Hold pusten 03 2016

Nr. 3 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

NORGES ENESTE SONOGRAFKULL

Hva gjør de nå?

Gir ut bok med MR-kunst

Asias største radiologikongress

Big in Japan

siemens.com/healthcare

Now’s our time to

inspire the future of healthcare together

Engineering success.

Pioneering healthcare.

4

22

Hva gjør Gjøviksonografene i dag?

Innhold

I 2008 sto åtte sonografer ferdig utdannet ved det som da het Høgskolen i Gjøvik.

De er de aller første som har fått muligheten til å ta denne videreutdanningen i Norge.

Foreløpig også de eneste.

Studiet ble lagt på is, da det kom for få søkere til neste kull. Sterk motstand i radiologmiljøet skal så ha hindret en gjenopptagelse.

Men hvordan er det gått med de åtte som fullførte den gangen? Praktiserer de som sonografer i dag? Det har tidligere mangeårig Hold Pusten-redaktør Per D. Zaring sett nærmere på. Les mer på side 4.

Denne saken ble for øvrig til som følge av et tips fra to relativt nyutdannede radiografer som var nysgjerrige på dette. Er det noe du synes vi bør skrive om, kan det altså lønne seg å sende oss en mail. Husk det!

Adressen er: post@holdpusten.no

26

Aktuelt 4 Hva skjedde med sonografene?

15 Nytt samarbeidsklima mellom radiografer og radiologer i Europa 16 RIS/PACS: Snart i boks i Helse Nord 18 Mer fra ECR 22 Lager kunst av autentiske MR-bilder 30 Forhandlingssjef med talebok Faste spalter 10 Stillingsannonser 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 12 Bachelorsammendrag del 2 14 Kari G. Vikestad inn i ECR-komité 26 Håkon Hjemly rapporterer fra Asias største radiologikongress Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen 31 Utlysning: støtte til vitenskapelige prosjekter 31 Disse får videreutdanningsstipend 32 Gjerdes hjørne 34 Camilla Samuelsen innstilt som nestleder i NRF

«Alle som driver med ultralyd, trenger et fagmiljø, og jeg kunne godt tenke meg å utdanne to sonografer til.»

Radiolog og avdelingsoverlege Erik Holstad ved Sykehuset Innlandet Gjøvik.

Les hele saken på side 4.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: iStock

3

SONOGRAFI

Hva skjedde med SONOGRAFENE? For 7,5 år siden ble de første sonografene utdannet i Norge, og det skjedde ikke uten misnøye fra radiologhold. Hva er sonografenes erfaringer så langt, har de fått slippe til?

TEKST: PER D. ZARING

«Dette vil bidra til et mer effektivt

helsevesen», sa leder Dag Waaler ved seksjon for radiografi og helseteknologi på Høgskolen i Gjøvik da de første sonografene ble uteksaminert.

Har han fått rett i det? Hold Pusten har snakket med sju av radiografene som tok videreutdanningen (den åttende takket nei).

I dag er det bare tre av disse som arbeider selvstendig med klinisk ultralyd på fast basis. Én arbeidet som sonograf i begynnelsen, men flyttet og ble vanlig radiograf før hun gikk over i medisinsk industri, der hun arbeider som applikasjonspesialist og med salg av ultralydutstyr. Én fikk slippe til på ultralyd etter utdanningen, men fikk ikke mulighet til å arbeide selvstendig før etter flere år. De to siste har ikke arbeidet med klinisk ultralyd, men innen forskning, prosjektarbeid og undervisning.

Sonografutdanningen som begynte og sluttet Norges første videreutdanning i ultralyd for radiografer ble gjennomført på Høgskolen i Gjøvik (HiG, nå NTNU Gjøvik) i 2007 og 2008. Åtte radiografer deltok på det toårige deltidsstudiet, som var et samarbeidsprosjekt mellom HiG og Sykehuset Innlandet Gjøvik. Kullet besto av radiografer fra HiG og fra sykehusene på Gjøvik, Hamar og Kongsvinger, samt fra Ullevål universitetssykehus. Etter at de åtte var uteksaminert, ble studiet lagt på is på grunn av for få søkere til neste kull. Deretter skal blant annet sterk motstand i radiologmiljøet ha hindret en gjenopptagelse. Hold Pusten har sett nærmere på hvordan det har gått med de som fullførte videreutdanningen.

«Etter at vi startet, gikk ventelistene drastisk ned. Nå har vi bare to uker venteliste, og det må det nesten være med tanke på innkallelse.»

Stor grad av selvstendighet

De tre som arbeider fast med UL i dag, har alle gjort det helt siden de tok

4

og Torhild Engvold Karlsrud sammen med avdelingsoverlege Terje Østby på SI Kongsvinger.

FOTO: BJØRN GUNNAR TANGEN

Elin Engebråten Linstad, sonograf

– Utdanningen har på ingen måte vært bortkastet selv om jeg ikke har jobbet diagnostisk. Nær sagt alt jeg har gjort etter utdanningen, har hatt røtter i min interesse for ultralyd, sier Mario Gaarder, som i dag er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og jobber med en doktorgrad om nettopp ultralyd.

Sonografene Elin Engebråten Linstad (bak)

videreutdanningen. Elin Engebråten Linstad og Torhild Engvold Karlsrud jobber begge i 50 prosent radiografstilling og deler en sonografstilling i Kongsvinger, mens Jane S. Isaksen har en 50 prosent sonografstilling på Gjøvik.

Linstad forteller at de gjør både undersøkelse og beskrivelse selv.

– Vi har også begynt å signere enkelte undersøkelser. På slutten av fjoråret ble vi enig med avdelingsledelsen, inklusive avdelingsoverlegen, om hvilke

undersøkelser vi skulle signere, hvilke vi skulle utføre, men ikke signere, og hvilke undersøkelser som fortsatt er radiologarbeid. Vi har alltid en radiolog tilgjengelig hvis vi trenger faglig støtte, sier hun.

Kollega Karlsrud er enig, og legger til at de har fått tilrettelagt turnusen slik at de får praktisert mye ultralyd.

– Vi får god støtte fra radiologene våre. Hvis vi er usikre på funn eller ser behov for supplering med annen modalitet, konfererer vi med radiolog. Vi har

Hold Pusten nr. 3 / 2016

opparbeidet et tillitsforhold som gjør at radiologene vet hva vi kan, og hva vi ikke kan. I hovedtrekk undersøker vi abdominale organer: lever, galle, pancreas, urinveier, aorta og scrotum, samt en del kuler i huden og underekstremitetsvener. Hvis vi er usikre på funn, diskuteres dette med radiolog og det signeres sammen.

Vener og kuler har vi fått intern opplæring på, og disse signeres alltid av radiolog. I tillegg undersøker vi babyer med spørsmål om hofteleddsdysplasi, og her har vi fått opplæring av radiografer

i Fredrikstad, sier Karlsrud.

Isaksen på Gjøvik har de samme gode erfaringene og gjør i hovedsak samme typer undersøkelser.

Ikke bare åpne armer

Det er ingen hemmelighet at radiologforeningen ikke akkurat bejubler sonografenes inntreden på de bildediagnostiske arenaer, så et betimelig spørsmål er da om de ferske sonografene møtte motstand fra radiologer, eller for den saks skyld fra andre yrkesgrupper.

«Vi har opparbeidet et tillitsforhold som gjør at radiologene vet hva vi kan, og hva vi ikke kan.»

Torhild Engvold Karlsrud, sonograf

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Ikke uventet har Linstad, Karlsrud og Isaksen udelt positive erfaringer når det gjelder egne kolleger, men Isaksen merket et litt mer delt syn blant leger på andre avdelinger.

– Det var noen av dem som ikke var spesielt begeistret, men jevnt over ser det ut til at de har akseptert å få svar fra en ikke-lege, sier hun.

– Vi ble veldig godt mottatt blant radiologene og radiologvikarene.

Klinikerne på huset kommer ofte til oss for å se bildene vi har tatt, og får også høre om resultatet.

Vi har til nå ikke fått høre noe negativt.

Vi har en åpen dialog med avdelingsoverlegen om at hvis han hører noe eller vi har gjort noe feil, så vil vi høre det. Dette tror

5

SONOGRAFI

FOTO: PER D. ZARING

«Når dette fungerer så bra hos oss, vil jeg tro at det er flere sykehus som kunne dratt nytte av denne jobbglidningen.»

Elin Engebråten Linstad, sonograf

jeg er viktig, da prinsippet er bygd på tillit, og han vet at vi er nøye, sier Linstad.

Andre har erfaringer med stor motvilje fra radiologhold.

– Det var stor motstand blant radiologene på Ullevål, men jeg tror det har snudd litt de senere år. Flere og flere ser nytteverdien og at sonografene ikke «skviser ut» radiologene, men heller fungerer som et supplement og en avlastning, sier Mario Gaarder.

– Etter at vi startet, gikk ventelistene drastisk ned. Nå har vi bare to uker venteliste, og det må det nesten være med tanke på innkallelse. Vi fyller dagen helt opp med ultralydundersøkelser. Radiologer som ikke bruker ultralyd daglig, vil at vi skal gjøre undersøkelsene. De synes vi er flinkere og tar mye bedre bilder. Dette er en modalitet som trenger kontinuitet, sier Linstad.

6

Stoppet opp

Etter det første kullet var det planlagt oppstart av en ny runde, men denne ble avlyst på grunn av for få søkere. Etter det har videreutdanningen ikke blitt tatt opp igjen.

– Jeg synes det er trist at utdanningen har stoppet opp. Jeg har hatt med meg mange radiografstudenter som synes dette ser interessant ut og gjerne ville ha tatt denne utdanningen hvis den hadde eksistert i Norge. Når dette fungerer så bra hos oss, vil jeg tro at det er flere sykehus som kunne dratt nytte av denne jobbglidningen, sier Linstad.

Universitetslektor Ingunn Aabel ved NTNU Gjøvik var både prosjektleder og deltaker ved videreutdanningen. Hun skulle gjerne sett at det ble flere kull med sonografer: – Vi måtte ha minst 8-10 studenter, og det var kun tre som meldte sin interesse.

En av årsakene tror jeg var at studentene

«Det var ikke lett å finne nye undervisere, på grunn av motstanden i radiologmiljøet.»

Ingunn Aabel, universitetslektor

måtte ha en veileder (radiolog) som ville ta på seg ansvaret for veiledning på egen avdeling. Det ble mye rabalder etter det første kullet, så dette kan jo ha hatt noe å si. Den andre årsaken var at de jeg samarbeidet med (Radiologisk avdeling ved SiG) og som tok seg av mye av undervisningen/veiledningen av studentene, ikke hadde kapasitet til å være med en runde til. Og det var ikke lett å finne nye undervisere, på grunn av mye motstand i radiologmiljøet, sier Aabel.

– Har vi behov for sonografer?

– Slik jeg ser det, er det behov for flere sonografer, spesielt utenfor de store byene og universitetssykehusene, sier Aabel.

Også Mario Gaarder ser for seg flere sonografer i fremtiden: – Jeg håper utdanningen starter opp igjen, gjerne som del av en formalisert grad og at det, sammen med utdanning av eksempelvis beskrivende radiografer og stråleterapeuter, kan være grunnlag for en spesialistgodkjenning. En felles mastergrad hvor man kan velge retninger som for eksempel generell ultralyd, kardiologisk/vaskulær ultralyd, beskrivende radiografi, stråleterapi eller annet ville gi radiografi et løft og være med på å øke vitenskapelig aktivitet i fagmiljøet, sier han. n

Hold Pusten nr. 3 / 2016

SONOGRAFERFARING PÅ SI GJØVIK:

Ønsker seg én til Radiolog og avdelingsoverlege Erik Holstad er svært godt fornøyd med avdelingens sonograf, og nå ønsker han seg en til. Han er ikke i tvil om at sonografer har en plass på bildediagnostiske avdelinger, i alle fall på mindre sykehus.

TEKST: PER D. ZARING På Sykehuset Innlandet Gjøvik har de tre ultralydlaboratorier. Her har Jane S. Isaksen vært ansatt i femti prosent sonografstilling helt siden hun var ferdig med videreutdanningen på Høgskolen i Gjøvik i 2008.

Mer selvstendig enn tenkt

– Tanken før videreutdanningen startet, var at sonografene skulle sile ut normale

ultralydfunn og gjenkjenne patologi. De med normale undersøkelser skulle permitteres, og resten skulle til videre undersøkelse hos en radiolog. Det ble egentlig aldri slik. Progresjonen mot selvstendig arbeid gikk veldig fort, og mye raskere enn jeg hadde forventet, sier avdelingsoverlege Erik Holstad om sonografene Jane S. Isaksen og Reidun Wold.

Han sier til Hold Pusten at det aldri var

tanken å utdanne det man den gang kalte «miniradiologer».

– Men slik er det blitt. Jane har kommet dit vi håpet og mye lenger. Hun jobber selvstendig, og det er sjelden jeg finner noe hvis ikke Jane har gjort det. Kritikken mot sonografer, beskrivende radiografer og annen videreutdanning av radiografer til oppgaver som tradisjonelt ivaretas av radiologer, skyldes mye mangel på forståelse for intensjonene, sier han.

Lærer opp leger

– Hvis jeg hadde merket at jeg ikke gjorde en god nok jobb, ville jeg sluttet med dette, presiserer Isaksen.

Hun er medansvarlig i opplæringen av assistentlegene (LIS-ene).

Avdelingsoverlege Erik Holstad er svært godt fornøyd med sonograf Jane S. Isaksens arbeid, og ønsker seg en sonograf til.

FOTO: PER D. ZARING

Hold Pusten nr. 3 / 2016

7

SONOGRAFI

«Det er sjelden jeg finner noe hvis ikke Jane har gjort det.»

Erik Holstad, avdelingsoverlege

vanlig, og jeg tilbyr da alltid LIS-ene noen abdominale undersøkelser slik at de skal få nok trening, sier hun.

– Godt og tett samarbeid

Isaksen undersøker hovedsaklig abdomen og ekstremitetsvener. Hun gjør også noen kontrastundersøkelser på lever, og er under opplæring på halskar. I tillegg ser hun over alle UL-henvisninger og vurderer hastegrad.

– Jeg beskriver og signerer alle egne undersøkelser. Hvis jeg trenger radiologens syn på en undersøkelse, så hender det at den kvitteres ut av begge.

Dersom jeg vurderer at pasienten bør undersøkes med andre modaliteter, som CT eller MR, eller om det bør tas UL med kontrast eller en ny UL-kontroll, konfererer jeg alltid med radiolog. Selv om jeg jobber veldig selvstendig, så er det absolutt et godt og tett samarbeid med avdelingsoverlegen og de andre radiologene, sier hun. Ønsker seg en til

Sonograf Jane S. Isaksen beskriver og signerer alle egne undersøkelser, men støtter seg på radiologen der det er nødvendig.

– Jeg synes det er viktig å fremheve og understreke hvordan man på UL kan utnytte hverandres ulike styrker. Jeg er veldig ydmyk overfor legenes bakgrunnskunnskaper, og rådfører meg ofte med dem når det gjelder blant annet klinikk, blodprøvesvar og medikamenter som kan

FOTO: PER D. ZARING

påvirke ulike organer. På den annen side kan de ferske LIS-ene utnytte min erfaring med UL, både når det gjelder teknisk bruk av apparatur, undersøkelsesteknikk og klassiske kjennetegn ved ulike typer patologi. Når jeg er på jobb på ultralyd, settes det opp åtte pasienter mer enn

«Kritikken mot videreutdanning av radiografer til oppgaver som tradisjonelt ivaretas av radiologer, skyldes mye mangel på forståelse for intensjonene.»

Erik Holstad, avdelingsoverlege

8

– Alle som driver med ultralyd, trenger et fagmiljø, og jeg kunne godt tenke meg å utdanne to sonografer til, sier Holstad.

Men det opplegget som Høgskolen i Gjøvik og avdelingen her hadde, frister ikke til gjentakelse. Selv om studentene hadde veiledning i egen avdeling, var det perioder hvor flere av studentene var i praksis på Gjøvik.

– Det ble for mye arbeid for en allerede underbemannet avdeling. Jane kommer etter hvert til å gå opp i 100 prosent sonografstilling, og vi to lærer gjerne opp nye, men det vil da være aktuelt å sende dem til England så de kan ta den formelle videreutdanningen. En betingelse for suksess er å sende to slik at de kan dra veksler på hverandre. Vi trenger bare én, så hvis et annet sykehus er interessert, kan vi få til noe. Sonografer fungerer bra på et sykehus som vårt, men behovet er nok mindre på de store universitetssykehusene som har mange LIS-er som har behov for trening og opplæring, sier Holstad. n

Hold Pusten nr. 3 / 2016

– Profesjonsstrid Noen radiologer er positive til avlastning fra sonografer og beskrivende radiografer, særlig ved sykehus der de har sett nytteverdien i praksis. Likevel er Radiologforeningen sterkt imot den type jobbglidning. Ren profesjonsstrid, mener mange radiografer – og noen radiologer.

Universitetslektor Ingunn Aabel ved NTNU Gjøvik forteller om stor motstand fra radiologforeningen i forbindelse med gjennomføringen av videreutdanningen for radiografer i ultralyd ved HiG. – Det var massivt, og jeg fikk også telefoner privat fra radiologer som skjelte meg ut og spurte hvem jeg trodde jeg var. Det var riktignok ikke mange, men det var bare det Universitetslektor at de gjorde det. Det var trist, sier Aabel.

Ingunn Aabel, NTNU Hun forteller at ting er litt mer på glid Gjøvik.

FOTO: PRIVAT rundt omkring nå, men at radiolog-foreningen fortsatt står for et steilt og uforsonlig syn både når det gjelder sonografer og beskrivende radiografer.

– Til høsten er det oppstart av videreutdanning for beskrivende radiografer, og radiologforeningen har oppfordret sine medlemmer til ikke å være veiledere og mentorer for studentene, sier hun.

Radiologforeningen står på sitt Hold Pusten har vært i kontakt med leder Gaute Hagen i Norsk radiologisk forening for å gi ham muligheten til å komme med tilsvar på kritikken mot radiologmiljøet som kommer frem i denne saken.

Hagen ønsker imidlertid ikke å svare på kritikken punkt for punkt, i stedet skriver han i en mail: «Vi har diskutert dette i styret i Norsk radiologisk forening. Vi mener at denne vinklingen er tendensiøs og bidrar til ytterligere polarisering. Som vi har bemerket tidligere, foregår det en kontinuerlig og nødvendig jobbglidning innenfor vårt fag. Norsk Radiografforbund fokuserer jobbglidningen på sonografer og beskrivende radiografer, men dette er en ’løsning’ på et udefinert problem. Vi har skrevet et tilsvar til Vigeland og Hager som blir publisert i Tidsskrift for den norske legeforening.

Følg med!»

– Banebrytende prosjekt

Håkon Hjemly er fagsjef i Norsk Radiografforbund og president i EFRS, den europeiske radiograforganisasjonen, og er godt kjent både med striden her hjemme og med hvordan både sonografer og beskrivende radiografer fungerer i andre land.

– For noen år siden hadde sykehuset i Levanger lange ventelister på ultralyd og ville ansette en sonograf. Helse Midt-Norge bestemte seg for å gjøre det som et prosjekt med jevnlige rapporter og evalueringer. Det ble et banebrytende prosjekt med veldig bra erfaringer, og det kom kun positivt ut av det. Det er flere sonografer som jobber rundt om i landet, og vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger, sier Hjemly.

ARBEIDSGIVER SØKES Til arbeidstaker ROBIN MARISTAD SALTNES søkes en engasjert og dyktig arbeidsgiver.

Arbeidsoppgaver: • Generell ansettelse og oppfølgning av arbeidstaker.

Kvalifikasjoner: • Du er et sykehus, en privatklinikk eller et medisinskteknisk firma, med stabil økonomi.

• Du befinner deg i eller i nærheten av en større by i regional sammenheng (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø).

– Begrav profesjonsøksen

Hjemly kan fortelle at Finland, som vi er svært sammenlignbare med, har over 100 sonografer i arbeid og utdanner stadig flere.

– Mange land har i årevis hatt gode erfaringer både med sonografer og beskrivende radiografer, så det ville jo være veldig rart om det ikke skulle fungere her også. Mange radiologer ser nytteverdien i praksis, men for radiologforeningen synes det å være en profesjonsstrid, sier Hjemly.

Og langt fra alle radiologer er på linje med egen forening.

– Det er ingen som bør føle seg truet av radiografer i utvidede roller. Heller bør man se muligheter for gode fagteam i de radiologiske avdelingene, der både kapasitet og kvalitet kan utvikles parallelt, skriver E. Vigeland og A. M. Hager i Tidsskrift for Den norske legeforening nummer 7, 2016, der de også ber radiologforeningen begrave «profesjonsøksen». n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Personlige egenskaper: • Du ansetter gjerne nyutdannede og personer som enda ikke har fått muligheten til å skaffe seg mye erfaring.

Vi tilbyr: • Arbeidskraft i form av autorisert radiograf hpr-nr 10011237.

• Noe erfaring fra røntgen og CT, både i privat og offentlig helsevesen.

• Høy grad av teoretisk, teknisk forståelse og gode generelle IKTkunnskaper.

• Stor interesse for radiologisk teknologi og utstyr, både på brukerog leverandørside.

Søknader kan sendes på e-post til sa-robi@online.no, ved eventuelle spørsmål kan ansvarlig for stillingen kontaktes på tlf 905 80 597.

9

Röntgensjuksköterska, radiologi, sjukhuset i Torsby Arbetsplatsbeskrivning Vill du ha inflytande och känna delaktighet och samtidigt bidra till andra människors hälsa? Vill du känna arbetsglädje och yrkesstolthet? Då är vi arbetsgivaren för dig. Med patienten i fokus ger vi en effektiv vård med kunskap, kvalitet och känsla. Med din hjälp blir både vi och patienterna bättre – välkommen till Landstinget i Värmland!

Arbetsbeskrivning

Torsby är ett av länets tre akutsjukhus. På röntgenavdelningen är vi 20 anställda med en utpräglad teamkänsla. Vi utför cirka 23000 undersökningar per år. På avdelningen utförs konventionell röntgen, genomlysning, datortomografi samt ultraljudsundersökningar. Vi har nyligen startat upp en ny verksamhet med magnetröntgen. Tjänstgöringen är förlagd till dagtid, kvällar och helger samt beredskap nattetid.

Rekrytering sker löpande under ansökningstiden.

Kvalifikationer

Vi söker dig som är legitimerad röntgensjuksköterska. Har du MR-kompetens är det meriterande.

För oss är personliga egenskaper oerhört viktiga. Du som söker är en flexibel person som ser samarbete och samverkan i grupp som en naturlig arbetsform. Dessutom är du initiativrik kombinerat med drivkraft och förmåga att kunna strukturera, prioritera och planera ditt arbete. Att du har ett gott bemötande till våra patienter ser vi som en självklarhet. Vi uppskattar ett gott humör med glimten i ögat.

Ingen erfarenhet krävs.

Anställningens omfattning

Anställningsform: Tillsvidareanställning Omfattning: Heltid Tillträde enligt överenskommelse

Ansökan

Ansök senast: 2016-06-30 Referensnummer: Dnr CSK/160802 Välkommen att söka genom att: Göra er ansökan maila &ll Sebas&an Schonberger,sebas&an.schonberger@liv.se,

Lön

Individuell lönesättning

Anställning

Antal annonserade arbetstillfällen: 1

Kontaktperson

Sebastian Schonberger, enhetschef röntgenmott Torsby 0560-473 65

Facklig företrädare

Lisbeth Johnsson, Vårdförbundet 0560-473 69

Övrigt

Inför anställning ska du som sökande kunna uppvisa ett utdrag från polisens belastningsregister som du lämnar till chefen i oöppnat kuvert.

Utdraget får inte vara äldre än ett år.

FORBUNDSLEDEREN

Tid for arbeidstid Den 15. august 2014 nedsatte regjeringen Arbeidsutvalget, og deres rapport ble overlevert Arbeids- og sosialdepartementet i januar i år.

Utvalget foreslår flere endringer som vil kunne få konsekvenser for alle radiografer og stråleterapeuter som inngår i skift- og turnusordninger.

Arbeidstidsutvalget har høstet kritikk for å utelukkende se arbeidsgiverperspektivet i sitt arbeid, og et mindretall i utvalget, bestående av arbeidslivseksperter, fraråder faktisk det flertallet i utvalget har foreslått. Kritikk har også kommet på at utvalgets arbeid nærmest er initiert av konflikter om turnusarbeid ved Ahus, samt at dette blir en for snever tilnærming når man skal se på endringer i lovverk som omhandler arbeidstid. I tillegg vil foreslåtte endringer ramme skift- og turnusarbeid uforholdsmessig, ingen av arbeidstakerorganisasjonene har da heller vært invitert inn til å delta i arbeidet med rapporten.

Hva går så forslagene ut på? Flertallet i arbeidstidsutvalget mener blant annet at arbeidsgiver ensidig skal bestemme, uten å måtte gjøre avtale med tillitsvalgt eller ansatt, gjennomsnittsberegning av arbeidstid og redusert daglig arbeidsfri mellom to vakter. Både arbeidsmiljøloven og EUs arbeidstidsdirektiv sier at man skal ha minimum elleve timer hvile i døgnet. Med dette forslaget kan arbeidsgiver pålegge ansatte ned til ni timer hvile uten avtale, verken med arbeidstaker eller tillitsvalgt. Arbeidstakerne har gjennom sine tillitsvalgte kunnet avtale unntak fra ellevetimersregelen, det nye nå kan bli at unntaket blir regelen. Det kan få merkbare følger for de med noe reisevei til og fra arbeidssted etter for eksempel en kveldsvakt med påfølgende dagvakt.

stadig strammes til.

Sammenholdt med de utfordringer helsevesenet har med tanke på krav til å levere tjenester med stadig kortere frister, levere på pakkeforløp, levere på kvalitet mv. der det stadig ser ut for at kapasitetsutfordringer «løses» med at den enkelte må strekke seg stadig lenger. Kravene til effektivitet presser arbeidstakere lokalt til å strekke strikken og stadig øke produksjon uten at personellsituasjonen bedres eller at økt produksjon tenkes kompensert.

Muligheten for medbestemmelse og for å kunne påvirke egen arbeidssituasjon, blant annet når det gjelder arbeidstid, er en av de mest forebyggende arbeidsmiljøfaktorene. En forringelse av arbeidstidsbestemmelsen for de ansatte i helsesektoren harmonerer derfor dårlig med fremtidige rekrutteringsutfordringer for denne sektoren.

Radiografer og stråleterapeuter har lang tradisjon for å dekke opp egen overtid og har alltid tatt ansvar for at pasienter har fått sine tjenester levert, som de eneste som kan levere akkurat disse tjenestene i sine respektive avdelinger. Våre medlemmer er allerede presset på arbeidstid, og bruken av doble vakter i sykehusene er urovekkende.

I en sektor med høyt sykefravær, høy andel arbeidsrelatert sykefravær, helserelatert deltidsarbeid og tidligpensjonering er foreslåtte endringer dårlig nytt for arbeidslinjen i arbeidslivspolitikken der man ser for seg at arbeidstakere i fremtiden skal stå lenger i arbeid enn i dag. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

«Med dette forslaget kan arbeidsgiver pålegge ansatte ned til ni timer hvile uten avtale, verken med arbeidstaker eller tillitsvalgt.»

Forslagene vil i realiteten kunne bety at arbeidsgiver ensidig kan fastsette de fleste skift- og turnusordninger i helsesektoren, og det vil være et langt skritt vekk fra den lange tradisjon at utfordringer knyttet til arbeidstid løses av partene lokalt. Et samfunnsansvar partene lokalt har tatt og i all hovedsak har løst uten større problemer i lang tid. De foreslåtte endringene vil gi arbeidsgiver utvidet styringsrett på bekostning av den enkelte ansatte og deres tillitsvalgte og samlet sett redusere den enkeltes innflytelse på sin egen arbeidstid.

Arbeidstidsutvalgets rapport kommer samtidig som vi ser at kravene til produksjon og frister for å levere tjenester innen våre områder

Hold Pusten nr. 3 / 2016

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

11

BACHELORSAMMENDRAG – DEL 2

Nytt fra høyskolehold I forrige Hold Pusten presenterte vi første del av sammendragene fra fjorårets bacheloroppgaver i radiografi. Som vanlig inviterte vi alle seks studiesteder (som det da var, nå har sammenslåinger ført til at det er fem). Sist bragte vi ett sammendrag fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (nå Høgskolen i Sørøst-Norge) og ett fra Høgskolen i Gjøvik (nå NTNU Gjøvik). Her kommer de tre siste sammendragene, som Universitetet i Tromsø står for. Kravet i år var at det kunne sendes inn sammendrag fra oppgaver som har fått karakteren B eller bedre.

Bredt spenn!

INNLEDNING VED FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND, HÅKON HJEMLY

At Universitetet i Tromsø står for hele tre av sammendragene fra i fjor, må sies å være meget bra, tatt i betraktning at tre studiesteder står for de til sammen fem bidragene vi har fått denne gangen.

Utdanningen uteksaminerer langt færre enn hva for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Bergen gjør. De tre oppgavene som presenteres fra nord, spenner svært bredt tematisk: Én tar for seg betydningen av type- og formidlingsmetode av informasjon til stråleterapipasienter med kreft i prostata, en annen ser på radiografers erfaringer og holdninger til rapportering

av uheldige hendelser, og den siste ser på hvordan radiografer går frem for å få gode undersøkelser av psykisk utviklingshemmede pasienter. hakon@radiograf.no

Fø r sam ste del a m v finn endrage er du ne Pu st en n i Ho l d 2 - 2 u m mer 016 .

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

UNIVERSITETET I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Hvordan kan stråleterapeuter gjennom informasjon bidra til at pasienter med prostatakreft opplever økt mestring og livskvalitet?

AV ALEXANDER PEREZ Bakgrunn: Gjennom praksis i studieløpet

merket jeg meg at stråleterapeutene tilsynelatende ikke kartla pasienter med kreft i prostata sitt informasjonsbehov og mestringsstrategier. Dette fikk meg til å fundere. Ved søk i litteraturen fant jeg studier på informasjonsbehov, mestring, mestringsstrategier og livskvalitet for denne pasientgruppen, men ingen som kombinerte disse fra et stråleterapeutisk perspektiv.

Problemstilling: Hvordan kan stråleterapeuter informere menn som gjennomgår strålebehandling for kreft i prostata på en slik måte at pasienten opplever mestring og økt livskvalitet?

Mål med studien:

• Identifisere hvilken informasjon som

12

kan hjelpe pasienten å oppleve mestring under strålebehandling, og hvordan dette påvirker livskvaliteten.

• Identifisere hvordan stråleterapeuter på best mulig måte kan bidra til å øke pasientens mestring og dermed livskvalitet ved å formidle informasjon.

Metode: Dette er en litteraturstudie hvor jeg har lest og analysert artikler som har med emnet å gjøre. Jeg har brukt PubMed og SveMed+ som søkemotorer for å finne kilder. Jeg har også brukt Bibsys for å finne relevante lærebøker på emnene, samt brukt pensumlitteratur.

Funn: Flere av artiklene i studien viste

En av artiklene fant forskjeller mellom hva stråleterapeuter og pasienter mente var relevant informasjon. En av artiklene kartla pasientgruppens mestringsstrategier, og en annen kartla tidspunkt for når pasientene brukte de forskjellige mestringsstrategiene.

Flere av kildene vurderte også tidspunktene for informasjon, og når pasienten ønsket/ trengte denne.

Avslutning: I denne studien har jeg

identifisert flere elementer ved informasjon og mestring som påvirker livskvaliteten til pasientgruppen. Disse kan deles inn i fem deler. Kartlegging, informasjonsmetoder, self-regulation theory, samliv og sosialt nettverk, og konkrete mestringsstrategier.

sammenhenger mellom informasjon, mestring og livskvalitet. Noen av disse analyserte mennenes informasjonsbehov og knyttet dette opp mot helsearbeidere.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Om radiografer og rapportering av uheldige hendelser AV ISELIN ERIKSEN Problemstilling: Hva forteller

radiografer om uheldige hendelser og rapporteringen av dem? Hvilken nytteverdi ser de av å rapportere hendelser?»

Tema, bakgrunn, og problemstilling:

Temaet for bacheloroppgaven er pasientsikkerhet. Innenfor pasientsikkerhet har man uheldige hendelser og rapporteringssystem for dem. Uheldige hendelser er skade påført pasient av medisinske undersøkelser eller behandling.

Rapporteringssystemene er for å forebygge at hendelser gjentar seg. Problemet er manglende bruk av dem blant helsepersonell. Det er gjort studier blant helsepersonell for å finne årsakene til dette ved å få deres synspunkter på uheldige hendelser og rapporteringen av dem. Felles for studiene jeg fant, var at radiografer ikke var inkludert i dem i betydelig grad. Det

manglet data om radiografer på området.

Av den grunn bestemte jeg meg for å undersøke dette blant radiografer.

Metode: Studien er en kvalitativ studie.

Data ble innsamlet ved kvalitative intervju med delvis strukturert intervjuguide.

Spørsmålene gikk blant annet ut på uheldige hendelser, rapportering, kultur og følt nytteverdi av å rapportere. Jeg intervjuet fem radiografer fra samme sykehus.

Intervjuene ble tatt opp på bånd og analysert og transkribert av meg selv.

Hovedfunn: Funnene viste at radiografe-

nes definisjon var lik den ordinære definisjon. Alle kom med eksempler fra CT på spørsmål om opplevde uheldige hendelser.

Tidsklemme og stress opplevdes som bidragende faktor for forekomsten av uheldige hendelser. Mangel på tid førte også til underrapportering av hendelser.

Andre barrierer for rapportering var manglende kunnskaper om hvordan

rapporteringssystemet brukes, men de fleste uttrykte at når de fikk lært seg det, var brukergrensnittet greit. Egen lærdom var nytteverdien radiografene anså av å rapportere. For radiografene i studien var det hovedsakelig problemfritt at rapporterte hendelser kunne spores til dem.

Konklusjon: Mange av funnene stemmer overens med tidligere forskning. Mangel på tid var et nøkkelfunn. Tidsklemme førte både til uheldige hendelser og til manglende rapportering. Det som skilte seg ut fra tidligere forskning, var at radiografene mente brukergrensnittet på rapporteringssystemet var tilpasset dem, og ikke fryktet negative konsekvenser for seg selv med å rapportere. Et annet avvikende funn var at radiografene ikke følte stort behov for konfidensiell melding. Studien min var av et lite omfang der jeg kun brukte ett sykehus og fem radiografer. Jeg håper min studie kan inspirere videre forskning på området.

Røntgenundersøkelser av pasienter med psykisk utviklingshemming AV AMALIE SARA OG RONJA MIDTUN Problemstilling: Hva sier radiografer at Bakgrunn: Vi har som studenter erfart

at det kan være utfordrende å utføre røntgenundersøkelser av pasienter med psykisk utviklingshemming. Ved litteratursøk var det også vanskelig å finne studier som omhandlet psykisk utviklingshemmede til undersøkelser på radiologisk avdeling. Dette har gitt et ønske om bredere kunnskap om disse pasientene.

Hensikt: Gjennom studien har målet vært

å lære om psykisk utviklingshemmede og hvordan radiografer går frem for å få gode røntgenundersøkelser av dem, samt hva som er viktig for å oppnå dette.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

en god røntgenundersøkelse av pasienter med psykisk utviklingshemming er, og hva vektlegger de for å få en god undersøkelse?

Metode: Vi har benyttet oss av kvalitative dybdeintervju for å få frem radiografers erfaringer og meninger om temaet.

Funn: Radiografene anså en god

røntgenundersøkelse av pasienter med psykisk utviklingshemming som det å få bilder av god kvalitet samt det å gi pasienten en god opplevelse av undersøkelsessituasjonen. Det fremkommer at radiografene vektlegger

planlegging av undersøkelsen, tid, å ha pasientens følge med under undersøkelsen, samt kommunikasjon og samhandling for å få en god undersøkelse.

Oppsummering: Radiografene hadde forskjellige fremgangsmåter og metoder for å få en god undersøkelse av disse pasientene. Felles for alle var at de benyttet lengre tid på røntgenundersøkelsene, uavhengig av tidspress. Det å tilpasse informasjonen og kommunikasjon etter pasientens kognitive funksjon, samt å inkludere følget til pasienten i undersøkelsen viser seg også å være viktig. post@holdpusten.no

13

INN I PROGRAMKOMITÉ

Inn i ECR-komité Kari Gerhardsen Vikestad er en av dem som skal trekke i trådene for å få gode og sammensatte radiografsesjoner på ECR. TEKST: TONE RISE FOTO: PRIVAT Den europeiske radiograforganisasjonen EFRS har overfor den europeiske radiologorganisasjonen ESR foreslått Kari Gerhardsen Vikestad som medlem av programkomiteen som skal jobbe frem mot 2018-forekomsten av den store radiologikongressen i Wien – ECR. – Norden har vært underrepresentert i disse komiteene, som settes sammen for to år om gangen, og bare to personer fra Norge har sittet i en slik (Gunvor Robertson og Bjørg Hafslund), så jeg syntes det var naturlig å få inn en herfra nå, og Kari Gerhardsen Vikestad var en naturlig kandidat, sier fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly, som er president i EFRS. – Hva konkret gjør disse komiteene?

– De går blant annet gjennom innsendte abstracts og setter sammen radiografsesjoner, de lager oppsettene, de finner foredragsholdere og er involvert i arrangering og gjerne moderering av sesjoner. Dessuten evaluerer de postere og foredrag, sier Hjemly.

Ifølge ham blir man gjerne i gamet en stund når man først går inn i en slik komité.

Vil ha jevnt høy kvalitet

Vikestad, som er radiograf og høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har takket ja til å være med og er glad og full av entusiasme når Hold Pusten ringer henne.

– Gratulerer! Ble du overrasket da du ble spurt om dette?

– Takk, ja, jeg ble veldig positivt overrasket, det er en stor ære! Og det gir meg en fantastisk mulighet til å være med og påvirke kvalitet og innhold.

For det er ikke til å stikke under stol at kvaliteten på foredragene i radiografsesjonene til nå har vært varierende.

14

Jevnt høy kvalitet og søkelys på forskning og utvikling, er to stikkord for hva Kari Gerhardsen Vikestad håper å bidra til i ECRs programkomité.

«Det gir meg en fantastisk mulighet til å være med og påvirke kvalitet og innhold.»

– Det er blitt så mange radiografbidrag de senere årene, og det er både spennende og utfordrende, fortsetter Vikestad, som mener komiteen vil få inn nok sammendrag til at man bør kunne unngå de store kvalitetsmessige variasjonene på sesjonene.

– Det blir svært mange å lese gjennom, og det vil overraske meg veldig om man ikke klarer å velge bare abstracts med høy kvalitet.

Hun kjenner ikke detaljene i hvordan de skal arbeide ennå, men ønsker å bidra til egne sesjoner med søkelys på forskning.

Mer forskning og utvikling

Vikestad sier hun ønsker å prioritere abstracts som beskriver prosjekter fra avdelinger som har satset på forskning og utvikling.

– Det mener jeg kan gavne hele faggruppen og bidra til at nivået heves litt. Emkeltstudier og små prosjekter er interessante, men det er også på høy

tid at vi ser på suksesskriterier fra dem som har kommet langt innen forskning.

Kompetansen på forskning og utvikling innen radiografifeltet er ulik fra land til land i Europa, og nettopp derfor vil dette være viktig, sier Vikestad, som også er leder i Radiografifaglig Forskningsforum (Radforum), et NRF-forum som jobber for å fremme radiografifaglig forskning i Norge.

– Målet må være å heve hele gruppen, legger hun til.

Stor oppgave

– Blir det mye å gjøre?

– Rammen skal være klar i desember i år, så blir det finpuss mot neste sommer, og så blir det en voldsom arbeidsmengde utover høsten 2017, sier Vikestad og legger til: – Det er bare å rydde plass i kalenderen.

Heldigvis er det stor entusiasme rundt dette hos min arbeidsgiver.

– Ser du frem til arbeidet?

– Ja, jeg gleder meg til å samarbeide med flotte, flinke folk i Europa. Og skaffe meg større nettverk og kanskje få til samarbeid på andre områder etter hvert.

– Kjente du noen i komiteen fra før?

– Nei, men jeg har hørt om noen, og da jeg så navnene deres, tenkte jeg: stas! n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

SAMARBEID I EUROPA

Radiograf+radiolog = sant … i Europa TEKST OG FOTO: TONE RISE I mai inviterte den europeiske raidologorganisasjonen (ESR) den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) til Stockholm. Årsaken var at en avtale de to organisasjonene imellom om EFRS’ innflytelse på den populære ECR-kongressen i Wien, som eies av radiologene, går ut i år og måtte fornyes.

– Vi var ikke så optimistiske før dette møtet. En ting vi visste det var uenighet om, var blant annet omfanget av radiografsesjoner på kongressen og økonomisk kompensasjon, sier NRFs fagsjef og president i EFRS Håkon Hjemly.

Hjemly forteller at agendaen bare var delvis kjent for radiografrepresentantene før møtet, men at de reiste derfra meget fornøyd med utfallet.

– Fra nå av snakker vi om før og etter Stockholm når det gjelder samarbeid mellom radiologer og radiografer på europeisk nivå! Bare det at radiologene ønsket et slikt møte, var jo utenkelig for ti år siden, sier Hjemly, som mener dette betyr at radiologene deler deres syn om at et nært samarbeid på europeisk nivå er nødvendig og at de har tatt innover seg at det stadig blir flere radiografer på ECR, både som deltakere og foredragsholdere.

– Det er gledelig at det ikke lenger bare er søkelys på radiologenes rolle på ECR. Alle vil nå se at radiografene blir mer synlige på kongressen, fortsetter Hjemly.

Et resultat av Stockholm-møtet er blant annet at det neste år vil

Ingen Ingenegenandel. egenandel.

være radiografsesjoner til enhver tid gjennom hele kongressen, et annet at også EFRS vil være synlige i promoteringsmaterialet til ECR. – På møtet diskuterte vi også muligheten for at det innføres en egen diplomeksamen som radiografer skal kunne ta for å dokumentere at de når opp til et fastsatt europeisk nivå. I dag finnes det en slik for radiologer. Videre snakket vi om muligheten for et nytt tidsskrift der radiografer kan publisere faglige artikler på engelsk. Alt dette innebærer store fremskritt i samarbeidsklimaet mellom radiografer og radiologer i Europa, sier Hjemly. tone.rise@holdpusten.no

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikringen til medlemmer av Norsk Radiografforbund Ingen egenandel Gjelder i hele verden

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 933 / Familie kr. 1027 Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 10 35 04 89 88 eller forsikring@radiograf.no.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

15

RIS/PACS

Snart ett system i nord I løpet av 2016 fullføres prosessen med en felles RIS/PACS-løsning for hele Helse Nord.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: SECTRA – Åtte av elleve sykehus i Helse Nord har

nå fått den samme RIS/PACS-løsningen, forteller Solfrid Kallbekken til Hold Pusten.

Hun er kommunikasjonsrådgiver ved FIKS-programmet i Helse Nord, en samling av ulike prosjekter som har fått ansvaret med innføring av nye kliniske systemer i helseregionen.

Ifølge helsenord.no var Helgelandssykehuset først ute med å ta i bruk den nye radiologiløsningen i februar i fjor.

Senere har Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset føyd seg på listen, og i dag er det kun Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) igjen.

Når UNN etter planen innlemmes i oktober, vil altså alle røntgenavdelingene ha den samme RIS/PACS-løsningen.

– Det har vært en del kvister på veien, men vi har så langt bare fått positive tilbakemeldinger fra røntgenavdelingene som har tatt i bruk systemene, og ingen vil ha tilbake de gamle systemene, sier Cato Johansen, som er FIKS’ prosjektansvarlig for innføringen av radiologisystemene og opprinnelig radiograf.

Mer effektivt

Blant de største fordelene både Kallbekken og Johansen fremhever ved den nye løsningen, er sparing av tid og ressurser.

– Siden røntgenbildene nå ligger i ett felles bildearkiv, trenger de ikke lenger å sendes mellom sykehusene slik de ble gjort før, hverken med cd-er eller mellom ulike bildearkiv, sier Johansen.

– Denne delen av arbeidet i avdelingene har derfor blitt mer effektiv og ikke minst oversiktlig

16

Som følge av at helseforetakene nå arbeider tilnærmet likt og har den samme løsningen, er det opprettet et felles forvaltningssenter for å ivareta systemene.

– For de fleste sykehusene og røntgenavdelingene er dette en forbedring fordi de får en person i et forvaltningssenter de kan ringe til, poengterer Kallbekken.

– UNN er den eneste av røntgenavdelingene som har hatt en slik ordning for brukerstøtte.

Den nye løsningen har blant annet bidratt til at Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset har fått en felles vaktordning.

– Dette er spesielt gunstig med tanke på at det er mangel på radiologer. Radiologene kan nå sitte et annet sted å tolke bildene, sier kommunikasjonsrådgiveren.

RIS/PACS-systemene som innføres i Helse Nord, er levert av Sectra.

Salgsrepresentant for selskapet i Norge, Kjetil Nilsen, fremhever overfor Hold Pusten at systemene legger til rette for bedre elektronisk samhandling og utveksling av informasjon på tvers av sykehusene.

– Jeg mener også de er godt tilrettelagt for de radiologiske avdelingenes behov for effektiv pasientflyt, hvilket bidrar til at de kan behandle flere pasienter på kortere tid, sier han.

Nummer to

Sectra har nærmere femti prosent av markedsandelen innen levering av systemtjenester til det norske helsevesenet, etter Nilsens anslag. En av kundene deres er Helse Midt-Norge, som var den første helseregionen i Norge som

Én felles røntgenjournal og ett felles bildearkiv blir realiteten i Helse Nord før året er omme.

innførte en felles radiologiløsning. Denne ble implementert allerede i 2004.

Helse Nord er nummer to på landsbasis når det gjelder en enhetlig RIS/ PACS-løsning.

Det som er spesielt, er at prosjektet her inngår i en større pakke hvor hele syv ulike kliniske systemer innføres, blant dem nytt journalsystem, rekvisisjonssystem og patologisystem, forteller Nilsen.

– Dette har bidratt til en del ekstra utfordringer, medgir han.

– Prosjektene er avhengige av hverandre, derfor har vi ikke bare kunnet fokusere på radiologiløsningene isolert sett. Vi har måttet ta hensyn til de andre systemene og den elektroniske samhandlingen dem imellom.

Kallbekken og Johansen fremhever i tillegg at det for radiologiløsningen har vært utfordrende å gå fra flere ulike løsninger til én felles løsning.

– Alle foretakene arbeidet forskjellig og hadde ulike radiologijournaler og bildearkiv, sier Kallbekken.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Det var derfor nødvendig med en integrasjon mellom systemene.

– Vi har måttet finne flere mellomløsninger, og en del ting har tatt noe lengre tid enn vi hadde tenkt, legger FIKS’ prosjektansvarlig Johansen til.

Men målstreken skimtes altså snart da den for radiologiløsningen sin del krysses i oktober, når de tre siste sykehusene som er tilknyttet Universitetssykehuset NordNorge også kommer med.

Beredskap mot virus

Når det gjelder sikkerheten til den nye løsningen, mener den tidligere radiografen at denne er bedre enn før.

– Vi har for eksempel to datasentre i regionen, forteller Johansen.

– Skulle det ene være nede, så tar det andre over.

I tillegg er Nordlandssykehuset utrustet med et nødsystem som trer i funksjon hvis datalinjene til datasentrene er nede.

Kjetil Nilsen i Sectra indikerer at alle systemer av en viss størrelse har denne typen nødsystemer.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

– Det er essensielt med god katastrofeberedskap, men det er sjelden at systemene ligger nede, sier Nilsen.

– PACS-systemet i Helse Midt-Norge har for eksempel ikke hatt en eneste uplanlagt nedetid de siste tre årene, fortsetter han.

Skrekken er jo alltid at virus skal sette slike systemer ut av funksjon og gjøre viktig informasjon utilgjegelig.

Senest i febraur i år skjedde dette ved Hollywood Presbyterian Medical Center i USA: De ble rammet av et såkalt kryptovirus. Hele sykehusets datasystem var nede i over en uke, og den radiologiske enheten var ute av funksjon. Dette meldte den amerikanske nyhetskanalen CSO. Roger Johnsen, administrerende direktør i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) sier til Hold Pusten at kryptovirus for tiden er den største sikkerhetstrusselen innen datasektoren.

– Ikke fordi det er denne det finnes mest av, men fordi dette er det viruset

som har størst konsekvenser hvis det lykkes, sier han.

Hvordan kryptoviruset fungerer, forklarer han på følgende vis: – Viruset sprer seg via epostvedlegg.

Når man trykker på et vedlegg som er infisert av kryptovirus, installeres et program på datamaskinen som kan bidra til at alle lagringsområdene på maskinen blir kryptert og dermed gjort utilgjengelige.

Bak kryptoviruset mener han det står organiserte kriminelle miljø som krever løsepenger for å gi de rammende brukerne tilgang på informasjonen sin igjen.

– Vi anbefaler ikke å betale for å få tilbake informasjonen, presiserer Johnsen.

– Selv om jeg har forståelse for at brukere kan velge dette, spesielt hvis det dreier seg om for eksempel pasientjournaler og sykehussystemer man ikke klarer å komme inn på.

Hollywood Presbyterian Medical Center valgte å betale for å få tilbake informasjonen sin.

NorSIS-direktøren sier de daglig får melding om kryptovirus i Norge og understreker at gode backup-systemer er alfa og omega for å imøtekomme denne trusselen.

– Samt at det hjelper å ha oppdaterte antivirusmekanismer og bevisstgjøre ansatte med tanke på hvilke vedlegg og lenker de trykker på, sier han.

Kjetil Nilsen forteller at han ikke har kjennskap til at kryptoviruset har vært en utfordring for helseforetakene i Norge når det gjelder RIS/PACS-systemer – Det er de ulike IT-avdelingene som har ansvaret for sikkerhetstiltakene, og det klarer de på en bra måte.

Videre poengter han at bilder og pasientdata i forbindelse med RIS/PACS har sikre lagringssystemer.

– Og de er ikke veldig utsatt for denne type virus som oftest skjer på brukernære klienter hvor man behandler epost og internett, fortsetter han og legger til: – Skulle det oppstå angrep av denne typen, har helseforetakene dessuten gode rutiner for backup som gjør at data kan gjenopprettes. n post@holdpusten.no

17

Hold Pusten på ECR

Dette er ECR European Congress of Radiology (ECR) holder til i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av byen og er den største bildediagnostiske kongressen i Europa (nest størst i verden etter RSNA i USA). I år hadde den nesten 12 000 tilstedeværende deltagere (og cirka halvparten så mange fulgte med på liveoverføringer av foredrag) i tillegg til over 8000 utstillerrepresentanter.

HOLD PUS TEN PÅ ECR

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Svensk bild ediagnost Presidenten i paraply-orga ikk nisasjo ut

Dette er ECR

hvert år. Og det er en tradisj nen for europeiske radiologforen inviterer radiog on under ECR-k inger (ECR) rafforeningen ongressen skiftes et radiografifag i sitt hjemla at den sitten nd lig ståsted. de presidenten NRF-fagsjef I år falt denne til å presentere sin egen Håkon Hjemly æren på Sverig nasjon sett tilsvarende , i egenskap fra e. Moderator paraplyorgan av hans nye for sesjon isasjonen radiograffore en var for radiografer). rolle som president ningen Kerstin i EFRS (den Her er han Hillergård. og leder for den svensk e

European Congress of Radiology (ECR) holder til i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av byen og er den største bildediagnostiske kongressen i Europa (nest størst i verden etter RSNA i USA). I år hadde den nesten 12 000 tilstedeværende deltagere (og cirka halvparten så mange fulgte med på liveoverføringer av foredrag) i tillegg til over 8000 utstillerrepresentanter.

Tommy Berglund, tidligere 2. nestleder i NRF, nå i valgkomiteen, holdt foredrag basert på sin masteroppgave om stråledoser ved angiografiundersøkelser på St. Olavs.

En av av de norske deltagerne Hold Pusten møter på kongressen er Øystein Jensen. Han er analysesjef på området medisinsk teknologi i Oslo Sykehusservice.

– Igjen slår det en hvor godt organisert denne kongressen er. Østerriksk effektivitet er åpenbart like god som tysk, sier han til Hold Pusten.

– For meg er det særlig viktig å få med meg utstillingene, fortsetter Jensen, som blant annet anbefaler arbeidsgiver hvilket utstyr som skal kjøpes inn.

– ECR er så stort, og det er her man får

«ECR er så stort, og det er her man får oversikt over hva som finnes av nyheter på markedet.

Etter hvert mer enn i Chicago.» Øystein Jensen

oversikt over hva som finnes av nyheter på markedet. Etter hvert mer enn i Chicago, sier han og sikter til den årlige RSNAkongressen der.

Som fysiker fatter han også interesse for den faglige delen av kongressen.

– ECR er av dyp faglig betydning for mange, og det er mye interessant på sesjonene, sier Jensen, også er fagredaktør i fagtidsskriftet HMS og samler stoff i den anledning.

– Så jeg har pressepass. Heldigvis, for det er uforholdsmessig dyrt å kjøpe inngangspass på ECR, vanlig pris er 900 euro! Til sammenligning koster Medicakongressen i Dusseldorf kr 300! n post@holdpusten.no

I Hold Pust en nummer 3 kan du se

Vognene med gratis epler er et fast og populært innslag på kongressen.

26 000 jobb bak den gen under Det ligger mye ore utstillin før kvadratmeterst rigges det bare timer Her kongressen. e åpnes. utstillingsdøren

Sosialt og fagelig

En annen av de norske radiografene Hold Pusten støter på, er Kari Gerhardsen Vikestad, høyskolelektor i radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er også leder i Radiografifaglig forskningsforum (Radforum), som er del av Norsk Radiografforbund, og har holdt et foredrag der hun har presentert en undesøkelse fra i fjor om radiografers deltagelse i forskningsprosjekter her hjemme.

– Hvordan ble det mottatt? . Og – Tidspunktet var litt dårlig,fullt tidlig onsdag trøkk som vanlig er det er det ingen morgen, den dagen kongressen åpnet og utstill På ! Men også i år varmt , syktkommet mange deltagere ikke hadde ennå. alltid varmt som Men responsen var god, flere nyheter.kom bort av spørsmål, sestilte å og mye etterpå det var veldig fint.

– Har du fått med degRISE noen foredrag selv?

TONE TEKST OG FOTO: – Ja, i dag har jeg vært på sesjonen «Hvor af Gro Husby radiogr oppsummerer dende! står radiologien om ti år».

Alle foredragsfår med rusler rundt og – Stort og overvel mens selve holderne var eldre menn i dress, detsom er så i øynene hallen rett ved med stjerner enorme i den betegnende! sier hun, men et glimt i øyet. fremmed ene er samlet. hva som vises seg– Hva store firmautstillings og forteller at synes dudet åretsdekongress? ssområ omder sykehu kongre Bærum vedførste søyeme – Det er bra i år.til Jegdaglig er her for gang som lærer, og det er nytt. Såd.jeg må ta den her i innkjøp å Hun jobber som man tarmed utviklet for å gå samme runden igjen gang man erfantast og legger til: møter førstefirmaer t Philips har er her, sieriskhun Susanne Ribbelin et systeme har hatt en del ogerdet hun her,Det sierblir seneScanwis Implant heter og implantater. gen. jeg er er,det – Og som alltid blir man sliten. full fart helegjerne tiden og kvelder.eMen gangveldig afer første knyttet til MR interesserte på utstillin er – Det vi radiogr prosedyrer virker for forenkle erder som det er gøy å møte kjente og ukjente kolleger fra Norge og Europa. Jeg sier det alltid, men jeg hvordan det og se for teknon rundtDen demonstrerer gjentar: sosiale biten er minst like viktig som den faglige. g.

Nytt på nytt

system som kan

på ECR

brukes når man

et onal – altså «Det er full fart hele tiden og det blir seneMR-radiografer. Dette er tater som er MR conditi visse implan under og implantatet t, et system de har pasienter med kvelder.

Men det erImplan gøy å møte persone kjente implantatet bare Radiografen r medog har . Han at pasienter med frem Scanwise der av Øystein Brenne Philips viser ta MR-bilog i en MR, sier ukjente kolleger fra åNorge Europa.» som tillater enklere lser kan legges t som gjør det Kariutvikle Gerhardsen Vikestad

le implantater implantater.

MR-kompatib pasienter har utfordring for – Stadig flere kjent være en og det kan som av ymse slag,

10

betinge fortsetter:

TEKST OG FOTO:

TONE RISE

2 / 2016

– Ofte må radiografen tid på for e bruke en å tilpasse del mask spesifi kasjo nene til impla inen ut fra de i stedet legge inntil å ntatet. Nå kan bidrar spesifi kasjonene dette det et, system men så, i og mask inen nettet er så som seg, sier tilpasser fellessk ap.Øystein Brenn skape et slags Han mellom e. fortelnler e metroe at effektiv Philip den På har fått en det sitter mans tidligere ssområ del eposter den radiografer e «Er sentrum og kongre han iom dette fra , noe som reisend resulterte work shop fort og ser på andre Hva med i en tro?temae ECR,om t på Ullev år på » ål for siden. og hvite ulluen? grønne dressen to grå kåpen hun med den – Vi har værtsom avslører tt av dette stund, ogvesken opptahalsen, Ofte er det nettopp en er rundt det et faktu mannåhar Brenne. dem. Eller skiltet Selve m, fortsetter oransje bånd.

Tvillingrøntgenrobot

sshallen er inne i kongre , men . Det er folk overalt de imponerende er det den dempe i stedet for støy som fanger i bakgrunnen et med jazzmusikken rksomhet. Områd har ørenes oppme i midten av hallen myke kubestoler sser. denne gang med en ramme i ulik farge ingen ledige sittepla folk som går hit CT med skiltet er hvittmed 2-lag har på s dete man ktor Overalt ser man rekke neste status Den gjeveste av hvilken for å nyheten fra r, dem avhengigØyste og dit, noen løper av en prat med e betyr deltage Philip Oransj in Brenn s, ifølge dem slår e, er IQon kongressen. ltager, system foredra g, andre Spectral CT kanskje av, blå betyr firmade betyr annet land de er det flestDet blar i en kollega i et mange av, lilla Noen nye med veldig av. den er t her hvert år. er det også nok at færre med en 2-lag den er utstyr treffer akkura m. Brokker s-detektor. eller vesken, dem er det naturlig t Philips viser en av et progra presse, kan katalog På flere man harutsett skiltet øverste laget fra frem sin telefon Kommunikasjonssjef i Siemens Healthcare, Espen Mathisen nye CT lavenergi, når man ta ulike språk høres Ogfoton afer? med 2-lags på det er, videre: «Er de radiogr av samtaler på detector. sier Brenn nederste man e. spinner– Du treng setter er jo så fin i tøyet)? kanter. er derfo radiolog (han kongressen i Wien et kommer ikke r ikke trekk?

Er han i forka bestemme nt omveldig Den enorme får en situasjonDefinition Flash, som også har dobbelt du vil svenske AKH (Allgemeines Krankenhaus ha ut alle Alle deltagere der hadde blir nødve inform Hun der det nivåene, asjonen ernorsk?» ndig med sitt preg på byen. i år er det der, uanse røntgenrør og Høy detektorer.

Ikke bare der Stadt Wien) tar samtidig med en nysett motsetning kan hun være design hvert år, kvalitet, scan, Eller nytt tt, i så med på til du ten lavere dose nett Komm kongressen i bruk nettopp denne CT-en påunika utstillingen, velge om du hva du kanlanseres du førstdenne hvit skrift. Kvalite sjonssjef må vil kjøre dual men sjøgrønt med Healtstørste CT-en. hcare sykehus i Sieme energWiens og landets ns

Akustikken

11

Stemningsrapporten fra årets ECR kom i Hold Pusten nummer 2. Her får du smakebiter fra årets utstilling.

12

9

y.

at dette er

, Espen Math en forbedring isen, fortel ler av modellen

Siemens viser også frem sin røntgenrobot Multitom Rax, som først ble lansert på RSNA i desember. Et tvillingrobotrøntgensystem som dekker flere kliniske områder, og som også tar 3D-bilder.

– Man trykker på en knapp og så stiller den seg inn automatisk, for eksempel ved røntgen eller fluoroskopi, sier Mathisen i Siemens.

Systemet består av en rekke fleksible deler, og apparatet kan beveges rundt pasienten.

– Dette er både tidsbesparende og bedre for pasienten. Tar du for eksempel røntgen av en hånd og du ønsker en annen vinkel, kan du vri på hele systemet i stedet for å bevege pasienten.

Det er veldig fleksibelt, sier Mathisen, som også kan fortelle at inspirasjonen til systemet er hentet fra bilfabrikkroboter. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Hold Pusten nr.

Mye gis bort innyndingsf og serveres til folk eksempel ormål, Philips server for fruktsmooth te for ønsket, og de som var ies til alle som med lage satt til oppga og ven henge fingre distribuere den, hadde nok ne i. å

tt ECR står stø

Hold Pusten

hun. iter fra årets utstillin Her er noen smakeb

SS I WIEN

ÅRETS KONGRE

flere nyhe Mathisen ter fra året s ECR. mener at det det at lanseringen skjer her, viser hvor stor og viktig ECR er blitt.

– Tradisjonelt lanserer vi nyheter på RSNA, men i år lanserer vi altså denne CT-en her i Wien. «Hæ?» var reaksjonen da det ble kjent internt hos oss, forteller han humrende.

– Det er kanskje en pekepinn på hvilken vei det går, legger han til.

Hold Pusten nr.

2 / 2016

Hold Pusten

13

nr. 2 / 2016

Nytt på nytt TEKST OG FOTO: TONE RISE

På utstillingen er det fullt trøkk som vanlig. Og som alltid varmt, sykt varmt! Men også i år er det mye å se av nyheter.

– Stort og overveldende! oppsummerer radiograf Gro Husby med stjerner i øynene mens hun rusler rundt og får med seg hva som vises frem i den enorme hallen rett ved selve kongressområdet der de store firmautstillingene er samlet.

Hun jobber til daglig ved Bærum sykehus og forteller at hun har hatt en del møter med firmaer her i innkjøpsøyemed.

– Det er første gang jeg er her, og det er fantastisk å gå rundt og se for teknonerder som vi radiografer gjerne er, sier hun.

Her er smakebiter fra årets utstilling.

18

Scanwise Implant heter systemet Philips har utviklet for å forenkle prosedyrer knyttet til MR og implantater. Susanne Ribbelin demonstrerer hvordan det virker for interesserte på utstillingen.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Mye gis bort og serveres til folk for innyndingsformål, Philips serverte for eksempel fruktsmoothies til alle som ønsket, og de som var satt til oppgaven med lage og distribuere den, hadde nok å henge fingrene i.

Radiografen og implantatet

Philips viser frem Scanwise Implant, et system de har utviklet som gjør det enklere å ta MR-bilder av personer med implantater.

– Implantater av ymse slag kan som kjent være en utfordring for MRradiografer.

Dette er et system som kan brukes når man har pasienter med implantater som er MR conditional – altså som tillater at pasienter med implantatet bare under visse betingelser kan legges i en MR, sier Øystein Brenne. Han fortsetter: – Ofte må radiografene bruke en del tid på for å tilpasse maskinen ut fra spesifikasjonene til implantatet. Nå kan de i stedet legge inn spesifikasjonene i dette systemet, og maskinen tilpasser seg, sier Øystein Brenne.

Han forteller at Philips tidligere har fått en del eposter om dette fra radiografer, noe som resulterte i en workshop om temaet på Ullevål for to år siden.

– Vi har vært opptatt av dette en stund, og nå er det et faktum, fortsetter Brenne.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Philips viser frem sin nye CT med 2-lags detector.

CT med 2-lags detektor

Den gjeveste nyheten fra Philips, ifølge Øystein Brenne, er IQon Spectral CT system.

Det nye med den er at den er utstyrt med en 2-lags-detektor. På øverste laget

kan man ta ut lavenergi, på det nederste fotoner, sier Brenne.

– Du trenger derfor ikke bestemme i forkant om du vil ha ut alle nivåene, informasjonen er der, uansett, så du kommer ikke en situasjon der det blir

19

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Kommunikasjonssjef i Siemens Healthcare, Espen Mathisen

nødvendig med en ny scan, i motsetning til hva du kan når du først må velge om du vil kjøre dual energy.

Høy kvalitet, lavere dose

Siemens viser frem sin CT Somatom Drive med dobbelt sett røntgenrør og detektorer som gjør at den raskt kan ta bilder av svært høy kvalitet med lavere stråledose, ifølge leverandøren. I tillegg skal et innovativt brukergrensesnitt (blant annet med touchscreen på sidene) og effektiv arbeidsflyt gjøre undersøkelsestiden kortere.

Drive er en forbedring av modellen Definition Flash, som også har dobbelt sett røntgenrør og detektorer, og som det ifølge leverandøren er solgt mer enn 20 eksemplarer av her til lands.

Ikke bare lanseres denne CT-en på utstillingen, men Wiens og landets største sykehus AKH (Allgemeines Krankenhaus der Stadt Wien) tar samtidig med kongressen i bruk nettopp denne CT-en.

Kommunikasjonssjef i Siemens Healthcare, Espen Mathisen, mener at det at lanseringen skjer her, viser hvor stor og viktig ECR er blitt.

– Tradisjonelt lanserer vi nyheter på RSNA, men i år lanserer vi altså denne CT-en her i Wien. «Hæ?» var reaksjonen da det ble kjent internt hos oss, forteller han humrende.

– Det er kanskje en pekepinn på hvilken vei det går, legger han til.

20

Tvillingrøntgenrobot

Siemens viser også frem sin røntgenrobot Multitom Rax, som først ble lansert på RSNA i desember. Et tvillingrobotrøntgensystem som dekker flere kliniske områder, og som også tar 3D-bilder.

– Fra styringspanelet eller med fjernkontrollen trykker man på en knapp, så stiller den seg automatisk, for eksempel på røntgen eller fluoroskopi, sier informasjonsansvarlig Espen Mathisen i Siemens.

Systemet består av en rekke fleksible deler, og apparatet kan beveges rundt pasienten.

– Dette er både tidsbesparende og bedre for pasienten. Tar du for eksempel røntgen av en hånd og du ønsker en annen vinkel, kan du vri på hele systemet i stedet for å bevege pasienten. Det er veldig fleksibelt, sier Mathisen, som også kan fortelle at inspirasjonen til systemet er hentet fra bilfabrikkroboter.

minimumsnivå, selvsagt, for vi kan ikke kompromisse med bildene, men så kan kvinnen styre det selv, og det gir henne en følelse av kontroll, – Kan det da hende hun tåler mer kompresjon enn om hun ikke trykket på knappen selv?

– Nettopp.

En større grad av bevegelige deler skal gjøre bruken mer fleksibelt for personalet, ifølge produsenten, som venter på CE-godkjenning og planlegger lansering på markedet først senere i år.

Bryst-CT

Et spesielt interessant utstillingsobjekt står selskapet Koning for. De presenterer en

Pasientvennlig mammo

En av GEs store attraksjoner er mammografen Senographe Pristina som skal være mer pasientvennlig.

– Den har et mildere design, ikke kaldt og skremmende, sier Alejandro Valenzuela.

– I tillegg følger det med en fjernkontroll, som pasienten holder så hun kan kompressere selv, fortsetter han, men bedyrer: – Først komprimeres det til et

ren bryst-CT for kvinner, der pasienten ligger på med brystet ned i et hull, og et gantry roterer rundt brystet under bordet.

– Du slipper kompresjon, samtidig får du bedre bildekvalitet enn MR, sier Bruno Vandelanotte.

Han forteller at CT-en gir 3D-bilder og at dosen er lavere enn ved mammografi.

–Pasienter med brystimplantat er ingen

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Holder stand

En av Carestreams hovedattraksjoner på årets kongress viste de også frem i fjor, nemlig Touch Ultrasound System, men nå kan de fortelle at UL-løsningen med det tasteløse tastaturet er blitt en realitet på markedet. Ifølge produsenten er en av fordelene, foruten tastaturet, at apparatet er utstyrt med fleksible komponenter som skal gi ergonomiske fordeler.

– Et annet stort fortrinn er at man kan programmere apparatet slik at nivået tilpasses ut fra hvem som skal utføre ultralyden, for eksempel: jordmor, radiograf eller radiolog forteller Marie-Louise Christiansen (bildet), på inn- og utpust.

Som vanlig har paraplyorganisasjonen for europeiske radiografforbund, European Federation of Radiographer Societies (EFRS), stand på kongressen. Blant dem den relativt nyinnsatte presidenten Håkon Hjemly, som også er fagsjef i Norsk Radiografforbund.

I kraft av presidentvervet har han enda mer hektiske dager på kongressen i år enn vanlig, med mye møtevirksomhet og EFRS på stand, foran fra venstre: Paul Bezzina (fra representasjon.

Malta), Dorien Pronk-Larive (daglig leder, fra Nederland) – Vi benytter sjansen til å og Håkon Hjemly (president, fra Norge). Bak: Jonathan snakke med folk her etter alt som McNulty (fra Irland) og Vasilis Syrgamiotis (fra Hellas). har skjedd i EFRS nylig, sier han og sikter til at de mistet flere styremedlemmer, inkludert den forhenværende presidenten, som trakk seg.

– Vi har for eksempel snakket med to nye mulige kandidater til styret, og én er allerede på plass.

hindring – de kan samtidig få beskjed om det skulle være lekkasje fra implantatet, sier Vandelanotte.

– Dessuten: Finner man noe abnormalt, kan man ta biopsi umiddelbart, takket være det innebygde biopsisystemet, sier Vandelanotte og peker på en hylle med utstyr under bordet.

Han er overbevist om at bryst-CT-er vil erstatte mammografer i løpet av få år.

3D-printer organmodeller

Også inne på kongressområdet vises det frem ting. Der er det mange mindre stands fra ulike fagorganisasjoner, gjerne europeiske interesseorganisasjoner knyttet til bildediagnostikk. Men også noen firmaer er her. En av dem som fanger vår interesse, er Materialize 3D printing, som lager 3D-printede organmodeller til undervisnings- og behandlingsformål.

– Vi tar utgangspunkt i CT- eller MR-bilder av organet vi er ute etter og får laget en 3D-kopi, sier Felix Dörr og holder frem et «hjerte».

– Her, for eksempel, ser du et hjerte med en svulst. Modellen er en kopi av organet og noen ganger kan man enklere se om det er mest hensiktsmessig å operere, for eksempel.

Man kan også printe organnmodeller i undervisningsøyemed, for øvelse på ulike

Hold Pusten nr. 3 / 2016

prosedyrer, sier Dörr, åpner glassmonteret der de har utstilt en rekke «organer» og henter frem en modell av et hjerte med en stent.

– Hva er prisen for slik printing?

– Mellom 300 og 5000 euro per organ.

– Hva er det laget av, silikon?

– Det er et eget materiale fra oss, som skal ligne humant vev.

– Er det hemmelig?

– Ja, egentlig litt hemmelig, sier Dörr og smiler lurt. n tone.rise@holdpusten.no

Ikke betal for mye for neste års kongress!

Vil du på neste års ECR, kan du spare 100 euro ved å melde deg inn i den europeiske radiologforeningen (ESR, medlemskap koster 11 euro per år) og ytterligere 100 euro ved å melde deg på innen 31. august i år, den såkalte tidligfristen for påmelding. Alle som er radiologer eller tilhører beslektede yrkeskategorier (som radiografer, stråleterapeuter og medisinske fysikere) og er bosatt i Europa, kan få medlemskap i ESR. For medlemmer som overholder tidligfristen, har prisen tidligere år ligget på 200 euro. Det er under halvparten av hva det koster om man ikke er medlem og melder seg på sent.

21

MR-KUNST

Fyrileiv på ferde igjen «Noen ser mer enn andre», var et NRF-slagord en gang. Men noen radiografer ser enda mer enn andre radiografer igjen. Sånt kan det fort bli kunst av.

TEKST: TONE RISE – Det begynte med et sagitalt snitt

av skulderen, hvor deltoideusmuskelen former seg som et hjerte. Og ettersom jeg elsker å leke meg med Photoshop på fritiden, tenkte jeg at jeg kunne legge på farger og gjøre noe mer ut av det, sier Irina Fyrileiv, som er MR-radiograf ved Sykehuset Namsos.

– Jeg har alltid vært fascinert av bilder, og det hender jeg kombinerer jobb

og hobby, sier Fyrileiv, som er kjent i radiografmiljøet som en kreativ sjel.

Hold Pustens lesere vil kanskje huske MR-bilder av diverse frukter som ble til dekorative bilder, og de fargerike blyfrakkene hun fikk i oppdrag å designe til Radiologisk avdeling ved Sykehuset Namsos. Der brukte hun ikke MR som utgangspunkt, men tegnet motiver fra byen.

Ser motiver

Etter «skulderhjertet» er det blitt mange bilder basert på autentiske MR-undersøkelser.

– Forteller du noen gang pasienter at deler av kroppen deres er blitt kunst?

– Nei, det forblir en hemmelighet. Men Namsos er en liten by, og det hender folk jeg har til undersøkelse, spøker med det: «Mon tro hva du ser inni hodet mitt, da?»

Hun forteller at hun også har fått spørsmål om hvorvidt det er riktig å lage kunst av sykdom eller skade, men understreker at det vel så ofte er bilder uten patologi som blir utgangspunkt for kunsten.

– Kroppen skjuler mange hemmeligheter i form av motiver. Anatomiske normalvariasjoner, fysiologi, artefakter og snittføring gjør hver undersøkelse og bildematerialet som kommer ut av den, unik, sier Fyrileiv, som presiserer at hun ikke sitter og leter etter figurer når hun er på jobb.

«Namsos er en liten by, og det hender folk jeg har til undersøkelse, spøker med det: ’Mon tro hva du ser inni hodet mitt, da?’»

Pasienten var til utredning for demens, men beskrivelsen inneholdt pelikaner ...

22

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Dette er klovnen Magnum: Ansiktet er formet av foramen magnum. Øynene dannes av a.vertebrale, mens medulla fungerer som nese.

Håret formes av ocipitale condyl.

– Men jeg har vel en egen evne og fantasi til å se motiver på skjermbildene, fortsetter hun.

For eksempel har en skulder blitt til et eple, en hund eller en papegøye. Hofter er blitt til fugler, og et coronalt snitt av hodet er blitt til pelikaner.

– Noen av figurene synes jeg har litt mer potensial enn andre, og uttrykket i bildene har forandret seg etter hvert som jeg har holdt på med dette, sier MR-radiografen, som også selger bilder på bestilling.

Blant de bildene hun er mest glad i, er klovnen Magnum, som

Hold Pusten nr. 3 / 2016

23

MR-KUNST

«Den er ment som et humoristisk innslag og noe som kan være et pustehull i en travel jobbhverdag med mange alvorlige diagnoser.» har utgangspunkt i foramen magnum i hodet. Dette har hun trykt på lerret og hengt opp hjemme på stueveggen.

Er blitt bok

Den samme klovnen ble også motivet på forsiden da hun bestemte seg for å samle flere av de MR-baserte bildene mellom to permer, i boken «MR Fantasy – en annen form for diagnostikk».

– Boken er en samling bilder som viser

24

kroppen vår på en ny og kreativ måte, sier Fyrileiv.

Den er illustrert med før- og etterbilder, slik at leserne får muligheten til å se utgangspunktet før «fasiten» med farger vises.

Ifølge Fyrileiv er målgruppen først og fremst spesielt interesserte, les: radiografer og radiologer.

– Den er ment som et humoristisk innslag og noe som kan være et pustehull i en

Her har aortabuen blitt til en delfin. Delfinen ble til under en carotisundersøkelse.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Denne undersøkelsen ble gjort relativt akutt etter et kirurgisk inngrep i ryggen. Radiologen står fast ved sin vurdering, og Fyrileiv ved ved sin: Pasienten har en sovende hund i columna!

travel jobbhverdag med mange alvorlige diagnoser.

Med denne relativt lille målgruppen har hun valgt å ikke gi ut boken på et tradisjonelt forlag, men på en nettbasert selvpubliseringstjeneste der man registrerer seg og sender inn ferdige filer.

– Det gjør at jeg ikke har noen økonomisk risiko. Bøkene produseres etter hvert som de bestilles, sier hun.

Skjønt via Instagram har hun erfart at noen av bildene hennes har slått an utenfor miljøet også.

– Så kanskje jeg burde vært tøffere og satset litt mer, undrer Irina Fyrileiv. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Faksimile fra HP3 2013. Her ser vi nederst bildet det hele startet med: en sagital PD Spair-sekvens og en fremstilling av m. deltoideus er blitt til et hjertebilde. De tre andre er «MRBoken selges via selvpubliseringstjenesten

fruktkunst» basert på henholdsvis artisjokk,

shopmybook.com.

kiwi og ananas.

25

PÅ KONGRESS I JAPAN

BIG in Japan Utsendt som president Da Håkon Hjemly tok over som president i den europeiske radiograforganisasjonen EFRS i januar, overtok han også ansvaret for å følge opp en invitasjon til å holde et foredrag på Asias største radiologikongress i april. Her forteller Hjemly, som også er fagsjef i Norsk Radiografforbund, om opplevelsen.

Yokohama er åsted for Asias største radiologikongress.

Her rapporterer Håkon Hjemly fra årets utgave.

TEKST: HÅKON HJEMLY FOTO: ISTOCK OG HÅKON HJEMLY Japan Radiology Congress (JRC) arrangeres årlig i Yokohama, rett sør for Tokyo, og størrelsesmessig er den lik ECR i Wien.

Jeg har aldri vært på JRC før, faktisk aldri vært i Asia. Det var derfor stort og spennende at jeg, i egenskap av min rolle i den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS), var invwitert til å holde foredrag på denne kongressen.

EFRS har god kontakt med den japanske radiografforeningen, og vi møtes hvert år under ECR for å utveksle erfaringer og nyheter.

Fra et europeisk ståsted

I mitt foredrag snakket jeg om den nåværende situasjonen og fremtidige

26

forventninger når det gjelder utdanning og forskning innen radiografifeltet i Europa. Jeg har etter hvert holdt en del foredrag på engelsk, og synes det går bedre og bedre. Men nå er ikke japanere flest særlig stødige i engelsk, så foredraget ble simultanoversatt til japansk. Dette krevde en del både av meg og oversetterne, men vi hadde et langt forberedende møte noen timer før presentasjonen, og det gikk teknisk sett over all forventing.

Spørsmål fra tilhørerne ble av de fleste stilt på japansk, og simultanoversatt til meg på engelsk. Det var litt uvant med ett språk i det ene øret og et annet i det andre, men med rolig tempo og litt tålmodighet fungerte det bra.

Japanere er i utgangspunktet ekstremt

høflige, nesten plagsomt mye, faktisk, men jeg tror de også var oppriktig fornøyde. De har mye å lære av det som pågår i Europa hva gjelder harmonisering av radiografutdanninger, etablering av europeisk kvalifikasjonsrammeverk og tilrettelegging for forskning og vitenskapelig publisering samt utvidelse av radiografrollen.

Japan har cirka 50 000 radiografer, men under halvparten har godkjent bachelor i radiografi. Det er i hovedsak to ulike utdanninger av 3-4 års varighet, men alle må ta en nasjonal eksamen for å få lisens til å jobbe.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Pariserhjulet – som også er en gigantisk klokke – er et landemerke for Yokohama.

Til tross for at det hvert år er rundt 200 japanske radiografer som tar master, og 50 som tar doktorgrad, mener de selv det vitenskapelige nivået er for dårlig og at det publiseres altfor lite. Japan var for øvrig det landet som hadde suverent flest godkjente abstracts på ECR både i 2015 og 2016, men så har de altså svært mange radiografer.

Meget godt organisert

Så hvordan var det å være på JRC? Jeg har vært på mange kongresser i Europa og i USA, og trodde JRC skulle være som disse. Der tok jeg feil. Ja, både ECR og

Hold Pusten nr. 3 / 2016

RSNA er meget godt organisert, men JRC var disse klart overlegen.

Selv om jeg ikke skjønte et fnugg av språket, var det ikke mulig å ta feil av den manuelle dirigeringen fra kongressens vakter. Informasjonen på plakater og via høyttalerne var dessuten som regel både på japansk og engelsk.

Alt foregikk også på et oversiktlig kongressområde tilknyttet et gedigent hotell.

Det ble sagt at 40 prosent av foredragene skulle være på engelsk. Lenge trodde jeg at jeg var uheldig og konstant havnet

på de resterende 60 prosentene som foregikk på japansk, for det gikk to dager før jeg endelig fikk høre et helt foredrag på engelsk.

Få ikke-japanske foredrag

Det viste seg at mange foredrag som så ut som om de skulle holdes på engelsk i utgangspunktet, ved at de hadde engelsk i abstract, på tittel og i ppt-arkene, oftest likevel ble presentert på japansk, og da uten simultanoversettelse til engelsk.

Disse bidro i stor grad til at engelskprosenten så så høy ut.

Det engelskspråklige foredraget jeg

27

PÅ KONGRESS I JAPAN

«Som en av svært få tilstedeværende europeere hadde jeg rett som det var en følelse av å være ‘den fremmede’ som alle så på.» nevnte, var til gjengjeld meget bra. Det ble holdt av en forsker fra Nederland som snakket om utvikling og status for programvare til tyding av ulike røntgenbilder, såkalt CAD. Hans konklusjon var at CAD foreløpig ikke er så bra at det fører til bedre resultater enn hva en ekstra menneskelig tyder gir. Og flere tydere øker resultatet, en effekt man fortsatt kan registrere om man legger til en ny tyder og har hele ti fra før.

CAD har imidlertid gjort store fremskritt de siste årene, og det utvikles nå programmer som selv velger aktuelle filtre og analysemetoder ut fra grunnlagsdata. Såkalt «deep learning», selvlærende CAD. CAD spiller nå en viktig rolle der man helt mangler radiologer, som ved tuberkolosescreening i flere u-land.

Som seg hør og bør: Japanerne stilte ikke med noe annenrangs under åpningsseremonien.

Mye vises først her

For utstillingen er stikkordet: imponerende! Japan er som kjent et høyteknologisk land, og mye av den teknologien vi får til Europa, er utviklet her. Store selskaper som Toshiba, Hitachi og Canon kommer herfra, og siste nytt vises ofte først på denne kongressen. Det var nok også derfor det var strengt fotoforbud overalt, og høy tetthet mellom vaktene hadde preventiv effekt på min lyst til å bryte med dette. Det var ikke alt jeg forsto, mye informasjon var kun tilgjengelig på japansk, men mitt inntrykk er at den teknologiske utviklingen innen radiologi og stråleterapi ikke på noen som helst måte er i ferd med å avta, heller tvert imot.

Ved utstillingen til Accuray fikk jeg tatt noen bilder. De hadde plassert en menneskelignende robot ved en utstilt strålekniv, og hvem vet når denne faktisk erstatter stråleterapeuten? Roboten kan jo fint stå ved siden av pasienten under behandling, ja om så holde denne i hånda uten å bekymre seg for stråleskader.

Artige kulturinntrykk

Når japanere deltar på kongress, gjør de det med stil, da har alle på sort dress

28

Bare én leverandør ville ha bilde på trykk fra utstillingen i Hold Pusten.

og slips. Her var det høy dressfaktor for begge kjønn, med innslag av et og annet munnbind.

Japansk mat er jo blitt nokså kjent i Norge, sushibølgen har vi hatt lenge. Men det er likevel noe annet å skulle velge hva slags sushi man vil ha, når utvalget er hundre ganger større og tilhørende informasjon kun er på japansk. Å finne ut hva slags saus som inneholdt gluten og ikke, var også fullstendig umulig. Det ble mye ris under oppholdet i landet.

Av andre inntrykk må jeg nevne joggebølgen. Det myldret av joggere på

En gjeng kongressdeltakere på vei inn i utstillingsbygget. Munnbind var et ikke uvanlig innslag.

kaipromenaden, i alle aldre. Men samtlige japanere hadde på seg shorts utenpå tightsbukse. Da snakker jeg ikke om denne sære kompresjonsmoten som vi har i Norge, men vanlige tightsbukser. Kort eller lang thights, 20 varmegrader, mann eller dame,

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Det seilformede bygget ved siden av pariserhjulet er hotellet som tilhører kongresskomplekset der JRC finner sted.

ABSTRACT FRA FOREDRAGET HJEMLY HOLDT I JAPAN: Current situation and future perspective of education for radiographers and their academic research in Europe

spilte ingen rolle. Sportsbutikkene klager nok ikke over denne rare praksisen, de får jo solgt både tights og shorts.

Men jeg var nok litt uvanlig i deres øyne, jeg også. Som en av svært få tilstedeværende europeere hadde jeg rett som det var en følelse av å være «den fremmede» som alle så på. Som om jeg var del av et antropologisk eksperiment. n hakon@radiograf.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

The radiographer is a healthcare team member who interacts with other professionals in the primary and secondary healthcare environment to provide an optimum diagnostic or therapeutic outcome. Radiography education therefore requires that the curriculum covers a wide range of scientific, medical, pathological, sociological, ethical and technical subjects together with the development of appropriate clinical skills. The curriculum should also include the development of research and audit skills to ensure the constant improvement of service quality for the benefit of service users. Across Europe, according to recent EFRS surveys, 90% of educational institutions offer Bachelor’s level programmes for radiographers.

The content, level and duration of educational programmes varies across Europe, however, the EFRS European Qualifications Framework (EQF) level 6 benchmarking document for radiographers now provides a single framework for Bachelor’s level programmes. Over 70% of educational institutions offer postgraduate programmes for radiographers, however, there remains opportunities to develop such programmes in many countries and Doctoral level programmes are only offered by 15% of institutions. Mandatory continuing professional development is present in just under 50% of countries. The EFRS has identified the promotion of radiographer-led research as a priority activity area and while many national societies provide support for radiographer research there still remains a lack of research opportunities in many countries and radiographers are under-represented in the European medical imaging, therapy and nuclear medicine research activity.

29

BOKOMTALE

Forhandlingssjef med talebok Vil du nå langt i organisasjonslivet, bør du kunne holde gode taler. Er ikke det din sterkeste side, er det hjelp å få.

VED TONE RISE Forhandlingssjef Ole André Gjerde i Norsk

Radiografforbund har nemlig gitt ut håndbok i taleskriving.

«Taler og retorikk» er delvis basert på Gjerdes masteroppgave i statsvitenskap, der han tok for seg den såkalte frihetsdebatten i Arbeiderpartiet på 80-tallet*, med særlig søkelys på Einar Førdes tale til partiets landsmøte i 1987.

– Hvor lenge har du vært opptatt av taler?

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av det, sier Gjerde, som før han kom til Norsk Radiografforbund i 2013, var rådgiver i Arbeidsdepartementet under den rød-grønne regjeringen. Der skrev han blant annet taler for statssekretærer og andre.

– Den som er ute etter festtaletips, får lete annensteds, det er ikke det du serverer?

– Nei, overhodet ikke, dette dreier seg om taler som er ment å overbevise. Det er en helt annen innretning og utførelse på «kosetaler», sier han, og man fornemmer en snev av forakt i

«Det tok lang tid. Jeg har jo jobb og fritid, så jeg måtte gjøre det innimellom.» stemmen.

– Dette må være en nyttig bok for organisasjonsfolk?

– Definitivt, og det trengs, for å si det mildt, sier forhandlingssjefen og utdyper: – Det er mange dårlige taler, men blir man bevisst på det, kan man ta noen grep og bli bedre.

– Gjør øvelse mester på dette området?

– Ja, det tror jeg. Men du må legge litt innsats i det.

– Hvor viktig er det å kunne holde gode taler for den som vil nå langt i organisasjonslivet?

– Det kan bety mye. Og hvis du for eksempel har en posisjon i politikk, organisasjonslivet eller i næringslivet, tror jeg det har mye å si for hvordan du blir ansett at du har gode presentasjoner og taler. Han tar en pause før han fortsetter: – Å levere gode taler er blitt enda viktigere enn før, fordi det du sier på en talerstol, fort kan havne på Facebook og andre sosiale medier. Tenk så flaut å holde en veldig dårlig tale som spres viralt.

– Tror du boken har et marked utenfor organisasjonslivet også? Er den ment for alle?

– Ja, vi presenterer ting hele tiden. Det må vi jo ofte, og da er gjennomgangsverktøyet Powerpoint, det vil si man viser skrevne setninger på en skjerm, og så leser man opp det som står der.

Men da blir det fort kjedelig, tilhørerne kan jo lese. Snakk om å underminere sin egen rolle! Dersom du bare skal gjenta informasjon som står på skjermen, er du kanskje bedre tjent med å

30

Ole André Gjerde sier han alltid har vært opptatt av taler, ikke av festvarianten, men av slike som er laget for å overbevise.

FOTO: TONE RISE

droppe hele presentasjonen og heller sende tilhørerne manuset. – Hvordan kom bokprosjektet i stand?

– Ved at jeg kontaktet forlaget, som ville ha en prosjektskisse. Og så syntes de det var en god idé.

–Har det tatt mye tid å skrive den?

– Det tok lang tid. Jeg har jo jobb og fritid, så jeg måtte gjøre det innimellom.

Det som tok mest tid, var å lese x antall bøker om temaet Mange av tipsene i – Vil du skrive mer? boken illustreres av – Jeg håper å skrive mer. En del 2, om eksempler fra kjente taler og retorikk for viderekomne, eller taler gjennom kanskje noe om presentasjoner. historien.

I løpet av bokens 150 sider får vi blant annet en fin oppsummering over hva folk med peiling på saken har sagt og skrevet om god taleskriving. Tips og råd ledsages dessuten av en rekke eksempler fra kjente taler gjennom historien.

– Det er mye å hente fra dem som er ansett som de beste, sier Gjerde, som håper leserne også vil ha større glede av å høre andre tale etter å ha lest boken, ved at de kjenner igjen virkemidlene.

– Mange retoriske triks går igjen i de fleste gode taler. n tone.rise@holdpusten.no

*Frihetsdebatten som Arbeiderpartiet lanserte innad i egne rekker på 80-tallet, var et avgjørende skritt i partiets nyorientering der de nærmet seg Høyres politikk med tanke på større frihet for enkeltmennesket.

Hold Pusten nr. 3 / 2016

NRFs STIPEND TIL FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE PROSJEKTER 2016 I henhold til vedtak fattet på Representantskapsmøte 19. november 2015 er det avsatt midler i budsjettet for 2016 øremerket FoU-tiltak. I 2016 kan det søkes støtte til faglige og vitenskapelige prosjekter.

Det kan søkes støtte til: 1. Faglige prosjekter innen strålevern, metode- og kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk, radiografi og stråleterapi.

2. Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som kvalifiserer radiografer til nye roller med arbeidsoppgaver som kan bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfrist er 1. september 2016 med tildeling innen 15. oktober.

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. Søkere må være à jour med kontingentbetalingen.

Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Disse får stipend Det kom inn 15 søknader til NRF på årets videreutdanningsstipend, her kan du se hvem som får, hvor mye og til hva. n Tonje Apalen-Velde, beskrivende radiografi

kroner 6.500

n Per Andre Enerhaugen, beskrivende radiografi

kroner 6.500

n Camilla Samuelsen, beskrivende radiografi

kroner 6.500

n Alexander Perez, stråleterapi

kroner 6.500

n Ingvild Gjøvåg, stråleterapi

kroner 6.500

n Elisabeth Vik, stråleterapi

kroner 6.500

n Tendai L. Marimira, master i MR

kroner 4.000

n Isabel Krohn, master i helsefag

kroner 9.500

n Else Marie Svinsås, master i helsefag

kroner 9.500

n Nicole Due-Tønnessen, master klinisk helsearbeid

kroner 9.500

n Tanja Holter, master i klinisk helsearbeid

kroner 9.500

n Marie Sømme Sjølie, master i helseledelse/økonomi

kroner 9.500

n Christin Larsen, master i organisasjon og ledelse

kroner 9.500

Hold Pusten nr. 3 / 2016

31

GJERDES HJØRNE

Fengslet av statistiske feilslutninger I mai vedtok Stortinget et lovforslag som vil gi politiet langt større muligheter til å overvåke og hacke seg inn på mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.

Forslaget innebærer at politiet kan gå gjennom epostkontoen din uten å måtte gå veien om domstolene først, og at de vil kunne overvåke telefoner og datamaskiner ved mistanke om blant annet oppfordring til og rekruttering til terror.

Men slapp av, tenker du kanskje. Så lenge du ikke gjør noe kriminelt, er det ingen grunn til å bekymre seg. Men det er mye snakk om «big data» i disse tider – Google kjenner meg bedre enn mange av vennene mine gjør, og Netflix vet hvilke filmer jeg liker, før jeg vet det selv.

Kan vi risikere at dataovervåkning og algoritmer setter oss eller noen av Facebook-vennene våre (for å holde oss til «big data») på mistenktlister hvor vi ikke hører hjemme?

La oss si at PST bestemmer seg for å utvikle en metode for å vurdere hvilke Facebook-brukere som er tilbøyelig til å være involvert i oppfordring til eller rekruttering til terror. De har brukernes navn og bosted, og sammenholder dette med en liste over personer som allerede er dømt for denne typen aktiviteter. Ut fra dette vurderer de om disse tenderer til å oppdatere statusen sin hyppigere eller sjeldnere enn andre, bruker bestemte ord oftere enn andre, liker bestemte band, reisemål eller aktiviteter og er medlem av gitte Facebook-grupper i større eller mindre utstrekning enn andre.

Ut fra dette gis brukerne en score som estimerer sannsynligheten for at de oppfordrer til eller rekrutterer til terror, eller har bindinger til personer eller grupper som gjør det. Altså på mange måter likt de algoritmene og logistiske regresjonene Google bruker når de finner ut at jeg liker rødvin og reiser til Italia.

Men med en sentral forskjell: Rødvin og reiser til Italia er ganske vanlig; det er (heldigvis) ikke oppfordring til terror.

Den estimerte sannsynligheten for at en gitt Facebook-bruker driver med terror, vil imidlertid være lav. Men la oss for enkelthets skyld si at de som flagges av PST, har dobbelt så stor sannsynlighet for å være involvert i terrorvirksomhet som de som ikke flagges. Så setter vi det sammen slik:

32

Ifølge Sosialkommunikasjon.no (2016) er det rundt 3,5 millioner Facebookbrukere i Norge. Alle brukerne er altså i denne tabellen: Nede har vi uskyldige, øverst mulige terrorister, hvorav PSTs algoritmer fanger opp én.

På listen Skyldig Uskyldig

Ikke på listen 1

990

999

3.498.010

Til venstre i tabellen er de som flagges av PST (uavhengig av om de er uskyldig eller ikke), til høyre de som PST ikke følger med på.

På høyre side ser vi da at av de 3 499 000 som PST ikke følger med på, er det fortsatt 990 som burde vært med på listen.

Så sier vi at det er 1000 personer som ifølge PST har høyere sannsynlighet for å oppfordre til eller rekruttere til terror (som står på venstre side i tabellen) blant de 3,5 millioner brukerne.

Alle Facebook-vennene dine er et sted i denne tabellen. La oss anta at én av dem er på venstre side – altså en person PST på bakgrunn av sine algoritmer finner grunn til å følge med på. Vedkommende vil da, ifølge PST, ha 100 prosent høyere sannsynlighet for å være involvert i terrorvirksomhet enn andre.

Da vil det være to viktige spørsmål som tilsynelatende kan synes like, men som er vesentlig forskjellige: 1. Hva er sannsynligheten for at en person som ikke er terrorist, havner på PSTs terrorliste?

2. Hva er sannsynligheten for at en person som står på PSTs terrorliste, ikke er terrorist?

For å ta det første først: Om vedkommende faktisk er uskyldig, hva er da sannsynligheten for at han i det hele tatt flagges av PST? Det finner vi ut med et enkelt regnestykke: Vi har 3 499 009 personer i nedre halvdel. 999 av disse er flagget av PST: 999/3.498.010 = 0.0003 En uskyldig person vil altså bare ha forsvinnende liten sannsynlighet for å stå på PSTs liste over sannsynlige terrorister.

Dersom du da vet at noen av Facebookvennene dine er på listen, er det vanskelig å

tenke seg at vedkommende er uskyldig.

Men det vi egentlig vil vite når vi vurderer å gå til det alvorlig krenkende steget å fjerne noen fra Facebook-listen vår over påståtte venner, er spørsmål nummer to: Dersom noen står på PST-listen, hva er sannsynligheten for at vedkommende faktisk er involvert i terror?

Vi ser fort at dette kun gjelder én av 1000, altså 0,1 prosent. Det er altså 99,9 prosent sannsynlighet for at vedkommende er uskyldig, selv om han er flagget av PSTs algoritmer.

Vi får disse tilsynelatende paradoksale tallene, fordi vi her snakker om det vi kaller betingede sannsynligheter – sannsynligheten for at noe er tilfelle, betinget av at noe annet også er tilfelle, eller: «Sannsynligheten for at X er tilfelle, dersom Y er det».

Vi kan kanskje lettere forklare dette med følgende: Vi vet at det er flere mannlige enn kvinnelige statsoverhoder, så sannsynligheten for at du er mann dersom du er statsoverhode, er langt høyere enn 50 prosent. Men det er noe helt annet enn sannsynligheten for at du er statsoverhode dersom du er mann – ettersom de færreste faktisk er konger eller presidenter.

Aktoratets feilslutning

Dette kan være utfordrende, og siden vi allerede er inne på spørsmål om skyld og uskyld, la oss se nærmere på hvordan det kan gjøre seg utslag når juryer skal avgjøre skyldspørsmål i rettsaker.

Se for deg denne hypotetiske rettsaken (Hand 2014): Ved en drapssak finner vi fingeravtrykkene til ti personer på åstedet. Én av disse er morderen, resten er uskyldige. Alle disse står øverst i tabellen under. I nedre halvdel har vi resten av verden, som vi ikke finner fingeravtrykkene til, og som er utenfor mistanke.

Det vi er ute etter, er naturligvis hva som er sannsynligheten for at noen er uskyldig, selv om vedkommendes Uskyldig Fingeravtrykk Ikke fingeravtrykk

Skyldig

9

1

7 mrd.

0

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Kan vi risikere at dataovervåkning og algoritmer setter oss eller noen av Facebook-vennene våre for eksempel på mistenktlister hvor vi ikke hører hjemme, spør Ole André Gjerde.

FOTO: ISTOCK

«Vi vet at det er flere mannlige enn kvinnelige statsoverhoder, så sannsynligheten for at du er mann dersom du er statsoverhode, er langt høyere enn 50 prosent. Men det er noe helt annet enn sannsynligheten for at du er statsoverhode dersom du er mann – ettersom de færreste faktisk er konger eller presidenter.» fingeravtrykk er på åstedet. Det er enkelt: 9/10 = 0,9. 90 prosent sannsynlighet for at vedkommende er uskyldig.

Og sannsynligheten for at noens fingeravtrykk faktisk er på åstedet, dersom han eller hun er uskyldig?

Vi har syv milliarder + 9 uskyldige, og fingeravtrykkene til 9 av disse er på åstedet.

9/(7mrd. + 9) er nesten null = nesten helt usannsynlig.

Mens det første er det vi ønsker å vite, er det ofte det siste aktorer forteller juryen i rettsaker. Denne statistiske feilslutningen kalles derfor gjerne Prosecutor´s fallacy (aktors feilslutning), og leder oss fra å korrekt tro at vedkommende med stor sannsynlighet er uskyldig, til å tro at det er omtrent helt usannsynlig at vedkommende er uskyldig.

Og dette kan være alvorlig.

Briten Denis John Adams ble i 1996

Hold Pusten nr. 3 / 2016

dømt for voldtekt. Kjæresten hans ga ham alibi og offeret sa selv at Adams ikke lignet på voldtektsmannen. Men Adams´ DNA ble funnet på åstedet. Og hva var sannsynligheten for det, dersom han faktisk var uskyldig?

Aktoratet hevdet sannsynligheten var 1 av 200 millioner – ganske usannsynlig, med andre ord.

Men; 1 av 200 millioner betyr ikke at det kun var 1 av 200 millioner sannsynlighet for at DNA-et tilhørte noen andre enn Adams. Det betyr at det var 1 til 200 millioners sannsynlighet for at DNA-et til en tilfeldig valgt person ville matche det som ble funnet på åstedet.

Om det da var 10 000 menn som kunne ha begått denne forbrytelsen (de var i området, passet beskrivelsen, hadde ikke vanntett alibi, etc.), ville det vært 10 000 av 200 millioner, eller 1 av 20 000 sjanse for at også noen andre hadde

DNA-match (Saini i Brooks 2015).

1 til 20 000 er ganske forskjellig fra 1 til 200 millioner, og husk at det bor ganske mange folk i og rundt London.

Men at feilslutningen kalles «aktors feilslutning», betyr naturligvis ikke at det bare er aktoratet som begår den. Det er nå et par TV-serier på gang om drapssaken mot OJ Simpson (ta det som en «spoiler alert»). I rettssaken brukte aktoratet de ti første dagene på å bygge saken rundt det faktum at Simpson mishandlet konen sin.

Forsvaret svarte med at det er 4 millioner kvinner som hvert år blir mishandlet av sine menn, men «kun» rundt 1400 som også blir myrdet av dem, altså 1 av 2500. På bakgrunnen av dette mente forsvaret at det faktum at Simpson mishandlet sin kone, var helt irrelevant.

Overbevisende? Ja. Relevant? Nei. Det sentrale er jo ikke sannsynligheten for at noen som mishandler konen sin, også går hen og dreper henne. Simpsons kone var jo allerede drept. Det relevante måtte da være hvor sannsynlig det er at en mishandlet kone som blir drept, blir drept av mannen sin. De amerikanske tallene viser at dette er opp mot 90 prosent (Mlodinow, 2008).

Det ble ikke nevnt i rettssaken. n ole.andré.gjerde@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Referanser: Ellenberg, Jordan (2014): How not to be wrong. The hidden maths of everyday life.

Hand, David (2014): The improbability principle.

Mlodinow, Leonard (2008): The Drunkard’s Walk : How Randomness Rules our Lives.

Saini, Angela (2015): «Rough Justice» i «Chance» av Michael Brooks (red.).

33

FORBUNDSAKTUELT

Sklir inn på toppen Jeg visste ikke hva jeg gikk til, sier Camilla Samuelsen om å bli fast styremedlem i NRF. Nå blir hun første nestleder.

TEKST: TONE RISE Anne June Iversen trekker seg som første nestleder i Norsk Radiografforbund, da hun skal inn i ny jobb som forhandlingsleder i Tromsø kommune. Hun må naturlig nok erstattes, noe som skjer på et ekstraordinært landsmøte i september.

Innstilt til vervet er styremedlem Camilla Samuelsen. Det kvalifiserer selvsagt til en hyggeprat med Hold Pusten.

– Hvorfor ble du egentlig radiograf?

– Jeg ville jobbe innen helse, og radiografyrket skiller seg jo litt fra andre helsefag som fysioterapi, ergoterapi og sykepleie, sier hun på sitt klingende finnmarksk, hun er opprinnelig fra Lakselv.

Denne forskjellen tiltalte henne, altså, og i dag er hun sjeleglad for valget.

«Jeg ble tillitsvalgt av den vanlige grunnen: Man presses inn i rollen fordi noen må.»

– Som radiograf har du korte, intense møter med pasienten. Og hvis noe går skeis, får du fort sjansen til å rette det opp, sier Samuelsen, som har jobbet mest med CT, MR og konvensjonell røntgen så langt i karrieren. Men nå tar hun steget videre og har kastet seg på det nye studiet i beskrivelse av skjelettbilder som Høgskolen i Oslo, NTNU Gjøvik og Høgskolen i Sørøst-Norge samarbeider om og som kjører i gang til høsten.

– Det blir veldig spennende!

Samuelsen tok radiografutdannelsen sin i Tromsø og har fartstid fra Tønsberg sykehus og akuttsykehuset Södersjukhuset i Stockholm. I dag er hun ved Finnmarkssykehuset Hammerfest, hvor hun har jobbet siden 2001. Hun har

34

Camilla Samuelsen tenkte seg nøye om før

Anne June Iversen ble valgt som første

hun takket ja til valgkomiteens forespørsel.

nesteleder på landsmøtet sist november, men

Nå stiller hun som kandidat til vervet som

trekker seg etter at hun fikk en jobb som er

første nestleder.

uforenlig med vervet.

tidligere vært tillitsvalgt for NRF i fem år (fra 2002–2007) og er nå inne i sin femte periode som styremedlem i forbundet.

– Var det selvsagte valg for deg å bli tillitsvalgt og styremedlem?

– Jeg ble tillitsvalgt av den vanlige grunnen: Man presses inn i rollen fordi noen må.

Styremedlem ble jeg på samme måte.

På et landsmøte manglet de plutselig en første vara, og jeg ble spurt om å stille på sparket. Derfra tok det ikke lang tid før jeg ble fast styremedlem, kanskje et år. Så jeg skled inn!

– Jeg ble tidlig pekt på da det ble kjent at Anne June skulle slutte. «Ikke aktuelt», var min første reaksjon. Men da valgkomiteen kontaktet meg, og jeg hørte hva de var ute etter, måtte jeg tenke litt. I sin tid vurderte jeg jo om jeg skulle være med i styret i det hele tatt. Det blir mye reising og lang vei, jeg må dra hjemmefra dagen før for å rekke styremøtene, og i vinterhalvåret er Hammerfest lufthavn ikke så sjelden stengt på grunn av dårlig vær, sier hun og forteller at det ikke er få ganger hun har måttet overnatte andre steder i Finnmark eller humpe på en buss i snøføyka nattestid de to timene det tar fra Alta, fordi flyet ikke har kunnet lande i Hammerfest.

– Så det går med veldig mye fritid. Men jeg snakket med fruen om det, og vi ble enige om at det går. Det er viktig med støtte hjemmefra når du driver med styrearbeid, fortsetter hun.

Til NRFs hjemmesider forteller Samuelsen at det er flere ting hun som styrerepresentant brenner for, én av dem er lønn etter kompetanse og ansvar.

– Hvordan jobber man best mot det målet?

– Tar man en videreutdanning eller får mer ansvar, synes jeg at man skal få noe igjen for det. Dette må vi oppnå gjennom

«Jeg ble tidlig pekt på da det ble kjent at Anne June skulle slutte.»

– Du er i din femte treårsperiode som styremedlem nå. Etter 12-13 år må det være greit å si at man har gjort sitt, så du må like dette vervet også?

– Ja, jeg synes det er veldig artig å være med og påvirke veien vi går, så jeg visste ikke hva jeg gikk til, sier hun og gir med det det faste uttrykket motsatt fortegn.

– Hva tenkte du da det ble klart at du ville bli spurt om å stille til valg som første nestleder?

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Vara erstatter Samuelsen

Synlighetskampanje

Camilla Samuelsens plass som styremedlem erstattes av TomJohnny Gundersen (Sykehuset Østfold), nåværende første vara. Igjen med forbehold om at kandidaturet til Camilla Samuelsen går gjennom på det esktraordinære landsmøtet.

I 2012 kjørte Norsk Radiografforbund en kampanje med det mål å gjøre radiografyrket mer kjent for folk flest. Du husker kanskje disse plakatene? De var del av kampanjen. I tillegg ble radiografer oppfordret til å presentere seg for hver pasient med: «Jeg heter XX, og jeg er radiograf.» Her forteller Camilla Samuelsen at hun tok oppfordringen og fortsatt presenterer seg slik. Ifølge kilder i NRF skal kampanjen gjentas til høsten.

de lokale forhandlingene, men det er også et ansvar for tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass å være bevisst på og støtte dem som faller i disse kategoriene.

– En annen ting du nevner at du er opptatt av, er statusøkning for radiografyrket. Begynner man da med synlighet, siden så mange ikke vet hva en radiograf er?

– Ja, det er et poeng. Da NRF hadde den kampanjen for noen år tilbake der radiografer ble oppfordret til å presentere seg med «Hei, jeg heter XX, og jeg er radiograf», da begynte jeg med det. I starten var det litt rart, men nå anbefaler jeg alle å gjøre det. Alle kommer jo i kontakt med en radiograf før eller siden, og hvis

alle radiografer gjorde dette, ville snart alle vite hva radiografer er. Når folk flest vet for eksempel at får du slag, så er det en radiograf som tar de livsviktige bildene, da skjønner de kanskje også hvor avhengig de er av oss. Et enkelt tiltak, og det koster ingen ting.

– Så får vi heller tåle alle spørsmålene om DAB og FM-nettet og sånt, legger hun lattermildt til.

– Du nevner også fagkurstilbudet?

– Ja, vi må være på når det gjelder hvilke fagkurs vi tilbyr, med tanke på hva som kommer. Vi har jo et teknologi- og prosedyredrevet yrke, og ting skjer fort.

– En annen ting du er opptatt av, er opplæring av tillitsvalgte.

– Ja, mange ferske tillitsvalgte er unge og nyutdannede. De trenger opplæring på mange plan. Det er så viktig, de er jo våre spydspisser der ute!

– Når du først har fått dette vervet (med forbehold selvsagt om at kandidaturet går gjennom i september), er det forbundsleder neste?

– Jeg tenkte meg veldig godt om før jeg sa ja til dette …

Hun nøler et par sekunder før hun legger til: – Men skulle det bli spørsmål om det på et tidspunkt så …, vel, én ting har disse årene i styret lært meg: Aldri si aldri. n tone.rise@holdpusten.no

Min arbeidsplass går ut I dette nummeret skulle vi egentlig fått lese om hvordan det er å være radiograf i Forsvaret Sanitet (FSAN). Dessverre fikk ikke FSAN levert sin presentasjon før Hold Pusten gikk i trykken, og Min arbeidsplass uteblir derfor denne gang. I neste nummer kan du lese om hvordan det er å være radiograf ved Curato Oslo City.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

35

KURS OG KONFERANSER

Lederdagene 2016 «Fra prat til resultat» 14. og 15. september på hotell Opera i Oslo Gunnar Ekman kommer til lederdagene Han har en doktorgrad og er blant annet kjent for boken «Fra prat til resultat», basert på en studie han vant pris for. Gunnar er opptatt av hvor viktig småpraten på en arbeidsplass er, og at den kan være en nøkkel til godt lederskap.

• Gravide arbeidstakere • Aktiv bruk av prøvetid - juridiske aspekter • Lederverktøy • Ledernettverk • Standup-forskning ved Radforum

Gled deg til et motiverende foredrag!

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

Fagkurs

Nukleærmedisin PET/CT, PET/MR og SPECT/CT 8. og 9. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt kurs skal kursdeltageren kunne optimalisere undersøkelser ved PET/CT, PET/MR og SPECT/ CT. Kursdeltageren skal også ha fått kunnskap om hvilke tracere som brukes ved PET i Norge, samt fått innføring i forskjellige protokoller brukt ved SPECT/CT og hvordan vi på best måte kan utnytte denne modaliteten. Aktuelle temaer er lungespect, lymfespect, pet-tracere som flutemetamol og NAF samt en innføring i PET av hjertet.

Målgrupper Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

PET scan?

For mer informasjon, program og påmelding gå til: radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3 / 2016

Meld deg på høstens fagkurs før sommerferien!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no/fagkurs

08.09.–09.09.

14.09.–15.09.

09.11.–11.11.

23.11.–25.11.

29.11.–30.11.

Nukleærmedisin Lederdagene CT-kolografi MR for viderekomne Strålevern

CT-kolografi 2016 Hands-on workshop

9. til 11. november 2016 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi.

Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Workshopen er på tre dager til kr 6400. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

I fjor ble workshopen fulltegnet med venteliste, så meld deg på nå!

For å finne program, informasjon, priser og påmelding gå inn på: www.radfag.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 80-tallet

Når utvikling blir «innvikling» Med dette nummer innleder HOLD PUSTEN sin 9. årgang. Og bladets nåværende redaksjon kan se tilbake på omtrent 2 1/2 års virke. Man har i løpet av denne tiden skaffet seg meget verdifull og nødvendig erfaring som produsent av et blad som dette.

Utviklingen i løpet av de siste atten månedene har på sett og vis gått over stokk og sten.

Interessen for bladet har vært I nummer 1 1982 sto Hold Pustens første meget stor, også fargeannonse på trykk, noe en stolt redaktør utenfor landets som seg hør og bør omtalte i lederen sin. grenser. Og i dette nummer vil man på side 2 kunne se Hold Pustens aller første farveannonse. Et klart resultat av bladets positive utvikling og attraktivitet.

Når man i sammenheng med dette bare kan konstatere at kravene tiI bladet, og dets utvikling på sikt, ser ut til å øke ytterligere – og raskere enn redaksjonen er i stand til å følge opp, da blir man noe betenkt, spesielt fordi bladets medarbeidere gjør absolutt alt arbeid på sin fritid, en fritid som kortes inn for hvert hummer som kommer ut.

Det er i slike situasjoner en redaktør ønsker at ens produkt istedet var en åttesiders stensil, og at man dermed slapp å beslaglegge så store deler av medarbeidernes dyrebare fritid.

Men, kanskje skjer det endringer ... til det positive ... i løpet av kort tid. Det vet man ikke. Men takk, hjertelig for hjelpen, Hold Pusten er jo OGSÅ dyrebar.

Daværende redaktør Sigmund K. Oswolds leder i nummer 1 1982

38

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Festen er over, hverdagen har begynt Drift i ett sykehus gjør hverdagen enklere for Bildediagnostisk Senter (BDS) på Ahus, men den er fremdeles hektisk. De har stor pasienttilstrømming, midlertidige løsninger og kontinuerlig opplæring.

Den høytidelige åpningen av nye Ahus var det ikke mange av de ansatte som fikk sett så mye av. Men de deltok på tidenes fest dagen etter.

– Vi var hele 2300 ansatte som deltok på det flotte arrangementet på Exporama på Hellerudsletta, forteller seksjonsleder ved BDS, Bjørg Lid.

Kontinuerlig opplæring Da Hold Pusten besøkte BDS i september, driftet de fremdeles i to sykehus, og det var mye å sette seg inn i for de ansatte. Blant annet hadde de holdt på med opplæring av nytt utstyr siden april.

– I desember blir den nye 256 CT-en, hvor det må opplæring til.

Dessuten er det også noe som gjenstår på 3 Tesla MR-en, og på intervensjon. Opplæring er en kontinuerlig prosess, sier Bjørg.

Midlertidige løsninger Prosessen med planleggingen av avdelingen tok nærmere ti år. Dette gjorde det vanskelig å forutsi fremtiden, den teknologiske utviklingen og den digitale arbeidsflyten. Det førte til noen midlertidige løsninger på labene.

– Nå er alle laber overflyttet og i bruk, og de midlertidige løsningene på labene er avviklet. Det har likevel dukket opp andre midlertidige løsninger fordi elektroniske henvisninger ikke er på plass. Det systemet er ikke klart, og vi bruker fremdeles manuelle rutiner. Dette gjør arbeidet med henvisninger noe omstendelig, siden det ikke er tatt høyde for dette verken bygningsmessig eller personalmessig. I tillegg synes vi ikke medikamenthåndtering med rørpost er stabil nok, og varelogistikken må bli bedre, forteller Bjørg.

Øker staben Fremtidsplanene og ønskene for driften i et flunkende nytt sykehus er mange, og offensive. I tillegg har den store pasienttilstrømningen ført til at de øker radiograf og radiologstaben.

– Vi er glad vi har kommet i tilnærmet normal gjenge, og at vi nå blir flere ansatte. Det gir oss større mulighet til å fokusere på det faglige.

Nå er festen over, og vi har alle tatt fatt på hverdagen, sier Bjørg Lid. Fra reportasje om åpningen av nye Ahus i Hold Pusten nummer 9 2008

Hold Pusten nr. 3 / 2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Mmm: Fristende, synes mange, men hvor mange av dem går det på kubikkdesimeteren?

NRFs forhandlingssjef Ole André Gjerde er gjestequizmaster i dette nummeret.

FOTO: COLOURBOX

Quiz: Ti på tampen Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

1 Hvis du drikker en kubikkdesimeter med øl, hvor mange halvlitere har du drukket da?

2 Hva er et mer allment begrep – som brukes mye blant fagforeningsfolk i disse dager – for hovedkursteorien?

3 Et par fra Verona med etternavn Montague og Capulet?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

4 Hvor var UNIFIL-soldatene utplassert?

5 I hvilken ballidrett brukes utstyr som er eksakt 9 fot langt og 5 fot bredt (ingen sær idrett)?

6 Vi skal frem til et land på fem bokstaver som begynner på N, landet lever hovedsakelig av naturressurser og fiske, og grunnlovsdagen er 17. mai. Flagget har tre farger. Blått, hvitt

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

og gult.

7 Hvilken film hadde følgende undertittel: How I learned to stop worrying and love the bomb?

8 Hva betyr Færøyene?

9 Hva står forkortelsen CSI for, for eksempel i CSI Miami?

10 Jeg har en genetisk defekt som kalles daltonisme. Min far har samme defekt, men jeg

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2016

har ikke arvet den av ham. Den oppdages for eksempel gjennom en Ishihara–test. Mark Zuckerberg har samme defekt, noen har spekulert på om Vincent van Gogh hadde det samme. Hva er et mer vanlig navn?

Svar: 1) To (1 kubikkdesimeter=1 liter) 2) Frontfaget eller frontfagsmodellen 3) Romeo & Julie 4) Libanon 5) Bordtennis (bordet) 6) Nauru 7) Dr. Strangelove 8) Saueøyene 9) Crime Scene Investigations 10) Fargeblindhet (og brukes altså som forklaring på hvorfor Facebooks farger er blått og hvitt (Zuckerberg) og for fargebruken i Van Goghs bilder).

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2016 Nr.

Utgivelsesdato

4

19. september

5

7. november

6

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! . årga

13 – 39

ng

en t s u ld P – 20 Nr. 1

Ho

BUND FFOR DIOGRA RSK RA FOR NO T IF IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th • Journa

s rapher Radiog

arin k av K Kronik teen: S n e Isaks rberedt fo n?

Er vi mtide på fre

– 40. årg

ang

ten d Pus 13 Nr. 8– 20

Hol

the rnal of D • Jou

UN AFFORB DIOGR RSK RA FOR NO SKRIFT FAGTIDS

ers diograph ty of Ra ian Socie Norweg

ll hva Forte ed! m r e b b du jo

e rmer æ n pi eg Ett st tikkeltera old Hs: par splas

FAGTIDSSKRIF T FOR NORS K RADIOGRA FFORBUND • Journal of the Norwegian Socie ty

IMRT Hybrid mammae cer n ca d ve

rbeid t Min a hospitale iks R S U g ved bruk O Hydrerin st

ten Nr. 2– 2014

of Radiograph ers

med arbeid ere sam -rapport: på tett NIFU Håper e etter en og radiol

en En ann dans?

Pusten

nal BUND • Jour IOGRAFFOR NORSK RAD RIFT FOR FAGTIDSSK

Hold Pus

– 41. årgang

ra dig kont av jodhol

iographers iety of Rad wegian Soc of the Nor

RSNA o fra Chicag Rapport ten: U-rappor Etter NIF n Petterse . vs en Hag Røntgen

Høyskolelek tor om antallet str åleterapeu ter

ng

4 – 41. årga

Nr. 1– 201

av barn

gslinjer • Retnin sedyrer ro p g o d barn me • MR av ering uten sed autisme

– Vi kan få en krise

ters Pasien ved else opplev andling eh stråleb n: splasse -listen? h å arbeid re på ø Etikk p riorite p n a Hvord

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastome r

RDN ved høyt blodtry kk

Her treffer du over 2800 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Pust igjen!