Hold pusten 06 2012

Nr. 6 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Mer åpne om feil Forbundsleder Anna Pettersen:

– Vi har kommet langt Første år som radiograf

Kronikk: Inn i krystallkulen

www.siemens.com/mMR

Er du klar for en sensasjon?

Molekylær MR er her!

MR og PET kan nå gjøres i én og samme undersøkelse

For første gang i historien kan nå MR og PET gjøres i én og samme undersøkelse.

Den hybride teknologien i Biograph mMR kan åpne nye dører i forståelsen og behandlingen av sykdom.

Biograph mMR kan også åpne nye muligheter innen hjernestudier og nevrologiforskning, for eksempel ved utvikling av nye biomarkører eller nye terapeutiske metoder.

På grunn av den lave stråledosen, kan kombinasjonen PET og MR være svært fordelaktig i diagnostikk, behandlingsutredning og oppfølging av kreftpasienter, spesielt barn.

Ved å kombinere det beste fra to teknologier har Siemens gjort det umulige mulig!

Lorem ipsum dolor sit amet consect etuer adipiscing elit sed diam non ummy nibh euismod tincidunt ut lao reet dolore magna aliquam erat vol utpat ut wisi enim. 7.5 pt

www.siemens.no/helse

Innhold 14 Vektløs strålebeskyttelse og profesjonell catwalk var blant utstillingsnyhetene på verdenskongressen ISRRT.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

20 28 For ett år siden tok de eksamen. Siden har Sanel, Jørn og Kristoffer gått radiografturnus. Hvordan har det første året vært?

4 – Mye mer åpenhet enn før

27 Australsk rapport om rolleutvidelse

6 Flere feil meldes inn

28 Quality assurance in screening mammography

8 Kort fra nettet

35 Fikk møte MR-legendene

11 Forbundsleder Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Håvard Ramstad

Kvalitetssikring er tidkrevende, nødvendig og morsomt, sier Randi Gullien. Hun har skrevet om klassifikasjonssystemet PGMI.

38 Kurs og konferanser

12 Kronikk: Inger-Marie Schytte Blix og Anna Hayman Robertson

40 Anna Pettersen: – Vi har kommet langt

14 ISRRT i Toronto

42 Lønnsoppgjøret 2012

20 Det første året som radiograf

43 Ferie til gode?

24 Min arbeidsplass: Helse Førde

«Det er her på jobben jeg har lært å være radiograf. Studiet var egentlig litt skuffende» Sanel Zejnelagic, s. 20-23

Hva er fremtidens bildediagnostikk?

Hold Pusten har i hele 2012 invitert fagfolk til å skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De har ikke vært vanskelige å be.

Tilbakemeldingene tyder også på at leserne setter pris på artiklene.

Skribentene har valgt vidt forskjellige innfallsvinkler på oppgaven. Noen har tatt for seg generelle perspektiver på et fag i

Hold Pusten nr. 6/ 2012

sterk utvikling. Andre har gått mer spesifikt inn på fagfeltet de selv jobber med. Atter andre har laget fremtidsscenarioer som har vært både forfriskende og skremmende.

Denne gang har vi vært så heldige å få Inger-Marie Schytte Blix og Anna Hayman Robertson fra Det Norske Veritas til å skrive, vinklet på pasientsikkerhet og risikostyring. Kanskje hørte du dem

på Vårmøte 2012, der de holdt foredraget «Den industrielle revolusjon i helsevesenet, Technology Outlook 2020: Healthcare».

imot tips til hvem vi bør invitere neste gang. Send en mail til tone@ holdpusten.no.

Har du gått glipp av noen av kronikkene, så finner du dem igjen på www.holdpusten.no, under fanen Faglig.

Hold Pusten vil fortsette serien med kronikker, og tar gjerne

Tone Stidahl Redaktør

3

UØNSKEDE HENDELSER

– Mye mer åpenhet enn før – For ti år siden ble man nærmest uglesett hvis man meldte fra om feil. Nå er det helt naturlig, sier Tage Eidissen. Han er radiograftillitsvalgt ved Sykehuset Østfold som har vært en åpenhetspioner.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ANATOLY MASLENNIKOV/FOTOLIA, TONE STIDAHL

Ledelsen ved sykehuset har vært opp-

tatt av å skape åpenhet. Et av tiltakene var å være aller først ute med å offentliggjøre uønskede hendelser, såkalte 3-3-hendelser, i anonymisert form, fra juni 2011.

4

– Den eneste måten sykehuset kan forbedre seg på er ved å dokumentere og registrere feil som gjøres, uttalte sykehusdirektør Just Ebbesen.

Flere sykehus varslet at de ville følge etter.

Foreløpig har bare Haukeland gjort det.

– Hvordan ble nyordningen mottatt blant radiografene?

– Det var lite snakk om det da den ble innført. Ordningen var bare plutselig der.

Senere har vi diskutert det litt oss i mellom, og funnet ut at vi har ulike meninger. Noen synes vi burde ventet med offentliggjøring til det kom flere sykehus, så det ikke skulle bli mye negativt fokus på oss. Det har vært mange negative skriverier om Sykehuset Østfold tidligere, og noen var redd dette

Hold Pusten nr. 6/ 2012

3-3-melding: Overså svulst i lunge En pasient innlagt med alvorlig infeksjon, fikk tatt CT av hele overkroppen. Legen som gransket bildene, fokuserte på hovedproblemstillingen i henvisningen og dermed ble en svulst i lungen oversett. Noen måneder senere ble det tatt et nytt røntgenbilde, og svulsten ble oppdaget. Diagnosen ble dermed forsinket med fire måneder.

Det er usikkert fra avdelingens side hva som er årsaken til at funnene som var tydelige, ble oversett under den første undersøkelsen.

Avdelingen har iverksatt flere tiltak etter hendelsen. I tillegg til samtaler med aktuell røntgenlege, har avdelingen fått bedre rutiner for veiledning, og det er økt fokus på samsvar mellom arbeidsoppgaver og ressurser.

Pasienten er operert ved Oslo Universitetssykehus og vil få cellegiftbehandling.

Vurdering Pasientsikkerhetsutvalget i SØ (PSU) vurderer at det er alvorlig når symptomer på sykdom overses ved radiologisk undersøkelse. Feilen kan ha flere underliggende årsaker på systemnivå, men det er vanskelig for PSU å vurdere eksakt årsak. Avdelingen har iverksatt gode forbedringstiltak for å styrke avdelingens og involvert personells kompetanse.

(Publisert på Sykehuset Østfolds hjemmeside 25. juni 2012)

3-3-melding: Henvisning ble borte

Lære av feil: – Så lenge det er mennesker inne i bildet, vil det skje feil. Men vi må lære av dem, sier Tage Eidissen, tillitsvalgt for radiografene ved Sykehuset Østfold.

ville eskalere når feilene ble offentliggjort.

Selv har jeg vært positiv, og det tror jeg de fleste er. Pasientene har rett til å vite hva de går til. Det blir galt å fortie feil som skjer.

Lekkasjer kan det dessuten gjøre sakene større enn nødvendig. Ved å være åpne, kan vi komme i forkjøpet, sier Tage Eidissen.

En kreftpasient ble behandlet med stråling ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Etter avsluttet behandling, ble det anbefalt kontroll i Sykehuset Østfold (SØ) etter tre måneder. Brevet med denne anbefalingen nådde ikke behandlende lege ved SØ. Feilen ble oppdaget etter sju måneder da behandlende lege ringte OUS for å få vite videre behandlingsplan for pasienten.

Pasienten ble straks innkalt til CT-kontroll. For pasienten har dette ført til forsinket oppfølging av en alvorlig tilstand. Det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har hatt for pasienten.

Det har ikke vært mulig å finne ut om brevet fra OUS ble sendt, om det har blitt borte i posten, eller om det kan ha blitt mottatt, men ikke blitt lagt inn i sykehusets journalsystem. Sykehuset har gjennomgått sine rutiner for behandling av mottatt post.

Vurdering Pasientsikkerhetsutvalget i SØ (PSU) vurderer at saken dreier seg om henvisning som kommer bort mellom to samarbeidende sykehus. Årsaken kan være at det brukes manuelle systemer, og at elektronisk kommunikasjonsvei ikke er på plass.

(Publisert på Sykehuset Østfolds hjemmeside 25. juni 2012)

Her er 3-3-meldingene • Haukeland universitetssykehus: http://www.helse-bergen.no/aktuelt/tema/pasientsikkerhet/3-3-meldingar-om-uonskahendingar-/Sider/side.aspx

Endret seg over tid I hverdagen er imidlertid ikke offentliggjøringen noe radiografene går og tenker på, tror han. Ingen av 3-3-meldingene

Hold Pusten nr. 6 / 2012

• Sykehuset Østfold: http://www.sykehuset-ostfold.no/pasient/pasientsikkerhet/3-3-meldinger-om-uonskedehendelser/Sider/side.aspx

5

UØNSKEDE HENDELSER

ved SØ har da heller involvert radiografer.

Flere meldinger handler derimot om radiologer som har oversett noe, og henvisninger som forsvinner i systemet.

– Har offentliggjøringen påvirket arbeidet deres?

– Nei, det synes jeg ikke. Åpenheten har økt gradvis de siste årene. Da jeg begynte her i 2001, ble det oppfattet som ukollegialt å melde inn feil andre hadde gjort. Det er helt annerledes nå, og endringen skjedde lenge før offentliggjøringen av 3-3-meldingene, mener Eidissen.

Han har selv skrevet mange avvik, men ingen av alvorlig art.

– Etter at sakene er avsluttet, får vi vite hva resultatet ble på neste personalmøte.

Det er bra, for poenget må jo være at vi lærer noe av det, synes han.

Ingen radiografer Selv om meldingene ved Sykehuset Østfold så langt ikke har involvert radiografer, er det selvsagt ikke utenkelig at dette kan komme.

– Det er ikke så mange alvorlige feil vi kan gjøre. Vi kan ta feil pasient. Det har skjedd, men er heldigvis sjelden verre enn at en pasient får en røntgen thorax for mye.

Mer alvorlige ting kan skje i forbindelse med kontrastvæske, og spesielt den intravenøse.

Nyrene er utsatt, og vi må sjekke blodprøvene før vi setter. Er verdiene i grenseland, må vi konferere med radiologen. Vi må også være på vakt mot allergier, og heller tilkalle akutteamet en gang for mye enn en gang for lite, sier han.

– Så lenge det er mennesker inne i bildet, vil det skje feil. Det er umulig å unngå. Men vi må ha gode rutiner, og lære av feilene som skjer, sier han.

Etter at akuttfunksjonen i Moss ble sentralisert i april, er det blitt flere radiografer i Fredrikstad, men også langt flere undersøkelser.

– Presset er stort – større enn vi hadde trodd. I forrige uke hadde vi 69 CT-undersøkelser på et døgn.

Arbeidspresset er stort, men må ikke gå ut over sikkerheten til pasientene. n

6

Flere feil meldes inn Fra 1. juli skulle alle uønskede hendelser rapporteres til Kunnskapssenteret.

Det har gitt en sterk økning i antall meldinger.

TEKST: TONE STIDAHL

Den første måneden kom det tre ganger så mange meldinger som før, til tross for enkelte tekniske startproblemer.

– Helsetilsynet mottok rundt 2000 meldinger per år. Vi fikk inn ca. 500 den første måneden, forteller Øystein Flesland, seksjonsleder i Kunnskapssenteret.

Innen 24 timer Han tror økningen skyldes at det er blitt enklere å melde fra, og at terskelen for å gjøre det er blitt lavere nå som målet er rent læringsmessig.

Alt helsepersonell kan nå melde fra elektronisk. Sykehus som har forberedt integrerte datasystemer, vil bruke dette til den nye ordningen. Andre kan bruke nettsiden www.melde.no.

Melding skal sendes innen 24 timer etter at hendelsen oppdages, mot to måneders frist tidligere. Det vil også være mulig å melde saker inn anonymt.

Menneskelig å feile – Ordningen skal sørge for bedre kvalitet, og bedre pasientsikkerhet.

Det er menneskelig å feile, men å dekke over det er ikke bra, og ikke å lære av det er utilgivelig, sa avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret, Anne Karin Lindahl, ved lanseringen. Målet med den nye ordningen er nettopp at det skal bli enklere å lære av egne og andres feil.

Hos Kunnskapssenteret skal meldingene kun brukes i læringsøyemed, ikke til sanksjoner.

Dersom myndighetene skal reagere overfor helsepersonell, må saken rapporteres for eksempel til fylkeslegen.

Kunnskapssenteret planlegger å analysere meldingene og gi tilbakemeldinger til helseforetakene om dokumenterte tiltak, og om hvordan de kan lære av det som har skjedd. Man ønsker også å se på hvordan andre har håndtert tilsvarende hendelser, gi innspill i enkeltsaker, og på mer overordnet nivå.

24 timers frist: Helsepersonell og sykehus skal melde fra innen 24 timer med den nye meldeordningen som ble innført 1. juli.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

D EM O B ES TI LL D IN A N S R PÃ… SN A SE CT RA .C OM

/R

WWW.HOLDPUSTEN.NO 34 radiografer jobbet frivillig i OL 34 frivillige radiografer og 26 radiologer hadde undersøkt 1135 OL-utøvere da lekene nærmet seg slutten. Halvparten var MR-undersøkelser.

AuntMinnieEuropes oppsummering viste at det frem til 6. august ble gjennomført 564 MR-undersøkelser, 259 røntgen-, 254 ultralydog 58 CT-undersøkelser ved OLs poliklinikk.

Ingvill Måkestad Bovim var en av de mange uheldige utøverne.

– Jeg lå 25 minutter i MR-maskinen og skjønte at nå er det slutt. Slutt for denne gang, sa hun til VG Nett. Det viste seg at akillessenen var delvis røket.

Frivillige i 27 dager – Det har vært veldig travelt. Arbeidsmengden nådde en topp forrige helg da 52 MR-undersøkelser ble gjennomført på en dag, sier prosjektleder Finn Crotty fra GE Healthcare til AuntMinnieEurope.com.

Poliklinikken er utstyrt med to MR-maskiner.

Alle radiologer og radiografer ved poliklinikken er frivillige, og de har forpliktet seg til å

MR, en Optima MR450w 1,5-Tesla MR, en

jobbe minst ti dager. De mest dedikerte har

Discovery 750HD CT-skanner, en Discovery

satt av 27 dager.

XR656 trådløs digital røntgenmaskin, og

De frivillige får gratis offentlig transport i London, men ikke billetter til sportsarrangementer, og de må betale sin egen overnatting.

Venue 40 og Logiq E9 ultralydutstyr.

Etter avslutningen av 2012 Paralympics i september, vil bygningen bli gjort om til klinikk for de mange tusen leilighetene i Olympic

Godt utstyrt OL-poliklinikken var 5000 kvadratmeter stor,

Village.

Under Beijing-OL ble det gjennomført 450

og bygget i fire etasjer. Blant det tekniske

røntgenundersøkelser, 320 ultralyd- og 440

utstyret var en Discovery MR750w 3-Tesla

MR-undersøkelser.

Bedre prognose med mammografi En ny studie viser at norske kvinner som møter til mammografiscreening, får påvist svulster med bedre prognose enn de som ikke deltar.

Seniorforsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret står bak studien, som er gjennomført sammen med amerikanske forskere og publisert i i tidsskriftet Breast Cancer Research and Treatment.

Den bygger på statistikk for norske kvinner mellom 50-69 år, som fikk påvist brystkreft i årene 1996-2007.

Mindre spredning Studien viser at kvinner som ikke deltar i mammografiprogrammet, har større risiko for å få diagnostisert brystkreft med spredning til lokale lymfeknuter og fjerntliggende organer enn de som deltar.

Av dem som fikk diagnostisert brystkreft etter å ha møtt til

8

screening, hadde 29 prosent spredning av kreftceller til lymfeknuter i armhulen.

Det samme var tilfelle for 38 prosent av dem som ikke møtte, og for 40 prosent av dem som ennå ikke var invitert.

Flere små svulster 68 prosent av svulstene til de kvinnene som fikk diagnostisert brystkreft etter oppmøte til screening, var mindre eller lik 20 mm.

For de som ikke møtte og de som ennå ikke var invitert, var andelen henholdsvis 47 prosent og 49 prosent.

Blant dem som møtte til screening, var to prosent av svulstene større enn fem cm, mens andelen var henholdsvis åtte og seks prosent hos dem som ikke møtte og for dem som ikke var invitert til screening.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

Her er kortversjon av noen av artiklene på Hold Pustens nettside www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks. Husk også å følge Hold Pusten på Facebook! Adressen er www.facebook.com/holdpusten.

ILLUSTRASJON: FOTOLIA/UNREEZ

Utviklet lavdose PET-MR Partikkelfysikere har utviklet ny medisinsk teknologi som kombinerer PET og MR i en jafs. Gevinst: Bedre bildekvalitet og mindre stråling.

Forskningsprosjektet er støttet av Forskningsrådet og Swiss National Science Foundation.

TEKST OG FOTO: YNGVE VOGT/APOLLON

Åpner for nye muligheter

Partikkelfysikere ved UiO, med bakgrunn fra Big Bang-forskningen i CERN, har laget helt ny teknologi som kombinerer de medisinske bildeteknologiene PET og MR. Denne kombinasjonen avgir langt mindre stråling enn dagens teknologi.

Dyrescanner for forskning

FOTO:FOTOLIA

FOTO: FOTOLIA/JAKUB JIRSÁK

I dag finnes det to typer PET-teknologier, spesialtilpasset hver sin bruk.

Den ene er tilpasset kliniske undersøkelser av pasienter. Den andre teknologien er optimalisert for at forskere kan finne frem til ny og bedre kreftbehandling ved å teste ut nye medisiner på dyr.

Siemens og Philips har nylig lansert en ny PET/MR-kombinasjon for pasienter.

Partikkelfysikerne ved UiO er de første i verden som har utviklet en spesiallaget PET/ MR-løsning for dyrescanning.

– Selv om vi skal lage en dyrescanner, kan scanneren med letthet bygges om til sykehusbruk, forteller forsker i partikkelfysikk, Erlend Bolle på Fysisk institutt ved UiO.

– Den høye oppløsningen i PET-scanneren vår gir bedre bilder, og den høye sensitiviteten vil gjøre det mulig å bruke bare halvparten så mye radioaktivitet i undersøkelsene uten at det går ut over bildekvaliteten.

Dette vil åpne for nye muligheter i forskningen, og kan også være med på å redusere strålingen i kliniske scannere, spesielt innen mammografi og hjernescanning.

Vi håper derfor at Philips og Siemens fatter interesse for teknologien vår, sier Bolle.

Sammen med tre kollegaer har han konstruert PET-maskinen så liten at den kan plasseres inne i en MR-maskin. Da kan man ta begge bildene samtidig og slippe å korrigere feilene som oppstår når man slår sammen to bilder i etterkant.

– Vi har klart å doble sensitiviteten. I praksis kan vi ta bildene dobbelt så raskt, eller bare bruke halvparten så stor radioaktiv dose for å få til den samme bildekvaliteten som før, sier Bolle.

Les hele artikkelen på www.holdpusten.no.

E-læring inkluderes kurs

Riktig e-postadresse?

Også norske radiografer kan nå få tilgang til det britiske e-læringsprogrammet «e-Learning

Alle NRF-medlemmer får jevnlig tilsendt

Stort behov for flere radiologer i Storbritannia var bakgrunnen for at programmet ble utviklet, med

nyhetsbrev fra Hold Pusten på e-post, med

e-læring innen grunnleggende tyding av røntgenbilder.

linker til utvalgte nettnyheter

for Healthcare».

– De ulike sesjonene er skrevet av erfarne bildetydere og universitetslærere, og alt materiell er

fra www.holdpusten.no.

godkjent av SCOR (The Society and College of Radiographers), forteller Norsk Radiografforbunds

Dersom du ikke har fått nyhetsbrev de siste

fagsjef Håkon Hjemly.

månedene, kan det skyldes at forbundet ikke

Deltagere på Norsk Radiografforbunds kurs.”Skjelettundersøkelser - kunnskapsbasert praksis

har din rette e-postadresse registrert. Gi i så

med e-læring” i november, vil få tilgang til e-læringsprogrammet.

fall beskjed til nrf@radiograf.no.

Les mer og se eksempler på www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 6 / 2012

9

I think the CANON detector wallholder is really good - especially because there are subdivisions for the grid and for the detector.

Anja Olsen Bjørk Department of Radiology, Hospital of Køge, Denmark

We are much pleased with our detector holder for Canon’s portable detectors. They are both hygienic and stylish designed. Another positive development is that it is easy to put on the grid when the detector is in the holder. Then you do not lift the detector to turn on the grid. This makes it ergonomic for staff.

Christina Reichler Sahlgrenska Universitets sjukhuset/Östra Sjukhuset, Göteborg, Sweden

We produce wallholders for different marks of portable flatpanel detectors

www.pantonteknik.dk

FORBUNDSLEDER

Et viktig virkemiddel for bedre pasientsikkerhet Etter 1. juli 2012 er det Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som skal motta meldingene om de uønskede pasienthendelsene i spesia-

Norsk Radiografforbund ser på denne lovendringen som et viktig virkemiddel i arbeidet med å bedre pasientsikkerheten. Lovendringen

listhelsetjenesten. Gjennom endring i Spesialisthelsetjenestelovens § 3-3,

åpner for en åpenhet og en legitimitet i erkjennelsen av svikt i tjenesten,

er helseinstitusjonene tillagt meldeplikt i de situasjoner der ytelse av helsetjeneste har påført betydelig personskade på pasient, eller kunne ha ført til

men systemendringen må ikke lede til jakt på syndebukker. Dette må det jobbes med i den enkelte avdeling, på den enkelte arbeidsplass.

betydelig personskade på pasient. Det overordnede med lovendringen er

Undersøkelser, diagnostisering og behandling faller inn under begrepet

at pasientsikkerheten skal bedres. Men for å kunne etterleve meldeplikten, må det utarbeides gode rutiner på den enkelte arbeidsplass, og

ytelse av helsetjenester. Situasjoner der de uønskede pasienthendelser skjer, kan derfor daglig dukke opp innenfor arbeidsområdene der radiografer og

det er opp til virksomhetene å få på plass meldesystemer som gjør det mulig å sende melding innen 24 timer etter en hendelse.

stråleterapeuter har sitt virke.

En trenger ikke gå langt tilbake i tid for å hente opp avisoppslagene

Mitt råd til dere er: Gjør dere kjent med lovendringen, få avklart rutinene for avviksmeldinger, og bidra til at pasientsikkerheten forbedres på

om avvik og svikt i spesialisthelsetjenesten. Alle enkelthendelsene, også de hendelsene som ikke har påført pasientene betydelig skade, men som har avdekket svikt i systemene, i rutinene eller manglende praktisering

egen avdeling!

«Gjør dere kjent med lovendringen, få avklart rutinene for avviksmeldinger, og bidra til at pasientsikkerheten forbedres på egen avdeling»

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

av fastsatte rutiner, vil omfattes av lovendringen. Hvem husker ikke fiksingen med oppsett av kontrolltimer til kreftpasientene! Systemsvikt eller ikke, alvorlighetsgraden kan variere, og i mange tilfeller har avvik medført at direktører har måtte forlate sin post. Som øverste ansvarlige hadde vedkommende ikke påsett at helseforetaket eller virksomheten hadde systemer som ga god pasientsikkerhet, eller at fastsatte rutinene ble etterlevd. Systemsvikt og manglende rutiner har nok dessverre i mange tilfeller påført lidelser for mange pasienter.

Meldinger til kunnskapssenteret er anonymisert, og skal ikke inneholde personidentifiserbare opplysninger, verken i forhold til pasient eller den som melder. Målet er å få samlet inn et bredt spekter av opplysninger om situasjonene der de uønskede pasienthendelsene oppstår. Via kunnskapssenteret skal en så få utviklet ny kunnskap, slik at pasientsikkerheten ikke bare bedres på den enkelte arbeidsplass, men gir lærdom til andre i lignende situasjoner. Å sende melding om uønskede pasienthendelser til kunnskapssenteret skal ikke få noen konsekvenser for den som melder. Informasjonen skal kun brukes for å kartlegge risiko og årsak til at pasientskader oppstår. Kunnskapssenteret har ingen sanksjonsmuligheter, og fortsatt skal de alvorlige hendelsene varsles Statens Helsetilsyn.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

11

KRONIKK

Inger-Marie Schytte Blix og Anna Hayman Robertson forsker på pasientsikkerhet og risikostyring i et globalt perspektiv, i Det Norske Veritas’ avdeling for Research & Innovation. Inger-Marie (t.v.) er utdannet operasjonssykepleier, hygienesykepleier og har en master i helseledelse og helseøkonomi. Hun har jobbet som hygienesykepleier og kvalitetssjef i Vestre Viken HF, samt som spesialrådgiver i enhet for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Øst RHF før hun begynte i DNV i 2011. Anna er realist, har en Phd i virologi fra UCL. Hun har jobbet i DNV i 5 år med risikostyring og smittevern, hovedsakelig rettet mot laboratoriesikkerhet (Biorisk), men i senere tid mot helsevesenet.

Inn i krystallkulen I 2020 bruker vi billeddiagnostikk på nye måter og i kombinasjon med ulike teknologier. Samlet representerer den raske teknologiutviklingen og nye behandlingsmetoder trolig en «industriell revolusjon» i måten vi behandler pasienter på. Dette skaper betydelig muligheter, men også ny risiko. Kan vi redusere risiko ved å lære av erfaringer fra andre risikoutsatte industrier?

Et tilbakeblikk «Medicine used to be simple, ineffective, and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous.»

Sir Cyril Chantler, The Lancet 1999.

Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De første bidragsyterne var Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen og Bjørn Hofmann Ønsker du å kommentere saken, eller bare lese de andre kronikkene? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

12

Går vi tilbake i tid, var utøvelse av legekunst relativt ukomplisert og sikkert bl.a. fordi tilgjengeligheten til medisinsk kunnskap og informasjon var begrenset og håndterbar. Pasientene døde hovedsakelig som følge av sykdom. Siden har medisinsk kunnskap og teknologi utviklet seg raskt og bidratt til at flere medisinske tilstander kan behandles effektivt. Helsetjenesten har møtt dette med en evolusjonsprosess der enkle overlegepraksiser har utviklet seg til avanserte sykehus der fagpersonell har hatt behov for spesialisering og arbeidsdeling for å møte nye muligheter og utfordringer.

Den «industrielle revolusjon» i helsetjenesten Medisinsk forskning og teknologiutvikling har gjort store fremskritt og har introdusert

nye muligheter for behandling. Innen billeddiagnostikk ser vi en utvikling der tradisjonell teknologi som gir visualisering av anatomiske «fotavtrykk» etter sykdom, kompletteres med teknologiske fremskritt der for eksempel nye kontrastmidler og isotoper bidrar til molekylær fremstilling av selve sykdomsprosessen.

Nye metoder og teknologier for billeddiagnostikk stiller nye krav til kunnskap og kompetanse og åpner i kombinasjon med ulike teknologier, for helt nye behandlingsmetoder og pasientforløp. Vi tror dette kan representere en revolusjon i måten vi behandler pasienter på i 2020.

Den skisserte utviklingen har klare paralleller til «den industrielle revolusjon» der massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringer banet vei for arbeidseffektiviserende tiltak som f.eks. strømlinjeforming av produksjonsprosesser, spesialisering og arbeidsdeling.

I den moderne helsetjenesten ser vi de samme tendenser til strømlinjeforming av pasientprosesser og behandlingsforløp, spesialisering og funksjonsfordeling.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

«Ny teknol ogi i helsev esenet 2020 – m muligh ot et men o gså be er, tydelig r isiko»

Pasientsikkerhet Mange vil hevde at dagens helsetjenester er overraskende «farlige» og forbundet med høy risiko. Ved mange sykdommer innebærer behandlingen i seg selv en betydelig risiko.

Den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I Trygge Hender» anslår at 16 % av sykehusinnleggelsene i Norge er forbundet med minst én uønsket hendelse. Det er estimert at så mange som 4700 pasienter i Norge dør årlig som følge av uønskede hendelser og komplikasjoner.

Tallene fra Norge er på linje med det som rapporteres fra andre vestlige land.

Selv om enkelte hevder at grunnlaget for de estimater som foreligger er usikre og for høye, bør det uansett være enighet om at én pasientskade er én pasientskade for mye og at omfanget av pasientskader i Norge er uakseptabelt høyt.

Hva betyr «den industrielle revolusjonen» for risikobildet og pasientsikkerheten?

Tradisjonelt har industrien brukt teknologiutvikling som et grunnlag for å effektivisere arbeidsprosesser og redusere behovet for bemanning. I helsetjenesten har utvikling av ny teknologi derimot økt mulighetsområdet for behandling, og utløst behov for nye tjenester til nye pasientgrupper, og derved økt behov for flere «behandlingsplasser».

Dette bidrar til en helsetjeneste med høy grad av kompleksitet, spesialisering, og fragmentering av tjenestetilbudet. Dette utfordrer eksisterende fagmiljøer bl.a. med hensyn til å sikre tilgang på kompetent personell som kan anvende teknologien og tolke informasjon på en sikker måte, samt sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt på tvers av fysiske og

Hold Pusten nr. 6 / 2012

geografiske barrierer. Videre stiller det krav til myndigheter og helseledere mht. å sikre en hensiktsmessig styring, organisering, prioritering og ressurstilgang. Utvikling av grensene for hva som kan behandles i helsetjenesten er velkommen, men utfordrer samtidig vår evne til prioritering og håndtering av et nytt risikobilde. Risikoen må styres slik at pasientskader kan forebygges.

Eliminering av risiko er ikke et alternativ Erfaring fra andre farlige industrier viser at risiko effektivt kan reduseres til et akseptabelt nivå gjennom aktiv risikostyring. Ved proaktiv risikostyring har man en systematisk prosess der farer identifiseres og analyseres i forkant av endring som f.eks. innføring av ny teknologi.

For helsetjenesten innebærer dette blant annet at man ved innføring av ny teknologi gjør analyser av hvordan den nye teknologien påvirker måten vi jobber på og hvordan vi organiserer tjenestetilbudet slik at vi kan unngå negative konsekvenser for pasientsikkerheten.

Går vi til industrier som i stor grad har lykkes med å forebygge og redusere skader (som olje & gass, kjernekraftverk og transport) ser vi at de har en proaktiv tilnærming der spørsmål som «hva kan gå galt?» og «hvordan påvirker endringen samspillet mellom menneske-teknologi og organisasjon?» stilles før igangsetting av endring som f.eks. planlegging av nye prosesser, omorganisering og implementering av ny teknologi. I helsevesenet (både i Norge og globalt) har det tilsynelatende vært mer fokus på læring av hendelser, dvs. en reaktiv tilnærming «hva gikk galt?» og i mindre grad fokus på å forebygge feil gjennom en proaktiv tilnærming. I tillegg har

andre industrier tradisjon for å tilpasse sin organisasjon og sine arbeidsprosesser med det formål å utnytte teknologiens fulle potensial, mens helsetjenesten i større grad har tilpasset teknologien til eksisterende strukturer, rammer og arbeidsprosesser.

Dersom helsetjenesten og pasientene skal få fullt utbytte og en sikker implementering av ny teknologi og nye behandlingsmetoder tror vi at erfaringen for styring av risiko i andre industrier kan være nyttig. Dette vil kunne redusere risiko, samt gi nye, hensiktsmessige og bærekraftige strukturer og systemer i fremtidens helsetjeneste. Samtidig er det viktig å forstå hvordan helsevesenet er annerledes enn andre risikoutsatte industrier, slik at denne erfaringen kan tilpasses på en hensiktsmessig måte. n

Var på Vårmøte 2012 Deltagerne på Vårmøte 2012 kunne høre Inger-Marie Schytte Blix og Anna Hayman Robertsons foredrag «Den industrielle revolusjon i helsevesenet, Technology Outlook 2020: Healthcare». Konferansen ble arrangert av Norsk Radiografforbund og Norsk Forening for Medisinsk Fysikk.

13

ISRRT TORONTO

Beskyttende nyheter Vektløs strålebeskyttelse og profesjonell catwalk var blant utstillingsnyhetene på ISRRTs 17. verdenskongress. 1200 deltakere fra 80 nasjoner kunne også velge blant 200 faglige foredrag.

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG STYREMEDLEM I EUROPEAN FEDERATION OF RADIOGRAPHER SOCIETIES (EFRS) FOTO: HÅKON HJEMLY, ELPAVIDAN/FLICKR

Når så mange fagpersoner samles på

kongress, hører utstilling av produkter og tjenesteleverandører relatert til medisinsk bildediagnostikk og stråleterapi med.

Ofte er slike utstillinger veldig like, og det kan være langt mellom nyhetene for dem som er ofte på slike kongresser.

Leverandører av samme type produkt kjemper om oppmerksomheten, og har tradisjonelt prøvd å overgå hverandre i visuelle effekter eller såkalte give-aways.

Populært produkt Det gjorde de også i Toronto, men en leverandør av blyfrakker gikk av med klar seier med sin profesjonelt gjennomførte catwalk.

Det ble vist frem en rekke utgaver av blyfrakker, med støtte av ivrig kommentator, livlig musikk og lysshow. Modellen var også av typen som nok ville gjort like god jobb i moteklær. Catwalken ble gjennomført flere ganger under de dagene utstillingen varte.

Her har man nok lansert en ide til fremtidige kongressarrangører.

En annen leverandør som også fikk stor oppmerksomhet var Zerogravity. Dette er et produkt som gir effektiv beskyttelse mot spredt stråling til operatøren, og det uten å veie noe som helst. All vekt tas hånd om av

Neste land ut: Deler av arrangementskomiteen for kongressen i Helsinki viser frem sin plakat og sin finske ”angrybird” maskot.

Hanna Jantunen (Internasjonal kontakt for Society of Radiographers i Finland - SORF) i midten, Merja Perankoski, president i SORF (t.v.) og visepresident Elina Manninen.

14

et oppheng som enten kan monteres i tak eller på mobilt stativ. Et belte med magnetlås på operatøren sørger for rask tilkobling og bevegelse av det opphengte utstyret.

Blyfrakken kan kles med sterilt dekke på begge sider, slik at operatør kan gå inn og ut av denne flere ganger under undersøkelses-/ behandlingsprosedyren. Et kjærkommet hjelpemiddel for operatører som sliter med bruk av blybeskyttelse over lengre prosedyrer, enten på grunn av varme eller belastning med tyngde.

Dette vil trolig bidra til at flere velger å benytte blyfrakk, og har på kort tid blitt ett veldig populært produkt i USA og Canada.

Ifølge Toronto-utstilleren er dette også tilgjengelig på det europeiske markedet.

Nordiske innslag I tillegg til utstiling og posteravdeling, kunne de 1200 deltagerne på årets verdenskongress velge i et program med rundt 200 foredrag knyttet til temaer innen stråleterapi og radiografi.

Før kongressen var det regionale møter,

samt felles rådsmøte hvor hvert medlemsland har rett til å delta med en delegat og to observatører hver. De nordiske radiografforbundene benyttet også anledningen å ha ett av sine to årlige møter her.

Blant de faglige foredragene var det få innlegg fra Norden denne gang; kun Bodil-T Andersson fra Lund i Sverige og Sundaran Kada fra Høyskolen i Bergen.

Bodil og Sundaran gjorde det veldig bra på sine foredrag som handlet om henholdsvis kompetanse innen pasientomsorg og radiografstudenters kunnskap om strålevern.

Sundaran har tidligere skrevet en fagartikkel om emnet i Hold Pusten, du finner den på www.holdpusten.no, under Nettutgave.

Fire radiograftyper Bodil viste resultater fra sin pågående doktorgradsstudie om hvordan ulike typer radiografer kommuniserer og får kontakt med pasientene. I sin kvalitative studie fant hun store forskjeller i opplevelse av behandling hos brystkreftpasienter som ble undersøkt av radiografer med

Vektløs beskyttelse: Zerogravity tar bort vekten for operatøren, noe som gjør bruk av blybeskyttelse mer praktisk også for lange prosedyrer i varme undersøkelsesrom.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

Verdenskongress for radiografer • ISRRT er den internasjonale organisasjo-

Fikk oppmerksomhet: Flotte modeller viste frem ulike typer og funksjoner av bryfrakker. Det var tett med folk rundt catwalken, og leverandøren fikk maksimalt med oppmerksomhet.

nen for radiografer • Årets kongress var 7.-10. juni 2012, i Toronto, Canada • 1200 fagfolk fra 80 nasjoner deltok • Ca. 200 foredrag om temaer innen stråleterapi og radiografi • Fyldig utstilling og posteravdeling • Før kongressen var det regionale møter, samt felles rådsmøte

hovedfokus på ulike undersøkelsesaspekter.

De radiograftypene hun mente å kunne identifisere var den empatiske, oppmuntrende, mekaniske og overseende. Her var det selvsagt mange som ikke kunne puttes inn i en konkret bås, men som var litt av flere deler. En av hennes konklusjoner var at det å være omsorgsfull eller ikke er et valg radiografen må gjøre aktivt. Teknikken er der og kan ikke velges eller velges bort.

Bodil forventes å disputere i november i år, og detaljer fra hennes forskning må vi derfor vente med å publisere.

Neste kongress i Helsinki Finland stilte med mange deltakere i Toronto, og hadde også en egen stand med informasjon om neste verdenskongress, som arrangeres i Helsinki.

Fra noen år siden var det planer om felles nordisk arrangement av verdenskongress, men dette gikk Finland bort fra da valgte å sende egen søknad. Temaet for Helsinkikongressen er «Optimising for Better Care», og de forløpige planene ble presentert under avslutningsseremonien i Toronto. Her ble også Helsinkis beliggenhet promotert, og muligheten for å kombinere kongressen med besøk i de baltiske land, St. Petersburg og Stockholm. n

Hold Pusten nr. 6 / 2012

15

ISRRT TORONTO

Internasjonalt engasjement Flere har kritisert ISRRT for å være en tung og lite dynamisk organisasjon, men en rekke positive prosjekter har også vært gjennomført – blant annet opplæring i tyding av røntgenbilder i Uganda.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

I forkant av ISRRT-kongressen ble det

avviklet flere møter mellom radiograforganisasjonene, blant annet et felles rådsmøte.

Rådet møtes kun annet hvert år i forbindelse med verdenskongressen, og behandler blant annet rapporter over hva som er gjort på ulike ansvarsområder i ulike deler av verden siden sist.

I år ble det satt ny rekord i antall delegater, med over 60 land representert. For Norge møtte Anna Pettersen som delegat og undertegnede som observatør.

Tyder bilder i Uganda Et hovedfokus for ISRRT er å hjelpe til med etablering og utvikling av radiografiprofesjonen i utviklingsland. Her ble det presentert resultater fra en rekke prosjekter fra de fleste verdensdeler. Et prosjekt fra Uganda ble nevnt spesielt. Her har ISRRT-leder for Europa-Afrika avdelingen, Philippe Gersson, organisert opplæring innen tyding av røntgenbilder for radiografer.

Uganda har praktisk talt ikke radiologer, men de har ett godt utdanningssystem for radiografer. Prosjektet er også blitt godt mottatt av de få radiologene i Uganda, og myndighetene i landet har på bakgrunn av prosjektet endret de lovreguleringer som tidligere har hindret radiografer å tyde røntgenbilder.

Lite dynamisk Fra flere hold kritiseres det at ISRRT er en tung og lite dynamisk organisasjon, og

16

dette inntrykket forsterkes etter å ha vært observatør på rådsmøtet. Her legges det ikke frem planer for hva som skal prioriteres neste periode, ei heller noe budsjett. Møtet blir da mest preget av å høre på, samt kommentere rapporter. Her har ISRRT mye å hente på å organisere arbeidsmetoder og rådsmøtene annerledes. Mange mener man nå utnytter potensialet i at alle medlemsland samles, dårlig. Årets møte inneholdt ingen valg av nye styremedlemmer, da dette gjøres kun hvert fjerde år. De sittende medlemmer har alle to år igjen.

Samarbeid med andre Tre saker på rådsmøtet var imidlertid unntak fra de ellers så referatpregede sakene. En sak om relasjoner til andre organisasjoner skapte forundring hos flere europeiske delegater, for på listen over aktuelle organisasjoner var ikke EFRS (European Federation of Radiographer Societies) nevnt.

Fra tidligere ISRRT-president og -styre har det vært ytret ønske om samarbeid med EFRS, men i forkant av møtet og kongressen i Toronto har det ikke kommet noen henvendelse om dette til EFRS. Dette ble diskutert i møtet mellom de nordiske representantene, og Danmark stilte så spørsmål i rådsmøtet om dette på vegne av de nordiske radiograforganisasjonene. På spørsmål om EFRS var glemt, fikk hun svar om at det var de ikke. ISRRT ønsker og skal ta initiativ til samarbeid med EFRS, og foreslår å ha

Høytidelig åpning: ISRRT-president Michael Ward og CEO Sandy Yule åpner kongressen, som samlet fagfolk fra 80 nasjoner.

et møte under neste års ECR.-kongress i Wien.

Beskrivende radiografer Sak nummer to som var av spesiell interesse, var fremmet av Storbritannia. Den gikk ut på å endre ordlyd, samt pålegge ISRRT å være mer proaktiv i å fremme at tyding av røntgenbilder er innen radiografers omfang av praksis under gitte forutsetninger.

Forslaget ble enstemmig vedtatt, men med kommentar om å se på om bruk av enkelte ord i forslaget har ulik betydning enkelte medlemsland imellom, og eventuelt erstatte disse. Her er forslaget: The Society of Radiographers in the UK moves that the Council of the ISRRT: «Recognises that image interpretation is within the scope of practice of radiographers and radiological technologists, subject to

Hold Pusten nr. 6/ 2012

them being properly educated, trained and competent to undertake image interpretation where this is permissible by regulation or law.

Further, Council asks the Board of the ISRRT to promote wherever possible the role of radiographers and radiological technologists in image interpretation in the delivery of safe, cost-effective and high quality diagnostic imaging services.»

Internasjonalt yrkesregister Siste sak som skapte noe debatt og interesse, var et innsendt forslag fra EFRS om å samarbeide overfor den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om å få endret plasseringen av radiografer i deres register (ISCO - International Standard Classification of Occupations) over yrkespersonell. I dag er radiografer plassert på assistentnivå, og under nivået annet treårig helsepersonell er på.

Dette følges gjerne med tilsvarende feil i nasjonale registre, som for Norges del håndteres av Statistisk Sentralbyrå. Dette er

Hold Pusten nr. 6 / 2012

Norges delegasjon: Fra Norsk Radiografforbund deltok forbundsleder Anna Pettersen og fagsjef Håkon Hjemly.

opplagt feil, men ISCO-registeret oppdateres kun hvert tiende år, og ILO er en tungrodd og lite tilgjengelig organisasjon å få til møte

med. ISRRT har vært i kontakt med verdens helseorganisasjon (WHO) om problemstillingen, og der er det støtte for vårt syn. n

17

ISRRT TORONTO

Fikk utmerkelse for beskyttelsesmatter Sandra Pridgeon fra Sør-Afrika fikk utmerkelsen DoseWise Radiographer of the year Award for å ha utviklet beskyttelsesmatter mot spredt stråling til operatør ved gjennomlysningsundersøkelser.

Prisen DoseWise Radiographer of the

year Award ble etablert i 2010 av Philips og ISRRT for å fremme radiografers viktige rolle innen sikker bruk av røntgenstråling.

Første vinner var Yogesh Ijha fra Nepal (presentert i Hold Pusten nr. 1 2012).

Sandra Pridgeon fra Sør Afrika fikk prisen for 2011, og var invitert til ISRRTkongressen i Toronto for å holde foredrag om arbeidet. Dessverre var oppmøtet dårlig sammenlignet med øvrige forelesninger.

Dette må nok arrangøren ta ansvar for, da Pridgeons forelesning var veldig anonymt presentert i programmet og lite omtalt på forhånd.

Med enkle midler Foredraget var svært bra, og Pridgeon viste hvordan man med enkle midler kan utgjøre stor forskjell når det gjelder strålevern til operasjonspersonalet. Med sin radiografbakgrunn så hun potensialet for å beskytte operatør og assistent bedre ved C-bue ved tidkrevende gjennomlysninger mot tilbakespredt stråling fra pasientene.

Den mest aktuelle prosedyren for studiet var såkalt PRF, smertelindring ved hjelp av RF-generator. Her settes spesielle nåler inn i dorsale nerverøtter under gjennomslysning, hvor en så aktiverer RF-signaler for lindring av smerter. Undersøkelsen krever mye gjennomlysning, men gir god effekt for pasienten. Avdelingen fikk imidlertid tilfeller av deterministisk stråleskade i form av huderytem på underarmer og fingre til operatører av C-buer ved enkelte prosedyrer, noe som Pridgeon ble satt til å se på hva de kunne gjøre noe med.

Kostnadseffektiv metode Det var få parametre som kunne endres på i selve oppsettet av C-bue eller innstilling av strålekvalitet og dose. Løsningen var å fokusere på avstandsfaktoren, samt begrense mengde tilbakespredt stråling.

Avdelingen fikk laget ett sett med tilpassede

18

Vinneren: Sandra Pridgeon, vinner av DoseWise Radiographer of the Year award 2011.

Innfører kastanalyse

Ulike prosedyrer: Det fins fire ulike former for beskyttelsesmatter, tilpasset hver sin prosedyre og pasientform.

strålingsabsorberende matter (0.25mm bly ekvivalens), som kunne dekkes til sterilt og brukes gjentatte ganger. Mattene var slik at de dekket den siden operatøren stod på, men hadde hull som tillot bruk av nødvendige operasjonsredskap og RF-nåler. Hullet var også stort nok til å få godt gjennomlysningsbilde. Data ble samlet inn for 275 undersøkelser over seks måneder ved hjelp av strategisk plasserte dosimetre, og viste reduksjon i tilbakespredt stråling på nesten 70 prosent.

Beskyttelsesmattene viste seg å være egnet i 87,5 prosent av smertelindringsprosedyrene, og de viste seg å ikke utgjøre noen forurensningsrisiko eller medføre økt undersøkelsestid. Beskyttelsesmattene viste seg å være en kostnadseffektiv, sikker og enkel måte å beskytte operasjonspersonalet mot spredt stråling.

En bieffekt av studien var økt bevissthet for strålevern i operasjonsavdelingen, hvor en blant annet begynte med bruk av blyhansker. n

Digitaliserte arbeidsmetoder kan gå ut over kvaliteten i radiografenes arbeid, og kamuflere omtak av bilder. Det ønsker det nederlandske radiografforbundet (NVMBR) å gjøre noe med.

NVMBR har i lang tid jobbet sammen med industri og myndigheter for å få til en løsning for analyse av kastede røntgenbilder. Forbundet har lenge vært aktiv utøver av clinical audit i virksomhetene (kvalitskontroll av praksis) på oppdrag fra myndighetene, og man ønsket seg et modalitets-, forhandler- og plattformuavhengig program for å få dette til.

Leder i NVMBR Sija Geers, fortalte i Toronto at man i september starter innsamling av data med programmet kalt IQS. IQS vil kunne gi data for prestasjoner til individuelle radiografer, og en vil også kunne sammenligne avdelinger med hverandre.

Bakgrunnen for at en ønsket et slikt verktøy, er savnet av den sosiale bildekvalitetskontrollen tidligere konvensjonell teknikk innebar, med mye mer eksponering av eget arbeid og direkte dialog med kollegaer og radiologer. En mistenker at dagens digitaliserte arbeidsmetode går ut over kvaliteten i radiografenes arbeid, og at omtak av bilder kamufleres.

IQS vil samle inn data om alle bilder som eksponeres, hvem som har tatt de og med hvilke parametre. På sikt ønsker en også samle tilsvarende data for CT-undersøkelser.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

The CT image quality you want, the low-dose scan he needs.

Made possible by Philips Imaging 2.0.

Now there’s CT technology that doesn’t force you to make tradeoffs: the Philips Ingenuity CT. Thanks to Philips Imaging 2.0, a completely new approach to imaging technology, the Ingenuity CT allows for high-quality images and faster scan times – all at a lower dose. You get crystal clear images that increase diagnostic confidence. And more importantly, your patients get a CT scan that accommodates their needs. Discover CT technology that lets you have it all. Visit www.philips.com/IngenuityCT.

ARBEIDSLIV

20

Hold Pusten nr. 6/ 2012

Hu

! a r r

Mennesker og maskiner: Jeg trives med jobben som er en blanding av omsorg og teknikk, sier Sanel Zejnelagic etter ett år ved Diakonhjemmet Sykehus.

Et år som radiograf For ett år siden tok de eksamen. Siden har Sanel, Jørn og Kristoffer gått radiografturnus. Hvordan har det første året vært?

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/ELENA SCHWEITZER OG TONE STIDAHL

– Det har vært litt annerledes enn jeg

trodde – men på en bra måte. Som student blir du passet på av veileder hele tiden. Nå står jeg på egne ben, og må ta avgjørelser selv. Det gjør yrket spennende. Selv om jeg kan ha ti CT-undersøkelser en dag, er ingen av dem like. Henvisning, språk, vekt, kroppsdel, eventuell klaustrofobi osv – det er mye å ta hensyn til. Man må nullstille seg før hver pasient, og prøve å skape en relasjon på kort tid, sier Sanel Zejnelagic.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

Han tok eksamen ved HiO (Høyskolen i Oslo) våren 2011, og har nå praktisert ett år som radiograf ved Diakonhjemmet Sykehus. Han er godt fornøyd både med yrkesvalg og arbeidssted.

Vise stå-på-vilje – Det er her på jobben jeg har lært å være radiograf. Studiet var egentlig litt skuffende.

Det tok lang tid før vi fikk innblikk i hva radiografer egentlig driver med, synes han.

Kunnskapene han fikk innen anatomi og fysiologi har han imidlertid hatt god bruk for. De var uunnværlige.

24-åringen hadde praksis ved Diakonhjemmet Sykehus allerede i første studieår, trivdes godt, og var derfor glad da han etter siste eksamen fikk sommerjobb, deretter et engasjement, og så et vikariat samme sted.

Nå er han nettopp lovet fast ansettelse.

– Det er nok lettere å få jobb når du har hatt praksis et sted. Da kjenner de deg, og vet at du fungerer. Har du vist interesse og stå-på-vilje, ligger du godt an, tror han.

En liten familie – Tiden her har gått veldig fort. Jeg trives med blandingen av omsorg og

21

ARBEIDSLIV

Diakonhjemmet Sykehus • Et privat, ikke-kommersielt diakonalt sykehus • Har driftsavtale med Helse Sør-Øst • Ca. 1700 ansatte • Akuttsykehus og lokalsykehus innen medisin, kirurgi og psykiatri for bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner i Oslo.

• Region- og sentralsykehusfunksjon innen revmatologi og revmakirurgi.

Samarbeidsånd: Radiografene og radiologene ved Diakonhjemmet Sykehus samarbeider tett. I denne laben sitter radiologen rett bak skilleveggen.

teknikk, og er spesielt interessert i CT og MR. Jeg har derfor spurt om å få jobbe litt ekstra med det. Det får jeg. Her er det slik at hvis man har lyst å lære mer, så får man det. Kollegene er hyggelige, og stemningen er god. Vi er nesten som en liten familie, og vi har et veldig godt samarbeid med radiologene. Jeg synes jeg har vært veldig heldig, sier Sanel.

Han har opplevd mer «action» enn forventet på et såpass lite sykehus.

Vil lære enda mer – Det har skjedd mye dette året, og jeg har måttet bruke det jeg har lært. Jeg liker variasjonen du får på et mindre sykehus. Hvis du vil, kan du være med på alt. Forholdet til pasientene blir tettere, og de kjenner oss igjen fra gang til gang. Noen husker meg til og med fra den første praksisperioden min.

Mange ønsker å snakke litt, og det er hyggelig, synes han.

En del pasienter kommenterer for eksempel Sanels unorske navn, og får vite at familien hans opprinnelig kommer fra Bosnia.

Dermed er praten i gang, og pasienten slapper litt mer av.

Mer utdannelse er gjerne ikke det første en nyutdannet radiograf tenker på.

Sanel har tenkt tanken allerede – og synes blant annet beskrivende radiografi høres

22

interessant ut. Gjennomføringen skal imidlertid få vente litt – til han føler seg 100 prosent trygg i det han gjør nå.

En røff start Kristoffer Coles (28) og Jørn Rødum (25) fikk en spesiell start på sitt første år som radiografer. De begynte på OUS Ullevål rett etter studiene, i juni 2011. En måned senere jobbet de med å hjelpe terrorofre fra Utøya og Regjeringskvartalet.

–Tiden har gått utrolig fort etter det, og vi har faktisk sett verre ting etter 22. juli, selv om jeg ikke har sett verre skuddskader.

Det er mange slags skader her på Ullevål; trafikkulykker, sag, eksplosjoner. Jeg synes det er interessant å jobbe med. Vi får en erfaring man ikke får andre steder, sier Jørn.

– 22. juli var spesielt fordi det var så mange ungdommer – og mediefokuset gjør at vi hele tiden blir minnet om det. Ut over det var det ikke så veldig annerledes enn det vi har sett senere, og jeg tror ikke noen ansatte har fått problemer i ettertid, sier Kristoffer.

– Man blir vant til å se skader, og fokuserer på å gjøre jobben sin, sier Jørn. Han forteller at han fra begynnelsen av var imponert over samspillet i traumeteamene. Hvor godt alt var planlagt og innarbeidet, og at alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre.

Stor variasjon: – Jeg lærer noe nytt hele tiden, sier Kristoffer Coles (t.v.). Jørn Rødum er også godt fornøyd.

Satser på å få bli Jørn og Kristoffer er ansatt på engasjement til september 2013, og er ikke bekymret for fremtiden. Kristoffer har nettopp kjøpt seg leilighet. Jørn leter.

– Jeg er mindre urolig nå enn da jeg startet. Det har vært snakk om innsparing, men jeg satser på å få bli her så lenge som mulig, sier Kristoffer.

Han hadde praksis ved sykehuset mens han studerte ved HiO, og tror det gjorde det enklere å komme innenfor etterpå. Jørn studerte i Tromsø, og var dermed en ukjent søker – men han kom på intervju, og smatt gjennom nåløyet.

– Jeg er kjempefornøyd med dette året, sier Jørn. Han er glad han valgte å søke seg til et stort sykehus, med alle mulighetene det gir.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

Trives på jobben: Radiografmiljøet på Ullevål er godt. Mange er mye sammen også i fritiden, forteller Jørn Rødum (t.v.) og Kristoffer Coles. Her i akuttmottaket.

Positivt overrasket – Ble det første året som radiograf som forventet?

– Jeg trodde det ville være mer ensformig.

Det ble mer spennende enn jeg hadde sett for meg, sier Jørn. Kristoffer nikker.

– Vi lærer nye ting hver uke. Det er aldri en uke der man gjør akkurat det samme, sier han.

Begge beskriver radiografmiljøet på Ullevål som svært godt. Så godt at mange velger å bruke mye mer enn bare arbeidstiden sammen.

Som en unge – Hva har dere lært dette året?

– Alt! Vi la grunnbasisen i studiet, men det er i jobb man virkelig lærer, sier Kristoffer.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

– Jeg følte meg som en unge i begynnelsen. Det er forskjell på teori og praksis, og vi lærer veldig mye her, sier Jørn. Varierte arbeidsdager bidrar til dette.

– På dagvakt blir man satt til å jobbe på en lab. Det er mest inneliggende pasienter, og noe poliklinisk. Om kvelden og natten er vi færre på jobb, og da er det viktig å kunne alt. Om natten er vi to, og hvis det kommer inn to traumer, bruker vi begge CT-maskinene. Da gjelder det å vite hva man gjør. Man får brukt alt man har lært, sier Jørn.

– Dette er den beste jobben jeg har hatt.

Jeg føler virkelig at jeg har truffet, sier Kristoffer. n

Oslo universitetssykehus • Landets største sykehus, med 1,2 millioner pasientbehandlinger årlig • Eies av Helse Sør-Øst • Ca. 20 000 ansatte fordelt på over 40 steder • Lokalsykehus for seks bydeler i Oslo, og områdesykehus for 12 bydeler • Regionssykehus for Øst- og Sørlandet • Nasjonalt sykehus for hele landet innen spesielle områder • Ansvar for ambulansetjeneste, 113-sentralen, luftambulanse og pasientreiser i Oslo og Akershus.

23

MIN ARBEIDSPLASS RADIOLOgISK AVDELINg HELSE FØRDE, FØRDE SENTRALSjUKEHUS:

Allroundarar som Vi takkar Haukeland for utfordringa. Vi er svært fornøgd med å få presentere avdelinga og ikkje minst alle dei flotte folka som arbeider her.

TEKST: TORNY NYGARD, FAGRADIOGRAF FOTO: ARLETA FREY, ELIN HELGHEIM OG ARNE NYBØ/FLICKR

Vi er eit heller lite føretak, fordelt på fire

lokalisasjonar, Florø, Førde, Lærdal og Nordfjordeid.

Vi er til saman 41 radiografar, der 26 jobbar i Førde, tre i Florø, fem i Lærdal og sju på Nordfjordeid. I Førde går vi tredelt turnus, medan Lærdal og Nordfjordeid har heimevakt kveld og natt, samt i helgar – og Florø har berre drift på dagtid.

– LIS-legane trivast På radiologsida har vi til saman ni overlegeheimlar og fem LIS-lege heimlar. Vi, som så mange andre, slit med å få tak i radiologar, så vi har ein del faste vikarar. Vi har også skjønt at om vi skal få nok overlegar, må vi nok rekruttere og utdanne dei sjølve. Så vi prøver å få LIS-legane til og trivast. Og det gjer dei.

På alle lokalisasjonane tar vi skjelettundersøkingar, gjennomlysing, ultralyd og CT. Føretaket har også to MR-labbar, Nordfjord sjukehus fekk sin 1,5 Tesla MR i 2007, i tillegg har vi MR i Førde. Vi har også ein liten nukleærmedisinsk avdeling, samt mammografi-screening med brystdiagnostisk senter.

Lagt til rette for etterutdanning I motsetning til dei store sjukehusa som har mange «radiografspesialistar» er vi alle «allroundarar» Dei fleste radiografane går i turnus, og på vakt må ein takle det meste.

Slik medisinen har utvikla seg, ser det ut til at det meste må gjerast, helst i går! Det kan bli travle vakter av slikt.

Avdelinga har også sett på utdanning som viktig, og har lagt til rette for etterutdanning. Vi har bl.a. fleire radiografar med mastergrad, både i CT og MR. Det er også

24

«CT-sjefane»: Som i resten av landet har bruken av CT auka betydeleg dei siste åra.

ein del radiografar med andre etterutdanningar (CT, MR og nukleærmedisin).

Første digitale universallabb I løpet av året gjer vi samla om lag 130.000 undersøkingar. Ein stor del av desse er skjelettundersøkingar. Dessverre slit vi framleis med ein del gamalt utstyr, særleg i Sunnfjordregionen (dvs. Førde/Florø), som både har den største aktiviteten (67 %) og også dei mest krevjande pasientane. Men vi håpar stadig på fornying, og i vår fekk vi vår første digitale universallabb i Førde, ein Axiom Luminos frå Siemens. Den er primært tiltenkt skjelett, men har også gjennomlysingsfunksjon så den skal fungere som reserve for vår gamle gjennomlysing.

Då sjukehuset starta opp i 1979, hadde vi fire gjennomlysingslabbar i Førde. Men undersøkingsmetodane har endra seg mykje, vi har nesten ingen ØVD eller venografiar lenger, og talet på colonundersøkingar er

sterk redusert. Dermed har vi no plass til det meste av gjennomlysingsundersøkingar på ein labb, her tar vi angio, pyelostomi, mage/tarm osv.

Utvida repertoar Etter lang tids kamp har vi endeleg fått godkjenning for drift av nukleærmedisin.

Vi har, som så mange andre, streva med å skaffe godkjent spesialist i nukleærmedisin. Løysinga for oss vart eit samarbeid med Haukeland universitetssjukehus, og dei har no overtatt det faglege ansvaret for avdelinga. Alle undersøkingar vert også beskrivne der.

Avdelinga vår er liten, med i underkant av 500 undersøkingar årleg. Vi kan likevel tilby dei vanlegaste nukleærmedisinske undersøkingane, som t.d. skjelett, mammascint og thyroideascint. I tillegg har vi årleg 10-12 behandlingar av hyperthyreose. Etter at Haukeland overtok ansvaret har vi også

Hold Pusten nr. 6/ 2012

trives på jobb

Godt humør: Ein del av gjengen på CT i Førde.

utvida repertoaret, og kan no tilby DATscan for å påvise Parkinson sjukdom.

CT colon og CT hjarte Føretaket har til saman 5 CT-ar, der tre av dei er 64 slice-maskiner som er mindre enn 2 år, så her er vi relativt godt utstyrt. Som i resten av landet har bruken og behovet for CT auka betydeleg dei siste åra. Storparten av undersøkingane er utredning og cancerkontrollar, samt ein del ortopedipasientar.

For et år sidan starta vi opp med CT colon og CT hjarte, og vi syns det både er spennande og utfordrande å ta i bruk, for oss, nye undersøkelingsmetodar.

På MR har vi ein Philips Intera 1,5 T frå 1997, som er oppgradert så godt som det går å oppgradere. Pågangen på MR er stor, både av inneliggjande og polikliniske pasientar. Ventelistene er lange, per dags dato ca. 12 veker. Vi har poliklinikk to kveldar i veka, der ein radiograf jobbar frå 15.00 til

Hold Pusten nr. 6 / 2012

22.00. Behovet er til stades for å køyre fleire kveldar, men dessverre har ikkje avdelinga bemanning til dette.

Internasjonalt miljø I Førde har vi to ultralydlabbar, og her er det full aktivitet. Ultralyd med kontrast er ein raskt veksande undersøking, og vi har også ganske mange punksjonar, drenasjar og biopsiar ved modaliteten. På dagtid er det hjelpepleiar som styrer aktiviteten, og held radiologane i stramme tøyler. Etter kl. 1530 er det radiografar som styrer butikken.

I tilknyting til avdelinga har vi også mammografiscreening med BDS. Her kan vi skryte av svært godt oppmøte, over 80 %, dette til trass for at enkelte har opptil 3 timar reisetid kvar veg. På BDS har vi to Sectra MDM, vi har Siemens Antares ultralyd samt Hologic Stereotaxi.

Vi har eit internasjonalt miljø på avdelinga, der både radiografar og radiologar

kjem frå mange ulike land og kulturar. Vi har også god aldersspreiing på arbeidsstokken, frå nokre iherdige veteranar som har vore her sidan starten i 1979 og til nyutdanna radiografar og legar.

Vi er ein gjeng i ulik livsfase og med ulike behov, vi har også litt ulik kompetanse, så sjefen har stundom litt av ein utfordring med å tilpasse arbeidsplanar. Og vi trives godt ilag. Vi prøver å inkludere alle, og ser på sosialt samvær som ein trivselfaktor.

Sport og turglede Kvar vår vert «Helse Førde stafetten» arrangert. I år stilte vi med laget «Raddisane».

Berre seks får delta på laget, men resten av avdelinga deltar som heiagjeng og ikkje minst på grillfesten etterpå. Her er ein snutt frå youtube frå arrangementet. http://www. youtube.com/watch?v=g9B2b1CNvfk&feat ure=youtu.be&hd=1&noredirect=1 Det største sjukehuset i føretaket ligg

25

MIN ARBEIDSPLASS

Ettermiddagstopper: Det største sjukehuset i føretaket ligg i bygdebyen Førde, omkransa av fjell som passar fint til ein topptur etter arbeidstid. Sjukehuset ligg omtrent midt i biletet.

Nyaste tilsette: Magni Håland Stensø og Marit Haveraaen er dei to nyast tilsette.

i bygdebyen Førde. Den er omkransa av fjell, og vi er mange turglade på avdelinga.

Mange av fjella er typiske «ettermiddagsfjell» som passar fint til ein topptur etter arbeidstid.

Veteranane likar seg godt ved avdelinga, fartstida seier vel sitt om det, men kva med dei nyaste ved avdelinga? Kva syns dei er positivt, og er det noko dei gjerne skulle ha sett vart gjort annleis? Vi har spurt Magni og Marit som har vore vikarar her i omlag eit år.

– Håper å fortsette i mange år Som nyutdanna radiografar er det vanskeleg og kome seg inn på arbeidsmarknaden.

Etter utallege søknader fekk vi endeleg

26

Kjekt: Vi har det kjekt ilag! Her frå blåtur som samtidig var avskjedsfest for ein av radiologane.

jobb, og det på radiologisk avd ved Førde Sentralsjukehus. Og livet som radiograf ved FSS er bra! Dette er ein flott arbeidsplass med varierte arbeidsoppgåver og eit breitt spekter av undersøkingar. Her får ein prøve seg på det meste, både på eigehand, men også med gode kollegaer i ryggen. Avdelinga har ein lett miks av både den yngre og eldre garde, noko som gjer den sosiale delen av arbeidsdagen variert og vi blei fort “ein del av gjengen”. Vi går begge i tredelt turnus,

noko som inneber nattevakter åleine. Sjølv om dette kan vere utfordrande, er det absolutt noko ein veks på som nyutdanna radiograf, og om det skulle være noko, har vi tryggleiken med ein bakvakt vi kan ringe til. No håper vi at vi får forlenga vikariata våre så vi kan fortsette her i mange år til. n Og med dette ønskje, sender vi ballen vidare til Helse Fonna.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

INTERNASJONALT

Australsk rapport om rolleutvidelse «Advanced practice in radiography and radiation therapy: report from the inter-professional advisory team» er utgitt av Inter-professional Advisory Team (IPAT).

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Denne tverrfaglige gruppen hadde som

mandat å følge opp tidligere anbefalinger fra APWG (Advanced Practice Working Group) (1), for hvordan diagnostiske og terapeutiske radiografer kan oppnå «advanced» status.

IPAT ble bedt om å fokusere sitt arbeid om følgende temaer: • Identifisere muligheter for innføring av nye modeller av avansert praksis som: • Bygger på inter-profesjonelt samarbeid og teamarbeid.

• Er til nytte for pasientene.

• Bedrer kvalitet og tilgang til tjenester innen medisinsk strålebruk.

• Strategisk planlegging, og utvikling av konseptet med avansert klinisk praksis i diagnostisk radiografi, sonografi, mammografi og stråleterapi.

• Utvikle et rammeverk for utvikling av lokale kliniske praksisstandarder, retningslinjer og protokoller for avanserte praksisroller.

• Vurderinger av profesjonelt erstatningsansvar knyttet til avansert praksis.

• Konsultasjoner med ansvarlige representanter for australske universitetsutdanninger om utvikling av klinisk relevante avansert praksis-programmer.

Rapporten identifiserer viktige faktorer som taler for endringer i radiografer og stråleterapeuters praksis, og oppsummerer utviklingen som har skjedd blant annet i Storbritannia.

Den tar opp sentrale temaer knyttet til lovverk, reguleringer og forsikring. Den diskuterer også mulig terminologi for ulike avanserte roller for radiografer og stråleterapeuter.

Rapporten analyserer argumenter for og imot utvikling med avanserte roller, og drar skillelinjer til forventet normal rolleutvikling.

Resultatet er en rekke anbefalinger som oppsummeres i 13 punkter: 1. En egen formell status for avansert praksisutøvere bør opprettes for radiografer og

Hold Pusten nr. 6 / 2012

stråleterapeuter i Australia, for å sikre høy kvaliteten i tjenestetilbudet til pasienter, bidra til fleksibilitet i arbeidsstokken, anerkjenne økende teknologisk kompleksitet innen medisinsk bildediagnostikk og terapi, øke yrkestilfredsheten, øke muligheten for karriereutvikling innen disiplinene, og fremme kontinuitet i arbeidsstokken.

2. Utviklingen av midler for å oppnå avansert utøver-status bør skje i regi av Australian Institute of Radiography, etter kommunikasjon, samarbeid og forhandling med alle relevante interessenter, inkludert dem på universitets-/høyskolenivå: for eksempel den australske og New Zealands College of Radiologists, Medisinsk Oncology Group of Australia, den australske og New Zealands Society of Nuclear Medicine og den australske Sonographers Association.

3. Kravene til tildeling av avansert utøverstatus for radiografer og stråleterapeuter bør være strenge med tanke på kvalitet og fokus, og være rettet mot at utøvere skal fungere på et høyt nivå av klinisk tjenestelevering som er forskningsbasert, og som gjør dem i stand til å delta klinisk som anerkjente ledere for sin profesjon og i samarbeid med andre utøvere innen medisinsk strålebruk.

4. Høringen omhandlet i Anbefaling 2, bør være rettet mot identifisering av allerede avtalte områder av avansert utøver-status innen radiografi og stråleterapi.

5. Avansert utøver-status tildeles formelt av Australian Institute of Radiography etter tilfredsstillende gjennomføring av en mastergrad i Advanced radiography/stråleterapi, akkreditert av Australian Institute of Radiography.

6. Mastergraden nevnt i anbefaling 5 bør være et hybridprogram som omfatter kurs i kjernekompetanse i avansert praksis, en forskningsavhandling på minst 25 000 ord,

og overvåket og kontrollert avansert klinisk arbeid tilrettelagt av utøverens arbeidsplass, godkjent av en veileder akkreditert av Australian Institute of Radiography.

7. Inngang til mastergraden foreslått i anbefaling 5 bør bare være tilgjengelig for utøvere som allerede har fullført fem års fulltids klinisk praksis eller tilsvarende.

8. Australian Institute of Radiography bør videreutvikle sine prosesser for å akkreditere veiledere innen klinisk arbeid for avansert praksis-kandidater.

9. Australian Institute of Radiography bør vurdere å formulere en politikk for overgangsordning til de medlemmer som allerede har tilstrekkelig sammenlignbare kvalifikasjoner og erfaring i avansert praksis.

10. Australian Institute of Radiography bør se på innhold i pågående faglige utdanningsprogrammer for å legge til rette for vedlikehold av Advanced Practice-status blant dem som har fått en slik status ved å bli tildelt den nødvendige mastergrad.

11. Australian Institute of Radiography bør legge til rette for dialog med interessenter, med sikte på å identifisere passende roller for «radiografiassistenter» og «strålebehandlingsassistenter» som radiografer og stråleterapeuter trygt kan delegere visse funksjoner til.

12. Australian Institute of Radiography bør legge til rette for dialog med interessenter, med sikte på å vurdere fordeler og ulemper ved opprettelse av en kategori assosiert medlemskap for personer med tilstrekkelig godkjent opplæring til å fylle rollen som “radiografassistent” eller “strålebehandlingsassistent”.

13. IPAT eller en annen tilsvarende konstituert gruppe bør undersøke natur, omfang og ansvarliggjøring ved utvidet omfang innenfor radiografi- og strålebehandlingspraktisering nærmere.

Mer omtale, samt link til rapporten finner du her: http://www.sor.org/news/documentsets-tone-advanced-practice-australia 1 Australian Institute of Radiography, Discussion Paper: A Model of Advanced Practice in Diagnostic Imaging and Radiation Therapy in Australia (AIR, Melbourne, 2009): http://www.air.asn.au/cms_ files/09_AdvancedPractice/APWG_Final_Report_260609.pdf

27

KVALITETSSIKRING

Quality assurance in scre ABSTRACT

Quality assurance work in mammography screening in Norway

classification system PGMI, exemplify and discuss our experiences

has been an ongoing issue since the government mammo-

with these quality standards when using and analyzing PGMI results.

graphy screening started in 1995/96. The Norwegian Breast

We found the PGMI classification system as a good, visible tool and

Cancer Screening Program (NBCSP) published the first nation-

a feasible method to find discrepancies from the standards, and to

wide quality manual in 1996, with last revision in 2011. One

monitor and measure quality over time. Education, training, audit and

part of the manual describes a classification system called

feedback should be done regularly and continuously. Teamwork and

PGMI for evaluation of mammography images.

team building with high professional content are essential elements in

The aim of this summary is to present the described

quality assurance work.

RANDI GULLIEN, SENIOR RADIOgRAPHER, BREAST ImAgINg CENTRE, DEPARTmENT OF RADIOLOgy AND NUCLEAR mEDICINE, OSLO UNIVERSITy HOSPITAL ULLEVÅL, NORwAy JACK G. ANDERSEN, SENIOR ADVISER, DEPARTmENT OF RADIOLOgy AND NUCLEAR mEDICINE, OSLO UNIVERSITy HOSPITAL ULLEVÅL, NORwAy

Keywords Quality assurance, PGMI, screening mammography, breast neoplasm.

Introduction and Background The Norwegian Breast Cancer Screening Program The Norwegian Breast Cancer Screening Program (NBCSP) invites women between the ages of 50 and 69 years biannually to routine screening mammography. The invitation includes the date, time and place for their screening examination, and participation is voluntary. The mammographic examination consists of two standard views, cranio-caudal (CC) and mediolateral-oblique (MLO) views of both breasts.

The goal of mammography screening is to reduce mortality among women who participate [1]. To achieve this, it is necessary that there is a high quality of all work in the screening process. Mammograms of high quality are one of the most important conditions for the diagnostic work.

The mammography screening is governed by a Quality Assurance Manual (QAM) for the NBCSP [2] and it is based on the European guidelines [3], National Health Screening Breast Screening Program (NHSBSP) [4] and Guidelines for Quality Assurance in mammography Screening in Ireland [5]. The Norwegian QAM is developed particularly for the Norwegian breast

28

cancer-screening program. The QAM has chapters, which separately cover all professions working within the mammography screening. Chapter 5 contains recommendations and guidelines for the radiographer.

All facets of the radiographers work are important and the radiographer’s chapter is also a document to verify the quality of the mammograms taken at the screening units.

The radiographer’s section has statements for both the CC and the MLO projections and contains an extended section on positioning of the breast and evaluation requirements [2]. The mammographic examination should be optimal in terms of positioning, compression and exposure.

PGMI and PGMI criteria In this quality assurance work, standardized classifications of the mammography images are used. The standard is based on EU Guidelines and the NHSBSP [3;4].

It is not a diagnostic classification but a quality assessment of each mammogram measured against a quality standard. The quality standard and recommendations for classifying mammograms is described in the radiographer’s section of the QAM. The mammograms are graded by giving them different scores, called PGMI. PGMI is an acronym where P stands for Perfect mammograms, G for Good mammograms, M for Moderately good mammograms and I

for Inadequate mammograms. The PGMI model is used in the NBCSP for monitoring quality and as a guide to obtain high quality mammograms. The QAM states that the number of mammograms evaluated as Perfect and Good together should be equal to or higher than 75 %, Moderately good not more than 22 % and Inadequate less than 3% on evaluation. See table 1.

PGMI radiographer and PGMI evaluation Each breast-imaging centre (BIC) should assign a PGMI radiographer dedicated to this quality assurance. The PGMI radiographer should be interested in systematic quality assurance, improvement work and should possess good communication skills.

Furthermore, it is desirable that the PGMI radiographer has good theoretical qualifications. To achieve the quality improvements, a good cooperation with the department’s leader is recommendable [2].

The Quality Assurance manual states that the PGMI radiographer must give an individual written PGMI evaluation for each of the screening radiographers at least three times a year. The PGMI radiographer is supposed to justify the assessment for all images classified less than perfect. The minimum number of images to be classified is set to 15 right sides (CC and MLO) and 15 left sides (CC and MLO), a total of 60

Hold Pusten nr. 6/ 2012

reening mammography from the baseline to the follow-up period.

However, it decreased to 76 % in the implementations period, it is still better than the recommendation of 75 % P and G. Mammograms classified as Inadequate were low and stable, and better than recommended, maximum 3 %.

The results for the Moderate mammograms for each of the three periods was 20 % in the baseline, 23 % in the implementation period and 17 % in the follow up period. The results were better than recommended in the first and last periods (20 % and 17 %) and increased to 23 % in the implementation period. Fig.1.

Randi Gullien, Oslo University Hospital UllevĂĽl, Norway.

images per radiographer three times a year.

More than one image per projection counts as one image. The mammograms should be assessed from different workdays and, if possible, new and old exams should be compared. The PGMI radiographer shall generate a total score for the department based on the classified mammograms. These results should be compared with previous departmental scores. Individual scores will be treated anonymously for colleagues.

Experiences in analyzing Moderately good MLO mammograms The aim of this summary is to exemplify and discuss our experiences with these

Hold Pusten nr. 6 / 2012

quality standards when analyzing PGMI in depth, searching for systematic errors for MLO mammograms (See table 2.).

The BIC in Oslo classified mammograms from the mammography-screening unit from 3 different time periods in 2008 and used the criteria in the QAM [6]. A total of 1800 MLO mammograms were classified.

The first measure was called Baseline.

After the baseline period targeted improvement strategies/initiatives were implemented and new measurements were done, called the implementation period. A few months later, the last measurements were carried out as a follow up.

The result for Perfect and Good MLO mammograms increased from 78 to 82 %

Discussion - Challenges to achieve mammograms of high quality It is a prerequisite to achieve high quality mammograms that the radiographers have good technical skills to position the woman and her breasts. The radiographers also need the knowledge to critically appraise the mammograms to determine if optimum images are achieved. New employees needs to be informed that their work will be individually assessed and measured against a national standard to ensure optimal quality and that this is a part of the quality assurance work in mammography screening and NBCSP. Despite guidelines, it is a challenge to transform the theoretical guidelines and recommendations into practical and feasible improvement initiatives. It is important with accuracy, attention to quality and a focus on optimality of details in all parts of mammography. A combination of these challenges influences the possibility to achieve mammograms of high quality. It is necessary to discuss if the chosen improvement initiatives and the implementation strategies were successful and how to further develop and continue the improvement work.

Based on the recommendations in the QAM [2], the radiographers are given an

29

KVALITETSSIKRING

Figure 1: Results for PGMI evaluation of the MLO mammograms for the three periods.

individual feedback by the PGMI radiographer after each period, presenting her individual PGMI result in order to compare the result with the recommendation in the Quality Assurance manual. In addition, the radiographer and the PGMI expert should review the individual performed images together with focus on any or possible systematic failures, and should discuss how to produce better mammograms. An open dialogue between the radiographer and the PGMI expert at each review meeting is mandatory for success.

After the baseline PGMI, plenum meetings were held with focus on position technique and image criteria. The PGMI radiographer and a radiologist held these meetings. There were time for questions, discussion, and exchanging of experience at these lectures.

To classify and measure the images with

European guidelines:

a system like PGMI is unique to mammography. Focus on PGMI score, lectures, discussions, audit and feedback might cause uneasiness and frustration among the radiographers. They may feel unfamiliar and uncomfortable to be assessed in this way.

A special area of concern is how the PGMI radiographer can give individual feedback to the screening radiographers in a manner that helps overcome rather than build barriers. It might be easier for the screening radiographer to receive feedback from an external rather than from an internal PGMI radiographer.

The screening radiographers that receive the PGMI evaluation must be able to review the same exams that the PGMI radiographer based this classification on.

Otherwise they have no opportunity to assess their own work against the PGMI radiographer’s feedback. Such assessment is

Norwegian guidelines

97 % acceptable mammograms Perfect + Good mammograms > 75 % Moderately good mammograms < 22 % < 3 % repeated examinations

Inadequate mammograms < 3 %

Table 1: EU Guidelines and Norwegian Guidelines from NBCSP.

30

necessary to implement targeted measures against those deviations each of the radiographer does or has a tendency to do. The screening radiographers are responsible for implementing measures to optimize the mammograms based on the written comments from the PGMI radiographer.

It is necessary to be aware of the need of using different positioning techniques if the radiographer works with equipment form different vendors. Different ergonomic designs might affect the positioning and this might influence the quality. To do any kind of adjusting, it is important with collaboration with the woman, practical training and theoretical knowledge.

Theoretical knowledge is more than to know and understand the guidelines and image criteria for the standard views.

Neither the image criteria nor the quality criteria of the mammograms should be altered when implementing a new mammography unit. With digital mammography (DM), the radiographers can see the mammograms a few seconds after exposure and they need to take advantage of this opportunity to assess the mammograms continuously.

The radiographer’s motivation and their wish to improve are important and they need to adapt to new strategies. The PGMI radiographer should listen to the screening radiographer’s suggestions and ideas of new initiatives and let them participate in the decision process. Experienced-based knowledge is useful and important in this process. It is necessary to take into consideration the radiographers skill and the ability to continuously retain levels of high quality.

It is not only essential to produce optimal mammograms, but also produce mammograms in a manner that is acceptable to the woman to ensure a positive experience so that she will attend and recommend the mammography screening program. Most women will only meet the radiographer and therefore it is of value that the radiographers understand the consequences that poor images can give. To produce mammograms of high quality is a necessity, not only to detect cancers, but also to reduce the

Hold Pusten nr. 6/ 2012

number of interval cancers, to reduce the recall rate and the false positives. This needs to be well known by all the radiographers at the mammography unit. Fear of having breast cancer may trigger different reactions and responses from the women. It is the radiographer’s challenge to take care of her at the mammography unit so that nervousness does not influence the positioning of the breast. To obtain good communication with the women, who know and ask a lot more about mammography and breast cancer than a few years ago, is vital. This is a result of more openness about breast cancer, the Internet, and for example the Pink Ribbon Campaign. Therefore the radiographers need updated theoretical knowledge in order to give adequate answers.

To classify 60 mammograms 3 times a year for every screening radiographer needs

good planning of the classification work.

The PGMI work is time consuming and can be a practical challenge. It is easy to postpone the PGMI work if there are other more urgent tasks. Therefore it is important that the PGMI radiographers and the management of the departments in cooperation organize the PGMI and Quality Assurance work. Furthermore, it is valuable to update knowledge with lectures, reading articles and participate at national and international conferences, as EUSOBI and ECR. Summary From the women enter the screening unit and to the interpretation of the mammograms, the radiographers have a key role. The radiographers should be aware of their own responsibility, be self-critical and

self-correcting and use the PGMI results in a positive way to continue to perform mammograms of high quality. Higher quality mammograms will benefit women in the screening program.

The PGMI classification system is a good and visible tool and a feasible method to find discrepancies, monitor and measure quality. Education, training, audit and feedback should be done regularly and continuously. Teamwork and team building are essential elements in quality assurance work. Teamwork with high professional ethic and pride will be favourable.

Quality assurance work is time-consuming, necessary, beneficial and fun!

Producing mammograms of high quality is precision work. n

PGMI

Mediolateral-oblique (MLO) view

Reference List

P = Perfect

All criteria fulfilled

1. Tabár L, Vitak B, Chen TH-H, et al.

G = Good

All criteria fulfilled, but small shortcomings: • Small translucent skin folds, axillaries area • Small translucent skin folds, inframammary fold (ImF) • Less tissue visible into the chest wall between ImF and m. pectoralis <5mm, bilateral comparison • Upper axillary area not visible • Incorrect detector/ Compression plate size

Swedish Two-County Trial: Impact of Mammographic Screening on Breast Cancer Mortality during 3 Decades.

Radiology 2011; 260:658-663 2. Mammografiprogrammet: kvalitetsmanual. Oslo: Kreftregisteret, 2003; 3. Perry N, Puthaar E. European guidelines

M = Moderately good

All criteria fulfilled, but moderate shortcomings: • Nipple not in profile • Non translucent skin folds in the axille area • Non translucent skin folds ImF • Asymmetrical positioning: ImF to the chest wall >5mm <10mm, bilateral comparison • m. Pectoralis not to the nipple level • Less m. pectoralis in axillary area (30mm) • m. Pectoralis concave • ImF not visible • «Saggy» breast

for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities, 2006; 4. NHSBSP 63: Quality assurance guidelines for mammography: Including radiographic quality control NHS Cancer Screening Programmes, 2006; 5. Guidelines for Quality Assurance in Mammography Screening. 3. edition ed

I = Inadequate

All criteria fulfilled, but severe shortcomings: • Concave and short m. pectoralis • «Saggy» breast, large m. pectoralis • missing >10 mm into the chest wall, compared with opposing mLO • Upper axillary area missing, part of the breast not visible • Lower part of the breast not visible • Inadequate compression • Stripe/line artefacts in nipple area • Other: exposure error, movement, artefact

The National Cancer Screening Service Board, Ireland, 2008; 6. Gullien R, Andersen JG, Haakull AE. Identifying the most common deviations in mediolateral-oblique (MLO) mammograms classified as “Moderate” before and after implementation of improvement initiatives. Eur Radiol 2010; 1: 18.:

Table 2: PGMI coding system, MLO mammograms.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

31

FOTO: FOTOLIA/IMAGINE

NYHETER

Promillegrense for helsepersonell 4. mai i år ble det innført en ny forskrift

mottar godtgjøring og har forpliktet seg til

blitt fattet om lag 100 vedtak årlig om tilbake-

om pliktmessig avhold for helsepersonell.

å møte på arbeid på kort varsel. Forbudet

kall av helsepersonells autorisasjon eller lisens.

Forskriften pålegger helsepersonell pliktmes-

gjelder også i de situasjoner hvor arbeidsta-

Rundt 60 prosent av tilbakekallingsvedtakene

sig avhold fra alkohol og andre rusmidler i et

ker er forpliktet til å gi råd eller veiledning på

er begrunnet med rusmiddelmisbruk. Et stort

tidsrom av åtte timer før arbeidstidens begyn-

telefon eller ved annen form for elektronisk

antall av disse sakene avdekkes ved at perso-

nelse og frem til arbeidstidens slutt.

kommunikasjon.

nellet oppfattes å være ruset på jobb, eller ved at det avdekkes at vedkommende har stjålet

Må avgi prøve

Misbruk

legemidler fra sitt arbeidssted.

Arbeidstaker må i dette tidsrommet ikke på

Ved mistanke om brudd på forskriften kan

Tekst: Morten Eriksen

noe tidspunkt ha en høyere konsentrasjon av

arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge hel-

rusmidler i blodet enn det som tilsvarer 0,2

sepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve

promille alkohol.

eller lignende.

Forskriften gjelder også ved hjemmevakt og andre vaktordninger hvor arbeidstaker

Tall fra Statens helsetilsyns årlige tilsynsmeldinger viser at det de tre siste årene har

Sende bidrag til ECR? Radiografer gjør seg stadig mer bemerket på ECRkongressen i Wien. Til kongressen i 2013 er EFRS (European Federation of Radiographer Societies) for første gang invitert til å FOTO: FOTOLIA/JESSE KUNERTH

arrangere en egen ”EFRS meets”-sesjon. Radiografer er blitt spesielt oppfordret til å delta her, og levere bidrag i form av abstracts.

Det foreløpige programmet til ECR 2013 finner du på www.myesr.org.

32

Hold Pusten nr. 6/ 2012

FOTO: FOTOLIA/BEN CHAMS

Færre unødvendige undersøkelser

FOTO: FOTOLIA/PICSFIVE

Dropper legelatinen Alle skilt på Gentofte Hospital i Danmark skal skiftes ut med nye som pasientene kan forstå.

Dermed blir det slutt med betegnelser som Kard. Lab., Medicinsk endokrinologisk afsnit,

Helse Sør-Øst har gjort avtale med fire private leverandører innen radiologi, og fagdirektør Alice

1201, Reumatologifunktionen, AK-klinikken,

Beathe Andersgaard uttaler at samarbeidet nå skal bli bedre.

423, Hjerteinsufficient klinik og Geriatrisk

– Vi opplever i dag ofte at radiologiske undersøkelser må gjøres om igjen, når en pasient blir henvist videre til utredning og behandling. Nå skal prinsippet om én undersøkelse pr pasient bli

tilsynsafsnit.

Dermatologi, reumatologi og osteoporose

førende. Dermed unngår pasientene unødvendige undersøkelser og kapasiteten utnyttes rikti-

endres til hudsygdomme, gigt- og rygsyg-

gere, sier hun.

domme og knogleskørhed.

Volumet på anskaffelsen er omtrent på nivå med etterspørselen i 2010.

Radiologisk avdeling heter nå Røntgen- og skanningsavdeling.

Bioingeniører overtar patolog-oppgaver Patologiassistentene ved Oslo universitetssykehus (OUS) har overtatt noen av patologenes oppgaver for å avhjelpe situasjonen på patologisk avdeling, skriver fagbladet Bioingeniøren.

Noen bioingeniører har fått opplæring som gjør dem i stand til blant annet å makrobeskjære store preparater som bryst, tarm og lunger. Hensikten er at patologiassistentene skal

Sykehusdirektør Eva Zeuthen Bentsen tok initiativ til navneprosjektet.

– Legens språk har vært i sentrum, ikke pasientens, sier hun.

Kanskje det også hadde vært en god ide med symboler?

avlaste legene og at prøveflyten i avdelingen dermed blir bedre.

Antall patologiprøver har økt betydelig de siste fem årene; vevsprøver med 15 prosent, celleprøver med 20 prosent og antallet viktige spesialundersøkelser med hele 75 prosent.

Antall patologer har vært stabilt.

Turnusleger blir fluer på veggen

Lav dødelighet med legeledet avdeling

Britiske helsemyndigheter har bestemt at

Sykehus med høy andel av leger som avde-

avdelingsledere som var leger, og de som

sin første jobb på sykehuset. «The shado-

lingsledere har lavere dødelighet, mens syke-

hadde en slik høy andel av sykepleiere.

wing period» blir introdusert i høst, skriver

hus med høy lederandel av sykepleiere er mer effektive, skriver Dagens Medisin.

Dette er blant de foreløpige resultatene fra en studie presentert av seniorforsker dr. polit. Pål E. Martinussen ved Sintef Helse, på Helseøkonomikonferansen 2012.

Studien ble gjennomført i 2005, 2007 og 2009. 36 prosent av avdelingslederne var leger, de fleste andre var sykepleiere.

Forskerne fant en klar forskjell mellom sykehus som hadde en høy andel av

Hold Pusten nr. 6 / 2012

Ved sykehus med mer legeledede avdelinger var dødeligheten markert mindre enn ved

turnuslegene må være flue på veggen i

Dagens Medisin.

Målet er å bedre pasientsikkerheten.

sykehus der avdelingene i større grad ble ledet

Forskning viser nemlig at dødeligheten

av sykepleiere.

blant pasientene går opp i august, når nye

Motsatt var effektiviteten større ved syke-

kull med ferske leger begynner å jobbe. I

hus med mer sykepleierledede avdelinger enn

Bristol ble feil begått av nye leger redusert

ved sykehus som i større grad hadde leger som

med 52 prosent i løpet av prøveperioden,

avdelingsledere.

ifølge BBC News.

Forskerne har ennå ikke kommet så langt i analysene sine at de kan si noe om hvorfor

«The shadowing period» skal vare i minst fire dager.

det er slik.

33

W NE

ComforTex® HPMF

Modul Nordic

The High Performance Medical Fabric for Personal Protection

Dine personlige kontakter: Henrik Rustad og Morten Torgersen Telefon:

62547110

www.modulnordic.no Modul Nordic AS Spesialisten på Elektromedisinske forbruksvarer, Røntgenbeskyttelse og Systemløsninger fra MAVIG.

www.mavig.com

Fa

N

Y rg E er

FAGUTVIKLING

Møtte MR-legendene Ansikt til ansikt: Anglia Ruskin University tilbyr «Medical imaging» masterprogram nettbasert. Dermed møter ikke studentene Westbrook og Talbot annet enn pr e-post og telefon. Da «MRI in Practice» ble lagt til Oslo, benyttet derfor Svein Are Vatnehol, Rolf Svendsmark og Ailo Smuk.sjansen til å møte lærerne sine ansikt til ansikt.

I vår ble MR-kurset «MRI in Practice» holdt i Norge for første gang. Tre tidligere studenter benyttet sjansen til å møte Catherine Westbrook og John Talbot, som sto for innhold og forelesninger.

TEKST: ROLF SVENDSMARK FOTO: ROLF SVENDSMARK

Westbrook og Talbot er kanskje det nærmeste en kommer legender i MR-verden. (Legende: fra latin: det som bør leses.) De har skrevet boka «MRI in Practice», en av verdens mest brukte lærebøker i MR. I år holdt de for første gang kurs i Norge, i samarbeid med Norsk Radiografforbunds fagforum.

De aller fleste som har søkt MR-litteratur, har lest i boken som i 2011 ble utgitt 4. utgave. De verdenskjente foreleserne har basert «MRI in Practice»-kurset på boken, og utviklet konseptet siden 1992, altså i imponerende 20 år.

Dette gjenspeiles i gode, forklarende animasjoner og illustrasjoner, noe som sterkt bidrar til at både bok og kurs kan bli forståelig. Kurset ble en stor suksess, med meget gode tilbakemeldinger, til tross for intensive, engelskspråklige økter.

– Jeg har aldri hatt så mange a-ha opplevelser under et kurs noen gang, sa Anders Tomterstad, radiograf ved CT/MR-enheten

ved OUS Rikshospitalet. Kurset er planlagt satt opp igjen høsten 2013.

Brennende engasjement Med Larmors ligning tatovert på høyre underarm, er det liten tvil om Westbrooks brennende engasjement for MR-faget.

Til daglig er hun leder og seniorforeleser ved Master-programmet i MR ved Anglia Ruskin University, Cambridge, England.

Talbot var en av Westbrooks første Masterstudenter, og han er nå også foreleser og veileder ved samme universitet.

Anglia Ruskin University tilbyr «Medical imaging» masterprogram nettbasert, og flere norske radiografer har tatt sine mastergrader her, både i CT og MR. Svein Are Vatnehol fikk sin mastergrad i 2011, Rolf Svendsmark sin i 2008 og Ailo Smuk er i gang med

Avdelingssjef Radiologisk avd.

Ledererfaring – Samarbeids/endringsorientert Gjennomføringsevne

siste året av utdanningen ved Anglia. Også her kan man se paralleller til «MRI in Practice»-konseptet.

Studiet er nemlig bygget opp slik at det teoretiske hele tiden skal knyttes til den kliniske hverdag, eller «i praksis».

Masterprogrammet, videreutdanning og fagutvikling var blant temaene de fem MR-entusiastene fikk diskutert ut over i de små timer. Westbrook og Talbot forklarte at de har meget god erfaring med norske studenter, og håpet å «se» flere i årene som kommer.

Informasjon om utdanningen finner du her: http://www.anglia.ac.uk/ruskin/en/home/ prospectus/pg/magnetic_resonance_imaging.html Informasjon om kurset finner du her: http://www.mrieducation.com/

Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt lokalsykehus som yter spesialisthelsetjenester innen medisin, kirurgi, psykiatri innen rammen av et offentlige helsevesen. Sykehuset har spesialfunksjoner i revmatologi og remvakirurgi.

Se www.raadhusgruppen.no for utfyllende stillingsbeskrivelse, eller kontakt Glenn Hovde, tlf. 91 82 32 99 eller Anne Witberg, tlf. 48 14 44 61 for informasjon.

Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

35

Videreutdanning i ULTRALYD AV HJERTE OG KAR

Hold Pusten

• Ekkoteknikerutdanning •• Oppstart i januar 2013 • Deltid over 2 år • Oppstart i januar 2013 • Søknadsfrist 1.oktober 2012

Følg Hold Pusten på Facebook, så får du:

• Deltid over 2 år For mer info: www.hist.no/hjertekar

• Søknadsfrist 1. oktober 2012

• Rask oppdatering på nyheter fra bransjen

For mer info: www.hist.no/hjertekar

• Linker til avissaker mm • Varsel om nye artikler på www.holdpusten.no

Oppstart i januar 2013 Deltid over 2 år Søknadsfrist 1.oktober 2012

• Mulighet til å dele aktuelle saker, og kommentere

r mer info: www.hist.no/hjertekar

Har

du

REIS husket til f E erie FO RSIK n?

RIN G

Norsk Radiografforbund har god medlemspris Kjøp en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris. Du kan enkelt kjøpe en helårs reiseforsikring for en person eller til hele familien, og du er dekket på reiser i hele verden.

Reiseforsikringen har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring:

Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. eller forsikring@radiograf.no.

Forsikringsdekningen er levert av Chartis Europe S.A. Forsikringsproduktet kan variere fra land til land, og er ikke alltid tilgjengelig i alle land. Chartis er et varemerkenavn for Chartis Europe S.A. For mer informasjon besøk vår webside www.chartisinsurance.com/no

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Mammografi 5. til 8. november 2012 Thon Hotel Opera i Oslo

Kvalitetsmanualen til Kreftregisteret anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

Målet er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse innen feltet. Fagkurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

www.radiograf.nogKurs

Internasjonalt 2012:

15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

2013:

01.02 - 03.02 23.02 - 26.02 12.03 - 12.03 16.04 - 18.04 07.03 - 11.03 06.04 - 10.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham CRT, Washington DC Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 6 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

Seminar om ultralyd Lederdagene 2012 MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk CT – kunskapsbasert optimalisering Mammografi Strålevern (strålevernets novembermøte er dagen før) Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

26.09 - 26.09 27.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 15.11 21.11 - 23.11

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Strålevern Bildebehandlingsteknikker

2 (d 2)

I1 (I 2)

=

2 (d 1)

Nytt fagkurs fra Norsk Radiografforbund

14. til 15. november 2012 Thon Hotel Opera i Oslo Strålevernets årlige samling er 13. november.

Målgrupper: Strålevernkoordinatorer, radiografer, radiologer og andre med interesse.

Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha kunnskap om mulighetene for behandling av bilder, samt metoder for optimalisering, blant annet med formål å senke dosen til pasient og samtidig bidra til best mulig kvalitet.

www.radiograf.no 4 Kurs

Hold Pusten nr. 6 / 2012

39

FORBUNDSAKTUELT FORBUNDSAKTUELT

– Vi har kommet langt – Jeg ønsker å jobbe videre med å utvikle radiografrollen, sier Anna Pettersen. Hun stiller til gjenvalg som forbundsleder for NRF, men om tre år er det uansett slutt.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: HÅVARD RAMSTAD

Anna Pettersen trengte denne gang

ikke lang betenkningstid, da valgkomiteen spurte om hun ville stille som kandidat til ledervervet for sjette gang.

Hun er allerede den lederen som har sittet lengst i Norsk Radiografforbunds historie, og hvis landsmøtedelegatene er enige med valgkomiteen, blir det til sammen 18 år ved roret.

– Jeg stiller meg til disposisjon, og så blir det opp til delegatene å stemme – om de gir meg tillit. Jeg opplever at jeg har det, men det er jo opp til dem å svare på, sier hun når Hold Pusten spør hvorfor hun bør få stemmene.

Verv på heltid 58-åringen har et sterkt engasjement for radiografprofesjonen. Hun er bosatt i Tromsø sammen med ektemannen Oddvar, og ukependler til forbundets leilighet på Grünerløkka i Oslo. Ledervervet i Norsk Radiografforbund er på heltid, med kontor i Rådhusgata 4.

– Pendlingen går veldig greit. Jeg sover godt på flyet – hvis det ikke er dokumenter jeg skal lese, forteller hun.

Mye av arbeidstiden brukes til å følge med og bidra i det som skjer i ulike fagforbund innenlands og utenlands.

Samarbeidet med nordiske og europeiske radiografforbund er tett, og i Norge jobber Norsk Radiografforbund ofte sammen med andre profesjonsforbund der det er aktuelt.

Lønn, tariff og avtaleverk også er viktige arbeidsområder for forbundslederen,

40

Hold Pusten nr. 6/ 2012

i tillegg til å bidra som høringsinstans og pådriver overfor norske helsemyndigheter, i saker som angår radiografer.

Den klare ambisjonen er å sette dagsorden gjennom forbundets politikk.

Får mer ansvar De neste tre årene ønsker Pettersen først og fremst å fokusere på utvikling av radiografrollen. Dette arbeidet har pågått en stund, og vil trolig fortsette i adskillige år fremover.

– Vi ser at radiografer får mer ansvar, og flere arbeidsoppgaver. Radiografrollen er i endring, og det er viktig å påse at kompetansen er i takt med utviklingen, en utvikling som har kommet gradvis og

naturlig. Helsevesenet skal driftes innen fastsatte økonomiske rammer. Man må kanskje finne andre måter å jobbe på, som både er rimeligere og smartere. Vi må se etter nye måter å organisere helsetjenesten på, og pr. i dag er det større tilgang til radiografkompetanse enn legekompetanse, sier hun.

Forbundet vokser Pettersen ble valgt til leder på landsmøtet i 1997, uten å ha vært verken tillitsvalgt eller styremedlem først. Med bakgrunn som radiograf, høyskolelærer og leder ved Høyskolen i Tromsø hadde hun likevel solid bakgrunn for vervet.

Siden den gang har medlemsmassen

«Forbundet er blitt mer og mer proft. Med en stab som er godt sammensatt i forhold til kompetanse, har lederrollen både blitt enklere og mer interessant »

Nytt i år:

vokst jevnt og trutt, med i underkant av 100 personer i året. Også staben har vokst på disse årene; fra 2 ½ årsverk i 1997 til dagens ni.

En sterk aktør – Forbundet er blitt mer og mer proft.

Med en stab som er godt sammensatt i forhold til kompetanse, har lederrollen både blitt enklere og mer interessant.

Forbundet er en sterk aktør. Vi jobber grundig med de sakene vi ønsker å sette søkelyset på, og vi blir hørt. Vi inviteres til en rekke fora som departementer og direktorat setter i gang, og det er ikke lenger bare sykepleiere og leger som regnes som viktige. Dette er en utvikling som bør fortsette, og det vil jeg gjerne bidra til, sier hun.

Når neste treårsperiode er over, er tiden uansett inne for å gi stafettpinnen til noen andre, ifølge Pettersen. Så da bør noen andre stå klar til å overta. n

– En god og

Endringer i organisasjonen

samlende leder – Vi har inn-

På årets landsmøte (28.-30. november), skal

Mer innflytelse

stilt Anna

det for første gang velges to nestledere, og

Inntil nå har sentralstyret hatt en nestleder,

Pettersen til

innføres representantskap.

og styret har selv valgt en tredje person

ledervervet for

Sentralstyret foreslår flere endringer i ved-

til å delta i arbeidsutvalget som er satt

enda en treårs

tektene til Norsk Radiografforbund. Hvis de

sammen av forbundsleder, nestleder og et

periode fordi

får flertall, blir det fra nå et valgt represen-

styremedlem. Arbeidsutvalget møtes oftere

hun gjennom

tantskap som årlig skal godkjenne regnskap

enn styret, og har blant annet ansvar for å

mange år har

og vedta budsjett for kommende år. I tillegg

forberede sakene som skal legges frem for

vist seg som

foreslås det to nestledere, mot en tidligere.

sentralstyret til behandling.

en god og

– Det sittende sentralstyre ønsker å utvikle

samlende leder. Hun står sterkt i radiograf-

organisasjonen på best mulig måte. En tre-

I den nye modellen blir det tre valgte med-

miljøet, og selv om noen syns hun kanskje

årsperiode er lang. Et representantskap som

lemmer i arbeidsutvalget: leder, 1. og 2.

har sittet lenge nok, ser vi ingen andre

settes sammen av sentralstyret og andre

nestleder.

klare kandidater som kan fylle rollen på en

valgte medlemmer, med de valgte medlem-

– Dermed blir det landsmøtet som velger den

like god måte i øyeblikket. Valgkomiteen var

mer i flertall, gir forbundet et styresett med

totale politiske ledelsen. Det er en utvikling vi

lettet og glad da Anna Pettersen takket ja

en enda sterkere forankring i medlemsmas-

ønsker; en sterkere involvering, og medlem-

til å stille til gjenvalg, sier Brit Bøhler, leder

sen, sier forbundsleder Anna Pettersen.

mene får større innflytelse.

av Norsk Radiografforbunds valgkomité.

Hold Pusten nr. 6 / 2012

41

FORBUNDSAKTUELT

Snipp, snapp, snute… Årets lønnsoppgjør for Norsk Radiografforbunds medlemmer er snart avsluttet. Oppgjørene har omtrent samme ramme som de sentrale oppgjørene i stat og kommune: 4,05 prosent.

TEKST: MORTEN ERIKSEN; FORHANDLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO:FOTOLIA/DETAILBLICK

Fortsatt gjenstår de lokale forhand-

lingene i statlig og kommunal sektor, i tillegg til de private sykehusene som er organisert i Virke (tidligere HSH-HUK).

Disse organiserer imidlertid bare en liten andel av Norsk Radiografforbunds medlemsmasse.

Omtrent 80 prosent av medlemsmassen er ansatt i helseforetakene, og her ble forhandlingene avsluttet 21. juni, da SAN aksepterte de lokale forhandlingsresultatene.

Rammen for oppgjøret Det er normalt de sentrale forhandlingene i frontfaget, det vil si den konkurranseutsatte delen av norsk industri, som legger føringer for rammen i de andre lønnsoppgjørene. Dette oppgjøret var ferdig 15. april, og hadde en beregnet økonomisk ramme på 3,94 prosent. Oppgjørene i stat og kommune er beregnet til å ha en ramme på ca. 4,1 prosent.

Spekter Helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus hadde frist til 7. juni kl. 15.00 med å avslutte de lokale forhandlingene.

På grunn av konflikten i statlig – og kommunal sektor ble denne fristen forskjøvet noe da man avventet det endelige resultatet fra disse sektorene før man avsluttet de lokale forhandlingene i Spekter.

Innen fristens utløp var det derfor få av de lokale forhandlingene som var sluttført. Det meste falt imidlertid på plass i løpet av de nærmeste dagene, og til slutt gjenstod bare Helse Bergen, Vestre Viken HF, Helse Finnmark og Oslo Universitetssykehus. Etter

42

gjennomført bistandsfase, hvor Norsk Radiografforbund og Spekter bistod de lokale partene, ble det oppnådd enighet ved Helse Bergen og Helse Finnmark. Ved de to andre foretakene ble det ikke oppnådd enighet, og disse oppgjørene ble derfor oversendt til de sentrale partene, SAN og Spekter, for endelig behandling.

Norsk Radiografforbund Før årets oppgjør var gjennomsnittlig grunnlønn for våre medlemmer kr.

398 744,-. Dette er en økning på 4,47 prosent fra året før. Det føres ikke sentral statistikk over ubekvemstilleggene, da disse i stor grad sier noe om mengden av ubekvem arbeidstid, og i mindre grad kan benyttes til å si noe om det generelle lønnsnivået.

De resultatene Norsk Radiografforbund har fått innsendt fra de lokale forhandlingene i 2012, viser at oppgjørene ligger på noenlunde samme nivå som det beregnede resultatet oppnådd i de sentrale oppgjørene i stat og kommune. Våre beregninger viser at rammen for de lokale oppgjørene i Spekter-området er på 4,05 prosent.

Fortsatt gjenstår imidlertid oppgjørene fra kommunal sektor og Virke, men vi antar at også disse oppgjørene vil få noenlunde samme økonomiske ramme. Årets oppgjør fordeler seg på ulike lønnselementer, og helseforetakene har valgt å prioritere ulikt. I gjennomsnitt er ca. 80 prosent av årets oppgjør brukt til heving av grunnlønn, mens ca. 10 prosent er avsatt til individuelle tillegg. Resten av oppgjøret er brukt til heving av ubekvemssatser og kompetansetillegg. n

Fakta om Spekter • Spekter (tidligere: NAVO - Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning) er en arbeidsgiverorganisasjon som organiserer arbeidsgivere innenfor en lang rekke områder.

• Organiserer først og fremst fristilte virksomheter fra statlig, kommunal eller fylkeskommunal sektor. Representerer alle de statlige helseforetakene og har høy organisering innenfor områder som transport/logistikk, kultur, IKT og forskning.

• Hovedkontor i Oslo.

• Ca. 180 medlemsbedrifter med til sammen ca. 180 000 ansatte (2012).

• Adm. direktør: Lars Haukaas.

KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON

Dette om SAN • SAN – Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, er en forhandlingssammenslutning som forhandler på vegne av 15 arbeidstakerorganisasjoner innenfor Spekter-området.

• SAN omfatter utdanningsgrupper med minimum tre års høyere utdanning, og representerer ca. 13 000 ansatte, hvorav ca. 9000 er ansatte i helseforetakene.

• Norsk Radiografforbund har inngått en tariffteknisk samarbeidsavtale med SAN som innebærer at SAN opptrer på vegne av Norsk Radiografforbund i de sentrale forhandlingene med Spekter.

• NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, er den største medlemsforeningen i SAN, med ca. 6500 medlemmer i Spekter-området.

Hold Pusten nr. 6/ 2012

Ferie til gode?

Det er arbeidsgivers ansvar å se til at ferien avvikles i ferieåret, men du kan søke om å overføre opptil to uker og fire dager til

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no

neste år.

TEKST: MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: FOTOLIA/MARIDAV

Dersom arbeidstaker ikke har fått

avviklet hele ferien i ferieåret, er det etter Ferieloven anledning til å søke om å få overført inntil to uker (12 virkedager) til neste år.

I tillegg kan det søkes om å få overført inntil fire avtalefestede dager (fem virkedager) til neste år. Til sammen kan det derfor søkes overført inntil to uker og fire dager (17 virkedager) til neste år. Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville ha vært fridager, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet.

I de tilfeller hvor sykdom har forhindret ferieavvikling innen ferieårets utløp, kan arbeidstakeren kreve å få overført ferie med inntil to uker (12 virkedager) til det påfølgende ferieår. Dette kommer i tillegg til overføringsreglene i avsnittet foran. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å overføre inntil fire uker og fire dager (29 virkedager) ferie til neste ferieår.

Samlet ferie Har du imidlertid et ønske om å avvikle ferien du har til gode i løpet av dette året, er det noen regler som må følges.

Har du bare tatt de tre ukene (18 virkedager) ferie du har krav på i hovedferieperioden (1. juni – 30. september), har du i henhold til ferieloven syv virkedager ferie igjen. Dette utgjør totalt 25 virkedager ferie (fire uker og en dag). I tillegg har de fleste fem dager avtalefestet ferie, totalt 30 dager.

Du kan kreve at «restferien» i henhold til

Hold Pusten nr. 6 / 2012

ferieloven, dvs. syv virkedager, gis samlet.

Du kan også kreve at den avtalefestede ferien på fem virkedager gis samlet, slik at en ukes sammenhengende ferie oppnås. En feriedag etter ferieloven må da gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at du kan ta ferie i to perioder på seks virkedager hver.

Planlegg nå Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har krav på ekstraferie på seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. Arbeidstaker kan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien, men skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel.

Har du spart ferie i håp om bedre vær, har du kanskje spart forgjeves, men uansett bør du starte planleggingen av når ferien skal avvikles allerede nå, slik at du er sikker på å rekke det i løpet av året. Er restferien ikke fastsatt, bør derfor du ta kontakt med arbeidsgiver og bli enige om når du skal ta denne.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for avvikling av restferien hvis dere ikke kommer til enighet. n

Utgivelsesplan 2012 Nr

Utgivelsesdato

7

29. oktober 2012

8

10. desember 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

43

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

MR450w GEM Geometry Embracing Method

GEM konseptet innebærer bedre tilpassede spoler for pasienten. MR maskinene er utviklet for å forbedre pasientens MR-opplevelse og med vårt nye spolekonsept har vi ytterligere forbedret brukervennligheten. MR450w GEM (1,5 T) og MR750w GEM (3.0T) er et bevis på at GE Healthcare ikke kompromisser på bildekvalitet.

Kontakt vår produktspesialist for mer informasjon: Kristi Ovidia Fjalsett - KristiOvidia.Fjalsett@ge.com mobiltlf 971 24 932 sentralbord 23 18 50 50

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company