Hold pusten 05 2009

F

HOLD PUSTEN Nr. 5 – 2009 Juli – 36. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

For mange radiografer i fremtiden Pilotprosjekt for spesialistgodkjenning Yrkesetisk revidering

Er det mulig å behandle flere uten å gjøre mer?

Godt spørsmål. Gjennom det nye RIS/PACS systemet syngo Suite, kan Siemens nå bidra til innsparinger og økt effektivitet hos våre kunder. På verdensbasis er mer enn 4000 installasjoner allerede i drift, og erfaringer viser at produktiviteten har økt med hele 15 prosent etter innføring.

I Norge er Ullevål Universitetssykehus først ute med å innføre syngo Suite som sin nye radiologiske IT-portal. Utviklet for å takle fremtidens datamengder, støtter syngo Suite dine arbeidsprosesser, slik at du kan utnytte tiden din mer effektivt - og slik behandle flere.

Les mer om gode erfaringer fra andre sykehus på www.siemens.no/syngo

Innhold Forbundslederen Samhandlingsreformen, rett behandling – på rett sted – til rett tid

3

Yrkesetiske retningslinjer revideres Betydelig overskudd på radiografer frem til 2030 Lavere pensjon for yngre arbeidstagere Innkalling til landsmøte Miljø samordnes i sykehus-Norge Røntgentilbud på Finnsnes Pilotprosjekt for spesialistgodkjenning er i god rute Nordisk kongress i København 3000 deltakere på UKRC 2009 Sikrere grunnlag for å vurdere stråledosen til frisk vev Temanummer om digitale bilder

5 6 8 8 10 10 12 14 17 21 21

Kurs CT-kurs i nytt konsept Kollimering en balansegang

22 24

Case-utfordringen Shaken, not stirred…

21

Samhandlingsreformen Regjeringen legger frem sin Stortingsmelding

28

Nyheter

30

Produkter og prosjekter

31

Ledige stillinger

30

Kurs og kongresser

32

5

14

22

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

28 3

Forbundslederen

Samhandlingsreformen – rett behandling – på rett sted – til rett tid Fredag den 19.juni, siste dag før Stortinget tok sommerferie, la statsråd Bjarne Håkon Hanssen frem stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen, en reform som utfordrer det bestående helsevesen, både organisatorisk og faglig.

Mer ansvar skal overføres kommunene. Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. I følge Hansen vil regjeringen satse mer på å unngå at folk blir syke, og sørge for at det vil lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide.

Reformen er også utfordrende i forhold til styring og struktur. Helsetjenesten skal tilpasses pasientene, ikke sykehusene og profesjonene. Derfor utfordrer reformen det bestående, og mange kommer til å ha streke meninger om reformens innhold, primært ikke i forhold til en bedre tilpasset helsetjeneste, men til de endringer dette kommer til å medføre for dagens spesialisthelsetjeneste. Samtidig vil nok også mange ha sterke meninger om hvordan den enkelte kommune skal klare å bygge opp et kompetent tjenestetilbud. Reformen oppfordrer derfor ikke bare til samhandling mellom nivåene i helsetjenesten, men også til samhandling kommunene i mellom. Det skal lønne seg å samhandle også ved oppbygging av kompetanse i kommunene. I følge regjeringen skal samhandlingsreformen etter planen innføres fra 2012.

Vil en slik reform, der ansvaret for deler av helsetjenesten flyttes fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten, ha betydning for radiografene som yrkesgruppe? Slik forbundet vurderer saken, vil samhandlingsreformen medføre at deler av dagens aktivitet i en bildediagnostisk avdeling bli flyttet til kommunale helsesentra. I deler av landet har dette allerede skjedd. Oppbygging av distriktsmedisinske sentra med røntgen popper stadig opp rundt om i landet. Fra forbundets sin side er det ønskelig at disse små enhetene organiseres som desentraliserte enheter underlagt en bildediagnostisk avdeling på et helseforetak. I meldingen omtales bruk at digital røntgen som en del av en allerede pågående samhandling, da mellom helseforetak og den kommunale helsetjenesten. Bruk av digital røntgen er derfor allerede utprøvd, og kan enkelt implementeres i en utvidet modell for samhandling. Men det er viktig at disse små enhetene har en faglig tilhørighet, er underlagt faglig styring og er i takt med den utviklingen som skjer innenfor fagområdet. Kvaliteten i det tjenestetilbudet som tilbys pasientene lokalt, må ikke være dårligere enn tilsvarende tjeneste på et sykehus.

I meldingen lanseres ulike organisatoriske samhandlingsmodeller. Målet er å fremme effektive løsninger til beste for pasientene. Slik det legges opp til, må den enkelte kommune selv vurdere om de er i stand til å levere kompetansekrevende funksjoner, om de må samarbeide med andre kommuner, eller om det er mest hensiktsmessig at tjenestene utføres i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Logikken tilsier at dersom behandlinger og polikliniske undersøkelser skal utføres i den kommunale helsetjenesten, vil det være helt naturlig og samfunnsøkonomisk korrekt, at også røntgenundersøkelser utføres lokalt. Med sin kompetanse vil radiografene enkelt kunne bli en del at et fagteam innenfor den kommunale helsetjenesten, og radiografene er modne for å inngå i nye og utvidede roller, også innenfor arbeidsområder som pr.d.d utføres av radiolog. Studier fra andre land tilsier det. Økt bruk av digital røntgen vil medføre at flere radiografer tiltrer stillinger ved de omtalte distriktsmedisinske sentra.

I takt med tilgangen på flere fastleger og utøvelse av flere helsetjenester lokalt, vil behovet for annet helsepersonell øker, deriblant også radiografer.

God sommer til dere alle!

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 5 – 2009

AKTUELT

Yrkesetisk revidering Den første utgaven av Norsk Radiografforbunds etiske retningslinjer ble utgitt i 1995, og har siden vært revidert én gang – vedtatt på landmøtet 2000. På landsmøtet i 2006 var ingen av medlemmene i rådet på gjenvalg. Det nyetablerte rådet fant det etter hvert naturlig å vurdere om det var behov for revidering av de etiske retningslinjene.

En slik vurdering bør gjøres jevnlig for å sikre at retningslinjene samsvarer med de etiske problemstillingene radiografer faktisk står overfor i sin yrkesutøvelse. Nå skal retningslinjene til behandling på landsmøtet i november.

Handlingsveiledende

Samfunnsmessig, helsepolitisk og teknologisk utvikling fører til endringer i anvendelsen av radiologiske tjenester, som i sin tur kan påvirke forventningene til radiografens yrkesutøvelse og de etiske problemstillinger radiografen møter.

Spørsmålet var om de etiske retningslinjene burde revideres for bedre å kunne gi råd og veiledning til dagens radiografer, selv om sentrale verdier i profesjonen ligger fast. Retningslinjenes formål er primært å være handlingsveiledende for radiografer, gjennom å beskrive hva god radiografpraksis innbærer av forpliktelser.

Retningslinjenes andre formål er å synliggjøre overfor samfunnet hvilke normer radiografer forplikter seg på. Retningslinjene må derfor ha legitimitet både innad i yrkesgruppen og utad overfor samfunn og myndigheter.

Som grunnlag for beslutningen om at revisjon var nødvendig, har rådet søkt innsikt i hvilke etiske problemstillinger radiografer i dag stilles overfor. I fagtidsskriftet Hold Pusten og på Norsk Radiografforbunds hjemmesider er radiografer oppfordret til å gi innspill til rådet, en enkel spørreundersøkelse er gjennomført, vi har søkt å komme i dialog med radiografer om etikk i ulike faglige sammenheng, og hentet frem egne erfaringer.

Revideringsbeslutningen og endringene av retningslinjene er basert på dette kunnskapstilfanget, samt grundige etiske diskusjoner i rådsmøtene. Vi har også studert andre lands etiske retningslinjer for radiografer, samt latt oss inspirere av retningslinjene til ulike norske helseprofesjoner.

antall punkter er økt vesentlig, mens kommentarene er fjernet. Dette skyldes målet om konkretiserting og presisering av radiografens forpliktelser. Retningslinjene består som før av fire hovedelementer, men “Forhold til arbeidsgiver” som inneholdt kun et punkt er nå inkludert i “Radiografen og medarbeidere/arbeidssted”. Et nytt hovedelement er tilkommet: “Radiografen og profesjonen”. Dette gjenspeiler dagens økte vektlegging av faglig forsvarlighet og kravet til kunnskapsbasert praksis. Hvert hovedelement består av grunnleggende normer som så utdypes i mer konkrete punkter. De enkelte punktene er også endret til presensformuleringer, dvs. som normer for god praksis. Med dette tydeliggjør vi at de yrkesetiske retningslinjene skiller seg fra og favner videre enn lovbestemmelser.

Fire hovedelementer

Et viktig verktøy

Revideringen omfatter både innhold og struktur. De viktigste endringene er at

Retningslinjene vil og bør alltid være gjenstand for fortolkning og diskusjon. I møte

Innspill og diskusjoner

Hold Pusten nr. 5 – 2009

med etiske dilemma i den radiograffaglige yrkesutøvelsen, vil retningslinjene være et viktig verktøy. Refleksjon over retningslinjene kan bidra til mer veloverveide oppfatninger og beslutninger, og øke verdibevissthet hos radiografene.

Behandles på landsmøtet

Rådet for radiografetikk består av Torunn Øverdal (leder), Merethe Lohne, Randi W. Jahnsen og Kristin B. Lysdahl.

Retningslinjene skal behandles på forbundets landsmøte i november. Utkast til reviderte retningslinjene vil bli sendt på høring lokalt, samt legges ut på forbundets hjemmeside. Rådet for radiografetikk ber tillitsvalgte og medlemmer komme med innspill i denne siste runde av revideringsarbeidet. Innspill kan sendes pr. post til Norsk Radiografforbund, Rådhusgata 4, 0151 Oslo, på fax 23 10 04 80, eller på e-post: nrf@radiograf.no. Frist for innspill settes til mandag 7. september 2009.

5

RADIOGRAFER

Betydelig overskudd på radiografer frem til 2030 Om 20 år vil det være stor mangel på helsepersonell. Alle grupper av helse- og sosialpersonell vil samlet få en negativ balanse mellom tilbud og etterspørsel på 38.000 årsverk.

Ser vi imidlertid på radiografene, viser beregningene er betydelig overskudd i årene fremover.

I dag er utdanningskapasiteten allerede svært høy i forhold til yrkesgruppens størrelse.

OLA JACOB AMUNDSEN Dette går frem av rapporten som Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet for Helsedirektoratet når det gjelder oversikt over fremtidig personellbehov fordelt på 20 yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren, ut fra et knippe forutsetninger. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2005, og de nye tallene forsterker de trendene som ble avdekket da.

Flere 80-åringer

Sterk økning

En viktig årsak er at en fremskrivning helt frem til 2030 blir mer preget av den sterke veksten i antall personer over 80 år som vil komme etter 2020. Veksttakten for etterspørselen øker i fremskrivningsperioden, og blir sterkest for de personellgruppene som i særlig stor grad er sysselsatt innenfor pleie og omsorg eller i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder særlig helsefagarbeidere og sykepleiere.

Radiografene inkluderer i rapportens materiale også stråleterapeuter. Disse gruppene utfører undersøkelser som bidrar til diagnose av et stort register sykdommer, og deltar dessuten i behandlingen av sykdommer som krever radiologisk intervensjon eller stråleterapi.

Dette er både undersøkelses- og terapiformer som har økt i omfang gjennom de siste tiårene i takt med økt forekomst av hjerte- og kar sykdommer og kreft. For ca. ti år siden ble det tatt et løft i kreftsatsingen, som resulterte i flere radiografstillinger. Også den teknologiske utviklingen indikerer at dette er et arbeidsfelt med økende betydning i helsetjenestene.

Ung yrkesgruppe

I tråd med dette har studiekapasiteten blitt økt. Faktisk er det en tredobling siden 1990! Det er bare barnevernpedagoger og vernepleiere som hadde en høyere studiekapasitet relativt til yrkesgruppens størrelse i 2007.

Radiografene har derfor en stor andel med alder under 35 år – omkring 38 prosent, og lav andel på 50 år eller mer – 17 prosent. På grunn av den lave gjennomsnittsalderen og høye studiekapasiteten er radiografene blant gruppene som antas å få den sterkeste veksten i tilbudet på arbeidsmarkedet fremover, med en nokså nær fordobling av de tilbudte

- Undersøkelsen gir et brukbart bilde av situasjonen, men har en del usikkerhetsmomenter, sier fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund.

6

Hold Pusten nr. 5 – 2009

I år 2030 vil det ifølge undersøkelsen være et overskudd på 1.200 radiografer her i landet. årsverk i 2007. Når den forventede etterspørselen baseres på de forutsetninger undersøkelsen legger til grunn, er denne ikke mer enn 52 prosent.

Betydelig overskudd

Med dette tilsier beregningen fra Statistisk Sentralbyrå at det vil bli et betydelig overskudd på radiografer i løpet av et par tiår.

I 2030 vil overskuddet målt i antall årsverk med disse foreutsetningene komme opp i over 1.200. Både absolutt og relativt til gruppens størrelse, er dette noe mer beskjedent enn ved tidligere målinger – men det er like fullt et stort avvik fra balanse. Dette avviket er dessuten beregnet til å øke til 1.700 dersom spesialisthelsetjenesten får lavere prioritet enn det man har forutsatt i forutsetningene.

Synes ikke ennå

At det er i ferd med å bygge seg opp et overskudd av radiografer, er så langt ikke kommet til syne. Radiografene er også blant de yrkesgruppene ved de somatiske institusjonene som har hatt en langvarig vekst her. Markedssituasjonen for radiografene har så langt sett ut til å være relativt uavhengig av utviklingen for andre grupper.

- Om radiografenes arbeidsfelt vil vokse Hold Pusten nr. 5 – 2009

mer enn det som er forutsatt i rapportens beregninger, er likevel et åpent spørsmål da man også kan tenke seg at en utvikling med noe utflating av etterspørselen etter en periode med rask vekst i stillinger som radiografer, heter det i undersøkelsen.

Stort frafall i studieperioden

- Undersøkelsen gir et brukbart bilde av situasjonen. Antall radiografer har økt betydelig de senere årene. I 2004 var det 1.820 radiografer. Tre år senere var tallet 2.421. Det er en økning på ca. 35 prosent, sier fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund.

Det er betydelig

Vi kan nok slå fast at det pr. i dag utdannes for mange radiografer i forhold til behovet fremover. Etterspørselen har flatet en god del ut, og med en svært ung yrkesgruppe er det lav turn-over. Selv med et frafall på rundt 30 prosent i løpet av studieperioden, utdannes det antagelig ca. 50-60 for mange pr. år gitt de forutsetninger rapporten fra SSB legger til grunn, sier Hjemly og peker på at frafallet i studie- perioden av potensielt gode radiografer går ut over kvaliteten.

- Vi skulle gjerne ha beholdt en del av dem, legger han til.

Mange usikkerhetsmomenter

Hjemly peker videre på at undersøkelsen har en del usikkerhetsmomenter, som kan slå noe mer positivt ut for radiografene.

Sentralt her står politiske vedtak, helseinstitusjonenens økonomiske situasjon og utvikling m.m. Det er heller ikke lagt vekt på tilbud og etterspørsel etter radiografer i de andre nordiske landene.

- Helsereformen går i retning av økt satsing på primærhelsetjenesten, og det kan skape behov for et økt antall selvstendige radiografer ved distriktsmedisinske sentre. Den kraftige eldrebølgen kan ytterligere øke forventet etterspørsel, det samme er tilfellet når man nå diskuterer en utvidelse av nasjonalt tilbud om screening til også å omfatte tykktarm. De siste års utvikling innen CT, vil trolig også føre til aktualisering av diskusjonen om å starte med screening innen lunge cancer.

Eksport av radiografer

Vi har også en viss eksport av radiografer, for eksempel til Danmark. Et titalls radiografer velger å dra til vårt naboland i sør hvert år. Island har også et underskudd på radiografer. Videre må vi også trekke inn et økende behov for etterutdanning, som vil slå inn, sier Håkon Hjemly.

7

PENSJONSOPPGJØRET

Lavere pensjon for yngre arbeidstakere At det blir fremstilt som om dagens pensjonsordning i offentlig sektor er vedtatt videreført, er en sannhet med modifikasjoner. Fremtidens pensjoner vil bli lavere for dagens unge arbeidstakere. Årsaken til dette ligger i levealdersjusteringen og indekseringen, som er de to store endringene som vil bli innført i den tilpassede offentlige tjenestepensjonsordningen fra 2011.

Disse endringene innebærer at dagens garanti om 66 prosent pensjon ved fylte 65 år for offentlig ansatte vil reduseres over tid.

OLA JACOB AMUNDSEN Alle som har 15 år eller mindre igjen til 67 år i 2011 skjermes imidlertid for den såkalte levealdersjusteringen, og pensjonen kan ikke bli lavere enn 66 prosent av sluttlønn, forutsatt 30 års opptjening.

Levealdersjustering rammer hardt

- Alle som har mer enn 15 år igjen til 67 år i 2011, vil derimot bli rammet av levealdersjusteringen. Stadig nye årskull vil få mindre årlig pensjon fordi levealdersjusteringen slår inn, sier forhandlingsleder

Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund. Levealdersjusteringen innebærer at opptjeningstiden må økes, alternativt at pensjonen må reduseres som en konsekvens av at vi stadig blir eldre. Dette prinsippet er allerede vedtatt innført i folketrygden fra 2011. Økt alder medfører at pensjonen må utbetales over flere år – noe som øker kostnaden.

Det er imidlertid kun mulig å kompensere for økt levealder ved å jobbe ut over 67 år. Trolig vil mange av våre medlemmer ønske å gå av med pensjon på et tidligere tidspunkt, slik at det ikke vil bli

Innkalling til Landsmøte 2009 Sentralstyret i Norsk Radiografforbund har den glede å kunne innkalle til forbundets 9. ordinære Landsmøte.

Denne gang avvikles Landsmøte i Oslo, på Rica Helsfyr Hotel i perioden 19. til 21. november 2009.

Saker som skal behandles på Landsmøte skal fremmes gjennom forbundets lokale avdelinger, og skal være sekretariatet i hende innen mandag 7. september.

Mer informasjon om Landsmøte 2009 vil bli lagt ut på forbundets hjemmesider www.radiograf.no Innkallingen vil bli sendt forbundets lokale avdelinger ved avdelingsstyret.

Oslo 1. juli 2009

8

Anna Pettersen forbundsleder

mulig å kompensere for økt levealder ved å jobbe lengre.

Han peker på at i løpet av 20 år, vil levealdersjusteringen redusere det årlige pensjonsnivået med 10 prosent for en 65åring. En person kan gå av som 65-åring med 66 prosent av sluttlønnen i pensjon.

Akkurat som nå. Men for en person født i 1970 som går av som 65-åring, blir pensjonen redusert til ca. 60 prosent av sluttlønn.

- Forutsatt at levealderen fortsetter å øke i dagens tempo vil konsekvensene av levealdersjusteringen bli dramatiske, sier Eriksen.

Mindre årlige reguleringer

I tillegg kommer såkalt indeksering. Dette innebærer at løpende pensjoner skal reguleres med 0,75 prosentenheter mindre enn lønnsveksten. Det er en noe dårligere regulering enn i dag.

- Dette bidrar til å øke det økonomiske skillet mellom de som er yrkesaktive og pensjonistene, sier han.

AFP med ny valgmulighet

Den nye ordningen gir fremtidige pensjonister en ny valgmulighet når de blir 62 år.

Man kan velge å gå av med AFP etter dagens regler eller man kan velge å få pensjon etter de nye reglene i folketrygden, med valgfri pensjonering fra 62 år og avstå fra AFP. Pensjonen vil da ligge godt under 66 prosent, men fordelen er at det er mulig å jobbe så mye man vil ved siden av uten kutt i pensjonen, sier Eriksen.

For de som velger å gå av med AFP sikrer dette en pensjon som er noe lavere enn 66 prosent av sluttlønn fra 62 til 65 år, 66 prosent av sluttlønn fra 65-67 år og litt mer fra 67 år. Men det betyr i praksis Hold Pusten nr. 5 – 2009

- Levealdersjusteringen og indekseringen innebærer at dagens garanti om 66 prosent pensjon ved fylte 65 år for offentlig ansatte vil reduseres over tid, sier forhandlingsleder Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund. at det ikke lønner seg å jobbe ved siden av idet lønnen blir avregnet mot pensjonen.

Ingen gullpensjon

- Enkelte hevder at ansatte i offentlig sektor nærmest er sikret en gullpensjon?

- Etter min mening er dette en myte.

Den offentlige tjenestepensjonsordningen sikrer alle som har full opptjening en anstendig pensjon, men å kalle det en ”gullpensjon” synes jeg er en overdrivelse.

Det finnes pensjonsordninger i det private som er minst like gode – om ikke bedre, uten at jeg kan se at noen har satt fokus på dette. I tillegg har dagens bruttordning en rekke svakheter, bl.a. at den ikke gir uttelling for de med små deltidsstillinger.

Organisasjonene uenige

- Hvem var vinnere og tapere da pensjonsstriden til slutt ble løst?

- Det var verken vinnere eller tapere i pensjonsforhandlingene sier Eriksen som var medlem av forhandlingsutvalget i YS Stat, som bisto selve forhandlerne med synspunkter og føringer. I tillegg var Norsk Radiografforbund representert i forhandlingene med forbundsleder Anna Pettersen, som var med i forhandlingsutvalget til YS Kommune.

- Det var tøffe tak da det sto på som verst. Ikke bare overfor myndighetene Hold Pusten nr. 5 – 2009

som forhandlingspart, men arbeidstakerorganisasjonene, som stod samlet til å begynne med, gikk etter hvert i ulike retninger. Dette bidro sterkt til at det ikke lyktes å komme til enighet om en annen løsning enn å videreføre dagens ordning.

YS og LO Kommune ville gå for en ”påslagsmodell”, som regjeringen la frem.

Dette ønsket imidlertid ikke Norsk Tjenestemannslag (NTL), LO Stat, Unio og Akademikerne.

Ville ha ”påslagsmodellen”

Eriksen beklager at arbeidstakersiden ikke kunne samle seg om den såkalte ”påslagsmodellen”, som Regjeringen la frem under forhandlingene. Modellen ville ifølge Eriksen være bærekraftig, og fremstå som en pensjonsordning mer tilpasset fremtiden, stimulere til å stå lenger i arbeid og man ville kunne fange opp mange av dagens ulemper knyttet til deltidsstillinger.

- Hva dreide egentlig ”påslagsmodellen” seg om?

- Både regjeringen og arbeidsgiverne ville ha en slik modell. Den skulle gi separat opptjening av tjenstepensjon basert på lønn i alle år i jobb. Modellen bygget på prinsippet i den nye folketrygden hvor man opptjener en ”pensjonsformue” som

skal fordeles over det antall år man er pensjonist. Hvor god pensjonen blir pr. år avhenger derfor av hvor lenge man står i jobb. Jo lengre i jobb, desto høyere pensjon pr. år. ”Kombinasjonsalternativet” som ble støttet av Regjeringen, arbeidsgiverne, YS og LO Kommune var en tilpasset påslagsmodell. Den skulle innføres fra 2011 for nye arbeidstakere, mens de som allerede hadde opptjening i den eksisterende pensjonsordningen skulle få gode overgangsordninger, sier Eriksen.

Eriksen er også i tvil om den løsningen man nå har fremforhandlet har livets rett i det lange løp. Trolig vil vi se at debatten rundt offentlige tjenestepensjoner blusser opp igjen om noen år.

Større fokus på pensjon

Hans råd er at alle må ha fokus på fremtidens pensjon, og være klar over de konsekvensene som ligger i pensjonsavtalen.

Dette gjelder også radiografer ansatt i private virksomheter, som har obligatorisk tjenstepensjon. De fleste av disse ordningene er innskuddsbaserte, med et årlig innskudd på to til fem prosent av lønn mellom 1 og 6 G og to til åtte prosent av lønn mellom 6 og 12 G. I løpet av en lang yrkeskarriere blir det store forskjeller i den oppsparte pensjonsformuen ved de ulike prosentsatsene.

9

AKTUELT

Miljø samordnes i sykehus-Norge De regionale helseforetakene i Norge går nå sammen om å etablere et miljø- og klimaforum. Innen utgangen av 2010 skal det legges fram sluttrapport fra prosjektet som bl.a. skal vurdere behovet for felles system for miljø- og klimarapportering. Den 27. august 2009 arrangeres det en egen klimakonferanse for spesialisthelsetjenesten.

Med bakgrunn i foretaksprotokollene til de regionale helseforetakene for 2008 ble det gjort en kartlegging av igangsatte og planlagte miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten.

Rapport fra kartleggingen med anbefalinger om tiltak ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2008.

Foretaksprotokollene for 2009 ber om at det igangsettes et nasjonalt oppfølgingsprosjekt av kartleggingsrapporten fra 2008. Prosjektet er nå etablert og har fått tittelen ”Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjensten” og alle RHF-ene deltar i prosjektgruppen som ledes av Helse Vest RHF. Prosjektgruppen rapporterer til RHF AD møtet.

Miljø- og klimaforum Foretaksprotokollene til RHF-ene for 2009 fast-

setter at det som ledd i oppfølgingen av kartleggingsrapporten skal etableres et miljø- og klimaforum for spesialisthelsetjenesten der samtlige HF og RHF deltar. Dette skal være en bred faglig miljøarena for hele spesialisthelsetjenesten der samarbeidsprosjektet kan presentere, få belyst og testet ut de miljøtiltak som det er ønskelig å sette i verk i helseforetakene.

– På denne måten sikrer man at tiltakene har forankring hos de miljøfaglig ansvarlige i helseforetakene og at tiltakene blir fulgt opp, sier prosjektleder Ivar Eriksen i Helse Vest.

Miljøvennlige bygg og varer Det rehabiliteres og bygges mye i helseforetakene og miljøprosjektet skal se på hvilke miljøog klimatiltak som kan iverksettes innen dette arbeidet. Her vil man også hente informasjon og erfaringer utenfor Norges grenser.

– Spesialisthelsetjenesten kjøper årlig inn varer og tjenester for beløp på flere milliarder og har derfor stor innkjøpsmakt. Det skal utredes hvordan vi kan bruke dette for å dreie innkjøp over i en mer miljøvennlig retning, sier prosjektlederen.

IT- styringssystem for rapportering Det skal også utredes om det er hensiktsmessig å gå for en felles anskaffelse av informasjonssystemer for miljø- og klimarapportering.

Helseforetakene skal i dag rapportere til sitt fagdepartement i forhold til målene i ”Grønn Stat”. Dette programmet er ikke tilpasset sykehusene.

– Vi må derfor ta stilling til og komme med en anbefaling om hvilke indikatorer helseforetakene skal rapportere på for å kunne dokumentere hvordan utviklingen i miljøvennlig drift er, sier Ivar Eriksen.

Ser til Sverige Prosjektgruppen skal utrede spørsmålet om miljøsertifisering av spesialisthelsetjenesten. Dette har blitt mer og mer vanlig i mange land. I Sverige er det mer vanlig at sykehus er sertifisert enn at de ikke er det og prosjektgruppen vil hente erfaringer blant annet fra Sverige.

– Det er få sykehus i Norge som har latt seg sertifisere og vi må derfor hente informasjon om erfaring med dette arbeidet også utenfor Norge, forklarer prosjektleder Ivar Eriksen.

Sluttrapport fra prosjektet skal foreligge desember 2010.

Røntgentilbud på Finnsnes En ny milepæl er nådd ved Distriktsmedisinsk Senteret (DMS) på Finnsnes. Nå slipper befolkningen i Midt-Troms å måtte reise til Tromsø eller Harstad for å ta røntgenbilder. Den nye røntgenavdelingen ved senteret skal ta omkring 4.000 bilder årlig.

Det nye røntgentilbudet er et godt eksempel på samhandling til befolkningens beste mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge og kommunene. DMS MidtTroms er allerede godt skodd med tilbud fra fagområder i spesialisthelsetjenesten som fødestue, områdegeriatrisk tjeneste og ulike ambulerende spesialiteter.

Mandag den 20. mai åpnet røntgentilbudet, som er tilgjengelig fra mandag til fredag o på dagtid, hvor to radiografer fra UNN nå betjener pasientene mens bildene vurderes i Tromsø.

DMS på Finnsnes har fått røntgentilbud.

Her radiografene Beate Brynjulfsen (tv) og Lill Tove Jacobsen. (Foto: Ulf Isaksen)

Kjærkomment

Slipper lange reiseveier

- Det er 15-20 år siden man begynte å jobbe med å få etablert et røntgentilbud på Finsnes. Nå er endelig tilbudet på plass. Det betyr at pasienter slipper lange reiseveier. Regionen har 20.000 innbyggere, og UNN er to timers biltur unna eller en time med hurtigbåt. Alternativt 10

sted for å få tatt røntgenbilder er Setermoen, 140 kilometer lang kjøretur turretur, sier radiografene Lill Tove Jacobsen og Beate Brynjulfsen.

Det nye røntgentilbudet på Finnsnes er kjærkomment tilbud. Det er nå mellom et halvt og ett års ventetid på CT, ultralyd og MR ved UNN, og situasjonen blir ikke bedre da avdelingen ifjor høst fikk pålegg om å kutte tre radiografstillinger og si nei til vikarer ved sykdom.

Diagnoistisk klinikk ved UNN gjennomfører fortiden flere tiltak som skal gi kortere ventetider. Bl.a. jobber man med å få redusert antall henvisninger. Det viser seg at mange pasienter undersøkes uten at det er en klar indikasjon på at de virkelig trenger røntgenundersøkelse Hold Pusten nr. 5 – 2009

INNOVATION

BY DESIGN

฀฀Unike posisjoneringsmuligheter. ฀ Automatiserte prosedyrer ved hjelp av sekvensiell navigering. ฀฀Unikt 5-akset system som dekker hele pasienten, fra KRGH WLO W U RJ ¿QJHUVSLVV WLO ¿QJHUVSLVV ฀฀Highspeed rotasjons DQJLRJUD¿ IRU ODYNRQWUDV topptak (3D/CT). ฀฀For optimal postprosessing benyttes Vitrea arbeidsstasjon.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

RADIOGRAFER

Pilotprosjektet for spesialistgodkjenning er i god rute Etter mange års forarbeid startet Norsk Radiografforbund opp et pilotprosjekt for spesialistgodkjenning i stråleterapi i fjor. Seks stråleterapeuter er nå i gang med å gjennomføre et toårig opplæringsprogram mot spesialistgodkjenning. Nå er prosjektet kommet halvveis, og med små justeringer underveis er erfaringene gode så langt.

OLA JACOB AMUNDSEN Modellen for Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenning et svært lik den modellen som regulerer spesialistgodkjenning av radiologer og onkologer. Ordningen tar i tillegg høyde for internasjonale krav til dokumentert praksis, og er bygd opp etter faglige standarder som er sammenlignbare med kompetansekrav i England og Canada.

Det deltar to kandidater hver fra Kreftavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Stråleterapiseksjonen ved Haukeland universitetssykehus Helse Bergen og Stråleterapiseksjonen ved Oslo universitetssykehuset Rikshospitalet/ adiumhospitalet. Sammen med prosjektlederen, er også en leder fra hvert av de tre stråleterapisentrene med i styringsgruppen for pilotprosjektet.

Stimulere til fagutvikling

- Vi har valgt å kjøre et pilotprosjekt innen stråleterapi først. Erfaringene fra dette skal kunne åpne for ordninger med spesialistgodkjenning også for andre radiograffaglige områder. Målsettingen er å gi stråleterapeuter mulighet til systematisk oppbygging av egen fagkompetanse.

Spesialistgodkjenningen skal stimulere stråleterapeuter til fagutvikling, samtidig som ordningen skal være rekrutterende og bidra til økt kvalitet i tjenesten, sier forbundsleder Anna Pettersen.

12

Delmål

•

Delmålene med pilotprosjektet er å få vurdert: spesialistutdanningen som opplæringsmodell, om modellen er et egnet virkemiddel for kompetanseheving innen stråleterapi, stråleterapeutens kompetanseutvikling ved gjennomføringen av spesialistgodkjenningsprogrammet i stråleterapi, muligheten til faglig veiledning underveis i opplæringsprogrammet, verdiskapningen og den faglige utviklingen i avdelingen ved gjennomføring av spesialistgodkjenningsprogrammet i stråleterapi.

• • • •

Samt få kartlagt: omfanget av ressursbruken (kostnader og personellressurser) ved gjennomføringen av spesialistgodkjenningsprogrammet i stråleterapi.

Kliniske spesialister

Godkjenningsordningen gir status som klinisk spesialist innen stråleterapi, og er et rammeverk og et instrument for å kunne videreutvikle stråleterapeutenes kliniske praksis. Spesialiseringen skal gi mulighet til systematisk faglig fordypning og kompetanseutvikling.

- Spesialistordningen skal bidra til å holde den strålefaglige standarden på et høyt faglig nivå, samt synliggjøre den strå-

Styringsgruppen samlet – a venstre fagsjef Håkon Hj Radiografforbund), Dagfinn Brosvik (Stråleterapisek leterapeutiske kunnskapen og kompetansen. Spesialisttittelen skal rangere høyt, og den skal være sammenlignbar med spesialistordninger hos andre helseprofesjoner.

I tillegg skal den gi uttelling på nivå med eksisterende internasjonale kliniske spesialutdanninger, sier Pettersen.

Høy prioritet

Pilotprosjektet for spesialistgodkjenning i stråleterapi har høy prioritet i Norsk Radiografforbund. Sentralstyret har bevilget 150.000 kroner for drift av pilotprosjektet. Det har imidlertid vist seg nødvendig å subsidiere noen av de eksterne faglige aktivitetene til pilotene for at de skal få gjennomført enkelte av læringsmålene. Det kan vise seg å bli behov for tilleggsbevilgninger - spesielt er det behov for utvidet økonomisk støtt til pilotene i Tromsø, da disse har større Hold Pusten nr. 5 – 2009

jemly, leder av gruppen (Norsk Radiografforbund), Betty Sabbasen (Kreavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF), Anna Pettersen (Norsk ksjonen ved Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen HF) og Siri Lise Vendshol ( Stråleterapiseksjonen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF). behov for hospitering og betydelig større reiseutgifter enn de andre.

I fjor oppnevnte sentralstyret en vurderingskommisjon for pilotprosjektet, som involveres fortløpende i godkjenningsarbeidet, både for å få erfaring med de krav som stilles til læringsmål og om dokumentasjonen er tilfredsstillende.

- Pilotene gjør en fremragende innsats.

Vi er stolte av dem, sier fagsjef Håkon Hjemly som legger til at det nå er veldig viktig at man nå lokalt begynner å fokusere på hvordan pilotene skal få brukt sine kunnskaper i sine avdelinger etter gjennomført spesialistgodkjenning.

Inn i et masterprogram?

- Midtveis i arbeidet foreslår regjeringen å endre helsepersonelloven slik at yrkesorganisasjonene ikke lenger skal ha adgang til å gi formell spesialistgodkjenHold Pusten nr. 5 – 2009

ning. Hvilken innvirkning får dette?

- Dette er noe vi nå skal se nærmere på.

Vi har hatt et møte med Høgskolen i SørTrøndelag hvor det ble diskutert grunnlag for å innlemme spesialistgodkjenningen i et masterprogram. Dette er noe høgskolen vil jobbe videre med, og forsøke å få inn en målsetting om dette i sin strategiplan allerede før sommerferien i år. Et slikt masterprogram kan tidligst forventes satt i gang før om to-tre år.

- Vi ser for oss både kombinasjonen med et erfaringsbasert masterprogram og en spesialistgodkjenning på egne ben, sier Hjemly. Det skal ikke være obligatorisk å gå gjennom et masterprogram for å bli klinisk spesialist i noen av våre fagområder, men det vil trolig bli en mulighet for de som ønsker grundigere fordypning innen forskning og vitenskapsmetode.

- Hva mener pilotene selv?

- Flere piloter har ønsket seg mulighet for spissing av kunnskap. Det er nå satt i gang arbeid for å se på muligheten for mer fordypning innen ønsket fagområde og/eller temaer i det siste prosjektåret.

Dette er for øvrig også mer i tråd med modellen som man trolig vil følge i en fremtidig spesialistgodkjenning innlemmet i et masterprogram, hvor det stilles krav om en større avsluttende fordypningsoppgave, sier Pettersen som forteller videre at det underveis er gjort enkelte endringer.

Dette gjelder bl.a. læringsmål innen IMRT, og det er også gjort noen endringer i forhold til valg av case-rapporter.

- Etter noen innkjøringsproblemer, ser det ut til at modellen for læring virker etter sin hensikt, avslutter Hjemly.

13

NORDISK KONGRESS

Norsk rekord i København HÅKON HJEMLY På nordisk kongress i København Annet hvert år arrangeres felles nordisk kongress for radiografer og radiologer.

Dette er en stafett som går på rundgang i de nordiske landene, og neste arrangement skal være i Finland i 2011. I år var det danskenes tur til å arrangere, noe de da også klarte på en utmerket måte. At været ikke fristet til annet enn å holde seg inne på hotellet, kunne ikke arrangøren noe for, men det bidro nok også til stort oppmøte i alle forelesningssesjoner.

Det var ca 500 deltakere på årets nordiske kongress, og spesielt gledelig var det å se og høre så mange norske radiografer og radiologer. Dessverre var det lite med deltakere fra de øvrige nordiske landene, noe som har vært et problem også tidligere. Av de rundt 100 norske deltakerne, var det mange som imponerte med gode foredrag og postere. Det var ikke så mange norske leverandører av varer og tjenester å se i utstillingen, men de som var der syntes godt i lag med et stort antall danske kollegaer.

10 av de 18 norske foreleserne var radiografer, noe som vel er norsk rekord i utlandet for vår gruppe i slike sammenhenger. Dette vitner om at det skjer mye spennende i vårt fagfelt i Norge, og at vi begynner å markere oss internasjonalt.

Antioksidanter og effekt på tumor ved stråleterapi

Norske stråleterapeuter gjorde seg også godt bemerket under nordisk kongress.

Safora Johansen, som er Cand. San ved Radiumhospitalet foreleste om sen effekter og moderne behandlingsteknikk ved cancer mammae. Men størst oppmerksomhet fikk nok de nyutdannede stråleterapeutene Lene Myrland og AnneMari Opgård. De presenterte sin studentoppgave fra videreutdanningen i stråleterapi, ”Antioksidanter og effekt på tumor ved stråleterapi”. Denne studien har fått mye oppmerksomhet i stråleterapimiljøet, og har også vært presentert og prisbelønnet under den europeiske stråleterapikongressen ESTRO. Målsettingen med studiet var å finne ut om effekten av strålebehandling reduseres dersom antioksidanter brukes parallelt med strålebehandling. Til dette ble det gjort dyreforsøk som involverte 30 levende mus, hvor det ble implantert to humant osteosarcom xenograft på hver. Disse ble så delt inn i grupper og det ble gjort måling av regrowth delay ”vekstforsinkelse” etter fôring med antioksidanter og bestråling. Resultatet viser en tendens til at β- karoten kan ha en negativ effekt på strålebehandling, men foreleserne poengterte at det trengs et større statistisk grunnlag enn hva de hadde mulighet til å få til for å bekrefte dette. Det er begrenset hva man rekker å gjøre av forskningsprosjekt i et år med videreutdanning, og deres veileder Eric Sundquist har fått igangsatt oppfølgende studie for å forsøke finne ut mer om den tendensen Lene Myrland og AnneMari Opgård var med på å oppdage. Hold Pusten håper å kunne publisere mer om disse studiene etter hvert. ”Hænger stråledosis og kvalitet sammen?”

Lene Myrland til venstre og AnneMari Opgård.

14

Dette var tittelen på en sesjon ved kongressen som utelukkende hadde norske radiografer som forelesere. Her hadde RadForum hjulpet til med programinnholdet, og radiografene Reidun Silkoseth, Borgny Ween og Kristin Bakke Lysdahl hadde hver sin forelesning. Borgny var involvert i flere sesjoner og også en workshop som omhandlet erfaringer med superbrukere funksjoner i radiografien.

Reidun presenterte sin masteroppgave og resultatene av denne, som omhandlet variasjoner i representative doser ved CTundersøkelser. Hennes undersøkelse omfattet undersøkelser ved 22 sykehus og

institutter, og hun hadde data om stråledoser fra tidligere studier gjort av statens strålevern til sammenligning. For CT caput og abdomen fant hun variasjon i diagnostisk referanse dose på hhv faktor 3 og 4. Hun pekte på det store spriket i stråledoser for samme type undersøkelser, som vanskelig kan forklares kun ut i fra fysiske forskjeller i CT scannere alene, og på viktigheten av fokus på kontinuerlig og tverrfaglig optimaliseringsarbeid. Hun fant også at stråledosen for CT abdomen i gjennomsnitt hadde blitt redusert med ca 20 % i de siste 15 årene. Etter å ha analysert resultatene i studien, mener hun imidlertid at det er potensial for hele 50 % ytterligere reduksjon av stråledosene ved CT. "Clinical peer practice"

Borgny Ween fra Instituttet for kreftforskning, og Bilde- og intervensjonsklinikken, Rikshospitalet, presenterte "Clinical peer practice" i radiografi.

Evidens-basert radiografi, vil si at praksis skal bygge på beste teori, tilpasses de ressurser man rår over, og pasientenes behov.

Når evidens diskuteres er det ofte med fokus på teori. I dette innlegget var fokus om man mer effektivt kan støtte hverandre i praktisk jobb; øke motivasjonen blant kolleger, redusere misforståelser og feilkilder, og vite om undersøkelsene virkelig har den kvaliteten de bør ha. Eksempelvis utfører både PGMI-radiografer og "super-brukere" kollegastøtte, og gruppenes likheter og forskjeller ble analysert. Å utføre "peer practice" er å ha en innovasjonsrolle. Målet er å hjelpe kollegene til å utføre best mulig kvalitet. Hva "peer" er? "Peer review" er fagfellekontroll av skriftlig materiale, typisk artikler. Det er mest kontroll, dernest å gi innspill. "Peer practice" er mindre kontroll, men handler mer om praktisk hjelp til kolleger og om hvordan det kan gjøres, slik at de kan forbedre sin praksis. Det synes å være en anelse ulikt det som ytes overfor studenter i praktiske fag; da det overfor kolleger vedvarer over lengre tid og bør da ha et større element av meta-læring, det vil si å bli bevisst hvorfor vi gjør som vi gjør, hva vi vet sikkert, hva vi er mer usikre på, og lære mer om hvordan vi lærer. Det fremmer motivasjon og det igjen fremmer kvalitet.

"Peer practice" bygger på teori om effektivitet i kliniske veiledningsprogrammer, hvorav Bloom's modell fra Effects of continuing medical education on improving physician clinical care and Hold Pusten nr. 5 – 2009

Enkelte foredrag viste seg å være mer populære enn hva arrangøren hadde beregnet, så da måtte man ta i bruk gulv og vegger. patient health, basert på metaanalyse og andre systematiske review fra en 20-årsperiode, er sentral. Også den New Zealandske radiografen Jill Yielders doktoravhandling om hva som kjennertegner spesielt dyktige radiografer, hvordan de forstår sin rolle og hvordan de har kommet til dette nivået (som altså dreier seg om å være klinisk dyktige, ikke å ha flest mulig videreutdanninger), ble analysert.

Kriterier fra disse kan være til nytte for å utvikle "peer practice"-rollen i praktisk radiografi. Slike roller i radiografi bør kanskje utvikles i retning a la consultant radiographers, for å bli mer effektive.

Kristin Bakke Lysdahl, høyskolelektor ved Høyskolen i Oslo holdt siste foredrag i sesjonen om stråledoser og kvalitet. Hun presenterte sine funn etter en stor spørreundersøkelse om forbruk av diagnostisk radiologi som hun har utført i sitt doktorgradsarbeid. Hun har forsøkt kartlegge hvilke faktorer radiologene mener gir opphav til unødvendige undersøkelser i egen praksis, og hvordan de selv handler ved uklare henvisninger. Forbruket av radiologiske undersøkelser er sterkt økende, og hun har forsøkt finne ut om det er legitime forklaringer for dette. Hun peker på at det synes å være klar sammenheng mellom tilbud og etterspørsel, og at geografisk variasjon i undersøkelsesfrekvenser tyder på andre faktorer enn medisinske behov.

Bakke Lysdahl viste at mangelfulle henHold Pusten nr. 5 – 2009

visninger synes å være et relativt vanlig problem, og at det er pasientsikkerhetsaspekter som vektlegges ved avvising av undersøkelser. Blant forhold som gjør at tvilsomt nyttige undersøkelser utføres fant hun vanskelig tilgjengelig henvisende lege og at undersøkelsen er utført før radiolog har sett henvisningen.

Norge gjorde seg også bemerket i sesjonene mammografi samt CT og MR avbilding av hjerte. Joanna Kristiansen foreleste som eneste radiograf blant mange radiologer om basisteknikk for coronare CTA, og Solveig Hofvind belyste fordeler og ulemper med mammografiscreening.

Fra venstre: Kristin Bakke Lysdahl, Reidun Silkoseth og Borgny Ween 15

NORDISK KONGRESS

Rapporterende radiografer HANS FLAATA Fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund Visste du at radiografer nå også beskriver sine egne CT colon- og ultralydundersøkelser?

Onsdag var første kongressdag, og den startet friskt klokken tidlig den 10. juni med fire parallelle sesjoner, hvor den ene omhandlet rapporterende radiografer.

Radiograf Carsten Lauridsen fra Danmark var første taler med tittelen ”Comparison of diagnostic accuracy in CT-colonography interpreted by radiologists and radiographers with computeraided detection software”. Han har altså gjort en studie hvor han sammenligner radiologer og radiografers nøyaktighet i å beskrive CT colon-undersøkelser med bistand av CAD. Opplæringsprogram

Seks radiografer deltok i et opplæringsprogram i regi av belgiske Virtual Colonoscopy Teaching Centre (www.vctc.eu)

som ble startet i 2005 av S. Gryspeerdt, MD og Philippe Lefere, MD. Radiografene gjennomgikk et standard tredagers treningskurs, hvor de blant annet studerte mellom 10 og 20 datasett med både normal anatomi, patologi, 2D og 3D. De beskrev også tilsammen rundt 75 undersøkelser. Et av kravene i treningskursene er at kandidaten må ha en sensitivitet på over 80 % for å bli godkjent.

Carsten Lauridsen konkluderte med at radiografene har like gode resultater som radiologene, også når det kommer til beskrivelse av CT colon-undersøkelser.

På vei mot rapporterende radiograf

Radiografene Susanne Barton og Karl Erik Stovgaard, også fra Danmark, var neste talere ut. Deres foredrag hadde samletittelen ”The training and extended role of reporting radiographers”.

Susanne Barton fortalte om sin vei til å bli en rapporterende radiograf. Hun jobber i dag to til fire hele dager i uken med å beskrive skjelettbilder, og de resterende dagene som vanlig radiograf. Den beskri-

vende radiologiske terminologien trekkes ofte frem som viktig for beskrivende radiografers troverdighet, og hun kunne blant annet fortelle at det ikke tok henne lang tid å komme inn i den.

Hun kunne også fortelle at av ressurser må man regne med å bruke cirka 1/3 arbeidsår, og at studieavgiften er på cirka 1.000 britiske pund. I tillegg kommer selvfølgelig reise og opphold. Hun fulgte opplæringsprogrammet i Manchester, og autorisasjonen hennes gjelder i hele EU. Susanne Barton konkluderte med at rapporterende radiografer ikke bare er en mulighet, men bør være et krav!

Karl Erik Stovgaard er sonograf, og hans foredrag omhandlet hans beskrivelser av egne ultralydundersøkelser.

Målet var å se på 1.000 beskrivelser, og studien er basert på 735 av dem.

Han konkluderte med at det er mange fordeler, som blant annet kortere ventetider. Av negative sider, tilbakemeldinger og eventuelle ulemper måtte han bare si det som det var: Ingen!

Den beskrivende radiologiske terminologien trekkes oe em som viktig for beskrivende radiografs troverdighet. (Illustrasjonsbilde) 16

Hold Pusten nr. 5 – 2009

UKRC hadde ikke bare digitale postere, men også ca 200 i tradisjonell plakatform.

3.000 deltakere på UKRC 2009 HÅKON HJEMLY Fagsjef Norsk Radiografforbund ECR, RSNA og de store europeiske fagspesifikke kongressene er stort sett hva norske radiografer deltar på i utlandet. Å delta på arrangementer utenlands tar mye tid, er kostbart og det ser ut til å være en tendens i at flere og flere prioriterer ECR i Wien.

United Kingdom Radiological Congress (UKRC) samler derimot ikke mange nordmenn. Årets kongress hadde ca 3.000 deltakere, men kun 4-5 av disse var norske.

Noe av grunnen kan skyldes at UKRC i år ble delvis overlappende med nordisk kongress i København, for flere nordmenn har deltatt her tidligere og rapportert om meget gode og utbytterike arrangementer. Selv har jeg aldri deltatt på UKRC tidligere, og hadde store forventninger til årets kongress.

Samarbeid mellom flere faggrupper

Som for den nordiske kongressen og vårt eget Vårmøte, er UKRC et samarbeid mellom flere faggrupper. UKRC arrangeres av The British Institute og Radiology, The Royal College of Radiology, The Society and College of Radiographers og The Institute of Physics and Engeneering in Medicine, og er et multidisiplinært arrangement som dekker alle aspekter ved bildediagnostikk, onkologi samt radiologisk IT- og service funksjoner. Arrangørene hadde også gjort en god jobb i for- deling av forelesninger og tildeling av posterplass for sine respektive grupper.

Som ved ECR var det også her lagt opp til flere parallelle forelesningssesjoner, anaHold Pusten nr. 5 – 2009

loge og digitale postere samt en stor hall med utstillere fra både utstyrsleverandører og ulike tilknyttede organisasjoner.

Sammenlignet med RSNA og ECR vil jeg si at UKRC på mange måter har en del fordeler. I størrelse er denne kongressen kun ca 5 % av RSNA og 20 % av ECR, og det kan være en fordel om du ikke er kjent med organiseringen av de store kongressene fra før. ECR og RSNA arrangeres på samme sted hvert eneste år, noe som vel har blitt en nødvendighet av logistikkmessige grunner, mens UKRC flyttes hvert år. Med å flytte på kongressen, vil man i større grad oppleve fornyelse og variasjon fra år til år. På den andre siden, kan det også føre til at man som arrangør ikke vil være like sikre på å lykkes hver gang og det kreves betydelig mer planleggingsarbeid for hvert eneste arrangement. Jeg tror mange ville sette pris på UKRC slik det fungerer nå. Her får du fort oversikt over det som skjer, og du rekker faktisk over det meste i løpet av de tre dagene kongressen varer. På ECR og RSNA kan man fort oppleve å gå seg bort i alt som skjer, og komme hjem med følelsen av å ha gått glipp av - fremfor å ha fått med seg mye.

Utvidelse av radiografrollen

En annen viktig grunn til at jeg anbefaler å se nærmere på UKRC for norske radiografer, er den utviklingen av radiografifaget man har fått til i Storbritannia. Her har man i mange år jobbet meget godt i fagforbundet (College of Radiography), og med god drahjelp fra både myndigheter, utdanningsinstitusjoner og helseinsti-

tusjoner har man lykkes i å etablere et system for utvidelse av radiografroller innen flere områder. En tur innom posterutstillingen, forelesningssalene eller utstillingen til SCoR, bekreftet dette. Flere av posterne handlet om implementering og evaluering av utvidede roller for radiografer, blant annet CT Caput, MR Caput og Cervikal rapportering. En poster fra Royal Aberdeen Childrens Hospital viste hvordan man har latt radiografer få utvide roller innen pediatriske undersøkelser. En annen poster viste hva innføring av teleradiologi har medført av behov for utvidet ansvar og rolle for radiografer.

CPD for radiografer

Det er også veldig spennende å se hva man jobber med videre her i Storbritannia. Her er det nylig lansert en sertifiseringsordning for bildediagnostiske avdelinger, og man har nylig innført system for kontinuerlig faglig utvikling (CPD) for radiografer. CPD er i starten basert på frivillig deltakelse, hvor man på individuell basis bygger opp sin egen faglige portefølje. Dette kan gjøres på en rekke ulike måter, men hovedpoenget er at alle har sin egen elektronisk registrerte CPD-portefølje. Det jobbes nå videre med at dette skal bli obligatorisk, og at det skal skje periodisk akkreditering. SCoR har samarbeid med en rekke utstyrsleverandører og organisasjoner som tilbyr CPD godkjente aktiviteter, og driver også utstrakt informasjonsarbeid om dette under UKRC og i andre kongresser og fora.

På de neste sidene er det et sammendrag av noen av posterne ved årets UKRC. 17

UKRC 2009

Figuren viser skjematisk de kunnskaper og roller en radiograf bør ha i en effektiv behandling av pasienter med mindre skjelett traumer.

Triage skills for student radiographers in minor injuries: a future development

G. Delay og R. Chester, University of Derby, Derby Universitetet i Derby følger opp den reformen helsedepartementet kom med i 2000, hvor målet blant annet var å oppnå bedre og mer effektiv pasientbehandling. Man ønsket å forsterke de grupper av helsearbeidere som omtales som ”frontline staff ”, med større autonomi og bedre utnyttelse av deres ekspertise til bedre og mer målrettet pasientbehandling.

Radiografutdanningen ved Universitetet I Derby har I grunnutdanningen en modul som de kaller ”The fundamentals of Image Analysis”. I denne modulen inngår opplæring i tyding av skjelett frakturer med assosiert terminologi, samt opplæring i ”triage skills”. Etter vellykket pilotstudie med opplæring av radiografstudenter i klinisk undersøkelse av mindre skjelettraumer, ble dette innlemmet i denne modulen. Man så at det ga positive resultater at studentene fikk overførbar praktisk kunnskap i fysiske pasientundersøkelser. Radiografer var kapable til å bidra til mer effektiv pasientbehandling, samtidig som risikoen for radiograffaglige feilvurderinger ble mindre. Ved Universitet i Derby er man sikre i at opplæring av radiografstudenter i ”triage skills” er i tråd med hva som kreves for å kunne jobbe i et moderne multidisiplinært team. Radiografer vil i fremtiden vil ha en viktig rolle i initielle undersøkelser av mindre skjelett traumer.

Dette vil redusere tiden fra undersøkelse til behandling, og øke pasient tilfredsstillelsen.

Referanser: Darzi(2008) High quality care for all: NHS Next Stage. DOH (2000) A health service of all the talents: developing the NHS workforce, London. DOH (2003) 10 key roles for Allied Health Professionals, London.

Skills for Health Strategic Plan (2007-2012). Snaith, B.A et al (2007) Radiographer-led discharge in accident and emergency – the results of a pilot project. Radiography, 13:1, p13-17. Snaith, B.A et al (2008) Clinical history and physical examination skills – A requirement for radiographers? Radiography; 14:2, p. 150-153.

Radiografer må også ha praktisk kunnskap innen undersøkelse av pasienter som mistenkes å ha skader i det appendikulære skjelett.

18

Role Extension In A Small Pediatric Radiology Department

K A Duncan, S McDonald, K Clubb, A Moir, B Farquar, L Campell, S Robertson, I Kelman, W Wilkie.

Royal Aberdeen Childrens Hospital hadde laget en presentasjon som viste hvordan de har integrert utvidelse av radiografers roller i en mindre pediatrisk bildediagnostisk enhet. Utvidelse av radiografroller har kommet som en naturlig følge av økende krav om effektiv og bedre pasientbehandling, samt at man har tatt i bruk ny teknologi på flere områder. To sonografer som også brukes på sykehusets øvrige avdelinger, gjør de fleste ultralydundersøkelsene både i baneavdelingen og på fostre i tilstøtende fødselsklinikk. Avdelingen hadde erfart at enkelte undersøkelsestyper hadde en tendens til å bli nedprioritert, og derfor bli liggende unødvendig lenge før de ble beskrevet. Dette var blant annet måling av benlengder og estimering av skjelettalder. Etter opplæring av 3-4 radiografer, tar disse nå unna all rapportering for denne typen undersøkelser. Et utvalg undersøkelser blir dobbelttyder av radiolog, og det er ikke funnet noe avvik i radiografenes rapportering så langt. Radiografer er også involvert i urodynamiske undersøkelser sammen med kirurg, og pharyngogrammer sammen med logoped. De deltar også i plassering av pH monitorerende prober og utfører miksjons cystouretrografier. Som en naturlig del av rolleutvidelsene bidrar radiografene i opplæring av hospiterende assistentleger innen både undersøkelsesteknikk, apparatlære og strålehygiene.

Sykehuset konkluderer med at de er meget godt fornøyde med utvidet bruk av sine radiografer, og vil fortsette å utforske nye områder de kan videre utvikle dem innen.

Royal Aberdeen Paediatric Hospital har ikke lengre lange køer med ekstremitets- og hånd bilder som venter på å bli beskrevet etter at man lærte opp radiografer i bildetyding.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

Non haemoragic vascular deseas; Eksempel på en av kategoriene patologi radiografene ble testet i.

Ct Head Reporting By Radiographers: Results Of An Objective Structured Examination

Imelda J. Williams, Mrs., Keith J. Piper, Mr..

Canterbury Christ Church University, Canterbury, United Kingdom.

Formålet med denne posteren fra Canterbury var å vise resultater med opplæring av radiografer i tyding av CT caput undersøkelser. Flere faglige argumenter (inkludert “18 week patient pathway1”, “the National Stroke Strategy 2” og “the NICE guidelines on Head Injury 3”), taler for umiddelbar utførelse og rapportering av CT caput undersøkelser. CT radiografer innehar spesialkunnskaper, men de bør i tillegg også ha kunnskaper til å vurdere og rapportere undersøkelser som kan ha betydning for behandling av pasienter med akutte behov. Slike faglige krav krever at utdanningsinstitusjonene tar ansvar for å imøtekomme de behov den kliniske praksis stiller ved å tilby kontinuerlig faglige utviklingsmuligheter. En videreutdanningsmodul i CT hode rapportering, fulgt opp av godkjent akkreditering, var introdusert i 2008 ved Canterbury Christ Curch University 4,5.

Fem studenter med bakgrunn fra CT radiografi, ble rekruttert til å delta i en videreutdanningsmodul i CT caput rapportering.

Undervisning ble gjort av erfaren radiolog, nevropatolog og erfarne CT rapporterende radiografer og var delt inn i 5 hovedmoduler.

I tråd med andre videreutdanningsprogram I klinisk rapportering ved same universitet, var en av de avsluttende prøvene en “Objective Structured Examination (OSE)”, bestående av 25 casus. Ca 50 % av undersøkelsene var normale og de unormale inkluderte et bredt spekter av patologi.

Radiografene identifiserte alle unormale undersøkelser (Sn=100 %) og med spesifisitets rate på 95,8 %. Kravet for bestått ved OSE prøven var 85 %, noe 4 av 5 radiografer klarte å oppnå. Gjennomsnittlig samstemmighet med primær diagnose var 99,5 %.

Resultatene av OSE prøven indikerer at studentene oppnådde en høy sensitivitets rate, at feiltolkninger ikke ville ha påvirket behandling av pasienter og at lav skår for nøyaktighet I tolking av skalle frakturer vil være et område å fokusere på for ytterligere reduksjon I feiltydinger. Det konkluderes med at adekvat opplærte radiografer kan rapportere CT hode undersøkelser for akutte tilfeller med tilfredsstillende resultater, til nytte for kliniske avdelinger som ønsker å følge nyere retningslinjer (“18 week patient pathway1”, “the National Stroke Strategy 2” og “the NICE guidelines on Head Injury 3).

Hold Pusten nr. 5 – 2009

Referanser: 1. Department of Health (2006) Tackling hospital waiting: the 18 week patient pathway. An implementation framework.

2 The Department of Health. (2008) Implementing the National Stroke Strategy – an imaging guide 3. NICE Clinical Guideline 56: (2007) Head Injury: Triage, assessment, investigation and early management of head injury in infants, children and adults.

4. Canterbury Christ Church University, (2008) Programme validation document, MSc Clinical Reporting 5. Annual Report: The College of Radiographers: September 2007-August 2008 6. Commission for Healthcare Audit and Inspection, (2007) An Improving Picture? Imaging services in acute and specialist trusts 7. Price, R.C. & Le Masurier, S.B. (2007) Longitudinal changes in extended roles in radiography: A new perspective. Radiography. 13, 18-29 8. www.sor.org/public/documentlibrary/sor_role_radiographer_stroke_management_2nd_edition.pdf Accessed: 26 March 2009 9. Garas, K. & Society and College of Radiographers: Workforce issues in Stroke and TIA Imaging: Accessed: 1 April 2009 10. Mucci, B et al ( 2005) Cranial computed tomography in trauma: the accuracy of interpretation by staff in the emergency department.

EMJ, 22, 538-540 11. Khoo,N.C. and Duffy, M. (2007) ‘Out-of-hours’ non-contrast head CT scan interpretation by senior emergency department medical staff, Emergency Medicine Australasia, 19, 122-128 12. Lal, N.R. et al (2000) Clinical consequences of misinterpretations of Neuroradiologic CT Scans by On-Call radiology Residents AJNR, 21, 124-129 13. Erly, W.K. et al (2003) Evaluation of Emergency CT Scans of the Head: Is there a community standard? AJNR, 180, 1727-1730 14. Erly, W.K. et al (2002) Radiology Resident Evaluation of Head CT Scan orders in the Emergency Department, AJNR, 23: 103-107 15. Briggs, G.M. et al (2008) The role of specialist neuroradiology second opinion reporting: is there added value? Clinical Radiology. 63, 791795 16. Mccarron, M.O, Sands, C & Mccarron, P. (2006) Quality assurance of Neuroradiology in a District General Hospital, QMJ, 99, 171-175

Neste UKRC vil bli i Birmingham 7.-9. juni 2010.

Det var en stor hall med utstillere a både utstyrsleverandører og ulike tilknyttede organisasjoner.

19

NYHETER

Pasienter venter lenger før de får behandling Nye tall fra Norsk pasientregister viser at ventetiden for planlagt behandling innen somatiske fagområder, psykisk helsevern for voksne og rusbehandling øker. Innen psykisk helsevern for barn og unge har pasientene fått kortere ventetid.

I gjennomsnitt måtte pasienter i spesialisthelsetjenesten vente i 75 dager på behandling. Det er en økning på 4 dager fra 1. tertial 2008 til 2009. Ventetiden økte innen alle fagområder unntatt psykisk helsevern for barn og unge, der ventetiden gikk ned med 9 dager.

Hovedårsaken til økningen i ventetid er at det kommer til flere nye henvisninger enn antallet som avvikles fra ventelisten. Dette fører til flere ventende pasienter og lengre ventetider. Samtidig øker den samlede aktiviteten i spesialisthelsetjenesten.

Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser skal sikre at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal få behandling innen 65 virkedager og at alle har rett til vurdering innen 10 virkedager.

Garantien ble innført fra 1. september 2008.

Andelen pasienter som får vurdert henvisningen innen 10 virkedager har økt fra 82 til 88 prosent fra 1. tertial 2008 til 2009. Andelen pasienter som får helsehjelp innen 65 virkedager har økt fra 79 til 85 prosent i samme periode. Tallene viser at mer enn 4 av 5 pasienter får behandling innenfor de fristene som er satt i den nye ventetidsgarantien.

Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp skal få fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient senest skal få behandling. Andelen brudd på

Alvorlig situasjon Styret i Helse Sør-Øst RHF er svært bekymret over den økonomiske utviklingen i foretaksgruppen. Ved utgangen av april hadde regionen et negativt budsjettavvik på 167 millioner kroner og foreløpige tall for mai viser negativ utvikling.

- Situasjonen er svært alvorlig og styret forutsetter at vedtatte omstillingstiltak gjennomføres og at nye tiltak iverksettes slik at det samlede økonomiske risikobildet for foretaksgruppen kan håndteres, sier styreleder Hanne Harlem.

Det er særlig Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Sykehuset Innlandet som har krevende økonomiske utfordringer. Styreleder og administrerende direktør for disse helseforetakene var til stede i styremøtet og redegjorde for planene for å bringe disse helseforetakenes økonomiske resultat i balanse. Styret forventer at disse foretakene gjennomfører nødvendige tiltak, inklusive bemanningstilpassinger og uttak av stillinger. Dette kan normalt skje ved styrt tilsetting og naturlig avgang.

Færre korridorpasienter behandlingsfristen er på samme nivå som 1. tertial 2008. Dette gjelder for alle sektorer.

Av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge og rusbehandling var der henholdsvis 24 og 23 prosent som ikke fikk påbegynt behandling innen fristen for nødvendig helsehjelp. For de somatiske fagområdene og psykisk helsevern for voksne var det 17 prosent som ikke fikk påbegynt behandling innen fristen.

I 2008 var det 20 000 færre korridorpasienter i norske sykehus sammenlignet med to år tidligere. Andelen korridorpasienter har gått ned fra 2,8 prosent i 2006 til 2,5 prosent i 2008.

- Utviklingen går i riktig retning, men ikke fort nok. Alle er enige om at det er uheldig for pasienter å ligge på sykehuskorridorer.

Korridorplassering vanskeliggjør også arbeidet for personalet, sier assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Hilsen fra kabinansatte radiografer - Vi er to radiografer som samtidig begynte som kabinansatte i SAS for tre år siden, men først den 20.juni i år møttes vi for første gang, og fløy sammen til Trondheim og ned til Stavanger. Det er nok ikke så ofte to av tre i kabinen på en flygning er radiografer, men det viser vel bare at vi kan brukes til så mangt!

Vi fikk tatt et bilde av "begivenheten" og vil gjerne hilse til tidligere kolleger ved Sykehuset Østfold og stråleterapiseksjonen ved Radiumhospitalet, samt andre kjente og studievenner.

Håper vi sees om bord.

Hilsen fra Anette Øyan Stueflotten og Jakob Tveit.

20

Hold Pusten nr. 5 – 2009

AKTUELT

Sikrere grunnlag for å vurdere stråledosen til friskt vev Siv.ing. Taran Paulsen Hellebust ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har forsvart sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) med "Severe late complications after radiotherapy for advanced cervical cancer with special emphasis on brachytherapy" Kreft i livmorhalsen rammer ca 300 kvinner årlig i Norge. Stråleterapi er et viktig ledd i behandlingen ved avansert livmorhalskreft. En doktorgrad utført ved Radiumhospitalet viser at ved å tilpasse strålebehandling til den enkelte pasient, såkalt individualisert behandling, kan faren for bivirkninger reduseres.

Strålebehandling er alltid en avveiing mellom tilstrekkelig dose til svulsten og lav nok dose til friskvevet rundt. Tradisjonelt har strålebehandlingen ved avansert livmorhals-kreft vært standardisert.

Ved å ta i bruk computer tomografi (CT) kan man i forkant av behandlingen synliggjøre dosebelastningen til friskt vev som blære og endetarm, og dermed tilpasse behandlingen etter pasientens individuelle anatomi.

Bivirkninger hos 239 pasienter som ble behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1994-1999 er gjennomgått. Resultatene viser at tradisjonelle metoden for å bestemme stråledosen til friskt vevet, ikke godt nok kan angi sannsynligheten for bivirkninger. I 1999 ble CT tatt i bruk i planleggingen hos pasienter med livmorhalskreft ved Radiumhospitalet.

En gjennomgang av behandlingen til de første 14 pasientene viste at CT i planleggingen gav et mye sikrere grunnlag for å vurdere stråledosen til friskt vev. I dette doktorgradsarbeidet er matematiske modeller brukt for å beregne sannsynligheten for bivirkninger. Det viste seg at beregningen stemte svært godt overens med den faktiske forekomsten av bivirkninger hos pasienter behandlet på samme måte. Modellene er derfor nyttig verktøy som kan bruke til å forutsi forventet omfang av bivirkninger.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

Temanummer om digitale bilder Norsk Radiografforbund har i flere år gitt ut utgaver av Hold pusten som har vært dedikert ulike temaer. Målet med dette har vært å skape spesielt fokus på de fagområder det fokuseres på fra gang til gang, og for å kunne presentere disse både i bredde og dybde.

Temanumrene vil således bedre kunne fungere som kildemateriale og faglitteratur, og også kunne være mer attraktive for annonsører temarelaterte produkter.

Juni utgaven av Hold Pusten var viet temaet ultralyd. Dette ble et variert og innholdsrikt nummer takket være alle bidragsytere fra både fagmiljøet og industri.

Det neste temanummeret kommer ut i okto-

ber, og dette vil ha tittelen Digitale Bilder.

Dette åpner for veldig variert innhold, men vi håper å kunne presentere aktuelle problemstillinger og nyheter knyttet til dette temaet.

Fagpersoner og leverandører av relevant utstyr og tjenester som kan tenke seg å bidra med faglig innhold til neste temanummer, oppfordres til å ta kontakt med undertegnede i god tid.

Faglig artikkel som ønskes vurdert som vitenskapelig sendes direkte til vitenskapelig redaktør solveig@radiograf.no Håkon Hjemly, fagsjef - Norsk Radiografforbund

21

KURS

CT-kurs i nytt konsept Norsk Radiografforbund videreutvikler fagutviklingstilbudet med to nye CT-kurs. Begge omhandler rekonstruksjon og bildebehandling, og det første gikk av stabelen 27. til 29. mai i Oslo. Neste kurs arrangeres i Oslo 14. til 16.oktober tar for seg bildebehandling og rekonstruksjon av cor og colon.

- Ett av læringsmålene for disse kursene er at radiografene skal være (minst) like gode på arbeidsstasjonene som radiologene. Dette er en riktig vei å gå for radiografene, og erfaringer tilsier at dette er positivt for radiografene, men også for radiologiene som får avlastning og for avdelingene, som da kan drive mer effektiv, sier fagutviklingsleder Hans Flaata i Norsk Radiografforbund Nytt konsept

Disse nye kursene kombinerer teoriundervisning med praktiske øvinger, også kalt ”workshops”. På de to siste kursene har både GE, Siemens, Philips og Toshiba stilt både arbeidsstasjoner og applikasjonsspesialister til rådighet. Fagkomiteen hadde blant annet gjort klart konkrete ortopediske kasus og oppgaver til disse, som kursdeltagerne jobbet flittig med hele torsdagen.

- Jeg må skryte av kursdeltagernes egeninnsats, som noe av det positive på dette kurset, sier Flaata. Hvor vellykket kursene blir, er helt avhengig av at deltagerne viser initiativ og interesse, slik at også utbyttet av kurset blir størst mulig.

Bilderekonstruksjon i volumer

Bjørn Helge Østerås er medisinsk fysiker på Kompetansesenter for diagnostisk fysikk på Ullevål. Hans foredrag tok for seg bilderekonstruksjon i volumer.

CT-skannere er i stand til å produsere bilder med svært god oppløsning, både med tanke på små detaljer og lavkontrast.

Bildene blir som regel først presentert som et aksialt snitt, men senere års utvikling med god nok oppløsning langs pasi22

enten (z-retningen) har gjort det mulig å presentere isotropiske voksler i bilder, dvs. voksler som er kubiske med lik høyde, bredde og dybde. Når man har isotropiske voksler vil oppløsningen og bildekvalitetene ikke være avhengig av retningen man velger å presentere snittene. Man kan derfor presentere bildet i aksialt, koronalt eller sagittal retning, eller kombinere disse i skrå snitt hvis dette gir en bedre presentasjon av anatomien. I senere år har det også blitt mer vanlig å lage kurvede snitt, dvs. snitt som følger anatomien man ønsker å se, selv om denne kan være kronglete. Eksempler på dette er fremstilling av blodårer eller spinalkanalen. Software eller brukeren finner objektet man vil se på og lager en linje gjennom dette. Deretter ”strekker” man ut anatomien vha. bildebehandling og kan rekonstruere ett ”sagittalt” snitt av hele den vaskulære strukturen eller spinalkanalen.

Dette kan gjøre det betraktelig lettere for eksempel å oppdage stenoser.

MIP, MinIP og VR

Man kan også presentere bildeinformasjonen som volumer, og to måter å gjøre dette på er som MIP (Maksimum Intensity Projection) evt. MinIP (Minimum Intensity Projection) og Volume Rendering (VR). Felles for disse er at de baserer seg på rådata, dvs. så tynne aksiale snitt som mulig, fortrinnsvis med isotropiske voksler.

En MIP er en presentasjon av et volum som minner veldig om et plant snitt. Når man skal rekonstruere en MIP så velger man en snittykkelse, typisk et par cm.

Softwaren vil da legge like mange snitt

Fagutviklingstilbudet a Norsk Radiografforbund er Oslo. Neste kurs arrangeres i Oslo 14. til 16. oktober i med rådata oppå hverandre (Om rådataene er 1 mm snitt og man velger 2 cm MIP, så vil Software legge 20 1 mm snitt oppå hverandre). Deretter skal softwaren velge hvilken pikselverdi som skal presenteres. Den vil da gå igjennom alle pikslene på samme posisjon i ”stacken” med bilder og presentere den høyeste pikselverdien, herav navnet maksimum intensity projection. Resultatet er et volum bilde av et snitt der anatomi med høyt CT-tall fremstilles bra, og strukturen til objektene beHold Pusten nr. 5 – 2009

utvidet med to nye CT-kurs, som begge omhandler rekonstruksjon og bildebehandling. Her er deltagerne på det første kurset som ble holdt 27.-29. mai i år. vares i bildet. Denne presentasjonen brukes mye til å se på strukturen av blodårer og til leting etter lungemetastaser.

God oversikt

Når man gjør Volume Rendering så vil softwaren legge alle rådatasnittene oppå hverandre, også vil den presentere en tredimensjonal modell av objektet basert på none valg som operatøren gjør. Det viktigste av disse valgene er terskelverdien for hvor overflaten skal gå. Denne settes i Hold Pusten nr. 5 – 2009

Hounsfield enheter. Om man velger en terskel på rundt 150 så vil for eksempel beinoverflater vises i modellen. Andre parametere brukeren kan stille på er opasitet, mellom hvilke terskelverdier skal modellen være halvgjennomsiktig. Disse modellene kan brukes til å få en god oversikt over anatomien til pasienten, og brukes flittig til kirurgisk planlegging.

deres faglige bidrag, til seksjonsradiograf Knut Lundby på Aker og fagkomiteen, til foredragsholderne og ikke minst til kursdeltagerne, avslutter Flaata.

Stor takk

Mer informasjon om alle kurs finner du på www.radiograf.no KURS.

- Jeg vil rette en stor takk til firmaene for

23

KURS

- Still spørsmålet om det egentlig er nødvendig med smalere kollimering, sier seksjonsradiograf Knut Lundby.

Kollimering en balansegang - Kollimering er en balansegang man skal være bevisst på, sier seksjonsradiograf Knut Lundby ved Oslo universitetssykehus avd. Aker. Han holdt foredrag om temaet på CT-kurset som Norsk Radiografforbund arrangerte i slutten av mai.

OLA JACOB AMUNDSEN Målet med foredraget var å få på plass enkelte begreper innen et område som inneholder en del usikkerhet, samt å vise resultatene fra et prøveprosjekt med tester på ulike maskiner.

Hva er behovet?

- Valg av kollimering har en endelig betydning for hvilken størrelse byggeklossene i et CT opptak har. Skal du lage tredimen24

sjonale modeller med Lego eller Duplo?

Skal oppløsningen i de reformaterte bildene være like god eller dårligere enn de aksiale bildene?

De aksiale bildesettene er fremdeles de viktigste når en kommer til tolkning av undersøkelsen.

- Hvordan bruke kollimering i forhold til det egentlige behovet for billedkvalitet?

- Her spiller flere ting inn. De tre viktigste er stråledosen til pasienten, opptakstid og oppløsningen i bildene, spesielt når det gjelder reformaterte bilder, sier Lundby.

Prøveprosjekt

Med bakgrunn i usikkerheten har Lundby stått for et prøveprosjekt på tre forskjellige maskiner, og resultatet som ikke avviker særlig mye fra litteraturen – ble presentert på kurset. Meningen er å utvide prosjektet med flere målinger innenfor en mer vitenskapelig metode utover høsten, for så å presentere funnene i et nytt foredrag etter årsskiftet.

- Har dagens radiografer nok fokus kollimering?

- Som brukere av CT maskiner kjører radiografene ferdig oppsatte protokoller, tilpasset forskjellige problemstillinger og sykdommer. I de fleste tilfellene skal ikke radiografene forandre valg av kollimering, da dette er bestemt i samarbeid med røntgenlegene, fysikerne og seksjonsledelsen.

Dette blir derfor en parameter få kjenner betydningen av, samt hvordan den eventuelt kan manipuleres i enkelt tilfeller.

Ingen ”kioskvelter”

Det blir som hvitbalansen på et digitalt kamera. Hvitbalansen finnes på alle speilreflekskameraer, men få bruker den eller skjønner hva den er til. Man er likevel ikke fritatt fra å kunne teorien bak, betydningen for bildekvaliteten, opptakstid og mulighet for reformatering i ettertid.

Emnet er nok ingen ”kioskvelter”, og vil heller aldri bli det. Vi har tatt tak i det her på avdelingen og vil gjennomføre enkelte undervisningsbolker utover sommeren og høsten for å skape en litt større forståelse omkring denne parameteren, avslutter han.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

CASE

Case-utfordringen!

I forrige nummer av Hold Pusten hadde vi eksempel på problemstilling og løsning ved et ultralyd case. Denne gangen utfordrer vi leserne med MR kasuistikk, som vi har fått tilsendt av Roar Pedersen. Han er er for øvrig en travel mann med mange jern i ilden. Til daglig er han radiolog og medisinsk ansvarlig ved Curato i Telemark, og også styremedlem og nettredaktør for Norsk Radiologisk forening. Han har også vært svarlegesjef for nettstedet lommelegen.no, og er kursleder ved CT-kurset i Larvik. Roar har utarbeidet en casuistikk med fyldig beskrivelse av problemstillingen, noe som gir en betydelig grad av opplærende effekt. For figur nr 2 utfordres det leerne å gjøre egen tyding. Svar kommer i neste nummer av Hold Pusten…

Shaken, not stirred...

ROAR PEDERSEN I en perfekt verden ville alle radiografer og radiologer se hva som var galt på et hvert radiologisk bilde eller bildeserie. Men så utrolig kjedelig det hadde vært! Spenningen med radiografi og radiologi er detektivarbeidet som ligger bak hvert resyme i radiologens rapport – helt fra den første vurderingen av henvisninger til bildeopptak, til postprosessering og diagnostisk vurdering. Hvert eneste trinn er viktig, og må være riktig – ellers kan det gå galt. Galt betyr i denne sammenhengen at vi ikke klare å stille riktig diagnose.

Et par prinsipper bak feilaktige radiologiske resultater er: - ”you see what you look for and recognize what you know”, og - ”satisfaction of search” Det første prinsippet sier at hvis du ikke ser spesifikt etter funn eller ikke har kunnskap om hvilke funn du kan gjøre – vil du heller ikke finne det.

Det er ikke noe ukjent fenomen, når du har lært noe nytt oppdager du det plutselig på annenhver pasient. Det andre prinsippet handler om at man blir fornøyd hvis man gjør et funn – og kanskje slutter å lete etter andre forklaringer eller funn på bildene. For eksempel; hvis du finner en liten meniskruptur i et kne glemmer du kanskje å se i bløtdelene rundt kneet hvor det skjuler seg en tumor som er årsaken til plagene.

Hvordan skal man gardere seg mot slike feil? En åpenbar metode er å ta riktige bilder på riktig problemstilling. Innen MR handler det også om å ta riktige sekvenser – for å øke sensitivitet og spesifisitet for patologi.

Et godt eksempel er bruken av fettsupprimerte, væskesensitive sekvenser ved undersøkelser av columna. Disse sekvensene får benmargsødem til å tre tydeligere frem. Selv om ødemet kan ses på både T1 og T2, kan forandringene være såpass subtile at det først er på STIR-sekvensene du legger merke til dem. Benmargsødem kan ses bl.a. ved metastaser, kompresjonsfrakturer, stressreaksjoner i buen til virvelcorpora, modic 1-forandringer og artritter. Slike funn er det viktig at man ikke overser. STIR kan hjelpe radiografen og radiologen til å lettere se disse forandringene.

Hos unge pasienter med ryggsmerter og tilsyne-

Hold Pusten nr. 5 – 2009

latende lite patologiske funn på ordinære serier kan STIR-sekvensen ofte identifisere stressreaksjon og fraktur i buen, diagnoser som er viktige å identifisere.

Av dette kan vi utlede Radiolog Roars lov om

rygg-MR: ”Ikke STIRR for lenge på en normal rygg som er smertefull, ta STIR av ryggen og still diagnosen uten tull.”

Kanskje bør sagittal STIR være en fast sekvens når du undersøker columna?

Figur 1: STIR-sekvensen til høyre viser tydelig ødem nær endeplatene i nivå L5/S1. Funnet er også synlig på T1, men er lett å overse. Modic 1 er navnet på degenerative ødemforandringer nær endeplatene, som antas å kunne være årsak til diskogene smerter særlig hvis ødemet er uttalt. En vond rygg hvor det ikke er tegn til rotaffeksjon kan skyldes ødemforandringene (inflammasjonen) rundt en degenerativ skive.

Figur 2 – Utfordringen! Hos denne pasienten ser vi også signalforandringer i benmarg på både T2 og T1, men tydeligst på STIR. Funnet gir mistanke om en spesiell diagnose eller gruppe diagnoser.

Hvilken? Svar følger i neste nummer av HP Figur 3: På denne T2-sekvensen ser det ganske normalt ut i midtlinjen (øverst til venstre), men når man blar seg utover mot venstre i ryggen oppdages ødem i pedikkelen på L3, en stressreaksjon som kan utvikle seg til fraktur og deretter glidning hvis pasienten ikke immobiliseres.

Hos denne pasienten var funnet tydelig på T2, men man måtte se etter denne typen lesjoner i pediklene – alt annet var normalt. Hvis funnet var mindre uttalt ville en STIR bedret sjansen for å oppdage det.

Figur 4: Denne pasienten ble heller ikke undersøkt med STIR, men fordi vi er observant på mulige funn i pediklene kan vi på vanlige serier identifisere stressreaksjon og sannsynlig fraktur i høyre pedikkel til L5 på T2- og T1-sekvensene.

Funn som dette antar vi overses ganske ofte, og STIR ville gitt intenst høyt signal i området og økt sensitiviteten betydelig.

25

AKTUELT

Samhandlingsreformen:

Rett behandling på rett sted – til rett tid Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er de viktigste målene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen – rett behandling – på rett sted – til rett tid, som er lagt fram.

– Vi står overfor store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep. Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag.

– Folk skal få mer, bedre og tidligere helsetjenester nærmere hjem og pårørende, fortsetter statsminister Jens Stoltenberg.

Kommunene skal styrkes, de skal settes i stand til å følge opp pasientene med mye større kraft enn i dag. Derfor er samhandlingsreformen langt på vei en kommunehelsereform.

– Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for pårørende og et mer effektivt alternativ for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Ikke alle kommuner vil ha mulighet til å etablere slike tilbud. Kommunene må derfor samarbeide om å opprette team, om sengeposter og om lærings- og mestringstjenester.

Vi ser allerede at stadig flere kommuner nå planlegger samarbeid om helsetjenester, fortsetter statsråd Hanssen.

Samarbeid mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes, og innholdet skal ned26

felles i en forpliktende avtale som også skal følges opp av myndighetene i etterkant.

– Samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene. De vil få flere oppgaver, de vil få mer ressurser til å løse oppgavene, og de vil få bedre grunnlag for godt samarbeid med både helseforetak og med andre kommuner. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til å tilby et godt tjenestetilbud nærmere pasienten. Da må vi bygge opp kompetanse og gi mer penger til kommunene, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Regjeringen vil styrke kommunene på flere måter: Vekst i rammene til kommunene - en større andel av forventet vekst i helseog omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene.

Midler til forebygging.

Ved en eventuell oppgaveoverføring skal ressurser følge med.

Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene.

Etablere et nytt økonomisk insentiv system.

Overføre økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene.

• • • • • •

240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester i kommunene

I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til understøttende tiltak fra Helsedirektoratet, i form av veiledningsmateriell, kunnskapsoppbygning og evalueringer. Re-

gjeringen vil også i årene framover legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene.

Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet.

– Vi vet at det er store gevinster å hente ved å oppdage sykdom tidlig og hjelpe brukerne til å legge om livsstil, mestre livet med sykdom og hindre komplikasjoner. Men de færreste kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Slik individrettet innsats er også viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er viktig at kommunene ruster seg til å bygge opp systemer som gir oversikt over befolkningens helsetilstand. Kommunene må nå forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer, fortsetter helse- og omsorgsministeren.

Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Hvis vi ikke får til dette vil presset komme på behov som må dekkes gjennom dyrere og mindre hensiktsmessige sykehustjenester.

Det vil framover legges økt vekt på å veilede og informere kommunene om hvilke tiltak som kan forutsettes å være kostnadseffektive og som har samfunnsøkonomisk dokumentert effekt. Helsedirektoratet har iverksatt et program om kunnskapsbasert folkehelsearbeid og vil framover gjennomHold Pusten nr. 5 – 2009

Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt være en hjørnesten i helsetjenesten. Men sykehusene skal gis bedr muligheter til å utvikle seg på det de er best på, nemlig å bruke sin spesialiserte kompetanse.

- Folk skal få mer, bedre og tidligere helsetjenester nærmere hjem og pårørende, sier statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med emleggingen av Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen.

føre systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggingstiltak. Det vil også vurderes om det skal bygges opp et program for løpende evaluering av forebyggingstiltak i Norge med løpende vurdering av nytten ved tiltak.

Kommunal medfinansiering

Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør at det lønner seg for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene.

Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Finansieringen skjer ved å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene, som nå går direkte fra stat til regionale helseforetak, til kommunene. Kommunal medfinansiering skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats i et helhetlig faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Regjeringen vil vurdere flere innretninger av modellen; en generell medfinansiering, en avgrensning knyttet til enkeltdiagnoser og en avgrensning knyttet til alder. Det tas sikte på at ordningen iverksettes fra 2012.

Utskrivningsklare pasienter

Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. Dette finansieres ved at kommunene får overført pengene det koster å ha disse liggende i sykehus. Gjennom dette grepet får kommunene et økonomisk insentiv til å etablere kommunale tilbud med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre tiltak.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

- Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre.

Slike sentre skal vi ha flere av, sier helseog omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Fortsatt satsing på sykehusene

Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt være en hjørnestein i helsetjenesten. Fremdeles skal mye og mer penger gå til spesialisthelsetjenesten. Gjennom en annen arbeids- og oppgavedeling vil sykehusene gis bedre muligheter til å utvikle seg på det de er best på – nemlig å bruke sin spesialiserte kompetanse, sier helse- og omsorgsministeren.

Regjeringen foreslår også å redusere den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten fra 40 til 30 prosent fra 2012. Dette for å bidra til å redusere sykehusenes insentiv til å ta pasienter unødig inn sykehus og dermed legge bedre til rette for behandling i kommunene.

Helsepersonell viktig ressurs

Helsepersonell er den største og viktigste ressursen i helsetjenesten. Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgavene. Legetjenestene i kommunene skal styrkes. Regjeringen vil legge til rette for at veksten i legeressursene i hovedsak skal komme i kommunene. Flere leger i kommunene vil gjøre det mulig å øke innsatsen overfor prioriterte grupper og innen allmennmedisinske offentlige oppgaver. Denne økningen må også sees i sammenheng med behovet for fastlegens tilgjengelighet i egen praksis til de innbyggerne som står på fastlegens liste. I utviklingen av den kommunale helsetjenesten må det spilles på bredden av kompetansen som bæres av de ulike faggruppene.

Pasientkoordinator

En viktig tilbakemelding fra pasienter og

- Samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene, emholder kommunalog regionminister Magnhild Meltveit Kleppa. brukere, er at koordineringen av tjenestene ikke fungerer godt nok. Det er ikke bare bedre systemer de ber om, men kontakt med ett menneske – en koordinator – som kjenner deres situasjon, og som kan koordinere tjenestene det er behov for. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten. I utformingen av ordningen vil det skje en tilpasning til flere av ordningene som i dag er etablert for å ivareta koordineringsoppgaver, slik som individuell plan.

Ny enhet for IKT

IKT er et viktig virkemiddel for å realisere målene om samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Sommeren 2009 etableres det en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-struktur for helse- og omsorgssektoren.

(Av Helse- og omsorgsdepartementet, presse- og informasjonsenheten) 27

NYHETER

Økt arbeid for å minske forskjeller Helse Sør-Øst har en visjon om gode og likeverdige helsetjenester. Noen gode tiltak er i gang i de enkelte helseforetakene, men lite av kunnskapen er systematisert. I tillegg må innsatsen trappes opp blant annet på tolketjenester.

- Vi har mer arbeid foran oss for å sikre at pasienter, uavhengig av blant annet etnisk bakgrunn, får likeverdige helsetjenester, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

I 2007 vedtok Helse Sør-Øst et omstillingsprogram. Dette legger visjonen om likeverdige helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av, alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet, verdiene kvalitet, trygghet og respekt og de nasjonale kvalitetsmålene til grunn.

- Gjennom prosjektperioden er det på flere områder dokumentert variasjoner i kvaliteten på tjenestene til pasienter med innvandrerbakgrunn og ulikheter i måten å håndtere disse utfordringene på. Det gjelder blant annet kommunikasjon og språkforståelse mellom pasient og helsepersonell, brukermedvirkning og involvering av pasienter med innvandrerbakgrunn, forteller Mikkelsen.

- Det er systematisk arbeid og tiltak som må på plass. I perioden fram til desember skal det utarbeides en handlingsplan med prioriterte tiltak for en tre års periode. Dessuten skal prosjektet følge opp de to pilotprosjekter som er etablert. Vi har satt i gang et samarbeid med Oslo kommune som skal bidra til å utrede hvordan tolketjenester bør organiseres i regionen fra 2010.

Rekordmange overlever brystkreft i Norge Aldri før har så mange kvinner overlevd brystkreft i Norge, og Kreftregisteret tror den positive utviklingen vil fortsette.

I 2007 døde 662 kvinner av brystkreft. Det er det laveste tallet som er registrert her i landet, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Kreftregisterets egen statistikkoversikt «Cancer in Norway 2007» fikk 2.761 kvinner brystkreftdiagnose dette året. 27,7 prosent av kvinnene døde, mens 37,9 prosent døde i 1994.

– Vi tror at dette er en trend som vil fortsette. Vi forventer en sterkere effekt av mammografiprogrammet etter som årene går.

Bedre behandling bidrar også til å redusere dødeligheten av brystkreft, sier avdelingsleder Rita Steen ved Kreftregisteret.

Helsevesenets mammografiprogram startet i årsskiftet 1995-1996, og ble landsdekkende i 2005. Programmet inviterer alle kvinner fra 50 til 69 år til mammografiundersøkelse annethvert år.

– Vi oppdager brystkreft på et stadig tidligere stadium, noe som har betydning på sikt.

Vi oppdager nå svulstene før de som er rammet selv oppdager det, sier mammografiprogrammets leder, overlege Berit Damtjernhaug.

Lite kontakt med grasrota Da regjeringen i 2005 fikk lokalpolitikere inn i sykehusenes styrerom, ville de sikre større åpenhet. Slik har det ikke utviklet seg. Politikere har ikke kontakt med særlig mange utenfor systemet, selv i svært viktige saker.

Målet om åpenhet og bedre kontakt med ulike samfunnsgrupper er like langt unna som for fire år siden, melder forskning.no.

En studie som førsteamanuensis Katarina Østergren ved NHH nylig har gjort sammen med forskere fra IRIS og Trondheim økonomiske høgskole viser at politikerne som sitter i helseforetakenes styrer, har lite kontakt med grasrota.

Forskningsresultatene er presentert i boka “Et helsevesen uten grenser”, som nylig er kommet

ut.

I en pressemelding sa helseminister Sylvia Brustad at «flere folkevalgte i foretakenes styrer vil gi nærmere kontakt mellom befolkningen og dem som fatter viktige beslutninger om spesialisthelsetjenester. Styrene har en svært sentral rolle i foretaksmodellen, og sammensetning av styrer er viktig». Østergren og kollegene finner ikke dette i sin undersøkelse. Kontakten med interessenter har slett ikke økt, dermed har heller ikke målsetningen om innsikt og påvirkning blitt oppfylt.

I studien gjennomførte forskerne en spørreundersøkelse blant styrerepresentantene om deres egne oppfatninger og prioriteringer av ulike oppgaver. Hun har også intervjuet et ut-

Flere søker helse- og sosialfag Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet tyder på at flere ønsker seg en framtid i helseog omsorgstjenesten. Fra 2008 til 2009 gikk antallet søkere til helse- og sosialfag på videregående skole opp med sju prosent.

Rappere og dansestjerner var trekkplaster da helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lanserte rekrutteringskampanjen i januar. Nå kan søkertallene til videregående opplæring tyde på at rapduoen Erik og Kriss, Lene Alexandra Øien og danseren Alexandra Joner har gitt helsearbeiderfaget økt oppmerksomhet.

Tallene viser at totalt 7461 10. klasse-elever i år har helse- og sosialfag som førstevalg. Det er noe over 500 flere enn i 2008. Andelen som går videre til helsearbeiderfaget på Vg2 har også økt – fra 2420 i 2007 til 2810 i år.

– Hvis dette holder seg kan vi nå snakke om et trendskifte, sier avdelingsdirektør Otto Christian Rø i Helsedirektoratet. – Omsorgssektoren trenger flere tusen nye kompetente medarbeidere hvert eneste år i overskuelig

28

framtid. Når pilene peker så tydelig oppover er det veldig gode nyheter for alle som vil ha behov for hjelp og omsorg.

– Vi tror kampanjen, rekrutteringsarbeidet til Aksjon Helsefagarbeider og finanskrisen kan ha bidratt i samme retning. Vi har prøvd å få fram at dette er et svært meningsfylt arbeid for ungdom som ønsker å jobbe med mennesker. Samtidig forsøker vi å bekjempe en del seiglivede myter om dårlige lønns- og arbeidsvilkårene sier Rø.

Det nye helsearbeiderfaget erstatter fagene omsorgsarbeider og hjelpepleier. Bakgrunnen er at det er nødvendig med ny og spesialisert kompetanse i omsorgssektoren.

Behovene har endret seg vesentlig de siste årene, og ny og avansert behandling og omsorg krever bredere og mer omfattende kompetanse enn tidligere.

Helse- og sosialfag, hvor helsearbeiderfaget er et av programområdene, er den største yrkesfaglige retningen på videregående skole.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

PRODUKTER OG PROSJEKTER

Redusert stråling for hjertepasienter

Bemanningsproblemer gir høy bruk av overtid i helsevesenet For lav bemanning er viktigste årsak til overtidsjobbingen i helsevesenet. Arbeidspresset gjør at hver andre helsearbeider jobber ukentlig overtid og belastningen er størst innenfor private helseinstitusjoner. Dette viser overtidsundersøkelsen til Xtra personell/Xtra personell Care, gjennomført av analysebyrået Infact.

I undersøkelsen ble arbeidstakere spurt om hva som var viktigste årsak til overtidsjobbingen. Helsesektoren peker seg ut som den eneste hvor lav bemanning oppgis som viktigste årsak til overtidsjobbingen. For andre bransjer som kartlegges i undersøkelsen blir pliktfølelse oppgitt som viktigste årsak.

Andelen som oppgir lav bemanning som vik-

tigste årsak til overtidsjobbingen er vesentlig høyere i det offentlige helsevesenet. 45 prosent av offentlig helsepersonell oppgir lav bemanning som viktigste årsak til overtidsjobbingen.

Tilsvarende andel for privat tilsatte helsepersonell er 28 prosent.

I følge undersøkelsen jobber en av to i helsesektoren ukentlig overtid. Antall overtidstimer i løpet av uken varierer mellom offentlig og privat sektor. I det offentlige helsevesenet jobber 20 prosent av disse arbeidstakerne minimum 6 timer overtid i uken. I det private helsevesenet er tilsvarende andel 30 prosent. Undersøkelsen som er landsrepresentativ ble gjennomført i uke 11 og 1157 respondenter ble intervjuet over telefon.

Asker og Bærum i teten Sykehuset Asker og Bærum ligger nå helt på topp i oversikten over norske helseforetak som sender elektroniske meldinger til fastlegekontor og kommunale samarbeidsinstanser.

- Meldingsløftet er viktig for å få til rett informasjon på rett sted, til rett tid. Dette er kvalitetsheving av pasientbehandlingen i praksis, sier viseadm.dir i Helse Sør-Øst RHF, Kristin W. Wieland.

Sykehuset Asker og Bærum har hatt en bevisst satsning på arbeidet med elektronisk meldingsutveksling med dedikerte ressurser til å bistå fastlegekontorene og kommunale samarbeidspartnere. Denne satsningen viser at helseforetakene har evne til å gjennomføre teknologibaserte endringer som medfører effektivisering av arbeidsoppgavene i klinikken. Samtidig viser det også at det er et stort potensiale for gevinster for alle aktører ved å arbeide målrettet og løsningsorientert.

Gjennom Nasjonalt meldingsløft er det definert 12 meldingstyper som helseforetak og legekontor skal kunne utveksle elektronisk. Dette er: Henvisninger og epikriser, samt rekvisisjoner og svar innen medisinsk biokjemi, patologi, immunologi, mikrobiologi og radiologi.

Hold Pusten nr. 5 – 2009

Unilabs Røntgen Majorstuen innfører en ny billedforbedringsteknikk for hjerteundersøkelser. Med hjelp av teknikken kan stråledosene ved forskjellige undersøkelser reduseres mellom 30 og 70 prosent, med opprettholdt diagnostisk kvalitet.

I Norge utføres det ca. en halv million CTundersøkelser årlig1), og antallet øker stadig.

CT er i mange tilfeller beste hjelpemiddel for å diagnostisere skader og sykdommer. Ulempen er at det kreves høye stråledoser for å få bra bilder. Den nye teknikken gjør det mulig å redusere strålenivåene og også antallet stråleinduserte krefttilfeller.

-Vi etterstrever hele tiden høyest mulig pasientsikkerhet og kvalitet. Ved å kombinere avansert digital billeddiagnostikk med datateknikk, har vi et verktøy som gjør det mulig å øke pasient-sikkerheten. Med denne teknikk regner vi med å kunne senke stråledosene med opp til 70 prosent ved forskjellige undersøkelser, sier Tor Ole Kjellevand, røntgenlege og medisinsk ansvarlig ved Unilabs i Norge.

Et av de nyeste bruksområder av CT er undersøkelse av hjertet, såkalt kalciumscoring. Dette er en enkel og rask undersøkelse for å kontrollere risiko for åreforkalkning og infarkt.

-Kalciumscoring er den beste metoden for å undersøke risiko for hjerte/karsykdommer.

Omtrent halvparten av pasientene har ikke forkalkning i coronarkarene og har da minimal risiko de nærmeste 5 årene. I de tilfeller en pasient har for høye kalknivåer, bør han/hun gjøre noe for å redusere risikoen for sykdom. Det kan gjøres ved å forandre livsstil.

De er viktig å utføre undersøkelsene med så lave strålenivåer som mulig, sier Tor Ole Kjellevand.

I den senere tid har antallet CT undersøkelser av hjertet økt kraftig, og dermed også stråledoser til pasientene. Den nye teknikken betyr forbedrede muligheter for sikker diagnose. Ved kalciumscoring gir den nye teknikken også skarpere bilder.

1) Diagnostic Radiology in Norway – Trends in Examination Frequency and Collective Effective Dose I Börretzen et al. Radiation Protection Dosimetry (2007), Vol. 124, No 4, pp. 339-347

29

LEDIGE STILLINGER Vestre Viken HF Kongsberg sykehus

Feiringklinikken

Se også www.feiringklinikken.no

Aut. radiograf 100 % fast stilling som RIS/PACS radiograf.

Stillingen innebærer den daglige driften av RIS/PACS i tillegg til de vanlige arbeidsoppgavene en radiograf har. Stillingen er på dagtid.

Ved eventuell intern ansettelse vil annen stilling bli ledig.

Vi søker til kardiologisk laboratorium:

Radiologisk avdeling Kongsberg utfører årlig ca 27 000 undersøkelser.

Det er seks laboratorier som inkluderer fulldigitalisert Siemens skjelettlab, multislice Siemens CT og Ultralyd.

Vi har Carestream RIS/PACS.

Radiografer

Søkeren må beherske norsk både muntlig og skriftlig.

Vi vil legge vekt på faglig engasjement og positive egenskaper, samt evnen til nytenking.

Arbeidet består hovedsakelig i å assistere ved coronar angiografi og PCI samt noe thorax f otografering.

Kvalifikasjoner: • Off. godkjent radiograf, gjerne med erfaring fra intervensjonsarbeid.

Vi forventer: • Innsatsvilje og interesse for faget.

• Respekt for pasienter, pårørende og medarbeidere.

• Positiv innstilling og fleksibilitet.

Vi kan tilby: • Aktivt og kompetent arbeidsmiljø.

• Fag dager i arbeidsplanen.

• Dagarbeid, pr i dag.

• Lønn etter gjeldene avtale ved klinikken.

• Pensjons- og forsikringsordninger, firmahytte og personalboliger.

Personlig egnethet vil bli vektlagt. Ønskes ytterligere informasjon om stillingen kontakt avdelingsleder Hans Martin Lilleby på tlf. 63 92 41 60 eller 93 46 37 92 Søknadsfrist: 3. august 2009 Søknaden sendes til: Feiringklinikken AS Kardiologisk laboratorium v/ Hans Martin Lilleby 2093 Feiring

Nærmere opplysninger får du ved henvendelse til seksjonsleder Jorunn Teigen, tlf. 32 72 58 35/30.

Søknad + CV sendes post@blefjellsykehus.no eller Kongsberg sykehus, Postboks 10, 3602 Kongsberg.

Kopi av aut., attester og vitnemål medbringes ved intervju.

Søknad merkes: Ans.sak 09/580 Søknadsfrist: 31.07.09 Jobbnorge.no

Vi har ledige vikariater, et i 100 % og et i 50 % fra 24. august 2009 og frem til 1.desember 2010, med mulighet for forlengelse. Stillingene kan deles i mindre/større brøker hvis ønskelig.

30

Radiologisk avdeling - Kongsberg

Fullstendig utlysning på vår web-side www.blefjellsykehus.no

Radiologisk avdeling, Elverum

OVERRADIOGRAF

Sak 91/09

Radiologisk avdeling, Elverum har fra 01.09.09 ledig fast stilling som overradiograf. Avdelingen har 20,6 radiografstillinger og utfører vel 70 000 us pr år og disponerer moderne utstyr.

Overradiograf inngår i avdelingens lederteam og er organisert i stab til avdelingssjef, for tiden uten personalansvar.

Vi er ute etter radiograf som er innstilt på engasjerende og varierte arbeidsoppgaver med stor grad av selvstendighet og ansvar. Du vil få mulighet til å påvirke avdelingens tjenester og arbeidsmiljø. Minst 50 % av stillingen innebærer ordinært radiografarbeid. Avdelingen har drift i sykehuset på Elverum og i helsesenteret i Trysil. Lederutdanning og/eller ledererfaring er en fordel.

Kontakt: Avdelingssjef Gro Christensen, tlf. 62 43 96 25

Søknad på sykehusets søknadsskjema, merket saknr., sendes til Sykehuset Innlandet HF, HR Service, 2418 Elverum innen 20.08.09.

Ansettelse, lønns- og arbeidsvilkår iht. gjeldende lover, overenskomster og reglement. Tjenestepensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Norsk autorisasjon må fremlegges for ansettelse i stillinger der det er påkrevet. Sykehuset forutsetter at ansatte behersker et skandinavisk språk, skriftlig og muntlig.

Som hovedregel oppføres alle søkere på offentlig søkerliste.

Søkere som anmoder om å bli unntatt fra denne bes begrunne dette i søknaden. Dersom anmodningen ikke kan tas til følge vil søker bli konferert før søkerlisten offentliggjøres.

Se fullstendig utlysingstekst på: www.sykehuset-innlandet.no

Jobbnorge.no

Feiringklinikken AS er Norges eneste spesialsykehus for undersøkelse og behandling av voksne hjertesyke. Sykehuset er en del av det offentlige helsetilbudet og utfører årlig om lag 4300 utredninger, 1900 utblokkinger (PCI) og 800 åpne hjerteoperasjoner. Klinikken har også en egen rehabiliteringsavdeling med 400 deltakere i året.

Feiringklinikken har korte ventetider og legger stor vekt på at pasienter og pårørende skal få et helhetlig tilbud med kvalitet i alle ledd.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Radiograf med MR-kompetanse

Divisjon Medisinsk service

RADIOLOGISK AVDELING, ELVERUM

til IVS INTERVENSJONSENTERET

Radiograf, RIS/PACS-ansvarlig

Intervensjonssenteret er en tverrfaglig organisert avdeling som driver forskning, utvikling og opplæring. Senteret utvikler kirurgiske-, endoskopiske-, røntgen-, ultralyd- og MRveiledede behandlingsprosedyrer. I senteret arbeider ulike medisinske spesialister, forskere, ingeniører, spesialsykepleiere og radiografer sammen. Intervensjonssenteret har i dag tre operasjonsstuer, en stue med robotstyrt angiografiutstyr, en stue for utvikling av avansert laparoskopisk kirurgi, og en stue utsyrt med 3 T MR scanner.

Radiologisk avdeling, Elverum har fra 01.09.09 ledig fast stilling som radiograf med RIS/PACS-ansvar.

Avdelingen har 20,6 radiografstillinger og utfører vel 70 000 us pr år og disponerer moderne utstyr.

RIS/PACS-ansvarlig radiograf inngår i avdelingens faglederteam og er organisert under overradiograf.

Oppgavene er varierte og krever stor grad av nøyaktighet, selvstendighet og ansvar. RIS/PACS-ansvarlig radiograf deltar også i avdelingens ordinære drift.

Avdelingen har drift i sykehuset på Elverum og i helsesenteret i Trysil.

Mer informasjon om senteret på vår hjemmeside www.ivs.no

Kontakt: Avdelingssjef Gro Christensen, tlf. 62 43 96 25

Kontaktinfo: Per Kristian Hol, seksjonsleder, tlf. 23 07 01 15.

Søknad på sykehusets søknadsskjema, merket sak 104/09, sendes til Sykehuset Innlandet HF, HR Service, 2418 Elverum.

Referansenr: 480759750

Oslo Universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Øst RHF og består av tidligere Aker Univeritetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål univeritetssykehus HF. Foretaket leverer spesialisthelsetjenester og iveretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner for Helse Sør-Øst og lokalfunksjoner for Oslos befolkning. Foretaket er landets største universitetssykehus og står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Enheten Rikshospitalet består av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Epilepsisenteret-SSE og Spesialsykehuset for rehabilitering.

Jobbnorge.no

Jobbnorge.no

Søknadsfrist: 20.08.2009 Ansettelse, lønns- og arbeidsvilkår iht. gjeldende lover, overenskomster og reglement. Tjenestepensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Norsk autorisasjon må fremlegges for ansettelse i stillinger der det er påkrevet.

Sykehuset forutsetter at ansatte behersker et skandinavisk språk, skriftlig og muntlig.

Internettadresse: www.sykehuset-innlandet.no

Søknadsfrist: Snarest

For fullstendig annonse se www.rikshospitalet.no

www.rikshospitalet.no

God sommer!

Hold Pusten nr. 2 – 2009

31

KURS OG KONGRESSER

32

Hold Pusten nr. 5 – 2009

r! e m m God so r om e n n i s: Vi m r u k g a sf n e t s ø h Norsk Radiografforbund 2009: 15.09 - 16.09 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 04.11 - 05.11 09.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11:

Stråleterapi CT rekonstruksjon og bildebehandling - angio og cor MR nevro - undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: - Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no - Velg: KURS på menylinjen - Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene - Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2009: 10.06 - 12.06 27.08 - 29.08 30.08 - 03.09 01.11 - 05.11 04.11 - 08.11 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

Nordisk Kongress, København 7th. Nordic Mammography Screening Symposium ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no Hold Pusten nr. 5 – 2009

33

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HO L D P U S TE N Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen, Ingunn Aabel, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes (I permisjon)

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 hakon@radiograf.no

Trykk: Krona Trykk Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Materiellfrist

Utgivelse

6

11.08

3.09

7

11.09

2.10

8

15.10

4.11

9

23.11

14.12

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

ISSN 0332-9410

GE Healthcare

Iso-osmolær Visipaque:

Sterke bevis

Nyretoleranse

1-12

Visipaque er det eneste kontrastmiddelet som er iso-osmolært med blod i alle tilgjengelige jodkonsentrasjoner Les mer på www.visipaque.com

Pasientkomfort

Hjertetoleranse

VISIPAQUE (Iodixanol) injeksjonsvæske. (Vennligst konsulter fullstendig preparatomtale [SPC] før bruk) LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning. VIRKESTOFF OG STYRKE Inneholder Iodixanol, et vannløselig ikke-ionisk, dimert, heksajodert røntgenkontrastmiddel. Tilgjengelig i to styrker tilsvarende 270 mg eller 320 mg Jod per ml. INDIKASJONER Voksne: 270 mg I/ml: Cerebral angiografi, perifer arteriografi, abdominal angiografi (iaDSA), venografi, urografi og computertomografi. Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikalområdet, artrografi og hysterosalpingografi (HSG). 320 mg I/ml: Kardioangiografi, cerebral angiografi, perifer arteriografi, urografi og computertomografi.

Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikal-området. Undersøkelse av gastrointestinaltraktus. Barn: 270 mg I/ml og 320 mg I/ml: Kardioangiografi, urografi og computertomografi. Undersøkelse av gastro-intestinaltraktus.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Avhenger av undersøkelsens art, pasientens tilstand og anvendt teknikk. Vanligvis tilsvarende jodkonsentrasjoner og volum som av andre kontrastmidler, men adekvat diagnostisk informasjon er også oppnådd med noe lavere jodkonsentrasjon. Pasienten skal ha tilstrekkelig væsketilførsel før og etter doseringen. (Se SPC for doseringsforslag.) KONTRAINDIKASJONER Manifest tyreotoksikose.

Tidligere alvorlig reaksjon på VISIPAQUE. ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Allergi, astma eller tidligere reaksjon på joderte kontrastmidler: Premedikasjon i form av kortikosteroider og/eller H1 og H2 antagonister bør overveies hos disse pasientene. Liten risiko for alvorlige reaksjoner.

Joderte kontrastmidler kan imidlertid gi overfølsomhets- eller anafylaktoide reaksjoner. Medikamenter og utstyr til behandling av kontrastmiddel-reaksjoner skal holdes i beredskap. Intravenøs venflon for rask venøs tilgang under undersøkelsen anbefales. Ikke-ioniske kontrastmidler har mindre effekt på koagulasjonssystemet målt in vitro enn ioniske kontrastmidler. Det er viktig at standard angiografisk fremgangsmåte følges. Kateteret må skylles ofte (f.eks. med heparinisert fysiologisk saltvann) for å minske risikoen for prosedyrerelaterte tromber/embolier.

Pasientene skal være godt hydrert før og etter kontrastmiddel-administrasjon, spesielt ved myelomatose, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, hos små barn og eldre. Små barn (< 1 år) og spesielt nyfødte er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet hos pasienter med alvorlig hjertesykdom og pulmonal hypertensjon siden det hos disse kan fremkalles hemodynamiske forandringer eller arytmier. Pasienter med akutt cerebral patologi, tumorer eller epilepsi er predisponert for kramper og bør overvåkes nøye. Alkoholikere og stoffmisbrukere har økt risiko for kramper og andre neurologiske reaksjoner.

Spesiell forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus da det er risiko for akutt nyresvikt. Dette gjelder også for pasienter med paraproteinemi (myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi). Serum kreatininnivået måles hos diabetespasienter som behandles med metformin før intravaskulær administrasjon av joderte kontrastmidler. (For ytterligere informasjon, se SPC.) I krisesituasjoner hvor nyrefunksjonen er unormal eller ukjent bør legen vurdere risiko/fordel med kontrastmiddelunder-

søkelsen, og følgende forsiktighetsregler må implementeres: Metformin stoppes, hydrering av pasienten, overvåking av nyrefunksjonen og tegn på laktacidose. Spesiell forsiktighet hos pasienter med både betydelig nedsatt lever- og nyrefunksjon, da deres kontrastmiddel-clearance kan være sterkt redusert. Pasienter som behandles med hemodialyse kan gis kontrastmidler. Joderte kontrastmidler kan forsterke symptomene ved myasthenia gravis. Pasienter med feokromocytom som gjennomgår intervensjonsprosedyrer, bør gis alfablokkere som profylakse for å unngå hypertensiv krise.

Det bør utøves forsiktighet hos pasienter med hypertyreose. Pasienter med multinodulært struma kan utvikle hypertyreose etter injeksjon av joderte kontrastmidler. Risko for å indusere hypotyreose hos premature barn som får joderte kontrastmidler. Ekstravasering har ikke vært rapportert. I tilfelle ekstravasering skjer, anbefales rutinemessig heving og nedkjøling av det angrepne området. Observasjonstid Pasienten bør ikke forlate røntgenavdelingen før minst 30 minutter etter kontrastmiddel-administrasjon siden de fleste alvorlige bivirkninger kommer innenfor denne tiden.

Hypersensitivitetsreaksjoner kan imidlertid forekomme inntil flere timer eller dager etter injeksjonen. Etter myelografi skal pasienten hvile med hodeenden hevet 20 grader i 1 time, deretter stå forsiktig opp, men unngå å bøye seg ned. Polikliniske pasienter og pasienter med mistanke om lav krampeterskel bør ikke være alene de første 24 timene etter undersøkelsen. INTERAKSJONER MED ANDRE LEGEMIDLER ELLER ANDRE FORMER FOR INTERAKSJONER Bruk av joderte kontrastmidler kan resultere i kortvarig nedsatt nyrefunksjon, og utløse laktacidose hos pasienter som bruker metformin (se Advarsler og forsiktighetsregler). Pasienter behandlet med interleukin-2 mindre enn to uker før undersøkelsen har økt risiko for senreaksjoner i form av influensalignende symptomer eller hudreaksjoner. GRAVIDITET OG AMMING Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter.

Ettersom røntgeneksponering i størst mulig grad bør unngås under graviditet, bør fordelen ved en røntgenundersøkelse med eller uten kontrastmiddel veies mot en mulig risiko. Erfaring med iodinerte kontrastmidler viser at lite substans ble utskilt i morsmelk. PÅVIRKNING AV EVNEN TIL Å KJØRE BIL OG BRUKE MASKINER Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det er ikke tilrådelig å kjøre bil eller betjene maskiner de første 24 timer etter intratekal undersøkelse. BIVIRKNINGER Bivirkninger er vanligvis milde til moderate, og forbigående. Frekvensen er lavere for ikke-ioniske enn for ioniske kontrastmidler. Alvorlige reaksjoner, inkludert dødsfall er meget sjeldne. Vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Svak varme- eller kuldefølelse, metallsmak. Overømfintlighetsreaksjoner i form av dyspné, erytem, urticaria, pruritus og angioødem enten umiddelbart etter injeksjonen eller opptil noen dager etter. Distal smerte eller varmefølelse v/perifer arteriografi. Etter intratekal injeksjon: Hodepine, kvalme, brekninger eller svimmelhet. Noen pasienter kan oppleve kraftig hodepine som varer flere dager.

Milde, lokale smerter og rotsmerter på injeksjonsstedet. HSG: Feber, magesmerter, kvalme og brekninger. Vaginal blødning/utflod, hodepine. Artro-

grafi: Trykkfølelse på injeksjonsstedet, undersøkelsesrelatert smerte, skjelettsmerte. Etter gastrointestinal bruk: Gastrointestinale reaksjoner som diaré, kvalme/brekninger, magesmerter og systemiske hypersensitivitetsreaksjoner. Mindre vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Kvalme, brekninger. Sjeldne: Etter intravaskulær injeksjon: Abdominalt ubehag/smerter.

Bulløs erupsjon og toksisk vaskulitt. Larynxødem, bronkospasme og lungeødem. Kraftige respiratoriske symptomer er (inklusive dyspné) og hoste kan forekomme. Anafylaktoid reaksjon-/sjokk. Vasovagal reaksjon. ”Jod-kusma”.

Hypotensjon. Feber. Nyresvikt. Injeksjon i koronar-, cerebral-, og nyrearterier kan etterfølges av arterielle spasmer og resultere i forbigående iskemi. Nevrologiske reaksjoner som inkluderer hodepine, svimmelhet, kramper eller forbigående motoriske eller sensoriske forstyrrelser. Forbigående forvirring, kortikal blindhet. Hjerteforstyrrelser inkludert arytmi, nedsatt hjerteaktivitet eller tegn på iskemi. Hypertensjon. Tromboflebitt og venetrombose etter flebografi. Artralgi. Ved hulromsundersøkelser: Anafylaktoide reaksjoner. De fleste av disse reaksjonene har oppstått etter HSG. Pasienter som bruker ß-blokkere kan vise atypiske symptomer på anafylaksi som kan mistolkes som en vagal reaksjon. OVERDOSERING Overdosering usannsynlig hos pasienter med normal nyrefunksjon. Ved forsinket eliminasjon på grunn av nyresvikt, og for svært høye doser, kan VISIPAQUE fjernes ved hemodialyse. Det finnes ingen antidot for VISIPAQUE. PAKNINGSSTØRRELSER Hetteglass 20 ml og glass infusjonsflasker 50, 75, 100, 200 og 500 ml. Polypropylenflasker 10, 20, 40, 50, 75, 100, 150, 200 og 500 ml. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. GODKJENT UTSALGSPRIS 270 mg I/ml: 10 x 20 ml kr 950,40. RESEPTGRUPPE C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, NO-0401 OSLO, Norge. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE 7921, 7922. Oppdateringsdato 6. mai 2008.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo www.gehealthcare.com Referanser: 1. Aspelin P et al. N Engl J Med 2003;348:491-9. 2. Jo S-H et al.

J Am Coll Cardiol 2006;48:924-30. 3. Hernandez F et al. Eur Heart J 2007; 28(Suppl.): Abs 454. 4. Nie B et al. Poster presented at SCAI-ACCi2 2008.

Chicago, USA. 5. Davidson CJ et al. Circulation 2000;101:2172-7. 6. Harrison JK et al. Circulation 2003; 108 (Suppl.IV); Abstract 1660. 7. Verow P et al.

Brit J Radiol 1995;68:973-8. 8. Tveit K et al. Acta Radiol 1994; 35: 614-8. 9.

Palmers Y et al. Eur J Radiol 1993;17:203-9. 10. Justesen P et al. Cardiovasc Intervent Radiol 1997;20:251-6. 11. Manke C et al. Acta Radiol 2003;44:590-6.

12. Kløw NE et al. Acta Radiol 1993;34:72-7. © 2008 General Electric Company – Alle rettigheter reservert.

GE og GE Monogram er varemerker eiet av General Electric Company.

Visipaque er et varemerke eiet av GE Healthcare Limited.

08-2008 JB3260/OS NOR

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobutrol

Gadovist 1.0 â&#x20AC;&#x201C; The Power of Contrast GadovistÂŽ

02-08-0183 NO 0

4 4 4 Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved ved MR-undersøkelse MR-und ersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvek kroppsvektt med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSS WDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQ WLOJMHQ-%LOOHGRSSWDN gelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler Forsiktighetsregler:: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrig ert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial QT-forlengelse repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved svĂŚrt al al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ tilfeller, utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GF R <30 ml/minutt/1,73m2 ). Hemodialyse kort tid etter administrering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det (GFR ml/minutt/1,73m2). bør ikke brukes forebygge nde hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, sĂŚrlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini forebyggende admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: hevelser.

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ mengder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

...pust igjen!!!