Hold pusten 04 2013

Nr. 4 – 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

KrF: – Regjeringen må svare om mobilrøntgen

PASIENTVENNLIG, BILLIG OG EFFEKTIVT:

Røntgen på hjul Fagartikkel: Evidensbasert radiografi

Vidar Jetne om stråleterapiens utvikling

www.siemens.com/mMR

MR og PET i ett Molekylær MR kan åpne nye dører i forståelsen av sykdom.

Den hybride teknologien i Biograph mMR kan åpne nye dører i forståelsen og behandlingen av sykdom.

På grunn av den lave stråledosen, kan kombinasjonen PET og MR være svært fordelaktig i diagnostikk, behandlingsutredning og oppfølging av kreftpasienter, spesielt barn.

Biograph mMR kan også åpne nye muligheter innen hjernestudier og nevrologiforskning, for eksempel ved utvikling av nye biomarkører eller nye terapeutiske metoder.

Lorem ipsum dolor sit amet consect etuer adipiscing elit sed diam non ummy nibh euismod tincidunt ut lao reet dolore magna aliquam erat vol utpat ut wisi enim. 7.5 pt

Ved å kombinere det beste fra to teknologier har Siemens gjort det umulige mulig!

Answers for life.

Røntgen på døren Noen steder i Norge kommer det en radiograf kjørende med et mobilt røntgenapparat når beboere på eldrehjem trenger en røntgen thorax, eller det må sjekkes om de har brukket noe etter et fall.

Ingen nekter for at det er en smart løsning: Den gamle slipper transport til sykehus med belastende venting. En gevinst særlig for senildemente, som ofte kan bruke lang tid på å falle til ro etter å ha blitt røsket ut av sine trygge omgivelser. Sykehjemmet slipper å bruke pleieressurser på følge. Man legger ikke beslag på en sykebil som heller kan brukes til andre oppgaver.

I det helet tatt: Her er det mye å spare både på det menneskelige og ressursmessige plan.

Norges første røntgenbil var på veiene i 2004. I dag finnes tilbudet fire steder i landet, mens to nye starter til høsten. Men hvorfor i all verden går det ikke fortere? Det kan du lese mer om på side 8. Der treffer du også Norges første mobilradiograf, Sigmund Oswold, som har tatt over 5000 bilder av eldre i trygge omgivelser siden han begynte.

Innhold Aktuelt 5 Studentutveksling: rapport fra Glasgow 8 Røntgen på hjul 13 Sonograf i Levanger 14 Helse Nord utreder jobbglidning 31 Flere vil studere radiografi 31 Ny redaktør i Noraforum

Fag 15 Testsett for tyding av screeningmammogrammer 18 Intervensjonskongress i Hong Kong 23 Fagartikkel: Evidensbasert radiografi 29 Fagartikkelprisen 2012

Forbundsaktuelt Faste spalter 17 Kort fra nettet 20 Kronikk av Vidar Jetne 28 Min arbeidsplass: Kiropraktoren AS 30 Lederen 38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten 39 Quiz: Ti på tampen

32 Ny i Vestre Vikens styre: Radiograf Brit Helen. W. Bøhler 32 NRFs studiestipend: Slik fordeles midlene 34 Til minne om forhandlingsleder Morten Eriksen 34 Internasjonalt samarbeid 36 NRFs kurssider

«Det er nødvendig med et økonomisk incitament for å skape endring, og da må vi få en refusjonsordning.»

Line Henriette Hjemdal, helsepolitisk talskvinne i KrF, side 12

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

redaktør

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2013

20

8

5

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

AVADI introduserer:

Samsung XGEO GC80 En ny standard innen skjelettlaboratorier!

• Nyskapende design og effektiv brukervennlighet.

• Styres fra en pekeskjerm på røntgenrøret der også røntgenbildet vises.

• Trådløs fotpedal og fjernkontroll gir ytterligere fleksibilitet.

• Samsungs innovative grafiske brukergrensesnitt.

Design har en betydning!

For mer informasjon: avadi.no eller ta direkte kontakt med oss: Unn Beathe Sulland Knut Markeng 95754393 Telefon: 40649019 unnbeathe.sulland@avadi.no knut.markeng@avadi.no

AVADI En del av Scan-Med Group

AVADI AS NORWAY markedsfører Samsung sine radiologiske produkter i Norge. Besøk oss på avadi.no Samsung er et av verdens største selskap. Samsung Electronics bygger nå en ny divisjon med fokus på radiologiske nyvinninger.

STUDENTUTVEKSLING

Reisebrev fra Glasgow Vi har vært her i litt over en måned og kan foreløpig rapportere om at vi stortrives.

Glasgowianerne har tatt oss godt imot.

VED ANE HAUGSTAD OG TRINE SOLVANG

I skrivende stund sitter vi i biblioteket

på Glasgow Caledonian University og jobber med bacheloroppgaven, men tar oss en liten pause for å skrive reisebrev til Hold Pusten.

Vi bor i studentboliger rett ved universitetet. Buchanan View, som det heter, ligger svært sentralt til, med gangavstand til det aller meste. Vi har egne rom med bad, og deler kjøkken med tre andre. Vegg-tilvegg-teppe er selvfølgelig på plass, og vannet er over middels kloret.

Men helt greit for den begrensede tiden vi skal bo her. Leien er omtrent på nivå med studenthyblene hjemme, men vi betaler ekstra avgift fordi vi har vært i Har du bindelse f et i or utland eller studier? ine bb med jo rfaringene d a e rne ere. T Del gje Pustens les old med H ontakt på: o k sten.n oldpu h @ t s po

Hold Pusten nr. 4 / 2013

I forrige nummer av Hold Pusten kunne du lese om Ane Haugstad og Trine Solvang som skulle på studentutveksling i Glasgow. Der samler de blant annet data til sin bacheloroppgave i radiografi, som handler om jobbglidning.

Her forteller de litt om sine erfaringer fra den skotske byen.

korttidsleie. Dette er ikke første gangen vi har blitt utsatt for avgifter. Skotter er nemlig veldig glad i avgifter (og skjemaer!).

Sykehuset

Tre-fire dager i uka er vi i praksis ved Glasgow Royal Infirmary (The Royal).

Noe av tiden er vi også på et sykehus i nærheten for å være sammen med en beskrivende radiograf. The Royal er et gammelt sykehus, og åpnet første gangen i 1794. Den eldste bygningen som er i bruk nå, er fra 1914, men sykehuset består også av nyere bygg – heldigvis.

Skottland vs. Norge

Mye er likt fra det vi er vant med hjemme, men det er også en god del forskjeller.

På sykehuset har de ansatte uniformer med ulike farger, som signaliserer yrket deres, og som gjør det veldig lett å skille profesjonene fra hverandre. Studentene får utdelt egen studentuniform med universitetets logo. Både studenter og ansatte må vaske uniformene hjemme. Legene går i sivilt, noe som i starten var litt forvirrende og uvant. De sivile klærne består gjerne av dress eller skjørt og høyhæla sko. Ikke akkurat egnet for masse pasientkontakt. Et eksempel fra MR: Legen skulle sjekke om

5

STUDENTUTVEKSLING

Noen fakta om Glasgow Royal Infirmary: • Sykehuset har 72 sengeposter.

• 77 radiografer.

• 19 røntgenassistenter.

• Radiologisk avdeling er delt i flere underavdelinger: • General: 3 CR, 2 gjennomlysninglab-er, 2 CT-er (4 slice og 64 slice).

• Ortho: 2 CR. • Fracture Clinic: 2 CR. • A&E: 2 CR, 1 DR (som nesten ikke brukes) og 1 CT (64 slice).

• MR: 2 MR-maskiner, den ene 4 år gammel, den andre er nyinnstallert.

• Urologi: 2 maskiner.

• Theatre: 1 intervensjonslab

Fargene forteller hvem som er hva. Vi studentene har grå topp, assistentene lyseblå og radiografene blå. Fra venstre: Ane Haugstad, Emma Graham, Linda Blair og Trine Solvang.

sonden var i orden ved å sprøyte saltvann inn. Det endte med oppkast – ikke særlig praktisk med pen hvit skjorte og slips, da...

Arbeidsdagen starter klokken 09.00.

Omtrent én time senere er det teatime i 20 minutter, før det er 30 min lunsj i tolvett-tida. Som regel får de også tid til en ny teatime før arbeidsdagen er over klokken 17. Sammenlignet med Norge er de godt bemannet: Det er ofte fire-fem radiografer på en lab, og i tillegg har de assistenter.

Arbeidsdagen er med andre ord noe annerledes enn vi er vant med.

Assistentene har i oppgave å sette venefloner, hente inn pasienter, registrere og skanne henvisninger. Noen få assistenter har også fått opplæring i å gjennomføre standard undersøkelser, til og med scaphoid-undersøkelse. De må riktignok få godkjent bildene av en radiograf som har jobbet mer enn to år, og får ikke lov til å ta modifiserte projeksjoner.

En annen ting som skiller Norge og Skottland er banding-systemet, et graderingssystem som gjelder for hele De britiske øyer. Både lønn, arbeidsoppgaver og utdannelse er basert på dette systemet.

Som nyutdannet radiograf begynner du på band 5, med en startlønn på cirka £ 21.000. For å komme opp på neste lønnsnivå må det finnes en ledig band 6-stilling, og du må ha jobbet i minst to år. Det er ikke før du er på band 6 at du får kjøre CT og MR. Nyutdannede og søkere på en høyere banding-stilling må gjennom et relativt krevende intervju som innebærer alt fra posisjoneringsteknikk til kunnskap om anatomi og patologi. Som

6

beskrivende radiograf befinner man seg på band 7 og kalles advanced practitioner, med en lønn på mellom £ 30 000 og 40 000. Radiografene starter altså relativt lavt i lønn, men stiger mye etter hvert.

Også radiografutdanningen er noe annerledes her. Her kreves det fire år for å få en bachelorgrad. Og i motsetning til praksisbolker som vi er vant med, har de her en mer oppstykket praksis. Studieåret er også kortere her. Det starter i september og varer ut april, men til gjengjeld må de ha fire uker praksis om sommeren. Denne måten å bygge opp studiet på gjelder riktignok ikke alle utdanningsinstitusjonene i Skottland.

Skotsk kultur

Publivet er selve hjertet av skotsk kultur.

Når vi etter to dager ble spurt om hva vi hadde gjort på kveldene, fikk de bakoversveis når vi ikke hadde vært på puben ennå. Nå har vi imidlertid fått prøvd ut både publivet og testet ut whisky på Glengoyne Distillery. Dessuten: Det er ikke til å unngå å vite at du er i Skottland

Ord og uttrykk som ofte brukes Wee: litt, liten, lite. Take a wee sit on the table.

Aye: ja.

Slainte: skål!

Braw: fantastisk. Aye, that’s braw!

Ah huvnae a scooby! Jeg vet virkelig ikke.

Scooby er kortversjonen av Scooby Doo, og rimeslang for clue – I don’t have a clue.

når det er fotballkamp i byen. Da yrer gatene av kiltkledde menn.

Ellers er glasgowianerene svært hyggelige og imøtekommende. Plutselig har du en lengre samtale med mannen bak kassa på butikken. De bruker ofte utrykkene «doll» og «princess», noe vi liker å tolke så bokstavelig som mulig.

I området bor det folk med mange varianter av det skotske språket. Noen mer forståelige enn andre. Etter hvert som dagene går, blir det heldigvis lettere å forstå hva som blir sagt.

Til tross for litt startproblemer med kommunikasjonene kan vi absolutt anbefale Glasgow til andre radiografstudenter.

Glasgow er en flott by med mye å se.

Nå gjenstår det fem dager med praksis før vi gir bånn gass på bacheloroppgaven.

Takk for oppmerksomheten! n post@holdpusten.no

Topp 4 gleder i Glasgow • Veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker.

• Å bli kalt «darling», «doll» og «princess».

• Mange fine museer.

• Mye valuta for pengene: bra shopping og billig mat.

Topp 4 frustrasjoner i Glasgow • Det blåser nesten alltid..

• Folk snakker veldig fort.

• Skottene er veldig glad i skjemaer og avgifter.

• Teppegulv overalt.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Benytt deg av Norsk Radiografforbunds gode medlemspris Husk å flytte din reiseforsikring til oss før ferien!

Gjennom ditt medlemskap i Norsk Radiografforbund kan du kjøpe en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris.

Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden, og har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 833 / Familie kr. 997 Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

MOBILRØNTGEN

Ruller av gårde Hvorfor reise til røntgenavdelingen når den kan komme til deg?

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Dere har ringt etter oss? Radiograf

Sigmund Oswold henvender seg til en pleier i tredje etasje ved Akerselva sykehjem, og hun er straks inne på rommet til en av beboerne: – Nå kommer de og skal ta røntgen av deg!

– Å, ja! svarer «Anne».

Hun sliter med smerter i brystet, og tilsynslegen har rekvirert røntgen thorax fra mobilrøntgentjenesten ved Oslo universitetssykehus.

Det er en grå aprilmorgen, og Oswold har kjørt fra Ullevål gjennom deler av indre Oslo by med den lille bilen som rommer et 100 kilos tungt mobilt røntgenapparat, for å se om han kan bidra til å finne ut hva som feiler Anne.

Akkurat i dag har han med seg radiografkollega Jan-Gunnar Alvær, som til daglig jobber med akuttmedisin ved Aker sykehus.

– Poenget er at det bare skal være én i bilen, ellers vil det ikke lønne seg nok.

Men Jan-Gunnar er «læregutt». Det er fint at noen kan steppe inn når jeg har fri, og når jeg går av med pensjon etter hvert, forklarer Oswold.

Skåner pasientene

Sigmund Oswold har humpet rundt i røntgenbilen i snart 14 år til sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner i hovedstaden. Tjenesten omfatter bare geriatripasienter. Over halvparten er senildemente – en viktig målgruppe, for de er de vanskeligste å flytte på.

– Vi vet at det kan ta dager, kanskje uker før en dement sykehjemsbeboer roer seg etter flytting. Så dette er en mye bedre opplevelse for pasienten, sier Oswold, Han blir ofte tilkalt etter fall og tar mye bilder av columna og ekstremiteter.

Jan-Gunnar Alvær (t.h.) vet ikke hvor lang tid det tar før han kan betjene røntgenbilen alene: – Det kommer an på når Sigmund finner ut at læretiden min er over, sier han.

13 pasienter er rekorden på en dag for Sigmund med mobilrøntgenapparatet, da var det flere på ett sted. Ellers varierer det veldig, men rundt sju er ikke uvanlig.

8

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Disse har et tilbud Følgende sykehus har et mobilrøntgensamarbeid med enkelte kommuner i dag: • Oslo universitetssykehus • Ahus (betjener også Ullersmo fengsel) • Sykehuset Østfold • Haraldsplass Diakonale Sykehus (prosjekt) • Fra høsten kommer det også tilbud i Vestre Viken og Vestfold

Mobilrøntgen ved OUS Dekker 63 sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner i hovedstaden. Ikke omsorgsboliger.

Over halvparten av pasientene er senildemente.

Tilsynslegen rekvirerer, og radiografen vurderer prioriteringene, normalt er han på plass innen 1-2 dager.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

9

MOBILRØNTGEN

– Av og til er det litt ensomt å kjøre rundt som jeg gjør, men jeg har ikke angret på at jeg takket ja til å begynne med dette, sier Sigmund Oswold.

Fordeler med mobilrøntgen • Pasienten forblir i sitt trygge og vante miljø og slipper belastende venting.

• Ofte blir pasienten tatt hånd om og får diagnose raskere.

• Man slipper at pleiere (normalt én eller to per tur) må følge beboeren til sykehus.

• Man sparer kostnader til transport og at det blir lagt beslag på sykebil.

• Mobilrøntgentjenesten ved Ahus betjener også fanger ved Ullersmo fengsel. Det betyr sparte kostnader til følge, og man slipper den økte fluktfaren frakt til sykehus medfører.

I tillegg tar han mye thorax- og en del abdomenbilder.

Kjapt levert

Oswold plugger den 25 meter lange ledningen inn i et strømuttak og er klar for tagning.

– Nå skal jeg brette en plate bak ryggen din. Den er ikke noe god å sitte mot, men det er bare for en liten stund, sier han høyt.

– Å, den var kald, Anne setter i en hjertelig latter.

Oswold passer på at alle personer i rommet er minst to meter unna apparatet. Så må han bort og justere platen litt,

10

«Vi vet at det kan ta dager, kanskje uker før en dement sykehjemsbeboer roer seg etter flytting.»

Sigmund Oswold

og stille inn apparatet igjen.

– Nå må du sitte helt stille. Kan du trekke pusten inn? roper han.

– Kjør!

Han sjekker kvaliteten og dommen er klar: – Knallbra! Nå er vi ferdig, takk skal du ha.

Minutter etterpå har Anne funnet frem gåstolen og tusler bortover korridoren sammen med en pleier: – Huff a meg, at jeg skulle bli så defekt. Ja, ja, det varer så lenge det varer, pludrer hun, fullt og helt tilbake i sin hverdagslige tralt, en halvtime etter at Oswold kom trillende inn.

Erfaren, kreativ og tålmodig

– Dette er en annerledes jobb for en radiograf, sier Oswold.

– Hva kreves i denne stillingen?

– Du må være erfaren innen akuttmedisin. Du er alene om situasjonene

og må ta avgjørelser, vite når det for eksempel er nødvendig med ambulanse, sier Oswold, som tidligere har 21 års erfaring med akuttmedisin fra Ahus.

– Dessuten må man være ganske kreativ. Det er mange situasjoner som oppstår, fortsetter han.

Trange og upraktiske lokaler gjør også sitt til at det kan kreves en del improvisering for å få tatt skarpe nok bilder.

– Og så må man være tålmodig! kommer Oswold på.

For det er ikke uvanlig at pasientene ikke vil vite av ham og setter seg fysisk til motverge.

– Som regel kommer jeg i mål med tålmodighet og vennlige ord, men det hender jeg må snu med uforrettet sak.

Ruller videre

Oswold setter inn minnepinnen for å overføre bildene fra mobilapparatet dit, den skal leveres inn til Ullevål innen klokken 15.30, slik at dagens bilder kan overføres til primærlageret.

Nå skal de videre. Neste stopp er Oppsal, der venter en rygg/bekken/ hofter etter fall. Før han skrur av datamaskinen på apparatet, tar Oswold et siste blikk på skjermen: – Hun var vår mobilrøntgenpasient nummer 5303! sier han. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2013

– Svarteperspill Alle ser fordelene med mobilrøntgen. Men det mangler vilje til å få på plass et finansieringssystem som fungerer, mener mobilrøntgenentusiast Frode Lærum.

– Hvor er det det ligger, jeg forstår ikke

hvor det stopper!

Vi er på et seminar der Ahus oppsummerer sine erfaringer med mobilrøntgen så langt, og en av de rundt 35 deltagerne gir uttrykk for det sikkert mange tenker.

Dette ser nemlig ut til å være en vinn– vinn-vinn-situasjon. Mennesker spares for stress, diagnose stilles raskere, og attpåtil sparer samfunnet penger. Hvorfor i all verden er ikke mobilrøntgen mer utbredt?

Prosjektleder og radiolog Frode Lærum, som står på podiet når spørsmålet stilles, repliserer kjapt til humring fra salen: – Nei, da ønsker jeg deg velkommen i gjengen!

– For dette er et lykkelig prosjekt, absolutt ingen har hatt noe negativt å si om et slikt tilbud, fortsetter han.

Laget rapport

Lærum er selve mobilrøntgenfaderen her i landet. Han fikk ideen da han var i New Jersey på 90-tallet og ble oppmerksom på et lite firma som reiste rundt og tok bilder på sykehjem og fremkalte dem på et røntgenlaboratorium.

Senere har han engasjert seg sterkt for å

få på plass slike tilbud i regi av det offentlige her hjemme.

I 2004 fikk Lærum støtte av Norges forskningsråd, og det ble foretatt en undersøkelse ved seks sykehjem i Oslo hvor man kartla behovet for spesialisthelsetjenester med søkelys på røntgenundersøkelser.

I tillegg ble total tid borte fra sykehjemmet, transportmåte og belastning ved polikliniske undersøkelser registrert.

Lærums engasjement og de positive resultatene av undersøkelsen førte til et mobilrøntgenprosjekt i Oslo i 2004, nå er tilbudet permanent. I dag tilbys tjenesten også i deler av Akershus, Østfold og Hordaland, og to andre steder er det på trappene.

– Departementet må på banen

Men hva er det egentlig som gjør at et slikt tilbud ikke er mer utbredt for lengst?

– Hovedproblemet er at det ikke finnes noen finansieringsmodell, sier Frode Lærum til Hold Pusten.

For hvem skal betale? Mobilrøntgen innebærer sparte kostnader både for sykehjemmene og sykehusene. Men hverken kommunene eller foretakene er villige

– Må pålegges helseforetakene Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen har nylig stablet på beina et mobilrøntgentilbud. Enhetsleder Arnstein Hodne har liten tro på at refusjon er tingen.

Spleiserne i vest er Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, Bergen kommune og de fire største kommunene i Nordhordland.

Takket være samhandlingsmidler fra Helse Vest og støtte fra Helsedirektoratet fikk de det de trengte for å starte opp og til drift ut 2013.

Vellykket satsning – Vi har én bil og syv radiografer som kjører på omgang. Alle går i turnus med vanlige vakter på sykehuset når de ikke har mobilrøntgenvakt. Kapasiteten er på rundt 1000 pasienter i løpet av et år, sier Arnstein Hodne, enhetssleder ved radiologisk avdeling på sykehuset, som rapporterer om en

Hold Pusten nr. 4 / 2013

vellykket satsning så langt: – Vi følger opp rekvisisjonene på dagen, og i 90 prosent av tilfellene får de svar på undersøkelsene samme dag. Også brukerne er veldig fornøyde, og radiografene våre blir svært godt tatt imot når de er ute, sier han.

– Hva skjer etter 2013?

– Vi har inngått en femårskontrakt med kommunene om en 50/50-deling av utgiftene.

– For risikabelt – Dere har klart å få til et spleiselag. Hvordan bør en slik ordning ideelt sett finansieres?

Er du enig i at det bør komme på plass en refusjonsordning?

Helsedepartementet må få på plass en refusjonsordning for mobile røntgentjenester, mener radiolog og mobilrøntgenforkjemper Frode Lærum. FOTO: TONE RISE

til å ta hele kostnaden alene.

På de stedene som har fått til en ordning, har det derfor kommet i stand ved at ildsjeler står på for å få til en avtale mellom nettopp de involverte kommunene og helseforetakene. Et «spleiselag», som Lærum kaller det.

– Helsedepartementet må finne på noe annet. De må få på plass et refusjonssystem som fungerer, sier han og legger til: – Det blir for sårbart og tilfeldig slik det er i dag. Nå ligner det mest på et Svarteperspill.

Du finner undersøkelsen på www.dnms.no. Klikk på «Mikael» og velg utgave 02/05.

– En refusjonsordning har jeg ikke noen tro på. Det er snakk om så mye som kanskje 1000 kroner per undersøkelse. Jeg ville syntes det var for risikabelt å starte opp hvis det var basert på refusjon, sier han og legger til: – Helse Vest har oppfordret oss til å ta dette i bruk. Vi tar på oss en kostnad med investering i utstyr og bil, og tilbyr en tjeneste som fører til at kommunene får noe innsparing og at ambulansetjenesten får en betydelig innsparing. Da er det det regionale helseforetakets oppgave å se gevinstene og dekke kostnadene.

– Men er du enig i at det kan bli for tilfeldig slik det er i dag?

– Ja, jeg mener det må inn i bestillingen til de regionale helseforetakene at det skal tilbys mobilrøntgen i de store byene. Det er en stor fordel om det gis en klar melding ovenfra om at et slikt tilbud skal finnes i store byer.

11

MOBILRØNTGEN

– Støre må svare Kristelig folkeparti krever at helseminister Jonas Gahr Støre svarer om mobilrøntgen i Stortinget.

Da Hold Pusten forsøkte å få Helse- og

omsorgsdepartementet (HOD) i tale i forbindelse med denne saken, kom følgende svar per mail: Helse- og omsorgsdepartementet ser det ikke som naturlig å uttale seg i denne saken fordi den omtalte tjenesten faller inn under de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Det ble blant annet tatt opp på foretaksmøtene med de regionale helseforetakene i 2009. I protokollene står det: «Foretaksmøtet viste til at mobil digital røntgentjeneste kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt og et godt tilbud til den enkelte pasient. Foretaksmøtet ba Helse X RHF om å vurdere tilbud om mobil digital røntgentjeneste for sykehjemspasienter.»

Du må derfor ta kontakt med helseforetakene.»

Hold Pusten gikk derfor videre for å se om noen politikere i opposisjonen har et annet syn på saken. Det ledet oss til helse-

I «sørge for»-ansvaret ligger det ingenting som stimulerer til mobilrøntgen.

Line Henriette Hjemdal

politisk talskvinne i KrF, Line Henriette Hjemdal.

– Frode Lærum jobbet for å få gehør for dette på Stortinget for 4-5 år siden. Han har i hvert fall ikke fått noen drahjelp fra statlige myndigheter, sier Hjemdal.

Hun er glad for Hold Pustens henvendelse: – Dere har minnet oss på en viktig sak.

Finansieringsordningene er ofte til hinder for bra tilbud som mobilrøntgen, og her må det komme en endring.

To dager senere snakker Hold Pusten med Hjemdal igjen: – Vi vet at alle tjener på mobilrøntgen,

12

ikke minst pasientene. Derfor har jeg nå levert inn en interpellasjon til helseminister Støre og utfordret regjeringen på om de er villige til å endre reglene for finansiering av radiologi slik at sykehjem tilbyr mobilrøntgen til dem som trenger det. Jeg tenker da særlig på sykehjemspasienter, sier hun.

– Ifølge enhetsleder Arnstein Hodne, som har erfaring med dette i Bergen, er ikke refusjon veien å gå fordi det dreier seg om såpass dyre undersøkelser. Han mener det heller må komme klare føringer ovenfra til helseforetakene, kan det være løsningen?

– Nei, for da blir det opp til ildsjeler, og ildsjelene trenger vi, men et så viktig tilbud kan ikke avhenge av dem. Det blir for ustabilt. Røntgentjenester er spesialisthelsetjenestens ansvar, og bør finansieres derfra, sier hun og fortsetter: – Det er nødvendig med et økonomisk incitament for å skape endring, og da må vi få en refusjonsordning.

Kommunene overtar mer og mer av helsetjenestene, det må takstene støtte opp om.

– HOD henviser til helseforetakene og «sørge for»-ansvaret. Det er jo der allerede, holder ikke det?

– Nei, i «sørge for»-ansvaret ligger det ikke nok som stimulerer til mobilrøntgen, sier Hjemdal og fortsetter: – Før sommeren må regjeringen uttale seg i Stortinget, og det ser jeg frem til.

Dette er interpellasjon Interpellasjon er en forespørsel som fremsettes i en debatterende og besluttende forsamling. Ordet brukes primært om forespørsler et parlamentsmedlem retter til et regjeringsmedlem.

I det norske storting er interpellasjon den mest alvorlige av de to spørreordninger som finnes for spørsmål fra stortingsrepresentanter til medlemmer av regjeringen, den andre er spørsmål i spørretimen.

Kilde: www.snl.no Øvrig kilder: www.tidsskriftet.no

– Et mer utbredt mobilrøntgentilbud er fremtiden, det tror jeg helseministeren også ser, og jeg håper han synes dette er et godt innspill, sier

HOD uenig

helsepolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal

Etter Hjemdals uttalelser ønsker HOD likevel å kommentere saken overfor Hold Pusten. Statssekretær Robin Kåss skriver følgende i en mail: «Vi er opptatt av at det leveres gode tjenester over hele landet.

Departementet har derfor bedt om en oversikt fra helseregionene om bruken av mobile røntgentjenester. For mange pasienter kan mobilt røntgen være et godt tilbud og finansieringen av slike tjenester tas av bevilgningene til

og sikter til interpellasjonen hun har fremmet til regjeringen i Stortinget om mobilrøntgen.

sykehusene. Tidligere var sykehusene underfinansiert og det var store underskudd. Nå er alle helseregionene i økonomisk balanse, og vi vil vurdere yterligere økninger for 2014. Jeg er uenig med Hjemdal i at mobil røntgen ikke er et ansvar for helseregionene.» n

Hold Pusten nr. 4 / 2013

SONOGRAFI

Takket være sonograf Bjørnar Rømo (foran) har Sykehuset Levanger fått ned ventetiden på ultralyd. Her sammen med overlege Hans Martin Holden og avdelingsleder Gunnvor O. Brandseth ved Avdeling for bildediagnostikk. FOTO: HELSE NORD-TRØNDELAG

Korter ned køen på UL For noen år siden fikk radiograf Bjørnar Rømo en sterk fascinasjon for ultralyd. Det gjorde han noe med.

TEKST: TONE RISE

Da Bjørnar Rømo var ferdig utdan-

net radiograf i Trondheim i 2005, reiste han til Danmark hvor han var allroundradiograf og assisterte en god del ved ultralydundersøkelser.

– Jeg ble tidlig fascinert av hvor sensitiv og presis ultralyd kan være på sitt beste, forteller Rømo, som etter hvert bestemte seg for at han ville mer enn å assistere.

Etterutdannet i England

Derfor gikk han til ledelsen: – Jeg fikk ordnet det slik at de innvilget betalt etterutdanning i England, forteller han.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

I to år reiste han på ukessamlinger til Salford University i Manhester. I tillegg hadde han en radiolog som veiledet ham ved sykehuset i Herning.

– Hva eksakt lærte du, hvilken del av kroppen konsentrerte studiet seg om?

– Jeg valgte abdominal og vaskulær UL som hovedemner. Samtidig fikk jeg opplæring i UL av spedbarn med henblikk på hofteleddsdysplasi internt i Herning.

– Hadde sykehuset andre radiografer som etterutdannet seg innen sonografi?

– Nei, men de hadde tre radiografer som hadde etterutdannet seg innen beskrivende radiografi.

Til hjembyen

Etter hvert gjorde familiesituasjonen at nordtrønderen Bjørnar ønsket seg hjem til Norge. Han tok kontakt med Sykehuset Levanger, som så sitt snitt til å lette på radiologmangelen og klarte å stable prosjektmidler på beina fra Helse Nord-Trøndelag til et åtte måneders langt engasjement.

De er ledende overlege ved Avdeling for bildediagnostikk, Hans Martin Holden, godt fornøyd med: – Vi har gode erfaringer med dette så langt, sier han til Hold Pusten.

Han forteller at de begynte forsiktig med visse problemstillinger. Rømo konsentrerer seg særlig om ultralyd av lever, galle og pancreas.

Utredning av gallestein og mye urinveier med spesifikke problstillinger.

13

SONOGRAFI

Les tidligere saker

Søkelys på jobbglidning

Utreder jobbglidning

Har du ikke fått med deg jobbglidningreportasjene våre i Hold Pusten 2 og 3 2013? Gå inn på holdpusten.no og klikk på «Nettutgave». Der finner du dem.

I en serie artikler setter Hold Pusten søkelys på jobbglidning. Tips oss gjerne dersom det skjer ting på området på din arbeidsplass: post@holdpusten.no

I Helse Nord er radiologene få, og de har høy gjennomsnittsalder. Jobbglidning kan bli redningen.

Også testes, som han har lært ved veiledning på sykhuset.

Han foretar ultralyden, beskriver og tar etterkontroller.

– Han er en ressurs, og vi benytter anledningen bevisst og gir ham opplæring ut fra de ventelistene vi har, fortsetter Holden, som understreker at god planlegging og tett veiledning er viktige stikkord.

Skal signere mer selv

– Har prosjektet møtt skepsis blant andre ansatte hos dere?

– Det er klart det har det. Spesielt i radiologgruppen. Sikkert blant klinikerne også, er flere kritiske til en uten medisinsk fagutdannelse gjør dette. Det går blant annet på det juridiske, at enkelte ikke vil stå ansvarlig og kontrasignere, sier Holden og fortsetter: – Men vi har håndtert dette ved at ikke alle må følge ham opp, det er det primært to av oss som gjør.

Også Rømo selv har kjent på skepsisen i miljøet: – Selvsagt har jeg møtt skepsis, men

«Det krever en engasjert og positivt innstilt radiolog som veileder, og en radiograf som er interessert i å gjøre selvstendig arbeid.»

Radiolog og overlege Hans Martin Holden, Sykehuset Levanger

ikke mer enn det man må forvente når man begynner med nye oppgaver på denne måten. Jeg er egentlig overrasket over at det ikke har vært mer motstand, sier Rømo, som er veldig glad han fikk muligheten til å jobbe som sonograf ved sykehuset: – Her stortrives jeg, og jeg får brukt det jeg har lært, og vi har et godt samarbeid på avdelingen.

Planen er nå at Rømo i større grad skal

14

signere sine egne undersøkelser.

– Ut fra de erfaringene vi har gjort med ham, er tanken at han skal bli mer selvgående mer selvgående. Vi ser at han kan stå ansvarlig for det.

Allerede i dag signerer han enkle undersøkelser selv.

– Tett samarbeid viktig – Blir det mer jobbglidning ved Levanger, tror du?

– Nå skal vi snart oppsummere erfaringene med dette prosjektet, men jeg kan se for meg både å utvikle dette og får mer av det.

– Hva med andre typer jobbglidning?

– Ikke utenkelig, jeg vet jo for eksempel at det finnes radiografer som beskriver skjelett andre steder.

– Hva skal til for at man skal lykkes med denne typen oppgaveforskyvning?

– Man skal ikke underslå at temaet er omstridt, og at det er mye skepsis til utviklingen. Det gjelder å gå litt gradvis.

Og å lære av egne og andres erfaringer, sier Holden, og legger til: – Tett samarbeid er viktig, dessuten er det veldig personavhengig: Det krever en engasjert og positivt innsilt radiolog som veileder, og en radiograf som er interessert i å gjøre selvstendig arbeid.

Helse Nord RHF har som ellers i landet mangel på radiologer. I tillegg kommer at mange av disse legespesialistene i regionen nærmer seg pensjonsalder. Fagdirektør Jan Norum i helseforetaket har derfor bedt sitt fagråd i radiologi om å utrede hvordan man kan løse den økende mangelen. Ett av områdene han peker på, er jobbglidning.

– Fagdirektøren har bedt oss kartlegge hva som gjøres på dette området i egen region. Vi ser også på hva som gjøres ellers i landet, sier Arnborg Ramsvik, rådgiver og medlem av fagrådet. Hun fortsetter: – Det vi ønsker, er å finne ut hvilke oppgaver radiografer overtar fra radiologer, hvordan de tilegner seg den nødvendige kompetansen, og hvilke erfaringer de ulike avdelingene dette skjer på, har gjort seg.

Når Hold Pusten snakker med henne, har fagrådet hatt ett møte etter at de fikk bestillingen fra fagdirektøren, så de er fortsatt i startgropa.

– Vi vet en del, men ikke nok om hva som gjøres rundt omkring, men nå er jobbglidning satt på dagsordenen og vil bli utredet, sier Ramsvik, som understrekersier at fagrådet har en rådgivende rolle overfor fagdirektøren. tone.rise@holdpusten.no

Tar unna køen

Også Gunnvor O. Brandseth, som leder avdeling for bildediagnostikk ved sykehuset, er glad for tilskuddet Rømo representerer. Hun forteller at de har har fått ned ventetiden på enkle ultralydundersøkelser med mellom 25 og 50 prosent.

– Han er dessuten en faglig ressurs for oss, og løfter ultralydmodaliteten her, blant annet underviser han LIS-er (leger i spesialisering).

Hun forteller at de håper å få dette som en permanent ordning.

– Vi jobber for videre finansiering slik at vi kan beholde ham når prosjektperioden går ut første juli, sier Brandseth. n post@holdpusten.no

Stadig flere radiografer tar over visse oppgaver som tradisjonelt har vært utført av radiologer. Silje Klausen ved legevakten i Oslo (som vi skrev om i Hold Pusten nummer 3) er en dem. hun har tatt etterutdannelse i beskrivende radiorafi ved Salford University i England. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 4 / 2013

FAGARTIKKEL

Ny mastergrad fra radiografer I desember 2012 leverte radiografene Anne Kathrin Ertzaas og Arvid Austgulen en mastergrad i helseinformatikk ved NTNU. Veiledere var professor Pieter Toussaint, IDI NTNU, professor Gunnar Klein, NSEP NTNU og professor Solveig Hofvind, Kreftregisteret/ HiOA.

Som en del av mastergraden etablerte de et e-læringssystem knyttet til tyding og tolkning av screeningmammogrammer.

Målsettingen med testsettene var å legge til rette for å vedlikeholde og øke tyde- og tolkningskompetansen blant radiologer. Systemet som ble utviklet, OPTIMA, inkluderer både

programvare og screeningmammogrammer.

Nå ønsker de å benytte de samme screeningmammogrammene og utvikle en ny programvare for radiograffaglig kvalitetskontroll av screeningmammogrammene. Her gir de en kort oppsummering av masteroppgaven. post@holdpusten.no

Etablering av testsett for radiologer som tyder screeningmammogrammer VED ANNE KATHRIN ERTZAAS, KREFTREGISTERET, ARVID AUSTGULEN, CURATO RØNTGEN, BERGEN OG SOLVEIG HOFVIND, KREFTREGISTERET/HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Innledning

Mammografiprogrammet inviterer kvinner i alderen 50–69 år til mammografi med to projeksjoner, hvert annet år.

Kreftregisteret har ansvar for administrasjon og kvalitetskontroll av programmet.

Screeningmammogrammene tydes uavhengig av to radiologer. Både den norske og europeiske kvalitetsmanualen for organisert mammografiscreening anbefaler uavhengig dobbelttyding og at radiologer som arbeider i mammografiscreening skal tyde minst 5000 screeningundersøkelser årlig, i tillegg til å arbeide med klinisk mammografi, ultralyd og MR og være øvet i trippeldiagnostikk (1,2). Alle screeningmammogrammer med positiv tydescore gitt av én eller begge radiologene blir diskutert på konsensusmøte, hvor det blir besluttet om kvinnen skal innkalles til supplerende undersøkelser.

Mammografiprogrammet benytter i dag utelukkende radiologer som screenere (tydere), hvilket også er tilfelle i de fleste land. Screeningprogrammets sensitivitet er om lag 75 prosent (3).

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Det er etablert retningslinjer som har til hensikt å fremme kvalitet, forbedre arbeidsrutiner og redusere antall feil i screeningarbeidet (1). Bruk av testsett kan være en metode som kan benyttes for opplæring og kvalitetssikring. Et testsett kan være sammensatt av screeningmammogrammer med ulike funn; normale, malignitetsuspekte funn og klare malignitetssuspekte forandringer. I England benyttes testsett for å måle radiologenes tydeferdigheter. Der har «PERFORMS» (Personal Performance in Mammographic Screening) vært benyttet siden 1991, et par år etter oppstart av det nasjonale screeningprogrammet «The National Health Service Breast Screening Program» (4,5,6,7,8).

Vi ønsket å etablere et testsett med screeningmammogrammer for å tilrettelegge for vedlikehold og øke radiologenes kompetanse knyttet til tyding og tolking av screeningmammogrammer. Testsettene er tenkt å benyttes av radiologene for opplæring og for å teste individuelle ferdigheter knyttet til tydeprosessen.

Masteroppgaven

En skriftlig rapport sammen med en programvare utgjorde vår masteroppgave i studiet helseinformatikk ved NTNU. Oppgaven var primært et

kravutviklingsprosjekt med søkelys på å teoretisere, kravspesifisere og programmere programvaren for testsettet.

Arbeidet besto av flere praktiske deloppgaver: 1. Ut fra gitte kriterier identifisere et tilfeldig utvalg av screeningmammogrammer fra Mammografiprogrammets database.

2. Innhente screeningmammogrammer fra fire sykehus’ PACS. 3. Utvikle programvare for tyding av screeningmammogrammene.

4. Klassifisere positive funn som skulle inkluderes i testsettene.

5. Brukbarhetsteste programvaren.

6. Utvikle et tilbakemeldingssystem for gjennomført tyding av testsettene.

7. Pilotteste e-læringssettene.

Problemstillinger

* Hvilke læringsteorier bør være grunnlag for å utvikle programvare for tyding av testsett med screeningmammogrammer? * Hvilke kravspesifikasjoner kreves for å utvikle programvare for tyding av testsett og sammensetning av testsettene? * Hvilke praktiske forhold bør det tas hensyn til ved utvikling av et system for tyding av screeningmammogrammer?

15

FAGARTIKKEL

* Vil brukermedvirkning øke programmets anvendbarhet og brukbarhet?

Identifikasjon, innhenting og regranskning av screeningmammogrammene

Målgruppen i Mammografiprogrammet er kvinner i alderen 50–69 år. Kvinnenes 11-sifrede personnummer ble brukt til å identifisere screeningundersøkelsene som inngår i testsettene. Vi valgte tilfeldige screeningmammogrammer for å etablere fire testsett. Hvert sett består av 100 digitale screeningundersøkelser. Fordi utstyrsleverandørene har ulike bildeprosesseringer og radiologenes erfaring kan være relatert til en leverandørs oppsett av tekniske parametre, kan det visuelle inntrykket av mammogrammene oppleves forskjellig. Det ble derfor etablert fire testsett med mammogrammer fra kun én leverandør og ett screeningapparat i hvert testsett (GE, Siemens, Philips Sectra og Hologic).

I en screeningsituasjon er det en fordeling av sanne positive, sanne negative, falske positive og falske negative screeningundersøkelser. Vi valgte å inkludere kun sanne positive og sanne negative screeningmammogrammer i testsettet for å forenkle tilbakemeldingene til radiologene. Testsettene inneholder flere sanne positive enn i en screeningsituasjon (screeningdeteksjonen er fem brystkrefttilfeller per 1000 screenede). Inklusjonskriterier og fordelingsnøkkelen for funn og alder ble definert før randomiseringen. For å spesifisere uttrekket og krav til tyderesultater på testsettene var det nødvendig med screeninghistorikk på individnivå. Kun undersøkelser med unilateralt funn i henhold til tydescore ble inkludert. Bilder fra kvinner med tidligere brystkreft ble ekskludert på grunn av forhøyet risiko for brystkreft i gjenværende bryst. Vi inkluderte ekstra undersøkelser i uttrekket for å kunne erstatte undersøkelser av kvinner med brystimplantat, undersøkelse av kvinner med ett bryst, flere enn fire bilder grunnet brystets størrelse, mer enn én kreftsvulst i ett bryst etcetera.

Endelig sammensetning av testsettene ble gjort etter innhenting og gjennomgang av mammogrammene og regransking av screeningmammogrammer med sanne positive funn. Regranskningen ble utført av en radiolog som satte fasit ut fra mammografisk tetthet og klassifikasjon av

16

positive funn. Radiologen registrerte grad av malignitetssuspekthet (tydescore 2–5) og klassifiserte tetthet og funn etter en modifisert utgave av BI-RADS (9). For å kvalitetssikre den mammografiske klassifiseringen ble opplysningene sammenlignet med opplysninger om histologisk topografi, morfologi og tumorutbredelse samlet inn i screeningsituasjonen.

Registrering- og tilbakemeldingssystem

For at testsettet skal gi tyderne tilbakemelding på utført test, må det registreres parametre som danner grunnlaget for tilbakemeldingen. Innholdet i registreringssystemet må derfor velges med omhu.

En av målsettingene var å gi tyderne tilbakemelding på antall og andel korrekte tydinger sammenlignet med «fasit», samt å gi tilbakemelding med «fasit» for de tilfellene hvor tyders testresultat var forskjellig fra «fasit».

Følgende parametre ble inkludert i registreringsløsningen: 1. Generell informasjon (identifikasjon av testsettet, brukerID, dato og tidsbruk for tyding av settet, identifikasjon på om settet var lest av samme tyder tidligere).

2. Mammografisk tetthet for begge bryst samlet.

3. Mammografisk seleksjon; Negativ (tydescore 1)/Positiv (tydescore 2, 3, 4 og 5) med sidehenvisning og klassifisering av funn.

Innholdet fra punkt 1 registreres automatisk ved pålogging. Punkt 2 og 3 registreres av radiolog ved gjennomføring av test.

Kravutvikling av testsett og programvare

Systemutvikling kan gjøres med ulike tilnærmingsmetoder (10). Vi benyttet en smidig metode med iterasjoner, samarbeid og tilpasning av prosesser gjennom hele prosjektet (10). Utviklingen og kravspesifikasjonene ble etablert med bakgrunn i kunnskap til fagfeltet og målsetting om å etablere et system som skulle fungere for brukerene. Å utvikle et e-lærings testsett for en liten gruppe fagpersoner krever brukermedvirking (11) og mammaradiologene ble derfor involvert tidlig i prosessen. Vi tilrettela for innspill med tanke på behov og sammensetning av bilder i testsettene og for omfang og innhold i registreringsløsningen.

For å sette søkelys på brukerens behov

og for å etablere brukerkrav, kravspesifikasjon, design og evaluering benyttet vi brukersentrert design (11). En av oppgavens problemstillinger var å vurdere om brukermedvirkning økte programmets anvendbarhet og brukertilfredshet. Vi benyttet prototype (påbegynt programvare), diskusjon, observasjon og ustrukturerte intervjuer for å brukbarhetsteste systemet.

Brukbarhetstest er en samling teknikker som bidrar til å optimalisere programmer i med tanke på bruk, funksjonalitet og informasjonsgjenfinning. Kort fortalt handler dette om å gjøre navigasjon i programvaren og tilgjengelig informasjon lettest mulig tilgjenglig for brukeren. For å få en oversikt over subjektiv brukervennlighet av programvaren benyttet vi «System Usability Scale» (SUS) som er betraktet som en pålitelig og rimelig brukervennlighetsskala (12).

Etikk og tillatelser

Prosjektet ble meldt Kreftregisterets personvernombud som kvalitetssikringsprosjekt. For å kunne sette sammen testsettene som ønsket var uttrekk av screeningmammogrammene basert på individuell screeninghistore og type apparat/leverandør.

Screeningmammogrammene og resultatene ble avidentifisert ved at bildene ble tildelt et løpenummer da de ble hentet ut fra PACS. Screeningmammogrammene ble randomisert kun ut fra de kvinnene som hadde samtykket til lagring av personopplysninger. Kvinnens identitet ble anonymisert da passordbeskyttet koblingsfil ble slettet. I forkant av randomiseringen forespurte vi fire aktuelle brystdiagnostiske sentre om tillatelse til å hente bilder.

Godkjenning fra alle sentrene forelå før uttrekket ble gjort.

Om e-læringssystemet

Etablering av e-læringssystemet OPTIMA kan bidra til å løse et behov for vedlikehold og opplæring av radiologer til å tyde og tolke screeningmammogammer.

OPTIMA består av ulike komponenter; bruker, testsett med screeningmammogrammer og tyderesultat, samt et tilbakemeldingssystem.

• Brukerdelen er ment å skille ulike brukerne fra hverandre og inneholder data som navn til den som gjennomgår testsettet, helsepersonell nummer (HPRnummer) og et passord.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

• Testsettet med sceeningmammogrammene utgjør testbatteriet; fire ulike testsett med referanser til de respektive DICOM-bildene. Programmet sørger for at screeningmammogrammene blir tilgjengelige for tyding i en tilfeldig rekkefølge. Ved gjennomgang kan deler av mammogrammet forstørres og window/level kan endres.

• Etter gjennomført test kreeres en rapport på bakgrunn av tyderesultat og klassifisering. Det er mulig å klikke på en undersøkelse og få opp tilhørende mammogrammer for å finne hva som skiller eget svar fra fasit. Resultatene kan hentes ut i en rapport som kan lagres eller skrives ut. Rapporten innholder også opplysninger om når testsett er lest (dato og tid) og tidsbruk for tyding og tolking.

Til utvikling av programvaren valgte vi å skrive i C++ som er et høynivå, objektorientert programmeringsspråk.

Som kompilator har vi brukt Borlands C++ Builder. Programvaren krever ikke installasjon av databaser eller systemverktøy, eller «administrasjonsrettigheter».

Pålogging kan finne sted fra en ekstern harddisk eller kopieres over til en avdelingsintern partisjon. For granskning av testsettene må det benyttes høyoppløslige tydeskjermer.

Gode brukerkrav og innspill resulterte i et brukervennlig system, noe radiologene bekreftet ved å gi programvaren høy score i brukervennlighetstestingen.

Teorien støtter bruk av testsett som

simulatorer for å fremme radiologenes tydeferdigheter, samt for å etablere kompetanse innen klassifisering av mammografiske funn. Fire radiologer tydet ett testsett hver. Resultatene viste liten variasjon i seleksjon av sanne positive funn, men at det var interobservatørvariasjon i mammografisk klassifisering av de sanne positive funnene. Vi håper testsettene kan bidra til læring og heve kompetansen i forhold til BI-RADS klassifisering av mammografiske funn.

Videre planer

Programvare for testsettene er ferdigstilt, men hvordan disse skal og kan distribueres er foreløpig uavklart. I fremtiden kan det være hensiktsmessig å etablere flere testsett for å gi ytterligere muligheter for læring for brukere. Det vil da være naturlig å vurdere annen sammensetning av funn i testsettene.

En mulighet er at radiologer bidrar med anonymiserte mammogrammer med spesielle funn og vedlagt fasit fra radiolog og patolog. Settene vil dermed få et annet læringsfokus.

Vi planlegger å utvikle en ny programvare som et bidrag for læring av PGMI (Perfekte, Gode, Moderat gode og Inadekvate mammogrammer i henhold til gitte kriterier) klassifisering. PGMIklassifisering benyttes for å kvalitetssikre, oppnå og opprettholde høy kvalitet på radiografifaglig bildekvalitet. Et opplæringsprogram i klassifiseringsarbeidet vil kunne reduserere interobservatørvariasjonen. n

Erfaringsbasert mastergrad i helseinformatikk Helseinformatikk omfatter utprøving av teorier og utvikling av metoder og teknikker for å lage IT-systemer for helsevesenet. Helseinformatikk inkluderer også studier av informasjon og kommunikasjonsprosesser i helsetjenestene. IT blir en stadig viktigere og mer krevende del av helsevesenet. Medisinsk og teknologisk utvikling medfører også store endringsprossesser (Samhandlingsreformen, endret sykehusstruktur, etcetera). Det krever økt IT-kompetanse blant helsepersonell og kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike IT-systemer, mens IT-personell må få økt kunnskap om helsesektoren for å kunne tilby effektive løsninger som dekker behovene.

NTNUs videreutdanning i helseinformatikk er kommet til som følge av et samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Tematikken er i skjæringspunktet IT og Helse. Konseptet er at «IT-folk» og «helsefolk» skal studere sammen. Studiet skal gi et kunnskapsforsprang med tanke på de utfordringene som oppleves med informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. Utdanningen gir studentene mulighet til å bruke erfaringer fra sitt daglige virke. Det gis forelesninger og jobbes med problembaserte oppgaver i tverrfaglige grupper. Studiebelastningen er på 50 prosent over fire år.

Les mer på: www.ntnu.no

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten?

Kontakt oss på: post@holdpusten.no

Referanser 1. Mammografiprogrammet: Kvalitetsmanual. Kreftregisteret 2003. ISBN 82-90343-55-8.

2. Perry, N, Broeders, M, deWolf, C, Törnberg, S, Holland, R, and von Karsa, L. European guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis.

2006. Belgium, European Communities, ISBN:92-79-01258-4.

3. Hofvind S, Geller BM, Skelly J, Vacek PM. Sensitivity and specificity of mammographic screening as practised in Vermont and Norway. Br J Radiol. 2012 Dec;85(1020):e1226-32.

4. PERFORMStm – PERsonal perFORmance in Mammographic Screening. For Breast Screening Professionals http://performs. lboro.ac.uk/for-breast-screening-professionals.htm (lesedato 18.2.2012).

5. Gale A.G. Maintaining quality in the UK breast screening program (keynote conference address) In D.J. Manning & C. Abbey (Eds.) SPIE Medical Imaging 2010: Image Perception, Observer Performance, and Technology Assessment (2010).

6. Gale A.G. & Scott H.: Measuring Radiology Performance in Breast Screening. In M.Michell (ed.) Contemporary Issues in Cancer Imaging – Breast Cancer, Cambridge UP, Cambridge, (2010).

7. Gale A.G.: PERFORMS – a self assessment scheme for radiologists in breast screening.

In Seminars in Breast Disease: Improving and monitoring mammographic interpretative skills, 2003, 6(3), 148-152.

8. Scott HJ, Gale AG. Breast screening: PERFORMS identifies key mammographic training needs.Br J Radiol. 2006 Dec;79 Spec No 2:S127-33.

9. D`Orsi CJ, Basset LW, Berg WA et al.

BI-RADS Mammography, 4th edition.

10. Ian Sommerville. Software Engineering, 9th edt. Pearson ISBN 10: 0-13-705346-0.

11. ISO 13407 Human centred design processes for interactive systems.

12. Brukervennlighetsskala SUS. http://en.wikipedia.org/wiki/System_ Usability_Scale (lesedato 5. September 2012).

17

LINC ASIAPACIFIC 2013

Fagpåfyll i Hong Kong Intervensjonsseksjonen ved Ahus har flere ganger tidligere sendt deltagere både til LINC i Leipzig og CIRSE. I år ville vi prøve ut LINC i Asia, nærmere bestemt Hong Kong.

VED KARINA PRADOS VIK

To radiografer hos oss fikk i år tildelt

et reisestipend i regi av regionalt utdanningsutvalg og Oslo universitetssykehus, på bakgrunn av at det er dårlige muligheter for intervensjonsradiografer for videreutdanning innen dette fagfeltet.

Deltagelse på internasjonale kongresser er derfor en glitrende mulighet for denne gruppen til å utvikle seg faglig.

Takket være stipendet kunne vi stille med så mange som seks representanter, tre radiologer og tre radiografer. Det ga oss en unik mulighet til å se utover det europeiske fagmiljøet.

I tillegg til den faglige utviklingen, har en slik deltagelse en viktig sosial effekt når så mange som halvparten av seksjonen har mulighet til å delta.

Direkte overføringer

Noe av det som er unikt med LINC, både i Leipzig og Hong Kong, er muligheten man får til å se direkte overføring av et stort antall intervensjonsprosedyrer, utført av lokale kirurger og radiologer, ofte i

samarbeid med enkelte av de kursansvarlige. Selv om dette også foregår på ande kongresser, er omfanget av det mye større på LINC hvor de presenterer et livekasus i nesten hver eneste sesjon for å underbygge forskningsresultater.

På LINC AsiaPacific går det kun én sesjon om gangen, slik at man slipper å måtte velge mellom parallelle forelesninger, på godt og vondt. Det gjør det enklere for deltagerne å bestemme seg for forelesningene, og de har mulighet til å få med seg alt, men på en annen side er ikke alt like aktuelt for alle.

Overføringene foregikk fra tre store internasjonale medisinske sentre: Park Hospital/Heart Center Leipzig, Tyskland, RENJI Hospital, Shanghai, Kina, Zhongshan Hospital Fudan University Shanghai, Kina. Live-kasusene dekket alle felt av perifer arteriell intervensjon.

Viser utfordringer

Under overføringen av disse livekasusene hører man hvordan diskusjonene går

mellom dem som utfører inngrepene, og moderatorene i salen, og kongressdeltagerne kan i prinsippet også delta i diskusjonene eller stille spørsmål underveis.

I motsetning til mange kongresser der man under forelesningene får presentert slide etter slide med forskningsresultater, er livekasusene mye mer motiverende og spennende å overvære.

Operatørene forteller om sine valg av både framgangsmøte og utstyr, og istedenfor kun å se «det perfekte resultatet» av undersøkelsen, ser man at de underveis blir stående fast og møter på utfordringer som man selv møter på i hverdagen.

Det er veldig lærerikt, både for radiologer og radiografer, å se hvordan man løser disse utfordringene i praksis. Ikke minst er det nyttig å se at undersøkelsene også for de mest erfarne kan bli mer kompliserte enn forventet, og at det er utfordrende selv for de beste av de beste.

Utstyrsavhengig

Det var også en øyeåpner å se hvordan enkelte valg vi har hjemme i Norge blir uaktuelle i andre land hvor de ikke har det samme utstyret som vi tar for gitt.

Eksempelvis finnes det ikke DEB (drugeluting-balloons) på markedet i Kina,

Tre av representantene fra Ahus: Cecilie Bredesen (fra venstre), Karina Prados Vik og Hanne Elisabeth Karstensen.

18

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Har du vært i utlandet på jobb, konferanse, kurs eller lignende og opplevd noe du vil rapportere om i Hold Pusten? Kontakt oss på: post@holdpusten.no

noe som begrenser muligheten til operatøren betraktelig i forhold til hva vi er blitt vant til, og noe som også har betydning for pasienten.

Alt i alt hadde vi en veldig lærerik og spennende tur til Hong Kong. Det var veldig nyttig for oss å få reist sammen med radiologene og på den måten få diskutert de forskjellige kasusene med dem og relatert det til vår hverdag. Og det var veldig inspirerende med et så faglig matnyttig avbrekk fra en hektisk hverdag.

Dette er LINC

Hver januar arrangeres The Leipzig Interventional Course i Leipzig i Tyskland. Målet med kurset er å bidra til en vitenskapelig og systematisk evaluering og tverrfaglig diskusjon rundt nye metoder innen intervensjon, samt god intervensjonspraksis. En av initiativtakerne var Dr. Dierk Scheinert, og kurset ble første gang arrangert i 2005. Siden 2009 har LINC også blitt avholdt i Asia, LINC AsiaPacific, med et stadig økende antall deltagere fra hele verden, men først og fremst Asia. n post@holdpusten.no

Fra en av de mange overføringene av intervensjonsprosedyrer.

LINC AsiaPacific fant sted i Hong Kong i mars i år.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

19

KRONIKK

Stråleterapi og str Vidar Jetne (f. 1945) har 44 års erfaring innen medisinsk fysikk og stråleterapi fra Radiumhospitalet (senere OUS), hvor han blant annet har vært daglig leder ved Avdeling for medisinsk fysikk.

Han har vært involvert i utviklingen innen norsk stråleterapi fra 60-årene og fram til i dag, og var en sentral pådriver for å få i gang videreutdanning i stråleterapi for radiografer, som kom på plass i 1987.

Det siste året har Hold Pusten invitert fagfolk til å sette søkelyset på fremtidens bildediagnostikk. Nå gjør vi temaet videre: Brenner du for noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv en kronikkl!

Send en mail til: post@holdpusten.no Blant tidligere bidragsytere er Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman Robertson, Håkon Hjemly, Aslak Bjarne Aslaksen, Karin Isaksen Steen, Hans Flaata og Jon Anders Henriksen, Håkon Hjemly og Anna Pettersen.

Du finner tidligere kronikker her: www.holdpusten.no

20

Då eg sist haust vart pensjonist, kunne

eg sjå tilbake på 44 år i norsk stråleterapi. Eg har fått vere med på ei fantastisk reise saman med faget og «stråleterapifolket» desse åra.

To forhold gir grunnlag for undring: At mykje av det vi dreiv med og tenkte i 1968, framleis er gjeldande, og aller mest at mykje av det vi driv med og tenker i dag, vanskeleg kunne tenkast i 1968: Elektronisk databehandling var ikkje tatt i bruk. Lommekalkulator var eit ukjend begrep. All doseplanlegging var manuell. Fastsetting av målvolum for strålebehandlinga var i hovudsak basert på flatrøntgen, palpasjon og inspeksjon.

I dag har vi eit langt tryggare grunnlag for avgrensing av målvolumet, og vi evnar å gi dette målvolumet høgare dose i forhold til dosen i omkringliggande vev. Dermed har vi mulighet til å heve dosen til målvolumet med betre tumorkontroll – eller redusere dosen til omkringliggande vev med lågare risiko for stråleskader – som resultat.

Fagutviklinga

Den store utviklinga innan stråleterapi har i høgste grad vore teknologidriven.

Stadig meir avanserte lineærakseleratorar har avløyst dei mindre fleksible betatronane og koboltapparata.

I brakyterapi har manuell handtering av radiumpreparata blitt erstatta med etterladingsapparat som fører dei radioaktive kildene til riktige posisjonar i applikatorar som blir plasserte i

pasienten utan aktivitet. Det er no 22 år sidan Radiumhospitalet nytta radium!

Målsettinga innan stråleterapi har alltid vore å avsette tilstrekkeleg høge dosar innafor eit målvolum som skal omfatte det sjuke vevet, samstundes som normalvevsstrukturar ikkje må tilførast

«Det er framleis store geografiske skilnader i stråleterapibruken, med markant underforbruk i fleire fylke.» for høge dosar. Betre romleg presisjon i behandlingsprosessen og betre diagnostikk har gitt grunnlag for å snevre inn målvoluma, og gitt tryggare grunnlag for å styre unna strålevare strukturar.

For stråleterapien har derfor teknologiutviklinga innan diagnostikk vore heilt avgjerande. Introduksjonen av CT i slutten av 70-åra, MR ti år seinare og PET det siste tiåret har skaffa fram reiskapar som på ein heilt ny og tryggare måte kan hjelpe til å definere eit korrekt målvolum.

Dei EDB-baserte doseplanleggingssystema kom inn frå første halvdel av 70-åra, og CT-informasjon vart etter kvart grunnlaget for berekning av 2D- og seinare 3D-dosefordelingar i pasienten.

4D CT-opptak har gitt oss ytterlegare mulighet til å snevre inn målvoluma

Hold Pusten nr. 4 / 2013

råleterapeutar i utvikling i område der respirasjon fører til store rørsler. Ved berre å bestråle ved djupt innpust, kan vi for eksempel ved brystkreftbehandling greie oss med eit mindre målvolum med større avstand til hjerte.

Bildebehandlings-teknikkar har gitt

oss muligheten til å fusjonere bildeinformasjon frå MR, PET og ultralyd inn i CT-grunnlaget for planlegging.

Med godt fikseringsutstyr som sikrar reproduksjon av behandlingsleie gjennom behandlingsprosessen, og med avansert avbildingsutstyr på

behandlingsapparata, har vi i dag heilt andre muligheter til å avsette riktige stråledosar der dei skal deponerast i pasienten.

Muligheten til å endre feltforma på behandlingsapparata og å styre dosehastighet og dosar gitt i ulike vinklingar,

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Hold Pusten nr. 4 / 2013

21

KRONIKK

«Dei faglege kvalifikasjonane – og spesielt forståinga av fysikk og teknologi – vil vere avgjerande for kor god stråleterapien kan bli, og korleis norsk stråleterapi kan utvikle seg i takt med teknologiutviklinga.» set oss i stand til å oppnå høgdosevolum som i stor grad fell saman med dei definerte målvoluma, og til å unngå for høge dosar til omkringliggande vevssturkturar.

Utviklinga innan fag som stråle-, tumor- og molekylærbiologi har også vore essensiell for stråleterapifaget, og nye kunnskapar vil stadig gi grunnlag for nye måtar å administrere stråledosane i tid.

Kunnskapane viser kor viktig det er å ha god dosekontroll: Det er få prosent i dose som kan skilje kurasjon frå ikkjekurasjon – og låg risiko for ei bivirkning frå høg risiko. Dette stiller store krav til presisjon i gjennomføringa av behandlingane.

Det er og innlysande at god registrering av dosar i og utafor målvoluma – saman med god oppfølging av behandlingsresultat – er viktig i kunnskapssløyfa som igjen kan gi betre stråleterapi.

Behandlingskapasiteten

I 1968 vart ein stor del av norsk stråleterapi utført med røntgenapparat på ei rekke sjukehus spreidde over heile landet. Mulighetene var sterkt avgrensa av hudtoleranse, og dosekontrollen var dårleg. Radiumhospitalet var det andre sjukehuset i Europa som fekk installert ein betatron (1951–1953), og hadde heile landet som opptaksområde for høgenergetisk strålebehandling.

Utstyret som var i bruk for høgenergetisk strålebehandling i 1968 – tre betatronar og eitt koboltapparat – hadde til saman ein behandlingskapasitet som var lågare enn kapasiteten til tre av dagens lineærakseleratorar.

Den første lineærakseleratoren vart installert i 1969. Stråleterapiavdelingar

22

vart etablerte på Ullevål sykehus og Haukeland i 1971 og 1972, og med regionaliseringa av helsevesenet på åttitalet, fekk vi avdelingar i Tromsø og Trondheim (1986 og 1987).

Etter realiseringa av Nasjonal kreftplan (1997) hadde Norge for første gong utstyr til å dekke dei medisinske behova for stråleterapi med 40 lineærakseleratorar fordelte på fire regionsjukehus og fire områdesjukehus (2010).

Dei siste (Stavanger, Kristiansand.

Gjøvik, Ålesund og Bodø – 1998–2007) skulle ifølge kreftplanen vere satellittar, fagleg underlagde dei respektive regionsjukehusa.

Det er framleis store geografiske skilnader i stråleterapibruken, med markant underforbruk i fleire fylke. Folketal og alder på befolkninga er aukande, så talet på krefttilfelle vil halde fram å stige.

Det vil derfor snart bli nødvendig å utvide maskinparken ytterlegare – ved dei etablerte sentra eller også ved nye avdelingar.

Personalet

I 1968 var det i hovudsak røntgensjukepleiarar som utførte strålebehandlingane. Dei første utanlandske radiografane med stråleterapiutdanning kom til Radiumhospitalet alt før 1968 – ikkje som resultat av aktivt rekrutteringsarbeid, men av at dei utanlandske radiografane søkte lykka i Norge. Dei kom særleg frå England og Nederland, men Canada og Australia var òg representert.

Utover 70-åra kom også dei første svenske terapiradiografane.

I ein situasjon med ei rivande teknologisk utvikling – og utan tilgang på norskutdanna stråleterapipersonale – rekrutterte Radiumhospitalet ikkje berre sjukepleiarar og utanlandske stråleterapiradiografar, men også norske ingeniørar.

Norsk radiografutdanning kom med etableringa av Oslo kommunale røntgenografhøgskole i 1969, men fram til 1980 hadde vi ikkje greidd å rekruttere meir enn seks norskutdanna radiografar. Av dei hadde fire alt gått tilbake til diagnostikken som sjølvsagt dominerte utdanninga.

Takk vere stor innsats i krevande internundervisning greidde vi likevel å få fram ei svært dyktig gruppe stråleterapeutar – utanlandske terapiradiografar,

sjukepleiarar, kjemiingeniørar og ei veksande gruppe norske radiografar.

Men gruppa var for ustabil.

Utlendingane skulle heimatt, og berre ein del av den norske arbeidskrafta – frå dei ulike profesjonane – greidde å identifisere seg med stråleterapifaget.

Det var derfor ei lykke for norsk stråleterapi at ei norsk stråleterapiutdanning for radiografar kom på plass frå 1987 – etter 12-15 års kamp. Både dei «gamle» og dei nye stråleterapiavdelingane berga seg på det. Vi har greidd å etablere ei personalgruppe som kjenner stråleterapien som sitt fag!

Det er tre profesjonsgrupper som kjenner tungt «eigarskap» til stråleterapifaget: onkologar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar.

Gruppene står fagleg i eit sterkt symbiotisk forhold til kvarandre. Fysikarane har ansvar for den teknisk/fysikalske planlegginga av behandlinga, og for dosimetrisk og romleg presisjon.

Stråleterapeutane utfører planlegginga og står for sjølve gjennomføringa av behandlingane. På den måten blir stråleterapeutane utøvarar av faget medisinsk fysikk.

Dei faglege kvalifikasjonane – og spesielt forståinga av fysikk og teknologi – vil vere avgjerande for kor god stråleterapien kan bli, og korleis norsk stråleterapi kan utvikle seg i takt med teknologiutviklinga.

Sjølvsagt er også andre fag viktige for stråleterapeutane – det er overmåte viktig at pasienten som menneske skal få god behandling og oppfølging. Men eg trur realfagskrava vil bli så store, at stråleterapeutgruppa bør ønske eit godt og nært samarbeid med sjukepleiargruppa når det gjeld pasientoppfølginga.

Framtida

Framlegg til ein ny nasjonal kreftstrategi for 2013 –2017 har nyleg vore ute på høyring. Det er lite konkret når det gjeld stråleterapi, men det blir gått inn for auka bruk, og med stadig fleire kreftpasientar vil det bli behov for ytterlegare utbygging av stråleterapikapasiteten.

Vidare vil den teknologiske utviklinga gi grunnlag for ei vedvarande utvikling av stråleterapifaget. Det vil stille nye og endå større krav til kompetanse i alle profesjonsgrupper! n

Hold Pusten nr. 2 / 2013

FAGARTIKKEL

Evidensbasert praksis i Norge Hvilken kunnskap skal ligge til grunn for profesjonell praksisutøvelse? I hvilken grad skal praksis være forskningsbasert?

Hva slags forskning skal praksis være forankret i?

Dette er sentrale spørsmål når man skal finne ut hva evidensbasert praksis (EBP) er.

I denne artikkelen defineres

EBP som integrasjonen av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise og ressurser, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kultur og preferanser.

Hvordan står det til med integreringen og bruk av EBP blant norske radiografer? I denne artikkelen av norske

Bjørg Hafslund med flere diskuteres dette viktige temaet.

Den har tidligere stått på trykk i tidsskriftet Radiography, og med republisering i Hold Pusten håper jeg den også fører til diskusjoner ute i de norske radiograffaglige miljøene..

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND hakon@radiograf.no

Denne artikkelen sto på trykk i Radiography nummer 14 2008, og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

Evidence-based radiography BJORG HAFSLUND a,*, JUDITH CLARE b, BIRGITTE GRAVERHOLT b, MONICA WAMMEN NORTVEDT b a

Institute of Radiography, Faculty of Health and Social Sciences,

Bergen University College, P.O. Box 7030, N-5020 Bergen, Norway b

Centre for Evidence Based Practice, Faculty of Health and Social

Sciences, Bergen University College, Bergen, Norway Received 27 June 2007; revised 18 January 2008; accepted 23 January 2008 Available online 7 March 2008

Introduction

Radiographers are taking on greater responsibilities and today perform work that only a few years ago was exclusively the radiologist’s. Radiographers need to be able to deal with advanced technical equipment and be responsive

Hold Pusten nr. 4 / 2013

ABSTRACT

KEYWORDS

Evidence-based practice; Radiography; Systematic; Method; Implementing; Research

to the continuous technological development within their field.1 In daily work, radiographers in Norway have to care for patients during more and more time consuming and advanced diagnostic examinations, therapeutic interventions or in radiation treatment. Radiography requires practitioners who possess both specialist and generalist knowledge and skills.1–3 Furthermore, Norwegian society expects health care personnel to meet the challenges they may face at any time in the various aspects of providing health services.2 To fulfil these demands, in an effective and safe delivery of practice, there is a need for a debate on the implementation of evidence-based practice (EBP) in radiography.

The aim of this paper is to discuss the

use of EBP in professional radiography focussing on students’ learning and on clinical practice. The paper explores evidencebased radiography in practice, in curriculum framework, and several aspects and challenges linked to its implementation.

The paper will also challenge radiographers to become an active research-based profession, to develop the practice of radiography, and discuss how evidencebased radiography can encourage them to engage in research, and support the research of others, to develop «‘best»’ practice.

Evidence-based radiography should become a term familiar to the profession and the health care system. In this discussion paper, the argument for evidencebased radiography is based on articles, books and web pages by authors within

Evidence-based practice (EBP) offers the integration of the best research evidence with clinical knowledge and expertise and patient values. EBP is a well known term in health care. This paper discusses the implementation of EBP into radiography and introduces the term evidence-based radiography. Evidence-based radiography is radiography informed and based on the combination of clinical expertise and the best available research-based evidence, patient preferences and resources available.

In Norway, EBP in radiography is being debated and radiographers are discussing the challenges of implementing EBP in both academic and clinical practice. This discussion paper explains why EBP needs to be a basis for a radiography curriculum and a part of radiographers’ practice. We argue that Norwegian radiographers must increase participation in research and developing practice within their specific radiographic domain. ª 2008 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

23

FAGARTIKKEL

Figure 1: Sources of knowledge in EBP.11e13.

evidence-based medicine, evidencebased practice, evidence-based nursing, evidence-based physiotherapy, evidencebased radiology, and radiography.

Evidence-based radiography

In health care, decisions rely on the clinical problem at hand, research-based and experience-based knowledge, the clinical context and available resources.

The definition of evidence-based medicine grasps this situation and was first introduced in 1992 by Sackett: «Evidencebased medicine is the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients. The practice of evidence-based medicine means integrating individual expertise with the best available external evidence from systematic research».4 This definition is becoming established and is quoted by others.5,6 Sackett’s definition has also been amended for the health sciences and allied professions. Evidence-based practice is used to describe all aspects of the discipline.

The «Sicily statement on evidence-based practice»,7 includes all health care professionals. Allied professions such as nursing and physiotherapy have developed evidence-based nursing and evidence-based physiotherapy and databases exist within their professional fields.8,9 A web address for evidence-based radiology is also available.10 EBP is used in clinical practice in

24

relation to, and together with, the fields of the various professions. A model of EBP described by the Norwegian Knowledge Centre,11 by Ciliska,12 and by Melnyk13 is shown in Fig. 1. The figure illustrates clinical practice based on evidence from research, but also the knowledge from professional and client sources as described in EBP. When this knowledge of EBP is translated for radiography, a definition of evidence-based radiography should be: Evidence-based radiography is radiography informed and based on the combination of clinical expertise and the best available research-based evidence, patient preferences and available resources. This statement links EBP into the professional domain of radiography.

However, searches in our first-choice databases such as Cinahl and Medline illustrated that evidence-based radiography is not yet a universally established term used as key words and headings in the literature. Searching in Cinahl for «radiography» (profession) and «evidencebased practice» gave few hits,14–20 but there were no hits in Medline.

Evidence-based radiography in practice

Radiographers most certainly generate and subsequently use evidence in day to day service delivery, but most radiographers are not routinely using EBP. Traditionally, as a discipline, radiography

has not been perceived by its practitioners to require investigation. A reliance on tradition and subjective experience has often been the norm for the profession.21e25 This is also a finding among other health professions.26,27 Health service research findings document a gap between best practice and actual clinical care.28e30 The use of research-based evidence and knowledge based on critically assessed evidence is lacking.31–33 Today health care professionals, including radiographers in Norway, must fulfil requirements related to effectiveness, efficiency, cost-effectiveness and practical skills in assessment, compassion and care. There are increasing demands to document the quality of treatment and to continuously improve accessibility, organization, and the quality of health services as experienced by users.2 In radiography, this means actively seeking new evidence within the fields to remain professionally up to date and to be able to provide high quality services for health care users. On average, it takes years to translate research findings into clinical practice.34 A strategy to reach these requirements in care provision is to increase the use of EBP,7,35 and this is one of the driving forces behind its development.7 Competency in the critical assessment of research articles or other literature such as regulations, use of peer reviewed databases and sources available on the Internet, is required to become a practitioner skilled in evidence-based radiography.

It includes competency in implementing research findings into practice and requires both commitment and a sense of the value of evidencebased radiographic practice. This practice shows the way to becoming better prepared for changing procedures and how to prioritise different tasks and choose the best available evidence in decision making.28,13,36 A systematic method of evidencebased radiography

Evidence-based radiography requires a systematic method for practice. For example, Fig. 2 outlines a six-step procedure for EBP: Each of the steps requires a balance of skills to take a student, or a practitioner, from accepting a lack of information through to application.7 The first steps are recognizing a need for information and making a researchable clinical

Hold Pusten nr. 4 / 2013

question. To ask a clinical question in the EBP process has been said to be the most important and the most challenging one4 and this will be further outlined. It might be useful to consider the research questions as being related to «background» or «foreground» knowledge.4 As Straus4 explains, background questions ask for general knowledge about a condition or thing and foreground questions ask for specific knowledge to inform clinical decisions or actions. This is well illustrated through the normal development of students. Initially their primary interest is to understand normal human physiology and pathophysiology or the technical factors within imaging techniques and treatment. As they progress in their education, a shift in their focus will occur involving the individual problems of a patient or group of patients, or the examination needed to produce optimum images given the patient’s condition.

A commonly used framework for asking well constructed and clinically relevant questions is «PICO».

PICO is a mnemonic for covering the relevant aspects of such questions, namely Population of interest (P), the Intervention of interest (I), sometimes a Comparison of the intervention (C), and the Outcome relevant to you (O).

An example of a PICO question is: «In women with BRAC1 gene (P) how can we, by mammography (I) or magnetic resonance (C), best determine breast

cancer (O)»? The PICO question indicates which study design would be most appropriate and what kind of evidence to search for answering the question. Without formulating a searchable and answerable question, the entire EBP process is off to a faulty start.36 A PICO question that is searchable and answerable requires answers from completed research, clinical judgement, and patient preferences and the focus is on generating knowledge that will guide practice.

Further steps are searching for literature and critically assessing the literature that is essential to maintaining high quality in EBP. The evidence-base should be assessed on scientific and clinical judgement, values, resources, organizational culture and preferences. The last step is implementing the end result in clinical practice.

The implementation of new knowledge or new procedures should always be followed by evaluation.37 When evaluating the outcomes of an evidence implementation it is important to realize that EBP fosters common goals such as improving patient care and best practice through interdisciplinary collaboration.36 Evidence-based radiography integrated in the curriculum

Students, as well as radiographers, have to take into consideration the duty of being lifelong learners.38,39,3 It is well known that interactive and clinically integrated teaching activities in health

Figure 2: A structured method to evidence-based practice.11–13

Hold Pusten nr. 4 / 2013

care education have produced documentary evidence of better learning outcomes than standalone didactic teaching.40,41 Teaching methods such as Problem-Based Learning and Evidence-Based Practice support lifelong learning.40–42 Specific learning outcomes within knowledge, practical skills, attitudes, and behaviour will increase when using the EBP methodology to classify and solve clinical questions.40,42,43 Implementing EBP has changed the way students use information compared to ordinary teaching and learning strategies. The students use information in a more systematic manner. EBP has also been shown to change the way students shift their role from passive acceptance towards active searching and analysis of available information.7,43 In evidence-based radiography we incorporate evidence with other knowledge into real-time clinical decisions, whether for individual or groups of patients. Students learn specifically how to access research in academic clinical practice and integrate evidence from clinical care research with knowledge from other sources. They come to see the use of evidence as part of good clinical learning.4 When implementing EBP in an academic environment the librarians, who are expert at literature searches, should be actively involved.

Electronic resources should be readily accessible for students, academics and radiographers.44 EBP needs to be grounded in best evidence and this requires a synthesis of best evidence. Haynes45 outlines the hierarchy of the «5S» model which explains five levels of organization of evidence in health care research; studies, synthesis, synopsis, summaries and systems. The lowest level is studies as for example original journal articles. The next one is synthesis which is a systematic review, and then the level of synopsis. This is a brief description of original articles and then reviews such as those that appear in the evidence-based journals. Next to the top level are summaries which integrate best available evidence from the lower levels.

This might be evidencebased textbooks.

Finally at the top of this hierarchy are systems such as decision-making support services that match information from individual patients with the best evidence from research and clinical judgement.

25

FAGARTIKKEL

This hierarchy is for mainly quantitative research from a medical environment, but qualitative evidence is equally useful particularly when radiographers want evidence of how users are experiencing phenomena. The strongest level of qualitative evidence is that which comes from systematic reviews of descriptive and qualitative studies.36 When research has not been conducted, guidelines for practice may be drafted from option leaders, authorities, or reports from expert committees.36 Students familiar with EBP will have the knowledge to ask clinically relevant questions, to know where to search for knowledge, to recognize where and how to search for evidence and to assess critically what is found.4 They learn the purpose of critical appraisal and use appraisal instruments to determine the value of the research to practice, and they view the research for the contribution it can make to practice.36 These students will, more than ever before, claim their rightful place in a multidisciplinary team where EBP is the norm.42,46 In radiography, at least in Norway, these students will become a «new generation» of clinical radiographic practitioners.

Barriers and strategies in implementing evidence-based radiography

Accepting and implementing evidencebased practice in any organization will usually be a challenge. All health care professionals within the organization need to understand the principles of EBP, recognize EBP in action, implement current policies, and have a critical attitude to their own practice and to evidence.

Without these skills, professionals will find it difficult to provide «best practice»7 and to implement evidence-based practice in radiography. There are different strategies available to assist in accepting the implementation of evidence-based practice.

Some researchers have focused on barriers to accepting the implementation of EBP.37,47 The lack of basic skills in critical appraisal and the time factor involved in such are two of the hindrances identified in the literature. Being unskilled can be hidden behind an outspoken scepticism towards EBP.37,7,48 Although these findings are from other disciplines, similar barriers might be recognized among radiographers working in similar clinical settings.

Radiographers may more easily adopt

26

evidence-based radiography when they are able to link the new knowledge with their own previous knowledge. They then have the ability to identify, capture, interpret, share, reframe and re-codify new knowledge with their existing knowledge base for appropriate use.47 Other barriers for implementing EBP are unwritten rules, assumptions and expectations within the organization.

Where and when decision making is expected to be based on the best available evidence, key players within the organization, particularly the leaders, must create an evidence-based culture.47,13 An important strategy is to convince key players of the benefit of skills in EBP.36 Radiographers in practice, who are not educated in using evidence-based radiography, need an introduction to and basic knowledge of the systematic methodology and curriculum framework of EBP. Academics should be persuaded and use EBP in their teaching and research.36 It requires educated and skilled staff as well as continuing education to facilitate the use of EBP when incorporating it into a curriculum. 36,49 In clinical or academic practice advanced EBP users are role models. They are knowledge oriented and use research both as a product and a process for teaching and managing practice.36 Radiographers and research

An evidence-based clinical practice does not imply that radiographers need to be able to conduct research, but their key activities will be appraisal of research and the translation of research into practice.50 EBP focuses on outcome evaluation either for an application of research to practice or for an ongoing evaluation of practice parameters. 36 EBP principles should be handled as tools with which radiographers might improve practice and determine best practice within a complex health care system. EBP should be most useful within professional practice in the medical radiation sciences as listed in ISRRT.1 Advancing best practice in radiography requires accelerating clinical research to generate evidence in practice.36 Radiographers are responsible for developing practice within their profession and should have an obligation for doing research in their specific radiographic domain. Today more and

more radiographers in Norway are joining postgraduate and master studies, with a Master of EBP starting in Norway in 2008. The radiographic domain is wide open for radiography researchers to explore areas within the different fields and paradigms of sciences. The areas for research are identified in Norway and elsewhere with priority given to aspects of optimization of diagnostic imaging quality and the radiation dose. Other important areas are related to the extended role of the radiographer, human resource issues, introduction of new imaging techniques, the aspects of technological innovation, investigations and treatment, and effectiveness of different diagnostic procedures.51,3,25 Radiographers may also play an active and important role in developing information material relating to radiological procedures.52 The radiographic knowledge base has for many years been built on research carried out by radiologists and physicists.53 Radiography research is growing in Norway and elsewhere,54,55,24,25 but there is still a need for more specific professional evidence being presented by radiographers. 14 Implementing evidence-based radiography in the curriculum and in clinical practice may advance systematic work (drawing on existing knowledge gained from research and practical experience56). It will also increase the research knowledge and expand practice and research activity among radiographers.57 All health care professions must join together with the goal of advancing EBP in their practice and science.36 Joining the research milieu of radiologists, physicists and nurses as part of the multidisciplinary team8,10,58 will encourage radiographers to initiate research projects. Being a teamworker will give greater insight into the complexity of health care provision and radiographers’ place within the system. In certain circumstances, where radiographic knowledge is limited, the radiography professions will need to create new knowledge by conducting their own research.49 Radiographers have a great deal of expertise to offer.59 Our challenge is to carry out research relevant to health care needs in the 21st century.

Conclusion

Health care service providers and consumers demand high quality achieved

Hold Pusten nr. 4 / 2013

by including evidence-based practice in both the educational curriculum and in practice. Evidencebased radiography may ease the process of justifying clinical issues in a structured manner and sustain practice with research-based evidence.

Implementing evidencebased radiography in the curriculum and in daily professional practice should offer a contribution to the rapid development of radiography as a discipline. Evidence-based radiography will aid the building of radiographers’ own research knowledge base, in Norway and in other countries with similar health care systems. To achieve this, practical experience and the radiography research base need to expand, especially if evaluation of the procedures used is based on best available and research-based knowledge. Academics, who become experts in teaching from an evidence-based radiography approach, and radiographers in clinical practice implementing evidencebased radiography, will surely increase the knowledge of evidence-based radiography.

By these means, they will be at the critical cutting edge of the discipline and professional development.

Acknowledgement

The authors acknowledge the assistance of our academic staff, Mrs. Julia Fjeld, who read and edited the English language. n References 1. International Society of Radiographers & Radiological Technologists. Available from, http://www.isrrt.org/images/ ISRRT/ documents/Document%206%20Standards%20 of%20Education.doc; 2004.

2. And it’s going to get better! e the national strategy for quality improvement in social and health services (2005e2015). For leaders and providers. Oslo: Directorate for Health and Social Affairs http://www.shdir.no/publications/_and_it_s_going_to_get_better__32297 [accessed 4.06.05].

3. Rammeplan for radiografutfanningen (curriculum regulations for education of radiographers). Available from, http://www. regjeringen.no/upload/kilde/kd/ pla/2006/0002/ddd/pdfv/269374-rammeplan_for_radiografutdanning_05.pdf; 2005.

4. Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidencebased medicine: how to practice and teach EBM. 3rd ed. Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone; 2007.

5. Herbert R, Jamtvedt G, Mead J, Hagen KB. Practical evidencebased physiotherapy. London: Elsevier Limited; 2005.

6. McMaster University, http://www.mcmaster.ca [accessed4.06.07].

7. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidencebased practice. BMC Med Educ 2005;5:1.

8. Evidence-based nursing. Available from, http://ebn.bmj. com/.

9. Physiotherapy evidence database. Available from, http:www.pedro.fhs.usyd.edu.au.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

10. Evidencebased radiology.net Available from: www. evidence basedradiology.net/.

11. The Norwegian Knowledge Centre, www.kunnskapssenteret.no/filer/GJ_uniokonf_sep05.pdf [accessed 4.06.07].

12. Ciliska D. Education for evidence-based practice. J Prof Nurs 2005;21:345e50.

13. Melnyk BM, Fineout-Overholt E. Evidence-based practice in nursing & healthcare. A guide to best practice.

London: Lippincott Williams &Wilkins; 2005.

14. Upton D, Upton P. Knowledge and use of evidencebased practice by allied health and health science professionals in the United Kingdom. J Allied Health 2006;35:127e33.

15. Decker S, Iphofen R. Developing the profession of radiography: making use of oral history. Radiography 2005;11:262e71.

16. Nightingale J, Hogg P. Clinical practice at an advanced level: an introduction. Radiography 2003;9:77e83.

17. Payne K, Nixon S. External influences on curriculum design in radiography degrees. Radiography 2001;7:249e54.

18. Brealey S. What is evidence based medicine? An emerging science not fashionable rhetoric. Radiography 2001;7:7e10.

19. Brealey S, Glenny AM. A framework for radiographers to undertake systematic review. Radiography 1999;5:131e46.

20. Upton D. Clinical effectiveness: how much do radiographers know about it and what do they think of the concept? Radiography 1999;5:79e87.

21. Ng CKC, White P, McKay JC. Establishing a method to support academic and professional competence throughout an undergraduate radiography programme.

Radiography 2008; 14:255e64.

22. Eddy A. Advanced practice for therapy radiographers e a discussion paper. Radiography 2008;14:24e31.

23. Jackson C. Assessment of clinical competence in therapeutic radiography: a study of skills, characteristics and indicators for future career development. Radiography 2007;13:147e58.

24. Pakarinen R, Jussila AL. Radiography e a new field among health sciences in Finland. Radiography 2007;13:210e3.

25. Challen V, Kaminski S, Harris P. Research-mindedness in the radiography profession. Radiography 1996;2:139e51.

26. Estabrooks CA, Chong H, Brigidear K, Profetto-McGrath J. Profiling Canadian nurses’ preferred knowledge sources for clinical practice. Can J Nurs Res 2005;37:18e40.

27. Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. Kunnskapsbasert fysioterapi. Metode og arbeidsmåter. Evidence-based physiotherapy. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2004.

28. Flores-Mateo G, Argimon JM. Evidence based practice education in postgraduate healthcare education: a systematic review. BMC Health Serv Res 2007;7:119. doi:10.1186/1472-6963-7-119.

29. Brown LC, Johnson JA, Majumdar SR, Tsuyuki RT, McAlister FA. Evidence of suboptimal management of cardiovascular risk in patients with type 2 diabetes mellitus and symptomatic atherosclerosis. CMAJ 2004;171:1189e92.

30. Grol R, Grimshaw J. From best evidence to best practice: effective implementation of change in patients’ care.

Lancet 2003;362:1225e30.

31. Forsetlund L, Bjorndal A. Identifying barriers to use of research faced by public health physicians in Norway and developing an intervention to reduce them. J Health Serv Res Policy 2002;7: 10e8.

32. McCaughan D, Thompson C, Cullum N, Sheldon TA, Thompson DR. Acute care nurses’ perceptions of barriers to using research information in clinical decision-making. J Adv Nurs 2002;39:46e60.

33. Humphris D, Littlejohns P, Victor C, O’Halloran P, Peacock J. Implementing evidence-based practice: factors that influence the use of research evidence by occupational therapists. Br J Occup Ther 2000;63:516e22.

34. Balas EA, Boren SA. Managing clinical knowledge for healthcare improvements. In V. Schattauer (Ed.). Yearbook of medical informatics (p. 65e70). New York: Stuttgart.

35. Sackett DL, Rosenberg WMC, Gray JAM, Haynes RB, Richardson WS. Evidence based medicine: what it is and what it isn’t. BMJ 1996;312:71e2.

36. Fineout-Overholt E, Melnyk BM, Schultz A. Transforming health care from the inside out: advancing evidence-based practice in the 21st century. J Prof Nurs 2005;21:335e44.

37. Ciliska D. Evidence-based nursing: how far have we come? What’s next? Evidencebasednursing.com; 2006.

38. Shanahan MC. Information literacy skills of undergraduate medical radiation students. Radiography 2007;13:187e96.

39. Marshall G. Promoting independent learning by curriculum design and assessment in taught postgraduate MRI programme. Radiography 2008;14:238e45.

40. Khan KS, Coomarasamy A. A hierarchy of effective teaching and learning to acquire competence in evidenced-based medicine. BMJ 2006;6:59e68.

41. McMahon T. Teaching medicine and allied disciplines in the 21st century e lessons from Ireland on the continuing need for reform. Radiography 2005;11:61e5.

42. Engel C, Dangerfield P, Dornan T, Maudsley G, Naqvi J, Powis D, et al. A whole system approach to problem-based learning in dental, medical and veterinary sciences. A guide to important variables. The Centre for Excellence in Enquiry-Based learning (CEEBL), http://www.manchester. ac.uk/ceebl/resources/ resourcepacks/pblsystemapproach_ v1.pdf; 2005 (2007-10-18) [accessed 1.11.07].

43. Coomarasamy A, Khan KS. What is the evidence that postgraduate teaching in evidence based medicine changes anything? A systematic review. BMJ 2004;329:1017e24.

44. Clare J, Hamilton H. Writing research. Transforming data into text. London: Churchill Livingstone; 2004.

45. Haynes B. Of studies, syntheses, synopses, summaries, and systems: the «5S» evolution of information services for evidencebased healthcare decisions. Evid Based Nurs 2007;10:6e7.

46. Van der Hurk MM, Wolfhagen IHAP, Dolmans DHJM, van der Vleuten CPM. The impact of student-generated learning issues on individual study time and academic achievement. Med Educ 1999;33:808e14.

47. Greenhalgh T. How to read a paper. The basics of evidence based medicine. London: BMJ Books; 2006.

48. Carter D. Barriers to the implementation of research findings into practice. Nurse Res 1996;4:30e9.

49. GamblingT, BrownP,HoggP.Researchinourpracticeea requirement not an option: discussion paper. Radiography 2003;9:71e6.

50. Nixon S. Undergraduate research: theory or practice?

Radiography 1999;5:237e49.

51. Pettigrew A. Ethical issues in health care research.

Radiography 2002;8:21e5.

52. Stolberg HO. Evidence-based radiology: a new approach to the practice of radiology. Radiology 2001;220:566e75.

53. Adams J, Smith T. Qualitative methods in radiography research: a proposed framework. Radiography 2003;9:193e9.

54. Moslet AB. Radiografer med eget forskningsforum.

Noraforum Tidsskrift Radiologi 2007;3:16.

55. Marshall G, Brennan P. From MSc dissertations to quantitative research papers in leading journals: a practical guide. Radiography 2006. doi:10.1016/j.radi.2006.11.002.

56. Frascati manual: proposed standard practice for surveys of research and experimental development. Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development.

57. Kurmis AS. Contributing to research: the basic elements of a scientific manuscript. Radiography 2003;9:277e82.

58. http://efomp.org/.

59. Nixon S. Professionalism in radiography. Radiography 2001;7:31e5.

27

MIN ARBEIDSPLASS

KIROPRAKTOREN AS

Ein litt annleis radiograf Nokre radiografar har ein arbeidsplass utanom det vanlege. Elisa-Beth Tveitnes er ein av dei.

Midt i byen: Kiropraktoren AS til venstre og Vangskyrkja rett fram.

VED ELISA-BETH TVEITNES

Kiropraktoren AS held til midt i Voss sentrum. Her er me opptatt av tverrfagleg samarbeid og at pasientane skal koma raskt til behandling. Klinikken består av to kiropraktorar, ein fysioterapeut, ein massasjeterapeut, ein radiograf, ein treningspedagog og to sekretærar.

Røntgenavdelinga» består av eitt rom med eitt apparat, ein Bennett med heil veggbucky. (bilde:rtgutstyr) Her tar eg mest skjelettbilder, men også rtg.thorax. I hovudsak blir det bilder av columna med bekken.

Spesielt tilpassa system

Bilder av columna vert alltid tatt ståande, då ein får sjå korleis tyngdekrafta påverkar ryggsøyla. Bekkenbildet er også viktig å få i ståande posisjon, då kan ein blant anna avdekka vridning i bekkenet, skeivheit i IS-ledda eller beinlengdeforskjell.

På bekkenbildet vert det lagt inn spesielle målingar, der ein får fram desse ulike faktorane. Me nyttar eit bildeplatesystem som fungerer svært bra til vårt behov.

Det har også tilpassa etterbehandlingsprogrammet med dei spesielle kiropraktor-målingane ferdig installert.

For kiropraktoren er det viktig med gode røntgenbilder for ei meir presis behandling av pasienten. Ein ynskjer også å avklara om det er område ein ikkje bør justera, til dømes ved spondylolistese.

Hudtemperatur og muskelspenningar

Pasienten får røntgenbilder tatt ved fyrste konsultasjon, og får dermed rask oppfylgjing og behandling. Dersom det er behov for vidare utgreiing, kan kiropraktoren henvisa vidare til spesialisthelsetenesta.

I tillegg til å ta røntgenbilder gjer eg

28

også «scanning» av pasienten. Eg les av hudtemperaturen langsmed ryggsøyla og måler muskelspenningane (EMG) i samme område.

Deretter måler eg kor stort bevegelsesutslag Alle samla: Bak fra venstre: Preben Aurmo Haugen og Kolbjørn Sæten ryggsøyla har ved (begge kiropraktorar), Elisabeth F. Eide (sekretær) og Tove Haaker (massaekstensjon/fleksjon, sjeterapeut). Foran fra venstre: Berit Sæten (treningspedagog), Siv Katrine lateral bevegelse og Holm (sekretær), Stine Øvsthus (fysioterapeut) og Elisa-Beth Tveitnes vridning. (radiograf).

Til sist les eg av puls og hjertefrekvens, HRV (heart rate varibility). På bakgrunn av desse avlesingane får eg eit mål på kor tilpasningsdyk- «For kiropraktoren tig kroppen er med tanke på stress, og er det viktig med gode korleis kroppen har det no. røntgenbilder for ei Etter at pasienten er ferdig med å ta røntgenbilder og scanning, får han/ho ein meir presis behandling gjennomgang av bilder og resultat med av pasienten. Ein ein av kiropraktorane. Og dei kjem fram til eit behandlingsopplegg som er tilpassa ynskjer også å avklara om det er område ein den einskilde.

Det viktige gangsettet

Ganganalyse er ei anna undersøkjing eg har ansvar for. Eg har fått deltatt på

ikkje bør justera, til dømes ved spondylolistese.»

Hold Pusten nr. 4 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o dere Den sen g te n t Vos e gang ter utfo rer seg en k s Sj rdre a r uke hus n du les neste. e om

Fagartikkelprisen 2012 Den beste fagartikkelen i Hold Pusten i 2012 er kåret.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Som tidligere år har en jury vurdert den

beste fagartikkelen i Hold Pusten for 2012.

Kun artikler som ikke har vært publisert tidligere, ble tatt i betraktning. Slik ønsker juryen å stimulere til flere originale fagartikler i Hold Pusten. fleire ulike kurs og dermed tileigna meg mykje kunnskap om foten og gangsettet, og kva betydning det har for resten av kroppen.

Me har TOG (The Orthotic Group) Gaitscan der foten si tyngdefordeling, balanse og gangsett vert lese av digitalt.

Pasienten får fyrst ei klinisk undersøkjing av foten, og deretter vert foten målt og lese av på ei digital plate, både i ro og i bevegelse. Avlesingane vert sende vidare til eit laboratorie i Canada, der vert innleggssålane laga, spesialtilpassa til kvar enkelt pasient.

Elles deltek eg i arbeidet i resepsjonen med kundebehandling og får dermed vera delaktig i pasienten i fleire ledd.

Hos Kiropraktoren har me felles lunsj.

Då stengjer me klinikken, og samlast rundt bordet med salat eller suppe og kosar oss. Eg tykkjer eg har ein allsidig og flott jobb med fantastiske kollegaer, der alle har som mål å få eit best mogleg resultat for kvar enkelt, både medarbeidarar og kundar. n post@holdpusten.no

Ved min tidlegare arbeidsplass røntgenavdelinga ved Voss sjukehus, Helse Bergen, har det skjedd ei stor utvikling dei siste par åra. Mange kjenner ikkje til dette, derfor sender eg stafettpinnen vidare til dei.

Les meir på: www.kirovoss.no

Disse har vært: St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge, Haukeland universitetssjukehus, Førde sentralsjukehus, Haugesund sjukehus, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand og Hammerfest sykehus.

Hold Pusten nr. 4 / 2013

De nominerte

Artiklene som ble vurdert, er: «The MED Project» av Jonathan Mazal, RAD-AID International, USA (HP 3).

«A study of the awarness of x-ray radiation doses among Norwegian student radiographers» av Sundaran Kada, Høgskolen I Bergen. (HP 4).

«Mammografiscreeningen i Oslo et likeverdig tilbud», Eline Rostad Oslo Universitetssykehus (HP 5).

«Quality assurance in screening mammography», Randi Gullien OUS HP 6.

«Hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere en PGMI workshop for mammografibilder?» Bente Vee, Haukeland universitetssjukehus (HP 7).

«Nye kateterbaserte behandlingsmetoder», Hilde S. Korslund, Oslo universitetssykehus (HP 8).

«Hvordan praktisere berettigelse i en radiologisk hverdag?» Tora Hilde Westad, Diakonhjemmet sykehus. (HP 8).

Kriteriene

I sin vurdering la juryen vekt på: • Oppbyggingen av artikkelen • Beskrivelse av metode og metodebruk • Riktig bruk av referanser • Nytteverdien artikkelen har i det praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter • Aktualitet • Presentasjonsform • Dommen Av de syv nominerte artiklene var det spesielt to som skilte seg ut. Eline Rostads

Du kan også vinne …

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten og være blant de mulige kandidatene neste år?

Ta kontakt på: post@holdpusten.no

«Mammografiscreeningen i Oslo – et likeverdig tilbud» var en sterk kandidat. Juryen begrunner dette med at den beskriver et veldig aktuelt og originalt prosjekt for bedring av kommunikasjon med minoritetsnordmenn i Mammografiprogrammet i Oslo.

Men etter grundig overveielse var det artikkelen «Nye kateterbaserte behandlingsmetoder» skrevet av Hilse S. Korslund ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus som stakk av med seieren. Den roses spesielt for informativt innhold, fin oppbygning og godt språk. Videre mener juryen artikkelen er viktig fordi den bidrar til økt kunnskap om hva enkelte radiografer arbeider med i dag. «Radiografi og stråleterapi er i konstant utvikling, og artikler som denne er med på å styrke den faglige fellesskapsfølelsen blant yrkesutøverne», heter det blant annet i begrunnelsen.

Prisen overrekkes under festmiddagen på Nordisk kongress i Bergen torsdag 23. mai. n Juryen for Fagartikkelprisen (tidligere Artikkelprisen) ble ledet av Håkon Hjemly og besto for øvrig av Reidun Dahl Silkoset, Metta Hauge, Nils Wilhelmsen og Mario Gaarder.

FAGA RT

IKKEL

TIKKEL FAGAR

gradient field 150 0 gauss/c scannin g for 15 m. SAR min

TRACLIP N OG MI ANTATIOBild er fra LVE IMPL Interve nsjonss RTIC VA entere

te eterbaser Nye kat ngsmetoder behandli

2,9W/kg utes.

Edw innføringsstedet skjer på bakgrunn av hvor ards Sap , ien er fra som: 3T slyngede bekkenarteriene er, kardiametere, produs MR ent besk 720 gau eller conditiona om det er aneurysmer, kalkavleiringer revet l spatiel ss/cm.

Posisjo gradient SAR 3W nering lignende. Størrelse på klaffenmin bestemmes utes. ut /kg, scan MitraCl av den bildevei ip nye klaff ning for ledet med fra transeosophageal ekko. Mit en fore 15 raClip trastinj ultralyd går er fra pro eksjone Meget kort forklart, er prosedyrene , angiogr som: 3T dus kra r via ent besk nsarter afi og kon MR ten. Selv pigtailk ier, cere like. conditiona revet e innføri 720nokså - og ateteret gauss/c brale insufor disse klaffene i prinsippet l spatiel død. nge av i aortaro- Core nom en THV: Tri lter, hjer utføres på pasient gradient Prosedyren i narkosem. forSAR å 3W Fig 1: Edwards Sapien Valve klaffenFig 2: Medtronics introdu leafletn bovine minutes test /kg, scan skje gjen Under cer (18eller ante KILDE:rHTTP://WWW.HEART-VALVE-SURGERY. kunne utføre ans transesophageal ultralyd, TEE, pericardial tissue.

Balloon stainTAVI-pr 22 ning for French) gradexpandable pasiente osedyren gjennom 15 COM/HEART-SURGERY-BLOG/2008/09/21/ i lysken Ellefor ne får um less steel stent sutureless implantation r tran e peroperativt. venstre COREVALVE-AORTIC-VALVE-REPLACEMENT/ ser vi ofte Forskn saortalt iddelbar ventrik nye aort at først inn en temporær KILDE: HTTP://WWW.MEDSCAPE.COM/ ingpacevia en Det legges Ved tran kel. sresul aklaffen god effe ministe En stør tater sapikal . De kt av den VIEWARTICLE/703295_4 blodtryk rnotom re stud «tobakk innsett fra vene i lysken (5 French) eller på i. k og blir å bli får ie ble en bedremaker, OUS ing sutu hjertery Life pub ALET, spung» til scie mer Det lisert av OSPIT rundt TAVItme, rere nses sirk er er påd vei ved TAVI halsen. Pacemakeren og blodtrykksnedsetlivskvalitet.

Pasientene Behandlingsprosedyren s det en , RIKSH i ven inn Edward stre vensom tilbys Dette allti utføresulatorisk stab et en random i april 2011, SENTERET spen som knikk.avle trikkellevetid påstik s ng ningsm Partner VENSJONS tertebenyttes ile. tende medisiner benyttes for å «koble ut» It Norge aortaklaffer fra to forskjelbehandling bør ha forventet merksstedekate vere ndli slik INTER før iser på , s, beha at ome apex faglig intr sive t kontrol for så å fra 2012 Trial. Det LUND det blir testudi nt idet S. KORS vente og i invaodu lert mu min min pa, og lert tverrposved eunder hjertet med innsetting leverandører enn ett år må være mentalt motiverte forcer legglige er klaff«rapid itiv TAVI-behandling.

F HILDE av 699 dyrogen. etab KORSLUND i Euro es inn en pacing» ltisenter blitt SOFIE kt av beh RADIOGRA om pasi pasi å utvikle imalt blod har se en I lysk , angiostuereffe med HILDE TEKST: kohorer for at overlev ide s mye på enten får og for RONIC, av aortaklaffen å redusere risikoenente for r, som et slikt inngrep.

Det erenfor øvrig kjent attap bio-underDet er Edwards Sapien og Medtronics ndlingen andCore edyr Pro blot hybr kiru linges sedy tleg TT, MEDT konklud Det satse om beha rgiskiru å ipro en. else av ges fem rene tar pa, anse rgiske pros seFor k før medPigtail . Selvi størrelsene FOTO: ABBO erte USA oralis arte innlegg ntene.etter ente pasiente ballongembolisering. legges innnfra en Valve. iDe finnes 23 om mm, 26 logiskebed klaffer begrenset holdbarhet Edward dende har r i Euro krin ne kan else av stede r behand g øvin s Sapien re kontrol ng av pasie rien bildeveile 3 timger, ene også overfør fleremm. ndli utpr ter ope intr etod ssig var like let av femoralisarteriene (6 French).

29eme mm ogr 31 implantasjon (10år).

Derfor TAVI, inn-cer, mm, odu ette l av inntilbys es tilrloka ngssom beha rert ved att unde ndlingsm to-t ing e, og pasigod som stik forrutin behandli re forts mer skånPasientens nye beha lsykehu som åpen kiru dagav Innledn rskrevend ngen er.erenressu edemed Studien klaffen kommer i egen beholder.

Dargi til videre, til eldre iksst Norge.

Edwards cobolt pasienterbaserte re disse s Selve aortpasienter allerede Vi harer laget nter med utføbare aklaff behandliSapien ologi, både t. termed (AVR). ne serte kate oppnåd ngen tekn kun side en høy erable pasie erne nklaffen på og Nye avan de sitt talitet. førs er den ekspandert i glutaraldehyd. ramme, ogndli selve av kalveperiPasientutvelgelsen skjer ettermå strenge dese ettligger tryk ge. mor r ogtkate proBeha og mod iens. predilatechrome s nå inop mb år. prim Nor ksb høy ny sedy i utsty uffis imp Mo er tilby iler es ivt r allo 2009 utfø ære end rerrelat nisk ng, før somstyrer card, alins rtalenitet vent Klaffeprepareringen krev lant res fig. 1. og har på Rik ktek eresisins for TAV teknikke er deretter komplisert kriterier ogmed risikoskår, EuroSCORE, epu etter ett se og mitr . Aor serte aorta klaffen rt ca. shospit de som e 100 kostbarHelseve av kateterba taklaffd I-behan tinge på sjon og år var 24,2 nkt et til aortasteno kan I Norge alet av nybrukte .. Den først ilatasjonfor dlin r. Krav gensene og omfattendeklaff prosedyre. måg skylles ertank den mest benyttes aortaklaffer frai to foralvorlig eimplanta t blir ede rt. ingevurderingsformen 1985 mot % ekirurgKlaffen og løsnklaff ri Utvi skjer mer ter klaff viklin spesialise og innsetlom iske gjør oss og merutført i og deretter krympes eller e allermer i). 30 dag på et26,8 AVR under tekn teknikke anestesi Europa. krik Transkate hjertekirurgi står skateterskjellige leverandører for TAV premonteres avhTAVI-behandling. koo (åpe øolds nye blir ogsåEuroSCORE e ble spesialis ers mor tran et i Fran ved engige nå beh errdin nesk start I og ologienilege, cardngsm eringrlig s, er forh må påert, under utpr av tekn talitet var n and på tekn forg iolo åte step» Det Sapien og men Medtronics Core for European for Cardiac lingnsmå utføresballongkateter ndli % prosedyre. mitralclip att som å men sjone vedi en «step by6,5 olog - ertilEdwards alvo mel ogOperative for AV beha ngen 3,4 % eSystem kiru ien for s pasiente gTAV lene. ndli I, ved nyer impl bruanta rg.

R. regnes forts ogåene klaffen TAV stabilEvaluation, om disse En seDen kerni størrelsene han er noeI-be mer omfattende 23Det mm, Risk oganta sier sjon, noe omsirk forventet Det te 26 n er 2002. Beha te -Valve. De finnes samtidiimpl Norge og gjørsteno dling var enn Dødeligheten multise fortelle kort mini inva krikeei stad ig blir rlig aorta at krav eer oris tekn g med Fran klaff nterstud denulat res ved lavest i ønsker å isk og Kat strenge nell eneandre. aorta hur metomange k inn31 den eter mm, 29 mm mm.med alvo mortalitet i prosent,Den altså prosent nehvor tig som utfø nter iene. alle sikt ving. Jeg ne må re. Det klaff pacing bankende tifiseldre pasie ensjo , spesialu konv Studien se. på etodene t, OUS. dop vær krev res steno av itale erin ngsm e hjertet.sert Edwards Sapien esVed OUS, Rikshospitalet, viste ater det erfarne aortamortalitet i30 hosp rett er tt laget av entdan cobolt forventet dager etter hjertekitil åpen g avavslå og utfø pler e pos ninhitti behandli må veriveiledend komplik TAVI ga ret, Riks g ellel rblitt m isjon n kateterba er brukern det bru som eover ser-serte bilde jonssente asjoner for har ultralyd siv, hatt en enor sisjo Dette og radiografer fra hjerteangioseksjonen somflere vask chromek.ramme, selveenklaffen av kalveperirurgi, men kan fiser ogsåevære avhengig av andre en anneog å ball neri sikr er har ved i terba p Intervens og gi ong Verd med ng. e mens AV kate har ulære nevrolo kiru - og klaff KardiolaCli ressfig. kirurgi. førerenn k teknolog 25 000best muligutfører krymping ursk giske hen e tid. Det avletilleggsfaktorer.

R ga tter åpen og preparering card, 1. hjerte. Mitr ogogså revendert mer at pro Medisins må ersta flere blødav aortaklafet i nyer e på,vere klaffen som være klar epodelser, ante teknolog sedyrene blir impl demed i helsevesen i vår måte å jobb eflimmer Teknolo fen, mens på atri de andre sykehusenenin er det Medtronic Core Valve-rammen laget av utpr Pasienter tilvia TAVI-behandling ger og katetere til å har - sig. teknikk iens. i Norge isk ogerpers ball utvikling er. uffis en merøven ble ran tilfeller gien inger t til rett mitrdet . Pasient ongeksp , er klaffgjør alins radio selvekspanderende vært ring syk-generelt ona sert, tver aorta lttid.EuroSCORE domiser både store endr sykepleiere, medene og uten og klaffen en høy 15-30 %,eren og lmes-kardiologiske hels ing harav griseand utta Ni i denne rfaglig, nitinol italet, OUS atning omk medført t til ente I-behandlevesenet mer de ene. tran kateterteknikk, 2008. UN studien Rikshospsvært syke prosedyr et vår oppf somngjør pericard, 2.TAVog kos Norge siden det viser atVed vi behandler pasienter.

TAVI fig trandette! avanførst kal beh disse ute frasapi av dem. Komp sfemoral - erfaring ek. og Mit ndling itbar og har endr andling likasjo ne aktivt med på ndlingen ken var rå Metil raClip eller steril oppd behasettes invaKlaffene I tillegg personalet inn transfemoralt Pasientene utredes på forhånd med dtro eller AV og beha ner ar forCT ngklinik eller ndlingen sive te-bildkan nics Corgjøres prosedyren oss nye måteProkan Feirigne assis sedyren grafe dommer R. (12) ogbete har ansv sø evei s som Beha under 201 .inn e Valve ter samttransapikalt.

Vi totalaorta, lede er krev ien har gitt Trom d klinav applikasjonsspesialister, 1 en veiledning Begge kan coronar angiografi, ultralyd/Ecco, ngen iografene min ndealternativt Aortak ndlisettes publiser Rad om på.De implanta i , Haukelan end beh Teknolog av beha sykd isk e e mes e ng laffe and og studie te i febr pital ndle nten t vanlige areri behand har enGFR. Karkirurg kun ne ling Hosav og firmarepresentanter inntil persovianearteria subclavia eller Valg hjerte-, lungenyrestatus med hardenn , prep av 663 og beha lavssme øre pasie uar høy risik ogsåtransaortalt. king komog tod proctorer kehuset let på 14 blødhelse pasiente ved vist St.O plikasjoiologene. detektere og sykeliggj erefter o. i Norgebrukes i mit nin seg og Universiter.etssy vistere en nalet sertifisert utføre på r og ger, cardiolog vurderer deretter nøyesyke egnethet nene ved enskprosedyrene utføres nå av kard s,vell til åitali huseneelle sykdom, s, AV-blok e ulike bekr kehu tilfe laffe re.ller. Som ralk ykket pro etssy detektere etssy iTAVI. ring r kehu sykehus k, kar- e storeTAVI sykepleie unkt. Vi alvulæreolog lene, med lekk Universit i helt Oslo skad sedy spes Universitegenhånd. de iske Inte gere tidsp asje som Ved de andr ny tekn for

ANS AO TAVI - TR

t.

første i orge og ier og iolog re i 98 rven ret. en på et tidli paravidig somogså fått perm r. Noen av dette av kard % av tilfe d-N Europa vensjonssente via og sjonssentere en død i en komplikasjo i Nor ologi, samt har valve» li Skandina utføres pasientene har elighet t utført italet, Inter nsrate se er prosedy Andreek- anent pac med tekn på 2,1 emakerogså trenden hospnoen «val rlig aortasteno var 5,4 og på 0,9 %. komplik rer på Riks % og livet. har fått i etterkan alvo ve in 30 dag Dette er pasiente med % og ette asjoner serietnghøyt seg til forlenger innope alder, 80+, ers mor t. r som av klaff sert kan r ett år e har vent rert biol Pasienter talitet av avan Deehar høy15 %.ensjo og også en, infa Europa.være feil var død Ettenell pe.iger Pasienten embolie ogis mitgruptidl r 30 dag plas aortakla rkt, cere , der bruk konv elig . De r, hyp åpenman ralklaff høyrkisiko ff. bral insu ngen helsevesen ent pacer som er hadde 17,4 heten på begrens oton I, Biologi syke for sjonndli beha nologisk emaker. et rlige plag skeesklaff lter, som for er, tamtenker i eller hypertogruenn sjon, leveTAV % fått alvo en del av anta ha tid. anse , (8) er pon Sam er i perog plisert ade, aryt Bak ni, infekmen De kan ien, arytmier klaff impl problem nd- På grunn avekirurgi.har teknolog sykdbeha teknolog ter aorta er omsbil , dyspnoe, lign sert er ensninger, mierTran ellerskate terba tiltro til g vi disse to stud har de hos klaff et kom - nasmerter Edward tekniskevis ny kate ha begrmed klaffføre dårli s de en har stor angi lt kan relt blit Det diss en. mortalit ope, iene har olds e pasi vise fall kan funnet medtutta sync oggene at de også et etter Core Val entene , og har en nter spes er en forh egn en at ca i verstre seg ialbeha le pasie sjelden på Slik ser klaffene ut.

Krympeprosessen.

Klaff ferdig krympet på kateter. ett år på ve 15 atfården Cor elensaorta ttes med et for pors denne e Val har, med10 % av pasi %. 30 på 3,4 av inoperab 24,2 % ger eller ffen ersta ndling. sert type lingente dagers % for Edw bivirknin Andredød. Vive trengerv perm ne se. Aortakla av avan mortalit komplik beho for sjoner eller ard/ 2012 stenosom økt En ny ved hjelp s og Cor et var aorta MR kom asjoner nye anent pacema gisk klaff skapt et til komplika belgisk e Valve en nr. 8 pabilit ker. eknologi, PARTN stig biolo nder medkan vær okk Hold Pust artikkel kunlusj Medtro et (16), The 5,4 %. 21 dagens høyt inoperable tilsta Hold Pusten nr. 8 e/ 2012 ER stud nic Cor on av y, viser inoperab ng av e Valve beskreve at bare behandli le pasiente er fra pro t som: 20 % av 22ikker. stekn TAVI-be dusent r lever 3T MR operasjon ette han conditi r ett år dling. onal spat etter Det er iel ikke slik med er at den ene klaff bedre enn en derden and re. En 20 studie

Hold Pus ten nr.

8 / 201

2

Vinneren sto på trykk i Hold Pusten nummer 8/2012 og er skrevet av Hilde S. Korslund.

Vil du lese de nominerte artiklene? Gå inn på www.holdpusten.no og klikk på «Nettugave» oppe til høyre.

29

FORBUNDSLEDER

Folkehelse og pasientrettigheter Det er for tiden stor aktivitet i Helse- og omsorgsdepartementet. I løpet av noen dager i april ble det lagt frem to stortingsmeldinger og et lovforslag. 19.april ble meldingen Morgendagens omsorg lagt frem, og fredag 26.april la helseministeren frem Folkehelsemeldingen. Begge er interessante, og setter perspektiver og avdekker utfordringer i helse- og omsorgssektoren. I omsorgsmeldingen pekes det på behov for forskning og innovasjon i tjenestene. «Vi har mange meninger om omsorgssektoren, men for lite forskningsbasert kunnskap. De neste årene skal vi sørge for at omsorgssektoren kan bygge opp sitt eget kunnskapsgrunnlag», sa Støre da han la frem meldingen. Målsettingen er god, det stilles krav til nytenkning og handlingsvilje. Omsorgssektoren må endres dersom man skal levere tjenester med høy kvalitet.

Målet med den andre meldingen er å forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet. Det er hver enkelts ansvar. Og det er et felles ansvar, sa helseministeren idet han presenterte meldingen. Ifølge ministerens utsagn skyldes sykdom i økende grad måten vi lever på. Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, sier Støre idet meldingen legges frem.

Som gode helsearbeidere må radiografer og stråleterapeuter slutte opp om tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom.

Folkehelsemeldingen peker på konkrete tiltak

som skal bidra til mer helse og mindre sykdom.

Forebygging skal redusere risikoen for å bli syk, selv om det alltid er noen som vil rammes av sykdom til tross for at de har et sunt levesett.

Uansett er det når sykdommen rammer, at den enkelte av oss er mest sårbar, og forventer at helsevesenet stiller opp og har tilbud om utredning, diagnostisering og behandling.

I denne sammenheng har helsedepartementet lagt frem endringsforslag i pasientrettighetsloven. Dette skjedde 11. april i år. Målsettingen med lovendringen er klar: Pasientene skal få raskere og mer konkrete tilbakemeldinger fra sykehusene når de henvises til utredning og behandling. Sykehusene settes under press. I lovutkastet settes en frist på ti dager for vurdering av en henvisning. Innen ti dager skal pasienten informeres om de vurderinger som er gjort, samtidig som tidspunkt for utredning og behandling skal fastsettes.

Pasienten skal ikke lenger bli kasteball mellom helseforetak og nivåene i helsetjenesten.

Pasientene gis en rettighet som forplikter sykehusene.

at pasientene fritt skal kunne velge mellom institusjoner som tilbyr radiologiske tjenester.

Lovutkastet er oversendt Stortinget, og er nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen.

Arbeidet i komiteen vil vise hvordan de ulike partiene støtter opp om de forslag som fremmes. Lovendringen er av stor interesse, og som leder i Norsk Radiografforbund håper jeg inderlig at dette ikke kun blir skrivebordsgarantier, men konkrete lovkrav som skal etterleves.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no FOTO: HÅVARD RAMSTAD

En del av lovendringen rammer særskilt vårt tjenesteområde. Det foreslås at private radiologiske institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak, nå skal omfattes av retten til fritt sykehusvalg. Dette innebærer

«En del av lovendringen rammer særskilt vårt tjenesteområde.

Det foreslås at private radiologiske institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak, nå skal omfattes av retten til fritt sykehusvalg.»

30

Hold Pusten nr. 4 / 2013

FORBUNDSAKTUELT

Flere vil bli radiograf Tall fra Samordna opptak viser at 485 har søkt seg til radiografi som førstevalg i år, mot 471 i fjor.

– Det er en økning på nær tre prosent, og det er svært gledelig, sier NRF-leder Anna Pettersen.

Høgskolene har planlagt 215 nye plasser i radiografi, og ifølge statsbudsjettet har man estimert med at 173 av studentene som begynner i år, fullfører det første året.

– Det kan derfor se ut som at utdanningene dimensjonerer med en overbooking på nærmere 25 prosent, og det gjør de mest sannsynlig for å kompensere for frafall. Men det interessante blir jo å se hvor mange flere studenter enn de planlagte 215 som faktisk innkalles ved studiestart, sier Pettersen.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Roar ved roret i Noraforum Roar R. Pedersen er ny redaktør i Tidsskrift for Norsk radiologisk forening og Norsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbildning, Noraforum. Han ønsker å styrke bladets faglige profil samtidig som bladet skal bidra til et sterkere samarbeid i det norske radiologiske miljøet, ifølge en pressemelding fra fagbladet, som normalt kommer ut fire ganger i året.

Til daglig er Pedersen radiolog i Curato Røntgen. Han er også styremedlem i Norsk Radiologisk Forening.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Løp og kjøp Hold P

usten

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201 3 – 39.

Norwegia n Society

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Stråleterapeut Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for stråleterapi, Stråleenhet Kristiansand En fast stilling og ett vikariat ledig omgående, med eventuell mulighet for forlengelse.

Stråleterapienheten ved Sørlandet Sykehus Kristiansand er en del av Senter for kreftbehandling, og har to lineærakseleratorer og avansert planleggingsutstyr.

Stråleterapienheten er full-digitalisert. Det stråleterapifaglige personalet er ansatt ved Oslo universitetssykehus med arbeidssted i Kristiansand.

Kontaktinfo: Hege Østerberg Andersen, enhetsleder, tlf. 38 14 66 68 / e-post hege.andersen@sshf.no Ref.nr.: 1768512058

frantz.no

annonse i Hold Pusten!

Søknadsfrist: 02.06.2013

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

31

FORBUNDSAKTUELT

Radiograf inn i Vestre Vikens styre Brit Helen W. Bøhler er valgt inn som ansatterepresentant i Vestre Vikens styre. En fordel at de små sykehusgruppene blir representert, og at hun kjenner hverdagen «på gulvet», mener hun.

TEKST: TONE RISE

Brit Helen W. Bøhler er valgt inn som ansatterepresentant i Vestre Vikens styre. Hun har jobbet som radiograf i 23 år, og er nå ved Ringerike sykehus i 70 prosent stilling, resten av tiden er hun frikjøpt som foretakstillitsvalgt..

– Vestre Viken består av fire sykehus og fire enheter som går «på tvers» av disse: klinikk for medisinsk diagnose, psykiatri, intern service (for eksempel vaskepersonell) og prehospitale tjenester (som ambulanse).

Og i år bestemte de i disse «på tvers»-enhetene at de skulle stille motliste til listesamarbeidet mellom Legeforeningen, Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund.

– Vi er mange ansatte i disse enhetene, men det blir fort søkelys på de store, så det er fint å få inn en representant fra disse på tvers-enhetene. Dessuten: En del av oss representerer dessuten de mindre forbundene., sier Bøhler.

– Hva ønsker du aller mest å bruke plassen din til, hva brenner du for?

– Det er selvfølgelig spennende å sitte i styret, og det er greit å være der beslutninger tas. Det har jeg alltid likt. For å være mer konkret er jeg blant annet veldig opptatt av medisinsk-teknisk utstyr (MTU). Ta for eksempel her nylig, når det måtte kronerulling til i lokalmiljøet for å få på plass en ny angiolab. Sånn kan det ikke være, sier hun.

Bøhler mener hun har en fordel i at hun kjenner sykehushverdagen godt, at hun har en kontinuerlig kontakt med arbeidshverdagen der: – En stilling som heltidstillitsvalgt kan fort bli fjern fra hverdagen på gulvet. Jeg er der når ulykkebussen kommer inn i påsken og når sykepleieren som er nattevakt ikke har noen til å vaske. Slik vet jeg også hvordan beslutninger som tas langt fra gulvet, påvirker dem på gulvet.

Brit Helen W. Bøhler har vært tillitsvalgt ved Ringerike sykehus i mange år, og foretakstillitsvalgt i Vestre Viken siden det ble opprettet i 2009. Hun sitter også i NRFs valgkomité. tone.rise@holdpusten.no

Tildeling av utdanningsstipend I år deler NRF ut 150 000 kroner i utdanningsstipend, og i april avgjorde AU hvem som får hva.

Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 22 søknader.

– Det er med stor glede vi registrerer at flere av våre medlemmer nå tar mastergradsstudier, sier forbundsleder Anna Pettersen.

Slik er midlene fordelt: Maren A. Ottesen (OUS, Rikshospitalet), videreutdanning i CT: kr. 2500 Kjersti Henriksen (Ahus), videreutdanning i mammografi: kr. 3000 Gunn Mari Langseth (Ahus), videreutdanning i mammografi: kr. 3000 Inger Bru (Nordlandssykehuset), videreutdanning i pediatrisk radiografi: kr 3000 Mette Asmyhr Stefferud (Ahus), videreutdanning i MR: kr. 3000 Cathrine Moe (Ahus), videreutdanning i pediatrisk radiografi: kr.3000 Ella M. Johansen (OUS, Radiumhospitalet) praktisk pedagogisk utdanning: kr. 3000 Mojgan Hosseinian (OUS, Ullevål), praktisk pedagogisk utdanning: kr. 3000 Eva Trulsson (Lovisenberg sykehus), mastergrad: kr. 3500 Tanja Holter (OUS, Ullevål), master i helsefremmende arbeid: kr. 5000 Grete May Engeseth (Haukeland universitetssjukehus), fremlegg prosjekt – ESTRO: kr. 10 000 Synne Hveding Huse (OUS, Rikshospitalet), mastergrad: kr. 10 000 Kirsty Børnes (Sykehuset Telemark), mastergrad: kr. 12 000 Tommy Ye (OUS, Rikshospitalet), mastergrad: kr. 10 000 Cathrine H. Kristiansen (OUS, Rikshospitalet), mastergrad: kr. 10 000 Linn Iren Molt Rise (OUS Rikshospitalet), mastergrad: kr. 10 000 Sunniva Hveem Neegaard (Sørlandet Sykehus, Arendal), master i ledelse: kr. 10 000 Rune Hystad (Sykehuspartner), mastergrad i helse- og sosialinformatikk: kr. 8000 Johanne Røsslans Nupen (Sørlandet Sykehus), mastergrad i helse- og sosialinformatikk: kr. 8000 Karl Kristian Storvoll (OUS, Aker), master i helseadministrasjon: kr. 10 000 Nadia Taoussi (OUS, Rikshospitalet), master i helsevitenskap: kr. 10 000 Lill Irene Simonsen (OUS, Ullevål), master i medical imaging (England): kr. 10 000

Lik og følg!

NY MULIGHET

NRF er på Facebook: www.facebook.com/norskradiografforbund og på Twitter: twitter.com/Norsk_Radiograf

Stipend til prosjekter Ytterligere kroner 150 000 er satt av til radiografifaglige og stråleterapifaglige prosjekter. Ved tildeling her vil prosjekter tilknyttet metodeutvikling for kvalitet, strålevern og jobbglidning prioriteres.

Søknadsfristen for fagprosjekter er 1. juni, og tildelingen skjer innen 1. september 2013.

32

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Helse Fonna HF - Stord sjukehus søkjer:

Nordlandssykehuset HF har sentralsykehusfunksjoner for 210.000 innbyggere i Nordland fylke. Foretaket har et omfattende tilbud både innenfor somatikk og psykiatri med enheter både i Salten, Lofoten og Vesterålen.

Nordlandssykehuset HF har følgende stillinger ledig:

Radiograf, fast stilling Vi har ledig ei 100 % fast stilling som radiograf i turnus. Stillinga er ledig frå 26.08.2013.

Stillinga er i 35,5 t/veke, med arbeid kvar 3 helg.

Vi søkjer deg som er fagleg dyktig, entusiastisk og trivs i eit travelt miljø. Du må ha norsk autorisasjon som radiograf.

Eining for radiologi ved Stord sjukehus tilbyr undersøkingar som generell skjelettrøntgen, CT, MR, ultralyd og gjennomlysingsundersøkingar.

Eininga er fulldigitalisert med PACS/RIS og talegjenkjenning er innført.

Søknadsfrist: 02.06.2013.

Kontaktperson: Ann Helen Austrheim, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 73.

Nordlandssykehuset Bodø, Diag radiologisk enhet

Radiograf • 100 % fast stilling.

Radiologisk enhet i Bodø utgjør sammen med radiologisk enhet i Lofoten og Vesterålen, Nukleærmedisin og Mammografiseksjonen Nordlandssykehusets Bildediagnostiske avdeling.

Bildediagnostisk avdeling tilbyr tjenester innen MR, CT, angio/intervensjon, ultralyd, generell radiologi, nukleærmedisin, klinisk mammografi samt screening.

Enheten i Bodø har 1 enhetsleder, 25 radiografer, 2 hjelpepleiere og en assistent.

For nærmere opplysninger kontakt enhetsleder Ellen Karin Olsen, tlf. 951 16 001.

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema: www.nlsh.no

Les meir og søk på: www.helse-fonna.no/jobb

0 52 53

www.helse-fonna.no

Decotron A/S selger og utfører service på utstyr til norske sykehus, fortrinnsvis innen røntgen og beslektede områder.

Vi representerer en rekke anerkjente leverandører som blant andre Canon, Arcoma, CPI,GMM, NRT, Planmed og Shimadzu. Decotron A/S ble etablert i 1989, og er en del av den danske SANTAX gruppen med over 70 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Applikasjonsspesialist - Generell Røntgen Følgende kvalifikasjoner vil være ønskelig: • Off.godkjent radiograf • Utadvendt og gode formidlingsevner • Evne og vilje til å lære nye ting • Teknisk innsikt og gode datakunnskaper • Gode norsk og engelsk kunnskaper • Reisevirksomhet må påregnes Arbeidsoppgaver: Utfordringene vil være mange og varierte, med support, opplæring og systemintegrasjon, innen fagfeltet digital røntgen som hovedoppgave. Vi ønsker en selvstendig og initiativrik medarbeider, og den rette personen vil ha store muligheter til egenutvikling på flere plan.

Vi kan tilby: • Utfordrende og varierte oppgaver på store og komplekse systemer, innen et fagfelt i rask utvikling.

• Store muligheter til selv å påvirke arbeidssituasjon.

• Et godt arbeidsmiljø med mange faglig sterke og høyt motiverte kolleger.

• Konkurransedyktige betingelser og fleksible arbeidsordninger.

Ved nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med: Elin Framvik, Hans Espen Jordhøy, Morten Algarheim eller Jahn Erik Dypeng på telefon 63 87 12 00. Ønsker du å jobbe med interessante produkter i et firma med solid økonomi og lyse framtidsutsikter, så send søknad på epost til: firmapost@decotron.no

frantz.no

Søknadsfrist: 1. juni 2013 Referansenummer: 1774966492

FORBUNDSAKTUELT

Til minne om Morten Eriksen, som døde brått søndag 5. mai 2013 Kjære Morten.

For oss var du en kjær kollega. Dyktig og omsorgsfull. Like høylytt og frisk i frasparket som lun og humoristisk. Sterk og alltid hjelpsom. Tydelig uten å være selvhevdende.

Som forhandlingsleder loset du forbundets medlemmer klokt gjennom vanskelige prosesser og oppgaver, og du lyktes i å bygge broer i ulmende konflikter.

Alltid først på kontoret sørget du for at kaffemaskinen ble gjort klar for trette kollegaer.

Du var den som hjalp til med alt fra skifting av lyspærer til kompliserte excelark.

Du ville heller høre hvordan andre hadde hatt det i helgen, enn å snakke om deg selv.

Du lo hjertelig av våre vitser og drillet oss i quiz.

Du støttet oss med et lite klapp på skulderen, og kunne avslappet tillate deg å rufse en og annen litt i håret en gang i blant.

Forhandlingsleder i Norsk Radiografforbund Morten Eriksen har etterlatt seg et stort

Og du var så uendelig glad i og stolt av din datter Oda.

tomrom i sekretariatet. Hans bortgang ble også mottatt med sjokk og sorg blant for-

Vi savner deg, Morten!

Dine kollegaer

bundets tillitsvalgte rundt omkring i landet.

Han ble 53 år gammel.

Internasjonalt samarbeid om kvalitet og sikkerhet innen radiologi VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG STYREMEDLEM I EFRS

The American College of Radiology (ACR), European Society of Radiology (ESR) og International Society of Radiology (ISR) arrangerer for første gang et felles møte med søkelys på kvalitet og sikkerhet innen radiologi: Summit on Radiological Quality and Safety. Et tema som er for viktig og aktuelt til at det kun skal vies oppmerksomhet i skyggen av alle andre temaer på kongresser som ECR og RSNA, og et slikt møte blir heretter en årlig hendelse.

Programmet for dette første møtet imponerer, og indikerer at arrangørene har

34

store ambisjoner. Møtet arrangeres like før dette nummeret av Hold Pusten kommer ut, nemlig 9.–11. mai. Stedet er Washington, og blant navnene i programmet finner vi EFRSpresident Graciano Paulo. Han er sammen med presidenten for ISRRT, Michael Ward, invitert for å snakke om radiografenes perspektiver knyttet til temaet kvalitet og sikkerhet innen medisinsk bildediagnostikk.

Det nære samarbeidet mellom EFRS og ESR har spilt en viktig rolle for å få radiografenes perspektiver inn i programmet.

De tre lange møtedagene er delt inn i bolker hvor man skal se på en rekke ulike aspekter ved temaet. En del er presentasjon av ulike regioners retningslinjer,

standarder og reguleringsmekanismer. En annen er sammenligning av infrastruktur, utfordringer og behov. Det er lagt opp til både forelesninger og debatter. Praksis og standard for sikkerhet og kvalitet knyttet til strålebruk innen radiologi er svært varierende både innad og mellom ulike kontinenter. Et slikt internasjonalt møte om dette temaet er derfor forhåpentligvis nyttig både for dem som føler de ligger i front og dem som henger etter i utviklingen. Det er dessuten hyggelig å registrere at det gode samarbeidet mellom ESR og EFRS gir nye resultater og smitter over på internasjonalt nivå. hakon@radiograf.no

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Scan this QR code or visit www.aquilionvision.com to find out more about how Aquilion ONE ViSION can help you improve your clinical practice.

I HAVE A ViSION TO MINIMIZE RISK WHILE MAXIMIZING PATIENT OUTCOME.

When time is critical, the Aquilion ONE ViSION CT with 16 cm whole organ coverage in a single rotation is your gateway to imaging in the ED. Cardiac: Image the heart motion free also in patients with high heart rates or arrhythmia Neuro: Complete your stroke workup with combined dynamic DSA and • perfusion in less • than five minutes • Trauma: Enhance your patient setup with a wide bore, 2 m scan range and Tech Assist lateral slide •

Dose Management: Routinely scan with ultralow dose thanks to fully • • 3D technology integrated AIDR •

To experience the • outstanding performance of the new • Aquilion ONE ViSION contact your Toshiba sales representative or visit our website www.aquilionvision.com Forhandler:

U LT R A S O U N D www.mebi.no - 32 24 28 00

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 5.–7. juni på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

E-læring: Fagkurset gir også deltagerne tilbud om personlige lisenser til e-læring inkludert i kurset. Deltagerne får også en kort innføring og opplæring i e-læring.

www.radiograf.nogFagkurs

Internasjonalt 2013:

04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06

ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg

27.09 - 01.10 09.10 - 12.10 01.12 - 06.12

ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 4 / 2013

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

22.05 - 24.05 05.06 - 07.06

Nordisk kongress Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis

26.09 - 27.09 16.10 - 18.10

Lederdagene 2013 CT – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10

Nukleærmedisin

05.11 - 08.11 26.11 - 29.11

CT-kolografiskolen MRI in Practice

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Lederdagene 2013 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo

Statssekretær Robert Martin Kåss er innleder

www.radiograf.no -> Fagkurs

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Årets seminar tar for seg: • NRFs politiske plattform • Støres 10 bud i praksis • Hvordan ivareta tilstedeværende ansatte – lederverktøy fra NAV • Kulturbygging med Bokstaven K • Mindfullness – tilstedeværelse i hverdagen • Innlegg fra avdelinger rundt i landet – praktiske erfaringer Lederdagene vil også i år være delvis sammen med de tillitsvalgte i Høstkonferansen 2013.

37

FORBUNDSAKTUELT

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

Til høsten fyller Norsk Radiografforbund 40 år. Det skal blant annet markeres med et eget jubileumsnummer. Der vil vi illustrere radiografiens utvikling i Norge og fortelle forbundets historie ved hjelp av saker fra Hold Pusten opp gjennom årene. Men allerede her kan du nyte fire smakebiter fra Hold Pustens arkiv – én fra hvert tiår.

Hold Pusten på 70-tallet Dårlig bildekvalitet i «Hold Pusten»

Det forekommer at bildene som trykkes i HP er av meget dårlig kvalitet.

Dette er hverken trykkeriets eller vår feil, men skyldes rett og slett at originalene er farvebildeer, som da er ’rastrert’ og omkjørt til sort/hvitt-bilder. HP kan som kjent foreta farvetrykk, men dette er så kostbart at vi ikke kan ’spandere’ det på vanlige innlegg.

Forekommer det rødfarver i bildet som skal omkjøres, vil disse bli svarte i s/hbildet. Av den grunn forringes kvaliteten betraktelig.

Derfor, sender dere inn bilder som skal trykkes i bladet, så foretrekker vi altså helt vanlige sort/hviitt-bilder med god kontrast. Da er vi sikret et godt resultat.

Skulle du komme til å ergre deg over dårlig bilde, så KAN det være at originalen er i farver.

Vi håper selvsagt at HP en dag kan være i stand til å trykke farvebilder til «eget forbruk» – men foreløpig er det altså for tidlig.

Nummer 2 1978

Hold Pusten på 80-tallet Administrativ utdanning av radiografer bør bli en hovedsak for styret

I løpet av den senere tid har stadig flere radiografer blitt tilsatt i ledende stillinger ved norske røntgenavdelinger.

Antallet radiografer som er motiverte for ledende stillinger viser en gledelig, stigende tendens (…)

38

Det er med glede vi også merker oss at stadig flere arbeidsgivere åpenbarer konsekvente meninger om radiografenes kvalitative egenskaper, når disse blir foretrukket i søkermassene. Her viser imidlertid fakta at sykepleiere med radiografutdanning ligger et godt hakk foran søkere med «bare» radiografutdanning. Poenget er dermed åpenbart. Norsk Radiografforbund bør nå se det som en hovedsak å legge forholdene så godt som mulig til rette, slik at våre ambisiøse slitere med motivasjon for ledende stillinger, kan skaffe seg solid utdanning som på sikt vil gi dem topp kvalifikasjoner for ledende stillinger ved våre røntgenavdelinger.

Nummer 1 1980

Hold Pusten på 90-tallet Strålebehandlingskapasiteten på Ullevål sykehus økt med over 50 %

Kreftpasienter som trenger strålebehandling i Oslo, Hedmark og Oppland får heretter langt på vei dekket sitt behov etter at Ullevål sykehus i månedsskiftet januar/ februar tok i bruk en ny behandlingsmaskin. Kapasiteten økte da fra 860 til 1300 pasienter pr. år.

Det nye utstyret kostet 7 millioner kroner, og 8-9 mennesker er ansatt for å betjene det.

Edb-systemet for doseplanlegging er også fornyet. Sammen med det automatiske kontrollsytemet for innstilling av maskinen gir doseplan-systemet sikkerhet for at riktig dose gis rett sted i kroppen.

Moderne strålebehandling krever betydelig teknisk ekspertise både hos leger, radiografer og medisinske fysikere.

– Den nye maskinen har vært et stort løft for Oslo kommune. Vi er svært glad for dette, sier direktør Ola H. Metliaas ved Ullevål sykehus.

Nummer 3 1994

å søke videreutdanning i stråleterapi ved Høgskolen i Oslo (HiO). Men aktuelle søkere uten godkjent radiografutdannelse kan bli tilbudt et obligatorisk forkurs, som det nå foreligger planer om å standardisere og kvalitetssikre. (...) Slik kravene er utformet, er det lagt vekt på betydningen av at søkerne har helsefaglig bakgrunn og at de før studiestart må kunne dokumentere de nødvendige forkunnskaper innen radiografi, noe de kan tilbys gjennom et forkurs.

Nummer 4 2002

Ett år yngre Hold Pusten kom ut første gang året etter at NRF ble stiftet, og fyller altså bare 39 år.

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Opptakskrav formalisres

Fra og med i år nytter det stort sett ikke for ikke-radiografer uten allsidig arbeidserfaring fra stråleterapiavdeling

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 907 00 26 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 4 / 2013

Noe for seg selv: Verdens eneste ikkerektangulære nasjonalflagg. Men hvilket land tilhører det?

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen 1 Bare ett av verdens nasjonalflagg har en ikkerektangulær form. Hvilket?

2 Hva står PACS for?

3 Hva står E-en for i E-nummer?

4 Hvor i kroppen finnes hestehalen (cauda equina)?

5 Nylig trakk Høyres samferdselspolitiske talsmann seg på grunn av bompengerot. Hva heter mannen?

Svar: 1) Nepals 2) Picture archiving and communication system 3) Europa 4) Hestehalen er der hvor ryggmargsnervene forgrener seg nederst i ryggen 5) Øyvind Halleraker 6) Håkon Hjemly 7) Ivan Turina 8) Leveren, og den kan bli 1,5-2 kilo tung 9) Italiensk musserende vin 10) Leddvæske

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

6 Hva heter fagsjefen i Norsk Radiografforbund?

7 Hva het den 32 år gamle AIK-keeperen som døde brått natt til 2. mai?

8 Hva er kroppens største kjertel? Hvor tung kan den bli?

9 Hva er prosecco?

10 Hva er norske ordet for synovia.

Utgivelsesplan 2013 Nr.

Utgivelsesdato

5

24. juni 2013

6

16. september 2013

7

28. oktober 2013

8

9. desember 2013

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

En god diagnose trenger tid. 29 ms.

Discovery CT750 HD med SnapShot Freeze Discovery CT750 HD gir høyoppløselige bilder på 18,2 lp/cm for hjerteundersøkelser. Dette gjelder for hele Field-of-View, og med dosemodulering. Snap-Shot-Freeze teknologien gir en effektiv tidsoppløsning på 29 ms, og dermed lavdoseundersøkelse, også ved høy puls.

Vi er GE i NorGE

Pust igjen!