Hold pusten 05 2012

Nr. 5 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Min arbeidsplass: Haukeland universitetssjukehus

Store gaver skaper debatt Kronikk av Bjørn Hofmann

Veien til en master i MR

www.siemens.com/mMR

Er du klar for en sensasjon?

Molekylær MR er her!

MR og PET kan nå gjøres i én og samme undersøkelse

For første gang i historien kan nå MR og PET gjøres i én og samme undersøkelse.

Den hybride teknologien i Biograph mMR kan åpne nye dører i forståelsen og behandlingen av sykdom.

Biograph mMR kan også åpne nye muligheter innen hjernestudier og nevrologiforskning, for eksempel ved utvikling av nye biomarkører eller nye terapeutiske metoder.

På grunn av den lave stråledosen, kan kombinasjonen PET og MR være svært fordelaktig i diagnostikk, behandlingsutredning og oppfølging av kreftpasienter, spesielt barn.

Ved å kombinere det beste fra to teknologier har Siemens gjort det umulige mulig!

Lorem ipsum dolor sit amet consect etuer adipiscing elit sed diam non ummy nibh euismod tincidunt ut lao reet dolore magna aliquam erat vol utpat ut wisi enim. 7.5 pt

www.siemens.no/helse

Innhold 8 – Jeg har lært utrolig mye nytt, og lærer mer hver eneste dag, sier Lill Merete Skretteberg, ekkoteknikkr.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Christos Georgihou/Fotolia

18 24 Bjørn Hofman, professor i medisinsk etikk, har laget tre fremtidsscenarioer for Hold Pusten. Han håper han tar feil.

Eline Rostad leder mammografiprosjekt rettet mot innvandrerkvinner bosatt i Oslo. Målet er å få flere til screening.

4 – En PET-skanner, versågod!

31 Kurs og konferanser

8 Stortrives med nytt ansvar

34 Forbundsleder

13 Utsatt søknadsfrist på HiOA

35 EFRS støttet baltisk kongress

14 Veien til en master i MR

36 Minneord

17 Dansk doktorgrad om beskrivende radiografer

37 Første fagkurs i nukleærmedisin

18 Kronikk av: Bjørn Hofman 20 Min arbeidsplass: Haukeland sykehus

38 Disse har fått utdanningsstipend 38 Innkalling til Landsmøte 2012 39 Tegneserie

24 Mammografiscreeningen i Oslo – et likeverdig tilbud 28 Kort fra nett

På vei mot fremtiden Hold Pusten og andre medier bringer jevnlig nyheter om rikfolk som er rause mot norske sykehus. Ledelsen takker, og forsikrer at gavene er uproblematiske. Siden de selv styrer ressursbruken, er dette bare å regne som kjærkomne bidrag.

kommer ikke til å stanse med det første. Men hvor vil den ende? I denne utgaven av Hold Pusten har Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk, fått utfolde seg på kronikkplass. Han har laget fremtidsscenarioer der diagnoseautomater er en av mulighetene.

Alle er ikke enige i dette. Journalist Tone Rise har dykket ned i problemstillingen for Hold Pusten. Resultatet kan du lese på side 4-7. Det bør du få med deg.

Hofmann ser for seg at man legger inn ønsket undersøkt kroppsdel, og eventuelle mistanker om sykdom i automaten. Diagnostikken blir mer ansvarsfri, og automatene finnes i stort antall etter at HealthShop-kjedene overtok alle McDonalds-utsalgene.

Utviklingen innen bildediagnostikken

Hold Pusten nr. 5/ 2012

Med hendige Apper kan man i tillegg vandre rundt i hverandres kropp. Alarmer kan varsle om uheldig utvikling og potensiell patologi.

Den som holder seg i bransjen, får se – og kanskje være med å påvirke dette!

Tone Stidahl Redaktør

3

SYKEHUSGAVER

– En PET-scanner, Musikk i en sykehusdirektørs ører, så klart, men hvor uproblematisk er egentlig private gaver til sykehusene?

TEKST: TONE RISE FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL, HAUKELAND SYKEHUS, BOIANS/FOTOLIA, WIKIMEDIA COMMONS, BERIT ROALD/SCANPIX, HELSE MIDT-NORGE

Takker for gaven: Administrerende direktør Nils Kvernmo (t.v.) takker Trond Mohn for den generøse gaven 21. mars i år. Da ble en PET MR forært St. Olavs Hospital.

4

Hold Pusten nr. 5 / 2012

, vær så god!

«Dette er et enormt løft for sykehuset og for kreftpasientene som nå slipper å stå i kø for å få nødvendige undersøkelser», sa administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til iTromsø da finansmann Trond Mohn donerte en PET-scanner til UNN i februar.

Inntil da hadde sykehuset tilbudt petscanundersøkelser via en buss som kom dit med jevne mellomrom.

– Du sier «nødvendige undersøkelser», bør det avhenge av en privat velgjører?

– Det offentlige har ansvar for å sikre at

sykehusene har det nødvendige utstyret, og vi får penger til dette gjennom den nasjonale og de regionale inntektsmodellene. Men vi har

et etterslep fra år med underskudd, og vi blir dermed sittende igjen med for lite investeringsmidler. Gavene fra Trond Mohn har derfor vært svært kjærkomne, sier Tor Ingebrigtsen.

– Kan du se for deg en høyere grad av privat sponsing av sykehusene?

– Det ser jeg gjerne. I utlandet er det vanlig med betydelige donasjoner til sykehusene fra næringslivet. Vi forutsetter selvfølgelig at gavene understøtter våre strategier og prioriteringer, og takker høflig nei hvis det ikke er tilfellet, sier Ingebrigtsen.

– Sykehuset bestemmer Flere kjente pengesterke nordmenn, som for eksempel Stein Erik «Rimi»-Hagen, skipsreder

Hold Pusten nr. 5 / 2012

5

SYKEHUSGAVER

Marthe Styve Holthe: – Vi må stole på at

Nils Kvernmo: – Det er ikke veldig problema-

Stener Kvinnsland: – Dette er bare gode til-

helsepersonellet er så profesjonelle at de

tisk at roboten står i Orkdal, det passer

skudd for oss, og det påvirker ingenting

ikke gir noen særbehandling.

egentlig ganske bra.

annet.

John Fredriksen og hotellkongen Arthur Buchardt, har gitt kostbare gaver til helsevesenet. Rør- og pumpesystem-milliardæren Trond Mohn opererer som hele landets rike onkel.

Han har gitt milliongaver til idrettslag, forskning og helsevesen, dette omfatter blant annet PET-maskiner til flere av landets store sykehus.

Naturlig nok har det dryppet litt ekstra på hjembyen Bergen og Haukeland universitetssykehus, som både har mottatt en hjerte-CT og en 3 Tesla MR-maskin fra Mohn.

– Dette er bare gode tilskudd for oss, og det påvirker ingenting annet. Gavene fra Mohn er alltid uproblematiske, fordi det er sykehusets prioriteringer som styrer hva pengene skal gå til, sier sykehusdirektør Stener Kvinnsland.

– Betyr det at dere opplever at andre givere legger føringer for gavene?

– Det har ikke vært noe problem hos oss, sier haukelanddirektøren, som leder et av sykehusene som mottar mest fra private her i landet.

Han legger til: – Vi må ta varmt imot den genuint gode vilje til å bidra med noe ekstra for samfunnet. Men samtidig hjelpe hverandre slik at det foregår på en måte som er underlagt offentlige lover og spilleregler.

millioner kroner. Betingelse: Maskinen skulle stå i Arendal, og Sørlandet sykehus måtte legge kreftkirurgisenteret til Arendal og ikke til Kristiansand, som ledelsen hadde vedtatt.

Slik forsøkte den velstående arendalitten å gripe rett inn i en lang konflikt som lenge har pågått mellom de to sykehusene.

Sykehusledelsen var tydelige på at de ikke kunne motta gaven dersom det betydde at de måtte endre sine vedtak. Men etter hvert kom de på glid.

De vurderte å etterkomme kravet om at maskinen skulle stå i Arendal, men uten at kreftfagenheten skulle flytte dit. Det var imidlertid ikke nok for Ottersland, som trakk gaven før sykehuset rakk å vedta kompromissforslaget.

– Dere var villige til å strekke dere ganske langt, og endre vedtatte beslutninger på grunn av en gave fra en privatperson?

– Vi ønsket å se om vi kunne finne en løsning. Dette dreide seg tross alt om en betydelig gave, 25 millioner kroner til en maskin som helt klart ville komme mange pasienter til gode, sier fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus.

Han forteller at de i løpet av prosessen klarte å samle de to lenge stridende fagmiljøene i Arendal og Kristiansand om kompromissforslaget.

– Men Ottersland forsøkte å påvirke direkte en beslutning i en betent sak?

– Det kan du si, vi prøvde å imøtekomme giver uten å gjøre om totalt på sykehusets vedtak.

– Men så trakk han tilbudet. Er dere skuffet?

– Ja, vi hadde håpet å få til en løsning.

– Kunne dere ha håndtert saken annerledes?

– Jeg synes vi har håndtert den bra. Sykehusdirektøren har gjort et forbilledlig ledergrep

ved at han klarte å samle fagmiljøene om en modell som kunne fjernet en kronisk verkebyll og ført til at vi kunne landet på noe som ville kommet pasientene til gode, sier Engstrand.

Med mindre Ottersland ombestemmer seg, ender det nå med at sykehuset selv samler inn penger til en Da Vinci-robot. Og den skal stå i Kristiansand.

Ole Ottersland ønsker ikke å kommentere saken overfor Hold Pusten.

Prøvde å påvirke med gave Alle dem Hold Pusten har snakket med, er enige om at gaver må gis uten føringer som strider imot sykehusets planer. Men ikke sjelden settes det betingelser, og hvor langt er man da villig til å strekke seg?

Det kan være ganske langt, viste det seg da eiendomsinvestor Ole Ottersland fra Arendal nylig ville gi en såkalt Da Vinci-robot, som blant annet brukes til operasjon av prostatakreft, til Sørlandet sykehus. Prislapp: 25

6

Sanitetsforening med innflytelse Også ved St. Olavs Hospital i Trondheim har de fått tilbud om en Da Vinci-robot - med føringer. Her er det Orkdal sanitetsforening som har samlet inn pengene, og de krever at maskinen skal stå på Orkdal Sjukehus, som er underlagt St. Olavs Hospital. Til tross for at sykehusets ledelse ikke har hatt noen planer om å tilby den type kirurgi i Orkdal, kommer de til å ta imot gaven.

– Blir ikke det en type styring en lokal sanitetsforening ikke har noe med?

– Vi har én slik robot, i Trondheim, og vi hadde ikke kjøpt en til hvis vi ikke hadde fått dette tilbudet. Men når vi får en, så er det ikke veldig problematisk at den står i Orkdal, det passer egentlig ganske bra, sier sykehusdirektør Nils Kvernmo.

Også styreleder Marthe Styve Holthe i Helse Midt-Norge er glad for private gaver.

– Vi må skille mellom gaver og sponsing.

Det siste innebærer at den som gir, forventer en motytelse i form av reklame. Den bindingen er problematisk. Mens gaver uten føringer, som for eksempel en PET MR-maskin vi mottok fra Trond Mohn tidligere i år, er uproblematiske.

– Men de som gir, gir vel for å oppnå noe selv, de får jo en reklameeffekt?

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Brudd på anbudsreglene?

Audun Lysbakken: – Kan føre til at helseom-

Mads Gilbert: – There is no free lunch!

råder med lite privat investeringsvilje nedprioriteres.

– De gir for å vise at de støtter forskning og utvikling, det kan man mene hva man vil om.

Men så lenge det er tydelig at det dreier seg om en gave og ikke sponsing, er det ikke noe problem.

– Kan slike gaver skape bindinger og forventninger om særbehandling på små steder, der alle kjenner alle?

– Jeg har ikke opplevd at dette er uheldig. Vi må stole på at helsepersonellet er såpass profesjonelle at de ikke gir noen særbehandling, sier Holthe.

Ikke udelt positiv Audun Lysbakken, SV-leder og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, er hakket mer reservert.

– Det virker som det er mest menn over en viss alder som gir store pengegaver til sykehusene.

Kan det føre til at det blir en skjevhet ved at det rustes opp mer innenfor områder som prostata- og hjertebehandling enn innenfor områder som for eksempel rus og psykiatri?

– Dersom vi får et stort innslag av private investeringer på helsefeltet i Norge, kan det bidra til at ressursbruken vris vekk fra de innsatsområdene vi ønsker å bruke ressurser på.

Det kan føre til at helseområder med lite privat investeringsvilje nedprioriteres til fordel for andre områder, uten at det er noen politisk eller faglig begrunnelse for det, sier Lysbakken.

Han mener det er flott at folk som Mohn donerer PET-scannere og annet utstyr til sykehus uten føringer og så lenge regler og lover overholdes.

– Men det er viktig at sykehusene ikke blir avhengige av private gaver. Hvis helseforetakene ikke klarer å ta ansvar for at det gjøres nødvendige investeringer, er ikke løsningen å

Hold Pusten nr. 5 / 2012

bruke privat kapital til investering, men å bedre de offentlige rammene, sier SV-lederen.

– Fallitterklæring Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN og Rødtpolitiker, mener privat sponsing av helsevesenet er svært uheldig.

– Omseggripende sponsing av sykehusene er en måte å delprivatisere det offentlige helsevesenet på, og det har en alvorlig prinsipiell side som vi er nødt til å diskutere.

Han mener det er en fallitterklæring mot velferdssystemet å overlate finansieringen av helsevesenet til pengesterke.

– Helsevesenet er en multimilliardindustri, som samfunnet og politikerne skal ha kontroll på, ikke private sponsorer. For det er ikke bare snille gaver, sier han.

Gilbert trekker paralleller til diskusjonen som har vært rundt tette bånd mellom leger og legemiddelindustrien: – På det området er det innført et regelverk, nettopp fordi forskning har vist at, ja, there is no free lunch!

– Men kan du forstå at det er kjærkomment for en sykehusdirektør med trang økonomi når det kommer et tilbud om dyrt og nødvendig utstyr, uten føringer?

– Jeg kan forstå at det er fristende å bruke næringslivets midler til livsviktig utstyr. Men det er regjeringens oppgave å sørge for at sykehusene har tilstrekkelig budsjett. Norske sykehus skal være fullfinansiert gjennom det offentlige og ikke avhengig av rike onkler, sier Gilbert. n ØVRIGE KILDER: NRK.NO, DN.NO

PET CT- og MR-scannerne Trond Mohn har donert til sykehus rundt omkring, er alle levert av Siemens, det liker konkurrentene dårlig. Så dårlig at en av dem har engasjert advokat, skriver Dagbladet.

Konkurrenten mener det kan være brudd på loven om offentlige anskaffelser.

Sykehusdirektør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital bekrefter at de har mottatt et brev fra et advokatfirma på vegne av en ikke navngitt Siemens-konkurrent. De ber sykehuset svare på hvordan de vurderer PET MR-gaven fra Mohn med tanke på anbudsreglene, og varsler at det kan være aktuelt å bringe spørsmålet inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

– Våre jurister ser på saken, og vi vurderer nå hva vi skal svare innen 1. juni, sier Kvernmo.

Han sier det ikke er noen uenighet rundt hvorvidt det er lov å motta private gaver. Men konkurrenten reagerer på at de ikke er kjent med at det har vært noen anbudsrunde før maskinen var på plass.

– De stiller dessuten spørsmål om hvorvidt det at man automatisk binder seg opp i vedlikeholdavtaler med samme leverandør over lang tid, kan være brudd på anbudsreglene, sier Kvernmo.

Rødt-politiker og UNN-lege Mads Gilbert synes spørsmålene fra konkurrenten er relevante: – Når man mottar slike gaver, ser man tvers gjennom regelverk og lover som skal sikre politisk kontroll, og jeg har full forståelse for de konkurrentene som kritiserer denne praksisen, sier han.

Det har ikke lyktes Hold Pusten å få noen kommentar fra Trond Mohn selv, men ifølge Dagbladet reagerer han med overraskelse på brevet: – Er de vel bevarte disse juristene? Jeg synes de burde skamme seg, sier han til avisen.

Hva mener du?

Hold Pusten vil gjerne høre din mening om sykehusgavene. På www.holdpusten.no kan du legge inn kommentarer.

7

ULTRALYD

Stortrives med nytt En radiograf og åtte sykepleiere utgjorde første kull som tok utdannelse i hjerte ultralyd. Nå gjennomfører Lill Merete Skretteberg egne undersøkelser på Rikshospitalet, og stortrives med de nye oppgavene.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Hun er trolig den eneste norske radiografen som gjennomfører selvstendige ultralydundersøkelser av hjerter, og lager beskrivelser.

– Ultralyd er en fantastisk måte å undersøke hjertet på. Man får svært god oversikt. I en standard undersøkelse er det mange mål som skal tas, og noteres. Hver undersøkelse tar derfor rundt en halv time, forteller Skretteberg.

Hun har lang fartstid fra OUS/ Rikshospitalet, og ble overført fra radiologisk avdeling til hjertemedisinske avdeling ved omorganiseringen i 2000. Dette var et lykketreff på flere måter. Blant annet gjorde det henne kvalifisert da den nye videreutdannelsen i hjerte ultralyd ble startet.

Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar • Et nettbasert deltidsstudium fra radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag • Består av nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier.

• To samlinger a tre-fire dager i Trondheim pr. semester.

• Gir 60 studiepoeng • Normert studietid: To år • Målgruppe: Radiografer, sykepleiere og andre med interesse for ultralyd.

• Opptakskrav: Fullført utdanning på bachelornivå, og avtale om praksis og oppfølging/veiledning i en hjertemedisinsk avdeling.

• Hovedemner: 1: Basal ultralyd, teori 15 sp 2: Anatomi og metodikk, teori 10 sp og praksis 5 sp 3: Patologi og bildefremstilling, teori 5 sp og praksis 10 sp 4: Avanserte teknikker m/fordypningsoppgave, teori 5 sp og praksis10 sp Neste studiestart: 8. januar 2013 Søknadsfrist: 1. oktober 2012

8

Flow og lekkasjer Skretteberg viser Hold Pusten ulike lagrede undersøkelser, og demonstrerer hvordan alle dimensjoner av hjertemuskelen blir grundig sjekket. Flow, lekkasjer, trange og tette klaffer blir registrert. Flowkurver brukes for å måle blodets hastighet på visse punkter. Rundt 1 m/s er det normale, men ultralyd kan avsløre opptil 3-4 m/s når en av de fire klaffene er trange.

– Vi er ute etter å måle trykkforholdene i hjertet, og si noe om hemadynamikken, forteller Skretteberg. Det normale er å foreta en standardundersøkelse med alle mål. Da har man et godt grunnlag for å sammenlikne neste gang pasienten er inne for på følge opp klaffeinsuffisienser, infarktskader, hjerteflimmer eller lignende.

– Støtte fra ledelsen På de fleste norske sykehus er det leger som står for denne type undersøkelser. På Rikshospitalet har man tradisjon for også å bruke ekkoteknikere, med bakgrunn som ingeniør eller og fysiolog. Dette frigjør legetid til forskning, avanserte undersøkelser og akutte tilfeller.

– Det åpnet seg en mulighet for meg da de skulle rekruttere flere teknikere til oppgaven.

Siden ultralyd kan være tungt for skuldrene, ønsket man å ansette fagfolk som kunne veksle mellom ulike oppgaver. Jeg er veldig glad for at ledelsen også tenkte på radiografgruppen, sier Skretteberg.

Hun veksler nå mellom radiograf angiovakt et døgn i uken, tre dager på ekko og helgeturnus.

Praktiserer på angio – Jeg synes det er en fordel å være begge steder.

Avvekslingen er bra, og i tillegg får jeg brukt det nye jeg har lært, begge steder, forteller hun.

Skrettebergs oppgaver på angiografilaben er først og fremst de tradisjonelle; å dekke og

Ekkotekniker: – Jeg har lært utrolig mye nytt i studiet, og jeg lærer på jobben hver eneste dag, sier Lill Merete Skretteberg, som nå kan kalle seg ekkotekniker. Hun har svært glad for at ledelsen støttet henne i å videreutdanne seg.

assistere, pluss ta bilder underveis. Siden avdelingen nå har fått et håndholdt ultralydapparat på størrelse med en mobiltelefon, kan hun i tillegg assistere med dette.

– Det kan brukes mens vi behandler et akutt infarkt, for å få informasjon om tilstanden akkurat i øyeblikket, forteller hun.

Får et totaltbilde – Det har vært utrolig gøy å lære så mye nytt om hjerte. Jeg har jobbet med kranseårene i

Hold Pusten nr. 5 / 2012

ansvar

mange år, men nå får jeg det totale bildet gjennom ultralyd, sier hun.

Skrettebergs nærmeste leder, overlege Svend Aakhus, oppmuntret henne til å søke videreutdannelsen som han selv var med på å dra i gang.

Høgskolen i Sør-Trøndelag startet det nettbaserte studiet for ekkoteknikere i januar 2011, og tok inn studenter fra hele Norge, Danmark og Færøyene. Åtte av de ni studentene var sykepleiere.

Viktig å variere: Det kan være fysisk tungt å gjøre mange ultralydundersøkelser, spesielt hvis pasienten er stor. Det gjelder å finne en god arbeidsstilling, og ha varierte arbeidsoppgaver. Her stiller en kollega opp som forsøksperson.

Hold Pusten nr. 5 / 2012

9

ULTRALYD

Ekkokardiografi • Ekkokardiografi er undersøkelse av hjertet med ultralyd.

• Kan være diagnostisk, eller for å veilede terapeutiske intervensjoner.

• Kalles i dagligtale på sykehus ofte ekko-Doppler, ekko for det todimensjonale strukturbildet, og Doppler for hastighetsmålingene.

• Fordeler med metoden: Ufarlig, rask, gir dynamisk informasjon om hjertet, og relativt billig.

• Ulemper: Svært operatøravhengig og krever stor erfaring og ekspertise av brukere. Akustiske egenskaper ved forskjellige typer vev og indre organer legger begrensninger på fra hvilke avstander og vinkler hjertet kan betraktes og hvilke bilder som kan framstilles.

• Den som skal undersøkes, ligger på rygg, i sideleie, eller mer eller mindre sittende.

Proben holdes mot brystveggen, i halsgropa (jugulum) eller rett under ribbeina.

• Hjertets venstre hovedkammer (ventrikkel), forkamrene (atrier) og klaffene mellom forkammer og hovedkammer sees bra. I tillegg sees klaffen ut av venstre hovedkammer og skilleveggen mellom hovedkamrene godt. Høyre hovedkammer, klaffen ut av denne og skilleveggen mellom forkamrene kan i praksis kun vurderes hos barn. En kan også vurdere eventuelle væskeansamlinger i hjerteposen (perikard). Deler av hovedpulsåren (aorta) og lungepulsåren kan også til en viss grad vurderes hos barn.

KILDE: WIKIPEDIA

10

Referanse: Rundt 70 opptak er ikke uvanlig når et hjerte skal undersøkes grundig. Lill Merete Skretteberg lager en midlertidig beskrivelse, der hun registrerer sin oppfatning av de fire klaffene aorta, pulm, mitral og tricus. Hjelpekortet med referanseverdier er alltid på plass.

Et av opptakskravene var å ha skriftlig avtale med en kardiologisk avdeling om veiledet praksis og mulighet til å trene. Alle som ble tatt opp i det første kullet, var ansatt på en kardiologisk avdeling. Det er det ikke så mange radiografer som er.

– Så vidt jeg vet er det bare Ullevål og Rikshospitalet som har det pr. i dag, sier Skretteberg. En av hennes radiografkolleger planlegger nå å bli med i neste kull.

Måtte over en kneik Med to års videreutdannelse ved siden av full jobb, turnus og barn, inkludert pensumlesing, oppgaver og to samlinger pr. semester, har det vært et krevende studieløp. Likevel er det en tid Skretteberg ikke ville vært foruten.

– Høyskolen har gjort en fantastisk jobb

med å legge opp studiet. Vi har hatt gode forelesere hele veien, og egne maskiner å trene oss på. Den siste samlingen var på Aker, hvor vi lærte om kar. Det var veldig bra, for å få bedre forståelse for det store bildet. Selv om jeg ikke kommer til å jobbe så mye med kar, er det viktig å kunne nok om hjertets trykkforhold totalt sett. Etter utdannelsen skal vi ligge på legenivå innen dette temaet, sier Skretteberg.

Hun beskriver det som spennende, men utfordrende å lære om hemodynamikk.

– Jeg brukte mye tid på å se på ekkoundersøkelser, studere flowkurver, og forsøke å forstå hvordan de fremkommer. Det er mye fysikk, og lydbølgene i et ekko oppfører seg helt annerledes enn røntgenstråler, så det var mye nytt – særlig siden jeg ikke hadde hatt fysikk før. Det var litt vanskelig, før jeg kom

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Mini-apparat: På angiografilaben brukes det håndholdte ultralydapparatet VScan fra GE ofte ved akutte infarkter.

over kneika. I tillegg måtte jeg frigjøre meg fra det jeg kunne om røntgen, sier hun.

Kjenne sin begrensning Noen måneder før siste avsluttende eksamen føler ekkoteknikeren seg langt fra fullbefaren.

– Det tar lang tid å bli god i dette. Ultralyd av hjerte er en dynamisk undersøkelse, og man må være litt fingerferdig for å få det bra til.

Det er viktig å vite din egen begrensning, og søke andres kompetanse når det er nødvendig.

Du må si fra de gangene du ikke har fått målt, sier Skretteberg.

Hun har bare møtt positive reaksjoner på at hun foretar egne ultralydundersøkelser

Hold Pusten nr. 5 / 2012

på OUS/Rikshospitalet.

– Her på avdelingen får vi mulighet til å utvikle oss, og man møter ikke motstand mot dette. Tvert imot; Jeg har bare fått positive reaksjoner, og får alltid hjelp når jeg spør noen om hjelp. Alle er velvillige. Det er et veldig bra arbeidssted. n

Bilder på www.holdpusten.no Har du lyst å se hjerte ultralyud-bilder? Gå til www.holdpusten.no, under Faglig, så finner du det.

Hjerteklaffer Hjertet består av to forskjellige typer klaffer, seilklaffer og halvmåneklaffer. Mellom hjertets forkammere og hjertekammere ligger seilklaffene. Seilklaffen mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer heter tricuspidalklaffen, og seilklaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer kalles bicuspidalklaffen (også kalt mitralklaffen).

Halvmåneklaffer finner vi i overgangen mellom hjertekamrene og arteriene. Mellom høyre hjertekammer og arteria pulmonalis finnes pulmonalklaffen, og mellom venstre hjertekammer og aorta finnes aortaklaffen.

Funksjonen til hjerteklaffene er å styre blodstrømmens retning i hjertet.

KILDE: WIKIPEDIA

11

g Detektor 43 x 43 cm g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

KOMPETANSE

Fakta om studiene Mer realfag: – Realfagene bør styrkes blant norske radiografer, så vi håper på flere søkere både til «Medisinsk bruk av stråling» og masterprogrammet i biomedisin, forteller instituttleder Agnes Vinorum (t.v) og 1. amanuensis Toril Tefre.

«Medisinsk bruk av stråling» gir 10 studiepoeng, og går over syv uker.

Emnet legger hovedvekt på ioniserende stråling, men også effekter og bruk av optisk og infrarød stråling. Med utgangspunkt i biologiske effekter, faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling innenfor biomedisin fokuseres det også på de etiske utfordringene for individ og samfunn.

Masterstudiet i biomedisin går over to år på heltid, men tilbys også på deltid.

Les mer på www.hioa.no

Utsatt søknadsfrist på HiOA Høyskolen i Oslo og Akershus har utsatt søknadsfristen til emnet «Medisinsk bruk av stråling» til 1. september, for å få med flere søkere.

Emnet tilbys som en del av masterstudiet i biomedisin, men kan også tas som enkeltemne. Radiografer og stråleterapeuter som er interessert i å lære mer, kan dermed begynne med et enkeltemne, og deretter vurdere om de vil bygge videre til en komplett mastergrad.

– Masterstudiet har nesten 100 søkere, og det er bra, forteller leder av Institutt for helsefag, Agnes Vinorum. Søkerne kommer både fra Norge og utlandet, og de har ulik bakgrunn; bioingeniører, ingeniører og radiografer.

HiOA har satt av ressurser til 20 heltids- og 10 deltidsplasser. Så langt har de ikke vært fylt

opp, fordi en del søkere ikke oppfyller kravet om C i gjennomsnittlig karakter. Andre trekker søknaden før start.

– 24 blir uteksaminert til sommeren, forteller Toril Tefre. Hun er 1. amanuensis ved Institutt for farmasi og biomedisin, og koordinator for masterprogrammet som er et samarbeidsprosjekt mellom de to instituttene.

Pr. i dag er det ikke mulig å lempe på de formelle kravene, men etter hvert håper de to å kunne trekke inn realkompetanse i vurderingen, for ikke å måtte avvise godt motiverte søkere som trolig kunne fullført studiet med glans.

Emnet «Medisinsk bruk av stråling» har

vært tilbudt før, men ikke startet opp på grunn av for få søkere. Nå håper høyskolen å få det i gang til høsten, som en del av masterstudiet eller som et enkeltemne med utsatt søknadsfrist.

Siden faget krever en del realfag, tilbys det fra i år forkurs for radiografer som vil styrke grunnkunnskapene sine før de for eksempel skal ta ”Molekylær cellebiologi”. Både Vinorum og Tefre mener radiografer flest vil klare dette, etter å ha kommet over den første kneika.

Til våren ønsker man å tilby nok et nytt fag rettet mot radiografer: Molekylær bildediagnostikk. Målet er å lage et fremtidsrettet studium som tar opp det aller nyeste innen radiologiens verden. n

Første kull ut Første kull er i ferd med å avslutte studiet «Videreutdanning i nukleærmedisin».

TEKST OG FOTO: KRISTIN NÆSS

I henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling 29.10.2010 § 45 må ansatte ha faglig utdanning på bachelornivå i radiografi, bioingeniørfag eller lignende videreutdanning på høyskole- og/eller universitetsnivå. I tillegg kreves minst 15 studiepåeng videreutdanning i nukleærmedisin og strålevern for å kunne betjene nukleærmedisinsk apperatur.

Det er en økende andel radiografer på nukleærmedisinske avdelinger, og avdelingene flyttes over fra laboratorie til radiologiske seksjoner. I vårt kull er det 16 radiografer, og fire bioingenører.

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Foran f.v.: Marit Moen, Kristin Næss, Gunhild Knutsen, Unni Stensrud Hansen, Tone Marie Bergstrøm og Bernt Jacobsen. Andre rekke f.v.: Shoris Ostadi, Charlotte Bøhler Wilhelmsen, Anine Haug, Mie Molin Lafjell, Jostein Frid og Geir Espen Abell. Bak f.v.: Rune Bilkø, Håvard Stenbekk Giltvedt, Anne Marit Bøstrand, Elin Thoresen, Turid Øyum, Alvhild Tørnes og Else Marie Svinås. Thomas Edøy var ikke til stede da bildet ble tatt.

13

KOMPETANSE

Mastergrad ved Anglia Ruskin Anglia Ruskin University i Storbritannia har i flere år tilbudt en mastergrad for radiografer via fjernstudium.

Så langt har 75 studenter tatt mastergrad ved denne utdanningen, hvorav syv fra Norge (fire i MR og tre i CT).

Utdanningsløpet er forandret de siste årene, men målet med utdanningen er fortsatt det samme, en post.grad i MR. Denne artikkelen beskriver primært det forløpet Svein Are Vatnehol og Endre Førde gjennomførte.

Les mer om Anglia Ruskin University og deres tilbud på www.anglia.ac.uk

14

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Veien til en master i MR – Utdanningen har gjort meg mye sterkere i faget, og jeg er overbevist om at den har gjort meg mer ettertraktet i fagmiljøet.

TEKST: SVEIN ARE VATNEHOL FOTO: ANDREA DANTI /FOTOLIA, PRIVAT

tung modul å komme gjennom siden den kan virke som «litt ved siden av» hva en egentlig ønsker å lære.

Onsdag 12. oktober kl.15.00 sto to nordmenn blant flere hundre spente avgangselever og ventet på å få registrert seg. Endre Førde og jeg var to av tre elever ved Anglia Ruskin University som skulle få vår Msc i MRI. Denne dagen markerte slutten på en tre år lang reise.

Større forståelse Reisen begynte i september 2008, da 23 elever begynte på masterutdanningen.

Det første halvåret bestod av to moduler; ARHP : «Applied Research in Health Practice». Dette er en modul hvor studentene blir trent i fremgangsmåter ved forskning i helsevesenet, bruken av etiske komiteer, kildekritikk, forskningsmetoder, og etiske problemstillinger med det å forske i en praktisk helsesetting.

Verdien av å ha dette faget tidlig i studiet er klar, da egenskapene man tilegner seg her i form av skriveteknikker, kildekritikk, og forståelse av akademiske prosesser er viktig i de senere modulene. Imidlertid kan dette være en

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Kritisk evaluering Modul 2 var en modul kalt SP-MRI «Scientific Principles of MRI». For studenter som har vært borte i HiST sin videreutdanning i MR kan dette virke som kjent stoff. Her ble de vitenskapelige prinsippene i MR studert, både i form av fysisk bakgrunn, utstyr, MR-teknikker, protokoll, optimalisering og parameter gjennomgått.

Dette faget forsterket vår evne til kritisk å evaluere våre protokoller og bidra til optimaliseringsprosessen.

Ved utgangen av første semester sluttet de første elevene ved utdanningen.

Tung oppgave Semester 2-4 var dominert av tre moduler som heter clinical applications. Hvert halvår ble nevro, muskel-skjelett og generell gjennomgått. Eksamensformen her var at det skulle lages en «Evidence Portfolio», som skulle vise vår kompetanse innenfor protokollvalg og -oppbygging, normal og abnormal anatomi i området, fysikken bak bildene våre, samt en modulspesifikk oppgave av typen: sikkerhet, pasientens evne til å fullføre en undersøkelse, og vedlikehold av utstyr. Disse oppgavene kunne bli ganske store og tunge siden det ikke var begrensing på ord, og den tyngste «bunken med papir» som jeg leverte inn var på 1.97 kg.

Jeg antar at det er uvanlig å måle lengden på en oppgave i antall kilo, men blir den stor

15

KOMPETANSE

Før: To glade og stolte graduanter før sermonien. F.v. Endre Førde og

Etter: Etter sermonien med læreren Jon Svensson. F.v. Svein Are

Svein Are Vatnehol.

Vatnehol og Endre Førde.

nok er dette den beste måten å gjøre det på.

Da dette er et ekstremt stort dokument, ble det også skrevet en «learning commentary» på 8000 ord hvor vi skulle argumentere over hvorfor «evidence portfolio» beviste at vi hadde oppnådd den kompetansen som var aktuell for det semesteret. Det at oppgaven ble todelt på denne måten gjorde at den var både bevisbasert, altså at alle påstander er forankret i faglige publisert og anerkjent litteratur, og samtidig tvinges studenten til å reflektere grundig over arbeidet man har gjort slik at man forhåpentligvis unngår store dokumenter som ikke viser læringsutbytte.

Vurderte DWI Siste året av utdanningen, altså semester 5-6 var tilrettelagt for masteroppgaven. En oppgave skulle skrives, og om de tre siste årene var bortkastet eller ikke, ble definert av 8000 ord som skulle skrives i løpet av syv måneder.

Jeg valgte å skrive om bruken av DWI ved bryst- og prostatakreft. Her ble det analysert og vurdert hvor godt diffusjon fungerer som teknikk sammenliknet med andre tilgjengelige teknikker. Dette gjaldt både i å finne og å karakterisere kreft i disse organene, se etter metastaser og evaluering/predikasjon av behandling. Konklusjon var egentlig ganske enkelt, at diffusjon er en veldig lovende teknikk som bør bli testet mer.

Master of Science MRI Klokken 17.00 i Cambridge sitter vi i Cambridge Corn exchange og venter på at den akademiske prosesjonen skal gå gjennom salen for å markere starten på seremonien.

Først bæres skolens to septer inn, og det er åpnings- og velkomsttaler. Deretter marsjerer

16

Endre og jeg over gulvet og håndhilser på «vice chansler» før vi går ned fra scenen, med et blått rør og pins i skolens farger. Dette er symbolet på at vi har fullført vår master, og nå kan titulere oss som Master of Science MRI.

Mer ettertraktet Jeg er i dag overbevist om at utdanningen har gjort meg mer ettertraktet og gjør at jeg stiller sterkere i ett fagmiljø som tidvis dessverre er preget av vanskeligheter med å få jobb. På generelt grunnlag er det gledelig å se at antall radiografer med mastergrad øker, men dessverre er det ikke mange pr. dags dato som har modulspesifikke mastere.

Den personlige og faglige utviklingen man får gjennom et slikt studium er høy, og man går fra å være «litt over gjennomsnittet» interessert til å sitte med en sterk faglig tyngde innenfor sitt felt. Mange radiografer har en stor kompetanse opparbeidet gjennom flere år av aktivt arbeid, men det å kunne titulere seg som «Msc» gjør at man har ett formelt kompetansebevis.

Det kan ikke nektes for at dagens samfunn har et økende krav til nettopp slike formelle beviser.

Vinn-vinn-situasjon Siden man gjennom studiet har blitt godt drillet i kildekritikk og evnen til å søke opp egen informasjon, utvikler man en økt evne til å aktivt delta i tverrfaglige diskusjoner og på den måten støtte opp den faglige utviklingen på arbeidsstedet. Den økte faglige dyktigheten gjør også at man føler seg tryggere på sine egne evner, og vil derfor hjelpe med på å fjerne den vegringen mange har for å bidra med forelesninger og internundervisning. Kort og godt

er en master en vinn-vinn-situasjon for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Viktig med gode kolleger Jeg tok min master samtidig som jeg jobbet fult ved Sunnmøre MR-Klinikk AS i Ålesund. Her jobbet jeg under ledelsen av Kjell Inge Gjesdal som også fungerte som min veileder. I dag jobber jeg ved Intervensjonssenteret i Oslo. Jeg valgte å jobbe fullt ved siden av studiene, noe som medførte ett snitt på oppimot 120 prosent stilling, medregnet overtid. Det førte selvsagt til at det ble det lite tid til fritidsaktiviteter.

Ett råd til fremtidige studenter er å passe på at de får en kontraktfestet en viss reduksjon i stilling. En studiedag i uka vil hjelpe til at man klarer å ha ett vist sosialt liv ved siden av. Men selv med dette bør man forvente å tilbringe mange netter med å jobbe uten søvn og med lite mat før en ny arbeidsdag banker på døra. I slike situasjoner er det godt å ha gode venner og kollegaer som godtar å vente til en har ledig tid og ikke maser.

Vil lære enda mer Rent faglig er det viktig å kjøre på for fullt fra første dag og ikke stanse før en når målet. Det er utrolig lett å «skulle ta det igjen neste uke», men man klarer det aldri.

Jeg vil også råde potensielle søkere til å motivere kollegaer til å søke, studiet krever mye og det å ha noen som en kan klage til og backe en opp er gull vært.

Utdanningen har gjort meg mye sterkere i faget, og gitt meg en evne til å aktivt kunne delta i tunge faglige diskusjoner. Jeg merker også at mitt eksisterende læreønske ble sterkt forsterket, og jeg leser fortsatt faglitteratur jevnlig lest for å lære enda mer. n

Hold Pusten nr. 5 / 2012

BESKRIVENDE RADIOGRAFER

Dansk doktorgrad om beskrivende radiografer Danmark har fått sin første radiograffaglige Ph.d. Dermed er en milepæl i profesjonsutviklingen passert.

Avhandlingens tema har fått stor oppmerksomhet.

TEKST OG FOTO: TROELS JEPPESEN, RADIOGRAF RÅDET

Fremmøtet var stort da Carsten Lauridsen 29. mars kastet seg ut i en gjennomgang av sin Ph.d.-studie og arbeidet med å bygge opp en forsøksutdannelse som skulle kvalifisere utvalgte radiografer til å beskrive og identifisere kreft i colon.

Avhandlingen «A comparison of the Diagnostic Performance in CT-Colonography interpreted by experienced Radiologists and trained Radiographers» konkluderer med at det kan påvises at radiografer med et halvt års sertifisert videreutdannelse kan bli like gode som leger til å oppdage tykktarmskreft på CT-scanninger.

Dermed kan videreutdanning av radiografer sikre større kapasitet på kreftbehandlingsområdet.

Kan beskrive: Radiografer med videreutdannelse kan bli like gode som leger til å oppdage tykktarmskreft på CT-scanninger, viser Carsten Lauridsens doktorgradsavhandling.

Mangel på radiologer Hvert år dør 2000 dansker av tykktarmskreft.

Fra 2014 vil derfor alle dansker mellom 50 og 74 år få tilbud om screening for tykktarmskreft. Dette er en god nyhet i kampen mot kreft, men samtidig en stor utfordring for helsevesenet, ettersom det er mangel på radiologer.

Carsten Lauridsen underviser til daglig ved radiografutdannelsen på Professionshøjskolen Metropol.

Som ledd i forskningsprosjektet har han utviklet en videreutdannelse i beskrivelse af CT-scanninger av tykktarmen, som fire radiografer har gjennomført. Deretter har radiografene og to erfarne radiologer analysert de samme bildene av en rekke pasienter. Den såkalte «diagnostiske nøyaktighet» viste seg å være lik for begge grupper.

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Innført på Herlev Hospital Herlev Hospital har som første danske sykehus innført en praksis der sertifiserte radiografer deltar i analyse av CT-bilder.

– Analyse av CT-scanninger av tykktarmen er tidkrevende, og krever stor faglig ekspertise.

I forhold til den kommende screening for kreft i tykktarmen, hvor det vil komme et økt antall CT- scanninger, og i forhold til manglen på radiologer, vil radiografer, som kan analysere CT-scanninger av tykktarmen, bli etterspurt.

En kombinasjon av både en radiolog og en radiograf som analyserer bildene, kan ytterligere løfte kvaliteten på beskrivelsene, sier Bo Holm Andersen på Herlev Hospital, en av de sertifiserte radiografene.

– Bør ha standarder Lauridsens doktorgradsarbeid viste også viktigheten av ensartede forberedelser før CT-scanning.

Hans undersøkelser viste at det er avgjørende med grundige forberedelser; utrensning og tangering, og at man skal være særlig omhyggelig når tarmene fylles med luft.

– Det finnes ingen internasjonal standard for optimal forberedelse av pasienter som skal ta CT-undersøkelse av colon, sa Lauridsen.

– Derfor er det mitt håp at ved de forestående screeninger av colon også utarbeides noen ensartede nasjonale standarder for hvordan pasientene skal forberedes, konkluderte han. n

17

KRONIKK

Bjørn Hofmann (47) er professor i medisinsk etikk ved Høgskolen i Gjøvik og ved Universitetet i Oslo. Han forsker og underviser innen fagområdene medisinsk etikk, helsefaglig vitenskapsteori, teknologiteori og medisinsk filosofi (sykdomsbegrepet).

Fra røntgensøster og De fleste fremtidsscenarier har to ting felles: De fremskriver nåtidens trender, og de tar feil! Selv om mine fremtidsscenarier ikke skulle ekstrapolere nåtiden, håper jeg at jeg tar feil.

Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De første bidragsyterne var Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli og Gaute Hagen. Ønsker du å kommentere saken, eller bare lese de andre kronikkene? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

18

Fremtiden: Økende kunnskap og økt selvbestemmelse gjør at pasientene forlanger flere og mer spesifikke undersøkelser. Fordi radiologer og radiografer ukritisk etterkommer pasienters ønsker og behov i stort omfang, øker antall falsk negative og falsk positive undersøkelsessvar kraftig.

På grunn av en rivende teknologisk utviklig holder troen på bildediagnostikk seg i befolkningen, men tilliten til tolkningskompetansen synker betydelig. Samtidig får den økende feildiagnostikk (på grunn av lavere praksisprevalens) alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Pasientene går til sak fordi de er blitt unødig engstelige, overbehandlet, eller fordi sykdommen ikke er blitt oppdaget.

Man får med dette tryggere og mer ansvarsfri diagnostikk. Radiografutdanningene retter seg inn mot markedsføring av diagnoseautomatene, og radiologene blir reiseveiledere for pasientenes videre diagnostiske odysseer.

Behovene for begge yrkesgruppene er økende, men det tar ikke av før det etableres spesifikke autorisasjoner og de endrer navn til henholdsvis diagnosauruser og odyssevister.

Diagnoseautomatene finnes i stort antall.

Etter at HealthShop-kjedene overtok alle McDonalds-utsalgene, er de blitt godt synlige på en lang rekke sentrale steder. Det er vanlig å ta en iCMPT på vei til torsdagschampagnen.

Hendige Apper gjør det spennende å vandre rundt i hverandres kropp, og alarmer varsler om uheldig utvikling og potensiell patologi.

Diagnoseautomater I tråd med en enorm utvikling innen AI-basert diagnosestøtte, har man fått avanserte diagnoseautomater, der pasienter kan legge inn ønsket undersøkt kroppsdel, eventuelle mistanker om sykdom.

«What you see is what there is» Betydelige forbedringer i diagnostisk nøyaktighet for bildedannende teknikker, som funksjonell genMRi, følges av en kraftig reduksjon av antall obduksjoner. Det fører til avvikling av patologiavdelinger. Bildediagnostikk blir

Hold Pusten nr. 5 / 2012

«Etter at HealthShop-kjedene overtok alle McDonalds-utsalgene, er de blitt godt synlige på en lang rekke sentrale steder. Det er vanlig å ta en iCMPT på vei til torsdagschampagnen»

radiobroder til patovisiologer gullstandarden (slik som beskrevet i Roar Pedersens kronikk i Hold Pusten nr. 1/12).

Sykdommens fasit blir synlig på skjermen.

Det som ikke kan vises, finnes ikke. Dette gir økt sikkerhet. Samtidig er det mange personer som effektivt blir vist bort fra helsevesenet.

Deres plager skyldes ikke primærfysiologiske faktorer og kan ikke behandles i helsevesenet. Siden diagnostikken er bildebasert, behandlingen bildeveiledet, og vurderingen av behandlingseffekten er bildebasert, øker effektiviteten. Antall pasienter og antall behandlinger reduseres kraftig. Fremstående fagfolk ler overbærende av tidligere tiders usikre diagnostikk med tilhørende unødvendige undersøkelser og nytteløse behandling. Nå har man en diagnostisk nøyaktighet på 100% og en suksessrate på intervensjonene på 92% i gjennomsnitt. Suksessraten for behandling av plager som ikke er verifisert med bildediagnostikk ligger på 3%. Radiologer og radiografer er for lengst erstattet med patovisiologer,

som tidlig passerte nevrokirurger i status og prestisje.

Totaldiagnostikk På 1980-tallet kom de første EEG-studiene som viste at det var betydelig hjerneaktivitet forut for selv enkle beslutninger (Libet). På 2000-tallet kom flere fMRI-studier som viste at bevisstheten om menneskers beslutninger kommer lenge etter at beslutningene er tatt i hjernen (Haynes med fler).

På tross av skepsis i begynnelsen, fikk disse studiene stor gjennomslagskraft ettersom mer sofistikerte teknikker bekreftet resultatene: Menneskers beslutninger er gitt før bevisstheten om dem, med andre ord, mennesker har ikke fri vilje.

Det fikk store konsekvenser for en rekke områder i samfunnet, deriblant rettssystemet og helsevesenet. Kombinasjonen av fMRI og helgenomsekvensering gjorde det, sammen med avansert bioinformatikk, mulig å forutse

«Fremstående fagfolk ler overbærende av tidligere tiders usikre diagnostikk med tilhørende unødvendige undersøkelser og nytteløse behandling» Hold Pusten nr. 5 / 2012

så vel personers sykdom som atferd. Ut fra nyfødtscreening kunne man dele inn befolkningen i egnede grupper (α,β,γ,δ og ɛ) som hadde behov for spesifikk skolering, helsefaglig oppfølging eller institusjonalisering. Jevnlig oppfølging kunne forutse sykdom og helsefarlig atferd, slik at begge kunne unngås.

Tidligere profesjoner innen bildediagnostikk, slik som radiografer og radiologer, ble tidlig erstattet med somatologer og akrasiologer (fra gresk akrasia, viljessvakhet). Ikke uventet fikk disse betydelig makt, blant annet gjennom sin rolle som byråkrater i det store Helsejusdepartementet og eksperter i Helseovervåkingsdepartementet. n For å berolige leseren kan det være nyttig å vite at forfatteren spådde CTens sikre død på 1990-tallet, før spiralCTen sørget for en grundig gjennoppliving og revitalisering.

Han har med andre ord tatt fullstendig feil før, slik at det ikke bare er hans håp, men også hans tidligere manglende spådomsegenskaper, som skulle tilsi at han også denne gang tar grundig feil.

Likevel kan det tenkes at fremtidsscenariene gir grunn til etteranke.

For hvordan fremtiden blir, er jo opp til oss – eller?

19

MIN ARBEIDSPLASS

Nøkkelavdeling: Noen av radiografene en tidlig fredags morgen på Haukeland.

Haukeland Universitetssykehus Min arbeidsplass er Radiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, som er 100 år i år. Avdelingen er en nøkkelavdeling på sykehuset. De fleste pasienter som blir innlagt i somatiske avdelinger blir undersøkt på vår arbeidsplass.

TEKST OG FOTO: BEATHE TOLLEFSEN

Antall radiografstillinger ved avdelingen er 104 og fordeler seg slik: Seksjon for generell radiografi og barn: 32,6 Seksjon for CT/ Intervensjon: 16,95/ 10,5 Seksjon for MR: 21 Mammografisenteret: 14,5 Senter for Nukleærmedisin/ PET: 13 Kysthospitalet i Hagevik: 5,1 Totalt antall radiografstillinger: 113,65 I tillegg har vi i vår avdeling fem hjelpepleierstillinger, 31 merkantile, 16 leger under utdanning, 39 overleger, 9 ledere/ stabspersonell, tre forskere, en farmasøyt og tre radiokjemikere.

20

Vi har både nyutdannede, unge radiografer og erfarne, voksne radiografer i avdelingen vår og en god fordeling mellom kvinner og menn. Dette bidrar til et godt og sammensatt arbeidsmiljø.

Lokalisering Hovedaktiviteten skjer i vår avdeling i Sentralblokkens 1. etasje, i tillegg til MRvirksomhet i underetasjen i Sentralblokken.

Brystdiagnostisk senter (mammografi) er lokalisert i underetasjen i Hudbygget og Senter for Nukleærmedisin/PET er plassert i Parkbyggets 1. etasje. I tillegg har vi en barneradiologisk enhet i 1.etg. på Barneklinikken, virksomhet

på Kysthospitalet Hagavik og flere mobile apparater på kliniske avdelinger på sykehuset, og en CT til caput-undersøkelser er plassert på intensivavdelingen.

Seksjon for generell/ barn Flere radiografer tar videreutdanning, både innen veiledningspedagogikk og medisinsk digital bildebehandling, to er i startgropen på en Master og vi opplever en stor interesse for fag på seksjonen. Radiografene på seksjonen holder et høyt faglig nivå og vi har en god sammensatt radiografgruppe med en fin miks av erfarne og forholdsvis nyutdannede.

Vi har mange «utfordrende» prosedyrer (eksterne/ ringfiksasjoner, ulike proteser, traumer etc.) hvor radiografene kontinuerlig må tenke kreativt og «utenfor boksen».

Dette bidrar til at de blir dyktige i faget sitt.

Radiografene ved Seksjon for generell røntgen rullerer mellom skjelettlab, thoraxlab, gjennomlysningslab, ØH-lab og traume/ stuerøntgen. Vi yter service til sykehuset hele døgnet,

Hold Pusten nr. 5 / 2012

og hofteleddsdysplasier. Det er nært samarbeid med hovedrøntgenavdelingen særlig innen nevroradiologi, intervensjon og nukleærmedisin/PET. Vi utfører undersøkelser av alle organsystem, og legger stor vekt på integrert bildediagnostikk, dvs. at riktig metode blir brukt på riktig problemstilling til riktig tid- og til lavest mulig kostnad for samfunnet. Seksjonen har i løpet av de siste 20 år etablert et omfattende internasjonalt samarbeid, blant annet med Great Ormond Street Hospital i London, og Karolinska Sjukhuset i Stockholm.

På «barnerøntgen» er det et godt samarbeid mellom radiografer, leger og merkantile, og arbeidsmiljøet er veldig godt. Radiografene ved seksjonen er faglig oppdaterte og holder stadig innlegg ved konferanser/kongresser/kurs både i Norge og i utlandet. Vi har fem kvinnelige og en mannlig radiograf ved seksjonen og har drift kun på dagtid.

Fra luften: Haukeland Sykehus er 100 år i år! Foto: Haukeland universitetssjukehus.

og på natt er det to radiografer på vakt, en av dem med CT-ansvar.

Seksjonen har startet et viktig kvalitetesforbedringsprosjekt «Røntgen thorax tatt utenfor laboratorium». Her bruker man metoder fra mammografiscreening (kvalitetsindikatorene PGMI) for å bedre kvaliteten på undersøkelsene. Denne klassifiseringen ønskes implementert også på skjelettundersøkelser.

På gjennomlysningslab har vi et godt tverrfaglig samarbeid med leger og sykepleiere, noen undersøkelser gjør man selvstendig og andre assisterer man. En fast radiograf har ansvar for opplæring i prosedyrer/apparatur for leger i spesialisering. Noen av undersøkelsene vi utfører er; ortopediske undersøkelser, ERCP, myelografier, urethragrafier, cholangiografier, trigeminusblokkade, defecografi, sondenedleggelse til MR tynntarm, pyelografier osv.

HUS er regionalt traumesenter og generell seksjon er i beredskap ved traumer. Vi gleder oss til nytt akuttmottak er ferdig i ca. 2015. Da vi får bedre arbeidsforhold og en helt annen arbeidsflyt i akuttmottak. I dag har vi ett mobilt røntgenapparat i mottak, i 2015 vil vi ha en skjelettlab, en thoraxlab, en ultralydlab og en ct-lab.

– Vi har et er fantastisk godt arbeidsmiljø.

Med så mange mennesker på ett sted, kommer en over ens med alle, og alle kollegene bidrar til at arbeidsdagene blir hyggelige og faglig givende. Man er veldig flink til å hjelpe hverandre når det trengs, både med løfting og forflytninger, men også faglige vurderinger i forhold

Hold Pusten nr. 5 / 2012

til å oppnå den ønskede kvaliteten på det arbeidet man utfører. Dette gjelder både mellom radiografene, og samarbeidet med legene. Alle hjelper hverandre der det trengs, og man kan spørre om man lurer, både radiografer og leger, sier Erik Rustad, radiograf ved generell enhet.

– Det er også flott at avdelingen fokuserer på den enkeltes faglige utvikling, ved å oppfordre til videreutdanning, og gi permisjoner til de som skal tilbake på skolebenken. Dette kommer både avdelingen til gode, og den enkelte radiograf. Kjempeflott!!

Jeg jobber kun innenfor generell radiologi, med konvensjonell røntgen og gjennomlysning. I 2012 vil jeg gjerne fortsette min faglige utvikling, og gjerne utvide kompetansen til å omfatte CT i tillegg.

Selvsagt er det også noe som kunne vært bedre her på avdelingen. Vi har en del gammelt utstyr, som gjerne skulle ha vært byttet ut, men dette er en problemstilling som alltid vil dukke opp. Dessuten så er jo prosessene i gang med fornying av apparatur, så her vil det bli endringer til det bedre snart.

Barn Barneradiologisk seksjon er eneste spesialavdeling for barn i Helse Vest, og tilbyr bildediagnostikk på høyt internasjonalt nivå innen alle modaliteter; generell radiografi, CT, MR og enkelte intervensjonsprosedyrer. Seksjonen har regionsfunksjon på en rekke områder, og nasjonal funksjon på enkelte områder, som utredning av skjelettdysplasier, mishandlingsskader

MR-seksjonen På MR-seksjonen har vi et høyt faglig nivå med stor takhøyde og deling av kunnskap. Vi blir kontinuerlig utfordret i forhold til nytt utstyr og nye prosedyrer. Stadig nye problemstillinger ønskes løst med MR-undersøkelse, derfor må protokollene kontinuerlig utvikles og endres for å tilpasse og optimalisere. Vi jobber opp mot alle seksjoner og har undersøkelser av alle organer. Dette krever at vi fordeler fagområdene på forskjellige radiografer, noe som betyr at alle må prøve å holde seg oppdatert på ”sitt” fagfelt og undervise de andre. Vi har internundervisning en gang i uken, driver mye med fMRI og annen klinisk forskning. MR-radiografene er fast på MR, noe som er nødvendig for å opprettholde kompetansen. Radiografen med lengst erfaring har 20 års MR-erfaring.

En stor utfordring på seksjonen er økende ventelister og for få maskiner. Vi har i dag fire MR-maskiner, men har fått en ny 3T Siemens maskin i gave fra Trond Mohn som vi regner med å få plassert i løpet av 2012.

Vi har full drift fra 08.00-22.00 på fire maskiner fire dager pr.uke. Fredag og lørdag har vi drift til 15.00, deretter er det hjemmevakt til mandag morgen.

Vi har et godt samhold på seksjonen og er flinke til å ta vare på hverandre.

Seksjon for CT/ Intervensjon Vi har tre CT-maskiner ved enheten, samt en mobil Ceretom fast plassert på intensivavdelingen og vi håper på en 4. CT i løpet av 2013. I 2011 ble det gjort 67.083 CT-undersøkelser og driften ved CT-seksjonen er preget av høy aktivitet, både i forhold til utstyr og bemanning.

21

MIN ARBEIDSPLASS

Pust i bakken: Johan, Erik og Line tar en pust i bakken før neste pasient.

På dagtid blir vanligvis en av CT- maskinene brukt til å ta unna ØH-pasienter, mens de to andre blir brukt til planlagte timepasienter, både inneliggende- og polikliniske- pas.

Vi får i tillegg disponere CT-maskinen ved Hjerteavdelingen en gang i uken. På kveldsvakt er to maskiner i brukt, en til øh og en til poliklinisk-drift. Vi må også på enkelte kveldsvakter ta i bruk den tredje CT, for å få bukt med ventelistene.

CT-seksjonen har en flyttbar CT, Ceretom, som brukes på de aller dårligste pasientene på Intensivavdelingen. Den har liten åpning og max 25cm FOV, og brukes derfor kun til hode og øvre nakke (ikke plass til skuldre). Det er en multislice CT med 10mm detektor bredde, slik at vi kan ta med både aksial og helical teknikk.

Bildekvalitet er god og maskinen brukes gjennomsnittlig 1-2 ganger pr. uke.

Vi har en del utfordringer ved CT-enheten, mye pga stort arbeidspress. Vi har per i dag for dårlig kapasitet i forhold til pasientmengden, noe som blant annet fører til ventetid for pasientene, og mye mas/purring fra avdelingene.

Til tider er det høyt tempo og en noe stressende hverdag. Vi jobber tett og lokalene våre er åpne, noe som gjør at støy kan bli plagsomt.

Den hektiske hverdagen ved avdelingen, gjør også at det blir mindre tid til fagligutvikling enn ønskelig.

Per i dag er det fem radiografer som har videreutdanning i CT. Vi har kontinuerlig opplæring av både studenter og radiografer ved avdelingen. Det jobbes også sammenhengende med utbedring og optimalisering av protokoller og doser.

På CT er vi en humørfylt og sammensveiset gjeng, med et godt sosialt miljø. Det er som

22

regel god stemning selv på de travleste og mest kaotiske dager. Vi er flinke til å ta vare på hverandre og hjelpe hverandre, og jobber lett sammen i team.

Intervensjon/ Angiografi Seksjonen for angiografi og intervensjon har to undersøkelsesrom, som begge dekker alle prosedyrer, og er utstyrt med Phillips apparatur av nyere dato. Vi utreder og behandler både perifere kar og nevro. Hjerte har egen avdeling, som ikke ligger under Radiologisk avdeling. Foruten karintervensjon, gjør vi også PTC/PTD, abcessdrenasjer og nefrostomi innleggelse.

Enheten består av en avdelingsleder, og 10 1/2 radiograf-årsverk, som dekker all drift på enheten. Radiografene på lab. dekker alle typer intervensjonsprosedyrer. Vi har tre radiografer med videreutdanning i angiografi og intervensjon. Vi går egen bakvaktturnus, som er ulik resten av radiologisk avdeling. Ved innkalling på ettermiddag, kveld og helg er det alltid to radiografer, om natten kun en radiograf. Vi liker godt denne arbeidsformen med hjemmevaktsordning, selv om det er veldig uforutsigbart hvor mye arbeid teamet kan få ila en kveld/helg- alt fra ingen timer til 12-15 timer sammenhengende vakt.

Det er til tider en stor utfordring å få organisert dagens pasienter siden nevroprosedyrer og perifere prosedyrer forgår på samme lab.

Spesielt siden en del av nevroprosedyrene har høy hastegrad. I tillegg til den daglige drift, har de fleste også andre oppgaver, som oppdatering av prosedyrebøker, strålevernansvar, hygieneansvar, oversikt og bestilling av forbruksmateriell etc.

Godt miljø: Kysthospitalet i Hagevik - en perle.

Dette får vi avsatt tid til ved såkalte fagdager eller bestillingsdager.

Brystdiagnostisk senter (mammografi) Vi har ansvar for mammografiscreening av kvinner i Hordaland, og pasienter som er henvist til klinisk mammografi. I 2011 utførte vi over 4300 kliniske mammografiundersøkelser, nesten 8000 ultralydundersøkelser og over 1800 celle- eller vevsprøver. I tillegg til dette var ca. 25 000 kvinner invitert til mammografiscreening, og litt i underkant av 20 000 møtte.

Alle radiografene har en del reisevirksomhet på mammografibussen, James. Vi er på utreise ca. 22 uker i året og tre radiografer reiser sammen.

Avdelingen setter fokus på kunnskap og kvalitet, og oppfordrer radiografene til å holde seg faglig oppdatert. Vi har seks dedikerte fagdager i året der radiografene skal være aktive deltagere. Ni av de faste radiografene har videreutdanning i mammografi, en har videreutdanning i medisinsk digital bildebehandling, og fire radiografer har søkt videreutdanning i mammografi til høsten.

Vi har et tett samarbeid med Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, både faglig og geografisk. Vi har mange felles pasienter, og et felles samarbeidsmøte der radiologiskfunn, patologisk funn, klinisk funn og videre forløp for pasienten blir diskutert. Radiografene er til stede på disse møtene og synes det er veldig kjekt å kunne følge med på «sine» pasienter.

Dette gir også mye faglig påfyll.

13 av de fast ansatte har en særoppgave i tillegg til pasientrettet arbeid, noe som gjør

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Tett program: Hanne-Christine og Sidsel Marit forbereder seg til neste pasient.

arbeidet mer interessant og gir mulighet for å senke skuldrene litt i en travel hverdag. Dette er oppgaver som tillitsverv, verneombud, kvalitet, fagutvikling, studentansvar, scanning av gamle analoge bilder, etc.

Arbeidsmiljøet er veldig bra, og mange av radiografene har vært ansatt på avdelingen siden den åpnet i 1996. Vi har hatt en del sykemeldinger, men har klart å knytte til oss tre flinke og ivrige ringevikarer.

Senter for Nukleærmedisin/ PET Fra å være en liten seksjon med få ansatte, har Senter for Nukleærmedisin/ PET de siste årene vokst til å bli et stort senter med ca. 35 personer, deriblant 13 radiografer. Seksjonen består ellers av spesialsykepleier, farmasøyter, kjemikere, radiokjemiker, fysikere, ingeniører, leger og merkantil.

Vi flyttet inn i nytt bygg til helt ny avdeling høsten 2008. Senteret er utstyrt med et SPECT kamera (Siemens ECAM), et SPECT/ CT kamera (Siemens SYMBIA), en PET/CT skanner (Siemens Biograf 40), et u-lyd apparat, moderne hot-lab til blanding og opptrekk av radioaktive radiofarmaka til de nukleærmedisinske undersøkelsene, egen syklotron og legemiddelfabrikk til framstilling av tracere til PET/CT undersøkelser. Radiografene er med i de fleste arbeidsprosesser på senteret og arbeidsoppgavene er varierte; - arbeid på hot lab hvor en eluerer generator som gir 99mTc - bildetaking; dynamiske bilder, helkroppsbilder, enkeltbilder og tredimensjonale SPECT og SPECT/CT - produksjon og kvalitetskontroll på legemiddelfabrikken

Hold Pusten nr. 5 / 2012

På PET/CT jobber vi i team på tre-fire radiografer. Pasientene skal forberedes, tracer skal trekkes opp i sprøyte, pasienten skal injiseres. En time etter injeksjon blir bildene tatt.

Pasientene skal hvile i ventetiden, så det er som regel fire pasienter i systemet samtidig, fordelt på tre hvilerom og PET/CT-scanneren.

En av våre utfordringer er at vi jobber med radioaktivitet som stråler hele tiden.

Pasientene våre går rundt som levende strålekilder. Radioaktivitet er lett å måle, så det skal små doser til for at vi får gode nok bilder.

Stråledosen til personalet er liten. Med gode arbeidsrutiner har vi en trygg arbeidsplass.

Etter en periode med stor opplæringsbelastning begynner det å bli en del erfaring og mye kunnskap i radiografgruppen vår, så arbeidsdagene begynner å flyte lettere. To radiografer holder på med videreutdanning og vi er involvert i flere forskningsprosjekter.

radiografene svært selvstendige i forhold til vurdering av undersøkelser.

Vi har også et tett samarbeid med ortopedene på sykehuset, som på en måte er «våre» leger siden det ikke er radiolog på stedet. I samarbeid med ortopedene har vi utviklet flere forskjellige spesialprosedyrer, røntgenundersøkelser som ikke tas andre steder. Vi tar i hovedsak skjelettbilder, og for å få litt bredde i arbeidet vårt og fylle ledig kapasitet tar vi også i mot henvisninger fra fastlegene i omegnen. En utfordring for oss er at utstyrsparken er begynt å bli gammel. Vi står i kø for å få skiftet ut gjennomlysningslaben og CT, og sykehuset har også behov for en MR. Det er et veldig godt miljø på avdelingen, og det at alle jobber så tett sammen gjør at vi kjenner hverandre godt. Sykehuset ligger ved sjøen, og om somrene tar vi lunsjen i parken og nyter utsikten, det er herlig!

Kysthospitalet i Hagevik Radiologisk avdeling på Kysthospitalet i Hagevik er en liten avdeling på et ortopedisk sykehus som ligger tre mil sør for Bergen. Vi har tre laber: en gjennomlysningslab, en DR konvensjonell røntgenlab og en CT. Det jobber seks radiografer og tre sekretærer her. Vi har kun åpent på dagtid og holder stengt på kveld/ natt og helger og helligdager. En dag i uken har vi kveldspoliklinikk til kl 19.30. Å jobbe på en liten avdeling har mange fordeler. Vi blir alle lært opp på alle modalitetene, noe som er kjekt for radiografene, men det gjør oss også fleksible. Vi har ingen radiolog på avdelingen, da de sitter på hovedavdelingen vår på Haukeland universitetssykehus og beskriver våre undersøkelser derfra. Dette gjør

Utfordringer i tiden framover Som Universitetssykehus forventes det at vi skal yte den beste service gjennom hele døgnets 24 timer. Dette kan være utfordrende for radiografene da arbeidspresset til tider er svært høyt. Samtidig får man unik erfaring og en faglig dyktighet man ikke vil kunne tilegne seg alle andre steder. Målet er allikevel at alle skal ha en forutsigbar hverdag og ha det godt på jobb på Radiologisk avdeling, Haukeland Sykehus. n Til slutt ønsker vi å sende utfordringen videre til våre kolleger i Helse Førde.

Tusen takk til de fra Radiologisk avdeling som har bidratt med tekst til artikkelen.

23

MAMMOGRAFISCREENING

Mammografiscreeningen i kun 23 prosent innvandrerkvinner bosatt i oslo, med bakgrunn fra asia og afrika, møter til den offentlige mammografiscreeningen. det var noe av bakgrunnen for prosjektet «Mammografiscreeningen i oslo – et likeverdig tilbud».

TEKST: ELINE ROSTAD, FAGRADIOGRAF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

For 5. år på rad var radiografene fra Brystdiagnostisk senter (BDS) representert med foredragsholder på ECR 2012.

I år var temaet som ble presentert et prosjekt om mammografiscreening rettet mot innvandrerkvinner med bakgrunn fra Asia og Afrika. Prosjektet, som har pågått i noen år, ledes av undertegnede.

Pilotsykehusprosjektet I 2008 ønsket Helse- og Omsorgsdepartementet at det skulle startes pilotsykehusprosjekter i alle de regionale helseforetakene. Målet for det overordnede Pilotsykehusprosjektet var å skape et bedre grunnlag for å realisere den helsepolitiske målsettingen om å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet.

Prosjektet hadde som målsetting å prøve ut nye driftsformer eller skape prosesser gjennom ulik metodikk som bygger på samarbeid og som evner å utnytte kompetanse, ny teknologi og god organisering til det beste for pasientene.

Lyste ut prosjektmidler internt Oslo universitetssykehus HF ønsket med bakgrunn i den store andelen av pasienter med innvandrerbakgrunn å starte prosjektet ”Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning”.

Prosjektet så behovet for å tilrettelegge helsetjenesten i Oslo universitetssykehus HF for et flerkulturelt samfunn. Innvandrertettheten varierer sterkt i Norge, men det er betydelig konsentrasjon i Oslo og omegn. Den økende andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i kommunen gjenspeiles i pasienttilstrømningen til Oslo universitetssykehus HF, hvor hver 4.-5. pasient har «ikke-vestlig» innvandrerbakgrunn.

Språkproblemer, ulik sykdomsforståelse, kulturelle og religiøse forskjeller krever at sykehuset setter i verk spesielle tiltak for å

24

møte de ekstra utfordringene dette medfører. Dette for å sikre kvaliteten i tjenestene overfor pasienter og pårørende med innvandrerbakgrunn. Vellykket kommunikasjon er en forutsetning for å kunne tilby likeverdige helsetjenester. Pasienter er ingen homogen gruppe, og alle møter vi helsevesenet med ulike forutsetninger, basert på ulik kulturell bagasje og virkelighetsforståelse.

Flerkulturelle pasienter skal med Oslo universitetssykehusmodellen (kunnskapsbasert praksis) oppleve bedre informasjon, bedre utredning, og bedre behandling enn tidligere.

Sykehuset ønsket å involvere de ulike avdelingene i denne bevisstgjøringsprosessen og lyste ut prosjektmidler internt på sykehuset.

Kun 23 prosent møter Brystdiagnostisk senter i Oslo universitetssykehus er ansvarlig for den offentlige mammografiscreeningen i Oslo. Vi merker den økende andelen av kvinner med innvandrerbakgrunn på screeningen. Dessverre viser en rapport (1) at etnisk norske kvinner har mye høyere oppmøte til mammografi og screening enn kvinner fra Asia og Afrika bosatt i Oslo.

Rapporten viser at kun 23 prosent av innvandrerkvinner bosatt i Oslo med bakgrunn fra Asia og Afrika møter til den offentlige mammografiscreeningen.

En annen forskningsrapport (2) viser at manglende oppmøte til mammografiscreening tredobler risikoen for sen diagnostisering - med påfølgende nedsatt overlevelse.

Manglende oppmøte til mammografiscreening kan skyldes liten eller manglende kunnskap om kreft, lite forståelse hos ektefelle, språkproblemer, kulturelle faktorer og tabuer.

Studier (3) viser også at kvinner fra nevnte områder har lavere overlevelse etter brystkreft enn andre og at færre enn 1 av 4 kvinner med minoritetsbakgrunn kjenner til brystkreft til tross for at brystkreft er en vanlig dødsårsak blant gruppen.

Ville øke oppmøteprosenten På bakgrunn av dette ønsket Brystdiagnostisk senter i Oslo universitetssykehus å delta i prosjektet «Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning» for å øke oppmøteprosenten på mammografiscreeningen. Vi ønsket også å øke oppmerksomheten rundt mammografi, selvundersøkelse og brystkreft i samme gruppe.

BDS startet prosjektet «Mammografi-screeningen i Oslo – et likeverdig tilbud» og satte ned en arbeidsgruppe med syv representanter; to radiografer som jobbet med mammografiscreening, en kreftsykepleier, en representant fra Kreftregisteret (som er ansvarlig for mammografiscreeningen i Norge), en kommunelege og to personer med innvandrerbakgrunn som var aktive i sitt miljø.

Ulike hypoteser Gruppen diskuterte grunner til hvorfor kvinner ikke møter til mammografiscreeningen og hva vi kunne gjøre med det. Noen av hypotesene vi hadde var: Minoritetskvinner har mangelfull kunnskap om brystkreft og mammografi. I noen

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Oslo – et likeverdig tilbud

Hold Pusten nr. 5 / 2012

25

MAMMOGRAFISCREENING

fastlegekontorer og helsestasjonene slik at de har tilgjengelig og korrekt informasjon om mammografiprogrammet.

Eline Rostad: Fagradiograf Eline Rostad leder mammografiscreeningprosjektet rettet mot innvandrerkvinner, og presenterte dette i mars på årets ECR-kongress.

kulturer regnes kreft som tabu. Noen tror at hvis du snakker om kreft vil du få kreft.

Noen av kvinnene kan kanskje ikke lese eller forstår ikke språket godt nok, dermed forstår de heller ikke innholdet i invitasjonsbrevet til screeningen, da det kun sendes på norsk.

Hvis kvinnene ikke leser brevet selv, er det mulig at en mannlig slektning kan bli bedt om å lese det og han kan være tilbakeholden med å oversette informasjonen siden dette kan oppleves som intimt, sensitivt eller tabubelagt. Det kan også være usikkerhet om hva en mammografiundersøkelse faktisk innebærer.

Skisserte mulige tiltak Gruppen skisserte mulige tiltak for å nå målsetningen om høyere oppmøte på screeningen: oversette informasjon om screeningen til flere språk, oppsøke kvinnene der de møtes, gjerne på helsedager i samarbeid med helsestasjonene eller på andre arenaer der kvinner møtes f. eks moskeer, og lage film som viser hva som skjer når man går til mammografiundersøkelse.

Vi så også på muligheten for å øke kunnskapen blant de ansatte om ulike kulturer slik at de kan informere kvinnene som møter til screeningen på en god og kultursensitiv måte. Disse kvinnene vil igjen spre informasjon videre i sine miljøer.

Gruppen ønsket også bedre samarbeid med

26

Trykket informasjon Fordi prosjektet ikke fikk like mye penger som forespeilet, var det dessverre mange av ideene vi ikke kunne gjennomføre på grunn av de økonomiske rammene.

Gruppen bestemte derfor at det viktigste, og rimeligste, var å få trykket opp informasjon om screeningen på flere språk.

Informasjon fra Statistisk sentralbyrå viste at den største minoritetsgruppen i screeningalder er kvinner som leser/snakker arabisk og urdu. På bakgrunn av det tilpasset vi informasjon om programmet og oversatte det i første rekke til disse to språkene. Det ble laget plakater med denne informasjonen i ulike størrelser. Plakatene ble distribuert i ulike medier, blant annet er det sendt ut A4-format av plakaten til alle fastlegene i Oslo. Plakaten skal også henges opp i A2-format hos fastleger, helsestasjoner og NAV-kontorer i bydeler med stor andel innvandrere.

Vi har også hatt møter i diverse kvinnegrupper, blant annet Alna kvinnegruppe og Helseforum for kvinner, hvor det ble informert om brystkreft, selvundersøkelse, mammografi og screening. Det var tolk til stede som oversatte fra norsk til arabisk. Disse møtene har blitt omtalt i ulike medier som innvandrere leser, blant annet ”Utrop”.

Seks radiosendinger For å nå flere, også de som ikke kan lese, ønsket BDS å få til et samarbeid med en radiostasjon. Det ble opprett kontakt med ”Pak radio-Voice of Oslo”, en lokal radiostasjon som har sendinger på flere språk i helgene. Dette samarbeidet var i regi av et større samhandlingsprosjekt med fokus på likeverdige helsetjenester, slik at det ble totalt seks sendinger om ulike helsetemaer, hver sending på tre språk, urdu, arabisk og somali.

Lytterne hadde mulighet til å ringe inn under sendingen med spørsmål eller de kunne sende e-post til redaksjonen. I studio satt en journalist og en helsearbeider som snakket det aktuelle språket for sendingen. Flere av hypotesene til hvorfor kvinnene ikke møter til mammografiscreeningen ble bekreftet av lytterne som ringte inn med spørsmål. De lurte blant annet på hva brystkreft er, hvem som får det og hvorfor. Om det var Guds måte å straffe dem på? Om mammografi gjør vondt?

Og hva skjer hvis man blir diagnostisert med brystkreft? Det gjøres nå en evaluering av

radioprogrammene for å se om radiosendinger er et tilbud som skal videreføres.

Bør videreføres BDS har mange ønsker for hvordan vi skal jobbe videre med prosjektet. Vi ønsker å besøke moskeer i Oslo for å snakke med både kvinner og menn. Kanskje vi må engasjere mennene også for å få kvinnen til å møte på screeningen. Vi ønsker å få plakaten vår vist på populære internettsider blant ungdom og unge voksne, blant annet for å nå kvinnene gjennom barna deres. I tillegg ønsker vi å få plakaten vi har laget vist på bydelenes hjemmesider.

Det er nå startet et samarbeid med Primærmedisinsk Verksted hvor vi skal snakke om brystkreft, selvundersøkelse, mammografi og screening til ulike minoritetsgrupper der.

Det kan i fremtiden være aktuelt å oversette informasjonen og plakaten til andre språk og rette prosjektet mot andre minoritetsgrupper.

På bakgrunn av en nylig publisert artikkel (4) som viser at innvandrere får mer avansert brystkreft og at kvinner fra Somalia som rammes av brystkreft har en dødelighet på hele 50 prosent (dette er mer enn dobbelt så høyt som for norske kvinner) bør vi kanskje rette fokuset mot å informere denne gruppen spesielt.

På bakgrunn av stadig økt innvandring og fokus på innvandrere og helse, er det viktig at dette prosjektet videreføres og at vi kontinuerlig evaluerer de iverksatte tiltakene for å se om de skal videreføres eller om det skal iverksette nye tiltak. Uansett er dette et spennende og viktig prosjekt! n

1: Kakad, Meetali (2005) An exploratory study of differential use of health services by immigrant groups in Oslo and London, using case studies of cancer screening in women 2: Howard, Penchansky & Brown (2003) Family Medicine 30(3) 3: Elkan et al (2007) The reported views and experiences of cancer services.

European Journal 4: http://www.dagensmedisin.no/ nyheter/mer-avansert-brystkrefthos-innvandrere/?utm_source=apsisanp-3&utm_medium=email&utm_ content=unspecified&utm_ campaign=unspecified

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Bekymringsfull trend Leger med økonomisk interesse i bildediagnostisk utstyr er mer tilbøyelig til å henvise pasienter til potensielt unødvendige bildediagnostiske undersøkelser, skriver DI Europe. Studien ble presentert på RSNA-kongressen (Radiological Society of North America).

Studien omfatter MR-underskelser der leger som ikke er radiologer bestiller bildediagnostiske undersøkelser og dirigerer pasienter til undersøkelser der samme lege har økonomiske interesse.

Dette er en bekymringsfull trend innen medisinen og en betydelig driver av helseutgifter, konkluderer Dr. B E Paxton, som utførte studien.

I USA har eierskap eller leasing av MR-utstyr blant ikke-radiologer økt med 254 prosent, sammenlignet med 83 prosent blant radiologer fra 2000-2005.

Pris til kambodsjansk tekstilarbeiderforbund

Disse har fått utdanningsstipend Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend for 2012 er klar. Formålet med stipendet er å gi radiografer mulighet til å drive fagutvikling. Det inkluderer også utviklingsarbeid innen arbeidsledelse og arbeidsmiljø. Tildelingen av midlene skal inspirere til å drive FOU- arbeid, muliggjøre etter- og videreutdanning, samt deltakelse på relevante kurs og kongresser.

Masterstudier: Silje Obrestad Aase Cato Torvund Hildegunn Aase Kamanga Trine Røkke Anne Kathrin Olsen Ertzaas Kari Gerhardsen Vikestad Anne Kristin Kjerstad Emilie Rikardi Schellhorn Berit Bø Eirny Marte Myrhol Lill Iren Simonsen Kathrine Lamark Ailo Sveen Smuk Kavitha Gengatharan Marianne Gårderhagen Livia Zangani Synne Hveding Huse Tommy Ye Kirsty Børnes Charlotte Wilhelmsen Edgar Hansen

Risikostyring og sikkerhetsledelse Helse- og sosialinformatikk Helse- og sosialinformatikk Helseinformatikk Helseinformatikk Helseadministrasjon og ledelse Helse, organisasjon og psykologi Helsefagvitenskap Profesjonsetikk Medical Radiation Science Medical Imaging Diagnostic Imaging MR RAB-fagene Medisinsk strålebruk Medisinsk strålebruk Medisinsk strålebruk Medisinsk strålebruk Medisinsk strålebruk Medisinsk strålebruk div. kurs på høyere nivå

kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 5.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 7.500,kr. 7.000,kr. 7.000,kr. 5.000,kr. 5.000,kr. 5.000,-

Presentasjoner: Sundaran Kada

ISRRT kongressen i Toronto

kr. 8.000,-

Videreutdanninger: Ronny Sørensen Bac Nguyen

Beredskapsledelse MR

kr. 8.000,kr. 2.500,-

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012 er gitt til det kambodsjanske tekstilarbeiderforbundet C.CAWDU (Coalition of Cambodian Apparel Workers Union). Prisen er på 500.000 kroner.

- C.CAWDU kjemper en modig kamp for et anstendig arbeidsliv. Nå må vestlige kleskjeder ta ansvar og rydde opp, sa Leif Sande, leder av priskomiteen.

Bak tildelingen står en bred norsk fagbevegelse. I tillegg til Sande, består juryen av: Gerd-Liv Valla, LO, Yngve Hågensen, LO, Randi Bjørgen, YS, Helga Hjetland, Norsk lærerlag, og Liv Tørres og Finn Erik Thoresen, Norsk Folkehjelp.

Hold Pusten nr. 5 / 2012

27

WWW.HOLDPUSTEN.NO Her er kortversjon av noen av artiklene på Hold Pustens nettside www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks. Husk også å følge Hold Pusten på Facebook! Adressen er www.facebook.com/holdpusten.

De beste artiklene i 2011 Hold Pustens jury har kåret vinnerne av Artikkelprisen og prisen for beste vitenskapelige artikkel 2011.

«Gated strålebehandling av pasienter med venstresidig brystkreft» ble vurdert som Hold Pustens beste fagartikkel i 2011. Den er skrevet av Kristin Iversen, Gisle Olaussen, Kjell Ivar Dybvik og Mari Hjelstuen.

Juryen mener at artikkel hadde en god presentasjon og oppbygging, godt språk, gode illustrasjoner, og tok opp et aktuelt tema.

«Lett å lese, interessant og lærerikt også for oss som ikke jobber med stråleterapi», var en av kommentarene.

Artikkelen «Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved radiografutdanningenei Norge» var den eneste vitenskapelige artikkel Hold Pusten hadde på trykk i 2011. Helen Egestad og Ragnhild Nilsen får dermed prisen for

beste vitenskapelige artikkel.

Prisene deles ut på festmiddagen under Norsk Radiografforbunds landsmøte i Oslo i november.

Radiografer streiket Tre medlemmer av Norsk Radiografforbund ble tatt ut i streik: Edgar Hansen, Anne June Iversen og Viggo Kristensen ved Universitetet i Tromsø.

Bakgrunnen var deres dobbeltmedlemsskap i Forskerforbundet. Dermed ble tatt ut i strek som en del av Unio. Norsk Radiografforbund var ikke del av forhandlingene som endte med streik.

– Vi ble litt overrasket over at vi ble tatt ut allerede i første runde, og i begynnelsen var informasjonen dårlig. Etter dette har det fungert greit, sa Edgar Hansen.

Les mer på www.holdpusten.no

Avviser mange PET/ CT-henvisninger – PET/CT ble lansert som en mirakelmaskin som kunne løse alle problemer innen onkologien. Nå vet vi at teknikken ikke kan brukes til alt, og at det er mange fallgruver.

Det sa Ayca M. Løndalen, overlege i nukleærmedisin ved OUS/Radiumhospitalet. Hun var en av foreleserne på årets stråleterapikurs arrangert av Norsk Radiografforbund.

Les mer på www.holdpusten.no

28

Les mer om prisene og vinnerartiklene på www.holdpusten.no

Private får ikke kalle det screening Bare offentlig godkjente screeningprogram får nå bruke utttykket ”screening”.

Også kravet til legehenvisning skal innskjerpes.

Fylkesmannen i Hordaland har behandlet tre klager fra kvinner som ubedt ble innkalt til privat mammografiscreening i Bergen, og konkludert med at dette ikke er lovlig.

Statens strålevern og Helsedirektoratet slår fast at individuell helsekontroll som omfatter radiologiske undersøkelser ikke er screening, og krever henvisning fra lege.

Curato Røntgen er blant dem som har brukt uttrykket mammografiscreening.

– Vi har fått frist til 1. august med å endre praksis. Det vil vi gjøre. Vi tar vedtaket til etterretning, men merker oss at strålevernet ikke går inn i diskusjonen om hvor ofte man bør ta mammografi. Dette er formalia, og gjør det mer tungvint for kvinnene som ønsker undersøkelse, sier medisinsk direktør Knut Korsbrekke.

Les mer på www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Helse Møre og Romsdal HF er eit helseføretak under Helse MidtNorge RHF og har ansvaret for den offentlege spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Verksemda omfattar sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund samt fleire omliggande institusjonar. Helseføretaket har om lag 4200 årsverk fordelt på6500 tilsette, og gir eit differensiert tilbod innan dei fleste fagfelta i somatikk og psykisk helsevern.

Hovudoppgåvene våre er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking og opplæring av pasientar og pårørande. Vår visjon er åvere "Pålag med deg for helsa di." Vi ønskjer kvalifiserte søkjarar uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder.

For åkunne vurdere fortrinnsrett til stilling, ber vi deg opplyse om dette i søknaden.

Ved tilsetting i stillingar der det er krav om det, føreset vi at du leverer tilfredsstillande politiattest. I samsvar med den nye Offentleglova kan opplysningar om søkjaren gjerast offentlege sjølv om han eller ho har bedt om åikkje bli ført opp i søkjarlista. Vi ønskjer ikkje kontakt med annonseseljarar. Les meir om oss påwww.helse-mr.no

Röntgensjuksköterskor

Røntgenavdelinga, Ålesund

sökes till mammografi-/ röntgenavdelningen vid Östersunds sjukhus

Avdelingsradiograf Pacs/Ris St.nr.: 124/2012 Radiologisk avdeling lyser herved ut fast 100% stilling som Avdelingsradiograf Pacs/Ris, dagstilling. Stillinga er ledig frå 01.06.2012.

Ved evt. internt opprykk vil det bli ledig stilling for Radiograf i 100% stilling i turnus.

Søknad blir sendt elektronisk via www.helse-mr.no - der du òg finn fullt utlysningstekst.

Kopi av attestar og vitnemål blir målbore ved intervju.

frantz.no

Søknadsfrist: 6. juli 2012

Läs mer på www.jobb.jll.se

Har

du

REIS husket til f E erie FO RSIK n?

RIN G

Norsk Radiografforbund har god medlemspris Kjøp en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris. Du kan enkelt kjøpe en helårs reiseforsikring for en person eller til hele familien, og du er dekket på reiser i hele verden.

Reiseforsikringen har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring:

Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. eller forsikring@radiograf.no.

Forsikringsdekningen er levert av Chartis Europe S.A. Forsikringsproduktet kan variere fra land til land, og er ikke alltid tilgjengelig i alle land. Chartis er et varemerkenavn for Chartis Europe S.A. For mer informasjon besøk vår webside www.chartisinsurance.com/no

KURS OG KONFERANSER

Internasjonalt 2012:

15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

30

Hold Pusten nr. 5 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

26.09 - 26.09 27.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 15.11 21.11 - 23.11

Seminar om ultralyd Lederdagene 2012 MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk CT – kunskapsbasert optimalisering Mammografi Strålevern (strålevernets novembermøte er dagen før) Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Hold Pusten nr. 5 / 2012

31

FORBUNDSAKTUELT FORBUNDSAKTUELT

Anna Pettersen Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Stor streik i offentlig sektor At vårens vakreste skulle ende opp med konflikt i offentlig sektor, kom utventet på de fleste. At meklingsinstituttet måtte på banen var kjent. Frontfaget var i brudd. Det var umulig for de offentlige tariffområdene å komme til enighet ved forhandlingsbordet. Derimot kunne en konstatere at staten som arbeidsgiver ikke maktet å følge frontfaget i innspurten.

Siste runde ble for tøff, og idet partene passerte målstreken, ble staten hengende etter. Tilbudet endte på 3,97 %. Streikegrunnlaget var gitt.

Med en kalkulert ramme for frontfaget på 4,25 %, kunne ikke arbeidstakersiden godta det økonomiske tilbudet. Streik var ikke til å unngå, staten maktet ikke å levere. Manglende økonomi i staten fikk ringvirkninger. Grunnlaget for å legge frem en skisse i kommunal sektor var ikke til stede. Kommunal sektor var også i streik.

Men streiken omfattet ikke alle. I staten fortsatte meklingen med Akademikerne.

Konflikten i kommunal sektor rammet også

selv som en del av en kriserammet verden, og ut fra denne argumentasjon bremse opp for lønnsutviklingen i offentlig sektor. Spesielt når en i kjølvannet av oppgjøret i privat sektor aner konturer av en lønnsutvikling lang over nivået hos våre handelspartnere. Det blir derfor vanskelig å akseptere at offentlige ansatte skal vise moderasjon. Den globale økonomiske krisen rammer primært ikke de offentlige ansatte, men den konkurranseutsatte industrien, som ved dette lønnsoppgjøret har sett seg råd til å passere 4 % og vel så det.

«Prisverdig nok prøver regjeringen å bremse opp for en lønnskarusell og ta ansvar der de har politisk styring, men byrden kan ikke kun legges på de offentlige ansatte.»

Akademikerne, men ingen ble tatt ut i streik, og etter mekling på overtid i Oslo kommune aksepterte Akademikerne og Fagforbundet tilbudet fra arbeidsgiver. YS, UNIO og resten av LO- gruppene var i konflikt. Det er med andre ord en tydelig splittelse på arbeidstakersiden, rettmessig nok da lønnspolitikken er vidt forskjellig i hovedorganisasjonene, kanskje også internt mellom forbundene i den enkelte hovedorganisasjon. LO- gruppene og UNIO er sterke tilhengere av den sentrale lønnsdannelsen, mens Akademikerne ser seg mer tjent med lokal lønnsdannelse og fristilte lønnsmidler til individuell fordeling.

Prisverdig nok prøver regjeringen å bremse opp for en lønnskarusell og ta ansvar der de har politisk styring, men byrden kan ikke kun legges på de offentlige ansatte, spesielt i en tid der fremtidsutsiktene for rekruttering av arbeidskraft til offentlig sektor er dystre.

Spørsmål blir hvilke konsekvenser en innskjerping av lønnsutviklingen i offentlig sektor har i et fremtidig arbeidsmarked. Det er en erkjennelse at lønn er avgjørende for valg av yrke. Det er også en erkjennelse at markedsmekanismene i form av press på lønn ikke fungerer i offentlig sektor. Skal en gjøre noe innenfor sektoren, må det politisk handlekraft til. Ved årets lønnsoppgjør slo den politiske handlekraften uheldig ut.

Resultatet ble stor streik i offentlig sektor.

Jeg har stor respekt for de streikende, og forståelse for vurderingene som ligger til grunn for konflikten.

Men jeg er spørrende til statsrådens argumentasjon om å løfte blikket og se seg

32

Hold Pusten nr. 5 / 2012

I think the CANON detector wallholder is really good - especially because there are subdivisions for the grid and for the detector.

Anja Olsen Bjørk Department of Radiology, Hospital of Køge, Denmark

We are much pleased with our detector holder for Canon’s portable detectors. They are both hygienic and stylish designed. Another positive development is that it is easy to put on the grid when the detector is in the holder. Then you do not lift the detector to turn on the grid. This makes it ergonomic for staff.

Christina Reichler Sahlgrenska Universitets sjukhuset/Östra Sjukhuset, Göteborg, Sweden

We produce wallholders for different marks of portable flatpanel detectors

www.pantonteknik.dk

FORBUNDSAKTUELT

EFRS støttet baltisk kongress 4.-5. mai ble den 6. baltiske radiografkongressen avholdt i Vilnius i Litauen. Kongressen er et samarbeid mellom radiograforganisasjonene i Litauen, Latvia og Estland.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG STYREMEDLEM I EFRS (THE EUROPEAN FEDERATION OF RADIOGRAPHER SOCIETIES)

I år møtte ca. 200 radiografer, til tross for mindre penger til å sende ansatte på kongress eller kurs enn tidligere år. Kongresspråket er engelsk. Foruten EFRS’ styre og administrativt ansatte, var det denne gang deltakere fra Norge, Sverige, Finland, Tsjekkiske republikk, Nepal og Italia.

Stor forskjell på utdanningen EFRS valgte å legge sitt vårlige styremøte til Vilnius i forbindelse med kongressen. Det var ikke tilfeldig. EFRS har som mål å yte drahjelp til medlemsorganisasjoner som ønsker å høyne nivået for utdanning og standard nasjonalt.

I Baltikum er forskjellen mellom utdanningssituasjonene for radiografer veldig stor. I Litauen kreves kun 16 ukers kurs i basic radiology, og slik har det vært i 50 år. Et forsøk med utdanning på bachelornivå ble aldri akkreditert, og ble lagt ned. I Estland og Latvia er tilstanden en helt annen. Her tilbys det 180 og 240 ECTS (tre og fire år) bachelor i radiografi på høyskole og universitet. En kommende utfordring i disse landene er at gjennomsnittlig alder på radiografene er over 50 år.

EFRS-styret bidro Av EFRS’ styre på fem personer bidro tre med foredrag på kongressen, mens to hadde ansvar for evaluering av postere. EFRS-president Graciano Paolo fra Portugal foreleste om utfordringer innen utdanning av radiografer i Europa fremover. Han pekte spesielt på nødvendigheten av å tilpasse radiografutdanningene til de forandringene innen teknologi og krav til helsehjelp som skjer i stadig raskere tempo. Han pekte på et stort behov for mer

kobling mellom utdanning og forskning, samt mellom utdanningsstedene og industrien.

Det andre foredraget i EFRS-regi handlet om pågående arbeid i EU med Electro Magnetic Field Directive, og de konsekvenser innføring av dette vil få for bruk av MR i Europa dersom det ikke vedtas unntak for medisinsk bruk. Det siste handlet om optimaliseringsarbeid for stråledoser til barn ved CT-undersøkelser.

Blant øvrige forelesere var Hjørdis K. Solstad fra radiografutdanningen ved universitetet i Tromsø. Hun hadde med seg to radiografstudenter fra Nepal, og fortalte om et utvekslingsprogram utdanningen har i samarbeid med Fredskorpset i Norge; «QC of exposure parameters and entrance surface dose for skeletal- and chest X-ray examinations at a hospital in Nepal». n

Besøkte Vilnius: Fagfolk fra Norge, Sverige, Finland, Tsjekkiske republikk, Nepal og Italia kom til Vilnius for å delta på baltisk radiografkongress.

Utfordring for EFRS Det europeiske radiografforbundet EFRS har siden oppstarten i 2008 hatt som mål å bli en sentral aktør for ivaretakelse av radiografers interesse på europeisk nivå. Utfordringen nå er at man ser ut til å ha lykkes i så stor grad at det er vanskelig å følge dette opp slik en ønsker det med de ressurser en har til rådighet.

EFRS-styret har nettmøter en gang i måneden, men det er kun noen få ganger i året alle samles. Dag to av kongressen i Vilnius gikk derfor med til et 12 timer langt styremøte.

Utfordringer: EFRS-president Graciano Paolo snakker om utfordringer innen utdanning av fremtidens radiografer i Europa.

34

Hold Pusten nr. 5 / 2012

W

NE

Modul Nordic

ComforTex® HPMF

The High Performance Medical Fabric for Personal Protection

Dine personlige kontakter: Henrik Rustad og Morten Torgersen Telefon:

62547110

www.modulnordic.no Modul Nordic AS Spesialisten på Elektromedisinske forbruksvarer, Røntgenbeskyttelse og Systemløsninger fra MAVIG.

www.mavig.com

Fa

N

Y rg E er

FORBUNDSAKTUELT

Første fagkurs i nukleærmedisin Nukleærmedisin inn i en ny tid – nye metoder og nye muligheter, var den optimistiske tittelen på Norsk Radiografforbunds første fagkurs i nukleærmedisin.

TEKST: HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER NRF FOTO: BIRGER TVEDT

Norsk Radiografforbund (NRF) har i flere år planlagt å starte med fagkurs også for radiografer, bioingeniører og andre som jobber med nukleærmedisin. Fagområdet er i rask utvikling, og det blir stadig mer krevende å henge med. Fagkurset er ment å gå hånd med andre fagtilbud innen nukleærmedisin, slik at utøverne skal stå enda bedre rustet til å møte de mange utfordringene.

Målet er at innholdet skal være direkte matnyttig for deltagerne. De skal bli oppdatert, og lære noe nytt som de kan ta med seg tilbake til kvalitetsarbeidet rundt om i landets avdelinger.

Forventning og spenning Kunnskapsbasert praksis var blant temaene de tre dagene i Bergen. Det var også nytten av

bruk av SPECT/CT og PET/CT. Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av kurset var Hilde Karin Salbu, leder for fagområdet nukleærmedisin i NRFs fagkursgruppe, spesialsykepleier Birger Tvedt, og undertegnede.

Det var knyttet både spenning og forventning til hvordan kurset ville bli tatt imot og hvor mange som ville melde seg på. Fagmiljøet er sammenlignbart med antallet stråleterapeuter, og vi forventet ikke like mange deltagere som på andre kurs, da det er færre som jobber innen disse fagområdene enn med for eksempel generelle skjelettundersøkelser og CT. – Antallet kursdeltagere var perfekt i forhold til å bli kjent med alle, skrev en av deltagerne i evalueringen, og bekrefter at det kan være mange fordeler med mindre grupper.

Ikke minst når det også var lagt opp til en faglig fremvisning av rutiner og utstyr på Hilde Karin og Birgers avdeling på Haukeland.

Varierte tilbakemeldinger NRF får generelt gode karakterer og tilbakemeldinger på evalueringene, og også dette fikk en gjennomsnittlig karakter på fem på en skala til seks. Det er fagkomiteen svært godt fornøyde med.

– Tusen takk, masse inspirasjon til videre arbeid og læring! skriver en av deltagerne i evalueringen, som også gir nye innspill fra deltagerne til hva fagkomiteen kan satse på i fremtidige kurs. Blant forslagene til nye temaer er myocardscintigrafi og diagnostisk nytte, lungeperfusjon og ventilasjon, mer om konvensjonell nukleærmedisin, kvalitetskontroller på gammakamera, octreotidscintigrafi, kvalitetskontroller av kamera og dosekalibratorer, samt sterilteknikk på ”hotlab”.

En av deltagerne ønsket mer undervisning om undersøkelser på mindre avdelingar – som renografi, myocard us og DAT. Dette er viktige innspill for oss i fagkomiteen, og alle tilbakemeldingene vil bli brukt i planleggingen av fremtidige fagkurs. n

Flere ku rs

NRFs fa gkurs bli r publisert båd e i Hold P u sten, på hjemme siden, i nyhetsb og pr. e-p revene ost. Følg med fre over, for må finne m er inform sjon om afremtidig e kurs i nukleærm edisin.

Fikk omvisning: Norsk Radiografforbunds første fagkurs i nukleærmedisin ble arrangert 14. – 16. mars i Bergen. På avdelingsomvisningen ble deltagerne delt opp i mindre grupper.

36

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Kari Ravn Eide til minne Vår gode venn og kollega Kari døde så brått og altfor tidlig den 12. mai, 51 år gammel. Ingen hadde sett for seg at plagene Kari hadde siste halvår skulle være en svært alvorlig sykdom. Det er så mye vi skulle gjort sammen! Vi skulle fortsatt ha sittet sammen som vi pleier rundt lunsjbordet og vært saklig kreative, hvor Kari bidro med kloke ord, lang erfaring og faglig tyngde.

Vi skulle ha sittet sammen rundt det samme bordet, og andre steder, og vært usaklig kreative med mye latter. Vi skulle ha hørt Kari fortelle om ho mor i Røsvik og resten av familien. Noen i Trondheim og noen på Fauske. Kari var opptatt av familien sin og hadde stor omsorg for dem. Vi skulle tatt turen til Kari sin hytte i Budalen. Eller en sopptur i marka en fin høstdag. Eller benyttet oss av byens ulike fasiliteter sammen.

Kari holdt på å avslutte doktorgraden sin, og hun begynte å se enden på en lang prosess. Disputas og feiring til høsten stod for tur. Slik gikk det ikke. Men Kari har satt varige spor hos oss. I form av minner om en lun og varm person med stor humoristisk sans. Arbeidsom og solid. Kari var av de første som ble ansatt da Radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble opprettet i 1999, og hun var med å prege utdanningen fra første stund. Kari var også en del av gruppen som etablerte videreutdanning innen MR ved HiST. Før hun valgte å ta fatt på et doktorgradstudium.

Kari var en solid, lun og helstøpt person, en god venn og kollega. Vi savner henne.

Fra venner og kolleger ved radiografutdanningen HiST

Karin Heitmann Fantastiske, flinke, kreative, lattermilde, alvorlige, vakre, estetiske, entusiastiske, livsbejaende Karin døde 26 april. Hun ble 65 år.

Vi er mange som har mistet en god kollega og trofast venninne.

Karin ble uteksaminert på det første kullet med radiografer, og var ferdig utdannet høsten 1972. Yrkeskarrieren startet hun på Nevroradiologisk avdeling, Ullevål sykehus. Karin gjorde seg bemerket først og fremst faglig, men også sosialt. Latteren satt løst og hun ble raskt et sosialt midtpunkt med sin lange lyse flette og kreative innfall.

Etter 18 år på Nevrorad. avd. begynte Karin som lærer ved Radiografhøgskolen i Oslo. Der framsto hun som en inspirerende lærer og lyttende og raus kollega.

Karins sykdomshistorie startet i 1992 da hun fant en kul i brystet, hun var da 45 år. Dette førte til at hun engasjerte seg i Foreningen for brystkreftopererte og ble raskt en av foreningens mest markerte medlemmer, både som modell i informasjonssammenheng og i debatter på TV og i aviser.

Etter hvert ble Karin leder av mammografiscreeningen i Akershus. Dette kom definitivt kvinnene i screeningen til gode, å komme til screening med Karin ved apparatet var en opplevelse.

Hun inkluderte alle, hun lo med de som ville le og hun gråt med de som gråt.

Det var alltid vakkert rundt Karin og her kom hennes estetiske sans fram. Screeningen har fått nye lokaler flere ganger og Karin var veldig bestemt på at den skulle ha vakre, tilgjengelige og funksjonelle lokaler. Den skulle heller ikke avspises med gamle møbler herfra og derfra. Hennes pågangsmot gjorde at de alltid fikk nyoppussede lokaler, nye møbler og vakker kunst på veggene hver gang screeningen flyttet.

Hennes entusiasme smittet over på dem hun ledet og hun var en flott inspirator. Hun stilte høye krav til seg selv og til dem hun ledet og var en pådriver for at flest mulig skulle ta videreutdanning.

Karin hadde sine oppturer og nedturer i forhold til sykdommen, men fokuserte alltid på livet. Hun ble innhentet av kreftsykdommen høsten 2011 og denne gangen var det dessverre kreften som vant.

Karin var et svært levende menneske, for oss som er igjen er det vanskelig å forstå at hun er død og at vi aldri mer skal møtes.

Vi håper inderlig at Karin gjør seg like bemerket der hun nå er, og hun er med oss i tankene hele tiden.

Vi sender våre varme tanker til Rolf, Merete og Kristine Takk Karin.

Turid Langli Anne-Hilde Farstad Metta Hauge

Hold Pusten nr. 5 / 2012

37

FORBUNDSAKTUELT

Innkalling til Landsmøte 2012 Sentralstyret i Norsk Radiografforbund har den glede å kunne innkalle til forbundets 10. ordinære Landsmøte.

Denne gang avvikles Landsmøte i Oslo, på Thon Hotel Opera i perioden 28. til 30. november 2012.

Saker som skal behandles på Landsmøte skal fremmes gjennom forbundets lokale avdelinger, og skal være sekretariatet i hende innen 1. september 2012.

Mer informasjon om Landsmøte 2012 vil bli lagt ut på forbundets hjemmesider www.radiograf.no Innkallingen vil bli sendt forbundets lokale avdelinger ved avdelingsstyrene.

Oslo 15. juni 2012

Anna Pettersen forbundsleder

Bladsamarbeid i Norden Det norske, svenske, danske og islandske radiografbladene har inngått en avtale om å utveksle stoff bladene imellom. Hold Pusten har allerede hatt flere danske artikler på trykk. Danske Radiografen har trykket en av Helen Egestads vitenskapelige artikler, og en artikkel om norske radiografer som var på jobb 22. juli. Også det finske forbundet vil trolig tilslutte seg avtalen.

FOTO: ANNA/FOTOLIA

38

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

EFRS i det gode selskap TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG STYREMEDLEM I EFRS

EFRS (European Federation of Radiographer Societies) har gjennom involvering i store EU-prosjekter inntatt en betydningsfull posisjon i Europa. Dette er prosjekter som European Alara Network in Medical Imaging (EMAN), Medical Radiation Protection and Training (MedRapet), ECR-arrangementet, arbeidet med unntak for MR i Electromagnetic Field Directive, og som aktiv høringsinstans i problemstillinger relevant for radiografer.

En ny bekreftelse på dette er invitasjon fra European Society of Radiology (ESR) til EFRS om å delta i arbeidet med utarbeidelse av europeiske retningslinjer for henvisning til bildediagnostikk.

Dette arbeidet er planlagt å starte med en workshop i Wien i slutten av september, hvor representanter fra alle inviterte forbund bidrar med foredrag og utveksling av ideer og informasjon.

Utgivelsesplan 2012 Foruten ESR som initiativtaker og EFRS, er følgende forbund invitert til å delta: Royal College Nr Utgivelsesdato of Radiologists, French Society of Radiology, 6 17. september 2012 European Society of Paediatric Radiology, Cardiovascular and Interventional Radiology 7 29. oktober 2012 Society of Europe, European Commission, DG Energy.

8 10. desember 2012 EFRS deltar med president Graciano Paulo.

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten nr. 5 / 2012

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

KAN DU FORBEDRE DOSE ADMINISTRASJONEN? Å finne balansen mellom et diagnostisk bilde, og minimum oppnåelig dose trenger ikke å være en overveldende utfordring. Vi har utviklet applikasjon DOSEWATCH som gir deg de nødvendige verktøy for å analysere din dose-bruk og innlemme dette i en dose administrasjonsprosess.

DOSEWATCH er utviklet for å hjelpe deg med: • • •

Registering og arkivering av dosimetriske data Kopling til RIS og PACS Integrere strategisk analyse

Det vil ikke lenger være behov for å foreta manuelle registeringer av doseinformasjon, da dette skjer helt automatisk. Alarm-meldinger for overskredet terskelverdi kan f.eks. sendes til en smart-telefon.

DoseWatch har et web-grensesnitt med enkel tilgang fra alle PC’er tilkoblet sykehusets intranett og uavhengig av produsent, kan alle verifiserte modaliterer som støtter DICOM MPPS eller SR, tilknyttes denne serveren.

REFERANSEBESØK Vi har installert én DoseWatch pilot ved Sahlgrenska sykehus i Gøteborg. Der samler DOSEWATCH inn dosedata på pasientnivå fra tre CT-systemet og to RAD systemer. Med disse installasjonene har vi nå mulighet til å invitere alle interesserte til et informativt referansebesøk.

For nærmere presentasjon og demonstrasjon, ta kontakt med Evald Langsjøvold e-post: evald.langsjovold@ge.com

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company