Hold pusten 06 2010

Nr.6 – 2010 – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Optimistiske studenter i vanskelig jobbmarked

Innhold Forbundslederen Veien videre...

4

Utdanning Optimisme tross et vanskelig jobbmarked

5

Aktuelt Sett ord på hva som er vårt fag og ansvar PET/CT-skanner til Tromsø Oppretter eget Fagforum Mobilt røntgen i Tromsø fra i høst Endelig kom Hold Pusten – dette har jeg sett frem til i flere uker Lederdagene 2010

8 10 12 16

5

18 23

Innspill Bør radiografer beskrive radiologiske undersøkelser?

Case-utfordringen

14 20

Ledige stillinger og kunngjøringer

23

Kurs og kongresser

24

8

10

FORSIDEBILDE: Førsteårsstudentene på radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø er optimister når det gjelder fremtidig yrkeskarriere selv om arbeidsmarkedet er vanskelig.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

14

3

Forbundslederen Veien videre...

Sentralstyret innkaller til ekstraordinært Landsmøte torsdag den 23. september. Det ekstraordinære Landsmøte avvikles i tilknytning evalueringskonferansen for årets lønnsoppgjør. Kun en sak er satt på dagsorden på det ekstraordinære Landsmøte: – inngåelse av tilslutningsavtale med ny hovedorganisasjon/forhandlingssammenslutning.

lønnsdannelsen basert på en klar overbevisning om at det er de lokale parter som er de beste til å fastsette rammer og vilkår for virksomhetens lønnspolitikk, noe som også ble bekreftet gjennom det særskilte vedtaket som ble fattet på Landsmøte i november 2009 – «prinsippet om den lokale lønnsdannelsen skal videreføres».

I november 2009 fattet det ordinære Landsmøte vedtak om at Norsk Radiografforbund skulle melde seg ut av YS som hovedorganisasjon. Utmelding ble effektuert innen fristen 31.12.2009. I henhold til YS vedtekter er fristen for utmelding 1 år, så forbundet har i inneværende år vært på oppsigelse i YS, og avslutter formelt sett ikke sitt medlemskap i YS før ved årsskiftet 2010 – 2011. Parallelt med vedtaket om utmelding, fikk sentralstyret fullmakt til å utrede og vurdere ulike muligheter for tilslutning til ny hovedorganisasjon, fokusert på ivaretakelse av forbundets partsrettigheter innen områder der NRF har medlemmer.

Et annet viktig element i vurderingen av tilslutning til en hovedorganisasjon er kostnaden ved medlemskapet. Budsjettmessige vilkår kan sette begrensninger, men i det en gjør vurderinger om kostnadene må en også ta i betraktning hva en får tilgang til av personellressurser i det en tilsluttes en hovedorganisasjon. Et medlemskap omfatter ikke bare kroner og ører, tilgang til kompetent personell, er vel så viktig som budsjettposter med stipulerte kontingentkostnader. Også dette har vært utredet og inngår som grunnlag i den vurderingen sentralstyret har gjort, idet vedtak om innstilling ovenfor det ekstraordinære Landsmøte ble fattet.

Utredningsarbeidet er gjennomført, og på styremøte den 15.juni 2010 fattet sentralstyret følgende vedtak: «Sentralstyret innstiller overfor ekstraordinært Landsmøte at NRF blir en frittstående organisasjon. NRF knytter seg til SAN for medlemmer i Spekterområdet, og inngår samarbeidsavtale med Akademikerne – Stat for medlemmer i det statlige tariffområdet.»

Norsk Radiografforbund skal være en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon, dette er nedfelt i forbundets formålsparagraf. Formuleringen er enkel og gir en grunnleggende anerkjennelse medlemmene kan identifisere seg med, samtidig som det bekrefter fundamentet forbundet er tuftet på. Sentralstyret ønsker delegatene velkommen til det ekstraordinære Landsmøte der kun en sak er satt på dagsorden: Veien videre for Norsk Radiografforbund som en selvstendig organisasjon.

I sentralstyrets vurdering av ulike muligheter for medlemskap, har forbundets selvstendighet som organisasjon vektet tyngst i det innstillingen ovenfor det ekstraordinære landsmøte ble utformet. Egen autonomi med selvstendig forvaltning av egne partsrettigheter rangeres høyt idet en skal velge veien videre, det samme gjelder retten til selv å være politisk premissleverandør på vegne av egne medlemsgrupper. Et annet sentralt område som er vurdert og vektlagt idet en stilles ovenfor muligheten til å kunne velge samarbeidspartnere, er hvordan en hovedorganisasjons lønnspolitikk er utformet og blir praktisert. Norsk Radiografforbund står for den lokale 4

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 6 – 2010

UTDANNING

Radiografstudenter på første året i Tromsø – fra venstre Silje Pedersen, Kim Samuel Solli, Hege T. Hansen, Simon Remen og Marius Dunsby.

Optimisme tross et vanskelig arbeidsmarked – Det er klart at den etter hvert så vanskelige arbeidssituasjonen for radiografer fort kan legge en demper på motivasjonen. Men du må se fremover, ting kan endre seg – og det vil alltid dukke opp muligheter.

Så det gjelder å være optimist.

AV OLA JACOB AMUNDSEN

Det sier Hege T. Hansen fra Tromsø, student på første året på radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Sammen med, Marius Dunsby fra Tønsberg, Kim Samuel Solli fra Andøy og Silje Pedersen fra Nordreisa, Simon Remen fra Sortland ser vi litt på hvordan det er å være radiografstudent, fremtidsutsikter – og aktuelle Hold Pusten nr. 6 – 2010

spørsmål knyttet til faget og yrkesutøvelsen. Nå tar de fatt på det andre studieåret.

Litt tilfeldig

Ingen av de fem hadde egentlig planlagt radiografutdanningen. Alle fem hadde imidlertid sett for seg en utdannings- og jobbkarriere i helsesektoren etter vide-

regående, og det var tilfeldigheter som avgjorde. Nå er det ingen som angrer på valget de gjorde. Skjønt, åtte av de opprinnelige 28 på kullet er så langt forsvunnet fra studiet av ulike årsaker.

– Jeg hadde vel ingen spesielle forventninger knyttet til radiografstudiet, men skjønte fort at dette så absolutt var noe for meg, fortsetter Silje og legger til at mye praksis gjør at nytteverdien man føler er sterk. Marius legger til at han får mye ut av gruppearbeidet – informasjonsutveksling og diskusjoner er spesielt lærerike.

– Aktivt gruppearbeid gjør noe med deg. Du er med på en helt annen måte enn ved ordinær undervisning, sier Simon.

5

UTDANNING

Vanskelig arbeidssituasjon

- Den sosiale biten er viktig, sier tillitsvalgt Ali Abubakar.

Hos min familie går jobb i helsetjenesten i arv, så det var naturlig for meg også å satse på det, sier Kim og forteller at fysikk var et fag som ofte ble diskutert hjemme.

Radiografstudiet har en veldig fin miks av teori og praksis, fortsetter han.

– For meg var det den teknologiske utviklingen som virket spennende da jeg valgte radiografutdanningen, sier Simon og forteller at han var temmelig blank når det gjaldt hva radiografien egentlig gikk ut på. Nå er det annerledes, og han synes særlig at nytteverdien knyttet til observasjonspraksisen i studiet var stor. Faget er interessant og spennende.

Mennesker

For meg er det viktig å ha et yrke som har med mennesker å gjøre. Det krever innsikt i kommunikasjon, etikk – ja egentlig om hvordan du selv som menneske er i samspillet med pasienter, pårørende og kolleger, sier Hege og legger til at på dette området er studietilbudet veldig bra.

– Det er interessant å møte nordlendingen som menneske. De er så mye mer åpne og direkte enn det vi er vant med på Østlandet. Det er gode egenskaper, men passer nok ikke i alle situasjoner, legger Marius smilende til.

– Det er ikke bare å ta et bilde – og se resultatet. Du har med medmennesker å gjøre, og mennesker er forskjellige i lynne og vesen. Pasientsituasjonen kan i tillegg 6

føles spesiell og krevende. Dette lærer vi heldigvis en god del om. Jeg har lært meg hvor viktig det er med et smil. Da får du ofte ett igjen. Ellers er det viktig å være seg selv, sier Silje.

Må ha selvdisiplin

– Hvordan legger dere opp studiedagene?

– Det er mye selvstudier, så du må ha en og porsjon selvdisiplin og skikkelig struktur på gjennomføringen. Det lærer du deg temmelig fort. Selv liker jeg å stå tidlig opp om morgenen og komme fort i gang, sier Hege og liker også å arbeide i gruppe.

– Når det gjelder utbyttet av gruppearbeidene, er det klart en fordel å være kjent med og trygge på hverandre. Derfor er sosiale tiltak og sammenkomster på fritiden og i helgene viktig. Man skal fungere godt sammen, og bygge relasjoner og nettverk. Det har du stor nytte av både i studietiden og etterpå, sier Simon.

– Det er mye du skal igjennom, så du må ha struktur på tingene for å komme i mål. Så du må være litt streng med deg selv, fortsetter Kim. – Jeg føler at jeg absolutt er på rett vei hittil i studieløpet. Det er radiograf jeg vil bli, sier Silje og er spent på hvordan de påfølgende studieårene vil forløpe.

– Studieopplegget er veldig bra og jeg føler at vi etter endt utdanning skal kunne bli gode yrkesutøvere, sier Silje.

– Det er tøft på arbeidsmarkedet for radiografer. Tenker dere på det?

– Det er klart. Det ser unektelig mørkt ut, og legger nok en demper på motivasjonen. Men jeg er optimist. I løpet av de årene vi har igjen til vi er ferdige, kan situasjonen ha endret seg. Du må ha troen, det er viktig, sier Hege.

– Ja, ting kan endre seg. Ta for eksempel Samhandlingsformen og etableringen av distriktsmedisinske sentre rundt om.

Det kan bety flere radiografjobber, sier Marius.

– Jeg håper på jobb i Nord-Norge etter endt utdanning, men tar gjerne jobb et annet sted en periode. Etter et par år vil jeg gjerne tilbake til landsdelen min, sier Silje.

– Kanskje det blir utlandet. Danmark for eksempel, legger Simon til.

– Jeg er innstilt på å flytte på meg og å ta vikariater til å begynne med. Så dukker det sikkert opp noe, sier Kim. Interessant jobbglidning

Alle følger godt med i debatten omkring jobbglidning for radiografer.

– Ultralyd er et opplagt område når det gjelder å utvide radiografenes virke- og ansvarsområde, mener Kim og peker videre på at yrkesgruppen med økt vekt på videreutdanning, mastergrader og doktorgrader gir en større og mer verdifull faglig dimensjon – som bør kunne brukes i praksis i større grad enn i dag.

– Forandringer vil tvinge seg frem, legger Hege til og mener at radiografyrket står foran mange spennende utfordringer i fremtiden, og at det også avhenger av en selv hvor veien skal gå. Her er videreutdanning og spesialisering nøkkelord.

– Her kan det dessuten ligge mange nye radiografjobber fremover, legger Silje til.

Det sosiale er viktig

– Det er viktig å få en sammensveiset gjeng. Derfor er den sosiale biten viktig, sier tillitsvalgt for klassen – Ali Abubakar fra Trondheim. Han har tidligere erfaring fra å være tillitsvalgt, og gled naturlig inn i samme rollen i Tromsø. Nå er han bindeleddet mellom studenter og lærere, mellom studentene og litt til.

– Den sosiale biten bidrar utvilsomt til å gjøre studieoppholdet mer verdifullt, og utfordringen er å få alle til å bidra, sier han. n Hold Pusten nr. 6 – 2010

AKTUELT

Sett ord på hva som – Jeg håper at mange som tar mastergrad og doktorgrad vil engasjere seg i radiograf- og stråleterapifaget. Vi må sette ord på hva som er vårt fag og vårt ansvar.

Det bør bli en kultur i alle landets radiologi- og stråleterapiavdelinger som jobber for å bli gode i fagutøvelsen – å drive med fagutvikling, påta seg veilederoppgaver, reflektere og diskutere egen utøvelse.

AV OLA JACOB AMUNDSEN

Jeg ønsker mer forskning og samarbeid mellom utdanninger og praksisfelt, det er utrolig mye i vårt fagfelt som det bør forskes på, sier Helen Egestad, førstelektor ved radiografutdanningen ved Universitet i Tromsø. Hun er utdannet radiograf i Oslo, jobbet som radiograf i fem og et halvt år, stråleterapeut i seks og et halvt år, tok videreutdanning i stråleterapi – og har siden 1990 vært lærer. Hun har utdanning innen pedagogikk, ledelse i

kvinneperspektiv og hovedfag i helsefag. Innen forskerutdanning har hun tre doktorgradskurs med godkjente paper – vitenskapsteori og etikk, kvalitativ metode og forskerens egen utvikling.

Hun har deltatt i flere planarbeidsprosjekter, formidling, sensorarbeid, skrevet artikler og har hatt en rekke verv.

– Jeg liker nye utfordringer, sier Egestad.

Samarbeidskompetanse og etikk er viktige aspekt i helsefaglig utøvelse. Kommende studieår skal hun være fagleder for felles innholdsdel ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved universitetet i Tromsø. Dessuten er hun institusjonsansvarlig for skikkethet ved Universitet i Tromsø og medlem i universitetets skikkethetsnemd.

Utøvelsen

– Du er særlig opptatt av forholdet mellom pasient og radiograf?

– Ja. Radiografi som fag står i skjæringspunktet mellom de naturvitenskapelige og de åndsvitenskapelige fag. Samtidig har faget en del til felles med håndverksfag. Radiografi som praksis er knyttet til mennesker, hvor radiografen må forholde seg til mennesket som natur og åndsvesen – og hvor det kreves bestemte praktiske ferdigheter for å sikre kyndig fagutøvelse. Radiografen benytter ioniserende stråling i helseøyemed som kan være forbundet med senere utvikling av stråleskade.

Radiografen står alltid i relasjon til pasient og apparatur, faget utøves i skjæringspunktet mellom teknikk og etikk. Dette er jeg opptatt av, sier hun.

Egestad har for øvrig skrevet en artikkel om hvordan man skal forhindre at radiografutdanningen, som hun ser på som i hovedsak en naturvitenskapelig utdanning, forverrer studentenes mellommenneskelige funksjonsevne. Artikkelen i boka «Samklang» (2007) har tittelen «Å se mennesker gjennom røntgensynet – kunnskapssyn og menneskesyn i radiografutdanningen».

Radiografifaglige utfordringer

- Jeg ønsker meg mer forskning og samarbeid mellom utdanninger og praksisfelt, det er utrolig mye i vårt fagfelt som det bør forskes på, sier førstelektor Helen Egestad.

8

I møtet mellom mennesket og teknikk – pasienten og røntgenapparatet, har altså radiografene flere utfordringer. Radiografene skal kunne møte apparaturen med teknisk innsikt samtidig som denne kunnskapen må integreres i måten å møte pasienten på.

– Å møte pasienten er en tosidig utfordring. Pasienten skal møtes som et medmenneske samtidig som radiografen skal ivareta pasienten gjennom teknikken. Radiografen må forstå hvordan teknikken virker på pasienten, å bruke teknikken på Hold Pusten nr. 6 – 2010

er vårt fag og ansvar en menneskelig måte. Det handler om å skape samspill mellom teknikk og mennesker som både gir optimale medisinske bilder og gjør at pasienten føler seg vel, i og etter undersøkelsen.

– Dette ser jeg på som en trippel utfordring: Å skulle være god teknisk, være en god menneskebehandler og være god på å integrere det tekniske til beste for pasienten. Alt skal integreres i samme «operasjon», og stiller spesielle krav til radiografen. Disse spesielle kravene gjør at jeg ser at det kan være nærliggende for radiografen å objektivisere pasienten, sier Egestad.

Radiografi og radiologi

Hun peker på at radiografifaget har nær tilknytning til medisinen, begge fag har samme praksisfelt og samme vitenskapsgren.

Begge fag har samme overordnede mål. Å skape best mulig helse og pasienten.

– En vesensforskjell mellom radiografi og radiologi ligger i hva disse fagene har som fokus for sin interesse og kunnskapsutvikling. Denne forskjellen ses i forhold til de fenomener som fagene er opptatt av, og det perspektiv som ligger til grunn. I medisinsk/radiologisk forskning legges det vekt på medisinens fokus som er sykdommer, oppdagelser av sykdommer i det medisinske bildet, hvordan fremstille patologi på et tidlig tidspunkt, apparaturutnyttelse og nye metoder.

Radiografene har tradisjonelt fokus på selve utførelsen av undersøkelsen der pasienten er i sentrum for radiografens handlinger. Radiografen benytter ioniserende stråling, utfører praktiske ferdigheter med teknikken og pasienten, og møter pasientens opplevelse og reaksjoner i undersøkelsessituasjonen og de behov pasienten har for hjelp. Et skille er at radiografen alltid forholder seg til nå-situasjonen (det medisinske bildet), mens radiologen i tillegg forholder seg til pasientens fremtidige situasjon – altså resultatet av undersøkelsen. Begge er nødvendige for at pasienten skal bli undersøkt på en tilfredsstillende måte, og få mulighet til å gjenvinne helse eller leve med sykdom på en best mulig måte.

Bør akademisere faget

– Jeg mener radiografens utøvelse er mangfoldig og sammensatt og består bl.a. av refleksjon, samhandling, kommunikasjon, forhold til pasienten og i tillegg kreves det teknisk dyktighet.

Fagkunnskapen går utover det metodiske aspekt som legges til grunn ved evidensbasert radiografi. Radiografen integrerer teoretisk og praktisk kunnskap, og vurderer diagnostisk resultat i forhold til strålebiologisk risiko. Kompetansen omfatter kommunikasjon, intuisjon, medfølelse og oppmerksomhet, sier Egestad.

Hun mener at radiografene bør definere sitt eget fagområde.

– Vi bør akademisere faget vårt, forske i eget fagfelt. Jeg er styremedlem i RadForum, og synes dette er viktig for at radiografer med minimum mastergrad skal forske, videreutvikle og diskutere faget, fortsetter hun.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

Kompetanse viktigst

– Hvordan ser du for deg den fremtidige radiografrollen?

– For meg er det samme om det er radiografer eller radiologer som utfører ultralyd og hvem som beskriver bilder. Det viktigste er at de som skal utføre undersøkelsen har nødvendig kompetanse, uavhengig av profesjon. Pasienten har krav på å få utført undersøkelsen og få beskrevet bildene av de fagpersonene som er kvalifisert.

Radiografer har et eget fagfelt ulikt radiologer. Vi skal være gode på vårt felt, ta ansvar for det og være stolt av det. Jeg mener at veien videre bør være at radiografer tar mastergrad og doktorgrad der de jobber med eget fagfelt, og publiserer funnene slik at andre radiografer kan ta del i disse. Jeg har sett utrolig mye god radiograf- og stråleterapeutisk utøvelse som bør bli løftet fram. For å videreutvikle faget tror jeg dessuten det er viktig at fagforbund og utdanninger samarbeider bedre enn de gjør i dag, avslutter Helen Egestad. n

EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE Sentralstyret innkaller til ekstraordinært Landsmøte Tid: Torsdag 23. september 2010 Sted: Scandic KNA Hotel, Parkveien 68, 0254Oslo Avdeling med mer enn 10 medlemmer har rett til å velge 1 delegat til landsmøtet, avdeling med mer enn 30 medlemmer har rett til å velge 2 delegater til landsmøtet, avdeling med mer enn 80 medlemmer har rett til å velge 3 delegater til landsmøtet. Ut over 80 medlemmer gis det 1 delegat per 35 medlemmer. Virksomhetens representasjon fastsettes per 1. september det året Landsmøtet avholdes.

Det er kun delegatene som har stemmerett under Landsmøtet.

Delegatene møter med ubundet mandat.

Leder for komiteer/ utvalg eller dennes stedfortreder har møteplikt på Landsmøtet.

Sentralstyrets medlemmer har møteplikt på Landsmøtet med tale og forslagsrett.

Sak til behandling: Inngåelse av tilslutningsavtale med annen hovedorganisasjon/ forhandlingssammenslutning.

Saksdokumentene vil bli lagt ut på NRFs hjemmesider www.radiograf.no Oslo 1.juli 2010

Anna Pettersen forbundsleder

9

AKTUELT

PET/CT-skanner i Tromsø Den 3. mai i år fikk Nord-Norge endelig «sin» PET/CT-skanner. Den er bygget inn i en 37 tonn tung trailer, som eies av nederlandske Alliance Medical. Traileren kjører en fast rute i Sverige, Finland og Estland – og tar nå også turen innom Universitetssykehuset i Nord-Norge(UNN) i Tromsø hver 14. dag.

AV OLA JACOB AMUNDSEN

– Dette betyr mye for oss. Behovet er stort – og vil øke fremover, sier overlege Rune Sundset ved seksjon for nukleærmedisin. Han peker imidlertid på at trailer-løsningen er midlertidig. På sikt er ønsket en permanent PET/CT-skanner ved sykehuset. Den kan komme allerede om to-tre år.

Flott tilbud

Oppstarten har gått greit. En av de første pasientene som ble undersøkt den 3. mai, var Sigrund Nilsen (66) fra Lebesby kommune. Først en time med snøscooter, så i bil til flyplassen i Mehamn og landing i Tromsø.

– Flott at vi har fått dette tilbudet i Nord-Norge. Nå slipper jeg å dra helt til Oslo eller utlandet, sier Nilsen før hjem-

reisen etter ferdig PET/CT-undersøkelse på UNN. Logistisk utfordring

Verdens nordligste PET/CT-undersøkelse fant sted i Tromsø i september 2008. Da hadde Alliance Medical, som selger mobile bildediagnostiske tjenester, en demonstrasjon av traileren som den gang kjørte en rute med åtte stopp mellom Estland, Finland og Sverige. Den gang ble det undersøkt tre pasienter i Tromsø.

Hos alle de tre pasientene hadde undersøkelsen konsekvenser for videre behandling. Isotopen, fluor-18-FDG, ble produsert i Helsingfors og transportert med småfly til Rovaniemi og videre til Tromsø. Isotopen var tilgjengelig for oss kl.

09.30. I tillegg til at vi hadde tre pasienter

som slapp å reise til PET/CT-undersøkelse i Oslo, var dagen også vellykket ved at logistikken fungerte optimalt, sier Sundset. Året etter besluttet styret ved UNN om å inngå avtale om kjøp av mobil PET/ CT-undersøkelser av det nederlandske selskapet, samt isotoper fra Helsingfors pr. fly. Åtte undersøkelser pr. dag

Traileren kommer nå til UNN annen hver mandag. Det tas sikte på å undersøke åtte pasienter pr. undersøkelsesdag, som tilsvarer ca. 200 pasienter i året, hvorav ca. 150 er fra lungeavdelingen. Alle forberedelser gjøres i avdelingen inne på sykehuset før skanning, og på de dagene hvor traileren er til stede kreves det ressurser tilsvarende minimum en overlege og tre bioingeniører.

PET/CT-traileren er på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø annen hver mandag. Åtte pasienter behandles pr. gang.

10

Hold Pusten nr. 6 – 2010

– Folketallet i Nord-Norge er på ca.

470.000. Dersom man bruker det nordeuropeiske gjennomsnittet fra 2008, skulle det være behov for ca. 460 pasientundersøkelser hvert år i de tre nordligste fylkene.

I kontrakten har vi opsjon om å utvide avtalen slik at vi ved behov kan øke til to sammenhengende dager hver fjortende dag. Det vil kunne gi oss mulighet til å undersøke i underkant av 400 pasienter i året, sier Sundset.

Trenger en stasjonær løsning

Det er likevel sannsynlig at den mobile PET/CT-tjenesten ikke klarer å betjene det økende antall av pasienthenvisninger som kommer de nærmeste årene. Tjenesten er også forbundet med risiko for at traileren ikke kommer frem til avtalt tidspunkt, særlig vinterstid. Pasientene kan også være værfast.

I styrevedtaket som ble gjort fremgår det at kjøp av mobil PET/CT-tjeneste er å anse som en midlertidig løsning. UNN planlegger et nybygg på ca. 5.000 kvadratmeter, og en stasjonær PET/CT-skanner skal bli sett på i forbindelse med nybygget.

En annen løsning som også blir sett på, er å installere

en PET/CT-skanner i eksisterende bygningsmasse, sier Sundset.

Behovet vil øke

Til tross for at 80-90 prosent av dagens PET/CT-undersøkelser utføres med fluor-18-FDG vil behovet for å gjøre undersøkelser med andre isotoper øke de kommende år, særlig innenfor pasientgruppen med kreft i prostata. For denne voksende pasientgruppen er det C-11cholin som mest benyttes. C-11-cholin har en halveringstid på 20 minutter. For å bruke denne isotopen og andre isotoper bortsett fra fluor-18-FDG, er man avhengig av å ha syklotron på stedet.

Fullverdig PET-senter?

– Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har vedtatt at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man han de syklotroner som betraktes

som nødvendig lokalt/regionalt. Vi jobber derfor for å etablere et fullverdig PETsenter med syklotron, som i tillegg til å gi oss muligheter for å undersøke flere pasientgrupper, også gir oss muligheter til forskning, fortsetter han.

Må skape et tyngdepunkt

– Det nukleærmedisinske miljøet i NordNorge er lite. Skal miljøet og faget utvikle seg i vår landsdel, er det viktig at det skapes et nordnorsk tyngdepunkt innenfor nukleærmedisin. Vår visjon er derfor at nukleærmedisinsk seksjon tildeles minst 1.000 kvadratmeter hvor både tradisjonell nukleærmedisinsk virksomhet og PET/ CT-drift kan samlokaliseres – og hvor isotopproduksjon og forskning vil være en del av virksomheten, avslutter Sundset. n

Fra venstre bioingeniør Line Alsvik, overlege Rune Sundset og bioingeniørene Ronn-Helge Pettersen og Torbjørn Fredenfeldt ved maskinen som sørger for infusjon av FDG til pasienter.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

11

AKTUELT

Oppretter eget Fagforum AV HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Ved vårt landsmøte i november 2009 ble det vedtatt forslag om opprettelse av et eget Fagforum.

Bakgrunnen for dette forslaget var ønske om å etablere ressursgrupper med tilknytting til styre og sekretariat, for arbeid med problemstillinger knyttet til utvidelse av radiografrollen. Fagforum er organisert med en sentral styringsgruppe og flere underliggende prosjektgrupper.

Håkon Hjemly – Fagsjef Norsk Radiografforbund

Styringsgruppen ledes av forbundsleder og består videre av fagsjef, fagutviklingsleder, samt styremedlemmene Mario Gaarder, Katy Grøtte, Kamilla Albrigtsen og Edgar Hansen.

Styringsgruppen har utarbeidet forslag til konkrete handlingsplaner/prosjekter i henhold til Norsk Radiografforbunds handlingsplan for 2010-2012 delmål 1 – profesjonsutvikling.

Styringsgruppen hadde oppstartsmøte

12. mars, hvor det ble utarbeidet forslag til prosjektgrupper og mandat for disse.

Etter sentralstyrets vedtak om opprettelse av, og oppnevning av medlemmer til arbeidsgrupper innen ultralyd, beskrivende skjelett og stråleterapi. Det understrekes at dette ikke betyr at det ikke jobbes med faglige utfordringer for alle andre fagområder, men at man har valgt å prøve ut slik organisering for disse gruppene nå. For de øvrige områder jobbes det som tidligere.

Arbeidsgruppene hadde sine oppstartsmøter 9. og 10. juni.

Arbeidsgruppe i ultralyd

Oppnevnte medlemmer: Mario Gaarder – Sentralstyrets representant.

Håkon Hjemly – Sekretariatets representant.

Ingunn Aabel – Høyskolen i Gjøvik.

Dag Harald Hovind – Ultralydklinikken, Sandvika og Tromsø.

Arbeidsgruppe stråleterapi

Oppnevnte medlemmer: Katy Grøtte Stene – Sentralstyrets representant (stråleterapeut).

Styringsgruppen - fra venstre, Katy Grøtte Stene, Anna Pettersen, Edgar Hansen, Kamilla Albrigtsen og Mario Gaarder. Håkon Hjemly og Hans Flaata var ikke tilstede da bildet ble tatt.

12

Håkon Hjemly – Sekretariatets representant.

Eric Sundquist – Høyskolen i Oslo-Oslo Universitetssykehus.

Venke Løvmo Hansen – Stavanger Universitetssykehus (stråleterapeut).

Arbeidsgruppe beskrivende radiograf innen skjelett

Oppnevnte medlemmer: Edgar Hansen – Sentralstyrets representant, Universtitet i Tromsø.

Håkon Hjemly – Sekretariatets representant.

Silje Klausen – Oslo Universitetssykehus.

Hanne Bringedal – Kragerø Sykehus.

I oppstartsmøtene ble det orientert om bakgrunnen og målsetning for opprettelse av arbeidsgruppen, samt gått gjennom gruppenes mandater.

Felles for alle gruppene er behov for innhenting av informasjon fra de respektive fagmiljøene gruppene representerer.

Av ultralydgruppen vil det bli jobbet med å kartlegge både interesse for sonografi blant radiografer i Norge, hva som etterspørres, og hva som må legges til rette for at radiografer skal velge å videreutdanne seg innen ultralyd. I gruppen beskrivende skjelett var det enighet om å fokusere på å kartlegge status for hva radiografer allerede gjør av «rolleutvidelses»-oppgaver.

Kartleggingen vil også omfatte hvilke oppgaver radiografer mener de kunne fått ansvar for der de jobber, og hvordan de mener dette kan legges til rette for. En vil også samle dokumentasjon og erfaringer fra utlandet til støtte i videre jobb med rolleutvidelse for radiografer i Norge.

For stråleterapigruppen er det primære målet å få kartlagt stråleterapeuters rolle i Norge. Denne gruppen skal også bistå med oppsummering og rådgivning overfor sentralstyret etter endt pilotprosjekt i spesialistutdanning i stråleterapi. Det vil bli foretatt en egen spørreundersøkelse for stråleterapeutene i løpet av høsten 2010, hvor hvert senter vil bli bedt om å opprette hver sin gruppe representative respondenter. Spørsmål fra ultralyd og beskrivende skjelett gruppene planlegges bakt inn i den årlige fagutviklingskartleggingen vi har hatt tidligere, og vil trolig bli sendt ut via e-post til alle medlemmer i oktober måned. n

Hold Pusten nr. 6 – 2010

gjensidige.no

NEI TIL UNDERVURDERING AV DET DU EIER!

Hvor mye tror du det koster å erstatte innboet ditt?

A20096 T4M 06.06

Prøv å tenke på alt du eier. Ikke glem smått og stort og ikke undervurder det du har skaffet deg. Det blir fort mange penger. Snakk med en rådgiver hos oss så får du innboforsikring tilpasset deg.

Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt kontor.

INNSPILL

Bør radiografer beskrive radiologiske undersøkelser?

VIGGO KRISTENSEN

Universitetslektor, radiografutdanningen, det Helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

I dag er det flere yrkesgrupper som tyder og beskriver bildedannende undersøkelser. Med bildedannende undersøkelser menes undersøkelser gjennomført med ioniserende stråling (røntgenundersøkelser), MR og ultralyd. Tannpleiere både gjennomfører, tyder og beskriver røntgenundersøkelser av tenner (1).

Kiropraktikere gjennomfører, tyder og beskriver skjelettundersøkelser (2).

Jordmødre med tilleggsutdanning i ultralyd gjennomfører, tyder og beskriver ultralydundersøkelser (3). Radiologer gjennomfører, tyder og beskriver radiologiske undersøkelser.

Det har i de senere år i vårt hjemlige miljø blitt igangsatt en debatt om radiografer er kvalifisert til å kunne begynne på en utdanning som skal kvalifisere til ikke kun å gjennomføre thorax - og skjelettundersøkelser, men også beskrive undersøkelsene. Med utgangspunkt i fagplanen for bachelorstudiet i radiografi ved Universitetet i Tromsø, vurderer artikkelforfatteren i hvilken grad det treårige studiet danner et godt grunnlag for videreutdanning som skal kvalifisere til å tyde samt beskrive radiografiske skjelett - og thoraxundersøkelser.

I fagplanen for bachelorstudiet (180 studiepoeng/ECTS) i radiografi ved Universitetet i Tromsø (4) heter det (4:5): Studentene skal etter endt utdanning: kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling, selvstendig og i samarbeid med andre.

Ved utdanningen i Tromsø oppøves allerede i første semester studentenes evne til å vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling. I fagområdet ”Metodiske prinsipper, som påbegynnes i første semester, oppøves blant annet studentenes evne til å beskrive normalanatomi. Om fagområdet metodiske prinsipper heter det i fagplanen (ibid:15): 14

skjelett og thoraxdiagnostikk, skalle-, ansiktsskjelett-, bihuleundersøkelser. Møtet med pasienten, tolkning av rekvisisjon og problemstillinger, planlegging og utførelse av undersøkelser, basert på vurderinger rundt apparatur, strålebruk, pasientens problemstilling og forventet funn.

Studiet har som mål å dyktiggjøre studentene i å kunne skissere forventet funn. Studentene må altså kunne tyde et røntgenbilde og sammenligne det med normalanatomi. I ferdighets – treningen, som arrangeres i første og andre semester og utgjør 9 studiepoeng, anvender studentene sin kunnskap i møte med pasienter. Under veiledning av lærer tilegner studentene seg kunnskap om gjennomføring av undersøkelser samt vurdering av bildematerialet. Det vektlegges at studentene har dyptpløyende forståelse for bildekriterier, det vil si normalanatomi. Etter endt ferdighetstrening har studentene vurdert og verifisert bildemateriale på ca 50 skjelettundersøkelser og et tilsvarende antall thoraxundersøkelser.

Studentene får i ferdighetstreningen grunnleggende øvelse i å skissere forventet funn i forkant av undersøkelsen.

Studiet i Tromsø har i første studieår en egen modul som omfatter skjelett- og thoraxundersøkelser (Modul 3). I fagplanen heter det om modulen (4:14): Pasientkontakt, kommunikasjon og informasjon til pasienter og pårørende samt sykdomslære er sentrale elementer.

Studentene får i modulen grunnleggende kunnskap om sykdommer i skjelett og thorax. Blant annet omhandles ”de vanligste” frakturer i skjelettet i denne modulen. Det heter videre om modul 3 (ibid:14): kunne gjøre rede for prosesser i menneskekroppen ved de vanligste symptomer, sykdommer og feilfunksjoner ved muskel-/ skjelettsystemet og respirasjonssystemet De vanligste sykdommer i respirasjonssystemet blir gjennomgått i denne modulen. Studentene får i denne modulen også

innføring i bruk av bildebehandlingsprogrammer samt teoretisk kunnskap om og praktisk bruk av Picture Archiving and Communication System (PACS) og Radiological Information System (RIS).

Kunnskap om bruk av disse datasystemene er av stor betydning når tidligere radiologiske undersøkelser og beskrivelser av undersøkelsene skal hentes frem og studeres.

I tredje og fjerde semester har studentene praksis i generelle røntgenundersøkelser (12 studiepoeng). Om praksisen heter det i fagplanen (ibid:9): studentene skal utvikle mer spesifikke ferdigheter og oppøve selvstendighet innenfor områdene thorax, skalle,- og skjelettundersøkelser.

Studenten skal på egen hånd og under veiledning av en ferdigutdannet radiograf, videreutvikle sine kunnskaper innenfor områder som thorax – og skjelettundersøkelser. Praksis gjennomføres på ordinære røntgenlaboratorier.Ved praksisperiodens slutt har studentene anslagsvis gjennomført ca hundre skjelettundersøkelser og ca tre hundre thoraxundersøkelser. Studentene har fått grunnleggende ferdighet i å vurdere samt verifisere bildematerieale. De har likeledes fått et godt grunnlag i å skissere forventet funn.

I løpet av andre og tredje semester gjennomføres emnekurs som traumerøntgen, abdominalrøntgen, barnerøntgen og Hold Pusten nr. 6 – 2010

Referanser: 1). Studieplan, Bachelor i tannpleie Universitetet i Tromsø, side 10.

2). http://www.aecc.ac.uk/cms/site/docs/ AECC%20Prospectus%202.pdf, side 39.

3). Studieplan Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre, NTNU Trondheim.

4). Universitetet i Tromsø, Institutt for helse og omsorgsfag, Bachelor i radiografi, Fagplan.

2009.

5). K.J.Piper, A.M.Paterson, R.C. Godfrey: «Accuracy of radiographers` reports in the interpretation of radiographic examinations of the skeletal system: a review of 6796 cases», Radiography (2005), 11, 27-34.

6). S. Brealey, , A. Scally, S. Hahn, N. Thomas, C. Godfrey and A. Coomarasamy: Clinical Radiology, Volume 60, Issue 2, February 2005, Pages 232-241: Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis 7). http://www.canterbury.ac.uk/courses/prospectus/postgraduate/courses/clinical_reporting.asp

mammografi. Studentene har etter fullført tredje og fjerde semester kunnskaper i å vurdere samt verifisere bildemateriale innen thorax- og skjelettradiografi. I fagplanen (ibid:16) heter det: kunne gjenkjenne de vanligste diagnostiske funn ved generelle røntgenundersøkelser videre heter det (ibid): ha kunnskaper om ulike sykdommer, samt fremstilling av patologiske prosesser ved hjelp av røntgenteknikk Fagplanen tilsier at studentene skal kunne tyde samt «gjenkjenne» funn i undersøkelsene.

I femte og sjette semester har radiografstudentene en praksisperiode som er vektet til 25,5 studiepoeng. Etter endt praksis heter det blant annet om studentenes kunnskaps og ferdighetsnivå: kunne verifisere og vurdere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og pasientens kliniske problemstilling Universitetet i Tromsø er som utdanningsinstitusjon pålagt å ha som passeringskrav at studentene kan verifisere og vurdere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og pasientens kliniske problemstilling. Som utdanningsinstitusjon er vi pålagt å legge forholdene til rette slik at studentene tilegner seg kunnskap innenfor områder som tyding og ”gjenkjenne funn” i de undersøkelsene som studentene gjennomfører i praksis. Et kvalifisert overslag tilsier at etter endt praksisperiode Hold Pusten nr. 6 – 2010

i sjette semester, har studentene anslagsvis gjennomført fire hundre skjelettundersøkelser og minimum fem hundre thoraxundersøkelser. De har altså vurdert bildemateriale med henblikk på bildekvalitet, bildekriterier, pasientenes kliniske problemstilling og diagnostisk funn.

Studentene har etter avsluttet studium et relativt godt grunnlag i å vurdere patologi opp mot normalanatomi i både skjelettog thoraxundersøkelser.

Konklusjon

Gjennom en kombinasjon av teori, emnekurs, ferdighetstrening og praksis har en ferdigutdannet radiograf gode forutsetninger for å kunne gå videre på et studium hvor kandidaten skal tilegne seg kunnskap og ferdighet i å tyde samt beskrive thorax - og skjelettundersøkelser.

Radiografen kan, dersom man tar utgangspunkt i fagplanen, gjennomføre røntgenundersøkelser, vurdere bildekvalitet, verifisere og vurdere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og pasientens kliniske problemstilling, gjenkjenne de vanligste funn ved generelle røntgenundersøkelser og skissere forventet funn.

Radiografen har teoretisk kunnskap om sykdommer i skjelett og thorax, radiografen har praktisk kunnskap om hvordan fremstille patologi og radiografen har praktisk kunnskap om tyding av skjelettog thoraxundersøkelser. En radiograf har

gode kunnskaper om digital bildebehandling og bruk av PACS og RIS. Dette er kunnskaper og ferdigheter som danner selve grunnmuren i både radiografi og radiologi.

Det foreligger en rekke vitenskapelig artikler som konkluderer med at radiografer med adekvat tilleggsutdanning og som beskriver radiologiske undersøkelser av skjelett og thorax, har meget høy sensitivitet og spesifisitet (5) og (6).

Bachelorstudiet i radiografi ved Universitetet i Tromsø burde gi et godt grunnlag for videre studier i å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser i skjelett og thorax. Et av universitetene i England som har et studietilbud i ”Clinical Reporting” (Beskrive radiologiske undersøkelser), er Canterbury Christ Church University.

Opptakskriterier ved dette universitetet, er bachelorgrad i radiografi (180ECTS) og minimum to års yrkespraksis som radiograf (7). Etter fullført studium i Clical Reporting, er kandidatene kvalifisert til å fungere som Reporting radiographer (radiograf som beskriver radiologiske undersøkelser).

En bachelorgrad i radiografi fra Universitetet i Tromsø og to års yrkespraksis, burde gi et godt grunnlag for å begynne på et studium som skal kvalifisere til å beskrive skjelett – og thoraxundersøkelser. En videreutdanning i å beskrive radiologiske undersøkelser er en naturlig videreutdanning for kandidater med en bachelor grad i radiografi. n 15

AKTUELT

Professor og overlege Frode Lærum ved bildediagnostisk senter ved Ahus og statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Annika Birkelund, Ahus

Mobilt røntgen fra i høst Statsministeren og helse- og omsorgsministeren hadde med seg 662 500 kroner i samhandlingsmidler da de besøkte Lørenskog onsdag 23. juni. Dermed er det endelig nok penger til at Akershus universitetssykehus kan skaffe seg et mobilt røntgenapparat til bruk i sykehjemmene i sju av kommunene på Romerike.

– En gledens dag, sier professor og overlege ved bildediagnostisk senter ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Frode Lærum. Han har arbeidet i halvannet år for at Ahus skal få et slikt røntgenapparat. Før ”finbesøket” onsdag, manglet det 700 000 kroner. Fra 1. oktober blir Ahus dermed det andre sykehuset i landet som kan gi de gamle på sykehjemmene tilbud om røntgen bokstavelig talt i sykehjemssenga. Det aller første ble kjøpt inn på Ullevål sykehus - da Lærum var der.

Overrasket over størrelsen

Da Jens Stoltenberg og Anne-Grete Strøm-Erichsen kom til Rolvsrudhjemmet i Lørenskog, fikk de se på den mobile røntgenbilen som for anledningen var kjørt opp fra Ullevål.

- Jammen er den liten. Jeg hadde jo trodd det måtte til en liten lastebil, sa en overrasket statsminister.

16

Bilen fra Ullevål var faktisk mindre enn statsministerens, så den skal ikke ha noen problemer med verken å parkere eller komme seg fram.

er det faktisk nok med en radiograf - som også er sjåfør. Bildene sendes digitalt inn til sykehus som da kan gi tilbakemelding. ... og bra for pasientene

Bra for økonomien...

Det mobile røntgenapparatet og bruken av dette er samhandling i praksis. Og det beste av alt: Ifølge Lærum sparer både kommunene og sykehuset penger. Ahus regner med å ha en innsparing på 1,5 millioner kroner i året.

For at beboerne ved sykehjemmene skal få tatt røntgen på sykehuset, må de ofte kjøre ambulanse fra sykehjemmet.

Der skal det være to ambulansefolk. I tillegg må det være med en ansatt fra sykehjemmet. Og så kommer selve røntgentakingen i tillegg. Det er ikke uvanlig at totalt sju personer er involvert når en sykehjemsbeboer må ta røntgen.

Ved å kjøre røntgenutstyret til brukeren,

– Men det viktigste av alt er selvfølgelig at mobilt røntgen er det beste for pasientene. I gjennomsnitt bruker beboere fem timer på å reise til og fra sykehuset for å ta et vanlig røntgenbilde. Svært mange blir dårligere når de kommer tilbake til sykehjemmet rett og sett fordi det er slitsomt, påpeker Lærum. Han legger til at mobilt røntgen er helsetjenster på pasientenes premisser.

Ahus regner med å kunne gjennomføre 700 undersøkelser i året med det nye utstyret.

– Dette ser utrolig bra ut, sa Stoltenberg og la til: Det eneste spørsmålet jeg stiller meg er: Hvorfor har vi ikke gjort dette før. n Hold Pusten nr. 6 – 2010

Innovation by design

4-veis takhengt, lateral C-bue Full anatomisk dekning God pasienttilgang fra alle sider av bordet Velegnet uansett punksjonsted (IGHSPEED ROTASJONSANGIOGRAÛ FOR

lavkontrastopptak (3D/CT).

Bevegelig 5-akset gulvmontert stativ C-arm med 4-veis dekning Avansert ergonomi (IGHSPEED ROTASJONSANGIOGRAÛ FOR lavkontrastopptak (3D/CT).

Unik biplanløsning Regulerbart isosenter Stråledosereduserende teknologi Enkelt brukergrensesnitt (IGHSPEED ROTASJONSANGIOGRAÛ FOR lavkontrastopptak (3D/CT).

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

AKTUELT

Endelig kom Hold Pusten igjen – dette har jeg sett frem til i flere uker!

AV HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Slik ønsker vi våre lesere skal reagere når de mottar nytt Hold Pusten. Vi vil at du skal sette pris på å få bladet hjem i din postkasse, eller i din mailboks og se frem til å lese deg gjennom side etter side. Når du så har gjort dette, er du fornøyd med å ha lest en god faglig artikkel. Du er blitt oppdatert på noe av det som rører seg i ulike stråleterapeut og radiografmiljøer.

Du har lest om produktnyheter, kurs som kommer og om hvordan det går med aktuelle arbeidslivsproblemstillinger og lønnsoppgjørene rundt omkring.

Kanskje du også er blitt nysgjerrig på en av stillingsannonsene?

Men hvordan vet vi hva som gjør deg til fornøyd leser av Hold Pusten?

Vil du ha flere faglige artikler? Hva med reportasjer og intervjuer? Er du fornøyd med bladets form og omfang? Når våre annonsører deg som leser? Oppfyller vi vårt landsmøtevedtak om at Hold Pusten skal gjenspeile den faglige utviklingen innen radiografi og stråleterapi? Og ivaretar vi samtidig funksjonen Hold Pusten skal ha som medlemsblad?

For å vite dette er vi avhengige av bred respons fra våre lesere, samt tid og ressurser til å bearbeide denne. Av den grunn vedtok vårt Landsmøtet i november 2009, å opprette en prosjektgruppe som skal utrede aktuelle driftsformer og videre utvikling av Hold Pusten.

Denne gruppen utarbeidet og sendte ut et spørreskjema til de ca 2000 registrerte e-post adresser i vår medlemsdatabase, og fikk 437 unike svar. Her skulle vi gjerne hatt større svarandel, men vi vet at det er travle dager for mange radiografer og stråleterapeuter, og tidligere tilsvarende undersøkelser har ikke pleid å gi større respons. Noen av dere har trolig heller ikke mottatt spørreundersøkelsen på grunn av strenge brannmurer eller feil registrert e-post adresse.

Vi ønsket svar på spørsmål både knyt18

tet til bladets faglige innhold, bredde og nivå. Samt på spørsmål om omfang, distribusjon og lesing av annonser. Vi spurte også om det kan være aktuelt å ta inn svensk-, dansk- eller engelskspråklige artikler. I tillegg lot vi dere også med egne ord få uttrykke hva dere mener om Hold Pusten, og komme med innspill som de øvrige spørsmålene ikke ville gitt svar på.

Hva er utfordringen med produksjon og utgivelse av Hold Pusten? Å produsere og distribuere Hold Pusten er kostbart. De siste årene har også bladets inntekter gått ned som følge av redusert annonsering. Det har vist seg ikke lengre å være mulig for eksterne aktører å drifte bladet uten betydelig økonomisk og personellmessig støtte fra Norsk Radiografforbund. I denne situasjonen har vi ønsket å se på alternative løsninger for videre drift og samtidig i størst mulig grad ta hensyn til de ønsker og innspill leserne har gitt oss gjennom spørreundersøkelsen. Er det mulig å oppfylle ønsker om faglig fyldighet, dagens hyppighet for antall utgivelser, bredde og dybde i innhold og samtidig drifte bladet i økonomisk balanse? Dette skal prosjektgruppen utrede, og gi råd til Norsk Radiografforbunds styre om i god tid før inneværende produksjons- og distribusjonsavtale med AddMedia AS utgår ved årsskiftet.

Hva fikk vi av svar?

99 % av de som svarte på spørreundersøkelsen leser Hold Pusten. Av disse er det over 82 % som leser 6-9 utgivelser i året. Dette må betegnes som meget bra, og tyder på at Hold Pusten er et populært tidsskrift for våre medlemmer. Dette bekreftes også gjennom svar på hva man like å lese i bladet, og i mange av fritekst innspillene. De aller fleste ønsker mer faglige artikler. Både mer av faglige og mer vitenskapelige. Det savnes flere artikler som ”går i dybden”, fra større bredde av faget og også mer praktisk rettede. Når det gjelder antallet artikler som kommer på trykk, så er dette veldig nært opp til

antallet artikler vi får tilsendt. Her skulle vi gjerne vært i en luksussituasjon hvor vi kunne velge og vrake i mengder av artikler, men der er vi ikke. De siste år har vi trykket 1-2 vanlige fagartikler hvert nummer av Hold Pusten.

For vitenskapelige artikler er situasjonen slik at disse skal gjennom en fagfellevurdering, og det bestemmes i stor grad her hvorvidt de kommer på trykk eller ikke.

Norsk Radiografforbund har som mål å trykke minst 2 vitenskapelige artikler hvert år. På hjemmesiden til Hold Pusten finnes det retningslinjer for vitenskapelig publisering, men flere av innspillene i spørreundersøkelsen kan tyde på at det likevel er en del usikkerhet rundt hva som skiller disse fra andre artikler.

Vi vil trolig få flere relevante fag- og vitenskapelige artikler ved ikke å stille krav om norsk språk. Vi spurte om det var aktuelt å lese artikler også på svensk, dansk og engelsk. Her svarte over 70 % at de ofte eller alltid ville lese disse.

Mange av våre medlemmer bor parvis, og mottar to eksemplarer av HP. Dette kan nok virke noe unødvendig, men har vært gjort av flere grunner. Hold Pusten er knyttet til individuelle medlemmer i vår database. Annonseinntekter har vært nært knyttet til opplagstall basert på antall trykkete og distribuerte blader.

I dag er det imidlertid større muligheter for elektronisk distribusjon av Hold Pusten, og det er også tatt hensyn til slik for beregning av opplagstall. 90 % av dere ønsker kun ett blad tilsendt hver husstand der hvor man nå får flere. I tillegg er det over 20 % som sier de helst ønsker Hold Pusten kun i elektronisk utgave. 30 % ønsker bladet både tilsendt i papirform og elektronisk.

Av undersøkelsen kunne vi også se at annonser og kurskunngjøringer leses av de fleste, og at det er ønskelig med redaksjonell omtale av produkter som nå. Flere av innspillene i undersøkelsen gikk ut på å få en mer tydelig profilering av hva som var uavhengig omtale, og hva som var skrevet av leverandørene selv.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

Prosjektgruppen for utredning av videre drift av Hold Pusten har kommet godt i gang med sitt arbeid. Gruppen ledes av generalsekretær i NRF Gry Haugnes, og består ellers av sentralstyremedlem Camilla Samuelsen, informasjonsleder Elisabeth Norridge og fagsjef Håkon Hjemly (ikke tilstede når bildet ble tatt).

82,5 % svarte at de leser 6-9 utgaver av Hold Pusten hvert år.

Norsk Radiografforbund har nylig vedtatt retningslinjer for redaksjonell omtale av eksterne arrangementer og produkter, og disse tar blant annet hensyn til ønsket om tydeligere profilering.

Et flertall ønsker å opprettholde dagens omfang for HP, men 25 % kan tenke seg færre utgivelser dersom dette resulterer i flere sider pr. nummer. Hold Pusten gis nå ut 9 ganger pr. år, og antallet sider har variert mellom 28 og 44. Normalt brukes 4-6 sider til annonser. En reduksjon i antall utgivelser må vurderes opp mot hva dette kan bety av reduserte annonseinntekter. Muligens kan man her i større grad kompensere med annonsering på Hold Pusten sin nettside. Norsk Radiografforbunds nyhetsbrev kan også tenkes å få en større rolle som nyhetsformidler dersom det blir lengre mellom hver utgivelse av HP. Så hva skjer med Hold Pusten i 2011?

91,5 % sier de er middels eller godt fornøyd med innholdet av faglige artikler.

Våre lesere vil trolig kun merke små endringer i Hold Pusten kommende år.

Forhåpentligvis i form av flere artikler og enda bredere faglig innhold, slik mange av dere har svart at dere ønsker. Vi håper også å kunne snu trenden med fallende annonseinntekter, og å øke antall sider uten å måtte redusere på utgivelsesfrekvensen. Mange av dere svarte at dere likte å lese om hvordan andre radiografer hadde det på sine arbeidsplasser. Dette ønsker også vi å ha mer av i HP, og du oppfordres nå til å se på hva dere kan bidra med i det kommende utgivelsesåret.

Pust igjen! n

Her ser det ut til å være potensial for også trykking av engelske, svenske og danske artikler.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

19

CASE

Case-utfordringen:

Ferie Til dette nummeret av Hold Pusten har vi fått en henvendelse fra Anna. Hun har sendt oss følgende spørsmål: Hei! Jeg er ansatt i 80 % stilling og jobber 3 dager i uka annenhver uke. de andre ukene jobber jeg hver dag. Jeg har allerede hatt 4 ukers ferie. da vi har avtalefestet ferie der jeg jobber har jeg derfor 1 uke ferie til gode. disse 5 dagene ønsker jeg å ta ut som enkeltdager. Min leder hevder at jeg bare får ta fri 3 dager selv om jeg har tenkt å fordele feriedagene på 2 uker og ta ut 3 feriedager i den uka jeg jobber 5 dager og 2 dager i den uka jeg jobber 3 dager. Kan jeg kreve dette?

Løsningsforslag kan sendes: morten@ radiograf.no innen 10.8.2010, og løsningen på oppgaven vil bli publisert i neste nummer av Hold Pusten.

Svar på Case om artefakter i nr. 4 Artefakter er ikke alltid lett å forstå årsak til. Med innføring ny teknologi kan det være spesielt krevende å finne ut hva årsaken er, og noen ganger er det en fordel å ha gode detektiv egenskaper.

I bilde nr 1 sees flere avbildede figurer.

Man skulle tro dette vær fremmedlegemer som hadde kommet i bildefeltet, og det er det for så vidt også. Men her er det slik at den bildeplaten som dette bildet ble laget

rett til ferie og fordeling av ferie er ikke alltid så enkelt. på, hadde ligget i bucky under flere eksponeringer på annen plate på bordet. Altså menneskelig svikt.

Bilde nr 2 viser et mønster midt i thorax.

Det ser nesten ut til å følge hjerteformen, men ligner ikke på noen kjent patologisk røntgenfunn. På sidebildet vises det tydelig at mønsteret ligger fortil, faktisk på utsiden av brystet på pasienten. Det er en røntgentett tråd i et mønster på pasientens skjorte. Årsak her er vel også å betrakte som menneskelig svikt, siden radiografen ikke var oppmerksom nok på at skjorten

ville gi artefakter.

Bilde nr 3 viser to runde artefakter. Et kontrast forsterket bilde viser at det ligner svært mye på fingeravtrykk. Årsaken her er trolig at radiografen har fått kontrastveske på fingrene sine, for deretter å ha tatt på en bildeplate eller på røntgenbordets overflate. Et kontrastforsterket bilde i dobbel forstand. Menneskelig svikt her også.

Mvh Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk radiografforbund

2

1 3

20

Hold Pusten nr. 6 – 2010

Svar på case-oppgave om «skulderfrakturer» Cato Johansen, lektor ved Radiografutdanningen, Institutt for helse og omsorgsfag, Universitetet i Tromsø bidro med en case-utfordring i nr. 4 av Hold Pusten.

Her kommer spørsmålene en gang til – og svarene.

Samtidig få friprojisert selve skulderleddet.

Vinkle røntgenrøret kranialt om lag 15 grader for å friprojisere caput humeri fra acromnium. c) Evt ett transthoracalt bilde for å få frem fracturer i humerus, i lateralplanet.

1) Kan du finne noe patologisk i bildene, og hvordan vil du evt beskrive det du ser?

Pasienten: La pasienten sitte, siden han har en god del smerter. Påse pasientens pustemønster, slik at han ikke hyperventilerer pga redsel og smerter.

Bruke tid til omsorg, og evt. tildekke overkroppen særlig om det er en kvinne.

Svar: Fragmentert Tuberculum Majus.

Ser oppklaringer rundt fragmentdelene, med sorte felt som viser væske av betennelser i muskelatur/sener inkludert beinvevet.

2) Hva kan være årsaken til problemet hos pasienten?

Svar: Fallskade på aktuelle skulder.

3) Hvilken radiografisk metode vil du benytte for å vurdere en slik aktuell skulderpatologi? da med tanke på pasient, eksponeringsparametere, dose, og innstillingsprosedyrer.

Svar: a) Viktigste bilde bør være å få skulderens doralside mot registrerende system. Ved å la pasinten ”lute” seg litt bakover, med albue og hånd i strak stilling, utadrotert for å få frem tuberculum majus, samtidig som man ser om det finnes subluksasjoner i Acromnio- clavikularleddet, og få evt fremstilt fracturer i området. b) Deretter ta ett bilde i skråprojeksjon, hvor man roterer bekken og kroppen 45 grader mot aktuelle side.

Her roteres humerus utover for å fremstille muskel og senefestenes område (Tuberculum majus)

Eksponeringsparametere: 65 kilovolt for å få ett skarpt avtegnet blide, som også viser gode fremstillinger av bløtvev, og små fragmentdeler.

Altså at man ikke får for mye Compton effekt i bildet, noe som gjør det grått, og mer uskarpt og mindre kontrastfullt.

Compton effekt dominerer over fotoelektrisk effekt, i bløtvev fra 60 kV, og i beinvev fra ca 120 kV (Buchong) Med 65 kV vil man anslagsvis ha 55 % sjanse for fotoelektrisk effekt. Det vil si at det er en god avveining mellom doserisiko og ett best mulig diagnostisk bilde. (ALARA prinsippene) Benytt ett system med høyest mulig matrise. I alle fall over 2000*2000

pikselelementer. Lite fokus, og gjerne lengst mulig avstand med tanke på best mulig oppløsning i bildet. Om lag 10-25 mAS i forhold til pasientens tykkelse og alder, samt systemets evne til å danne bilder, inkudert rasterets kvalitet. (Ikke bruke ionekammer, om du ikke er helt sikker på at du akkurat treffer i beinstrukturene).

Dosebesparende tiltak; er innblending innen for rammene av det man ønsker fremstilt i bildet. I tillegg bør man tilleggefiltrere «medium» på yngre mennesker med høyere celledeling, som for eksempel alle under 50 år. Eksempelvis 0,2 mm kobber eller 2 mm aluminium. Dette for å begrense stråledosen, uten at det har betydninger i forhold til aktuelle patologisk tilstand.

Risiko: Ekstra risiko for å utvikle kreft?

Sjansen er mindre enn 1 av 1 000 000 til at man utvikler kreft på bakgrunn av denne undersøkelsen. Tilsvarer 0.01 mSv og omlag 1 dags naturlig bakgrunnsstråling. (Statens strålevern) PS. Man bør uansett være ekstra nøye med å ivareta barn og tenåringer med henblikk på ALARA prinsippene, siden denne pasientgruppen har bloddannende vev i humerus.

Radiografer i nye roller Kommentar฀til฀artikkel฀i฀HP฀2/2010.

Radiografene ved Sykehuset Telemark vil gjerne korrigere siste avsnitt av «Radiografer i nye roller – nok av utfordringer» i Hold Pusten nr.

2/2010. Anna Pettersen sier der, at hun er såret over at «prosjekt knyttet til tolking innen skjelettområdet» ikke har hatt nødvendig støtte fra radiografene. Vi vil presisere at radiografene støttet prosjektet, men ikke måten kandidatene ble valgt ut på. Vi håper at det neste gang blir «kjørt» en åpen prosess, slik at flere kan melde sin interesse.

Vi ved Sykehuset Telemark avd. Skien har lagt saken bak oss, og ønsker videreutdanningen velkommen når tiden er moden for det.

Radiografene ved ST avd. Skien

Hold Pusten nr. 6 – 2010

21

AKTUELT

Nukleærmedisinsk høstmøte

Færre søkere til radiografutdanningen

Nukleærmedisinsk høstmøte arrangeres i Oslo tirsdag den 26. oktober.

Arrangør er Norsk Selskap for Nuklærmedisin og Moleklylær Avbildning.

Høstmøtet har både norske og utenlandske foredragsholdere.

PET฀beyond฀FDG, Jacek Koziorowski, PhD, Klinisk-Fysiologisk Afdeling, Herlev Hospital, Danmark Multimodal imaging in preclinical cancer research ved Frits A.

Medisin og radiograf er helsefagene som opplever størst nedgang i antall søkere til høstens studier. Antall søkere til sykepleien har også blitt redusert, melder sykepleien.no Nedgangen i antall søkere til radiografutdanningen er på hele 10,8%.

I 2009 var det 3.382 søkere til 210 studieplasser, mens det for årets

Thorsen, PhD, Molecular Imaging Centre/Translasjonell kreftforskning Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen.

Partial฀volume฀correction฀in฀emission฀tomography฀imaging:฀ from฀theory฀to฀inical฀application ved Christopher Coello, PhD, Bildediagnostisk senter, Akershus universitetssykehus.

Forberedelser for clinical audits ved nukleærmedisinske enheter på norske sykehus ved Odd Harald Odland, PhD, Senter for nukleærmedisin/PET, Haukeland universitetssykehus og Trine Hjørnevik, M.Sc, Bildediagnostisk senter, Akershus universitetssykehus.

opptak er 3.017 søkere til 204 plasser. Av de 3.017 søkerne er det 414 som har radiografutdanningen som sitt førstevalg.

Epidemiolog fikk kreftforskningspris Kong Olav Vs kreftforskningspris 2010 er tildelt professor i epidemiologi, Lars J. Vatten. Hans forskning på fødselsdata og brystkreft har gjort ham til en av landets største helseregisterforskere.

Kreftforskningsprisen deles hvert år ut til en kreftforsker som særskilt har utmerket seg gjennom sitt vitenskapelige engasjement. Prisen er den høyeste utmerkelsen Kreftforeningen gir. Vatten mottok prisen av H.M. Kong Harald V i Gamle festsal i Oslo i dag, 14. juni. Prisen ble delt ut for 19. gang.

Aleris Helse etablerer PET/CT-senter Aleris Helse åpner i løpet av høsten et PET/CT-senter på sitt sykehus i Oslo. Dette blir første gang et privat sykehus går inn og bidrar innen denne type utredning og diagnostikk av kreft i Norge.

- PET/CT er en etterspurt teknologi og en betydelig enkeltinvestering, spesielt for det offentlige helsevesenet som har mange andre konkurrerende utgiftsposter å ta hensyn til. Aleris Helse har som privat aktør kortere beslutningsveier og derfor mulighet til å gå inn og bidra til å dekke et behov for fremtidsrettet medisinsk utstyr innen en av våre største helseutfordringer, sier adm. dir. Grethe Aasved.

PET/CT er den fremste og mest avanserte bildediagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag, og er et godt dokumentert og svært nyttig verktøy innen kreftområdet. Norge har fra før to skannere i Oslo, og én i Bergen. En rapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderte i desember i fjor at Norge vil ha et økt behov for PET/CT-kapasitet i fremtiden.

Aslaug Hanssen til minne Nok et æresmedlem i Norsk Radiografforbund er gått bort. 14.juni 2010 døde Aslaug Hanssen, forbundets 2. æresmedlem. Aslaug Hanssen ble 76 år. Som forbundsleder var det med sorg jeg mottok meldingen om at Aslaug var død, selv om jeg viste at hun den siste tiden hadde hatt en del sykdomsplager.

Aslaug var utdannet sykepleier. Hun tok sin sykepleierutdanning i Tromsø, og som nyutdannet sykepleier begynte hun å jobbe ved røntgenavdelingen i Tromsø. Dette var på 50-tallet. Høsten 1974 ble hun ansatt som lærer ved radiografutdan-

22

ningen i Tromsø. For å få ansettelse måtte hun gjennomføre Norsk Sykepleierforbunds påbygningskurs for røntgensykepleie. I godt voksen alder, med mann og tre barn i heimen, reiste Aslaug til Oslo og gjennomførte kurset som kvalifiserte henne for tilsetting ved radiografutdanningen. Og det var som elev ved radiografutdanningen jeg for første gang traff Aslaug, hun var lærer og jeg var hennes elev.

Aslaug skal ha mye av æren for at radiografutdanningen i Tromsø fikk sin faglige forankring i det medisinske miljøet.

Utdanningen ble plassert

i lokalene ved Breivika videregående skolen, så Aslaug fikk mange kollegaer, men hun var alene om ansvaret for radiografutdanningen. Aslaug var en pioner. Hun representerte radiografiens spede begynnelse i nord, og skapte det faglige fundamentet som skulle til for at radiografutdanningen i Tromsø fikk utvikle seg.

Vi har mye å takke Aslaug for, hun ga oss muligheten til å skape en faglig identitet gjennom det fellesskapet utdanningen ga oss.

Selv var jeg heldig og fikk lære Aslaug å kjenne også som en kjær kollega, da jeg overtok som leder for radiografutdanningen

i Tromsø i 1987. Den gang var vi få ansatte ved utdanningen, og for meg representerte Aslaug en stabilitet og en trygghet som ga meg mulighet til å utvikle meg i rollen som leder. Aslaug var et godt menneske, hun var aldri i dårlig humør, hun hadde en utrolig utstråling, og hadde en unik evne til å inkludere de som var rundt henne. Hun ble som en mor for mange av studentene, og vi er mange radiografer en stor takk skyldig Aslaug for hennes engasjement for radiografene som yrkesgruppe. Det er ikke til å stikke under en stol at det på 70-80 tallet oppsto en del gnistninger

idet radiografene som ny yrkesgruppe inntok røntgensykepleiernes arena. Men Aslaug hadde pågangsmot, og hun sto på radiografenes side. Det høstes stor respekt for det arbeidet Aslaug utførte for radiografene som yrkesgruppe.

I denne stund går tankene til Aslaugs nære familie. En pionér har forlatt oss, men Aslaug etterlater seg en faglig arv som det er opp til radiografene å bære videre.

Norsk Radiografforbund lyser fred over Aslaug Hanssens minne.

Anna Pettersen, forbundsleder

Hold Pusten nr. 6 – 2010

AKTUELT

Lederdagene 2010 med fokus på motivasjon og kreativitet Lederdagene 2010 byr på et faglig svært interessant program. Arrangementet finner sted i Oslo i dagene 22.-23.september.

Blant foredragsholderne er motivasjonspsykolog Christer Berntzen og Göran Eriksson som bl.a. tar for seg betydningen av kreativitet i organisasjonen.

– Det blir et spennende og nyttig arrangement. Læringsmålet er å oppdatere og videreutvikle ledere i profesjonsutvikling, veiledning i praksis, løsningsorientert dialog og kvalitetssikring, samt kompetanseplanlegging. Målgruppen er alle typer ledere, sier Trine Brenna – leder av fagkomiteen.

Sterke kulturer

Prosess og kreativitet

Christer Berntzen peker på at mennesker er viktige i målstyrte organisasjoner.

God psykologi skaper sterke kulturer og bærekraftig økonomi, og man knytter engasjement og kompetanse til strategi og operativ virksomhet. Endringer i og mellom mennesker i organisasjonen gjør den attraktiv med ringvirkninger både i og utenfor jobbsammenheng. Videre skapes kreative miljøer når mennesker blir forfattere av egne arbeidsopplevelser og det gis muligheter for å delta med kraft, retning og eierskap til bedriftens strategi.

Göran Eriksson er en aktiv foredragsholder som retter fokus på utvikling av moderne organisasjoner, hvor man lykkes ved å sette prosesstekning i aktivt samspill med medarbeideres motivasjon og kreativitet. Hans foredrag har tittelen «Med nye briller mot en bedre morgendag!», og her inngår både overordnede mål og mer praktiske verktøy i ledersammenheng.

Profesjonsutvikling

På programmet første dag står fokus på profesjonsutvikling ved forbundsleder Anna Pettersen, veiledning i praksis ved Evy Gran, løsningsorientert dialog og foredraget til Christer Bertnzen.

Kompetanseplanlegging

Andre dag tar Elin Rødahl Thingnes for seg ledelse og kvalitetssikring, som følges opp med en workshop. Neste tema er kompetanseplanlegging ved Karl A. Johannessen, Ingolf Fjereide og Kari Vikestad, og etter innleggene blir det diskusjon.

– Kompetanseplanlegging er viktig ikke minst i et lengre perspektiv. Vi har utfordringer innen profesjonsutvikling, økonomi og en kommende eldrebølge – og det kan bli en spennende diskusjon i etterkant av foredragene, sier Trine Brenna.

Hold Pusten nr. 6 – 2010

23

KURS OG KONGRESSER

24

Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

MR muskel og skjelett, nevro og angio

Læringsmål: Styrke kompetansen på detektorteknologiens tips og knep, bildetaking på detektorer, osteologi, frakturbeskrivelser, hånd og håndledd, albue, skulder, kne, ankel og fot, bentumorer, nakke, rygg, bekken, vurdering av henvisninger, radiografer og skjelettdiagnostikk. Med workshop.

Målgruppe: Radiografer, radiologer og andre med interesse Kursform: Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité: Lilian McLisky (Oslo universitetssykehus) Neil Kinsman (Storbritannia) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid: 13. – 15. oktober 2010 Sted: Scandic KNA, Parkveien 68, Oslo sentrum

Læringsmål: Styrke kompetansen på MR kne, arthrografi, MR rygg, «betraktninger om ryggsmerter», MR nevro, hode, slag, fMRI, diffusjon, MR av bein- og bløtdelssvulster, MR angio, sikkerhet, optimalisering av muskel- og skjelettundersøkelser Målgruppe: Radiografer, radiologer og andre med interesse Kursform: Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité: Eldrid Winther-Larssen (Rikshospitalet) Endre Førde (Curato) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid: 8. – 11. november 2010 Sted: Scandic KNA, Parkveien 68, Oslo sentrum

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Norsk Radiografforbund 2010:

2011:

22.09 – 23.09 27.09 – 28.09 13.10 – 15.10 03.11 – 04.11 10.11 – 12.11

Lederdagene og Høstkonferansen 2010 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift Datoen er nå lagt inntil strålevernets årlige samling, 3. november!

MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

26.01 – 28.01 16.02 – 18.02

MR fysikk og teknikk Traumer fra A til Å

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010:

22.08 – 25.08 09.09 – 12.09 12.09 – 16.09 15.10 – 16.10 28.11 – 03.12

EUROSON, København ISSRT World Congress, Australia ESTRO, Barcelona ICCA, Frankfurt RSNA, Chicago

2011:

08.06 – 10.06

Nordisk kongress 2011, Åland

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig฀utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen฀฀ for฀organisasjon,฀lønn/ tariff:฀ Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen฀for฀ radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset, Elisabeth Lie Pedersen og Ingunn Aabel Redaksjonsgruppen฀for฀ stråleterapi: Eric Sundqvist og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig฀ profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For฀stillings-฀og฀kunn-฀ gjørings฀annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237

Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør Solveig฀Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry฀Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀04฀71 ellinor@radiograf.no

Trykk: Bryne Stavanger

Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Materiellfrist

Utgivelse

7

17.09

29.09

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

GE Healthcare

Det handler om bedre helse for flere!

Vi kaller det healthymagination Det er på tide å tenke nytt når det gjelder helse.

Innen healthymagination utvikler vi fortløpende innovative produkter og løsninger som hjelper leger og helsepersonell til å levere høykvalitetsbehandling til en lavere kostnad for enda flere mennesker i verden.

For mer informasjon, besøk www.healthymagination.com

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Edeja²gZ bdYZaaZg i^a _dWW d\ [g^i^Y ###\_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Hold Pusten 2010

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Modell 25130 Amsterdam

Modell 25080 Lisboa

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42

Damesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.

Kvalitet: Skinn Farge: Hvit - Rød - Sort Størrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva kr. 263,20 ekskl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Modell 25180 Monaco Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

kr. 299,- inkl. mva

Modell 25160 Madrid

kr. 329,- inkl. mva kr. 263,20 ekskl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Modell 25150 Dublin

Modell 25110 Athen

Dame sportsko med strikk og oppbygd hæl.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit m/grå Størrelse: 36 - 42

Dame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Skinn Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

kr. 299,- inkl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Praxis topp modell - med ekstra myke såler Vi har ved utviklingen av denne sandalen valgt å ikke gå på kompromis med kvaliteten. Den er produsert i ekte skinn, noe som også gjelder innersålen.

Yttersålen er meget myk og fleksibel - alt i alt en super sandal til arbeid og fritid - til en pris langt under markedsprisen for en tilsvarende sandal - prøv dem...!

www.sp3.dk

Dame sandal med hælrem og borrelås-lukking over vristen.

Kvalitet: Skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 42

Modell 25090 Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva kr. 359,20 ekskl. mva “Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

7Zhi^aa d\ hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm *, +. )+ %&

... pust igjen!!!