Hold pusten 04 2015

Nr. 4 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

ETIKK:

Et bilde inn i evigheten

– Slipp radiografene til

NYTT STYRE ETTER NRFs LANDSMØTE:

HVEM SENTRES BALLEN TIL?

33

16

Nye koster på vei inn

Innhold

Norsk Radiografforbunds landsmøte er på trappene, og en ganske stor del av sentralstyret har sagt at de ikke tar gjenvalg.

En av dem er forbundsleder Anna Pettersen, som går over i pensjonistenes rekker etter hele 18 år i førersetet.

Det betyr at det helt sikkert kommer en ny forbundsleder, og valgkomiteen har innstilt nåværende 1. nestleder Bent Ronny Mikalsen. Du møter ham og de to som er innstilt som henholdsvis første og andre nestleder til sentralstyret på side 33.

Landsmøtet finner sted 17.–19. november.

Hele valgkomiteens innstilling finner du på side 35.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Aktuelt 4 De nye radiografene 13 Småstoff 20 Kronikk: Slipp radiografene til!

Faste spalter 6 Stillingsannonser 16 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Fag 8 Studenter og eldre pasienter

26 Håkon Hjemly oppsummerer: NRF har sett nærmere på jobbgliderne Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen 13 Disse får stipend 24 Kommentar av Øyvind Pettersen 30 Etikk: Et bilde inn i evigheten 32 Kommentar: Eg ser ...

33 Snart landsmøte, møt kandidatene til de tre første plassene i sentralstyret 35 Valgkomiteens innstilling

«Kvalifiseringskriterier til en videreutdanning i bildetyding og bildebeskriving må være basert på en vurdering av hvilke forkunnskaper som gir størst sannsynlighet for at kandidaten gjennomfører et studieforløp med best mulig resultat.»

Les mer på side 20.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2015

4

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Fotolia

3

STUDENTLIV

Elisabeth Nygård Floa og Morten Bomann Jonsen er klare til å gå inn i radiografrollen for alvor.

Noen går, noen kommer Hvert år går noen titalls radiografer ut av norske høyskoler, mens et tilsvarende antall kommer inn som studenter. Hold Pusten har møtt noen fra hver gruppe.

TEKST OG FOTO: TONE RISE 21 radiografer ble uteksaminert fra Høgskolen i Buskerud i juni i år.

Begivenheten ble markert med en høytidelig seremoni, sammen med de ferske sykepleierne fra samme sted, på Union scene i Drammen. Det var høy bunadsfaktor og en god del taler, blant annet fra fakultetets dekan og de respektive instituttlederne. Også Norsk Radiografforbund gjennom fagutviklingsleder Hans Flaata ønsket de nyutdannede lykke til ute i jobbverdenen.

Morten Bomann Jonsen og Elisabeth

4

Nygård Floa var to av de ferske radiografene.

Jonsen forteller at kullet var omtrent dobbelt så stort da de begynte for tre år siden. Han er én av tre menn som var igjen til slutt.

– Jeg har fått sommerjobb i Arendal, på konvensjonell røntgen, forteller Jonsen.

– Hva tenker du om fremtiden her du står som nyutklekket radiograf?

– Jeg skulle gjerne visst at jeg hadde fast jobb.

– Selv om alle de 21 nye radiografene har en jobb å gå til når ferien er over, er det ingen av dem som går rett til fast jobb, skyter Floa inn.

– Hva er drømmeradiografjobben?

– Å en gang bli lærer innen faget, det er et langsiktig mål, men det virker veldig interessent, sier Floa.

– Et vanskelig spørsmål jeg gjerne skulle hatt svaret på nå, sier Jonsen og legger til: – Jeg søkte Politiskolen først, men kom inn på radiografi. Nå er jeg her, og ser frem til allsidigheten i jobben, den fine blandingen av teknologi og omsorg.

NRF på plass

Hold Pusten er også til stede da Høgskolen i Oslo inviterer nye studenter til fagdag i midten av august. Dette er studentenes første ordentlige møte med studiestedet, en ren informasjonsdag med ulike foredrag, og stands rundt omkring.

Fagsjef i NRF Håkon Hjemly står på stand i vestibylen i bygget der helsefag holder til.

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Førstelektor Borgny Ween ved Fakultet for helsefag er én av dem de nye radiografene har møtt i dag. – Vi lager et litt ulikt opplegg på fagdagen fra år til år, ut fra hva vi ser fungerer, sier Ween.

NRFs fagsjef Håkon Hjemly står på stand og svarer på det studentene spør om.

– Det er viktig å være her og snakke med studentene på denne dagen, sier Hjemly, som kan fortelle at anslagsvis 60 studenter har vært innom ham i løpet av dagen.

– Hva spør de om?

– De lurer på jobbutsikter, forventet lønn, videreutdanningstilbud, mulig-hetene for å jobbe i utlandet, om det er mulig å kombinere videreutdanning med jobb, og så videre, sier han og fortsetter: – Og det er det jo absolutt. Alle videreutdanningene er jo lagt opp slik. Akkurat som mastergradene som er aktuelle for radiografer.

Hjemly forteller også studentene om NRFs studentforum, og om selve forbundet, hva de er opptatt av og hvordan de er organisert. Og fordeler ved å være medlem.

Vil jobbe med mennesker

En av dem som kommer forbi for å se hva Hjemly har å by på av informasjon og små gaver, er Abde-Rrahman Yassai.

– Hvorfor vil du bli radiograf?

– Det virker interessant, jeg liker å jobbe med mennesker, og jeg vil få en variert hverdag.

– Visste du hva en radiograf var før du skulle begynne å studere?

– Nei, jeg kom over studiet da jeg la inn søkeord på nettet på leting etter hva jeg kunne studere, og det viste seg å passe meg veldig bra, sier Yassai, som ikke vet ennå hvilken modulasjon han vil jobbe med i fremtiden.

– Men etter innføringen vi har fått i dag, har jeg et klart bilde av hva studiet innebærer, og det var veldig motiverende! sier han før han forsvinner ut i den fine sensommerdagen.

Bytter beite fra opera

To damer nærmer seg, og vi spør dem om radiografivalget også.

– Jeg har jobbet på Ahus som portør, så jeg har sett litt av hva det dreier seg om, og jeg synes det virker interessant. Jeg har i det hele tatt lyst til å jobbe med helse, og å hjelpe folk, sier Paulina Dorota Pettka.

– Så da vet du kanskje mer enn de fleste om hva du går til, da?

– Ja, men det blir spennende å gå å dypere inn i det.

Venninnen Dora Armannsdottir har et helt annet utgangspunkt.

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Abde-Rrahman Yassai valgte radiografi siden han liker å jobbe med mennesker og ønsker seg en variert arbeidshverdag.

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

MASTER I MEDISINSK MR-AVBILDNING 2. STUDIEÅR – DELTID – 5 SEMESTER Søknadsfrist 1. november 2015

Opptak til studier ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Radiografutdanning våren 2016 med oppstart medio januar.

Opptaksgrunnlaget er: Fullført og bestått Bachelor i Radiografi. Søkere må ha en gjennomsnittskarakter på karakteren C eller bedre.

Søkere må ha Videreutdanning i magnetisk resonans (ViMR), 60 studiepoeng fra HiST. 50 sp. blir innpasset i Masteren.

Oppdatert informasjon om utdanningstilbudet og søknadsprosess finner du her: www.hist.no/master/mr-avbildning/

5

STUDENTLIV

– Jeg er utdannet operasanger og skifter beite, trenger noe mer håndfast.

– Oi, det var litt av en overgang, får man si. Hvorfor velger du akkurat radiografi?

– En gang fikk jeg tatt en CT-scan av lungene mine i Australia, og jeg ble veldig interessert.

– Hva vil du jobbe med etter hvert, vet du det?

– CT og MR er særlig interessant, og lunger, det er jo et viktig organ for sangere!

– Hvordan har det vært her i dag?

– Nå er vi klare for det som kommer, sier Pettka.

– Ja, det er litt skremmende, for over jul er det ut i praksis, men vi gleder oss, supplerer Armannsdottir.

– Vet dere allerede hvor dere skal?

– Nei, men vi får en liste der vi kan sette opp ønsker, så får vi beskjed når det er avklart, sier hun.

– Jeg liker variasjonen, at det ikke bare er skole, men at vi får praktisere underveis, sier Pettka. n tone@holdpusten.no

Paulina Dorota Pettka (t.v.) og Dora Armannsdottir gleder seg til kombinasjonen av teori og praksis i studiet.

I Helse Fonna er vi meir enn 3000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til pasientane. Helse Fonna dekker 19 kommunar med 180 000 innbyggjarar og har sjukehus i Haugesund, Stord, Odda og Valen, fire DPS og elleve ambulansestasjonar.

Bli betre kjent med oss på www.facebook.com/helsefonna.

SPENNANDE LEIARSTILLING:

Seksjonsleiar, radiologi Stilinga inneber ansvar for radiologi ved sjukehusa i Haugesund, Odda og Stord og ei eining i Sauda. Seksjonsleiar rapporterer til klinikkdirektør og inngår i hennar leiargruppe.

Personalgruppene er helsesekretærar, radiografar, assistentlegar og radiologar. Til saman omlag 90 tilsette.

UTDANNING OG ERFARING Helsefagleg utdanning, med solid kjennskap til fagområdet radiologi. Erfaring og/eller utdanning som leiar er ønskeleg.

PERSONLEGE EIGENSKAPAR Må kunne arbeide målretta og strategisk innafor ramma for verksemda.

Evne til å utvikle radiologien i tråd med medisinskfagleg og teknologisk utvikling og gjeldande behov.

Gode evner til samarbeid, evne til å utvikle og motivere medarbeidarar.

Motivasjon og personlege eigenskaper vil bli vektlagt.

Assisterende sjefradiograf Avdeling for bildediagnostikk, seksjon for radiologi, Elverum har ledig 100 % fast stilling som assisterende sjefradiograf.

(Ref. nr. 2769119153) Oppstartsdato etter avtale.

Assisterende sjefsradiograf inngår i avdelingens lederteam.

Sjefradiograf er nærmeste leder. Assisterende sjefsradiograf arbeider på delegasjon fra avdelingssjef og sjefsradiograf.

Oppgavene er varierte og krever stor grad av selvstendighet og ansvar.

Kontaktinfo: Gro Christensen, tlf. 62 43 96 25 eller Ragni Rønningstad Bråthen, tlf. 938 24 274

MEIR INFORMASJON: Klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegård. Tlf: 52 73 20 35.

Les heile annonsen og send søknad på www.helsefonna.no/jobb Søkndasfrist: 11.10.2015.

Søknadsfrist: 9. oktober 2015 Sykehuset Innlandet HF bruker elektronisk verktøy til rekruttering (Webcruiter).

Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst. Søkere kan benytte legeforeningens søknadsskjema for legestillinger, link til skjemaet ligger i Webcruiter.

Som hovedregel oppføres alle søkere på offentlig søkerliste.

Søkere som anmoder om å bli unntatt fra denne bes begrunne dette i søknaden.

Dersom anmodningen ikke kan tas til følge vil søker bli konferert før søkerlisten offentliggjøres.

www.helse-fonna.no

6

Avdeling for bildediagnostikk, seksjon for radiologi, Elverum

frantz.no

VI SØKJER EIN MOTIVERANDE LEIAR MED SOLID KJENNSKAP TIL FAGOMRÅDET.

Divisjon Elverum - Hamar

For stillinger hvor det er pålagt ved lov med norsk autorisasjon, kreves fremleggelse av autorisasjonsdokumenter før tiltredelse.

Hold Pusten nr. 4 / 2015

FORBUNDSLEDEREN

Fritt behandlingsvalg – nok engang Prosessen med innføring av fritt behandlingsvalg går sin gang.

På tross av klare innsigelser og kritiske bemerkninger fra opposisjonen og venstresiden i politikken har regjeringen flertall for sitt forslag om å innføre fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Som en oppfølging av fjorårets høringsrunde om å innføre fritt behandlingsvalg, har departementet i sommer hatt på høring «forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten». Norsk Radiografforbund har avgitt høringssvar. I vårt svar retter vi søkelyset mot tre sentrale områder som vi mener er manglende eller fraværende i departementets forslag til forskrift.

Det første dreier seg om forslag til godkjenningskriterier som etter vårt syn fraviker viktige koblinger opp mot annen lovgivning. Våre interesser i denne saken er rettet mot bildediagnostikken. Fagområdet anses som godt egnet til å kunne være omfattet av fritt behandlingsvalg, regulert gjennom klare kvalitetskrav tilsvarende det som fremmes ved inngåelse av avtaler mellom private institutter og regionale helseforetak.

fremmer konkrete kompetansekrav for å kunne levere spesielle helsetjenester. Innenfor det bildediagnostiske tjenesteområdet er dette godt forankret i strålevernforskriftens § 45. Dette har vi også påpekt i vårt høringssvar til departementet.

Norsk Radiografforbund støtter opp om en helsetjeneste til det beste for pasientene, og har ingen problemer med at også bildediagnostikken blir omfattet av fritt behandlingsvalg. Men man må stille de samme kvalitetskrav til leverandører av fritt behandlingsvalg som man stiller til private som konkurrerer om å få levere helsetjenester gjennom anbud. Fra forbundets side anser vi definerte kvalitetskrav som gode indikatorer for leveranse av helsetjenester, og det er like viktig at man også fremmer definerte kvalitetskrav overfor den offentlige tjenesteytingen. Utviklingen av gode kvalitetsindikatorer som grunnlag for leveranse av helsetjenester må omfatte alle, og kvalitetskravene må ikke fravikes, selv om betalingen kommer via andre kanaler enn de regionale helseforetakene.

«Man må stille de samme kvalitetskrav til leverandører av fritt behandlingsvalg som man stiller til private som konkurrerer om å få levere helsetjenester gjennom anbud.»

Vårt syn i saken er at kriterier for leveranse av bildediagnostiske undersøkelser som en del av fritt behandlingsvalg ikke kan fravike godkjenningskriteriene gitt i strålevernforskriftens § 8. Dette er noe vi også påpeker i vårt høringssvar.

Men det forutsetter at utkast til forskrift som skal regulere vilkårene for å kunne yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten, også omfatter bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger. Heller ikke dette kommer tydelig nok frem i utkast til forskrift. Det er det andre punktet vi fokuserer på i vårt høringssvar. En manglende tydeliggjøring av hvilke tjenester og ytelser som inngår i beskrivelsen «behandling, og nødvendig oppfølging etter en behandling». Med andre ord: Teksten i utkast til forskrift må tydeliggjøre hvilke tjenester ordningen omfatter, og hvilke undersøkelser og behandlinger som kvalifiserer for direkte betaling fra staten.

Det tredje området vi har fokusert på i vårt høringssvar er rettet mot krav til spesiell kompetanse ved leveranse av helsetjenester. I departementets høringsnotatet omtales det å fastsette kompetansekrav som vanskelig, utover at man som grunnlag for godkjenning fremmer et generelt krav om å drifte innenfor forsvarlige rammer. Norsk Radiografforbund er skeptisk til at virksomheter som skal godkjennes etter bestemmelsene om fritt behandlingsvalg, skal kunne unntas fra kravet om kompetanse. Dette blir spesielt problematisk dersom man ved inngåelse av avtaler mellom private og de regionale helseforetakene

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Anna Pettersen, forbundsleder

7

FAGARTIKKEL Denne artikkelen sto på tryk ki Radiography nummer 2-2015 og gjengis med tillate lse i Hold Puste n.

Hvordan møter vi eldre pasienter?

Det har i lang tid vært kjent at vi står overfor en eldrebølge i Norge. Følgelig vil langt flere av radiografenes pasienter være eldre enn det som er tilfellet nå. I denne fagartikkelen henviser Sundaran Kada til studier som viser at helsearbeideres holdninger overfor eldre pasienter er svært varierende, og at negative holdninger forverrer følelse av underlegenhet, isolasjon og depresjon. Han har undersøkt effekten av et undervisningsopplegg for bedring av radiografstudenters holdninger overfor eldre pasienter. Det ble benyttet et spørreskjema (Kogan’s attitudes toward old people scale) for kartlegging av holdninger, deretter gjennomførte studentene et todagers opplæringsprogram, før samme spørreskjema ble benyttet en gang til. Hans funn tyder på at dette hadde positiv effekt, men om dette påvirker klinisk pasientomsorg, er ikke undersøkt. hakon@radiograf.no

Student radiographers’ attitudes toward the older patient – An intervention study L. BOOTH*, S. KADA DEPARTMENT OF OCCUPATIONAL THERAPY, PHYSIOTHERAPY AND RADIOGRAPHY, BERGEN UNIVERSITY COLLEGE, POSTBOX 7030, 5020 BERGEN, NORWAY

the care of this vulnerable group. Therefore a positive attitude is an important step towards providing high quality care for the ageing population.

Background/literature review

Introduction

A consequence of Norway’s ageing population is that Norwegian student radiographers are increasingly exposed to older people both during their clinical placements and after graduation. It is postulated that working with these frail and ill older patients can bring about negative ageist attitudes,1 which in turn impacts on

ABSTRACT 8

The population in developed countries is ageing.2 In 2000, the population aged 60 years or over numbered 600 million globally, and this number is expected to surpass 2 billion by 2050.3 In 2010 there were 625,000 people aged over 67 in Norway, which represented13% of the population and this number is expected to increase to 1.5 million, representing over 20% of the

Purpose: To design, implement and evaluate the effect of an educational intervention on Norwegian student (diagnostic) radiographers’ attitudes towards older people.

Design: This study is part of a wider longitudinal study that will evaluate student radiographer attitudes towards the older patient as they progress through their training. In this phase an educational intervention, aimed at improving student radiographer attitudes towards the older person, was designed and implemented. What is reported here are the findings of a pre-test, posttest design that used the Kogan’s attitudes towards older people scale to determine whether this intervention had any effect of student radiographer attitudes towards older people.

Results: Overall students reported significantly more positive attitudes towards older people after intervention (p ¼ 0.01). However, analysis of responses to individual questions reveals that this difference was not significant in all cases.

Conclusion: The results of the present study suggest that an educational intervention can have a significant impact on student radiographer’s attitudes towards older people. Whether this positive attitude remains throughout training, forms part of the wider basis for this study.

Crown Copyright © 2014 Published by Elsevier Ltd on behalf of The College of Radiographers. All rights reserved.

population, by the year 2060.4 Increased life expectancy results in individuals spending more years living with chronic illnesses5 and an inevitable consequence of growth in the older population will be an increase in demandfor hospital services.2 In 2012 alone, a total of 304,222 patients aged over 67 years of age were admitted to Norwegian hospitals, making up 34% of the total admissions during this time.6 Health practitioners have been shown to foster negative ageist attitudes.7 This perhaps explains why these hospital admissions are correlated with decreases in life satisfaction scores8 and dissatisfaction with care, when the experiences of older people are compared to those of their younger counterparts.9 Older patients who are hospitalised complain of being made to feel; inferior, passive, lacking in understanding which in turn contributes to feelings of isolation, loneliness and depression.10 Increased morbidity and mortality has also been noted in this age group.11 A practitioner’s behaviour may go some way to improving the older patient’s

KEYWORDS Education Radiography Attitudes Kogan’s attitude scale Simulations Intervention

Hold Pusten nr. 4 / 2015

experience whilst in hospital,10,12 but the literature suggests that age related attitudes and stereotypes, which open the door to stigmatization, exclusion and ageism are common amongst healthcare staff.13 Kearney et al. (2000)1 argues that practitioners are particularly susceptible to developing ageist attitudes and stereotypes because their exposure to older adults tends to be to those who are frail, infirm, vulnerable and ill. This suggestion is supported by Collins & Brown (1989)14 who found that student nurses who were initially exposed to well older patients held significantly more positive attitudes towards older patients than those students who were initially exposed to older patient who were infirm and unwell. Similarly, Lookinland & Anson (1995)15 found that qualified nurses who worked with the frail and unwell elderly had more negative attitudes than those who worked with the well elderly. Attitudes of health practioners are an important predictor of the quality of care an older patient might receive, for example in their literature review Courtney et al. (2000) cite several studies where attitudes have directly impacted on care.16 They go on to discuss correlations between negative attitudes towards older patients and the use of restraint as well as the tendency to stereotype the older patient rather than seeing themas an individual.Nurseswho hold positive attitudes are more interested in talking to their patients, and placed a great deal of importance on general nursing care e.g. bathing and toileting.16 Although very little research has been undertaken on attitudes towards olderpatients in diagnostic radiography, it appears that these attitudes are mixed. For example, Fowler (1997)13 demonstrated a positive attitude towards older patients amongst undergraduate and qualified radiographers, using Kogan’s attitudes towards old people scale (KOP). Despite this positive response, interviews with radiographers revealed that they find working with older patients more difficult, as it requires more time in an already busy environment. However, the sample size used herewas small and limited to a single district general hospital. In contrast Kearney et al. (2000)1 found that radiographers have a negative attitude towards older people, although it is unclear whether this research was conducted using therapy or diagnostic radiographic staff and this might explain

Hold Pusten nr. 4 / 2015

the difference between the two studies.

Both Fowler (1997)13 and Kearney (2000)1 agree that if radiographers are to provide optimal treatment to older patients, negative attitudes must be addressed.

To our knowledge no literature exists on how care of older patients might be improved in radiography, although strategies are well documented in both the medical and nursing literature. For example Nicol et al. (2005)17 demonstrated a significant improvement in the oral health of older patients after a targeted educational intervention with healthcare staff. «As with any societal group, the older adult has particular needs»,13 perhaps it is time that care of the older adult is seen as a speciality in radiography, as it is in other disciplines.

When reviewing the literature it seems academia, particularly undergraduate education, has an important role to play in preparing students for working with the ageing population, dispelling myths and stereotypes around ageing and promoting positive attitudes.18 For example, Aday and Campbell (1995)19 reported positive attitudes towards older patients after teaching gerontological care in nursing. These findings have been reflected in numerous studies that used education as a vehicle for promoting positive attitudes towards ageing, some of whom argue the effects of which remain up to 12 months post intervention.20 However, there were many variations in how these interventions are delivered, with some lasting only 6 hours21 to others using many sessions over a whole semester.22 There are also variations in the techniques used to deliver positive ageing messages e.g. didactic lectures,20 simulations22 and role play.23 This paper, which forms part of a wider longitudinal study, reports on the attitudes of radiography students towards older adults and the influence of an educational intervention on these attitudes.

Design

A pre-test post-test design using 1st year undergraduate radiography students.

Sample All first year undergraduate radiography students (n ¼ 42) volunteered to take part in the study. All forty two undergraduate students attended the class and completed the pre-test. Three students attended only part of the intervention, day 1, and one student did not attend on the second day.

Therefore the final sample consisted of 38 students who attended the full programme and completed both the pre and post-test questionnaire. The mean age was 23.47, (SD 4.38). 76% were female.

It should be noted that, at this stage in their training, the students had no experience of clinical placement as the present study also provides the base line scores for the wider longitudinal study.

Further information such as ethnicity, previous experience of older people or educationwas not collected as the sample size was not large enough to draw any meaningful conclusions; previous research has been contradictory in the significance of these variables15; finding a correlation between these variables was not an aim of the present study.

Measures Attitudes were assessed using the Norwegian version of the English questionnaire ‘Kogan’s attitudes toward old people scale’ (KOP)24 which has been used in gerontological research for more than 35 years. The KOP was translated into Norwegian using a standard translation-back-translate procedure, however this is not the first time the KOP has been translated into the Nordic languages.25 It demonstrates good internal and external reliability1 and due to its historical use in research, the results from the present study can easily be compared.

However in criticism of the KOP it has been argued to be outdated, and lacks a patient/ caring focus.16 It could be argued here that as a consequence of this, the present study will reflect general societal attitudes rather than those that are specific to the clinical environment.

The questionnaire itself consists of 34 attitudinal statements, seventeen of which are positive statements and seventeen are negative. Responses are graded using a seven point Likert scale. Response alternatives include, strongly agree, slightly agree, agree, uncertain, disagree, slightly disagree and strongly disagree; negative statements are reverse scored for analysis. The total score ranges are from 34 to 238, with a score of 136 indicating a neutral attitude; scores above 136 signify a more positive attitude.

Procedure The study followed the standard ethical guidelines for research conducted on students in Norway. The Dean of the

9

FAGARTIKKEL

and pre and post KOP scores. Wilcoxon sign testwas used to compare the KOP score between pre and post-tests. A pvalue of .05 was considered to indicate significance. All analyses were conducted using the statistical package of social sciences (SPSS) window, version 21.0 (SPSS Inc. Chicago USA).

Results

The mean pre-intervention KOP score was 155.84, SD 16.32 (range 121e187) increasing to 165.92, SD 18.13 (range 133e206) post intervention. Wilcoxon sign test identified significant differences between these pre and post intervention scores (p ¼ 0.01).

No students scored the same pre and post intervention; 33 students had an overall more positive score; and 5 had a more negative score (though these scores were still more positive than the neutral). Further analysis of individual questions reveals that these differences are not significant for all questions. The pre and post-test scores are presented in Table 1.

Discussion

Faculty of Health and Social Sciences, Bergen University College was contacted to request consent regarding participation in this study. After the approval, the questionnaire was distributed on-site to all students attending the classes. Before distributing the questionnaire students were informed of the aim of the study, the voluntary nature of their participation, were guaranteed anonymity, and assured that no personal identifiers would be collected.

Intervention The intervention itself took place over two days and was based partly on the work of Aday and Campbell (1995),19 Blundell et al.

(2011)22 and Palmore (1999).26 The first day used mainly didactic sessions, which covered statistics around the ageing population, ageing processes, pathologies associated with ageing and ageism itself. The purpose of these sessions was to dispel many beliefs around ageing, as it is widely considered that it is these beliefs that give rise to ageist attitudes and stereotypes.17,24,26 We used Palmore (1999)26 and his extensive work around ageism, attitudes and stereotypes as the basis for these common myths and perceptions e.g. figures on dementia and chronic conditions in older patients. The

10

ageism session focussed on how ageism is perpetuated both overtly in media and health care and covertly through communication styles.16,18,26 These sessions were not specifically focused on dealing with older people in the clinical environment as age related stereotypes are societal i.e. they are not only formed in the clinical environment.

The second day made use of workshops where students dressed in suits that simulated the physical conditions associated with ageing e.g. muscle fatigue and movement restriction (Sakamoto Model, M176). Other activities were designed to simulate the sensory conditions associated with ageing e.g. macro-degeneration, diabetic retinopathy and hearing loss.

These sessions, used successfully in previous research that looked at attitudes towards older patients,22 were clinically focussed (took place in x-ray rooms) and designed to enable students to reflect on the conditions associated with ageing and how with adaptation, activities in the x-ray room (positioning techniques) can be achieved.

Data analysis

Summary statistics (frequencies and percentages) are presented for age, gender

The Mid-Staffordshire enquiry27 called for better training and education in the care of older patients, presenting new challenges for academics in how to deliver these interventions and evaluate their impact on care. A healthcare practitioner’s attitudes are known to affect behaviour towards a particular group,16 with more positive attitudes being associated with better care16 and it is for this reason that attitudes were measured to determine the success of the education intervention we designed.

This study, like Fowler (1997),13 identified positive attitudes amongst student radiographers before the intervention (mean score 155.84) but a significant overall increase in positive attitudes after the intervention (mean score 165.92).

Although an overall increase in positive attitudes was noted in this study, it is apparent that this change is not significant for all questions (see Table 1). For example a significant difference in positive attitudes was noted for questions relating to personality; «Most old people are cheerful, agreeable and good humoured» (Q2) (p < .001). Scored more positively.

«Most old people are irritable, grouchy and unpleasant» (Q11). (p > .042). Scored more negatively.

But no significant difference in positive

Hold Pusten nr. 4 / 2015

attitudes were seen for Q.4 and Q.17, ‘wisdom is associated with old age’ (p > .05), although the attitude scores were positive both pre and post intervention.

Itwas also interesting to note conflicting responses. For example a significant difference was found pre and post intervention to the statement «Most old people seem quite clean and neat in their personal appearance» (Q10), but not to the statement «Most old people should be more concerned with their personal appearance; they’re too untidy» (Q22). However Q22 scored more positively preintervention than Q10 and this is perhaps why we did not see a significant move post intervention.

Question 12 «Most old people need no more love and reassurance than anyone else», received the lowest score preintervention and an even lower score post intervention, indicating a negative attitude here. It would seem therefore that the intervention had no effect on dispelling this common stereotype known to exist amongst care professionals.18,26 Stubborn attitudes are hard to change26 and this comon stereotype may be particularly prevalent amongst care staff as they perceive their role to be that of providing a service of caring and reassurance. It is a recommendation of this study to investigate why such a stereotype exists.

Despite closer analysis revealing that a significant difference did not exist for all questions, the overall significant increase in positive attitudes correlates with the findings of Aday & Campell (1995)19 and Eymard et al. (2010)28 who found education to have a significant positive effect on attitudes to older people. These studies and the findings of the present study therefore suggest that education has an important role in developing positive attitudes towards the older patient.

What the findings of this present study do not demonstrate however, is whether these positive attitudes do actually influence the quality of care given to the older patient. Again the literature on whether they do is contradictory and little has been undertaken in radiography.

Certainly the literature review conducted

by Courtney et (2000)16 suggest that positive attitudes engender positive care.

However, Harrison and Novak (1988)29 found that although nurse’s attitudes towards older patients were more positive after an educational intervention, patients

Hold Pusten nr. 4 / 2015

were no more satisfied with their care. It is therefore a recommendation for future research that radiographer’s attitudes towards older patients and impact on patient satisfaction with clinical care be evaluated.

It has also been suggested that exposure to the clinical environment can have a negative impact on radiographer’s attitudes.1 A follow up to this study will be to retest this cohort of students throughout their training to determine whether this academic intervention is enough to foster positive attitudes towards the older patient throughout their educational tenure.

The education intervention itself was well received by the students with many commenting on how the simulation sessions helped them consider the mobility difficulties that older patients may face in the x-ray department. This is considered to be an important finding as ‘ … students remember 20% of what is heard, 30% of what is seen and 80% of what is experienced’.30 It would be interesting to evaluate in future research how this experience translates into clinical practice e.g. the consideration of mobility and adaptations of positioning techniques.

Conclusion

This study aimed to assess the attitudes of Norwegian radiography students towards older patients and the influence of an educational intervention on these attitudes.

It was found that these students had a positive attitude towards older people using KOP scale prior to the intervention, which was similar to findings from research conducted in other countries. These positive attitudes significantly increased post intervention. Given the increasing ageing population healthcare practitioners need to be prepared for caring for this vulnerable group. This study provides evidence that education can play a vital role in at least dispelling some of the negative attitudes towards the older person.

Conflict of interest statement

There are no conflicts of interest.

Acknowledgements

The authors would like to thank the students for giving up their time to participate in the study, as well as Dr. Peter Phillips for his advice on the statistical analysis. n

REFERENCES 1. Kearney N, Miller M, Paul J, Smith K. Oncology healthcare professionals’ attitudes toward elderly people. Ann Oncol 2000;11:599e601.

2. Stewart S, MacIntyre K, Capewell S, McMurry JJV. Heart failure and the aging population: an increasing burden in the 21st century? Heart 2003;89(1): 49e53.

3. World Population Ageing, 1950e2050 (United Nations publication, Sales No. E.02.XIII.3) and World Population Ageing, 2007 (United Nations publication, Sales No. E.07.XIII.5). http:// www.un.org/esa/population/publications/WPA2009/ WPA2009_WorkingPaper.pdf; [accessed June, 2014].

4. Senior citizens in Norway: policy challenges 2010e2013 the National Council for Senior Citizens. May 2012.

5. Flood MT, Clarke RB. Exploring knowledge and attitudes toward aging among nursing and non-nursing students. Educ Gerontol 2009;35(7):587e95.

6. Norwegian patient registration [accessed June 2014], http://cognos.shdir.no/ cognos/cgi-bin/ppdscgi. exe?DC¼Q&E¼/Aktivitetsdata%20fra%20og%20med% 202010&LA¼en&LO¼nb-NO&BACK¼/cognos/cgi-bin/ppdscgi. exe?toc%3D% 26LA%3Den%26LO%3Dnb-NO; 2012.

7. Gallagher S, Bennet KM, Halford JCG. A comparison of acute and long-term health-care personnel’s attitudes towards older adults.

Int J Nurs Pract 2006;12:273e9.

8. Helvik AS, Engedal K, Krokstad S, Selbæk G. A comparison of life satisfaction in elderly medical inpatients and the elderly in a population-based study: Nord-Trondelag Health Study 3. Scand J Public Health 2011;39(4):337e44.

9. Oterhalsa K, Hanestadb BR, Eideb GE, Hanssena TA. The relationship between in-hospital information and patient satisfaction after acute myocardial infarction. Eur J Cardiovasc Nurs 2006;5(4):303e10.

10. Ekman I, Lundman B, Norberg A. The meaning of hospital care, as narrated by elderly patients with chronic heart failure. Heart Lung 1999;28(3):203e9.

11. Schoevers RA, Beekman ATF, Van Tilberg W, Deeg DJG, Jonker C, Gerrlings MI, et al. Association of depression and gender with mortality in old age results from the Amsterdam study of the elderly (AMSTEL). Br J Psychiarty 2000;177: 336e42.

12. Mangset M, Dahl TE, Førde R, Wyller TB. ‘We’re just sick people, nothing else’: … factors contributing to elderly stroke patients’ satisfaction with rehabilitation. Clin Rehabil 2008;22:825e35.

13. Fowler P. Attitudes towards the older adult patients: a study of the influence that radiographers have on radiography students.

Radiography 1997;3:217e27.

14. Collins MB, Brown VM. Learning to care about gerontological nursing. J Gerontol Nurs 1989;15:8e14.

15. Lookinland S, Anson K. Perpetuation of ageist attitudes among present and future health care personnel: implications for elder care. J Adv Nurs 1995;21: 47e56.

16. Courtney M, Tong S, Walsh A. Acute-care nurses’ attitudes towards older patients: a literature review. Int J Nurs Pract 2000;6:62e9.

17. Nicol R, Sweeney M, McHugh S, Bagg J. Effectiveness of health care worker training on the oral health of elderly residents of nursing homes. Community Dent Oral 2005;33(2):115e24.

18. Lagace M, Tanguay A, Lavallee ML, Laplante J, Robichaud S. The silent impact of ageist communication in long term care facilities: elders’ perspectives on quality of life and coping strategies. J Aging Stud 2012;26:335e42.

19. Aday R, Campbell M. Changes in nursing students’ attitudes and work preferences after a gerontology curriculum. Educ Gerontol 1995;21(3):247e60.

20. Wallace M, Greiner P, Grossman S, Lange J, Lippman D. Development, implementation and evaluation of a geriatric nurse education program. J Contin Educ Nurs 2006;37(5):214e7.

21. Intrieri R, Kelly J, Brown M, Castilla C. Improving medical students’ attitudes toward and skills with the elderly.

Gerontologist 1993;33(3):373e8.

22. Blundell A, Gordon A, Masud T, Gladman J. Innovations in teaching undergraduates about geriatric medicine and ageing e results from the UK National Survey of Teaching in Ageing and Geriatric Medicine. Eur Geriatr Med 2011;2:12e4.

23. Chandler J, Rachal J, Kazelskis R. Attitudes of long-term care nursing personnel toward the elderly. Gerontologist 1986;26(5):551e5.

24. Kogan N. Attitudes toward old people: the development of a scale and an examination of correlates. J Abnor Soc Psychol 1961;62:44e54.

25. J€ohnemark B, Fagerberg I, Engstr€om G. Swedish nursing students’ attitudes towards older people and working in care for older people. Nordisk sygeplejeforskning 2012;2(03):210e21.

26. Palmore EB. Ageism: negative and positive. 2nd ed. New York: Springer; 1999.

27. Francis R. Report of the Mid Staffordshire NHS Foundation Trust public inquiry. London: The Stationery Office; 2013.

28. Eymard A, Crawford B, Keller T. “Take a Walk in My Shoes”: nursing students take a walk in older adults’ shoes to increase knowledge and empathy. Geriatr Nurs 2010;31(2):137e41.

29. Harrison LL, Novak DA. Evaluation of a gerontological nursing continuing education programme effect on nurses’ knowledge and attitudes and on patients’ perceptions and satisfaction. J Adv Nurs 1988;13:684e92.

30. Diachun L, Dumbrell A, Byrne K, Esbaugh J. But does it stick?

Evaluating the durability of improved knowledge following an undergraduate experiential geriatrics leaning session. J Am Geriatr Soc 2006;54:696e701.

11

www.healthcare.siemens.com/medical-imaging

Fortid. Nåtid. Fremtid.

Din samarbeidspartner innen bildediagnostikk.

I Siemens Healthcare er vi opptatt av å utvikle innovative løsninger som kan bidra til smartere bruk av ressurser i helsesektoren.

I mer enn 160 år har Siemens Healthcare levert teknologi som kan bidra til å bekjempe våre mest truende sykdommer.

Smart bruk av teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene.

Det skal vi fortsette med. Sammen skal vi utvikle norsk helsevesen til det beste for pasienten og samfunnet.

Answers for life.

SMÅSTOFF

Disse får stipend!

Denne gangen hadde Norsk Radiografforbund satt av kr. 200 000 til fordeling for faglige/vitenskapelige prosjekter.

Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn syv søknader som kvalifiserte for tildeling i kategorien. Av disse er følgende tildelt stipend i 2015: Anne Kathrin Ertzaas: «Valideringsstudie av evalueringsverktøyet «PGMI» som benyttes for kvalitetssikring av posisjonering og bildekvalitet ved mammografi»

kr. 50.000

Elin Rødahl Thingnes: «Identitetsdannelse i radiografprofesjonen»

kr. 50.000

Solveig Hofvind: «Mammografiprogrammet, kompresjonskraft og oppmøte: Er oppmøte i neste screeningsrunde påvirket av kompresjonskraften som ble benyttet ved forrige screeningsundersøkelse?»

kr. 40.000

Grete May Engeseth: «The potential benefit of intensity modulated proton therapy in prostate cancer»

kr. 30.000

Joanna Kristiansen: «Should the chest x-ray be substituted by ultra low dose CT as the first choice of referral in lung diagnostics?»

kr. 30.000

Viktig, viktig, viktig Vil du ha NRFs almanakk for 2016?

ALT OM STRÅLEDOSER:

Norsk Radiografforbund har gjennom sin medlemsundersøkelse tidligere i år bedt om tilbakemelding på hvorvidt man fortsatt ønsker å få tilsendt almanakk mot slutten av året.

Rundt halvparten av de 1175 som svarte, sa at de ikke lenger ønsker dette. Derfor sender forbundet ikke lenger ut almanakken automatisk til alle medlemmene, men bare til dem som ønsker det. Er du blant dem, send NRF en mail der du skriver at du vil ha den, husk å oppgi navn og medlemsnummer, så sendes den til deg med årets siste utgave av Hold Pusten.

Adressen er:

Radiation Dose from Multidetector CT Denis Tack, Manudeep K. Kalra, Pierre Alain Gevenois (red.)

Springer forlag 2012

nrf@radiograf.no

Send bestillingen innen 10. november.

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Nyttig CT-bok

Alt om stråledose fra CT up-to-date med den raske teknologiske utviklingen innen feltet – en must have for alle som jobber med optimalisering innen CT og andre stråleverninteresserte (radiografer, radiologer, fysikere).

Bokens oppbygging gir en helhetlig forståelse av doseaspektet ved CT-undersøkelser. I tillegg til en praktisk tilnærming til ulike dosereduksjonsmetoder gir boka også en oversikt over ulike strålevernsinstansers og leverandørers perspektiv på dosereduksjon.

Av: Albertina Rusandu, Høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

13

FOTO: FOTOLIA

FAGARTIKKELPRISEN 2014

Juryen har talt!

Også i år har en jury kåret fjorårets beste fagartikkel i Hold Pusten. Her ser du hvem som vant.

Du kan også vinne …

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten og være blant de mulige kandidatene neste år? Nytt fra i år er at det også er mulig å få veiledning gjennom Hold Pustens avtale med RadForum. Vil du vite mer, ta kontakt på: post@holdpusten.no

TEKST: TONE RISE Kun artikler som ikke har

Juryens begrunnelse: «Artikkelen

vært publisert tidligere, er tatt i betraktning, som alltid når vinneren av Fagartikkelprisen skal kåres. NRFs fagsjef Håkon Hjemly har som vanlig ledet juryen, som for øvrig har bestått av Kari Gerhardsen Vikestad, Mario Gaarder og Eivind Richter Andersen.

viser en bredde av faget radiografi og stor kreativitet og vilje til å forske på eget fagfelt. Forfatterne viser stor kreativitet i god «Reodor Felgen-ånd» med pågangsmot og oppfinnsomhet.

Artikkelen er velskrevet, har god oppbygning og er lett tilgjengelig for leseren. Det gis en tydelig redegjørelse for arbeidets problemstilling, metode og nytteverdi. Artikkelen inkluderer gode og illustrative tabeller og figurer, og referansebruken er upåklagelig» Prisen blir utdelt under middagen på NRFs landsmøte den 17. november.

LUTVEKSLIN FAGARTIKKE

Figure 1:

G

enable jig used to The wooden s in CT. s of the phantom reduction

thickness

ng due to difbe challengi softphantoms might requirements of the and as a breast. ferent tissues e the phantom ware to recogniz master thesis was to the different denThe aim of phantoms with ion force create breast survived compress by Volpara. sities, which d as a breast the and was recognize the pilot project of describes This paper aimed to develop which was invesmaster thesis, phantoms, in creating and to practical skills software ents of the affects tigate requirem thickness reductionphantoms in explore how of the Units (HU) Hounsfield a CT-scan.

Hounsfie

ld Units (HU)

for on CT images measured 60%.

20, 40 and

phantom

1-3 when

with The average poured into of the phantom solution was the thickness NORG remaining fatty was to prevent the glanduThis s with no in the mould. the ES of the phantom with BIDfall down and end up allwith the CT scanning d both lar tissue to RAmould was frozen was conducte phantoms The G on top compression three nipple area.

Tabl the jig. All pectoral muscle e 1: RE and without The 135kVp at each The previously createdadhered.

1.Erik FEREN p-va at 120 and num layers lue mole sson, L., CES bers to were scanned scans were so that the in red for Pha Canc cular subtyet al., Mam 90 force and all was CT scanned ntom indi s resulting in compression 2.Urs er, 2012 pes of mographic The phantom parts became cate 1, 2 three occasion on cance in, G., et :107(1): breast deioniand pair the different Method cance density repeated on ings (PVAL) and 3 for Biom r in threeal., Mam p. 18-23. observe how After the CT r. Britis and s HU were measured mogr that diff CT images. h Journ 3.Boy arkers & ethnic Poly-vinyl alcohol to create phantom aphic eren are CT image series. of each CT series using group was attached used al of dens visible on the not t redu Susc d, N., et Prevention were tirring s. Canc ity and com slices phantom water stat only zed chest ctio Canc eptibility al., Breas , 2003 mer er Epide breas istic This was three image tion of heating/s n in scan the complexwhich simulated the ally ces gain cially Kelemer Instit to Breas t Tissue :2(4): p. miolo t interest (ROI). were free from pha sign through a combina process, following ute, availabl 332gy, ntom a region of Mam en, L., et 2010 t Cancer. Compositio ifica ed that 338. to a wood plate, was applied to simulate ning thawing is a thic nt. n and d on images Fami mographic al., Age- :102(16): Journal All latex the maiin this pilo e today. and freezing/ kne taping [22]. PVAL area. for performe Further, ent ss.

Ossati used wall. of GUN 167( ly Study Densityspecific p. 1224of the Natio e The Volp t wer in n . the measurem VOR duct tape was wood plate the procedur can be formed nal 5.McC9): p. 1027American - The Trends -1237. e used experie artefacts in men ara soft study of times, resulting GIPL SOL in Minn the skin, and the material that ng phantoms chym ormack, –103 Journal ts the mas for desi nesota war ING of drawn three VEIG 6. phantom to widely used analysis of Epide Breas softwar for estim e has ROI’s were meta al patte V. and I. the complex of 1HU. The HOFVIND 2WÅDE 1, PET tissue mimicki First, a simseveral ter thes gSilva, -anal rns as miolo t Canc ents atin e Preve ysis. wor Breas gy, 2008er Honestly mark of into a gel for g the is.

ER HOG UnivTukey’s wall).

810 measurem all requ Canc ers of ks t dens 6.Vac ntion, 2006 (chest ) and ersit imaging [23-26].was created er . breas ity G 1 AND and fat and the by finding breast den irey of cance hon, C., in medical :15(6 Epidemiolo t cance and paren variance (ANOVA 2Scie therefor et nce post-hoc Salford, phantom (HSD) sity.

1 2007 r risk and al., Mam ): p. 1159 gy Biom r risk: brea a refe to with Oslo d using SPSS The ple breast shaped skills (5% PVAL, -116 phanrisk predi mogr Dep arker A renc 7.She :9(6). out a e the soft st edge significant different PVAL and aphic 9. artm s the Results e of & of pherd practical conducte with poin ction in the sity was Applied Akershu had a ent of Layers war thickness , J., . Breasdensity, to develop and out a realistic t comparison risk et al., Biom cycle [FTC]).

Hea the Sciereduction t Canc breast s Univ Reducing brea e rejects image, Bac in HU (Figure tissu good thickness arker of breasVolum lth nces the if theNorw were applied st er Rese measu8. Erikss e, in a decreasekgroun lly signifiersit s& Freezing/thawing t cancee of mam investigate cancstatisticad: pect and c) referenc edge, b) a) images arch, cance on, L., Prevention tayimpact onand the y Colle toms resulted overall Rubber (Trylon) g r. cance mogr ima oral Mam e images Mam aphic Cancer ge of Latex Liquid phantom for simulatin miolo r phenotype was an canc er and mighthickness mog mogr , 2011:20(7r Epide statistical significan the pha muscle ges whe point of denThis the aphic raph er. MD Reg 2). There miolo Stock gy and by phantom t proj or ches re ther all fatt biost s, in ntom dens ): p. istry change in HUauto gy to surround of part ic densityand canThebeHU red HU. the Wå ect was 9. Stineholm, Swed atisti Departme ity and1473-148 y e cantof only <0,001). x amount icula (p= mat its variats, J. and en. p. cs. 2012 nt of medi breas ed 2.

(MDdense tissuneeds to t wall. In is no forc Figu human skin. a comple at Osl de’s mas perf r role 5% g orm t ) an dete tly forbeall e and or auto s with different te how re 3: Radio ions H. Trista 24-29. , Karolinska cal epide for each phantom scannin the inde e and include addition in theof is rmin ed ter mat lly significan logy, in mam ntb, and and oCT MD is whic CT scan tom vide Three phantom 10. Egan Instit both pendenskin 2005 futu detector , mogr The norm Creatingof Applied Akershudegree as a part changed statistica h was phantom (volu ed from d cruc show not 1icand utet: created to investiga ning :54(1 re of graph aphy , R. met fully . Thet risk to cove fatty expe sue to a mam ially ing was of Scie the density, except foraime ): p. 26-3 . Europ al breas ntsBiom y patte and R. of the stratifie Scie compone s Uni in of PVAL were the and underst ric) softcrea 11. Boyd thickness phantom nces, several pilofactor r at leas need t ean edicine combinations,den riment of to d20% glan rns. Most pect 6. of PVAL affected com show doc war te amog Journ and were withspring nces, Fac vers pharam, by ed dexp mogr , N., et Canc eller, Breas baseline the at developin for scre t ther dula how t oral plex the amount al of phantoms were s 3 fromsity base- ood. This umee.nted s the Col enin eforbrea The ntom the sup practical ulty inity r tiss A phantom at CT. mus from from aphic dens al., Quaner, 1977 t cance 201 skills visu erie 2mas pha e prost pect in HU. The corre as air gap prac pape of Hea cle. ue, ter thes g1). nal asse ncegsfor brea on be lege phantom , and for phantom r mam ervisors 4. Hogcould oral Journ the Cana ities and titative :40(5): p. cal propertie to develop tical The pilo as measured in thelation no othe created betw The red fatty tismus to the skills r tdesc reduction Materia phantom g and lth Intr p. 670-al of the dian Natio breas classificat2087-209mosimilar mechani ately the betw rssment, howst ribes topi show reduction (Tableis andestofor all cle, een arro t cance odu tissues in a .

Hof brea thein pha ion of whi created with 0. the c. een studiessem desi 12. Yaffe675. National nal Breas l and andthickness t differenc thicexpl r Mamm ction had a round shape, vind with approxim (materials different le the the brea w com st tiss pilot gnined a redu areiline to 40% Canc com kneore breast, t Screerisk: resul mamsignifican Medi met ntom l , M., pres g of er pectophantom the st human phan ue. blue the ctio plex ss et cal Instit to ts hodand due to tom presstatisticaity sion betw and withrelat s whetom na in mas grap Theographic built.

13. Li, Phys al., The ute, ning Study modulus (YM) ibility) arro higher density, There were s: Poly sion s ics, ter thes een the wer 0.03) ion hic r tissue with 1995 n redu s for HU w poin . The (p= Progn J., et al., 2009 myth of e density corre ted in (1 and 3) 60%. betw This to kVp HU and Young’s :87(9 . compress gram den the duelatio A rose shaped glandula brea phan created. (vinyl alco sity of ts een cing wall. ): Thera ostic MarkMammogr:36(12): the 50-5 is in HUHon main is, mechanical increaseIn two [1-4]. and (MD a chest tom com the n The Volp likely to st and aphic p. 437- 0 breas r tissue. The hol) a statistic the Canc py in Postmer of stiffness and muscle ) is to achieve phanfor 40% It refle the brea estly was inve ’s den ralamo <0.001). used pect d com of thepres Dens 443.

Resp ara er Journ t. caus al sion jig (pRes fat and glandula 14. White tom (PVA sign st on thex-ray mould was stigated sity was Des unt e a prob oral mus radi and al of enopausaonse to ity Redu pres phan- and eliminat softwar phansignifica s andL)60% muffin of real breast scanned on a Toshiba ifica ults: of radi cts the rrela the aand silicon connect l Patie Adjuv ction mea pitewer tom mam ont diffe e CT relati , J., Breas Clinical Onco nt decr sion resu The by usin HU ant Tamo Is a PVA redu more ed in e. This artif lem for cle. s with nts sure disa sue (fat) shape odense tissue Instit glandula onsh tion was added t mo- to L phan iveoftissu the phantoms were MDCT (Toshiba ctio diffe lg the valud by greescan ease ute, ip? density logy, With Breas ion pilot prov rent postdensities xifen the 15. Volpa act 320) betw 2000 The Journ 2014 (par es usin menned and Discuss in HU. be a PVAL solu main tom s withided inde the in the agent different -hoctren with n in thic rent d HU (Optiay een was t ench g Houts in danalysis betw s. expe have 2010 solu and raSol :92(6): al of cancer :32(3). penden brea e) Aquilion 16-slice Japan) at baseline (no cruc desi neceseen yma tray com was A serve of varia radioluc nsfietheand ially arefica Breast phantomReducinion the contrast meawithkness.gns pectoral tion. Anotion in the riment. to be solut [Cited utions. p. 443. the Natiorisk: What density. paris that l pectoral t risk st. MD g forces neededntly FDA ions.c 3.11.

HU ncethe phaldntom nal Canc is Unit sureout Medical Systems, with 20%, 40% and tim riskachieve Pouring on was 16. Sickle entthe with mou ther soft-expe mus factor om/u 2014 Clear of dev a higher Con thic thick nt applied compress the did (AN (HU). d com- other a stro for and tisand te er clus smallcond theisshape Imag ness kne notOVA s, s E A ncategoriz]: Availa s Volpara and cle dow strategy ld might elop for density assessme achieve ng and solution ss. riences ion: ing Repo compression) in thickness to investiga(>75 es greaused to tom et al., brea ofnot and theThe testing reduucte cha)nge ing brea “push/s n from VA, Amer for ed/vo ble from To Mark s are is The The the The s with sary Tuke st canPVAL rting ACR BI-RA lpara % den ter for wom : http:/ et. phantomtom usin of stthe fatty CTPVAL about ctiodns expe Seo, queeze” one to put the ican was affected ference re were 60% reduction g SPSsigni-y’s cer; and the another diffe low images the Colle and Data phan rien se pare Half However, such DS® -fda-cleare/volparaside en withacan stat matioJ., et al., Auto cer mould ware. (<5% muscle. procin pha ge S. round phantoms HU Syste Atlas pape rent desi ces wer the showed oftom nchymainto How s in HU istical the air out. to the , Breasd/ 5-7].

3-6top before the Radio n: A comp mate of Radio m whether the the thickness of the PVAL. dense poured thes resu ess of ntom r. high is on gns. e used phantom that logy, (BIRADS), t sign ever crea MD was lted ion 17. Lee,logy, 2013arison d volum the glan complex The ) was put pare r tissue MD ting investig , thes due to kVp ificant as with Resto in a etric 2013. with variglandula main downin the nchymacompare when reducing The did :68(7 L., 2002 e enabled compress pha breas decr n, visua es dula tow jig et difmain expe nr.ards not betw / 2014 : Churc al., Fund ): p. 690- l asses t dens and whi a mam only way r tissu n- ease in HU ated in findings life cou in the 18. Yaffe ) MD d to expe stay chrime 8 the the een hill Living amen A home produced(Figure 1). smen ity esti695. sam Hold Pusten e of rime in plac imag , t. Clinic and nipp had indint than were conthe project,were not jig. semi-au mogram to dete female rse and e wom women, [2, table e recorM., AAPM stone tals of Mam und cated the lent with e, p. al rmi the on the CT Figure 2:

reducing

Dev e phan loping a densi tom for nd assess te in ty so ftwa sting a fu g a brea re: A st pilot lly autom stud ated y ABST RACT

Juryen har lagt vekt på oppbygning av artikkelen, beskrivelse av metode og metodebruk, riktig bruk av referanser, nytteverdien av artikkelen i det praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter, aktualitet og presentasjon. Årets vinner er: «Developing and assessing a breast phantom for testing a fully automated density software: A pilot study» av Gunvor Gipling Wåde, Peter Hogg og Solveig Hofvind. Denne sto på trykk i Hold Pusten nummer 14 2014.

Vil du lese vinnerartikkelen?

Gå inn på www.holdpusten.no og klikk på «Nettutgave» oppe til høyre og scroll deg ned til nummer 8 2014.

20

further 341tutor . ding thatoutc of the multand fell mogr ergo as actu sidered PVA men proce ial. Phys softwar tomated , by visu ne MD 9]. Ma populat the averagean throughas well 19. Vee, 63. aphy mou ne one PVAome L ss. Radio mor the change . al ics is desc iple ld, phan desi t multiple al HU. assur B., et density out her FTC L that classific e [8, 14, or auto assessm is from experimsolution. the mai sking hasion decr graph of mam alreribed gns will pha In the e importa s Scree ance manual., Direc matic ics, 1990mogr ent, in the 15]. atio n reas previouseases by main aphy ntom arou It ent, a To avoid is heavier ady in ence nt tive brea [Cited ning Progr al of tions for (vol be :10(2 : fish the nd is s on for s Brea n met The st this than ly been age [3, ): Mam 3.11.2014am (NBC Norw radiograph will in the pilocreated with diff experiin sion the well System st Ima hod for most comumetric) the side cate cancer glanknoing line wet egian base be brosj mografipro ]: http:/ SP), Kreft [10] the incr cha in mam conside8, dulawn was the mai Breas ers in Quali s of phantomused to t, and seve d on erent College (BI-RA ging-Re MD is mon tissudecr regis chyma nges in , but rece eased that wrappe n t tegn yrer/Kval%2grammet//kreft red mogr tissu the e easethe mou regis teret Cancer ty else.p porting the subj brea obta e and DS) 0man Publi 20. Merc teret , df. of s the ldraph pou conin the mid density s in orde st comd in the ral exp experigrap importa [3, 5]. the stru nt stud risk of .no/G Oslo 2011 %20 kasjo y redu tape ation er, C., blur to keep MD hic pattRadiolo [16] of the and Dat ec-com ringtras ner% ctur radio lobal/ densitie eriments . d topres 20og graf_ and dle of ring 19], thetPVA gy, whe four screenin nt fact is thu e of theies indi2013 in mam et al., Pract The measure r to com a v1.0_ Am %20 the doseplex and theces shar the pha but ther L. s of :19(3 mography itione categori ern of men pilot pare 21. Ossa innho pness ntom impglandula g for or in the s conside paren): p. the brea re the erican guid phantom volu wom ts. ldsfo dem the diff the , com e areThe CT Unive ti, M., 200-206.: A 6-year compressio brea me of es dep mam of the rove elin futu en rred as onst whesnther cha pression st r study re eren pression es indi alsolimi Volp end more with high st can mo2013 rsity of Unpublishe n rated nge of tedimagesima show . Radio force variSalfo t . araD attenuating ing on is divided cer [5, of stratifie an of ge 22. Feig, rd, Mancd docto force cating theedevid graph the[18, images. in HU the PVA that exte MD Nor Solu screeninfrequent ensi ence into the an 11, ral d y, graph S., Breas Hold way ty v1.5 tissues heste tions disse on an over opti air based pilo The as mea L resulted nsive g mod screenin may ben 12] whe Pust r, Unite rtatio it is reco pres auto MD 1992 ic evalu t .0 soft in the all individu mal gap sure exp t wer en ation masses. efit from re sion g d Kingd n, mat Ltd., . com 23. Lee,:30(1): . Radio Mam war brea master e used erience d in the in a images nr.is8with mam ic soft Welling a mar Recently alities as interval p. om. / 2014 mmend al leve Churc L., et 67-92. logic mographic ton, e (Volpar st. or wom ware thesis. in mai s obtained CT clinic l. In hill Livingal., Fund NZ) com [20]. Merin 11 to ed that mated mograph treatmeker of respMD has 24. Mazu en with other and that s a of n n amen North sono the pres experim in the 18 kg [15] ic 3.11. mdar stone, ISBN tals nt [13] onse to also been low Amer is the radi sion forc cer et of brea method images analyses for digi coment of ica, breas 2014]: , Anatomy 0-44 of Mam al. . digi an horm used t_ana http://www of 3-07 mography mam ographe e was high[21] foun tal fibro st tissu to obtain using a full tal the 25. Cheu onal as the tomy 114e glan . mog .brea fema .htm cancer and d that ly stcan le breas4 knowled the ratio dular (cm3), the the tota y autoscree ng, S., et raph r rather 2006 certre en-de al., l t y. How than dependent Hold , in Natio tecte A UK analy atme [Cited ge com the volu betw tissue (cm volume volume Pust the clien nt.in/ ever on en nr. pres abo nal Cancd breas sis of me een thes 3), and of t 8 / 2014 not ethi sion forcut the corr , there Volu er Intellt cance all symp is lack in calculat metric of dense e volu elat igenc rs diagn tomatic e and cal to due e Netw osed tissu mes brea to use wom measureion betw of st den e in the to obta es ork. in toms the exp 2009 sity [17] en for d MD een osure . brea in st; com with diff . It is . pres eren of x-ra such testing sion forc t den ys. Brea studies sities not avai the soft es are and st phanlable ware. Sucthus nece applied toda ssary 21 y and h phantom for creation s are of such

19

Radiografutdanningen i Bergen jubilerer 40 år fyller nemlig den i år, og det skal ikke gå upåaktet hen! Jubileet markeres på Høgskolen i Bergen fredag den 30. oktober med fagdag og etterfølgende jubileumsmiddag. Temaet for fagdagen er «Paradigmeskiftet innen medisinsk bildediagnostikk», og ifølge arrangøren vil de gjennom ulike foredrag belyse temaet fra ulike perspektiver: klinikken, forskningen, fagforbundet og utdanningen. Påmelding innen 30. september.

Les mer her: http://bit.ly/1PRZj3N FOTO: FOTOLIA

14

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Spektral ved behov.

Gjort enkelt.

Philips IQon Spectral CT er verdens første og eneste spektral-detektor CT, konstruert for spektral bildebehandling fra topp til tå.

Den leverer kvantifisering i fargekart samt mulighet for karakterisering av vevsstrukturer lekende lett og ved lav dose.

Med IQon Spectral CT kan alle skanninger bli spektrale ved behov.

Opplev forskjellen mellom avbildning og innsikt.

Ikonisk kvantifisering Kvantifisering i farger tilfører spektral oppløsning til din bildekvalitet med, ikke bare anatomisk informasjon, men også muligheten til å identifisere og karakterisere vevsstrukturer basert på materiell oppbygning.

Spektral analyse på forespørsel Prospektive og retrospektive spektrale resultater i ett og samme scan - uten behov for spesielle modus.

Ikoniske innovasjoner Verdens første CT med spektral detektor bygd fra bunnen av for spektral avbildning. Og du får alt dette uten kompleksitet og til en lav dose.

Din CT-verden er nå i levende farger.

IQon Spectral CT

MIN ARBEIDSPLASS

Fagsterk avdeling i va AV PER-ERIK TØDENES, NILS SKOTTNER, KRISTIN FARSTAD OG IDA JØRGENSEN Stråleterapiseksjonen ved Ålesund

sykehus er en del av kreftavdelingen ved helse Møre og Romsdal HF. Den er igjen organisert innen medisinsk klinikk helse Møre og Romsdal som består av medisinske avdelinger ved sykehusene i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund.

I mars 2014, da Kreftavdelingen sto ferdig, begynte vi med lindrende behandling og etter noen måneder med kurerende behandling. Etter et år behandlet vi alle pasientgrupper som var tiltenkt Ålesund. I dag behandler vi de fleste kurative og palliative pasienter som er hjemmehørende i Møre og Romsdal.

Unntaket er barn, lymfom, ØNH og andre små grupper, som er sentralisert til St. Olavs Hospital. Vi har om lag 12 000 fremmøter til behandling per år. Vi har i praksis ingen ventetid og ingen problemer med å oppfylle kravene i de nasjonale kreftpakkeforløpene.

Bemanning

Selv om Ålesund og vår seksjon ligger vakkert til ved fjord, fjell og vakker natur, har geografi vært en av våre største utfordringer. Stråleterapeuter har vært en mangelvare i Norge. Etter en vellykket rekruttering før oppstarten i 2004 har vi stort sett ansatt radiografer som vi har finansiert videreutdanning for med to års binding. Mange har dessverre sluttet etter noen år, men etter en vellykket og mer målrettet rekruttering går vi nå inn i en mer stabil fase de neste årene.

Seksjonen har 15 stråleterapeuthjemler inkludert ledelse. Det er én seksjonsleder, to avdelingsstråleterapeuter, en IT/ kvalitetssikrings-stråleterapeut og en fag/ FoU-stråleterapeut, overlege, assistentlege, ingeniør og merkantilpersonell. I tillegg har vi 3,5 fysikerhjemler.

Seksjonen vår er internasjonal med ansatte fra Kenya, Somalia, Nederland, Russland, Mexico og Norge. Vi har siden oppstarten hatt som målsetting at alle stråleterapeutene skal rullere på alle

16

modalitetene. Dette har vi beholdt, selv om vi har noe spesialisering innen for eksempel doseplan, avvikssystem, IT og sårstell. Seksjonen har også startet med et sertifiseringsprogram for medarbeidere som bruker kontrastsprøyten på CT. Målet er at dette programmet skal brukes til å sertifisere medarbeidere til flere arbeidsoppgaver.

Fagutvikling

Stråleterapiseksjonen har som målsetting at vi skal være best på de behandlinger vi tilbyr. Vi jobber i disse dagene med å lage vårt eget BEST-program. Her skal vi ved hjelp av benchmarkingsteknikker måle hvordan vi ligger an, videreutvikle oss og måle igjen. Vi har høye ambisjoner og disse skal komme våre pasienter, pårørende, eiere, samfunn og medarbeidere til gode. Vi har tilegnet oss høy kompetanse innen kvalitetssikring, prosjektarbeid og LEAN. Det skal sørge for at vi har høyt fokus på avvik og lærer av våre feil. Og at vi har verktøy for å planlegge prosjekter, utføre dem og implementere dem i drift. Vi har stor tro på at vi sørger for høy gjennomføringsevne ved å ha tilegnet oss denne kompetansen.

Seksjonen har vært aktive på nasjonale og internasjonale kongresser, møter, kurs og lignende siden oppstarten. Dette har styrket vår kompetanse. Vi har prioritert å bygge kompetanse innen doseplanlegging da dette er selve ryggraden i moderne strålebehandling. FoU er viktig for seksjonen og vi skal styrke vårt arbeid innen dette i årene som kommer. Vi har derfor en egen stråleterapeut som jobber med å styrke dette området. Vi har siden oppstarten vært med på flere nasjonale studier, og vi har hatt våre egne publikasjoner.

MR-fusjonering som standard på prostata og del av hjerne og innføring av gating.

Sistnevnte ble tatt i klinisk bruk i 2012 på et eget utviklet system. En av våre fysikere er i gang med å ta ph.d. innen dette temaet.

Vi har også som målsetting å være tidlig ute når det gjelder innføring av nye planleggingsteknikker og behandlingsteknikker. Vi var for eksempel tidlig ute med å fase ut simulator og bruke CT doseplan i alle behandlingsopplegg.

Vi var også tidlig ute med å bruke

I mai 2015 ga en av våre ansatte, stråleterapeut Kristin Farstad, ut boken «De gode strålene» lansert gjennom Kreftforeningen. Dette er en barnebok om strålebehandling. Boken er for barn som enten selv er rammet av kreft, eller er pårørende til kreftpasienter.

Hold Pusten nr. 4 / 2015

kre omgivelser

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r Åle u a sun ngen k tfordre seg d sy an d r ne st u keh us. lese om e.

Vakker natur og flott arkitektur er to viktige stikkord for Ålesund. Etter en brann i 1904 som ødela over ¾ av byens bygninger, ble den gjenreist mellom 1904 og 1907 etter datidens hit på arkitekturfronten, jugendstil eller art nouveau, men med en norsk vri, som blant annet ga seg utslag i en rekke ornamentalske detaljer fra norrøn mytologi, norske folkeeventyr og norsk middelalder.

FOTO: FRED JONNY HAMMERØ/MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

Arbeidsmiljø

For å lykkes med god og effektiv behandling er vi avhengig av dyktige og engasjerte ansatte. Godt arbeidsmiljø er en nøkkelfaktor.

I 2014 vant vi arbeidsmiljøprisen for helse Møre og Romsdal HF. Svært mange av våre ansatte har hatt studentpraksis hos oss før de søkte, noe som tyder på at de har følt seg godt mottatt hos oss og har

Hold Pusten nr. 4 / 2015

verdsatt vårt arbeidsmiljø. Vi er også stolt av å ha åtte timers effektiv åpningstid. Som en del av vår fagutvikling og satsning på arbeidsmiljø har seksjonen årlig fagseminar som legges til et spennende sted.

Utbygging og maskinpark

Seksjonen ble i 2003 bygget med bare to bunkere, og det ble fort klart at vi måtte

bygge en ny før vi begynte utskifting av linacer. Ny bunker med tilstøtende areal inkludert ny ventesone sto ferdig primo 2015 og utskiftingen av maskiner startet like etter. I forbindelse med utbyggingen fikk vi bygget to omkledningsbåser for å bedre vår pasientlogistikk.

Sammen med nye behandlingsteknikker (VMAT), og søkelys på

17

MIN ARBEIDSPLASS

Bak fra venstre: Walther A. Larsen, Tatiana Abramova, Even Pettersen, Ove Fremsæter, Ian Elkington, Nils Skottner, Theo Baas, Rune Misund, Sebastian V. D. Velden, Ingeborg Kirkhorn, Eivind Stavang og Christer Jensen. I midten: Ana Maria Acosta Roa, Siri Mørkeset, Kristin Farstad, Ida Jørgensen, Marie Johansen og Per-Erik Tødenes. Foran: Christoffer Lervåg, Abubakar Ali og Ida Marie Holmeset.

pasientlogistikk har vi begynt å endre pasientslot fra 15 minutter til 10 minutter.

Vi tror dette i løpet av kort tid vil øke vår kapasitet med 30-50 % uten at det medfører økte kostnader. I løpet av 2016 planlegger vi å bytte ut vår eksisterende CT med en big bore 4D CT. Noe som igjen vil gjøre oss i stand til å ytterligere bedre planleggingen og behandlingen.

Samarbeid

Vi har et svært godt samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim. Vårt utstyr er kompatibelt med utstyret i Trondheim, noe som gjør at en kan ha sømløs pasientflyt mellom seksjonene. Vi har også samarbeid når det gjelder utvikling av nye behandlingsteknikker, innkjøp og prosedyrer. Kreftavdelingen ved Møre og Romsdal HF har hovedsete i Ålesund. Men man har også poliklinikker og lindrende team i Kristiansund, Molde og Volda.

Godt samarbeid er avgjørende for å sikre et godt og likestilt tilbud til alle pasientene i Møre og Romsdal. Mange av våre pasienter har lang reisevei. Disse blir tilbudt overnatting på vårt pasienthotell som ligger vegg i vegg med kreftavdelingen.

Våre ansatte har siden oppstarten benyttet hospitering som en aktiv måte å skaffe kompetanse til seksjonen. Det er mye stråleterapikompetanse i Norge og det er viktig vi deler og formidler denne kompetansen. Det er svært gledelig at Trondheim har tatt initiativ til å etablere nasjonal videokonferanse

18

Alle tak ble tekket med skifer i gjenoppbyggingen Her detalj av et tårn med utsmykninger på kjent jugendstilvis.

FOTO: TERJE RAKKE/NORDIC LIFE/FJORD NORGE/DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE

for stråleterapeuter. Vi både tror og håper at det kan være med å styrke stråleterapikompetansen i Norge samt styrke samarbeidet og felleskapet blant stråleterapeuter. Vi bruker også denne anledningen til å påpeke viktigheten av at alle bidrar for å sørge for godt kvalitativt innhold på disse møtene.

Fremtid

Med en stabil stråleterapeutgruppe, høy kompetanse som er økende og mer spesialisering i årene som kommer ønsker

seksjonen å satse mer på FoU. Her vil vi påpeke at U-en er like viktig som F-en.Vi tror vår satsing på FoU vil være positivt for både våre pasienter og våre medarbeidere.

Det blir mer utfordrende og spennende å jobbe. Og dette vil helt sikkert komme pasientene til gode.

Studier viser at nærheten til tilbud er med på å avgjøre hvilken behandling pasienter får. Dette gjelder også strålebehandling.

Det påpekes at desentralisering er like viktig som sentralisering. Vi tror at dersom

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Utsikt fra byfjellet Aksla. FOTO: SVERRE HJØRNEVIK/WWW.FJORDNORWAY.COM

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus og Tynset sykehus.

en har et visst volum kan en liten avdeling eller seksjon ha like høy kvalitet som en større avdeling eller seksjon. Vi i Ålesund har sammen med de andre seksjonene som ble etablert gjennom nasjonal kreftplan, vist at mindre enheter kan ha like god kvalitet og være like effektive som større enheter.

Vi vil avslutningsvis takke Tynset sykehus for utfordringen og gi stafettpinnen videre til Volda sjukehus. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2015

I 2014 gikk vår årlige fagseminartur til Standal i hjertet av Sunnmørsalpene. Fra venstre:Ove Fremsæter, Per-Erik Tødenes, Marie Johansen, Fredrik Granlien, Walther A. Larsen, Sebastian V. D. Velden, Theo Baas, Kristin Farstad, Ingeborg Kirkhorn, Ida Jørgensen, Christer Jensen, Christoffer Lervåg, Rune Misund, Even Pettersen, Abubakar Ali, Silje Kristiansen, Cecilie Soma Nordstrand og Eivind Stavang.

19

KRONIKK: JOBBGLIDNING

Slipp til radiografene!

– Radiografer bør ha adgang til videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenundersøkelser fordi de i kraft av utdanning, ferdigheter og kunnskap er meget godt skikket til det, skriver kronikkforfatteren.

AV VIGGO KRISTENSEN, UNIVERSITETSLEKTOR, UNIVERSITETET I TROMSØ Over hele verden er radiografer blitt

en del av diagnostikken (1). Det er en helt naturlig utvikling.

Radiografen er den første som gransker og tyder ethvert røntgenbilde.

Radiografer er i en unik posisjon til å videreformidle sine observasjoner direkte til rekvirerende lege på et tidlig tidspunkt. En rask tilbakemelding på røntgenundersøkelsen vil kunne ha stor innvirkning på pasientbehandlingen (2). Det er grunn til å hevde at erfarne radiografer er en uutnyttet ressurs med henblikk på bildetyding og bildebeskrivelse (3).

Historikk

Fagområdet røntgendiagnostikk er i stadig utvikling. Det synes imidlertid som om utdanning innen fagområdet er immun mot endring og utvikling. Det registreres liten eller ingen fremdrift i å utdanne beskrivende radiografer i Norge. Tanken om å ha radiografer som bildetydere og -beskrivere er ikke ny.

Allerede i 1971 foreslo K. Swinburne i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet at radiografer burde beskrive røntgenundersøkelser (pattern recognition) (4).

I England har det nå i flere tiår vært utstrakt bruk av beskrivende radiografer. Det er etablert flere utdanninger ved engelske universiteter i reporting radiography. Vitenskapelige undersøkelser viser at radiografer med adekvat utdannelse i bildetyding og bildebeskrivelse har en diagnostisk presisjon

20

som matcher radiologenes (5). The Lancet bragte i 1997 en artikkel av H. Chapman hvor forfatteren spør om ikke radiologer er overkvalifisert for mange av de rutinepregede oppgavene og om ikke disse oppgavene med fordel kan overtas av personell med kortere og mer spesialisert utdanning (6). Blant norske radiologer er det imidlertid en massiv mur av motstand mot å slippe radiografer inn i diagnostikken.

Radiologforeningens daværende formann N. Kløw uttalte om sonografer og sonografutdannelsen på Gjøvik i 2009: «Det vil være en klar forringelse av helsetjenesten om vi reduserer kravet til

«Det er grunn til å hevde at erfarne radiografer er en uutnyttet ressurs med henblikk på bildetyding og bildebeskrivelse.» utdannelse for radiologisk diagnostikk så betydelig at utredningen kan utføres av personell med 4 års utdannelse» (7). Denne holdningen synes å ha gode levekår ved norske sykehus. Det synes å råde en oppfatning om at lengden på en utdanning er synonymt med kvaliteten på fagutøvelsen. Imidlertid viser en vitenskapelig undersøkelse at ultralydradiografene uteksaminert fra Gjøvik har samme diagnostiske presisjon som ultralydleger (radiologer) (8). E. Vigeland referer i sin masteroppgave til Freidson og hans profesjonsforskning. Freidson mener at «legene har tatt seg til rette i forhold til andre yrkesgrupper og at deres yrkesmonopol er svakt begrunnet» (9).

Kunnskap og ferdigheter

Hvilke yrkesgrupper som skal ha adgang til videreutdanning finansiert av helsevesenet, må være basert på

kunnskap og ferdigheter og ikke på lengden av studiet. I dag har legene monopol på å beskrive røntgenundersøkelser. Imidlertid viser erfaring fra andre land som i stor målestokk har tatt i bruk beskrivende radiografer, at de har like høy diagnostisk presisjon som radiologer (10). Det er derfor betimelig å sette søkelys på kompetansekrav til personell som skal utdannes i tyding og beskrivelse av røntgenundersøkelser.

Hvilke forkunnskaper øker evnen til persepsjon? Hvilken helsefaglig utdanning skal anses som den eller de mest relevante?

Kvalifiseringskriterier til en videreutdanning i bildetyding og bildebeskriving må være basert på en vurdering av hvilke forkunnskaper som gir størst sannsynlighet for at kandidaten gjennomfører et studieforløp med best mulig resultat. Tidsaspektet er også relevant, altså over hvor lang tid utdanningen strekker seg. Dersom man kan utdanne kandidater på halvparten av tiden som beviselig fungerer like godt som kandidater som bruker dobbelt så lang tid, så er det et moment som bør vektlegges.

Hvilke forkunnskaper øker persepsjonen?

Visuell persepsjon er å gi mening til visuell informasjon, eller synsinformasjon (11). I denne sammenheng vil det si å tyde røntgenbildet og sette tydingen inn i en sammenheng (patologi/ikke patologi). Persepsjon inkluderer ervervelse, tyding, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon (11). Ferdighet i bildetyding øker med erfaring (12). At erfaring gir ferdighet i bildetyding, gir fagsammensetningen i utdanningsforløpet til radiologer en pekepinn på. Den femårige utdanningen består nærmest utelukkende av praksislæring (13).

Utdanningen består for øvrig av cirka 20 studiepoeng teori (256 timer + 1,5 timer teori per uke). Dersom man skal legge Legeforeningens målbeskrivelse og gjennomføringsplan til grunn når man skal vurdere hvilke forkunnskaper man bør kreve før tilbud om en videreutdanning i bildetyding og bildebeskrivelse

Hold Pusten nr. 4 / 2015

FOTO: FOTOSTORM/ISTOCK

«Fagområdet røntgendiagnostikk er i stadig utvikling.

Det synes imidlertid som om utdanning innen fagområdet er immun mot endring og utvikling.» kan gis, bør kunnskap om og erfaring i bildetolkning være et godt grunnlag. At erfaring øker ferdigheten i bildetyding og bildebeskriving, gir en undersøkelse av Coleman og Piper en indikasjon på. 40 traumeundersøkelser ble tolket og beskrevet. Undersøkelsen viste at radiografer hadde høyere score (høyere diagnostisk presisjon) enn assistentleger (junior medical staff ) og akuttsykepleiere (14). En artikkel publisert i British Journal of Radiology i 2011 viste at radiografer (nevroradiografer) har nesten dobbelt så høy score (diagnostisk presisjon) i beskrivelse av CT caput sammenlignet med førsteårs radiologstudenter (15). Forklaringen på at radiografer scorer høyere, ligger trolig i fagporteføljen til bachelorstudiet i radiografi. Radiografistudiet, som altså

Hold Pusten nr. 4 / 2015

har et omfang på 180 studiepoeng, har bildekriterier, bildetolkning og patologiske funn som et av flere røntgenrelevante «hovedfag». Medisinstudiet ved engelske universiteter har, i likhet med norske universiteter, et beskjedent innslag av radiologi i studieporteføljen. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø har i sin fagportefølje kun 10 timer radiologi (cirka 0,3 studiepoeng) (16).

Bildetyding som grunnpillar

Selve fundamentet i radiografi er å tolke og tyde røntgenbilder. Radiografen skal tolke bildet og radiografen skal forstå tolkningen (17). Eksempelvis har bachelorstudiet i radiografi ved Universitetet i Tromsø som mål å utdanne studenter som «skal kunne

bedømme bildemateriale i forhold til problemstilling» (18). Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse er en av grunnpilarene i studiet (19). Eksempelvis heter det om læringsutbyttet i emnet RAD - 2041 at studenten skal «kunne gjennomføre CT røntgenundersøkelser, vurdere den fremstilte anatomi og identifisere patologiske tilstander» (20). I faget Metodiske prinsipper og teknikker (21 studiepoeng) gis studentene undervisning i hvordan røntgenundersøkelser gjennomføres, hvilke anatomiske strukturer som skal være med i undersøkelsen, og hvilke bildekriterier man skal vurdere bildekvalitet ut fra. Siste steg i bildekvalitetsvurderingen er å bedømme bildemateriale i forhold til problemstilling. Radiografer tyder og tolker røntgenbildet de har tatt. Det er en naturlig del av rytmen i undersøkelsen. Radiografen kontrollerer at undersøkelsen er gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer, sjekker bildekriterier og radiografen sjekker om han har gitt svar på klinisk spørsmålstilling.

21

KRONIKK: JOBBGLIDNING

«Blant norske radiologer er det imidlertid en massiv mur av motstand mot å slippe radiografer inn i diagnostikken.»

Beskrivelsen av bildet er siste steg av undersøkelsen. Beskrivelsen skal sette ord på det man ser i bildet, altså oversette eller omgjøre persepsjonen til skriftspråk. Ferdighet i bildetyding/ bildetolkning øker med erfaring. For å bli opptatt ved Reporting Radiographersstudiet ved Birmingham City University i England må man ha bachelor i radiografi og minimum 2 års praksis fra en røntgenavdeling (21). Samme opptakskrav gjelder ved de to utdanningsstedene i Danmark (Høyskolen i Odense og Høyskolen i København).

Det kreves altså til sammen 5 års utdanning/praksisutdanning for å komme inn på studiet i Birmingham og ved de to utdanningsstedene i Danmark. I løpet av de 5 årene har en radiograf tilegnet seg omfattende erfaring i persepsjon.

Det eneste radiografen ikke har tilegnet seg erfaring i, er å omsette persepsjonen til et skriftspråk.

Radiografikunnskap er relevant

En rekke artikler viser at radiografer med bruk av beskjedne stedlige ressurser (veiledning) oppnår samme diagnostiske presisjon (accuracy) som radiologer ved beskrivelser av bilder. Selv om E. Vigeland i sin masteroppgave skriver «de publikasjoner som forsøker å sammenligne og bedømme kvaliteten av de enkeIte gruppenes diagnostiske prestasjoner, mener jeg har mindre å tilføre av argumenter til den norske debatten» (22), så er jeg av den oppfatning at de omfattende vitenskapelige undersøkelsene gir en klar pekepinn på utgangspunktet for debatten, altså legitimiteten for kravet om at man bør se på kompetansekrav til videreutdanning i bildetyding og bildebeskriving. Altså om det er yrkesgrupper i det norske helsevesenet som er like godt kvalifisert, eller sågar bedre kvalifisert, for videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenundersøkelser enn den yrkesgruppen som i dag har monopol på utdanningen.

Radiografutdanningen i England og

22

Norge er tuftet på samme lest. Samtlige radiografutdanninger i Norge er i samsvar med nasjonale og internasjonale helse- og utdanningspolitiske føringer (23). En undersøkelse som illustrerer kunnskapsnivået hos radiografer i tyding av bilder, ble gjennomført ved to forskjellige sykehus (Nottingham og Derby) i England. To radiografer ble gitt undervisning i tyding og beskrivelse av mammografiundersøkelser.

Radiografene beskrev 1000 undersøkelser som tidligere var beskrevet av radiolog. Radiografene beskrev alle 59 tilfeller av cancer og fant enda 9% flere cancertilfeller som ikke var oppdaget av førstetyder (radiolog). I studiet sammenlignet man også tidsforbruk i forbindelse med beskrivelsene. Resultatet viste ingen signifikant forskjell (24). En noe eldre studie viste at radiografer oppnådde samme ferdighetsnivå som radiologer etter to ukers opplæring i tyding og beskrivelse av mammografibilder (25). En artikkel publisert i Clinical Radiology i 2005 viser en sammenlignende undersøkelse og finner at det kun var 1 prosent forskjell i nøyaktighet i favør av radiologer sammenlignet med radiografer ved beskrivelse av skjelettundersøkelser (26). Konklusjonen blir at en bachelorgrad i radiografi og flere års praksis danner et svært godt funda-

«Konklusjonen blir at en bachelorgrad i radiografi og flere års praksis danner et svært godt fundament for en videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenbilder.» ment for en videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenbilder.

Selv om beskrivelser utført av radiologer anses som gullstandard, så er feilprosenten på hele 30 % (27). Alle tiltak som kan redusere denne feilprosenten, må hilses velkommen.

Et demokratisk og rettferdig opptak

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund A. Pettersen uttalte i 2010 at «den enkelte profesjon kan ikke

påberope seg monopol på arbeidsoppgaver» (28). Men det er nettopp det en enkelt profesjon her får lov til å gjøre.

Det er Legeforeningen som er premissleverandør. «Profesjonen vil ha et sterkt ønske om kontroll med egen utdanning og opplæring», sier E. Vigeland. I dag er videreutdanning for radiografer i bildetyding og -beskrivelse blokkert av radiologer.

Freidson hevder at «legene har et visst teknisk og kunnskapsmessig overtak som de beskytter ved å lisensiere autoritet». I sammenheng med denne artikkelens tema (kompetansekrav) vil begrepet «lisensiere autoritet» være å ha hånd om kompetansekrav til kandidater til videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenundersøkelser.

Det er ikke i tråd med det norske utdanningsdemokrati at en fagforening skal bestemme hvilke kriterier som skal være gjeldende for kvalifisering til en videreutdanning. Utdanning av personell som skal tyde og beskrive røntgenundersøkelser bør legges inn under høyskole- og universitetssystemet. Opptak til studiet bør være basert på en grundig evaluering av hvilke forkunnskaper som skal legges til grunn for opptak til videreutdanning i tyding og beskriving av bilder. Man må se på hvilken utdanning som har den mest røntgenrelevante fagportefølje. Opptaket til utdanningen bør være underlagt de samme utdanningsdemokratiske regler som gjelder i høgskole- og universitetssystemet (Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler).

Det er legitimt å etterlyse en grundig gjennomgang av kvalifiseringskriterier til utdanningen av fagpersonell i røntgendiagnostikk. Radiografer bør ha adgang til videreutdanning i tyding og beskrivelse av røntgenundersøkelser fordi de i kraft av utdanning, ferdigheter og kunnskap er meget godt skikket til det. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som viser at det utelukkende er lengden på helsefaglige studier som styrer kvaliteten på yrkesutøvelsen.

Det er fagporteføljen som er avgjørende.

Imidlertid finnes det vitenskapelige undersøkelser som viser at moralsk hevd og gammel sedvane ikke vil stå seg over tid. (29). n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Referanser: 1) Woznitza N. Radiographer reporting. Journal of Medical Radiation Sciences 61 (2014) 66-68.

2) Woznitza N. Radiographer reporting: Journal of Medical Radiation Sciences 61 (2014) 66-68.

3) Cook A.P. m.fl: Radiographer reporting: Discussion and Australian workplace trial. The Radiographer (2004) 66-68.

4) Swinburne K. Pattern recognition for radiographers.; 297: Lancet 1971; 297: 589-90.

5) Woznitza N. Radiographer reporting. Journal of Medical Radiation Sciences 61 (2014) 66-68.

6) Chapman AH. Changing work patterns. Lancet 1997; 350:581-583.

7) Kløw 2009 via Vigeland.

8) B. Hofmann, K. Vikestad: Accuracy of upper abdominal ultrasound examinations by sonographers in Norway Radiography 19 (2013) 186e189.

9) E. Vigeland: Tid for en ny arbeidsdeling. Masteroppgave 2010 (s.19).

10) K.Piper m.fl: Accuracy of radiographers reports, Radiography (2005) 11, 27–4.

11) Internett: Store medisinske leksikon.

12) Sowden, Davies and Roling: Perceptual learning of the detection of features in X-ray images. Journal of Experimental Psychology, 2000, Vol 26, No 1, 379 - 390 13) Internett: Legeforeningens hjemmesider: Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for radiologi.

14) Coleman og Piper: Radiographic interpretation of the appendicular skeleton. A Comparison between casualty officers, nurse practioners and radiographers. Radiography 2009; 15: 196-202.

15) F. Gallagher m.fl: Comparing the accuracy of initial head CT reporting by radiologists, radiology trainees, neuroradiographers and emergency doctors. British Journal of Radiology 2011 Nov; 84 (1007): 1040 –1045.

16) Internett: Universitetet i Tromsø: Studietilbud: Emner: MED-3501 Praksis i sykehus - 27 stp.

17) Coleman and Piper: Radiographic interpretation of the appendicular skeleton. Radiography online 2008.

18) Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag: Bachelorutdanning i radiografi, fagplan side 5.

19) Universitetet I Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag: Bachelorutdanning i radiografi, side 6 og 7.

20) Universitetet I Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag: Bachelorutdanning i radiografi, fagplan side 20.

21) Internett: Birmingham City University: Radiography - PgCert / PgDip / MSc: Entry requirements.

22) E. Vigeland: Tid for ny arbeidsdeling. Masteroppgave 2010, side 56.

23) Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag; Bachelorutdanning i Radiografi. Fagplan side 5.

24) G. Wivell m.fl: Can radiographers Read Screening Mammograms?

Clinical Radiology 2003, Vol 58 Issue 1, Pages 63–67.

25) R. Pauli: Learning to read mammograms: Complex skill acquisition, training and individual differencies. Doktorgradsarbeid (Ph.D.Thesis) 1993. University of Surrey.

26) S.Brealey m.fl.: Radiographers and Radiologists reporting plain radiograph request from accident and emergency practice. Europe PubMed Central. DOI: 10.1016/jcrad 2004.11.03.

27)T.Smith & M.Baird: Radiographers role in radiological reporting: a model to support future demand. Medical Journal of Australia. 2007, 186 (12): 629-631.

28) A. Pettersen: Forskyvning av profesjonsgrenser. Internett: www. radiologforeningen (2010).

29) E. Vigeland: Tid for en ny arbeidsdeling. Masteroppgave 2010 (side 99).

Hold Pusten nr. 4 / 2015

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

23

KOMMENTAR

På tide å lette på trykket AV ØYVIND BJØRKLUND PETTERSEN, VARAMEDLEM NRFS SENTRALSTYRE Da var årets lønnsoppgjør og som-

mer ferdig. Det var vel kun det norske sommerværet som var like lystig som lønnsoppgjøret? Det har ført til at vi radiografer troner på toppen i grunnlønn sammenlignet med andre yrker som krever bachelor. Ingeniører og økonomer for eksempel. Og det er vel få yrker som har et større potensial for karriereløp enn radiografyrket. I de fleste andre fag er det jo kun det å bli leder som gir karriere og lønnsutvikling. Så jeg vil si at utsiktene for lønnsutvikling er gode.

Det er nok derfor radiografer er generelt

late, og ingen tar videreutdanning eller spesialiserer seg, selv om ledelsen skriker etter kompetanse og har en mengde faglige utfordringer og oppgaver klare å gi til de som spesialiserer seg. Det er til og med satt av mye ressurser og tid til faglig utvikling, fordypning og forskning. Nå har vi nemlig fått så god lønn at om man er heldig å alliere seg med en samboer, så har man nok midler til at banken vil sette deg i evig gjeld for en boflate på 50 kvm.

Jeg synes vi skal være takknemlige

overfor politikerne, foretakene, og sykehusdirektørene. De tenker nemlig på pasientens beste. Så ikke bare er de rause med lønnsmidlene, de har og

24

investert i flunkende nye store romslige røntgenavdelinger, en overflod av splitter nytt hypermoderne medisinteknisk utstyr. Og ikke minst et glimrende, robust, lynraskt og velfungerende IT-system, IKT-system, RIS og PACS som er så brilliant at man ikke trodde de fantes (og det gjør det visst ikke heller, etter min erfaring).

Alt dette gjør at man er stolt over job-

ben sin og gleder seg til hver dag man kan trygt gå på jobb. Vel vitende om at alt fungerer, ingen ting vil bryte sammen og man gir pasientene det beste tilbudet.

Og at man kan stole på at lederne helt opp til politikerne er mer lojale overfor sine underordnede og pasienter enn oppover. Det er godt vi bor i verdens rikeste land.

«Jeg har aldri møtt en radiograf som ikke står på og gjør sitt for å få utført sine oppgaver.»

snart har et IKT-system, en maskinpark og bygningsmasse som kan sammenlignes med land hvor en bønn til Gud regnes som helsevesenet. Jeg tror jeg kunne programmert bedre IKT-løsninger på min gamle Commodore 64.

Etter at jeg nå har åpnet ventilen,

og trykket er sluppet ut, kan jeg si at jeg likevel ikke angrer en dag på at jeg ble radiograf. Å daglig kunne være selve nøkkelen i så å si alle pasienters utredninger, og noen ganger behandlinger, føles veldig bra. Å jobbe sammen med så mange hyggelige, velmenende, flinke og arbeidsomme kolleger er motiverende. Jeg har aldri møtt en radiograf som ikke står på og gjør sitt for å få utført sine oppgaver.

Lojaliteten radiografene har til pasientene, er ekstrem, og det er utrolig gledelig å se. Men det er det dessverre ikke så lett for politikere og direktører å se. Så det er endelig godt vi alle jobber på et kall, og faktisk synes ros og takknemlighet fra pasienter betyr noe.

Heldigvis vanker det ofte.

For det er vel ingen som tror sannheten

Jeg tror så å si alle ser hvilken innsats

er at man kjører CT-undersøkelser på så gamle maskiner med artefakter så store at det blir som å titte i et kaleidoskop for radiologene. At det daglig utføres planlagt overtid fordi det er så mange maskinsammenbrudd at man må fortsette dagsprogrammet utover kvelden. At over halvparten av utstyret er så gammelt og dårlig at sannsynligheten for stans er 100 ganger større enn det er på min 21 år gamle bil, om 20 år! Er vel få som tenker at vårt hovedstadssykehus

og god jobb som gjøres rundt om på røntgenavdelingene i Norge, bortsett fra de som burde se det. De som kunne gitt oss midlene og verktøyene til at vi kunne gjort en enda bedre jobb og gitt pasientene et enda bedre tilbud. Slik de fortjener. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Aleris Røntgen i Oslo søker radiografer Aleris har et røntgensenter med 3 moderne MR-maskiner, CT og PET/ CT, mammografi, røntgen og ultralyd.

Ved Aleris har vi engasjerte medarbeidere og samarbeider tett på tvers av avdelingene.

Aleris har et bredt medisinsk tilbud, blant annet Nordens eneste private kreftsenter. Samlet har vi et svært kompetent team bestående av blant annet radiologer, nukleærmedisiner, radiografer, urologer, onkolog og gastroenterolog.

Vi søker nå etter flere dyktige medarbeidere: • 1 fast stilling som off. godkjent radiograf med bred erfaring innen MR og CT • Flere vikariater for off. godkjente radiografer ved flere modaliteter Vi søker deg som kan arbeide selvstendig, har høy faglig interesse og gode samarbeidsevner. Vi benytter oss av Sectra RIS og PACS, så det er en fordel om du kjenner til disse programmene.

Vi kan tilby en spennende arbeidshverdag i et tverrfaglig team, med gode muligheter for kompetanseutvikling. Oppstart og lønn etter avtale.

Er dette noe for deg? Spørsmål om stillingen og søknad/CV sendes på mail til leder av Aleris Røntgen Stig Dæhli: stig.dahli@aleris.no

NRF-UNDERSØKELSE

Hvilke erfaringer har beskrivende radiografer og sonografer i Norge?

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Bakgrunn

I de siste fem til ti årene har flere norske radiografer tatt videreutdanning innen ultralyd, enten i Norge, Danmark eller i Storbritannia. Det er også flere som har tatt videreutdanning i utlandet innen tyding og beskrivelse av skjelettundersøkelser. For tiden jobber flere radiografutdanninger sammen om å etablere ett utdanningstilbud for beskrivende radiografer innen skjelettundersøkelser (heretter forkortet til BRS) i Norge, og oppstart for dette planlegges 2016 (Berntsen 2014). Norsk Radiografforbund (NRF) støtter opp om dette arbeidet, da erfaringer fra både inn- og utland tilsier at dette er en fornuftig utvikling også i Norge (Ellis and Frampton 2006, Vikestad 2011, Buskov, Abild et al. 2012, RCR 2012, Vikestad 2012, Lekve 2013).

NRF tilstreber å gi kvalifiserte og gode råd angående utdanning og kvalifisering til nye oppgaver for radiografer. Et stort flertall yrkesaktive radiografer er medlemmer av NRF og dermed lett tilgjengelige for innsamling av verdifull informasjon. NRFs sentralstyre ønsket å undersøke sentrale forhold vedrørende

utdanning av radiografer, og det ble på bakgrunn av dette gjennomført flere spørreundersøkelser i siste halvdel av 2014 og første halvdel av 2015. En rapport om utdanning av radiografer ble levert sentralstyret tidlig i 2015 (Hjemly 2015). Arbeidsgruppens mandat var for omfattende til at temaet utdanning tilknyttet oppgavedeling ble undersøkt spesielt. Det er derfor gjennomført en egen spørreundersøkelse rettet direkte mot dem som har gjennomført videreutdanning innen BRS og ultralyd (sonografer).

Metode

Det ble gjennomført en spørreundersøkelse med i hovedsak åpne svaralternativer. Spørsmålene var formulert med tanke på å få kvalitative svar om utvelgelsesprosess, opplevelse av faglige og språklige utfordringer, kompetanseheving, nytteverdi og råd til nye studenter. Spørreundersøkelsen ble distribuert via epost ved hjelp av Quest Back, og respondentene var anonymisert. Alle inviterte ble stilt de samme spørsmål.

Gjennom forbundets daglige kontakt med medlemmer, tillitsvalgte og avdelingsledere hadde vi opparbeidet oss god oversikt over potensielle respondenter. Det ble i tillegg sendt

ut oppfordring om å melde seg som respondent via forbundets sosiale medier.

RESULTATER Respondentene

Av 20 inviterte fikk vi svar fra 14. Over halvparten svarte i løpet av det første døgnet av undersøkelsen. Det ble sendt to purringer i løpet av de påfølgende to uker.

Av de 20 var halvparten sonografer og den andre halvparten beskrivende radiografer innen skjelett (BRS). Av de som svarte, var åtte av respondentene beskrivende radiografer innen skjelett (BRS), og 6 var sonografer. Sju av BRS hadde sin utdanning fra England, en fra Danmark. Av sonografene hadde fire utdanningen fra Høgskolen i Gjøvik og to fra England. Av de som vi ikke fikk svar fra, kjenner vi til at noen ikke ble nådd grunnet permisjon og at det også var avsluttende eksamensperiode for noen andre inviterte.

Alle respondentene hadde minst 2 års yrkeserfaring som radiograf før studiestart. De fleste hadde mer enn 6 års radiograferfaring.

Utvelgelsen

Det var av interesse å få kartlagt hvordan de utvalgte respondentene ble rekruttert til videreutdanningene innen beskrivende radiografi/sonografi. 9 av 14 ble valgt etter

Serienavn 1. Innhold av anatomi og fysiologi?

2. Innhold av patologi og sykdomslære?

3. Lære om skademekanismer/årsaker til traumer?

4. Lære om valg av metode ut fra klinisk problemstilling?

Tabell 1: Spørsmål og svar oppsummeres best slik: I hvilken grad var grunnutdanningen i radiografi kvalifiserende for studiet?

Tabell 1 viser gjennomsnitt av respondentenes svar, men det kommer frem at teoretisk opplæring innen områdene anatomi og fysiologi samt patologi og sykdomslære, skårer høyest. Disse emnene mener respondentene «i noe» grad var kvalifiserende for videreutdanningen.

Læren om skademekanismer og valg av metode i grunnutdanningen, skårer noe lavere.

26

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Bjørnar Rømo (foran) har videreutdannet seg innen ultralyd i Danmark, og fått intern opplæring på Sykehuset Levanger. Her er han (foran) sammen med overlege Hans Martin Holden og avdelingsleder Gunnvor O. Brandseth ved Avdeling for bildediagnostikk.

FOTO: HELSE NORD-TRØNDELAG

en intern utvelgelsesprosess i egen avdeling.

De øvrige ble valgt direkte (3 stk.), eller tok utdanningen på eget initiativ (2 stk.).

Radiografutdanningens betydning for studiet

Et av de sentrale områdene det var viktig å få kartlagt i denne studien,

var radiografutdanningens faglige innhold som kvalifiserende for videreutdanning innen de to områdene.

Her ble respondentene spurt om hvilken betydning den teoretiske opplæringen i grunnutdanningen innen sentrale emner som anatomi/fysiologi, patologi og sykdomslære, skademekanismer og valg

av metode hadde for videreutdanningen.

Skala i tabell 1 er fra 1–5, hvor 1 betyr «i svært stor grad» og 5 i «i svært liten grad».

Yrkeserfaringens nytteverdi for studiet

Skala i tabell 2 er fra 1–5, hvor 1 betyr «i svært stor grad» og 5 i «i svært liten grad».

Serienavn 1. Svært nyttig 2. Til stor nytte 3. Noe nyttig 4. Til liten nytte 5. Ikke til nytte Her ser vi at 85,7 % svarer at deres yrkeserfaring som radiograf har vært til stor nytte eller svært nyttig som grunnlag videreutdanning innen beskrivende radiografi/sonografi.

Tabell 2: I hvilken grad har din yrkeserfaring som radiograf vært til nytte i studiet?

Hold Pusten nr. 4 / 2015

27

NRF-UNDERSØKELSE

Serienavn 1. I svært stor grad 2. i stor grad 3. I noen grad 4. I liten grad 5. I svært liten grad Hele 85,7 % mener de i svært sto grad har fått hevet sin kompetanse som forventet som følge av videreutdanningen, og samme høye andel svarer også at studiets krav i svært stor grad svarte til deres forventninger.

Tabell 3: I hvilken grad har utdanningen gitt forventet kompetanseheving etter din mening?

«Et flertall av respondentene mener de engelske radiografene på deres studium var faglig sterkere enn dem selv.»

klar bevissthet rundt egen kompetanse, og når det er behov for konsultasjon med lege. Flere BRS og sonografer svarer de jobber i team med LIS-leger og radiologer, og at de støtter seg på og lærer av hverandre. Dette svarer også bra til det Vikestad fant i sin forskning om erfaringene med sonografene utdannet ved HiG (Vikestad 2011).

Grad av språklige utfordringer

Et klart flertall av de som tok utdanningen i England oppgir språklige utfordringer, spesielt i form av manglende ordforråd ved oppgaver og eksamener.

Engelsk faglitteratur bød på mindre problemer, det samme å forstå engelskspråklig undervisning.

Nivå på norske radiografer

Et flertall av respondentene mener de engelske radiografene på deres studium var faglig sterkere enn dem selv. Dette inntrykket forsterkes ut fra svarene på spørsmål om eventuelle råd til andre norske radiografer som ønsker å ta tilsvarende studium. Her gir nesten alle råd om å lese seg opp i anatomi, fysiologi og patologi på forhånd.

Anvendelse av ny kompetanse

12 av respondentene svarer at de anvender sin nye kompetanse i klinisk arbeid, og de fleste av disse i omtrentlig 50 % av arbeidstiden. De kaller seg beskrivende radiograf eller sonograf. To av sonografene oppgir at de arbeider 100 % som sonograf.

Respondentene oppgir å i stor grad jobbe selvstendig hva gjelder signering av egne undersøkelser, dette etter en viss tid med dobbeltsignering. De oppgir også en

28

Gode råd til nye studenter

Avslutningsvis ble det spurt om råd til kommende studenter. Her svarer de fleste at man bør forberede seg godt hva gjelder teoretisk kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi. Flere anbefaler dessuten at man sørger for å inngå gode avtaler om veiledning, faglig oppfølging og bruk av kompetansen i ettertid. Det blir også gitt råd om å være flere som studerer sammen fra samme arbeidssted. Fra en av sonografene oppgis det som utfordrende å få god faglig oppfølging etter studiet, da det generelle nivået på ultralydkompetanse hos mange norske radiologer er svært lavt.

Kommentarer til spørreundersøkelsen

På grunn av undersøkelsens kvalitative innretning i svaralternativer, var det ikke mulig å skille ut sonografene fra BRS i resultatene. Basert på innholdet i de enkelte svarene, kunne man imidlertid se hvem som svarte hva i de fleste tilfeller.

14 av 20 inviterte svarte på undersøkelsen, noe som må sies å være god respons siden flere av de inviterte nok ikke ble nådd eller følte seg kvalifiserte til å delta. En bedre undersøkelse av aktuelle respondenter på forhånd ville nok økt responsraten. Det samme

ville nok vært tilfelle dersom man utsatte spørreundersøkelsen til etter vårsemesteret.

Når det gjelder grunnutdanningen av radiografer i Norge, konkluderes det i Radiografforbundets rapport fra tidligere i 2015 at det erfares lavere teoretiske kunnskaper innen anatomi, fysiologi og patologi hos nyutdannede enn hva man forventer (Hjemly 2015). Respondentene i vår spørreundersøkelse svarer at det er deres yrkespraksis som de erfarer at har hatt størst betydning for deres kvalifikasjon til å begynne på videreutdanning i

«Respondentene mener norske radiografer som planlegger lignende studier, med fordel kan høyne sine forhåndskunnskaper innen anatomi, fysiologi og patologi.»

BRS eller sonografi. Hvor mye teoretisk kunnskap fra grunnutdanningen betyr i forhold til yrkespraksis for våre respondenters videreutdanninger, er likevel usikkert å anslå kun basert på vår spørreundersøkelse. Respondentene har ulik lengde på yrkeserfaring som radiograf, og de har sannsynligvis også sin grunnutdanning fra ulike studiesteder. Dette påvirker nok i stor grad deres svar på spørsmålene om betydningen av grunnutdanningen og tidligere praksis for videreutdanningen.

Vår undersøkelse har få respondenter, og

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Referanser Berntsen (2014). Beskrivende radiografer kan løse flaskehals. Lillemoen.

Buskov et al. (2012). Radiographers and Trainee Radiologists rReporting Accident Radiographs: A Comparative Plain Film-Reading Performance Study.

Clinical Radiology.

Ellis and Frampton (2006). A Systematic Review of Evidence about Extended Roles for Allied Health Professionals.

Journal of Health Services Research & Policy 11(4): 240–247.

Hjemly (2015). Rapport om utdanning av radiografer, NRF. Lekve, Sutherland Olsen, Fevolden (2013). Flaskehalser og oppgavedeling i bildediagnostikk.

Royal College of Radiology (2012). Team working in clinical imaging. London.

Vikestad (2011). Videreutdanning i ultralyd for radiografer. I hvilken grad er læringsmålene nådd? En kontrollert prospektiv sammenlignende studie 6 måneder etter endt utdanning.

Vikestad (2012). Er det samfunnsøkonomisk å la radiografer med videreutdanning i ultralyd utføre ultralyd av øvre abdomen: En kost/nytteanalyse fra tre radiologiske avdelinger ved Sykehuset Innlandet.

Ajandan Yogalingam reiste til Manchester og videreutdannet seg innen beskrivende radiografi. Her er han på Legevakten i Oslo, der han tidligere var ansatt.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

selv om den benytter seg av åpne svaralternativer, er den er ikke å anse som vitenskapelig kvalitativ hva gjelder bruk av metode. En undersøkelse i form av dybdeintervju eller fokusgruppe kunne gitt mer sikre svar rundt dette. Det ville også være nyttig å gjøre sammenlignbare studier på det samme området blant radiografer fra land som Storbritannia og Danmark.

Konklusjoner

Beskrivende radiografer innen skjelett og sonografer er svært fornøyde med

Hold Pusten nr. 4 / 2015

innhold og utbytte av sin videreutdanning. De nevner spesielt egen yrkeserfaring som kvalifiserende til å begynne på studiet, og de fleste BRS-ene mener deres engelske studiekolleger var på et høyere kunnskapsnivå. Respondentene mener norske radiografer som planlegger lignende studier, med fordel kan høyne sine forhåndskunnskaper innen anatomi, fysiologi og patologi.

Engelsk språk oppgis å være en utfordring spesielt i forbindelse med muntlige og skriftlige oppgaver og

eksamener. Engelskspråklig undervisning og litteratur oppgis ikke som noen spesiell utfordring.

Spørreundersøkelsen gir økt grunnlag for at det blir stilt krav om relevant yrkeserfaring etter grunnutdanning i radiografi før man begynner på videreutdanning innen beskrivende radiografi eller sonografi. Et norskspråklig studietilbud på samme faglige nivå som respondentene har erfart fra utlandet, vil gjøre det lettere å gjennomføre studiet. n post@holdpusten.no

29

RADIOGRAFETIKK

BESKRIVELSE AV KASUISTIKK

Et bilde inn i evigheten VED GURI BOLSTAD, RANDI WIIK JAHNSEN OG KRISTIN BAKKE LYSDAHL/RÅDET FOR RADIOGRAFETIKK

Det er søndagskveld, og jeg er klar for siste nattevakt for denne helgen. Jeg skal jobbe med en god kollega så jeg gleder meg til å gå på jobb. I vaktskiftet får vi rapport om at det kommer en dårlig ung pasient fra hjerteavdelingen, men det fremkommer ikke av henvisningen hvor dårlig. Pasienten er planlagt reoperert for skifte av hjerteklaff på grunn av infeksjon. Pasientens tilstand er blitt betydelig forverret, og det er henvist til CT med spørsmål om lungeemboli- og aortaprotokoll.

Vi har ingen protokoll for denne spørsmålsstillingen, men jeg diskuterer med radiografen som går av kveldsvakten hvordan vi skal få best mulig bilder.

Litt etter vaktskiftet ankommer pasienten.

Pasienten er intubert, grå i huden og blå om leppene. Han ser med andre ord veldig dårlig ut. Pasienten følges av henviser og anestesilege og anestesisykepleier. Ustabile pasienter er alltid en utfordring i radiologisk avdeling, og jeg tenker med meg selv at det er trygt at det er med følge. Kollegaen min blir opptatt med en annen dårlig pasient, så jeg blir alene ansvarlig for å få utført denne undersøkelsen.

Pasienten forflyttes til CT-bordet. Venflon blir lagt inn på halsen av anestesisykepleieren.

Pasienten har et blodtrykk på 60/40, og det arbeides for å få opp trykket før henviser vil gi klarsignal til å kjøre undersøkelsen. Det går 30 minutter og pasienten er fremdeles grå og blå og lav i trykk. Pasienten har noen rykninger i ansiktet, det snakkes om at det kommer av medikamenter som er blitt administrert. Det blir etter hvert besluttet å kjøre undersøkelsen selv om man ikke får opp blodtrykket. Det er slitsomt å stå på sidelinjen og observere. Endelig er det min tur til å få gjort jobben min. Kanskje undersøkelsen vil gi en avklaring på hvordan man kan hjelpe pasienten videre.

Gjennomføringen av CT-undersøkelsen går som planlagt, og bildene blir teknisk sett bedre enn forventet. Pasienten er derimot blitt enda lavere i blodtrykk, 40/20. Jeg merker at anestesipersonalet er stresset.

30

Henviser tar en del telefoner og konklusjonen er at om pasienten får hjertestans, så skal man ikke utføre hjertelungeredning. Henviser reflekterer høyt, og sier at pasienten er ung, men alvorlig syk, og det er ikke mulig å redde livet om det blir hjertestans. Han sa denne CT-undersøkelsen var det siste forsøket på å finne ut hva man kunne gjøre videre.

Pasienten flyttes over i seng og døden inntrer kort tid etter.

Elektroder, venflon og tube blir fjernet.

Dynen blir lagt på, og pasienten ligger alene i sin seng. Hvor skal pasienten nå? Det diskuteres hvilken avdeling pasienten tilhører, og hvem som er ansvarlig for vedkommende.

Som radiograf er jeg ikke med i den diskusjonen, men jeg observerer at pasienten er alene mens diskusjonen pågår. Denne diskusjonen føles for meg uverdig. Jeg gjør meg opp noen tanker om døden som står i sterk kontrast til hvordan vi kommer inn i denne verden.

Hva er det etiske problemet

Slik vi ser det, er de to viktigste etiske problemene i denne situasjonen: a) Var det riktig at man gjennomførte denne undersøkelsen? b) Ble pasienten ivaretatt på en god måte gjennom hele hendelsesforløpet?

Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn og interesser?

Det er flere berørte parter: henviser, pasient, radiograf, pårørende og anestesipersonell.

Bortsett fra for radiografen har vi ikke førstehåndskunnskap om hva de berørte parter tenker og mener. Refleksjonen bygger derfor på generelle antagelser om deres interesser og de faktiske handlingene.

Henviser vil få avklart et medisinsk spørsmål ved hjelp av en CT-undersøkelse for å finne det beste behandlingsalternativet for denne pasienten. Pasienten var i utgangspunktet satt opp til planlagt operasjon, og det er da naturlig å tro at det var en rimelig mulighet for å gjøre vedkommende frisk. Ønske om å hjelpe en alvorlig syk pasient står sterkt i denne hendelsen. Her kan henviser tolke det slik

at det er sannsynlig av pasient ville ønsket denne undersøkelsen i håp om at livet sto til å redde.

Anestesipersonell jobber intenst, rolig

og fokusert med å holde liv i denne pasienten i flere timer. De er opptatt av at pasienten ikke skal ha smerter, og de jobber for å få opp blodtrykket.

Pasienten i denne hendelsen er ikke

våken og bevisst til å kunne uttrykke sine ønsker/behov eller påvirke sin situasjon. I utgangspunktet var pasienten satt opp til planlagt operasjon for skifte av hjerteklaff.

Pasienten må antas å ha en sterk interesse av å få avklart hva som kan gjøres for å hjelpe. Samtidig må vedkommende antas å ønske ro og verdighet i sluttfasen av sitt liv.

Radiografene i avdelingen inngår i en turnus der det er to radiografer og en radiolog på jobb om natten. De har mange undersøkelser som er av en slik hastegrad at de må utføres umiddelbart, det gjør at de ikke alltid har mulighet til å jobbe sammen. Radiografen møter en pasient som er henvist til en komplisert undersøkelse på nattestid. I utgangspunktet er det en utfordring å utføre prosedyrer som ikke gjøres så ofte, da spesielt når man er alene om utførelsen av undersøkelsen på natt. At pasienten er livstruende syk, gjør at radiografen har et ekstra press på seg til å få gjennomført en optimal undersøkelse. Det at anestesi og henviser er til stede ved gjennomføring av undersøkelsen, gjør at radiografen er tryggere i situasjonen sammen med en ustabil pasient.

Pårørende var ikke tilstede da pasienten

døde, noe det er sannsynlig at de ville ønsket. På den annen side har pårørende ofte sterke ønsker om at helsepersonell har gjort sitt ytterste for å redde liv.

Verdier, prinsipper og dyder:

I denne hendelsen er det flere verdier som berøres: redde liv, faglig forsvarlighet, ikke skade pasienten, verdighet, tillit,

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Rådet for radiografetikk er en del av Norsk Radiografforbund.

Hovedoppgaven er å vurdere etiske problemstillinger og gi råd basert på et yrkesetisk verdisyn overfor forbundets medlemmer, forbundets sentrale organer og samfunnet. Historier som denne er typiske for agendaen på rådets jevnlige møter.

ILLUSTRASJONSBILDE: ISTOCK

kompetanse, rettferdig ressursbruk. Å redde liv er en av de aller mest grunnleggende verdier i helsevesenet.

Samtidig må man ivareta faglig forsvarlighet. I denne situasjonen kan man stille spørsmålet ved om gjennomføring av CT-undersøkelsen var faglig forsvarlig. For det første utfører man en undersøkelse man ikke har en prosedyre på, for det andre er pasient (vedvarende) ustabil, og for det tredje gjennomføres undersøkelsen på natten når det er få ressurser til stede i avdeling (for eksempel ingen fagradiograf eller overlege). Det var en risiko for å «skade» pasient ved å gjennomføre undersøkelsen, fordi det var usikkerhet knyttet til om undersøkelsen ville være effektiv og optimal.

Hvorvidt pasienten i sum ville være bedre tjent med å avlyse/utsette undersøkelsen, kan ikke vites.

Om helsepersonellet hadde valgt å ikke utføre eller utsette undersøkelsen, ville kanskje utfallet vært det samme.

Pårørende hadde da kanskje stilt spørsmål

Hold Pusten nr. 4 / 2015

ved henvisers beslutning og kompetanse, og fått svekket tillit til helsevesenet.

Om forholdet mellom pasient og radiograf sier Yrkesetiske retningslinjene for radiografer at «radiografen ivaretar pasientens sikkerhet, verdighet og integritet». Også når pasienten er død, må vi sørge for at vedkommende vises respekt og behandles med verdighet så lenge han eller hun oppholder seg i radiologisk avdeling.

I et samfunnsperspektiv har man i denne situasjonen bundet opp mange ressurser (CT-maskin, radiograf, henviser, anestesi) rundt en pasient over lang tid.

Det at denne konkrete CT-undersøkelsen ble gjennomført, resulterte dessuten i at en annen radiograf måtte stå alene med en annen dårlig pasient.

Hvordan vektlegge ulike hensyn?

Radiograf, anestesipersonell og henviser står i en maktesløs situasjon der uansett hva man foretar seg, så blir pasienten dårligere. Man kan stille spørsmål ved egen

kompetanse, hva er det man overser? Man kan begynne å tvile på om dette er det beste for pasienten.

I utgangspunktet valgte vi å gjøre en etisk refleksjon i Rådet for radiografetikk over denne hendelsen, fordi vi syntes denne pasienten ikke hadde noe på CT å gjøre.

Underveis i analysen hellet vi mot at det nok var det beste valget å undersøke denne pasienten på tross av at vedkommende var dårlig/ustabil. Dette som følge av refleksjon over de involvertes perspektiv og interesser. Verdien om å forsøke å redde liv veier veldig tungt, både hos henviser og øvrig helsepersonell. Vi antar også at dette ville være viktigst for pårørende og pasient, og at undersøkelsen dermed var i tråd med deres ønsker.

Det å utføre undersøkelsen vil trolig også oppfattes som mer i tråd med kravet om faglig forsvarlighet enn ikke å gjennomføre den (selv om vi har vist noen motargumenter over) både av helsepersonellet selv og av pasient/pårørende. Dermed risikerer vi ikke å svekke pasienten/pårørende sin tillit til helsevesenet.

Spørsmål om pasient ble ivaretatt på en god måte gjennom hendelsesforløpet, kan besvares slik: Ja, helsepersonell gjorde alt de kunne for å redde liv, pasient ble overvåket og behandlet av henviser og anestesipersonell. Situasjonen som oppsto da pasient var død, var imidlertid preget av uro og diskusjon om hva som videre skulle skje med vedkommende, og hvor. Det er stort forbedringspotensialet med tanke på hvordan man skal skape ro og verdighet omkring en pasient som dør på radiologisk avdeling.

Et annet truende spørsmål er: Hva om det hadde dukket opp en tredje eller fjerde pasient som også hadde trengt disse ressursene samtidig? n Har du tanker omkring dette? Kontakt Rådet for radiografetikk: randiwjahnsen@yahoo.no

31

KOMMENTAR

Eg ser …

Plikter radiografer å si fra hvis det er et funn i et bilde som blir oversett?

HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND Det korte svaret er at en radiograf kan si at han ser eller ikke ser noe i et bilde, men at han ikke får si noe sikkert.

«Jeg ser at her er det et brudd, men radiologen må gi det endelige svaret», svarer norske radiografer hver dag over hele landet. En forsvarlig praksis basert på tillit som fungerer i hverdagen.

Ansvarlighet

Det er helsepersonelloven som regulerer ansvarligheten, og det er kravet til forsvarlighet som skal ivaretas. Den enkelte radiograf må derfor være bevisst sin egen kompetanse og de mulighetene og begrensingene som ligger der. Det er krav til faglig forsvarlighet som gjelder for hvem som gjør hva, og hva som er i tråd med forsvarlighetskravet, er det opp til både den enkelte radiograf og radiografens arbeidsgiver (leder/faglig ansvarlig) å avgjøre.

Radiografene skal alltid se på bildene og handle ut fra hva de ser, og det kan være snakk om å ta tilleggsbilder eller å for eksempel sette kontrast på CT og MR. I tillegg er det mange fenomener som kan oppstå i rommet mellom læring og praksis, og et av dem er nettopp at en erfaren radiograf kan se mer på et bilde enn en uerfaren lege.

Radiografens plikt til å si fra

Et eksempel kan være at en radiograf ser noe på et bilde og ikke sier fra. Kanskje om natten på et lite sted hvor radiolog ikke er tilgjengelig og vakthavende lege er uerfaren og overser funnet i bildet.

Det kan føre til at nødvendig behandling av pasienten ikke blir iverksatt eller blir forsinket. I et slikt tilfelle er radiografen pliktig å si fra om funnet til legen til beste for pasienten. Dersom en henvisende lege ikke er tilgjengelig, er likevel radiografen pliktig til å følge opp pasienten, slik at vedkommende ikke blir overlatt til seg selv. Dette gjør radiografer hver dag over hele landet for å etterleve kravet til forsvarlighet.

Et motsatt eksempel er når radiografen ikke ser noe på bildet og sier akkurat det. Det er ikke det samme som at han konkluderer med at det er negativt funn.

Radiografen kan for eksempel si «jeg kan ikke se noe på dette bildet, men en radiolog må gi det endelige svaret». Lege eller mottager av denne beskjeden må uansett bidra til at pasienten og bildet blir fulgt opp så fort som mulig og på beste måte.

Det kan være like alvorlig at en radiograf ikke sier fra om funn han ser i et

et velfungerende hverdagsfenomen som er kommet for å bli. En naturlig utvikling tuftet på en erfaringsbasert tillit. Utover det får vi i Norge stadig flere radiografer som formelt beskriver bilder. Beskrivende radiografer har videreutdanning i å tolke og beskrive bilder selvstendig, noe som lar seg gjennomføre blant annet med forsvarlige prosedyrer utarbeidet på den enkelte avdeling.

Direktøren på Ahus uttalte tidligere i år til Romerikes Blad at røntgen er en flaskehals på sykehuset. Løsningen på det er selvfølgelig ikke at radiografer hele tiden skal uttale seg om hva de ser eller ikke ser på bilder i ulike situasjoner.

Det Ahus bør vurdere, er å utdanne beskrivende radiografer, som nå stadig flere sykehus rapporterer at de har positive erfaringer med. Norsk Radiografforbund fikk i 2013 utarbeidet en Nifu-rapport om flaskehalsproblematikken, som konkluderer med at oppgavedeling gir positive effekter både for pasientene,

«I tillegg er det mange fenomener som kan oppstå i rommet mellom læring og praksis, og et av dem er nettopp at en erfaren radiograf kan se mer på et bilde enn en uerfaren lege». bilde, som at han påstår at det er negativt funn. En radiograf skal ikke gå inn til en pasient etter en MR-undersøkelse og si at bildene viser funn av metastaser i pasientens lever. Det blir derimot helt feil hvis en radiograf sier at han ikke har lov til å si noe når en brekt arm står i 90 graders vinkel. Mellom disse ytterpunktene er det utallige andre eksempler på når radiografer bør og ikke bør si fra. Kanskje man kan si det så enkelt som at også radiografer har lov til å bruke hodet?

radiografene og ikke minst for radiologene.

Selv om jeg innledet denne kommentaren med et enkelt svar på spørsmålet om radiografer plikter å si fra om funn i bilder, så er det ikke nødvendigvis alltid en like enkel sak. Det er så mange situasjoner som kan oppstå i det kompliserte systemet som et sykehus er, og til syvende og sist er det lovens krav til forsvarlighet som gjelder, også for radiografene. n

Ikke bare et hverdagsfenomen

Det at norske radiografer uttaler seg om funn i bilder, er gjennom årenes løp blitt

hans@radiograf.no

FORBUNDSAKTUELT

Møt trioen på toppen NRFs landsmøte 2015 finner sted i november, og nå er valgkomiteens innstilling klar. Møt de som er innstilt på de tre øverste plassene til sentralstyret her.

VED TONE RISE

Bent Ronny Mikalsen, innstilt som forbundsleder

Mikalsen har mange år bak seg som tillitsvalgt på ulike nivåer for Norsk Radiografforbund, og han har sittet i forbundets sentralstyre i tre perioder, to av periodene som nestleder, sist som første nestleder (noe som ble innført fra starten på forrige periode). Hold Pusten treffer ham på Nordisk Kongress i Malmö i begynnelsen av september.

– Du ble valgt inn i styret igjen på landsmøtet i 2012, da kom du tilbake etter et opphold. Og nå er du innstilt til ledervervet. Hvorfor stiller du akkurat nå?

– Jeg har jo vært med i mange år, og nå åpner det seg en mulighet. Jeg var lenge i tvil. Men når valgkomiteen spurte meg, og flere foretakstillitsvalgte sa de støtter meg, tenkte jeg at skal jeg noen gang gjøre noe konstruktivt knyttet til den rollen, så er det nå. Jeg kommer ikke til å bli spurt en gang til, regner jeg med. Nå er posisjonen der, og nå er jeg klar for å trå til som leder.

– Hva blir de viktigste sakene fremover, som du regner med at du som leder og styret kommer til å bruke mye tid på? Med forbehold selvsagt om at du faktisk blir valgt.

– Vi kommer til å bruke en god del tid på å videreføre det som er gjort.

– Som for eksempel?

– For eksempel vil jeg ha en klarere profil når det gjelder forventninger til lokale tillitsvalgte med tanke på lokale forhandlinger og på hvordan de ivaretar medlemmenes behov i forbindelse med omorganiseringer og så videre. Det innebærer at vi må utvikle materiale til hjelp for dem i slike prosesser, det ser jeg på som essensielt, sier han og fortsetter: – Så kommer vi til å se store endringer i sykehusstrukturer, med tanke på hvor radiografisk og radiologisk utstyr faktisk vil befinne seg. Det er ikke sikkert det bare blir innad i radiologiske avdelinger. En viktig oppgave nå blir derfor å befeste radiografens rolle. Definere radiografens rolle innad i nye sykehusstrukturer, men også knytte den nært opp til det radiografiske utstyret. Det bør for eksempel ikke være mulig å opprette satellittrøntgenavdelinger uten å ha tenkt at her må man ha radiograffaglig kompetanse inn. Dessuten må radiografkompetansen videreutvikles gjennom grunnutdanning og spesialiseringsordninger for å møte en slik utvikling.

– Er du redd det skal skli ut, at hvem som helst skal kunne trykke på knappen?

– Ja, vi må påpeke den spesifikke rollen radiografkompetansen har gjennom lovverket.

– Dere radiografer er veldig opptatt av jobbglidning. Men dere er

Hold Pusten nr. 4 / 2015

– Nå er posisjonen der, og nå er jeg klar for å trå til som leder, sier Bent Ronny Mikalsen, som i dag er første nestleder i sentralstyret.

FOTO: TONE RISE

ikke like begeistret når det går fra dere til andre yrkesgrupper?

Nå vet jeg ikke om jobbglidning fra radiograf til andre er noe stort tema, men uansett: Jobbglidning må initieres av behovet for kapasitetsøkning innen radiologi som følge av mangel på radiologer. Vi har ikke mangel på radiografer i dag.

– Hvordan tenker du at dere skal gå frem for å befeste radiografrollen?

– Da må profesjonen bli synligere. Slik at når politikere og styrende myndigheter tenker røntgen og radiologiske tjenester, så skal de også tenke radiograf.

– Og det skjer ikke alltid nå, mange vet ikke hva en radiograf er?

– Nei, de tror radiografen følger med utstyret, men slik er det ikke, sier han og legger til, mer seriøst: – Det resultatet radiografjobben fører med seg, er veldig viktig og vil ofte være utslagsgivende for blant annet hvilken behandlingsvei en pasient får, og det må bli mer synlig.

Mikalsen understreker at han ikke har glemt arbeidet for flere videreutdanninger.

– Det skal fortsatt være trøkk på det, selvsagt, men det har vært veldig mye søkelys på beskrivende radiografer, og der skjer det mye. Kanskje man også må fokusere mer på sonografi enn det har vært gjort i siste periode. Det er videre fremdeles store utfordringer på kapasitet og kvalitet i sykehusene.

– Så for å oppsummere, det blir en miks av det som er bra fra før av, og å prøve å ta tak i de tingene man har sett og ser komme – Gleder du deg til landsmøtet?

– Ja, jeg ser fram til det. Valgkomiteen har laget en innstilling, som jeg synes i utgangspunktet ser spennende ut, og det bør kunne bli et bra styre, sier han og legger til: – Så vet vi at det er demokrati her, landsmøtet har makt, slik skal det være, og de kan selvsagt bestemme en annen

33

FORBUNDSAKTUELT

styresammensetning. Men jeg håper at landsmøtet ser den foreløpige styresammensetningen som god for norske radiografer og for Norsk Radiografforbund.

– Dette er en posisjon og mulighet man ikke bør la gå forbi om man vil noe for norske radiografer og vil jobbe for deres rettigheter og faglige utvikling, fortsetter Mikalsen, som er født i Lofoten, oppvokst i Båtsfjord i Finnmark og som har bodd i Haugesunds-området siden 1987. I dag er han radiograffaglig ansvarlig for MR ved Haugesund sjukehus. Tidligere har han blant annet i en periode vært leder for radiologi i Helse Fonna.

– Som forbundsleder får du en veldig annerledes arbeidshverdag?

– Ja, veldig. Jeg regner med at det blir pendling fra Karmøy, der jeg bor nå, og at jeg må bruke brorparten av tiden i Oslo. Da jeg hadde betenkningstid, var det blant annet fordi jeg trer ut av aktiv utøvelse av faget.

Han blir stille en liten stund og legger så til.

– Man går over på en annen sti som man ikke vet enden på, noe som gjør det spennende, men også litt uvisst, man kan ikke uten videre regne med å gå tilbake til den samme stien som man trådde ut av etter endt periode.

Anne June Iversen, innstilt som første nestleder

Iversen ble valgt inn som styremedlem i 2012.

– Når Hold Pusten spurte deg da, svarte du at du var spesielt opptatt av å få på plass videreutdanninger innen sonografi og beskrivende radiografi. Hva svarer du nå?

– Det skjer jo ting på området, det jobbes med! Nå er det viktig at vi jobber med å få en systematikk i lønnsutviklingen, at man får en lønnskompensasjon for den tilleggskompetansen man tilegner seg.

Jeg ønsker meg det samme systemet som sykepleierne har. Det er urimelig at hver og én skal måtte ta en lønnskamp etter endt videreutdanning. Det blir feil, og skaper store ulikheter, sier Iversen og fortsetter:

34

– En annen viktig ting nå er harmonisering av bachelorutdanningen her til lands. Det er store forskjeller på utdanningene og på sluttkompetansen til radiografene. Gjennom jobben min som studieleder ved radiografutdanningen i Tromsø er jeg med på et nasjonalt arbeid på dette området, der vi ser på hvor manglene er og hvilken kompetanse som faktisk etterspørres fra de nyutdannede radiografene. Efaringene mine fra det arbeidet drar jeg også inn i styret.

Hun påpeker at det kreves enda mer kunnskap fra de nyutdannede radiografer nå enn tidligere: – Faget opplever en rivende utvikling, teknologisk er det mange flere muligheter enn før. Men studiet er fortsatt bare tre år, og vi må bruke dem godt. Vi må tenke smartere. Studiet må bli så bra som mulig og så likt som mulig på de ulike studiestedene.

– Da du kom inn i styret for tre år siden, var du også første vara for Fremskrittspartiet på Stortinget. Er du det ennå?

– Nei, jeg har roet ned arbeidet med politikken, men jeg driver mye mer med lobbyisme nå, og bruker nettverket mitt slik. Det er verdifullt. Jeg kjenner folk i alle partier, fra det rødeste røde til de blåeste blå. Og det bruker jeg profesjonsbasert. Jeg vil ha radiografene opp og frem. Blant annet har vi for få radiografer som forsker. Det er flere som tar mastergrad enn før, men vi trenger flere mastergrader som er fagspesifikke, på MR, CT og så videre.

– Du sier det har skjedd mye på området videreutdanning, men sonografien her til lands stoppet opp, ved at Høgskolen i Gjøvik, som stablet på beina et tilbud, la studiet på is etter bare ett kull. Hva tenker du om utviklingen der?

– Jeg besøkte nylig Liverpool Royal Hospital i England for å se hvordan de jobber. Der gjør sonografene 90 prosent av alle ultralydundersøkelser, inklusive beskrivelser. På røntgen er det helt vanlig med beskrivende radiografer, sier hun og legger til: – Over tid vil dette presse seg frem når man ikke har nok radiologer, men vi må begynne i det små. Vi må sende radiografer ut for å ta videreutdanning, og når de kommer tilbake, så viser de at de kan! Det må dokumenteres at det er mulig. Da vil også radiologene etter hvert

ønske dem velkommen. Vi ser det noen steder på Østlandet nå, men vi kan ikke presse det gjennom, det må skje gradvis.

– Du ble valgt inn som styremedlem i 2012, nå er du innstilt som første nestleder, er det forbundsleder neste gang?

– Ja! Det kommer kontant, og etterfølges av en hjertelig latter.

– Nei, vi får ta ett steg om gangen. Jeg tror han som er innstilt på lederplass, vil gjøre en god jobb både i én og to og tre perioder.

Iversen tror det kommer til å bli et spennende landsmøte denne gang.

– Det er jo en litt kritisk situasjon nå når store deler av styret har sagt at de ikke tar gjenvalg. Det blir spennende!

Mario Gaarder, innstilt som andre nestleder

Også Gaarder har mange år bak seg som tillitsvalgt, og han har én periode bak seg i sentralstyret, hvor han satt fra 2009 til 2012.

– Er det noen spesiell grunn til at du vil komme inn akkurat nå?

– Jeg koste meg veldig sist jeg satt i sentralstyret, og når jeg nå ble spurt igjen, var det ikke vanskelig å si ja til det.

– Er det noe du brenner for som du kommer til å engasjere deg spesielt i?

– Forskning og fagutvikling er spesielt spennende. Det å få radiografene i gang med forskning, og bidra til at de får et mer bevisst forhold til å publisere forskningsresultater og kvalitetsprosjekter. Dette er viktig for å øke fagets anseelse, radiografene er ikke kjempeflinke til å publisere ting de har gjort.

– Så du mener potensialet er større enn i dag.

– Absolutt. Antall mastergrader blant radiografer har jo eksplodert de siste fem-seks årene, og det vil være naturlig at flere går videre til doktorgrad.

Gaarder var med i det ene kullet som ble uteksaminert som sonograf ved Høgskolen i Gjøvik. I dag er han seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

I tillegg jobber han med en doktoravhandling om ultralyd. n

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Fornøyd med innstillingen Avtropende forbundsleder mener valgkomiteen har gjort et godt stykke arbeid.

Nå ser hun frem til et landsmøte der hun, for én gangs skyld, kan ha senkede skuldre.

Det var knyttet noe spenning til valgkomiteens innstilling.

Forbundsleder Anna Pettersen har varslet sin avgang i år etter 18 år ved roret, og at nåværende første nestleder Bent Ronny Mikalsen skulle seile inn som kandidat til ledervervet, var som ventet. Men innstillingene til første og andre nestleder var ikke gitt. Avtroppende forbundsleder Pettersen er fornøyd med valgkomiteens arbeid: – Innstillingen er veldig bra!

– Var det noen overraskelser?

– For så vidt ikke. Det er en innstilling med gode navn, alle er kjent i miljøet, og det er god spredning med tanke på kompetanse og geografi, og en god kjønnsbalanse.

– Men det kan komme andre forslag på landsmøtet?

– Det vil jeg helst ikke spekulere på, men vi har et demokratisk system, og det kan alltid komme benkeforslag og man kan lande på andre kandidater enn de som er innstilt. Det har skjedd før, det.

– Det blir spennende, og om styret blir akkurat slik valgkomiteen foreslår, vet man man aldri før avstemningen har vært.

– Er det noe du venter at kan bli litt konfliktfylt?

– Nei, kanskje jeg er naiv, sier hun med et glimt i øyet.

– Gleder du deg?

– Ja! Det er alltid interessant å møte delegatene. Men det er klart det blir spesielt i år, sier hun og legger til: – I år kan jeg ha senkede skuldre på landsmøtet, det er jeg ikke vant til. Det er ikke meg som diskuteres, og denne gangen får jeg kanskje litt mer søvn enn jeg vanligvis får under de normalt så intense dagene.

Hun forteller at de i år har gjort det slik at kandidatene til sentralstyret får presentere seg og si litt om hva de står for på møtets første dag.

– Det er jo om disse vervene kampene står, og slik får delegatene vite litt mer om hvem de stemmer frem.

Hold Pusten foregriper dette litt, og her møter du kandidatene som er innstilt til de tre øverste vervene.

Landsmøtet 2015 finner sted 17.–19. november. tone.rise@holdpusten.no

Lik og følg Hold Pusten

Her er innstillingen Valgkomiteens første innstilling måtte justeres etter at Reid Andulfstad Aarskog trakk sitt kandidatur. I stedet kom Eli Skorpen inn, og her er den endelige listen.

Sentralstyret Leder: Bent R. Mikalsen, Helse Fonna avd. Haugesund 1. nestleder: Anne June Iversen, UiT 2. nestleder: Mario Gaarder, Helsedirektoratet Styremedlemmer Camilla Samuelsen, Finnmarkssykehuset avd. Hammerfest Siv Marit Lamøy, St. Olavs Hospital avd. Trondheim Eli Skorpen, OUS, Rikshospitalet Øyvind Bjørklund Pettersen, OUS, Aker Hilde Oline Brodshaug, Curato Røntgen avd. Lillestrøm Eivind Richter Andersen, Helse Stavanger avd. Stavanger Vara til sentralstyret 1. vara: Guri Bolstad, Helse Bergen avd. Haukeland Gro Ellen Husby, Vestre Viken avd. Asker og Bærum 2. vara: Gro Christensen, Helse Førde avd. Florø 3. vara: Gro Ellen Husby, Vestre Viken HF avd. Asker og Bærum 4. vara: Tom-Jonny Gundersen, Sykehuset Østfold, Kalnes Representantskapet Kristin Almeland, Helse Bergen avd. Haukeland Øysten Kallevåg, Helse Stavanger Kurt B Gschib, UNN Hanne Henrikssveen, Sykehuset Innlandet, Gjøvik Janecke Dalager, Helse Møre og Romsdal, avd. Kristiansund Mary Bolstad, OUS, Ullevål Sissel Carlsen, Helse Bergen avd. Kysthospitalet Liv Berit Moe, Nordlandssykehuset avd. Bodø Brit Helen Bøhler, Vestre Viken avd. Ringerike Jermund Bakke, SiV, Tønsberg Lovutvalget Bent Inge Henriksen, Helgelandssykehuset avd. Mosjøen Grethe-May Engeseth, Helse Bergen avd. Haukeland Viggo Kristensen, UiT Rådet for radiografetikk Ingri Berild Hjelle, Helse Møre og Romsdal avd. Molde Kari Merethe Henriksen Fredheim, Høgskolen i Bergen Kari Gerhardsen Vikestad, Høgskolen i Oslo og Akershus Guro Sunby Aas, Akershus universitetssykehus avd. Lørenskog Valgkomiteen Ole Jørgen Ulvang, Finnmarkssykehuset avd. Kirkenes Tommy Berglund, St. Olavs Hospital avd. Trondheim Kari Fosse, Helse Bergen avd. Haukeland 1. vara: Bård Tømmerås, UNN Harstad sykehus

Facebook: www.facebook.com/holdpusten Twitter: @holdpusten

Hold Pusten nr. 4 / 2015

35

KURS OG KONFERANSER

Høstmøte 2015 Bildediagnostikk og intervensjon 20.–23. oktober på Radisson Blu Alna Velkommen til årets norske kongress for radiologer, radiografer, medisinske fysikere, leverandører og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon! Vi tar over hele Radisson Blu Alna, og de innholdsrike dagene blir fylt av parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og en stor utstilling med leverandører.

Høstmøte 2015 er godkjent som videreutdanning for radiologer.

www.hostmote.no

CT-kolografi 2015 Hands-on workshop

Velkommen til Oslo 4.–6. november Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer til Oslo!

Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi. Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Workshopen og casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

For å finne, program, informasjon, priser og påmelding gå inn på: www.radfag.no.

36

Hold Pusten nr. 4 / 2015

MR-kurs for viderekomne 11.–13. november på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: alle som jobber med MR, og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: stimulere og motivere gjennom tilgang til kunnskap og kompetanse som vil styrke deltagerens faglige utvikling.

På programmet står blant annet sikkerhet, avanserte teknikker, tips & triks samt optimalisering.

Kursdeltagerne skal etter kurset sitte igjen med kunnkap som de kan bruke i eller utfordre egen praksis på avdelingen med. www.radiograf.no g Fagkurs

Strålevern Dato: 26. og 27. november 2015 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: deltagerne skal etter endt kurs ha oppdatert kunnskap om optimalisering. De skal få kjennskap til hvordan stråledoser kan overvåkes, og bli oppdaterte på grunnleggende strålevern med dosebegreper og utregning av doser.

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 4 / 2015

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi én smakebit fra hvert av tiårene Hold Pusten har eksistert.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, men de vitner også om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE.RISE tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 90-tallet

I Oslo kommune og Staten har vår lønnsplassering vært klarlagt fra og med de første ansettelser fant sted, idet man «la seg» på den lønnsplassering som spesialsykepleierne hadde.

For de av våre medlemmer som har arbeidet på Norske Kommuners Sentralforbunds regulativ har det imidlertid vært en noe diffus lønnsplassering, og på henvendelse fra to av våre medlemmer tok forbundets juridiske konsulent saken opp med Sentralforbundet.

Henvendelse resulterte i at lønnsplasseringen ble den samme som for de som arbeider i Oslo kommune og Staten. (...) og vi regner nu med at våre medlemmers lønnsplassering skulle være i orden over det ganske land.

Hvis så ikke er tilfelle ber vi om underreting slik at saken blir tatt opp.

Debatt/leserbrev Kontrastmiddelkurs i Oslo Høy faglig standard

Nummer 3 1974

Sosialt

Hold Pusten på 80-tallet

Nummer 1 1983

38

Fagkomiteen i Oslo Fylkeskrets av NRF arrangerte Kontrastmiddelkurs i Oslo 30.9–4.10.1991.

Mandag var vi i lokalene til Astra Meditec på Skårer. Tirsdag til og med torsdag var vi hos Nycomed/Hafslund på Vinderen.

Fredag var kurset lagt til NRFs lokaler i Lakkegata.

Kurset hadde en meget høy faglig standard.

Vi vil også gi en stor takk til kursleder Borgny Ween for en flott innsats og for å ha skaffet så mange bra forelesere.

Samtidig vil vi benytte anledningen til å takke foreleserne for at vi fikk de fleste foredragene stensilert opp i permer. Dette gjorde det mye lettere å følge med på et svært interessant og lærerikt kurs!

Mandagen var vi invitert til å bli igjen i Astra Meditecs koselige lokaler, og Terje Stensvehagen serverte pizza etter en lang kursdag. Torsdag var det Nycomed’s tur til å sørge for at vi ble mette. Først fikk vi en deilig lunsj i gjestekantinen deres, etter

dagens slutt dro vi til Peppes Westend på Frogner sammen med Tom Nordgård.

Fredag spanderte Plesner Farmasøytiske lunsj i kantinen til NRF. Til slutt vil vi oppfordre alle til å delta på dette kurset, og vi håper at kurset fortsatt vil bli arrangert, da det er et meget bra kurs!

Hilsen fire fornøyde radiografer fra røntgenavd. v/Det Norske Radiumhospital, Heidi Tørmo, Wilhelm Wexels, Anine Wold, Anne Emilie Haakull.

Nummer 1 1992

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet AF trekker seg fra prosessen med å etablere en ny hovedorganisasjon

AFs styre har på sitt møte 14. juni enstemmig vedtatt å anbefale representantskapet at AF trekker seg fra prosessen med å etablere en ny hovedorganisasjon. Lederne av YS og AF, Randi Bjørgen og Aud Blankhalm, tok 20. mai 1999 initiativet til å utrede om det var organisasjonsmessig grunnlag for å danne en ny hovedorganisasjon. Organisasjonenes styrer sluttet seg til forslaget. Politiets Fellesforbund (PF) sa også ja til å være med i arbeidet. Visjonen var å etablere en framtidsrettet hovedorganisasjon med bredde og tyngde på alle viktige områder, både i privat og offentlig sektor. AFs styre finner at prosessen har synliggjort at det nødvendige grunnlaget for å etablere den nye hovedorganisasjonen ikke er til stede. Styret anbefaler derfor overfor representantskapet at AF trekker seg fra den videre prosess. Representantskapet i AF innkalles til møte 21. juni.

Nummer 7 2000

Hold Pusten nr. 4 / 2015

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Hvor er dette, mon tro?

FOTO: GUNNAR HALL SKAVOLL

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket sykehus ser vi på bildet?

2 Hvem skrev: «Den sterkeste mand iverden, det er han, som står mest alene»?

3 Hvem hadde i 1984 hiten «I just called to say I love you».

4 Hvilken minsterpost hadde Yannis Varoufakis i Hellas tidligere i år?

5 Hva er det franske firmaet Valrhona kjent for å produsere?

6 Helicobacter pylori-bakterien forbindes gjerne med, ja, hvilken sykdom?

7 Hva heter den amerikanske TV-serien som begynte i 2011 der en ung mann uten utdannelse lurer alle i rollen som advokat i et prestisjefylt New York-byrå?

8 Hvilket selskap eier bilmerket Skoda?

9 Hvilke farger har de olympiske ringene?

10 Hvilken sykdom snakker engelskmannen om når han sier chicken pox?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2015

Svar: 1) Sørlandet sykehus, Kristiansand 2) Henrik Ibsen i «En folkefiende» 3) Stevie Wonder 4)Han var finansminister i Syriza-regjeringen 5) Eksklusiv sjokolade 6) Magesår (kan også forårsake gastritt) 7) Suits 8) Volkswagen 9) Blå, svart, rød, gul og grønn 10) Kopper

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

5

2. november

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Den nye REVOLUTION CT fra GE Healthcare En revolusjon for hjerte CT

Hjerte – Alt i ett scan!

Koronararterier, stress perfusjon, funksjon. Alt i én undersøkelse og på ett hjerteslag, uansett hjerterytme!

120 kV | 325 mA | 77 BPM | 28 BMI | 5.5 mSv1 koronarerterier, funksjon og myokardiell vurdering under stress

Kontaktdata Anders Gunby T: 41531960 anders.gunby@ge.com Christian Myhre T: 97530983 christian.myhre@ge.com Kristi Ovidia Fjalsett T: 97124932 kristiovidia.fjalsett@ge.com Ola Sørli T: 41531931 ola.sorli@ge.com Robert Sagaas T: 93215696 robert.sagaas@ge.com

Pust igjen!