Hold pusten 06 2011

Hold Pusten Nr. 6 – 2011 – 38. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

De jobbet med terrorofrene – Utdanningen bør endres Uenige om protonsenter

Fremtidens brystdiagnostikk?

Er det mulig å gjøre mer med mindre ressurser?

De gode løsningene starter ofte med de gode spørsmålene. www.siemens.no/helse

Siemens Healthcare er verdens eneste firma med med en integrert portfølje innen bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske IT-løsninger. Vår forskning og utvikling kan bidra til at helsevesen over hele verden kan utrede og bekjempe sykdom raskere med bedre kvalitet.

Vårt mål er å utvikle løsninger som kan bidra til økt levealder og et mer effektivt helsevesen.

I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene. Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

Vår innovative teknologi kan gi forbedret arbeidsflyt og mer presis diagnostisering. Diagnoser kan stilles tidligere og pasientene kan få en bedre tilpasset behandling.

www.siemens.no/helse

Innhold

Hold Pusten nr. 6 - 2011

6 14

21

– Vi stresset ikke, selv om vi var mentalt påvirket, forteller Sigrid Burheim ved Ringerike sykehus. 20 av terrorofrene som kom til sykehuset, trengte omfattende røntgenundersøkelser.

– Det ser ut som vi finner flere krefttilfeller med tomosyntese, sier professor Per Skaane. I Oslo får alle kvinner fra 50-69 år tilbud om å ta tomosyntesebilder, som ledd i et prosjekt. Over 70 prosent svarer ja til å delta.

Radiografer med adekvat opplæring og erfaring tyder mammografier med tilsvarende treffsikkerhet og effektivitet som mammografiradiologer, ifølge et systematisk litteratursøk.

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80

Leder .................................................................... 4

Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder? .... 21

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no

22.juli: – Det var godt å kunne hjelpe til ................. 6 – Norge defensiv til protonterapi .......................... 12 Fremtidens brystdiagnostikk?................................ 14 – Radiografutdanningen bør endres ...................... 18 Nettverkssamling for telemedisin .......................... 19 Endringer i kvalitetsmanualen ............................... 20

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: iStockphoto

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Kursoversikt ............................... 34 Spørsmål om arbeidsliv............... 37 Minneord for Harald Østensen .... 37 Tegneserie.................................. 38 Nytt om navn ............................. 39

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

Hybrid Operating Rooms and R.T.s .................................... 32

Utgivelsesplan 2011 Materiellfrist

Utgivelse

7

15.09.11

29.09.11

Nordisk Kongress

8

21.10.11

04.11.11

CT Colografi

9

25.11.11

09.12.11

Strålevern

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmes-

sig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale.

Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

Forbundslederen

En nasjon i sorg 22.juli 2011 rammes Norge av en tragedie en

ikke kunne forestille seg ville finne sted i vårt land.

Regjeringskvartalet bombes og 69 ungdommer blir drept på AUFs sommerleir på Utøya. Norge var rammet av terror, utøvet av en av våre egen. Anders Behring Breivik går inn i historien som en av de verste, en vi helst vil glemme, men som dessverre etterlot seg så mye sorg og smerte, at han vil bli husket og hatet av mange i all fremtid. Som nasjon må vi leve videre med disse grusomme hendelsene, og fredag 22. juli 2011 går inn i historien som en av nasjonens mørkeste dager.

Selv har jeg problemer med å tenke ut tanken på det som skjedde, spesielt på Utøya, hva disse ungdommene opplevde der og da, alene sammen med en morder på en liten øy. De var ubevæpnet og hadde ikke mulighet til å beskytte seg, annet enn å finne et gjemmested eller legge på svøm.

Overlevende fra massakren på Utøya har sterke fortellinger om sitt møte med terroristen. Deres beskrivelse av å se venner bli henrettet, hvor redde de selv var for å bli skutt og den frykt de følte for å bli oppdaget, gir så sterke inntrykk at en selv som passiv lytter blir emosjonelt involvert. Deres måte å ordlegge seg på, gjør at en som tilhører kjenner sorgen og den grusomme smerten. Deres følelse av å bli sviktet, da deres rop om hjelp ikke nådde frem, selv om de var i kontakten både med politi og myndigheter, gjør inntrykk. Jeg blir trist fordi dette berører meg som menneske og samfunnsborger. Tankene går til de som mistet sine kjære på grunn av en persons ide om å skape en ny verden, basert på en forestilling

4

om at han gjennom sine handlinger berger landet fra undergang. Beklageligvis har hans ideologiske forestilling mange sympatisører, og det er opp til oss alle som borgere å påse at denne forskrudde ideologien ikke får grobunn i det norske samfunnet.

Selv var jeg på ferie i utlandet da dette skjedde.

Det å komme hjem å se det enorme blomsterhavet rundt domkirka i Oslo, og oppleve forsamlingen av menneskene rundt kirka, roen og stillheten, var utrolig sterkt. Et teppe av stillhet hadde senket seg over byen. Respekten for de som var rammet var til å ta og føle på. Nasjonen var i sorg.

Det forberedes til rettssak. Men hvilken straff kan

en person som så bevisst gikk inn for å drepe forsvarsløse barn og ungdom tildeles. Slik jeg tenker, så makter vi ikke som samfunn å gi vedkommende den straff han fortjener, for den sorg, smerte og fortvilelse han har påført oss som nasjon. I tiden etter de grusomme hendelsene har tankene gått til Arbeiderpartiet og deres ungdomsorganisasjon AUF. Som organisasjon er de hardt rammet, mens omtanken går til alle de som har mistet sine kjære. Vi er et lite land, så de fleste av oss kjenner noen som var der, eller noen som kjente noen som var der, om ikke personen selv, så kanskje bestemora, tanta eller naboen.

På en måte er de fleste av oss berørte av hendelsene og er sammen i sorgen over de som mistet sine liv i terrorhandlingene fredag 22. juli 2011.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Experience 3T like never before!

Toshibas nye Vantage Titan 3T setter en ny standard innen komfort, produktivitet og avbildning innen MR: Comfort - Den mest åpne MR systemet med en magnet på kun 160 cm og en stor tunnelåpning på hele 71 cm.

- Den mest stillegående MR med Toshiba sin unike Pianissimo teknologi Bildekvalitet - Ypperlig magnetisk (B0) og RF felt (B1) homogenitet - Fra hode til tær uten skygger

Image of high resolution liver MRA without contrast agent acquired with Toshiba’s Vantage Titan 3T

Arbeidsflyt - Rask og enkel handtering av Atlas matrisespoler - M-power, nytt felles Toshiba brukergrensesnitt

www.toshiba-medical.eu U LT R A S O U N D

CT

MRI

X -R AY

S E RV I C E S

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

n DE JOBBET TERRORDAGEN

6

Hold Pusten nr. 6 – 2011

– Det var en surrealistisk stemning her 22. juli. Det var folk på alle labene. Og hele tiden hørte vi helikoptre, forteller Sigrid Burheim (t.h.). Kine Varild var eneste radiograf på vakt da alarmen gikk. Få timer senere jobbet ti radiografer på Ringerike sykehus – blant annet i denne CT-laben.

– Det var godt å kunne hjelpe til – 22. juli var en forferdelig dag. Det var likevel godt å kunne jobbe. Være til nytte, sier seksjonsradiograf Sigrid Burheim ved Ringerike sykehus. Hun er en av mange radiografer som gjorde sitt aller beste for terrorofrene.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Jeg gjorde jobben min, og beredskapsplanen vår fungerte – heldigvis.

Men det var som om jeg var i en boble, utenfor meg selv. Jeg håper aldri jeg får oppleve noe sånt igjen, sier den erfarne radiografen.

Etter 22 år ved Ringerike sykehus har hun sett det meste. Stygge bilulykker, bussvelt og skuddskader. Men aldri noe som dette.

– Det er sterkt. Selv om vi er radiografer, og ikke kjente ofrene, er vi jo mødre og søstre. Man kan bare tenke seg hvordan de hadde det der ute på øya, i vårt nærmiljø.

Jeg synes fortsatt hele saken er uvirkelig,

Hold Pusten nr. 6 – 2011

men den er nok likevel mer virkelig for oss enn for mange andre, som ikke har sett skadene, sier hun.

ALARMEN GÅR

Sigrid er satt opp på nattevakt fredag 22. juli. Hun skal avløse radiograf Kine Varild og en assistent, som er alene på kveldsvakt, slik rutinen på sykehuset er.

Sigrid er i Tønsberg da første telefon kommer i 16-tiden. Det har vært en eksplosjon i Oslo, og Ringerike sykehus må kanskje bistå. Siden Sigrid er stedfortredende leder, må hun tilbake på jobb så fort som mulig.

En time senere kommer det ny melding – om skyting på Utøya. Nå er det katastrofealarm, og full innkalling til radiologisk avdeling.

– Det var fælt å ikke vite hva som kunne komme, sier Kine Varild. Innen kort tid er heldigvis 22 leger, radiografer, portører og assistenter på jobb. Bare åtte av 30 ansatte på avdelingen har ikke mulighet.

– Det var veldig bra at så mange kunne komme på kort varsel. Og så var det bra at katastrofeplanen funket. Vi fikk hjulpet mange, sier Kine.

20 FÅR RØNTGEN

Kl. 20 ankommer de tre første pasientene med helikopter. Staben har fordelt seg på de fem labene, og står klare. De neste tre timene blir intense. Alle jobber stille, akkompagnert av helikoptre som lander og letter. Lander og letter.

Kl. 23 er alle bilder tatt. 20 av de 35 7

n DE JOBBET TERRORDAGEN

– Vi måtte improviser en del, og lagde nye CT-protokoller, forteller Mona Risdal på Ullevål sykehus, som hadde ansvar for CT-rommet.

pasientene som kom til sykehuset, trengte omfattende røntgenundersøkelser, og fikk det. En måtte i tillegg opereres i akutt skjelett-laben, fordi det hastet.

Kl. 00.30 skrus beredskapen ned til liten. Situasjonen er blitt mer oversiktlig, og det kommer ikke flere pasienter. Alle utenom Sigrid går hjem. Natten blir rolig.

Sykehuset er stengt for andre pasienter, og hun setter seg for å se nyhetssendingene på TV. LIV BLE REDDET

Ansatte ved Ringerike sykehus trener på traumebehandling en gang i måneden.

– Det har nok vært veldig viktig. Vi gjorde ting automatisk. Alle var rolige og konsentrerte, og vi stresset ikke, selv om vi var mentalt påvirket, sier Sigrid.

I ettertid er hun litt stolt av Ringerike sykehus.

– Vi er et lite sykehus, men vi klarte oss bra. Liv ble reddet fordi vi var her, og hadde akuttfunksjon. Noen av pasientene ville ikke klart turen til Oslo. Det gjelder i hvert fall en eller to av dem, forteller Sigrid.

8

NYTTIG DATASYSTEM

Alle som var på jobb på Ringerike sykehus 22. juli, har fått tilbud om debriefing i etterkant. Toppledelsen har vært til stede.

Nå gjenstår bare evalueringen. Alt skal gjennomgås. Hva som fungerte, og hva som kunne vært bedre. Sigrid er blant annet svært fornøyd med sykehusets katastrofewebside, som ikke har vært prøvd ut i stor skala før.

– Det ligger ferdige personprofiler man enkelt kan hente opp og ta i bruk. De er anonymisert, noe som gjør det raskere og enklere å jobbe – både praktisk og mentalt. Alle avdelinger har tilgang til informasjonen, og dette synes jeg fungerte veldig bra, sier hun.

RØD ALARM PÅ ULLEVÅL

– Jeg har jobbet her i 30 år, men aldri opplevd noe lignende – og håper jeg aldri gjør det igjen, sier Ruth Mona Tjønneland.

Hun er stedfortredende seksjonsleder på Ullevål terrorhelgen, og hører drønnet akkurat idet hun kommer hjem fra jobb.

Hun sjekker om rød alarm er meldt, og

går rett tilbake til sykehuset.

Enhetsleder Wenche Synnøve Andreassen er i Ski når hun blir oppringt, som den aller første på listen. Hun kjører så fort hun kan tilbake, og er på arbeidsplassen kl. 16.25. Da er de første pasientene fra regjeringskvartalet allerede kommet, og de seks radiografene som er på vakt, har lagt alle andre arbeidsoppgaver til side.

Snart er 8-10 kolleger som har fri, på vei inn. Noen er blitt innkalt, andre har selv ønsket å komme.

FORENKLET PROSEDYRE

– Jeg ringte selv. Jeg synes det var godt å kunne gjøre noe, sier Lill Iren Simonsen, som er fagansvarlig for traumebehandlingen på Ullevål.

– Helt i starten var det litt kaos. De andre pasientene måtte flyttes, og vi skulle fordele oss i team på ulike rom. Men snart ble det veldig rolig her, forteller hun.

Senere på kvelden og natten kommer pasientene fra Utøya. Til sammen blir det 32 terrorofre. Hele natten tas det CT-undersøkelser fra halsen og ned til Hold Pusten nr. 6 – 2011

– Her sto katastrofeleder i døra og tok imot pasientene. På veldig kort tid måtte det avgjøres om det var tid til CT, eller om pasienten måtte rett på operasjonsbordet, forteller enhetsleder Wenche Synnøve Andreassen (t.v) og stedfortredende seksjonsleder Ruth Mona Tjønneland på Ullevål. låret, for å se etter kuler og fragmenter.

Alle kan ikke utredes samtidig, og noen er så skadet at de må opereres først.

For å være mest mulig effektive, blir det innført forenklet prosedyre for CT. Prosedyren må tilpasses at det er et stort antall pasienter, slik at det blir skreddersydd prosedyrer etter pasientens tilstand.

Mange kommer for eksempel ikke på traumemadrass, noe som gjør at det blir vanskelig å snu pasienten.

– Jeg tror alle gråt på et tidspunkt. Du jobber som vanlig når du holder på, men i pausene kommer tankene. Vi trøstet hverandre, og fikk pizza og brus som ledelsen hadde ordnet med. Det var også viktig, sier Lill Iren.

I løpet av helgen er hele 30 radiografer i arbeid på Ullevål. En av ledernes viktigste oppgaver blir å sende dem hjem til rett tid for å hvile, og sørge for at det er uthvilt personale til de neste skiftene.

TRØSTER HVERANDRE

GALGENHUMOR

Med et snitt på tre traumer pr. døgn er alle radiografer på Ullevål vant til alvorlig skadde pasienter. Likevel blir de sterkt påvirket.

– Det var grusomt å se de som kom fra Utøya, sier Silje Klausen. Kollegene nikker. Alle ofrene har flere skudd i kroppen, og den ekspanderende ammunisjonen har gjort svært stor skade. Bildene viser massevis av skarpe fragmenter i ulik størrelse.

Flere av ambulansesjåførene som kommer inn, gråter. Noen av legene gråter. Radiografene gråter i pausene.

Lørdag formiddag drar flere av radiografene sammen ned til sentrum, for å se bombestedet. Resten av uka møtes de etter jobb, for å snakke – og bare være sammen.

– Vanligvis tar jeg ikke traumepasienter med meg hjem. Her var det vanskelig å kople av. Vi måtte møtes for å prate gjennom tingene. Vi har hatt samlinger i auditoriet her, men jeg tror de uformelle samtalene er viktigst. Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø. Det hjelper når slike ting skjer. Vi kan snakke om alt, og bruker mye galgenhumor. Når det står på som verst, kan det være helt nødvendig, sier Lill Iren.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

I ettertid synes hun skrikene var det aller verste. Og skrekken hun så i blikkene.

– De hadde jo mistet så mange.

Tre uker etter angrepet er 18 pasienter fremdeles på Ullevål. Mange skal gjennom flere kontroller. Dermed får radiografene se dem igjen.

– De kommer seg. Det er en god ting i det vonde for oss, sier flere.

FIKK ILDDÅPEN

Kristoffer Coles og Jørn Rødum hadde bare jobbet som radiografer i én måned 22. juli. Ingen av dem hadde vakt, men begge ønsket å bidra.

– Hvis jeg skulle sitte hjemme, var jeg jo helt maktesløs, sier Kristoffer.

– Vi pleier egentlig å skjerme de nyeste, men når de selv ønsket å bidra, valgte jeg å si ja, sier Wenche Synnøve Andreassen.

– Vi måtte bare holde fokus på å gjøre jobben. Det er jo hjelp de trenger, ikke gråt. Senere gikk vi i rosetoget, og snakket med kolleger. Det var godt. Da ble inntrykkene bearbeidet, sier Jørn.

– Vi har hatt fellessamlinger etterpå, men har først og fremst blitt anbefalt å 9

n DE JOBBET TERRORDAGEN

snakke med de ansatte enkeltvis, for å høre hvordan det går. Det går bra med de aller fleste, forteller Wenche Synnøve.

– Vi skal evaluere alt, og lære av det som kunne vært bedre. Men alt i alt synes jeg vi gjennomførte på en veldig bra måte.

Vi måtte improvisere litt underveis, men katastrofeplanen fungerte, sier hun.

– Vi kunne faktisk tatt imot enda flere pasienter enn vi gjorde, selv om det var midt i ferietiden. Så jeg synes vi har lov til å være litt stolte. n – Katastrofeplanen fungerte, og vi samarbeidet bra. Vi er nesten litt stolte av oss selv, sier Silje Klausen (i midten). F.v. Lill Iren Simonsen, Jørn Rødum, Silje Klausen, Kristoffer Coles og Kumaraswamy Thayananthan. Alle var på jobb på Ullevål sykehus terrorfredagen, selv om de ikke var satt opp på vakt.

10

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt lokalsykehus som yter spesialisthelsetjenester innen rammen av det offentlige helsevesen.

Sykehuset har spesialfunksjoner i revmatologi og revmakirurgi.

Fagradiograf 3T MR ev. radiograf med MR-kompetanse

SYSTEMADMINISTRATOR Radiologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, har ledig fast stilling som systemadministrator for sykehusets RIS/PACS (Dips RIS/Sectra PACS).

Avdelingen består av 8 undersøkelseslaboratorier, og utfører 77 000 undersøkelser i året.

Avdelingen planlegger oppgradering til Sectra RIS.

Intervensjonssenteret Intervensjonssenteret ved Klinikk for diagnostikk og intervensjon har ledig 100 % fast stilling for fagradiograf 3T MR, ev. radiograf med MR-kompetanse.

Intervensjonssenteret er en tverrfaglig organisert avdeling som driver forskning, utvikling og opplæring. Senteret utvikler kirurgiske-, endoskopiske-, røntgen-, ultralyd- og MR-veiledede behandlingsprosedyrer. I senteret arbeider ulike medisinske spesialister, forskere, ingeniører, spesialsykepleiere og radiografer sammen. Intervensjonssenteret har i dag tre operasjonsstuer: en stue med robotstyrt angiografiutstyr, en stue for utvikling av avansert laparoskopisk kirurgi, og en stue utstyrt med 3T MR skanner.

Mer informasjon om senteret på vår hjemmeside www.ivs.no

Kontaktperson: Avdelingssjef Kirsti Solheim tlf 22 45 15 00 Les mer om stillingen på www.diakonsyk.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema.

Søknadsfrist: 21.09.2011

Det er for tiden 3 radiografstillinger ved senteret og vi samarbeider tett med Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin (Radiologisk avdeling) og flere kliniske avdelinger, samt med Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. To av våre radiografer arbeider med 3T MR. Vi søker nå Fagradiograf for MR-virksomheten. Ved internt opprykk blir stilling som Radiograf med MR-kompetanse ledig, og søkere bes oppgi om de er interessert i begge stillingene.

HELSE MØRE OG ROMSDAL

Kontaktinfo: Sekjsonsleder Per Kristian Hol, tlf. 23 07 01 15, e-post phol@ous-hf.no

Kreftavdelinga ved Ålesund sjukehus stod ferdig i 2004 og inneheld sengepost med 16 senger, cytostatikapoliklinikk, palliativt team og stråleterapieining. Stråleterapiseksjonen er fulldigitalisert og er utstyrt med to lineærakseleratorar (ein med IGRT), simulator, CT og doseplan.

Arbeidsoppgaver: Vår 3T MR er 100 % dedikert til forskning, og brukes blant annet til utvikling av MR-veiledet behandling.

Du vil delta i utvikling og kvalitetssikring av nye prosedyrer.

Meget gode muligheter for faglig utvikling.

Ved seksjonen er det tilsett 14 stråleterapeutar, 3,5 fysikarar, 1 onkolog, 1 assistentlege, 2 ingeniørar og kontorpersonale.

Kreftavdelinga, Stråleterapiseksjonen, Ålesund sjukehus

Kvalifikasjoner: Vi ønsker radiograf med god MR-kompetanse og allsidig erfaring

• Stråleterapeut/Radiograf St.nr. 156/2011.

Vikariat i 100% stilling frå snarast/etter avtale - til juli 2012.

Vi tilbyr: • Fast stilling som radiograf i et innovativt og utfordrende miljø • Dagstilling med fri alle helger og høytider

Søknadsfrist: 18.09.2011

Fo r fu ll ste nd i g an non se se: w w w.o sl o -uni versi tetssy kehus.n o Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål sykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Følgjande blir tilbydd Lønn etter overeinskomst.

Personlege eigenskapar Det vil bli lagt stor vekt på personleg eignaheit.

Kontaktinformasjon: Sjefstråleterapeut Per Erik Tødenes, tlf. 70 10 69 39, e-post: per-erik.todenes@helse-mr.no Vennligst oppgi referansar i søknaden.

Søknadsfrist: 09.09.2011

Jobbnorge.no

Referansenr: 1098213505

Kvalifikasjonar: Vi søkjer etter stråleterapeut eller radiograf som ønskjer å ta vidareutdanning i stråleterapi.

Jobbnorge.no

Personlige egenskaper: Du må ha god evne til tverrfaglig samarbeid, være fleksibel og kunne arbeide selvstendig. Du må se det som en spennende oppgave å delta i utvikling av nye behandlingsprosedyrer og fremtidens operasjonsstue.

Alle stråleterapeutar rullerer på seksjonen sine modalitetar.

Fullstendig annonse finner du på www.helse-mr.no

11

n PROTONTERAPI

– I stedet for å bygge egen kompetanse, skal Norge kjøpe enkelttjenester. Vi sitter på gjerdet og venter på at andre skal avklare hva nye behandlingsmetoder er mest nyttig til, sier professor Dag Rune Olsen. Han mener dette er ansvarsfraskrivelse.

– Defensiv norsk holdning Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til å investere i svensk protonterapisenter, og vil heller kjøpe behandling til enkeltpasienter. – Norge sitter på gjerdet, uten å ta ansvar, sier Dag Rune Olsen. Han satt i Helsedirektoratets protonterapiutvalg, som anbefalte å inngå en langsiktig og forpliktende avtale med Skandionkliniken.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: TONE STIDAHL, OLA JACOB AMUNDSEN

I en slik avtale lå det også muligheter

for å ta del i felles kompetanseutvikling.

Helsedirektoratet sluttet seg til arbeids-

Les mer Via www.holdpusten.no kan du lese hele rapporten «Protonterapi som behandlingstilbud til norske pasienter», laget av arbeidsgruppen nedsatt av Helsedirektoratet.

12

gruppens forslag, men fikk nei hos Helseog omsorgsdepartementet.

Departementet ønsket i stedet at man skulle forhandle med Skandionkliniken om å kjøpe behandling for enkeltpasienter innen de kliniske programmer senteret tilbyr, og få behandlingskapasitet gjennom disse.

– TAR IKKE ANSVAR

– Det må være helt eksepsjonelt at departementet går imot fagetatens anbefaling.

I stedet for å bygge egen kompetanse, skal vi altså kjøpe enkelttjenester. Dette føyer seg inn i et kjent spor. Norge lå også lenge etter med å introdusere PETscannere. Bare Island og Albania var etter oss. Norge sitter på gjerdet og venter på at andre skal avklare hva nye behandlingsmetoder er mest nyttig til. Vi har økonomien og kunnskapen, men tar ikke det moralske og etiske ansvaret, mener Dag Rune Olsen.

Han deltok i Helsedirektoratets arbeidsHold Pusten nr. 6 – 2011

Dette er protonterapi

Dette er Skandionkliniken

•฀Protoner฀er฀ladede฀kjernepartikler฀som฀ kan benyttes i strålebehandling •฀Protonterapi฀er฀i฀hovedsak฀benyttet฀til฀ kreftbehandling.

•฀Protonterapi฀er฀spesielt฀godt฀egnet฀når฀ svulsten er velavgrenset, og ligger nær organer som ikke vil tåle stråledosene uten uakseptable bivirkninger.

•฀Protonterapi฀regnes฀også฀som฀gunstig฀for฀ barn og unge kreftpasienter.

•฀Ved฀protonterapi฀kan฀behandlingen฀ skreddersys til kreftsvulsten i større grad enn ved vanlig stråleterapi. Unødig bestråling av friskt vev kan unngås.

•฀Mange฀europeiske฀land฀tilbyr฀ protonterapi.

•฀En฀behandlingsserie฀koster฀ca.฀150170.000 kroner – noe mer enn tradisjonell฀strålebehandling฀koster฀for฀den฀ aktuelle pasientgruppen.

•฀Skandionkliniken฀planlegger฀å฀åpne฀ dørene฀i฀2015,฀i฀Uppsala.

•฀Klinikkens฀virksomhet฀bygger฀på฀prinsippet «distribuert kompetanse».

Det innebærer at pasienten behandles på klinikken i samarbeid med eget behandlingsteam, og at hvert enkelt sykehus har det medisinske ansvaret under hele behandlingen.

•฀Mellom฀Skandionkliniken฀og฀pasientens฀ hjemmesykehus฀opprettes฀en฀behandlingsplan. Pasienten utredes og forberedes฀ved฀sykehuset.฀Behandlingen฀skjer฀ ved Skandionkliniken. Pasienten kontrolleres og følges opp på sitt eget sykehus.

•฀Skandionkliniken฀og฀universitetssykehusene har felles telemedisinske runder, og felles systemer for doseplanlegging og informasjon.

Kilde: Dag Rune Olsen

gruppe som avdelingssjef og professor i medisinsk fysikk ved RadiumhospitaletRikshospitalet HF. Nå er han ansatt som dekan ved Universitetet i Bergen.

Olsen kaller det ansvarsfraskrivelse når Norge ikke vil inngå avtaler med Skandionkliniken som inkluderer utvikling av kunnskap og kompetanse. De svenske sykehusene eier senteret sammen.

Hvis Norge ble med, var planen å bygge for større kapasitet. Norske pasienter ville være sikret like god behandling som svenskene, og norske fagfolk ville fått del i kompetanseutviklingen.

KAN HJELPE 1000-1200 PASIENTER

Med protonterapi kan behandlingen skreddersys til kreftsvulsten i langt større grad enn ved vanlig stråleterapi. Unødig bestråling av omliggende friskt vev kan dermed unngås. Dette er spesielt viktig når svulsten ligger nær strålefølsomme kritiske organer, og hos barn og ungdom som er mer utsatte for langtidsbivirkninger av strålebehandling.

– 1000-1200 norske pasienter vil kunne ha nytte av protonterapi pr. år, sier Olsen.

Han viser til utredninger fra svenske myndigheter og fagekspertise. Det er særlig unge pasienter, og pasienter med hals-/ hodekreft, som har nytte av protonterapi.

Også pasienter med f.eks prostatakreft kan Hold Pusten nr. 6 – 2011

ha glede av den nye behandlingsformen.

Svenskenes behov er rundt 2200 pasienter i året, mens kapasiteten ved Skandionkliniken er planlagt til 1500.

Den ville vært større dersom Norge inngikk en forpliktende avtale.

OPPARBEIDE EGEN KOMPETANSE

– Arbeidsgruppen kom frem til sin anbefaling vel vitende om at Norge ikke kommer til å etablere et eget protonsenter på mange år, sier Olsen.

De svenske sykehusene som er medeiere i Skandionkliniken, vil selv foreta doseplanlegging, mens behandlingen foregår på protonklinikken. Legene ved det enkelte sykehus har derfor ansvaret for at behandlingen blir bra. På denne måten forplikter sykehusene seg til å etablere god kunnskap og kompetanse om protonterapi gjennom samarbeidsformen.

– På samme måte ville også norske sykehus kunne ha opparbeidet seg kompetanse – noe som ville vært en stor fordel før man eventuelt skal etablere et eget senter senere. Ved å gå inn på stykkprisavtaler, går man glipp av denne muligheten, sier Olsen.

– AVVENTENDE HOLDNING

Etter at departementet tok sin avgjørelse, har assisterende helsedirektør Hans-Petter

– På lengre sikt er det naturlig å tenke seg at Norge bygger eget protonsenter, eller inngår et nordisk eller internasjonalt samarbeid. Men teknologiutviklingen går raskt på dette området, og det kan være at andre partikler også kan bruke sier assisterende helsedirektør Hans-Petter Aarseth.

Aarseth hatt flere forhandlingsmøter med Skandionkliniken – det siste rett før sommeren.

– Vi har tilbudt Norge å bli en aktiv part, hvor de får bygget opp sin kompetanse. Det vil være en fordel for Norge.

Vi er ikke prinsipielt imot stykkpris, men må da ha en garanti for kapasitet, en slags abonnementsavtale, sier Leif Lyttkens, leder ved Skandionkliniken.

– På lengre sikt er det naturlig å tenke seg at Norge bygger eget protonsenter, eller inngår et nordisk eller internasjonalt samarbeid. Men teknologiutviklingen går raskt på dette området, og det kan være at andre partikler også kan brukes. Vi inntar derfor en litt avventende holdning, skaffer den kapasitet som er rimelig å ha for norske pasienter og genererer samtidig kunnskap for norske fagmiljøer, før vi vurderer dette nærmere. Det er en grei strategi, mener Aarseth.

– Vårt siktemål pr. i dag er at norske pasienter skal få nytte av å være med på klinisk utprøving av protonterapi.

I dag fins det ikke kapasitet til å kjøpe denne behandlingen, i praksis. Vi må få til en avtale med ett eller flere sentre.

Skandionkliniken er en mulighet, men også i Danmark har de nå vedtatt å bygge et protonsenter. Der vet vi lite om kapasitet og fremdriftsplan foreløpig, sier Aarseth.

Han presiserer at selv om direktoratets hovedanbefaling ikke gikk gjennom i departementet, vil man jobbe for å utvikle den norske kompetansen.

– Fagfolk fra et norsk sykehus, trolig Oslo universitetssykehus, vil delta aktivt, blant annet gjennom Skandionklinikens medisinsk fagråd, og med doseplaner, sier Aarseth. n 13

n TOMOSYNTESE

– I går møtte 96 kvinner til mammografiundersøkelse. 76 sa ja og ville delta i prosjektet, forteller fagradiograf Randi Gullien (nr. 2 fra høyre). Apparatet tar både 2D- og 3D-bilder under samme kompresjon, men beveger seg mens tomosyntesebildene tas. F.v. fagradiograf Robin Lee Hammond, radiografene Semia Bouhmidi, Anja Simensen, Bodil Sollid, Shukri Mohamed Ali, Randi Gullien og sekretær Wenche Nilsen ved Enhet for brystdiagnostikk, OUS.

Fremtidens brystdiagn – Det ser ut som vi finner flere krefttilfeller med tomosyntese, forteller professor Per Skaane. I løpet av to år skal alle Oslokvinner mellom 50 og 69 år få tilbud omå delta i tomosynteseprosjektet ved Oslo universitetssykehus.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

14

– Målet er å finne mer brystkreft.

Tomosyntesebilder gir god oversikt, spesielt i tette bryster. Man kan scrolle gjennom kjertelvev som ellers er vanskelig å tyde, og strukturene kommer bedre frem, forteller fagradiograf Randi Gullien.

Hun har vært med i tomosynteseprosjektet siden det startet for to år siden, og forteller om nitidige forberedelser før

Hold Pusten nr. 6 – 2011

– Mammografi er ikke alltid godt nok for kvinner med tett brystvev, sier professor dr. med.

Per Skaane.

nostikk? startskuddet gikk høsten 2010. Alle godkjenninger måtte være i orden. Kontrakter måtte skrives, apparater komme i hus, alle radiografer få opplæring, etc.

MÅ VÆRE EFFEKTIVE

I Oslo får alle kvinner fra 50-69 år innkalling til mammografi ved Enhet for brystdiagnostikk (Brystdiagnostisk Senter), Oslo Hold Pusten nr. 6 – 2011

universitetssykehus. Etter at tomosynteseprosjektet startet, får de aller fleste tilbud om å ta tredimensjonale bilder i tillegg til de tradisjonelle todimensjonale. Over 70 prosent svarer ja, etter å ha lest informasjonen de får utdelt i resepsjonen, og fått spurt om det de måtte lure på.

– Mammografi er ikke alltid optimalt for kvinner med tett brystvev, sier professor dr.med. Per Skaane, prosjektleder for tomosynteseprosjektet. Tett brystvev forekommer riktignok i alle aldre, men hyppigst hos yngre kvinner.

– Mammografiscreeningen i Norge inviterer kvinner mellom 50 og 69 år annethvert år. Vi har ansvaret for å screene Oslo-populasjonen. Kapasitet er viktig, og driften må være svært effektiv hvis vi skal klare det, sier Gullien.

Etter at alle kvinner som sier ja, er ferdig fotografert og bildene vurdert, skal prosjektet oppsummeres og evalueres.

TO SEKUNDER EKSTRA

Pr. i dag inviteres 120-140 kvinner daglig til mammografiscreening i Oslo. Et av spenningsmomentene rundt tomosynteseprosjektet er nettopp tidsbruken.

– Det som skal evalueres i ettertid er for eksempel: Hvor godt fungerte informa-

sjonsskjemaet kvinnene fikk i resepsjonen?

Hvor mye spurte de når de kom inn til radiografen? Hvor mye ekstra tid tok selve

Dette er tomosynteseprosjektet •฀Forskningsprosjekt฀ved฀Oslo฀universitetssykehus,฀Ullevål,฀Enhet฀for฀ brystdiagnostikk •฀Det฀største฀prosjektet฀som฀er฀startet฀med฀ tomosyntese.

•฀Planleggingen฀startet฀sommeren฀2009.฀ •฀Fra฀høsten฀2010฀har฀de฀aller฀fleste฀kvinner฀ som฀har฀møtt฀opp฀til฀mammografiscreening฀i฀Oslo,฀fått฀tilbud฀om฀å฀ta฀fire฀tredimensjonale฀tomosyntesebilder฀i฀tillegg฀til฀ de fire vanlige mammografibildene.

•฀Apparatet฀er฀FDA-godkjent฀for฀bruk.

•฀Rundt฀70฀prosent฀av฀de฀fremmøtte฀kvinnene har så langt fått tatt 3D-bilder.

•฀Fire฀radiologer฀ved฀OUS฀tyder฀bildene฀ uavhengig av hverandre. Noen ser på 2D-bildene, andre på 3D-bildene, noen på begge – etter et fastsatt system.

•฀Prosjektet฀avsluttes฀høsten฀2012,฀før฀det฀ oppsummeres og evalueres.

15

n TOMOSYNTESE

฀–฀Alternative฀ teknikker i fremtiden –฀Om฀10-15฀år฀vil฀blodprøver฀muligens฀ erstatte฀mammografiscreening.฀Fremgangen฀ innen molekylærmedisin går med voldsom fart, mener professor Per Skaane, som er spesialist på brystdiagnostikk.

–฀Men฀før฀dette฀eventuelt฀vil฀kunne฀skje,฀vil฀ det trolig komme mange spennende nyheter innen diagnostikk de nærmeste årene.

Problemet er at teknikker som forutsetter kontrastinjeksjoner฀vanskelig฀kan฀brukes฀i฀ screeningen.฀Dermed฀blir฀CT฀og฀MR฀med฀ kontrast for omfattende.

For฀noen฀år฀siden฀hadde฀man฀stor฀tro฀på฀ CAD.฀Den฀påviser฀riktignok฀ofte฀kreft,฀men฀ også mye annet (såkalte falske positive). Det er฀for฀tidlig฀å฀si฀om฀CAD฀på฀tomosyntese฀ vil bli brukt. Ultralyd har et stort potensial, men det er per i dag en tidkrevende undersøkelse, som gir mange falske positive svar.

For฀kvinner฀med฀tett฀vev,฀tror฀jeg฀på฀å฀tilby฀ tomosyntese฀i฀tillegg฀til฀mammografi.฀I฀USA฀ er฀CAD฀svært฀utbredt,฀på฀grunn฀av฀deres฀ refusjonsordninger,฀sier฀han.฀ På฀årets฀ECR-konferanse฀i฀Wien฀diskuterte฀ fagekspertene hva som vil overta for vanlig฀2D-mammografi,฀blant฀annet฀i฀sesjonen฀ ”Breast฀imaging฀in฀2025”.฀Ultralyd฀og฀MR฀ er฀tidligere฀blitt฀presentert฀som฀screeningalternativer, selv om det gir utfordringer med kostnader฀og฀undersøkelsestid.฀For฀tiden฀er฀ tomosyntese฀under฀utprøvning฀flere฀steder.฀I฀ tillegg blir fotontelling med energidifferensiering vurdert – noe som gir et 2D-bilde med mer฀informasjon฀om฀vevet.฀฀ ECR-฀sesjonens฀konklusjon฀var฀at฀i฀2025฀vil฀ en฀eller฀flere฀av฀disse฀metodene฀ha฀tatt฀over฀ for฀klinisk฀mammografi,฀men฀kanskje฀ikke฀ for฀screening.

undersøkelsene? Og så videre. Erfaringen så langt er at det bare tar et par sekunder ekstra å ta 3D-bildene, ettersom vi gjør det under samme kompresjon, forteller Gullien.

Tydingen av bildene tar mer tid. I forskningsprosjektet ser fire radiologer på bildene av hver kvinne, mot to i det vanlige mammografiprogrammet. Et tomosyntesebilde tar dessuten lengre tid å lese enn et tradisjonelt bilde, ettersom radiologen må scrolle opp og ned gjennom de 1 mm tynne lagene. Er brystet komprimert til 16

Randi Gullien viser frem arbeidsplassen der radiologen på noen få sekunder skal avgjøre om det fins noe suspekt på skjermbildet. Da er det viktig at man sitter i et stille rom, med dempet lys, og med døren igjen. Knappsystemet skal være så enkelt som mulig, for ikke å stjele fokus. Keypaden i midten er utformet nettopp med tanke på dette.

for eksempel fem centimeter, blir det 50 snittbilder pr. eksponering – 200 bilder pr. kvinne.

BEDRE ENN ANTATT

– Overraskende nok bruker vi ikke så veldig mye ekstra tid på tydingen. Det er snakk om en knapp dobling, til 80 sekunder. Vi får oppsummere til slutt om dette var ok, eller om det gikk for fort, sier Skaane. Å lese screeningbilder er en rutinepreget jobb, som stiller store krav til persepsjonen.

– Dette gjelder i enda større grad for tomosyntesebildene enn vanlige mammografibilder. De aller, aller fleste bildene er normale, og det kan være vanskelig å oppdage den lille forandringen i det ene bildet, sier Skaane. Så langt har det gått bedre enn han trodde på forhånd, opplyser han. ØKT STRÅLEDOSE

Under ti prosent av kvinnene som møter til mammografi i Oslo, takker nei til å delta i studien. Noen får ikke være med – enten fordi det er en teknisk stans eller Hold Pusten nr. 6 – 2011

andre problemer den dagen de er innkalt, eller fordi de har pacemaker eller brystprotese.

De som takker nei til å delta, blir ikke spurt om grunnen til dette. Noen opplyser likevel at det er fordi de ikke ønsker mer smerte, eller mer stråling.

– Åtte bilder en gang i året ville gitt for høy stråledose, men her er det snakk om en engangsdose. Hvis tomosyntese blir innført som del av det ordinære mammografiprogrammet, kan det bli mulig å lage syntetiske 2D-bilder av tomosyntesebildene for å redusere strålingen, eller kun ta skråbilder med tomosyntese, sier Skaane.

– Dette må vi vurdere når vi oppsummerer prosjektet. Vi må undersøke om vi oppdager de samme tilfellene både på 2D- og 3D-bilder, eller om vi overser noen enten med 2D eller 3D. Så langt virker det som vi oppdager flere krefttilfeller med tomosyntese.

NYE UNDERSØKELSER?

Samtidig kan det muligens være svakheter med 3D-bildene. Det gjenstår å se om mikrokalk blir dårligere synlig i 3D fordi man bare ser kalk i tynne snitt.

Ved nyttår 2012 avsluttes tomosyntesestudien, som er en av de første i verden som er del av et screeningsprogram. Andre land har kun gjennomført mindre studier.

– Hva skjer videre?

– Det avhenger av resultatene. Apparatet er godkjent for bruk i USA, men ikke for screening. De venter på studier som vår, som kan gi dokumentasjon. Kanskje man bare skal tilby tomosyntese til de med tett vev. Der vet vi at mammografi ikke alltid er godt nok. Eller kanskje skal tomosyntese kun brukes ved klinisk utredning, sier Skaane.

For å kunne utnytte prosjektresultatene så fort som mulig, håper han å få følge opp med nye undersøkelser, for å kunne studere intervallcansere, som oppdages mellom to screeninger. Dersom bildetakingen stanser etter to år, slik planen er, vil det ta noe lengre tid før man kan evaluere alle resultatene.

– Når man går tilbake og sjekker gamle mammografibilder, ser man normalt ingenting på halvparten. På 25 prosent er det noe som burde vært oppdaget, mens det i 25 prosent er forandringer på bildene som ikke tilsier etterundersøkelse. Vi bør undersøke om feilprosenten ved tomosyntese er annerledes. n Hold Pusten nr. 6 – 2011

Tomosyntesestudien ved OUS er en av de første i verden som er del av et screeningsprogram. Ved nyttår 2012 avsluttes prosjektet, og erfaringene oppsummeres. F.v. fagradiografene Randi Gullien og Robin Lee Hammond, som har stått sentralt i arbeidet.

17

n RADIOGRAFUTDANNINGEN

– Utdanningen bør endres – Dagens bachelor i radiografi bør endres, og det bør etableres videreutdanning i tyding og beskrivelse av skjelett- og thoraxrøntgenundersøkelser i Norge, skriver Norsk Radiografforbund i en høringsuttalelse til regjeringen.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: ISTOCK/FOTOLIA

Bakgrunnen er stortingsmeldingen

om utdanning i velferdstjenestene som skal legges frem i høst, der det er invitert til åpen høringsrunde.

– Modernisering og tilpassing av utdanningene er et viktig virkemiddel når samhandlingsreformen nå skal gjennomføres, sa statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet da arbeidet med meldingen startet i september 2010.

NYE OG ENDREDE OPPGAVER

– Med tanke på krav til endret kompetanse innen det radiograffaglige arbeidsområdet, mener Norsk Radiografforbund at innholdet i dagens bachelor i radiografi

revurderes og tilpasses nye og endrede arbeidsoppgaver, skriver forbundsleder Anna Pettersen i uttalelsen.

– De naturvitenskapelige emnene i utdanningen må styrkes, likeså IT-kompetanse, og innenfor pleie- og omsorgsfagene må dette tilpasses arbeidsområdene der radiografer har sitt virke, skriver hun videre. Blant annet mener forbundet at styrket fokusering på det akuttmedisinske er ønskelig, med tanke på arbeid i legevakttjeneste så vel som i pleiesektoren.

TRENGER NORSK UTDANNELSE

En norsk videreutdanning i tyding og beskrivelse av skjelett- og thorax-røntgen-

undersøkelser vil avhjelpe dagens situasjon med krav til rask diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom, mener forbundet videre. Her viser man til at land som England, Danmark og Nederland har gitt radiografer formell kompetanseheving og ansvar for å overta en rekke mindre legeavhengige oppgaver.

– Enkelte arbeidsgivere har sendt radiografer til studier innen tyding av skjelettundersøkelser i England og Danmark. I ettertid har en sett at det har vært vanskelig å få brukt denne kompetansehevingen, skriver Pettersen.

Også ledere ved de norske radiografutdanningene konkluderer med at utdanningen må endres.

– I bildediagnostiske avdelinger har den teknologiske utviklingen innen faget gjort at radiografer i langt større grad enn tidligere må kunne forklare hva de ser i det radiologiske bildet – og kanskje må de også foreta en vurdering av hva radiologen skal få videresendt til vurdering og beskrivelse. Radiografene skal også dokumentere sine handlinger. Radiografen har dermed fått en mer selvstendig rolle i bildediagnostiske avdeling. Samtidig ser vi at den teknologiske utviklingen gjør at nye modaliteter utvikles der det er aktuelt å samarbeide med andre profesjoner, skriver lederne i sitt innspill til regjeringen.

KAN OVERTA OPPGAVER

– Modernisering og tilpassing av utdanningene er et viktig virkemiddel når samhandlingsreformen nå skal gjennomføres. Det sa statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet da arbeidet med meldingen «utdanning i velferdstjenestene» startet.

18

Lederne mener man må styrke naturvitenskaplige emner innen radiografi – først og fremst anatomi/fysiologi, patologi/sykdomslære for at radiografen skal få bedre kompetanse i å tolke bilder, for å kunne velge ut det rette bildematerialet for bildegranskning, for videresending til radiologer.

– Radiografer vil på sikt også kunne overta oppgaver innen ultralyd, doppler, intervensjon i/utenfor radiologiske avdelinger. På PET/CT ønsker vi en dialog med bioingeniører for å se på rollefordelingen innen dette fagområdet, skriver lederne.

De mener videre at de 45 studiepoengene radiografer i dag har innen samfunnsfag, må inneholde mer helseøkonomi, bildehåndtering og telekommuHold Pusten nr. 6 – 2011

Stortingsmelding om utdanning Regjeringens฀stortingsmelding฀om฀utdanning฀for฀velferdstjenestene฀skal฀etter฀planen฀ legges fram høsten 2011. Den er et samarbeid฀mellom฀Kunnskapsdepartementet,฀ Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og฀Arbeidsdepartementet.

Meldingen฀skal฀presentere฀en฀samlet฀nasjonal kunnskapspolitikk for framtidas helseog sosialutdanninger, med utgangspunkt i kompetansebehovene i arbeidslivet.

Kunnskapsdepartementet฀arrangerte฀14.฀ desember 2010 en åpen konferanse tilknyttet meldingsarbeidet, og har siden utlyst en åpen høringsrunde etter dette.

Mer฀informasjon฀om฀arbeidet฀med฀stortingsmeldingen finner du på www.regjeringen.no.

nikasjon, blant annet. Sykepleierfagene må spisses mer. Radiografer må kunne gjenkjenne og identifisere anatomi i skjelett og thorax, samt gjenkjenne de mest vanlige typiske tegn på patologi/skader.

Telemedisin er også et kompetanseområde det vil bli mer bruk for etter hvert som noe av spesialisthelsetjenesten skal «ut til folket», skriver lederne.

HELT NY KOMPETANSE

Helse Sør-Øst peker i sitt innspill på at det trolig blir behov for nye helt typer kompetanse i årene fremover, ettersom grenseområdene mellom medisin og IKT, medisin og kirurgi, billeddiagnostikk og behandling viskes mer og mer ut, og det oppstår nye fagområder som blir avgjørende for moderne produksjon av helsetjenester.

– Spesialisthelsetjenesten vil måtte bli ytterligere spesialisert. De store sykehusene vil få behov for kompetanse innen mer spesialiserte funksjoner, mens de mindre sykehusene vil på sin side komme til å trenge større grad av breddekompetanse på de vanligste sykdommene.

Mer om stortingsmeldingen, og de ulike uttalelsene finner du her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/ kampanjer/utdanning-for-velferdstjenestene.html?id=623980 n

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Telemedisin Arena:

– Norge langt ned på listen Lovende teknologiske prosjekter blir ikke videreført inn i daglig rutinedrift. En av grunnene er mangel på finansieringsordninger for foretakene, som belønner samfunnsøkonomisk gevinst.

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND, FOTO: KARI HAGEN

Dette kom frem på den første samlingen til Telemedisin Arena – et nettverk som kobler helseaktører i Helse Sør-Øst sammen. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling, prosjektsamarbeid og bidra til utvikling av samhandlingstjenester ved bruk av moderne teknologi.

MANGEL PÅ BELØNNING Flere forelesere tok opp problemstillingen med at lovende prosjekter ikke blir videreført i daglig rutinedrift. Dette har flere årsaker, men mangel på finansieringsordninger for foretakene som belønner samfunnsøkonomisk gevinst synes å være en hovedutfordring. Det er fortsatt slik at det lønner seg bedre for sykehusene å opprettholde høyest mulig volum av behandlinger og utredning på sykehuset, fremfor å tilby mobil diagnostikk eller behandling i lokalsamfunnet. Dette har ført til at ordningen med mobil røntgentjeneste står i fare for å bli nedlagt, og at nye prosjekter for innføring av dette legges på is. Det ble også pekt på paradokset i at det er så stor forskjell fra hverdagsteknologien folk flest bruker, til det man finne igjen i sykehusene.

Hans Nielsen Hauge, direktør for klinisk IKT i HSØ fortalte at det fortsatt ikke er mulig å sende e-post mellom flere sykehus i Norge, og blodtrykk måles slik det alltid har blitt gjort. Men sykler du Birkebeineren kan familien i sanntid følge din posisjon og puls.

– IKKE EFFEKTIVT NOK En av demonstrasjonene viste kombinasjon av teleradiologi og videokonferanse mellom Sykehuset på Gjøvik og deres satellitt på Tynset. På Tynset har de blant annet MR, men ingen MR-radiolog til å tyde bildene. Dette gjøres av radiolog på Gjøvik, og bildene demonstreres via telekonferanse og PACS styring fra Gjøvik til leger og radiograf på Tynset. Gjøvik har også mulighet for overstyring av MR på Tynset, og kan faktisk operere denne helt derfra.

Radiografen på Tynset kan i prinsippet bare være der for pasienten, samt sette kontrast.

Både møteleder Steinar Pedersen, ØNH lege og nå leder av Trømsø Telemedicine Consult og Hans Nielsen Hauge var innom LEANprinsippet (at oppgaver skal utføres på lavest mulig nivå) og flytting av arbeid i organisasjonene for effektiviseringsgevinst.

– Til tross for at Norge har verdens dyreste helsevesen, er vi langt nede på listen når det gjelder kvalitet og effektivitet, sa Bjørn Grønli, – Det er fortsatt ikke er mulig å sende e-post tidligere direktør ved SiV HF, nå spesialrådgimellom flere sykehus i Norge, sa Hans Nielsen ver for Forskning og Innovasjonsavdelingen i Hauge, direktør for klinisk IKT i Helse SørHelse Sør-Øst. n Øst (t.h.). Her i dialog med møteleder Steinar Pedersen.

Nettverket Telemedisin Arena gjennomførte i mai sin første samling. 140 deltakere fra Helse Sør-Øst fikk med seg demonstrasjoner, utstilling, samt paneldebatt. Her demonstreres samarbeid om tyding av MR-bilder mellom Tynset og Gjøvik. MR-radiolog Zsuzsanna Ursprung og avdelingsleder Jarle Brudevold betjener arbeidsstasjon og videokonferanseutstyr fra Gjøvik.

19

n MAMMOGRAFIPROGRAMMET

Endringer i kvalitetsmanualen Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet revideres, med bedre presiseringer om bildekvalitet. Overgangen fra analog til digital drift krever også en del endringer.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA /BEN CHAMS

– Overgangen fra analog til digital teknikk fører til en del justeringer. I tillegg jobber vi blant annet med å tydeliggjøre kravene til faglig oppdatering, og med ytterligere presiseringer om bedømmelse av bildekvalitet (PGMI). Vi har nå åtte år mer erfaring enn ved forrige revisjon.

Denne erfaringen trekker vi med oss inn i revisjonsarbeidet, sier Bente Vee. Hun leder arbeidsgruppen som jobber med å revidere radiografkapitlet.

PRESENTERES I HØST

Kvalitetsmanualen beskriver hvordan mammografiscreeningprogrammet skal gjennomføres i Norge fra A til Å. Den finnes både på nett og i bokform.

Forslaget til revisjon skal på høring hos alle Brystdiagnostiske sentre i Norge, før den godkjennes av rådgivningsgruppen for Mammografiprogrammet. Planen er å publisere den oppdaterte manualen i månedsskifter oktober/november i år.

Viktig oppslagsverk Du finner kvalitetsmanualen i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no

Den reviderte utgaven av radiografmanualen planlegges i første omgang publisert på hjemmesiden til Mammografiprogrammet.

Radiografenes arbeidsgruppe består i tillegg til Bente Vee av Kari Iden fra Stavanger Universitetssjukehus, Randi Gullien fra Oslo universitetssykehus, Elisabeth Handberg fra Nordlandssykehuset og IngerJohanne Hoftvedt fra Akershus universitetssykehus.

Anka Ertzaas i Kreftregisteret har det overordnede revisjonsansvaret for hele manualen, som hun hadde i 2003.

TRENGER FELLES FORSTÅELSE

– Kravene til faglig oppdatering av radiografer må bli tydeligere. Det samme må beskrivelser av hvordan arbeidet skal evalueres, og viktigheten av å jobbe godt i team, sier Vee. Også når det gjelder bildekvalitet, blir det flere presiseringer i den reviderte utgaven.

– Vi kommer til å utvide og utdype det som er skrevet tidligere. Vi vil legge mer 20

vekt på hva man kan gjøre for å oppnå god kvalitet. Dermed får kapitlet mer preg av å være en «lærebok» innen bildekvalitet og posisjonering enn det var tidligere. Vi tror det er viktig. Mitt inntrykk er at manualen benyttes aktivt, sier Vee. – For å jobbe med screening er systemtenking et nøkkelord.

Mammografiscreening er en undersøkelseskjede hvor mange ulike profesjoner er involvert. Det er derfor viktig å kjenne til andre aktørers rolle og presisere viktigheten av radiografers egen rolle og fagutøvelse. Man må med andre ord opparbeide en felles forståelse. En ny generasjon radiografer blir nå ansatt som screeningradiografer, og for disse er det viktig å gi en del presiseringer som gjerne er erfaringskunnskap som eldre screeningradiografer har med seg, sier hun.

Planen er at revideringen skal gjøre manualen tydeligere enn før, med mindre rom for tolkning.

– Bildekvaliteten skal være lik uansett hvor i landet du bor. Derfor trenger vi en felles forståelse av hva som er gode og dårlige bilder, sier Vee. n Hold Pusten nr. 6 – 2011

Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder?

Radiografer med adekvat opplæring og erfaring tyder mammografier med tilsvarende treffsikkerhet og effektivitet som mammografiradiologer, er konklusjonen i denne fagartikkelen om jobbglidning innen mammografiscreening.

Et systematisk litteratursøk etter publikasjoner med primært fokus på radiografer som tydere av mammografiscreeningsbilder ble gjennomført i april 2011. Litteratursøket inngår i modul 2 av Høgskolen i Buskeruds masterutdanning i klinisk helsevitenskap, medisinsk strålebruk (MRAD). En gjennomgang av de 20 mest relevante publikasjonene fra dette søket, viste gode erfaringer med å involvere radiografer med målrettet trening i tyding av mammografiscreeningsbilder. Vi fant også at mammografiradiografer uten opplæring i tyding av mammografi kan prestere på nivå med mammoradiologer hva gjelder sensitivitet, og at dedikert trening gir ønsket effekt for økning av spesifisitet. I Storbritannia har man etablert formell videreutdanning for radiografer innen tyding av mammografiscreeningsbilder, og de inngår sammen med mammoradiologer som selvstendige tydere i det nasjonale brystscreeningsprogrammet (NHSBSP). Litteraturstudien gir grunnlag for videre arbeid med å se på muligheter for bruk av radiografer som tydere av mammografiscreeningsbilder i det norske mammografiprogrammet (Mp).

Illustrasjonsbilder: Tone Stidahl, Fotolia

HVORFOR FOKUS PÅ JOBBGLIDNING INNEN MAMMOGRAFISCREENINGEN? KRAV OM EFFEKTIVISERING

฀Forfattere: Håkon Hjemly,฀fagsjef฀i฀ Norsk฀Radiografforbund,฀ (hakon@radiograf.no).

Artikkelen฀er฀del฀av฀hans฀ masterstudium i klinisk helsevitenskap, medisinsk strålebruk, ved Høgskolen i Buskerud.

Erling Stranden, professor ved Høgskolen i Buskerud.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

”Oppgaveforskyvning kan føre til effektivitetsgevinster når oppgaver og aktiviteter blir utført på lavest mulig nivå, og uten at dette går på bekostning av kvalitet. Oppgaveforskyvning kan på denne måten være ressursbesparende ved at personellressurser frigjøres på et høyere nivå.” Sitatet er hentet fra rapporten ”Utdanne nok og utnytte godt”, utgitt av Helsedirektoratet i 2009.

(Helsedirektoratet 2009, s 46).

Optimalisering av ressursbruk og utnyttelse av kompetanse er sentrale elementer i regjeringens Nasjonale Helseplan 20072010 (HOD 2006).

At radiografer overtar enkelte arbeids-

oppgaver radiologer utfører, i henhold til § 4 i Helsepersonelloven, vil være overensstemmende med Helsepersonelloven § 6:De samme arbeidsoppgaver vil kunne utføres til lavere kostnad (HOD 2001).

I tillegg vil nødvendig kapasitet sikres ved bruk av tilgjengelig arbeidskraft.

Oppgaveforskyvning kalles gjerne jobbglidning i fagmiljøene, og aktuelle arbeidsoppgaver kan være gjennomføring og tyding av ultralydundersøkelser, tyding av røntgenundersøkelser av skjelettet og av mammografiskreeningsbilder.

Screening er en metode hvor man i et utvalg av befolkningen gjør undersøkelser for å påvise sykdom i tidligst mulig fase, slik at man kan oppnå større helsegevinst ved oppfølging og behandling enn hva tilfellet ville vært uten (Kreftregisteret 2003). Bakgrunnen er at en gjennom tid21

n JOBBGLIDNING

lig oppdagelse av for eksempel kreft, har bedre prognose for kurativ behandling og lang tids overlevelse.

MAMMOGRAFISCREENING

Helse- og omsorgsdepartementet ønsket i 2006 en forskningsbasert evaluering av flere sider ved Mammografiprogrammet (Mp), deriblant analyse av samlet ressursbruk og nytte/effekt. I målprogrammet for denne evalueringen spør en konkret om evaluering av rollefordeling mellom 22

aktørene, deres ansvar og ivaretakelse av dette. Det er aktuelt med utvidelse av Mp til å inkludere kvinner mellom 44 og 50 år, noe som vil kreve store ekstra personellressurser (Hofvind S, Ertzsaas AK et al. 2008). Dersom aldersgruppen 40-49 år og 70-74 år skal inkluderes i tillegg til 50-69 åringene, vil antall kvinner i målgruppen øke fra 510.000 til 910.000 ifølge en bakgrunnsanalyse for utvidelse av Mp (Hofvind S, Ertzsaas AK et al. 2008). Inklusjon kun av 45-49

åringene vil gi en økning fra 510.000 til 665.000 kvinner i målgruppen. Det er i tillegg holdepunkter for at yngre kvinner bør screenes hyppigere enn hvert annet år dersom en ønsker å oppnå en sikker reduksjon av dødelighet av sykdommen (Vainio and Bianchini 2003; Hofvind, Bjurstam et al. 2006).

WHO anbefaler at sykdommen det skal screenes for, må ha insidens (antall nye tilfeller av en sykdom pr. tidsperiode) over en viss størrelse (WHO 2011).

Hold Pusten nr. 6 – 2011

«Opplæring av radiografer i tyding av mammografiscreeningsbilder vil kunne medføre effektivisering i mammografiprogrammet i form av flere tilgjengelige tydere, og med det økt kapasitet og kontinuitet.»

Brystkreft er den hyppigste dødsårsak blant kvinner i Norge, og insidensen var gjennom 80- og 90-tallet økende og øker fortsatt. I 2008 ble det i Norge registrert 2753 nye tilfeller og krevde samme år 662 liv (Kreftregisteret 2009).

Mammografi har i flere tiår vært foretrukket metode for undersøkelse av bryst med mistanke om kreft.

Mammografiundersøkelse utgjør vanligvis to avbildninger av hvert bryst under kompresjon i standardiserte projeksjoner. I tillegg utføres tilleggs-projeksjoner eller forstørrelsesbilder dersom dette ansees nødvendig.

Flere internasjonale randomiserte og ikke randomiserte studier har vist positiv effekt på reduksjon av dødelighet for brystkreft ved populasjonsbasert mammografiscreening (Shapiro 1977; Tabar, Gad et al.

1985), og en samlet analyse av de svenske studiene foretatt i 1993 (Nystrom, Wall et al. 1993), viste en signifikant dødelighetsreduksjon av brystkreft på 29 % blant inviterte kvinner i alderen 50-69 år. I Norge ble det i 1998 på bakgrunn av erfaringene fra de utenlandske studiene og resultater etter fire års prøveprosjekt, igangsatt nasjonalt mammografiscreeningsprogram, og fra 2003 var alle fylker inkludert. Målet med Mp er å redusere dødeligheten for brystkreft med 30 % blant de kvinner som er inviterte til programmet (Kreftregisteret 2003). Målgruppen i Mp er kvinner i alderen 50-69 år. Disse inviteres til mammografscreening hvert annet år.

En rekke studier viser en signifikant dødelighetsreduksjon ved å screene kvinner også i aldersgruppen 40-49 (Falun 1996; Smart, Hendrick et al. 1997; Tabar, Yen et al. 2003; Vainio and Bianchini 2003; Jonsson, Bordas et al. 2007). Når det gjelder effekten av screening for kvinner over 69 år, synes denne å være noe usikker (Vainio and Bianchini 2003), men også denne aldersgruppen er inkludert i metaanalyser som viser redusert dødelighet som følge av organisert screening i aldersgruppen 40-74 år Hold Pusten nr. 6 – 2011

(Jonsson, Törnberg et al. 2003; Tabar, Yen et al. 2003; Berry, Cronin et al. 2005).

Det er av avgjørende betydning at selve tydingen av mammografibildene gjøres med høyest mulig nøyaktighet for å kunne oppnå programmets mål om redusert dødelighet. I Norge er det utelukkende radiologer som tyder mammografibilder i screeningprogrammet.

JOBBGLIDNING

Begrepet jobbglidning er i følge Professor dr. med. Jarl Å. Jakobsen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, ikke definert i noe oppslagsverk. Han ga sin definisjon under Forum for Ledelse og Servicedesign i Radiologi sitt jobbglidningsseminar i Oslo januar 2011: «Jobbglidning er en prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe til en annen ved at også kompetanse utvikles tilsvarende. Etterprøving av adekvat praksis er en del av prosessen».

Jakobsen sa videre om hvem som er ”jobbglidere” innen radiologiske avdelinger at oppgaver overføres fra: - radiologer til radiografer - røntgensykepleiere til radiografer - radiografer til hjelpepleiere HORISONTAL GLIDNING

Arbeidsoppgaver overtas av en annen gruppe med omlag like lang utdanning.

Dette kan for eksempel være radiografer som overtar oppgaver tradisjonelt utført av røntgensykepleiere, allmennleger som utfører ultralydundersøkelser fremfor å henvise til radiolog eller kiropraktorer som sykemelder pasienter i stedet for lege.

Andre legespesialiteter som overtar for radiologene utførelse - og/eller tolkning av radiologisk bildediagnostiske undersøkelser på sine pasienter.

VERTIKAL GLIDNING

Arbeidsoppgaver overføres fra en yrkesgruppe med lang utdanning til en yrkesgruppe med kortere utdanning (Bakke 2011):

Helse Midt-Norge har i sitt høringsdokument Strategi for 2020 følgende definisjon av jobbglidning: ”Jobbglidning innebærer en systematisk forskyvning av oppgaver fra en profesjonsgruppe til en annen. Helse Midt-Norge skal arbeide for at enheter blir i stand til å finne fleksible løsninger uten at dette går på bekostning av faglige kvalitetsstandarder.” (Helse_ Midt-Norge 2010).

JOBBGLIDNING VERSUS ROLLEUTVIKLING

Jobbglidning og rolleutvidelse kan sees på som to uavhengige prosesser, eller en og samme sak. Jobbglidning er definert tidligere, mens man med rolleutvikling gjerne mener den naturlige forandringen en profesjon gjennomgår i lys av økt kunnskap og teknologiske fremskritt.

Problemstillingen belyses og diskuteres i en oversiktsartikkel av professor Maryan Hardy og B. Snaith(Hardy and Snaith 2006). Her spør en seg om det egentlig er noen forskjell på rolleutvidelse og avansert rolle, og i så fall hva skiller det ene i forhold til det andre. Det konkluderes med at utvidet rolle gjerne oppfattes som tillegg av ferdigheter, oppgaver eller ansvar ut over hva er forventet i en ordinær radiografstilling. Dette kan det ifølge Hardy og Snaith, argumenteres for er en naturlig utvikling og legitim forventing av radiografer i National Health Service (NHS), med innføringen av Key Skill Framework (Walsh, Gordon et al. 2005) og etablering av kultur for livslang læring/ CPD (continuing proffessional development) (Henwood, Yielder et al. 2004).

Men definisjonen av avansert rolle indikerer ikke utelukkende en økning i kompleksiteten av ferdigheter. Den forutsetter ervervelse av høyere nivå av fagkunnskap og dyktighet, for eksempel gjennom videreutdanning. Hardy og Snaith påpeker at det er viktig å være klar over at en slik videreutdanning ikke er ensbetydende med bevis for avansert praksis.

UNDERSØKELSER OM RADIOGRAFER SOM TYDERE AV RØNTGENBILDER

En rekke utenlandske studier viser at radiografer med adekvat opplæring og erfaring presterer på linje med radiologer ved beskrivelse av bilder for enkelte typer røntgenundersøkelser (Friedenberg 2000; Paterson 2000; Sonnex, Tasker et al. 2001; McPherson, Kersten et al.

23

n JOBBGLIDNING

«I Storbritannia har man tidlig sett og utnyttet potensialet for bruk av radiografer i roller der man tidligere var avhengig av radiolog.»

2006; Forsyth and Robertson 2007; Price and Le Masurier 2007; Williams 2007; Cowling 2008; Hardy, Legg et al. 2008; Paul 2009).

Dette leder til problemstillingen; Er det et potensial for radiografer å inngå som tydere i det nasjonale mammografiscreeningsprogrammet i Norge?

UNDERSØKELSER OM JOBBGLIDNING FOR RADIOGRAFER I NORGE

SØK ETTER LITTERATUR

En spørreundersøkelse utført av Norsk Radiografforbund i 2010 viste at interessen blant radiografer for jobbglidning er stor (Stidahl 2011). Det er totalt ca. 2500 radiografer i Norge, og 887 yrkesaktive av disse besvarte NRFs spørreundersøkelse. 86 % svarte positivt på spørsmål om de kunne tenke seg dette, og 12.3 % (n=74) ønsket å få ansvar for tyding av mammografibilder. Radiografene ønsket formalisert utdanning i kombinasjon med praktisk opplæring for å kvalifisere seg til slikt arbeid. 80 % oppga at de allerede utførte arbeidsoppgaver de selv oppfattet å være utvidende i forhold til tradisjonelle radiografoppgaver.

I en masteroppgave fra 2010 skriver radiolog Einar Vigeland om profesjonsgrenser i medisinsk bildediagnostikk (Vigeland 2010). Han stiller spørsmålet om det er tid for en ny arbeidsdeling, hvor radiografer kan overta enkelte rutinepregede oppgaver fra radiologene. Han viser til utvikling og erfaringer fra mange andre land med utvidelse av radiografers arbeidsområder inn på radiologenes tradisjonelle enemerker, og han belyser empirisk de mange motstridende holdninger norske radiologer har til en slik utvikling i Norge.

PROBLEMSTILLING

I Norge har dødeligheten av brystkreft vært jevnt økende, men for aldersgrupper inkludert i Mp ser denne trenden nå ut til å ha snudd og det rapporteres om en reduksjon siden 2005 (Kreftregisteret 2009). Dette aktualiserer ytterligere en utvidelse av Mp til å inkludere kvinner ned til og med 45 år, samt også til gruppen 70-74 år. En utvidelse av nedre og øvre aldersgrense for deltakelse i Mp vil imidlertid kreve betydelig flere radiografer og radiologer.

24

Innhenting av litteratur om temaet radiografer som tydere av mammografi, er primært utført med søkemotoren OvidSP. Ovid søker blant annet i PubMed/ MEDLINE som er verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. I tillegg søker den i EMBASE som er en europeisk orientert database innen medisin og farmakologi, med referanser til både artikler, tidsskrifter, bøker og konferanserapporter.

Det ble laget to kombinasjoner av søkegrupper. Den ene dekket den aktuelle profesjonen en ønsket å søke etter, og besto av søkeordene ”radiograf ”, ”radiographer”, ”technologist” og ”mammographer”. Den andre kombinasjonen av søkeord dekket rolleutvidelse inkludert tyding av mammografibilder, og bestod av; ”advanced practise”, ”skill mix”, ”image reading”, ”image interpreting”, ”role exstension” og ”role development”.

Søkene ble så kombinert med bruk av AND kobling, slik at man får treff på de publikasjoner med både søkeord i gruppe 1 og i gruppe 2. Det ble også kombinert videre i ett søk nr 3 med resultat av søk nr 2 AND mammographyscreening OR breastscreening.

Det er også innhentet bakgrunns- og tilleggsinformasjon direkte fra mammoradiologer i Norge, fra Foreningen av Radiografer i Danmark, Det nederlandske forbundet for radiografer (NVMBR) og Society of Radiographers (SOR) i England.

Inkluderings- og ekskluderingskriterier for artikler er gitt i Tabell 1.

RESULTATER SØK I OVID

Søket ga 137 treff. Det ble søkt videre hvor de 137 treffene ble kombinert med breastscreening OR mammographyscree-

ning, men en fant ut at det da ble borte flere relevante kilder. Det ble i stedet valgt å se gjennom alle 137 for å selektere de treff med radiografer i utvidede roller.

Inkluderings- og ekskluderingskriteriene er vist i tabell 1. Første gjennomgang resulterte i selektering av 25 publikasjoner. 112 publikasjoner ble ekskludert etter kun vurdering av tittel og -/ eller abstrakt. De fleste ble ekskludert fordi de åpenbart handlet om annet tema, eller var duplikate treff av samme publikasjon.

De resterende 25 publikasjoner ble så gjennomgått nærmere, og det ble beholdt 12. De 13 ekskluderte handlet enten ikke om radiografer eller de hadde kun fokus på andre rolleutvidelsestema enn tyding av diagnostiske bilder, og en artikkel var ikke tilgjengelig i full tekst.

SØK MED GOOGLE SCHOLAR

Selv om Ovid inkluderer mange store medisinske databaser, ga søket her vesentlig færre treff med samme søkeord enn hva tilfellet var for Googlescholar.

Googlescholar har vide inkluderingskriterier og er viktig fordi den inkluderer fagspesifikke journaler ennå ikke tilknyttet databasene OvidSP bruker. Tilsvarende søk og gjennomgang av treff med GoogleScholar som med OvisSP ga 8 nye relevante kilder.

Kritisk granskning av selekterte publikasjoner i OvidSP og GoogleScholar gav totalt 20 artikler.

ANALYSE AV RESULTATER

De 20 selekterte publikasjonene er fordelt i tre bolker etter ulikheter i metode, med korte beskrivelser av mål og konklusjoner.

OVERSIKTSARTIKLER

11 av de 20 publikasjonene ble funnet å høre hjemme i denne kategorien.

SYSTEMATISK OVERSIKTSARTIKKEL OVER KLINISKE STUDIER

En artikkel fra Nederland (van den Biggelaar, Nelemans et al. 2008), skiller seg ut fra de øvrige ved at den er en systematisk oversiktsartikkel over erfaringer med radiografer som tydere av mammografiscreeningsbilder. Denne har inkludert seks studier fra USA og England hvor radiografer med og uten forhåndstrening er evaluert i tyding av mammografiscreeningsbilder. Her er det funnet at radiografer og mammoradiologer har Hold Pusten nr. 6 – 2011

samme sensitivitet (her; detekterbarhet for brystkreft), og at det med målrettet opplæring og trening også oppnås samme spesifisitet (andel sanne positive i forhold til sanne negative funn). Artikkelen trekker paralleller til andre studier, blant annet en metaanalyse av Brealey S. med flere i 2005 (Brealey, Scally et al. 2005) hvor radiografer er funnet å rapportere nøyaktig for konvensjonelle røntgenundersøkelser i klinisk praksis og at trening forbedrer resultatene deres. Van den Biggelar et al. (2008) fant også at det var få studier av radiografers prestasjoner som tydere av kliniske mammografier.

UTVIKLINGEN I STORBRITANNIA

Fire artikler beskriver utvikling og implementering med ”advanced practioner” radiografer i Storbritannia (Hardy and Snaith 2006; Price and Le Masurier 2007; Snaith and Hardy 2007; Nightingale 2008). En artikkel var en oppsummering av utviklingen for radiografer i NHS Breast Screening Program (NHSBSP) i Storbritannia de siste 20 år (Williams and Kelly 2008). En publikasjon er doktorgradsarbeidet til Richard Price (Price 2007), hvor han har en detaljert Hold Pusten nr. 6 – 2011

beskrivelse av radiografers utvikling og rolleutvidelse i Storbritannia fra rundt 1970 frem til 2007. Han viser til studier og treningsprogrammer datert tilbake til 70-tallet som demonstrerer at radiografer kan læres opp i å evaluere mammografier med tilsvarende standard forventet av opplærte mammoradiologer, som viktige for utviklingen i Storbritannia (Dowdy, Lagasse et al. 1970; Alcorn 1971; Bassett 1995). Price viser til økende interesse i opplæring av radiografer til tydere av mammografiscreeningsbilder som følge av innføringen av NHSBSP på midten av 90-tallet (Robertson 1995). Han viser også til studier av Pauli et Al fra 1996 (Pauli, Hammond et al. 1996), hvor det konkluderes med at dobbeltyding med radiograf og radiolog ga høy grad av samsvar mellom bedring i tyderesultater for sensitivitet funnet i studier av radiolog dobbelttydinger kontra radiolog enkelttydinger.

Forfattere av publikasjonene i denne gruppen referer i stor grad til mange av de samme kilder og historiske milepæler, og utviklingen i England og Storbritannia for øvrig er sentral hos alle. Beskrivelse av historikk og utviklingen av radiografrol-

len synes å være nokså sammenfallende.

Det beskrives knapphet på radiologer og radiografer (Health 2000), samt problemer med økende andel udikterte undersøkelser og voksende etterspørsel etter medisinsk bildediagnostikk. Det nevnes av flere myndighetenes rolle gjennom innføring av prevalens mammografiscreening i 1995, NHS cancer plan i 2000 samt Skill-mix og Agenda For Change-programmene. Problemer med å rekruttere konsulterende radiologer innen mammografiscreening har vært en viktig pådrivende faktor og ble tatt opp av det engelske helsedepartementet i deres arbeid med strategi for allierte helseprofesjoner (Health 2000).

Society and College of Radiographers (SCoR) rolle har vært svært sentral i denne utviklingen, og har i stor grad bidratt til utvikling av formaliserte utdanningsløp som gir den kompetanseheving man har ønsket. Flere forfattere viser også til SCoR sine periodiske Scope of practise (DR Richard Price 2008) undersøkelser, hvor man med fem års intervaller har dokumentert både økende utbredelse og antall av radiografer i utvidede roller (advanced practise). Her er det også sett på 25

n JOBBGLIDNING

pådrivende og begrensende faktorer, samt forventinger for neste femårsperiode.

På bakgrunn av utviklingen med implementering av videreutdannede radiografer i tyding av mammografiscreeningsbilder, ble det i 2005 endret i formuleringen av krav til tydere i NHSBSP sitt dokument for kvalitetssikringsretningslinjer for mammografiscreening (Liston, Wilson et al. 2005).

I punkt 3.2 ”Working practices for film readers” inkluderes radiografer på linje med radiologer som tydere, og stilles de samme krav til opprettholdelse av kompetanse: Film readers may be trained clinicians, radiographers or surgeons as well as radiologists. All film readers should have successfully completed a recognised course of study. They should read mammograms from a minimum of 5000 screening and/or symptomatic cases annually. They should also be involved in assessment, multidisciplinary meetings, review of interval cancers and should be encouraged to participate in the PERFORMS™ self assessment programme.

I 2010 uttalte radiologforeningen i Storbritannia seg positive til radiografers rolle 26

som tydere av mammografi i screeningprogrammet (RCR 2010).

UTVIKLINGEN INTERNASJONALT

To publikasjoner var oversiktsartikler over radiografers rolleutvidelse internasjonalt og nasjonalt fra hhv Canada (Paul 2009) og Sør-Afrika (Williams 2007). Begge peker på utviklingen i Storbritannia, og trekker paralleller til forhold i egne land. En finner likheter i behov for endring av tjenesteutførelse innen medisinsk bildediagnostikk for å løse utfordringer knyttet til økende kapasitetsproblemer og krav om opprettholdelse av kvalitet. En finner også at kritiske faktorer for suksess er godt samarbeid med radiologene, både i klinisk praksis og på organisasjonsnivå. Begge konkluderer med at det finnes tilstrekkelige holdepunkter for at rolleutvidelse for radiografer er til nytte for pasienter der det er etablert programmer for slik praksis, og anbefaler krav om fullføring av formalisert utdanning og trening.

Det ble også funnet en systematisk oversiktsartikkel om utvidede roller for

fem grupper helseprofesjoner (McPherson, Kersten et al. 2006). Denne studien har inkludert syv publikasjoner vedrørende radiografers rolleutvidelse, deriblant en om tyding av mammografi av Pauli et Al fra 2006 (se under prospektive studier).

Forfatterne fant både diagnostiske og terapeutiske studier hvor radiografer var evaluert i utvidede roller. En sammenfatning viste at radiografer var i stand til å bli opplært i både diagnostiske og terapeutiske egenskaper til et nivå for prestasjon på linje med radiologer. Konklusjonen var at det generelt savnes bevis for betydningen av utvidede roller i de fem helseprofesjoner studien omfattet (radiografer, fysioterapeuter, ambulansepersonell, logopeder og ergoterapeuter), med unntak for radiografene og ambulansepersonellet. Her fant en dokumenterte resultater i form av lettere og økt tilgang til spesialisthelsetjenester, og at dette synes å ha betydd forbedret pasientutbytte.

UTVIKLINGEN I NORGE

I Norge er det funnet en vitenskapelig Hold Pusten nr. 6 – 2011

«Australske studier viste at flere erfarne mammografiradiografer uten spesifikk tydeopplæring, var i stand til å tyde mammografier med tilsvarende nøyaktighet som etablerte mammografiscreeningsradiologer.» publikasjon innen temaet rolleutvidelse for radiografer nasjonalt. Denne nevner og diskuterer mange av de ikke-vitenskapelige norske publiseringer om temaet, og er en erfaringsbasert masteroppgave innen helseledelse og helseøkonomi, av radiolog Einar Vigeland (Vigeland 2010). Han fokuserer på profesjonsgrenser i medisinsk bildediagnostikk i Norge, og spør om det er tid for en ny arbeidsfordeling mellom radiologer og radiografer. Han peker på utviklingen med økende etterspørsel etter bildediagnostiske tjenester, økende arbeidspress for radiologene og at de ser seg selv som en mangelfull ressurs.

Vigeland belyser sin problemstilling gjennom anvendelse av temastyrte diskusjoner i fokusgrupper bestående av radiologer med ulik erfaringsgrunnlag. Han konkluderer med at han ikke tror radiologene tjener sin egen sak ved å motsette seg jobbglidning mot radiografer, og støtter seg blant annet til profesjonsteori, til radiografenes økende evidensbaserte forskning og yrkesgruppens akademisering. Om radiologenes frykt for denne utviklingen sier Vigeland: I stedet for å se jobbglidning som en trussel bør radiologene som representanter for legeprofesjonen, se de muligheter som åpner seg ved at andre overtar relativt rutinepreget diagnostisk arbeid. Slik avlastning kan frigjøre legetid til fordypning, fagutvikling og forskning, noe informantene i denne oppgaven så sårt etterlyser. Skal spesialiteten radiologi ha noen fremtid, er dette ganske så avgjørende satsningsområder.(s 99)(Vigeland 2010)

ring av radiografers potensial for å inngå som tydere av mammografiscreeningsbilder i det nasjonale mammografiscreeningsprogrammet, samt å finne eventuelle svakheter i studiedesignet. Studiene viste at flere erfarne mammografiradiografer uten spesifikk tydeopplæring, var i stand til å tyde mammografier med tilsvarende nøyaktighet som etablerte mammografiscreeningsradiologer. De konkluderte også at det var berettiget med videre arbeid innen etablering av trening og formell utdanning av radiografer for tyding av mammografiscreeningsbilder i Australia.

Målsettingen med studien fra England var å evaluere radiografers evne til å tyde mammografiscreeningsbilder i NHSBSP. Her leste to radiografer med spesifikk tydeopplæring et testsett med 1000 mammografiscreeningsbilder tidligere tydet av spesialist i mammoradiologi. I tillegg tydet tre radiograftydere 54000 mammografiscreeningsbilder som andretydere. I tillegg ble fire mammoradiologer og tre radiograftydere sammenlignet på tydetid for ett sett med 2500 mammografiundersøkelser. I denne studien fant radiografene alle krefttilfeller tidligere funnet av primære radiologtydere. De fant også 32/90 oppdagede intervallkrefttilfeller. Som andretydere hadde radiografene og radiologene samme tilbakekallelse og antall funn av krefttilfeller. De brukte like lang tid på tydingene. Forfatterne konkluderer at radiograftyderne er i stand til å prestere minst like bra som deres radiologkollegaer, og bruker ikke lengre tid på å gjøre det.

RETROSPEKTIVE STUDIER

Tre av publikasjonene omhandlet retrospektive studier av radiografers prestasjoner som screeningmammografitydere.

To av disse var fra australske pilotstudier fra 2010 (Holt and Pollard 2010; Moran 2010), og en var fra England i 2002 (Wivell, Denton et al. 2003). De australske studiene var piloter for vurdeHold Pusten nr. 6 – 2011

PROSPEKTIVE STUDIER

Seks av publikasjonene omhandlet prospektive studier av radiografers prestasjoner som mammografitydere.

To av disse var eldre studier fra England (Pauli, Hammond et al. 1996; Pauli, Hammond et al. 1996), og fire var studier av nyere dato fra Nederland

(Duijm, Groenewoud et al. 2007; Duijm, Louwman et al. 2009; van den Biggelaar, Flobbe et al. 2009; van den Biggelaar, Kessels et al. 2010). De engelske studiene er inkludert i den systematiske oversiktsstudien til Van den Biggelaar fra 2007.

Studiene fra Nederland har noe ulikt fokus. Radiolog Duijm et al(2007) undersøkte effekt med bruk av to uavhengige radiografer for ekstra dobbeltyding av mammografiscreeningsbilder på toppen av etablert dobbeltyding av mammoradiologer. Samme forfattere har også en studie fra 2009 hvor de så på inter-observatørvariasjoner i mammografiscreeningen i Nederland, og effekten av type og antall tydere. Duijm fant at tilførsel av uavhengig ekstra dobbelttyding av radiografer økte antall funn av brystkrefttilfeller med 12.1 %, fra 5.27 pr 1000 undersøkte til 5.91. Han fant i studien fra 2009 at dobbelttyding av to radiologer kan tenkes erstattet av trippeltyding av to radiografer og en radiolog, uten at dette går på bekostning av sensitivitet eller spesifisitet. To andre studier av Van den Biggelar et Al (2009, 2010) undersøkte trente radiografers prestasjoner som pre-tydere av kliniske mammografier. Her fant en at anvendelse av radiografer som pre-tydere av mammografier ser ut til å være en effektiv arbeidsstrategi i daglig praksis. At hoveddelen av mammografiene kunne leses uten innvirkning av radiolog virket lovende for valg av ny arbeidsstrategi. Ni måneder med spesifikk opplæring viste seg å være effektivt for å tilegne seg nødvendige tydeferdigheter.

UTDANNING AV RADIOGRAFER I TYDING AV MAMMOGRAFISCREENINGSBILDER

Pauli (Pauli, Hammond et al. 1996) fant i sin studie at radiografer med tilegnede nødvendige ferdigheter i tyding av mammografiscreeningsbilder, opprettholder disse i videre praksis. Man fant også at opplæring designet for radiologer ikke er optimalt for radiografer, men at disse bør ha programmer basert på klinisk radiograferfaring.

I England tilbys videreutdanning for radiografer i tyding av mammografibilder ved fem utdanningsinstitusjoner, og yrkesgruppen inngår med et betydelig antall tydere i NHSBSP. Ifølge AnneMarie Dixon (Senior Lecturer In Breast 27

n JOBBGLIDNING

Tabell฀1:฀Inkluderings-฀og฀ekskluderingskriterier Inkluderingskriterier:

Ekskluderingskriterier:

Omhandler฀problemstillingen

Ikke oppfylt inkluderingskriterier

Radiografer฀som฀mammografitydere

Ikke på skandinavisk eller engelsk språk

Utvikling av radiografrollen

Ikke฀tilgjengelig฀i฀fulltekst฀versjon

Tilgjengelig฀i฀full฀tekst

Ikke tidsaktuell

Riktig฀bruk฀av฀referanser Godt beskrevet metode

Imaging, Academic Unit of Diagnostic Imaging, School of Healthcare, University of Leeds) var det i 2008 registrert ca.

200 radiografer som mammografiscreeningstydere i NHSBSP. Utdanningene gir radiografene sertifisering av kompetanse for tyding og diktering av mammografier i både screening og klinisk kontekst.

ScOR har innført krav om resertifisering og opprettholdelse av kompetanse for radiografer (Continuing Proffesional Development). Radiologene i England har også krav til resertifisering i form av 25 % andel CME (Continuing Medical Education) poeng innen mammografi.

Det er ikke formalisert utdanning av radiografer til tydere i det nederlandske mammografiscreeningsprogrammet, men i følge Sija Geers (president i fagorganisasjonen for radiografer i Nederland, NVMBR), debatteres dette nå. Nederland er sentral aktør i et samarbeidsprosjekt mellom flere europeiske universiteter, hvor det tilbys moduler innen tyding av mammografi som del av masterutdanning innen medisinsk bildebruk.

Utdanningen heter EMPIMI (European Master Program in Medical Imaging), og retter seg hovedsakelig mot radiografer (EMPIMI 2009).

DISKUSJON

Kan det tenkes at en erfaren mammografiradiograf med opplæring i mammadiagnostikk kan inngå sammen med radiolog i dobbeltyding av mammografiscreeningsbilder i det norske Mp? Erfaringene fra blant annet England og Nederland synes å bekrefte at dette, da mammografiprogrammene og grunnutdanningen av radiografer og radiologer ikke skiller 28

seg vesentlig fra hverandre i disse landene.

Radiografer i Mp i Norge er vant med å se og vurdere kvalitet i mammografibilder, de deltar i konsensusmøter og har også viktig personlig kontakt med de kvinner som undersøkes. Dette gir dem en erfaring radiologene ikke har. Kan det også tenkes at radiografer med denne erfaringen vil kunne prestere på ønsket tydenivå av mammografiscreeningsbilder uten å måtte oppfylle anbefalingen fra EU om 5000 tydede mammografiunder-søkelser pr år? Resultatene fra de australske studiene (Holt and Pollard 2010; Moran 2010) av erfarne mammografiradiografer med ingen eller begrenset opplæring i tyding av mammografiscreeningsbilder, tyder på at dette kan være tilfelle. Dette vil være viktig å undersøke nærmere om kan spille en rolle, spesielt på de steder der volumet av undersøkelser er lavt.

Med hensyn til dagens bemanningssituasjon, tilsier en inklusjon av aldersgruppen 45-49 år at antall radiograf-, radiolog- og kontorstillinger må økes med 61 prosent.

En inklusjon av aldersgruppen 70-74 år, vil kreve en økning på 16 prosent i bemanningen for radiografer, radiologer og kontorpersonell (Gjøril Bergva Aas, Ragnhild Sørum et al. 2007). Studier referert til i denne oppgaven viser at radiografer har et potensial som tydere av screeningmammografibilder. Tilgangen til radiografer er god i Norge. For radiologer er situasjonen annerledes. De er mange færre, og de tar lengre tid å utdanne enn radiografene.

Mammografi stiller store krav til både teknikk og utførelse for å kunne gi god nok bildekvalitet, da man er ute etter å se både svært små detaljer og forskjeller i

vevstettheter (Kreftregisteret 2003).

Kan man tenke seg en positiv effekt i undersøkelses- og bildekvalitet generelt ved involvering av radiografer som tydere av mammo-grafiscreeningsbilder?

Dette har det blitt hevdet er tilfelle for konvensjonelle skjelettbilder der hvor radiografer har fått ansvar for tyding av skjelettundersøkelser, og begrunnes blant annet med økt fokus på kvalitet generelt i radiografgruppen gjennom bedre kommunikasjon mellom tyder og utøvende radiograf (Amundsen 2011; Bakke 2011). Trolig er motivasjon også en viktig faktor her, og Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har forsket på betydning av dette for prestasjon hos 800 ansatte på tvers av ulike sektorer og kommuner i Norge. Han fant at det var en klar sammenheng mellom de ansattes prestasjon og graden av indre motivasjon, grad av samhandling med kolleger og jobbautonomi (selvbestemmelse) (Kuvaas 2008).

KONKLUSJON

Den utførte litteraturstudien viser at radiografer med adekvat opplæring og erfaring tyder mammografier med tilsvarende treffsikkerhet og effektivitet som mammografiradiologer. Dette samsvarer med funn fra studier av radiografer i tyding av skjelett-, mage-tarm- og ultralydundersøkelser (Friedenberg 2000; Paterson 2000; Sonnex, Tasker et al. 2001; McPherson, Kersten et al. 2006; Forsyth and Robertson 2007; Price and Le Masurier 2007; Williams 2007; Cowling 2008; Hardy, Legg et al. 2008; Paul 2009).

I Storbritannia har man tidlig sett og utnyttet potensialet for bruk av radiografer i roller der man tidligere var avhengig av radiolog. Dette har man lykkes med, takket være samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og involverte profesjonsforbund.

Opplæring av radiografer i tyding av mammografiscreeningsbilder vil kunne medføre effektivisering i Mp i form av flere tilgjengelige tydere, og med det økt kapasitet og kontinuitet. Radiografene vil få en ny mulighet for kompetanseheving og økt jobbautonomi. Det bør utredes hvordan dette kan lykkes også i Norge, spesielt med tanke på de utfordringer man står overfor med knapphet på personalressurser ved en utvidelse av aldersgruppene i Mp. n

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Referanseliste: Alcorn,฀F.฀S.฀(1971).฀“Mammography฀ and฀Breast฀Diseases.”฀JAMA:฀The฀ Journal฀of฀the฀American฀Medical฀ Association฀216(1):฀149.

Amundsen฀(2011).฀“blir฀mer฀bevisst฀på฀ kvaliteten i det mans ender videre.”

Hold฀Pusten฀2011(1):฀8,9.

Bakke,฀K.฀A.฀(2011).฀Radiografer฀ sprenger฀profesjonsgrensene.฀Dagens฀ Medisin.

Bassett,฀L.฀W.฀(1995).฀“Clinical฀image฀ evaluation.”฀Radiologic฀clinics฀of฀North฀ America฀33(6):฀1027.

Berry,฀D.฀A.,฀K.฀A.฀Cronin,฀et฀al.฀ (2005).฀“Effect฀of฀screening฀and฀adjuvant therapy on mortality from breast cancer.”฀New฀England฀Journal฀of฀ Medicine฀353(17):฀1784-1792.

Brealey,฀S.,฀A.฀Scally,฀et฀al.฀(2005).฀ “Accuracy฀of฀radiographer฀plain฀radiograph฀reporting฀in฀clinical฀practice:฀ a฀meta-analysis.”฀Clinical฀radiology฀ 60(2):฀232-241.

Cowling,฀C.฀(2008).฀“A฀global฀overview฀of฀the฀changing฀roles฀of฀radiographers.”฀Radiography฀14:฀e28-e32.

Dowdy,฀A.฀H.,฀L.฀D.฀Lagasse,฀et฀al.฀ (1970).฀“Lay฀screeners฀in฀mammographic฀survey฀programs.”฀Radiology฀ 95(3):฀619.

DR฀Richard฀Price,฀e.฀a.฀(2008)฀Scope฀of฀ Radiographic฀Practise฀2008.฀164฀ Duijm,฀L.฀E.฀M.,฀J.฀H.฀Groenewoud,฀ et฀al.฀(2007).฀“Additional฀Double฀ Reading฀of฀Screening฀Mammograms฀ by฀Radiologic฀Technologists:฀Impact฀on฀ Screening฀Performance฀Parameters.”฀ Journal฀of฀the฀National฀Cancer฀ Institute฀99(15):฀1162-1170.

Duijm,฀L.฀E.฀M.,฀M.฀W.฀J.฀Louwman,฀et฀ al.฀(2009).฀“Inter-observer฀variability฀in฀ mammography฀screening฀and฀effect฀ of type and number of readers on screening฀outcome.”฀British฀journal฀of฀ cancer฀100(6):฀901-907.

EMPIMI.฀“European฀master฀programme฀in฀medical฀imaging.”฀from฀ http://www.empimi.eu/.

Falun,฀S.฀(1996).฀“Breast-cancer฀screening฀with฀mammography฀in฀women฀ aged฀40-49฀years.”฀Int.฀J.฀Cancer฀68:฀ 699.

Forsyth,฀L.฀and฀E.฀Robertson฀ (2007).฀“Radiologist฀perceptions฀of฀ radiographer role development in Scotland.”฀Radiography฀13(1):฀51-55.

Friedenberg,฀R.฀(2000).฀“The฀Role฀of฀ the฀Supertechnologist1.”฀Radiology฀ 215(3):฀630.

Gjøril฀Bergva฀Aas,฀Ragnhild฀Sørum,฀et฀ al. (2007). Utvidelse av aldersgruppen i฀Mammografiprogrammet฀-฀del฀2,฀ Kreftregisteret.

Hardy,฀M.,฀J.฀Legg,฀et฀al.฀(2008).฀“The฀ concept฀of฀advanced฀radiographic฀ practice:฀an฀international฀perspective.”฀ Radiography฀14:฀e15-e19.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Hardy,฀M.฀and฀B.฀Snaith฀(2006).฀“Role฀ extension฀and฀role฀advancement฀-฀Is฀ there฀a฀difference?฀A฀discussion฀ paper.”฀Radiography฀12฀(4):฀327-331.

Health,฀D.฀o.฀(2000).฀Meeting฀the฀ challenge:฀A฀strategy฀for฀the฀allied฀ health professions, Department of Health London.

Helse_Midt-Norge฀(2010).฀Strategi฀ 2020:฀s21.

Helsedirektoratet฀(2009).฀Utdanne฀nok฀ og฀utnytte฀godt:฀s46.

Henwood,฀S.,฀J.฀Yielder,฀et฀al.฀(2004).฀ “Radiographers฀attitudes฀to฀mandatory฀CPD:฀a฀comparative฀study฀in฀the฀ United฀Kingdom฀and฀New฀Zealand.”฀ Radiography฀10(4):฀251-258.

HOD฀(2001-01-01).฀Lov฀om฀ Helsepersonell m.v.

HOD฀(2006).฀Nasjonal฀helseplan฀ 2007-2010.

Hofvind฀S,฀Ertzsaas฀AK,฀et฀al.฀ (2008).฀Utvidelse฀av฀aldersgruppen฀i฀Mammografiprogrammet?฀ Bakgrannsinformasjon฀for฀en฀konsevensanalyse,฀del฀1฀av฀3.฀Oslo,฀ Kreftregisteret.฀1.

Hofvind,฀S.,฀N.฀Bjurstam,฀et฀al.฀(2006).฀ “Number฀and฀characteristics฀of฀breast฀cancer฀cases฀diagnosed฀in฀four฀ periods฀in฀the฀screening฀interval฀of฀a฀ biennial฀population-based฀screening฀ programme.”฀Journal฀of฀Medical฀ Screening฀13(4):฀192.

Holt,฀J.฀and฀K.฀Pollard฀(2010).฀ “Radiographers’฀ability฀to฀perceive฀and฀ classify฀abnormalities฀on฀mammographic฀images–results฀of฀a฀pilot฀project.”

Jonsson, H., P. Bordas, et al. (2007).

“Service฀screening฀with฀mammography฀in฀Northern฀Sweden:฀ effects฀on฀breast฀cancer฀mortality-an฀ update.”฀Journal฀of฀Medical฀Screening฀ 14(2):฀87.

Jonsson,฀H.,฀S.฀Törnberg,฀et฀al.฀(2003).฀ “Service฀screening฀with฀mammography฀of฀women฀aged฀70-74฀years฀ in฀Sweden::฀Effects฀on฀breast฀cancer฀ mortality.”฀Cancer฀detection฀and฀ prevention฀27(5):฀360-369.

Kreftregisteret฀(2003).฀“<kvalitetsmanual_mammografiprogrammet. pdf>.”฀188.

Kreftregisteret฀(2009).฀“<cancer฀in฀ Norway฀2008.pdf>.”

Kuvaas,฀B.฀(2008).฀“A฀test฀of฀hypotheses derived from self-determination theory฀among฀public฀sector฀employees.”฀Employee฀Relations฀31(1):฀ 39-56.

Liston,฀J.,฀R.฀M.฀Wilson,฀et฀al.฀(2005).฀ Quality฀assurance฀guidelines฀for฀breast฀cancer฀screening฀radiology,฀NHS฀ Cancer฀Screening฀Programmes.

McPherson,฀K.,฀P.฀Kersten,฀et฀al.฀ (2006).฀“A฀systematic฀review฀of฀ evidence฀about฀extended฀roles฀for฀ allied health professionals.” Journal of฀health฀services฀research฀&฀policy฀

11(4):฀240.

Moran,฀S.฀a.฀H.฀W.-F.฀(2010).฀“A฀ retrospective฀study฀of฀the฀perfomance฀ of mammographers in interpreting screening฀mammograms.”฀The฀ Radiographer฀57(1):฀12-19.

Nightingale,฀J.฀(2008).฀“Developing฀ protocols฀for฀advanced฀and฀consultant฀ practice.”฀Radiography฀14฀(SUPPL.฀1):฀ e55-e60.

Nystrom,฀L.,฀S.฀Wall,฀et฀al.฀(1993).฀ “Breast฀cancer฀screening฀with฀mammography:฀overview฀of฀Swedish฀ randomised฀trials.”฀The฀Lancet฀ 341(8851):฀973-978.

Paterson,฀A.฀(2000).฀“Role฀development฀Towards฀2000;฀a฀survey฀of฀role฀ developments in radiography.”

Paul,฀D.฀(2009).฀“An฀Overview฀of฀ Initiatives฀Relating฀to฀Advanced฀ Practice฀Role฀Development฀for฀ Radiological฀Technologists.”฀Journal฀ of฀Medical฀Imaging฀and฀Radiation฀ Sciences฀40฀(3):฀90-99.

Pauli,฀R.,฀S.฀Hammond,฀et฀al.฀(1996).฀ “Comparison฀of฀radiographer/radiologist฀double฀film฀reading฀with฀single฀ reading฀in฀breast฀cancer฀screening.”฀ Journal฀of฀Medical฀Screening฀3฀(1):฀ 18-22.

Pauli,฀R.,฀S.฀Hammond,฀et฀al.฀(1996).฀ “Radiographers฀as฀film฀readers฀in฀ screening฀mammography:฀An฀assessment฀of฀competence฀under฀test฀and฀ screening฀conditions.”฀British฀Journal฀ of฀Radiology฀69฀(817):฀10-14.

Price,฀R.฀(2007).฀Developing฀practice฀in฀ radiography฀and฀diagnostic฀imaging.

Price,฀R.฀and฀S.฀Le฀Masurier฀(2007).฀ “Longitudinal฀changes฀in฀extended฀ roles฀in฀radiography:฀A฀new฀perspective.”฀Radiography฀13(1):฀18-29.

RCR฀(2010).฀Medical฀imaging฀interpretation฀by฀radiographers฀-฀guidance฀for฀ radiologists฀and฀helathcare฀providers. pdf>.

Robertson,฀M.฀(1995).฀“Screening฀ for฀breast฀cancer.฀Technicians฀could฀ be฀trained฀to฀interpret฀screening฀ mammograms.”฀BMJ:฀British฀Medical฀ Journal฀310(6985):฀1003.

Shapiro,฀S.฀(1977).฀“Evidence฀on฀ screening฀for฀breast฀cancer฀from฀a฀ randomized฀trial.”฀Cancer฀39(6):฀ 2772-2782.

Smart,฀C.฀R.,฀R.฀E.฀Hendrick,฀et฀al.฀ (1997).฀Benefit฀of฀Mammography฀ Screening฀in฀Women฀Ages฀40–49:฀ Current฀Evidence฀from฀Randomized฀ Controlled฀Trials1.

Snaith,฀B.฀and฀M.฀Hardy฀(2007).฀“How฀ to฀achieve฀advanced฀practitioner฀status:฀A฀discussion฀paper.”฀Radiography฀ 13฀(2):฀142-146.

Sonnex,฀E.,฀A.฀Tasker,฀et฀al.฀(2001).฀ “The฀role฀of฀preliminary฀interpretation฀ of฀chest฀radiographs฀by฀radiographers฀ in฀the฀management฀of฀acute฀medical฀ problems฀within฀a฀cardiothoracic฀ centre.”฀British฀Journal฀of฀Radiology฀ 74(879):฀230.

Stidahl,฀T.฀(2011).฀“Ønsker฀mer฀ ansvar.”฀Hold฀Pusten(2):฀2.

Tabar,฀L.,฀A.฀Gad,฀et฀al.฀(1985).฀ “REDUCTION฀IN฀MORTALITY฀FROM฀ BREAST฀CANCER฀AFTER฀MASS฀ SCREENING฀WITH฀MAMMOGRAPHY::฀ Randomised฀Trial฀from฀the฀Breast฀ Cancer฀Screening฀Working฀Group฀of฀ the฀Swedish฀National฀Board฀of฀Health฀ and฀Welfare.”฀The฀Lancet฀325(8433):฀ 829-832.

Tabar,฀L.,฀M.฀F.฀Yen,฀et฀al.฀(2003).฀ “Mammography฀service฀screening฀and฀ mortality฀in฀breast฀cancer฀patients:฀ 20-year฀follow-up฀before฀and฀after฀ introduction฀of฀screening.”฀The฀Lancet฀ 361(9367):฀1405-1410.

Vainio,฀H.฀and฀F.฀Bianchini฀(2003).฀ IARC฀Handbooks฀of฀cancer฀prevention.฀Volume฀8:฀fruit฀and฀vegetables,฀ IARC฀Press,฀International฀Agency฀for฀ Research฀on฀Cancer. van฀den฀Biggelaar,฀F.,฀K.฀Flobbe,฀et฀al.฀ (2009).฀“Pre-Reading฀Mammograms฀ by฀Specialised฀Breast฀Technologists:฀ Legal฀Implications฀for฀Technologist฀ and฀Radiologist฀in฀the฀Netherlands.”฀ European฀Journal฀of฀Health฀Law฀16(3):฀ 271-279. van฀den฀Biggelaar,฀F.,฀A.฀Kessels,฀et฀al.฀ (2010).฀“Diagnostic฀performance฀of฀ breast฀technologists฀in฀reading฀mammograms฀in฀a฀clinical฀patient฀population.”฀International฀Journal฀of฀Clinical฀ Practice฀64(4):฀442-450. van฀den฀Biggelaar,฀F.฀J.฀H.฀M.,฀P.฀J.฀ Nelemans,฀et฀al.฀(2008).฀“Performance฀ of radiographers in mammogram interpretation:฀A฀systematic฀review.”฀ Breast฀17฀(1):฀85-90.

Vigeland,฀E.฀(2010).฀Profesjonsgrenser฀ i฀norsk฀bildediagnostikk.฀Oslo,฀The฀ University฀of฀Oslo.

Walsh,฀C.฀L.,฀M.฀F.฀Gordon,฀et฀al.฀ (2005).฀“Interprofessional฀capability:฀A฀ developing฀framework฀for฀interprofessional฀education.”฀Nurse฀Education฀in฀ Practice฀5(4):฀230-237.

WHO.฀“Screening฀for฀various฀cancer.”฀ from http://www.who.int/cancer/ detection/variouscancer/en/index.html.

Williams,฀I.฀(2007).฀“Professional฀role฀ extension฀for฀radiographers.”฀The฀ South฀African฀Radiographer฀44(2):฀14.

Williams,฀S.฀and฀S.฀Kelly฀(2008).฀ “Breast฀screening...฀20฀years฀on.”฀ Synergy:฀4.

In 2001, radiographers began฀to฀train฀for฀advanced฀practice฀ roles฀such฀as฀mammographie฀image฀ interpretation and reporting, breast ultrasound฀performance฀and฀interpretation, image guided interventional techniques,฀clinical฀examinations;฀ assistant฀practitioners฀were฀trained฀to฀ undertake routine mammography via an฀NVQ฀route฀with฀the฀support฀of฀a฀ local฀university.

Wivell,฀G.,฀E.฀Denton,฀et฀al.฀(2003).฀ “Can฀Radiographers฀Read฀Screening฀ Mammograms?”฀Clinical฀radiology฀ 58(1):฀63-67.

29

Siemens Healthcares visjon er å være den ledende leverandøren av nyskapende og kostnadseffektive løsninger til helsevesenet i Norge. Vår kompetanse skal bidra til økt livskvalitet! Vi er i sterk fremgang, og produktspekteret omfatter røntgen, MR, CT, ultralyd, nukleær, stråleterapi og medisinsk tilbehør. Vi leverer komplette IT-løsninger som Electronic Patient Record (EPR), Patologisystemer, Picture Archiving and Communication Systems (PACS) og Radiology Information Systems (RIS) til det norske Helsevesenet.

Applikasjonsspesialist – CT Siemens er en av landets ledende leverandører innen produktområdet Computertomografi.

Området er i stor utvikling, og vi søker i den forbindelse en applikasjonsspesialist.

fordel. I tillegg har du gode samarbeidsevner, sterke pedagogiske ferdigheter, er praktisk anlagt, initiativrik og fleksibel og har evnen til å arbeide selvstendig og systematisk. Du holder et faglig høyt nivå og behersker engelsk godt – både skriftlig og muntlig.

Arbeidsoppgavene vil innebære opplæring og oppfølging av kunder innen fagområdet CT. Dette gjelder både nye installasjoner og installert base. I tillegg vil du hjelpe til med applikasjon innen andre områder og vil bidra aktivt med markedsføring av applikasjon.

Du vil også utføre applikasjonsopplæring for kunder og du vil være en viktig bidragsyter for å oppnå størst mulig kundetilfredshet med installert base. I tillegg vil du kunne gjennomføre produktpresentasjoner sammen med salgsavdelingen og bistå ved utarbeidelse av tilbud

Vi tilbyr gode karriere- og utviklingsmuligheter i Siemens, både i innog utland. Du får varierte og utfordrende arbeidsoppgaver med mulighet til å forme din egen hverdag. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser med en god arbeidstidsordning.

Kontaktpersoner Serviceleder Geir Vestrheim, mob. 95 83 27 76 eller HR Business Partner Christian Sørnes, mob. 98 20 79 25

Du har helsefaglig utdannelse på bachelornivå (for eksempel radiograf), samt erfaring med IT-systemer; gjerne fra det medisintekniske fagfeltet. Bransjekunnskap, helst fra sykehussektoren, er en

Søknadsfrist: Snarest og senest innen15.september.

Arbeidssted er Oslo.

Søknad rettes gjennom vår hjemmeside www.siemens.no/jobb

Bestille annonse?

Frister og priser finner du på www.holdpusten.no

30

årgang

årgang

årgang

n n n uste d Puste d Puste P d Hol Hol Hol Nr. 4

T SSKRIF FAGTID

NORSK FOR

of the rnal ฀• Jou UND FORB GRAF RADIO

of Society egian Norw

1 – 38.

– 201

Nr. 5

s rapher Radiog

T SSKRIF FAGTID

NORSK FOR

of the rnal ฀• Jou UND FORB GRAF RADIO

tt voamnt i DNisyse ranpe leritese rå elp artikstka London fr vil bliør du FleDreettegbrafrie radiom fe vite o

of Society egian Norw

1 – 38.

– 201

Nr. 6

s rapher Radiog

T SSKRIF FAGTID

NORSK FOR

of the rnal ฀• Jou UND FORB GRAF RADIO

of Society egian Norw

– 201

1 – 38.

s rapher Radiog

bbet De jo orofrene rr med te n

ge annin – Utd res nd bør e

e om Uenig nter nse proto

Bøsr grafer as dio ns øtepl ra m rive ldeFrr?emtidegnostikk?

– k r s R e e f C a a b i E di diogr skjelettb bryst for ra

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Dropp฀PC-kaffen Godt฀arbeidsmiljø฀og฀givende฀småprat฀på฀jobben฀øker฀sjansen฀ for฀å฀leve฀et฀langt฀liv,฀viser฀en฀studie฀fra฀Tel฀Aviv฀University฀i฀Israel฀ gjengitt฀av฀forskning.no.฀Kaffepauser฀kan฀spille฀en฀viktig฀rolle฀i฀ dette bildet. Det kan altså være en god investering å nyte kaffen sammen฀med฀kolleger,฀i฀stedet฀for฀å฀ta฀den฀med฀til฀skjermen฀og฀ drikke alene.

820฀deltagere฀i฀alderen฀25฀til฀65฀ble฀rekruttert฀til฀studien฀i฀1988.฀ De฀arbeidet฀i฀snitt฀8,8฀timer฀per฀dag฀innen฀finans฀og฀helse.฀ Forskerne฀fulgte฀helsejournalene฀deres฀i฀20฀år,฀i฀tillegg฀til฀å฀evaluere de sosiale forholdene på arbeidsstedene.

Det viste seg at deltagere som hadde lite kontakt med og følte lite฀sosial฀støtte฀fra฀sine฀kolleger,฀hadde฀2,4฀ganger฀så฀stor฀risiko฀ for å dø i løpet av årene studien foregikk som de mer lykkelige arbeidstagerne.

Sharon฀Toker,฀hovedforfatteren฀bak฀studien,฀mener฀arbeidsgivere฀bør฀legge฀opp฀til฀flere฀uformelle฀samlingssteder฀på฀jobben,฀ som฀kaffehjørner฀og฀sofakroker.฀Sosiale฀sider฀som฀for฀eksempel฀ Facebook฀bør฀heller฀ikke฀blokkeres.

Nærmere blodprøve for lungekreft Forskere฀i฀USA฀hevder฀å฀ha฀funnet฀en฀metode฀som฀kan฀påvise฀lungekreft฀ inntil฀to฀år฀før฀en฀svulst฀kan฀påvises฀ved฀CT-scanning.฀1035฀personer฀over฀ 50฀år฀deltok฀i฀studien.฀Det฀ble฀både฀gjort฀CT-scanninger฀og฀tatt฀blodprøver, ifølge forskning.no.

-฀Målet฀vårt฀var฀å฀identifisere฀biomarkører฀som฀kunne฀forutsi฀utvikling฀av฀ svulst og prognoser, dette for å forbedre diagnostisering og behandling av฀lungekreft,฀sier฀Carlo฀M.฀Croce฀ved฀Ohio฀State฀University.

Forskerne฀fant฀endringer฀i฀mikro-RNA-molekylet฀i฀blodet฀til฀mennesker฀ med lungekreft.

Disse endringene kunne også fortelle om hvor aggressiv kreften var og om pasientenes prognoser.

Endring฀i฀ESTRO-planene ESTRO-kongressen฀er฀fremskyndet,฀slik฀at฀ESTRO฀31฀arrangeres฀ allerede฀9.-13.฀mai฀2012฀i฀Barcelona,฀kombinert฀med฀the฀World฀ Brachytherapy฀meeting฀(10.-12.฀mai).

ESTRO฀(European฀Society฀for฀Therapeutic฀Radiology฀and฀Oncology)฀ fyller 30 år i 2011.

•฀Les฀mer฀om฀ESTRO฀på฀www.estro-events.org •฀Les฀om฀ESTRO-kongressen฀2011฀i฀Hold฀Pusten฀nr.฀5/2011.฀

Nettutgave av bladet finner du på www.holdpusten.no.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

 



  

NUKLEÆRMEDISINSK HØSTMØTE Norsk Selskap for Nukleærmedisin og Molekylær avbildning arrangerer høstmøte Torsdag 24. november 2011 kl. 17 OUS, Rikshospitalet Tapas med prisutdeling fra kl. 20 Program og påmeldingsinfo finner du på www.nsnm.no

Vel møtt!

31

n INTERNASJONALT

Hybrid Operating Rooms and R.T.s «Today, any hospital without a hybrid OR is probably thinking about building one. The registered radiologic technologist (R.T.) should have an important role in the design, construction and operational phases», skriver Bruce Landau, amerikansk R.T. i denne artikkelen. Den er tidligere publisert i Radiologic Technology.

As the remarkable endovascular revolution progresses and complex endovascular procedures increase, vascular surgeons, cardiac surgeons, cardiologists and anesthesiologists are requiring and enjoying the combination of a conventional operating room (OR) with anesthesia and state-of-the-art endovascular imaging (see Figure 1).

The hybrid OR brings these specialties together and provides patient information to vascular surgeons, cardiac surgeons, cardiologists and anesthesiologists from many different sources.

Routing real-time images and data to the surgeon’s tableside during a procedure is invaluable. The spectrum and efficiency of the hybrid OR helps the surgeon provide quality patient care for complex procedures.

Today, any hospital without a hybrid OR is probably thinking about building one. The registered radiologic technologist (R.T.) should have an important role in the design, construction and operational phases.

DESIGN PHASE

Before planning a hybrid OR, a clear vision for its use should be established.

Commonly, hybrid ORs serve interdisciplinary functions to meet the needs of anesthesiologists, cardiologists and surgeons of various disciplines. Physicians and staff from each of these disciplines must communicate their individual requirements before the design phase can begin.

In the design phase, staff members from various departments of the hospi32

฀Bruce฀Landau,฀ R.T.(R),฀ is฀a฀radiologic฀technologist assigned to Penn฀Vascular฀Surgery฀ at the Hospital of the University of Pennsylvania in Philadelphia and is in charge฀of฀the฀daily฀imaging฀operations฀of฀2฀ hybrid operating rooms.

tal contribute to the planning process.

Representatives from administration, engineering, architecture, surgery, anesthesiology, nursing, radiology, information technology, neuromonitoring and cardiac perfusion meet regularly with contractors and vendors to focus on the design features and requirements of the hybrid OR being planned. The multitude of anesthesia, imaging, surgical and support equipment requirements must be coordinated to assure resource allocation and space. In addition, information-gathering initiatives, such as talking to institutions with hybrid ORs and esearching hybrid OR information online, are valuable during this phase.

Site visits to hybrid ORs, in particular, are vital to identify flaws and successes in pre-existing OR designs.

As a member of the design team, the R.T. reviews plans for the project, provides input regarding the effect other services and design features may have on the operation of imaging equipment and makes recommendations as needed.

In the selection of imaging systems, the R.T. recommends imaging equipment with features such as digital subtraction angiography, 3-D rotational angiography, computed tomography (CT), 3-D reconstruction, contrast delivery and intravascular ultrasound (IVUS). The R.T.’s knowledge and expertise in imaging equipment, as well as an understanding of the decisionmaking process, is vital to the success of the project.

In most cases, the hybrid OR incorporates and routes information to the surgeons’ tableside monitors from a wide variety of sources (see Figure 2), including: • Picture archiving and communication systems.

• IVUS. • M2S medical imaging and data management services.

• Intracardiac echocardiography.

• Transesophageal echocardiogram.

• Live fluoroscopy images.

• Digital subtraction angiography.

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Tableside monitors in a hybrid operating room at the Hospital of the University of Pennsylvania in Philadelphia. Courtesy of Patrick Wilson.

Hybrid operating room at the Hospital of the University of Pennsylvania in Philadelphia.

Courtesy of Patrick Wilson.

• CT. • 3-D reconstructed images.

• Vital sign data.

• Online patient charting and report data.

• Video and audio recording systems.

Additional monitors in the OR also are required for students, staff and clinical representatives to view this information.

In academic settings, the same routing systems can be set up to broadcast and route procedures to theaters, conference rooms or the Internet for educational purposes. The R.T.’s input and understanding of these systems is valuable in the design phase and thus effects the operational phase.

OPERATIONAL PHASE

Although each hospital develops its own unique staffing criteria for hybrid ORs, a sophisticated staff is necessary to Hold Pusten nr. 6 – 2011

run such rooms. The staff training and operational handling of new devices and equipment is challenging. The role of the R.T. in the hybrid OR involves a wide variety of responsibilities and demands.

Two basic hybrid OR staffing scenarios exist. In the first scenario, staff from interventional radiology and/or cardiac catheterization laboratories is enlisted.

Technologists from these departments bring a variety of knowledge related to catheters, guidewires and stent inventories. These departments also have 24-hour staffing coverage.

In the second scenario, a dedicated staff of scrub technicians, nurses and R.T.s is assigned to the hybrid OR. This staff works proficiently with daily exposure to the OR’s equipment and imaging systems. State-of-the-art endovascular imaging equipment requires daily inspection. The specialized supplies used for endovascular procedures, advan-

ced imaging programs and imaging systems require staff to be knowledgeable and capable of resolving problems as they arise. A variety of surgeons, specialized staff and clinical representatives using the hybrid OR will have specific procedural needs and requirements.

The dedicated R.T. must anticipate and be prepared for the needs and requirements of the staff. The R.T.’s responsibilities can include angiographic imaging, CT and IVUS, as well as use of contrast delivery devices, audiovisual systems and postprocessing systems. In some settings, the R.T. will work tableside with surgeons and assist OR staff.

The R.T. must maintain proficiency and be able to troubleshoot system program and mechanical issues and provide imaging information as needed.

SUMMARY

The hybrid OR optimizes patient care by using a tableside presentation to deliver every conceivable piece of information about the surgeon’s patient. The hybrid OR is not just the combination of equipment and technology in 1 multiprocedure room; it is the embodiment of a collaborative working environment.

This environment fosters the ability to think of new ways to care for patients during complex procedures and beyond.

The R.T. has a vital role in this exciting environment. n © 2011, the American Society of Radiologic Technologists. All rights reserved. Reprinted with permission of the ASRT for educational purposes.

33

KURS OG KONGRESSER CT-kurs Kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk

19. til 21. oktober i Oslo sentrum

Program og påmelding: www.radiograf.no -> Kurs

Læringsmål: Styrke og utvikle kompetansen om kunnskapsbasert praksis, parametre, AEC, dose, kontrastmidler, CT hode, hals, thorax, abdomen, angio og barn. RadForum presenterer verktøy som implementerer kunnskapsbasert praksis i fagkurset.

Norsk Radiografforbund 2011:

15.09 - 16.09 28.09 - 30.09 19.10 - 21.10 24.10 - 25.10 26.10 - 26.10 10.11 - 11.11 16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Høstkonferansen og Lederdagene Barn fra topp til tå CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Vitenskapelig publisering og vitenskapteori Dagsseminar kun for ledere om kvalitetssikring og forskning Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk?

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2011:

26.08 – 29.08 10.09 – 14.09 27.11 – 02.12

WFUMB / EUROSON, Wien CIRSE, München RSNA, Chicago

2012:

01.03 – 05.03 22.04 – 24.04 07.06 – 10.06 27.10 – 31.10

ECR, Østerrike EUROSON, Spania 17th ISRRT World Congress, Canada EANM’ 12, Italia

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Foto: Morten Borgestad

Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest.

Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/fo, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

ARBEIDSLIV

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

Dr.฀Harald฀Østensen฀til฀minne Det฀var฀med฀stor฀sorg฀jeg฀mottok฀meddelelsen฀om฀at฀ Harald฀Østensen฀var฀død.

Personlig฀lærte฀jeg฀Harald฀Østensen฀å฀kjenne฀seint฀ på฀70-tallet,฀da฀vi฀begge฀begynte฀å฀jobbe฀ved฀gamle฀ Regionsykehuset฀i฀Tromsø,฀han฀som฀lege฀–฀jeg฀som฀radiograf.฀Allerede฀den฀gang฀hadde฀Østensen฀en฀unik฀evne฀til฀ å fokusere på det faglige samspill mellom radiografene og radiologene, og han utfordret meg mang en gang som nyutdannet฀radiograf฀til฀å฀ta฀i฀bruk฀den฀kunnskapen฀jeg฀ hadde฀tilegnet฀meg฀gjennom฀egen฀utdanning.฀ Harald฀Østensen฀vil฀bli฀husket฀for฀sitt฀internasjonale฀engasjement฀gjennom฀sitt฀virke฀i฀WHO,฀der฀han฀med฀svært฀ begrensede ressurser klarte å få på plass utdannelse innen bildediagnostikk i utviklingsland. I sitt arbeid etterstrebet han fora for samarbeid mellom radiologene og radiografene,฀og฀utfordret฀dem฀til฀å฀jobbe฀sammen฀i฀team฀og฀ha฀ respekt for hverandres bidrag til omsorg for pasientene.

Under฀hans฀initiativ฀skapte฀WHO฀lokale฀ekspertgrupper฀i฀ Afrika,฀Sørøst฀Asia,฀India฀og฀det฀sørlige฀stillehav.฀ I฀rollen฀som฀forbundsleder฀møtte฀jeg฀Østensen฀gjennom฀ vår฀internasjonale฀representant฀Niru฀Kolmannskog฀da฀hun฀ var฀Europa-Afrika฀president฀i฀ISRRT.฀Niru฀hadde฀et฀tett฀ samarbeid฀med฀Østensen฀bl.a.฀gjennom฀arrangementer฀ i฀Afrika,฀samtidig฀som฀Østensen฀åpnet฀døren฀for฀at฀Niru฀ Kolmannskog฀kom฀i฀kontakt฀med฀Holger฀Pettersson฀fra฀ Lunds฀Universitet฀i฀Sverige.฀Møtet฀mellom฀disse฀resulterte฀ i inngåelse av en samarbeidsavtale mellom radiologer og radiografer฀i฀Norden,฀en฀avtale฀som฀bygger฀på฀visjonen฀om฀ samarbeid, konkretisert i å arrangere nordiske fagkongresser฀sammen.฀Harald฀Østensen฀skal฀ha฀mye฀av฀æren฀for฀at฀ dette฀lot฀seg฀gjøre.฀ Harald฀Østensen฀var฀invitert฀til฀å฀holde฀avslutningsforedraget฀da฀Norge฀arrangerte฀Nordisk฀kongress฀i฀2005.฀Tittelen฀ på฀foredraget฀var฀«Radiografi฀i฀et฀globalt฀perspektiv».฀฀ Den gang refererte Hold Pusten fra hans innlegg der han uttrykte฀følgende:฀«Vår฀felles฀drøm฀er฀å฀gjøre฀sikker฀og฀ pålitelig฀bildediagnostikk฀tilgjengelig฀for฀så฀mange฀som฀ mulig.฀Vi฀må฀råde,฀rettlede,฀hjelpe,฀og฀assistere฀helsearbeidere, administratorer, politikere og andre som er involvert om nødvendigheten av sikre og egnede bildediagnostiske tjenester,฀og฀at฀de฀må฀selv฀ta฀ansvar฀for฀dette».฀฀

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Svarene finner du på www.holdpusten.no Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Rett฀til฀å฀bli฀ansatt?

Hei! Jeg går i et lengre vikariat for en kollega som er i permisjon.

Nå har vedkommende valgt å si opp før permisjonstiden er over. Jeg skulle gjerne hatt fast jobb, og lurer derfor på om jeg nå har krav på å bli ansatt i stillingen jeg vikarierer i?

Hilsen Hans

Hva฀er฀begynnerlønnen?

Hei! Jeg er nyutdannet radiograf og har vært så heldig å få tilbud om fast ansettelse på et sykehus. I den forbindelse lurte jeg på hvilken lønn jeg har krav på. Er begynnerlønnen lik på alle norske sykehus?

Med hilsen Kari

En฀pioner฀innen฀fagområdet฀er฀gått฀bort.฀Norsk฀ Radiografforbund฀lyser฀fred฀over฀Harald฀Østensens฀minne.฀ Anna฀Pettersen forbundsleder

Følg Hold Pusten på Facebook! www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 6 – 2011

37

Flere฀sykehus฀vil฀fortelle฀om฀tabber Oslo฀universitetssykehus฀vil฀legge฀informasjon฀om฀ uønskede hendelser ut på nett i løpet av september.฀Sykehuset฀i฀Østfold฀kunngjør฀allerede฀sine฀ 3-3-meldinger.

–฀Vi฀vil฀legge฀ut฀informasjon฀om฀uønskede฀hendelser,฀ påviste forbedringsforhold, erstatningssaker, pasientklager og positive tilbakemeldinger på våre nettsider etter å ha planlagt dette siden høsten 2010. Vi regner med at vi er på nett med dette i løpet av september, forteller฀Anders฀Baalsrud,฀leder฀for฀stab฀sikkerhet฀ved฀ sykehuset, til fagbladet Journalisten.

– Åpenhet om uønskede hendelser er en forutsetning for å kunne vurdere den totale verdien av helsetilbudet vi฀gir.฀Åpenhet฀gjør฀også฀at฀pasientene฀kan฀ha฀en฀realistisk฀forventning฀til฀hva฀helsetjenesten฀kan฀løse,฀uttaler฀ adm.฀direktør฀Just฀Ebbesen฀ved฀sykehuset.

Norsk฀Radiografforbund Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀฀04฀฀71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 6 – 2011

฀NYTT฀OM฀NAVN Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk

Foto: Fotolia/Razihusin

Fokus฀på฀eget฀fag Ønsker฀du฀å฀holde฀best฀mulig฀innlegg฀på฀fagkongresser?฀Bli฀en฀mer฀kritisk฀leser?฀Publisere฀en฀vitenskapelig฀artikkel?฀ I så fall kan du ha nytte av kurset ”Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori”฀som฀arrangeres฀for฀tredje฀gang฀24.-25.฀oktober,฀som฀et฀samarbeid฀mellom฀Norsk฀Radiografforbund฀og฀Bioingeniørfaglig฀institutt.฀ –฀Målet฀er฀å฀få฀radiografer฀til฀å฀publisere฀flere฀vitenskapelig฀artikler.฀Skal฀ radiografi være en vitenskap, må det forskes på, og utvikles, sier Bergliot Strøm, høgskolelektor ved radiografutdanningen i Bergen og medlem av kurskomiteen.

Ulike fageksperter kommer til å snakke om forskningsmetode, vitenskapelig publisering, og om hvordan man bedømmer andres publiserte artikler.฀Det฀er฀satt฀av฀god฀tid฀til฀å฀gå฀gjennom฀artikler฀skrevet฀av฀bioingeniører og radiografer.

– Det er nyttig å lære seg å bli en mer kritisk leser, selv om man ikke nødvendigvis har tenkt å publisere selv, mener Strøm.

De฀to฀tidligere฀kursene฀har฀blant฀annet฀resultert฀i฀flere฀gode฀fagartikler฀til฀ Hold Pusten.

Netthelsen er samlet på ett sted Helse-฀og฀omsorgsministeren฀har฀lansert฀den฀nye฀helseportalen฀www. helsenorge.no.฀Målet฀er฀bedre฀helsetjenester฀gjennom฀ny฀teknologi. ฀–฀E-helse฀er฀et฀viktig฀satsingsområde฀for฀regjeringen.฀Gjennom฀ Helsenorge.no฀brukes฀ny฀teknologi฀til฀å฀gi฀folk฀bedre฀hjelp฀og฀bedre฀helsetjenester,฀sier฀helse-฀og฀omsorgsminister฀Anne-Grete฀Strøm-Erichsen.

På฀nettstedet฀kan฀alle฀finne฀informasjon฀om฀ulike฀helsetjenester฀som฀ fastlege,฀legevakt,฀hjelpetelefoner฀med฀mer.฀Man฀kan฀bestille฀helsetrygdkort og egenandeloversikt, melde inn bivirkninger av medisiner, lese om rettigheter,฀sykdommer,฀forgiftninger,฀pasientorganisasjoner฀med฀mer.฀ En฀del฀av฀informasjonen฀er฀laget฀på฀flere฀språk,฀for฀også฀å฀kunne฀hjelpe฀ minoritetsspråklige.

Radiografforbund, er nominert som treasurer฀for฀styret฀i฀EFRS฀(the฀European฀ Federation฀of฀Radiographer฀Societies).฀ Valget฀skjer฀5.฀november,฀på฀EFRS’฀ generalforsamling.

Styret฀i฀EFRS฀består฀av฀fem฀medlemmer,฀ hvorav det er en president, en visepresident,฀og฀en฀treasurer.฀Hjemly฀vil฀få฀spesielt฀ ansvar฀for฀økonomi,฀fond,฀budsjetter฀mm฀i฀organisasjonen.฀ Som฀ny฀leder฀er฀Graciano฀Paulo฀(Portugal),฀nåværende฀visepresident,฀innstilt.฀Dagens฀leder,฀Sija-Geers-van฀Gemeren฀(Nederland),฀er฀ nominert฀som฀ny฀visepresident.฀Sandie฀Mathers฀(UK)฀fortsetter฀som฀ styremedlem,฀mens฀Håkon฀Hjemly฀og฀Csaba฀Vandulek฀(Ungarn)฀er฀nye฀ styremedlemmer.

Det nye styret stiller til valg på et 3-årsprogram som legger vekt på å videreføre฀EFRS’฀arbeid฀med฀å฀utvikle฀og฀harmonisere฀radiografutdanningene฀i฀Europa,฀fremme฀radiografyrket,฀og฀øke฀samarbeidet฀med฀ europeiske฀interessepartnere฀som฀ESTRO,฀CIRSE,฀EANM฀etc.฀ Det nye styret planlegger å arrangere en egen radiografkongress i 2014.฀EFRS฀vil฀også฀overta฀ansvaret฀for฀det฀radiograffaglige฀programmet฀på฀ECR-kongressen.

Norsk฀Radiografforbund฀ser฀det฀som฀en฀stor฀fordel฀at฀forbundet฀nå฀ kan฀bli฀representert฀i฀styret,฀og฀tolker฀nominasjonen฀som฀et฀tegn฀på฀at฀ forbundets฀internasjonale฀engasjement฀er฀lagt฀merke฀til฀og฀satt฀pris฀på฀ av฀EFRS.฀ Les฀mer฀om฀EFRS฀på฀www.efrs.eu Nye tillitsvalgte Veronica Antonsen,฀Helse฀Førde,฀Lærdal Lars Fredrik Haugfoss,฀OUS,฀Rikshospitalet฀ ฀ Tom Nordgård,฀OUS,฀Radiumhospitalet฀ ฀ Sahira Khan,฀OUS,฀Legevakta฀ ฀ Marianne Sannes,฀OUS,฀Ullevål฀ ฀ Semi Bouhmidi,฀OUS,฀Ullevål฀ ฀ Xuan Hanh Le,฀OUS,฀Ullevål฀ ฀ Tara Abdulrahman Ali,฀Vestre฀Viken,฀Kongsberg Joachim Kray Iversen Jr.,฀Møre฀og฀Romsdal,฀Ålesund

Høstmøte om nukleærmedisin 24.฀november฀arrangerer฀Norsk฀selskap฀for฀nukleærmedisin฀og฀molekylær฀avbilding฀(NSNM)฀høstmøte฀på฀Rikshospitalet.฀Blant฀temaene฀er฀ «PET฀i฀Århus฀i฀dag฀og฀i฀Norge฀om฀10฀år?»฀ved฀Trond฀Velde฀Bogsrud,฀ MD฀PhD฀ved฀PET-centret,฀Aarhus฀Universitetshospital,฀”Ingenuity฀PET/ CT฀–฀new฀PET/CT฀system฀with฀third฀generation฀Time฀of฀flight”฀ved฀ Jan-Erik฀Flink,฀Philips฀og฀«Forberedelser฀for฀clinical฀audits฀ved฀nukleærmedisinske฀enheter฀på฀norske฀sykehus»฀ved฀Rune฀Sundset,฀MD฀ PhD,฀Nukleærmedisinsk฀seksjon฀Universitetssykehuset฀Nord-Norge.฀ Påmelding฀til:฀lisbeth.fjerdingby@ahus.no

Hold Pusten nr. 6 – 2011

Navnet er nå HiOA Høgskolen฀i฀Oslo฀har฀fusjonert฀med฀Høgskolen฀i฀Akershus฀og฀heter฀nå฀ Høgskolen฀i฀Oslo฀og฀Akershus฀(HiOA).฀ Nye฀nettsider฀er฀utviklet฀på฀adressen฀www.hioa.no.

39

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, RĂĽdhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

The first-ever digital broadband MR is changing expectations, and lives. Thatâ&#x20AC;&#x2122;s the power of Philips Imaging 2.0.

Thanks to Philips Imaging 2.0, a revolutionary new imaging approach, the Philips Ingenia 1.5T and 3.0T MR systems* set a new standard in clarity, speed and expandability. Ingenia captures and digitizes the signal closest to the patient to improve SNR by up to 40%. Easier coil handling and improved patient comfort help increase productivity by up to 30%. And, Ingenia is designed to meet the growing needs in oncology imaging. Discover the revolution in MR technology at www.philips.com/Ingenia30T.

*

510(k) pending. Not available for sale in the U.S.