Hold pusten 05 2013

Nr. 5 – 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Kronikk: Radiografer kan beskrive

Studentutveksling:

Drømmen om Afrika Bjørn Hofmann om pasientsikkerhet Nordic i Bergen: – Høyt faglig nivå

Hvor viktig er 0.30 mm i CT? SOMATOM Definition Edge - en ny referanse i single source CT www.siemens.com/somatom-definition-edge

0.30 mm kan utgjøre en diagnostisk forskjell – hvis du kan se den... Nå introduserer Siemens SOMATOM® Definition Edge - en CT-skanner utstyrt med Stellar Detektor og TrueSignal teknologi.

Den unike integrerte detektoren reduserer bildestøy og øker oppløsningen, slik at detaljer på størrelse med sandkorn blir bedre synlige. Stråledosen er også lavere enn tidligere. Nå kan du se forskjellen!

www.siemens.no/helse

30

4

34 Fag, fag, fag!

Siden det første bitte lille eksemplaret av Hold Pusten så dagens lys for 39 år siden, har redaktørene ropt ut: Vi trenger flere fagartikler! Vi vet da også fra undersøkelser at dere lesere ønsker dere mer fagstoff.

Det er utrolig mye spennende som rører seg blant radiografer og stråleterapeuter rundt omkring, og gjennom slike artikler kan vi klare å få vist frem mer av denne bredden.

En fagartikkel kan være en beskrivelse av praksis, forskning som pågår, undersøkelser, pilotstudier, kasuistikker og så videre.

Nylig fortalte en stråleterapeut om vanlige strålereaksjoner på hud, som flere profesjoner kan ha god nytte av å vite om, for å nevne ett eksempel.

For å stimulere til flere innsendte bidrag belønner Hold Pusten hvert år den beste originalartikkelen som har stått på trykk det året.

Fagartikkelprisen ble sist utdelt under festmiddagen på Nordic Congress i Bergen i mai.

Vinneren er radiograf og tar for seg kateterbaserte behandlingsmetoder som forfatteren selv utfører og mener det er flere gode argumenter for at radiografer bør gjøre. Juryen påpeker blant annet at den på en god måte gjør kjent hva enkelte radiografer driver med.

Du kan lese mer om vinnerartikkelen på side 31.

Og, du: Neste år er det kanskje du som får prisen?

redaktør

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Innhold Aktuelt 4 Studietid i Namibia 30 Nordic Congress 32 Fagartikkelprisen 2012: Viser vei for andre radiografer

Fag 10 Pasientsikkerhet 18 Kronikk: Radiografer kan beskrive 20 Radiografer og CPD

Fast stoff 8 Lederen 28 Min arbeidsplass: 38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten 39 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 34 Tankevekkende skjelettkurs 36 NRFs kurssider

«Det bør komme et direktiv som pålegger en turnuskandidat å konferere med vakthavende radiograf når røntgenundersøkelser inngår i utredningen eller diagnostiseringen.»

Viggo Kristensen, høgskolelektor. Les hans kronikk på side 18.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Gunnbjørg Engmark

3

STUDENTUTVEKSLING

Tre måneder i Namibia

I ørkenområdet Sossusvlei ligger en av verdens høyeste sanddyner, Big Daddy, på cirka 380 meter. Oppstigningen dit tar omtrent to timer. Det er tungt, men belønningen er stor: Flott utsikt utover utallige sanddyner.

4

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Har du v ært i utlandet i forbind else med jobb eller stud Fortell g ier? jerne Pusten. K om det i Hold ontakt o ss på : post@ho ldpuste n.no

Noen radiografistudenter kombinerer siste paraksisperiode med å oppfylle drømmen om Afrika.

å vite, men vi kom i hvert fall helskinnet tilbake til Norge alle fire.

TEKST: MARTINE WEUM, LARS CHRISTIAN ODDVIK, JOACHIM GRØNSVEEN OG GUNNBJØRG ENGMARK, NÅ

Heks før lege

NYUTDANNEDE RADIOGRAFER FRA HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS FOTO: GUNNBJØRG ENGMARK

En novemberdag i 2012, etter et døgns reise og to flybytter, var vi endelig på plass i Windhoek, Namibias hovedstad.

Panduleni Kandume tok oss varmt imot på flyplassen. Hun driver NAMAS Guest House vest i byen, som eies av Namibiaforeningen i Elverum. Et koselig lite hus med 17 sengeplasser, men vi hadde det for oss selv nesten hele perioden på 14 uker – luksus!

Store forskjeller

Selve sentrum er ikke så stort, men består av en hyggelig handlegate og noen kjøpesentre. I gatene finner man mange som selger suvenirer av alle slag.

Sørøst i byen ligger et større kjøpesenter der de rikere innbyggerne holdt til. Her tilbragte vi noen kvelder foran kinolerretet.

I nord ligger bydelen Katutura, som ble etablert under apartheid. Man ser fremdeles skillet fra den tid, da det nesten kun er mørke afrikanere som bor der. I dette området er det også en del fattigdom.

Skillene mellom nord og sør er store, og man merker det fort når man som hvit går rundt klokken 12 en formiddag og blir advart om å komme seg vekk fra Katutura for egen sikkerhets skyld. Hvor farlig det egentlig er der, er ikke så godt

Vi hadde en del av praksisen vår på Katutura State Hospital. I tillegg var vi ved Windhoek Central Hospital. Her fikk vi observere på stråleterapiavdelingen og nukleærmedisinsk avdeling. Hyggelige kolleger tok oss godt imot.

Det ble noen sterke opplevelser på de to sykehusene, da mange av pasientene velger å prøve ut hekseri før de går til legen. Og når de først kommer til legen, kan det hende at legen ikke har troen på «disse moderne maskinene». I en slik kombinasjon kan et kreftløp ha kommet langt før pasienten får nødvendig behandling.

Vi var med på å behandle noen pasienter der svulsten allerede hadde vokst så mye at den vokste gjennom huden som et åpent kjøttsår. Et uvant syn for oss fra Norge,

Vi kom nært innpå flere for oss eksotiske dyr. Her er Joachim med geparder på en gård utenfor Windhoek.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

5

STUDENTUTVEKSLING

Vi besøkte også byen Swakopmund på vestkysten.

Her er vi (f.v.): Gunnbjørg, Joachim, Lars og Martine. Til høyre står

Windhoek Central Hospital, et av de to sykehusene

Luzanne Kalondo, radiografilærer ved universitetet i Namibia.

vi hadde praksisen vår på.

der de fleste kreftsyke kommer raskt til behandling.

Mye knivskader

Maskinene på stråleterapi var et kapitel for seg. Her bruker de fremdeles koboltmaskin og har ennå ikke gått over til

«Kommer du inn med skulderen ute av ledd, er det bare å vente til de 15 som er før deg i køen, er ferdig.»

6

CT-simulering. De jobber med å få på plass en CT-maskin, så til neste gjeng som reiser ned, er den kanskje der!

På Katutura fikk vi briljere på generell røntgen. Katutura er akuttsykehuset i Windhoek, og de tar imot mange traumer i løpet av en dag. Spesielt rundt lønningsdagen, da mange er ute og drikker og det blir en del knivstikking …

Det høres nok verre ut enn det er, men vi fikk inn noen skader som man ikke ser så ofte her i Norge. På Katutura har de fire røntgenlaber – der kanskje bare to fungerte én dag og tre den neste, en splitter ny CT-maskin og et gjennomlysningsapparat.

En spennende arbeidsplass med hurtig tempo.

Førstemann til mølla

Logistikken på sykehuset var annerledes enn det vi er vant til, her er det ingen timeavtaler, men førstemann til mølla, selv om personen foran deg i køen har mindre alvorlige skader enn deg.

Kommer du inn med skulderen ute av ledd, er det bare å vente til de 15 som er før deg i køen, er ferdig.

Vi kom heldigvis fort inn i systemet og ble kastet ut i det fra dag én. Her var det ingen som sto over oss for å se om

Hold Pusten nr. 5 / 2013

«Det ble noen sterke opplevelser på disse stedene, da mange av pasientene velger å prøve ut hekseri før de går til legen.»

Vi kunne observere neshorn og løver som kom til dette vannhullet i etosha etter mørkets frembrudd. FOTO: MARTINE WEUM

alt ble gjort riktig, vi jobbet dermed ofte i lag og hjalp hverandre. Var det noe vi lurte på, kunne vi selvfølgelig spørre dem som jobbet der, en gjeng med hyggelige damer som var glad for litt ekstra arbeidskraft.

Opplevelsesrike dager

Vi fikk også gleden av å møte mange studenter fra universitetet i Namibia (UNAM) som hadde praksis der samtidig som oss. Studentene tok oss med på utelivet i Windhoek og prøvde å lære oss afrikaans.

Etter jobb dro vi til sentrum, eller vi kjølte oss ned ved et svømmebasseng i nærheten. På det meste var det opp mot 40 grader. Vi hadde fri hver fredag, og i helgene fikk vi reist litt rundt i landet, blant annet til nasjonalparken Etosha i nord. Der kom det på kveldstid neshorn og løver til et flombelyst vannhull som vi kunne sitte og se på til langt på natt. På dagtid reiste vi rundt i parken og fikk sett både sjiraff, zebra, gnu og antiloper.

Oppholdet i Namibia var en fantastisk opplevelse. I løpet av praksisperioden har vi både sett og opplevd mye spennende, utfordrende og nytt som vi aldri ville fått muligheten til om vi ikke hadde grepet denne sjansen. Vi oppfordrer alle studenter som har muligheten til å reise til Namibia, om ikke å nøle, men å søke i en fei, sette seg på et fly og få en opplevelse for livet! n post@holdpusten.no

Litt om Namibia innbyggere: 2,1 millioner.

Størrelse: 826 000 kvadratkilometer.

Hovedstad: Windhoek, cirka 335 000 innbyggere.

Grenser til Angola og Zambia i nord, Botswana i øst og til SørAfrika i sør.

Ble selvstendig fra Sør-Afrika i 1990.

Språk: Engelsk er offisielt.

Andre språk er afrikaans, oshiwambo og tysk.

Mer enn en tredjedel av landet består av ørkenområder, og klimaet preges av høye temperaturer og lite nedbør.

Mot nord finner man et frodigere og flatere landskap. Her ligger ogå Etosha – en nasjonalpark med yrende dyreliv.

Kilder: Wikipedia, www.toppafrika.no og www.globalis.no Foto: Fotolia

Sjiraffspasertur i etosha nasjonalpark.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

7

FORBUNDSLEDER

KVALITET I RADIOGRAFIUTDANNINGEN

På tide å bli enig med seg selv?

I 2012 bestilte Sykepleierforbundet

(NSF) en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om kvaliteten i sykepleierutdanningen. Den konkluderer blant annet med at: • Det trengs en tettere kobling mellom lærested og praksisfelt slik at undervisningen spisses mer mot det sykepleierne har behov for å kunne.

• Det ses en fallende tendens når det gjelder poenggrenser og karaktersnitt ved opptak til sykepleierutdanningen i perioden 2005-2011.

• Studentveksten er for stor i forhold til kapasiteten på undervisningsstedene.

• Stadig mer vekt på FoU går på bekostning av oppfølging av studentene.

Dette kan også gjelde for radiografutdanningene. Lavere poenggrenser sammen med et relativt stort antall studenter som ikke har studiet som førstevalgsstudiet kan man tenke seg på sikt fører til dårligere kvalitet på studentene, og ikke minst en høyere frafallsprosent. Ifølge NRFs studentforum er dessuten teorien i undervisningen utdatert og det er nødvendig med: • Mer undervisning om ny teknologi og fagutvikling.

• Mer og bedre undervisning i anatomi og fysiologi og strengere krav om forventet kunnskapsnivå innen disse to områdene etter endt utdanning. Økt akademisk kompetanse innen lærerstaben er nødvendig hvis man skal møte samfunnets forventninger og myndighetenes krav, selv om det ikke er noen

8

«Her snakker Ole Brumm – ja takk, begge deler!» automatikk i at økt forskningsmengde kommer studentene til gode. Men hva sier myndighetene?

Stortingsmelding 13 (2011-2012), Utdanning for velferd (samspill i praksis) gir noen klare føringer: Fra tid til annen oppstår det debatter der arbeidsgiver mener at kandidatene ikke har den kompetansen som kreves for yrket.

Regjeringen mener at både utdanningen og yrkesfeltet må ses på som viktige kvalifiseringsarenaer. Utdanningenes oppgave er ikke bare å tilfredsstille arbeidslivets umiddelbare behov; de skal utdanne kandidatene for fremtidens arbeidsliv.

Den fag- og profesjonsspesifikke kompetansen vil fortsatt være sentral og skal videreutvikles, men den må i større grad støttes av kompetanse som går på tvers av profesjonene.

Det er en klar forventning til universitetene og høyskolene at de utdanner kandidater med kompetanse i tråd med arbeidslivets behov. Samspill mellom utdanning og arbeidsliv er derfor nødvendig for å sikre hensiktsmessige kompetansekrav.

Her snakker Ole Brumm – ja takk, begge deler! Utdanningen skal levere studenter som oppfyller arbeidslivets krav, men samtidig skal den være bred og lite profesjonsavhengig. Er dette mulig?

Dessuten: Dersom radiografer skal involvere seg i andre roller, bør ikke det bygge på våre styrker og vår spisskompetanse?

Bestillingen fra regjeringen er meget krevende. Man kan ikke opprettholde

Av Tommy Berglund, medlem av NRFs sentralstyre. FOTO: HÅVARD RAMSTAD

profesjonskvalitet og spisskompetanse med utgangspunkt i en slik bestilling.

Kombinasjonen av disse motstridende målsettingene og for høyt studentantall per lærer gir grunn til at man vurderer veivalg og ser kritisk på utdanningen: Er den god nok? Har den riktig søkelys?

I søken etter den perfekte miksen håper jeg på en god dialog mellom utdanningene, praksisfeltet og NRF framover. Og ikke minst: en bestilling som ikke motsier seg selv. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Manchester United and Toshiba Medical Systems: a world-first partnership investigating new ways of optimising players’ health, fitness and injury management CT

Ultrasound

MR

FAGARTIKKEL

Søkelys på pasientsikkerhet Av Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk, Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Oslo

Nøkkelord: pasientsikkerhet, kvalitetssikring, strålevern, informasjonssikkerhet, kontrastmiddel

Pasientsikkerhet er tidsaktuelt. I Norge har vi etablert Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, innført en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet og lansert en nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. I tillegg har regjeringen lagt frem sin plan for god kvalitet og pasientsikkerhet i en fersk stortingsmelding. Internasjonalt er det også søkelys på pasientsikkerhet. Men hva er pasientsikkerhet? Hvilke faktorer påvirker pasientsikkerheten? Hvordan kan vi undersøke og dokumentere pasientsikkerheten, og hvilke følger kan pasientsikkerhetsarbeidet få for radiografifaget? Det er spørsmålene som belyses i denne artikkelen.

Innledning

Helse- og omsorgstjenesten har som formål å hjelpe mennesker. Selv om mange får god hjelp, oppstår det uønskede hendelser. Pasienter utsettes for fare eller skades av mangelfulle eller manglende helsetiltak. Da trues pasientsikkerheten.

Pasientsikkerhet handler om at riktig helsetiltak gis uten at det oppstår unødig skade, og kan defineres som «reduksjon av risiko for unødvendig skade ved helsetiltak til et akseptabelt minimum» (1).

Helse- og omsorgstjenesten gjør mer for stadig flere, blant annet som følge av mer avansert utstyr og mer effektive behandlingsmetoder. Samtidig er den blitt svært

10

kompleks, og den er under kontinuerlig omstilling. Det gjør at helsetjenesten i større grad kan utgjøre en fare for pasienter og brukere nå enn tidligere. Noen eksempler på uønskede hendelser som kan resultere i unødig skade på pasient, er fall, feil legemiddelhåndtering, uønsket stråling, forsinket diagnostisering, infeksjoner, manglende oppfølging av beskrivelser/prøvesvar og manglende kommunikasjon. Ettersom helsetjenesten kan gripe inn i stadig mer grunnleggende livsprosesser og behandler flere alvorligere tilstander, kan også konsekvensene av feil bli mer alvorlige.

I Norge har vi nylig etablert Nasjonal enhet for pasientsikkerhet (2). Vi har Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (3) og vi er midt i en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet (4). I tillegg har vi en fersk stortingsmelding, «God kvalitet – trygge tjenester», der regjeringen legger frem sin plan for god kvalitet og pasientsikkerhet.

Internasjonalt er det også søkelys på pasientsikkerhet. Det reiser følgende spørsmål, som er tema for denne artikkelen: • Hva er pasientsikkerhet?

• Hvor stort er omfanget av og hva gjøres for pasientsikkerhet internasjonalt og i Norge?

• Hvilke faktorer påvirker pasientsikkerhet?

• Hvordan kan man undersøke pasientsikkerhet, det vil si hvilke fag brukes til å studere og forbedre pasientsikkerhet?

• Hvilke følger kan pasientsikkerhetsarbeidet få for radiografifaget?

Tilnærming og metode

For å besvare spørsmålene ovenfor, er det gjort et litteraturstudium. Det er søkt i offentlige databaser, slik som www.regjeringen.no og www.lovdata. no etter «pasientsikkerhet», og det er søkt i Medline, Embase og ISI Web of Science med søkeord «patient safety»,

«adverse event» og «curriculum». Det er brukt «snowballing technique» der referanser i identifisert litteratur er inkludert dersom den ble oppfattet som relevant og sentral. Litteratur og referanser som var egnet til å gi en oversikt, slik som rapporter, bøker og oversiktsartikler, er inkludert. Dubletter og referanser som angår pasientsikkerhet knyttet til spesifikke behandlingsformer eller knyttet til bestemte subspesialiteter, er ekskludert.

Ved tematiske treff ble de eldste referansene (originallitteraturen) inkludert og referanser som viser til disse (sekundærlitteratur) ekskludert. Ved empiriske studier av uønskede hendelser ble de nyeste studiene inkludert og eldre studier av det samme ekskludert. Det ble gjort en enkel innholdsanalyse av referansene som hadde som formål å besvare spørsmålene ovenfor.

Resultater

174 referanser ble identifisert og sammendragene ble lest. Av disse ble 32 vurdert å være spesielt sentrale og inkludert i denne undersøkelsen.

Hva er pasientsikkerhet? En begrepsmessig avklaring

Pasientsikkerhet er av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet definert som «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: • tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten • prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater • tiltak for å identifisere nye risikoområder» (2) Pasientsikkerhet er her definert i form av tiltak (for å oppnå pasientsikkerhet) og ikke ved hva pasientsikkerhet er som sådan. Formelt sett er derfor definisjonen enten tom (for innhold), ved at et fenomen (pasientsikkerhet) er forsøkt

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Land

Studie

Antall sykehusinnleggelser

Antall uønskede hendelser

uønskede hendelser i %

uSA

Harvard Medical Practice Study

30 195

1 133

3.8

uSA

utah–Colorado study

14 565

475

3.2

uSA

utah–Colorado study

14 565

787

5.4

Australia

Quality in Australian

Health Care Study

14 179

2 353

16.6

Australia

Quality in Australian

Health Care Study

14 179

1 499

10.6

1 014

119

11.7

Storbritannia Danmark

1 097

176

9.0

Sverige

Soop et al 2009 (10)

1967

241

12,3

Canada

Matlow et al 2012 (21)

3669

238

9,2

New Zealand

Davis et al 2002 (7)

6579

850

12,9

Norge

Delikås 2011 (22)

7819

1248†

16,0†

Tabell 1: Antall uønskede hendelser og andelen i % for enkelte land og studier. Innholdet er hentet fra (20) og er supplert med nyere studier. Antall sykehusinnleggelser gjelder for de aktuelle studiene. † Uønskede hendelser som ga skade (%).

definert som ulike tiltak (handlinger og prosesser), eller den er sirkulær, ved at definisjonen av pasientsikkerhet (implisitt) inneholder termen pasientsikkerhet.

Dette kan delvis unngås ved å la definisjonen ovenfor gjelde pasientsikkerhetsarbeid. Det vil i mange sammenhenger fungere godt, fordi vi da vil vite hva vi skal gjøre for å bedre pasientsikkerheten.

Pasientsikkerhet er derfor hva man kan kalle et proseduralt begrep. Det forteller noe om hvordan man skal gjøre noe (sikkert) for en bestemt gruppe personer (pasienter), men det sier ingenting om hva man skal gjøre eller hva som er målet med det som skal gjøres på en sikker måte. Slik sett er pasientsikkerhet innholdssvakt og det gjenstår strengt tatt fortsatt å definere hva pasientsikkerhet er. Pasientsikkerhet angår derfor i hovedsak hvordan man gjør ting, og ikke hva man gjør.

Pasientsikkerhet er nært knyttet til helsetjenesters kvalitet. Som vi har sett, defineres pasientsikkerhet som en sentral

Hold Pusten nr. 5 / 2013

ingrediens i helsetjenestens kvalitet. En måte å øke pasientsikkerheten på, er å sikre høy kvalitet på helsetjenesten.

Kvalitet er i utgangspunktet et innholdsmettet begrep, der kvaliteten sier mye om et fenomen eller en gjenstand. Et par ski er av god kvalitet fordi de glir godt, gir godt feste, er lette og sterke, ikke suger inn vann eller iser et cetera.

Også kvalitetsbegrepet har etter hvert mistet innhold og blitt mer proseduralt.

I følge Norsk standard er kvalitet definer som «i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» (31).

«Krav» forstås her som angitte behov eller forventning som vanligvis er underforstått eller obligatorisk. Det betyr at kvalitet er gitt av hvorvidt noe tilfredsstiller gitte behov. Verken pasientsikkerhet eller kvalitet gjengir eller reflekterer over målsettingen med helsetjenesten, bare om den er sikker og om den tilfredsstiller gitte behov.

Betydningen av sikkerhet i betegnelsen pasientsikkerhet har også en

forholdsvis avgrenset betydning.

Sikkerhet betyr at det ikke er: a) betydelig risiko, der risiko er en gitt sannsynlighet for konkret skade b) mulighet for uønskede følger der man ikke kjenner sannsynligheten (prinsipiell usikkerhet) eller c) mulighet for uønskede hendelser som man ikke kunne forutse (uvitenhet).

Mens a) og b) kan forsøkes forebygd og redusert, for eksempel med nye metoder, bedre rutiner, eller mer kunnskap, er c) vanskeligere å forhindre. Her er den viktigste oppgaven oftest å håndtere oppståtte feil på en så skadereduserende måte som mulig og å unngå slike feil i fremtiden.

Pasientsikkerhet er i utgangspunktet noe annet enn pasienttrygghet. Pasienter vil kunne føle seg trygge, selv ved betydelig fare, for eksempel fordi de ikke vet om faren. Tilsvarende vil enkelte føle seg utrygge, selv om pasientsikkerheten er svært godt ivaretatt. Pasientsikkerhet er i utgangspunktet knyttet til (fare for) skade, og er noe deskriptivt. Trygghet er knyttet til den enkeltes personlige opplevelse og erfaring, og er derfor primært noe subjektivt (og normativt). På engelsk skiller man mellom safety og security. Likevel er det en forbindelse mellom pasientsikkerhet og pasienters trygghet. Eksempelvis har den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen fått navnet «I trygge hender». Her viser tryggheten til fagpersonens kompetanse, som skal appellere til pasientens trygghet. Dessuten vektlegges pasientenes opplevelse av trygghet i vurdering av pasientsikkerhet (32). Dette bryter med en tradisjonell deskriptiv forståelse av pasientsikkerhet og en subjektiv (og normativ) forståelse av trygghet, men harmonerer med en prosedural (og innholdssvak) forståelse av kvalitet som tilfredsstillelse av behovsbaserte krav. Man kan kanskje si at brukerorienteringen i pasientsikkerhetsarbeidet har brakt pasientsikkerhetsarbeidet nærmere trygghet.

Pasientsikkerhet er derfor et begrep definert av fremgangsmåten (proseduralt) og ikke av hva som kjennetegner innholdet. Det er nært beslektet med kvalitetsbegrepet og knyttes i offentlige dokumenter til trygghet. Slik det omtales og iverksettes, har det derfor både et naturvitenskapelig og et humanvitenskapelig fundament.

11

FAGARTIKKEL

Omfanget av pasientsikkerhet internasjonalt

Flere internasjonale undersøkelser viser at 3–20 prosent av sykehuspasientene utsettes for uønskede hendelser (5–18).

Den Europeiske Union (EU) og Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at 10 prosent av alle sykehusopphold resulterer i skade (1,19). Tabell 1 viser noen tall for uønskede hendelser (20).

Internasjonalt har forekomsten og konsekvensene av uønskede hendelser gjort at pasientsikkerhet har fått stor oppmerksomhet, både faglig og politisk. Rapporten «To Err is Human» fra Institute of Medicine (IoM) i USA i 1999 (23) startet en pasientsikkerhetsbølge i USA, som spredte seg til store deler av den vestlige verden. Rapporten konstaterte at uheldige hendelser ved amerikanske sykehus forårsaket 44 000 –98 000 dødsfall i året, og at menneskelige feil var den vanligste årsaken til uheldige hendelser. Den viste også at over halvparten av pasientskadene kunne vært unngått. Rapporten kom med anbefalinger og omfattende forslag til tiltak i helsetjenesten. Dette har resultert i politiske reformer, ny lovgiving, etablering av organisasjoner for kvalitet og pasientsikkerhet, og økt forskning og publisering. IoMs rapporter har vendt analysen av feil fra individnivå til systemnivå.

Dette har også inspirert WHOs satsning på pasientsikkerhet (24), og OECD og Nordisk Ministerråd har fått pasientsikkerhet som et eget tema i prosjekter for utvikling av kvalitetsindikatorer. EU har utarbeidet egne anbefalinger for pasientsikkerhet, og i 2008 ble det er etablert et europeisk nettverk for pasientsikkerhet der 27 land er medlemmer. Nettverket skal utarbeide utdanningsplaner og systemer for rapportering og læring.

Nederland, Danmark, Sverige, England, Skottland og Wales har gjennomført nasjonale pasientsikkerhetskampanjer som har gått over i langsiktige nasjonale programmer for pasientsikkerhet. Det internasjonale arbeidet preges av at ledere på alle nivåer ansvarlig- og bevisstgjøres, rapportering kobles til læring fremfor sanksjoner, pasienter involveres i sikkerhetstenkingen, og søkelyset settes på åpenhet og forbedring. Alt dette for å skape en pasientsikkerhetskultur. I tillegg etableres og forbedres systemer for registrering og rapportering av hendelser og feil.

12

Tiltak/arbeid med

Organisasjon

Beskrivelse

Kvalitetsindikatorer

Kunnskapssenteret, Seksjon for kvalitetsmåling

Måling av kvalitet og utvikling av kvalitetsindikatorer (29)

Helseregistre

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Det finnes en rekke lokale, regionale og nasjonale helseregistre som egner seg til måling og vurdering av pasientsikkerhet og kvalitet

Kvalitetsregistre

Foreninger, helseforetak, regionale helseforetak, forskningsinstitusjoner

Det finnes en rekke lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre som inneholder informasjon om pasientsikkerhet

Meldeordningen for uønskede hendelser

Nasjonal enhet for pasientsik- Tidligere Helsetilsynet, nå kerhet, Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret.

Tilsyn, sanksjoner

Helsetilsynet

Tilsyn med hendelser, håndtere funn og meldinger om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, utrykningsgruppe.

Nasjonal samordning av pasientsikkerhet

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Kunnskapssenteret

Arbeider bredt med pasientsikkerhet på nasjonalt nivå. Arrangerer blant annet den årlige Pasientsikkerhetskonferansen og samarbeider med de andre nordiske landene om pasientsikkerhet.

Nasjonal kampanje for pasientsikkerhet

Sekretariat for nasjonal kampanje for pasientsikkerhet, Kunnskapssenteret

Kurs, opplæring, måling, innsatsområder (kirurgi, samstemming av legemidler, riktig legemiddelbruk i sykehjem og i hjemmetjenesten, trykksår, urinveisinfeksjoner, forebygging av overdosedødsfall, behandling av hjerneslag, infeksjon ved CVK, fall, forebygging av selvmord) (4).

The Institute for Healthcare Improvement (IHI)

Verktøy for å identifisere og måle forekomst av skader i helsetjenesten basert på gjennomgang av pasientjournaler (30).

IHI, Den nasjonale pasientsikkerhets-kampanjen

Database for å måle forbedringer.

Global Trigger Tool

Extranet

Tabell 2: Noen tiltak for bedring av pasientsikkerheten og tilhørende aktører.

Pasientsikkerhet i Norge

En rapport fra Norge viser at 16 prosent av sykehusinnleggelsene resulterer i skade, i 8,9 prosent innleggelsene resulterer det i forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser, og i 0,66 prosent av innleggelsene dør pasienten av pasientskade (22).

Sikkerhetskulturen er trolig dårligere i Norge enn i USA (25).

I Norge kan satsingen på pasientsikkerhet gjenfinnes i en rekke dokumenter og institusjoner. I helse- og omsorgstjenesteloven (26), identifiseres sentrale elementer i virksomhetenes systematiske

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Faktor

Forklaring

Aktive feil

Feil i handling, oppførsel eller utførelse (feil, overskridelse)

Ansvarslinjer

Klare ansvarslinjer, rollefordelinger og avgrensninger

Fysiske omgivelser

Faktorer ved fysiske omgivelser som kan fremme eller hindre sikker pasientbehandling (arkitektur, støy, temperatur)

Gruppefaktorer

Faktorer relatert til samarbeidet mellom personer og profesjoner i en gruppe som påvirker pasientsikkerheten (i positiv eller negativ retning)

Helsepolitiske føringer

Direktiver og føringer som påvirker mengde og kvalitet på tilgjengelige ressurser

Kommunikasjonssystemet

Effektiviteten til prosessene og systemene for utveksling av informasjon

Ledelse og bemanning

Adekvat ledelse og tilstrekkelig med personell for å sikre adekvat kompetanse

Oppgavebeskrivelser

Faktorer knyttet til spesifikke pasientrelaterte oppgaver som gir høyere risiko for feil

Opplæring og utdanning

Tilgang til korrekt, passende og god opplæring, både generelt og spesifikt i forhold til bestemte oppgaver

Pasientfaktorer

Tilstand, egenskaper eller oppførsel hos pasienten som gjør arbeidet vanskeligere for helsepersonell (eksempelvis unormal fysiologi, språkvansker, aggresjon)

Personalbelastning

Aktivitetsnivå og tidspress på personalet

Personlige egenskaper

Egenskaper og evner hos helsepersonell (erfaring, stress, holdninger, personlighet)

Planlegging og håndtering

Adekvat planlegging av pasientforløp for å unngå forsinkelser og unødig arbeidsbelastning

Rutiner og prosedyrer

Formelle og skrevne retningslinjer for utføring av prosedyrer (kan fremme og svekke pasientsikkerhet avhengig av kvalitet)

Sentrale funksjoner

Tilgjengelighet og relevans av sentrale tjenester for å støtte lokale enheters fungering (IKT, menneskelige ressurser, transport, tilgang til andre helsetjenester)

Sikkerhetskultur

Organisatoriske verdier, oppfatninger og praksiser knyttet til sikkerhetshåndtering og læring av feil

Utstyr og forsyning

Utstyrs og forsyningers tilgjengelighet og fungering

Utstyr og forsyninger

Design av utstyr og forsyninger for å overkomme fysiske eller utøvelsesmessige begrensninger

Veiledning og lederskap

Tilgjengelighet og kvalitet på direkte og lokal veiledning og lederskap

Tabell 3: Faktorer som påvirker pasientsikkerheten. Etter (33).

arbeid med pasientsikkerhet: • ivaretakelse av pasient, pårørende og helsepersonell som har vært involvert i

Hold Pusten nr. 5 / 2013

hendelse med betydelig skade • dokumentasjon av hvordan det organisatoriske ansvaret for

pasientsikkerhetsarbeidet er fordelt internt • systemer for at uønskede hendelser blir rapportert og registrert som ledd i lærings- og forbedringsarbeidet • utredning av uønskede hendelser i virksomheten som har medført eller som kunne ha medført en pasientskade, herunder klarlegge hendelsesforløpet og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å forebygge at pasienter utsettes for skade • systemer for måling av pasientsikkerhet og risiko • anledning for pasienter og deres pårørende til å delta i pasientsikkerhetsarbeidet Dette viser at pasientsikkerhet inngår i et bredt spekter av helse- og omsorgstjenestenes aktiviteter.

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten (3) fremhever at god kvalitet av helsetjenesten innebærer at helsetjenestene: • Er virkningsfulle • Er trygge og sikre • Involverer brukere og gir dem innflytelse • Er samordnet og preget av kontinuitet • Utnytter ressursene på en god måte • Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Disse dimensjonene er sammenfallende med kvalitetsstrategier i andre land og for internasjonale organisasjoner som WHO, OECD og EU, samt kvalitetsdimensjonen til Institute of Medicine i USA. Trygge og sikre tjenester er altså ett sentralt kjennetegn ved god kvalitet, og er forklart med at pasienter og brukere skal være trygge på at helsetjenesten er slik at de får den hjelpen de skal ha når de trenger den, samt at risikoen for at det skjer uønskede hendelser er minimal.

I 2007 ble Nasjonal enhet for pasientsikkerhet etablert i Norge for å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Nasjonal helseplan (2007– 2010) inneholder mål om kulturendring i helsetjenesten, der man ønsker å oppnå større åpenhet om hendelser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har dokumentert økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten og forbedret meldekultur, men at helseforetakene i liten grad analyserer årsaken til hendelsene. Helse- og omsorgsdepartementet understreker at det er behov for bedre systematisk oppfølging av egne og

13

FAGARTIKKEL

Figur 1: Sentrale fagområder som brukes til å forske på pasientsikkerhet.

andres hendelser ut fra et læringsperspektiv og at man vet for lite om arbeidet med pasientsikkerhet i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Kontinuitetsbrudd er en kjent risiko for pasientskade.

Helsetilsynet har pekt på flere områder hvor svikt i overganger mellom og internt i virksomheter er en risiko for pasientsikkerheten. Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47, 2008–2009) setter også søkelys på dette.

Pasientsikkerhet er også reflektert i andre sentrale politiske dokumenter. I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 –2015) (27) drøftes virkemidler for å påvirke kvalitet og pasientsikkerhet. I stortingsmelding nr.10, 2012–13, «God kvalitet – trygge tjenester» (28), fremlegger regjeringens plan for god kvalitet og pasientsikkerhet. Her heter det at: «En mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste vil kreve omstilling og nytenkning.

Skal tjenesten lykkes med en slik omstilling, er det nødvendig med opplæring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kultur- og holdningsendringer.» (s. 8.)

I Stortingsmelding nr. 9, 2012-13, «Én inbygger - én journal», fremheves IKTsystemenes betydning for pasientsikkerhet. Man søker å forbedre systemene for hvordan man skal lære av feil, avdekke risiko, og skape en kultur for systematisk kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det er blant annet et uttalt mål å «etablere og videreutvikle nettverk, arenaer og kompetansesentre som kunnskapsstøtte for helse- og omsorgstjenesten i

14

kommunene» (s.10). Det skal stilles krav til kompetanse i grunnutdanningene, og kvalitet og relevans i praksisstudiene for helse- og omsorgspersonell skal vurderes.

Videre ønsker regjeringen å innføre nasjonal lederplattform for helseforetakene og styrke arbeidet med nasjonalt lederutviklingsprogram (s.11). Det er derfor grunner til å tro at helsemyndighetene i større grad vil måle helsetjenesten ut fra pasientsikkerhet.

Pasientsikkerhet er lovfestet flere steder. I helse- og omsorgstjenesteloven heter det: «Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet» (§ 4-2). Pasientsikkerhet er sentralt ved vurdering av autorisasjon som helsepersonell (helsepersonelloven, §48).

Spesialisthelsetjenesteloven har bestemmelser om kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg (§3-4) og om systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid (§3-4a) og den gir hjemmel for meldeplikt, som begrunnes ut fra pasientsikkerhet (§3-3).

Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten har som hensikt å forebygge svikt i sosial- og helsetjenesten.

Norge lovfestet en plikt til å rapportere hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient, i 1992 og var tidlig ute med å etablere et rapporteringssystem i spesialisthelsetjenesten.

Meldefrekvensen har vært forholdsvis lav og har variert mellom helseforetakene, og det finnes ingen systematisk

kunnskap om hvorvidt meldeordningen har ført til lokal forbedring i pasientsikkerhet. Forvaltningen av meldinger om uønskede hendelser ble i 2012 flyttet fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I tillegg ble det etablert varslingsplikt som sikret at det ble innhentet informasjon fra pasienter og pårørende lovfestet fra 2012. Melding til Kunnskapssenteret fører ikke til sanksjoner, men skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og forhindre at feil gjentas.

Statens helsetilsyn har en prøveordning med en utrykningsgruppe for særlig alvorlige hendelser, som ønskes omgjort til en permanent undersøkelsesenhet for behandling av varsler om alvorlige hendelser.

En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, «I trygge hender», ble startet i 2011 og skal avsluttes i 2013 (4). Kampanjen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kampanjens mål er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i tjenesten. Kampanjen er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og sekretariatet er plassert i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Alle helseforetak skal ha avvikssystemer, og de fleste er godt i gang med å etablere elektroniske systemer for å registrere og håndtere avvik. I tillegg har hver enkelt spesialitet sin tilnærming til pasientsikkerhet (eksempelvis kirurgi, pediatri, rehabilitering, sykepleie). Mange pasientsikkerhetsspørsmål er spesielle for den enkelte (sub)spesialitet, mens andre vil være felles med andre pasientsikkerhetstiltak. Tabell 2 viser en oversikt over noen sentrale tiltak og aktører for pasientsikkerhet i Norge og internasjonalt.

Hva påvirker pasientsikkerhet?

En rekke faktorer påvirker pasientsikkerhet. De er kort oppsummert i tabell 3. Som det fremgår av tabellen, er pasientsikkerhet avhengig av en rekke ulike faktorer, som undersøkes og håndteres i mange fag. Ofte er tverrfaglighet nødvendig.

Hvordan kan man undersøke pasientsikkerhet? Hvilke fag brukes til å studere og forbedre pasientsikkerhet?

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Hovedområde

Omfatter

Kilder

Analyse, læring og endring

Anvendelse av kunnskap om pasientsikkerhet for refleksjon og endring av prosedyrer, organisering og/eller holdninger.

Kunnskap om uønskede hendelser, organisasjon, holdninger, varslings- og læringskulturer, statistikk

Avdelingsspesifikke tilnærminger

Ulike avdelinger har sin egen tilnærming til pasientsikkerhet (Avdeling for anestesi, radiologi, patologi, pediatri, klinisk kjemi, etc)

Avdelingsspesifikke handlinger og prosedyrer,

Avvikshåndtering

Skader, uhell, nestenuhell

Rapporterte skader, uhell, nestenuhell

Brukerorientering

Utforming av pasientsikkerhet

Pasientundersøkelser, deltagelse i utformingen av pasientsikkerhetsstrategier,

Etikk

Skadereduksjon, informasjon, samtykke, autonomi, rett til privatliv, ivaretaking og omsorg ved skade

Etisk analyse, empiriske studier av pasienters og profesjonelles erfaringer, holdninger og handlinger.

Fagspesifikke tilnærminger

Ulike faggrupper og spesialiteter har sin tilnærming til pasientsikkerhet (kirurgi, pediatri, rehabilitering, palliativ behandling, sykepleie, etc)

Fagspesifikke helse- og kvalitetsregistre, prosedyrer,

Forebygging

Uønskede hendelser

Kunnskap, kompetanse, opplæringsprogrammer,

Risikoreduksjon

Forlikelighet (ved medikamenter)

Biokompatibilitet (ved implantater eller invasive prosedyrer) Fysisk og elektronisk kompatibilitet (ved medisinsk utstyr) Helsetjenesteassosierte infeksjoner Handlingsspesifikke tilnærminger

Ulike handlinger, prosedyrer, tiltak har sin egen tilnærming til pasientsikkerhet (medisinering, undersøkelser, kirurgiske prosedyrer, etc.)

Prosedyrer, helseregistre

Informasjonssikkerhet

Informasjonshåndtering, tilgang, autentisitet, rett til privatliv, innsynsrett

Helseinformasjon

Innføring av nye behandlingssystemer

Lokal og sentral organisering

Lokale og sentrale beslutninger

Internkontroll

Tiltak som bidrar til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene slik at svikt i helsetjenesten kan forebygges

Kontrollprosedyrer, avviksregistre, helseregistre,

Jus

Normer og regler, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven, helseog omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, prioriteringsforskriften, forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev,

Sanksjonering

Alvorlige brudd på lover og regler

Kartlegging og kunnskap

Hendelser

Holdninger

(Spørre-)undersøkelser

Pasienterfaringer

(Spørre-)undersøkelser

Personells pasientsikkerhetskompetanse

(Spørre-)undersøkelser, instrumenter, kompetansetester

Om virkningen av kampanjer og andre tiltak for bedring av pasientsikkerheten

(Spørre-)undersøkelser, intervjuer, sikkerhets- og kvalitetsindikatorer

Organisasjonssikkerhet, organisasjonsteori

Organisering

Overvåking av befolkning (epidemiologi) med tanke på skade

Antibiotikaresistens

Hendelser ved vaksine

Registre

Prosedyresikkerhet

Rutiner og prosedyrer

Standardisering

Skrevne og uskrevne prosedyrer, retningslinjer, veiledere

Registrering, overvåking

Meldesystemer

Utvikling og anvendelse av sikkerhetsindikatorer

Melderegistre, helseregistre

Samarbeid og samordning

Organisering, kommunikasjon

Helseregistre, melderegistre

Ansvarsfordeling, styringslinjer

Samarbeid mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, samt mellom pasient og helse- og omsorgspersonell, kommunikasjonsmåter

Skadereduksjon, «harm reduction» Forlikelighet (ved medikamenter) Biokompatibilitet (ved implantater eller invasive prosedyrer) Fysisk og elektronisk kompatibilitet (ved medisinsk utstyr) Helsetjenesteassosierte infeksjoner

Skaderegistre, registre for uønskede hendelser (AE)

Systematisk utprøving av medikamenter, instrumenter, apparater og metoder

Godkjenningsordninger

Systemer for innføring av teknologi (inklusive medikamenter, metoder, prosedyrer)

Forhåndsgodkjenning av medikamenter

Godkjenning og CE-merking av medisinsk utstyr

Beslutningsanalyse, helsepolitisk analyse

Teknisk sikkerhet

Medisinsk utstyr

Trygghet

Behovsorientert forståelse av kvalitet

Omsorg

Brukerundersøkelser, brukeruttalelser

Register over komplikajsoner, skader og utilsiktede hendelser

Forebyggende vedlikehold

Tabell 4: Oversikt over faglige temaer og områder som er relevante for pasientsikkerhet.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

15

FAGARTIKKEL

Pasientsikkerhet er så langt ikke et eget fagområde, men berører en rekke forhold, aktiviteter og tiltak i helse- og omsorgstjenesten. Litteraturen som omhandler pasientsikkerhet tar utgangspunkt i en rekke fag, forsøkt illustrert i figur 1.

Mange fagspesialiteter vil ikke få plass i en slik oversikt. Det gjelder eksempelvis alle de mange områder innen helsefag som er helt sentrale for pasientsikkerhet, slik som radiografi og radiologi.

Videre vil fag som pedagogikk og metoder som simulering være vesentlige for pasientsikkerhet.

En rekke temaer er drøftet i sammenheng med pasientsikkerhet i offentlige dokumenter og i forskningslitteraturen.

Denne gjennomgangen har ikke mulighet for å diskutere alle i detalj, men gjengir sentrale områder i tabell 4.

Forskning innen pasientsikkerhet

Sentrale spørsmål for forskning på pasientsikkerhet er: • Hvor ofte forekommer uønskede hendelser og hvor forekommer de?

• Hva er årsakene til uønskede hendelser?

• Hvilke faktorer bidrar mest til uønskede hendelser?

• Hvordan kan risikofaktorer unngås eller reduseres?

• Hvilke pasientsikkerhetstiltak er mest effektive?

• Når er de ulike tiltakene for å forebygge uønskede hendelser mest effektive?

• Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive for å forebygge uønskede hendelser?

Hva kan pasientsikkerhet bety for radiografifaget?

Med et høyt antall radiologiske undersøkelser per år og risiko knyttet til stråling, kontrast, falske testresultater og

Denne artikkelen baserer seg på arbeidet med en intern rapport for Høgskolen i Gjøvik.

Litteratur 1.International Classification for Patient Safety (WHO), Geneve, 2009. http://www.ismpbrasil.org/faq/artigos/OMS_TAXONOMIA_ icps_full_report.pdf (besøkt 01.02.2013) 2. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. http://www.kunnskapssenteret.no/ Mer+om+oss/Avdelinger+og+seksjoner/

16

datasikkerhet (informasjonssikkerhet) er pasientsikkerhet høyst relevant innen radiologi og radiografi. Radiografer har tradisjonelt vært særlig opptatt av pasientsikkerhet innen strålevern. I stillingsannonser for radiografer kan vi finne formuleringer som: «Pasientsikkerhet og strålevern har høy prioritet både med henblikk på dose til pasient, pårørende, personal og omgivelser»(34). Samtidig kan det synes som om strålevern i mindre grad er egne emner i fagplaner, men i større grad inngår i andre emner.

Enkeltstudier viser at radiografer har vært forholdsvis flinke til å rapportere uønskede hendelser og har en bevissthet om pasientsikkerhet (25). Radiografer er i utdanning og praksis opptatt av bildekvalitet, bruk av kontrast og sikker håndtering av apparatur. Enkelte radiografutdanninger bruker også simulering og ferdighetstrening aktivt for å øke pasientsikkerheten. Data- og informasjonssikkerhet har fått mer oppmerksomhet med innføringen og utviklingen av PACS/ RIS. Likevel er sjelden pasientsikkerhet noe selvstendig tema i grunn- eller videreutdanningene eller på kurs og fagkonferanser.

Hva kan så temaet pasientsikkerhet bety for utviklingen av radiografifaget? Er pasientsikkerhet et moteord? Er ikke det viktigere at man gjør radiologiske undersøkelser sikre (og gode), enn at man setter fine merkelapper på arbeidet? Mye tyder på at svaret på de to siste spørsmålene er «ja». Samtidig kan oppmerksomheten på pasientsikkerhet brukes til å systematisere arbeidet med å redusere risiko og skade.

Pasientsikkerhet kan bidra til å sette søkelys på de organisatoriske aspektene ved pasientsikkerhet, på avvikshåndtering og på læringskultur, og det kan bidra til å

Avd.+for+kvalitetsm%C3%A5ling+og+p asientsikkerhet+%E2%88%92+Nasjon al+enhet+for+pasientsikkerhet, http:// www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/ regpubl/stmeld/2008-2009/stmeldnr-12-2008-2009-/8/1/4.html?id=545682 (besøkt 01.02.2013) 3. Helsedirektoratet. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «…og bedre skal det bli!», veileder, Sosial- og helsedirektoratet, 2005, IS-1162 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/

se de ulike bidragene til pasientsikkerhet i sammenheng. At pasientsikkerhet er «i vinden» kan også bety at vi har en utfordring: Det er for mange uønskede hendelser og skader ved norske sykehus (22).

Avslutning

Pasientsikkerhet er på dagsordenen i internasjonale organisasjoner, slik som WHO, og det står på agendaen til en rekke lands helsemyndigheter. I likhet med internasjonale studier viser enkelte undersøkelser at vi har et forholdsvis høyt antall uhell og skader ved norske sykehus.

Det har gjort at man har satt søkelyset på pasientsikkerhet i Norge: Pasientsikkerhet er nevnt i lover og offentlige dokumenter, og det er opprettet flere nasjonale enheter og tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Pasientsikkerhet er definert som «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser» og er et proseduralt og innholdssvakt begrep. Det sier noe om hvordan ting skal gjøres (det skal gjøres sikkert), men ikke noe om hva som skal gjøres. En rekke fagområder brukes til å undersøke og undervise i pasientsikkerhet. Flere av disse er relevante for radiografi, som implisitt har vært opptatt av pasientsikkerhet, ikke minst i strålevern. Mer eksplisitt søkelys på pasientsikkerhet kan bidra til at radiografer får økt bevissthet om de organisatoriske aspektene ved pasientsikkerhet, om avvikshåndtering og læringskultur, og det kan hjelpe til å se de ulike bidragene til pasientsikkerhet i sammenheng. n

Vil du levere en fagartikkel til Hold pusten?

Mail oss på: post@holdpusten.no

nasjonal-strategi-for-kvalitetsforbedringi-sosial--og-helsetjenesten-og-bedre-skaldet-bli-2005-2015/Sider/default.aspx (besøkt 01.02.2013) 4. Pasientsikkerhetskampanjen, I trygge hender, ble startet i 2011 http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/ 5. http://www.kunnskapssenteret.no/Hva+gj%C3%B8r+vi/ Pasientsikkerhetsarbeid (besøkt 01.02.2013) 6. Baker GR, Norton PG, Flintoft V, Blais R,

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Brown A, Cox J, Etchells E, Ghali WA, Hebert P, Majumdar SR. (2004). The Canadian Adverse Events Study: the incidence of adverse events among hospital patients in Canada. Canadian Medical Association Journal; 170: 1678-1686 7. Brennan TA, Leape LL, Laird N, et al.

Incidence of adverse events and negligence in hospitalized patients: results of the Harvard Medical Practice Study I. New England Journal of Medicine 1991;324 270-6 8. Davis P, Lay-Yee R, Briliant R, Ali W, Scott A , Schug S. Adverse events in New Zealand public hospitals I: preventability and clinical context. Journal of the New Zealand Medical Association 2002; 116: 1183 9. Michel P, Quenon JL, de Sarasqueta AM , Scemama O. Comparison of three methods for estimating rates of adverse events and rates of preventable adverse events in acute care hospitals. British Medical Journal 2004; 328: 199 10. Schiøler T, Lipczak H, Pedersen BL, Torben S, Mogensen K, Bech BK, Stockmarr AA, Svenning AR , Frolich A. Incidence of Adverse Events in Hospitalized Patients: The Danish Adverse Event Study (DAES).

Ugeskr Læger 2001; 163: 5370-5378 11. Soop M, Fryksmark U, Köster M , Haglund B. The incidence of adverse events in Swedish hospitals: a retrospective medical record review study. International Journal for Quality in Health Care 2009; 21: 285-291 12. Thomas E, Studdert D, Brennan T. The reliability of medical record review for estimating adverse event rates. Annals of Internal Medicine 2002;136:812-16 13. Thomas E, Brennan T. Errors and adverse events in medicine: An overview. In: C Vincent, editor. Clinical Risk Management: Enhancing patient safety. London: BMJ Books, 2002:33 14. Thomas EJ, Studdert DM, Burstin HR, Orav EJ, Zeena T, Williams EJ, Howard KM, Weiler PC , Brennan TA. Incidence and Types of Adverse Events and Negligent Care in Utah and Colorado. Medical Care 2000; 38: 261-271 15. Vincent C. Adverse events in British hospitals: preliminary retrospective record review.

BMJ 2001; 322: 517-519 16. Vincent C. Patient Safety. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier, 2006 17. Wilson RM, Runciman WB, Gibberd RW, Harrison BT, Newby L , Hamilton JD. The

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Quality in Australian Health Care Study.

The Medical journal of Australia 1995; 163: 453-471 18. Vlayen A, Verelst S, Bekkering GE, Schrooten W, Hellings J, Claes N. Incidence and preventability of adverse events requiring intensive care admission: a systematic review. J Eval Clin Pract. 2012 Apr;18(2):485-97 19. Meld.St.nr.10, 2012-13; Helse- og omsorgsdepartementet. Pasientsikkerhet, Fremtidens helse. https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/tema/pasientsikkerhet/detalj/ (besøkt 01.02.2013) 20. Donaldson L. World alliance for Patient Safety. WHO, France: WHO; 2005.

21. World Health Organization, Executive Board 109th session, provisional agenda item 3.4, 5 December 2001, EB 109/9 22. Matlow AG, Baker GR, Flintoft V, Cochrane D, Coffey M, Cohen E, Cronin CM, Damignani R, Dubé R, Galbraith R, Hartfield D, Newhook LA, Nijssen-Jordan C. Adverse events among children in Canadian hospitals: the Canadian Paediatric Adverse Events Study. CMAJ. 2012 Sep 18;184(13):E709-18 23. Deilkås, ET. Report from a national medical record review using the Global Trigger Tool.

Report from the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, Oslo; 2011 24. Kohn LT, Corrigan JM, Donaldson MS, eds.

To err is human: building a safer health system. Washington, DC, Committee on Quality of Health Care in America, Institute of Medicine, National Academy Press, 1999 http://psnet.ahrq.gov/resource. aspx?resourceID=1579 25. Verdens helseorganisasjon (WHO), World Alliance for Patient Safety, 2004. http:// www.who.int/patientsafety/research/en/ (besøkt 01.02.2013) 26. Olsen E. Ansattes oppfatninger av sykehusets sikkerhetskultur. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127:2656-60 27. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) http://www.regjeringen.no/nb/ dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/ prop-91-l-20102011/21.html?id=639058 (besøkt 01.02.2013) 28. Meld.St. nr. 16 (2010 – 2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015).

29. Meld. St.nr.10, 2012-13, God kvalitet – trygge tjenester http:// www.regjeringen.no/nb/dep/hod/ dok/regpubl/stmeld/2012-2013/

meld-st-10-20122013.html?id=709025 (besøkt 01.02.2013) 30. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, http://www.kunnskapssenteret.no/ Mer+om+oss/Avdelinger+og+seksjoner/Avd .+for+kvalitetsm%C3%A5ling+og+pasientsi kkerhet+%E2%88%92+Nasjonal+enhet+fo r+pasientsikkerhet/Kvalitetsm%C3%A5ling (besøkt 01.02.2013) 31. The Institute for Healthcare Improvement, Global Trigger Tool http:// www.ihi.org/IHI/Results/WhitePapers/ IHIGlobalTriggerToolWhitePaper.htm 32. Norsk standard. NS-EN ISO 9000:2005 33. Pasienterfaringer med sykehus: utvikling og testing av spørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet, Kunnskapssenteret, 2012, http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/ Pasientenes+opplevelse+av+pasientsikke rhet+skal+vektlegges.17113.cms (besøkt 01.02.2013) 34. Lawton R, McEachan RR, Giles SJ, Sirriyeh R, Watt IS, Wright J. Development of an evidence-based framework of factors contributing to patient safety incidents in hospital settings: a systematic review. BMJ Qual Saf. 2012 May;21(5):369-80 35. Stillingsannonse Hold Pusten, http://www. holdpusten.no/Ledige-stillinger/Bioingenir/ radiograf--/046FBE44-5A53-43AE-8DF0BCA4CDE2A4DB/1 (besøkt 04.02.2013)

17

KRONIKK

Radiografer Gjennom sin utdanning får radiografer et godt faglig grunnlag for å tyde røntgenbilder. Likevel utestenges yrkesgruppen fra tyding og diagnostisering av røntgenundersøkelser.

AV VIGGO KRISTENSEN, HØGSKOLELEKTOR VED INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG, UNIVERSITETET I TROMSØ

Gjennom sin bachelorutdanning har radiografer tilegnet seg kunnskap om hvordan sykdommen dokumenteres og/ eller behandles ved hjelp av hensiktsmessig røntgenmodalitet.

En radiograf skal, i henhold til fagplanen, kunne forklare patologiske prosesser og sykdomsutvikling i thorax og muskel- og skjelettsystemet. Likeledes skal en radiograf kunne gjennomføre generelle røntgenundersøkelser, vurdere den fremstilte anatomi og identifisere patologiske tilstander1.

Turnuskandidater skal utvikle samarbeidsrelasjoner

Brenner du for noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv en kronikk!

Send en mail til: post@holdpusten.no Tidligere bidragsytere er blant andre Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman Robertson, Håkon Hjemly, Aslak Bjarne Aslaksen, Karin Isaksen Steen, Hans Flaata, Jon Anders Henriksen/Håkon Hjemly/Anna Pettersen og Vidar Jetne.

Du finner tidligere kronikker her: www.holdpusten.no

18

I mitt virke som lektor ved radiografutdanningen ved universitetet i Tromsø er jeg i embeds medfør ofte på studentoppfølging på røntgenavdelinger. I studentoppfølgingen inngår et relativt tett samarbeid med den røntgenavdelingen der studenten har sitt praksisstudie.

Jeg registrerer at tyding og diagnostisering av røntgenundersøkelser ikke faller inn under radiografers daglige gjøremål. Til tross for at radiografer både gjennom sin utdanning og sitt virke har oppnådd svært god kunnskap om hvordan patologiske prosesser fremkommer i et røntgenbilde.

Ved små sykehus, som er en av arbeidshestene i det norske helsevesen, er det utenom ordinær arbeidstid ofte medisinske turnuskandidater som rekvirerer og tyder røntgenundersøkelser. I medisinstudiet i

Bergen inngår et 8 studiepoengs emne i radiologi. I studieprogrammet kan man lese at emnet skal gi «et godt grunnlag for å bruke bildediagnostikk og bildestyrt behandling på en trygg og kostnadseffektiv måte i rollen som turnusleger».

Videre heter det i studieprogrammet at emnet skal gi ferdighet i å «tolke bilder ved

«Det har eksistert en uskreven regel om at radiografer ikke skal uttale seg om eventuelle funn ved røntgenundersøkelser. En grenseoppgang synes påkrevet.» de vanligste sykdommene som en ser som turnuslege». Emnet gir studentene et godt fundament i radiologi. Det som kanskje er mest interessant, og gledelig, er at emneområdet skal gi studentene kompetanse i å «utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet»2.

Medisinske kandidater skal samarbeide med andre yrkesgrupper. Dette innebærer presumptivt at de skal samarbeide med vakthavende radiograf ved gjennomføring av røntgenundersøkelser som ledd i diagnostiseringen. De skal samarbeide med radiografen både ved gjennomføring av undersøkelsen og ved tolking av røntgenbildene.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

kan beskrive Pasienten har rett til informasjon om funn ved røntgenundersøkelser

Det har eksistert en uskreven regel om at radiografer ikke skal uttale seg om eventuelle funn ved røntgenundersøkelser. En grenseoppgang synes påkrevet. Pasientene har rett til informasjon. Det heter i pasientrettighetslovens § 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Radiografer har kompetanse i å tyde røntgenbilder. I mange tilfeller har radiografen både i kraft av sin utdannelse samt i kraft av sin erfaring bedre forutsetninger for å tolke røntgenbilder enn medisinske kandidater. Jeg har hørt uttalelser fra erfarne radiografer som er pålagt av radiologer å ikke uttale seg om funn ved røntgenundersøkelser. Dette kan altså være i strid med pasientrettighetsloven.

Enhver radiograf har antenner for når man skal være forsiktig med å gi diagnose til pasient etter en røntgenundersøkelse.

Finner radiografen en cancer, er ikke det noe man viderebringer til pasient umiddelbart. Men er det pasienter med spørsmål om bruddskader, så er det ofte på sin plass å gi pasienten resultatet umiddelbart.

Både røntgenavdelingen, akuttmottak og andre avdelinger er «pålagt» å ha søkelys

på pasienten og pasientens rettigheter.

Ingen er pålagt å etterkomme andre yrkesgruppers selvkonstruerte lovverk.

Får diagnosen av ambulansesjåføren

Hva innebærer det rent praktisk å «utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet?» Målet må være å gi pasienten rask og god service. Pasienten skal komme raskt til undersøkelse og raskt få svar på undersøkelsen.

Den medisinske turnuskandidaten skal benytte seg av de ressurser som er tilgjengelig for å oppnå best mulig behandling av pasienten. Dette innebærer at turnuskandidaten skal diskutere både undersøkelsestype (konvensjonell røntgen, MR, CT) og resultatet med vakthavende radiograf.

Det bør komme et direktiv som pålegger

«I mange tilfeller har radiografen både i kraft av sin utdannelse samt i kraft av sin erfaring bedre forutsetninger for å tolke røntgenbilder enn medisinske kandidater.»

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 5 / 2013

en turnuskandidat å konferere med vakthavende radiograf når røntgenundersøkelser inngår i utredningen eller diagnostiseringen. I dag hersker det usikkerhet blant turnuskandidater om hvilken kunnskap en ferdigutdannet radiograf er i besittelse av.

Det bør være i pasientens interesse at dette kunnskapshullet tettes.

En turnuslege bør få grundig informasjon om hvilken fagkompetanse han kan forvente at en radiograf innehar. Det bør likeledes konkretiseres hva det vil si å etablere gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper. I fremtiden bør man unngå å måtte høre om røntgenavdelinger hvor radiografene er pålagt ikke å overbringe resultater av røntgenundersøkelser til pasient. På vei ut av røntgenlaboratoriet får pasienten likevel diagnosen. Av ambulansesjåføren! n post@holdpusten.n

Referanser: 1). Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet. Institutt for helse– og omsorgsfag.

Bachelorutdanning i radiografi. Fagplan kvalifikasjonsrammeverket 23.05.2012 2). Universitetet i Bergen. Medisinstudiet.

Studieprogram. Internettadresse: www.uib.no/ studieprogram/PRMEDISIN#oppbygning

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

19

FAGARTIKKEL

CPD – hva er det?

INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND.

Continuing Professional Development (CPD) defineres på ulike vis i litteraturen. En enkel beskrivelse av CPD er: en systematisk kontinuerlig prosess med utvikling av personlige

egenskaper som er nødvendige for yrkesutøvelse. CPD kan sammenlignes med det vi kaller livslang læring. Artikkelen vi her republiserer, baserer seg på dybdeintervjuer av 63 engelske radiografer og gir en analyse av publisert litteratur om temaet

CPD. Målsetningen er å finne ut hva informantene legger i CPD og å se hvilken påvirkning slik aktivitet har på klinisk praksis. Et resultat av studien er en modell til hjelp ved egen evaluering av CPD-involvering. hakon@radiograf.no

A PROCESS MODEL IN CONTINUING PROFESSIONAL DEVELOPMENT:

Exploring diagnostic radiographers’ views SUZANNE M. HENWOOD A, ANN TAKET B A

CPD Continuing professional development Grounded theory Diagnostic Perceptions

In the literature, the term continuing professional development (CPD) has a number of different definitions.1-4 This may contribute to confusion and variation in perceptions as to what CPD is.

Areas of commonality in health however include, that all CPD policies claim to offer public protection, that there is at least

a degree of individual responsibility within CPD, and that CPD is an ongoing, continuous process.

The definition used for CPD in this study is based on the COR definition,5 previously used in engineering and which was extended by Henwood et al.6 to make explicit the need to impact on services: ‘‘the continuous and systematic maintenance, improvement and broadening of knowledge and skills and the development of personal qualities necessary for the execution of professional and technical duties throughout the practitioners’ working life

Abstract This article is based on an exploratory, interpretative grounded theory study that looked at practitioners’ perceptions of continuing professional development (CPD) in diagnostic radiography in the UK. Using a combination of in-depth interviews and secondary analysis of published material, a dynamic CPD process model was generated. The study aimed to explore what radiographers understood by the term CPD and whether it was

perceived to have any impact on clinical practice. The study aimed to identify and investigate the components of CPD and how they interact with one another, to help to explain what is happening within CPD and what contributes to its effectiveness. The CPD process was shown to be complex, dynamic and centred on the Individual. Supporting components of Facilitation and External Influences were identified as important in maximising the potential impact of CPD. The three main categories were shown to interact

dynamically and prior to Participation were shown to have a ‘superadditive’ effect, where the total effect was greater than the sum of the three individual parts.

This study showed that radiographers are generally unaware of the holistic concept of CPD, using instead narrow definitions of CPD with little or no expectation of any impact on practice, focusing predominantly on personal gain. The model produced in the study provided a tool that practitioners reported was helpful in reflecting on their own involvment in CPD.

HENWOOD ASSOCIATES (SOUTH EAST) LTD, COACHING AND TRAINING, 38 TUDOR CRESCENT, OTFORD,

TN14 5QT, SEVENOAKS, KENT, UK B

CENTRE FOR HEALTH THROUGH ACTION ON SOCIAL EXCLUSION (CHASE), SCHOOL OF HEALTH AND SOCIAL DEVELOPMENT,

FACULTY OF HEALTH AND BEHAVIOURAL SCIENCES, DEAKIN UNIVERSITY, 221 BURWOOD HIGHWAY, BURWOOD, VIC 3125, AUSTRALIA

Introduction

KEYWORDS ABSTRACT 20

Hold Pusten nr. 5 / 2013

which constantly works to improve the service provided’’.

While other studies have explored discrete components of CPD, none were found that explored CPD holistically, looking at not only what impacts on CPD activity, but also how those different components interact with each other. It was this gap that this study aimed to address.

Study design and method

This was an exploratory, interpretative, grounded theory study. (At the time of data collection the subject of CPD was still relatively new to radiography and on initial exploration for a more quantitative study it was clear that not all radiographers were aware of what CPD was or what elements of it might make it more effective.

As a result the study was redesigned to reflect the climate of knowledge and experience related to CPD at the time.) The main form of data collection was open, unstructured, indepth interviews (see Table 1 for interview schedule).

In addition, secondary data collected from published material, advertisements and information leaflets were also utilised.

This data helped to show how CPD was being presented to practitioners, helping to explain contextual issues.

A small pilot study (n Z 5) was undertaken to test the interview topic guide and to estimate the duration of interviews.

Critical incident recall, frequently introduced in the pilot interviews by interviewees, had not been anticipated, but was found to be an effective way of getting individuals to talk about CPD experiences and was subsequently encouraged in the main interviews. The critical incident recall produced the main bulk of the data relating to individual experience of CPD and problems encountered undertaking CPD activity in the practice setting.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

The interviews in the main study were conducted over 17 months, beginning in December 1995 and, except for three telephone interviews, were all face to face. Interviews were fully recorded and transcribed (at this time no formal ethical approval was required and departmental permission was sought and gained on each site). Theme analysis, using constant comparison techniques was chosen to analyse the data.11e13 Initial coding was undertaken at word or phrase level. These codes were used to construct themes and the themes analysed for commonality, then grouped into categories. The analysis process was both interpretive and iterative.

As new codes and themes emerged, transcripts were recoded to ensure full coverage of the categories across all interviews and to assist with the process of saturation. The categories (once saturated and tested) were then used to construct the CPD process model. To reduce the risk of bias another researcher read the transcripts and reviewed the coding to assess the validity of the analysis. Confidentiality of the interviewees was maintained throughout this process.

The final model was also shown to ten of the interviewees to see if they felt it was representative of radiographers in general, not necessarily just their own interview.

No suggestions were made for alteration and no problems were highlighted. All ten interviewees said that they related to the model and that it reflected reality in diagnostic radiography in the UK. Two of the interviewees used the word ‘obvious’ which was taken to validate the model and gave assurance of its explanatory value within the substantive area.

The CPD process model

The model that emerged from the data contained three central categories:

Denne artikke len har tidlige re ståt t på trykk i Radiog raphy og gjen gis me d tillatels e i Hold Pusten .

• The Individual (which included two elements: Drive and Desire) • Facilitation (which included the element: Support) • External Influences (which included the element: Push)

These categories are described in the next section. The three central categories lead on to an output (Participation) and beyond that to an outcome (Effectiveness). There are two subsidiary categories (Reward and Force) that link the main categories.

Radiographers considered ‘The Individual’, encompassing characteristics inherent in an individual practitioner, to be the core category. This was specifically about attitude, perception, awareness and what CPD means to the individual.

These components of the Individual were described by all interviewees as fundamental to understanding an individual’s reaction to and participation in CPD. Two components were identified within the category. First, a relatively static component, viewed as unlikely to change in the short-term, but which could be impacted on over time with a degree of conscientious effort. This has been created over time and as a result of previous experience. It includes aspects such as the individual’s commitment to their profession, their sense of professionalism, as well as their perception of the value of CPD. In addition, more personal aspects such as self-esteem and job satisfaction contributed to the priority an individual placed on CPD activity.

The second component was a more dynamic component and moves an

21

FAGARTIKKEL

individual on; this was made up of two process elements: • Drive, moving an Individual towards actual participation in CPD: ‘‘If it was something I was determined to do I am sure I would find a way’’.

• Desire, taking what has been learnt in CPD and applying it in practice to contribute towards service effectiveness or individual practitioner development in the clinical setting: ‘‘I have actively put into use things I have come across and . actually having a go. So yes, that is normally the purpose to find out more about something and see if I can actually apply it’’.

The dynamic component represents the active element which the individual can, at least to some extent, control and direct.

Positively, personal gain was seen to be a strong motivator for many individuals participating in CPD: ‘‘You need ownership so it is personally directed’’. ‘‘It’s all for personal satisfaction’’. ‘‘Staff have to feel it is worthwhile’’.

There was not, however, always a positive motivation to participate, but the lack of that dynamic, active, individual component was frequently cited as the reason for nonparticipation: ‘‘Some people just can’t be bothered.

Some people go to work, just do the job and they don’t want to put anything extra into it, they don’t think they are going to get anything out of it for themselves and they just don’t bother’’.

Some of the factors influencing the extent of Drive were identified as: • Whether radiography was an initial career choice • Ongoing job security • Individual ego and status • The perceived pressure of being a professional • The sense of gaining something from Participation While some common issues were raised between interviewees, the decision to participate in CPD is very individual and varied not only between individuals, but also over time.

According to the NHS Information Authority, some of the main principles of

22

professionalism include: being active in CPD; a commitment to excellence and improving practice; the concept of service and public, rather than self interest and a sense of responsibility and accountability.14 While there was evidence of some of the research participants being ‘a professional’, for example, working within a statement or code of practice (and note that those not undertaking CPD are not working within their Statements of Conduct15, it would appear that few extend beyond that into true professionalism, genuinely giving what is best for the patient, showing a sense of altruism or demonstrating self governance, rather they are relying on external forces to force engagement with CPD. A ‘systems approach’ as outlined by Senge16 was for many research participants missing, where the individual focus did not extend into a wider consideration of department, hospital or professional community, thus minimising the impact of any individual participation.

Desire, the second element in the dynamic component of the Individual, extends beyond the point of Participation in CPD. It is the Desire to use and apply what has been learnt and, therefore, influence the impact of CPD on clinical practice. Radiographers perceived that the individual attitude impacted not only on whether an individual would participate in CPD, but also the perception as to whether anything would be gained from that participation: ‘‘If you go with the wrong frame of mind, you are not going to get anything out of it’’. ‘‘It is all down to the individual and what they do with that knowledge’’.

What was clear from the informants was that, without Desire to use and apply what was learnt and an active, positive individual component exploring potential outcomes from CPD activity, effective CPD would not occur.

Other studies have also demonstrated the importance of the Individual within CPD.17-20 It is claimed by Karp21 that: ‘‘Motivation is the causal factor, the mediator, and the consequence of learning’ and ‘‘that before learning can take place the learner must be motivated’’ and ‘‘during learning motivation must be maintained’’.

The implication of this finding is that forced participation, without a motivation to attend, will mean that any investment is likely to be minimised, not being translated into any change in practice.

There is however a risk that this focus on the individual will encourage individual competition and fail to ensure that the learning is captured to ensure that it contributes to a learning society.22 While the ultimate goal may be professional development and while authors such as Urbano and Jahns23 suggest that, initially, it is the needs of the individual that have to be met, without the Individual Desire to apply what has been learnt to benefit the wider community, learning will never truly be effective and will not contribute to service (in health) or economic (in business) development.

Facilitation

‘Facilitation’ is the second central category that surrounds and supports the Individual. Facilitation represents all those activities that assist an individual to participate in CPD. Facilitation is a complicated category that, like the Individual, includes both relatively static elements and more process-orientated, dynamic elements which can change over a shorter time frame. The more static components include, for example, the culture of the working environment,whereas themore process-orientated elements include, for example, financing which may be perceived to take a more active role in facilitating participation in CPD. The process of Facilitation was described in part by some interviewees in terms of ‘empowerment’: ‘‘It’s like . I hate buzz words, but it’s like empowering people.making it easier for them, giving them a helping hand’’.

Others used the term ‘encouragement’: ‘‘I am trying to encourage her.they just need someone to push them’’. ‘‘.people should go for that, if you give them enough encouragement’’.

What was being discussed was ‘‘getting the most out of people’’ and acknowledging that, in some way, ‘‘CPD has to be managed’’. Interviewees recognised that a process or system is required to move CPD on, they recognised the need for a structured learning organisation, although did not verbalise that specifically

Hold Pusten nr. 5 / 2013

and showed no awareness of that terminology. Facilitation encompasses all of these elements and represents a dynamic process supporting the individual and helping to move an individual towards participation in CPD activities.

Facilitation was shown to be closely related to the culture of the working environment, both in general terms of the existence of a learning culture within a department, and a culture of implementing CPD in practice. Some interviewees felt that making CPD compulsory would enable a speeded-up transfer to a culture of CPD. They considered that, if CPD was mandated, there would be pressure imposed on both employers and individuals to support it. There is some support for this view in the literature.24 This conflicts though with a focus on professionalism where the focus is on self governance, again questioning the professionalism of those interviewed who wanted a formal structure to encourage CPD participation.

Support was identified as an important element of Facilitation and could have both positive and negative components, increasing and, in some cases also potentially, inhibiting CPD participation.

Support was also shown to extend beyond Participation and was an important aspect of whether or not CPD participation was carried through into change in practice.

Clear variations in the degree of support between individuals and departments were evident in this study. Factors contributing to support included emotional support, respect, encouragement and recognition.

Within the literature, studies concerning a wide range of Facilitation issues in CPD have been undertaken, although few have been done specifically in radiography in the UK. The studies that focus on UK radiographers generally show that CPD is often undertaken in a haphazard and almost random way. Findings show that little or no attention is paid to the aims or scope of the activities and radiographers do not consider how to optimise their opportunities to participate.6,25,26 Lack of availability27-29 and insufficient funding30e32 are the most frequently cited components that prevent individuals participating in CPD. One interesting aspect to arise from

Hold Pusten nr. 5 / 2013

this study was that the Facilitation process, at least, in part, through the component of support, is to some extent self-perpetuating, either positively or negatively. Someone highly motivated and strongly supported will probably gain even greater enthusiasm to continue to study, showing a positive link to the Individual component. As these motivated radiographers learn more and develop as individuals they find that the gains are infectious, leading to even greater personal Facilitation in the future.

Conversely, someone who is poorly motivated and who has little or no support network, possibly having other priorities which hinder CPD activity, is likely to become even more de-motivated over time, unless that cycle of decline can be broken. There is clearly a risk of even greater inequity of learning over time as those highly motivated individuals strive ahead and engage fully in CPD, while others continue to choose not to participate. It was felt that one of the most empowering things that could be done for an individual in this situation is to break the spiral of decline, without introducing any personal threat or fear, which might cause that individual to retreat and resist development even further.

of pressure, rather than any actual pressure that was perceived important. There was a clear expectation that CPD would be mandatory by those familiar with recent developments in both radiography and other health care professions (in reality the mandate was not introduced until 2005, but there was a clear obligation to participate within the Statement of Conduct15).

Related to this, there was much talk about changing role boundaries. It was felt that, if radiographers are seen not to be developing, then there is a risk that other developing professionals will take over the roles to the detriment of radiographers. All interviewees mentioned professional insecurity, in the context of CPD. In this way, other professional groups have had an impact (albeit unintentional) on the development of radiographers.

In addition to any role in increasing participation in CPD directly, External Influences may also have a role to play in establishing a culture of expectation for CPD or a ‘learning culture’ as shown in other studies.33e35 In the longer term, this might help indirectly to move radiographers towards CPD. Participation and effectiveness

External influences

‘External Influences’ constitute the third important category contributing to CPD activity and like the other categories is dynamic and complex in nature. This surrounds both Facilitation and the Individual, impacting on them to the point of participation in CPD, although not having the same degree of effect as the other two central categories. External Influences represents those imposed influences (actual or perceived), which do not originate within the individual, but which push or encourage the individual on towards CPD Participation.

This study identified a number of External Influences, but four significant groups were identified as the most important: Professional and Regulatory Bodies, the work environment, service users and other health care professionals (both from outside and within radiography). The influences from the Professional and Regulatory Bodies were perceived to have the greatest effect. At the time of interviewing it was the threat

The three main categories discussed so far: the Individual, Facilitation and External Influences, all contribute towards, and determine the level of Participation and Effectiveness in CPD. Participation is the first output in the CPD process model.

Effectiveness is the outcome, beyond participation, which is reached through a combination of Individual Desire to take the activity beyond the point of Participation and Facilitation Support, assisting application of what has been learnt in practice. Effectiveness is the last stage to be reached within CPD and the degree of Effectiveness was shown to be highly variable between individuals, and in some instances were perceived to be non-existent. Not all radiographers in this study considered Effectiveness, focusing on Participation alone. Not all individuals could offer actual experience of issues around Effectiveness, though even those without personal experience had a view on whether or not CPD was effective.

23

FAGARTIKKEL

Participation

Participation is the actual time involvement in any development activity. It is not necessarily just about formal, attendance based activities, although this study showed that this is still the predominant view of radiographers. However, what this study has also demonstrated is that in order for any activity to be considered CPD it must, at some point in time, be consciously considered as an act of development.

Howoften individuals participate, and the degree towhich they participate, as well as whether thiswas considered to be worthwhile, varied considerably. This was determined, by the motivating factors related to the Individual and the active elements of Facilitation. Participation was seen to be very largely reliant on the attitude of the individual, but also on whether participation had been forced.

What was clear from interviewees in this study was the view that, if Participation is not reached, the process cannot reach Effectiveness. In addition, there was a strong suggestion from interviewees that, if the individual does not consider that they have undertaken any form of development, Effectiveness will also be compromised and the process may terminate at the point of the activity.

This has implications for any practitioners who learn ‘on the job’ and do not, at some stage, identify CPD, and reflect on it, as a discrete activity and contemplate the impact of that activity on the ‘whole system’.

More positively, other individuals participate with a high expectation of gaining something from the activity through effort, reflection and higher-order thinking and those individuals can, and do, demonstrate learning from CPD activity that they perceive has impacted on practice: ‘‘Teaching myself has had a huge effect on my practice’’. ‘‘It not only affected my practice, but also other peoples’ standards definitely improved because of it’’.

Some radiographers, although not showing such clear links to impact on practice, expressed an expectation of positive gain from participating in CPD: ‘‘I am hoping to bring back some new ideas’’. ‘‘I always expect to get something out

24

of it, even if it is only a positive interest in something’’.

These individuals were much more likely to listen, be active participants in any CPD activity, try to reflect on and apply what has been learnt after the day.

Participation alone, then, is likely to be ineffective as a form of quality service improvement. Active Participation is necessary and the attitude with which participants undertake activities is of the utmost importance, stressing the ongoing importance and centrality of the Individual within each category of the CPD process model.

Effectiveness

The final outcome within the CPD process model is Effectiveness. All of the categories build up to this point in the CPD process, yielding impact on practice, or on the individual in practice, as a result of the CPD activity undertaken. Leading on from an effective process is a continuation mechanism where new development activities can be assessed over time and where experience from previous activities influences ongoing CPD. Some individuals in this study did not consider impact on practice an integral part of the CPD process. Effectiveness of CPD is for some radiographers only a theoretical component of the process, they reported no measurable effect on their practice, and that, in some cases, there was no expectation of any effect on clinical practice. For others, they considered that the CPD process had been in part effective, but neither themselves nor any provider had formally assessed this Effectiveness, nor knew of tools to measure Effectiveness.

Another issue that was raised by individuals in relation to measuring the Effectiveness of CPD, is what impact is considered to constitute effective CPD. While direct impact, culminating in a change of practice is relatively easy to measure, less tangible, softer effects which may not impact directly on one technique or even one department were considered to contribute to broader individual professional development. These included reassurance, increased morale, a positive interest, increased confidence and a desire to go on learning, which translated itself to impacting on the individual in the workplace by increasing the individual

component. For those individuals they are creating their own futures and taking responsibilities for their own career progression.

Many of the interviewees acknowledged that the benefits expected from CPD and, consequently, the assessment of CPD Effectiveness was an individual thing and could not be assessed in totality for one CPD activity in isolation, again increasing the responsibility of the individual in assessment of Effectiveness beyond current practice and the need for a holistic tool to assist individuals making such a judgement.

Radiographers considered that the effect on each participant and their own perceived Effectiveness must be considered within the wider context of the social system, previous CPD and career history: Effectiveness must be considered within the CPD process as a whole. The Individual component, then, must extend right through the CPD process model into Effectiveness or else this study argues that any assessment of Effectiveness will be incomplete. Further, without Facilitation, regardless of the intrinsic characteristics of the individuals involved, or the External Influences upon them, any CPD outcomes will not be co-ordinated and CPD is unlikely to achieve its maximum potential.

While there are many stakeholders in the CPD process, the radiographers’ perception was that it is the individual who has the single greatest potential influence and that individual needs to identify any impact on practice.

Houle et al.36 said the ultimate goal of all continuing professional education is improvement of the ongoing performance of the practitioner. If there is no measurable change in practice, no visible impact, it is questionable whether CPD can claim to be professional development as opposed to personal development.

Interaction between categories: Reward and Force

Through the dynamic support component of Facilitation, the Individual component can be increased by rewarding the individual for their CPD activity and efforts: ‘‘If you could give them a good reason to do it, show them they get a day off work to go . it’s mainly paid for them, you get free grub, people should go for that if

Hold Pusten nr. 5 / 2013

you give them enough encouragement.’’

‘Reward’ can also operate in the reverse direction in that an enthusiastic individual might increase actual Facilitation and Support because of their positive attitude: ‘‘But staff who come back and there is an obvious knock on effect into how they do their job .are more likely to get selected for role development as they are someone who is hopefully appropriate to undertake it.’’

This interaction, in part, helps to explain the superadditivity effect of the individual components.

The ‘Force’ link between External Influences and Facilitation also operates in both directions. The impending implementation of a mandatory CPD policy, and the introduction and implementation of clinical governance, may impact on both Facilitation and Support within the process. Individuals may be forced to facilitate their own CPD in order to retain their registration: ‘‘If it is made compulsory, they (individuals) will have to invest in it.’’

Changing expectations can effectively force CPD Participation, illustrated as the Push arm of External Influences.

Over time this is likely to impact on the departments learning culture and increase both Facilitation and the Individual component, emphasising the inter-related nature of the categories.

The CPD process model applied: case studies

It is possible to represent the CPD process model diagrammatically. Two case studies are shown here (Fig. 1) to illustrate the use of the model in practice. Radiographers reported that the diagrammatic representation of the model helped them relate to the whole process of CPD and assisted reflection on where that process could be enhanced.

The model is shown on two axes (duration of input running horizontally and extent of category vertically). The area of each category represented is an important sign of the impact on the whole process. The two diagrams in Fig. 1 contrast the experience of two practitioners over a period of time.

The arrows extending beyond Effectiveness represent how each experience will determine the size and shape of

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Figure 1: Case studies to illustrate the CPD process model (each column represents a different case study and each category is displayed side by side for easy comparison of the two cases).

each category as the practitioner enters a new phase of CPD. For example, a positive experience is likely to enhance the Individual component so that in a subsequent model it is shown covering a greater area than before. This shows the ongoing or continuous nature of the CPD process and the ongoing impact each category has on future CPD activity.

Conclusions

The aim of this grounded theory study was to explore the issue of CPD in

diagnostic radiography in the UK. The study aimed to explore the meaning of CPD to individual radiographers and whether CPD was perceived to have any impact on clinical practice.

The study enabled a full description of the individual components of CPD to be offered and revealed a number of important issues around CPD. Various components within CPD were identified and investigated along with how they interact with one another, to help to explain holistically how radiographers viewed CPD in radiography in the UK.

25

FAGARTIKKEL

In addition, the study identified those components that can contribute to CPD effectiveness. The study collected data between 1995 and 1997 when CPD was still a relatively new term in radiography in the UK. However, despite the introduction and implementation of initiatives such as Clinical Governance, Agenda for Change and the Knowledge and Skills Framework, the reflective nature of this model allows those changes to be considered as other variables (in this case within facilitation), without reducing the potential of the model to explore and explain the effectiveness of CPD. This study shows that the CPD process is a complex, dynamic process that centres on the individual practitioner and the environment in which they work and that there are a vast number of factors that can influence the process, both positively and negatively.

The research has shown that individuals are generally unaware of a holistic concept of CPD, but focus on specific components such as participation in attendance-based activities. In addition, radiographers on the whole were shown to use narrow definitions of CPD, and had varying expectations as to what it should achieve with little, if any, expectation of impact on clinical practice. The study identified a dichotomy between individual responsibility in CPD and potential beneficiaries of it. Not all individuals have accepted their own fundamental role within the CPD process, although in the main, they acknowledge that they undertake CPD predominantly for personal gain.

The factors within CPD that have been identified as important in this study are all inter-linked in the CPD process model, an explanatory, pictorial model, which can be used to depict and reflect on individual CPD behaviour. There are three main influences encouraging or pushing an individual towards CPD Participation: The Individual, Facilitation and External Influences. If all three are providing a positive influence, the effect is intensified and becomes greater than the sumof the three individual influences, an effect known as ‘superadditivity’. The CPD process ismost likely to showsome impact, where all three categories are strongly represented and Participation is actively pursued by the individual.

The study showed that many individuals did not consider Effectiveness as an

26

integral part of CPD and there was not a clear understanding of what constituted Effectiveness. In many cases, although an individual was CPD active, they could not describe any impact on practice and indeed did not expect to show any impact on practice. Effectiveness was never measured.

Impact then from CPD activity, was shown to be a complex issue with numerous parts, which as yet, are not fully understood.

There was good support within the literature for the importance of the Individual category in CPD, showing that this study correlates well with some other studies such as Hemmington,37 Lindeman,20 Rath et al.,19 CSP Briefing Paper,38 Mazmanian and Duff39 and Cervero.40 Self Determination Theory41 also supports the central nature of the Individual. The theory identifies an inherent need to be self-determined and to engage in tasks that are intrinsically meaningful rather than forced. Within the lifelong learning framework, individuals need to take responsibility for developing and maintaining their own career profiles.

When looking at the combined impact from the Individual and Facilitation, there is also support in the literature. The theory of emotional intelligence (EI), popularised

by Goleman42 is one example He established that individuals have a different inherent level of EI, but also claims that a supportive, nurturing environment allows individuals to develop these skills. This correlates well with the role of Facilitation in this study. Like the findings in this study, Goleman43 demonstrates that the most powerful motivators are internal and the environment merely enhances existing traits in the individual.

One area of potential concern, relating to the model outlined in this study, is the apparent focus on personal gain and motivation. Dharmawardena,44 describing the psychological contract in the ‘‘post job security economic environment’’ claims that ‘‘employees are now seeking to create a psychological contract which is more about self actualisation’’, correlating well with the findings of this study. Yet it is claimed within the psychological contract ‘‘what must be avoided is a situation where staff put their own personal career and security concerns above those of organizational needs’’.45 Such a move would increase conflict and unmet expectations of individuals, leading to violation of the contract. As this study has highlighted the Individual focus

with respect to CPD, there may be cause for concern as to how a negotiated, twoway psychological contract can then be agreed to the satisfaction of both parties as the focus of those parties is very different.

Since the data collection and analysis process was completed, there have been a number of significant changes affecting CPD in diagnostic radiography in the UK that potentially impact on the CPD process model (for example Agenda for Change, the Knowledge and Skills Framework).

These need to be considered alongside the model of CPD generated in this study, showing how it can and must adapt over time to reflect the influences on it, again highlighting the dynamic and reflective nature of the model. It is because of this dynamic component that the model is valid ten years on from data collection. For each individual the variables will be different within each category and the model’s strength lies in its ability to be individually tailored and adapted over time to reflect changes in circumstances, while still providing an effective mechanism for assessing the effectiveness of CPD activity.

The study’s findings imply that, in order to increase the effectiveness of CPD, attention must be paid to the individual, over and above the provider and/or facilitator. The study has identified that not all individuals in radiography are ready, or sufficiently prepared to take on that level of responsibility. In addition, providers are not necessarily aware of their very different and potentially diminished role in CPD of the future if they do not take these considerations on board.

The study findings suggest that individuals can be encouraged and facilitated to be actively involved and achieve even greater impact in a supportive learning culture where those in authority also recognise the worth of, and believe in, CPD and practice development. Individuals then, in all professional roles, must take on board the responsibility of CPD, for themselves, for their departments, for their profession and for their patients. Only then can CPD be truly effective.

Participation was seen as a discrete stage or goal to be reached within the CPD process model. Interviewees did not consider CPD to be fully integrated into practice, which concurs with Wilkinson et al.46 who reported that ‘‘arrangements for delivering team learning and embedding

Hold Pusten nr. 5 / 2013

such learning within the organization are less well developed’’. Looking at Senge’s five disciplines in the learning organisation, it may be that although there is some evidence of personal mastery, and there may be mental models being used, there is an apparent lack of systems thinking, building shared vision or team learning,16 without which individuals may lack the ability to create the future they want in their departments. Senge argues that systems thinking, or thinking of the whole, is essential as it integrates all the other disciplines, it brings together theory and practice. It is clear that it requires significant individual input at all levels, from individual, to teams and across the organisation,47 which was not always found to be present in this study.

Fevre48 argues that in the UK the teaching and learning culture is focused on what he calls the first and second orientations of learning: the first being that individuals only do what training is forced on them and the second focuses on individual employability. This study supports those views. Those demonstrating third orientation learning: who ‘‘value knowledge and skill because they appreciate the connection between constantly improving their own performance, that of their firm’s and national economic prosperity’’ were very

References 1. Ruscheniko I. Continuing professional development. ISRRT Newsletter 1999;35(2):6e7.

2. Cantillon P, Jones R. Does continuing medical education in general practice make a difference? BMJ 1999;318:1276e9.

3. Eraut M. Learning in the workplace. Professional development network seminar. London: Institute of Education; 1999.

4. Marshall G. Continuous professional development is essential.

Rad Magazine 1997;23(268):30.

5. College of Radiographers. Continuing professional development strategy: final report of working party. London: College of Radiographers; 1996.

6. Henwood S, Edie J, Flinton D, Simpson R. Continuing professional development e a re-examination of the facts. Radiography 1998;4(1):5e8.

7. Pope M, Gilbert J. Doing research in teaching and learning. Surrey: Institute of Education, University of Surrey; 1992.

8. Smith H. Strategies of social research: the methodological imagination. London: Prentice Hall; 1975.

9. Denzin N. The research act. New York: McGraw Hill; 1989.

10. Hall D, Hall I. Practical social research: project work in the community. Basingstoke: Macmillan Press; 1996.

11. Burnard P. A method of analysing interview transcripts in qualitative research. Nurse Educ Today 1991;11(6):461e5.

12. Strauss A, Corbin J. Basics of qualitative research: grounded theory procedures and techniques. Newbury Park, CA: Sage Publications; 1990.

13. Miles M, Huberman A. Qualitative data analysis: a sourcebook of new methods. Beverley Hills, CA: Sage Publications; 1984.

14. NHS Information Authority, 2002. http://www.nhsia.nhs.uk/ informatics/pages/dprofessionalism.asp [accessed 25 May 2006].

15. Society of Radiographers. Statements of professional conduct.

London: Society of Radiographers; 2002.

16. Senge PM. The fifth discipline. The art and practice of the learning organization. London: Random House; 1990.

17. Luzinski R. Continuing education? Yes, but how? J Contin Educ Nurs 1975;6(6):35e8.

18. Karp NV. Physical therapy continuing education Part I: perceived barriers and preferences. J Contin Educ Health Prof 1992;12:111e20.

Hold Pusten nr. 5 / 2013

much in the minority. He goes on to say that there is a risk that ‘the UK will veer towards the US model of higher participation rates but with much education and training being of dubious value’,48 because students will have increased their credentials rather than their understanding. There is clearly a need to nurture in people the third orientation of learning within the Individual (the Core Category) in order to fully exploit the impact of The Individual on the wider CPD model.

In the particular context of the NHS, the Career Framework for Health is another important change which will impact on the CPD process model.

Allowing for flexibility within career pathways and embodying the concept of skills escalation, the career framework enables ‘‘an individual member of staff with transferable, competency-based skills to progress in a direction that meets workforce, service and individual needs’’.49 By considering annual appraisal and performance, alongside personal development plans and taking account of the outcomes of development in terms of skills development, the career framework has the potential to bring all the components of the CPD process model together in one staff policy.

If staff attitude and facilitation issues

19. Rath D, Boblin-Cummings S, Bauman A, Parrott E, Parsons M. Individualised enhancement programs for nurses that promote competency. J Contin Educ Nurs 1996;27(1):12e6.

20. Lindeman C. A vision for nursing education. Creat Nurs 1996;2: 5e12.

21. Karp NV. Physical therapy continuing education Part II: motivating factors. J Contin Educ Health Prof 1992;12:171e9.

22. Coffield F. A tale of three little pigs: building the learning society with straw. Eval Res Educ 1998;12(1).

23. Urbano M, Jahns I. A conceptual framework for nurses’ participation in continuing education. J Contin Educ Nurs 1998;19: 182e6.

24. Weaver M. Oxleas NHS Trust: a discussion paper considering continuing professional development in professions allied to medicine. Oxleas NHS Trust 1999.

25. Henwood S, Benwell M. CPD the American way. Synergy October 1997;8e9.

26. Haines P. The professionalisation of diagnostic radiography: the perceptions of radiographers towards the contribution of professional education and training. MSc dissertation, University of Portsmouth, Portsmouth, 1995.

27. Lempp H. Class act? Health Serv J 1996;106(5532):30e1.

28. Cannon CA, Waters LD. Preparing for mandatory continuing education e assessing interests. J Contin Educ Nurs 1998;24(4): 148e52.

29. Hedman LL, Miller M. Nursing management practice outcomes from a one-day continuing education offering. J Contin Educ Nurs 1987;18(5):147e53.

30. Henwood S, Huggett S. Radiographic CPD requirements e a regional study. Radiography 1999;5(1):3e10.

31. Westbrook C. To MSc or not to MSc e that is the question?

Synergy January 1997;34e5.

32. Taylor I, Burgess H. Orientation to self-directed learning: paradox or paradigm? Stud Higher Educ 1995;20(1):87e97.

33. Palarm T. Continuing professional education and the radiographer. Br J Ther Rehab 1995;2(7):387e91.

34. Mitsunga B, Shores L. Evaluation in continuing education: is it practical? J Contin Educ Nurs 1977;8(6):7e14.

35. Deets C, Blume D. Evaluating the effectiveness of selected continuing education offerings. J Contin Educ Nurs 1977;8(3): 63e71.

are considered within the appraisal and development planning, there is a potential for the career frame-work to fill the gaps identified by this study allowing the holistic CPD process to be considered as an integrated part of professional practice.

The value of the model then is to highlight all of the components of CPD which need to be considered when looking at effectiveness. The model is dynamic and should be re-evaluated over time in the light of changes to policy and practice and the potential impact those changes have on the individuals representation of that model. The model can be used as a reflective tool to assess CPD activity and effectiveness. The strength of the model is its success in demonstrating not only the individual components of CPD effectiveness, but also showing how those components interact and impact on each other.

Its’ contribution is to have brought together all the components of CPD effectiveness in one place, helping to explore and explain the complexities of CPD, while providing a mechanism for recognizing and improving outcomes from CPD activity. It is our belief that if used by individuals in the right way, the model could help to advance CPD practice and effectiveness in clinical practice. n

36. Houle C, Cyphert F, Boggs D. Education for the professions.

Theory Practice 1987;26(2):87e93.

37. Hemmington N. Attitudes to CPD: establishing a culture of lifelong learning at work conference Paper 1: the key players: roles, relationships and responsibilities. http://www.mcb.co.uk/ services/conferen/mar99/cpd/paper1.html, 2000.

38. CSP Briefing Paper. Continuing professional development: what is it and what does it mean? Physiotherapy 1994;80(9):623e4.

39. Mazmanian P, Duff W. Beyond accreditation and the enterprise of CME: an alternative model linking independent learning centres and health services. In: Davis DA, Fox RD, editors. The physician as learner: linking research to practice. Chicago, IL: American Medical Association; 1994. p. 285e312.

40. Cervero RM. Continuing professional education and behavioural change: a model for research and evaluation. J Contin Educ Nurs 1985;16(3):85e8.

41. Deci EL, Ryan RM. Intrinsic motivation and self determination in human behaviour. New York: Plenum; 1985.

42. Goleman D. Emotional intelligence. New York: Bantam; 1995.

43. Goleman D. Working with emotional intelligence. St Helens: Bloomsbury Publishing Plc; 1998.

44. Dharmawardena K. The changing nature of the psychological contract and its impact on modern organizations. http://www. personal,monash.edu.ac/wprowler/Documents/PsychContract, html, 2003.

45. Cavanagh SJ. A ‘new’ psychological contract for nurses: some management implications. J Nurs Manag 1996;42(2):79e83.

46. Wilkinson JE, Rushmer RK, Davies HTO. Clinical governance and the learning organization. J Nurs Manag 2004;12:105e13.

47. Smith M.K. Peter Senge and the learning organization, INFED. http://www.infed.org/thinkers/senge.htm, 2001 [accessed 25 May 2006].

48. Fevre R. Some sociological alternatives to human capital theory and their implications for research on post-compulsory education and training. Patterns of participation in adult education and training, working paper 3. School of Education, University of Cardiff, 1997.

49. Skills for Health. What is the career framework for health?

London, May 2005.

27

MIN ARBEIDSPLASS

MIN ARBEIDSPLASS:

Voss sjukehus Om lag 30 000 sokner til Voss sjukehus. I tillegg er området trafikknutepunkt mellom aust og vest. To alpinanlegg og base for ekstremsport gjer dessutan sitt til at mange må vitja røntgenavdelinga under sitt opphald i byen.

TEKST: HEGE JERSIN SØGAARD MED GOD HJELP FRÅ FLEIRE RADIOGRAFAR

det ein vakant stilling, då ein av våre tre radiologar skal slutte. Me får til gjengjeld snart tilbake ein LIS-lege frå Haukeland, så det hjelper på når ferieravviklinga snart står for tur. Radiologane er til stades på dagtid på kvardagar og 08-13 på laurdagar.

Voss Sjukehus er ein del av Helse

Akuttberedskap

Bergen og ligg i indre Hordaland.

Sjukehuset er lokalsjukehus med akuttfunksjon for cirka 30 000 innbyggjarar i dei fem kommunane Kvam, Granvin, Ulvik, Voss og Vaksdal. Me har òg pasientar frå grenseområder i Sogn og Hardanger som vel å komme til Voss.

Stabil gjeng

Røntgenavdelinga utfører om lag 24 000 undersøkingar i året, og har 11 radiografar, 1 hjelpepleiar, 3 sekretærar, 3 radiologar og 1 LIS-lege.

Avdelinga har MR, CT, ultralyd, DR-lab med veggbucky, ein

gjennomlysningslab med CR billedplater også med veggbucky, ein digital multifunksjonell lab (RF) der me utfører intervensjon, gjennomlysning og skjelettfotografering. Me har også eit mobilt røntgenapparat.

Radiografstaben vår er ein erfaren og stabil gjeng, beståande av 6 kvinner og 5 menn. Åtte av oss går i todelt turnus med heimevaktsordning om natta. Aktiv vakt har me frå 08.00-21.00 på kvardagar og 08.00–20.00 i helgene. To radiografar deler helg, det gjer at ein får eit pusterom og kan få kvilt mellom øktene.

På radiologsida har me hatt problem med å fylle alle stillingane. For tida er

Med to alpinanlegg i bygda og base for ekstremsport er det mange som må vitja røntgenavdelinga i sitt opphald på Voss.

Hytter og fjellandsbyar i kommunen gjer dessutan sitt til at folketalet vert betydeleg auka i helger og høgtider, noko som genererer meir trafikk på vår avdeling. Voss er òg eit knutepunkt geografisk sett med aust-vest-trafikken gjennom bygda. E16 mellom Bergen og Voss har stadig vore i media no sist med eit stort steinras som har stengt vegen i lang tid. E16 har vorte omtala som dødsvegen, og me har fått inn mange alvorlege ulykker frå denne strekninga.

Takk til Kiropraktoren på Voss som gav oss moglegheita til å presentera røntgenavdelinga vår, skriv radiografgjengen på Voss sjukehus.

28

Hold Pusten nr. 5 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o d Den sen eret g te n Vos e gang ter utfo rer seg en k s Sj rdre a r uke hus n du les neste. e om

triveleg arbeidsplass der alle stiller opp for kvarandre, og me har det kjekt i lag også utanom arbeidstid. Fast på fredager er lotteri og kringle på pauserommet. n post@holdpusten.no

FOTO: HELSE BERGEN

Sjukehuset på Voss har akuttberedskap, og radiograf er ein del av traumeteamet.

Når alarmen går, må ein radiograf møte i akuttmottak og ta røntgen thorax og røntgen bekken. Dersom traumealarmen går etter klokka 21 på kvardagar, har me 25 minutt utkallingstid til å komme oss til sjukehuset.

Som radiograf er ein stort sett aleine på vakt, så ein vert veldig sjølvstendig i arbeidet og må stole på eigen kunnskap.

Me rullerer rundt på alle modalitetar, fire av oss er også innom MR. Det er ein utfordring å vera oppdatert og ha kontroll på alle prosedyrar på alle modalitetar, så det er godt å ha litt rutine inne.

Teleslag

Voss sjukehus var tidleg ute med å actilysebehandle pasienter med hjerneinfarkt.

Det er ulike kriterier for kven som blir

actilysebehandla og då skal pasientane ha CT caput og CT angio halskar ved innkomst. Då tel kvart minutt, så då haster det med å komme seg til sjukehuset og få CT-maskina klar. Desse pasientane er med i eit sammarbeid med Haukeland.

Det vert i forløpet sett opp ein videoforbindelse med nevrolog på Haukeland, difor har det fått navnet «teleslag».

Studentar

Me har jevnleg studentar i praksis på avdelinga vår. Me kan tilby praksisplass i generell røntgen, CT og no får me vår fyrste student òg på MR. Det er kjekt å ha studentar i avdelinga, og ein må fokusere på ein annan måte når ein skal rettleia.

Me rullerer på veilederrolla, alle har eit fellesansvar for at studenten får ei lærerik tid hjå oss.

Røntgenavdelinga på Voss er ein

Neste gong kan me gjerne tenkja oss å lese om røntgenavdelinga i Mosjøen.

Disse har vært: St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus og Kiropraktoren AS på Voss.

Tarifftid

Årets tariffoppgjør for NRFs medlemmer er i havn.

På www.holdpusten.no kan du lese om hvordan det gikk.

Job i Island Radiografer önskes til vikariat arbejde paa röntgenafdelingen i LandspitaliUniversitetshospital Reytkjavik. Der er konvensjonelle.röntgenundersögelser, samt CT,MR,angio og nuclear medicinske undersögelser. Der er vaktturnus.

Stillingerne lönnes i henhold til gjeldende overenskomst.

Ansættelse 1 aar med mulighed for forlængelse.

Skriv om nærmere opplysninger paa mail: hansinas@landspitali.is Hansina Sigurgeirsdóttir, afdelingschef, tel: 00-354-8245475

NORDIC CONGRESS

Minirapport fra Bergen Et høyt faglig nivå, sier NRFs fagsjef om årets Nordic Congress.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Som kjent fant Nordic Congress sted i Bergen i år, og Norsk Radiografforbud var medarrangør sammen med Norsk radiologisk forening og Norsk Forening for Medisinsk Fysikk.

Ønsker seg flere radiografer

Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly var med blant annet som moderator for sesjonen om utdanning.

– Det som er spesielt med Nordic Congress, er at det er en arena både for radiologer, radiografer og medisinske

fysikere, sier Hjemly, som på grunn av en del møtevirksomhet, blant annet i European Federation of Radiographers Societies (EFRS), der han sitter i styret, ikke kunne boltre seg uhemmet i foredrag.

– Jeg skulle gjerne ha gått på flere, sier Hjemly, som helst skulle sett at det var flere radiografer på talerstolen.

– Er det for få kandidater blant radiografene?

– Nei, potensialet er der utvilsomt, og fremtidige arrangører bør ha som mål å

finne en jevnere fordeling av forelesere, sier Hjemly og legger til.

– Årets konferanse var preget av et høyt faglig nivå, selv om det er en utfordring å få til interessante sesjoner der alle profesjoner er representert som forelesere og tilhørere.

Fornøyd arrangør

Rune Hafslund i Norsk Forening for Medisinsk Fysikk var med i arrangementskomiteen.

– Jeg tror programmet har fungert godt, sier han, og det eneste han har å sette fingeren på er en og annen overivrig foredragsholder: – Det har vært et gjentagende problem at vi ikke får stoppet foredragsgholdere som ikke holder tiden.

Hafslund forteller at det til sammen var 504 påmeldte, hvorav ca 45 fra Sverige, 40 fra Danmark og 20 fra Finland – de fleste andre fra Norge.

– Var det ingen fra Island?

– Nei, men det var en radiolog fra Jordan og en radiograf fra Japan, så noen er kommet veldig langveisfra, og det er veldig hyggelig, sier han.

Han forteller at også Litauen var relativt godt representert: – Fem radiografer er med derfra, sier Hafslund med et smil og legger til: – Jeg må si meg fornøyd med årets kongress.

Nå gis stafettpinnen videre til Malmö, som altså arrangerer kongressen i 2015. n tone.rise@holdpusten.no

Samarbeidet utvides • Nordic Congress arrangeres annethvert år og går på rundgang i Norden.

• I år er første gang radiografer, radiologer og medisinske fysikere har arrangert den sammen.

• Fra 2005 – sist kongressen var lagt til Norge, da i Oslo – har radiografer og radiologer stått sammen om arrangementet.

Før det hadde radiografene og radiologene hvert sitt nordiske tilsvarende arrangement.

Fra årets utstilling.

30

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Stråleterapeut

Kontaktinfo: Hege Østerberg Andersen, enhetsleder, tlf. 38 14 66 68 / e-post hege.andersen@sshf.no Ref.nr.: 1768512058

Søknadsfrist: 18.08.2013

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no

frantz.no

En fast stilling og ett vikariat ledig omgående, med eventuell mulighet for forlengelse.

Stråleterapienheten ved Sørlandet Sykehus Kristiansand er en del av Senter for kreftbehandling, og har to lineærakseleratorer og avansert planleggingsutstyr.

Stråleterapienheten er fulldigitalisert. Det stråleterapifaglige personalet er ansatt ved Oslo universitetssykehus med arbeidssted i Kristiansand.

- Trygghet når du trenger det mest Sørlandet sykehus HF er regionens største kompetansebedrift, med over 5000 ansatte fordelt på ulike institusjoner i begge Agderfylkene. Vi har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling. Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende.

Arendal

Enhetsleder – Radiologisk avdeling Det er ledig fast stilling som enhetsleder. Hovedarbeidsoppgaven for enhetslederen vil være den daglige driften for enheten og personalansvar.

Opplysninger: Avdelingsleder Inger Wenche Nilsen, tlf. 37 01 43 18/ 908 70 696 eller enhetsleder Hilde Hamborg, tlf. 37 01 41 32.

Søknadsfrist: 4. august 2013 Søknad og CV registreres elektronisk i vårt søknadsprogram.

Informasjon og fullstendig utlysning finnes på www.sshf.no/jobbsok

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Ultralydklinikken AS ble etablert i 2007, og har nå avdelinger på Lysaker, Bergen, Tromsø og Skien. Vi tilbyr ultralyd for gravide i tillegg til det offentlige tilbudet. Vi benytter avansert utstyr og har hyggelige lokaler og timebestilling online. Klinikkene eies av radiograf/sonograf Dag Harald Hovind.

SONOGRAFER SØKES Vi søker nå dyktige sonografer til våre klinikker i Tromsø, Skien og Lysaker.

Du må ha dokumentert utdanning innen ultralyd og helst innen obstetrikk. Vi tilbyr 3D/4D og tidlig ultralyd for gravide.

Du vil arbeide selvstendig og det legges stor vekt på personlige egenskaper og profesjonalitet. Du må gløde for faget og være entusiastisk og også ha stor grad av omsorgsevne.

Vi har gode betingelser for den rette og mulighet for tilpasset arbeidstid og ferie. Vi har pensjonsordning og helseforsikring.

Søknadsfrist snarest til klinikksjef Dag Harald Hovind på post@ultralydklinikken.no

ULTRALYDKLINIKKEN AS Postboks 241, 1326 Lysaker www.ultralydklinikken.no Telefon: 99 44 98 00

frantz.no

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for stråleterapi, Stråleenhet Kristiansand

Du kan også vinne ...

Vil du s artikke krive en fag liH være b old Pusten o g lant de mulige kandid atene neste år?

Ta kon post@h takt på: oldpus ten.no

NORDIC CONGRESS

Prisvinner viser vei – Jeg vil formidle det jeg brenner for og som jeg vil at radiografer skal delta på, sier Hilde S. Korslund, vinneren av fagartikkelprisen for 2012.

TEKST: TONE RISE FOTO: HANS FLAATA

Hvert år kårer en jury den beste originale fagartikkelen som

står på trykk i Hold Pusten. For 2012 var det «TAVI – Nye kateterbaserte behandlingsmetoder» av Hilde S. Korslund som gikk av med seieren. Korslund, som til daglig er avdelingsradiograf ved Intervensjonssenteret på OUS Rikshospitalet, mottok prisen under festmiddagen til Nordisk kongress i mai.

Juryen roser Korslunds artikkel spesielt for informativt innhold, fin oppbygning og godt språk. «Radiografi og stråleterapi er i konstant utvikling, og artikler som denne er med på å styrke den faglige fellesskapsfølelsen blant yrkesutøverne», heter det blant annet i begrunnelsen.

Og ut fra responsen på oppdateringen om prisutdelingen på NRFs Facebookside å dømme ble det lagt merke til.

FAGA RT

IKKEL

TIKKEL FAGAR

gradient field 150 0 gauss/c scannin g for 15 m. SAR minutes 2,9W/kg Edw innføringsstedet skjer på bakgrunn av hvor . ards Sap , ien er fra som: 3T slyngede bekkenarteriene er, kardiametere, produs MR ent besk 720 gau eller conditiona entere om det er aneurysmer, kalkavleiringer revet l spatiel ss/cm. t.

Posisjo gradient SAR 3W nering lignende. Størrelse på klaffenmin bestemmes utes. ut /kg, scan MitraCl av den bildevei ip nye klaff ning for ledet med fra transeosophageal ekko. Mit en fore 15 raClip trastinj ultralyd går er fra pro eksjone Meget kort forklart, er prosedyrene , som ang : iogr dus kransa 3T MR r via pigt ent besk afi og kon ten. Selv rterier, ailkatet for disse klaffene i prinsippet like. conditiona revet e innføri 720nokså - og cerebral eret i aort gauss/c l spatiel e insulter, nge av nom en THV: Tri . aro- Core død gradient Prosedyren utføres på pasient i narkosem. forSAR å 3W Fig 1: Edwards Sapien Valve klaffenFig 2: Medtronics introdu leafletn bovine minutes hjertest /kg, scan skje gjen Under cer (18eller ante KILDE:rHTTP://WWW.HEART-VALVE-SURGERY. kunne utføre ans transesophageal ultralyd, TEE, pericardial tissue.

Balloon stainTAVI-pr 22 ning for French) gradexpandable pasiente osedyren gjennom 15 COM/HEART-SURGERY-BLOG/2008/09/21/ i lysken Ellefor ne får um less steel stent sutureless implantation r tran e peroperativt. venstre COREVALVE-AORTIC-VALVE-REPLACEMENT/ ser vi ofte Forskn saortalt iddelbar ventrik nye aort at først inn en temporær KILDE: HTTP://WWW.MEDSCAPE.COM/ ingpacevia en Det legges Ved tran kel. sresul aklaffen god effe ministe En stør tater sapikal . De kt av den VIEWARTICLE/703295_4 blodtryk rnotom re stud «tobakk innsett fra vene i lysken (5 French) eller på bedremaker, i. k og blir å bli får ie ble en OUS ing sutu hjer Life pub ALET, spung» til mer terytme sciense Det er er på vei ved lisert av OSPIT rundt TAVIrere sirk halsen. Pacemakeren og blodtrykksnedsetlivskvalitet.

Pasientene Behandlingsprosedyren TAVI s s det en , , RIKSH i ven inn Edward stre vensom tilbys Dette alltid et spen utføresulatorisk stab en dom i april 2011, SENTERET ksst I Norge knikk.avle trikkellevetid påstik s ningsm Partner VENSJONS ile. tende medisiner benyttesran for å «koble ut» behandling ha forventet aortaklaffer fra som to forskjelveres, for ndling slikbør t påterte INTER før intr mer edekate isert kon at det apebenyttes Trial. Det LUND, 2012oment idet x faglig beha testudi så sivecer blirmentalt trollert S. KORS venfra i invaodu min pa,åog lert tverrposved eunder hjertet med innsetting enn ett år må være motiverte for legglige leverandører er klaff«rapid te og se itiverTAVI-behandling. min F HILDE av 699 multise dyrogen. le ima etab KORSLUND i Euro es inn effe en pacing» blitt lt utvik SOFIE kt RADIOGRA om pasi blod å : nter en ostu har I , med av på lysk HILDE pasi TEKST beh kohorngen er for at overlev ide angiPro s mye Det erenforblot enten får og for å redusere RONIC, av aortaklaffen risikoenente for r, som et slikt inngrep. øvrig kjent attap bio-underDet er Edwards Sapien og Medtronics ndli andCore edyr hybr kiru linges sedy tleg TT, MEDT konklud Det satse om beha rgiskiru å ipro en. else av ges fem rene tar pa, anse rgiske pros seFor k før medPigtail . Selvi størrelsene FOTO: ABBO erte USA oralis arte innlegg ntene.etter ente pasiente ballongembolisering. legges innnfra en logiskebed klaffer begrenset holdbarhet Valve. iDe finnes 23 om mm, 26 Edward dende har r i Euro krin ne kan else av stede r behand g øvin s Sapien re kontrol ng av pasie rien bildeveile 3 timger, ene også overfør fleremm. ndli utpr ter ope intr etod ssig var like let av femoralisarteriene (6 French). implantasjon (10år).

Derfor TAVI, inn-cer, mm, 29eme mm ogr 31 odu ette l av inntilbys es tilrloka ngssom beha rert ved att unde ndlingsm to-t ing e, og pasigod som stik forrutin behandli re forts mer skånPasientens nye beha lsykehu som åpen kiru dagav Innledn rskrevend ngen er.erenressu edemed Studien klaffen kommer i egen beholder.

Dargi til videre, til eldre iksst Norge.

Edwards cobolt pasienterbaserte med re disse s Selve aortpasienter allerede Vi harer laget utføbare aklaff behandliSapien ologi, både t. termed (AVR). ne serte kate oppnåd ngen tekn le pasienter kun side en høy ndli erne nklaffen på og Nye avan de sitt talitet. førs kate er den ekspandert i glutaraldehyd.

Pasientutvelgelsen skjer ettermå strenge chrome kalveperidese av inoperab ettligger tryk ge. mor proBeha og mod iens. år. Mo primære Norramme, ksbnisk sedyogrerselve utstyr ogt predilate er 2009 ventiler es ny ivt høymb r tilbys nå allong, alinsuffis rtalenitet krevimp lant relat res i fig. 1. og har på Rik endepu ktek eresisins utførtKlaffeprepareringen for TAV teknikke førsom er deretter komplisert kriterier ogmed risikoskår, EuroSCORE, somstyrer card, etter ett se og mitr . Aor serte aorta klaff shospit ca. de e 100 kostbarHelseve av kateterba taklaffd I-behan en kan tinge på sjon og år var 24,2 nkt et til aortasteno først alet tank av rlig Krav lanta sene .

Den ilata dlin . r. gen ny og omfattendeklaff prosedyre. er den mestløsn brukte I Norge benyttes aortaklaffer frai to foralvo eimp t blir ede rt. ingevurderingsformen klaff sjonfor 1985 mot % ekirurgKlaffen måg skylles og ri Utvi skjer mer ter klaff viklin spesialise og innsetlom iske gjør oss og merutført i og deretter krympes eller e allermer i). 30 dag på et26,8 AVR under tekn teknikke anestesi Europa. krik Transkate hjertekirurgi står skateterskjellige leverandører for TAV premonteres avhTAVI-behandling. koo (åpe øolds nye blir ogsåEuroSCORE e ble spesialis ers mor tran et i Fran ved engige nå beh errdin nesk start I og ologienilege, cardngsm eringrlig s, er forh må påert, under utpr av tekn talitet var n and på tekn forg iolo åte step» for European for Cardiac Det Sapien og men Medtronics Core lingnsmå utføresballongkateter ndli % prosedyre. mitralclip att som å men sjone vedi en «step by6,5 olog - ertilEdwards alvo mel ogOperative for AV beha ngen 3,4 % eSystem kiru ien for s pasiente gTAV lene. ndli I, ved nyer impl bruanta rg.

R. regnes forts ogåene klaffen TAV stabilEvaluation, om disse En seDen kerni størrelsene han er noeI-be mer omfattende Risk oganta sier sjon, noe omsirk forventet Det 23Det mm, te 26 n er 2002. Beha te -Valve. De finnes samtidiimpl Norge og gjørsteno dling var enn Dødeligheten multise fortelle kort mini inva krikeei stad ig blir rlig aorta at krav eer oris tekn g med Fran klaff nterstud denulat lavest i ønsker å isk og Kat strenge nell eneandre. aorta utføres ved hur metomange k inn31 eter den mortalitet i prosent,Den altså prosent mm, 29 mm mm.med alvo nehvor tig nter iene. alle sikt ving. Jeg ne må re. Det klaff pacing ene som bankende tifiseldre pasie ensjo , spesialu konv se. på t, OUS. dop dien vist er det krevesVed OUS,Stu stenovær av hjer erinSapien ngsmetod e i30 aortamortalitet hospitale rett forventet dager etterres hjertekier tt laget av entdan cobolt til åpen g avavslå og utfø pler e pos tet.sert Edwards e at TAV erfarne ninhitti behandli må veriveiledend komRikshospitalet, terba ret, Riks g ellel rblitt isjon og er brukern det plik bruk.ramme, I som n kate som har ga flere en enorm sisjo fiser eover ser-serte bilde jonssente asjo for anne ultr siv, hatt Det radiografer fra hjerteangioseksjonen rurgi, men kan også være avhengig av andre chrome og selve klaffen av kalveperie vens en å ner ball en alyd neri sikr er har ved vask te Verd i Inter og nev gi ng. Kar aClip ong- og e kateterba mens AV har ulære ressfig. rologisk kirurgi.medførerenn k teknolog åpen kiru 25 000best muligutfører krymping diolog ursk e tid. Det avletilleggsfaktorer.

R ga tterklaff og preparering card, 1. hjerte. Mitr e hendels revendert mer at pro Medisins må ersta flere blødav aortaklafet i nyer e på,vere klaffen som også være klar epoante teknolog sedyrene blir er, impl demed i helsevesen i vår måte å jobb eflimmer Teknolo fen, mens på atri de andre sykehusenenin er det Pasienter tilvia TAVI-behandling Medtronic Core Valve-rammen laget av utpr ger og katetere til å har - sig. teknikk iens. i Norge isk ogerpers ball utvikling er. uffis en merøven ble ran tilfeller gien inger t til rett mitrdet . Pasient ongeksp , er klaffgjør alins radio selvekspanderende vært ring syk-generelt ona sert, tver aorta lttid.EuroSCORE domiser både store endr sykepleiere, medene og uten en høy 15-30and %,eren og og klaffen lmes-kardiologiske hels ing harav griseutta Ni i denne rfaglig, nitinol italet, OUS atning omk medført t til ente I-behandlevesenet mer de ene. tran kateterteknikk, 2008. UN studien Rikshospsvært syke prosedyr et vår oppf somngjør det viser atVed vi behandler pasienter. pericard, 2.TAVog kos Norge siden TAVI fig trandette! avanførst kal beh disse ute frasapi av dem. Komp sfemoral - erfaring ek. og Mit ndling itbar og har endr andling likasjo ne aktivt med på ndlingen ken var rå Metil raClip eller steril oppd behasettes invaKlaffene I tillegg personalet Pasientene utredes på forhånd med inn transfemoralt dtro eller AV og beha ner ar forCT ngklinik eller ndlingen sive te-bildkan nics Corgjøres prosedyren oss nye måteProkan Feirigne assis sedyren grafe dommer R. (12) ogbete har ansv sø evei s som Beha under 201 .inn e Valve Vi totalaorta, lede er krev ien har gitt d klinav applikasjonsspesialister, Trom 1 en veiledning coronar angiografi, ultralyd/Ecco, Begge kan alternativt settes ngen iografene antater samttransapikalt. min på.De nde Aor ndli kelan pub Rad om impl i end tak beh Teknolog av beha Hau liser isk stud e mes e ogareri laffene denne andling Hospital, beh te i febr ndle sykd nten t van harng ie av 663 proctorer og firmarepresentanter inntil persohjerte-, lungenyrestatus Karkirurg kun vianearteria subclavia Valgtod av med har eller and lige enGFR. , prep og beha lavssme øre pasie uar høy risik ogsåtransaortalt. king komog kehuset let på 14 blødhelse pasiente ved vist St.O plikasjoiologene. detektere og sykeliggj erefter o. i Norgebrukes i mit nin seg og ersiter.etssy vistere en nalet sertifisert utføre på r og ger, cardiolog vurderer deretter nøyesyke egnethet nene ved enskprosedyrene utføres nå av kard s,vell til åitali huseneelle sykdom, AV-blok e ulike bekr tilfe laffer i kehus, Univ ersitetssykehu re.ller. Som ralk ykket pro detektere iTAVI. ring sykehus k, kar- e storeTAVI sykepleie unkt. Vi alvulæreolog ersitetssy helt spes Univ egenhånd. lene, med lekk Univ skader iologiske Interven sedyre de gere tidsp asje som Ved de andr ny tekn for første i orge og Oslo iog paravi 98 % ret. en på et tidli idig somogså fått perm r. Noen av dette av kard d-N Europa vensjonssente via og sjonssentere av tilfe en død i en komplikasjo i Nor ologi, samt har valve» li Skandina utføres pasientene har elighet t utført italet, Inter nsrate se er prosedy Andreek- anent pac med tekn på 2,1 emakerogså trenden hospnoen «val rlig aortasteno var 5,4 og på 0,9 %. komplik rer på Riks % og livet. har fått i etterkan alvo ve 30 dag Dette er pasiente med % og ette asjoner serietnghøyt seg til forlenger innope alder, 80+, ers mor t. r som tidl inhar høy15 av klaff sert kan r ett år e har vent rert biol Pasienter talitet %.ensjo av avan Dee og også nell en, infa Europa.være feil var Ette iger pe. bruk Pasienten emb ogis død r 30 dag plas aortakla rkt, cere , der konv olier, hyp elig mitgrup åpenman ralklaff høyrkisiko ff. bral insu ngen. De helsevesen ent pacer som er hadde 17,4 heten på begrens oton I, Biologi syke for sjonndli nologisk emaker. rlige plag av beha skeesklaff lter, som for er, tenker i eller hypertogruenn sjon, leveTAV % fått antaet tid. På anse , (8) er De kan ha alvoSammen i er en del pro ien, tam perog ponade, impl plisert Bak ni, infe arytmier teknolog sykdbehand- grunn avekirurgi.har aortaklaff teknologblemer med inger,arytmier elle skateter kdyspnoe, ligner vi diss terbasert omsbilde hos klaff et kom- nasmerter, Edw tiltro til g har ard Tranr tekn e to stud ha begrensnklaffføre dårli s en har stor kan relt blittutta iskevis ny kate demed Det diss mortalit ope, angi iene har olds e pasi vise fall kan en. funltnet sync oggene at de også et etter Core Val entene , og har en nter spes er en forh egn en at ca i verstre seg ialbeha le pasie sjelden på Slik ser klaffene ut.

Krympeprosessen.

Klaff ferdig krympet på kateter. ett år på ve 15 atfården Cor elensaorta ttes med et for pors denne e Val har, med10 % av pasi %. 30 på 3,4 av inoperab 24,2 % ger eller ffen ersta ndling. sert type lingente dagers % for Edw bivirknin Andredød. Vive trengerv perm avan ne som mortalit se. Aortakla komet beho for ane aortasteno sjoner eller hjelp av ard/ 2012 økt En plik plika ved s et var og MR t nt ny kom asjo klaff 8 Cor pac skap til belgisk kompab ner nye emaker.gisk e Valve en nr. eknologi, PARTN stig biolo nder medkan vær okk Hold Pust artikkel ilitet kunlusj Medtro (16), The 5,4 %. 21 dagens høyt inoperable tilsta Hold Pusten nr. 8 e/ 2012 ER stud nic on Cor av besk y, viser inoperab ng av e at bare behandli le pasiente revet som Valve er fra pro 20 % av 22ikker. stekn TAVI-be : 3T MR dusent r lever operasjon etter ett handlin conditi år etter g. onal spat Det er iel ikke slik med er at bedre enn den ene klaff en derden and re. En 20 studie

ACLIP OG MITR TATION Bilder E IMPLAN fra Inte rvensjo IC VALV nss

te eterbaser Nye kat ngsmetoder behandli S AORT

AN TAVI - TR

– Du fikk en del gratulasjoner?

– Voldsomt! Det tar litt tid å lande etter så mye oppmerksomhet, sier Korslund.

– Hva fikk deg til å skrive en fagartikkel i Hold Pusten?

– Jeg studerte teknologi og metode ved Høgskolen i Gjøvik Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold og ble oppfordret Pusten nummer 8/2012. til å skrive et essay om temaet. Det gjorde jeg, og så skrev jeg det om med tanke på Hold Pusten. Men jeg ruget en stund på den før jeg trykket på send-knappen.

Hun forteller hun synes det er viktig å fortelle om hva hun jobber med til andre radiografer: – Jeg vil formidle det jeg brenner for og som er kjempespennende. Og som jeg vil at radiografer skal delta på, sier hun og sikter til aortaklaffimplantasjon med transkateter og mitraclipbehandling – behandlingsteknikker som utføres på utvalgte eldre pasienter med alvorlig aortastenose eller mitralinsuffisiens (lekkasje av blod gjennom hjerteklaffen) når operasjon er uaktuelt. Dette er det nemlig radiografer som gjør ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, mens det normalt er oppgaver for operasjonssykepleiere, da det anses som kirurgiske prosedyrer.

Korslund mener radiografer i større grad bør overta disse oppgavene i hybride angiostuer.

– Angiointervensjonsavdelinger bør gjøre det. Dette er røntgen- og ultralydveiledede metoder, og vi kan jo begge deler.

Radiografer lærer dessuten kateterteknikker og angiointervensjon, og har gode grunnleggende kunnskaper som er nyttige her, i tillegg til kunnskaper om strålehygiene. Og det er ikke noe i veien for at radiografer lærer streng steril hygiene, sier hun.

– Hos oss har vi i dag et tverrfaglig samarbeid, der radiografer utfører selve prepareringen av katetere og krymping av klaffene, mens sykepleiere er ansvarlig for steril oppdekning, legger hun til. n post@holdpusten.no Hold Pus ten nr.

8 / 201

2

Vil du lese de nominerte artiklene?

Gå inn på www.holdpusten.no og klikk på «Nettugave» oppe til høyre.

Prisvinner Hilde S. Korslund fikk et litografitrykk av Inger Sitter.

32

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Er ditt barn forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader, både ved sykdom, ulykke og uførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Medlemspris kr 1 697 Les mer på www.radiograf.no – Velg «Dine medlemsforsikringer»

Bestill i dag!

Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no

FORBUNDSAKTUELT

Haukeland-radiografene Angie Mørtner (til høyre) og Hanne Elise Bahrawy trives på kurs i Oslo – faglig og sosialt.

Faglig forfriskning – Det har blitt noen vekkere, sier Angie Mørtner. Hun var en av 25 radiografer som fikk frisket opp kunnskapene sine på NRFs skjelettkurs i år.

TEKS OG FOTO: TONE RISE

– Jeg meldte meg på for å få en liten

Glad for påfyll

faglig oppdatering og nye impulser. Og det har blitt noen vekkere. Særlig på det siste foredraget, sier Angie Mørtner – generell radiograf ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun sikter til foredraget «Prosjekt omtak» av Sahira Khan fra legevakten i Oslo. Kahn har nemlig gjennom en større undersøkelse sett på utbredelsen av omtak av skjelettbilder blant radiografene på sin egen arbeidsplass, og tallet har vist seg å være overraskende høyt. Khan har også sett på årsakene til omtakene, som i langt flere tilfeller enn det radiografene innrømmer, viser seg å ligge hos radiografen – og hun kan fortelle om mange rare unnskyldninger, noe som får radiografene som får publikum til å le gjenkjennende.

– Får du brukt det du har lært her?

– Jeg håper det etter det siste foredraget, det var en skikkelig øyeåpner fortsetter Mørtner.

Radiografkollega ved Haukeland Hanne Elise Bahrawy nikker samtykkende: – Ja, man legger seg til vaner på godt og vondt, og det er kjekt med en oppfriskning. Det har vært faglig nyttige forelesninger, og vi har vært innom mange ting vi kommer til å få reell bruk for, både når det gjelder anatomi og omtak.

– Dessuten er det deilig med påfyll, jeg har ikke vært på kurs utenfor arbeidsplassen på flere år, sier Mørtner.

Bahrawy må tenke seg om og kommer frem til at hun aldri har vært på kurs

34

utenfor arbeidsplassen – Så det var på tide!

De to setter også pris på å møte radiografer fra andre steder i landet.

– Det er veldig mange kjekke folk her, sier Mørtner.

Langveisfarende

To av deltakerne på kurset kommer helt fra Danmark og jobber som beskrivende radiografer til vanlig.

– Dette virket som et kurs som er relevant for det vi gjør. Og det finnes ikke tilsvarende kurs i Danmark, sier Morten Sørensen.

Han og kollega Nanna Linnebjerg har praktisert som beskrivende radiografer ved sykehuset i Svendborg på Fyn i ett år.

Før det tok de etterudannelse på deltid i Odense, der de har et samarbeid mellom universitetet og raddiografutdanningen.

Hjemme i Danmark beskriver de to dager per uke hver. Mest ektremiteter og en del bekken. Resten av tiden har de vanlige vakter. De gir også noe

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Morten Sørensen og Nanna Linnebjerg leste om fagkurset i Hold Pustens søstermagasin Radiografen. Fint med en oppfriskning, synes de.

veiledning til kolleger.

– Har dere møtt motstand som beskrivende radiografer i miljøet i Danmark?

– I så fall skjuler de det godt, sier Nanna og setter i en trillende latter.

– Har dere lært noe nytt på dette kurset?

– Ja, det har selvsagt blitt en del repetisjon for oss, men det er fint med en oppfriskning, sier Nanna.

– Absolutt. Og det er også noe jeg nytt jeg tar med meg hjem, sier Morten. n tone.rise@holdpusten.no Les mer om NRFs fagkurs her: www.radiograf.no

Lik og følg!

NRF er på Facebook: www.facebook.com/norskradiografforbund og på Twitter: twitter.com/Norsk_Radiograf

Hold Pusten nr. 5 / 2013

– Møter et behov – Det tilbys mange kurs i MR, CT osv., og det er fint, men det har vist seg at behovet for skjelettkurs også er stort. Skjelettundersøkelser er grunnlaget for radiografien, og er det gode gamle håndverket vårt. Det er en kunst å ta gode skjelettbilder, men det har kommet litt i bakgrunnen, sier Hans Flaata.Han er fagutviklingsleder og har ansvaret for fagkursene i Norsk Radiografforbund.

Flaata forteller at noen arbeidsplasser automatisk sender nyansatte radiografer på skjelettkurs. Mange har behov for en oppfriskning. Kurset er dessuten verdifullt for radiografer som er utdannet før digital radiografi ble en del av radiografiutdanningen.

– Det viser seg at det for eksempel er en tendens til at radiografene overeksponerer bildene for å være på den sikre siden.

Elektronikken kompenserer for dette, men det gir likevel unødig høy dose, sier Flaata.

Komplett evaluering av hjertet i én undersøkelse En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper.

Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

www.mebi.no - 32 24 28 00

35

KURS OG KONFERANSER

Lederdagene 2013 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo

Statssekretær Robin Martin Kåss er innleder

www.radiograf.no -> Fagkurs

Årets seminar tar for seg: • NRFs politiske plattform • Støres 10 bud i praksis • Hvordan ivareta tilstedeværende ansatte – lederverktøy fra NAV • Kulturbygging med Bokstaven K • Mindfullness – tilstedeværelse i hverdagen • Innlegg fra avdelinger rundt i landet – praktiske erfaringer Lederdagene vil også i år være delvis sammen med de tillitsvalgte i Høstkonferansen 2013.

Internasjonalt 2013:

27.09 - 01.10 09.10 - 12.10 01.12 - 06.12

ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 5 / 2013

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

26.09 - 27.09 16.10 - 18.10

Lederdagene 2013 CT – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10

Nukleærmedisin

05.11 - 08.11 26.11 - 29.11

CT-kolografiskolen MRI in Practice

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Meld deg på høstens fagkurs før sommerferien!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no -> Fagkurs

Hold Pusten nr. 5 / 2013

37

FORBUNDSAKTUELT

Hold Pusten fra arkivet Til høsten fyller Norsk Radiografforbund 40 år. Det skal blant annet markeres med et eget jubileumsnummer. Der vil vi illustrere radiografiens utvikling i Norge og fortelle forbundets historie ved hjelp av saker fra Hold Pusten opp gjennom årene. Men allerede her kan du nyte fire smakebiter fra Hold Pustens arkiv – én fra hvert tiår.

VED TONE RISE

Hold Pusten på 70-tallet Ny redaksjon og ’flyttesjau’ forårsaket 3 ukers forsinkelse av Hold Pusten

I løpet av de siste ukene har en hektisk aktivitet preget Hold Pusten. Bladet er flyttet fra Ullevål Sykehus og har fått en helt ny redaksjon. Og ved siden av dette, ingen har vel unngått å legge merke til at HP har fått nytt «ansikt» og er blitt mindre? (…) Som en følge av forsinkelsen er noen av «Stilling ledig»-annonsene «foreldet». At dette skaper visse vansker for annonsørene, er vel åpenbart. Vi beklager sterkt denne situasjonen, men som nevnt – forsinkelsen var ikke til å unngå. HP vil imidlertid komme i rute fra og med neste nummer.

Nummer 4, 1979

Hold Pusten på 80-tallet Skader i slalomløypa

Vinteren nærmer seg, og en ny alpinsesong står for døren.

Avisene har i den senere tid hatt en rekke annonser med tilbud om reiser til alpinstrøk i syden, særlig til Frankrike, Østerrike og Italia. (…) Det hele fortoner seg nesten som en drøm. (…)

For noens vedkommende vil imidlertid drømmen lett bli forvandlet til noe helt annet. (…) Det tyske bladet «Der Spiegel» hadde sist vinter en reportasje om alpinskader i de østerrikske alper.

Den viste i høy grad alpinsportens pris.

Bare i løpet av de 8 første ukene av 1983 ble et titalls personer drept i løypene.

Et betydelig større antall måtte legges inn i avdeling eller fikk poliklinisk behandling. Beregningen viste at i løpet av et år kostet alpinskadene alene den

38

østerrikske stat et par milliarder kroner, eller omsatt i alpine termini, nok til å utstyre en halv million mennesker med topp alpin-utstyr og alpint antrekk.

Nummer 6, 1983

Hold Pusten på 90-tallet Nei, vi reparerer ikke radioer!

Mange radiografer har blitt spurt om de har noe greie på radioer, fordi det har vært og fortsatt er uklart for mange hva radiografi er og hva en radiograf gjør. Det fører til at mange får liten innsikt i vårt fag og kan i verste fall føre til feiloppfatninger av hva radiografi er. Derfor er det i vår interesse at vi er bevisst på at fagformidling henger sammen med fagutvikling. (…) Hvis vi skal få anerkjennelse for vår rolle i helsevesenet og forbedre vår profesjonelle status, må vi kanskje la noen tradisjoner fare og forsøke å bygge opp vår egen fremtid – som radiografer, ikke radioreparatører.

Nummer 3, 1996

Ett år yngre Hold Pusten kom ut første gang året etter at NRF ble stiftet, og fyller altså bare 39 år.

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Det digitale imperativ – om innføringen av digitale bildehåndteringssystemer

Digitale bildehåndteringssystemer innføres i raskt tempo ved norske sykehus i form av digitale kildeanlegg og PACS. Hvilken nytte får vi av disse systemene? Dessverre finnes det ingen empiriske studier som svarer på dette spørsmålet. Vi innfører derfor teknologi for milliarder av kroner på bakgrunn av rene hypoteser, men holder hypotesene?

Nummer 4 2002

Hold Pusten nr. 5 / 2013

norsk radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 907 00 26 jon.anders@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Elsket og hatet: retsina. Men hva smakssettes den med? FOTO: TROND GJELLUM

Quiz: ti på tampen 1. Hva slags smak er karakteristisk for den greske hvitvinen retsina?

2 Hvor i kroppen finner vi, og hva er det latinske navnet på «hodebenet»?

3 Yrkesbetegnelsen radiograf ble innført i Norge i 1974. Men det første kullet begynte på utdannelsen i 1969. Hva kalte man yrkesutøverne de første årene?

4 Norske stortingsrepresentanter har to muligheter for å stille spørsmål til medlemmer av regjeringen på Storinget. De kan ta det opp i Stortingets spørretime, eller de kan fremsette en … hva?

5 Hva ble utfallet av VM-finalen mellom Sverige og Sveits i mai i år?

6 Hvilken bakterie forårsaker stivkrampe?

7 Hva er hovedstaden i Sveits?

8 Hvem giftet prinsesse Madeleine av Sverige seg med 8. juni?

9. Hvem fikk nobelprisen i litteratur i 2011?

10. Hva er korrekt skrivemåte ifølge Språkrådet dersom du vil spørre om hvordan en gitt situasjon er: Hvordan er … a) ståa, b) ståda eller c) stoda?

Utgivelsesplan 2013 Svar: 1) Kvae 2) Os capitatum – befinner seg i håndroten 3) Røntgenograf 4) Interpellasjon 5) Sverige vant 5–1 6) Tetanus 7) Bern 8) Chris O’Neill 9) Tomas Tranströmer 10) Stoda

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Nr.

Utgivelsesdato

6

16. september 2013

7

28. oktober 2013

8

9. desember 2013

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

En god diagnose trenger tid. 29 ms.

Discovery CT750 HD med SnapShot Freeze Discovery CT750 HD gir høyoppløselige bilder på 18,2 lp/cm for hjerteundersøkelser. Dette gjelder for hele Field-of-View, og med dosemodulering. Snap-Shot-Freeze teknologien gir en effektiv tidsoppløsning på 29 ms, og dermed lavdoseundersøkelse, også ved høy puls.

Vi er GE i NorGE

Pust igjen!