Hold pusten 04 2014

Nr. 4 – 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Med dyr på pasientlisten:

Når hest er best

Radium 223 ved hormonresistent prostatakreft

UL og oppgavedeling: – Dokumentasjon er nøkkelen Radiograf i Malawi

Skan her for å se filmen. www.siemens.com/edge-stellar

Hvor viktig er 0.30 mm i CT? SOMATOM Definition Edge - en ny referanse i single source CT www.siemens.com/somatom-definition-edge

0.30 mm kan utgjøre en diagnostisk forskjell – hvis du kan se den... Nå introduserer Siemens SOMATOM® Definition Edge - en CT-skanner utstyrt med Stellar Detektor og TrueSignal teknologi.

Den unike integrerte detektoren reduserer bildestøy og øker oppløsningen, slik at detaljer på størrelse med sandkorn blir bedre synlige. Stråledosen er også lavere enn tidligere. Nå kan du se forskjellen!

Answers for Life.

4

Ut i verden Noen radiografer reiser til fjerne himmelstrøk for å jobbe i kortere eller lengre perioder. Haukeland-radiograf Hege Kristin Hommedal Blom kom for eksempel nylig hjem etter et år på et sykehus i Malawis hovedstad Lilongwe.

De som kommer til radiologisk avdeling på dette sykehuset, må ofte reise langt, gjerne på lånte penger. Overbruk av radiologiske tjenester er med andre ord ikke et tema. Tvert imot kommer folk ofte så sent til undersøkelse at det er for sent å hjelpe dem. Og selv når diagnose stilles relativt tidlig, mangler ofte behandlingstilbud vi tar for gitt i Norge.

For Hege Kristin Hommedal Blom var det tøft å være vitne til dette, og som hun skriver: Det er vanskeleg å sjå føre seg korleis det er å leva i eit land der ein ikkje kan rekna med at borna veks opp. Korleis er det å leva med det at vener og familie rundt deg døyr i ung alder?

Samtidig er det harde fakta som dette som gjør det så berikende for dem som kan bidra med kunnskap og erfaring fra vårt velstående og kvalitetstunge helsevesen, og kanskje i større eller mindre grad gjøre en forskjell. Blom fikk blant annet bryne seg på å pønske ut hvordan man best kan gjøre bruk av en CT når man mangler kontrast, eller når man har kontrast, men ikke trykksprøyter.

Du kan lese hennes rapport fra Malawi på side 14. redaktør

Hold Pusten nr. 4 / 2014

14

32

Innhold Aktuelt 4 Yrke: dyreradiograf 12 Fagartikkelprisen: Disse er nominert 14 Radiograf i Malawi 26 Kronikk: UL og oppgavedeling 29 En fjær i hatten for norske radiografer 29 Hold Pusten retter 35 Radiolog Arne Heilo om UL og oppgavedeling Faste spalter 28 Stiilingsannonser

32 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Fag 20 Radium 223 ved hormonresistent cancer prostatae 30 Danskene tar i bruk MEG Forbundsaktuelt 11 Forbundsleder 19 Gjestekommentar: Kamilla S. Albrigtsen

«Man får utrolig mye tilbake når man jobber med dyr.»

Bernadette Helmer, dyreradiograf. Les mer på side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

MED DYR PÅ PASIENTLISTEN

Yrke: dyreradiograf Hest, hund, ku, undulat – og en og annen slange. Noen radiografer har en langt mindre forutsigbar pasientliste enn andre.

TEKST: TORHILD RIBE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS – Flink jente. Flink jente.

Bernadette Helmer snakker med rolig stemme og klapper sin engelske setter, Rhea, på hodet. To dyrepleiere holder hunden varsomt på plass på røntgenbordet, for å vise hvordan det ser ut når firbente smådyr, som Rhea, er pasient på seksjon for radiologi ved Norges veterinærhøgskole i Oslo.

Det lukter godt gammeldags fjøs i korridorene og på røntgenlaben. Ikke så rart, avdelingen tar årlig imot mellom 2500 og 3000 dyr til ulike radiologiske undersøkelser. Hunder, katter og hester går oftest igjen, men både fugler, kaniner, marsvin, kuer, sauer, geiter og eksotiske dyr som lama og slange har vært innom klinikken som høyskolen driver.

Bernadette har jobbet som radiograf her siden 1977. I dag er hun avdelings-

«Man får utrolig mye tilbake når man jobber med dyr.»

Bernadette Helmer, dyreradiograf

radiograf og undervisningsansvarlig for dyrepleierstudenter ved seksjonen.

Radiografutdannelsen tok hun i Utrecht, i hjemlandet Nederland. Før hun fikk jobben ved høyskolen, jobbet hun på Radiumhospitalet og på legevakten i Oslo.

– Den største forskjellen på å jobbe med dyr og mennesker er selvfølgelig at du ikke kan spørre dyr hvor de har vondt.

4

Det er den vanskelige forskjellen, forklarer Bernadette.

– Fordelen er at man får utrolig mye tilbake når man jobber med dyr. De fleste dyrene er godlynte, takknemlige og glade.

De er ukompliserte. Og så får jeg jo møte mennesker også, for de fleste dyrene kommer hit med en eier, forklarer Bernadette og smiler.

Da hun startet i jobben, hadde høyskolen et røntgentrom for smådyr og i tillegg et større, transportabelt apparat, til bruk på hester.

– Tidligere var det gammeldags fremkalling i mørkerom. Riktignok med fremkallingsmaskin, jeg har aldri drevet med håndfremkalling i vannbad, forsikrer hun og nikker til en kollega som kommer gående over det mørkeblå linoleumsgulvet. I dag har avdelingen digitalt fremkallingsutstyr, DR på smådyr og CR på store, ultralyd, CT og scintigrafi.

Teknologiutviklingen innen bildediagnostikk har også innen veterinærmedisin gitt store gevinster de siste 10-15 årene.

– Diagnostiseringen er mer nøyaktig nå. Tidligere kunne vi for eksempel ikke se patologi i hodet på hunder, katter og hester, slik vi kan i dag ved hjelp av røntgen. I dag tar vi også CT av hunder og katter hvor vi diagnostiserer svulster som man tidligere ikke kunne oppdage ved konvensjonell røntgen, sier Helmer.

Også CT caput av hester med residiverende tannlidelser er til stor hjelp i diagnostikken.

– Gjennom ultralyd får vi i dag mer informasjon om bukorganer. I tillegg sørger den for mye behov for røntgen av buk,

med kontrast. Dermed tar undersøkelser som før tok mange timer, mye kortere tid.

Nå er høyskolen blitt del av det som etter sammenslåingen får navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og når den etter hvert flytter til nye lokaler på Ås utenfor Oslo, får avdelingen også MR. Sikkerhet først

– Dette er en veldig grei pasient. Jeg kunne vist deg to andre ridehester på stallen som ikke er like enkle å ha med å gjøre.

Bernadette har tatt oss med ned i underetasjen, der kollegene Karen Moore og Ragnhild Robertsen er i gang med scintigrafi av islandshesten Natan. På en krakk ved siden av hesten sitter dyrepleier Gorm Flognes og passer på at Natan står i ro og har det bra. Hesten står med nakken bøyd fremover og hodet hvilende på et bord. Den er tydelig sedert.

– Alle dyr som undersøkes her nede, blir sedert. Først og fremst for vår egen og dyrets sikkerhet, men også for å unngå skader på utstyret og for å minimere tiden vi bruker her inne. Det handler selvsagt om strålehygiene, sier Bernadette.

Maskinen bruker 90 sekunder på å ta ett bilde.

– Da er det vesentlig at hesten står stille, ellers blir det jo uskarpheter. Noen ganger må man ta bilde om igjen, for plutselig avlaster hesten beinet. En scintigrafi som dette tar i gjennomsnitt to til tre timer, forklarer Bernadette.

Etter undersøkelsen går det 24 timer før hesten kan sendes hjem.

– Vi sender jo aldri ut radioaktive hester. Det går enda et døgn før vi kan kaste flisen. Derfor er også hestens hover dekket av plast, så den ikke skal tråkke i flisen og bli tilgriset av radioaktiv urin, noe

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Radiograf Ragnhild Robertsen gjør hva hun kan for ü berolige hesten Nathan under scintigrafien.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

5

MED DYR PÅ PASIENTLISTEN

– Her kan vi bevege apparatet rundt hesten og ta bilder hvor vi måtte ønske, forklarer Karen Moore, som skal ta scintigrafi av hesten Nathan.

Karen undersøker bildene og forsikrer seg om at de er skarpe. Kun en minimal bevegelse fra hesten gjør at bildene må tas på nytt.

som vil forringe undersøkelsen, forklarer Bernadette.

Hun og kollegene har som oftest utslag på dosimeteret hver måned,

6

men Bernadette har aldri oversteget maksdosen.

– Vi har nok mer utslag enn de som jobber med humanmedisin, fordi vi ofte

må holde dyret mens vi tar bildet. Statens strålevern har vært på besøk og gjort målinger. De er ikke bekymret, så da behøver ikke jeg være det heller.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

En annen radiograf sørger for at hesten står der den skal, og Karen kan konsentrere seg om å betjene maskinen.

Har du lyst til å jobbe med dyr?

Det foreligger ingen spesielle krav til tilleggsutdannelse for radiografer som ønsker å jobbe med veterinærmedisin i Norge. Og det er heller ikke så annerledes som man kanskje kunne tro. Anatomien på de fleste pasientene er veldig lik menneskets.

Hesten er den av de vanlige pasientene til veterinærhøyskolen som skiller seg mest ut.

Det er heller ikke så mye nytt når det gjelder innstilling av stråledoser for å få optimale bilder. Men det er klart, når man skal ta bilde av magen på en 600 kilo tung ku, må man tenke litt annerledes.

Også når det gjelder kontrast, er det lite nytt. Man bruker for eksempel vanlig colonkontrast når man tar CT av hundetarm.

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Ublidt møte

Noen ganger fungerer enkle teknikker som å snakke rolig, bruke langsomme bevegelser og god tid, for å roe ned dyrene som skal tas bilde av. Oftere blir dyrene sedert og i sjeldne tilfeller kan de bli lagt i narkose.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

7

MED DYR PÅ PASIENTLISTEN

Røntgenbildet levnet ingen tvil: Den lille hunden hadde spist en badeand.

8

Hold Pusten nr. 4 / 2014

– Det er en takknemlig jobb, sier radiograf Bernadette Helmer. I løpet av sine 36 år ved Norges veterinærhøgskole har hun tatt røntgen av alt fra hunder og undulater til slanger og lama.

God blanding: Alle disse gjenstandene, selv tannbørsten, har Bernadette og kollegene funnet i magesekken på firbente pasienter.

Hundene får som oftest munnkurv før de blir sedert og tatt røntgen av.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

– Det avhenger av hvordan dyret er og hva vi skal ta bilde av, forklarer hun. Vi har beveget oss opp fra kjelleren og tilbake til Bernadettes faste arbeidsplass, på røntgenrommet for smådyr.

Når radiografene jobber med hunder, må de noen ganger sette munnkurv på de firbente.

– Vi beholder den på, også etter at hunden er sedert. Det er fordi hunden kan miste litt kontrollen over seg selv og situasjonen når den har fått beroligende.

Da kan den bite uten forvarsel.

Bernadette bretter opp ermet og viser frem et stort arr på underarmen.

– Det var en rottweiler vi hadde her i fjor. Jeg skulle ta bilde av tennene, så vi kunne ikke bruke munnkurv. Hunden var godt sedert, men uten forvarsel bet den til da vi snudde på hodet hans.

Heldigvis skjer slikt veldig sjelden, dette er faktisk den første gangen jeg har måttet oppsøke lege, forklarer hun og bretter ned uniformen. Alle ansatte har tatt stivkrampesprøyte og snart tror hun også vaksine mot rabies blir obligatorisk for personell som daglig jobber med dyr.

9

MED DYR PÅ PASIENTLISTEN

– Sånn pleier det å se ut, sier Bernadette (i midten). Modell for anledningen er hennes egen hund, Rhea.

Men til tross for det ublide rottweilermøtet i fjor beskriver Bernadette hunder som takknemlige dyr å jobbe med.

– Katter kan være vanskeligere å håndtere, de er jo ikke vant til å ta imot kommandoer. Man kan ikke si «sitt» eller

«legg deg her» til en katt. Hunder er mer tilsnakkelige, sier Bernadette.

Suvenirer fra magesekken

– Alt dette har vi funnet i magesekken hos pasienter.

Bernadette viser oss inn på venteværelset på klinikken og peker på et stort vitrineskap i glass. Badmintonballer, klinkekuler, juletrepynt, mynter, babysmokker, sprettballer og en gul badeand, er bare noe av det som er operert ut.

– Den fant vi i magen til en hund for et par år siden. Jeg har jeg spart på det røntgenbildet, vi kunne se helt tydelig hva det var, sier Bernadette lattermildt og holder opp badeanden i plast.

Flere dyr og eiere har gjort uslettelig inntrykk. Spesielt godt husker hun den dypt ulykkelige kvinnen som ved et uhell hadde rygget på sin lille puddel.

Undersøkelsen viste bekkenbrudd, men hunden ble helt frisk og eieren var fra seg av glede og takknemlighet overfor Bernadette og kollegene.

– Jeg husker også en eldre dame som var her med katten sin. Hun kom trillende med pusen sin i en barnevogn og hun var så søt og blid. Det er jo ikke så ofte vi ser eiere som frakter katten sin i barnevogn. n

Følger dyrene fra a til å Alt tidlig i studiene visste Ingvild Dunn fra Bergen, at hun hadde lyst til å jobbe med dyr.

– Jeg leste om flere radiografer som gjorde det i England, men det har vært lite søkelys på muligheten til å bruke radiografutdannelsen på den måten i Norge. Jeg var derfor usikker på om jeg ville få jobb, forteller Dunn. Men det fikk hun. Siden 2012 har hun jobbet som radiograf ved Dyreklinikken i Stend.

– Noe av det mest interessante ved å jobbe med dyr er at jeg får fulgt dem gjennom hele løpet. Da jeg jtidligere obbet på sykehus, fikk jeg aldri vite hvordan det gikk videre med menneskene som kom til røntgen, forklarer Ingvild.

På Dyreklinikken jobber hun i flere ledd. Hun sitter litt i resepsjonen, er med på operasjoner, hjelper veterinærene og har tett kontakt med laboratoriet.

– Jeg får gjøre så mye mer enn å bare ta røntgen, forteller Dunn.

Hun liker utfordringen som ligger i å jobbe med dyr.

– Dyr kan man jo ikke snakke med som mennesker. Vi må klare å holde dyret rolig og gjerne samarbeide med eieren. På mange måter kan det kanskje sammenliknes med det å jobbe på en barneklinikk, fordi det er flere elementer i jobben, sier Dunn.

«Vi må klare å holde dyret rolig og gjerne samarbeide med eieren. På mange måter kan det kanskje sammenliknes med det å jobbe på en barneklinikk.»

Ingvild Dunn, dyreradiograf

10

Hun tar gjerne i bruk sandsekker og ulike puter for å posisjonere dyrene på riktig måte. Også her blir dyret ofte sedert. Den typiske pasienten er hund, katt, kanin og andre tradisjonelle små husdyr.

For tiden har klinikken ultralyd og tradisjonell røntgen. Om kort tid flytter de inn i nye lokaler, og etter hvert får de også CT. – Da blir vi en av de største dyreklinikkene i Norge. Det ser jeg frem til, sier Dunn.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

FORBUNDSLEDER

Offentlig sektor er i brudd!

Oppgjørets time ledet ikke frem til forhandlingsløsninger i offentlig sektor. Onsdag 30. april ble det brudd i forhandlingene i staten, KS og Oslo kommune. Samtlige hovedorganisasjoner brøt. Bruddgrunnlaget er økonomi og til dels arbeidsgivers manglende vilje til å forhandle.

Arbeidstakerorganisasjonene har fremmet økonomiske krav. De har vist ansvar.

Deres krav bygger på de overordnede prinsippene partene ble enige om i Holden IIIutvalget. Frontfaget skal ta ansvar og vise vei for landets økonomiske bæreevne. Ut fra dette skal så rammene for et lønnsoppgjør fastsettes. Dette er et prinsipp arbeidstakerorganisasjonene lever opp til ved årets oppgjør. Lønnskravene bygger på meklingsresultatet i industrien, men tar også høyde for et etterslep sammenlignet med resultatet av industrioppgjøret i fjor. Kravet havner dermed på 3,8 %. Etterslep er blitt tema ved årets oppgjør. Det er fremmet krav om kompensasjon for en mindrelønnsutvikling. Kravet inngår i rammebetraktningene ved oppgjørene i offentlig sektor, og det er nå opp til meklingsinstituttet å få partene til å akseptere og etterleve prinsippene gitt i Holden III-utvalget.

det ansvar et lønnsoppgjør innebærer. Selv som sentral aktør stiller jeg spørsmål ved bevisstheten om ikke å ta i bruk «forhandlingsrommet» og de muligheter det åpner for, og heller velge å søke hjelp hos meklingsinstituttet. Dette rammer ikke kun offentlig sektor, også frontfaget havnet i mekling. Heller ikke de klarte ved årets oppgjør å komme frem til de gode forhandlingsløsningene, også de måtte søke hjelp hos riksmekleren.

Det kan virke som fastsettelse av en økonomisk ramme, og fordeling av disponible midler ikke er så enkelt. Er det kanskje fordi det forplikter for mye, det ansvarliggjør de sentrale parter, det stiller krav til politisk handlekraft,

det må legitimeres, og ikke minst de valg som gjøres, skal etterleves. En titt på www.riksmekleren.no viser instituttets viktige posisjon i norsk arbeidsliv. Her står partene i kø for å få hjelp.

Mange har kastet kortene. Lønnsoppgjøret i staten, KS og Oslo kommune er nå et nummer i rekken. Meklingsfristen er satt til midnatt den 25. mai.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

Ifølge Unio-leder Anders Folkestad spekulerte de offentlige arbeidsgiverne i brudd.

Hans kritikk er primært rettet mot staten som arbeidsgiver, som ved dette oppgjøret har vist liten vilje til reelle forhandlinger. I kommunal sektor har man derimot forhandlet. Her var problemstillingene mange og til dels kompliserte. Ny hovedavtale skulle signeres, arbeidstidsavtalen for lærerne skulle avklares, og det ble jobbet med å få på plass et nytt lønnssystem.

På enkelte av disse områdene er avstanden mellom partene fortsatt stor. De har ikke maktet å komme frem til gode forhandlingsløsninger.

Partene er blitt enige om å kaste kortene, og det søkes nå hjelp hos riksmekleren for å komme i mål.

Man kan dvele ved om arbeidsgiverne spekulerer i å gå til brudd, om lønnsforhandlingene kun har vært et spill for galleriet, og om de sentrale parter primært ikke ønsker å ta

Hold Pusten nr. 4 / 2013

11

FAGRTIKKELPRISEN

Disse er nominert Hvert år deler Norsk Radiograffiorbund ut Fagartikkelprisen. Den går til den beste fagartikkelen som har stått på trykk i Hold Pusten i løpet av året. Her er de nominerte for 2013.

TEKST: TONE RISE Heder, ære og et spesialinnkjøpt grafikk-

Hofmann, Høgskolen i Gjøvik/ Universitetet i Oslo (HP 5).

• «Kastanalyse av håndleddsbilder» av Birgitte Leffmann, Isabell Henriksen, Handeep Kaur og Vidar Richardsen, Høgskolen i Buskerud (HP 6).

• «Hybrid IMRT ved cancer mammae», Linda M. Bakken, Lillian Grimsgård, Kristine Johansen, Torje Eike Jørgensen og Loise A. Skutle – studentoppgave

bilde venter vinneren, som blir invitert til å motta prisen under festmiddagen på årets Høstmøte i Oslo den 23. oktober.

Som vanlig er det fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly som leder juryen.

– Selv om det hadde vært ønskelig med enda flere artikler å velge i, er det flere veldig gode kandidater i år. Et par av de nominerte er veldig drevne fagartikkelforfattere, så den tekniske kvaliteten er høy, sier Hjemly.

Juryen legger blant annet vekt på fagartikkelens nyhets- og nytteverdi og på tekstens oppbygning og lesbarhet. De nominerte i år er: • «Røykestopp for strålepasienter» av Mariette Abrahamson og Anne Gro Buerskog, Stavanger universitetssjukehus (HP 2).

• «Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg» av Eivind Richter Andersen, Stavanger universitetssykehus (HP 3).

• «Etablering av testsett for radiologer som tyder screeningmammogrammer» av Anne Kathrin Ertzaas, Kreftregisteret/ Høgskolen i Oslo og Akershus (HP 4).

• «Søkelys på pasientsikkerhet» av Bjørn

Du kan vinne neste år!

Fagartikkelprisen deles ut årlig til den beste originale fagartikkelen i Hold Pusten.

Det vil si at den ikke kan ha stått på trykk noe annet sted før. I år var det seks gode kandidater. Kanskje du er blant kandidatene neste år? Du vet hva du har å gjøre …

Mail oss på: post@holdpusten.no

ved videreutdanningen i stråleterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus (HP 8).

Hvem som stikker av med prisen, får du vite i neste nummer av Hold Pusten, som kommer ut 30. juni. n

Årets jury representert ved (f.v.) Eline Rostad, Håkon Hjemly og Grete May Engseth.

FOTO: TONE RISE

ed s tråle beh and ling – pa no sien m ters o FAGA RT

IKKE

L

Bevissthet

i hverdag

KEL

t nde prosjek et spenne med Har dere vil dele Noe dere Send en på gang?

Pusten? av Hold ten.no leserne post@holdpus epost til:

FAGARTIK

eis i behand mtaler underv holde Oppfølgingssa en fordel for å opprett også med å innføre lingen er Kostnadene ud motivasjonen. et røykestopptilb til holde r knyttet og opprett i engangsutgiftebrosjyreholder, kan deles el MI-kurs og studiebesøk, til innkjøp av for eksempe løpend er utgifter mens ingsprodukter nikotinerstatn n kostnader. en.no post@holdpust den.

EL FAGARTIKK

handlingsperio

«såkornvi fikk tildelt ter Vest for at utviklingsprosjek Takk til Helse lokale kvalitets midler» til for 2012.

Akutte reaksjo ne ved strålebeha r i hud nd mot bryst/tho ling raxvegg

asienter for strålep p for strå Røykestop føres før r gjennom

ende samtale Motiver Viktig prat:

ingene. gen og bivirkn pasienstrålebehandlinen stor fordel om er mulig Vi ser at det asjon så tidlig som seg ten får inform n får tid til å venne re slik at han/hu røykestopp. Å motive og om flere til tanken opp krever opp til røykest bygge pasienten r der en kan lengre samtale

og i løpet

av strålebe

let. og persona pasienten til av fast tid tilliten mellom burde settes Ivarsson (2010) Kanskje det røyk? Holm minutsamtaler om MI-samtaler (< 20 samkorte skriver at om lengre effekt selv oftere ter) kan ha som flere samtaler, t en. taler, akkura endring hos pasient fører til adferds

: ENDE INTERVJU SER N REFERAN MI MOTIVER SEKTORE B. (2010).

OG OMSORGS HOLM IVARSSON FOR HELSE HANDBOK PRAKTISK FÖRLAG).

(GOTHIA

Av lungekreft.

og én hadde hadde rektumkreft e var det tre som til og én r som skulle de fem mennenén hadde lungekreft alderen vi alle pasiente og som røkte, prostatakreft, kreft. Gjennomsnitts forespurte handling, aldershadde rektum var 58 år, med en kurativ strålebe i et kvalitetssikring et hadde delta et, fylte ut de for pasientene til 73 år. Kvinnene om de ville aldersder som samtykk fra 45 handling, på 54 år, og spredning prosjekt. De snittsalder endt strålebe menet45 til 70 år. For en gjennom skjema etter sjon 66 år med 2013 øremerk ng var fra tet forspredni ble spurt om: når de fikk informa snittsalderen år.

0 i budsjet og kr. 300.00 Hvordanavsatt nene var gjennom fra 57 til 73 ning på stråleinnvirk krysset det redning ens er er 2012 en alderssp hadde 9 av 14 (64 %) ens om røyking informasjonennytte Hvordan t et i novemb I skjemae behandling. sjon om røyking i så fall, hvilken ntantskapsmøt Om de es. Om, og på Represe de fikk informa handling ved at sjonen. av til: fattet opplevd støtte apeut til vedtak tids-røyken. pliktning kutte til åpå strålebe hatt av informa et annet kan søkes I henhold rapimed stråleter innvirk fi, strålete de hadde på ig å vanskel end. Det rt at vi har sjonen tilbude var sjonssamtalen behandling. poengte informa radiogra til pasienharOm utdanningsstip om dette opp innen måte. er informa dier første det de annen Vi lære merønsket tninger at av å en n Om radsstu hadde på For men gsenheer ne og studiere forkant re, vil startet. rett ihan/hu let om pasiente punkt handlin og masterg prosjekt informe Stockholm. tildeling behandlingen lings-e hvordan tdanning svarene rapifaglige Sverige når dier. iVed besøkt strålebe sjonen. å bestemm På spørsmå • Videreu selvbehand Växjö radsstu sjonen, var kunne hele SSON, t irøykfrie e og strålete det har vi og masterg underten ABRAHAM til den informanytte affaglig av informa det i bruk.

OG røykfri e seg ved ger tatt de savnet Centrallasarette var helt E: MARIETTE HEALTH • Radiogr n er hatt å røyke, mente likevel at forhold ved noe slutte tdannin å vil var ten FORFATTER OF PUBLIC modelle det videreu ønsker ke til n MASTER nikotin somanben. Om neville støtteBEGGE at de kunne med. Noen RAPEUT, om de positive periode somRAPEUT, ke modelle Og Pasiente der den karolins STRÅLETE et.startpak ke mer oppfølging, og . 2 av 14 var 0 tildeles G, STRÅLETE pptilbudet. ges. en i den karolins utdelt en BUERSKO Kr. 150.00 vært sjonsrøykestopp er. vektleg EHUS har fåttpptilbud 2013.Filosofi i røykesto r til røykesto ANNE GRO rmedisin TETSSJUK deltilog informainformasjonen tidligere strålebehande pasiente ble meldt til 1. april godå delta erstatni andre ige prosjekt ER UNIVERSI og nukleæ rn med fått fale rapifagl gjennom sprosjektet ngsmid er å motiverstrålete STAVANG en settes stråleve de startet ber ioden nårspurt r. 2013.

Audit), behandlings- 14 vi r. er univers- (Clinical Kvalitet har Stavang samtalessikring røykfrie Søknadsfrist 1. septem ffaglige oglingsper røykfrie i brosjyre s- lingen udet ved kvalitet for til radiogra i behand en.var motiverende innvirk6 av 14 ssikring i behand oginnen hadde noen tildeling støtte nn venning utvikling lingen. kvaliteteis personv er mer stråens ernomb somler med fra Underv , røykeav informasjon to av de seks metode et Bakgru t i Data røyking 2013 tildeles kreftcel med men 0 om at n, ehus. juni lagret går res tilknytte 1. er hvordan periode har vist settes ning ved de som ikke var røykfrie Kr. 150.00 itetssjuk isert ogdet og gen prosjekt hvordan Det informe er vilhandlin ne», hartilgod tilgang Studier sregis- ndervis er». Avog et ble anonym dsfrist kvalitet dersom de prosjekt hatt internu n. «sprekk prosjekt Søkname å røyke. g for blod- «Var røykfri i ukedage Viforhar faglige ning på strålebe for å slutte lefølsom forklarer hvorfor en med svartre ved Avdelin støtte til lagringsområde ga skriftlig retalinge entinnb , noe somsøknader om gå frem har ånoen informe deltok, sentraltsonell seksjone konting handt og t røyking til , «reduser r som med ulike man kan på oksygen g avav jour soversik àpasiente r med helseper r (ABK)avfor røykfri» . skal vært at over 40 (sigaretter) effekt strålebe Alle vurderin kostnad samtaleSøkere gen har «nesten es. må ter.være ser større ningkere handlin er fra kreftsykdomme prioriter Gjennomstipend oppsett enVed enn hos røykere det. Målet i e.

«Gikk av .strålebe samtykk pptilbu skal ha 14 pasienter (86 %) vil støtte til, jobbglid søke røyking 75 %»,en ikke-røy oghos røyk binder nd kan og avdeling av om røykesto før og i løpet hva en søker ling es til å unngå ene iden i tobakks ansatte ved under 10». 12 til tilbudet de har fått ntasjon på Radiografforbu n motiver flest mulig til dokume pasienteom Karbonmonoks mer i Norsk i de røde blodcell til delsedet med 1. mars krav ioden. . ater r fra henven tilbudet Result med et har vi å delta. hemoglobinet fås vedfornøyd av stipend til medlem rt av oksygen hørt omdet behandlingsper på tre månede samtaler periode segKun inger registret med prosjekt er. ofor tildeling opplysnelse Blant ble anbefaler.andre re er for transpolinjene motiverende del Iavenrøykeinstans 2012 karbonm forbind I Nærme instanse stråSiden av mai andre og blokker 31. retnings fra ulike af.no. til . Rester med kurs med støttetimer og flere med kurativ adiogr er en viktig Det vises i kroppenom det søkes på www.rtil ll og informa opp til 24 også snakket pasienten r som startet (23 %) cellene et som mmering inger har vi deltatt hjemmeside 87 røykte Oppsu vi fått materie 87 pasiente «motive-20 av de opplysn ter fra r at røykestopptilbud finnes i kroppen. Det er derfor et i på NRFs annet harsamtykk stopptilbudet, samtale (MI eller dling. noksid er tobakksproduk linjer finnes Vi anbefale t røykingretnings lebehan er en var det 14 som tet), og ved ABK, kontinu og e antall sigarettfår sjon om ulike 20 i motiverende ») i Stockholm.avMI entert etter avslutte spørreskje- irektora nevnte sskjemareduser implem er sjon effektiv og besvarte og disse og prøver lefonen (Helsed Søknad gevinst i å f.no. røyker mens de av den tidligere Røykete rende intervju metode som er mer se i studien ingen deltok i informa på grunn effekten av menntilsendt deltakelrådgiver og fem for å få nrf@radiograr som har2på / 2013 ler fra ulike ne var eres vi harigefått røyking evidensbasert tillende for både Ni kvinner per dag. Pasienteg, har større risiko gtilegnet pasiente Pusten nr. el maet. ing. Ide kvinnelnikotin erstatningsmidvirknin Hold har vi rådgivnet.

Av på strålebehandlin inger fra for eksemp og og mer tilfredsstradisjonellprosjekt ft, én hadde aer. Videre n selv enn pelige og brystkre bivirkn som røyker pasiente legemiddelfirmgjennom vitenska og pasient til atdet kraftigere som hadde 15 ker , syvendring ner. asienter anbefales ap en å bidra g, oss kunnsk , og vi har laget startpak MI ønsker ønske om hud og slimhin lefoiobehov og strålebehandlin og øke faglige artikler visittkort til røykete som som skal ha røyke i behandlingsper ehus skal kjenne ren skal motivere r, (Holm ISTOCK FOTO:tetssjuk med brosjyre erstatningsprodukter, mens rådgive derfor å ikke er universi endringene ppog mestre Stavang å nen og nikotin alle undersøkelses- og tilliten til 16 den, og ved implementere et røykesto rt på å sten, CT lingen. er utplasse Ivarsson 2010). har vi valgt som har vært en og på sengepo stråleterapiavde Hold Pusten nr. 2 / 2013 Stråleterapeutene et, har hatt samtalerom tilbud ved i dette prosjektpasienter som har simulator. involvert e med de topptilbud et er å motiver lengre samtalesamtalen har vi forklart Hensikt rt røykes e etable I å holde med prosjekt av til røyken etablert det. ten i det Effekt ønsket Hensik som røyker, onoksidet effekten av pasienter ioden. har oppmun For å studere det i vår avdeling hvordan karbonm og hjelpe lingen. Vi vaner, i behandlingsper røykestopptilbu påvirker behandpp, snakket litt om opp å røyke topptilbudet tret til røykestose for at det kan være av røykes etablert nr. 2 / 2013 og vist forståel Etablering det som er i Hold Pusten Tilbudet tilsvareruniversitetssjukehuset ska ved Karolin

ND TIL ND/STIPE GSSTIPE DANNIN NRFs UT KTER PROSJE FAGLIGE

14

FAGA RT

som er i befatning stråleindu serte hudreaksjoner, med kan lede til en noe som mer holistisk tilnærming ved identifiser ing og behandlin g av

Hold Pusten

nr. 3 / 2013

IKKE

en

Denne fagartikk på dagliglivet gjøre helsepers elen har til hensikt å mer inngåend onell e, og kun motta råd leinduser te hudreaksbevisste på at stråangående behandliikke Referanser av den fysiske joner kan påvirke pasienten på manifest asjonen. ng flere områder. være positivt Det vil Videre dersom presiseres det 1. Schnur JB, Love B, Scheckner at det ikke trenger grad møter samme pasienten i stor bestråling av samsvar mellom BL, Green S, Wernicke AG, å helsepersonell. brystkref t (1). vil dermed være Montgomery visuelle manifest være Det Stråleinduserte GH. A systener i hud og matic review lettere asjofåtts utført aksilleto pasienten hudreaksjoners of patient-rat trygge relasjone for pasienten å opplevelse av alett skape virkning på ed measures radiodermatitis og/eller pasienters liv.hudreaksinnr. of jonene. mottatt cellegift, harhar in breast cancer Pasienter Stråleinduserte Ved samt kvinner radiotheFor vurderin et behov rapy. American forå åinneha av afrosom et helt g og amerikan journal bli settkunnskap om dokumensk herkomst synes kommer hyppig hudreaks menneskenkelte av joner fore-s at ):529-36. of clinical oncology. tasjon 2011;34(5 pasienten pasienter e som gis å kunne generelt og kan ha lang hudreaks Enkle respekt.kan reagere sterkere spørsmål om enn forventet joner ha het. I en studie gradering varigkanøkt 2. Wells M, MacBride, Epub 2010/09/15. et risiko for hvordan å reagere sskjema være negativt basert på 171 ved utvikling sjonene S. Radiation på stråleind påvirker pasienten et nyttig rapporter te 55 pasienter reaksjonehudreakmiddel. skin reachjelpe- userte Graderingsskjema r, kan helseperstions.avIn:hudFaithful S. WS, % (3, 7). i hverdage kansymptom gi er pasienten editor. Supportive n, onell huden (rødhet, om symptom et identifise brukeserfor kan lettere care in Radiohtera en følelse av re og forstå tørrhet og kløe) fravurdering og dokumenogså ivaretatt å bli py. Eidenbourg reaksjon måneder etter til ulike av behandli smønstre hele ngseffekt Science; tasjon spørsmål på en helhetlig FAGAR seks pasienter 2003. måte. endt TIKKELh: Elsevier p. 135-59.

Slike . ulike tiltak som kan videre hjelpe andling iverksette Hudreak sjoners strålebeh 3. Schnur JB, (6). s, måtte Ouellette helsepersonell til å gi adekvate gi.Hudreaksjoners ing på pasienters liv underest innvirknEttersom Green S, Montgome SC, Dilorenzo TA, påvirkn råd det føler ing imeressamsvar ry GH. A qualitative nyttige. Halkett som pasienten ofte av helse- ikke nødvend igvis er personell (4). analysis of acute Eksempler poengter mellom observerb Reaksjonene vil Lokal reaksjon er skin være at toxicity det mulig rapporter are hudreakgjerne av pasienter i behandlingsområdet sjoner among å breast cancer og pasienten es radiotherapy dersom pasientengi støtte fra dag til dag selv som s opplevels patients. milde eller vil dokumen moderate. Det Psycho-oncology. seg komforta ubehag, brennende tasjon i klinisk e av disse, ble. En pasient e følerSmerte, kan imidlerti 2011;20(3):260-8. hverdag væred mangelfu individuelle følelse, kløe, som føler være store 2010/03/ hovenhet Epub 20. seg trygg, forskjeller. Av og spreng ll i større grad vil i brystet 171 pasienter og lite represent være i stand dersom rapporter te 32 4. Butcher K, til å Williamson K. situasjonen, % om utvikling gradering sskjemaet ikke ativ Management stille spørsmål diskutere todelt. av mer i huden of erythema er Pasienter blem- vil and skin preservatio og tilegne tre uker etter seg informas eksempelvis jon (8). endt føle ling (6). n; advice for patients kunne symptom behandreceiving radical lindring uten radiotherapy at effekt på erytem kan to the breast: Hudreak sjonene a systematic Veien videre observere Søvns. Skjemaet kan ha literature måinnvirkn på en rekke review. Journal følgeliging inneholde en dimensjoner Pasienter som of Radiothera py in Practice. av en pasisynlige mottar strålebeh 2011;11(01):44-54. ents liv (3, 7).

Smerte, friksjon hudreaksjonene del hvor de ling for brystkref and- mot sengetøy, Symptomerelt, vurderes visusom 5. Noble-Ada direkte i behandli t, vil ofte samt problemer opptrer med åoppleve en selvrappo skifte ms hudreaks R. Radiation-Induced stilling rteringsdel hvor at uten skin jonene progredie pasienten å våkne det (smerte, brennende følelse, ngsområ reactions 2: vurderer sin rer etter endt strålebehandling. development stikking, opplevelse av symptom of a measurment tool. en følelse av tungt og ene.

British Journal tiden pasienten Det er gjerne i denne hovent bryst), of Nursing.

Ulike gradering har størst behov kan 1999;8(18):1208-11 til påvirknin lede sskjemae og veilednin g av aspekterbrukt også r er hyppig g (9). Ofte følges for råd 6. Sjovall K, Strombeck. som søvn følelsesliv. En i litteratur og en ved entene opp av ikke pasioppsummering Klærundersøk G, Lofgren A, av ulike stråletera Bendahl PO, elser der hvor stråleind av områbehandlingsmetod Gunnars B. Adjuvant i perioden umiddelb piavdelingene er (kremer, bandasjejoner rapy of women radiothekan ha innvirkn userte hudreaks artIkke r, legemidler) etter kunne gå i de lingsslutt. I with breast cancer ing, og dets klær man tillegg vet man behandvedtabell mation, - inforbehandli ønsker Alder, samlivsst gis av support and (eksempel 1. ng av stråleind effekt at vis uten sjonene kan side-effects. utringing, være langvarig hudreakuserte hudjournal European tid på året ut til å ha innvirknatus ogreaksjone BH uten of oncology r. Rapporte spilereeller ser lindres (6). før uten plagene nursing : the ring av pasienten BH i det hele ing påopplevels journal hvordanepasienter reagerer tatt,ofgamle s av behandlingstiltak European Oncology official Nærmere undersøk klær grunnet kremer på hudreaks imidlerti Nursing somSociety. joner. Yngre smitter pasienter, pasienter elser d blitt lite benyttet. ene har 2010;14(2 av etc.) ):147-53. av stråleinduserte hudreaks Dette 7. Hofso K, Rustoen noe som joners innvirkn partner enter som mottar uten er bør vies et økt og pasietter endt ing T, Cooper BA, Sosiale søkelys AVfremtiden EIVIND RICHTER sammenhe K, Miaskowsk Bjordal i nger thoraxve strålebehandling mot andling.ANDERSEN, sommeren, synes strålebeh i C. Changes om AVDELING FOR BLODbryst/ KREFTSYKDOM gg med søkelys Over Time in OG Occurrence MER, STAVANGER symptome risiko reagere negativt å ha størstHvordan på seg Føle kvinners UNIVERSITETS forkan livskvalit r sometkan å man hemmet med Common , Severity, and Distress i en travel SJUKEHUS på hudreaks er således oppstå nødvend ivareta of tanke på aktivitepasienter joner Symptoms During Det kan være terpasi(3, 7). som opplever hverdagenter som mottar strålebeha hos som innebærer ig (9).

Akutte flere årsaker and stråleind induserte After sol, stråleRadiation ndling bryst/thor bading userte reaksjone Deriblant kan til hudreaks mot Therapy og bruk axvegg. spesielle Konklus av for Breast Cancer. joner? Halkett er endette. klær (eksempel Journal r et yngre i hud jon hyppig forekomm al. (2007) vis bryllup of etc.) en større belastnin pasienter presenter pain and symptom Redusert bivirkninoppleve Stråleinduserte g hos pasienterer i enende liten studie Vurderin management. g ved åbrystkref hudreaksjoner selvbilde 2012. Epub ha en usiksom mottar tpasiente forventni g av stråleind ker framtidsu strålebeha 2012/10/03.

Redsel forkan påvirke ndling mot rs pasienter som tsikt enn eldre. intimitet userte stråletera nger til hudreaksjoner 8. Halkett GK, bryst/thoraxvegg. mottar peuter gjennom Stråleindu uten partner Pasienter Kristjanson LJ. Redsel for strålebeserte kan manglelingsforlø Å handling redusert seksuell hudreaksj Patients’ Angst/red behandbryst/thoraxvegg perspectiv oneretoppstår grad, mot sel/bekymringvurdere hosemosjone p. omfang støtte som en es on attraktivite 75-100 prosent dimensjo ll Et avavhovedfun for: t the role utvikling i flere av stråleindu ner. Ved og nær relasjon studien pasientennene Eivind Richterof radiation therapists. Patient å øke serte varierer vil kunne e, og i denne at erytem hudreaksj gi. Samtidig pasienter ønsker fraerlett rundt slike education å bevissthe måtte ten oner kan avbryte vil redusert en (rødhet, varme, Andersen er and counseling å oppnå være vanskelig 2007;69(1 følelse kan sekundær forplager selvfølels . man lettere behandling helseperso en -3):76-83. Epub usikkerhet vedrøren utslettlikn ende en helhetlig eav Gradering nell. ogemosjone reaksjon) til yte ll støtte. hudcancer 2007/09/15. og omsorgsf en av hudreaksj 9. Cumming stråleterape væskende Dette sårkan de seksuell og ioppnås verste ull behandli vednekrose tivitet kunne J, Routsis D.ut onerkroppsodø ut ifra attrakfall å danne har pasienten Are improveme ng lt blitt r ved fravær virke belastend (1).enNekrose relasjoni til tradisjone stråletera hud basertspå Mer enn individue sese og nts imidlertid avneeded peutensjelden in the manageme deodorant ti år senere graderinglle mende dersom og vedved hems- behov. er det at moderne n nt pasienten skjema fra RTOG/EORCT stråleterap man ønsker tilegner iseg konsensus acute skin reactions ingen of severe (2).informas for hvordan (Radiation å knytte Therapy Oncology relasjoner. following jon nye hudreaksj (8). skal Hudreaks kan trekkes Funnet Organizat Group/ European oner completion vurderes, of breast joner eller radiothera i parallell kan virketilinn Sannsyn ligheten hvorvidt py?

A discussion subjektive symptomesome behandli på flereng Treatmen ion for Research and Utseende stråleind er ved for dimensjon of r skalpossible atavhudreaks pasienters inkludere userte nene hemmer service t of Cancer) hudreaks s i ulike liv og options. dier. Schnur kan joner stu- Journal of lede jokan pasientensåledes eller liknende Radiothera et al. publiserte medomfatte py in Practice. andre yrkesgrup på sosiale aktivitete Pasienten livskvalitet (3).og skjemaerVil hvor tanketil redusert Føle seg lite oversiktsa du hudreaksj 2009;8(01 skrive enoner en s opplevelse stråletera rtikkel Tabellen i 2011 attraktiv Tabell ):11. blir gradert fagartikk peuter. av hudreaksjper enn etter visuelle el i større når strålebeh r vilnerkunne hvor viser målet Hold observasjo være var å vurdere 1.(survey) Bekymring har områder hvor oPusten? Send i litterature ner (1,en Pasienter reaksjoner Graden av synlige litteratur å måtte 4, mail hudandlinge n blitt lite vektlagt, 5). til:for hudreaksj forklare kansom vil kunne ha både ved om sommere n mottas omhandle post@ho innvirkning hudreaksjoner hudreaksj ha beskrivelse av behov for å svarer imidlertid ldpusten.no t pasienters til personer som oner på diskutere n enn oner samved bestråling liv. Tabellen hudreaksjoner hudreaksjoners den man baseres hovedsake av brystvinteren. Eksempe nårog vedmottas ikke alltid skal vite om kreft, ønsker utprøving samt om og evalueringinnvirkn å ikke oppsumm behandling ing tens opplevelse av reaksjone med pasienereSchnur bør sommerl og beskrive lig på uttaenlelser hentet fra pasientvu av aktiviteter knyttet lvis behandlin gsmetode et al., 2011. ige r. ne.Bekymring for sladder rderinger av stråleindu Noble-Adams til solBasert hudreaksjoner og bading serte unngås. Videre på tilgjengeli Redusert graderingsskjemautviklet i 1999 (1). et selvbilde g Økonomi litteratur vil vil sommerk man I sin gjennomg denne Holdi Pusten virke avslørend lær fagartikke kunne en mer holistisk hvor målet var å få ang av 237 artikler nr.

3 / 2013 len forsøke e for pasienter identifisere aspekter pasienters opplevelse tilnærming til ble ønsker å vise som ikke ved pasienters å induserte hudreaksj Behov stråleav stråleindu hudreaksjonene hvor stråleindu hudreaksj behagelige oner. Ved hjelp for å kjøpe serte onerklær, dette skjemaet kun banda(3). serte hudreaksjoner liv Kvinner som sjer, kremer, undersøkt i av legemidler kan ha innvirkni (Radiation-Induced artiklene. i utgangsp 9 % av etc.I hvilken grad Reaction Assesmen unktet er ng. Ved hjelp opptatt av utseende Skin symptome de arbeidet ønsker av dette , kvinner ne ble vurdert, subjektive graderes hudreaksj t Scale, RISRAS) som harman å bevisstgjøre var også svært 15 helseperso varierende onene visuelt nell

FAGARTIKKEL

helsepersonell av samtidig som pasienten selv vurderer sin Graderingene opplevelse av plagene. kombineres, vektes, resulterer i en samlet totalvurde og hudreaksjonene ring av (5).

. Diverse målemeto deringsskjemaer der og grable brukt.

Konklusjonen av denne oppsummeringen var således at det fortsatt et stort behov for å gjøre grundiger er undersøkelser e av pasienters opplevelse av stråleindu serte hudreaksj Hold Pusten nr. 3 / 2013 oner ved

13

L

n ve d

Kjerne

opp leve lse eb

eh nd n g p

at hve får svarr enkelt pas på ette på akk ient blir ning rsom detturat det sett som han for livssitu hvorda e har avg eller unik og hun jøre asjon. n pas ientene nde bety lurer Å opp mestrer dsin nye Å opp leve usi Katego leve kke de føle rilser usik kerh rhet Inn selve et rom led Å opp kre av usik mer I No ning levav denne.ftsykdo kerhet som i stud rge får e me mm uttr årlig Å stri en er kny ien om opp ykk ng og (1). Å lag 27 Unde de bes i info leve usik behand ttet til gjen rkate rma 000 nom få en gori ford krev hvo ntenes kerhet lingen per utredni gå en kreftdi i det Unde rdan fortellinkom til agnose soner kre kom uva rkate å ng Følel få kre de følt strå stud gori nt, og beh pleks ft ser lebe og ier e seg ger når man men ogs ft ikke ved SU handlin masjon viser at andling og ofte senere Unde sårb Uvite rkate are pasient opplevevanligvis å faretruebare var g. Film er kre belasten gori nettsid S, er tilg nhet nyt Pasienter stort sna nde de ven ens en, usik t Unde tego som kerh kker om og ikk og rkate ene øns i en slik behov de. Fler DVD. er eller jengelig Infor riene dom gori e . Kat for , pasient fra SUmasjeronsfavn e situ inn følelser et byg ego noe er samt behandling ker info asjon. infor-Figur 1: Unde ene kan ønskS sine spilInfor t og uvitger på und rien å sjonelle i denne rkate Mod er strå enh vise gori De flesinformasjon og und rmasjon elle få film inter- masjonsr at Hensi oppleve studien lebe ukjente n Det et. Føl erkaom syk de tre kt Unde til uttr en på måter pasienthan er det He oppstar te ønsker om biv ersøkels dling. lser som rkate Forst pasient ved nsikkate gori r er ykkens else åelse lille å få bes er kny i emo Å oppleve helsein t av beh informa irkning (2-6),informainnsikt tengori meene er innb som telle sårb ene uttr en kre kre - ene v hvottetpasient er(2 sjon sjon i kre d den arhTryg me ykte noeftsy info forankr stitusjo andling Hva kdom. rdatil ne yrde likevr, med kjer og støt -4). kreftsykdo informaftpa alt det et,ghet det s fortellin string fryk at de farl en ner ig elleFlern de sienters studsien nek te førNoen hanmrma sjon ntene erdi § 3-1 et i lov s plikt duk(5-8bety ateg oppleve ukjente t og speog at opp ger kom e av skjønte levd r von de følt ønsketdlinogg beh de får I dde 1 noepra til sjon).en?»

Norge ønsketoppleve var ågefåog byg ori, kate de sto manni andlingfør lser e e stress,dt de sku at det ikknår de ker derinfoog hvo av den (9). He om spesiallydbå gi info sjonng tene ger gori degke erforktis om sinlse av oppstar Samsom lsei , selv var sen sinoverfor depåhad ånd. rma gruseg på to er og rmasjonrda lle e i gjen es livs talene nntryg den sjon ne loven nstitus tilisth Dataansjon for pas tralt nye . Em de elsetjen und nen av den und selv t nom situ forbleeksden intr av ge med igjenno var Gro erka erka som som livssituosjo fått joner har o-føringasjosominfo ne.av strå strå undedeste und m, ienterbygfor alys er Da den tego tego tatt emp ana og er skal ger alle n. gjalrma sjonen lebe- lebehan n en rier slik: rier.rolige. opp info asjonell lysesom tainn dt den el om strå av beh e kunne inforThebeh som ble gjor på und ha mu nødven pliktog n. hve til En om tryg kor Pile steg på rma lebe ory dlin påvir- t og å gi infoene fatt and r.

Dataenthan info gheoppfatt erk n- Å opp rettigh sam man krefand ne håndter dig for sele «Fo ligh tpaling i hen es (11)ling ategorie leve lin kan ktiv rma: åpe dlin og fulg sient.en, et seg enterrmantt. Forståe underve konsis gen. Pas viss r alt det ma hold e som geng informaeter. Pas et til å kun at allm kod sykete gå ogdeana utta lse lurtpå den,ne Pas tariing - nnkod og pår spen ne fors mestring eme , tim danner e på. is, sak informa ientpers lte ene vill seg jobOft No nin ukjentePas ne ivar ennheting den ldin , fram tre eplanye ene ute aks studdeien, b ientsjon tigheter sjon er ienter og Fun tåelse kanientene ørendedet viste seg lig info sjon, on, g gru neneta e ha g. Nå er sjon nlys hadn en en avInfo rma ialtilkod for opp informajeg situeasjo e gjal øns nom og følt ved e I ana r hvonnl er elle strå rma det tar ting jeg nor dt dett deselv øre inglebe ulikå de info 3-5 (10 (pasien lovfestet pår såkden en de levehad er litt sjon enk de gjen e seg veli at pas lyse nde sineøns gå pus rdaag s med pas rmante nender ket kla ntene elte ting e «sm tte spø sjonUvi på spø mal n for trettigh igor etalte stud han r info emå som lovierom n savrett ). nei som de beh og infogrei stor kunfun thad dlinåpn tiv tekoient datatil ket mer er som en de en nom den nforme iåtin ien ble ntro tenh rmat å få avkog det Ved rsm t gen rma rre. med nenen intervju proeblem etsl e befaand nt seg passeks g» sjon ble det strå komål angrolifått sku bivi hadPas beh Nolle sam diss ller rte. et lebe g Sta på ling . ove i kon sku ient beh rek en info lart vist de rkn and e men t Sta mer gis info van strålebe n) §mu fra beg ient lle pas rutt hvis er. «sm krehan gjen feil ene und retgen andling , men ående sykehu men van ting ingåtin i,spro rmaling ger pragjen er for dlin elt, t info opp e seghvo erer - erert blan ger ». depas sfor vedrfor foren tend nne ktiske ble forksess for nov nomient eynn g for han t tre ha strå rmasjon univers det lille 3-2 forble er gen tilt §ut erka tegoem unikate om hva fattelsetid. hadann men at ting sprosess kreftbe set, fått ring gå kur de sku len i vers- rma rierber ting de ten ient filmi kjereksemp blilart og førstedlin sjon , båd eveavntu else ene n,plan ellerDe pas ubesvare» handlin svar ientble figur som telle . And ble og me lebehan til kreftpaitetssyk omlleden elsom . De neksele 200 eitet a-for spø enegjor en, hva rsmål med strå gang,g , som ssyk varhad per skri elle i til legg No kom tids ehu te. r, form 1. ateg bivi må sjon g dlin t 9 lebe re dire son totadelt t, sommu info ehus neme var de en info til apr ftligpun som vedseg l.ekse orie g båd Detsienter s (SUS) om en info d en info somgjal kte mas ogs Vikmp rt nutdet av vik rma handlin ingrkn frem kte oging uvi-å fått og hvorfor gikk til, ogkt, i per rma infobeh samjon ilrma tigh hvo gjen omtilden sykiod visu kun e muer som bivirkn utdegelig 201 dt fra krit er som variasj and0. g n stilt taleom tig nter behand eleten - emeen strålebe rmasjon rmasjon Det i monter øns skal ling sjon rdan ne sva med ldin Pas ing annkreftdi ekse ket» man konkret nomføeriene kun forståelse ting tok g, skr en.ient av g og nye sfilm ntlidet deldele re mp slille eks ling av tov agn i dia ket infoom glet enr av livs ing, on empsku er som på spø And info det lille Studien enere fler informe handlin ssamtale stor .erPas iftli til rett eisktrol e pas som tim rmastør kon innebar. ne oppstå for hvi gno tilfese, CT job ose sin rma ommu el lle vær gjal og gen telel urin No eplansituasjo rsmede bety ient ient - sjon skriville spellesifik og bos ftligha under lke i tille ensom nen få lert kjø behand- undersø behand kret info lekke medtbege i He er.var tid,ler de van rer om g, der legemu nik for lege dninge lurt nen nn,ggaldstsom «hålse Pasme t tilfe mengjal info seg telle ted e sted . For eller ke før førsnhar beh ndp r han ientldt tilblepus på og asje nta tiler, ligs frem n inik teko asjonling. kelsen ling, for rrma Ves dersom . Denoe og lt lle, den gadtmu gjen lukstorasjo enk sittdet klaatreinfo t (RE enefølg erek ntro dlerhvo sjon Pasient te forv andling n med hev situasjo reg somltaknern te«små deta rda generelog et skri strå nom end elte opp e trek unible etllert En pas og pus ion sjonog ligh and n de n. sku rma K-Vest) forpasient ke innog info e al etis pas levd helslebe sjonsskr ene mo entede hetsind en den ssvi oriesjon reom v delt ljer» le infoet ient k sjon handtdlin «Jeg og for å hen rma e at k behand ient som tekonepesen ika sykskr lle og mes ntesfilmeavder bivirkn i kom betyflere ake lle forh tilgen sjon når iftligskuRek dom behkt. vissDa ttar rmasjokom rutt ganlse elin ling, sku se tet sjon iv pas men ogdde med detomtilrson andlesrte om en var ell har te at merinvBla erin gen skrjeg sfiltatijeglsyn ité ing tring og CT røy uttalte lle firedetmeger.fra old .ient infofilmen iftliviss inn om strå også And Film itasndi så opp kin e g bleveddet i sinDengjel -un en og fra mye ut, hvo skuet, (pau elle jonnge g. derforsøk hadsyk leggder Pasient kalling lebehan et informaer. sjon nn delt enrma denresam sam å føle nye and gjo. og pas rglese te ikk n av nom visusto lle på , som ønsme se) ehu vistnte deene ingund tyk hvaette re ell und ne. dialogrt. Pas ient detSek lym e hvo set derda r strå dlin n me . tryg små livs er ble forbered å trek flesket situ n ok «Stråle ene tilb til strålebe vissste e ke g-else for per ison te. info tilde sku Invfavn erkateg lebehan stud dinfo Hold g sam tig, ogmed ientene såfohva skjellig ter keien. rma Å føle innrma beh ys itasasjo n kvi jegnne else, pusrda Pust me alet fagp uttr kalsjon infollerma ikkrEn oriensentral and erjonnensom til pas behand å se info han estud at det seg- sett en nr. ninfo En lingvar vikt måter gjøre, dlin dlin arbten ersonell ykt de skulle e. Og gen ved og ien,pas i den betyling gen ling, kvi inn info eiient g. rma 8 / 201 rma Å var det hold Sta av spla ne nt nei e av . igje nne hva ikk dni ig føle masjon ler pas at film er og en info sjon uttaler studldt lillermabra at n- helsvan e pus informa ient e ndet som eho ger for som ng. Kje «Jeg eperson sfilm gor3ien sjon enen ten». det var der en beh film inform seg om unide skulle ieninfo sjonmed form en fikk de forov for veld teller Filmrne frivgår samt ientenes pårørende rmasjon har inn var viken rmasjon versitet Åen var sfilm kate de ell var illigskri som idleble eller asjon sammen planle mø betydn sfilm masjonvar skr ig god sett vid » en var gor skulle av t på. føle spil en: deltftlig ssykehu øns innIhenskje me om ien edd eoe t beh gging te med som om ake trod fikk av dia sfilmogs ket d ininn fatt info det gå med den inforlse. Info tet, de ers s, etteov for fors er er i behsjon byg rmasjonn og følt og gjen avdelin hand-uttr log vedtlagt info en ukeenåsam rma rma ne kat og estråling jo atydd det gjør tåelse helhpå andlingger å rsomskredde e at at gen når ykt med nom for etenbid tilinforma ette info. rma hels Pasientsjon infosfilmdet var . på de to uvitrsydd og så jeg kom for meg det var føring , og side etidatfor ettersom det. De at tingi ra Info sjonene ,sjon atrson at passjon det var repe 18 . Ja, invitas ende. informa ferd sønsker underka i form r- en tar tid, rma av god nsam ientene ell.jon rvju se filminte bra et (inform tego sjon Det - ig med inn, så var for jeg Pasient ble kontak Pasient de viss følte seg førs og hvo sønsker og info forståel tyk ket rienjeg ble en, tryg det. var ene uttr te hva t åavt en asjonsfi enesen tet vite, rma stå under ene e fikk deltrsom Jeg det se gjen iette ble besk de sku ge og roli rfor når jegsjon ake lesealtbro ykt lmen), vite i den var veld mesjyr dt, og for både plan for rive begynn detDe nom r hvilså småter. legging hva en voksne e at film lle igje ge de sku lse. te ga d dem kenden at // var så CD-en ig lle fantast e på. Jeg Å opp og gjenført førigje flesente inte som type jeg og bar en var lettnnom. så hva godt å få isk å lev n. syntes nom CTnno -under rvju å forÅ Try se på føring m jeg jo 20 søkelse -oppleve e mestr av pasientgghet han den». at det var skulle pasn.ient mestri ing Katego ri

Det

Å opp leve usik

katego ri

er det

lille

som

Katego

kerhet

teller

ri

Å føle behov for ersy dd info rma sjon

skredd

• Testsettet mene utgjømed sceeningm ammogram r testba testsett tteriet; med fire ulike simulatorer DICOM-bi referanser FAG til ART tydeferdig for å fremm respektive for at screen ldene. Progr de e radio heter, ammet IKKE L petan logenes sørge tilgjengelig ingmamm se innen samt for å etable ogrammene r klassi grafiske re rekkefølge. e for tyding funn. Fire fisering av mamkomblir Vil du skrive testsett Ved gjenn i en tilfeldig radiologer modeler av hver. *omga Vil bruke en fagart mam tydet ett Kontakt sjon i seleks Resultaten ikkel i Hold rmedv window/le mogrammmets ng kan oss på: e viste jon av Puste post@ et forstø g anvendbarhirkninmen liten variavel kan • Etter holdpusten n? rres og et og økeatprogr det am- sanne positi gjennomfø endres. brukbarhet?var .no mam positive ve funn, port på rt testIden mografisk interobserv atørv funn. tifika kreer bakgr ariasj Radio es ensjon, on ilogen malignitets klassifiserin unn av regra fiserin ve funne klassiav rap- innhpositi tyder nskn regist entin ne. Vi håper kan bidra g. Det mam esultating og klassig av desuspe g og sanne kthet (tydes rerte grad en unde er muligmogr og av screening fiserte tetthe Referan rsøke ammene i forho - til læring ogmodi testsettene å klikk 2–5)ser og for å etable mammogr lse og fåMålg t og funn core ld til BI-R hevefisert e på utgave opp ruppe komp sjon, design re brukerkrav, n i Mam etter enFAG amm tilhør mam kvalit ADS avenBI-RA1. Mamm etans er I desemskiller er kvinner ende mografipro mografiske etssikre klassi kravsp og evalue ARTIKKE DS (9). ografi å finne ber eget svar for11-sif fiserinden i aldere Kvalite gramm funn.sifiseringen ring benyt esifikammettrert For å prograkersen g avmammografi leverte fra fasit. redehva som n 50–6 Anne Kathri tsman kan 2012 : Ldesign radiografene 9 år. Kvinn et tet personnummVide problemstill ske klas-ual. Kreftr Resultaten nhente lignet med ble opplysning 82-90 s sut i en Ertzaa identi egisteret inger (11). En av oppga vi bruen maste 343-55-8. lagres re planenes og Arvidrappo fisere screen ene er e opply ble medv 2003 rgrad eller samm rtulen topografi, vens brukt til er sning 2. Perry, Programva i helsein irkning skrives Austg . var inngå ISBNå vurdere ingun Veiledere en del kan Som holde rsom å i testse dersøk morfologi er om histol N,enut. Rapp økte Broeders,barhe av maste re for var r også forma tikk samlet ttene. elsenergrade et e-læri Törnberg, ogisk t og bruke programme om brukerved NTNU screen stilt, orten innopply M, deWo og tumo NTNU, sett professor Vi valgte somntestse inn i screen ngssymen ingma Pieter sning S, Hollan proto ts anven etablettene profes . mmo lf, C, rtilfredshet ersor rutbredelse hvord stem lest Touss eraint, tilfeld rte deer ferdig tolknin ingsit Europ type om d, fire knytte (dato distri an Gunna gramm R, og profes ige når testse disse g and (påbe . Vi benyt duasjon ean averscreen t til tydin bueres IDI og tid) r Klein, testvon Karsa,gynt tt. Hvert skal sor Solvei en. guidelinesdiskusjon, g og tolkin Regi NSEP ermmog Målset tet og tidsbr å ingma og kanprogramvare in breast ogstrer digita etable foreløtyding fremtfor HiOA. setttingen for qualit obser L. programva g Hofvin le screen og screen cance består pig iden g.d, Kreftre NTNU ukingun ingre), ramme interv uavkl med for etable y assuravasjon og kan re av 100 tilba rette ingma r screen testse r. keme utstyrgistere art. I Nåogønsker de 2006 det være for å vedlike nce ustruk dersøk for å brukb ttene Til utvik ing juer slever . Belgiu mmogBrukb å benyt re holde lding and diagno var elser. mamm flere testse Forhensi ssyst ling av arhetsteste turerte Europramme Fordi r. sesseringer t/andørningsk ogram ktsmessig arhets ene har at testse ISBN:9 te de m, samm mulig og økett forå legge ompet ean Comm em mene vi å skrive test sis.en programva esom 2-79-0125 ulike screen heter ansen tyde- åoggi til ttet vare og radiol ågi radiog og skalfor som ogene bildep utvikle 8-4. bidrar unitieer for blant samling systemet. ytterl tolk3.raffag ble vil ng læring meldi tydern ro-radiolo s, Hofvin en prograing- til relate utvikle på utført valgte igere objektorieni C++ som er væreren teknik å optim sda e tilbak screen forSystem ger. erfari t,være S, Geller nymer ligdeparam OPTIM bruke i med test, alisere progr ker avet høyn rt til en leverasamm m- tanke ng natur ingma kan A, inklud PM. Sensitkvalite etreetsom må re.

BM, tskont mmog lig åerer det Det Som komp tert programm teknis ivå,param ndørsenset Skelly ke ogroll vurde regist ramme danne ivity inform av J, Vacek på bruk, funks amoppsening oppsu både inntry reres re annenkort ne. and etre, kan r grunn ering emeld tt av tilbak mmeri mogra asjonsgjenfi Her gir specif En mulig kket ssprå mamm C++ Build ilator har vi ingen ng phic jonalitet laget handl post@ det visuel de en icity avfor ringss screen . Innho maste i testse nning het leer at funn of mamer dette holdpu Vermo ves brukt Borlaav k. ystemttene roppga inggramv ogram sten.n anonmene as om å gjøre . Kort fortal et må. derfor ldet radio ellig. installasjoner. Programvatestseforskj i regist practi ven. ont and ymiseopple nds Enloger Det ble sed aren reav t Norwa rte ren navig målse bidra velges tt mam Dec;8 av datab derfor kreve - mogr spesieetable medr mamm y. Br J Radio ogintilgjen asjon i ttinge r med tøy, eller test 5(102 med bakem lle funn ikke ogram mulig tilgjen ne var aserlevera proamm omhu 0):e12 rt fire l. 2012 gelig inform ellerndør elding er med og vedla . 26-32 PERFO system mer fra på antall å gi4.tydern asjon letPålogging«administrasjon glig og ett screen og patol tydin . kt gt fasit eRMStm en oversi testse og. Sette ger samm og andel sretti tt (GE, verkover subjekfor brukeren. énne fra radio in korrektil- – PERso ingapparat kun het harddisk kan finne sted enlign Siemens, lærin gsfokus. tilbaked ograp loget med Mamm Hologic).gheter». tiv bruke For å få perFO i hvert vilgiderm te hic Screenavnalprogr emeld amva Philip Rman Screen rvenn Usabiing. rencebenyt Vi planl s Sectra lingsinterneller kopieres Ifra en ekste lene hvor få eting annet ing med «fasit» «fasit» , samt Profes Scale» overentilscreen rn og å egger tet vi «SysteligBreas å som lityFor (SUS) for c.uk/fo t utvik ingsituasjongramvare frale«fasit» tyders testresultat lboro.a s http:// testsettene partisjon. For de tilfel- sional en pålite deling aven avdem som perfor en ny. pror-breast-scr lig ms. granskning var forskj er det en som et bidra Følge nals.h sanne positi PGM hetssk og rimeli er betraktet tydeskjerm må det benytfalske tm (lesed eening ala (12).

I (Perfe elligato g for lærin for-kte, g bruke nde param -professiotes positive av ve,Inade sanne negat er.

5. Gale rvennligg av etre registrering og ninguhøyop A.G. Maint 18.2.2012).

Gode bruke ive, Gode, Mode nders pløsli falske negat kvate mam sløsningen: ble inklu Etikk aining breast dert ive scree- mogr1.amm rkrav og kun sanne økelser.geVi til gitte i et bruke Generellrat gode qualit i ogy tillat screen kriter valgte innspill positi in ing Prosje inform og å inklu ier) klassi testseer i henh klassifiserin UK resulterte screeningma ktet ble theelser ve og sanne gene bekrervennlig system oldasjon rence address) program (keyno dere fiserinttet, brukerID, (ident temeldt , noe radiommo ifikasjon In D.J.person g. PGM ftet ved confe-Kreft (Eds.) oppnånegativeg benyttes for Manning for tydin å forenk vernombud score i gramm SPIE Medic regist av dato Iog lo& g le brukervenn å gi progr oppre og erets å er av C. sikrin tidsbruk al Imagin gspro Abbeysom kvalit settet, identiPercep testsettet tthold settetkvalitetssik amvatilbakemeld radioigrafif VED ANNE Teori g 2010 lighetgene. var lest sjekt. ingene høy kvalit KATHRIN en Obser fikasjotion, agligforbildek2.e Mam stestiTestseren For å kunn ets: Image ttenehøy av re, støtte til radiol ERTZAA Techn n på om versamm ringsprogr ARVID Perforen testse inneholder r bruk positivengen.

S, KREFTRE ology på samme tyder AUSTGU mogret e sette enn i en ttene som Assessment av uttrekkmance, and LEN, CURATO GISTERE afisk am io-klassi valite samlet.t. Et opplæ tetthet 6. Galetidlig T, testsett ningd kunneflere sanne screeningsit SOLVEIG av ønsket RØNTGE eteksjsom fiserin HOFVIND for beggeA.G. ere). reduserere N, BERGEN var & Scott mene(2010).screeningma onen uasjon , KREFTRE 3. Mamgsarbeidet OG Performance per basert bryst AKERSH Erfa H.: Measu mmo femersjone 1000 screen erDet mogr US n.rtn (scree- interobserv etable brystk vil ringGISTERE individuell gramin Breashistore ogring på til refttil OLEN Radio retningslinje (tydescore atørvafisk sbaT/HØGSK ede). fordel hensik I OSLO t Screen type logy aria- seleksjon;M.Mich sert Inklu screeningingsn OG Helse t åsjonsk Negatell (ed.) ConteScreen fremme feller 1)/Po r som økkelarbeid ing. In apparat/lev mas sitiv (tydes og har en forsrutin Innlednin informatikk omfat define Cancer iv kvalit terg 5) med mporaryingmammo erandør. r oget, forbed rt før funnerogog riterie lage rad core 2,Imaging – tene sidehe kravu Issues ter screen i ingen reduse alder nvisn sereutprøving rando tvikli helseinf 3, 4 Breast ble aviden Mammogra gIT-systemer miser UP, Camb in grammene og ingarb blere antall ringreav funn. teoret ingngspr for helsev uttrek og fiprog tifisert og klassi avog eidet tildeltCance ket resultaridge, (2010 osjekt teorie . For(1).

Innho orm feil ildet kan r, Camb testse isere, kravsp et løpen ner i alderekomm unikas esene krav med søkely fiseå spesifi r og være ramm 7. Gale Bruk-av atik ridge ved at bilden ttene til utvikli t. Helse jonspr en fra progr et invite umm tydere av n 50–6 A.G.: PERFO metod fra). s på å var det testset ng e ble esifise tiskk informring opplæ er da av sultat rererkvinningh t 1amvar e som med to helsev metod t pålog punk ved esene re og RMS PACS 9 årt.tilMedisosess registschem atikk er påkan i istorik helsetjenest nødve er benyt ndig projeksjoner og reres inklud for autom – a self. Screeningma de ble hentet etestset og mamm ser ble amme ging. Punk en kvalit for radiolo progr k påkan resteknik med erer insk søkels ut avtesradiol etssik Kreftregiste(Samh ografi ene. indivi være screeker også tet. reassessment mmo og er andlin for for , hvert a- gists randomiser IT t 2Inog tekno ring.

Semin dnivå samm studie blir en medlogisk gsrefo og åved annet Arbei Et rtestset 3 breast t kun ut fra grammene ars in Breas sominhadde . ensatt unilat Kun stadig regist mogra av rmen, har erson helsep gjenn tydesc det år. sjon og blantret utvikli inform screening. under eralt reav besto t asjon viktige mmer endre de kvinn andav samty screen oretble ng t Diseas funn kvalitetskonansvaell - reKrav r for monit medfø sonop med deloppgaveomfør sykeh mens ing ingma flereoring og mer inklu i henho ene malig e: Improv kket ulike rer med tidlig plysni usstru til lagrin Screeningma kunns IT-personell praktmamm mdert. også utvik nitets istra-om kreven troll av ogadmin ldfunn; r:tive skills,av test. iskeanony ktur, kap til Bilder storenorm uspek g av perling ographic nger.ing de1.del eremuligh etcete Kvinnens måprogr endrin prog Ut tests mmo brystk nitets av fratera).

2003, få grunn ale, miserinterp amme fra gitte funn hengig som dekke kvinn økt ramv gsprossessuspek eter reft Det er 6(3), identi t kunns og 8. avt.forhø behovene. da ett av to radiolr gramm ble retakrever og are kriter Scott klare te ene 148-1 passo fil tet begre eksklu kap om forand ble slettet feldig utvalg og ier System tydes benyt ble HJ, identi øktmalig yet rdbeskyttet NTNUs oger. gjenværende 52. . nsning ske og europ Gale AG. dert IT-kom risiko ringer helses tesektore - petan utvik fisere testset erpåved videreutdan I forkan Både den uav. I ulike for brystk ling se Breas av screen foresp Engla et ttilbryst. eiske kvalit mer fra PERFO tilnær Det medis RMS identi kan tydefe foråreft ntfor t av rando koblingsunder screen urte nd organisert åkunne norIT-sys ning ingma måle Virdighe ming Mam vi fire søkelser inkluderte i radiol ing: i helsei etsmanuale temer fies trainin smeto databgjøres medmogra mmo miseringen ter. Der tiske mamminske fakult keygramtilbysmidi nformi atikk ogene (Perso g needs er i skjæri uttreknal sentre mammom aktuelle brystd erstat fiprog effekt ekstra uavhengig et og (10). har «PER ografiscreen ase.Spec ulike nteforunder g ive s løsnin, der metod ket .Br ramm ograp Institu Perfor J Radio for å kunn iagno tillate benyt komm Godk e med 2. Innhe Vi dobbengspu hic lse FORM nktet IT ing og mancee tt forsøkels Screenering) Notet l. 2006 samm et til jenninDec;7 brysti som arbeid 2:S12 lttyding anbef til å hente sen 7-33. ets nteoner, in Mam tilpasS»ning av ger iterasj som følge en. Studie og mplan av kvinn g fra9alle aler tat,datateerknikk Helse værterbenyt 9.screen og at med uttrek D`Ors mograktet samar ingma fire sykeh . Konse i mamm t skal år og av prosje under ettersøkels skal tydemederinform med i CJ,beid inform et phic(10). proses mmogrammket ble gjort. sentrene forelåbilder. tet siden ser gjenn gi etradiol samar ptet oger Basse ett ografiscreen us’ PACS asjons kunns bryst, flere er atoppst beid minst BI-RA t asjons art 3. e LW, 1991, om Utvik av sifika «IT-fo vitens Utvik kapsfo progr av mellom før .

BergerWA DS hele bryste - og komm det er søkelsermulighet 5000 screen et par ingts større rspranenn fraet lingen Mamm lk»kvinn amme le progr nasjonale kap. sjonen og Temat firetbilder e ble etable årlig, til å bruke ingun ogIan «helse g med Om unikasjonste «The Natio al. amvare ograp 10. kravsp screenrtingma ikken kunn lse, Breas screen hy, 4th folk» ett dertanke klinisk embas i tillegg mert Screen Somm e-for erfarin bryst etcete ingskalskap ingss nal tyding e-lær editio enn én pågrunn til å arbeid knolog tilrefagfel et Healt mammerte oppga erville stude de utford ger mmo ing n. ystem 4. Klassi med 9thbakgr i i helsev av ring fra sitt ra. Vi ønske krefts etable Softw h Servic Progr gramm edt. Pearso unn i ene..Etable være øvet ringen ver i tverrfeEndel med Les mer ografi et vulst daglige are Engin esene , ultral av e-læri et esystem tet ogfisere målsetting e re i (4,5,6 t å etable som på: www t. am» n ISBN kan i trippe samm virke. Det yd bleMR agligeiggrupp eering inkluderes11.positi bruke ngssy screen ,7,8).

ISO veom ensetn screeningma funn 10:bidra re etUtdan ldiagnostikk ninge .ntnu.nog rene. opplev ingma essom skulle gis forele til å løse , stemet OPTI 0-13testset som ing avmmo n gir er. Studie ifunge Å utvik o gjortogetter innhe testset1340 7å Huma kehol 5. Brukb stude t med et behov sninge for testse proces telegg (1,2). gramm retene. d og 705346-0. le et e-læri av mamm en liten tydescore mmogramm nskulle ntene for centre e forbelast nting arhets Alle ses ningenttene er forr og jobbes for vedli- MA for vedlik grupp er med teste og designring av intera tyde og dopplæ 6.eUtvik å tilreter på 50 bruke testse med 12.ngs progr ehold fagpelersoner screen meneetanse gjenn positiv ogramkomp gene blir gitt av én eller radiologer Bruke omga tolke problrmedv tt amvarctive ogngøke prosen et tilbak rvenn begge radiol ingma irking en. system screeningma diskutert knyttsking radiol t over fire til å mmo screenog regran lighetOPTI gjenn logenogene emeld http://kreve et til av (11) omfør hvor det r ingssy sskalaMA s. e ble på konse positi og mamm o- funn. av gramm tyding en.wik ve s 7.år.Pilott ingma derfor t tydin er med stem forSUS.består av ulike mmogammer. bruke nsusm Holdblir mmo sen.tolkin besluttet er tenkt involveste aradio g ipedia Usabil r, testse av en .org/w sanne innkalles Pusten Vi tilrett øte,radiol Regra gramm og komp ert tidlig nskni g -testset å benyt e-læri ity_Scav tt med ngen tes tene.iki/Sys til supplenr. 4 / om mogr Testse 2013kvinn læring (lesed screeningmaonenter; prosesale bleav radiol er. på ammetem_ en afisk og som mogr behov og ela for innspill2012).ingsset Mammogra tene. rende satte ato 5. ogfasit r og tydere for åutteste utført ogene for ttene med tanke undersøkelsskal samm Septe tilbak tettheknytt Prob mber fra mamensetn emeld t og klassi sultat, samtmlems utelukkende fiprogramm individuelletestse opp-og ttene et til tydep er. ing ingssy tillinger fikasjorosess • Bruke * Hvilk for stem. et regist ferdig radiologer et benytter i omfane glæringav bilder n av en. (tydere), rdelen rering i heter dag og som screen sløsningen. er ment hvilke steorie kerne fra for å utvikl innho Masterop For å sette ld r å skille land. Screen t også er hvera tilfelle i16 ere e progr i bør være grunn ulike brusøkely som navn ingpro testset En skriftl pgaven de s på bruke lag til ndre og inneh om lag t med screenamvare for tydin ig rappo 75 prosen grammets sensit fleste older data den som rens behov * settet Hvilk progr g rt ingma samm t (3). e kravsp ivitet er amvar mmogramm,avhelsepersone gjennomgå esifika nummer) utvikle r testgave i studiee utgjorde vår en med en ll numm er? programvar sjoner kreve masteropper (HPR t helsei s for å og et passord. sett og NTNU. 17 sammensetn e for tyding Oppgaven nformatikk ved Hold Pusten * Hvilk av testing var primæ e prakt nr. 4 / 2013 iske forhol av testsettene? rt et hensyn til ved utvikl d bør det tas tyding ing av av screen Hold Pusten ingmammoet system for nr. 4 / 2013 gramm er?

Ny mas tergra d fra ra diogra fer

på Søke ys kkerhet ts n e s a p

Etabl in g av te som tyerde r screenstsett for radi ingmam ologer mogram mer

en

Kasta n hånd a yse av eddsb der

helt tatt og enes opp dler i den i forb ene opp ng bet yr indelse levde seg forb at de følt leve19 lse av ne studien fors i denne med å føle om at de tåelse og studien hva som eredt på e seg ivar at skulle tryg sku skje ei gan ghet når de lle g med gang sku handlinmed strå lle i gen. lebeHold Flere Pusten nr. 8

/ 201 3

Hold

Pusten

nr. 8

/ 201

3

15

Du kan lese de nominerte artiklene hvis du går på www.holdpusten.no og velger «Nettutgave».

12

Hold Pusten nr. 4 / 2014

CARESTREAM DRX-Evolution

Carestream DRX-Evolution - Designet for fremtidens røntgenrom.

Evolution er en av de raskeste direktedigitale autoposisjoneringssytemene på markedet.

Ergonomisk design, meget innovativt brukergrensesnitt sammen med trådløse detektorer i flere størrelser gir rask og effektiv arbeidsflyt.

Unik, motorisert veggbucky som i tillegg til rotasjon og vertikal/horisontal tilt kan vinkles 45o sideveis i begge retninger. Ved hjelp av røntgenrør til detektor posisjonering vil røntgenrøret til en hver tid spore detektoren i alle vinkler.

Integrert operatørkonsoll med berøringsskjerm styrer alle generatorfunksjoner, digital bildeinnsamling og bildeprosessering. Røntgenrøret har autoposisjonering og er servostyrt ved manuell forflyttning.

RADIOGRAF PÅ REISE

Rapport fra Malawi

Kva skjer om ein plasserer ein radiograf med 15 års erfaring frå norsk helsevesen på eit sjukehus i eit av verdas fattigaste land?

TEKST OG FOTO: HEGE KRISTIN HOMMEDAL BLOM Det siste året har eg jobba ved Kamuzu Central Hospital (KCH) i Malawis hovudstad Lilongwe. Det har vore eit spennande, frustrerande, lærerikt, og annleis år. Eg følte eg hadde ganske brei erfaring innan både generell røntgen og CT, men korleis er det å overføra erfaringar og kunnskapar ein har frå Noreg til ein annan kultur?

14

Malawi er ikkje Noreg. Å dra med mann og tre born til Afrika var ikkje noko eg hadde planlagt lenge, men då sjansen baud seg gjennom eit norskmalawisk utvekslingssamarbeid, var det ikkje vanskeleg å bestemma seg. Det var ei erfaring eg ikkje kunne seie nei til.

Eg var budd på utfordrande og annleis arbeidsmiljø, mangel på utstyr og

kanskje fleire sjukare pasientar enn eg var van med frå jobben på Haukeland universitetssjukehus. Likevel er det mykje ein ikkje kan bu seg på når ein ikkje tidlegare har jobba utanfor Noreg.

Eg vart fortald før eg reiste, at det tek tid å forstå systemet, og det tek tid å oppnå resultat. Dei som sa det hadde sjølvsagt heilt rett. Det har vore ein kontinuerleg læringsprosess heile året.

Den augneblinken eg trur eg har sett ei løysing, er det noko nytt eg ikkje forstår, eller eit viktig poeng eg har oversett. Afrika er ikkje Europa, og

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Vil du skrive reisebrev?

Har du vært på utveksling i utlandet i forbindelse med jobb eller studier? Eller har du på annen måte virket som radiograf eller stråleterapeut utenfor Norges grenser?

Fortell gjerne om det i Hold Pusten! Mail oss på: post@holdpusten.no

Frå analogt til digitalt

Hege Kristin Hommedal Blom er til vanleg radiograf ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Malawi er ikkje Noreg. Og det er mykje meir som er annleis enn berre tilgang på pengar og utstyr. Det er lett å dra til eit land i Afrika ein knappast før har høyrt om med gode intensjonar og store planar. Men det er vanskeleg å komma nokon veg med planane om du prøver å overføra dine norske arbeidsrutinar sånn utan vidare.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Radiologisk avdeling på KCH har to rom til skjelett/thorax, to ultralydrom og ein CT. Tre rom står tomme etter at utslitte maskiner vart fjerna no i vår, og eitt rom ventar på at eit nytt digitalt mammografiapparat skal innstallerast i nærmaste framtid. Utstyret er desverre gammalt og prega av dårleg vedlikehald, og det kan ofte by på utfordringar å få til dei bileta ein gjerne ynskjer.

Filmkassettar og mørkeromsframkalling er det som gjeld. Litt kjekt for meg som ikkje har jobba med det dei siste 12 åra, men ikkje det mest effektive for drifta. Avdelinga hadde tidlegare gjennomlysing, men no er den å finna blant det demonterte utstyret.

Det var difor eit stort framsteg då avdelinga kunne ta CT i bruk mai i fjor.

CT-maskina er heilt ny, tipp topp, 16 slice, med programvare for perfusjonsundersøkingar og hjerte-angio. Men ny teknologi tyder og nye utfordringar, og ikkje minst behov for opplæring. Eg har difor brukt mesteparten av tida på å jobbe på CT. På CT har det vore full guff sidan starten. Mange pasientar (og legar) hadde venta lenge på at den skulle komma i drift, og oppgåvene let ikkje venta på seg. Av og til gjekk det litt fort i svingane, og eg kjente det norske systembehovet komma snikande.

Eg sette difor i gong med å lage retningslinjer for kontrast, øh-skrin og prosedyreperm og protokollar. I

utgangspunktet ei enkel sak tenkte eg, i og med at det sannsynlegvis berre var å oversetja prosedyrane på Haukeland til engelsk.

Alternative løysingar

Men kva skjer om me bestemmer oss for å gi i gjennomsnitt 100 ml kontrast til alle pasientane? Kva skjer om me skifter trykksprøyter mellom kvar pasient? Då CT-en vart kjøpt inn, fekk dei med ei øskje trykksprøyter og nokre kassar kontrast. Med norsk forbruk varte ikkje det spesielt lenge, og sjølv om me prøvde å spinke og spare etterkvart som det minka, så tok det slutt.

I heile fjor sommar måtte pasientane enten kjøpe kontrast sjølve frå dei private sjukehusa, eller så vart det CT utan kontrast. Då var ikkje dei norske prosedyrane så mykje verdt lenger, og eg innsåg at prosedyreboka måtte lagast frå grunnen av.

Korleis gjer ein best mogeleg nytte av CT når ein ikkje har kontrast tilgjengeleg? Og vidare; kva når ein har kontrast, men ikkje trykksprøyter?

Av og til er det ikkje andre val enn å prøve seg fram. Etterkvart har me fått rimelig god oversikt over kva undersøkingar som vert bra med håndinjeksjon.

Tropisk radiologi

Ein ting er at mangel på utstyr fører til andre prioriteringar og prosedyrar, men i Malawi er det og heilt andre problemstilingar med tanke på patologi. Tuberkulose er framleis vanleg trass iherdige

15

RADIOGRAF PÅ REISE

Mørkerommet kjem nok til å vera i bruk ei stund til, men i framtida håpar radiografane å sleppa den tidkrevande prosessen.

Spennande å jobbe med film att, med lyskasser og brune konvoluttar i staden for pacs.

vaksinasjonsprogram. Malaria krev årleg mange menneskeliv og det samme gjer HIV og AIDS. I tillegg kjem mange ulike (og for meg ukjende) parasittsjukdomar.

Korleis diagnostiserer ein dette på best mogeleg vis? Røntgen og CT-bileta her er aldri kjedelege. Dagleg høyrer eg om nye diagnosar, og det er langt mellom dei normale funna. Desverre er det langt mellom radiologane i Malawi, så klinikarane må ofte tolke bileta sjølve.

Ny teknologi gjer nye mogelegheiter for legane, og CT er ofte kjappare og enklare enn å kjempe med gammalt røntgenutstyr. Det er utfordrande å finne dei rette og beste bruksområda for CT når føresetnadene er andre enn eg er van med.

Strålehygiene ligg alltid i hovudet til ein radiograf, men etter kvart har eg innsett at av og til er det faktisk nødvendig med CT totalcolumna.

Når alt kjem til alt, er sjansen forsvinnande liten for at ein malawiar gjennomgår meir enn ein CT-undersøkelse i livet. MR fins, men kun ein i heile landet, og den ligg i Blantyre, fem timar unna for

16

Skademekanismane i Malawi kan ofte vera litt andre enn heime. Denne ungdommen hadde snubla med ei last på cirka 100 kilo ved på hovudet som han skulle selja på markedet.

den som har bil. For den vanlege malawiar er ikkje det eit alternativ.

Tolmodige pasientar

Det er mange ting som må gjerast litt annleis i Malawi. Blant anna er det ikkje så lett å sette opp timeavtalar. Dei fleste pasientane har reist veldig langt, og gjerne lånt pengar til transporten, for å komme seg til sjukehuset. I tillegg er vegane til landsbyane ofte uframkomelege i regntida. Då er det litt vanskeleg å be dei komme att for ein time på CT onsdag klokka 14.00. Dei fleste pasientar kjem om morgonen, og set seg å vente utanfor.

Dei er vane med å vente, og klagar ikkje.

Malawi kan vera eit paradis for den som har pengar. Lonely Planet kåra landet til eit av verdas mest spennande reisemål for 2014.

Problemet er vel heller at dei gjerne ventar litt for lenge. Det er tøft innimellom å innsjå at mykje av den patologien me finn, ofte ikkje kan behandlast. Av og til fordi det er for seint, av og til fordi behandlingstilbodet ikkje fins. Eg var jo budd på at det var slik før eg reiste.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Norsk-malawisk samarbeid

Gulewamkulu – «den store dansen», er ein del av chewa-kulturen. Den er verna av UNESCO som ein del av verdsarven, og vert framført ved viktige hendingar som gravferder eller innsetjing av nye høvdingar.

Likevel treff realiteen meg midt i fleisen når eg plutselig står oppi det. Det er vanskeleg å sjå føre seg korleis det er å leva i eit land der ein ikkje kan rekna med at borna veks opp. Korleis er det å leva med det at vener og familie rundt deg døyr i ung alder?

Frå malawisk haust til norsk vår

Eitt år i Malawi har gått fort, og om få veker set me oss på flyet heim til Noreg.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

• Haukeland universitetssjukehus (HUS) har sidan 2007 saman med Oslo Universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge samarbeidd med Kamuzu Central Hospital i Malawi.

• Fagområda har vore mor-barn helse og kirurgi/ortopedi.

• For å støtte opp om desse vart eit prosjekt som involverer radiologi starta i 2008.

• I prosjektet inngår ei utveksling av radiografar mellom sjukehusa. To radiografar frå HUS har til no vore på KCH, eitt år kvar, og ein radiograf frå KCH har vore i Noreg dei siste seks månadane.

• Prosjektet er finansiert av Fredskorpset.

• Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) (underlagt Helse Bergen) har fleire prosjekt rundt om i verda. I 2014 vil avdelinga ha ansvar for omlag 20 prosjekt, hovudsakleg i Afrika.

• Rundt 25 tilsette frå HUS vil til ei kvar tid vere ute i eitt av prosjekta.

• AIS har seks partnarsjukehus rundt om i verda. Partnarsjukehusa er lokalisert i Etiopia, Malawi, Tanzania og på Zanzibar.

Over 2000 pasientar har vorte undersøkt på CT dette fyrste året. Dei fleste utan bruk av kontrast. Dei som har råd til å betale ei halv månadslønn for ei flaske kontrast, har kjøpt sjølv frå private klinikkar. Her er radiograf Wupe Banda og eg.

Radiografane i Malawi lærer ultralyd som ein del av utdanninga, og utfører dei fleste ultralydundersøkingane på KCH. Her er radiograf Christopher Chikankheni.

Her i Malawi går regntida mot slutten og folk ser fram til maishausten. Det skal vera presidentval i slutten av mai, og valkampen herjar i landet. Kollegaene mine på KCH håpar ei ny regjering kan snu den dårlege økonomien. Eg og familien gjer oss klar til å møte våren i Noreg, og får fylgje valet via nettavisene.

Det har vore eit innhaldsrikt år. Eg har lært å tenke meir kreativt som radiograf, jobbe under heilt andre forhold og saman

med flinke radiografar med eit litt anna utgangspunkt. Eg håpar eg har klart å lære frå meg noko radiografane på KCH kan ha nytte av, og at eg ikkje berre har vore i vegen med alle mine norske retningslinjer og reglar. Uansett har eg mykje med meg heimatt, og eg håpar eg kan inspirere fleire radiografar til å dra på liknande prosjekt. n post@holdpusten.no

17

Hvorfor har du forsikret bilen din?

Det er litt ironisk å forsikre hunden, verdigjenstander og bilen før du forsikrer den viktigste økonomiske faktoren for deg og dine pårørende, nemlig deg selv!

Den økonomiske konsekvensen er betydelig større hvis noe skulle skje deg, enn om du kolliderer og vraker den nye bilen din. Har du tenkt på det?

Økonomisk konsekvens ved totalvraking av helt ny VW Golf: - Totaltap av bil kr 280 000.

- Pris kaskoforsikring som dekker kr 280 000 for ny bil kr 5 500.

Økonomisk konsekvens ved uførhet og død: Medlem 45 år, inntekt kr 450 000

Inntektstap for deg, eller dine etterlatte, frem til fylte 67 år Ved uførhet

Ved død

Kommunalt eller statlig ansatt (medlem av KLP/SPK)

kr 3,36 millioner

kr 9,9 millioner

Pris forsikring som gir 2 millioner i utbetaling

kr 5 008

kr 2 134

Alle beløp er før fradrag av skatt.

Om du ikke er medlem av KLP/SPK vil inntektstapet bli større.

…og du mener fremdeles at det er viktigere å forsikre bilen enn deg selv?

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

FORBUNDSAKTUELT

KOMMENTAR

Forventninger og praksis AV KAMILA S. ALBRIGTSN, RADIOGRAF VED SØRLANDET SYKEHUS OG MEDLEM AV NRFS SENTRALSTYRE NRFs politiske plattform sier blant

annet at forbundet skal arbeide for at innholdet i radiografutdanningen er i samsvar med kompetansen som etterspørres. Derfor satte sentralstyret i fjor ned en arbeidsgruppe i utdanningspolitikk som fikk i oppdrag å undersøke hvordan stoda er på dette området. Og for å finne ut av dette, utførte vi to spørreundersøkelser.

Den ene for å sammenligne den norske radiografutdanningens kvalifikasjonsrammeverk mot EFRS-EQF-6. Dette er et europeisk system for kompetansekrav til radiografer. EQF tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilknyttet bachelornivå for radiografer.

Målet var å kartlegge om forventningene til nyutdannede radiografer samsvarer med erfaringene av læringsutbytte ved jobbstart.

Forventningen og erfaringene tok utgangspunkt i basisfag i radiografutdanningen.

Eksempler på basisfag er strålefysikk (dannelse av røntgenstråling og bruk av eksponeringsteknikk), stråleskader, strålevern, anatomi/patologi og anvendelse av IKT. Det ble også spurt etter forventninger og erfaringer til kritisk refleksjon, grad av selvstendighet samt ferdigheter med tanke på å gi pasientinformasjon og -omsorg.

Forventningsundersøkelsen besto av 50 spørsmål om kompetanse og opplæring.

Den viser at det er høyest forventninger til nyutdannedes kompetanse knyttet til stråledoser, strålefysikk og strålebiologi.

Lavest forventning stilles til kunnskap om skademekanismer ved traumer og til ikke-ioniserende teknikker. Når det gjelder ferdigheter hos nyutdannede, forventes det at de kan effektiv anvendelse for strålevern og har kritisk refleksjon over egen yrkesutøvelse. Lavest forventning her er til anvendelse av IKT-verktøy. Innen kompetanse skårer alle områder jevnt høyt. Unntaket er forventninger til å delta i FOU-arbeid.

Både når det gjelder teoretisk kunnskap, ferdigheter og kompetanse, viser

Hold Pusten nr. 4 / 2014

undersøkelsen at forventningene til hva radiografene kan, er markant høyere enn det det viser seg at de kan i praksis. Og det er på de områdene der forventningene er høyest, at det er høyest negativt avvik.

Dette gjelder spørsmål innen å tilpasse eksponeringsparametre og andre variabler for optimalisering av dose og bildekvalitet.

Det å anvende effektive og sikre metoder for strålevern av personale, pasienter og pårørende kommer også inn i denne kategorien. Det er minst avvik når det gjelder å gi nødvendig omsorg og oppfølging til pasienten. Informasjon og støtte til pasient før, under og etter undersøkelsen har også lite avvik.

Svarene på undersøkelsen peker i retning av at nyutdannedes teorikunnskap, ferdigheter og kompetanse ikke er på det nivå som det forventes blant radiografer. Dette stemmer med oppfatninger jeg selv hører fra radiografmiljøet. Jeg har jobbet som radiograf i snart 14 år og har fagansvar for generell røntgen. Flere ganger har jeg hørt andre radiografer si ting om studenter og nyutdannede som: «Hva lærer de egentlig på skolen?», «Kan de ikke eksponeringsteknikk?», «Det var ikke slik da jeg gikk på utdanningen» og «Det stiltes høyere krav da». Kanskje har vi for høye forventninger til nyutdannede? Eller kanskje vi tror for godt om oss selv og hva vi kunne da vi var nyutdannet? Eller er ikke de nyutdannede skolert til å møte radiografhverdagen?

Den andre spørreundersøkelsen tok for seg veilederrollen ifm. studentenes paraksisperioder. Praksis utgjør en tredjedel av utdanningen, og det er en viktig læringsarena for det ferdige produktet. Innspill fra studenter ga oss inntrykk av at det også var rom for forbedring på dette området, at de kunne få mer utbytte av den. Er det oss radiografer som kan og bør heve kompetansen til studenter når de er i praksis? Vi sendte spørreskjema til alle medlemmer i NRF. Det er mange radiografer som har vært veiledere de siste ti årene. Flesteparten blir forespurt av arbeidsgiver, og kun fire prosent blir veiledere på eget initiativ. Av de som ikke ønsker å være veiledere, oppgis mangel på tid og tilrettelegging fra arbeidsgiver som hovedårsak. Veiledere forventer å få teoretisk opplæring og informasjon fra både arbeidsgiver og utdanningen. Det opplever de fleste i liten grad. Økonomisk

kompensasjon er ingen motivasjon for å bli veileder, men en del forventer å bli prioritert på fagkurs og kongresser. Erfaringer hos veilederne er at de får lite tilrettelegging fra arbeidsgiver til forberedelse av studenter og møter underveis, samt liten støtte fra utdanningene. Det positive er at flesteparten opplever økt faglig kunnskap av å ha studenter, og en økning i jobbtilfredshet.

Støtte fra kolleger er noe som også trekkes positivt frem i undersøkelsen.

Det ser ut som om det kan bli bedre kommunikasjon mellom utdanning, arbeidsgiver, student og veileder. Det er viktig at studentene får konkrete mål som følges opp slik at de lærer det de skal. Det er også viktig at vi radiografer lærer dem det vi kan, og at vi evaluerer studentene gjennom hverdagen. For eksempel at de får tilstrekkelig tid til å reflektere over hva de gjør. Dette innebærer at veileder må få nok tid til å kunne gå gjennom pasientkasuistikkene. Vi radiografer må også kunne eksponeringsteknikk for å lære det fra oss.

Det syndes nok en del med at radiografer selv ikke endrer parametre innen eksponeringsteknikk siden de fleste modaliteter har ferdig oppsatte protokoller. Jeg mener også det er viktig å gå gjennom med studenten om forventet funn, hvordan vi oppnår dette ved bildetaking, og hvordan vi evaluerer bildene etterpå for å se om vi har det vi trenger.

Vi har alle vært studenter. Selv var jeg en ganske beskjeden student som ikke torde å presse meg på. Jeg har heldigvis hatt flinke veiledere som både har inspirert, motivert og pushet meg. Andre studenter fortalte om fraværende veiledere, at de ble sett på som en pest og plage. Det er litt trist at praksis kan oppleves så ulikt, og kan utgjøre en stor forskjell i hva du sitter inne med av erfaringer som nyutdannet. Jeg håper vår lille kartlegging fører til at kommunikasjon innad og praksishåndtering forbedres, og at det settes konkrete mål til den enkelte student. Gjennom slikt arbeid vil man luke bort potensielle uegnede radiografer og gi studentene mulighet til å forbedre seg slik at de kan bli en større ressurs som nyutdannet radiograf. Det vil hele radiografmiljøet tjene på. post@holdpusten.no

19

FAGARTIKKEL

Radium 223 – en ny behandlingsmetode ved HRCP? AV HEIDI SLETTEN, RADIOGRAF OG MASTERSTUDENT I BIOMEDISIN OG TONE LYSFOSS KOLSTAD, RADIOGRAF OG STRÅLETERAPISTUDENT, BEGGE HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Artikkelen er basert på vår bachelor-

oppgave ved Høgskolen i Gjøvik 2012/2013 der vi gjorde bruk av en litteraturstudie og sammenlignet bruk av radium 223 med konvensjonell strålebehandling.

Innledning

Prostatacancer er den mest utbredte kreftformen blant menn i Norge. 1 av 8 menn vil utvikle prostatacancer i løpet av livet (1).

Hormonresistent prostatacancer (HRPC) er en type prostatacancer som ikke lenger

NØKKELORD Radium 223/Alpharadin Prostatakreft/HRCP (hormonresistent cancer prostate) Stråleterapi Xofigo Palliativ behandling

er mottakelig for ordinær hormonbehandling. HRPC metastaserer seg hyppigere til skjelettet enn ordinær prostatacancer.

Metastasene påvirker pasientens levetid og livskvalitet, da disse kan gi komplikasjoner som smerter, frakturer og spinalkanalkompresjon (2).

Stråleterapi er den modaliteten som primært brukes for smertelindring av skjelettmetastaser, hovedsakelig for å bedre pasientens livskvalitet. Det er derimot ikke sett noen sammenheng mellom effekten av ståleterapi og overlevelse hos pasienter med HRPC (3).

Radium 223 klorid (radium 223) er en målsøkende alfa-emitter som er under klinisk utprøvning for behandling av skjelettmetastaser fra HRPC. Medikamentet som har fått produktnavnet Alpharadin, har nå passert fase 3 i utprøvingen (4).

Formålet med denne litteraturstudien er å undersøke om det finnes en behandlingsmetode som både forbedrer livskvaliteten og overlevelsen hos pasienter med HRPC, ved hjelp av nye og oppdaterte publiseringer. Vi ville derfor undersøke bruk av radium 223 på skjelettmetastaser fra hormonresistent cancer prostata, og gjøre sammenligning

SAMMENDRAG

Innledning Bruken av radium 223 på skjelettmetastaser fra hormonresistent cancer prostatae (HRCP), en sammenligning av behandlingseffekten ved radium 223 og konvensjonell stråleterapi.

Målsetning Hensikten med denne studien er å undersøke om det finnes en behandlingsmetode som bedrer livskvaliteten hos pasienter med hormonresistent prostatacancer. Studien vil derfor undersøke om radium 223 er en bedre behandling på skjelettmetastaser fra hormonresistent cancer prostata, sammenlignet med konvensjonell stråleterapi som benyttes i dag. Smertelindring, overlevelse og bivirkninger er effekter på livskvalitet som er vurdert i studien.

Materiale og metode Det er gjennomført vitenskapelig litteratursøk i anerkjente databaser. Det er benyttet en kvalitativ litteraturstudie, hvor artikler er blitt analysert på bakgrunn av valgte effekter på livskvalitet.

20

av behandlingseffekten ved radium 223 og konvensjonell stråleterapi.

Bakgrunn

Stråleterapi har god effekt på metastasene, men strålingen har også en del bivirkninger avhengig av størrelse på dosen som gis, antall fraksjoner og varighet på behandlingen (5). Vi mener derfor det er interessant for radiografer å undersøke om det finnes andre behandlingsmetoder som gir bedre overlevelse og økt livskvalitet, enn konvensjonell stråleterapi. Som helsepersonell er det viktig å være åpne for andre muligheter for behandling, enn det som konvensjonelt brukes. Men også vurdere ny forskning kritisk.

Det er ikke funnet publisert litteratur gjennom utførte litteratursøk som sammenligner stråleterapi og radium 223-behandling og effektene av disse behandlingene.

Metode og materiale

I denne studien er det blitt benyttet en litteraturstudie som metode. Det er laget en oversiktsartikkel på grunnlag av tilgjengelig informasjon på det tidspunkt artikkelen ble skrevet.

Resultat Radium 223-gruppen viste lavere bruk av smertestillende i forhold til placebogruppen. Stråleterapi viser en like god eller bedre smertelindring sammenlignet med radium 223. Bivirkningene som oppsto ved radium 223-behandling, samsvarer med bivirkningene ståleterapipasienter opplever. Ved fase 3, var median overlevelsestid for radium 223-gruppen 14-15 måneder. Mens data fra stråleterapi ikke viste en forbedret overlevelsestid, i forhold til forventet levetid for diagnosen som er 8–12 måneder. Artiklenes forskningsdesign har variert, noe som har påvirket resultatene i noen grad.

Konklusjon Radium 223 har vist gode resultater på effekter som påvirker livskvalitet for pasienter med hormonresistent prostatacancer. Sammenlignet med stråleterapi, bedret radium 223 overlevelsen for denne pasientgruppen. Det trengs mer forskning på området dersom man skal kunne trekke en sikker konklusjon.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

kvantitative studiene består av data som kan analyseres og brukes til sammenligning. En kvalitativ tilnærming på kvantitative data gir oss muligheten til å gå mer i dybden på forskningen og se ting i sammenheng med hverandre (6).

Inkluderings- og ekskluderingskriterier Radium 223

Alle artikler som er brukt i denne studien som omhandler radium 223, har brukt eller refererer til studier som er randomisert og dobbelblindet. Pasientene inkludert i studiene var pasienter som hadde påvist HRPC med metastaser til skjelettet. Søkene som ble gjort på radium 223-forskning ble avgrenset fra 2008 frem til dags dato. Ved å skrive en studie om et relativt nytt medikament er man forpliktet til å benytte seg av ny og oppdatert forskning, for å gjøre sammenligningen så korrekt som mulig.

Forskningen på radium 223 var ved utarbeiding av studien ferdig med utprøvingsfase 3. Det er kun blitt brukt resultater fra fase 2 og 3 i studien, da disse var mest relevante for studien på det aktuelle tidspunktet.

Her er Tone L. Kolstad (t.v.) og Heidi Sletten etter at de mottok Eurekaprisen, som årlig deles ut til den eller de som står bak beste bacheloroppgave ved hver avdeling på Høgskolen i Gjøvik.

Det er gjort strukturerte søk i kjente databaser. Databasene som er blitt brukt, er valgt på grunnlag av deres helsefaglige innehold og kvalitet. Databasene som er benyttet i denne studien, er Science Direct, Pubmed, Proquest, Academic Search Elite, Tidsskrift for Den Norske Legeforening og Google Scholar. Søkeordene som ble brukt, er Alpharadin, radium 223, prostate cancer, metastases, radiation, therapy, palliative, single fraction, multiple fractions, bone, EBRT, effect, CRPC, skeletal, external, radio therapy. Søkene er gjort i perioden 20.01.13–15.05.13. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene resulterte i totalt 16 inkluderte artikler.

Artiklene samlet inn ved søkene ble i første omgang valgt ut på grunnlag av overskriftens relevans med tanke på problemstillingen, for deretter å bli forkastet eller analysert videre på grunnlag av artikkelens sammendrag. Artiklene ble grundig analysert av forfatterne med vekt på de tre avgrensede behandlingseffektene. Det er gjort kontinuerlig ustrukturerte søk i ulike søkemotorer etter oppdatert informasjon rundt radium 223-forskningen, som ikke

Hold Pusten nr. 4 / 2014

ennå er beskrevet i artikler. Med dette har den nyeste forskningen på området blitt inkludert.

Behandlingseffekten har blitt avgrenset til effekter som påvirker livskvaliteten til pasienter med HRPC. Behandlingseffekt måles på ulike måter, smertelindring, overlevelse og bivirkninger i de to behandlingsmetodene representerer etter vår mening gode mål på livskvalitet. Det ble også vurdert tumorrespons som effekt, men denne viste seg vanskelig å sammenligne på grunn av ulike målemetoder og er derfor utelukket i denne artikkelen.

Resultatene fra radium 223-forskningen benytter litteratur fra fase 2- og 3-studier.

Resultatene fra disse er noe ulike og er derfor beskrevet separat i resultatkapitlet.

Flere av artiklene som er tatt i bruk i studien, omtaler radium 223 som legemiddelnavnet Alpharadin. Preparatnavnet radium 223 er blitt brukt i søk, for å inkludere all forskning på preparatet og ikke bare legemiddelet utviklet av Algeta ASA. Det benyttes hovedsakelig kvantitative studier i artikkelen for å oppnå best mulig svar på valgt problemstilling. De

Stråleterapi

Alle artikler inkludert som omhandler stråleterapi, inkluderer pasienter som har påvist malign sykdom med symptomgivende skjelettmetastaser. Alle studiene ekskluderte pasienter med spinalkanalkompresjon og kortere forventet levetid enn sykdommen skulle tilsi. Valgte artikler sammenligner 8Gy*1 og 3Gy*10 fraksjoneringsregimer eller tar kun for seg én av disse, da disse normalt anvendes på skjelettmetastaser.

Dette ble bekreftet ved e-post av Andrea Lilleengen ved stråleterapienheten, Gjøvik den 17.04.13 og Morten Brændengen ved Oslo universitetssykehus den 18.04.13.

Tidsaspektet brukt på søk innen stråleterapi er 2003 til 2013. Med et tidsaspekt på 10 år inkluderes hovedforskningen innen fagfeltet. Det er blitt inkludert én artikkel som er publisert før 2003. Den er anbefalt av Dr. Morten Brændengen, seksjonsleder og faglig overordnet for bekkenpasienter og prostatadiagnosen ved Oslo universitetssykehus.

Resultat Smertelindring Fase 2

Smertelindring er blitt målt som komplett eller delvis smertelindring, total

21

FAGARTIKKEL

smerterespons og smerteøkning.

Se tabell 1 side 22.

Nilsson m.fl. viste en lavere økning på bruk av smertestillende hos høydosegruppene i sammenligning med lavdosegruppene (7).

Fase 3

Ved sammenligning av radium 223 med placebo hadde radium 223-gruppen en signifikant lengre median tid til første smertestillende strålebehandling. Median tid til første bruk av opioider var redusert med 38 % i radium 223-gruppen sammenlignet med placebogruppen (4).

Stråleterapi

Se tabell 2.

Bivirkninger/toxicitet

Artiklene som omhandler radium 223, legger vekt på flere ulike bivirkninger.

Bivirkninger er beskrevet som skjelettrelaterte hendelser (SRH), hematologiske effekter, myelotoksisitet og generelle bivirkninger. I stråleterapi er det stort søkelys på rebehandling, og dette er blitt vurdert som en bivirkning på strålebehandlingen.

22

Fase 2

Median tid til første SRH var 14 uker i radium 223-gruppen og 11 uker i placebo. Disse studiene fant liten eller ingen myelotoksisk effekt. (2, 8). Parker m.fl. fant en liten forskjell i antall SRH i de ulike dosegruppene, 41 % hadde SRH i 25kBq/ kg gruppen, 50 % i 50kBq/kg, og 44 % i 80kBq/kg gruppen. De vanligste SRH var økning i smertestillende hos 18 %, skjelettsmerte hos 13 % og behov for stråleterapi hos 11 %. Det ble ikke vist noen signifikante forskjeller mellom radium 223-gruppen og placebogruppen (9).

En 2 års oppfølgingsartikkel av Nilsson m.fl. viste ingen bivirkninger mellom 12 og 24 måneder relatert til behandlingen (3).

Goyal og Antonarakis viste kun myelo-

toksisitet ved 4 uker etter behandling, men denne effekten var ikke sett som vedvarende (2). Ingen av studiene viser tilfeller av langvarig myelotoksisitet, akutt myelogen leukemi, myelodysplastisk syndrom, eller aplastisk anemi. (3, 8, 10) Fase 3

I fase 3 er det funnet en signifikant reduksjon i tid til SRH fra radium 223 og

placebogruppen. Ulike studier har noe ulike resultater på dette. Goyal og Antonarakis har en median tid til første SRH på 13,6 måneder i radium 223-gruppen og 8,3 måneder i placebogruppen (2). Algeta har en median tid til første SRH på 15,6 måneder for radium 223 og 9,8 måneder i placebogruppen (4). Parker m.fl. viser også til redusert tid til SRH i radium 223-gruppen, med en median tid til første SRH på 12,2 måneder og 6,7 måneder i placebogruppen (10).

Generelle bivirkninger ble sett hos 88 % i radium 223-gruppen og 94 % i placebogruppen. Alvorlige bivirkninger ble sett hos 43 % i radium 223 og 55 % i placebo (2). Parker m.fl. har også vurdert generelle bivirkninger til 93 % i radium 223 gruppen og 96 % i placebogruppen. Alvorlige bivirkninger ble sett hos 57 % i radium 223 og 63 % i placebo (10).

Se Figur 1 side 23.

Flere pasienter opplevde ulike alvorlige bivirkninger. 18 % opplevde alvorlige skjelettsmerter, 2 % kvalme, 2 % oppkast, 1 % diaré og 1 % opplevde alvorlig forstoppelse.

Det er ikke sett noen signifikant forskjell mellom disse alvorlige bivirkningene i radium 223-gruppen og placebo gruppen (2).

Stråleterapi

Pasienter behandlet med 3Gy*10 hadde flere behandlinger for patologiske frakturer og skjelettoperasjoner enn 8Gy*1 (11). Det viser liten data i artiklene om restitusjon av medulla spinalis etter stråleterapi, men tid til eventuell medullaskade må avveies med tanke på forventet levetid (12). I de første 4 ukene av behandlingen var det færre pasienter med kvalme og diaré behandlet med 8Gy*1 enn 3Gy*10 (13).

Chow, Khan og Bruland resulterer sin studie med at det ikke er signifikante forskjeller mellom fraksjoneringsgruppene med tanke på kvalme, oppkast, patologiske frakturer, og akutt toksisitet (14).

Se tabell 3 side 23.

Overlevelse Fase 2

Artiklene har målt overlevelse på forskjellige måte, men bruken av median overlevelsestid og overlevelsestid etter 24 måneder er mest vanlig.

Se Tabell 4 side 24 Det er gjort flere studier hvor man følger opp de behandlede pasientene i

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Hartsell m.fl. heller ikke ser en signifikant forskjell mellom bruken av singelfraksjon eller multifraksjoneringer, median overlevelsestid var 9,1 måneder i 8Gy*1 og 9,5 måneder i 3Gy*10 (18). Chow, Khan og Bruland bekrefter også ved sin studie at det ikke ses noen forskjeller i forventet overlevelse hos singelfraksjoner sammenlignet med multifraksjoner (14).

Diskusjon

Med denne studien ønsket vi å undersøke om radium 223 var et bedre behandlingstilbud for pasienter med skjelettmetastaser fra HRPC. Radium 223 har vist seg som et godt behandlingsalternativ for denne diagnosen. Sammenlignet med ståleterapi har radium 223 mye av de samme effektene på smertelindring og bivirkninger. Radium 223 har derimot vist seg overlegen i forhold til stråleterapi med tanke på overlevelse.

Artikkelen er som nevnt innledningsvis basert på vår bacheloroppgave som ble avsluttet våren 2013 ved Høgskolen i Gjøvik. Dette vil påvirke artikkelen noe med tanke på ny oppdatert informasjon.

Smertelindring

24 måneder etter behandling. I studien til Parker m.fl. var 26 pasienter døde i 25kBq/kg dosegruppe, 22 pasienter i 50kBq/kg og 22 pasienter 80kBq/kg dosegruppe etter 24 måneder. Median tid til dødsfall var 548 dager, 569 dager og 604 dager i de overnevnte dosegruppene (9).

Studien til Nilsson m.fl. viste også en sammenheng mellom antall injeksjoner og median overlevelsestid. Overlevelsestiden for pasienter som mottok 4 injeksjoner, var på 93 uker for radium 223 gruppen og 49 uker i placebogruppen. For pasienter som mottok mellom 2-4 injeksjoner, var overlevelsestiden 68 uker for radium 223-gruppen og 46 uker for placebogruppen. Ved 24 måneder oppfølgning hadde alle 10 i live i radium 223-gruppen fått 4 injeksjoner (3).

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Fase 3

I fase 3 har studiene små forskjeller i overlevelsestid, selv om alle viser en signifikant bedret overlevelse for radium 223-gruppen i forhold til placebogruppen.

14 måneder median overlevelsestid vises i radium 223-gruppen, og i placebogruppen vises 11,2 måneder overlevelsestid (2, 15, 16). Algeta viser en overlevelsestid på 14,9 måneder i radium 223-gruppen og 11,3 måneder i placebogruppen (17).

Dette bekreftes også av Parker m.fl. (10).

Stråleterapi

Kaasa m.fl. ser ingen signifikant forskjell mellom bruken av 8Gy*1 og 3Gy*10 i studien sin, median overlevelsestid ved bruk av 8Gy*1 var 9,6 måneder og 7,9 måneder ved bruk av 3Gy*10 (13). Det viser seg også at

I tabell 1 vises smertelindring i ulike dosegrupper. Smertelindringen øker i takt med den økte dosen som injiseres. Dette bekreftes også delvis av Parker m.fl. som derimot viser best smertelindring ved 50kBq/kg, som klassifiseres som en mellomdosegruppe. Begge studiene er omtrent like med tanke på antall pasienter inkludert i studien.

Det er derfor ingen signifikant forskjell på disse med hensyn til statistisk troverdighet.

Man ser derfor at smertelindring må ses i sammenheng med økt injisert dose. Ved både utprøvingsfase 2 og 3 ser man en betydelig redusert bruk av smertestillende hos pasienter i radium 223-gruppen, i forhold til pasienter i placebogruppen (9). Nilsson m.fl. har spesifisert at denne reduksjonen av smertestillende gjelder høydosegruppen i studien (7).

Smertelindringsresultatene fra stråleterapi viser en like god eller bedre smertelinding i sammenligning med radium 223-behandling, uavhengig av fraksjoneringsregime.

Disse studiene er vanskelig å se som likeverdige, da studiene fra stråleterapi har et større pasientutvalg enn studiene fra utprøvingsfase 2 og 3 på radium 223. Det er brukt ulike målingsmetoder for smertelindring i artiklene, noe som også gjør en sammenligning vanskelig. I lys av resultatene kan man

23

FAGARTIKKEL

likevel anta at begge behandlingsmetodene har god smertelidning, selv om de ikke kan ses som helt likeverdige på grunn av ulikt studiedesign.

Bivirkninger

En ulempe ved ulike behandlingsmetoder er ofte bivirkninger i ulik grad. Hvilke type bivirkninger og grad dette oppstår, må avveies med tanke på hver enkelt pasient, før valget av behandlingsmetode avgjøres, da dette kan ha en stor innvirkning på livskvaliteten til pasienten.

Nilsson m.fl. fulgte pasientene fra fase 2 over 2 år, studien viste ingen langtidsbivirkninger relatert til behandling (3).

Utprøvningsfase 3 går mer inn på bivirkninger og langtidseffektene av medikamentet. Alle studiene som ser på generelle bivirkninger, har et høyt antall pasienter som opplever dette. Samtidig viser de en høyere prosentandel av personer med bivirkninger i placebogruppene. Dette gjelder både de generelle og alvorlige bivirkningene.

Dette var oppsiktsvekkende resultater da placebogruppen ikke mottar selve medikamentet. Selv om det er flere bivirkninger ved behandlingen, kan dette muligens bety at pasientene vil oppleve enda flere faktorer som påvirker livskvaliteten, ved å ikke behandles med radium 223. Dette reiser også spørsmålet om dette kan skyldes at pasientene allerede er under palliativ behandling, og at de såkalte bivirkningene kan være en sykdomsprogresjon fra den allerede påviste cancerdiagnosen.

Stråleterapistudiene har ikke satt de generelle bivirkningene i sammenheng

24

med statistiske målbare tall eller verdier.

Artiklene har ikke bemerket noen forskjeller mellom fraksjoneringsregimene med tanke på bivirkninger. De vanligste generelle bivirkningene for stråleterapi er kvalme, oppkast, patologiske frakturer og akutt toksisitet. Som figur 1 viser, samsvarer de ulike bivirkningene fra stråleterapi med bivirkninger pasienter behandlet med radium 223 opplevde. På grunn av manglende verdier på bivirkninger ved stråleterapi kan ikke en sikker sammenligning av resultater gjøres.

Man ser likevel at pasienter vil oppleve mye av de samme bivirkningene uavhengig av behandlingsmetode, men omfanget av dette er usikkert.

Fase 2-studien til Nilsson m.fl. og Goyal og Antonarakis har observert en median tid til første SRH med kun noen få uker (2,8). Alle studiene som omtaler første tid til SRH for utprøvingsfase 3, oppgir lengre median tid til SRH for radium 223 gruppen, i forhold til placebogruppen. Disse studiene oppgir derimot resultatene som flere antall måneder. Vi ser dette som en markant forskjell, dette kan skyldes flere faktorer. Fase 3 har en større pasientgruppe enn fase 2, noe som kan ha bidratt til denne markante forskjellen. Ingen av studiene i fase 3 som omtaler SRH, har oppgitt hva de legger i begrepet, utenom Parker m.fl., som oppgir dette som spinalkanalkompresjon, patologiske frakturer, behov for operasjon eller strålebehandling (10). Fase 2-studien til Nilsson m.fl. oppgir i tillegg til disse faktorene også smerteprogresjon, økning av smertestillende, behov for kortisonbehandling og behov for annen behandling

som inklusjonskriterier for SRH (8). Dette brede begrepet kan derfor ha gjort at flere pasienter havner innenfor begrepet, og derfor kommer de frem til en betraktelig kortere tid til første SRH. Men vi ser likevel en forbedring i tid til første SRH i radium 223-gruppen.

Parker m.fl. har vurdert SRH i forhold til injeksjonsdoser. Signifikante forskjeller innenfor disse er ikke observert (9). Det er derfor ingen sammenheng observert mellom injeksjonsdose og antall SRH. Vi synes dette er betenkelig. Dette kan skyldes pasientantall i dosegruppene, og det hadde vært interessant å se på dette i studier med et større pasientantall.

Parker m.fl. oppgir noen av de vanligste årsakene til SRH som økning i smertestillende, skjelettsmerte og behov for stråleterapi (9). Ved nærmere ettertanke er det ikke beskrevet om dette kan være relatert til en pågående repareringsprosess i skjelettet etter alfastråling. Det reiser spørsmålet om dette er et tegn på effektiv behandling og ikke en bivirkning.

For pasienter behandlet med stråleterapi, var det hos flere av studiene sett en større prosentandel pasienter som trengte rebehandling for singelfraksjonsgruppen enn multifraksjoneringsgruppen. Patologiske frakturer var sett hos en liten prosentandel i begge fraksjoneringsgrupper, uten signifikante forskjeller mellom gruppene.

Grunnen til en økt rebehandling hos singelfraksjoneringsgruppen kan være den lave totaldosen, som kan gjøre terskelen for å godkjenne en ny runde med strålebehandling lavere. Totaldosene ligger betydelig under toleransegrensen for normalt vev, som er mellom 50-70G for beinvev.

Det hadde vært ønskelig å sammenligne disse tallene med tallene fra radium 223-forskningen, men vi ser at dette kan bli vanskelig, da radium 223 samler flere bivirkninger relatert til skjelettet til en felles benevnelse (SRH). Kun Goyal og Antonarakis har statistikk som viser til myelotoksisitet, og dette ble kun observert 1 måned etter behandling, men dette ble ikke sett som en vedvarende effekt ved behandling (2). Ioniserende stråling fra stråleterapi vil påvirke beinmargen hvis denne befinner seg i strålefeltet.

Alvorligheten av bivirkningene er avhengig av dosen som blir absorbert i beinmargen. Man ser derfor at man ikke trenger å ta like mye hensyn til beinmarg ved behandling med radium 223 som ved

Hold Pusten nr. 4 / 2014

stråleterapibehandling. Ved stråleterapi må den absorberte dosen til beinmarg nøye kalkuleres og oppfølges for pasienter.

Toleransedosen til beinmarg kan være en begrensende faktor på totaldosen pasienten kan motta.

Overlevelse

Pasienter med HRPC har redusert overlevelsestid som følge av cancerdiagnosen. Det har vært vanskelig å finne en behandling for denne typen prostatacancer som lindrer symptomer i tillegg til å øke levetiden.

To studier i fase 2 på radium 223 har vurdert overlevelsen etter 24 måneder.

Antall pasienter i live etter 24 måneder er betraktelig høyere i radium 223-gruppen enn placebogruppen. Det er flere studier som bekrefter bedret overlevelse hos radium 223-gruppen, ved å vise til en median overlevelse på 65,3 uker. Parker m.fl. har ikke funnet en signifikant forskjell mellom økt injeksjonsdose og økt overlevelsestid. Det er derimot beskrevet en sammenheng mellom antall injeksjoner og overlevelsestiden.

Pasienter som fikk 4 injeksjoner radium 223, hadde markant forbedret overlevelsestid i forhold til pasienter som fikk 2-4 injeksjoner (9). I lys av de overnevnte resultatene vil radium 223 bedre overlevelsen for pasienter med HRPC. Den økte overlevelsen henger også sammen med antall injiserte doser. Den generelle økte overlevelsen for pasienter behandlet med radium 223 ble også bekreftet av utprøvningsfase 3, med minimale forskjeller mellom de ulike studiene.

Stråleterapistudiene viste ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom bruken av singelfraksjonering eller multifraksjonering.

Det er i studiene oppgitt overlevelse i antall måneder, men dette er ikke sammenlignet med noen form for placebogruppe.

Pasienter med HRPC har en median overlevelsestid på mellom 8 og 12 måneder.

Resultater fra stråleterapiartiklene viser derfor ingen forbedring med tanke på overlevelsestid i forhold til den allerede reduserte levetiden for pasienter med HRPC. Konklusjon

God smertelindring ble observert i begge behandlingsmetodene. Men på grunn av artiklenes ulike studiedesign er det vanskelig å konkludere hvilken behandlingsmetode som har best effekt på smertelindring.

Generelle bivirkninger som kvalme, diaré, oppkast, patologiske frakturer, akutt

Hold Pusten nr. 4 / 2014

toksisitet og smerter ble funnet både i behandling med radium 223 og stråleterapi. Sammenligning på utbredelsen av disse kunne ikke gjøres på grunn av manglende data fra stråleterapi. Stråleterapi påvirker beinmargen hvis denne befinner seg i strålefeltet. Graden av dette var beroende på absorbert dose. Behandling med radium 223 hadde liten effekt på beinmarg, og denne effekten var ikke vist som doseavhengig.

En bedret overlevelse for pasienter med metastaserende HRPC kunne ikke dokumenteres for stråleterapi. Det var derimot en markant forbedret overlevelse for pasienter behandlet med radium 223.

I lys av resultatene ser man at radium 223 kan være et konkurransedyktig behandlingstilbud i fremtiden for pasienter

med metastaserende HRPC. Det er vanskelig å konkludere på hva som er det beste behandlingsalternativet, da man enda ikke har resultater på langtidseffekter, og medikamentet er i utprøvningsfasen.

Det ønskes større studier som sammenligner radium 223 og stråleterapi for å vurdere om standard behandlingsmetode bør revurderes i lys av nye forskningsresultater.

Takk

Vi vil rette en takk til Eva Nergård og Bjørn Morten Hofmann ved Høgskolen i Gjøvik for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger. Det rettes også en takk til de ulike aktørene benyttet i denne oppgaven for god tilbakemelding og informasjon ved henvendelser. n post@holdpusten.no

Referanseliste 1. Kreftregisteret. Prostatakreft [internettside] Tor Johnsen [29.10.13, 15.02.13] URL: http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/ Fakta-om-kreft-test/Prostatakreft/ 2. Goyal J., and Antonarakis E.S. Bone-targeting radiopharmaceuticals for the treatment of prostate cancer with bone metastases. I: Cancer Letters, 2012; 323, s. 135-146.

3. Nilsson S., L. F., Parker C.,Tyrrell C., Blom R., Tennvall J.,Lennernas m.fl. Two-year survival follow-up of the randomized, double-blind, placebocontrolled phase II study of radium-223 chloride in patients with castration-resistant prostate cancer and bone metastases. I: Clinical Genitourinary Cancer, 2013; 11, s. 20-6.

4. Algeta. Further sub-analyses of ALSYMPCA phase III study presented at 2013 Genitourinary Cancers Symposium [internettside]. Algeta ASA. [15.02.13, 15.03.13] URL: http://www.algeta.com/ news/news-article/?articleId=1678363.

5. Degerfält J., Moegelin IM. og Sharp L. Strålbehandling. Utgave 2. Studentlitteratur; 2009 6. Malterud, K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Utgave 3. Oslo: Universitetsforlaget; 2001.

7. Nilsson S., Strang P., Aksnes A.K.,Franzen L., Oliver P., Pecking A., m.fl. A randomized, dose-response, multicenter phase II study of radium-223 chloride for the palliation of painful bone metastases in patients with castration-resistant prostate cancer. I: European Journal of Cancer, 2012; 48, s. 678-686.

8. Nilsson S., Franzen L.,Parker C., Tyrrell C.,Blom R., Tennvall J., m.fl. Bone-targeted radium-223 in symptomatic, hormone-refractory prostate cancer: a randomised, multicentre, placebo-controlled phase II study. I: The Lancet Oncology, 2007; 8, s.

587-594.

9. Parker C., Nilsson S., Heinrich D, O’Sullivan J.M.,Fosså S., Chodacki A., m.fl. Updated analysis of the phase III, double-blind, randomized, multinational study of radium-223 chloride in castrationresistant prostate cancer (CRPC) patients with bone metastases (ALSYMPCA). ASCO Annual Meeting. 2012.

10. Parker C.C., Pascoe S., Chadacki A., O`Sullivan J. M., Germa J.,O`Bryan-Tear C.G., m.fl. A randomized, double-blind, dose-finding, multicenter, phase 2 study of radium chloride (Ra 223) in patients with bone metastases and castration-resistant prostate cancer. I: European Urology, 2013; 63, s. 189-97.

11. Kaasa S., Wist E. og Høst H. Kaasa, S. (red.).

Palliativ behandling. Sverige: Universitetsforlaget; 2000.

12. Brændengen M., Bruland Ø.S., Olsen D.R. Strålebehandling av skjelettmetastaser. I: Tidsskrift for den norske legeforening, 2000; 120, s. 1870-4.

13. Kaasa S., Brenne E.,Lund JA.,Fayers P., Falkmer U., Holmberg M., m.fl. Prospective randomised multicenter trial on single fraction radiotherapy (8 Gy x 1) versus multiple fractions (3 Gy x 10) in the treatment of painful bone metastases. I: Radiotherapy and Oncology, 2006; 79, s. 278-84.

14. Chow E., Khan L.M., and Bruland Ø.S. Radiotherapy of Skeletal Metastases. Primer on the metabolic bone diseases and disorders of mineral metabolism. Utgave 8. John Wiley & sons. 2013; s.

754-759.

15. Cheetham P.J.Petrylak D.P. Alpha particles as radiopharmaceuticals in the treatment of bone metastases: mechanism of action of radium-223 chloride (Alpharadin) and radiation protection. I: Oncology (Williston Park), 2012; 26, s. 330-7, 341.

16. Sartor O., Hoskin P. and Bruland Ø.S. Targeted radio-nuclide therapy of skeletal metastases. I: Cancer Treatment Reviews, 2013; 39, s. 18-26.

17. Algeta. Updated phase III data confirm overall survival benefit of Alpharadin in men with advanced prostate cancer that has spread to the bone. [internettside]. Oslo: Algeta ASA. [04.06.12, 15.03.13] URL: http://www.algeta.com/news/ news-article/?articleId=1616967 18. Hartsell W.F., Scott C.B., Bruner D.W., Scarantino C.W., Ivker R.A.,Roach M., m. fl. Randomized trial of short- versus long-course radiotherapy for palliation of painful bone metastases. I: Journal of the National Cancer Institute, 2005; 97, s. 798-804.

25

KRONIKK

UL OG OPPGAVEDELING

Dokumentasjon er nøkkelen Dokumentert kunnskap og kompetanse er svært gode argumenter i en pågående diskusjon om hvem som kan, og hvem som ikke kan, hva.

AV MARIO GAARDER Mario Gaarder er forskningsradiograf ved Oslo universitetssykehus, avdeling for radiologi og nukleærmedisin, seksjon for FOU. FOTO: TANJA HOLTER

Radiografene sier vi kan og bør gjøre

ultralyd. Radiologene sier nei. Det er naturlig at arbeidsoppgaver over tid forflytter seg mellom yrkesgruppene. Det styres av utstyrsutvikling, kostnadsvekst og økt krav til effektivitet med økende pasientvolum. Nå er det innen ultralyd at oppgaver omfordeles, dog i et tempo som tilsier at det er en evolusjon heller enn revolusjon.

Leder i Norsk radiologisk forening, Gaute Hagen, sier i en artikkel om jobbglidning og ultralyd i Hold Pusten at «radiologforeningen er positiv til jobbglidning, men når det gjelder ultralyd, er vi skeptiske fordi undersøkelsen er subjektiv og vanskelig kontrollerbar i mange tilfeller». Videre sier han at det ikke foreligger evidensbasert vitenskap for at det finnes en kost- nytteeffekt av at radiografer gjør ultralyd. Hagen sier også at det er viktig at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag, som er godt definert, slik at radiografene får et tilstrekkelig volum undersøkelser (1).

Jeg er enig i at pasientgrunnlaget må være tilstrekkelig stort. For å bygge og vedlikeholde kompetanse kreves det volum. Jeg har selv erfart at ultralyd er en modalitet som krever mye av operatøren i den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene. Jeg er også enig med Hagen i at typiske ultralydundersøkelser i dag er vanskelig kontrollerbare. Undersøkelsen er oftest dokumentert med et sett

26

standardbilder som viser en seleksjon av, heller enn hele, anatomien. Det grunnleggende premisset er da at den som utfører undersøkelsen også har tilstrekkelig kunnskap om normalanatomi og patologiske prosesser til å gjenkjenne og dokumentere alle relevante strukturer. Dette er det springende punktet i diskusjon rundt oppgavedeling i ultralyd. Radiologene mener det kun er radiologer som innehar den nødvendige kompetansen. Radiografene mener, og har vist, at vi også kan (2-4).

Det er ulik ultralydpraksis i ulike land, noe jeg fikk illustrert på den årlige kongressen RSNA 2013. En av foredragsholderne fra USA uttalte følgende i en sesjon om abdominalultralyd: «Det skulle tatt seg ut om radiologene skulle gå rundt og scanne alle pasientene selv». Det var åpenbart ikke fornuftig rent økonomisk at radiologen brukte tid på den praktiske delen av undersøkelsen, men holdt seg til å beskrive bildene. Kost- nytteeffekten er i alle fall tydelig i USA. I Storbritannia er det vanlig at radiografer med tilleggsutdanning, sonografer, utfører og beskriver egne undersøkelser.

Studier som sammenligner radiologer og radiografer viser at radiografene ikke gjør noe dårligere jobb enn radiologene (5).

Det burde være kompetansen, og ikke tittelen, som avgjør hvem som skal utføre ultralydundersøkelser.

I Norge er det ikke tradisjon innen radiologien for å utdanne ikke-leger til ultralydoperatører. Det har vært en forsiktig dreining de siste fem til åtte årene mot at radiografer får gjøre noen typer ultralydundersøkelser. Jeg tror hovedårsaken til at det har gått sakte, og at det fortsatt er betydelig motstand i radiologmiljøer, er etterprøvbarhet.

En vanlig undersøkelse av en lever kan bestå av 6-7 standardbilder, som viser at

Du finner tidligere kronikker her: www.holdpusten.no

operatøren har hatt godt innsyn, og har sett på og vurdert ulike leversegmenter og strukturer. Det er på ingen måte en etterprøvbar dokumentasjon av leveren, på samme måte som man får ved for eksempel en CT-undersøkelse. Jeg forstår at det er vanskelig å signere ut en undersøkelse, og stå ansvarlig for resultatet, når man ikke har hatt mulighet til å granske hele det undersøkte organet selv.

Tillitt til operatørens kompetanse er nødvendig, og det er ikke alle som er komfortable med en slik «myk» og lite etterprøvbar ordning. Det er langt mer meningsfylt å granske en CT-undersøkelse og kontrasignere en beskrivelse når man har fått muligheten til å gjøre en vurdering av hele organet selv.

Så hvorfor ikke gjøre ultralyd mer lik annen radiologi? Standardiserte ultralydprotokoller bestående av overlappende videoopptak gir radiologer muligheten til å granske et organ i sin helhet, uten å ha utført undersøkelsen. Metoden er utprøvd og har vist seg å være en robust og nyttig måte å gjøre ultralydundersøkelser på.

Vi har utført to studier ved OUS Ullevål med standardiserte ultralydopptak av organer i abdomen basert på protokollene til Lars Thorelius (6). I den første studien undersøkte vi hvorvidt en radiolog som utførte og gransket undersøkelsen, fant det samme som en radiolog som kun gransket undersøkelsen. Vi konkluderte med at standardiserte ultralydopptak gjorde det mulig å granske og beskrive ultralydundersøkelser som var utført av en annen radiolog (7).

I en oppfølgingsstudie undersøkte vi om radiografer kunne levere gode nok opptak til at en radiolog kunne granske og beskrive disse. Vi konkluderte med at radiografene i vår studie leverte undersøkelser av nyrer med tilstrekkelig god kvalitet til at radiologene kunne stille riktig diagnose (8).

Hold Pusten nr. 4 / 2014

«I Storbritannia er det vanlig at radiografer med tilleggsutdanning, sonografer, utfører og beskriver egne undersøkelser.»

Poenget med denne måten å gjøre ultralydundersøkelser på er å flytte diagnostikken til arbeidsstasjonen, og arbeide etter en logistikk som i all annen ikkeinvasiv radiologi. Det er eksempelvis mulig å gå tilbake til tidligere undersøkelser for regranskning ved nye funn, og få eller gi tettere oppfølging i en opplæringssituasjon. Metoden åpner for at radiografer med kort opplæring kan utføre ultralydopptak etter protokoll, som siden kan beskrives av en radiolog.

Med erfaring og eventuelt utdanning er det også mulig for radiografer å beskrive egne ultralydundersøkelser hvor funn og beskrivelser er etterprøvbare. Det er viktig at vi som radiografer dokumenterer at vi kan. Vi må være villige til å gjennomføre prosjekter og rapportere resultater.

Dokumentert kunnskap og kompetanse er svært gode argumenter i en pågående diskusjon om hvem som kan, og hvem som ikke kan, hva. NRF lyser ut midler til forskningsprosjekter i disse dager, og jeg vil tro at gode prosjekter som omhandler rolleutvikling og ultralyd er interessante å støtte.

I et helsevesen som blir stadig mer komplekst, mer kostnadsdrivende og med økte krav til helsearbeidere, er forflytning av oppgaver mellom yrkesgrupper en

Hold Pusten nr. 4 / 2014

nødvendig utvikling. Forflytning av oppgaver begrenser kostnadsveksten samtidig som effektiviteten kan øke.

Som Gaute Hagen påpeker, er det viktig at det er et tilstrekkelig pasientvolum.

Hvis det ikke er et tilstrekkelig antall pasienter å undersøke, er det heller ikke et verdifullt tiltak for å bedre effektiviteten eller senke kostnadene.

Dersom radiografer kan bidra ved å undersøke et merkbart pasientvolum på ultralyd, vil det frigjøre radiologtid.

Denne tiden kan reinvesteres i ultralyd, eller andre modaliteter hvor behovet er stort. Radiologene vil få mer tid til utvikling og implementering av mer avanserte metoder og prosedyrer som kommer med nyere utstyr, eksempelvis kontrastforsterket ultralyd og elastografi. En positiv tilleggseffekt er at radiografene også kan bidra med grunnopplæring av nye radiologer. I tillegg til å spare ytterligere radiologtid vil det også fremme og styrke samarbeidet mellom yrkesgruppene, og etablere en gjensidig forståelse av grenseoppgangen yrkesgruppene imellom. n

Les også radiolog Arne Heilos kommentar om UL og oppgavedeling på side 35.

Få det ut i Hold pusten!

Er det noe du brenner for som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Husk at i Hold Pusten når du de aller fleste medlemmene av disse yrkesgruppene her i landet. Skriv en kronikk, da vel! Send den til: post@holdpusten.no

Referanser 1. Midttun S., Radiograf og UL nerd, Hold Pusten, 2014;3:4-7 2. Vikestad K, Er det samfunnsøkonomisk å la radiografer med videreutdanning i ultralyd utføre ultralyd av øvre abdomen? : En kost/nytteanalyse fra tre radiologiske avdelinger ved Sykehuset Innlandet, Masteroppgave ved UiO, 2012.

3. Vikestad K, Videreutdanning i Ultralyd for radiografer. I hvilken grad er læringsmålene nådd? En kontrollert prospektiv sammenlignende studie 6 mnd etter endt utdanning.

Masteroppgave ved UiB, 2011.

4. Amundsen OJ, Sonografene kom og ventetiden ble borte, Hold Pusten, 2009;4:5-6 5. Leslie A, Lockyer H, Virjee JP. Who shoud be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double-blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clin Radiol. 2000.

6. Thorelius L., www.sonodynamics.com , 7. Dormagen JB, Gaarder M, Drolsum A. Standardized cine-loop documentation in abdominal ultrasound facilitates offline image interpretation. Acta Radiol. 2013.

8. Gaarder M, Seierstad T, Søreng R, Drolsum A, Begum K, Dormagen JB. Standardized cine-loop documentation in renal ultrasound facilitates skill-mix between radiographer adn radiologist. Acta Radiol. 2014.

27

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

– 39.

g

årgan

sten u P Hold Nr. 1

RADIOLOGISK SEKSJON - KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK

Radiograf

FOR RIFT IDSSK FAGT

2 - 100 % stillinger, ledig.

l of the • Journa UND FORB GRAF K RADIO NORS

arin k av K Kronik teen: S n e s k Isa redt forbe n?

Er vi tide m e fr på

Radiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold har ca. 130 ansatte med driftssteder i Tønsberg og Larvik. Vi er en avdeling i utvikling og søker derfor etter flere medarbeidere. Avdelingen tilbyr undersøkelser innenfor CT, MR, UL, Nukleærmedisin og angio/intervensjon i tillegg til generell radiologi. Avdelingen har også et eget Brystdiagnostisk senter. Avdelingen har for tiden en radiograf som er i utdanning for å bli beskrivende radiograf.

ty of Socie egian Norw

– 2013

ers graph Radio

ll hva Forte ed! m bber du jo

re ærme pi n g e Ett st tikkeltera par lass: eidsp

rb t Min a hospitale iks OUS R

Stillingene inngår i avdelingens primærvaktplan i p.t. 35,5 t/uke, dvs. arbeid i 3-delt turnus.

Søknadsfrist: 23. mai 2014 For å lese mer og søke på stillingene: www.sykehuset-vestfold.no

frantz.no

Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Nina Øverby, tlf. 33 34 30 21 / 971 60 303.

Her treffer du over 2700 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har nærare 12.000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til pasientane våre. Kvart år behandlar vi nesten 600.000 pasientar og bidrar i utdanninga av eit par tusen helsearbeidarar. Forsking er ei viktig oppgåve, og vi er mellom dei fremste i landet innanfor dette feltet. Budsjettet vårt er på om lag 8,6 milliardar kroner. Vi har dessutan ei rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og regionalt plan.

Dei tilsette er den viktigaste ressursen vår, og vi ønsker derfor å knytte til oss dei beste fagfolka. Vi vil legge til rette for at alle tilsette skal trivast og yte sitt beste. Vår visjon er å fremme helse og livskvalitet i vest.

Verdiane våre er: * Respekt i møte med pasienten * Kvalitet i prosess og resultat * Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg

Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk søker:

Doseplanleggar Foton og Proton Ved seksjonen er det ledig fast 100% stilling som doseplanleggar.

Doseplanleggar vil arbeide i team med 4-5 andre doseplanleggarar. Stillinga krev nært samarbeid med andre faggrupper ved avdelinga, spesielt fysikarar og legar. Ved avdelinga nyttar ein datasystemet Aria med Eclipse som planleggingssystem. Avdelinga har også starta doseplanlegging av protonbehandling for pasientar som skal ha behandling ved utanlanske protonsenter. Avdelinga nyttar også Raysearch planleggingssystem for partikkelterapi i forskingssamarbeid med Raysearch.

Kvalifikasjonar: • Vi søker ein erfaren stråleterapeut som også har erfaring frå doseplanlegging med Eclipse. Erfaring i utarbeiding av planar for intensitetsmodulert behandling samt volumetrisk behandling er ein fordel.

• Søkarar som ikkje har erfaring frå doseplanarbeid, kan også komme i betraktning, forutsatt at annan bakgrunn og erfaring innan stråleterapi er relevant og meget tilfredstillande. Det må påreknast noko kursverksemd utanlands, fortrinnsvis i Europa.

• Søkarar som ønsker å bli vurdert til protonterapiplanlegging, må ha fleire års erfaring innan tradisjonell fotonplanlegging eller alternativt erfaring frå planlegging med proton eller andre partiklar.

Kontakt: Avdelingsleiar Anfinn Mehus, Tlf. 55972025. e-post: anfinn.mehus@helse-bergen.no Søknadsfrist: 25.05.2014 Referansenummer: 2122940639 Interessert? Les meir og søk på stillinga: www.helse-bergen.no

28

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Ledig stilling som radiograf ved Stord sjukehus Radiologisk seksjon ved Stord Sjukehus har ledig fast stilling som radiograf i turnus, 35,5 t/u med arbeid kvar tredje helg.

For meir informasjon, kontakt funksjonsleiar John Arvid Skumsnes, tlf: 53 49 11 60.

Søknadsfrist: 30.05.2014 Sjå full lysningstekst og søk stilling på www.helse-fonna.no/jobb

En fjær i hatten for norske radiografer TEKST: TONE RISE Norske radiografer er best på ECR. I hvert fall når det gjelder antallet deltagere i forhold til det totale antall deltagere fra samme land. Tall fra ECR 2014, som ble avholdt i mars, viser at av 249 norske deltagere var 128 radiografer.

Til sammenligning hadde Østerrike 937 deltagere og av dem var bare 118 radiografer.

Danskene var nærmere oss, de hadde 355 deltakere og av dem var 137 radiografer.

Likevel skiller Norge seg markant ut med over 50 prosent radiografer.

– Hva kan det komme av?

– Det vet man ikke, men det er mulig at det er større aksept hos arbeidsgiver her i landet for at radiografene skal få delta på ECR enn det er i andre land. Uansett grunn er dette en fjær i hatten for norske radiografer. Det viser at det prioriteres at norske radiografer skal få delta på faglige konferanser, sier fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly.

Dessverre kommer vi dårligere ut når det gjelder studentdeltagelse. I år var det bare tre norske radiografstudenter som var registrert som deltagere (mot 35 i fjor). Her var mange land mye sterkere representert.

– Og hva kan det skyldes?

– Igjen blir det bare spekulasjoner, men i enkelte land er det viktig for studentene å markere seg ved å ha innlegg på konferanser som denne. Det gjør seg på cv-en og kan være en måte å stille sterkere i et tøft arbeidsmarked etter studiene på. I noen land er det også kniving universitetene imellom om å ha flest studentdeltagere på konferanser, Portugal for eksempel, sier Hjemly.

– Igjen blir det bare spekulasjoner, men i enkelte land er det viktig for studentene å markere seg ved å ha innlegg på konferanser som denne. Det gjør seg på cv-en og kan være en måte å stille sterkere i et tøft arbeidsmarked etter studiene på. I noen land er det også kniving universitetene imellom om å ha flest studentdeltagere og abstracts på konferanser, i Portugal for eksempel, sier Hjemly og legger til: – Det er egen sesjon for presentasjon av abstracts fra radiografstudenter ved ECR, og det ville være flott om flere norske radiografutdanninger legger en studietur til neste års ECR.

Han minner dessuten om at deltageravgiften for studenter er veldig lav (i motsetning til for andre). post@holdpusten.no KILDE: ECR

FOTO: ISTOCK Establ is within hing the role the Bo FAGART wel Ca of CT colo IKKEL no ncer Screen graphy ing Pr ogram me

Introdu

Rettelse I Hold Pusten nummer 3 2014 bragte vi to fagartikler som tidligere har stått på trykk i Radiography.

Dessverre var navnet på forfatterne falt ut.

Den ene hadde tittelen «Optimum patient orientation for pelvic and hip radiography: A randomised trial»

ient orientation Optimum pat hip radiography: for pelvic and trial A randomised

Artikkelen er tidligere publisert i Radiography og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

of 12:1 grid with a ratio removable moving Siemens When Room 2 was a pillow on the table. could (40.5 lines/cm).

Medical Solutions, location of the there it is likely that Multix Top (Siemens general X-ray unit. using an AED dose deliis Introduction in the radiation Erlangen, Germany) incorporated a and hip radiography be differences body parts system In the UK, pelvis will be different The table bucky with a ratio radiographic procethe vered as there radiation grid depending on Dose one of the commonest fixed antiscatter in a from the National In this room image overlying the chambers of dures. Reports This was evident 12:1 (40 lines/cm).

Classic CR that the contribution patient orientation. which demonstrated of via a Carestream database estimate NY). study to the collective acquisitionwas phantom Rochester, mean radiography recent the 0.28%, orientation pelvic and hip unit (Kodak Carestream, for both rooms dose is 1.8% and that when switching 37% (P < 0.001).5 overall radiation Equipment calibrationthe start of the fell by to reduce radiation 1 the to radiation dose respectively. Strategies but should still study is to determine digi- was performed prior output and the The aim of this tube for both dose must be welcomed at experiment. X-ray of images of accepta-2 optimum patient orientation d tested for consistency allow the production (ALARP) principle.

(DR) and computerisec the table AED were quality tal radiography before and during kVp ble diagnostic s of the clinical radiographi regular intervals c examination were taken at 75 radiography (CR) pelvis.

For radiographi of the of the study. All exposures AED chambers. Both the orientation examinations outer pelvis, varying exposure using the two filtration of 3.5 to the automatic tube relative total a of patient methods was method rooms have is one possible Materials and spot of 1.2 mm2 device (AED) mm Al and a focal Imaging Distance . Current recommenRadiography equipment identified as to dose optimisation patient should have rooms, used. The Source the at 115 cmin room Two clinical X-ray used in this study. two dations state that (SID) was maintained room 2 (CR) as 1 and 2 were or closest to the cmin their head towards 3,4 Patient orientation rooms 1 was a Carestream Directview 1 (DR) and 100 local clinical pracdetecRoom outer AED chambers.can be dependent dual flat panel CR reflected existing with and this unit DR DR the table 7500 both , Rochester, NY). radioon the imaging tice. Imaging using standard clinical postpreference of the tors (Kodak Carestream of two cesium on the individual examinations/ projeccomprised system also utilised for an AP pelvis 4600) The DR system grapher, additional more simply original (Trixell Pixium processing parameters and iodide scintillators to 43 cm 43 cm tions requested examination. which were coupled silicon photodiodes amorphous non-tiled (TFT) arrays transistor pixel spa- Patients recruitment a favourable ethiKEYWORDS and thin film with 143 mm were Prior to (3000 3000 pixels stand and the table. obtained. Patients wall cal opinion was Digital radiography a cing) in both the system incorporated Optimisation The table bucky Image quality

ABSTRACT

computed digital (DR) and quality (IQ) for dose and image the radiation (HT) orientation on of head towards effect of patient patient orientation the investigate the The standard away (HA) from Purpose: To of the pelvis. with their head CR X-ray equipment. examinations using DR and a group of patients radiography (CR) of entrance surface was conducted compared with IQ the calculation randomised study chambers was ly by three observers. kVp data facilitated Methods: A Device (AED) in distance and was graded independent Automatic Exposure of mAs, source-to-sk the two outer groups. Each image chambers. Collection compared between (P < 0.001), respectively. two outer AED (ED) which were and ED by 31% statistical differences. effective dose of the hips allowed the mean ESD r variability and dose (ESD) and Examinations (HT to HA) reduced for inter-observe seen and favou(38%; P ¼ 0.009). were IQ in switching orientation data were analysed orientations the two minor reductions DR pelvis examinations was greater between Results: For For DR examinations orientations. the dose reduction in IQ between this between orientations.

For CR examinations In order to facilitate statistical differences when switching radiation dose. there were no of around 50% individual optimise tailoring reductions help examinations CR when can dose (P ¼ 0.03). For to the AED chambers should be a consideration the decision making. red the HT orientation patient orientation relative and patient orientation and should be factored into Switching on all equipment Conclusion: of changing orientation be clearly marked should are a consequence chamber position rights reserved. changes in IQ Elsevier Ltd. All . For DR minor examinations rs. Published by of Radiographe 2013 The College Hold Pusten nr.

18

3 / 2014

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Denne har følgende forfattere: a Directorate of Radiology, Warrington and Halton Hospitals NHS Foundation Trust, Lovely Lane, Warrington WA5 1QG b Royal Salford Hospitals NHS Foundation Trust, Salford, Manchester c Integrated Radiological Services Ltd, Liverpool d Directorate of Radiography, University of Salford, Manchester, alle Storbritannia.

Artikkel nummer to hadde tittelen «Establishing the role of CT colonography within the Bowel Cancer Screening Programme» og følgende er forfatterne: Lawrence Shirley, Radiology Department, Tameside General Hospital og Julie M. Nightingale, University of Salford, begge Storbritannia.

Hold Pusten beklager dette.

ABSTR ACT

FAGARTIKKEL

ctio

Bowel n canc uncontrol er is a disease led in the arisin g colon growth malignan Kingdom and rectuof abnormalfrom survival t transform cells m. type of it is the rate ation third In the Unit cer is most cancer cancer, the great from localised. The five-y commoned secon with meta er than ear diagnosedeath, and color d 90% is the leading direct d val figur static disea , whereas ectal canvisua Signs type of canc most com cause of tion test. lisa10%.4 es drop dram se the five-y in those mon er advancedand symp Art Whe The ear toms within Euro ly OC atica ikk disea habit, pe. 1,2 thought to polyp-carcino lly to less survi- com cannot be re se inclu associated pu er tid elen abdo bli take up 1.2% ligere with ma sequ than de alter plete loss, and minal of rap sert contra-in d or is ence is i mark smaller polyto 10 years hy fatigue, 3 pain, mala ed bowel early ed dysp og Radio , me ena, weig stage altho alternativ dicated, gje d progressio lasia. 5 ps (<6 mm)with only gdisease ugh Vario Ho tillate ngis This slow us showing ging inclu e imamay be many withht ld Pu lse tunity’ n provides disease risk factors grow asym i ste contrast des doub symp to identify a ‘window th and n. advancinalthough in are associatedptomatic. le tomless poly of or, incre barium enem opporps and kedly factor. 3 g age is the the general with the canc impr patients, colon asingly, com a are sever oves healt and doin er in ography prevalencPatients over most signi population pute much ficant (CTC). d tomo colorectalal additiona h outcome g6 so marand whil e of colon 60 years deba risk grap s. Ther There l featu of hy the relat te over has e cancerou e not all ic polyps of age have a targeted cancer a suita res whic recen scree tests,8e10ive appropria t years been s, some polyps will 30–50%, 3 According ning prog ble cand h make regarding will ultim become and inter but as the teness of ramm idate for Screening ly, these the a the e. ately unde pretation technolog two KEYWO introduce ProgrammNHS Bow bariu y, of rgo el inapprop m enema CTC has protocols RDS adopting d in 2006 e (NHSBC Cancer is improved Comp for 60e6 SP) was ted by riate choic now cons a twoCurr uted , idere stage interim e. This 9 yearently, tomo Colon Cancer screening graph those olds, was supp d an guid faecal oscop y eligib occu approach 7 Colorectal y orfindings Screening ance from le the prim lt bloo the Prog neop d test are sent a hom .

Early controlle of an exten ramme11 Bowel lasms (FOB is foun ary test every detec e T) tion of d Mass In the d trial publ sive UK rand and cance patient in two cons 2 years. kit as scree wake r ning If bloo Polyp is invit ecutive is likely of these ished in early omised practition s d ed samp 2013 12 les, be form that the bariusignifican er cons for a speci most t resul . ally phas appropria ultation alist scree the m programm colon ning ed out enema will ts it te secon to deter osco from dary test. mine the With e. procedur py (OC the screenow ) is an e to bariu the debate ning Aim: endoscop Optical large m between To intestine,examine the attentionenema more ic bowe critically asses CTC and this lining l cance and has turn or less s the of the CTC r healt is the com evide ed as h probl screening. nce base first line Introd gation, the secon to the effec plete, em, so colon to help uctio oscop a targe and even dary scree tiven estab y (OC) for a prim ted UK n: Bowel scree ning invesess of lish the cance in posit ning is scree ary screepotentially most ive cases ning progr r develops contr evolv overs ning tool, as a cont tiing CTC . CTC over time desirable role ial. The is curre amme has proto Find takin ender for comp ongo from ings: cols and been ing deba ntly only g the polyp Diagn introd uted aided guida s. Early used

ostic uced. te must detec nce. where detec tomograph Curre consi veillance tion (CAD ability: CTC’s OC is ic colon ntly, faeca tion impro der a contr ) and sensi periods, range ves outco ography l occul Furth of facto aindicated (CTC) clinically-sbetter unde tivity is more ermo mes or incom t blood test in rs in the re, rstan Risk ding of variable and is follow of this majo plete. s: CTC many findin ignificant conte The r lesion optim xt of gs involv lower dose the scree optimum ed by optic al size, es radia are base than reduc al d on popu and the technique OC, but tions. tion, but ning scena role for Patie promise cost of Perfo techn nt lation the risk rio and CTC in ological impro still be acceptab ration and is consi s that are extra-colo ved resul in light impro the ility: lowe nic veme of ts.

Availabil r in a secon CTC is gene use of contr dered low, not necessaril findings. nts such The linkagThere rema y trans dary ity rally consi ast agen especially inves ferab in a scree es betw in uncertaint as computerts may tigating & cost: CTC screening dered role. ies aroun ning popule to the scree een these less unple also prese may be Conc and treat lusio d surnt small ning situa facto lation asant ing extra cost-effec to deter ns: CTC rs are . Tech than tive in -colonic tion. is a new uncle nolog OC, but risks. mine prima ar. ical adva findin cific to the techn patient ry scree gs is ique the scree most desir nces accep uncle ning, promise tability ar. but expa ning scena able scree which, thou furth may gh prom ning nding er rio is capac ising, required. role, espe ity is still has cially 2013 slow many and expe The Colle as bowel uncertaint Hold cance nsive Puste ge of r scree ies which . The n nr. 3 Radio ning likely / 2014 graph cost of ers. Publi itself is still are interl new and inked. It shed is curre

by Elsev evolv ntly ier Ltd. ing.

All rights Further reseadifficult reserved. rch spe-

13

29

MEG I DANMARK

Danskene tar i bruk MEG TEKST: TROELS JEPPESEN/RADIOGRAFEN

Forteller mer presist når prosesser skjer

En MEG-skanner kan måle et magnet-

Der sker så mange dynamiske processer i hjernen at forskerne har behov for en skanner der kan måle i millisekunder som MEG-skanneren. De nuværende skannere som er til rådighed i Danmark, er gode til at måle hvor i hjernen processerne sker. MEGskanneren kan til gengæld mere præcist fortælle hvornår de sker.

Hvis man ikke havde de mange målinger, ville forskerne ikke kunne sige hvad processen i hjernen egentligt er en reaktion på.

felt der er en milliard gange svagere end Jordens. Dens sensorer skal nedkøles til kun fire grader over det absolutte nulpunkt, og den koster omkring 15 millioner.

Det er en helt ny type hjerneskanner der bedre kan hjælpe forskerne med at fastslå hvornår bestemte processer finder sted i hjernen. På den måde kan man se hvilken reaktion hjernen har på bestemte hændelser og stimulans.

For nyligt kunne belgiske og engelske forskere berette at de havde kommunikeret med en komapatient gennem netop en MEG-skanner. Da forskerne stillede patienten ja/nej-spørgsmål, kunne de se at der var samme reaktion og aktivitet i hjernen på en komapatient som hos en testperson. Patienten kunne for eksempel svare på, hvad hans far hed.

Skal afsløre koma-patienters bevidsthed

Danmarks første MEG-skanner står i Aarhus. Her bruges den i flere projekter ved Aarhus Neuroforskningscenter.

Blandt andet skal den hjælpe forskerne med at fastslå om patienter i koma rent faktisk har en bevidsthed eller ej, og om de reagerer på omgivelserne. En viderebygning på det engelsk/belgiske studie der i første omgang målte hjerneaktiviteten på komapatienter.

Skanneren kan også bruges til behandling af patienter med epilepsi, men dens opgave er først og fremmest af forskningsmæssig karakter.

Om eller hvornår MEG-skannerne indtræder på de diagnostistiske afdelinger, er endnu uvist. Men sådan var det i sin tid også for både MR- og CT-skannerne.

30

Fakta om MEG-skanneren

• Hjernens nerveceller kommunikerer med hinanden ved hjælp af elektriske impulser. Hjernebarkens aktivitet danner dermed elektriske strømme, som bliver til magnetiske felter.

• MEG (magnetoencephalografi) er udviklet til at registrere det magnetiske felt rundt om hovedet med en præcision på ca. et millisekund - dvs. lige så hurtigt som processerne sker i hjernen.

• Fordi signalerne fra hjernen er flere millioner gange svagere end jordens magnetfelt, skal MEG-skanneren placeres i et magnetisk afskærmet rum.

• Yderligere bliver sensorerne i skanneren nedkølet af flydende helium til -269 grader celsius - kun fire grader over det absolutte nulpunkt - for at opnå en tilstrækkelig følsomhed.

• MEG-skanneren kan lave et kort over de magnetiske signaler i hjernen.

Herudfra kan man beregne, hvor i hjernen signalerne kommer fra - og hvordan de bliver bearbejdet. Bagefter kan MEG-skanningen kombineres med f.eks. en MR-scanning, som viser et anatomisk kort over hjernen.

Hvad er MEG?

En MEG-skanner kan give en af de mest præcise skanningsmuligheder af hjernen,

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Ved hjelp av magnetoencefalografi (MEG) kan man blant annet si noe om hjerneaktiviteten hos komatøse pasienter. Her kan du lese mer om teknikken. Artikkelen har tidligere stått på trykk i danske Radiografen og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

men er samtidig også en af de dyreste, og i Danmark er der kun indkøbt en af de omkring 20 mio. kr. dyre maskiner.

Hvordan virker MEG?

På det cellulære niveau, har individuelle neuroner i hjernen elektrokemiske egenskaber, der resulterer i en strøm af elektrisk ladede ioner gennem en celle. Dette generer ganske svage elektromagnetiske felter i og omkring hjernen.

Mens effekten af felter, der er forbundet med en individuel neuron er forsvindende lille, så er virkningen fra flere neuroner (f.eks. 50.000 - 100.000) i et specifikt område, så stor at de tilsammen danner et magnetfelt, der er målbart uden for hovedet.

Disse neuromagnetiske signaler frembragt af hjernen er meget små - en milliardtedel af styrken af jordens magnetfelt.

Derfor kræver MEG-skannere superledende sensorer (SQUID: superconducting quantum interference device), som skal være badet i flydende helium ved ca. -269 grader C. Hvad er fordelen ved MEG?

MEG har fordele i forhold til både fMRI og EEG. Disse teknologier supplerer hinanden, men kun MEG kan anslå både tidspunktet for hjerneaktivitet samtidig med den topografiske (spatial) placering af hjernens aktivitet.

Hvor fMRI afspejler hjernens aktivitet indirekte ved måling af iltningen af blodet, flyder tæt på de aktive neuroner, så måler MEG direkte fra neuronernes elektriske aktivitet. Samtidig er MEG i stand til at vise den absolutte neuronal aktivitet, mens de fMRI viser den relative neuronal aktivitet, hvilket betyder, at fMRI signal analyse altid sammenlignes med referere neuronal aktivitet. Samtidig er MEG relativ støjfri og kræver ikke at patienten forholder sig i fuldstændig ro, hvilket også gør den egnet til børn.n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2014

31

MIN ARBEIDSPLASS

Alltid god stemning på vaktrommet! Fra venstre: André Henriksen, Per Christian Stryken og Marte Herring Nesle.

Liggende: Carina Husum Storhaug.

Drammen sykehus Etter å ha slitt med ettervirkninger fra Tom Mathiesen og Herodes Falsks herjinger på 80- og 90-tallet, et ufortjent harrystempel og ordtak som «det er bedre med en dram i timen enn en time i Drammen», blomstrer nå Drammen by på ny. Her holder Norges beste fotballag hus. Og i hjertet av byen finner du Drammen sykehus, som blant annet har en strålende røntgenavdeling.

Avdeling for bildediagnostikk går på tvers av sykehusene i Vestre Viken HF. Seksjon Drammen befinner seg naturlig nok på Drammen sykehus som er det største sykehuset i Vestre Viken HF. Vestre Viken HF leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 470 000 mennesker i 26 kommuner.

Seksjon Drammen er en allsidig seksjon med et stort tilbud av tjenester. Seksjonen har utvidet seg det siste året med en ny CT i umiddelbar nærhet til akuttmottaket. I skrivende stund venter vi også på en ny akuttlab og ultralyd som blir i samme nærhet til akuttmottaket. Seksjonen er i så måte delt i to. Det drives for fullt begge steder på dagtid, men på vakt vil mesteparten av aktiviteten flyttes til den nye akuttdelen.

Seksjon Drammen produserer cirka 100 000 undersøkelser i året fordelt på poliklinisk og inneliggende aktivitet.

32

Hovedrøntgen

CT

Hovedrøntgen befinner seg i tredje etasje i den eldste delen av sykehuset. Denne delen er over 100 år gammel, men etter mye oppussing og blant annet en iherdig maledugnad for noen år siden ser det mye nyere ut enn som så. Veggene er pyntet med bilder noen ansatte selv har fotografert. Det er vinnerne av våre interne fotokonkurranser som er så heldige å få bildene sine utstilt på veggene.

I denne etasjen befinner det seg to CT-maskiner, tre MR-maskiner, tre skjelettlaboratorier, thoraxlab og angio- og intervensjonslab i tillegg til gjennomlysningslab. Vi har også tre ultralydlaboratorier. Her finner du også vårt flunkende nye vaktrom, som ble fornyet samtidig med angio- og intervensjonslaben i 2013.

I denne delen er det høy poliklinisk aktivitet i tillegg til alt av inneliggende og akutte røntgenundersøkelser.

Vårt siste tilskudd i CT-familien sto klar i 2013, og vi har i dag tre CT-maskiner. To maskiner er plassert på hovedrøntgen og tar seg stort sett av de polikliniske undersøkelsene. Den siste og nyeste maskinen er plassert i etasjen under i umiddelbar nærhet til akuttstuer, akuttmottak og den nye akutte observasjonsposten.

Denne tar i hovedsak seg av de inneliggende og akutte pasientene, men på grunn av økende press må også en del polikliniske undersøkelser gjøres her. Da denne maskinen ligger rett over gangen fra akuttstuene, er det også naturlig at alle traumer kommer innom denne. Laben har god plass og sikrer en rask CT-undersøkelse av de mest akutte pasientene.

CT-labene produserer i gjennomsnitt mellom 1200 og 1400 undersøkelser per måned fordelt på polikliniske og inneliggende pasienter.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r Dra u a mm ngen k tfordre seg an d r ne en syk s u ehu lese o te. m s.

Drammen har fått et løft, fysisk og anseelsesmessig. Her fra Ypsilon-broen – byens nye stolthet som åpnet i 2008. Drammen sykehus ligger litt til venstre for bildet.

FOTO: BIRGITTE SIMENSEN BERG

undersøkelser utenom ordinær åpningstid.

MR har et gjennomsnitt på rundt 800 undersøkelser per måned fordelt på polikliniske og inneliggende pasienter.

Generell røntgen Drammen sykehus sett utenfra.

MR

Beliggende på hovedrøntgen har vi tre MR-maskiner. Disse går uten stans på dagtid til inneliggende og polikliniske pasienter. I tillegg kjøres polikliniske undersøkelser fire kvelder i uken på to av maskinene. Trykket på MR er stort, og det må innimellom kjøres akutte

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Med tre skjelettlaoratorier, thoraxlab og gjennomlysningslab er det høy aktivitet med generell røntgen. Grovt sett fordeles programmet med poliklinisk og akutt småskjelett på den ene, større skjelett på den andre mens den tredje er en akuttlab som tar unna akutte skader, inneliggende thorax-, abdomenundersøkelser og alt annet klinikerne har behov for.

Gjennomlysningsmaskinen brukes mye

til skjelett, men også til det som fortsatt gjøres av gjennomlysningsundersøkelser som ØVD, venografier og innleggelse av nefrodren. På denne laben har vi en egen barnedag, hvor mesteparten av dagen er satt av til gjennomlysningsundersøkelser av barn. Det går ofte i undersøkelser av svelg/spiserør, nyrer og urinveier og mage/ tarm av de minste disse dagene.

Før sommeren skal en ny lab med mulighet for gjennomlysning stå klar.

Angio og intervensjon

I juli 2013 sto endelig vår nye angio- og intervensjonslab klar til bruk. De siste årene har vi hatt stor økning av angio- og

33

MIN ARBEIDSPLASS

akuttstuer og en ny akutt observasjonspost. Denne delen inkluderer i dag den nyeste CT-maskinen vår. Den ligger plassert slik at man kun må krysse ganger fra akuttstuene, noe som er en klar fordel for traumepasienter. I skrivende stund er anbudet på en akuttlab på samme beliggenhet ute. Denne skal etter planen stå klar til bruk i sommer. Her blir det også en ny ultralydlab og granskning for radiologene. Mesteparten av aktiviteten på vakt vil foregå herfra.

De ansatte

Radiografer på gjennomlysningslab. Foran fra venstre: Marius Lindhom Ackenhausen, Line Tveiten, Bozena Martinsen og Linda Eide Wold. Bak fra venstre:Nina Hegge og Lars Nuland.

I midten: Carina Husum Storhaug.

intervensjonundersøkelser, og da karkirurgi i Vestre Viken ble sentralisert i Drammen, betydde det enda mer aktivitet. Laben er utstyrt med ventilasjon og utstyr som en operasjonssal og fungerer derfor ukentlig som en operasjonstue hvor radiologi og karkirurgi samarbeider for best mulig resultat. Høsten 2013 ble det satt i gang EVAR (endovascular aortic repair/innleggelse av abdominale stentgraft), etter en lang planleggings- og samarbeidsfase med karkirurger og anestesi- og operasjonspersonell. En for oss ny prosedyre som bød på store nye utfordringer både når det gjaldt prosedyrer, apparatur og utstyr, men også samarbeid med de andre yrkesgruppene. Alle har stort sett vært fornøyd, og alle prosedyrer har vært suksessfulle.

I tillegg til de nye prosedyrene i samarbeid med karkirurgi og anestesi gjør vi et stort antall PTA-prosedyrer og stentinnleggelser i arterier i bekken og underekstremiteter. Vi gjør også emobliseringer

av indre blødninger, interne og eksterne drenasjer av galleganger, behandlinger av AV-fistler og innleggelser og kontroll av nefrodren.

Vi har et team av radiografer som, i tillegg til å rullere på generell røntgen, bemanner angio- og intervensjonslaben.

Det er alltid en bakvakt for angio- og intervensjonsprosedyrer på natt og helger, samt kvelder dersom ingen i teamet er på jobb.

Den nye akuttdelen

I etasjen under hovedrøntgen har vi fått en ny del i seksjonen. Denne ligger i umiddelbar nærhet til akuttmottak,

I dag har vi 32 radiografer i tredelt turnus. På hverdagsvakter er vi fire stykker, mens vi i helgene er tre. Nettene dekkes av to radiografer. Det er til enhver tid også en bakvakt for angio– og intervensjonsprosedyrer. I MR-seksjonen har vi åtte faste radiografer. I tillegg har vi seksjonsradiografer og modalitetsradiografer til de ulike modalitetene i dagstillinger.

Vi er en relativt stor seksjon og er opptatt av gode sosiale forhold. Det arrangeres blant annet quizer, felleslunsjer og annen festivitas gjerne i forbindelse med jul, påske og sommer. Det blir også tid til litt hverdagshygge innimellom. Også utenom jobb er det sosiale happenings som sommerfest, julebord og ikke minst sprek deltakelse i Holmenkollstafetten med påfølgende bankett. I 2013 hadde vi to lag sammensatt av de ulike yrkesgruppene i seksjonen.

Takk for oss, neste gang ønsker vi å lese om Bærum Sykehus. n

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes og Sykehuset i Vestfold.

34

Splitter ny angio- og intervensjonslab. Fra venstre: Lasse Klepp Paulsen, Mali Stokke og Michael Nilsson.

Hold Pusten nr. 4 / 2014

LESERKOMMENTAR

Radiograf og UL-nerd – kommentar JOBBGLIDNING

AV ARNE HEILO, RADIOLOG OG TIDLIGERE LEDER AV RADIOLOGFORENINGENS ULTRALYDUTVALG I Hold Pusten nummer 3/2014 står det

Lydia Johnsen har skrevet ut noen bilder fra undersøkelsen. Hun tolker selv skjermbil det underveis i undersøk elsen, og det er summen av alt hun ser, som er vesentlig.

screeningproSøknadsfristen grammer som på det nye har vist seg videreutdanningstilbud et å være svært innen ultralyd av kar ved effektive.

Høgskolen i Sør-Trø ndelag – Det blir er 15. april. Les mer på spennende å se www.hist/kar. om Norge gjør det samme, sier Johnsen og konstaterer at ultralydteknikere i så fall kan bli svært nyttige i et slikt arbeid.

Lokkes av vekstmulighet er

Studentene har hatt ulik helsefaglig bakgrunn, men de fleste har så langt vært sykepleiere. Bare rundt halvparte n har hatt erfaring med ultralyd på forhånd.

– En radiograf har bildediag nostisk utdannelse, som er et godt grunnlag for denne utdanningen, sier Lydia Johnsen, som i likhet med Kildal håper at flere Lydia Johnsen og kollega radiografer får øynene opp Thomas Kjøsnes spør for det nye hverandre gjerne til også faglig sammen. råds, slik utvikler de studietilbudet. seg – Ultralyd er brukeravhengig.

Det er – Nå sitter jeg på en spesialko mye å lære. Du skal være mpetanse selvstendig, sier Gaute Hagen, leder for som ikke kan erstattes over natten.

Norsk radiolointeressert og dedikert, men Det er gisk forening. du har noe å utrolig tilfredsst strekke deg etter hele tiden illende, forteller han. fordi faget er i – Når det gjelder karunder rask utvikling, sier Johnsen. søkelser, vil det ofte være i samarbeid Profesjonsstrid med karkirurNå skal hun på kurs i London ger, og det vil vel ofte dreie for seg om aorta. seg et program som kan analysere å lære Flere europeiske land, deriblant Det er mulig at det kan være innStorbritannia, har en mangeår holdet i avleiringer i blodåren et fornuftig ig tradisjon område å e på en mer konsentrere seg om hvis det for å utdanne ultralydteknikere nøyaktig måte basert på ferske er . forskningsmange nok pasienter til en – I Norge er dette nytt, og effektiv logisresultater. Også Haukeland det har sam- tikk, legger har flere spen- menheng Hagen til. med at det er litt kontrove nende forskningsprosjekt rsielt er gående, blant i enkelte miljøer, sier Nina annet på ultralyd med kontrast.

Hanger Kildal Karkirurgene positive Johnsen ved HiST. til skal skrive sin doktorgrad basert på denne jobbglidning Hun formulerer seg forsiktig, forskningen. men proNorske kardiologiske og karkirurg fesjonsstriden hun sikter til, – Ultralyd av kar er en flott iske er en kjent mulighet til sak. Det radiologi miljøer har på den annen side vært posiå videreutvikle seg på jobb ske miljøet i Norge har gjennom hele tive til en ny oppgavefordeling. vært skeptisk til å slippe radiograf karrieren, sier hun engasjert ene inn .

– Disse miljøene har bidratt på sitt fagfelt. til etableDet var nettopp vekstmu lighetene som ringen og utformin – Vi er positive til fornuftig gen av en formalisert lokket hennes kollega Thomas oppgaveKjøsnes utdannelse i medisinsk ultralyd deling, men når det gjelder (34). Han jobbet som radiograf av hjerte ultralyd, er vi og kar, forteller Kildal ved i flere år skeptiske fordi undersøkelsen HiST. før NI hanNG søkte jobb som ultralydtekniker er subjektiv Det er en holdning man finner og vanskelig kontrollerbar JOBBGLID på Haukeland. igjen i mange tilfelpå karkirurgisk avdeling på ler. Når radiografer skal gjøre Haukeland – Her vokser jeg hver dag. slike oppga- universitetssykehu Ultralyd er ver, er det viktig at pasientgr s. Avdelingsoverlege som et instrument. Blir du unnlaget er glad i instruGustav Pedersen har lenge godt definert og at antallet hatt et bevisst mentet ditt, øver du mye undersøkelser og blir dyktig. forhold til jobbglidning og ser klare er stort nok. Vi mener det Det er givende, sier Kjøsnes, er viktig at en som også har ny oppgavef gevinster for alle parter. ordeling har en positiv kostinvestert mye i selvdisiplin og egenstudier – Vi har lenge vært opptatt nytte-effekt. Det foreligge for å bli god. av jobr ikke evindens- bglidnin g her på avdelingen. En del basert vitenskap for at det av er tilfelle her, arbeidsoppgavene som sykepleie rne gjør

en interessant artikkel om ultralydteknikere. Den bør være tankevekkende for alle radiografer. Lydia Johnsen og Thomas Kjøsnes forteller om sitt arbeid med ultralyd. Begge er radiografer.

Johnsen fikk jobb som ultralydtekniker på karkirurgisk avdeling på Haukeland sykehus umiddelbart etter at radiografutdannelsen var ferdig i 2006 og er glad hun den gang ikke fikk jobb som radiograf. Kjøsnes ble lokket til samme avdeling på Haukeland sykehus etter å ha jobbet som radiograf i flere år.

Et av poengene som gjør artikkelen interessant, er at begge kun jobber med ultralyd av hjerte og kar. Det gjør de på heltid, og de jobber altså ikke i det hele tatt som radiografer. Johnsen forteller at man ikke behøver å være utdannet radiograf for å bli ultralydtekniker. Til nå har de fleste studentene vært sykepleiere hvor bare rundt halvparten har hatt erfaring med ultralyd på forhånd.

Avdelingsoverlege Gustav Pedersen ved karkirurgisk avdeling på Haukeland sykehus vet at mengdetreningen ultralydteknikerne ved avdelingen får, er avgjørende for å bli gode. Det mener han ikke vil være praktisk mulig å få til på en røntgenavdeling hvor det hver dag foreligger en rekke ulike undersøkelsesområder og problemstillinger. Denne forståelsen samsvarer med synspunktene til Gaute Hagen, leder for Norsk radiologisk forening.

Johnsen og Kjøsnes viser innsikt, engasjement og entusiasme. De har forstått at ultralyd er brukeravhengig og at det kreves både undervisning, selvstudium og kurs for å få kompetanse. Men som Kjøsnes sier: Ultralyd er som et instrument. Blir du glad i instrumentet ditt, øver du mye og blir dyktig, og du får en kompetanse som ikke kan erstattes over natten.

Ultralyd har generelt lav status i

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Blod på tann?

normalanatomi og bare konferere r spesialist dersom man oppdager avvik denne, oppnår man en ressursbe fra sparelse, forklarer hun.

6 Hold Pusten nr. 3 / 2014

Ønsker seg et fagmiljø

Døren mellom de to undersøk elsesrommene skyves forsiktig opp og Kjøsnes stikker hodet inn.

– Kan du se på noe her?

– Ja, bare et øyeblikk, svarer ved poliklinikken, er ved andre Lydia og skriver ferdig en rapport sykehus – Mengdetrening gjør at våre til legen på vurdert til å være legeoppg ansatte aver. Vi synes poliklinikken. teknikere blir gode, og det det er en fordel at sykepleie store antallet rne blir lært opp ultralydu – Kulturen her er slik at vi ndersøkelser vi gjør her, ville spør hverantil flere oppgaver. Det de gjør ikke mye av, blir dre om råd. Det øker kvaliteten vært praktisk mulig å få til på en røntgende gode på, og det gir arbeidsda . Det er et gen deres poeng at man ikke sitter alene avdeling, sier Gustav Pedersen mer innhold. Samtidig frigjør på en . det tid for men bruker og utvikler hverandr lab, Laboratoriet gjør 2500-300 legene, som dermed kan ta e, poeng0 ultralydflere pasienter terer Lydia i det hun skyver undersøkelser av kar i året. opp døren til på poliklinikken i løpet av Aker sykehus en dag. Det er rommet vegg i vegg. er det eneste sykehuset som bare fordeler, mener Pedersen driver et lig.

Hun studerer skjermbildet, nende laboratorium. De utfører og tar noen like mange målinger. undersøkelser, men driver Ultralyd gir bedre diagnos i tillegg utstrakt tikk – Nei, jeg er enig med deg. forskningsvirksomhet.

Dette bildet Bakgrunnen for sirkulasjo nslaboratoriet på er vanskelig å tolke. Vi får ingen eksakte avdelingen bygger på den samme holdninmål her, sier hun.

Flest pasienter med gen. Laben ble startet som slag og et prosjekt for – Ultralyd har noen begrensn aneurismer 14 år siden fordi karkirurg inger, særene hadde behov Johnsen lig når det gjelder magen. fører ultralydhodet over magen Luft, kalk og av å få bedre diagnostikk enn på brokk kan lage skygger det røntgen en eldre mann. Han har hatt som gjør bildet gir. utposning på vanskelig å tolke, forklarer hovudpulsåren i magen og hun.

– Røntgen gir tilbakemelding fått lagt inn en av mer Ultralyd av kar er enn så lenge stentgraft. Nå kontrollerer generell karakter, mens ultralyd en liten Johnsen at blonisje i Norge siden det ikke gir spesidet går gjennom den kunstige har eksistert et fikk informasjon om blodåren åren. e. Dessuten utdanningstilbud tidligere.

Slagpasienter og pasienter er røntgen ressurskrevende med aortaaundersøkelser – Jeg håper det nye studietilb neurismer er de to klart største som i tillegg gir høy strålebela udet pasientstning for bidra til at vi nå får flere sirkulasjo vil gruppene hos henne. Det pasientene, forklarer Pedersen nslavanligste stedet å boratorie . r rundt om i landet. Det hadde ha utposning, er på aorta rett Laboratoriet er derfor en vinn-vinn over navlen. vært både nyttig og spennend Det er også det farligste stedet. e om vi fikk historie både for pasienten De fleste e, sykehusdriften pasienten bygd opp et fagmiljø. I Storbrita e dør av forblødning dersom og legene. I dag har avdelinge nnia har en n tre ultralyd- slik utposnin karteknikere en egen forening. g sprekker. Menn over 60 teknikere, to med radiograf I dag føler år bakgrunn og vi tre her i Bergen oss litt alene, utgjør den største risikogru en med sykepleierbakgrun sier Lydia ppen og flere n.

Johnsen. n land, blant annet Sverige, har innført post@holdpusten.no Nå håper ultralydtekniker

fagfelt.

Lydia Johnsen at det

blir et fagmiljø i Norge

innenfor hennes

Hold Pusten nr. 3 / 2014

7

RAF RADIOG RD E OG UL-N

er studiiograf ett b som rad r hun flere e fikk job . Nå håpe d hun ikk UL av kar nsen er gla g over til mli Lydia Joh ne e førte henn ene. Det me vei. er vil gå sam radiograf INSON rommet, SILJE ROB

men

annet, fyller ografutd r stusen er radi og lyden som av bølger som aratet ette Lydia John skjermen lyd alydapp fagfelt. kte til ultr undervanns tekniker se det, gikk dire t i sitt nye ligner en kan ikke en ultralyd oppsluk land. Man ble helt n. e ikke hva hatt slag diet og dras mot – Jeg ant eller Johnse ig å få benken har jevnlige fort , på n gen nne skel kvi med var den gan 6 og det var van pet men nå fulgt nøye opp ger hop 200 vrin ag erte sne var erd t Åre shv av inn De nystud satte seg og blir ig arbeid er på ersøkelser t større r radiograf.

Selvstend peker på felt ultralydund jobb som alyd har blit meg, sier vikariat elle jobb ne. Lydia en for ultr vikariat til fordypet – Interess i halspulsåre e gråtoner.

Johnsen fikk rrundt fra går mer jeg har hun i dag har kiru Danmark. i ulik er kartet jeg i at og større jo skjermen på et fly til slaboratoriet ved kar og ble onebildet konstaterer gene s jon – Dette gråt Johnsen og å. nd sykehu på sirkulas hvordan veg kan kela se jeg Hau på eniv kan ger, t hun et bilde som nådd nerd etter. Her Hvis det er avleirin gisk avdelig t av det nye fagfelte af produserer ngene ut.

– En radiogr g og leverer det fra i en. Avleiri årene ser raskt oppsluk et inn i. og formensetning tolknin tolker steg bilder og er klart til jeg lese sam i fem typer, sier hun ige, hadde tatt duserer vi utforert farl pro st sifis Her ven min eis klas kre de, de er erv t seg. e felter er se. Det er ene und må være er de mes med samme sean lig spennende. Vi klarer at hvit te avleiringene Tolker bild r ultralyd hodet liker ege s de mørkes , som er mer ustabilt pasienten nde og utro eidshverdagen. Det l. til dre men Johnsen bev en fett smi blod i arb d over hals konsentrert på ige. Det er lettere for å gå ut i et fornøyd selvstendige farl sikker hån med ker å gen kik for n årin på . Hu og har blodhun sitjeg, sier 38ren er lagt enn kalk på benken ler hastigheten på petansen ople kom ged ople den Far er må s lydd vært lang få bild Veien til strømmen. skjermen, egelser, men imidlertid oppbare noen mbev har tar strø , alle og dag blod eten i ter på i fange opp strømmen n har fått kt om hastigh strømde. Johnse e enkelthun har bru og kreven ren sier noe snevringer blir blod underveis. om å tolk ut med dler ikke Haukeland, inn – Det han læring på men. Ved turbulent, og det slår erlarer hun. og n. jeg ser und men rask bilder, fork på doplere men av alt eristisk lyd – Det er sum ig. en karakt en nr. 3 / 2014 Pust Hold er vikt mer over veis, som e felter flam Blå og rød

N FOTO:

E MIDTTU

TEKST: SILJ

alydessige ultr re rutinem Nina som kan utfø av hjerte og kar, sier er leder for lelektor og undersøkels al, høysko gskolen Hanger Kild danningen ved Hø anne t å utd videreut rek ke vær ne en har den gått let til lag.Må nom selvstudier, i Sør-Trønde nok praktisk erfaring timevis på reutdanningskurs gjen r ersø aste med ultralydund k personell etter- og vide og tatt en RAB-m dardiserte etis gen ved å utføre stan g som de får et teor Legeforenin ograf-bioingeniør) , tidi udi av jobapparatlære kelser, sam (radiograf-a i Bergen ved siden alydfysikk, 1 ultr i 201 tet i ag rt site grunnl behov Univer ble leve patologi. oppgaven et økende ultralyd sentrere et ekkotek fysiologi og Dekker ben. Master tredimensjonale l først kon 2011 utdann hjerte og om dentene ska forekommende har siden av Stu T – alyd HiS og handlet iå n få vanlig utfører ultr uteksaminert i ger. petansen få erfaring tomi, seg om noe nikere som volummålin å formalisere kom ste inger for å te kullet ble t gode ana ene – Jeg ønsket kar. Det førs meldingene har vær . Fra problemstill gjenkjenne normal n var den ksis ne mastere ake og nsen. fremstille fjor, og tilb entene selv og fra pra e om min, og den det på, forteller Joh al. e helt forteller Kild ikeren kan beskrive både fra stud studentene kunne velg måten å gjør av åpner det seg en gå vil å tekn te. ten av – Når Fra høs eller hjer høsten som ønsker lig ype seg i kar ov for personell et for dem de vil ford er hun nem ny muligh økende beh fotspor. Nå r ved Høgskolen 5 – Vi ser et i Johnsens kto høyskolele der hun er med , ansatt som lag (HiST) i Sør-Trønde stilbud rutdanning opp et ette på å bygge alyd av kar. innenfor ultr setter i jobben på de Johnsen fort skal i tillegg utarbei men for det oppgaver Haukeland, r og praksis studieplane nye studiet.

en nr. 3 / 2014 Hold Pust

4

radiologien. CT og MR rager mye høyere. Ultralyd er brukeravhengig, subjektiv og ofte vanskelig kontrollerbar. Mange radiologer liker ikke ultralyd og behersker ikke modaliteten tilfredsstillende. De ser gjerne at radiografene overtar dette arbeidet. Det er ingen god løsning. Den vinnvinn-situasjonen for pasientene, ultralydteknikerne, legene og sykehusdriften man kan oppleve i kardiologiske og karkirurgiske miljøer, kan vanskelig overføres til radiologien. Der kan en ultralydundersøkelse, enten den er utført av en radiograf eller en lite motivert radiolog, lett bare bli inngangsporten til andre mindre brukeravhengige radiologiske undersøkelser

med høyere status.Radiologiske ultralydundersøkelser, kanskje bortsett fra screeningprosjekter, bør utføres av radiologer som er like motiverte og entusiastiske som ultralydteknikerne Johnsen og Kjøsnes. I radiologisk ultralydvirksomhet vil det gi en positiv kost-nytte-effekt.

Lydia Johnsen og Thomas Kjøsnes er ikke UL-nerde radiografer. De er kjempeflinke ultralydteknikere – på sitt felt! n

Les også forskningsradiograf Mario Gaarders kronikk om UL og oppgavedeling på side 26.

35

KURS OG KONFERANSER

Høstmøte 2014 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 21.–24. oktober på Expo Fornebu Velkommen til årets norske kongress for radiologer, radiografer, medisinske fysikere, leverandører og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon! Vi tar over hele Expo Fornebu, og de innholdsrike dagene blir fylt av parallelle foredragssesjoner, frie foredrag, posterutstilling og en stor utstilling med leverandører.

Høstmøte 2014 er godkjent som videreutdanning for radiologer.

Meld deg på nå, så får du lavere deltageravgift!

www.hostmote.no

© satori/fotolia.com

26.05.–28.05.

12.06.–15.06.

18.06.–21.06.

09.06.–11.06.

25.06.–28.06.

30.11.–05.12.

EUROSON, Tel Aviv World Congress ISRRT, Helsinki ESGAR, Salzburg UKRC, Manchester CARS, Japan RSNA, Chicago

2015: 05.03.–09.03.

21.03.–25.03.

24.04.–28.04.

ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Florida ESTRO, Barcelona

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

For mer informasjon, «Konferanser og kongresser» på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Norsk Radiografforbunds fagkurs 21.05.–23.05.

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

04.06 –04.06

Forskningsseminar i samarbeid med Radforum

11.09.–12.09.

17.09.–18.09.

Nukleærmedisin – CT og bildebehandling Høstkonferansen

18.09.–19.09.

Lederdagene

21.10.–24.10.

18.11.–21.11.

Høstmøte 2014 for radiografer, radiologer og fysikere CT-kolografiskolen

20.11.–21.11.

Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling)

2015: 27.01.–30.01.

MRI in Practice

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Nukleærmedisin C T og bildebehandling 11. og 12. september på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs kunne optimalisere CT-protokoller, og ha utviklet ferdighetene på fusjonering av bilder både for PET/CT og SPECT/CT. Deltageren skal ha fått kjennskap til ulike fallgruver, og fått oppdatert kunnskapen om strålevern.

Deltageren skal også hå fått kjennskap til snittanatomi og hvordan ulike innstillinger påvirker bildematerialet.

For mer informasjon klikk her, eller gå til www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 4 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte Hold Pusten med smakebiter fra arkivet i hver utgave i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over.

Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE.RISE

Hold Pusten på 70-tallet Misbrukes mobilrøntgenanlegg på sykehus?

De aller fleste av våre sykehus er i dag utstyrt med ett eller flere transportable røntgenapparater. Typene av utstyr man får kjøpt i dag varierer, avhengig av hva det er beregnet på. I årenes løp har fabrikkene modernisert og forenklet apparatene, slik at de apparat-typene som markedsføres i våre dager, stort sett mangler det klassiske, klumpete utseendet. Dette har medført at apparatene er adskillig lettere å håndtere, tar mindre plass og virker mere tiltalende.

Men fremdeles benyttes gammelt, og lite hensiktsmessig utstyr ved svært mange sykehus rundt om i landet.Det er nok mange overleger som har ført opp nytt utstyr på budsjettet, men som har måttet nøye seg med avslag, begrunnet av pengemangel.

Etter at Aker Sykehus for en tid tilbake fikk offentliggjort sine problemer med et av sine røntgenlaboratorier, meldte følgende spørsmål seg; Hvor mange, nærmest deffekte – mobile røntgenapparater brukes daglig i Norge, og; hvor ofte benyttes nettopp slikt utstyr til røntgenfotografering rundt om på sykepostene, – fotografering som u t m e r k e t godt kunne vært foretatt under et strålebeskyttet miljø på røntgenavdelingen? (…)

Nummer 4/1978

Hold Pusten på 80-tallet Lederskifte NRF

Fra august har jeg sett meg nødt til overlate ledelsen av Forbundet

38

til Kjell Rasmussen og Sonja Toppe som sammen vil lede NRF frem til neste valg i febr./mars-84. Legerskiftet har skjedd etter en søknad til styret i juni hvor jeg ba om fritagelse fra ledervervet og alt arbeid sentralt i NRF. Arsaken er at jeg er ansatt i Norske Kommuners Sentralforbund på Helse- og Sosialkontoret fra 8. august. Å være leder i NRF og konsulent i NKS samtidig er umulig da jeg lett kan bli inhabil sett fra begge organisasjoners synspunkt. En plass på begge sider av forhandlingsbordet kan kanskje være ønskelig, men vårt organisasjonssystem tillater ikke dette.

Jeg anser dette tilbudet som meget interessant karrieremessig.

Organisasjonsarbeid har jeg alltid funnet utfordrende med stadig nye oppgaver, og har derfor vurdert det slik at jeg måtte gå til det skritt å be meg løst fra mitt lederverv. Jeg håper og tror at det sittende styret vil fungere utmerket frem til neste valg, og jeg vil naturligvis gi den hjelp NRF måtte ønske i overgangsfasen.

Lykke til!

Av daværende forbundsleder Vibeke Hammer Madsen i nummer 4/1983

for neste Landsmøte. Dette forslaget falt, og såvel opprettelsen av som vedtektene for etikkråd ble enstemmig vedtatt.

Hold Pusten referer fra landsmøtet i 1992 (i HP 11/1992)

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Karrièretips

Tidlig på 2000-tallet brukte Hold Pusten ledig reklameplass til å gi leserne små karrièretips.

Her er to fra nummer 1/2002:

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten på 90-tallet Etikkråd

Styret hadde vedtatt at det skulle opprettes et etikkråd. For at dette skulle komme i samme system som forbundets andre råd og utvalg, hadde styret sammen med Lov- og Utredningskomiteen og Etikkrådet satt opp et forslag til vedtekter.

Det fremkom forslag fra salen om at vedtektene skulle revideres og legges fram

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 4 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2014

Vakre er de, men hvor fikk Europa dem først fra? FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1) Tulipanene skal ha blitt innført til Europa på 1550-tallet, fra hvor?

2) Hva er den medisinske betegnelsen på kyssesyke?

3) Og hva heter viruset som forårsaker det?

4) Hva spiser mummitrollet?

5) Hva slags dyr heter «asinoi» på italiensk?

6) Kan potet telles med i «fem om dagen»-regnskapet?

7) Hvilke farge forbindes med den nylig avdøde kunstneren Kjell Nupen?

8) Hva er den medisinske betegnelsen på grå stær?

9) Hvem har skrevet boken Ona fyr?

10) Hva het håndballtreneren som døde av leukemi tidligere i år og som fikk mye oppmerksomhet på grunn av sin åpenhet om sykdommen?

Lik og følg NRF Facebook: www.facebook.com/ norskradiografforbund Twitter: @Norsk_Radiograf

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

5

30. juni

6

29. september

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar: 1) Fra Det osmanske riket (dagens Tyrkia) 2) Mononukleose 3) Epstein-Barr-viruset 4) Granbar 5) Esel 6) Nei (men søtpotet kan) 7) Blå, nærmere bestemt ultramarin 8) Katarakt 9) Ingebrigt Steen-Jensen 10) Karl Erik Bøhn

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! . årga

13 – 39

ng

en t s u ld P – 20 Nr. 1

Ho

BUND FFOR DIOGRA RSK RA FOR NO T IF IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th • Journa

s rapher Radiog

arin k av K Kronik teen: S n e Isaks rberedt fo n?

Er vi mtide på fre

– 40. årg

ang

ten d Pus 13 Nr. 8– 20

Hol

the rnal of D • Jou

UN AFFORB DIOGR RSK RA FOR NO SKRIFT FAGTIDS

ers diograph ty of Ra ian Socie Norweg

ll hva Forte ed! m r e b b du jo

e rmer æ n pi eg Ett st tikkeltera old Hs: par splas

FAGTIDSSKRIF T FOR NORS K RADIOGRA FFORBUND • Journal of the Norwegian Socie ty

IMRT Hybrid mammae cer n ca d ve

rbeid t Min a hospitale iks R S U g ved bruk O Hydrerin st

ten Nr. 2– 2014

of Radiograph ers

med arbeid ere sam -rapport: på tett NIFU Håper e etter en og radiol

en En ann dans?

Pusten

nal BUND • Jour IOGRAFFOR NORSK RAD RIFT FOR FAGTIDSSK

Hold Pus

– 41. årgang

ra dig kont av jodhol

iographers iety of Rad wegian Soc of the Nor

RSNA o fra Chicag Rapport ten: U-rappor Etter NIF n Petterse . vs en Hag Røntgen

Høyskolelek tor om antallet str åleterapeu ter

ng

4 – 41. årga

Nr. 1– 201

av barn

gslinjer • Retnin sedyrer ro p g o d barn me • MR av ering uten sed autisme

– Vi kan få en krise

ters Pasien ved else opplev andling eh stråleb n: splasse -listen? h å arbeid re på ø Etikk p riorite p n a Hvord

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastome r

RDN ved høyt blodtry kk

Her treffer du over 2700 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Pust igjen!