Hold pusten 03 2014

Nr. 3– 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MR og klaustrofobi: Hvordan hjelpe pasienten?

Jobbglidning:

Radiograf og UL-nerd Kartlegging på gang: Hva foregår av radiografifaglig forskning i Norge?

Kvalitetssikring av battered child-undersøkelser i Danmark

Benytt deg av Norsk Radiografforbunds gode medlemspris Husk å flytte din reiseforsikring til oss før ferien!

Gjennom ditt medlemskap i Norsk Radiografforbund kan du kjøpe en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris.

Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden, og har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 833 / Familie kr. 997 Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

9

Er du radiograf med en hang til UL? Noen radiografer utfører og beskriver rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar her til lands. De fleste har lært seg det de trenger gjennom intern opplæring på arbeidsplassen og/eller studier som i større eller mindre grad går inn på dette området. Det er flott, men ikke så praktisk i lengden, særlig med tanke på at vi her snakker om en type kompetanse det vil bli bli et økende behov for fremover.

Siden 2011 har Høgskolen i SørTrøndelag utdannet ekkoteknikere som utfører ultralyd av hjerte og kar. Fra høsten av utvider de, da vil studentene kunne velge om de vil fordype seg i hjerte eller kar. Begge viderutdanningene er deltidsbasert og gir 60 studiepoeng. Målgruppen er radiografer, sykepleiere, leger og annet helsepersonell som ønsker å tilegne seg kunnskap og ferdigheter i vaskulære undersøkelsesmetoder.

– Det er krevende, utfordrende og utrolig spennende, sier radiograf og ultralydtekniker Lydia Johnsen om jobben sin. Til daglig utfører hun og beskriver ultralydundersøkelser ved Haukeland universitetssykehus. Hun har dessuten en sentral rolle i oppbyggingen av det nye studiet som konsentrerer seg om kar, og kommer også til å undervise studentene. I dette nummeret av Hold Pusten forteller hun om sin vei inn i det spennende fagområdet og om sin arbeidshverdag på ultralydlaben.

Du møter henne på side 4. redaktør

Hold Pusten nr. 3 / 2014

10

30

Innhold Aktuelt 4 Jobbglidning: UL av kar 17 Ingen plan for økt rekruttering av stråleterapeuter 29 Skal kartlegge radiografifaglig forskning Fagartikler 10 Slik er battered child-prosedyren i Midtjylland 13 CT-screening og tarmkreft 18 Stråledoser ved røntgen av hofter og bekken 24 Pasientkommunikasjon og gjennomføringsstrategi ved MR

Faste spalter 3 Innhold 8 Stilling ledig 30 Min arbeidsplass: Sykehuset i Vestfold 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 9 Disse får NRFs utdanningsstipend 33 Nukleærmedisinsk dag ved OUS Rikshospitalet 34 Gjestekommentar: Eli Skorpen

«Vi ser et økende behov for personell som kan utføre rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar.»

Høyskolelektor Nina Hanger Kildal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Silje Robinson

3

JOBBGLIDNING

RADIOGRAF OG UL-NERD

Lydia Johnsen er glad hun ikke fikk jobb som radiograf etter studiene. Det førte henne nemlig over til UL av kar. Nå håper hun flere radiografer vil gå samme vei.

TEKST: SILJE MIDTTUN FOTO: SILJE ROBINSON – Jeg ante ikke hva en ultralydtekniker

var den gangen, forteller Johnsen. Året var 2006 og det var vanskelig å få jobb som radiograf. De nystuderte hoppet rundt fra vikariat til vikariat eller satte seg på et fly til Danmark. Johnsen fikk jobb på sirkulasjonslaboratoriet ved karkirurgisk avdelig på Haukeland sykehus og ble raskt oppslukt av det nye fagfeltet hun hadde tatt steget inn i.

Tolker bildene underveis

Johnsen beveger ultralydhodet med sikker hånd over halsen til pasienten på benken. Hun kikker konsentrert på skjermen, måler hastigheten på blodstrømmen og tar bare noen få bilder underveis.

– Det handler ikke om å tolke enkeltbilder, forklarer hun.

– Det er summen av alt jeg ser underveis, som er viktig.

Blå og røde felter flammer over

4

skjermen og lyden som fyller rommet, ligner en undervannslyd av bølger som dras mot land. Man kan ikke se det, men kvinnen på benken har hatt slag og blir nå fulgt nøye opp med jevnlige ultralydundersøkelser av innsnevringer i halspulsårene. Lydia peker på felter på skjermen i ulike gråtoner.

– Dette gråtonebildet er kartet jeg går etter. Her kan jeg se hvordan veggene i årene ser ut. Hvis det er avleiringer, kan jeg lese sammensetningen. Avleiringene er klassifisert i fem typer, sier hun og forklarer at hvite felter er de minst farlige, mens de mørkeste avleiringene er de mest farlige. Det er fett, som er mer ustabilt enn kalk og har lettere for å gå ut i blodstrømmen. Fargedopleren er lagt på for å fange opp alle bevegelser, mens lyddopleren sier noe om hastigheten i blodstrømmen. Ved innsnevringer blir blodstrømmen rask og turbulent, og det slår ut med en karakteristisk lyd på dopleren.

Lydia Johnsen er radiografutdannet, men gikk direkte til ultralydapparatet etter studiet og ble helt oppslukt i sitt nye fagfelt.

Selvstendig arbeidshverdag

– Interessen for ultralyd har blitt større og større jo mer jeg har fordypet meg, sier Johnsen og konstaterer at hun i dag har nådd nerdenivå.

– En radiograf produserer et bilde som er klart til tolkning og leverer det fra seg. Her produserer vi bilder og tolker i samme seanse. Det er krevende, utfordrende og utrolig spennende. Vi må være selvstendige i arbeidshverdagen. Det liker jeg, sier 38-åringen med et fornøyd smil.

Veien til den kompetansen hun sitter på i dag, har imidlertid vært lang og krevende. Johnsen har fått opplæring på Haukeland, hun har brukt

Hold Pusten nr. 3 / 2014

timevis på selvstudier, gått en rekke etter- og videreutdanningskurs gjennom Legeforeningen og tatt en RAB-master (radiograf-audiograf-bioingeniør) ved Universitetet i Bergen ved siden av jobben. Masteroppgaven ble levert i 2011 og handlet om tredimensjonale ultralyd volummålinger.

– Jeg ønsket å formalisere kompetansen min, og denne masteren var den eneste måten å gjøre det på, forteller Johnsen.

Fra høsten av åpner det seg en helt ny mulighet for dem som ønsker å gå i Johnsens fotspor. Nå er hun nemlig ansatt som høyskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), der hun er med

Hold Pusten nr. 3 / 2014

på å bygge opp et etterutdanningstilbud innenfor ultralyd av kar.

Johnsen fortsetter i jobben på Haukeland, men skal i tillegg utarbeide studieplaner og praksisoppgaver for det nye studiet.

Dekker et økende behov

HiST har siden 2011 utdannet ekkoteknikere som utfører ultralyd av hjerte og kar. Det første kullet ble uteksaminert i fjor, og tilbakemeldingene har vært gode både fra studentene selv og fra praksis. Fra høsten av vil studentene kunne velge om de vil fordype seg i kar eller hjerte.

– Vi ser et økende behov for personell

som kan utføre rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar, sier Nina Hanger Kildal, høyskolelektor og leder for denne videreutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.Målet har vært å utdanne personell med nok praktisk erfaring til å utføre standardiserte ultralydundersøkelser, samtidig som de får et teoretisk grunnlag i ultralydfysikk, apparatlære, fysiologi og patologi.

– Studentene skal først konsentrere seg om noen få vanlig forekommende problemstillinger for å få erfaring i å fremstille og gjenkjenne normal anatomi, forteller Kildal.

– Når teknikeren kan beskrive

5

JOBBGLIDNING

Lydia Johnsen har skrevet ut noen bilder fra undersøkelsen. Hun tolker selv skjermbildet underveis i undersøkelsen, og det er summen av alt hun ser, som er vesentlig.

normalanatomi og bare konfererer spesialist dersom man oppdager avvik fra denne, oppnår man en ressursbesparelse, forklarer hun.

Lokkes av vekstmuligheter

Studentene har hatt ulik helsefaglig bakgrunn, men de fleste har så langt vært sykepleiere. Bare rundt halvparten har hatt erfaring med ultralyd på forhånd.

– En radiograf har bildediagnostisk utdannelse, som er et godt grunnlag for denne utdanningen, sier Lydia Johnsen, som i likhet med Kildal håper at flere radiografer får øynene opp for det nye studietilbudet.

– Ultralyd er brukeravhengig. Det er mye å lære. Du skal være selvstendig, interessert og dedikert, men du har noe å strekke deg etter hele tiden fordi faget er i rask utvikling, sier Johnsen.

Nå skal hun på kurs i London for å lære seg et program som kan analysere innholdet i avleiringer i blodårene på en mer nøyaktig måte basert på ferske forskningsresultater. Også Haukeland har flere spennende forskningsprosjekter gående, blant annet på ultralyd med kontrast. Johnsen skal skrive sin doktorgrad basert på denne forskningen.

– Ultralyd av kar er en flott mulighet til å videreutvikle seg på jobb gjennom hele karrieren, sier hun engasjert.

Det var nettopp vekstmulighetene som lokket hennes kollega Thomas Kjøsnes (34). Han jobbet som radiograf i flere år før han søkte jobb som ultralydtekniker på Haukeland.

– Her vokser jeg hver dag. Ultralyd er som et instrument. Blir du glad i instrumentet ditt, øver du mye og blir dyktig.

Det er givende, sier Kjøsnes, som også har investert mye i selvdisiplin og egenstudier for å bli god.

6

Lydia Johnsen og kollega Thomas Kjøsnes spør hverandre gjerne til råds, slik utvikler de seg også faglig sammen.

– Nå sitter jeg på en spesialkompetanse som ikke kan erstattes over natten. Det er utrolig tilfredsstillende, forteller han.

Profesjonsstrid

Flere europeiske land, deriblant Storbritannia, har en mangeårig tradisjon for å utdanne ultralydteknikere.

– I Norge er dette nytt, og det har sammenheng med at det er litt kontroversielt i enkelte miljøer, sier Nina Hanger Kildal ved HiST. Hun formulerer seg forsiktig, men profesjonsstriden hun sikter til, er en kjent sak. Det radiologiske miljøet i Norge har vært skeptisk til å slippe radiografene inn på sitt fagfelt.

– Vi er positive til fornuftig oppgavedeling, men når det gjelder ultralyd, er vi skeptiske fordi undersøkelsen er subjektiv og vanskelig kontrollerbar i mange tilfeller. Når radiografer skal gjøre slike oppgaver, er det viktig at pasientgrunnlaget er godt definert og at antallet undersøkelser er stort nok. Vi mener det er viktig at en ny oppgavefordeling har en positiv kostnytte-effekt. Det foreligger ikke evindensbasert vitenskap for at det er tilfelle her,

sier Gaute Hagen, leder for Norsk radiologisk forening.

– Når det gjelder karundersøkelser, vil det ofte være i samarbeid med karkirurger, og det vil vel ofte dreie seg om aorta.

Det er mulig at det kan være et fornuftig område å konsentrere seg om hvis det er mange nok pasienter til en effektiv logistikk, legger Hagen til.

Karkirurgene positive til jobbglidning

Norske kardiologiske og karkirurgiske miljøer har på den annen side vært positive til en ny oppgavefordeling.

– Disse miljøene har bidratt til etableringen og utformingen av en formalisert utdannelse i medisinsk ultralyd av hjerte og kar, forteller Kildal ved HiST. Det er en holdning man finner igjen på karkirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Avdelingsoverlege Gustav Pedersen har lenge hatt et bevisst forhold til jobbglidning og ser klare gevinster for alle parter.

– Vi har lenge vært opptatt av jobbglidning her på avdelingen. En del av arbeidsoppgavene som sykepleierne gjør

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Blod på tann?

Søknadsfristen screeningpropå det nye grammer som videreutdanningstilbudet har vist seg innen ultralyd av kar ved å være svært Høgskolen i Sør-Trøndelag effektive. er 15. april. Les mer på – Det blir www.hist/kar. spennende å se om Norge gjør det samme, sier Johnsen og konstaterer at ultralydteknikere i så fall kan bli svært nyttige i et slikt arbeid. Ønsker seg et fagmiljø

Nå håper ultralydtekniker Lydia Johnsen at det blir et fagmiljø i Norge innenfor hennes fagfelt.

ved poliklinikken, er ved andre sykehus vurdert til å være legeoppgaver. Vi synes det er en fordel at sykepleierne blir lært opp til flere oppgaver. Det de gjør mye av, blir de gode på, og det gir arbeidsdagen deres mer innhold. Samtidig frigjør det tid for legene, som dermed kan ta flere pasienter på poliklinikken i løpet av en dag. Det er bare fordeler, mener Pedersen.

Ultralyd gir bedre diagnostikk

Bakgrunnen for sirkulasjonslaboratoriet på avdelingen bygger på den samme holdningen. Laben ble startet som et prosjekt for 14 år siden fordi karkirurgene hadde behov av å få bedre diagnostikk enn det røntgen gir.

– Røntgen gir tilbakemelding av mer generell karakter, mens ultralyd gir spesifikk informasjon om blodårene. Dessuten er røntgen ressurskrevende undersøkelser som i tillegg gir høy strålebelastning for pasientene, forklarer Pedersen.

Laboratoriet er derfor en vinn-vinnhistorie både for pasientene, sykehusdriften og legene. I dag har avdelingen tre ultralydteknikere, to med radiografbakgrunn og en med sykepleierbakgrunn.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

– Mengdetrening gjør at våre ansatte teknikere blir gode, og det store antallet ultralydundersøkelser vi gjør her, ville ikke vært praktisk mulig å få til på en røntgenavdeling, sier Gustav Pedersen.

Laboratoriet gjør 2500-3000 ultralydundersøkelser av kar i året. Aker sykehus er det eneste sykehuset som driver et lignende laboratorium. De utfører like mange undersøkelser, men driver i tillegg utstrakt forskningsvirksomhet.

Flest pasienter med slag og aneurismer

Johnsen fører ultralydhodet over magen på en eldre mann. Han har hatt utposning på hovudpulsåren i magen og fått lagt inn en stentgraft. Nå kontrollerer Johnsen at blodet går gjennom den kunstige åren.

Slagpasienter og pasienter med aortaaneurismer er de to klart største pasientgruppene hos henne. Det vanligste stedet å ha utposning, er på aorta rett over navlen.

Det er også det farligste stedet. De fleste pasientene dør av forblødning dersom en slik utposning sprekker. Menn over 60 år utgjør den største risikogruppen og flere land, blant annet Sverige, har innført

Døren mellom de to undersøkelsesrommene skyves forsiktig opp og Kjøsnes stikker hodet inn.

– Kan du se på noe her?

– Ja, bare et øyeblikk, svarer Lydia og skriver ferdig en rapport til legen på poliklinikken.

– Kulturen her er slik at vi spør hverandre om råd. Det øker kvaliteten. Det er et poeng at man ikke sitter alene på en lab, men bruker og utvikler hverandre, poengterer Lydia i det hun skyver opp døren til rommet vegg i vegg.

Hun studerer skjermbildet, og tar noen målinger.

– Nei, jeg er enig med deg. Dette bildet er vanskelig å tolke. Vi får ingen eksakte mål her, sier hun.

– Ultralyd har noen begrensninger, særlig når det gjelder magen. Luft, kalk og brokk kan lage skygger som gjør bildet vanskelig å tolke, forklarer hun.

Ultralyd av kar er enn så lenge en liten nisje i Norge siden det ikke har eksistert et utdanningstilbud tidligere.

– Jeg håper det nye studietilbudet vil bidra til at vi nå får flere sirkulasjonslaboratorier rundt om i landet. Det hadde vært både nyttig og spennende om vi fikk bygd opp et fagmiljø. I Storbritannia har karteknikere en egen forening. I dag føler vi tre her i Bergen oss litt alene, sier Lydia Johnsen. n post@holdpusten.no

7

FORBUNDSLEDEREN

Oppgjørets time Årets lønnsoppgjør er i gang. Den 10. mars møttes Fellesforbundet og Norsk Industri for utveksling av krav. Disse er alltid første par ut. Det er også de som setter rammebetingelsene for oppgjørene i de andre sektorene. Dette er frontfagets privilegium. Et enstemmig Holden-utvalg har bestemt det. Samtlige arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om dette.

God Påske

FOTO: FOTOLIA

fra Hold Pusten!

I det frontfaget setter seg til forhandlingsbordet, er det ikke bare eget resultat som står i fokus. Rammebetingelsene for andre sektorer skal også fastsettes. Nytt av året er at LO og NHO ved de sentrale forhandlingene forplikter seg til å anslå en troverdig ramme for den samlede lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor. Den anslåtte ramme skal både omfatte industriarbeideren og funksjonærene. Dette forplikter partene. Å forutsi en total lønnsvekst innenfor en sektor der storparten av lønnsdannelsen skjer lokalt, utfordrer de sentrale parter og stiller strenge krav til intern disiplin.

Ved årets oppgjør er det nok kommunal sektor som står overfor de største utfordringene. I det partene går til forhandlingsbordet, er det ikke bare lønn som står i fokus, andre utenforstående elementer er blitt en del av forhandlingsgrunnlaget. Partene er ikke kommet til enighet om ny hovedavtale, og lærernes arbeidstid som frem til nå har vært regulert i en særavtale mellom KS og noen enkeltforbund, dras inn som en del av årets oppgjør. Dette kommer til å påvirke forhandlingsklimaet og vil nok skape en del støy ved forhandlingsbordet. I tillegg viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at undervisningspersonalet over år har hatt en lavere lønnsutvikling enn øvrig personell i kommunal sektor. Årets forhandlinger i kommunal sektor kommer til å bli meget krevende. Mange uløste elementer skal på plass.

Nordlandssykehuset HF har sentralsykehusfunksjoner for 210.000 innb. i Nordland fylke. Foretaket har et omfattende tilbud både innenfor somatikk og psykiatri med enheter både i Salten, Lofoten og Vesterålen.

Nordlandssykehuset HF har gunstige pensjons- og forsikringsordninger gjennom KLP.

Nordlandssykehuset HF har følgende stillinger ledig: Nordlandssykehuset Bodø, Radiologisk enhet

Enhetsleder • 100 % fast stilling fra 01.08.2014. Ref. nr.: 2086433563 Nærmere opplysninger fås hos avdelingsleder Lill O. Angelsen, tlf. 481 12 932.

Nordlandssykehuset Bodø, Radiologisk enhet

Radiograf • 100 % fast stilling fra 02.06.2014. Ref. nr.: 2086592271.

Nærmere opplysninger fås hos enhetsleder Ellen Karin Olsen, tlf. 951 16 001.

• 100 % fast stilling fra 01.08.2014. Ref. nr.: 2088460898.

Nærmere opplysninger fås hos enhetsleder Anita Hansen Norum, tlf. 976 26 363.

Søknadsfrist for alle stillingene: 30. april 2014 Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema: www.nlsh.no

8

frantz.no

Nordlandssykehuset Bodø, Brystdiagnostisk senter

Radiograf

Fjorårets tall viser at industrien nok en gang løper foran offentlig sektor. NHO-bedriftene endte opp med en årslønnsvekst på 4 %, mens helseforetakenes og skoleverkets resultat ble 3 %. Nok en gang påvises lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Differansen på 1 % dokumenterer en mindre lønnsutvikling. Offentlig sektor blir hengende etter.

Hva som skjer på sykehusområdet, er for tiden uvisst. Mest sannsynlig blir vi sittende på vent til stat- og kommuneoppgjøret er på plass.

Resultatene fra disse oppgjørene kommer til å prege både den økonomiske rammen og til dels også innretningen ved sykehusene. Det vi derimot vet, er at resultatet fra Teknisk Beregningsutvalg viser at fjorårets lønnsutvikling på helseforetakene i snitt er ½ % lavere enn kommunal sektor og hele 1 ¼ % lavere enn funksjonærene i privat sektor. Tallene viser også at den gjennomsnittlige lønnsutviklingen ved helseforetakene over år knapt nok har vært på nivå med industriarbeiderens, den har vært lavere enn den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i kommunalsektor og lavere enn snittet i andre Spekterbedrifter. Etterslepsproblematikken er en realitet og bør kompenseres.

Vi står foran en spennende vår. Forbundet har dyktige team som skal sette seg til forhandlingsbordet. Jeg ønsker dere alle lykke til med de lokale forhandlingene. Dere gjør en fremragende jobb for våre medlemmer!

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Disse får stipend 14 medlemmer får utdanningsstipend fra NRF for 2014. Her ser du hvem.

TEKST: TONE RISE FOTO: FOTOLIA Videreutdanning Kari Alette Iden, Helse Stavanger, ledelse og administrasjon, kr. 10 000.

Aaron Asfaha, OUS, MR, kr. 10 000.

Tone Edvardsen, UNN, CT, kr. 5000.

Kjersti G. Selfors, Helgelandssykehuset, CT, kr. 5000.

Gunn E. Mæland, Helse Fonna, CT, kr. 5000.

Stine Dommersnes, Helse Fonna, CT, kr. 5000.

Masterstudier Lill Iren Simonsen, OUS Medical Imaging, kr. 26 000.

Anne-Marie Nyheim, UNN adm. og ledelse, kr. 10 000.

Tora Fjeld, Diakonhjemmet klinisk helsearbeid, kr. 6000.

Linn Iren M. Rise, OUS klinisk helsearbeid, kr. 5000.

Tommy Ve, OUS klinisk helsearbeid, kr. 5000.

Cathrine Kristiansen,OUS klinisk helsearbeid, kr. 5000.

Anita F. Reitan, Ahus, klinisk helsearbeid, kr. 1000.

Evelyn H. Fevang, Sykehuset i Vestfold, beskrivende radiograf, kr. 2000.

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

Hold Pusten nr. 3 / 2014

9

FAGARTIKKEL

Battered Child procedu I Region Midtjylland udføres alle undersøgelser for battered child på Aarhus Universitetshospital for at sikre den bedste kvalitet. I Region Syddanmark har man lavet en fælles regional procedure.

Kan vi lære af hinanden?

AF PIA SKOULUND, RADIOGRAF AARHUS UNIVERSITETSHOSPITAL, SKEJBY FOTO: KRISTIAN S.K. BANG Radiografen marts 2013 bragte en interessant artikel om, hvordan man har indgået en aftale om en fælles regional procedure for battered child undersøgelse i Region Syddanmark. I Region Midtjylland har man ligeledes revideret battered child proceduren med henblik på en kvalitetssikring af denne undersøgelse - men har valgt en anden form end i Syddanmark og en anden procedure.

I artiklen gøres der grundigt rede for, hvilke særligt høje krav der stilles til billedkvaliteten i den radiologiske undersøgelse for battered child. Det har især betydning, da billeddokumentationen indgår i en

Fakta • Vore knogleoptagelser ved børn op til 2 år: (1) • Cranie AP • Cranie LAT inkl columna cervicalis • Thorax • Costae skråoptagelser • Columna thoracalis LAT • Columna lumbalis LAT • Pelvis AP • Femora AP • Crurae AP • Fødder AP/PA • Humeri AP • Antebrachii AP • Hænder skråoptagelser. (Litteraturen anbefaler AP/PA projektion, men da vi har fundet fraktur på skråoptagelsen, som ikke kunne ses på AP/PA optagelsen, har vi indført skråoptagelsen som standard.)

• Børn over 4 år får evt. foretaget scintigrafi.

• CT af cerebrum: hvis barnet har påfaldende neurologi eller har retinablødning.

• Evt. MR ved yderligere udredning

10

Artikkelen retslig proces og dermed har tidligere har konsestått på trykk i kvenser for danske Radiografen barnet og og gjengis med dets familie. tillatelse Det er i Hold Pusten. på denne baggrund, at ortopædradiologer i RM har ønsket at undersøgelsen kun udføres ét sted i regionen for at samle erfaringer og sikre den faglige ekspertise, da der kun er få af disse undersøgelser.

På Billeddiagnostisk Afdeling (BDA) på Aarhus Universitetshospital (AUH), Skejby har man gennem mange år udført radiologiske undersøgelser for battered child, og det blev børneradiologen på BDA, som for et lille års tid siden blev bedt om at stå for undersøgelserne i Region Midtjylland.

Hidtil har man også foretaget undersøgelser for battered child på andre af regionens hospitaler, hvor billedmaterialet efterfølgende evt. blev sendt til second opinion ved børneradiologen på BDA, AUH i Skejby. Der er et tæt samarbejde med Center for børn udsat for overgreb (CBO), hvor alle sager omkring mishandlede børn behandles.

Proceduren på BDA

På BDA er vi en lille gruppe radiografer, som foretager undersøgelserne. Der er altid to radiografer til stede under hele proceduren, og vi har et tæt samarbejde og dialog med den børneafdeling, som børn og forældre hører til. Forældre er velkomne til at deltage i røntgenundersøgelsen, men de skal forinden være orienteret om, hvad der skal foregå hos os, så det ikke er os, der skal forklare dem om mistanken. Derudover skal der være en person fra børneafdelingen

til stede på undersøgelsesstuen. Det kan være en sygeplejerske eller en pædagog, som kender familien godt. Det betyder meget, at barn og forældre føler sig trygge, og vi gør meget for at skabe en god og rolig stemning på stuen uden forstyrrelser. Vi sørger for, at aftaler med radiolog og sengeafdeling er på plads inden undersøgelsens start.

Vi har prioriteret, at der er personale fra både børneafdeling og BDA tilstede

Hold Pusten nr. 3 / 2014

ure i Region Midtjylland

Pia Skoulund (innerst), Karin Kastberg Petersen og Charlotte Weigand.

under hele undersøgelsen for i en eventuel retssag at kunne bevidne, at barnet ikke har lidt overlast eller fået sine skader på Billeddiagnostisk Afdeling.

Specielle børneprotokoller

De protokoller, vi anvender, har vi arbejdet på at optimere gennem flere år for at kunne få specielle børneprotokoller til disse undersøgelser. Det er afdelingens børneradiolog,

Hold Pusten nr. 3 / 2014

der deltager og vurderer billederne hver gang. Det kan lade sig gøre, fordi undersøgelse for battered child ikke er akut, men kan planlægges i dagtid. Hvis afdelingens børneradiolog ikke er tilstede, kan vi kontakte en radiolog på AUH, Nørrebrogade, som har et samarbejde med vores radiolog.

I vores overvejelser angående optimering af billedkvaliteten, har vi måttet øge dosis og i den proces har vi også været på

studiebesøg på Rikshospitalet i Oslo og gjort brug af deres erfaringer og resultater.

Vi har haft et tæt samarbejde med fysikeren på AUH, som har foretaget målinger for at sikre, at dosis til børnene ikke overskrider referencedosis.

Som i Region Syddanmark har vi taget udgangspunkt i den internationale litteratur om emnet. Vi anvender de projektioner, som det fremgår af artiklen skrevet af PK

11

FAGARTIKKEL

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

12

Kleinman(1). Samtlige referencer anbefaler i øvrigt denne procedure. Sammen-holdt med artiklen i Radiografen anvender vi færre projektioner, end man gør i Region Syddanmark (se faktaboks).

Børn over to år har vi ikke faste protokoller til.

Børneradiologen vurderer i samarbejde med pædiaterne og CBO, hvilke områder vi skal undersøge og hvilke optagelser, vi skal foretage. Radiologen ordinerer ekstra projektioner i de områder, hvor der er positive fund, og hvor der mistænkes nye eller ældre frakturer.

Ved tvivl foretager vi kontrolundersøgelser 10.-14. dagen efter første undersøgelse, oftest costaoptagelser og optagelser fra områder, hvor vi har mistanke om fraktur, især ved mistanke om periosteal belægning på de lange rørknogler eller mistanke om corner eller buckethandle frakturer.

I Region Syddanmark har man etableret et forum for erfaringsudveksling og netværk omkring proceduren for undersøgelser for battered child. Jeg vil gerne opfordre til, at vi også erfaringsudveksler på tværs af regionerne, så vi får så bredt et grundlag som muligt for at vurdere, hvordan og under hvilke former, vi mest hensigtsmæssigt udfører disse undersøgelser. n post@holdpusten.no

Litterartur: Kleinman,PK. Diagnostic Imaging inInfant Abuse. AJR 155,1990:703-12 Kemp,AM. Abuse head trauma:recognition and the essential investigation. ep. bmj.com. Sept 2011:202-208 Carbaugh, SF.Understanding Shaken Baby Syndrome. Advances in neonatal Care.April 2004,vol 4, no2:105-114 Dubbins P;Price J;Johnson K;MaguireS; Wall LM; Jaspan T;Hobbs C; Stoodley D;Chapman S; Kemp A. Standards for Radiological Investigations of Suspected Non-accidental Injury. The Royal College of of Radiologists. March 2008.

Sieswerda-Hoogendrom T; Boos S; Spivack B; Bilo RAC; Van Rijn RR. Educational paper:Abuse Head Trauma Part1. Clinical Aspects. Eur J Pediatr. March 2012; 171(3): 415-423) Van Rijn RR; Sieswerda-Hoogendrom T. Educational paper. Imaging child abuse: the bare bones. Eur J Pediatr. Februar 2012; 171(2): 215-224

Hold Pusten nr. 3 / 2014

FAGARTIKKEL

Establishing the role of CT colonography within the Bowel Cancer Screening Programme Introduction

Bowel cancer is a disease arising from uncontrolled growth of abnormal cells in the colon and rectum. In the United Kingdom it is the third most common type of cancer, the second leading cause of cancer death, and is the most commonly diagnosed type of cancer within Europe.1,2 Signs and symptoms associated with advanced disease include altered bowel habit, abdominal pain, malaena, weight loss, and fatigue,3 although many with early stage disease may be asymptomatic.

Various risk factors are associated with the disease although in the general population advancing age is the most significant risk factor.3 Patients over 60 years of age have a prevalence of colonic polyps of 30–50%,3 and while not all polyps will become cancerous, some will ultimately undergo

KEYWORDS Computed tomography Colonoscopy Colorectal neoplasms Early detection of cancer Mass screening Polyps

malignant transformation. The five-year survival rate from localised colorectal cancer is greater than 90%, whereas in those with metastatic disease the five-year survival figures drop dramatically to less than 10%.4 The polyp-carcinoma sequence is thought to take up to 10 years, with only 1.2% of smaller polyps (<6 mm) showing marked dysplasia.5 This slow growth and progression provides a ‘window of opportunity’ to identify polyps and cancer in symptomless patients, and doing so markedly improves health outcomes.6 There are several additional features which make colorectal cancer a suitable candidate for a targeted screening programme.

Accordingly, the NHS Bowel Cancer Screening Programme (NHSBCSP) was introduced in 2006 for 60e69 year-olds,7 adopting a two-stage screening approach.

Currently, those eligible are sent a home faecal occult blood test (FOBT) kit as the primary test every 2 years. If blood is found in two consecutive samples, the patient is invited for a specialist screening practitioner consultation to determine the most appropriate secondary test. Optical colonoscopy (OC) is an endoscopic procedure to examine the lining of the large intestine, and this is the first line

Artikk

elen direct visualisaer tidli g ere publis tion test. Where ert i R adiography OC cannot be og gje ngis med til completed or is latelse i Hold P contra-indicated, usten. alternative imaging includes double contrast barium enema or, increasingly, computed tomography colonography (CTC). There has been much debate over recent years regarding the relative appropriateness of these two tests,8e10 but as the technology, protocols and interpretation of CTC has improved, the barium enema is now considered an inappropriate choice. This was supported by interim guidance from the Bowel Cancer Screening Programme11 and findings of an extensive UK randomised controlled trial published in early 2013.12 In the wake of these significant results it is likely that the barium enema will now be formally phased out from the screening programme.

With the debate between CTC and barium enema more or less complete, attention has turned to the effectiveness of CTC as the secondary screening investigation, and even potentially as a contender for a primary screening tool, taking the

ABSTRACT

Aim: To critically assess the evidence base to help establish the most desirable role for computed tomographic colonography (CTC) in bowel cancer screening. Introduction: Bowel cancer develops over time from polyps. Early detection improves outcomes of this major health problem, so a targeted UK screening programme has been introduced. Currently, faecal occult blood test is followed by optical colonoscopy (OC) in positive cases. CTC is currently only used where OC is contraindicated or incomplete. The optimum role for CTC in screening is controversial. The ongoing debate must consider a range of factors in the context of the screening scenario and in light of evolving CTC protocols and guidance.

Findings: Diagnostic ability: CTC’s sensitivity is more variable and lower than OC, but technological improvements such as computeraided detection (CAD) and better understanding of optimal technique promise improved results. There remain uncertainties around surveillance periods, clinically-significant lesion size, and the cost of extra-colonic findings. The linkages between these factors are unclear.

Furthermore, many findings are based on populations that are not necessarily transferable to the screening situation.

Risks: CTC involves radiation, but the risk is considered low, especially in a screening population. Technological advances promise further dose reductions. Perforation and the use of contrast agents may also present small risks.

Patient acceptability: CTC is generally considered less unpleasant than OC, but patient acceptability may still be lower in a secondary screening role.

Availability & cost: CTC may be cost-effective in primary screening, but expanding capacity is slow and expensive. The likely cost of investigating and treating extra-colonic findings is unclear.

Conclusions: CTC is a new technique which, though promising, still has many uncertainties which are interlinked. It is currently difficult to determine the most desirable screening role, especially as bowel cancer screening itself is still new and evolving. Further research specific to the screening scenario is required. 2013 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

13

FAGARTIKKEL

place of either the FOBT or colonoscopy.

FOBT is certainly an imperfect primary test, but it is relatively inexpensive and has higher uptakedcurrently 57.7–64.4% in the NHSBCSP, although this is significantly reduced in lower socio-economic groups and among certain ethnicities.13 FOBT has generally a far lower accuracy rate than bowel imaging tests, although with modern laboratory techniques this may be improved.14 The role of CTC within screening is likely to be further complicated by the planned introduction of once-only sigmoidoscopy screening for 55–60 year-olds.15 However, when investigating literature on this subject caution must be applied because the CTC procedure is constantly evolving, and consequently many relatively recent papers are presenting findings based on already out-dated equipment, protocols and procedures. In addition, many findings emerge from specialist academic centres, and focus on simulated clinical settings such as reporting of validated test cases e results may be different in general hospitals and where a natural setting is selected.

For these reasons it is imperative to continue to apply both caution and scrutiny to any calls for extension of CTC beyond a secondary screening tool.

The rapid emergence of CTC as an imaging tool and the potential risks of premature adoption were acknowledged by the UK Society and College of Radiographers and the Royal College of Radiologists, who jointly supported the development of a CTC standards document that was adopted by an international collaboration.16 The European Society of Gastrointestinal and Abdominal Radiology (ESGAR) also developed a CTC consensus statement in 2007, updated in 2012.17 The British Society of Gastrointestinal and Abdominal Radiology (BSGAR) set up a committee in 2012 to consider implications for the use of CTC in symptomatic work, and simultaneously, a multi-professional subcommittee of the Bowel Cancer Screening Programme (QA in Imaging) is working to set and improve CTC standards within the screening programme. Currently, colonoscopy is the preferred secondary screening tool within the UK BCSP, so numbers of CTC examinations within any one screening centre are likely to be negligible. However, in the context of the

14

country-wide programme, a significant cohort of patients will be exposed to CTC, performed in centres where there is limited experience of CTC within a screening community. A great deal of effort is therefore being made by the BCSP to improve and where possible standardise the CTC examination, adapting current symptomatic CTC standards for the screening population.16 As has been previously witnessed in other screening programmes (e.g. abdominal aortic aneurysm; breast screening), improvements and standardisation tend to transfer to the symptomatic setting, yielding much wider benefits to the public.

Clearly CTC practice and procedures are being carefully scrutinised both nationally and internationally. While the efficacy of CTC has been investigated thoroughly in many studies they mainly relate to the symptomatic patient group.

In any effective screening programme, the test used (Table 3) must be inexpensive and easy to administer, with minimal discomfort and morbidity to the participant.

The results must be reproducible, valid, and able to detect the disease before its critical point.18 This article will continue to explore the evidence base for the emerging role of CTC within the screening programme, by comparing CTC to established criteria for an effective screening test.18 Diagnostic ability

Following referral for CTC, the patient must follow a low residue diet and take laxatives prior to the examination to allow adequate visualisation of the colon wall.16 The colon is then distended using carbon dioxide insufflated via a rectal tube. A supine scan is followed by a prone scan to clear any liquid residue from the posterior bowel wall. Images can then be displayed and the entire bowel assessed for lesions in 2-dimensional (2D) or 3-dimensional (3D) format.

Few tests have both high sensitivity and specificity, with high specificity often being preferred for screening tests where the costs or risks of further intervention are high. The reported sensitivity of CTC for polyp and cancer detection varies widely. Cotton et al.19 reported average sensitivity of 39%, but with wide variation between centres. More recently, MartinLopez et al. reported higher sensitivities

of 78–92%.5 According to Burling,16 this disparity is due to a number of variables including ability and training of radiologists, and difference in lesion morphology, size and prevalence in test cases. Choice of review method also affects accuracy as 2D & 3D are best used together.20 Differences in bowel preparation as well as scanner and scan protocols can also influence diagnostic accuracy.21 Pickhardt et al. suggests higher sensitivities in more recent studies reflect improved knowledge of these factors.22 Importantly, many studies have only considered symptomatic populations, which may not be transferable to the screening scenario. 23 It is also important to note that lesion prevalence in a population selected by positive FOBT would have much higher disease prevalence than asymptomatic studies.24 Furthermore, CTC accuracy may be underestimated because most studies employ OC as the reference standard, which is an imperfect test, particularly in rectal and right-sided lesions.25 This might also suggest a possible complementary role for CTC in secondary screening.

In general, studies have found CTC to be less accurate than OC, particularly for smaller lesions, while detection of larger polyps is higher and more consistent.23 According to Pickhardt et al.26 CTC may outperform OC in detecting large lesions, which may be significant as debate exists over whether polyps <10 mm require removal.22 This question is crucial because screen-detected lesions tend to be smaller than those causing symptoms.27 CTC’s lower sensitivity requires more frequent surveillance than OC, though recommendations vary between 1 and 5 years, compared to up to 10 years for OC.16,20,28 However, this may give CTC a superior overall ‘programme sensitivity’, possibly still with lower overall cost.29 A number of developments may increase diagnostic ability of CTC, including the use of computer-aided detection (CAD) software which marks suspicious areas of bowel for further review.30 It may increase sensitivity, particularly among less experienced readers, and for larger lesions.31 However, this could possibly be to the detriment of specificity because of the many false-positives produced, all of which must be dismissed correctly.30 Reduced specificity is particularly

Hold Pusten nr. 3 / 2014

important to CTC in primary screening because of low disease prevalence.32 There is also debate around whether primary or secondary CAD review is optimal for accuracy and reading time.30,33 Inadequate bowel preparation can reduce CTCâ&#x20AC;&#x2122;s diagnostic ability as residual faeces can obscure or imitate lesions.

Faecal tagging can reduce these problems by highlighting residual matter via oral iodinated and/or barium-based contrast and has demonstrated improved diagnostic performance.26 Hassan, Pickhardt and Rex posit that CTC may still be performed adequately using faecal tagging without bowel cleansing.24 This is potentially important in the screening setting if it improves patient uptake, although at some extra cost.34 However, the effect of different bowel cleansing regimes and faecal tagging on CAD is currently unclear.35,36 As the development of evidence-based CTC protocols and procedures improve the quality of the examination and images, a major limiting factor in the accurate interpretation of CTC is the experience of the observer. Screening test results must be reproducible, but both intra-observer variability (differences in interpretation of a test at different times by the same clinician) and inter-observer variability (variation of interpretation of a test by 2 or more clinicians)18 may both be a problem in CTC. Safety and acceptability

A good screening test must not have associated morbidity or mortality, as even minor side effects may offset the benefits of screening.18 CTC involves ionising radiation. Although the risks are largely unknown, exposure should be kept as low as reasonably practicable.37 Accordingly, CTC uses lower doses than for abdominal CT scans, but adequate to discern the bowel wall.24 Additionally, the prone scan requires even lower tube current. Graser et al. reported average CTC doses of 4.5mSv, significantly lower than for barium enemas.38 According to Burling,16 further reductions are promised in time through iterative reconstruction algorithms and dose modulation, which varies tube current according to anatomy.24 It should also be noted that the age bracket of screening patients also reduces the radiation risk.39 The bowel preparation itself may represent a risk in frail elderly patients.40

Hold Pusten nr. 3 / 2014

According to Burling,16 while reduced laxation is preferable for frail patients, faecal tagging introduces a risk of iodine reaction and, where barium is used, also carries a small risk related to perforation, which is itself much less likely than in OC, particularly in asymptomatic patients.41 While intravenous contrast is not recommended in asymptomatic CTC patients, it is required for staging in positive cases, which introduces further risks.16 Similarly, OC is required following positive CTC, so those patients will have higher cumulative risk.28 Acceptability is a key concern because a screening programme requires high patient uptake. CTC is often portrayed as a more acceptable procedure in terms of discomfort than OC or barium enema, and this is borne out by several studies.42â&#x20AC;&#x201C;45 Moawad et al. found that 95% of asymptomatic patients who underwent CTC and OC primary screening preferred CTC.46 Stoop et al. reported that patients offered screening by non-cathartic CTC were 55% more likely to attend than those offered OC and that, crucially, this offset the lower diagnostic capability of non-cathartic CTC.28 Pickhardt recently proffered that accuracy would be improved had the authors used state-of-the-art preparation and interpretation methods.47 Of course, this may have reduced uptake.

However, other results appear less conclusive, possibly because of the use of sedatives in OC that dampen short term memory.19,48 Howard et al. found that symptomatic patients preferred OC to CTC because it offered lesion removal in a single procedure.49 This suggests the higher likelihood of positive CTC following positive FOBT would lead informed patients to the same conclusion.

Indeed, high acceptance of OC following a positive FOBT seems to be confirmed by an 82.8% uptake of OC screening referral appointments in England, rising to 96.9% when preceded by a nurse-led appointment.13 The acceptability of CTC is possibly most apparent in elderly or frail patients for whom the more invasive colonoscopy tests are particularly arduous.16 Routine invitations for screening from the NHSBCSP currently cease at 69, although extension to include 75 year-olds is planned.7 This extension would increase the likelihood of frail and elderly clients

presenting for imaging, suggesting that CTC would be the preferred examination.

Cost effectiveness and availability

Screening tests must be widely available to the population for which they are intended. They cannot be available only at academic or other large hospitals in city locations. Highly accurate CTC requires multi-detector thin slice CT scanners, the introduction of which is slow and expensive.20 In spite of short examination times, there is also a question surrounding capacity to cope with screening cases, especially in primary screening.24 However a national survey of current practice in England confirmed that CTC is now widely available to the Bowel Cancer Screening Programme at 110 hospital sites.50 According to Weller et al.,13 pressure on OC services is increasing as a result of screening referrals, so it is suggested that a larger role for CTC could help share this burden.

A recent systematic review identified that CTC was costeffective as a screening tool compared to no screening, and was in general cost effective against FOBT and flexible sigmoidoscopy.2 Results were mixed when comparing CTC to colonoscopy. According to Lucidarme et al.29 the cost per CTC scan is just 26% that of OC, while the cost of screening per year of life gained also appears favourable, especially if lesions <6 mm are not referred for OC.22 This becomes even more pronounced if it is accepted that higher detection rates will result from using CTC as the primary screening tool instead of FOBT, as was suggested by Stoop et al.,28 because this would offset the far lower cost of FOBT.29 The possible additional cost of investigating and treating extracolonic findings further complicates matters.28 Unlike OC or barium enemas, CTC also images anatomy external to the bowel, which will certainly result in significant numbers of incidental findings and improve health outcomes in some patients.51 However, unnecessary investigation will be caused in many cases.28 This has cost implications for the screening programme, especially if CTC is used as a primary screening tool, and will increase the burden on radiologists.51 A systematic review by Hanly et al. was unable to determine whether the identification of extracolonic findings was

15

FAGARTIKKEL

cost-saving or costgenerating.2 Choice of surveillance period also has clear implications for CTC’s cost-effectiveness: too long a gap may produce short term savings but decrease health outcomes and increase long term costs.28 A shortage of radiologists trained in reporting CTC images is compounded by a reluctance to train because reporting CTC images is time consuming.16 Radiographer reporting of barium enemas overcame a similar issue, freeing up radiologist time.52 However, in CTC this is difficult because of the need to report extra-colonic structures. Radiographer review of intra-luminal findings could still facilitate better triage through sameday endoscopy or CT staging in positive cases.16 However, studies have shown wide REFERENCES 1. National Health Service Bowel Cancer Screening Programme. http://www. cancerscreening.nhs.uk/bowel/ index.html; 2012 [accessed 23.4.12].

2. Hanly P, Skally M, Fenlon H, Sharpet L. Cost effectiveness of computed tomography colonography in colorectal cancer screening: a systematic review. International Journal of Technology Assessment in Health Care 2012;28(4):415e23.

3. CancerResearchUK. Bowel (colorectal) cancer. http:// cancerhelp.cancerresearchuk. org/type/bowel-cancer/; 2011 [accessed 23.04.12].

4. Jellema P, Van Der Windt D, Bruinvels D, Mallen C, Van Weyenberg S, Mulder C, et al. Value of symptoms and additional diagnostic tests for colorectal cancer in primary care: systematic review and meta-analysis. British Medical Journal 2010;340:1260.

5. Martin-Lopez JE, Carlos-Gil AM, Luque-Romero L, FloresMoreno S. Efficacy of CT colonography versus colonoscopy in screening for colorectal cancer. Radiologia 2011;53(4):355e63.

6. Lindholm E, Brevinge H, Haglind E. Survival benefit in a randomized clinical trial of faecal occult blood screening for colorectal cancer. British Journal of Surgery 2008;95(8):1029e36.

7. Department of Health. Improving outcomes: a strategy for cancer. http://www.cancerscreening.nhs.uk/ breastscreen/improving-outcomes-strategy-forcancer. pdf; 2011 [accessed 4.12.12].

8. Bathie R, Nightingale J. Putting the case for CTC: should computed tomography colonography (CTC) replace barium enema examinations as the alternative investigation to colonoscopy in the NHS colorectal cancer screening programme. Synergy e Imaging and Therapy Practice August 2010:10e2.

9. Nightingale J. The GI radiographer: fluoroscopist or a multi-modality specialist? Synergy News. http://synergynews.sor.org/node/491; September 2008 [accessed 04.03.09].

10. Halligan S, Altman DG, Taylor SA, Mallett S, Deeks JJ, Bartram CI, et al. CT colonography in the detection of colorectal polyps and cancer: systematic review, metaanalysis, and proposed minimum data set for study level reporting.

Radiology 2005;237(3):893e904.

11. National Office of the Bowel Cancer Screening Programme. Interim guidance – use of barium enema.

BCSP IGU 007 Apr 2010.

12. Halligan S, Wooldrage K, Dadswell E, Kralj-Hans I, von Wagner C, Edwards Ret al, for the SIGGAR Investigators.

Computed tomographic colonography versus barium enema for diagnosis of colorectal cancer or large polyps in symptomatic patients (SIGGAR): a multicentre randomised trial. The Lancet. Published online February 14, 2013. http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(12)62124-2.

13. Weller D, Moss S, Butler P, Campbell C, Coleman D, Melia J, et al. English pilot of bowel cancer screening: an evaluation of the second round.

Final report to the Department of Health. http://www.cancerscreening.nhs.uk/ bowel/pilot-2ndroundevaluation.pdf; 2006 [accessed 04.12.12].

14. Van Dam L, Kuipers E, van Leerdam M. Performance improvements of stoolbased

16

variation in non-radiologist ability,27,53,54 with a recent systematic review failing to identify radiographer accuracy levels that would be commensurate with independent reporting.55 However this systematic review did acknowledge the lack of training for radiographers in the majority of studies, as well as noting the high level of accuracy of individual radiographers in selected studies. Burling et al. suggests that computer assisted detection (CAD) may help with radiographer interpretation,56 but the CTC learning curve for reporting is long regardless.27,54 A barrier for radiographer reporting of CTC examinations is that the radiologists who are clinical mentors must first be highly competent themselves, and this has been shown in several studies to take a considerable time.57

screening tests. Clinical Gastroenterology 2010;24(4):479e92.

15. Atkin WS, Edwards R, Kralj-Hans I, Wooldrage K, Hart AR, Northover MA, et al. Once-only flexible sigmoidoscopy screening in prevention of colorectal cancer: a multicentre randomised controlled trial. The Lancet 2010;375(9726): 1624e33.

16. Burling D., on behalf of the International Collaboration for CT Colonography Standards. CT colonography standards. Clinical Radiology 2010;65(6):474e80.

17. Neri E, Halligan S, Hellstrom M, Lefere P, Mang T, Regge D, et al. The second ESGAR consensus statement on CT Colonography. European Radiology 2012. http:// dx.doi.org/10.1007/s00330-012-2632-x. Online ahead of print.

18. Herman C. What makes a screening exam “good”?

Virtual Mentor 2006;8(1): 34e7.

19. Cotton P, Durkalski V, Pineau B, Palesch Y, Mauldin P, Hoffman B, et al. Computed tomography (virtual colononoscopy): a multicenter comparison with standard colonoscopy for detection of colorectal neoplasia. Journal of the American Medical Association 2004;291(14):1713e9.

20. Sohns C, Heuser M, Sossalla S, Wolff H, Obenauer S. Current role and future potential of computed tomographic colonography for colorectal polyp detection and colon cancer screening e incidental findings. Clinical Imaging 2008;32(4):280e6.

21. Tolan D, Armstrong E, Burling D, Taylor S. Optimization of CT colonography technique: a practical guide. Clinical Radiology 2007;62(9):819e27.

22. Pickhardt P, Hassan C, Laghi A, Zullo A, Kim D, Morini S. Cost-effectiveness of colorectal cancer screening with computed tomography colonography: the impact of not reporting diminutive lesions. Cancer 2007;109(11):2213e21.

23. De Haan M, Van Gelder R, Graser A, Bipat S, Stoker J. Diagnostic value of CTcolonography as compared to colonoscopy in an asymptomatic screening population: a meta-analysis. European Radiology 2011;21(8):1747e63.

24. Hassan C, Pickhardt P, Rex D. Performance improvements of imaging-based screening tests. Best Practice & Research Clinical Gastroenterology 2010;24(4): 493e507.

25. Rockey D, Paulson E, Niedzwicki D, Davis W, Bosworth H, Sanders L, et al. Analysis of air contrast barium enema, computed tomographic colonography, and colonoscopy: prospective comparison. The Lancet 2005;365(9456):305e11.

26. Pickhardt P, Choi R, Hwang I, Butler J, Puckett M, Hildebrandt M, et al. Computed tomographic virtual colonoscopy to screen for colorectal neoplasia in asymptomatic adults. New England Journal of Medicine 2003;349(23):2191e200.

27. Halligan S, Burling D, Atkin W, Bartram C, Fenlon H, Laghi A, et al. Effect of directed training on reader performance for CT colonography: multicenter study.

Radiology 2007;242(1):152e61.

28. Stoop E, de Haan M, Wijkerslooth T, Bossoyt P, van Ballegooijen M, Yung Nio C, et al. Participation and yield of colonoscopy versus non-cathartic CT colonography in population-based screening for colorectal cancer: a randomized controlled trial. The Lancet Oncology

Conclusions

CTC is new and evolving; improvements in technique and technology seem to promise stronger arguments in favour of CTC in a screening scenario through improved diagnostic performance, lower risk, and possibly altered use of staff resources. However, patient acceptance of CTC as a screening tool is unclear, while doubt regarding costs, resource implications, lesion size thresholds, surveillance and extra-colonic findings has a clear bearing on CTC’s feasibility in screening.

At the same time, the NHSBCSP which is currently transferring into Public Health England is also new, evolving and subject to uncertainty. These factors are interlinked and together make recommendations difficult. n

2012;13(1):55e64.

29. Lucidarme O, Cadi M, Berger G, Taieb J, Poynard T, Grenier P, et al. Costeffectiveness modeling of colorectal cancer: computed tomography colonography vs colonoscopy or faecal occult blood tests. European Journal of Radiology 2012;81(7):1413e9.

30. Regge D, Halligan S. CAD: how it works, how to use it, performance. European Journal of Radiology. Corrected proof, in press.

31. Baker M, Bogoni L, Obuchowski N, Dass C, Kendzierski R, Remer E, et al. Computer-aided detection of colorectal polyps: can it improve sensitivity of less experienced readers? Preliminary findings. Radiology 2007;263(2): 140e9.

32. Lafrate F, Hassan C, Ciolina M, Lamazza A, Baldassari P, Pichi A, et al. High positive predictive values of CT colonography in a referral centre. European Journal of Radiology 2011;80(3):289e92.

33. Taylor S, Charman S, Lefere E, McFarland E, Paulson J, Yee R, et al. CT colonography: investigation of the optimum reader paradigm by using computeraided detection software. Radiology 2008;246(2):463e71.

34. Liedenbaum M, Denters M, Zijta F, van Ravesteijn V, Bipat S, Vos F, et al. Reducing the oral contrast dose in CT colonography: evaluation of faecal tagging quality and patient acceptance. Clinical Radiology 2011;69(1):30e7.

35. Robinson C, Halligan S, Linuma G, Topping W, Punwani S, Honeyfield L, et al. CT colonography: computerassisted detection of colorectal cancer. British Journal of Radiology 2011;84(1001):435e40.

36. Yoshida H, Nappi J. CAD in CT colonography without and with oral contrast agents: progress and challenges. Computerized Medical Imaging and Graphics 2007;31(4e5):267e84.

37. Department of Health. The ionising radiation (medical exposure) regulations 2000. http://www.legislation. gov.uk/uksi/2000/1059/pdfs/uksi_20001059_en.pdf [accessed 04.12.12].

38. Graser A, Stieber P, Nagel D, Schafer C, Horst D, Becker C, et al. Comparison of CT colonography, colonoscopy, sigmoidoscopy and faecal occult blood tests for the detection of advanced adenoma in an average risk population. Gut 2009;58(2):241e8.

39. Brenner D, Georgsson M. Mass screening with CT colonography: should radiation exposure be of concern?

Gastroenterology 2005;129(1):328e37.

40. McLoughlin P, Eustace J, McSweeney S, McWilliams S, O’Regan K, O’Connor M, et al. Bowel preparation in CT colonography: electrolyte and renal function disturbances in the frail and elderly patient. European Radiology 2010;20(3):604e12.

41. Pickhardt P. Incidence of colonic perforation at CT colonography: review of existing data and implications for screening of asymptomatic adults. Radiology 2006;239(2):313e6.

42. Svensson M, Svensson E, Lasson A, Hellstrom M. Patient acceptance of CT colonography and conventional colonoscopy: prospective comparative study in patients with or suspected of having colorectal disease.

Radiology 2002;222(2):337e45.

43. Gluecker T, Johnson D, Harmsen W, Offord K, Harris

A, Wilson L, et al. Colorectal cancer screening with CT colonography, colonoscopy, and doublecontrast barium enema examination: prospective assessment of patient perceptions and preferences. Radiology 2003;227(2):378e84.

44. Van Gelder R, Birnie E, Florie J, Schutter M, Bartelsman J, Snel P, et al. CT colonography and colonoscopy: assessment of patient preference in a 5-week follow-up study.

Radiology 2004;233(2):328e37.

45. Taylor S, Halligan S, Burling D, Bassett P, Bartram C. Intra-individual comparison of patient acceptability of multidetector-row CT colonography and double-contrast barium enema. Clinical Radiology 2005;60(2):207e14.

46. Moawad F, Maydonovitch C, Cullen P, Barlow D, Jenson D, Cash B. CT colonography may improve colorectal cancer screening compliance. American Journal of Roentgenology 2010;195(5):1118e23.

47. Pickhardt P. Comment e strong evidence in support of CT colonography screening. The Lancet Oncology 2012;13(1):6e7.

48. Lin O, Kozarek R. Colonoscopy versus virtual colonoscopy: a systematic review and meta-analysis of patient preference, acceptance, and satisfaction.

Gastrointestinal Endoscopy 2009;69(5):105e9.

49. Howard K, Salkeld G, Pignone M, Hewett P, Cheung P, Olsen J, et al. Preferences for CT colonography and colonoscopy as diagnostic tests for colorectal cancer: a discrete choice experiment. Value in Health 2011;14(8):1146e52.

50. Plumb AA, Halligan S, Taylor SA, Burling D, Nickerson C, Patnick J. CT colonography in the English Bowel Cancer Screening Programme: National survey of current practice. Clinical Radiology. http://dx.doi.org/10.1016/j. crad.2012.10.

018, in press.

51. Veerappan G, Ally M, Pak J, Maydonovitch C, Wong R. Extracolonic findings on CT colonography increases yield of colorectal cancer screening. American Journal of Roentgenology 2010;195(3):677e86.

52. Booth A, Mannion R. Radiographer and radiologist perception error in reporting double contrast barium enemas: a pilot study. Radiography 2005;11(4):249e54.

53. Burling D, Wylie P, Gupta A, Illangovan R, Muckian J, Ahmad R, et al. CT colonography: accuracy of initial interpretation by radiographers in routine clinical practice.

Clinical Radiology 2010;65(2):126e32.

54. Liedenbaum M, Bipat S, Bossuyt P, Dwarkasing R, de Haan M, Jansen R, et al. Evaluation of a standardized CT colonography training program for novice readers.

Radiology 2011;258(2):477e87.

55. Meertens R, Brearley S, Nightingale J. Diagnostic accuracy of radiographer reporting of computed tomography colonography examinations: a systematic review. Clinical Radiology 68(4), e177–e190.

56. Burling D, Moore A, Marshall M, Weldon J, Gillen C, Baldwin R, et al. Virtual colonoscopy: effect of computer-assisted detection (CAD) on radiographer performance. Clinical Radiology 2008;63(5):549e56.

57. Tolan DJM, Lowe A, Kay CL. Re: CT colonography training for radiographers e a formal evaluation. Clinical Radiology 2011;66(7):691.

58. Wilson JMG, Jungner G. Principles and practice for screening of disease. Geneva: World Health Organisation163.

Retrieved from, http://whqlibdoc.who.int/php/

Hold Pusten nr. 3 / 2014

STRÅLETERAPEUTSPØRSMÅLET

Ingen plan for økt rekruttering Både Helsedepartementet og Helse Sør-Øst erkjenner at behovet for stråleterapeuter vil øke i fremtiden, men ingen av dem mener det haster å gjøre noe med saken.

Tips oss!

Er det noe du ønsker Hold Pusten skal sette søkelys på? Tips oss på: post@holdpusten.no

TEKST: TONE RISE I forrige Hold Pusten satte vi søkelys på hvorvidt det utdannes for få stråleterapeuter her i landet. Blant annet sa høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Eric Sundqvist at han er redd vi kan oppleve en krise på bemanningssiden innen overskuelig fremtid.

Bakgrunnen for hans bekymring er at antallet kreftpasienter øker, mens antallet radiografer som tar videreutdanning innen stråleterapi, har gått ned de siste årene. Derfor mener Sundqvist Helseog omsorgsdepartementet (HOD) og helseforetakene må på banen for å stimulere til at flere radiografer velger videreutdanning i stråleterapi. Hold Pusten spiller derfor ballen videre: – Hva vil helse- og omsorgministeren

UT TERAPI STRÅLE

gjøre for å sørge for at vi ikke kommer i den situasjonen høyskolelektor Sundqvist frykter, nemlig at kreftpasienter kan måtte vente unødig lenge på strålebehandling på grunn av for få stråleterapeuter til å ta unna køene?

– Antall kreftpasienter øker og antallet som skal ha strålebehandling, øker.

Det er derfor viktig at det utdannes tilstrekkelig antall radiografer og stråleterapeuter, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

– Den nye nasjonale kreftstrategien fokuserer på utdanning av nøkkelpersonell. I forbindelse med oppfølgingen av kreftstrategien gjennom en handlingsplan vil vi ha søkelys på utdan-

INGEN DANN

flere danne t u r ø –B

er. fremov e kraftig ter vil øk n før. erapeu en r strålet t lavere fo t ge ve fa ho en tar at be studenter inn mret.

Man an llet er beky er anta ndqvist Likevel r Eric Su oSS lelekto ningsperi TH NÆ i utdan , Høysko ELISABE

alt ant NE e fik k bet id i etterk studenten viss bindingst etene t en mden mo myndigh e var Radiu til qvist. kreft, og e rasker sier Sund diumhospitalet åingen l komm nsl ska Ra g. k me da fol Da i – før sam midler via statsmå l at e gjør et, altså oppn mang har som hospital de øremerkede g av stråletenlegges dling en annin til behan egg til at det pla re her i lanS, fik k r han. utd OU tte ere ent till et til vid historie, fortse Dette i partikkelterapis åleterapeuter budsjett godt str av Nå er det rge sto retting ovet for l har antallet rapeuter. en gjorde at No stråleterayr at beh det, bet n vil øke. Likeve e ti årene.

Satsning ningsmessig da ygd tidlig ide sist an suutb mt de des tt i fre er rustet bem gen ble kraftig falt i sni teder slit lin studenter e behandlingss åleterapeuter, pibehand – Mang med å få nok str arbeidsstokive rede ten alle andel av den akt er at de vil r ald og en sto har såpass høy r fremtid, næ vt g ken i da pensjon i relati lektor ved ole d gå av me ndqvist, høysk hus og pioner Su ers faget i sier Eric i Oslo og Ak åleterapi n Høgskole yggingen av str pb S innen op get på OU Norge. i strålebyg anningen holm ha Vi møter italet, hvor utd r med osp ne lokale rhet Radiumh r har de moder og næ om He gsr visnin der til. lingsenbehand og under datalab rste stråleterapi 30 studieplasy den til den stø det. De kan tilb denter på lan heten i dag er det 15 stu . i ser, men ereutdanningen burde være det vid ettårige mange mener du leteraov? for få stråer flere – Hvor det bli idens beh hensyn til en få år kan vi ikke utdanndqvist ke fremt ret: Om som for å dek m man ikke tar allet utdandet der lelektor Erik Sun d stuBekym me her i lan bør, ant – Derso helseforpeuter , mener høysko Akershus. Her ligge på riksen ionale t har o og i dag ptrapping este 10 årene bell Hen De reg nte Osl op Isa i enn g: me og rre len rte rm stø sko (t.v.) handlin sorgsdepa ved ved Høg år de næ Fossum rdrer til om ngel på mmene e Hilde Oppfo se- og blir ma midnede per e 25. lingsro denten e og Hel for at det ikke bør sørge for skj behand etaken ri 20, kan på et av ansvar let. tiden og det gjø at hospita et felles euter i frem es flere enn Radium ov for, slik for sser det dqvist. er leterap kan utdann beh pla Sun nd strå er die pe stu sti kket ovet ktor Eric at det søker skolele ler slik antallet Færre for øyebli k når beh ner høy rafer som så ikke enn det kvalifiserte fol dag, me Det er alt er for få radiog e andre det det finnes uter øker. on mang ningen. står på, terape en situasj drømme om. ereutdan e flere? , åle ing vid str llet isn til -ta ikk seg derv ere stipend e kunne ge i forkant av på 2000 or søker fjernun søker seg til er dårlig ropa bar lig – Hvorf noppta land i Eu det slutt på å tig grunn at færre st, er Vil gje var – En vik r Sundqvist. nemlig Sundqvi grunn til klar Men så , sie forteller det En annen hadde en. som ble ordninger ske nylig var å ta denne anningen, det man utvikling e kreftplanen, r det gjelder videreutd ervisningstilbu må man til Inntil gan fik k stipend for r Den ny elig nå sie nd – dag tyd d, nu I e . ligere som at fjer e lik er syn finnes mange en tyder, er ikk åleterapi. Det gen. ingen. Tid e lenger fjo de nin i ann ikk an , had utd 7 str før på videreutd nen fra 199 Man skulle ta videre satsning og legger til: seforetapla lo for å . et at hel ist – Kreft e Os åleterapi utdanSundqv de uansett håp anne noen fler ng på str derfor ble også sni 4 sat had utd lig 2 / 201 tok – Vi ved å ten nr. asiteten, og man Hold Pus fordelene doble kap siteten doblet, søke, blant kene så å ningskapa for å få flere til stipend, slik at p orekane noen gre sef hel ød annet tilb : AN E FOTO

TEKST:

TONE RIS

Stadig

flere får

sjon ingssitua rekrutter r en god – Vi ha siden i dag seg fort, Allerede forandre fremover? i dag. ikke det en krise. der n sjon få ste Ka e pen – en del kan d n fler , vi gå av me ode er det – Ja, litt en at ma g av radiomange vil av en tiårsperi å opprettholde situasjon rin arbeid er vi i den til intern opplæ for å dekke ing i sam – I løpet er viktig ndervisn Bergen, nå er det tyr anning av, så det ten som nå. . Og n fjernu og ss i lan uten videreutd en stråleterapi e øke som går site pla bør apa n på tilbød ma olene i Gjøvik gsk få ma fer tet ikk vet inn ligens å i gra ysk utdannin ndqvist mener ingsbeho angspunk med hø i dialog for mu gskolen per år? bemann hvor det i utg situasjonen – Eric Su ter til 20 -25 med Hø st del den lo, Sundqvi ud i samarbeid k en god studen selv i Os åleterapeuter, vil nnomsnittse vil no dighet, sier antallet få str et slikt tilb ag. lig gje en så mang sle for d at y nem er eid Me hø er – del i arb . Her pen så det skje?

Sør-Trøn det kreen gå ut endre seg yrkesgrup med pensjon i fort kan 5, men første tid tsetter: i denne – Hvor sten 201 gt nær så alderen r andel vil gå av je fra hø dler på bordet. lff og for e ansatt på lan st. g. nsk qvi Wo Ka nd – sto t stillin r mi ikk spesielt id, sier Su komme – Vi får ønsker det, i fas end-/binig fremt inver at det m? rt stip som overskuel ne utdann mange r vi også reduse tre siste årene. en – Fra hve r-Øst server ale landet, så de de ha kymring er Seksjon for Sø Derfor ne kraftig r til hele gjør. led – Helse ikke be ale ute de e avt ler som ape ikk enn ids e De lff, åleter mer dingst vik Wo på sin sid gen av str eressert i å yte re helseforetaRandi Er ved OUS, er int 5 api er neppe bli opp til de and omsorgsdestråleter ymret. og Så det må ten har Helseveldig bek ssu kene. De et et ansvar. mtiden? ent fre tem for par bekymret – Er du

ten Hold Pus

nr. 2 / 201

4

ningskapasiteten i tiden framover – også for stråleterapeuter. Det må her vurderes om utdanningskapasiteten skal økes ut fra dagens nivå, fortsetter Erlandsen, som også understreker at helseforetakene spiller en sentral rolle i oppfølgingen av kreftstrategien.

– De regionale helseforetakene må vurdere hvilke kompetansebehov de har innen strålebehandling, og ta nødvendige grep for å møte dagens og framtidens behov.

Hold Pusten går videre til Helse SørØst. Der kan assisterende HR-direktør Tobias Bøggild-Povlsen fortelle at de ikke har noen spesielle tiltak på gang med tanke på å stimulere til utdanning av flere stråleterapeuter.

Han forteller at da Helse Sør-Øst i høst gjennomførte en regional kartlegging av sårbare fagområder, var det én klinikk ved ett av helseforetakene som meldte at det vil kunne oppstå rekrutteringsproblemer på lang sikt når flere stråleterapeuter slutter på grunn av høy alder.

– Utover det ble ikke stråleterapeuter fremhevet som en gruppe med kritisk mangel på kort sikt, sier han.

Samtidig peker han på den forventede økningen i krefttilfeller og på at mangel på kompetanse er en av de store utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor i den kommende generasjonen.

– Derfor følger vi kompetansebehovet og utdanningskapasiteten nøye – også på kreftområdet, sier Bøggild-Povlsen. n tone.rise@holdpusten.no

4

Hold Pusten nr. 3 / 2014

17

FAGARTIKKEL

Optimum patient orientation for pelvic and hip radiography: A randomised trial Introduction

In the UK, pelvis and hip radiography is one of the commonest radiographic procedures. Reports from the National Dose database estimate that the contribution of pelvic and hip radiography to the collective overall radiation dose is 1.8% and 0.28%, respectively.1 Strategies to reduce radiation dose must be welcomed but should still allow the production of images of acceptable diagnostic quality (ALARP) principle.2 For radiographic examinations of the pelvis, varying the orientation of the patient relative to the automatic exposure device (AED) is one possible method of dose optimisation. Current recommendations state that the patient should have their head towards or closest to the two outer AED chambers.3,4 Patient orientation on the imaging table can be dependent on the individual preference of the radiographer, additional examinations/ projections requested and more simply original

KEYWORDS Digital radiography Optimisation Image quality

ABSTRACT 18

location of the pillow on the table. When using an AED it is likely that there could be differences in the radiation dose delivered as there will be different body parts overlying the chambers depending on the patient orientation. This was evident in a recent phantom study which demonstrated that when switching orientation the mean radiation dose fell by 37% (P < 0.001).5 The aim of this study is to determine the optimum patient orientation for both digital radiography (DR) and computerised radiography (CR) clinical radiographic examinations of the pelvis.

Materials and methods

Radiography equipment Two clinical X-ray rooms, identified as rooms 1 and 2 were used in this study.

Room 1 was a Carestream Directview 7500 DR unit with dual flat panel detectors (Kodak Carestream, Rochester, NY).

The DR system comprised of two cesium iodide scintillators (Trixell Pixium 4600) which were coupled to 43 cm 43 cm amorphous non-tiled silicon photodiodes and thin film transistor (TFT) arrays (3000 3000 pixels with 143 mm pixel spacing) in both the wall stand and the table.

The table bucky system incorporated a

Artikk elen er tidli gere publis ert i R adiography og g med til jengis lat Hold P else i usten.

removable moving grid with a ratio of 12:1 (40.5 lines/cm). Room 2 was a Siemens Multix Top (Siemens Medical Solutions, Erlangen, Germany) general X-ray unit.

The table bucky system incorporated a fixed antiscatter radiation grid with a ratio of 12:1 (40 lines/cm). In this room image acquisitionwas via a Carestream Classic CR unit (Kodak Carestream, Rochester, NY).

Equipment calibration for both rooms was performed prior to the start of the experiment. X-ray tube output and the table AED were tested for consistency at regular intervals before and during the study. All exposures were taken at 75 kVp using the two outer AED chambers. Both rooms have a total tube filtration of 3.5 mm Al and a focal spot of 1.2 mm2 was used. The Source to Imaging Distance (SID) was maintained at 115 cmin room 1 (DR) and 100 cmin room 2 (CR) as this reflected existing local clinical practice. Imaging using both the DR and CR system also utilised standard clinical postprocessing parameters for an AP pelvis examination.

Patients Prior to recruitment a favourable ethical opinion was obtained. Patients were

Purpose: To investigate the effect of patient orientation on the radiation dose and image quality (IQ) for digital (DR) and computed radiography (CR) examinations of the pelvis.

Methods: A randomised study was conducted using DR and CR X-ray equipment. The standard patient orientation of head towards (HT) the two outer Automatic Exposure Device (AED) chambers was compared with a group of patients with their head away (HA) from the two outer AED chambers. Collection of mAs, source-to-skin distance and kVp data facilitated the calculation of entrance surface dose (ESD) and effective dose (ED) which were compared between groups. Each image was graded independently by three observers. IQ data were analysed for inter-observer variability and statistical differences.

Results: For DR pelvis examinations switching orientation (HT to HA) reduced the mean ESD and ED by 31% (P < 0.001), respectively.

For CR examinations the dose reduction was greater between the two orientations (38%; P Âź 0.009). Examinations of the hips allowed dose reductions of around 50% when switching between orientations. For DR examinations minor reductions in IQ were seen and favoured the HT orientation (P Âź 0.03). For CR examinations there were no statistical differences in IQ between orientations.

Conclusion: Switching patient orientation relative to the AED chambers can help optimise radiation dose. In order to facilitate this chamber position should be clearly marked on all equipment and patient orientation should be a consideration when tailoring individual examinations. For DR minor changes in IQ are a consequence of changing orientation and should be factored into the decision making.

2013 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

The Source-to-Skin Distance (SSD) at the radiographic centring pointwas then measured using the tape measure attached to the Xray tube and recorded. The mAs given, dose-area-product (DAP) and the exposure index (EI) were also recorded together with any repeat or supplementary projections.

eligible for inclusion if they were adults (18 years old) and referred for pelvic radiography. Patients who presented following trauma were excluded as they are generally imaged on a trolley. Patients meeting the inclusion criteria were randomised into one of four groups. Patients in group one were examined in a DR room with their head towards the outer two AED chambers (HT). Patients in group two were also examined in the DR room but with their head away from the outer two AED chambers (HA). Groups three and four were examined in a CR room with group three (HT) and group four (HA). Randomisation was determined by computer and is further described in Table 1.

Using data from phantoms5 a sample size calculation was performed. To demonstrate a reduction in radiation dose of 40% (5% significance, 80% power) 32 patients would need to be randomized into each of the four groups. It is our standard practice to have two variants for pelvic radiography referrals. A projection that includes all of the iliac crests and the proximal 1/3 of the femora (a true pelvis) and a more caudally centred projection used prior to, or following a total hip replacement. The rationale for a more caudally centred projection is to ensure that all of the hip replacement or its intended location is imaged. This latter projection, for many centres, will be termed AP both hips but it will often be

Hold Pusten nr. 3 / 2014

down to the individual radiographer to judge the final projection following review of the clinical information. In view of the differences between the two projections we opted to individually acquire and report radiation dose and image quality data for both variants.

Examination technique Each patient was placed supine on the X-ray table. Patients were asked to move their heels apart and place their toes together. The central ray was directed according to the projection: for an AP pelvis this was in the midline, midway between the anterior superior iliac spine and the superior border of the symphysis pubis.

For the AP both hips projection this was more caudally at the level of pubis symphysis. The X-ray beam was collimated to include the area of interest.

Radiographers were provided with projectspecific training and study guidance sheets.

A receptionist was responsible for assigning a randomised card to each eligible imaging request upon the arrival of the patient in the department. Randomisation cards provided a study enrolment number, the X-ray room and patient orientation for the examination as well as the parameters that the radiographer needed to record during the examination. The patientâ&#x20AC;&#x2122;s hospital reference number, date of birth, gender, height and weight were collected.

Dosimetry Entrance surface dose together with back scatter (ESD) and effective radiation dose (ED) were calculated for each individual radiographic examination. Dose calculations relied upon previously recorded exposure factors and equipment calibration data. Dose calculations were based on a previously validated technique6 and were generated using the computer software QADDS (Integrated Radiological Services Ltd, Liverpool, UK). Calculations required knowledge of the SSD, mAs and peak tube potential. QADDS has successfully been used in previous research studies in a similar manner.7â&#x20AC;&#x201C;10 Image quality assessment Following acquisition, all images were transferred to a departmental Picture Archiving and Communication System (PACS) (GE Centricity PACS, GE Healthcare, Milwaukee, WI). Image quality (IQ) assessments were undertaken on a reporting grade workstation with two EIZO (EIZO Nanao Corporation, Hakusan, Ishikawa, Japan) 3-mega-pixel monochrome monitors. These monitors are regularly calibrated for DICOM image analysis. An evaluation panel of three observers (one consultant radiologist and two reporting radiographers) was used to independently assess image quality without any additional post-processing.

All observers underwent study-specific training and images were presented in a random order without any knowledge of the randomisation. Image analysis used a rating system adapted (Table 2) from the European Guidelines on Quality Criteria for Diagnostic Radiographic Images.11 The

19

FAGARTIKKEL

grading system was initially piloted and has been used in similar studies.7,12 Eight anatomical areas were evaluated and IQ was assessed using a three point scale. In cases where anatomical areas were absent on the image (e.g. due to collimation) these areas would be marked as ‘not assessed’.

An image with ‘perfect’ image quality for all eight areas would receive a score of 24.

If anatomical areas were missing then the maximum possible score would be adjusted appropriately. The percentage score from the maximum available was recorded for each image.

Data analysis Statistical analysis was undertaken using SPSS Statistics 20.0 (IBM Corp., Armonk, NY). Mean, median, mode and standard deviations were calculated for the dosimetry data and image quality scores.

Statistical differences between orientations, in terms of IQ and radiation dose, were assessed using a ManneWhitney U test or t-test, respectively. Differences between categorical data were assessed using frequencies and the Chi-squared test. Variations in image quality scores between observers were assessed using intraclass correlation coefficients (ICC).

Results

255 patients were recruited, of which 134(53%) had an AP pelvis projection and 121(47%) had an AP projection of both hips. There were relatively equal numbers of patients examined in both the DR and CR rooms and in both orientations (Table 3). 152(60%) patients were female and the mean age was 47 +- 14 years (Tables 4 and 5). Patient weight and thickness were also compared between randomisation groups (Tables 4 and 5). There were no statistically significant differences between gender, age, weight and patient thickness between

20

randomisation groups for both pelvis and hip projections.

Radiation dose For DR examinations of the pelvis, the entrance surface dose with back scatter

(ESD) decreased by 31% froma median 1.11(range, 0.39e7.59) mGy to 0.77(range, 0.16e7.34) mGy (P ¼ 0.05) when switching from HT to HA orientations. ikewise, the effective dose (ED) fell by 31% from a median 0.16(range, 0.05e1.0) mSv

Hold Pusten nr. 3 / 2014

reproducibility.13 The ICC for individual anatomical areas are displayed in Table 8.

Discussion

to 0.11(range, 0.02e1.09) mSv (P ¼ 0.03).

For DR examinations of the hips, the ESD also decreased by 54% from a median 1.12(range, 0.3e 3.7) mGy to 0.52(range, 0.15e3.19) mGy (P < 0.001) when switching from HT to HA. The ED fell by 56% from a median 0.16(range 0.04e0.55) mSv to 0.07(range, 0.02e0.4) mSv when switching orientation (P < 0.001).

For CR examinations of the pelvis, the ESD decreased by 38% from a median 4.29(range, 1.53e11.67) mGy to 2.66(range, 0.86e 12.00) mGy (P ¼ 0.009) when switching from HT to HA. Again, the ED also fell by 38% from a median 0.52(range, 0.19e2.22) mSv to 0.32(range, 0.1 to 1.46) mSv (P ¼ 0.007).

For CR exam of hips, the ESD fell by 52% from 4.6(range, 1.48e55.9) mGy to 2.19(range, 0.36 to 24.9) mGy (P < 0.001). Similarly, the ED fell by 55% from 0.53(range, 0.18e6.6) mSv to 0.24(range, 0.04 to 2.6) mSv (P < 0.001). ESD and ED parameters are also illustrated graphically in Figs. 1 and 2.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Image quality Images from a total of 255 patients were reviewed and included 1285 individual anatomical locations. 232 out of 255 (91%) examinations had at least seven anatomical points available for IQ assessment. Based on IQ evaluations for observer 1, the mean IQ score was 90 <?> 17.3% with 53(4.1%) anatomical areas score as inadequate and 191(75%) examinations had an IQ score of >80%. Image quality was further stratified according to acquisition modality and patient orientation (Tables 6 and 7, Figs. 3–5).

The inter-observer variability between observers was assessed using an intra-class correlation coefficient (ICC). Overall the mean ICC was 0.688 (95%CI 0.599e0.760).

Different guidelines exist for the interpretation of ICC; it has been suggested that an ICC value of less than 0.40 indicates poor reproducibility, ICC values in the region of 0.40e0.75 indicate fair to good reproducibility, and an ICC value of greater than 0.75 shows excellent

In the UK film-screen radiography has been almost entirely replaced by CR and DR.14 Digital detectors have advantages over film-screen systems including a wider exposure latitude and postprocessing capabilities.15 Even with the introduction of digital imaging there are variations in the typical radiation dose given for the same examination when compared between different departments. This possibly suggests that there are inconsistencies in dose optimisation and indicates that there is further scope for radiation dose reduction.14 The purpose of our study was to determine the optimum pelvic orientation relative to the AED chamber position for both DR and CR systems.

Our results demonstrate that by switching the orientation of the patient relative to the position of the outer AED chambers (HT to HA from the outer chambers), a significant reduction in radiation dose is achievable using both DR and CR. For DR examinations of the pelvis, the ESD and ED decreased by 31% when the patient was orientated with their HA from the two outer AED chambers. Similarly, DR examination of the hips sawthe ESD decreased by 54% and the ED by 56% again when the patientwas orientated with their HA from the outer chambers. For CR examinations of the pelvis, the ESD and ED decreased by (38%) when switching from HT to HA. For CR of the hips, the ESD fell by 52% and the ED fell by 55% when the orientation was switched. DR out performed CR examinations offering a lower radiation dose for both pelvis and hip projections regardless of orientation. Switching orientations for pelvic radiography saw a drop in radiation (31e38%). A higher percentage reduction in radiation dose was seen for hip projections (52e56%).

To our knowledge previous clinical research on the effects of AED orientation has not been undertaken. Phantombased work

21

FAGARTIKKEL

has demonstrated dose reductions in the region of 37%,5 similar to our findings.

We have, however, demonstrated that these dose savings are possible clinically.

Reductions in dose can be explained by the differences in the position of the outer AED chambers over different anatomical structures. This in turn will affect the termination of the AED exposure and consequently the resultant radiation dose.

Any mechanism for lowering the radiation dose may bring additional image quality problems. In our study switching orientations for DR pelvis examinations saw a drop in image quality (mean 7.5%) which was statistically significant. A greater fall in IQ was observed for DR examinations of the hips (mean 13.2%; P Âź 0.04). No statistically significant reductions in IQ were seen for pelvis examinations using CR. However, a non-statistically significant reduction (mean 9%) in image qualitywas

22

demonstrated for CR examinations of the hips. Accurate visualisation of anatomical structures is a fundamental part of image interpretation and is dependent on the quality of the image produced. Image optimisation should not be measured as the ability to produce the highest quality image but adequate image quality, with the recognition that this allows for reduction in radiation dose without reducing the diagnostic quality of the image. An adequate image can depend not only on the clinical question asked, but also how the anatomy in question presents.

By way of an example, this could be an undisplaced, unimpacted sub-capital hip fracture, which is notoriously difficult to identify, and therefore should be imaged with maximum image quality. IQ analysis in this study was undertaken by three observers: two reporting radiographers and one consultant radiologist. There were no

significant differences in the IQ scores between observers and the number of images deemed inadequate was indifferent between all randomisation groups (P > 0.05).

When comparing IQ scores for individual anatomical areas (Figs. 4 and 5, Table 7) differences did exist between acquisition modalities, patient orientations and projections. For DR, differences between orientations were evident particularly when evaluating the pubic and ischial rami, femoral necks and spongiosa and corticalis. For CR examinations of the hips between orientations, IQ differences were also evident at the sacrum, intervertebral foramina, sacroiliac joints and spongiosa and corticalis.

As previously stated these differences did not translate into any statistical significant difference in inadequate scores. We do, however, accept that there are IQ differences between techniques and this must be considered when selecting techniques for each patient.

A strength of this study was that it was clinically based and enabled the testing of different patient orientations across a wide range of clinical situations. Our study deliberately investigated pelvis projections separately from more caudally centred hip projections. This we feel is also strength as differences in anatomy (thickness) could influence both the radiation dose and IQ. We could have opted to report only â&#x20AC;&#x2DC;trueâ&#x20AC;&#x2122; pelvis acquisitions; however, this would not reflect the normal radiographer decision process for this examination.

The EU grading11 although well recognised has not been subject to validation.

Future studies must consider the inclusion of an appropriately validated image quality scale. Routine radiographic practice relies in the perceptual assessment of image quality. It is our opinion that any assessment of image quality must be easily used within routine clinical practice and reflects the real-life decisions of radiographers.

We accept that this study has other limitations. We have presumed that the radiographer has centred accurately and has collimated to the area of interest, but must

Hold Pusten nr. 3 / 2014

appropriate choice of patient orientation, thus allowing dose optimisation during AP pelvis radiography on a patient-by-patient basis.

Conclusions

Switching patient orientation relative to AED chamber position can optimise radiation dose during pelvic radiography. AED chamber position should be clearly marked on equipment to facilitate this. Radiation dose reductions when switching orientations may generate a reduction in image quality. For the majority of instances this will be minor but must be considered on a patient-by-patient basis. Dose reductions were more substantial for CR examinations and this modification to technique may be beneficial to departments without DR. Before considering any changes to radiographic protocols departments must consider the locally available equipment and AED calibration settings. Patient orientation should be guided by the clinical indication for the examination. For example; “Follow up” or review patients could be image utilising the orientation which gives a lower dose (HA), even if there is an IQ trade-off. This issue would need careful consideration within the radiology department and with referrers. n

consider what effect this will have on radiation dose and IQ if this was not the case.

There may also be differences in the results if this experiment was repeated using different equipment. Different AED termination thresholds for both the CR and DR systems could also influence the results. It could be suggested that for CR examinations, where there was no significant change in IQ, that the AED termination threshold for the traditional HT orientation may be too high. However, if these were changed then a greater proportion of patients examined in the HA orientation may have inadequate examinations.

It is imperative that radiographers operating radiographic equipment (DR/

Hold Pusten nr. 3 / 2014

CR) are trained to have the skills required to achieve image optimisation, but are also encouraged to question radiographic techniques originally developed using film-screen systems. This includes not only competence with the radiographic technique, but an understanding and competence on processing, analysis and critiquing of the technical and diagnostic quality of the images they produce.

For the equipment used in this study the AED chamber positions were not marked on the bucky or table top; in the latter case they may not be visible due to the presence of the mattress. A sticker on the side of the table, or bucky tray, indicating the position of the AED chambers would facilitate

References 1. Hart D, Wall BF, Hillier MC, Shrimpton PC. Frequency and collective dose for medical and dental X-ray examinations in the UK, 2008. Health Protection Agency; 2010. HPA-CRCE-012.

2. The ionising radiation (medical exposure) regulations 2000. Statutory instrument. No 1059. Available from: http://www.legislation.gov.uk/ uksi/2000/1059/ contents/made; 2000 [accessed 21.11.11].

3. Williams L. Pelvis and hips. In: Carver B, Carver E, editors. Medical imaging: technique, reflection & evaluation. Philadelphia: Churchill Livingstone Elsevier; 2006. p. 121e33 [Chapter 10].

4. Whitley AS, Sloane C, Hoadley G, Moore AD, Alsop CW. The hip, pelvis and sacroiliac jointsIn Clark’s positioning in radiography. 12th ed. London: Hodder Arnold; 2005. p. 141e62 [Chapter 5].

5. Manning-Stanley A, Ward A, England A. Options for radiation dose optimisation in pelvic digital radiography: a phantom study. Radiography 2012;18:256e 63.

6. George J, Etough JP, Mountford PJ, Koller CJ, Oxtoby J, Frain G. Patient dose optimization in plain radiography based on standard exposure factors. Br J Radiol 2004;77:858e63.

7. Heath R, England A, Ward AJ, Charnock P, Ward M, Evans P, et al. An investigation into the effect of varying source to image distance (SID) on image quality and radiation dose for digital radiography of the pelvis.

Radiol Technol 2011;83: 20e8.

8. Cole PR, Moores BM. Computer applications in radiation protection. Radiat Prot Dosimetry 1995;57(1e4):203e6.

9. Connolly P, Moores BM. Establishing local reference dose values and optimization strategies. Radiat Prot Dosimetry 2000;90(1e2):229e34.

10. Moores BM, Anwyl D, Connolly P, Anslow L, Monaghan H, Hughes D, et al. ITdriven patient safety at the heart of radiology service improvement.

Med Inform Internet Med 2005;30(2):123e33.

11. European Commisson. European guidelines on quality criteria for diagnostic radiographic images EUR 16260 EN[online]. Available from: ftp://ftp.cordis.lu/ pub/fp5-euratom/docs/eur16260.pdf; 2005 [accessed 18.11.11].

12. Brennan P, McDonnell S, O’Leary S. Increasing film-focus distance (FFD) reduces radiation dose for X-ray examinations. Radiat Prot Dosimetry 2004;108(3):263e8.

13. Rosner B. Fundamentals of biostatistics. Belmont, CA: Buxbury Press; 2005.

14. Hart D, Hillier MC, Shrimpton PC. Doses to patients from radiographic and fluoroscopic X-ray imaging procedures in the UK e 2010 review. Health Protection Agency [Online] Available from: http://www.hpa.org.uk/webc/ HPAwebfile/HPAweb [accessed 27.11.11].

15. Carter C, Veale B. Digital radiography and PACS. St Louis, Missouri: Mosby; 2009.

23

FAGARTIKKEL

Pasientkommunikasjon og gj VED ÅSE JOHANNE LANDRØ SVARLIAUNET, FAGANSVARLIG MR-RADIOGRAF

Mann

o

Kvinne

o

Barn Kg

o

Studiens hensikt

På St. Olavs Hospital utføres vel 14 500 MR-undersøkelser årlig (tall fra 2012), og dersom 2,3 % av disse ikke skulle gjennomføres på grunn av klaustrofobi, ville det bety at 333 pasienter i året måtte ha anestesihjelp for å komme gjennom sin MR-undersøkelse.

Disse betraktningene stimulerte til å gjennomføre en telling av avbrutte/ ikke gjennomførte undersøkelser ved St Olavs Hospital, samtidig som vi ønsket å se om vi kunne si noe om hva som fikk pasienten til å avbryte/ikke gjennomføre undersøkelsen.

Radiografenes erfaring tilsier at skannerdesign ikke har avgjørende betydning, men at det er enklere å oppnå pasientkomfort med åpnere skanner og spoler, og raskere undersøkelser.

Studiet ønsket derfor også å se om denne antagelsen kan måles.

Har pas mottatt info før us.

Ja o

Nei o

Har pas gjennomført MR us tidligere

Ja o

Nei o

Oppgir pas klaus

Ja o

Nei o

Har pas med følge

Ja o

Nei o

Har pas fått premed

Ja o

Nei o

Pas gjennomfører us uten anmerkning

Ja o

Nei o

Pas gjennomfører ikke

Ja o

Nei o

Pas gjennomfører med tiltak

Ja o

Nei o

Hvilke tiltak

o Speil o Person inne o Uten overelement o Forkortet sekvenser o Ut mellom seriene o Medikamentering o Bytte magnet

Pas oppgir ubehag

Ja o

Hva slags ubehag

o Smerte o Angst/psykiatri o Klaus o Demens

Design, metode og avgrensning

Det ble valgt å utføre studien ved bruk av registreringsskjema som MR-radiografen

NØKKELORD MRI Klaustrofobi Kommunikasjon Undersøkelsesstrategi Gjennomføringsevne

BAKGRUNN FOR STUDIEN 24

Lengde

Alder Spole

System

Dato

Nei o

Figur 1: Registreringsskjema

MR- teknologien har helt fra starten av hatt utfordringer når det gjelder pasientenes opplevelse av klaustrofobi, da pasienten må ligge i en relativt lang og trang tunnellformet magnet. Brennan et. al publiserte i 1988 en studie hvor de konkluderer med at 35 % av pasientene ikke gjennomførte sin MR- undersøkelse på grunn av klaustrofobi (1). MR-senteret i Trondheim erfarte allerede fra de første undersøkelsene i 1986-87 viktigheten av god kommunikasjon mellom pasient og radiograf. Dersom radiografen var ufokusert, eller ikke oppnådde samhandling med pasienten, ble det ingen undersøkelse. Radiografen opplever at det er en sammenheng mellom hvordan kommunikasjon mellom pasient og radiograf er, og pasientens gjennomføringsevne.

Utstyrsleverandørene har kontinuerlig tilstrebet å redusere opplevelsen av klaustrofobi ved å utvikle mer innbydende design, kortere magneter, større magnetåpning samt ulike tiltak i forhold til støyopplevelse og stadig hurtigere opptakssekvenser.

I en nyere studie av J. Enders et al. (2011) rapporteres at fortsatt 2,3 % av alle pasienter som henvises til MR undersøkelser, har så sterk grad av klaustrofobi at de ikke er i stand til å gjennomføre sin undersøkelse på tross av utstyrsleverandørenes innsats (2). En studie av Eshed et al. fra 2007 finner at det fortsatt er 1,97% som har så stor grad av klaustrofobi at de ikke møter til undersøkelse, og at det av de som møter, er 1,22 % som ikke fullfører sin MR-undersøkelse på grunn av klaustrofobi (3). Disse pasientgruppene vil ha behov for narkose for å kunne gjennomføre MR-undersøkelsen.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

jennomføringsstrategi ved MR

FOTO: ROBERT KNESCHKE/FOTOLIA

fylte ut fortløpende for hver enkelt pasientundersøkelse ved de ulike skannerne (avkryssing) – figur 1.

Da skjemaet ikke inneholder pasientens navn og fødselsdato, ble det vurdert at det ikke var nødvendig å søke etisk råd om tillatelse til registrering av disse dataene.

Skjemaet ble fylt ut etter en «normal kommunikasjon» med pasienten før, under og etter undersøkelsen. Pasienten er ikke spurt spesifikt om de enkelte punktene. Registreringsskjemaet ble designet ut fra daglig rutine, basert på en normal kommunikasjon mellom pasient og MR-radiograf ved St. Olavs Hospital.

Den består av relativt faste elementer: • Avklaring • Smertelindring • Undersøkelsesstrategi • Gjennomføring • Debriefing Spørsmålene ble forsøkt utformet slik at de skulle være mest mulig entydige, og at de skulle kunne besvares på en så objektiv måte som mulig (avkryssing).

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Klaustrofobi inngår som relativ kontraindikasjon ved bestilling av MR-undersøkelse, men St. Olavs Hospital mottar imidlertid et stort antall henvisninger hvor det er svart «ja» på spørsmål om klaustrofobi. Disse settes opp til undersøkelse uten at det blir tatt spesielle forholdsregler.

Alle pasienter, hvor det er mulig ut fra type undersøkelse, legges i skanneren med beina først ved St. Olavs Hospital. En del undersøkelser må av tekniske grunner skje mens pasienten ligger med hodet først i skanneren.

Studien er forsøkt utformet slik at den kan være med og belyse hvordan radiografene utfører sin jobb, og om den etablerte jobbkulturen innvirker på pasientenes mulighet til å gjennomføre planlagt MR-undersøkelse.

St. Olavs Hospital hadde i februar 2012 seks skannere, hvorav én hadde 50 % klinisk bruk og 50 % forskning. Skannerne er fra to ulike leverandører, fem skannere har diameter på 60 cm magnetåpning,

mens én har en diameter på 70 cm. Den eldste skanneren er fra 2003, og alle er regelmessig oppgradert slik at de representerer ny teknologi innen feltet. Magnetene er plassert i tre ulike sykehusbygninger, men alle betjenes av samme personale, med felles arbeidskultur.

I perioden hvor data ble samlet inn, var det 17 radiografer, alle med mer enn ett års erfaring med MR-pasientundersøkelser, og mange med over 10 års erfaring. Skjemaene kan ikke spores til den enkelte radiograf.

Datainnsamling

Det er samlet inn data i perioden 01.februar–01.mars 2012.

Pasientene representerer vanlig programoppsett og vanlig arbeidsmengde for avdelingen. 61 % er intern poliklinikk, 29 % er inneliggende pasienter og 10 % ekstern poliklinikk (tall februar 2012).

Alle henvisninger ble vurdert og prioritert av radiolog, som også velger undersøkelsesprotokoll. Beregning av tid for

25

FAGARTIKKEL

timeoppsett ble gjort ut fra ren «bildeopptakstid etter undersøkelsesprotokollen» + 10 minutter til pasienthåndtering (det vil si opplegging av pasient, planlegging av snittføring og prat mellom serier, ut av magneten igjen, samt debrifing).

Alle typer undersøkelser ble fortløpende inkludert i studien, med unntak av barn i narkose og forskningspasienter, samt pasienter fra tung intensiv overvåkning. Den enkelte radiograf kunne ikke velge bort undersøkelser fra studien.

Det ble samlet data fra minimum 100 pasienter på hver skanner.

Det er flest pasientdata fra 1.5T Siemens Avanto, ettersom St Olavs Hospital har fire slike, og to av disse maskinene har utvidet åpningstid. Alle radiografene har deltatt i registreringen. De ble bedt om å fylle ut skjemaene ut fra sin vanlige arbeidspraksis og kommunikasjon med pasienten.

Resultater

1007 pasientundersøkelser ble registrert (se figur 1). Av de 1007 hadde 936 (93 %) av pasientene ingen problemer med å gjennomføre sin MR-undersøkelse. Av de 107 (10 %) pasientene som på forhånd sa de hadde klaustrofobi, var det 45 pasienter (42 %) som gjennomførte uten noen tiltak ut over vanlig informasjon og kommunikasjon med radiografen. Det var 63 (n=1007) pasienter som gjennomførte ved hjelp av ulike tiltak. Disse enkle tiltak ble iverksatt ut fra den enkeltes behov; i form av speil, person inne under undersøkelsen, ekstra puter for liggekomfort, ut mellom sekvensene, ekstra prating mellom hver sekvens eller forkortede sekvenser og annet spolevalg for å gjøre det enklere for pasienten. Se figur 2. (Undersøkelse i bukleie kan også lette opplevelsen av klaustrofobi, men er ikke alltid mulig med tanke på det som skal avbildes).

Av den totale pasientgruppen var det fire pasienter (0,4 %) som ikke gjennomførte sin MR-undersøkelse. Se tabell 1.

Ingen av disse hadde oppgitt klaustrofobi i forkant av undersøkelsen, og ingen av dem var i stand til å gjennomføre med de ulike tiltak som ble iverksatt.

En pasient var så dement at han ikke kunne ligge i skanneren, selv med følgeperson inne i skannerrommet. En var så adipøs at det ikke var plass i magneten, mens to var så smertepåvirket at de ikke gjennomførte undersøkelsen, selv med

26

Figur 2: Prosentvis fordeling av tiltak gjennomført for å hjelpe pasientene (n=63) til å mestre MR-undersøkelsen.

forkortede sekvenser. Begge de to med smerter hadde oppgitt at de hadde gjennomført MR-undersøkelser tidligere. Det var ingen pasienter som avbrøt på grunn av klaustrofobi.

Dette datasettet viste at 93 % av pasientene mestret sin MR-undersøkelse med vanlig kommunikasjon og informasjon fra radiografen. Selv om det var 107 pasienter som sa de hadde klaustrofobi før undersøkelsen, var det bare 63 pasienter som hadde behov for ekstra tiltak. Mange pasienter hadde behov for bare ett tiltak, mens andre måtte ha ulike kombinasjoner av tiltak.

Av de 63 pasientene som fikk ekstra tiltak, ble 48 utført med hodet først inn i magneten og 14 med beina først.

Denne studien har ikke definert grensen mellom klaustrofobi og generelt ubehag. Resultatene fra denne studien viser at alle som sa de hadde klaustrofobi, gjennomførte undersøkelsen med hjelp av ulike tiltak fra radiografen. Det er viktig å vite at pasientene kan uttrykke klaustrofobi som en fellesbetegnelse for angst, smerte eller annet ubehag (2). Det var 2 menn av de som sa de hadde klaustrofobi, som hadde tatt premedikasjon, og 1 av disse hadde i tillegg med følgeperson. Det var 18 kvinner som hadde tatt premedikasjon, og 6 som hadde med seg følge, mens 78 kvinner sa de hadde klaustrofobi før undersøkelsen. Disse tallene kan være en indikator på grad av ubehag. Det var

ingen barn som hadde tatt medikamenter i forkant. Det var imidlertid 28 av barna som hadde med følgeperson inn i magnetrommet. Barns store andel av følgepersoner kan være aldersbetinget. Det er viktig å vite at det kan ha vært personer som hadde inntatt premedikasjon uten at radiografen fikk vite det. Det ble ikke spurt spesifikt om premedisinering uten at det var naturlig ut fra situasjonen.

Terskelen for å gi barn beroligende midler er høyere enn hos voksne.

Det var 10 % av alle pasientene som sa at de hadde klaustrofobi ved ankomst, mens 4 % sa at de også hadde det etter undersøkelsen. Det betyr at 6 % av disse pasientene hadde en så positiv opplevelse av å mestre sin MR-undersøkelse at de oppga at de ikke hadde klaustrofobi i forbindelse med MR-undersøkelsen lenger.

Begge gruppene var fornøyd med at de hadde mestret undersøkelsen.

Vår studie kan ikke vise signifikant forskjeller i graden av klaustrofobi mellom de ulike magnetene, og kun én av de 1007 pasientene hadde fysisk behov for større magnetåpning. (Der hvor henvisende lege gjør oppmerksom på at pasienten er sterkt overvektig, fordeles undersøkelsen normalt til den magneten med størst diameter) Spoleutforming synes å være viktig, men det er ikke avgjørende for å gjennomføre undersøkelsen.

Det var 66 pasienter som uttrykte

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Barn 55 55

Uten registrert kjønn 9

312

38

7

314

344

27

7

107

78

21

7

1

35

6

1

28

0

21 4

19 2

3 2

0 0

0 0

Pasienten gjennomfører uten ekstratiltak

940

435

426

51

8

Pasienten gjennomfører med ekstra tiltak fra radiograf

63

46

12

4

1

Pasienten gjennomfører ikke

4

2

2

0

0

Pasienten oppgir etter undersøkelsen ubehag av type - smerte - angst -klaustrofobi - kombinasjon

44

30

10

3

1

2 6 14 8

2 2 5

2 1

1

Head first -oppgir klaustrofobi før undersøkelse

494 66

39

20

6

Feet first -oppgir klaustrofobi før undersøkelse

473 45

38

Ikke utfylt H/F

40

Kvinner 483

Menn 460

144 205 111

122 201 117

Pasienten har mottatt 684 info om undersøkelsen

327

Pasienten har vært til MR tidligere

692

Pasienten oppgir klaustrofobi før undersøkelsen Pasienten har med følge inn

Aldersfordeling

Totalt 1007

8-16 år 16-40 år 41-65 år 66-99 år

klaustrofobi før undersøkelsen når den skulle utføres «head first» mot 45 ved «feet first».

Dataene gir et faktisk bilde av avbrutte undersøkelser i perioden. De andre dataene ble bare registrert i den grad pasienten verbalisert det slik at radiografen har vært i stand til å registrere dem. Det kan være et mye høyere antall pasienter som hadde klaustrofobi i forkant, og det kan være at langt flere følte ubehag i etterkant enn det som er fremkommet i denne studien.

Diskusjon

Pasienten har tatt premedikasjon før undersøkelsen - smerterelatert

Tabell 1: Resultater

Hold Pusten nr. 3 / 2014

1

6

1

Ved St. Olavs Hospital har det siden oppstart med MR (1986) vært lagt stor vekt på informasjon og tilfredsstillende pasienthåndtering. Det har vært, og er fortsatt viktig å bygge opp en ekspertise på profesjonell håndtering av alle pasienter, men spesielt de som har problemer med å ligge i magneten av ulike årsaker. Radiografens oppgave er å hjelpe til slik at de som har bruk for en MR-undersøkelse faktisk får den utført uten at det gjøres overgrep mot pasientens selvbestemmelse (5).

Radiografen har også en viktig jobb når det gjelder å gjøre opplevelsen for pasienten så god som mulig. Tidligere dårlige opplevelser har en tendens til å bidra ved senere møte med helsepersonell eller ulike undersøkelser (3,6,7). Kommunikasjon er et av de viktigste verktøyene i en slik sammenheng. Radiografen kan konfrontere pasienten ved å prøve å avklare årsak til eller graden av klaustrofobiopplevelsen ved å stille enkle spørsmål. Blir det tungt å puste, eller er de redd for å bli sittende fast, osv. Svarene kan gjøre det enklere for radiografen å velge strategi for gjennomføring. Å opptre støttende og gi råd om hvordan de kan forholde seg til sitt opphold inni magneten, og informere om hva, hvordan og hvor lenge undersøkelsen varer, har vist seg å gi pasienten stor grad av mestring. Andre studier viser også at man ved å benytte elementer fra kognitiv terapi kan hjelpe mange (6,8).

De radiograffaglige tiltak som er beskrevet og ble benyttet i dette studiet, er relativt enkle, og studiet viste at de er av betydning for pasientens gjennomføringsevne og mestringsopplevelse. Det har framkommet en ny bevissthet på hvor viktig informasjon og kommunikasjon mellom pasient og radiograf er for å få gjennomført en god MR-undersøkelse.

Kommunikasjonen gir radiografen

27

FAGARTIKKEL

mulighet til å velge mellom ulike undersøkelsesstrategier, slik at også de pasienter som kan ha reduserte muligheter til å gjennomføre undersøkelsen, kan settes i stand til å gjennomføre. Det er ikke uvesentlig hvordan man som helsearbeider opptrer i møte med pasienten, og ved å etablere kommunikasjon mellom pasient og radiograf kan man i de fleste tilfeller oppnå god kvalitet på tjenesten.

Denne studien innehar ingen data på bildekvalitet. Radiologene hevder at alle undersøkelsene som ble utført i perioden, var av diagnostisk kvalitet. Dette er vanskelig å dokumentere retrospektivt, da pasientene kan ha vært tilbakekalt på grunn av nytilkommet kliniske opplysninger, eller som naturlig oppfølging av undersøkelsesfunnene. Ved en eventuell oppfølging av dette studiet vil det være viktig at bildekvalitet og diagnostisk verdi blir dokumentert, siden forkortede sekvenser og annet spolevalg er viktige tiltak for gjennomføringsprosenten.

Det er rimelig å anta at de 63 pasientene som gjennomførte med spesielle tiltak, ikke ville ha gjennomført dersom tiltak ikke hadde blitt iverksatt. Det ville ha gitt et avbrudd på 6,5 % i stedet for 0,4 %. En studie fra Australia, hvor de ser på for tidlig avbrutte undersøkelser, foreslår sedering som eneste tiltak for å få disse til å gjennomføre MR-undersøkelsen.

(3) Vår studie viste at det kan være ulike alternativer.

Referanser: Takk til gode kolleger som har vært med og samlet inn dataene, og til St.Olavs Hospital som har gitt meg muligheten til å utføre denne studien.

Like viktig som å se på prosentvis avbrudd, er det å se på årsak til avbrutt undersøkelse. Vårt datasett hadde 2 pasienter som avbrøt på grunn av smerter. Det er nærliggende å tenke at disse kunne hatt nytte av bedre smertelindring eller anestesi. En pasient trengte større magnetåpning for å få fysisk plass, mens den fjerde pasienten var dement. Bedre kommunikasjon i forkant i de tilfeller der smerte er årsak til at pasienten har problemer, kunne ha gjort opplevelsen enklere for både pasient og radiograf.

Informasjon til henvisende lege er derfor et viktig element. Kunnskap om pasientens smertebilde og hvordan/hvor lang tid en MR-undersøkelse tar, er også viktig informasjon ved smertebehandling i forbindelse med undersøkelsen.

4 % av de pasientene som sa de hadde klaustrofobi i forkant, hadde fortsatt klaustrofobi etter undersøkelsen, men de visste at de likevel mestret å gjennomføre. De var tilfredse med sin opplevelse av å mestre. For radiografer er begge disse tallene en viktig indikator for evaluering av jobbutøvelsen.

I et eventuelt senere studie vil det være

I Hold Pusten nummer 8 2013 hadde vi i Rådet Hvordan prioritere mellom øh-pasienter? for radiografetikk en fagartikkel på trykk – «Hvordan prioritere mellom øh-pasienter?». I artikkelen kom vi i skade for å blande begrepene rekvisisjon og henvisning. Dette beklager vi.

Radiologiske undersøkelser rekvireres ikke.

Man henviser. En rekvisisjon er å oppfatte som en bestilling av en bestemt undersøkelse, mens en henvisning innebærer at man ønsker en vurdering, både med hensyn til indikasjon og undersøkelsesmetode.

FAGARTIKKEL

Beskrivelse av kasuistikk

Det går mot helg, og for de fleste betyr det fri fra jobb, men som radiograf har jeg ikke fri hver helg. Denne helgen er det min tur til å jobbe, noe jeg gruer meg til.

Ikke fordi jeg må jobbe, men fordi jeg vet det blir kjempetravelt. Når vi kommer på jobb fredag ettermiddag, ligger det ofte undersøkelser som har ventet både fra onsdag og torsdag. I tillegg kommer det akutte undersøkelser som hele tiden må tas før køen.

Når listen er så lang, hvordan skal man da prioritere? Vi er få på jobb og det begrenser seg selv hvor mye man får utført.

Radiologens vurderinger er til hjelp, men når undersøkelsene har ligget så lenge på listen at tidsfristen er gått ut, da haster alt like mye eller like lite.

Portørtjenesten er også en faktor som kan gjøre det vanskelig å være effektiv. Der det er akuttsykdom, kommer pasienten alltid til. Men ved undersøkelser der det ikke står om livet, må noen vente. Man kan bare ta én om gangen.

I det siste har jeg tenkt mer og mer på det faktum at fra pasientens ståsted haster det nok like mye som for akuttpasienten.

Kanskje det er avklaring på spørsmål om spredning, eller svar på om man har kreft.

Hadde det vært meg det gjaldt, så ville jeg visst så fort som mulig. Så da spør man seg selv: Hvem skal få komme til først? Skal jeg prioritere de yngre pasientene? Skal jeg bestille flere fra samme post for å være mest effektiv? Skal jeg la postoperative kontroller vente til mandag? Skal jeg ta undersøkelser som det purres på, for da sparer man tid på å ringe opp pasienten, selv om de egentlig har lavere prioritet enn andre?

Det er nesten umulig å vite hva det er rett å ta først og sist, for bak en henvisning ligger det så mye mer enn det som står skrevet. Her ligger dilemmaet: Pasienten som ut fra henvisningen ikke haster så mye, akkurat den pasienten burde kanskje

22

Guri Bolstad/Rådet for radiografetikk

28

GK, Krol G, peters BE, Morrissey JK : «Anexity and panic during magnetic resonance scans» Lancet.1988; 2:512 DOI:10.1016/ S0140-6736(88)90159-6.

2: Enders J, Zimmermann E, Rief M, Martus P, Klingebiel R, Asbach P, Klessen C, Diederich G, Benger T, Teichgraber

Rådet for radiografetikk retter VED GURI BOLSTAD, RÅD FOR RADIOGRAFETIKK FOTO: TYLER OLSON/FOTOLIA

1: Brennan SC, Redd WH, Jacobsen PB, Schorr O, Heelan RT ,Sze

vært tatt for flere dager siden. For denne pasienten med spørsmål om spreding til bekkenet, har nettopp det. Men det henvisningen utelater, er at pasienten har intense smerter. Å ligge på røntgenbordet er uutholdelig, det er bare mulig å få tatt ett bilde før pasienten jamrer seg av smerte og ikke klarer å ligge på benken.

Røntgenbildet viser en collum femoris som er gått gjennom acetabulum, ikke rart smertene er intense. Hvorfor har ikke posten purret på denne undersøkelsen? Har ingen sett at denne pasienten har smerter?

Når man opplever slike episoder, får man rett og slett vondt i magen, denne pasienten skulle du så gjerne ha hjulpet før, slik at lidelsen kunne blitt behandlet tidligere.

Hvor mange tilsvarende skjebner venter på øh-listen?

Hva er det etiske problemet?

Hovedproblemet er: Hvordan velge hvem som skal få komme til undersøkelse når øh-listen er lang?

U,Hamm B and Dewey M: «Reduction of claustrophobia dring magnetic resonance imaging: methods and design of the «CLAUSTRO» randomized controlled trial», BMC Med Imaging 2011;11:4 DOI: 10.1186/1471-2342-11-4.

3: Eshed I, Althoff C E, Hamm B, Hermann K-G A: «Claustrophobia and premature termination of magnetic resonance imaging examinations», Journal of Magnetic Ressonance Imaging, Volum 26, Issue 2, Pages 401-404, August 2007. DOI: 10.1002/jmri.21012.

4: Dewey M, Schink T and Dewey CF: «Claustrophobia During Magnetic Resonance Imaging: Cohort Study over 55 000 patients», Journal of Magnetic Resonance Imaging 2007; 26:1322-27. DOI:10.10027jmri.21147.

5: Sosial- og helsedepartementet: Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64, 2001.

6: Lynne M Harris, John Robinson J, Ross G Menzies: «Evidence for fear of restriction and fear of suffocation as components of claustrophobia», Behavior Research and Therapy, Vol 37 Issue 2, February 1999, Pages 155-159.

7: Melendez JC, McCrank E: «Anexiety-related reactions associated with magnetic resonance imaging examinations», JAMA 1993; 270:7458: Munn Z, Jordan Z: «Interventions to reduce anxiety, distress and need for sedation in adult patients undergoing magnetic resonance imaging: a systematic review», Int J Evid Based Healthcare, 2013 Dec; 11 (4):265-74 DOI:10.1111/1744-1609.12045.

interessant å måle pasientenes tilfredshet ved å la pasientene fylle ut egne vurderinger samtidig som radiografen bruker det nåværende skjemaet. Da er det mulig å se på samsvar mellom observasjon, kommunikasjon og pasientens egen vurdering av situasjonen. Det kan også være interessant å benytte ekstern observatør for å avdekke radiografens ulike kommunikasjonsteknikker, og å se hvordan disse innvirker på pasientens evne til å gjennomføre.

Det er ikke regnet på kostnader i forbindelse med avbrutte undersøkelser, men det virker sannsynlig at denne praksisen er mer lønnsom enn at pasienten forlater MR-avdelingen uten å ha gjennomført en nødvendig undersøkelse.

Hva er fakta i saken?

Det rekvireres øh-undersøkelser fra kliniske avdelinger ved sykehuset på inneliggende pasienter. Undersøkelsene blir sendt elektronisk til radiologisk avdeling.

CT-undersøkelsene blir vurdert av radiolog

«Det er nesten umulig å vite hva det er rett å ta først og sist, for bak en henvisning ligger det så mye mer enn det som står skrevet.»

før de kommer inn på øh-listen til radiograf. Radiolog vurderer henvisningene ut fra de kliniske opplysninger som rekvirent oppgir, det er varierende hvor utfyllende henvisningen er. Thorax/skjelett går rett til øh-listen uten vurdering. Ved akuttundersøkelser blir det ringt til radiograf eller radiolog da de må utføres umiddelbart.

Alle undersøkelsene som kommer inn på øh-listen, har en hastegrad mellom umiddelbar, 2 timer, 4 timer, 8 timer, 24 timer

og 2 døgn. Hastegraden blir satt av rekvirent, radiolog kan endre denne om det er ønskelig, men tidshensyn gjør at dette gjøres sjelden.

I helg er det fire radiografer og én radiolog på vakt, på natt er det to radiografer og én radiolog. Disse skal betjene øh-listen og eventuelle traumer som måtte komme.

Ved helgevaktens begynnelse om fredagen kan det ligge opp mot 100 undersøkelser på øh-listen. Dette er alt fra spørsmål

Hold Pusten nr. 8 / 2013

DILEMMA: Det kan være veldig vanskelig å avgjøre hvem som skal komme til først og sist når øh-listen er lang og «alt haster like mye». Innenfor radiografgruppen kan det i først omgang være viktig å synliggjøre hvordan vi faktisk tenker og handler omkring prioritering mellom pasienter, skriver artikkelforfatteren.

om abscess til utredning av cancer. Ved mottak av traume kan man regne med at det går med en time fra innkomst i akuttmottak til pasienten er fredig på CT. Dette binder opp to radiografer. De andre undersøkelsene varierer i lengde, og mange av pasientene krever forflytning fra seng

Hold Pusten nr. 8 / 2013

til undersøkelsesbenk, noe som krever to radiografer. Ved CT-undersøkelser benyttes som regel kontrastmiddel, da må GFR sjekkes, og ev. tiltak iverksettes i dialog med avdelingen. Dette skal være klarert med radiolog før henvisningen kommer på øh-listen, men dette er ikke alltid gjort.

Det går også med en del tid til å vente på at portør skal transportere pasient fra post til radiologisk avdeling, personalet på posten har ofte ikke mulighet til å transportere pasienten selv. Det er to portører på jobb i helg, disse har ansvar for transport av pasient, blod, mat og diverse annet.

23

Konklusjon

Denne studien viser at med god pasienthåndtering fra radiografens side var det ingen pasienter som ikke klarte å gjennomføre MR-undersøkelsen på grunn av klaustrofobi i den perioden data ble registrert. I forkant av undersøkelsen var det 10 % som sa de har klaustrofobi, mens bare 4 % sa de hadde det etter at de hadde gjennomført undersøkelsen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

KARTLEGGING PÅ TRAPPENE:

Hva foregår av radiografifaglig forskning?

VED SOLVEIG HOFVIND, PROFESSOR OG PROSJEKTANSVARLIG OG KARI G. VIKESTAD, LEDER AV RADFORUM FOTO: FOTOLIA, ANN-ELIN WANG OG TONE RISE

Dette er RadForum RadForum (Radiograffaglig forskningsforum) har eksistert siden 2006 og blir i år tatt opp som et fagforum i NRF. Forumets formål er å gjøre kjent hva som skjer på den radiografifaglige forskningsfronten, og å samle folk som på ulike måter er opptatt av dette. Leder er Kari Gerhardsen Vikestad.

RadForum vil i løpet av april sende en

forespørsel til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund om deltakelse i studien «Radiografifaglig forskning i Norge».

Henvendelsen vil skje elektronisk, via e-post. Studiens målsetting er å kartlegge omfanget av radiografifaglig forskning i Norge.

Studien skal bidra til å gi oss svar på omfanget av radiografers deltakelse i og holdning til forskning i Norge. Av spørsmål som vi ønsker besvart, er: I hvilken grad er radiografer involvert i kvalitetssikring og forskningsprosjekter? Er det nyutdannede eller er det fagradiografer med mange års erfaring som deltar i slike prosjekter? Legges det til rette for radiografifaglig kvalitetssikring og forskning ved arbeidsplassene? Hvem har ansvar for at det settes i gang radiografifaglige kvalitetssikring og forskningsprosjekter?

Resultatene skal brukes som grunnlag for NRF og RadForums arbeid med å utvikle en forskningsstrategi.

Forskningsstrategien skal stimulere til kvalitetssikring av det radiografifaglige arbeidet som utføres og til radiograffifaglig forsknings- og utviklingsarbeid.

Radiografi er et relativt ungt yrke og på grunn av det store faglige spennet radiografi omfatter, fra pasientomsorg til høyt avansert datateknologi, kan det være vanskelig å definere radiografifagets fokus i forhold til tilliggende emner og fag. Dette er trolig en av årsakene til at radiografer i mange år har vært aktive

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Hvor mye radiografiforskning foregår det egentlig blant NRFs medlemmer? Det vil Kari G. Vikestad (t.v.) og Solveig Hofvind kartlegge.

bidragsytere til andres forskning – særlig innenfor ortopedi, kardiologi og radiologi, men at vi ikke har kvalitetssikret og forsket på eget fag. Dette ønsker RadForum å endre.

Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og utføres i samarbeid med NRF. RadForum er faglig ansvarlig for undersøkelsen. Leder av studien er tidligere nestleder i RadForum, professor og radiograf Solveig Hofvind. NRF har ansvar for det administrative (utsendelse av e-postadresser til Questback, tilgang til Questback og oppbevaring av datamateriale). Questback har ansvar for utsendelse av spørreskjema (ordinær utsendelse og maksimalt to purringer), innhenting

og systematisering av data.

RadForum inviterer alle NRFs medlemmer til å delta, enten de jobber privat, offentlig, i utdanningssystemet eller hos utstyrsleverandører. Det vil ta 5-10 minutter å besvare spørsmålene, og vi håper alle vil bidra til en høy reponsrate og valide data. Alle svar vil bli behandlet som anonyme data, og ingen personer vil være gjenkjennbare i senere presentasjoner.

Radiografer – dere oppfordres til å vise engasjement og delta i denne undersøkelsen som handler om profesjonens fremtid!

Du kan forvente spørreskjemaet på e-post i løpet av april. n post@holdpusten.no

Gi oss beskjed om du ikke mottar skjemaet!

Får du ikke spørreskjemaet, betyr det at NRF har en ugyldig e-postadresse på deg, og i så fall er det fint om du tar kontakt på nrf@radiograf.no, slik at du også kan delta i undersøkelsen.

Vi vil da sende deg spørreskjema samtidig med første purrerunde (cirka to uker etter ordinær utsendelse).

29

MIN ARBEIDSPLASS

Sykehuset i Ve Sykehuset i Vestfold HF består av sykehusene i Tønsberg og Larvik og Brystdiagnostisk senter. Det er avdelingen i Tønsberg som er hovedavdelingen i fylket, så både Larvik og Brystsenteret er tilknyttet Tønsberg.

TEKST: OLEANNE AUGERUD OG CATHRINE TRILL Til sammen er det 121 årsverk her.

Avdelingene gjennomfører årlig alt i alt cirka 130 000 undersøkelser. Vi er en fin blanding av godt erfarne radiografer og en del nyutdannede. Sykehuset i Tønsberg er et akuttsykehus som ligger midt i byen med kort avstand til både buss- og togstasjon. Like før jul sto et splitter nytt parkeringshus ferdig, så nå er det blitt lettere å finne parkeringsplass også.

30

Mangfoldig tilbud

I Tønsberg har vi to CT-maskiner, to MR-maskiner, fem generelle lab-er, to angio- og intervensjonslab-er, to ultralydapparater og tre transportable apparater.

Vi venter på fornyelse av flere lab-er.

Prosessene er satt i gang, og vi håper det vil ferdigstilles i løpet av utgangen av 2014.

I tillegg har vi startet et pilotprosjekt med ambulerende røntgen. Dette

retter seg mot pasienter som er vanskelig flyttbare i kommunale institusjoner i Vestfold. Tilbudet er et samhandlingstiltak for å unngå dyre pasienttransporter og unødvendige sykehusinnleggelser. Det tilbys røntgenbilder av skjelett, toraks og oversikt abdomen. Tjenesten betjenes av to radiografer og utføres alle hverdager på dagtid. Pilotprosjektet er rettet mot tre sykehjem og er nå i avsluttende fase. Etter avslutning av pilotprosjektet skal tilbudet skal utvides til å gjelde sykehjem i hele Vestfold.

Nukleærmedisin har også blitt en del av radiologisk avdeling. Det er 3-4 bioingeniører som betjener to gammakameraer, et bentetthetsapparat og en HOTlab. Det er en lege som jobber der, og en

Hold Pusten nr. 3 / 2014

stfold HF pensjonert lege som jobber to dager i uka.

De som jobber ved sykehuset i Larvik, rullerer mellom de to stedene. På dagtid skal Larvik være bemannet med fire radiografer. De har ett røntgenapparat, én gjennomlysningslab og én ultralyd.

Her er det åpent for inneliggende ortopediske pasienter i tillegg til polikliniske pasienter på dagtid, hver kveld og annenhver helg.

Radiografer utfører stereotaksi

På Brystsenteret jobber det 22 personer. Tre av radiografene utfører stereotaktiske undersøkelser i stedet for radiologene. Disse er foreløpig de eneste i landet som gjør dette. De begynte opplæring i august 2008 og utførte den

Hold Pusten nr. 3 / 2014

første stereotaksien på egenhånd i mars 2009. I 2011 begynte de også å gjøre stereotaktiske merkinger.

Både radiologene og patologene er fornøyde med ordningen og alle prøvene har hittil vært konklusive. I 2013 utførte radiografene 70 stereotaksier og cirka 20 merkinger.

Det er også jobbglidning på angio- og intervensjon hvor to radiografer utfører bytte av nefrostomikateter. Det har de gjort i snart to år. Høsten 2013 sendte Sykehuset i Vestfold radiografer til Salford University i Manchester for å begynne etterutdanning i beskrivende radiografi. Til våren vil radiologene dermed få avlastning med beskrivelser av skjelettbilder.

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r Syk u a ehu ngen k tfordre seg an d r ne set st u i Ve stfo lese om e. ld H F.

Søkelys på kvalitet

Vi har utarbeidet flere tiltak for å opprettholde kvaliteten i arbeidet vårt. Blant annet har radiografene sjekklister for bruk av teknisk apparatur på hver lab, som alle må gjennomføre en gang i året.

Listene hjelper oss til å opprettholde kompetanse og kunnskap på hver lab.

Vi har også et mottaksprogram for alle nyansatte hvor de får en innføring i IKTsystemene våre og DIPS. På vårhalvåret 2012 var undervisningstemaet barnemishandling. Vi er snart ferdig med et e-læringsprogram om barnemishandling/omsorgssvikt som i første omgang gjelder for ansatte på radiologisk avdeling, men andre yrkesgrupper på

31

MIN ARBEIDSPLASS

Fasaden: Tønsberg sykehus sett fra utsiden.

En glad gjeng: Her er noen av de ansatte hos oss.

sykehuset kan også ha interesse av dette.

E-læringsprogrammet er ment som en hjelp for å bli tryggere i vurderingen av disse vanskelige problemstillingene.

Høsthalvåret 2012 begynte vi med undervisning i toraks. Da startet vi et prosjekt hvor vi tilpasset PGMI-vurderingen, som gis på mammografibilder, til å gjelde røntgen toraks. Hensikten var å sette søkelys på forbedringer på en undersøkelse som gjøres ofte. Vi ønsket å øke kvaliteten på disse bildene og redusere antall kastede bilder. Vi har nå foretatt tre målinger og bilder med karakteren P og G har økt med 22 prosent siden prosjektet startet. På avdelingen vår er det også mulighet for å få avsatt tid til å fordype seg litt i et interessant faglig tema og gi en kort presentasjon av det etterpå. Dette er et tiltak for å spre kunnskap og motivasjon blant de ansatte.

Trivsel på arbeidsplassen Hos oss har vi også søkelys på de

32

Rullende røntgen: Prosjektleder Alfred Rostad er en av to som reiser rundt med et mobilt røntgenapparat til syhkehjem i Vestfold.

ansatte. Derfor er en av radiografene nå blitt utnevnt til forflytningsveileder. Hun skal ha ansvar for forflytningsutstyret vårt og veilede oss i forflytningsteknikker.

Det er også hyggelig med noen sosiale sammenkomster utenom arbeidstid.

Miljøgruppa arrangerer julebord og julelunsj hvert år. Sammen med assistentene på avdelingen sørger de også for at det er hyggelig på verandaen og at blomster og planter holder seg i live. Hver fredag er det kaker eller vafler i lunsjen, noe alle gleder seg til. Alle radiografene, legene og kontoret sitter sammen i lunsjen, det er veldig hyggelig og gjør det lettere å samarbeide når vi er på lab.

Takk for oss! Neste gang ønsker vi å lese om hvordan det er på radiologisk avdeling ved Drammen sykehus. n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus og Finnmarkssykehuset Kirkenes

Hold Pusten nr. 3 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Nukleærmedisinsk fagseminar VED CHARLOTTE WILHELMSEN Torsdag 6. mars arrangerte vi fagseminar

i nukleærmedisin for radiografistudenter på andre studieår ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dagen var delt i to, med omvisning på Norsk Medisinsk Syklotronsenter på Rikshospitalet, og nukleærmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus.

På Ullevål vanket det guidet tur på avdelingen, «klassens time» med anatomi og bildevisning, politisk kvarter og quiz.

Nukleærmedisin er en medisinsk spesialitet som helt klart kan kalles for en «lillebror» i den billeddiagnostiske familien, men selv om vi er små, trenger vi ikke være usynlige. Det er nettopp der-

Vil dere arrangere fagseminar?

Husk at NRF kan bidra med effekter som drops, sjokolade, penner osv.

Send en mail i god tid til nrf@radiograf.no.

for slike fagseminarer er så viktige.

Det er langt fra en selvfølge at en radiografstudent vil være innom en nukleærmedisinsk avdeling i løpet av sine tre år på høyskolen. Målet for dagen var derfor å gi studentene et innblikk i hva nukleærmedisin er, og å vise dem at denne spesialiteten også er en mulig karrierevei for oss radiografer.

Under omvisningen ble ulike typer apparatur som gammakamera, SPECT/CT og PET/CT presentert. Det var også tid til en liten sving innom hotlab. Laben som definitivt skiller oss fra de konvensjonelle radiografarbeidsplassene.

I det politiske kvarteret ble det rom for diskusjoner rundt temaer som profesjonskamp, oppgaveglidning og fagforeningsarbeid. Målet var at studentene skulle få et innblikk i nukleærmedisinsk historie, og hvor vi er på vei i dag.

Quiz er et velkjent virkemiddel for å spre entusiasme, og da særlig hvis det vanker premier. Det ble suksess, og fra NRF vi fått nok effekter til at alle fikk en liten premie hver, i tillegg til en gjev førstepris.

Vi i arrangementskomiteen kan trygt si at det ble en vellykket dag. Vi håper at dette blir et årlig arrangement, og at flere radiografer vil finne veien inn gjennom dørene hos oss i årene som kommer. n post@holdpusten.no

Fornøyd med dagen: Masterstudent, radiograf og NRF-tillitsvalgt Charlotte Wilhelmsen og fagradiograf Thomas Edøy i arrangementskomiteen håper de har startet noe som blir en årlig foreteelse.

Litt lek også: Quiz slår alltid an, så også blant radiografistudenter på nukleærmedisinsk visitt.

Hold Pusten nr. 3 / 2014

33

KOMMENTAR

Kritikk av AML og nokre paradoks

VED ELI SKORPEN, FORETAKSTILLITSVALGT VED OUS OG MEDLEM AV NRFS SENTRALSTYRE FOTO: TONE RISE

I den seinare tid har det vore nokre kri-

tiske røyster mot Arbeidsmiljølova (AML).

Det er fleire som påstår den er til hinder for å kunne planlegge effektiv drift, at den er lite fleksibel og umoderne. Nokre påstår endå at AML er utdatert fordi ein ikkje kan sette seg ned med PC-en og lese jobbmail etter ungane er lagt om kvelden fordi det er nattarbeid å jobbe etter klokka 21. Nattarbeid er ikkje tillat med mindre arbeidets art gjer det naudsynt. Dette er det eg vil kalle vulgær argumentasjon.

ALM regulerer ikkje når arbeidstakar sjølv bestemmer når på døgnet ein vil arbeide.

Altså når det ikkje er naudsynt å arbeide ukvæmt, men ein vel det sjølv.

«Arbeidsmiljølova er ei lov som er sidestilt med våre andre lover, men eg kan ikkje sjå at det får større konsekvensar om det vert gjort lovbrot her.»

34

Eit anna argument er påstanden om at AML opnar for at tillitsvalt har vetorett når det gjeld arbeidsplanar.

I AML står det at arbeidsplanen skal utarbeidast i samarbeid med arbeidstakaranes tillitsvalte. Spørsmålet er om det tyder vetorett. 3. mars i år avsa Arbeidsretten ein dom om kor vidt Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Ahus hadde brote fredsplikta i ei usemje om kva som var lovlege arbeidsplanar. Domen er interessant å lese, heile domen er å finne på NSF si heimeside. Det var Spekter som gjekk til sak mot NSF. Spekter hevda NSF braut fredsplikta ved usemje over arbeidsplanar. NSF på si side hevda arbeidsgjevar braut tariffavtalen der NSF meinte dei ikkje skulle arbeide oftare helg enn kvar tredje.

NSF vart dømt for å ha brote fredsplikta, og det vart avvist at NSF hadde tariffavtale med slik ordlyd. Så då er den ballen lagt dø. Slik eg les domen, har ikkje tillitsvalte vetorett i samarbeidet om arbeidsplanar. Mindretalet av dommarane, to av fem, hald fram akkurat det argumentet; dersom dei tillitsvaltes oppførsel er i strid med fredsplikta, er realiteten at dei tillitsvalte har plikt til å inngå avtale.

Det er nokre linjer til frå domen som eg meiner er vesentleg å nemne her. Fleirtalet skriv mellom anna: Tariffregulering bygger på at arbeidsgjevar har styringsrett, slik at arbeidskamp som rettar seg mot utøving av styringsretten kan være brot på fredsplikta. Det vil sei at det tillegger arbeidsgjevar å leie og fordele arbeidet innafor dei grenser som følgjer lov, tariffavtaler og andre avtaler. Usemje om kor langt styringsretten bør rekke, kan ikkje løysast ved kamptiltak. Aksjonar som i verksettast for å gripe inn i slutningar arbeidsgjevar treff i kraft av styringsretten, og som søker å løyse usemje mellom partane, er som utgangspunkt i strid med fredplikta.

Vidare kan ein lese: I vurderinga av om det føreligg brot på fredsplikta, er det

utan tyding om tiltaket har ført til driftsforstyrringar. Oppmoding eller trussel om bruk av kamptiltak er tilstrekkeleg til å konstatere brot på fredsplikta. Innafor offentleg sektor, og spesielt innafor helsesektoren, vil annan arbeidskamp enn streik eller lock-out stå i ei særstilling fordi det er ei rekkje påverkingsmuligheiter overfor slike verksemder. Påverknad kan og skje via andre kanalar. Til dømes ved å påverke politikarar. Utøving av dei ordinære demokratiske verkemidlar kan då fungere som kampmiddel.

Forbod mot bruk av annan arbeidskamp omfattar eitkvart tiltak eller einkvar opptreden som er eigna til å verke som eit press på motparten for å løyse ein tvist.

Dette er klare ord. Arbeidsretten framhevar arbeidsgjevars styringsrett, og så lenge den ikkje bryt norsk lov eller tariffavtale, så må arbeidstakarane følje arbeidsplanen. Dom i Arbeidsretten kan ikkje ankast. Det vert òg presisert at det er arbeidsgjevar som har ansvaret for at det er forsvarleg drift. Tillitsvalte kan kommentere om det eventuelt synes

Hold Pusten nr. 3 / 2014

som at drifta er uansvarleg, men det kan ikkje føre til aksjonar som til dømes å nekte og signere. Elles er det særleg interessant at det vert påpeika at vanlege demokratiske rettar kan dømmast som muleg brot på fredsplikta.

I kritikken av AML er det ingen som har hevda at ein må endre på kor mange timer ein skal arbeide i det såkalla normalarbeidstid.

Så FOTO: FOTOLIA det verkar som om det er konsensus på det. Det eg undrar meg over, er at dersom ein skal utvide til dømes dagaktiviteten til å vare til klokka 20, så må ein tilsette fleire. Om lag 70 prosent av budsjettet går til lønningar. Dersom ein skal tilsette meir personale for å auke elektiv aktivitet, så har det òg sine kostnader. Til dømes på Oslo universitetssykehus vert det av omsyn til budsjett ikkje investert i

naudsynt nytt medisinsk-teknisk utsyr, men det vert tilsett fleire som skal arbeide ukvæmt på utdaterte apparat og IKT-system.

Vidare, dersom ein skal arbeide oftare helg, så må ein jo ha tilsvarande fri i veka. Ein kan då reise spørsmålet om det vert utfordringar til å skaffe kvalifisert personale elles i veka. Når ein arbeider så ofte helg, er arbeidstida per veke 33,5 timer, som ein kan gjennomsnittsberekne.

Min påstand er at AML ikkje hindrar effektivt arbeidsliv. Arbeidsretten har kome med svært tydlege presiseringar der nokre kanskje har vore i tvil om korleis vi kan forstå AML. La meg til slutt påpeike noko eg meiner er eit paradoks. Arbeidsmiljølova er ei lov som er sidestilt med våre andre lover, men eg kan ikkje sjå at det får større konsekvensar om det vert gjort lovbrot her. Kanskje det er på tide å diskutere kva straffeutmålingar ein skal ha ved brot på AML? n

Nytt videreutdanningstilbud i vaskulær ultralyd høsten 2014

www.hist.no/kar

Praktisk og teoretisk opplæring i basal ultralydteori, herunder bl.a apparatlære, bildedannelse og kvalitetssikring av utstyr.

Fokus på undersøkelsesmetoder, hemodynamikk og sirkulasjonsfysiologi i halskar, abdominalaorta og arterier og vener i ekstremiteter.

Søknadsfrist 15. april (Ta direkte kontakt med utdanningen etter fristen)

Hold Pusten nr. 3 / 2014

35

KURS OG KONFERANSER

MR-kurs for viderekomne 23. - 25. april på hotel Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: alle som jobber med MR og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: stimulere og motivere gjennom tilgang til kunnskap og kompetanse som vil styrke deltagerens faglige utvikling.

Sikkerhet, avanserte teknikker, optimalisering, tips & triks og optimalisering er blant temaene på programmet.

Kursdeltakerne skal få ”take-home-points” som de skal bruke i egen praksis på avdelingen. www.radiograf.no g Fagkurs

04.04.–08.04.

26.05.–28.05.

12.06.–15.06.

18.06.–21.06.

09.06.–11.06.

25.06.–28.06.

30.11.–05.12.

ESTRO, Wien EUROSON, Tel Aviv World Congress ISRRT, Helsinki ESGAR, Salzburg UKRC, Manchester CARS, Japan RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

Hold Pusten nr. 3 / 2014

Norsk Radiografforbunds fagkurs 23.04.–25.04.

21.05.–23.05.

MR for viderekomne Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert

17.09.–18.09.

18.09.–19.09.

Høstkonferansen Lederdagene

praksis med e-læring

21.10.–24.10.

Høstmøte 2014 for radiografer, radiologer og fysikere

18.11.–21.11.

20.11.–21.11.

CT-kolografiskolen Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 21.–23. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

E-læring: Fagkurset gir også deltagerne tilbud om personlige lisenser til e-læring inkludert i kurset. Deltagerne får også en kort innføring og opplæring i e-læring.

www.radiograf.nogFagkurs

Hold Pusten nr. 3 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte Hold Pusten med smakebiter fra arkivet i hver utgave i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over.

Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

TONE.RISE@HOLDPUSTEN.NO

Hold Pusten på 70-tallet

Egenannonse anno 1978.

Nummer 4 1978

Hold Pusten på 80-tallet Fylkessjukehuset i Kristisansund N med grovt overtramp mot radiografer

Tidligere i år utlyste Fylkessjukehuset i Kristiansund N ledig stilling for avdelingsleder ved røntgenavdelingen. Av annonsen gikk det klart frem at stillingen ble ønsket besatt av røntgensykepleier. Radiografer ble pga. annonsens ordlyd ikke gitt anledning til å søke.

Radiografene ved sykehuset reagerte sterkt på dette, og sendte saken inn til Norsk Radiografforbund.

Følgende brev ble sendt til styret for sykehuset av radiografene på røntgenavdelingen.

«Vi – radiografene ved rtg.avd. ved Fylkessjukehuset i Kristiansund N – vil tillate oss å påpeke en utlysning av stilling

38

som Oversykepleier ved rtg.avdelingen, her. I denne utlysningen er mulighetene for at radiografer kan søke utelatt. (…)

Hvis man for framtiden vil forsøke å få kvalifisert, utdannet, personell ved rtg. avdelingen, så må man ikke sette radiografer utenfor ved at de ikke kan søke ledende stillinger ved rtg.-avdelingen. Det er jo litt søkt at de er vel kvalifisert som «arbeidsmaur», mens man pr. definisjon ellers stiller likt med rtg.sykepleiere, men ikke kan søke ledende stillinger. (…)

Man har jo ved Fylkessjukehuset i Kristiansund ikke vært for godt stilt med spesialutdannet personell, og derfor mener vi også at en må gå fram på en måte som ikke «støter» noen yrkesgrupper. Vi vil vel ha best mulig utdannet personell ved Fylkessjukehuset i Kristiansund også? Derfor mener vi at stillingen burde lyses ut på ny, slik at radiografer også kan søke».

Hold Pusten nummer 3 1983

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Ny visepresident for ISRRTs Afrika-Europa-region

Norsk Radiografforbunds internasjonale representant, Niru Odedra Kolmannskog (52), ble i august 2000 valgt til ny visepresident i ISRRT (The International Society of Radiographers and Radiological Technicians).

Visepresidenten velges vanligvis for 4 år, men Niru går inn for engelske Mary Lovegrove som måtte trekke seg halvveis i perioden.

Hold Pusten 9 2000

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten på 90-tallet 5 millioner til mammografiscreening

Den Norske Kreftforening bevilger 5 millioner kroner over en treårs-periode for å bidra til at landsomfattende mammografiundersøkelser kommer i gang i Norge. Årlig rammes rundt 2.000 norske kvinner av brystkreft og 750 dør av sykdommen. Det er over en fordobling av tilfellene de siste 36 år og hyppigheten øker.

Brystkreft er i dag den mest utbredte kreftform i Norge.

Hold Pusten 1 1992

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten nr. 3 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2014

En velduftende bark, men fra hvilket tre? FOTO: TONE RISE

Quiz: Ti på tampen 1) Hva ser du på bildet?

2) Pakistan grenser til fire land, India, Afghanistan, Iran og …?

3) Hvilket land vant håndball-EM for kvinner i 2013?

4) Hva er verdens vanligste passord blant pc-brukere, ifølge splashdata.coms siste tall (fra 2013)? Du får poeng om svaret ditt viser seg å være det nest vanligste også.

5) Hva slags matvare er ricotta?

6) Den tredje bokstaven i det greske alfabetet?

7) Hvem var det andre mennesket på månen?

8) Hva slags legespesialist er kostholdsguru Fedon Lindberg?

9) Hvilket musikkuttrykk betyr fra begynnelsen?

10) Hvilket land kommer gassprodusenten AGA fra?

Lik og følg NRF Facebook: www.facebook.com/ norskradiografforbund Twitter: @Norsk_Radiograf.

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

4

12. mai

5

30. juni

6

29. september

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar: 1) Kanelstenger, som lages av bark fra kaneltreet 2) Kina 3) Brasil 4) På førsteplass ligger 123456, på andre password 5) En type ferskost 6) Gamma 7) Buzz Aldrin 8) Han er indremedisiner 9) Da capo 10) Sverige

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! . årga

13 – 39

ng

en t s u ld P – 20 Nr. 1

Ho

BUND FFOR DIOGRA RSK RA FOR NO T IF IDSSKR FAGT

ty of Socie egian e Norw l of th • Journa

s rapher Radiog

arin k av K Kronik teen: S n e Isaks rberedt fo n?

Er vi mtide på fre

– 40. årg

ang

ten d Pus 13 Nr. 8– 20

Hol

the rnal of D • Jou

UN AFFORB DIOGR RSK RA FOR NO SKRIFT FAGTIDS

ers diograph ty of Ra ian Socie Norweg

ll hva Forte ed! m r e b b du jo

e rmer æ n pi eg Ett st tikkeltera old Hs: par splas

FAGTIDSSKRIF T FOR NORS K RADIOGRA FFORBUND • Journal of the Norwegian Socie ty

IMRT Hybrid mammae cer n ca d ve

rbeid t Min a hospitale iks R S U g ved bruk O Hydrerin st

ten Nr. 2– 2014

of Radiograph ers

med arbeid ere sam -rapport: på tett NIFU Håper e etter en og radiol

en En ann dans?

Pusten

nal BUND • Jour IOGRAFFOR NORSK RAD RIFT FOR FAGTIDSSK

Hold Pus

– 41. årgang

ra dig kont av jodhol

iographers iety of Rad wegian Soc of the Nor

RSNA o fra Chicag Rapport ten: U-rappor Etter NIF n Petterse . vs en Hag Røntgen

Høyskolelek tor om antallet str åleterapeu ter

ng

4 – 41. årga

Nr. 1– 201

av barn

gslinjer • Retnin sedyrer ro p g o d barn me • MR av ering uten sed autisme

– Vi kan få en krise

ters Pasien ved else opplev andling eh stråleb n: splasse -listen? h å arbeid re på ø Etikk p riorite p n a Hvord

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastome r

RDN ved høyt blodtry kk

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Pust igjen!