Hold pusten 03 2013

Nr. 3 – 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

BESKRIVENDE RADIOGRAFER VED OUS:

– Vi vil beskrive mer Studentutveksling: Verdifull praksis i utlandet Fagartikkel: Strålereaksjoner på hud Babelsk forvirring på ECR

Se mer med Cios Alpha Fra det store bildet til de minste detaljer. C-bue med full bildeflate og digital detektor. www.siemens.com/cios-alpha

Cios Alpha mobil C-bue har digital detektor og gir deg alltid full bildeflate, selv når du roterer. Den høye bildekvaliteten gir deg viktige detaljer til krevende situasjoner og lang gjennomlysningstid. Bildeflaten er opptil 25 prosent større enn ved våre tidligere modeller.

Generatoren er en av markedets kraftigste og systemet har stor fleksibilitet ved posisjonering. Alle funksjoner kan styres direkte fra operasjonsbordet med enkle berøringer.

Klikk deg inn på våre nettsider for å lese mer.

Answers for life.

Tidlige jobbglidere Vi fortsetter å sette søkelys på jobbglidning, denne gangen har vi besøkt legevakten i Oslo.

Innhold Fag

Aktuelt 4 Beskrivende radiografer ved OUS

I Hold Pusten nummer 11 2011 skrev vi om hvordan OUS hadde sendt to radiografer til Salford i England for etterutdannelse innen beskrivende radiografi. De ble de første norske radiografene med 60 studiepoeng i beskrivende radiografi fra det britiske universitetet. Da fortalte vi at de to hadde kommet i gang med å beskrive 50 prosent av tiden hver. Det tok et år etter avlagt eksamen, på grunn av interne uenigheter.

Les om hvordan det går med de to beskrivende radiografene – ett år etter – på side 4.

Jobbglidning er også et sentralt tema i kronikken, som tar for seg radiografer og stråleterapeuters rolle i fremtidens kreftomsorg. Den finner du på side 20.

30

16

8

8 Studentutveksling: Reisebrev fra Tromsø 11 Studentutveksling: Mange norske reiser ut

13 Akutte hudreaksjoner ved strålebehandling 22 Fra red dot til skriftlig rapportering 30 Rapport fra ECR: Babelsk forvirring

16 Fruktig MR-kunst

32 Rapport fra ECR: Nordmennene hevder seg

33 Ny redaktør i Hold Pusten

33 Avtale inngått på ECR

Faste spalter

Forbundsaktuelt

7 Lederen

34 Nordic Congress i Bergen

20 Kronikk: Kreft påvirker alle

35 Tariffoppgjøret er i gang

28 Min arbeidsplass: Hammerfest sykehus

36 NRFs kurssider

38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten

38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten

39 Quiz: Ti på tampen

«Jeg tar bedre bilder nå, for jeg vet hvor viktig det er at man får de riktige projeksjonene.»

Silje M. Klausen, beskrivende radiograf ved legevakten i Oslo

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 redaktør

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

JOBBGLIDNING

Vil beskrive mer OUS sendte to radiografer til England for å etterutdanne dem innen beskrivende radiografi. Men det går opp og ned med hvor mye de to får bruke den tilegnede kompetansen.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Vi snirkler oss rundt i gangene ved lege-

vakten i Oslo. En noe shabby heis tar oss opp i sjette etasje, hvor Silje M. Klausen og Ajandan (Ajan) Yogalingam viser oss inn på rommet der de er når de beskriver skjelettbilder.

I 2010 sendte arbeidsgiver de to radiografene som de første norske til Salford

4

University i England for videreutdannelse innen beskrivende radiografi. Den muligheten angrer ingen av dem på at de grep.

– Det er veldig givende og faglig utviklende, sier Klausen.

– Og jeg vil påstå at jeg er blitt en bedre radiograf etter at jeg begynte å beskrive bilder, fortsetter hun og forklarer:

– Jeg tar bedre bilder nå, for jeg vet hvor viktig det er at man får de riktige projeksjonene.

Yogalingam nikker.

– Dessuten får vi mye mer kontakt med pasientene, fordi vi er mer med på diagnostiseringen totalt sett. For eksempel bruker legene her oss ganske mye, også når vi ikke har vakt som beskrivende. I stedet for å vente 1-2 dager for å få svar fra radiolog kan de vinke oss inn når vi er på «vanlig vakt», sier han mens han peker på skjermen som viser et komplisert ankelbrudd han har tatt bilde av i løpet av natten.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

FOTO: TONE RISE

Dette er studiet Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam har tatt videreutdannelse i beskrivende radiografi – 60 studiepoeng – ved Salford University i Manchester i England.

I løpet av et og et halvt år var de på til sammen seks ukessamlinger, inkludert eksamen.

En radiolog veiledet dem her i Oslo og de fikk to studiedager per uke. Arbeidsgiver dekket alle utgifter mot at de signerte en to års bindingskontrakt.

Studiet gir 60 studiepoeng og kan bygges ut til mastergrad.

Pionerer: Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam ved legevakten i Oslo får mange henvendelser fra andre radiologiske avdelinger som vurderer å sende radiografer til England for etterutdanning.

Ønsker seg mer

De to tolker bildene uten kontrasignering og holder seg foreløpig til primærskader på ekstremiteter. Det var avtalen da de begynte at de ikke skulle beskrive bekken og rygg, og ikke barn.

– Vi måtte begynne et sted. Og eventuelt gjøre mer etter som vi kunne vise til resultater, vise at vi er gode nok. Nå er det snart på tide at vi utvider, vi har kompetansen, sier Yogalingam.

– Ja, det jobber vi for nå, supplerer Klausen.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

– Vi har tatt det opp, men der er vi helt i startfasen, sier Yogalingam.

Men først og fremst ønsker de å få beskrive mer. Nå bruker de 25 prosent av arbeidstiden sin på det. Resten av tiden jobber de som vanlige radiografer med konvensjonell røntgen og CT. Drømmen er at begge skal få beskrive 50 prosent av tiden, som de gjorde da Hold Pusten besøkte dem i slutten av 2011. Da hadde de endelig, et år etter at de var ferdig med etterutdannelsen, fått lov til å begynne å bruke det de hadde lært.

Veldig lav feilprosent

Veien dit var ganske lang, blant annet på grunn av skepsis fra ortopedene.

– Hvorfor har de gått ned til 25 prosent hver nå? Var ikke målet med å bruke penger

Søkelys på jobbglidning I en serie artikler setter Hold Pusten søkelyset på jobbglidning. Tips oss gjerne dersom det skjer ting på området på din arbeidsplass.: post@holdpusten.no

«Håpet er på sikt at de skal opp i 50 prosent igjen.»

Kari Ono Teigen

på å sende dem til England at de skulle avlaste radiologene?

– Da Hold Pusten var her sist, var Silje ansatt ved Ullevål, selv om selve beskrivelsen foregikk her på legevakten. Nå er hun ansatt hos oss, og vi har kun ressurser til å bruke tilsvarende 50 prosent stilling på beskrivende radiograf, sier Kari Ono Teigen, enhetsleder ved røntgenavdelingen på legevakten.

For selv om begge enhetene er del av OUS, har de ulike budsjetter.

– Men bunken hun beskriver fra, er akkurat den samme som da hun var ansatt på Ullevål?

– Det stemmer. Og håpet er på sikt at de skal opp i 50 prosent igjen, sier Teigen og legger til: – Silje og Ajan gjør en utmerket jobb, de har en feilprosent tilnærmet lik 0. Og

5

JOBBGLIDNING

Tar unna: På en vakt kan vi beskrive 80-100 bilder, sier Ajan Yogalingam.

«Jeg vil påstå at jeg er blitt en bedre radiograf etter at jeg begynte å beskrive bilder.»

Silje M. Klausen

aller helst skulle jeg sett dem beskrive 100 prosent av tiden.

– Men det vil ikke vi, skyter Yogalingam inn.

– Hvorfor ikke?

– Nei, det ideelle er 50/50. Det er ok å ha litt kontakt med legene og med pasientene, sier han.

– Dessuten blir det litt statisk å bare sitte og beskrive, sier Klausen.

Tungrodd system

Teigen mener det ikke handler om uenighet lenger.

– Hvis målet var at de to skulle avlaste radiologene, er det ikke da bedre ressursmessig for OUS som helhet også at de får beskrive mer?

– Jo. Dette dreier seg om logistikk og arbeidsfordeling, sier Teigen, men vi jobber hardt for at de skal få beskrive mer.

– Kommer det til å skje, tror du?

– Ja, så optimistisk er jeg at jeg tror det.

– Blir det mer jobbglidning blant radiografer ved OUS? – Jeg tror det på sikt. Men vi må først få avklart situasjonen for de to vi har, sier Teigen. n tone.rise@holdpusten.no

6

Ønsker seg mer: – Det var ideelt da vi beskrev 50 prosent av tiden hver. For da får vi vært på lab, tatt bilder og hatt kontakt med legene og pasientene. Mer enn det kan fort bli stillesittende, sier Silje M. Klausen.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

LEDEREN

Midt i flaskehalsen Man trenger ikke være storbruker av

media for å få med seg at helse og helsepolitikk er noe som vekker sterke følelser hos mange. Ofte er de daglige oppslag fokusert mot feil som begås i helsevesenet (dessverre) – det er til dels følelsesladede oppslag, men de er ikke nødvendigvis mindre sanne av den grunn. Vi har alle en helse og er mer eller mindre engstelig for den, og som medmennesker kan vi lett relatere oss til slike saker – empatien er nærliggende.

Hva er da «sant» i disse oppslagene, og hva kan vi lære av dem utover det rent menneskelige?

Helsetilsynet kom i 2010 med rapporten «Risikobildet av norsk kreftbehandling» – en noen og tjue-siders rapport om tilstanden anno 2010 som burde vært obligatorisk lesning for alle som steller innen vårt felt. I 2012 kom det samme tilsynet med en ny rapport. Hadde anbefalingene blitt fulgt? Du finner begge rapportene på nett.

Hva sa så rapporten om risikobildet i 2010? I korthet rangerer Helsetilsynet diagnostikkforløp generelt og radiologi som den største risikoen for pasientene i norsk kreftbehandling. Sen diagnostikk gir stor sannsynlighet for ukentlig tap av liv. Smak litt på den, det er ordrett fra Helsetilsynets rapport. Det er i de flaskehalsene vi virker.

Eller sagt med Helsetilsynets egen formulering: «Svikt i radiologisk service (ventetid, kvalitet og koordinering mellom institusjoner, både offentlige og private)» – ikke særlig tillitvekkende, med andre ord.

Oppslagene i media sett i et slikt lys er da kanskje på sin plass – det lyser i røde varsellamper, for å bruke Helsetilsynets fargebruk på situasjonen. I den oppfølgende rapporten fra 2012 konkluderes det med at utfordringene ikke er fulgt opp av helseforetakene, ikke innenfor diagnostikk generelt og heller ikke innenfor bildediagnostikk.

I etterkant av rapportene utarbeides det i disse dager en nasjonal strategi på

Hold Pusten nr. 3 / 2013

kreftområdet for perioden 2013–2017, arbeidsdokumentet – forslaget til strategien – er ute for innspill fra de enkelte fagforbund. Også Norsk Radiografforbund er høringsinstans i denne saken.

Vi vet at antall krefttilfeller vil øke i fremtiden, blant annet som følge av en aldrende befolkning – og økt søkelys rundt disse problemområdene er på sin plass. NRF legger vekt på at for å sikre kvantitativt og kvalitativt gode og sikre pasientforløp er det ikke nok å fokusere på eksisterende oppgavefordelig innen bildediagnostisk virksomhet; eller innenfor stråleterapi for den del. Det er på høy tid å se på hvordan hardt tiltrengt kompetanse brukes i helsevesenet. Er vi fornuftig organisert når for eksempel henvisninger til spesialisthelsetjenesten kan bli liggende for lenge fordi en nøkkelperson er på ferie, noe vi kunne lese om i et avisoppslag nylig, og som viser hvordan pasientforløp kan feile?

Innen bildediagnostikk har vi i lang tid påpekt overfor myndigheter at kapasitet kan bygges ut og økes ved bevisst kompetanseheving til radiografer. Ingen yrkesgruppe er mer nærliggende å peke på når det gjelder å kunne ta på seg et større ansvar innen bildediagnostikken enn nettopp oss. Vitenskapelig dokumentasjon og empiri borger for kvaliteten, internasjonalt og etter hvert også nasjonalt – radiografer utfører slike oppgaver med samme kvalitet som andre innen feltet. En motsatt konklusjon ville vært oppsiktsvekkende, da dette er et spørsmål om opplæring og kompetanse.

Dette er en erkjennelse som etter hvert også har sunket inn i departement og blant politiske beslutningstagere, sist sett ved helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i foretaksmøtet 30. januar.

Støre løfter oppgaveglidning som en av de viktigste momenter for at sykehusene skal lykkes i sine utfordringer. Her er det opp til helseforetakene å følge opp klare politiske signaler. Jeg tror også at

de politiske signalene vil være omtrent de samme om helse- og omsorgsministeren heter Bent Høie, uten at jeg vil foregripe stortingsvalg eller ministerkabal.

Utfordringene for sykehusene når det gjelder kvalitativt gode pasientforløp innen bildediagnostikken vil være de samme også etter valget. Noen av løsningene er skissert av NRF etter erfaringer fra flere europeiske land der radiografer har tatt et større ansvar for beskrivelse og diagnostikk av røntgen, CT, MR og ultralydundersøkelser.

Det som stadig trer klarere fram for meg, er at offentlig helsevesen også må levere på tilgjengelighet og kvalitet i utredning av alvorlige sykdommer. Skal offentlig finansierte sykehus ha sin berettigelse i framtiden, tror jeg en av lakmustestene vil være akkurat det – vi kan ikke feile for ofte.

Vi ser stadig utålmodige pasientgrupper og pasientorganisasjoner presse på for å kreve sin del av vårt felleseide sykehusvesen – og med det i mente er det ikke sikkert at en 20-dagers regel på kreftforløp er godt nok. Andre land klarer bedre, og det vet pasientene og vi. n

Bent R. Mikalsen 1. nestleder i Norsk Radiografforbund bent.r.mikalsen@helse-fonna.no

foto: HåvaRd RaMStad

7

STUDENTUTVEKSLING

Rejsebrev fra

Kasper til danske diestedet u r. st de r e va ån Dette n i tre m Christense Friedrich

Han b e Nord nyttet sja -Norg nsen e. til å f å

8

med

seg r einsd

yrkap

pløp

også

mens

han v ar i

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Tromsø AF KASPER FRIEDRICH CHRISTENSEN, R09S, UNIVERSITY COLLEGE NORDJYLLAND FOTO: ISTOCK OG KASPER FRIEDRICH CHRISTENSEN

Siden jeg startede på uddannelsen har

jeg haft et stort ønske om at have et studieophold i udlandet. Tromsø var for mig spændende fordi landskabet og klimaet er helt anderledes end hvad man finder i Danmark. Samtidigt er Norge et land som sprogligt og kulturmæssigt er nemt at associere sig med.

Jeg valgte at tage af sted på modul 11 som for mig løb fra starten af februar til sidst i april 2012. Da det var et klinisk modul tænkte jeg at jeg ville finde mest mulig udfordring i forbindelse med kontakten med de norske patienter. På det tidspunkt af året var der også størst mulighed for at se nordlys, og der ville sandsynligvis være sne i det meste af perioden.

Jeg sendte min ansøgning til Universitetet i Tromsø i foråret 2011. Men det var først i november at jeg rent formelt hørte fra universitetet. Først da kunne jeg

blive skrevet på venteliste til en bolig, og få bestilt flybilletter. Men jeg fik i løbet af nogle uger tilbudt en bolig, og alle de praktiske forberedelser begyndte at falde på plads.

Danmark. Undersøgelserne og projektionerne havde dog nogle forskelle, og i kombination med at jeg var udfordret på min kommunikation med patienterne så var det vanskeligt de første par uger.

Det faglige

Kommunikation

Om aftenen mandag den 30. januar landede jeg i Tromsø. Jeg brugte de første uger på at lære afdelingen at kende.

Hospitalet i Tromsø er det største i NordNorge, og med et optagelsesområde som dækker et areal som er næsten tre gange større end Danmark, så er hospitalet centrum for mange komplicerede undersøgelser og operationer. Røntgenafdelingen har fire knoglerum, et thoraxrum, tre CT-scannere, to MR-scannere, tre ultralydsrum, to angiorum og et almindelig gennemlysningsrum. Apparaterne var fra alle mulige producenter, hvoraf mange var nye for mig. Så meget af tiden gik med at lære disse at kende, samt at blive vant til at arbejde med de nye undersøgelser. I bund og grund fungerede afdelingen ligesom hvad jeg er vant til i

For det meste forløb kommunikationen dog uden de store problemer, så længe man talte langsomt. Der var visse remser såsom «nå må du trekke pusten inn og holde pusten» som man hurtigt fik lært sig. Noget som hurtigt faldt i øjnene var at der var god tid mellem hver patient.

Der var også mange patienter som ikke mødte op til deres undersøgelse. Jeg tænker det dels var fordi man i Norge skal betale for de fleste sundhedsydelser.

Ved en undersøgelse på røntgenafdelingen skulle man fx betale 200-300 kr.

Derudover er der mange patienter der skal rejse mange timer for at blive undersøgt, og som også er nød til at overnatte i Tromsø.

Modulet som jeg tog i Tromsø har fokus på kvalitetssikring og

«Af alle disse ting er nordlys det som jeg vil huske mit ophold for.»

Hold Pusten nr. 3 / 2013

9

STUDENTUTVEKSLING

Ville nordover: Kasper Friedrich Christensen tok én studiemodul i Tromsø vinter/vår 2012.

organisationsstyring. Igennem hele uddannelsen har vi haft teoretisk undervisning først inden vi skulle ud i klinik.

Det har betydet at når vi kom ud i praksis, så havde vi nogenlunde en idé om hvad vi skulle arbejde med. Men denne gang skulle jeg først have teorien når jeg kom hjem til Danmark. I starten var det derfor lidt vanskeligt at finde ud af hvordan jeg skulle gribe mit arbejde an.

Kvalitetssikring er pt. ikke en del af den norske radiografuddannelse, så mine vejledere var ikke vant til at skulle vejlede inden for dette område. Men i takt med at jeg lærte afdelingen at kende, fandt jeg et projekt som jeg arbejdede med under mit ophold.

Alt det andet

Man skal rejse 1000 km til Trondheim for at finde en by i Norge som er større end Tromsø. Med universitetet og sygehuset er Tromsø storbyen for rigtig mange mennesker i Norge. Selve Tromsø ligger på en ø midt imellem en masse fjelde. Der er broer til Kvaløya i vest og fastlandet i øst, hvor en stor del af byens 70 000 indbyggere bor. Byen er meget moderne med de faciliteter som de fleste mennesker efterspørger. Der er masser af caféer & restauranter samt et studenterhus til at betjene de 9000 studerende. Desuden er

10

der masser af arrangementer og festivaler – Elton John spillede f.eks. til Døgnvillfestivalen mens jeg var deroppe.

Selvom der ligger sne det meste af den seks måneder lange vinter fungerer bybusserne også glimrende. Men de fleste mennesker kommer til Tromsø for naturoplevelserne. Med alt den sne, og fjeldene hele vejen rundt om Tromsø, er der rigeligt med muligheder for det.

Universitetet har været flink til at formidle kontakt til andre danske studerende som også tog et studieophold i Tromsø.

Så jeg fandt allerede i første uge en gruppe danskere som jeg har delt de fleste oplevelser med. Vi har mødtes flere gange hver uge, og det har uden tvivl været med til at gøre mit ophold til en kæmpeoplevelse.

Udover det smukke landskab, som har været en unik baggrund for min dagligdag, så har jeg oplevet mange ting.

Jeg brugte meget tid på langrend som Tromsø har mange løjper til. Derudover er Tromsø et velegnet sted at se nordlys.

Men ellers har jeg været på teater, hørt klassisk musik i Ishavskatedralen, lavet bål i en samisk lavvu og set rensdyrkapløb.

Af alle disse ting er nordlys det som jeg vil huske mit ophold for. Jeg var heldig at se det mange aftener, og hver gang bliver man slået af hvor smukt og fascinerende det er.

«Der var visse remser såsom ’nå må du trekke pusten inn og holde pusten’ som man hurtigt fik lært sig.»

Den største oplevelse har dog været turen med Hurtigruten, som jeg foretog sammen med danskerne. Over tre døgn sejlede vi fra Tromsø til Kirkenes i nord og retur. Hurtigruten fungerer som krydstogtsskib for turister, men også som transportmiddel for mange nordmænd. Skibet sejlede med rolig fart som gav rig lejlighed til at slappe af og nyde den fantastiske udsigt til Norges vestkyst mens fjeldene stille og roligt passerede forbi. Undervejs besøgte vi Nordkapp, samt mange af de mindre byer som vi anløb ved. En tur med Hurtigruten kan helt klart anbefales!

Det var alt fra mig. Tusind tak til Radiograf Rådet for støtten! n

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Verdifull erfaring Også mange norske radiografistudenter skaffer seg praksis i utlandet. Storbritannia, Sverige og Nederland er vanlige mål, mens andre reiser helt til Namibia.

TEKST: TONE RISE

– Vi har noe utveksling av studenter,

blant annet har vi en avtale med Latvia i tillegg til Danmark, forteller studieleder for radiografutdanningen Anne June Iversen ved Universitetet i Tromsø.

– Dessuten har vi sendt studenter til Nepal i forbindelse med et prosjekt vi har samarbeidet med Statens strålevern om, fortsetter hun.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de relativt høy utvekslingsaktivitet.

Senorrådgiver innenfor internasjonal virksomhet, Berit Tveit, forteller at de har utvekslingsavtale med flere land.

– Utenlandsopphold som del av studiet blant radiografistudenter er veldig populært, vi sender en god del ut.

I år har syv av de 25 radiografistudentene de har nå, vært på utveksling.

Tveit synes det er positivt at så mange griper sjansen til å oppleve et annet land slik: – På den måten får man en ekstra ballast med seg fra studiet.

Alle utenlandsopphold legges til praksisperioden på tredje året, mellom november og januar, og varer i 12 uker.

– Studentene skal kunne faget en del for å få nok ut av oppholdet faglig sett, sier Tveit.

Utvidet samarbeid i Namibia

– Hvor reiser de?

– Mange reiser til Torbay sør i England og en del til Groningen i Nederland.

Men vi har også avtale med Karolinska i Sverige og med to læresteder i Namibia, forteller Tveit.

Sistnevnte land er spesielt populært. Der har de lenge hatt avtale med University of Namibia i hovedstaden Windhoek. Men i år har også noen reist til et universitet nord i landet.

– Det er første gang vi har sendt noen dit, og de kom hjem for ikke så lenge siden. Jeg er spent på å få en ordentlig

Hold Pusten nr. 3 / 2013

rapport, sier Tveit.

– Til høsten skal vi også sende ti studenter til Salford University i Manchester i England, som tar imot norske studenter til intensivkurs i optimalisering av dose og bildekvalitet, et Erasmus-samarbeid mellom radiografutdanningen her og andre europeiske radiografutdanninger, legger hun til.

Ulike stipendordninger

– Får alle som ønsker det, dra?

– Man søker via nettsidene våre, så vurderer vi hvem som får plass. De må være à jour med studieprogresjonen, de må beherske engelsk, og snittkarakteren skal være minst C, sier Hårsaker.

– Hvem ordner med bolig?

– Studentene har selv ansvar for å finne bolig, men lærestedene kan være behjelpelige med det.

– Og hva finnes av økonomisk støtte?

– De som reiser til EU-/EØS-land, søker Erasmus-stipend, og høgskolen hjelper til med utfylling av skjemaer. Og de som ikke kommer inn under denne ordningen, kan søke reisestipend fra Lånekassen.

Godt, men ulikt

– Våre utvekslingsstudenter er med få unntak veldig godt fornøyd, supplerer internasjonal koordinator ved institutt for tannteknikk og radiografi, Vanja Hårsaker.

Hun forteller at studentene får litt ulik type utbytte avhengig av hvor de drar: – Storbritannia ligger langt fremme teknologisk og stiller strenge krav til studentene, så der er det faglige utbyttet særlig høyt. Derfor stiller vi også strengere krav til dem vi sender dit, sier Hårsaker.

Mens de som reiser til Namibia, møter en helt annen kulturverden.

– Studentene som reiser dit, opplever for eksempel at de får en helt annen autoritet som radiografer der enn her, forteller hun.

Før avreise til land utenfor Europa må studentene gjennom et forberedende kurs på høgskolen.

– Hva slags krav stiller dere til undervisningsstedene i utlandet for at dere skal kunne godkjenne praksisen?

«Våre utvekslingsstudenter er med få unntak veldig godt fornøyd.»

Vanja Hårsaker, Høgskolen i Oslo og Akershus

– Praksisen skal være innenfor de samme faglige rammene som den er her, sier Hårsaker og legger til: – Klart det varierer litt. Har de ikke MR, så har de ikke MR. n

Les ww mer p w.h ioa. å no

Har du vært utvekslingsstudent? Eller har du jobbet som radiograf i utlandet?

Skriv et reisebrev i Hold Pusten, da vel! Send en mail på: post@holdpusten.no

11

STUDENTUTVEKSLING

Praksis i Glasgow Ane Haugstad og Trine Solvang reiser til Skottland for å samle inn data til bacheloroppgaven.

– Vi er tre stykker som skal skrive om jobbglidning blant radio-

grafer. To av oss reiser til Skottland denne våren for å samle inn data der, forteller Ane Haugstad.

– I oppgaven skal de tre sisteårsstudentene i radiografi ved Høgskolen i Buskerud sammenligne holdningene til beskrivende radiografi ved tre ulike steder: Legevakten i Oslo, som har et drøyt års erfaring med beskrivende radiografer, Drammen sykehus, som ikke har noen erfaring og Royal Infirmary i Glasgow – som har noe erfaring på området.

Haugstad og Trine Solvang skal være borte i rundt tre måneder.

Slik får de også tatt tredjeårspraksisen i Skottland.

Tredjemann, Kamilla Undrum, blir her i Norge og tar seg av en god del av innsamlingen her.

– Vi ønsket å reise ut og samtidig få en faglig utfordring: Høgskolen hjalp oss å undersøke hvor vi kunne få til et opplegg.

Det ble en lang prosess med mye frem og tilbake, men til slutt ordnet det seg på Royal Infirmary i Skottland, forteller Haugstad.

Ifølge henne er det bare noen ytterst få norske bachelorstudenter i radiografi som har hatt praksis ved det skotske sykehuset .

– Vi vet om én, men vi er tilknyttet Glasgow Caledonian

Reiser ut: Trine Solvang (t.v.) og Ane Haugstad gleder seg til å oppleve Skottland – faglig og kulturelt.

University, hvor det er mange internasjonale studenter, og vi har fått god hjelp til studentbolig og andre praktiske ting, sier Haugstad, som tror oppholdet vil gi dem mye: – Vi gleder oss masse og tror dette blir berikende både faglig og kulturelt. Dessuten blir det fint å få praktisert litt engelsk. n tone.rise@holdpusten.no

Stipend Erasmus-stipendet er på rundt 2600 kroner per måned pluss at reisen dekkes. Du kan ha studielån i tillegg. For reiser til land utenfor EU/ EØS kan man søke reisestøtte fra Lånekassen.

Benytt deg av Norsk Radiografforbunds gode medlemspris

Husk å flytte din reiseforsikring til oss før ferien!

Gjennom ditt medlemskap i Norsk Radiografforbund kan du kjøpe en av markedets beste reiseforsikringer til medlemspris.

Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden, og har ingen egenandeler.

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 833 / Familie kr 997 Les mer på www.radiograf.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

12

Hold Pusten nr. 3 / 2013

FAGARTIKKEL

Akutte reaksjoner i hud ved strålebehandling mot bryst/thoraxvegg AV EIVIND RICHTER ANDERSEN, AVDELING FOR BLOD- OG KREFTSYKDOMMER, STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

Akutte stråleinduserte reaksjoner i hud er en hyppig forekommende bivirkning hos pasienter som mottar strålebehandling mot bryst/thoraxvegg.

Stråleinduserte hudreaksjoner oppstår hos 75-100 prosent av pasientene, og varierer fra lett erytem (rødhet, varme, utslettliknende reaksjon) til væskende sår og i verste fall nekrose (1). Nekrose i hud ses imidlertid sjelden ved moderne stråleterapi (2).

Hudreaksjoner kan virke inn på flere dimensjoner ved pasienters liv og kan således lede til redusert livskvalitet (3).

Pasientens opplevelse av hudreaksjoner har i litteraturen blitt lite vektlagt, både ved beskrivelse av hudreaksjoner og ved utprøving og evaluering av behandlingsmetoder.

Basert på tilgjengelig litteratur vil man i denne fagartikkelen forsøke å identifisere aspekter ved pasienters liv hvor stråleinduserte hudreaksjoner kan ha innvirkning. Ved hjelp av dette arbeidet ønsker man å bevisstgjøre helsepersonell som er i befatning med stråleinduserte hudreaksjoner, noe som kan lede til en mer holistisk tilnærming ved identifisering og behandling av

Hold Pusten nr. 3 / 2013

symptomer som kan oppstå hos pasienter som mottar strålebehandling mot bryst/thoraxvegg.

Vurdering av stråleinduserte hudreaksjoner

Å vurdere grad, omfang og utvikling av stråleinduserte hudreaksjoner kan være vanskelig for helsepersonell.

Graderingen av hudreaksjoner har tradisjonelt blitt basert på graderingsskjema fra RTOG/EORCT (Radiation Therapy Oncology Group/ European Organization for Research and Treatment of Cancer) eller liknende skjemaer hvor hudreaksjoner blir gradert etter visuelle observasjoner (1, 4, 5).

Graden av synlige hudreaksjoner samsvarer imidlertid ikke alltid med pasientens opplevelse av reaksjonene.

Noble-Adams utviklet i 1999 et graderingsskjema hvor målet var å få en mer holistisk tilnærming til stråleinduserte hudreaksjoner. Ved hjelp av dette skjemaet (Radiation-Induced Skin Reaction Assesment Scale, RISRAS) graderes hudreaksjonene visuelt av helsepersonell samtidig som pasienten selv vurderer sin opplevelse av plagene.

Graderingene kombineres, vektes, og resulterer i en samlet totalvurdering av hudreaksjonene (5).

Eivind Richter Andersen er stråleterapeut

Mer enn ti år senere er det ingen konsensus for hvordan hudreaksjoner skal vurderes, eller hvorvidt subjektive symptomer skal inkluderes i ulike studier. Schnur et al. publiserte i 2011 en oversiktsartikkel (survey) hvor målet var å vurdere litteratur som omhandlet hudreaksjoner ved bestråling av brystkreft, samt å oppsummere og beskrive pasientvurderinger av stråleinduserte hudreaksjoner (1).

I sin gjennomgang av 237 artikler ble pasienters opplevelse av stråleinduserte hudreaksjoner kun undersøkt i 9 % av artiklene. I hvilken grad de subjektive symptomene ble vurdert, var også svært varierende. Diverse målemetoder og graderingsskjemaer ble brukt.

Konklusjonen av denne oppsummeringen var således at det fortsatt er et stort behov for å gjøre grundigere undersøkelser av pasienters opplevelse av stråleinduserte hudreaksjoner ved

13

FAGARTIKKEL

bestråling av brystkreft (1).

Stråleinduserte hudreaksjoners innvirkning på pasienters liv.

Stråleinduserte hudreaksjoner forekommer hyppig og kan ha lang varighet. I en studie basert på 171 pasienter rapporterte 55 % om symptomer fra huden (rødhet, tørrhet og kløe) hele seks måneder etter endt strålebehandling (6).

Hudreaksjoners innvirkning på pasienters liv underestimeres ofte av helsepersonell (4). Reaksjonene rapporteres gjerne av pasienter selv som milde eller moderate. Det kan imidlertid være store individuelle forskjeller. Av 171 pasienter rapporterte 32 % om utvikling av blemmer i huden tre uker etter endt behandling (6).

Hudreaksjonene kan ha innvirkning på en rekke dimensjoner av en pasients liv (3, 7). Symptomer som opptrer direkte i behandlingsområdet (smerte, brennende følelse, stikking, en følelse av tungt og hovent bryst), kan også lede til påvirkning av aspekter som søvn og følelsesliv. En oppsummering av områder hvor stråleinduserte hudreaksjoner kan ha innvirkning, gis av tabell 1.

Alder, samlivsstatus og tid på året ser ut til å ha innvirkning på hvordan pasienter reagerer på hudreaksjoner. Yngre pasienter, pasienter uten partner og pasienter som mottar strålebehandling om sommeren, synes å ha størst risiko for å reagere negativt på hudreaksjoner (3, 7).

Det kan være flere årsaker til dette.

Deriblant kan yngre pasienter oppleve en større belastning ved å ha en usikker framtidsutsikt enn eldre. Pasienter uten partner kan mangle emosjonell støtte som en nær relasjon vil kunne gi. Samtidig vil redusert selvfølelse og usikkerhet vedrørende seksuell attraktivitet kunne virke belastende og hemmende dersom man ønsker å knytte nye relasjoner.

Sannsynligheten for at hudreaksjonene hemmer pasienten med tanke på sosiale aktiviteter vil kunne være større når strålebehandlingen mottas om sommeren enn når den mottas om vinteren. Eksempelvis bør sommerlige aktiviteter knyttet til sol og bading unngås. Videre vil sommerklær kunne virke avslørende for pasienter som ikke ønsker å vise hudreaksjonene (3).

Kvinner som i utgangspunktet er opptatt av utseende, kvinner som har

14

fått utført aksilletoalett og/eller har mottatt cellegift, samt kvinner av afroamerikansk herkomst synes generelt å kunne ha økt risiko for å reagere negativt på stråleinduserte symptomer (3, 7).

Ved å inneha kunnskap om at enkelte pasienter kan reagere sterkere enn forventet ved utvikling av hudreaksjoner, kan helsepersonell lettere identifisere og forstå reaksjonsmønstre til ulike pasienter.

Hudreaksjoners påvirkning

Eksempler

Lokal reaksjon i behandlingsområdet

Smerte, ubehag, brennende følelse, kløe, hovenhet og spreng i brystet

Søvn

Smerte, friksjon mot sengetøy, problemer med å skifte stilling uten å våkne

Klær

Ikke kunne gå i de klær man ønsker (eksempelvis uten utringing, BH uten spiler eller uten BH i det hele tatt, gamle klær grunnet kremer som smitter av etc.)

Sosiale sammenhenger

Føle seg hemmet med tanke på aktiviteter som innebærer sol, bading og bruk av spesielle klær (eksempelvis bryllup etc.)

Redusert selvbilde Redsel for intimitet Redsel for redusert seksuell attraktivitet

Angst/redsel/bekymring for:

å måtte avbryte behandlingen sekundær hudcancer kroppsodør ved fravær av deodorant

Utseende

Føle seg lite attraktiv Bekymring for å måtte forklare hudreaksjoner til personer som man ikke ønsker skal vite om behandlingen Bekymring for sladder Redusert selvbilde

Økonomi

Behov for å kjøpe behagelige klær, bandasjer, kremer, legemidler etc.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Bevissthet i hverdagen

Denne fagartikkelen har til hensikt å gjøre helsepersonell bevisste på at stråleinduserte hudreaksjoner kan påvirke pasienten på flere områder. Videre presiseres det at det ikke trenger å være samsvar mellom visuelle manifestasjoner i hud og pasientens opplevelse av hudreaksjonene.

For vurdering og dokumentasjon av pasientens hudreaksjoner kan et graderingsskjema være et nyttig hjelpemiddel. Graderingsskjemaet kan også brukes for vurdering og dokumentasjon av behandlingseffekt ulike tiltak som iverksettes, måtte gi.

Ettersom det ikke nødvendigvis er samsvar mellom observerbare hudreaksjoner og pasientens opplevelse av disse, vil dokumentasjon i klinisk hverdag være mangelfull og lite representativ dersom graderingsskjemaet ikke er todelt. Pasienter vil eksempelvis kunne føle symptomlindring uten at effekt på erytem kan observeres. Skjemaet må følgelig inneholde en del hvor de synlige hudreaksjonene vurderes visuelt, samt en selvrapporteringsdel hvor pasienten vurderer sin opplevelse av symptomene.

Ulike graderingsskjemaer er hyppig brukt i litteraturen ved undersøkelser av ulike behandlingsmetoder (kremer, bandasjer, legemidler) og dets effekt ved behandling av stråleinduserte hudreaksjoner. Rapportering av pasientens opplevelse av behandlingstiltakene har imidlertid blitt lite benyttet. Dette er noe som bør vies et økt søkelys i fremtiden.

Hvordan kan man i en travel hverdag ivareta pasienter som opplever stråleinduserte hudreaksjoner? Halkett et al. (2007) presenterer i en liten studie brystkreftpasienters forventninger til stråleterapeuter gjennom et behandlingsforløp. Et av hovedfunnene i denne studien er at pasienter ønsker å oppnå en følelse av emosjonell støtte. Dette kan oppnås ved å danne en relasjon til stråleterapeuten og ved at pasienten tilegner seg informasjon (8). Funnet kan trekkes i parallell til behandling av stråleinduserte hudreaksjoner og kan omfatte andre yrkesgrupper enn stråleterapeuter.

Pasienter vil kunne ha behov for å diskutere hudreaksjoners innvirkning

Hold Pusten nr. 3 / 2013

på dagliglivet mer inngående, og ikke kun motta råd angående behandling av den fysiske manifestasjonen. Det vil være positivt dersom pasienten i stor grad møter samme helsepersonell. Det vil dermed være lettere for pasienten å skape trygge relasjoner.

Pasienter har et behov for å bli sett som et helt menneske som gis respekt.

Enkle spørsmål om hvordan hudreaksjonene påvirker pasienten i hverdagen, kan gi pasienten en følelse av å bli ivaretatt på en helhetlig måte. Slike spørsmål kan videre hjelpe helsepersonell til å gi adekvate råd som pasienten føler nyttige. Halkett poengterer at det vil være mulig å gi støtte fra dag til dag dersom pasientene føler seg komfortable. En pasient som føler seg trygg, vil i større grad være i stand til å diskutere situasjonen, stille spørsmål og tilegne seg informasjon (8).

Veien videre

Pasienter som mottar strålebehandling for brystkreft, vil ofte oppleve at hudreaksjonene progredierer etter endt strålebehandling. Det er gjerne i denne tiden pasienten har størst behov for råd og veiledning (9). Ofte følges ikke pasientene opp av stråleterapiavdelingene i perioden umiddelbart etter behandlingsslutt. I tillegg vet man at hudreaksjonene kan være langvarige før plagene lindres (6).

Nærmere undersøkelser av stråleinduserte hudreaksjoners innvirkning etter endt strålebehandling mot bryst/ thoraxvegg med søkelys på kvinners livskvalitet er således nødvendig (9).

Konklusjon

Stråleinduserte hudreaksjoner kan påvirke pasienter som mottar strålebehandling mot bryst/thoraxvegg i flere dimensjoner. Ved å øke bevisstheten rundt slike plager kan man lettere yte en helhetlig og omsorgsfull behandling ut ifra pasientens individuelle behov. n

Vil du skrive en fagartikkel i Hold Pusten? Send en mail til: post@holdpusten.no

Referanser 1. Schnur JB, Love B, Scheckner BL, Green S, Wernicke AG, Montgomery GH. A systematic review of patient-rated measures of radiodermatitis in breast cancer radiotherapy. American journal of clinical oncology.

2011;34(5):529-36. Epub 2010/09/15.

2. Wells M, MacBride, S. Radiation skin reactions. In: Faithful S. WS, editor. Supportive care in Radiohterapy. Eidenbourgh: Elsevier Science; 2003. p. 135-59.

3. Schnur JB, Ouellette SC, Dilorenzo TA, Green S, Montgomery GH. A qualitative analysis of acute skin toxicity among breast cancer radiotherapy patients.

Psycho-oncology. 2011;20(3):260-8. Epub 2010/03/20.

4. Butcher K, Williamson K. Management of erythema and skin preservation; advice for patients receiving radical radiotherapy to the breast: a systematic literature review. Journal of Radiotherapy in Practice.

2011;11(01):44-54.

5. Noble-Adams R. Radiation-Induced skin reactions 2: development of a measurment tool. British Journal of Nursing.

1999;8(18):1208-11.

6. Sjovall K, Strombeck G, Lofgren A, Bendahl PO, Gunnars B. Adjuvant radiotherapy of women with breast cancer - information, support and side-effects. European journal of oncology nursing : the official journal of European Oncology Nursing Society. 2010;14(2):147-53.

7. Hofso K, Rustoen T, Cooper BA, Bjordal K, Miaskowski C. Changes Over Time in Occurrence, Severity, and Distress of Common Symptoms During and After Radiation Therapy for Breast Cancer.

Journal of pain and symptom management.

2012. Epub 2012/10/03.

8. Halkett GK, Kristjanson LJ. Patients’ perspectives on the role of radiation therapists. Patient education and counseling.

2007;69(1-3):76-83. Epub 2007/09/15.

9. Cumming J, Routsis D. Are improvements needed in the management of severe acute skin reactions following completion of breast radiotherapy? A discussion of some possible service options. Journal of Radiotherapy in Practice. 2009;8(01):11.

Tabell 1. Tabellen viser områder hvor hudreaksjoner kan ha innvirkning på pasienters liv. Tabellen baseres hovedsakelig på uttalelser hentet fra Schnur et al., 2011.

15

MR-KUNST

Fruktig MR-kunst Sykehuset Namsos fikk nylig nytt venterom til MR- og CT-pasientene.

Kunsten pĂĽ veggene tok radiograf Irina Fyrileiv seg av.

TEKST: TONE RISE FOTO: IRINA FYRILEIV

16

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Pasientene kan hvile øynene på MR-kunst mens de venter på CT eller MR i Namsos.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

17

MR-KUNST

Her er MR-objektet en artisjokk.

– Jeg kom på at det kunne være fint å dekorere veggene med MR-kunst, sier Irina Fyrileiv.

Og da snakker hun ikke om kunst basert på MR av kroppsdeler, men av frukt og grønnsaker.

– Jeg elsker å leke med bilder i Photoshop, det er hobbyen min. Så jeg tok noen MR-bilder av noen frukter som jeg tenkte jeg skulle behandle.

Men de ble veldig kornete, og det

Hjertebildet pryder veggen inne på selve avdelingen.

18

Her er det en kiwi som er motivet.

endte med at jeg brukte bilder fra nettet, forteller Fyrileiv til Hold Pusten.

Med litt skyggelegging og friske bakgrunnsfarger som matchet møblene oppnådde hun det hun ønsket.

– Jeg ville gjerne lage noe som får tankene bort fra kropp og sykdom.

Litt kroppsdelkunst ble det også: – Etter at jeg hadde tatt MR av en skulder nylig, så jeg en hjerteform på

et av bildene. Det fikk jeg lyst til å gjøre noe med, sier hun og fortsetter: – Det ferdige bildet viser fire hjerter, men i realiteten er det en sagital PD Spair-sekvens og en fremstilling av m. deltoideus. Oppe til venstre vises den opprinnelige PD Spair-sekvensen. De diagonale bildene er invertert, og det ene hjertet ga jeg rød farge – det skal vise kjærligheten til faget vårt. tone.rise@holdpusten.no

Og her er det brukt en ananas.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

g Detektor 43 x 43 cm g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

KRONIKK

AV JON ANDERS HENRIKSEN, DAGLIG LEDER, HÅKON HJEMLY, FAGSJEF, OG ANNA PETTERSEN, FORBUNDSLEDER. ALLE I NORSK RADIOGRAFFORBUND.

Kreft påvirker alle Norsk Radiografforbund (NRF)

«Radiografer og stråleterapeuter har vært førstelinjesoldater i kampen mot kreft i lang tid.»

Det siste året har Hold Pusten invitert fagfolk til å sette søkelyset på fremtidens bildediagnostikk. Nå gjør vi temaet videre: Brenner du for noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv en kronikk!

Send mail til: post@holdpusten.no Tidligere bidragsytere er Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman Robertson, Håkon Hjemly, Aslak Bjarne Aslaksen, Karin Isaksen Steen og Hans Flaata.

Du finner de andre kronikkene her: www.holdpusten.no

20

er engasjert i arbeidet mot kreft.

Engasjementet hviler på den faglige interessen våre medlemmer har gjennom det daglige arbeidet med diagnostikk eller behandling. Engasjementet kommer nok allikevel like sterkt på at kreft er en sykdom som rammer nådeløst, uten diskriminering og uten skjønn. Noen kan bevege seg inn i en risikosone, men det er fortsatt slik at alle kan rammes av den potensielt dødelige sykdommen. Når vi kobler sammen medlemmenes faglige interesse og den personlige involvering, så er det enkelt å forklare hvorfor forbundet engasjerer seg i kreftarbeidet, blant annet den pågående utformingen av en ny nasjonal strategi for kreftarbeid.

Vi gjør i denne kronikken kort rede for våre betraktninger knyttet til to av våre mest kritiske innspill til myndighetenes arbeid med en ny strategi: screeningprogrammene og jobbgliding. Kronikken bygger på skriftlige innspill som er levert Helsedirektoratet.

i Mammografiprogrammet. Samtidig har pasienter og pårørende i lang tid møtt stråleterapeuter i forbindelse med både kurativ og lindrende behandling.

Forbundets engasjement er derfor godt fundert i profesjonell erfaring. Men engasjementet stikker faktisk dypere enn det også. Erfaringen som radiografer og stråleterapeuter har opparbeidet, har gitt innsyn som vi mener bør bli mer fremmet i den fremtidsrettede strategi med kreftarbeidet. Erfarne radiografer og stråleterapeuter er i en situasjon der de kan øke verdiskapingen knyttet til pasientbehandling. Dette må komme frem i myndighetenes prosesser. Først og fremst fordi få andre tar på seg oppgaven med å fremme de faglige interessene og løsninger som våre medlemmer har. For det annet fordi norsk kreftstrategi krever nytenkning, og den må bli enda mer helhetlig enn den er i dag for å imøtekomme forventet økning i behov for kreftdiagnostikk og behandling.

II. Screeningprogrammer

I. NRFs engasjement

Kreft rammer nær sagt alle, ihvertfall indirekte. Men forbundets engasjement vekkes av andre forhold enn kun denne faktoren. Radiografer og stråleterapeuter har vært førstelinjesoldater i kampen mot kreft i lang tid. Mest direkte rettet mot kreftdiagnostikk er radiografenes arbeid

Det er vår erfaring at med målrettede, effektive og kontrollerte programmer kan tidlige undersøkelser av kreftformer hindre menneskelige tragedier. For det er en tragedie når en kreftsykdom som kunne vært avverget med enkle undersøkelser tidsnok, får utvikle seg. Radiografer – med credoet «vi ser mer» – er viktige

Hold Pusten nr. 3 / 2013

aktører i screeningprogrammer for kreft.

I Norge først og fremst som utøvere av mammografiundersøkelser, men i flere andre land også innen selektering av patologi og som aktører i andre programmer for tidlig diagnostikk av kreft. I Danmark har man forsket på, og funnet det hensiktsmessig, at radiografer med adekvat opplæring kan utføre og tyde CT colonundersøkelser som del av landets planlagte nasjonale screening for tarmkreft.

Nyere studier om bruk av lavdose CT ved screening for lungekreft viser lovende resultater, og indikerer at dette vil være en egnet metode for å undersøke nåværende og tidligere røykere (den siste gruppen blir jo heldigvis bare større og større).

En utfordring innen Mammografiprogrammet er begrensninger med mammografi som metode for undersøkelse av tette bryst. Dette har vært et av argumentene for å ikke inkludere yngre kvinner i Mammografiprogrammet. I det siste har det vært publisert resultater av flere studier om bruk av tomosyntese, som aktualiserer en utvidelse av mammografiprogrammet til å inkludere yngre kvinner. Samtidig vet man at levealder for norske kvinner har økt jevnt og trutt, og forventes å øke. Dette bør også få betydning for øvre aldersgrense i Mammografiprogrammet.

Utvidelse av Mammografiprogrammet og etablering av nye screeningprogrammer vil kreve flere radiografer, stråleterapeuter, legespesialister og andre fagfolk. Det vil også kreve revisjon i synet på fordeling av oppgaver og ansvar, og på samarbeid profesjoner i mellom.

om utviklingen med beskrivende radiografer og sonografer, men også fra nærere land som Danmark og Finland. Og nå ser vi de første beskrivende radiografer i funksjon i Norge, og mange flere er i startgropen. I tillegg er det en rekke små og store prosjekter rundt om i landet der radiografer utøver sentrale roller som tilhører kategorien «jobbglidende».

Når det gjelder jobbglidning og stråleterapeutene, er dette kanskje mer ukjent utenfor stråleterapimiljøene. Det betyr ikke at det ikke er aktuelt. Stråleterapi har som radiologien for øvrig utviklet seg mye, noe som har krevd at også stråleterapeutene har måttet endre på måten de jobber på, og det ansvar de har. Med innføring av CT-veiledet stråleterapi, hvor man gjerne flere ganger i uken justerer på aktuelle behandlingsfelt, har det vist seg i mange tilfeller å være mest hensiktsmessig at stråleterapeutene tar større del av kontrollansvaret enn ved tidligere metoder.

Stråleterapeutene må i dag også kunne mer om bruk av CT og MR enn hva tilfellet var tidligere.

«Norsk kreftstrategi krever nytenkning, og den må bli enda mer helhetlig enn den er i dag for å imøtekomme forventet økning i behov for kreftdiagnostikk og behandling.»

Krever politisk innsats

III. Et krafttak mot kreft – jobbglidning

Helseministeren har presentert en tipunktsliste som skal bringe norsk helsevesen opp på et bedre nivå. Et av hans grep er å stimulere til ny oppgavedeling.

Hans eksempler var enkle og riktige, men vi kan med fordel øke ambisjonsnivået for norsk helsevesen ved å be helseforetakene gjøre konkrete tiltak innen oppgaveglidning for fremming av bedre bruk av personellressurser.

Norsk Radiografforbund observerer fra sitt ståsted en økende interesse for jobbglidningsprosjekter for radiografer. De første sonografene har virket i noen år, og evalueringene av deres arbeid er meget gode. Fra Storbritannia har vi lenge hørt

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Den som tar seg bryet med å lese Helsedirektoratets forslag til ny kreftstrategi for Norge i tiden 2013–2017, vil finne mye fornuftig og få en korrekt beskrivelse av norske helsevirksomheters arbeid med å lindre, kurere eller forhindre kreftsykdommer. Det som eventuelt mangler i strategien, vil forhåpentligvis komme frem i forbindelse de enkelte fagmiljøers vurdering av forslaget samt i den etterfølgende politiske behandlingen – i det minste på politisk nivå i Helsedepartementet.

Samtidig må vi være kritiske i vurderingen av den nasjonale innsats mot kreft.

Statens strålevern har uttrykt det slik: «Innen kreftområdet må man fjerne flaskehalser i utredningen (primært radiologi, patologi og endoskopi), ha

tilstrekkelig behandlingskapasitet innen kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling og palliasjon.»

Har vi fjernet alle flaskehalser i dag, har vi tilstrekkelig kapasitet, og har vi samlet nok innsats i tidlig avdekking og i etterfølgende behandling/oppfølging?

Kreftforeningen har uttrykt seg slik: «Man må tørre å si at dette kommer til å kreve økte ressurser.» Norsk Radiografforbund er enig i dette. Men kreftarbeidet fordrer mer enn bare mot til å kreve mer ressurser. Det krever vilje til å igangsette programmer for breddeundersøkelse, og i prosessen kanskje prioritere noen kreftforekomster fremfor andre. Det vil kreve mot til å utfordre etablerte sannheter om hvem som skal kunne gjøre hva i undersøkelser, diagnoser, behandling, lindring og etterbehandling av pasienter.

Fagprofesjoner vil bli utfordret – også radiografer og stråleterapeuter! Men vi tror at slike utfordringer vil styrke profesjonen gjennom faglige utfordringer, og ikke svekke dens troverdighet ved kun å gjøre det samme som vi gjorde i går.

En ting som neppe vil komme i kjølvannet av denne byråkratiske og/eller politiske behandlingen, er fastsettelse av et stort, ambisiøst mål for arbeidet mot kreftsykdommene i Norge.

25–30 000 mennesker her i landet får kreft hvert år, og over 200 000 mennesker i har i dag en kreftsykdom. Er ikke det mange nok til at innsatsen bør økes til det ytterste?

Det er forskjellige tilnærminger til dagens helsepolitikk. Ytterpunktene forklares gjerne slik: Politikerne skal ikke gjøre noe som helst annet enn å tildele økonomiske midler versus at politikere må få lov til å engasjere seg fullt ut i prioriteringer av pasientgrupper, sykehustilbud, forskningsmidler, arbeidslivsbestemmelser – ja, det meste. De fleste av oss prøver vel å finne et standpunkt ett eller annet sted mellom disse ytterpunkter. Det er ikke enkelt. Norsk Radiografforbund vil derfor gjøre vårt ytterste, uavhengig av hvem som vinner Stortingsvalget til høsten, for å bygge opp under følgende utsagn fra Høyre og Arbeiderpartiet: «Norsk kreftbehandling ligger fortsatt i bakevjen på flere områder. Mye kan forbedres.» (H) «Norge er best i Europa på kreftoverlevelse.» (DNA) n post@holdpusten.no

21

FAGARTIKKEL

Fra red dot til skriftlig rapportering I Norge har radiografer praktisert varsling av positive funn på røntgenbilder til radiolog eller andre leger på ulike måter. Noe system for markering på bildene er ikke kjent å ha vært særlig utbredt, mer vanlig har det nok vært med muntlig informering til tross for at man mange steder har gitt radiografene ansvar for å sende hjem polikliniske pasienter før undersøkelsene er sett på av radiolog.

De fleste radiografer har hørt om det såkalte red dot-systemet.

Dette var en utbredt metode for radiografer, blant annet i

England, hvor man satte en rød prikk på røntgenbilder der man mente det var positive funn.

Denne praksisen hadde flere sider ved seg, og ikke alle var like heldige. Radiologen eller annen lege som gjerne var tyder av røntgenbildene, kunne hverken være sikre på betydningen av tilstedeværelse eller fravær av røde prikker i bildene. Det var også vanskelig å vite hva slags kompetanse radiografene som hadde tatt bildene, hadde, og om de i det hele tatt hadde hatt tid til å vurdere bildet for patologi.

Dette vet man førte til

mange uheldige situasjoner for pasientene. Når røntgenbilder og rapporter ble digitalisert, så man mulighet for å kvalitetssikre praksisen med røde prikker bedre. Det ble oppfordret til at man innførte preliminær kommentering av radiografer, spesielt innen området ø-hjelp skjelettradiografi.

Denne artikkelen gir retningslinjer og praksisveiledning for å videreutvikle enklere varslingssystemer som red dot til skriftlige foreløpige kliniske evalueringssystemer, og til støtte for utvikling av klinisk rapportering.

INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND.

Preliminary Clinical Evaluation and Clinical Reporting by Radiographers: Policy and Practice Guidance RESPONSIBLE PERSON: AUDREY PATERSON PUBLISHED: MONDAY, FEBRUARY 11, 2013

Foreword

The health and social care landscape is changing across the UK and with it the priorities for the delivery of healthcare services. Health policy decisions by current and previous governments and the significant fiscal challenge faced by services mean that resources expended on the provision of healthcare must be used effectively and in a manner that is justifiable in terms of improved patient outcomes. Changes to service

SUMMARY 22

commissioning arrangements in much of the UK, the transfer of elements of service delivery to the primary care sector and the increased involvement of the independent sector in delivery all mean significant scope for change to the roles of healthcare practitioners, including radiographers.

In the context of these changes, clinical imaging services are under increasing pressure year on year to enhance quality, capacity and productivity while staffing levels remain static or decrease.

Radiographers recognise that too many diagnostic imaging examinations

Diagnostic radiographers are well placed to support development of clinical imaging services through their acknowledged responsiveness and ability. With appropriate skills development, they are able to make first line interpretation of images in support of patient management and, following College of Radiographers approved postgraduate training, to provide definitive reports for a wide range of examinations. This document provides policy and practice guidance to support the implementation and further growth of clinical reporting and to support the transition from abnormality signalling systems (such as ’red dot’ systems) to written preliminary clinical evaluation systems.

still do not receive a timely clinical report and many images are assessed for the purposes of immediate patient management by staff not always equipped to make the best judgements.

Diagnostic radiographers are well placed to support development of clinical imaging services through their acknowledged responsiveness and ability. With appropriate skills development, they are able to make first line interpretation of images in support of patient management (preliminary clinical evaluations); and, following College of Radiographers approved postgraduate training, to provide definitive reports for a wide range of examinations.

This document provides policy and practice guidance to support the implementation and further growth of clinical reporting and to support the transition from abnormality signalling systems (such as ‘red dot’ systems) to written preliminary clinical evaluation systems.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

1.0 Introduction

The College of Radiographers first developed its views on radiographer reporting in 19971 [1] stating that it was not an option for the future but a requirement. In 20062 [1] it reiterated this and set out the role of radiographers in diagnostic image interpretation in more detail. Two specific roles were identified: • clinical reporting by radiographers who have successfully completed postgraduate education and training approved by the College, and • initial image interpretation as a development of abnormality signalling systems, generally referred to as ‘red dot’ systems.

Throughout the 1990s and 2000s, radiographers’ contributions to diagnostic image interpretation continued to develop and grow, as shown by successive surveys of role development in radiography.3-7 The evidence base also grew and confirmed that radiographers were able to contribute effectively at the appropriate standards in their defined fields of clinical reporting practice8 and that structured initial image interpretation by radiographers has expanded with tangible benefits to service quality.9 Other studies, too, confirm the benefits of reporting radiographers,10-13 including cost effectiveness benefits.14 A major survey in 2008 showed that musculo-skeletal reporting by radiographers was taking place in 53% of responding sites, with 83% undertaking ultrasound reporting.6 Extensive implementation of the profession’s career progression framework, including significant numbers of consultant practitioners and the establishment of a number of trainee consultant posts was also identified.

These developments and continuing emergence of both assistant and advanced practice roles in wide ranging fields of practice in radiography show that the profession is responsive and adaptable, well able to meet the demands of new ways of working and increased responsibilities.

Evolving healthcare policy is also impacting on the radiography workforce, especially the drive to deliver more services in the primary care sector and to improve the early diagnosis of cancer and other diseases.15-17 Both

Hold Pusten nr. 3 / 2013

of these policies have the potential to change the shape of clinical imaging services significantly. These services, coupled with continuing long term fiscal restraint, need to maximise the contributions of the entire workforce, be innovative in designing new ways of delivering services and enhance the quality, efficiency and effectiveness of services.

The joint publication of the Royal College of Radiologists and the College of Radiographers18 «Team Working in Clinical Imaging» sets out that clinical imaging services need to deliver the right test at the right time with the report available in time to support and influence patient management.

In 2013 and beyond, radiographers must play their full part in delivering this goal across the spectrum of image acquisition, image interpretation and integration of these roles into patient care pathways. In this publication, the College of Radiographers sets out the role of radiographers in relation to clinical reporting and initial image interpretation.

2.0 The College of Radiographers’ position in 2012

The College of Radiographers’ position in 2012 is clear: Clinical imaging examinations undertaken by radiographers should receive an immediate preliminary clinical evaluation as part of the examination to assist in on-going patient management.

Preliminary clinical evaluations generated by the radiographer undertaking or supervising the examination should be followed by a definitive clinical report provided by a radiologist, an appropriately qualified clinical reporting radiographer, or another registered healthcare professional able to report to the same standard as radiologists and clinical reporting radiographers. The College confirms that both preliminary clinical evaluations and clinical reporting are core parts of the radiography profession’s scope of practice, subject to those undertaking these roles having appropriate and relevant post graduate education and training. Those undertaking clinical reporting must have attained a relevant postgraduate qualification approved by the College

of Radiographers. They should also seek and maintain accreditation by the College at advanced practice level as a minimum.

The College acknowledges that there is a lack of consistency in the terms used by the profession to describe its contributions to reporting. It now defines the two distinct roles in reporting as follows: Preliminary clinical evaluation: This term is used to describe the practice of radiographers whereby they assess imaging appearances, make informed clinical judgements and decisions and communicate these in unambiguous written forms to referrers. Importantly, where a radiographer is unable to provide a preliminary clinical evaluation, this fact must be communicated to the referrer in written form.

Clinical reporting: This term is used to describe the practice of radiographers who have successfully completed postgraduate education and training approved by the College of Radiographers to enable them to produce diagnostic reports in defined fields of practice.

The quality of the reports produced by radiographers must at least be at the same standard as reports produced by other recognised reporting practitioners, medical or non-medical.

The College believes that implementation of integrated and properly supported and governed systems of preliminary clinical evaluation and clinical reporting, in the context of multi-disciplinary team working, will assist clinical imaging services to meet the needs of patients and referrers for rapid access to the right imaging examinations and the ensuing outcomes and reports. The College expects those services operating abnormality signalling (‘red dot’) systems to phase them out in favour of preliminary clinical evaluation (PCE) systems. While abnormality signalling systems have enabled radiographers to make significant contributions to diagnosis in accident and emergency services for many years, such systems are ambiguous and no longer sit comfortably in current clinical governance processes. The relatively informal nature

23

FAGARTIKKEL

of such systems and the often optional approach are inconsistent with delivering reliable outcomes for patients and referrers and for attributing accountability for errors.

The College’s record on advocating and supporting the development of radiographers’ roles is consistent and long standing. With regard to radiographers’ roles in preliminary clinical evaluation (initial image interpretation) and in clinical reporting, it has been, and remains, unequivocal. The benefits of deploying radiographers in these ways are clear and supported by evidence. Nonetheless, it remains important to ensure that changes to systems and practice are approached strategically and within an appropriate governance framework in line with the joint publication of the Royal College of Radiologists and the College of Radiographers.18 3.0 Radiographers and preliminary clinical evaluation

For at least twenty five years, radiographers have been involved in abnormality detection, often referred to as the ‘red dot’ system.19 Usually, the system operates in accident and emergency imaging with radiographers signalling the presence of suspected or identified abnormalities by the addition of a red dot (or similar) to the relevant images to support emergency staff managing the patient. In 2008, a UK wide survey of emergency departments and minor injuries units found that 284 (92.8%) of responding departments operated a radiographer abnormality detection system. Of these, 221 operated a ‘red dot’ signalling system and 61 operated a radiographer comment system, often in conjunction with the signalling system. Two further sites provided radiographer abnormality detection but by systems other than ‘red dot’ signalling or comments.19 This aligns with the College’s view expressed in 20062 that making informed clinical comments on examinations / image interpretation (now referred to as preliminary clinical evaluation) and clinical reporting should become core competences of the profession.

At that time, the College set out the expectation that radiography education

24

providers include the principles of image assessment and reporting in prequalifying education programmes and ensure that at qualification radiographers are competent to provide written preliminary comments on imaging examinations. Newly qualified radiographers at the point of registration with the Health and Care Professions Council now have the underpinning education and training to begin to participate in preliminary clinical evaluation, although it is essential that this be further developed and assessed during their preceptorship periods.

The majority of experienced radiographers have participated in abnormality detection systems and some in written preliminary clinical evaluation systems.

These skills may need further development and assessment and should be a major focus of their continuing professional development. It was for this purpose that the College of Radiographers and the Department of Health through e-Learning for Healthcare (eLfH) have produced the e-learning resource known as ‘Interpretation of Radiological Images’ (IRI), often shortened to ‘Image Interpretation’ (II) .20 Current evidence demonstrates the achievement of appropriate standards and effectiveness of appropriately trained radiographers engaged in initial image interpretation.9 It has also been shown that where radiographers are involved in written commenting systems, overall error rates are reduced leading to a reduction in mismanagement and patient recalls.21 The College’s requirement that ‘red dot’ signalling systems be replaced by written preliminary clinical evaluation systems is therefore appropriate, and will improve yet further radiographers’ contributions to the effective management of patients following imaging.

4.0 Clinical reporting by radiographers

The College’s 2006 guidance document, Medical Image Interpretation and Clinical Reporting by NonRadiologists: The Role of the Radiographer2 provided comprehensive justification of the scope of radiographer reporting as carried out by radiographers with appropriate

postgraduate training. The guidance included extensive reference to the associated evidence base, confirming the standards and achievements of radiographers in defined fields of reporting practice. At that time, 2006, there was evidence of radiographers contributing to the clinical reporting workload in accident and emergency,8 examinations of the large bowel, 22 ultrasound, 23 nuclear medicine, 24 mammography25 and chest radiography. 26 In the subsequent period, clinical reporting by radiographers has continued to expand, both in the extent of implementation and in the scope of practice, with radiographers now undertaking reporting of, for example, computed tomography (CT) head scans and certain magnetic resonance imaging (MRI) examinations.6,7 Evidence continues to confirm that properly trained radiographers reporting in defined areas of practice comply with standards equivalent to those of their radiologist colleagues.

Accordingly, clinical reporting radiographers are able to make valuable contributions to delivering safely and effectively the reporting element of clinical imaging services. In addition cost benefits are becoming apparent; for example, radiographer led immediate reporting for emergency departments. 14 5.0 A framework to support preliminary clinical evaluation and clinical reporting by radiographers

The College believes it is timely to set out a supporting framework for the profession and for those responsible for delivering safe, high quality clinical imaging services. The framework provides guidance on the College’s expectations of members of the radiography profession whose scope of practice includes preliminary clinical evaluation or clinical reporting.

5.1 Education, training and continuing professional development

Initial education and training, and ongoing continuing professional development (CPD) are integral to radiographic practice. In areas of role development or advancing scope of practice, it is essential that these

Hold Pusten nr. 3 / 2013

activities and the standards required are defined.

Preliminary clinical evaluation

In terms of developing the radiography profession relative to preliminary clinical evaluation, the College requires this to be a core competence for radiographers and be embedded in preregistration undergraduate programmes. It is expected that newly qualified radiographers, following preceptorship, should be able to undertake preliminary clinical evaluation, including the written communication of these, for standard plain imaging and contrast agent examinations.27 Experienced radiographers should, similarly, be able to undertake preliminary clinical evaluation of standard plain imaging and contrast agent examinations, evidencing the development and enhancement of the necessary skills and competences in their CPD records. Of particular importance in developing and maintaining preliminary clinical evaluation skills is the web based e-Learning for Healthcare Interpretation of Radiological Images programme20 (developed in partnership with the College of Radiographers).

This provides easy access to over 200 learning units and is available to all NHS employed staff free of charge. Its primary purpose is to facilitate knowledge and skills development to enable radiographers (and other healthcare professionals) to undertake clinical evaluation of imaging examinations.

Clinical imaging service managers are encouraged to embed the use of this learning tool in radiographers’ personal development reviews and radiographers are encouraged to make use of the programme independently.

Clinical reporting

Radiographers engaged in clinical reporting must have acquired, without exception, a College of Radiographers approved postgraduate qualification(s) in the relevant field or fields of clinical reporting. The qualification(s) must include clinical reporting skills development and competence assessment. Approval of clinical reporting education and training programmes by the College of Radiographers ensures

Hold Pusten nr. 3 / 2013

proper external scrutiny, gives national recognition to and transferability of the awards, and provides assurance that programmes’ outcomes meet professional body standards at advanced practice level. Radiographers are expected to build on their postgraduate qualifications and continuing professional development to seek and maintain accreditation as an advanced practitioner by the College.27 5.2 Standards of practice

The performance standards to be achieved by radiographers undertaking preliminary clinical evaluation and clinical reporting are difficult to define in quantitative terms. Essentially, radiographers who have been trained must be demonstrably competent, with the appropriate knowledge base and a record of audit of their practice. They must also undertake regular continuing professional development related to their clinical role. Both preliminary clinical evaluation and clinical reporting must be undertaken within a clear clinical governance framework to include structured departmental training, audit and performance review, personal development review and clinical supervision as a minimum.

5.3 Limitations on practice

The College’s Scope of Practice28 makes it clear that the scope of practice for radiographers is «that which the radiographer is educated and competent to perform». Limits, therefore, are set only by legislation, the extent of available education and development, and opportunity.

In the context of preliminary clinical evaluation and clinical reporting, radiographers’ scope of practice is bounded by the extent of their knowledge, skills and competences. It is essential that radiographers understand and practice within their capabilities, seeking assistance from others whenever necessary.

6.0 Implementing preliminary clinical evaluation and clinical reporting 6.1 Education and training

All radiographers who are engaged in preliminary clinical evaluation and clinical reporting must have undergone

education and training that will enable them to function effectively in these roles (see section 5.1).

Clinical imaging service managers seeking to implement or extend preliminary clinical evaluation and/or clinical reporting systems are advised to carry out a detailed training needs analysis and to establish a strategic framework for their radiographer and associated workforce development, to include an overview of projected human and financial resource requirements.

6.2 Clinical governance

Clinical imaging service managers and clinical directors are jointly responsible18 for establishing and maintaining robust mechanisms for the safety and protection of patients and delivering effective service and clinical outcomes.

Both preliminary clinical evaluation and clinical reporting must be included in the scope of the governance arrangements for the clinical imaging service.

Scenario-based protocols and schemes of work should be drawn up. This should normally include radiological involvement and should comply with professional body and regulatory guidance. Lines of accountability and a mentoring/supervisory framework should be established. Radiographers must practice within an agreed and defined scope of practice which should be set out clearly within the protocols and radiographers should understand the limits of their practice.29 Processes for consultation, discussion, agreement, and review of protocols and schemes of work should be defined.

Radiographers must be enabled (through allocated time and the provision of appropriate learning resources) to undertake CPD to develop, maintain and enhance their skills. These must be agreed at the planning stage of these services. Self-directed CPD has a role to play in supporting the introduction of these services but is insufficient on its own. There needs to be full ownership of the process by all relevant stakeholders to ensure success and highly motivated staff. Stakeholders will, at least, include radiographers and radiologists and should also include referrers and patients.

A process of periodic audit of

25

FAGARTIKKEL

preliminary clinical evaluation and clinical reporting should be established which enables ongoing scrutiny of these services and action planning and follow up of issues that emerge.

Multi-disciplinary team meetings and establishment of discrepancy review meetings should be established, with learning rather than blame being the underlying principle.

6.3 Professional accountability and indemnity

Radiographers are independently regulated, autonomous healthcare practitioners, individually and fully accountable for all of their actions and practice,30-32 including all opinions expressed and all judgements and decisions made.

Radiographers must, therefore, ensure that they are properly trained for all roles and responsibilities they agree to undertake and they must maintain their skills through continuing professional development. This applies to the whole of their practice including when that practice encompasses preliminary clinical evaluation or clinical reporting.

Radiographers in membership of the Society of Radiographers benefit from personal professional indemnity cover33 subject to them working in accordance with the Scope of Practice28 and the Code of Conduct and Ethics34 of the Society and College of Radiographers.

Employers’ vicarious liability expects employees to work in accordance with their authority and within their policies. Radiographers undertaking new or enhanced roles should ensure that their employer is aware of significant changes to their personal scope of practice, for example, clinical reporting.

6.4 Employment

Clinical reporting is an advanced practice skill.27 Radiographers undertaking clinical reporting may well have clearly defined roles and responsibilities with regard to the training, development and supervision of staff undertaking preliminary clinical evaluation. These posts will normally be at NHS pay bands 7 or 8a or their equivalents.

In the case of preliminary clinical evaluation, the associated knowledge, skills and responsibilities are consistent with NHS pay band 6 or its equivalent.

26

References 1. The College of Radiographers. Reporting by Radiographers: a Vision Paper. London: The College of Radiographers; 1997.

2. The College of Radiographers. Medical Image Interpretation and Clinical Reporting by NonRadiologists: The Role of the Radiographer. London: The College of Radiographers; 2006.

3. Paterson A. Role Development - Towards 2000: A Survey of Role Developments in Radiography London: The College of Radiographers; 1995.

4. Price RC, Miller LR, Mellor F. Longitudinal changes in extended roles in radiography. Radiography 2002; 8(4): 223-234.

5. Price RC, Le Masurier SB. Longitudinal changes in extended roles in radiography: A new perspective.

Radiography 2007; 13(1): 18-29.

6. University of Hertfordshire and The Institute for Employment Studies. Scope of Radiographic Practice 2008: A report compiled by the University of Hertfordshire in collaboration with the Institute for Employment Studies for the Society and College of Radiographers. The Society and College of Radiographers, 2008. [https://www.sor.org/learning/document-library/ scope-radiographic-practice-2008-report-compileduniversity-hertfordshire-collaboration-institute [4]] (accessed 29th January 2013) 7. The Society and College of Radiographers. Scope of radiographic practice survey 2012. London: The Society and College of Radiographers; 2012. [https://www.sor.org/learning/document-library/ scope-radiographic-practice-survey-2012 [5]] (accessed 29th January 2013) 8. Brealey S, Scally A, Hahn S et al. Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis. Clin Radiol 2005; 60(2): 232-241.

9. Coleman L, Piper K. Radiographic interpretation of the appendicular skeleton: A comparison between casualty officers, nurse practitioners and radiographers. Radiography 2009; 15(3):196-202.

10. Judson EE, Nightingale JM. An evaluation of radiographer performed and interpreted barium swallows and meals. Clinical Radiology 2009; 64(8):807-814.

11. Moore RJ, Healey PR, Hughes ML, Mullan D. GI radiographer-led real time review of CT colonography – One year on. Journal of Medical Imaging and Radiation Sciences, March 2012; Suppl. 1, 43(1): S3.

12. Henderson D, Gray WK, Booth L. Assessment of a radiographer-led discharge system for minor injuries: a prospective audit over 2 years. Emergency Medicine Journal: EMJ (April 25, 2012).

13. Buskov L, Abild A, Christensen A, Holm O, et al.

Radiographers and trainee radiologists reporting accident radiographs: A comparative plain filmreading performance study. Clinical Radiology 2013; 68:(1))55-58.

14. Hardy M, Hutton J and Snaith B. Is a radiographer led immediate reporting service for emergency department referrals a cost effective initiative?

Radiography 2013; 19(1) [6]: 23-27.

15. Department of Health. The NHS Plan: A plan for investment, A plan for reform. London: HMSO; 2000.

16. Department of Health. Equity and excellence: Liberating the NHS. London: HMSO; 2010.

17. Department of Health. Improving outcomes: A Strategy for Cancer. London: HMSO; 2011.

18. The Royal College of Radiologists and the Society and College of Radiographers. Team working in clinical imaging. London: The Royal College of Radiologists and the Society and College of Radiographers; 2012.

19. Snaith B, Hardy M. Radiographer abnormality detection schemes in the trauma environment – an assessment of current practice, Radiography 2008; 14(4):277-281.

20. http://www.e-lfh.org.uk/projects/image-interpretation [7] (accessed 29th January 2013) 21. Keane D. The College of Radiographers William Stripp Memorial Lecture given at the United Kingdom Radiological Congress in 2011.

22. Culpan DG. Mitchell S. Hughes M. et al. Double contrast barium enema sensitivity: a comparison of studies by radiographers and radiologists. Clinical Radiology 2002; 57(7): 604-607 23. Leslie A, Lockyer H, Virgee JP. Who should be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clinical Radiology 2000; 55 (8): 606-609.

24. Hogg P, Holmes K . The interpretation of nuclear medicine data by non-medical health care professionals: Developments in the United Kingdom . Journal of Radiography and Diagnostic Imaging . 2000; 3: 77–85.

25. Sumkin JH, Klaman HM, Graham M et al.

Prescreening mammography by technologists: a preliminary assessment. American Journal of Radiology 2003; 180: 253-256.

26. Shaw NJ, Hendry M, Eden OB. Interobserver variation in the interpretation of chest x-rays. Scottish Medical Journal 1990; 35: 140-141.

27. The College of Radiographers. Education and Career Framework for the Radiography Workforce.

London: The College of Radiographers; 2013.

28. The College of Radiographers. The Scope of Practice. London: The College of Radiographers; 2009.

29. Alderson CJ, Hogg P. Advanced radiographic practice-the legal aspects. Radiography 2003; 9(4):305-314.

30. Health and Care Professions Council. Standards of Proficiency for Radiographers. London: Health and Care Professions Council; 2009. http://www.hcpcuk.org/publications/standards/index.asp?id=51 [8] (accessed 29th January 2013) 31. Health and Care Professions Council. Standards of Competence, Conduct and Ethics. London: Health and Care Professions Council; 2008. http://www.hcpc-uk.org/publications/standards/ index.asp?id=38 [9] (accessed 29th January 2013) 32. Health and Care Professions Council. Your Guide to our Standards for Continuing Professional Development. London: Health and Care Professions Council; 2011. http://www.hcpc-uk.org/publications/standards/ index.asp?id=101 [10] (accessed 29th January 2013) 33. https://www.sor.org/being-member/professional-indemnity-insurance/pii-guidance-members [11] (accessed 29th January 2013) 34. The College of Radiographers. Code of Conduct and Ethics. London: The College of Radiographers; 2008.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Appendix Standards for preliminary clinical evaluation systems by radiographers The standards outline the College of

Radiographers’ view of best practice in implementing and maintaining a consistent, reliable and well governed preliminary clinical evaluation system.

A1.0 Education and professional development

Radiographers must have undertaken defined training or development, either through an appropriately structured preregistration programme followed by a period of preceptorship, or through documented professional development that may include formal learning.

• Newly qualified radiographers, in relation to standard radiographic images, must: • have demonstrated competence in the assessment of image appearances to identify abnormalities, and describe them in written form • be competent in identifying normal image appearances, including normal anomalies • be able to advise on further radiographic projections based on their clinical findings.

• Experienced radiographers must demonstrate competence in undertaking and producing written preliminary clinical evaluations.

A2.0 Preceptorship

Newly qualified radiographers should, within the context of a structured preceptorship programme, receive developmental support over an extended period on initial employment to enable them to demonstrate competence in undertaking and producing written preliminary clinical evaluations.

A3.0 Clinical governance

Preliminary clinical evaluation systems need to be set within a proper clinical governance framework and deliver consistent, high quality outcomes. Clinical governance processes should include: • a clearly defined clinical supervision framework; • agreed schemes of work and protocols that guide the anticipated range of circumstances; • a continuing education and development plan; • regular audits and review of audit outcomes at multi-disciplinary team meetings and/or discrepancy review meetings in

Hold Pusten nr. 3 / 2013

which a constructive ‘no blame’ culture exists; • periodic review of outcome standards (eg true and false positives and negatives, accuracy of written evaluations, satisfaction of referrers, satisfaction of patients) and subsequent revision of schemes of work and protocols, and ongoing education and training plans; • clear lines of responsibility and accountability for delivering the service effectively.

A4.0 Procedures

Preliminary clinical evaluation must have recorded reports. A proforma system is recommended, either electronic or paperbased or both, and should be developed in accordance with identified clinical need locally.

It is expected that locally developed proformas should facilitate communication of one of the following: • the imaging appearances are normal / normal for age or known condition/ normal with an anatomical variant at ....; • an abnormality is evident at .... (the nature and location of the abnormality using standard anatomical, physiological and pathological terminology); • the imaging appearances are complex and require a consultant radiologist’s (or, where appropriate, consultant radiographer’s) opinion. If this option is used, it is expected that the examination be fast tracked for a full clinical report, and to indicate this on the proforma; • a preliminary evaluation has not been provided. This option is necessary to avoid ambiguity but its use is best avoided as it is unhelpful to both referrers and patients.

In addition, proformas should state: • the initial projections undertaken, and any additional projections carried out when clinically indicated; • artefacts evident on any images; • relevant clinical details; • patient identification details; • the name and status of the person providing the preliminary clinical evaluation; • the date and time at which the evaluation was completed.

Informal and verbal systems of communication are best avoided but, if used, carry the same status as written comments, in terms of radiographers’ personal and professional responsibilities.

A5.0 Individual choice

The College of Radiographers is unequivocal in its view that individual decisions to ‘opt out’ of a preliminary clinical evaluation system are unacceptable. Where a clinical imaging service provides such a system, participation in it should be determined at local level and be mandatory for those providing the service.

The College recognises that there may be occasions where the participating radiographer may find it impossible to provide a preliminary clinical evaluation (eg in such a situation where a considered judgement cannot be made. There may also be times when staff and skills shortages mean that there are no radiographers available with preliminary clinical evaluation skills and competences, or that the radiographer available has not yet acquired such skills for a particular examination or range of examinations. A well designed proforma (see 4.0 above) should enable these situations to be dealt with effectively, with appropriate communication to the referrer.

A6.0 Knowledge, skills and scope of practice

Radiographers participating in preliminary clinical evaluation systems must: • be able to provide written evaluations of standard plain imaging and contrast agent examinations; • have in-depth knowledge of anatomy, physiology and pathology and use this to distinguish trauma or pathology from normal and anomalous appearances on standard imaging and contrast agent examinations; • have some understanding of common mechanisms of injury and origins of pathology; • understand fully the effects on image appearances of radiographic projections, and be able to convey this to referrers to assist them in understanding imaging appearances; • undertake further radiographic projections or recommend other imaging procedures as indicated by the imaging appearances and in accordance with the Royal College of Radiologists referral guidelines, I-Refer; • know and comply with the scope of the scheme and its governance arrangements; • recognise the extent and limits of their personal competence and scope of practice, taking action when necessary to deliver a safe service at all times. n

27

MIN ARBEIDSPLASS

HAMMERFEST SYKEHUS

Allroundradiografer Radiografene i Hammerfest har usedvanlig mye erfaring med snøskuterrelaterte skader.

Dessuten er de svært allsidige.

Allsidige: Vi vet litt om mye og får oppleve mange ulike funn, skriver Camilla Samuelsen.

VED CAMILLA SAMUELSEN, RADIOGRAF

På røntgenavdelingen ved Helse

Finnmark HF, Hammerfest sykehus jobber det ni radiografer, hvorav syv i turnus, tre radiologer, en LIS-lege, tre kontoransatte og en hjelpepleier. Vi har en konvensjonell lab, en gjennomlysningslab, UL, CT og MR, kanskje ikke så ulikt andre små røntgenavdelinger i landet. Vi server befolkningen i VestFinnmark med røntgentjenester, det vil si fra Loppa i vest til Gamvik i øst og Kautokeino i sør.

Radiografene hos oss har alle vært ved avdelingen i flere år. Den som har vært lengst, begynte en gang på 70-tallet. Vi er

altså en stabil gjeng, og vi blir godt kjent med hverandre. Det er fem kvinner og fire menn som er radiografer, og det setter vi pris på.

På hverdagene er det aktiv tjeneste frem til klokken 22 og deretter hjemmevakt til 07. I helgene er det aktiv tjeneste åtte timer daglig, med hjemmevakt resten av tiden. Kveld-hjemmevakt er det kun én radiograf som har om gangen.

Helse Finnmark har et spesielt ansvar for den samiske befolkningen i fylket. Det er fast ansatt samisk tolk ved sykehuset som bistår ved behov.

Helseforetaket er dessuten inne i driften av Spesialistlegesenteret i Karasjok

hvor de har en konvensjonell røntgenlab som faglig og administrativt er underlagt Hammerfest sykehus og radiografer fra Hammerfest betjener laboratoriet omtrent to ganger i måneden. Bildene sendes til vårt PACS, og radiologene i Hammerfest dikterer dem.

Også undersøkelsene som utføres ved den konvensjonelle røntgenlaben ved Spesialistpoliklinikken i Alta, der det er en fast radiograf, sendes til vårt PACS og beskrives av våre radiologer.

Mange av pasientene som sogner til Hammerfest sykehus, har lang reisevei.

For noen er faktisk fly det naturlige fremkomstmiddelet. Det gjelder for eksempel dem som bor i Mehamn, siden bilturen derfra tar rundt seks timer!

«For noen er faktisk fly det naturlige fremkomstmiddelet.»

Vinterstid: Sykehusfasaden i blått mørketidslys. FOTO: HELSE FINNMARK

28

Hold Pusten nr. 3 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o dere Den sen g te n t Ham e gang ter utfo rer seg en k rdre me rfes an du r nes te t sy l keh ese om . us

Utsikt: Hammerfest sykehus ligger på en høyde utenfor sentrum av Hammerfest og har utsikt mot fjorden. FOTO: HELSE FINNMARK

Radiografene ved Hammerfest sykehus må være av typen allroundere, det vil si vi vet litt om mye og får oppleve mange ulike funn i de ulike undersøkelsene vi gjør. Siden vi er alene på vakt, må vi være ekstra årvåkne når vi utfører undersøkelsene. Trengs det komplettering? Er det andre undersøkelser som kan være aktuelle? Er det pneumothorax eller ikke?

Radiografene er godt vant med å ta dette ansvaret, og siden vi er de første

som studerer bildene, vet vi å handle etter det vi ser på dem. Studenter som har sin radiografpraksis hos oss, blir innprentet at de som ferdigutdannede har et ansvar for å vite hva de ser på bilder av thorax og oversikt abdomen, hvordan pneumothorax og fri luft i abdomen faktisk ser ut – og når de må vite at de må agere ut fra funn i undersøkelsene.

Finnmark er et av få fylker i landet der rekreasjonskjøring med snøskuter i

oppmerkede løyper er tillatt. For radiografene betyr det en del jobb i forbindelse med uhell og –ulykker, særlig i helger tidlig på året. Da kan det være travelt for den som har kveld/hjemmevakt.

Katastrofeberedskapen ved sykehuset fikk vi testet ut en fredagskveld sist i november 2011, da en buss med 23 russiske fiskere kjørte ut av veien.

Julebordsesongen var i gang, og mange ansatte hadde reist på helgeutflukt. Det

«Siden vi er alene på vakt, må vi være ekstra årvåkne når vi utfører undersøkelsene.» vil alltid være store utfordringer for et lite lokalsykehus ved en slik katastrofe med personaltilgangen, men for røntgenavdelingen løste det seg greit. En ekstra utfordring oppi situasjonen var kommunikasjon med pasientene, siden de ikke snakket norsk. Men sykehuset har flere ansatte med russisk som morsmål, og de som hadde mulighet for å komme på jobb, ble tilkalt. n post@holdpusten.no

Fire fra staben: Øystein Kofoed (f.v.), Anette Mortensen, Marianne Hansen og Stefan Ekeroth.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Neste gang kan jeg tenke meg å lese om hvordan det er å være radiograf ved Kiropraktoren AS på Voss.

29

ECR 2013

Babelsk forvirring på ECR Under tittelen «EFRS meets Spain» oppsto det babelsk forvirring i salen.

TEKST: HANS FLAATA FOTO: ECR

Presidenten i EFRS, radiograf

Graciano Paulo fra Portugal, bekreftet kommunikasjonsutfordringene vi har i vårt internasjonale samarbeid om å bygge radiografenes svar på Babels tårn. En av de mange fordelene med større kongresser er at de fungerer som brobyggere.

Samtidig er det til tider åpenbart at språk kan være et hinder. Det å forstå hverandre ble for eksempel et problem da de spanske radiografene var invitert til å presentere seg på ECR. Deres yrkesutfordringer på hjemmebane er interessante og viktige, men i sesjonen «EFRS meets Spain» var det svært krevende å få med seg det de ville fortelle. Enda mer krevende ble det da det ble åpnet for diskusjon, og spørsmål og svar ikke ble forstått. Heldigvis var det noen som påtok seg oppgaven å oversette på sparket.

ECR er Europas største årlige kongress for radiografer, radiologer, fysikere, teknikere og andre med interesse for bildediagnostikk og intervensjon. Radiografene leverer egne vitenskapelige sesjoner hver dag. En av utfordringene er samarbeidet om radiografenes utvikling og fremtid – også på dette området er det viktig å snakke samme språk.

ECR og EFRS

ECR står for European Congress of Radiology, og er et navn som har blitt stående fordi forkortelsen er så innarbeidet verden over. EFRS står for European Federation of Radiographer Societies, og er en paraplyorganisasjon for radiografforbundenes felles interesser, hvor Norsk Radiografforbund er medlem. EFRS satte radiografenes utvikling på dagsordenen under årets ECR, og flere sesjoner hadde titler som «Towards advancing and developing the role of radiographers».

30

Hans Flaata er radiograf og fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund

Nordmennene hevder seg

Mange spanjoler sliter altså med engelsken på ECR. Det samme gjør ofte japanerne.

Vi nordmenn er heldigere. De fleste sier at de forstår mer enn de snakker, og med tanke på å høre på forelesninger passer det perfekt. Men norske radiografer nøyer seg ikke med å høre på på ECR. Opp gjennom årene har vi levert et høyt antall faglige bidrag i forhold til hvor få vi er.

I år var det forresten mange bidrag fra Portugal, noe som kan henge sammen med at presidenten i EFRS kommer derfra og har ønsket å vise alt portugisiske radiografer kan bidra med. Portugiserne er også tilsynelatende stødigere i engelsk enn sine naboer spanjolene.

Spesialist, eller ekspert

Norske radiografer er godt kjent med begreper som jobbglidning og profesjonsutvikling. Radiografforbundet har i mange år jobbet med disse mulighetene, og årets ECR bekrefter at vi er på riktig spor. Vi ser mye til England, og flere av foredragene om jobbglidning var nettopp derfra. I England snakker de om «Advanced practitioner», som fritt oversatt blir avansert eller praktiker. Det kan lett oppstå en babelsk forvirring her også. Hva skal vi kalle utviklingen, og hva skal vi kalle oss selv i våre nye roller og funksjoner? Advanced practitioner er nok bedre oversatt som en spesialisert radiograf, eller en radiografekspert – en radiograf som er villig til å utvide

ansvarsområdene sine i den stillingen de har. Her er det altså ikke først og fremst lønn som motiverer. Ekspertradiografenes utvidede rolle og funksjon setter dem i stand til blant annet å bidra i utviklingen av innovative prosedyrer, samt identifisere hvor det er mulig å forbedre service og kvalitet.

20–60–20

En gruppe mennesker kan ofte deles inn i det som kalles 20–60–20-fordeling. Så også med radiografene: Rundt 20 prosent av oss «jobber for å leve». 60 prosent er omtrent like opptatt av jobben som å ha fri, og 20 prosent er ledestjerner – noen som har tid og lyst til å engasjere seg utover det som forventes av ansatte. Prinsessen

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Snakke samme språk: Det er viktig å snakke samme språk for å gjøre seg forstått, men også i overført betydning for å få til et samarbeid om radiografenes og radiografiens fremtid.

vår kalte det i sin tid for lysfontene, og selv om det ordet viste seg å ha nesten ubegrenset tabloid verdi, så var det kanskje noe i det som står oss nærmere enn vi tenker over i det daglige.

master- og doktorgrader, men like viktig blant de som står på ekstra der de jobber.

Noen er tillitsvalgte, og andre er ekstremt faglig engasjerte og inspirerer, påvirker og lærer opp andre.

Våre egne lysfontener

Nordisk kongress i mai

Vi radiografer har våre egne lysfontener: Også vår yrkesgruppe har personer som vil ta på seg ekstra oppgaver og ansvar, og som aksepterer at lønna heller får komme etter hvis de lykkes i sin ekstraordinære verdiskapning. Kanskje det bor en ledestjerne i akkurat deg? Har du tid og lyst til å være pådriver av utviklingen for deg og dine kolleger? Vi trenger våre progressive radiografer. Vi har mange av dem også i Norge, for eksempel blant de som tar

Toget for årets ECR har gått, men det er en ny mulighet til å få kongressopplevelsen allerede 22. mai. Nordisk kongress tilbyr et spennende og variert program, som gir den samme unike muligheten som ECR til at radiografer, radiologer og medisinske fysikere kan møtes under samme tak. Verdien av slike kongresser er ikke alltid så lett å måle i kroner, men den faglige gnisten som tennes er ubetalelig – tiden hvor radiografene kun lyttet til

Hold Pusten nr. 3 / 2013

radiologforelesninger er forbi. Her er det ingen babelsk forvirring, for nå lytter vi til hverandre! n Les mer på www.nordiccongress.org

«Tidlig ble Babels tårn et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som fører til kaos og forvirring (babelsk forvirring).» www.snl.no

31

ECR 2013

Radiografene overbeviser på ECR Før var vi bare besøkende. Nå er det radiologene som dukker opp for å høre på radiografene på ECR. VED HANS FLAATA

Under sesjonen om radiografer og

ultralyd stilte jeg et par spørsmål til salen.

Det ene var om det var noen radiologer i salen. Det var det. Mitt andre spørsmål skulle være «hvorfor ikke», men jeg måtte raskt omformulere det til «så bra». Hele sesjonen hadde vært så bra at det slo meg at siden vi radiografer hører på radiologenes sesjoner, så bør radiologene også ha nytte av å høre på radiografenes sesjoner – så viser det seg altså at tiden har kommet, og at radiologene ikke var til stede for å kritisere at radiografer utfører ultralyd, men tvert imot for å støtte dem. Mine tanker gikk umiddelbart til Nordisk kongress i Bergen nå i mai, som er en gyllen anledning for nordiske radiologer, radiografer og fysikere til å diskutere bildediagnostikkens muligheter og eventuelle begrensinger.

Ikke bare jobbglidning

Jobbglidning og profesjonsutvikling er hete temaer, som vi radiografer har hørt mye om i flere år allerede. Årets ECRprogram for radiografer hadde flere sesjoner om rollen vår, men også mange andre spennende og viktige temaer for dem som er mer opptatt av fagspikking enn jobbglidning. Allerede første dagen var det en sesjon om kvalitet og dose på CT. Her var det foredrag om lavdoseundersøkelser av thorax, dosevurderingen på CT hode av barn, øyedose, undersøkelser av thorax med armene langs kroppen kontra over hodet, bruken av blybeskyttelse på CT, optimalisering av referansedoser og en sammenligning av dose og bildekvalitet på CT hode ved bruk av sekvensiell teknikk og spiralteknikk. En hel sesjon var også viet doseoptimalisering i hverdagen med foredrag om alt fra stuethoraxer til intervensjon.

32

Vi er med: Norge bemerker seg med mange bidrag på ECR, særlig på radiografsesjonene, men også noen på radiologsesjonene.

Flere norske

Små, eller store

Norge bemerker seg med mange bidrag på ECR, særlig på radiografsesjonene, men også noen på radiologsesjonene.

Allerede første dagen holdt Randi Gullien fra Oslo universitetssykehus foredraget «Radigoraphers quality assurance work: resistance and cooperation», i radiografsesjonen Importance of education in practice. I sesjonen The radiographer’s role as health care team member, holdt Mia Louise Mowinckel-Nilsen foredraget «Requesting x-rays at the right time to utilise the capacity of the radiology department: an everyday challenge». I samme sesjon bidro Gullien igjen med foredraget «Progression of quality improvement works in radiography by radiographers».

Gullien holdt også foredrag sammen med radiograf Elin Rostad i mammografisesjonen mandag formiddag. I samme sesjon holdt professor Bjørn Hofmann det avsluttende foredraget «Imaging ethics».

I sesjonen «Dose optimisation as daily challenge» holdt radiograf Sahira Khan fra Legevakten i Oslo foredraget «Project retake: quality assurance of radiation hygiene by maintaining image quality». I sesjonen «Challenges of different imaging techniques» var fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly en av moderatorene.

Det er mange gode grunner til å delta på større kongresser. I Norge har radiolog-foreningen 900 medlemmer og radiografforbundet 2600. Sammenlignet med leger og sykepleiere er vi små. På ECR føler vi oss store. Over 20 000 deltar, og overalt i Wien kan du gjenkjenne noen fra storfamilien. Vi krydrer byen med de karakteristiske id-kortene rundt halsen, og gjerne med kongressvesken som i år var diskret og fin i grå ull, sammenlignet med tidligere års glorete plastikkbagger. På nordmennenes stamkafé Hawelka nær Stefansdomen i sentrum overhørte noen en av servitørene i det han opplyste en undrende turist: «The café is full of Norwegians because of a big congress».

Store, eller små – jeg ønsker meg uansett tilbake neste år, og håper å møte enda flere norske deltagere! n hans@radiograf.no

Størst i Europa European Congress of Radiology er Europas største radiologikongress. Her møtes hvert år 20 000 fagfolk for å foredra, oppdatere seg selv og delta i møter.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Også en arena for møter VED HÅKON HJEMLY

ECR er som kjent den største faglige

og sosiale møteplassen for radiografer og radiologer i Europa. Mindre kjent er nok alt som foregår i tillegg, all formell og utformell møteaktivitet. Mange organisasjoner benytter ECR til å ha møter, både før, under og etter kongressuken.

For EFRS er ECR-uken blitt den viktigste møteuken i året, sett bort fra den årlige generalforsamlingen i november.

EFRS har overtatt ansvar for planlegging og gjennomføring av alt radiograffaglig aktivitet ved ECR, og dette krever mye arbeid. Planlegging av et ECR pågår som regel over to år, slik at når årets kongress ble arrangert, foregikk det parallelt arbeid med de to neste. For programansvarlige for de neste kongressene er det viktig å følge med på hvordan årets ECR blir mottatt, og å lete etter potensielle nye forelesere blant alle vitenskapelige arbeider som presenteres.

For EFRS’ styre ble årets ECR den travleste kongressen noen gang. Vår utdanningsgruppe HENRE har sitt årlige årsmøte på første dag av ECR, og i år arrangerte de også en samling for radiografstudenter. ESR (europeisk forening for radiologi) er hovedarrangør av ECR og har etablert et fast møte med styret i EFRS.

Her gjennomgås statistikk for kongressen, utvidelsesplaner og andre samarbeidsprosjekter for kommende år. Nytt fra årets møte er ønske om samarbeid for utarbeidelse av kliniske berettigelsessystemer og innen utarbeidelse av standarder for pasientkommunikasjon. Dette møtet mellom de to organisasjonenes styrer er også svært viktig for å knytte kontakter med ESRledelsen, da denne endres for hvert år.

Tilsvarende møter ble holdt mellom EFRS og styrene for ESTRO (den europeiske organisasjonen for stråleterapi), CIRSE (den europeiske organisasjonen for intervensjonsradiologi), EMAN (European Medical ALARA Network), ESMRB (den europeiske organisasjonen for MR-radiologi) og EANM (den europeiske organisasjonen for nukleærmedisin). I tillegg var det et møte med ledelsen for det japanske radiografforbundet, som ønsker å samarbeide med EFRS og europeiske radiografer og radiografutdanninger.

Deres organisasjon er svært stor i europeisk målestokk og et samarbeid med for eksempel ERASMUS om utveksling og forskning har stort potensial.

ECR er en god anledning for å møte representanter fra den radiologiske leverandørbransjen. For EFRS er det avgjørende å sikre seg sponsorer for finansiering av den stadig utvidede aktiviteten,

Les selve avtaleteksten på www.radiograf.no.

Håkon Hjemly er fagsjef i NRF og styremedlem i EFRS.

og vi fikk til et par avtaler også på dette området.

Fra medlemsorganisasjonene i EFRS og i ISRRT har det vært etterlyst et formalisert samarbeid på styrenivå. Dette ble sist tatt opp av de nordiske radiografforbundene under ISRRTs rådsmøte i Toronto i juni 2012 og ved EFRS generalforsamling i Aten i november. På bakgrunn av dette ble det tidlig avtalt at EFRS og ISRRT skulle ha et formelt møte under årets ECR, og det ble laget utkast til samarbeidsavtale noen måneder i forveien.

Samarbeidsavtalen krevde likevel en del arbeid under møtet for at den kunne godkjennes og underskrives. Den beskriver hvordan de to organisasjonene skal fungere sammen om problemstillinger som kan tenkes å være av felles interesse. n

Ny redaktør Tone Rise er ansatt som redaktør i Norsk Radiografforbund med særlig ansvar for Hold Pusten.

Tidsskriftet må bli mer synlig, mener Tone, som har vært konstituert i stillingen siden desember i fjor.

Hun er utdannet lingvist, men har også studert journalistikk. Tone har lang erfaring som frilansjournalist og har i hovedsak jobbet med helsestoff for ukepressen. Hun har også levert noen saker til Hold Pusten. I mange år har hun dessuten vært redigerer, blant annet i kvinnemagasinet KK, Dagsavisen

Hold Pusten nr. 3 / 2013

og Dagens Næringsliv. I desember 2012 kom hun inn som konstituert redaktør i Hold Pusten.

– Hold Pusten er et kvalitetstidsskrift som jeg gleder meg til å jobbe videre med. Mitt ønske er at flere radiografer og stråleterapeuter benytter denne kanalen til å formidle viktige aspekter for sin egen yrkesgruppe, enten gjennom kronikker eller fagartikler eller ved å tipse oss om temaer vi kan skrive om, sier hun.

Mer synlighet er også et område Tone er opptatt av: – Mye stoff i Hold Pusten er

interessant for flere enn radiografer og stråleterapeuter, og tidsskriftet er en arena hvor vi kan nå ut med faglige temaer til mange. Vi må derfor gjøre det vi kan for å bli mer synlige, blant annet via mer aktivitet på Facebook og Twitter.

Bildebruken i bladet er et annet tema Tone vil jobbe med: – Særlig vil jeg forsøke å få forsidebilder vi tar selv, som leserne kan identifisere seg med, sier hun.

Tone har også ansvar for www.holdpusten.no, Hold Pusten på Facebook og Hold Pusten på Twitter.

Tone Rise har vært konstituert redaktør i Hold Pusten siden desember. FOTO: PETTER BERG, EHM

33

FORBUNDSAKTUELT

Nordisk kongress i Bergen VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG STYREMEDLEM I EFRS

Nordisk kongress for radiologer,

medisinske fysikere og radiografer arrangeres i år i Norge, nærmere bestemt i Bergen fra 22.–24. mai 2013, og Norsk Radiografforbund er medarrangør.

Programmet er fyldig og godt, både det faglige og det sosiale. Radiografene er representert i flere sesjoner og tilfører det faglige programmet både norsk, nordisk og internasjonalt preg.

Den 21. mai er det dessuten en prekongress. Her foreleser radiograf Bjørg Hafslund over temaet «evidence based

radiography». Etter lunsj samme dag fortsetter programmet med tre parallelle sesjoner, hvor den ene er viet radiografer fra Norden som presenterer sine master- og doktorgradsarbeider. Selve kongressen åpner den 22. mai med felles sesjoner om avansert bildeteknologi og teleradiologi.

Siste del av det faglige programmet på første kongressdag er viet Scientific Sessions, og her kan man blant annet høre om et veldig spennende doktorgradsarbeid utført av radiograf Carsten Lauridsen fra Danmark: «A comparison of the Diagnostic Performance in CT-Colonography Interpreted by

Experienced Radiologists and Trained Radiographers». Et høydepunkt i programmet er sesjonen om utdanning på siste kongressdag, hvor man har invitert president i EFRS (European Federation of Radiographer Societies) professor Graciano Paulo fra Portugal til å forelese om kommende EQF-dokument (European Qualification Framework) for radiografer. EFRS-styret har for anledningen valgt å legge sitt årlige vårmøte til Bergen og vil være til stede under siste del av kongressen.

Av norske radiografer blant kongressens forelesere finner vi Solveig Hofvind og Kristin Bakke Lysdahl. n

Norsk Radiografforbund er medarrangør av Nordic Congress, som i år finner sted på Bryggen i Bergen. FOTO: ISTOCK

Hold 34 Pusten nr. 3 / 2013

Hold Pusten nr. 3 / 2013 34

FORBUNDSAKTUELT

Tariffoppgjøret 2013 er i gang!

VED MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND

NHO og LO innledet årets tariffoppgjør ved at partene møttes mandag 11. mars for å overlevere kravene. Forhandlingene skal være avsluttet innen 1. april.

De øvrige tariffområdene vil først komme i gang med sine oppgjør på et senere tidspunkt. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om å regulere lønningene i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.

Første januar i år ble Norsk Radiografforbund tilsluttet Unio som hovedorganisasjon og følger derfor de sentrale avtalene som inngås mellom Unio og Spekter. Øvrige forbund som er tilsluttet Unio er: • Utdanningsforbundet • Norsk Ergoterapeutforbund • Norsk Sykepleierforbund • Akademikerforbundet • Forskerforbundet • Skatterevisorenes Forening • Politiets Fellesforbund • Det Norske Diakonforbund • Norsk Fysioterapeutforbund • I tillegg kommer Det Norske Maskinistforbund inn som medlem fra 1. januar 2014.

forhandlet fram mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og den aktuelle hovedorganisasjon/forhandlingssammenslutning på sentralt nivå, mens del B forhandles lokalt i den enkelte virksomheten.

Intensjonen i Spekter-modellen er at de sentrale partene først skal forhandle fram overordnede retningslinjer i en generell Del A. De skal deretter sende prinsipper og premisser for gjennomføringen av forhandlingene om Del B til de lokale parter i den enkelte virksomhet. De lokale partene må så innen en gitt frist (to-tre uker) avslutte sine forhandlinger. I Del B-forhandlingene på virksomhetsnivå er det den enkelte organisasjon og det enkelte helseforetak som er parter.

Resultatet av de lokale forhandlingene sendes innen fristens utløp til de sentrale parter (hhv. Unio og Spekter) som etter å ha forhandlet om eventuelle uavklarte spørsmål fra Del A og Del B, avslutter forhandlingene om overenskomsten.

Dersom de lokale parter mener at det er sannsynlig at forhandlingene ikke vil føre fram til enighet innen fristens utløp, skal de underrette Unio og arbeidsgiverforeningen Spekter.

Representanter fra de sentrale partene kan da bistå i form av råd og veiledning for å forsøke å oppnå enighet. En beslutning om en eventuell konflikt tas altså ikke av NRFs tillitsvalgte lokalt, men behandles av Unio.

De sentrale forhandlingene for helseforetakene vil trolig først starte i begynnelsen av mai.

Kommunal sektor (KS)

Årets lønnsoppgjør vil være det første hvor Norsk Radiografforbund deltar i de sentrale forhandlingene med Unio som hovedsammenslutning. Dette vil imidlertid ikke påvirke de lokale lønnsforhandlingene som føres i de respektive tariffområdene.

Spekter

Overenskomsten er delt inn i en sentral A-del og en lokal B-del. Del A blir

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Med hovedtariffoppgjøret 2002 ble det store endringer i kommunal sektor. Den nye hovedtariffavtalen har et kapittel 4 med et sentralt lønns- og stillingsregulativ og et kapittel 5 med et lokalt lønns- og stillingsregulativ.

NRFs medlemmer er omfattet av kapittel 5. Dette betyr at all lønn for radiografer skal forhandles lokalt. Det skal tas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet og kommunens totale situasjon.

De sentrale forhandlingene i kommunal sektor forventes å starte 18. april.

Hovedorganisasjonen Virke

I Virke har det vært tradisjon for at de sentralt inngåtte avtalene som gjelder for sykehusene i sektoren, er tilnærmet kopier av de sentrale avtalene fra Spekter-området. Det er enighet om at all lønnsdannelse for radiograffaglige stillinger skal forhandles lokalt mens arbeidsvilkår ellers fremforhandles sentralt.

De sentrale forhandlingene i Virke forventes gjennomført 18.–19. juni.

Staten

I det statlige tariffområdet baserer forhandlingene seg i vesentlig grad på tre hovedelementer: •Sentrale tillegg/arbeidsvilkår •Sentrale justeringsforhandlinger •Lokale forhandlinger Det forhandles sentralt om lønns- og arbeidsvilkår i hovedtariffavtaleforhandlingene. I tillegg kan det benyttes sentrale justeringsforhandlinger, hvor hele stillingsgrupper flyttes eller lønnsrammer blir endret. Eventuelt kan også tradisjonelle lokale forhandlinger benyttes.

Bruken av justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger avtales ved de sentrale forhandlingene.

Siden 1.1.2011 har NRF hatt en dobbeltmedlemskapsavtale med Forskerforbundet. Det er derfor Forskerforbundet som skal ivareta våre medlemmer i statlig sektor. Dette innebærer at det enkelte medlem som er ansatt i statlig sektor, må melde seg inn i Forskerforbundet. Norsk Radiografforbund dekker i sin helhet kostnaden ved dobbeltmedlemskapsavtale, slik at det enkelte medlem ikke belastes med ekstra kontingent.

Medlemmene betaler vanlig medlemskontingent til NRF. De sentrale forhandlingene i statlig sektor starter 12. april. n

35

KURS OG KONFERANSER

Barn fra topp til tå 13. til 15. mai 2013 i Oslo sentrum

www.radiograf.no ➜ Kurs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal få utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra voksne og eldre pasienter, og hvordan vi best tar vare på våre minste pasienter. Kursdeltageren skal få vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. CT av barn, strålevern, kunnskapsbasert praksis, samt tips og triks for å få best mulig kvalitet på undersøkelsene, er også blant temaene deltageren vil få lære mer om.

Internasjonalt 2013:

16.04 - 18.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06

Developing excellence in clinical leadership, SCoR London ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg

27.09 - 01.10 09.10 - 12.10 01.12 - 06.12

ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 3 / 2013

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

13.05 - 15.05 22.05 - 24.05

Barn fra topp til tå Nordisk kongress

05.06 - 07.06

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

26.09 - 27.09

Høstkonferansen og Lederdagene

16.10 - 18.10

CT – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10 05.11 - 08.11

Nukleærmedisin CT-kolografiskolen

26.11 - 29.11

MRI in Practice

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet

til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 5. til 7. juni 2013 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse av hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte, slik at de kan oppnå høyest mulig diagnostisk kvalitet med lavest mulig dose.

E-læring: Kursdeltagerne tilbys personlige lisenser til e-læring, samt opplæring i bruken. E-læringstilbudet gir muligheten til å styrke kompetansen ytterligere.

www.radiograf.nogFagkurs

Hold Pusten nr. 3 / 2013

37

FORBUNDSAKTUELT

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

Til høsten fyller Norsk Radiografforbund 40 år. Det skal blant annet markeres med et eget jubileumsnummer. Der vil vi illustrere radiografiens utvikling i Norge og fortelle forbundets historie ved hjelp av saker fra Hold Pusten opp gjennom årene. Men allerede her kan du nyte fire smakebiter fra Hold Pustens arkiv – én fra hvert tiår.

Hold Pusten på 70-tallet Er «Hold Pusten» levedyktig?

I løpet av de årene Hold Pusten har eksistert, har dens eksistens blitt satt på prøve mer enn én gang. (…) De aller færreste av oss kan forestille seg hvor mye som egentlig kreves for at et blad som HP skal trykkes og utgis regelmessig. Hvis man vet at HP ikke har noe økonomisk fundament – hvor midler kan hentes når det måtte trenges, men at bladet derimot søker å dekke sine utgifter gjennom annonseringer av ulik art, skjønner en kanskje bedre at mangt og meget står og faller med hvor god eller dårlig annonsedekningen er i hvert nummer.

Man skal ikke stikke under en stol at NRF har tilkjent bladet lån i spesielle tilfeller. (…) Men kan man da si at HP er altfor stort og flott i relasjon til sin organisasjon?

Nei, det er ikke bladet. Det kan man si med sikkerhet. (…) HP har gjentatte ganger etterlyst artikler innenfor vårt fagområde – forfattet av radiografer. Vi har etterlyst stoff som kan være debattskapende, og som kan bidra til at HP får det innhold og den kvalitet som alle vil ha, og som til sist gir bladet det nødvendige puff fremover. (…) Man kan tillate seg å konkludere med at HP så absolutt har et marked hos radiografene og ved landets røntgenavdelinger. Men på betingelse av at ikke bare vi. men også du, kjære leser, tar et tak.

Nummer 4 1979

Hold Pusten på 80-tallet Den diskusjon som angivelig skal pågå i Danmark vedrørende

38

den fremtidige personellutdanningen til diagnostikk- og terapiavdelingene, kan ikke være noe annet enn opptakten til store radiografaksjoner, skal man tro de opplysninger som er kommet.

Det som er mest skuffende, er at sykepleierne later til å ville være med på å møllspise fundamentet i dansk radiografundervisning. De danske radiografene er, gjennom FRD – svært godt etablerte, noe landets sykepleierrepresentanter later til å ha glemt. Den holdningen sykepleierne åpenbarer i den «skjeve arbeidsgruppe», fører bare til at radiografene, ikke bare i Danmark – men i hele Norden – påny inntar et bastant og negativt syn på våre samarbeidspartnere innen radiografien.

Hvordan skal det ellers tolkes?

Nummer 2 1981

Hold Pusten på 80-tallet Fordums røntgenkontrast øker kreftrisiko

Omkring 2,5 millioner mennesker verden over fikk på 1920-1940-tallet røntgenkontrastmiddelet Thorotrast. Man har oppdaget at svært mange av dem har fått kreft av det radioaktive middelet.

Lege Per Hall ved Radiumhemmet i Stockholm studerer hva som har hendt med de 1100 svenske pasienter som har fått middelet. Han kartlegger dødsårsaker og leter etter de som fremdeles lever.

Thorotrast ble anvendt over hele verden og ble bl.a. brukt for å påvise tumores i hjernen. Middelet inneholdt thorium 232, som er et svært radioaktivt grunnstoff med en halveringstid på 14 milliarder år!

Det finnes således i kroppen i prinsippet i all evighet.

Nummer 3 1994

(…) Noen stråleterapiavdelinger har foretatt ansettelser som fra NRFs synspunkt har vært uheldige for fagmiljøet. Norsk Radiografforbund er klar på at radiografer med videreutdanning er den best kvalifiserte yrkesgruppen til å bemanne stråleterapiavdelingene. (…) Hvis vårt mål skal nåes, er det nødvendig at stråleterapeuter begynner å markedsføre faget. Stråleterapien er et givende og faglig utfordrende yrke. Bruk en aktiv rekruttering mot skoler og radiografmiljøet for å sikre bemanningen.

Nummer 4 2002

Ett år yngre Hold Pusten kom ut første gang året etter at NRF ble stiftet, og fyller altså bare 39 år.

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

«Stråleterapeuter, foren dere»

I disse tider bygges stråleterapikapasiteten ut som aldri før. Det foreligger kreftplaner og klare prioriteringer fra politiske myndigheter. Med dette «trøkket» fra myndigheter og pasientinteresser er det få, om noen, sykehusledere som ikke prøver på alle måter å få etablert stråleterapiavdeling.

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 907 00 26 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 995 08 143 morten@radiograf.no

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 3 / 2013

Slik begynte det: Det var i forbindelse med en anmeldelse av dette Monet-bildet at navnet på kunstretningen vi spør etter i nummer 1, ble til. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilken stil innen malekunsten forbindes med kunstnere som Claude Monet og Édouard Manet?

2 For hvilken klubb spilte Steffen Iversen før Rosenborg?

3 Kreves det ekstra stråleverntiltak for røntgenundersøkelse av cervical columnae hos gravide?

4 Hva er grensen for årlig stråledose ved

Svar: 1) Impresjonismen 2) Vålerenga 3) Nei 4) 20 mSv 5) Norsk kodeverk for radiologiske undersøkelser 6) Diagnoserelaterte grupper 7) Rabat 8) At stråledosen avtar med kvadratet til avstanden fra kilden 9) Unio 10) Tyttebær

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

yrkeseksponering (helkroppdose)?

5 Hva er NORAKO? 6 Hva står DRG for i norsk helsevesen?

7 Hva heter hovedstaden i Marokko?

8 Hva menes med kvadratloven i forbindelse med praktisk strålevern?

9 Norsk Radiografforbund ble nylig med i en hovedsammenslutning. Hvilken?

10 Hvilket bær brukes i trollkrem?

Utgivelsesplan 2013 Nr.

Utgivelsesdato

4

13. mai 2013

5

24. juni 2013

6

16. september 2013

7

28. oktober 2013

8

9. desember 2013

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

MR450w GEM Geometry Embracing Method

GEM konseptet innebærer bedre tilpassede spoler for pasienten. MR maskinene er utviklet for å forbedre pasientens MR-opplevelse og med vårt nye spolekonsept har vi ytterligere forbedret brukervennligheten. MR450w GEM (1,5 T) og MR750w GEM (3.0T) er et bevis på at GE Healthcare ikke kompromisser på bildekvalitet.

Kontakt vår produktspesialist for mer informasjon: Kristi Ovidia Fjalsett - KristiOvidia.Fjalsett@ge.com mobiltlf 971 24 932 sentralbord 23 18 50 50

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company

Pust igjen!