Hold pusten 04 2010

Nr.4 – 2010 – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Spennende Vårmøte

Innhold Forbundslederen Samhandling i praksis TEMA: Vårmøte - Dere er pilotene i samhandlingsreformen Frontene steilt mot hverandre – men det blir endringer!

Artikkelprisen og beste vitenskapelige publisering - Vi må kunne rokke ved gamle revirer og systemer Kompetanseslynger og spesialiserte team Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Teleradiologi står foran spennende utfordringer Strålevern: Stort optimaliseringspotensial Strålevern: Regionale fysikertjenester i viktig rolle

4

5 6 7 8 10 11 12 13 13

5

Aktuelt Traumeseminar ved Radiologisk avdeling, Haukeland 14 Reiselysten endte opp med radiografutdanning i USA 16 Fokus på lønnsforhandlinger, strategi og rolleglidning 18 Kurs og kongresser

22

Ledige stillinger og kunngjøringer

24

14

16

FORSIDEBILE: Fra Vårmøte 2010 på Holmenkollen. Fra venstre radiograf Marius Ackenhausen, radiograf Susanne Brekke Wikstøl, radiograf Mario Gaarder, radiolog Carsten Brocker, fung. helsefaglig rådgiver Kari G. Vikestad og radiograf Inger Bru. Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 4 – 2010

20

3

Forbundslederen

Samhandling i praksis Tirsdag 27.april ble St.meld.nr. 47 (Samhandlingsreformen) behandlet i Stortinget. Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen dannet grunnlaget for debatten og de vedtak som ble fattet. Reformen ble båret frem av statsråd Bjarne Håkon Hansen, basert på en klar filosofi om at tjenestetilbudet skal være nærmest mulig pasienten, og at ressursbruken i helsevesenet også må rettes mot forebygging, ikke bare behandling og reparering. En strategi som i selv høres fornuftig ut.

Ideologien og filosofien bak reformen rettes direkte mot befolkningen og de fleste støtter opp om en helsefremmende reform, både de som er inni Stortingssalen og oss andre som er utenfor.

Uenighetene dreier seg mer om virkemidlene og vilkårene for innfrielse av en så omfattende reform.

Det store spørsmål har vært rettet mot modellen for finansiering, samt vilkårene for at kommunene skal makte å levere tjenester uten å måtte tvinges til sammenslåing. Politisk kunne dette vært en unik mulighet til å vekke kommune-norge til en selverkjennelse om egen maktesløshet, i det krav til leveranse av helsetjeneste til egen befolkning ble satt på dagsorden. Jeg er redd for at veien til en slik erkjennelse er en vanskelig politisk nøtt, fordi det utfordrer den sittende regjering og det kommer til å koste. Spørsmålet blir om vi er villige til å betale, og hvilke sentrale politikere som tør å røre ved den kommunale oppbyggingen, grunnpilarene i det norske samfunnet.

Det er på dette nivået i behandlingen av stortingsmeldingen at ulikehetene i politikken fremtrer.

Opposisjonen står sammen og utfordrer den sittende regjerning, samtidig som de politiske nyansene blant de rød-grønne kommer til overflaten. Flere statsråder og departementer berøres at samhandlingsreformen.

Dette dreier seg ikke bare om en omfordeling av

4

helsekronene. Det dreier seg om krav til leveranse av helsetjenester, om kommuneøkonomi, om utdanningspolitikk og forvaltning av fellesskapets goder.

Det stilles krav til samhandling også innenfor det politiske rammeverket, idet søkelyset rettes mot den kommunale oppbyggingen og krav til interkommunalt samarbeid.

I følge statsråden er dette en retningsreform som trenger tid til implementering. Opposisjonen i Stortinget er klare på at det trengs penger for å gjennomføre en slik reform, og har sammen fremmet klare krav til hva som må gjøres. Hovedintensjonen i reformen er det stor enighet om i Stortinget. Det er virkemidlene og vilkårene som spriker, og i følge opposisjonen så er ikke løsningen å flytte penger mellom nivåene i helsetjenesten. Målet er ikke å legge ned tilbud for å bygge opp noe annet. Dette er ikke snakk om keiserens nye klær, men en strukturell endring som ikke bare utfordrer det politiske systemet, men også den enkeltes syn på sykdom og egen helse.

Styringsinstrumentet kan bli øremerkede midler og lovreguleringer som gir grunnlag for å prøve ut ulike samhandlingsmodeller rundt om i landet.

Implementering av samhandlingsreformen vil stille krav til desentralisering av spesialisthelsetjeneseter.

Røntgen som kommer til å bli selvstendige enheter ved de distriktsmedisinske sentrene. Den radiograffaglige kompetansen kommer til å bli etterspurt, og radiografene utfordres til å omstille seg, samtidig som de må utvikle evne til samhandling innenfor helt andre rammer enn det en opplever ved dagens billeddiagnostiske avdelinger.

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 4 – 2010

VÅRMØTE 2010

- Dere er pilotene i samhandlingsreformen - Jeg har liten lyst til å kommentere spørsmålet om rolleglidning mellom radiologer og radiografer. Men i fremtiden må vi unngå dobbeltundersøkelser og øke effektiviteten, sa statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet i sitt foredrag på Vårmøte 2010. n PÅ VÅRMØTE 2010: OLA JACOB AMUNDSEN Ingebrigtsen tok for seg de fremtidige utfordringene som norsk helsevesen står foran. Han pekte på at landet i dag har et unikt helsevesen i internasjonal målestokk, men foretar man seg ikke noe nå når det gjelder effektivisering – vil man ikke kunne skryte like mye om 20 år!

ser og kols. Dette vil sette helse-Norge på nye prøver, fortsatte Ingebrigtsen.

- Hvem skal ta seg av alle de gamle og syke i fremtiden? De unge? De blir færre, og mange har en livsstil med tobakk, alkohol, sukker og inaktivitet. Norske ungdommer bruker 44 timer i uken bak

forebygging, som også blir sterkt vektlagt i Samhandlingsreformen.

Dere er piloter

I dette bildet har radiologer og radiografer en sentral rolle når det gjelder å oppdage sykdom på et tidligere tidspunkt – så man slipper å bli lagt inn på sykehus.

Dere er faktisk selve piloten i reformen, sa Ingebrigtsen.

Han understreket sterkt behovet for omstilling, effektivisering og funksjonsendringer. Upopulære tiltak i dag kan være populære om ti, tyve år. I 1972 hadde vi 138 fødestuer. I dag har vi 53, og de fødende har et godt tilbud. Det er ikke gitt at man ville klart å opprettholdt faglig forsvarlig tilbud ved alle 138 fødestuene.

Digital verden, men…

Fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund sammen med statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Eldrebølge og sykdomsbilde

- I løpet av to generasjoner er gjennomsnittalderen økt med ti år, og vi står foran en svært krevende eldrebølge.

Samtidig ser vi at sykdomsbildet endrer seg. Livsstilsykdommer som krever lengre behandlingstid øker – for eksempel diabetes, demens, kreft, rus, psykiatriske lidelHold Pusten nr. 4 – 2010

PC-en. Vi trenger 250.000 nyansatte i helsevesenet i landet 30-40 år fremover.

Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon hvor halve landet arbeidet i helsevesenet og resten er pasienter!

Det går rett og slett ikke. Vi må gjøre ting annerledes, fortsatte han og understreket betydningen av å bli bedre på

- Vi lever i en digital verden, men vi burde ha kommet atskillig lengre når det gjelder for eksempel telemedisin og røntgentjenester. Nå har vi fått etablert Norsk Helsenett som skal være en slags helsevesenets E6 innen informasjonsutveksling.

Det bildediagnostiske må selvfølgelig inngå som en naturlig del av kjernejournalene, og det er på tide å sette sluttstrek for at Datatilsynet skal ha enerett når det gjelder spørsmål knyttet til pasientsikkerhet. Vi kan ikke lenger akseptere at bilder må sendes med taxi mellom ulike sykehus! Det må dessuten bli slutt på lokale eksperimenter – vi må bruke de systemene vi har for å kunne snakke sammen.

Vi trenger ikke finne opp hjulene på nytt, men få de vi allerede har til å rulle, sa statssekretær Roger Ingebrigtsen og så også for seg felles billedbank i Norge. n 5

VÅRMØTE 2010

Frontene steilt mot hverandre - men det blir endringer!

– Dette er som en seilas mellom mange skjær – og vi vet ikke til hvilken havn vi kommer til, sa radiolog Johan Castberg Hellund ved Oslo universitetssykehus da han tok for seg prosjektet med beskrivende radiografer innen konvensjonell skjelettrøntgen. Kommentaren fra forbundsleder Anna Pettersen i NRF var: - Vi er på plass i alle havner – og skal være der å ta imot dere når dere kommer inn!

Den faglige debatten skulle egentlig handle om videreutdanningen i ultralyd for radiografer, men gikk fort over til å dreie seg om jobbglidning og profesjonsgrenser i sin fulle bredde. Dermed fikk tilhørerne rikelig anledning til å oppleve det spenningsfeltet

som fortiden preger forholdet mellom radiologer og radiografer når det gjelder beskrivelser og tolkning av bilder.

nelloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Vi har Kreftplanen fra 1999 og strålevernlovgivningen fra 2000. I 2008 kom nye lovendringer – for eksempel forskrift om legemiddelhåndtering, vi fikk helsereformen i 2001 – og vi står nå overfor Samhandlingsreformen.

Hvem har regien?

Er det myndighetene, ledelsen, radiografene, radiologene eller utdanningsinstitusjonene.

Og hvilke ønsker og forventninger har myndighetene, ledelsen, radiologene og radiografene. Og hvilke virkemidler må tas i bruk, sa hun.

For dårlig utdanningsgrunnlag

Det blir endringer

– En ting er i alle fall sikkert, det blir endringer. Helsevesenet står foran store utfordringer, og ingen har metodemonopol. Vi må samle oss om løsninger som hele fagfeltet er tjent med, sa Pettersen og understreket nødvendigheten av at partene sammen jobbet på riktig kjøl.

– Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at radiografer gjennom en formell utdanning har økt sin kompetanse, og dermed er kvalifisert for å jobbe innenfor det diagnostiske arbeidsområdet. Hva er egentlig problemstillingen, spurte Anna Pettersen med fokus på videreutdanningen i ultralyd. Hun understreket at dette dreide seg om kunnskap, kompetanse og kvalifikasjoner.

– Vi opplever endringer som påvirker radiologien, radiografien og profesjonsutviklingen. I 2001 fikk vi helseperso6

– Det er mange gode prosjekter, men kanskje ikke ultralyd er det gunstigste å starte med, sa leder i Radiologforeningen, NilsEinar Kløw. Foreningen har behandlet videreutdanningen i ultralyd for radiografer. Ut fra et fokus på å ivareta et høyt faglig nivå, fikk radiologene tommelen vendt ned. Kløw viste bl.a. til at utdanningsgrunnlaget var for dårlig.

På spørsmål fra salen om hvilke andre områder enn ultralyd som Radiologforeningen kunne tenke seg det passet bedre å starte med, kom det intet svar...

– Radiologibemanningen kan løses på andre måter, sa Kløw.

Klinikksjef Karin Steen, St. Olavs Hospital stilte spørsmålet om ikke Radiologforeningen var i utakt med seg selv.

– Vi er på rett vei, og det er viktig med økt åpenhet og tillit til hverandre, sa hun.

Spørsmål ved forsvarlighet

Sykehuset Innlandet har hatt to sonografer i ett år, og er svært fornøyd med resultatene – og den avlastningen dette har hatt for radiologene. Her var man skuffet over Radiologforeningens syn, og stilte spørsmål ved forsvarligheten og kvaliteten når man opplevde vikarstafetter og permanent mangel på radiologer.

– Hva er forsvarlighet? En assistentlege med tre måneder med ultralyd eller en radiograf med fem års utdanning, spurte radiolog Jarl Jakobsen ved Oslo universitetssykehus – og oppfordret til å utnytte ressursene man hadde best mulig og unngå profesjonskamp. Jakobsen informerte om at han selv i sin tid ble lært opp innen ultralyd av nettopp en sonograf.

Vil ha flere prosjekter

– Vi skal følge opp det som skjer ute, og ønsker å starte flere prosjekter, sa fagsjef Håkon Hjemly i NRF og pekte på at begge parter synes fornøyd med debatten som nå pågår. Han understreket betydningen av nøye evalueringer og dokumentasjon, og trakk frem Danmark og England hvor radiografer i nye roller fungerer svært godt.

– At vi fra Norsk Radiografforbunds side ønsker formalisering av den kompetansen radiografer vil ha behov for ved rolleutvidelse, viser at vi tar dette seriøst og har fokus på kvalitet i den tjenesten som skal leveres, sa Hjemly.

– Jeg har tro på konkrete prosjekter ute, ikke en tøvete krig om prinsipper, sa radiolog Lars Borgen ved Sykehuset Buskerud.

Samarbeidsprosjekt i Tønsberg

Avdelingsradiograf Evelyn Haugen Fevang presenterte samarbeidsprosjektet mellom radiologer og radiografer innen stereotaktisk biopsitaking ved Sykehuset Hold Pusten nr. 4 – 2010

Vestfold i Tønsberg.

– Alle endringsprosesser må ha en visjon.

Endringen og visjonen må være til det beste for pasienten, sa Haugen Fevang – og fortsatte: – Det er en klar rollefordeling. Radiografene gjør den praktiske delen av prosedyrer. Radiograf og radiolog kvalitetssikrer sammen target og at biopsiene som er tatt ut, er representative. Beskrivelse av mammografibilder, ultralydundersøkelser og stereotaksiundersøkelser beskrives under ett av radiolog, i tillegg til histologisvar som blir diktert inn i etterkant, sa hun.

Forutsetninger for å lykkes: Forankring hos ledelse og medisinsk ansvarlig radiolog, plan for videre bruk av «ny» kompetanse, støtte fra radiologer og radiografer på avdelingen, motiverte og kvalifiserte radiografer.

Utnyttelse av hverandres kompetanse – ha gjensidig respekt og se løsninger fremfor problemer, samt evalueringer og studier underveis.

NFMFs hederskrus Rune Hafslund (NFMF, leder) delte ut NFMFs hederskrus til arrangementskomiteen – her fra venstre Hilde Olerud (Statens Strålevern), Anna Pettersen (NRF, leder), Nils-Einar Kløw (Norsk Radiologisk Forening, leder), Roald Bergstrøm (KITH), Hans Flaata (NRF, koordinator for Vårmøte 2010), Elisabeth Norridge (NRF, informasjonsansvarlig for Vårmøte 2010).

CUL-prosjekt ved Ullevål

Radiograf og prosjektleder Mario Gaarder ved Oslo universitetssykehus, Ullevål presenterte prosjektet «Standardisert Cineultralyd» – innføring av ny kvalitetsstandard i ultralyddiagnostikk. Mandatet var å forbedre kvalitet på ultralydundersøkelser ved bruk av standardiserte protokoller, gjøre undersøkelsene operatøruavhengige ved å standardisere metoder, etablere kostnadseffektive pasientsløyfer, etablere nye roller for radiografer, begrense ventetid og merarbeid samt begrense utredning på CT og MR fordi tradisjonell UL i mange tilfeller ikke er konklusiv.

– Det er utviklet protokoller for de fleste diagnostiske undersøkelsene, sa Gaarder og pekte på at standardiserte undersøkelser øker pasientsikkerheten idet dette gjør det lettere å sammenligne aktuell undersøkelse med tidligere undersøkelse. Når det gjelder økonomi er det rimeligere med en ikkeradiolog som operatør. Ultralydpersonell kan dedikeres til ultralydlab og det er potensiale for flere pasienter pr. tid med dedikert personell.

Hvorfor standardisert cineultralyd? Jo, personell med tilstrekkelig opplæring i metodikk kan utføre standardiserte undersøkelser på gitte pasientgrupper.

Dette frigjør radiologer til internundervisning, forskning og egen fagutvikling, sa Gaarder. n

Hold Pusten nr. 4 – 2010

Artikkelprisen 2009 Under festmiddagen på Vårmøte 2010 ble Artikkelprisen for 2009 høytidelig utdelt. Den gikk til Erling Stranden, professor, Høgskolen i Buskerud og radiografene Elin Rotstigen, Inger-Anne Norum og Utheya Thevatas – alle ved Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud.

Artikkelen hadde tittelen: «Quo Vadis, radiograf?».

Beste vitenskapelige publisering For første gang ble prisen for beste vitenskapelige publisering i Hold Pusten utdelt.

Den gikk til Marie E.V. Døssland, radiograf, Høgskolen i Oslo, Ingfrid A. Jensen, radiograf, Høgskolen i Oslo, Solveig Hofvind, radiograf, PhD, Høgskolen i Oslo/Kreftregisteret, Oslo.

Tittelen på publiseringen var: «Omtak av røntgen thorax-undersøkelser ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål».

Utstillingsområdet i tilknytning til Vårmøtet 2010 var omfattende, og en rekke leverandører benyttet muligheten til å vise frem sine produkter.

7

VÅRMØTE 2010

- Vi må kunne rokke ved gamle revirer og systemer – Oppgaveforskyvning fra radiolog til radiograf kan for eksempel gjelde ved standardiserte vurderinger hvor det foreligger et stort antall undersøkelser. Videre ultralydundersøkelser av aorta for påvisning og oppfølging av aorta aneurisme samt førstevurderer av mammogrammer. Vi må kunne rokke ved gamle revirer og systemer.

Dette sa divisjonsdirektør Han Petter Aarseth i Helsedirektoratet da han på Vårmøte 2010 tok for seg spørsmålet om hvordan håndtere behov for radiologiske tjenester i fremtiden.

Han pekte på at tall fra poliklinisk virksomhet viser at antall undersøkelser det siste tiåret har økt, men økningen er mindre de siste årene. Andelen CT- og MR-undersøkelser er økende. Ventetid til undersøkelser varierer betydelig innen og mellom regioner, men generelt er det en økning i ventetid ved mange sykehus.

Tydeligere prioritering

Aarseth tok så for seg hvilke tiltak som kan bidra til å møte utfordringene, og fokuserte først på prioritering av pasienter.

– Henvisninger til sykehus og spesialist poliklinikker skal vurderes innen 30 dager.

Fokus må settes på om pasientens helsetilstand gir rett til utredning. Hvis pasienten har full rett til utredning, fastsette en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis – ut fra et forsvarlighetsperspektiv.

Henvisning til privat røntgeninstitutt gir ikke samme rett til vurdering. Utfordringen særlig på dette området er der den private andelen er så dominerende. Dette kan møtes med forskjellige teknikker: Det regionale helseforetaket kan gi privat avtalepart rett og plikt til å gjøre slike vurderinger som da vil være bindende for hele spesialisthelsetjenesten. Det regionale helseforetaket kan gjennom avtale forplikte private til å gjennomføre de undersøkelser som er prioritert i sykehus, sa han.

8

Bedre henvisninger

Her kan man utvikle standard henvisninger som tydeliggjør formålet med undersøkelser, og derved også større mulighet for radiologen til å vurdere hvilken undersøkelse som er mest relevant, og hvilken prioritet den skal ha. Videre utvikle interaktive elektroniske henvisninger der radiologen i enda større grad kan avklare problemstillingen i dialog med henviser.

Nasjonale retningslinjer og veiledere

I den utstrekning det er mulig, mente Aarseth – bør retningslinjer og veiledere synliggjøre hvilke rutineundersøkelser som bør inngå i et pasientforløp. I dette bildet inngår handlingsplanene på kreftområdet, standard for preoperative undersøkelser, kontroller av forskjellige behandlingstiltak og prioriteringsveilederne.

- Ett konkret eksempel på en oppgave som radiografene kan tenkes å få ansvar for, er tyding av mammografibilder, sa divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet. røntgenavdeling eller gastrolab.

Når det gjelder bruk av dobbeltgranskning ved tolkning av radiologiundersøkelser, mente Aarseth at man burde fokusere på hvilke undersøkelser som er viktige – og ikke nødvendige å dobbeltgranske bl.a. med hensyn til pasientsikkert og opplæring.

- Kan andre spesialister granske ”sine” undersøkelser? Nevrolog kan for eksempel primærvurdere CT på slagpasienter, ortoped ansvarlig for røntgentolkning av vanlig skjelettrøntgen på skader og indremedisiner/anestisilege vurderer røntgen thorax.

Kan ultralydundersøkelser i større grad flyttes inn i de kliniske spesialiteter, spurte Aarseth.

Oppgaveforskyvning må diskuteres

Utvikle riktig bruk

- Fagmiljøene og myndighetene kan i fellesskap utvikle riktig bruk av radiologi ved vanlige tilstander som er ”storforbrukere” av billeddiagnostikk – som nakkesmerter, ryggsmerter, hodepine, skuldersmerter, hoftesmerter og knesmerter, sa han.

Arbeidsordninger og organisering

Aarseth tok så for seg arbeidsordninger og organisering, og kom inn på felles vurdering av henvisning til spesialisthelsetjensten. For eksempel coloscopi/colografi.

Fellesvurdering bidrar til at riktig undersøkelse gjøres. I dag kan det være tilfeldig om samme problemstilling havner på

- Oppgaveforskyvning skjer i økende grad, og må også diskuteres innen radiologi, fortsatte han og pekte på behovet for en forskyvning fordi radiologens oppgaver er mer ressurskrevende nå enn tidligere.

WHO anbefaler et mindre strengt regelverk for hvem som kan gjøre hva innenfor helsetjenesten på grunn av forventet personellmangel i fremtiden. Imidlertid gjelder forsvarlighetskravet.

- Vi må kunne rokke ved gamle revirer og systemer. Etter at legeloven ble erstattet med helsepersonelloven er det ingen juridiske skranker for hva annet helsepersonell kan gjøre, sa Aaseth. n

Hold Pusten nr. 4 – 2010

VÅRMØTE 2010

Kompetanseslynger og spesialiserte team - Helsevesenet er i stor grad på etterskudd, slo Roald Bergstrøm fra KITH fast i sitt foredrag om helsetjenesten i 2010. Det fremtidsbildet han tegnet består av tre store teknologiske revolusjoner som sammen med globale endringer er store utfordringer.

- Digitalteknologien forandrer hva vi gjør, nanoteknolgien gjør det umulig mulig og genteknologien forandrer hvem vi har, sa Bergstrøm – og fortsatte: - Større deler av billeddiagnostikken vil skje hos primærlegen. Den kommer nærmere pasientene – med røntgen på operasjonsstua, mobil røntgen og røntgen på distriktsmedisinske sentre.

Status og utfordringer

60 prosent av helsebudsjettet brukes til pasientens siste leveår. 10 prosent av pasientene bruker 70 prosent av ressursene.

Det har vært 100 prosents økning av sykehusbudsjettene på syv år.

Det var et vendepunkt i fjor: Kommunehelsetjenesten bruker mer enn spesialisthelsetjenesten.

Samtidig går tallet på yrkesaktive drastisk nedover. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2020 vil det være 3,7!

Utfordringene er økte forventninger og begrensede ressurser. Vi lever lenger og trenger mer helsetjenester. Samtidig vil politikerne ha et rimeligere helsevesen.

Dersom vi ikke gjør noe, vil vi i 2025 ha behov for 3150 nye sykehusplasser,som tilsvarer fire store sykehus. Vanlig byggetid med prosjektering for et stort sykehus er på over 15 år, sa Bergstrøm.

Bildediagnostikk er det raskest voksende medisinske fagfeltet. Men samtidig er radiologien truet gjennom stor vekst utenfor bildediagnostisk avdeling. Her trakk Bergstrøm frem digital video, endoskopi, cardio, ultralyd, stillbilder, patologi, EKG m.m.

- Vi få nye strukturer bestående av kompetanseslynger, spesialiserte team m.m., sa Roald Bergstrøm.

«Hjemmesykehuset» kommer

– Videre får vi «hjemmesykehus» med overvåkning, behandling og rehabilitering. Med et vidt spekter av sensorer kan man foreta fysiologiske målinger av hjerte, blod, hjerneaktivitet, muskler, øye, oksygenopptak,

lungekapasitet, biosignaler m.m. I tillegg kommer omgivelsesmålinger – signaler ved personens oppførsel som kan monitorere helsetilstanden (vekt, energiforbruk, temperatur, matinnkjøp m.m.).

Dessuten får vi mer fjerntolkning, helseturistreiser samt økt fokus på mat og helse, sa han.

Hvor går vi?

Lederne for de tre foreningene som sto som arrangører av Vårmøte 2010 - fra venstre Nils-Einar Kløw (Norsk Radiologisk Forening), Anna Pettersen (Norsk Radiografforbund) og Rune Hafslund (Norsk Forening for Medisinsk Fysikk).

10

Bergstrøm mente at gammel struktur med avdelinger og spesialiteter vil bli avløst av en ny struktur bestående av kompetanseklynger, spesialiserte team og å samle eksperter knyttet til konkrete pasientforløp.

– Fremtidens helsevesen blir enda mer digital. Det vil skje en effektivisering av diagnose og behandling for sykehusene gjennom nye teknologier, fremskutte aktiviteter og endrede arbeidsprosesser. For pasienten innebærer det kortere ventetider, hurtigere avklaringer og bedre behandlingstilbud, fortsatte han – og så for seg at kommunikasjonsteknologien vil binde prehospital behandling og større akuttmottak sammen. n Hold Pusten nr. 4 – 2010

Forum for ledelse og servicedesign er etablert Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk (FLSB) ble etablert på Vårmøte 2010. Det dreier seg om et profesjonsuavhengig forum for ledelse og tjenesteutvikling innen bilde- og funksjonsdiagnostikk.

Forumet skal ha sitt første seminar til høsten.

Mange hadde møtt frem på stiftelsesmøtet, som valgte Frode Lærum som leder.

Nestleder ble Aslak Aslaksen, og i styret sitter ellers Jarl Jakobsen, Karin Steen og Carsten Brocker. Roald Bergstrøm og Roar Pedersen er vararepresentanter. Stiftelsesmøtet vedtok vedtekter, og besluttet også foreningstilhørighet med Norsk sykehus- og helsetjensteforening (NSH) som paraplyorganisasjon.

– Vi tror forumet vil kunne bli et nyttig redskap for organisatorisk innovasjon og systemisk konflikthåndtering innen bildediagnostikk. Dette skal være et strikt profesjonsnøytralt forum, sier Lærum.

Stor målgruppe

Målgruppen for det nye forumet er ledere og andre med profesjonell interesse for ledelse og utvikling av bildediagnostiske eller nukleærmedisinske tjenester i sykehusavdelinger og privatinstitutter, samt tilgrensede fagområder – for eksempel RIS/PACS, helsefysikk, IKT- og MTUområdet, offentlig forvaltning, servicedesignere, arkitekter, leverandører m.fl.

spektivene må være sentrale i tillegg til det faglige, sa Lærum.

Servicedesign med

Man har valgt å trekke inn servicedesign som et viktig fokusområde.

– Vi ser tydelig at servicedesign beveger seg fra produkter til tjenester, og kvalitetsbegreper vil i økende grad inkludere tjeneste- og brukeropplevelsen.

Servicedesign dreier seg om utforming av kontaktflater mellom materielle og immaterielle behov, sa industridesigner Lavrans Løvlie.

Det dreier seg om en ny disiplin hvor det stilles fundamentale spørsmål som: Hvordan skal brukererfaringene fra pasienter, klinikere og ansatte være? Hva er samfunnsoppdraget til de bildediagnostiske avdelingene – og hvordan defineres,

oppfylles og utvikles det? Er kjernevirksomheten relevant og bærekraftig i forhold til et pragmatisk samspill mellom brukere, «faglige eiere» og helsetjenestens eiere – i forhold til kvalitet, kostnadseffektivitet og faglig utvikling?

– Med utvikling av ny teknologi ser vi for oss store muligheter for endring av faget, inklusive faglige roller og tjenestetilbud. Bildediagnostikk er en servicedisiplin innen medisin. Koblet med servicedesign skal vi ha fokus på skjæringspunktet mellom fag, operasjonalitet, ledelse og samfunn, sa Lærum.

Mange temaområder

Temaområder i det nye forumet er bl.a.: Prioriteringer – bruk av bildediagnostikk i radiologiske avdelinger i forhold til andre avdelinger eller fagdisipliner, økonomi og rammer, IKT, teleradiologi, tjenestedesign, arkitektur, kvalitetssystemer og -arbeid innen bildediagnostikk samt personaladministrasjon. Det kan også finnes behov for å diskutere motsetninger og interessekonflikter mellom ulike aktører, eller mellom offentlig og privat virksomhet. n

Må ha kloke ledere

– Bildediagnostikk er en virksomhet i stor vekst. Moderne medisin er stadig mer avhengig av bildediagnostikk og behovet øker. All virksomhet krever effektive og kloke ledere, også bildediagnostikk. Nå får vi et nytt forum som skal samle ledere og andre med interesse for ledelse og utvikling innen bildediagnostikk. Vi tror mange føler behov for et forum hvor man kan drøfte forhold som ikke naturlig hører til under mandatet til Norsk Radiologforening og Norsk Radiografforbund, hvor fagforeningsperHold Pusten nr. 4 – 2010

Styret i den nye foreningen – fra venstre: Aslak Aslaksen (nestleder), Karin Steen, Roald Bergstrøm, Jarl Jakobsen, Frode Lærum (leder) og Carsten Brocker.

11

VÅRMØTE 2010

Teleradiologi står foran spennende utfordringer – Teleradiologi er kommet for å bli. Radiologer og sykehus må utnytte muligheten som ligger i ny teknologi for å gi pasienter et godt tilbud og styrke bildediagnostikk som fag, sa avdelingsdirektør Aslak Aslaksen ved Haukeland universitetssjukehus da han presenterte Teleradiologiutvalgets arbeid og problemstillinger.

Til høsten kommer det en skriftlig rapport med referanser. Her vil teleradiologiske utfordringer og problemstillinger ha et viktig fokus på pasienter, radiologer, sykehuseiere, kommersielle tilbydere, helsemyndigheter og tilsynsmyndigheter.

– Pasientene vil stille spørsmål knyttet til tilgjengelighet, faglig tillit og datasikkerhet.

Bl.a. hvordan man skal vite at den som har vurdert undersøkelsen har riktig kompetanse, forstår klinisk problemstilling og gir et korrekt svar til rett tid. Videre er det frykt for at uvedkommende skal få tilgang til helseopplysninger, sa Aslaksen.

Fordeler og ulemper

For radiologene er det fordeler og ulemper.

Det er mulighet for å arbeide hvor som

helst der det finnes bredbåndtilknytning.

Man kan lage robuste faglige nettverk på tvers av sykehus og landegrenser og det er mulighet til å øke egen inntekt gjennom å selge sin kompetanse på et åpent marked.

– Men det er også ulemper og farer.

Man kan bli overbelastet med undersøkelser, det er fare for å miste kompetanse ved utarming av fagmiljøer, man kan bli underbydd av radiologer fra India og SørEuropa og det kan oppstå press på kvalitet, sa Aslaksen.

Ulike tilbydere

På det teknologiske området må sykehuseiere sørge for stabile, lovlige og brukervennlige elektroniske løsninger. Man må sørge for faglig kapasitet og kvalitet

Den direkte overførte presentasjonen av Teleradiology Solutions in Bangalore i India ved adm. dir. Arjun Kalyanpur viste hva man kunne få til ved å strømlinjeforme og optimalisere effektiviteten innen teleradiologi. på tjenesten og sørge for gode faglige nettverk, evt., samarbeid med regionale granskningssentra. Kontraktforhold med evt. tilbydere av teleradiologiske tjenester må også avklares.

– For kommersielle tilbydere åpner det seg nye markedsmuligheter. Forutsetninger er imidlertid hensiktsmessige teknologiske løsninger, samt evne til å knytte til seg kompetente fagfolk, fortsatte Aslaksen.

Utfordringer for myndighetene

Helsemyndighetene må sørge for robust finansiering, lage retningslinjer for godkjenning av teleradiologisk praksis, sørge for hensiktmessig lovverk nasjonalt og bidra til gode avtaler internasjonalt, samt beskrive kjøreregler for samarbeidsformer over landegrensene.

– Tilsynsmyndighetene må kontrollere at tilbyderne av teleradiologiske tjenester har nødvendig kompetanse, samt sørge for at lov- og regelverk blir fulgt. Man må også lage gode revisjoner for å kunne godkjenne teleradiologiske tjenester, avsluttet han.

2.000 undersøkelser pr. dag

Teleradiologiutvalget presenterte sitt arbeid – og så fremover. Her fra venstre Pål Bache Marthinsen, Aslak Aslaksen og Roar Pedersen.

12

Selskapet Teleradiology Solutions i Bangalore i India er et slående eksempel på hvordan teleradiologivirksomheten utvikler seg internasjonalt de siste årene. På Vårmøte fortalte adm. dir. Arjun Kalyanpur via direkteoverføring hvordan selskapet er Hold Pusten nr. 4 – 2010

bygget opp – og betjener kunder over hele verden innen de fleste modaliteter.

– Dette er et spennende område globalt, og markedet er i rask vekst – og vil fortsette veksten bl.a. med bakgrunn i vestens aldrende befolkning. Vi foretar nå i gjennomsnitt ca. 2.000 undersøkelser pr. døgn, og siden starten i 2002 er det foretatt over 2,6 millioner undersøkelser. Vi er bare en telefon unna, og man får svar i løpet av en halv time. I nødsfall kan vi presse tiden ned til 15 minutter, sa Kalyanpur og la til at suksessoppskriften var høy kvalitet kombinert med lav kostnad.

Et paradigmeskifte

Han mente at teletradiologi bare vil bli mer og mer internasjonal, og viste til at man i dag har kunder i USA, Singapore, Indonesia og flere europeiske land – bl.a.

Irland, Danmark og Ungarn.

– Vi er inne i et paradigmeskifte. Det handler om å optimalisere den radiologiske effektiviteten. Vi får mer subspesialisering.

Men det er økende konkurranse og outsourcing, og bare de dyktigste vil overleve, sa han.

Regionalt tolkningssenter

Professor dr. med Frode Lærum ved Akershus Universitetssykehus så på muligheten for å etablere et regionalt fjerntolkningssenter for å effektivisere og strømlinjeforme tolknings- og tilbakemeldingsprosessene for bildediagnostikk. Her kunne man dessuten få til sterk kobling til spesialistutdanning, fagutvikling og kvalitetssikring.

50 prosents gevinst

– Vi ville få rotasjonsordning også for spesialistkandidatene, korte kommunikasjonslinjer, kvalitetssikring og effektivisering. Tar vi for eksempel for oss pendler området Drammen/Oslo/Akershus/Moss to dager pr. uke med to-femtedeler av 180 radiologer – vil dette gi 72 radiologiårsverk.

Potensiell kapasitetsøkning vil kunne være på inntil 50 prosent – som gir 36 årsverk ekstra. Det vil si at vi sitter med 108 årsverk, sa Lærum og la til at gevinstene måtte deles mellom fagutvikling/spesialistutdanning, incentiver for deltagende radiologer og økt kapasitet for deltagende helseforetak.

Han mente videre at et slikt senter burde bygges opp sentralt med gode kommunikasjons- og pendlermuligheter, men utenfor eksisterende helseforetak. n Hold Pusten nr. 4 – 2010

Stort optimaliseringspotensial – Det er et stort optimaliseringspotensial lokalt på sykehusene, sa fysiker Eva Friberg i Statens Strålevern da hun tok for seg representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i Norge med fokus på reviderte referanseverdier og årsaker til dosevariasjon.

– Det er behov for et verktøy til å identifisere undersøkelser.

Lokalt hos virksomheten gis oversikt og kunnskap om typiske pasientdoser, sammenligning mellom laboratorier, andre virksomheter og nasjonale referanseverdier, samt at man har et verktøy for optimalisering av røntgenundersøkelser, sa Friberg videre – og pekte på at rapporteringen til Strålevernet gir basis for nasjonal dosefordeling, revisjon og etablering av nye nasjonale referanseverdier, beregning av kollektivdose og internasjonal rapportering og sammenligning.

Resultater fra nasjonal innsamling 2006-2009 av 813 representative doser viser variasjoner både internt i laboratorier, innen - Det er variasjohelseforetak og mellom helseforetak. Optimaliseringspotensialet ner både internt i er betydelig. laboratoriet, innen Friberg trakk i sitt foredrag følgende konklusjoner: helseforetak og melImplementering av lokale representative doser er godt i gang, lom helseforetak, sa men langt fra ferdig – og noen er flinkere enn andre. Bildeplater Eva Friberg. gir generelt høyere dose enn digitalt system. 64-snitts CT gir generelt høyere dose enn 16-snitts CT. Revisjon av de av de nasjonale referanseverdiene viser reduksjoner op 10-60 prosent. Det er etablert ti nye nasjonale referanseverdier, og fokus er satt på representative doser og optimalisering ved tilsyn.

Regionale fysikertjenester i viktig rolle – Vi har erfaringer om at «smarte løsninger» overføres fra sted til sted.

Problem et sted løses ved hjelp av erfaring fra tilsvarende problem andre steder – som allerede er løst. Metoder utveksles og diskuteres blant fysikerne.

Det jobbes mye i flerfaglige prosjekter både internt ved Oslo universitetssykehus og regionalt, sa seksjonsleder Anne Catrine Trægde Martinsen ved seksjon for diagnostisk fysikk, Intervensjonssenteret. Hun tok for seg regionale fysikertjenesters betydning for optimalisering av CT-protokoller.

Intervensjonssenteret har god oversikt over akseptabelt nivå for utstyr, har fokus på «problemutstyr», samt hva som kan forventes av ytelse for ulike modaliteter fra samtlige leverandører. I tillegg har man et godt forskningsgrunnlag. Praktiske erfaringer viser bl.a. wheel artefakter ved mottak av ny CT for en leveran- «Smarte løsnindør, forskjeller i stråledoser for samme undersøkelse avhengig ger» overføres fra av leverandør, problem-lab - en «mandags-lab» som ikke var en sted til sted, sier Anne Catrine «mandags-lab», samt at det er utfordringer med å få diagnostisk Trægde Martinsen. tilfredsstillende CT Caput for to leverandører.

– Det er viktig med flerfaglige CT-møter med gjennomgang av både gode undersøkelser og problemløsninger med fokus på diagnostisk bildekvalitet, stråledoser og kontrast-timing. Multidisiplinært samarbeid er utfordrende, spennende og lærerikt.

Totalytelsestester gir mest. Da måles bildekvalitet og sammenligner stråledoser for gitt problemstillinger, sa hun.

13

AKTUELT

Traumeseminar ved Radiologisk avdeling, Haukeland:

Sett fokus på kommunikasjon, trening og ansvarsplassering Radiograffaglig forum ved Rad avd, HUS arrangerte 18.mars et seks timers traumeseminar med 124 deltakere. Målgruppen var radiografer, radiologer (spesielt ass-/LIS leger) og studenter, men også samarbeidsavdelinger (akuttmottak, anestesi, medisinsk teknisk m.m.) og radiologiske avdelinger fra sykehus innen regionen var invitert.

AV BENTE VEE OG MONICA VESTBØSTAD FOTO: OLE-CHRISTIAN AMUNDSEN, INFO. AVD. HELSE BERGEN

Haukeland Universitetssykehus er regionalt traumesykehus og det er satt i gang planlegging av et nytt traumesenter i tilknytning til Akuttmottak der radiologisk utstyr og service er inkludert. I den forbindelse ville Radiograffaglig forum ved Radiologisk avdeling sette fokus på utredning og behandling av høytraumatiserte pasienter.

ganisering tenkes løste ved HUS, hvordan eksisterende traumesentra fungerer andre steder, hvilke kriterier deler av klinikken ønsker av Radiologisk avdeling ved traumer og hva Radiologisk avdeling kan yte ved traumer. Dette var vidtfavnende og selvsagt utfordrende å få belyst innenfor et 6 timers seminar.

Programkomiteen hadde satt sammen

et spennende og innholdsrikt program med engasjerte forelesere.

Forelesere

Heidi Brevik, avdelingssjef i Akuttmottak HUS som snakket om høytraumatiserte pasienter og deres fly i det nye akuttmottaket. Videre hvilke tanker og strategier Radiologisk avdeling er tiltenkt i det nye

Radiograffaglig forum

Radiograffaglig forum ved Radiologisk avdeling, HUS, er en rådgivende gruppe innen radiografi med radiografer (fagansvar/master) fra hver av de 8 fagseksjonene ved avdelingen. I tillegg er det en representant for ledergruppen, avdelingens kvalitetskoordinator og en rådgivningsradiograf (bl.a ansvar for internundervisning). Forumet har som mål å framme radiografifaget.

Radiologisk avdeling ved avd. dir. Aslak Aslaksen støttet seminaret økonomisk både ved reduksjon av pasientprogram samt andre utgifter. Siemens Norge ved Pål Bjøvad støttet seminaret med materiell.

Mona Vestbøstad, leder av Radiograffaglig forum ønsket velkommen.

Seksjonsleder Turi Borgund som var stedfortreder for avdelingsdirektøren, foretok den offisielle åpningen.

Faglig innhold

Radiograffaglig forum hadde som mål å få presentert både hvordan ny traumeorFra venstre - leder Radiograffaglig forum, HUS Mona Vestbøstad, fagradiograf traume ved Ullevål Universitetssykehus Lill Iren Simonsen og seksjonsleder generell Turi Borgund.

14

Hold Pusten nr. 4 – 2010

traumemottaket både i forhold til utstyrsplassering og funksjon.

Fagradiograf for traume, Lill Iren Simonsen fra Oslo universitetssykehus (Ullevaal) presenterte oppbyggingen av traumesenteret ved Ullevaal og hvordan utredning og behandling av høytraumatiserte pasienter, tverrfaglig samarbeid, arbeidsflyt og undersøkelsesprotokoller foregår, praktisk traumetrening av personalet/studenter og traumetrening for radiografstudenter ved HiO. Hun presenterte også erfaringer fra London 7/7 - 2005 da flere terrorbomber ble sprengt.

Presentasjonen gav tilhørerne et innblikk i erfaringer fra katastrofeutrykning og organisering av mottaksapparat.

Skademekanismer, utredning og behandling i thorax ble gjennomgått av kirurg Terje Aass (hjerteavdeling, HUS) og seksjonsoverlege thorax (rad avd, HUS), Anne Lise Gjennestad.

Skademekanismer, utredning og behandling av kar ble presentert av radiolog/overlege ved kar /intervensjonseksjon (rad avd, HUS), Jan Wirsching.

Jostein Kråkenes, seksjonsoverlege på nevrologisk seksjon (rad avd, HUS), gjennomgikk ulike høyenergiskader på nakke og hode for høytraumatiserte pasienter.

Oppsummering

Traumebehandling representerer en utfordring for alt involvert fagpersonell.

Ved å fokusere på faglighet, trening, kommunikasjon og ansvarsplassering i traumeteam høyner man sikkerhet for pasient og gjør arbeidssituasjonen for personell tryggere og mer forutsigbar. Utredning

og behandling av høytraumatiserte pasienter er et spennende fagområde som Radiograffaglig forum ønsker mer fokus omkring, både fra undervisnings- og fagmiljøene.

Tilbakemeldinger fra deltagerne var gode (svarprosent ca 80 %), og de fleste meldte om godt utbytte både i forhold til innhold og nivå. Den gode responsen og evalueringen gir inspirasjon til å satse videre på å arrangere fagseminarer, spesielt med et tverrfaglig fokus. n

Avdelingssjef, Akuttmottak, HUS Heidi Brevik Hold Pusten nr. 4 – 2010

15

AKTUELT

Reiselysten endte opp med radiografutdanning i USA Tony Madsen er utdannet Radiologic Technologist (Rad. Tech.) i USA, men møter et tøft arbeidsmarked i Phoenix i Arizona. Det er vanskelige økonomiske tider også for helsevesenet, og det er et overskudd på radiografer. Nå drar han tilbake til Washington DC for å se om situasjonen er bedre der. Han savner Norge, men flytter neppe hjem med det første. n AV OLA JACOB AMUNDSEN For Madsen prøver gjerne «lykken», som han har gjort så mange ganger før. Det var ikke radiografien som førte han til USA. Det var tilfeldigheter og en god porsjon eventyrlyst, og det er en artig lyst som gir seg mange utslag – og fortsatt frister sterkt. Veien frem til radiografutdanningen var svært variert.

Tapperi, vareregnskap og ferskvare

Han kommer fra Ski i Akershus, hvor han bodde frem til han var 17 år. Da dro han til Hedmark og fullførte videregående skole innen handel og kontor.

De fem siste årene i Norge, bodde han i Oslo. Madsen jobbet først en periode ved Ringnes tapperi på Gjelleråsen, men fabrikkjobben ble for monoton. Han begynte på Tolletatens vareregnskapskontor, og hadde også en periode deltidsjobb i Volvat barnehage. Siste jobben i Oslo var som ferskvaresjef i Jens Evensen Meny – før han dro avgårde ut i den store verden!

USA-drøm tilfeldig i oppfyllelse

– Jeg hadde stor eventyrlyst, og bestemte meg for å prøve «lykken» utenlands. Jeg hadde en stor USA-drøm rett etter videregående, husker jeg – men jeg fant fort ut av det var ikke «bare, bare» å flytte dit. Det kostet penger. Masse penger. Så siden Statens Lånekasse kun gir ut stipend og lån til andreårs studenter, satt jeg fast. Men jeg ga aldri helt opp å drømme.

I 1998 endte jeg opp i London med alt jeg eide i to kofferter. Heldigvis fikk jeg fort jobb i bookingen på et hotell i Kensington. Der jobbet jeg i to år.

Plutselig en dag fikk jeg forespørsel 16

fra ledelsen om jeg ville hjelpe til med oppstarten i deres nyåpnede hotell i Washington, DC. Jeg slo til, og ganske tilfeldig havnet jeg i USA – noe jeg jo alltid hadde drømt om, sier Madsen.

Autorisert hundetrener

Han begynte å jobbe i resepsjonen, men en dag slo det han at det var behov for mer utdanning. Han begynte på college og på en IT-linje. Deretter tok han klasser i matematikk, kjemi, biologi, engelsk og andre fag.

– Og siden jeg var i gang, fullførte jeg Animal Behavior skole og ble autorisert hundetrener! Deretter ble det jobb for Miami Animal Cops i Miami, Florida og senere for dyrevernorganisasjonen PETA i Chicago som lobbyist, forteller han.

Lysten på radiografi

– Hvorfor radiografi – faget er milevis unna hotellrespesjoner og hundretrening?

– Før kunne jeg aldri begripe hvorfor folk ville jobbe i helsevesenet. Men samtidig hadde jeg stor respekt for disse hardt arbeidende personene som tålte å se blod og omgikk pasienter. En god venn av meg utdannet seg som radiograf i Oslo, og jeg fikk etter hvert et nytt syn på ting. Jo, mer jeg fikk vite om hva som skjedde på jobben hans, desto mer appellerte det til meg. Det å ta bilder av mennesker innvendig hørtes unektelig spennende ut.

Men jeg la det litt på hyllen etter to avslag på radiograflinjen i Oslo. Men da jeg kom til USA og en dag trengte et røntgenbilde av ankelen min – dukket lysten opp igjen. Jeg kom inn på studiet, og avla eksamen i fjor høst.

Registrert radiograf med lisens

– Hvordan er undervisningen lagt opp?

– I USA er radiografer pålagt å fullføre en toårig utdannelse, hvor alle etter endt utdannelse blir «Radiologic Technologist».

Det må ikke blandes med x-ray technicians, som er begrenset til kun å ta bilder av legemer og bryst. De fleste offentlige skoler tilbyr teoriundervisning et visst antall dager i uken og praksis på klinikk eller sykehus resten av uken.

Jeg gikk på privatskole hvor det første året var kun teoriundervisning og lab.

Det andre året er et fullt år med 1.800 timer i praksis på klinikker og sykehus.

Det var en travel tid med prøver praktisk talt hver dag på skolen.

Etter du har bestått skoleeksamen og møtt alle krav og klinikk-timer, kan man ta den nasjonale eksamen fra American Registry for Radiologic Technologists (ARRT). Består man den, er man registrert radiograf og kan ta røntgenbilder og fluoroscopy. Til slutt søker man på Hold Pusten nr. 4 – 2010

Tony Madsen har alltid hatt en drøm om USA. Drømmen gikk i oppfyllelse.

Reiselysten resulterte også i utdanning som Radiologic Technologist.

det statistikk som teller, og god statistikk er penger i kassen. Etter avsluttende eksamen har man tre måneder til å repetere og studere på egenhånd før man tar den nasjonale testen. Man kan velge å ta eksamen når som helst innenfor denne tiden, bare man bestiller plass på testsenteret.

Eksamen er på datamaskin hvor man må besvare 220 spørsmål innenfor pasientbehandling, prosedyrer, radografisk fysikk, strålingssikkerhet og bildekvalitet.

Maksimal tid er tre og en halv time. Alt over 75 % riktige svar er bestått.

Det var ingen lett eksamen, noe de heller ikke burde være. Heldigvis var jeg godt forberedt og endte med en 95 %.

Vanskelig jobbsituasjon

lisens i den staten man vil jobbe i. For hvert andre år, må man synliggjøre overfor ARRT at man har tatt kurs eller klasser i feltet i verdi av 24 poeng i etterutdanning.

Man har også et valg om å spesiali-sere seg innenfor MRI, CT, Nuclear Medicine, Radiation Therapy, Ultrasound, Mammo etc. Det innebærer mer teoriklasser på skolen, ofte kveldsklasser, og et visst antall praksis-timer. Hver modalitet har forskjellige krav, og kan ta alt fra seks måneder til to år ekstra. For min del, har jeg planer om å fortsette innenfor MRI, et felt som jeg føler er spennende og hvor det er ventet en sterk vekst fremover, sier han.

Overvekt og skuddskader

– Spesielle utfordringer knyttet til utdanningen?

– Vel, det tok litt tid i begynnelsen å bli vant til anatomiske navn og medisinsk språk på engelsk. Det hjelper ikke at alt stammer fra latinsk. Det var mange nye Hold Pusten nr. 4 – 2010

ord, begrep og forkortelser - amerikanere elsker å forkorte alt.

Yrket som radiograf kan som alle vet by på svært store utfordringer når man har vanskelige pasienter. Her i USA kan det ofte være et ekstra problem med overvektige pasienter.

Det var en utfordring å holde hodet kaldt når livstruende skader kom inn da jeg jobbet i Emergency. Det gjaldt særlig skudd-ofre og skadede fra motorsykkelulykker. Det tok litt tid for meg å bli vant med disse ulykkene, som er veldig visuelle. Men alt i alt, kom jeg meg over alle utfordringer som jeg møtte.

Jeg måtte bare holde troen på meg selv hele veien, en klisjé som virkelig kom til realitet.

Stort eksamenspress

– Du tok eksamen i november 2009 – hvordan opplevde du den?

– Det var et enormt press lagt opp fra skolens side frem til eksamen. For dem er

– Hva nå - hvordan er situasjonen i jobbmarkedet i USA? – For tiden er jeg arbeidssøker.

Jobbmarkedet er svært konkurransepreget når landets økonomi er som den er. Her i Phoenix er helsevesenet mettet med radiografer siden det nå er fire radiografskoler i byen. Jeg har lisens i både Arizona og California, men jobbsituasjonen er likedan begge steder – så jeg har bestemt meg for å flytte tilbake til Washington DC. – Hva tjener man som radiograf i USA? – Innen røntgen ligger lønnsnivået på mellom $ 20-$ 31 per time, alt etter hvilken tid på døgnet man jobber og hvor mye erfaring man har. Jobber man innenfor spesialmodalitene tjener man fort drastisk mer. Radiografer i fulltid jobber 40 timer i uken, med enten to eller tre uker ferie i året. Heltidsansatte får også tilbud om helseforsikring og pensjonssparing.

– Hvordan er forholdet mellom radiografer og radiologer ved amerikanske sykehus?

– Radiografer er respektert blant alle på sykehuset, radiologer inkludert. Vi er et godt team og jobber godt sammen i fluroroscopy prosedyrer. Jeg vil si det er en meget god kommunikasjon imellom oss, og en god tone, avslutter Tony Madsen. n 17

CASE

Case-utfordringen 1 Denne gangen er utfordringen å finne forklaring på artefakter i røntgenbilder.

De to vedlagte bildene viser begge lyse flekker som normalt ikke skulle vært der, og som under normal bruk ville være vanskelig å oppdage som artefakter.

Avbildet under kontrollerte forhold i en

enkel tilstandssjekk, vises de imidlertid meget godt. Årsaken i bildene 1 og 2 er i «samme gate», mens artefakten i bilde nr 3 er en helt annen…

Svar i neste utgave.

Case utordringen denne gangen er sendt inn av Håkon Hjemly. Han er fagsjef i Norsk Radiografforbund, og har bakgrunn fra blant annet kvalitetskontrollarbeid med røntgenustyr.

2

1 3

Case-utfordringen 2 «Skulderfrakturer»

Dette caset er fra Cato Johansen, lektor ved Radiografiutdanningen, Institutt for helse og omsorgsfag, Universitet i Tromsø.

1) Kan du finne noe patologisk i bildene, og hvordan vil du evt beskrive det du ser?

3) Hvilken radiografisk metode vil du benytte for å vurdere en slik aktuell skulderpatologi?

Da med tanke på pasient, eksponeringsparametere, dose, og innstillingsprosedyrer.

Svar i neste utgave av bladet.

2) Hva kan være årsaken til problemet hos pasienten?

18

Hold Pusten nr. 4 – 2010

NITO BIOINGENIøRFAGLIG INSTITUTT I SAMARBEId MEd NORSK RAdIOGRAFFORBUNd ARRANGERER KURS:

ViteNSKaPelig PuBliSeRiNg Og ViteNSKaPSteORi tid: Registrering: avslutning: Sted: Målgruppe:

27.-28. september 2010 Mandag 27. september fra kl. 09.00, kursstart kl 10.00 Tirsdag 28. september ca kl 17.15 NITOs konferansesenter, Lakkegata 3, Oslo Bioingeniører, radiografer og andre som ønsker mer kunnskap om forskningsmetode og vitenskapelig publisering.

Programskisse: • Vitenskapsteori.

• Hva er vitenskap – og hva skiller det fra andre sosiale aktiviteter?

• Lover og retningslinjer.

• Søknadsprosedyrer og godkjenning av prosjekter.

• Kvantitative forskningsmetoder.

• Epidemiologi og forsøksdesign.

• Kliniske studier.

• Kvantitative forskningsmetoder.

• Eksperimentelle studier inkludert metodesammenligninger.

• Litteraturstudier og oversiktsartikler.

• Avslutt ikke konserten med ditt svakeste nummer! Om skriving av vitenskapelige artikler.

• Statistikk og statistiske metoder i forskningssammenheng.

• Bruk av «statistisk poliklinikk.»

• Kvalitative forskningsmetoder.

• Vitenskapelig artikkelskriving.

• Retningslinjer for vitenskapelige artikler.

• Gjennomgang av eksempler.

Fullstendig program finnes på BFIs kurskalender www.nito.no/bfikurs og på www.radiograf.no.

Kurset gir poeng i BFIs program for etterutdanning.

Kurskomité: Kirsti Berg, fagredaktør, Bioingeniøren og postdoktor, NTNU Solveig Hofvind, vitenskapelig redaktør, Hold Pusten og forsker, Kreftregisteret Hanne Scholz, postdoktor, OUS Rikshospitalet Bergliot Strøm, høgskolelektor, Institutt for radiografi, Høgskolen i Bergen Kontaktperson: Marie Nora Roald, NITO Bioingeniørfaglig institutt.

E-post: marie.nora.roald@nito.no, telefon: 22 05 62 68.

Sosialt arrangement: Mandag kveld: Sosialt arrangement med felles middag på Brasserie Sanguine i Operaen, Oslos nye praktbygg. Egen påmelding, kr 600,-.

Deltakeravgift: Prisen inkluderer kursavgift, lunsj og kaffe begge dager BFI medlemmer, NITO medlemmer og medlemmer av Norsk Radiografforbund: Kr 3300 Andre: Kr 6600 Fagfeller i Bioingeniøren og Hold Pusten gis en rabatt på kr 800 i kursavgiften.

Overnatting: Overnatting for natten 27.-28. september kan bestilles sammen med kurspåmeldingen.

Thon Hotel Spectrum, Oslo. Enkeltrom: Kr 795 inkl. mva og frokost.

Vi gjør oppmerksom på at Thon Hotel Spectrum er et Budget-hotel med enkel standard.

For de som ønsker en høyere standard på rommet anbefales: Thon Hotell Opera, telefon 24 10 30 00 - www.thonhotels.no/opera.

Clarion Hotel Royal Christiania, telefon 23 10 80 00 - www.clarionroyalchristiania.no.

Rom på andre hotell enn Thon Hotel Spectrum må bestilles av deltakerne selv direkte til hotellet.

Bekreftelse på påmelding, innbetalingsblankett og fullstendig kursprogram sendes ut etter at påmeldingsfristen er utløpt.

Påmeldingsfrist: onsdag 1. september 2010 • Kursnummer: 2010505 • Påmelding via www.nito.no/bfikurs Navn: ..........................................................................................................

Postnr/Sted: ..........................................................................................

Avdeling: ...................................................................................................

Tlf.: ............................................................................................................

Arbeidssted: .............................................................................................

E-post: .....................................................................................................

Medlemskap: NITO Norsk Radiografforbund Ikke medlem

Enkeltrom Thon Hotel Spectrum 27.09.-28.09.2010, Kr. 795,- (inkl. mva) JA NEI

faktura sendes ut etter påmeldingsfristens utløp. Bekreftelsen sendes fortrinnsvis via e-post.

Jeg er fagfelle i Bioingeniøren/Hold Pusten (rabatt kr. 800) JA NEI

Skriftlig påmelding til NITO BFI v/ Anne dyve, Pb. 9100 Grønland 0133 Oslo Faks: 22 17 24 80. Tlf.: 22 05 35 57 eller via www.nito.no/bfikurs.

avbestilling: Ved avbestilling etter påmeldingsfristens utløp betales et gebyr på kr. 1000,-. Ved avbestilling senere enn 3 virkedager før arrangementet, eller ved uteblivelse, betales full avgift. Kursmateriell vil da bli tilsendt.

Felles middag mandag kveld (600,-) JA NEI

Påmeldingen er bindende. Bekreftelse på påmelding, fullstendig program og

AKTUELT

Fokus på lønnsforhandlinger, - Dere er blitt dyktige på forhandlinger, sa forbundsleder Anna Pettersen i sitt foredrag på årsmøtet til NRF avd. Østfold. Hun tok bl.a. for seg forhandlinger og lokal lønnsdannelse, forbundets strategiplan for de kommende tre år samt rolleglidningen og nye arbeidsoppgaver for radiografene. På årsmøtet ble Tage Eidissen gjenvalgt som leder. n AV OLA JACOB AMUNDSEN Pettersen viste til vedtaket på landsmøtet i fjor om fortsatt lokal lønnsdannelse for medlemmene med 48 mot 12 stemmer.

Mindretallet støttet et forslag om å gå tilbake til sentrale lønnsoppgjør.

Oppgjør med fokusområder

- I forhandlingen som nå er i gang rundt om, er det viktig å ha fokus på arbeidstidsbestemmelser – særlig når det gjelder helge- og nattarbeid. Videre må man se på lønnssystemene, spørsmålet om ansiennitetslønn og kompensasjonslønnssystemer og være på vakt overfor individuell lønn.

Lokale B-overenskomster er også viktig, fortsatt hun.

- Vi ønsker fortsatt å få til et lønnssystem for radiografer med videreutdanning, samt å få til et system som gir funksjonstillegg på toppen av grunnlønnen for de med utvidede oppgaver. Vi har også forslag til endinger i overenskomsten som går på overtidsbetaling og helgedagstillegg, sa Eidissen.

Viktig strategiplan

Strategiplanen for NRF konsentrerer seg særlig om organisasjonsutvikling, profesjonsutvikling og synliggjøring.

- Vi må få økt kunnskap om radiografyrket, skape en sterkere identitet og yrkesstolthet og få mer presseomtale av yrket og faget, sa Pettersen og understreket betydningen av å få frem radiografenes og stråleterapeutenes rolle i samfunnet.

- Vi må ha mer fokus på forskning og fagutvikling, få frem nytten av kompetanseheving og skape sterke fagmiljøer med økt profesjonsbevissthet blant medlemmene, fortsatte hun.

Fra årsmøtet – fra venstre Mette Klüwer og Tage Eidissen fra NRF avd. Østfold, forbundsleder Anna Pettersen og fagsjef Håkon Hjemly. krav til spesialisering og funksjonsfordeling.

Primærtjenesten etterspør radiologiske tjenester, behovet er økende med krav om tjenestetilbud nærmest mulig pasienten.

Videre stilles det krav om effektiv organisering av tjenestetilbudet, både faglig og økonomisk.

- Antall bildediagnostiske undersøkelser øker – og er ekstremt stort. Ny teknologi muliggjør nye typer arbeidsflyt. Det er tilsynelatende mangel på radiologer og overskudd på radiografer.

Radiografer har overtatt arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av sykepleier.

Radiografer har videreutdannet seg og inntatt stråleterapiareanen, og videreutdannet seg og inntatt posisjoner knyttet til PACS. Videre har radiografer inntatt posisjoner som strålevernansvarlige, og inntar den nukleærmedisinske arenaen grunnet bruk av ny teknologi. Vi ser stadig flere radiografer i lederstillinger.

Ingen har monopol

I nye roller

Helsepolitikken stiller krav til leveranse av radiografisk og radiologiske tjenester, samt 20

- Rolleutvidelsen skjer i forhold til arbeidsoppgaver, andre områder, den teknologiske utviklingen og endrede ansvarsområder.

Vi har lover og forskrifter med krav til faglig forsvarlighet og vilkår for autorisasjon.

Men myndighetene har gjort det helt klart at det ikke er noe i lovverket som tilsier at radiografer ikke skal kunne utføre ultralyd- eller tolke skjelett- og mammografiundersøkelser. Det ble også sagt på et møte i Helsedirektoratet at ingen yrkesgruppe har metodemonopol, avsluttet Anna Pettersen.

Må skape entusiasme

- Vi har mange radiografer med utvidede roller i Norge i dag, og radiografer har overtatt flere tradisjonelle radiologfunksjoner. Vi har radiografer med videreutdanning i ultralyd som utfører en stor mengde abdominale undersøkelser ved Sykehuset Innlandet. Det undersøkes grunnlag og mulighet for et prosjekt innen førstetydere i mammografi. Norske radiografer er under utdanning i utlandet for å bli beskrivende radiografer innen skjelettundersøkelser.

Radiografer ved større legevakter har ”skillmix”-funksjoner som skadevurdering, tolking av bilder og gipsing. Radiografer har blitt radiologens tredje og fjerde hånd ved angio- og intervensjonsoppgaver.

Hold Pusten nr. 4 – 2010

r, strategi og rolleglidning

Årsmøtet samlet 20 deltagere. Her ble det også orientert om NRFs strategiplan for kommende tre år samt rolleglidning og endrede arbeidsoppgaver for radiografer.

Radiografer opplæres til selvstendig å utføre sterotaktiske brystbiopsier. Stadig flere radiografer tar videreutdanning. Tilbudet av radiografirettede masterutdanninger og spesialistutdanningsløp er økende, og vi ønsker at disse skal utvikle seg til å kunne kvalifisere til formalisering av nødvendig kompetanseheving for utvidelse av radiografroller, sa fagsjef Håkon Hjemly - Nå der viktig å skape entusiasme og få i gang flere prosjekter lokalt, la han til.

En vinn-situasjon

Hjemly pekte på utviklingen i andre land, hvor radiografenes ansvars- og arbeidsområder er betydelig utvidet. En undersøkelse kalt Scope of practice i Storbritannia, viste at ca 80 % av sykehusene hadde ansatt radiografer til å beskrive deler av skjellettundersøkelsene sine, og at 90 % av disse gjorde sine tolkninger og beskrivelser uavhengig av radiolog. I USA har radiografer med utdanning som Radiologist Assistant fått utvidede og mer uavhengige arbeidsoppgaver – og en lønnsøkning på over 60 prosent! I Danmark ligger man fire-fem år Hold Pusten nr. 4 – 2010

foran Norge når det gjelder rolleglidning.

- Hva med Norge? Det er viktig at vi kan dokumentere behovet for radiografer i nye funksjoner og roller. Videre er det viktig med økt bevissthet hos ledelsen, unngå at det blir en profesjonskamp, motivere radiografene, kvalifisere radiografene, få støtte fra kolleger og radiologer til å gå i gang med prosjekter, foreta evalueringer og sørge for en dynamisk oppfølging, kunne dokumentere og gjøre resultatene tilgjengelige – og ta små skritt om gangen.

Dette er en vinn-situasjon for pasientene, røntgenavdelingene, helseforetakene, utdanningsinstitusjonene og myndighetene, avsluttet Hjemly.

Gjenvalg i avd. Østfold

På årsmøtet ble Tage Eidissen gjenvalgt som foretakstillitsvalgt. Styret består ellers av Tom J. Gundersen som varaforetakstillitsvalgt, Mette Klüwer kasserer, Stine Bakketun styremedlem og Ragnhild Bukholm varastyremedlem. Plasstillitsvalgte er Tom J. Gundersen SØF, Mette Klüwer SØM og Ragnhild Bukholm SØS/

SØA/SØHa. Avdelingen har 49 medlemmer, en økning på åtte fra året før. Det er lovet en grillfest idet man passerer 50 medlemmer, og når et par nye medlemmer ventes å komme til denne våren – blir det fest!

Blant sakene som styret har arbeidet med, er avlønningen knyttet til poliklinikk på kveldstid. Avlønningen har variert fra 50 prosent de første timene ved SØM til 100 prosent fra første time ved SØF, og lederne har valgt ut hvilke radiografer som har fått mulighet til å jobbe ekstra.

- Dette er egentlig planlagt overtid, og følgelig ikke lovlig uten at det på forhånd er inngått særavtaler. Det er det ikke! Målet er å få på plass en avtale som regulerer denne type arbeid, og som sikrer alle radiografer lik mulighet til å delta om de ønsker det.

Dette har vi ikke klart å få til så langt til, sa Eidissen.

I 2010-2011 er planen å ha to fagkvelder – en i tilknytning til CT i september/ oktober og en i januar/februar med fokus på skjelettrøntgen. n

21

KURS OG KONGRESSER

Lederdagene 2010 Innhold:

Profesjonsutvikling, veiledning i praksis, løsningsorientert dialog, ledelse og kvalitetssikring, kompetanseplanlegging, ”LAG” foredrag, samt et underholdende og inspirerende kommunikasjonsforedrag avlutningsvis.

Målgrupper: Alle ledere

22

Kursform:

Tre dagers samling med både enge sesjoner for ledere, og felles sesjoner med tillitsvalgte.

Fagkomité:

Lederforum i Norsk Radiografforbund: Trine Brenna (Ahus) Wenche Synnøve Andreassen (OUS) Wenche Maasø (OUS) Ingolf Fjereide (Hospitalet Betanien) Anna Pettersen og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund)

Tid:

22. – 24. september 2010

Sted:

Scandic KNA, Parkveien 68 i Oslo sentrum

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Norsk Radiografforbund 2010:

19.05 - 21.05: 02.06 - 04.06: 31.05 - 04.06:

CT thorax og abdomen: angio og colon Stråleterapi, bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon Mammografi

22.09 - 24.09: 27.09 - 28.09: 13.10 - 15.10: 10.11 - 12.11: 23.11 - 24.11:

Lederdagene og Høstkonferansen 2010 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift (Datoen vil bli lagt inntil strålevernets årlige samling!)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010:

27.05 – 30.05 07.06 – 09.06 10.06 – 12.06

CAMRT, Canada UKRC, Birmingham CARS, Geneve

22.08 – 25.08 09.09 – 12.09 12.09 – 16.09 15.10 – 16.10 28.11 – 03.12

EUROSON, København ISSRT World Congress, Australia ESTRO, Barcelona ICCA, Frankfurt RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside:

www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

23

LEDIGE฀STILLINGER฀•฀VIDEREUTDANNING Helse Sunnmøre HF

Ålesund sjukehus

Helse Sunnmøre HF er ei eining under Helse Midt-Norge RHF. Organisasjonen består av Ålesund sjuk›us, Volda sjuk›us, Mork R›abiliteringssenter og Nevrohjemmet R›abiliteringssenter. Føretaket har til saman 2100 årsverk og eit driftsbudsjett på om lag 1,8 mrd. kroner i 2007. Helse Sunnmøre HF er eit differensiert helseføretak som kan tilby b›andling innanfor dei fleste spesialitetar innan somatikk og psykiatri. Har eigne barn›agar og bustadar. Helse Sunnmøre er frå 2002 ei inkluderande arbeidslivsverksemd. Vi tilbyr eit røykfritt arbeidsmiljø.

Radiologisk avdeling, Elverum (Ref. 640920610) Overradiograf

Dette er en henvisningsannonse, for fullstendig utlysing se internettadresse: www.siv.no eller www.nav.no. Vi foretrekker at du bruker vårt elektroniske søknadsprogram. All informasjon finner du i stillingsannonsen når du trykker «søk her» i annonsen.

100 % faste stilling, ledig fraog 01.12.2010.

Brystdiagnostisk Senter i Møre Romsdal (BDS) Sykehuset Innlandet HF har en desentralisert • Radiograf struktur med virksomhet i Hedmark og oppland.

Sykehuset Innlandet, Elverum er akuttsykehus med St.nr. 238/07og poliklinikk med avdelinger for gyn./føde, sengeposter barn med neonatal, øre-nese-hals, øye, nevrologi, Ledig 100 % stilling. Svangerskapsvikariat. indremedisin med hjerte, lunge, gastro og nyre.

Evt. lavere prosentsats ved intern utvidelse av fi sisterende brøk.

Sykehuset har en stor og aktiv ortopedisk avdeling.

KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK RADIOLOGISK AVDELING, LARVIK

Avdelingsradiograf • 100 % vikariat til 31.12.10, ledig pr. d.d.

Ledig fra 14. januar 2008 - 31. januar 2009.

Radiologisk avdeling, Elverum er en avdeling i divisjon for Er det noe du lurer på så ta gjerne kontakt med:

medisinsk servicefunksjoner. Avdelingen er en moderne

og Anne-Kari Andreassen, tlf.nr: 70 10 57 03/57 01 aktiv avdeling med ambisjoner om å yte god service mail: anne.kari.andreassen@helse-sunnmore.no. med høy kvalitet til pasienter og brukere. Med våre 45 Søknadsfrist: 22.vifebruar 2008. ansatte utførte i 2009 vel 71000 undersøkelser.

Radiologisk avd. i Larvik utfører 33 000 undersøkelser pr år.

Avdelingsradiografen er radiograffaglig ansvarlig og har tillagt resultatansvaret ved seksjonen (enhetsleder). Årlig lederavtale inngås.

Stillingen inngår i lederteamet ved Radiologisk avd. og rapporterer til avdelingssjefen ved Radiologisk avd.

Avdelingen har Siemens RIS/PACS, Siemens 1,5 MR, Philips Brillance 64 CT, Philips iU22 ultralyd og Vi ønskjer elfitronisk søknad via på www.jobbnorge.no Sequoia/Accuson ultralyd.

Vi utlysing har 9 lege-, 21 radiograf-, du også finnogfullstendig annonsetfist.

1,3- der hjelpepleier7,5 sekretærstillinger.

Det vil bli lagt vekt på tidligere erfaring og personlig egnethet.

Nærmere opplysninger ved avd.sjef Ronald Kvamme, tlf. 917 08 860 eller overradiograf Lene Aa. Hoffstad, tlf. 33 34 30 21

Søknadsfrist 04.06.10.

Jobbnorge.no

CICERO jn

Kopiar av attestar og vitnemål treng ikkje sendast med søknaden,

/ MR/generell søkjer: Seksjonsleiar

Radiologisk avdeling er ein moderne høgteknologisk avdel-

Krav til søker: ing i stadig utvikling. Avdelinga har ein moderne utstyrspark • Autorisasjon som radiograf. med mellom anna 3 MR maskinar og ein 4 under installering.

• Lederutdanning og/eller ledererfaring.

• Beherske norsk, svensk eller dansk språk bygd eit nytt Avdelinga er fulldigitalisert (Agfa IMPAX).Det vert muntlig skriftlig. senter for og nukleærmedisin og PET med opning våren 2008.

• Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

Senteret vil ha eigen uavhengig cyclotroneining.

Vi tilbyr: • Engasjert og utfordrende arbeidsoppgaver.

I dag er avdelinga inndelt i 6 seksjonar etter modalitet på • Et godt fag- og arbeidsmiljø. radiografsida.

De to største seksjonane er lokalisert i sentral• Lønn i samsvar med gjeldende overenskomst.

blokken på Haukeland Universitetssjukehus, det er seksjon

Kontaktperson: for MR/Generell samt seksjon for CT/Intervensjon.

Avdelingssjef Gro Christensen, tlf. 62 43 96 25 eller e-post: gro.christensen@sykehuset-innlandet.no

Ansvar • Seksjonsleiar vil ha eit delegert ansvar for seksjonens verksemd.

• Dette inneberer blant anna:

• Driftsansvar • Personalansvar • Budsjettansvar • Forsking og fagutvikling • Bistå avdelingsdirektør i andre saker etter avtale • Vidareutvikling av seksjonen både drift- og fagmessig.

Stillings-฀og฀ kunngjøringsannonser฀i

Du er • Søkjar må ha 3-årig Høgskule- eller Universitetsutdanning, med helsefagleg bakgrunn.

• Søkjar må ha røynsle frå drift i eit høgkompetansemiljø, ha leiareigenskapar, vere strukturert,fleksibel og ha evne til å arbeide tverrfagleg.

• Ein vil leggje vekt på personlege eigenskapar.

• Gode kunnskapar i norsk både skriftleg og munnleg, samt ha evne til å kommuniserer godt skriftleg og munnleg på engelsk.

HOLD PUSTEN

Kontakt: Kontaktperson: Avdelingsleiar Aslak Aslaksen, tlf. 55972390 Anne-Lise฀Fængsrud Stillingsnummer: 272385422 Mob:฀99฀64฀85฀46 Søknadsfrist: 23.02.2008 Fore-post:฀anne-lise@addmedia.no å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no

Jobbnorge.no

Seksjon for MR/Generell har i underkant av 50 radiografstillingar. Avdelinga har ca 185 stillingar, der ca 100 er radiografSøknadsfrist: 04.06.2010 stillingar, som arbeidar i eit utfordrande, hektisk og godt Sykehuset Innlandet HF bruker elektronisk verktøy til rekruttering arbeidsmiljø.

(WebCruiter).

Seksjonsleiar rapporterer direkte til avdelingsdirektør, og Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no vil ha ansvar for generell radiografi og MR radiografi, samt for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst. forsking innan disse områda.

24

Interesserte søkere bør ha tidligere ledererfaring.

etterspurt samband med intervju eller tilsetting.

Vi men har vert ledig stilling ifor en engasjert, løsningsorientert og blid Å kunne jobbe strukturert og målrettet Sjåoverradiograf. også vår heimeside: www.helse-sunnmore.no med sykehusets og avdelingens oppgaver er en forutsetning. Har du blikk for den enkelte, men ener å se helheten er du den vi trenger på laget!

Overradiografen inngår i avdelingens lederteam med avdelingssjef og kontorleder. Den er ansvarlig for avdelings daglige drift og har personalansvar for radiografer og hjelpepleiere. Har hovedansvar for utvikling av avdelings arbeidsmiljø. Avdelingen har Radiologisk overradiograf i stab til avdelingssjef med avdeling ansvar for overordnet fag- og kvalitetsutvikling.

Sykehuset i Vestfold

Hold Pusten nr. 1 – 2007

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig฀utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen฀฀ for฀organisasjon,฀lønn/ tariff:฀ Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen฀for฀ Radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen฀for฀ stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig฀ profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For฀stillings-฀og฀kunn-฀ gjørings฀annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør Solveig฀Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry฀Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀04฀71 ellinor@radiograf.no

Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237 Trykk: Bryne Stavanger

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010 Materiellfrist

Utgivelse

5

11.06

30.06

6

13.08

31.08

7

17.09

29.09

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

Med Initios er du i trygge hender.

Velg Initios så slipper du å velge. Med oss som samarbeidspartner har du tilgang til kontrastmiddel, røntgentilbehør, medisinteknikk, programvare, service og opplæring på ett og samme sted. Gå inn på www.initios.no og lær mer om oss og vårt komplette tilbud.

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

En ny generasjon med detektor 43 x 43 cm!

g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

... pust igjen!!!