Hold pusten 03 2015

Nr. 3 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

SANNHETEN FRA INNSIDEN MØTER I WIEN:

Mer fra ECR

PROTONTERAPI:

Theodor (3) ble frisk i USA

www.healthcare.siemens.com/medical-imaging

Fortid. Nåtid. Fremtid.

Din samarbeidspartner innen bildediagnostikk.

I Siemens Healthcare er vi opptatt av å utvikle innovative løsninger som kan bidra til smartere bruk av ressurser i helsesektoren.

I mer enn 160 år har Siemens Healthcare levert teknologi som kan bidra til å bekjempe våre mest truende sykdommer.

Smart bruk av teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene.

Det skal vi fortsette med. Sammen skal vi utvikle norsk helsevesen til det beste for pasienten og samfunnet.

Answers for life.

4

14

Plikten til å varsle

Innhold

Det er dessverre et faktum: Mange barn opplever at den som egentlig skal beskytte og ta vare på dem, påfører dem alvorlige skader. Og du som radiograf kan fort komme til å få et av disse barna til undersøkelse.

Du vet du har et ansvar for å varsle ved mistanke, og du vet at måten du handler på kan utgjøre forskjellen på om barnet reddes fra ytterligere mishandling eller at det grusomme fortsetter.

Dessverre er det mange eksempler på, at de som burde reagere, for eksempel innen skole og helsevesen, ikke gjør det. Derfor setter Hold Pusten søkelyset på dette viktige temaet. Les frilansjournalist Linda Lund Nilssons sterke sak på side 4.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Aktuelt 4 Radiografens rolle ved barnemishandling 14 Faglig påfyll på ECR 19 Mer nytt fra Wien 30 Theodor fikk protonterapi i USA Faste spalter 26 Stillingsannonser 30 Min arbeidsplass: Tynset sykehus 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 20 Sammendrag: Fjorårets bacheloroppgaver i radiografi Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen 13 Kommerse kurs på sykehus – igjen 33 Gjerdes hjørne 34 Innkalling til NRFs landsmøte 35 Disse får stipend

«Noen har via Facebook kommentert min forrige leder, derfor velger jeg i dette nummeret av Hold Pusten å utdype mitt innlegg og forhåpentligvis avklare noen problemstillinger tilknyttet mine utsagn.»

Les mer på side 13.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

30

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

BARNEMISHANDLING

Sannheten fra innsiden Mange barn opplever mishandling. Plutselig en dag kan én av dem være din pasient. Tør du da å ta bekymringen din på alvor?

TEKST: LINDA LUND NILSSON FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Klær dekker til. Ord kan tåkelegge.

Men bildene som kommer fra de radiologiske avdelingene, viser virkeligheten fra innsiden. Av og til en helt annen historie enn den som blir fortalt. En virkelighet de fleste av oss helst vil slippe å forholde oss til, fordi vi skulle ønske den ikke eksisterte.

I den norske virkeligheten dør 5–10 barn under tre år av mishandling, omsorgssvikt eller drap hvert år. 1 av 10 barn blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling. I den norske virkeligheten bærer 1–2 barn i hver skoleklasse en bekmørk hemmelighet, sånne barn skal slippe å ha. Dette er kald statistikk fra Statens helsetilsyn, Statistisk sentralbyrå og Norsk helsetilsyn. Men hvem er disse barna?

– Vi får dem av og til inn hos oss, noen av dem henvist på helt andre indikasjoner.

Kanskje har de falt og slått seg og ligger lydig på benken uten et ord. Ingen ville ut fra situasjonen tenke at barnet var mishandlet. Men under tolkning av bildene får kanskje radiologen øye på gamle skader på unormale steder, sier Carina E. Skantz, radiograf og fagutviklingskoordinator ved Radiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold (SiV).

SiV anerkjente at det hadde vært tilfeller

4

hos dem, og at de trengte mer bevissthet og kompetanse på området. De siste tre årene har Skantz hatt ansvaret for å utvikle et e-læringsprogram om helsevesenets møte med barnemishandling.

– Barnemishandling er et veldig vanskelig tema – vi tråkket rett ut i et minefelt da vi gikk i gang med dette arbeidet, sier overlege ved avdelingen Anders M. Hager.

– Men vi mener vi må anerkjenne at mishandlede barn er en del av radiografien, skape bedre rutiner, og jobbe for et bedre tverrfaglig samarbeid. På den måten kan vi fange opp flere tilfeller.

Våg å melde

– Det mest belastende med prosjektet har vært å oppdage hvor utbredt barnemishandling og omsorgssvikt er. Kan dette arbeidet bidra til å hjelpe bare noen av disse barna, så er det fantastisk, sier Skantz.

Programmet er laget som et interaktivt oppslagsverk, der du som helsepersonell kan få svar på alt fra juridiske spørsmål, til hva du må være spesielt oppmerksom på når du har foran deg et barn mellom 0 og 18 år. Ikke minst hva du skal foreta deg hvis noe sier deg at barnet er utsatt for fysiske overgrep eller vanskjøtsel.

– Det er ikke vår oppgave å konkludere, men det er vår selvstendige plikt å melde ifra ved bekymring. Vi må ha lav terskel, det er ikke noe krav om sikker viten, sier Skantz.

Hun har vært radiograf i 32 år, og har sett spedbarn med hematom på størrelse med en knyttneve på hodet.

– Når du da spør den foresatte hva som er skjedd, og de svarer at de ikke vet, så er det grunn til å reagere. Stusser jeg på noe, samhandling mellom foreldre og barn, barnets oppførsel eller et blåmerke på uvanlig sted, tar jeg det opp med radiologen.

Det gjorde hun også i dette tilfellet.

– Den gang tenkte jeg at jeg hadde gjort jobben min. Men hvis vi ikke har en rutine for å registrere dette, frykter jeg at bekymringen kan slippe et sted på veien.

Som helsepersonell har alle selvstendig meldeplikt. Overlater vi til andre å melde, er vi pliktig å følge opp at dette blir gjort, og at det dokumenteres.

Skantz mener lovtekstene som omhandler den meldeplikten, synes tydelig, men at det ofte er mer komplisert i praksis.

– Ofte vil det være naturlig å snakke med sin overordnede om bekymringen først. Men ortopedene og radiologene

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Verdifullt samarbeid Du husker sannsynligvis den mye omtalte saken om Christoffer Gjerstad Kihle ,som døde av mishandling i 2005. Han sognet til Sykehuset i Vestfold. Guttens mormor, Ragnhild Gjerstad, er blant de pårørende sykehuset har samarbeidet med i utviklingen av e-læringsprogrammet om barnemishandling.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

5

BARNEMISHANDLING

Lan Tran har jobbet som radiograf på Tønsberg i ti år. – I tillegg til å se etter ytre tegn til fysisk skade handler mye om å observere barnet. Legge merke til om det er fraværende, virker redd eller engstelig, sier hun.

– Vi må anerkjenne at mishandlede barn er en del av radiografien, skape bedre rutiner, og jobbe for et bedre tverrfaglig samarbeid.

er en yrkesgruppe med stor tyngde, hva hvis de mener det jeg som radiograf har sett, ikke egentlig gir grunn til bekymring?

Da er det viktig å huske at jeg kan ha sett noe annet enn dem, og har selvstendig meldeplikt. I slike tilfeller mener jeg arbeidsgiver tydelig må vise at de står bak melder.

Det er en tung sak å bære på egen rygg.

søte barna, ingen tror at en lege slår barna sine. Men ingen er bare det du ser, sier Skantz.

– Vi må bli flinkere til å se forbi inngrodde holdninger, flinkere til å snakke sammen, og være tydeligere i språket. Dette gjelder også for legene.

– Alle spiller en viktig rolle i å oppdage barnemishandling, radiologene har én av dem, sier avdelingsoverlege Anders M. Hager.

– I radiologifaget ser vi gjerne bare

Hemmeligheter

I disse barnas liv er det mye som holdes skjult. Er de store nok til å snakke, er de

Definisjon og retningslinjer • Barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt omfatter fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt/vanskjøtsel, og omfatter utsatte fra 0 til og med 18 år. Der barn skader barn, skal dette rapporteres som dobbel bekymringsmelding.

• Ved mistanke om omsorgssvikt skal barnevernet kontaktes.

• Ved mistanke om seksualisert og/eller fysisk mishandling, skal politiet alltid varsles, og foresatte ikke informeres.

• For veiledning, ta kontakt med en sosionom, barnevernet eller politi (ev. anonymt).

6

store nok til å holde på en hemmelighet.

De er store nok til å frykte straff, og de er store nok til å skamme seg. Det finnes barn som skjuler kvelemerker bak skjerf og høyhalsede gensere. Antakelig frykter de fortsatt hva som vil skje om de forteller. Derfor er det viktig å være på vakt, vite hva vi kan se etter i møte med dem. Det handler om å tørre å se, tørre å spørre.

– Barnemishandling og omsorgssvikt er et tøft område, som krever mer modenhet i alle ledd. Ingen tror at dette skjer med de

Vær på vakt

Vær observant

• Våg å tenke at barnet kan være påført skade.

• Snakk med barnet, og lytt. Kanskje forteller de bare én gang.

• Ta av klær ved radiologiske undersøkelser – for å unngå artefakter, og for viktig tilleggsinformasjon: Se etter blåmerker, svimerker, kutt og spør ev. hvordan de har fått dem.

• Vær obs på forgiftningssymptomer.

Kaster barnet opp, ta vare på tilsølte tekstiler (ev. sporsikring).

• Er du bekymret, se på tidligere journaler, ta saken opp med kolleger eller overordnede og ager tverrfaglig.

• Hvordan er samspillet mellom voksen og barn?

• Virker barnet redd den foresatte?

• Oppsøker foresatte legehjelp sent?

• Stemmer skade/skademekanisme med det som står på henvisningen? Verserer flere versjoner av historien?

• Sjekker barnet alltid med voksen før det besvarer spørsmål?

• Har barnet vært på røntgen flere ganger tidligere? Kanskje på andre sykehus?

Hyppig bytte av henviser? (Ring fastlegen, og loggfør).

• Viktig å merke bildene med blybokstav (mht. det juridiske). *1- 2 barn i hver skoleklasse har vært utsatt for «grenseoverskridende seksuell atferd». Mange av disse vil reagere på at man tar på dem.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

• Mishandling og omsorgssvikt forekommer overalt, i alle sosiale lag og kulturer, og er straffbart etter norsk lov.

• Barn med funksjonshemninger er mer utsatt for mishandling.

De vonde tallene

• 5–10 barn under tre år dør her til lands hvert år som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt.

• 1 av 10 barn i Norge blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling.

Cirka 50 % av barn under 1 år med bruddskader er sannsynligvis påført vold.

• 1–2 barn i hver skoleklasse har vært utsatt for «grenseoverskridende seksuell adferd».

– Svært viktig tema

– Vi bruker leker til å avlede, eller vi synger. Koalaen på veggen er veldig populær, forteller radiograf Siv Svarstad.

– Vi er så redde for å ta feil. Det er viktig å vite at du ikke trenger å vite sikkert for å melde fra. Like viktig er det å vite at har du en faglig begrunnet bekymring, så har du en individuell meldeplikt etter loven, sier Carina E. Skantz.

på andre siden av rommet. En radiograf snakker vennlig med den lille pasienten og bamsen, mens den store, hvite røntgenmaskinen belyser sannheten fra innsiden.

– De fleste av barna som kommer hit er litt redde, sier radiograf Siv Svarstad. Hun har jobbet som radiograf i 30 år, de siste årene hovedsakelig med barn.

– De som kommer hit med mistanke om mishandling, er noen ganger tatt ut av hjemmet, og kommer uten pårørende. Da handler det mye om å berolige og avlede, sier hun.

Av og til tar de bilde av bamse først, for å vise at undersøkelsen ikke gjør vondt, som blodprøven de kanskje måtte gjennom på avdelingen før de kom hit ned.

– Det vanskeligste er å føle på dette med tiden, at vi ikke har nok tid til dem, sier Svarstad.

Bred front

det vi leter etter – derfor er det så viktig at vi vet hva vi skal se etter. Vi trenger å bevisstgjøres og minnes på dette. Gode rutiner er veldig viktig når vi skal avdekke barnemishandling.

Røntgenblikk

Lab 4 på sykehuset i Tønsberg. Rett som det er, ligger det en liten kropp på den kjølige benken, kanskje opptatt av koalabjørnbildet på veggen, mens kjenningsmelodien til Emil i Lönneberget strømmer ut av høyttaleren på en gammel CD-spiller

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Underveis i arbeidet med e-læringsprogrammet kom det signaler om at flere avdelinger var interessert i å ta det i bruk, og Skantz ble bedt om å legge til rette for en mer tverrfaglig tilnærming.

– Det er hensiktsmessig at de ulike avdelingene kommuniserer mer åpent når det oppstår en bekymring. På den måten blir det langt enklere å danne seg et bilde av helheten, og flere barn vil fanges opp, sier Skantz.

Hun har samarbeidet tett med leger, rettsmedisinere og fagpersonell

På private røntgeninstitutter er radiografens rolle med tanke på å avdekke barnemishandling kanskje enda større enn på sykehus.

– Barn er ikke den største pasientgruppen vår, men de undersøkes ved alle avdelinger med jevne mellomrom, så det er klart det er svært viktig å være bevisst på dette. Som helsepersonell er vi forpliktet til å melde fra ved minste mistanke, og vi har klare rutiner på det vanlige, som å se etter blåmerker og ytre skader, men ingen fast rutine på å fjerne klær før undersøkelsen. Jeg ser helt klart behovet for jevnlig søkelys på temaet, og også poenget med avviksmeldinger. Vi er veldig positive til at det fokuseres på temaet, og jeg kommer til å ta dette videre lokalt, sier Kenneth Heide Engdahl, radiograf og avdelingsleder ved Curato Røntgen Porsgrunn.

Også radiolog Eline Aksnes ved samme institutt er opptatt av dette: – Et svært viktig tema som vi alltid må ha i bakhodet også hos oss i det private.

Helt enig med Anders M. Hager i at det man ikke ser etter, overser man veldig lett.

Radiologen må huske hvilke typer skade som kan være varseltegn, som for eksempel brudd spesielle steder, eller tegn til brudd av ulik dato i samme område. Dette bør vi ha jevnlig oppfriskning på. På sykehuset er det flere som ser pasienten, først lege og sykepleier i mottak i tillegg til radiograf, og dermed flere som kan fange opp slike signaler – i det private er det bare radiografen, som derfor får en enda viktigere rolle i dette.

Man kan jo også tenke seg at foresatte i en slik situasjon velger undersøkelse i det private for å treffe på færrest mulig. Det er veldig viktig at vi også har rutiner for dette, og kjenner til hvordan vi skal gå frem hvis vi har mistanke.

7

BARNEMISHANDLING

«Det mest belastende med prosjektet har vært å oppdage hvor utbredt barnemishandling og omsorgssvikt er.»

Carina E. Skantz, radiograf

med spesialkompetanse på barn, i USA, Nederland, Sverige og her hjemme.

Nasjonalt kunnskapssenter har bidratt til å kvalitetssikre informasjonen som er lagt til grunn.

– Veldig mange har dessuten kommet og fortalt meg sine historier. Jeg har snakket med de utsatte barna og deres pårørende, og også foreldre som er blitt uskyldig mistenkt, forteller Skantz.

– De fortalte at de hadde følt det belastende, men så i ettertid en fordel i at vi er observante på dette, at det kan hjelpe noen som trenger det.

– I helsevesenet har vi en unik sjanse til å avdekke og forebygge vold mot barn – vi må tørre å tenke at skader kan være påført dem. Glem aldri at du som fagperson kan redde et barn fra ytterligere lidelser, sier Carina E. Skantz.

Tør å tenke tanken

Skantz mener det er mye å hente i å skape – og ettergå – visse rutiner.

– Det står for eksempel i prosedyrebeskrivelsen at klær skal av før bildet tas, men dette blir langt fra alltid gjort.

Følges ikke prosedyren, må det registreres som avvik, mener Skantz.

Ikke bare kan klær skape artefakter som gjør det lettere å overse småfrakturer; under klærne kan det skjule seg viktig tilleggsinformasjon, som blåmerker, kutt og svimerker.

Kanskje ber foreldre eller barn om å

slippe å ta av klærne fordi barnet er sykt, trøtt, eller fryser. Det trenger ikke bety noe. Men ved å registrere det, vil det bidra til å tegne et mer helhetlig bilde dersom liknende skulle utspille seg igjen.

Det kan bli vesentlig dokumentasjon i barnets sak.

– Få mennesker kommer så nær disse barna som vi som gjør. Ved å gjøre jobben vår skikkelig kan vi finne noen av dem som er utsatt og spare dem for ytterligere lidelser. Men vi må stille spørsmålene, tørre å tenke tanken, sier Skantz.

Skantz snakker om selv de mest ubehagelige av tanker. Ja, selv den mest frastøtende av tanker, må du tenke. Som at spedbarn svært sjelden skaper blåmerker på seg selv. Som at babyer sjelden brekker lårbeinet. Som at småbarn svært sjelden skader seg bak begge ører samtidig. Ja, selv den mest frastøtende av tanker, må du tenke. For du skal vite at det skjer.

Disse barna trenger at vi vet, og at alle som kan, gjør alt i sin makt for å redde dem. n

KILDER: SYKEHUSET I VESTFOLD, STATISTISK SENTRALBYRÅ, STATENS HELSETILSYN OG STINE SOFIES STIFTELSE

Radiologi og barnemishandling • Se etter skjulte skader, nye og eldre (uavhengig av henvisning).

• Lav terskel for utredning ved mistanke om mishandling/omsorgssvikt.

• Ferske frakturer kan være umulige å se. Ved negativt resultat (og mistanke), er det viktig med oppfølgingsbilde 10-12 dager senere.

• Se etter annen klinikk forenlig med brudd, intrakranielle blødninger og andre skader.

• Brudd hos barn under 18 måneder, og de som ikke er begynt å gå, skal generelt behandles som mistenkelige.

• Mistenkes fysisk mishandling hos barn opp til 2-3 år, skal det tas totalskjelett innen 24 timer, eller så snart barnet er stabilisert, inklusive CT caput.

Sterk mistanke ved:

• Brudd gjennom skulderblad, ryggvirvler, brystben, bekken, fingre og tær (dersom ikke plausibel forklaring gis).

Tenk også mishandling når det er et barn under to år som har: • Uklart skalletraume/hodeskade.

• Uregelmessig respirasjon og pustestans.

• Nedsatt bevissthet og/eller endret bevissthet (irritabilitet, sløvhet).

• Kramper uten feber (feberkramper vanlig opp mot to års alder).

• Eller ved plutselig død.

Generelt er det skadetype kombinert med sykehistorien og det kliniske helhetsbildet som legges til grunn ved mistanke. Derfor er det viktig at alle observasjoner registreres.

• Metafysefrakturer og bakre costafrakturer.

• Flere brudd i forskjellige tilhelingsfaser.

8

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Dette bildet viser en klassisk metafyseskade (også kalt «corner»/bøttehankfraktur). Disse kan oppstå i sammenheng med risting fordi barnets ekstremiteter beveger seg ukontrollert. Skaden oppstår sjelden som resultat av «normale» skader.

Bilder av hodet til en 4 måneder gammel jente som har vært utsatt for risting. På det første ses både eldre og nye blødninger, samt generelt ødem. Bildet tatt fire uker senere viser omfattende hjernesvinn.

ALLE FOTO: OLOF FLODMARK/KAROLINSKA UNIVERSITETSSJUKHUSET

Har laget e-læringsprogram Radiologisk avdeling ved Sentralsykehuset i Vestfold har laget et tverrfaglig e-læringsprogram om barnemishandling og omsorgssvikt for å bli bedre til å ivareta de utsatte barna.

– Vi anerkjente at vi hadde et behov for økt kompetanse og bevissthet.

Barnemishandling er et svært vanskelig felt, og vi har hele veien konferert med relevant ekspertise på alle plan – fra barne- og nevroradiologer og pediatere innenlands og utenlands til helserettsjurister. Vi har også en juss å ta hensyn til, sier avdelingsoverlege Anders M. Hager.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

E-læringsprogrammet er utformet som et interaktivt oppslagsverk, med blant annet informasjon om prosedyre ved bekymring, og rapportering. Programmet har tverrfaglige retningslinjer, er under kontinuerlig revisjon og er godkjent av fagdirektør for Helse Sør-Øst.

Alle avdelinger kan tilpasse programmet til sine behov, legge inn aktuelle retningslinjer, meldeskjemaer til nedlastning, osv.

Foreløpig tilgjengelig for Helse Sør-Øst (ta kontakt med e-læringskoordinator).

Andre som ønsker tilgang, kan ta kontakt med Kjersti Myhren Lindman på: kjmlin@siv.no

Benbrudd hos babyer betraktes som svært mistenkelig. På dette bildet ses femurfraktur hos en tre måneder gammel gutt, som også hadde metafyseskader og costrafrakturer.

Helsepersonelloven § 33 pålegger helsepersonell i sitt arbeid: • å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten • å melde ifra om alvorlig omsorgssvikt/ mishandling av barn De har også rett og plikt til å varsle politiet for å avverge alvorlig skade på et barn eller avverge at en allerede inntrådt skade forverrer seg. Brudd på meldeplikten rammes av straffeloven.

Alt helsepersonell har altså et individuelt ansvar for å melde bekymring om barnemishandling eller omsorgssvikt.

9

BARNEMISHANDLING

IKKE ALLTID FASITSVAR Du får en ordre på jobb, men etter din mening kan det få svært alvorlige konsekvenser for en pasient dersom du følger den. Hva gjør du?

På alle yrkesområder kan det oppstå

faglig uenighet, og i bildediagnostikken ligger den løpende beslutningsmyndigheten hos radiologene. Men hva sier jussen om forsvarlighet i en situasjon der for eksempel radiografen mener det er grunn til å varsle om at man kan ha med barnemishandling å gjøre, mens radiologen på sin kant mener det hun/han har sett ikke gir grunn til bekymring? Eller i motsatt fall, der radiografen ikke kjenner seg igjen i radiologens vurdering?

Kan en radiograf pålegges oppgaver der vedkommende er i tvil om det er riktig å gjennomføre undersøkelsen? Kan en radiograf nekte å utføre en prosedyre ut fra egen vurdering? Gitt negativt utfall for pasienten, hvilke juridiske konsekvenser vil det få for radiografen dersom han/ hun handler i tråd med, eller på tvers av, legens beslutning?

– Rom for uenighet viktig

Seksjonssjef og advokat Hanne B. RiiseHanssen i Den norske legeforening synes det er vanskelig å si noe generelt om hvem som eventuelt skal ha siste ord ved faglig uenighet mellom disse gruppene, og ønsker ikke å uttale seg om dette spesielt, men uttaler seg om det rettslige utgangspunktet. Hun skriver dette i en epost til Hold Pusten: «Helsepersonell har et personlig ansvar etter helsepersonelloven for å utføre sine oppgaver i henhold til loven, herunder å gi forsvarlig helsehjelp. De kan komme i ansvar dersom det foreligger brudd på loven, herunder om den behandling de gir, er uforsvarlig. I tillegg skal virksomheten organiseres slik at helsepersonellet kan utføre sine plikter innenfor disse lovpålagte pliktene.

Der det er faglig uenighet mellom helsepersonell, må den som har fått beslutningsansvaret, ta den endelige avgjørelsen. Hvem som har beslutningsansvaret, vil komme an på organiseringen av enheten, men det vil antakelig som regel være den som har

10

behandlingsansvaret, som i samarbeid med andre fagpersoner fatter beslutning om oppfølgning av pasienten. Det er den som fatter beslutningen, som har ansvaret for dette, også rettslig sett, dersom den behandling eller undersøkelse som besluttes, er i strid med forsvarlighetskravet.

Arbeidsrettslig må en ansatt i utgangspunktet forholde seg til en leders beslutning. Beslutninger knyttet til medisinske spørsmål må selvsagt være faglig forankret, men i noen tilfeller kan flere løsninger være faglig riktig. Det betyr noen ganger at helsepersonell må gjennomføre noe man mener ikke er faglig optimalt.

Men, man har selvsagt ikke plikt til å gi helsehjelp som er uforsvarlig.

Det er viktig at det er rom for å uttrykke uenighet knyttet til undersøkelse/behandling. Særlig er det viktig å melde fra om man mener noe er uforsvarlig. Man bør i så fall benytte seg av de meldeordninger som bør finnes i virksomheten, slik at dette gjøres kjent for ledelsen og/eller den som avgjør hvilken undersøkelse eller behandling som skal utføres.»

– Har endret seg

– Radiografens ansvar har endret seg juridisk. Selv om legen har det medisinske

ansvaret, har også radiografen ansvar for at egne handlinger er faglig forsvarlige, forteller leder i Rådet for radiografetikk Randi Wiik Jahnsen.

Hun forteller at de får henvendelser knyttet til etiske problemstillinger fra radiografer.

– Vi ser at i enkelte situasjoner er ansvar, plikter og forsvarlig yrkesutøvelse er vanskelig å avgrense, sier Jahnsen.

Hun forteller at det kan være en situasjon der radiologen har besluttet administrering av kontrastmiddel selv om blodverdiene avviker fra retningslinjene – eller en MR-undersøkelse der pasienten har et implantat av ukjent fabrikatnummer, og følgelig ikke sikkert er forenelig med MR. – En grunn til ulike vurderinger kan være at radiografen har tilgang til direkte informasjon fra pasienten. Radiografen kan oppleve at vurderingene ikke blir vektlagt av kliniker og radiolog.

Ifølge Jahnsen kan dette ha å gjøre med helsevesenets hierarkiske struktur, men også at radiografen ikke evner å argumentere godt nok for sine vurderinger.

– Vi skulle gjerne sett en juridisk avklaring i spørsmålet om faglig forsvarlighet, i situasjoner der radiografen har innvendinger mot radiologens, eller henvisers, vurdering eller beslutning, sier Jahnsen og legger til: – Gitt negativt utfall for pasienten, hvilke juridiske konsekvenser vil det få for radiografen dersom han/hun handler i tråd med, eller på tvers av, legens beslutning? Hva er radiografens plikter med hensyn til dokumentasjon når det er uenighet, og hva slags juridisk verdi vil den eventuelt ha? n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

FORBUNDSLEDEREN

Endelig videreutdanning i Norge!

En ny videreutdanning for radiografer som ønsker å beskrive skjelettbilder, er i støpeskjeen, klar for oppstart forhåpentligvis allerede i januar 2016. Studiet er utviklet gjennom et faglig samarbeid mellom radiografutdanningene i Drammen, Oslo og Gjøvik og bygger på grunnutdanningen i radiografi. Det er et deltidsstudium over ett og et halvt år, bestående av tre fagemner, hver på 15 studiepoeng. Studiemodellen er teoretisk undervisning i kombinasjon med praktiske studier, med andre ord et godt fundament for kompetanseutvikling i vurdering og beskrivelse av røntgenbilder av skjelett. Vilkårene for å bli tatt opp som student er blant annet minst to års relevant yrkeserfaring.

eksamener. De fleste mener også det er viktig at tidligere yrkeserfaring vektlegges med tanke på opptak til videreutdanningen, og samtidig at forkunnskapene innen anatomi, fysiologi og patologi kunne vært bedre.

I det videre arbeidet med utvikling av kompetansegivende studieprogram er dette viktige tilbakemeldinger med tanke på hvilket nivå et utdanningsforløp bør legges på. Samtidig kan man stille spørsmål ved om ikke en del av basiskunnskapene i dagens radiografutdanning også burde økes både i omfang og fordypning. Det viktigste er at de som starter på denne type videreutdanninger, har et godt faglig fundament som grunnlag for kvalifisering til nye og endrede arbeidsoppgaver.

Dette er en gladmelding til radiografer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen denne fagretningen, men ikke minst er dette en gladmelding til alle sykehusdirektører, klinikkledere, og avdelingsledere og seksjonsledere innen bildediagnostikken. Man trenger ikke lenger sende radiografer utenlands for at de skal utdanne seg til beskrivende radiograf. Nå kan de få den formelle kompetansen her hjemme, og slik gjøre det enklere å øke omfanget av denne type oppgavedeling mellom radiolog og radiograf.

Videreutdanning i tolkning og beskrivelse av skjelett er utarbeidet i samarbeid med representanter fra det kliniske fagfeltet, og hvis jeg har forstått det rett, så er studieplan og vilkår for oppstart nå under behandling internt ved utdanningsstedene. Norsk Radiografforbund setter pris på at flere utdanninger har gått sammen om å utvikle dette studietilbudet. Det er gledelig, for nå kan også de som opplever språket som en barriere, få mulighet til å videreutvikle sin kompetanse ved et norsk studiested. n

«Dette er en gladmelding til radiografer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen denne fagretningen, men ikke minst er dette en gladmelding til alle sykehusdirektører, klinikkledere, og avdelingsledere og seksjonsledere innen bildediagnostikken.»

Noe som igjen vil være et verdifullt bidrag til å løse opp i flaskehalsene.

Utarbeidelsen av studieprogrammet er nybrottsarbeid innen bildediagnostikken. En stor takk til initiativtakerne og alle de som har vært med på å utvikle dette studietilbudet.

Studieprogrammet organiseres som samlinger i kombinasjon med nettstudier, noe som tilsier at den enkelte kan studere parallelt med arbeid på egen avdeling. Forutsetningen for studiedeltakelse er, i tillegg til pc og nettilgang, at man får god veiledning og ikke minst faglig støtte og moralsk oppmuntring fra eget fagmiljø.

I dag har ti norske radiografer tatt videreutdanning som kvalifiserende for tolkning og beskrivelse av skjelettundersøkelser. De fleste har måttet dra til England for å ta denne fagspesifikke utdanningen. Norsk Radiografforbund har nettopp foretatt en spørreundersøkelse blant disse, der vi blant annet spurte om språket har vært et problem. Vi ba også om tilbakemelding på deres faglige bakgrunn som kvalifiserende for opptak til studiet i England, samt hvordan de anser egen teoribakgrunn og yrkeserfaring som likeverdige med sine engelske studiekolleger.

Resultatene fra spørreundersøkelsen er interessante, og flesteparten av de som har tatt utdannelsen i England, opplevde språklige utfordringer, spesielt i form av manglende ordforråd ved oppgaver og

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Anna Pettersen, forbundsleder

11

Hva er egentlig vitsen med innboforsikring?

INNBRUDD Å komme hjem til åpen dør. Eller våkne og oppdage at uvedkommende har vært på besøk.

UFLAKS Vi ommøblerer litt i stua... KRASJ! FLYTTING Masse å spare på å flytte selv!

Men hva hvis bilen brenner? Eller krasjer?

Med TV’n, surroundanlegget og spisestua etter mormor…

Hva får jeg?

HELDIGVIS kan NRFs innboforsikring m/uflaksdekning og utvidede forsikringssummer dekke mange slike skader.

For eksempel innbrudd/tyveri, eller innbo som blir skadd ved et hendelig uhell, samt andre PLUTSELIGE SKADETILFELLER. HVA MER dekker innboforsikringen?

Innboforsikringen dekker overraskende mye.

Viktigst er: - BRANNSKADER - VANNSKADER - INNBRUDD/TYVERI - NATURSKADER - RETTSHJELP - ERSTATNINGSANSVAR

Pris per år Prisen på forsikringen er avhengig av bosted og forsikringssum: Sone

Kr 500 000

Kr 1 mill

Kr 1,5 mill

Kr 2 mill

Kr 3 mill

Sone 1

kr

760

kr 1 090

kr 1 401

kr 1 704

kr 2 151

Sone 2

kr

646

kr 811

kr 1 013

kr 1 205

kr 1 614

Sone 3

kr

516

kr 669

kr

kr 1 047

kr 1 403

834

Sone 1 er Oslo.

Sone 2 er Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal.

Sone 3 er resten av landet.

Student: Kr 456 for dekning kr 300 000.

Innboforsikringen leveres av Tryg.

Med NRFs innboforsikring m/uflaksdekning og utvidete forsikringssummer har du blant markedets beste innboforsikringer!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 10 04 88

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

FORBUNDSAKTUELT

Kommersielle kurs på sykehusene – igjen FORBUN

DSLEDE

VED ANNA PETTERSEN, FORBUNDSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND I min leder i Hold pusten nummer 2

2015 retter jeg søkelyset mot kommersiell aktivitet ved sykehusene, og stiller spørsmål ved hvor dette har sin forankring. Eksempelet er annonseringen av CT-kurset ved Sykehuset i Vestfold. Når jeg som forbundsleder stiller disse spørsmålene, er det ikke for å være usaklig, men for på en ærlig og ryddig måte rette et kritisk søkelys mot en aktivitet som ut fra min forståelse ikke er innenfor de rammer og det samfunnsansvar som er tillagt de offentlige sykehusene.

Det er ikke tvil om at sykehusene har strenge krav til inntjening, men da gjennom aktiviteter i leveranse av helsetjenester basert på refusjonsordninger gitt gjennom politisk vedtak. Og det er via de offentlige tilskuddene kravene til inntjening er regulert. Derfor er det berettiget å stille spørsmål ved på hvilket tjenestenivå denne type kommersiell aktivitet har sin forankring, i den enkelte avdeling, på klinikknivå, innenfor det enkelte helseforetak eller i de overordnede oppdragene gitt via de regionale helseforetakene.

Noen har via Facebook kommentert

Kompetanseheving er et viktig satsingsområde i forbundets politiske arbeid, og alt av kurs, seminarer, konferanser og formelle utdanninger anses som viktige bidrag. I et slikt perspektiv er alle tilbud av interesse, i konkurranse eller ikke, og som forbundsleder gleder jeg meg over de tilbud som er på markedet, ikke minst når de er dekkende for de kompetansekrav som er relevante for våre medlemmer.

Derfor er det beklagelig dersom fokuseringen på kommersiell aktivitet ved et sykehus skaper inntrykk av at Norsk Radiografforbund er en gjeng med egoister. Vi ønsker å være seriøse, i møte med egne medlemmer, ledere, samarbeidspartnere, politikere og byråkrater i departement og direktorat.

Vårt mål er å være målbærer av våre medlemmers interesser og en tydelig stemme i den politiske debatten innenfor de områdene våre medlemmer har sitt virke.

Vi ser med glede på at man lokalt tar initiativ og arrangerer fagseminarer der man også inviterer kolleger, men det bør skje utenfor det kommersielle og krav til

Hold Pusten nr. 3 / 2015

ELLE KU RS

PÅ SYKE HUS:

Hvor er m andatet?

Det var med stor interesse navisk CT jeg nylig -kurs for leste en ann radiologer Programm ons og radiog et inngår rafer på Ho e for et skandiikke i ann holdere, ld Pusten onsen, me er det ikk Så etter s nettside. n ut fra liste e tvil om runder Imponeren at kurset n over fore med lupe, fokusområ de! Det som kommer dragspå jakt ette det «komm ren: Rad til å ha høy derimot r en politisk iologisk avd ersiell akt med flere forbauser ivitet» ved spørsmål meg, er hve t faglig nivå. forankring eling ved enn svar. helseforeta Sykehuset av m som er gen de skepsis Og min kene, sitt i Vestfold annonsøJeg er ikk undring er jeg igje (SiV). ningsmode til at i hvert fall ett er gått ove e motsta n av våre hel ll der tilg nder av fagl r i en gru meg over jengelige nnlegseforetak alt av tilb tet. Spesiel ig eng asje ress velger en ud som er ment, tver urser rett t gir dette forvaltes inn mo av faglig t imot, jeg ettertanke, politiske inte t kom fok gled når resse og som usområden mersiell akt er man ford «Og min ventetider yper seg bidrar til e med kra iviun i , kom de v imp til økt effe overordned lementerin grunnleg dring er gå identifiser ktivitet, tilta e g av stan tt e flaskehalse dardiserte k for å red helsefo gende skepsis over i en r og gjøre pasientfor usere noe med løp og pål re til at i hv disse. n egg om å der tilgj tak velger en ert fa

ll en fo kommer gelige ressur rvaltningsmod ett se siell ak tivitet.» r rettes inn m ell ot

petanseut vikling for våre medlem annonserin mer. Men gen av en aktivitet, jeg stiller langt ute som ut fra me nfor kjer neoppgave min forståel g undrende til tes mot vilk ne tillagt se må ans årene og et helsefo es å være de bakenf annonsere retak. Mi orliggende inntektsgi n undring inte vende fagk retuvitenhet urs ekstern ressene, når man gjorde me velger å t og på egn g nysgjer type aktivit rig, så jeg e hjemm et er fora har prøvd esider. Mi nkret, spe foretakene å finne ut n sielt når ma primært hvor den n vet at opp er finansie tingen i hov ne rt gjennom gavene tilla edsak er offentlige gt helseleveranse aktivitet. tilskudd, av helsetj og målset enester, ikk e annen kom mersiell I min sø ken ette r å finne kret, gikk ut hvor den jeg inn på ne type akt nettsidene innrømme ivitetskrav til de ulik at jeg ikk var forane avdelin e klikket av dem jeg gene ved meg inn var innom SiV. Jeg må på alle und , var det serte kur erav bare Rad s. Ut iologisk avd delingene, men av stort om fra min vurdering eling som er derfor fan annonikke kom ved Radiolo g, men det gjør det mersielle enda mer gisk avdelin aktiviteter interessant enestående g må der . Det som for anses . å være sær skjer skilt, kan skje også Dette fun net økte finne ut min nysgjer på hvilket righet, så nivå i spe mersielle nes te sial steg isth aktiviteter i min søk elsetjeneste eventuelt en var å er spesifik ns styrend var beskre t nedtegn e organer vet. Mine et, verken komde region fun i departe ale helsefo mentets opp n viser at dette ikk retakene, regionale e dragsdoku eller i de helseforeta videre kra menter til kene til det dykk i styr vene til inn enkelte fore eprotokol tjening fra lene fra Syk tak stor feilkild de ehuset i Ves . Jeg har ikke gjo e i mine rt dypresultater tfold, så her kan det så langt. være en

8

«Derfor er det beklagelig dersom fokuseringen på kommersiell aktivitet ved et sykehus skaper inntrykk av at Norsk Radiografforbund er en gjeng med egoister.» min forrige leder, derfor velger jeg i dette nummeret av Hold Pusten å utdype mitt innlegg og forhåpentligvis avklare noen problemstillinger tilknyttet mine utsagn.

Tematikken er av politisk interesse, og mitt engasjement må ses i lys av rollen som forbundsleder. Dette dreier seg ikke om misunnelse eller redselen for konkurranse, men springer ut av et redelig engasjement i rollen som politisk leder i Norsk Radiografforbund.

KOMMER SI

REN

økonomisk avkastning. Og vi er ikke kritisk til konkurranse fra andre kursleverandører. Vi jobber innenfor rammer der konkurranse trigger oss i vårt arbeid, så tilbudet om CT-kurs ved Sykehuset i Vestfold vekker verken misunnelse eller frykt for manglende inntjening av kurspenger hos oss.

Vår kursaktivitet er et medlemstilbud, der vi som forbund primært ikke skal tjene penger, men bidra med tilbud om

Anna Pe

ttersen,

forbund

sleder

Hold Pus ten nr. 2

/ 2015

faglig oppdatering. Prisen på våre kurs er derfor lagt så lavt som mulig, kalkulert inn for reell kostnadsdekning, og ikke som et overskuddsforetak. Vår aktivitet retter seg i stor grad derfor også inn mot de snevre fagområdene, som for eksempel nukleærmedisin og stråleterapi, områder der vi vet at hvert kurs vil ha få deltakere.

Avslutningsvis må jeg bare beklage dersom noen personlig føler seg støtt av mine utsagn i forrige leder. Min skepsis retter seg ikke mot enkeltindivider, men mot den rolle og ansvar som er tillagt de ulike offentlige tjenestenivåene. Her har sykehusene en viktig rolle, og mange av våre medlemmer er sentrale aktører i leveransen av pålagte helsetjenester. Jeg ønsker arrangørene av CT-kurset i Vestfold lykke til med arrangementet! n annapett@holdpusten.no

13

Hold Pusten på ECR

Nettverk og

ECR fortsetter å vokse.

Her møter du noen av årets deltagere.

TEKST OG FOTO: TONE RISE – ECR er en flott arena for å møte men-

nesker i fagmiljøet som du ikke treffer ellers, sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund. Han har med ett unntak deltatt på kongressen hvert år siden 2006.

– En ting er at du treffer radiografer fra mange forskjellige land, men du treffer også folk fra fagmiljøet i Norge på en annen måte enn hjemme. Det er en helt egen atmosfære her, fortsetter Flaata og utdyper: – Det er som man blir mer utadvendt her, kanskje fordi man løftes ut av det trygge og vante. Også om kvelden når man går ut og spiser eller tar et glass, møter man gjerne andre fra kongressen, og det blir ofte faglige samtaler fordi settingen er slik den er. Derfor er dette et ypperlig sted å bygge nettverk på og å få litt oversikt over miljøet.

Flaata forteller at han selv har fått i stand flere fruktbare samarbeid som følge av mer eller mindre tilfeldige møter på ECR. – I min jobb er det å finne dyktige fagpersoner å samarbeide med gull verdt.

Denne gangen har jeg for eksempel fått et møte med den belgiske radiologen Philippe Lefere og den tonengivende danske

14

radiografen Carsten Lauridsen.

Det begynte med at Flaata tok kontakt med Lauridsen for å lufte muligheten for et samarbeid om et nytt CT-kurs i Oslo. Det ble da klart at alle skulle til Wien, og en møteavtale var i boks.

– ECR er en enestående anledning til å få ting til å skje. Bare det i seg selv er verdt hele turen. I tillegg får du masse faglig påfyll og kommer oppløftet hjem, det gjør i hvert fall jeg, sier Flaata.

– Reis hvis du kan!

Ikke overraskende er det temamessige spennet på sesjonene stort.

– Det er noe for alle her uansett hvilken modalitet du jobber med. Og det er stor spredning på nivået, noen sesjoner er back to basic, andre veldig vitenskapelige, sier Flaata, som anbefaler alle med interesse for faget å reise hit:

– Selv om det kan virke svært, skal du ikke være redd for å melde deg på, du kommer fort under huden på kongressen.

Og har du et faglig prosjekt på gang, bør du vurdere å sende inn et foredrag, mener fagutviklingslederen: – Mange driver med prosjekter som kan være interessante for andre i miljøet. Er du en av dem, ikke vær redd for å forsøke å få presentere ting her. Det er ikke så skummelt som man kan tro, og det gir en fantastisk følelse etterpå. Snakk med sjefen og reis hvis du har mulighet!

Ikke uten utfordringer

– Hva synes du om foredragene du har sett i år?

– Mye bra, men som alltid er det noen foredragsholdere som ikke har forberedt seg godt nok, sier Flaata. Han fortsetter: – Du ser for eksempel hvem som har

Hold Pusten nr. 3 / 2015

faglig påfyll

– Reis hvis du kan, sier Hans Flaata om ECR.

Hans Flaata i NRF har også sans for Wien som by: – Jeg elsker å være her. Wien er en komprimert og oversiktlig by. Det er rent og ordentlig, lett å reise rundt og man føler seg trygg. Det er dessuten en vakker by med mye å se og gode muligheter blant annet for flotte musikkopplevelser, dersom man har litt ekstra tid.

FOTO: FOTOLIA

Hold Pusten nr. 3 / 2015

holdt foredraget sitt høyt for andre på forhånd. Det bør man for øvrig alltid gjøre.

Det er nemlig veldig lett å ødelegge et godt stykke arbeid med en dårlig presentasjon.

Flaata er også opptatt av språklige utfordringer på kongressen: – Noen foredragsholdere behersker engelsk så dårlig at det er vanskelig å få med seg noe særlig av det som blir sagt.

Eller det kan komme spørsmål fra salen som ingen forstår, ikke en gang foredragsholderen det stilles til.

Tematisk kunne Flaata ønsket seg en litt annerledes balanse på radiografsesjonene: – Som alltid er det stort søkelys på stråledoser, og det er vel og bra, men det er mange andre problemstillinger som er viktige i faget vårt. Poenget mitt er: Som profesjon har vi gjort veldig sterkt krav på strålevern, og det er synd hvis det skal gå på bekostning av andre områder som er minst like viktige for pasienten.

Han tar en pause og legger til: – Dessuten savner jeg mer interaksjon mellom radiografer og radiologer. Det vil si, jeg observerte mange radiografer på radiologsesjonene, men dessverre ikke omvendt.

Likevel, alt i alt er det faglige nivået høyt i år, og hvert år kommer vi nærmere det vi ønsker og streber etter, nemlig sterkere søkelys på bestepraksis, på vitenskap og på kunnskapsbasert bildediagnostikk.

Aktiv alliansebygging

Også fagsjefen i NRF Håkon Hjemly er å treffe på årets kongress, og vi ber om

15

HOLD PUSTEN PÅ ECR

EFRS hadde også stand for å møte dem som måtte ha noe på hjertet. NRFs Håkon Hjemly er nummer tre fra venstre.

en kommentar. Han er fornøyd med at radiografsesjonene foregår på større rom enn tidligere, og at norske radiografer er godt representert blant foredragsholderne.

– Det har vært et par nordmenn som har holdt innlegg på alle sesjonene jeg har vært på, sier Hjemly, som først og fremst er her som representant for paraplyorganisasjonen for europeiske radiografforbund (EFRS), der han er visepresident.

EFRS har en aktiv rolle i ECR, blant annet har de ansvar for å oppnevne komitemedlemmene som organiserer radiografsesjonene.

– I tillegg arrangerer Higher Education Network for Radiography in Europe (Henre), som er utdanningsvingen til EFRS, et eget studentseminar. Og i år var interessen blant publikum for dette så stor at de måtte bytte til et større rom enn først planlagt, forteller Håkon Hjemly.

Paraplyorganisasjonen har også en god del møtevirksomhet.

– «Alle» er jo her, og vi har benyttet oss av muligheten til å treffe gamle og nye samarbeidspartnere, sier Hjemly.

En av dem de har hatt møte med i år, er COCIR, som er bransjeorgan-

16

wisasjonen for utstyrsleverandørene.

– Vi ønsker et samarbeid med tanke på utvikling av utstyr, de ønsker jo å levere, og vi kan hjelpe dem med informasjon om hva brukerne trenger og ønsker.

EFRS har også hatt møte med stråleterapeuter i den europeiske organisasjonen for stråleterapi og onkologi, ESTRO, og radiografer tilknyttet

nukleærmedisinernes europeiske organisasjon, EANM, som de ønsker å samarbeide mer med.

– Det har blitt noen nyttige møter, og vi har rekruttert alliansepersoner i begge de organisasjonene, sier Hjemly, før han haster videre til nok et møte, denne gang med Japans svar på NRF.

NRFs fagsjef rakk også moderatoroppdrag i løpet av kongressen.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Veldrevet European Congress of Radiology (ECR) holder til i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av byen og er den største bildediagnostiske kongressen i Europa (nest størst i verden etter RSNA i USA). I år hadde den nesten 11 500 tilstedeværende deltagere (det var også en god del som fulgte med på liveoverføringer av foredragene) i tillegg til rundt 8200 utstillerrepresentanter. Man skulle tro at nesten 20 000 mennesker på ett sted ville bety lange køer og generelt kaos, men det er tydelig at organisatorene vet hva de gjør, alt gikk glatt, i hvert fall så langt Hold Pusten erfarte, og det hele virket meget velorganisert.

– Det er nok på bristepunktet deltagermessig med så mange mennesker. Og noen år fungerte heller ikke ting så bra, derfor var det faktisk på et tidspunkt snakk om å flytte kongressen fra Wien. Men de siste årene har alt gått på skinner igjen, sier Hans Flaata.

«ECR er en enestående anledning til å få ting til å skje. Bare det i seg selv er verdt hele turen.»

Hans Flaata, fagutviklingsleder i NRF

Det er alltid mye liv og røre på ECR.

Upopulær nyhet Nytt av året er at alle i salen etter hvert foredrag oppfordres om å gå inn på nett via mobilen og stemme på det de mener var det beste foredraget. Etter noen minutter kommer en graf opp på skjermen som viser hvordan alle deltagerne kom ut. Med andre ord: Har du med deg en stor heiagjeng, ligger du skikkelig godt an.

– Det blir ikke nødvendigvis kvaliteten på foredraget som avgjør hvem som vinner, kanskje snarere antall venner du har i rommet. Og det kan slå brutalt ut: Du kan holde et godt foredrag, men likevel «bli hengt ut» med null stemmer. Skal man ha et slikt system, burde man i det minste bare vist vinneren, sier NRFs Hans Flaata. NRF-kollega Håkon Hjemly er enig i at avstemingsmetoden ikke er optimal.

– Det blir en publikumspris, men man kan klart skaffe seg en fordel ved litt lobbyvirksomhet.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

– Inspirasjon og latter!

Høgskolelektor Kari Gerhardsen Vikestad fra Høgskolen i Oslo Akershus er til stede og bidrar med to foredrag i løpet av kongressen.

– Hva er det beste med ECR? – Alle de små møtene med faglig oppdatering og fagdiskusjoner og inspirasjon.

– Hva synes du om foredragene du har vært på så langt?

– Mange helt greie, og noen få kanonbra sesjoner, sier Vikestad.

– Men det aller viktigste er å møte fagfolk, få inspirasjon og le!

Vi møter henne og en gjeng andre fra det norske fagmiljøet på en økologisk kneipe i Anna gasse, en liten gate ut fra Kärtnerstrasse – Wiens svar på Karl Johans gate.

Anne Bjørnstad nikker samtykkende til Vikestads utsagn. Hun leder Seksjon for drift radiologi ved OUS Radiumhospitalet.

– Det er dessuten en fin anledning for oss som leder og ansatt til å snakke om ting vi ikke får så mye tid til på jobb, sier hun og ser på Camilla Paulsen på den andre siden av bordet, som er fagradiograf ved samme seksjon og på ECR for første gang.

Bjørnstad ser frem til timeplanen neste dag.

– Da er det mye mammae på programmet. Det blir spennende å se.

Hva er nytt innen MR mammae, for eksempel?

Høgskolelektor Kari Vikestad holdt to foredrag på årets ECR.

Anne Bjørnstad var spesielt opptatt av de mammaefaglige sesjonene.

17

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Flest norske radiografer I år var det 127 radiografer fra Norge på ECR, ingen andre land var så sterkt representert på radiografsiden.

– Så i den grad dette er en konkurranse, vant vi, sier Håkon Hjemly med et smil. Han legger til: – Men radiografer fra de andre nordiske landene var dårligere representert enn Norge, og dårligere enn de pleier. Danskene, som de siste årene har ligget over oss, hadde for eksempel 101 og svenskene 46.

– Hva kan det komme av?

– Ikke godt å si hvorfor, det kan skyldes så mye, men en mulig forklaring kan være at det er Nordisk Kongress i Malmö i år og at flere planlegger å dra dit.

Uansett: Det gode tallet for Norge kan bety at det er en holdning på norske radiografarbeidsplasser om at det er viktig å oppdatere seg faglig på slike arenaer.

Om danskene var dårligere på radiografsiden, hadde de langt flere studenter enn oss. Der ble resultatet Danmark 33, Norge 1 (svenskene hadde 3).

– I andre land, som for eksempel Italia, er det å sende studenter på slike kongresser høyt prioritert, ofte reiser hele studentkull, sier Hjemly.

Mange studiesteder er dessuten flinke til å sende inn abstracts fra studentene, forteller fagsjefen. Kanskje har de CPD-krav (Continuing Professional Development) som noen land har, som for eksempel i Storbritannia, da teller både poster og foredrag.

– Hadde jeg vært student, ville jeg absolutt dratt på ECR. Du betaler nesten ingenting i inngangspenger (for andre koster det 200 euro). Og med litt planlegging er det enkelt å få reise og opphold relativt rimelig, fortsetter han.

Og selv om dette er en europeisk kongress, har den en god del deltagere fra ikke-europeiske land.

– En kuriositet i år er at Japan var representert med hele 55 radiografer. Nå har jo de rundt 70 000 radiografer totalt, men likevel: Det er artig at de reiser så langt, sier Hjemly.

Derimot er det noen land han mener kunne vært bedre representert.

– Store europeiske radiografland burde sendt mange flere.

– For eksempel?

– Storbritannia, Østerrike (vertslandet) og Tyskland. Også Italia er dårlig representert i år.

Hjemly peker på at egne nasjonale kongresser og språkbarrierer er faktorer som kan hindre folk i dra på ECR. – Frankrike har cirka 15 000 radiografer, men få av dem er her. Det er nok i stor grad språklig betinget. De har dessuten også en egen stor kongress årlig. Storbritannias store årlige kongress i juni stjeler nok også en del. Finanskrisen kan sikkert også spille inn for enkelte land. tone.rise@holdpusten.no

Café Hawelka har i alle år vært nordmennenes møtested under ECR i Wien. En shabby bule med ikke særlig godt utvalg. Men interiøret har sin sjarm.

FOTO: TROND GJELLUM

18

Stipendiat Joana Santos fra Coimbra i Portugal holdt hele fire foredrag i løpet av kongressen.

– ECR er en veldig god kongress, jeg er her hvert år. Men det virker som det er færre radiografer her i år enn tidligere, og det er synd. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje på grunn av finanskrisen, sier hun.

Vanja Hårsaker fra Høgskolen i Oslo holdt to foredrag i løpet av kongressen. Her om optimalisering av bekkenbilder av barn.

– ECR er en fin arena for å møte mange fagfeller. Og kongressen e mye mer radiografretta nå enn før, sier hun til Hold Pusten.

Neste år finner ECR sted fra onsdag 2. til søndag 6. mars. Skal du dit, er det lurt å bestille hotell og fly i god tid. Inngangsbilletten til kongressen blir dessuten dyrere når det nærmer seg. Les mer ved å følge denne lenken: bit.ly/1Q9CMUz

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Mer nytt fra Wien Her er de siste nyhetene fra ECR i denne omgang.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Nytt på hjul Samsung presenterte datterselskapet Neurologicas BodyTom 32 slice helkropps portable CT. – Neurologica har laget 8 slice-varianten en stund, men nå lager vi denne 32-slicen, sier William Lomas.

Den batteridrevne maskinen skal lett kunne Hendig sak.

Denne maskinen skiller ut pasienter med fraktes til der pasienten behov for trombolysebehandling allerede i ambulansen. er.

– Det er bare én leverandør til som kan tilby det samme. Vi har solgt 32 stykker av denne siden 2012, sier William Lomas som vi treffer på standen en dag før åpningstiden og rushet av kongressdeltagere til utstillingsområdet.

Et annet av høydepunktene til Samsung er den lille CereTom, en 8 slice hode-CT beregnet til bruk på slagpasienter i ambulanser. Den er det foreløpig bare solgt 5-6 av i verden, blant annet én til Norge, sier Lomas og legger til: – Interessen er veldig stor for begge, og vi forventer at salget vil ta av nå som vi har fått vist dem frem her.

Du finner flere nyheter fra ECR i Hold Pusten nummer 2 1015.

HOLD PUS

TEN PÅ

ECR

ECR ten på Hold Pus

Mange var interessert i å se nærmere på Hitachis store trekkplaster, som er spesielt egnet for barn, klaustrofobe og sterkt overvektige.

ECR-kongressen er den viktigste utstillings-

Åpen MR

arenaen for dem som leverer bildediagnos-

MR-maskinen med størst åpning er det Hitachi som viser frem i år. Den har fått navnet Oasis (1,2 Tesla).

– Denne er spesielt egnet for barn, som jo ofte må sederes for at man i det hele tatt skal få M I Ho er dem inn i en MR-maskin. Her kan foreldre eller sykehuspersonale Et firmaberolige og holde hånden til som legger som ld Pus fra barnet under undersøkelsen. Maskinen er også en gave tilhet folkpåmed klaustrofobi, alder. Og storuansett utstilli fler er ute ten numECR vekt på ngen, e nyh ikke minst er den egnet for pasienter som har et så stort–fedmeproblem at de inn i Her har stråleb er ikke kommer 15 evisst vi et system Philips. noe ete . jun me rommeHan fortsetter: en vanlig MR, sier Masato Sumihiro i Hitachi Medical Systems. n av r, og i, får r 3, noe positiv der du t, og der del ser alle t. Opp – Dette er den sterkeste MR-maskinen på markedet somstråled samtidig såman åpen. kon tag du mø du i sannti som får MR, osener ter ern gre d får beskje er i en person sedere til 80 prosen e på sse – Hvilke krav må man fire på når åpningen er så stor? avtar, sier s, noe t av barn Kan man utsett d når n.

Dunca som jo es for, som reduse aldri er med tanke – Ingen nevneverdige, den gir veldig god bildekvalitet, mens hevder Sumihiro.n Porter i øker eller at aneste re det han risikofr peker Philips opp filmen tallet, siperso person itt. og da særlig av de store på en Health slipper unders som vises nell må skjerm er, alle man også pasienten, nen. På var en økelse med hver som viser care være til å være på en utstilli bedre for ofobi, og dette Hold Pusten n. presentert stede skjerm levend sin tre ngen ble e havdy farge. under som e bilder bak maskidemon ess (vi er tre). r som Det viser g størr får en på klaustr monte strerer av oss blant det svømm prøvet ean Congr Definit seg rt over s i stadi de med som står er rundt ur. Et Hver person ivt øynen gjengangerne ngen på Europ i mars. Den store foran e til pasien lite speil er gjenspeile av nyhetene – Også bedre enn samer i blått og den på skjerm utstilli boksta grønt i Wien hovedvoksne re. Det ten og underCarestream noen adio på kjent en en har v, jeg er hav.

Melander og fører hånden over det som er en Leverandøren Health harertosom (ECR) er får tyng følgeli fange ogy en bedre sin egen øret! og rosa og «helse . Her g, sier som r essen of Radiol arbeid farge opplev har fått Porter tyngre trekkplastre på utstillingen.

Det ene erne i katek utsyr for dem touchscreen. ekongr tone.ri er F». og . else her, beteg og linjen se@ho å vise – Noen få taster er det, og noen prikker, som kjent bildediagnostis i mars. årlige kjempviktigste arenae selvldpust som hører Jeg går litt frem nelsen gorien røntgenromdesign. en.no Vi blir utstyr, for lengre aller g og tilbake tisk til person de Wien i innen når jeg av virkeli iagnos er slik at man får en følelse av hvor på tastaturet – Dette er fortsettelsen av vår serie DRX ECR , F på skjerm nærm ngen fjerne på bilded seg i grad også er meg leverer Og utstilliÅkedører boltret man er, åellers er den helt glatt, legger han til. Linjen r meg.

Evolution Plus, sier produktansvarlig og kortere en, blir presentert jeg nyheter. noe viser hvorda når jeg Nå harMelander ogfrem som ble 300 leveran forklarer at mørkere farger på var ikke var helsea 2 . Og det . Over n stråled hele j.. tida. eller rbeide meste enormellers 000 mmed LEDosen og striper r øker sameradio ting imot samer bord og interiøret 26 grep med n, for det varmt at TONE RISE eller minke til pasien så altså på hele faktisk en gang, t eller ingen OG FOTO: og så mindreumsin goldt teresse og mer folk jeg har belysning skalårgi etpublik m skritt bakove TEKST for eksem r. Slik kan man av delikat enn selvfølgelig tvert imot, i tiden, men si på vært gjenno på ta r når streke pel ved visuelt inntrykk enn det somnde oftefullt gjelder for ofobisk deres, – Det er har jeg meg en gang å gå et g. Jeg språket ekstra n blir for lse. det så stappe bli mer klaustr i mitt liv Jeg grudde for å søkely tanke samiskkurs bare så latterli medisinsk lang. hindreutstyr. Én gang s på Stråle på det hele kunne helst MR-opplevenger på gått to ndersøkelse.jeg var engstelig veldig varsli onen ble nye EU-dir strålevern som kunne Også som her tardet de høydenfor at kropper blir implem DoseA ngssy sk gjenga en MR-u nå med entere hele situasj redd for mye ektive steme jeg var wareen hvilke latterkrampe ikke fordi t som blitse stor temati skal kunne serie. t etter utstyr s innen anfall, men å ligge muse hadde vært ligge stille, men større. n som skal forhånd, 2018, Legg er del av En annen var utsyr som Philip stikke (innen merke ofobisk å som dette klare og etters meg! – Bordet fortse kan ta personer opp til 320 kilo r opp til kame s’ få klaustr jeg ikke skulle er enn før tter: pørsel i den er stort, og må kaste om jeg at jeg klarte g ikke streifet over Beroli utstillingen at det rosa ra– Dere sier Porter en konse på gende mot 270lser kilo tidligere, sierreMelander. større person befolkningentyngre, blir kvalm hampen redd for i de nordis bedre hodet hadde virkelite febrilsk å bilder om jeg . Han gsende iteter), håndte fra så inni for pasien skal . dette leverandørenkjent stadig også gjøre med strålevke land er jo stille. «Tenkom jeg må tisse at det begynner Jeg forsøk enne noen bøynin r Den ulike modal våreandre hovednyheten ten. som MR-op flere grad veldig blir interes tilsvare pleve er atetter de har gått inn på UL-området verden med et i økende jeg bare se derfra ern, og vi merke bevisste opp? Eller kan vente? Eller lsen kunne gjenkjsisjoner (som er dette vestlige på bildediagfoten, og Eneravat de . eiles r også feltet produkt kaller Touchnå Ultrasound System.

Den største nyheten fra Carestream farger de komm postpo de andre Mer bruk av mørke noen at det ikkeuutholdelig på så mye at det storog LED-belysning var de og gjensp nyheter på » eller isjoner, bare at og om det– Vi attrak til et mer delikat uttrykk på MR-m presenterer ultralydapparahar kastet seg ut i UL-sjiktet, og det med etter dettedet askine bidrarsjonen gjelder å klø helt og beveger meg alt blir pinlig. prepos rafen e til Philips n Ingeni t godt når ikke før), og tem. Her radiogmed spesieltouchscreen-apparatet. a 1.5T røntgenromdesign. nesten knappefritt tastatur, utstyr. sier e som vardette er må gi etter undersøkelsen levere Carestreams t om radio substantivet, huske. Når tet S, med nostisk spurte hvorr rer en tilbude bevissthet et videos områd kunne evighet betyde de en pakke går ut overtakket jeg ja til musikk», sa ord jeg Et tredje i år, handlet om for effekyssom også lig støyre til P1. Der som en – Målet k duksjo Derfor er å endre innebæ utstyr ntert hvilke som føltes byttet han kanal ha klassis men du av det r, vil n..

Både represe elser «Jeg en negat skal utføre gikk, velge sjange høre på», sa stråledoser. på øret. er som nde beskriv iv opplev av feil dan det enn Hold Pusten nr. 2 / 2015 rundt 11 kan ikke nnen du vil else til de inngåe på netthi og maskin valg. stråling jeg. «Du hvilken kanal av serverte men jeg soleklare tiv måling kan få med lavere bekostning er, Speile lystelig, 12 økeløkelser kan velge Da var P2 mitt noe ok t over går på skader man akkurat tisk utstyr til europeiske land. Og interessen

Umidd elbar stråle varsl ing

blant publikum er veldig stor.

naturligvis, men angivelig ekstra mye nå med tanke på Basic Safety Standardsdirektivet, som skal implementeres i EU-land før februar 2018. n tone.rise@holdpusten.no

r yhete Fete n

Design og touchscreen

r eller undersøradiografen.sikkert nyhete vekk fra jeg «Da får tankene som får ss! For musikk tenkte jeg. en risky busine verre. kelsen», ud for ikke vært Men herregkunne nesten det viste seg og fikk, det jeg sen formiddag, NRK Sápmi, fra Dette var i sendingen å være midt

m unders Ikke linsebruk. i hvert fall gjenno elser. for å kom meg flere avbryt hele tiden elsen sen uten e jobber opplev som gjør Leverandøren sninger tilby MR-lø

setting unders det uten at tema i slike tidligere Alltid et bildekvalitet.

Hold Pusten

nr. 2 / 2015

øynen

e til pasien ten sørge

r for

at man

ser bilden

e på

skjerm

en bak.

Hold Pusten

nr. 2 /

2015

10

Hyperrask CT Giganten GE Healthcares største trekkplaster er deres multislice-maskin (256 detektorrader) Revolution CT. – Det som før tok 10-15 sekunder, gjøres med denne på under 0,3 sekunder. Det gjør det for eksempel mulig å ta bilde av hjertet under ett hjerteslag, noe som kan gi grunnlag for en sikrere diagnose enn når man bruker tregere maskiner. Det gjør det også mulig å ta CT av visse pasientgrupper som ellers ville vært utelukket.

Den er også mer stillegående enn tidligere versjoner. Samtidig møter den EU-kravene til lavere dose, uten å kompromisse på bildekvalitet, sier markedssjef Valérie Brissart.

Også de har tatt høyde for større pasienter.

– Til nå har vi hatt denne på markedet i USA, den har Europa-premiere i Wien, sier Brissart.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

GEs Revolution CT er spesielt rask og samtidig dosebesparende.

GEs nye stolthet gjør det mulig for klinikeren å scanne hele organer i én 0,28 sekunders rotasjon.

FOTO: PRODUSENTEN

19

BACHELORSAMMENDRAG

Fjorårets bacheloroppgaver – del 2 INNLEDNING VED FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND, HÅKON HJEMLY Her kommer del to av utvalgte bachelorsammendrag fra fjorårets sisteårsstudenter i radiografi. Vi inviterte alle seks utdanningsinstitusjonene til å sende inn, og fikk sammendrag fra fire av dem. I Hold Pusten nummer 2 trykket vi bidragene fra høyskolene i Bergen og og Gjøvik, og her kommer bidragene fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og fra UiT, Norges arktiske universitet.

Fagområdet radiografi er som kjent svært bredt, og det synes også stadig å utvide seg. Dette inntrykket får man også av å følge med på hvilke temaer

studentene velger for sine bacheloroppgaver fra år til år, det kommer stadig til nye problemstillinger og vinklinger. Jeg mener også å se en ny tendens: Nemlig at studentene i økende grad søker ut av tradisjonelle avdelingsgrenser med sine oppgaver. Reflekterer det økt tverrprofesjonelt samarbeid i sykehusene og mellom utdanningen og utradisjonelle praksissteder? Muligens.

Av oppgavene vi presenterer denne gangen, er det flere som fokuserer på radiografenes kompetanse og ansvarsområder. Fra Høgskolen i Sør-Trøndelag kan du lese om fremtiden for beskrivende radiografer, veiledning av radiografstudenter og radiografenes kompetansebehov i farmakologi og legemiddelhåndtering.

Derfra presenterer vi også oppgaver som fokuserer på prosedyreutvikling og sammenligninger mellom metoder: 7T MR eller

konvensjonell MR? Dosereduksjon ved bruk av kobberfilter, strålebelastning til øyelinsen ved ulike kardiologiske gjennomlysningsundersøkelser, kvalitetsforbedring av røntgenprosedyrer i Helse Midt-Norge og utvikling av røntgenprosedyrer for nettbrett. En av oppgavene handler om hypofraksjonert strålebehandling etter brystbevarende kirurgi, som får studentenes støtte til ny standard.

Fra Tromsø trykker vi fire oppgaver.

I den ene er søkelyset på radiografenes vektlegging ved undersøkelse av barn. Hva anser radiografene som god kvalitet? En litt annen vinkling om samme tema presenteres i en oppgave om radiografers samhandling med barn, mens den tredje oppgaven ser på informasjon til brystkreftpasienter.

Den fjerde ser på radiografens rolle ved mistanke om barnemishandling.

God lesning!

FRA UIT, NORGES ARKTISKE UNIVERSITETET Barn til undersøkelse på radiologisk avdeling LISA ANGELL OG MALIN MASTERVIK Bakgrunn: Som studenter hadde ulike

opplevelser av å ha barn til undersøkelser på radiologisk avdeling. Vi så en stor forskjell på radiografenes utøvelse og samarbeid med barnet. Når vi gikk til litteraturen, var det også vanskelig å finne konkrete definisjoner på hva som ble ansett som god kvalitet i en røntgenundersøkelse av barn.

finne ut hva radiografene anså som kvalitet i en radiologisk undersøkelse av barn.

Problemstilling: Hva sier radiografer at de vektlegger i undersøkelser av barn og hva anser de som god kvalitet?

Metode: Vi ønsket å få frem radiografe-

nes tanker og meninger rundt røntgenundersøkelser av barn, og valgte derfor å benytte oss av kvalitative dybdeintervju.

Funn: Funnene viser at radiografer

Hensikt: Å få et innblikk i samhandlin-

gen mellom radiografer og barn til røntgenundersøkelser. Vi ønsket også å prøve å

20

vektlegger grundig planlegging og god samhandling med barn og foresatte for å få til en god undersøkelse. Kvalitet blir

ansett av radiografene som lavest mulig stråledose.

Konklusjon: Radiografene vektla samhandlingen med barnet for å få utført en god undersøkelse, men benyttet seg av ulike teknikker og fremgangsmåter. Ut fra intervjuene viser det seg at egne erfaringer, ansiennitet og mengdetrening er grunnlaget for radiografens utførelse og kunnskap.

Dosereduksjon ble ansett som viktigere enn bildekvaliteten, noe som skiller seg ut fra litteraturen. Det kan anbefales mer forskning på dette området, slik at røntgenundersøkelser av barn kan optimaliseres.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Radiografers samhandling med barn LINDA D. VALLA OG SANAZ FALAHATKAR Bakgrunn og hensikt: Som radiografstudenter under praksisperiodene opplevde vi at det var vanskelig å samhandle med barn. I tillegg la vi merket til at det var stor forskjell hos radiografene om hvordan de jobber med barn. Barn er ofte redde når de kommer til undersøkelse, og det kan være vanskelig å ta gode røntgenbilder når barna er urolige. Vi ønsket derfor å se på hvordan radiografer samhandler med barn for at undersøkelsen kan bli optimal.

Metode: For å belyse problemstillingen har vi brukt en kvalitativ forskningsmetode. Observasjoner av hvordan radiografer samhandler med barn under en røntgenundersøkelse, og kvalitativt forskningsintervju med fire radiografer ved røntgenavdelinga. Observasjoner og

intervju analyseres ved hjelp av Kvales fenomenologiske analysemetode.

Funn: I studien kommer det frem at

det er en rekke tiltak radiografen må utføre for å få en optimal undersøkelse når det gjelder undersøkelser av barn.

Radiografen vurderer situasjonen ut fra de første reaksjonene hos barnet for hvordan de skal gå frem videre i undersøkelsen.

Deretter oppnår radiografene kontakt med barnet, der de setter seg ned på deres nivå og småprater med dem. I studien kommer det frem at radiografene er opptatt av å bruke god tid til å informere og kommunisere med barnet. Informasjonen skal være tilpasset barnas alder og skal være realistisk. Motivasjon og avledning brukes også som et tiltak for å få barnet til å stå/ligge i ro i undersøkelsessituasjon. Hvis det er vanskelig å få barnet til å

samarbeide, er det viktig at radiografene samarbeider godt seg imellom og med foreldrene. Hvis radiografene anser det som umulig å få barnet til å samarbeide, bruker de tvang og holder fast barnet for å få et optimalt bilde.

Avslutning: Gjennom denne studien

har vi fått frem radiografers tanker og erfaringer. Radiografene har erfart at det er viktig å være forberedt, lese barnets reaksjoner under det første møtet og at de oppnår kontakt med barnet og skaper en trygg atmosfære. Ut fra radiografenes tanker og erfaringer bør radiografer kommunisere og bruke god tid til å informere barna om undersøkelsen. For å få en optimal undersøkelse bør radiografer avlede barna og samarbeide godt med foreldre. I noen tilfeller må radiografene også holde fast barnet for å få et bra røntgenbilde.

Jeg ser an hver enkelt pasient JOAKIM VASSHAUG OG IDA M. ENOKSEN Tema: Temaet for oppgaven er informasjon til brystkreftpasienter ved første strålebehandling. Oppgavens hensikt var å få frem stråleterapeutens meninger og tanker om informasjon ved første behandling.

Problemstilling: Hvilken informasjon gir stråleterapeuten pasienter med brystkreft ved første strålebehandling, og hvilken informasjon vektlegger stråleterapeuten?

Metode: Det er benyttet en kvalitativ

metode hvor vi har observert fem stråleterapeuter i møte med pasienter som skal til første strålebehandling for brystkreft, for så å dybdeintervjue stråleterapeutene etter behandling. Observasjonene og intervjuene ble analysert ved hjelp av Kvales fenomenologiske analysemetode.

Funn: Stråleterapeutene tilpasser informa-

sjonen ut fra hvordan de tolker pasienten.

Det kom frem at informasjon ble tilpasset hver enkelt pasient ut fra pasientens evne til å motta informasjon. Hvis pasienten er engstelig, fokuserer stråleterapeuten på å

opprette trygge rammer rundt det å komme til strålebehandling, og ikke nødvendigvis gi utfyllende informasjon.

Avslutning: Pasientens væremåte, kropps-

språk og kunnskap har innvirkning på hvilken informasjon som blir gitt.

Stråleterapeutene vektla informasjon om hva som ville skje der og da, informasjon om blant annet bivirkninger kommer gjerne senere i behandlingsforløpet.

Stråleterapeutene informerte om det praktiske rundt behandlingen, slik at situasjonen ble mest mulig forutsigbar for pasienten.

Radiografens ansvar ved barnemishandling MARTIN MYRENG OG TROND ERIKSEN Bakgrunn: Barnemishandling er et vik-

tig tema som har det er lite søkelys på i utdanningen. Vi ønsket å tilegne oss og gi andre mer kunnskap om dette temaet.

Hensikt: I denne litteraturstudien har hensikten vært å øke kunnskapen om hva som er radiografens ansvarsområde ved mistenkt og kjent fysisk barnemishandling.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Problemstilling: Hva er radiografens ansvarsområde ved fysisk barnemishandling?

Metode: Vi har benyttet oss av en kvalitativ litteraturstudie for å kunne besvare problemstillingen. Databasene vi har benyttet oss av er PubMed og SweMed+ for å finne relevante vitenskapelige artikler.

Resultat: Radiografen har et ansvar

for å gjennomføre undersøkelsen som er

rekvirert, være oppmerksom på tegn som sår, blåmerker eller brannskader som gir mistanke om fysisk barnemishandling, og dokumentere røntgenbildene. Radiografen har også ansvar for å melde sin mistanke til barnevernet, men må konsultere med en radiolog for å utelukke at skadene er forårsaket av sykdom.

Konklusjon: Resultatene indikerer at radiografen har en viktig rolle i å oppdage og utrede fysisk barnemishandling.

21

BACHELORSAMMENDRAG

FRA HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Veiledning av radiografstudenter i praksis – en kartleggingsstudie ALMA KAPIDZIC, FRIDA REIF NORDBY OG HANNA OTTERLEI Bakgrunn: Vi vet lite om grunnlaget for

veiledning av radiografstudenter i praksis i Norge. Praksis utgjør en tredjedel av radiografutdanningen, og veiledning er derfor et viktig tema.

Mål: Kartlegge radiografers grunnlag for og erfaring med praksis om veiledning av radiografstudenter i praksis.

Metode: Et elektronisk spørreskjema med 19 spørsmål ble sendt ut til 259

radiografer i Helse Midt-Norge. Studien er en tverrsnittsundersøkelse, og dataene presenteres i form av beskrivende statistikk Resultat: De fleste radiografer ønsker å

være veiledere i fremtiden, da de synes det er motiverende og lærerikt. Det viser seg også at det er behov for bedre tilrettelegging for veiledning i form av mer tid og bedre balanse mellom veiledningsansvar og andre arbeidsoppgaver. Radiografene mener studentene i høyere grad lærer av å utføre prosedyrer selv. Det kommer fram at ikke alle radiografer som har vært

veileder før, leser informasjonsskrivet fra høgskolen før praksisperioden.

Konklusjon: Det kan videre settes inn tiltak for å engasjere flere veiledere til å forberede seg mer i forkant av praksis.

Flere radiografer kan oppfordres til å ta veilederansvar i framtiden. Videre kan det være nødvendig med tiltak som hjelper veileder og avdeling til å balansere vanlige arbeidsoppgaver med veiledningsansvaret.

Strålebelastning til øyelinsen ved intervensjonsprosedyrene TAVI, PCI og koronar angiografi INA GARSEG OG LINN ANNETT UTNES GOVASSLI Bakgrunn/hensikt: I 2011 kom Den

internasjonale strålevernkomisjonen (ICRP) med en ny anbefalt dosegrense til øyelinsen. Dosegrensen ble satt ned fra 150mSv per år. Blant yrkeseksponerte er kardiologer den gruppen som hvert år mottar høyest stråledose. Målsettingen med denne studien var å estimere antall prosedyrer kardiologene ved St. Olavs Hospital i Trondheim kan gjennomføre

22

hvert år uten at anbefalt dosegrense overskrides. Det ble også undersøkt om det var samvariasjon mellom linsedose, DAP, pasientens BMI og gjennomlysningstid.

Intervensjonsprosedyrene som ble inkludert i denne studien, var TAVI, PCI og koronar angiografi.

Metode: Studien inkluderer 19 målinger fra perioden 4. mars til 13. mai 2014. Alle målingene ble gjennomført med Unfors EED-30 dosimeter på tre kardiologer.

Resultat: Ut fra vår estimering kan det

gjennomføres 130 TAVI, 203 PCI eller 1256 koronar angiografier i året uten at anbefalt dosegrense overskrides. Det ble påvist en klar samvariasjon mellom linsedosen og DAP ved TAVI. Dette kan videre brukes til utregning av en estimert årlig linsedose ved denne prosedyren. Ved TAVI var det også større standardavvik og høyere linsedoser enn ved de andre prosedyrene.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Radiografers kompetansebehov i farmakologi og legemiddelhåndtering LISA ASCHIM, EVA ANITA BENTZEN OG RAGNHILD BAKKEN LUNDBERG Bakgrunn/hensikt: Radiografyrket har vært under stor endring de siste årene.

Den raske teknologiske utviklingen har ført til stadig mer avanserte undersøkelser, hvilket krever oppdatert kompetanse hos radiografene. Hensikten med denne studien har vært å innhente informasjon om praksisfeltets kompetansebehov i farmakologi og legemiddelhåndtering hos radiografer.

Metode og materiale: En workshop med fagradiografer fra forskjellige modaliteter fra St. Olavs Hospital i Trondheim ble utført for å utarbeide en intervjuguide med aktuelle temaer. Intervjuguiden ble benyttet i fem fokusgruppeintervjuer og ett enkeltintervju med fagradiografer

ved seks sykehus i Helse Midt-Norge.

Lydopptakene av intervjuene ble transkribert og innholdet analysert.

forbindelse. I tillegg ble det identifisert en manglende bevissthet rundt legemiddelhåndtering, og fagradiografene mente at bevisstheten burde styrkes.

Resultat: Samtlige fagradiografer mente

at det var svært viktig å ha bred kunnskap om kontrastmidler. Kunnskap om kontrastmidlers innhold og virkemåte burde bli styrket hos studentene. Radiografene måtte i liten grad gjøre utredninger selv ved medikamentregistrering, men dette var allikevel ansett som viktig kompetanse. Medikamentregning i utdanningen burde gjøres mer radiografrettet, for eksempel gjennom regneoppgaver relatert til kontrastmidler og bildeoptimalisering.

Det ble avdekket usikkerhet rundt radiografers juridiske ansvarsforhold i forbindelse med administrering av legemidler.

Fagradiografene kunne ønsket seg mer kunnskap om de juridiske aspektene i den

Diskusjon: Det er utdanningsinstitusjonene som må sørge for at sluttkompetansen i farmakologi og legemiddelhåndtering møter behovet som praksisfeltet og samfunnet har til enhver tid. Etter endt utdannelse er det virksomhetsleder og radiografen selv som har ansvaret for at kompetansen vedlikeholdes. Ansvaret er lovpålagt, men også moralsk viktig.

Konklusjon: Bred kompetanse om kontrastmidler er den viktigste basiskunnskapen i farmakologi og legemiddelhåndtering når du er nyutdannet radiograf.

KONVENSJONELLE RØNTGENPROSEDYRER:

Fra papir til app SUNNIVA DRAGE OG ERLEND KVINGE

Her ble det brukt en metode inspirert av interaksjonsdesign.

Hensikt: Å se hva universitetssykehusene

i Norge prioriterer i sine prosedyrer, for å videre se om det kan la seg videreutvikle fra papirform til en digital løsning i form av en prosedyre-applikasjon til nettbrett eller smarttelefon.

Design/metode: Prosjektet er todelt. Den

ene delen er en dokumentanalyse med dokumenter innhentet fra universitetssykehusene i Norge, deretter analysert mot egen bildekriterieliste. Den andre delen omhandler utvikling av en prosedyreapplikasjon fremstilt ved hjelp av mockup.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Resultat: Det kommer frem i resultatet at

det i stor grad er forskjell på hva universitetssykehusene vektlegger i sine prosedyrer. Resultatet kan komme av at det per i dag ikke er så vanlig at man deler prosedyrer på tvers av sykehusene, eller publiserer dem på internett, noe som fører til lokale variasjoner. Det kommer også frem at mange studenter mener en prosedyreapplikasjon kan være nyttig både i studieog jobbsammenheng. I resultatet kan man også se at radiografstudenter er positive til et mer teknologipreget radiografyrke, som

styrker radiografens samhandling med pasienten. Dette tolkes som et positivt funn da det er i tråd med regjeringens samhandlingsreform. Det kan tenkes at en videre kan videreutvikle mockup-en til en fullkommen prosedyre-applikasjon, for så å teste den videre på et utvalg fordelt på flere institusjoner.

Om en prosedyre-applikasjon skulle bli en realitet, kan dette være med på gjøre det enklere for universitetssykehusene å samarbeide om å utvikle kunnskapsbaserte prosedyrer som enklere kan distribueres og brukes av radiografer på flere bildediagnostiske modaliteter enn bare konvensjonell røntgen.

23

BACHELORSAMMENDRAG

Kvalitetsforbedring av røntgenprosedyrer i Helse Midt-Norge LINA MARIE OLSEN OG MARIANNE HJELEN Hensikt: Målsettingen for studien er

å kartlegge ulikhetene i generelle røntgenprosedyrer for småskjelett, for å se hva som eventuelt må endres for at man skal kunne lage samordnede prosedyrer gjeldende for sykehusene tilknyttet Helse Midt-Norge.

Metode: Dokumentanalyse av 6 ulike prosedyresett fra sju sykehus tilknyttet

Helse Midt-Norge, som suppleres med kvalitativt gruppeintervju/workshop med tre fremtidige radiografer.

Resultat: Prosedyrene er ulike når det

kommer til formaliteter, utforming, struktur, innhold og tilgjengelighet.

Fremtidige radiografer mener dagens prosedyrer har forbedringspotensial, og legger vekt på bruk av illustrasjoner, konkret språk og at det viktigste kommer først.

Konklusjon: De største forskjellene ligger i prosedyrene, ikke i utførelsen av undersøkelsen. Nasjonale strategier og lovverk støtter opp arbeidet med samordnede prosedyrer, og det er et viktig satsningsområde for Helse-Norge. Prosessarbeidet er oppstartet, men det mangler fremdeles mye arbeid for at regionen vi valgte, har fullført.

Dosereduksjon ved bruk av kobberfilter ROBIN MARISTAD SALTNES Innledning: Årlig utføres det over 4,3 mil-

lioner medisinske undersøkelser i Norge som involverer bruk av ioniserende stråling, og store deler av den årlige stråledosen til befolkningen i Norge kommer i dag fra stråling brukt i medisinsk diagnostikk.

Målet med undersøkelsen var å undersøke om bruk av filter reduserer dose i større grad enn ved mAs-reduksjon, og samtidig opprettholder tilsvarende bildekvalitet.

Metode: I denne studien ble målinger utført på et fantom bestående av polymethylmethacrylate (PMMA)-plater med innlagt 0,5mmAl i midten og dosemåler på overflaten. Dose ble avlest og CNR ble regnet ut.

Resultater: Både senkning av mAs og

økning av mAs med 0,1mmCu-filter førte til signifikant reduksjon av dose i forhold til standard 10 mAs uten filter. Bruk av filter reduserte dose i større grad enn

reduksjon av mAs, sammenligning mellom de to settene viste at bruk av filter har en signifikant lavere dose enn settet med redusert mAs. Konklusjon: Bruk av filter gir mulighet til en betydelig dosereduksjon, selv ved økning av rørstrømmen for å kompensere for tapt stråling. Bilder produsert med standard dosereduksjonsmetode har signifikant lavere CNR enn bilder produsert med filter-metoden

Hypofraksjonert strålebehandling etter brystbevarende kirurgi – en ny standard LARS JENSEN, KRISTINE REIERSEN, HÅVARD SKINDLO Hensikt: Å finne ut hvilket behandlingsregime, konvensjonelt- eller hypofraksjonert regime som gir lavest forekomst av sene bivirkninger og residiv etter brystbevarende kirurgi.

Design: Litteraturstudie.

Metode: Vi utførte systematiske litteratursøk i databasene PubMed, ScienceDirect og Medline. Søkene ble utført i februar/mars 2014. Søkeordene vi

24

brukte var «breast cancer», «hypofractionated», «local control», «adverse effects», «radiotherapy», «ischemic heart disease» og «lung toxicity».

Resultat: Det var færre tilfeller av sene hudforandringer ved fem år hos pasientene som fikk hypofraksjonert strålebehandling (HF), sammenlignet med pasientene som fikk konvensjonell strålebehandling (KF). Oppfølgningen etter ti år viste en fortsatt lavere forekomst av sene hudforandringer i HF-gruppen.

Funnene våre viser ingen signifikante forskjeller av opplevd ischemisk

hjertesykdom mellom HF og KF ved venstresidig brystkreft. Det var tilnærmet lik forekomst av lungetoksisitet mellom HF og KF. Residivfrekvensen viste ingen signifikant forskjell mellom HF og KF ved fem- og tiårsoppfølgning.

Konklusjon: Studiet vårt støtter bruk av hypofraksjonert stråleterapi etter brystbevarende kirurgi. Forekomsten av sene bivirkninger og residiv var tilnærmet lik mellom regimene. De variasjonene som var til stede, er etter vår mening av ingen signifikant betydning.

Hold Pusten nr. 3 / 2015

FREMTIDEN FOR BESKRIVENDE RADIOGRAFER:

En studie om arbeidsmarkedets innstilling til beskrivende radiografer i Helse Midt-Norge SIV KRAKELI SNEEN, TOM-ROBERT ØVSTETUN BAKKETUN OG ØYVIND LEVINSEN PETERSEN Innledning: Beskrivende radiografer har

blitt brukt til tolkning av skjelettrøntgen i andre land i over ti år. Hensikten med denne studien er derfor å se på hvordan aktører i det midt-norske arbeidsmarkedet stiller seg til beskrivende radiografer.

Målsetting: Studien ville undersøke

hvilke innstillinger radiologer, radiografer og ledere ved bildediagnostiske avdelinger har knyttet til beskrivende radiografer.

Kunnskap om beskrivende radiografi og innstillinger til oppgavedeling ble vurdert i studien.

Metode: Det ble utført semistruktu-

rerte intervjuer om hvordan ledersjiktet

forholder seg til spesialiseringen beskrivende radiografi. Én oppfølging med spørsmål om hvordan radiografer og radiologer ser på dette som en ny karriereretning for radiografer, ble undersøkt gjennom en spørreundersøkelse.

Resultat: Spesialisering innenfor radio-

logien er en av grunnene til at det er et økende behov for radiologer. Den økende strømmen med bilder som skal tolkes, står ikke i balanse med den radiologiske kapasiteten til å tolke dem. Dette er definert som en flaskehals. Oppgavedeling er foreslått som et middel for å minske effekten av flaskehalsen, og beskrivende radiografer er en av mulighetene. Radiologene har liten tro på oppgavedeling og har bekymringer rundt faglig og medisinsk kompetanse, men flere av dem er åpne for et fremtidig samarbeid. Informantene

peker på områder der oppgavedeling kanskje kan forekomme, og kommer med konkrete kriterier til hvordan en slik prosess bør skje.

Konklusjon: Ledere ved bildediagnostiske avdelinger i Helse Midt-Norge er ikke imot enhver form for oppgavedeling. Det kommer fram at det finnes klare områder der en beskrivende radiograf kan ansettes for å lette på radiologenes arbeid. Mange radiologer er skeptiske til oppgavedeling, men et lite flertall er positive til fremtidig samarbeid. Såfremt spesialiseringen er tydelig definert og stillingen har en tilknytning til et radiologisk fagmiljø, er lederne også positive til dette. Med visse forbehold er det med andre ord en positiv innstilling til beskrivende radiografer i Helse Midt-Norge.

Måling av stråledoser og observasjon av strålehygienisk adferd ved nevrologisk avdeling måle dose fra spredt stråling til øyelinsene til kirurgene ved bruk av gjennomlysning fra C-bue under prosedyren Mikrorygg lumbalt. Ansattes adferd relatert til strålevern og arbeidsteknikk ble også observert.

linsedose. Digitale dosimetre av typen Thermo Scientific EPD Mk2+ ble brukt til å måle kroppsdoser. Ved hver måling ble det registrert bruk av blybeskyttelse, valg av strålereduserende parametere ved bruk av C-bue og avstand fra strålekilden.

Dose-areal-produkt og gjennomlysningstid ble notert etter hver måling.

Bakgrunn: I 2011 satte Statens strålevern

Resultat: Gjennomsnittlig linsedose ble

ned den årlige maksdosen til øyelinsen fra 150mSv til 20mSv. Det er fortsatt behov for å kartlegge hvor store stråledoser ansatte får ved bruk av gjennomlysning fra C-bue.

på 0,65μSv, med et standardavvik på ±0,41. 14 kirurger utførte til sammen 542 Mikrorygg-prosedyrer i 2013. For de kirurgene som utførte flest prosedyrer, vil en estimert årlig linsedose komme opp mot 146,30μSv. Observasjonene viste at blybeskyttelse ikke alltid ble tatt i bruk under gjennomlysning, og avstand til strålekilden kan økes. Personalet

SILJE PEDERSEN INGER MARIE REITSTØEN Introduksjon: Studiens hensikt har vært å

Metode: 7 målinger ble utført over en fireukers periode. Dosimeter av typen Unfors EDD-30 ble brukt til å måle

Hold Pusten nr. 3 / 2015

har ingen heldekkende blyfrakker, og ansatte bruker ikke persondosimeter.

Strålereduserende parametre på C-buen som Last Image Hold og pulsing ble brukt ved alle målingene.

Konklusjon: Linsedosene kirurgene mottar, ligger godt under SSVs anbefalte årlige maksdose på 20mSv. Kirurgene utfører flere andre prosedyrer hvor gjennomlysning benyttes, og som kan gi en høyere strålebelastning enn prosedyren vi målte på. Små justeringer og enkle tiltak kan gjøres for å redusere stråledose til ansatte, som: økt avstand til strålekilden, alltid bruke blyfrakk, thyroideakrage og blybriller og riktig konfigurasjon av C-armen.

25

BACHELORSAMMENDRAG

Er 7T MR bedre for å avbilde MS-lesjoner enn konvensjonell MR? AV KAREN LØHRE OG MAREN SUNDE Hensikt: Høyere magnetfeltstyrke og

forbedring av høyoppløselig avbildning av multippel sklerose er forventet å gi god innsikt i patogenesen til MS i tillegg til klinisk overvåking. Hensikten med denne studien var å undersøke om 7 Tesla MR er bedre til å avbilde MS-lesjoner enn konvensjonell MR og se i hvor stor grad høyere feltstyrke vil gi raskere opptak og bedre SNR.

originaldata og ha ett design som sammenlignet konvensjonell MR med ultrahøyfelts-MR (7T). Litteratursøk i databasen MedLine.

Søkene ble utført i mars/april 2014.

Søkeord var «7T», «7 Tesla», «Magnetic Resonance Imaging», «MS», «Multiple Sclerosis». Søkeordene ble kombinert med «AND», som vist i Tabell 1. «Full text»artikler, utgitt på engelsk og publisert siste 10 år (2004 – current) ble inkludert.

Resultat: Totalt ni studier ble inkludert.

Metode: Det har blitt gjort et systema-

tisk litteratursøk av studier som sammenligner 7T med konvensjonell MR. Inklusjonskriterier; de måtte rapportere

Fem studier har sammenlignet 7T med 3T. Det ble tilsammen i disse studiene detektert 816 lesjoner ved 7T og 699 lesjoner ved 3T. 3T detekterte 86% av

Klinisk beslutningsstøttesystem i bildediagnostikk.

Evidensbasert prioritering eller dårlig begrunnet uniformering?

ESR har utviklet systemet iGuide som er et beslutningsstøttesystem for bildediagnostikk.

Bør det tas i bruk i Norge?

Forum for ledelse og servicedesign (FLSB) arrangerer 19. oktober seminar om elektronisk beslutningsstøttesystem i bildediagnostikk.

Seminaret egner seg spesielt for ledere i radiologiske avdelinger.

Seminaret har samlet britiske og norske eksperter for å belyse problemstillingene.

Opplysning om påmelding finner du her: https://www.nsh.no/script/view.aspx?id=445

26

lesjonene detektert ved 7T i disse fem studiene. To studier sammenlignet 7T med 1,5T. Det ble detektert 854 lesjoner ved 7T og 549 lesjoner ved 1,5T. 1,5T detekterte 64% av lesjonene detektert ved 7T i disse to studiene.

Konklusjon: Samtlige studier viser til at 7T har høyere sensitivitet ved utredning av MS. 7T detekterte 25 % lesjoner mer enn konvensjonell MR, og er med det bedre til å avbilde MS lesjoner. Det er mulig å oppnå raskere opptak ved økt feltstyrke. Bildekvaliteten øker ved høyere feltstyrke. Dette på grunn av en bedret SNR og en bedret oppløsning i bildet

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på 170 000, og har ca. 3 200 medarbeidarar.

Seksjon radiologi ved Haugesund sjukehus søkjer:

Funksjonsleiar Vi ser etter ein tydeleg leiar med stor arbeidskapasitet og godt humør. Ein leiar som kan tilføre eininga positiv energi og som har fokus på å byggje framtidsretta helsetenester og eit godt arbeidsmiljø.

Eininga i Haugesund har om lag 60 medarbeidarar og tretten laboratorium, MR, CT, ultralyd, gjennomlysing, røntgen og nukleærmedisin.

FUNKSJONSLEIAR rapporterer til seksjonsleiar og inngår i leiarteam har ansvar for personell, fag, kvalitet, drift og økonomi har støtte frå mellom anna avdelingsradiografar, systemansvarleg IKT, strålevernskoordinator.

KVALIFIKASJONAR Leiarerfaring/-utdanning Erfaring med budsjettarbeid og økonomistyring Erfaring frå biletdiagnostisk drift Interesse for/erfaring med kvalitetsarbeid Helsefagleg utdanning KONTAKT Seksjonsoverlege Harald Nes. Telefon: (+47) 52 73 22 79.

SØKNADSFRIST: 29.6.15.

Les heile stillingsannonsa og send søknad på www.helse-fonna.no/jobb

www.helse-fonna.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

PROTONTERAPI

Heidi Lønrusten Gundersen minner stråleterapeutene på at de alltid må huske at pasienten gjennomgår sitt livs største krise.

Theodors reise De var en helt vanlig familie på fem. Men så tok livet en omvei.

TEKST OG FOTO: BJØRG HEXEBERG

«Vil du gifte deg med meg?»

Teddy Midttun overrasker sin samboer Heidi Lønrusten Gundersen. Mor til hans tre barn, og kjæreste gjennom 7 år. Denne dagen skal deres mellomste, Theodor på tre, gjennomgå en stor hjerneoperasjon. Teddy tenker at dette er starten på en ny vei. En vei de må gå sterke sammen. Et frieri – bevitnet av alle barna - er med på å styrke de allerede sterke båndene, og Heidi svarer naturligvis «ja!».

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Det hele starter i august 2014. Theodor begynner å kaste opp på vei hjem fra en helg på hytta. Tre ganger kaster han opp på vei hjem. Heidi avfeier det med bilsyke, og når det ikke går over på noen dager, tenker hun det er omgangssyke.

Mellom bøttebesøkene er han tilsynelatende frisk. De går til fastlegen etter noen dager. Her tas det prøver som hverken viser virus eller infeksjon. Heidi og Teddy kjenner en snikende bekymring ta grep i hjerterota. Etter tre resultatløse besøk hos fastlegen blir gutten deres henvist til MR. Den blytunge beskjeden

Dagen de skal få resultatene må Heidi være hjemme for å ta imot en

gravemaskinfører og håndverkere. Det er lekkasje i kjelleren, og det må graves rundt huset. I tillegg skal de nå endelig realisere drømmen om å bygge på huset. Når Teddy gråtkvalt ringer og forteller om funnet av et ependymom med grad 3 i Theodors hjerne, raser verden sammen for dem begge. Det haster med operasjon.

Tilbys protonbehandling

For trebarnsfamilien starter en intens periode. De har en syv måneder gammel baby og en datter på seks i tillegg til Theodor. De får forskjellige beskjeder fra leger og sykehuspersonell, og synes det er vanskelig å forholde seg til all informasjonen. Familien møter til slutt

27

PROTONTERAPI

Bare noen få får tilbud • Ved protonterapi avgis en mindre stråledose til normalvevet rundt svulsten enn ved fotonstråling, og det blir mindre senskader for pasienten. Hvor mye mindre vil variere fra pasient til pasient.

• Behandlingen egner seg for alle typer kreftsvulster som er godt avgrenset fra friskt vev rundt svulsten.

• Det er ingen aldersgrense for hvem som kan motta denne typen behandling, men barn og unge har mest å tjene på det, da de skal leve et langt liv etter gjennomført behandling.

• Å sende pasienter utenlands er svært kostbart for staten, og krevende for den syke og de pårørende. Derfor er det bare noen få norske pasienter som får tilbud om protonstråling. Frem til midten av januar 2015 var tallet totalt på 67 personer. Disse ble sendt til sentre i USA, Tyskland eller Italia.

KILDE: PETTER BRANDAL, OVERLEGE VED RADIUMHOSPITALET

onkolog Petter Brandal, og får oversikten de trenger. Operasjonen gjennomføres 2. september, og er vellykket. Fotonstråling utelukkes. For den lille hjernen er dette en for stor belastning. Stråleterapi, som den som utføres i Norge i dag, kan skade for mye av de viktige funksjonene i hjernen.

For et barn med et langt liv foran seg, anbefales dette derfor ikke. Han tilbys i stedet en behandling de må ut av landet for å få protonstråling.

Raskt avgårde

Mamma Heidi forteller historien i foredraget «Når livet tar en omvei» som siste taler på podiet under Norsk Radiografforbunds første protonterapikurs noensinne. Det avholdes i mars 2015, og 17 stråleterapeuter fra fem norske sykehus og ett dansk er med.

Hun forteller at de var svært takknemlige for muligheten. Behandling og opphold skulle dekkes av den norske stat. Familien overlot alt det praktiske til sykehusets utenlandsavdeling, det eneste de trengte å ordne med selv, var pass. De måtte reise alle fem, og det måtte skje fort.

På plass i USA

I oktober 2014 ankommer en sliten familie Florida etter en 24 timer lang reise.

28

Familien bestemte seg for å leve et tilnærmet normalt liv utenom behandlingene. De var opptatt av å gjøre ting sammen på fritiden. Hele 600 mil ble tilbakelagt på amerikanske veier, de besøkte Disneyworld og dyrehager og fikk med seg kamper i amerikansk fotball. – Disse minnene sitter aller best fast, forteller mamma Heidi.

FOTO: PRIVAT

Universitetet har en tilhørende liten, men imponerende sykehusavdeling med et stort skilt på fasaden: Protontherapy. Et bygg med seks meter tykke vegger rundt selve protongeneratoren, og 15 ingeniører på vakt. Her holdes maskinen i gang døgnet rundt. Atmosfæren er god, og de føler seg godt mottatt.

I løpet av de ti første dagene blir det

laget en hodemaske som Theodor ligger i under behandlingene. Den lille pasienten må legges i narkose før hver stråling, han er for liten til å klare å ligge stille.

– I forkant må han faste, noe som fører til at resten av oss må smugspise en god del frokoster, sier Heidi og ler. Theodor tar behandlingene med stor ro. Han vet han skal inn og sove litt, mens mamma

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Skal bygges i Norge, men uklart når Det er bestemt at Norge skal bygge ut et protonterapitilbud, men det er foreløpig uklart hvor og når.

– Det vil tidligst skje i 2020, kanskje senere, sier overlege ved Radiumhospitalet Petter Brandal.

Han er en sterk pådriver for etableringen av et slikt senter i Norge, og mener det bør ligge der flerparten av pasientene hører til, altså i Helse Sør-Øst og under Oslo universitetssykehus.

Inntil vi får et tilbud i Norge, vil protonterapi være et vanskelig tilgjengelig tilbud til norske kreftpasienter.

– Men selv om det ligger langt frem i tid, er det viktig å forberede og informere stråleterapeutene, sier Brandal, som også var en av foredragsholderne på NRFs protonterapikurs.

– Høyaktuelt tema Heidi Lønrusten Gundersen og mannen Teddy Midttun opplevde alle foreldres skrekk: å få beskjeden om at et av barna var alvorlig kreftsyk. Takket være tilbud om protonterapi utenlands, ble gutten frisk uten større bivirkninger og senskader.

og resten av familien venter på ham utenfor.

Familien har lite kontakt med Radiumhospitalet mens de er borte. Ved ett tilfelle blir de nødt til å kontakte overlegen de har med å gjøre der. Fordi alle behandlinger skal stanses over en helg, slik at de skal få fri til på grunn av thanksgiving. Et avbrudd i stråleterapien er svært ugunstig, og takket være en tydelig pappa Teddy, en modig sykehusdirektør og overlege Brandal fra Radiumhospitalet – ble behandlingene opprettholdt.

– Vi hadde ikke mye kontakt med noen fra Norge mens vi var der borte, men da vi trengte dem, var de der med en eneste gang, sier Heidi.

Som foreldre til en langtidspasient har hun og mannen Teddy også sett baksiden av vårt helsesystem. Selv om de er svært takknemlige for muligheten de fikk, innrømmer de at det er en utfordring med byråkrati og rigide linjer. Det kan også være en prøvelse å forholde seg til mange pleiere. Heidi skjelver lett i stemmen når hun innstendig ber kursdeltakerne om å være genuint opptatt av pasienten og dens pårørende. At de må huske på at

Hold Pusten nr. 3 / 2015

de er en del av et stort system, men aldri må glemme å være medmennesker. At de alltid må huske å være empatiske og ha respekt for at pasienten gjennomgår sitt livs største krise.

– Som pårørende og pasient blir man verdensmester i å tolke alle nyansene i et kroppsspråk, sier hun stille.

Flere av deltakerne nikker sakte.

Stråleterapeut ved Radiumhospitalet Janani Moorthy er fagansvarlig for kurset og er godt fornøyd etter «premièren»: – Vi valgte dette høyaktuelle fagområdet fordi våre stråleterapeuter må kjenne til protonterapi, selv om vi foreløpig ikke tilbyr dette i Norge. På kurset får deltagerne kunnskap om hvilke muligheter som finnes, hvem som er aktuelle for denne type behandling, og hvilke kriterier som legges til grunn når man velger pasienter for behandling i utlandet, sier hun til Hold Pusten.

Klangfullt farvel

En tidligere pasient, en australsk kunstner, har donert en stor vindklokke til sykehuset i Florida, en sånn uro med metallrør som henger ned og klinger i hverandre når det skapes bevegelse. Den henger midt i fellesområdet, og hver gang en pasient får sin siste stråling, fylles rommet av en høytidelig klang. Lyden bærer med seg positive og sterke følelser for pasienter og pårørende som deler skjebne, erfaringer og tid, nettopp i dette rommet.

I desember 2014 er det Theodor sin tur til å sette i gang vindklokka, stolt og kraftfullt! 33 behandlinger er gjennomført, og han er på vei tilbake til seg selv.

En sterkere familie rekker hjem til jul. n post@holdpusten.no

29

MIN ARBEIDSPLASS

Liten arbeidsplass, bred kompetanse Radiografene på Tynset sykehus har i hvert fall ingen ensformig jobb: Der rullerer alle radiografene på alle modalitetene.

AV MORTEN RESELL, PER-SVERRE HAGEN OG BERIT HALVORSEN

Tynset kommune ligger i Hedmark

og er med sine 5500 innbyggere regionsenteret i Nord-Østerdalen. Kommunen ligger helt nord i fylket og grenser til Sør-Trøndelag. Primærnæringene er en viktig del av næringslivet, men i Tynset sentrum er det offentlig sektor og tjenesteytende næringer innen handel, data, jus, økonomi og bygg og anlegg som dominerer.

Vi har levende bygder med et rikt kulturliv og aktiv utnytting av utmarksressursene, og er en av de kommunene i landet som har flest setrer i aktiv drift.

I tillegg ligger Tynset perfekt til for den som vil benytte naturen til friluftsliv, trening, jakt og fiske!

Kommunen har gode kommunale tjenester, med full barnehagedekning, godt skoletilbudet og dekkende tjenester innen omsorgssektoren. I løpet av få år vil vi få etablert et sentraldepot for Arkivverket og Norsk helsearkiv, som vi håper vil være med og drive regionen fremover i positiv retning.

Sykehuset

Tynset sykehus er lokalsykehuset med akuttfunksjon innen kirurgi og medisin for innbyggerne i Nord-Østerdalen og Røros-regionen. Pasientgrunnlaget består av en spredt bosatt befolkning på cirka 25 000 fordelt på ni kommuner fra Holtålen i nord til Stor-Elvdal i sør. I tillegg har vi pasienter fra alle deler av landet grunnet svært korte ventetider og høy kvalitet på blant annet

30

protesekirurgi. Tynset sykehus er en divisjon i Sykehuset Innlandet HF (SI) sammen med Kongsvinger, Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer (somatikk) og Reinsvoll og Sanderud (psykiatri).

Sykehuset har gjentatte ganger vært truet med nedleggelse eller stått i fare for å miste akuttfunksjonen som følge av det lave pasientgrunnlaget. På grunn av de store geografiske avstandene, klima og nærheten til den sterkt trafikkerte riksvei 3 har man likevel innsett at det vil være uforsvarlig med kutt.

Det tar 2,5 time å kjøre nordover til St. Olavs Hospital og like lenge sørover til Sykehuset i Elverum. Som ellers i Norge har vi også her variert vær, så helikoptertransport er ikke alltid mulig.

Noen av våre akuttpasienter utredes og behandles lokalt, mens andre utredes og stabiliseres for videre transport sørover i vårt eget foretaksområde, eller de sendes nordover til St, Olavs Hospital, som vi har et godt samarbeid med på tvers av helseforetak i form av pasientbehandling og digital bildeutveksling.

Tynset sykehus er med sine 180 årsverk landets minste sykehus som har akuttfunksjon og elektiv virksomhet innen indremedisin, kirurgi og ortopedi. Vi har også jordmorstyrt fødestue. Høy kvalitet på tjenestene med søkelys på pasienten har gitt gode resultater, og vi ser med glede på at vi ligger helt i toppen blant landets offentlige sykehus på nasjonale

pasienttilfredshetsundersøkelser!* Dette kan tilskrives engasjerte og dyktige medarbeidere, samt fordelen av god samhandling mellom de ulike avdelingene som enklere lar seg gjennomføre på mindre enheter som Tynset sykehus.

For å holde oss på toppen, satser vi på riktig kvalitet i alle ledd, rekruttering av spesialister, og en økonomi i balanse. * PasOpp-rapport nr. 2 - 2014 Seksjon for bildediagnostikk

Bildediagnostikk har knapt elleve årsverk fordelt på to sekretærer, syv radiografer og tre radiologer. Avdelingen er utstyrt med MR, CT, konvensjonell

Hold Pusten nr. 3 / 2015

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r Tyn u a s set ngen k tfordre eg an d r ne syk u ehu lese ste. s om

Elven Glomma renner gjennom Tynset.

FOTO: LEIV VIDAR GULLSTAD

røntgen, gjennomlysning og UL. Radiografene inngår i vaktstyrken på sykehuset og har aktiv arbeidstid 08.00–17.00 med hjemmevaktording 17.00–08.00. Ved utrykning er responstiden 30 minutter fra man blir oppringt til man skal være klar til innsats på avdelingen. Radiologene går i såkalt nordsjøturnus med to uker på og fire uker av, i arbeidsperioden har de heldøgnsvakt med samme responstid som radiografene. Det er til enhver tid kun en radiolog på vakt utenom MR, det vil si at den ene radiologen

Hold Pusten nr. 3 / 2015

beskriver CT og røntgen, og utfører alle UL-undersøkelser. I friperioden arbeider radiologene på andre sykehus, noe som er med på å opprettholde og tilføre avdelingen kompetanse og erfaring.

Vi har god og bred kompetanse blant radiografene hvor de fleste har en form for videreutdanning innen CT, MR, stråleterapi eller ledelse.

Samarbeid over foretaksgrensa

Vi tilbyr drop-inn på røntgen mellom 08.00 og 17.00, i tillegg til rutineundersøkelser, inneliggende pasienter og

øyeblikkelig hjelp. På vakttid undersøkes bare pasienter hvor hastegraden er øyeblikkelig hjelp og undersøkelsen har behandlingsmessig konsekvens. Denne rutinen er vel innarbeidet og velfungerende for klinikere og legevakt. Av og til har pasienten først vært innom radiografene på Røros sykehus på den andre siden av fylkes- og foretaksgrensa, eller skal dit etterpå på kontroll. Elektronisk overføring av bilder mellom foretakene er god service til pasienten.

Tidligere kunne det være tidkrevende å rekruttere radiografer til Tynset, men

31

MIN ARBEIDSPLASS

mest vanlige er hode, columna og generell ortopedi, men vi har utstyr og kompetanse til å utføre de fleste MR-undersøkelsene.

MR drives i samarbeid med Gjøvik, vi har felles protokoller og felles undervisning én gang pr. måned.

Henvisningene blir registrert av sekretærene på Tynset, radiolog på Gjøvik vurderer og prioriterer, radiografene på Tynset utfører undersøkelsen, radiologen på Gjøvik beskriver bildene.

Videokonferanse og en arbeidsstasjon med tilgang fra begge avdelingene gjør at radiografene kan konferere med radiologen samtidig som man kjører undersøkelsen.

Bak fra venstre: Torbjørn Eriksen, Berit Halvorsen, Morten Resell og Thomas Børner.

Foran fra venstre: Kirsten Berg Børresen, Veronica Abelson, Kristina Cabrera Olsen, May-Brit

CT

Olsen og Per-Sverre Hagen.

radiografene rullerer på alle modalitetene, slik at vi til enhver tid har en stab med breddekompetanse. Det innebærer også at alle radiografene har et ansvarsområde som for eksempel MR, strålevern eller RIS/PACS. Sekretærene våre er ansiktet utad mot pasienter, kiropraktorer, eksterne leger og sykehusavdelinger, våre egne leger, poliklinikkene og sengepostene. Om det skal sendes eller mottas bilder, timer skal bestilles eller endres, eller spørsmål skal besvares – sekretærene ordner det meste.

Vi har en Siemens sensation 64 (2009) som vi gjør cirka 2500 undersøkelser på i året. De fleste CT-undersøkelser kan utføres her, bortsett fra hjerte og CT-veiledet biopsier. I disse dager er vi i startgropen med CT colon. Grunnet geografiske forhold vil mange pasienter gjøre for eksempel cancer-kontrollene sine på Tynset, før de skal på legekontroll i Oslo/Trondheim eller på andre sykehus innen vårt foretaksområde. Vi sender bilder og beskrivelse til behandlingssted, og bidrar til at pasientene slipper å reise fem timer for en CT-undersøkelse. Ventetiden på CT er for øvrig like lang som postgangen.

MR

Konvensjonell røntgen

I 2009 fikk vi MR på Tynset takket være pengeinnsamling fra engasjerte Nord Østerdøler og gaver fra lokalt næringsliv.

Uten dette engasjementet og disse midlene ville nok ikke MR på Tynset vært en realitet i dag! På grunn av de geografiske forhold som beskrevet innledningsvis har MR på Tynset stor betydning for det diagnostiske tilbudet i regionen, flere enn tidligere får tilbud om MR som et ledd i utredningen, og ventetidene er korte.

MR-maskinen driftes på dagtid av radiografer som også rullerer på de andre modalitetene. Programmet er hovedsakelig fylt opp med polikliniske pasienter, men vi har noen timer per uke som er reservert til inneliggende pasienter og øyeblikkelig hjelp. Disse pasientene får derfor vanligvis time samme dag eller påfølgende dag. Vi utfører i underkant av 2000 MR-undersøkelser per år, de

Vi har en konvensjonell skjelettlab, en gjennomlysningslab og et nyanskaffet mobilt apparat. Det mobile apparatet brukes i akuttmottak ved traumer, på stue og har kapasitet til å kunne fungere som reserveapparat for den konvensjonelle skjelettlaben.

de siste årene har det alltid vært flere godt kvalifiserte søkere, også til kortere deltidsvikariat. Dette er gledelig isolert sett, men det kan tyde på at det utdannes for mange radiografer i forhold til behovet på dagens arbeidsmarked.

Fagutvikling

Selv om vi er en liten avdeling, deltar hvert år flere av radiografene på brukerforum og kurs i regi av Radiografforbundet.

For å sikre akuttberedskapen deltar vi jevnlig på traumeøvelser og på traumemøter i fellesskap med sykehusene i Elverum og Hamar. I forbindelse med nyanskaffelser er radiografene aktivt med i prosessen, i 2014 fikk vi ny digital mobil røntgen.

Senest i mars var to av oss på ECR i Wien blant annet for å se på thorax- og skjellettlab, det er den som står for tur til å skiftes ut neste gang.

Som en naturlig konsekvens av at vi er så få er det ønskelig at alle

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus og Kongsvinger sykehus.

32

Utfordringer fremover

I likhet med våre kolleger på Kongsvinger ser vi også frem til en nytt RIS/PACS og håper vi får en utprøvd og velfungerende løsning på dette. Videre håper vi på at vi kan fortsette vårt gode samarbeid nordover også med nytt system, da en velfungerende løsning for digital bildeoverføring er viktig for oss og pasientene som bruker Tynset sykehus.

Vi takker for utfordringen og sender stafettpinnen vestover til Ålesund sykehus ved stråleterapiavdelingen! n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

GJERDES HJØRNE

Arbeidsgivers styringsrett Livet viste at avtalefriheten ofte blev bare et skinn. Det var mangen en gang ikke annet enn en juridisk fiksjon at en arbeidsavtale ga uttrykk for to jevnbyrdige borgeres vilje.

Paal Berg 1930 Arbeidsrettens utgangspunkt er kontrakter (arbeidsavtaler) inngått mellom to jevnbyrdige parter. Den hviler altså på avtalefrihet.

Men arbeidsavtalen er ikke en ordinær kontrakt i et ordinært marked.

En vesentlig forskjell på kontrakter om «ting» og arbeidsavtaler er jo at et arbeidsforhold forutsetter at man bruker seg selv, man selger til en viss grad også sin person, «arbeidskraften er arbeidstakers vare og væren (Berg, 1930). I sine opprinnelige former fra 1804 under franske Code Napoléon (Code civil) ble riktignok arbeidsforhold klassifisert som et kontraktsforhold under retten om ting (som en vare).

Men dette ble naturligvis en utfordring for de liberale strømningene som preget Europa i denne perioden: Det kunne vanskelig forsvares at den ene parten i et kontraktsforhold skulle ha ensidig kompetanse til å bestemme over den andre.

Også kapitalismens fundament spilte en vesentlig rolle. Et fritt marked forutsetter kontraktsfrihet. Det er dette perspektivet vi må ha med oss når vi ser på arbeidsavtalenes utvikling. Dette var en helt fundamental endring som lå til grunn for moderne europeisk arbeidsrett (Evju 2010).

Videre er ikke arbeidsavtalen inngått mellom jevnverdige parter. Arbeidsgiver kan velge både hvem som skal få inngå kontrakten og hvilke vilkår den skal inneholde, samt ensidig fastsette normer og regler som er bindende for den annen part. Arbeidstakers avtalefrihet er gjerne ikke mer enn å velge hvilken arbeidsgiver som skal få tilgang på hans eller hennes arbeidskraft.

Arbeidsavtalen er altså en asymmetrisk kontraktsform. Dette er naturligvis ikke noe nytt, denne forskjellen i partenes makt ble beskrevet allerede av Adam Smith i 1776 (Wealth of Nations), og flere av sosialteoretikerne på 18- og 1900-tallet pekte på denne ulikheten mellom partenes formelle kontraktsfrihet og den materielle ulikheten i forhandlingsstyrke mellom partene.

Når arbeidskontrakten er inngått, plikter

Hold Pusten nr. 3 / 2015

arbeidstaker å underordne seg: Arbeidsgiver treffer avgjørelser og bestemmelser, arbeidstaker plikter å oppfylle disse.

Dette er det som i arbeidsretten omtales som arbeidsgivers styringsrett.

Begrunnelsene for at arbeidsgiver skal ha denne styringsretten, henger gjerne sammen med eiendomsretten og tilgang på kapital. I vår tids arbeidsrett defineres styringsretten som arbeidsgivers rett til å organisere, lede og fordele arbeidet, og til å ansette og si opp arbeidstakere.

Dette er anerkjent som en rettslig norm, og ligger som sådan ikke i selve arbeidsavtalen (heller ikke eksplisitt i lovverket, for den saks skyld), men i en akseptert, rettslig forestilling (Evju 2010:39). Men på samme måte som andre kompetansegrunnlag er styringsretten begrenset av andre regelsett.

Arbeidsgivers kompetanse til å «styre» er altså ikke helt fri: 1. Arbeidsgiver kan ikke fritt velge hva som skal bestemmes. Beslutninger kan ikke fattes i strid med lov, ulovfestet rett, tariffavtaler og arbeidsavtaler. Faktisk kan ikke arbeidsgiver engang velge helt fritt ved ansettelse eller oppsigelse, og står ikke fritt til å alene bestemme lønn og arbeidstid.

2. Arbeidsgiver kan ikke fritt velge hvordan det skal bestemmes, altså fremgangsmåten for hvordan styringsretten skal utøves. Begrensninger finner vi i lov- og avtaleverk knyttet til informasjon, drøftinger og forhandlinger.

Definisjonen over må altså utvides, og det har Høyesterett gjort for oss: Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått (Nøkk-dommen, s.1609).

bestemmelser i helselovgivningen som sier at bestemte oppgaver skal tillegges bestemte personer. Helsepersonelloven § 4 (3) fastslår at leger skal treffe avgjørelser i «medisinske spørsmål» når flere helsearbeidere samarbeider om undersøkelse og behandling. Hensikten med denne bestemmelsen er åpenbart at noen må ha ansvaret for å treffe avgjørelser når flere jobber sammen.

Man kunne tenke seg at det var overlatt til avdelingsledere/klinikksjefer å vurdere hvem som skulle inneha dette ansvaret. Slik er det altså ikke. Beslutningsmyndigheten er lagt til legene. Dette innebærer at legers avgjørelser i medisinske spørsmål også er bindende for overordnet personell, og således innskrenker arbeidsgivers styringsrett (Kjønstad 2005).

I lovens forarbeider begrunnes dette med at «man må hindre at helsepersonell overprøver beslutninger som er fattet av personell med bedre faglige forutsetninger.»

Et prinsipp man kunne se for seg burde gjelde også på andre områder og fagfelt.

Helselovene bygger strengt tatt på den tankegang at ulikt helsepersonell skal likestilles. Flere andre grupper helsearbeidere har jo også sine fagfelt (som krever lang utdanning, spesialisering og erfaring) hvor de har «bedre faglige forutsetninger» enn andre, uten at det er gitt noen lovbestemmelse om at disse skal ha tilsvarende beslutningsmyndighet innenfor sine felt.

Alternativt kan man snu på det og overlate til ledelsen ved den enkelte institusjon/ klinikk å fordele oppgavene mellom de ulike gruppene – altså utvide arbeidsgivers styringsrett. Men dette er det kanskje ikke så lett å få fagbevegelsen med på. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Styringsrett i helsevesenet

Styringsretten i helsevesenet er ytterligere begrenset av bestemmelser i helselovgivningen. Her kan man si at helsepersonelloven § 4 og lov om spesialisthelsetjenester § 2-2 vedrørende kravene til forsvarlighet er overordnede prinsipper. Dette ansvaret for å drive forsvarlig påligger virksomhetsledelsen på de ulike nivåene, og står over arbeidsgivers styringsrett.

Det foreligger dessuten flere

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

33

Norsk Stråleterapimøte 2015 Velkommen til årets Stråleterapimøte Thon Hotel Opera, 14.–15. oktober 2015.

Konferansen starter onsdag 14. oktober, med registrering fra 09:000–10:00, og foredrag fra 10.00.

Konferansen avsluttes torsdag 15. oktober klokken 15.00.

Pris: ved registrering før 1. august kr 2.800,etter 1. august kr 3.300,Dette inkluderer møtet og lunsj begge dager samt middag 14. oktober.

Vi minner om at det er bindende påmelding.

Avbestilling frem til 1. august vil resultere i et avbestillingsgebyr på kroner 500. Avbestilling etter 1 august gir ingen refusjon.

Velkommen!

Du finner mer info her: http://bit.ly/18HyWyc Arrangører: Norsk Forening for Medisinsk Fysikk (NFMF) Norsk Radiografforbund (NRF) Norsk Onkologisk Forening (NOF) Faglig samarbeidspartner KVIST (Gruppen for kvalitetssikring i stråleterapi, Statens strålevern)

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

INNKALLING TIL LANDSMØTE 2015 Sentralstyret innkaller til forbundets 11. ordinære Landsmøte Tid: Tirsdag 17. – torsdag 19. november 2015 Sted: Thon Hotel Opera i Oslo Dronning Eufemias gate 4, 0191 Oslo, telefon: +47 24 10 30 00

Avdeling med mer enn 10 medlemmer har rett til å velge 1 delegat til landsmøtet, avdeling med mer enn 30 medlemmer har rett til å velge 2 delegater til landsmøtet, avdeling med mer enn 80 medlemmer har rett til å velge 3 delegater til landsmøtet.

Ut over 80 medlemmer gis det 1 delegat per 35 medlemmer.

Virksomhetens representasjon fastsettes per 1. september det året Landsmøtet avholdes.

Det er kun delegatene som har stemmerett under Landsmøtet.

Delegatene møter med ubundet mandat.

Leder for komitéer/ utvalg eller dennes stedfortreder har møteplikt på Landsmøtet.

Sentralstyrets medlemmer har møteplikt på Landsmøtet med tale og forslagsrett.

Saker som skal behandles på Landsmøte skal fremmes gjennom forbundets lokale avdelinger, og skal være sekretariatet i hende innen 7. september 2015.

Sekretariatet vil etter 1. september sende ut oversikt over antall medlemmer pr. avdeling, dette som grunnlag for representasjon på Landsmøte.

Det vil ved oversendelsen settes frist for tilbakemelding på hvem som er delegater fra den enkelte avdeling.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Informasjon om Landsmøte 2015 vil bli lagt ut på forbundets hjemmeside www.radiograf.no.

Oslo 9. juni 2015 Anna Pettersen forbundsleder

34

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Disse får stipend Som NRF-medlem kan du søke stipend til videreutdanning eller faglige prosjekter. Det er nå klart hvem som får støtte fra årets utdanningspott.

Det kom elleve søknader og AU, på vegne av sentralstyret, har vurdert det til at samtlige kvalifiserer for tildeling. Her er de heldige: Gunn Christine Hovde Videreutdanning CT kr. 1000,Knut Andersen Videreutdanning MR kr. 6000,Sindre Øverstad Videreutdanning MR kr. 6000,Monica Flesjø Beskrivende radiograf kr. 2000,Siv Marit Lamøy Master, helsevitenskap kr. 7000,Tanja Ø. Holter Master, klinisk helsearbeid kr. 10 000,Tendai L. Marimira Master, MRI kr. 10 000,Lill Iren Simonsen Master, Medical Imaging kr. 5000,Tommy Ve Master, klinisk helsearbeid kr. 5000,Cathrine Kristiansen Master, klinisk helsearbeid kr. 5000,Mario Gaarder Ph.d.-program kr. 8000,Du har fortsatt mulighet til å søke midler fra potten til faglige prosjekter, som i år er på totalt 200 000 kroner. Fristen er 1. juli og tildelingen er klar innen 15. september.

Les mer på www.radiograf.no (gå på «Kurs og Kompetanse» oppe, deretter scroller du ned til «Utdanning», og der igjen finner du «NRFs utdanningsstipend», som dekker begge stipendkategorier).

FOTO: FOTOLIA

Hold Pusten nr. 3 / 2015

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Nukleærmedisin SPECT/CT, PET/CT og PET/MR 10. og 11. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha kunnskap om fusjonering ved PET/MR og PET/CT samt forskjellene ved disse to modalitetene. Det skal opparbeides kunnskap om optimalisering av protokollene ved de forskjellige nukleærmedisinske modalitetene, med fokus på SPECT/ CT og PET/CT. Kursdeltageren skal få innføring i doseplan PET/CT – teknikk, utfordringer og hvilke tilfeller som egner seg. Kursdeltageren skal etter endt kurs også ha fått kjennskap til typisk patologi ved PET/CT. Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris. Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.nog Fagkurs

Lederdagene 2015 Positivt fokus og personlig ansvar 16. og 17. september på hotell Opera i Oslo Torleif Lundquist kommer til lederdagene Han er veileder og forfatter av boken Under overflaten, som omhandler hvordan hvor vi fokuserer vil påvirke oss i positiv eller negativ retning. Gled deg til et motiverende foredrag!

I år byr programmet på: • • • •

Arbeidsglede og arbeidsmiljø Helse- og profesjonspolitikk Beskrivende radiografer FoU ved Radforum

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Meld deg på høstens fagkurs før sommerferien!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no g Fagkurs 10.09.–11.09.

16.09.–17.09.

19.10.–19.10.

20.10.–23.10.

04.11.–06.11.

11.11.–13.11.

26.11.–27.11.

Nukleærmedisin Lederdagene Innovasjon i bildediagnostikken Høstmøte 2015 CT-kolografi MR for viderekomne Strålevern

Norsk Forening for Medisinsk Fysikk

Innovasjon i bildediagnostikken – for teknologer, radiografer, radiologer, medisinske fysikere og alle med interesse.

Trendrapport: Hva kommer – og hvordan foregår innovasjon Hva skjer med organisasjonen i helsevesenet når ny teknologi innføres Hvordan påvirkes medisinske fysikere, radiografer og radiologer i sin arbeidshverdag

19. oktober 2015 – Radisson Hotel Blu Alna (dagen før Høstmøte 2015) Påmelding: www.tekna.no/kurs/ eller på kurs@tekna.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi én smakebit fra hvert av tiårene Hold Pusten har eksistert.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, men de vitner også om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE.RISE tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 90-tallet

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Nytt fra Island

Hjelp til Romania

«Forbundslederen»

Radiografer på Island har i lang tid kjempet for sin kamp angående sin lønn og fritid.

Staten og Reykjavik by fattet et vedtak i juli-76, som gikk ut på at radiografene på Island skal ha lavere lønn og kortere ferie enn røntgensykepleierne, selv om disse to yrkesgruppene har samme arbeidsfunksjon.

Radiografene på Island krever naturlig nok en endring på dette, og nå har kampen gått så langt at alle radiografene på de største sykehusene på Island sier opp sine stillinger fra 20. nov. d.å. hvis arbeidsgiverne ikke tar vedtaket opp til ny vurdering.

Forunn Gudmundsdottir Islandsk Radiografforbund Nummer 5 1976

– Utveksling av fagpersonell vil være en viktig del av det videre arbeidet for å bygge opp Romania etter mange års diktatur. Man trenger det meste på alle områder, sier ordfører Ole-Conrad Evenstad, som sammen med en delegasjon fra kommunene i Vest-Agder var på besøk i vennskapsbyen Zalau.

Med seg på turen hadde de gaver i form av sykehusutstyr, skrivemaskiner, kalkulatorer, kopieringsutstyr, penner, bibler m.m.

Avdelingsoverlege Kåre Lie ved røntgenavdelingen på Farsund sykehus hadde med seg det første ultralydapparatet som befolkningen i distriktet ga til Farsund sykehus i 1984. Dette ble skiftet ut i 1989.

Lie kunne konstatere at det tekniske utstyret på sykehuset i Zalau ligger minst 40 år tilbake i tid, men at personalet så langt han kunne registrere gjør en meget god jobb ut fra de mulighetene man har.

Nummer 1 1992

På grunn av at Landsmøtet faller sammen med sluttfasen av trykkingen av Hold Pusten, går «Forbundslederen» ut i dette nummer.

Selv om forbundsleder Anna Pettersen stiller til gjenvalg uten motkandidat, kan man aldri være 100 % sikker på gjenvalg, da benkeforslag kan forekomme.

I en gitt situasjon kunne derfor forbundsleder skrive lederen i egenskap av leder, men ikke være det når bladet utgis, og det ville bli en kunstig situasjon.

Skulle man holdt igjen trykkingen til etter Landsmøtet, kunne det forsinket utgivelsen med bortimot en uke, og det ville ikke være akseptabelt.

På ettervinteren, trolig i mars, legger man opp til en ny hjelpesending til Zalau. Selv om man primært ønsker å gi langsiktig hjelp, hjelp til selvhjelp, vil det i lang tid fremover være behov for hjelpesendinger av forskjellig slag.

Daværende redaktør Per Zaring på lederplass i nummer 10 2000

Hold Pusten på 80-tallet

Lik og følg Hold Pusten Nummer 5 1983

38

Facebook: www.facebook.com/holdpusten Twitter: @holdpusten

Hold Pusten nr. 3 / 2015

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2015

Mmm: Fristende suppe, men hva heter den?

FOTO: KOBAKO/WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen 1) Ungarerne har en berømt suppe med oksekjøtt, tomatbasert saus og paprikakrydder.

Hva heter den?

2) Hva var skipet «Naglfar» i norrøn mytologi laget av?

3) De langerhanske øyer, hvor finner vi dem?

Tips: Dette er et medisinspørsmål, ikke geografi.

4) I hvilket land ligger Schengen?

5) Hvordan oversettes det svenske ordet «anledning» til norsk?

6) Hva heter rollefiguren til Jon Hamm i TV-serien «Mad Men»?

7) Hva handlet det såkalte Københavnmøtet i 2009 om?

8) Hvilket bilmerke leverer modellen Lupo?

9) I hvilket land skal fotball-VM i 2022 arrangeres?

10) Hvilken varsler handler kinodokumentaren Citizenfour om?

Svar: 1) Gulasj 2) Negler fra døde mennesker 3) I pankreas 4) I Luxembourg 5) «Grunn» eller «årsak» 6) Don Draper 7) Det var FNs klimakonferanse 8) Golf 9) Qatar 10) Edward Snowden

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

4

21. september

5

2. november

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Nye MRXperion gjør teamet ditt enda smartere

Den nye MR-injektoren MRXperion er utviklet for å gjøre jobben din enklere. På flere måter: • Enheten kan beregne doser ut ifra pasientens vekt og automatisk fylle sprøytene med riktig mengde.

• En integrert eGRF-kalkulator gjør det enklere for deg og sikrere for pasienten.

• Pasientlister kan importeres fra RIS for å forenkle arbeidsflyten.

• Automatisk dokumentasjon og rapportering er mulig via oppkobling mot Radimetrics Contrast Dose Management.

Ta kontakt med oss så kommer vi gjerne og forteller mer om hvorfor dette og mye annet gjør MRXperion til et smart valg for teamet ditt.

L.NO.MKT.06.2015.1205

Lisbeth Sando Tel: +47 48 22 74 43 E-mail: lisbethsando.roelmann@bayer.com

Bayer AS, Postboks 14, 0212 Oslo, Tlf.: 24 11 18 00

Pust igjen!