Hold pusten 04 2012

Nr. 4 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Min arbeidsplass: UNN

Kan gi bedre MR-opplevelser For dårlig kunnskap om stråledoser

Kronikk av Gaute Hagen: – En lovende fremtid

Er du klar for fremtidens verktøy i bildediagnostikk? syngo.via endrer måten å jobbe med bildediagnostikk på www.siemens.com/syngo.via

Programvaren syngo.via integrerer diagnostiske modaliteter og IT på en enestående måte. Ved hjelp av intelligent pre-prosessering er mye av arbeidet gjort på forhånd. syngo.via gir deg mulighet til å forenkle og effektivisere dagens prosesser innen bildediagnostikk. syngo.via har CAD-verktøy for diagnosestøtte og sykdomsspesifikke guider.

Programmet er tilpasset en rekke kliniske spesialfelt, som kardiologi, onkologi og nevrologi.

Resultatene kan deles med andre ved at applikasjonene og prosesseringen nå flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server, som betjener flere avdelinger og modaliteter. syngo.via gir deg bilder slik du vil ha dem!

www.siemens.no/helse

Innhold 14 – Vi opplever at fokuset er rettet mot produksjon. Vi trenger utdanning, trening og forskning, skriver Gaute Hagen.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Digitalpress/Fotolia

16 26 Helsebiblioteket.no ble kåret til Årets bibliotek i 2011, men kan ennå bli bedre kjent og brukt av norsk helsepersonell.

4 Vårmøte 2012 8 Vil gi bedre MR-opplevelser 13 – Brutal behandling av private 14 Kronikk av Gaute Hagen: En lovende fremtid 16 Helsebiblioteket.no: Vinneren som vil brukes mer 20 Min arbeidsplass: UNN

Sundaran Kada holdt foredrag om radiografstudenters kjennskap til stråledoser på årets ECR-kongress.

32 RadForum: – Vil være pådriver og motivator 34 Kurs og konferanser 37 Forbundsleder: Vårens vakreste...

38 Representantskap – forbundet innfører nytt organ 39 Tegneserie

25 www.holdpusten.no 26 A study of the awareness of X-ray radiation doses among Norwegian student radiographers

Flere nyheter på holdpusten.no Hold Pusten ønsker å holde deg best mulig oppdatert på det som skjer innen radiografi og stråleterapi. I tillegg til de åtte årlige bladene, finner du derfor jevnlig nye artikler på www.holdpusten.no.

Hold Pustens nettside ble lagt om for ett år siden, med ny design, ny innholdsstruktur, og hyppigere oppdateringer. Dette har gitt oss mange flere lesere enn tidligere.

Noen av nyhetene varsles i nyhetsbrev som går ut til alle NRF-medlemmer med registrert e-postadresse. Andre legges ut

Hold Pusten nr. 4/ 2012

på Hold Pustens Facebook-side.

Likevel er det ikke alle som får med seg nettnyhetene. Derfor innfører vi nå et nytt element i bladet; en side med kortversjoner av utvalgte nettartikler. Ønsker du å følge med på Hold Pustens nettsaker på enklest mulig måte, kan det være lurt å abonnere. Under menyen Nyheter/ Nyhetsvarsling kan du velge RSS-abonnement eller nyhetsabonnement, der du får varsel i postkassen din hver gang en ny artikkel legges ut.

Et alternativ er å «like» Hold Pusten på Facebook. Da får du varsel både om Hold Pusten-nyheter og andre nyhetsmeldinger.

Adressen er www.facebook.com/holdpusten.

Tone Stidahl Redaktør

3

VÅRMØTE 2012

En jobb som ga sterke minner – Mitt sterkeste minne er mobilene som ringte inne i posene, fortalte Knut Bjørklund på Vårmøte 2012. Rikshospitalets radiografer tok CT-bilder av 65 drepte fra Utøya.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

22. juli var tema for en egen sesjon på årets vårmøte innen bildediagnostikk og intervensjon. Erfaringene ble oppsummert av seksjonsoverlege Tina Gaarder ved OUS/ Ullevåls traumeenhet, radiografene Lill Iren Simonsen fra Ullevål, Knut Bjørklund fra Rikshospitalet og Karoline Pedersen fra Ringerike sykehus.

Mens Ullevål tok hånd om de terrorskadde 22. juli, og reddet mange liv, fikk Rikshospitalet den tunge jobben med å avbilde de døde.

Godt å være til nytte – Vi var fire på vakt 22. juli. 14 ekstra ble kalt inn, men det kom bare en pasient. I stedet

ble vi spurt om å skanne fire-fem døde søndag morgen. Vi hadde hjulpet Rettsmedisinsk Institutt tidligere, mest med brannskadde og barn, men det er ikke et område vi har særlig mengdetrening på, fortalte Bjørklund foran en smekkfull sal.

Etter hvert ble det spørsmål om å ta CT av langt flere, for å hjelpe med rask identifisering

Nyttig: – Vår jobb gjorde at Rettsmedisinsk Institutt kunne gjennomføre obduksjonene og identifisere raskere, sa Knut Bjørklund. På storskjermen viste han radiolog Georg Mynarek,

Stor interesse: Svært mange ville høre de

som hadde ansvar for beskrivelsene. CT-bildene er ikke av personer fra Utøya eller

fire foredragsholderne som snakket om

Regjeringskvartalet.

arbeidet med å hjelpe Utøya-ofrene.

4

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Hendelsesforløpet er også bedre dokumentert, sa han.

og dokumentasjon av dødsårsak.

– Det var ikke noe problem å få folk til å stille på jobb. Personlig syntes jeg det var godt å være til nytte i tragedien. Vår jobb gjorde at Rettsmedisinsk Institutt kunne gjennomføre obduksjonene og identifisere raskere.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Snakker med kolleger Protokollene ble noe forenklet, og for å redusere bildemengden, ble skanningen etter hvert stoppet midt på låret.

– Vi dekket til gangene rundt laben for å skåne pasienter og andre som måtte være i nærheten. Laben ligger gunstig til, slik til at vi kunne ta kjellergangen direkte, fortalte Bjørklund.

– De avdøde kom i tett poser. Men vi måtte kjenne etter hvordan de lå, og stramme med bånd for å få armene til å ligge inntil kroppen.

Det var sterke inntrykk, sa han.

Penger, smykker, mobiltelefoner og annet lå

urørt i posene, og flere telefoner ringte mens radiografene jobbet.

Tirsdag ettermiddag var skanningen ferdig, og radiografene ble invitert til en liten samling på rettsmedisin.

– Etterpå fikk vi tilbud om samtaler og oppfølging internt, men selv har jeg hatt mest nytte av å snakke med gode kolleger om hvordan vi opplevde det – og få en fridag med familien etter at alt var over, sa Bjørklund. n

Vårmøte 2012 • Konferanse og møteplass innen bildediagnostikk og intervensjon • Arrangeres annethvert år • Årets konferanse var på Quality Hotel Expo, Fornebu, 18.-20. april • Arrangører var Norsk Radiografforbund og Norsk Forening for Medisinsk Fysikk (NFMF), i samarbeid med Norsk radiologisk forening, KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren) og Statens Strålevern

5

VÅRMØTE 2012

På vei mot bedre kontroll?

– Staten har ikke kontroll over kostnadssiden, sa seniorrådgiver Øystein Sand i Helse- og omsorgsdepartementet.

Private tjenester var blant temaene.

TEKST: TONE STIDAHL

– Vi har endret reglene slik at de private ikke bare kan spa på. Likevel fortsetter bare veksten, sa han i innledningsforedraget av Vårmøte 2012, foran flere hundre fagfolk.

Sand viste til en totalvekst innen poliklinisk radiologi på 28 prosent fra 2002 til 2010, samtidig som befolkningsveksten bare var syv prosent.

Sand var derimot optimist med tanke på samhandlingsreformen.

– Kommunene har brukt det siste kalenderåret på å bygge opp godt tilbud, og det ser ut som vi har fått en knallstart, sa han.

Galgenhumor Mange av foredragene på vårmøtet var tilegnet nettopp samhandlingsreformen. Flere tok opp IKT og problemene rundt dette, Sand inkludert: – På et lokalsykehus Østlandet går to årsverk med til eksport/import bilder. Dette er en virkelig utfordring i bildediagnostikken; å få i gang datasystemer i Norge som kan kommunisere. Vi bør bort fra taxiløsningen, sa han, og viste til arbeid på området: Stortingsmeldingen om IT i helse- og omsorgssektoren legges frem

til høsten, mens helseinformasjonssikkerhetsforskriften trolig trer i kraft ved årsskiftet.

Hans-Jørgen Smith, professor og avdelingsleder for ARN (avdeling for radiologi og nukleærmedisin) ved Oslo universitetssykehus, var invitert til konferansen for å snakke om utfordringer i en radiologisk hverdag.

Det gjorde han med en stor porsjon galgenhumor.

– Fire sykehus ble fusjonert uten å ha felles IKT-system. Ideen kom ikke fra gulvet, for å si det sånn. Det er utfordrende å lede avdelinger som er lokalisert ulike steder. Men det går bra – takket være Ruter og trikken som har endestasjon på Rikshospitalet. Jeg savner i grunnen bare kaffeautomaten, sa han, og høstet god latter.

Siden pasienter ofte overflyttes mellom de ulike Oslo-sykehusene, er det en utfordring å få bildene til å følge med.

– Redusere bølgehøyden Smith snakket også om følgene av å jobbe med kronisk underkapasitet.

– Det er ikke lett å navigere på misnøyens hav, sa han, med stormfulle illustrasjoner som

Pasienter outsources?: – Det offentlige vil begynne å bestille utredninger hos private sentre, tror Gunnar Kullmann, som holdt foredrag om teleradiologi.

6

bakgrunns-bilde på storskjermen.

– Spørsmålet er hvordan man kan redusere bølgehøyden. Jeg tror det er viktig med felles mål og mening med virksomheten. En felles visjon. Et fyrtårn som kunne hjelpe å stake ut kursen. Noe av det viktigste ledelsen kan gjøre, er å bidra til at jobben blir gjort så godt som mulig – og ikke snakke oss ned i elendigheten.

Vi må også passe på at kompetansen er fordelt på de fire husene, og at radiografer ikke kjører radiologenes kapasitet i senk, sa han blant annet.

Håvard Roterud fra OUS og John Roar Berger fra Sykehuspartner var invitert til vårmøtet for å snakke om IKT. – Det optimale hadde vært feller RIS og Pacs i Helse Sør-Øst, men OUS er ikke først i køen.

Det blir tidligst i 2014-2015, sa de.

IKT-sesjonen var så godt besøkt at de sist ankomne måtte stå bakerst i lokalet.

– Pussig å slåss To av foredragsholderne snakket om samhandling mellom offentlige sykehus og private røntgenforetak.

– Det er for enkelt å fremstille det offentlige som gode, og de private som slemme. Vi har en funksjonell fordeling, mente Carsten Brocker, radiolog ved Curato Røntgen og seniorrådgiver ved Helsedirektoratet.

Han sa at privat røntgen er tilgjengelig for over 50 prosent av befolkningen, og at «tunge» pasienter uansett vil bli prioritert i det offentlige.

– Det positive med private undersøkelser er at pasienten betaler selv, og ikke koster samfunnet noe så lenge man ikke finner noe, sa han.

I tillegg eksisterer det allerede mye samarbeid mellom offentlige sykehus og private institutter, ved at avdelinger kjøper radiologkapasitet.

Outsource pasienter?

Radiolog Gunnar Kullmann har jobbet med teleradiologi siden 2003, og etablert selskapet IRX, som tilbyr software for transport av store mengder pasientdata.

– På et sykehus vil det det alltid være noe arbeid som ikke egner seg til å sette ut – for eksempel utredningsundersøkelser. En del vil alltid egne seg til å sette ut. Dette arbeidet må sykehuset kunne sette bort til en ekstern aktør, mente han.

Kullmanns erfaring er at avdelinger primært

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Møteplass: Utstillerplassene var fylt opp, og

Info: Kari Gerhardsen Vikestad (t.h.) forteller

Hold Pusten: Annonseansvarlig Ellinor D.

interessen blant deltagerne stor.

Anne Cathrine Martinsen om RadForum.

Gunnerud var selvsagt på plass.

ikke ønsker å kjøpe teleradiologiske tjenester, men at det blir nødvendig ved kriser, ferietid, sykdom, ECR-kongress eller lignende. Dette kan gjøre det vanskelig for de private å planlegge driften.

Kullmann var invitert for å snakke om utfordringer ved samhandling mellom offentlig helseforetak og private røntgeninstitutter, og trakk frem fire former for samhandling i denne sammenheng: • Teleradiologi, der undersøkelsen foretas et sted og tolkes et annet.

• Utføre oppgaver for hverandre, ved at undersøkelser bestilles et sted, utføres et annet, og gjøres tilgjengelig for bestilleren.

Foreløpig outsources ikke pasienter på denne måten, men Kullmann tror dette vil bli etablert, slik at samhandlingen mellom offentlige og private vil øke. Han mener utredning for tumor mamma og prostata kan være egnet.

• Elektronisk samhandling, ved å tilgjengeliggjøre hverandres undersøkelser.

• Pasientflyt – pasienten som en «pakke».

Med pasientforløp som går fra fastlege til undersøkelse, spesialist, og til ulike avdelinger, der bilder og informasjon skal henge med.

– Etter å ha praktisert teleradiologisk samhandling i seks år og med 100.000 undersøkelser, er min erfaring at det er få klager på kvaliteten, sa Kullmann. Han spådom var at det offentlige også vil begynne å bestille utredninger hos private sentre. n

Uenige om overdiagnostikk – Mette Kalagers studie inneholder en rekke upresisheter, sa Solveig Hofvind. Debatten om overdiagnostikk er ikke over.

TEKST: TONE STIDAHL

– Det siste året har vært preget av denne debatten. Frontene er ganske steile, sa Solveig Hofvind, forsker ved Kreftregisteret.

Overskrifter som «1900 fikk feil kreftdiagnose» og «Mener 800 kvinner feilbehandles for brystkreft årlig» har nylig vært brukt, med referanse til to forskningsartikler om overdiagnostikk. Berit Damtjernhaug, som leder Mammografiprogrammet, mener de gir en feil fremstilling av fakta. 22/4 svarte hun på uenigheten gjennom en kronikk i VG. Denne kan du lese i sin helhet på www.holdpusten.no.

Tidligere leder Mette Kalager, tidligere leder for Mammografiprogrammet, har flere ganger gått ut og sagt at ulempene ved mammografiscreening er større enn fordelene, og advart mot overdiagnostisering.

I april publiserte hun en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Annals of Internal Medicine, hvor man viste at 15 til 25 prosent

Hold Pusten nr. 4 / 2012

av brystkrefttilfellene i Norge er overdiagnostiserte. Medforfatter var professor og overlege Michael Bretthauer ved Rikshospitalet/OUS.

Fordeler og ulemper Studien fikk stor oppmerksomhet, blant annet i VG. – Vi må se både på fordeler og ulemper ved mammografiscreeningen. Hvis vi bare ser på den ene siden, bærer det galt av gårde, sa Hofvind på vårmøtet.

Hun mener at Kalagers studier inneholder upresisheter i tall og referanser, og er også kritisk til påstandene fra enkelte forskere om at visse typer brystkreft kan gå over av seg selv.

Lead time – Jeg hørte nylig en forelesning av Per-Henrik Zahl. Han sa at lead-time ikke er viktig, slik at han ikke tar med den i sine beregninger. Det er en oppfatning han og Peter Gøtzsche er rimelig alene om, sa Hofvind. Lead time er forskyving

Uenig: – Per-Henrik Zahl mener at lead-time ikke er viktig. Det er en oppfatning han og Peter Gøtzsche er rimelig alene om, sa Solveig Hofvind.

av diagnosetidspunktet som følge av screening.

Zahl er seniorstatistiker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, mens Peter Gøtzsche er professor ved Det Nordiske Cochrane Center. Han ga nylig ut boken «Mammografiscreening: truth, lies and controversy».

Solveig Hofvind er tilknyttet Hold Pusten som vitenskapelig redaktør. n

7

MR-OPPLEVELSER

Kan hjelpe MR-pasientene

Bilder som dette kan berolige engstelige pasienter, og gjøre det enklere å gjennomføre MR-undersøkelser. Ahus er blant dem som forsøker å hjelpe.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/PETROCK/YURI ARCURS/JUSTINIANI, TONE STIDAHL

Levende bilder av delfiner som svømmer og svømmer, er en av valgmulighetene i Philips Ambient Experience.

Ahus har installert en versjon av systemet som gir veggbelysning i forskjellige farger, og lysbilder med forskjellige temaer.

– Det å få velge tema selv, gir pasienten en distraksjon fra selve undersøkelsen, og en følelse av kontroll. Det er bra for alle – både voksne og barn, forteller Øystein Brenne i Philips. Han viste frem konseptet på årets ECR-kongress i Wien. GE demonstrerte et lignende system for mer pasientvennlige opplevelser, kalt GE Caring MR Suite.

Også andre ECR-utstillere var opptatt av å gi bedre MR-opplevelser for pasientene, og færre kanselleringer. Flere trakk for eksempel

8

frem at mindre MR-maskiner kan avlaste de store, og gi bedre pasientopplevelser for de pasientene som kan benytte disse. MR, engstelse og klaustrofobi var også tema for flere av kongressens forelesninger.

Under vann Philips Ambient Experience består av ulike elementer som kan bygges sammen, eller brukes hver for seg. I tillegg til bilder, lys og lyd, bygger man gjerne buede undersøkelsesrom, som gir større romfølelse, uten for mange forstyrrende elementer.

Skiftende farger og temaer skal ifølge utstilleren virke gunstig også på de ansatte.

Arbeidsrommene er ryddigere og penere.

Hver pasient tar dessuten mindre tid.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Naturen hjelper: Mange synes det er flaut å trekke seg fra MR-undersøkelser.

Kanskje kan delfiner og andre beroligende motiver bidra til at flere klarer å gjennomføre.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

9

MR-OPPLEVELSER

Dempet lilla lys: Radiograf Tommy Nordhagen viser frem MR-laben der tak lysene skifter farge, slik at rommet får en helt annen lyssetting. Innen fargeterapi brukes farger til å påvirke pasientenes/kundenes sinnsstemninger. Belysningen kan på den måten virke beroligende.

– Delfiner er mest populært, forteller Brenne.

Med øretelefoner kan man i tillegg få lyden som hører til; Svusj. Blupp. Svusj.

Ifølge Philips viser en uavhengig gjennomført undersøkelse at pasienter som har vært i Ambient Experience-rom er mer fornøyd og villige til å komme tilbake, enn pasienter som har tatt MR uten slikt tilleggsutstyr.

Har spist en pirat For barn fins det i tillegg lekemodeller som kan gjøre forberedelsene til MR bedre.

Barnet får velge hvilken leke som skal avbildes – for eksempel en krokodille. Denne legges i lekeskanneren, og snart ser man på skjermen hvorfor krokodillen har vondt i magen; Den har spist en pirat. På denne måten forstår barn lettere at det faktisk går an å se inn i folk uten å skjære.

Under selve undersøkelsen kan det brukes filmer av for eksempel en elefant, som forteller når man skal holde pusten, og når man kan puste igjen. Alternativt kan vegger som skifter farge, angi dette.

Krever samarbeid Ahus’ tre MR-maskiner kjøres non-stop hele dagen. To av dem også på kvelden. Likevel er

10

Trekker seg: – En del MR-undersøkelser blir

Fredfullt: Anus har god erfaring med Philips

avlyst fordi pasientene ikke klarer å gjen-

Ambient Experience, med lyseffekter, film

nomføre, forteller Lillian Jansen, seksjonsle-

og buede vegger.

der på MR ved Ahus.

det lang ventetid for de pasientene med lavest medisinsk hastegrad.

– MR er utfordrende. Det er mye teknisk man skal passe på. I tillegg disponerer utstyret for klaustrofobi. Mange undersøkelser blir avbrutt fordi pasienten ikke klarer å gjennomføre. Magnettunellen er bare 60 eller 70 centimeter i diameter. Lengden er 160 cm, men det finnes også magneter med kortere tunell. Den delen av kroppen som skal undersøkes, må ligge isosentrisk i magneten, det vil si midt i. Derfor ligger en del av kroppen forøvrig ofte inne i tunellen, sier Lillian Jansen,

seksjonsleder for MR ved Ahus.

– Gode MR-undersøkelser krever samarbeid med pasienten. Vår viktigste oppgave blir derfor å tilrettelegge undersøkelsen for pasientene, skape en trygg atmosfære og hjelpe dem til å ligge stille, sier hun.

Rører pasienten seg på feil tidspunkt, må bildeopptaket tas om igjen.

– Hvis de synes det er ille å ligge i MR-maskinen i utgangspunktet, blir det ikke bedre av å måtte ligge enda lenger, slår Jansen fast.

Henvisende lege kan på forhånd skrive

Hold Pusten nr. 4 / 2012

ut noe beroligende dersom man vet om klaustrofobien. I andre tilfeller bistår anestesiavdelingen.

Velger selv To av de tre MR-laboratoriene på Lørenskog har installert beroligende tilleggselementer. Det ene rommet, med en Ingenia 1,5 T fra 2011, har LED-belysning som endrer veggfargen. Dette kan programmeres slik man selv ønsker det, og tilpasses pasientens favorittfarger.

En Achivia 1.5T har både lyseffekter og valgfrie motiver og animasjoner fra Ambient Experience. Dette ble installert samtidig som sykehuset sto nytt. Dermed kunne rommet bygges med buede vegger, og det ble plass til å bruke den ene veggen som lerret.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Billedtemaene veksler fra lilla blomster, fjell og vann, til blekkspruter – som er småguttenes favoritt.

– Barna synes det er stas å få velge motiv selv. De føler seg mer inkludert når de får være med og trykke. Fokuset tas litt bort fra selve undersøkelsen og det faktum at magneten er stor og kan virke skremmende, sier Jansen.

Følelsen av selvbestemmelse og inkludering er viktig for mange. Og selv om de ikke får sett veggbildene underveis i undersøkelsen, ser de lysene som skifter farge og gir ulike stemninger.

Litt mindre skremmende – Studier har vist at noen pasienter synes lysene fungerer som fargeterapi, og opplever noen farger som mer beroligende enn andre,

forteller Jansen.

– Klaustrofobi kan ramme alle slags mennesker. Det er ikke viljestyrt, og problemet forsvinner naturligvis ikke med dette systemet. Men jeg tror vi gjør opplevelsen litt mindre skremmende for mange. n

Klaustrofobi er frykt for å bli stengt inne, frykt for opphold i lukket rom. Den som har en slik fobi vil selv være klar over det og normalt forsøke å unngå det som fremkaller angsten. Hvis man likevel kommer i kontakt med det man er redd for, kan dette utløse et panikkanfall.

KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON, WIKIPEDIA

11

MR-OPPLEVELSER

Kunsten å berolige På årets ECR-kongress ble det rapportert om ulike metoder for å hjelpe MR-pasienter – alt fra bedre informasjon til hypnose.

TEKST: TONE STIDAHL

Jenny Gårdling, student ved Lunds universitet i Sverige, la frem en studie der åtte barn fra 6-10 år og deres foreldre ble intervjuet om deres opplevelse av første gangs MR-undersøkelse.

Konklusjonen var at dette gir barna trygghet: • At foreldrene er der • At det er lys inne i maskinen • At barna blir forklart hva som skal skje, og blir godt forberedt.

Dette gir foreldre trygghet: • Forberedelse, blant annet å få se utstyret se på forhånd • At de får være til stede ved undersøkelsen – Barna ble utrolige når de ikke visste hva som skulle skje. En syntes MR-maskinen var som en rakett. De snakket mye om at det er vanskelig å ligge stille, og de lurte på hva som ville skje hvis sovnet og rørte på seg. Voksne kunne bli urolig av lyden. De syntes ikke den var naturlig, og var ikke forberedt på den, fortalte Gårdling.

Både foreldre og barn følte seg litt tryggere når helsepersonellet opptrådte på en positiv måte.

Stopp der: Klaustrofobi rammer både gamle og unge, kvinner som menn. Mange MR-undersøkelser blir årlig avlyst på grunn av dette.

12

Barna ble mer utrygge av: • For lite forberedelse/informasjon • MR-maskinens design • Lyden • Å få satt inn kateter Foreldrenes engstelse økte på grunn av: • Lyden • En mislykket undersøkelse • Kateter

Foreldre en ressurs Gårdlings konklusjon er at informasjonsfoldere beregnet på barn kan bidra til å redusere engstelse, gi større forståelse for hva de skal gjennom, og gi bedre kvalitet på undersøkelsen.

– Foreldre blir en ressurs når de får god informasjon, sa Omar Muharemovic fra Hvidovre hospital om radiologiske undersøkelser generelt.

– Det er viktig å kommunisere med foreldrene. Snakk forståelig, uten medisinske termer. Informasjon om stråledoser er viktig for dem, og de har ofte behov for å bli involvert, både verbalt og praktisk. Mangel på informasjon gjør mange foreldre stresset. Unngår man det, blir de i stedet en ressurs i undersøkelsen.

Hjelper informasjon?

Universitetet i Algarve presenterte en studie der MR-pasienters nervøsitet ble undersøkt, avhengig av hvor mye informasjon de fikk. 60 pasienter svarte på spørsmål før og etter MR-undersøkelsen, hvorav en kontrollgruppe på 30.

Et av målene var å finne ut om mer utførlig forhåndsinformasjon førte til mindre nervøsitet. Resultatene her var ikke signifikante. Det tydeligste funnet var derimot at pasienter som hadde tatt MR tidligere, var mindre nervøse enn andre.

F.D.F.R. Medeiros sto for presentasjonen, og la frem disse konklusjonene: • Pasienter er mer nervøse før enn etter en MR-undersøkelse • De som har tatt MR før, er mindre engstelige • Eldre personer er mer engstelige enn yngre • De med høyere utdannelse, er mindre engstelige enn de øvrige • Menn er mer engstelige enn kvinner

Hypnotisk – Hypnose er en godt egnet metode for å unngå at MR-undersøkelser avlyses på grunn av klaustrofobi, sa N. Alexandre fra Frankrike.

Han la frem en studie der to MRI -teknikere og en radiolog hadde lært seg hypnose. I løpet av 20 måneder fant de frem til 52 klaustrofobiske pasienter som var skulle ta MR, men nektet å gjennomføre undersøkelsen. Syv av dem hadde panikkanfall.

48 av dem sa ja til en kort behandling med hypnose, og gjennomførte deretter MR-undersøkelsen. Fire avslo, og fikk ikke gjennomført.

– Hypnose er både effektivt og rimelig, oppsummerte Alexandre, som anbefalte flere å prøve dette. n

Hold Pusten nr. 4 / 2012

KOMPETANSE

– Vi må tenke nytt Les mer På www.holdpusten.no finner du link til rapporten «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trendog behovsanalyse fram mot 2030.»

utdanning.

SPESIALISTER: – Vi trenger mer kunnskap om hvilken spesialisert kompetanse det er behov for framover, mener helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

FOTO: HELSEDIREKTORATET

Jobbglidning blant radiografer og annet helsepersonell er et av temaene i Helsedirektoratets nye rapport om spesialisert kompetanse i helsetjenesten.

TEKST: TONE STIDAHL

– Det bildet som avtegner seg med hensyn til framtidig kompetansebehov, krever både felles planlegging av tiltak, klokskap, kombinert med nytenkning og en viss dristighet, skriver helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i rapporten som er gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Et av målene er å etablere en helhetstenkning for spesialistutdanning for helsepersonell.

I rapporten som har fått navnet «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten.

En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030.», oppsummeres dagens status, i tillegg til at sentrale faktorer fremover gjennomgås; ny kommunikasjonsteknologi, samhandlingsreform, eldrebølge, og medisinsk teknologisk utvikling.

Mangel på arbeidskraft Rapporten slår fast at et av områdene som krever nytenkning, handler om arbeidsfordelingen i helsetjenesten. Dette blant annet på grunn av den forestående mangel på

Hold Pusten nr. 4 / 2012

tilstrekkelig arbeidskraft.

Et av tiltakene som tas opp i denne sammenheng, er jobbglidning.

– En god bruk av tilgjengelig kompetanse er en forutsetning for bærekraftig utvikling av helsetjenesten. Dette er noe som også vektlegges i andre land, først og fremst USA, Danmark, Finland, Nederland og England, har sett betydningen av å vurdere nye og utvidede roller for helsepersonellet, og endringer i oppgavefordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell, skriver rapporten.

Både horisontal og vertikal jobbglidning nevnes, og det presiseres at dette krever vilje og evne til endring.

Et av de konkrete eksemplene som nevnes, er beskrivende radiografer i Danmark.

Utgangspunktet var mangel på radiologer.

Radiografer med videreutdannelse jobber nå som beskrivende radiografer, noe som innebærer å ta røntgenbilder av skjelett og MR av columna, beskrive, kontrasignere, og veilede beskrivende radiografer og leger under

Stadig flere radiografer Rapporten gir detaljert rede for dagens status for spesialisert kompetanse innen helsetjenesten.

Den viser at antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har vokst med hele med hele 52 prosent i perioden 1990-2007. Psykologene har økt med hele 276 prosent, mens legene økte med 96 prosent. Sykepleierne, som er den største gruppen totalt sett, har vokst med hele 70 prosent.

Antall årsverk for fysioterapeuter, hjelpepleiere og personell uten helsefaglig utdanning, gikk derimot ned.

Statistikken viser at radiografer fortsatt er en liten, men en voksende gruppe ved sykehus og øvrige somatiske institusjoner i Norge. Bare fra 2008 til 2010 økte avtalte årsverk fra 1674 til 1834.

Rapporten slår fast følgende om radiografer: • Det er i underkant av 3000 yrkesaktive radiografer i Norge (2010) • Radiografer kan spesialisere seg innen stråleterapi, sonografi og beskrivende radiografi • Det finnes også radiografer med formell videreutdanning innen mammografi, barneradiologi og medisinsk digital billedbehandling.

• Hele 89 prosent av radiografene arbeider i spesialisthelsetjenesten.

Antall radiografer med spesialutdanning og annen formell videreutdanning: Stråleterapi: 350 – 400 MR: 130 Medisinsk digital billedbehandling: 79 Mammografi: 47 Barneradiologi: 25 Sonografer: 8 Beskrivende radiografer: 3 KILDE: NORSK RADIOGRAFFORBUND. TALLENE INKLUDERER RADIOGRAFER ORGANISERT, DVS CA. 90 PROSENT.

13

KRONIKK

Gaute Hagen er leder for Norsk radiologisk forening, og overlege dr.med. ved Enhet for abdominalradiologi, Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus.

En lovende fremtid Jeg har riktignok ikke vært med fra den tiden man brukte røde briller for å adaptere synet til gjennomlysningsundersøkelser.

Likevel har jeg vært vitne til en revolusjon i utviklingen av bildediagnostikken siden jeg startet i 1987.

Fra å være en ren diagnostisk disiplin, har faget utviklet seg til også å bli kurativ medisin ved hjelp av intervensjonsradiologien.

Stadig mer raffinerte metoder gjør at radiologien beveger seg ned på molekylnivå.

kan servere klinikerne bildediagnostikk med en presisjon som man for relativt kort tid siden bare kunne drømme om, og med direkte innvirkning på valg av behandling. Og innovasjon vil aldri opphøre.

Mer subspesialisering Hva vil fremtiden by på av utfordringer i vår disiplin? I hovedsak vil dette avhenge spesielt av følgende: • utvikling og innflytelse av ny teknologi • hvilke refusjonsmodeller vil bli brukt for å støtte radiologisk praksis • hvem tar i bruk den nye teknologien

Ny teknologi I nær fremtid – faktisk allerede nå - vil vi måtte sette oss inn i økende hybrid bildediagnostikk, ikke bare PET/CT og PET/MR, men også med inkorporeringen av ultralyd i CT og MR. Utallige MR-sekvenser så vel som MR spectroskopi vil gjøre radiologien til en grunnleggende del av «personalized medicine», der bruken av genetiske biomarkører fremdeles bare er i sin barndom.

Intervensjonsradiologien forbedres stadig, og tar i bruk alle bildediagnostiske modaliteter og kombinasjoner av dem for økende presisjon med mange behandlingsteknologier, for eksempel termal-, radiofrekvens-, mikrobølge- og laserablasjoner. Finere og finere styringsverktøy vil i økende grad gjøre det mulig å behandle kreftsvulster direkte

Økende spesialiserte klinikere forventer svar fra bildediagnostikken som kan påvirke behandlingen slik at radiologene må ha detaljert kunnskap om den aktuelle medisinske tilstanden. Dette fremtvinger i sin tur en formell eller uformell subspesialisering i stadig større grad.

Samtidig har radiologien profitert på en enorm teknologisk utvikling, slik at disiplinen

«Utallige MR-sekvenser så vel som MR spectroskopi vil gjøre radiologien til en grunnleggende del av ”personalized medicine”» 14

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Ny EMF-behandling i 2013 Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De første bidragsyterne var Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug og Turid Langli.

Forslaget om unntak for MR i det europeiske EMF-direktivet skal opp til ny behandling i oktober 2013. 18 måneders unntakelse blir formelt vedtatt i vår.

Alliance for MRI ble stiftet for å jobbe for å få endret EU-forslaget som regulerer arbeid ved elektromagnetiske felt (EMF).

Den europeiske radiograforganisasjonen EFRS er blant deltagerne.

Forslaget fra EU vil drastisk begrense dagens etablerte praksis innen MR. Siden forslaget ble fremmet i 2004 er det blitt foreslått unntak for MR-arbeidere, men så langt har man bare klart å få enighet om midlertidig utsettelse.

Ønsker du å kommentere saken, eller bare lese de andre kronikkene? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

Lavere sykefravær

med ablasjon eller med målrettede terapeutiske midler. Introduksjon av nye genetiske biomarkører vil ytterligere ekspandere intervensjonsmulighetene.

Innføring av ny teknologi fører imidlertid bare i liten grad til bortfall av gammel, og selv med billig ny teknologi øker totalkostnadene i de aller fleste tilfellene. Ved introduksjonen av PET/CT, som absolutt ikke er billig, ble det argumentert med samfunnsbesparelser fordi bedret diagnostikk med påvisning av kreftspredning ville føre til færre unødvendige operasjoner. Imidlertid er metoden så vidt kostnadskrevende at de tross alt få pasientene man unngår operasjon på, neppe på langt nær vil oppveie kostnaden av innføringen og bruk av den nye metoden.

Stort forbedringspotensiale Kostnader er selvsagt et spørsmål om hvordan man regner. I dag har vi et system der det betales for polikliniske undersøkelser og prosedyrer, mens inneliggende pasienter genererer utgifter. Jo mer komplisert tilstanden er, desto dyrere blir det for sykehuset.

Dette er en ordning som i fremtiden kan forandres, og som i så fall vil få situasjonen til å se helt annerledes ut.

I Sverige betaler ikke sykehusene moms for medisinsk teknisk utstyr, staten betaler

altså ikke moms til seg selv. I tillegg fungerer gode avskrivningsordninger på utstyret slik at penger til nyinnkjøp ligger klare når avskrivningstiden er ute.

På disse områdene har vi stort forbedringspotensiale i Norge, som i neste omgang vil føre til bedret pasientbehandling og bedrede vilkår for forskning.

Mer enn lovende Således er bildediagnostikkens fremtid mer enn lovende – også siden det ikke bare vil være snakk om diagnostikk, men i økende grad også behandling. Utviklingen vil i høy grad være avhengig av hvilken mulighet og evne vi vil ha til å ta i bruk og utnytte ny teknologi, økonomistyring og spesialisering. Vi må ligge et hestehode foran, og hvordan skal vi få til det? Stikkord er utdanning, trening og fremfor alt forskning. Vi opplever i dag at fokuset kun er rettet mot produksjon og atter produksjon.

Med det som fokus vil vi sakke akterut, og andre vil ta over. I dag er det klinikerne som «eier» pasientene. I fremtiden kan det være andre scenarioer som tjener pasientene bedre i alle fall innenfor noen områder, og da må vi kjenne vår besøkelsestid.

«Vi må ligge et hestehode foran, og hvordan skal vi få til det? Stikkord er utdanning, trening og fremfor alt forskning» Hold Pusten nr. 4 / 2012

Fra høsten 2010 til utgangen av 2011er sykefraværet redusert med 0,6 prosent, og er nå på 5,4 prosent, viser tall fra Arbeidsdepartementet. Antall sykmeldte er det laveste siden 2004.

– Denne positive utviklingen gir oss ekstra motivasjon i sykefraværsarbeidet og synliggjør viktigheten av en sterk IA-avtale.

Et godt og inkluderende arbeidsliv handler om menneskers hverdag. Vi kan aldri bli gode nok på inkludering, opplæring og oppfølging, sier LO-leder Roar Flåthen til lo.no.

– Livsfarlig ultralyd hos fastleger Radiolog Tor Austad hevder i Sunnmørsposten at det er livsfarlig for pasienter å gå til fastlege for ultralyd, fordi legene ikke vet hva de ser og overser kreft.

– Stadig flere fastleger kjøper seg ultralydapparat. Problemet for uerfarne er at de rett og slett ikke kan bedømme om de kan bedømme, sier Austad. Han driver privat praksis, og har tidligere vært tilknyttet Sunnmøre MR-klinikk og Medi 3.

– Jeg får stadig flere tilbakemeldinger fra pasienter med feildiagnoser fra fastleger som har gjort ultralyd. Legene ser ikke forskjell på dag og natt, sier han.

– Det er selvfølgelig ikke livsfarlig for pasienter at fastleger gjør ultralydundersøkelser som de behersker, svarer Trond Egil Hansen, leder i Allmennlegeforeningen. Han viser til at leger som gjør ultralydundersøkelser må ha særskilt opplæring i dette.

15

FAGUTVIKLING

Vinneren som gjerne vil brukes mer Helsebiblioteket.no ble kåret til Årets bibliotek i 2011, men kan ennå bli bedre kjent og brukt av norsk helsepersonell.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/RADOMA/RAVEN/PEI LING HOO, TONE STIDAHL

– Det er fortsatt mange som ikke kjenner til oss, ikke bruker oss, ikke bruker oss ofte nok, eller ikke kjenner alle funksjonene våre.

Det ønsker vi å gjøre noe med, for det er svært viktig at for eksempel prosedyrer er kunnskapsbasert. Man bør gjøre ting på en viss måte fordi det er bedre, ikke fordi man alltid har gjort det slik, sier Hege Underdal, bibliotekar og konstituert redaksjonssjef ved Helsebiblioteket.no.

I 2012 vil de ansatte ved biblioteket bruke tid på å finne ut mer om hvordan nettstedet brukes av helsepersonell, hva som er drivere, og hva som er barrierer for at de skal bruke det mer.

foredrag, informasjon og kurs. Siden starten i 2004 har mye av innsatsen gått ut på å skaffe tilgang til internasjonale databaser og tidsskrifter, og gjøre dette åpent tilgjengelig.

De ansatte har også utviklet oversiktlige emnesider med dyplenking eller med lenker ut til andre tilgjengelige ressurser.

Alle i Norge har fått fri adgang til «de fem store» generelle medisinske tidsskriftene: • Annals of Internal Medicine • BMJ • JAMA • The Lancet • The New England Journal of Medicine

Åpent for alle Kunnskapsbasert praksis er et nøkkelord for alt biblioteket jobber med; tidsskrifter,

Alle som befinner seg i Norge og bruker en PC med norsk IP-adresse, har full tilgang til disse, takket være Helsebiblioteket. Bibliotekets

logo er godt synlig i disse ressursene, for å opplyse om dette. Du trenger ikke å gå via Helsebiblioteket.no for å få tilgang til disse.

Også disse ressursene er nå åpne for alle i Norge: • BMJ Best Practice – klinisk oppslagsverk • Clinical Evidence – klinisk oppslagsverk • UpToDate – klinisk oppslagsverk • McMaster PLUS – kvalitetsvurdert nyhetstjeneste

Årets bibliotek – Det var ikke vanskelig å se at Helsebiblioteket.no fortjente prisen, sa juryleder Marianne Aasen da «Årets bibliotek 2011» ble markert. Aasen er leder av Kirke- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Norsk bibliotekforening deler hvert år ut prisen «Årets bibliotek» til bibliotek som har utmerket seg gjennom nye ideer, effektivt samarbeid med brukere eller andre offensive, framtidsrettede og utradisjonelle tiltak.

Det er første gang en heldigital tjeneste er nominert.

«Redaksjonen driver en utbredt informasjonsvirksomhet og har dyktige formidlere av tjenesten. Helsebiblioteket.no er i dag en viktig, hvis ikke den viktigste, kilde til kvalitetskunnskap i helsevesenet», het det blant annet i juryens begrunnelse.

16

Vinnere: – Helsebiblioteket.no er en viktig, hvis ikke den viktigste, kilden til kvalitetskunnskap i helsevesenet, mente juryen. De glade vinnerne viser frem bildet de fikk – f.v. Ingrid Moen Rotvik, Anne Bergland, Ingunn Brendryen, Kjell Tjensvoll, Anne Hilde Røsvik og Hege Underdal.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

«Vi har fått til en del nasjonale avtaler vi ikke trodde var mulig da vi startet opp»

Dette er Helsebiblioteket.no • Etablert i 2004, gikk på luften i 2006 • Driftes som en seksjon ved Kunnskapssenteret, men er redaksjonelt uavhengig • Offentlig finansiert • Gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder • Kjøper inn fagressurser og tilgjengeliggjør disse via nettstedet www.helsebiblioteket.no.

• De fleste ressursene er fritt tilgjengelig for alle norske nettbrukere • Fra 2011 kom biblioteket også i mobilversjon

• Cochrane Library – database • BNF for Children – legemiddeldatabase • Lexicomp med Martindale – legemiddeldatabase • Guidelines International Network (G-I-N) – internasjonal retningslinjedatabase • Anatomisk atlas – interaktivt oppslagsverk om kroppen med illustrasjoner og tekst på norsk – Vi har en del solide oppslagsverk, for eksempel Best Practice og UpToDate. Norge er det eneste landet i verden som har fått

Hold Pusten nr. 4 / 2012

nasjonal tilgang til disse. Vi har fått til en del nasjonale avtaler vi ikke trodde var mulig da vi startet opp, forteller Underdal.

3000 tidsskrifter Til sammen gir Helsebiblioteket.no tilgang til rundt 3000 tidsskrifter i fulltekst. For de ressursene det ikke er kjøpt nasjonal tilgang til, må man opprette brukernavn og passord, eller sitte ved en helsefaglig institusjon eller et studiested som har fått registrert sine IP-adresser i Helsebibliotekets system, for å komme inn.

Du kan abonnere på

17

FAGUTVIKLING

«Du sparer tid, og får svar du kan stole på» innholdsfortegnelser for å gjøre det enklere å følge med på det du er interessert i.

Noen tidsskrifter opererer med en viss embargo. Det vil si at de ikke gir tilgang til de nyeste tidsskriftene før det er gått en viss tid.

Ressurser som krever innlogging: • ProQuest – tidsskriftspakke (kommer snart på listen over ressurser med nasjonal tilgang) • Lippincott – tidsskriftspakke • MEDLINE – database • EMBASE – database • Ovid Nursing – database • PsycINFO – database • PsycARTICLES – tidsskriftspakke innen psykologi • AMED – database Flere målgrupper Helsebiblioteket har det siste året jobbet spesielt aktivt mot studenter. De er en viktig

målgruppe fordi vanen med å bruke biblioteket trolig vil sitte i også når man kommer ut i arbeidslivet, der tilgangen til faglitteratur varierer mye fra sted til sted.

– De store sykehusene har ofte gode fagbiblioteker. For dem som jobber i primærhelsetjenesten, er tilbudet gjerne mer begrenset, sier Underdal.

Dermed er helsepersonell som skifter arbeidsplass også en viktig målgruppe, ettersom de kan oppleve at deres tilgang på faglitteratur blir mer begrenset enn de er vant til når de skifter jobb.

Oppsummert forskning først Et forholdsvis nytt tilbud fra Helsebiblioteket er «pyramidesøket» fra McMaster Plus, en søkemotor der resultatet kommer ut i prioritert

rekkefølge, i tråd med 6S-pyramiden.

Resultater fra oppslagsverkene UpToDate og Best Practice havner på topp. Lenger ned kommer oppsummerte oversikter, systematiske oversikter, oppsummerte enkeltstudier, og enkeltstudier, og annet. Denne rekkefølgen er sentral for å følge prinsippene bak kunnskapsbasert praksis.

Tanken er at man begynner å lese i toppen av pyramiden. Hvis det ikke finnes noe her, går man til de neste nivåene, men med et mer og mer kritisk blikk. Du sparer tid, og får svar du kan stole på. n

Les mer På www.holdpusten.no blir denne artikkelen lagret under «Faktaboksen», sammen med andre oppslagsverk og faglige ressurser. «Faktaboksen» ligger helt nederst på nettsiden.

18

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Noe på ditt område?

Som et hjelpemiddel for brukerne har Helsebiblioteket delt inn fagmaterialet sitt inn i ulike emneområder, som for eksempel «Almennmedisin» og «Radiologi og nukleærmedisin».

Her er utvalg av relevante oppslagsverk, læringsressurser og tidsskrifter samlet, for å gjøre det enklest mulig å orientere seg.

Under Radiologi finnes for eksempel disse tidsskriftene: • Applied Radiology • Canadian Association of Radiologists Journal • Cardiovascular and interventional radiology • Critical Reviews in Computed Tomography • Emergency radiology • European radiology • Hold Pusten • International journal of radiation biology • Investigative radiology • Journal of Applied Clinical Medical Physics • Journal of Digital Imaging • Journal of Nuclear Medicine, The • Journal of computer assisted tomography • Journal of vascular and interventional radiology • Lasers in Medical Science • Neuroradiology • Oral radiology • Pediatric Radiology • Radiation Oncology • Radiation and environmental biophysics • Skeletal radiology • South African Radiographer, The • Strahlentherapie und Onkologie • Surgical and radiologic anatomy • Synergy • Year in Radiology, The

Under Bildediagnostikk finner du disse: • Abdominal Imaging • Annals of nuclear medicine • BMC Medical Imaging • BioMagnetic Research and Technology • Cardiovascular Ultrasound • Diagnostic Imaging • Expert review of medical devices • Fetal Diagnosis and Therapy • Hold Pusten • International Journal of Biomedical Imaging • International Journal of Cardiovascular Imaging, The • International journal of ultrasound and applied technologies in perioperative care • Journal of Cardiovascular Magnetic Resonance • Journal of Digital Imaging • Journal of biomolecular NMR

Hold Pusten nr. 4 / 2012

• Journal of computer assisted tomography • Journal of nuclear cardiology • Journal of visual communication in medicine • Medical Imaging Business Week • Medical Imaging Law Weekly • Medical Imaging Week • Minimally invasive therapy & allied technologies • Molecular imaging and biology • Radiation Oncology • South African Radiographer, The • Surgical Endoscopy • Surgical laparoscopy & endoscopy.

• Surgical laparoscopy, endoscopy & percutaneous techniques • Synergy • Ultrastructural pathology

Eksempler på artikler Dette er eksempler på artikler du enkelt kan finne frem til: • Improving care through better radiotherapy access Beardmore, Charlotte; Kelly, Sean. Synergy (Aug 2011): 4-6.

• High precision radiotherapy: providing patients with an integrated solution Dean, June. Synergy (Aug 2011): 26-30.

• Risk and error: radiographer reporting in the emergency department Murphy, Fred; MacKenzie, Mike. Synergy (Jul 2011): 22-24.

• The RITE Project: Towards a research-led diagnostic radiography curriculum Higgins, Robert. Synergy (Jul 2011): 26-28.

• Monitoring the Effect of Targeted Therapies in a Gastrointestinal Stromal Tumor Xenograft Using a Clinical PET/CT Revheim, Mona-elisabeth; Røe, Kathrine; Bruland, Øyvind Sverre; Bach-gansmo, Tore; Skretting, Arne; et al. Molecular Imaging and Biology : MIB13. 6 (Dec 2011): 1234-40.

• Preclinical Imaging of Therapy Response Using Metabolic and Apoptosis Molecular Imaging De Saint-Hubert, Marijke; Wang, Huijun; Devos, Ellen; Vunckx, Kathleen; Zhou, Lin; et al. Molecular Imaging and Biology : MIB13. 5 (Oct 2011): 995-1002.

• FACULTY AND STUDENTS’ PERSPECTIVES AND OPINIONS REGARDING THE USE OF CASE REPORTS TO DEVELOP SCIENTIFIC WRITING SKILLS AMONG UNDERGRADUATE STUDENTS MA Gonzaga, B Francis, K Elsie, The South African Radiographer, Vol 49, No 2 (2011) • PSYCHOSOCIAL STRESS AND ITS PREDICTORS AMONG RADIOGRAPHERS IN SOUTH-EASTERN NIGERIA OF Erondu, AC Ugwu, UB Umeano, The South African Radiographer, Vol 49, No 2 (2011)

19

MIN ARBEIDSPLASS

Røntgenavdelingen ved UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) Først sier vi takk til Tommy Berglund, ved St.Olavs hospital, for utfordringen og den enorme forventningen han setter til Tromsøs bidrag. Yngve Skar hilser og sier at han hadde vett nok til å delegere ansvaret videre. Vi føler oss privilegert som får presentere oss for hele landet.

TEKST OG FOTO: ELLEN ZAKARIASSEN

Her er i korte trekk, hvem vi er:

Om vår avdeling: Røntgenavdelingen består av ca. 198 ansatte, bestående av radiologer, radiografer, hjelpepleiere, helsesekretærer, IT-konsulenter og bioingeniører. Dette omfatter Tromsø, Harstad, Narvik. Radiografene utgjør ca. halvparten av dette tallet.

Vi har også fysikere som jobber i avdel-

20

ingen, men disse er tilknyttet Kompetansesenter for diagnostisk fysikk (KDF) og jobber for alle sykehusene i Helse-Nord. Antallet fysikere har på litt over et år steget fra to til syv.

Noe av det vi jobber med: Konvensjonell røntgendiagnostikk, CT, MR, angio, nukleærmedisin og brystdiagnostikk.

I den daglige driften i Tromsø, kjører vi med fire laber som utfører skjelettundersøkelser, en

thoraxlab, en gjennomlysningslab, to laber for MR, tre CT-maskiner og i tillegg har nukleærmedisin og brystdiagnostisk senter et eget daglig opplegg som de styrer utenom den generelle avdelingen.

Siden vi er et universitetssykehus, er opplæring av studenter en daglig del av vår arbeidsdag. Det er radiografstudenter fra forskjellige årskull ved avdelingen ni måneder i året. Det som er bra med å ha studenter så hyppig, er at

Hold Pusten nr. 4 / 2012

kommer ofte i tillegg til å ivareta pasientene og utføre en tilfredsstillende undersøkelse.

Store smil: Noen av verdens blideste radiografer, lokalisert i Tromsø.

alle får et felles ansvar for å lære fra seg gode arbeidsvaner, og kunnskap og streben etter ny kunnskap blir veldig synliggjort. Vi får et personlig ansvar med å holde oss oppdatert og skjerpet til en hver tid. Studenter har ofte mye ny kunnskap/informasjon om teknikker, apparatur og undersøkelser som ikke er tatt i bruk ennå, og det medfører ny læring til alle. Det å ha så mange studenter i praksis her, gjør at man får godt innblikk i hvem som skiller seg ut og egner seg til å jobbe ved avdelingen. Grovt sagt, man kan plukke og velge de best egnede. Vi har også studenter fra utlandet som har sin praksisperiode her i Tromsø, og det er spennende å høre hvordan de jobber på sitt hjemsted.

Ulempen med å ha mange studenter i avdelingen samtidig, er at det er tidkrevende, energikrevende og kan påvirke arbeidsflyten. Som veiledere i sin hverdag, gir radiografene mye av seg selv både faglig og som menneske, og dette

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Angioseksjonen Vi har to Philips lab’er hvorav en er biplan for cerebrale prosedyrer. Denne ble installert i 2006, da rommet ble ombygd til «operasjonsstue». Her gjøres alle «tunge» prosedyrer som stentgraft, emboliseringer, TEA combiprosedyrer, aortaklaffimplantasjoner og som sagt cerebrale utredninger og behandlinger som coiling, stenting, liming og trombektomier.

Den andre lab’en ble oppgradert/installert i 2007. Her foregår det meste generell angio på polikliniske pasienter, nefrostomier og PTC (galledrenasje).

Avdelingen har i flere år fungert som egen seksjon med egne radiografer, leger og hjelpepleiere i turnus. Formelt ble angio seksjonert i 2009, men har vært i egen turnus siden 2005.

Det utføres ca. 1000 prosedyrer i året på generell angio, og ca. 100 cerebrale. I tillegg kommer operasjonene som det blir bare flere av med tiden (ca. 60 stentgraft i 2011). Det eneste feltet vi ikke tar oss av, er hjerteangio.

I 3,5 år har vi drevet med «perkutane» aortaklaffimplantasjoner og passerer klaff nr. 100 nå i april. Dette er et stort tverrfaglig samarbeid der flere yrkesgrupper og profesjoner er involvert. Et samarbeid som har gått meget knirkefritt siden starten av prosessen.

Det har vært en rivende utvikling innen angio/intervenssjonsfaget siden 90-tallet, og det er nok av utfordringer å sette seg inn i både på prosedyrefronten og når det gjelder utstyr.

Til nå har det vært gode muligheter til å holde seg oppdatert med å dra på kongresser og kurs, samt ta videreutdanning. Vi får bare håpe at dette kan fortsette og at ikke sparespøkelset kutter i pengesekken på dette viktige området.

CT Avdelingen i Tromsø har tre CT-maskiner pr. i dag, i tillegg har Harstad en og Narvik en.

Vi kjører med to stk Siemens 16-kanalers maskiner i Tromsø, disse har vi hatt de siste 10 årene. I tillegg har vi Siemens Somatom Definition Flash på hjerteundersøkelser.

Omtrent en gang i uken foregår det CTveiledet biopsi ved en av labene våre, enkelte uker må dette tilbudet utvides.

På dagtid kjører vi med to maskiner som går kontinuerlig, på kveldsskiftet og nattskift er det vanligvis en maskin i drift. Til sammen utgjør dette rundt 50-70 pasienter pr. dag til CT-undersøkelse i Tromsø.

Narvik har en Philips 64-kanalers maskin fra 2010, og Harstad kjører med Philips

16-kanalers. Vi har hatt flere studier på CT over en tidsperiode. Vi har eksempelvis studiet om spising av rauåte-olje for redusering av indre bukfett, og osteoproseprosjektet for å se om det e noen sammenheng mellom tykkelse på cortex i og osteoporose.

Hva er bra med å jobbe hos oss: Det beste med avdelingen vår er arbeidsmiljøet.

Kombinasjonen av latter, ønske om å lære og ydmykhet i forhold til alvoret i jobben, er noen av de tingene som gjør at det er en flott plass å jobbe. Det er det som er så fantastisk når du har en stor gjeng med nordlendinger i en avdeling: Enten blir det full krig eller så blir det verdens beste arbeidsplass. Vi er heldigvis blant den siste kategorien.

Vaffelfredag er populært, og ved tverrfaglig samarbeid, har vi IT-konsulenter og angioansatte som har kommet fram til den optimale steketiden på vafler.

En annen positiv ting med avdelingen er at vi veksler mellom å jobbe på CT, skjelettlab og gjennomlysningslab. Måten vi jobber på gjør at det blir variasjoner i arbeidsoppgaver, og vi alltid er beredt til å kunne håndtere de fleste lab’er.

En del har spesiell opplæring og videreutdanning på enkelte områder, der de fortrinnsvis jobber med sitt spesialområde. Det er godt samarbeid mellom radiografer og radiologer, dette er avgjørende for kvalitetssikring av undersøkelser. Erfaringsmessig blir de nyansatte godt ivaretatt av både ledelse og kollegaer.

Videre er avdelingen i Tromsø flink å tilrettelegge for videreutdanning og kurs for sine ansatte, dette har ført til at mange av radiografene har videreutdanning. Strålevern, pasientsikkerhet, barneradiografi, CT, MR, Helse-miljø og sikkerhet og ledelse, er noen av de områdene radiografene er videre skolert i.

De som har funksjon som fagradiografer, har mulighet til å ta ut fagdager for å kunne fordype seg innenfor eget fagområde, eller jobbe med nye prosedyrer.

Vår plass i et Universitetssykehus: Ikke ulikt andre universitetssykehus, har vi full rulle hele døgnet. Alle avdelinger er avhengig av at vi gjør vår del av en helhetlig pasientomsorg.

Det er klart at man kan merke holdninger som virker negativ til «oss på røntgen», men stort sett merkes det i stor grad at jobben vi gjør er verdsatt og rollen vi har er respektert på UNN. Hva kan bli bedre: Jobben mot å finne en bedre og mer effektiv arbeidsflyt har vært sentral hos oss det siste året. Avdelingen har nylig gått gjennom en

21

MIN ARBEIDSPLASS

Ny hjerte CT: Frøydis og Lena på den nye

Ny skjelettlab: Kent på den nye Adora skjelettlaben.

hjerte CT-lab’en.

prosess med å kartlegge avdelingen som helhet, og finne ut hvor ting fungerer kontra ikke fungerer. I denne prosessen har alle i avdelingen deltatt i større eller mindre grad. Dette har vært en prosess som har gått på tvers av avdelingen uavhengig av om man er lokalisert i Tromsø, Narvik eller Harstad. Et overordnet mål har

er vel egentlig ingen som vet hvordan det vil i praksis bli, eller hvor lang denne omstillingsprosessen vil bli.

Avdelingen i Tromsø har i dag to mobile røntgenapparat i drift. Behovet er større enn de to kan dekke. I den daglige driften går det rundt, men utfordringen vil ligge i å kunne

«Vi har hatt flere studier på CT - eksempelvis studiet om spising av rauåte-olje for redusering av indre bukfett» vært å jobbe mot en felles struktur og disiplin for hele avdelingen. Man har ønsket å finne ut hva som kan forbedres, samt øke kvaliteten på jobben vi utfører.

Med forbedring menes det også at de ansatte får bedre arbeidsforhold, samt at arbeidsmengden skal være overkommelig til en hver tid. Det ligger utfordring i å kunne rekke over alt, så man kan si at vi sliter litt kapasitetsmessig. Noe av dette ligger i det at ca. 70 % av våre pasienter er inneliggende eller tilknyttet poliklinikk her på huset, og bare 30 % poliklinisk utenfra.

Dette gjør det vanskeligere å planlegge drift og arbeidsdagen i sin helhet. Ved andre sykehus er det adskillig større andel polikliniske som kan forhåndsplanlegges inn i et arbeidsprogram.

Narvik har eksempelvis kapasitet til å ta flere CT-undersøkelser, og har også en nyere CT enn de to i daglig drift i Tromsø. Likevel ser man ofte at fastleger og pasienter velger Tromsø som undersøkelsessted foran et minst like godt tilbud i Narvik.

Nå går vi inn i et lederskifte der vi skal ha en enhetlig ledelse, og alle er nok litt på tå i forhold til hvordan endringer som kan komme. Det

22

møte behovet hvis større ulykker skulle skje, og vi samtidig trenger apparatet til annen billedtaking.

Nytt i 2011: I forgående år fikk vi på plass en ny skjelettlab, der vi ennå jobber mot å få opplært samtlige radiografer i avdelingen.

Vi fikk en CT til hjerteundersøkelser som en gave fra Frank Mohns stiftelse i Trondheim, og denne var på plass julen 2011. Vår hjerte-CT er nå i daglig drift, primært for å fullføre en studie. Studien omfatter ca. 800 pasienter som er søkt til invasivt kardiologisk inngrep, og man har som mål å finne de som ikke trenger ytterligere kardiologiske tiltak/ inngrep. Vi håper at dette vil vise seg å være en av de større hjerte-studiene her til lands, og at lærdommen vi får vil være til stor nytte for den pasientgruppen det gjelder. Når denne perioden er over, vil CT-en fungere ordinært diagnostisk for hjerteundersøkelser og barneundersøkelser. Årsaken til at vi vil bruke denne til barneundersøkelser, er betydelig kortere scantid og lavere stråledose.

Nytt i 2012: Røntgenavdelingen ved UNN er inne i en spennende periode nå i 2012. Det skjer mye endringer på organisasjonsnivå, som innen sommer/ høst skal iverksettes. Man kan vel si at det som er nytt alltid har to sider, en positiv og en negativ – men på nåværende tidspunkt er det vanskelig å se for seg hvordan det i praksis vil bli.

I tillegg til omorganiseringen har Frank Mohns Stiftelse i Bergen, gitt 50 millioner kroner til Universitetssykehuset i Nord-Norge, til ny PET-scanner.

Nytt av året er at vi også får en fysiker-stilling som skal være fast tilknyttet MR. Rettere sagt vil det være to fysikere som deler på denne stillingen. Som nevnt tidligere har KDF ansvar for hele Helse Nord, og det betyr at MR-fysikerne jobber for alle sykehus i regionen.

Den store gleden, spesielt for oss som har en kjærlighet til CT, er at det vil være på plass to nye CT-maskiner i Tromsø, og en i Harstad dette året. Disse maskinene vil være av samme type som vi kjører hjerte CT med i dag. Det blir nok en helt ny måte å jobbe på for både Harstad og Tromsø. Det er en stor fordel for avdelingen i Tromsø at vi har gradvis innført denne typen maskin i driften. n Til slutt vil vi overlate stafettpinnen til Haukeland sykehus. Det blir spennende å se hvordan dere har det.

Skrevet av Ellen Zakariassen i samarbeid med Yngve Skar, IT-radiograf og strålevernskontakt. Takk til Kjell Fyhn for hans bidrag om Angio, og alle radiografene som stilte opp både foran og bak kameraet. Og mest av alt, takk til alle som gjør dette til et supert sted å jobbe.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

WWW.HOLDPUSTEN.NO Her er kortversjon av noen av artiklene på Hold Pustens nettside www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks. Husk også å følge Hold Pusten på Facebook! Adressen er www.facebook.com/holdpusten.

Temanummer om jobbglidning Bladet Overlegen har viet en hel utgave til temaet jobbglidning.

– Overlegeforeningen ønsker at fenomenet jobbglidning skal være noe annet enn profesjonskamp. Med fokus på pasientenes beste vil vi være med på å prege utviklingen av godt lagarbeid i norske sykehus. Vi tror det vil kunne skape bedre kvalitet, effektivitet og økt trivsel. Men det forutsetter gode prosesser og noen avklaringer.

Det skriver Overlegeforeningens leder Jon Helle i bladet, der både radiografer og en rekke andre profesjoner er trukket inn.

Radiografer stille diagnoser?

– Helsevesenet endrer seg kontinuerlig som følge av medisinens utvikling, men også på grunn av endringer i pasienters preferanser, den demografiske utviklingen og endringer i sykdomspanoramaet, nytt lovverk og endrede økonomiske rammevilkår. Det har aldri vært gitt en gang for alle hvordan medisinske oppgaver skal løses og av hvem – oppgavefordeling og roller har vært gjenstand for forhandlinger, men medisinen har i stor grad fått legge premissene. Bør radiografer kunne stille radiologiske diagnoser? Bør spesialtrenede sykepleiere kunne gjøre kirurgiske inngrep? Det er slike spørsmål som oftere stilles, skriver Jan

Frich, overlege i nevrologi, Oslo universitetssykehus, blant annet.

Marieke Claessen, styremedlem i overlegeforeningen, skriver blant annet om radiografer, og henviser til resultater fra Einar Vigeland og Turid Langli.

Les mer på www.holdpusten.no. Der finner du også link til Overlegebladet.

– Trenger bedre stråleopplæring

PET-gaver til St. Olav

– En slik artikkel burde ikke være liv laget i 2012, sier Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund.

Fagbladet Sykepleien hadde i mars en lengre artikkel om opplæring av operasjonssykepleiere på St. Olavs.

– Det er gledelig at operasjonssykepleierne har fokus på opplæring i strålevern, men artikkelen får meg også til å undre.

Det har vært lovpålagt i mange år å ha nødvendig kunnskap innen strålevern og bruk av røntgenapparater. Alle virksomheter har hatt krav på seg å søke om FOTO: TONE STIDAHL godkjenning for bruk av ioniserende stråling, samt rette opp eventuelle påpekte mangler. En slik artikkel skulle derfor ikke være liv laget i 2012.

I artikkelen står det at operasjonssykepleierne daglig har ioniserende stråling tett innpå kroppen, og at høye stråledoser kan være kreftfremkallende. Det sies videre at dette er bakgrunnen for at Statens strålevern nå foretar full gjennomgang av videreutdanningen for operasjonssykepleiere.

Samtidig sier artikkelen at de ikke anser det nødvendig å benytte dosimeter og at det ved stikkprøver viser seg at legene får størst stråledose.

Hele artikkelen ligger på www.holdpusten.no.

Trond Mohn gir en PET MR-maskin til St. Olavs Hospital, mens SpareBank 1 SMN vil ordne finansiering av en PET CT. Kombinasjonen vil gjøre St. Olavs Hospital til et ledende PET-senter i Norge. Samlet utgjør de to gavene en investering på rundt 75 millioner kroner.

Frank Mohns Stiftelse i Bergen har tidligere gitt 54 millioner kroner til Haukeland Universitetssykehus og 50 millioner kroner til Universitetssykehuset i Nord-Norge, til PET-scannere.

Fra før finnes det fem PET CT-maskiner i Norge. Den nye PET MR-maskinen til St. Olav er Norges første PET MR-maskin.

– Våre pasienter skal komme til det absolutt beste, og universitetssykehusets forskningsmiljø blir nå enda mer attraktivt, sa administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge ved offentliggjøringen.

Hele artikkelen ligger på www.holdpusten.no.

24

FOTO: LAURENTIU IORDACHE/FOTOLIA

Flere klager på helsepersonell Tidligere klaget pasientene mest på legers oppførsel. Nå klages det også på at annet helsepersonell er lite hyggelige, ifølge pasient- og brukerombudet i Vestfold.

– For noen år siden hørte vi nesten utelukkende om leger i denne type klagesaker. De senere år har det kommet flere klager på andre ansatte, sier pasient- og brukerombudet i Vestfold, Torunn Grinvoll.

Flere pasienter og brukere enn før sier at de ikke møtes med den omsorgen de forventer.

En typisk klage er at for eksempel en sykepleier eller kontoransatt svarer en engstelig pasient eller pårørende på en lite hyggelig måte.

Hele artikkelen ligger på www.holdpusten.no.

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt lokalsykehus som yter spesialisthelsetjenester innen rammen av det offentlige helsevesen. Sykehuset har spesialfunksjoner i revmatologi og revmakirurgi.

Nordlandssykehuset har ledig følgende stilling:

Avdelingssjef Radiologisk avdeling

Enhetsleder bildediagnostisk enhet Lofoten

Det er ledig stilling som avdelingssjef ved radiologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, med tilsetting så snart som mulig.

Bildediagnostisk avdeling, Lofoten • 100% fast stilling.

Les mer om stillingen på www.diakonsyk.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema.

For stillingen ønskes det lederkompetanse og fagkompetanse.

Samarbeidsevner og personlige lederegenskaper vil bli vektlagt.

Aktuelle kandidater oppfordres til å søke selv om man har begrenset ledererfaring eller i utgangspunktet føler utrygghet i forhold til egen mestring av tilhørende oppgaver. Opplæring vil bli gitt.

Spørsmål om stillingen kan rettes til adm.direktør Morten Skjørshammer.Tlf. 22 45 15 00

I tilfelle internt opprykk vil det bli ledig en 100 % fast stilling for radiograf i turnus.

Søknadsfrist: 29.05.12

Søker må være offentlig godkjent radiograf og beherske norsk muntlig og skriftlig.

Vi legger vekt på gode samarbeidsevner, faglig engasjement, fleksibilitet og evne til selvstendig og effektivt arbeid.

Vennligst oppgi hvilken stilling det søkes på.

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – her finner du også fullstendig annonsetekst.

Søknadsfrist: 1. juni 2012

Har

du

REIS husket til f E erie FO RSIK n?

RIN G

Norsk Radiografforbund har god medlemspris Kjøp en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris. Du kan enkelt kjøpe en helårs reiseforsikring for en person eller til hele familien, og du er dekket på reiser i hele verden.

Reiseforsikringen har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring:

Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. eller forsikring@radiograf.no.

Forsikringsdekningen er levert av Chartis Europe S.A. Forsikringsproduktet kan variere fra land til land, og er ikke alltid tilgjengelig i alle land. Chartis er et varemerkenavn for Chartis Europe S.A. For mer informasjon besøk vår webside www.chartisinsurance.com/no

Jobbnorge.no

For spørsmål angående stillingen kan du kontakte: Avdelingsleder Lill Angelsen på tlf. 75 53 42 22 eller 48 11 29 32 e-post: lill.angelsen@nlsh.no

FAGARTIKKEL

ABSTRACT

Purpose: To assess the level of student radiographers’ knowledge concerning both the radiation doses received by patients undergoing commonly requested radiological investigations and the associated risks of these doses.

Methods: All Radiography institutions (n=6) in Norway were surveyed using the self-developed questionnaire related to radiation issues. The study population (n=122) was final year student radiographers in their final term of study.

Results: The response rate was 79% (122/155). The majority of the student radiographers reported poor knowledge of radiation doses. They were either ignorant of or underestimated the radiation doses used in the various imaging examinations. Only 6 student radiographers answered 50 % of the items in a questionnaire designed for assessment of their level of knowledge correctly. Overall 63% (n=77) of the student radiographers were not aware of the radiation dose received from a chest x-ray, and 64% (n=78) of the students were ignorant of the annual dose limit for the patients. The study identified no statistically

significant differences in mean score among radiography institutions (p=0.08) and between genders (p=0.61).

Conclusion: Overall, final year student radiographers’ knowledge regarding radiation doses and the risks associated with ionising radiation is reported to be poor.

A study of the awareness of X-ray radiation doses among Norwegian student radiographers KADA, SUNDARAN ,PHD RADIOGRAPHY, FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCE, BERGEN UNIVERSITY COLLEGE, NORWAY

CORRESPONDING AUTHOR: DR. SUNDARAN KADA, ASSOCIATE PROFESSOR, FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCE, BERGEN UNIVERSITY COLLEGE, PO BOX 7030, 5020 BERGEN, NORWAY E-MAIL: SUNDARAN.KADA@HIB.NO, PHONE: +47 55 58 55 09, FAX:

+47 55 58 55 80

Key words • radiation dose • knowledge • student radiographer • survey

by the International Commission on Radiological Protection (ICRP), which is 1 mSv [4], and is higher than the average dose in other European countries [2]. For example, while diagnostic X-ray use in Norway accounts for 1.2% of the cumulative risk of cancer in both men and women to age 75 years, which is equivalent to 77 cases annually, the cumulative risks of cancer in Sweden, Finland and UK are 0.9%, 0.7% and 0.6%, respectively [5].

Indications for the use of ionizing radiation must outweigh the potential risks of exposure [4], and patients should be informed about the possible effects and risks of radiation in relation to the imaging examinations that they are undergoing [6]. Health professionals working in the field must therefore have sufficient knowledge about radiation and the possible risks associated with it to minimise unnecessary usage [7]. However, a Norwegian study shows that among General Practitioners

Introduction An increasing number of medical imaging examinations require the use of ionizing radiation. Approximately 3.1 billion diagnostic procedures with ionising radiation were performed worldwide for 2000-2007 [1].

In Norway, a total of 4.14 million medical imaging examinations were performed in the year 2002, of which X-ray and Computed Tomography (CT) constituted 3.38 million (742 examinations per 1000 inhabitants), which is an increase of 15% per 1000 inhabitants since 1993 [2]. The average radiation dose due to medical exposure per inhabitant per year in Norway is 1.1 milliSivert (mSv) [3]. This is higher than the dose recommended

26

(GPs) about radiation doses to patients from imaging procedures and the associated risks is poor and 40 % of GPs are unaware that magnetic resonance and ultrasound imaging utilize non-ionizing radiation [8]. Although it is not in radiographers’ line of duty to make decisions regarding the referral of a patient for medical imaging examinations that utilize ionizing radiation, it is appropriate for radiographers to mention the use of a non-ionizing diagnostic procedure as an alternative to the ionizing procedure that produces the same diagnostic information and does not alter the overall decision. The international safety standards require that the justification for performing a diagnostic procedure using ionizing radiation be determined by making a comparison between the benefits and damage resulting from the procedure, taking into consideration the risks and benefits of alternatives that do not include exposure to ionizing radiation [9]. Because radiographers are in a key

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Procedure

Effective dose (mSv)

Equivalent number of chest X-rays

Chest X-ray

0.02

CT brain

2.0

100

CT thorax

8.0

400

CT abdomen

10

1

500

CT lumbar spine

3.5

175

Thoracic spine X-ray

0.7

35

Lumbar spine X-ray

1

50

Hip X-ray

0.4

20

Intravenous Pyelography

2.4

120

Table 1: Comparison of typical effective doses in terms of Chest X-ray equivalents for various radiological procedures.

position to protect the patient from radiation, they must be able to interpret and apply all laws, rules, regulations, and recommendations relating to the application of ionizing radiation to patients and should be prepared to act as a ‘Radiation Protection Supervisor’ [10].

It is known that X-ray radiation is harmful.

The effects of ionizing radiation can either be classified as stochastic or deterministic. In stochastic effects there is no safe dose limit and the severity of the effect is unrelated to the radiation dose received. Whereas in deterministic effects, the severity increases with radiation dose and that there is usually a threshold below which the effect will not occur [11]. Radiation protection guidelines are based upon the linear dose response model without a threshold, which states that as radiation dose increases, radiation risk also increases, and there is no threshold. Different organs in the body have different sensitivities to radiation and using the concept of effective dose we can state that a specific dose given to an organ of high radiation sensitivity carries a higher risk than if the same dose is given to an organ of lower sensitivity [11]. It is therefore essential that student radiographers be aware of the radiation doses and associated risks of each tool, and these data ought to be available if requested by patients. Furthermore, they should be aware of the level of the most radiation sensitive organs and implement radiation protection practices. However, no studies have been conducted nationally or internationally to assess the level of knowledge of student radiographers regarding this matter.

The aim of this study is to assess the level of knowledge among final year student

Hold Pusten nr. 4 / 2012

radiographers concerning the radiation doses and the risks to patients who undergo commonly requested radiological investigations.

Furthermore, the study explores the association between knowledge and demographic characteristics, such as gender and educational institution. It is hypothesized that the final year student radiographers possess sound knowledge of radiation doses for the commonly requested x-ray procedures.

Ethical consideration The institute leaders of the Radiography Colleges gave permission for the implementation of this study. All respondents were informed that participation was voluntary, and they were guaranteed anonymity and confidentiality. Permission from the Medical Research Ethical Committee and the Norwegian Social Science Data Services was not required.

program. It includes, for example, knowledge of the nature of ionizing radiation, risks of ionizing radiation, the range of dose associated with a particular procedure and the principles of dose reduction. Students will have completed the majority (80%) of their clinical practice by the final term.

Methods The heads of the Radiography Institutions were contacted to request their consent regarding their institutions’ participation in the study. Questionnaires, with an accompanying letter, were then sent to the teachers in charge, who were asked to distribute the questionnaires to the final year student radiographers and collect them at the end of an information session. The letter outlined the aim of the project, provided assurance of the confidential treatment of the information gathered from the questionnaire, stressed the voluntary nature of their participation and, finally, informed participants that they could access the results of the survey by contacting the author.

Materials A self-developed questionnaire pertaining radiation-related issues and demographic information was utilized. The questions were all close-ended to ensure the comparability of responses and to facilitate quantitative analysis [12]. The doses for various X-ray procedures were compared with the number of chest X-ray equivalents (Table 1) [13]. The answers were categorized using a three-point scale: «correct», «incorrect» and «don’t know».

The correct answer was given one mark and no mark was given for incorrect and «don’t know». The total score ranged from 0-17.

Higher scores signify the greater level of awareness and knowledge about radiation doses and the risks associated with procedures.

Materials and methods Design and subjects This was a descriptive study using a one-time survey. The study was conducted in Norway, a country with a population of approximately five million people. All Radiography Colleges in Norway (n=6) were contacted and asked to participate in the study.

The study population consists of 155 student radiographers in their final term of study. Radiography education in Norway is a three-year degree program. All radiationrelated subjects, such as radiation physics, radiation protection and radiation biology, are taught during the first five terms of the study

Statistical analysis An independent t-test was conducted between genders (male versus female). Statistical comparisons were made using a one-way analysis of variance (with Scheffe´ post-hoc test) to assess the subjects’ radiation knowledge on their educational institutions (institution 1= A; institution 2= B; institution 3= C; institution 4= D; institution 5= E and institution 6= F). A p-value of 0.05 or less was considered to be statistically significant. All statistical analyses were performed using the Statistical Package for Social Sciences (SPSS) for Windows (version 18.0) (SPSS Inc., Chicago, IL, USA).

27

FAGARTIKKEL

Figure1: Distribution of score marks of 122 students

Results A total of 155 questionnaires were distributed, and 122 students returned the questionnaires, resulting in a 79% response rate. Hence, a total of 122 questionnaires were analysed.

Descriptive statistics (frequencies, percentages, means, and standard deviations (SD)) are presented for the summary score and for the demographic characteristics. Overall, 97 respondents were female and 25 were male.

Of a possible 17 points, only six student radiographers earned more than 50%. The distribution of scores is shown in Figure 1.

The majority of the students were unaware of both the different levels of radiation absorbed by a particular examination and the order of radiation sensitivity of organs. The students’ responses with regard to the different levels of radiation absorbed by particular examination and the order of radiation sensitivity of organs are presented in Tables 2 and 3. The ALARA principle was recognised by all the students.

Many students were unaware of the following: approximate amount of medical radiaton dose that contributes to the total radiation dose from different sources among Norwegians

28

(n=108); the dose due to chest x-ray procedure (n=77); the risk of developing fatal cancer from abdomen CT (n=109); and there is no annual whole body dose limit for patients (n=78). The students’ response to each of the questions is presented in Table 4. The mean summary score was 3.86 (SD 2.0; range 1-10).

The mean score for institution A was 4.16 (SD 1.8), for institution B was 4.30 (SD 2.9), for institution C was 3.38 (SD 1.9), for institution D was 2.78 (SD 1.6), for institution E was 3.77 (SD=1.9) and for institution F was 4.50 (SD=2.0). However, the differences in mean score between the educational institutions were not statistically significant (p = 0.08).

Independent t-tests identified no significant differences between male (mean score 3.68, SD 2.0) and female student radiographers (mean score 3.91 SD 2.0, p=0.61).

Discussion Final year students from all educational institutions (n=6) participated in the current study with a high response rate (79%). The study participants are therefore representative of the population, allowing the results

to be generalized as being indicative of the general knowledge of Norwegian student radiographers.

This is the first study to assess the awareness among student radiographers of radiation doses and the hazards associated with the ionizing radiation used in diagnostic imaging examinations. Overall, student radiographers report a poor level of knowledge about radiation dose and its associated risks, underestimate radiation doses for various examination procedures and are not aware that the stomach is an organ that is highly sensitive to radiation.

Therefore, the study findings did not support the hypothesis that the final year student radiographers possess sound knowledge of radiation doses for the commonly requested x-ray procedures. The study findings are discouraging and raise concerns about the level of radiation knowledge among student radiographers. It is stated that the ‘effective dose provides a general idea of detriment from ionizing radiation to allow comparison of different procedures or to justify or optimize procedures’ [16, p.258]. The radiographers therefore must know the magnitude of the

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Procedure

Number of units equivalent to a Chest X-ray (a chest X-ray = 1 unit) 0-19

20-49

50-99

100-199

200-499

≥500

Don’t know

Missing

CT brain

28

22

29

13

9

1

18

2

CT thorax

11

23

22

27

19

2

16

2

CT abdomen

2

12

16

38

16

19

17

2

CT lumbar- spine

6

11

24

30

22

3

24

2

Thoracicspine X-ray

51

33

7

5

1

0

21

4

Lumbarspine X-ray

48

34

12

4

1

0

21

2

Hip jointX-ray

54

33

12

2

1

1

17

2

IntravenousPyelography

23

48

22

5

1

1

20

2

Table 2: Frequency distribution of responses to different levels of radiation absorbed in number of units equivalent to a chest X-ray (n=122)

Organ

Radiation sensitivity (1= least sensitive; 4 = most sensitive) 1

2

3

4

Missing

Bladder

16

44

55

6

1

Gonads

11

2

5

104

-

Kidney

22

53

40

6

1

Stomach

70

24

19

8

1

Table 3: Frequency distribution of organs in order of level of radiation sensitivity (n=122)

radiation dose associated with the procedures to assess the relative risk of the various examination techniques. Proposing that the questions asked are difficult or irrelevant, and therefore students score low grades, is not entirely realistic. The title ‘radiographer’ reflects the education and knowledge required to work safely in the field of diagnostic radiology.

ICRP 36 states that the radiographer is in a key position regarding radiation protection of the patient and will, by their skill and care, determine to certain degree, the amount of radiation to be administered [17]. Moreover, the radiographer has a major responsibility in terms of the somatic and genetic hazards arising from ionising radiation [10]. Poor knowledge may result in an increased risk for patients, and uninformed radiographers will not be able to act as patient advocates with regard to radiation protection. Student radiographers must therefore have a strong basis

Hold Pusten nr. 4 / 2012

of knowledge about radiation doses and the associated risks of a particular procedure to provide the correct information and to obtain informed consent. A possible explanation for the present study findings could be that attendance at lectures in the radiography programs is not mandatory and that admission to radiography programs does not require a higher level of knowledge in scientific subjects, such as physics, mathematics or chemistry. In the author’s experience, the majority of students who lack pre-requisite knowledge in physics or mathematics find it difficult to cope with radiation related subjects. As part of their formal training, student radiographers should gain extensive knowledge of radiation protection and should be instructed on the relative doses of different examinations.

The importance of knowledge and the attitudes of staff radiographers working in the field and mentoring student radiographers

during clinical placements may help to explain our findings. For example, an American study among Radiologic technologists (RTs) indicates that RTs contribute to increases in the doses patients receive due to lack of in-service training addressing radiation dose issues [18].

Seventy percent of RTs reported observing other RTs eschewing protective shielding and using higher mAs to avoid repeat films in digital radiography [18].

In relation to radiation sensitivity, only 8 respondents reported that the stomach is the most sensitive organ. The majority of students (n=104) reported that the gonads are the most sensitive organs, indicating that students are not aware of ICRP publication 103, which revised the tissue weighing factors and does not consider the gonads to be the most sensitive organs. New guidelines should therefore be distributed to all educational institutions to make students aware of the new guidelines

29

FAGARTIKKEL

Questions

Correct n (%)

Incorrect n (%)

Don’t know n (%)

Missing n (%)

1. Approximately how much medical radiation contributes to the total radiation sources among the Norwegian population?

12(10%)

93(76%)

15(12%)

2(2%)

2. Approximately how much radiation does a patient absorb during a chest x-ray?

45(37%)

67(55%)

10(8%)

-

a. CT brain

13(11%)

89(73%)

18(15%)

2(2%)

b. CT Thorax

19(16%)

85(12%)

16 (70%)

2(2%)

c. CT abdomen

19(16%)

84(69%)

17(14%)

2(2%)

d. CT lumbar spine

30(25%)

66(54%)

24(20%)

2(2%)

e. Thoracic spine x-ray

33(27%)

64(52%)

21(17%)

4(3%)

f. Lumbar spine x-ray

12(10%)

87(71%)

21 (16%)

2(2%)

g. Hip joint x-ray

33(27%)

70(57%)

17(14%)

2(2%)

5(4%)

95(78%)

20(16%)

2(2%)

122(100%)

-

-

-

5. What is the risk of inducing a fatal cancer from a CT scan of the abdomen?

12(10%)

83(68%)

26(21%)

1(1%)

6. What is the annual whole body dose limit for a patient?

43(35%)

69(57%)

9(7%)

1(1%)

a. Bladder

44(36%)

77(63%)

-

1(1%)

b. Gonads

5(4%)

117(96%)

-

-

22(18%)

99(81%)

-

1(1%)

8(7%)

113(93%)

-

1(1%)

3. If the exposure in question 2 were taken as one unit, how many units would a patient absorb during the following procedures?

h. Intravenous pyelography 4. Which explains the ALARA principle?

7. Please score the following 4 organs in order of radiation sensitivity; ( 1= least sensitive, 4= most sensitive)

c. Kidney d. Stomach

Table 4: Frequency distributions of responses to questionnaires (n=122)

and regulations and to facilitate collaboration between the National Radiation Protection Authority and educational institutions.

Limitations of the study As with any study of this nature, this study was constrained by certain limitations.

The questionnaire was self-developed.

Furthermore, the questionnaires were

30

distributed by the contact teachers, which may also have affected the degree to which participants were informed, even though an information letter accompanied the questionnaire. It is notable that 21% of respondents did not return the questionnaire. There is no explanation for this non-response. I have, furthermore, no confirmation that the missing questionnaires were distributed, whether the

students were present during the time of distribution, or how well the questionnaires were understood.

Conclusion The current study shows that student radiographers are not as knowledgeable about radiation doses or radiation risks as might be expected. This deficiency in knowledge is an

Hold Pusten nr. 4 / 2012

References 1. Mettler FA, Bhargaven M, Faulkner K, Gilley DB, Gray JE, Ibbott GS, et al. Radiologic and nuclear medicine studies in the United States and worldwide: frequency, radiation dose, and comparison with other radiation sources-1950-20071.

Radiology,2009;253:520-31 2. Børretzen I, Lysdahl KB, Olerud HM. Radiologi i Noreg Undersøkingsfrekvens per 2002, tidstrendar, geografisk variasjon og befolkningsdose, Statens strålevern Rapport 2006:6.

[Radiology in Norway – examination frequency per 2002, trends in time, geographical variation and population dose, National Radiation Protection Authority-report 2006:6] 3. Monica Egeli. Illustrasjon: Statens strålevern, 2009. [Illustration: National Radiation Protection Authority, Norway] 4. Smith H (Ed). ICRP Pub 60. 1990 Recommendation of the international Commission on Radiological Protection. Ann ICRP, 1991; 21(1-3):133 5. Gonzalez de AB & Darby S. Risks of cancer from diagnostic X-rays: estimates for the UK and 14 other countries. Lancet, 2004; 363:345-51 6. Helse- og omsorgsdepartementet. Pasientrettighetsloven § 3-2, 1999 (Patient Rights Act) [Norwegian] http://lovdata.no/all/ tl-19990702-063-003.html#3-2 7. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om strålevern og bruk av stråling § 7, 2000 Opplaering og utdanning (Radiation protection law) [Norwegian] http://www.lovdata.no/all/nl-20000512-036. html 8. Kada S. A study of general practitioners’ knowledge of ionizing radiation from diagnostic imaging examinations. Qual Prim Care. 2010; 18:391-7 9. Valentin J. Avoidance of radiation injuries from medical interventional procedures. Annals of the ICRP,30(2),2000;7-67

important finding. In conclusion, the present study has shown poor knowledge of radiation exposure among student radiographers.

Implications for practice It is essential that student radiographers improve the development of their skills and knowledge in this area because of the increasing number of medical imaging examinations that depend on ionizing radiation and the developments in imaging modalities that use ionizing radiation.

10.The International Society of Radiographers and Radiological Technologists. Guidelines for the Education of Entry-level Professional Practice in Medical Radiological Sciences, November, 2004 11. Graham D, Cloke P, Vosper M. Principles of radiological physics.5th edition. Churchill Livingstone,2007, p.333-53 12. Polit D & Hungler B. Essentials of nursing research: methods, appraisal and utilisation. 4th ed. Philadelphia: Lippincott; 1997, p.

226-7 [240-256] 13. Sandbæk G & Drabløs O. Hensiktsmessig bruk av en radiologisk avdeling. Retningslinjer for leger. Femte utgave, 2003 [Making the best use of a department of clinical radiology]. http://www. radiologforeningen.no/external/guidelines/forord.htm#forord 14. Valentin J (Ed). Annals of ICRP, Publication 103. The 2007 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. Elsevier, Oxford 2008, p. 261, Table B2 15. National Radiological Protection Board. Radiation exposure of the UK population from medical and dental x-ray examinations.

NRPB-W-4 (ISBN-0 8951 468 4) NRPB, Didcot, UK, 2001 16. Mettler FA, Huda W, Yoshizumi TT, Mahesh M. Effective doses in radiology and diagnostic nuclear medicine: a catalog 1. Radiology, 2008;248:254-63 17. ICRP, 1980. Protection against Ionizing Radiation in the Teaching of Science. ICRP Publication 36. Ann. ICRP 10 (1), 1980 18. Jonston J, Killion JB, Veale B, Comello R. U.S technologists’ radiation exposure perceptions and practices. Radiol Technol.

2011;82:311-20

patients receive and the associated risks in relation to a particular procedure’ should be included in the national radiography curriculum.

• Staff members teaching radiation subjects should be encouraged to undergo spesialised training to upgrade their expertise.

• The importance of radiation protection needs to be emphasised and practiced during clinical practice

Har du en artikkelforfatter i magen?

På www.holdpusten.no finner du veiledning for hvordan du kan levere fagartikler og vitenskapelige artikler til Hold Pusten.

Conflict of interest None. n

Recommendations • It is suggested that attendance at radiation related lectures in radiography programs be made compulsory, that basic knowledge in physics and mathematics be made mandatory for entrance to the radiography programs and that a specific learning outcome stating that, ‘the students will be able to explain both the amount of radiation dose

Hold Pusten nr. 4 / 2012

31

NYTT FRA RADFORUM

– Vil være pådriver og motivator RadForum har fått nytt styre, og satser på større handlingsrom i 2012. Målet er å være en kunnskapsressurs, en motivasjonskilde og pådriver for radiograffaglig forskning.

TEKST: KARI GERHARDSEN VIKESTAD FOTO: OLA JACOB AMUNDSEN

RadForum (Radiografifaglig Forskningsforum) fikk i slutten av januar nytt styre, og vi har nå startet opp et nytt og spennende år. Vi har doblet medlemsmassen og er ivrige etter å omsette handlingsplan til virkelig arbeid.

I skrivende stund har vi avviklet det første styremøtet, og planen for 2012 er lagt.

Styret skal forsøke å øke inntektene og skape litt større handlingsrom økonomisk. Dette skal vi gjøre ved å søke midler fra legater. Vi kommer tilbake til hvor vi søker og hva vi søker om.

Styret skal forsøke å orientere seg innenfor radiografifaglig forskning og søke svar på hva som menes med radiografifaglig forskning. Hvilke

Bli medlem?

• Meld deg inn i RadForum ved å sende e-post til uxvkar@ous-hf.no • Medlemsavgift på 300 kroner betales til konto 3624.24.53934 • På www.radforum.no finner du mer informasjon, og kontaktinformasjon til styret

holdninger og forventninger har vi til radiografifaglig forskning, og ikke minst hvem skal ha ansvar for at det forskes innenfor radiografi.

Dette blir et stort arbeid og et spennende arbeid.

Hva er RadForum?

Kanskje det er noen lesere der ute som ikke vet hvem vi er og hva vi gjør.

RadForum er et forum for radiografifaglig forskning, og er åpent for alle som er interessert i radiografifaglig forskning – både radiografer, stråleterapeuter, fysikere og annet helsepersonell.

RadForum skal være en kunnskapsressurs som har som formål å inspirere til radiografifaglig forskning og identifisere radiografifaglige forskningsbehov. I denne sammenheng inkluderer radiografifaglig forskning både diagnostikk og stråleterapi.

RadForums tre fokusområder er å være en kunnskapsressurs for radiografifaglig arbeid, være en motivasjonskilde for å tilegne, utvikle og anvende radiografifaglig kunnskap, samt å være en pådriver i arbeidet med å dokumentere og kvalitetssikre radiografifaglig yrkesutøvelse.

Samarbeider med NRF RadForum har i dag et nært samarbeid med Norsk Radiografforbund (NRF). Samarbeidsavtalen går i korte trekk ut på å utfylle hverandre.

RadForum kan være vitenskapelige rådgivere for NRF, og bidra med undervising om kunnskapsbasert praksis på NRFs fagkurs. NRF og RadForum kan være en gjensidig høringsinstans for hverandre – og NRF drifter RadForums hjemmeside. Denne avtalen skal evalueres i løpet av våren.

Nytt styre i 2012 Styret i RadForum ble valgt i januar 2012, og består av følgende personer: Leder: Kari Gerhardsen Vikestad Nestleder: Solveig Hofvind Sekretær: Svein Are Vatnehol Kasserer: Aud Mette Myklebust Styremedlem: Linn Bjerknes Styremedlem: Linda Hafskjold Styremedlem: Randi Gullien, Vi er både åpne for og takknemlige for å få kommentarer, innspill og nye medlemmer.

På gjenhør!

Ny leder i RadForum: Kari Gerhardsen Vikestad.

32

Hold Pusten nr. 4 / 2012

g Detektor 43 x 43 cm g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

KURS OG KONFERANSER

Lederdagene 2012

Velkommen til lederseminar!

27. til 28. september Thon Hotel Opera i Oslo

Tema for seminaret vil være: -sykefravær -lederverktøy -kommunikasjon -jobbglidning -kvalitet

www.radiograf.no -> Kurs

Lederdagene vil også i år være delvis sammen med de tillitsvalgte i Høstkonferansen 2012.

Internasjonalt 2012:

07.06 - 10.06 15.06 - 15.06 25.06 - 27.06 27.06 - 30.06 15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

ISRRT World Conference, Toronto ESGAR 2011, London UKRC, Manchester CARS, Pisa CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

34

Hold Pusten nr. 4 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

23.05 - 25.05 26.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 16.11 21.11 - 23.11

Stråleterapi – doseplanleggingsteknikker Høstkonferansen og Lederdagene MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk CT – kunskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Mammografi Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Meld deg på høstens fagkurs før sommeren!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no -> Kurs

Hold Pusten nr. 4 / 2012

35

The CT image quality you want, the low-dose scan he needs.

Made possible by Philips Imaging 2.0.

Now there’s CT technology that doesn’t force you to make tradeoffs: the Philips Ingenuity CT. Thanks to Philips Imaging 2.0, a completely new approach to imaging technology, the Ingenuity CT allows for high-quality images and faster scan times – all at a lower dose. You get crystal clear images that increase diagnostic confidence. And more importantly, your patients get a CT scan that accommodates their needs. Discover CT technology that lets you have it all. Visit www.philips.com/IngenuityCT.

FORBUNDSAKTUELT Anna Pettersen Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Vårens vakreste...

Lønnsoppgjøret, som også omtales som vårens vakreste eventyr, er godt i gang når dette leses, kanskje til og med avsluttet innenfor enkelte tariffområder. Så langt har det vist seg at partene alene ikke har klart å komme til enighet. De fleste har vært innom meklingsinstituttet. Det hele startet med frontfaget og regulering av industriarbeidernes lønns- og arbeidsvilkår. Krav om lønnet pappapermisjon ga de store overskriftene, men partene kom ikke til enighet. Meklingsinstituttet måtte på banen

og gjorde jobben sin. Det ble ingen streik, og pappaene i frontfaget kan være hjemme sammen med mor og barn uten å bli trukket i lønn. Men resultatet gir ingen effekt innenfor de offentlige tariffområdene. Lønnet pappapermisjon er allerede avtalefestet.

Derimot kan en undres om ikke bestemmelsene om bedre regulering av arbeidsvilkår for vikarer får en effekt også innenfor offentlige tariffområder, spesielt med tanke på oppslaget

sammen kan komme frem til gode løsninger, og vurdere hvordan lønn kan være et egnet virkemiddel for å oppnå felles målsetninger.

Den lokale lønnsdannelsen har sin forankring i et landsmøtevedtak, og det er opp til de lokale parter å fastsette hvordan lønnselementene skal tas ut, gjennom generelle lønnstillegg, gjennom lønnssystemer eller gjennom individuelle fordelinger. Idet partene fastsetter et generelt lønnstillegg, bør dette ta

«Det er de lokale parter som skal komme til enighet, det er de som vet hvor skoen trykker, og som sammen kan komme frem til gode løsninger» om filippinske sykepleiere som var innleid til Oslo universitetssykehus gjennom et bemanningsbyrå drevet av en møbelsnekker. Og tar en et aldri så lite tilbakeblikk, innhentes også oppslaget om innleid arbeidskraft til sykehjemmene i Oslo kommune, basert på avtaler som ikke tåler dagens lys. Lønns- og arbeidsvilkårene viste seg å være særs spesielle, så tiden er nok moden for at også det offentlige setter klare rammer for lønns- og arbeidsvilkår for vikarer og innleid arbeidskraft.

De fleste av våre medlemmer befinner seg innenfor tariffområder som reguleres av bestemmelser fastsatt for ansatte i spesialisthelsetjenesten, kun et fåtall er omfattet av andre tariffbestemmelser.

Norsk Radiografforbund er kommet til enighet om den sentrale delen av overenskomsten. Ingen lønn er fastsatt sentralt, alt skal forhandles lokalt. Det er de lokale parter som skal komme til enighet, det er de som vet hvor skoen trykker, som

Hold Pusten nr. 3 / 2012

høyde for en forventet prisstigning. Idet partene avsetter lønnsmidler til individuell fordeling, må dette skje innenfor rammer som de lokale partene fastsetter. Det må ikke skje ved at arbeidsgiver ensidig forvalter lønnsmidlene, uten at den enkelte arbeidstaker er inneforstått med grunnlaget for egen lønnsutvikling.

Dette er et viktig prisnipp, og det tok tid å få på plass en setning i den sentrale delen av overenskomsten som fanger opp denne problemstillingen. Resultatet ble at det årlig skal foretas individuelle lønnsvurderinger på bakgrunn av dialog med den enkelte. En del av våre medlemmer omfattes av den individuelle lønnsdannelsen, og som forbundsleder forventer jeg at en lokalt etterlever bestemmelsen om dialog når lønn skal fastsettes.

Lykke til med forhandlingene!

37

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

30 lønnsomme år Industriarbeiderlønningene har bedret seg betydelig de siste 30 årene, viser beregninger fra LO. Fra 1981 har det vært følgende reallønnsutvikling, altså øking utover prisstigningen: • Lønnsøkning: 54 prosent pr. årsverk • Lønnsøkning: 65 prosent for timelønn. (Forskjellen skyldes at arbeidstiden er blitt kortere.)

• I 26 av de 30 siste årene har reallønnen steget. Hvis man regner pr. time, gjelder det 28 av 30 år.

Det siste 10-året var det beste når det gjelder årlig gjennomsnittlig reallønnsøking: • 2000-tallet: 2 ½ prosent • 1990-tallet: 1 ½ prosent • 1980-tallet: ½-1 prosent (regnet uten/med arbeidstidsforkortelse) Fra 1981-2011 steg timelønnen med 372 prosent, hvorav rundt to tredeler var priskompensasjon.

Gjennomsnittelig industriarbeiderlønn har gjennomgående vært noenlunde lik gjennomsnittet av arbeidstakerne samlet, men med noe svakere utvikling på 2000-tallet.

Utgivelsesplan 2012 Nr

Utgivelsesdato

5

25. juni 2012

6

17. september 2012

7

29. oktober 2012

8

10. desember 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

38

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 4 / 2012

Representantskap – forbundet innfører nytt organ Landsmøtet 2012 som holdes 28.-30.november, skal behandle et forslag om å etablere et representantskap.

medlemmet av arbeidsutvalget bør velges direkte av landsmøtet, og gis tittel 2. nestleder.

TEKST: JON ANDERS HENRIKSEN, DAGLIG LEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: FRANJO/FOTOLIA

Representantskapet skal bestemme økonomiske rammer for forbundet, og derved også rammene for forbundets aktiviteter.

Forslaget om å etablere et representantskap følger en intern gjennomgang fra 2011. Et ad hoc-utvalg vurderte forskjellige endringer av vedtektenes regulering av politiske organer og funksjoner. På denne bakgrunn utformet administrasjonen et forslag til endringer i vedtekter for organisasjonen. Disse endringene, som støttes av sentralstyret, er nå på høring.

Alle avdelinger og tillitsvalget har mottatt forslagene, og har frem til 20.mai frist med å si sin mening om de foreslåtte endringer.

Vi vil gjerne høre din mening om forslagene som fremmes, og dine innspill kan sendes din lokale tillitsvalgt, og innen 20.mai 2012.

Du kan også sende dine innspill til innspill@ radiograf.no.

En kort omtale av endringsforslagene er som følger:

Etablering av representantskap Norsk Radiografforbund har hatt landsmøtet

Hold Pusten nr. 4 / 2012

og sentralstyret som sentrale myndighetsorganer i lang tid. Landsmøtet er øverste myndighet, og all kompetanse utledes derfor fra dette organet. Landsmøtet bestemmer budsjett, og godkjenner regnskap. Når landsmøtet kun møtes hvert tredje år, gir dette en ulempe for organisasjonens evne til å tilpasse seg endrede rammeforhold eller respondere på nye behov eller muligheter.

Sentralstyret foreslår derfor at det etableres et representantskap som årlig skal behandle organisasjonens budsjett og regnskap.

Representantskapet skal settes sammen av ti medlemmer valgt på landsmøtet, samt de ni medlemmene i sentralstyret. Det skal til enhver tid være ett medlem mer i representantskapet som er uavhengig av sentralstyret.

Nestleder 1 og 2 Vedtektene fastsetter at det skal være et arbeidsutvalg som utgår fra sentralstyret.

Arbeidsutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem av og blant styrets øvrige medlemmer. Sentralstyret oppfatter at det tredje

Avdelingstilhørighet Noen medlemmer faller i dag utenfor vanlig avdelingsstruktur, hovedsakelig som følge av at de er ansatt ved en virksomhet der det arbeider færre enn ti medlemmer av forbundet.

Det gir problemer i forhold til organisatoriske rettigheter (bl.a. deltakelse / representasjon på landsmøte). Sentralstyret ønsker derfor å endre vedtektene slik at organisatoriske rettighetene sikret ved at medlemmer får en avdelingstilhørighet.

Lovutvalg Sentralstyret foreslår å erstatte dagens Utvalg for kritisk revisjon med et Lovutvalg. Den årlige kontroll med ressursbruken vil heretter ligge hos representantskapet, hvilket reduserer behovet for utvalget for kritisk revisjon. Det er derimot behov for en fast komite som har et eget ansvar for at vedtektene er i tråd med medlemmenes interesser og de behov organisasjonen har. Det foreslås derfor å opprette et lovutvalg som har et særlig ansvar for å vurdere vedtektenes hensiktmessighet frem mot de enkelte landsmøter, vurdere innkomne forslag til endringer i vedtektene og bistå i tilfelle vedtektene skaper uklarheter eller konflikter. n

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

Discovery CT750 HD - Veo CT-undersøkelser med samme dose som ved røntgeneksponering?

Den mest avanserte iterative rekonstruksjonsmetode på markedet. Veo gir unikt lave doser som kan sammenlignes med doser fra konvensjonell røntgen. Bildene under er fra en CT thorax og viser en mannlig pasient på 26 år med cystisk fibrose, og dose på 0,05 mSv. Resultatene fra RSNA viser videre; Veo gir bedre bildekvalitet med ultralave doser; under 1 mSv for alle typer undersøkelser.

Link til Auntminnie.com og beskrivelse av undersøkelsen.

Veo Rekonstruksjon Skann protokoll: 4mAs, 80kV Snittykkelse: 0.625 mm DLP: 3.16 mGy.cm

Volum rendering med segmentering av lungelober og bronkier.

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company