Hold pusten 04 2016

Nr. 4 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MIN ARBEIDSPLASS:

Curato Oslo City Sonograf og gründer

Fagreise til Accra

siemens.com/healthcare

Now’s our time to

inspire the future of healthcare together

Engineering success.

Pioneering healthcare.

4

18

Fra Trondheim til Accra

Innhold

I mai reiste en liten gruppe fagfolk fra Trondheim til Ghanas hovedstad Accra for dele sine kunnskaper innen strålevern og medisinsk bildekvalitet. Ghana er et land med fem millioner innbyggere og 233 yrkesaktive radiografer. Et land med altfor lite bildediagnostisk utstyr og laber kvalitet på mye av det som er. Et land der kreftdiagnoser svært ofte stilles så sent at stråleterapeutene bare kan tilby palliativ behandling.

Men også et land med mennesker som vet å sette pris på de små ting, og som vet å utnytte knappe ressurser. Tanken er at dette skal bli et langvarig samarbeid med utveksling av kunnskap og ferdigheter innen bildediagnostikk.

24

Aktuelt 4 Fagsamarbeid med Ghana 16 Samler jobbglidere i Norden på nett 21 Sonograf sto uten jobb: Startet flere klinikker Faste spalter 18 Min arbeidsplass: 23 Kommentar: Tillitsvalgtklemma 24 Gjerdes hjørne 30 Stilling ledig 31 Quiz: Ti på tampen

Fag 12 Betydning av pasientleie ved strålebehandling av pasienter med endetarmskreft 16 Konkurranse for avgangsstudenter: Send inn bachelorsammendraget ditt til oss!

Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen 27 Ti år med Radforum 30 Forbundet informerer

Du kan lese Tommy Berglunds beretning om den innholdsrike reisen på side 4.

«I homeopatien bryr de seg ikke så mye om vitenskapelige fremgangsmåter.»

Forhandlingssjef Ole André Gjerde går homeopatien nærmere etter i sømmene på side 24.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

www.holdpusten.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Bildet viser Kwame Nkrumah-mausoleet, et landemerke i Accra.

Foto: iStock

Trykk: Merkur

3

SAMARBEID NORGE–GHANA

Bakgrunn I mai i år la en liten gruppe fagfolk fra Trondheim ut på en tidagers reise til Ghanas hovedstad Accra. Gruppen besto av radiograf og strålevernkontakt Tommy Berglund og medisinsk fysiker Kristin Ramberg, begge fra Sankt Olavs Hospital, førsteamanuensis i fysikk Pål Erik Goa og postdoc Mercy Afadzi, de to siste fra NTNU. Oppdraget var å gjennomføre «Ghana–Norway summerschool on quality control and radiation protection in diagnostic imaging» for radiografer og medisinske fysikere fra Ghana og de to andre vestafrikanske landene Malawi og Niger.

Goa har vært primus motor i dette samarbeidsprosjektet sammen med Afadzi og NTNU-stipendiat Gabriel Nketiah. De to sistnevnte er begge fra Ghana. Mercy kom som kvotestudent fra Ghana for å ta mastergrad i medisinsk fysikk i september 2006. For to år siden fortalte hun om sin aktivitet på NTNU på et seminar ved universitetet i Accra. Da ble ideen om en eller annen form for utveksling født. Hun tok kontakt med førsteamanuensis Goa som i tillegg til stillingen sin ved NTNU også har en liten bistilling ved Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs. Han diskuterte mulige alternativer med ulike faglige kontakter, og de landet på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt.

Tanken er at dette skal bli starten på et langvarig samarbeid med utveksling av kunnskap og ferdigheter innen medisinsk avbildning. Målet er ikke bare å øke kvaliteten på utdannelsen, men også å forbedre den internasjonale studentmobiliteten. Her forteller Tommy Berglund om reisen.

Fagreise til Accra I våres reiste en liten gruppe fagfolk fra Trondheim til Ghanas hovedstad for å dele verdifulle kunnskaper om strålevern og medisinsk avbildning.

TEKST OG FOTO: TOMMY BERGLUND Vi fikk en «bestilling» fra Ghana i planleggingsfasen om hvilke temaer de ønsket vi skulle forelese om under kurset.

Vi la også opp til praktiske øvinger.

Med oss hadde vi en koffert med noe «gammelt» utstyr for måling av doser på røntgenutstyr som ble donert til kursarrangøren.

Vi hadde en anelse om at kvalitetskontroll av røntgenlaber i Ghana ikke var noe som ble gjort i større grad, og det viste seg å stemme. Håpet er at gjennomgangen kombinert med det faktum at de nå har et sett med måleutstyr, kan øke kvalitetskontrollen på medisinsk røntgenutstyr i landet fremover.

4

Kurset ble avholdt på et møterom i stråleterapiavdelingen ved Korle Bu Teaching Hospital. Flesteparten av deltagerne på kurset var medisinske fysikere, mens en god del var radiografer.

Det var også noen deltagere fra Ghana Atomic Energy Commission, som representerer det nasjonale strålevernet i landet. Da vi kom ned, fikk vi vite at deltagerne hadde betalt for kurset av egen lomme, noe som bidro til økt prestasjonsangst med tanke på foredragene jeg skulle holde.

Etter presentasjonen av alle deltakerne på første kursdag tenkte jeg at vi kanskje ikke hadde så mye å lære bort når man hørte hvilke kvalifikasjoner og utdanninger

de forskjellige deltakerne hadde. Men «heldigvis» viste det seg at vi hadde mye å lære bort ettersom uken gikk.

Jeg holdt til sammen to forelesninger, den ene dagen sto følgende på agendaen: «CR and DR theory», «Fluoroscopy theory», «Optimisation in fluoroscopy». Den andre: «Image quality in radiography», «Optimisation in conventional radiography», «Pediatric radiology and optimization» og «Pregnancy and radiation protection».

Utover dette bidro vi med undervisning innen grunnleggende strålefysikk, kvalitetskontroll, CT-teori og bildekvalitet/optimalisering innen CT.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Typisk landsby midt mellom Accra og Cape Coast. Vi var på utflukt til nasjonalparken forbi Cape Coast lørdagen før vi dro. Det innebar ti timer i bil, og to timer i nasjonalparken. Cape Coast var for øvrig «utskipningssted» for slaveeksporten fra Vest-Afrika, mens dette foregikk. Vi ønsket å dra og se på museum og slavefengsler som ennå er intakt, men det ble det ikke tid til. Tar det til neste år, og da skal jeg overnatte i Cape Coast og ikke tilbringe hele dagen i bil.

Her er jeg flankert av gjengen fra den ghanesiske radiografforeningen på en skjelettlab ved Korle Bu Teaching Hospital. Fra venstre: Adesi Kofi Kyei, stråleterapeut og stipendiat, Vivian

Kurset ble svært godt mottatt av kursdeltagerne, det var i det hele tatt en veldig god stemning med mye godt humør i tillegg til det faglige.

Unik opplevelse

Generelt så var turen og opplevelsen noe av det kuleste og artigste jeg har vært med på. Jeg hadde aldri vært i Afrika

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Della, stråleterapeut som har fortsatt i retning mot medisinsk fysikk, og George Nunoo, som er radiograf.

før, og det var et lite sjokk. Jeg hadde lest meg litt opp på Ghana og snakket med folk. Jeg lærte at Ghana er et av Afrikas mer «normale» land der ting stort sett er i orden, det er trygt, og økonomien er ikke så dårlig. Ghana fant olje i 2007, så

jeg forventet noe som antagelig kunne sammenlignes med Brasil, som er det eneste landet jeg har vært i fra før som kunne ligne litt. Men den gang ei, det var veldig ulikt Brasil! Jeg har vært i favelaen (slummen) i Rio De Janeiro, og der var

5

SAMARBEID NORGE–GHANA

FOTO: ISTOCK

«De har medisinsktekniske ingeniører på sykehusene, men mangler deler, og med ikke-oppdatert kunnskap pluss manglende kontakter med leverandør blir utstyr med feil ofte stående uten å bli reparert.»

bostandarden og de sanitære forholdene mye bedre enn det jeg så i Accra. Men på den positive siden følte jeg meg trygg i Accra, i motsetning til i Rio. Accra og Afrika ble for meg en eksplosjon av inntrykk. Det jeg så, ligner ikke noe jeg har sett før, på godt og vondt. Jeg så mye elendighet, fattige og dårlige boforhold, men jeg så også masse glade mennesker fulle av liv og latter.

Luktene er et kapittel for seg. Den første dagen etter at vi kom, gikk vi i gata der vi bodde, og jeg holdt på å brekke meg flere ganger på grunn av kloakklukt fra de åpne avløpene i gatene. Men jeg ble ganske fort vant til det, og etter hvert tok luktene av matlagingen og alle andre fremmede lukter over.

For meg virket det som om renovasjon og infrastruktur var de to største utfordringene i millionbyen Accra. Søpla fløt i gatene, og trafikken sto veldig ofte helt bom fast. Men som dere forstår, syntes jeg det var kult og fascinerende, og

6

Det slår en hvor smilende mange mennesker er, til tross for en langt enklere levestandard og på mange måter tøffere liv enn det vi er vant til.

FOTO: KRISRIN RAMBERG

«Accra og Afrika ble for meg en eksplosjon av inntrykk. Det jeg så, ligner ikke noe jeg har sett før, på godt og vondt.»

på mange måter ble Norge litt «dølt» da jeg kom hjem.

Det meste som brukes og selges i «butikkene» langs gatene, er brukt, enten det er sykler, rullestoler, bildeler, bildekk og så videre. De fleste biler og busser er i

dårlig forfatning, og har sin opprinnelse i et annet land. Jeg så for eksempel en buss med påskriften «Høybråten glassverk Oslo». Ingen av ambulansene vi så, var like, her var det gjenbruk fra Tyskland, Holland, Saudi-Arabia et cetera, alle med ulike originale merker og påskrifter.

Når det gjelder røntgenutstyret, så var det også selvfølgelig brukt. Sykehusene har ikke anbud som oss, de melder et behov til myndighetene, og så får de kanskje noe en dag. Det er alltid kjøpt av tredjeparts aktør, slik at kontakt med produsent ikke er mulig. Dokumentasjon

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Måtte bare ta bilde av disse to damene med last på hodet i det jeg kjørte forbi i en bil. Utrolig fascinerende dette for en enkel nordmann. Mange kvinner jobbet som profesjonelle bærere, man kunne for eksempel se en forretningsmann i dress på gaten med en ung kvinne gående bak med et kjempelass på hodet, der hadde hun altså det han trengte å ha med seg dit han skulle.

og spesifikasjon på utstyret er stort sett mangelfull. Vi sjekket en røntgenlab på Korle Bu og fant at røntgenrøret var helt utslitt. Laben var «nyinnkjøpt» fra et eller annet land for to år siden, men ble altså levert med et veldig slitt røntgenrør.

De har medisinsktekniske ingeniører på sykehusene, men mangler deler, og med ikke-oppdatert kunnskap pluss manglende kontakter med leverandør blir utstyr med feil ofte stående uten å bli reparert. For mer følsomt utstyr som CT og MR er også de stadige strømbruddene et problem for driften, og fører til stans

Hold Pusten nr. 4 / 2016

på utstyr, en stans som ikke sjelden blir permanent.

Radiografer i Ghana

Den norske ambassaden var vi også innom. Der hadde vi møte om videre satsning på dette samarbeidet. Slike møter hadde vi også blant annet med representanter for ulike relevante utdanninger på universitetet i Accra. Et resultat av dette er at det er satt i gang en prosess der man skal søke midler til et større samarbeid med tanke på utveksling av studenter og kunnskap mellom

NTNU og Universitetet i Accra.

Under oppholdet hadde jeg dessuten et lite møte med representanter fra «Ghana Society of Radiographers». Vi snakket litt om situasjonen for radiografene i våre respektive land og så at vi har mange like problemstillinger selv om forskjellen i hverdagen til en radiograf i Norge og Ghana er veldig stor.

Ghana har 25 millioner innbyggere og 233 yrkesaktive radiografer (i Norge er vi cirka 3000) og 33 radiologer.

Radiografstudiet i landet er på fire år, og halvparten er praksis. Så må de ha

7

SAMARBEID NORGE–GHANA

«Vi fikk også høre at de fleste som får stråleterapi, får palliativ behandling, nesten alle kreftdiagnoser blir stilt for sent til at helbredelse er et alternativ.» praksis i ett år, og deretter bestå en prøve før de er godkjente radiografer. For å bli stråleterapeut er det to år i tillegg til dette.

De har totalt 350 vanlige røntgenapparater, 17 mammografiapparater, 18 gjennomlysningsapparater, 20 CT-er og 10 MR-laber. Så man ser at antall ansatte og antall mer «avansert» røntgenutstyr er utrolig lavt i forhold til folketall. Vi fikk også høre at de fleste som får stråleterapi, får palliativ behandling, nesten alle kreftdiagnoser blir stilt for sent til at helbredelse er et alternativ. Det utdannes cirka 20 nye radiografer hvert år ved universitetet i Accra, og de fleste får jobb med en gang. Lønna er lav, og mange utdanner seg videre for få bedre betalte jobber.

Ghana har et stort antall private røntgeninstitutter som betaler bedre enn det offentlige. De fleste radiografene ved Korle Bu jobbet også ved et privat institutt i tillegg, ofte dag på sykehuset og kveld privat.

Også i Ghana er beskrivende radiografer et tema. Mange av radiografene i Ghana er utdannet i Storbritannia og kjenner derfor godt til utdanningsløpene der innen ultralyd

Fra gata der vi bodde Old Winneba Road i Korle Gonno. Et boligområde med butikker og barer/ restauranter, husene var skur eller planker som var forsøkt tettet med litt plastposer og diverse og butikkene likeså. Iceberg pub rett over gata er ganske typisk, eller var kanskje litt finere enn gjennomsnittet. I de brede rennene på hver side av gata (som her ses best på venstre siden av gata bak bilen midt i bildet) renner vann og kloakk. Men dette var ikke noe spesielt fattig område, og kolerautbruddet som kom i byen mens vi var der, rammet folk der de ikke har avløp i det hele tatt og kloakken kommer inn i de enkle husene igjen når det regner og så videre.

og skjelettbeskrivelse. Med bare 33 radiologer i landet sier det seg selv at de har et kapasitetsproblem. Radiografene kunne fortelle at de fleste radiologer og radiografer ønsket å jobbe sør i landet i Accra eller i nærheten. Derfor finnes det sykehus nord i landet uten radiologer

hvor radiografene har ønsket å utdanne seg til beskrivende radiografer, men det er radiologene imot. I tillegg finnes det også små sykehus i nord som heller ikke har radiografer der undersøkelsene blir gjort av annet personell, og det er den ghanesiske radiografforeningen veldig

Fasaden til sykehuset og den kanskje fineste delen av bygget, som var til kontorer for administrasjon. Ellers var store deler av sykehuset veldig forfallent bygningsmessig, og veldig skittent. Jeg hadde veldig Noen som har samlet/kjøpt/reparert brukte gamle ting og selger dem

lyst til å bilder inne på sykehuset, men lot være av hensyn til de mange

igjen på gata. Slike butikker kunne ha et svært variert varetilbud.

pasientene som lå overalt i ganger og kroker.

8

Hold Pusten nr. 4 / 2016

«Ghana har 25 millioner innbyggere og 233 yrkesaktive radiografer.» opptatt av at det må bli en slutt på, akkurat som vi her hjemme.

Håper på reprise

Jeg kunne skrevet et tre ganger så mye om oppholdet, med inntrykk og historier i og utenfor helsevesenet i Ghana, men ett sted må man sette strek.

Det var i alle fall en fantastisk opplevelse som sannsynligvis blir gjentatt neste vår med ny «summerschool». Jeg anbefaler alle som får en mulighet til å gjøre noe slikt, om å gripe den, du vil aldri angre på det. n post@holdpusten.no Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten Området vi bodde i, Korle Gonno. Det er ikke mye asfalt i gatene her for å si det sånn, og alt av matstell, kroppsvask og så videre foretar folk ute foran skurene de bor i. Her ser man inn på et «kjøkken» foran huset på hjørnet på bildet. Der står familiemedlemmene nakne om morgenen og vasker hverandre, helt hvite av såpe med en bøtte vann på deling. De er litt mindre blyge enn vi er.

Sprøyteløs injektor for kontrast til CT-skannere Kontrast injiseres direkte fra kontrastflaskene NaCl trekkes direkte fra flaske eller pose Kompatibel med et stort utvalg av ulike kontrastmiddel og volum Forvarmet kontrastmiddel vil holde 37°C Day Set III HP kan nå brukes i 24 timer

24 h Contrast Media maintained at

37 ºC

www.braccoimagingscandinavia.com

Hold Pusten nr. 4 / 2016

9

Toshiba ultralyd bedre resultat fra diagnose til behandling • Apparater på alle nivåer, med like høyt krav til bildekvalitet og driftssikkerhet • Fullt programmerbart panel og menyskjerm • Unike teknologier - DiffTHI, FlyThru, Superb Microvascular Imaging

Endelig kommer C-buen du har ventet på

DRX Revolution en revolusjon innen mobilrøntgen

• Intuitivt betjeningspanel med norsk tekst • SmartDose dosereduksjon • Trådløs fotbryter

• • • •

Trådløs detektor Kraftig 32 kw generator Nedsenkbar røntgensøyle for god sikt ved transport Posisjoneringsanvisning av detektor på kollimator

FORBUNDSLEDEREN

Nye muligheter for radiografer Den 6. september ble åpning av studiet «Tolkning og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder» markert ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studiet er et resultat av samarbeid mellom Høgskolen i SørøstNorge, NTNU Gjøvik og altså HiOA. Ved markeringen deltok også en representant fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet fikk i 2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet «Oppdrag om oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten», og utgangspunktet var oppfølgingen av helse- og omsorgsministerens ti grep for fremtidsrettede sykehus – bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehus. Bakgrunnen var en bekymring for framtidig antall personell samt sammensetning av helsepersonellkompetanse, der man så for seg store utfordringer på sikt og behovet for å utnytte arbeidskraft i helsesektoren på en bedre måte.

Utgangspunktet var at en endret oppgavefordeling mellom helseprofesjonene skal bidra til en mer hensiktsmessig utnyttelse av personellressurser, frigjøre tid til mer spesialiserte oppgaver samt fjerne

Dette kuliminerte altså den 6. september med en markering for et studium som kan få stor betydning for sykehus og bildediagnostiske avdelinger, pasienter og radiografer i Norge. Radiografer har nå en ny mulighet for å videreutvikle sin kompetanse innen et felt av radiografien som kanskje har kommet litt i skyggen av de mer «avanserte» modalitetene innen våre felt.

At radiografer ved flere sykehus i dag beskriver sine skjelettrøntgenbilder, og at radiografer kan se for seg å kvalifisere seg til slikt arbeid gjennom en utdanning i Norge også, må få stor betydning for hvordan den enkelte radiograf kan se for seg sin karrierevei og tenkning om det å virke i en radiografrolle.

Norsk Radiografforbund ønsker tilbudet velkommen og ønsker studenter og lærekrefter lykke til med gjennomføringen – fordi vi vet at det fungerer veldig bra ved de avdelinger som har tatt beskrivende radiografer i bruk, og at det er et godt supplement inn i det bildediagnostiske tjenestetilbudet til pasienter. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

«Vi vet at det fungerer veldig bra ved de avdelinger som har tatt beskrivende radiografer i bruk.» flaskehalser og gi mer effektiv pasientbehandling. Radiografer med nye arbeidsoppgaver var et av områdene som ble vurdert som særskilt interessante fra politiske myndigheter. Man viste også til gode erfaringer internasjonalt med slik oppgavedeling samt erfaringer fra Norge med radiografer som utfører ultralydundersøkelser.

Andre helseprofesjoner som blir vurdert særskilt for nye oppgaver, er blant annet fysioterapeuter for oppfølging av pasienter i poliklinikkvirksomhet samt sykepleiere som utfører scopiundersøkelser.

Tydelige politiske signaler den gang, som siden har blitt bekreftet gjennom vårt forbunds kontaktpunkter med politikere og byråkrati i årene etter, ikke minst har dette blitt bekreftet i ettervirkningene av NIFU-rapporten «Glidende overgang: Flaskehalser og oppgavedeling i bildediagnostikk» som ble utarbeidet på oppdrag fra NRF og publisert i 2013.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

11

FAGARTIKKEL

Har pasientleie betydning for reproduserbarhet og dosefordeling til risikoorgan ved strålebehandling av pasienter med endetarmskreft?

En randomisert studie.

AV TRUDE C. FRØSETH1, TROND STRICKERT1, KJERSTI S. SOLLI1, GUNILLA FRYKHOLM2, RANDI J. REIDUNSDATTER3 1

Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, Trondheim Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm 3 Program for radiografi, Institutt for helsevitenskap, NTNU, Trondheim, Norway 2

Denne artikkelen er tidligere publisert i Radiation Oncology (2015) 10:217, da under tittelen «A randomized study of the effect of patient positioning on setup reproducibility to organs at risk in radiotherapy of rectal cancer patients». Artikkelen er forkortet og oversatt til norsk av forfatterne.

Kreft i tykktarm og endetarm er den nest vanligste

Behandlingsplanlegging

kreftformen hos både kvinner og menn i Europa (1). Ved denne kreftformen er strålebehandling, ofte i kombinasjon med kjemoterapi, standard tilleggsbehandling før eller etter kirurgi. Disse tilleggsbehandlingene reduserer risikoen for lokalt residiv, og kan gi bedre overlevelse (2).

Stråling mot tarmen gir ofte akutte bivirkninger som kan bli en plagsom belastning for pasienten i behandlingsperioden. Strålebehandling mot bekkenet kan inkludere et betydelig volum av tynntarm, noe som kan være avgjørende for graden av akutte bivirkninger (3).

Tynntarmen blir derfor et av de viktigste risikoorganene ved bekkenbestråling (4, 5), og man ønsker å begrense andelen bestrålt tynntarmsvolum.

Pasientens leie (buk eller rygg) under strålebehandling påvirker beliggenheten til indre organer og dermed hvordan stråledosene fordeler seg i tarmen. I tillegg kan pasientleiet påvirke reproduserbarheten, det vil si hvor godt en klarer å gjenskape eksakt pasientposisjon fra dag til dag. God reproduserbarhet er essensielt for strålebehandlingens nøyaktighet.

Tidligere forskning antyder at bukleie kan gi mindre doser til tarmen, men at reproduserbarheten er dårligere ved dette leiet (4,6). Disse studiene hadde små utvalg og var ikke designet for å kunne konkludere med hvilket pasientleie som var optimalt.

Vi gjennomførte en prospektiv, randomisert studie hvor målet var å vurdere effekten av pasientleie både med tanke på reproduserbarhet og dosefordeling til tynntarm.

Pasientene fikk beskjed om å tømme blæra én time før CT-undersøkelsen, og fikk deretter 9 dl peroral kontrast (Gastrografin 900ml). Pasientene fikk også 95 ml intravenøs kontrast (Omnipaque 350 mgI/mL) for bedre visualisering av tarmen, og en blymarkør ble plassert distalt på fremre kant av anus for å lette inntegningen av volumet som skulle bestråles. CT av hele abdomen og bekken ble gjennomført i behandlingsposisjon. I ryggleie ble pasientene posisjonert med pute under hodet og knærne, ankelstøtte og armene på brystet. I bukleie hadde pasientene pute under hodet, ankelstøtte og armene over hodet.

CT-bildene ble overført til doseplanleggingsprogrammet Oncentra MasterPlan v 3.3., hvor det ble bestemt hvordan strålefeltene skulle gis til pasienten, og det ble laget referansebilder av de ulike strålefeltene. Pasientene ble enten behandlet med en 3-felts teknikk (ett felt bakfra og to motgående sidefelt) eller en 4-felts-boksteknikk. Tynntarm, total tarm og urinblære ble inntegnet i hvert CT-snitt (figur over rekrutteringen i figur 1.

Vurdert for inklusjon (n=146)

Ekskludert (n=55) Ikke møtt inklusjonskriteriene (n=22) Ville ikke delta (n=20) Andre årsaker (n=13) Randomisert (n=91)

Pasienter og metode

Pasienter som ble henvist til pre- eller postoperativ strålebehandling (2 Gy x 25) for endetarmskreft i perioden november 2005 til desember 2008 ved St. Olavs Hospital HF og ved Ålesund sjukehus, Helse Sunnmøre HF, ble vurdert for inklusjon i studien. For å oppnå 80 prosent statistisk styrke behøvde vi minimum 35 pasienter i hver arm.

Etter informert samtykke ble pasientene randomisert til behandling i buk- eller ryggleie og stratifisert i forhold til pre- og postoperativ strålebehandling, se flytskjema over rekrutteringen i figur 1.

Behandling i bukleie (n=46)

Ekskludert (n=6) Stomi (n=2) Komorbiditet (n=1) Annen behandling etter inklusjon (n=1) Trukket samtykke (n=2)

Analysert i bukleie (n=40)

Behandling i ryggleie (n=45)

Ekskludert (n=2) Annen behandling etter inklusjon (n=1) Behandling på annet sykehus (n=1)

Analysert i ryggleie (n=43)

Figur 1: Rekrutteringsflytskjema

12

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Tabell 1. Pasientkarakteristikk

i alle tre plan (lateral (x), longitudinal (y) og vertikal (z) retning), ble det tatt to feltkontrollbilder; i 0° eller 180° og i 90° eller 270°. På referansebildene ble det tegnet linjer på bestemte anatomiske skjelettstrukturer slik at man kunne måle avvik mellom referanse- og feltkontrollbildet ved å overlagre feltgrensene og måle forskyvningen av anatomien (figur 3).

Innstillingsavvik ble definert som avvik mellom forventet og faktisk posisjon av anatomiske strukturer, og ved en perfekt match er avviket 0 mm. Ifølge faglige anbefalinger for pre- og postoperativ strålebehandling ved endetarmskreft skal dette avviket være mindre enn 5 mm (7).

Innstillingsavviket kan kvantifiseres ved hjelp av en avviksvektor. Lengden på vektoren er en absoluttverdi og beskrives som:

Vektorlengden er et uttrykk for totalforskyvning i forhold til maskinens isosenter (omdreiningspunkt) (figur 4), og ble sammenliknet i buk- og ryggleie.

Resultater og diskusjon

2) og dose-volum-sammenhenger for hvert 5 Gys intervall fra V5 til V45 ble beregnet ved hjelp av dose-volumhistogram (DVH).

Begrepene V5, V10 angir dosevolumsammenhenger og betyr det volumet som mottar en stråledose på 5 Gy eller mer, 10 Gy eller mer osv. Det ble også utregnet hvor stor andel av tarmen som ble bestrålt.

For å kunne si noe om reproduserbarheten av behandlingsopplegget må

A

nøyaktigheten av strålebehandlingen verifiseres. Det ble tatt 2D-MV feltkontrollbilder ved hjelp av iView GT (Elekta, Crawley, England) de tre første behandlingene, og deretter ukentlig for å verifisere pasientposisjonen og for å se anatomien som strålefeltet treffer.

Feltkontrollbildene sammenliknes med referansebildene for å kontrollere at behandlet område samsvarer med det som er planlagt.

For å kunne kontrollere strålefeltet

B

Figur 2: Aksialsnitt av pasient som viser tynntarm (gul) og total tarm (rød) i bukleie (A) og ryggleie (B).

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Av 91 randomiserte pasienter fikk 43 strålebehandling i ryggleie og 40 i bukleie, mens 8 ble ekskludert.

Pasientkarakteristikk er vist i tabell 1.

Det ble foretatt målinger (feltkontrollbilder) i 43 prosent av behandlingene, og gjennomsnittlig antall målinger per pasient var 10.4 i bukleie og 10.0 i ryggleie. Det største avviket ble observert i bukleie i vertikal retning.

Avviksvektoren viser at det er større innstillingsavvik i bukleie enn i ryggleie (figur 5), men forekomsten av de største avvikene (>15 mm) var lik i begge leiene. Den estimerte gjennomsnittlige vektorlengden (95 % KI) var 5.8 mm (5.1-6.6 mm) i ryggleie og 7.1 mm (6.3-8.1 mm) i bukleie, og forskjellen mellom leiene var statistisk signifikant (p=0.024). Våre funn tilsier dermed at ryggleie er lettere å reprodusere enn bukleie, hvilket støttes av studiene til Weber et al (8) og Bayley et al (9). Imidlertid var den estimerte gjennomsnittlige avviksforskjellen

13

FAGARTIKKEL

Figur 3: Inntegning av strukturer på referansebilder DRR-bilder på front- og sidebilde. Strukturene som det matches mot, er markert med grønt, mens strålefeltene er markert med rødt.

Tabell 2. Dosevolum-sammenhenger til risikoorgan i buk- og ryggleie.

Tabell 3. Dosevolum-fordeling i tynntarm og total tarm i buk- og ryggleie.

14

på kun 1.3 mm, så den kliniske betydningen er sannsynligvis liten.

Dosevariasjonen var litt større i bukleie enn i ryggleie, men det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittsdosen til tynntarm (p=0.85), total tarm (p=0.29) eller urinblære (p=0.74) mellom pasientleiene (tabell 2). Gjennomsnittlig definert tynntarms-volum var litt større i bukleie enn i ryggleie, mens de gjennomsnittlige dosevolumene (V5-V45) var litt større i ryggleie enn i bukleie (tabell 3).

Forskjellene i dosevolum mellom buk og rygg økte med avtagende dose, og forskjellene var størst ved de laveste dosevolumene (V5 og V10). Imidlertid var ingen av disse forskjellene statistisk

Hold Pusten nr. 4 / 2016

!

Δ

Δ

Δ

Referanser

Figur 4: Gantry med blendersystem (kollimatorkoordinater) og behandlingsbord med bordkoordinator.

signifikante. Forskning har vist sammenheng mellom graden av diare og tynntarmsvolum ved alle dose-volum-nivå (10-12), og det er størst sammenheng ved volum som mottar doser større enn 15 Gy (10, 12-14).

Andelen bestrålt tynntarmvolum var nesten identisk i buk- og ryggleie, og en forventer derfor ingen reell forskjell i bivirkninger mellom rygg og bukleie. De faktiske bivirkninger er det likevel pasientene selv som må definere, og denne dimensjonen er viktig å ha med seg før en konkluderer med Totalthensyn til det Roptimale yggleie pasientleiet Bukleie ved strålebehandling av endetarmskreft.

Konklusjon 83 er assosiert med 43 signifikant mindre40innstillingsavvik Ryggleie og er dermed lettere å reprodusere enn bukleie. Den reelle forskjellen er derimot liten og har sannsynligvis marginal klinisk betydning. Vi fant ingen signifikante forskjeller i dose 41 eller78dosevolum til tynntarm mellom leiene.37Det optimale behandlingsleiet for pasienter med endetarmskreft kan derfor bestemmes ut ifra praktiske hensyn, individuelle faktorer, og hva som er det mest komfortable leiet for pasienten. n 5 2 3 post@holdpusten.no

sannsynligvis liten.

mi

!

11

6

5

1. Ferlay J, Steliarova-Foucher E, Lortet-Tieulent J, Rosso S, Coebergh JWW, Comber H, et al. Cancer incidence and mortality patterns in Europe: Estimates for 40 countries in 2012. Eur J Cancer. 2013;49:1374-403.

2. Brændengen M, Tveit KM, Berglund Å, Birkemeyer E, Frykholm G, Påhlman L, et al. Randomized Phase III Study Comparing Preoperative Radiotherapy With Chemoradiotherapy in Nonresectable Rectal Cancer. J Clin Oncol. 2008;26(22):3687-94.

3. Koelbl O, Richter S, Flentje M. Influence of patient positioning on dose-volume histogram and normal tissue complication probability for small bowel and bladder in patients receiving pelvic irradiation: A prospective study using a 3D planning system and a radiobiological model. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 1999;45(5):1193-8.

4. Drzymala M, Hawkins MA, Henrys AJ, Bedford J, Norman A, Tait DM. The effect of treatment position, prone or supine, on dosevolume histograms for pelvic radiotherapy in patients with rectal cancer. Br J Radiol. 2009;82:321-7.

5. Banerjee R, Chakraborty S, Nygren I, Sinha R. Small Bowel Dose Parameters Predicting Grade >3 Acute Toxicity in Rectal Cancer Patients Treated With Neoadjuvant Chemoradiation: An Independent Validation Study Comparing Peritoneal Space Evrsus Small Bowel Loop Contouring Techniques. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2012;85(5):1225-31.

6. Siddiqui F, Shi C, Papanikolaou N, Fuss M. Image-guidance protocol comparison: Supine and prone set-up accuracy for pelvic radiation therapy. Acta Oncol 2008;47:1344-50.

7. NGICG, & KVIST. (2006). Nasjonalt handlingsprogram for pre- og postoperativ strålebehandling av rectumcancer. Retrieved 22.June, 2016, from http://www.nrpa.no/dav/70a0a5df8b.pdf og http:// www.nrpa.no/dav/95f616ff03.pdf 8. Weber DC, Nouet P, Rouzaud M, Miralbell R. Patient positioning in prostate radiotherapy: is prone better than supine? Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2000;47:365-71.

9. Bayley AJ, Catton CN, Haycocks T, Kelly V, Alasti H, Bristow R, et al. A randomized trial of supine vs. prone positioning in patients undergoing escalated dose conformal radiotherapy for prostate cancer. Radiother Oncol. 2004;70:37-44.

10. Robertson JM, Lockman D, Yan D, Wallace M. The dose-volume relationship of small bowel irradiation and acute grade 3 diarrhea during chemoradiotherapy for rectal cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2008;70(2):413-8.

11. Tho LM, Glegg M, Paterson J, Yap C, MacLeod A, McCabe M, et al.

Acute small bowel toxicity and preoperative chemoradiotherapy for rectal cancer: investigating dose-volume relationships and role for inverse planning. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2006;66(2):505-13.

12. Baglan KL, Frazier RC, Yan D, Huang RR, Martinez AA, Robertson JM. The dose-volume relationship of acute small bowel toxicity T chemotherapy

from concurrent 5-FU-based4 and radiation therapy for rectal cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2002;52(1):176-83.

13. Gunnlaugsson A, Kjellèn E, Nilsson P, Bendahl PO, Willner J, Johnsson A. Dose-volume relationships between enteritis and irradiated bowel volumes during 5-fluorouracil and oxaliplatin based chemoradiotherapy in locally advanced rectal cancer. Acta Oncol. 2007;46(7):937-44.

14. Chen RC, Mamon HJ, Ancukiewicz M, Killoran JH, Crowley EM, Blaszkowsky LS, et al. Dose-Volume Effects on Patient-Reported Acute Gastrointestinal Symptoms During Chemoradiation Therapy for Rectal Cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2012;83(4):513-7.

Figur 5: Kumulativ frekvensfordeling som viser fordelingen av avviksvektoren i buk- og ryggleie.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

15

SMÅPLUKK TEKST: TONE RISE

Samler jobbglidere i Norden på nett På initiativ fra de nordiske radiografforeningene har Norsk Radiografforbund opprettet Facebook-sider for sonografer og beskrivende radiografer i Norden, én for hvert område.

Informasjonsleder Elisabeth Norridge forteller at de to sidene vokser sakte, men sikkert, og at det foreløpig er flest nordmenn og finner i begge gruppene.

– Som kjent kan det være ganske ensomt å være sonograf eller beskrivende radiograf, da det foreløpig er relativt få i hvert land som er nettopp det. Vi håper derfor flere sonografer og beskrivende radiografer fra alle de fem nordiske landene vil engasjere seg i disse foraene, slik at de skal kunne utveksle erfaringer og dele informasjon om kurs og foredrag og så videre som omhandler deres fagfelt.

Sonograf Bjørnar Rømo ved Sykehuset Levanger har tatt på seg å administrere sonografsiden, mens Fride Kvernmo, som er beskrivende radiograf ved Sykehuset Østfold Kalnes, administrerer den andre.

FOTO: FOTOLIA De to gruppene heter henholdsvis «Nordic Forum for Sonographers» og «Nordic Forum for Reporting Radiographers». tone.rise@holdpusten.no

AVGANGSSTUDENT NESTE ÅR?

Send inn bachelorsammendraget ditt til oss!

Norsk Radiografforbund og Hold Pusten inviterer fra og med 2017 alle avgangselever i radiografi til å sende inn abstractet fra bacheloroppgaven sin til Hold Pusten det året de går ut. En jury med dyktige fagfolk vil så kåre det beste, og den eller de som står bak, får tilbud om veiledning for å skrive en fagartikkel basert på oppgaven – artikkelen publiseres i Hold Pusten. Vinneren/vinnerne får også en sjekk på kroner 5000. Det kommer mer info over jul i Hold Pusten, på holdpusten.no og på radiograf.no. Følg også med på Hold Pustens og NRFs facebooksider.

PS Selv om det ikke er ditt/deres abstract som kåres til vinner, kan det godt hende det kommer på trykk her i Hold Pusten.

Vil du holde foredrag på ECR?

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Christoph Becker, USA • Professor Gerald Antoch, Tyskland • Professor Aaron Sodickson, USA • Professor Dushyant Sahani, USA • Professor Martine Remy-Jardin, Frankrike • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Anders Magnusson, Sverige • med flere Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

André Oktay Dahl til Unio

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Tidligere Høyre-politiker André Oktay Dahl (41) begynner i Unio som seniorrådgiver med særlig ansvar for internasjonalt arbeid og samfunnsansvar. Han kommer fra stilling som rådgiver i PR-byrået Gambit. Dahl er kjent som tidligere politiker, og var blant annet stortingsrepresentant for Høyre fra 2005–2013.

Quality Hotel Grand Farris, Larvik 25. – 27. januar, 2017 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

16

Har du lyst til å prøve deg som foredragsholder på den store årlige radiologikongressen i Wien, ECR? Og har du i tillegg en idé til et foredrag du tror kunne passe? Da kan du sende inn abstract og håpe på at det blir antatt. Fristen for å sende inn abstracts og posters til neste års kongress, som finner sted i begynnelsen av mars (som vanlig), er 15. oktober. Gå inn på myesr.org og klikk deg videre derfra.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Er dine barn godt nok forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader som oppstår som følge av både ulykke, sykdom og arbeidsuførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Medlemspris kr 1 697 Les mer på www.radiograf.no/forsikring

Bestill i dag!

Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 11 35 89

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

MIN ARBEIDSPLASS

Midt i smørøyet I Norges travleste kjøpesenter, midt i Oslo, holder Curato Oslo City til.

TEKST: ESPEN ANDERSEN OG TORGEIR HANSSEN FOTO: ISTOCK Curato Røntgen AS består av 13

pasientavdelinger fordelt over hele landet, en serviceavdeling som tar seg av merkantile oppgaver lokalisert på Lillestrøm og en administrasjon som holder hus sammen med Oslo-avdelingen.

Til sammen er vi cirka 250 ansatte, og av disse er det rundt 110 NRF-medlemmer.

Radiografene er tariffbundet på samme måte som i det offentlige.

Curato Røntgen Oslo holder til i flotte nyoppussede lokaler i fjerde etasje i kjøpesenteret Oslo City ved Jernbanetorget. Her har vi vært siden november 2005 da het det Sentrum

Røntgeninstitutt. Vi har flere møterom der vi kan ha undervisning og medlemsmøter, en stor og lys trivelig kantine og et nytt granskningsrom med plass til seks radiologer. I tillegg har vi et eget rom for mammografi-granskning med plass til tre radiologer og ett for granskning av UL-bilder.

Vi er elleve radiografer som er involvert i pasientarbeid og én avdelingsleder, som også er radiograf. I tillegg har vi fem faste radiologer med varierende stillingsprosent og syv sekretærer som hjelper oss med alt mulig fra pasientmottak til assistering på laboratorier. Vi har også noen

Hovedstadsklinikk: Når vi får rapport fra en radiografarbeidsplass midt i Oslo i september, egner det seg med et høstlig oppslagsbilde med et kjent og kjært motiv fra byen. Her fra Vigelandsparken.

FOTO: ISTOCK

18

Hold Pusten nr. 4 / 2016

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r City grafene n kan d drer ne st u . ved Cur lese om e. ato Osl o

Ekspedisjonen med sekretærene Ruth Signe Aaserød (t.h.) og Therese Engblom.

FOTO: TORGEIR HANSSEN

«faste» radiologkonsulenter og eksterne radiografer som hjelper oss i hverdagen, kveldene og helgene.

Radiografgjengen utgjøres av en fin blanding av nyutdannede og eldre og «garvede» personer med lang erfaring fra offentlig og privat virksomhet. Selv

Hold Pusten nr. 4 / 2016

i en relativt hektisk hverdag oppleves faginteressen og pasientfokuset som viktig hos oss. Avdelingen er velvillig til kursdeltagelser, og vi har også radiografer som holder

19

MIN ARBEIDSPLASS

Mange kjenner fasaden til det godt besøkte kjøpesenteret Oslo City i sentrum av byen. Her inne er det også kontorer og enkelte legekontorer og klinikker, blant dem en egen Curato-filial.

FOTO: ISTOCK

foredrag på kurs, både eksternt og internt.

I tillegg har vi en forskningsavdeling der det jobbes med forskjellige prosjekter.

Av utstyr har vi «alle» modaliteter; CT, RG, 3 MR (1,5T), Generell-UL, Mammo-UL, Mammografi, BMA/DXA fordelt ut på våre cirka 1800 kvadratmeter. Åpningstider for modalitetene varierer noe utfra behov, men 2 MR-systemer, som det er størst behov for, er i drift fra 07.30 til 21.30 hver dag (til 19.30 på fredag) og fra 9.00 til 16.30 lørdag og søndag.

Vi har avtale med Helse Sørøst (HSØ) om å utføre et visst volum undersøkelser de kjøper hos oss. I tillegg utfører vi en del undersøkelser for forsikringsselskaper, og noen på pasienter som ønsker å betale selv for å få gjort undersøkelsen «på dagen».

Disse «private» undersøkelsene går ikke på bekostning av de offentlige, vi har for eksempel en egen MR-maskin for privattimer. Når det gjelder mammografi, mammo-UL og BMA/DXA (og ett MR-system), er dette kun privat, da vi ikke har avtale med HSØ på disse modalitetene.

Curato Røntgen er stolt sponsor av Sprintlandslaget på ski for herrer og mellomdistanseløperen Ingvill Måkestad Bovim. Vi har et tett samarbeid

20

Den 2. august i år ble Curato Røntgen en del av Aleris Helse, som er Norges største private helseaktør med 15 sykehus rundt om i landet og Skandinavias eneste private kreftsenter.

med Idrettens Helsesenter, Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, Olympiatoppen og Norges Skiforbund. Tverrfaglige møter er nyttig for våre radiologer og deres klinikere, og utfra dette samarbeidet «drypper» det også mye kunnskap på radiografene.

Selvfølgelig er også vi sosiale radiografer som alle andre vi møter på kurs og møter rundt omkring. Vi arrangerer en sosial helgetur i året, gjerne på høsten, for alle ansatte på avdelingen. I år går turen til Trysil og Sjumilskogen i oktober med stor deltagelse og entusiasme. I tillegg har vi selvsagt årlig julebord og sommerfest. n

Noen av radiografene på MR-lab-en: Espen Andersen, Christian Butati Bækkelien, Knut Inge Hansen og Hanne-Elin Fosse.

FOTO: TORGEIR HANSSEN

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, og traumeteamet ved OUS Ullevål.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

SONOGRAFI

FØRSTE NORSKE SONOGRAF:

Slapp ikke til – startet for seg selv Han var den første norske radiografen som tok videreutdanning i sonografi, men han fikk aldri jobbe med ultralyd på norske sykehus.

Nå driver han egen praksis med fire avdelinger landet rundt.

TEKST: PER D. ZARING Dag Harald Hovind ble utdannet radiograf ved Ullevål radiografhøgskole i 1990. Under utdanningen skrev han en oppgave om biologiske virkninger ved ultralyd.

– Det var under arbeidet med denne oppgaven at jeg fattet stor interesse for ultralyd, forteller han.

«Sonografer skal ikke stille diagnoser, men være det trenede øyet som kan oppdage patologi.»

Ikke noe tilbud i Norge

og kompetansen han kunne tilby til overlegene på radiologiske avdelinger ved rundt 60 sykehus i Norge. De fleste svarte ikke, de andre takket høflig nei.

– Professor Rasmus Svihus i Stavanger syntes det var artig at jeg hadde tatt den utdanningen, men han mente at jeg var noen år forut for min tid. Og radiologforeningen var jo negativ, sier han.

Etter endt radiografutdanning arbeidet han to år som radiograf ved Aust-Agder sentralsykehus i Arendal. I tillegg var han to måneder ved det norske feltsykehuset i Saudi-Arabia under den første Gulfkrigen.

Den sterke interessen for ultralyd var der fortsatt, men i Norge fantes det ikke noe utdanningstilbud. Han så at det var videreutdanninger innen ultralyd i utlandet, og fikk kontakt med et sykehus i England der han fikk prøve om han egnet seg.

– På videreutdanningene i England måtte du ha anbefaling fra et sykehus for å komme inn, og det var jo greit å få sjekket ut om jeg hadde anlegg for dette før jeg satte i gang med noe som kanskje ikke ville føre fram, sier han.

Forut for sin tid

Dag Harald Hovind, sonograf

Misunt og fordømt

Da han kom hjem, var det bare å bite i det sure eplet og begynne som radiograf igjen, denne gang på Buskerud

sentralsykehus i Drammen.

– Det var jo litt ille å ikke få brukt denne utdanningen, men jeg følte jo at den hadde fått meg opp på et mye høyere nivå, særlig innen topografisk anatomi. Jeg har aldri fått jobbe med ultralyd på norske sykehus, selv om jeg har møtt radiologer som har sagt at de skulle ønske de hadde den utdanningen jeg har. I motsatt ende gikk en overlege så langt som til å uttale at dersom radiografer skulle begynne med ultralyd, så ville diagnostikken falle ned i det ytterste mørke, forteller Hovind, som har undervist i ultralyd på radiografhøgskolene i Oslo, Drammen og Bergen.

Han har en klar formening om at det generelle nivået på ultralyd som utføres i Norge, ikke er spesielt bra.

– Det er for mange som gjør det for sjelden. De som er flinke på ultralyd i Norge, er de som stort sett gjør det hele tiden, sier han.

Startet for seg selv

Han sluttet på sykehuset i Drammen og begynte som høgskolelærer ved Høgskolen i Buskerud, og da han senere fikk mulighet til å jobbe med ultralyd på gravide

Han fikk studieplass utenfor London i 1992, men ikke permisjon fra arbeidsgiveren i Norge det året fulltidsstudiet varte.

– Da ble det til at jeg sa opp, for dette ville jeg virkelig. Jeg fikk heller ikke studielån.

Statens Lånekasse mente at dette var en utdanning det ikke var behov for i Norge, sier Hovind.

Etter endt videreutdanning sendte han brev med informasjon om utdanningen Dag Harald Hovind måtte til utlandet for å ta videreutanning i sonografi i 1992. Nå har han i snart ni år drevet for seg selv.

FOTO: PRIVAT

Hold Pusten nr. 4 / 2016

21

SONOGRAFI

Hovind trives godt med å fange livets start på bilder.

FOTO: PER D. ZARING

på et privat institutt i Oslo, grep han den. Der ble han et halvt år før han i slutten av 2007 startet egen praksis for obstetrisk ultralyd i Sandvika i Bærum.

Denne flyttet senere til Oslo, og nå har Ultralydklinikken avdelinger også i Bergen, Tromsø og Drammen.

Før han åpnet i Drammen, hadde han en i Skien også. Som mange vil ha fått med seg, ble han der innklaget til Fylkeslegen av en tidligere ansatt og et ektepar – de to sistnevnte en jordmor og en gynekolog som driver en konkurrerende praksis.

Klagerne hevdet han drev med diagnostisering han hverken hadde lov eller kompetanse til å drive med.

Tilsynssaken ble henlagt, og Fylkeslegen uttaler følgende i sin vurdering: «Fylkesmannen har ikke grunnlag for å konstatere at autorisert radiograf Dag Harald Hovind har brutt pliktbestemmelser i helsepersonelloven i forbindelse med sin virksomhet og markedsføring i egenskap av eier og daglig leder av Ultralydklinikken AS.» Hovind forteller at de samme klagerne ikke slo seg til ro med Fylkeslegens

22

«De som er flinke på ultralyd i Norge, er de som stort sett gjør det hele tiden.»

Dag Harald Hovind, sonograf

avgjørelse, men sendte seks uker etter at han startet klinikken i Drammen, en ny klage, denne gangen til Helsetilsynet.

– Jeg har nå sendt inn et nytt svar til Helsetilsynet. Det blir jo spennende å se hva de sier om denne saken etter hvert, sier enn temmelig oppgitt Hovind.

Et tap for avdelingene

– I Bergen har jeg ansatt en meget dyktig amerikansk sonograf. De andre avdelingene betjener jeg foreløpig selv, og praksisen går veldig bra, sier han fornøyd.

– Føler du det som et tap å bare utføre obstetrisk ultralyd?

– Ikke for meg personlig, men for de radiologiske avdelingene er det et tap at de ikke slipper sonografer til. Det var jo min intensjon å komme tilbake til en radiologisk avdeling og bidra til å redusere ventetiden for ultralyd der, men jeg trives

veldig godt med å jobbe med obstetrisk ultralyd. Det er fint å jobbe med livets begynnelse, sier Hovind.

Brenner for faget

– Det er et veldig bra tiltak å etablere videreutdanning i ultralyd i Norge. Det er opplagt et behov for sonografer på norske sykehus hvis radiologene er såpass vidsynte at de ser nytteverdien av det.

Sonografer skal ikke stille diagnoser, men være det trenede øyet som kan oppdage patologi. De vil da gjøre så mye ultralyd og bli så vant til å se normal anatomi at alt unormalt vil lyse opp som et rødt flagg.

Her er det snakk om å utnytte ressursene på best mulig måte. Se mot England og USA. Hadde det ikke fungert med sonografer på sykehusene der, hadde de sluttet med det for lengst, sier Hovind.

Han snakker seg varm og har mye på hjertet om ultralyd, og mener også at ultralydkompetansen bør holdes på de radiologiske avdelingene og ikke spres rundt på andre avdelinger med et apparat på «annet hvert overlegekontor».

– Dette er en kamp som radiologene bør ta for å beholde bildediagnostikken på radiologisk avdeling, sier han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2016

KOMMENTAR

Tillitsvalgtklemma Etter en uvanlig travel vår som

foretakstillitsvalgt i Helse Bergen har jeg tenkt mye på dette med tid. Tid til å gjøre en god jobb på vegne av alle medlemmene.

Jeg har vært tillitsvalgt siden 2009, og ble i 2014 foretakstillitsvalgt. Jeg stortrives i rollen, og har engasjement og ønske om å få til gode løsninger for mine medlemmer. Å bli gitt tillit til å jobbe for andres lønn, arbeidstid og -vilkår er et stort ansvar. De siste årene har spesielt arbeidstiden vært under press.

Ved endring av arbeidstid er det viktig at tillitsvalgte er kritiske og stiller spørsmål.

Arbeidsgivere ønsker at man skal endre arbeidstiden for å jobbe smartere og mer effektivt. Dette er fine ord, men hva betyr det egentlig? Av erfaring tror jeg at de i helsesektoren jobber både effektivt og smart. Radiografer deltar i krevende arbeidsplaner med minimumsbemanning.

Mange lurer på hvor smertegrensen går.

Når er arbeidet så «effektivt» at det ikke oppfyller kravet om god nok kvalitet, god nok omsorg og god nok sikkerhet?

Ansvaret ved å være tillitsvalgt ble enda større da man tidlig på 2000-tallet gikk fra sentrale forhandlinger til lokal

«Er det på tide å utarbeide et tillitsvalgtkurs for viderekomne?» lønnsdannelse. Lønnsforhandlinger og inngåelse av avtaler er kompliserte arbeidsoppgaver som det tar tid å bli god på og ikke minst føle at man mestrer. Oppnåelse av et godt resultat i lønnsforhandlinger ligger i forberedelsene.

Disse starter ikke i april når man mottar medlemsmasse og lønnsmasse. Jeg anser hele perioden mellom forhandlingene som en forberedelse til forhandling om lønn og tekst. Hvilke utfordringer står de ulike enheter overfor? Hvordan fungerer de? Hvordan er bemanning, fravær og stemning blant personalet? Slike problemstillinger kverner i hodet til enhver tid.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

En løsningsorientert samhandling med ledelsen er vesentlig for å oppnå et godt forhandlingsklima og et godt resultat. Ser man på definisjonen av å være tillitsvalgt, finner man at en tillitsvalgt skal være bindeleddet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Man skal samarbeide og komme med konstruktive løsningsforslag, og samtidig være kritisk og ikke godta alt som blir presentert fra arbeidsgiversiden.

For å kunne være dette bindeleddet er det viktig å delta på møter og i arbeidsmiljøutvalg og aktivt snakke med medlemmene. Dette krever engasjement, kunnskap, tilstedeværelse og ikke minst tid. Det krever også skolering i form av kurs og deltagelse på tillitsvalgtsamlinger.

Man bruker mye tid på å bli trygg i rollen som tillitsvalgt, og hyppige utskiftninger er uheldig, spesielt for arbeidstakerne.

Mitt ønske er at NRF sentralt prioriterer mer kursing og veiledning av tillitsvalgte. Å bruke mer ressurser på dette gagner hele medlemsmassen. De tillitsvalgte er NRFs ansikt utad mot arbeidsgiver, medlemsmassen og studenter i praksis. De tillitsvalgte skal være rustet til å stå imot press og til å stå i langvarige uoverensstemmelser. Det er krevende.

NRF har allerede sitt grunnkurs for tillitsvalgte. Er det på tide å utarbeide et tillitsvalgtkurs for viderekomne? Jeg tror flere godt erfarne tillitsvalgte hadde hatt mye å bidra med på et slikt kurs.

I Helse Bergen har det de siste årene vært jobbet for frikjøp av foretakstillitsvalgt. I samarbeidsmøter med andre foretakstillitsvalgte kommer det frem at det er mangel på tid til å sette seg inn i sakene som skal drøftes. Det er bekymringsfullt at problemstillinger drøftes uten at alle parter har hatt tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken.

Arbeidet for å få på plass en frikjøpsavtale oppfattes som vanskelig og komplisert.

Fra mitt synspunkt er både arbeidsgiver og arbeidstaker tjent med at begge parter har nok opplysninger til å fatte den beste beslutning i en sak. Dette krever tilstrekkelig tid til å lese saksdokumenter

og å innhente informasjon. Jeg har en «fordel» av at jeg er avhengig av kollektivtransport til jobb, noe som gir meg omtrent halvannen time hver arbeidsdag til å lese dokumenter på bussen. På min seksjon fungerer det svært godt med å søke om og få innvilget tid til tillitsvalgtarbeid og møtevirksomhet.

Siden jeg er turnusarbeider, faller likevel en god del av møtene utenfor min ordinære arbeidstid.

Min erfaring fra vårparten er at døgnet har for få timer. Å jobbe i full turnus, håndtere personalkonflikter, godkjenne ny arbeidsplan, delta i møter og gjennomføre lønnsforhandlinger samtidig som min egen seksjon innførte betydelige endringer i struktur var krevende. Selv om arbeidet var, og er, givende og kjekt.

Som foretakstillitsvalgt skal jeg ta del i møter med ledere, personalkonsulenter, controllere, direktører, ansatte på HMSavdelingen og andre. De jobber nesten utelukkende dagstilling.

Da burde også arbeidstakernes representant være tilgjengelig på dagtid og ha avsatt tid til å utføre vervet, uten at det går utover en allerede knapp bemanning. n post@holdpusten.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

23

GJERDES HJØRNE

Vannets hukommelse Under det nylig avsluttede OL i Rio meldte Norske Homeopaters Landsforbund at homeopati hjalp Usain Bolt til OL-gull. Mon det.

Bolt slet med strekkskade i forkant av

OL, men heldigvis: «Skaden leget seg så fort med homeopatisk behandling at han kunne konkurrere igjen allerede en måned senere» (nhl.no). Hvorvidt homeopati kan hjelpe Bolt til OL-gull, er det åpenbart verdt å se nærmere på.

Homeopati som behandlingsform ble skapt av Samuel Hahneman tidlig på 1800-tallet (dette var i en periode da den vanlige medisinen blant leger var årelating og ideen om at ondt fordriver ondt, så den homeopatiske metoden var nok ikke så ille). Selve ordet «homeopati» kommer av gresk, og er utledet av homoios (samme) og pathos (sykdom), og er således dekkende for Hahnemans teori: Likt helbreder likt, altså at man behandler en lidelse med en medisin som fremkaller lidelsen. Ganske annerledes enn moderne

sier oss ingenting om at de motvirker de samme symptomene.

Skolemedisinske legemidler på sin side må etter strenge vitenskapelige kriterier ha dokumentert effekt for at de skal bli godkjent i Norge (registrering og salg av legemidler er harmonisert med EUs strenge regulativer her til lands). Noe slikt krav stilles ikke til homeopatiske legemidler (Gundersen 2014:240, Legemiddelforskriften § 3-21). Hadde det blitt stilt slike krav, ville de heller ikke blitt godkjent. La oss se nærmere på hvorfor, og la oss først se på dette med vitenskapelige kriterier.

Liten systematisering

I homeopatien bryr de seg ikke så mye om vitenskapelige fremgangsmåter.

I stedet driver de med noe de kaller

«Friske personer inntar et middel inntil de får symptomer, disse symptomene registreres (her registrerer man det pasienten opplever, føler og drømmer), og så sier man at da fungerer dette middelet mot de samme eller lignende symptomer hos syke personer.»

si oss noe om hva middelet virker mot.

Man benytter seg heller ikke av noen kontrollgruppe og gjør ikke prøvingene på nytt, Hahnemans prøvinger fra 1800-tallet står for eksempel fjellstøtt (Gundersen 2014:109).

Men om ikke resultatene av prøvingene systematiseres, fører man i alle fall opp mange av oppskriftene på legemidler, kalt farmakopeer, i The Homæopatic Pharmacopæia of the United States. I denne opplistingen finner vi blant annet hodelusekstrakt i 65 prosent alkohol, melk fra katt høstet minst 15 dager etter at den har født, og spesielt interessant for denne spaltens lesere: røntgenstråler.

I 1897 ble nemlig en alkoholløsning bestrålt med et røntgenapparat, og symptomene hos forsøkspersonene var blant annet aversjon mot kjøtt, oppskakethet (med lyst til å drepe noen) og trykkfølelse i øret (Gundersen 2014:104, 110). Så kan man bare tenke seg til hvordan de (langt flere) homeopatiske midlene som finnes utenfor denne listen er fremstilt, og hva de hevdes å hjelpe mot.

Ole André Gjerde

FOTO: ISTOCK

Ekstrem fortynning

medisin, med andre ord, som jo først og fremst kjennetegnes ved at medisinen skal motvirke symptomene.

Men kan teorien om at likt behandler likt ha noe for seg? Det er ikke helt galt å for eksempel si at vaksiner på et vis faller under en slik logikk (Gundersen 2014:102). Virkestoffet i vaksiner er imidlertid langt høyere enn i homeopatiske midler, og konsentrasjonen av virkestoffet i blodet kan måles. Som vi skal se, er dette helt annerledes for homeopatiske remedier. Og det faktum at et middel fremkaller visse symptomer,

24

«prøvinger», hvor de søker å finne ut av om et middel fremkaller et symptom, og derfor kan brukes mot lidelsen som har disse symptomene. Dette skjer ved at friske personer inntar et middel inntil de får symptomer, disse symptomene registreres (her registrerer man det pasienten opplever, føler og drømmer), og så sier man at da fungerer dette middelet mot de samme eller lignende symptomer hos syke personer.

Resultatene syste-matiseres ikke i særlig grad, og det fremstår som uklart hvordan man velger hvilke symptomer som skal

Det er klart at å foreskrive urter og kjemikalier som fremkaller plager og symptomer, kan være litt skummelt, men dette løste Hahneman ved fortynning, for deretter å konkludere med at om du fortynner middelet, forsterker du effekten («About homeopathy», britishhomeopathic.org). Jo svakere substans, desto mer virkningsfullt, altså. En ganske finurlig effekt. Med en slik underliggende logikk vil det være nærliggende å fortynne substansen i svært stor grad. Og det er nettopp det som gjøres.

En typisk utvanning er 30C.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Bokstaven C står her for centi, og det innebærer at substansen er fortynnet 1 til 100, 30 ganger etter hverandre. Da får vi en «renters rente-effekt», og vi ender med en fortynning tilsvarende 1 til 1.000.000.

000.000.000.000.000.000.000.000.000.

000.000.000.000.000.000.000.000.

000 (altså 60 nuller). Om du har lyst å si det høyt, kan du si én del substans per én million, million, million, million, million, million, million, million, million, million deler vann.

Store tall gjør ofte at vi mister litt perspektiv, så se heller for deg en sfære vann med diameter herfra til solen, og at det i denne sfæren med vann er ett molekyl av den substansen som skal kurere det som plager deg. Ved en homeopatisk fortynning på 200C (og du får kjøpt langt høyere fortynninger) vil fortynningen av virkestoffet være høyere enn antall atomer i universet – med god margin (Goldacre 2009:34).

Biologiprofessor Kristian Gundersen (2014:112) beskriver dette slik: «Innenfor den homeopatiske virkelighetsoppfatning blir det helt plausibelt å helle en flaske maltwhisky i Atlanterhavet for så å drikke sjøvannet mot tømmermenn».

«Vann husker»

Vi kan altså trygt konkludere med at det neppe er molekyler av virkestoffet igjen i homeopatiske fortynninger. Men det gjør ingenting. For homeopatene sier at vannet husker hvilke molekyler som har vært der. (Nå skal det i rettferdighetens navn sies at ved fortynningen skal «medisinen» ristes på spesifikke måter, fortrinnsvis slås mot et hardt, elastisk objekt – og aller helst skal dette objektet være laget av lær og hestehår.

Dette kan også gjøres maskinelt.) Det er jo noen svakheter i denne påstanden, for eksempel må det nesten bemerkes at vannet på kloden har sirkulert i noen milliarder år og på sin reise vært innom det aller meste. Legger vi så til grunn at vannet husker, selv om substansen er fortynnet i enorm grad, må det være nærliggende å tro at alt vann nå har homeopatiske effekter – og det mot nær sagt alle plager (Goldacre 2009:35).

Dette gjør det vanskelig for oss å forklare hvordan homeopatiske remedier skal kunne virke. Men det kan jo også

«Jo svakere substans, desto mer virkningsfullt, altså.»

Ole André Gjerde

være tilfellet for andre typer medisin. Det viktige for oss er ikke hvordan det virker, men om det virker, selv om vi ikke alltid kjenner de spesifikke mekanismene bak.

Så hvordan vet vi om et middel virker?

Vel, vi kan naturligvis gi et middel til noen som ikke føler seg bra, og noen dager senere spørre om de føler seg bedre.

Men det er jo ofte slik med en del plager og sykdommer at vi blir dårlig først og bedre siden, selv uten noen form for behandling. Dette omtales gjerne som regresjon mot gjennomsnittet: Når ting er på sitt verste, er det stor sannsynlighet for at det blir bedre.1 Liten støtte fra undersøkelser

I tillegg har vi den interessante effekten vi omtaler som placebo. Den virker på voksen som på barn, på mennesker som på dyr. To sukkerpiller gir mer effekt enn én, dyre piller mer enn billigere varianter og sprøyter mer enn piller. Alt dette er kjent for de fleste av Hold Pusten lesere, men en avklaring kreves: Det vi snakker om når vi sier at et medikament har effekt, er at det har effekt utover placeboeffekten.

Så når noen sier at homeopatiske remedier har gjort dem friskere, ønsker vi å vite om plagene egentlig har gått over av seg selv, om det er snakk om placeboeffekten, eller om det faktisk er medisinen som har gjort utslaget.

Vil vi undersøke dette, trenger vi en gruppe personer som får medisinen og en kontrollgruppe som får sukkerpiller, hvem som havner i hvilken gruppe, må naturligvis være tilfeldig (randomisert).

Begge gruppene må gjennom samme prosess, og helst er det en såkalt «dobbelt blind-studie», det vil si at hverken pasientene eller de som gir medisinen, vet hvilke pasienter som får hvilke piller.

Deretter ser man om den ene gruppen får effekter som den andre ikke får. I tillegg er det vesentlig at hele prosessen beskrives og er transparent, slik at vi eller noen andre kan gjøre det samme en annen

gang, og på den måten enten bekrefte eller så tvil om resultatene.

Ettersom homeopatiske remedier gjerne gis som piller, kan man fint utføre randomiserte, placebokontrollerte undersøkelser av homeopatiske remedier – og det er det gjort hundrevis av.

Resultatet? Ikke særlig oppløftende.

Homeopati ser ikke ut til å ha noen effekt utover placebo. Noen enkeltundersøkelser synes å vise at homeopati er bedre enn placebo, men dette er stort sett undersøkelser med metodiske svakheter.

Metodiske svakheter i medisinske studier, eller studier generelt, er ikke uvanlig, og det understreker hvorfor det er så viktig at vi beskriver hva vi gjør, og hvordan vi gjør det, slik at andre kan vurdere de metodiske svakhetene og gjøre seg opp en mening basert på det. Så får du selv gjøre deg opp en mening rundt det faktum at studiene som viser effekt av homeopati, gjerne også er de med åpenbare metodiske svakheter (Goldacre 2009:44, 52).

Metastudienes tydelige tale

Men dersom metodiske svakheter stadig forekommer, hvilke studier skal vi da stole på, og hvilke skal vi ignorere?

For det første har vi noe vi kaller metaanalyser, hvor man ved hjelp av statistiske metoder kombinerer resultatene fra enkeltstudier innen et felt. Slik får vi bedre holdepunkter for hva som er pålitelige og robuste forskningsresultater, og vi unngår at tilhengere av det ene eller det andre kan velge ut akkurat de studiene som passer dem, og ignorere alle andre («cherry-picking»).

Det andre vi kan ty til, er systematiske studier («systematic reviews») som «prøver å identifisere, vurdere, velge og organisere all forskning av høy kvalitet som er relevant for et bestemt spørsmål».

Cochrane fører for eksempel systematiske oversikter av denne typen, og du kan selv enkelt finne dem på cochrane.org.

Så hva sier denne typen studier og analyser om effekten av homeopatiske remedier?

– Shang. m.fl (2005): «no positive effects of homoeopathy were found» (www.thelancet.com).

– Cucherat m.fl. (2000): «There is some

1

Og omvendt: Vinner du sykkel-VM, får du sykle Tour de France året etter med verdensmestertrøya. Men rytteren med VM-trøya gjør det ofte dårligere enn året før; det snakkes om «VM-trøyas forbannelse». Men blir du verdensmester et år, har du sannsynligvis ditt livs sesong det året. Da gjør du det gjerne litt dårligere året etter. Regresjon mot gjennomsnittet.

Hold Pusten nr. 4 / 2016

25

GJERDES HJØRNE

Norske Homeopaters Landsforbund mener Usain Bolt har mye å takke homeopatien for, sånn gullmedaljemessig. Er nå det så sikkert?

FOTO: PAAL SØRENSEN/WIKIMEDIA COMMONS

«Her finner vi blant annet hodelusekstrakt i 65 prosent alkohol, melk fra katt høstet minst 15 dager etter kattungens fødsel, og spesielt interessant for denne spaltens lesere: røntgenstråler.»

Ole André Gjerde

evidence that homeopathic treatments are more effective than placebo; however, the strength of this evidence is low because of the low methodological quality of the trials. Studies of high methodological quality were more likely to be negative

«Innenfor den homeopatiske virkelighetsoppfatning blir det helt plausibelt å helle en flaske maltwhisky i Atlanterhavet for så å drikke sjøvannet mot tømmermenn» Kristian Gundersen, professor i biologi

26

than the lower quality studies» (www. ncbi.nlm.nih.gov).

– Australske Government´s National Health and Research Council: «based on all the evidence considered, there were no health conditions for which there was reliable evidence that homeopathy was effective» (www.nhmrc.gov.au).

Kort oppsummert viser studiene at homeopati ikke virker. Om det virket, ville det med nye og bedre studier blitt stadig bedre «bevist». Men utviklingen viser oss tydelig at så ikke er tilfelle. Men selv om stadig nye undersøkelser viser at det ikke virker, fortsetter forskningen på effekter av homeopati. Gundersen (2014:123) bemerker at det ikke er ofte dette skjer, «for innen vanlig vitenskap

ville man etter hvert gi opp og heller lete etter sannhet på mer fruktbare steder.

Den homeopatiske forskningen holdes kunstig i live fordi så mange stadig tror på den og tjener penger på den».

Med andre ord: Usain Bolt er suveren, men det skyldes nok ikke homeopatiske midler. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten nr. 4 / 2016

FORBUNDSAKTUELT

Ti år med Radforum KARI GERHARDSEN VIKESTAD, LEDER I RADFORUM I 2006, to år etter at Norge uteksaminerte

sin første doktogradskandidat i radiografi, gjorde noen få ivrige personer alvor av det de lenge hadde ønsket seg: et forum som skulle fremme radiografifaglig forskning og sette det på agendaen. Det var Eli Eikefjord, Bergliot Strøm, Borgny Ween og Eric Sunqvist som signerte stiftelsesdokumentet.

De første årene dreide det seg for det meste om selve etableringen. Hva skulle de hete? Hvem skulle være med? Skulle de være selvstendige eller knytte seg til NRF? Og selvsagt måtte det utarbeides retningslinjer, mål og visjoner.

Møtene ble stort sett holdt på skype, men en gang i året tok de seg råd til å møtes fysisk. Penger var det lite av, så medlemskontingent måtte danne grunnlaget for sparsommelige, men viktige driftsmidler. I starten var det ikke mange medlemmer heller, så pengene rakk ikke særlig langt.

Styret jobbet med å etablere seg og gjøre forumet kjent – nasjonalt og internasjonalt.

NRF eller ikke?

Debatten rundt hvor nær tilknytning forumet skulle ha til NRF, har jevnlig vært et tema. Men i mai 2014, etter en omfattende prosess, der også jurister ble rådført, ble Radforum en del av NRF. Grunnen til Radforums nøling har handlet om en uro for å «bli spist» av NRF og at vår integritet skulle trues. På den annen side, et viktig argument for inngåelse i NRF har hele tiden vært at det radiografifaglige miljøet er så lite her til lands, at å trekke i samme retning er avgjørende for å drive utvikling, noe som også vil tjene hele fagmiljøet.

Hva gjør vi i dag?

Radforum arbeider aktivt for økt søkelys på forskning og formidling som er relevant for radiografi i Norge. De styrene undertegnede har deltatt i, har utelukkende bestått av hardtarbeidende ildsjeler som virkelig har tatt i et tak for forskning og fagkunnskap. Det var en leder av en valgkomité som sa til meg en gang: Du

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Radforumstyret har møte i 2014.

FOTO: TONE RISE

«Vi har oppnådd mye fordi profesjonen har dedikerte og kunnskapsrike fagpersoner som ønsker å videreutvikle og fremme forskningsgrunnlaget innen radiografi.» kan ikke forvente at det neste styret skal arbeide så hardt som sittende styre har gjort. Du krever mye av dem, Kari. Jeg ble litt urolig og undret meg på om jeg kanskje hadde krevd for mye av styremedlemmene, at jeg kanskje måtte senke kravene og forventningene noe, men hennes antakelser slo ikke til. Det neste styret og alle styrene etter det har bestått av hardtarbeidende og engasjerte folk.

Samarbeid over landegrensene

I 2011 var daværende leder Eli Eikefjord og undertegnede, som den gang var sekretær, til stede da Nordisk forskningsforum ble etablert på Åland i Finland. Det var en stor begivenhet, men samarbeidet ble etter hvert lagt ned. Nå er imidlertid et nytt nordisk samarbeid i støpeskjeen.

Denne gangen er det Sverige som sitter i førersetet, og Radforum har sagt seg villig til å bistå i etablering, og å bidra med kompetanse innenfor forskning og fagutvikling i tiden som kommer. Et nordisk forskningssamarbeid er noe vi ser udelt positivt på, og som vi ønsker sterkt velkommen.

Fremtiden

Vi har oppnådd mye fordi profesjonen har dedikerte og kunnskapsrike fagpersoner som ønsker å videreutvikle og fremme forskningsgrunnlaget innen radiografi.

Derfor satser vi videre på å fremme kunnskapsbasert praksis, gi støtte til våre medlemmer i skriveprosesser og arbeid som formidler radiografifaglige temaer, samt å holde forskning på dagsordenen i ulike fora. Vi har også nedsatt en ny prosjektgruppe som vil jobbe videre med spørsmål rundt radiografer og stråleterapeuters involvering og deltagelse i forskning. Radforum er en viktig del av de gode kreftene som jobber for å fremme radiografifaglig forskning.

Vår arbeidsformen er krevende, da alt arbeidet er ulønnet. Helt siden starten har hardtarbeidende styremedlemmer tatt av sin fritid. Vi innser nå at taket for hva forumet kan få til på fritiden, er nådd. Derfor har vi et langsiktig mål om å frikjøpe leder av forumet, for å øke tilbudene fra Radforum og for å sikre kvaliteten på dem. Behovet er der ute, og tiden er moden for å møte disse behovene på en systematisk måte. Radforum mener NRF bør satse enda sterkere på forskning i framtiden, vi på vår side skal fortsette å ha sterkt søkelys på forskning og påvirke NRF til ytterligere satsing.

I mellomtiden feirer vi vårt tiårsjubileum med forskningsseminar for alle Radforums medlemmer. n post@holdpusten.no

27

KURS OG KONFERANSER

CT-kolografi 2016 Hands-on workshop

9. til 11. november 2016 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi.

Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Workshopen er på tre dager til kr 6400. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

I fjor ble workshopen fulltegnet med venteliste, så meld deg på nå!

For å finne program, informasjon, priser og påmelding gå inn på: www.radfag.no

MR-kurs for viderekomne 23.–25. november på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Alle som jobber med MR, og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kunne optimalisere protokoller og prosedyrer på MR-laben.

Deltageren skal få innblikk i og kunnskap om avanserte MR-teknikker for anatomiske regioner, hvor optimalisering av sekvenser og protokoller er hovedfokus.

På programmet står blant annet sikkerhet, avanserte teknikker, tips & triks samt optimalisering.

Kursdeltagerne skal etter kurset sitte igjen med kunnkap som de kan bruke i eller utfordre egen praksis på avdelingen med.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

28

Hold Pusten nr. 4 / 2016

Strålevern Dato: 29. og 30. november 2016 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: deltakerne skal etter endt kurs ha fått oppdatert kunnskap om dosebegreper og utregning av doser, og de skal ha fått kjennskap til hvordan og hvorfor stråledoser skal overvåkes. Deltakerne skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan de kan starte opp et kvalitetsprosjekt på avdelingen.

Program og påmelding på radiograf.no/fagkurs

Ta dine første steg!

Har du lyst til å holde et faglig foredrag for dine kollegaer, eller har du en kollega som burde gjøre det? Tips oss!

Fagkursgruppen i Norsk Radiografforbund fyller alle forbundets fagkurs med innhold. Vi vet det er mange flinke radiografer og stråleterapeuter rundt om i landet som kan holde foredrag, men vi vet ikke om alle.

Kanskje du holder på med en liten kvalitetsstudie på din avdeling, kanskje du har en kollega som gjør det eller kanskje du bare vet om andre som burde holde foredrag? Det å holde foredrag er god egenutvikling, og de siste ti årene har det vært en svært positiv utvikling med stadig flere radiografer og stråleterapeuter som holder gode foredrag på våre fagkurs.

Vi honorerer alle bidragsytere, og dekker selvfølgelig nødvendige reiseutgifter.

Har du forslag til temaer og foredragsholdere, send det til leder av fagkursgruppen, Hans Flaata:

hans@radiograf.no

Hold Pusten nr. 4 / 2016

29

FORBUNDSAKTUELT VED ELISABETH NORRIDGE, INFORMASJONSLEDER I NRF

Risiko ved ikkeyrkesaktivt medlemskap Er du registrert i Norsk Radiografforbund som ikke-yrkesaktivt medlem, selv om du jobber? Da bør du lese dette.

Som yrkesaktivt medlem har du, så lenge kontingenten er betalt, rett på bistand fra NRF i forbindelse med lønnsforhandlinger og hvis du skulle få problemer i ditt ansettelsesforhold.

Medlemmer med ikke-yrkesaktivt medlemskap, har ikke rett på slik bistand, naturlig nok, da de per definisjon ikke har noe ansettelses-forhold. Det er bare personer som ikke lenger har yrkesinntekt, som kan være registrert som ikke-yrkesaktivt medlem. Det finnes ett unntak, og dette gjelder personer som bor

i utlandet, og som ikke har inntekt i Norge.

Er du i jobb, men likevel registrert som ikke-yrkesaktivt medlem, har du altså ikke rett på bistand dersom det for eksempel skulle oppstå en konflikt med arbeidsgiver.

Har du vært registrert som ikkeyrkesaktivt medlem i en periode, er det derfor veldig viktig at du varsler oss så snart du starter i arbeid, uansett om du skal jobbe som radiograf eller innen en annen profesjon, slik at du kan få bistand hvis du skulle ha behov for det.

Du kan endre opplysningene dine ved å logge deg inn på medlemssidene på radiograf.no.

Brukernavnet er det samme som medlemsnummeret ditt, det finner du i velkomstbrevet fra NRF. Første gang må du trykke på «Glemt passord», da får du tilsendt passord. Du kan også maile oss på: nrf@radiograf.no

Viktig melding til ferske radiografer!

Ble du ferdig med radiografstudiet i vår?

Hvis du har vært studentmedlem og kontingenten ble betalt i studietiden, får du gratis medlemskap med fullverdige rettigheter ut året. Det er viktig at du likevel gir beskjed til NRF om når og hvor du begynner i jobb, slik at vi kan varsle arbeidsgiver om at du er medlem. Dette gjør at arbeidsgiver og NRFs tillitsvalgte på arbeidsplassen får beskjed om at du er medlem og skal tas med i lønnsforhandlingene. I tillegg kan vi sørge for at du blir trukket i kontingent fra årsskriftet, slik at du blir ajour med kontingenten og beholder medlemsrettighetene.

NB! Mange nyutdannede flytter i forbindelse med endt studium, husk å melde adresseforandring hvis det gjelder deg!

Her betyr du mer! Finnmarkssykehuset har sykehus i Kirkenes og Hammerfest, og behandling innen psykisk helsevern og rus, inkludert samisk nasjonalt kompetansesenter. Vi har et solid akuttmedisinsk fagmiljø. Mange av oss reiser for å behandle pasientene nær der de bor. Vi søker de tøffe og fleksible fagfolkene. Vi har små avdelinger, som betyr at du får mer ansvar og mer varierte arbeidsoppgaver. Her betyr du mer!

Ved enhet radiografer, Klinikk Hammerfest, har vi ledig 100% fast stilling som Radiograf Ved Røntgenavdelingen i Hammerfest er vi i dag ni radiografer, hvorav sju i turnus. Vi har fire overlegestillinger, to LIS-leger, og tre sekretærer. Vi er en avdeling sammensatt av ulike modaliteter som CT, MR, generell røntgen, gjennomlysning og ultralyd.

Hammerfest er kjent som verdens nordligste by, og vi våger å påstå at den for tiden er en av Norges mest spennende og dynamiske byer! Mye takket være petroleumsvirksomheten har byen gjennomgått en rivende utvikling de siste ti årene, og kommunen har i 2012 drøyt 10 000 innbyggere.

Opplev vår fantastiske natur i midnattssol og nordlys ...

Arbeidsoppgaver • Generelle radiografoppgaver tilknyttet aktuelle modaliteter.

• Stillingen er i turnus, med hjemmevakt på natt.

• Samarbeid med andre faggrupper.

Kvalifikasjoner • Norsk autorisasjon som radiograf.

• Erfaring med MR er en fordel.

• Nyutdannede oppfordres til å søke.

• Du må beherske norsk skriftlig og muntlig og, som for alle

30

stillinger i Finnmarkssykehuset, er det ønskelig at du har kjennskap til samisk språk og kultur.

Utdanningsretning • Radiografi • Utdanningstittel: Radiograf Personlige egenskaper • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

• Kvalitetsbevisst, selvstendig og strukturert.

• Endringsvilje og fleksibel innstilling.

• Personlig egnethet for stillingen vil bli vektlagt.

Språk • Svensk • Norsk • Dansk Søknadsfrist: 16.10.2016 Kontaktinfo: Anette Mortensen, enhetsleder, tlf: +47 90617658 e-post: anettehelen.mortensen@finnmarkssykehuset.no

Hold Pusten nr. 4 / 2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Hva betyr det egentlig når denne pelsdekkede sjarmøren og dens artsfrender «logrer» med halen?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hva signaliserer katten når den svinger halen frem og tilbake?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Den er: a) redd b) glad c) sur 2 «Øyelege» heter det blant vanlige folk, men hva er fagtermen?

3 Hva hersket Poseidon over ifølge gresk mytologi?

4 Hva betyr musikkuttrykket forte?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 I skihopp snakker man om K-punktet i bakken. Hva står K-en for?

6 Hvilken nordmann mottok Nobels fredspris i 1922?

7 I hvilket land ligger Mekka?

8 Kronprins Haakon og Mette Marit feiret ifølge mediene nylig krystallbryllup.

Hvor mange år har de vært gift?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hva slags matvare er mascarpone?

10 I hvilket fylke ligger Florø?

Svar: 1) Den er sur og vil være i fred 2) Oftalmolog 3) Han var havguden 4) Sterkt 5) Kalkulasjon (godtar også kritisk punkt) 6) Svar: Fridtjof Nansen 7) Saudi Arabia 8) 15 år 9) Ost, nærmere bestemt en italiensk, kremet ferskost 10) Sogn og Fjordane

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten nr. 4 / 2016

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2016 Nr.

Utgivelsesdato

5

7. november

6

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

IQon - Philips Spektral CT

Philips IQon Spektral CT gir unike muligheter som blant annet: - Alltid spektrale resultater - Ingen tidsforskyvning på spektralt resultat - Ingen ekstra dosebelastning - Integrert i vanlig arbeidsflyt for bruker - Se spektrale resultater på PACS Ønsker du mer informasjon er du velkommen på Philips’ stand #B4 på Radiologisk Høstmøte d. 26. - 28. oktober.

Vi blir også å møte på RSNA på Philips stand #6735 i hal B d. 27. november 2. desember.

Send en mail til ronja.wie@philips.com for å avtale tid med det norske teamet på standen!

Vi gleder oss til å se deg!

Spar kostnader og gi bedre behandling.

Les mer om hvordan på: www.philips.com/iqon.

Pust igjen!