Hold pusten 06 2009

F Nr. 6 – 2009 September – 36. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Rad i o g r af e r i F Ntjeneste i Tsjad

Hvordan kan man få en mer fleksibel røntgenundersøkelse?

Godt spørsmål. Siemens har utviklet en detektor som kan brukes fritt i rommet og plasseres under eller ved siden av pasienten. Ysio med trådløs detektor gjør at du ikke lenger er bundet opp av forstyrrende kabler. Bedre arbeidsflyt oppnås også gjennom automatisk posisjonering av røntgenrøret. Undersøkelser som tidligere var vanskelig tilgjengelig, eller undersøkelse av pasienter med begrenset bevegelighetsradius, vil bli langt mer effektiv og enklere å utføre. Samtidig vil undersøkelsen føles mer behagelig for pasienten.

I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene.

Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål. www.siemens.no/medical

Innhold Forbundslederen Studentopptaket 2009

4

Pandemi: Radiografene skjerper beredskapen

6

Internasjonal innsats: Strålevernprosjekt med utveksling over to kontinenter Radiografer i Tsjad – opplevelser og utfordringer Samler inn gammelt røntgenutstyr til Panzi-sykehuset

8 10 13

Case-utfordringen

16

Fysisk barnemishandling og utvikling av prosedyre/protokoll

18

Radiologer ved samlebåndet

24

Kan overskuddet av radiografer vendes til noe positivt?

26

Nyheter

28

Ledige stillinger

30

Kurs og kongresser

32

8

8

13 FOTO SIDE 1: Radiografer i FN-tjeneste i Tsjad: Her forberedes røntgenapparatet og snart har teamet bilder å forholde seg til.

Bjørnar Overgaard kan se tilbake på 24 år som radiograf, noe som er nyttig erfaring å ha med seg i FN-tjenesten.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

18 3

Forbundslederen

Studentopptaket 2009 I siste nummer av Hold Pusten ble det vist til HELSEMOD 2008, rapporten Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet for Helsedirektoratet. I rapporten konkluderes det med et betydelig overskudd av radiografer frem mot 2030, riktignok basert på dagens forutsetninger både hva gjelder utdanningskapasitet og behov for radiografer. Et resultat der tilbud er langt større enn etterspørsel har sine negative sider, og i følge opplysninger fra høgskolene har det de to – tre siste årene vært et stort frafall i studiet. I et arbeidsmarked der den radiograffaglige kompetansen etterspørres i begrenset omfang, blir gjerne resultatet økt frafall i studiet. Studentene tør ikke satse på en fremtid dersom muligheten for å få jobb som radiograf etter endt utdanning er problematisk. Frafall i studiet er et virkemiddel som rammer hardt, og konsekvensene kan bli katastrofale dersom interessen for radiografstudiet forsvinner på grunn av en utdanningspolitikk som utøves feil, og ikke er tilpasset et arbeidsmarked.

Tall fra Samordna Opptak 2009 viser en sterk økning av søkere til høyere utdanning. Finanskrisen får skylden, i følge en utdanningsforsker. ”Et vanskelig arbeidsmarked fører ofte til et utbredt ønske om å ta utdanning for å sikre seg arbeid, og ved årets opptak kan det virke som vinnerne blir utdanninger rettet mot trygge jobber i offentlig sektor”. Tilgangen på høyt kvalifisert arbeidskraft er god. Det som er viktig er at en kvalifiserer arbeidskraft til et reelt arbeidsmarked, og ikke kun tar i bruk utdanningsplasser som motkraft til den pågående og økende arbeidsledigheten.

Kompetanseheving satt i system, stiller krav til alliansedannelser og samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, gjerne gjennom kontrakter der også arbeidslivets parter inngår som premissleverandører og garantister.

Dypdykk i de offisielle opptakstallene til radiografutdanningen viser ikke de store avvikene fra opptaket i fjor eller året forut for fjoråret. Dimensjoneringen i forhold til dagens arbeidsmarked er fortsatt høyt, men dersom en tar høyde for et normalt frafall i studiet, dette i kombinasjon med en fremtid der radiografer overtar arbeidsoppgaver som pr.d.d utføres av leger, og dersom høgskolene klarer å forholde seg til budsjettrammene gitt gjennom krav til aktivitet og måltall, er forbundet ikke bekymret for den dimensjonering det legges opp til ved årets studentopptak.

Radiografrollen er i endring. Sonografene er kommet for å bli, selv om de pr.d.d er uønsket av radiologene, så etterspørres de av andre medisinske spesialiteter. Og det er bare et tidsspørsmål når radiografene skal tillegges ansvar for tyding av bilder innen deler av ortopedien og i mammografi. Men skal dette skje innenfor akseptable rammer, må høgskolene og universitetene på banen. Det må tilrettelegges for studietilbud som kvalifiserer radiografene til å utføre disse arbeidsoppgaver på en kvalitativ god måte. Utøvelsen av endrede arbeidsoppgaver må kunne dokumenteres idet kritikerne kommer på banen og stiller krav til bevisførsel. Krav til denne type endrede arbeidsoppgaver, stiller krav til mer kunnskap primært innenfor det medisinskfaglige kompetanseområde. Derfor har forbundet bedt om et møte med kunnskapsdepartementet for å drøfte vilkårene for en revidering av dagens rammeplan for radiografutdanningen. Etter forbundet syn er det viktig at utdanningen endres i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen, og at det utdannes helsepersonell i samsvar med de endringer som skjer i helsesektoren.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 6 – 2009

Hold Pusten nr. 6 – 2009

5

PANDEMI

Radiografene skjerper Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål har utarbeidet en egen beredskapsplan for pandemi. Planen tar utgangspunkt i sykehusets ordinære katastrofeberedskapsplan. Denne ble testet under en øvelse tidligere i år, og viste seg å fungere svært bra. Nå kan fort øvelse bli til virkelighet.

OLA JACOB AMUNDSEN - Det er en alvorlig situasjon. Beredskapsplanen for pandemi inneholder en rekke tiltak – som vi har fått testet ut, sier avdelingsleder radiografi Hilde Rangsæter. Avdelingen har omkring 150 radiografer fordelt på seks seksjoner med ulike funksjoner og fagområder.

Må omprioritere

- I en krisesituasjon må vi se seksjonene som en helhet, og omprioritere og fordele personellet etter behov. I tillegg må vi bruke alle de ressursene vi har – også folk fra andre deler av sykehusets virksomhet om nødvendig, sier Ragnsæter. Hun legger videre til at i beredskapsplanen også inngår eventuell bruk av pensjonister og studenter.

I planen inngår også om nød-

vendig inndragning av ferie- og fridager, samt hvordan man skal bruke utstyret.

Kritisk punkt

- Problemet er at vi ikke vet omfanget og når pandemien slår til for alvor. De fleste tar det ikke helt på alvor. Det er en rar situasjon, og årsaken er nok at ingen er kjent med denne typen smitte, hva den krever av beredskap og hvordan den kan ramme syklehuset og de enkelte avdelinger. Vi har satt et kritisk punkt ved 30 prosent sykefravær blant radiografene, sier hun.

Fortløpende vurdering

Situasjonen vil bli fortløpende vurdert og nødvendige tiltak settes inn etter behov.

- Folk her er vant til å stå på, og vil sikkert gjøre alt de kan og enda litt til når en krisesituasjon oppstår. Katastrofeøvelsen vi hadde tidligere i år viste at sykehusets funger svært bra når det gjelder. Vi har også verdifulle erfaringer fra andre typer katastrofer, sier Ragnsæter.

Vil ha mulighet til å mobilisere ekstra personell En forskrift som åpner for at personell som tidligere har tjenestegjort i helsevesenet og særskilt kvalifisert personell skal kunne beordres i en eventuell krisesituasjon, er nå sendt ut, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (bilde).

I en pandemisituasjon er det de regionale helseforetakene og kommunene som skal sørge for at befolkningen får nødvendig helsehjelp. Ved økt behov for personell, vil arbeidsgiver kunne ta i bruk ordinære virkemidler som pålagt overtid, bruk av vikarer og endringer av driften.

Dersom pandemien skulle utvikle seg til å representere en krise, gir lov om helsemessig og sosial beredskap Kongen hjemmel til å beslutte at det skal være adgang til å beordre personell som allerede arbeider i helse- og sosialtjenesten. Loven gir også departementet adgang til å bestemme i forskrift at personell som har tjenestegjort i virksomheter som omfattes av loven, og særskilt kvalifisert personell, skal omfattes av loven. Dette kan gjelde

6

personell som har gått over i annen virksomhet eller ut av arbeidslivet, eller studenter, elever og lærlinger.

- Beordring er et virkemiddel som skal være forbeholdt unntakssituasjonene. Selv om det mest sannsynlige er at pandemien kan håndteres med personellet som i dag er tilknyttet helsetjenesten, kan det ikke utelukkes en situasjon med behov for økt bemanning. Vedtagelse av denne forskriften, vil likevel ikke i seg selv medføre noen beordringsadgang. Beordring kan først skje dersom Kongen fatter beslutning om at et slikt virkemiddel skal kunne benyttes. Før Kongen eventuelt fatter en slik beslutning, må en rekke praktiske og rettslige problemstillinger avklares. Dette vil vi nå arbeide videre med og det vil være nødvendig med tett kontakt og samarbeid med bl.a. berørte organisasjoner, de regionale helseforetakene og kommunale og fylkeskommunale organer, sier helse- og omsorgsministeren.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

beredskapen

Har planene klare Det er en økning i antall registrerte tilfeller av ny influensa A i Norge, og flere tusen kan være smittet. – Vi tror vi er i første fase av pandemien, med en utstrakt innenlands smitte også i Norge, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. Alle landets helseforetak og fylkesmenn rapporterer nå ukentlig til Helsedirektoratet om hvordan de forbereder seg på å møte pandemien i sine distrikt. Inntrykket så langt er at de aller fleste kommunene er ferdige med planleggingsarbeidet. De har også drevet mye informasjonsarbeid mot arrangører av festivaler og stevner, som igjen har fulgt opp rådene om hvordan de kan begrense smitten. De regionale helseforetakene har satt stort trykk på å revidere planer og rapporteringssystemer. De fleste helseforetak/sykehus arbeider med planer for reservebemanning og omstrukturering av den generelle driften for å kunne håndtere de utfordringer spesialisthelsetjenesten nå står overfor.

– På nasjonalt nivå føler vi oss trygge på at vi vil kunne dekke behovet for respiratorer til dem som blir alvorlig syke som følge av ny influensa A. Det vil bli kjøpt inn 393 nye respiratorer og 4 hjerte-lunge-maskiner (ECMO-maskiner), forteller Guldvog.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

Råd om beskyttelse av helsepersonell Helsepersonell som undersøker, behandler eller pleier pasienter med mulig influensa A(H1N1), skal følge basale smittevernrutiner og bruke personlig beskyttelsesutsty, melder Folkehelseinstituttet.

essensielt. Håndhygiene skal bl.a. alltid utføres straks beskyttelsesutstyr er tatt av.

Tannbehandling og andre prosedyrer som kan produsere aerosoloer, utsettes til pasienten er frisk igjen dersom det er medisinsk forsvarlig.

Beskyttelsesutstyr Personlig beskyttelsesutstyr som skal brukes ved undersøkelse og behandling av pasienter med ny influensa A(H1N1) er: • Hansker ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater • Beskyttelsesfrakk ved fare for sprut av kroppsvæsker • Kirurgisk munnbind ved all kontakt med pasienten og opphold nærmere pasienten enn 1 meter.

• Åndedrettsvern (klasse FFP3) ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, bronkoskopering, suging og liknende • Øyebeskyttelse i form av visir eller beskyttelsesbriller ved fare for sprut av kroppsvæsker God etterlevelse av rutinene for håndhygiene er

Isolering av pasienter Pasienter med influensa A(H1N1)skal så langt det er mulig holdes adskilt fra andre pasienter. Pasientene skal bruke munnbind dersom de skal ha kortvarig nærkontakt med andre, eksempelvis ved transport i sykehus.

På sykehus isoleres pasienter med influensa A(H1N1) på enerom, og personalet følger sykehusets rutiner for dråpesmitteisolering.

Behandling av helsepersonell Forebyggende behandling (posteksponeringsprofylakse) er bare aktuelt etter en konkret eksponering som følge av brudd på basale smittevernrutiner. Legen må ha lav terskel for å starte behandling av helsepersonell som får symptomer på influensa etter eksponering for pasienter med ny influensa A(H1N1).

7

TIL NEPAL

Strålevernprosjekt med utveksling over to kontinenter Reisen går til Kathmandu i Nepal. Nepal er et av verdens fattigste land og noe av røntgenutstyret ved de offenlige sykehusene er utdatert for årtider siden. Landet har heller ikke et statlig strålevern og persondosimetri er fraværende ved mange av sykehusene. Fire radiografer, to fra Norge og to fra Nepal, utvekseler nå arbeidsplass og vil i det daglige arbeidet ved radiografutdanning og i radiologisk avdeling ha fokus på strålevernspørsmål.

JEANETTE RINDAHL - radiograf TORUN BJØRKÅS - radiograf Radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) har i flere år jobbet med å få til et utvekslingssamarbeid med Tribhuvan University Teaching Hospital (TUTH) i Kathmandu. Etter lange søkerunder om midler har utdanningen endelig fått støtte fra Fredskorpset, Norge til et prosjekt med tittelen ”Safe use of radiation in diagnosting imaging and radiotherapy”.

Strålevernsproblematikk

Prosjektet omhandler et stort fagområde, og målet er å forbedre helsetjenesten i Norge og i Nepal ved å sette fokus på strålevernproblematikk blant helseperso-

nell som jobber med ioniserende stråling.

I Nepal har de et stort ønske om å etablere et statlig strålevern med egen persondosimetritjeneste tilsvarende Statens strålevern i Norge. Radiografutdanningen ved UiT har søkt om prosjektmidler for en tidsperiode fra 3 til 5 år, og forhåpentligvis kan dette være et steg på denne veien.

Fra Norge drar vi, Jeanette Rindahl fra Fauske og Torun Bjørkås fra Mosjøen. Vi ble utdannet ved Høgskolen i Tromsø våren 2004 og 2005. Hjørdis Solstad, forkjemperen til prosjektet, mente vi var de rette radiografene for jobben siden vi møtte kriteriene for stillingen, samt pågangsmotet for å få gjennomført prosjektets første leveår. Universitetet i Tromsø

(UIT) og Fredskorpset Norge krever personer som er utdannet radiograf i Tromsø, være i tilknytning med HelseNord, og være mellom 21 og 35 år.

Ti måneder i Nepal

Vi har nå fått en kontrakt med UIT på et år der ti av månedene skal gjennomføres i Nepal, de resterende to skal brukes til forog etterarbeid. I slutten av mai var vi på et tre ukers langt kurs i regi av Fredskorpset Norge, som en del av forarbeidet.

Under vårt ti måneder lange jobboppdrag i Nepal skal vi jobbe som diagnostiske radiografer ved TUTH, men må regne med noe reising også til mindre sykehus. Vi vil også få en del undervisningsoppdrag på universitet som i hovedsak skal dreie seg om stråledoser, strålebesparing for pasienter og helsepersonell, samt dosemålinger i praksis. I denne undervisningen skal vi gjennomføre seks temadager. Her skal temaene være nasjonal strålevernbeskyttelse, strålevern, og hvordan få en strålehygienisk arbeidsplass.

Dokumentere røntgenutstyr

Radiografene Jeanette Rindahl og Torun Bjørkås ved UNN drar på utvekjsling til Nepal.

Samtidig kommer to nepalesiske radiogragfer til UNN i Tromsø.

8

Når vi ikke jobber som radiografer skal vi gjøre ulike prosjekter av varierende størrelse. Deriblant skal vi dokumentere alt røntgenutstyr i Nepal, både på offentlige og private sykehus og helseinstitusjoner, og i tannhelsetjenesten. Dette er noe som har vært prøvd på tidligere og det er skrevet om det i artikkelen ” Occupational radiation exposure monitoring among radiation workers in Nepal” av Chhavi Raj Bhatt, Anders Widmark, Shanta Lall ShreHold Pusten nr. 6 – 2009

Jeanette Rindahl og Torun Bjørkås sammen med de nepalske radiografene Nabal Kishor og Jhabindra Banjade. Bildet ble tatt i mai i år da de fire møttes i Tromsø. stha, Tara Khanal5 og Borgny Ween, men det er noen oppdateringer som må gjennomføres og noen stikkprøver som skal tas.

I tillegg er kvalitetskontroller og kvalitetssikring et område som skal følges opp av oss. Det skal produseres materiale for å lage eksempelvis prosedyrepermer på sykehusene, men dette er noe vi vurderer å knytte til undervisningen.

tritjeneste i Nepal. I slutten av hver måned skal det skrives rapporter om fremgang som skal sendes til kontaktlærere ved UiT og TUTH. Tilgangen til datamaskiner og internett er dårlig, og landet har til tider 16 strømfrie timer i døgnet, så dette blir en utfordring utenom selve prosjektet.

Språkkurs

Konvensjonell bildediagnostikk

I all hovedsak skal vi konsentrere oss om konvensjonell bildediagnostikk på skjelettog thorax undersøkelser.

Planene er at CT og angiografi blir et tema et annet år, og at man venter med dette i første omgang. Trangen er stor over hele feltet og det finnes ingen regulerende organisasjon som jobber på emnet.

Vi tar med oss dosimeter hjemmefra som skal utleveres til personalet på radiologisk avdeling på TUTH. Disse skal sendes hjem til Norge for avlesning etter to måneder da det ikke finnes persondosimeHold Pusten nr. 6 – 2009

Siden vi er de første som reiser ned er det en del andre ting som må gjøres i tillegg.

Det skal gjøres noe skrivearbeid for å lette situasjonen for de som drar ned neste år, der kultur, språk og helesystem er viktige begrep. Vi håper det blir språkkurs i nepali. Uttrykk som ofte blir brukt på røntgen er vesentlig å lære fra starten av. Hold pusten og pust igjen!

Fra Nepal til Tromsø

Samtidig som vi er i Nepal, kommer to radiografer, Nabal Kishor og Jhabindra Banjade, fra Kathmandu til Tromsø. De

første månedene skal de jobbe som lærerassistenter ved radiografutdanningen i Tromsø, samt med prosjekter relatert til strålevern og kvalitetssikring innen radiografi. De skal også lære seg mest mulig norsk gjennom å delta på norskkurs ved UiT. De siste månedene skal de jobbe ved radiologisk avd. ved Universitetssykehuset Nord-Norge og tilegne seg kunnskaper om den teknologien som finnes i Norge og hvordan det jobbes her i forhold til strålevern, internasjonale standarder, samt internasjonale lover og regler innen radiografien.

Vi fire møttes i mai da vi var på forberedelseskurs i regi av Fredskorpset Norge. Når vi er kommet hjem venter en del møter, kongresser, intervjuer på oss, og rapporter som skal skrives. Men det tenker vi ikke på enda nå er det bare å komme seg nedover å starte på jobben! Vi drar fra Bodø, og Nabal og Jhabindra fra Kathmandu, rundt den 30. august- og møtes vel kanskje i luften på tur til hver vår nye arbeidsplass og hjem for ti måneder.

9

FN-TJENESTE

Radiografer i Tsjad opplevelser og utfordr – Opplevelsen av å gjøre noe annet, en pause fra den vanlige jobben og utfordringene med å arbeide under helt andre forhold er tre viktige faktorer som utløste søknaden til Forsvarets FN-operasjon i Tsjad. Bjørnar Overgaard (49) fra Harstad og Ole Johnny Haakonsen (44) fra Skien grep muligheten da den bød seg. Nå tar de røntgenbilder under Afrikas hete sol.

AV ALF BERGIN, major og presseoffiser Både Bjørnar og Ole Johnny arbeider til daglig ved sine respektive sykehus i Norge. Bjørnar bor i Harstad, har kone og fire barn mens Ole Johnny er single og har sitt virke på sykehuset Telemark. Til sammen har de nesten 40 års erfaring som radiografer.

– Heldigvis har vi en del års ballast, sier de to og fortsetter: – Det norske feltsykehuset er ikke satt opp med egen radiolog, derfor er det en fordel med mange års erfaring.

FN-operasjonen MINURCAT (FN*misjonen i den sentralafrikanske republikk og Tsjad) skal bidra til sikkerhet for flyktninger, hjelpetrengende og humanitære hjelpearbeidere. Den ble opprettet 1. mars i år og består av 5 200 soldater, 300 politifolk og om lag 2 000 sivilt ansatte. Til sammen utgjør FN-styrken 7

STUDERER BILDER: Overlege Petter Iversen (til høyre) og Bjørnar Overgaard studerer røntgenbildene av pasienten som senere døde av skadene.

500 personer. Det norske feltsykehuset i Abéché tilbyr et fullverdig helsetilbud for FN-ansatte i operasjonsområdet. – Vårt sykehus skaper sikkerhet for FN-ansatte, på den måten kan FN utføre sitt humanitære arbeid for sivilbefolkningen, sier de to radiografene.

Verken Bjørnar eller Ole Johnny har tidligere vært engasjert i utenlandsoperasjoner. De er enige om at det har vært morsomt, men de trodde nok på forhånd det ville bli mer å gjøre.

– Nå må det legges til at styrken er under oppbygging. Fortløpende kommer det nye soldater fra hele verden. Sosialt er det veldig bra, men mye opp til hver enkelt. Et eget velferdsområde ble åpnet i august, alt ser ut til å bli bedre etter hvert som tiden går, sider de to.

Det vil alltid være spesielt med en førstekontingent som må starte helt fra bunnen av. En egen norsk ingeniørstyrke kom til Tsjad i midten av april, de gjorde klart

det meste av infrastrukturen i Camp Nordlys som ble det offisielle navnet på leiren.

Begge synes at kontakten med andre nasjoners soldater burde vært bedre.

– Vi har liten kontakt med kolleger fra andre land. En helg i august tok noen soldater initiativet til en volleyballturnering, noe som viste seg å bli en stor suksess.

Slike arrangement har mye å si for å skape forståelse og knytte vennskap mellom nasjonene. Det er fint og spennende å lære mer om våre kolleger fra andre land, og en slik misjon burde være en ypperlig anledning for det.

Begrensninger i utstyret

Utstyret de har på avdelingen setter begrensninger. – Vi må til tider improvisere med de hjelpemidlene vi har. Å ta i mot pasienter fra det lokale sykehuset er spesielt. Eksempelvis kom det for en tid siden ei jente hit med et hoftebrudd. I utgangspunktet ikke noe unikt, men da det viste seg at det var tre år siden hun fikk dette bruddet fikk saken en helt annen dimensjon. Røntgenavdelinga på det lokale sykehuset i Abéché fungerer ikke. I et av verdens fattigste land er ikke utstyret moderne, nytt og flott. Her lever man i nuet, og håper at ting skal ordne seg eller leges i løpet av noen dager.

De to røntgenarbeiderne ser også store utfordringer i det med planlegging av sine arbeidsdager. – Vi prøvde å sette opp en

SPENNENDE: De to radiografene Ole Johnny Haakonsen a Skien (til venstre) og Bjørnar Overgaard a Harstad kan se tilbake på en spennende tid som radiografer ved det norske feltsykehuset i Tsjad.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

ringer

FN-TJENESTE

SLANGER: Det finnes mange krypdyr i Tsjad og det er ikke itt for at enkelte emskaffer noen ekstra ysninger langs ryggraden i 45 graders varme. Her er en ”Spitting Cobra” på halvannen meter avbildet under røntgenapparatet.

LOKALE PASIENTER: Det norske feltsykehuset i Tsjad har opprettet en avtale med det lokale sykehuset i Abéché. Når det eksisterer kapasitet avhjelper den norske kontingenten det lokale sykehuset. Her er Bjørnar Overgaard (til høyre) og Ole Johnny Haakonsen sammen med en mann som har fått nødvendig hjelp.

dagsplan i starten, á la norske forhold. Vi skjønte raskt at det ikke lot seg gjennomføre. Pasienter fra det lokale sykehuset kom akkurat samtidig, noe som gjorde sitt til at situasjonen ble lite forutsigbar. Selv har de vakt annen hver dag. – Men, vi hjelper naturligvis hverandre, er det dager med mange pasienter tar vi høyde for det, sier Bjørnar. – Litt slitsomt kan det bli når vi avvikler våre friperioder, da er det 11-

12 dager med kontinuerlig vakt, skyter Ole Johnny inn.

Trygt

Ole Johnny skal tilbringe tiden frem til 15. mai i Tsjad, mens Bjørnar nøyer seg med perioden frem til 20. oktober. Lønnsmessig befinner de seg på samme nivå som hjemme i Norge, med unntak av en del tillegg som slår positivt ut. – Nå må vi ta i

betraktning den jobbmessige belastningen. – Her er vi på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uka, sett i den sammenhengen kunne nok lønna vært bedre.

Samtidig forsakes mye rent privat, ikke minst i forhold til familie og venner. – De som sitter hjemme har også en utfordring med å forestille seg hvordan vi egentlig har det. Om vi sier vi har det bra, er det mye informasjon å hente på nett og gjennom media. Da beskrives ikke alt like rosenrødt. – Vårt sykehus ligger i en stor leir, og er veldig beskyttet like ved flyplassen i Abéché. Vi føler oss trygge og godt ivaretatt her. Velferdsmessig er det heller ikke noe å si på tilbudene. – Vi har eget treningstelt med alt tenkelig utstyr, og fri tilgang på telefon og internett. Dette gjør naturligvis sitt til at vi kan opprettholde god kontakt med dem som er hjemme, noe vi synes er svært viktig, avslutter to glade radiografer som deltar i FNs viktige fredsoperasjonen i Afrika..

I AKUTTMOTTAKET: DIS består av om lag 300 politifolk som er rekruttert a tsjadiske militære og a landets politistyrker. I juni ankom en pasient etter en trafikkulykke.

Han døde dessverre senere av de omfattende skadene han hadde pådratt seg. Her er Bjørnar Overgaard i aksjon sammen med anestesilege Kristine Gudim.

12

Hold Pusten nr. 6 – 2009

HJELP TIL KONGO

Samler inn gammelt røntgenutstyr til Panzi sykehus Den første sendingen av gammelt røntgenutstyr fra Norge er nå levert til Panzi sykehus i Kongo. Med enkle midler organiserer og bistår den svenske radiografen Kerstin Åkerman røntgenvirksomheten ved sykehuset, med gammelt utstyr fra Sverige. I Norge få hun nå god hjelp av radiograf Rrita Eriksen van den Brand ved Stensby sykehus.

TEKST: OLA JACOB AMUNDSEN FOTO: RITA ERIKSEN VAN DEN BRAND Åkerman kjente hun fra før. De traff hverandre for første gang i Lund i 1996 på et møte med WHO. Her diskuterte man endringer av røntgenutstyr slik at det kunne fungere i utviklingsland. Eriksen har vært i Afrika flere ganger, bl.a. på workshops i Tanzania og Sør-Afrika. Her antydet radiografene at WHO-utstyr kom-

binert med gammeldags film/fremkalling og bærbare ulytralydapparater var en ideell kombinasjon.

- Vi måtte kjempe for at den faste filmfokus-avstanden, som apparaturen hadde, skulle kunne endres i avstand som var mer praktisk tilrettelagt for driften i utviklingsland, forteller Eriksen.

Underviste studenter

- Det var 12 år siden vi så hverandre sist, men hun kjente meg igjen. Da jeg ankom Panzi-syekhuset var hun i gang med å undervise studenter i ankelprojeksjoner med

et mobilt apparat, og på radiologisk satt en gruppe studenter med gruppeoppgaven.

Senere så jeg studentene i praksis med en pasient som var blitt påkjørt. De hjalp hverandre med å ta bilde av bekkenet og låret, som hadde store skader. De håndfremkalte bildene hadde svært god kvalitet, og en ortoped forsøkte å hjelpe til så godt han kunne med de få midlene han hadde. Pasienten fikk ikke noe smertestillende, og det var ingen madrass på røntgenbordet. En metallramme ble bøyet etter pasientens benlengde, og han ble transportert videre til kirurgisk avdeling.

Kerstin Åkerman som veileder studentene sine med prosjektoppgave på Panzi sykehusi Kongo.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

13

HJELP TIL KONGO

- Hva skjer videre med den unge mannen, spurte jeg.

- Har familien penger, kan han reise til Kenya eller Tanzania for å bli operert. Ellers gror bruddet i låret og forkortelsen av benet blir kompensert med en forhøyet skosåle, sa Åkerman.

Containere med utstyr

Åkerman fortalte også at hun flere ganger i året dro til Sverige – og med seg til Kongo hadde hun containere med diverse radiologisk utstyr, som ikke lenger er i bruk etter at den digitale verdenen gjorde sitt inntog. Rita Eriksen ville være med å hjelpe til med å samle inn gammelt utstyr.

- Hva er det mest behov for?

- Aller mest trengs det kassetter - helst de store 35x43 og 35x35, men også andre størrelsen er velkomne. Videre delkassetter, filmholdere, blyfrakker, HSG-utstyr – hun var nå jakt etter en vakuum-pumpe, samt urethrografi-utstyr. Videre er det behov for transportabelt utstyr, som benyttes til film.

I containeren som gikk nedover fra Arvika den 23. august var det film og gamle kassetter, rastere, blyfrakker m.m. fra Stensby sykehus – som det ikke lenger var bruk for. Nå håper Eriksen på at det skal bli flere ”norske” containere. I tillegg er det behov for gamle ultralydapparater.

Selv håper hun som pensjonist å kunne dra til Kongo og selv være med i arbeidet sammen med Åkerman. I mellomtiden engasjerer hun seg i innsamling av gammelt røntgenutstyr som kan sendes nedover.

- Vi har opplevd at fullt brukbart utstyr er blitt avskrevet og kastet med ledningen klippet av. Nå kan det virkelig gjøre nytte for seg, legger hun til.

Krig og kaos

Deler av den armeen som var ansvarlig for folkemordet i Rwanda i 1994, flyktet til østre Kongo-Kinshasa, og har siden den gang vært årsak til krig og kaos som

Sykehuset i Kasiba 14

råder i området. Samtidig har forskjellige kongolesiske grupper og nabolandenes armeer utkjempet kamper med og mot hverandre i området. Det har vært mange år med ufattelige lidelser blant befolkningen. Syklehuset i Panzi har fått stor betydning for behandling av voldtatte kvinner, og interessen for dette fra omverdenen har vært stor.

I den østre delen av landet har Cepac, pinsevennene i Kongo Kinshasa, i mange år vært engasjert i helsetiltak. En av de største satsingene er oppføringen av sykehuset Panzi i Bukavu. Tross uroligheten har sykehuset klart å holde virksomheten i gang, og behandler hvert år flere tusen pasienter. Samtidig driver Cepac tolv større helsesentre og 200 mindre helsestasjoner.

Disse er koordinert av svenske Läkarmissionen.

Pinsevennenes Kongomisjon startet opp i 1922. I dag omfatter virksomheten bl.a. drift av folkeskoler, videregående skoler, utdanning av sykepleiere, et universitet med fakulteter innen økonomi, jordbruk, teologi og medisin. Det første sykehuset ble åpnet i 1971. I 2002 ble sykehuset i Panzi åpnet.

Avhengig av hjelp

Pasientene kan ikke betale for behandlingen, og myndighetene har ikke de ressurser som trengs. Derfor er sykehuset helt avhengig av hjelp utenfra for å kunne holde driften i gang. I år vil det være ca.

8.000 innleggelser og 17.500 konsultasjoner. Sykehuset har i perioder fungert som et rent krigssykehus da området har vært hardt rammet av krigshandlinger, politisk uro og systematiske voldtekter.

Sykehuset har fått ny røntgenutrustning fra Läkarmissionen, og midler fra Siad som er den svenske statlige bistandsorganisasjonen. Ifølge sjefslege Denis Mukwege er Pazi nå det best utrustede sykehuset innen røntgen i hele østre Kongo. Takket være Kerstin Åkerman har man også personale til å betjene utstyret.

Nå står en CT på sykehusets ønskeliste.

Hun har i tillegg oversatt manualer til røntgenapparater, ultralydapparater m.m. fra svensk til swahili og engelsk.

Ville hjelpe

Kerstin Åkerman har radiografutdanning fra Ørebro. Etter noen arbeidsår ved sykehuset i Østhammar og Akademiska Sjukhuset i Lund, dro hun som 31-åring til Tanzania for Pinsevennene.

- Jeg var oppsatt av å kunne hjelpe andre i nød, sier hun og forteller om opplevelsesrike år i Tanzania, Kongo, Armenia og Rwanda. Hver utenlandsperiode strakk seg over fire og et halvt år, gjerne etterfulgt av halvannet år hjemme i Sverige for å oppgradere kunnskap – før turen gikk sørover igjen.

Hele tiden har hun drevet virksomhet innen røntgen – oppbygging av avdelinger, drift, vedlikehold og ikke minst undervisning av lokale sykepleiere og studenter for at de skal kunne bruke utstyret og stille diagnoser.

- Ustyret er ofte gammelt, men fungerer bra og driftssikkert. Vi får utrangert utstyr som ofte ikke er brukt i det hele tatt. Vi må legge vekt på enkle og spesialtilpassede løsninger, og ta hensyn til problemer som for eksempel ustabil elektrisitetsforsyning. Det er nok et stykke igjen til det digitale inntoget på landsbygden i Kongo, sier Åkerman.

Fryktelige lidelser

Nå er hun stasjonert ved Panzi sykehus i østre Kongo, som sto ferdig i 2002. Her føler man krig og kaos direkte på kroppen. Selv garvet sykehuspersonell har ofte problemer med å holde tårene tilbake.

- Skadene er av en helt annen type enn vi er vant med i Norden, sier hun og fortsetter: -Grov mishandling og voldtekt er vanlig. Kvinner kommer inn med skuddog knivskader i underlivet, knuste hofter eller skader på urinveiene etter fullbyrdede voldtekter. Det er forferdelig at ikke ver-

Reisen til og a jobben hver dag gir gratis massasje og er aldri kjedelig.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

INNOVATION

BY DESIGN

Samling av bryllupsgjester foran kirken i Kasiba denssamfunnet reagerer. Dette har pågått i en årrekke og skapt enorme lidelser hvor de svake rammest hardest.

På ti år er det utført omkring 10.000 operasjoner som følge av voldtektsskader.

Hele 90 prosent kan etter kompliserte operasjoner dra hjem igjen.

Men for voldtatte kongolesiske kvinner er det vanskelig. Svært mange blir helt sterile eller har livslange underlivsplager.

Ofte blir de utstøtt av ektemann og familie. Derfor må de ha hjelp til å komme tilbake til dagliglivet. Ett av tilbudene oppstarting av egen virksomhet med mikro-finansiering, det vil si små lån med lav rente.

Stort behov

Hvert år siden 2002 har Kerstin Åkermann fått tre-fire containere med sykehusutstyr av gårde fra Sverige til Kongo.

Nå kommer også utstyr fra Norge.

- Kjempeflott. Vi har behov for alt, Jeg er svært takknemlig for hjelpen, sier Åkerman og legger til at det er litt pussig at pinsevennenes svenske sykehus nå får norsk brukt røntgenutstyr mens de norske sykehusene drevet av samme organisasjon i Kongo faktisk har fått tilsvarende utstyr fra Sverige!

Måtte flykte

- Men å oppholde seg i Kongo er ikke risikofritt?

- Nei. Da jeg jobbet på Lemerasykehuset ble vi angrepet av opprørere, som gjennomførte en fryktelig massakre. De drepte de fleste pasientene og ødela sykehuset. Etter en dramatisk flukt greide jeg å komme over til Tanzania. Men jeg kom tilbake og deltok i gjenoppbyggingen, sier hun.

฀฀Unikt 5-akset gulvmontert system som dekker hele pasienten, fra hode til tær RJ ¿QJHUVSLVV WLO ¿QJHUVSLVV

฀฀+LJKVSHHG URWDVMRQVDQJLRJUD¿ IRU ODYNRQWUDVWRSSWDN ' &7

฀฀For optimal postprosessing EHQ\WWHV 9LWUHD DUEHLGVVWDVMRQ

www.mebi.no - 32 24 28 00 Bazu, Emima og Rita Eriksen sammen med den "norske" jordmoren Bauma Buranga.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

15

CASE

Case-utfordringen NEIL KINSMAN, DCR PgCert (Qualified Diploma of College of Radiographers + Postgraduate Certificate in Professional Practice).

Neil Kinsman har tydet røntgenbilder av over- og underekstremiteter siden 2000. Han er an av mange radiografer i Storbritannia som har fått opplæring i tyding av røntgenbilder, og det anslås at de står for ca 20% av all tyding av konvensjonelle røntgenundersøkelser. Han tyder i gjen-nomsnitt 250 undersøkelser i uken, 13000 pr. år og jevnlige kontroller viser 96-100% treffsikkerhet.

Bilde CRITOL, M.J Fuller.

Problemstilling:

En 7 år gammel jente falt av trampoline, Tok seg for med strak arm.

Ankom akuttmottaket med store smerter og uten å kunne røre armen.

Det ble tatt AP og innskutt lateral bilde av albuen.

Hva vil du rapportere om følgende røntgenbilder?

Tips: Til hjelp i vurderingen av bildene, er det beskrevet litt om en huskeregel for vurdering av ossifikasjonssentre i albuen hos barn. (Bi CRITOL Regelen

Ossifikasjonssentrene i albuen kan ofte skape forvirring. CRITOL er en huskeregel som lister opp vanligste rekkefølge for når disse sentra fremtrer.

1. Capitellum (3 måneder) 2. Radial Head (5 år) 3. Internal (medial epicondyle) (7 år) 4. Trochlea (9 år) 5. Olecranon (11 år) 6. Lateral Epicondyle (13 år) (Bilde CRITOL, M.J Fuller) Capitellum bidrar til vekst av Humerus, og regnes derfor som en epifyse.

De andre ossifikasjonssentra kalles apofyser.

Bilde 1.

Noen viktige merknader om CRITOL regelen

• Det er ikke uvanlig for ossifikasjonsstentrene å opptre i annen rekkefølge.

• Det er variasjoner for når ossifikasjonssentrene dannes. Ulike angivelser av dette i litteraturen.

• Trochlea synes ofte fragmenter, noe som er normalt.

• "I" i CRITOL refererer til medial epicondylar ossification centre Du kan også finne mer hjelp om tyding av røntgenbilder av albuer hos barn på følgende nettside: http://www.wikiradiography.com/page/The+Paediatric+Elbow

Bilde 2.

Løsningen på forrige nummers case Ved Bekhterev og andre såkalte spondyloartropatier (psoriasis m.fl.), kan sykdommen manifestere seg ved betennelsesforandringer særlig i virvelhjørnene, der hvor ligamenter fester seg. Hos denne pasienten med Bekhterev ses slike forandringer tydelig på STIR-sekvensen til høyre, i fremre øvre hjørne av L3 og L4. I fremre øvre hjørne av L2 ses på alle sekvenser fettsignal – forenlig med en eldre betennelsesforandring som nå har gått over til fett (en inaktiv lesjon).

16

Hold Pusten nr. 6 – 2009

Brilliance iCT - når sikkerhet er avgjørende Brilliance iCT gir 256 snitt per rotasjon med 80 mm dekning t Sikker diagnostikk med beste bildekvalitet t Raske undersøkelser - en høyoppløselig lungeundersøkelse kan gjøres på 2 sekunder t Lave doser - ny avansert teknikk for reduksjon av pasientdose

Hold Pusten nr. 6 – 2009

17

FAGARTIKKEL

Kunnskapsbasert protokoll Denne artikkelen viser ulike verktøy som er tilgjengelige, og prosesser som er nødvendige, for å kunne bygge opp en kunnskapsbasert protokoll.

Vitenskapelig dokumenterte protokoller er nødvendig for å kunne sikre utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Gjennom eksempelet ”mistanke om fysisk barnemishandling” vises en vei mot dette målet. Artikkelen har flere delmål; Det første er å synliggjøre flere verktøy og vise hvordan de kan brukes. Det andre er å tydeliggjøre at protokollutvikling er et viktig fagområde for radiografer som en part i de tverrfaglige team i bildediagnostiske avdelinger. Det tredje er å komme med et konkret forslag til kunnskapsbasert protokoll når det gjelder mistanke om fysisk barnemishandling. Sist men ikke minst er det et mål å peke på at systematisering av denne type kvalitetsarbeid er et ledelsesansvar.

Fysisk barnemishandling og utvikling av prosedyre/protokoll Hvordan kan du som radiograf utvikle kunnskapsbasert praksis ved mistanke om fysisk barnemishandling?

ELIN RØDAHL THINGNES, høgskolelektor og radiograf, Radiografutdanningen, Avdeling for matog medisinsk teknologi, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innledning

Mulige årsaker til manglende dokumentasjon

Vitenskapelig dokumentasjon utgjør basis ved utarbeiding av kunnskapsbaserte protokoller. Mulige årsaksforhold til dagens mangler på slik dokumentasjon i eksisterende prosedyrer presenteres her i et fiskebeinsdiagram (årsaks/virkningsdiagram) [7] (figur 1).

Denne artikkelen beskriver framgangsmåten for utvikling av en kunnskapsbasert protokoll med utgangspunkt i en konkret problemstilling, nemlig mistanke om fysisk barnemishandling. Den tar utgangspunkt i hvordan radiografer kan bidra til å utvikle kunnskapsbasert praksis ved mistanke om fysisk barnemishandling. Artikkelen bygger på en litteraturstudie utført som en del av eksamen ved Videreutdanning i Pediatrisk Radiografi ved Høgskolen i Bergen (HiB).

I ”Veileder for radiologiske prosedyrer” [1] mangler det oppdaterte prosedyrer for bildediagnostiske undersøkelser av barn generelt og ved mistanke om fysisk barnemishandling spesielt [2]. De eksisterende prosedyrer som ligger tilgjengelig på radiologforeningens hjemmesider er utarbeidet i mai 2003 og planlagt oppdatering skulle vært gjennomført i januar 2005. Et av hovedmålene i undersøkelse og behandling av pasienter ved bildediagnostiske enheter er å drive kunnskapsbasert praksis [3]. Begrepet kunnskapsbasert praksis brukes synonymt med begrepet evidence-based practice, omformulert fra evidence based medicine (EBM) som defineres; “The practice of evidence-based medicine means integrating individual clinical expertice with the best available external clinical evidence from systematic reseach“ [4]. Med utgangspunkt i EBM har Erturk et. al [5] også definert begrepet Evidence Based Radiology (EBR). I henhold til EBR ønsker en altså å utføre bildediagnostikk med grunnlag i retningslinjer som bygger på dokumentert viten, dvs. at de er vurdert ved systematisk gjennomgang av tilgjengelige vitenskapelige data [6].

18

Figur 1 Eksempel på mulige årsaker til mangel på dokumentasjon.

Figur 1 viser flere ulike dimensjoner (miljø, metoder, mennesker og maskiner) som kan være årsak til at det mangler kunnskapsbaserte protokoller.

Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring – et ledelsesansvar

Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er i utgangspunktet et ledelsesansvar [6]. Helsepersonelloven legger i tillegg også ansvaret for faglig forsvarlighet på den enkelte helsefagarbeider i § 4 om krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp [8]. Ifølge Kaasa [9] er utarbeiding av faglige retningslinjer en viktig måte å sikre et tilfredsstillende kvalitetsnivå i helsetjenesten. Videre påpeker Hold Pusten nr. 6 – 2009

hun at faglig dyktighet er en forutsetning for kvalitet. I Retningslinjer for retningslinjer [6] presiseres det at; ”ansvaret for kvaliteten på tjenestene ligger på den ansvarlige utøver av tjenesten og at ”begrepet kunnskapsbasert retningslinje innebærer at en som beslutningsgrunnlag bruker vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn og kritisk vurdert” [6].

Behovet for vurdering av protokoll for bildediagnostisering ved mistanke om fysisk barnemishandling

Hvor mange barn som dør som følge av barnemishandling i Norge hvert år ikke godt dokumentert. Tall fra utenlandske studier viser at mellom 3-5 % av barn og unge utsettes for fysisk mishandling i løpet av barndommen [10]. Bildediagnostisk dokumentasjon er viktig som grunnlag for å avdekke fysisk barnemishandling. Målet med å innhente vitenskapelig dokumentasjon om den aktuelle protokollen, er å sikre riktig bildediagnostikk, slik at vi kan bidra til at flere reelle tilfeller av fysisk barnemishandling kan avdekkes. Spørsmålet er om modaliteter som nukleærmedisin og MRI, også bør være implementert i en slik protokoll. Et annet spørsmål er om barns ulike fysiologiske modenhet og alder kan skape behov for differensiering i protokollen.

Hensikten med innhenting av dokumentert viten om bildediagnostiske metoder om fysisk barnemishandling var å vurdere om eksisterende protokoll i ”Veileder for radiologiske prosedyrer” [2] bør beholdes eller oppdateres. Hvis eksisterende protokoll ikke samsvarer med de vitenskapelige data en finner bør det nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe for å revidere den slik det anbefales i ”Retningslinjer for retningslinjer” [6].

Metode

I følgende presenteres framgangsmåten som ble anvendt i utvikling av en kunnskapsbasert protokoll for bildediagnostikk ved mistanke om fysisk barnemishandling. Verktøy som ble brukt fra start til slutt i arbeidet for å komme frem til de konkrete resultaHold Pusten nr. 6 – 2009

tene, altså ny kunnskapsbasert protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling var: Problemidentifisering ved hjelp av PICO [3] Retningslinjer for retningslinjer [6] Strukturert fremgangsmåte i kunnskapsbasert praksis [3] Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje [11] Agree verktøyet for evaluering av retningslinjer [12].

I artikkelen presenteres de enkelte verktøyene og deres anvendelse i samme rekkefølge som nevnt ovenfor.

Problemidentifisering ved hjelp av kjernespørsmål og PICO

PICO står for de engelske begrepene problem (P), intervention (I), comparison (c) og outcome (O) og er en del av den metodiske arbeidsmåte for kunnskapsbasert praksis [3] som skal sikre at vi finner vitenskapelig informasjon for å kunne svare på de spørsmål vi stiller. PICO (tabell 1) hjelper en å finne kjernespørsmål samt avgrense og spesifisere spørsmålet og dermed hjelpe med å systematisere søket etter relevant litteratur [3].

Tabell 1 PICO: Operasjonalisering av problemstilling PICO P: Pasient/Problem

I: Intervensjon

C: comparison

O: outcome

Mangler vitenskapelig dokumentasjon prosedyren for barn som skal til bildediagnostikk med spørsmål om fysisk mishandling

Lete etter vitenskapelige Prosedyrer/ retningslinjer som beskriver bildediagnostikk ved mistanke om fysisk barnemishandling

Sammenligne med den prosedyren vi har på avdelingen fra før

Finne fram til en godt dokumentert prosedyre ved mistanke om fysisk barnemishandling som kan implementeres ved avdelingen

Ovennevnte figur viser operasjonalisering av aktuell 19

FAGARTIKKEL

Figur 2.

20

Hold Pusten nr. 6 – 2009

problemstilling ved hjelp av PICO. Problemstillingen (P) referer til mangel på vitenskapelig dokumentasjon for bildediagnostikk protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling. Intervensjon (I) refererer til protokoller og retningslinjer som beskriver bildediagnostikk ved mistanke om fysisk barnemishandling.

Sammenligning (C) viser til sammenligning med den eksisterende protokollen. Resultat (O) referer til ønske om en godt dokumentert protokoll som kan implementeres ved avdelingen.

Retningslinjer og sjekkliste for å utvikle kunnskapsbasert retningslinje

Den trinnvise generelle framgangsmåten for utvikling av kunnskapsbasert retningslinje er gitt i ”Retningslinjer for retningslinjer” [6] og er framstilt skjematisk i tabell 2 gjennom 12 punkter. En retningslinje defineres som; en vei man kan følge; noe man kan rette seg etter: trekke opp retningslinjene for den fremtidige virksomhet / vi trenger ikke regler og påbud, men noen retningslinjer vil vi gjerne ha [13]. Definisjonen på en prosedyre er: en spesiell handling/prosess eller serie av handlinger med intensjon om å oppnå et resultat [14]. Retningslinjer for retningslinjer [6] sier at ”begrepet kunnskapsbasert retningslinje innebærer at en som beslutningsgrunnlag bruker vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn og kritisk vurdert”.

Tabell 2 Trinnvis emgangsmåte for utarbeidelse av faglige retningslinjer Trinnvis framgangsmåte for utarbeidelse av faglige retningslinjer (Statens helsetilsyn 2002:14-15) 1. Begrunn behovet for faglige retningslinjer/ veileder på området.

7. Kunnskapsinnhenting og dokumentasjon.

2. Nedsett en arbeidsgruppe.

8. Skrive og utforme anbefalingene.

3. Registrer arbeidet som settes i gang.

9. Lage en plan for implementering og gjennomfør effektiv implementering

4. Kontroller om det finnes en retningslinje fra før.

10. Lag en plan for evaluering og oppdatering.

5. Definere og formulere målsetting og målgruppe.

11. Gjennomfør evaluering.

6. Finne passende resultatmål/ indikatorer. 12. Gjennomfør oppdatering.

Med utgangspunkt i de 12 generelle punkter for utarbeiding av kunnskapsbasert faglig retningslinje (tabell 2) ble det laget framgangsmåte for utvikling av en kunnskapsbasert retningslinje for bildediagnostikk ved mistanke om fysisk barnemishandling. Framgangsmåten er anskueliggjort ved hjelp av flytskjema (fig 2). Til hjelp i arbeidet med utarbeidelse av flytskjema er SHDIR og Kunnskapssenterets metoder og verktøy for kvalitetsforbedring benyttet [15,16,17].

Figur 2 Flytskjema på emgangsmåte for utarbeidelse av prosedyre for bildediagnostikk ved mistanke om fysisk barnemishandling Punktene 1- 5 i flytskjema er allerede omtalt og presentert.

Punkt 6 krever at en undersøker om det eksisterer passende veiledere innefor feltet fra tidligere. Nedenfor beskrives søk etter forskningsbasert retningslinje gjennom søkebaser anbefalt av SHDIR [18], Kunnskapssenteret [19] og Helsebiblioteket [20].

I tillegg er det søkt i aktuelle undergrupper av Legeforeningen; Radiologforeningen og Barnelegeforeningen.

Kritisk vurdering av samlet kunnskap - Agree verktøy

Det ble funnet 5 guidelines/veiledere som ved første blikk så ut til å være aktuelle: Hold Pusten nr. 6 – 2009

Norsk Barnelegeforenings Akuttveileder, 12.3, Fysisk mishandling [21], Veileder for barneradiologiske Prosedyrer [2] retningslinje fra NICE [22] og to retningslinjer fra National Guideline Clearinghouse (NGC) [23,24]. Til hjelp i vurderingen, altså inkluderings-/ekskluderingsprosessen er ”Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje” som er omtalt tidligere [11] og ”Agree verktøyet for evaluering av retningslinjer” [12] tatt i bruk.

Agree instrumentet er laget for å ha et rammeverk til bruk for evaluering av kvaliteten på kliniske retningslinjer. Verktøyet muliggjør en vurdering av retningslinjens antatte validitet, det er universelt og kan brukes på retningslinjer innen alle helsefagområder, også bildediagnostikk. Agree-verktøyet består av 23 punkter fordelt på seks hovedområder[12]. De fem retningslinjene som er funnet er vurdert ved hjelp av begge de to instrumentene[11, 12]. Det skal være minimum to og helst fire til å evaluere i denne prosessen. Validiteten når det kun er en evaluerer (som her) vil derfor bli lavere enn anbefalt i instrumentene. Evaluerere som burde vært inkludert er radiolog og medisinsk fysiker. Resultatet av vurderingen ble at Barnelegeforeningens akuttveileder [21], ble ekskludert da den var for generell og ga for lite informasjon om bildediagnostiske prosedyrer. Veileder for barneradiologiske prosedyrer [2] ble ekskludert fordi den var umulig å vurdere i forhold til Agree verktøyet [11,12]. De norske veilederne var delvis mangelfulle eller som tidligere nevnt, gått ut på dato. Den skriftlige retningslinjen fra NICE[22] ble ekskludert da den kun ga generell veiledning om det å beskytte barn mot fysisk mishandling.

Det sto igjen to retningslinjer fra National Guideline Clearinghouse (NGC) utarbeidet av Kellogg et al. [23] og Slovis et al. [24]. Inklusjonskriteriene til NGC [25] samsvarer godt med Agree verktøyets [12] punkter og etter gjennomgang ble de to retningslinjene funnet både godt dokumenterte og faglig relevante. En så også at eksisterende prosedyre fra ”Veileder for radiologiske prosedyrer” [2] var mangelfull i forhold til de to internasjonale retningslinjene og arbeidet fortsatte derfor med å inkludere de to retningslinjene i utforming av et forslag til ny protokoll.

Resultat og diskusjon

De to retningslinjene som oppfylte kravene til inklusjon Slovis et al.

[24] og Kellogg et al. [23] inkluderer begge skjelettrøntgen, MRI, CT og nukleærmedisin i sin prosedyrevurdering. Slovis et al. [24] inkluderer i tillegg UL og definerer grad av strålebelastning, noe som ble vurdert som meget viktig. Denne er også den mest detaljerte mht bildediagnostikk og ble derfor vurdert som et godt rammeverk for protkolloppbygging. Forslaget til ny protokoll bygger på disse vitenskapelig dokumenterte retningslinjer. Det er illustrert i tabeller og er splittet opp i 4 delprotokoller, som anbefalt i Slovis et al. [24]. Den splittes i forhold til alder (>/< 2 år) og mistenkt skadeomfang.

Tabell 3 Variant 1. Barn yngre enn 2 år, ingen fokale tegn eller symptomer Variant 1

Barn yngre enn 2 år, ingen fokale tegn eller symptomer

Radiologisk prosedyre Rating

Kommentarer Frontalopptak av alle lange rørknokler, lateralopptak av columna, frontal og lateralopptak av caput, frontalopptak abdomen, frontal og skråopptak av thorax

RRL*

Røntgen totalskjelett

9

Lav

MRI caput

5

Som ledd dokumentasjon/bevis

Ingen

NUC helkroppssscan

4

Kan være nyttig i enkelte tilfeller, som ledd i dokumentasjon/bevis

Medium

CT Caput

2

Lav

Ultralyd abdomen

2

Ingen

Rating (Grad av egnethet) 1= minst egnet, 9= mest egnet * relative radiation level

21

FAGARTIKKEL

Tabell 4 Variant 2. barn yngre enn 2 år, historie med hodetraume, ingen fokale funn, ingen nevrologiske abnormaliteter Variant 2

Barn yngre enn 2 år, historie med hodetraume, ingen fokale funn, ingen nevrologiske abnormaliteter

Radiologisk prosedyre Rating

Kommentarer

RRL*

Frontalopptak av alle lange rørknokler, Røntgen totalskjelett

9

MRI caput

7

CT Caput

6

NUC helkroppssscan

4

Ultralyd abdomen

2

lateralopptak av columna, frontal og lateral- Lav opptak av caput, frontalopptak abdomen, frontal og skråopptak av thorax Ingen Lav Kan være nyttig i enkelte tilfeller, som ledd i dokumentasjon/bevis

Medium Ingen

Rating (Grad av egnethet) 1= minst egnet, 9= mest egnet

* relative radiation level

Tabell 5 Variant 3. Barn opp til 5 år med nevrologiske tegn og symptomer og mistanke om mishandling med eller uten andre fysiske funn Variant 3

Barn opp til 5 år med nevrologiske tegn og symptomer og mis tanke om mishandling med eller uten andre fysiske funn

Radiologisk prosedyre Rating

Kommentarer

RRL*

CT Caput

9

Lav

Røntgen totalskjelett

9

Frontalopptak av alle lange rørknokler, lateralopptak av columna, frontal og lateralopptak av caput, frontalopptak abdomen, frontal og skråopptak av thorax

Lav

MRI caput

8

Kan være riktig som et alternativ til CT eller i tillegg til CT (avhengig av hvor kritisk sykt barnet er) Flere serier; T1, T2, diffusjonsvekting + +

Ingen

NUC helkroppssscan

4

Kan være nyttig i enkelte tilfeller, som ledd i dokumentasjon/bevis

Medium

Ultralyd caput

2

Ingen

Rating (Grad av egnethet) 1= minst egnet, 9= mest egnet

* relative radiation level

Tabell 6 Variant 4. Barn i hvilken som helst alder, innvollsskader, sykdomshistorie stemmer ikke med funn, fysiske tester og laboratorietester inkonklusive Variant 4

Barn i hvilken som helst alder, innvollsskader, sykehistorie stemmer ikke med funn, fysiske tester og laboratorietester inkonklusive.

Radiologisk prosedyre

Rating Kommentarer

Røntgen totalskjelett

9

Frontalopptak av alle lange rørknokler, lateralopptak av columna, frontal og lateralopptak av caput, frontalopptak abdomen, frontal og skråopptak av thorax

CT abdomen og bekken m/kontrast

9

Lav

MRI caput

2

Ingen

MRI abdomen og bekken

2

Ingen

CT caput

2

Lav

Ultralyd abdomen og bekken

2

Ingen

CT abdomen og bekken u/kontrast

2

Høy

Rating (Grad av egnethet) 1= minst egnet, 9= mest egnet

22

RRL*

Høy * relative radiation level

Både Slovis et al. [24] og Kellogg et al.[23] konkluderer med at CT caput kan gi klinisk relevant informasjon hurtigere enn MRI ved enkelte enheter og at dette også må tas med ved vurdering av modalitet. I tillegg nevner Slovis et al. [24] at tilgjengelighet på utstyr og personell er et viktig parameter å ta hensyn til ved valg av modalitet. Videre sier begge at bestemmelsen av hvilke metoder som skal tas i bruk må avgjøres i samråd mellom kliniker og radiolog sett i lys av omstendighetene ved hvert enkelt tilfelle.

Det viser seg altså at både nye modaliteters inntreden i fagfeltet og barns alder har betydning for hvilken protokoll man bør følge ved spørsmål om fysisk barnemishandling. En revidering av eksisterende protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling vil forhåpentligvis kunne gi sikrere funn, bedre dokumentasjon, sikre likebehandling av barn/pasienter mer tilpasset alder og fysiologisk modenhet og totalt sett avdekke flere reelle tilfeller av fysisk barnemishandling. I tillegg vil det kunne sikre at ALARA prinsippet innen stråling kan ivaretas bedre, noe som er spesielt viktig hos barn. En endring som skissert over anses å kunne heve kvaliteten på bildediagnostisk tjeneste som ytes overfor barna.

Konklusjon

Jeg vil konkludere todelt: 1) i forhold til framgangsmåten for tvikling av en kunnskapsbasert bildediagnostisk protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling, og 2) det konkrete forslaget til kunnskapsbasert bildediagnostisk protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling.

Verktøy som ble brukt fra start til slutt i arbeidet for å komme frem til de konkrete resultatene, altså ny kunnskapsbasert prosedyre/ protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling var: PICO [3] Retningslinjer for retningslinjer [6] Strukturert fremgangsmåte i kunnskapsbasert praksis [3] Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje [11] Agree verktøyet for evaluering av retningslinjer [12].

Alle disse verktøy ligger åpent tilgjengelig på nett eller i søkbare artikler for dem som ønsker å benytte seg av dem. I tillegg har Kunnskapssenteret [19] og Helsedirektoratet [15, 16,17] mange gode verktøy liggende som kan være til hjelp for radiografer som ønsker å sette seg mer inn i denne type kvalitetsutviklingsarbeid. Det dette arbeidet har tydeliggjort er at kvalitetsutvikling og kvalitetssikring på området prosedyre- og protokollutvikling er krevende, men også utfordrende og spennende. Vi har et ”langt lerret å bleke”. For å kunne sette i gang med denne typen arbeid er det essensielt at det settes i et helhetlig system av ledelsen ved de bildediagnostiske enheter. Uten støtte fra ledelsen vil ikke arbeid av denne art være gjennomførbart, da det er svært tidkrevende og alltid vil måtte konkurrere med full drift.

Det likevel viktig å understreke at slikt arbeid tilfører radiograffunksjonen en ny dimensjon med spennende faglige og tverrfaglige utfordringer og sist men ikke minst at det sikrer kunnskapsbasert praksis til det beste for pasientene.

Det konkrete forslaget til ny kunnskapsbasert protokoll ved mistanke om fysisk barnemishandling har visse svakheter fordi det ble utarbeidet av en person i en eksamenssituasjon. Resultatet kunne blitt annerledes hvis arbeidet hadde inkludert en hel arbeidsgruppe slik ”Retningslinjer for retningslinjer” [6] anbefaler (pkt 2. figur 2). Antagelsen om behov for differensiering med hensyn til alder og behov for nukleærmedisinske metoder ved enkelte tilfeller ble bekreftet. En ser videre at mangel på Hold Pusten nr. 6 – 2009

MRI modaliteten vil kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre protokollen alle steder i dag, noe som også påpekes i litteraturen. En stor utfordring er å implementere en protokoll som er såpass komplisert som dette. Det tydeliggjør behovet for ikke bare radiologer, men også radiografer som er spesielt kvalifisert i barneradiologiske undersøkelser. Resultatet tydeliggjør også behovet for et tett samarbeid mellom radiologiske og nukleærmedisinske enheter for å heve kvaliteten på utførelsen og opplevelsen for det enkelte barn. Håpet er at en ny protokoll kan bidra til å avdekke mishandlingssaker som i dag ikke dokumenteres godt nok. Videre er håpet at dette eksempelet kan tydeliggjøre hvor viktig det er også for radiografer å gå inn vitenskapelig i dette fagfeltet.

Takk til

Forfatteren vil takke Milka Satinovic, førsteamanuensis ved HiB for tilbakemelding og redaksjonell hjelp i utforming av artikkelen.

Referanser 1. http://www.radiologforeningen.no/ external/prosedyrer/start.html 2. http://www.radiologforeningen.no/ external/prosedyrer/prosedyrer/1-barn/ 1-1-17rgmis.html 3. Strøm, Hafslund og Tveit (2007) Kunnskapsbasert praksis, del 2. Metodisk arbeidsmåte i kunnskapsbasert praksis.

Hold Pusten nr. 1 s:13-15.

4. Sackett (1997) Evidence Based Medicine.

Seminars in Periantology. Vol.21, 1, 1997:s.

3-5.

5. Erturk, Ondategui-Parra, Otero and Ros (2006) Evidence based Radiology. Journal of the American College of Radiology. Vol.3, issue 7, s: 513-519.

6. Statens Helsetilsyn (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. Oslo.

7. http://www.ogbedreskaldetbli.no/ metoder_verktoy/Verktoykasse/ Planlegge/Fiskebeinsdiagram

8. http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles? doc=/usr/www/lovdata/ all/nl-19990702-064.html&emne=helsepersonellov*&& 9. Kaasa (2004) Kvalitet i Helse og sosialtjenesten. Det er menneskene det kommer an på. Gyldendal Akademisk. Oslo.

10. Verdikommisjonen (1999) 52 teser om vold I Norge.

11. Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten (2006) Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje.

12. AGREE Collaboration-SHDIR (2003) Agree verktøyet for evaluering av retningslinjer.

13. Mikkelsen Kyrkjebø (1998) Kvalitetsutvikling i Helsetjenesten. En lærebok for helsefagstudenter. Fagbokforlaget, Bergen-Sandviken.

14. http://www.ordnett.no 15. http://www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/Forankre_og_ organisere_forbedringsarbeidet 16. http://www.ogbedreskaldetbli.no/ metoder_verktoy/Verktoykasse/ Planlegge/Flytskjema/1198/print/ 17. http://www.ogbedreskaldetbli.no/ metoder_verktoy/Verktoykasse/ Planlegge/Flytskjema/1196 18. http://www.shdir.no/kvalitetsforbedring/ faglige_retningskinjer/ 19. http://www.kunnskapssenteret.no/index. php?show=158&expand=14,158 20. http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer 21. http://www.legeforeningen.no/index.gan ?id=122443&subid=0 22. http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/ FINALMaltreatmentscope2007.pdf 23. Kellogg N.D. and The Committee on Child Abuse and Neglect (2007). Evaluation of suspected Child Physical Abuse. Pediatrics; 119; 1232-1241.

24. Slovis, Smith, Strain, Cohen, Fordham, Gelfang, Gunderman, McAlister and Tosi, Expert panel on Pediatric Imaging (2005) Suspected Physical Abuse – Child. ACR Appropriateness Criteria. Online Publication. Reston (VA) American College of Radiology (ACR) 5p.

25. http://www.guideline.gov/about/ inclusion.aspx

Dette er hva verden har ventet på!

Verdens første dynamiske volum-CT Aquilion ONE skanner et helt organ på én rotasjon, inkludert hele hjertet eller hele hjernen. Den dekker 16 cm anatomi og lager 640 høyoppløselige snitt på én eneste rotasjon.

Undersøkelsestiden, kontrastdosen og stråledosen reduseres, samtidig som det diagnostiske utbyttet av undersøkelsen øker dramatisk.

Med Aquilion ONE blir et organ avbildet på én rotasjon, dette eliminerer behovet for spiralskanning.

Aquilion ONE er det neste steget innenfor CT-teknologi. Er du klar for neste steg?

www.mebi.no - 32 24 28 00

Hold Pusten nr. 6 – 2009

23

INNSPILL

– Norsk Radiografforbund er stolte over at det første kullet med sonografer fra Høyskolen på Gjøvik er godt i gang med sin ultralydpraksis. At det ville bli blandet mottakelse fra radiologene var vi klare over på forhånd, men vi er meget skuffet over konklusjonene i rapporten om spredning av ultralyd Radiologforeningens ultralydutvalg ga ut nå sist vinter. Her var det etter vår mening trukket konklusjoner på tynt og sviktende grunnlag, og heller ikke lagt vekt på de positive erfaringer man har med sonografer internasjonalt, sier fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund. Han fortsetter: .

– Radiologer flest leser Noraforum, og Anna Pettersen har på vegne av Norsk Radiografforbund sendt inn et leserbrev hvor vårt syn på rapporten fra Radiologforeningens ultralydutvalg blir gjort kjent. Og hvor vi tar til orde for samarbeid fremfor skyttergravsholdninger. Radiologforeningens ultralydrapport kan leses i vår-utgaven av Noraforum, eller på Radiologforeningen sin hjemmeside www.radiologforeningen.no Leserbrevet fra NRF kommer i høstutgaven av Noraforum, og kan leses i sin helhet her:

Radiologer ved samlebåndet...

ANNA PETTERSEN, forbundsleder Norsk Radiografforbund ”Kanskje finnes det et slags samlebånd som både er pasient- og radiologvennlig, bare at vi ikke har fått laget det ennå”, spør Frode Lærum i forrige nummer av Noraforum.

Lars Borgen uttrykker i samme nummer at en god radiolog er per definisjon en radiolog i dialog, og at veien til klok radiologi går gjennom samarbeid og levende nettverk.

Gunnar Sandbæk skriver i sin leder at det er viktig å erkjenne at endring ikke nødvendigvis er av det onde, men at endring kan føre til at ting blir bedre!

Sitatene forteller meg at man erkjenner behovet for å gjøre endringer i radiologenes arbeidssituasjon, men at man ikke helt vet hva man konkret skal gjøre med dette…

Samtidig er det beklagelig å registrere at styret i Norsk radiologisk forening så strekt uttrykker motstand til at sonografene skal få innpass i ultralyddiagnostikken i Norge.

Argumentasjonen for denne skepsisen virker dog noe underlig. Man er redd for at den medisinske helhetsvurderingen tapes om man splitter bildetolking og opptak. Sonografer har utdanning i å gjøre et spekter av ultralydundersøkelser selvstendig. I dette ligger det ingen splitting av opptak og tolkning, og dermed heller ingen fare for å tape noen medisinsk helhetsvurdering. Yrkesgruppen sonografer er etablert i mange land, blant annet i England hvor det nylig er gitt ut en uavhengig rapport kalt Scope of Radiograp24

hic Practice 2008 (http://doclib.sor.org/ scope-radiographic-practice-2008). I denne fremgår det at over 90 % av sykehusene i undersøkelsene har sonografer som gjør abdominale ultralyd undersøkelser, og at det ikke er vanlig praksis å skille mellom opptak og tyding. Hvorfor skulle man så gjøre et slikt skille i Norge?

Norsk Radiografforbund har mottatt kopi av brev sendt fra styret i radiologforeningen til helsedepartementet, helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Den norsk legeforening. I brevet uttrykker styret sitt syn på ultralyddiagnostikk. I følge styret i radiologforeningen, oppleves spredning av ultralyd til andre legegrupper lite problematisk.

Derimot er styret klar i sin uttalelse når det gjelder sonografene. Her uttrykker styret en strek motstand mot at det opprettes en ny yrkesgruppe utgått fra radiografutdannelsen til å utføre ultralydundersøkelser selvstendig.

Mitt spørsmål blir da: Denne motstanden er den betinget i at radiologene mener at radiografene med videreutdanning i sonografi ikke innehar den riktige kompetansen, så kan dette enkelt løses ved at innholdet i sonografutdanningen tilpasses de krav til kunnskap og kompetanse som skal til for å utføre ultralydundersøkelser selvstendig. Er motstanden fra radiologene derimot basert på synsing om at radiografene med sin utdanningsbakgrunn, både grunnutdanning og videreutdanning i ultralyd, er mindre skikket til å utføre ultralydundersøkelser enn andre legegrupper, eller at radiografene ikke har

evne til å kunne tilegne seg de kunnskaper som skal til for å kunne jobbe selvstendig innenfor ultralyddiagnostikken, så må dette kunne begrunnes og argumenteres for på en fornuftig og sakelig måte. Først da kan en eventuell motstand fra radiologene tas på alvor. Slik situasjonen har utviklet seg, kan jeg ikke som leder for radiografene ta utspillet fra styret i radiologforeningen på alvor, og jeg føler meg pliktet til å følge opp saken både overfor helsedepartementet, helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, og Den norske legeforening.

Grunnlaget for de faglige og sosiale argumentene styret i radiologforeningen velger å ta i bruk i tilknytning til motstanden mot sonografene, vil være avgjørende for hvordan forholdet mellom radiografene og radiologene vil utvikle seg i denne saken.

For Norsk Radiografforbund er det viktig Hold Pusten nr. 6 – 2009

Kreftoverlevere mer syke Holdningen blant kreftspesialister har tidligere vært at hvis pasienten er frisk fem til ti år etter at behandlingen ble avsluttet, er vedkommende helbredet og har helse som jevnaldrende av samme kjønn.

– Det stemmer dessverre ikke alltid, og særlig ikke hvis pasienten har fått kombinert behandling med både kirurgi, strålebehandling og cellegift. Man har mistanke om at en del kreftoverlevere eldes raskere og dør tidligere enn jevnaldrende.

– Seneffektene etter kreftbehandling kan også føre til redusert livskvalitet, forklarer Sophie D. Fosså, professor i onkologi ved Oslo universitetsykehus Radiumhospitalet til forskning.no. Seneffekter melder seg fra ett år til mange år etter avsluttet behandling.

Hos noen dukker de opp i form av problemer med hørselen eller hukommelsen, eller som seksuelle problemer.

Hos andre er effektene mer dramatiske, og kan i verste fall innebære hjerteinfarkt eller utvikling av ny kreftsykdom et annet sted i kroppen.

– Det er viktig å forske mer på dette temaet for å få kunnskap om mekanismene bak disse seneffektene. På den måten kan vi i minske risikofaktorene der det er mulig, for eksempel når det gjelder størrelsen på strålingsdoser eller valg av mengde og type cellegift, forklarer Fosså. Nylig fikk Kompetansesenteret midler fra Forskningsrådets kreftsatsing. Forskerne skal blant annet se på fatigue (energiløshet) og skulderplager hos brystkreftpasienter, sammenhengen mellom stråling og hjertesykdom, og økonomiske følger av det å få kreft.

at de radiologiske avdelingene, også nevnt som bildediagnostiske enheter innenfor helseforetakene, består som sterke faglige enheter, godt forankret i et faglig fundament basert på forskning innen radiografi og radiologi. Skal avdelingene/enhetene lykkes i dette arbeidet, må radiografene og radiologene ha respekt for hverandres kunnskap og kompetanse, vi må stå sammen og jobbe strategisk riktig dersom vi ønsker å fremstå som sterke og solide enheter innenfor helsetjenesten. Jeg vil tro at andre legegrupper raskt vil se potensialet i å kunne anvende sonografer til å utføre ultralydundersøkelser, fremfor å bruke egen kostbar tid til dette. Og hva med lateral spredning av andre radiologiske undersøkelser? Ønsker vi en utvikling der kardiologer, ortopeder, nevrologer, urologer og gynekologer foruten ultralyd også anskaffer seg egne CT og MR maskiner, og ansetter sine egne radiografer?

Hold Pusten nr. 6 – 2009

En bedre utnyttelse av radiografgruppens fagressurser er på sin plass, ikke bare innenfor ultralyd, men også innenfor andre områder i radiologien. Tiden er moden for en gjennomgående vurdering av mulige rolleglidninger mellom radiografer og radiologer, og i det et ansvarsområde er akseptert som forskjøvet mellom gruppene, må dette kvalitetssikres gjennom godkjente opplæringsprogrammer. Sonografutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er et godt eksempel på dette. Ved å gi plass til radiografer ved samlebåndet, vil det bli frigjort mer tid til sårt etterlengtet fordypning og forskning for radiologene. Det er behov for statusheving av radiologi og radiografi i Norge. Dette vil være god strategi dersom målet er å beholde eierskapet og styringen med utviklingen av de bildediagnostiske tjenestene. Dette vil være klok radiologi, styrt og kontrollert av aktørene selv!

Mammografi med mange falske alarmer Ett av tre tilfeller av brystkreft som oppdages gjennom offentlige mammografiprogrammer, er harmløse og ville ikke ført til problemer om de ikke ble oppdaget. Det viser en fersk undersøkelse foretatt av forskere ved Nordic Cochrane Centre ved Rigshospitalet i København. De mener at tusenvis av kvinner gjennomgår unødvendig behandling. Forskerne har gjennomgått data fra før og etter mammografiprogrammer innført i Storbritannia, Australia, Canada, Sverige og Norge. De fant at omfanget av overdiagnostisering – altså funn av kreftfoirmer som ikke villemedføre symptomer eller helsefare – var det samme i alle landene. Rapporten ble nylig publisert i British Medical Journal.

25

INNSPILL

Kan radiografoverskuddet vendes til noe positivt?

KARI GERHARDSEN VIKESTAD, seksjonsleder for fagutvikling, Bilde og Intervensjonsklinikken OUS, Ullevål TURID LANGLI, Klinikksjef, Bilde og Intervensjonsklinikken, OUS, Ullevål Hold Pusten 5/2009 bringer et intervju med NRFs fagsjef Håkon Hjemly, som uttrykker bekymring for radiografenes fremtid og antall radiografer som utdannes. Han slår fast at det utdannes for mange radiografer pr i dag og fram mot 2030. Dette er interessant.

Han tar til orde for å utdanne færre radiografer i fremtiden og å eksportere det overskuddet vi allerede har av radiografer, til utlandet.

Det at fagsjefen i NRF har disse to forslagene til løsning er oppsiktsvekkende.

Man kan undre seg om dette er en holdning som er diskutert og ”offisiell” fra forbundet vårt. Hvis så er, vil vi karakterisere den som defensiv og blottet for visjoner på vegne av vårt fag. Vårt fagområde har vært med på en kontinuerlig utvikling så lenge det har eksitert. Det har foregått en teknisk utvikling samt en ”oppgaveutvikling” siden vi ble et selvstendig yrke. Vi har vært igjennom en utvikling fra den gang sykepleiere kunne ta røntgenbilder med et tre måneders kurs, via diskusjonen om radiografer skal injisere kontrastmidler og fram til der vi er i dag. Selve utstyret har blitt mer avansert og bildematerialet har blitt radikalt mer komplekst og større i mengde. Spørsmål om hvem som håndterer postprosesseringen av bildene har lenge vært en aktuell diskusjon – og er det på mange avdelinger enda.

Som medlemmer av Norsk Radiografforbund ønsker vi oss at forbundet skal være en pådriver på fagutvikling og”yrkesrolle-utvikling. Vi ønsker oss altså noe mer av forbundet enn lønnsforhandlinger.

I NRFs visjon og måldokumenter (1) står det eksplisitt at de skal jobbe for en utvikling av yrket og fagutvikling samt å fremme yrkesstolthet, uten at det er definert hva det innbærer. Ordet forskning er ikke nevnt verken i forbundets mål eller visjon. Det kan hende det kommer på plass etter årets landsmøte i november.

Det har blitt ansatt en ny fagsjef i NRF 26

og knyttet kontakt med RadForum med intensjon om godt samarbeid, siden forrige landsmøte.

I andre europeiske land det er naturlig å sammenligne oss med, ser vi at det er fagforbundene som leder an arbeid og diskusjon om fagutvikling og rolleutvidelser. Vi kan titte på Danmark. ”Foreningen af radiografer i Danmark” (FRD), der har de i sin utdannelsespolitikk egne punkter hvor FRD skal medvirke til å etablere spesialutdanninger, skal medvirke til forskning utført og ledet av radiografer, medvirke til etablering av forskningsmiljøer og forskningsforhold for radiografer.

Danskene har altså definert dette tydeligere enn vi har, og de har definert klare mål og metoder. (2) NSH arrangerte en Helsefaglig utdanningskonferanse i oktober i fjor, der Otto Christian Rø – avdelingsdirektør, avdeling for personell og utvikling i Helsedirektoratet presenterte samme rapport som Håkon Hjemly viser til. (3) Hvis vi ser litt videre på de ulike profesjonene innen for helse ser vi at i samme periode vil mangelen på leger være nesten tilsvarende stor som overskuddet av radiografer. Ser man dette i sammenheng kan det være rimelig å tenke seg at disse kan avhjelpe hverandre.

Otto Chr. Rø viste i sin presentasjon at EU har innført begrepet ”job-tasking” eller ”job-gliding” som de kaller det i Danmark.

En direkte mangel på radiologer har i England ført til at de har opprettet videreutdanninger i ultralyd og ”Reporting radiographer”. Dette for å møte radiologmangelen og for å gi radiografene flere og mer utfordrene oppgaver. Suksessen har vært stor. Studier som sammenligner radiografenes treffsikkerhet med radiologenes viser at nøyaktighet av funnbeskrivelse ligger over 90 % (4).

Også innen ultralyd er det rapportert at sonografer har begynt med diktering av undersøkelser på samme måte som med konvensjonelle røntgenbilder (5). Studier som har undersøkt sonografenes nøyaktighet, viser stor overensstemmelse mellom radiografenes funnbeskrivelse og radiologenes. Signifikante avvik er rapportert å ligge mellom 1-7 % (6)

Tilsvarende eksempler finnes innenfor andre yrkesgrupper; sykepleiere som gjør ”legearbeid”, (sykepleiere som tar blodprøver,) hjelpepleiere som gjør ”sykepleieroppgaver” med diverse kursing i forkant. Det er dette EU og et moderne arbeidsmarked i Norge ønsker seg: jobtasking. Det gjør systemene mer fleksible, og vi kan håndtere skiftninger raskere.

Helsepersonell loven åpner også for dette.

(7) Det kreves naturligvis dokumentert kompetanse til alle oppgaver, men man dreier i retning av mer fleksible og ”glidende” løsninger”. WHO har også tatt med job-tasking i sin deklarasjon fra Addis Abeba fra 2008. (3) Ved at Norge er i en slik situasjon; for få radiologer og for mange radiografer – må vi gripe den muligheten til fagutvikling som dette kan gi oss, som yrkesgruppe.

Vi må være kloke og samarbeidsvillige.

Målet og hensikten til radiografene bør ikke alene være å utvide eget arbeidsområde, men å være løsningsorienterte i et komplekst helsevesen. Radiografene kan ikke bestemme seg for å endre noe alene.

Dette må vi samarbeide med radiologene om. Vi kan avlaste radiologene med rutinearbeid – etter at vi har dokumentert tilstrekkelig kunnskap, slik at de kan konsentrere seg om egen fagutvikling og komplisert diagnostisk arbeid og intervensjon.

På denne måten kan dette gjøres til en vinn-vinn situasjon for begge yrkesgrupper. Med de endringer som ligger foran oss nå, fra Helsedepartementet, så kan man påregne at vi allikevel vil bli bedt om å se på dette. Det er lurt å komme i forkant av slike eventuelle pålegg, for å få større innvirkning på prosess og resultat.

Dette ønsker vi at NRF skal være med på å legge til rette for oss. ”Job-tasking” og rolleutvidelse har vist seg å ta noe lenger tid i Norge enn ellers i Europa – uvisst av hvilken årsak. Vi ser også at noen avdelinger ønsker å prøve seg og som lykkes. I mange av landets radiologiske avdelinger har radiografene ansvaret for postprosessering av bildematerialet de har samlet inn. Årsaken til det har vært todelt; avlaste radiologene og å ta i bruk radiografers kompetanse etter endt Hold Pusten nr. 6 – 2009

Nyhet i Norge

Kari Gerhardsen Vikestad.

Turid Langli.

videreutdanning i Digital Bildebehandling, CT, MR eller ortopedi. De som leste Hold Pustens temautgave om ultralyd har fått med seg Sykehuset Innlandets vellykkete satsing på sonografer og Ullevåls planer om cineopptak utført av radiografer. (8) I dag er denne fagutviklingen for mye preget av tilfeldigheter, det er i alt for stor grad den enkelte avd.sjef som fører disse sakene alene. Det kan i verste fall føre til for dårlig kvalitetssikring av de tjenestene vi utfører. Forbundet MÅ gå i spissen for en EU-godkjent fagutvikling for radiografene i samarbeid med ledere og radiologer. Videreutdanninger må formaliseres og vi må oppfordre radiografer til egen forskning Vi må bygge oss opp selv – på en dokumentasjon av evner og kompetanse. Det er dette vi mener NRF og ledere i det norske radiologiske miljøet bør legge til rette for. Da vil vi kunne nyttegjøre oss av flere radiografer – og ikke eksportere dem.

drifter som sykehus: kompetanse! Forskningskompetanse. Og med det kommer ansvaret.

Hva er en radiograf?

En enkel definisjon kan være; radiograf er en person som har tatt grunnutdanning i radiografi - en bachelor i radiografi med 180 studiepoeng, men en radiograf kan være så mye mer. Man er fremdeles en radiograf om man tar lederutdanning i tillegg. Man er også en radiograf om man tar en mastergrad i en retning innenfor helse eller pedagogikk.

Radiografer med f.eks. masterutdanning gjør andre viktige oppgaver enn å ta røntgenbilder. De er allikevel representanter for en yrkesgruppe. Man kan se på bachelorgraden som en inngangsbillett til yrkeslivet og til videre utdanning/utvikling.

Dette kan være en anledning til å ”spre” radiografer inn i ledelse og forskning på sykehusene. Dette kan være vår anledning til å vokse. Vi kan (med NRF i spissen) satse på vitenskapelig arbeid. Det finnes bare en måte å skape tillitt i kunnskapsbeHold Pusten nr. 6 – 2009

Referanse (1) http://www.radiograf.no (2) http://www.radiograf.dk (3) http://www.nsh.no/script/view.asp?id=226 (4) Brealey, S., et al. "Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis." Clinical Radiology 60.2 (2005): 232-41.

(5) Dongola, N. A., et al. "Can sonographers offer an accurate upper abdominal ultrasound service in a district general hospital?" Radiography 9.1 (2003): 29-33.

LESLIE, A., H. LOCKYER, and J. P. VIRJEE. "Who Should be Performing Routine Abdominal Ultrasound? A Prospective DoubleBlind Study Comparing the Accuracy of Radiologist and Radiographer." Clinical Radiology 55.8 (2000): 606-09.

(6) Bates, J. A., R. M. Conlon, and H. C. Irving.

"An audit of the role of the sonographer in non-obstetric ultrasound." Clin.Radiol. 49.9 (1994): 617-20.’

(7) http://www.lovdata.no/all/nl19990702-066.html (8) Hold Pusten 4/09 s. 5+6 og 10

Nå installert på Curato Røntgensenter i Bærum

฀฀Integrerte Atlas matrisespoler sikrer optimal bildekvalitet og gir stort skannfelt på 55 x 50 x 205 cm. ฀฀Pianissimo støyreduksjon gir økt pasientkomfort og eliminerer behovet for hørselvern.

Presisering Det er viktig å presisere at det aller meste i artikkelen det siktes til i nr. 5 av Hold Pusten, er objektive fakta som er hentet fra selve Helsemod-rapporten og de konklusjoner som her trekkes. Fagsjef Håkon Hjemlys kommentarer kommer kun avslutningsvis i artikkelen. Her kommer han med kritiske synspunkter til rapportens konklusjoner, og peker i tillegg på alle de usikkerhetsmomentene som Statistisk Sentralbyrå ikke har tatt hensyn til. Å fremstille det slik at rapporten gjenspeiler fagsjefens holdninger og visjoner blir således feil.

Red.

฀฀Fresh Blood Imaging for 05 DQJLRJUD¿ XWHQ EUXN DY kontrastmiddel.

www.mebi.no - 32 24 28 00

27

NYHETER

Vestre Viken helseforetak etablert Vestre Viken helseforetak ble etablert den 1. juli ved at Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Sykehuset Asker og Bærum og Sykehuset Buskerud og blir slått sammen. Etableringen 1. juli innebærer ingen endringer i pasienttilbudet.

Målet med å slå sammen fire helseforetak til ett er å gi et likeverdig behandlingstilbud med god tilgjengelighet og høy kvalitet. Utviklingen av framtidas behandlingstilbud vil skje i samarbeid mellom kommuner og sykehus.

Det blir ingen endringer i behandlingstilbudet 1. juli. All behandling vil foregå der den skjer i dag.

Arbeidet med å planlegge hvordan sykehusene skal organiseres startet i august. En plan for organisering skal være klar innen utgangen av året.

Røntgensatelitt i Trysil Det nye røntgentilbudet i Trysil er nå åpnet, og er lokalisert til Trysil helsesenter.

Røntgenutstyret er finansiert gjennom regjeringens lokalsykehusmidler (1,6 mill kroner), det er stilt gratis lokaler til disposisjon i Trysil helsesenter, mens radiologisk avdeling ved SI Elverum har faglig ansvar og driftsansvar. Tilbudet ble satt i drift før forrige vintersesong, men det var først nå man fant anledning til å foreta den offisiell åpningen.

Dette teleradiologiske tilbudet omfatter undersøkelse av skjelett, hjerte og lunger.

Det fungerer slik at bildene overføres elektronisk til radiologisk avdeling i Elverum, der de beskrives av radiolog. Bildene er tilgjengelige i Trysil så snart de er tatt, og den radiologiske beskrivelsen vil være det så snart den er utført.

I tillegg til at dette er et godt tilbud til innbyggerne i Engerdal og Trysil, som nå slipper å reise de syv ekstra milene til sykehuset i Elverum for å ta slike undersøkelser, er det også et viktig tilbud til de mange tilreisende i kommunen, særlig vinterstid.

Røntgenenheten er plassert nær sagt vegg i vegg med sykehjemmet, der-med vil pasientene der også få et langt bedre tilbud.

Avdelingssjef Gro Christensen sier at radiologisk avdeling i Elverum i vintersesongen "vasser" i pasienter fra Trysil. -Det nye tilbudet er et godt eksempel på samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, sa hun.

Trysil har 6.700 innbyggere, men med 5.700 hytter mangedobles innbyggertallet i vintersesongen. Legevakta har hatt opptil 120 pasienter på toppdagene i påsken.

28

Skal sikre optimal behandling Sykehuset Østfold satser stort på utviklingen av behandlingslinjer som skal bedre kvaliteten på behandlingen for pasientene.

Siden 2001 har Sykehuset Østfold arbeidet systematisk med utviklingen av behandlingslinjer.

– Selv om hver pasient er unik, kan vi likevel si at vi har et forventet pasientforløp for en gruppe pasienter som har samme diagnose eller som trenger samme type oppfølging, sier Heidi Sirnes, avdelingssjef indremedisin i Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Hensikten med behandlingslinjer er å sikre høy faglig kvalitet, god logistikk og planlegging

samt effektiv ressursutnyttelse. I utgangspunktet skal behandlingslinjene være et hjelpemiddel for helsepersonell, men flere av behandlingslinjene har egne felt for pasienten for å sikre at nyttig informasjon er tilgjengelig.

Nå er Sykehuset Østfold klar med en ny behandlingslinje; lindrende behandling.

Denne behandlingslinjen inkluderer kreftpasienter med langtkommet, progressiv uhelbredelig sykdom. Pasienter med behov for lindrende behandling er avhengig av et godt fungerende nettverk. Samarbeid mellom alle involverte parter er viktig for å få en optimal behandling.

Pustekontrollert strålebehandling Kontrollert pusting gir bedre og tryggere strålebehandling. Det er bakgrunnen for et unikt prosjekt ved Stavanger universitetssjukehus.

Sykehuset er det eneste i landet som tilbyr såkalt pustekontrollert strålebehandling, og nærmere 200 pasienter med brystkreft har så langt nytt godt av behandlingsmetoden. Stavanger universitetssjukehus begynte med pustekontrollert strålebehandling i desember 2006. Pustekontrollert strålebehandling betyr at pasientens pustemønster blir registrerert i et dataprogram. Under behandlingen blir strålingen automatisk slått av og på under en bestemt fase av pustesyklusen.

Reduserer strålingsdosen - Slik blir behandlingen bedre, sier seksjonsoverlege Ingvil Mjaaland ved klinikk for blod- og kreftsykdommer: – Vi får ingen strålingsdose til hjertet. Det ønsker vi ikke å ha, for pasientene får mye annen tilleggsbehandling som potensielt kan skade hjertet, sier hun.

Ifølge fysiker Johan Vikstrøm viser en studie at pustingen fungerer.

– Vi har gått gjennom en gruppe pasienter, og undersøkt strålingsdosen ved både vanlig pusting og kontrollert pusting. Vår teknikk reduserer dosen, sier han.

Pasientene får kurs Ifølge Mjaaland får pasientene en halvtimes kurs før de skal begynne å puste riktig.

– En stråleterapeut går gjennom bakgrunnen for metoden, hvordan pasienten skal trekke pusten og holde den i 15 til 17 sekunder, forklarer hun.

Metoden blir brukt på nesten alle pasienter med kreft i venstre bryst.

De gode resultatene gjør at andre sykehus nå ser til Stavanger.

– Vi er det eneste sykehuset som driver med dette foreløpig. Flere andre sykehus er nå i ferd med å få utstyret, sier Ingvil Mjaaland.

Hold Pusten nr. 6 – 2009

Hold Pusten nr. 6 â&#x20AC;&#x201C; 2009

29

LEDIGE STILLINGER Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er en av Norges største virksomheter med 4 600 ansatte. Sykehuset har i hht. loven fire oppgaver; pasientbehandling, forskning, undervisning og utdanning.

Ahus er et av de mest pasientfokuserte og driftseffektive sykehus i Norge.

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Ã&#x2DC;st og bestÃ¥r av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og UllevÃ¥l. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar lands- og regionsfunksjoner. Oslo universitetssykehus har ogsÃ¥ lokalfunksjoner for Oslos befolkning.

Universitetssykehuset er landets største med cirka 20 000 ansatte, og står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Medisinsk service divisjon

Bilde og intervensjonsklinikken, Karinvasivt senter Radiograf Bildediagnostisk senter, Radiografi, Intervensjon/Ultralyd

Seksjonsleder Les mer om stillingen på www.ahus.no

Ref.nr. 502944987. Fast st., heltid 37,5 t/uke.

Lønn etter avtale.

MÃ¥ ha MR kompetanse.

Kontaktperson: Hilde Grytten, tlf. 22 11 93 51 / Vigdis Rosseland, tlf. 23 01 65 57 Søknadsfrist: 25.09.09.

For fullstendig annonse og elektronisk søknadsskjema, se www.ulleval.no

www.ahus.no

NORWEGIAN NOR WEGIAN ARMED ARMED FORCES FORCES

NORWEGIAN NOR WEGIAN ARMED FORCES MEDICAL SER SERVICES VICES

)2569$5(7©6Â&#x2018;.(5©)/(5( )2569 $5(7©6Â&#x2018;.(5©)/(5(

RADIOGR R RADIOGRAFER ADIOGRAFER ADIOGR AFER 7,/©9c5(©23(5$6-21(5©,©87/$1'(7 7,/©9c5(©23(5 $6-21(5©,©87/$1'(7 9L©KDU©Qn©ODJW©XW©¾HUH©OHGLJH©VWLOOLQJHU©IRU©,6$)©L©$IJKDQLVWDQ© 9 L©KDU©Qn©ODJW©XW©¾HUH©OHGLJH©VWLOOLQJHU©I L©KDU©Qn©ODJW©XW©¾HU H©OHGLJH©VWLOOLQJHU©IRU©,6$)©L©$ H©OHGLJH©VWLOOLQJHU©I RU©,6$)©L©$IJKDQLVWDQ© IJKDQLVWDQ© XQGHU©OHGLJH©VWLOOLQJHU©Sn

ZZZ IVDQ QR VWLOOLQJHU ZZZ I ZZZ IVDQ QR VWLOOLQJHU IVDQ QR VWLOOLQJHU 3n©YnUH©QHWWVLGHU©NDQ©GX©OHVH©IXOOVWHQGLJH© 3n©YnU H©QHWWVLGHU©NDQ©GX©OHVH©IXOOVW H©QHWWVLGHU©NDQ©GX©OHVH©IXOOVW DQ©GX©OHVH©IXOOVWHQGLJH© HQGLJH© VWLOOLQJVDQQRQVHU ©VDPW©UHJLVWUHUH©GHJ©L© VWLOOLQJVDQQRQVHU ©VDPW©U VWLOOLQJVDQQRQVHU ©VDPW©UHJLVWUHUH©GHJ©L© YnU W©LQWHU HUHVVHU HVVHUHJLVW HVVHU HJLVWHU©IRU©n© HU©IRU©n© YnUW©LQWHUHVVHUHJLVWHU©IRU©n© PRWWD©Q\KHWVEUHY©RJ©DNWXHOOH PRWWD©Q\KHWVEU PRWWD©Q \KHWVEUHY©RJ©DNWXHOOH \KHWVEU HY©RJ©DNWXHOOH VWLOOLQJVXWO\VQLQJHU VWLOOLQJVXWO\VQLQJHU

30

Hold Pusten nr. 6 â&#x20AC;&#x201C; 2009

Assisterende seksjonsleder

Helse Sunnmøre HF er ei eining under Helse Midt-Norge RHF. Organisasjonen bestĂĽr av Ă&#x2026;lesund sjukehus, Volda sjukehus, Mork Rehabiliteringssenter og Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter.

Føretaket har til saman 2210 ürsverk og eit driftsbudsjett pü om lag 2,3 mrd. kroner i 2009. Helse Sunnmøre HF er eit differensiert helseføretak som kan tilby behandling innanfor dei fleste spesialitetar innan somatikk og psykiatri. Har eigne barnehagar og bustadar. Helse Sunnmøre er frü 2002 ei inkluderande arbeidslivsverksemd. Vi tilbyr eit røykfritt arbeidsmiljø.

til Radiologisk avdeling Radiumhospitalet Kontaktinfo: Anne Pandrup Andersen, seksjonsleder, tlf. 22 93 58 99, e-post: anne.pandrup.andersen@radiumhospitalet.no Sissel KrĂźger, personalrĂĽdgiver, tlf. 22 93 58 94, e-post: sissel.kruger@radiumhospitalet.no Referansenr: 507517769

Arbeidsstad f.t. Kreftavdelinga, StrĂĽleterapiseksjonen, Ă&#x2026;lesund sjukehus Kreftavdelinga ved Ă&#x2026;lesund sjukehus stod ferdig i 2004 og inneheld sengepost med 16 senger, cytostatikapoliklinikk, palliativt team og strĂĽleterapieining. StrĂĽleterapiseksjonen er fulldigitalisert og er utstyrt med to lineĂŚrakseleratorar (ein med IGRT), simulator, CT og doseplan. Ved seksjonen er det tilsett 14 strĂĽleterapeutar, 3 fysikarar, 1 onkolog, 1 assistentlege, 2 ingeniørar og kontorpersonale.

Søknadsfrist: 25.09.2009

Oslo Universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Ă&#x2DC;st RHF og bestĂĽr av tidligere Aker Univeritetssykehus HF, Rikshospitalet HF og UllevĂĽl univeritetssykehus HF. Foretaket leverer spesialisthelsetjenester og iveretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner for Helse Sør-Ă&#x2DC;st og lokalfunksjoner for Oslos befolkning. Foretaket er landets største universitetssykehus og stĂĽr for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Enheten Rikshospitalet bestĂĽr av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Epilepsisenteret-SSE og Spesialsykehuset for rehabilitering.

www.rikshospitalet.no

Stillings- og kunngjøringsannonser i

Jobbnorge.no

For fullstendig annonse se www.rikshospitalet.no

s StrĂĽleterapeutar/Radiografar St. nr. 211/09 t &JUU WJLBSJBU GS´ TOBSBTU UJM NJEUFO BW BVHVTU NFE IÂ&#x201C;WF GPS GPSMFOHJOH

t &JUU WJLBSJBU GS´ TOBSBTU UJM NJEUFO BW BQSJM NFE IÂ&#x201C;WF GPS GPSMFOHJOH

7J TÂ&#x201C;LKFS FUUFS TUS´MFUFSBQFVUBS FMMFS SBEJPHSBGBS TPN ZOTLKFS ´ UB WJEBSFVUEBOOJOH J TUS´MFUFSBQJ "MMF TUS´MFUFSBQFVUBS SVMMFSFS Q´ TFLTKPOFO TJOF NPEBMJUFUFS %FU WJM CMJ MBHU TUPS WFLU Q´ QFSTPOMFH FHOBIFJU -Â&#x201C;O FUUFS BWUBMF Ă&#x2018;MFTVOE TKVLFIVT LBO IKFMQF UJM NFE CVTUBE PH CBSOFIBHF 7FS WFOOMFH PH PQQHJ SFGFSBOTBS J TÂ&#x201C;LOBEFO 'PS OÂ?SBSF JOGPSNBTKPO UB LPOUBLU NFE TKFGTUS´MFUFSBQFVU ,FSTUJO ' 3PMTFUI Q´ UMG FMMFS F QPTU LFSTUJO GPMLFTEPUUFS!IFMTF TVOONPSF OP Søknadsfrist: 17.09.2009

Vi ønskjer elektronisk søknad via utlysing pü www.jobbnorge.no Kopiar av attestar og vitnemül treng ikkje sendast med søknaden, men vert etterspurt i samband med intervju eller tilsetting.

SjĂĽ ogsĂĽ vĂĽr heimeside: www.helse-sunnmore.no +PCCOPSHF OP

Kontakt: Anne Lise FĂŚngsrud Mobil 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Hold Pusten nr. 6 â&#x20AC;&#x201C; 2009

31

KURS OG KONGRESSER

MR Nevro – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

32

Innhold:

MR hode og rygg. Patologi og diagnostikk.

Hvordan best fremstille første-, andre- og tredjegangsutredninger.

MR nevro på lokalsykehus og på institutt.

3 Tesla, klinisk og forskning.

Helautomatisert og ikke-invasiv metode for gliomgradering.

MR basert perfusjonsanalyse.

Målgruppe:

Radiografer, radiologer og andre med interesse

Kursform:

Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité:

Eldrid Winther-Larssen (Rikshospitalet) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund)

Tid:

28. – 30. oktober 2009

Sted:

Rica Helsfyr Hotel Hold Pusten nr. 6 – 2009

Norsk Radiografforbund 2009: 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 04.11 - 05.11 09.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11:

CT thorax og abdomen: angio, cor, colon rekonstruksjon og bildebehandling MR Nevro - undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009

2010: 27.01 - 29.01 14.04 - 16.04

Angiografi og Intervensjon Vårmøte 2010 - www.varmote.no Norsk Radiografforbund, Norsk Radiologisk Forening, Norsk Forening for Medisinsk Fysikk, KITH og Statens Strålevern

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: - Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no - Velg: KURS på menylinjen - Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene - Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2009: 27.08 - 29.08 30.08 - 03.09 01.11 - 05.11 04.11 - 08.11 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

7th. Nordic Mammography Screening Symposium ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no Hold Pusten nr. 6 – 2009

33

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HO L D P U S TE N Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf. 23 10 04 75 Mobil 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Materiellfrist

Utgivelse

6

11.08

3.09

7

11.09

2.10

8

15.10

4.11

9

16.11

7.12

1/10

11.01

3.02

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

ISSN 0332-9410

GE Healthcare

GE’s banebrytende MR-teknikk nå også som 1.5T Signa® MR450. Like kraftfull. Like rask. Enda enklere.

En fullstendig leverundersøkelse på 15-minutter, en rutinemessig fMRI med kortere paradigmer og større aktivering, eller en komplett brystundersøkelse med bare to sekvenser. Alt dette er nå mulig takket være markedets kraftigste gradienter, brukervennlige arbeidsflyt og et avansert styringssystem. Dessuten kan undersøkelsene gjentas raskt og enkelt, gang på gang. Signa® MR750 3.0T sprengte grensene for tradisjonell MR. Nå har du samme teknikk i MR450, det nye 1,5T-systemet.

Valgfrihet med ypperste prestanda. Det er hva vi kaller MR Re-imagined.

Les mer på www.gehealthcare.com/MR

Signa™ MR 450 1.5T MR 750 3.0T

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobutrol

Gadovist 1.0 â&#x20AC;&#x201C; The Power of Contrast GadovistÂŽ

02-08-0183 NO

ŕ¸&#x20AC; ŕ¸&#x20AC; ŕ¸&#x20AC; Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvek kroppsvektt med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSSWDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQNJ NURSSVYHNW %LOOHGRSSWDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQgelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler Forsiktighetsregler:: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrig ert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial QT-forlengelse repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved svĂŚrt al al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ tilfeller, utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GF R <30 ml/minutt/1,73m2 ). Hemodialyse kort tid etter administrering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det (GFR ml/minutt/1,73m2). bør ikke brukes forebygge nde hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, sĂŚrlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini forebyggende admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: hevelser.

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ mengder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

...pust igjen!!!