harmonisere med krav til leveranse av pålagte tjenester. Ved Oslo universitetssykehus var stråleterapeutene villig til å jobbe utover oppsatt arbeidsplan, slik at kreftpasientene skulle få gjennomført planlagte behandlinger. Norsk Radiografforbund jobbet for å få på plass en avtale om utvidet arbeidstid, men på grunn av vår størrelse, vi er kun 2650 medlemmer, kom vi ikke i en posisjon for å kunne inngå en avtale tilsvarende den NITO har.

For å delta i behandlingsteamet måtte derfor våre medlemmer jobbe ulovlig, noe som medførte at det lille Radiografforbundet fikk medienes søkelys på seg. Vi måtte søke råd og hjelp hos Unio, og fredag 30. august fikk vi endelig fullmakt til å kunne undertegne en avtale om utvidet arbeidstid også for våre medlemmer. En takk til Anders Folkestad som bisto oss med å få på plass en avtale med Oslo universitetssykehus, men den største takken rettes til de av våre medlemmer som stilte opp og jobbet ekstra for pasientene.

Min ferie ga meg tid til å reflektere over hvordan jeg som forbundsleder skal ta i bruk sosiale medier og egne hjemmesider for å formidle hva forbundet er opptatt av, hvordan vi

jobber, hvilke politiske saker som engasjerer, og hvilke aktiviteter som iverksettes for å innfri egne politiske målsettinger. Resultatet av denne refleksjonen er at jeg i fremtiden kommer til å benytte meg av en begrenset spalteplass i Hold Pusten. Til gjengjeld har jeg fått et eget banner på NRFs hjemmeside slik at dere ved et enkelt klikk kan få med dere hva jeg som

forbundsleder ønsker å formidle, uavhengig av utgivelsesplanen for Hold Pusten. n Følg med på vår hjemmeside: www.radiograf.no Følg meg også gjerne på Twitter: @nrfAnna

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

Les forbundslederens valgkommentar Hold Pusten gikk i trykken før valgdagen.

På www.holdpusten.no kan du lese forbundsleder Anna Pettersens kommentar om valgresultatet og hva hun tror sammensetningen av det nye Stortinget kan komme til å bety for medlemmene i Norsk Radiografforbund.

8

FOTO: KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Scan this QR code or visit www.aquilionvision.com to find out more about how Aquilion ONE ViSION can help you improve your clinical practice.

I HAVE A ViSION TO MINIMIZE RISK WHILE MAXIMIZING PATIENT OUTCOME.

When time is critical, the Aquilion ONE ViSION CT with 16 cm whole organ coverage in a single rotation is your gateway to imaging in the ED. Cardiac: Image the heart motion free also in patients with high heart rates or arrhythmia Neuro: Complete your stroke workup with combined dynamic DSA and • perfusion in less • than five minutes • Trauma: Enhance your patient setup with a wide bore, 2 m scan range and Tech Assist lateral slide •

Dose Management: Routinely scan with ultralow dose thanks to fully • • integrated AIDR 3D technology •

To experience the • outstanding performance of the new • Aquilion ONE ViSION contact your Toshiba sales representative or visit our website www.aquilionvision.com Forhandler:

U LT R A S O U N D www.mebi.no - 32 24 28 00

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

FAGARTIKKEL

Hvor treffsikre er norske sonografer?

Kari G. Vikestad er radiograf og har master i helsefag og i helseledelse.

Bjørn Hofmann er sivilingeniør og professor i medisinsk etikk.

Høgskolen i Gjøvik startet en toårig «pilotvidereutdanning» innen ultralyd for radiografer i 2006. I 2007 ga Norsk

Radiologisk Forening sitt ultralydutvalg i oppgave å se på problemstillingen knyttet til denne spesifikke utdanningen ved høyskolen.

På bakgrunn av rapporten fra ultralydutvalget og fra diskusjoner på sin generalforsamling samme år sendte Radiologforeningen ut et brev til samtlige av landets radiologiske avdelinger der de blant annet skrev: «Radiologforeningen har store motforestillinger mot å opprette en ny yrkesgruppe utgått fra radiografutdannelsen til å utføre ultralydundersøkelser selvstendig».

Av flere årsaker ble Sonografutdanningen på Gjøvik lagt på is etter at det første kullet var ferdig uteksaminert i 2008. Det er ikke blitt utdannet flere radiografer til å utføre diagnostisk ultralyd i Norge etter dette, og oss bekjent foreligger det ingen planer for nye utdanningstilbud.

Med dette som bakteppe ønsket vi å undersøke kvaliteten på undersøkelsene sonografene fra Høgskolen i Gjøvik utfører. Da vi tok fatt på vår studie, var det fem praktiserende sonografer i Norge, alle ansatt ved Sykehuset Innlandet.

Som du kan lese i denne fagartikkelen, konkluderer vår studie med at disse sonografene selvstendig kan utføre diagnostiske ultralydundersøkelser av øvre abdomen med samme kvalitet og treffsikkerhet som radiologer.

Dette er viktig kunnskap med tanke på fremtiden. Vi må vi finne nye måter å løse helsevesenets store vekst i oppgaver på. Vi oppfordres fra departement og direktorat til å finne nye løsninger på oppgavefordelinger i helsevesenet generelt og radiologi spesielt. Og som denne studien viser: Ultralyd er et egnet område.

Accuracy of upper abdominal ultrasound examinations by sonographers in Norway KEYWORDS ABSTRACT 10

Introduction Sonography Sensitivity Specificity Radiologists Upper abdomen

Due to its safety, effectiveness and efficiency, diagnostic ultrasoundservices has spread to and increased at all levels of healthcare. A combination of a shortage of traditional personnel who perform scans

Background: Norway educated their first sonographers in 2008. The Norwegian Society of Radiology made a public statement discouraging Norwegian hospital departments of radiology to employ sonographers.

Few sonographers work in Norway.

Purpose: To investigate the accuracy of sonographers educated in Norway and to assess the quality of their work.

Material and method: 244 patients were included in a prospective controlled study involving five sonographers and four advanced

radiologists working in three separately located radiological departments belonging to the same hospital trust. All patients underwent ultrasound examinations by a sonographer and subsequently by an advanced radiologist who assessed the work of the sonographer.

Results: The sonographers demonstrated a sensitivity of 0.97 and a specificity of 0.93, and there was an agreement of 0.9 (Cohens Kappa test) between the sonographers and the advanced radiologists.

95.1% of the sonographers’ main findings were consistent with those of the radiologists. 99.2% of their examinations were found to be “best” or “medium” in the

(e.g. radiologists), and a drive for effective use of resources1 have resulted in sonographers taking on a series of tasks both inside2 and outside obstetric ultrasound scanning for more than 20 years.3e7 There has been a significant

overall evaluation by the advanced radiologists. The advanced radiologists reported to have been mistaken in 3.3% of the cases where they considered the sonographers’ results to be correct. If examined by the sonographers alone, pathology would have been undetected in 1.64% of the cases.

Conclusion: Norwegian sonographers are able to differentiate negative from positive findings in the upper abdomen, and demonstrate accuracies similar to experienced radiologists. © 2013 The College of Radiographers.

Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Denne artikke len sto p Radiog å trykk i raphy numm 19 201 er 3 og g jengis tillatels med e i Hold P Den no rske in usten. nlednin gen er skreve t av forfatt erne s elv.

development of advanced radiographic practice internationally, and standard protocols for sonographers have been developed.8 The effectiveness of sonographers’ work has been documented.4,5,9e12 However, sonographers are not widespread in all countries, and in some countries, such as in Norway, they have problems being accepted.

The first sonographers were educated in Norway at the end of 2008. This caused concern among radiologists, and the Norwegian Society of Radiology prepared a public statement, recommending that sonographers should not be given professional positions at Norwegian hospital radiology departments.13 In part as a result of the radiologists’ opposition, the education of sonographers in Norway stopped. Five of the eight sonographers educated in Norway found work as sonographers in Norway after finishing their education despite the negative attitudes by the Norwegian Society of Radiology.

Dueto this, itwas urgent to investigate the accuracy of the sonographers educated and working in Norway, and to assess their ability to add value to the work at their radiology departments.

Accordingly, the objective of this study was to investigate the accuracy of sonographers educated in Norway and to assess the quality of their work. In particular, we wanted to know whether there was agreement between the findings of the Norwegian sonographers and Norwegian advanced radiologists, whether the sonographers were able to

Hold Pusten nr. 6 / 2013

describe their examinations inways that the advanced radiologist found satisfactory, whether the Norwegian sonographers make images with poorer quality than advanced radiologists, and whether they make more images and use more time than the advanced radiologists.

Advanced radiologists here refer to radiologists having 20 years’ experience with ultrasound or more.

Materials and methods

244 patients were included in a prospective controlled study involving five practitioner radiographers (sonographers) and four advanced radiologists working in tree radiology departments at three hospitals belonging to the same hospital trust. Examinations were restricted to upper abdomen (liver, pancreas, spleen, kidneys). To avoid preconceptions bias, only policlinic patients, who had not been examined in upper abdomen before, were included. To avoid selection bias, patients were preselected by independent groups of professionals at the radiology departments.

All patients underwent ultrasound examinations by a sonographer and by an advanced radiologist. Both of them separately registered time, number of images, incomplete examinations, confidence in own diagnostic findings and conclusions.

The examinations performed by the sonographers were subsequently evaluated by radiologists for technical image quality, the ability of the sonographers to make significant findings and additional

findings, ability to make diagnostic reports, and they were finally given an overall evaluation of their examinations.

The sonographers were not given the opportunity to consult a radiologist during the examinations. However, radiologists did complement the reports of the sonographers, if the radiologist made additional findings during their own examinations that had been overlooked in the reports of the sonographers.

The study used three forms for the assessment. One form registered the sonographers’ activity, the second form registered the radiologists’ activity, while the third form was used for the radiologists’ assessment of the sonographers examination results based on their own examination. The parameters that were registered are mentioned above. A positive finding was defined as pathology and was to be differentiated from normal variations.

A pilot study was performed with four patients resulting in improved registration forms.

Power estimates indicated that the sonographers had to make at least 30 examinations with positive findings. Data were collected between September 2009 till July 2010. Descriptive statistics in addition to Cohens Kappa, Chi-squared test, Fisher-test and paired T-test.

Regional Ethics Committee (REC) defined the project as a quality assurance project which was not subject to approval, according to Norwegian legislation.

Nevertheless, all patients and all sonographers gave written informed consent prior to their participation, in agreement with The Data Protection Agency’s advice.

Results

246 patients were invited to participate.

Two patients declined, and 244 patients were included in the study.

All participating sonographers had six months’ experience and the four advanced radiologists had 20, 25, 25, and 26 years’ experience with diagnostic ultrasound, respectively.

All five sonographers included patients till they had made 30 examinations with positive findings, and Table 1 shows the

11

FAGARTIKKEL

Sonographer

Years of experience as radiographer (yrs)

Hospital

Number of examinations

1

7

Hospital 1

54

2

13

Hospital 2

45

3

16

Hospital 2

42

4

11

Hospital 3

53

5

17

Hospital 2

50

Total

244

Table 1: Experience, hospital, and number of examinations for the five sonographers when they made 30 examinations with positive findings.

experience, the hospital, and the number of examinations the various sonographers made at this point. The sonographers are all experienced radiographers and made a comparable number of examinations during the study period.

In 94.49% of the examinations the sonographer reached the same conclusion as the radiologist and in 4.51% they disagreed. There was a consistency of 0.903 (Cohens Kappa) between sonographer and radiologist. A cross table of the results in absolute numbers are shown in Table 2.

This gives a sensitivity of 9.97, a specificity of 0.93, LRþ of 13.8, and LR- of 0.03 when using the advanced radiologists’ findings as a reference.

The advanced radiologists reported to have been mistaken in 8 (3.3%) cases where they considered the sonographers’ results to be correct.

Of the five cases where the advanced radiologist had a positive finding, but not the sonographer, one would have been referred to a radiologist and discovered.

That is, in 4 (1.64%) of the cases pathology would have been undetected by the sonographers alone.

The advanced radiologists’ assessments of the quality of the sonographers’ work showed that they considered 95.1% of the positive main findings of the sonographers to be correct, 2% were erroneous, and 2.5% were missed. Of the positive secondary findings 85.7% were well described, 1.4% were mentioned, and 12.9% were missed.

There was a significant difference in the number of images taken by the sonographers and radiologists. The sonographers took in average 17.6 images, while the radiologists took 16.36 images (p ¼ 0.002, paired T-test). However, the sonographers stored in average 14.33 images, while the radiologists stored 15.36 images.

12

The sonographers used in average 12.43 min for the ultrasound examination, while the radiologists used 8.19 min.

When the sonographers were uncertain about a finding they used on average 13.10 min, while the radiologists used 8.87 min when they were uncertain.

There was a difference between the examinations when the sonographers and the radiologists considered the examinations to be incomplete, e.g. due to obese patients, 16.8% for sonographers and 9.8% for the radiologists (p ¼ 0.011, c2).

Radiologists assessed the sonographers’ images to be better than their own in 15.6% and to be acceptable in 83.6% and unacceptable in 0.1% of the examinations. They assessed their findings to be well described in 94.7% of the examinations.

There was a difference in how confident sonographers and the radiologists were in their findings, where sonographers were confident in 70.9% of the examinations and radiologists were confident in 90.6% (p < 0.001, c2). The sonographers expressed a need for a consultation with a radiologist in 19.7% of the cases. In sum the sonographers considered that they needed assistance or that the examinations were incomplete in 29 patients, and in 26 of these the radiologist agreed with the sonographers that there were positive findings.

Table 3 illustrates how confident sonographers were in their findings compared to the radiologists’ overall assessment of their examination.

Discussion

We found agreement between sonographers and radiologists on examinations in the upper abdomen. The sonographers had positive findings in 63.1% while radiologists had positive findings in 62.7%. Radiologists agreed with the 154

positive findings of the sonographers.

The findings of sonographers agreed with radiologists’ findings in 94.49% of the cases, and the agreement between sonographers’ and radiologists’ examinations was 0.903, Cohens Kappa. This is in accordance with other studies.5,11,12,14 Pathology was missed in 1.64% of the examinations, which also corresponds well with other studies.5,11,12 Radiographers are less educated in making medical reports than physicians, but still 94.7 of the reports were found to be good. As shown in Table 3, the radiologists’ overall assessment of the sonographers’ examinationwas BEST or MEDIUM in 242 of 243 examinations.

Radiologists used less time, made less images, and were more confident in their findings, but failed sometimes, where sonographers were right (3.3%), which accords well with other findings.5 The advanced radiologists’ on average had 24 years of experience with diagnostic ultrasound, while the sonographers only had six months experience. Another reason why radiologists used less time may be that they received less questions from the patients, as these to a large extent had been answered by the sonographers.

However, sonographers soon learn to communicate to patients while scanning, and a more plausible explanation is that they were indecisive when interpreting images, or spent extra time gathering «ideal» images, knowing that they were to be scrutinized by a radiologist.

Because of the difference in experience between the sonographers and the advanced radiologists we expected a much bigger difference in number of images made and in time consumption.

Although the difference between 17.6 images (sonographers) and 16.36 images (radiologists) is statistical significant, it may not be practically significant.

The accuracy of Norwegian sonographers’ examination of the upper abdomen in close collaborations with radiologists appears to be good, and on the same level as in other European countries.10 The positive main findings of the sonographers were correct 95.1% of the examinations, which satisfies criteria for reporting radiographers and sonographers.15 The study compared sonographers with six months’ experience with experts in sonography. This may seem unfair. A

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Advanced radiologists Sonographers

References

Positive

Negative

Total

Positive

148

6

154

Negative

5

85

90

153

91

244

Total

Table 2: Cross table showing the sonographers’ and the radiologists’ positive and negative findings

Overall assessment by radiologist Best How confident are sonographers with their own findings

Medium

Worst

Total

Uncertain

11

6

0

17*

Quite certain

43

9

1

53

Certain

165

8

0

173

Total

219

23

1

243

Table 3: How confident are sonographers in their findings compared to the radiologists’ overall assessment of the examination.

more fair comparison would be to compare them to physicians with similar experience. However, the study was designed so as to use the experienced radiologists as a reference, in particular as the skepticism towards sonographers in Norway was most outspoken in this group. The registration of the examinations took some time and may have disturbed the daily routine of the examiners and prolonged the examination time. However, the registration form was kept very simple (one page) in order to minimize study time consumption.

The sonographers and the advanced radiologists kneweach other in advance.

This may have caused a bias, as their competence profiles and propensities may be mutually influenced, increasing the agreement between sonographer and radiologist. Other, and unknown, radiologists may have been used. However, this was not feasible due to great distances and heavy workloads for the radiological departments. Moreover, the studies were performed in an everyday setting,where the sonographersworked with radiologists they knew.

We tried to avoid selection bias by using an independent group of professionals to select patients, according to the inclusion criteria. Moreover, the logistics to a large extent decided when to recruit patients, i.e., when the sonographers and the advanced radiologists were on duty, and when they were not planned to do other

Hold Pusten nr. 6 / 2013

tasks. There are reasons to believe that these logistic issues were independent of and did not correlate with fluctuations in patients’ diagnostic features.

Accordingly, this study demonstrates that there was agreement between the findings of the Norwegian sonographers participating in this study and the advanced radiologists. The Norwegian sonographers were able to describe their examinations inways that the advanced radiologist found satisfactory. The Norwegian sonographers made images with the same or better quality than advanced radiologists.

However, they used somewhat more time than the more experienced radiologists.

Conclusion

The Norwegian sonographers’ examinations obtained high accuracy and agreement with the advanced radiologists. Almost all of the sonographers’ examinations (99.2%) were found to be «best» or «medium» quality in the overall evaluation by the advanced radiologists.

The sonographers missed few (1.64%) of the positive findings, and used more time than the advanced radiologists. 99.2 of the sonographers’ examinations had a technical quality superior or equal to the examinations performed by radiologists.

Norwegian sonographers appear to be able to differentiate negative from positive findings in the upper abdomen, and demonstrate accuracies similar to experienced radiologists. n

1. The Royal College of Radiologists. Clinical radiology: a workforce in crisis.

London: The Royal College of Radiologists; 2002.

2. Shirley IM, Bottomley F, Robinson VP. Routine radiographer screening for fetal abnormalities in an unselected low risk population. Br J Radiol 1992;65(775): 546e9.

3. Weston MJ, Morse A, Slack NF. An audit of a radiographer based ultrasound service. Br J Radiol 1994;67(799):665e7.

4. Bates JA, Conlon RM, Irving HC. An audit of the role of the sonographer in nonobstetric ultrasound. Clin Radiol 1994 Sep;49(9):617e20.

5. Leslie A, Lockyer H, Virjee JP. Who should be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double-blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clin Radiol 2000;55(8):606e9.

6. Royce R. Radiology. Image problem. Health Serv J 2001;111:26e7.

7. Bates JA. Abdominal ultrasound: how, why and when. Edinburgh: Churchill Livingstone; 2004.

8. Nightingale J. Developing protocols for advanced and consultant practice.

Radiography 2008:e55e60.

9. Bude RO, Fatchett JP, Lechtanski TA. The use of additionally trained sonographers as ultrasound practitioners: our first-year experience. J Ultrasound Med 2006;25(3):321e7.

10. Mckenzie GA, Mathers SA, Graham DT, Chesson RA. Radiographer performed general diagnostic ultrasound: current UK practice. Radiography 2000;6(3): 179e88.

11. Dongola NA, Guy RL, Giles JA, Ward S. Can sonographers offer an accurate upper abdominal ultrasound service in a district general hospital? Radiography 2003;9(1):29e33.

12. Lo RH, Chan PP, Chan LP, Wilde CC, Pant R. Routine abdominal and pelvic ultrasound examinations: an audit comparing radiographers and radiologists.

Ann Acad Med Singap 2003;32(1):126e8.

13. Norwegian Society of Radiology. Attitudes to the spread of ultrasound diagnostics: a statement by the Norwegian Society of Radiology.

Norwegian.

Available from: http://www.radiologforeningen. no/img/wysiwyg/File/pdfer/ ULTRALYDRAPPORT2008-1.pdf; 2010.

14. Tessler FN, Tublin ME, Peters JC, Jie T, Peters TL. Value of selective second-look sonography by radiologists. Radiology 1996;199(2):551e3.

15. University of Salford. Advanced medical imaging. University of Salford. Available from: URL: http://www.healthcare.salford.ac.uk/ radiography/advancedmedical imaging; 2010.

13

Denne artikkelen har stått på trykk i det danske fagtidsskriftet Radiografen og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

FAGARTIKKEL

Hvordan virker Denne artikkelen har stått på trykk i det danske fagtidsskriftet Radiografen og gjengis med tillatelse i Hold pusten.

Et nyt sporstof til prostatakræft er under udvikling.

Læs om hvordan det, og det nuværende sporstof, får kræftcellerne til at lyse op på skanningen.

AF TROELS JEPPESEN

14

Hold Pusten nr. 6/ 2013

PET-sporstoffer?

I dag findes der kun ét godkendt spor-

stof, som kan bruge, når der skal finde kræftknuder hos patienter med en PETskanner. Sporstoffet er opbygget omkring et sukkermolekyle, som giver kroppens celler energi. Dermed ophobes der relativt mere sporstof i hurtigvoksende celler, som f.eks. kræftceller.

Men sukkeret optages også i normale celler med en høj aktivitet, f.eks. hjerneceller. Og så udskilles det via nyrer og blære. I sidste ende betyder det, at man på patienternes skanningsbilleder ser både kræftknuder, nyrer, blære og organer med høj energiomsætning som oplyste områder.

Udfordringen for prostatakræft

Det gør det særligt vanskeligt at opdage prostatakræft i tide med en PETskanning. Blandt andet fordi prostata sidder tæt på urinblæren som udskiller sporstoffet. Dermed kan en kræftknude i prostata være meget svær – eller helt umulige – at opdage med den nuværende metode, da den ”overskygges” af en urinblære fyldt med sporstof.

Nanokapsler med radioaktivt kobber

I behandlingen af kræft har man i flere år benyttet sig af de såkaldte nanokapsler eller liposomer, som kan transportere kemo-terapeutiske stoffer målrettet ud til kræftvævet. Liposomer består af en masse fedt-molekyler, som samler sig i små vandafvisende kapsler,

Hold Pusten nr. 6 / 2013

hvor hulrummet kan bruges til at transportere stofferne. Liposomer har længe været populære til behandling, fordi de ikke i sig selv er giftige for kroppen, og fordi de har evnen til at ramme og ophobe sig specifikt i kræftvævet. Nu tester man muligheden for at anvende liposomer til diagnosticering på baggrund af forskning foretaget på DTU: «Det helt nye i vores metode er, at vi som de første har udviklet en meget sikker metode til at få let radioaktive kobberisotoper ind i liposomer. Vores metode er faktisk så effektiv, at man ender med at få et utrolig ’rent’ produkt, hvor 99 procent af liposomerne er fyldt med det let radioaktive kobber,» fortæller Thomas L. Andresen, der er seniorforsker på DTU Nanotech.

«Vi har derfor udviklet et nyt potentielt sporstof til PETskanning. Sammen med forskere på Panum Instituttet og DTU Nutech har vi allerede testet det på mus, og det har vist sig at være meget effektivt til at visualisere kræftknudens lokalitet og størrelse. Så vi har høje forhåbninger.»

Liposomer er målsøgende sporstoffer

En interessant egenskab ved liposomer er, at de har en naturlig evne til at målrette sig mod kræftvæv. Væggen i alle sunde menneskers blodkar er indkapslet af et lag af celler, som ligger så tæt forbundet, at de danner en effektiv barriere til omgivelserne. Det forhindrer normalt alle større partikler i blodet i at slippe ud af blodåren.

Blodkar til kræftknuder er derimod utætte, hvilket vil sige, at cellerne ligger med større afstand imellem hinanden.

Det er bl.a. denne egenskab, man udnytter, når man i dag anvender liposomer af

bestemte størrelser som anticancer-medicin. Partikler mindre end 200 nanometer kan nemlig hurtigt trænge ind i kræftvævet direkte fra blodbanen, mens det raske væv holdes fri, idet raske blodkar ikke tillader partiklerne at passere.“ Kræftceller er bl.a. karakteriseret ved at vokse hurtigt, hvorfor de har derfor brug for en betydelig tilførsel af blod. Dermed stimulerer kræftcellerne selv dannelsen af nye blodkar til det syge væv.

«Det helt nye med denne teknologi er, at vi arbejder med et stof, som passivt optages i det hurtigvoksende kræftvæv.

Det bevæger sig nemlig med blodet rundt i blodbanen og siver derfra kun ud i det omkringliggende væv, der udgøres af kræftcellerne. Der vil derfor også skulle gå lidt længere tid efter injektion, før man skanner, da det skal have tid til at komme rundt i hele kroppen,» forklarer Thomas L. Andresen og fortsætter: «I PET-skanningen vil det let radioaktive kobber udsende ’gamma-fotoner’, når stoffet henfalder, og det er denne stråling, som bliver synlig på det tredimensionelle billede af patienten i skanneren.

Kræftcellerne og de andre aktive celler vil så at sige lyse op som et fyrtårn.»

Hvorfor er det så effektivt?

Stoffet vil altså kunne vise ikke bare, hvor tumoren er, men måske vigtigst af alt har det potentialet til at vise, om der er kommet mere eller mindre blodtilførende væv til tumoren, og dermed kan man bedømme, om den stadig vokser. I et behandlingsforløb vil dette kunne vise sig yderst relevant i forhold til at vurdere, om den valgte kemoterapi er effektiv mod tumoren, eller om der skal skiftes til en anden type af kræftbehandling.

Teknologien har også potentiale som metode til lokal strålebehandling, hvor man i stedet for kemoterapeutiske stoffer fylder liposomet med radio-isotoper. Men skal teknologien anvendes til dette, er det nødvendigt med mere forskning. n Kilde: dtu.dk/nyheder

15

Norsk Radiografforbund er en arbeidstakerorganisasjon og et profesjonsforbund for radiografer og stråleterapeuter, og har i dag 2600 medlemmer. Norsk Radiografforbund er tilsluttet Unio som hovedorganisasjon.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Samtidig er UNN lokalsykehus for Troms og deler av Nordland. Foretaket har 6000 ansatte.

Virksomheten skal bygge på kvalitet, trygghet, respekt og omsorg.

Forhandlingssjef

Radiograf, Diagnostisk klinikk

Norsk Radiografforbund rekrutterer ny forhandlingssjef.

Forhandlingssjefen har ansvar i forhold til forbundets kollektive avtaler, og individuell bistand overfor medlemmer.

Senter for Angio/Intervensjon ønsker å ansette 2 radiografer ved Røntenavdelingen i Tromsø.

Senteret har et tverrfaglig team bestående av radiologer, radiografer og hjelpepleiere. Det utføres utredninger og til tider avansert behandling av pasienter.

Det søkes etter en person som har høyere utdanning, fortrinnsvis innen jus eller samfunnsvitenskap, med kunnskap innen kollektiv og individuell arbeidsrett. Det kreves innsikt i arbeidslivets forhandlingssystem, og praktisk erfaring fra forhandlinger.

Erfaring fra organisasjonslivet er en fordel.

Prosedyrene omfatter: • Sentral og perifer arteriell intervensjon • Sentral og perifer venøs intervensjon • Gastrointestinal intervensjon • Nyre- og urinvegsintervensjon • Nevro Vi har også nært samarbeid med hjerte/kar avdeling og hjelper til ved hjerteklaff operasjoner som foregår på et av våre laboratorier. frantz.no

Kontakt: Bengt Hager Nilssen, tlf. 77 62 84 08.

Søknadsfrist: 30.09.2013.

Fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på www.unn.no/jobbsok Vi ønsker ikke kontakt med annonseselgere!

Norsk Radiografforbund tilbyr et hektisk og spennende arbeidsmiljø i trivelige lokaler sentralt i Oslo sentrum.

Lønn etter avtale. Tiltredelse så snart som mulig.

Spørsmål om stillingen kan rettes til forbundsleder Anna Pettersen på mobil 91 60 88 76.

Søknaden sendes Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, 0151 Oslo, eller til forbundsleder på e-post annapett@radiograf.no innen 20. september 2013.

Se full utlysningstekst på www.radiograf.no.

Radiografer - KLINIKK FOR BILDEDIAGNOSTIKK Klinikk for bildediagnostikk består av 8 avdelinger; Avdeling for Radiologi, Avdeling for Radiografi, Avdeling for Mammografi, Avdeling for Nukleærmedisin, Avd. for Merkantil, Avd. for Bildetekniske tjenester, Avdeling for Røntgen Orkdal og Avd. for Forskning og Utvikling.

Avd for Radiografi.

Avdeling for Radiografi består av tre seksjoner; Seksjon for Røntgenradiografer, seksjon for MR-radiografer og seksjon for Hjelpepleiere.

Avdeling for radiografi har 2 ledige stillinger som røntgenradiografer, ved eventuell intern opprykk blir det ledig vikariat i avdelingen.

Arbeidsoppgaver • Dette er turnusstillinger med rundturnus.

• Vi benytter Sectras digitale røntgensystem Pacs/Ris. Kvalifikasjoner • Vi krever godkjent radiografutdanning Egenskaper • Må ha gode samarbeidsevner.

• Fleksibel • Bidra til et godt arbeidsmiljø • Selvstendig • Må trives i et aktivt og travelt miljø

Arbeidssted Olav Kyrres gate, 7006 Trondheim Trondheim

• Høyt faglig nivå • En arbeidsplass som er en inkluderende arbeidsliv(IA)-bedrift • Faglig og personlig utvikling

Utdanningsretning • Radiografi • Utdanningstittel: Radiograf

Andre opplysninger • Stillingsbrøk: 100% • Fast • Antall stillinger: 2

Utdanningsnivå • Høyskole / Universitet Vi tilbyr • Vi har et godt arbeidsmiljø • Lønn i henhold til gjeldende overenskomst

Kontaktinfo: Gørill Skatvold Avd. sjef Tlf: 72 57 58 32 gorill.skatvold@stolav.no

Ekkotekniker (ekkokardiografi, hjerte- og ultralyd) Medisinsk klinikk, Hjertemedisinsk avd., Ekkosenteret

Rådgiver/Radiograf

Ekkosenteret, Oslo universitetssykshus, Ullevål, er en seksjon i Hjertemedisinsk avdeling. Vi undersøker pasienter fra egen avdeling, inneliggende fra andre avdelinger og polikliniske pasienter med mistenkt hjertesykdom.

Ref.nr. 1861204511

Søknadsfrist: Snarest!

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Landstinget Västernorrland söker

röntgensjuksköterskor

till Röntgenkliniken vid Länssjukhuset Sundsvall-Härnösand

Ta chansen att utvecklas med oss!

Vi erbjuder ett stimulerande och utvecklande arbete som röntgensjuksköterska på vår avdelning som tack vare nyliga investeringar har modern utrustning och en mycket bra arbetsmiljö.

Som anställd är du viktig för oss, och vi tillhandahåller bra förhållanden för individuell kompetensutveckling.

Sundsvall är beläget mitt i Sverige. Längst kusten breder staden ut sig mellan våra två stadsberg, södra och norra berget. Sundsvall är händelsernas centrum. Här finns folkliv, men även ett rikt utbud av nöjes- och kulturliv. Valmöjligheterna är många.

Läs mer på www.lvn.se/jobb www.lvn.se

frantz.no

En av våre erfarne ekkoteknikere går av med pensjon, og vi har derfor en fulltids ekkoteknikerstilling ledig for tiltredelse 1. oktober 2013.

Kontaktinfo: Reidar Bjørnerheim, seksjonsoverlege, dr. med., tlf. 22 11 92 03 / e-post uxrejr@ous-hf.no

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Vi har ledig en fast stilling og ett engasjement med varighet på 3 år, og søker etter ansvarsbevisste kollegaer som har evnen til å jobbe selvstendig og strukturert innen seksjonens ansvarsområde. Søkeren har gjerne bakgrunn fra medisinsk teknisk virksomhet, IKT eller helsefag.

Seksjon for teknologisk drift er organisert i Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Klinikk for diagnostikk og intervensjon ved OUS HF. Seksjonen understøtter det kliniske arbeidet ved å ivareta IKT, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og arealer. Seksjonen er organisert på tvers av lokalisasjonene i sykehuset og de ansatte ved STD jobber på alle lokalisasjoner i OUS HF. Kun søkere som søker elektronisk via WebCruiter vil bli vurdert.

Arbeidsoppgaver • Ivareta IKT, MTU og arealer i OUS for Avdeling for radiologi og nukleærmedisin • Delta i og lede prosjekteter innen de fagområder som faller inn under seksjonens ansvarsområder • Understøtte klinikkens behov ved omorganiseringsprosjekter • Ivareta opplæring, endringer i RIS/PACS, informasjon og koordinering

• Strukturert og ansvarsbevist • Gode evner til kommunikasjon

Kvalifikasjoner • God kjennskap til spesialisthelsetjenesten og helst innen radiologi og nukleærmedisin • Gode IKT-kunnskaper • Kjennskap til medisinsk teknisk utstyr og/eller RIS og PACS samt andre IKT-systemer benyttet innen bildediagnostikk er en fordel

Utdanning • Helsefag • Helsesekretær • Høyskole / Universitet • IKT fag • Radiografi

Egenskaper • Evne til å arbeide selvstendig og i team • Resultatorientert

Det tilbys • Stillingsbrøk: 100% • Lønn etter avtale • Pensjonsordning, gruppeog ulykkesforsikring • Inkluderende arbeidsliv-bedrift (IA) • Et godt arbeidsmiljø med spennende arbeidsoppgaver

Søknadsfrist: 27.09.2013 Spørsmål om stillingen?

Arne Karlsen Seksjonsleder Tlf: 976 48 584 Håvard Roterud Radiograf Tlf: 408 58 474

FAGARTIKKEL

Kastanalyse av håndleddsbilder undersøke om kastprosenten i vår studie er tilnærmet lik studier utført andre steder.

Formålet med oppgaven

AV FRA VENSTRE: BIRGITTE LEFFMANN, ISABELL HENRIKSEN, MANDEEP KAUR OG VIDAR RICHARDSEN. ARTIKKELEN ER BASERT PÅ FORFATTERNES BACHELOROPPGAVE I RADIOGRAFI VED HØGSKOLEN I BUSKERUD 2013.

Sammendrag

Artikkelen tar for seg kastprosent av røntgen håndledd ved Drammen sykehus.

Hensikten er å se hvor mange bilder som forkastes, hvorfor de forkastes, og om de forkastede bildene kunne blitt brukt diagnostisk.

Det har blitt brukt tre metoder for å samle in data. Den første var en rent teknisk metode hvor man gikk inn på arbeidsstasjonen og talte antall bilder manuelt. Videre ble de forkastede bildene vurdert og klassifisert etter våre egne PGMI kriterier. Den siste måten å samle inn data på var et spørreskjema som ble delt ut til totalt 19 radiografer.

Datainnsamlingen viser at bilder av pasienter med gips er de som oftest blir forkastet. Radiografene svarte i spørreundersøkelsen at hovedårsaken til bildeforkasting var pasientposisjonering, noe som vår undersøkelse også bekreftet da gips er vanskelig å posisjonere. PGMI resultatet avdekket at det var 22 av de forkastede bildene som kunne vært brukt diagnostisk.

Det er viktig å få tatt bildene riktig ved første forsøk, slik at pasientene får minst mulig unødvendig stråledose. For å forebygge kast av bilder er god opplæring i eksponering og posisjonering viktig, samt at radiografen bør oppfordres til å sende ved ekstra bilder ved omtak hvis de har diagnostisk verdi.

18

Innledning Bakgrunn for valg av tema

Tidligere studier viser at det er mye omtak av bilder på røntgen, og at dette ofte skyldes pasientposisjonering. Vi har i tidligere praksis erfart at håndledd sidebilde, spesielt pasienter med gips, er utfordrerne å posisjonere. Til nå har det ikke blitt utført kastanalyse ved VVHF avdeling Drammen. Vi ønsker derfor her å sammenligne kastprosenten med det vi finner i studier som er utført andre steder.

Presentasjon av problemstilling

«I hvor stor grad kastes håndleddbilder, hva er de viktigste årsakene til at bilder må tas om igjen, og kunne noen av disse bli brukt diagnostisk?»

Avgrensning og presisering av problemstilling

Vi ønsket i første omgang å gjøre en ren kastanalyse, men dette lot seg dessverre ikke gjøre på grunn av manglende resurser, og det faktum at kast ikke registreres i Drammen. I stedet ble løsningen å begrense oppgaven til kun røntgen håndledd ved laboratorium 1, og selv utføre en PGMI-vurdering på kastede bilder.

Hypotese

Vår hypotese er at det er mest omtak på sidebilde grunnet feilposisjonering, gjerne pasienter med gips. Vi skal også

Gjennom denne fordypningsoppgaven ønsker vi å få avdekket hvor mange håndleddbilder som ikke blir brukt diagnostisk, og om de kastede bildene kunne blitt brukt diagnostisk slik at pasienten ikke blir utsatt for unødvendig stråling.

Kastanalyse av røntgenbilder er viktig på grunn av følgende faktorer: •Omtak kan representere kvalitetssvikt.

•Omtak av røntgenbilder betyr sløsing av ressurser både i form av tidsbruk og penger.

•Omtak kan være i strid med ALARA–prinsippet.

Teori Håndleddsprosedyrer

Ved Drammen sykehus har de totalt tre projeksjoner ved håndleddsbilde.

Standardprojeksjonene er front og lateral.

Suppleringsprojeksjoner, lateral med en caudo-cranial rørvinkling på 25 grader.

Aktuelt håndledd legges på bildeplaten, og FFA skal være 100 centimeter.

Frontbilde skal tas i posterior anterior, mens de laterale bildene er med radius opp og ulna ned mot bildeplaten.

På alle tre bildene skal de proksimale metacarpene og opp til distale ulna/ radius (Moeller, Reif 2008) fremstilles.

På frontbildet skal det være lik avstand mellom alle proksimale metacarper, og distale ulna og radius skal være separert.

Bortsett fra en mulig liten overprojisering av det distale radioulnaleddet. På det laterale bildet skal processus stylodius på radius og ulna overprojiseres, og 2.–5. proksimale metacarp skal være på linje.

Suppleringsbildet skal være likt som det laterale bildet, men skal ha en rørvinkel på 25 grader caudocranielt. Det er viktig på alle tre projeksjonene at det er

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Bilder tatt

Bilder kast

Figur 1: Viser hvordan antall bilder som er tatt, og antall kastede bilder svingte fra dag til dag. På figur 2 kan man se hvordan kastprosenten svinger fra dag til dag, i forhold til den gjennomsnittlige kastprosenten.

blendet ut i bredden slik at alt bløtvev blir fremstilt.

Kastanalyse

Kast i radiografisk sammenheng er definert som «bilder som ikke bidrar med diagnostisk informasjon i forhold til den aktuelle kliniske problemstillingen på grunn av dårlig bildekvalitet, og som derfor må tas på nytt» (Peer, Peer, Giacomuzzi, Jaschke 2001). Den digitale revolusjonen innen bildetaking ser ut til å ha redusert kastprosenten fra 10–15 % til 3-5 % (Waller, Hoffman 2010).

Hovedårsaken ser ut til å være dramatisk reduksjon av feileksponering.

Samtidig er omtak grunnet posisjoneringsfeil nærmest uforandret, eller muligens økende grunnet mangel på riktig teknisk kompetanse. Omtaksvurderingen er i mange tilfeller basert på radiografens subjektive evaluering av bildene. Så fremt radiografen ikke har samme oppfatning av bildekvalitet og kriterier, vil objektive målinger og vurderinger være en krevende oppgave (Waller, Hoffman, 2010).

Kastanalyse gjort ved Tønsberg sykehus viser en høy forekomst av kast ved røntgen håndledd. Her var kastraten oppe i 17 % (Andersen, Jorde, Taoussi, Yaqoob, Konst, Seierstad, 2011). Tilsvarende studie ved Gjøvik sykehus viste en kastprosent på 12,3 % (Sunden, Skailand, Plassen 2009)

Hold Pusten nr. 6 / 2013

PGMI og bruk av PGMI i optimalisering

PGMI er en kvalitetsskala der røntgenbildene kategoriseres som Perfekt, God, Moderat og Inadekvat. Denne skalaen er utarbeidet for bruk i mammografi for å si noe om kvaliteten på bildene radiografene produserer. Hensikten med en slik klassifisering er å oppnå og opprettholde høy kvalitet på bildene (Kreftregisteret 2003).

Høy bildekvalitet er viktig spesielt på screeningen da dette er dose til friske mennesker. ≥75 % av alle bildene radiografene tar, må holde kvaliteten perfekt eller god. De resterende 25 prosent er anbefalt fordelt ≤22% moderat og ≤3% inadekvat (Kreftregisteret 2003). Denne prosentfordelingen kan man bruke hvis man vil kjøre PGMI på konvensjonell røntgen. Da utarbeider man PGMIkriterier ut fra prosedyrehåndboken, slik gruppen har gjort.

Metode Datainnsamling

Vi baserer oss på kvantitativ forskning og har innhentet data ved hjelp av teknisk analyse og spørreskjema besvart av radiografer. Den tekniske datainnhentingen ble utført ved laboratorium 1 som er et Philips optimus 50-laboratorium.

Arbeidsstasjonen og bildeflateleseren var av typen Fujifilm FCR XG-1 CR.

Datasystemene som blir benyttet, er Carestream RIS og Carestream PACS. Alle fremkalte bilder ligger lagret cirka én måned på arbeidsstasjonen om det skulle være nødvendig å sende dem på nytt til PACS. Forkastede bilder registreres ikke, og sendes ikke til PACS. Bildene med diagnostisk verdi og som er i samsvar med bildekriterier, sendes etter endt undersøkelse. Dermed har vi kun data som er samlet inn fra tidsperioden 14.03.13–24.04.13.

Grunnen til at vi kun fikk hentet ut informasjon fra dette laboratoriet, er at de andre laboratoriene er i bruk på kveldstid.

Innhentingen av informasjon manuelt er tidkrevende og forutsatte at vi hadde full tilgang på laboratoriet på kveldstid, noe som kun var mulig på laboratorium 1. Samtidig som at laboratorium 1 er det mest relevante laboratoriet da dette er et rent småskjelettlaboratorium. Videre benyttet vi dagboken i RIS for å finne antall undersøkelser hver dag for så å søke opp pasientene og manuelt telle antall totale bilder og antall forkastede bilder.

PGMI

Vi valgte å kunne kjøre PGMI på de forkastede bildene for å få svar på om disse bildene kunne brukes diagnostisk.

Oss bekjent er det ikke tidligere gjort PGMI på håndleddbilder. Derfor ble PGMI-kriteriene utarbeidet av gruppen.

Vi baserte oss på kriterier i e-håndboken til Drammen sykehus for røntgen håndledd.

Når datainnsamlingen ble foretatt, analyserte vi alle de forkastede bildene og vurderte dem etter de forhåndsfastsatte PGMI-kriteriene hvor: • Perfekt er alle bildekriterier, optimal diagnostisk verdi.

• God er små avvik i kriteriene, god diagnostisk verdi.

• Moderat er synlige avvik/større avvik men fortsatt noe diagnostisk verdi.

• Inadekvat er store avvik og ingen diagnostisk verdi i bildet.

Spørreskjema

Det ble delt ut og besvart totalt 19 spørreskjemaer. Resultatene av spørreskjemaene ga en indikasjon på hva radiografene mener er hovedårsaken til kast av håndleddbilder, og hvilken projeksjon som kastes oftest. Svarene som kom inn, ble satt opp i en tabell.

19

FAGARTIKKEL

Kast %

Gjennomsnittlig kast

Figur 2: Variasjonen i daglig kastprosent, i forhold til den gjennomsnittlige kastprosenten.

Dataanalyse

Rådata er den dataen vi fikk ut fra datainnsamlingen samt PGMI. Rådataen som ble funnet, ble først ført inn i Excel så vi fikk en oversikt over innsamlede tall. Excel-dokumentene ga oversikt over totalt antall bilder og kast samt dagsvariasjoner i antall bilder og kast.

Dataene ble deretter presentert som figurer og tabeller i oppgaven slik at analysen ble enklere. Ved å sette opp linjediagrammer kunne man lett se svingningene i rådataene som ble funnet. I tillegg sammenlignet vi våre funn med tidligere forskning Vi anvendte en statistisk metode, kjikvadratanalyse, for å finne ut om det var signifikant forskjell i kastprosenten mellom følgende steder: •Drammen og Tønsberg •Drammen og Gjøvik •Drammen og USA

Tabell 1

Antall

Tabell 1

Antall

P

0

G

4

M

18

I

58

Tabell 1: PGMI-resultatet.

Det ble kastet 77 sidebilder og 3 frontbilder. Tabell 1 viser oversikt over PGMIresultatet. Som man kan se, var det 22 bilder som hadde noe diagnostisk verdi.

Tabell 2 viser en oversikt over hvilke faktorer vi fant i de forkastede bildene og hvor stor prosent dette tilsvarer av det totale kastet. Dette er faktorene som er med på å redusere bildekvalitet slik at bildet har mistet diagnostisk verdi og ble forkastet.

Spørreskjema

I innsamlingsperioden var det foretatt totalt 228 undersøkelser. Det ble tatt 609 bilder hvorav 80 ble forkastet. Dette ga en gjennomsnittlig kastprosent på 13,1 % og en daglig kastprosent som varierer fra 2,8 %–42,8 %.

I tabell 3 kan du se hvordan radiografene svarte på spørreskjemaet. Alle var enige om at det er sidebilder som forkastes oftest, noe vår PGMI-undersøkelse også viser. Det var også stor enighet i at det er posisjoneringsfeil som er hovedårsaken til at bildene blir forkastet. Mens vår PGMI viser at det er ofte pasientposisjonering hos pasienter med gips.

PGMI

Diskusjon

PGMI-resultatet sa oss noe om diagnostisk verdi av bilder som ble forkastet.

Kastprosenten var på 13,1 % i denne studien som representerer aktiviteten på

Resultat Datainnsamling

20

dagtid ved småskjelletlaben på Drammen sykehus. En kji-kvadratanalyse viser en signifikant forskjell i kast mellom Drammen og Tønsberg (P<0,01), hvor Tønsberg hadde et kast på 17 %. Denne forskjellen kan skyldes at i Tønsbergundersøkelsen telte man alle laboratorier, mens vi bare har tatt for oss ett laboratorium (Andersen, Jorde, Taoussi, Yaqoob, Konst, Seierstad 2011). Ved å telle alle laboratorier, får man med alle bilder av øyeblikkelig hjelp-pasientene. Dette er pasienter som ofte har brudd og store smerter, noe som gjør dem vanskelig å posisjonere rett, og derfor blir det ofte mer omtak. Selv om Drammen er signifikant lavere en Tønsberg, viser studiet gjort ved Gjøvik en kastprosent på 12,3 %. Dette er ikke signifikant lavere enn i Drammen (P=0,53752). Gjøvik på lik linje med oss har kun data fra ett laboratorium (Sunden, Skailand, Plassen 2009).

Studiet utført i USA viser en kastprosent på 2,5 % ved universitetssykehus og 1,6 ved lokalsykehus. Sykehusene i dette studiet benyttet CR-teknologi. Resultatet her er signifikant lavere enn alle tre studier nevnt ovenfor (p<0,01) (Foos, Sehnert, Reiner, Siegel, Segal, Waldeman 2009).

Noe av årsaken til forskjellene i resultatene kan komme av at de benytter et automatisk system der radiografene må merke av årsak til kast, som må gjøres før CR-systemet kan avlese nye bilder.

Tidspress og ønske fra radiografene om å unngå å stille seg selv i et dårlig lys kan her ha medført at de unnlot å kaste bilder som ikke var av god nok diagnostisk kvalitet (Prieto, Vano, Ten, Fernandez, Iñiguez, Arevalo, Litcheva, Crespo, Floriano, Martinez 2009).

Gjøvik og Tønsberg benytter seg av DR-laboratorier, mens Drammen har CR-laboratorium. Ved DR-laboratorier går det raskere å fremkalle bilder, noe som kunne gitt en økt omtaksprosent.

Studier av andre undersøkelser viser at CR-laboratorier har en høyere omtaksprosent enn DR laboratorier, noe som ikke stemmer ut fra våre resultater. En av grunnene for økt omtak ved CR-laboratoriet i denne studien er at det er benyttet resultater fra en portabel CR-maskin, noe som ofte gir dårligere bildekvalitet og posisjonering (Bakke. Egeberg, 2011). Det kan også tenkes at man er mer nøye med posisjonering av røntgen håndledd ved

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Tabell 2

Antall

%

Bilder med gips

52

65

Bilder uten gips

24

30

Pasientposisjonering stor grad

48

60

Pasientposisjonering liten grad

27

33,7

Tydelig feileksponering

29

36,2

Artefakt

2

2,5

Defekt bildeplate

4

5

Fiksering

4

5

Bevegelse

4

5

Kutter metacarpene

5

6,2

Feil prosedyre

1

1,25

Tabell 2: Oversikt over faktorer funnet i de forkastede bildene under PGMI-undersøkelsen.

(Alle bilder hadde flere av faktorene. Derfor vil ikke tallet gå opp med antall forkastede bilder)

CR-laboratorier enn ved DR- laboratorier, da omtak er tidkrevende.

Det var stor enighet blant radiografene som deltok i spørreundersøkelsen, om at det er håndledd side som oftest blir kastet, og at hovedårsaken

er posisjoneringsfeil (tabell 3). Dette er noe vår undersøkelse bekrefter da nesten samtlige kastede bilder var sidebilder og hadde større eller mindre posisjoneringsfeil. Vår undersøkelse viser at hele 65 % (tabell 2) av antall kastede bilder er

Tabell 3 – Resultat av spørreskjema gitt til 19 radiografer 1. Hvor mange år har du jobbet som radiograf?

< 1 år 1 - 5 år 5 - 10 år > 10 år

3 4 6 6

2. Fikk du opplæring ved ansettelse?

Ja Nei

16 3

3. Fikk du internopplæring etter ansettelse?

Ja Nei

9 10

4. Hvilken projeksjon forkastes oftest?

Front Side

0 19

5. Vanligste grunn til å forkaste bildene?

(Tallet vil ikke gå opp i 19 da en radiograf huket av for to faktorer)

Feileksponering Fiksering, f.eks gips Pasientposisjonering Feil i henvisning Feil på bildeplate Tidspress

0 1 18 0 0 1

6. Føler du deg trygg på at bildene er av diagnostisk kvalitet?

Ja Nei

19 0

7. Sender du flere bilder enn kun det prosedyren tilsier ved omtak?

Aldri Sjelden

0 3 (1 stk 5-10 år, 2 stk >10 år) 14 (3 stk <1 år, 4 stk 1-5 år, 5 stk 5-10 år, 2 stk >10 år) 2 (2 stk >10 år) 0

Av og til Ofte Alltid

Tabell 3: Resultat av spørreskjema gitt til 19 radiografer.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

tatt ava personer med gips, noe som gjør dette til en svært viktig faktor for hvorfor pasienten feil posisjoneres. Gipsen gjør det vanskelig å se anatomien slik at posisjoneringen i mange tilfeller blir feil. Hele 36,2 % (tabell 2) av bildene hadde tydelig feileksponering, ofte var dette bilder av pasienter med gips. Dette kan skyldes at eksponeringen vil variere da røntgenstrålene blir absorbert ulikt ut fra hvordan type, tykkelse og hvor fersk gipsen er (Radiographic Technology Index At X-ray 2000, 2013).

Mer internopplæring i eksponering og posisjonering av gips kan være med på å bedre bildekvalitet og senke omtak. dette bør gis med jevne mellomrom da det stadig kommer nye gipstyper.

Alle radiografene fra spørreundersøkelsen svarte at de sender med ekstra bilder ved omtak hvis de har diagnostisk verdi, noe som er med på å redusere kast-prosenten. På tross av dette viser vår undersøkelse at fire bilder hadde små avvik i bildekriteriene og god diagnostisk verdi. Mens 18 bilder hadde større avvik, men fortsatt noe diagnostisk verdi. Noen av de sendte bildene var rett posisjonert, men litt dårlig eksponert, mens det kastede bildet var bedre eksponert med små avvik i posisjoneringen. Ut fra våre funn kunne 22 bilder vært sendt til PACS som supplerende bilder.

Noen av de feilposisjonerte bildene ble så skrå at man kunne se bruddet bedre på det kastede bildet enn på dem som ble sendt. Det at slike bilder blir forkastet, er med på å gi pasienten unødvendig stråledose. Her mener vi at internopplæring innen tyding av bilder kan være med på at radiografene sender flere bilder ved omtak. Hvis radiografen oppnår rett posisjonering ved omtak, kan bilder som ikke er helt posisjonert rett men har noe diagnostisk verdi, bli kastet. Ved å heller sende disse bildene vil man kunne redusere kastprosenten ytterligere og redusere unødvendige stråledoser til pasient (ALARA).

Kastprosenten svingte fra 2,8 %–42,8 % på daglig basis (figur 2). De dagene det var høy kastprosent, var det også få bilder som ble tatt totalt, noe som gjorde at selv om det ble kastet få bilder den dagen, gikk prosentandelen opp (figur 1). Vårt inntrykk er at den daglige kastprosenten i liten grad er radiografavhengig, med unntak av de dagene det er

21

FAGARTIKKEL

WWW.HOLDPUSTEN.NO

opplæring. Svingningene i kastprosent har sammenheng med antall pasienter med og uten gips.

Norsk pilotstudie vekker oppsikt

Konklusjon

CR-laboratorier har høyere kastprosent enn DR-laboratorier på generell basis. Men vår studie viser at på røntgen håndledd har CR-laboratoriet i Drammen lavere kastprosent enn det som er vist i studiet av DR-laboratoriet i Tønsberg, men tilnærmet lik DR-laboratoriet i Gjøvik.

Ifølge vår studie ble det i Drammen kastet totalt 22 bilder som vi mener er av diagnostisk verdi, spesielt fire av bildene var tilnærmet optimale, men kun små avvik i posisjoneringen. For å kunne forebygge kast av bilder er god opplæring i eksponering og posisjonering viktig, samt at radiografen bør oppfordres til å sende ved ekstra bilder ved omtak hvis de kan ha diagnostisk verdi. n

Noen radiografer fra Oslo universitetssykehus Rikshospitalet har gjennomført en pilotstudie der de har sammenlignet thoraxbilder tatt med ultra lavdose CT og med konvensjonell røntgen. Hvor mye mer forteller egentlig CT-bildene? Mye mer, regnet de med, likevel ble de overrasket over resultatet. Studien har fått stor oppmerksomhet på RSNA, der den ble presentert sist desember, og på nettstedet Aunt Minnie.

Les mer på: www.holdpusten.no

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten?

Ta kontakt på: post@holdpusten.no

Litteraturliste • Andersen.E.R, Jorde.J, Taoussi.N, Yaqoob.S.H, Konst.B, Seierstad.T (2011): Reject analysis in direct digital radiography. Acta radiologica. Vol:53 s.174-178. Stockholm: Sweden •Bakke.L, Egeberg.K (2011): Årsaker til omtak på CR og DR – en sammenligning. Bacheloroppgave ved Høyskolen i Gjøvik.

• Bildediagnostikkavd. VVHF Drammen (2013): Bilde-DS røntgen handledd. Bildediagnostikk, arbeidsprosedyre. Vedlegg 2.

• Foos.D, Sehnert.W.J, Reiner.B, Siegel.E.L, Segal.A, Waldeman.D.L (2009): Digital Radiography Reject Analysis: Data Collection Methodology, Results, and Recommendations from an In-depth Investigation at Two Hospitals. J Digit Imaging.

February, s.89–98.

• Kreftregisteret (2003): Kvalitetsmanual mammografi-programmet, s.45–46.

• Moeller.T.B, Reif.E (2008): Pocket Atlas of Radiographic Positioning 2nd edition, s.138–141, Thieme Stuttgart; New York • Peer.S, Peer.R, Giacomuzzi SM, Jaschke W (2001): Comparative reject analysis in conventional film-screen and digital storage phosphor radiography. Radiation Protection Dosemetry vol:94, s. 69–71 • Prieto.C, Vano.E, Ten.J.I, Fernandez.J.M, Iñiguez AI, Arevalo N, Litcheva A, Crespo.E, Floriano.A, Martinez.D (2009): Image retake analysis in digital radiography using DICOM header information. J Digit Imaging. August. s. 393–399.

• Radiographic Technology Index At X-ray 2000 (2013):Exposure factors.

• Sunden.A, Skailand.M, Plassen.T (2009): Omtaksanalysekvalitetssikring I digital radiografi. Bacheloroppgave ved Høgskolen i Gjøvik.

• Waller.D, Hoffman.B (2010): Image rejects/retakes-radiographic. Radiation Protection Dosementry vol:139 s. 375–379

22

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Vi som jobber på NRFs forsikringskontor møter virkeligheten i hverdagen.

For eksempel når vi hjelper medlemmer som har blitt uføre, eller etterlatte som har mistet sin kjære og en viktig økonomisk bidragsyter til familien.

Vet du hva konsekvensen blir for deg og dine om noe skulle skje deg eller din ektefelle/samboer?

Vet du hvor mye du kan spare på å bruke NRF sine forsikringer?

Du sparer

Gjensidige

Storebrand

NRF

24 G/ 2 mill

Kr 5 840

Kr 4 618

Kr 2 134

54%

Uføreforsikring: 24 G/ 2 mill

Kr 14 485

Kr 12 696

kr. 5 008

61%

Sum

Kr 20 330

Kr 17 314

Kr 7 142

59%

Livsforsikring:

NRFs livs- og uføreforsikring er lever t av Tryg

(i forhold til Storebrand)

Prisene gjelder mann 43 år, ikke røyker.

Prisene er innhentet februar 2013.

Vår oppfordring til deg er: •

Finn ut hvor mye inntekten din reduseres hvis du blir ufør.

•

Tenk gjennom de økonomiske konsekvensene for dine nærmeste hvis du faller fra.

•

Har du gjeldsforsikring gjennom banken? Da er en livs- og uføreforsikring en bedre og billigere løsning!

Dersom du er medlem i Statens Pensjonskasse sitter du normalt igjen med kun 66% av lønnen dersom du blir ufør.

Dvs at av en lønn på kr 430 000 vil du kun få ca kr 283 000, en inntektsreduksjon på nesten kr 150 000/år.

Hvis du ikke er medlem, ofte vesentlig mindre.

Du kan også forsikre din ektefelle/samboer gjennom Norsk Radiografforbund.

!

Kontakt NRFs forsikringskontor.

Vi hjelper deg med å finne ut hvilke forsikringer du trenger, og hvor mye du kan spare!

Kjøp forsikring NÅ på 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no

UKRC 2013

Gullfiskbollen Konstruktiv kritikk fra pasientene kan være gull verdt for å heve kvaliteten på helsepersonell.

VED HANS FLAATA, RADIOGRAF OG FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Pasienter får som regel mange ahaopplevelser underveis i løpet fra sykdomssyptomer/skader til legebesøk og innkalling til og innlegging på sykehus.

På UKRC handlet en av sesjonene om PPEE, som står forstår for Patient and Public Experience and Engagement, og som vi på norsk kan kalle pasienterfaring.Der ble det trukket frem hvor mye god praksis det faktisk er i helsevesenet. Det er noe det ikke ropes høyt om, selv om det burde vært tilfellet! Vi må huske på å klappe både oss selv og hverandre på skulderen hver gang vi gjør en god jobb. I tillegg er det ikke kultur for å dele det som er best practice – som noen kaller beste praksis på norsk. Uttrykket beskriver framgangsmåter som i praksis har vist seg å fungere bedre enn andre, og som dermed blir eksempler til etterfølgelse.

Vi må engasjere oss

For mange har det blitt et mantra at pasienten skal være i fokus. Vi risikerer snart å faktisk ikke forstå hva det betyr for oss som enkeltpersoner (radiografer). I opplevelsen av sykehusverdenen blir det viktig for pasienten å føle at ingen avgjørelser blir tatt uten at de er med så langt de er i stand til det.

Det er ikke alt pasienter har forutsetning for å forstå, men det gir oss ikke tillatelse til å for eksempel snakke over hodet på dem, uansett hvor travelt vi måtte ha det (dette gjelder selvfølgelig ikke for akuttsituasjoner).

Helsepersonell må ta innover seg at opplevelsen vi er med på å gi pasien-

24

tene, kan påvirke dem negativt: Dersom en pasient eksempelvis har en dårlig opplevelse på røntgen, kan det føre til at han eller hun ikke vil tilbake. Det skjer, og det er ikke akseptabelt. Fenomenet begynner hos oss og ikke pasienten – det er vi som er profesjonelle, og som derfor må engasjere oss i opplevelsen pasienten har. Kun da gir vi pasienten en mulighet til å føle delaktighet. Som profesjonelle bør vi også gi pasienten følelsen av at vi har strukket oss litt ekstra. Det er et effektivt verktøy som koster lite og gir mye, spesielt for pasienten.

Lytter til pasientene

På kongressen holdt Rachel Cross fra The Great Western Hospital i England innlegg om prosjektet kalt The goldfish bowl. Gullfiskbollen er en metode som er basert på en aktiv lyttemodell, og som gir helsepersonell mulighet til å lære av pasientenes opplevelser.

En gruppe pasienter med forskjellige erfaringer fra møte med helsevesenet samles i et rom og serveres kaffe, te og noe godt å bite i. Hensikten er å få dem

Hold Pusten nr. 6 / 2013

til å føle seg vel og slappe av, slik at de kan fortelle sine historier mest mulig ekte. De ansatte slippes inn i rommet og plasseres bak pasientene for å kunne lytte til opplevelsene. Her er det strengt forbudt med mobiltelefoner og andre distraksjoner som å prate sammen og veksle uheldige blikk.

En person leder sesjonen, og hver pasient får 15 minutter til å fortelle sin historie.

Deretter går pasientene ut, og personalet sitter igjen og må nå skrive ned hva de skal gjøre annerledes etter å ha hørt pasientenes opplevelser. De må også skrive ned én ting som arbeidsgiver må gjøre for å støtte forslaget til forbedring.

Deretter utarbeides en handlingsplan: eksempelvis «jeg må bli mer bevisst på

Hold Pusten nr. 6 / 2013

kroppsspråket mitt», eller «jeg må ta meg tid til informere pasientene når vi er forsinket».

Vist seg effektivt

Det høres enkelt ut, men Gullfiskbollen har vist seg å være en effektiv måte å få personalet til å forbedre seg på. Det gjør inntrykk å få tid til å høre pasientenes opplevelser direkte fra dem selv, for så å systematisk ta det innover seg, reflektere over det og måtte formulere forslag til forbedring. Når det så videreføres til en konkret handlingsplan, skal det mye til for at vi ikke blir bevisst våre svakheter, slik at vi kan gjenkjenne dem og ta tak i dem før de gjentar seg.

Det er mange utfordringer med metoden: For det første må alle være med på premissene. Hvis noen for eksempel forsøker å latterliggjøre prosjektet, eller ikke følger reglene, er det nesten umulig å få det til. Det at alle må være med, betyr også at alle yrkesgruppene må være med fra radiolog til radiograf, og at alle må forplikte seg til handlingsplanen som er resultatet av metoden. Erfaringsmessig er det også flere andre kritiske punkter, som at ansatte kan tro de skal sitte i rommet for å få kjeft fra pasienter.

Like viktig er det at pasientene er innforstått med at de ikke er invitert til å fortelle for at de skal tømme seg, men for at helsepersonellet skal lære slik at de kan bli bedre. n hans@radiograf.no

United Kingdom Radiological Congress (UKRC) er Storbritannias største kongress for radiografer, radiologer og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon og finner sted hvert år. I år var den lagt til Liverpool.

25

UKRC 2013

Smakebit fra Liverpool

RUSTET OPP: Sentrum av Liverpool fremstår i dag som en innbydende og kompakt blanding av historiske monumentalbygninger og spennende ny arkitektur. Rehabiliterte Albert Dock, der UKRC fant sted, tilbyr et variert utvalg av butikker, restauranter og kafeer.

Det var glissent i salene under æresforelesningene på årets UKRC. Ikke vet vi om årsaken er at det var radiografer som var invitert til å holde dem. Men like fullt: Det faglige utbyttet for oss som deltok, er det ingenting å si på.

TEKST: HANS FLAATA, BENTE LAGESEN OG LENA KORSMO FOTO: FOTOLIA OG PRIVAT

Norske radiografer sammenligner seg

med og ser på mange områder opp til sine britiske fagfeller. Men på årets UKRC var det i noen sesjoner stort søkelys på at britisk radiologi er i krise. Kanskje var det derfor UKRC hadde færre deltagere enn vanlig.

Det var særlig merkbart i noen av plenumssesjonene, hvor det var rundt 100 tilhørere i en sal med plass til 1000. Det er synd, for det var mye faglig spennende på programmet. Her gir vi deg en liten rapport.

Stor og felles

I år var det rundt 3000 deltagere på kongressen. Det pleier å være et par tusen til, og frafallet ble forklart med at det er harde tider, spesielt økonomisk. UKRC arrangeres årlig, og i år ble den avholdt i Liverpool. Arenaen var ACC-senteret, som byr på behagelig utsikt over elven Mercy.

Innendørs fristet konferansen med et

26

spennende og variert program, kombinert med til tider friske diskusjoner om nåtid og fremtid for bildediagnostikken.

Flere æresforelesninger

Det er vanlig med flere såkalte Memorial Lectures eller æresforelesninger også på UKRC. I år var det flere radiografer som var invitert til å tale for hele kongressen i fellessesjonene midt på dagen. Det er en ære å bli invitert, og det er ikke lett å levere en slik type forelesning, den bør være interessant og morsomme for et bredt publikum.

Det var påtagelig hvor få som var til stede på disse forelesningene. Ikke vet vi om det skyldes at forelesningene var lagt til en ugunstig tid på dagen med tanke på lunsj, om temaene ikke var interessante nok for deltagerne, eller om årsaken var at radiologene ikke gikk på forelesningene

fordi de ble holdt av radiografer.

Første dagen holdt radiograf Maryann Hardy en slik forelesning om barns utvikling og bildediagnostikk. Hardy er forskningsdekan ved Bradford University og var i 2002 den første britiske radiografen som fikk doktorgradsstipend for å forske på barns skader. Ikke en gang hun trakk det store publikummet.

Barn står for rundt 20 prosent av undersøkelsene i bildediagnostikken, og i sin forelesning pekte Hardy på at det er viktig at radiografer også har god forståelse for barns anatomiske vekst og utvikling.

I tillegg til gode kunnskaper om barns psykososiale utvikling og gode evner til å kommunisere og samarbeide spesielt med barn. Det er viktig at radiografer har kunnskap om anatomisk vekst og utvikling for å forhindre uegnede undersøkelsesmetoder og feil tolkning av det som er normale

Hold Pusten nr. 6 / 2013

AFTERNOON TEA: Hans Flaata radiograf og fagutviklingsleder i Norsk radiografforbund, Bente Lagesen (t.h.) og Lena Korsmo Karterud unner seg en tepause. De to siste er barneradiografer ved OUS Ullevål.

utviklingsvarianter hos barn.

Senere i uken holdt Audrey Paterson fra det engelske radiografforbundet en tilsvarende minneforelesning under tittelen: «Radiography: the next decade». Hun var optimistisk og mener fremtiden er lys for profesjonen, så lenge vi sørger for å holde oss oppdatert blant annet ved å satse på utdanning nå.

Barn er barn

Barn er ikke små voksne, er et uttrykk de fleste har hørt, og flere av sesjonene innen pediatri hadde søkelyset rettet mot nettopp det. I en av sesjonene om barn var temaet overgangsradiologi – når er barn voksne?

Fergal Monsell, barneortoped fra Bristol, Robert Cooper, radiologen fra Sheffield og mor til et barn med Osteogenesis Imperfecta (OI) delte sitt syn og sine erfaringer om dette temaet.

Problemstillinger som er aktuelle for små barn er ikke alltid aktuelle for større barn. I overgangen til voksen blir det derfor viktig med tverrfaglig tilnærming ved at både barne- og «voksen»-leger involveres når barn skal utredes slik at de får riktig behandling og oppfølging med tanke på problemstilling og alder. Det er ikke alltid

Hold Pusten nr. 6 / 2013

kronologisk alder og kroppens utvikling samsvarer blant tenårringene. Moren til barnet med OI savnet egne avdelinger/ poster som var tilrettelagt for tenåringer.

Tenåringer, spesielt dem med kroniske sykdommer, er fortsatt avhengig av foreldrene.

De har andre behov både til aktiviteter og oppfølging enn det små barn og voksne har. Hun var derfor bekymret for sitt barn, hvordan ville det bli mottatt og hvilken oppfølging ville det få i en voksen avdeling når barnet ble 16 år?

Vellykket traumesatsing

Chris Moran, traumekirurg ved Nottingham University Hospital snakket om erfaringene etter at England i april 2012 satset på et eget traumenettverk der de har redusert antall sykehus som tar imot traumene til et fåtall i hver region. Til sammen er det 22 traumesentre, og fire av disse har spesialisert seg på barnetraumer.

London står utenfor dette, de har et eget system. Etter opprettelsen har overlevelsen for ved traumer økt med hele 35 prosent.

David Gay, radiolog ved Derriford Hospital and Royal Navy, snakket om CT-ens rolle ved utredning av traumer og utfordringer når det gjelder kommunikasjon og tidsbruk. Det tok lang tid før pasienten lå på CT-bordet. Studier har vist at de brukte for mye tid på å organisere, så det ble et problem å i det hele tatt få tilgang til CT-laben. De har satt søkelys på prioritering av tidlig CT-skann og får nå ti prosent av traumene på CT innen 30 minutter.

Les o g Hold P så usten sak om s b radiog arnerafi p side 4 å .

En tilhører bekreftet at det var vanskelig å få tilgang fordi CT-labenene er fullbooket. Det er heldigvis en ukjent problemstilling for oss, for i Norge har traumene førsteprioritet. Britene har lav terskel for å ta CT av voksne traumer, men med barn er de mer restriktive.

Utfordringer på forskningsfronten

«Hvordan kan vi overvinne hindringene», var tittelen på en av sesjonene om forskning. Gabriel Krestin fra Erasmus Medical Centre påpekte at investeringene i Forskning og utvikling (FoU) er doblet i EU fra 1996. Likevel ligger Asia med Kina i spissen langt foran EU med tanke på hvor mye som blir investert i FoU hvert år. Totalt har Europa og USA ligget på omtrent samme antall vitenskapelige publikasjoner de siste årene, men antallet er nå synkende for USA og stigende for EU. Når det gjelder Norden, bidrar Finland med publikasjoner, men det er ingen andre nordiske land som i dag bidrar nok til å hevde seg. Krestin viste videre at vi er mer effektive i Europa enn i USA – europeiske forskere produserer mer for mindre penger. Det er i dag også betydelig satsing på molekylær forskning, men bare 1 prosent av bidragene til denne forskningen kommer fra radiologiske avdelinger, fortsatte Krestin.

Det er også lite som blir bevilget til bildediagnostisk forskning, og det mener han er fordi mye av forskningen er for lik. Han mener også at for mange mangler adekvat

27

UKRC 2013

Ha uten r du væ land rt fa s rans gkurs e på jobb e? G ller , i Ho i gjerne konfeld Pu e nr s oss ten. Ko apport ntak på: p t hold o pust st@ en.n o

FINE OMGIVELSER: Wheel of Liverpool ligger foran arenaen der konferansen fant sted.

g der o Se bil rtene o p p les ra på Norsk C R s K U bund fra affor e. r g io d a id R ooks Faceb

LITT SHOW OGSÅ: Noen utstillere la seg ekstra i selen for å tiltrekke seg oppmerksomhet.

forskningskunnskap: Forskning på høyere nivå er hardt arbeid. Det står mange penger og mye prestisje på spill. På slagmarken er det like fort gjort å falle som å vinne, sa Krestin. Hans beste tips er å begynne i det små, og heller vokse.

Mange er for ambisiøse og blir overveldet. Mindre forskningsprosjekter har færre begrensinger og gjør opplevelsen morsommere, og det er lettere å vokse og forbedre seg fra et lite prosjekt som du har lykkes med. Det er også flere som burde samarbeide mer for eksempel med andre avdelinger. Forskningsprosesser bør dessuten monitoreres godt for å lykkes.

Forskningsinfrastruktur må være på plass med alt fra hjelpepersonell til teknikere.

Det er også mange som ikke har oppdaget hvor lurt det er å ha en stipendjeger.

Professor Fiona Gilbert fra Cambridge avsluttet sesjonen med å minne oss på at vi aldri vil få noe gratis. Hun mener det er et stort misforhold mellom ønsket om å forske og tiden som blir gitt til det på en avdeling.

Gilbert mener også at det ikke er noen som

28

vil ta hensyn til at bildediagnostikken er så liten – det er vi som må stå på og kjempe om plass.

Postere

I tillegg til å gå på forelesninger er det alltid interessant og nyttig å bruke tid på posterne. Her kan man få tips til egne prosjekter eller lære noe man aldri før har tenkt man skulle finne ut noe mer om. En av posterne tok for seg bruken av blybokstaver.

Var bildene merket med sidehenvisning?

Var sidehenvisningen markert med blybokstav i bildet eller i etterkant på modalitet?

Var markøren plassert «riktig», eller skygget den over strukturer av interesse? En enkel og nyttig studie som det hadde vært gøy å sammenligne seg med. Hvor gode er vi?

Posterne er som oftest inndelt etter organ.

Barn er i denne sammenhengen definert som et organ, det er også nukleærmedisin og strålevern. Radiografistudentene ses også på som et «organ». Det gjør det veldig greit å finne frem. I Liverpool var det utstilt 198 vanlig postere og 103 e-postere.

Henger etter på strålevern

En av de store overraskelsene for oss, var å få innblikk i britenes forhold til organisert strålevern. I sesjonen om strålevern ble det raskt tydelig at det fagområdet ikke er prioritert. To representanter fra det britiske strålevernet gjorde rede for situasjonen, parert av lokale strålevernansvarliges innlegg. I motsetning til Norge har de ikke klart å stable på bena et godt system for rapportering og kontroll.

Representantene fra strålevernet er alene om å reise rundt og foreta kontroller,

og det sier seg selv at det kun blir et lite antall stikkprøver. De få stikkprøvene de får tatt, avdekker alt fra mindre slurv til graverende tilfeller av uforsvarlig bruk av medisinsk stråling. Radiografene og radiologene er nok flinke til å bruke beskyttelse, og de kan si noe fornuftig om å begrense bruken av stråling, men stort lenger enn det er de ikke kommet.

Bør jeg delta på UKRC?

Ja! Hvor ellers får du oppleve foredrag som «Barium is not dead: barium is state of the art!»? Et fantastisk foredrag holdt av Stephen Trenkner fra The Mayo Clinic i Rochester i USA. En snart pensjonert, men svært så ungdommelig radiolog, som så klokt minner oss på at ikke alt handler om ny teknikk. Han presenterte flere ubestridelige eksempler på problemstillinger hvor barium og gjennomlysning både bekrefter og avkrefter mistanker. Prosedyrene er også kost-nytteeffektive. Trenkner viser også at ingen ny metode, eller teknikk kan erstatte erfarne radiologer når det kommer til denne unike undersøkelsesmetoden – kvaliteten er helt avhengig av øyet som tolker fremstillingene på skjermen, og ikke minst håndtverket gjennom de tekniske kunnskapene og alle knepene som perfeksjonerer undersøkelsen. Gode radiologer vet hvordan de skal få pasientene til å samarbeide og ikke motarbeide!

Så er bildediagnostikken i Storbritannia i krise? Både ja og nei – det er klare tegn på det, men samtidig må vi ikke glemme alt som faktisk fungerer. n hans@radiograf.no

Hold Pusten nr. 6 / 2013

En virkelig nyvinning innen CT

KAN DEMONSTRERES PÅ KONGSVINGER SYKEHUS I SEPTEMBER OG OKTOBER!

Planmed Verity™ Ekstremitets CT-scanner revolusjonerer CT-scanning av ekstremiteter. Med denne mobile CT-maskinen kan en lage høyoppløsnings 3D røntgenbilder på legevakter, akuttmottak, ortopediske klinikker og skadestuer. Ekstra attraktivt er det at en kan oppnå dette med en dose som kun er en tiendedel av vanlig dose på en konvensjonell CT Høy oppløsning og avansert bildebehandling gjør det mulig å finne vanskelige frakturer ved første konsultasjon.

Planmed Oy Asentajankatu 6, 00880 Helsinki, Finland, tel. +358 20 7795 300 fax +358 20 7795 664, ExtremityCT@planmed.com, www.planmed.com

For flere opplysninger; Ring Decotron på 63 87 12 00 www.decotron.no for brosjyre.

MIN ARBEIDSPLASS

FAVNER BREDT: Mosjøen sykehus dekker et relativt stort geografisk område.

FOTO: HELGELANDSSYKEHUSET

Variert hverdag Mosjøen sykehus dekker et relativt stort område og har mange spesialistpoliklinikker. Det gir radiografene en variert arbeidshverdag.

AV:BENT INGE HENRIKSEN (MED GOD HJELP FRA FLERE ANDRE VED AVDELINGEN)

STABEB: Noen av de ansatte ved røntgenavdelingen på Mosjøen sykehus.

Mosjøen sykehus er et av de tre

sykehusene som sammen utgjør Helgelandssykehuset HF, de to andre er Sandnessjøen og Rana sykehus. Mosjøen dekker den sørligste delen av Helse Nord, med nedslagsfelt som grenser til Trøndelag.

Spesialpoliklinikker for hele Helgeland

Sykehuset har ikke akutt kirurgisk beredskap på kveld og natt, men vi har mange poliklinikker med spesialistfunksjon for hele Helgelandssykehuset. Blant annet nevrologi, urologi, hudpoliklinikk, plastisk kirurgi, øyelege samt en aktiv dagkirurgifunksjon.

Nedslagsfeltet er på cirka 17 000 innbyggere, det geografiske området er relativt stort – 15 mil E6 går gjennom

30

distriktet – og inkluderer kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Samtidig har vi en god del pasienter fra grensekommunene Brønnøy, Sømna og Leirfjord.

Traumepasienter som har indikasjon for alvorlig skade, blir fløyet eller kjørt direkte til Sandnessjøen eller Rana sykehus. Men vi behandler mange bruddskader fra blant annet motocrossbane, alpinanlegg og flere ridesentre i distriktet.

Røntgenavdelinga på Mosjøen utfører mellom 15 000 og 16 000 undersøkelser i året og er bemannet av to helsesekretærer, to radiologer og seks radiografer.

Fem av radiografene står i produksjonen, fire av disse kjører også MR. Avdelinga har CT 64 slice, MR 1,5 t, ultralyd, en DR-lab med veggbucky og snart installert en ny Multilab med gjennomlysning (RF) samt nytt mobilapparat

Radiografene her er vant til å jobbe selvstendig.

FOTO: PRIVAT

med trådløse detektorer. Vi har også et gammelt CR-anlegg som venter på avsløsning.

Ny RIS og PACS for tur

Hverdagen her er utfordrende og hektisk, og vi har stor belastning på MR-lab fra blant annet nevrologisk poliklinikk.

Vi gjør en del kontrastundersøkelser på MR, som for eksempel. angioer og tynntarmsundersøkelser. På CT kjøres det blant annet. trombolyse-angioer. Snart skal vi dessuten starte opp med CT colon.

En av de største utfordringene som nå står for døren, er at Helse Nord skal

Hold Pusten nr. 6 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter rs Mos u a jøe ngen ka tfordre eg n sy n du r nes t keh us lese om e.

skifte RIS og PACS i nær fremtid. Noe som kommer til å bli utfordrende både for radiografer og radiologer frem mot årsskiftet.

Jobber selvstendig

Radiografene jobber i hjemmevakt og er derfor vant til å jobbe selvstendig.

Avdelingen har ordinær produksjon fra 08.–15.30, vakthavende radiograf jobber fra 09–16 og har hjemmevakt på kveld og natt. Helgevakta dekkes opp av en radiograf fra fredag 15.30 til mandag klokka 08. Den som har helgevakt, har fri torsdagen før og mandagen etter.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Radiologene jobber fortsatt bare dagtid, men det planlegges en vaktordning for hele Helgelandssykehuset. Traume CT som gjøres i helgene, skal være avtalt med Tromsø, og radiograf sender bilder direkte til UNN for beskrivelse.’

Litt sosialt også

Selv om det er hektisk, prøver vi å pleie det sosiale, blant annet ved å skape litt fredagsstemning med en godbit når helga nærmer seg. Vi er også ute og spiser sammen en gang i blant, og en gang i året har vi tradisjon for å dra på blåtur. n post@holdpusten.no

Neste gang kan vi tenke oss å lese om hvordan det er å være radiograf ved Sandnessjøen sykehus.

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss og Voss sjukehus.

31

ISRRTs VERDENSKONGRESS

Radiografer fra hele verden til Helsinki I juni 2014 får du anledning til å møte radiografer fra hele verden. Kanskje har du også noe faglig å melde?

TEKST: TONE RISE FOTO: ISTOCK

International Society of Radio-

graphers and Radiologic Technologists (ISRRT) avholder annethvert år sin verdenskongress i radiografi, og neste år finner den sted i Europa, nærmere bestemt i Helsinki.

– Det spesielle med ISRRTs verdenskongress er nettopp at det kommer folk fra alle kontinentene, og at det er en stor faglig bredde i forelesningene, fordi det er så stor forskjell på utdanningsnivå og tilgjengelige ressurser for aktørene innen radiografifaget rundt om i verden, sier Håkon Hjemly, fagsjef i NRF. Han sitter i

32

den vitenskapelige komiteen som skal vurdere abstracts-ene som sendes inn til konferansen.

– Har du lyst til å delta, er det bare å sende inn abstracts, vi har åpnet for innsending, fortsetter han.

Kongressen er en fin arena for å knytte kontakter med fagfeller som du kanskje ikke vil møte andre steder: – Her kan du få innblikk i hva som opptar radiografer i land som skiller seg veldig fra Norge. Hvordan er det å være radiograf i et utviklingsland, eller i et krigsherjet område? sier Hjemly.

Foredragene spenner vidt: – Med så mange og ulike land representert vil det naturligvis være noen foredrag om temaer vi ikke kan tro at radiografer fortsatt strir med, samtidig vil du kunne få med deg foredrag av høy faglig kvalitet, sier Hjemly.

I forkant av kongressen avholder ISRRT sin generalforsamling og en faglig prekonferanse. Flere andre faglige organisasjoner avholder også møter i forbindelse med kongressen, blant dem Nordic Society of Radiographers. n post@holdpusten.no

Les mer på: www.isrrt2014.fi/

Hold Pusten nr. 6 / 2013

FORBUNDSAKTUELT

Dersom du skal holde innlegg på kongressen, ta gjerne kontakt med Hold Pusten. Kanskje vi kan trykke en fagartikkel basert på innlegget ditt i for- eller etterkant. Mail oss på: post@oldpusten.no

Disse får stipend Det er satt av kr. 150.000 til radiografifaglige og stråleterapifaglige prosjekter. Prosjekter tilknyttet metodeutvikling for kvalitet (Clinical Audit), strålevern og jobbglidning ble prioritert. Disse får: Lydia Johnsen, Haukeland universitetssykehus, kr. 25.000.

Prosjekt: «Ultralyd versus CT i oppfølgingen av stentgraft for abdominale aortaaneurismer – overvåkning av volumendringer og endolekkasje».

Mario Gaarder, Oslo universitetssykehus, kr. 25.000.

Prosjekt: «Ultralyd av halsarterier – målevariasjon».

Edmund Reitan, Molde sykehus, kr. 20.000.

Prosjekt: «Valg av b-verdier å inkludere diffusjonsvektet MRavbilding for kalkulasjon av ADC brukt til evaluering av behandlingsrespons av GIST».

Tommy Berglund, St. Olavs Hospital, kr. 20.000.

Prosjekt: «Huddoser ved hjerteintervensjon på St. Olavs Hospital».

Anne Kathrin Ertzaas, Kreftregisteret, kr. 20.000.

Prosjekt: «Etablering testsett med programvare for klassifisering av radiograffaglig bildevurdering av mammogrammer».

Cecilie Halvorsen Egeland, Oslo universitetssykehus, kr. 20.000.

Prosjekt: «Are Non-Contrast Flushing Agents In Coronary Optical Coherence Tomography Feasible Alternatives to Contrast Flushing?».

Helen Egestad, Universitetet i Tromsø, kr. 20.000.

Prosjekt: «Norske stråleterapeuters forskningsprioriteringer».

LANDEMERKE: Finnenes hovedstad er en moderne og for oss eksotisk storby ved Finskebukta. Den hvite bygningen rett frem er en av byens mest kjente – nemlig domkirken.

Hold Pusten nr. 6 / 2013

33

KURS OG KONFERANSER

Lederdagene 2013 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo

Statssekretær Robert Martin Kåss er innleder

www.radiograf.no -> Fagkurs

Årets seminar tar for seg: • NRFs politiske plattform • Støres 10 bud i praksis • Hvordan ivareta tilstedeværende ansatte – lederverktøy fra NAV • Kulturbygging med Bokstaven K • Mindfullness – tilstedeværelse i hverdagen • Innlegg fra avdelinger rundt i landet – praktiske erfaringer Lederdagene vil også i år være delvis sammen med de tillitsvalgte i Høstkonferansen 2013.

Internasjonalt 2013:

2014:

27.09–01.10 09.10–12.10 01.12–06.12

ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

22.02–25.02 06.03–10.03 29.03–02.04 18.06–21.06 09.06–11.06 25.06–28.06

CRT, Washington DC ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Las Vegas ESGAR, Salzburg UKRC, Manchester CARS, Japan

Lik NRF på Facebook! facebook.com/ norskradiografforbund

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

34

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Norsk Radiografforbund 2013:

2014:

26.09–27.09 26.09–27.09

Lederdagene 2013 Høstkonferansen for tillitsvalgte

16.10–18.10

CT-kurs: kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk

05.11–08.11 26.11–29.11

CT-kolografiskolen MRI in Practice

21.01–24.01

Mammografikurs

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på,

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_ Radiograf

og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

CT-kurs Kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk

16. til 18. oktober 2013 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: Deltakerne skal etter å ha deltatt på kurset tilegnet seg oppdatert kunnskap om CT-fysikk, parametre og dosebegreper. De skal kjenne til sikkerhetsaspekter ved bruk av intravenøse kontrastmidler, samt faktorer som påvirker kontrastattenuasjonen. Deltakerne skal ha kunnskap om beste teknikker for de vanligste anatomiske områdene og problemstillingene. Gjennom denne kunnskapen skal deltakerne være i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, samt bidra til optimalisering av injeksjonsprotokoller og skannprotokoller.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Fagkurs © satori/fotolia.com

Hold Pusten nr. 6 / 2013

35

BEDRIFTSMILJØ

Vårens vakreste eventyr Én ting er å melde seg på. En annen å stå og trippe med et startnummer på magen.

VED SYNNE HVEDING HUSE

Hva gjør dere?

Gjør dere noe morsomt som styrker arbeidsmiljøet, og som du tror kan være inspirerende for andre? Fortell om det i Hold Pusten! Mail oss på: post@holdpusten.no

Vi var 15 røntgenjenter fra OUS Rikshospitalet som i januar eplekjekt meldte oss på Holmenkollstafetten. Men etter hvert som dagen nærmet seg, måtte vi stadig minne hverandre på at vi gjorde dette for gøy.

Det ble satt opp fellestreninger etter arbeidstid, men oppslutningen var illevarslende lav. Heldigvis ble lagånden stadig sterkere, og det hjalp da etappe 8 skaffet 15 rosa T-skjorter og ansatte bestemor til å stryke på navn og dødninghoder.

med konkurrentene. Funksjonæren roper stadig at vi må holde oss bak den blå vekslingslinjen, og 61 damer i alle fasonger og aldre adlyder.

Mismodig i starten

Så opprinner dagen …

LØP!

Altså ... En måneds tid før den store dagen fikk jeg, alias etappe 3 i klasse B4, panikkangst på heltid. Hvordan skulle jeg klare 600 meter med en pinne i hånden?

Ifølge sportsbutikken skulle et par patologisk stygge forfotsko med karbonsåle gjøre underverker, uavhengig av at jeg ikke hadde løpt så mye som en meter siden Sørlandsgaloppen i 1993.

Så er den her. Dagen for vårens vakreste eventyr. Men hva skjer? Jo, etappe 14 er satt ut av spill som følge av en over gjennomsnittet ugrei mage! Hva nå? Team Conrads store heltinne blir en kollega som på tre timers varsel stiller opp fra shopping på Storo til veksling i Camilla Colletts vei.

Startskuddet for klasse B4 går klokken 15.05. Etappe 3 står klar og småknuffer

Plutselig kommer den rosa T-skjorten til etappe 2 spurtende opp bakken. Heia, heia! Glemt er all panikkangst, det er bare én ting å gjøre: sette den ene foten foran den andre og: LØP! Aldri har jeg vært så glad for å se en kollega som da jeg nærmer meg etappe 4. Behovet er stort for å kaste seg rundt halsen hennes i lykke og lettelse, men hun gjør det eneste rette: Hun tar stafettpinnen og løper av gårde.

Når den femtende rosa T-skjorten med dødninghode løper inn på Bislett Stadion, stopper klokken for vår del på 1:24:56 - en hederlig 37. plass i klassen kvinner bedrift.

Blod på tann

Halvannen time senere er 15 strålende fornøyde radiografer med produktiv hoste og haltende ganglag klare for å vinne festen, og gjett om vi gjør! Her er det sjarm, sportsånd og samhold så det holder.

Neste år er vi garantert tilbake. Og kjære kolleger rundt om i kongeriket: Da vil vi se dere på startstreken også! n post@holdpusten.no MERSMAK: Holmenkollstafett er gøy, kan disse 15 radiografene fra Rikshospitalet fastslå. Ser de kan hende noen fra din arbeidsplass neste år?

36

Hold Pusten nr. 6 / 2013

RADIOGRAFIFAGLIG FORSKNINGSFORUM

Radiografer på fremmarsj Stadig flere radiografer engasjerer seg i forskning.

Det er musikk i våre ører.

VED KARI GERHARDSEN VIKESTAD OG LINDA HAFSKJOLD, RADFORUM FOTO: ANN-ELIN WANG OG PRIVAT

Høsten er her, og

den nye årstiden gir rom for refleksjon. Hvor har året bragt oss, og hvilke oppgaver gjenstår?

For styret i RadForum er det særlig tre store oppgaver som har vært sentrale siden Kari G. Vikestad (t.v.), Linda Hafskjold og Solveig Hofvind. vårt siste årsmøte i januar.

Det ene handler om hvorvidt vi skal inngå i NRF som et publikum, og det kom gode diskusjoner selvstendig underforum – på linje med ut av det.

Lederforum og Studentforum. Vi har Det er viktig at det radiologiske miljøet arbeidet med vedtektene våre for å se om ser nytten av at forskning som er utført av det ligger noen begrensninger der og sett radiografer, blir presentert. Dette kompå fordeler og ulemper dette vil medføre. pletterer det bildediagnostiske forskningsOg vi har hatt to samarbeidsmøter med feltet – som vi mener trenger bidrag fra NRFs ledelse for å diskutere forenligheten aktører både innen radiologi, fysikk og i dette. Så langt ser vi ingen juridiske eller radiografi. praktiske hindringer.

Oppgave nummer tre har vært å Oppgave nummer to har vært å gjenfortsette arbeidet med studien om nomføre en av de vitenskapelige sesjonene radiografifaglig forskning her til lands. som vi ble invitert til å lede på prekonRadiografer i Norge har flere mulighegressen til Nordic Congress i Bergen i ter til å utvikle forskerkompetanse og mai. Vi skaffet foredragsholdere fra fire bidra til forskning, og dette er et tema av de fem nordiske landene, blant annet RadForum ønsker å se nærmere på. ble én master og flere doktorgradsarbeider Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe presentert av radiografer. De viste høy til å arbeide med forskningsstudien. faglig kvalitet og presenterte spennende Den ledes av radiograf og høgskolelektor forskning. Interessen var også stor blant Linda Hafskjold. Forskningsansvarlig for

Dette er RadForum RadForum (radiografifaglig forskningsforum) har som formål å gjøre kjent hva som skjer på den radiografifaglige forskningsfronten, og å samle folk som på ulike måter er opptatt av dette. Meld deg gjerne inn. Da vil du bli en del av forskningsmiljøet blant radiografer i Norge, du kan knytte nyttige kontakter, og du får tilbud om å delta på fagdager og seminarer. Prisen er kroner 300 per år. Er du interessert, kontakt leder Kari Gerhardsen Vikestad på: ka-gervi@online.no

studien er professor i radiografi Solveig Hofvind, som nylig ble ansatt som leder for Mammografiprogrammet.

I tillegg holder vi fortsatt foredrag om kunnskapsbasert praksis på NRFs fagkurs, og det er gledelig å se at søkelys på og kunnskap om denne arbeidsmetoden er voksende.

Til våren har vi dessuten planer om å arrangere et radiografifaglig forskningsseminar. Så følg med!

En god og kunnskapsutviklende høst ønskes dere alle! n post@holdpusten.no

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2013

Du kan også like RadForum på Facebook.

Hold P

usten

FAGTIDSS KRIFT FOR NORSK RADIOGR AFFORBU ND • Journ al of the

Nr. 1 – 2013

– 39. årgan

g

Norwegia n Socie ty of Radi ographer s

Kronik k Isaksen av Karin Steen: Er vi fo rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arbe idsplas OUS Ri s: kshosp italet

37

FORBUNDSAKTUELT

Hold Pusten fra arkivet I høst fyller Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerer vi blant annet med et eget jubileumsnummer i oktober, altså Hold Pusten nummer 7. Der vil vi illustrere radiografiens utvikling i Norge og fortelle forbundets historie ved hjelp av saker fra Hold Pusten opp gjennom årene. Men allerede her kan du nyte fire smakebiter fra Hold Pustens arkiv – én fra hvert tiår.

VED TONE RISE

Hold Pusten på 70-tallet Røntgenundersøkelser i forbindelse med graviditet

(…) Når man har gravide kvinner til røntgenundersøkelse, vil de naturlig nok være spente og også noe engstelige. Vår oppgave må da være å forsøke å forklare og berolige pasienten på best mulig måte. Ber man en gravid kvinne på slutten av svangerskapet legge seg på maven, blir hun ofte svært forskrekket, da hun tror det vil kunne skade fosteret. Vi må da forsikre henne med at det skader ikke fosteret, men evt. støtte med puter og la henne støtte litt selv med albuene hvis hun er svær og det er ubehagelig å ligge slik.

Nummer 2 1977

Hold Pusten på 80-tallet «HOLD PUSTEN» blant de profesjonelle

Fagtidsskriftet HOLD PUSTEN er opptatt som medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Foreningen, som er den eldste av pressens tre hovedorganisasjoner, ble stiftet i 1898 – og ca.135 norske fagblad er medlem her. i mars måned ble HOLD PUSTEN også internasjonalt registrert, dvs. at bladet fikk sitt internasjonale registreringsnummer. Heretter vil altså HOLD PUSTEN bli å finne i alle kataloger over periodica.

Nummer 2 198

Hold Pusten på 90-tallet Mammografi-bråk i Hammerfest

Ledelsen ved Hammerfest sykehus

38

har vært i forhandlinger om å kjøpe en mammograf som går ut av produksjon om to år. Disse forhandlingene har vært ført uten at fylkeshelsemyndighetene har vært innkoblet. Dette har heller ikke Hammerfest faglige kvinnenemnd kjent til. Foreningen har gjennom flere år samlet inn til sammen 800 000 kroner til en mammograf.

Nummer 3 1996 Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Ett år yngre Ikke tøft å være gratispassasjer!

(…) Dersom man har mulighet til å komme til en avtale med arbeidsgiversiden som gjør at NRFs forhandlingsresultater kun skal gjelde NRFs medlemmer, så bør dette gis høy prioritet!

Det at arbeidsgivere praktiserer å gi de samme fremforhandlede godene til uorganiserte, er en uting og bidrar ikke til annet enn å undergrave fagbevegelsen.

Jojo-medlemmene er en annen hodepine, men disse er det NRFs eget ansvar å stanse. Dersom man oppdager medlemmer som melder seg inn og ut i takt med tariffoppgjør, så er det jo innlysende hva som foregår. Da burde man ha hjemmel til å nekte de medlemskap, ev. tidsbegrenset, når de først har meldt seg ut for gud vet hvilken gang.

Nummer 3 2002

Hold Pusten kom ut første gang året etter at NRF ble stiftet, og fyller altså bare 39 år.

«Det at arbeidsgivere praktiserer å gi de samme fremforhandlede godene til uorganiserte, er en uting.»

Hold Pusten nr. 6 / 2013

norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 907 00 26 jon.anders@radiograf.no KJENT: En etter hvert ganske kjent bygning for mange, men i hvilket land står den?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Parlamentsbygningen på bildet vises ofte på nyhetene for tiden. Hvilket nasjonalflagg tror du vaier på toppen?

2 Hvilken dato markeres Radiografiens dag?

3 Hva er et portugisisk krigsskip (Physalia physalis) 4 Hva het jack Russel-terrieren i TV-serien Frasier?

5 Hvor i kroppen finner vi forhorn?

6 Hvem i gresk mytologi ble straffet av gudene med at han måtte rulle en stein opp et fjell til evig tid?

7 Da Sverige slo Sveits i finalen i ishockey-VM i mai, var det mange år siden sist en vertsnasjon vant dette mesterskapet. Vet du hvilken vertsnasjon som vant sist og hvilket år?

8 Hva er astigmatisme?

9 Hva heter hovedstaden i Namibia?

10 Hva heter forbundslederen i Norsk Radiografforbund?

Svar: 1 Det greske 2 8. november 3 En fryktet brennmanet 4 Eddie 5 I ryggmargen 6 Sisyfos 7 Sovjetunionen i 1986 8 Skjeve hornhinner 9 Windhoek 10 Anna Pettersen

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Utgivelsesplan 2013 Nr.

Utgivelsesdato

7

28. oktober 2013

8

9. desember 2013

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31. oktober fyller norsk Radiografforbund 40 år Les om høydepunktene i forbundets historie i Hold Pusten nummer 7, som kommer ut 28. oktober.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 6 / 2013

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

En god diagnose trenger tid. 29 ms.

Discovery CT750 HD med SnapShot Freeze Discovery CT750 HD gir høyoppløselige bilder på 18,2 lp/cm for hjerteundersøkelser. Dette gjelder for hele Field-of-View, og med dosemodulering. Snap-Shot-Freeze teknologien gir en effektiv tidsoppløsning på 29 ms, og dermed lavdoseundersøkelse, også ved høy puls.

Vi er GE i NorGE

Pust igjen!