Hold pusten 05 2016 by Hold Pusten

Nr. 5 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

DEBATT:

Homeopat svarer Gjerde – Når kan og bør vi fortelle hva vi ser?

DANSKER TAR GREP MOT FRAFALL FRA STUDIET:

Kan intervju hjelpe?

Er dine barn godt nok forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader som oppstår som følge av både ulykke, sykdom og arbeidsuførhet. Det er viktig den dagen noe skjer! Medlemspris kr 1 697 Les mer på www.radiograf.no/forsikring

Bestill i dag! Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 11 35 89

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

Prisen er overrakt Fagartikkelprisen er delt ut igjen, denne gangen gikk den til fire ansatte ved SUS som har skrevet om et prosjekt der de har prøvd ut et nytt informasjonskonsept knyttet til pasienter som skal gjennom strålebehandling. Prosjektet har slått godt an, og de fire tenkte at en fagartikkel kanskje kunne inspirere andre til å gjøre noe lignende. Selve prisen ble delt ut under Norsk Stråleterapimøte, som fant sted i Oslo i oktober. Du møter tre av forfatterne og kan lese mer om prosjektet og prisen på side 4.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Innhold Aktuelt 4 Fagartikkelprisen utdelt på årets stråleterapimøte 8 Intervjuer søkere til radiografi i Danmark 18 Debatt: Om vann og hukommelse 30 På pallen i Forsker Grand Prix 30 Nytt om navn 31 Bestill almanakk hvis du vil ha! Faste spalter 7 Stilling ledig 10 Forbundslederen 20 Min arbeidsplass: Unilabs Røntgen Bryn 22 Gjerdes hjørne: I mørket er alle svaner hvite 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 11 Stemmen fra praksis: 4D PET/CT-avbildning 12 Se hvem som får NRFs stipend i år til faglige og vitenskapelige prosjekter 13 Avgangsstudent i radiografi? Send inn abstractet ditt til oss! 13 Nye fagspesifikke facebookgrupper 14 Slik var IPR i Chicago Forbundsaktuelt 24 Etikk: Når kan og bør vi fortelle hva vi ser 27 Kommentar av Camilla Samuelsen 30 Ny første nestleder på plass 30 Feiret Radforum

«Finnes det unntaksvise situasjoner der det er legitimt å formidle hva man ser i bildene, til pasienten?» Les kommentaren om etikk på side 24.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

www.holdpusten.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: iStock

Trykk: Merkur

FAGARTIKKELPRISEN 2015

Som vanlig fikk vinnerne et grafikktrykk som passer til temaet i fagartikkelen. Denne gangen falt valget på et tresnitt av kunstneren Trine Lindheim med tittelen «Før stormen». Her er (fra venstre) Anne Gro Buerskog, Mariette Abrahamsson og Mari Helene Blihovde Hjelstuen under utdelingen.

Fagartikkelprisen til SUS – igjen En avdeling ved SUS ser ut til å ha startet en imponerende trend: De stikker av med Hold Pustens årlige fagartikkelpris hvert annet år.

gjennomføring og resultater. Forfatterne gir råd om potensielle forbedringer for de som ønsker å gjøre noe lignende, og referansebruken er god.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Mariette Abrahamsson, Anne

Gro Buerskog, Mari Helene Blihovde Hjelstuen og Ingjerd Carstensen er tildelt Fagartikkelprisen 2015 for artikkelen «Gruppeinformasjon og omvisning før strålebehandling». Den sto på trykk i Hold Pusten nummer 2 2015, og forfatterne fikk veiledning av Radforum underveis (les mer om Radforum lenger ned).

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet: Artikkelen viser stort pågangsmot og kan inspirere andre avdelinger som ønsker å forbedre informasjon og kommunikasjon med pasienter og pårørende. Den er velskrevet, har god oppbygning og er lett tilgjengelig for leseren. Det gis en tydelig redegjørelse for arbeidets hensikt,

De fire forfatterne, hvorav tre jobber ved Avdeling for stråleterapi ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og den siste (Abrahamsson) ved Vardesenteret, som er underlagt samme sykehus, forteller om et prosjekt der de har prøvd ut et informasjonskonsept som hovedsakelig har gått ut på at de har invitert pasienter som skal gjennom strålebehandling, og deres pårørende,

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Gruppeinform andling asjon og omvvisning før strålebeh om isning før stråle rmasjon og behandling fo in e p p ru G

«Skulle du ønske at nen du fik k inf eter ngsmu ligh på et annet tid ormasjospunkt, nårfra om parkeri ?» «På hvi veldig kje og informa sjon ektivtra nsport til og kt og spe duerfått inf lken annen må i så fall koll nne har vært te kunne ormasjo ser», som ved SUS, trei å få pasien nde. Problemet sien savreis nerer. og «Pa ter møte opp ved gruppe nen?» «Er det noe sykehuset for pasient er . På de 11 og pårørende til n? du sent inf du ormasjonen ste sjon kets å møten arrangert, rmaanb efa le and Refera Helseforeta i Hold Pu ?» «Vil med infofor har er el re nser å sett antall del e som har blitt ikk del ma fort t ta på gru art 0 til 12 sty sjonen?» afifaglig takere var Foredrage (1) Cancer ppeinDeltakern kker. Pas t, St. Svit hun skrive fag m, Radiogr iert fra leg telle er så foru g in Norway med sho Rad og und e kry ien rela e fra ehu sku lle i tiltoppmøte tivt lavt bo der sse av for kjø dning Vil du 2012 – om syk arbeidsavtal Kreftregist sett i forh t har vær hjelp av veile m som kan og lig en sam rt nn, inn om hve ved nem rme 8-1 til ald skal eret, tilg og de t old til har info 5 ers blitt en var pasien pasienter kategori ogsåSpø Hotell, jengelig rtikler som www.kreft . Hold Pust rtikkelen er starter opp at mellom t eller pår på me en. Det ble rre til å attere av faga han del av NRF reg skj kom ling Denne faga forf bidra en dlin em til and er kan øre g kan me aene ble beh g hve nde. ient og sva dnin d strå 5/18/2014 isteret.no. Access rum, som håper vi deretter de gir veile enkelte pas seg ed pase ser det lave opp r uke på SUS. Gru lebesig. Dette . forskningsfo sam let inn en detren ana lysert. går ut på at (2) Jahraus tør å kaste om at den kvalitetsmes met, som når på dag dling om i landet D, Sokolos får et løft lang reiseve møte kan være ma nnen til akt med dette foru ønske om uter rundt kont han ky at artiklene Ta med rape r. S, Thursto slik lebe nge Guo lete i, et, for syke, D. Evaluat til strå Resuov. n N, ige prosjekte mm. Erf grafer og strå i fagtidsskrift for sent på , f.eks. ion of an å komme beh ltater , på ka-gervi@ mindre fagl best arin stad for at radio ielle pro eller n edu gsm re Vike gra spes dag I kele denne om cation m for pat essig vet har tid å etable leder, Kari om sine stør senke ters ients wit vi også at en lueringen dersom man gitt infospø rma sjon eva Radforums og fortelle receiving re et h med nye bre det atur inn eller ast rre tilb tar radiation det med god går era fra cancer ud og nå over tast detem usten.no therapy. rfor skj Videre ble nok ut 2002 Aug 11, gruppe sva r på på postoldp sjon t dette. Cancer Nur lsen smøter øke dlingen, hvo vårt videre informasjon om til alle ;25(4):266informaHold Pusten på noe rund s gjenno (3) Skalla strå lebehan CT-unders 275. tilbudet. arbeid vil om du lurer KA, Bakitas fiksering,januar tilt hvo rda n mført i perioden informere I vi online.no ders M, Furste sam og me viktig med om tilbude se på nye måter CT, Ahles d 19. 23. 34 gper nberg gis juni. Tot T, Hender spla nleg gin å annet tid songår. t, samt prø er påDet bekymalt del fore son spu behand ling mø need for møgen tte variert plager og ormahandlin information JV. Patients’ formasjon nkt på dagen for ve ut et e ativetene. Antall fra tok lebe isk neg strå e yk e den my mselv gru about can inf therapy. og be om om31 s ps e, frag 0 til kere. Oncol Nur dlin cer ønsker å påmelding ppeinhan kt på å gi ndlings- generell informa sjon avlebe sientene 12 deltave del pa s del For tak strå rre Mar ere på ta. um fra ern us å være me ha -Apr;31(2):3 stø 2004 de som e sa seg vill king har Vi erfart d ogsom 13-319. «For å red fales det å legge tidspunkt, før be (4) Gamble ige dem eva lueret VDE effekten røy s tilb e også at vartil K. Com 2 HELENE BLIHO be slut prosjektet til lig maene vi e spø en del av gen besud ke. SKOG , MARI skjTil ved å på et tid å røyrre ben og avdelin information munication and ringer an spørreskj em 1 ANNE GRO BUER å slut enetevar , ufu llstend yttet for eva lue ep til ma : the exp sientene illereaet. Av de 31 skj bar tesp ABRAHAMSSON 4 e 24 erience of ringen, var støt radiotherap ønsker hjel ig eful lstendi sjon til pa og behandling.» ulik AV MARIETTE rtult TENSEN ateene vid ingen, skyldes at bes var t. Vi ser enteres y patient g utf ylt, 3 OG INGJERD CARS at det te s. Eur J Can (Engl) 199 utforming ble det pres ftforenere baserer RET, så nlegging HJELSTUEN AvKre el kan pla VARDESENTE de ene mp 8 VED seg R en Sep som d , ekse av noe som på disse. ;7(3):153-1 cer Care rlan (5) Graydo had RKOORDINATO Næ som for de levert STAVANGER utf bør ret tes spørreskjema61. n J, Gallowa HEALTH OG SENTE yltalan Rog ønsker å skjd, ful lstendi RDINATOR – ALLE R OF PUBLIC ema, var opp dersom y S, Palm 4PASIENTKOO PEUT, MASTE gjø S, Harriso Kreftomsorgsekssen g 1 og det åtten i er-Wickh STRÅLETERA SPESIALIST, PHD, ma n D, Rich på et sen re en tils varend lebeing s meter nn i pas 3 am nge kvinner og INSK FYSIKER, -van der e eva luerin n ere PEUT, MEDIS Invitasjon som sku lle til strå ienisni West P, et Rehabiliter i påreret 2 tgr uppvist . Før omv Bij L, STRÅLETERA og mer utd tid spunkt. For al. Informa g sent ørende til å delta ienter onvernen en,. mens det ello pas gru HUS tert pers sfilm nteb å til tion nee SSJUKE ppe invi Alle fyld wom ype sjon dt Mo n var sek ogblefire ige en during nde sva r UNIVERSITET g ds of er mel SUS, ble info s-sju keinteressa merma rsmåls kvinner early trea nn. still hadde det re Prosjektet dling ved spø tene. Skriftli e Ti universitet elingenald nt han en bre smø er av avd å tme å ast samm gjø ang sjon del g vær nt for cancer. erskat re en takern rma Stav et for ndlin t med åpn n.e var ligh egorienomv isninge samtidig g. gruppeinfo om strålebeha var mu ombud ved e intervjue kva litativ studie sjektet til på i alle Jul;26(1):59 J Adv Nurs 1997 ndlin 61– Det pro til og kun beha t te 75 en til afi sutder send gen varsjon år,med r. ogr -64. ble Gr uppein mens det én i alders enta (6) Harriso med innk allin hus som vur r rammen av kva litet av er pres puter Tom invitasjon katmet 18 og i nald tet i rom i Norge Bakgrunn n DE, Gall ego rivet står det ing for tsatt ette forma sjonstilbud ing til Com danner grunn- und visn enfo inge star erskatden oway S, 30 099 personer en I informasjonssk eten, når harderien under å falle inn med utprøv et Palmer-W Om alders med inn kall Graydon ble egorien I 2012 var det Å få gsenh ickham S, økelsen som nå i sam r avslutning av pro har katHer forbindelse JE, vist dlinen. rapeutene egorien på,30. e18– et av kreft (1). om beha ndlin Rich-van arbeid me vikling. I -ma skin l ligg L. Informa (CT )-unders ing av strå lebehan to strå lete 31– sjektet, som ble ramm en 45 var detr, I en ska der Bij kkepas g brukes, hva d Vardes tion føres CT styken SUS, et deltok de r, i ient legg e på ulike katego tsty tre og å gjennomgå slik beha ndlin ent mø konseptet en gjennom for informa needs and prefere an den lag for plan rien erin var for dett førte CT-ben fem stykke kreftdiagnose 46gsu t fiks –6n0man og pårøre tested for kreftp eret ved nce undersøkels star t av stråtion of wom tende utred ning ndling er, hvord s ulik de fått ans ne år belas beha lede nom had r, og var ofte Den stråle og like år . gjen og asie , som rda nde cancer ove det de gen opp en with frem75 år. den foreg t hvo var fire som det kompleks breast samarbeid . Senteret drives nter r a first cou fera nser og 1–2 uker før er som ble ring t krevende. Flere egges, hvordan demonstrer er: kon is er s s, g også planl ble ans var ligv står ytte kur ndlin the rse det inst i me van ove e Det og Deltak ke som ben rapy. Pat of radiatio llom v for og beha r og hel kninger. ved ulik tagen. Pasient ient Edu rt av n erne had pasientenes beho sjon. seforetake Kreftforeningen r en mas generelle bivir råling lmen, c Couns hospitering e, arra nge Nov;38(3):2 asselev lebehandlin dersøkelsen, fikk invi tilpopp l ha studier viser at enbest situa 1999 ne og har skade r informasjonsfi positivvidere å lage en sjektledeles else aven 17-225. gg -un stort i en slik (7) McNama hvor de finne som n informasjo møte mø •Kurs i pro ompåpasient inn til CT k ture Det var i tille gitt informasjon er om r pasientenes ra S. Info nen som som frem teplass med akt formå l gen. møteneetter gik infor- ders oppmøte. e, er informasjon rmation som omhandle og Helse Ber ask inenble ivit me og noe hodet. Der av forenin a descrip om gruppe sjonen ved and suppor «Flott mot Pasientene ønsk rsøkelser, beha ndling n gsm , planlegging, tive study av sva ren handlin mestring. r livskva litet, vel eter i , strå e arra ngert informa sjon t: erelebe , samt på unde med avdelingen strålebeha ndling. ssa nt, of the nee e var: avint være og patients Oppmøte •Konferans terskor i Cancervård ble for hengt opp t flin vel til en sykdommen, (2–6 ). nen på ABK SUS. g tore å dig av ds wit for psjo kon ndlin på ring of n og h skö kla og rese beha Var can nse omfø i et, «ve av foredrag ke person cer before gjenn mmre» jonen gen Sjuk konfera experience ikker ved god foregå r ven.tero er om desenteret med og bivirkninger og støtte their firs i sama rbeid med på mas Svært kjeking.ldig informativ utte . På denne of radioth visning ved påfølg r og poliklin ene oppford ret t er informasjon Filmen er laget vdelingen ved SUS veta kt å se avden ble avslog t e eksempler Stockholm erapy. EUR ONCOL NU sengeposte jeg blod De fleste ønsk (5–8). strå leterap ende begprø onsa sjon elingen erne rt flere ulik onkologisk J RS 1999 ynn n ble pasient bedt beha ndlingen kommunikasj iavdeling (8) Halket sykehusets på rma før 03;3(1):31 tet ppeerinfo det presente eled strå lebder Gru I invitasjone ørende, og de ble «ryddi før oppstart av t GK, Kris e at en. tilgjengelig på ehamøting -37. eid tilk nyt Takk g og pre itoriet pår tjanson LJ, ABK . viser i en studi og er offentlig en»,er på ert i 2013 sis!» og «vesjyrndl end ringsarb O’Driscoll til å ta med Lobb E, er og svar Halkett et al. psjonen til ng til Ny ttig i detoglille aud tnivået Den ble redig C, Taylor Tak k til e bro ldig abiligod e opp i rese ulik bra ! ehovet og angs som het. hjemmesider. eldi M, Spry N. Reh rer . Filmen møt He inf d å virk bre påm ektet ente lse orm rlan ast om ført før informasjonsb prosj . pres Ves Deltakern Meeting cancer pat asjorne t for at vi ved Næ tildelt «så n». re gjennom deltake pasienter er høyt For å ients’ info er i forbindelse dette e var fra sto ål fik kor needs dur •Studiebesøk lære om gruppeinfo Det ble ikk med åspø hos bryst kreft ingen, og det rmation rt set t for ing radioth kva litetsu nmidler» til lok k fårsm å tre smøtene. beha ndlingen. inf ere nøy er spilt inn i avdel erapy: wha d asjon ale tviklings we do to tering for i senteret s orm tid spunkt ormasjonen på informa sjon oppstart av stråle s psyk iske plager ansat te og tidlig t improve prosjekter 201 få innsyn detinf gruppe et, og ntene avdelingens egne irker. nevere the informa can nteeffekten 3–2014. support for phold for masjon og ektenpåav må ne stud fått denEff redu sere pasie å legge medv tion and that is curr iteringsop . All vi skuden kunten de hadptet med Tak k til ring anbefales det pasienter som ently pro Eur J Can ukers rehabil Radforum taklle mange pasienter med gruFor ate del og beky mringer informasjon til Gjennomfø sjonen har erne var vided? skonsede cer Care på sjon god t ter. ingsmessig er ppe for Mange rma e ble for tere gi rma sien Erfar å råd hva g, (En inf vei pasien info nøy på gl) 2010 ormasjonen led i arbeidet ter er urolige Jul;19(4):53 bellosen kref tpa de ikke vet anbefa le av det nye større vekt Gruppeinfo arbeidstid annen fordi de ikke i vår davdelin fagetart tidspunkt, før envill med å skr ning og ved Monto 8-547. for urolige fordi gang pasien og vet hva strålin el sjon and tidlig er til r et esøk es i ikk likev rma (9) på sent re ette ten bruk 0 e dieb komm elen g Hal g å med ive denne er, og utstyr FOTO: ISTOCK delta. er til planlegging, 16.0 kett GK, •Stu ndlin easjons .n pasientene foregått å være gruppeinfo et som brukes utsty ret som post@h Kristjanson danner grunn er, et rekr fra klok ken , er stort og e nlegging og beha spurt om stråling er, og mende. lag for hele skremmende J, Shaw T, LJ, Lobb E, Lilleha mm behandlinge beha ndlingspla hver torsdag røvelsesfasen har Oppsummalle deltakere sprosjekt for å eva luer - oldpusten.no . Informasjone stort og skrem av trygg het med kref t. Taylor M, n, som kan være Little t n som gis første utp ering og beha ndling, er sjek første ring et al. Info tanke på behan opp til 39 dager, needs and ssikvid pasienter med eredelse til oppstar kehu s (9). som var Informasjo kva litet rt om pro til 17.0 0. I å gjenn dlingen prosje rmation skriver artikk masjon som gis de skal Hensikt var preference ereinfo rai forb universitetssju elforfatterne rapeutene om. nsk ept arbrme ble egging, ktets seks milep Tilpa sset infor s dette prosjektet eid sjonsmøte,Hol . s of wom they pro de strå lete Som ledd Ved Stava nger æler: udet.etDet masjon t, de to strå lete tet, og avdelingensjon» har fåtttilbons kommer til planl gen rma «grupp ceed thro Formålet med en as 1. Hospitere på rma sjon had ved ulike dette at infor ppe masjonskonsep eininfo gang pasienten ugh radioth avdelingen. pospå forma-bes varte et d Pusten er også rt gru steder der de jobbe for breast g itivhve på prosjek gruppeinfo hele beha ndlin nin (SUS) innebærer fra av ut et nytt infor for e Forbsom få for t med tilb rvis erapy a, de på ered tet skal nlag prøve ståt nter ake r can nde som elser delt Tw grupp med som grun følg å ger meldin cer. Patient rnu itter, nter einformasjon. før oppstart , til pasie 4. Gjennomfør har deltattsom ønsket og oss danner rdinator r. Hvis 2011, Jun e gruppeinformasjo Detteing. Educ Cou gis til kreftpasie tene som peutene inte Avdeling for blodpeinforma sjon» i vår avdel e spørsmål: twitter.co der på: de , og strå pasient koo tlig, skrif tlig prosjektet har opp til 39 dage og «grup end 2. mun Stude 9. være følg n. ns både re kan nsg m/h har lete g av releva møter blitt nge er ved som ndlin gjennomfør t nt litteratur og stått rres oldpus i en prøveperiod kjema medrapeu-du informa sjon for gje ved SUS for strålebeha ndlin informasjonsfi lm. av men seksjoner ten nter misk støtte eventugjennomføri ble ønsket velkom er trygg og slapp i e. dette pro spø elt delta på kurs skal få strålebeha å invitere med pasieøkono 5. Evaluere ressur fikk mer (ABK) rma sjonen. en fra Helse Vest. pasienten ikke sjektet, syn annno nårrin der an ble ut på ogmfø Støtten ga sbruk og effektkref tsykdom mtale og ved hjelp av s- grunnlag for Deltakerne «feilk ilder » med seg releva nt kunn man kan tilegne ppeinfo Konseptet går en?» «Hvord «Hvordes det harrma gen elederne og av for omvi gruppeinformasjo å gjennomføre en informasjonssa tart . første gang, dras skap. re om gru om hele ?» info værsjon til avdelingen ansatte ved i resepsjonen av møt t n. Pasienten har 3. Lage et opple aud itorium å informe jonering gjenn en du fikk og pårørende om gruppe t er at 6. Vurdere om flest mu lig egging og opps gg som kan bruke t og forhold til posis utgangselingens lille tet med en tilbudet bør innfø let har vær t at informa sjon masjon, og måle si med lege før planl g, der legen Må t om tilbude Med dette som fulg t til avd star Hol res i ning og infor avdelingen. opplevde du hva de skal k ska l ha hør udet. beha ndlingen. rma sjonen dpra forstå mer av se på andre gen Pusktis å info skal ten elin ingen ppe av strålebeha ndlin ndlingsind ikasjon ntene grad avd nr. med Hold e nr. 2 / 2015 avdel Gru pasie 2 / 2015 Pusten størr beha sjon om tilb nter og punkt ønsket presenta sjon dermed føle en informerer om spre informa gruppeinforma sjon å informere pasie av powerpoint igjennom og en nr. 2 / 2015 av bivirkninger muligheter for Hold Pust ssju kehus og forventede Utprøving en god måte. Universitet gen. Pasientene pårørende på Stavanger strålebeha ndlin riv ved 15 informasjonssk 2015 Pusten nr. 2 / mottar også et

EL FAGARTIKK

Hold

16 14

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten 2/2015. Husk at du kan lese tidligere utgaver av Hold Pusten på holdpusten.no (velg «Nettutgave» oppe i menylinjen).

Du kan også vinne! Hvert år settes det ned en jury som kårer fjorårets beste originale fagartikkel i Hold Pusten. Har du et prosjekt på gang, som du tror andre radiografer og/eller stråleterapeuter kan ha interesse av å lese om, skriv gjerne om det og send inn til oss. Det er stor sannsynlighet for at du får teksten din på trykk. Kanskje vinner du fagartikkelprisen også! NB! Hold Pusten har et samarbeid med Radforum*, som går ut på at artikkelforfattere som sender inn fagartikler til oss, kan tilbys veiledning av erfarne fagartikkelskrivere med det for øye å heve kvaliteten på artikkelen. *Radiografifaglig forskningsforum, som jobber for å fremme radiografifaglig forskning i Norge, og som er del av NRF. post@holdpusten.no

til avdelingen, og gitt dem omvisning og informasjon om hva som venter dem. Dette i håp om at kunnskapen vil gjøre at de føler en større grad av trygghet før behandlingsstart. Tre av vinnerne tok imot prisen under

Hold Pusten nr.5 / 2016

Norsk Stråleterapimøte i Oslo i oktober. – Hva motiverte dere til å skrive fagartikkelen? – Vi hadde gjennomført prosjektet, det var ganske mye jobb. Og vi tenkte det kunne inspirere andre til å fortelle om prosjekter de har på gang, sier førsteforfatter Mariette Abrahamsson. Det er over et år siden vinnerartikkelen sto på trykk, men de tre forteller at informasjonsarbeidet og omvisningene pågår fortsatt. – Dere skriver at mange har gitt positive tilbakemeldinger på dette, men at et problem var at mange ikke møtte opp. Er det fortsatt få som møter opp? – Ja, men vi jobber med å nå ut hele tiden, forteller Abrahamsson. – De som kommer, er de som har behov for det, skyter Anne Gro Buerskog inn. Mari Helene Blihovde Hjelstuen sier seg enig, men legger til: – Men det er nok mange som ikke vet at de har behov for det også, derfor mener jeg dette burde være en del av tilbudet vårt, en del av pakken. – Hva tenkte dere da dere fikk vite at dere fikk prisen? – Jeg fikk sjokk! sier Abrahamsson med et stort smil.

– Det var kjekt, veldig kjekt, stråler Buerskog. – Særlig når vi husker hvor mye jobb det var. Det blir mange runder når vi er så mange forfattere. Og det har jo vært en omfattende prosess med å søke penger og lage prosjektrapport, supplerer Hjelstuen. – Og så er det stas at dette har vært et tverrfaglig samarbeid, sier Hjelstuen. Hun er selv medisinsk fysiker, de to andre tilstedeværende er stråleterapeuter og fjerdemann, Ingjerd Carstensen, er pasientkoordinator. Vidar Bergersen seksjonsleder for stråleterapiavdelingen ved SUS er også til stede og tydelig stolt av sine ansatte. Og det har han grunn til, for ikke bare vant de prisen for 2015, men hans ansatte har stukket av med den både i 2013 og i 2011 også. – Det viser seg at det nytter at vi har kontinuerlig søkelys på FoU, og at vi har stråleterapeuter som driver egne prosjekter, ikke bare onkologer og fysikere. – Kan du si litt mer konkret om hva det søkelyset går ut på? – Blant annet at vi gir ansatte tid og ressurser til faglig utvikling kontinuerlig og vi legger til rette for at de kan dra på konferanser, sier Bergersen.

FAGARTIKKELPRISEN 2015

VeD LInG ehuS behAnD TSSJuK us ble STR åLe VeRSITe ssjukeh GATeD GeR unI i kliversitet lementert STAVAn anger Uni alle g imp

FAGA

RTIKK

pasienter har fått (340 stykker pr gated strål 14.3 har klart ebehandl .2011) som å ing ved DIBH CT-dosep holde pusten muli gjennom SUS, ling i det ggjør også en vanligvis lan undersøk elsen. Dett hele DIBH. man kan gi ett effektiv behandPhilips i underkant 20 e tar Total bestr strål Brilliance seku VåRe som skal ålingstid efelt pr ReSu Big Bore nder på vår ha for pasie Ved impl LTATeR CT. Bruk ikke leng gated beha nter ementerin ndling av re enn behandlin blir for lig konv g av gated ensjonell pasienter som derfor strålesjukehus g ved Stavange strålebeh får andling. van- die der gjennomførte r Universitetsvi vi henholdsv tok to CT-serier en doseplanstumed DIB is én CT-serie av 17 pasienter, i effekten H-teknikk, for fri pust og én på å behandlin hjerte- og lung undersøke g. Brys edoser knuter i aksillen, t og lokoregio med slik nale og para sternalt fossa supraklav lymfekardiotoksiske behandlingsmodaliteter ble tegn samsidig området et der langtidsvirkningene ikke er kjent. For hver lunge og kont inn, samt hjert ralateralt e, pasient Utvikling av bedre strålebehandlingsner, henh bryst. ble det Figustråledosen laget r4 teknikker som reduserer til Bryst+LK oldsvis Bryst_FB fire doseplaen viser hjertet og lunger, harKurv derfor betydning for FB-planen_FB og Bryst+LK, Bryst_DIBH, brystkasse pasienten ns senskader og overlevelse. normal e var det CT-s _DIBH. I undersøke puster dypt inn dorsoventrale pust som erien tatt doseplan dannet (Figur: lsen ble tatt. og holder pustebevegelse når i fri ene, men pasie Gatingvi SUS) grun GATeD STRåLebehAnDLInG DIBH-te nduet er n (DIBH). Rødt nten puster s CT-serien nlaget for norm knik mark områ k tatt alt Respirasjonsstyrt eller gated strålebehandert med ble beny planene. grønt. de viser når CT-dog når ttet i DIB med I ling er en av flere ny stråleteknikker som definert Bryst-planene Hoseplan til var har som mål å redusere stråledosen til Bryst+LK å være kun brys målvolum et venstre -planene inklu t, mens i omliggende friskt vev. For å få full dosebrys derte målv fossasupr t og lymfeknu dekning til et bevegelig målvolum må den olumet aklav tene i aksil rekvirerte stråledosen gis til hele målvoDosedekn området og len, var optim ingen til målv parasternalt. lumets bevegelsesområde, selv om målkuttet i al i alle planer, olumet (PTV volumet bare befinner seg i ytterkantene ) dosedekn og det ble laver ing ikke av dette området i korte øyeblikk av den e hjerte-ell til PTV for er 1 viser totale bestrålingstiden. Mer normalvev resultaten lungedoser. Tabeå oppnå Hjer e ll fra blir derfor bestrålt enn om målvolumet te- og denne stud lig og signi lungedosene ien. ligger i ro. Gated strålebehandling er en ble behandlin fikant redusert vesentmåte å redusere målvolumets bevegelsemed gated g. område slik at normalvevsvolumet som

har Ved Stav lebehandlin 6. Siden da eft som strå gated t høsten 200 sidig brystkr tilbud fått stre nisk drif r med ven bestråling l enter FAGARTIKKeL pasiente lokoregiona dling. Pasi kun skal skal ha d strålebehan stkreft som 60 år er om gate stresidig bry , og som udet. stet med ven mot bry fått dette tilb år og ling å 61 ha strå re, har ogs eldre enn sk Bryst er eller yng pasienten ere enn Nor inger efal Dersom tedose høy CG) anb lehjer får en Gruppes (NB s gated strå me dere sam Cancer >5 %) vur disse. Det geer (V25Gyling også for får en lun inger n pust stre s pasiente behand pasienter somCGs anbefal Til ven t men e). Respirasjonsstyrt eller gated strålebehandling er en av ﬂere råling) tatt hhv -høyre bild Rødt og hvit n gjelder ere enn NB gentiell best g)). tvortene (DIBH malt. rålin stråleteknikker som har som mål å redusere stråledosen hvorda dose høy >15 % (tan al bestnye med brysinspirasjon n puster nor høyre ser vi råle ion de å best Til ente t i høy en i dyp (V20Gy % (lokoreg gunstig til omliggende friskt vev. lefeltet. t når pasi pust CT-snit t å la 2. hhv. 35 det er mes viser et e) og holder i strålefeltet udert i strå t inn. vi valg kk der Figur ene har n , e bild Side jon IVERSEN, GISLE OLAUSSEN, tetekni irasKRISTIN er inn tet som er inkl puster dyp irasjon Disse t (venstre bild nen en pus FoRFATTeRe: i insp tet ligg og samsidig lunge blir bestrålt. Hjertet dyp insp IvAR DyBvIK bryst n øve inn ten i KJELL ) OG MARI HJELSTUEN normal rdan hjer del av hjer tet når kvin BH hvo /DI den pus ente unngås som regel ved bestråling av høyre lefel r er pasi ser vi th hold . Figur 4 felt vise ut av strå n hold bryst ettersom hjertet hos de fleste ligbRySTKReFT oG STRåLebehAnDLInG gen skravertbeveger seg pasiente iration breaav gan n gis r insp ger over mot venstre side av brysthulen. Strålebehandling ved brystkreft reduserer Pasiente hjertet SUS) (deep 20 sekunde tekurve.fritt mellom for lokalt tilbakefall og (Figur: Strålebehandling kan føre til både akutte i 15 til typisk pus pussannsynligheten te , dvs denfølge og kroniske skader på hjertet som perikardødlitu som av,sykdommen. Omlag viser en puste ut og mp inn å H-a % å pustekvinner ditt, kardiomyopati, skade på koronararmed tidlig brysttid til H. DIB ne 70 klarer av alle pasient. r DIB r hve ente kreft får strålebehandling som del av terier, ledningsforstyrrelser og klaffefeil. hve pasi uelt for å holde en hvor mye es individ primærbehandlingen. ell Langtidsoppfølging av brystkreftpasienter klare s visu il-Ved konvensjonell ytte bestemm enten skalstrålebehandling som har fått strålebehandling viser økt obrvenstre bryst og de ben videav pasi mplitu enten via For at g, lokoregionale lymfeknuter, insidens og mortalitet av hjertesykdom. DIBH-a g tileventuelle pasi er øvin en. stabil und Sannsynlighet for skade avhenger av latedetpåikke til åand unngå ling at deler av hjertet meldin erhar tilbake pasienten ralitet, tid etter behandling og tidspunkt selve beh enter pust (til nt, lsen og leie for pasi ler som øke mal for primærbehandling. Selv om nye stråleders sk , med svis norhjertet er bru CT-un 5 viser typi Kristin andling H.avD. Iversen ven , behandlingsteknikker har redusert strålehenhold Figur ha gated beh ved spissen st, lefelt i er farget rødtmal pust (tilnedover strå belastningen til hjertet, viser nyere studier Avdelingstråleterapaut sert t bry ved Klinikk for entielle t (PT V) er gul. I nor beveget seg som skalklossen plas motsat det Stavanger ) blodogerkreftsykdommer, ge at selv moderne teknikker gir økt risiko iale tang lvolume har und ne gjør til markør eller rett av med høyre). Må samsidig lun s hjertet (Figur: SUS VåRe g rille Universitetssjukehus. eRFA eob men for senskader på hjertet etter lokoregional bestråles reduseres. 3. ake Figur 5. Teknikken kan også (til blå og strålefeltet inn (høyre). Figur viser plasserin sternumobriller. Vid å finne tilb g de Vår erfar RInGeR irasjon A) er t i strålebehandling. Studiene viste i tillegg benyttes Pasie til å utnytte ing med 1986, og Tromsø. enten de hver gan Bildene og dyp insp rie (LADC inkludert puster dyp nt med at risikoorgan og overog vide pasiRadiografhøgskolen så langt gated strål og markørkloseg vekk er inn litu for I høyre era at røyking og ikke-antracyklinholdig behandlingsområdet er mp venstre) koronararte av hjertet når kvinnen ebehandl dypt styrer hjørn beveger t kam ss plassert enkelt DIBH-a lære inn at pasientene Videreutdanning ing pusten i stråleterapi 1991, Oslo. tilsvarer vi bilde unde har kjemoterapi i kombinasjon med stråling fra hverandre i en dele ser av respirasjonen, DIBH-p gmontergramvare som del av venstre vi at deler strålefeltet samme t om «trekk t som pasie r motsatt å synes det et veg t ustetekni lett for å av ser ket posisjon. gatin av pro ut valg bryst og duet res stre) over og øker risikoen ytterligere. I dag får en stor dvs at avstanden blir gvin størst mulig. Ved nten nger posit i øns Helse-og sosialadministrasjon 1996, i . vi har blir bed ten» til å få ivt selv kken, og de stråle til gati i det blå Når pasienten figur 3), men ser i brillene. videobriller ker ikken en nter som og bak føres toren til å å kunn andel av pasientene med tidlig brystkreft gated strålebehandling skjer bestrålingen s for hold pus Tromsø. e tar vanl mer optimal man øns elsk, ustetekn stkreftpasie har flere Bredden området. Strål puster inn heve den grønne linjeDen mørkeblå visuell feedlera hva H-p behandlin bidra igvis kort akse bry ingen Om s klossen linjen ligge back. pådel kjemoterapi og antistoffbehandling i tilbare i(Figu en utvalgt n DIB Digital det av yr og port på eng dling,og datateknikk klus. for pasie for god blåpustesyklus. ere tid g. Det AV på så og den beveger seg for våre bildebehandling området erlett r r å pustesy lebehan regel svært e LInG nter ig av utst ten legg til kirurgi og strålebehandling. Dette man velgerr:åSUS gate) i fri normalpust, er 2 mm. lenge den grøn grønne linje med markørklofast (og benytte gate d strå 1999, radiografer Gjøvik. ling, spesi som skal ha lage doseplaner avheng le. Gate betyå åpne por en, kan i Egn behAnD n som g ne beve te. ssens linje ha åLe gated beha når elt de dlin ger seg hjer er en kombinasjon av flere potensielt forhøyet innpust eller dyp innpust er n er inne STR skal å behandman ønsker av stråling i pustegg og lebehan nd. Vi opp sen nfor det opp og inn nal behandlin som skal ha GATeD ReFT r og t d strå uksjon til lokoregio blå områ fordeler on av brystve r at stråledo seres g, etter lenger er og hvo STK at gate s. slå på r som hels råle i den som idet. ered bRy rasj vise d.v. vist redu en hjert insp e begrense har st dos sepa SUS gis i stor grad (gate), et gjøres hvo ofte å best ligger g lunge at de flest nde fakto et ikke Studier eft gir stør strålingen er . olumet studier vedog samsidi er e ror i like stkr volumet r DIBH-te I og med at vi prinsipp . Man velg fordel tet r lungev met så leng ger når av bry beha knikk er, der mål og/elle til hjer g. En annen e pusten tas i jon øke volu og lun bestråling syklusen tesyklus som tidlig ndler med et «ro» Tabell 1 hjerte Ved inspiras n med mål Hjertet pus vesentli r klarer å hold n-CT kan om man r. ved ikke en ikke mer tidkr ere nevnt, i tilnærm oorgan. for del av V25Gy, epla stvegge et nedove dras rasjon. -gate mulig utstyr risik pasiente plett dos alle fall ders CT. Alle ser bry og gulv krever noe d strålebeh evende enn lengst fra et har fått hjerte (%) og V20 mersielt Ved i ne kom og pres og mellom egelse andling. borte t kom markedet. at en DIBH, e multi-slice Gy, sams s ets bev øker. På den r, DIBH-te ekstra tid er lengst Det som og lokor gated (DIBH) es ulik gi av en utover, lomgolv idig innø benytte egionale eller knikken, løpet r en modern nedove olumet Det finnlebehandlin 15 mel utstyret Gjennom kehus Medical lymfeknu ikke-gated lunge (%) for oppkoblinvingen av følger når lungev bakover og å flytte og strå (FB) strål bryst itetssju snitt og benytte g av gatin r nt pasienten plassering av gated er Univers rt av Varian standardater (LK) i aksil ebehandl bevarende opere nedove tes hjertet når man gnageme mark len, s leve ing vvik ang brys Ma rte flyt fossa opp ørklo n mot em for hver Stav som Gated strål tkasse. ss på måten ge tilfeller lefeltet. kloss Positio gruppe supraklavområ hhv bryst eller ng-syst 16 ebehandl (n=17) et gati (Real-time en markør ns hjerte-og og i manhelt ut av strå ing er vist. det og parastern bryst av ente ter. alt. Systems . Ved hjelp sert på pasi ha loko lungedoser, også muliggjør lave hjertet regio temøns System) ktorer plas entens pus komprom nal behandlin for de som skal Figur 1 registre isse på g, uten med refle streres pasi klossen volu dosedekn å mått met. n Figuren over til venstre viser hvordan man kan gi gated strålebehandling i en del av kør regi ing til mål- e bryst sene til mar bevegelsesområdet slik at målvolumet (her tegnet som CTV) og normalvevsvolumet som Bevegel bestråles reduseres. Bildet til høyre viser at man utnytter at risikoorgan (OAR) og behandlingsområdet beveger seg vekk fra hverandre i en del av respirasjonen. – 2011 nr. 3 Hold Puste (Figur: Stavanger Universitetssjukehus (SUS)). Pusten

Gated strålebehandling av pasienter med venstresidig brystkreft

n nr. 3

Hold

– 2011

at e ap om kun nsk gere sterker rea inneha Ved å ienter kan ikli ng av hudere elte pas nel l lett ved utv eller harafro - enk for ventet hel seperso nsmønstre lett og/ av ksjo enn ner, kan stå rea illetoa t kvi nner erelt rea ksjo re og for ørt aks sam fise fått utf t cellegi ft, st synes gen e ter. nti ien ide ger e pas mottat ansk herkomko for å rea ptomer til ulik amerik ha økt risi duserte sym ne å kun t på strå lein pler kløe, neg ativ følelse, Eksem nende , bren (3, 7).

Bevisst

het

i hverda Denne faga gen gjøre hels rtik kelen har leinduse epersonell bevi til hensikt å rte hud pasiente reak sjon sste på at strå n er kan presisere på flere omr påvirke

på dag ligli kun mot vet mer inng ående, ta råd ang og ikke av den ående fysi være posi ske manifest behand ling Refer asjo anser lom visu grad møt tivt dersom pasi nen. Det vil ger å være ner i hud elle 1. Schn vil derm er sam me hels enten i stor hud reak og pasientens manifest asjo ur JB, Love epersone ed reft (1). ners innsjon opp stk S, Wern B, Sche levelse skape tryg være lettere ll. Det bry ksjo For vurd ene. icke ckner BL, av for pasi ing av ge hudrea Green ering og matic revie AG, Montgom enten å Pasiente rela sjoner. av pasi bestrål nduserte liv. ery GH. dok fore w of patie ente ters r ume ålei A syste har ner ien radioderm Str ntasjon som et et nt-rated ksjo graderin ns hud reak atitis in helt men behov for å g på pas hudrea measure sjoner g variggsskjem hag tet rapy. Ame breast bli sett Enk le neske som kan et s of virk nin nduserte kan ha lan ienter middel. ning a være cancer rte, ube spreng i brys spør rican irk Sme pas et radiothesmå l om Graderi gis journ påv 2011;34 Strålei hyppig og sjonene 171 et og brukes ngsskjem nytt ig hjelpehvordan respekt. (5):529-3 al of clinical onco r fra joners r ert på påvirker hovenh for vurd aet kan hud reak 2. Wells 6. Epub logy. kan gi komme studie bas symptome hele sek s dreaks pasiente rådet av erin Hu også M, beh 2010/09 som pasi g MacB en og om and e) n i hver ling enten en ride, S. tions. In: (6). ivaretat het. I 55 % het og klø dagen, iverkset ling seffekt ulikdokumentasjon behand Radiation /15. følelse Faithful terte t ndling sjon i tes, måt skin reac e tilta k S. WS, edito care in spørsmå på en helhetlig av å bli rappor (rød het, tørr strå lebeha på pasial reak te Lok Radi Ette som gi. t r. Supp l ohterapy rsom det ning ortive Science; lemer huden etter end nell til kan videre hjel måte. Slike se. Eidenbou samsvar ikke nød er 2003. innvirk å gi adek av hel s øy, prob pe hels rgh: Elsev mel lom p. 135-59. vend igvi 3. Schn må ned aksjoners eres ofte senget ne føle eper vate ier tere sjon r obse mot sour JB, Ouel nytt s er råd som er og rver å våk Hudre underestim nene rappor eller friksjon lette SC, Green S, pasiente uten vil være ige. Hal kett vil dok pasientens opp bare hud reak de liv Dilorenzo Montgom Smerte, te stilling poengte n mulig ume Rea ksjo som mil e store enters analysis skif TA, ery GH. rer at det å gi ders være man ntasjon i klin levelse av diss selv ell (4). vær A med å of acut e, ble. om pasientene støt te fra dag e skin toxic qualitative person pasienter imidlertid pasienter breast til dag dersom gelf ull og lite isk hverdag føle av En pasi canc ity amo 171 t kan graderin represen ment som r seg kom gjerne ng Psycho-o er radiotherapy i større todelt. av ble ller. Av gsskjem tativ ate. De ncology. patients. grad være føler seg trygfort aPasi moder uelle forskje utvikling behand2010/03 2011;20 situ asjo Søvn g, vil føle sym enter vil ekse aet ikke er t om (3):260-8 /20. nen, still i stand til å ptom lind ind ivid e 32 % r etter end mpe 4. Butc diskuter . Epub seg info e på eryt tert ønsker her K, Willia ring uten lvis kunne e rma sjon spørsmå l og em tre uke rappor ning of eryth klær man BH uten mson K. at effek tileg ne (8). må følg kan observer huden g, ema and Man gå i de le t innvirk ingin ne agem elig mer i es. ha skin pres for patie Skjemae ent innehold n utri Veien kan tatt, gam ) pas synlige Ikke kun ervation; nts rece t vid e en elvis ute i det hele ling (6). aksjonene joner av en opptrer hud reak av etc. iving radic advice to the Pasiente ere (eksemp r uten BH elt, sam sjonene del hvor de breast: smitter al radio Hudre ke dimens mer som , r t a syste elle vurderes er som review. ling for som mot tar pto matic litera therapy (smerte rek spiler pasiente en selv rapporte Journal visustrå net krem brystkre på en (3, 7). Sym sområdet følelse ture n of Radi 2011;11 hud reak ft, vil oftelebehandklær grun otherapy symptom vurderer sin ring sdel hvor (01):44-5 sjonene ents liv i behand ling king, en oppleve in Practice. å lede ene. Klær 5. Nobl 4. strå lebe e prog redi oppleve at lse av e-Ad lse, stik st), kan ogs n og Ulike grad han direkt aktivite skin reac ams R. Radiation bry nde føle søv tiden pasi dling. Det erer etter end erin ke på bruk t i av tions 2: er t -Induced brenne og hovent ekter som områlitteratu gsskjemaer er med tan deve og bruk surment gt og veile enten har stør gjerne i denne av ulik hyp ) av asp hemmet sol, bading ring av tool. Britis lopment of a av tun dning st behov e behand ren ved undersø pig lup etc. er mea199 (9). irkning oppsumme rea ksjoner h Føle seg bryl ente Journ bær s for 9;8(1 ban Oft påv ling sme kels ne opp elvi al of Nurs råd inne dasjer, e følges til 8):1208-1 toder (kre er erte hud ell 1. liv. En ing. 6. Sjova ter som klær (eksemp ikke pasi i periode av strå leter ved beh legemid ler) ll K, Strom 1. mer, e følelses r strå leindus gis av tab året ser apiavdel n umidde og and ling g, beck G, Bendahl spesiell selvbilde ling sslu t reak sjon lbar t ette ingene av strå dets effek t Lofg der hvo innvirk nin us og tid på n pasiPO, Gunn tt. henger aktivite usert lein er. Rap itet r behand symptomer som kan oppstå hos pasiAV EIVIND RICHTER ANDERSEN, AVDELING FOR BLOD- OG Red ars B. Adju ren A, rapy of rda sjonene I tillegg vet sammen oppleve porterin duserte hud suell attr women for intim kan ha sam livsstat g på hvo . Yngre man vant radio kan være Sosiale lse g sert sek UNIVERSITETSSJUKEHUS with brea KREFTSYKDOMMER, STAVANGER enter som mottar strålebehandling mot Redsel mation, lind res theiAlder, innvirk nin rea ksjoner lang vari at hud reakimid lerti av behand ling av pasientens st for redu support (6). ge før plag r og pas bryst/thoraxvegg. Redsel and side- cancer - inforå ha hud journal lingen Nærmer er noe d blitt lite ben stilt akene har par tne ut til of onco er på effects. ene behand reaksjoner som ing om yttet. Det logy nurs Akutte stråleinduserte European rea ger ienter uten journal duserte e undersøkels å avbryte cer fremtide bør vies et eha ndl ing enter nt of Euro hud er av strå økt søke te canforekommende pean Onco : the official ter, pas ttar strå leb st risiko for 7). n. Vurdering av stråleinduserte i hud er te en hyppig å måt deodora Society. etter end reak sjoners leinlys i ær hud pasien ær av logy Nurs Hvo mo stør 201 (3, und innv frav t rdan 0;14 ha strå ner hudreaksjoner Eivind Richter bivirkning hos ved pasienter som mottar sek som å irkning ing (2):147-5 7. Hofs lebehan kan thoraxve dør ivareta enter ren, synes hudrea ksjo det te. man o K, Rust 3. dlin gg pasi Andersen ieren kroppso Å vurdere grad, omfang og utvikling strålebehandling mot bryst/thoraxvegg. oen T, Coop g for: K, Mias livsk valit med søkelys g mot bryst/ somme negativ t på e årsa ker til indu sert enter som opp travel hverdag kows ekymrin er BA, Bjord et er såle på oppleve e stråleterapeut av stråleinduserte hudreaksjoner kan Stråleinduserte hudreaksjoner oppstår e edsel/b Occurrenc ki C. Changes rea ger des nød kvinners al. (200 hud reak sjon lever strå levære fler pasienter usikOver Time al Angst/r e, Seve være vanskelig for helsepersonell. hos 75-100 prosent av pasientene, og er? Hal vend ig 7) pres rity, and Common Det kan kan yngre in Kon klu å ha en ienter kett ente (9). brys Distr ved rer et Symptom ant sjon ess of Mer enntkre ti årftpa senere Graderingen av hudreaksjoner har varierer fra lett erytem (rødhet, varme, i en liten Radiation re. Pas l s Durin sien er det ingen Strå lein Deribl belastning reakstrå leter g and Afte nel aktiv væskende Therapy re enn eld duserte forventn stud ie konsensus forapeu hvordanters hudreaksjoner utslettliknende reaksjon) lare hud kertradisjonelt blitt basert på graderingslite attr til Journal r for Brea påvirke ter gjen hud reak en stør tidsutsikt ngle emosjo ne inger til te fork øns skjema fra RTOG/EORCT (Radiation of pain st Canc sforløp. å måt(1). Nekrose nom et pasiente Føle seg skal ling vurderes, eller hvorvidt sår og i verste fall nekrose ma sjon and vil kun og er. man ikke i 2012. Et av hov subjektive ing for handlin ker fram tner kan behand r som mot er kan stud ien skal inkluderes Epub 201 symptom man lse rela sjon Bekymr pers g symptomer i ulike Therapy Oncology Group/ European hud ses imidlertid sjelden ved moderne oner som edfu er at tar strå agement. en 2/10/03. nnestu- 8. Halk uten par en nær usert selv føleattrakdimensj mot bryst/th er til ett GK, enter ønsk andling følelse et al.pasi som orax vegg lebesjon dier.enSchnur publiserte i 2011 ne en i den Organization for Research and stråleterapi (2). oner. Ved Kristjanso om beh der perspect støt te tidig vil red e sek suell hemer å opp ne rundt i flere kan opp av emo n LJ. Patie sjonell slad inn på flere ives on slike plag å øke bevi og skal vite kanfor end oversiktsartikkel (survey) hvor Treatment of Cancer) eller liknende Hudreaksjoner virke nå de nås ved støtmålet nts’ the role ssth ing nye rapists. gi. Sam t vedrør belastende te. Det en helh er kan ymrpasienters e Utseen å dan of Patient rhe leterapeu skjemaer hvor hudreaksjoner blir gradert varstrå dimensjonerBek ved å vurdere litteratur som te kny tte etlig og man lette eten ne omhandlet daselvbild liv og kan virke education radiation theen usikke 2007;69 ker å r, ban ut ifra omsorgs ten bestråling usert re yte tileg ner sjon til og ved avrela kunne n øns and coun (1-3):76hudreaksjoner ved brystsåledes lede Red til redusert livskvalitet (3). pasiente lige klæ etter visuelle observasjoner (1, 4, 5). full seg at age beh tivitet dersom ma selin pasiente 9. Cum 83. Epub informa ns indi ksjo kan trek e beh ming J, kreft, samtkes å oppsummere Graden av synlige hudreaksjoner samPasientens opplevelse av hudreaksjon viduelle and ling 2007/09 g. sjon og hud rea ke Routsis (8).beskrive mende er. for å kjøp midler etc. needed /15. behov. i para llellstråleinduserte Funnet for at av strå Behov blitt tan in the man D. Are impr svarer imidlertid ikke alltid med pasien- pasientvurderinger ner har i litteraturen lite vektlagt, n leinduse av er, lege til beh ovements rela sjon nlig heten ten med være acute skin agement and ling rte hud kan sjer, krem hudreaksjoner tens opplevelse av reaksjonene. både ved beskrivelse av hudreaksjoner omfatte (1). of seve reactions San nsy mer pasien vil kun ne ttas re of brea and re avreak following r er ogble stråIleter mo hem st radio sin gjennomgang 237sjon artikler Noble-Adams utviklet i 1999 et og ved utprøving og evaluering av ivitete completio ingen ttas om therapy? apeuter. yrke sgru nene some poss pper enn n Vil du iale akt lebeha ndl A discu pasienters av stråleinduserte graderingsskjema hvor målet var å få behandlingsmetoder. Pasiente opplevelse mo i ible serv e skri ssion of på sos r vil kun undersøkt i 9 % av Radiothe ice optio Økonom når den merlig når strå Hold Pus ve en fagartikk disk hudreaksjoner en mer holistisk tilnærming til stråleBasert på tilgjengelig litteratur vil rapy in ne ha utere hud kun større meren enn vis bør som ing ten? Sen Practice. ns. Journal of el i Tabell 1. ov for å reak sjongrad beh post@ho induserte hudreaksjoner. Ved hjelp av man i denne fagartikkelen forsøke å artiklene. I hvilken de subjektive 200 d Tabellen ers innv om somn. Eksempel til sol og bad kun ne 3 ldpusten en mail til: viser områ 9;8(01):11. reaksjone 3 / 201 (Radiation-Induced Skin irkn ær symptomene ble vurdert, var også svært dette skjemaet identifisere aspekter ved pasienters liv nr. .no tere ttet e rkl ing r kan ha der hvor vin Pusten liv. Tabe innvirknin hudsom me eter kny som ikk varierende. Diverse målemetoder og grahvor stråleinduserte hudreaksjoner Hold Reaction Assesment Scale, RISRAS) llen g på pasie akt ivit . Videre vil pasienter Hold Pust lelser hent baseres hove nters (3). graderes hudreaksjonene visuelt av deringsskjemaer ble brukt. kan ha innvirkning. Ved hjelp av dette en nr. 3 dsakelig et fra Schn unngås lørende for ksjonene et er / 2013 på utta avs rea ur et al., Konklusjonen av denne oppsumhelsepersonell samtidig som pasienten arbeidet ønsker man å bevisstgjøre virke å vise hud ang spu nkt 2011. har som utg meringen var således at det fortsatt er selv vurderer sin opplevelse av plagene. helsepersonell som er i befatning med r ønsker r som i kvi nne et stort behov for å gjøre grundigere Graderingene kombineres, vektes, og stråleinduserte hudreaksjoner, noe som Kvi nne utseende, av undersøkelser av pasienters opplevelse resulterer i en samlet totalvurdering av kan lede til en mer holistisk tilnærming opptatt hudreaksjonene (5). ved identifisering og behandling av av stråleinduserte hudreaksjoner ved

L IKKE

RT FAGA

åder s samsvar det at det ikke . Videre FAGARTIKKEL mel tren

Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg

Hold Pusten nr. 3 – 2011

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Stråleterapiavdelingen ved SUS har stukket av med Fagartikkelprisen tre av de fem siste årene, i 2011 med «Gated strålebehandling av pasienter med dobbeltsidig brystkreft» av Kristin Iversen, Gisle Olaussen, Kjell Ivar Dybvik og Mari Helene Blihovde Hjelstuen (HP 3/11, sistnevnte var altså også en av prisvinnerne nå), og i 2013 med «Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg» av Eivind Richter Andersen (HP 3/13). Årets jury utgjordes av Håkon Hjemly, Eric Sundquist, Metta Hauge og Kari Gerhardsen Vikestad.

Fagartikkelprisen 2015 ble delt ut under Norsk Stråleterapimøte i Oslo i oktober.

Janani Moorthy er fornøyd med årets stråleterapimøte.

Samler strålefolket Årets pris ble utdelt under Norsk Stråleterapimøtet, som i år ble avholdt i Oslo. Janani Moorthy, som til daglig er stråleterapeut ved OUS Radiumhospitalet, var en av arrangørene. Hun tar seg tid til en kort prat når Hold Pusten er innom den første dagen.

– Har dere fått med deltagere fra alle landets ti stråleterapienheter? – I år er tema for møtet lymfom, sarkom og cancer testis, og ikke alle avdelinger behandler dette, derfor var det ikke naturlig for alle å være representert, men oppmøtet er veldig bra.

– Og er du fornøyd med gjennomføringen så langt? – Kjempefornøyd! sier hun og legger til: – Dette er jo landsdekkende og en viktig møteplass for onkologer, fysikere og stråleterapeuter. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Medistim ASA er et norsk medisinsk-teknisk selskap notert på Oslo børs. Selskapet er verdensledende innen utvikling, produksjon og salg av medisinsk-teknisk utstyr for bruk innen kvalitetssikring av hjerte- og karkirurgi. Medistim ASA har globalt hovedkontor i Oslo og egne salgsorganisasjoner i Norge, Danmark, Tyskland, UK og USA. I tillegg har selskapet over 50 distributører i Asia, Europa, Amerika og Afrika. Selskapet omsatte for 251 MNOK i 2015. Les mer om selskapet på www.medistim.com.

CLINICAL APPLICATION SPECIALIST Ultralyd – Global stilling – Norsk selskap Medistim søker en entusiastisk Clinical Application Specialist i nyopprettet stilling i Medisinsk avdeling ved hovedkontoret i Økernveien 94, Oslo. Dine oppgaver vil være: Som Clinical Application Specialist vil du være en del av et medisinsk team som er ansvarlig for opplæring og demonstrasjon av Medistims produkter hos kirurgiske sluttbrukere og distributører verden over, bearbeiding av medisinsk informasjon til bruk i markedsføring og salg, planlegging og gjennomføring av kliniske studier samt organisering av vitenskapelige møter. Du vil få ansvar for Medistims faglige kompetanse både internt og eksternt, spesielt innen områdene transit time flow measurement og ultralydavbildning. Du vil samarbeide tett med markeds-, utviklings- og salgsavdelingene og bidra til å utvikle og forbedre våre produkter. Du vil få muligheten til å opparbeide sterke relasjoner med ledende internasjonale fagpersoner innen kirurgi. Stillingen rapporterer til sjef for Medisinsk Avd. Vi søker deg som: • Har klinisk ultralyderfaring med gode kunnskaper innen anatomi og fysiologi • Er utdannet sonograf, radiograf, sykepleier, ingeniør eller lignende • Gjerne har erfaring fra hjerte-og karkirurgi, og gjerne inngrep som perifer bypass, karotis endarterektomi og arteriovenøs fistel • Har gode evner til og har glede av å drive opplæring og utdanning • Er initiativrik, løsningsorientert og kan jobbe selvstendig • Er salgs og markedsrettet • Har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, også på engelsk • Er en god nettverksbygger og har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner • Har mulighet til utstrakt reisevirksomhet Vi tilbyr: • Et utfordrende, variert og spennende jobb i et suksessrikt norsk firma • Et positivt arbeidsmiljø hvor kompetanse, initiativ og evne til å finne løsninger blir høyt verdsatt • Konkurransedyktige betingelser Hvis du har spørsmål om stillingen, ta kontakt med medisinsk sjef Anne Waaler, tlf. 90892713. Søknad med CV sendes til anne.waaler@medistim.com snarest, og senest innen 11. november.

VIL REDUSERE STUDENTFRAFALL

Intervjuer søkere til radiografstudiet Radiografutdannelsen i Aalborg i Danmark innfører intervju av søkere til studiet. Slik håper de at frafallet går ned. Hold Pusten har spurt to norske studieledere hva de tenker om dette, her hvor frafallet tidvis er så høyt som 50 prosent. TEKST: TONE AGUILAR FOTO: ISTOCK – Samtalene gir oss mulighet til å få en

annen vurdering av søkerne og de kvaliteter, forventinger og erfaringer de har med seg enn hva vi kan lese oss til ut i fra papirene deres, sier Karina Astrup Larsen til danske Radiografen. Astrup Larsen er studieveileder ved University College Nordjyllands radiografutdannelse. Utdanningen er den første av Danmarks tre radiografutdanninger som innfører intervju som en del av opptaksprosessen. God, men utfordrende

Hold Pusten har vært i kontakt med studielederne ved radiografutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved NTNU Gjøvik. De uttrykker begge at ideen med opptaksintervju er god, men utfordrende å gjennomføre. – Opptaksintervju er ekstremt tidkrevende, og vi ser ikke muligheten for å begynne med det hos oss, sier Trude Myhrer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Myhrer understreker også at en slik ordning ikke kan tas i bruk uten at man søker Kunnskapsdepartementet om det først, og at det skal veldig gode grunner til for å legge om opptaksrutinene. Studieleder ved NTNU Gjøviks radiografutdanning, Astrid Berntsen, synes det hadde vært spennende med opptaksintervju. – Jeg ser imidlertid ikke helt for meg hvordan det skulle løses praktisk sett, poengterer hun. – Det krever mye av den som gjennomfører intervjuet, og det er et spørsmål hvor stor tyngde et intervju skal ha i forhold til andre opptakskrav. Hun legger også til at det kan bli

komplisert at søkere kommer til intervju siden opptaksprosessen foregår om sommeren. Håkon Hjemly, fagsjef i Radiografforbundet, understreker også overfor Hold Pusten at det er viktig at den som står for intervjuet, er faglig oppdatert og god til å kommunisere. – Men ellers mener jeg dette er en god idé, da det er vanskelig å se om søkeren har rett motivasjon og forkunnskap kun ut fra karakterer og søknad, sier Hjemly. Han presiserer dessuten at det er dyrt for samfunnet at studenter ikke fullfører studiet og at potensielt dyktige radiografer ikke får plass. – Et slikt intervju er derfor en anledning til å skille ut de som på papiret er kvalifiserte, men som ikke egner seg i denne typen yrker. Høyt frafall

Blant University College Nordjyllands radiografstudenter faller hver femte fra i løpet av studietiden. Astrup Larsen har tro på at dette vil reduseres til det halve med den nye opptaksordningen. Ved de norske radiografutdanningene er frafallet enda høyere. Hjemly i Radiografforbundet informerer at det i fjor ble uteksaminert 125 radiografer i Norge, mens nøyaktig dobbelt så mange begynte på studiet tre år tidligere. – Frafallet svinger fra år til år mellom 35 og 50 prosent, forteller han og legger til: – Fjorårets tall representerer det høyeste frafallet vi har sett. Radiografforbundets fagsjef presiserer riktignok at det skjer en viss overbooking av studenter. – Dette fordi man kompenserer for at

mange faller fra. Totalt sett hadde staten som mål at 210 radiografer skulle uteksamineres i fjor mens 250 fikk studieplass tre år tidligere. Noen vet ikke hva de går til

Flesteparten av de som slutter på studiet, gjør dette det første studieåret. – Fordi de rett og slett valgte feil, sier studieleder Myhrer ved HiOA. En av begrunnelsene bak avgjørelsen om å innføre opptaksintervju i Aalborg er nettopp å unngå at studenter velger feil fordi de ikke vet hva radiografyrket dreier seg om.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Selv om folk i dag vet mer om yrket enn tidligere, så trengs det fortsatt mer informasjon, sier Berntsen ved NTNU Gjøvik. Begge studielederne vi har snakket med, er enige om at en viktig grunn til at frafallet her er så stort, er at studiet er mer krevende enn det studentene hadde trodd på forhånd. – Noen sliter med anatomi og fysiologi og består ikke eksamen i dette, sier Berntsen. Hun forteller at studentene har fire forsøk på å bestå fagene, hvis de ikke kommer i mål med det, mister de studieretten. – Det foregår derfor en diskusjon

Hold Pusten nr. 4 / 2016

rundt hvorvidt det bør være krav om realfagskompetanse for opptak ved studiet. Vi antar at det ville gjort det første studieåret, hvor frafallet er størst, lettere, sier hun. Men legger til at studenter uten realfagkompetanse klarer seg bra hvis de jobber godt med studiene. Både NTNU Gjøvik og HiOA er opptatt av å spre mer informasjon om radiografifaget. – Vi gir detaljert informasjon på nettsidene våre om studiet, forventet studieinnsats, yrket og hverdagen som radiograf, sier Myhrer. – Slik håper vi å få inn de riktige

studentene som vet hva de går til og som er motiverte for studiet. HiOA vil også i sommer tilby skypesamtaler med søkere hvor de kan snakke med lærere og eldre studenter, samt at de vil få tilgang til en Facebook-gruppe. – Dette gjør vi for å skape en bedre start på studiet, og for å unngå at folk føler seg ensomme, sier Myhrer. Berntsen fremhever også at det er viktig hvordan de nye studentene blir møtt, og at de blir en del av et fellesskap. – Slik er det mindre sannsynlig at de faller fra. n post@holdpusten.no

FORBUNDSLEDEREN

Spesialiserte radiografer Knapt noen avdelinger innen sykehusene har hatt en like teknologitung utvikling som bildediagnostiske og stråleterapeutiske avdelinger. Dette speiler på mange måter det moderne samfunnets utvikling, og det var til våre avdelinger den betydelige fremveksten av digitale løsninger innenfor sykehusene kom først. Radiografifaget befinner seg i et vitenskapelig tverrfaglig landskap som henter kunnskap fra bildebehandling og opptaksteknikker, funksjonell medisin, strålefysikk og medisin samt sykepleie. Samlet sett er radiografi og stråleterapifaget midt i en rivende utvikling, der ulike momenter fra de ulike grener i det vitenskapelige landskapet vektlegges i ulik grad inn i de enkelte modaliteter. Krav til nøyaktighet og kvalitet i utredning, monitorering og oppfølging av pasientbehandling gjør at det også stilles strengere krav til den spesialkompetanse som skal ivareta bildediagnostikk og stråleterapi.

«Spesialistgodkjenninger, interne som offentlige, blir viktige for å samle og spisse kompetanse innen fagfeltet.» Det er i dette lys og med den erkjennelse vi arbeider med å opprette og kunne tilby en intern spesialistgodkjenningsordning for radiografer og stråleterapeuter. Noe av tanken bak en slik ordning er at gevinsten skal knyttes opp mot spisset kompetansebygging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling innen faget og at det derigjennom skapes bedre tjenester til samfunn og pasienter.

stråleterapi og nukleærmedisin. Forbundet skal arbeide for offentlig spesialistgodkjenning for stråleterapeuter, sonografer og beskrivende radiografer.» Utviklingen i de siste tiårene har i tillegg gitt oss grupper innen radiografien som arbeider på toppen av sin autorisasjon som radiograf, noe den politiske plattformen søker å ta høyde for. Vi har etter hvert fått en gruppe med sonografer, flere beskrivende radiografer samt den til nå største gruppen, stråleterapeutene. Dette er grupper med utdanning og roller utover den autorisasjon som ligger i bunn og som til dels utfører høyt spesialiserte oppgaver innen sine respektive feltene. Disse gruppene aktualiserer igjen behovet for offentlige godkjenningsordninger, både for å sikre kvalitet og anerkjennelse, men også for at myndigheter skal kunne føre kontroll med innhold innen slik spesialisert kompetanse. Behovet for et offentlig stempel og godkjenning av slik spesialkompetanse, som for eksempel sonograf, er også tydeliggjort gjennom medieoppslag de siste ukene. Spesialistgodkjenninger, interne som offentlige, blir viktige for å samle og spisse kompetanse innen fagfeltet. Gjennom offentlige godkjenningsordninger kan myndigheter og offentlighet sikre faglig forsvarlighet og kompetanse – til beste for utøver, samfunn og ikke minst pasienter. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

Det har nå gått noen år siden Norsk Radiografforbund gjennomførte pilotprosjektet der flere stråleterapeuter fikk anledning til å gjennomgå en intern spesialistgodkjenning. Mye positivt kom ut av pilotprosjektet, og gjennom evalueringer ble det klart at det også var behov for justeringer. Norsk Radiografforbund har i årene som har gått siden pilotprosjektet, foretatt flere justeringer med tanke på den interne spesialistgodkjenningen slik at den skal tilpasses dagens virkelighet og løse de oppgaver som er dagsaktuelle. Dette er et arbeid som fortsatt pågår gjennom vårt spesialistråd og som vil konkretiseres i en ny modell for intern spesialistgodkjenning for våre grupper. Som det fremgår av vår politiske plattform 2016–2018: «NRF skal igangsette intern spesialistgodkjenning innen fagområdene radiografi,

Hold Pusten nr. 5 / 2016

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

STEMMEN FRA PRAKSIS

Noe å fortelle? Har dere noe på gang som kan være av interesse for andre i fagmiljøet? Et lite prosjekt, noe dere har begynt å gjøre annerledes eller for eksempel en ny maskin som gir dere muligheter som foreløpig få eller ingen andre har prøvd ut ved norske radiologiske avdelinger eller stråleterapiavdelinger? Noe som ikke er stort nok eller grundig nok gjennomført til at dere kan skrive lange fagartikler om det, men som det likevel kan være verdifullt for fagfellene dine andre steder å høre om? Fortell om det i Hold Pusten, da vel! Du når oss på: post@holdpusten.no

4D PET/CT-avbildning AV JARLE A. ELLINGSEN OG RANNVEIG DAGESTAD, FAGRADIOGRAFER

Innledning

PET Senteret på Ullevål sykehus har hatt en prøvelisens på 4D PET/CT (Siemens Phase-Match) siden januar 2016. Apparatur: PET/CT av typen Siemens Biograph mCT (40-slice) med Varian Real-time Position Management™ (RPM) Respiratory Gating. Med 4D PET/CT deles pustesyklusen inn i ønsket antall faser fra inspirasjonstopp til inspirasjonstopp. Dette gjøres både for CT og PET. Hver fase på PET-opptaket attenueres mot tilsvarende fase fra CT.

har vært tilgjengelig internasjonalt i flere år. Tidligere har 3D PET/CT og 4D CT vært brukt i radioterapi for å se på tumorbevegelse og inntegning av målvolum (GTV). Førstnevnte metode har en tendens til å underestimere FDG-opptaket på grunn av lokalisasjon og lesjonsbevegelse. I tillegg blir FDG-opptaket for små lesjoner veldig uskarpt og vanskelig å avgrense ved inntegning av målvolum for doseplanlegging på stråleterapi. Med 4D PET/CT får man en mer korrekt semi-kvantitering av FDG-opptaket på grunn av en mer nøyaktig attenuasjonskorreksjon, i tillegg til en skarpere avgrenset lesjon. Gjennomføring – Protokoll

Formål/hensikt

4D PET/CT er en nylig tilkommet teknologi innen nukleærmedisin i Norge, men

Pasienten injiseres med F18-FDG, dosert etter kroppsvekt. En time etter injeksjon tas en helkroppsundersøkelse av pasienten.

Da kjøres først en CT fra skallebasis eller vertex til lår, deretter kjøres PET gjennom det samme volumet som blir attenuasjonskorrigert etter informasjon fra CT. Legen vurderer behovet for pustegating. De mest aktuelle områdene er lunger og lever. Pustegatingen kjøres som en separat undersøkelse. En kloss med en markeringsrefleks legges på best egnet sted på pasienten for deteksjon og registrering av pustebevegelser. Klossen følges, og infrarød stråling som reflekteres fra klossen, detekteres og registreres av et kamera som er plassert på enden av pasientbordet. Etter endt undersøkelse eksporteres pustebevegelsesdata fra Varian RPM til modalitetsdatamaskin for analyse. I vår protokoll genereres et statisk opptak fra ekspirasjonsfasen. Videre genereres

Figur 2: Pustesyklusen deles inn i 8 faser både på CT (ve. bilde) og for PET (hø. bilde).

Figur 0. Vi ser her på det fusjonerte coronale bildet hvordan en lesjon smøres ut ved et ugated fripustsopptak.

CT-INNSTILINGER

PET-INNSTILLINGER

120 kV

1 bed (21.6 cm) 8 min. opptak

10 mAslrot

Rekonstruksjonsmetode: TrueX+TOF (Ultra HD-PET)

Pitch 0.09

Herasjoner

Rotasjonstid 0.5 s

Subsets 21 Matrise 400 Zoom 1.00 Filter Gaussian

Figur 1: Eksempel med en hilusnær lungetumor i venstre lunge. En kan se avbildet alle 8 faser av PET-opptaket som er attuensasjonskorrigert med samme CT-fase.

Hold Pusten nr. 5 / 2016

FWHM (mm) 2.0 Scatter correction Match CT slice location

STEMMEN FRA PRAKSIS

Charlotte Wilhelmsens minnefond Charlotte Wilhelmsen var radiograf og jobbet med nuklærmedisin ved OUS, da hun i 2014 ble påkjørt og drept. Det ble opprettet et minnefond, og pengene skulle gå til PET-senteret på Ullevål, som ønsker å bruke pengene til innovasjon og kvalitetshevning. – Vi som kjente Charlotte, vet at dette var noe hun brant for. Hun lurte alltid på hvorfor vi gjorde ting som vi gjorde, og var alltid ute etter å forbedre. Hun elsket å holde foredrag, skrive artikler og lage postere. Hun var en raus person med sterke meninger som bød på seg selv og forlangte engasjement tilbake. Denne gaven har skapt innovasjon, kvalitetshevning og engasjement i Charlottes ånd, skriver de to forfatterne av denne artikkelen, og Wilhelmsens nære kolleger, til Hold Pusten.

åtte faser attenuert PET-opptak, som blir avspilt som en film slik at alle fasene av lesjonens bevegelsesnatur fremstilles på de fusjonerte bildene. CT- opptaket fusjoneres med PET-opptaket, og dette lagres i axialplan. I tillegg lages en MIP av det attenuerte PET-opptaket. Med penger fra Charlotte Wilhelmsens

Noen fakta om 4D-PET/CT Generelt kan vi si at 4D-PET/CT er en relativt ny teknologi i Norge, men har vært tilgjengelig internasjonalt i flere år Solitære lunge-noduler kan være vanskelig å karakterisere på grunn av lokalisajon og liten størrelse, selv med nye PET-maskiner med time-of-flight (TOF) og punkt sprednings funksjons korreksjon (PSF) Spesielt lesjoner nær diafragma og hjerte kan bli oversett pga utsmøringen av PETopptaket som følge av pustebevegelser En metode for å korrigere for dette er 4D-PET/CT 4D-PET/CT gir en mer korrekt semi-kvantitering av FDG-opptaket. Dette på grunn av en mer korrekt attenuasjonskorreksjon med samme CT-fase. Videre kan 4D-PET/CT bli brukt til å minimalisere stråling av friskt vev og forbedre treffsikkerheten på strålebehandlingen.

minnefond har vi nå kjøpt inn lisens på permanent basis og 4D PET/CT er nå en del av vårt repertoar. Dette vil komme den aktuelle pasientgruppen til gode i fremtiden. Vi vil på vegne av avdelingen få lov til å takke familien for gaven. n

Figur 3: Bildene viser en basudorsal lungetumor i høyre underlapp. Øverst ser man et statisk FDG-PET-opptak (2 mm. per bed) uten pustegating. Neders ser man en fase av et phase-matchet FDG-PET/CT-opptak hvor PET er alternasjonskorrigert med tilsvarende CT-fase under respirasjon. En legger merke til hvor mer intenst FDG-opptaket er på bildet nederst. På grunn av pustegatingen er den phase-matchede PET preget av bakgrunnsstøy. Vi får også en mer korrekt SUVmax-verdi på 15.59 sammelignet med SUVmax på 4.45 ved fripust.

FORBUNDSAKTUELT

Disse får stipend Det er avklart hvem som får NRF-stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter for 2016. Her kan du sjekke resultatet: Cecilie Olsen-Wika: Faglig/vitenskapelig prosjekt – Comparising of contrast agent administration protocols

kr. 40 000

Kjersti Sund Solli: Kvalitetsforbedringsprosjekt og kartlegging av behovet for adaptiv strålebehandling av ØNH-kreft Kurativ strålebehandling av ØHN-kreft og behov for replanlegging

kr. 40 000

Mona Svanteson: PhD studie: Evaluation of Coronar Artery Disease with Computed Tomography Coronary Angiography

kr. 45 000

Solveig Hofvind: Vitenskapelig prosjekt: Hvorfor må det gjøre vondt å ta mammografi? Eksponering og kompresjonsparameter i digital mammografi versus tomosyntese i Mammografiprogrammet

kr. 45 000

Grete May Engeseth: Artikkelskriving og bekjentgjøring fra studien Risk estimation of cardiac toxicity following craniospinal irradiation of pediatric patients

kr. 9 000

Sundaran Kada: Presentasjon og bekjentgjøring fra studien Student Radiographers’ Attitudes Towards the Older Patient – A Longitudinal Study»

kr. 9 000

Hold Pusten nr. 5 / 2016

FORBUNDSAKTUELT

Konkurranse for avgangsstudenter!

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

ER DU AVGANGSSTUDENT I RADIOGRAFI?

Send inn bachelorsammendraget ditt til oss! TEKST: TONE RISE Norsk Radiografforbund og Hold Pusten inviterer fra og med 2017 alle avgangsstudenter i radiografi til å sende inn abstractet fra bacheloroppgaven sin til Hold Pusten det året de går ut. En jury med dyktige fagfolk vil så kåre det beste, og den eller de som står bak, får tilbud om veiledning for å skrive en fagartikkel basert på oppgaven – artikkelen publiseres i Hold Pusten. Vinneren/vinnerne får også en sjekk på kroner 5000. Det kommer mer info over jul i Hold Pusten, på holdpusten.no og på radiograf.no. Følg også med på Hold Pustens og NRFs facebooksider. PS Selv om ikke ditt/deres abstract skulle kåres til vinner, kan det likevel godt hende det kommer på trykk her i Hold Pusten. Du når oss på: post@holdpusten.no

Nye fagspesifikke facebookgrupper VED ELISABETH NORRIDGE, KOMMUNIKASJONSLEDER I NRF For å skape gode arenaer for fagdiskusjoner og utveksling av erfaringer og kunnskap har NRF opprettet ni nye fagspesifikke facebookgrupper. Som radiograf eller stråleterapeut vil du garantert finne minst én gruppe som vil være interessant og faglig relevant for deg. De ni har følgende navn: Fagforum for intervensjonsradiografer, Fagforum for skjelettrøntgen, Fagforum for CT, Fagforum for strålevern, Fagforum for barneradiografi, Fagforum for traumeradiografi, Fagforum for stråleterapi, Fagforum for nukleærmedisin og Fagforum for mammografi. I tillegg har vi fått gruppen som tidligere het MRI Norge, under vår

Hold Pusten nr. 5 / 2016

fagforumparaply, den heter nå Fagforum for MR. Alle disse til sammen ti gruppene er knyttet til hvert sitt område innen NRFs fagkurstilbud, og de som er fagansvarlig for de ulike områdene (de såkalte agentene), administrerer hver sin gruppe. Som vi fortalte om i forrige Hold Pusten, har vi også etablert grupper for beskrivende radiografer og sonografer i Norden, nemlig hhv. Nordic Forum for Sonographers og Nordic Forum for Reporting Radiographers. Da er det bare å bli med i de gruppene du finner interessante og faglig relevante for deg. Vi håper du både vil dele faglige tips og få utbytte av det andre poster i forumene.

IPR I CHICAGO

Rapport fra Chicago

Annette Schjerven og Beathe Tollefsen ved den karakteristiske skulpturen The Båtaktivitet på Chicagoelven.

Bean.

En gjeng fra Barnerøntgen i Bergen deltok på verdenskongress i barneradiologi i USA tidligere i år. Her deler en av dem noen inntrykk. VED ANNETTE SCHJERVEN, BARNERADIOGRAF International Pediatric Radiology

Society (IPR) avholdt i år sin årlige verdenskongress i Chicago. Rundt 1000 deltagere fra om lag 50 land var samlet til en faglig og sosialt innholdsrik uke.

Emneknaggene på årets sesjoner var mange, og kongressen bød også på egne hands-on-sesjoner. Alle modaliteter var representert. Barnemishandling er dessverre et høyaktuelt emne, og for oss ved Barnerøntgen, HUS var det nyttig

Hold Pusten nr. 5 / 2016

å oppleve at våre prosedyrer holder internasjonal standard. For første gang i IPRs historie ble det avholdt en parallell kongress for radiografer med interesse for pediatrisk radiografi. Paulo Graciano fra Portugal var en av tilretteleggerne for tre interessante dager. Radiografgruppen besto av deltagere blant annet fra Island, Danmark, Skottland, Kanada, USA, Holland, Portugal og Norge. Radiografenes «kongress i kongressen» foregikk i et lokale som var godt egnet for

Hold Pusten nr. 5 / 2016

gruppen på rundt 50 deltagere. Det var dermed et flott forum for diskusjoner og erfaringsutveksling. Kulturkrasj

Interessant nok er det ulike tilnærminger til barn som pasient på en radiologisk avdeling, særlig merkbart var dette mellom USA og Europa. Amerikanerne holdt en presentasjon hvor borrelåser og belter ble presentert som utmerkede midler for immobilisering. Et sykehus i USA viste

blant annet fram et octostop board, som er et slags brett barnet blir spent fast på før røntgenundersøkelsen. Det er verdt å merke seg at dette gjelder for konvensjonell røntgen, og vi fra Europa hevet noen øyenbryn over denne «strappingen» av barna. Holdningene til å benytte pårørende som holdere var også ulikt, amerikanerne virket sjokkert over at den som fulgte barnet til røntgenavdelingen, kan være den som støtter eller holder under eksponering. Men til tross for litt ulik tilnærming

IPR I CHICAGO

Litt kulturkrasj ble det da et amerikansk sykehus viste frem hvordan man enkelt kan få barn til å ligge stille under visse konvensjonelle røntgenundersøkelser ved å spenne dem fast til en plate.

«For første gang i IPRs historie ble det avholdt en parallell kongress for radiografer med interesse for pediatrisk radiografi.» mellom kontinentene var radiografene som holdt innlegg, inspirerte og genuint opptatt av barnet som pasient på en røntgenavdeling, teknisk så vel som praktisk, og det var et tydelig søkelys på at barn og voksne er to ulike pasientgrupper. Det var lagt opp til god tid for diskusjoner og spørsmål til foreleserne, og det var veldig kjekt å prate med andre radiografer som primært arbeider med barn som pasient. Stråledoser, omtak med mer

ALARA fikk god plass i innleggene, både av radiografer og radiologer. Berettigelse, optimalisering av

protokoller og kvalitetskontroll var blant det som ble diskutert. Flere understreket at barnets vekt skal være styrende når protokoller settes. Å dele inn etter alder kommer i andre rekke. Bruk av blyskjerming var også et emne som ble diskutert i gruppen, og én deltager, fra Portugal, fortalte at på deres sykehus har de (dessverre) bestemt at blyskjerming i primærfelt ikke skal brukes på barn på grunn av risiko for omtak. I et av foredragene ble det minnet om at AEC og blyskjerming i primærfelt er en dårlig kombinasjon. En student fra USA la fram sin bacheloroppgave hvor hun beskriver en kampanje kalt «Back to Basics». Kampanjen setter søkelys på det grunnleggende innen radiografien, med vekt på viktigheten av å ivareta dette i vår teknologiske verden. Hun kom med eksempler som korrekt kollimering, riktig bruk av manuelle kV/mAs-verdier

kontra AEC, rasterbruk og bruk av blyskjerming. Et innlegg viste en analyse av hvordan DAP påvirkes av unødvendig stor kollimering ved å sammenligne opprinnelig kollimering og elektronisk bildebehandling for å se på unødvendig eksponerte områder. Ingen overraskelse at konklusjonen er en oppfordring om å bruke kollimering riktig uten bildebehandling i etterkant. Opprinnelig kollimering kan hentes fra DICOM, slik at det blir lett å undersøke denne sammenhengen. Dette er det viktig å minne seg selv om, til tross for at det er synd at det skulle være nødvendig! Informasjon til pårørende om undersøkelser og strålerisiko var også et diskusjonsemne, og det var enighet om at radiografene har et stort ansvar her. En undersøkelse viste forskjeller i tilnærmingen til dette. Noen radiografer

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Gjengen fra Bergen: LIS-lege Lene Bjerke Laborie (foran t.v.) og Beathe Tollefsen, seksjonsleder ved Barnerøntgen HUS. Bak: Barneradiolog Stein Magnus Aukland, barneradiolog og professor Karen Rosendahl og barneradiograf Annette Schjerven. Og det var ikke småtteri gruppen bidro med på årets kongress: Rosendahl har et verv i European Society for Paediatric Radiology (ESPR) og var en av co-presidentene for årets kongress. Lene Bjerke Laborie holdt en forelesning og en forskningspresentasjon, som vant årets Jaques Lefevre award/best science research paper, en skikkelig fjær i hatten! Aukland hadde ansvar for et webbasert interaktivt quizprogram som ble veldig godt mottatt, og Annette Schjerven leverte en poster til den elektroniske posterutstillingen.

Lekebrannbil i Lurie Children’s Hostpital.

Et eksempel på se, ta og føle på-kunst I Lurie Children’s Hospital.

unnlot å informere på grunn av egen usikkerhet om strålerisiko. Diskusjonen gikk på om slik informasjon alltid skal gis, eller om det kun skal gjøres på spørsmål fra pårørende. Helt enige ble vi ikke i gruppen, men det var tydelig at våre amerikanske kolleger i større grad enn europeerne så dette som viktig, spesielt fra et juridisk synspunkt.

«Holdningene til å benytte pårørende som holdere var også ulikt, amerikanerne virket sjokkert over at den som fulgte barnet til røntgenavdelingen, kan være den som støtter eller holder under eksponering.»

Lunsj i 80-ende etasje

høyeste bygning er på 80 etasjer, det var en svimlende opplevelse å være invitert til en matbit på toppen der, hvor skyene svevde forbi og utsikten var fantastisk. House of Blues er et fascinerende bygg med masse blueshistorie på gulv, i tak og på vegger. Her kunne man melde seg på til en kveld med musikk og god mat. Med det innholdsrike programmet som IPR 2016 tilbød, var det ikke mye tid til å være turist i denne flotte byen. Men litt fikk vi til. En tidsforskjell på syv timer (de ligger bak oss) gjorde at det ikke var så vanskelig for oss å stille på 07.00-forelesningene (Sunrise Sessions) etter friske morgenturer i området rundet hotellet som lå tett ved Lake Michigan. Alt i alt var dette en flott og innholdsrik kongressuke, som vi er glad for at vi fikk anledning til å delta på. n post@holdpusten.no

IPR hadde antatt mange postere fra radiografgruppen, de aller fleste elektroniske. Disse kunne man gjennom uken se via egen pc eller fra visningsskjermer i utstillingsområdet eller på kaffepauserommet. En ettermiddag var det lagt opp til besøk ved Lurie Children’s Hospital i byen. Et nytt og flott sykehus for barn og unge i en syvetasjes moderne bygning. Det var lagt vekt på interaktive ta-og-føle-på-dekorasjoner, flotte farger og en vennlig atmosfære. Besøket ga mange gode ideer til planleggingen av Bergens nye barne- og ungdomssykehus som etter planen skal stå ferdig i 2022. Sosialt ble kongressdeltagerne tatt godt hånd om. Åpningsseremonien ble holdt i ærverdige Chicago Cultural Center, en eldre bygning med stil og sjarm. Chicagos tredje

Hold Pusten nr. 5 / 2016

DEBATT

Om vann og hukommelse AV RUNE STØLEN FOSSBERG, HOMEOPAT OG STYREMEDLEM I NORSKE HOMEOPATERS LANDSFORBUND (NHL) Hvis noe hjalp Usain Bolt til OL-gull,

var det ikke homeopati, argumenterer Ole André Gjerde i artikkelen «Vannets hukommelse» (Hold Pusten nummer 4 2016), og henviser til Kristian Gundersens bok «Snåsakoden» ti ganger, og Ben Goldacres bok «Bad Science» fire ganger. En kilde Gjerde også kunne ha sjekket, er den svensken Robert Hahn, forskningsleder og professor emeritus med over 300 medisinske publikasjoner på CV-en. Hahn har – etter å ha gjennomgått forskningen på homeopati – skrevet at for å ende opp med konklusjonen om at homeopati bare er placebo, er man nødt til å bruke urimelige eksklusjonskriterier (karger.com). Gjerdes artikkel starter med en klassisk skeptikerlatterliggjøring av det åpenbare, at homeopatiske medisiner som regel er ekstremt fortynnet. Men hvorfor ikke heller se på forskningen? Cirka 75% av alle laboratorieforsøk med ekstreme fortynninger viser effekt ut over placebo, og 75% av replikasjonene har vært positive (hri-research.org). Og selv forsøk med høy metodologisk kvalitet har vist effekt av ekstreme fortynninger (ncbi.nlm.nih.gov). Det gjøres også mye annen spennende grunnforskning (hri-research.org). Det man videre har funnet ut, er at ekstreme fortynninger ikke er ingenting, men at de inneholder nanopartikler av utgangsstoffet (pubs.acs.org). Professor Iris Bell har publisert flere artikler som dreier seg om nanopartikkelperspektivet (researchgate. net).

Likhetsloven finner man flere eksempler på innen skolemedisin. Ritalin for hyperaktivitet. Digitoksin for hjerterytmeforstyrrelser. Paracetamol for hodepine (1 g hver annen dag i en måned kan gi hodepine). Gullsalter for artritt. Likhetsloven går historisk helt tilbake til Hippokrates (Linn Boyd, A Study of the Simile in Medicine, Philadelphia: Boericke and Tafel, 1936). Og 14. november 2007 kunne Telemarksavisa fortelle om en pasient som hadde ligget seks år i koma, våknet etter å ha fått sovemedisin. Hyposensibilisering ved allergi blir feilaktig kalt allergivaksine i media, men er en form for homeopati som kalles isopati (hpathy.com). Gundersen påstår at prøvinger ikke har blitt gjort på nytt. Det er feil. I en blindet prøving greide to av syv homeopater å identifisere riktig middel blant 2372 midler (p<0.001) (ncbi.nlm.nih.gov). Denne prøvingen viser også problemstillingen med skjønn eller dyktighet hos den enkelte homeopat. Jeg har selv vært med på blindete prøvinger, og erfart å kunne verifisere etablert kunnskap. Jeg har også vært prøvingsansvarlig for utprøving av grunnstoff nummer 40, Zirconium. Men jeg er helt enig med Gundersen i at det ville vært ønskelig å se flere prøvinger gjort på ny. Og helt ideelt skulle man samlet en gruppe av pasienter med et lignende symptombilde som fremkom i en prøving (helst flere symptomer i kombinasjon med karakteristiske kvaliteter), og gjort kliniske forsøk. Men så var det det med tilgang på pasienter og forskningsmidler. Da jeg begynte å studere homeopati, var jeg svært plaget av allergi, og benyttet sjansen til å eksperimentere. En av mine hovedsymptomer var nysing. Mer impulsivt enn veloverveid prøvde jeg Sabadilla C30 som jeg visste hadde mye nysing i symptombildet. Her er det som skjedde: Kort tid etter at jeg har lagt middelet

ILLUSTRASJONSFOTO: FOTOLIA

«Hahn har – etter å ha gjennomgått forskningen på homeopati – skrevet at for å ende opp med konklusjonen om at homeopati bare er placebo, er man nødt til å bruke urimelige eksklusjonskriterier.» under tungen, forandres mine symptomer. Samtidig med nysingen får jeg kraftig tåreflod, noe som aldri har vært tilfellet tidligere. Jeg får også stikkinger i abdomen som jeg aldri har kjent på den måten. Jeg slår selvfølgelig opp i oversikten over homeopatiske midler og finner: Eyes; lachrymation; sneezing, with – Sabadilla (3-verdi, som betyr sterkt indikert). Sabadilla hadde også 27 rubrikker/ symptomer som gikk på stikkende smerter i abdomen. Jeg lærte noe om hvordan Sabadilla C30 virket på meg den dagen. Disse symptomene var ukjente for meg før jeg tok middelet. Jeg ble etter hvert kvitt

Hold Pusten nr. 5 / 2016

«Selv forsøk med høy metodologisk kvalitet har vist effekt av ekstreme fortynninger.» helsepersonell. Man fikk kontroll med epidemien i løpet av to uker! Cuba har nøyaktige statistikker for leptospirose mange år tilbake, og en slik nedgang under en spesielt kraftig regntid, hadde man aldri før registrert. Det var bare i provinsbyene der man ga homeoprofylakse, at man registrerte denne nedgangen. Resultatet ble forsøkt publisert i fem forskjellige medisinske tidskrift, men alle avslo, uten begrunnelse (nhl.no, ncbi.nlm. nih.gov). Det er ikke her rom for å gjennomgå metaanalysene eller rapporten fra det australske forskningsrådet (NHMRC) – som Gjerde refererer til. Men alt dette er tilgjengelig og grundig oppsummert og kommentert på Homeopathy Research Institute sine sider for den interesserte. Dessuten har også professor Robert Hahn

RNE

GJERDES HJØ

Bokstaven C står her for cent innebærer at substansen er i, og det «Jo svaker fortynnet 1 100, 30 gang e substans, til er etter hver desto me andre. Da får en «renters rente gang, og på r virknings vi -effekt», og den fullt, en fortynnin altså.» vi ender med eller så tvil om måten enten bekrefte g tilsvarende resu 1 til 1.000.00 000.000.000. Ettersom hom ltatene. 0. 000.000.000. 000. 000.000.000. gjerne gis som eopatiske remedier Ole André 000.000.000. 000.000. piller, kan man Gjer 000 (altså 60 000.000. de utføre fint nuller). Om randomiserte, du har lyst å si det høyt, placebokontr undersøkelser kan du si én ollerte være tilfellet av homeopa del substans én million, for tiske remedier andr – og det er det per e typer med million, mill viktige for oss gjort isin. Det ion, million, p million, mill er ikke hvor Resultatet? Ikke hundrevis av. ion, million, dan det virke homeopati hjal men om det million, særlig oppløften million, mill r, virker, selv om dsforbund at Hom Lan s ion eopa de. ater deler vann. ti ser ikke ut vi ikke alltid kjenner de spes Store tall gjør til å ha noen ifikke mekanis Norske Homeop utover placebo. dte mel effekt ofte Rio Så men i at vi mister hvordan vet Noen enkeltun OL e bak. perspektiv, så litt synes å vise dersøkelser g avsluttede se Vel, vi kan natu vi om et middel virker? at homeopa Under det nyli vann med diam heller for deg en sfære r mot. ti er bedre rligvis gi et det. enn placebo, eter herfra til noen som ikke middel til hva middelet virke men dette er OL-gull. Mon og at det i denn solen, si oss noe om føler seg bra, stort undersøkelser Usain Bolt til de ikke av noen e sfæren med dager senere og noen med metodisk sett tter seg heller at de motvirker e beny om ett vann ngen spør ting mole Man re om de føler er Metodiske svak kyl av den subs e svak sier oss ingen Men det er og gjør ikke prøvi seg bedre. heter i medisins heter. tansen som ne. forkant av skal kurere det jo ofte slik med kontrollgruppe fra eller studier ke studier, strek kskade i samme symptome legemidler på sin side som plager deg. og sykdomm en emans prøvinger øtt generelt, er Bolt slet med e homeopatisk leget seg er at vi blir dårli del plager ikke uvanlig, Ved en på nytt, Hahn det understr gvis: «Skaden Skolemedisinsk fortynning kriterier bedre siden, og for eksempel fjellst eker g på 200C (og OL, men heldi får kjøpt lang selv uten noen g først og ge vitenskapelige 1800-tallet står at vi beskriver hvorfor det er så viktig du opatisk behandlin t høyere forty må etter stren form for behandling. :109). hva vi gjør, for at de skal bli e så fort med home urrere igjen allerede nninger) vil fortynningen Dette omtales (Gundersen 2014 og hvordan vi gjør det, slik mentert effekt e av prøvingen doku av konk taten salg e ha virke gjern regre og resul g kunn stoff e sjon at ikke som andre kan vurd vidt et være høye at han mot gjennom enn antall atom e (registrerin opp Men om de metodisk re snittet: Når ere e» (nhl.no). Hvor ull, EUs er i universet man i alle fall godkjent i Norg på med e sitt fører svak rt verst eres, ting onise hete en måned sener mar e, er OL-g – med god ne og gjøre er opp en gin (Goldacr er harm systematis stor sannsynl hjelpe Bolt til seg mening base ne på legemidler, e 2009:34). av legemidler at det blir bedr det ). Noe krifte lands ighe på. til opps 1 t rt homeopati kan av ere her for e Biol på e. det. ogiprofessor mang du selv gjøre Så får æopatic verdt å se nærm strenge regulativer til homeopatiske deg opp en eer, i The Hom (2014:112) besk Kristian Gundersen er det åpenbart behandlingsform men s ikke s. I kalt farmakop det faktum river dette slik: Liten støt slikt krav stille at studiene som ing rundt of the United State annet Homeopati som den homeopa tidlig te fra und dersen 2014:240, av homeopa Pharmacopæia ersøkelser tiske virkelighe «Innenfor I tillegg el Hahneman legemidler (Gun ti, gjerne også viser effekt . Hadde en finner vi blant har vi den inter blir det helt tsoppfatning ble skapt av Samu e var i en periode da kriften § 3-21) er de åpenbare meto denne opplisting alkohol, plausibelt å essante effek (dett vi omtaler som Legemiddelfors diske svak hete med t i 65 prosent helle ten ville de heller malt whisky på 1800-tallet placebo. Den 2009:44, 52). hodelusekstrak r (Goldacre blant leger var dager etter stilt slike krav, i Atlanterhavet en flaske 15 på t sinen blitt ere voks mins det virke medi t ge en nærm r på som på barn drik ke sjøva iver for så å den vanli jent. La oss se melk fra katt høste spesielt interessant , på mennesk nnet mot tøm om at ondt fordr på dyr. To sukk ikke blitt godk og dette med mermenn». rt? årelating og ideen den var erpiller gir mer er som Metastudien oss først se på det så sikke at den har født, enstråler. opatiske meto enn én, dyre messig. Er nå hvorfor, og la effekt es tydelig ns lesere: røntg «Vann hus eopati» piller mer enn ier. ondt, så den home sånn gullmedalje e tale Men dersom ing for denne spalte ker» opatien for, skapelige kriter Selve ordet «hom varianter og billigere metodiske svak å takke home ig en alkoholløsn Vi kan altså sprøyter mer nok ikke så ille). av homoios viten Bolt har mye forekommer, heter stadig I 1897 ble neml tryg enn piller. Alt parat, og , og er utledet dette er kjen nd mener Usain hvilke studier og heller lete neppe er mole t konk ludere med at det ing således opp t for de flest rs LandsforbuNS med et røntgenap sonene kommer av gresk er gi ålt og tiser opate stole skal hvert bestr ema om), COMMO Home vi på, A e kyler av virke e av Hold Pust da og hvilke skal KIMEDI s (sykd Norsk lesere, men Liten syst ville man etter så mye steder. forsøksper SØREN SEN/WI stoffet igjen homeopatiske en en avklaring vi ignorere? t (samme) og patho emans teori: Likt FOTO: PAAL bryr de seg ikke For det først på mer fruktbare symptomene hos i kjøtt, fortynninger. kreves: Det t i 65 prosen Hahn I homeopatien etter sannhet e n holdes småter. vi t aversjon mot ingenting. For Men det gjør snak ker om når vi sier dekkende for ndler en metaanalyser, har vi noe vi kaller elusekstrak ske forskninge lige fremgang var blant anne at et medikam homeopatene drepe har effekt, er altså at man beha hvor man ved Den homeopati så mange stadig tror på om vitenskape t annet hod er etter ent de kaller at vannet husk (med lyst til å r sier at det har effek helbreder likt, av statistiske hjelp r de med noe dersen finner vi blan t høstet minst 15 dag oppskakethet som fremkalle r er hvilke mole i live fordi drive sin (Gun t place tig t «He utov ne øret meto medi i stede kuns boeff I e en er den der ekten. har vært der. kyler som for kombinerer trykkfølels lidelse med er på den». resultatene fra enn moderne melk fra kat (Nå skal det interessant og tjener peng hol, t , noen) og 110). Så kan man bare Så når noen ke annerledes den suveren, enke siel alko mer er i Gans ltstu spe rettf hete pto Bolt en. og dier ns navn sies erdigsier at homeopa Usain lidels felt. Slik får fødsel, 2014:104, remedier har til de får sym vi bedre hold innen et Med andre ord: opatiske an de (langt flere) de råler.» skal «medisin at ved fortynningen kattungens gjort dem frisk tiske det epunkter et middel inn for hva som es nok ikke home en» tenke seg til hvord ene som finnes utenfor Ole André Gjer re: røntgenst vi å vite om ere, ønsker er pålitelige men det skyld soner inntar eres (her registrerer man måter, fortrinns ristes på spesifikke midl plag og robuste spaltens lese forskningsresu «Friske per man at homeopatiske vis slås mot over av seg selv, ene egentlig har gått hva de hevdes midler. n ltater, og vi mene registr drømmer), og så sier elastisk obje et hardt, graf.no er fremstilt, og om unn radio tilhe listen e det e går nger kt jerde@ er at denn end – og disse sympto snak e og placeboeffekt av det ene eller aller helst skal k om ole.andre.g objektet være lever, føler me eller lign en, det (www. dette kan velge ut laget av lær å hjelpe mot. medisinen som eller om det faktisk er quality studies» akkurat de stud andre pasienten opp te middelet mot de sam og heste Dette kan også than the lower har passer dem, iene som det gjøres maskine hår. og ignorere Vil vi undersøk gjort utslaget. de ov). treatments are da fungerer soner.» er jo noen svak ynning nal lt.) Det alle andre homeopathic ncbi.nlm.nih.g («cherry-pick Ole André Gjer e dette, tren heter i denn rnment´s Natio Ekstrem fort hos syke per og evidence that gruppe pers however, the ger vi en ing»). e påstanden, for eksempe oner som får – Australske Gove Council: «based on å foreskrive urter og symptomer than placebo; Det andre vi l må det nest medisinen og more effective Det er klart at en kontrollg r plager is low because Research kan ty til, er av en ut kalle nce and at bem th rupp frem vann evide finne were å erke Heal this som e studier («sys systematiske s de søker strength of kjemikalier ty of the hvem som havn som får sukkerpiller, melt, men mill et på kloden har sirkulert considered, there tema tom, «prøvinger», hvor være litt skum odological quali iarder år og all the evidence er «prøver å iden tic reviews») som h there was jo først og fremkaller et symp som gical på sin reise vært i noen of the low meth symptomer, kan naturligvis være i hvilken gruppe, må nning, fordet itions for whic tifisere, vurd andre ord, som om et middel en eman ved forty aller meste. of high methodolo ive y was innom no health cond ere, velge og organisere all medisin, med sinen Legger vi så brukes mot lidels trials. Studies Begge gruppene tilfeldig (randomisert). dette løste Hahn e med at om du that homeopath forskning av es ved at medi at vannet husk likely to be negat til og derfor kan skjer ved luder reliable evidence høy kvalitet som er relev fremst kjennetegn tomene. ten er, selv om subs grunn tomene. Dette quality were more prosess, og helst må gjennom samme deretter å konk ant for et beste .nhmrc.gov.au). symp har disse symp el inntil forsterker du effek er fortynnet i tansen effective» (www er det en såka mt spørsmå Cochrane fører studiene at skal motvirke ner middelet, enorm grad inntar et midd viser rt eoner blind likt behandler l». fortyn at lt mme perso hhom «dob -stud om for n , må eksempel syste belt ne nærliggende ie», det at friske t, y», britis Kort oppsu oversikter av Men kan teorie å tro at alt vann det være den matiske r. Om det virke out homeopath r, disse symptome pasientene eller vil si at hverken ikke helt for («Ab virke desto tome er denn nen ans, ikke Det symp e «In får type subst hom seg? opati nå de det blitt n, og du kan eopatiske effek har home de svakere enkelt finne likt ha noe for bedre studier ke virkeligregistrerer man selv vet hvilke pasie som gir medisinen, ter – og pathic.org). Jo dem på ganske sagt alle pel si at vaksiner n det med nye og mer), registreres (her homeopatis nter som får ullt, altså. En plager (Goldacr det mot nær Så hva sier denn cochrane.org. k galt å for eksem ver, føler og drøm Deretter ser hvilke piller. g blir det helt ville g bedre «bevist». Men utviklinge mer virkningsf rliggende e 2009:35). e typen stud under en slik logik t i Men Dett man om den pasienten opple stadi dette analyser om Med en slik unde hetsoppfatnin e en flaske ier og på et vis faller ikke er tilfelle. nne e gjør det vanskelig for ene effekter som at da fungerer fortyfork finurlig effekt. :102). Virkestoffe oss tydelig at så nde lt å hell oss å den andre ikke gruppen får remedier? effekten av homeopatiske og så sier man lare hvordan nærliggende å viser viser ligne sibe i lser være eller e enn det rsøke plau re (Gundersen 2014 vet vil homeopatiske er det vesentlig får. nye unde logikk det er elet mot de samm ner. skal kunne lertid langt høye i Atlanterha remedier ningen selv om stadig stor grad. Og at hele prosessen I tillegg isky forsk – svært i virke Shan tter twh perso vaksiner er imid er, og konsentrasjonen midd . g. ansen fortse og Men mal syke m.fl r, er transparent, subst beskrives det kan jo også midl s. symptomer hos i særlig at det ikke virke opati. Gundersen ke sjøvannet effects of hom (2005): «no positive homeopatiske s. Som pp det som gjøre andre kan gjøre slik at vi eller noen -matiseres ikke home oeopathy were for så å drik 1 i blodet kan måle for ofte Resultatene syste på effekter av t hvordan netto typisk utvanning er 30C. Og omvendt: det samme en (ww w.thelan found» menn» at det ikke er av virkestoffet s Vinner du sykke står som uklar En cet.com). annen «VM-trøyas mot tømmer l-VM, får du helt annerlede :123) bemerker skal grad, og det frem forbannelse» sykle Tour de – Cucherat ersen, (2014 vanlig vitenskap vi skal se, er dette dier. Og det faktum . Men blir du France året e symptomer som m.fl. (2000): verdensmest etter med verden Kristian Gund skjer, «for innen reme man velger hvilk «There is som er et år, har r, smestertrøy Hold Puste biologi dette homeopatiske du sannsynligv e n nr. 4 / 2016 r visse symptome professor i is ditt livs seson a. Men rytteren med kalle frem 4 / 2016 VM-tr el g det året. Da øya gjør det at et midd Hold Pusten nr. ofte gjør FOTO: ISTOCK

Vannets e hukommels

Hold Pusten nr.

4 / 2016

du det gjerne

litt dårligere

dårligere enn året før; det snakk året etter. Regre sjon mot gjenn es om omsnittet.

Dette er et tilsvar på Gjerdes hjørne som står på trykk i Hold Pusten nummer 4 2016. Du finner også Gjerdes tekst på holdpusten.no.

allergien, med flere forskjellige midler. Et annet tungtveiende argument for homeopatiens virkning er forsøket med homeoprofylakse på Cuba i 2007 i regi av Finlayinstituttet. Det var marginalt med tilgjengelige vaksiner. 2,3 millioner

Hold Pusten nr. 5 / 2016

mennesker fra tre provinsbyer fikk derfor en homeopatisk oppløsning basert på fem forskjellige stammer av leptospirosebakterien, i en C200 potens (fortynnet 1:100 og ristet, 200 ganger). Fem dråper under tungen, gitt to ganger. Administrert av

en blogg med en grundig gjennomgang av metaanalysene (roberthahn.nu). Homeopatiens grunnlegger Samuel Hahnemanns motto er for øvrig: Aude sapere – våg å vite. n post@holdpusten.no

MIN ARBEIDSPLASS

Mange av de ansatte ved Unilabs Røntgen Bryn er ivrige syklister. Da er det praktisk å ha kort vei til Østensjøvannet med sine flotte turstier og sitt rike fugleliv. FOTO: ROLF THORESEN

Hektisk miljø i Bydel Østensjø De har mye å gjøre og trives godt, radiografene ved Unilabs Røntgen Bryn i Oslo. VED ANNE HELENE REITEN OG HELENE LUND I Norge består Unilabs av 12 røntgeninstitutter: Ski, Fredrikstad, Tønsberg, Drammen, Kristiansand, Hamar, Bergen, Haugesund, Sandnes, Trondheim og Oslo hvor det er to institutter: Majorstuen og Bryn. Totalt er det 300 ansatte i Unilabs Norge. Vi har god kapasitet på røntgen, ultralyd, CT, MR, mammografi og kalsiumscore. Pasienter betaler den samme egenandelen som pasienter ved røntgenavdeling på offentlig sykehus, så lenge undersøkelsen omfattes av avtale med regionalt helseforetak. Unilabs tilbyr også laboratoriemedisin: alle relevante analyser innen medisinsk

mikrobiologi, medisinsk biokjemi, patologi og miljømikrobiologi. Unilabs internasjonalt

I Europa er det 48 institutter, hvor det totalt sett gjennomføres 1,6 millioner undersøkelser årlig. Unilabs Røntgen Bryn

Vi har lokaler i fjerde etasje i Helsebygget på Bryn senter. I helsebygget jobber det også leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og tannleger som vi har et tett samarbeid med. En av hovedfordelene med lokalisasjonen er lett tilgang fra ring 3 og kort vei fra T-bane med hyppige

avganger. I tillegg er det gratis parkering. Ved Unilabs Røntgen Bryn er det totalt ansatt en avdelingsleder (radiograf), åtte radiografer, fire sekretærer og fire radiologer i faste stillinger. I tillegg er det ansatt ni timevikarer og konsulenter, hvorav to er radiografstudenter. Vi samarbeider også med radiologer som har hjemmegranskning slik at svartiden på undersøkelsene er relativt kort. Vi er samlokalisert med Unilabs Røntgen Norges felles kundesenter, som i gjennomsnitt tar imot rundt 1600 telefoner hver dag i tillegg til mail og skriftlige henvendelser per post. I tillegg tar de seg av alle avtaler og bookinger for forsikringskunder, samt utsendelse av brev og beskrivelser. Alle brev fra kundesenteret sendes via Digipost. Utstyrsparken består av en CT (64 snitt), rtg. gjennomlysning, ultralyd og to

Hold Pusten nr. 5 / 2016

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r om utfo ang seg ra e r Røn diograf n kan d drer ne ste. u e tge n B ne ved lese ryn U nila . bs

Stolte radiografer foran vår 47-kanalers MR Aera. Fra venstre: Jannicken, Fred Magne, Inge, Helene, Harald, Anne, Alf Jøran og Elias.

En smilende Sutharsan, som selger nøkkelringer for brystkreftsaken i ekspedisjonen.

MR-maskiner 1,5 Tesla, hvorav den ene er en Siemens Aera 47 kanaler (se bildet). Unilabs inngikk tariffavtale med Norsk Radiografforbund i 2015, noe alle parter er meget fornøyd med. Dette har gjort samarbeidet mellom radiografer og den administrative ledelsen bedre. Nesten alle radiografer ved Bryn er organisert i forbundet. Vi har også et meget godt samarbeid med radiografutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som gir oss gode tilbakemeldinger på hvordan instituttet tar imot praksisstudenter. Mange jobber hos oss i studietiden, tre av de fire siste radiografene som er blitt ansatt her, har vært i praksis hos oss. Radiografene får anledning til å jobbe på alle modaliteter i todelt turnus, noe som gir fleksibilitet. Arbeidsdagene krever mye selvstendig jobbing, med mulighet for et nært samarbeid med radiologer. Radiologene jobber dagtid, noe som gjør at alle kontrastundersøkelser må skje da. Om kvelden har vi alltid åpent på to MR-laber, og vi åpner rtg.- og CT-lab ved behov. Hverdagen er tidvis hektisk, men med gode rutiner og godt samarbeid er vi stort sett alltid i rute. Med et stort trykk av pasienter (cirka 250 per dag), skjer det noe til enhver tid, og tiden flyr når man har så mye å gjøre.

enten bare oss på Unilabs Røntgen Bryn eller sammen med andre institutter. Blant annet har vi vært i Dublin, London og Istanbul. På disse turene er det alltid god stemming og mye god mat. I tillegg prøver vi å få til en skitur til Trysil, og vi har årlig sommerfest og julebord. Vi har også en lunsjordning hvor fersk mat blir levert hver dag. To dager i uken har vi varmmat. Vi er en aktiv gjeng med mye idrettsinteresse og lite sykdom og fravær. Mange av de ansatte er ivrige syklister, og i år sponset arbeidsgiver at fire av oss deltok på sykkelbirken. Til slutt vil vi takke for muligheten til å fortelle litt om vår avdeling. n post@holdpusten.no

Undersøkelser

Det at det gjennomføres et stort antall undersøkelser, og variasjonen i typen

Hold Pusten nr. 5 / 2016

undersøkelser er så stor, gir anledning til egenutvikling: Man blir god på ortopedi ved mengdetrening, og man får lært seg mye nytt ved mer avanserte undersøkelser som MR abdomen med og uten kontrast, MR prostata , MR sportsbekken og MR kjeveledd. På gjennomlysningslaben utfører vi blant annet øsofagus og setter kontrast til arthrografier av skulder, hofte, kne, ankel og albue. Undersøkelsene utføres deretter på MR eller CT. En stor andel av disse pasientene er idrettsaktive. Arthropasientene er enten forsikringspasienter eller selvbetalende. En stor andel av undersøkelsene vi gjennomfører på CT, er colografier. Vi har mellom fire og syv pasienter til denne undersøkelsen hver dag, og etterspørselen er stor. Nytt system

I løpet av sommeren har vi byttet til Sectra RIS og PACS. Det har vært en utfordrende og interessant prosess. Bryn var det første instituttet som gikk over til Sectra, og i tre måneder jobbet vi i, og måtte booke rundt 5000 pasienter, i to systemer. Sosialt

Lite arbeidsmiljø gjør at vi kjenner hverandre godt, og prøver å ta oss tid til å møtes sosialt engang i blant gjennom hele året. En gang i året reiser vi på tur sammen,

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål og Curato Oslo City.

GJERDES HJØRNE

I mørket er alle svaner hvite De fleste har fått med seg at herreland-

slaget i fotball slapp inn mål mot lille San Marino i oktober. Selv uten fullt lag (alle fikk ikke fri fra jobb for å spille landskamp), scoret altså San Marino sitt første mål på bortebane i en VM-kvalik på 15 år. Jeg hadde pengene mine på at Norge skulle vinne med minst to, og det uten å slippe inn mål. Norge slapp inn mål; det var usannsynlig, men sannsynligheten var ikke null. Jeg overestimerte egne spådomsevner og underestimerte sannsynligheten for at noe usannsynlig skulle skje. Penger tapt. Igjen. For på tross av min store fascinasjon for sannsynlighetsregning, og enda større fascinasjon for fotball, taper jeg stort sett hver gang jeg prøver å forutse fotballkamper. Dette faller vel kanskje inn under Albert Einsteins definisjon av dårskap: å gjøre det samme igjen og igjen, men forvente ulikt resultat. Og i stedet for å slutte å spille på oddsen, velger jeg nettopp å fortsette. Og jeg er ikke alene om å gå i slike feller. For det er ikke bare meg; folk flest er ganske dårlige på å forutse hva som vil skje i fremtiden.

«For på tross av min store fascinasjon for sannsynlighetsregning, og enda større fascinasjon for fotball, taper jeg stort sett hver gang jeg prøver å forutse fotballkamper.» Og hendelser som har liten sannsynlighet for å forekomme, har vi en tendens til å ignorere helt. Som at San Marino skal score på bortebane. Eller at vi skal finne en svart svane. For lenge trodde vi i den vestlige verden at alle svaner var hvite. Alle empiriske funn bekreftet det, og alle skriftlige kilder viste det. Willem de Vlamingh kom imidlertid til Australia i 1697, og teorien om at det ikke fantes svarte svaner, ble falsifisert. Det viktige her er naturligvis ikke det ornitologiske, men det metaforiske: usikkerheten i spådommene våre – vi undervurderer, i verste fall ignorerer, mulighetene for svarte svaner (Taleb 2010). Vi ser på fortiden, og tror vi kan trekke gode slutninger om

fremtiden (og når uventede hendelser først har inntruffet, overvurderer vi hvor godt vi var i stand til å forutse dem). Bertrand Russel (Taleb 2010:40-41) presenterte en variant av dette problemet. Se for deg en gris som får mat hver dag. Hver eneste mating styrker grisens tro på at det er en generell regel at den får mat hver dag av vennlige mennesker. Men den skal jo være ribbe på julaften, så lille julaften inntreffer noen begivenheter som gjør at denne reglen får seg et grunnleggende skudd for baugen. Hva slags generelle slutninger kunne grisen trekke om fremtiden, basert på at den ble matet hele livet, hver dag, frem til lille julaften? Muligens ganske mange, men sannsynligvis litt mindre enn den trodde, her dukket det opp en svart svane. Noe har fungert i fortiden, frem til det – uventet – ikke gjør det lenger, og det vi har lært fra fortiden, viser seg å i beste fall være irrelevant, og noen ganger veldig farlig. Se på store, historiske hendelser. Etter napoleonskrigene og en lang periode med fred kunne man tro at tiden for store konflikter var over. Så kom 1914 og tidenes (til da) dødeligste konflikt. Så ble første verdenskrig omtalt som «krigen som skulle ende alle kriger». Men seierherrene dro til Versailles for å forhandle frem fredsavtalen som skulle ende freden, og denne avtalen ble direkte årsak til Adolf Hitlers inntreden i tysk politikk. Eller Sovjetunionens og Berlinmurens fall. Eller «alle» teknologiske fremskritt. IBM-sjefen trodde på slutten av 40-tallet at det i fremtiden kun ville være behov for fem datamaskiner. Hvem så spredningen av internett komme? Alexander Fleming ryddet på kontoret sitt da han fant at penicillinsopper hadde ødelagt et av eksperimentene han var i gang med. Han snublet over antibiotika. Nesten ingen oppfinnelser har kommet etter en tydelig og opplagt plan – de har vært svarte svaner (Taleb 2010:167-168). Noen som hadde observert grisen vår i alle dens dager frem til 23. desember, kunne fort fortalt oss at det ikke fantes noen bevis for at det ville forekomme en stor og uventet hendelse. Men dette må ikke forveksles med at det fantes

bevis for at det ikke ville forekomme en slik hendelse. Selv om ordbruken kan tyde på at den logiske distansen mellom utsagnene ikke er så stor, utgjør den lille forskjellen hele forskjellen. John Stuart Mill sa nemlig ikke at alle konservative er mindre intelligente, men at alle mindre intelligente er konservative. Vi må altså skille mellom fravær av bevis, og bevis for fravær (Taleb 2010:52,54). Usannsynlige og uventede hendelser lar seg ikke forutse ved at man tar utgangspunkt i mer ordinære hendelser i fortiden. Likevel later vi som om svarte svaner ikke eksisterer. Vi overser det ekstraordinærere og fokuserer på det vanlige og normale: Vi planlegger for en verden uten svarte svaner (Taleb 2010:135). Vår manglende evne til å forutse svarte svaner medfører at mange «profesjonelle spåmenn» tror de er eksperter på å forutse fremtiden, mens de i realiteten ikke er det. De vet ikke mer enn deg og meg, men dresser seg selv opp i blazer og slips, og presenterer antagelsene sine innpakket i kompliserte modeller og matematiske uttrykk. Spør fondsforvalteren din om han eller hennes definisjon av risiko og odds i forvaltningen, så får du antagelser og forventninger som ekskluderer svarte svaner, og derfor forutsigelser som ikke nødvendigvis har så veldig mye bedre predikativ verdi enn astrologi.

«Lenge trodde vi i den vestlige verden at alle svaner var hvite. Alle empiriske funn bekreftet det, og alle skriftlige kilder viste det.» Daniel Kahneman (2013:233–234) påpeker at resultatene etter mer enn femti års forskning er utvetydige: «For det store flertallet av fondsforvaltere er det å plukke aksjer mer som å kaste terning enn å spille poker». De spiller et sjansespill, men de fleste av dem vet ikke at så er tilfellet. De har en subjektiv oppfatning om at de valgene de tar, er fornuftige og informerte. Og ut fra lønningene til disse forvalterne kan det synes som om vi belønner flaks som om det var dyktighet. Tilsvarende har vi folk som lever godt

Hold Pusten nr. 5 / 2016

FOTO: BAS MEELKER/ISTOCK

«Vi ser på fortiden, og tror vi kan trekke gode slutninger om fremtiden.» av å delta i ekspertpaneler i mediene – «kommentariatet». Psykologen Philip Tetlock publiserte i 2005 en 20-årsstudie (Expert Political Judgment: How good is it? How can we know) hvor 284 politiske og økonomiske eksperter ble bedt om å «spå» hvorvidt gitte hendelser ville forekomme innen de områdene de spesialiserte seg, og i tillegg rangere sannsynligheten for tre ulike utfall: «Alt fortsetter som før», «mer av noe» og «mindre av noe». Tetlock fikk mer enn 80 000 forutsigelser. Ekspertene gjorde det dårligere enn om de bare hadde tildelt like stor sannsynlighet til hvert av de tre mulige utfallene, «folk som bruker tiden sin på og tjener til livets opphold ved å studere et bestemt emne, produserer dårligere prediksjoner enn pilkastende aper» (Kahneman 2013:237-238). De som vet mer, spår riktignok litt bedre enn de som vet mindre, men de som vet mer, er også de minst pålitelige, fordi de «utvikler en sterkere illusjon om ferdigheten sin og blir urealistisk trygg på sine egne meninger» (Kahneman 2013:238). Men så er det jo gjerne sterke meninger seere og produsenter vil ha i TV-sendingene sine. Hva med oss ikke-eksperter, er vi noe bedre? Det viser seg at også vi har en tendens til å overestimere det vi vet, og underestimere usikkerhet. I underkant av

Hold Pusten nr. 5 / 2016

40 prosent av gifte skiller seg. «Men ikke vi, ikke oss – vi passer jo så bra sammen». Ifølge forsikringsselskapet If (VG, 14.07.09) mener to av tre norske bilister at de er flinkere til å kjøre enn gjennomsnittet (dette kan naturligvis ikke gjelde mer enn 50 prosent). Blant menn mellom 45 og 65 år mener 88 prosent at de er gode eller svært gode sjåfører. Denne gruppen topper ulykkesstatistikken, «vi kommer ikke utenom at de voksne kara faktisk nå utgjør en særlig risikogruppe – selv om de kanskje ikke tror det selv», er hva Trygg Trafikk har å si om det (Drammens Tidende, 10.10.16).

«John Stuart Mill sa nemlig ikke at alle konservative er mindre intelligente, men at alle mindre intelligente er konservative.»

en overbevisning basert på fortidige hendelser, og dette gjør det vanskelig å akseptere begrensningene i spådomsevnene våre. Altså: Vi overestimerer det vi vet, og underestimerer risikoen for svarte svaner. Kanskje kan vi kalle det epistemisk arroganse. Om jeg overlever til i morgen, kan jeg anta at a) det er enda mer sannsynlig at jeg er udødelig, eller b) jeg er et steg nærmere døden. Jeg velger det første. Vi lærer oss ikke at vi ikke lærer at vi ikke lærer. Hybris? n ole.andré.gjerde@radiograf.no Kilder: Kahneman, Daniel (2013): Tenke, fort og langsomt. Taleb, Nassim Nicholas (2010): The Black Swan. The impact of the highly improbable. Tetlock, Philip (2005): Expert Political Judgment: How good is it? How can we know?

Og hva med min egen oddsspilling? Vel, under fotball-VM i 2010 ble jeg slått av blekkspruten Paul, som tippet korrekt utfall i alle Tysklands kamper (det ble dessverre litt uro foran semifinalen da tyske Paul spiste østersen med det spanske flagget på, i stedet for det tyske. Tyske fans truet med å lage paella av Paul. Men Paul fikk rett (VG, 08.07.10)). Verden er for kompleks til at vi kan forutsi den, så la oss ikke klandre noen for å ta feil om fremtiden. Problemet er når vi blir for sikre på egne spådommer. Vi tar ikke hensyn til statistiske prestasjonsstudier når de bryter med inntrykkene vi har dannet oss av erfaring. Vi konstruerer

RADIOGRAFETIKK

DIAGNOSTISK INFORMASJON:

Når kan og bør vi fortelle hva vi ser? AV KRISTIN BAKKE LYSDAHL, GURI BOLSTAD OG RANDI WIIK JAHNSEN En ikke uvanlig diskusjonen blant

radiografer handler om hva vi kan formidle av diagnostisk informasjon. I Rådet for radiografetikk har vi tidligere mottatt følgende eksempel: En sykepleier følger pasienten til CT-caput og spør radiografen «ser du noe på bildene?» og får til svar «nei, dette ser fint ut». Radiografen spesifiserte riktignok at han svarte ut i fra eget radiograffaglig ståsted. Radiologen så på bildene ca. 10 min etter at de var tatt og måtte ringe henviser for å opplyse om at alvorlig patologi var påvist. I kommunikasjonen mellom radiografen og radiologen kommer det fram at de begge er redde for at sykepleier kunne ha gitt informasjonen videre til pasienten. Vi opplever også ganske ofte at sykepleier som følger pasienten uttaler seg til pasient om hva de mener å ha sett på bildene. En ofte hørt frase er: “vi så det og det, men nå skal en spesialist se på bildene før du får det endelige svaret”. Det kan være ulike motiver for at vi gir fra oss diagnostisk informasjon, for eksempel ønske om å berolige pasienten, som kan være en god grunn. Kan det også tenkes at vi også uttaler oss om hva bildene viser for å bli respektert og verdsatt som kompetent fagperson – kanskje særlig når det er annet helsepersonell som spør? Man kan jo oppleve at andre helsearbeidere ikke forstår at radiografarbeidet består i å fremskaffe et godt bildemateriale, noe som krever mer enn bare «knappetrykker-ferdigheter»? Presset mot at radiografer formidler funn, kan henge sammen med tidspress i avdelingene og generell forventning i samfunnet om umiddelbare svar (jf. for eksempel ordningen med pakkeforløp). Det kan også tenkes at forventinger om formidling av funn vil øke i fremtiden ettersom det sannsynligvis blir flere radiografer med formell kompetanse i

tolkning og beskrivelser av skjelettundersøkelser, fordi skillet mellom radiograf og radiolog blir mer utydelig for pasienter og annet helsepersonell. Kan/bør/må radiografen formidle diagnostisk informasjon?

Helsepersonelloven kan gi en pekepinn om radiografens ansvar med hensyn til å gi fra seg diagnostisk informasjon. Der er faglig forsvarlighet beskrevet slik: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.» I de yrkesetiske retningslinjene til NRF heter det i pkt. 2.6 at «Radiografen erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning ved behov». Den klareste føringen vi kan lese ut av dette, er at det som hovedregel vil være faglig uforsvarlig av radiografer å formidle diagnostisk informasjon, siden de aller fleste radiografer ikke har (formell) kompetanse til dette. Generelt kan vi si at informasjonshungrige pasienter ikke vil ha noen helseprofitt av at radiografen formidler et usikkert, uformelt svar på undersøkelsen, men kommer bedre ut ved å få svar fra henvisende lege, som har ansvar for videre oppfølging av pasienten. Konsekvenser av «desinformasjon» fra radiografen kan være alvorlig, i verste fall

«Generelt kan vi si at informasjonshungrige pasienter ikke vil ha noen helseprofitt av at radiografen formidler et usikkert, uformelt svar på undersøkelsen.»

FOTO: ISTOCK

føre til at pasienten blir feilbehandlet. Formidling av en usikker diagnostisk informasjon kan dessuten gjøre pasienten utrygg. Tilsvarende kan formidling av (usikre) funn føre til mistillit til yrkesgruppen blant annet helsepersonell. Et typisk eksempel på illegitim formidling er gitt i innledningen: Dersom du gir ut diagnostisk informasjon til en sykepleier som sitter bak ryggen din i sjalterommet og kun

Hold Pusten nr. 5 / 2016

spør av nysgjerrighet eller for å «holde en samtale i gang» (se Helsepersonelloven § 21 a, om taushetsplikt). Vanskeligere kan det være hvis for eksempel en LIS spør deg om hva du ser. Det kan være lærerikt for begge parter å diskutere hva man ser i bildene, men hva hvis din vurdering blir tillagt større vekt enn du synes den bør? Finnes det unntaksvise situasjoner der det er legitimt å formidle hva man ser i bildene, til pasienten? Radiografer

Hold Pusten nr. 5 / 2016

kan argumentere med at man må kunne bekrefte en diagnose som pasienten allerede vet eller har sterk mistanke om. For eksempel ved en fraktur som er åpenbar, eller til og med synlig med det blotte øye. I slike tilfeller vil det

være urimelig å ikke gi et bekreftende svar når pasienten spør. Gjør vi ikke det, vil vi fremstå som lite troverdige. Problemet med et slikt argument er at det kan være vanskelig å avgrense hva som er «åpenbart». I tillegg kan vi

«Overfor medisinsk ansvarlige har vi ikke bare anledning, men også en plikt til å formidle diagnostisk informasjon, basert på kravet til faglig forsvarlighet.»

RADIOGRAFETIKK

De tre forfatterne utgjorde fra 2012–2015 Rådet for radiografetikk, som er en del av Norsk Radiografforbund. Hovedoppgaven er å vurdere etiske problemstillinger og gi råd basert på et yrkesetisk verdisyn overfor forbundets medlemmer, forbundets sentrale organer og samfunnet. Historier som denne er typiske for agendaen på rådets jevnlige møter.

mangle relevant klinisk informasjon om pasienten, hva om det for eksempel er en patologisk fraktur? Overfor medisinsk ansvarlige har vi ikke bare anledning, men også en plikt til å formidle diagnostisk informasjon, basert på kravet til faglig forsvarlighet. Det handler om situasjoner hvor det ikke å videreformidle det vi ser/tror vi ser, kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, i verste fall gå utover liv og helse. Ved mistanke om alvorlige funn, eller tvilstilfeller, der pasienten er tjent med rask behandling, plikter radiograf å kontakte radiolog (se Helsepersonelloven § 4, om forsvarlighet). Kanskje er det også nødvendig med supplerende bilder? Formidling av funn til sykepleiere kan også være forsvarlig, for eksempel hvis du mistenker truende tverrsnittslesjon. Dette er informasjon som sykepleier trenger i sin pasientbehandling. Det forutsettes da at sykepleieren selv forvalter denne informasjon forsvarlig. Vi bør være oppmerksomme på om denne plikten til å formidle diagnostisk informasjon trues av stress og høyt arbeidstempo, i form av at radiografen dels kan bli uoppmerksom slik at de overser funn, og dels gjør det vanskelig for dem å avsette tid til å kommunisere med radiologen. For eksempel på en CT-lab med et høyt antall Ø-hjelp-pasienter, hvor man ikke har/tar seg tid til å sjekke bildene før pasienten forlater avdelingen. Eller kan tidspresset også være et vikarierende argument for ikke å rapportere videre det de ser, altså en unnskyldning som dekker over ansvarsfraskrivelse fra radiografens side (jf. Yrkesetiske retningslinjer pkt. 3.2.)? En annen utfordring kan være varierende «diagnostisk» kompetanse hos radiografene: Er det slik at ansvaret for å varsle radiologen er avhengig av radiografens erfaring og kompetanse? Også overfor pasienter kan vi i gitte tilfeller plikte å formidle diagnostisk informasjon. På samme vis som overfor helsepersonell må dette være begrunnet i hvilken betydning denne informasjonen

kan ha for den videre behandlingen av pasienten. For eksempel hvis man ser noe i bildet som krever øyeblikkelig innleggelse, eller man vil forsikre seg om at pasienten får adekvat behandling innen rimelig tid. Det siste kan handle om å forsikre seg om at en poliklinisk pasient har avtale med henvisende lege. Behovet for å formidle direkte til pasient kan naturlig nok være større i rurale strøk med begrenset tilgjengelighet til radiolog og annet helsepersonell. En studie blant radiografer i rurale områder i Australia beskriver presset de opplever med tanke på å gi diagnostisk informasjon, og de dilemmaer radiografen dermed settes i (1).

«Også overfor pasienter kan vi i gitte tilfeller plikte å formidle diagnostisk informasjon.» Hvordan kan/bør radiografens diagnostiske informasjon formidles?

Av det overstående bør det gå frem at i de fleste tilfeller er det riktig å ikke formidle diagnostisk informasjon. Hvordan kan man da gå fram for å unnlate å svare på direkte spørsmål om funn? Det vil nok variere avhengig av situasjonen, men et felles mål må likevel være at svaret er preget av ærlighet og at vi vil den som spør vel (for eksempel ved å unngå å fornærme eller bekymre unødig). Samtidig vil vi på bakgrunn av kompetanse og erfaring ikke fremstå som en ukyndig person. Noen elementer som kan inngå i svaret (og som er velkjent for radiografer), er å henvise til at et sikkert svar først kan gis etter at bildene er etterarbeidet, analysert av radiolog, og ev. sammenliknet med bilder fra tidligere undersøkelser. Man kan også henvise til kompetanse og ansvars- og oppgavefordeling. Mange godtar en slik forklaring greit, og gjør de det ikke, får vi tåle at noen drar litt på smilebåndet og

sier noe à la «jammen du ser vel noe du som tar bilder hele dagen?» Å formilde diagnostisk informasjon til medisinsk ansvarlig må selvsagt følge normer om faglig presisjon og så videre. I informasjon til for eksempel sykepleier kan man vektlegge at man må avvente svar fra radiologen, men gi foreløpige råd om konsekvenser, for eksempel at pasienten må unngå belastning. I tilfeller hvor vi kan og bør formidle hva vi ser i bildene direkte til pasienten, kan man formulere seg med varsomhet og overlate den helhetlige og detaljerte informasjonen til medisinsk ansvarlig. Den ovennevnte studien fra Australia gir eksempler på hvordan radiografene «filtrerer» hva de sier og bruker språklige strategier for oppnå at budskapet er tilstrekkelig klart (for eksempel til at de oppsøker sin lege) og unngå å gi dem unødige bekymringer.

«I informasjon til for eksempel sykepleier kan man vektlegge at man må avvente svar fra radiologen, men gi foreløpige råd om konsekvenser, for eksempel at pasienten må unngå belastning.» For å oppsummere: Radiografer bør ta kontakt med radiolog ved mistanke om alvorlig funn, hvor det er viktig for pasient å få rask tilbakemelding/behandling. Hva som ellers er rett og galt i formidling av bildeinformasjon, er mer usikkert og kan variere. Derfor bør dette diskuteres mer både innad i avdelinger/enheter og i radiografmiljøet generelt – gjerne her i Hold Pusten! Målet må være å redusere vår usikkerhet omkring hva som er etisk, juridisk og faglig holdbart og komme frem til en felles forståelse av formidling av diagnostisk informasjon, slik at våre pasienter og samarbeidspartnere blir møtt med en profesjonell holdning til disse spørsmålene. n post@holdpusten.no 1. Squibb, K., et al., Australian rural radiographers’ perspectives on disclosure of their radiographic opinion to patients. Radiography, 2015. 21(1): p. 25-29.

Hold Pusten nr. 5 / 2016

KOMMENTAR

«Ja visst gör det ont … … när knoppar brister», skrev den

svenske dikter Karin Boye i 1935. Et intenst kjærlighetsdikt som nok er det mest kjente som dikteren har skrevet. Diktet beveger fortsatt, og det kommer til å bevege i mange år fremover. Mange elever i videregående skole har tolket og analysert dette diktet frem og tilbake, opp og i mente – med varierende hell, vil jeg tippe. Min klasse på videregående fikk andre dikt som vi skulle tolke og analysere, også det med varierende hell. Dette blir ingen analyse av diktet, kan jeg love, men det får meg til å tenke på det som skjer innenfor bildediagnostikken i Norge. Jeg tenker generelt på oppgavedeling, og spesielt på beskrivende radiogra-

Nå er det kommet på plass en videreutdanning for radiografer i tolkning og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder i Norge. Et kvantesprang! Første kull startet i høst og skal være ferdig ved utgangen av 2017. Institusjonene som utdanner radiografer, har fått mye kritikk fra mange hold om både innhold og utførelse av deres oppdrag, men ved å få på plass en videreutdanning for beskrivende radiografi har de fått til noe som «tar tiden», er visjonært og fremtidsrettet. Jeg er en av de seks som er i gang med videreutdanningen. Veien hit har vært lang, og den har vært vanskelig. Både for NRF, bildediagnostiske avdelinger, utdanningsinstitusjoner, radiografer, radiologer og andre involverte. Det kom-

«Forandringer kommer ikke av seg selv. Forandringer kommer fordi noen vil noe, og klarer å videreformidle det i ulike fora.» fer. Vi i sentralstyret har snakket om dette i årevis, det har vært skrevet i Hold Pusten om det i årevis, og det har vært tema på kurs og konferanser i NRF i årevis. Det har vært mye snakk, for å si det slik. Det var svært gledelig da jeg for noen år siden fikk høre at Sykehuset Østfold hadde laget en masterplan om å få beskrivende radiografer inn i deres avdeling, og ikke nok med det; det var ledelsen ved sykehuset som hadde satt det på agendaen! Det finnes noen andre som også ser det vi radiografer har påpekt, og det som NIFUrapporten om flaskehalsproblematikken innenfor bildediagnostikk også pekte på som én mulig løsning: at oppgavedeling er til det beste for pasientene som daglig kommer til røntgenundersøkelser. Sykehuset Østfold hadde en plan, og de klarte å få det til, selv om jeg har forstått at det ikke var uten sverdslag.

Hold Pusten nr. 5 / 2016

mer den fortsatt til å være, fordi dette kommer til å endre hverdagen for de involverte. Det sies at forandring fryder, men vi må ikke glemme at det også smerter. De første beskrivende radiografene utdannet i Norge blir pionerer, fordi de er de første som gjennomfører utdanningen. Vi vet at radiologene synes dette er veldig, veldig smertefullt, og de kommer kanskje til å synes det veldig lenge. Det

som er positivt, er at det finnes radiologer der ute som evner å tenke selv, si det høyt og som stiller opp som mentorer for de som begynner på videreutdanningen som beskrivende radiograf. Det kan komme til å bli utfordrende for radiografer også, utfra de erfaringer som de beskrivende radiografene som allerede finnes i landet, har gjort seg. Forandringer kommer ikke av seg selv. Forandringer kommer fordi noen vil noe, og klarer å videreformidle det i ulike fora. Forandringer kommer fordi tanker og ideer spres og videreutvikles. Mange radiografer er rede til å bidra aktivt til forandring. Gi tid og rom til dette, er min oppfordring. Man må velge om man vil gå forlengs eller baklengs inn i fremtida. For meg virker det mest logisk å gå forlengs; beskrivende radiografer har en naturlig plass innenfor den norske bildediagnostikken! Karin Boyes dikt avsluttes med at knoppene springer ut, redselen forsvinner og trygghet skapes. Jeg håper at det også blir slik innenfor bildediagnostikken for beskrivende radiografer. Hvor lang tid det vil ta, er det ingen som vet, fire år? Kanskje ti? Det er bare én ting å si: Lykke til! post@holdpusten.no

Camilla Samuelsen er radiograf i Hammerfest og begynte i høst på den nye videreutdanningen i beskrivende radiografi her i landet. Samuelsen er også nyvalgt første nestleder i Norsk Radiografforbunds sentralstyre.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

KURS OG KONFERANSER

MR-kurs for viderekomne 23.–25. november på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Alle som jobber med MR, og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kunne optimalisere protokoller og prosedyrer på MR-laben. Deltageren skal få innblikk i og kunnskap om avanserte MR-teknikker for anatomiske regioner, hvor optimalisering av sekvenser og protokoller er hovedfokus. På programmet står blant annet sikkerhet, avanserte teknikker, tips & triks samt optimalisering. Kursdeltagerne skal etter kurset sitte igjen med kunnkap som de kan bruke i eller utfordre egen praksis på avdelingen med. Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Strålevern Dato: 29. og 30. november 2016 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse. Læringsmål: deltakerne skal etter endt kurs ha fått oppdatert kunnskap om dosebegreper og utregning av doser, og de skal ha fått kjennskap til hvordan og hvorfor stråledoser skal overvåkes. Deltakerne skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan de kan starte opp et kvalitetsprosjekt på avdelingen. Program og påmelding på radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Fagkurs 2017 Norsk Radiografforbunds fagkurs er godkjente av Akademisk Studieforbund, og får i snitt karakteren fem av seks på evalueringene.

17.01.–20.01.

MRI in Practice

15.02.–17.02.

Traume

09.03.–10.03.

Stråleterapi

28.03.–31.03.

Mammografi

26.04.–28.04.

Skjelettundersøkelser

10.05.–12.05.

CT hjerte

13.09.–14.09.

Høstkonferansen og Lederdagene

21.09.–22.09.

Nukleærmedisin

01.11.–03.11.

CT-kolografi hands-on workshop

15.11.–17.11.

MR for viderekomne

22.11.–23.11.

Strålevern

Informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs Medlemmer i Norsk radiologisk forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening För Röntgensjuksköterskor får medlemspris på fagkursene. Medlemmer i Norsk Radiografforbund har i tillegg prioritet. Fagutviklingsleder Hans Flaata er ansvarlig for fagkursene, og kan kontaktes på e-post hans@radiograf.no eller på telefon 23100470.

Hold Pusten nr. 5 / 2016

NYTT OM NAVN

Bergensforsker fikk pris på ISRRT Bare én radiograf tok turen helt til Seuol for å delta på verdenskongress i oktober. Til gjengjeld kom han hjem med pris.

FORBUNDSAKTUELT

Ny første nestleder kom på plass i september

TEKST: TONE RISE Verdenskongressen til den internasjonale paraplyorganisasjonen for radiografforeninger, ISRRT, ble nylig avholdt i Sør-Koreas hovedstad Seoul. 57 nasjoner var representert, og fra Norge var det én deltager, nemlig radiograf og førsteamanuensis Sundaran Kada fra Høgskolen i Bergen. Kada hadde en muntlig presentasjon av abstractet fra sin studie om radiografstudenters holdninger til eldre pasienter, og for dette mottok han kongressens pris for beste muntlige FOTO: BODIL ANDERSSON abstract. Hold Pusten gratulerer! ISRRTs verdenskongress avholdes annethvert år. I 2018 legges den til Trinidad og Tobago.

Maren Ranhoff Hov etter delfinalen i Oslo der hun stakk av med seieren.

På pallen i Forsker Grand Prix for CT i ambulanse-prosjekt Maren Ranhoff Hov gikk til topps i Forsker Grand Prix i Oslo, og endte på annenplass i landsfinalen i Bergen. TEKST: TONE AGUILAR

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS I september avholdt Norsk Radiografforbund ekstraordinært landsmøte som følge av at Anne June Iversen måtte trekke seg som første nestleder. Dette fordi hun er gått over i en stilling som ikke er forenlig med vervet. Foreslått som arvtager var Camilla Samuelsen, som før møtet var ordinært styremedlem, og hun ble valgt ved akklamasjon. Her er den nylig avtroppede (t.v.) og den nylig påtroppede.

Feiret forskningsforum I forbindelse med NRFs ekstraordinære landsmøte markerte også Radforum (Radiografifaglig forskningsforum) sitt tiårsjubileum. I den anledning hadde de invitert Julie Nightingale, professor ved Salford University i Manchester og redaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Radiography. Hun presenterte utviklingen innen radiografifaglig forskning i Storbritannia. Her er Nightingale (t.v.) sammen med Radforums leder Kari Gerhardsenn Vikestad.

Hold Pusten har tidligere omtalt forskningsprosjektet i Østfold der de har prøvd ut CT i ambulanse for raskt å avgjøre om hjerteinfarkt skyldes hjerneblødning eller blodpropp. Lege og stipendiat i Norsk Luftambulanse, Maren Ranhoff Hov, som er ansvarlig for prosjektet, vant i slutten av september Oslo-finalen Forsker Grand Prix Oslo for sin presentasjon av prosjektet. Dette sikret henne en plass i landsfinalen, som fant sted den 1. oktober i Bergen, og der hun måtte se seg slått av fysiker Sofie Snipstad fra NTNU. Forsker Grand Prix er en årlig konkurranse blant doktorgradsstudenter i hvem som er best til å formidle forskningen sin. – Det betyr mye for meg å sette søkelys på at formidling er en del av jobben som forsker, og det har vært en flott læringsprosess frem mot finalen, sa Hov til Hold Pusten etter å ha gått til topps i delfinalen i Oslo. Når det gjelder ringvirkningene søkelyset i kjølvannet av dette har for forskningsprosjektet om CT i ambulanse, fremhever hun spesielt muligheten dette gir henne til å formidle budskapet om at hvert minutt gjelder for å redde funksjoner hos slagpasienter. – Vi håper at økt kunnskap om hjerneslag og behovet for tidlig diagnostikk og behandling skal nå ut til mange, sier hun, og legger til: – I fremtiden ønsker vi med forskningen vår å bidra til at pasienter som rammes av hjerneslag i Norge, får et bedre akuttmedisinsk behandlingstilbud enn de gjør i dag.

Hold Pusten nr. 5 / 2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Ettertraktede saker, men hvilket grunnstoff består diamanter av?

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket grunnstoff består diamanter av?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

2 Hvilket sykehus leder Tor Ingebrigtsen? 3 Hva heter damebladet som Aller med Ellen Arnstad i spissen grunnla for 22 år siden, og som det i oktober ble kjent at legges ned? 4 Hva var det administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i arbeidsgiverorganisasjo-

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

nen Virke opprinnelig utdannet seg til? 5 Hvis du lider av xenofobi, er du redd for …? 6 Hva slags melk lages osten chèvre av? 7 Hva slags minister er Solveig Horne? 8 Hva heter kremen hvis navn så å si er på alles lepper takket være Therese Johaug?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

9 I bowling får du to forsøk på å felle kjeglene, men hvor mange kjegler er det? 10 Hvilke to norske byer begynner på G? Svar: 1) Karbon 2) UNN 3) Henne 4) Hun er radiograf, en periode var hun også leder i Norsk Radiografforbund 5) Det som er fremmed/ukjent, brukes gjerne om fremmedhat 6) Geitemelk 7) Barne- og likestillingsminister 8) Trofodermin 9) 10 10) Gjøvik og Grimstad 10) 10

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Utgivelsesplan 2016

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten nr. 5 / 2016

Utgivelsesdato

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse. Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Nr.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Husk å bestille almanakk innen fredag 25. november! Norsk Radiografforbund sender ikke lenger automatisk ut almanakk til alle medlemmer. Vil du ha almanakk for 2016, må du derfor bestille deg en. Send en mail til nrf@radiograf.no og si at du ønsker den, oppgi navn, adresse og medlemsnummer (det finner du på baksiden av Hold Pusten).

Returadresse: Norsk Radiografforbund, RĂĽdhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

The Protector By Your Side

Reduce Clinicians Radiation Exposure with tungsten and lead shielding and hands-off operation thanks to automated dose preparation and infusion. L.NO.MKT.10.2016.1648

Personalize Patient Care with automated weight-based dosing from a simple touchscreen. Connect your PET imaging practice with wireless import of PET schedule and export of infusion record and radiation dose with Intego Connect.

Bayer AS Drammensveien 288 Postboks 193, 1325Â Lysaker radiology.bayer.com

Pust igjen!