Hold pusten 04 2009

F

HOLD PUSTEN Nr. 4 – 2009 Juni – 36. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Tema: ULTRALYD

Køen ble borte

3 Tesla med en åpning på hele 70 cm?

Godt spørsmål. For at MR-undersøkelser lettere skal tilpasses ulike pasientgrupper, har Siemens utviklet Verio med en magnetåpning på 70 cm. Dette gjør bekvemmeligheten bedre for alle pasienter, og er derfor lettere å bruke. Ved bruk av Verio vil pasientbehandlingene bli mer effektive, og med Siemens’ unike ”True Form”-teknologi kan man utnytte bildeopptak med store FoV, tilpasset kroppens form, uten signalbortfall perifert. I tillegg får man en bedre fettundertrykking og minimalisert behovet for overlapp ved ”fusjonering” av store FoV. I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene.

Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

www.siemens.no/helse

Innhold Forbundslederen De offentlige tjenestepensjonene

4

Tema: Ultralyd Sonagrafene kom – og ventetiden ble borte Gode erfaringer med delegert ultralyd på karkirurgisk Standardiserte ultralyd-undersøkelser Ultralyd av arteria carotis HI-RTE Real-time Tissue Elastography Bruk av intravasculær ultralyd

5 8 10 14 20 21

Ny spalte i Hold Pusten Case-omtaler

22

Kurs God oppslutning om traumekurs

25

Aktuelt: Vil oppheve privates adgang til å godkjenne spesialister Nytt fra radiografutdanningen i Tromsø - Verdas viktigaste helseoppgåve

24 30 31

Produkter og prosjekter

26

Nyheter

28

Kurs og kongresser

32

8

10

24 FOTO SIDE 1: Sonografene Elin Engebråten Linstad og Thorild Engevold Karlsrud ved Sykehuset Innlandet div.

Kongsvinger har bidratt til at køen for å få ultralydundersøkelse nå er borte.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

25 3

Forbundslederen

De offentlige tjenestepensjonene Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og skal primært kun omfatte lønnsreguleringer innenfor allerede avtalte overenskomster. Dette året derimot, omfattet forhandlingene i stat og kommune også tilpasninger av den offentlige tjenestepensjon, dvs. vilkår og innretning av den offentlige tjenestepensjon i forhold til ny folketrygd. Men arbeidsgiverne og arbeidstakerne kom ikke til enighet innen forhandlingsfristens utløp, og forhandlingene om en ny tjenestepensjon gikk til mekling. Meklingsfristen var satt til midnatt den 26. mai. Da meklingsfristen nærmet seg, var det fortsatt stor uenighet om grunnlaget for fremtidens tjenestepensjon. Tett opp mot meklingsfristen utløp, grep regjeringen inn ved statsråd Dag Terje Andersen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle jobbe videre med saken, og partene ble enige om å utsette meklingsfristen til onsdag 3. juni.

Uenigheten i forhandlingene om tjenestepensjon har i sin helhet bestått i modellen og hvordan den fremtidige tjenestepensjon enklest skal kunne innordnes ny folketrygd. Tilbudet fra myndighetenes side har vært en påslagsmodell, bygd opp etter de samme prinsipper som i ny folketrygd. Fra arbeidstakernes side har kravet vært en modifisert bruttomodell, lik dagens ordning der opptjeningstiden er 30 år og garantilønnen 66 % ved fylte 65 år. Resultatet fra meklingen om offentlig tjenestepensjon i stat og kommune vil også bli gjort gjeldende for helseforetakene. Det er derfor av stor betydning hva resultatet fra meklingen blir, da de fleste av våre medlemmer vil bli omfattet av en tjenestepensjon fremforhandlet i stat og kommune.

Selv om regjeringen ved statsråd Andersen er blitt sentrale i meklingsprosessen, er det fortsatt meklingsinstituttet som har ansvar for å fremme løsninger som kan godtas av alle parter. For i dette oppgjøret er det mange parter, da meklingen både omfatter Staten, KS og Oslo kommune. Arbeidstakersiden har ved dette oppgjøret fremmet felles krav, og har stått side om side gjennom hele prosessen, på tross av tendenser til ulike interesser tilknyttet fremtidig modell for offentlig tjenestepensjon. I media vises det til a tde offentlige ansatte, ved å stå sammen, vant frem overfor den sittende regjering. Påslagsmodellen ble forkastet. I den videre prosessen ble det jobbet med å få på plass en modifiserte bruttomodell tilpasset den nye folketrygden.

Dagens tjenestepensjonsordning gir garantier om 66 % sluttlønn ved 6 5å retter 30 års opptjeningstid. Hovedprinsippene i den nye folketrygden er derimot at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. Hele pensjonsreformen er tuftet på nettopp dette prinsippet, en levealdersjustering der individet ved å velge å stå lenger i jobb bygger opp om egen pensjonsutbetaling. Prinsippene i dagens tjenestepensjon er derimot gitt gjennom vilkår til å kunne fratre med garantilønn etter 3 0års opptjeningstid. Dagens vilkår og fremtidens prinsipper kan se ut til å være uforenelige, og det er innenfor dette rammeverket arbeidsgruppen ledet av statsråd Andersen skal finne frem til løsninger som er akseptbale for arbeidstakerorganisasjonene. Opparbeidede rettigheter og bruttogarantier skal tilpasses prinsippet om at det skal lønne seg å stå i jobb lengre. For å nå frem i dette arbeidet stilles det ikke bare krav til et politisk engasjement gjennom å lede en arbeidsgruppe. Det stilles også krav til politisk vilje til å legge penger i kassen, slik at den fremtidige offentlige tjenestepensjon faller på plass.

Idet lederen skrives er meklingsresultatet ikke kjent, men resultatet vil bli bekjentgjort på forbundets hjemmesider www.radiograf.no i det partene er kommet til enighet. Kommer en derimot ikke frem til e nakseptabel løsning gjennom meklingen, er store deler av offentlig sektor i streik torsdag 4. juni.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 4 – 2009

ULTRALYD

Sonografene kom – og ventetiden ble borte På et halvt år er køen for å få ultralydundersøkelse ved Sykehuset Innlandet div. Kongsvinger praktisk talt forsvunnet! Nå må man stadig oftere ringe etter pasienter… Det er mye takket være to sonografer, som med sin kunnskap nå kan avlaste radiologene i hektiske og belastende arbeidssituasjoner.

OLA JACOB AMUNDSEN De to avsluttet sin videreutdanning i ultralyd i desember i fjor i et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik og Sykehuset Innlandet.

Vi møter Torhild Engvold Karlsrud og Elin Engebråten Linstad, radiografer med henholdsvis 12 og 15 års fartstid ved radiologisk avdeling. Sammen med seks andre radiografer tok de videreutdanning i ultralyd i form av et modulbasert deltidsstudium. Dette gir 60 studiepoeng og er en klinisk videreutdanning og yrkesfaglig spesialisering innen ultralyd.

Med den nye kunnskapen kan de nå ikke bare utføre det tekniske rundt det å ta røntgenbilder, men selv undersøke mage og urinveier med ultralyd, samt tolke og beskrive resultatene.

- Selv om vår største kompetanse er abdomen, ga utdanningen et innblikk i flere andre undersøkelser og grundig innføring i apparaturens virkemåte og oppbygging, sier Linstad.

Over all forventning

- Nå er det gått ca. et halvt år siden dere kom tilbake for fullt. Hvordan har det gått så langt?

- Over all forventning. Vi blir stadig tryggere på oss selv, sier de to og peker på at utdanningen og verdifull praksis har åpnet for et større ansvar gjennom utføring av selvstendige ultralydundersøkelser. Men det er alltid en radiolog til stede som man kan konferere med dersom det skulle være tvil om funn eller diagnose.

Radiologen signerer etter at man har gått igjennom henvisningen, bildene og beskrivelsesteksten i fellesskap.

- Overgangen fra studiet til arbeidssituasjon med nye og utvidede arbeidsoppgaver var ”myk”, og det var fint å få starte opp med en gang idet faglig kontinuitet er Hold Pusten nr. 4 – 2009

Sonografene Elin Engebråten Linstad og Thorild Engevold Karlsrud i full gang med ultralydundersøkelse på radiologisk avdeling ved Sykehuset Innlandet div. Kongsvinger. viktig spesielt innen dette området. Det er viktig å få praktisert mye.

Det var et godt samspill med de øvrige i avdelingen både under praksisperioder i løpet av videreutdanningen og etterpå.

Alle har kollektivt stilt opp for at dette skal kunne gjennomføres. I tillegg er det

viktig å ha ledelsens støtte. Det er skapt en gjensidig tillit, sier Karlsrud.

Skal avlaste radiologene

- Har dere flyttet litt på det tradisjonelle rollemønsteret?

- Kanskje det. Radiologen har imidler5

ULTRALYD

tid fortsatt det medisinsk-faglige ansvaret for alle undersøkelsene. Gjennom selvstendige undersøkelser kan vi skille ut patologi i fra det normale. På små lokalsykehus er ca. 80-85 prosent av alle ultralydundersøkelser negative. Det er svært kostnadsbesparende at vi nå har kunnskap til å filtrere alle de ”vanlige” tilfellene.

Dette innebærer en betydelig avlastning for radiologene, sier Karlsrud.

- På den måten kan radiologen konsentrere seg mer om patologien og de mer kompliserte kasusene. Delegering av oppgaver og frigjort tid for legene, betyr igjen kortere ventetid for pasientene, legger Linstad til.

- Alt er bare positivt?

- Ja, bortsett fra at vi to nok burde ha jobbet litt mer sammen med tanke på å utveksle erfaringer og funn. Vi jobber begge i full turnus. Vi har justert på dagvaktene slik at en av oss er på dagtid hver dag. Det hadde selvsagt vært fint med en stilling til slik at vi kunne ha samarbeidet mer, sier hun.

Skepsis

- Sonografers kompetanse er ukjent for mange i helsevesenet – og det er motstand mot å inkludere dem i de radiologiske avdelingene. Hvordan opplever dere arbeidssituasjonen?

- Årsaken bunner nok i den tradisjonelle rollefordelingen mellom profesjonene radiolog og radiograf – i forhold til hvem som har ansvar for å tolke røntgen/ultralydbilder. Men vi ser at adekvat utdanning kombinert med ny teknologi gjør delegeringen mellom profesjonene mulig. Vi har nok skjøvet litt på grensene, men føler full støtte fra ledelse og kolleger, og samarbeider nært og godt

- Jeg er stolt av sonografenes kunnskap og innsats, sier avdelingssjef Bjørn Gunnar Tangen.

med radiologene som har støttet oss hele tiden. Vi er et team som jobber godt sammen, sier Karlsrud.

- Skepsisen føler jeg er størst ved større sykehus med mer spesialisering. Der er radiologbemanningen bedre og pasientgruppen annerledes. Her i Kongsvinger med tre ubesatte radiologstillinger og omkring 15 vikarer som er innom en til to uker hver i løpet av et år, er situasjonen og behovet annerledes. Vi har ikke merket noen motstand. Små radiologiske avdelinger rundt om har få eller ingen assistentleger, og det igjen øker behovet for sonografer, sier Linstad og peker på at yrkesgruppen i en årrekke har eksistert ved sykehus i bl.a. Finland, Storbritannia og Nederland.

Viktig kompetanse

Avdelingssjef Bjørn Gunnar Tangen er

stolt av sine medarbeidere.

- Dette er viktig kompetanse for oss. Jeg synes det er flott at jeg har medarbeidere som er utdannet først i landet, sier han og peker på at det særlig er mindre sykehus som for eksempel Kongsvinger at radiografenes ekstrakompetanse nok gjør best nytte.

- Vi har problemer med å rekruttere radiologer. Nå har vi fått to radiografer som kan ”ta unna” en del ultralydundersøkelser. På sikt kan det, muligens avlaste CT-undersøkelser. I utgangspunktet skulle ordningen være operativ tre dager pr. uke, men nå er det blitt både fire og fem dager, sier Tangen.

Må ringe etter pasienter…

Situasjonen når det gjelder ventetid er blitt betydelig bedre. Mens vi i fjor hadde firefem ukers ventetid på ultralydundersøkelser, er vi nå nede i é ntil to uker – som i praksis betyr at køen er borte. Vi må ha såpass ventetid på grunn av postgang, tid til forberedelse, avtaler om fri fra jobb m.m. Kapasitetssituasjonen er nå så forbedret at vi noen dager faktisk ringer rundt etter pasienter, sier Tangen.

Radiologiavdelingen på Kongsvinger har 20,5 stillinger, og seks røntgenlaboratorier foretar omkring 40.000 undersøkelser årlig. Nedslagsfeltet er Kongsvinger, videre fem kommuner i Hedmark og en i Akershus.

Nå skal kvaliteten på utdanningsprosjektet evalueres gjennom to mastergradsoppgaver, og det er håp om et nytt kull med sonografer på Høgskolen i Gjøvik fra høsten av.

Her går de to sonografene ig jennom bildene, og dikterer sine funn.

6

Hold Pusten nr. 4 – 2009

– se noen av våre spennende produkter som ble vist på ECR 2009 pr

n FUJIFILM AcSelerate

)XML GLJLWDO GHWHNWRU NRPELQHUW PHG YHO XWSU¡YG V\VWHP IRU DXWRSRVLVMRQHULQJ

FUJIFILM FCR GO

0RELO U¡QWJHQ PHG LQQHE\JG &5 /HWWH NDVVHWWHU JLU JRG HUJRQRPL

FUJIFILM Amulet

)XML PDPPRJUDÀGHWHNWRU PHG PLFURQ RSSO¡VQLQJ

Ta kontakt i dag for øvrige produkter, mer informasjon og priser.

Fuji Medical Systems Norge – en divisjon i Axel Johnson International A/S 7HOHIRQ SRVW#IXMLPHG QR

ULTRALYD

Gode erfaringer med delegert ultralyd på karkirurgisk Ved Haukeland universitetssykehus har poliklinikken ved karkirurgisk avdeling valgt å delegere utføring, tolkning og beskrivelse av ultralydundersøkelsene til en radiograf, en medisinskteknisk ingeniør og en sykepleier. At e nkirurgisk avdeling går til et slikt skritt, hører absolutt med til sjeldenhetene her i landet. Erfaringene så langt er udelt positive.

OLA JACOB AMUNDSEN Karkirurgisk avdeling ved Haukeland utfører omkring 2.500 ultralydundersøkelser i året. Her undersøkes og behandles pasienter som har sykdommer i blodårene. Vanligvis dreier dette seg om tette blodårer eller utvidelse av blodårene.

Eksempler som utredes ved klinikken er symptomer fra halspulsåre som forbigående blindhet eller drypp, symptomer på nedsatt sirkulasjon i bena som sår eller smerte ved gange, åreknuter og utposing på blodkarene. Alle pasienter som har gjennomgått en operasjon eller har vært til utblokking på radiologisk avdeling, kommer til poliklinikken for kontroll etterpå.

Nødt til å gjøre noe

- Vi var nødt til å gjøre noe. Ultralydundersøkelsene la beslag på alt for store ressurser blant karkirurgene. I perioder kunne det dreie det seg om en til to legestillinger, som sårt trengtes andre steder, sier Torbjørn Jonung – professor og overlege ved karkirurgisk poliklinikk.

- Vi måtte ha en avlastning, legger fungerende seksjonsoverlege Svein Amundsen til.

Prosjekt i gang

I å r2000 startet et prosjekt for å se på ulike løsninger. Sentral person var Kjersti Espeland, som er medisinsk teknisk ingeniør med master i fysikk, fordypning i hydroakustikk. Ulike modeller ble vurdert, blant annet ved sykehus i England. Man så også på rollen til yrkesgruppen Registered Vascular Technologist (RVT) i USA. Ulike måter å jobbe på, rollefordeling m.m. ble vurdert, samtidig som prosedyrer og rutiner ble utarbeidet. Løsningen lå i å delegere oppgaver fra karkirurgene.

Det har vært et etappevis prosjekt, og i dag er brikkene godt på plass.

Unik løsning

- Løsningen ble ganske unik, jeg tror ikke det er andre sykehus her i landet som organiserer ultralydundersøkelsene på en kirurgisk poliklinikk på samme måte, sier Espeland.

- Det minner om arbeidet som sonografene utfører?

- Ja, men den store forskjellen er at vi arbeider på en kirurgisk avdeling, ikke en radiologisk, sier hun.

Fortiden er det tre ansatte som utfører ultralydundersøkelser av pasienter med sirkulasjonsforstyrrelser. I tillegg til Espeland, er det Kjersti Walde – sykepleier som holder på med videreutdanning i medisinsk digital bildeteknikk ved Høgskolen i Bergen og Lydia Johnsen Risnes som er radiograf og masterstudent med fordypning i ultralyd.

- Jeg har tatt ultralydkurs og har fått opplæring ved avdelingen i disse undersøkelsene, legger Johnsen Risnes til.

To laboratorier

Avdelingen har to sirkulasjonsfysiologiske laboratorier. Hvert av laboratoriene er utstyr med et triplex ultralydapparat, samt dopplerapparater og laserdoppler for trykkmålinger.

Man har eget arkiv på laboratoriene.

- De vanligste undersøkelsene er utredning for AAA, gradering av cartoisstenose, utredning av okklusiv sykdom i under-ekstremitetsarterier og utredning av venøs insuffisiens, sier Espeland.

- Vi utfører, tolker og beskriver undersøkelsene. Arbeidet er delegert fra karkirurgene, som har det overordnede medisinske ansvaret for undersøkelsene – og signerer rapportene, sier Kjersti Walde.

Gode erfaringer

- Vi måtte ha en avlastning, sier fung. seksjonso erlege Svein Amundsen.

8

- Hva er erfaringene til nå?

- Alle er fornøyd. Legene har fått frigjort verdifull tid. Vi samarbeider godt, og er vi i tvil eller på annen måte føler behov Hold Pusten nr. 4 – 2009

Delegert ultralyd på kirurgisk. Fra venstre medisinsk teknisk ingeniør Kjersti Espeland, professor o goverlege Torbjørn Jonung, sykepleier Kjersti Walde og radiograf Lydia Johsen Risnes.

for deres ekspertise – foretar vi undersøkelsene, tolker og beskriver i fellesskap.

Vi deltar på røntgendemonstrasjoner hver morgen, samt på fellesmøter hvor gjerne vanskelige kasus får fokus – sammen med radiologer og karkirurger, sier Johnsen Risnes.

- De gjør en meget god innsats med høy kvalitet, sier Torbjørn Jonung. Han peker på at man har fått etablert strømlinjede og vel fungerende rutiner, og at man samarbeider godt.

- Vi lærer hele tiden av hverandre, og

blir bedre og bedre. Det gir resultater til pasientenes beste, fortsetter han.

- Dette er nok temmelig spesielt for et norsk sykehus. Det fungerer imidlertid godt, og gir oss leger en kjærkommen avlastning, legger Amundsen til.

- Hvordan har antall undersøkelser utviklet seg – og hva er hovedårsaken?

- Tallet på undersøkelser som vi utfører, har hele tiden økt. Årsakene er flere – som ”tilbud skaper etterspørsel” og at ettersom vi har fått mer erfaring øker også mer spesielle bestillinger fra kirurgene.

Veien videre

- Hvordan er veien videre?

- Helse Bergen opplever som andre helseforetak sterkt press på økonomien.

Men for egen del e rvi forsiktige optimister. Poliklinikkene er et viktig og effektivt behandlingstilbud. På min ønskeliste står nok muligheten for mer strategiske prosjekter i form av deltagelse i studie- og forskningsprosjekter, sier radiograf Lydia Johnsen Risnes. lokalitetene som før, avslutter Smeland.

Kø ved private ultralydskjermar Hos private ultralydlaboratorium her i landet aukar pågangen av gravide som vil betale seg til fosterbilete som lova seier nei til.

For opp til 1.200 kroner kvar gong kjøper dei seg til innsyn i fosterlivet alt frå sjette veke i svangerskapet – lenge før alle gravide får tilbod i det offentlege helsestellet, og heilt fram til fødselen. Dette melder Vårt Land.

Alle norske gravide får offentleg tilbod om ultralyd kring veke 18. Dersom dei vil ha fosteret fotografert tidlegare i det offentlege helsestellet, treng dei ein medisinsk grunn. Blødingar kan vere eit varsel om at noko er gale. I den politiske dragkampen i Stortinget i 2003 vart medisinske vilkår strekt så langt som til å kjenne uro.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

No pressar fagfolk på for å få innført ultralyd til alle kring veke tolv. Men i ly av den politiske debatten, aukar pågangen av kvinner som kjøper seg privat ultralyd?

Pågang. Blant alle butikkane i kjøpesenteret Oslo City tilbyr Oslo City Legecenter også ultralyd. Lege Peter Molnar fører ingen statistikk over kor mange som kjem og kva dei kjem for.

– Men størst har pågangen vore av kvinner som har budd i utlandet eller har europeisk bakgrunn: Dei er vane med at alle gravide har dette tilbodet. Men også fleire og fleire med rein norsk bakgrunn kjem, ifølgje Molnar.

Han undersøkjer foster mellom seks og

40 veker gamle – og folk kjem for ulike føremål på ulike tider. Pris: 1.200 kroner.

– Vi kan finne ut kor langt svangerskapet er komme. Somme vil vite om fosteret er friskt. Somme har mistanke om at noko er gale, seier Molnar til avisa.

Fleire vil berre sjå barnet på 3D – tredimensjonal ultralyd.

Kunnskapssenteret kom i fjor med ein rapport som slo fast at det er lite å hente å tidleg ultralyd for alle. Den viktigaste effekten er at vi lettare kan oppdage foster med Downs syndrom, på grunn av at det kring tolvte veke er råd å måle nakkefalden.

Molnar avviser rapporten som «politisk motivert».

9

ULTRALYD

Standardiserte ultralyd (UL) undersøkelser MARIO GAARDER, Prosjektleder Syngo Dynamic prosjekt, OuS, Ullevål BIK KARI GERHARDSEN VIKESTAD, seksjonssjef for fagutvikling, OuS, Ullevål BIK Opprettelse av prosjektet Syngo Dynamics ved OUS, Ullevål, Bilde og Intervensjons Klinikken.

Bakgrunn

Med bakgrunn i behovet for å strukturere ultralydseksjonen i egen avdeling, samt heve kvaliteten på tilbudet vi gir, initieres prosjektet Syngo Dynamics.

På hvilken måte kan logistikken i egen avdeling bedres? Finnes det mer effektive måter å strukturere arbeidsdagen på?

Ofte kan man se at UL undersøkelsens resultat var uavklart og at pasientene ble henvist til CT og MR for bekreftelse av problemstilling og diagnose. I tillegg er det vanskelig for overleger å vurdere og/eller kontrasignere undersøkelser assistentlegene (LIS) har utført kun basert på stillbilder.

På hvilken måte kan UL gjøres mer attraktivt for radiologer og LISer? Vi tror at en mulighet til å løfte diagnostisk ultralyd er å innføre en ny metode for opptak og lagring av ultralydbilder. Fremgang i serverkapasitet og ultralydapparatur åpner nå for å kunne lagre flere korte videofilmer av de undersøkte organene i flere plan. Slik kan man lagre og dokumentere en komplett ultralydundersøkelse i likhet med CT og MR. Konseptet er utviklet og tatt i bruk i Linkjøping i Sverige med stor suksess (1). Hovedprinsippet er at man tar standardiserte opptak av enkelte organer i en predefinert rekkefølge og retning av lydhodet. Dette gir en komplett oversikt over organenes leie, anatomi og eventuell patologi. En kontrasignerende radiolog vil dermed kunne etterprøve undersøkelsene, og disse kan bedre sammenlignes med andre modaliteter. En nylig publisert studie viste god overensstemmelse mellom den gamle stillbildemetoden og den nye cineloopmetoden (2).

En slik metode vil kunne gjøre undersøkelsene reproduserbare. De vil også 10

kunne hentes opp til sammenligning hvis pasienten kommer til kontroll på et senere tidspunkt, eller dersom radiologen ønsker å regranske og diskutere vanskelige kasus med kollegaer.

Denne metoden for opptak og lagring av ultralydbilder samsvarer godt med dagens krav til dokumentasjon og kvalitetssikring i samfunnet som sådan, samtidig som det samsvarer det med OuSs’krav om dokumentasjon og kvalitetssikring (3).

Det vi gjør skal dokumenteres for ettertiden – og det er problematisk med dagens logistikk ved U Lundersøkelser.

Mål

Vi har seks mål med dette prosjektet: 1. Forbedre kvaliteten på ultralydundersøkelsene ved å t ai bruk standardiserte protokoller.

2. Gjøre undersøkelsene operatøruavhengige. Ved å velge standardiserte arbeids- og opptaksmetoder vil det bli likegyldig hvem som gjør opptakene, så sant de gjøres av kvalifisert personell.

3. Etablere kostnadseffektive utredningsog pasientsløyfer. Ved at undersøkelsene e rstandardisert vil ingen være i tvil om hvilke opptak som skal gjøres ved de ulike problemstillingene.

4. Fagutvikling og etablering av nye roller.

Ved å gjøre ultralydundersøkelsene operatøruavhengige vil radiografer kunne utføre opptakene og dermed gjøre modaliteten mer lik CT og MR. 5. Minimere ventetid og overtidsarbeid ved a talle opptakene kan utføres innen normalarbeidstid.

6. Minimere behov for tilleggsundersøkelser som CT og MR. Dokumentasjon

Prosjektet skal gå over to år. For å definere om det har vært vellykket og skal videreføres til vanlig drift har vi besluttet at 80 % av de syv definerte suksesskriteriene må være oppfylt: 1. Kapasiteten økes og flere pasienter undersøkes innenfor normal arbeidstid.

2. Utredningene er faktisk diagnostiserbare, og kvaliteten er hevet ved at undersøkelsesmetoden er standardisert etter protokoller på lik linje med CT og MR.

3. Operatøruavhengighet. Så lenge undersøkelsene følger standarder og lagres, oppnås operatøruavhengighet – og hele utredningen er faktisk lagret.

4. Svartiden på undersøkelsene vil reduseres med 10 %.

5. Pasientene undersøkes på færre modaliteter ved a tflere diagnoser vil kunne stilles ved førstegangs konsultasjon.

6. Radiografrollen er endret. Utvikling av radiograffaget dokumenteres ved at minst 3 av radiografene gjør opptakene.

7. Reduserte lønnsutgifter. Radiografene utfører de enkle gråskala undersøkelsene.

Måloppnåelse

Vi ønsker å oppnå målene vi har satt oss gjennom å utføre studier ved seksjonen.

Sentrale begreper for utarbeidelse av studier er kvalitet og effektivitet.

Vårt første studie har fokus på kvalitet og kvalitetssikring.

I hovedsak går studiet ut på å dokumentere om det er mulig for en radiolog å beskrive en UL undersøkelse ”off-line”.

Det betyr at en radiolog kan beskrive en undersøkelse han/hun ikke har utført selv, basert på cine-opptakene en annen radiolog har gjort.

En radiolog vil da utføre og beskrive Hold Pusten nr. 4 – 2009

ULTRALYD

UL undersøkelsene gjort ”bed-side”, for deretter å la en radiolog beskrive undersøkelsen ”off-line”. Dersom funnene til disse to radiologene er like, vil man kunne si at dette er mulig.

Overlege (lege 1) ved avdelingen gjør en undersøkelse etter standardprotokoller (4) og gransker bildematerialet i etterkant.

Lege 1 beskriver bildene og legger disse tilgjengelig som røntgensvar i sykehusets journal- og bildesystem. I tillegg fyller lege 1 ut et standardisert skjema på papir.

Dette skjema er utarbeidet ved seksjonen spesielt beregnet på denne studien. En lege med samme opplæring og kunnskap om modellen (lege 2) får bildematerialet og klinisk informasjon på samme måte som lege 1. Lege 2, som er blindet for lege 1 sin beskrivelse og skjema, gransker bildematerialet og fyller ut et tilsvarende skjema som lege 1. Etter et gitt tidsrom følger lege 1 opp pasienten. Dette skjer ved a tlege 1 innhenter informasjon fra pasientens journal, eller kontakter pasienten direkte. Dette for å ha en standard å sammenlikne funnene mot.

Fagutvikling

Videre ser vi for oss at vi med en slik undersøkelsesmetodikk kan drive fagutvikling, både for radiografer og radiologer.

Det utarbeides en protokoll for en studie som skal se på hvorvidt radiografer med opplæring i standardiserte protokoller kan gjennomføre ultralydundersøkelse på et slikt nivå at en radiolog kan granske og beskrive bildene, uten at det går på bekostning av diagnostikken.

Vi vet at radiografer i blant annet England gjør ultralydundersøkelser med stor suksess (6). Ved a tradiografene kan av-

laste radiologene med de enkle gråskala undersøkelsene vil vi se gevinster i at radiologene få frigitt tid, som kan brukes til å konsentrere seg om de mer kompliserte kasus.

Ved å ha e nbemannet radiograf lab som ”tar unna” deler av det polikliniske programmet, vil radiologene ha mer tid til opplæring av leger i spesialisering (LIS) samt videreutvikle egne kunnskaper innen spesialiserte prosedyrer.

Effektivitet og økonomi.

Når vi kan dokumentere at kvaliteten på de standardiserte protokollene og på operatørene er på et tilstrekkelig høyt nivå, vil vi se om vi oppnår de målene vi har satt oss for økonomi og effektivitet.

Spørsmål vi stiller oss er; 1)vil vi kunne gjennomføre flere undersøkelser?

2)vil undersøkelsene kunne gjennomføres raskere?

3)vil kostnadene per undersøkelse bli lavere?

Vi ser ofte at en radiolog som er satt opp på en ultralydlab har tilleggsoppgaver. Vi tror ikke at radiografene vil kunne gjøre selve undersøkelsene fortere enn radiologene, men heller at radiografene kun skal være på UL-lab den dagen de er satt opp der. Slik vil man unngå unødig ventetid.

Vi står foran en spennende tid på ULseksjonen, og vil fortløpende presentere resultater både i tidsskrifter og på kongresser.

Litteratur (1) Thorelius L. A concept for fully documented and standardized ultrasound exams. Lars Thorelius at http://www sonodynamics com/ 2008Available from: URL: http://www.sonodynamics.com/ (2) Tapper C, Thorelius L, Knutsson A, Smekal U. Radiographer-acquired and radiologist-reviewed ultrasound examination: Agreement with radiologist's bedside evaluation. Eur Radiol 19[Supplement 1/Feb 2009], 126.

2009.

Ref Type: Abstract (3) Oslo universitetssykehus, Ullevål s E-håndbok www.ulleval.http://ehaandbok/modules/module_136/handbook_view.aspx?docu mentId=7375 (4) Drolsum, A. ikke publisert manuskript. Dynamiske, standardiserte ultralydsekvenser (cineultralyd). Versjon 1.0.

(5) http://www.hig.no/studiehaandbok/studiehaandboeker/2009_2010/hos/videreutdanning_i_ultralyd_for_radiografer (29.04.2009) (6) Leslie, A. Lockyer, H. Virjee, J. P. (2000) Who should be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double-blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clinical Radiology. 55, 606-609”who shuld be performing abdominal ultrs..”

Nyhet i Norge Nå installert på Curato Røntgensenter i Bærum

Integrerte Atlas matrisespoler sikrer optimal bildekvalitet og gir stort skannfelt på 55 x 50 x 205 cm.

Pianissimo støyreduksjon gir økt pasientkomfort og eliminerer behovet for hørselvern.

Fresh Blood Imaging for MR-angiografi uten bruk av kontrastmiddel.

Tlf.: +47 32 24 28 00 - www.mebi.no

ULTRALYD

ULTRALYD AV ARTER ved utredning av carotisstenose AV LYDIA JOHNSEN RISNES, radiograf, masterstudent i Helsefag ved Universitetet i Bergen, ansatt som radiograf/ultralydtekniker ved Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, Karkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

En ultralydundersøkelse med dopper inngår som en del av bildediagnostikk ved utredning av carotisstenose; sammen med MR angiografi, og noen ganger CT angiografi og konvensjonell angiografi.

Vaskulære undersøkelser er et av spesialområdene i ultralyddiagnostikk som Radiologforeningen antyder at radiografene i fremtiden kan ha sitt arbeidsområde (1).

I flere andre land, for eksempel i USA er det vanlig at radiografer gjør denne type undersøkelser. I USA finnes endog en egen videreutdanning; Registrated Vascular Technologist.

Hensikten med artikkelen er å gi en oversikt over hvordan en ultralydundersøkelse av arteria carotis ved utredning av carotisstenose kan utføres, og hvilke fallgruver undersøkeren må ta høyde for. Denne artikkelen bygger på en eksamensbesvarelse i spesialpensum. Spesialpensumet inngikk som en del av et masterprogram i helsefag, studieretning radiografi, ved Universitetet i Bergen.

Materiale og metoder

Spesialpensumlitteraturen som la grunnlaget for eksamensoppgaven var: Introduction to Vascular Scanning av D.P. Ridgway, og Vascular Technology av Rumwell og McPharlin. Ordlyden i den gitte eksmensoppgaven var som følger: ”Karakteriser ultralyd- og dopplerfunn ved undersøkelse av arteria carotis. Gjør videre rede for praktisk gjennomføring av undersøkelsen og drøft mulige fallgruver ved fortolkning av resultatene.”

I tillegg til pensumlitetur har man brukt annen relevant litteratur om emnet. Gjeldende retningslinjer for prosedyre og kriterier for stenosegradering ved Oslo Vaskulær Senter på Aker Universitetssykehus og Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium på Karkirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus har vært retningsgivende. De to nevnte avdelingene er de størst innen vaskulære ultralydundersøkelser i Norge.

Anatomi og fysiologi arteria carotis

Hjernen forsynes med arterielt blod fra aa.carotis interna og aa.vertebralis. Venstre a.carotis communis avgår fra arcus aorta, høyre a.carotis communis avgår fra truncus brachiocephalicus.

A.carotis communis deler seg i a.carotis externa, og a.carotis interna. A.carotis externa går mest overflatisk og ligger mer medialt enn a.carotis interna. A.carotis externa deler seg umiddelbart i et stort antall grener; som forsyner ansikt, thyroidea, med mer. A.carotis interna avgir ingen grener før den går inn under os temporale. Den første grenen som avgår er a.ophtalmica. Aa.carotis og aa.vertebralis kommuniserer via circulus wilisi intracranielt. A.carotis interna har kollateral forbindelse med a.carotis externa via flere grener (2).

Arterienes funksjon er å frakte blod, gasser, næringsstoffer og 14

andre essensielle substanser fra hjertet til vevet, og å regulere blodstrømmen. Arteriene består av tre lag: Tunica intima som er det innerste laget, og består av et lag av endotelceller med en membran og bindevev. Tunica media er det midterste laget, og består av glatte muskler og kollagene celler. Det ytterste laget tunica adventitia er et tynt fibrøst lag av bindevev og glatte muskelfibre(3).

Fig.1: (http://www.bartleby.com/107/ illus513.html) Sykdommen aterosklerose forårsaker lokaliserte opphopninger av lipid-rike materialer, glatte muskelceller, kollagen, fibrin og blodplater i eller under intimaoverflaten i blodåren (plakk). Det finnes flere typer sammensetning av disse plakkene; de kan for eksempel være lipid-rike, fibrøse, kalsifiserte; det kan være kompliserte lesjoner med blanding av disse prosessene, i tillegg kan plakkene være ulcerøse, eller med blødninger i plakket (3).

Ateroskerotisk sykdom i a.carotis interna kan føre til TIA (transitorisk ischemisk atakk), slag eller amaurosis fugax (temporær, partiell eller total blindhet, vanligvis fra ett øye) (3).

Poiseuilles lov

Poiseuilles lov beskriver strøm gjennom et rett rør som parabolsk eller laminær. Kvantiteten (Q)på strømmen er relatert til trykkgradienten tvers over et arteriesegment(P), radius på karet(r), viskositeten til væsken(η) og lengden på karet(L): Q = (P) r4/8ηL Strøm er direkte proporsjonal med trykkgradienten og størrelsen på karet, og er omvendt proporsjonell med viskositeten og lengden på karet. Målingen av radius er opphøyd i 4.potens, derfor vil små forandringer i radius resultere i store forandringer i strømmen.

Et plakk forårsaker innskrenkning av lumen i arterien (stenose), og blodstrømmen må smalne ved stenosen og utvides etter stenosen, dette fører til turbulens i blodstrøm, økning av hastighet og tap av energi. En kritisk, hemodynamisk signifikant stenose vil føre til stor reduksjon i volum-strøm, og trykk. En stenose blir vanligvis hemodyamisk signifikant når tverrsnittsarealet av det arterielle lumen er redusert med 75 %, som korresponderer med en diameterreduksjon på 50 %. Tilstedeværelse og grad av hemodynamisk signifikant stenose er avhengig av: lengde på innsnevring, diameter på innsnevring, overflaten på endotelet, form og grad av innsnevring, arteriovenøs trykkgra-dient, perifer motstand distalt for stenosen og kollateral sirkulasjon. (3) Hold Pusten nr. 4 – 2009

RIA CAROTIS Ultralyd

Ultralyd defineres som lyd med frekvenser over 20kHz – som er den øvre grense for lyd som mennesker kan høre. Ultralyd som brukes til medisinsk diagnostikk har en frekvens fra 2 til 20MHz. Lydbølger er pulserende trykkbølger. Energien måles i amplituder (bølgelengde). Bølgelengden defineres som avstanden mellom maksimum og minimum verdi i e nkurve. Antallet bølger pr tidsenhet defineres som hastighet eller frekvens (måles i Hz).

Farten på lydbølger gjennom et medium bestemmes av mediets karakteristikk; for bløtvev er denne 1540 m/s En refleksjon av ultralydstrålen kalles et ekko. En refleksjon oppstår ved overgangen mellom to materialer eller vevstyper, forutsatt at det er en viss forskjell på disse. Denne forskjellen kalles akustisk impedans.

Hvis to materialer har samme akustiske impedans vil ikke overgangen mellom disse produsere et ekko. Hvis forskjellen i akustisk impedans er lite, vil et svakt ekko produseres, hvis forskjellen er stor, vil et sterkt ekko produseres. Ultralydenergi genereres av piezoelektriske krystaller. Et piezoelektrisk krystall har den egenskapen at det begynner å vibrere ved tilførsel av energi (strøm), og sender ut ultralydbølger. Tilsvarende vil de motta resonansbølger og sende disse videre som et elektrisk signal. De piezoelektriske krystallene plasseres i en transduser i e neller flere rader; signalene genereres og sendes tilbake til en datamaskin hvor de elektriske signalene digitaliseres og konverteres til et gråtonebilde (B-mode eller brightness-mode)(4).

Doppler

Dersom et medium beveger seg, vil det oppstå et skifte i frekvens; hvis mediet som lydbølgen reflekteres i beveger seg mot mottakeren(transduseren) vil frekvensen som fanges opp være høyere enn den originale, hvis mediet beveger seg fra mottakeren vil frekvensen være lavere. Prinsippet for måling av frekvensskiftet kan blant annet brukes til å måle hastighet i blodstrøm, og har fått navn etter Christian Andreas Doppler (1803-1852). Dopplerskiftet, f (Hz) er proporsjonal med blodstrømshastighet v (m/s) og transmisjonsfrekvens f (MHz) på lydbølgen. Verdien på vinkelen α mellom ultralydstrålen og den vaskulære aksen må være kjent. f = 2 f × v ×cos α/c (c = velocity of flow through tissue ~ 1540m/s).

Dersom vinkelen er kjent, kan man regne ut hastighetene i blodstrømmen (m/s).

Blodstrømshastigheten gjennom et blodkar varierer, og dopplersignalet korresponderer ikke med en enkelt hastighet, men et vidt frekvensspektrum. Dopplerligningen viser at det er intet dopplerskifte ved e nvinkel på 90° Dopplerskiftet ligger i hørbare frekvenser; vanligvis har signaler fra store blodkar frekvenser på mellom 20 og 18 000 Hz. Pulsed Wave Doppler brukes for å detektere blodstrøm på spesifikt definerte dybder. Ved å velge lengden på tidsintervall mellom utsendende og mottagende puls, kan den lokalisere signaler på forskjellige dyp ved hjelp av ultralydbølgenes transmisjonstid i vev. PRF (pulse repetition frequency) defineres som den tiden det tar for en puls å gå inn i det valgte måleområdet og tilbake. Dopplerinformasjonen presenteres ved Hold Pusten nr. 4 – 2009

fast fourier transformasjon som lyd, og/eller som en grafisk kurve hvor x-aksen representerer hastighet, og y-aksen representerer tid (4).

Ved bruk av fargedoppler brukes informasjonen i dopplerskiftet til å fremstille bevegelse bildet ved bruk av fargekoding. Fargedoppler er basert på informasjon fra dopplerskiftet, og man er derfor avhengig av dopplervinkel for å få riktig informasjon (4).

Fargedoppler er en attraktiv metode for å undersøke sirkulasjonssystemet. Den har noen av fordelene til andre radiologiske teknikker ved a tden skiller karene fra vevet; i tillegg viser den dynamikken i blodstrømmen i sann tid. Fargedoppler brukes i vaskulære undersøkelser til å lokalisere og identifisere blodkar, evaluere blodstrømmen kvalitativt, og lokalisere stenoser som kan måles kvantitativt med spektraldoppler. Spektral-doppler tillater kun å gjengi signal fra et svært begrenset volum, fargedoppler gjengir dopplerskiftet fra større områder (5).

Prosedyre for ultralyd av arteria carotis

Undersøkelsen utføres med pasienten liggende supine på benken, armene langs siden, eventuelt med en pute under hodet og knærne for pasientens komfort. Pasientens hode skal vendes fra den siden som skal undersøkes. Det brukes vanligvis en 7-10 MHz lineær probe. Ha ultralydgel på pasientens hals, langs det forventede forløp av a.carotis.

Begynn med å skanne i transversalplan, lavt på halsen, med proben mot clavicula; lokalisèr a.carotis communis. Huden vises på toppen av skjermen, dypet ned mot bunnen av skjermen; medialt vises til høyre når høyre side av kroppen undersøkes, og til venstre når venstre side undersøkes. Tyroidea ligger medialt for a.carotis communis og fremstår på bildet som en homogen, kornete masse.

V.jugularis interna forløper parallelt med a.carotis communis.

Skann i craniell retning i transversalplan i B-mode; hold proben perpendikulært på pasientens hals. Begynn å skanne anterolateralt proximalt på halsen, og beveg proben mer lateralt når du skanner oppover mot mandibula. Dette er et orienterende skann som gir informasjon om forløpet til arterien, og visualiserer eventuelle intraluminale forandringer.

Snu proben longitudinelt, med a.carotis communis i fokus.

Den probenære veggen vil fremstå noe uklart på grunn av ultralyd artefakter, men den probefjerne veggen skal kunne visualiseres klart, med god detaljfremstilling. Gjør små bevegelser og endringer av vinkel med proben for å få en klarest mulig fremstilling av arterieveggen. Undersøk a.carotis communis med fargedoppler og spektraldoppler, gjør en registrering av blodstrømshastigheten midt i arterien.

Med a.carotis communis i fokus i longitudinell retning beveger man så proben distalt til bifurkaturen visualiseres. Med bifurkaturen i senter av bildet skal den bakerste enden av proben holdes i ro med distale a.carotis communis i fokus. Den fremre delen av proben vinkles så medialt og lateralt for å fremstille henholdsvis a.carotis interna og externa. Dette er en manøver som krever en del trening. Vanligvis får man ikke både interna og externa i bildet samtidig, men må vippe proben mellom de to, og undersøke en av gangen.

15

ULTRALYD

Undersøk a.carotis interna så langt distalt som mulig, med og uten fargedoppler. Se etter plakk og mål disse. Se etter aliasing.

Når doppler-vinkelen er optimalisert frys bildet og gjør hastighetsmålinger. Ved carotisundersøkelse er det vanlig å registrere peak systolisk hastighet og endediastolisk hastighet (3) (5).

Tips for å skille a.carotis interna og externa fra hverandre:

• Externa ligger vanligvis mest medialt.

• Interna har vanligvis større diameter enn externa.

• Det avgår flere grener fra externa like distalt for bifurkaturen, det avgår ikke grener fra interna i dette nivået.

• Dopplerkurven til externa er skarpere og har lav diastolisk •

komponent, dopplerkurven til interna er mer avrundet med høyere diastolisk komponent. ”Tappetest” på a.temporalis gir utslag i externa (5).

Vurdering og tolkning av funn

B-mode bildet skal vise et anekkogent område mellom arterieveggene, som indikerer fravær av materiale (trombe/ plakk) i lumen.

Fibrøse (myke) plakk vil ha lav til medium ekkogenisitet og være homogene. En kompleks plakk vil ha lav-, medium-, og høy ekkogenisitet og være heterogene, som indikerer ulik tetthet i områder av plakken. Et kalsifisert plakk vil være høyekkogent, eventuelt med akustisk skygge. En fersk trombe er anekkogen, en eldre trombe vil vise som lave ekko i lumen; en fersk trombe må derfor alltid undersøkes nøye med doppler. En plakk skal kunne visualiseres i B-mode bildet fra minst to projeksjoner, aksialt og saggitalt (3).

Fig.2: Ulcererende plakk i proximale a.carotis interna (arkiv HUS).

Den normale dopplerkurven til a.carotis interna har en hurtig stigning og senkning, med en høy diastolisk komponent.

Fordi hjernen er en lav-motstand kapillærseng er normal blodstrøm i a.carotis interna mindre pulserende enn a.carotis externa, og har i tillegg høyere flow gjennom hele diastolen. A.carotis externa forsyner blod til kapillærseng med høy perifer motstand, og signalet er mer pulserende, og ligner mer signalet fra perifere arterier. Ved å banke lett på den overfladiske temporalarerien sees oscillerende signalforandringer i dopplerkurven. A.carotis communis har en dopplerkurve-karakteristikk som er en blanding av signalene fra a.carotis interna og a.carotis externa (3).

16

Fig.3: Normal dopplerkurve i a.carotis interna (arkiv HUS).

Det hørbare dopplersignalet fra et stenotisk kar har en høyere tone (pitch) enn normalt, og en hvinende lyd ved signifikant stenose. En laminær blodstrøm vil vises i dopplerkurven ved at de enkelte frekvensene fra hastighetene i blodstrømmen samles i et hvitt bånd som ”tegner” kurven, og et tomt område under (spektralt vindu). Ved stenoser vil det oppstå turbulens i blodstrømmen, som medfører en stor mengde forskjellige hastigheter, og tilfeldig strømretning; og dette vises i dopplerkurven som utfylling av det spektrale vinduet. Jo mer signifikant en stenose er, jo høyere systoliske og diastoliske hastigheter kan leses av i kurven.

Fig.4: Stenose i a.carotis interna, med turbulent blodstrøm og økte hastigheter (arkiv HUS).

Distalt for en stenose vil kurven være avrundet, turbulent og monofasisk. Fravær av dopplersignal kan tyde på okklusjon, men kan ikke utelukke at det foreligger en så trang stenose at det ikke er mulig å detektere dopplersignal, eller at blodstrømmen er så lav at den ikke kan detekteres (<6cm/sek). Dersom det er fravær av diastolisk komponent i den ipsilaterale a.carotis communis kan dette tyde på at a.carotis intern er okkludert. Det kan også sees økt systolisk og diastolisk blodstrøm i den kontralaterale a.carotis communis eller interna dersom a.carotis interna er okkludert. Dersom a.carotis interna er okkludert, vil a.carotis externa ofte få en høyere flow i diastolen, og dopplerkurven blir mer lik en karakteristisk interna-kurve. Dårlig cardiac output kan resultere i reduksjon av blodstrømshastigheter i a.carotis communis bilateralt. Det er viktig å sammenligne blodstrømsHold Pusten nr. 4 – 2009

profilene fra en side til den andre, og fra proximale segment av arterien som undersøkes, til distale segment (3).

Fargedoppler vil visualisere akselerert strøm, turbulens, stenotiske jetstrømmer og normal, laminær strøm. Rød farge kodes vanligvis som strømretning mot proben, og blått i retning fra proben, eller arterielt blod som rødt og venøst blod som blått.

Lave hastigheter fremstilles som mørke farger, høyere hastigheter som lysere toner; for arterier skiftende fra rødt til hvitt eller fra rødt via oransje og gult til hvitt (5).

ved a tdet oppstår aliasing, og de høyeste hastighetene fremstilles omvendt. Aliasing vises med fargedoppler ved a trødt skifter til blått. I fargedoppler modus kan altså aliasing brukes som et verktøy for å detektere stenoser, men i spektraldoppler må aliasing bort for å registrere rette maks hastigheter – altså høyere PRF. (5).

Gain kontroll for doppler skal ikke brukes som en volumkontroll, lyden skal justeres med volumkontroll. Det kan være lurt å optimalisere bildet med justeringer med proben før man skrur opp gain, fordi problemet kan være suboptimal fokus av strålene.

Dersom gain for spektral-doppler stilles for høyt, vil en se turbulent blodstrøm hvor den egentlig er laminær (5).

Okkludert a.carotis interna:

Fig.5: Fargedoppler viser forandring i farge og aliasing, mistanke om stenose (arkiv HUS).

Fallgruver ved undersøkelse av arteria carotis

Gain-kontroll (justering av styrke)for B-mode gir vanligvis mer kontrast i bildet, og kan manipuleres for å differensiere og karakterisere vev, f. eks detektere trombe i e tblodkar. Den skal ikke brukes til å justere lys og kontrast på monitoren! Dersom gain for bilde er for høy, vil ethvert ekko bli så forsterket at det kan mistolkes som patologi f. eks plakk (5).

Det er vanskelig å kvantifisere beskrivelsen av en plakk som hypo-eller hyperekkogen, det finnes ikke standarder for en slik beskrivelse. Beskrivelsen av plakk vil derfor være kvalitative og svært avhengig av hvordan undersøker tolker og beskriver fordelingen av gråtonene i plakken.

For å få et godt doppler-signal er det viktig å påse at fokuspunktet for strålene er midt i arterien – dette kan justeres ved små bevegelser med proben. Spektralkurven skal være så klar og ren som mulig før man leser av et resultat. For å detektere den høyeste hastigheten i en stenose må markøren flyttes, gjerne nærmere karveggen, eller noe distalt for stenosen.

Den optimale dopplervinkelen er 60 grader, og det anbefales å benytte en vinkel fra 45 til 60 grader i forhold til strømretning.

Vinkel-korrigerings markøren skal vanligvis være parallell med karveggen. Hvis karet har et forløp som vanskeliggjør optimal doppler-vinkel kan man vippe proben eller skanne fra en annen vinkel for å forbedre doppler-vinkelen. Det kan være vanskelig å detektere de maksimale hastighetene i e nstenose fordi den stenotiske jet-strømmen kan være svært tynn (5).

PRF bestemmer hastighetsbegrensningene på displayet, dersom PRF er satt for lavt vil aliasing forekomme, for å justere PRF rett må man kjenne til de normale blodstrømshastighetene for karene som skal undersøkes. Nyquist-teoremet sier at når f rekvensskiftet er høyere enn 11/2 gang PRF forårsaker det feil Hold Pusten nr. 4 – 2009

A.thyroidea superior avgår fra a.carotis externa like distalt for carotisdelingen. Dersom a.carotis interna er okkludert vil hovedløpet til a.carotis externa fungere som en kollateral, og forsyne hjernen med blod. Dopplerkurven for denne grenen vil da ligne på dopplerkurven for a.carotis interna, med høy diastolisk komponent fordi den nå forsyner områder med lav motstand.

A.thyroidea superior vil ha høy motstand, og en kan mistolke disse to grenene av a.carotis externa for å være a.carotis interna og a.carotis externa.(Ridgway, 2004).

Dopplerskiftet detekterer all bevegelse, ikke bare blodstrøm; fargedoppler kan derfor vise farge fra bevegelse i karveggen eller tilstøtende vev, respirasjonsbevegelser, bevegelser fra proben (5).

Gain kontroll for fargedoppler justerer styrken på fargesignalet. For lav gain forårsaker at kar med lave blodstrømshastigheter ikke gir fargesignal. For høy gain gir artefakter i form av at hver minste bevegelse gir fargesignal. Det anbefales å justere gain for farge opp til et punkt hvor artefakter er åpenbare, for så å justere ned igjen til det punktet hvor artefaktene forsvinner og blodstrømmen visualiseres (5).

Arterien vil ofte være betydelig kalsifisert, noe som vil forstyrre både bildet og dopplersignalene. For å kompensere for dette kan man vippe proben eller skanne fra annen vinkel (5).

Stenosegradering

Det er to store studier: NASCET (North American Symptomatic Carotid Endarterectomy Trial) og ECST (European Carotid Stenosis Trial) som ligger til grunn for tabeller for stenosegradering, disse baserer seg på diametermålinger på angiografi sammenlignet med hastighetsmålinger med ultralyd. Ved å registrere peak systolisk hastighet og endediastolisk hastighet kan man gradere stenosen i % etter en fast mal.

Det ble benyttet to forskjellige metoder for å bestemme prosentvis diameterstenose i disse to studiene; noe som medfører at den samme stenosen vil graderes høyere etter E-metoden enn etter N-metoden - dette har vært gjenstand for diskusjon, og det er ikke åpenbart hvilken metode som er korrekt. Det er betydelig variasjon i grenseverdier for stenosegradbestemmelse i litteraturen (6).

Diskusjon

Duplex ultrasonografi kombinerer fysiologisk informasjon basert på dopplerskifte frekvenser med anatomisk informasjon fra sanntids, høyoppløselig B-mode ultrasonografisk bildetaking; og er den mest brukte metoden til å gradere carotisstenoser (6).

Undersøkelsen har mange fordeler ved a tden er rask, billig, ikke invasiv, påfører pasienten minimalt med ubehag, utstyret er mobilt, så undersøkelsen kan utføres f. eks på sengepost, den gir både anatomisk og fysiologisk informasjon, den påfører ikke pasienten ioniserende stråling, eller kontrastmidler som er potensielt nyretoksiske.

17

ULTRALYD

Kvaliteten på ultralydundersøkelsen forringes av klær, suturer, agraffer, størrelsen på halsen, pasientens bevegelser, dybden eller forløpet på blodkarene, hurtig respirasjonsmønster, akustisk skygge fra kalkdannelser. Ultralydundersøkelsen kan overestimere sykdom når artefakter tolkes som plakk, akselerert blodstrøm tolkes som stenose, feil bruk av dopplervinkel.

Ultralydundersøkelsen kan underestimere sykdom når lave ekko eller soft plakk ikke detekteres, unøyaktig undersøkelse av hele karet, akselerert blodstrøm overses, lange, glatte plakk som ikke gir de karakteristiske økningene i blodstrømshastigheter eller turbulens, en høy carotisbifurkatur vanskeliggjør evaluering av a.carotis interna, feil bruk av dopplervinkel (3).

Det finnes en rekke kontroller og parametre som kan justeres på skanneren, f. eks, oppløsning, baseline, transmisjonsstyrke, størrelse, form og retning på område for doppler, div filter, gråtonekart, harmonisk ekko med mer. Dersom en kjenner til disse og kan bruke dem som et verktøy, vil det høyne kvaliteten på bildene.

Noen avdelinger brukes forskjellige versjoner av tabeller med hastighetsberegninger for gradering av carotisstenose, andre avdelinger måler diameterreduksjon eller arealreduksjon og angir stenosen i prosent etter denne beregningen. Det faktum at man i fagkretser ikke er enig om en felles standard for gradering av carotisstenose minsker påliteligheten til undersøkelsen.

Artefakter er et kjent fenomen innen ultralyddiagnostikk, og skyldes vanligvis fysiske prosesser som påvirker ultralydstrålen. Vanlige ultralydartefakter er: refleksjoner, speiling, forsterkning, svekning, skygger, speckle(hvite korn på bildet), svekket detaljoppløsning (7). Det er viktig å kunne gjenkjenne artefakter og om mulig bruke dem som et verktøy i tolkning av bildene.

Det er likevel det faktum at ultralyd er en undersøkeravhengig modalitet som utgjør den største ulempen med ultralyddiagnostikk. I følge leder av utdanningskomiteen i den europeiske ultralydforeningen (EFSUMB) O.H. Gilja er: ”Den største og eneste faren ved ultralyddiagnostikk inkompetanse”(8). Det er lang læringskurve for å bli god på ultralyddiagnostikk; man må kjenne til anatomiske og fysiologiske forhold, ultralydapparaturens muligheter og begrensninger, og skanneteknikk.

Referanser 1. http://www.radiologforeningen.no/mod_article.php?sid=3&aid=206, lastet den 13.frebruar 2009 2. Budowick,M; Bjålie,J:G; Rolstad,B; Toverud,K.C; (2001) Anatomisk atlas Oslo:Gyldendal Akademisk 3. Rumwell, C; McPharlin, M; (2004) Vascular Technology California: Davies Publishing 4. Hennerici, M; Neuerberg-Heusler, D; (1998) Vascular Diagnosis with Ultrasound Stuttgart: Thieme 5. Ridgway, D.P; (2004) Introduction to Vascular Scanning California: Davies Publishing 6. Stranden, E: (2006)Hvordan skal stenosegrad i arteria carotis måles? Universitetet i Oslo: Kurs i sirkulasjonsfysiologi 7. Aldrich, J.E; (2007) Basic Physics of Ultrasound Imaging Crit Care Med 2007 Vol. 35, No.5 (Suppl) 8. Gilja, O.H; (2008) Report from The Educational & Professional Standards Committee European Journal of Ultrasound Vol. 29, no.1, p93 Illustrasjoner: http://www.bartleby.com/107/illus513.html Alle ultralydbilder er hentet fra ultralydarkiv Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, Karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Endring i lov om medisinsk utstyr Fra årsskiftet trådde endringer i lov om medisinsk utstyr i kraft. Lovendringen gir Helsedirektoratet hjemmel for tvangsmulkt samt prøvetaking og kontroll av medisinsk utstyr.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter med medisinsk formål - nesten 8.000 ulike produkttyper; fra enkle bandasjer, briller, livsnødvendig implanterbart utstyr, utstyr til gjennomlysing og diagnostisering av sykdommer og helsetilstander, til høyteknologisk invasivt utstyr til diagnostisering og behandling (f.eks. kikkhullskirurgi).

De europeiske direktivene om medisinsk ut-

18

styr slår fast at alle medlemsland skal ha tilgang til tilstrekkelige reaksjonsmidler for å se til at utstyr som skal plasseres på markedet oppfyller kravene i direktivene. Dette inkluderer a tmedlemslandene skal kunne ta de nødvendige skritt for å hindre at utilfredsstillende utstyr finnes på markedet. Det er imidlertid opp til hvert enkelt medlemsland hvordan dette oppnås.

Forvaltnings- og tilsynsansvaret for området medisinsk utstyr e rdelt mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet, der Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et særlig ansvar for elektromedisinsk utstyr. Ansvaret er forankret i ulike hjemmelslover, og Direktoratet for sam-

funnssikkerhet og beredskap har i sitt tilsyn med elektromedisinsk utstyr kunnet sette i verk strengere tiltak enn det Helsedirektoratet har hatt mulighet til etter lov om medisinsk utstyr.

Bakgrunnen for lovendringen er et ønske om å ha samme mulighet til å reagere overfor produsenter og forhandlere a vikke-elektrisk medisinsk utstyr som man hittil har hatt for elektromedisinsk utstyr. Reaksjonsmidlene i lov om medisinsk utstyr e rnå blitt bedre i samsvar med lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, slik at de to tilsynsorganene har samme fullmakt til å reagere overfor forhandlere og produsenter av utstyr som ikke oppfyller de aktuelle kravene.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

Vi er Vi er fortsatt fortsatt de de samme, du får bare bare mer av det gode 13 av landets ledende røntgenavdelinger har slått seg sammen under en felles paraply; Curato. Hver for seg har de en lang og god historie sammen med lokale henvisende leger og helsepersonell helsepersonell over hele landet. Den historien vil vi gjerne gjerne fortsette med ny kraft.

1: 2: 3: 4:

Hos Curato får du tilgang til landets bredeste bredeste kompetanse kompe innen bildediagnostikk med mer enn 30 radiologer radiologer..

Hos Curato vil du som henvisende lege få tilgang til våre dir ekte telefon nummer. Slik får du kontakt med ditt lokale direkte telefonnummer. trenger det. røntgeninstitutt når du trenger

Hos Curato er det kort ventetid, og i mange til tilfeller feller vil dine re egel vil det for pasienter kunne få time på dagen. Som regel foreligge en undersøkelsen ble tatt. radiologirapport innen få dager fra undersøkelsen

Hos Curato kan du vær være e trygg på at vi er oppdatert på diagnostiske metoder og teknologi.

Sjekk vår våre e tjenester og kompetanse på www www.curato.no .curato.no

TRS Telemark Telemark e Røntgensenter Nå: Curato Røntgen Telemark Telemark e C.E.Berg-Hanssens C.E.Berg-Hanssens gate 26 3916 Porsgrunn Tlf 35 56 04 00

Telemark, Te elemark, avd. Sandvika Nå: Curato Røntgen Sandvika Sandvika storsenter Sandviksveien 176 1337 Sandvika Tlf 67 57 41 41

Sentrum Røntgeninstitutt Oslo City Nå: Curato Røntgen Oslo City Stenersgt 1 A Pb 1045 Sentrum 0104 Oslo Tlf 23 35 56 00

Sentrum Røntgeninstitutt Kr. Kr. Augusts gate Nå: Curato Røntgen Kr. Kr. Augusts gate Kr. Kr. Augusts gate 19 0164 Oslo Tlf 23 32 76 00

Sentrum Røntgeninstitutt Lillestrøm Nå: Curato Røntgen Lillestrøm Nittedalsgt 2 B 2000 Lillestrøm Tlf 63 89 84 44

Sentrum Røntgeninstitutt Gjøvik Nå: Curato Røntgen Gjøvik Niels Ødegaar Ødegaards ds gate 4 A 2815 Gjøvik Tlf 61 15 80 00

Nordland Medisinske Nordland Senter Røntgeninstitutt Nå: Curato Røntgen Bodø Tollbugt T o ollbugt 10 8006 Bodø Tlf 75 50 65 70

Tromsø Tromsø MR-senter Nå: Curato MR-senter Tromsø Tromsø Sjøgt 31/33 Tromsø 9008 Tromsø Tlf 77 66 86 00

Sentrum Røntgeninstitutt Bergen Bergen Nå: Curato Røntgen Bergen Kaigt 5 5015 Bergen Bergen Tlf 55 59 49 00

Haugesund Røntgeninstitutt Nå: Curato Røntgen Haugesund Skippergt Skippergt 14 Pb 534 5501 Haugesund Tlf 52 70 35 70

Sentrum RøntgenStavanger institutt Stavanger Nå: Curato Røntgen Stavanger Børehaugen Børehaugen 1 4006 Stavanger Tlf 51 93 42 00

Te eleradiologisk Norsk Teleradiologisk Senter AS Nå: Curato Teleradiologi Te eleradiologi Sandviksveien 176 1337 Sandvika Tlf 67 57 41 51

Sentrum RøntgenTrondheim institutt Trondheim Nå: Curato Røntgen Trondheim Trondheim Kjøpmannsgt 17 Trondheim 7013 Trondheim Tlf 73 92 45 00

HI-RTE Real-time Tissue Elastography

What if elastography imaging (HI-RTE) can hold the future for differentiating benign from malignant tumours in a fast and non-invasive fashion?

T

he idea of using palpation to diagnose disease was first described by Hippocrates more than 2,000 years ago in Ancient Greece and is the forerunner of todays elasticity imaging. We know that tissue stiffens as tumours form and grow because of inflammation and desmoplasia, a dense cellular reaction specific to malignant breast lesions with highly cross-linked collagenous fibres.

Simple palpation is still used today for early cancer detection in the prostate and breast to determine the size, shape and firmness of the lesion.

However, this manual palpation requires dexterity and experience and cannot always detect small or deeply located lesions.

A more sensitive and far less subjective method is Hitachi Real-time Tissue Elastography (HI-RTE) which uses a unique technology known as Extended Combined Autocorrelation Method (ECAM) to produce an elasticity image at high speed and display in real-time using freehand compression; a technique that can easily be incorporated into the routine ultrasound examination using a conventional transducer.

The diagnostic value of Hitachis Real-time Tissue Elastography second generation ultrasound modality has been proven in a variety of different clinical areas, notably breast, urology, pancreas and lymph nodes and significantly complements the diagnostic role of conventional B-Mode1-4.

Technology and Technique

Step 3

Step 1

Clinical evaluation of the modality has shown that breast lesions can be characterized more rapidly and with a higher degree of confidence when elastography is incorporated into the conventional ultrasound examination.

Figure 1 demonstrates the behavior of hard and soft tissue when compressed. Soft tissue will deform more than hard tissue. This displacement is tracked through sequential image frames.

Step 2 The relative elasticity of the tissue is then calculated and displayed a sa colour overlay on the conventional Bmode image, the more stiff structures are displayed as blue and the more easily deformed tissues are displayed as red.

*According to classification by Prof Ei Ueno (Ako Itoh et al, Radiology 2006;239:341-350 Breast disease: clinical application of u/s elastography for diagnosis)

Step 4

Figure 2 exemplifies a phantom with a hard lesion. The iso-echoic area on the conventional B-Mode image can be unequivocally identified in the elastography image.

Proven Clinical Areas for HI-RTE Breast Increased stiffness is seen within the lesion (blue) and within the surrounding tissue in this invasive ductal carcinoma of the right breast.

Thyroid A follicular carcinoma in the left thyroid displaying a typical appearance on the elastogram of a hard periphery surrounding a soft central area.

In comparison, this fibroadenoma shows a typical benign appearance with soft tissue in the greater part of the lesion.

Pectoral Muscle HI-RTE illustrates the complex appearance of a resolving tear 2 months old in the left pectoral muscle.

More than six years of research, with multi-centre studies throughout Europe and Japan, has generated quantitative assessment as the next step forward for clinical diagnosis.

Hitachis unique second generation Elastography incorporates a Strain Ratio to evaluate lesions more objectively.

Strain Ratio for quantitative assessment: The strain ratio tool mathematically compares the relative stiffness of two areas to further enhance diagnostic confidence.

An initial evaluation of the Strain Ratio method in 408 patients with hypechoic lesions showed sufficient clinical performance with high diagnostic objectivity.5

In Conclusion

Testes A focal increase in tissue stiffness in the elastography image is seen in the testis of a patient with a mixed germ cell tumour that was confirmed as part seminoma and part teratoma.

Lymph Nodes Elastography illustrates the malignant nature of this large upper mediastinal lymph node (primary oesophageal ca) depicting stiff areas as blue compared with surrounding tissue

Pancreas EUS elastography demonstrating a mixed pattern of hard and soft areas in a patient with chronic pseudotumora pancreatitis indicating variable stiffness throughout the mass.

Endo-anal Differences in the tissue elasticity of the internal anal sphincter can be imaged by HI-RTE, with red representing normal soft tissue and blue representing a sphincter defect as seen in the upper left quadrant.

This exciting development in ultrasound imaging provides a simple, non-invasive technique to improve the differentiation between benign and malignant disease and can significantly reduce the number of biopsies in benign disease. Highly accurate diagnosis may be expected when elastography is used in combination with conventional ultrasound.6 Elastography is easy to perform, fast, accurate and reproducible Hitachi 2nd generation ultrasound modality with over 4 years of clinical trials Proven in a variety of different clinical areas, notably breast, urology, pancreas and lymph nodes When further intervention is indicated, HI-RTE can offer more accurate localization for precise targeting of the lesion Elastography extracts strain data ensuring that quantitative measurements are available from the Strain Ratio tool Elastography has been shown to increase the specificity of conventional ultrasound, adding new benign criteria and thereby eliminating unnecessary diagnostic procedures Elastography i sa diagnostic tool that can reduce the financial and emotional burden of further investigations.

• • • • • • •

Clinical abstracts are readily available on all of the above applications through Hitachi Medical Systems www.hitachi-medical-systems.co.uk or telephone 0844 800 4294

References 1. Characterization of breast lesions with real-time sonoelastography: results from the Italian multicentre clinical trial, M. Locatelli et al. Eur Rad 17, Suppl 1/February 2007. 2. Comparison of sonoelastography guided biopsy with systematic biopsy: impact on prostate cancer detection. Pallwein L, Frauscher F e tal Medical University Innsbruck. Eur Radiol 2007 Sep;17(9):2278-85. 3. EUS sono-elastography for lymph nodes and pancreatic masses staging results of a prospective multicentric study on 222 patients. Endoscopy 2006;38(suppl 1). 4. Dynamic analysis of EUS used for the differentiation of benign and malignant lymph nodes, A Saftoiu, P Vilman et al. Gastrointestinal Endoscopy, 2007; 66(2)291300. 5. Prof. E. Ueno, Tsukuba University, Japan. Oral communication: RSNA 2007 Chicago. 6. Diagnosis of Breast Cancer by Elasticity Imaging E iUeno, Ako Itoh. University of Tsukuba. Medical, 2004, Vol 36, no.12.

20

Hold Pusten nr. 4 – 2009

ULTRALYD

Bruk av intravasculær ultralyd Hva er intravasculær ultralyd? (Heretter kalt IVUS) LISE TOLLEFSEN, radiograf 1, Oslo Universitetssykehus, Karinvasivt senter, Ullevål IVUS er en invasiv, kateterbasert teknikk, som danner tomografiske bilder ved hjelp av ultralyd på innsiden av en arterie. Den mest vanlige bruken av IVUS er i coronar arteriene, men teknikken kan også brukes i perifere arterier. Vi får høyoppløselige tverrsnitts bilder av lumen i arterien, arterieveggen visualiseres i nåtid, og rekonstrueres til longditudinal fremvisning.

Bildene overføres til en arbeidsstasjon, der man kan studere, bearbeide og lagre bildene.

Ultralyd utstyret

Systemet som vi bruker på Ullevål kommer fra Boston Scientific, og heter Ilab.

Selve ultralyd transduceren sitter på et kateter som man via arteria radialis eller arteria femoralis fører inn i den coronararterien man ønsker å undersøke. Den mekaniske transduceren er på 40 MHz, og roterer med 30 omdreininger i sekundet.

Den sitter 2.5 mm fra tuppen av kateteret.

(1) Til sammenligning er proben man bruker til abdominale undersøkelser på 4 MHz. Transduceren sender ut høyfrekvente lydbølger som reflekteres tilbake til transduceren fra vevsstrukturer av forskjellig densitet. Man får dannet bilder basert på forskjeller i tetthet i vev.

Oppløsningen avhenger av MHz. Jo lavere MHZ, desto dypere penetrering av vev. Jo høyere MHz, desto bedre billedkvalitet. (2) Vi ønsker så bra billedkvalitet som mulig, fordi vi vil se millimetersmå strukturer. Samtidig trenger vi ikke å se mer enn 5 mm dypt, så det er fordelaktig for denne type ultralyd undersøkelse å bruke transducer med høy MHz. I tillegg er det ikke noen overgang mellom luft og vev, ettersom det er i blodbanen. Man bruker et eget pullback system for å dra transduceren tilbake inne i kateteret for å danne bilder, og ved e nfart på 0,5 mm i sekundet får man 60 bilder i sekundet.

Det er også mulig å øke farten til 1 mm i sekundet.

Hvilke bruksområder har IVUS

IVUS er et hjelpemiddel som brukes i tillegg til angiografi, og gir oss et mer nøyaktig bilde av sykdomsprosessen i arterie Hold Pusten nr. 4 – 2009

Pullback utstyr og Ultralydkateter veggen. IVUS kan skille stabile og ustabile lesjoner ved å g iforskjeller i gråskalaen, og man vet at jo mer signal i arterien, jo mer kalk. Den største fordelen i forhold til angiografi, er at man kan få et mer nøyaktig mål av kar-lumen og man kan måle den prosentvise reduksjonen av kar-lumen med stor nøyaktighet. IVUS er også et godt hjelpemiddel for å bestemme stent lengde og størrelse og for å se plassering

av stenter i forhold til sidegreiner. Man kan bruke IVUS for å evaluere tidligere intervensjoner, spesielt ved stentsvikt.

Man kan også bruke IVUS for å se om man ligger i riktig eller falskt lumen av karet. (3) På Ullevål bruker vi IVUS i spesielle tilfeller. Det er ofte påkrevd i ulike studiesammenheng. Vi har både selv designet studier der IVUS har vært en del av protokollen, og også vært med i 21

ULTRALYD

Ilab fra Boston Scientific. studier som krever IVUS dokumentasjon.

I komplekse prosedyrer hos pasienter som har vært stentet og blokket mange ganger er det et viktig redskap for å kunne diagnostisere og behandle riktig. Er vi i tvil om det angiografiske resultatet er riktig, kan IVUS gi oss mye tilleggs informasjon. Hvis man er godt drillet er det ikke en tidkrevende prosedyre, men det er selvfølgelig en merkostnad.

Radiografens rolle ved bruk av IVUS.

Vi er alltid 2 radiografer inne på angiolab når vi bruker IVUS. Den ene kler seg sterilt, og assisterer legen. Denne radiografen skyller og preparerer IVUS kateteret, kler pullback utstyret sterilt og setter den klart i en slede som blir brukt til pullback prosessen.

Den andre radiografen styrer selve Ilab maskinen, skriver inn pasient og gjør klart til opptak. Det er denne radiografen som styrer hele ultralydopptaket når legen har lagt på plass utstyret inne i pasienten. Man gjør et opptak, eller kjører en pullback av det aktuelle området, og får opp opptaket på skjermen på Ilab maskinen. Radiografen kjører igjennom opptaket, stopper og gjør målinger av aktuelle områder eller lesjoner, og kan ofte hjelpe til med å identifisere stenter og sidegreiner. Det er også mulig å markere interessante områder underveis i opptaket, for lettere å finne de etterpå. Det finnes også en liten konsoll som kan festes på angiobord kanten, for at legen skal kunne styre maskinen og gjøre målinger selv.

IVUS bilde som illustrerer de ulike lagene i en arterie.

22

Litteratur (1) Pakningsvedlegg, Directions for use, Atlantis SR Pro. (2) Zagsebski, J.A. (1996) Essentials of Ultrasound Physics, Philadelphia, Mosby-Year Book Inc. (3) Nguyen, Saito, Hu, Dave, Grines. (2001) Practical Handbook of Advanced Interventional Cardiology, New York, Futura Publishing Company Billed vedlegg.

1. Kern, M.J. (2004) The Interventional Cardiac Catheterization Handbook, Philadelphia, Mosby Year Book Inc. 2. Samme som nr 1.

3. Eget bilde 4. Eget bilde

IVUS bilde av en coronararterie med eksentrisk kalk plakk.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

Case-utfordringen Fagkomiteen for Hold Pusten har besluttet å starte opp en ny spalte, hvor vi ved hjelp av ressurspersoner innenfor aktuelle områder, utfordrer leserne til å finne løsninger på ulike faglige og organisatoriske problemstillinger. Vi vil så presentere løsningsforslag, samt en kort repetisjon av problemstillingen i påfølgende nummer.

Problemstillingene skal utfordre leserne til å tolke og beskrive ulike røntgenundersøkelser, vurdere teknisk kvalitet, vurdere

valg av modalitet samt apparaturparametre. I tillegg vil det også bli case med relevante problemstillinger i forhold til veiledning av studenter, personalkonflikter, lønn og ulike tillitsvalgsmessige problemstillinger.

I dette temanummeret om ultralyd, presenterer vi selvfølgelig et ultralyd case. Det er sonografene Reidun Wold og Jane Sørmoen Isaksen fra rad. avd. Gjøvik som har bidratt med dette, og får æren av å åpne

denne nye spalten. Statiske ultralydbilder er derimot vanskelig å gi noe fullverdig løsningsforslag på, selv med fyldig klinisk problemstilling å støtte seg til, og vi har derfor denne gangen satt inn den originale løsningsbeskrivelsen under presentasjon av kliniske opplysninger og bilder.

NB! Vi tar gjerne i mot forslag til nye case-utfordringer.

REIDUN WOLD JANE SØRMOEN ISAKSEN, sonografer, rad. avd. Høgskolen i Gjøvik.

etter å ha spist fettrikt måltid. God AT. Abdomen: trykkøm i høyre halvdel, særlig i nivå med umbilicus.

Urinstix: Bld. 2 +, Leu. 1 +, CRP 18.

men det ser ut til å foreligge smågrus bilateralt. Høyre pelvis og calyces er lett dilaterte, og likeledes følges en dilatert ureter med diameter omkring 8 millimeter ned til karkrysningsstedet, der man finner et konkrement målende 6 millimeter x 9 millimeter x 16 millimeter. Konkrementet gir bare et relativt avløpshinder, idet man observerer en fin liten stråle fra høyre ostium til blæren.

Mann, 53 r.

Problemstilling: Hatt smerter i ryggen/abdomen som ble oppfattet som nyregrussmerter tidligere.

Hatt god effekt av Ibux + Voltaren. Hadde en episode med smerter under høyre costalbue Hold Pusten nr. 4 – 2009

US: UL lever/galleveier/nyrer.

Beskrivelse: Lever, galleblære, galleganger og pancreas er normale. Begge nyrer har normal form og størrelse, parenchymet naturlig ekkomønster,

For fagkomiteen - Håkon Hjemly

23

AKTUELT

Vil oppheve privates adgang til å godkjenne spesialister Regjeringen foreslår å endre helsepersonelloven slik at yrkesorganisasjonene ikke lenger skal ha adgang til å gi spesialistgodkjenning.

- En slik endring vil tydeliggjøre myndighetsutøvelsen på feltet og gi en godkjenningsordning som er i samsvar med ordninger i de andre nordiske landene, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Helsedirektoratet har frem til i dag delegert myndighet til å gi offentlig spesialistgodkjenning av helsepersonell til Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Optikerforbundet. I lovforslaget som oversendes Stortinget foreslår Regjeringen å oppheve adgangen til slik myndighetsdelegasjon.

Det er i dag 44 legespesialiteter, syv tannlegespesialiteter og en optikerspesialitet. Styring av spesialistgodkjenning er viktig i forhold til hvordan helsetjenesten skal utvikles. Hvilke spesialiteter det er behov for, hvor mange og hvor spesialistene skal arbeide, henger bl.a. sammen med befolkningens sammensetning, sykdomsmønster, medisinskteknologisk utvikling og organisatoriske endringer. Når det skjer endringer på disse områdene vil det resultere i endret behov for kompetanse.

Helsemyndighetene ønsker i sterkere grad styring med samhandlingen mellom det offentlige og de private yrkesorganisasjonene når det nå skal tenkes nytt i forhold til spesialistgodkjenning av helsepersonell. Dette gjelder både med hensyn til å oppheve adgangen til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner, og med hensyn til å foreta en bred gjennomgang av organiseringen av spesialistutdanningene.

- De private yrkesorganisasjonene, og da i særlig grad Legeforeningen, har i årenes løp utført et stort og meget viktig arbeid når det gjelder spesialistutdanning, herunder selve godkjenningen av den enkelte spesialist. Selv om dagens ordning i det vesentligste har fungert bra, mener jeg det er prinsipielt uheldig å delegere of24

Reg jeringen mener at det er Staten – og ikke yrkesorganisasjonene, som i fremtiden skal ha adgang til spesialistgodkjenning. fentlig myndighetsutøvelse til private yrkesorganisasjoner. Ikke minst gjelder dette på helseområdet hvor det er nødvendig

med overordnet statlig styring for å ivareta hensyn av samfunnsmessig, helsefaglig og økonomisk art, sier Hanssen.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

KOMPETANSE

God oppslutning om traumekurs - Plan, kompetanse, kommunikasjon, assistanse og tilgang. Dette er avgjørende elementer for at et traumeteam skal lykkes. Det sa kirurg Pål Aksel Næss ved Oslo universitetssykehus på traumekurset som Norsk Radiografforbund arrangerte 13.-15.mai.

- Dette er et aktuelt tema. Jeg vil særlig trekke frem at deltagerne har bidratt til å lage et enda bedre kurs – ved å stille gode spørsmål og komme med viktige innspill fra egne erfaringer. Dette har også ført til flere nyttige diskusjoner, sier fagutviklingsleder Hans Flaata – og er fornøyd med oppslutningen om kurset denne gang.

Sammen med fagradiograf Lill Iren Hansen ved Oslo Universitetssykehus utgjorde han fagkomiteen for kurset.

Traumekurset var omfattende, og var inndelt i tre hovedområder bl.a. med fokus på radiografens rolle: • Traumepasienten – skader.

• Abdomen, ortopedi, brannskader, hypotermi, radiograf.

• Katastrofe, mestring, radiografens rolle.

Traumepasienten

Medisinsk leder for Luftambulansen på Ål tok for seg den multitraumatiserte pasienten – prehospital undersøkelse og vurdering, mens traumekoordinator Yvonne Viksmoen ved Oslo universitetssykehus satte fokus på

Deltakere på traumekurset som Norsk Radiografforbund arrangerte 13.-15. mai. primær og sekundær vurdering. Ass. lege ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus fulgte opp med kirurgiske skader som tema, og Bjørn Braathen ved samme sykehus tok for seg thoraxskader.

når alarmen går, og overlege Johann Baptist Dormagen ved Oslo universitetssykehus tok for seg kvalitetskriterier og forventninger til radiograf.

Katastrofe og mestring

Skader

Kursets andre dag var viet skader. Kirurg Pål Aksel Næss hadde skader i abdomen som tema, etterfulgt av radiograf Lill Iren Hansen som fortalte om erfaringer fra terroranslagene i London 7. Juni 2005 og utfordringene for sykehuset Royal London innen radiologi, operasjoner m.m.

Brannskader var temaet til Bjørn E. Rosenberg ved Oslo universitetssykehus, plastikkirurgisk avdeling. Fagsjef generell enhet Terje Stokk ved Haukeland universitetssykehus fortalte om hva som skjer

Kurset tredje dag startet med foredrag om bekken og hofteledd – anatomi, skademekanismer og diagnostikk ved Olav Røise fra Ortopedisk senter, Oslo universitetssykehus. Beredskapssjef Inge Solheim ved samme sykehus ga et innblikk i sykehusets beredskapsplan og organisering, og psykiater Thomas Small hadde mestring som tema. Kurset ble avsluttet med et innlegg fra fagsjef Håkon Hjemly i Norsk radiografforbund som fokuserte på radiografens rolle nå og i fremtiden.

Meninger om traumekurset Ellen Olsen, Nordlandssykehuset, Bodø:

Grete Bjerkestrand, St. Olavs Hospital:

Arne Aaslid, Helse Sunnmøre, avd. Ålesund:

- Vi hadde traumedag ved sykehuset vårt. Ullevålteamet lærte oss en del og jeg fikk lyst til å vite mer. Kurset var kjempeflott. Det var svært lærerikt, dessuten fint å møte kolleger fra andre deler av landet. Foredragene om selve traumesituasjonen, samt å være en del av et traumeteam var spennende å høre om.

- Jeg er svært fornøyd med kurset. Interessant å lytte til forlesere – kirurger og anestesileger fra andre sykehus. Det var mye spennende, særlig synes jeg foredraget av plastikkirurgen fra Haukeland var meget interessant.

– Vi har hatt en del traumer her i Ålesund og jeg meldte meg på kurset for å lære mer om dette. Jeg ble svært positivt overasket, fagkomiteen hadde gjort en meget god jobb med å skaffe dyktige forelesere. Foredragene som gikk på Thorax og bekkenskader var særlig interessante.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

25

PRODUKTER OG PROSJEKTER

CT-sensasjon på Ahus På Bildediagnostisk senter e rkonsentrasjonen høy og entusiasmen stor. Ahus er eneste sykehus i Norden og et av de første i verden til å ta i bruk Philips multidetektor CT-maskin.

Direktør Arne Borthne ved bildediagnostisk senter forklarer hvorfor dette er stort også i internasjonal sammenheng. - Denne nye maskinen, Brilliance iCT fra Philips, har en scanner med ekstremt rask rotasjon. Ett sekund per rotasjon var lenge regnet som det mest avanserte. Da kunne man ta to bilder per snitt. Denne maskinen tar 256 snitt på under et tredjedels sekund. Ved senteret er de nå i gang med mange spennende prosjekter, et av dem er et doktorgradsarbeide CT coronar angiografi - metode og klinisk anvendelse (CT av blodårene til hjertet). Prosjektet ledes av dr. grad stipendiat Geir Ulimoen.

- Vi tar med denne nyvinningen bilde a vhele hjertet i løpet av to hjerteslag. I løpet av denne korte tiden kan vi med stor sikkerhet fastslå om det foreligger noen forsnevringer eller forkalkninger i hjertets kransarterier. E nbetydelig lavere stråledose sammenlignet med tidligere maskiner er også noe Borthne trekker frem.

Bred og sikker hjertediagnostikk Radiologene kan ved hjelp av CT-maskinen og 3Dbilder raskt fastslå om pasientens symptomer skyldes en blodpropp i lungene eller om det er noe galt med kransarteriene. - Vi vil i løpet av relativt kort tid utvide tilbudet til også å omfatte MR av hjertet. Da kan vi fremstille film av det pumpende hjertet, beregne blodets gjennomstrømningshas-

tighet og avsløre tidlige infarktforandringer, forteller Borthne. Han legger til at senteret allerede har et tilbud om hjerteutredning med scintigrafi, en form for røntgenundersøkelse ved hjelp av et gammakamera. Stikkord som best beskriver den nye CT-teknologien er bred, hurtig og fremfor alt sikker diagnostikk.

Direktøren e roptimistisk med tanke på Bildediagnostisk senter på Ahus. - Vår ambisjon er å være senteret med det beste tilbudet på ikkeinvasive hjerteundersøkelser innen CT, MR og nucleærmedisin. Undersøkelsene vil foregå i nært samarbeid med kardiologene ved Ahus.

De nye 3D-bildene vil gi en mye mer sikker diagnostikk av mennesker med brystsmerter eller symptomer på infarkt eller angina. Vi kan

med 98 prosent sikkerhet si hva som feiler kransarteriene; om det er forsnevninger, kalk eller blodpropper i arteriene. Dette e rveldig viktig å fastslå på et tidlig tidspunkt, før behandlingen settes inn, sier Borthne.

- Vi har fått e tforsprang som vi akter å ta vare på. Stedet som kan stille sikrest diagnostikk er stedet med den beste og mest avanserte bildediagnostiske apparaturen, poengterer divsisjonsdirektøren, og avslutter med: Denne apparaturen og kompetansen er nå tilgjengelig på Ahus.

Styrker ansattes IKT-kompetanse Helse Vest RHF har inngått e nforsknings- og utviklingskontrakt med Apropos Internett as, om utviklingen av et nettbasert læringsprogram som skal styrke IKT-kompetansen til de ansatte i foretakene.

Prosjektet får økonomisk støtte fra Innovasjon Norge og er et ledd i den nasjonale satsingen innen behovsrettet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.

Ansatte i norske sykehus bruker daglig IKTbaserte informasjonssystem. En forutsetning er at de da har den kompetansen som skal til for å bruke teknologien.

- Vi opplever i økende grad at vi i flere og flere prosjekt e ravhengige a va thele organisasjonen har tilstrekkelig basiskompetanse innen IKT. Dette gjelder blant annet for MOT-prosjektet og nytt elektronisk pasientjournalsystem.

Derfor er denne avtalen svært viktig, sier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, Hilde Christiansen.

En prosjektgruppe med representanter frå alle foretakene i regionen skal delta i utviklingen av produktet. Seksjon for læring og kompetanse i Helse Bergen vil være sentral i dette arbeidet.

Nye rammeavtaler for innleige a vhelsepersonell Helseføretaka i Noreg har, saman med dei regionale helseføretaka og Helseføretakas Innkjøpsservice AS (HINAS), inngått felles nasjonale rammeavtaler med 13 leverandørar om kjøp av vikartenester.

Avtalene omfattar kjøp av vikartenester i helseføretaka, deriblant legespesialistar, psykologar, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og anna helsepersonell.

Større tryggleik i pasientbehandlinga - Ved å etablere felles nasjonale ram-

26

meavtaler ønskjer helseføretaka å bidra til ei høgare profesjonalisering blant leverandørane. Dette vil igjen føre til auka tryggleik i pasientbehandlinga ved at helseføretaka får kvalitetssikra tenestene, samtidig som det blir lagt til rette for betre ressursutnytting, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest, som er leiar for vikarprosjektet på vegne av regionane.

Til saman bruker helseføretaka om lag 800 millionar kroner årleg på å leige inn vikarar til å gå vakter i sjukehusa.

Prosessen er gjennomført i tråd med lova om offentlege anskaffingar.

Heile 29 leverandørar tok del i prosessen som bestod av to forhandlingsrundar. 21 leverandørar leverte reviderte tilbod.

- Dette har vore ein viktig og krevjande prosess både for oss og for interesserte leverandørar. Vi har hatt som mål å leggje til rette for god kvalitet i leveransen og sikre kommersielle vilkår som bidreg til god resursutnytting i sjukehusa. I tillegg skal vi ha leverandørar som kan støtte opp om behova helseføretaka har for vikarar, seier Christiansen.

Leverandørane som helseføretaka no har inngått avtale med, har alle høg fagleg standard på sine tenester og har gode rutinar for kvalitetssikring og internkontroll. Dei nasjonale rammeavtalene sikrar at talet på leverandørar er tilstrekkjeleg med tanke på etterspurnad og nødvendig kompetanse innan dei ulike faggruppene. Avtalene sikrar også at dei ulike helseregionane har lik til tilgang til vikartenester.

Avtalene er gjeldene frå 1. april 2009 og varer i t o år. Dei regionale helseføretaka har moglegheit til å forlengje avtalene med inntil to år. Eksisterande avtaler avsluttes i tråd med gjeldande vilkår.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

Gigantisk satsing

Her forberedes skanningen av Meresamun.

Tar fantastiske bilder av mumie som ikke er sett på 3 000 år Overveldende 3D-bilder avdekker i dag en mumie som har vært innelukket i e nkiste i over 3 000 år, takket være toppmoderne medisinsk skanner utviklet av Philips.

Den rikt dekorerte kisten til den egyptiske kvinnen Meresamun, som man mener var prestinne i e ttempel i Theben i 800 f.Kr., har forblitt intakt og helt lukket ettersom kuratorer ved University of Chicagos orientalske museum, hvor hun har vært i over 80 år, ikke har villet undersøke henne nærmere a vfrykt for å ødelegge de vakre utsmykningene.

Takket være den nyeste skanneteknologien innen computertomografi (CT), som også brukes til å diagnostisere og behandle levende pasienter, kan forskere nå for første gang vise verden bemerkelsesverdige 3D-bilder av en kvinne som ligger preservert inni en vakkert malt kiste. Ved å bruke en Philips 256-slice Brilliance iCT-skanner klarte de å samle tusenvis av bilder. Ut fra disse har de laget svært detaljerte 3D-bilder uten å ut-

sette de skjøre levningene for ytre påvirkninger.

Teknologien ga forskere anledning til å ”se igjennom” kisten til mumien, som fortsatt var pakket inn i sine lag med linremser. Skanneren er i stand til å ”skrelle vekk” hvert lag og avdekke skjelettet, samt steinliknende objekter i øyehulene og gjenværende indre organer, og gi viktige holdepunkter om hvordan hun levde.

Merkinger på kisten antyder også andre viktige fakta om livet hennes. iCT-skanneren jobber ved meget høye hastigheter. For levende mennesker betyr dette a tden kan skanne hele kroppen på under ett minutt og nøyaktig gjengi organer i bevegelse, for eksempel hele hjertet på bare to slag. Dermed kan klinikere stille raske, presise og omfattende diagnoser på sine pasienter.

- Bildene e rfantastiske, sa dr.med. Michael Vannier ”Klarere og skarpere enn noe vi har sett før. Vi kan utføre detaljert analyse av meget kompleks anatomi i løpet av sekunder.”

Etterutdanning kan forbedre helsetjenesten Etterutdanningstiltak som kurs, konferanser, arbeidsgrupper eller seminarer kan forbedre klinisk praksis og helserelaterte utfall for pasienten.

Dette e rkonklusjonen i e noppdatering av en tidligere Cochrane-oversikt over effekten av etterutdanning av helsepersonell.

Flere ansatte ved Kunnskapssenteret har vært med som forfattere. Oppdateringen inkluderte 81 studier med mer enn 11 000 praktikere innenfor helsetjenesten.

Effekten av tiltakene varierte mellom studiene.

Stort sett var det snakk om små effekter.

Effekten ser ut til å øke ved bruk av didaktiske og interaktive undervisningsmetoder, når Hold Pusten nr. 4 – 2009

undervisningen retter seg mot å endre utfall som oppfattes som alvorlige, og mot atferd som består av enklere handlingsmønstre.

Det er ikke sannsynlig at denne form for etterutdanning alene kan endre e nutøvers praksis i en kompleks organisatorisk sammenheng.

GE Healthcare skal satse omkring 40 milliarder kroner på nye produkter og tjenester, som skal gi bedre helse for flere og bedre økonomi for selskapet. I Norge er GE Healthcare representert gjennom tidligere Nycomed og Vingmed Ultrasound, som ble overtatt av GE Healthcare for noen år siden. Hovedvirksomheten er farmasøytiske produkter og ultralyd. Halvparten av milliardene skal brukes til forskning. Utvikling av rundt 100 nye produkter inngår i programmet, som har fått navnet Healthymagination. Resten av pengene skal brukes til å finansiere IT og tilgang til helsetjenester i grisgrendte strøk og utviklingsland.

Rimelig teknologi, IT i helsesektoren, innovasjon for alle og tjenester styrt av brukerne er de fire konkrete satsningsområdene. GE Healthcare i Norge mener man har produkter som faller innenfor rammen av programmet, blant annet Venue 40.

Sectra med USA-avtale ProMedica Health System, har investert i Sectra RIS (system for håndtering av pasientdata). ProMedica er en av USAs største leverandør av sykehusutstyr og dekker 27 helsedistrikter i Ohio och Michigan.

ProMedica bruker allerede Sectra PACS og gjennom denne avtalen får sykehuset en integrert RIS/PACS-løsning. Sectras helhetsløsning effektiviserer samarbeidet og kommunikasjonen både i og mellom forskjellige sykehus.

ProMedicas ni sykehus har totalt 15 000 ansatte og dekker årlig pleiebehovet for 2,5 millioner pasienter.

– Vi behøvde en helhetsløsning for all håndtering av røntgenbilder och pasientdata, og en leverandör som kan håndtere vårt krevende kliniske og tekniske miljø, sier Tom DellaFlora, IT-ansvarlig ved ProMedica Health System.

Elektronisk pasientjournal ved Haukeland I april 2010 skal Haukeland universitetssjukehus og fem private ideelle institusjoner ta i bruk en felles elektronisk pasientjournal (EPJ).

– Vi skal legge mest mulig kvalitet i løsningen, sa Henning Hytten, som nå leder prosjektet, kalt EPJ. Bergen med totalt 40 involverte. Felles EPJ er en betydelig del av et presset budsjett. For å holde oss innenfor tidsrammene er det viktig at samhandlingen og kommunikasjonen fungerer godt, sa prosjektlederen.

Andre som talte var og prosjektleder Terje Marthinussen. I tillegg ble det holdt et foredrag av som gav et historisk perspektiv på EPJ. Fra 1912 til 1999 ble det kun brukt papirjournaler.

I dag har man ikke lenger tid til å dobbeltsjekke journaler med overordnede, og det er farlig. Vi har skadet pasienter på grunn av mangel på kunnskap. Ved innføring av ny EPJ er det viktig å ikke miste gammel, viktig informasjon, og å være à jour med alt journalarbeid før konverteringen, sier overlege ved Haukeland universitetssjukehus Sidsel Aardal,

27

Helse-IKT i eget statsforetak Regjeringen foreslår å etablere et statsforetak for IKT i helse- og omsorgssektoren med virkning fra 1. juli 2009.

– Dette er en forutsetning for at vi i statlig regi skal få til en sikker og enhetlig kommunikasjon mellom aktørene i helse- Norge, og er det første store skrittet i gjennomføringen av samhandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Etableringen foreslås gjennomført ved at eierskapet til Norsk Helsenett AS flyttes fra regionale helseforetak til Helse- og omsorgsdepartementet.

Statsforetaket vil få helhetlig ansvar for utvikling og drift av IKT- infrastruktur på helse- og omsorgsområdet. Virksomhetsoverdragelse fra Norsk Helsenett AS til det nye statsforetaket vil skje i løpet av høsten 2009. Bevilgningen foreslås satt opp 6,1 millioner kroner til å dekke etableringsutgifter.

Utstyrsparken ved norske sykehus er utdatert 24 prosent av det medisinsk-tekniske utstyret er over 10 å rgammelt, og er etter europeisk bransjenorm utdatert og må byttes ut.

Manglende investeringer og lavt investeringsbudsjett ved sykehus i hele landet gjør a tventelister vokser og at ny teknologi ikke blir kjøpt inn. Dette viser en nasjonal undersøkelse om statusen på investeringer på avansert medisinsk-teknisk utstyr ved alle helseforetakene i landet.

I Helse Sør-Øst er 23 prosent a vutstyret over 10 år. Ifølge COCIR (European Coordination Committee of the Radiological, Electromedical and Healthcare IT-Industry) må ikke mer enn 10 prosent a vdet medisinsk-tekniske utstyret være mer enn 10 år, som er en anerkjent utdateringsgrense. Øystein Jensen, medisinsk teknisk sjef og seksjonsleder André Nygård ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet har stått for kartleggingen a vutstyrsparken i norske sykehus på vegne a vMedisinsk teknisk forening.

- Undersøkelsen viser a tsykehusene bare investerer halvparten av utstyret som moderne sykehus trenger, så dette e rbekymringverdig sier Jensen.

- Ingen pasienter skal behandles med utstyr

- Skal utstyret ved norske sykehus være i topp stand, må Staten investere halvannen milliard pr. å rpå landsbasis, sier medisinsk teknisk sjef Øystein Jensen ved Oslo universitetssykehus.

28

hvor fare for feilmarginer e rstor, så vi tar ut utstyr av bruk der vi mener det kreves påpeker Jensen. Konsekvensen er at pasientstrømmen gjennom sykehusenes går saktere, og for pasientene betyr det lengre køer og lengre tid for å bli undersøkt og behandlet ved sykehusene.

- Norske høgteknologiske sykehus e ri dag helt avhengige a vavansert medisinsk teknisk utstyr. Skal utstyret være i topp stand, må staten investere 1,5 milliarder kroner årlig på landsbasis. Helseforetakene prioriterer i dag ikke å investere i nytt utstyr. Dette fører til eldre og eldre medisinsk-teknisk utstyr, noe som driver vedlikeholdskostandene oppover og tilgjengelighet og effektivitet nedover, sier Jensen.

- Denne trenden gjelder også i stor grad for Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, forteller Jensen. Gjennomsnittsalderen for det medisinsk-tekniske utstyret ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet er nå hele 10,6 år. Alderen har de siste årene økt om lag 0,6 å rper år grunnet lave investeringer. For å opprettholde en gjennomsnittlig alder på 10 år, må det årlig investeres nærmere 160 millioner kroner, sier Jensen.

Sosial og helsedepartementet overfører i dag tilskudd til de regionale helseforetakene for å kunne håndtere utgiftene som påløper ved å avskrive og erstatte e n10-års utstyrspark. Det er opp til de regionale helseforetakene å fordele de respektive tilskuddsbidragene.

- E nkonklusjon i rapporten er at viktigheten av høyteknologisk medisinsk-teknisk utstyr for et effektivt helsevesen ikke må undervurderes.

De regionale helseforetakene må derfor prioritere å investere i utstyr, avslutter Jensen.

Hold Pusten nr. 4 – 2009

NYHETER

Intensjonsavtale om faglig samarbeid Den 27.mars 2009 ble det inngått intensjonsavtale mellom Norsk Radiografforbund og Norsk Radiografifaglig Forskningsforum (RadForum) om faglig samarbeid. Aktuelle områder for samarbeid er arrangementer som kurs, konferanser, kongresser, og i fagpolitiske spørsmålsstillinger.

Medlemmer av Norsk Radiografforbund og RadForum gis mulighet til å delta på hverandres kurs til medlemspris, og Norsk Radiografforbunds styre og styret i RadForum inviteres til å kunne delta som observatører på hverandres møter og konferanser”.

Raskere tilbake i arbeide Det ytes bidrag etter folketrygdloven til opphold ved Montebello-Senteret. Dette senteret er utvidet med Montebello-Tunet. Deler av virksomheten vil være rettet mot å bidra til at sykmeldte, og personer som står i fare for å bli sykmeldt, kommer tilbake til arbeid. Regjeringen foreslår nå å overføre 9 mill. kroner som forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid.

Vinnere av Fagartikkelprisen Medlemmene, lesere og fagredaktørene har talt: Vinnerne av Fagartikkelprisen 2009 i Hold Pusten er kåret. Vinner ble fagartikkelen ”Omtak a vradiografiske bilder”, skrevet av Bjørn Hofmann og Dag Waalen, Høgskolen i Gjøvik. Det var hard konkurranse om førsteplassen, og spenning helt til fagredaktørene tok den endelige avgjørelsen. Vinner av studentartikkelen ble ”Barn stråler på røntgen”, skrevet av Vidar Johansen, Vidar Jørgensen og Espen Langnes – alle Oslo.

Avtalen legges ut på forbundets hjemmeside.

Fra Norsk Radiografforbunds sin side er denne avtalen viktig med tanke profesjonens utvikling. Det er en styrke at radiografer på ulike fagnivåer samarbeider, og ikke minst at forumet for radiografifaglig forskning ser verdien av en sterkere forankring til eget profesjonsforbund. Norsk Radiografforbund ser frem til et konstruktivt samarbeid med Norsk Radiografifaglig Forskningsforum.

Anna Pettersen forbundsleder

Lønnsom e-handel Elektroniske innkjøpsløsninger generelt og efaktura spesielt, kan bidra til å frigjøre milliardbeløp i offentlig sektor. Det går fram av stortingsmeldingen ”Det gode innkjøp”, som fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har lagt fram.

Beregninger tyder på at statlig forvaltning og regionale helseforetak over en 10-års periode vil spare mer enn 1 mrd.kr. på å ta i bruk elektronisk faktura. Hva kommunene kan spare e rdet ikke gjort beregninger på, men de håndterer trolig like mange fakturaer som staten. Også næringslivet vil tjene på slike løsninger.

Vårt mål - best på pasientsikkerhet Cirka ti prosent av alle pasienter i Norge rammes av uønskede hendelser. Det betyr tusenvis av varige skader, mange dødsfall og cirka to milliarder kroner i ekstra utgifter. Minst halvparten av disse kan forebygges. Det handler om pasientsikkerhet, om hvordan behandling gjennomføres med de beste intensjoner, og hvorfor det likevel kan gå galt.

Pasientsikkerhet er en av de viktigste hjertesakene for Siri Beate Hatlen når hun tiltrer stillingen som øverste sjef for Oslo universitetssykehus. Hun markerer dette ved å signalisere at hun vil ha en egen stab som rapporterer direkte til administrerende direktør. Denne staben skal ha ansvaret for pasientsikkerhet, kvalitet og kontinuerlig forbedring på sykehuset.

Motiverte medarbeidere - Jeg ønsker å gjøre dette til et satsingsområde der vi gjennom ledelsesfokus og systematisk innsats har som mål å bli "best i klassen". Et

Hold Pusten nr. 4 – 2009

av de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er helsepersonellets kunnskap og kompetanse, og gleden ved å lykkes med jobben. Jeg ønsker, gjennom god styring og ledelse, å legge til rette for motiverte medarbeidere. Stimulering til åpenhet og god meldekultur er viktige deler av kvalitetsarbeidet vårt, sier Hatlen.

Svikt i rutinene Det viser seg at svikt i rutiner forekommer oftest i vekslingspunkter mellom ulike helsetjenester, det vil si når pasientene flyttes mellom ulike avdelinger og fra sykehus til kommunehelsetjeneste. Typiske former for kvalitetssvikt er sykehusinfeksjoner, medisineringsfeil, pasientfall og feil ved medisinskteknisk utstyr.

Siri Beate Hatlen tiltrer som øverste sjef for Oslo universitetssykehus. Hun vil bli ”best i klassen”.

29

NYHETER

Avdeling for helsefag

Nytt fra radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø EDGAR HANSEN, studieleder Fra den 1. januar 2009 opphørte Høgskolen i Tromsø å eksistere, og alle høgskolens avdelinger ble en del av Universitetet i Tromsø.

Universitetet er organisert i seks Fakulteter der Radiografutdanningen er en del av Det Helsevitenskapelige Fakultet.

Under fakultetene er det flere institutter.

Fra tidligere var alle helseprofesjonene fra Høgskolen i Tromsø samlet, men etter fusjonen har Tannpleierne blitt flyttet til Institutt for Odontologi og Bioingeniørene flytter sannsynligvis til Institutt for Biomedisin.

Stor oppgave

Å fusjonere er en enorm oppgave, og det er mange ting som skal fungere sammen.

Det har betydd mye jobb for alle ansatte.

Alle planer skal tilpasses, strukturen på de ulike utdanninger skal endres og tilpasses, regnskapssystemer skal slås sammen osv.

For eksempel skal ny ledelse velges eller ansettes, og dette er en tidkrevende prosess.

Konsekvenser

For Radiografutdanningen har det fått en del konsekvenser i forhold til ressurser til undervisning. Universitetet har mye større fokus på forskning, noe som gjør at vi må ta en del timer fra undervisning og gjøre dette om til FOU-tid. Satsing på internasjonalt samarbeid prioriteres også høyt. På den annen side har vi fått tildelt en stipendiatstilling. Denne har nå vært lyst ut og det er kommet en del kvalifiserte søkere.

En stipendiat ved Radiografutdanningen vil få 20 % undervisningsplikt.

Større satsing

Universitetet har også større satsing på videreutdanning og mastergradsstudier. Vi har allerede en etablert videreutdanning.

Denne vil fra høsten 2009 bytte navn til ”Videreutdanning i Radiografi med faglig fordypning”. Denne er bygd opp i tre moduler der modul 3 er fagfordypningen. I dag er det fordypning i C Teller Angio og Intervensjon, men det jobbes med å få inn beskrivende Radiografi som neste tema i modul 3. Dersom vi klarer dette vil 30

Studenter i jobb på lab. det være mulig for høstens studenter å ta dette som fagfordypning (modul 3) allerede høsten 2010.

Vi jobber også med en ren faglig mastergrad. Det skilles i dag mellom erfaringsbasert mastergrad og vitenskapelig mastergrad. Universitetet i Tromsø ønsker kun å tilby en vitenskapelig mastergrad, og det jobbes for å få godkjent videreutdanningen som en del av et masterprogram.

På grunn av at ikke alle datasystemene ”snakker sammen” ennå, har vi ikke klart å få videreutdanningen på nett. Vi har derfor søkt om forlenget søknadsfrist (september 2009) og håper at tingene vil være klar innen denne datoen.

Mer plass

Universitetet i Tromsø skal utvide bygningsmassen. For Radiografutdanningen

sin del har vi vært heldig og blitt tilgodesett med større arealer. Vi blir oppgradert til klinikk og håper på et samarbeid med UNN om å kunne kjøre pasienter. Øverst på ønskelisten står en CT. Vi har plass, men det koster jo en del å installere denne. Vi ser derfor på muligheten for et utstrakt samarbeid med UNN og medisinerutdanningen. Laboratoriene vil bestå av en røntgenlab, en ultralydlab, et datarom med direkte tilknytning til Tris og Pacs, samt en skadestue.

Dette er også lagt opp til venterom og ekspedisjonsom deles med Fysioterapiutdanningen.

Dette er selvfølgelig litt fram i tid, men skulle alt gå som planlagt kan det være oppstart med byggeprosjektet allerede i 2011.

For de som ønsker å lese mer om fusjonsprosessen finner dere informasjon på http://www2.uit.no/www/startsida/fusjonen Hold Pusten nr. 4 – 2009

– Verdas viktigaste helseoppgåve Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen meiner velferdssystemet er det vakraste Noreg har å by på. Samhandlingsreforma skal sikre at vi nordmenn blir tatt vare på når eldrebølgje og auka i livsstilssjukdommar slår inn over oss.

Statsråden opna Helsekonferansen 2009 med å dra opp skissa av den mykje omtalte samhandlingsreforma – som verkelig trengs for å demme opp for langt fleire eldre nordmenn og ikkje minst fleire livsstilsjukdommar i befolkninga.

Samstundes røpte han enkelte funn frå den nye, store helseundersøkinga i hans eige heimfylke.

– Den viser dessverre at det kanskje står enda verre til enn vi hadde trudd.

Noko av det eg likar aller minst er at 65 prosent av mannfolka i Nord-Trøndelag har eit overvektsproblem, med alle dei komplikasjonar ein slik tilstand fører med seg, sa Hanssen.

Tydeleg styrking

«Tid for samhandling» var namnet på årets nasjonale helsekonferanse. Desto lenger statsråden har arbeidd med den store reforma i helsetenestene, jo tydelegare blir det a tdet handlar om å reformere primærhelsetilbodet i dei norske kommunane.

På sju år har statsbudsjettet til spesialisthelsetenesta blitt dobla – til 103 milliardar kroner per i dag. Dersom Helse-Noreg skal stansa den voldsame kostnadsveksten – og samstundes få betre helse for kvar krone – e rdet førebygging som er stikkordet. Hanssen peikar på diagnosar og sjukdommar som diabetes, kols, kreft, overvekt, psykiske lidingar og rusproblem som dei verkelig store utfordringane.

– Det er fint at ein bygger ut eit omfattande dialysetilbod til for eksempel diabetespasientar med nyresvikt nær heimane til desse i Nord-Trøndelag. Men det er Hold Pusten nr. – 2009

eigentlig berre eit bilete på kor dårlige vi er.

Vi må sjå på årsakene til sjukdommane, og bli flinke til å førebygge og behandle tidlig – slik at folk kan leve best mulig med desse sjukdommane, understreka Hanssen.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen åpent Helsekonferansen 2009 med å dra opp skissa av den mykje omtalte samhandlingsreforma.

Vil overføre til kommunane

planane over kva slags deler av primærhelsetenesta som skal styrkast er langt på veg klar.

Eit tiltak han har sansen for er lokalmedisinske sentre, med bredt samansett kompetanse.

– Vi skal ha fleire fastlegar, betre dei offentlege legetenestene ved å tilsette fleire helsesøstrer og styrke helsestasjonane og styrke legevaktene. Samstundes skal vi få inn fleire fagfolk med kunnskap og kompetanse i kommunane, deriblant sjukepleiarar og fysioterapeutar. Og vi skal bruke meir ressursar på forsking og rettleiing, var meldinga frå Bjarne Håkon Hanssen – som lova å gjere det attraktivt å være lege i kommunane.

Men ei slik reform krev samarbeid over kommunegrensene – ikkje minst mellom kommunar av mindre målestokk. Gevinsten vil komme heile samfunnet til gode, ifølgje statsråden – som akkurat er tilbake frå statsbesøk i Kina. Der har styresmaktene også sett i gang eit massivt arbeid med å betre primærhelsetilbodet.

– Det vakraste vi har her i Noreg er velferdssystemet. Det skaper tryggleik for alle. Med dei utfordringane vi står ovanfor – med eldrebølgje og auka mengde livsstilsjukdommar – står vi i fare for å øydelegge det vakraste vi har. Så ei viktigare oppgåve enn denne kan eg ikkje gje til dykk som arbeider i helsesektoren, avslutta Bjarne Håkon Hanssen.

Løysinga er å styrke primærhelsetenesta.

Kommunane sin helseøkonomi skal styrkast, mellom anna ved å t aein del av milliardane sjukehusa får i dag.

– Sjukehusa peikar på at om nokre år vil kvar fjerde pasient være utskrivingsklar.

Dei vil ligge i dei dyraste sengene i helsetenesta. Det er det inga meining i. Årsaka er at kommunane ikkje i dag har eit godt nok tilbod for å ta imot folk som treng rehabilitering, opptrening og hjelp til å gå vidare i liva sine, sa helse- og omsorgsministeren.

– V iveit kor mange pasientar frå sjukehusa det vil gjelde, og kan rekne oss fram til ein sum, konstaterte Hanssen – og viste like etter til sjukehusfinansieringa. I dag får desse institusjonane 60 prosent av inntektene som rammetilskot, 40 prosent for kvar ferdigbehandla diagnose per pasient.

– V ivil ta halvparten av dei 40 prosentane og overføre til kommunane, slo statsråden fast men la til at helsebudsjetta og vil auke i åra som kjem, berre ikkje så mykje som i dag.

Langsiktig perspektiv

Bjarne Håkon Hanssen understreka overfor om lag tusen frammøte på Helsekonferansen at samhandlingsreforma er eit langsiktig arbeidd som kanskje første vert sett skikkelig ut i live i 2012. Men

31

KURS OG KONGRESSER

32

Hold Pusten nr. 4 â&#x20AC;&#x201C; 2009

r! e m m God so m o r e n Vi min agkurs: f s n e t s hø Norsk Radiografforbund 2009: 15.09 - 16.09 17.09 - 18.09 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 04.11 - 05.11 09.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11:

Stråleterapi Medisinsk fagengelsk for helsepersonell CT rekonstruksjon og bildebehandling - angio og cor MR nevro - undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom e tkurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: - Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no - Velg: KURS på menylinjen - Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene - Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2009:

10.06 - 12.06 27.08 - 29.08 30.08 - 03.09 01.11 - 05.11 04.11 - 08.11 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

Nordisk Kongress, København 7th. Nordic Mammography Screening Symposium ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no Hold Pusten nr. 4 – 2009

33

NRF

Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HO L D P U S TE N Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes (I permisjon)

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 hakon@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

ISSN 0332-9410

Materiellfrist

Utgivelse

5

15.06

3.07

6

11.08

3.09

7

11.09

2.10

8

15.10

4.11

9

16.11

7.12

GE Healthcare

GE’s banebrytende MR-teknikk nå også som 1.5T Signa® MR450. Like kraftfull. Like rask. Enda enklere.

En fullstendig leverundersøkelse på 15-minutter, en rutinemessig fMRI med kortere paradigmer og større aktivering, eller en komplett brystundersøkelse med bare to sekvenser. Alt dette er nå mulig takket være markedets kraftigste gradienter, brukervennlige arbeidsflyt og et avansert styringssystem. Dessuten kan undersøkelsene gjentas raskt og enkelt, gang på gang. Signa® MR750 3.0T sprengte grensene for tradisjonell MR. Nå har du samme teknikk i MR450, det nye 1,5T-systemet.

Valgfrihet med ypperste prestanda. Det er hva vi kaller MR Re-imagined.

Les mer på www.gehealthcare.com/MR

Signa™ MR 450 1.5T MR 750 3.0T

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobutrol

Gadovist 1.0 â&#x20AC;&#x201C; The Power of Contrast GadovistÂŽ

02-08-0183 NO 0

4 4 4 Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved ved MR-und MR-undersøkelse ersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvek kroppsvektt med med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSS WDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQ %LOOHGRSSWDN WLOJMHQ-gelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler Forsiktighetsregler:: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrig ert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial QT-forlengelse repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved Ved svĂŚrt al al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ tilfeller, utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GF R <30 ml/minutt/1,73m2 ). Hemodialyse kort tid etter administrering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det (GFR ml/minutt/1,73m2). bør ikke brukes forebygge nde hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, sĂŚrlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini forebyggende admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: hevelser.

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ mengder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved ved vĂŚrelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

...pust igjen!!!