Hold pusten 05 2015

Nr. 5 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MALMØ: NORDISK KONGRESS BLE

NORDISK SUKSESS Samler ph.d.-radiografene

KOMMENTAR:

En tillitsvalgts bekjennelser

www.healthcare.siemens.com/medical-imaging

Fortid. Nåtid. Fremtid.

Din samarbeidspartner innen bildediagnostikk.

I Siemens Healthcare er vi opptatt av å utvikle innovative løsninger som kan bidra til smartere bruk av ressurser i helsesektoren.

I mer enn 160 år har Siemens Healthcare levert teknologi som kan bidra til å bekjempe våre mest truende sykdommer.

Smart bruk av teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene.

Det skal vi fortsette med. Sammen skal vi utvikle norsk helsevesen til det beste for pasienten og samfunnet.

Answers for life.

4

16

Lindrer faglig ensomhet

Innhold

En gang i tiden studerte jeg lingvistikk, og i hovedoppgaven skrev jeg om et fenomen ved verbsystemet i moderne gresk.

Sært, jeg vet, og det var ensomt, faglig sett, for nesten ingen i Norge drev (eller driver for den saks skyld) med moderne gresk på universitetsnivå (jeg måtte til Sverige for å ta eksamen i det). Etter hvert droppet jeg derfor drømmen om doktorgrad (og det var virkelig et hjertebarn for meg) og ble journalist i stedet.

Jeg forteller dette fordi jeg vet litt om faglig ensomhet. Og det er relevant her fordi det begynner å bli en del norske radiografer og stråleterapeuter som tar doktorgrad etter hvert. De er godt spredd rundt omkring, og ofte er de med i tverrfaglige forskningsprosjekter som eneste radiograf.

Derfor har Radiografifaglig forskningsforum (Radforum) lagt seg i selen for å finne alle landets ph.d.-stipendiater med radiografifaglig bakgrunn og samle dem til et årlig seminar. De fant ti, et lite detektivarbeid, da det ikke finnes noe register over slikt, og seks av de oppsporede fikk faglig påfyll og moralsk støtte på det første seminaret i rekken, som fant sted i sommer. Jeg har en sterk mistanke om at dette er kjærkomredaktør ment. Les mer på side 19.

Aktuelt 4 Nordisk Kongress i Malmö 19 Ny seminartradisjon: Kun for ph.d.-radiografer!

14 Et fag i rivende utvikling 20 Rekruttering av stråleterapeuter: – Kapasiteten må økes

Faste spalter 16 Min arbeidsplass: Volda sjukehus 30 Hold Pusten fra arkivet 31 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 9 Forbundslederen 22 Gjerdes hjørne: Løgn, forbannet løgn og statistikk 24 CT hjerte på kursplanen 27 Kommentar: En tillitsvalgts bekjennelser

Fag 10 UL-måling av IMT i halsarteriene

«Tematikken denne gang burde også vært rettet mot noe tidsaktuelt, men dette er min siste leder, derfor ønsker jeg å bruke spalteplassen til å takke for meg etter 18 år i Norsk Radiografforbund.»

Forbundsleder i NRF Anna Pettersen, les mer på side 9.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2015

24

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Fotolia

3

NORDISK KONGRESS

Flott levert, Sverige!

Etter årets Nordisk Kongress er det sannelig håp om at den er bedre enn sitt rykte!

TEKST OG FOTO: TONE RISE For det er ingen hemmelighet at Nordisk Kongress ikke er utstillernes favoritt og at den på mange måter fungerer mer som en nasjonal kongress (som arrangeres i ulike land og at nasjonaliteten varierer med vertskapslandet) enn som et resultat av samarbeid mellom fagfolk i fem land.

I september var det duket for årets kongress, i Sverige. Svenskene la den sammen med Röntgenveckan og til Malmö, nærmere bestemt til Malmö Arena, litt utenfor byen.

Sannsynligvis dro årets arrangement god nytte av erfaringene fra den tradisjonsrike Röntgenveckan. Hele kongressen bar i hvert fall preg av god organisering, til tross for at så mange som 2200 mennesker fant veien dit. Vel kunne det tidvis være vanskelig å finne riktig foredragssal, da avstandene mellom dem

4

kunne være ganske store, men da var det godt at det var så mange utplasserte hjelpere rundt omkring.

Måltidene ble servert i den enorme ishockeyhallen i arenaen, og maten holdt høy kvalitet. Samme sted ble også den avsluttende festmiddagen arrangert.

Imponert

Sesjonene var tallrike og varierte, og det faglige nivået på foredragene gjennomgående høyt.

– Jeg ble positivt overrasket over det faglige innholdet. Gode sammensatte sesjoner med fin oppbygning. Veldig relevant, grundig og reflekterende, sier radiograf og høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Kari Gerhardsen Vikestad. Hun holdt selv to foredrag. Et om hvordan

Radiografifaglig Forskningsforum (Radforum), der hun er leder, ble til. Og et om den nye videreutdanningen innen beskrivende radiografi som tre norske høgskoler planlegger å få på beina fra august 2016.

– Hva synes du om de sosiale arrangementene?

– De overrasket også positivt. Jeg har aldri hatt det så gøy på en konferansemiddag noen gang i hele mitt liv. Topp underholdning og topp mat.

Når det gjelder underholdningen som fant sted andre steder enn kongressområdet, er ikke alle deltagerne udelt positive. Den ene kvelden, for eksempel, skal ha foregått på et overfylt diskotek med altfor høy musikk og ingen steder å sitte.

Men i det store og hele: Imponerende opplegg og fornøyde publikummere og

Hold Pusten nr. 5 / 2015

foredragsholdere. Naturlig nok var det flest svenske foredragsholdere, men det var en del fra andre nordiske land, og noen utenfra Norden.

Mange parallelle sesjoner

Også fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly, trivdes på kongressen, men han kunne ønsket seg at ikke så

– Blir fort en landskongress – Et problem med Nordisk Kongress har vært at det stort sett kommer deltagere fra det landet som til enhver tid er arrangør, sier Anna Pettersen, forbundsleder i Norsk Radiografforbund.

Derfor bør man kanskje ta opp spørsmålet om hvorvidt det er grunn til å fortsette med den, mener hun.

– Nå har jeg hørt at det var mange norske foredragsholdere i Malmö, og hvis det er trend at det blir mer sammensatt, er det bra, men man bør ikke arrangere en Nordisk Kongress bare for å ha den dersom det i praksis er en landskongress, sier Pettersen.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

mange sesjoner gikk samtidig: – Jeg tror det var for mange parallelle sesjoner, og at man i større grad burde satt av tid til noen få større fellesseanser.

Han holdt selv to foredrag, det ene om funnene i rapporten om oppgavedeling som NIFU utarbeidet på oppdrag fra NRF i 2013.

Hjemlys andre foredrag tok for seg spesialistgodkjenningen for radiografer i Norge, som NRF jobber med å få på plass.

– Denne sesjonen hadde mange tilhørere, og jeg var eneste ikke-svenske foreleser. Vår skisse til modell og erfaringer med pilotprosjektet syntes å være av stor interesse. Et tegn på det er kanskje at jeg etter foredraget ble invitert til Stockholm for å snakke mer om ordningen på en temadag i november.

5

NORDISK KONGRESS

Mange prøver lykken med pilene hos Lynn Hansen i bemanningsbyrået Mediate (t.v.), og premien står klar til den som har fått flest poeng når dagen er omme.

– Det blir fort så likt, så vi tenkte å gjøre noe annerledes, sier nordisk direktør i selskapet Argon, Angelica Bergström. Derfor inviterer de folk til å male, og her er en dame som ikke var vond å be.

Kari Gerhardsen Vikestad var positivt overrasket over over den høye kvaliteten på kongressen.

NRFs Håkon Hjemly holdt to foredrag i løpet av kongressen.

Hjemly oppfordrer norske radiografer og stråleterapeuter til å delta på Nordisk Kongress. Neste mulighet er om to år, da på Island.

– Og send gjerne inn et faglig bidrag dersom du har mulighet til det. For mange kan jo terskelen for å sende inn abstracts være høy, og et innlegg på Nordisk Kongress kan kanskje være det som skal til for at man tør å ta steget videre til større kongresser som ECR.

det hele tatt de siste arrangementene har vært preget av innholdsrikt og godt besøkt utstillerområde, sier Håkon Hjemly.

De mange utstillerne Hold Pusten snakket med, var selv fornøyde med besøkstallene. Utstillingsområdet var stort og oversiktlig, og det var satt av god tid til at man kunne tusle rundt og se hva som ble vist frem. Og det manglet ikke på kreative innslag fra dem for å tiltrekke seg publikums oppmerksomhet.

Sykehusutstyrsleverandøren Argon Medical Devices hadde for eksempel satt opp et staffeli og tilbød forbipasserende å utfolde seg med maling og pensel.

– Det blir fort så likt, så vi tenkte å gjøre noe annerledes, sier nordisk direktør i selskapet Angelica Bergström når Hold Pusten er innom.

Ikke langt unna har legerekrutteringsbyrået Mediate stand og håper å få napp hos en radiolog eller to. De inviterer til

Maling og vinlotteri

Når det gjelder utstillingen, er ikke Nordisk Kongress den hotteste arenaen, her må den nok se seg slått ned i støvlene av store arrangementer som ECR og RSNA. Men årets kongress overrasket på det området.

– Det ser ut som utstillerne nå tar Nordisk Kongress på alvor. Jeg synes i

6

Nordisk Kongress

Röntgenveckan

Arrangeres annethvert år og på rundgang av de fem nordiske land. Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi står bak.

Tradisjonsrik svensk kongress som arrangeres årlig av radiografforeningen og radiologforeningen i landet.

Kongressen har ord på seg for å være svært veldrevet og er godt besøkt.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Detalj fra Lilla Torg i den gamle delen av byen.

pilkonkurranse. Den som står for dagens høyeste poengsum, får amaronen som står på benken.

– Det er mange som prøver seg. Vi har trekning på slutten av hver dag. Og mange kommer innom flere ganger for å se hvordan de ligger an. Kanskje kaster de igjen dersom de er blitt forbigått av

Malmøs kanaler finner du også i den gamle delen av byen.

noen som har kastet etter dem, forteller Lynn Hansen, bemanningssjef. Hun legger til:

– Og i går ble det veldig spennende, for da ble det omkamp. Det to beste hadde samme poengsum! n

Følg med!

I neste nummer av Hold Pusten møter du flere av deltagerne, blant andre den norske radiografen Tora Fjeld, som stakk av med den gjeveste prisen på hele kongressen, og du får se noe av det utstillerne viste frem.

Ingen egenandel.

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikringen til medlemmer av Norsk Radiografforbund Ingen egenandel Gjelder i hele verden

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 933 / Familie kr. 1027 Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

7

Er dine barn forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader som oppstår som følge av både ulykke, sykdom og arbeidsuførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Medlemspris kr 1 697 Les mer på www.radiograf.no/forsikring

Bestill i dag!

Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 10 04 88

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

FORBUNDSLEDEREN

Takk!

Denne spalten i Hold Pusten har gitt meg mulighet til å ta opp saker av politisk og organisasjonsmessig interesse, til å fokusere på tidsaktuelle temaer hvor jeg har kunnet uttrykke mine tanker og ideer i rollen som forbundsleder. Tematikken denne gang burde også vært rettet mot noe tidsaktuelt, men dette er min siste leder, derfor ønsker jeg å bruke spalteplassen til å takke for meg etter 18 år i Norsk Radiografforbund. Et aldri så lite tilbakeblikk gir minner og perspektiver og innsikt i en enorm utvikling, ikke bare for meg som person, men også for Norsk Radiografforbund som organisasjon. Med liten spalteplass må jeg kun velge ut et fåtall hendelser som etter mitt syn har hatt stor betydning for forbundets utvikling.

Det første er lønnsoppgjøret i 1998. Norsk Radiografforbund havnet i streik. I kommunal sektor ble resultatet tvungen lønnsnemnd.

Lønnsoppgjøret ble fastsatt av nemnda, ikke mye mer å hente enn hva andre hadde fått, men spesialsykepleierne og stråleterapeutene fikk noen kroner ekstra. I Oslo kommune streiket vi sammen med sykeplei-

hvor de lokale tillitsvalgte forhandler frem egne overenskomster.

Ved innføringen av lokal lønnsdannelse startet en ny epoke i Norsk Radiografforbund. Makten ved lønnsforhandlingene ble overført lokalt. De tillitsvalgte tok ansvar, og ble seriøse motparter overfor arbeidsgiverne lokalt. En stor takk til de lokale forhandlings-utvalgene.

Dere gjør en fantastisk jobb, og representerer forbundet på en verdig og respektfull måte. Mye tillit er gitt våre lokale ledd, og de tillitsvalgte er tilliten verdig.

Så er jeg enormt takknemlig for den tilliten jeg selv er gitt fra landsmøtedelegatene som gang etter gang valgte meg til forbundsleder, og ga meg mulighet til å delta i utviklingen av Norsk Radiografforbund.

Jeg vil også takke sentralstyrene, de tillitsvalgte og ikke minst de ansatte som alle har gitt meg råd og støtte underveis i rollen som forbundsleder. Til slutt vil jeg ønske det nye sentralstyret lykke til i arbeidet med å videreutvikle Norsk Radiografforbund!

«Et aldri så lite tilbakeblikk gir minner og perspektiver og innsikt i en enorm utvikling, ikke bare for meg som person, men også for Norsk Radiografforbund som organisasjon.» erne og jordmødrene. Streiken ble historisk, vi fikk arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet. Resultatet ble ekstra midler i form av rekrutterings- og stabiliseringstillegg. Streiken i Oslo kommune går inn i historien som en av de få streikene i offentlig sektor der man klarte å streike seg til ekstra lønnsmidler. Å streike er krevende, og jeg er fortsatt takknemlig overfor de av medlemmene som streiket i 1998. Streiken satte sine spor historisk og organisatorisk, og takk og pris så kom både forbundet og forbundslederen styrket ut av konfliktene det året.

Det andre er innføring av mammografiscreeningen og økt satsing på kreft. Satsingen var politisk forankret, og i de politiske dokumentene fremkom beskrivelsene av mangel på radiografer og stråleterapeuter. Den radiografifaglige kompetansen og kvalifikasjonskrav for å kunne gi strålebehandling ble heftig debattert. Radiumhospitalet ønsket å ansette andre enn radiografer i stråleterapeutstillinger. Det ble opprør blant stråleterapeutene. Opprøret nådde frem, og i dag etterspørres radiografifaglig kompetanse som kvalifiserende for opptak til videreutdanningen i stråleterapi. Opprøret blant stråleterapeutene bekreftet gruppens sterke fagidentitet, og jeg sender nok en gang takk til det engasjementet og det samholdet stråleterapeutene viste ved å stå sammen og verne om profesjonens faglige identitet.

Den tredje er sykehusreformen der staten overtar ansvaret for sykehusene og omdanner sykehusene til helseforetak. Reformen ga oss en unik mulighet til å realisere ønsket om lokal lønnsdannelse,

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Anna Pettersen, forbundsleder

9

FAGARTIKKEL

Målinger av intima-mediatykkelse i ultralydbilder av arteria carotis communis: effekt av endring i dynamisk rekkevidde MARIO GAARDER1,2* OG THERESE SEIERSTAD1 *

Mario Gaarder s.m.gaarder@medisin.uio. no 1 Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus, postboks 4950, Nydalen 0424, Oslo 2 Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo, Postboks 1078, Blindern 0316, Oslo Sammendrag

Bakgrunn: Veggtykkelse i halspulsårene (carotid intima-media-tykkelse: CIMT) måles med ultralyd (UL), og blir brukt som biomarkør for arteriosklerose og som surrogatendepunkt i intervensjonsstudier, for å vurdere effekt av medikamentell intervensjon. Gode UL-protokoller er nødvendig for å sikre reproduserbare målinger. Rekkevidden av UL-signalintensiteter som inngår i bildedannelsen, dynamisk rekkevidde (DR), blir ikke publisert og effekten av DR på målinger av CIMT på mennesker er ikke kjent. Formålet med denne studien var å kvantifisere effekten endring av DR har på CIMT-målinger i a. carotis communis (aCC).

Metode: 313 halspulsårer hos deltakere i to kliniske studier ble undersøkt.

For hver arterie ble ett bilde fryst, og DR-manipulert. Fra det fryste bildet ble nye bilder med DR 40, 55, 70 og 85 dB lagret. Gjennomsnittlig CIMT (CIMTmean), Maksimum CIMT (CIMTmax) og standardavviket for målingen (CIMTsd) ble registrert for alle bilder. CIMT-verdier for de ulike DR-innstillingene ble parvis sammenliknet med paret t-test.

Resultater: CIMTmean for 40, 55, 70 og 85 dB var henholdsvis 0,529; 0,564; 0,590 og 0,605 millimeter. For CIMTmax var

10

de respektive verdiene 0,626; 0,667; 0,698 og 0,716 millimeter. Både CIMTmean og max økte signifikant (p<0,01) for hver økning i DR. Den relative endringen i CIMTmean og max var størst mellom 40 og 55 dB (6,7% og 7,0%), og minst mellom 70 og 85 dB (2,6% og 2,7%).

Konklusjon: DR-innstillinger har en signifikant effekt på CIMT-målinger.

Effekten er mest uttalt for endring i lave DR-verdier, og avtar med økende verdi av DR. I studier hvor CIMT er endepunkt, vil rapportering av DR-innstillinger øke validiteten av CIMT-data.

av behandling Teksten er tid(7, 8). ligere publisert som Veggen vitenskapelig artikkel i i aCC Cardiovascular Ultrasound fremstil(januar 2015). Oversatt les som tre til norsk av Mario separate lag Gaarder. i UL-bilder: intima, media og adventitia (Figur 1). CIMT er definert som avstanden fra grenseflaten mellom lumen og intima, til grenseflaten mellom media og adventitia (9). Intima og media er tydelig avgrenset fra omkringliggende vev i UL-bildene, og Nøkkelord: Carotid intima media gjør både manuell og automatisk måling thickness, Dynamic range, Ultrasound, av CIMT mulig.

Carotid arteries Reproduserbarhet er en forutsetning for en pålitelig biomarkør, og standardisering Bakgrunn av avbildning og måling av CIMT er UL-måling av intima-media-tykkelse med på å begrense variasjon i målinger. i aCC (CIMT) brukes som biomarkør Utvikling av standardiserte protokoller for å vurdere risiko for kardiovaskulær for måling av CIMT har i stor grad vært sykdom og hjerneslag (1–6). Endring i fokusert på valg av anatomisk område i CIMT over tid blir også benyttet i interarterien, måling i årevegg nærmest eller vensjonsstudier, som surrogatmål for karlengst unna proben, valg av ultralydfrediovaskulær sykdom, for å vurdere effekt kvens, operatør- og observatørerfaring (5).

Siste oppdaterte utgave av The Mannheim Carotid Intima-Media Thicnkess and Plaque Consensus (5) anbefaler at den dynamiske rekkevidden (DR) bør være omtrent 60 desibel (dB). DR er forholdet mellom høyeste og laveste ekkointensitet, som brukes i bildedannelsen. Høyest Figur 1. Intima-media-komplekset i a. carotis communis. intensitet fremstilFiguren viser distale to centimeter av arteria carotis communis. Intima, les som hvitt og media og adventitia er merket. CIMT måles automatisk over et område på én centimeter (markert med rosa og gul)) laveste intensitet

Hold Pusten nr. 5 / 2015

som sort i bildet. Økt DR øker spekteret av intensiteter, og resulterer i et lavkontrastbilde. Motsatt vil en reduksjon av DR føre til en reduksjon i spekter av intensiteter i ekkosignal, og resultere i et høykontrastbilde. Det er vist at endring i DR har effekt på målinger av veggtykkelse og lumen-diameter i fantomstudier (10), men dokumentasjon av effekt på målinger i aCC hos mennesker mangler.

Formålet med studien var å kvantifisere effekten endring av DR har på CIMTmålinger i aCC, med bruk av non-invasiv UL. Metode Studiepopulasjon

165 deltakere ble inkludert i tidsrommet august 2012 til januar 2014. Deltakerne ble rekruttert fra to kliniske studer: Arteriosclerosis and childhood diabetes (ABD-studien, n=96), og Impact of insulin sensitivity on cardiovascular risk markers during 9–19 years of follow-up (INFO-studien, n=69).

Studiepopulasjonen er beskrevet i Tabell 1. Begge studiene var godkjent av De regionale forskningsetiske komiteene (ABD: REK ID 2011/1818 og INFO: REK ID 2010/3339). Skriftlig informert samtykke ble innhentet fra alle deltakerne.

Figur 2. CIMT-målinger av samme arterie med ulike DR-verdier.

Figuren viser, fra øverst til venstre, identiske UL-bilder av a. carotis communis, hvor DR er endret, og målinger av CIMTmean og CIMTmax endres. A) Bildet med DR lik 40 dB, CIMTmean og CIMTmax henholdsvis 0,603 og 0,687 millimeter B) 55 dB, CIMTmean og CIMTmax henholdsvis 0,648 og 0,713 millimeter C) 70 dB, CIMTmean og CIMTmax henholdsvis 0,679 og 0,743 millimeter D) 85 dB, CIMTmean og CIMTmax henholdsvis 0,691 og 0,750 millimeter.

10-5 transduser og trepunkts EKG. Senterfrekvens på 8 MHz, med harmoniske frekvenser, ble benyttet. Alle

Total

ABD-studien

INFO-studien

Arterier [n]

313

181*

132**

Deltakere [n]

165

96

69

31

47

100

27.7 (10.9)

19.0 (3.1)

39.9 (3.5)

31

60

1

123.6 (11.1)

119.6 (9.5)

129.2 (10.7)

74.5 (9.5)

69.9 (7.6)

81.0 (8.1)

Gutter/Menn [%] Alder [år] Diabetikere [%] Systolisk BT [mmHg] Diastolisk BT [mmHg] Tabell 1. Demografiske data.

*DR 40 dB-DATA MANGLER FOR ÉN DELTAKER. **DR 40 dB MANGLER FOR TO DELTAKERE OG DR 55, 70 OG 85 dB MANGLER FOR ÉN DELTAKER. KUN ÉN AV ARTERIENE BLE UNDERSØKT PÅ HENHOLDSVIS NI AV DELTAKERENE I ABD-STUDIEN, OG FEM I INFO-STUDIEN.

UL-undersøkelsen

Alle UL-undersøkelser ble utført med en Zonare Z-one ULTRA UL-maskin (Zonare Medical Systems, Mountain View, CA, USA) utstyrt med en lineær

Hold Pusten nr. 5 / 2015

undersøkelser ble utført med identisk B-mode gråskala protokoll, og av samme operatør (MG). Deltakerne inntok ikke nikotin eller alkohol de siste 12 timer før undersøkelsen, og møtte fastende

på undersøkelsesdagen. Det var tillat å innta klar væske på morgenen før undersøkelsen.

Alle deltakerne ble undersøkt i ryggleie med lett ekstensjon av nakken og hodet rotert bort fra den siden som ble undersøkt. Både høyre og venstre aCC ble undersøkt. EKG-avledninger ble festet på hver skulder og venstre hofte før UL-undersøkelsen. Overarmsblodtrykk (BT) ble målt og registrert etter minimum ti minutters ryggleie. Distale to centimeter av aCC ble avbildet i longitudinalplan, med divergering av arterieveggene mot bifurkasjonen som øvre begrensning i bildet. Intima og media var synlig både i arterieveggen nærmest og lengst unna transduseren. Alle bilder ble lagret i endediastolisk fase (EKG-assistert), når arterien hadde minst diameter. Bildeplanet var oftest skrått sagittalt. På grunn av arteriens beliggenhet og form var bildeplanet i noen tilfeller mer koronalt, for å bedre fremstille arterien parallelt med huden. Kontinuerlig opptak av tre hjertesykluser ble gjort, og ett bilde med endediastolisk diameter i den tredje hjertesyklusen ble valgt for å vurdere effekt av endring i DR på CIMT-målinger.

For det valgte bildet ble DR endret i 15

11

FAGARTIKKEL

dB-intervaller fra 40 dB til 85 dB, og ett bilde for hver DR-verdi ble lagret. Alle andre bildeparametere ble holdt uforandret, slik at fire identiske bilder av hver arterie, bortsett fra DR-innstilling, ble lagret (Fig. 2). Undersøkelsene ble lagret i DICOM format og eksportert til en egen arbeidsstasjon for måling av CIMT. CIMT-målinger

Alle målinger av CIMT ble utført i et kommersielt tilgjengelig analyseverktøy, Máth 3.2.0 (Intelligence in Medical Imaging, Paris, Frankrike). Målinger ble gjort over et område på én centimeter av åreveggen lengst fra transduser, i distale to centimeter av aCC. Området på én centimeter ble markert, og Máth gjenkjente overgangene mellom lumen og intima, og media og adventitia (Figur 1).

Avstanden mellom disse grenseflatene ble automatisk målt og gjennomsnittsavstand (CIMTmean), maks avstand (CIMTmax), og variasjon i målinger for det markerte området (CIMTsd) oppgitt. Målinger ble utført for alle DR-innstillingene 40, 55, 70 og 85 dB, på alle arteriene.

Variasjonskoeffisient ble beregnet for repeterte målinger av CIMTmean og CIMTmax for DR-innstillingene 40, 55, 70 og 85 dB, i 10 tilfeldige undersøkelser.

Variasjonskoeffisienten med 95% konfidensintervall (95%KI) ble beregnet ut fra 10 repeterte målinger, for hver av de 10 tilfeldig utvalgte undersøkelsene.

Analyse

Statistiske tester ble utført i SPSS (IBM SPSS Statistics 21, Armonk, NY, USA).

Alle CIMT-variablene var normalfordelte.

Toveis t-test, og paret t-test ble brukt i analysen. Studiepopulasjonen ble beskrevet med deskriptiv statistikk.

Resultat

Totalt 313 aCC ble inkludert i analysene: 181 aCC fra deltakere i ABD-studien, og 132 aCC fra deltakere i INFO-studien.

Gjennomsnittlig CIMTmean for studiepopulasjonen var 0,529; 0,564; 0,590 og 0,605 millimeter for henholdsvis DR 40, 55, 70 og 85 dB. Tilsvarende verdier for CIMTmax var 0,626; 0,667; 0,698 og 0,716 millimeter. Det var statistisk signifikant forskjell mellom hver økning i DR for begge mål (p < 0,01) (Tabell 2 og 3). Det var ingen forskjell i den relative økningen i CIMTmean og CIMTmax, for de samme

12

DR-instilling Utvalg

CIMT-mål [mm]

ABD

INFO

Alle

n

40 dB

55 dB

70 dB

85 dB

CIMTmean

181

0.488 ± 0.066

0.521 ± 0.066

0.547 ± 0.066

0.563 ± 0.066

CIMTmax

181

0.578 ± 0.074

0.619 ± 0.072

0.648 ± 0.071

0.669 ± 0.070

CIMTmean

130

0.586 ± 0.091

0.621 ± 0.093

0.648 ± 0.095

0.662 ± 0.095

CIMTmax

130

0.691 ±0.107

0.732 ± 0.107

0.765 ± 0.109

0.780 ± 0.108

CIMTmean

311

0.529 ± 0.091

0.564 ± 0.093

0.590 ± 0.094

0.605 ± 0.093

CIMTmax

311

0.626 ± 0.105

0.667 ± 0.105

0.698 ± 0.106

0.716 ± 0.104

Tabell 2. CIMT-mål for ulike DR-innstillinger Data for DR 40 dB mangler for én og to deltakere i henholdsvis ABD-studien og INFO-studien.

Alle målinger er oppgitt som gjennomsnitt ± 1 standarddavik.

ABD-studien

CIMT mean

CIMT max

INFO-studien

Alle

DRøkning [dB]

Endring [mm]

95% KI [mm]

Endring [mm]

95% KI [mm]

Endring [mm]

95% KI [mm]

40-55

0.032

(0.030, 0.035)

0.037

(0.034, 0.041)

0.034

(0.032, 0.036)

55-70

0.026

(0.025, 0.028)

0.027

(0.025, 0.030)

0.027

(0.025, 0.028)

70-85

0.016

(0.014, 0.017)

0.014

(0.012, 0,016)

0.015

(0.014,0.016)

40-55

0.041

(0.037,0.044)

0.043

(0.039, 0.048)

0.042

(0.039, 0.045)

55-70

0.029

(0.026,0.032)

0.033

(0.029, 0.038)

0.031

(0.029, 0.033)

70-85

0.020

(0.018,0.023)

0.015

(0.012, 0.019)

0.018

(0.016, 0.020)

Tabell 3. Absolutte forskjeller i CIMT-målinger for hver 15 dB økning i DR. p<0.001 for alle forskjeller. Alle forskjeller er oppgitt som gjennomsnittsverdier, og i millimeter.

økningene i DR (p > 0,44). Den relative økningen i CIMTmean og CIMTmax var henholdsvis 6,7% og 7,0% for 40–55 dB, 4,9% og 4,8% for 55–70 dB, og 2,6% og 2,7% for 70–85 dB. Gjennomsnittlig økning i CIMTmean fra 40 til 85 dB var 0,076 millimeter, tilsvarende omtrent 0,008 millimeter for hver 5 dB økning i DR. Alle målinger av CIMTsd var mindre enn 0,05 millimeter.

Variasjonskoeffisienten for CIMTmean var 0,65% (95% KI: 0,48-0,83) for 40 dB; 0,42% (95% KI: 0,28-0,56) for 55 dB; 0,86% (95% KI: 0,51-1,21) for 70 dB; og 0,59% (95% KI: 0,37-0,82) for 85 dB. For CIMTmax var de respektive variasjonskoeffisientene 0,59% (95% KI: 0,330,85); 0,85% (95% KI: 0,16-1,36); 1,36

(95%CKI: 0,37-2,37); og 1,04% (95% KI: 0,41-1,67).

Diskusjon

Denne studien viser at en økning i DR i UL-undersøkelser av aCC medfører en økning i målt CIMT, og at effekten av økning i DR er størst for endringer i lavere DR-innstillinger. DR-innstilling bør derfor dokumenteres i alle UL-protokoller i studier hvor CIMT-mål blir benyttet som utfallsvariabel, særlig i studier med oppfølgingsmålinger.

Når DR øker, øker også antallet signalintensiteter som inkluderes i bildedannelsen. Dette fører til lavere kontrast i bildet, og mindre definerte grenseflater mellom intima, media og adventitia i arterieveggen.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Følgelig er det forventet at CIMT vil øke med økende DR. I intervallet mellom 40 og 85 dB var den gjennomsnittlige økningen i CIMT per 5 dB økning i DR 0,008 millimeter. Denne økningen er om lag 2,5 ganger større en økningen Potter og medarbeidere (10) fant i sin studie, utført på et fantom. Fantomet var laget av vevsetterlignende materiale med veggtykkelser på 0,5; 1,0; og 1,5 millimeter, med akustiske egenskaper tilsvarende kroppsvev. I vår studie forventet vi å finne tilsvarende variasjon i målinger som for fantomet med 0,5 millimeter veggtykkelse. Forskjellen i funn mellom studiene kan være relatert til vevssammensetning i fantom og arterieveggen. I motsetning til arterieveggen er veggen i fantomet homogen og med skarpt definerte grenseflater, og ekkosignal fra grenseflatene vil være mer distinkte i fantom enn i arterieveggen.

Den relative endringen i CIMTmean i aCC var størst mellom 40 og 55 dB (6,7%) og minst mellom 70 og 85 dB (2,6%), noe som indikerer en mindre effekt av DR-endring på CIMT mål, med økende verdi av DR. Den relative endringen Potter og medarbeidere fant for endring fra 40 til 60 dB var om lag 3%, noe som tyder på en underestimering av DR-effekt på CIMT-målinger, særlig i spekteret for lavere verdier av DR. Ulike algoritmer for kantdeteksjon samt variasjon i vevssammensetning i fantom og arterier kan ha bidratt til forskjellig resultat i fantomstudien (10) og vår studie. Til tross for forskjeller i størrelse på variasjon i CIMT med endring i DR er det samsvar mellom studiene i at økning i DR medfører økt CIMT mål.

CIMTmean- og CIMTmax-verdiene vi fant for ulike DR-innstillinger understreker nødvendigheten av å rapportere DR-innstillinger i UL-protokoller når CIMT, og endring i CIMT over tid, blir benyttet for å sammenligne risiko mellom grupper, som surrogatendepunkt eller som referanseverdi i klinisk setting.

I European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice 2012, er CIMT > 0,9 millimeter vurdert som unormal/forhøyet (11). Forskjellen mellom de laveste og høyeste DR-innstillingene (40 og 85 dB) for CIMTmean og CIMTmax var i størrelsesorden 8-10% av referanseverdi i European Guidelines. Kunnskap om DR-innstillinger blir følgelig viktig når CIMT nærmer seg en slik referanseverdi. Ulik DR-innstilling i baseline og oppfølgingsundersøkelser kan føre til under- eller overestimering av CIMT-endring. Resultat av mulitisenter-studier kan også påvirkes. Ved å inkludere DR-innstillinger i retningslinjer, referansedata og studieprotokoller vil validiteten til resultater av CIMT-målinger øke.

En svakhet ved vår studie er de relativt store forskjellene i DR-innstillinger (15 dB). Mindre forskjell i DR-innstillinger ville kunne gitt mer presise resultat, med tanke på forholdet mellom målt CIMT og DR innstilling. Fordelen med det brede spekteret av DR-verdier var at vi fant at det ikke var en lineær sammenheng mellom endring i målt CIMT og DR, som vi ikke ville vært i stand til å påvise dersom spekteret av DR-verdier var begrenset fra 40 til 60 dB, som i arbeidet til Potter og medarbeidere (10). Det store antallet inkluderte deltakere, og det at den relative forskjellen i CIMT for ulike DR-instillinger var lik i de to subpopulasjonene, som var ulike i alders- og kjønnssammensetning, styrker den eksterne validiteten av våre funn.

Konklusjon

DR-innstillinger påvirker CIMT-mål signifikant, og endringene i CIMT er mest uttalt for endring i lavere DR-innstillinger.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Effekten av endring i DR på målt CIMT synes å være større i arterier enn i arterie-fantom. Rapportering av DR vil øke validiteten av CIMT-data, særlig i prospektive kliniske studier.

Forkortelser

aCC: arteria carotis communis; CIMT: carotid cntima-cediacykkelse; DR: dynamisk rekkevidde; UL: ultralyd Interessekonflikter

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Takk til:

Forfatterne ønsker å takke Sigrid Skårn (INFO-studien) og Martin Heier (ABD-studien) for inklusjon av studiedeltakere, og Norsk Radiografforbund for finansiell støtte. n

Referanser 1. O’Leary DH, Polak JF, Kronmal RA, Manoloio TA, Burke GL, Wolfson SK et al.. Carotid-artery intima and media thickness as a risk factor for myocardial infarction and stroke in older adults. N Engl J Med. 1999; 340(1):14-22. PubMed Abstract |Publisher Full Text 2. Lorenz MW, Polak JF, Kavousi M, Mathiesen EB, Volzke H, Tuomainen TP et al.. Carotid intima-media thickness progression to predict cardiovascular events in the general population (the PROG-IMT collaborative project): a metaanalysis of individual participant data. Lancet. 2012; 379(9831):205362. PubMed Abstract | Publisher Full Text| PubMed Central Full Text 3. Cobble M, Bale B. Carotid intima-media thickness: knowledge and application to everyday practice. Postgrad Med. 2010; 122(1):10-8. PubMed Abstract |Publisher Full Text 4. Coll B, Feinstein SB. Carotid intima-media thickness measurements: techniques and clinical relevance. Curr Atheroscler Rep. 2008; 10(5):444-50. PubMed Abstract |Publisher Full Text 5. Touboul PJ, Hennerici MG, Meairs S, Adams H, Amarenco P, Bornstein N et al.. Mannheim carotid intima-media thickness and plaque consensus (20042006-2011). An update on behalf of the advisory board of the 3rd, 4th and 5th watching the risk symposia, at the 13th, 15th and 20th European Stroke Conferences, Mannheim, Germany, 2004, Brussels, Belgium, 2006, and Hamburg, Germany, 2011. Cerebrovasc Dis. 2012; 34(4):2906. PubMed Abstract | Publisher Full Text | PubMed Central Full Text 6. Doneen AL, Bale BF. Carotid intima-media thickness testing as an asymptomatic cardiovascular disease identifier and method for making therapeutic decisions.Postgrad Med. 2013; 125(2):108-23. PubMed Abstract | Publisher Full Text 7. Huang Y, Li W, Dong L, Li R, Wu Y. Effect of statin therapy on the progression of common carotid artery intima-media thickness: an updated systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. J Atheroscler Thromb. 2013; 20(1):108-21. PubMed Abstract | Publisher Full Text 8. Davidson MH, Rosenson RS, Maki KC, Nicholls SJ, Ballantyne CM, Mazzone T et al.. Effects of Fenofibric Acid on Carotid Intima-Media Thickness in Patients With Mixed Dyslipidemia on Atorvastatin Therapy: Randomized, Placebo-Controlled Study (FIRST). Arterioscler Thromb Vasc Biol.

2014; 34(6):1298-306. PubMed Abstract |Publisher Full Text 9. Pignoli P, Tremoli E, Poli A, Oreste P, Paoletti R. Intimal plus medial thickness of the arterial wall: a direct measurement with ultrasound imaging. Circulation.

1986;74(6):1399-406. PubMed Abstract | Publisher Full Text 10. Potter K, Reed CJ, Green DJ, Hankey GJ, Arnolda LF. Ultrasound settings significantly alter arterial lumen and wall thickness measurements. Cardiovasc Ultrasound. 2008;6:6. PubMed Abstract | BioMed Centra l Full Text | PubMed Central Full Text 11. Perk J, De Backer G, Gohlke H, Graham I, Reiner Z, Verschuren WMM et al.. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012).Eur J Prevent Cardiol. 2012; 19(4):585-667.

13

FAG I RIVENDE UTVIKLING

Paradigmeskiftet i bildediagnostikken AV CECILIE BREKKE RYGH OG MILKA SATINOVIC, BEGGE FØRSTEAMANUENSIS VED INSTITUTT FOR ERGOTERAPI, FYSIOTERAPI OG RADIOGRAFI VED HØGSKOLEN I BERGEN Bildedannende metoder er i en

rivende utvikling og bidrar kontinuerlig til en mer treffsikker og individtilpasset pasientbehandling.

Radiografen har en avgjørende rolle i å fremskaffe gode nok bilder til at det kan stilles en diagnose, samt ivareta pasienten under undersøkelsen.

Tenk deg en pasient der det er mistanke om en hjernesvulst – glioblastom, den alvorligste formen for hjernesvulst.

Legen rekvirerer en MR-undersøkelse.

Endrede anatomiske og fysiologiske forhold i en svulst gjør at vi kan skille denne fra det friske hjernevevet. Ut fra bildene kan legene si om det er en svulst eller ikke, hvor svulsten er, hvor stor den er, og få en indikasjon på hvor aggressiv den er. Den konvensjonelle måten å ta bilder på innebærer å fremstille det friske eller syke organets indre og ytre struktur (anatomi). Nye metoder gjør det mulig å fremskaffe mer raffinert informasjon som organets funksjon med spesialiserte teknikker, helt ned på cellenivå. Ved hjelp av bildedata gir radiografen legene et viktig redskap når de skal velge behandling og vurdere effekten. Det beste av alt er at vi i fremtiden kan oppnå dette uten å måtte ta en vevsprøve eller gjøre operative inngrep.

Paradigmeskifte

Hvert enkelt tilfelle av kreft er unikt, og kreftsykdom har ulike forløp fra person til person. Ulike mennesker responderer ofte ulikt på behandling, selv om sykdommen tilhører samme samlebetegnelse, som for eksempel brystkreft eller hjernekreft.

14

Noen fakta Medisinsk bildetaking ble i begynnelsen utført av leger, senere av sykepleiere og røntgensykepleiere.

Etter hvert som avbildningsteknikkene ble mer og mer avanserte, ble det opprettet spesialutdanning, en radiografutdanning. Først i Oslo i 1969, siden i Bergen i 1975.

Radiografutdanningen ved HiB har til nå utdannet om lag 600 radiografer.

Endringer som kjennetegner utviklingen fra friskt vev til kreft, er blant annet at kreftcellene deler seg og vokser uten kontroll, at de bruker mer energi, at de invaderer friskt vev og sprer seg til andre organer. Slike prosesser kan nå også påvises ved hjelp av blant annet fysiologiske og molekylære avbildingsmetoder.

Fysiologiske endringer inntrer tidligere enn anatomiske endringer. Legene kan derfor si mer om prognose tidligere i sykdomsforløpet enn før.

Dersom vi kan avbilde disse tilstandene med ytterligere forbedrede opptaksteknikker og måle de unike egenskapene til hver svulst, kan behandlingen tilpasses den enkelte pasienten bedre. Ofte må flere bildedannende metoder anvendes, som både PET og MR. Måle, det å kvantifisere, ut fra bildedata er viktig og kan kalles et paradigmeskifte innen medisinsk bildediagnostikk. Viktig forskning utføres rundt utviklingen av kvantitative teknikker og anvendelsesområder for disse. Noen teknikker har allerede nådd ut til klinisk praksis, men mange er fremdeles på forsknings- og utviklingsstadiet.

I takt med teknologisk utvikling vil nye teknikker alltid være gjenstand for forskning der målet er at det skal

gagne pasienten til slutt.

Dette paradigmeskiftet innen bildediagnostikken handler om at vi kan hente ut tall og vite nøyaktig hvordan for eksempel blodtilførselen til en kreftsvulst endrer seg ved en spesifikk behandling som retter seg mot nettopp denne egenskapen til svulsten. Det betyr at fokuset i radiografifaget også må endre seg fra å avbilde anatomiske og fysiologiske forhold til også kvantifisere fysiologiske prosesser som kan gi en god indikasjon på hvordan en svulst utvikler seg eller responderer på behandling.

Nye krav til radiografene

Radiografifaget er ett av fagene som bidrar i den rivende utviklingen, og vi bør bidra i enda sterkere grad. Kriteriene for et godt bilde med høy diagnostisk verdi har endret seg med utviklingen av nye avbildningsmetoder, og stiller nye krav til radiografene. Det krever både mer dybdekunnskap om fysiologiske forhold, sykdommer og sykdomsforløpet, samt om bildeopptak og bildebehandlingsprosessene. Dette gjenspeiles i at flere utdanningsinstitusjoner tilbyr etter- og videreutdanning for radiografer, blant annet innen medisinsk digital bildebehandling ved HiB og mastergrad ved UiB. Feirer 40 år

Radiografene jobber i dag mer spesialisert enn noensinne. Medisinsk avbildning er i en voldsom utvikling, og dette krever et kontinuerlig søkelys på utvikling og oppdatering av radiograffaget.

Radiografutdanningen ved Høgskolen i Bergen fyller i år 40 år. I vårt jubileumsår er vi i besittelse av topp moderne utstyr i det nye høgskolebygget på Kronstad.

Dette gir både lærerstab, forskere og studenter svært gode muligheter til å oppdatere seg selv faglig, men også bidra med

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra Philippe Lambin et al./European Journal of Cancer.

ny kunnskap i det tverrfaglige arbeidet for pasientens beste.

Avanserte bildeteknikker som skal gi svar på viktige spørsmål, krever samtidig et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesgrupper som arbeider innen medisinsk bildediagnostikk, er blant annet radiografer, radiologer, nukleærmedisinere, sykepleiere, bioingeniører og fysikere. Tverrfaglig

Hold Pusten nr. 5 / 2015

samarbeid, forskningsinnsats og klinisk testing innen bildebehandling er viktig for å kunne utnytte kunnskapen til pasientens beste. Radiografene utfører i dag alene eller sammen med andre profesjoner de fleste av de medisinske avbildningsteknikkene. De deltar i store deler av behandlingsprosessen ved å gi legene gode diagnostiske verktøy – fra pasienten kommer inn på avdelingen,

gjennom utredning og behandling og til pasienten er utskrevet.

Dagens utdanning, førtiårsjubilanten ved Høgskolen i Bergen, er klar for å bidra enda sterkere inn i det helhetlige tilbudet for fremtidens pasienter. Målet til radiografutdanningen er å utdanne radiografer som er kompetente og reflekterte utøvere av sitt fag og som bidrar i den medisinsktekniske utviklingen. n

15

MIN ARBEIDSPLASS

LITE OG VELDREVE AV CARINA ØIEN

lokale sjukehuset før eventuell overflytting til eit større sjukehus.

Mellom fjord og fjell finn vi Volda i

Møre og Romsdal, med knapt 9000 innbyggarar. Volda kommune ligg ved Voldsfjorden og er eit eldorado for fjellfolk og naturelskarar. Her ligg mellom anna Høgskulen i Volda med over 3000 studentar, i tillegg til sjukehuset og høgteknologisk industri.

Sjukehuset i Volda er eit av fire i Helse Møre og Romsdal, det er eit lite sjukehus med eit stort hjarte. Pasientane er svært nøgde med behandlinga dei får ved sjukehuset. Det kom fram i ei nasjonal spørjeundersøking ved somatiske sengepostar ved norske sjukehus frå 2012 utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Pasientane sjølve vart spurde om opplevingane dei hadde hatt. Det vart lagt vekt på opplevingar rundt tryggleik, informasjon, legar, pleiepersonell, ventetid og utskriving, og Volda sjukehus scora høgare enn landsgjennomsnittet på alle punkt.

Sjukehuset sin akuttfunksjon har i fleire år vore truga grunna ønske om sentralisering frå ulike hald, men sjukehuset har gjennom god kvalitet og effektiv drift vist at det forsvarer sin plass som eit viktig tilbod for folket på søre Sunnmøre, også med omsyn til akuttpasientar. Møre og Romsdal har ein komplisert geografi med mange fergesamband. Lufttransport er vêravhengig, slik at luftambulanse mange gonger ikkje er tilgjengeleg. I dag vert nokre av akuttpasientane utreda og behandla lokalt, medan andre vert stabilisert og transportert vidare.

Som ein LIS ved Volda sjukehus skreiv i eit lesarbrev: Det hjelper lite å ha eit aldri så fint helikopter ståande på ein base ein annan stad i landet når stormen herjar, sommartåka ligg på bakken eller mannskapet har pålagd kviletid. Når ein akutt situasjon oppstår, tel minuttane, og pasientane treng stabilisering på det næraste

16

Radiologisk avdeling

Røntgenavdelinga i Volda er del av radiologisk avdeling Ålesund og Volda, som igjen er ein del av Klinikk for diagnostikk, Helse Møre og Romsdal. Sjukehuset i Volda har ei moderne og godt utstyrt røntgenavdeling. Avdelinga har tre kjekke legar, 15 flotte radiografar, ein sprudlande hjelpepleiar og fire hyggelege sekretærar i ekspedisjonen. Modalitetane er konvensjonell røntgen, gjennomlysing, MR, CT, ultralyd og beintettleiksmåling. Det er ei lita avdeling som er godt fordelt på kjønn, og med variasjon i alder. Dei fleste radiografane på avdelinga rullerer på dei ulike modalitetane, noko som bidreg til varierte arbeidsoppgåver og brei kompetanse.

Vår dugande hjelpepleiar har arbeidd her sidan 1997. Ho har mange oppgåver, mellom anna importerer og brenn ho CD-ar med undersøkingar, organiserer beintettleiksmåling og er ansvarleg for drifta av ultralydlaben.

Dei fleste av radiografane arbeider i tredelt turnus der avdelinga er aktiv på dagtid, medan mannskapet på kveldstid og natt er ein radiograf med til stades-vakt.

I tillegg køyrer vi kveldspoliklinikk både på CT og MR inntil tre dagar i veka. I 2014 utførte avdelinga til saman 31 000 undersøkingar.

Vi er ei engasjert og kunnskapsrik avdeling med medarbeidarar som er glad i jobben sin. Seksjonen har eit svært godt og inkluderande arbeidsmiljø på tvers av ulike profesjonar. Radiografane og radiologane har eit tett samarbeid, noko som gjer det lett å gje og få konstruktive tilbakemeldingar. Vi samarbeider også svært godt med både akuttmottaket og dei andre avdelingane på sjukehuset.

Vi har eit fruktbart samarbeid med radiologisk avdeling ved Ålesund sjukehus og dreg stor nytte av spisskompetansen dei har på mange område, spesielt på

Volda sentrum.

FOTO: CARINA ØIEN

radiologsida. Felles PACS med alle røntgenavdelingane i Helse Midt inklusive St. Olavs Hospital gjer det lett å utveksle røntgenbilete, protokollar og anna over heile føretaket. Det er eit godt klima i Helse Midt for å rådføre seg med spesialistar på andre sjukehus.

Røntgen

Avdelinga har for tida to skjelettlaboratorier i drift, desse er vi godt nøgde med.

Den eine laben fekk vi i 2010, den andre kom i 2015. Sistnemnde har eit 2-i-1 system for røntgen og gjennomlysing.

Vi tilbyr dropp-inn ved røntgen på dagtid i tillegg til rutineundersøkingar, ø-hjelp og inneliggande pasientar. På ettermiddag og natt undersøker vi pasientar med hastegrad akutt i tillegg til inneliggande pasientar.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r Sju u keh angen k tfordre seg use a r t i V n du le neste. se o old m a.

Utanom desse to røntgenlabane har vi eit portabelt røntgenapparat som vert nytta ved traumer og til å ta bilete på stove/ved intensivavdelinga. Fram til våren 2015 hadde vi også det som truleg var landets eldste stasjonære apparat i aktiv bruk. Dette apparatet skal no skiftast ut slik at vi får ein tredje røntgenlab.

I tillegg har vi ein gjennomlysingslab med C-boge der mellom anna ERCP, bronkoskopi, intervensjonar og artrografi blir utført.

Det vert utført rundt 20 700 konvensjonelle røntgenundersøkingar årleg på avdelinga.

CT

Oppe frå venstre: Jon Karstein Saunes, Jan Åge Skrede, Benjamin Ysland, Kristian Kolnes, Arild Sunde, Carina Øien, Eldar Folkestad, Torunn Lidarende, June Bigset, Vegard Flatjord (bak), Bjørg Iren Overvåg og Jan Erik Markstedt. Nede frå venstre: John Kalland, Hanne-Elin Vassbotn, Alice Volle og Åsbjørg Vassbotn.

FOTO: ESPEN FJELLÅS

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Avdelinga har hatt CT sidan 1992, og gjer no om lag 4300 undersøkingar i året.

I februar 2013 installerte vi ei 128 slice CT-maskin med mange funksjonar som bidreg til betre diagnostisering. Dette er ei såkalla Dual-energy maskin med eitt

17

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus og Ålesund sjukehus.

Volda-radiolog Kristian Kolnes kviler ut på Jønshornet, som er del av Sunnmørsalpane, etter ein lang arbeidsdag.

FOTO: KRISTIAN SÆTRE

røyr («fast kV switching»). Radiografane har i samarbeid med radiologane lagt ned mykje arbeid i å lage gode og tilpassa protokollar. Vi gjer utgreiingar og kontrollar av både inneliggande og polikliniske pasientar, inklusive akutt-/traumeundersøkingar. Vi utfører alt frå vanlege undersøkingar til tyngre prosedyrar som CT kolografi, CT koronarangiografi og CT-vegleia biopsi.

Vi legg stor vekt på dosesparing, og

nyttar mellom anna utrekna BMI som utgangspunkt for rett stråledose. I tillegg nyttar vi eit program til å overvake stråledose til kvar enkelt pasient. Dette er også ein god reiskap for å samle inn representative doser for ulike undersøkingar, og snittdoser ved ulike protokollar.

held på med utdanninga, og fem har delteke på MR-kurs. Vi meiner difor vi har god kompetanse i denne modaliteten.

MR-maskina vår er ein 1,5T frå 2009, oppgradert i 2012. Programmet på MR er for det meste fylt opp med polikliniske pasientar, men dagleg har vi 2-3 inneliggande/ø-hjelp-pasientar. I 2014 utførte vi 3600 MR-undersøkingar, i 2015 passerer vi truleg 4000. Vi gjer dei aller fleste typer undersøkingar inklusive MR-artrografiar, gyn-utgreiingar og MR prostata. I samband med eit ph.d.-prosjekt har vi gjennomført over 100 MR hjarte.

MR

Fem av radiografane ved avdelinga har teke vidareutdanning i MR. Ein sjette

Beintettleiksmåling

Beintettleiksmåling er også ein del av den radiologiske verksemda vår, noko som gjer Volda til ein av ganske få røntgenavdelingar i helse Midt-Norge som utfører osteoporosediagnostikk. Denne laben er i bruk 2 dagar i veka.

Ultralyd

Vi har ein aktiv ultralydlab der radiologane undersøker polikliniske og inneliggande pasientar. Også her gjer vi det meste, inkludert til dømes intervensjonar, UL lever med kontrast og doppler halskar.

Vi takkar for utfordringa og sender stafettpinnen vidare. Neste gong vil vi gjerne lese om korleis det er å arbeide på radiologisk avdeling i Stokmarknes. n post@holdpusten.no Hold Pusten retter

«To be or not to be».

FOTO: JAN ERIK MARKSTEDT

Linda Therese Kriken og Anja Kristin Steinnes i gang med dagens treningsøkt.

I HP nummer 4 2015 var det Radiologisk avdeling ved Ålesund sjukehus som presenterte sin arbeidsplass. Der kom vi dessverre i skade for å skrive at kreftavdelingen ved Helse Møre og Romsdal HF sto ferdig i 2014. Det korrekte skal være 2004. Vi beklager!

Tone Rise, redaktør

FOTO: JAN ERIK MARKSTEDT

18

Hold Pusten nr. 5 / 2015

FORBUNDSAKTUELT

Samler stipendiatene I juni arrangerte Radforum ph.d.-samling for radiografer. Det var norgeshistoriens første, men definitivt ikke den siste!

VED KARI GERHARDSEN VIKESTAD; LEDER I RADFORUM Hensikten var å gi radiografer på vei mot en ph.d.-grad et nettverk og radiografifaglig påfyll – av, for og med andre radiografer. Det er få radiografer som driver med en ph.d., og ikke sjelden er de ganske ensomme i sitt arbeid. Selv om noen er del av større prosjekter, er de gjerne den eneste radiografen i prosjektet. De fleste universitetene har ph.d.forum eller lignende for sine kandidater, men også her er radiografene som regel

alene om å være radiograf.

For å finne aktuelle deltagere måtte vi legge ned et aldri så lite letearbeid, for det finnes ikke noe register over ph.d.-stipendiater her til lands. Vi klarte å finne ti stipendiater, og seks av dem hadde anledning til å delta på seminaret, som var gratis.

Professor Lisa Booth fra University of Cambria i Storbritannia ledet den to dager lange samlingen. Hun er radiograf, og har lang erfaring med egen forskning og i å veilede ph.d.-kandidater.

En viktig del av programmet gikk ut på at deltakerne presenterte egne prosjekter. Alt foregikk på engelsk.

Presentasjonen ble så vurdert på innhold, budskap, prestasjon og engasjement av Booth og de andre deltagerne.

Ifølge kandidatene var dette uvant, men nyttig.

Fortell oss at du finnes! Årets samling var den første i det som skal bli en lang tradisjon, og vi håper på enda større deltakelse neste år.

Dersom du er radiograf og jobber med en ph.d. og ikke fikk invitasjon til seminar i denne runden, så send en mail til: kari-gerhardsen.vikestad@hioa.no

Programmet besto videre blant annet av workshops med diskusjoner, tips og triks for fremtidige presentasjoner, for strukturering i hverdagen og for hvordan man sammenskriver arbeidet og forbereder disputasen.

Det var stort sprik i hvor langt kandidatene hadde kommet i sitt løp, men samlingen var bygget opp på en slik måte at alle skulle få mest mulig ut av den.

Utenom det faglige var det også tid til litt sosialt, blant annet en kortere fottur og felles middag.

Tilbakemeldingene etter seminaret har vært veldig positive. Vi gleder oss til neste år! n

Disputerende radiografer Den første norske radiografen som tok doktorgrad, var Solveig Hofvind. Hun disputerte i 2005. I dag har mellom 10 og 15 fulgt i hennes fotspor og fullført, mens rundt ti er på vei (ingen har eksakte tall).

Dette er Radforum Det sosiale er selvsagt også viktig på ph.d.-seminar. Bak fra venstre: Lisa Booth, Eli Eikefjord, Joanna Kristiansen og Tora Fjeld. Foran fr venstre: Gunvor Gipling Wåde, Mario Gaarder, Kari Gerhardsen Vikestad og Linda Hafskjold.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) er en del av Norsk Radiografforbund og har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge. I tillegg til å arrangere seminarer veileder de blant annet masterstudenter og oppretter grupper som setter forskningsspirer med felles interesser i kontakt med hverandre.

Les mer på: www.radforum.no

19

FORBUNDSAKTUELT

REKRUTTERING AV STRÅLETERAPEUTER

Kapasiteten må økes NRF har spurt samtlige stråleterapisentre, og responsen gir sikre holdepunkter for at det utdannes for få stråleterapeuter her til lands. Om få år må det dessuten tas høyde for utdanning av personell til bemanning av regionale protonterapisentre. Med andre ord: Noe må gjøres!

AV HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Bakgrunn og målsetning

Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 viser til utfordringer og ambisjoner som vil påvirke tilbudet av stråleterapi (1).

Befolkningen øker i antall, og spesielt økningen av andelen eldre vil føre til større behov for kreftbehandling. Flere regionale helseforetak har revidert sine kreftplaner som følge av dette.

Stråleterapeuter har sin autorisasjon som radiograf, med tillegg av en ettårig videreutdanning i stråleterapi.

Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har kontrakt på utdanning av 30 stråleterapeuter per år. De senere år har det ifølge tall fra HiOA blitt utdannet 15–20 stråleterapeuter per år.

Landsmøtet i november 2012 bestemte at: «NRF skal arbeide for at det er samsvar mellom samfunnets behov for kompetanse og det antall radiografer som utdannes.» Sommeren 2013 ble en arbeidsgruppe satt sammen og gitt mandat for undersøkelse av sentrale problemstillinger knyttet til utdanningen av radiografer, og denne avga sin rapport første halvdel av 2015. Rapporten omhandler kun i begrenset grad problemstillinger knyttet til oppgavedeling for radiografer og om utdanning av stråleterapeuter.

Radiografforbundets styre besluttet

20

derfor å videre kartlegge dagens og fremtidens bemannings- og kompetansesituasjon for stråleterapeuter ved alle stråleterapienhetene i Norge.

Spørreundersøkelsen

Det ble sendt ut et spørreskjema til samtlige stråleterapienheter. Skjemaet spurte etter kvantifiserte svar for nåværende bemanningssituasjon og behov de neste fem årene, eksisterende og fremtidige behov for ulik type og nivå av kompetanse, stråleterapeutenes aldersfordeling og hvor mange som har stillinger knyttet til FoU-arbeid.

i dag. 83 prosent sier det vil være behov for tettere samarbeid med studiestedene for å sikre rekrutteringen fremover.

Kun fire av enhetene har FoUstråleterapeut, men det oppgis i tillegg totalt 45 fagstråleterapeuter. Syv av de tolv enhetene har stråleterapeuter med mastergrad, totalt elleve personer. Ved de fleste Oslo-nære sentre har så å si alle videreutdanning i stråleterapi. Andelen stråleterapeuter med videreutdanning synes å falle med økende avstand til Oslo.

Ut over dagens kompetansesituasjon oppgis det å være behov for 1-2 stråleterapeuter med videreutdanning i CT ved 2/3 av enhetene. 1/3 oppgir behov for stråleterapeuter med videreutdanning i MR. Det oppgis ikke behov for radiografer med videreutdanning i CT, og kun ti prosent av enhetene ser behov for radiograf med videreutdanning i MR. Når det gjelder behov for frem-

«50 prosent av enhetslederne oppgir at det oppleves problematisk å rekruttere stråleterapeuter i dag.»

Resultater

Vi fikk svar fra alle tolv stråleterapienhetene. Disse rapporterer om totalt 314 årsverk stråleterapeutstillinger. Kun to stillinger var ubesatt. Totalt 25 var ute i permisjoner, og det var noe over 30 midlertidige ansatte. 18 stråleterapeuter var over 60 år.

Flere enheter har svart «vet ikke» på behov for nye stillinger de neste fem årene, mens det av resten i sum er anslått behov for åtte nye i 2015, ytterligere 15 innen 2018 og ytterligere 21 innen 2020. Det beregnes at 18 stråleterapeuter vil pensjonere seg i løpet av de neste fem årene. Totalt anslås det behov for rekruttering av 77 stråleterapeuter innen kommende femårsperiode. 50 prosent av enhetslederne oppgir at det oppleves problematisk å rekruttere stråleterapeuter

tidig stråleterapiutdanning på masternivå, fordeler svarene seg jevnt over hele skalaen.

Halvparten av enhetene oppgir at de enten har eller planlegger å ha stråleterapeuter som utfører oppgaver forbundet med oppgavedeling med andre grupper (fysiker, onkolog, radiolog).

Flere enhetsledere svarer at de ser behov for videreutdanningstilbud innen protonterapi, og at de tror på økt stråleterapibehov som følge av at flere PETundersøkelser vil øke kreftinsidensen.

Enhetsledernes tilbakemeldinger er også i tråd med at de regionale helseforetakene er bedt om å starte en langsiktig systematisk satsning på oppbygging av kompetanse og kunnskap om protonterapi i tråd med idéfaserapporten om regionale sentre for protonterapi.

Hold Pusten nr. 5 / 2015

«Halvparten av enhetene oppgir at de enten har eller planlegger å ha stråleterapeuter som utfører oppgaver forbundet med oppgavedeling med andre grupper (fysiker, onkolog, radiolog).»

Vurderinger av egne funn og andre kilder

Våre tolv informanter melder om behov for rekruttering av minimum 77 nye stråleterapeuter i løpet av 2020. Da forutsettes dagens nivå på permisjoner, og det er ikke tatt høyde for avganger som følge av flytting eller jobbytte av andre årsaker.

Med en generell økning i antall ansatte er det grunn til å tro at også antall permisjoner og behov for vikarer vil øke tilsvarende. I tillegg kjenner vi til planer på RHF-nivå for både utvidelser og nye stråleterapienheter, som vil høyne rekrutteringsbehovet betraktelig.

Helse Sør-Øst utredet i 2014 en framskriving som tilsa et behov for 3–8 flere LAE innen 2020 og ytterligere 8–15 innen 2030 (2). En LAE krever normalt syv stråleterapeuter, noe som tilsier behov for 21–56 stråleterapeuter i HSØ innen 2020 og ytterligere 56–105 innen 2030. Rapporten fra HSØ peker også på at utdannings- og rekrutteringssituasjonen for blant annet stråleterapeuter er utilstrekkelig og at det er nødvendig at den økes. HSØ beregner også at 30–35 stråleterapeuter vil gå av med pensjon innen 2024. I samme rapport vises det også til at det i flere år har vært en nedgang i behovsdekningen for regionen, og at i 2013 var avstanden opp til stipulert behov på 2200 behandlingsserier per år, tilsvarende 6,7 LAE. I tillegg kommer behovet for stråleterapeuter ved de regionale sentre for protonterapi, selv om disse ligger noe lenger frem i tid. Tar vi hensyn til planlagte utvidelser av eksisterende stråleterapienheter og opprettelser av protonterapisentre, er det grunn til å frykte mangel på radiografer og stråleterapeuter om få år.

De første protonterapisentrene planlegges ferdigstilt første del av neste ti-år, og vil kreve et betydelig antall stråleterapeuter med kompetanse innen protonterapi (3).

Konklusjoner

Dagens utdanningstakt av stråleterapeuter må økes. Det må etableres adekvat videreutdanning i protonterapi for stråleterapeuter. n hakon@radiograf.no

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Referanser Nasjonal strategi for kreftområdet, 2013–2017 Rapport fra OUS, arbeidsgruppe 26/2014 – Oppfølging av stråleterapikapasiteten i HSA: http://bit.ly/1MmXk4w Protokoll fra foretaksmøte HSØ RHF 9 april 2015. http://bit.ly/1jYCn9e

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

21

GJERDES HJØRNE

Løgn, forbannet løgn og statistikk Du får beskjed av legen din om at de nye p-pillene dine øker risikoen for å få livstruende blodpropp med 100 prosent. Tar du dem?

Da det britiske svaret på Legemiddelverket (CSM) i 1995 informerte om en slik risikoøkning ved å gå over på tredje generasjons p-piller, ble det slått stort opp i mediene, og mange kvinner bestemte seg forståelig nok for å kutte ut pillene (Hope, 1996). Ifølge Ann Furedi (1999) førte det til 13 000 flere aborter i England og Wales året etter, mens helseutgiftene økte med 46 millioner pund og antallet fødsler ble langt høyere enn i «normalår» (da er det kanskje en slags dyster ironi i at risikoen for blodpropp ved normal fødsel er dobbelt så høy som risikoen for å få det ved bruk av pillene (Mills 1996 i Furedi 1999)).

Men hvor mye er egentlig 100 prosent? Studiene advarselen bygget på, viste at av 7000 som tok den tidligere generasjonen p-piller, ville én få blodpropp. Dette antallet økte til to ved tredjegenerasjonspillen.

Den relative risikoen økte altså med 100 prosent. Men den absolutte risikoen økte med én person blant de 7000. Hadde tallene blitt rapportert i absolutt risiko, er det liten grunn til å tro at så mange hadde blitt uroet.

Problemet med relativ risiko er at det ikke sier noe om hva som er risikoen i utgangspunktet. En hundre prosent økning i risiko kan, som i eksemplet over, bety en økning fra én til to personer. Men det kan like gjerne bety en økning fra 2000 til 4000 personer. Undersøkelser har da også vist at folk sliter med å forstå relativ risiko (Covey 2007). Likevel ser vi til stadighet at mediene presenterer risiko i relative termer. Det gir kanskje mer oppmerksomhet og bedre overskrifter, men fører også med seg unødig uro når det er risikoøkninger som rapporteres.

Motsatt kan det gi urealistiske forhåpninger når risikoreduksjonen presenteres i relative former. Mange kvinner deltar for eksempel i mammografiscreening. Sier vi at deltakelse i mammografiscreeningprogrammet reduserer risikoen for å dø av brystkreft med 25 prosent, høres det veldig bra ut. Den relative risikoreduksjonen

22

får det til å fremstå slik. I absolutt risiko kan det imidlertid innebære at tre av 1000 kvinner vil dø av brystkreft i stedet for fire av 1000 (Gaissmaier og Gigerenzer, 2008). Fortsatt er det bra, naturligvis, men vi ser med en gang at hvordan tallene fremstilles, er viktig for hvilket inntrykk vi danner oss og for hvor godt de setter oss i stand til å treffe informerte valg og beslutninger.

Falsk positiv = sann negativ?

Dette illustrerer et mer generelt problem: mange sliter med å forstå helt vesentlig informasjon som presenteres av helsevesen, medikamentprodusenter og behandlingstilbydere. Særlig gjelder dette når man vurderer omfanget av falske positive resultater ved diagnostiske tester.

La oss gå tilbake til mammografiscreeningen. Den kan korrekt indikere at du har kreft, og den kan korrekt indikere at du ikke har kreft. Men den kan også indikere at du ikke har kreft, selv om du faktisk har det. Men dette er heldigvis sjelden. Mer vanlig er det at testen indikerer kreft, på tross av at du ikke har det – falsk positiv.

Basert på tall fra det amerikanske helsevesenet gjorde Gerd Gigerenzer (2008) og hans kolleger ved Harding Center for Risk Literacy en undersøkelse blant tyske

• Dersom en kvinne har brystkreft, er det 90 prosent sannsynlighet for at hun tester positivt i screeningen (testsensitivitet) • Dersom en kvinne ikke har brystkreft, er det likevel syv prosent sannsynlighet for at hun tester positivt i screeningen (falsk positiv-rate).

Blant de tyske legene konkluderte en tredjedel med at sannsynligheten for kreft var rundt 90 prosent, median-svaret var 70 prosent. I den amerikanske gruppen anslo 95 av 100 leger at sannsynligheten lå rundt 75 prosent.

Det riktige svaret er 9 prosent.

Dette kan lettere forklares ved å gjøre andelene om til frekvenser (telle antall forekomster): 0,08 prosent kvinner har brystkreft, altså 8 av 1000.

Av disse åtte, vil syv få det korrekt bekreftet i mammografitesten.

Av de resterende 992 kvinnene som ikke har brystkreft, vil rundt 70 (syv prosent) likevel teste positivt i screeningen.

Da kan vi sette dette sammen: syv korrekte positive tester + 70 falske positive tester = 77 kvinner med positive tester. Av disse har syv faktisk brystkreft.

Sannsynligheten for at de som tester positivt, har brystkreft, blir altså 7 av 77, tilsvarende 1 av 11, eller omtrent 9 prosent. Når vi skal forklare dette til pasienter, er det kanskje mest hensiktsmessig å sette det opp i et diagram (Gigerenzer 2008):

1000 kvinner

8 med kreft

7 tester positivt

992 uten kreft

1 tester negativt

og amerikanske leger, hvor legene ble bedt om å estimere sannsynligheten for at en symptomfri kvinne på mellom 40 og 50 år med positiv mammografiscreening faktisk har brystkreft, basert på følgende: • Sannsynligheten for at en kvinne har brystkreft, er 0.8 prosent

70 tester positivt

992 tester negativt 922

Flere undersøkelser har vist at mange av de som har fått beskjed om at de har testet positivt på brystkreft, i ettertid – selv etter de har funnet ut at de faktisk ikke har det – sliter med uro og angst. Det gjør dette ekstra viktig. Noen testresultater er dessuten mer skremmende og dramatiske

Hold Pusten nr. 5 / 2015

FALSK POSITIV

FALSK NEGATIV

Du er ikke gravid.

Du er gravid.

enn andre. Ved en konferanse om AIDS i 1987 rapporterte daværende senator i Florida Lawton Chiles at av 22 blodgivere i Florida som hadde fått beskjed om at de hadde testet positivt for HIV, hadde syv begått selvmord (og man kan bare spekulere på hvordan et slikt testresultat slo ut i livene til de øvrige 15). Dette blir om mulig enda mer tragisk når det senere kom frem at selv om resultatet av denne spesifikke testen (Enzyme-Linked Immunosorbent Assay, ELISA) viste at noen hadde HIV (testet positivt), var sjansen for at vedkommende faktisk var smittet bare femti prosent (Gerald Stine 1999).

Men før du lar din harme gå utover testmakerne, merk dette: testen var særdeles nøyaktig! ELISA ga rundt 0,1 % sjanse for falsk positiv og 0.01 % sjanse for falsk negativ.

Så hvordan går dette opp?

Det må ses i lys av at blant 10.000 menn med det som omtales som «low-risk behaviour», var det én som virkelig hadde HIV, og som da også testet positivt. Av de resterende 9.999 mennene som ikke hadde HIV, ville 9.998 teste negativt, mens én ville teste falskt positivt. Med andre ord: en falsk positiv for hver andre positive test, 50–50. Dette er åpenbart informasjon som alle som tester seg, må få forklart på en måte de forstår. Å ha en viss grunnleggende forståelse for slike tall er også viktig når vi gjøres til kunder først, pasienter siden. Vi bombarderes med tilbud, reklamer og annonser om medikamenter, behandlinger og lignende. Budskapene i disse kan utnytte statistiske vanskeligheter, for å overbevise

Hold Pusten nr. 5 / 2015

«Problemet med relativ risiko er at det ikke sier noe om hva som er risikoen i utgangspunktet.

En hundre prosent økning i risiko kan (…) bety en økning fra én til to personer.» oss om at vi er i faresonen for det ene eller det andre. Kreftsenteret Sloan-Kettering kjørte for eksempel følgende annonse i New York Times (Woloshin m.fl., 2008): De tidlige tegnene på at du har tykktarmskreft: • Du føler deg bra • Du har god appetitt • Du er bare 50 år Det er klart at det her mangler en del viktig informasjon – først og fremst hvor sannsynlig det er at man får tykktarmskreft i utgangspunktet. Da kunne man tenkte seg at det ble oppgitt i annonsen at 150 000 amerikanere rammes. Et urovekkende stort tall. Men den oppmerksomme leser vil da spørre seg: 150 000 av hvor mange?

Siden vi her snakker om USA, må det bli 150 000 av rundt 300 millioner.

150 000 delt på 300 millioner, er 0,0005, altså 5 av 10 000, eller 0,05 prosent.

Hvorvidt man mener disse tallene alene (uten å ta hensyn til familiehistorikk, symptomer, osv.) er grunn til bekymring,

er en vurdering den enkelte selv må gjøre.

Men da må man først gis et grunnlag for å forstå tallene.

Kostnadene av at pasienter og potensielle pasienter ikke fullt ut forstår informasjonen de får, kan være store. Først og fremst for den enkelte, ved at unødig uro og bekymringer kan gå utover helse og livskvalitet, det kan gi unødige økonomiske belastninger og det kan medføre unødvendig behandling med tilhørende bieffekter. I tillegg vet vi at overdiagnostisering har vesentlige samfunnsmessige kostnader. Og mest av alt: Pasienter har i alle tilfeller rett til å få vite fordeler og ulemper med behandlinger, og å få presentert disse på en måte som setter dem i stand til å gjøre informerte og veloverveide valg for det som i ytterste konsekvens kan være et spørsmål om liv og død. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

23

FORBUNDSAKTUELT

Populær nyvinning NRF har fått CT hjerte om ikke på hjernen, så i hvert fall på kursplanen!

TEKST OG FOTO: BJØRG HEXEBERG Første runde fant sted i slutten av mai,

og 45 radiografer hadde meldt seg på.

I løpet av de tre kursdagene var de blant annet innom hjertets og kransårenes anatomi, strålefysikk og -doser, kontrastbruk,

24

EKG og medisinering ved CT hjerte.

I en sesjon fortalte fire radiografer som til daglig er brukere av CT-maskiner fra fire ulike leverandører, om sine erfaringer og om hvordan de utfører undersøkelsene.

– Deltagerne fikk høre om likheter og forskjeller og andres måter å gjøre ting på, og dagen ble avsluttet med en times diskusjon om teknikk, forteller Joanna Kristiansen forøyd. Hun er fagradiograf på OUS Rikshospitalet og med i NRFs fagkursgruppe.

Mange fordeler

– CT hjerte kalles også CT angiografi (CTA) av kransårene, og er godt egnet til pasienter med liten til moderat risiko for patologi, sier Kristiansen.

– Pasienter med høy sannsynlighet for koronarpatologi og/eller utbredt aterosklerose og forkalkninger er imidlertid best tjent med konvensjonell angiografi som også gir mulighet for påfølgende behandling i samme seanse, fortsetter hun.

Fordelen med CT versus konvensjonell

Hold Pusten nr. 5 / 2015

James Connelly snakket om SPECT og PET/CT.

Tine Vind (t.v.) og Maria Teilmann har tatt turen helt fra Danmark for å få med seg det nye CT hjerte-kurset.

angiografi er at CT er non-invasivt, med unntak av at det settes venflon. Det er videre mindre ressurskrevende og mer tilgjengelig enn konvensjonell angiografi, og ikke minst utsettes pasienten for lavere stråledoser ved bruk av moderne CT-maskiner.

kombinasjon med, CT av hjertet. Og det er nå Hold Pusten er på besøk.

Deltagerne er ivrige og hender strekkes stadig i været. Mulig de har latt seg skremme av James Connelly, radiolog ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin på OUS Rikshospitalet. Han har humoristisk startet sitt foredrag om nukleære undersøkelsesmetoder med trusler om kasting av sokk på dem som måtte finne på å sovne eller ikke svare på spørsmålene hans!

Bevæpnet med sokker

Dag tre starter med et foredrag om bearbeidelse og tolkning, før den beveger seg over på andre teknikker innen, eller i

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Foredraget i seg selv er av betraktelig mer seriøs karakter, med forklaring av forskjellene mellom SPECT og PET/CT, og utviklingen i bruken av denne type bildediagnostikk. PET kan være mindre pasientvennlig, med tanke på de som lider av klaustrofobi, får vi høre, hvorpå fagutviklingsleder i NRF Hans Flaata, som er ansvarlig for forbundets kurs, bryter inn og poengterer hvor viktig det er med radiografer som kan roe ned klaustrofobiske pasienter. Han viser til eksempler

25

FORBUNDSAKTUELT

Illustrasjon av et 3D CT hjerte-bilde.

Teknikken er først og fremst nyttig for å utelukke patologi, forteller fagradiograf Joanna Kristiansen.

fra MR-kursene, hvor radiografer rapporterer at når de tar seg tid til samtaler og klarer å gi pasientene trygghet, så gir det færre avbrutte undersøkelser og mindre behov for medisinering.

På spørsmål fra salen om man bør bruke maskiner i kombinasjon, svarer Connelly at det er den totale stråledosen som avgjør. Eksempelvis gir en undersøkelse med PET/MR mindre stråling enn en undersøkelse med PET/CT. På St. Olavs hospital i Trondheim finnes Norges første 50 millioners maskin som kombinerer PET og MR. Ifølge Connelly vet man ikke helt hva den nye teknologien skal brukes til.

Radiolog Anne Günther fortalte om CT-perfusjon av hjertet. Det er utført på noen få pasienter på Rikshospitalet, men teknikken er ikke en del av klinisk rutine ennå. Det samme gjelder CT med Dual Energy, som deltakerne også fikk høre om den siste dagen. Günther forteller at ingen i Norge foreløpig bruker denne teknikken på hjerte, og at den kun brukes i forskningsøyemed.

Langveisfarende

Noen kursdeltagere har reist lenger enn andre. Tine Vind og Maria Teilmann er radiografer på Rigshospitalet i København, og de meldte seg på kurset i Oslo straks det ble annonsert.

– Hjemme har vi kun fagdager med ulike temaer, men her skulle vi få gå i dybden i hele tre dager! Det er jo fantastisk, sier Teilmann.

De synes kurset er informativt og faglig variert, og spesielt nyttig synes de det er å få høre de norske radiografenes erfaringer og praksis.

– Det er interessant å ta med ny kunnskap tilbake til Danmark og se om det er

26

Litt humor er aldri feil i en foredragssetting!

noe vi kan ta i bruk i hverdagen, sier Vind.

Og mye er annerledes i hverdagen, kan de fortelle.

– Bruken av mengde kontrastvæske varierer, og i tillegg er det mange norske radiografer som selv setter betablokkere på pasienten før undersøkelsen. Hos oss er det kardiologer som gjør den jobben, forteller Teilmann.

Flere av de norske deltagerne, som kommer fra ulike sykehus i landet, forteller

også at å høre om andres erfaringer er viktig for egen utvikling.

Det går mot slutten for denne gang, men først en liten prosedyre som får avslutte alle dagene her: en interaktiv quiz der deltagerne bruker mobilen og får brynt seg på det de nettopp har vært gjennom. Siden dette er siste dag, får deltagerne også en kursprøve før de kan ta helg. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2015

KOMMENTAR

En tillitsvalgts bekjennelser Jeg har vært tillitsvalgt i flere år, ganske så ufrivillig valgt første gang, til applaus fra medlemmene. Jeg var uerfaren og begeistringen skyldtes nok lettelse over at de selv slapp å bli valgt.

Tross skepsis ved oppstart har det vært interessante år som virkelig har skolert meg for arbeidslivet. Takket være NRF kan jeg langt mer om arbeidstid, turnus, drøftinger, hovedavtale og forhandlinger enn den vanlige radiograf. I tillegg har jeg blitt kjent med drøssevis av hyggelige radiografer fra hele landet.

Som tillitsvalgt opplevde jeg at så lenge alt gikk på skinner, var enkeltmedlemmet nærmest usynlig. Når det derimot ble bråk i form av rykter om omlegging av turnus, bruk av beordringer, arbeidsgivers styringsrett og lignende, fikk man virkelig høre det. At man måtte gjøre ting annerledes, at alle andre hadde det så mye bedre. Det kunne til tider minne om å være på barneskolen igjen. Ofte var det noen som skrek høyt og andre som hengte seg på. Disse andre mistenker jeg ikke kjente så mye til sakens opprinnelse, men de lot seg rive med av dem som uttrykte sterk misnøye.

Det minner meg på noen måter om en helt vanlig valgkamp. De fleste som har fordelt penger, enten fra egen lommebok eller lokal pott, vet at dersom noen skal få, må andre få mindre. Hadde alle kunnet få, ville jo det vært flott, men da hadde lommeboka vært slunken i mange år fremover. Her tror jeg flere lider av diagnosen skylapper. Det er lett å tro at man selv fortjener mer enn andre, at man rett og slett er litt misunnelig.

Hadde det vært mulig å belønne noen i et slikt system, ville jeg slått et slag for røntgenpoteten. Det må på mange måter være den viktigste på en avdeling. Den

Hold Pusten nr. 5 / 2015

«Det minner meg på noen måter om en helt vanlig valgkamp. De fleste som har fordelt penger, enten fra egen lommebok eller lokal pott, vet at dersom noen skal få, må andre få mindre.» som ikke stikker seg fram og ikke klager, men bestandig er der og kan gjøre alt når andre er borte, syke, motvillige eller ikke opplært. En arbeidsgivers og kollegas drømmepartner. Det eneste problemet med røntgenpoteten er at den kan være konfliktsky (eller generelt fornøyd) og sier sjelden fra om noe som helst.

Et drømmescenario for en uerfaren tillitsvalgt er konstruktive medlemmer som møter opp på medlemsmøter. Radiografer som er glad for at nettopp du velger å være deres tillitsvalgt. En som kan bidra til at arbeidsdagen blir bedre og arbeidsplassen et sted der det strebes etter rettferdighet og likebehandling.

Hvordan oppnå dette? Som et vanlig medlem bør du sette deg inn i aktuelle saker, du bør danne din egen mening uten å høre på hylerne. Du må tørre å si fra når du er uenig. Gi innspill når tillitsvalgte trenger det. Spill ball i stedet for å surmule bak ryggen til den tillitsvalgte.

Ikke ta den tillitsvalgte for gitt, men bruk personen konstruktivt ved å komme med konkrete løsningsforslag.

Du har din egen stemme og stemmerett lokalt. Bruk den til å fremme deres eget lille demokrati. Det er viktig å backe opp den tillitsvalgte, og her er det faktisk også

lov til å rose når det er på sin plass.

Den 18. november begynner NRFs landsmøte. Her skal det stemmes om mye, blant annet nytt styre og kandidater til sentrale verv. Den politiske plattformen skal vedtas, og den er veiledende for prioritering av ressurser for de neste tre år.

Her er det viktig at de tillitsvalgte (delegatene) får innspill fra medlemmene lokalt til å rettferdiggjøre sin stemmerett.

Etter ti år som tillitsvalgt trekker jeg meg nå tilbake, da jeg har gått inn i en lederstilling. Av samme grunn tar jeg ikke gjenvalg som styremedlem i NRF. Derfor benytter jeg anledningen til å takke for meg og hilse til alle jeg har jobbet med i disse årene, og jeg ønsker det nye styret lykke til! n post@holdpusten.no

Kamilla S. Albrigtsen har jobbet som radiograf ved Sørlandet sykehus, avdeling Kristiansand siden 2005. I fjor ble hun leder for enheten som tar seg av behandlingshjelpemidler samme sted. I til sammen ni år har hun vært plasstillitsvalgt ved Kristiansand og foretakstillitsvalgt ved Sørlandet sykehus. Hun har også fartstid fra NRFs sentralstyre, tre år som vara og seks år som medlem.

27

KURS OG KONFERANSER

Strålevern Dato: 26. og 27. november 2015 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: deltagerne skal etter endt kurs ha oppdatert kunnskap om optimalisering. De skal få kjennskap til hvordan stråledoser kan overvåkes, og bli oppdaterte på grunnleggende strålevern med dosebegreper og utregning av doser.

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

Barn fra topp til tå 3. til 5. februar 2016 i Oslo sentrum

ww

w. ra

dio gra f.n o

gF ag

ku rs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal etter fagkurset ha fått utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra andre pasienter, samt teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan best ta vare på de minste pasientene.

Kursdeltageren skal vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. Videre får kursdeltageren styrket sin ekspertise på CT av barn og strålevern.

Deltageren skal kunne benytte, men også vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis, samt ha fått tips og triks om hvilke teknikker som gir best mulig kvalitet på undersøkelsene.

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket selvtillit i møtet med de mest sårbare pasientene.

28

Hold Pusten nr. 5 / 2015

Fagkurs 2016 12.01.–15.01.

17.02.–18.02.

03.02.–05.02.

10.02.–12.02.

10.03.–11.03.

14.03.–17.03.

27.04.–29.04.

25.05.–27.05.

MRI in Practice Grunnkurs for tillitsvalgte Barn fra topp til tå Angiografi og intervensjon Stråleterapi Mammografi Skjelettundersøkelser CT

08.09.–09.09.

14.09.–15.09.

09.11.–11.11.

16.11.–18.11.

24.11.–25.11.

Nukleærmedisin Høstkonferansen og Lederdagene CT-kolografi hands-on workshop MR for viderekomne Strålevern

Informasjon og påmelding: www.radiograf.no Fagkursene er godkjente av Akademisk Studieforbund.

Medlemmer i Norsk radiologisk forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening För Röntgensjuksköterskor får medlemspris på fagkursene. Medlemmer i Norsk Radiografforbund har i tillegg prioritet.

Foto: Marthe Berglund Jørgensen

Hold Pusten nr. 5 / 2015

29

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi én smakebit fra hvert av tiårene Hold Pusten har eksistert.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, men de vitner også om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 80-tallet

På veterinærhøgskolen

God sommer

Dagnie Schelin er en av de få røntgensøstre her i landet som har dyr som pasienter. Hun arbeider ved Norges Vetinærhøgskole i Oslo.

Etter endt søsterutdannelse og siden spesialutdannelse i røntgen ved Ullevål Sykehus, kom hun hit til veterinærhøgskolen. Her har hun et røntgenlaboratorium som er fylt med det vi krever av moderne utstyr. Ett stort, moderne 6-ventils anlegg er festet i taket og forbundet med billedforsterker og T.V. mottaker. Foruten ett potter-bucky bord med overbordsror.

Dette ble installert i 1969. Foruten denne «labben» har hun to transportable apparater i tillegg.

Det er alltid minst to personer til stede når bildene blir tatt. Blir pasientene for urolig, får de beroligende eller bedøvende midler. Men stort sett er dyrene tålmodige og takknemelige for hjelp. (...)

Foruten bildetagning er hun alene om journalføringen, arkivering av bilder, og diagnosearkivet. Dessuten føres ett diasarkiv for undervisningen. Det er nå på ca. 1 000 bilder og tallet øker stadig.

Ved siden av dette, skal hun renholde apparaturen, kassetter og fremkallingsmaskinen. Hun må selv sørge for at det stadig er nok kjemikalier til maskinen, og at hun ellers har det hun trenger. (...)

I fremtiden blir det nok behov for flere utdannete radiografer innen denne sektoren – så det skulle være en sjanse for dem som kunne tenke seg en jobb lik den søster Dagnie har.

Nummer 2 1974

Norsk Radiografforbund har sin første «egne» streik bak seg, og mitt inntrykk er at såvel aksjonskomiteen som de enkelte medlemmene bestod prøven med glans.

Jeg tror det arbeidet Ferieutvalget/ aksjonskomiteen har lagt ned i denne saken vanskelig kan vurderes for høyt.

En stor takk for vel utført arbeid – så langt.

I skrivende stund vet man ikke hva og hvor mye vi har oppnådd med aksjonen.

Visse løfter er blitt gitt fra myndighetenes side, men hva de i realiteten innebærer, vet man vel egentlig ikke enda.

Forhåpentligvis kan Ferieutvalget legge ned arbeidet.

I alle fall – Vel blåst. NRF. Redaksjonen i Hold Pusten ønsker alle lesere og annonsører en riktig god og varm sommer.

Redaktør Per Zarings leder i Nummer 3 1983

30

Hold Pusten på 90-tallet Orkanen på Nordmøre

Av Odd Emil Hanneseth, radiograf, Fylkessjukehuset i Kristiansund.

Sykehuset ble satt i høy beredskap fra første dag orkanen raste. På røntgen har vi til vanlig en radiograf på vakt. Nå ble det innkalt en i tillegg. Denne ble straks satt på hjemmevakt, da det viste seg at det ikke var nødvendig med flere radiografer på avdelingen.

Vedkommende hjemmevakt fikk med seg en calling, men etter ett døgn viste det seg at denne var uvirksom, på grunn av at antenna var blåst ned. I og med at det ikke skjedde noen alvorlige ulykker gikk dette greit. Hele sykehuset gikk på aggregat, med de tilstandene dette fører med seg.

Funksjoner som vi trodde var tilkoblet aggregatet, var ikke det. Vi manglet strøm til CT-kameraet, dagslysfremkalleren, autoalternatorene og ultralydapparatet. Ultralydapparatet kunne vi jo flytte til et passende sted, så det ga ikke store problemer.

Dette ble virkelig problematisk når elforsyningen ble borte over flere dager.

Problemet er tatt opp med teknisk avdeling, som nå jobber videre med saken for å mestre neste orkan!!?? Vi vet jo ikke når den kommer.

Nummer 2 1992

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet FELLES NORDISK KONGRESS I HELSINKI

Imaging together 2000

1992 åpnet med orkan, 100 knop på Nordmøre og Kristiansund N. Vi mistet elektrisitetsforsyningen i hele fem dager. Dette ble en prøvelse for oss alle på Nordmøre. Det oppstod flere truende tilstander, spesielt for eldre og uføre.

Flere av de moderne boligene er uten innlagt pipe for vedfyring, noe som igjen førte til kalde leiligheter.

Finnene fremskyndet den 14. nordiske kongressen for radiografer med 1 år, og avholdt den sammen med den 54. nordiske radiologkongressen. Så vidt vi vet, var det første gang man satset på en felleskongress i nordisk sammenheng.

Og konseptet ga mersmak for begge yrkesgrupper.

Nummer 1 2000

Hold Pusten nr. 5 / 2015

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Til å spise opp, denne her, men hvordan smaker kjøttet?

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Har geitekjøtt en mildere eller kraftigere smak enn sauekjøtt?

2 Hvem stjal hammeren til Tor i norrøn mytologi?

3 Hvilken irsk by har fått en kjent verseform oppkalt etter seg?

4 I hvilken verdensdel ligger Maldivene?

5 Hvor går islendingen når han skal på «snyrtingar»?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva slags melk brukes i roquefortost?

7 Hvem er leder av Bioteknologirådet?

8 Én av følgende planter er ikke giftig: liljekonvall, hundekjeks, revebjelle. Hvilken?

9 Hva heter de to tennis-søstrene Williams til fornavn?

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2015

10 Ble verdens første kontaklinse til på 1800-tallet eller 1900-tallet?

Svar: 1) Mildere 2) Jotnen Trym 3) Limerick 4) Afrika 5) På toalettet (et offentlig sådant) 6) Sauemelk 7) Kristin Halvorsen 8) Hundekjeks (selv om den har slektninger som er det) 9) Venus og Serena 10) 1800-tallet (i 1888)

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Følg NRF på Twitter! twitter.com/ Norsk_Radiograf

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Møt oss på RSNA i Chicago, Stand #6736, North Building, Hall B.

Reinventing Radiology Vi forstår at det å tilby kvalitative tjenester innenfor helse, betyr å balansere dine behov som bruker, og behovene til pasient. Du trenger bilder av høy kvalitet, raskest mulig, for riktig diagnostisering første gang du undersøker pasienten.

Opplev de seneste innovasjoner fra Philips innen radiologi på årets RSNA i Chicago, hvor du vil bli ønsket velkommen av Kurt Akre og Else Bay fra Philips Norge, på stand #6736, North Building – Hall B.

www.philips.no/healthcare

Pust igjen!