Hold pusten 05 2011

Hold Pusten Nr. 5 – 2011 – 38. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nytt om stråleterapi fra London Dette bør du vite om ferie

Bør radiografer beskrive skjelettbilder?

Innhold

Hold Pusten nr. 5 - 2011

14 22

32

– Radiografer er godt kvalifisert til å begynne på studium som skal kvalifisere til å tyde og beskrive skjelettundersøkelser, mener lektor Viggo Kristensen.

EstRo-kongressen i London serverte ny forskning om strålebehandling, nyheter innen fikseringsutstyr, behandlingsbord og stråleterapimaskiner. Hold Pusten har fått en rapport!

Nyt sommeren og ferien! Men sjekk at du har fått riktig antall fridager – og feriekroner. Kanskje ferien blir enda hyggeligere etter en liten sjekkerunde?

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80

Leder .................................................................... 4

Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved radiografutdanningene ..............25

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Lager retningslinjer for almennleger ........................ 6 Hold Pusten er blitt ny ............................................ 7 Antallet røntgenundersøkelser stabiliseres .............. 8 Barneradiografi – praktisk kompetanseheving ved barneradiologiske prosedyrer .......................... 10 Bør radiografer beskrive skjelettundersøkelser? ..... 14 Beskrivende utdannelse i Danmark ....................... 18 Teknisk utfordrende CT-kolografikurs .................... 20

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: Fotolia

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Kursoversikt ...............................34 Abeidslivscase ............................37 Nytt om navn .............................37 Helsehumor................................38 Fornøyd med forhandlingene ......39

Nytt om stråleterapi i London ............................... 22

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

Alt du bør vite om ferie...............32

Utgivelsesplan 2011 Materiellfrist Utgivelse

Materiellfrist

Utgivelse

6

17.08.11

31.08.11

Mammografi

8

21.10.11

04.11.11

CT Colografi

7

15.09.11

29.09.11

Nordisk Kongress

9

25.11.11

09.12.11

Strålevern

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmes-

sig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale.

Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

Forbundslederen

Radiografifaglig forskning og fagutvikling Norsk Radiografforbund inviterer ledere av det

radiografifaglige arbeidet ved universitetssykehusene, og representanter fra universitet og høgskoler til diskusjonsmøte onsdag 26. oktober 2011. Tema for møtet er radiografifaglig forskning og fagutvikling.

På flere og flere arenaer stilles det spørsmål ved

grunnlaget for den kunnskapsbaserte praksisen med krav til dokumentasjon for egen yrkesutøvelse, det være seg i jobben som radiograf så vel som radiolog.

Krav til kunnskapsbasert metodebruk i det pasientrettede arbeidet pålegges alle avdelinger, men grunnlaget for iverksettelse av forskning og fagutvikling tillegges nok i første omgang universitetsklinikkene.

På linje med pasientutredning, diagnostisering og behandling, er forskning og fagutvikling klart definert som et målområde med krav til aktivitet. Krav til forskning har sin politiske forankring, fastsatt i oppdragsdokumentene gitt fra statsråden til de regionale helseforetakene. Omfanget kan variere, likeså prioriteringen innen de ulike medisinske fagområdene. Men skal en som avdeling opprettholde status som universitetsklinikk, må forskning og fagutvikling gjenfinnes i aktivitetsplanene og i resultatmålene.

Kun et fåtall av norske radiografer og stråleterapeuter har doktorgrad, og selv om mange i radiografgruppen har gjennomført hovedfagsstudier og mastergrader, er ikke radiografer og stråleterapeuter tradisjonsbærere av forskning og fagutvikling. Og tar en turen innom avdelingene, tror jeg også det vil være vanskelig å få øye på forskningsaktivitet eller annet faglig utviklingsarbeid. Kanskje er ikke gruppen godt nok skolert til å planlegge, igangsette, gjen-

4

nomføre og ferdigstille vitenskapelige studier – og kanskje må flere tråkke opp den akademiske stien, før en som avdeling føler seg kvalifisert til å integrere forskning og fagutvikling som en del av den daglige aktiviteten.

Men hvem er bærerne av den kunnskapsbaserte praksisen i radiografien? Og hvor har radiografien sin faglige forankring? Hvilke grunnelementer eller enkeltfaktorer finnes i den radiografifaglige yrkesutøvelsen som ikke finnes i noen annen yrkesutøvelse? Og disse grunnelementene – dersom de finnes, – er de statiske eller åpner de for utvikling i seg selv eller i takt med andre grensesettende fagområder? Eller er det slik at radiografien er underordnet andre spesialiteter og dermed må innordnes for å finne sin plass i det faglige hierarkiet?

Spørsmålene er mange, og skal en ta på alvor krav til dokumentasjon som grunnlag for den kunnskapsbaserte praksisen, må forskning og fagutvikling bli en naturlig del av den daglige aktiviteten, og ikke noe en jobber med ved siden av alt annet. Vilkårene for den radiografifaglige forskningen og fagutviklingen må forankres i lederskapet. Derfor inviterer Norsk Radiografforbund radiografifaglige ledere til diskusjonsmøte om nettopp dette temaet, og håper samtlige avdelinger som mottar invitasjon, prioriterer å delta på møtet i oktober.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 5 – 2011

The first-ever digital broadband MR is changing expectations, and lives. That’s the power of Philips Imaging 2.0.

Thanks to Philips Imaging 2.0, a revolutionary new imaging approach, the Philips Ingenia 1.5T and 3.0T MR systems* set a new standard in clarity, speed and expandability. Ingenia captures and digitizes the signal closest to the patient to improve SNR by up to 40%. Easier coil handling and improved patient comfort help increase productivity by up to 30%. And, Ingenia is designed to meet the growing needs in oncology imaging. Discover the revolution in MR technology at www.philips.com/Ingenia30T.

*

510(k) pending. Not available for sale in the U.S.

n AKTUELT

Lager retningslinjer for almennleger I løpet av året vil en ny nasjonal veileder for radiologisk utredning av muskel- og skjelettlidelser i allmennpraksis sendes ut på høringsrunde. Norsk Radiografforbund er med i arbeidsgruppen.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA

Helsedirektoratet har satt ned arbeidsgruppen, som ledes av Sataya Sharma, spesialist i allmennmedisin. Øvrige medlemmer er i hovedsak radiologer og spesialister innen allmennpraksis etter forslag fra fagforeninger og RHFene. Norsk Radiografforbund er representert ved fagsjef Håkon Hjemly.

Målet er å kunne sende veilederen ut på høringsrunde i løpet av året, og få den ferdig tidlig 2012.

BEHOV FOR HJELPEMIDDEL

– Dette er et viktig arbeid, for å bistå allmennleger i å gjøre riktige valg ved henvising til bildediagnostisk utredning.

Mye tyder på at det er stort behov for et slikt hjelpemiddel, og med riktig bruk av dette vil en oppnå raskere og mer effektive utredninger av muskel- og skjelettlidelser sier Hjemly.

– Hva kan Norsk Radiografforbund bidra spesielt med?

– Radiografer har unik erfaring i å vurdere henvisninger til røntgenundersøkelser. De har medansvar for å kontrollere at klinisk problemstilling samsvarer med valg av modalitet og teknikk før 6

undersøkelsen utføres. Radiografene er også de som best kjenner til praktiske utfordringer ved ulike pasienttilstander, samt tekniske muligheter og begrensninger ved de ulike bildediagnostiske modalitetene, sier Hjemly. Han synes også at Norsk Radiografforbund bidrar med viktige strålevernaspekter i gruppediskusjonene.

LANGE VENTELISTER

Bakgrunnen for arbeidsgruppen er den sterke økningen i bruk av radiologiske undersøkelser i Norge, spesielt innen CT og MR. Samtidig har man sett en stor geografisk variasjon i bruk, og lange ventelister. Norge utfører flest undersøkelser i Norden, og ligger ca. 25 % høyere enn Danmark som ligger lavest.

Tall fra fritt sykehusvalg (kun offentlig sykehus og ventetid for uprioriterte henvisninger) viser at ventetid for CT-undersøkelse varierer fra 1-23 uker, MR-undersøkelse fra 3-36 uker og ultralydundersøkelse fra 1-20 uker. Ventetidene til CT og MR er lange til tross for en økning i aktiviteten.

I 2010 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en Nasjonal veileder for radio-

logisk utredning i allmennpraksis for å bidra til en mer lik praksis.

Muskel og skjelett er valgt på grunn av høyt antall MR-undersøkelser innen dette området, og mye fokus rundt relevant bruk av MR for kne.

Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund, deltar i arbeidsgruppen.

FØLGENDE TILTAK ER AKTUELLE:

• Tydeligere prioritering i radiologi gjennom utvikling av en prioriteringsveileder for radiologi som vil bygge på allerede utviklede prioriteringsveiledere.

• Arbeide med fagmiljøet om rasjonell og riktig bruk. Utvikle veileder for utredning av vanlige kliniske tilstander i allmennpraksis – i første omgang muskel skjelett.

Målet med Nasjonale retningslinjer og veiledere er å skissere praksis med god kvalitet, men det vil være kliniske situasjoner der det er nødvendig å fravike anbefalingene. De skal være til hjelp for å foreta riktigere prioriteringer, og for å redusere uønsket variasjon i tilbudet.

Helsedirektoratet står som utgiver av retningslinjene og har det endelige ansvaret for de anbefalinger som gis. n Hold Pusten nr. 5 – 2011

Hold Pusten er blitt ny!

Fra 1. juni fikk Hold Pusten splitter ny nettside. Adressen er som før: www.holdpusten.no.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Denne våren har bladet du holder i, fått

en ansiktsløftning – blant annet med ny visuell profil.

1. juni ble den nye nettsiden åpnet. På www.holdpusten.no finner du nå nyheter, fagartikler, spørsmål og svar, debattmulighet, kommentarfunksjon, Nytt om navn, og mer til. Siden vil bli jevnlig oppdatert, og vi håper du vil besøke den ofte.

ABONNER PÅ NYHETER

For å kunne følge med enklest mulig, kan du abonnere på nyheter fra www.holdpusten.no (velg Nyheter/ Nyhetsvarsling). Nettsiden er tilrettelagt for RSS. Facebook-brukere som «Liker» Hold

Pusten, får meldinger og oppdateringer inn på en enkel måte.

HVA SYNES DU?

Det trykte bladet vil fortsatt bli lagt ut på nett som helhet, under Nettutgave. Her

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

kan du også søke i fritekst etter gamle artikler, tilbake til nr 1/2009.

Vi håper du blir fornøyd med den nye nettsiden! Send oss gjerne en tilbakemelding – ros, ris, eller forslag til forbedringer! n

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Medisinsk service klinikk - Radiologi - Haugesund sjukehus:

Fagradiograf

STILLING LEDIG

Ledig 100 % fast stilling for fagradiograf ved mammografiseksjonen frå 15.08.2010. Stillinga er todelt: 50% som fagradiograf ved mammografiseksjonen og 50% som radiograf i generell røntgen.

Heile stillinga er dagstilling 37,5t/veke. Ved intern tilsetting vil evt. vikariat for radiograf bli ledig.

Erfaring frå arbeid med mammografi og vidareutdanning innan mammografi(obligartorisk kurs)vil bli føretrekt.

Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag:

Avdelingsradiograf

• Førsteamanuensis/førstelektor/ universitetslektor/høgskolelærer – 100 % stillling. Ref. 2011/2108 Søknadsfrist 14.07.11

Kvalifikasjonar • Offentleg godkjent radiograf.

• Minimum 2 års arbeidserfaring som radiograf.

• Erfaring frå systemansvar PACS/RIS er ønskjeleg.

• Gode IT-kunnskapar.

• Vidareutdanning innan prosjektleiing/erfaring frå prosjektarbeid er ønskjeleg.

• Førsteamanuensis/førstelektor – 20 % stilling. Ref. 2011/2152 Søknadsfrist 07.07.11

Kontaktperson for stillingane: Ann Helen Austrheim, seksjonsleiar. Tlf: 992 24 273.

Søknadsfrist er 17.07.2011.

For meir informasjon og søknadsskjema, sjå: www.helse-fonna.no

0 52 53 Hold Pusten nr. 5 – 2011

Søknader merkes med ref.nr.

Fullstendig kunngjøring og elektronisk søknadsskjema finnes på: www.jobbnorge.no

uit.no/tavla

jobbnorge.no

Avdelingsradiograf med systemansvar for PACS/RIS. Dagstilling 37,5 t/veke ledig frå 01.09.2011. Ved internt tilsetting vil stilling for off. godkjent radiograf bli ledig.

Ved Bachelorprogram i radiografi er følgende vikariater ledige i tiden 01.08.11 – 31.07.12:

www.helse-fonna.no 7

n AKTUELT

Antallet af røntgenundersø Efter flere år med stor vækst i antallet af røntgenundersøgelser i Norge, lader det nu til at «markedet» er mættet. I Danmark har vi også oplevet en eksplosiv vækst, men undersøgelsernes karakter fordeler sig vidt forskelligt for de to lande.

TEKST: TROELS JEPPESEN, KOMMUNIKATIONSKONSULENT, FORENINGEN AF RADIOGRAFER I DANMARK FOTO: FOTOLIA

Efter en kraftig

n er Artikkele et i det trykk tidligere bladet Rafag danske 2011), n (april d fe ra g dio t it ng me og er gje telse. lla deres ti

stigning flader antallet af røntgenundersøgelser nu ud i Norge.

I 2008 blev der foretaget ca. 4,2 millioner undersøgelser, hvilket svarer til ca. 900 billeder pr. 1000 indbyggere. Det er ifølge det norske fagblad Hold Pusten flere end for eksempel i Danmark, Sverige og Finland.

Umiddelbart er det vanskeligt at sammenligne os med Norge, da vi i Danmark kun registrerer antallet af undersøgelser og ikke holder styr på hvor mange billeder der skydes, for eksempel ved konventionel røntgen. I Norge indsamler man detaljerede informationer om undersøgelserne, der alle bliver registreret i kodesystemet NORAKO.

Her registreres informationer om modalitet, location, procedure, side m.m.

Selvom vi ikke har den samme registrering i Danmark, så er det alligevel muligt at sammenligne landene på en række områder, blandt andet på antallet af forskellige undersøgelser. I 2008 blev der udført 811 undersøgelser pr. 1000 indbyggere,og hvis man kigger nærmere på (tabel 1) er det tydeligt, at selvom antallet af undersøgelser pr. borger ikke er

TABEL 1

så forskelligt fra Norges, så er der stor forskel på hvordan undersøgelserne fordeler sig. Deler man tallet fra 2008 op, så foretog vi dobbelt så mange ultralydsundersøgelser i Danmark som i Norge, mens det forholder sig omvendt med både CT og MR. Antallet af røntgenundersøgelser er stort set det samme.

EKSPLOSION I ANTALLET AF UNDERSØGELSER I DANMARK

Men det er ikke kun i Norge at der igennem de sidste par år har været en stor stigning i antallet af undersøgelser. Som det fremgår af SiS’ opgørelse over antallet af undersøgelser fra 2003 til 2009 (tabel 2), så har der over de sidste år også i

I 2008 blev der i Norge fortaget 4,2 millioner undersøgelser fordelt således

Røntgen:

2,24 millioner undersøgelser, hvilket svare til 475 pr. 1000 indbyggere

CT:

918.000 undersøgelser, hvilket svare til 199 pr. 1000 indbyggere

MR:

595.000 undersøgelser, hvilket svare til 126 pr. 1000 indbyggere

Ultralyd:

500.000 undersøgelser, hvilket svare til 105 pr. 1000 indbyggere

I 2008 blev der i Danmark i alt fortaget 4,4 millioner undersøgelser fordelt således *) Røntgen:

2,38 millioner undersøgelser, hvilket svare til 434 pr. 1000 indbyggere

CT:

459.903 undersøgelser, hvilket svare til 84 pr. 1000 indbyggere

MR:

207.613 undersøgelser, hvilket svare til 38 pr. 1000 indbyggere

Ultralyd:

1.340.467 undersøgelser, hvilket svare til 245 pr. 1000 indbyggere

*) Antal undersøgelser er leveret af SIS og befolkningstallet i 2008 var 5.475.791 millioner.

8

Hold Pusten nr. 5 – 2011

gelser stabiliseres Danmark været en stor stigning i antallet af undersøgelser.

Hvis man ser på antal undersøgelser pr. borger i Danmark (tabel 3) , hvilket i teorien er udtryk for hvor mange danskere der hvert år får foretaget en radiologisk undersøgelse, så fremgår det af tabellen, at der i 2003 blev foretaget ca. 3,5 millioner undersøgelser, svarende til 647 undersøgelser pr. 1000 borgere.

I 2008 var tallet steget til omkring 4,4 millioner undersøgelser, hvilket svarer til 811 pr. 1000 borgere. Det er en stigning i antallet af undersøgelser pr. borger på ca.

25 %, over en 5-årig periode.

Ifølge SiS skyldes stigningen fortrinsvist indførelsen af landsdækkende mammografiscreening og det store fokus på kræftbehandlingen.

«Stigningen er stor set udelukkende sket inden for mammografi og CT. For mammografi ligger hele stigningen inden for mammografiscreeningen, og må forventes at være begrundet i indførelsen af den landsdækkende screening. For CT ligger en del af årsagen formentlig i det store fokus på kræftbehandling og pakkeforløb, hvor CT indgår i udredning og planlægning», forklarer Hanne Waltenburg, souschef i SIS. Det lader dog til, at stigningen i antallet af undersøgelser pr. borger er ved at stabilisere sig. I 2008 blev der således kun udført ca. 1,5 % flere undersøgelser end i 2007. Hvorvidt vi i Danmark er ved at nå en afmatning af «markedet», ligesom i Norge, er det stadig for tidligt at sige. n

«Fra 2003-2008 steg antallet af radiologiske undersøgelser i Danmark med 25%.»

TABEL 2 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Røntgenundersøgelser

2.151.177

2.181.010

2.269.154

2.313.471

2.364.209

2.379.418

2.708.000

CT-skanninger

232.869

266.982

301.617

343.631

401.420

459.903

528.000

Angiografier

50.681

52.224

50.682

54.638

57.707

54.811

–

Samlet røntgen

2.434.727

2.500.216

2.621.453

2.711.740

2.823.336

2.894.132

–

Ultralydsundersøgelser

932.998

1.044.867

1.141.607

1.253.837

1.332.819

1.340.467

1.480.000

MR-skanninger

112.851

127.185

146.086

176.375

196.375

207.613

226.000

3.482.579

3.674.272

3.911.151

4.143.958

4.354.537

4.444.220

–

Alle

Kilde: Statens Institut for Strålebeskyttelse

TABEL 3 Antal undersøgelser pr. 1000 indbygger

2003

2004

2005

2006

2007

2008

647

688

722

764

799

811

Stigning i antal af radiologiske undersøgelser pr. indbygger i Danmark i forhold til forrige år.

33

42

42

35

12

Stigning i antal af radiologiske undersøgelser pr. indbygger i Danmark i forhold til forrige år, i procent

5,1%

6,1%

5,8%

4,6%

1,5%

Tabel 3: Radiologiske undersøgelser i Danmark i perioden 2003 til 2008, opgjort pr. indbygger.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

9

n RØNTGEN AV BARN

Barneradiografi – praktisk kompetanseheving ved barneradiologiske prosedyrer Barneradiologisk enhet ved OUS Rikshospitalet ønsket i samarbeid med Høgskolen i Oslo (HiO) å gjennomføre et prosjekt for å styrke radiografstudenters kunnskap og ferdighet i forhold til røntgenundersøkelser av barn. Pilotprosjektet ble gjennomført over to ettermiddager med ti radiografstudenter fra HiO. Forfattere:

Torunn Bøgseth og Marianne Skibakk, radiografer ved barneradiologisk enhet, Rikshospitalet

INNLEDNING

I et studentprosjekt presentert i 2008 (1) forteller studenter at kommunikasjon/ informasjon til barn er en treningssak, og at kontakten som skapes er utgangspunkt for en vellykket undersøkelse. Artikkelen refererer også til at studentene selv mener de har manglende kunnskaper innen barneradiografi. Dette er også erfaringen til radiografene på barneradiologisk enhet. Ved Radiografutdanningen på HiO gjennomføres kun forelesninger om emnet barneradiografi, og ikke praksis.

Prosjektet tok sikte på å utfylle og belyse teoretisk og praktisk kunnskap. Man ville gi studentene en innføring i hvordan barneradiografer planlegger og gjennomfører undersøkelser av barn.

BAKGRUNN

Ifølge læringsmålene i fagplanen skal studentene kunne redegjøre for barns adferd og kommunikasjon fra 0-18 år. Ved undersøkelser av barn er det viktig å vite hva en kan forvente av barnet i forskjel10

lige aldersgrupper, samt etablere et trygt tillitsforhold på kort tid. Godt forberedte pasienter er mindre engstelige, trenger mindre smertestillende medisin og mestrer prosedyrer bedre enn andre (2). Det ble fokusert på barns reaksjoner på smerte og sykdom, samt barns evne til å kommu-

den praktiske delen ble det benyttet dukker for å trene på immobilisering tilpasset projeksjoner.

Ved barneradiologisk enhet er samtlige prosedyrer tilpasset barn, og barnets størrelse. I studietiden lærer studentene strålevernprinsippet ALARA (as low as reasonable achievable). I prosjektet fikk studentene en innføring i våre resonnement ved valg av eksponeringsparametere og eksponeringsteknikk.

MATERIALE OG METODE

Under en presentasjon på HiO ble studenter fra andre studieår invitert til å

«Jeg har lært masse om hvordan man møter barn, og hørt mye om hvordan barn kan oppføre seg på røntgenlaboratoriet.

Føler meg mye bedre forberedt på å ta imot barn på laboratoriet etter dette.» nisere før, under og etter undersøkelser i de forskjellige aldersgruppene. Ifølge Grønseth og Markestad er det viktig å tilpasse informasjonen til barnets alder og utviklingstrinn.

Statens Strålevern (3) har utarbeidet spesielle retningslinjer for stråleverntiltak i forbindelse med barneradiologiske undersøkelser for å redusere strålebelastningen. For å oppnå en vellykket undersøkelse med lavest mulig stråledose, kreves det god kommunikasjon og kunnskap om immobiliseringsteknikker, apparatur og eksponeringsparametre, tilpasset barnets alder og størrelse (4). En av forutsetningene for å oppnå en god undersøkelse, er at barnet er rolig ved eksponering, samt korrekt posisjonert.

Oppnås ikke dette gjennom kommunikasjon, kreves immobilisering for å få utført undersøkelsen. Dette kan ofte gjøres nokså enkelt, og studentene fikk se dette både gjennom foredrag og de praktiske øvelsene. I foredragene ble det brukt bilder av pasientsituasjoner, hvor det var innhentet godkjennelse fra foresatte. I

delta i prosjektet. Prosjektet var frivillig, og ti studenter deltok begge dagene. Det ble delt inn i teori en ettermiddag, og praktiske øvelser neste dag. Med denne inndelingen fikk studentene mulighet til å reflektere over den teoretiske undervisningen, og forberede seg til praktiske øvelser dagen etter. Radiografene dannet seg også et inntrykk av deltagergruppen, og kunne vurdere om man hadde lagt seg på et passende nivå på undervisningen.

Første ettermiddag ble det forelest i temaene barns utvikling, kommunikasjon, immobilisering, strålevern og eksponeringsteknikk. Disse temaene ble tatt opp igjen neste dag gjennom praktisk veiledning på lab.

Dag to ble studentene delt i tre grupper som rullerte mellom tre laboratorier.

Undervisningsdukker i ulike størrelser Er godt tillitsforhold er viktig når barn skal undersøkes. Godt forberedte pasienter er mindre engstelige, trenger mindre smertestillende medisin, og mestrer prosedyrer bedre enn andre (Illustrasjonsfoto: iStock).

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Hold Pusten nr. 5 – 2011

11

n RØNTGEN AV BARN

ved hjelp av skjema som inneholdt både avkrysningsspørsmål og felt for egne kommentarer.

RESULTATER

Informasjon og organiseringen av prosjektet ble vurdert til god eller meget god av samtlige deltagere. Den samme vurderingen ble gitt for hvordan dagene var lagt opp, og for studentenes faglige utbytte. Åtte mente opplegget burde bli obligatorisk ved utdanningen, mens to var usikre. Å dele undervisningen i teoretisk og praktisk dag likte studentene godt.

Balanseringen av praksis og teori ble beskrevet som god, og delene samsvarte og utfylte hverandre. Studentene svarte at de føler seg mer kompetente til å ta imot barn til undersøkelser etter prosjektgjennomføringen. En beskrev: «Jeg har lært masse om hvordan man møter barn, og hørt mye om hvordan barn kan oppføre seg på røntgenlaboratoriet. Føler meg mye bedre forberedt på å ta imot barn på laboratoriet etter dette.»

Studentene syntes det var nyttig å få prøve holdeteknikk på dukker. Som forslag til forbedring nevnte noen at de ønsket å observere undersøkelser på barn, eventuelt se et videoopptak av undersøkelse med en reell pasient. Noen studenter ønsket seg også beskrivelse av spesifikke undersøkelsessituasjoner, samt mer veiledning på hvordan en møter foreldre på en best mulig måte. En student kommenterte at grunnen til at undervisningen ble så vellykket, var at de mest ivrige på kullet stilte opp.

DISKUSJON

Bilde fra en informasjonsperm for pasienter og pårørende, som forberedelse til røntgenundersøkelse. (Illustrasjonsfoto: Rikshospitalet)

ble benyttet for veiledning innen projeksjoner av thorax, abdomen og skjelettundersøkelser på barn i ulike aldersgrupper. Når gruppen hadde gått gjennom planlagte projeksjoner på det enkelte laboratoriet, samlet gruppen seg foran en PC og så på røntgenbilder av projeksjonene som var gjennomgått. Dette var fra 12

undersøkelser med både vanlige og sjeldnere problemstillinger. Bildene åpnet for dialog, og det ble en forberedelse på den initiale oppfatningen man som radiograf danner seg av undersøkelsen man utfører.

Ved slutten av andre dag ga studentene tilbakemeldinger på hvordan de opplevde dagene, og evaluerte gjennomføringen

God kontakt med barnet regner barneradiografene ved Rikshospitalet som et av de viktige punktene for å oppnå en god undersøkelse. Dette fordi en av forutsetningene for å oppnå en god undersøkelse er at barnet er rolig ved eksponering, samt korrekt posisjonert. Dersom barnet er urolig, øker dette faren for omtak av projeksjoner fordi barnet ikke er ønskelig posisjonert ved eksponering. Urolige og små barn kan immobiliseres, og man får dermed bilder av tilfredsstillende bildekvalitet som oppfyller bildekriteriene. Å immobilisere barn kan være enkelt. Vår erfaring er at man ofte tenker for vanskelig, og vi viste studentene hva vi mener er effektiv og enkel immobilisering ved utvalgte projeksjoner. Sandsekker og tre/ Hold Pusten nr. 5 – 2011

plastspatler regner vi som våre viktigste hjelpemidler i immobiliseringen av små barn. Større barn kan det være nødvendig å holde, og studentene ble vist teknikker for å holde med effektive grep, som blir så skånsomme som mulig for barnet.

I forhold til problemstillingen ser vi at studentene syntes de har kommet ut med økte ferdigheter i fagemnet. Som kommentert i evalueringen var det de mest ivrige studentene som deltok i gjennomføringen. Hadde vi derimot gjennomført prosjektet på hele kullet antar vi tilbakemeldingene ville blitt mer varierende.

Denne kommentaren stemmer overens med vår oppfatning av deltagerne. De var en spesielt interessert, engasjert og lærevillig gruppe. Når disse studentene møter barn til undersøkelse, vil de nå sitte inne med noe forkunnskap om hvordan en bør møte barn og pårørende.

De studentene som ikke deltok i dette prosjektet, vil antagelig være mer usikre i sitt møte med barn som pasienter. Uten forkunnskap om kommunikasjon med barn vil det være vanskeligere å oppnå til-

lit hos barnet som skal undersøkes.

Etter gjennomføringen satt vi igjen med mange inntrykk av hvordan dette hadde vært, og studentene hadde gitt oss gode innspill til forbedringer dersom dette blir implementert i den obligatoriske undervisningen ved utdanningen. Noe av det studentene savnet, var opptak av undersøkelser fra avdelingen. Dette vil vi vurdere ved eventuelle senere gjennomføringer. Bedre beskrivelse av pårørende i ulike situasjoner ble også ønsket. Her kan vi senere invitere barneklinikken til å holde foredrag med fokus på hvordan pårørende kan føle seg best mulig ivaretatt når deres barn er til undersøkelser ved radiologisk avdeling.

KONKLUSJON

Ved at studentene selv mener de kom ut av prosjektet med godt læringsutbytte, mener vi å ha oppfylt vår målsetting om å øke praktiske ferdigheter innen barneradiografi. n

Referanser 1. Pedersen T R: God kommunikasjon og ALARA. Tidsskriftet Hold Pusten.(2008) ; 2: 20-21.

2. Grønseth R.og Markestad T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie. Oslo, Fagbokforlaget 3. Veileder 5 (2005). Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning. Veileder til strålevernforskriften. Lokalisert [25.05.2011] på Verdensveven: http://www.nrpa.no/dav/ bac3c61794.pdf 4. Hardwick J. og Gyll C. (2004) Radiography of children, a guide to good practice. London: Elsevier.

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ligger i Trondheim og er en av landets største høgskoler med ca.

7000 studenter og vel 700 ansatte. HiST har stor faglig bredde med både helse- og sosialfag, sykepleie, teknolog, økonomi og administrasjon, informatikk og e-læring, mat- og medisinsk teknolog og, lærerog tolkeutdanning.

AVDELING FOR TEKNOLOGI Avdeling for teknologi har ca. 2100 studenter og 180 ansatte. Virksomheten dekker undervisning, FoU og eksternfinansiert virksomhet.

Avdelingens visjon: Teknologi for framtida Avdelingens verdier: Engasjert, samarbeidsdyktig og skapende.

Høgskolelektor /førstelektor / førsteamanuensis ved Program for radiografi Ref. AFT 13/2011 Ved avdelingen er det ledig en fast stilling som høgskolelektor/ førstelektor / førsteamanuensis knyttet til Program for radiografi, se hist.no/radiograf/.

Se nettsiden hist.no/stillinger for hel utlysningstekst og søknadsskjema.

Søknaden merkes med ref. nr. AFT 13/2011 Søknadsfrist: 15. august 2011

Hold Pusten nr. 5 – 2011

13

n OPPTAKSKRITERIER

Bør radiografer beskrive skjelettundersøkelser?

– Radiografer er godt kvalifisert til å begynne på et studium som skal kvalifisere til å tyde og beskrive skjelettundersøkelser, mener artikkelforfatter Viggo Kristensen. Han skriver her om opptakskriterier til studium i å tyde og beskrive røntgenundersøkelser.

Det pågår en debatt i radiograf- og radiologmiljøet i Norge om radiografer skal få adgang til studier som kvalifiserer til å tyde, samt beskrive radiologiske undersøkelser. Gjennom studier, som tilbys blant annet ved universiteter i England og høgskoler i Danmark, kan radiografer i dag bli formelt kvalifisert til å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser.

I Norge er det i dag stort sett en bedriftsintern opplæring av personell som skal tyde og beskrive radiografiske undersøkelser ved sykehusenes røntgenavdelinger.

Som et ledd i den akademiske prosessen, med krav til dokumentert kunnskap i tjenesteutøvelsen, bør det vurderes om ikke det norske helsevesenet er tjent med en gjennomgang av den bedriftsinterne opplæringen, slik at kompetanseutviklingen innen fagområdet skjer i samspill mellom virksomhetene og de akademiske miljøene ved universitetene og høgskolene.

I den videre prosessen bør man derfor få avklart hvilke opptakskriterier som skal legges til grunn som kvalifiserende for å kunne tyde og beskrive radiografiske undersøkelser. Det bør likeledes avklares om ikke utdanningsinstitusjonene skal ha ansvaret for utdanning av personell også innen dette fagområdet. I dag er det en yrkesgruppe som fastsetter premissene for utdanningen og som organiserer opplæringen av personellet som skal tyde og beskrive røntgenundersøkelser. I denne artikkelen ønsker jeg å diskutere om ikke den bedriftsinterne ordningen er moden for revisjon

14

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL HØYERE UTDANNING

Artikkelforfatter er lektor ved radiografutdanningen ved det helsevitenskapelige fakultet, universitetet i Tromsø. Som mangeårig ansatt i utdanningssystemet er forfatteren familiær med begreper som opptakskriterier, generell studiekompetanse, realkompetanse, pensum og passeringskrav.

I artikkelen vil det bli fokusert på de opptakskriterier som er gjeldende for å bli opptatt til det studium som i dag kvalifiserer til å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser ved røntgenavdelinger på sykehus i Norge. Det vil bli diskutert hvilke opptakskriterier som bør legges til grunn som kvalifiserende til å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser.

Artikkelforfatter ønsker å diskutere om dagens bachelorutdanning i radiografi ved universitetet i Tromsø kvalifiserer for opptak til et studium i tyding av og beskrivelse av radiologiske undersøkelser. Det vil bli diskutert hvilke opptakskriterier som bør legges til grunn for opptak til utdanningen som leder frem til retten til å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser. Artikkelforfatter diskuterer om dagens bachelorutdanning i radiografi ved universitetet i Tromsø gir «generell studiekompetanse» ( i denne sammenheng om utdannelsen og praksisen danner et godt fundament for opptak til et studium i tyding av og beskrivelse av radiologiske undersøkelser). Det er i dag flere yrkesgrupper i det norske helsevesenet som både tyder og beskriver radiologiske undersøkelser (veterinærer, kiropraktorer, jordmødre) (1). I denne artikkelen vil det

Forfatter: VIGGO KRISTENSEN Lektor, Radiografutdanningen, Universitetet i Tromsø Foto: Ola Jacob Amundsen

bli fokusert på radiologiske avdelinger ved offentlige sykehus i Norge.

Opptakskriteriet som leder frem til retten til å bli opptatt til en opplæring i å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser ved offentlige sykehus i Norge, er i dag medisinsk embedseksamen.

Opplæringen er i en utdanningssammenheng å anse som en bedriftsintern opplæring. Utdanningen/opplæringen er ikke underlagt utdanningsdepartementets krav til rammeplan, fagplan, passeringskrav, oppgaveskriving/oppgaveinnlevering og en rekke andre krav. Opplæringen fører ikke frem til en grad (bachelor, master, phd), men fører frem til en spesialistgodkjenning og retten til å bruke en yrkestittel. At utdanningen ikke er underlagt utdanningsdepartementet ansvarsområde, medfører at opplæringen ikke er styrt av offentlige forskrifter som blant annet fastsetter opptakskriterier.

VIL BESKRIVENDE RADIOGRAFER HEVE DIAGNOSTIKKSERVICEN OG FORBEDRE LÆRINGSMILJØET PÅ NORSKE SYKEHUS?

I «Forskrift om opptak til høyere utdanning» (2) beskrives det generelle grunnlaget for opptak til universiteter og høgskoler. Her beskrives krav til fagområder, vekting (antall timer) og krav til karakter. Eksempelvis inngår faget norsk i Hold Pusten nr. 5 – 2011

– Det bør igangsettes en uhildet faglig verdivurdering vedrørende opptak til et studium i å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser, mener artikkelforfatteren. Her er beskrivende radiograf Kirsten Brewster (t.v.) og ass.lege Mie Nielsen ved sykehuset i Odense.

(Foto: Viggo Kristensen) generell studiekompetanse. Faget skal ha et omfang på 393 timer og faget må være bestått med karakteren 2 eller bedre.

Om realkompetanse heter det: realkompetanse er kunnskaper søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. For å bli opptatt til studiet i «Reporting radiographer» ved universitetet i Canterbury i England, kreves det bachelorutdanning i radiografi og minimum to års praksis (3). I England kreves det altså fem års formal-/realkompetanse for å bli tatt opp på studiet «Reporting radiographer» (studiet som leder frem til rett til å tyde samt rett til å beskrive radiologiske undersøkelser).

Opptakskriterier skal i størst mulig grad sikre at man får riktige studenter inn på de forskjellige studier. Opptakskriterier brukes til å finne frem til de best kvalifiserte søkere. Det har blitt diskutert om det er forsvarlig at radiografer beskriver radiologiske undersøkelser. En underHold Pusten nr. 5 – 2011

søkelse lagt frem på en konferanse i Brisbane, Australia i 2009 konkluderer med at 4. års radiografstudenter har høyere treffsikkerhet (sensitivitet og spesifisitet) enn underordnede leger i diagnostisering av radiologiske undersøkelser innen skaderøntgen (muskel og skjelett) (4). Studien konkluderer også med at underordnede leger har utilstrekkelig kunnskap om radiologi. Det som er interessant i denne sammenhengen er altså hvilke grunnkunnskaper og ferdigheter som skal legges til grunn ved vurdering av hvem som skal tilbys utdanning/opplæring i å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser. Vurdert ut fra denne undersøkelsen kan og bør radiografer tilbys utdanning (eller opplæring) i å tyde samt beskrive radiologiske skjelettundersøkelser.

Ved mange, kanskje sågar ved de fleste sykehus i Norge, er det svært varierende tilgang på «diagnostikkservice» (det vil si tyding og beskriving av radiologiske

undersøkelser) i forbindelse med radiologiske undersøkelser. Ofte tilbys diagnostikkservice kun i kontortiden, altså i det tidsrommet radiologen er fysisk til stede. Ved de mange helsesentrene rundt om i vårt langstrakte land, er det ingen tilgang til direkte diagnostikkservice. Man har kun tilgang til digital diagnostikkservice. Enhver røntgenavdeling skal ha som mål ikke bare å forbedre sin service overfor pasientene, men også styrke læringsmiljøet på de enkelte sykehusene. Å involvere radiografer i tyding og beskriving av radiologiske undersøkelser vil styrke læringsmiljøet både innad i avdelingen og utad overfor de kliniske avdelingene. Det vil også styrke det døgnkontinuerlige læringsmiljøet, eksempelvis diagnostikkservice overfor turnuskandidater. Som en bonusgevinst vil de forskjellige avdelinger gjennom å begynne med beskrivende radiografer også forbedre den service vi yter våre pasienter. Målet må være å gi 15

n OPPTAKSKRITERIER

pasienten og rekvirerende lege et umiddelbart svar på rekvirert undersøkelse. I Helsepersonelloven, paragraf 6, heter det: Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødig tidstap eller utgift.

Både radiografen og radiologen skal være opptatt av å yte best mulig service overfor pasienten. Derfor skal både radiografen, radiologen og avdelingsledelsen arbeide for å heve kvaliteten på diagnostikkservicen. Avdelingen bør ha som mål å kunne gi svar på røntgenundersøkelsen uansett tid på døgnet undersøkelsen er rekvirert. Både radiografene og radiologene skal være opptatt av å forbedre servicen overfor pasienten. Derfor bør både radiografene og radiologene arbeide

16

for å heve kvaliteten på diagnostikkservicen, ikke bare overfor den enkelte pasient, men også overfor henvisende lege.

KONKLUSJON

Radiografer er godt kvalifisert til å begynne på et studium som skal kvalifisere til å tyde samt beskrive skjelettundersøkelser. Radiografen kan etter fullført bachelorutdanning, i henhold til fagplanen for radiografutdanningen ved universitetet i Tromsø, gjennomføre røntgenundersøkelser, vurdere bildekvalitet, verifisere og vurdere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og pasientens kliniske problemstilling og radiografen kan gjenkjenne de vanligste funn ved generelle røntgenundersøkelser og skissere forventet funn (1).

Bachelorgraden i radiografi danner et godt grunnlag for å gå videre på et masterstudium i tyding og beskriving av radiologiske undersøkelser. Det er min påstand at en radiograf med bachelor i radiografi og tilegnet realkompetanse gjennom to års praksis, vil være sidestilt en kandidat med medisinsk embedseksamen med henblikk på faglig skikkethet. Det bør igangsettes en uhildet faglig verdivurdering vedrørende opptak til et studium i å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser.

I skole- og utdanningssammenheng har det i de senere år vært gjennomført en rekke reformer. I universitetssammenheng har kvalitetsreformen blitt gjennomført.

Reformviljen og endringsevnen har vært til stede. Det er all grunn til å se på om

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Referanser 1. V.Kristensen: Opptakskriterier til utdanning i å beskrive radiologiske unersøkelser.

Fagtidsskrift Norsk Radiografforbund Hold Pusten, nr. 6, 2010, side 14 – 16.

samfunnet er tjent med reformer også i de statlige, bedriftsinterne utdanninger.

Sykehuseier (staten) bør blant annet se på opptakskriterier til den bedriftsinterne opplæringen som skal kvalifisere personell til å tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser. Bør opplæringen styres over til å bli en utdanning? I England er det universitetene og høgskolene som utdanner radiografene som skal tyde samt beskrive radiologiske undersøkelser, mens det fremdeles er sykehusene som gjennom en bedriftsintern opplæring utdanner leger til radiologer.

En universitetsutdanning er formalisert. Utdanningen er beskrevet gjennom en fagplan som er godkjent av et instituttstyre. Studenten må oppfylle passeringskrav (eksamener). Det stilles krav

til antall gjennomførte undersøkelser, og utdanningen fører frem til en akademisk grad. Opptakskriteriene til de bedriftsinterne sykehusopplæringer er ikke underlagt de samme akademiske krav. Det er kanskje tilrådelig med både et akademisk og pedagogisk kritisk blikk samt et demokratisk kritisk blikk på den sykehusinterne opplæringen av personell som skal tyde og beskrive røntgenundersøkelser. n

2. Kunnskapsdepartementet: FOR 200701-31 nr 173: Forskrift om opptak til høyere Utdanning, Universitets- og høyskoleavd, 2007 hefte 2.

3. http://www.canterbury.ac.uk/courses/ prospectus/postgraduate/courses/ clinical_reporting.

4. A comparison of the performance of final year student radiographers and junior doctors’ interpretation ability in extremity musculoskeletal trauma images.> McConnell J. EMBASE Journal of Medical Imaging and Radiation Oncology. Conference: Royal Australian and New Zealand College of Radiologists Australian Institute of Radiography Faculty of Radiation Oncology Australasian College of Physical Scientists and Engineers in Medicine Combined Scientific Meeting 2009 Brisbane, QLD Australia.

Conference Start: 20091022 Conference End: 20091025. Conference Publication: (var.pagings). 53 (pp A170), 2009. Date of Publication: October 2009.

FOTO: FLICKR/CRAIG ALLEN, JEREMY MCWILLIAMS, EIVIND BARSTAD WAALER, ERIC SCHMUTTENMAER, GARY MINNAERT, JEFF EGNACZYK, MICHAEL ROPER, RAHIM PACKIR SAIBO

Hold Pusten nr. 5 – 2011

17

n BESKRIVENDE RADIOGRAFER

Beskrivende utdannelse i Danmark 13 studenter fra ni danske sykehus begynte i høst utdannelse til beskrivende radiografer ved Syddansk Universitet i Odense. Her kan du lese mer om det nye faget.

TEKST: RENÉ BENGTSEN, OVERRADIOGRAF SYGEHUS LILLEBÆLT, FREDERICA OG KOLDING SYGEHUSE

I forår 2008 var Region Syddanmark vært for en opgaveglidningskonference, hvor alle sygehusenheder var inviteret til at komme med ideer og erfaringer i forhold til, hvordan der er blevet arbejdet med opgaveglidning. Der var forskellige initiativer fra mange af Region Syddanmarks sygehuse.

Der var fokus på den succes, som Vejle Sygehus har haft med beskrivende radiografer, som er uddannet via universitetet i Birmingham, England. ØNSKE OM DANSK UDDANNELSE

Konferencen blev afsluttet med, at der skulle findes tre indsatsområder, hvor

18

Region Syddanmark ville gå aktivt ind i arbejdet som katalysator for processen. Et af områderne blev beskrivende radiografer.

Der blev nedsat en regional arbejdsgruppe med deltagere fra sygehusene i Region Syddanmark, University College Lillebælt(Radiografuddannelsen) og Syddansk Universitet.

Allerede ved første møde blev det klart, at det store ønske fra røntgenafdelingerne var en dansk uddannelse til beskrivende radiograf. Dette skyldtes, at flere røntgenafdelinger har oplevet, hvordan udsigten til et studium i England virker skræmmende på mange radiografer.

Røntgenafdelingerne påpegede vigtigheden af tilknytningen til universitetet, samt et ønske om et kompetenceudviklingsforløb, som er opbygget efter samme skabelon som er kendt fra universitetet i Birmingham, da der har været tilfredshed med den uddannelse.

POLITISK INTERESSE

Hele processen omkring etableringen af en dansk uddannelse til beskrivende radiograf fra Syddansk Universitet gik stærkt, fordi der var en politisk interesse i, at det blev etableret.

Således er det gået fra at være et emne på en opgaveglidningskonference i foråret 2008 til en færdig uddannelse, som bliver udbudt i august 2010, hvor der startede et hold på 13 radiografer på uddannelsen til beskrivende radiograf på Syddansk Universitet. Radiograferne kommer fra ni forskellige sygehuse.

I processen omkring etableringen af en

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Undervisningen består af en kombination af forelæsninger, gruppearbejde/ plenumdiskussioner og projektarbejde.

Sideløbende med undervisningen på Syddansk Universitet skal de studerende gennemgå et klinisk læringsforløb, hvor de skal beskrive undersøgelser under supervision af læger eller radiografer, som har bestået uddannelsen til beskrivende radiograf. dansk uddannelse til beskrivende radiograf blev det klart, at det ville være en fordel, hvis uddannelsen til beskrivende radiograf kunne kombineres med den eksisterende Master i Medicinsk Billeddiagnostik, der udbydes af Syddansk Universitet. Derfor har studierne en række fælles fag, hvorefter det bliver separate spor.

Uddannelsen til beskrivende radiograf bliver delt op i to spor; det perifere skelet på 1. år og det aksiale skelet på 2. år.

FØLGES MED SPÆNDING

Undervisningen på Syddansk Universitet foregår primært fredag lørdag. Det kliniske læringsforløb foregår typisk ved, at de studerende arbejder som beskrivende radiograf to dage om ugen på deres respektive afdelinger.

Første del af uddannelsen til det perifere skelet består af fag som: • Perceptuel medicinsk billedforståelse • Teknologisk medicinsk billedforståelse

• Det perifere skelet 1 + 2 • Metodemodul • Juridiske, etiske og samfundsøkonomiske aspekter ved medicinsk billeddiagnostik • Arbejdsgangs – og kerneårsagsanalyse Adgangskrav til studiet som beskrivende radiograf er autorisation som radiograf og minimum to års relevant praksiserfaring som radiograf.

Første hold fra Syddansk Universitet bliver færdig med det perifere skelet i juni 2011, hvilket følges med spænding på de involverede radiologiske afdelinger, uddannelsesinstitutioner og Region Syddanmark, som har været katalysator på processen.

Der kan læses mere om uddannelsen på: www.sdu.dk/beskrivenderadiograf n

På jakt etter ny jobb?

Følg med i Hold Pusten og på www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 – 2011

19

n KOMPETANSE

Teknisk utfordrende kurs Årets CT-kolografiskole trakk fullt hus, og krevde ekstra strømforsyning for å kunne gjennomføres. Norsk Radiografforbund var for første gang med som samarbeidspartner.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Jeg tipper at mange så en lesjon allerede ved rektum. Har noen funnet den polyppen som lå ti centimeter lengre opp?

Radiolog Anders Drolsum fra Oslo universitetssykehus og kurskomiteen er i ferd med å gjennomgå en av de praktiske caseoppgavene på kursets andre dag.

Deltagerne sitter to og to ved maskinene.

Radiologer og radiografer fra samme arbeidsplass samarbeider.

– Marker alle lesjoner som kan være polypper, og ta mål av dem, fortsetter Drolsum.

Det er mest utfordrende å finne polypper som ligger bak en fold. Hvis man ikke har software som ser begge veier, må man undersøke i begge retninger. Totalt viste det seg å være fire polypper hos den 70 år gamle mannen som var avbildet.

ekstra strømaggregat for å gi nok kapasitet. Likevel var det mange tekniske utfordringer. For å få alt til å fungere så bra som mulig, var eksperter fra alle leverandørene til stede underveis, og bisto.

Første kursdag var det forelesninger om protokoller, undersøkelsesteknikk, segmentering, polyppdiagnostikk mm, mens dag to og tre var viet til caseoppgaver og gjennomgang i plenum.

– Det er fint at vi nå har fått til et samarbeid med Norsk Radiografforbund, som har fungert som sekretariat. Det har vært et stort løft, sier Drolsum, som melder om gode deltagerevalueringer. Neste mål er å utarbeide et videregående kurs, som et nytt trinn to. n

Anders Drolsum, radiolog ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Mer om kurs

PLANLEGGER TRINN TO

De fleste norske maskinleverandører stilte med utstyr på årets CT-kolografikurs.

Dermed kunne deltagerne øve på den programvaren de bruker på egen arbeidsplass. Hotel Scandic KNA stilte med

Du kan lese mer om Norsk Radiografforbunds kurstilbud på kurssidene i dette bladet, og på radiograf.no under fanen kurs.

•฀Mer฀om฀AKS฀finner฀du฀på฀www.aks.as •฀Mer฀om฀Vox฀på฀www.vox.no •฀Mer฀om฀VOFO฀på฀www.vofo.no

Medlem av Akademisk Studieforbund Norsk Radiografforbund er blitt medlem av Akademisk Studieforbund (AKS). – En bekreftelse på at vi leverer kvalitet, sier fagutviklingsleder Hans Flaata.

TEKST: TONE STIDAHL

Gjennom formidling av statstilskudd, stipender, kurs og konferanser arbeider AKS for bedre studievirksomhet i medlemsforeningene, som alle er arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer med høyskole- eller universitetsbakgrunn.

VIRKSOMHETSLØFT – Å bli tatt opp i AKS er en kvalitetsbekreftelse på vår fagutviklings-

20

aktivitet, sier Flaata.

– En av våre målsettinger er å ha et så bredt tilbud som mulig til så mange som mulig. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kan nå prioritere å benytte våre fagkurs, med enda større grad av trygghet for at investeringene vil gi avkastning. Jeg jobber blant annet aktivt for at begrepet ”kunnskapsbasert praksis” skal få en mening og et innhold for vårt fagmiljø. Et kon-

kret eksempel er at vi har fått til et unikt samarbeid med RadForum på våre fagkurs. Fruktene av dette samarbeidet kan oppleves allerede på høstens fagkurs. Meld dere på nå via radiograf.no, så er dere sikret plass, oppfordrer Flaata.

STYREMEDLEM FRA NRF Flaata ble også valgt inn i styret i Akademisk Studieforbund.

– Vi setter stor pris på at Norsk

Radiografforbund allerede på første årsmøte tilbød seg å gå inn i styret. Dette ser vi på som et tegn på at NRF ønsker å ta ansvar og bidra, sier daglig leder i AKS, Trond Markussen. Han ønsker Norsk Radiografforbund velkommen i AKS og ser frem til et interessant og nyttig samarbeid.

KOMPETANSEPOLITIKK Akademisk Studieforbunds 26 medlemsforeninger er alle arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer med høyskoleeller universitetsutdanning.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Caseoppgaver og gjennomgang av disse er en viktig del av Ct-kolografikurset.

Medlemsforbundene organiserer til sammen over 400 000 medlemmer.

AKS rapporterer aktivitet både til SSB og Vox, som er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. De skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

AKS meldte seg i 2008 også inn i Voksenopplæringsforbundet (VOFO). VOFO er studieforbundenes interesseorganisasjon. VOFO er en demokratisk organisasjon bestående av 20 studieforbund. Disse hadde til sammen 458 medlemsorganisasjoner ved utgangen av 2010.

VOFOs hovedmål er å styrke studieforbundenes rammevilkår i arbeidet

Hold Pusten nr. 5 – 2011

med å gi voksne læringsmuligheter.

Dette gjøres gjennom informasjonsarbeid, kompetanseutvikling, nettverksbygging og etablering av møteplasser.

hvordan han kan forbedre egen nettverksbygging.

– Jeg ser frem til å gjøre en enda bedre jobb, og kunne presentere et enda bedre tilbud til vårt fagmiljø, sier Flaata. n

KVALITETSSTEMPEL – AKS vil være synlig i NRFs profilering av fagutviklingstilbud. Logoen er et kvalitetsstempel, sier Hans Flaata. Han har selv allerede fått glede av medlemskapet, blant annet ved å ha gjennomført studieplankurs i regi av AKS. Han har også oppdaget at nettverksbygging ikke er tema i Norge på samme måte som i andre sammenlignbare land, og har fått et klarere fokus på

Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund, er blitt styremedlem i Akademisk studieforbund.

21

n ESTRO 2011

Nytt om stråleterapi i London ESTRO-kongressen i London 8.-12. mai bød på ny forskning om strålebehandling, over tusen postere, pluss nyheter innen fikseringsutstyr, behandlingsbord og stråleterapimaskiner. Under følger et sammendrag av utvalgte emner.

TEKST: KATY GRØTTE STENE, SENTRALSTYREMEDLEM, OG HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: HÅKON HJEMLY, SIDDHU/FLICKR

European Society for Therapeutic

Radiology and Oncology (ESTRO) fyller 30 år i 2011. I den forbindelse slo ESTRO sammen årets møte for nasjonale foreninger med en jubileumskongress bestående av stråleterapi, brachyterapi og onkologi.

Kongressen var svært lærerik, og viser behovet for en felles arena der de ulike yrkesgruppene innen stråleterapi kan møtes og utveksle erfaringer.

Forelesningene presenterte forskningsresultater for fremtidige strålebehandlingsmetoder og forbedring av dagens stråleterapimetoder som for eksempel Intensity Modulated Radiation Therapy (IMRT) og Adaptive Radiotherapy (ART). På utstillingsområdet hang over tusen postere med forskningsresultater, og leverandører viste sine nyheter innen fikseringsutstyr, behandlingsbord og stråleterapimaskiner etc.

Her følger et sammendrag av utvalgte emner fra kongressen: National Societies Meeting (Radiation oncology in Europe: recent developments and future perspectives in patient care, research, training and legislation) • Fremtidsperspektiv: ESTRO ønsker på sikt å få satt ned en egen arbeidsgruppe som skal øke samarbeidet mellom de ulike landene i Europa.

• ESTRO young members ble etablert i 2008. ESTRO jobber for å få de unge medlemmene i større grad med 22

ESTRO-kongressen •฀Årets฀ESTRO-kongress 8.-12. mai var den 30. i rekken, og den største som noen gang er arrangert.

•฀Her฀var฀4200฀deltakere,฀1428฀abstracts,฀ 320 forelesere, 220 foredrag, 1145 postere og 10 000m2 utstillingsplass •฀Fra฀Norsk฀Radiografforbund฀deltok฀ sentralstyremedlem Katy Grøtte Stene og fagsjef Håkon Hjemly •฀Neste฀kongress,฀ESTRO฀31,฀er฀ 23. - 27. september 2012 i Geneve, Sveits •฀Estro฀står฀for฀European฀Society฀for฀ Therapeutic Radiology and Oncology •฀Les฀mer฀på฀www.estro-events.org

Varian hadde stor boltreplass på utstillingen, og fikk blant annet vist frem RapidArc og planleggingsprogramvaren Eclipse. Varian er en av de største leverandørene av stråleterapimodaliteter, og har mange norske kunder.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

CyberKnife er en robotlignende stråleterapienhet, og kan ifølge produsenten gi høy stråledose med ekstrem nøyaktighet til tumorer uansett hvor i kroppen de er. Den bruker bildeveiledet informasjon for posisjonering og kontinuerlig justering, er helt uten invasivt inngrep og utfører behandlinger med unik presisjon for maksimal terapeutisk effekt og for besparelse av omkringliggende vev. i ESTRO society slik at de kan få mer innflytelse • Nytt initiativ fra ESTRO: Health Economics in Radiation Oncology (HERO). Hensikten med HERO er å innhente og sammenligne tallmateriale fra land i Europa når det gjelder: kreftforekomst, hvor mange pasienter som får strålebehandling fordelt på diagnose, Hold Pusten nr. 5 – 2011

antall stråleterapeuter etc. Spørreskjema er sendt ut og frem til nå har 16 land svart på undersøkelsen. Det ble holdt et lite fremlegg av foreløpig innhentet data, som viste at flere land i Europa har et underforbruk av strålebehandling.

• 11 representanter fra ulike land i Europa presenterte hvordan stråleterapistatusen er i deres respektive land.

Her kom det frem at det er store variasjoner når det gjelder hvilket utstyr man bruker, kapasitet og utdanning av fagpersonell. Russland har frem til nå for eksempel ikke hatt egen utdanning for stråleterapeuter, dette skal de imidlertid begynne med i 2011.

• Status for stråleterapeutenes Core Curriculum (læreplan). Core 23

n ESTRO 2011

Syv norske postere Blant de 1145 posterne var det flere fra Norge. Etter intensiv leting fant vi syv hvor norske stråleterapeuter var blant bidragsyterne, men det utelukkes ikke at det var flere:

tre fornøyde stråleterapeuter fra st. olav tar en første titt i utstillingshallen. F.v. Katy Grøtte stene, trude Camilla Frøseth og Kjersti sund solli. Katy er styrerepresentant i Norsk Radiografforbund, og var også norsk delegat på National societies Day i forkant av Estro. Kjersti og trude var forfattere på hver sin poster ved konferansen.

Curriculum omhandler blant annet et forslag til felles retningslinjer for utdanning av stråleterapeuter samt utvikling av stråleterapeutrollen både når det gjelder det kliniske og teknologiske. 1.versjon av Core Curriculum kom i 1995. De jobber med å få ferdigstilt 3 versjon nå, den har vært ute til høring, og den vil være klar i løpet våren 2011.

STRÅLEBEHANDLING AV ØRE-NESEHALS- (ØNH) PASIENTER

Flere studier ble lagt frem som omhandlet strålebehandling av ØNH-pasienter, blant annet: • En dansk mastergradstudie, der det ble sett på om det er sammenheng mellom røyking og senbivirkninger etter strålebehandling for ØNH-pasienter, viser at røyking før behandling og/eller under behandling vil ha innvirkning på evt senbivirkninger. Studien har imidlertid ikke tatt hensyn til dosevolum og evt alkoholforbruk.

ADAPTIVE RADIATION THERAPY (ART)

ART er en prosess der pasientens behandlingsplan vurderes underveis i behandlingsforløpet og tilpasses pasientspesifikke variasjoner ved evaluering av de systematiske og/eller tilfeldige avvik. Image guided radiotherapy (IGRT) kan i hovedsak kun redusere/korrigere for lokale avvik. ART gir 24

Sammendrag av alle forelesningene under kongressen finnes på: http://www.estro-events.org/Documents/ ANNIV_abstract_book_WEB2.pdf

oss mulighet til å redusere/korrigere for mer komplekse variasjoner slik som organbevegelse, endring av pasientens kroppsfasong (f.eks vekttap), behandlingsrespons etc. En viktig del av ART er gjentatte bilderegistreringer i løpet av behandlingsforløpet som kan hentes inn i samme referansesystem for analysering og dosetilpassning. ART har flere fordeler. Blant annet kan man redusere det bestrålte volumet. Det vil imidlertid begrense seg hvor mye man kan redusere sikkerhetsmarginene da det alltid vil være en viss behandlingsusikkerhet.

BRUK AV IMRT VED STRÅLEBEHANDLING AV BRYSTKREFT

Kun et begrenset antall klinikker i Europa bruker IMRT som standard behandling på brystkreftpasienter. Ingen kliniske studier har til nå blitt gjennomført, men IMRT ser ut til å være gunstig sammenlignet med vanlig konvensjonell behandling ved bestråling av bryst, blant annet med tanke på dose til risikoorgan. En studie gjennomført i Groeningen, Nederland viser at integrert boost reduserer høydose i brystet og at det gir en lavere gjennomsnittsdose til hjertet. n

•฀Prone฀versus฀supine฀position฀in฀radiotherapy of rectum cancer – wich is better for treatment reproducibility? ฀ •฀St.฀Olav฀Hospital฀og฀HiST ฀ •฀Kjersti฀Sund฀Solli,฀Randi฀Johansen฀฀฀ Reidunsdatter, Berit Brattheim, Gunilla Frykholm, Trond Strickert •฀Information฀to฀patients฀with฀head฀and฀ neck cancer ฀ •฀UNN฀og฀UiT ฀ •฀Helen฀Egestad,฀Solveig฀Hanssen,฀฀ ฀ Janne Heidi Tunstad og Anne Dalheim •฀Linear฀quadratic฀tumor฀control฀probability฀ modeling of hypoxia dose painting with heavy ions ฀ •฀DNR,฀UiO฀og฀Veterinærhøyskolen ฀ •฀Eirik฀Malinen฀og฀Åste฀Søvik •฀A฀retrospective฀study฀comparing฀the฀reproducibility of the WingSTEP breast board to the conventional MT-350 breast board in tangential breast irradiation ฀ •฀Kreftavdelingen฀ved฀Ålesund฀฀ ฀ sykehus ฀ •฀Christer฀Jensen,฀Ida฀FAllmyr฀og฀Nils฀฀ Skottner •฀Deep฀inspiration฀breath฀hold฀reduces฀cardiac dose in irradiation of left sided breast cancer ฀ •฀OUS,฀Ullevål ฀ •฀M.H.฀Hansen,฀I.W.฀Ormberg,฀M.H฀฀ Jahr, Ø. Loe, A. Andersen, B.L. Rekstad, E. Wist og J.B Reitan.

•฀Parameters฀affecting฀ghe฀«unknown»฀ rectum dose in HDR brachytherapy of prostate cancer when usin a prostate displacement kit ฀ ฀ •฀OUS,฀DNR ฀ •฀Christer฀Leite,฀Erlend฀Kofoed-฀ ฀ Larsen, Øyvind Folkedal, Berit Bøe og Eva S. Bergstrand.

•฀The฀impact฀of฀patient฀positioning฀on฀ radioation dose to small bowel in patient with rectal cancer ฀ •฀St.฀Olav฀hospital฀og฀HiST ฀ •฀Trude฀Camilla฀Frøseth,฀Randi Johansen Reidunsdatter, Gunilla Frykholm og Trond Strickert.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

HELEN EGESTAD Førstelektor (Associate Professor), Universitetet i Tromsø, institutt for helse og omsorgsfag (helen.egestad@uit.no)

RAGNHILD NILSEN Førstelektor (Associate Professor), Universitetet i Tromsø, institutt for helse og omsorgsfag (ragnhild.nilsen@uit.no)

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved radiografutdanningene i Norge SAMMENDRAG

Bakgrunn: Kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid er viktig for å kunne utøve radiografifaglig praksis.

Hensikt med studien: Drøfte hvordan ramme- og fagplaner for radiografutdanningen legger føringer for tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Materiale og metode: Studien er en dokumentanalyse av rammeplanen for helse- og sosialfagutdanninger (rammeplan) og de lokalt utarbeidede fagplanene.

Rammeplanen er felles for de seks radiografutdanningene vi har i Norge.

Resultat: Føringene i rammeplanen gir rom for tolkninger. I fagplanene er derfor tverrprofesjonell samarbeidslæring beskrevet på forskjellige måter, både i forhold til målformuleringer og arbeidsmåter. Det er uoverensstemmelse mellom måltaksonomien i rammeplanen og enkelte fagplaner.

Lavere måltaksonomi i fagplan enn i rammeplan, vanskeliggjør samarbeidslæring fra et teoretisk og praktisk perspektiv.

Konklusjon: Dagens rammeplan gir uklare føringer for de lokale fagplanene.

Rammeplanens begrepsbruk er ikke i samsvar med internasjonal standard.

Rammeplanen bør revideres.

Nøkkelord: tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, planverk, medspilleridentitet, måltaksonomi, kognitive mål

Findings: The national plan for education of health workers provides great opportunities for interpretation, both in respect to formulation of objectives and working method. There are discrepancies between the taxonomic goal of the national plan and the local curriculums. A lower taxonomic goal of the local curriculum compared with the national plan makes multidisciplinary work challenging, in a theoretical and practical setting.

Conclusion: The national plan provides unclear recommendations for the local curriculum. The national frame plan for education of health workers is not in accordance with European and WHO standards. The national frame plan should be updated.

INNLEDNING

SUMMARY

På Ct ventet vi på en traumepasient. Det hadde vært en frontkollisjon, en personbil hadde kollidert med en trailer. Det var en veldig spesiell stemning. Plutselig var rommet overfylt med ortoped, nevrokirurg, radiolog, teamleder, turnuslege og sykepleiere. Radiografen fikk en viktig rolle i en akutt situasjon. Å legge inn veneflon og stille inn parametre på apparat og trykksprøyte i en veldig hast, samt å holde hodet kaldt og ikke bli stresset av alle menneskene og situasjonen.

Førsteårs radiografstudent i observasjonspraksis

Introduction: Interprofessional qualifications are important in the performance of radiography.

Purpose of the study: To discuss how the curriculum for a Bachelor degree in radiography promote interprofessional education.

Material and methodology: The national frame plan for education of health workers and the six local curriculums for a Bachelor degree in radiography are analyzed.

Radiografstudentens fortelling viser hvordan radiografstudenter kan lære radiografi og opparbeide samarbeidskompetanse.

Studenten blir en aktør i et tverrprofesjonelt samspill. Arbeidsoppgavene er forskjellige og det kreves samhandling for at tiltakene skal føre til optimal utredning og behandling. Et eksempel kan være at anestesipersonell har hovedansvaret for pasienten, mens radiografen har ansvaret

Hold Pusten nr. 5 – 2011

for å posisjonere pasienten i riktig stilling, håndtere apparatur og minimalisere stråledosen. Dette samarbeidet beskrives som svært viktig av Egestad (1), og hun mener at temaet bør ha en sentral plass i radiografutdanningen.

For at utdanningstilbudet ved universiteter og høgskoler i Norge skal være enhetlig, er det utarbeidet rammeplaner.

En rammeplan er et nasjonalt styringsmiddel som beskriver mål, innhold, arbeidsmåter, organisering og omfang for ulike emner i studiet. I Norge er helsefaglig samarbeidslæring beskrevet i felles innholdsdel i rammeplanene (fra 1995-1997, med revisjoner 2005 og 2008) (omtales heretter som rammeplan).. Rammeplanen er en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenesten som gir grunnlag for forståelse og samarbeid på tvers av profesjonsgrensene. Temaene som er beskrevet i denne delen av rammeplanen er knyttet til generelle emner som etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, samt vitenskapsteori og forskningsmetoder. På bakgrunn av rammeplanen utarbeides fagplaner. Disse viser hvordan utdanningsinstitusjonene har valgt å organisere og tilrettelegge sitt utdanningsprogram.

Studenter har lovfestet rett til å få utdanningsplaner fra institusjoner som gir et utdanningstilbud. Departementet kan gi forskrift om innholdet i planen.

Dette er nedfelt som et eget punkt i Lov om universiteter og høyskoler, § 4-2.

Rammeplaner, fagplaner/studieplaner og utdanningsplaner (planverk) er å betrakte som styringsdokumenter i arbeidet med å definere undervisningens innhold og organisering for å nå de mål som er satt.

I tillegg skal Kvalifikasjonsrammeverket, som er en del av den europeiske Bologna-prosessen1, gi et felles europeisk 25

n VITENSKAPELIG ARTIKKEL

rammeverk for å beskrive studentenes kvalifikasjoner etter gjennomført utdanning.

I en profesjonsutdanning utvikler studentene sin fagidentitet som for eksempel radiograf, sykepleier eller fysioterapeut.

I samarbeidssituasjoner vil helsefagstudentene kunne ha mulighet til å utvikle kollektiv autonomi, samtidig som den enkelte utøver kan gjøre krav om individuell autonomi (2). Begrepet kollektiv autonomi refererer til rett til i fellesskap å regulere sine arbeidsbetingelser (3,4).

Begrepet omfatter også felles refleksjon og evaluering av egen yrkesutøvelse (5). I helsearbeid vil personer handle i en konkret kontekst. Det å mestre en situasjon blir da et spørsmål om hvilke relasjoner personen har til de andre, og hvilke personlige kvalifikasjoner en har som helsearbeider.

Utdanningen skal føre til at studentene tilegner seg dannelse, det vil si kunnskaper som er forenelig med det felles verdigrunnlaget som helsefagene er basert på (6). Berg (6) beskriver at helsefaglig arbeid bygger på verdier som representerer et formål i seg selv, som for eksempel helse og rettferdighet. Refleksjon over sin egen utøvelse er viktig for å kunne utføre funksjonen i samsvar med etiske retningslinjer. Utdanningene vurderer ikke bare studentenes kunnskaper, men også deres holdninger. I 2006 ble forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning vedtatt i Lov om universiteter og høyskoler (§4-10 sjette ledd). Her omhandles vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene. Studentene skal vurderes om han/hun er skikket i utdanningen, ut fra ulike kriterier. Ett av kriteriene for å være skikket er at studenten viser vilje og evne til å samarbeide, og til å etablere tillitsforhold, samt kommunisere med blant annet samarbeidspartnere.

WHO (2010) viser til et globalt helsesystem i krise (7), og tar til orde for at tverrprofesjonell utdanning er en viktig strategi for å møtekomme noen av utfordringene. Til tross for dette opplever vi at tilbudet om undervisning knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring reduseres ved flere utdanningsinstitusjoner i

Norge. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble Eksperter i team2 lagt ned i 2009, Høgskolen i Oslo avviklet to fellesmoduler for sine helsefagstudenter i 2009, og ved Universitetet i Tromsø bestemte styret ved Avdeling for helsefag å ta en ”pause” fra fellesundervisningen høsten 2009. Samhandlingsreformen (8) viser til et helsesystem der pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Dette ser vi som et paradoks, samhandlingsemner tas ut fra fagplanene samtidig som samhandlingsreformen gjennomføres i helsevesenet.

Hensikten med artikkelen er å rette søkelyset mot hvordan de seks radiografutdanningene i Norge forbereder sine studenter til tverrprofesjonelt samarbeid, ut fra de føringer som er beskrevet i planverket for de enkelte utdanningene.

Målet med artikkelen er å klargjøre i hvilken grad føringene i planverket fremmer mulighetene for tverrprofesjonell samarbeidslæring for radiografstudenter.

TEORETISK RAMMEVERK

I helsefagutdanninger opparbeider studentene fagidentitet samtidig som medspilleridentitet i et større helsefellesskap utvikles (9). Det teoretiske grunnlaget for artikkelen bygger på profesjonsteori og samarbeidsteori. Begge teoriene belyser samarbeidsrelasjoner, og danner grunnlaget for studentenes identitetsdannelse. Vi vil her belyse opparbeiding av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse.

Flere forfattere etterspør et teorigrunnlag for opparbeiding av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse (9, 10). Clark (9) viser til at litteraturen for tverrprofesjonell samarbeidskompetanse er beskrivende, karakteristisk og lite teoretisk, og påpeker at det er behov for et teoretisk rammeverk. Han beskriver fem mulige teoretiske tilnærminger: 1) medvirkende, eller sosial læring, 2) erfaringslæring, 3) kunnskapsteori, 4) utvikling av kompetanse og 5) utdanning av den reflekterende praktiker (9).

1) Medvirkende, eller sosial læring: kunnskap oppnås når studentene jobber sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å løse komplekse

problemer. Ved at studentene lærer med, fra, og om hverandre, kan profesjonell dannelse og faglig skjønn utvikles. En sosial dimensjon kan utvikles, hvor studentene blir oppmerksomme på andre profesjoners perspektiver. I tillegg får studentene ferdigheter i kommunikasjon, lederskap og konflikthåndtering knyttet til teamarbeid (9). Å være en god samarbeidspartner forutsetter, i følge Halland (11), fire betingelser: tillit, kommunikasjonsferdigheter, organisert samspill og konstruktiv håndtering av konflikter.

Tillit handler om at personene viser hverandre forståelse, anerkjennelse og oppmuntring. Kommunikasjonsferdigheter er nødvendig for å føre en konstruktiv dialog, det vil si at det er rom for ulike meninger og følelser. At samspillet organiseres innebærer å spille på hverandres kompetanse slik at arbeidet blir planlagt og gjennomført. Konflikter vil kunne oppstå på grunn av ulike behov, interesser og verdier. Spørsmålet er derfor ikke om personer blir uenige, men når. Halland påpeker at uenighet i seg selv ikke behøver å være et problem, men at det er hvordan uenigheten håndteres som er avgjørende (11).

2) Erfaringslæring: denne teorien baserer seg på at læring er en kontinuerlig prosess, og ikke et produkt, eller et læringsutbytte. Samarbeidslæringen er basert på erfaringer, og kan være en konfliktfylt prosess. Prosessen kan føre til innsikt, forståelse og kunnskap.

Studentene må føle, se, tenke og utføre i en klinisk situasjon eller rundt et realistisk case for å oppnå tverrprofesjonell kompetanse. For å oppnå dette kreves tid, sted og rom slik at studentene kan reflektere rundt prosessen, både alene og i samarbeid med andre (9).

3) Kunnskapsteori: baseres på den enkelte helseprofesjons beherskelse av, og evne til å utvikle og utnytte kompleks kunnskap. Ulike profesjoner har forskjellige kognitive og normative «kart» som blant annet inkluderer basiskunnskaper, moralske resonnementer og metoder for å løse praktiske og etiske spørsmål (9, 12, 13). Medlemmer i en tverrprofesjonell gruppe må ha innsikt i andre helseprofe-

1 I 1999 møttes utdanningsministre og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Visjonen om utvikling av et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 ble nedfelt i en erklæring fra møtet, den såkalte Bologna-erklæringen.

2 Eksperter i team (EiT) er et emne på tvers av profesjoner og institusjoner ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, hvor det legges stor vekt på å øke studentenes samhandlingskompetanse. Det tas utgangspunkt i reelle utfordringer i arbeidslivet som studentene jobber med i team.

26

Hold Pusten nr. 5 – 2011

sjoners ”kart” for å kunne utnytte hverandres unike kompetanse (9).

4) Utvikling av kompetanse: under utdanningen er det nødvendig at studenten endrer sin rolle fra å være gruppemedlem til å bli gruppespiller. For å oppnå dette må studentene gjennom flere stadier i forståelse: fra å tro at kunnskap er fakta, jo mer du vet jo smartere er du, til å komme fram til forståelse ut fra refleksjon (9). Dreyfus og Dreyfus (14) har utviklet en modell som viser utvikling av kompetanse for flyvere: både flyvere og helsefagarbeidere har et stort ansvar, de må kunne utøve faget forsvarlig og samarbeidskompetanse er en del av utøvelsen. Utviklingen av kunnskap beskrives gjennom fem stadier: novise, avansert nybegynner, kompetent, dyktigere og ekspert. Nybegynneren følger regler. I neste fase, avansert nybegynner, gjenkjenner personen ulike situasjoner og begynner å bruke reglene i sammenheng med situasjonene. Personen lærer i hovedsak av erfaringer som erverves ved deltagelse i ulike praksissituasjoner, og i mindre grad av regler. I kompetansefasen tilpasser personen sine handlinger ut fra situasjonen.

Nå involverer personen seg i situasjonen og reflekterer over egen rolle. I dyktighetsfasen har personen utviklet rask og flytende utøvelse på bakgrunn av utallige erfaringer fra ulike situasjoner. Eksperten beskrives som en person som vet hva som fungerer, og utfører tiltak som er i tråd med situasjonen.

5) Utdanning av den reflekterende praktiker: Schöns (15) beskrivelse av å utdanne den reflekterende praktiker har også innvirkning på samarbeidsteori.

Praksisforståelse er en kombinasjon av utøvende praksis, og refleksjon over praksis (15). I tillegg må praktikeren forstå og inkorporere andre praktikeres perspektiver for å kunne være en kompetent praksisutøver (15). Clark (9) beskriver hvilke arbeidsmåter som kan utvikle den reflekterende praktiker. Arbeidsmåtene kan være bruk av journaler, egenvurdering og tverrprofesjonelt gruppearbeid (9).

For å sikre progresjon gjennom studieløpet er beskrivelser av ulike taksonomiske nivå av ferdigheter beskrevet.

Taksonomi betyr å ordne etter slektskap. Det finnes flere ulike taksonomiske system innenfor undervisning.

Måltaksonomi brukes i undervisningssammenheng for å lette forståelsen Hold Pusten nr. 5 – 2011

av forholdet mellom undervisning og læringsmål. Det mest kjente er Blooms taksonomi for kognitive mål (16), hvor de enkelte målene er organisert hierarkisk. Hvert nivå forutsetter at studenten mestrer det som kreves på et lavere nivå.

Ofte blir dette fremstilt som å bevege seg opp en trapp. Bloom rangerte dem i seks nivåer etter hvor avanserte de var, og klassifiserte kognitiv mestring som det mest sentrale. Det første nivået er kunnskap.

Eksempler på verb som benyttes for å nå dette nivået er: gjenkjenne, referere, regne opp og beskrive. Neste nivå er forståelse.

Ord som beskriver dette nivå kan være: forklare, vise, og navngi. Tredje nivå er tillemping med tilknyttede verb som forutsi og beregne. Fjerde nivå er analyse der verbene analysere og oppdage er relevante. Neste nivå er syntese, her benyttes verb som organisere og trekke slutninger.

Det høyeste nivået er vurdering, aktuelle verb som brukes for å beskrive dette vil være diskutere og drøfte.

Radiografstudenters opparbeiding av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse vil blant annet være avhengig av hvordan studiet er lagt opp for å utvikle medspilleridentitet, hvilket læringsutbytte som beskrives, og hvilke arbeidsmåter som benyttes.

MATERIALE OG METODE

Fokus i vår analyse har vært radiografutdanningenes beskrivelse av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom begrepsbruken i fagplanene: i innledningene, i læringsutbyttebeskrivelser og i hvilke arbeidsmåter som benyttes. Vårt tekstmateriale er fagplanene til de seks radiografutdanningene, samt rammeplanen med dens overordnete føringer.

Radiografifaglige fagplaner hentet fra nettet i desember 2009 fra Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Buskerud (HiBu), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Universitet i Tromsø (UiT).

Svennevig, Sandvik og Vagle (17) hevder at i kritisk tekstanalyse leter en etter hvordan en mening er uttrykt i bestemte situasjoner, og hvilke uttrykksformer som er valgt. Hensikten er å trekke fram det som står mellom linjene, og de intensjoner og bakenforliggende hensikter og formål teksten har. Vi ønsker å vise hvor-

dan teksten blir meningsfull ut fra måten den er skrevet på, og dermed vise hvordan radiografutdanningene kommer til syne, og til orde, i tekstmaterialet.

Situasjon og kontekst er vesentlige begreper i en tekstanalyse. Teksten er aldri en nøytral gjengivelse av et saksforhold.

Kjeldstadlie (18) peker på at et dokument må leses som ”tekst i kontekst”. Kontekst er ofte definert som den språklige eller ikke-språklige sammenheng som en tekst inngår i, og som bidrar til å gi teksten mening (19). Dokumentene blir dermed en slags fiksert utgave av en tidligere levende prosess, der utdanningsledere og lærere på de ulike radiografutdanningene har diskutert og skrevet ned hvordan studentenes samarbeidslæring skal være.

Dette kan være et problem siden ordene blir løsrevet fra sitt opphav, og lever sitt eget liv på papiret. Når en tekst blir analysert, gjøres dette i forhold til hvilke mål og problemstillinger en har. I en tekst er de fleste ytringer flerfunksjonelle, og kan tolkes på ulike måter. På denne måten kan forskjellige antakelser dannes, ut fra kontekst, erfaringer, forventninger, forforståelse/fordommer, meninger og tro hos teksttolkeren (19). Ut fra dette må vi beskrive vår egen posisjon og eget ståsted.

For oss har det vært viktig å være bevisste på vår egen forforståelse i dette forskningsarbeidet. Begge har vært veiledere, og Nilsen har vært faglig leder av den aktuelle undervisningen i flere år.

Tekstanalysen er utført i diskursanalytisk hermeneutisk perspektiv (20). Det er utdanningspolitiske tekster som danner utgangspunkt for diskursanalysen som her presenteres. Utdanningspolitiske analyser skjer ofte ved hjelp av dokumentanalyser (20). Forskere som Ball (21, 22), og Giroux (23) er opptatt av å analysere utdanning i et kritisk perspektiv. Balls (21) diskusjon omkring tekstanalyse av dokumenter kan relateres til hermeneutisk tolkning, der helheten bygger på forståelse ut fra delene, og delene ut fra helheten.

Fagplanene ble systematisk gjennomgått og analysert flere ganger. I dokumentanalyse er veksling mellom delforståelse og helhetsforståelse viktig (19). I analysen så vi på hvilke ord og begreper som var brukt og som kunne fremme samarbeidslæring for studentene. Vi dannet oss et inntrykk av hva teksten handlet om.

27

n VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Deretter leste vi igjennom alle fagplanene og markerte ordene: tverrfaglig, tverrprofesjonell, team, samarbeid, samhandling, samarbeidsformer, samarbeidslæring, andre yrkesgrupper, annet helsepersonell, andre helsearbeidere, annet fagpersonell, andre profesjoner. Mulige meninger av ord og uttrykk ble så diskutert før vi sammenliknet resultatene fra de seks radiografutdanningene, og noterte ulikheter og likheter mellom dem. Ord og begreper som vi ønsket å diskutere nærmere er sitert fra planene.

FUNN

Fagplanene til radiografutdanningene fra fem høgskoler og et universitet (UiT) viser hvordan samarbeidslæring er beskrevet og tilrettelagt i innledningene, i læringsutbyttebeskrivelser og hvilke arbeidsmåter som benyttes. Resultatene viser at dette er gjort på forskjellige måter.

Noen institusjoner redegjør for samarbeidslæring i egne planer, mens andre har utelatt, eller beskrevet det med få ord. Begrepsbruken er også forskjellig.

Med unntak av to radiografutdanninger blir begrepet tverrprofesjonell ikke brukt i noen av de andre fagplanene. Begrepet er heller ikke brukt i rammeplanen. I tillegg til tverrfaglig, blir ulike varianter av i samarbeid med andre, samhandling med annet fagpersonell, og team brukt for å beskrive at radiografene jobber sammen med andre.

Tabell 1 viser at samarbeidslæring blir beskrevet ulikt, fra å ikke bli tematisert i innledningen ved en radiografutdanning, til at de andre institusjonene bruker ulike ord, samtidig som innholdet framstår som samsvarende. Tabellen

viser også at en av utdanningene anser det som sitt ansvar at de nyutdannete radiografene oppnår tverrprofesjonell samhandlingskompetanse.

Radiografutdanningene benytter ulike begreper i planverket. Ved å sammenlikne ord og uttrykk fremkommer det at både betegnelsen læringsutbytte og mål/formål blir brukt (Tabell 2). En radiografutdanning har brukt begrepet læringsutbytte, mens andre utdanninger bruker læringsutbytte i overskrifter og mål i beskrivelsen. Selv om de overordnede begrepene (læringsutbytte og kompetanse versus formål) er forskjellige, er innholdet det samme: fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper. Ved å se bort fra de overordnede begreper som brukes (mål versus læringsutbytte/kompetanse), og kun se på innholdet, beskrives ulike læringsnivå. Ved en utdanningsinstitusjon skal studenten: kunne forklare betydningen av et tverrfaglig samarbeid mens det ved en annen utdanning er beskrevet som at studenten skal: ha handlingskompetanse som inkluderer å kunne arbeide i team, lede andre og samarbeide med egne og andre yrkesgrupper. Tabell 2 viser at HiST og HiBu vektlegger ledelse som en metode for tverrprofesjonell samarbeidslæring. Dette er i kontrast til de andre utdanningene.

Tabell 3 viser at utdanningene benytter ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene.

HiG og HiB beskriver problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform.

HiO benytter varierte arbeidsmåter. UiT vektlegger erfaringslæring. HiST beskriver at undervisningsformene skal bidra til studentenes refleksjon. Det er bare HiB og UiT som beskriver tverrprofesjonelt

gruppearbeid som arbeidsform.

DISKUSJON

Riktig bruk av begreper er viktig når fagområder omtales. Tre av de seks radiografutdanningene har som mål at radiografstudentene skal ha oppnådd læringsutbytte, og de tre resterende bruker ordet kompetanse. Rammeplanen bruker begrepene mål og formål for å definere undervisningens innhold og organisering. I 2004 fastsatte departementet det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning basert på den europeiske Bologna-prosessen. Her har begrepet læringsutbytte en nøkkelrolle. Læringsutbyttet er definert som de kunnskapene studentene har ervervet seg gjennom studiet, for eksempel skriftlig eller muntlige formuleringsevne, evner til problemløsning, samarbeidsevner og lignende. Begrepet er viktig i kvalifikasjonsrammeverket, og står i kontrast til begrepene mål og formål som er brukt i rammeplanen for radiografutdanningene.

Til tross for at begrepene læringsutbytte og kompetanse er inkludert i fagplanene til tre av seks radiografutdanninger, og de dermed følger den europeiske standarden, er innholdet beskrevet forskjellig. Den ene institusjonen (HiO) velger å gi de nye begrepene det samme innholdet som de utdanningene som fortsatt bruker begrepene mål og formål, for eksempel UiT. Dermed har denne høgskolen nye overordnete begrep, men uten nytt innhold.

Den andre institusjonen (HiBu) velger å bruke det europeiske rammeverkets begrep, læringsutbytte, for sine radiografstudenter, og beskriver innholdet ut fra kvalifikasjonsrammeverkets kriterier.

Tabell 1. Sitater om tverrprofesjonell samarbeidslæring fra fagplanenes innledning, hentet fra de seks radiografutdanningene i Norge

28

Høgskolen i Oslo

Formålet er også å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Modulen International Public Health er felles for ergoterapeut-, fysioterapeut og radiografstudiet.

Høgskolen i Gjøvik

Det er høgskolens ansvar at en nyutdannet radiograf oppnår handlingskompetanse i forhold til den aktuelle faglige utvikling og i samarbeid med andre i og utenfor egen organisasjon

Universitetet i Tromsø

Et felles innhold i utdanningene har som sitt siktemål å øke viljen og evnen til samarbeid for pasientens beste.

Høgskolen i Bergen

Ikke beskrevet

Høgskolen i Trondheim

En radiograf skal kunne ivareta pasientens behov på en forsvarlig måte, samtidig som teknologien utnyttes optimalt. Dette omfatter kunnskap om- og evne til- kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og annet fagpersonell.

Høgskolen i Buskerud

Radiografi er et koordinert arbeid for og med pasienter. Primært består det i å samarbeide med pasienter, enten alene eller sammen med annet helsepersonell.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Rammeplanen, sist revidert i 2008, som er det overordnete styrende dokumentet for radiografutdanningene, bruker fortsatt begrepene formål og mål for å beskrive undervisningens innhold og organisering. Dette til tross for at det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning bruker begrepene læringsutbytte og kompetanse. Det er viktig å ha et sett begreper som reflekterer arbeidsformene som er knyttet til læringsformen.

Begrepsbruken bør være mest mulig presis for å få enhetlig forståelse, og for å unngå misforståelser. Den upresishet i begrepene som her er beskrevet gjør det vanskelig å forstå hvordan rammeplanen skal kunne gi undervisningspersonalet ved radiografutdanningene en forpliktende ramme til å utforme fagplaner, samt planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten. At begrepene heller ikke er samsvarende med de som brukes i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning vanskeliggjør arbeidet ytterligere.

Vurderingsordningene skal sikre at studentene i løpet av studiet tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som er skissert i målsetningen til utdanningen. Det er ulik bruk av måltaksonomi for tverrprofesjonell samarbeidslæring i fagplanene, slik tabell 2 viser. Ved HiBu påhviler det radiografstudenten et ansvar for å kunne samarbeide og lede et samarbeid med flere profesjoner etter endt utdanning. Clark (24) viser til ulike metoder for å fremme refleksjoner som bidrar til tverrprofesjonell samarbeidslæring, blant annet konflikthåndtering og

lederansvar. Men for å kunne ta ansvar for tverrprofesjonelt samarbeid og lede arbeidet, må studenten ha oppnådd et høyt taksonomisk nivå, i tråd med Blooms (16) modell. Å kunne ta ansvar i en samhandlingssituasjon der ulike yrkesgrupper deltar, krever refleksjon over handlinger, noe som blant annet bygger på erfaring. Studentene kan oppnå nybegynnerkompetanse eller kompetent kompetanse i studietiden, det vil si at de kan opparbeide en viss oversikt ut fra Dreyfus og Dreyfus (14) modell. Men for å kunne ta ansvar for situasjonen og lede andre, kreves dyktighet. Dette kan oppnås på bakgrunn av utallige erfaringer fra ulike situasjoner (14). Ved å se dette målet opp mot mål som er beskrevet i rammeplanen, ser vi at nivået er adskillig høyere i fagplanen ved denne institusjonen, enn i rammeplanen. I rammeplanen står det at studenten skal styrke evnen til tverrfaglig samarbeid, mens i fagplanen ved HiBu skal studenten i tillegg ha lederansvar.

Ut fra beskrivelsen av arbeidsmåter vist i tabell 3, er det uklart hvordan utdanningen legger til rette for at studenten skal oppnå dette læringsutbyttet.

Radiografstudenter ved HiG kan bli godkjent som radiograf dersom de kan forklare betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid, eller vise til at han/hun har noe teoretisk kunnskap om begrepet. Det er ikke krav til å ha erfart hva tverrprofesjonelt samarbeid er. Dette står i kontrast til de andre utdanningsinstitusjonene som har et høyere ambisjonsnivå. HiG beskriver studentens læringsutbytte for samar-

beidslæring på et lavere taksonomisk nivå enn rammeplanen. Denne uoverensstemmelsen gjør det vanskelig å forstå hvordan høgskolen skal oppfylle rammeplanens mål om at studentene etter fullført utdanning skal være lagarbeider og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper.

Resultatene viser at utdanningene benytter forskjellige arbeidsmåter for å fremme tverrprofesjonell samarbeidslæring. Dette kan ses i sammenheng med manglende teorigrunnlag (9,10). Et teoretisk rammeverk er viktig for å føre kunnskap videre fra et beskrivende grunnlag om tverrprofesjonell samarbeidslæring til å kunne fokusere på forskningsspørsmål og arbeidsmåter. HiG ser på det som sitt ansvar at en nyutdannet radiograf har handlingskompetanse i forhold til tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det er imidlertid viktig at studentene i læringsprosessen erkjenner sitt eget ansvar, og er det bevisst, slik at tverrprofesjonell samarbeidskompetanse utvikles. Studentene skal i løpet av studiet endre seg fra å være gruppemedlem til å bli gruppespiller (9).

Utdanningen benytter problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform.

Studentene jobber ofte med praksisrelaterte utfordringer, og ansvar for egen læring er et viktig aspekt. Ut fra dette er det et paradoks at det er radiografut-danningen, og ikke studenten, som tar på seg ansvaret for fagutøvelsen.

To institusjoner, (UiT og HiB), skriver at studentene jobber sammen i tverrprofesjonelle grupper. Ved å være i en tverrprofesjonell sosialiseringsprosess vil

Tabell 2. Sitater om tverrprofesjonell samarbeidslæring fra fagplanenes del om læringsmål/læringsutbytte, hentet fra de seks radiografutdanningene i Norge Høgskolen i Oslo

Læringsutbytte og kompetanse: Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper. Være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper

Høgskolen i Gjøvik

Læringsutbytte: Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: kjenne til profesjonalisering i helse og ulike aktørers roller. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning: forklare betydningen av et tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger og faggrupper

Universitetet i Tromsø

Formål: Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper. Mål: ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid

Høgskolen i Bergen

Mål: Ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid

Høgskolen i Trondheim

Ferdighetstrening og observasjonspraksis: Få kjennskap til egen og andre yrkesgrupper arbeidsområder samt ulike samarbeidsformer. Praksis: Vise en reflektert holdning i tilknytning til egen og andre helsearbeideres yrkesutøvelse.

Kjenne sin rolle i å ta ansvar for teamarbeid og tverrfaglig samarbeid.

Radiografi er et koordinert arbeid for og med pasienter. Primært består det i å samarbeide med pasienter, enten alene eller sammen med annet helsepersonell.

Høgskolen i Buskerud

Læringsutbytte: Studenten skal ha handlingskompetanse som inkluderer å kunne arbeide i team, lede andre og samarbeide med egne og andres yrkesgrupper.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

29

n VITENSKAPELIG ARTIKKEL

studentene kunne utvikle både samarbeidskompetanse og en felles identitet som helsearbeidere. Ut fra Berg (6) og Moos og Thomassen (5) har studentene mulighet til å oppnå kollektiv autonomi ved felles refleksjon og evaluering. Det er uklart hvordan de andre institusjonene begrunner sine valg av arbeidsmåter for å oppnå kollektiv autonomi. Clark (9) viser til hvordan tverrprofesjonell samarbeidslæring krever refleksjon over prosessen, både individuelt og i grupper, og beskriver ulike metoder som kan fremme studentenes refleksjoner. Studentene må jobbe sammen for å forstå egne og andre profesjoners kognitive og normative ”kart” (9). Det kan sees i sammenheng med Wengers (25) beskrivelse av en ”parallell sosialisering” der helsefagstudenter skal utvikles og sosialiseres i to parallelle praksisfellesskap, det ene knyttet til egen profesjon, det andre til deltakelse i tverrprofesjonelle grupper. For å kunne opparbeide tverrprofesjonell samarbeidskompetanse må læring ses som en prosess, og ikke et produkt (9). Studentene lærer med, fra, og om hverandre ved å delta i tverrprofesjonelle grupper hvor fagidentitet og samarbeidsidentitet kan etableres (9). HiST skriver at undervisningsformene skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling. Dette kan knyttes til Schön (15) og Clark (9) som viser at refleksjon er viktig i læringsprosessen.

Clark (9) understreker at det ikke bare er refleksjon over en selv som person og som profesjonell som er viktig, men også som et teammedlem der gruppen reflekterer

over prosessen.

Et sentralt spørsmål er om de fire hovedtemaene som inngår i Felles innholdsdel og som er beskrevet i planverket bidrar til å fremme tverrprofesjonell samarbeidslæring hos radiografstudentene. Vi undres om vår opplevelse av en utfasing av samarbeidslæring kan skyldes at temaene som inngår i rammeplanen ikke betraktes som relevante å samarbeide om av fagekspertisen som utvikler planverket. En konsekvens vil således være at tema inkluderes i den fagspesifikke delen. Vi støtter begrunnelsen for valget av kommunikasjon og etikk som relevante tema for samarbeidslæring ut fra Clark (9) og Hallands (11) beskrivelser av samarbeidsutvikling. Et viktig aspekt innen samhandling er kommunikasjon (11). Etikk handler om verdier, og arbeidet med etikk skjer via god kommunikasjon og refleksjoner over møter mellom mennesker. Det er derfor viktig at radiografstudentene læres opp til etisk refleksjon i utøvelsen av radiograffaget sammen med studenter fra andre utdanninger. Etisk refleksjon bidrar til faglig og personlig bevisstgjøring, og er et relevant tema for samarbeidslæring (11). Ved å diskutere og reflektere over ulike etiske problemstillinger knyttet til praksis, kan radiografstudentene få en begynnende tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, som kan være fordelaktig for pasienten.

Når det gjelder de to andre temaene, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, samt vitenskapsteori og forskningsmetoder mener vi at disse

fagene ikke nødvendigvis må jobbes med tverrprofesjonelt, ut fra Clark (9) og Hallands (11) samarbeidskriterier.

AVSLUTNING

Denne studiens hensikt var å drøfte hvilke føringer planverket gir i forhold til å fremme radiografstudentenes tverrprofesjonelle samarbeidslæring. Studien viser at rammeplanen mål om tverrprofesjonell samarbeidslæring blir fulgt opp på ulike måter ved radiografutdanningene.

Føringene i rammeplanen kan oppfattes som vage og uklare, siden de gir store tolkningsmuligheter for den enkelte utdanningsinstitusjon. Rammeplanen gir blant annet muligheter for at institusjonene kan tolke og gjennomføre tverrprofesjonell samarbeidslæring på ulike måter, ved at institusjonene pålegges å utdanne utøvere som kan samarbeide tverrprofesjonelt, samtidig som det står beskrevet at dette skal gjennomføres der det er mulig.

Det er manglende overensstemmelse mellom måltaksonomien i rammeplanen, og tilsvarende i fagplaner ved de ulike institusjonene. En lavere måltaksonomi fremmer ikke samarbeidslæring for studentene, mens en høyere måltaksonom i fagplanen enn i rammeplanen kan forvirre studenter som forholder seg til rammeplanen.

På bakgrunn av de funn som er fremlagt i denne studien mener vi at rammeplanens felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene må revideres. Begrepene er ikke oppdatert etter moderne termer, og begrepsbruken synes

tabell 3. sitater om tverrprofesjonell samarbeidskompetanse fra fagplanens felles- og utdanningsspesifikk del, hentet fra de seks radiografutdanningene i Norge.

30

Fellesdel

Utdanningsspesifikk del

Høgskolen i Oslo

Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere.

Arbeidsmåtene skal være varierte

Høgskolen i Gjøvik

Høgskolen legger til rette for felles undervisning på tvers av utdanningene der det er mulig.

Studiet anvender problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform

Universitetet i Tromsø

Tverrprofesjonelt gruppearbeid.

Erfaringslæring og praksisnærhet er valgt som hovedprinsipp for tilrettelegging av arbeidsmåter.

Høgskolen i Bergen

Tverrprofesjonelt gruppearbeid

Anvender PBL som hovedarbeidsform

Høgskolen i Trondheim

Ikke beskrevet

Undervisningsformene skal bidra til at studenten reflekterer over sin egen faglige og personlige utvikling

Høgskolen i Buskerud

Består av ressursforelesninger, arbeid med studiespørsmål i grupper samt veiledning.

I utdanningen vektlegges dannelse mot radiografyrket i like stor grad som utdannelse til yrket.

Hold Pusten nr. 5 – 2011

verken konsekvent eller logisk. De ulike temaene, og hvem studentene skal samarbeide med underveis, bør også revurderes.

Det kan diskuteres hvorvidt institusjonene skal forpliktes, og ikke oppfordres, til å legge til rette for felles undervisning på tvers av faggrupper. n

Litteratur 1. Egestad H. Kunnskap i radiografipraksis.

Norsk Tidsskrift for helseforskning 1,32-48.2008.

2. Light D W og Aasland O G. Den nye legerollen – kvalitet, åpenhet og tillit. Tidsskrift for Den norske legeforening.

123:1870-3.2003.

3. Berg G. Skolan som organisasjon.฀Almqvist฀ & Wiksell International, Uppsala, Sverige, 1981.

ISBN: 91554-1205-x.

4. Berg G. Curriculum and State Schools as Organizations: A Scandinavian View.

Uppsala.Sverige, 1993.

ISBN: 91-86744-54-2,h.

5. Moos L and Thomassen J. TEAM: Dannelse- vedligeholdelse- koordinering.

København Danmarks Lærerhøjskole. ISBN:877701-406-5,h 1994.

6. Berg O. Medisinens logikk. Studier I medisinens sosiologi og politikk.

Universitetsforlaget, Oslo.Norge, 1987. ISBN: 82-00- 07724-1.

7.WHO: Framework for Action on Interprofessional Education and Collaborative Practice, 2010.

30.11.2010 - http:// whqlibdoc.who.int/ hq/2010/WHO_HRH_ HPN_10.3_eng.pdf 8. St. meld. nr.

47 (2008-2009) Samhandlingsreformen - Rett behandling – på rett sted - til rett tid.

30.11.2010 - http:// www.regjeringen.no/ nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/ stmeldnr-47-2008-2009-. html?id=567201 9. Clark P G.What would a theory of interproffesional

Hold Pusten nr. 5 – 2011

education look like?

Some suggestions for developing a theoretical framework for teamwork training. Journal of Interprofessional Care.20, 577-589.2006.

10. Barr H, Koppel I, Reeves S, Hammick M, Freeth D. Effective Interprofessional Education. Argument, Assumption & Evidence.

London: Blackwell Publishing.ISBN:978-14051-1654-1. 2005.

11. Halland G O. Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse.

Fagbokforlaget, Bergen, Norge, 2004. ISBN: 82-450-0213-5,h.

12. Pertie H.G. Do you see what I see?

The epistemology of interdisciplinary฀inquiry.฀ Journal of Aesthesic Education, 1976:10;29-43.

13. Drinka Th JK, Clark, Ph. Health Care Work.

Interdisciplinary Practice and Teaching. Westport, Connecticut, London: Auburn House. ISBN:086569-297-1. 2000.

14. Dreyfus H, Dreyfus S og Athanasiou T. Mind over machine: the power of human intuition and expertise in the era of the computer.

The Free Press, New York.USA, 1988. ISBN: 0-02-908061-4.

15. Schön D A. Educating the reflective practitioner – Toward a new design for teaching and learning in the professions. Bass, London, England, 1987. ISBN: 1-55542-025-7.

16. Bloom, B S. Taxonomy of educational objectives: The classification of educational goals. Handbook 1.

Cognitive domain (ed.).McKay, New York, USA, 1956.

17. Svennevig J, Sandvik M og Vagle W. Tilnærminger til tekst.

Modeller for språklig tekstanalyse.

Cappelen Akademiske Forlag, Oslo, Norge, 1995. ISBN: 82-456-0016-4.

18. Kjeldstadlie K.Fortida er ikke hva den en gang var.En innføring i historiefaget.

Universitetsforlaget, Oslo, Norge, 1992. ISBN: 978-82-00-12924-0.

19. Brekke M. Analyse og fortolkning av tekst i forskningen. I Brekke M (red): Å begripe teksten, om grep og begrep i tekstanalyse.

Høyskoleforlaget.

ISBN:978-82-7634-6756. 2006.

20. Hovdenak S S. Tekstanalyse i diskursanalytisk og hermeneutisk perspektiv, I: Brekke M (red): Å begripe teksten, om grep og begrep i tekstanalyse.

Høyskoleforlaget.

ISBN:978-82-7634-6756. 2006.

21. Ball S J. Politics and Policy Making in Education. Routledge, London, England, 1990. ISBN: 0-41500931-6.

22. Ball S J. Education Reform.Buckingham: Open University Press.

ISBN: 0-335-19273-4.

1994.

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

PROSJEKTLEDER INNEN STØTTEFUNKSJONER FOR RADIOLOGI Seksjon for teknologisk drift er organisert i Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, ved Oslo universitetssykehus. Seksjonen understøtter det kliniske arbeidet ved å ivareta IKT, medisinsk teknisk utstyr og arealer.

Seksjonen er organisert på tvers av alle lokalisasjoner i sykehuset og den som tiltrer kan måtte jobbe på tvers av disse.

Vi søker en ansvarsbevisst kollega som har evnen til å jobbe selvstendig og strukturert innen seksjonens ansvarsområde.

Arbeidsoppgaver •฀Prosjektledelse/prosjektdeltakelse฀innen฀de฀fagområder฀som฀ faller inn under seksjonens ansvarsområde •฀Ivaretakelse฀av฀bestiller-funksjonen฀overfor฀leverandører฀av฀IKT,฀ MTU og arealer •฀Understøtte฀klinikkens฀behov฀ved฀omorganiseringsprosesser Kvalifikasjoner •฀Erfaring฀fra฀prosjektarbeid •฀God฀kjennskap฀til฀spesialisthelsetjenesten฀og฀helst฀innen฀ radiologi og nukleærmedisin •฀Gode฀kunnskaper฀om฀medisinsk฀teknisk฀utstyr •฀Gode฀IKT-kunnskaper Egenskaper •฀Evne฀til฀å฀arbeide฀selvstendig •฀Resultatorientert •฀Strukturert฀og฀ansvarsbevisst

23.Giroux H A. Schooling for Democracy. Routledge, London, England, 1989.

ISBN: 0-415-03626-7.

Det tilbys •฀Stillingsbrøk:฀100% •฀Lønn฀etter฀avtale •฀Pensjonsordning,฀gruppe-฀og฀ulykkesforsikring •฀Inkluderende฀arbeidsliv-bedrift฀(IA) •฀Et฀godt฀arbeidsmiljø฀med฀spennende฀arbeidsoppgaver

24. Clark P G. Reflecting on reflection in interprofessional education: Implications for theory and practice. Journal of Interprofessional Care 23, 213-223.2009.

Utdanning •฀Helsefag •฀Høyskole฀/฀Universitet •฀IKT฀fag •฀Radiografi

25. Wenger E. Communities of practice: Learning, meaning and identity.

Cambridge, England: Cambridge University Press.ISBN:0-52143017-8.1998.

Søknadsfrist: 29. juli 2011 Merkes: 1069433548 Kontakt Arne฀Karlsen,฀Seksjonsleder฀ Tlf:฀97฀64฀85฀84฀ ฀ E-post:฀akarlsen@ous-hf.no฀

Håvard฀Roterud Tlf:฀97฀64฀84฀85 E-post:฀hroterud@ous-hf.no

31

Alt du bør vite om

ferie Det er påbudt å ta ferie, så nyt sommeren! Men sjekk at du får riktig antall dager – og kroner. Kanskje gjør det at du kan nyte ferien enda litt mer?

TEKST: MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND ILLUSTRASJONER: FOTOLIA, ISTOCK

HVA ER FERIE?

I Ferieloven brukes begrepene «feriepenger» og «feriefritid».

«Feriefritiden» er for de fleste 30 virkedager; 25 virkedager i henhold til Ferieloven § 5.1, pluss fem virkedager avtalefestet feriefritid. Begrepet virkedager omfatter alle «svarte» dager på en norsk kalender. Søndager eller lovbestemte høytidsdager regnes ikke som virkedager.

Dette innebærer at feriefritiden i praksis er på fem uker. En som arbeider fem

dagers uke, vil få plassert fem feriedager på lørdager.

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis seks virkedager ekstraferie (fem arbeidsdager i 100% stilling).

Du har rett til feriefritid uavhengig av om/hvor mye feriepenger du har tjent opp. Ferieåret følger kalenderåret.

Feriepengene tjener du opp kalenderåret før.

Arbeidstakere har plikt til å ta ferie, men du behøver ikke å ta ut lengre ferie enn at feriepengene dekker lønnsbortfallet du får i ferien.

Dersom ferie tas ut på julaften, nyttårsaften eller onsdag før skjærtorsdag, regnes dette normalt som hel feriefridag.

HVOR MYE FERIEPENGER?

Det utbetales ikke lønn ved ferieavvikling. Feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet.

Deltid, turnus og flytting av ferie Jobber du deltid, turnus, eller ønsker arbeidsgiver å flytte ferien din?

Les mer om dine ferierettigheter på www.holdpusten.no under spørsmål og svar.

Har du enda flere spørsmål om ferie?

Send en mail til morten@radiograf.no. Alle NRF-medlemmer får svar, utenom i ferien :)

32

Hold Pusten nr. 5 – 2011

tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Ekstraferien (se punkt 1) skal være fem arbeidsdager. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien.

SYK I FERIEN?

er at det ikke utbetales lønn ved ferieavvikling, og at feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet.

NÅR KAN JEG TA FERIE?

Hvor mye feriepenger du får utbetalt, er avhengig av beregningsgrunnlaget (opptjeningsperioden). Som hovedregel, og med full opptjeningsperiode, utbetales feriegodtgjøring i juni for følgende antall dager: For ansatte som har avtalefestet ferie (dvs. totalt fem uker), utgjør feriepengene 12 % av feriegrunnlaget. Samtidig skal det trekkes 30/26 av ordinær månedslønn. Dette fordi ferien utgjør 30 virkedager, mens en månedslønn gjennomsnittlig utgjør 26 virkedager. Det må derfor trekkes for fire dager lønn i tillegg til en månedslønn.

Enkelte arbeidsgivere kan beregne dette på en annen måte, men utgangspunktet Hold Pusten nr. 5 – 2011

Det er arbeidsgiver som i samråd med de ansatte bestemmer når ferien skal tas. Arbeidsgiver skal påse at arbeidstakeren avvikler ferie, og må følge opp ved å starte ferieplanlegging tidligst mulig (gjerne året før for dem som arbeider i turnus).

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettelse av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker, eller vedkommendes tillitsvalgte. Arbeidsgiver avgjør når ferien kan tas ut, men arbeidstaker kan kreve å bli underrettet om ferietidspunkt tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Dersom det ikke oppnås enighet om ferietidspunkt, fastsetter arbeidsgiver ferien innfor følgende hovedbegrensninger: • Arbeidstaker kan kreve at hovedferien – 18 virkedager (Tre uker à seks virkedager) gis i perioden 1. juni - 30. september.

• Arbeidstaker kan kreve at restferien – 12 virkedager (To uker à seks virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferie med mindre annet er avtalt. Ekstraferie kan

Blir du som arbeidstaker helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle ha hatt før ferien. Det er ikke automatikk i at ferien utsettes selv om det mottas sykemelding.

Sykemeldingen er kun en dokumentasjon på at du kan få utsatt ferie. I tillegg må du fremsette krav om dette, enten muntlig eller skriftlig.

Arbeidstakere som blir helt arbeidsuføre minst tre virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie gis som ny ferie senere i ferieåret. Medfører arbeidsuførheten at feriefritid ikke kan avvikles innen ferieåret, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. (Ferieloven § 9.1) Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp.

Delvis sykemelding er ikke grunnlag for utsettelse av ferie. Arbeidstaker må krysse av på sykemelding at ferie er avviklet i sykemeldingsperioden, og ferien registreres på vanlig måte.

OVERFØRE FERIE?

Det er arbeidsgivers ansvar å påse at ferien avvikles i ferieåret. Dersom arbeidstaker ikke har fått avviklet hele ferien i ferieåret, er det etter Ferieloven anledning til å søke om å få overført inntil to uker (12 virkedager) til neste år. I tillegg kan det søkes om å få overført inntil fire avtalefestede dager (fem virkedager) til neste år.

Til sammen kan det derfor søkes overført inntil to uker og fire dager (17 virkedager) til neste år.

I de tilfeller hvor sykdom har forhindret ferieavvikling innen ferieårets utløp, kan arbeidstakeren kreve å få overført ferie med inntil to uker (12 virkedager) til det påfølgende ferieår. Dette kommer i tillegg til overføringsreglene i avsnittet foran.

Det kan i slike tilfeller være aktuelt å overføre inntil fire uker og fire dager (29 virkedager) ferie til neste ferieår. n

33

KURS OG KONGRESSER Lederdagene 2011 15. til 16. september i Oslo sentrum www.radiograf.no -> Kurs Velkommen til lederseminar om jobbglidning i bildediagnostikk, beskrivende radiografer, FoU i bildediagnostikken, det psykososiale arbeidsmiljøet, holdninger til kollegaer i teamarbeid og samhandlingsreformen.

Deltagere vil også få en unik presentasjon av resultatene fra master om radiografer med videreutdanning i ultralyd.

Lederdagene vil også i år være delvis sammen med de tillitsvalgte i Høstkonferansen 2011.

Barn fra topp til tå 28. til 30. september i Oslo sentrum

Læringsmål: Styrke og utvikle kompetansen om kunnskapsbasert praksis, barn på røntgen, smarte løsninger i det daglige, strålevern og bruk av bly i kuvøse, barnethorax, diagnostikk, tverrfaglig samarbeid og juridiske forhold ved barnemishandling. Skjelettpatologi, frakturer, urinveier, gastro, holdeteknikker og valg av eksponering og MR av barn. RadForum presenterer verktøy som implementerer kunnskapsbasert praksis i fagkurset.

Norsk Radiografforbund 2011:

15.09 - 16.09 28.09 - 30.09 19.10 - 21.10 24.10 - 25.10 26.10 - 26.10 10.11 - 11.11 16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Høstkonferansen og Lederdagene Barn fra topp til tå CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Vitenskapelig publisering og vitenskapteori Dagsseminar kun for ledere om kvalitetssikring og forskning Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk?

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2011:

06.06 – 08.06 08.06 – 10.06 22.06 – 25.06 26.08 – 29.08 10.09 – 14.09 27.11 – 02.12

UKRC, Manchester Nordisk kongress i radiologi og radiografi, Åland CARS, Berlin WFUMB / EUROSON, Wien CIRSE, München RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Komplett evaluering av hjertet i én undersøkelse TOSHIBA Aquilion ONE, ”state of the art” Computertomograf (CT) har den unike egenskapen å skanne hele hjertet på ett enkelt hjerteslag, og muliggjør kvantitativ analyse av hjertemuskelens perfusjon basert på samme opptak benyttet for koronar CT angio. En tilsvarende undersøkelse under farmakologisk stress tillater en omfattende evaluering av hjertemuskelens perfusjon i ”ONE” undersøkelse.

En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper. Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

Aquilion ONE ble nylig levert til Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Partnership!

Analyse av hjertemuskelens perfusjon gjort med Toshibas Aquilion ONE.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

Toshiba_advertentie EN.indd 1

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

05-08-2010 17:01:06

ARBEIDSLIV

NYTT OM NAVN

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

Stig Olav Persvik blir pensjonist «Røntgeninfo»,฀internavisen฀til฀Radiologisk฀avdeling฀ ved Ålesund Sjukehus, kom nylig ut med ekstranummer i forbindelse med at overradiograf Stig Olav Persvik pensjonerer seg.

- Stig har vært en pådriver for fagutvikling og kvalitet i alle ledd, og vist engasjement og omsorg for alle, sier avdelingsleder Karl Roth.

I 2003 ble Persvik utnevnt til æresmedlem i Norsk Radiografforbund.

Han var forbundets første nestleder, og initiativtager til å opprette bladet du holder i hånden.

Persvik har jobbet ved Ålesund Sjukehus siden 1976.

Agnes Vinorum ny instituttleder Etter å ha vært valgt og ansatt studieleder ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag, med ansvar for radiograf- og tannteknikerutdanningen, blir Agnes Vinorum instituttleder for radiografi og tannteknikk fra 1. August 2011. Dette er en åremålsstilling.

Skolens nye navn blir Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) når den slås sammen med Høgskolen i Akershus. HiOA har ambisjoner om å bli universitet, og får fire fakultet hvorav det største blir Fakultet for Helsefag, med syv Institutter.

Vinorums faglige bakgrunn er sykepleier, radiograf og hovedfag i helsefag.

Ny president for legene Hege Gjessing (39) er valgt til ny president i Legeforeningen, og Trond Egil Hansen (52) ny visepresident. Gjessing overtar vervet etter Torunn Janbu 1. september 2011.

Gjessing har ledet Yngre legers forening (Ylf) siden 2007 og har også vært foretakstillitsvalgt for Ylf ved Ahus. Hun har vært tilsatt som lege i spesialisering ved røntgenavdelingen ved Ringerike sykehus og anestesiavdelingen ved Ahus og Rikshospitalet. Gjessing har også hatt oppdrag for Leger uten grenser i Sudan.

Her finner du Hege Gjessings blogg: hegegjessing.wordpress.com Trond Egil Hansen er spesialist i allmennmedisin, og har siden 2009 vært leder i Allmennlegeforeningen og medlem av Legeforeningens sentralstyre.

Nye NRF-tillitsvalgte Gard Engebretsen, Innlandet, Elverum Elin Hammer Olsen, UNN, Tromsø Siri Aasen, Sørlandet Sykehus, Flekkefjord Trude Camilla Frøseth, St. Olav, Trondheim Kjersti Solli Lund, St. Olav, Trondheim

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Anne Mari Opgård, UNN, Tromsø Line Eilertsen, UNN, Tromsø Bjørg Ødegård, Innlandet, Kongsvinger Torhild Karlsrud, Innlandet, Kongsvinger Xuan Hanh Le, OUS, Ullevål Kristin Samskott, Telemark, Notodden

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Svarene finner du på www.holdpusten.no.

Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Misfornøyd med tillitsvalgt Hei! Jeg er misfornøyd med min lokale tillitsvalgte. Hun tar ikke opp viktige saker når vi medlemmer ber om det. Ved årets lønnsforhandlinger fikk vi dessuten et svært dårlig resultat, men som hun mente var ok. Den tillitsvalgte har i tillegg et svært nært venninneforhold til sjefen, noe jeg synes er problematisk. Hva kan jeg gjøre?

Hilsen Misfornøyd

Tabbe på fest Hei! Jeg har kommet i en uheldig situasjon. På min avdeling har det over tid vært mistrivsel på grunn av dårlig ledelse. På siste firmafest fortalte jeg sjefen hva jeg synes om ham og hans manglende lederegenskaper. Mandagen etter ble jeg kalt inn på hans kontor, hvor jeg fikk en advarsel. Dette gikk veldig inn på meg, jeg mistet søvnen, og har siden vært sykmeldt. Jeg har lenge hatt lyst til å finne meg ny jobb, men bor på et lite sted med få alternativer. Hva bør jeg gjøre nå?

Hilsen Festløven

37

MR avdekker alvorlig hjertesykdom MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske»,฀sier฀seksjonsoverlege฀og฀radiolog฀Knut฀Haakon฀Stensæth฀ved฀Oslo฀universitetssykehus฀ (OUS) Ullevål til Dagens Medisin.

Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom, ifølge hans avhandling.

Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging.

– Ved å undersøke med nyutviklede MR-sekvenser, fant vi at 72 prosent av dem likevel hadde en alvorlig hjertesykdom, forteller Stensæth til Dagens Medisin.

Stensæth mener oppfølgingen av pasienter med akutte brystsmerter og normal angiografi bør endres.

– Alle som har akutte brystsmerter, EKG-forandringer og påviste normale kransårer, bør undersøkes med MR, spesielt de med troponinforhøying.

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

38

Hold Pusten nr. 5 – 2011

Fornøyd med forhandlingene Mange av Norsk Radiografforbunds tillitsvalgte har vært i harde forhandlinger denne våren.

Forbundsledelsen berømmer innsatsen, og er fornøyd med resultatet – 4,11 prosent i snitt for helseforetakene.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/TYLER OLSON

– Vi er fornøyd, selv om resultatet spriker

litt fra helseforetak til helseforetak. Noen steder var innretningen på oppgjøret avgjørende, mens andre steder slåss de for noen ekstra tusenlapper for å få på plass gode relasjoner. Med unntak av Helse Bergen klarte samtlige å komme frem til forhandlingsløsninger. Våre medlemmer ved Helse Bergen er ikke fornøyde, så her har vi en jobb å gjøre både sentralt og lokalt med tanke på hovedoppgjøret i 2012, sier forbundsleder Anna Pettersen til Hold Pusten.

LA STRATEGIER

Siden lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, skulle det i år kun forhandles om penger – ikke avtaleverk.

NHO og LO ble tidligere i vår enige om en totalramme på 3,64 prosent i det såkalte frontfaget, som gjerne virker styrende på de øvrige forhandlingene.

– I fjor forholdt vi oss til den fastsatte rammen på 3,5 prosent. Lønnsveksten ble 3,7 prosent. Med andre ord har vi litt å ta igjen i år. Det håper jeg Spekter har forståelse for når vi setter oss til forhandlingsbordet, sa forbundsleder Anna Pettersen til Spekters sjeføkonom Stein Gjerding på Norsk Radiografforbunds tariffkonferanse 11.-12. april.

63 lokale tillitsvalgte var samlet for å legge strategier og drille beregningsmetoder. Gjerding var invitert for å snakke om rammene rundt årets oppgjør, og om Spekters økonomiske og prinsipielle utgangspunkt.

Anne-Kari Bratten uttalte samtidig til media at hun frykter at helseforetakene og offentlig sektor vil prøve å presse ut for mye.

Gjerding viste en samlet oversikt over ulike lønnsvekstanslag som er gjort før oppgjøret. Norges Bank lå der på 4 %, mens bevilgningen i statsbudsjettet er 3 ¼ % for helseforetakene.

– Det er helt bevisst lagt lavt, uttalte Pettersen, og påpekte at mange NRFmedlemmer ligger under lavtlønnsdefinisjonen, som er satt til 340.000 kroner, pluss at høy kompetanse etterspørres – og dermed bør betales for.

4,11 PROSENT

Etter at de lokale forhandlingene var unnagjort på de ulike helseforetakene

utover våren, ble det 1. juni inngått en avtale mellom de sentrale avtalepartene SAN og Spekter om å godkjenne protokollene. Resultatene skal være informert om lokalt.

Helse Bergen HF var det eneste foretaket hvor Norsk Radiografforbund ikke oppnådde lokal enighet. Her var det derfor de sentrale avtalepartene som til slutt ble enige om en løsning. I Curato ble partene enige etter en runde med bistand fra de sentrale organisasjonene.

– Den økonomiske rammen for oppgjørene varierer, men de fleste har forhandlet frem en ramme på i overkant av fire prosent. Gjennomsnittet er 4,11 prosent, forteller Morten Eriksen, forhandlingsleder i Norsk Radiografforbund. n

MANGE MED LAV LØNN

– Norge har hatt en formidabel lønnsvekst i forhold til andre land. Det er grenser for hvor stor lønnsvekst vi kan ta ut. Vi må ta hensyn til handelspartnerne for å ha en konkurransedyktig industri, sa han.

Spekters viseadministrerende direktør Hold Pusten nr. 5 – 2011

– Vi har litt å ta igjen i år. Det håper jeg Spekter har forståelse for når vi setter oss til forhandlingsbordet, sa forbundsleder Anna Pettersen til Spekters sjeføkonom Stein Gjerding før årets lokale forhandlinger.

39

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

Trygg døgnet rundt Tryg og Norsk Radiografforbund samarbeider om forsikringer Gjennom medlemskapet ditt får du inntil 22 prosent rabatt på private skadeforsikringer, samt andre gode fordeler.

Visste du at Tryg har en vaktsentral som er åpen døgnet rundt?

Den er alltid bemannet med erfarne medarbeidere som er klare til å hjelpe deg eller skaffe hjelp – uansett hva som har skjedd. Vi vil at du skal føle deg trygg – når som helst og hvor som helst.

Les mer på Tryg.no

Ring 800 33 699 Vær føre var med Tryg Med vår nye mobil app har du alltid alle viktige dokumenter for hånden. Du blir også varslet om hendelser som kan få konsekvenser for reisen din – uansett hvor du er i verden. Dessuten får du råd og tips om hva du kan gjøre i uforutsette situasjoner.

Last ned appen fra App Store, på Android Market eller på tryg.no