Hold pusten 05 2014

Nr. 5 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Til Nepal fra Norge: Liten sum, stor nytte Stråleterapi+PET/CT=sant

Videreutdanning:

Færra te Manchester Fagartikkelprisen 2013: Vinneren er kåret!

FOTO: ISTOCK

God sommer fra Hold Pusten!

4

13

34

Videreutdanner seg i England

Innhold

Sykehuset Østfold avdeling Fredrikstad har to radiografer som det siste året har tatt videreutdanning innen beskrivelse av skjelettbilder ved Salford University i Manchester. Nå skal begge beskrive 50 prosent av arbeidstiden sin. Og ledelsen ved Radiologisk avdeling mener erfaringen har vært så god at de sender to til fra høsten av.

Med fire beskrivende radiografer i staben på sikt forventer de såpass høy produksjon at de kan kutte betraktelig ned på bruken av vikarleger.

Aktuelt 4 Videreutdanner seg i Manchester 11 Notiser 13 UL-apparat til Nepal 15 Stilling ledig 29 Fagartikkelprisen – vinneren er kåret

Det er ikke bare i Østfold de tenker slik. Det siste året har det britiske universitetet videreutdannet to radiografer fra Gjøvik og én fra Tønsberg i tillegg til de to Fredrikstad-radiografene.

I vår var Hold Pusten med på en samling i den britiske industribyen for å få et lite innblikk i opplegget. De norske studentene forteller om skyhøye krav og bratt læringskurve. Til gjengjeld kommer de hjem med en imponerende kompetanse på området, blant annet ifølge en radiolog som veileder to av dem her hjemme.

Faste spalter 12 Forbundslederen 30 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 16 Stråleterapi og PET/CT 18 Sonografer under lupen 23 Farlige feil Forbundsaktuelt 33 Samles om Høstmøte 34 Radforum inn i NRF 36 NRFs kurssider

«Ja, så tar det litt lengre tid å lære opp radiografer enn leger i å beskrive, men jeg tror det er bra for avdelingen vår på sikt.»

Magnus Moen Kingsrød, radiolog og veileder ved Sykehuset Østfold Les mer på side 4.

På side 4 forteller Manchester-farerne om den krevende, men lærerike erfaringen.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 redaktør

Hold Pusten nr. 5 / 2014

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Tone Rise

3

JOBBGLIDNING

På skolebenken Sakte, men sikkert får vi flere radiografer med videreutdanning innen beskrivende radiografi her i landet. De fleste reiser til Manchester i England. Hold Pusten har besøkt noen av dem som går der akkurat nå.

FOTO: GGUY/FOTOLIA

TEKST OG FOTO: TONE RISE I fjor lyste Sykehuset Østfold ut to stil-

linger internt som innebar halv tid til studier i beskrivende radiografi – med ukessamlinger ved Salford University i Manchester – og halv tid til jobb.

– Åtte radiografer søkte, og intervjurundene foregikk på engelsk, selv om det var våre norske ledere som intervjuet oss.

De ville forvisse seg om at vi lå på et visst nivå, forteller Jakob Chan, som sammen med Fride Kvernmo trakk det lengste strået.

Vi møter dem i en sittekrok i frokostrommet på det enkle hotellet de bor på like i utkanten av Manchester sentrum.

Det er femte gang de er på ukessamling, etter denne gangen gjenstår eksamen om en måneds tid.

– De stiller veldig høye krav til oss, supplerer Jakob.

– Høyere enn vi er vant til i Norge?

– Å, ja! kommer det spontant fra Jakob.

Hvor høye krav skjønte de kanskje først ordentlig etter den første av studiets tre eksamener som de hadde i januar. Da fikk de seg nemlig en ubehagelig overraskelse: Begge hadde strøket.

– Det var virkelig et sjokk, og jeg tenkte: Hjelpe meg, hva nå? minnes Fride.

Men det hjalp på selvfølelsen da de fikk vite at det samme gjaldt halve kullet, ikke bare de to. Og snart ble skuffelsen erstattet av pågangsmot.

– Det ga oss enda mer motivasjon til å stå på, sier Jakob.

– Ja, nå legger vi oss enda mer i selen enn før, dette skal vi klare! sier Fride.

Manchester

London

Tøffere enn ventet

– Hvordan er samlingene?

– Det er intense dager med fullt program hver dag, unntatt fredag, da har vi halv dag, forteller Fride.

4

Kritisk revisjon

Ifølge de to stilles det andre kvalitetskrav til radiografistudenter i Storbritannia enn i Norge.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

i Manchester – Her må vi hele tiden vise at vi presterer, vi må audit oss selv, sier Fride, og forklarer at det betyr at de har en standard som de hele tiden må vurdere seg selv mot. I løpet av studiet må de beskrive 1500 undersøkelser, og til hver av dem skriver de en reflekterende audit, der de nøye går gjennom

prosedyren og bildekvaliteten og sjekker opp mot standarden og stiller spørsmål som «ble dette utført optimalt, eller kunne noe ha vært gjort annerledes, i så fall hva?».

– Her må vi hele tiden vise at vi presterer, vi må audit oss selv, sier Fride, og forklarer at det betyr at de har en standard som de hele tiden må vurdere seg selv mot. I løpet av studiet må de beskrive 1500 undersøkelser. Ett av modulkravene er å skrive en reflekterende audit-rapport etter at alle de 1500 undersøkelsene er ferdig beskrevet.

– Da går man nøye igjennom egne prestasjoner og måler disse opp mot universitetets standard, som er 95% nøyaktighet. Resultater og slutninger trekkes ut av datamaterialet, og til slutt formuleres en

handlingsplan med forbedringsmomenter.

Dette er en helt ordinær aktivitet i det britiske helsevesenet for å kvalitetssikre tjenestene som tilbys, fortsetter hun.

Substantivet audit oversettes best med revisjon/gjennomgang og tilsvarer det vi kaller «klinisk revisjon», noe bachelorstudentene her så vidt er innom, men som vektlegges mer på masterstudiet i Norge.

– Hva slags undersøkelser beskriver dere?

– Alle konvensjonelle røntgenundersøkelser med unntak av thorax og abdomen, sier Jakob.

– Det legges stor vekt på at vi skal lære hele spekteret, forteller Fride. Og fortsetter: – Dessverre må vi også bruke tid på å beskrive ansiktsbilder, noe vi jo aldri kommer til å trenge i Norge. Men foreleserne insisterer på at alle skal lære alt.

At studiet er tøft, betyr mer jobb enn de trodde på forhånd.

– Vi bruker mye tid på å lese anatomi og patologi. Det meste av tiden etter jobb og i helgene går med til studier, sier Fride.

– Heldigvis er foreleserne hyggelige og dyktige, og trenger man hjelp, får man svar raskt, sier Jakob.

Arkitekturen i byen er ærverdig på sitt beste, direkte ugjestmild på sitt verste.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

5

JOBBGLIDNING

«Jeg ville bli bedre på å beskrive, og det vil gi meg en mer interessant og variert arbeidsdag.»

«Det var virkelig et sjokk, og jeg tenkte: Hjelpe meg, hva nå?»

– Det har vært utrolig krevende, men også veldig lærerikt, forteller Jakob Chan og Fride Kvernmo.

Fride Kvernmo

Jakob Chan Går opp løypa

Hjemme ved avdelingen i Fredrikstad er det en radiolog som veileder dem, og de har egne studiedager. Og selv om «alle hjerter gleder seg» over at de to skaffer seg denne kompetansen, har ikke alt gått på skinner.

– For eksempel har vi såkalte mentordager, noe vi mener bør regnes som jobb, mens ledelsen mener det skal regnes som studietid, sier Fride.

Sånt kan skape frustrasjon når lesetid er et knapphetsgode, men Fride og Jakob er enige om at det snarere skyldes startproblemer enn vrangvilje: – Det handler nok mest om at dette er første gang de sender noen. Den biten går sannsynligvis greiere for dem som kommer etter oss, sier Jakob.

Ingen storm

Jakob og Fride har henholdsvis fire og ti år bak seg som radiografer, begge har jobbet med konvensjonell røntgen, ct og angiografi. Etter endt videreutdanning har de en

6

bindingstid til Sykehuset Østfold i ett år.

– Hvorfor valgte dere akkurat denne videreutdanningen?

– Jeg ville bli bedre på å beskrive, og det vil gi meg en mer interessant og variert arbeidsdag, sier Jakob.

– Skjelett har alltid interessert meg mest, og jeg har tenkt at skulle jeg fordype meg i noe, måtte det bli det, sier Fride.

– Hvordan tar radiologene ved avdelingen deres det, har det vært noen konflikter?

– Nei, det har ikke kommet noen høylytte protester, i hvert fall, sier Jakob.

– Det var litt diskusjon og motstand i starten. Men jeg tror vi skal gi dem lov til å være litt skeptiske. Dette er nytt for alle.

Og jeg tror de etter hvert vil oppdage at det ikke bare er et lynkurs vi går på, men skikkelige saker, sier Fride og legger til.

– En stor fordel hos oss er nok at dette er kommet fra ledelsen.

Fredrikstad sykehus skal snart flytte inn i nye sykehuslokaler på Kalnes mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og dit vil ledelsen

ved Radiologisk avdeling ha med seg fire beskrivende radiografer. Før stillingene ble utlyst, reiste en gruppe fra avdelingsledelsen på befaring til Salford, for å forsikre seg om at studiestedet var et godt valg.

Fride henviser til NIFU-rapporten om jobbglidning, som kom i fjor høst.

– I den står det at visse ting må være på plass for at sjansene for å lykkes med jobbglidning skal være store: Motivert ledelse er en av dem. Det samme gjelder motiverte radiografer og radiologer.

– Alt det er på plass hos oss, selv om ikke alle radiologene sikkert er overlykkelige, fortsetter hun.

– Dessuten er det en stor fordel at noen av tungvekterne blant radiologene er positive, sier Jakob og sikter blant annet til sin egen veileder.

– Dere er pionerer på dette i Norge. Selv om stadig flere reiser til England, er dere foreløpig få. Hvordan er det?

– Vi håper flere kommer etter fort, sier Jakob til samtykkende nikking fra Fride. n

Hold Pusten nr. 5 / 2014

– Norge kommer etter I Storbritannia er det helt vanlig at radiografer har videreutdanning i beskrivende radiografi. – Norge er på god vei etter, mener foreleserne innen feltet ved Salford University.

Vi loses gjennom porten til en del av det store universitetsområdet til Salford University i Manchester. Bygningene er store, grå og heller uspennende. Ikke gamle og ærverdige som man av ren forutinntatthet forventer av et britisk universitet. En gruppe studenter henger utenfor et bygg på den ene siden, vi går inn i et annet og snirkler oss opp en trapp og inn en gang før vi finner grupperommet til årets kull med studenter innen beskrivende radiografi.

«Det er tøft å være pioner, men noen må gå foran. Og etter hvert som de blir flere, går det seg nok til i Norge også.»

Joanne Sil, modulleder i Advanced Medical Imaging ved Salford University

– Ok, er dere tilfredse med hvordan dere ligger an nå? Har dere fått den hjelpen dere trenger? Og hvordan går det med audit-en?

Hold Pusten får være flue på veggen i gruppens «spørsmål og svar»-time før den siste avgjørende eksamenen de skal ha i neste og siste runde.

Stemningen alvorstynget og munter på samme tid.

Studentene teller 14, fem av dem nordmenn, én fra Nord-Irland og resten fra ulike deler av Storbritannia. Til å begynne med var de 15, men en av de norske har falt fra underveis. Alle de norske sitter på bakerste rad.

– Dere rotter dere litt sammen?

– Ja, vi gjør det, medgir Ståle Isaksen.

– Men det er ikke sånn hele tiden, generelt vil jeg si at vi har glidd godt inn i gruppa.

Sammen med kollega Erlend Nordnes tar han videreutdanningen i regi av Gjøvik sykehus. Isaksen får støtte av

foreleser Joanne Ashworth.

– Det er virkelig artig å se at de norske har blitt varme i trøya, de var litt forsiktige i starten, men nå har de glidd godt inn i gruppa, sier hun.

Hun og kollega Joanne Sil roser de norske studentene for deres flittighet.

– De blir jo pionerer, på godt og vondt, når de kommer tilbake til Norge og skal jobbe med dette. Har dere noen tanker om det?

– Ja, jeg har inntrykk av at dere er i startgropa i Norge, at radiografene er veldig ivrige etter å begynne å beskrive mer, og at de møter motstand hos radiologene. Derfor er det så bra å se de norske studentene som kommer hit og gjør det så bra. Jeg tror nok det bidrar til at de får mer støtte i det radiologiske miljøet i Norge på sikt, sier Sil. – Her i Storbritannia er det ingen som lenger hever et øyenbryn over at radiografer beskriver?

– Nei, men det var det absolutt for noen år tilbake da radiografene for alvor begynte å beskrive, sier hun og legger til: – Her, som hos dere, er ikke radiologene glad for å overlate egne arbeidsoppgaver til radiografer, på samme

Foreleser Joanne Ashworth (t.v.) og modulleder Joanne Sil er fornøyd med innsatsen til de

– Veldig utfordrende, og det gir oss noe å

norske studentene i Manchester.

strekke oss etter, sier Ståle Isaksen.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

7

JOBBGLIDNING

Av ren forutinntatthet ventet vi oss gamle og ærverdige universitetesbygg i Storbritannia, men den gang ei. Slik er fasadene ved Salford University.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

måte som vi heller ikke vil synes det er ok å overlate våre oppgaver til andre yrkesgrupper.

Hun forteller at mangel på radiologer var årsaken til at radiografene for fullt entret blant annet beskrivelsesområdet.

– Det var jo veldig bra for vår profesjon. Og nå har vi full støtte for dette i miljøet, sier Sil, som tror det samme skjer i Norge.

– Det er tøft å være pioner, men noen må gå foran. Og etter hvert som de blir flere, går det seg nok til i Norge også.

– Vi hører at studiet er krevende. Har du noen råd til andre radiografer i Norge som snuser på å ta denne videreutdanningen?

– Vi har et godt etablert system for å lære opp radiografer i å beskrive. Og vi har god erfaring med norske studenter som kommer hit. Så mitt råd er: Får du muligheten, så grip den! n

8

En gammel trikk som er blitt kiosk, høyner definitivt byens sjarmfaktor.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Sender to nye til høsten Avdelingsrådgiver på Radiologisk avdeling ved Sykehuset Østfold, Inger Johanne Sivertsen er fornøyd med erfaringene de har gjort seg i forbindelse med de to ansatte som nå har gått på videreutdanningen i Manchester.

– De er utrolig ivrige og flinke! sier hun til

Hold Pusten.

Når vi snakker med henne, er de to ferdig med siste eksamen, men har ikke fått resultatet ennå.

– Jeg regner med og håper de står. Så er det «graduation»-seremoni i midten av juli. Da sender vi noen fra ledelsen her for å gjøre litt stas på dem, siden de er våre første, sier Sivertsen, som tror det blir en høytidelig affære.

Og til høsten er to nye østfoldradiografer klare til å følge i Fride og Jakobs fotspor.

– Vi har allerede hatt intervju og plukket ut to nye. De har bestått den obligatoriske språktesten og kan nå søke om opptak ved Salford.

Til stillingene, som også denne gang ble utlyst internt, var det bare tre søkere, fem færre enn sist.

– Hva skyldes det, tror du?

– Jeg tror det er fordi man har sett at dette krever utrolig med innsats. Men vi har fått meget motiverte kandidater også denne gang.

Høye forventninger

– Det var noen barnesykdommer underveis, blant annet litt uklarhet rundt definisjonen

på studiedag. Gjør dere noe annerledes denne gangen?

– De to har gått opp en del vei, og vi har brukt erfaringene som ble gjort da Fride og Jakob holdt på, når vi har utarbeidet opplegget for de to neste som står for tur.

Sivertsen forteller at avdelingen har høye forventninger til de to radiografene når de begynner å beskrive for alvor.

– Fride og Jakob er ikke miniradiologer, det er vi veldig klar over, de er radiografer med videreutdanning innen et nytt felt for oss, og de får nå tildelt nye oppgaver innen sitt kompetanseområde.

– Kommer dere til å sende enda flere etter hvert?

– Foreløpig skal vi ha fire. Det handler

«Vi ser for oss at de skal ta over en god del av det vikarlegene gjør her, og med fire stykker, som vi har neste høst, kan det bli ganske stor produksjon.»

Magnus Moen Kingsrød

om planlegging av drift inn mot det nye sykehuset vi får. Så skal vi se hvor mye dette kan bidra med hos oss.

Ikke bare enkle undersøkelser

Radiolog Magnus Moen Kingsrød, som har veiledet Fride og Jakob, er overrasket over nivået på studiet i England: – Det kreves mer enn jeg hadde forventet på forhånd, og de to har vært flinke.

Fra høsten av er planen at de to Manchester-farerne begge skal jobbe 50 % av arbeidstiden som beskrivende radiograf.

– Hva kommer de til å beskrive her, er det begrenset til for eksempel ekstremiteter?

– Nei, vi kommer til å bruke dem på det meste av skjelett, med noen få unntak.

For eksempel blir det en liten begrensning på utredning av barn når det ikke dreier seg om akutte skjelettskader.

Skal erstatte vikarleger

– Hvordan er stemningen i radiologgruppa, er den virkelig så harmonisk som vi har hørt?

– Det har ikke vært så forferdelig mye motforestillinger. Noen synes vi har brukt mye ressurser på radiografer, og at vi heller burde lære opp leger, sier Kingsrød og fortsetter: – Men nå bruker vi mye ressurser på radiologvikarer, og der varierer kvaliteten, de har jo ulik erfaring. Da er det bedre å ha noen faste som er dedikerte, og

– MÅ VIRKELIG VILLE DET Evelyn Haugen Fevang jobber til daglig som radiograf ved Tønsberg sykehus. Hun har erfaring med jobbglidning både som mellomleder og «vanlig ansatt».

– Som seksjonsleder var jeg med og utvikle at radiografene fikk begynne med stereotaktiske biopsier ved Radiologisk avdeling i Tønsberg.

Så jeg har vært med på jobbglidning på mellomledernivå.

Det vil si, jeg både planla og var en utøvende aktør. Det synes jeg

Hold Pusten nr. 5 / 2014

var spennende, og jeg så at det var mulig, sier hun.

– Hvordan opplever du studiet her?

– Tøft og spennende.

– Hva er ditt råd til andre potensielle studenter?

– Den som tar fatt på dette, må virkelig ville det. Du må være så dedikert at du er villig til å ofre fritiden og sette livet på vent. Er du det, er det bare å begynne å lese anatomi med en gang, sier hun.

Du må være dedikert hvis du skal ta denne videreutdanningen sier Evelyn (i midten). Her sammen med studiekameratene Erlend og Fride.

9

JOBBGLIDNING

Ærverdig hotell med utsikt mot Manchester katedral.

Manchester katedral ligger midt i sentrum av byen.

som har interesse. Radiologene konsentrerer seg gjerne mest om tidkrevende oppgaver som MR, CT og ultralyd, og da blir det lite tid til overs til å fordype seg innenfor vanlig skjelettrøntgen.

Han tar en liten pause, så legger han til: – Ja, så tar det litt lengre tid å lære opp radiografer enn leger i å beskrive, men jeg tror det er bra for avdelingen vår på sikt.

Kingsrød forteller at de to radiografene får hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger fra overlegene på det de gjør.

– Vi ser for oss at de skal ta over en god del av det vikarlegene gjør her, og med fire stykker, som vi har neste høst, kan det bli ganske stor produksjon.

Foreløpig kontrasigneres det de to gjør, av radiolog. På sikt er målet at de skal signere det meste selv.

– Vi tar det gradvis, begynner med enkle ting som åpenbare brudd, så blir det mer avansert etter hvert.

har den kliniske forståelsen legene har, men de har mye kunnskap om projeksjoner og bildetaking, og det har vært berikende for meg å få mer innblikk i det.

Dro på befaring

– Hvilke tanker gjør du deg om den striden som jo finnes mellom radiologer og radiografer her i landet med tanke på denne typen oppgavedeling, har du selv gått fra skeptisk til positiv?

– Jeg hadde ikke så mange tanker om det før, men så dro vi til Manchester og så hvordan ting er der. Og de beskrivende radiografene der overbeviste, de var kunnskapsrike. Og legene der var positive til at radiografer beskriver.

Kingsrød forteller at veiledningen har tatt mye tid og at han fra høsten får med seg en radiolog til, så de får spredd arbeidsmengden mer.

Selv om det har tatt mye tid, synes han det har vært en interessant erfaring: – Dette har vært lærerikt også for meg. Ikke alle radiografer

Skeptisk til norsk videreutdanning

– Tror du utviklingen her blir som i England når det gjelder beskrivende radiografer, at det ikke bare blir unntaksvis og at vi kanskje får egne videreutdanningstilbud etter hvert?

– Nei, vi har relativt mange radiologer her, så situasjonen er ikke så lik som den har vært i England, hvor radiologmangelen har vært stor. Det er nok langt frem til at beskrivende radiografer utfører brystdiagnostikk, MR og CT i Norge, og dedikerte sonografer tror jeg heller ikke det er så sannsynlig at vi får med det første. Imidlertid tror jeg beskrivelse av skjelettbilder kan få større utbredelse.

– Mener du det bør bli en videreutdanning innen beskrivende radiografi her?

– Jeg er skeptisk til en slik videreutdanning her i Norge. I England har de et veldig høyt nivå på denne utdannelsen og store ressurser til å drive med det. n tone.rise@holdpusten.no

Svar på noen spørsmål du kanskje har nå: Industribyen Manchester ligger nordvest i England.

Innbyggere: cirka 500 000: Hvordan reise dit?: Sas og Norwegian flyr direkte fra Oslo, Ryanair flyr direkte fra Rygge.

Salford University ligger litt utenfor byen, men innenfor StorManchester (Greater Manchester).

Studiet Fride og Jakob har gått på gir 60 studiepoeng og heter Advanced Medical Medical Imaging. Les mer om studiet på: www.

Salford.ac.uk

Et eksempel på den flotte arkitekturen Manchester har å by på. Og vårblomstring trekker ikke synet ned, akkurat.

10

Hold Pusten nr. 5 / 2014

VENN MED BYEN Fride Kvernmo forteller at en hyggelig bieffekt av studieopplegget er bekjentskap med en ny by.

– Vi setter pris på Manchester, man blir jo ganske kjent etter hvert. Selv om vi ikke har så mye tid til andre ting enn studier når vi er her, har vi vært litt rundt i sentrum og sett litt, og funnet noen bra spisesteder.

Noen kaller Manchester et Mini-London med tanke på shoppingmuligheter. Det kjenner Fride seg igjen i:

– Dessuten er det greit å bo og spise her. Jeg kommer helt sikkert til å dra hit igjen senere.

Perfekt for venninnetur, for eksempel, sier hun.

Byen har også sitt til musikk- og kulturinteresserte, og dens to toppfotballag – Manchester United og Manchester City – trekker store mengder forballturister til byen.

Selv om arkitekturen er sammensatt, rommer den mange flotte bygg innen stiler som for eksempel nygotikk, neoklassisk, jugendstil og Art Deco.

Skinker og andre godsaker på den kjente TV-kokken Jamie Olivers populære spisested i byen, Jamie’s Italian.

NOTISER

Fozy i førersetet Fozy Peer er valgt til ny president i International Society of Radiographers and Radiologic Technologists (ISRRT). Hun har doktorgrad i radiografi og lang erfaring som radiograf innenfor diagnostikk og nukleærmedisin.

Hun har også innehatt en rekke verv i radiografifaglige organisasjoner både i hjemlandet Sør-Afrika og internasjonalt. Fozy etterfølger amerikaneren Michael Ward.

Valget av den nye presidenten ble gjennomført på ISRRTs styremøte under verdenskongressen i Helsinki FOTO: TONE RISE som fant sted i midten av juni.

NB! Du får fyldig rapport fra Helsinki-kongressen i neste nummer av Hold Pusten, som kommer ut 29. september!

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Kjekt å vite om wienerkongress Er du av dem som drømmer om å delta på den store og populære European Congress of Radiology – ECR – i Wien, er neste mulighet 4.–8. mars 2015.

Husk at medlemskap hos hovedarrangøren, The European Society of Radiology – ESR –, gir deg 100 euro i rabatt.

Det gjelder dersom du registrerer deg som medlem innen 27. august 2014, I2 legg 015 prisen onsd es ECR f ag t på det il sø ra i st n tors edet for dag er 10 dag fra euro. som til man d tidli gere ag .

11

FORBUNDSLEDEREN

Hvis Eriksson får det som han vil 11.juni 2014 lanserte arbeidsminister Robert Eriksson ulike forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Forslagene er mange og til dels provoserende. Det skal bli enklere å ta i bruk midlertidig tilsetting, rammene for overtidsarbeid utvides, man skal kunne avtale lengre vakter, beregningsfaktoren ved beredskapsvakt endres til 1/8, det åpnes for mer søndagsarbeid, og Arbeidstilsynet gis utvidet kompetanse til å kunne godkjenne alternative arbeidstidsordninger. I tillegg heves aldersgrense fra 70 til 72, alternativt 75 år, samtidig som en fjerner adgangen til å kunne avtale en lavere bedriftsintern avgangsalder.

Med disse forslagene vil statsråden skape det han kaller et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv. Arbeidstakerorganisasjonene ser derimot på dette som et angrep på viktige og sentrale vernebestemmelser. Endringsforslagene skal sendes ut på høring, og som part i arbeidslivet får vi i Norsk Radiografforbund mulighet til å uttale oss i saken.

Hvordan vil så disse endringene slå ut for våre medlemmer, og hvordan vil endringene påvirke arbeidsvilkårene på den enkelte arbeidsplass? Man kan stille seg spørrende til om endringsforslagene har sin forankring i arbeidslivet, eller om dette kun er et grep for å innfri politiske målsettinger.

En titt inn på eget arbeidsområde viser at dagens lovgivning på enkelte områder er for begrensende. De tillitsvalgte sliter blant annet

«Med disse forslagene vil statsråden skape det han kaller et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv.

Arbeidstakerorganisasjonene ser derimot på dette som et angrep på viktige og sentrale vernebestemmelser.»

12

med å få på plass gode og hensiktsmessige arbeidstidsordninger. Man må derfor være redelig og vurdere hvilke av disse endringene om åpner mulighetene for en bedre drift, til det beste for pasientene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

For de av våre medlemmer som fungerer i beredskapsvakter, vil lovendringen om å endre omregningsfaktoren fra 1/5 til 1/8 kunne ha betydning. Det avgjørende er likevel hvor bundet den enkelte er i beredskapsperioden. Krav til responstid vil være avgjørende, og slik de fleste beredskapssystemene fungerer i dag, så har man forhandlet seg frem til en annen omregningsfaktor enn dagens lovgivning. Man bør derfor kunne gå ut fra at de samme vurderinger vil komme til anvendelse på tross av forslag til endringen i loven. Alternativet er å øke omfanget av tilstedevakt.

Det åpnes for utvidet ramme for pålagt overtidsarbeid. Vi vet allerede at det på enkelte arbeidsplasser jobbes utover lovens ramme for overtidsarbeid, selv med arbeidstilsynets velsignelse. Lovendringen om utvidet overtid kan løse kortsiktig mangel på arbeidskraft, men slik jeg vurderer det, så løser man ikke behovet for kvalifisert arbeidskraft ved å pålegge mer overtidsarbeid. Løsningen er flere ansatte.

problemstilling og rammer også våre medlemmer, selv med dagens lovgivning.

Endringsforslaget er ikke bare kontroversiell for arbeidstakerorganisasjonene, også opposisjonspolitikerne har sterke meninger i saken, og selv støttepartiet Venstre har innsigelser, selv om de støtter hovedprinsippene i endringsforslaget. På dette området kan det derfor bli interessant å se hvordan det endelige utkastet til lovendring blir etter høringsrunden og behandlingen i Stortinget.

Også ferieavviklingen rundt om i avdelingene påvirker arbeidstidsordningen.

Hjelpeturnuser får det hele til å gå opp, der noen av dere jobber ekstra, fyller opp hullene i turnus, og bidrar til at sykehusene også dette året leverer en forsvarlig helsetjeneste til befolkningen.

Jeg takker dere alle for at dere stiller opp, og ønsker dere en riktig fin sommer, både i tiden der dere må være på jobb, og når dere låser garderobedøren og forlater arbeidsplassen for å nyte en velfortjent ferietid! God sommer til dere alle! annapett@radiograf.no

Et av endringsforslagene som er i tråd med våre interesser, er å utvide Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger. Dette dreier seg bl.a. om å kunne fravike dagens lovgivning, der sentrale fagforeninger har vetorett. For Norsk Radiografforbund er det ønskelig med endringer innenfor dette området, da dagens lovgivning er for begrensende. Det lanseres ulike endringsforslag, så her må man vurdere hvilke av endringsforslagene som er mest hensiktsmessig, og som forbundet kan gi sin tilslutning.

Den mest kontroversielle er forslaget om å utvide adgangen til midlertidig ansettelse i 9 ev. 12 måneder uten vilkår, men med begrensninger for å hindre misbruk.

Midlertidig ansettelse er en kjent

Hold Pusten nr. 5 / 2014

INNSAMLING TIL NEPAL

Samler inn til UL-gave Tenk deg at vennene dine bodde et sted helt uten tilbud om ultralyd fordi det eneste apparatet i mils omkrets var ødelagt. Kunne og ville du gjort noe for å hjelpe? Det spørsmålet vet Jorunn og Anders Widmark svaret på.

TEKST: TONE RISE FOTO: PRIVAT Ekteparet Widmark har tidligere fortalt i Hold Pusten om sitt opphold i Nepal for noen år tilbake. Om hvordan de reiste helt vest i landet til den vesle landsbyen Dipayal og sykehuset Soo Jung, der «radiografstaben» utgjøres av to sikkerhetsvakter og en kantinekokk. Og om hvordan de med enkle midler som sandputer til immobilisering, ny væske til fremkalling av røntgenbilder og kunnskapsformidling bidro til at stråledosene ble kraftig redusert, samtidig som bildekvaliteten ble hevet.

Knappe ressurser

Rundt 15 000 nepalesere sogner til dette sykehuset – selv om noen av dem bruker tre dagsmarsjer på å komme seg dit i monsunperioden. Her kan man blant annet få utført enkle røntgenundersøkelser og ultralyd. For mer avansert behandling, som for

eksempel operasjoner, er nærmeste tilbud syv timers hasardiøs kjøretur unna (hvis man da har råd til buss).

For i dette landet, som er et av verdens fattigste, og som har 30 millioner innbyggere, finnes 90 prosent av landets knappe helseressurser i hovedstadsområdet, der det bor to millioner mennesker.

Samler inn til UL-apparat

Etter sitt opphold i Dipayal samlet Jorunn og Anders inn 25 000 kroner til et nytt indiskprodusert laveffekts-røntgenapparat, noe som har bidratt til å heve det enkle røntgentilbudet ytterligere.

Nå har ekteparet igjen satt i gang kronerulling. I våres gikk nemlig det eneste UL-apparatet på Soo Jung-sykehuset føyken. Også denne gang satser de på å kjøpe indisk.

– Man får non-branded-utstyr relativt billig i India, forteller Anders Widmark.

Tribhuvan-sykehuset i Katmandu skal hjelpe til med det praktiske, som selve innkjøpet. Og en av dette sykehusets radiografer, som opprinnelig kommer fra Dipayal, har påtatt seg å lære opp personalet ved Soo Jung i å bruke det nye apparatet når det er på plass.

– Hvor mye trenger dere?

– Cirka 30 000 kroner, forteller Anders Widmark.

– Hvordan samler dere dem inn, og fra hvem?

– Vi har opprettet en Facebook-side der vi oppfordrer folk til å overføre penger til en konto, og det foregår hovedsakelig gjennom den. Foreløpig er det bare privatpersoner som har gitt, mest venner og kjente.

1/3 i boks på én måned

– Hvor mye gir folk?

– Fra 200 til 5-600 kroner er det vanligste. forteller Anders, som har holdt på med innsamlingen i en måneds tid når han snakker med Hold Pusten.

– Og hvor mye har dere hittil?

– Nå er vi oppe i 17 500 kroner. Det

Dipayal er ikke stort, her ser du hele stedet.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

13

INNSAMLING TIL NEPAL

Bakgrunn Anders Widmark er seniorrådgiver i Statens strålevern og førstelektor ved Høgskolen i Gjøvik, kona Jorunn er stråleterapeut ved Radiumhospitalet.Ekteparet var ti måneder i Nepal i 2011–2012 for å bidra til bedre strålevern i landets helsetjeneste.

Prosjektet de var med på, var resultat av et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Tribhuvan-universitetet i Katmandu og Fredskorpset.

Dipayal

Katmandu

x

Dipayal er en liten landsby langt vest i landet.

FOTO: CAPTAIN BLOOD/WIKIMEDIA COMMONS

ER PÅ RADIOGRAF

REISE

Handler om kjemi: Når bare kjemien er ny nok, går det an å få viktig informasjon fra røntgenbildene.

r og dsekke fått sangutten til t har denne sonale At per dem, kom sert: ke Stabili ing i å bru opplær gode.

Staben: Anders sammen Widmark grafer», med to sikkerhe (fra høyre) en som også helseassisten tsvakter/«ra diofungerer t og som radio kokken, graf.

Grisebad: Langs hovedgaten som går gjennom hele byen, finner man handelsboder. Her har Jorunn stoppet for å iaktta en gjørmebadende gris.

al rag i Nep På oppd

r der som leger som jobbe

Levende mat: Tre lokale jenter vei hjem med midda , sannsynligv gen. is på

Ujevnt fordelt Nepal er et av

verdens 90 pro sen fattigst e nes i Kat t av landets helseres land. Cirka mandusurser landets dalen, finder 30 mill ioner innb 2 millioner av yggere bor.

«Gled en sykehu er stor blant disse spersone llet et jus komm teringe ne, og ter er inn

et thor flere om fo to sikk erh nysg axbilde av r å få tatt hvilket etsvakter og jerrig selvfølg en het.» ren kende elig kan kantinekok for k, Men de en som ikk være oppsikt Hvord e svekan hadde gjorde faktisk er vant med abdom gjør de det slikt. kjennsk en bru da en, med en tenker projek ap til ana kba kalling vi? På pelvis sjonene tomien r jobb, stid spø eller . er små Når kjemer får vi til sva rsmål om skjelett Det meste som og de fleste frem r: «Det , thorax pelvis. ien er ny, men i timer variere , rygg, undersøkes Per N WIDMA frem bar dnæringen problemen Ski 90 S OG JORUN r utenabdom det som sonalet gjø minutte kalleren, og e dypper de r».

VED ANDER ut: Det sstede Et av de store ftes og barn. Hove er skyhøy. Opp mot , r så god en må r. filtil behandling gam de leger i ital i t de kan og legermye Den førs tas. ikke får Det vil si at nå bruker de Jung Hosp arbeidsløsheten kvinnene lever alene yte av.annele apparatet rekruttere Wid år skr på er nyutd de flere te und dra til Soo I slike steder var ikke de gifte thorax mark enutstyret! det i lange spørsm noe mer svertn fremkaller rtid har – Dere må allfarvei. Derfo e påette prosent av på en vok ersøkelsen egjør let inn ålet er til de tjenstsam ektepa kikke på røntg er helt umulig å ing. De ådus arbeider i utlanproblem, siden for t pliktipro og vi fleste ge eks ene yal de ser, pen sen da: Sva pon ert ret menn Dipa men ger til e t naturli det da er en Når byt person ret er lande eringsv ning, ffektsa er et økend Pris utdanlave ikke ut, og . Vi deret nytt ind erd lingene endt lapp land med det «for cirka fire tet de kjem ge Bildene ser : 25aven – i etppa perioder. HIV rat til i to år etter isker 30-40 iene som iføl reagerer på 000 kro i re noe på dem! en kafé i sykehu er vant fri fra oppg ge inn ner. dt. ganger prinsipp er saken opp måneder side sist? diagnostise set. til, og stilutgjøres kjøper segtan kelser er utbre klart. Bild n», og glass vin på ke vi savner høyere enn forudet vær ke bestik og fstaben’ kan vær et fremkalt i på Vi nyter et av to britis ene blir e det vi Soo Jung er korrupsjon på lige vann, e mange De istoridet ene dår «’Radiogra etsvakter og , og får tipset det som frivilfiltrerin noe feil på dos måleutstyr. og elek igjen i omshhar rering et veggsta Katmandu fremkal siden det ikki erh Ka Sykdkjø triske syst g? den nettopp arbei vest i landet, ommer, dehyd lingsmo tiv ute frakt resultat kV’n? Bild eraten? For my n kkenbo e av to sikk kokk.» urer,emet. issykd Vi ber væsken. leger. De har n et med lekyler et ten luftve meader pasien t av rd ky, og uset, som ligger fallsk d avkapp bucsak og kon er et lysgrått blir fremkalt, e en kantine kjemi, dem bestille tene kan et er prege hoved lige på sykeh i n. tras ede og bild diare stade og Dette ny t, er . e ute e som ikk hoved fremkal manueper dag.ligge på. for bei av noe n som neste dag det blir lov seg det hjem fly til byen langt unna e hadde n svertning ll. «Ra n Fremkå skjær lingsrundt 15-20 et ene tar med diograi trær . Først med allinge er at eks norsk radiog blitt god isasjon. ene må klatre og vi går . Den komme at den skal kom Så vi reiser buss (en alltid raf. Et mange av menn s av en lokal organ r ponerin tatt fordi kvinn kveget. fene» utgjøre n siste ann deretter med på den til lt er ikke i gang med r to dager sen me Soo Jung drive r, og personellet bestå Nepalganj, opplevelse) og de aller ne tho gsverdiene som et problem av et mobi s av ned kvister r å bar ere, skif bestå rax fire e hva te senge bare, og bben er brukt den. De tømme dette 100 en, er helt Hold kprodusert like hasardiøs Rønt Det har 50 én tannlege Pusgenla ut hele da kokken t ten nr. parat – et indis på jeep. mA-ap t av to leger, en form for leger ngsap på gul pre med 20-lite en 48 paratet grensen for timene med blant anne – vet 3 fotograferi 2 / 201 et er passe rstanke sterer å gradestokk kan leve t, hvilk assistenter ikke enk . Kommuni n med oftest gjør I Dipayal viser ikke aircondition på re. såkalte helse 100 mA-appara kas kjemi anning, som vi har snakke el, siden ingen jonen er for bachelorutd I perioder kommer grader, og r engelsk øvr av «rad del med et. . iografe ig er for en stor er en meget god jobb. hotellromm ne» n nr. 2 / 2013 en i Dipayal Hold Puste Befolkning kasteløse, de fleste kvinn vil si daliter, det det også innom

en befolkning frivillige. for å heve som dekker – enkelte av det lite til Sykehuset, nn ggere – har labert, skal 000 innby ers og Joru arsjer unna på cirka 15 punktet er Det fikk And este til tre dagsm Når utgangs tjenestene. dem bor opp for operasjoner. Nærm syv het på røntgen ingen mulig kapasitet ligger kvaliteten operasjons Nepal. i med re . us erfa men sykeh hasardiøs kjøring unna å Widmark s RK er jordbruk, e i Nepal er

8

Vil du vite mer eller gi et bidrag?

Gå inn på: facebo ok. com/SooJungHos pital Der kan du også fø med på innsamlin lge gen.

9

I Hold Pusten nummer 2 2013 forteller Jorunn og Anders Widmark om da de med enkle midler bidro til lavere stråledoser og bedre bildekvalitet på Soo Jung-sykehuset.

Du finner nettutgaven av bladet her: http://www.holdpusten.no/v-book.aspx

går litt i rykk og napp, for eksempel var det en kollega som smelte til med 5000, det hjalp veldig! sier Anders, som understreker at de er glad for alle bidrag. Han legger til: – Dette er et eksempel på en innsamling der hver krone går til formålet man gir til.

– Når regner dere med å være i mål?

– Det vet vi ikke, men at vi klarer det, det vet vi, sier han og legger til: – Når det er et såpass lite beløp som trengs, er det mulig å hjelpe. n tone.rise@holdpusten.no

14

Sist Jorunn og Anders Widmark arrangerte

Her er det nye røntgenapparatet de kjøpte fra

innsamling til Soo Jung-sykehuset, var det

India da de samlet inn sist. Nå håper ektepa-

for å erstatte dette gamle røntgenapparatet.

ret Widmark det ikke er så lenge til de kan erstatte det ødelagte UL-apparatet.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Anders Widmark utenfor Soo Jungsykehuset.

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

3 – 39.

årgang

n uste Nr. 1

P Hold ND • ORBU GRAFF RADIO NORSK T FOR SSKRIF FAGTID

arin k av K Kronik een: n St Isakse rberedt fo i v n?

Er mtide på fre

Hold

P

RBUND IOGRAFFO SK RAD FOR NOR KRIFT FAGTIDSS

• Journal

– 40. årgan

g

usten Nr. 8– 2013

of the

s ographer ty of Radi n Socie Norwegia

l of the Journa

iety of gian Soc Norwe

– 201

Radiograf

ll hva Forte ed! m bber du jo

ere nærm api Hold g e H t o s r ld lteusten Ett kkeP parti : splass Nr. 2– 2014

– 41. årgangFOR IFT FAGTIDSSKR

of the Norwegi an Society of

Radiographers

NORSK

– 41. årgang

Pusten Nr. 1– 2014

raphers y of Radiog gian Societ the Norwe • Journal of ORBUND RADIOGRAFF

bruk drering ved

Hy trast beid holdig kon Min ar ospitalet av jod iksh OUS R

en En ann ? s n a d

RSNA o fra Chicag Rapport en: U-rapport Etter NIF n Petterse Hagen vs. av barn Røntgen

IMRT Hybrid mammae ncer ved ca

ers Pasient ved else g opplev handlin strålebe lassen: -listen? arbeidsp Etikk på ioritere på øh n pr Hvorda

Helse Fonna søkjer

s rapher Radiog

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFOR BUND • Journal

d eid me e samarb rt: på tetter er NIFU-rappo Håper ene ett radiolog

Høyskolelekto r antallet strål om eterapeuter

– Vi kan få en krise

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastom er

slinjer • Retning dyrer og prose d barn me ring • MR av uten sede me tis au

RDN ved høyt blodtryk k

Her treffer du over 2700 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Organisasjonen er delt inn i sju klinikkar/område som er organisert på tvers av dei ulike sjukehusa.

Ein legg vekt på fleksibilitet, også med omsyn til arbeidsområde og arbeidsstad. Helse Fonna skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit pesonalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetting og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Helseføretaket dekker ei befolkning på 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

OM STILLINGA Radiologisk eining ved Haugesund sjukehus har ledig mellombels stilling for radiograf i turnus. På grunn av ekstraordinær kveldsdrift på mammografi. Det vil i hovudsak vere dag- og kveldsarbeid knytt til stillinga.

KVALIFIKASJONAR: Erfaren radiograf. Søkjarar med mammografikompetanse vil bli føretrekte til stillinga. Må meistre norsk språk munnleg og skriftleg.

Søknadsfrist: 14.07 Kontakt gjerne funksjonsleiar Elin Hetland for meir informasjon om stillinga, Tlf: 52 73 22 73, eller besøk heimesida vår: www.helsefonna.no/jobb - Her kan du også søkje stillinga.

www.helse-fonna.no

15

FAGARTIKKEL

Stråleterapi og PET/CT

– et samarbeid med AV JARLE A. ELLINGSEN, FAGRADIOGRAF, PET-SENTERET OG CHARLOTTE WILHELMSEN, RADIOGRAF, NUKLEÆRMEDISIN, BEGGE OUS ULLEVÅL

Hvorfor PET/CT i stråleterapien?

Stråleterapi er i dag meget presist.

Avanserte doseplanleggingssystemer og stråleapparatur bidrar til at man kan utforme strålefelt som passer nesten fullstendig til det området man ønsker behandlet. Doseplanleggingen foregår på CT med pasienten liggende i fiksasjonsutstyr. Stråleterapeutene setter også markører på pasienten for å sikre at posisjoneringen blir det samme gjennom alle behandlingsfraksjonene.

Utfordringen med doseplanlegging er å definere tumor så nøyaktig som mulig i alle tre plan. Alt tumorvevet må være innenfor strålefeltet, samtidig som omkringliggende vev må skånes for å minske akutte og kroniske stråleskader. Det stilles derfor høye krav til det billeddiagnostiske materialet.

Ved flere tumorformer er det vist at 18F-FDG PET/CT kan fremstille områder som ikke vises på rene CT-bilder. Kreft i hode/hals, lunge, øsofagus, cardia, cervix, rektum og anus, samt maligne lymfomer, er eksempler på tilstander der PET/CT kan være til nytte. Utover å bidra til en bedre avgrensning av tumor kan PET påvise lymfeknutemetastaser i lymfeknuter som ikke

Axialt ET/CT-snitt av cancer ani.

er patologisk forstørret. I tillegg er teknikken godt egnet til å avdekke fjernmetastaser eller andre, ikke tidligere kjente, primærtumorer. Dette er funn som kan bidra til å endre behandlingsstrategien for pasientene det gjelder.

Samarbeid på OUS Ullevål og praktisk gjennomføring

Ved nukleærmedisinsk avdeling på OUS Ullevål sykehus er det en PET/CT. Rett

«Ved nukleærmedisinsk avdeling på OUS Ullevål sykehus er det en PET/CT. Rett over veien ligger Kreftsenteret med sengeposter og stråleterapi. Våren 2014 startet disse to avdelingene et samarbeid for å forbedre pasientbehandlingen og bildediagnostikken knyttet til strålebehandling.»

16

over veien ligger Kreftsenteret med sengeposter og stråleterapi. Våren 2014 startet disse to avdelingene et samarbeid for å forbedre pasientbehandlingen og bildediagnostikken knyttet til strålebehandling.

Samarbeidet er i aller høyeste grad tverrfaglig, og de involverte er nukleærmedisiner, radiolog, radiograf, stråleterapeut, fysiker og onkolog.

Fremgangsmåten for doseplanlegging på PET/CT er den samme som på CT. Pasienten legges opp på en flat undersøkelsesbenk og fikseres med utstyr som er tilsvarende det som skal brukes under strålebehandlingen. Laseren i skannerommet er også identisk med den som er på behandlingen. På denne måten kan stråleterapeutene sette markører på pasienten

Hold Pusten nr. 5 / 2014

pasienten i sentrum Skriv en fagartikkel!

Har dere et spennende faglig prosjekt på gang på arbeidsplassen? Eller driver du kanskje med en master- eller doktorgrad?

Skriv en fagartikkel i Hold Pusten, da vel!

Her når du de aller fleste stråleterapeuter og radiografer og andre ansatte ved radiologiske avdelinger i Norge. I tillegg blir du med i kampen om Hold Pustens fagartikkelpris, som deles ut én gang i året. Hvem som får den for 2013, kan du lese om på side 29.

Saggitalt PET/CT-snitt av cancer ani.

i form av tusjmerker eller tatoveringer.

Fiksasjonsutstyret kan også markeres.

Radiografen fra nukleærmedisinsk avdeling har ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen etter riktige protokoller.

Det skal tas en normal PET/CT helkropp etterfulgt av en diagnostisk CT uten kontrast av det aktuelle området og et der påfølgende PET opptak. Videre kjøres diagnostisk CT med iv-kontrast over abdomen/bekken/lysker.

Brukeren i sentrum – pasientens fordeler

PET gir den fordelen at spredning, lymfeknuter eller ukjente primærtumorer kan avdekkes. Dermed kan behandlingen endres, og skreddersys for den enkelte pasient.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Pasienter som skal til stråleterapi, har en kreftdiagnose. De er på et sårbart sted i livet, og det er mange undersøkelser og behandlinger som ligger foran dem.

I tillegg til de fordelene som allerede er nevnt, gjør samarbeidet mellom våre to avdelinger at pasienten slipper en runde innom sykehuset. Slik får de en avtale mindre å forholde seg til og kan bruke energien sin på viktigere aktiviteter enn sykehusbesøk.

Tverrfaglig samarbeid er i fokus innen de fleste områder i helsevesenet.

Samarbeidet vi nå har innledet på sykehuset, er til fordel for alle brukerne.

Nukleærmedisinerne, radiologene og onkologene kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det samme gjelder

MIP (Maximum Intensity Projection) – et bilde maskinen lager der alle pixler med høye verdier blir forsterket, mens alle pixler med lave verdier blir gjort hvitere/gråere.

Bildet brukes gir en rask oversikt over hvor i kroppen pasienten har F18-FDG-opptak.

radiografene ved nukleærmedisin, stråleterapeutene og fysikerne. Man kan heller ikke se bort fra en økt effektivisering, både tidsmessig og i form av kostnadskutt. Det viktigste er likevel at det til syvende og sist er pasienten som sitter igjen med den største fordelen. Slik det skal være i det norske helsevesen. n post@holdpusten.no

17

FAGARTIKKEL

Sonografer under lupen

INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJF I NRF

I Australia utfører i utgangspunktet sonografer diagnostiske ultralydundersøkelser slik vi kjenner det fra blant annet USA, hvor bildedokumentasjon og «sonografrapport» så anvendes av radiolog for formelt svar på undersøkelsen.

Undersøkelser utført av Australian Sonographers Association (ASA), har også vist at preliminære sonongraffunn brukes direkte som støtte for behandling av pasienter. Dette har spesielt vært vanlig i Ø-hjelpsavdelinger, hvor det ofte har vært for lang tid å vente på radiologens rapport. Denne artikkelen beskriver hva en gruppe forskere fant ut om denne praksisen. Hvor treffsikre er svarene fra sonografer sammenlignet med radiologer for abdominale undersøkelser? På hvilken måte, og i hvilken grad besvarer de den kliniske problemstillingen? Og hvordan samsvarer bildekvalitet og anbefalingene fra sonografene med radiologene om videre bildediagnostikk? hakon@radiograf.no

Abdominal ultrasound referred by the Emergency department – Can sonographer findings help guide timely patient management?

MICHAL SCHNEIDERa, JUSTIN BLOESCHa,b AND PAUL LOMBARDOa a Department of Medical Imaging and Radiation Sciences, Monash University, Australia b Medical Imaging Department, The Townsville Hospital, Australia

ABSTRACT 18

Introduction

Sonographers in Australia perform diagnostic medical ultrasound examinations which result in recorded images and written sonographer findings. These images and findings are used by radiologists to provide the diagnostic outcome of an

Objective: To compare sonographer findings with radiologists’ reports regarding the level of agreement, ability to answer the clinical question, and the use of hedging (descriptive words that do not commit to a definitive diagnosis) in abdominal ultrasound cases referred by the Emergency department. Other criteria compared included caveats of image quality and requests for further investigations.

Methods: Abdominal ultrasound examinations referred by the Emergency department at a large regional tertiary hospital were retrospectively reviewed and sonographer findings compared with radiologists’ reports. A consultant Intensivist scored all examinations into one of four categories according to the level of diagnostic agreement between the sonographer and associated radiologists. The same rater also identified where hedging terminology was used, whether the clinical question posed was answered and when further requests for investigations (including imaging) were made.

The proportion of scores between sonographers and radiologists for each outcome variable were analysed using Fisher Exact tests.

Results: Eighty-six cases were identified for this study. Of those, 73 (84.9%) were in complete agreement. In 12 cases (14.0%) a minor discrepancy was reported and only one case (1.1%) was scored as moderately discrepant between sonographers findings and radiologists’ reports. There were no significant differences in the use of hedging, ability to answer the clinical question, requests for further investigations or interpretation of image quality.

Conclusion: Sonographer findings for cases of abdominal ultrasound referred by the Emergency department have a high level of agreement with radiologists’ reports and could form the basis for acute patient care when radiologists’ reports are unavailable.

Denne ultrasound exaartikke mination in len har tid ligere the form of a stått på tryk k written report. graphy i Radioog g According to med til jengis latelse the Australian i Hold Pusten Sonographers .

Association’s (ASA) work practices survey (2009)1 and anecdotal evidence from several Queensland (QLD) hospitals, sonographer findings are used by treating medical practitioners for patient management decisions. This is of particular relevance in the Emergency department, where radiologists’ reports are not always available in a timely manner. There is, however, little documented evidence about the accuracy of sonographers’ reports compared to the final radiologists’ report. Several studies have reported that reports by sonographers and experienced radiographers can achieve high

KEYWORDS Diagnostic imaging Emergency medicine Radiology Abdominal ultrasound Sonographer findings

Hold Pusten nr. 5 / 2014

levels of accuracy when compared to those by radiologists.2e9 Where a radiologist report is unavailable, the provision of accurate, timely and costeffective sonographer diagnostic findings may improve the quality of emergency care and treatment results for medical practitioners. This is of particular relevance to the management of patients in regional and remote health care facilities where radiologists’ reports are more likely to be unavailable or reporting delayed. To date, no research has been published exploring the level of agreement and clinical usefulness of sonographer findings compared to radiologists’ reports in Australian hospitals.

It is hypothesised that sonographer findings are in diagnostic agreement with the radiologists report and that sonographers are able to answer the clinical question posed by the referring clinician for patients who were referred from the Emergency department for abdominal ultrasounds.

The objectives of this study were to: 1. Compare the level of diagnostic agreement between sonographers and radiologists.

2. Evaluate whether the clinical question posed by the referring clinician was answered by the sonographer findings.

3. Evaluate differences between the sonographers’ and radiologists’ reports with regard to ambiguous diagnostic statements, caveats of image quality, and

Hold Pusten nr. 5 / 2014

requests for further investigations (including additional medical imaging).

Methods

This study was approved by the Monash University Human Research Ethics committee and the Queensland (QLD) Health Human Research Ethics committee (Approval # CF12/0577 e2012000040).

Data collection The data sample containing sonographer findings and associated radiologists’ reports were retrospectively identified and retrieved from the Picture Archiving and Communication System (PACS) at a regional Tertiary QLD Health Hospital from September – December 2011. All consecutive abdominal ultrasound examinations referred by the Emergency department within this time period were included for analysis. The Emergency department includes the supporting wards, namely Emergency Short Stay and Emergency Medical Unit. Patients under eighteen years of age at the time of the ultrasound scan, those not reported nor validated by a Royal Australian and New Zealand College of Radiologists (RANZCR) consultant, those not undertaken by an Australian Sonographer Accreditation Registry (ASAR) accredited sonographer, or those documenting that the sonographer had collaborated with the radiology team

to create the final report were excluded from analysis.

Scoring criteria Sonographer findings were scored by an independent consultant Intensivist into one of four categories according to the level of diagnostic agreement between the sonographer findings and associated radiologist’s report: 1) Category 1 – Agree with the radiologist report.

2) Category 2 – Minor discrepancy unlikely to alter patient management.

3) Category 3 – Moderate discrepancy likely to alter patient management but not lead to adverse outcomes for the patient.

4) Category 4 – Major discrepancy, sonographer findings likely to result in a significantly adverse outcome for the patient.

The intensivist who was not affiliated with either the Emergency or Diagnostic Imaging departments was chosen as the rater in this study in order to provide independent and unbiased evaluation of the relevant ultrasound reports.

The sonographer findings and radiologists’ reports were also evaluated for the use of hedging vocabulary. Reports were scored into either: ‘Yes’ a hedge was made: or ‘No’ a hedge was not made. Hedging vocabulary included, but was not limited to terms such as suggestive of, no definite, no gross, no obvious, no significant, suspicious for,

19

FAGARTIKKEL

Table 1 Categories of agreement* between sonographer findings and radiologists’ reports in abdominal ultrasound cases referred by the Emergency department (Total N ¼ 86).

Table 3 Ability to address the clinical questions, hedging, caveats regarding image quality and requests for further imaging between sonographers or radiologists (Total N ¼ 86).

Grading score

Frequency

Category 1 Category 2 Category 3 Category 4

73/86 (84.9) 12/86 (14.0) 1/86 (1.1) 0/86 (0.0)

Ability to answer clinical question Hedging Questioning image quality Further imaging requested

* Category 1 ¼ Complete agreement; Category 2 ¼ minor discrepancy; Category 3 ¼ moderate discrepancy without adverse effects on patient management, Category 4 ¼ high discrepancy with adverse effects on patient management.

and clinical correlation needed. Hedged vocabulary included appears, possible, borderline, doubtful, suspected, possible, probable, suggested, vague, equivocal or just prefixing a pathology with a question mark. Hedging vocabulary also included descriptive terms specific to ultrasound such as echogenic, hypoechoic, anechoic, through-transmission, and shadowing without any pathognomonic explanation.

Any statements regarding image quality in the radiologists’ or sonographers’ findings were scored as either: ‘Yes’ a caveat of image quality was made: or ‘No’ a caveat of image quality was not made. A caveat of image quality included statements referring to poor demonstration of anatomy/ pathology such as patient habitus, patient discomfort, poor respiratory control, excess bowel gas, overlying bowel gas, intercostal views, and terms associated with poor patient preparation such as under filled bladder.

Findings and reports were also categorised in regards to whether the clinical question was answered and if recommendations were made for further investigation.

Findings and reports were categorised as either: ‘Yes’ the clinical question was answered; ‘No’ the clinical question was not answered; or ‘Indeterminate’ if no question was posed on the request form. Those cases categorised as ‘Indeterminate’ were excluded from the study. With regard to recommendations for further investigation (including diagnostic imaging), findings

20

Sonographers

Radiologists

p-Value*

84/86 (97.6%) 17/86 (19.7%) 29/86 (33.7%) 3/86 (3.5%)

86 (100%) 16 (18.6%) 27 (31.4%) 7 (8.3%)

0.5 1.0 0.87 0.33

* Fisher Exact test.

and reports were categorised as either: ‘Yes’ a recommendation for further investigation was made; or ‘No’ a recommendation for further investigation was not made.

Statistical analysis Contingency tables (2 2) were used to carry out two-tailed Fisher’s exact tests to establish the differences in proportion between sonographer findings and radiologist reports for the variables studied. A p-value of <0.05 was afforded significance. All analyses were carried out using SPSS version 20.0 (Chicago, USA).

Results

One hundred and eighty three abdominal ultrasound cases were identified. Of these, 61 cases (33.3%) were not reported by a radiologist. In 24 cases (13.1%), the final report was based on collaboration between the radiologist and sonographer and a further 12 cases (6.6%) were reported by a radiology registrar. All of these cases were excluded from the study. The remaining 86 cases formed the data set for this study.

Of these, 19 cases (21.8%) were reported to be within normal limits by both the sonographer and radiologist. The cases included 31 males and 55 females with a mean age of 47.3 years (range 18e88). Eleven sonographers with experience ranging from six months to 21 years performed and wrote findings for the abdominal ultrasound data set.

Table 1 summarises the level of diagnostic agreement between sonographers and radiologists as scored by the intensivist.

The sonographer and radiologist were in complete agreement (Category 1) in 73/86 (84.9%) cases. Twelve of 86 (14.0%) sonographer findings had a minor difference with the radiologist report unlikely to alter

patient management (Category 2), and 1/86 (1.1%) sonographer findings had a moderate discrepancy which was likely to alter patient management but not lead to adverse outcomes for the patient (Category 3). None of the 86 sonographer findings were scored as having amajor discrepancy which was likely to result in a significant adverse outcome for the patient (Category 4). The thirteen cases where the sonographers’ findings were not in diagnostic agreement with the radiologist report are summarised in Table 2.

Table 3 summarises the differences in proportion of variables with regard to sonographer findings and radiologists’ reports.

Sonographer findings were not significantly different from the radiologist report in the ability to answer the clinical question posed by the referring clinician (p ¼ 0.5), use of ambiguous diagnostic statements (p ¼ 1.0), use of caveats of image quality (p ¼ 0.87) and requests for further investigations (p ¼ 0.33).

Discussion

This study confirms previous work performed outside Australia demonstrating that sonographer findings have a high level of agreement with the radiologists’ reports.2–9 In an emergency setting, sonographers are able to provide interpretations of abdominal ultrasound whenever radiologist reports are not available in a timely fashion. All but one of the 86 cases in our study were classified as Category 1 or 2 by the intensivist meaning that the sonographer’s findings overall were in close agreement with the radiologists’ reports and would not result in changes in diagnosis or patient management if used for clinical decision making.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Table 2 Details of 13 abdominal ultrasound cases with discrepancy between the sonographer findings and radiologist’ reports according to categories of agreement.a Case

Category

Sonographer findings

Radiologist report

1 2 3

2 2 2

Prostate normal in size (42 cc) Negative Murphy’s Native kidneys (of a transplant patient) not identified which suggests historic resection

4 5

2 2

Echogenic liver consistent with steatosis Thickened gallbladder wall without cholelithiasis suggestive of cholecystitis

Mild prostatomegaly (42 cc) Positive Murphy’s sign Native kidneys (of a transplant patient) not identified which may be due to severe atrophy or surgical removall Liver normal Thickened gallbladder wall without cholelithiasis.

Findings are suspicious but not diagnostic of cholecystitis, as similar findings can present in sepsis, heart failure, & hypoalbuminaemia

6

2

7

2

Common bile duct is not dilated having a diameter of 4.8 mm No sonographic evidence for cholecystitis

8

3

Gallbladder wall is focally thickened at the neck to 7 mm with pericholestatic fluid & hyperaemia within the wall

9

2

10 11

2 2

12

2

13

2

Pancreas demonstrates a diffuse increase in echogenicity consistent with fatty infiltration Spleen grossly normal Cholelithiasis without thickening of the gallbladder wall Urinary bladder volumes pre & post catheter unclamping of 570 ml & 480 ml No comment on liver size

Common bile duct is mildly dilated for the patient’s age (21 years) with a diameter of 5.0 mm Gallbladder wall is mildly thickened (1.4 mm) & clinical correlation to exclude cholecystitis is required Focal region of gallbladder wall thickening of 7 mm in the gallbladder neck which most likely relates to adenomyomatosis however the sonographic findings are not pathognomonic & a contrast enhanced CT is recommended to exclude gallbladder carcinoma Pancreas is diffusely echogenic Mild splenomegaly (13 cm) Cholelithiasis with no definite evidence for acute cholecystitis Urinary bladder volumes pre & post catheter unclamping of 569 ml & 479 ml Liver is mildly enlarged (18 cm)

a Category 1 ¼ Complete agreement; Category 2 ¼ minor discrepancy; Category 3 ¼ moderate discrepancy without adverse effects on patient management, Category 4 ¼ high discrepancy with adverse effects on patient management.

Initially, 183 abdominal ultrasounds referred by the Emergency were identified within the audit. Of these, 61 cases (33.3%) only had sonographers’ findings available on PACS, suggesting that no radiologist reports had been generated for these cases. Although the reason for the lack of radiologist reports in these cases is unclear, we presume that it is due to the well documented shortage of radiologists in Australia.10 It appears that clinical decision making in those cases was reliant entirely upon the sonographers’ findings.

Only one case was classified as category 3 (moderate discrepancy). In this case the radiologist report indicated that the ultrasound appearances could not exclude the possibility of gallbladder carcinoma and

Hold Pusten nr. 5 / 2014

further imaging with CT was requested.

The patient had a follow up CT which confirmed acute or subacute pancreatitis with thickening of the pre-renal fascia but with no evidence of a pseudocyst or pancreatic lesion and no evidence of lesions in the gallbladder wall.

Most of the minor discrepancies identified in our study related to differences in descriptivewords used to describe the anatomy. At least 11 of the 13 minor discrepancies identified by the intensivist could be addressed by adopting standardised descriptors of normal and abnormal anatomy and by formalising training for sonographers in consultation with radiologists. In five of the cases (Table 4), the discrepancy identified by the intensivist

referred to sonographers and radiologists not using the same descriptions for normal (non-standardised) anatomical characteristics. In another five cases the correct observations were made with regard to the radiologist report, but no, or limited interpretations were made about the associated pathology by both the sonographers and radiologists. Sonographers’ findings are not intended to be more than a tool to communicate to the radiologist and are not designed to convey a diagnosis to referring clinicians. Nevertheless, our study showed that 84.9% of sonographers did just that. Formal training of sonographers in reporting would improve the accurate description of ultrasound findings which could further assist emergency medicine

21

FAGARTIKKEL

Table 4 Discrepancies in diagnostic agreement between sonographer findings and radiologist reports according to various reporting factors.

available to provide guidance for emergency care, and could also be introduced in remote or rural sites.

Conclusions

Discrepancy category

No of cases

Case*

Non-standardised measures of normal Correct observation with no or limited differential diagnosis Inexplicable (human error) Non-standardised rounding of measures Subjective interpretation

5 5 1 1 1

1,6,7,10,13 3,5,8,9,11 2 4 12

* Case numbers relate to those listed in Table 2.

specialists or other referring physicians in the interpretation of those findings.

A survey carried out recently has highlighted that Australian sonographers are open to role extension including reporting.11 Those sonographers who were interested in becoming ‘sonographer practitioners’ cited professional recognition, remuneration and increased knowledge as the most important motivators for such roles.

Any informal role extension by sonographers as highlighted within the Australian Sonographers Association’s (ASA) work practices survey (2009) would suggest that the traditional workforce model of radiologists as the primary provider of diagnostic reports is changing.1 This may be due to the speed with which medical imaging services are growing and the number of radiologists available to service them in Australia.10 Reasons for the increased pressure on radiology services include the current increasing population growth, competition for QLD Health’s workforce, an increasingly ageing population requiring increased medical imaging services, and a predicted increase in the retirement rate of radiologists in the 2020’s.12-14 It goes without saying that untimely reporting will ultimately impact on patient health outcomes.15 One possibility to help negate this is to train suitably experienced sonographers to perform limited reporting.12 Our findings have clearly demonstrated that sonographers are capable of accurately reporting abdominal ultrasound examinations in cases referred by the Emergency department. These findings concur with previously published studies.2-8 Only one study published to date demonstrated a significant difference

22

in the ability of sonographers compared to radiologists to answer the clinical question posed (65.4% vs 88.5%; p < 0.001).16 However, this study dates from 1996 when the role of the sonographer was rather more limited than today.

Limitations

There were several limitations in our study. Firstly, the assessment of sonographer findings and radiologists’ reports with regard to diagnostic agreement, ability to answer the clinical question posed on the request form by the referring clinician, and hedging vocabulary is subjective and difficult to quantify objectively.

Secondly, cases involving more complex pathology may have been inadvertently excluded from the study as a result of collaboration between sonographers and radiologists. Thirdly, it is impossible to entirely exclude collaboration between sonographers and radiologists due to the retrospective nature of the study. Further, none of the sonographers involved in this study have undergone any formal training in reporting. In addition, the sonographer findings were not written as a formal report but were designed primarily to inform the radiologist. Finally, only abdominal ultrasound scans referred by the Emergency Department were audited in this study which limits the ability to relate results to other clinical situations.

Nevertheless, taken together, our results and the evidence published to date suggests that the role of the sonographer could be extended with appropriate collaboration from radiologists and the professional bodies. Such extended roles could initially be implemented in clinics where radiologists are not always readily

Sonographer findings of abdominal cases referred in the emergency setting have a high level of diagnostic agreement with the reporting radiologists and are able to answer the clinical question posed by the referring clinician. Our results demonstrate that sonographer findings can provide accurate, timely, and cost effective diagnostic results that can be used by treating medical practitioners to guide treatment when a radiologist report is not available.

Acknowledgements

Conflict of interest statement We wish to declare that no financial support was received nor were there any other relationships in place affecting this research study. n References 1. Australian Sonographers Association Scoping study of role evolution for Sonographers. Report to the department of health & ageing; 2009. Melbourne.

2. Bates J, Conlon R, Irving H. An audit of the role of the sonographer in nonobstetric ultrasound. Clin Radiol 1994;49:617e20.

3. Garcea G, Mahmoud A, Ong S, Rees Y, Berry D, Dennison A. Caveat reporting in ultrasound interpretation of surgical pathology: a comparison of sonographer versus radiologist. J Eval Clin Pract 2010;16:97e9.

4. Bude R, Fatchett J, Lechtanski T. The use of additionally trained sonographers as ultrasound practitioners. J Ultrasound Med 2006;25:321e7.

5. Leslie A, Lockyer H, Virjee J. Who should be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double-blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clin Radiol 2000;55(8):606e9.

6. Dongola N, Guy R, Giles J, Ward S. Can Sonographers offer an accurate upper abdominal ultrasound service in a district general hospital? Radiography 2003;9(1):29e33.

7. Riley S, Groves C, Chandramohan M. Musculoskeletal ultrasound: audit of sonographer reporting. Ultrasound 2010;18:36e40.

8. Lo R, Chan P, Chan L, Wilde C, Pant R. Routine abdominal and pelvic ultrasound examinations: an audit comparing radiographers and radiologists. Ann Acad Med Singap 2003;32(1):126e8.

9. Hofmann B, Vikestad K. Accuracy of upper abdominal ultrasound examinations by sonographers in Norway.

Radiography 2013;19:186e9.

10. Smith T, Baird M. Radiographers’ role in radiological reporting: a model to support future demand. MJA 2007;186:629e31.

11. McGregor R, O’Loughlin K, Cox J, Clarke J, Snowden A. Sonographer practitioner development in Australia: qualitative analysis of an Australian sonographers’ survey. Radiography 2009;15(4):313e9.

12. Queensland Health Smart State. Health 2020 a vision for the future, directions statement; 2002. Queensland, Australia.

13. Bradshaw N, Munro P. RANZCR Radiology workforce report; 2010. Sydney, Australia.

14. Australian Bureau of Statistics. Future population growth and ageing; 2009. Canberra, Australia.

15. American College of Radiology. ACR practice guideline for communication of diagnostic imaging findings; 2010. USA. 16. Tessler FN, Tublin ME, Peters JC, Jie T, Peters TL. Value of selective second-look sonography by radiologists. Radiology 1996;199(2):551e3.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

FAGARTIKKEL

Farlige feil INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Som radiografstudent ble jeg fortalt om pasienter som var blitt operert på feil side av kroppen på grunn av at radiografen hadde markert røntgenbildet med feil sidemarkering. Det hørtes for utrolig ut til å være sant den gangen, for så enkelt kunne det da ikke være å bli operert på feil side? Etter kort tid i røntgenpraksis var denne tvilen ryddet av veien, for jo da, det var faktisk fort gjort å merke feil. Det er mye å tenke på i en undersøkelsessituasjon, og ingen situasjoner eller omstendigheter er helt like. I den digitaliserte bildediagnostikken er det mange ulike systemer og programvarer å beherske, og det vil være dager hvor det er relativt uerfarne radiografer og leger i alle pasientens behandlingsledd. Feil skjer, og de fanges ikke alltid opp før det har fått følger for pasienten. En gruppe forskere fra Middelsbrough i Storbritannia ønsket å undersøke frekvensen av anatomisk sidemarkør og antatte påvirkbare faktorer til feil bruk av dette. Artikkelen avslører at forekomsten av feil bruk er høy, og den gir oss en viktig påminnelse om alltid å ha ivaretakelse av pasientsikkerheten i bakhodet. hakon@radiograf.no

Radiographer use of anatomical side markers and the latent conditions affecting their use in practice ANNA G. TITLEY, PHILIP COSSON School of Health and Social Care, Teesside University, Middlesbrough, United Kingdom

Introduction

In radiography the correct use of anatomical side markers (ASM) is considered a ‘best practice’ which is vital to meeting

the standards of the profession.1 ASM are here defined as annotations of ‘right’ or ‘left’ on the image. Although the HCPC Standards of Proficiency2 omit an explicit comment on ASM practice, educational textbooks and European professional guidelines strongly direct ASM practice.3e7 Accordingly, the accepted ‘best practice’

ABSTRACT

Background: Patient safety is a primary concern within the NHS. It has been reported that anatomical side marker (ASM) use in radiography does not meet the ‘best practice’ standard. Case reports suggest this may be a contributing factor to adverse events in healthcare.

Purpose: This study aimed to investigate the latent conditions contributing to poor ASM practice; communities of practice, time of image acquisition and competing priorities with collimation practice.

Method: Proxy variables of projection and laterality were used to measure communities of practice. ASM practice on 330 examinations (170 lumbar spine, 160 finger) was retrospectively observed using a data collection tool. Aggregate scores were calculated from the two images in each examination. Data was analysed using descriptive statistics, chi-square tests (projection) and ManneWhitney U tests (laterality, time of acquisition and collimation practice).

Results: ‘Best practice’ ASM use was met on one examination. Correct ASM were observed within the primary collimation in 32.0% images. Projection, laterality and collimation practice were associated with ASM use. Time of acquisition was not found to be associated.

Discussion: Communities of practice and competing priorities impact on ASM use.

Logistic regression to determine a primary latent condition was not possible. However, comparison with previous research suggests this is likely to be specific to each radiography department.

Conclusion: Latent conditions are associated with poor ASM practice. These must be identified and addressed in each individual radiography department, to improve patient safety and uphold NHS Constitutional standards.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

standard necessitates that a correct radioopaque ASM must be placed within the primary collimation when the image is acquired, ensuring its presence on the subsequent radiograph. The ASM is ‘correct’ if it corresponds to the anatomical side demonstrated. The primary collimation is set by the radiographer prior to exposure to limit the X-ray beam exclusively to the area of diagnostic interest (ADI). Image appraisal should include a check for a correct ASM within the collimation.8 Omission of ASM is seen as such a risk to the patient that a radiologist or reporting radiographer may refuse to give an opinion on an image without ASM, and can request another radiograph to be done.9 Medico-legally, a repeat examination may be necessary in forensic cases if the image does not have an ASM present within the primary collimation.10,11 Failure to annotate images correctly, therefore, may delay or diminish the standard of care received by the patient, and potentially require exposure to unnecessary radiation.

Radiographers have a duty of care to patients, and a professional responsibility

KEYWORDS Anatomical side markers Best practice Patient safety

23

FAGARTIKKEL

Figure 2: Data collection tool template, completed for each image within Figure 1: Hypotheses derived from the literature.

to safeguard their wellbeing.2,12,13 A radiographer may be held “legally responsible and accountable for the results of their professional actions caused by act, negligence [or] omission”.13 Reported cases of negligence show that absent ASM have contributed to serious adverse events. Within the NHS wrong-site surgery is considered a ‘never event’,14 but in one reported case a patient died after his healthy left kidneywas removed instead of his diseased right kidney. The patient’s radiographic images may have been inverted when the surgeon viewed them, potentially informing the decision to operate on the incorrect side.15 In another example, two premature babies were reported to have had wrongsided treatment for pneumothorax, one fatally, due to clinical decisions based on images without ASM.9 Reason16 determined that human error is inevitable and it is the underlying latent conditions which allow mistakes to occur unchecked which should be addressed. Latent conditions are the originators of error within the system.

Strategic decisions, made by those unaware of the ‘grass-root’ consequences, have the potential for provoking error or removing existing checks and barriers. Reason provides examples such as: time pressure, understaffing, inadequate equipment, fatigue, inexperience, untrustworthy alarms and indicators, unworkable procedures, and equipment/ estate design and construction deficiencies.

Reports17 and government policy18,19 regarding patient safety concur with this analysis, but the existence of an implementation gap has hindered the impact on practice.20,21 Previous research into errors and omissions in ASM use has mostly focussed on erecting barriers between the source of error, the radiographer, and the victim, the patient.18 These include the provision of further training, technology,

24

the examination.

automation and engineering safety features.22,23 Platt and Strudwick24 have previously discussed potential latent conditions contributing to the short-fall in ‘best practice’ ASM use, specifically in the context of implementation of storage phosphor technology.

Several potential latent conditions can be proposed. Neglect of ASM maybe inherent to the department through the learning and fostering of incorrect methods, Platt and Strudwick referred to this as an issue of ‘communities of practice’.24 This concurs with the conclusion of To Err is Human17 which stated that standards of practice and safety are influenced by the values and norms of healthcare professionals.

Thus, ASM may only be applied when they are perceived to be important by the radiographer. ASM may be seen as important to avoid confusion when orientating unilateral images (those which may appear as the contra-lateral side if inverted, e.g.

Finger). ASM placement may not appear as important on lateral projections (where two sides are superimposed upon each other).

However, ASM may be perceived as most important on anteroposteriorly projected images where two sides are present and may be inverted (termed bilateral).

Time of image acquisition may contribute to poor ASM practice. A reviewof night working in the NHS found safety and productivity to be significantly compromised, specifically between 10pm and 6am.25 Additionally, shift work including nights, as common in radiography, was found to substantially increase the risk of accidents.26 However, activities such as role extension, continued professional development and supervising students removes manhours from the 9–5 working day.24 Thus, when any temporal effect may be most error-provoking is debatable.

Radiographers have a conflict of

priorities between ‘best practice’ ASM use and efficient collimation practice to optimise radiation exposure to the patient. It may not be possible to place an ASM within the ADI without obscuring anatomy.

Consequently, to include an ASM within the primary beam, collimation has to be increased. The forced choice between these practice standards could be a latent condition of poor ASM practice.

The serious risks of poor ASM practice, as highlighted by case studies,9,15 and the strong recommendations present in training materialmake the evidence of lowcompliance to best practice guidelines surprising.24 This research therefore aimed to confirm or moderate this evidence, as well as explore some potential latent conditions mediating any short-fall by testing explicit hypotheses (Fig. 1).

Methodology

A quantitative, non-experimental, crosssectional approach was taken through retrospective, structured observation of radiographs.

Research sample A common unilateral examination (FINGER) and bilateral examination (LUMBAR SPINE) were selected. These examinations provided varying stimuli for the hypotheses (unilateral/bilateral and collimation). Selection of standard examinations allowed the elimination of covariants and an increase in reliability of the findings. A non-probability, convenience sample was selected from an anonymised DICOM teaching library (DLT) held at an academic institute, applying inclusion and exclusion criteria (Table 1). The images in the DTL come from radiographic examinations conducted in 2009 and the specific subset used in this study are a contiguous sample of all storage phosphor radiographs

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Table 1 Inclusion and exclusion criteria.

Inclusion

Exclusion

Lumbar spine examinations Index, middle or ring finger examinations Storage Phosphor Radiography (CR)

Thumb examinations Little finger examinations Anteroposterior or lateral image absent Flat Panel Detector (DX)

from volunteer hospital DICOM archives for the collection time period. All images are as they were reported (the anonymised reports were also available for checking).27 The sample size was decided using a power calculation tool.28 172 examinations of both lumbar spine and fingers were required to reach 95% power (df ¼ 3, a ¼ .05), giving a desired sample size of 344 examinations.

Instrumentation A data collection tool was developed (Fig. 2), based on a previously published method for retrospective audit of ASM use.24 Presence of ASM was noted and the ASM was judged to be ‘correct’ if it corresponded to the anatomical side demonstrated. Using a prescribed structure,29 the potential latent conditions were operationalised into closed questions. Proxy variables were used as indicators to measure the impact of communities of practice on ASM practice.30 A reference tool was prescribed from an educational textbook5 for consistent judgement of collimation to area of diagnostic interest of all images. This method has been used previously on lumbar spine images.31 Pilot testing of the data collection process was conducted by analysing ten examinations of both lumbar spine and fingers, one week apart in a test-retest method.32 Minor modifications to the

process were made to improve work-flow, and collection of the radiographers’ report of patient position and modified technique in lumbar spine examinations was deemed informative. The process took 90 s per examination, giving a total calculated data collection time of ten hours (including relevant breaks).

Procedure Boolean searches of the DTL were conducted using the search terms ‘*LUMBAR’ and ‘*FINGER’, with the search restricted to storage phosphor radiography (computed radiography) only. The subsequent results were viewed in the order they were retrieved by the search. The data collection tool guided manual data inputting directly to an Excel database, using pre-ascertained coding values. Data collection was completed by a researcher using a single data entry method. The pilot test results showed good intra-observer reliability (k ¼ 1.00) comparable to that achieved by Platt and Strudwick.24 Descriptive statistics were conducted to detect accidental errors in data inputting.33 Data analysis Data from the two images within each examination were reported separately and also averaged to calculate an aggregate score for the examination. The data were analysed

using SPSS Version 2034 (Table 2).

Descriptive statistics of frequency and percentage frequency of ASM use were calculated on an individual image level and an examination level. ASM association with projection was examined using chi-square tests. The aggregate scores for laterality, time of day and collimation were non-normally distributed after calculating skewness and kurtosis, conducting KolmogoroveSmirnov tests and applying Levene’s test of homogeneity of variance.

Therefore, the relationship of these latent conditions with ASM practice was assessed with ManneWhitney U tests with two-tailed exact significance and effect size calculated.

Descriptive statistics and chi-squared tests were conducted within lumbar spine examinations to assess associations of ASM practice with patient position (supine or erect) and radiographic technique (routine technique; supine AP and recumbent lateral, or modified technique; standing or decubitus (horizontal beam) lateral (HBL)).

These were conducted as separate variables because a supine patient position is concurrent with both the routine technique and the HBL technique.

Ethical considerations Institutional ethical release was gained prior to data collection with consideration given to the research process and ensuring the safety and wellbeing of the researcher.

Pilot testing was implemented to confirm the adequacy of these conditions. Power analysis ensured no surplus information was collected beyond that required for the scope of the study. All images within the database are devoid of information which could identify the patient, professional or hospital trust.27 Results

Table 2 Levels of data analysis.

Level

Analysis

Individual images

Descriptive statistics for ASM practice Chi-square tests for projection Descriptive statistics for ASM practice ManneWhitney U tests for laterality, time of day and competing priorities

Examination aggregate scores

Figure 3: Presence/absence of correct/incorrect ASM on image.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

25

FAGARTIKKEL

Figure 6: ASM practice within examination.

Figure 4: Duplicated ASM location.

ASM use The sample included 354 examinations (184 Lumbar,170 Finger) of 708 images (368 Lumbar, 340 Finger). Fig. 3 illustrates ASM presence on these images. Of these, 24 examinations included 25 images on which ASM had been duplicated. These examinations were simultaneously errors (as the ASM was not within the collimation, but just showing in scatter) and adequate (because they had a post processed ASM present). Rather than make an arbitrary decision to add them to one or other category, they were excluded from that part of the analysis.

ASM were duplicated on 25 images (15 Lumbar, 10 Finger). Fig. 4 illustrates the location of duplicated ASM. Of the 11 images with a correct ASM within the primary collimation, all were anteroposterior projections. Collimation was efficient on 4 of these images (2 Lumbar, 2 Finger), but an ASM was absent from

the corresponding lateral image so ASM ‘best practice’ was not met for these examinations. On one Lumbar image the postprocessing ASM was correcting a mistake.

The final sample of 330 examinations (170 Lumbar, 160 Finger) did not include the 24 examinations with duplicated ASM. of 660 images (340 Lumbar, 320 Finger), a correct ASM was present on 58.8% (n ¼ 388) of images, of which 211 ASM were within the primary collimation, 17 were within the extra-focal/scattered radiation and 160 were added post-processing (Fig. 5). Incorrect ASM were present on 0.5% (3) lumbar spine images with the ASM added post-processing. Two were lateral projections; one was conducted using the routine technique, one HBL and one standing. An ASM was absent on 40.8% (269) images. The presence of an ASM obscured anatomy on 0.6% (4) images, which were anteroposterior projections with the ASM included within the primary collimation.

Three were lumbar spine images, two of which were conducted with the routine technique and one HBL. Of 330 examinations (170 Lumbar spine, 160 Finger), 19.4% (64) had a correct ASM on both images, 1.0% (3) had one image with a correct ASM and one image with an incorrect ASM, 77.8% (257) had an ASM present on one image, and ASM was absent from both images on 1.8% (6) examinations (Fig. 6).

Communities of practice

Projection ASM presence was approximately 7 times more likely on anteroposterior projections than lateral projections c2(1) ¼ 121.240, p < .05. An ASM was present on 80.3% (265) of anteroposterior projections (n ¼ 330) compared to 38.2% (126) of lateral projections (330).

Laterality

Figure 7: Collimation practice on images.

Figure 5: Location of correct ASM on image.

26

Hold Pusten nr. 5 / 2014

collimation on both images in the examination was higher when collimation was wider than the ADI (Mean rank ¼ 29.36) compared to when collimation was efficient (19.22) U ¼ 166.0, z ¼ 2.880, p < .05, r ¼ 0.416.

Figure 8: Collimation practice within examination.

ASM presence was higher on bilateral (Lumbar) examinations (Mean rank ¼ 179.37) compared to unilateral (Finger) examinations (150.76) U ¼ 11241.500, z ¼ 3.779, p < .05, r ¼ 0.208.

Temporal influences Of 330 examinations, 85.8% (283) were acquired during the working day and 14.2% (47) were acquired out-of-hours.

There was no evidence that ASM presence differed between working hours and outof-hours U ¼ 6250.0, z ¼ 0.918, ns, r ¼ 0.051.

Competing priorities Collimation was efficient on 42.4% (280) images and wider than the ADI on 57.6% (380) images (Fig. 7). Collimation was efficient on both images in 22.4% (74) examinations, on one image only in 40.0% (132) examinations and wider than the ADI on both images in 37.6% (124) examinations (Fig. 8). ASM were present within the primary collimation on both images in 4.2% (14) examinations, and of these, 1 examination had efficient collimation on both images.

ASM presence within primary

Patient position for the lumbar spine examinations Of 170 lumbar spine examinations, 85.9% (146) were conducted with the patient supine and 14.1% (24) with the patient erect. ASM presence within primary collimation was approximately 4 times more likely when the patient was supine c2(1) ¼ 5.990, p < .05. Of 48 Lumbar images acquired with the patient erect, on 54.2% (26) the ASM was added post-processing.

A modified techniquewas required in 30.0% (51) of lumbar spine examinations; 15.9% (27) using the HBL technique and 14.1% (24) standing. ASM presence within the primary collimation was approximately 3 times higher when the routine techniquewas used c2(2) ¼ 11.904, p < .05. Of 102 images acquired using a modified technique, 53.9% had a post-processing ASM. Discussion

Only one examination included a correct ASM within primary collimation on both images to meet the ‘best practice’ standard, as well as demonstrating efficient collimation on both images to comply with radiation optimisation practice.

Comparison with previous research24 shows similarity of ASM presence within the primary collimation and extra-focal/

Table 3 ASM use on individual images in the current study compared to previous research.

Current study Correct ASM present ASM within primary collimation ASM within extra-focal/scattered radiation ASM added post-processing

Hold Pusten nr. 5 / 2014

58.8% (388) 32.0% (211) 2.6% (17) 24.2% (160)

Platt and Strudwick24 99.5% (199) 28.5% (57) 1.5% (3) 71.5% (143)

scattered radiation, but discrepancy in post-processing ASM addition (Table 3).

This suggests that the difference in correct ASM practice between radiography departments demonstrated here can be mainly accounted for by differences in post-processing practice.

Communities of practice were associated with ASM use. ASM presence was higher on anteroposterior projections compared to lateral projections, consistent with the discussion that radiographers give more importance to ASM on anteroposterior images, accepting the H1 hypothesis. It is noted that two projections of a finger examination may be acquired on a single image receptor in storage phosphor radiography (despite this not being ideal due to inaccurate metadata being attributed to the image). Therefore both anteroposterior and lateral projections appear as one image after processing, and a single ASM present on the anteroposterior image would also apply to the lateral image. This may be a contributing factor to the finding.

Laterality was associated with ASM use, but opposed H2 as ASM presence was higher on bilateral images (Lumbar) compared to unilateral images (Finger).

Perhaps the larger radiation exposure required for Lumbar examinations may induce more diligent ASM practice. A blame culture surrounding radiation exposure of patients has been highlighted35 and may encourage more thorough practice in higher dose examinations.

Alternatively, within the context of the department with the patient and the request card in front of them, the radiographer may feel that replication of anatomical side on a unilateral image (Finger) is unnecessary. When acquiring and reporting an image, a request card details the anatomical side required. During the examination, a condition affecting unilateral anatomy may be more obvious, or more easily communicated by the patient, than the precise location of pathology of bilateral anatomy.

The research on shifts suggestsmore mistakes could happen outof- hours,25,26 but Platt and Strudwick24 suggest time constraints during the working day could be a latent condition. However, no temporal association with ASM practice was identified in this research. As applying an ASM only takes a moment within the examination, omitting an ASM would not be more time efficient. It is more likely

27

FAGARTIKKEL

that perceived time pressure induces poor ASMpractice.

ASM presence was less likely when collimation was efficient, accepting H4.

However, the collimation reference tool to judge ADI was vulnerable to subjective bias and therefore only intended as a reference for this study, not as a standard for all images.31 It assumes all examinations were textbook-standard, but radiographs are always obtained for diagnostic value and standard collimation may be deviated from if clinically relevant. The current study may have evaluated collimation as inefficient, but it was in fact required by the unknown clinical history for that patient. Nonetheless, it appears that collimation practice is prioritised above ASM use within primary collimation.

This may be dictated by legislation, as radiation exposure to patients is governed

by IR(ME)R.36 It has been suggested that equivalent legislation for ASM practice would promote safe practice.24 Currently, there is no explicit HCPC proficiency which promotes patient safety through eradicating practice errors.2 As these priorities are shown to be competing, additional legislation only may cause further confusion. An alternative is to evaluate postprocessing addition of ASM as an acceptable ‘best practice’ standard. Certainly, a correct post-processing ASM is preferable to no ASM at all.

The sample of lumbar spine examinations contained variations in patient position and technique, which allowed additional analysis of ASM practice. When the patient was in a supine position the ASM was more likely to be within the primary collimation, whereas it was more likely the ASM would be added post-processing when the patient was erect. Regarding radiographic technique, ASM use within the primary collimationwas higher in the routine technique, and ASM were more likely to be added post-processing when a modified technique (Standing or HBL) was used. Radiographers should be competent at adapting their technique to meet the needs of the examination12 and so the variations should not be the cause of ASM omission. However, it does appear that ASM practice is poorer when deviation from the routine examination is required.

To reach statistical power of 95%, 172 examinations were required for each type. The available examinations that met the inclusion criteria available in the DTL were slightly short of this number (160/170). There is therefore a slight chance of a type II error concerning the temporal effect. A larger sample would also allow a logistic regression analysis.

This would identify the latent conditions most influential to ASM practice, to direct further research and clinical interventions.

This was not possible in the current study because, as only one examination achieved best practice, there were an insufficient number of events per variable to establish a model.37,38 The retrospective nature of this study led to the sample size limitation. However, the images and examinations for this study were collected in sequence thus reducing the potential for selection bias.

There was also protection from the audience effect,39 which could bias any prospective research in this area. Eliminating the implementation gap between patient safety legislation and practice must be a focus of future efforts. As it is likely that latent conditions are not continuous across radiographic departments, departmental audit of ASM practice and identifying the primary latent conditions within that department is necessary to tackle the problem at its source. It may be useful to contact departments to survey policy and procedure variation and reasoning.

Conclusion

ASM ‘best practice’ is a basic competency of radiography, but it is not being met in reality. This study has found a very high level of error and highlighted some latent conditions which may mediate this standard. These latent conditions need to be addressed on an individual departmental basis, to identify beliefs held by communities of practice and to tackle them at their source. Accepting human error as an inevitable part of practice and adopting a systems approach to patient safety would advocate a departmental policy of placing post processed ASM on all images. This would confirm the irradiated ASM, and provide a safety net for poor practice.

Conflict of interest statement

Limitations of the current study and implications for further work

28

None. n post@holdpusten.no

References 1. Royal College of Radiologists and Society and College of Radiographers.

Imaging for non-accidental injury (NAI): use of anatomical markers [Homepage on the Internet]. Available from:, http://www.rcr.ac.uk/docs/radiology/pdf/BFCR(11) 5_RCR_COR_NAI.pdf; 2011.

2. Health and Care Professions Council. Standards of proficiency: radiographers. London: Health Professions Council; 2009.

3. Bontrager KL, Lampignano JP. Textbook of radiographic positioning and related anatomy. 6th ed. Missouri: Elsevier Mosby; 2005.

4. Carver E, Carver B, Brennan P. Medical imaging: techniques, reflection and evaluation. Edinburgh: Elsevier; 2006.

5. Sloane C, Holmes K, Anderson C, Whitley AS. Clark’s pocket handbook for radiographers. London: Hodder Arnold; 2010.

6. European Commission. European guidelines on quality criteria for diagnostic radiographic images. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities; 1996.

7. European Commission. European guidelines on quality criteria for diagnostic radiographic images in paediatrics. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities; 1996.

8. Holmes K, Sloane C. The art and science of x-rays. Synerg Imaging Ther Pract. [online]. Retrieved 6 April 2013, from http://content.yudu.com/Library/ A1uu4l/ SynergyImagingandThe/resources/7.htm.

9. Finnbogason T, Bremmer S, Ringertz H. Side markings of the neonatal chest xray: two legal cases on pneumothorax side mix up. Eur Radiol 2002;12:938e41.

10. Royal College of Radiologists and Royal College of Paediatrics and Child Health. Standards for radiological investigations of suspected non-accidental injury. London: Royal College of Paediatrics and Child Health; 2008.

11. Society and College of Radiographers. Guidance for radiographers providing forensic radiography services. London: The College of Radiographers; 2010.

12. Health and Care Professions Council. Standards of conduct, performance and ethics. London: Health Professions Council; 2008.

13. Society and College of Radiographers. Statements for professional conduct. London: The College of Radiographers; 2002.

14. Department of Health. The “never events” list 2012/13. London: Department of Health; 2012.

15. Dyer C. Surgeons cleared of manslaughter after removing wrong kidney.

BMJ 2002;325:9.1.

16. Reason J. Human error: models and management. BMJ 2000;320(7237): 768e70.

17. Kohn LT, Corrigan JM, Donaldson MS. To err is human: building a safer health system. Washington: National Academy Press; 1999.

18. Department of Health (DH). An organisation with a memory. London: The Stationary Office; 2000.

19. Department of Health (DH). Building a safer NHS for patients.

Implementing an organisation with a memory. London: Department of Health; 2001.

20. National Audit Office. A safer place for patients: learning to improve patient safety. London: The Stationary Office; 2005.

21. NHS Commissioning Board Authority. Media release: release of organisation patient safety incident reports [online]. Retrieved 26 November 2012, from, http://www.nrls.npsa.nhs.uk/resources/?entryid45¼134578; 2012.

22. Fabian CE. Knowing right from left on x-rays: a way to minimize errors of laterality. Appl Radiol 2005;34(7):19e24.

23. Aakre KT, Johnson CD. Plain-radiographic image labelling: a process to improve clinical outcomes. J Am Coll Radiol 2006;3:949e53.

24. Platt JM, Strudwick RM. The application of anatomical side markers during abdominal and IVU examinations: an investigation of practice prior to and post-installation of computed radiography (CR). Radiography 2009;15:292e9.

25. Folkard S, Tucker P. Shift work, safety and productivity. Occup Med 2003;53(2): 95e101.

26. Wagstaff AS, Sigstad Lie J-A. Shift and night work and long working hours e a systematic review of safety implications. Scand J Work Environ Health 2011;37(3):173e85.

27. Cosson P, Willis N. Digital teaching library (DTL) development for radiography education. Radiography 2012;18:112e6.

28. Lenth RV. Java applets for power and sample size [Computer software].

Retrieved 24 June 2012, from, http://www.stat.uiowa.edu/wrlenth/Power; 2006e9.

29. Kumar R. Research methodology. A step-by-step guide for beginners. 3rd ed. London: SAGE Publications Ltd; 2010.

30. Cohen L, Manion L, Morrison K, Morrison K. Research methods education.

Oxon: Routledge; 2007.

31. Zetterberg LG, Espeland A. Lumbar spine radiography e poor collimation practices after implementation of digital technology. Br J Radiol 2011;84: 566e9.

32. Bryman A. Social research methods. 4th ed. Oxford: Oxford University Press; 2012.

33. Al-Marzouki S, Evans S, Marshall T, Roberts I. Are these data real?

Statistical methods for the detection of data fabricated in clinical trials. BMJ 2005;331: 267e70.

34. Corp. Released IBM. IBM SPSS statistics for Windows, Version 20.0.

Armonk, NY: IBM Corp; 2011.

35. Strudwick R, Mackay S, Hicks S. Is there a blame culture in radiography?

[Homepage on the Internet]. Available from:, http://content.yudu.com/Library/ A1uu4l/SynergyImagingandThe/resources/7.htm; 2011.

36. [Homepage on the Internet]Ionising radiation (medical exposure) regulations 2000 (IR(ME)R). Available from:, http://www.legislation.gov.uk/ uksi/2000/ 1059/contents/made; 2000.

37. Peduzzi P, Concato J, Kemper E, Holford TR, Feinstein E. A simulation study of the number of events per variable in logistic regression analysis. J Clin Epidemiol 1996;49(12):1373e9.

38. Vittinghoff E, McCulloch CE. Relaxing the rule of ten events per variable in logistic and cox regression. Am J Epidemiol 2007;165(6):710e8.

39. Michaels JW, Blommel JM, Brocato RM, Linkous RA, Rowe JS. Social facilitation and inhibition in a natural setting. Replications Soc Psychol 1982;2:21e4.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

FAGARTIKKELPRISEN

Og prisen går til ...

Tradisjonen tro har en jury kåret fjorårets beste fagartikkel i Hold Pusten. Se hvem som stikker av med den gjeve prisen her.

TEKST: TONE RISE Kun artikler som ikke har vært publisert tidligere blir tatt i betraktning når Fagartikkelprisen kåres. Slik ønsker juryen å stimulere til flere originale fagartikler i Hold Pusten.

Kriteriene

I vurderingen blir det lagt vekt på: • Oppbyggingen av artikkelen • Beskrivelse av metode og metodebruk • Riktig bruk av referanser • Nytteverdien artikkelen har i det

stråleterapi, men også hvordan de oppfattes av pasienten. Fagartikkelen har også i seg anbefalinger for bedre pasientomsorg forbundet med praksis rundt helhetlig vurdering og oppfølging av stråleinduserte hudreaksjoner.» Årets jury ble som vanlig ledet av fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly og besto for øvrig av Eline Rostad, Grete May Engeseth, Eric Sundquist og Jeanett Lagesen. n post@holdpusten.no

FAGART IKKEL

Akutte re ved strå aksjoner i hud lebehan d mot bry st/thora ling xvegg

FAGARTIKKEL

bestråling av brystkre ft (1). fått utført aksilleto Stråleinduserte hudreak alett og/eller har sjoners innvirkning på pasiente mottatt cellegif t, Ved å inneha kunnsk samt kvinner av afrors liv. ap om at amerika nsk herkom enkelte pasienter kan Stråleinduserte hudreak st synes generelt reagere sterkere sjoner forekommer hyppig og å kunne ha økt risiko enn forventet ved kan ha lang varigutviklin for å reagere AV EIVIN D RICH het. I en negativ t på strålein reaksjoner, kan helsepe g av hudstudieTERbasert ANDERSEN duserte symptomer på, AVDE KREFTSYK rsonell lettere 171 pasienter DOMMER, rapporterte (3, 7).

LING FOR identifi sere og forstå 55 % STAV BLOD omANGE symptom fra - OG reaksjon smønstre huden (rødhet, tørrhet R UNIVERSIer til ulike pasienter. sympto TETSSJUK Akutt og EHUS me kløe) hele r seks e stråle måneder etter enter som som kan opp endtind i hud er strålebehandling (6). stå mo en hyppig userte Hudrea Hudrea rea bryst/t hor strå lebeha hos pasiksjonettar bivirknksjoners rs påvirk ner forekom ning påksjo ning axvegg pasindling ing hos innvirk enters mende Eksempler . liv underes mot pasienterofte av strå leb timeres eha ndling helsesom mo persone Vurde Lokal reaksjon (4). Reaksjo Stråleillndu ttar behandlingsområd monene ring i av et eres st/t horaxv serte hud t bryrapport stråle hudre gjerne Smerte, ubehag, brennend av pasiente hos 75induse aksjo egg reasom e følelse, kløe, ksjomilde 100 pro r selv ner rte ner oppeller . Å modera vur hovenhet og spreng sen Det varierete. dere t av pas id være står i brystet r fra lettkan imidlert ientene, store av strå lein grad, omfang individu ery tem elle forskjell utslett likn og og er. dus Av utv 171 (rø erte hud ikling dheBe være van r rapport t,pasiente visme e rea var sår og ierte end rea ksjo sth ksjo % om utviklin , et iGra n) til væs ner kan ver 32 fall g avnne hverdaskelig for hel blemDe Eivind mer ken hudenste hud ises Richter neketter inggen tre uker defag arti kke der en av hud sepersonell. ros (1).gjøbehand imidle tradlen Anderse Nerekro rtid sjel e endt ling rea isjo har (6). strå lete hel ksjo n er nel til sep se på t blithen den vedlein ner hardag ligl i erso rapi (2). sikt t bas nelma skje strålete l bev ivet me modus ert åpå Søvn Hudrea dererte rapeut Hu fraisst ksjonene kan ha innvirk ne hud rea kun dreaks RTeOG på /EO Mer rinn gående, at strå- grader Therap ingmo pasienning joner kan enn ksjo s- tta råd ang på en dim Smerte, RC T (Ra ti år sen nercol og ten på fler y On ensrekke ikk avdia kan virke inn mot ående friksjon joner dimensj den e sengetøy ere ogypåv en Oregan , problemer pasifysiskekonsen prepå irke ved pas oner av omizat tion Gro sise entsdes såle rådion and linger det ing forbeh medsus livled up/ fler rese det mal nife (3, 7). å skifte er. for ienmer hvo Sympto stilling en feran ska VidRes ters liv rda uten våkneRe at opee pos ere ear Eurvær somogopptrer e til red vur stas Tredet atmikk ser Pas sva en. Dent hudårea direkte kanr mellom usert livs sam dersom deres,jon ente of ch andgrad an itiv t sym ientenisbehand ksjo elle tren lingsom r ner vil ger Ca hvo pas rådet ptome kva lite oppleve skjemaer nceår)vær (smerte, 1. Schnur ner r ien it hud elle elleer liknvil møter sam brennen skaten i storrvidt subjek lse av hud ner (3). og pas visu har i litt hvo de følelse, ma dieme niferea r hud helnur tive JB, Love B, der r. Sch sepersol ink lud stasksjo ,hud eraturen stikking en følelse ien rea ere e med r visu jo- ner end tenselle båd rea- ksjonenette Scheckn avetungt oppobs e rsik blit t lite ksjo l. Det s i ulikS,e Wer og hovent nick ved bes lettere foret al.nel skagratry vær ove leve er BL, Gree pub lseasjo Gra e. den erv kan liserte i matstu- e AG, Montgo krivelse bryst), tsar tik kel vek også avner blir pe dergge For lede pas ogtilved n tlag t rela ien av vur påvirkn mery GH. ic review 201 t, av ten syn (1, 4,Pas var åsjon der svaog utprøving (survey)å hud som 1 en aspekte lige hud vurer. of patientA systeavksjo ingav rer søvn dere litt hvor må beh pas dok og ing radiode rea ksjo som5).ienter har og eva lue rrea imidle ner følelsesl ienten Klær and lingiv. En umrtid rated mea hudetrea era rmatitis ent let beh ner oppsum tur s asjo ringra hud ten et smetod ov mering sam ikk sures of ksjoner g avder in brea n forved av områe alltid opp -helt me rapy. Ame ksjo å bli settsom om han Bas er. levener derert ing sskjem srea nne Ikke kunne hvor kre lse kan dlet rican jour st cancer radiothe på strålein gå bes d pas duserte hudreak i detrål av rea le ien klæring tilgjengel samsom man ønsker No spørsmål ft,ske etksjonenmeEnk a vær middelsjoner t å opp makan blee-Ad gissum nal 2011;34 n i den av bry et am . Grader ig littera ha ne om (eksempe nytstig innvirk e.sjonene - pas ekt lvisresp st- (5):529-36. of clinical oncolog ning, hvorde uten gra me utvhje utringing gis tur ing fagarti rda re. og bes der tabell ikle påv irke ientvu , BH lpe identifi ssk uten n ger vil 1. ing 2.kriv kes y. t i- 1999kan rin Epub 201 hudavrea kjem kkelen avbru Wel ssk for Alder, hud r spiler aet ls sere asp jem pas samlivs eller M, vur rea uten kan e MacBrid forsavøke ienten et gi pasien 0/09/1 en ingr a ogs strå i det ksjo ekter status leinhele påå året hvorutstrå tatt,s. gamle r må ner i(1). å let var beh hol hverdaBH ser derme og dokskum hvo dustion ved pasog tid ten en føle and ling tillein erte In: Faithful e, S. Radiation skin 5. klær grunnet å hadus ivarå etat gensom innvirk ind tiln ien , smitter seffuse ulikisti entærm gjen få t på en I sin lse av å kremer ters liv pasiiver hvordan erte ning på asjon kan enter S. WS, edit reaccare inavRad etc.) ha innreagerer hud ttes, mådet ektrte ganbli pashel terslig nom tilspø e tilt rea ksjo kse or. Support rea ksjosom ing g av 237 strårsm virk nin påhud iohterap hudreak ttetegi. le- ål kan ienhet ner måleve ner. sjoner. arbeid opp skjemaet ak Etterso ive g. Ved y. Eide artikle te. lse Yngre Science Slikave vidrea hud et øns r, pasiente pasiente m det nellpl til ereksjo hjelpsam (Radiation Ved hje Rea hjener r uten strå lein 3. r ble; 2003. p. 135 nbourgh: Elsevier av å gi av det ikk ctio lpe hel ma n bev helseperso ker partner eSosiale n Ass nød svate -Induc -59. kunsep dusSch arti r og kva ven enter som esm mepasierso føle nyt ade und kletene. isstgjø sammen digent llom grader mottarå strålebe - kt Greeertenur JB, Ouellett rådI hvi l som ersø vishenger Sca obses sjon strå lein nel reer og g om som er le, RIS edr Ski handlin ntige.sym er i bef ervhud i 9 % av e SC, Dilo lkepas Ha lke erbrea n S, Mon duserteen, synes n gra sommer iendten vil pasien areksjo RAvær ptott seg hemmet helten renzo TA, hudnen S) e mu ing meFøle tgomer sepserso poe de hud rea å haatn med kan led ne vil størst rea me tanke ngt sub e risiko på ble dok ana kopp visu d y aktivitelig erer jektive nel for selv GH. A qua å lysis of vurder ument e til ennegativt ksjoner, leve eltder l sam reagere gi støt at t,det avsom pas varåiere som innebære lse av ndeter acu tididiss asjo litative noeesjoner mer holpå hudreak te r var ved ide . Div sol, ogs vær g som nvur fraerse bading somnge derer i klin brea og ien e, pas dagmå bruk av te skin toxicity ma (3, der å istisk tiln 7). ntifi ten st svæ isk sin til ing can ble.

Detseri e ien spesielle Gra rt hve kan dageto lvis opp føle lful l og among cer radiothe sskjem lem ten klær (eksempe En pasien ngvære rdaleve derlite flere årsaker r seg derærm og beh g lse av ingrep aerkom derPsy bryllup tiling enerese dette. etc.) rapy pati ble fort cho og t som and ling som gra kom Deribla nt kan yngre ipla bru kt. gra-onc nklføle Redusert stør derresu gen a- ology. 201 ents. bineres, nta usjo selvbilde ing ssk ree.grad Ko lterjem r nen todav pasiente seg try er i aet 2010/0 elt.r Pas oppleve veksitu merin en sam tiv vær 1;20(3):2 av den gg, ne tes, og e i gen en større belastning 3/20. hudvil ienter Redsel vil opp stanvar 60-8. Epu for intimitet reaeks d tilsåle nen, stil ksjonen ikkeletertota lvurde asjo vedføle å ha sum 4.-Butche å des enpto sym et stor b usikdiskat Hold Pusker framtid le spø e vis rininfo pel seg utedet (5). t beh Redsel r K, Willi mlindring em g avrma re for rsm sutsikt enn på ten nr. redusert ovålfor amson K. seksuell eldre. tsat ery tem ogfor of er 3 / 201 attraktiv sjon Pasiente und(8). uten at kunne åtile gjøgne ersøkel 3 hemaitet Manage uten partner Angst/re kan r re grundi t eryt effekt mring for: kan mangle ment må emosjon forepatients and skin preserva ger følgelig ell observere s. Skj dsel/beky av strå lein ser av pasien Veien støtte som en nær tersbehandlin inneholde å måtte tion; adv emaet receiving dus avbryte opp syn lige vid relasjon erte leve ice to ere vil gen radical radi kunne the hud rea lse breast: hud Pasienter gi. Samtidig vil redusert rea ksjonen en del hvor de sekundær hudcance ksjoner otherapy a systema elt,selvføle som mo r revi sam ved e ew. lse tic vur og t en ling liter Jour ttar der usikkerhet vedrøre pas selv rappor ature nal of Rad es visufor bry stråkroppsod ør ved fravær av leb nde seksuell ien 201 deodoran iotherap terings 1;11(01t hud rea ksjo stk reft, vil ofte eha ndvurderer tivitet kunne virke sym ten attraky in Prac belasten tice. sin opp del hvor 5. Noble-A ):44-54. ptode meog strå lebeha nene progredie oppleve at levelse av ne.hemmende dersom man dams R. rer etter Uli keå gra Radiatio ønsker skin reac knytte nye tiden pas ndling. Det er n-Induc endt dering relasjoner. ed 13 tions 2: develop bru kt i gjerne i ien surment ment litteratur sskjemUtseend aer den og veiledn ten har størst tool. Brit Sannsyn ligheten for e pig en ved und er hyp av ulik ish Journal of a meabeh for ne ing (9).

1999;8( at hudreak e behand sjoentene 18):120 of Nursing Ofte følgFøle ov ersøkelser råd nene hemmer pasiente seg ling opp banndas lite 8-1 attraktiv . sme es 6.

1. av strå Sjovall K, med ikk toder jer, tanke i period legemid på sosiale aktivite ved Strombe Bekymrinegpas en um idd leterapiavd fori-å måtteBen ler) og det (kremer, ter vilbeh ck G, Lofg elin forklare kunne dah and hudreakgen være ling l elb PO, Gun ling av e s effekt større når strålebe rea ksjo art ettesjoner til personer sslutt. nars B. Adju ren A, rapy r behand handlinner som man gen. Rap of ikke mottas strå leinduserte sjonene I tillegg vet ma skal womønsker vant om sommeren ennopp en with por tering vite om-behandlin hudkan vær mat at hud breast can radiothenårleve gen denlsemottas ion, sup e langva nBekymrin av pasien lind res av behom kcer - info port and vinteren. Eksempelvis rige før rea imidle (6). and ling tens journal bør rtid blit lige pla g fore sladder stiltak of oncolog side-effects. Euro rNærme aktiviteter knytteter noe sommer t Redusertgen y nursing selvbilde journal re undersø pean til solsom bør lite benyttet. ene har duserte of Europea : the offi Dette kelser av unngås. Videre vilfrem og bading vies et økt Økonomi hud cial n Society tiden.klær kunne strå lein sommer etter end rea ksjoners inn Behov søkelys . 2010;14 Oncology Nursing virke avslørende forHv i (2):1 t for virk å 7. Hofso e klær, ord an rkan pasiente thorax veg strå lebeha ndling sjer,ning kjøpe behagelig somma K, Rustoen banda-47-53. ikke ønsker å vise hudreak ivareta kremer, legemidle n i en trav g K, mo T, me Mia Coo t sjonene r d pasien(3). etc. bry skow per søk livskva lite st/ BA, Bjor el ski C. Cha ter som Kvinner som i ind dal t er såle elys på kvinne Occurre usertepunktet nges Ove oppleve hverda g utgangs nce, Sev hud rs des r er r Tim rea strå nød opptatt av utseend e in erity, and al.e,(20 ksjoner levendig Common 07) kvinner Distress (9).

Konklus Symptom har ? Ha lkett et sentere of bry stk reft presom jon s During Radiatio r i en lite Stråleindu and Afte n Therapy strå lete pasienters for ven n studie r for Brea Journal rap st Cancer. påv irke serte hud rea ksjo of pain and sym ling sfor euter gjennom tninger til pasienter ner kan 2012. Epu løp. Et 14 handlin som mo b 2012/1 ptom managemen av hovedf et behandstudien g mot bry ttar strå 8. Halkett 0/03. t. unn er lebedimens GK, Kris joner. Ved st/t horaxvegg en følelse at pasienter øns ene i denne tjanson pers pec i LJ. fler ker å opp rundt slik tives on Patients å kan opp av emosjonel l the ’ Hold Pusten e pla ger øke bev isst het e rapists. nr. 3role / 2013 støt te. De nå of radiatio nås ved en en Pati kan hel ent ma het lig n theå danne educati strå lete tte n 2007;69 on and rap en ut ifra pas og om sorgsfu lettere yte (1-3 counseling tilegner euten og ved at rela sjon til ll ientens 9. Cummin ):76-83. Epub . seg info pasienten 2007/09 ind ivid behand ling g J, Rou rma kan trek uel le beh /15. tsis D. Are needed kes i par sjon (8). Fun ov. in imp the man n rovemen net av strå lein allell til agemen acute skin ts behand t of seve reaction ling re kan om duserte hud rea s followin of breast fatte and ksjoner g complet radiothe og re yrkesg strå lete rapy ion some pos rapeut rupper sible serv ? A discussion Vil du enn of skrive Pasienter er. ice options Radioth en fag erapy in vil kun . Journal Hold Pus diskute Practice of Tabell 1. ten? Sen artikkel i . 2009;8( re hud rea ne ha behov Tabellen post@h d en ma for å 01):11. ksjoner vise old reak il r område pusten til: sjoner kan s innvirk r hvor hud .no ha innvirkn ning liv. Tabelle ing Hold Pus ten nr. 3

/ 2013

på pasient n baseres lelser hen ers hovedsake tet fra Sch lig på utta nur et al., 2011.

15

«Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg» er skrevet av Eind Richter Andersen og sto på trykk i Hold Pusten nummer 3/2013.

Du kan også vinne … Årets jury representert ved (f.v.) Eline Rostad, Håkon Hjemly og Grete May Engseth.

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten og være blant de mulige kandidatene neste år? Ta kontakt på: post@holdpusten.no

FOTO: TONE RISE

praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter • Aktualitet • Presentasjonsform

Vil du lese vinnerartikkelen?

Gå inn på www.holdpusten.no og klikk på «Nettugave» oppe til høyre og scroll Hold P deg ned til nummer usten 3/2013.

Og vil du se hvilke fem andre som var nominert? Forfatterne og – Vi vil artikkelnavn finner beskriv e mer du i Hold Pusten Studen nummer 4/2014.

Verdifu tutveksling: ll pr

Dommen

Årets Fagartikkelpris går til Eivind Richter Andersen for artikkelen «Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg». Andersen er til daglig stråleterapeut ved avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Stavanger universitetssjukehus. Her er juryens begrunnelse: «Juryen har spesielt lagt vekt på forfatterens formidlingsevne og artikkelens gode oppbygging og informative innhold. Den tar opp en meget viktig problemstilling, nemlig at man ikke kun vurderer de fysiske strålereaksjonene ved

Hold Pusten nr. 5 / 2014

FAGTIDS SKRIFT FOR NOR SK RAD IOGRAFF ORBUND • Journal of the

Nr. 3 – 201

Norwegia n Society

BESKRIV ENDE RA

DIOGRA FE

R VED

OUS:

aksis i utland et

Fagart ik Strålere kel: aksjon er på hu d Babels k forvirr ing på ECR

Eivind Richter Andersen mottar Fagartikkelprisen for 2013.

29

of Radiogra phers

3 – 40.

årgang

MIN ARBEIDSPLASS

BÆRUM SYKEHUS

Høyt hevet, lysende

AV GRO ELLEN HUSBY OG PER CHRISTIAN FODSTAD På toppen av fjellet, nesten som i eventyret Soria Moria, finner man den spreke 90-åringen Bærum sykehus. Med flott utsikt over Indre Oslofjord finnes det knapt maken i hele kongeriket. På dette stedet finner man blant annet en hardtarbeidende gjeng med radiografer.

mennesker i Asker og Bærum. Det gjør det til en av grunnpilarene i helseforetaket Vestre Viken.

Vi har høyt kvalifiserte spesialister innen alle viktige områder, samt en stor fødeavdeling. I tillegg ivaretar vi plastisk kirurgi, fedmeoperasjoner og aldersmedisin for hele Vestre Vikens befolkning.

Også Avdeling for bildediagnostikk går på tvers av de fire sykehusene i foretaket, som er Bærum, Drammen, Ringerike og Kongsberg. Avdelingens til sammen cirka 60 ansatte utfører rundt 70 000 undersøkelser hvert år.

Seksjonen er i rivende utvikling, og i løpet av 2013 har vi fått nytt ultralydutstyr, ny CT og nytt gjennomlysningsutstyr. I tillegg er det planlagt oppstart av nytt skjelettlaboratorium, ny multifunksjonell lab med gjennomlysning og nytt RIS/PACS i løpet av 2014.

Generell røntgen

Rivende utvikling

Sykehuset har 1300 ansatte og er lokalog akuttsykehus for cirka 180 000

30

For øyeblikket har vi tre skjelettlaboratorier i drift ved avdelingen. I tillegg kommer det i august nytt skjelettutstyr

som erstatter en gammel CR-lab. Denne utskiftingen vil gjøre avdelingen heldigital. En av skjelettlabene ligger utenfor avdelingen i tilknytning til legevakt og akuttmottak. Denne blir hovedsakelig benyttet til akutte og inneliggende pasienter, samt som base for radiografene på nattevakter. Vi har et bredt spekter av konvensjonelle røntgenundersøkelser. Den største pasientgruppen finner man innen ortopedi, og vi har et tett samarbeid med ortopedene om gjennomføring av ulike studier.

Gjennomlysningsutstyret ved avdelingen har nylig blitt skiftet ut. Vi har en ny C-bue på plass, som anvendes til intervensjoner, ERCP og diverse røntgenundersøkelser. I tillegg er et nytt gjennomlysningsapparat med overbordsrør planlagt installert til høsten.

CT

CT-seksjonen på Bærum har to maskiner. Den nyeste kom i fjor og har mange funksjoner som bidrar til bedre diagnostisering. Blant annet har den et filter som reduserer metallartefakter

Hold Pusten nr. 5 / 2014

e utsikter (O-mar), interaktiv rekonstruksjon for dosereduksjon og CT-gjennomlysning for intervensjon. Maskinen har også en integrert trykksprøyte til kontrastinjeksjoner. Trykksprøyten har programvare som beregner kontrastmengde i forhold til pasientens vekt og undersøkelsestype. Dette hjelper oss til å optimalisere hver enkelt undersøkelse med tanke på kontrastmengde.

Vi foretar mange utredninger og kontroller for sykehusets poliklinikker og for kreftavdelingen. I tillegg utfører vi nevrologiske undersøkelser, CT colon, CT-veiledede, biopsier og stadig flere ortopediske undersøkelser.

Bare modalitetsansvarlig radiograf går i dagstilling, ellers rullerer fagradiograf og alle turnusradiografer på resten av avdelingen.

MR

Avdelingen har en MR-maskin.

Magneten ble i sin tid delfinansiert av befolkningen i Asker og Bærum gjennom en innsamlingsaksjon. Dette ble utført av den frivillige organisasjonen Venner av

Bærum sykehus, for å sikre lokalbefolkningen et godt behandlingstilbud i sitt nærområde.

Det er sju radiografer som drifter magneten, og de utfører de aller fleste diagnostiske undersøkelser innenfor ortopedi, nevrologi og abdomen i tillegg til gynekologi og prostata. MR-seksjonen tar imot pasienter som er henvist fra fastlege eller kliniker. Det er også et stort trykk av inneliggende pasienter. Magneten driftes mandag til fredag, med kveldspoliklinikk på de fleste hverdager. I helgene er det ikke oppsatt program, men ved øyeblikkelig hjelp er det ikke uvanlig at en av MR-radiografene gjennomfører undersøkelser på vakttid. Det jobbes for øvrig med en vaktordning som kan betjene akutte MR-undersøkelser. I løpet av neste budsjettrunde håper avdelingen å få tildelt midler som gjør det mulig å utvide maskinparken med en ny MR-maskin.

Ultralyd

Avdelingen har to ultralydlaboratorier. I tillegg til vanlig standard UL-undersøkelser utfører vi UL-veiledede

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r Bæ u a rum ngen k tfordre seg an d r ne syk s u le ehu se o te. s. m

tappinger og biopsier. I mars i år startet avdelingen å utføre UL lever med kontrast. Vi ser en økende pågang av denne undersøkelsen. Avdelingen utfører også UL-undersøkelser av thyroidea og halsens lymfeknuter. Hver mandag gjennomføres det finnålsbiopsier av thyroidea/hals i samarbeid med en cytolog. Dette er planlagte undersøkelser av pasienter som har blitt henvist av kliniker eller som har fått påvist patologi gjennom ulike røntgenundersøkelser. Det er en stor fordel ved finnålspunksjonen at det er en cytolog til stede som kan undersøke om prøvematerialet er tilstrekkelig før pasienten forlater sykehuset. Under prøvetakingen assisterer radiografer radiologen.

Mobil røntgentjeneste

Mobil røntgen er et tilbud til pasienter i sykehjem og omsorgsboliger, og er et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken og ti av de største kommunene i helseregionen.

Tilbudet er for pasienter det er vanskelig å flytte, og som vil oppleve det som en stor påkjenning å reise til sykehus for å ta enkle røntgenundersøkelser. Dette ble

Fra Bærum sykehus er det flott utsikt over indre Oslofjord.

FOTO: JAN-ERIK KJØLAND

Hold Pusten nr. 5 / 2014

31

MIN ARBEIDSPLASS

En helt vanlig dag på jobben. Nederst: Bente Åvangen (f.v.), Elisabeth Gunby, Camilla Hauge og Gunvor Wernersen. I midten: Elin Johansen (t.v.) og Hege Anita Bjøru. Øverst: Yngve Terning (f.v.), Inger Marie Opsahl, Lisbeth Rasch, Wenche Elvsveen, Espen Landfald, Abdi Nuur, Torgun Fikse og Lill Marita Johansen.

startet opp som prøveprosjekt tidligere i år, av blant andre Tine Iwe Thorsteinsen, kjent for mange som en av grunnleggerne av Norsk Radiografforbund.

To dyktige radiografer bytter på å være ute med røntgenbilen. Disse utfører røntgen av skjelett, thorax og oversikt abdomen. Etter planen skal tilbudet utvides etter hvert.

vi en overlappende midtvakt. Denne har ansvar for vaktrapport, og for å bidra til arbeidsflyt mellom dag- og kveldsvakten i det tidsrommet det er størst arbeidspress.

På nattevaktene er vi to radiografer. Vi har fire modalitetsansvarlige på henholdsvis MR, CT, konvensjonell røntgen og intervensjon/ultralyd, samt egen RIS/

PACS-radiograf, som alle jobber dagtid.

Foruten dette har vi fagradiograf på CT og MR og flere ressursstillinger som ivaretar ulike arbeidsoppgaver.

Vi har en travel hverdag og avdelingen preges av et godt arbeidsmiljø på tvers av ulike profesjoner. Arbeidshverdagen vår er variert, interessant og full av utfordringer.

Ansatte

Vi er en positiv gjeng bestående av 31 radiografer, godt fordelt på kjønn og alder. De fleste jobber i tredelt turnus.

Vaktene på hverdager er dekt av tre stykker, mens på helgene er vi to. I tillegg har

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold og Drammen sykeus.

32

Hovedinngangen i den nye delen.

Hold Pusten nr. 5 / 2014

«Av og til møtes vi utenom jobben også.

Avdelingen har blant annet tradisjon for å stille lag i Holmenkollstafetten med mottoet ”det viktigste er å delta!”.»

Alle turnusradiografene er godt opplært på et bredt spekter av modaliteter, og de fleste radiografene rullerer kontinuerlig på de ulike modalitetene.

Radiografene hos oss har ønsketurnus.

Dette gjør at vi har noe medbestemmelse over egen jobbhverdag. Før hver turnusperiode kan vi legge inn ønsker for antall aften- og nattevakter. Dette blir gjennomgått av seksjonsradiograf som påser at alle vaktene blir dekket.

Av og til møtes vi utenom jobben også.

Avdelingen har blant annet tradisjon for å stille lag i Holmenkollstafetten med mottoet «det viktigste er å delta!». Etter

Dette bildet er tatt fra Sandvika og viser sykehuset fra baksiden. Til høyre den gamle delen.

løpingen feirer vi oss selv med en bedre middag. Avdelingen har også julebord og sommerfest som årlige arrangement. Her blir det hvert år utnevnt en komité som forbereder og gjennomfører festen for de andre ansatte. Ellers møtes radiografene med jevne mellomrom til lønningspils på

ulike steder både i nærmiljøet og i Oslo.

Så, dette var litt om oss i Bærum og arbeidsplassen vår. Neste gang vil vi gjerne lese om hvordan det er å jobbe på sykehuset i den vakre kystbyen Kristiansund. n post@holdpusten.no

Møtes i høst I oktober møtes radiografer, radiologer og fysikere til en felles faglig kongress på Fornebu.

TEKST: TONE RISE

Høstmøte er en norsk kongress for bildediagnostikk og intervensjon som arrangeres av Norsk Radiografforbund, Norsk radiologisk forening og Norsk forening for medisinsk fysikk i samarbeid med Statens strålevern.

Tidligere har de tre forbundene arrangert egne kongresser og tidvis samarbeidet, men de siste årene har radiografene og fysikerne hatt en felles kongress om våren og radiologene en egen om høsten.

Fra nå er planen at de tre foreningene skal samarbeide om en årlig kongress om høsten, og Høstmøte 2014 finner sted på

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Fornebu fra 21.–24. oktober. Høstmøte er en fin anledning for alle som er interessert i bildediagnostikk, til å møte likesinnede og få faglig påfyll eller til selv å presentere foredrag.

– Vår programkomité inviterer en rekke foredragsholdere. Men det er også mulighet for folk til å sende inn abstracts, som vil bli vurdert av programkomiteen og kan få plass på sesjonen for såkalte frie foredrag eller som poster, sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund og prosjektleder for Høstmøte.

Han håper på mange deltakere, og på mange abstracts, – Vi vil veldig gjerne ha inn bidrag!

Flaata peker på at det er en god del rundt omkring som pusler med ulike prosjekter og studier av større eller mindre art.

– Det er viktig for oss at folk vet om denne muligheten til å presentere noe faglig som kan ha interesse for andre. tone.rise@holdpusten.no

Les mer på: www.hostmote.no

33

FORBUNDSAKTUELT

Radforum inn i NRF Radforum er blitt en del av NRF, på lik linje med Lederforum og Studentforum TEKST: TONE RISE Radforum har som mål å fremme forskning blant radiografer og gjøre kjent hva som skjer på den radiografifaglige forskningsfronten. Leder Kari G. Vikestad er glad for at forumet, som inntil nylig

34

har vært frittstående, er blitt en del av Norsk Radiografforbund (NRF).

– Miljøet er så lite, og det er viktig at vi samles. Radforum har eksistert i åtte år, men er først nå klar for å bli en del av forbundet, sier Vikestad. Hun fortsetter: – At vi blir del av NRF, styrker oss.

Og det er viktig, for radiografifaget er så uutforsket, og utviklingen går så fort, og det er så uendelig mye å forske på!

Etablerer temagrupper

Radforum arrangerer blant annet fagdager og seminarer og gir råd og vink til radiografer og stråleterapeuter som kan tenke seg for eksempel å ta en mastergrad, engasjere seg i en studie eller jobbe med kvalitetssikring av radiografifaglig arbeid. De er aktive på Facebook og har egne nettsider.

– En viktig del av vårt arbeid er å sette folk i kontakt med hverandre. For eksempel har vi begynt å oppfordre radiografer

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Dette er RadForum RadForum (radiograffaglig forskningsforum) har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge.

Forumet har eksistert i åtte år på selvstendig grunnlag, men ble nylig en del av NRF.

– Radiografer og

Radforums inntog er

stråleterapeuter i

en stor fordel for

Norge har flere

NRF med tanke på at

muligheter til å utvi-

FOU og kunnskaps-

kle forskerkompe-

basert praksis står

tanse og bidra til

sentralt på forbun-

forskning. Vi ønsker

dets politiske platt-

å bidra til at de gjør

form, sier forbunds-

det, sier Radforum-

leder Anna

leder Kari G.

Pettersen.

«En viktig del av vårt arbeid er å sette folk i kontakt med hverandre.»

Kari G. Vikestad leder i Radforum

Vikestad.

Forsk, da vel! Det finnes dem som brenner for å hjelpe deg i gang og gi deg råd.

FOTO: VEREVS/FOTOLIA

til å gå sammen i faglige temagrupper, sier Vikestad.

Tanken er som følger: Rundt omkring i landet finnes det radiografer og stråleterapeuter som brenner for ting, og kanskje lurer på om ditt eller datt kunne vært noe å forske på. Og når disse kommer i kontakt med andre som har den samme faglige «hangen», kan det hende ting begynner å skje.

– For eksempel fikk vi melding om at to radiografer i Bergen gjerne ville gjøre noe

Hold Pusten nr. 5 / 2014

knyttet til MR-protokoller for barn. Vi etterlyste andre med samme interesse på nettsidene våre, og ganske raskt var det to fra Ahus som tok kontakt. Snart hørte vi fra to til om det samme, og vi opprettet en temagruppe, som de styrer selv.

– Det er så verdifullt å skape slike kontaktnett! sier Vikestad, som forteller at også en temagruppe om stråleterapi er på trappene, og hun venter at det blir mange flere.

– I aprilutgaven av Hold Pusten i år fortalte du om en spørreundersøkelse dere skulle ha blant NRFs medlemmer for å få en pekepinn på radiografers holdning til og deltakelse i forskning for tiden. Kan du si litt om hvor langt dere er kommet der?

– Vi har nettopp sendt ut tredje purrerunde på mail nå. Det blir spennende å se hva resultatet blir, men det er først klart til høsten. Vi håper å presentere det på «Høstmøte» i oktober. Der skal Radforum ha workshop.

Engasjement og kompetanse

Også forbundsleder Anna Pettersen i NRF uttrykker glede over at Radforum er kommet inn under deres vinger.

– Hvorfor var det viktig å få Radforum inn i NRF? – FOU og kunnskapsbasert praksis står sentralt på vår politiske plattform. Med Radforum får vi inn engasjement og interesse for faglig utvikling, og vi kan dra nytte

av at de allerede har tråkket opp noen stier, sier Pettersen og legger til: – Dette kombinert med den kompetansen de har, er viktige faktorer for at vi skal kunne være den pådriveren vi ønsker på disse viktige feltene. n tone.rise@holdpusten.no Les mer på www.radforum.no Les mer om «Høstmøte» på side 33.

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_ Radiograf

Lik NRF på Facebook! facebook.com/ norskradiografforbund

35

KURS OG KONFERANSER

Meld deg på høstens fagkurs før sommerferien!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no -> Fagkurs

Fagkurs

Nukleærmedisin C T og bildebehandling 11. og 12. september på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs kunne optimalisere CT-protokoller, og ha utviklet ferdighetene på fusjonering av bilder både for PET/CT og SPECT/CT. Deltageren skal ha fått kjennskap til ulike fallgruver, og fått oppdatert kunnskapen om strålevern.

Deltageren skal også hå fått kjennskap til snittanatomi og hvordan ulike innstillinger påvirker bildematerialet.

For mer informasjon klikk her, eller gå til www.radiograf.no g Fagkurs

36

Hold Pusten nr. 5 / 2014

Lederdagene 2014

I tillegg står følgende på programmet:

18. og 19. september på hotell Opera i Oslo

Kjetil Kristoffersen kommer til lederdagene

• Bildediagnostikk i et helsepolitisk perspektiv • Lederutviklingsprogram • Kompetanseplaner og strategier • Konflikthåndtering • Spesialprogram for ledere fra NAV • Yrkesstolthet

Kjetil Kristoffersen er idémakeren og gründeren som snudde opp ned på livet sitt. Gled deg til et motiverende foredrag!

Programmet går over to dager, og vi følger den vellykkede formelen med å ha første dagen sammen med de tillitsvalgte.

www.radiograf.no -> Fagkurs

Velkommen!

Høstmøte 2014 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 21.–24. oktober på Expo Fornebu Velkommen til årets norske kongress for radiologer, radiografer, medisinske fysikere, leverandører og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon! Vi tar over hele Expo Fornebu, og de innholdsrike dagene blir fylt av parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og en stor utstilling med leverandører.

Høstmøte 2014 er godkjent som videreutdanning for radiologer.

Meld deg på nå, så får du lavere deltageravgift!

www.hostmote.no

© satori/fotolia.com

Hold Pusten nr. 5 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte Hold Pusten med smakebiter fra arkivet i hver utgave i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over.

Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE.RISE

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 90-tallet

Tips om bankboks

Aker Sykehus får MR

NRF har i de årene vi har eksistert fått endel brev og lign. som for oss må betegnes som verdifulle. Det er kommet forslag om å leie en høvelig bankboks til verdipapirer. Styret går inn for dette, under forutsetning av at det lages kopier til bruk i det daglige arbeid. Kari Width tar kontakt med banken.

Fra styrets protokoll etter styremøte 31.03.1977, på trykk i Hold Pusten 3 1977

Det er nå bestemt at Aker Sykehus i Oslo skal få MR-maskin til neste år.

Aker må i dag sende pasienter til Ullevål Sykehus for MR-undersøkelser. Dette meldes av Akers Avis Groruddalen. Avisen skriver videre: «Det er et avansert røntgenapparat bare Ullevål Sykehus har i dag».

Her gjør avisen seg skyldig i 2 grove feil.

For det første er ikke MR et røntgenapparat, det er et «magnet-apparat». Vi vil jo tro det er av interesse for den jevne publikummer at apparatet ikke arbeider med røntgenstråler (men skaper bildene ved hjelp av magnetisk resonans).

Videre er det en kjent sak innen bransjen at det slett ikke bare er Ullevål Sykehus som har dette apparatet. Bare i Oslo finnes det også på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. I tillegg er det også flere andre store sykehus rundt om i landet som har MR.

Hold Pusten på 80-tallet Bedyrer sin uavhengighet

I dag er Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten selvsagte og ufravikelige rettesnorer for Hold Pusten. Denne egenannonsen vitner muligens om et annet klima for tidsskriftet på 80-tallet. Uansett: Kuriøs er den.

Hold Pusten nummer 3 1983 «For det første er ikke MR et røntgenapparat, det er et ”magnetapparat”. Vi vil jo tro det er av interesse for den jevne publikummer at apparatet ikke arbeider med røntgenstråler» Hold Pusten nummer 10 1993

38

Innen Oslo kommune er det imidlertid kun Ullevål Sykehus som har dette i dag, og det er gledelig at kommunen nå tar seg råd til å spandere et til, og at dette blir plassert på Aker Sykehus.

Hold Pusten nummer 10 1993

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Landsmøte 2000

Norsk Radiografforbund inviterer sine medlemmer til sitt 6. ordinære landsmøte på Bolkesjø Hotell den 20.-22. oktober. (...)

NRF har vært i en omstilling. I løpet av denne landsmøteperioden har disponible personellressurser økt, samtidig som antall medlemmer har passert 1300. Bare i løpet av denne perioden har medlemsutviklingen økt med nærmere 16 prosent.

Vekstpotensialet derimot har vært større, og det øker i takt med økt opptak til radiografstudiet.

Forbundet står overfor store utfordringer i kampen om medlemmer, og skal NRF være det forbund medlemmene etterspør, må organisasjonen utvikles. NRF må utvikle en infrastruktur som er tjenelig for innfrielse av egne målsettinger, samtidig som enkeltmedlemmenes forventninger til NRF som organisasjon skal etterleves. (...)

Fredag er avsatt til innlegg og diskusjon om fremtidens organisasjonstilknytning, lørdagen går med til saksbehandling, mens søndagen settes av til valg. De fleste sakene som skal behandles på Landsmøte er lagt ut på forbundets hjemmesider. For de av dere som har tilgang til søk på nettet, finnes dokumentene under adressen www. radiograf.no. (...)

Ved forbundsleder (da som nå) Anna Pettersen.

Nummer 9 2000

Hold Pusten nr. 5 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Noen har vært her, men hvor mange mennesker eksakt?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2014

FOTO: JAMES THEW/FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1) Hvor mange mennesker har gått på Månen?

2) a) Kan du en annen betegnelse for rakitt? b) Og mangel på hvilket vitamin er det som kan føre til rakitt?

3) Hvilket bilmerke har modeller som Up!, Tiguan og Touareg?

4) Hvem sitt øre var det proffbokseren Mike Tyson bet en flik av i 1997?

5) Hvem ble nylig ansatt som ny Ahus-sjef?

6) Bunn av mandler, melis og eggehvite og krem av eggeplommer, sukker, vaniljesukker og smør. Hva slags populær kake beskriver dette?

7) I forrige nummer av Hold Pusten hadde vi en artikkel fra Malawi. La du merke til hva hovedstaden i landet heter (eller du visste det kanskje fra før)?

8) Hva var spesielt med tanke på hvem som stakk av med førsteplassen i Melodi Grand Prix i 1969?

9) Hva heter «leprabasillens far»?

10) Hva slags nettsøk foretar man gjerne på Google Scholar?

Lik og følg Hold Pusten Facebook: www.facebook.com/ holdpusten Twitter: @holdpusten

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

6

29. september

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar: 1) 12 2) A) Engelsk syke b) D-vitamin 3) Volkswagen 4) Evander Holyfield 5) Øystein Mæland 6) Suksessterte 7) Lilongwe 8) Den ble delt mellom hele fire land (Frankrike, Storbritannia, Spania og Nederland). 9) Gerhard Henrik Armauer Hansen 10) Vitenskapelig litteratur.

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Hva er egentlig vitsen med innboforsikring?

INNBRUDD Å komme hjem til åpen dør. Eller våkne og oppdage at uvedkommende har vært på besøk.

UFLAKS Vi ommøblerer litt i stua... KRASJ! FLYTTING Masse å spare på å flytte selv!

Men hva hvis bilen brenner? Eller krasjer?

Med TV’n, surroundanlegget og spisestua etter mormor…

Hva får jeg?

HELDIGVIS kan NRFs innboforsikring m/uflaksdekning og utvidede forsikringssummer dekke mange slike skader.

For eksempel innbrudd/tyveri, eller innbo som blir skadd ved et hendelig uhell, samt andre PLUTSELIGE SKADETILFELLER. HVA MER dekker innboforsikringen?

Innboforsikringen dekker overraskende mye.

Viktigst er: - BRANNSKADER - VANNSKADER - INNBRUDD/TYVERI - NATURSKADER - RETTSHJELP - ERSTATNINGSANSVAR

Pris per år Prisen på forsikringen er avhengig av bosted og forsikringssum: Sone

Kr 500 000

Kr 1 mill

Kr 1,5 mill

Kr 2 mill

Kr 3 mill

Sone 1

kr

710

kr 1 040

kr 1 351

kr 1 654

kr 2 101

Sone 2

kr

596

kr

761

kr 963

kr 1 155

kr 1 564

Sone 3

kr

466

kr

619

kr 784

kr

kr 1 353

997

Sone 1 er Oslo.

Sone 2 er Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal.

Sone 3 er resten av landet.

Innboforsikringen leveres av Tryg.

Med NRFs innboforsikring m/uflaksdekning og utvidete forsikringssummer har du blant markedets beste innboforsikringer!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

Pust igjen!