Hold pusten 03 2012

Nr. 3 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Stor rapport fra ECR-kongressen Ny serie: Min arbeidsplass

Tett agenda på nordisk møte

Kronikk av Turid Langli: – Kan bli pålagt endringer

Er du klar for fremtidens verktøy i bildediagnostikk? syngo.via endrer måten å jobbe med bildediagnostikk på www.siemens.com/syngo.via

Programvaren syngo.via integrerer diagnostiske modaliteter og IT på en enestående måte. Ved hjelp av intelligent pre-prosessering er mye av arbeidet gjort på forhånd. syngo.via gir deg mulighet til å forenkle og effektivisere dagens prosesser innen bildediagnostikk. syngo.via har CAD-verktøy for diagnosestøtte og sykdomsspesifikke guider.

Programmet er tilpasset en rekke kliniske spesialfelt, som kardiologi, onkologi og nevrologi.

Resultatene kan deles med andre ved at applikasjonene og prosesseringen nå flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server, som betjener flere avdelinger og modaliteter. syngo.via gir deg bilder slik du vil ha dem!

www.siemens.no/helse

Innhold 4

12

200-300 nordmenn reiser hvert år til Wien for å delta på verdens nest største radiologikongress. Hva får de ut av det?

– Det er sannsynlig at vi blir pålagt endringer for å øke tilgjengeligheten til bildediagnostiske undersøkelser, skriver Langli.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

4 Hva er det med ECR?

39 Vårens lønnsforhandlinger kan innvirke både på lommebok og arbeidsordninger.

Les mer om årets oppgjør på side 39.

30 Kurssider

11 Studenter fikk faglig utbytte av ECR

33 Forbundsleder

12 Kronikk: Turid Langli

34 Hva er en radiograf?

14 Min arbeidsplass: St. Olavs Hospital

36 Tett agenda på nordisk møte

17 Vil ha færre pasientskader

38 Tegneserie

18 The Med Project

39 Årets lønnsforhandlinger

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

21 The role of a consultant breast radiographer: A description and a reflection

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Digitalpress/Fotolia

«Uten å utbrodere det for mye kan man si at å benytte denne modellen til å bygge et nytt sykehus, har vært mildt sagt omstridt» Tommy Berglund, s. 14-16

Er du inspirert?

Mange radiografer reiser hvert år til ECR-kongressen i Wien.

Flertallet er likevel hjemme.

Hold Pusten har derfor brukt mange sider på utstilling og foredrag denne gang. Dermed kan alle få en smakebit av programmet.

Forhåpentligvis deler også de som fikk reise, ny kunnskap og inspirasjon med sine kolleger.

Faglig utvikling er viktig for de fleste arbeidstakere. Når man lærer noe nytt, utvikler seg både som menneske og fagperson, og man gjør samtidig en bedre jobb.

Hold Pusten nr. 3/ 2012

Lønn er en annen viktig inspirasjonskilde for de aller fleste. Forskning viser riktignok at indre motivasjon oftest er viktigere enn lønn og prestisje. Medarbeidere som opplever tilfredshet, glede og mening på jobben, skaper rett og slett de beste resultatene.

Men hvis lønningsposen knapt strekker til, eller man føler seg urettferdig behandlet i forhold til andre, kan det likevel gå ut over arbeidsgleden. Årets lønnsforhandlinger er snart i gang. Resultatet blir best når flest mulig

engasjerer seg i felles problemstillinger. Så møt på medlemsmøter, og bidra i diskusjonene. På side 39 kan du lese om noen av forventningene til årets oppgjør. Mer om dette kommer i Hold Pusten utover våren.

Tone Stidahl Redaktør

3

KONGRESS

Hva er det med ECR? Vokser seg større • ECR har vokst i takt med bildediagnostikkens rolle innen medisinen • Ved starten for 20 år siden kom rundt 9.000 deltagere, mot drøyt 20.000 nå • Inntil 1999 ble kongressen arrangert annethvert år • Den raske fagutviklingen gjorde da at man da ønsket et årlig treffsted • I dag er ECR Europas største radiologikongress, med deltagere fra nær 100 land, 1500 vitenskapelige presentasjoner, og 26.000 m² utstilling med over 300 firmaer representert • Hotellene i Wien beregner 73.000 overnattinger i forbindelse med ECR

4

Hold Pusten nr. 3 / 2012

200-300 nordmenn reiser hvert år til Wien for å delta på Europas største radiologikongress. Hva får de ut av det?

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA/BRUDER JAKOB/FRANZ PFLUEGL

I turistbrosjyrene handler Wien om vakker arkitektur, klassisk musikk og saftige wienerscnitzler. For mange radiografer og radiologer er ECR-kongressen (The European Congress of Radiology) i Austria Center Vienna minst like viktig.

Her møtes 20.000 fagfolk hvert år – for å oppdatere seg selv, oppdatere andre, delta i møter, skaffe kontakter og kanskje forberede kontrakter? Hold Pusten har snakket med

Hold Pusten nr. 3 / 2012

noen av dem, for å finne ut hvorfor de prioriterer akkurat ECR. RSNA-kongressen (Radiological Society of North America) i Chicago er nesten tre ganger så stor som ECR, men den norske kontingenten som reiser dit er mye mindre.

– Skal vurdere innkjøp Trond Svorkmo fra Scanex Medical Systems er en av de rutinerte.

– ECR er den viktigste utstillingen for oss, innen radiologi. Til RSNA reiser radiologene stort sett bare for å følge forelesningene, og de bruker liten tid på leverandørene. Hit kommer både radiografer, radiologer og teknisk personell. Mange er i gang med prosjekter, og skal vurdere innkjøp, forteller han.

De som har vært på ECR tidligere, vil kjenne igjen mange norske fjes både blant utstillere og deltagere.

Gjengangerne er godt kjent i korridorene der Hold Pusten flere ganger opplever å gå i ring, og må ta kartet til hjelp.

5

KONGRESS

Til stede: – ECR er den viktigste messen i året for oss, sier Frank Skilbred fra Fujifilm Norge.

Det offisielle programmet varer i fem dager, men mange supplerer dette med andre møter.

Så også Norsk Radiografforbund (NRF), som blant annet møter andre europeiske forbund i løpet av Wien-dagene. Forbundet stilte med fire deltagere i år. En av dem var NRFs fagsjef Håkon Hjemly, som forklarer den brede norske deltagelsen slik: – ECR er den kongressen i Europa som samler flest fagfolk og leverandører innen bildediagnostikk. Kongressen har lange tradisjoner, den arrangeres svært profesjonelt, og har et stort tilbud av faglige foredrag – både oppfriskningskurs og vitenskapelige presentasjoner. Her kan man få demonstrert det meste innen røntgenutstyr og programvare. I tillegg har de fleste interesseorganisasjoner egne stands, med informasjon om publikasjoner og kommende kurs. Man møter gamle kjente, stifter nye bekjentskaper, og opplever våren på forskudd i en fantastisk flott by, sier han.

– Viktig å være her Det fins ikke offisielle tall på hvor mange radiografer som deltar på ECR, men tallet er trolig økende. Det faglige programmet for radiografer er blitt fyldigere de siste årene, og flere norske radiografer bidrar også i år med faglige foredrag.

– ECR er den viktigste messen i året for oss, sier Frank Skilbred fra Fujifilm Norge.

– Rundt 250 nordmenn kommer hit, og de som skal kjøpe inn utstyr, reiser gjerne hit, både før og underveis. Dette er langtidsarbeid, og det er viktig at vi er til stede, forteller han.

6

Flere andre utstillere Hold Pusten snakker med, sier det samme: Selv om de største lanseringene nesten alltid kommer på RSNA, er ECR svært viktig overfor norske kunder. De store utstillerne har derfor mange norske representanter med seg. Til sammen kan det jobbe hundrevis av mennesker på en stand – hvorav noen er tekniske eksperter på relativt smale områder. Dermed skal kundene kunne få svar på de aller fleste spørsmål, på stedet.

– Gir et overblikk Hilde Rangsæter, seksjonsleder for Drift Radiologi Rikshospitalet/OUS og Hilde Nilsen, enhetsleder for MR og CT samme sted, har begge vært på ECR tidligere.

– Som leder er det nyttig å reise hit for å få et helhetsoverblikk. Her ser man hva som rører seg i faget, og det er viktig. Som leder kan man ikke være spesialisert på noe område lenger, sier Rangsæter. Hun deler Wien-tiden mellom utstillingen og ulike foredrag, og skal selvsagt få

med seg de norske radiografforedragene. Blant annet.

Nilsen har også kommet for å få et overblikk.

– I tillegg er det nyttig å møte kolleger og leverandører. Etablere en kommunikasjon med dem, sier hun.

OUS har gjort avtaler med de viktigste utstillerne på forhånd, slik at sykehusets radiografer, radiologer og andre bare kan møte opp, dersom de er interessert. De store leverandørene har fått en time hver til å presentere seg.

– Systemet er blitt mer proft enn tidligere.

Ingen kontrakter blir signert her, men vi får presentasjoner og kan stille spørsmål. Er det spesielle ting vi er interessert i, melder vi det inn på forhånd, slik at leverandøren kan stille med de rette fagfolkene og gi oss dybdeinformasjon, sier Rangsæter.

Trådløse detektorer Hold Pusten tok en runde blant noen av de største utstillerne, for å se hva som er nytt.

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Lett og mobil: Unn Beathe Sulland fra Fujifilm viser frem nytt mobilt røntgenapparat, som er klart til høsten. Her med Pandadesign spesielt egnet for barn, men det kan varieres.

Ligger godt: – Flere burde skaffe seg en liten MR, som et supplement, mener Trond Svorkmo

Proffere: – Systemet er blitt mer proft enn

(t.h.) fra Scanex Medical Systems. Kollega Pål Wangen demonstrerer gjerne hvordan man lig-

tidligere. Ingen kontrakter blir signert her,

ger i Esaotes nye O-Scan.

men vi får presentasjoner og kan stille spørsmål, forteller Hilde Rangsæter, seksjonsleder

Frank Skilbred fra Fujifilm Norge viser frem bærbare trådløse detektorer i ulike størrelser, som dekker behov fra kuvøser og oppover.

Detektorene har Fujifilms egen ISS-teknologi.

Fujifilm satser også på utstyr for å digitalisere analoge laber uten å gå via generator, og viser frem den nye røntgenlaben FDR AcSelerate.

–Den bærbare detektoren er den røde tråden i det vi leverer, forteller Skilbred.

Sammen med Unn Beathe Sulland viser han frem det mobile røntgenapparatet FDR Go for første gang på årets ECR. – Den er klar til høsten, forteller Sulland.

Også AGFA HealthCare viser frem trådløse detektorer, i tillegg til nyheter innenfor kliniske applikasjoner, og utstyr for å kommunisere mellom generator og detektor.

– På denne måten kan man ta undersøkelsen med gamle analoge laber og lagre det digitalt,

Hold Pusten nr. 3 / 2012

forteller Arve Søgnen. Systemet er helt nytt, og ennå ikke solgt i Norge.

for Drift Radiologi (t.h) og Hilde Nilsen, enhetsleder for MR og CT ved Rikshospitalet.

Begge har vært på ECR tidligere.

– Kortere ventetid på MR Sectra viser blant annet frem en videreutvikling av bestillingsmodulen Order Management, som skal gi bedret funksjonalitet for legekontorene.

Den er web-basert, slik at man slipper installasjon, og kan brukes for eksempel på en iPad. Der kan man også scrolle i bilder med Light View, som lanseres til sommeren. Funksjonene i Order Management kan bygges opp slik man selv ønsker det, og hvis klinikken tillater det, kan man også booke time direkte.

– Formålet er å gjøre røntgenavdelingen attraktiv overfor henvisende klinikk, sier Petter Østbye.

Sectra viste også frem sitt system for å screene for osteoporose, ved å analysere håndrotsbilder.

– Dette brukes både i Oslo og på Hamar, og i utlandet – men foreløpig ikke i screening, sier Østbye, som forteller at man venter på en studie som skal vise nytten av systemet, innen kort tid.

Trond Svorkmo fra Scanex Medical Systems viser frem Esaotes nye MR for ekstremiteter, O-Scan.

– Vi er størst i verden på ekstremitets-MR, og har levert 26-27 systemer i Norge, forteller han.

Svorkmo mener flere sykehus burde skaffe seg en liten MR, som et supplement.

– Med en liten maskin kan 30 prosent av MR-programmene i radiologisk avdeling gjøres for 20 prosent av prisen. Det er snakk om investeringer på to millioner versus 10-15 millioner

7

KONGRESS

Behagelig jobb: Wiens mest behagelige bijobb for studenter? De fleste ultralydmodellene er sylslanke, som denne kvinnen på GEs stand. Andre caser kan være mer utfordrende å diagnostisere.

kroner, og kan bidra til kortere ventetider på MR. Likevel har de fleste norske sykehus bare store maskiner, sier Svorkmo.

Viktig kongress: – Det er viktig for oss å være godt representert på ECR, sier Johan

Kombinert ultralyd MEBI, som blant annet representerer Toshiba, viser i år frem CT-maskinen Aquilion One, som skal være dosebesparende, med AIDR 3D-teknikk. Ultralyd kombinert med CT- eller MR-bilder, for eksempel for biopsi, er også noe de gjerne viser frem.

Et annet satsingsområde er de mobile C-buene fra Ziehm Vision.

– Det brukes stadig mer mobilt utstyr. Nå kan man få en komplett angiolab til rundt to millioner kroner, mot 6-7 millioner tidligere, sier Geir Morten Hagen. Flere norske sykehus har kjøpt løsningen.

GE Healthcare opplyser at de har 70 prosent av ultralydmarkedet i Norge, og Robert Buverud viser frem deres systemer for å kombinere ultralyd med bilder fra CT, MR eller PET/CT, beregnet på intervensjon. Når bildene dreies ut av planet, kan man sammenligne og se nøyaktig hvor man skal stikke – som et eksempel. Dette systemet brukes ved flere norske sykehus.

Også GEs nye angiografimaskin Innova IGS 730 som kan brukes til hybride operasjonsrom, ble vist frem i Wien, sammen med den nyeste 3T MR-maskinen og en liten MR med 1,5 Tesla. Blant annet.

Bedre MR-opplevelser For å bedre pasientenes MR-opplevelse tilbyr GE nå Caring MR Suite der musikk, interiør og lys kan tilpasses. En skjerm i taket viser avslappende bilder, etter eget valg.

Også Philips vil gjerne gi MR-pasientene bedre opplevelser.

Med Ambient Experience vil de se på hele

8

Simon Gjendem (t.h.). 12 norske ansatte jobber på Siemens ECR-stand, i tillegg til alle de andre nasjonalitetene. Her viser han og Gøran Nilsen frem den nye 3T MR-maskinen Magnetom Spectra.

arbeidsflyten i MR-avdelinger. Forstyrrende elementer fjernes fra rommet, veggene skifter farge, og pasienten kan selv velge hvilken film de vil ha på veggen, og hvilken lyd de vil ha på øret.

Philips nye MR Ingenia 3.0 T har i tillegg 70 cm plattform, noe som gir større plass for dem som synes trange rom er ubehagelig. Ni slike maskiner er til nå solgt til Danmark, Sverige og Norge.

Sist, men ikke minst viser Philips frem MR-veiledet ultralydterapi, som kan brukes til å behandle muskelknuter i livmor, smertefritt for pasienten. Metoden kan også brukes som smertelindring for langtkomne kreftpasienter.

Flere behandlingsområder er under planlegging. Systemet er foreløpig solgt til Ullevål og til Århus i Skandinavia, ifølge Øystein Brenne.

– Avtal tid på forhånd Siemens bruker årets ECR til blant annet å lansere den nye 3T MR-maskinen Magnetom Spectra, som passer også for mindre sykehus.

Standen teller hele 12 norske ansatte, og totalt er flere hundre fra Siemens til stede.

– Det er viktig for oss å være godt representert på ECR. Radiografer, leger og teknisk personell er våre hovedmålgrupper, sier Johan Simon Gjendem, som selv har vært i Wien hvert år siden 2004.

Han anbefaler sykehusene å gjøre avtaler på

Borte i mylderet?: På ECR er standene store og menneskene mange. Men mister du norske kolleger underveis, kan du være trygg på å finne landsmenn på den «norske» baren Havelka, om kvelden. Norsk aften arrangert av Sectra Norge og Mebi er også populært.

forhånd, og si fra hva de er mest interessert i.

Da stiller Siemens med spesialkompetanse for eksempel på CT, så kunden får maksimalt ut av tiden. I år er det nyheten Somatom Perspective som vises frem. Denne ble nylig lansert på RSNA. Med opptil 20 parallelle sesjoner i tillegg til utstillingen, er det ennå ingen som har klart å få med seg alt som skjer på ECR. Mange velger å konsentrere seg om sine egne spesialfelt. Av og til må sult og tørst slukkes i en av de ni kafeene.

På veien tilbake dumper du kanskje innom en stand med CT-kunst, eller en røntgenquiz. Så blir du stoppet og bedt om et bidrag til bevaringen av Wilhelm Conrad Röntgens fødested, og til slutt kan det være vanskelig å finne tilbake til stedet du kom fra.

Fortvil ikke. Ennå har ingen radiografer blitt borte på ECR. De aller fleste kommer hjem med ny kunnskap, noen nye kontakter, og forhåpentligvis inspirasjon til å gjøre en enda bedre jobb for pasientene her hjemme. n

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Deler faglige fakta

– Mer ansvar for radiografer

Flere norske radiografer bidro med foredrag på årets ECR. – Jeg var veldig nervøs, men det gikk greit, synes Kristin Heggen fra OUS.

Mange av årets radiografforelesninger handlet om ny teknikk og nye oppgaver for radiografer. Andre viktige temaer var opplæring, kommunikasjon og hygiene.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Et av de viktigste kjennetegnene ved medisinsk avbildning i vårt århundre er den dramatiske tilstrømningen av ny teknologi. Dette oppleves innen alle modaliteter, sa innlederen C. Vandulek da han introduserte en sesjon som var direkte vinklet på ny teknologi.

– Den nye teknologien har økt radiografenes ansvar, og kontinuerlig faglig utvikling er nå obligatorisk både for radiologer og radiografer.

Kontinuerlig opplæring og utvikling av viktige praktiske ferdigheter er helt avgjørende for å opprettholde forventet kvalitet, presiserte han.

– Fikk høyere kompetanse Holdt foredrag: Både Kari Gerhardsen Vikestad, Kristin Heggen, eline Rostad og sundaran Kada holdt faglige innlegg.

Hun debuterte med et foredrag om opplæringsprogrammet for CT som Oslo universitetssykehus/Ullevål har brukt for radiografstudenter.

Opplæringen besto av forelesninger, et skriftlig kompendium, praktiske øvelser og testing, man kunne etterpå måle en tydelig bedring i kompetansen til studentene som fulgte programmet.

Syv korte minutter Kollegene Eline Rostad og Kari Gerhardsen Vikestad skulle også holde innlegg. De tre hadde derfor slått seg sammen og øvd mye på forhånd. Med bare syv minutter til rådighet er det også viktig å skreddersy foredraget til dette, og ta tiden på hverandre.

– Jeg har øvd så mye at jeg kunne foredraget utenat, forteller Rostad etterpå.

Hun informerte tilhørerne om OUS-prosjektet som tok sikte på å få flere ikke-europeiske immigranter til å møte opp til mammografiscreening.

– Deltagelsen er generelt lav. En av fire vet ikke om brystkreft, forteller Rostad. Informasjonsmateriell ble laget på flere språk, og responsen fra allmennlegene har vært god. Dessverre hadde deltagelsen i siste runde gått ytterligere ned. Nå planlegges derfor videre satsing på ulike tiltak.

Ultralyd og stråledoser Kari Gerhardsen Vikestad har undersøkt om radiografer med videreutdannelse i ultralyd er like gode til å beskrive abdomenfunn som erfarne radiologer. Konklusjonen var at radiografer med videreutdannelse var kvalifisert til å foreta selvstendige ultralydundersøkelser.

Sundaran Kada ved Høgskolen i Bergen holdt også ECR-foredrag.

Han informerte om en studie av norske radiografstudenters kjennskap til pasientstråledoser.

Undersøkelsen ble gjort ved å sende et spørreskjema til alle radiografutdanningene, som ble bedt om å videresende til sine avgangsstudenter. Svarprosenten var 79 prosent, og dessverre viste studien at flertallet av studentene rapporterte dårlig kunnskap om stråledoser ved ulike radiologiske undersøkelser.

På www.holdpusten.no finner du sammendrag av disse fire presentasjonene.

Hold Pusten nr. 3 / 2012

F. Girard fra Frankrike fulgte opp med å slå fast at radiografen er helt sentral i dagens og morgendagens medisin, men at han/hun trenger å være konstant utfordret, hjulpet og brakt til høyest mulig utdannelsesnivå, for å kunne gjøre en best mulig innsats for pasienten. Han arbeid viser at vanlige oppfriskningskurs kan gi bedre bildekvalitet, men også at teknologene bør være en del av frontlinjen av utviklingen, gjennom regelmessige målinger, deltakelse på kongresser og i ulike fagforum.

Dette er ofte ikke mulig å forene med det daglige arbeidet i en avdeling, men bør tas opp med avdelingsledelsen, sa han.

En studie ved The Academic Medical Center i Amsterdam har vist viser at kontinuerlig opplæring av radiografer er nødvendig for å holde tritt med den tekniske utviklingen. Den viste at radiografer var mindre kompetent på ny teknologi, som for eksempel akutt CT. Opplæring ble gjennomført pr. modaliteter, og registrert. Etter to år ble opplæringseffekten evaluert. Man hadde oppnådd høyere kompetanse, men kunne også se at effekten av utdannelsen varierte med forutgående utdanning.

– Trenger bedre hygiene Ellers favnet temaene favnet bredt; Fra kommunikasjon med barn til kvalitetskontroll, nye radiograsroller og emosjonell intelligens.

Dersom undersøkelsene som ble lagt frem i ECR-foredragene er representative for Europa, har radiografer god emosjonell intelligens, men dårlig infeksjonshygiene.

S. J. Mackay la frem en studie som viste at britiske radiografer i snitt har høyere emosjonell intelligens enn en sammenligningsgruppe.

Margarida Ribeiro fra Portugal hadde to forelesninger om infeksjoner og hygiene. Begge konkluderte dessverre med at radiografers forebygging og smittekontroll bør forbedres gjennom teoretisk og praktisk opplæring. Den ene studien fant sted i et offentlig sykehus’ intensivavdeling. Femten radiografer ble observert, mens tretten fylte ut en undersøkelse med spørsmål. Resultatet var nedslående. Studie nummer to ble gjennomført på en mammografiavdeling, hvor sykdomsfremkallende mikroorganismer ble funnet og samlet inn.

– Håndhygiene bør gjennomføres før og etter kontakt med pasienten, ved hjelp av en alkohol-basert antiseptisk løsning. Mammografiutstyret og andre medisinske overflater må desinfiseres mellom hver pasient ved begynnelsen, og slutten av hver arbeidsøkt, sa Ribeiro. Hun sa også at alt helsepersonell bør ta ansvar for å redusere antall sykehusinfeksjoner.

En del tilhørere forlot salen under hennes to foredrag.

Forhåpentligvis skyldtes det ikke manglende interesse for temaet, men at de skulle skynde seg videre til annen faglig input.

9

g Detektor 43 x 43 cm g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med laser og sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

KoNGRess

– Fikk faglig utbytte av ECR Radiografstudentene Simen Hagerup Kjeldsen og Per Arne Pedersen fikk støtte fra Norsk Radiografforbund for å delta på ECR-kongressen. Her deler de noen av sine erfaringer.

TEKST: TONE STIDAHL/SIMEN HAGERUP KJELDSEN FOTO: SIMEN HAGERUP KJELDSEN/PER ARNE PEDERSEN/PRIVAT

– Hagerup Kjeldsen og Pedersen er aktive studenter, som gjennom trening og idrettsaktiviteter profilerer Norsk Radiografforbund. Som en del av dette samarbeidet fikk de støtte fra Norsk Radiografforbund for å delta på ECR, forteller forbundsleder Anna Pettersen.

Her deler de to noen av sine erfaringer: Tanken om å reise på ECR-kongressen i Wien kom opp etter et tips fra vår lærer, ved oppstart av siste studieår. De tillitsvalgte i klassen undersøkte priser for reise og hvordan man skulle registrere seg for å delta på kongressen.

Sett deg inn i programmet Vi endte opp med å være syv av totalt 16 studenter som reiste til Wien. Vi ønsket blant annet å se på nytt utstyr som ble presentert, og få med oss noen foredrag – da med tanke på foredrag som var rettet mot radiografer.

Vår erfaring mens vi var i Wien, var at man hadde hatt en fordel av å sette seg mer inn i programmet for foredrag og hva kongressen i utgangpunktet gikk ut på. Dersom man ikke har satt seg noe spesielt mål i forkant, kan dagene bli veldig lange, og du bare vandrer i lange køer og folkehav.

og mer læring rundt dette temaet har gitt oss studenter stort utbytte. Utstyret vil være høyst relevant ettersom vi før eller siden vil være brukere ved en avdeling der vi skal arbeide.

Teori og praksis En forelesning vi hadde godt utbytte av og derfor ønsker å trekke fram, var ”Opplevelsen av kompleksitetens av radiografens rolle”, der vi blant annet hørte et foredrag av Kristin Heggen fra Oslo universitetssykehus som presenterte en metode for utdanningsprogram for studer på CT. Det som var spennende med dette foredraget, var å få et inntrykk i hvordan studenter som har hatt CT-praksis ved et annet sykehus har fått utført sin CT-praksis.

Slik vi forsto dette hadde ikke denne metoden utført mer enn en gang, slik at om dette var noe de ville gjøre en gang til var mer usikkert, og om studenter lærer best med en slik metode vil også være usikkert da man er veldig forskjellig for hvordan man tilegner seg kunnskap. Men det er nok høyst relevant at studenter som ankommer et praksissted, har en

Student: Per Arne

Student: simen

Pedersen.

Hagerup Kjeldsen.

form for oppgaver i tillegg til praktisk trening, slik at en praksisperiode ikke går ut på å masseprodusere røntgenbilder/undersøkelser, men har et teoretisk opplegg som gjør at man kan sette teori og praksis sammen. n

Gjør avtaler: Vi fikk være med på en del presentasjoner av nytt røntgenutstyr. Dette bør studenter ta tak i før man reiser, slik at man kan avtale møter for å få presentert relevant utstyr.

Avtal på forhånd Per og jeg har hatt en del av våre praksisperioder ved Sykehuset Telemark og skal jobbe der i sommer. Vi fikk tilbud om å bli med på en del presentasjoner av nytt røntgenutstyr fra flere leverandører (f.eks. Siemens, GE og Canon).

Dette burde studenter ta tak i tidligere, før man reiser, og prøve å få presentasjon av relevant utstyr (avtale møter).

Studenter som ønsker å dra nedover, anbefales å komme i kontakt med leverandører på forhånd, men også sykehus de har hatt praksisperioder ved for å ha noen faglige personer som kan dele erfaringer man har fra tidligere besøk ved kongressen.

Høyst relevant Når det gjelder faglig utbytte av turen, har vi hatt mye igjen for å ha noen faglige personer å forholde oss til. Presentasjon av røntgenutstyr

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Studér programet: Det er lurt å sette seg inn i programmet før avreise til eCR. Hvis ikke kan dagene bli veldig lange, og man vandrer i lange køer og folkehav.

11

KRONIKK

LEON i flaskehalsen Det ser ikke ut til at tilgangen på radiologer i Norge vil bedre seg med det første. Miljøet må selv gå inn og vurdere hvilke oppgaver som kan egne seg for jobbglidning.

Turid Langli er spesialrådgiver for klinikksjef i Klinikk for diagnostikk og intervensjon i Oslo universitetssykehus. Utdannet radiograf, mangeårig lærer ved radiografutdanningen. Sjefsradiograf ved DNR, Klinikksjef ved Ullevål universitetsykehus. Var leder av Etisk utvalg i Norsk Radiografforbund i mange år.

Hold Pusten ber i 2012 ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». De to første bidragsyterne var Roar Pedersen og Berit Damtjernhaug.. Ønsker du å kommentere saken? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

12

I likhet med andre vestlige land står Norge overfor store helseutfordringer. Vi eldes og utvikler sykdommer som følge av vår livsstil. Helseutgiftene stiger, nye utrednings- og behandlingsformer tas stadig i bruk og informasjonsteknologi utfordrer dialogen så vel innad i sykehus som med pasienter, helsetjeneste og samarbeidende industri. Regjeringen maner til nytenking gjennom innovasjonsmeldingen «Et nyskapende og bærekraftig Norge» og samhandlingsreformen.

Hvis vi skal klare å gjøre noe med det faktum at radiologi fungerer som flaskehalsene i norsk sykehus, MÅ vi systematisk gå igjennom hva vi bruker verdifull og kostbar arbeidstid på. Det såkalte LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) må vurderes innført også i radiologiske avdelinger.

Av hensyn til alle de pasientene som står i lange køer for å få en radiologisk undersøkelse i dag, må vi spørre oss selv hvordan vi kan gi gode nok tjenester til flere. Og vi må for all del ikke la det beste bli det godes fiende, et hinder for god pasientflyt og god tilgang på radiologiske tjenester. Vi må passe på at ansvarsforholdene blir tydelige når nye arbeidsrutiner etableres og at vi sikrer like god kvalitet og sikrer bedre forløp.

Store utfordringer Det er en kjensgjerning at Norge er blant de landene som bruker mest penger pr. innbygger på helse, uten at vi dermed har greid å oppnå et bedre helsevesen enn land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi behandler dyrere, men ikke nødvendigvis bedre (Inge Lønning 2009).

På den andre siden er det svært mange, særlig personellkrevende tjenester, som koster langt mer i Norge enn i andre land. Samtidig vet vi også at Norge står overfor store utfordringer i forhold til å dekke behovet for helsepersonell fram mot 2030. Prognoser fra Helsemod (2009), viser at det vil være behov for ca.

125 000 nye årsverk fram mot 2030. Tilgangen, med dagens prognoser, vil øke med ca 100.000 årsverk. Denne mangelen representerer en stor utfordring og er et høyt prioritert fokusområde for norske myndigheter. Etterspørselen etter radiologiske tjenester vil øke sterkt i samme tidsperiode, samtidig som rekrutteringen til radiologer er problematisk. I samme periode ser vi også at det er en stadig økende andel radiografer som tar mastergrader innen sitt fagområde.

Bedre flyt i avdelingene Temaet er høyst aktuelt og i februar 2012 valgte Overlegeforeningen å utgi et eget temanummer om oppgaveglidning.

Otto Christian Rø fra Helsedirektoratet uttalte på en Spekterkonferanse 22. okt 2008 at «Norge neppe vil være selvberget med helsepersonell i fremtiden uten at man begynner å bruke helsepersonell på en litt annen måte og at man fordeler arbeidsoppgavene på nye måter mellom fagprofesjonene».

Er det mulig å gjennomføre en overføring av arbeidsoppgaver fra en profesjon til en annen, i dette tilfellet fra radiolog til radiograf, uten at dette går ut over kvalitets og sikkerhetsperspektiv og at det gavner pasienten?

Til det siste først, situasjonen i de fleste bildediagnostiske avdelinger i dag er preget av en svært trang ”flaskehals”. Det er ø.hjelp pasienter og pasienter med ventelistegaranti som, naturlig nok, blir tildelt store deler av ressursene i dag. Tiden det tar å undersøke pasientene på de enkelte modaliteter bortsett fra MR er sjelden årsaken til logistikk-problematikken, heller ikke tilgangen på radiografer. Det er imidlertid en kjensgjerning at mengden bilder pr. undersøkelse, økt behov for intervensjonsprosedyrer og ikke minst hastegrad på det som gjøres, fører til at de fleste avdelinger har for liten tilgang på radiolog-arbeidstid. Dette fører til en betydelig underkapasitet i forhold til meldt behov, og

Hold Pusten nr. 3 / 2012

– og andre problemstillinger derav følgende lang ventetid for pasientene.

Det ville definitivt gavne pasientene om vi klarte å få til en bedre «flyt» i de bildediagnostiske avdelingene.

Det ser ikke ut til at tilgangen på radiologer i Norge vil bedre seg med det første, miljøet må selv gå inn og vurdere hvilke oppgaver som kan egne seg for jobbglidning. Det er viktig at dette tas tak i av miljøet selv, det er svært sannsynlig at vi kan komme til å bli pålagt endringer av

De overtar da oppgaven helt og fullt med selvstendig ansvar.

I §5 beskrives den delegerte oppgaven: Helsepersonellet har ikke formelle kvalifikasjoner til å utføre oppgaven og kommer da under bruk av medhjelper. Da er legen ansvarlig og må være tilgjengelig og gi råd, veiledning og instruksjon underveis.

Ved Oslo universitetssykehus har oppgaveoverføring fra radiolog til radiograf i all hoved-

«Det er svært sannsynlig at vi kan komme til å bli pålagt endringer av styrende myndigheter nettopp for å øke tilgjengeligheten til bildediagnostiske undersøkelser for pasientene og for å få mer helse for hver krone.» styrende myndigheter nettopp for å øke tilgjengeligheten til bildediagnostiske undersøkelser for pasientene og for å få mer helse for hver krone.

Hvordan sikrer man kvalitets og sikkerhetsperspektivet?

Oppgaveoverføring mellom forskjellige profesjoner i helsevesenet har alltid funnet sted, men sjelden blitt omtalt offisielt. Man «har bare gjort det».

Det som er nytt nå, er at man de siste ti årene har diskutert en mer offisiell og formell rett til å utføre oppgaver som profesjonen ikke har utført tidligere. Lovverket åpner nå for nettopp dette, og noe av begrunnelsen for å lage Helsepersonelloven slik den er, er nettopp at man gir mulighet til denne oppgaveoverføringen, eller jobbglidningen, som det nå stort sett betegnes.

Jobbglidning, oppgaveglidning, task-shift.

Betegnelsene dekker hverandre og beskriver et fenomen som egentlig er like gammelt som arbeidslivet selv.

Helsepersonelloven §4 beskriver det selvstendige ansvaret slik: «Helsepersonell som overtar oppgaver skal ha nødvendige kvalifikasjoner».

Hold Pusten nr. 3 / 2012

sak kommet som en følge av videreutdanning/ studier (nødvendige kvalifikasjoner). Eksempler på dette er studier i England for å kunne beskrive muskel-skjelett bilder og sonografutdanninger. Også fordypninger i CT-kurs, MR-kurs og andre kurs med studiepoeng, kvalifiserer til nye oppgaver.

I tillegg til en formell utdanning har det vært gjennomført kvalitetssikringer via prosjekter der både radiografer og radiologer har beskrevet radiologiske bilder. Et eksempel på det er 300 rtg. undersøkelser fra Legevakten i Oslo som ble beskrevet av både radiolog og utdannet radiograf. Hovedkonklusjonen på denne studien var: Beskrivende radiografer innehar adekvat kompetanse for å tolke akutt skjelettrøntgenundersøkelser hos voksne.

Mye arbeid på dette området er også gjort i andre europeiske land, for eksempel England og Danmark. Tiltak som dette vil sannsynligvis være til berikelse for begge yrkesgrupper på sikt. Radiografene får et større ansvarsområde og radiologene kan i større grad konsentrere seg om beskrivelse av mer kompliserte undersøkelser, intervensjon og ikke minst få tid til fagutvikling og forskning. CAD (Computer Aided Detection) kan også sees på som en form

for teknologisk jobbglidning. Forskning har vist at i visse tilfeller kan CAD erstattte en av to radiologer.

Hva vil vi vinne: • Pasienter: kapasitet (tilgjengelighet), kvalitet, omsorg, god servicedesign og god opplevd service • Henvisende leger: Flaskehals minskes, faglighet og tilgjengelighet øker • Ansatte: Bedre fagutvikling, arbeidsmiljø, lønns- og karrierestige. Rom for å håndtere teknologiske nyvinninger • Sykehuset («klinikerne»): servicegap minker gitt økt produktivitet. Økonomi bedres = beste alternative bruk av ressurser Den teknologiske medisinen stiller nye krav i dag, og dette vil forsterkes i tiden framover: • Økende grad av spesialisering, flere profesjoner til dels av teknisk art • Nye krav til opplæring • Mer kompleks organisering • Profesjonalisering av FoU og innføring av nye metoder • Økte krav til entydige prosedyrer og kvalitetssikring, mindre autonomi.

• Bedre utnyttelse av teknologien kan forhåpentligvis gi tid til å designe nye undersøkelsesmetoder • Sentralisering og spesialisering av institusjoner • Krav til jobbtilfredshet – kunnskapsbedrifter • Krav til strømlinjeformede behandlingslinjer • Krav til bedre bruk av hver helsekrone

En annerledes definisjon på jobbglidning: «To leger på et oppdrag i et afrikansk land uten mye å hjelpe seg med kartla hovedutfordringene og fant at betente visdomstenner var en. Siden det også var andre behov, fant de på å demonstrere fjerning av visdomstenner for to portører. De lidende var mange og begge var beskjeftiget med denne ene prosedyren hele arbeidsdagen gjennom. Meget snart hadde de utviklet en teknikk med denne prosedyren som overgikk legenes.»

Sitat fra Odd Grenader

13

MIN ARBEIDSPLASS

St. Olavs Hospital Min arbeidsplass er Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital Trondheim. Klinikken har med alle typer stillinger totalt ca. 208 stillingshjemler.

TEKST: TOMMY BERGLUND FOTO: ANDERS AANDAHL

Antall radiografstillinger totalt er på ca 111 stillingshjemler.

Disse er fordelt omtrentlig slik: • Avdeling Radiografi à MR 18 stillinger, røntgen 61 stillinger.

• Avdeling mammografi à 9 stillinger.

• Avdeling Orkanger à 11,6 stillinger. I tillegg er det en halv radiografstilling tilknyttet Fosen DMS, som organisatorisk og faglig er tilknyttet avdeling Orkanger.

• Avdeling Nukleærmedisin à 1 stilling.

• Avdeling bildeteknikk/strålevern/Pacs-RIS à 3 stillinger.

• Støttepersonell klinikksjef à 1 stilling.

• I tillegg er det 1,5 stilling til forskning MR, 4 radiografstillinger i en nyopprettet ressurspool og sist men ikke minst, vår klinikksjef er radiograf/stråleterapeut i bunn.

Nytt sykehus på øya De siste syv-åtte årene (og noe mer for de som har vært med i prosjekteringen) har vært preget av bygging, flytting og innflytting av nytt sykehus på øya i Trondheim.

Den foreløpige endelige innflyttinga var våren 2010, og den gamle ærverdige høyblokka mange tusen har hatt som arbeidsplass i flere tiår, var jevnet med jorden til påsken 2011.

Fremdeles er vi omgitt av noen heisekraner og bygningsarbeid i forbindelse med Kunnskapssenteret som skal stå ferdig i 2013.

Det vil ikke få så store konsekvenser for oss som klinikk da vi kun har noen kontorer, granskningsrom og møterom i dette bygget.

Det nye sykehuset er bygget og planlagt etter den såkalte ”sentermodellen”, der de forskjellige senterbyggene er inndelt i pasientkategorier, med servicefunksjoner på hvert senter. Det vil si at bildediagnostikk, operasjon, kantine osv er tilgjengelig i alle senter bortsett fra Labsenteret.

De forskjellige sentrene er: Labsenteret, Kvinne/Barn senteret, Nevrosenteret, Gastrosenteret, Bevegelsessenteret og Akutt/ Hjerte/Lunge senteret. I tillegg kommer altså Kunnskapssenteret til slutt i 2013.

14

Uten å utbrodere det for mye kan man si at å benytte denne modellen til å bygge et nytt sykehus, har vært mildt sagt omstridt. Spesielt bildediagnostikk og anestesi var svært skeptiske til modellen ut i fra hensyn til funksjonalitet, effektivitet og ikke minst driftkostnader for vår gruppe og den jobben vi skal utføre i et sykehus. Vi kan vel si at vi hadde rett i mange av våre argumenter, og man har etter hvert forsøkt å sy sammen en slags kombinert driftsmodell for bildediagnostikken, der både sentermodellen og vårt behov for samling av personal på færre steder blir delvis tatt hensyn til.

Men vi jobber i flotte nye bygg, selv om arealene ble redusert en del i siste fase slik at for eksempel manøverrom for røntgenlabene ble i minste laget enkelte steder. Vi har topp moderne utstyr å jobbe med i det daglige, utenom noe av det som ble gjenbrukt. Slik sett er vi privilegerte pr. i dag.

Hvordan er det å jobbe som radiograf i klinikken?

Vi har et ungt og «friskt» miljø, med en god blanding av kvinner og menn. Arbeidsmiljøet er generelt veldig bra.

Det er faglig utfordrende å jobbe på et stort sykehus, man må holde seg oppdatert hele tiden.

Arbeidspresset på St. Olav er jevnt høyt, både dagtid og på vaktarbeid. Som universitetssykehus kjenner vi på kroppen forventningen om å gi service til alle døgnets tider gjennom både vår lokalsykehusfunksjon og vår rolle som regionens universitetssykehus. Dette skaper både en stressende, men også meningsfull arbeidsdag for radiografene her.

Hva er bra med å jobbe her?

Vi er et lojalt kollegium, vi jobber med mye spennende og utfordrende innen faget vårt.

Klinikken satser på videreutdanning og fremmer kompetanse og utvikling. Antall radiografer som har videreutdanning er høyt, vi har også en del radiografer med mastergrad og flere er på vei.

Som universitetsklinikk kommer man borti det meste, slik at om man ønsker slike utfordringer, er en klinikk som vår et fint sted å være.

Som fersk radiograf kan jeg minnes (vagt i det fjerne) at jeg syntes det var svært spennende å jobbe på et sykehus som tar i mot mange traumepasienter. Uten å være morbid syntes i alle fall jeg at det å være en del av et større traumeteam ga et ekstra kick og spire til ekstra god innsats for å gi pasienter som virkelig trengte den beste behandlingen på kort tid i en presset situasjon.

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Samlet: Radiografer fra avdeling radiografi og avdeling mammografi er samlet til ukentlig undervisning/informasjon onsdag 21/3.

radiograf, (spesielt for CT-labene), som kan svare på alle telefonene som blir satt over til labene. Dette for å kunne bedre planlegge driften av CT-undersøkelser for inneliggende pasienter med hastegrad på henvisningene.

Det er vanskelig å ha kjennskap til hva de ulike fagmiljøene i en så stor avdeling jobber med. Intern rullering og utveksling av kunnskap kunne vært bedre.

Når man er så presset på drift, vil man alltid føle at tid til fagutvikling og kompetanseutvikling utenom den formelle kompetansehevingen kunne vært bedre. Dette er nok noe de fleste radiografer rundt om i landet kjenner seg igjen i, vil jeg tro.

St. Olavs Hospital: Gastrosenteret til venstre og AHL-senteret til høyre, sett fra brua over Nidelva.

Vi er en stor klinikk innen det radiologiske miljøet i landet vårt. Det er flott å være en del av et så stort sosialt og faglig miljø med mulighet til å jobbe med mange flotte forskjellige mennesker.

Hva kunne vært bedre?

På røntgensiden i Avdeling for radiografi på øya har vi stor bruk for en koordinerende

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Hva jobber vi spesielt med?

Jeg nevner kort noen fagområder/modaliteter som er spesielle der radiografer jobber:

Angio/Intervensjon FOR (Fremtidens Operasjonsstue).

Dette er en hybridstue utstyrt med Siemens Zeego robot apparatur. Det er avansert teknologi som tillater rotasjonsopptak, dannelse av 3D og snittbilder. Stuen benyttes primært til elektive og akutte stentgraft. Utstyret er også innrettet som en operasjonsstue slik at en kan

konvertere til åpen kirurgi ved behov.

Prosedyrene vi gjør her fordrer godt tverrfaglig samarbeid mellom radiograf, radiolog, karkirurg, operasjonssykepleier og anestesi.

Utover dette benytter vi stuen til en del forskningsprosedyrer og planlagte kombinerte prosedyrer (angio-intervensjon og åpen kirurgi).

MR Radiografene her velger faglig fordypning, deltar i prosedyreutvikling i samarbeid med radiologer og MR – fysikere. Aktuelle fagområder er MR-angio, abdomen/bekken, MR mamma, avansert nevro, spektroskopi, MR-hjerte, ortopedi, barneundersøkelser med/ uten narkose og MR-sikkerhet.

Vår nyeste MR maskin er en Siemens Skyra 3T som ble tatt i bruk sommeren 2011.

Skyra’en har en åpning på 70 cm, noe som gjør at vi kan gi et tilbud til pasienter som er for store til å komme inn i en maskin på 60 cm.

Vi har nylig fått tildelt Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MRI. Dette gir oss mulighet til å bidra til økt kompetanse og bygge et faglig nasjonalt nettverk innen fMRI. I den forbindelse skal det ansettes

15

MIN ARBEIDSPLASS radiograf og fysiker som skal være ressurspersoner innen bruk av avanserte MR-metoder i sentralnervesystemet.

Vi har et godt samarbeid med NTNU hvor 50 % av tiden på en MR maskin er satt av til forskning, hvor våre radiografer jobber tett med forskere, hovedsaklig med avanserte nevroundersøkelser og spektroskopi.

CT Flash Den nyeste CT-maskinen vår er en Siemens Somatom Definition Flash som ble installert våren 2010. Ved introduksjonen av ”Flashen” åpnet det seg muligheter for nye scanningsteknikker.

Flashen innehar to rør, med tilhørende detektorer. Detektorsammensetningen for de to rørene er identiske128 x 0,6mm. Forskjellen i de to rørene ligger i lengden. Pga. plassmangel er lengden på rør B kun 330 mm, i motsetning til rør A som er 500mm. Vanligvis er lengden på en detektor 500mm. Rørene står 92 grader på hverandre.

Begrensningene i rør B´s FOV (Field Of View) er noe vi må ta hensyn til når vi bruker To-rørsteknikker som Dual Energy og Flashteknikk. På begge disse scanteknikkene er det viktig med isosentrisk plassering av pasient i x og y retning, for å hindre at viktig informasjon går tapt.

På denne maskinen er det i hovedsak kar/ thorax undersøkelser inkludert hjerte som tas. Dette fordi de ulike scanteknikkene som Flash- mode og Dual Energy mode er spesielt godt egnet på karundersøkelser. Den kan også med fordel brukes på barn, da Flashteknikk gir lave doser og skanner hurtig.

Scanhastigheten medfører mindre bevegelsesartefakter, som følge av pusting og bevegelse, og kan derfor ofte gjøres uten sedering.

Flashteknikken er en torørsteknikk, en highpitch undersøkelse, hvor rør A fyller «gapsene» til rør B. Denne skannteknikken brukes blant annet til CTA Aorta (thorakal og thorakal/abdominal), hvor man ønsker hurtige scan for å unngå bevegelsesartefakter og pulsasjonsartefakter, spesielt i Arcus Aorta.

Dual Energy (DE) teknikken brukes på blant annet CTA underekstremiteter, og Abdominalaorta. DE er en subtraksjonsteknikk basert på forskjell i vevsattenuasjon.

Denne teknikken sammen med Dual Energy software gjør det mulig å differensiere vev.

Denne teknikken medfører ikke større dose for pasienter enn undersøkelser tatt med singel-rørsteknikk.

Det er også på denne laben vi tar alle CT

16

CT-lab: Radiograf Jan Cato Adolfsen på CT-lab 03 i Gastrosenteret.

Hjerte undersøkelser. Pr. dags dato bruker vi fire ulike scanteknikker. Valg av scanmetode er avhengig av problemstilling og hjerterytme.

Hva er våre mål for 2012?

I en hektisk hverdag er det vanskelig å peke på noen konkrete mål for 2012 utenom det selvfølgelige, nemlig å yte gode tjenester til de som er avhengig av oss med høy faglig kvalitet og effektivitet.

Vi er i startgropa for oppretting av eget PET-senter ved sykehuset. Det blir spennende for oss, og jeg håper vi får til et miljø med god tverrfaglighet der våre radiografers kompetanse innenfor sine områder også blir benyttet og verdsatt.

Vi ønsker å øke «farten» i det tverrfaglige samarbeidet innad i klinikken som et ledd i målsettingen om å stadig forbedre kvaliteten på det vi gjør i det daglige.

Som en del av tillitsvalgtapparatet er vårt mål at radiografer skal ha en forutsigbar arbeidssituasjon med stillingshjemmel og en forutsigbar turnus. Det innbærer også at så langt det er praktisk mulig skal alle radiografer på St. Olavs Hospital ha en 100 % stilling på sykehuset om de ønsker det.

Det bør også være «karrieremuligheter» i form av fagstillinger, lederstillinger og kompetanseheving. Samtidig som man må legge til rette for at de «vanlige» radiografene har en tilfredsstillende arbeidssituasjon og hverdag.

Som alle andre helsearbeidere i landet vårt kjenner vi også på det stadige trykket rundt sykehusøkonomien. De økonomiske rammene føles stramme og et helsevesen i utvikling gir næring til stadig større investeringsbehov.

Det er vanskelig å ikke la seg påvirke av dette i hverdagen selv om man skulle ønske det.

Lønn er sykehusenes største utgiftspost og det de ansatte lever av, og det blir et dilemma når stadig høyere sykefravær og økt produksjon

av undersøkelser egentlig fordrer flere ansatte, også radiografer.

Det sosiale liv på arbeidsplassen Det sosiale miljøet er alltid viktig på en arbeidsplass, så også for radiografer på St. Olavs Hospital. Det viktigste vil alltid være at den vanlige arbeidsdagen er tilfredsstillende og givende der man er omgitt av gode kolleger både på det faglige og sosiale plan.

Da jeg begynte på St. Olav (den gang RIT) i 1996 var radiografgruppen overrepresentert med glade ikke-etablerte sjeler der de sosiale møtepunktene var jevnlige og spontane.

Pilsen/brusen etter kveldsvakt er et fjernt, men hyggelig minne.

Med tiden er nok radiografsammensetningen hos oss blitt mer «normal» og vi har antagelig satt «verdensrekord» når det gjelder radiografbarn i klinikken de siste årene. Det har gitt miljøet vårt en annerledes struktur som nok antagelig i det store og det hele er positiv. De sosiale arrangementer vi har i form av «lønningspils/brus», sommerfester og julebord er kanskje derfor blitt enda viktigere, er gode avbrekk for oss i en hektisk hverdag både i jobb og privatliv, og kan ikke undervurderes som betydning for et godt sosialt miljø. Så en «stilling» i vår festkomité er en viktig post!

Helt til slutt vil jeg utfordre min gamle studiekamerat Yngve Skar og hans kolleger i Tromsø til å ta neste etappe i denne stafetten.

Radiografiens «høyborg» i Tromsø bør ha mye å bidra med i neste runde! n En takk til de som har bidratt med «input» til denne teksten: fagradiograf angio/intervensjon, fagradiograf CT, MR radiografer, fotograf Anders og andre.

Tommy Berglund Systemansvarlig radiograf kvalitetssikring Hovedtillitsvalgt NRF St. Olavs Hospital HF

Hold Pusten nr. 3 / 2012

PASIENTSIKKERHET

Vil ha færre pasientskader – Tallene over pasientskader på norske sykehus er skremmende, og halvparten kan forebygges, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Nå offentliggjøres årsakene.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/MATHOM, ARBEIDERPARTIET

– Det vil bli tryggere å være pasient i morgen enn i dag, sa helseministeren på årets Helselederkonferanse.

Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» har vist at rundt 16 prosent av pasientene ble utsatt for skade på norske sykehus i 2010.

Ikke alle skadene oppstår som en følge av feil, Skadetype fordelt på prosentandel av pasientopphold med minst en pasientskade.

Skadetype

Prosent

Urinveisinfeksjon

14

Legemiddelrelatert skade

12

Annen infeksjon

11

Postoperativ sårinfeksjon

10

Annen kirurgisk komplikasjon

10

Blødning

9

Reoperasjon

7

Nedre luftveisinfeksjon (lungebetennelse)

7

Øvrige skader (eks. forsinket diagnose)

7

Trykksår

6

Postoperativ blødning/ hematom

5

Postpartum/obstetrisk skade (fødselsskader)

4

Organskade

3

Postoperativ respiratorisk komplikasjon (pusteproblemer etter operasjon)

3

Fallskade

3

CVK infeksjon

3

Forverring av kronisk sykdom

2

Fraktur (skjelettbrudd)

2

Trombose/emboli (blodpropp, slag)

2

Respiratorassiosiert pneumoni

2

Allergisk

1

Medisinsk teknisk skade (svikt i medisinsk utstyr)

1

Forveksling ved operasjon

Hold Pusten nr. 3 / 2012

0,3

men det er sannsynlig at halvparten av skadene kan forebygges. Det innebærer i så fall at rundt 2000 pasienter dør unødvendig hvert år, sier hun på regjeringen.no.

Helseministeren påpeker at det er viktig at det ikke bare blir en kampanje med trykk akkurat nå. Arbeidet må integreres, og bli en del av den daglige rutinen til hele tjenesten.

Ønsker bedre sikkerhet For å bidra til reduksjon offentliggjøres nå de viktigste årsakene til skadene.

Feilmedisinering, infeksjoner og komplikasjoner ved kirurgi ligger på topp.

Helseministeren trakk frem Stavanger universitetssjukehus, som hun nylig besøkte, som et godt eksempel. Der er antall infeksjoner

halvert på ett år.

– Også Ahus har oppnådd imponerende resultater, sa hun.

Sykehuset i Østfold fikk skryt for å offentliggjøre alle uønskede hendelser på sin nettside.

–- Jeg oppfordrer andre sykehus til å gjøre det samme, sa hun.

I løpet av tre år skal pasientsikkerhetskampanjen innføre konkrete tiltak på områder med kjent risiko for pasientskader i hele HelseNorge. Målet er bedre pasientsikkerhet og færre pasientskader.

Mange tiltak Mange kampanjeaktiviteter har allerede blitt satt i gang for å bedre pasientsikkerheten. Flere av tiltakene er rettet direkte mot områdene som forårsaker flest skader, deriblant urinveisinfeksjoner, feilmedisinering og sjekklister for å forhindre kirurgiske komplikasjoner og infeksjoner.

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet høsten 2012. n

Smykkeforbud i Helse Sør-Øst De ansatte i Helse Sør-Øst må nå legge igjen ringer, armbåndsur og armbånd hjemme. Hygieneprofessor Bjørg Marit Andersen er strålende fornøyd: – Dette er et paradigmeskifte – et viktig tiltak for å redusere sykehusinfeksjoner. De senere år har det vært en jevn økning av infeksjoner, til tross for alle mulige veiledninger og tiltak, sier hun til Dagens Medisin.

Hun mener forbudet gir en viktig indikator overfor helsepersonell på hva som skiller privatliv og yrkesliv.

– Kanskje vil dette også føre til at folk bruker arbeidsantrekket på en mer skikkelig måte, får mer gjennomført håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr, for eksempel.

De nye reglene omfatter sengeposter, poliklinikker, operasjonsavdelinger, radiologiske avdelinger, laboratorier og lignende.

Helse Sør-Øst har som mål å redusere sykehusinfeksjoner til under tre prosent innen 2014.

Smykkeforbud er allerede innført ved enkelte andre sykehus i Norge.

Kan forebygges: Ifølge pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» ble ca. 16 prosent av pasientene utsatt for skade på norske sykehus i 2010. Halvparten av alle skader kan trolig forebygges.

Helse- og omsorgsminister: Anne-Grete Strøm-Erichsen.

17

INTERNASJONALT

The MED Project An Alternative Method for International Delivery of RadiographySpecific Educational Resources TEKST: JONATHAN MAZAL FOTO: HÅKON HJEMLY KART: UN/WIKIMEDIA COMMONS

It is common knowledge that there are drastic social differences between the industrialized and developing communities of the world. According to the UN’s 2010 Human Development Index, the standard of living in North America, Australia, and Europe (the industrialized world) is 25% greater than that of Central America, South America and the majority of Asia. Furthermore, when compared to Africa and the Middle East, the industrialized world is ranked at a level 50%-65% greater than those countries considered to be part of the developing world.

Although there are many contributing factors to the vast differences that exist in regards to international human development, one such factor of concern is the access to quality healthcare.

Limited or no access According to the World Health Organization (WHO), approximately 50% of the pathologic conditions for which patients seek healthcare assessment and intervention for require some form of medical imaging to reach a diagnosis, and more importantly, 2/3 of the world’s population (4 billion people) have limited or no access to such medical imaging services.

With this in mind, the ability to make meaningful and sustainable advances in global access to medical imaging services requires further analysis of the multi-faceted system of imaging services. Factors involved in coordinating a successful radiology outreach initiative may include, but certainly are not limited to, availability of imaging equipment, reliable electrical infrastructure, as well as trained medical professionals capable of manipulating the imaging equipment to produce optimal diagnostic images while maintaining the highest level of patient safety.

Little data of the accessability Focusing strictly on the aspect of training of imaging professionals, it is necessary to understand that very little data exists in terms of the accessability of radiography specific educational

18

programs and resources internationally.

At this moment in time, the best assumption we can make is based off of data provided by the International Medical Education Directory (IMED), which provides insight into the international distribution of physician training programs. According to IMED, North America, South America, Asia, and Europe (i.e.

importance in disseminating such resources in order to enhance overall healthcare within the developing world, the World Radiography Educational Trust Fund (WRETF) (www.wretf.com) was inaugurated by the International Society of Radiographers and Radiological Technologists (ISRRT) in 1969, with the primary purpose of collecting and re-distributing radiology related textbooks and journals from the industrialized world to technologists practicing within developing countries.

Demonstrates: Jonathan Mazal demonstrates the user interface on the Kindle e-reader.

the developing world) contain the bulk of such programs.

In contrast, scattered segments of the Middle East and much of the African continent are limited to as few as 9 medical programs or less.

Since there is currently no such database created to measure the distribution of radiography programs on the international level, it is certainly reasonable to assume that regions of the world with a limited presence of physician training programs are likely to be just as limited in having training programs for imaging professionals, if not more so.

Collect and re-distribute Recognizing this disparity of radiography specific educational resources, and the

However, following years of service to this organizational mission, two general challenges to efficiently distributing radiology-specific educational resources have proved concerning.

The first is the high expense associated with shipping donated books/journals from the donors to the applicants of need. On average, it costs approximately $75-$100 (US) to ship a box of text books overseas, and this often requires two shipments, with one coming from the donor to the WRETF warehouse, and then from the WRETF to the selected recipient.

The second challenge is the rate in which technology is advancing within the field of radiology and the limits this places on the time frame for which books and journal

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Figure 1: The United Nation’s 2011 Human Development Index.

Please note that Jonathan Mazal’s research was based on data using the 2010 table that was available at the start of the project.

References: donations can still be considered current.

Mobile electronic devices (MEDs) To overcome these challenges, the WRETF recently decided to conduct a research study evaluating the use of mobile electronic devices (MEDs) as an alternative delivery method for delivering radiography-specific educational resources.

MEDs are popular tools within the industrialized world that are similar to computers, but with more limited capabilities. The term MED can refer to personal digital assistants (PDAs), Palm Pilots, I-pods, I-phones, Blackberrys, pocket PCs, hand-held computers or smart phones.

According to research conducted by Applegate, there are various potential uses for MEDs within radiography training programs including maintaining clinical logs, archiving data, accessing reference material and evaluation tools, and providing course materials for enhancing radiographer education.

Reduce expenses By making a onetime purchase of a suitable MED and loading it with radiology specific applications, electronic text books, course presentations, etc, the WRETF is hoping to reduce expenses associated with shipping donations to applicants in need, but also

Hold Pusten nr. 3 / 2012

ensuring the distribution of a more robust, and up to date radiography-specific educational resource that could be updated with current material via internet WiFi connectivity, available in most major cities within the developing world.

The purchase of the MEDs for the project was made possible due to a generous grant by the American Society of Radiologic Technologists (ASRT) Education and Research Foundation (www.asrtfoundation. org).

Furthermore, assistance in assessing potential MED recipient imaging departments as well as distributing the devices came through a partnership with RAD-AID International (www.rad-aid.org). Currently two devices have been slated for delivery to the countries of Ghana and India, to be delivered in the next month, with two other devices to be distributed to suitable recipients by June of 2102.

The final results of this WRETF research study will be submitted for publication in the ASRT Radiologic Technology peer-reviewed journal at the end of the year.

For further information on the MED project, please feel free to contact Jonathan Mazal, MS, RRA, RT(R)(MR), US Trustee for the WRETF, at rtphilanthropy@gmail. com. n

1) Human Development Report 2010 - 20th Anniversary Edition. The Real Wealth of Nations: Pathways to Human Development http://hdr.undp.org/en/ reports/global/hdr2010/chapters/ Accessed July 21st, 2011.

2) Trevino M. Global radiology expands, one scanner at a time. Diagnostic Imaging website. www.diagnosticimaging.com/dimag/ legacy/specialedition2003/philanthropy. html. Accessed June 22, 2011.

3) Phillip Palmer champions radiology for have-nots. UC Davis Medicine website. www.ucdmc.ucdavis.edu/ucdavismedicine/ issues/spring2004/alumni/alumni_focus. html. Accessed June 22, 2011.

4) Applegate, Jason. The role of mobile electronic education in radiographer education. Radiologic Technology. 2010 82:124-131.

Figures: 1) The United Nation’s Human Developm ent Index Graphic. http://en.wikipedia.org/ wiki/Human_Development_Index Accessed July 21st, 2011.

2) IMED World Map of International Distribution of Medical Schools Graphic. http://www.faimer.org/resources/mapping. html Accessed July 21st, 2011.

19

Hei! Jeg heter Linda og er kontakten din på Calmed.

Hos oss finner du et komplett sortiment av tilbehør for røntgen colon. Både når det gjelder kontrastrøntgen og CT-kolografi.

Med Calmed CT1400 får du en funksjonell CO2-insufflator.

Du kan alltid kontakte meg på telefon +46 31 281795 eller e-post linda.martinsson@calmed.se Vennlig hilsen

www.calmed.se

FAGARTIKKEL

ABSTRACT

Consultant radiographers are a relatively new concept within the British healthcare system, with them being first established in 2003. Consultant radiographer job roles are broad and include advanced clinical activities (often being similar in nature to those delivered by medical practitioners – eg radiologists), professional leadership, teaching and education and service improvement. Given their relative novelty almost no literature exists to

describe in detail specific roles of consultant breast radiographers. Consequently, in this article we use a case study approach to describe and reflect critically upon the role of one consultant breast radiographer. The article commences with a general introduction about consultant radiographers; it then progresses to outline the context in which the case study of the breast consultant radiographer sits. Through description and reflective commentary we take the reader through the role of the consultant breast radiographer

to highlight where the role has had perceived value and also to highlight where the role has been particularly challenging for the post holder. As a consequence of the case study approach taken, the article is written partly in first person (taken from interview comments made by the consultant breast radiographer) and partly in 3rd person. The final element of the article is a reflective commentary given by the consultant radiographer regarding her feelings about her first few years as a consultant breast radiographer.

THE ROLE OF A CONSULTANT BREAST RADIOGRAPHER:

A description and a reflection JUDITH KELLY, CONSULTANT BREAST RADIOGRAPHER, COUNTESS OF CHESTER HOSPITAL NHS FOUNDATION TRUST, CHESTER PETER HOGG, PROFESSOR OF RADIOGRAPHY, UNIVERSITY OF SALFORD, GREATER MANCHESTER UK SUZANNE HENWOOD, HENWooD AssoCIAtEs (soutH EAst) LtD, CoMPANy NuMbER: 513796, REgIstERED offICE: 2 LAkEVIEW, stAbLEs, LoWER st CLERE, kEMsINg, kENt, tN15 6NL, uk

Introduction and background The first consultant radiographer post was established in 2003 (oncology) and to date thirty one consultant radiographers have been appointed. In 2001 the Department of Health (DoH) published generic guidance regarding the remit for consultant Allied Health Professionals (AHP). As individuals were appointed to these posts they took on the initial responsibilities and then, as anticipated, they developed their role to create new responsibilities. This article examines the experience of one consultant breast radiographer: in part through a description of her role and where possible a comparison of that role to the literature; in part through reflection on some of her experiences. Both clinical and non-clinical roles are explored and reflective comments on the positive and also more challenging aspects of consultant radiographer responsibilities are shared. The final section of this article comprises a personal reflection on the first years as a

Hold Pusten nr. 3 / 2012

consultant breast radiographer; this consists of a set of comments on the role of the consultant breast radiographer. It should be noted that we do not seek to explore the semantics associated with advanced and consultant practice as other texts do this comprehensively.

In spite of extensive literature searching we found that limited published material exists to describe, in detail, what a consultant breast radiographer might do in their job. Initially, in an attempt to start to redress this, at the International Society of Radiographers and Radiologic Technologists (ISRRT) conference we gave a conference presentation about the role of one consultant breast radiographer; this was partly descriptive and partly reflective.

In this article we use a similar structure and style to the ISRRT conference presentation. It contains a descriptive account of the advanced clinical, leadership, educational and service development responsibilities. The reflective component was developed by interviewing one of the authors (the consultant breast radiographer); as such these comments are written

in first person. At times, given that the consultant radiographer is a co-author, for clarity, we attribute the comments directly to ‘Judith’, because the article is heavily dependant upon a description and reflection of her role. Judith (Kelly) is a consultant breast radiographer based at the Countess of Chester Hospital NHS Foundation Trust (COCH), UK. In 2000 the UK government announced an intention to create non-medical consultant posts to provide new career opportunities for expert clinical staff. There was a dual intention: 1. to enhance the delivery of care to patients; 2. to improve clinical career opportunities and at the same time enhance recruitment and retention of AHPs. Expert clinical practice is considered to be a ‘core function’ of generic consultant AHPs (including radiographers) and this activity should encompass a minimum of 50% of the post holder’s job plan. The three other functions include ‘professional leadership’, ‘practice and service development, research and evaluation’ and ‘education and training’.

Artikkelen har tidligere vært trykket i Radiography (2008) 14, e2e-10. © 2008 The College of Radiographers. Gjengitt med tillatelse fra Elsevier/RightsLink.

Intervju med Judith Kelly sto i Hold Pusten nr. 1/12.

21

FAGARTIKKEL

The context COCH breast care unit is the smallest screening unit in the UK, with a current screening population of approximately twenty five thousand. It comprises of a department within a hospital and it currently offers two mammography and one ultrasound imaging rooms. It is geographically remote from the main radiology department. The time allocated to National Health Service Breast Screening Programme (NHSBSP) patients is approximately 50% and the other 50% of the time is dedicated to symptomatic referrals. Symptomatic referrals are complex cases and more time per patient is required. There are approximately forty new symptomatic referrals each week, many of whom require imaging. Staffing includes: two general consultant radiologists who each work three ‘four-hour’ programmed activities per week in the breast unit; a full-time consultant breast radiographer; seven whole-time equivalent mammographers; one radiographic helper; one breast screening office manager and five parttime clerical workers.

Prior to the appointment of the consultant breast radiographer at COCH, for several weeks per year, the two radiologists would have to work single-handedly due to the absence of their alternate colleague through leave from work. During these periods it was not possible to ‘double read’ the screening mammograms - a practice recommended in the NHSBSP Quality Assurance (QA) guidance. In addition, a UK government commitment to extend the NHSBSP by the end of 2004 gave greater urgency for the need to recruit a third radiologist. It had been predicted that the extra workload created would be approximately 40%. Around this time, on a number of occasions, the COCH had tried, unsuccessfully, to recruit a consultant radiologist with a specialist breast interest to work alongside the two radiologists already in post.

As a result of repeated non-recruitment a reanalysis of service need was conducted and a case for a consultant breast radiographer was established. This post was advertised and in January 2005 and the consultant radiographer (Judith) was appointed; the education and training requirements of the appointee were commensurate with the generic guidance set out in the Department of Health Advance Letter. It was anticipated that the consultant breast radiographer role would create greater NHSBSP mammographic film reading capacity in the form of two half-day sessions per week. This would enable virtually all screening

22

films to be double reported, since three people would provide much greater flexibility to cover for individual absences. Additional support in running the weekly NHSBSP assessment clinics was also envisaged.

On appointment of the consultant breast radiographer, in addition to meeting the above targets, the service delivery for symptomatic patients was enhanced by providing much greater capacity in image interpretation, ultrasound imaging and image-guided biopsies in the two ‘fast track’ diagnostic clinics.

Additional diagnostic clinics were instituted to reduce waiting lists; these have also been linked into a comprehensive diagnostic imaging service, provided by the consultant breast radiographer. Furthermore, this full-time breast role has also meant that women attending for routine surveillance mammography can have their mammograms checked for abnormalities before they leave the department; this again is an example of a service improvement. Further imaging evaluation, such as extra mammographic projections and/ or breast ultrasound, could be performed at a single attendance, therefore reducing the need for return visits, which delay results and create anxiety.

Within the UK, breast screening units have tended to call those attending for ‘screening’ as ‘women’ and those attending symptomatic as ‘patients’. For the purpose of this article to avoid confusion and maintain consistency we shall refer to ‘women’ and ‘patients’ as ‘patients’.

A description of the clinical roles of the Consultant Breast Radiographer Judith’s role comprises 60-70% clinical work.

In this section we explore the nature of this clinical work by progressing from ‘managing the diagnostic decision making pathway’ through to ‘image interpretation’, ‘interventional work’ and ‘communication of the results’.

Managing the diagnostic decision-making pathway This aspect of the role involves making informed decisions regarding which diagnostic tools are appropriate. The COCH breast screening unit offers several diagnostic options (eg ultrasound, mammography, biopsy) and it is possible to request diagnostic tests from outside the unit too (eg magnetic resonance imaging (MRI) within radiology). The opportunities for diagnostic procedures are similar to many other UK breast screening facilities.

Judith makes individual diagnostic decisions about each patient. Such decisions are based upon: the initial clinical presentation (eg signs and symptoms, if symptomatic); the information revealed by each diagnostic test; evidence from the literature. Figure 1 illustrates a highly simplified version of a diagnostic imaging pathway for patients attending for breast evaluation. Judith’s decision-making role commences with viewing the standard two view mammograms. If normal, she refers the patient back to the requesting physician. If abnormal, she decides which additional diagnostic procedures are required to differentiate between normal variant, benign and cancer.

She then requests for these to be performed by others, or she does them personally. For abnormalities requiring an ultrasound scan Judith performs a breast clinical examination beforehand, as an initial evaluation. At this point additional clinical history may be elicited from the patient. If an abnormality appears indeterminate or suspicious, Judith then performs an ultrasound-guided biopsy. This technique facilitates accurate sampling of suspicious areas and this ensures a definitive preoperative diagnosis in most cases. Other diagnostic interventional procedures she undertakes include cyst/seroma/abscess aspirations, fine needle aspiration for cytology and vacuumassisted biopsies. On occasion, Judith inserts radio-opaque gel markers to mark a biopsy site within the breast or to mark a tumour site prior to adjuvant chemotherapy/radiotherapy treatment. This facilitates future imaging localization of the abnormality if required, and it is extremely useful for small, subtle lesions or lesions which have responded very well to adjuvant therapy. Judith also performs imageguided localization procedures for impalpable lesions to assist surgeons in removing the appropriate area of diseased breast tissue when carrying out wide local excisions. This involves either the insertion of a wire, under x-ray stereotactic or ultrasound guidance, into, or immediately adjacent to the cancer; or, under ultrasound guidance, simply marking the skin surface overlying the cancer and indicating the approximate depth of the lesion in a written report inserted into the patient’s case notes. In more complex cases Judith may request MRI for further diagnostic workup.

It is worthwhile noting that many of the clinical activities as described above could easily be performed by appropriately trained advanced practitioner breast radiographers as part of their normal routine. It is fair to say that there is overlap between the clinical roles

Hold Pusten nr. 3 / 2012

of advanced practitioners and consultants, as there is between trainee radiologists and consultant radiologists. A major difference, however, that exists between radiography advanced practitioners and a consultant radiographer is that the scope of autonomy of a consultant is significantly more than that of an advanced practitioner.

Image interpretation and communication of the result Judith provides immediate reports on the mammograms and ultrasound scans to referring physicians from ‘fast track diagnostic clinics’ for symptomatic patients. She also provides reports for routine post surgical follow-up and family history surveillance mammograms, suggesting further diagnostic workup if an abnormality is detected. The formal written report is the final medico-legal document and Judith is fully accountable for its content. The primary objective of the report is to provide an answer to the clinical question(s) posed (if possible) by the requesting physician and also provide an assessment of the image(s) for relevant and/or unexpected findings. Within the COCH diagnostic breast imaging context the aim of the written report is to indicate: • a description of the imaging appearances • the exact location and size of any significant abnormalities • a differential diagnosis, where possible • further imaging/biopsy in the management of a particular breast abnormality, if appropriate and possible In accordance with local protocols, verbal reports are also provided to the surgeons regarding the presence of an abnormality within a resected breast specimen whilst a patient remains in theatre. On receipt of this information the surgeons, if necessary, excise further tissue, obviating the need for further surgery at a later date.

Diagnostic and service standards Diagnostic and service standards have to be achieved and maintained, and therefore selfassessment of Judith’s film reading ability takes place on a biannual basis. This exercise was recommended for breast screening radiologists in the NHSBSP Quality Assurance Guidelines in 1997. This entails participating in ‘Performs’ (Personal performance in mammographic screening), coordinated by the Applied Vision Research Centre at Loughborough University. Sensitivity, specificity, positive and negative predictive value scores are computer calculated following the

Hold Pusten nr. 3 / 2012

reading and categorising of 120, ‘two view’ test sets of mammograms. Results are analysed at the University of Loughborough and ‘minor’ or ‘marked variations’ in individual participant performances compared to other film-readers are identified. Employers may be informed of any underperforming outliers who may require remedial training. Judith’s interventional work (eg biopsy) is self-audited for sensitivity and specificity rates and permanent records of performance outcomes are kept on a database, primarily for appraisal purposes.

As such, there is an expectation that clinical performance measures would be discussed formally with a line manager and practice standards would be acknowledged as meeting expectations, or otherwise.

A reflection on the advanced clinical responsibilities The personal impact of the holistic clinical role has ensured a high level of professional fulfillment because Judith carries her own imaging caseload for which she is fully responsible.

Judith notes: Ever since I became involved in breast imaging in the mid 1990s I was dissatisfied with simply performing the imaging and I wanted to contribute much more to the diagnostic process.

I was frustrated and was not able to reach what I felt was my full potential. The opportunities to advance and develop my role, encouraged and recognized by radiologists (and other medical consultants) with whom I have worked, have given me confidence in my abilities. Overall, this is very motivating and has increased my job satisfaction immensely.

Prior to advanced practice being introduced, Parkin felt radiographers should be able to offer more to patient care and management.

He inferred dissatisfaction and frustration of breast radiographers. Parkin closed his guest editorial by suggesting that a breast radiographer is: «A highly skilled professional whose understanding of breast disease is such that he/she is able to perform the appropriate imaging to the highest standard, and interpret and communicate the findings in such a way as to ensure the optimum management for his/her patient/client» Parkin’s vision, as such, has been realized.

It is acknowledged that there are caveats to the extension of clinical responsibilities. Working with greater autonomy brings much greater pressure and accountability. A consequence of the latter could be a clinical negligence claim.

Almost three years ago, and nine months into Judith’s consultant post a patient perceived

that a breach of duty had occurred during attendance for surgical removal of an abnormality. However there has been a personal impact because of the claim, both immediate and long term, as Judith notes: I felt upset and disappointed for quite some time, but I remained resilient because I still believed in my ability. This overall experience has been a major learning exercise for me. It was very time consuming too: practically in terms of providing information to various professionals; emotionally as it was quite ‘ distracting’ at times. I was required to liaise with the hospital heads of complaints and legal services and write detailed accurate accounts of the events that took place on the day.

It has reinforced the importance of good record keeping and accurate documentation of all interventional procedures that I am responsible for.

Subsequent to the onset of the claim, on a number of occasions, I have felt very anxious about the possible outcome of the case and any impact that it may have on my future career. I have often woken at night with these concerns on my mind. I worried about going on annual leave in case there were any developments during my absence. At the time of writing this article the claim was still ‘on-going’.

Given that radiographers are relatively new to advanced and consultant roles it would be fair to say that radiographers are also new to being centrally involved in legal claims processes.

On examining the literature it becomes clear that the majority of it describes the process of claims and also illustrates examples that have appeared in the courts. The literature does not place a particular emphasis upon how professionals cope with the demands placed upon them during a claim. Also, education and training for radiographers in this context is only just starting to develop. By contrast, the medical profession has been exposed to clinical negligence claims for many years, and dealing with / coping with claims has featured in medical education for some years.

Imaging results are also discussed with the patient and this frequently requires very careful, sensitive handling, tailored to each individual. This usually involves informing the patient of the likely nature of their abnormality (benign or potentially cancerous) and the reason why a biopsy (or other intervention) may be necessary. Even when imaging is normal, in Judith’s experience, patients often require significant reassurance and considerable time can be spent discussing the implications of a result. Here is an example of a case in which Judith had to inform a patient about a possible diagnosis. Some reflective comments

23

FAGARTIKKEL

about how Judith felt after the patient left are included: Background: A 24 year old female attended with a (clinically suspicious) mass in her breast which had apparently been present for 6 months. It was rapidly increasing in size. She was about to begin her first job after graduating from university and was also planning to get married. Ultrasound and mammograms demonstrated a large, (>3cm) irregular, solid lesion. Judith explained to her that the mass looked suspicious of cancer. Judith knew that it was highly likely to be cancer but did not yet know the definitive diagnosis; Judith also knew that if it was cancer it was likely to be highly aggressive with a poor prognosis. Judith did not share this information with the patient who reacted calmly initially then became very emotional, asking many questions.

How Judith felt: After the patient had gone I felt quite a range of different emotions including: extreme sympathy for the patient; personally drained at having to convey such unwelcome news to such a young woman; a sense of perspective regarding the insignificance of my own problems.

Judith notes that conveying bad news is a fairly common requirement within her role and she has had to rely on the literature to help her cope with how she conducts herself.

Fortunately there are many instances when the abnormality is benign, such as a cyst. Judith notes that cysts are frequently aspirated; the symptom / sign disappear and the patient goes home extremely relieved and happy.

Judith finds this outcome both rewarding and satisfying.

Within COCH, all cases having undergone a diagnostic biopsy are reviewed and discussed at weekly multidisciplinary team meetings (MDTM). The purpose of the MDTM is to ensure consensus is reached between all relevant professional groups in relation to benign changes and cancerous breast disease and that the management of all breast problems is optimised. Judith’s input is vital in this process. Judith also contributes to discussions regarding further appropriate diagnostic workup of indeterminate and suspicious lesions.

Medical consultant members of the MDT value Judith’s opinions; this further contributes to her sense of professional satisfaction.

Judith notes: I feel valued that my skills and expertise are acknowledged by medical and surgical consultants. I feel a sense of sobriety regarding the serious nature of the opinions I give and decisions that I take; at the same time I feel a certain amount of stress because I am anxious to ‘get it right’ as much as I possibly can, particularly I think, because I feel

24

having extended my role I have much to continually prove in order to justify my position.

I am glad that my clinical work is open to peer scrutiny in a variety of ways and this is something I have become used to, totally accept and agree with. It is an inevitable consequence of advancing practice and the performing of clinical roles previously carried out by radiologists. It also confers credibility to my role, something which is vital to sustain developments and ensure they become embedded within the future NHS structure.

In breast work a comprehensive annual report of multiple performance outcome criteria is produced for each NHSBSP unit by the appropriate regional QA reference centre.

A more detailed three yearly QA inspection is also carried out. The COCH breast unit has performed well in relation to other units in the North West of England in the most recent two reports. Since the breast unit is so small, the performance of each individual (consultant radiologists and the consultant radiographer) is critical to the statistical outcomes. For the last two years Judith has largely been working alongside only one other experienced consultant radiologist. Therefore, if she was underperforming in any way this would be reflected in the QA reports. Judith chooses to audit the interventional aspects of her work (biopsies / fine needle aspirations / localisations) for two reasons mainly: to always be in a position to give account of her performance because she is expected to reach the standard of that of a consultant radiologist: to produce robust evidence at her annual appraisal.

The broader aspects of the consultant role 1. Professional Leadership Many people find it quite hard to define leadership and there has been a tendency to wrongly associate the concept with organizational power or managerial position. Not surprisingly the ability of people to then reflect upon their leadership abilities becomes difficult. For sometime, like many others, Judith had recognized that similarities can exist between managers and leaders, particularly that leadership ability and its application is not in the exclusive domain of managers and non managers display leadership abilities.

Consultant radiographers tend not to be managers, but they need to be leaders and they need to adopt and apply a range of leadership behaviours that they and their colleagues are comfortable with. Judith prefers to use behaviours associated with transformational leadership. Transformational leaders are said to

seek opportunities for change in order to grow, innovate, and improve their environment and theorists argue that they exhibit particular personal behaviours when doing this. Further reading on transformational leadership can be found in Kouzes and Posner (The Leadership Challenge).

In this section we commence by illustrating two quite obvious examples of where Judith has national and local leadership responsibilities (being guest editor of an international peer reviewed journal (Radiography) and helping with the implementation of vacuum assisted biopsy techniques within COCH). After this Judith reflects generally upon specific aspects of her leadership behaviours by using a number of examples from her professional practice: 1. Guest editor: Alongside two other consultant radiographer guest editors, Judith has helped define the content and balance of a special issue of Radiography. This required helping to engage consultant radiographers from around the UK into a debate to reach consensus in regard of its aim and content. Subsequent to this the three guest editors were trained for editorial responsibilities and then they approached potential authors requesting them to contribute. As part of the editorial process the guest editors accepted and rejected articles as well as gave feedback on what revisions were required prior to an article being accepted for publication. Within this process they were supported by reviewers and also members of the broader editorial team.

2. Vacuum-Assisted Biopsy: Vacuum-assisted biopsy is a handheld 8-11 gauge biopsy system which retrieves larger volumes of tissue than conventional 14-gauge core biopsies. Vacuumassisted biopsies generally ensure a more accurate definitive pre-operative diagnosis for breast lesions. Judith helped introduce this new approach within COCH by being trained and then integrating this into her practice; she is currently the only individual in COCH who is trained to perform such procedures.

With regard to behaviours associated with transformational leadership the above demonstrate Judith ability to: 1. Guest editor: - to help define a vision, facilitate collaboration and influence / attempt to influence others; 2.

Biopsy – to develop self and others, to improve standards and drive for results, to facilitate collaborative working. Drawing on some more leadership behaviours (self belief, empowering others, facilitating collaborative working and strategic influencing) Judith has reflected on other aspects of her roles:

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Figure 1

Self belief This behaviour encapsulates factors including self worth and satisfaction in reaching a solution. Self worth is a particularly important characteristic as it requires resilience in the face of criticism. In relation to self belief Judith comments: I have remained resilient and retained confidence in my own ability and judgment. My ability to do this was imperative during the perceived breach of duty claim because during the process there were definitely times when my confidence and faith in myself was tested, personally. Self belief is also necessary when I make justified clinical decisions alongside medical staff (for example when discussing individual cases at MDTMs) and when introducing new evidence-based practices within a service.

Empowering others and facilitating collaborative working This involves working with other people across many disciplines and at many levels, seeking to inspire them and assisting them to achieve high standards and implement new ways of working. Facilitation of individuals

Hold Pusten nr. 3 / 2012

to complete tasks is important, as is building effective teams. Also this behaviour can involve remaining in the background whilst others take the limelight for what they have done. Judith notes: I prefer to lead people through change and empower others by being proactive in their clinical development, for example, in the development of new consultant radiologists and training of radiology registrars. Registrars work alongside me in the breast unit on a sessional basis as part of a training rotation. During this clinical learning they develop knowledge and skills about breast disease and an understanding of my role. I anticipate that this form of working will assist in influencing junior radiologists as to the value of radiographers. In time when they become influential consultants, the interprofessional understanding gained during training will hopefully assist them in empowering others (e.g radiographers) to aspire to deliver improved healthcare and also to foster more effective collaborative working.

Empowering others and facilitating collaborative working within the clinical environment in particular gives me a great sense of satisfaction.

Strategic influencing Judith is active within the Society and College of Radiographers Consultant Radiographers Group, contributing to Skills for Health Breast Imaging Competencies, the Regional Consultant AHP Network, Cancer Peer Reviewing and the Department of Health Advisory Committee on Breast Cancer Screening. Judith comments : These activities are all important in the fulfilling of more prominent leadership expectations but I am selective in terms of what I become involved with so that I don’t spread myself too thinly and risk becoming ineffective. I am particularly keen to have influence outside my sphere of clinical practice so that I can contribute to national and regional policy formation so as to assist the NHS deliver a better service. By engaging in these forums I can also promote the wider roles that radiographers can play in health and healthcare.

Self belief, empowering others, facilitating collaborative working and strategic influencing are a few of the behaviours that could be demonstrated by those aspiring to employ transformational leadership as their leadership style. Other transformational leadership behaviours could be adopted and refined as required, to suit individual approaches and the context in which they sit.

2. Practice and service development Practice and service development sits alongside leadership on a continuum and includes activities such as initiating clinical research and audit, participating in and leading initiatives and implementing new evidence-based practices. Judith gathers and appraises published research and audit articles from sources such as peer-reviewed journals; conference presentations; posters; discussions with colleagues in other breast units; and regional or national NHSBSP meetings. She then selects information which is likely to have local clinical relevance. This selected evidence tends to be discussed amongst the MDT to identify what could be adopted into local practice, how it might be implemented and how it might be audited. As part of the implementation process Judith takes a leading responsibility for updating written protocols. The process of practice and service development is continual; as a result nothing remains static. Judith therefore moves from one aspect of the service to another trying to identify areas that require attention / improvement.

A reflection on the service since appointment of the consultant radiographer Judith feels that the implementation of the consultant breast radiographer post has significantly improved the symptomatic diagnostic

25

FAGARTIKKEL

Figure 2

imaging pathway by providing more capacity in the fast track clinics. This ensures most patients receive all necessary diagnostic tests in a single outpatient attendance, in line with government objectives for reducing waiting times and providing seamless care delivery.

Prior to creation of the consultant breast radiographer post, waiting times for completion of all imaging tests were often considerably longer. Most NHSBSP patients attending for assessment of abnormalities also receive all necessary workup in one attendance, significantly expediting the diagnostic process and subsequent treatment pathway.

An example of a service improvement is indicated pictorially, Figure 2 and Figure 3 demonstrate a broad illustration of ‘prior to’ and ‘after’ Judith was appointed. The process illustrated in Figure 2 was in place for many patients prior to Judith’s appointment, but not for all patients. Therefore this pathway resulted in increased waiting times – in some cases from 4-6 weeks, and longer for MRI. A single consultant radiologist used the fast track

26

approach (Figure 2) most of the time, but not all patients experienced this option and this resulted in inequity.

Prior to Judith’s appointment the speed and nature of service offered to patients varied somewhat. After appointment, partly because of the additional capacity generated

by Judith’s role, the approach indicated in Figure 2 became the norm. Consequently the vast majority of patients experience the fast track (typically one day) service as outlined in Figure 2.

3. Education and training It is essential that consultant radiographers develop others through sharing their knowledge and skills. As experts in their field they are responsible for ensuring that education and training of other staff is sufficient to guarantee a high quality service to patients. In addition there is also a succession planning aspect to education and training too. Judith’s education and training roles are varied and include: • Publication and presentation of work at

conferences, study days and journals • Teaching and providing mentorship to different professional groups in the clinical environment and local universities • Supervision of undergraduate student radiographer dissertations • Speaking to the general public and breast cancer support groups regarding the role of breast imaging in diagnosing breast disease • Being an active member of COCH Research and Development Committee In relation to these roles Judith notes: I enjoy all aspects of my education and training remit (particularly clinically based teaching) and believe I benefit as much as the individuals I teach or train. As a result, I constantly appraise my own knowledge and skills and this, in turn, motivates and inspires me to continue to build upon them. As a dissertation supervisor I enjoy supervising projects but am also aware that this is a considerable responsibility. I am therefore very keen to do this well and so far this has worked successfully.

Judith notes that teaching has a benefit to

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Figure 3

her as she infers she learns from the student / trainee. This is in line with transformational leaders, in that the process of this leadership style has a transforming effect on both.

Critical self reflection is also evident and this appears to be generated from the teaching process, closing the loop when personal learning needs are identified she takes the opportunity to further develop her skill / knowledge. This is a clear illustration again of where a more obvious role (education and training) overlaps into the leadership domain.

A reflection on the first years as a consultant breast radiographer Judith says: Reflecting back on the first 3.5 years as a consultant radiographer I believe there are a number of ways in which I could have been better prepared for this role, particularly in the initial prioritization of tasks and concentrating on issues of importance. The remit of the post is very broad, allencompassing and can be overwhelming, leading to feelings of isolation. Being a consultant is very

Hold Pusten nr. 3 / 2012

different to being an advanced practitioner.

Clinical demands are relentless. Sometimes I have felt unsure of what my exact role should be, especially in relation to the non-clinical functions. Other consultant radiographers have felt this too. This has sometimes led to conflicting demands upon my time which can be stressful, as my instinctive reaction is to try and oblige everyone and become involved in too many things.

Perhaps this is almost inevitable in the establishment of an innovative post within a well-established hierarchical structure. I am not the only person on this learning curve – it has also been a learning process for those who created the post and for the individuals who I work alongside.

Peer support and networking with other consultant radiographers have proved to be very helpful to me as more consultant posts have been created. Consultant radiographer group meetings have been facilitated by the Society of Radiographers which has organized regular forums. One of the (many) purposes of these meetings is to encourage consultants to demonstrate professional leadership, a requirement of

the post. Through attendance at such meetings it has become apparent that many of us have had to deal with very similar issues and therefore it should be beneficial if they are highlighted so similar problems can be avoided, or better managed, by future appointees.

In summary then, the consultant role is most definitely not a 9-5 job. Even if I were to finish the work within that time frame I would still be thinking about many issues relating to my job way beyond those hours. I also worry about clinical errors I might have made which may come back to haunt me at some future point and whether I am fulfilling all the aspects of my role adequately. Overall, there is no doubt that a high level of commitment, time and emotional energy is required for this demanding role which, though professionally (and personally) very fulfilling and rewarding, brings with it the very real possibility of litigation. n

27

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Funksjonsleiar, radiologi Das Kantonsspital Aarau ist das wichtigste Gesundheitszentrum der Region. In über 30 Behandlungszentren und Diagnoseinstituten erbringen die Mitarbeitenden täglich Topleistungen. Als moderner Arbeitgeber bietet das KSA viele Vorteile: Anspruchsvolle und vielseitige Tätigkeiten, fortschrittliche Arbeitsbedingungen, ein angenehmes Umfeld, umfassende Fort- und Weiterbildungen sowie die zentrale Lage (7 Min. vom Bahnhof Aarau).

Das Institut für Radiologie bietet alle Untersuchungen und Eingriffe der Diagnostischen und Interventionellen Radiologie inkl. Notfall-, Neuro- und Kinderradiologie an.

Es steht ein Radiologieinformationssystem (RIS) sowie ein digitales Bildarchiv (PACS) zur Verfügung.

In unserem Institut für Radiologie suchen wir nach Vereinbarung eine/n

Dipl. Fachfrau/-mann für med. tech. Radiologie 100 %

Helse Fonna har ledig to stillingar som funksjonsleiar ved dei radiologiske einingane ved Stord sjukehus og Haugesund sjukehus.

Vi ser etter leiarar med stor arbeidskapasitet og godt humør. Du kan tilføre avdelinga positiv energi og har fokus på å byggje eit godt arbeidsmiljø. Søknadsfrist for stillingane er 24.04.2012.

Helse Fonna har radiologisk verksemd ved tre somatiske sjukehus: Haugesund, Odda og Stord.

Helse Fonna tilbyr: * Fagleg og personleg utvikling/ verksemdtilpassa leiaropplæring * Verktøykasse for leiarar * Hjelp med bustad * Inkluderande arbeidsliv-bedrift (IA-bedrift) Om einingane: * Radiologi Haugesund har omlag 60 tilsette (radiologar, radiografar og helsesekretærar). Eininga har 13 laboratorier.

Nukleærmedisinsk verksemd er ein del av radiologisk seksjon. * Radiologi Stord har omlag 20 tilsette (radiologar,radiografar og helsesekretærar). Eininga har 6 laboratorier med ny MDCT og ny 1,5T MR. Kontaktperson: Ann Helen Austrheim, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 73.

Referansenummer: 1368941498.

Les meir og søk på: www.helse-fonna.no/jobb

www.helse-fonna.no

0 52 53 Ihre Aufgaben Sie arbeiten in der diagnostischen und interventionellen Angiographie, der Magnetrezonanztomographie und der konventionellen Radiologie (DR) inkl. Notfallstation oder in der Computertomographie inkl. Interventionen, konventionellen Radiologie (DR) inkl. Notfallstation, in der Durchleuchtung, im Brustzentrum inkl. Mammatome und in der Kinderklinik.

Bestille annonse?

Ihr Profil Sie verfügen über eine fundierte Ausbildung zur/zum Fachfrau/ -mann für med. techn. Radiologie und bringen vorteilsweise einige Jahre Berufserfahrung mit. Sie verfügen über gute Deutschkenntnisse und sind bereit, diese noch auszubauen. Wir freuen uns auf eine engagierte, verantwortungsbewusste und flexible Persönlichkeit mit positiver Ausstrahlung, die gerne selbständig in einem motivierten und dynamischen Team mitarbeitet. Sie sind teamfähig und belastbar und haben Freude am Umgang mit Kunden. Sie beteiligen sich regelmässig an Diensten.

Frister og priser finner du på www.holdpusten.no

Hold Pusten Nr. 2 – 2012 – 39. årgang

Ihre Zukunft Es erwartet Sie eine abwechslungsreiche Tätigkeit, in einem sehr modern eingerichteten Institut sowie ein offenes und kollegiales Team, welches Sie gerne aufnimmt. Wir bieten Ihnen eine umfassende und gründliche Einarbeitung sowie eigenverantwortliche Arbeiten. Es besteht die Möglichkeit, regelmässig an Fort- und Weiterbildungsmöglichkeiten teilzunehmen.

Ihre Ansprechpartner Frau N. Bassot und Frau U. Stegmaier, Leitung MTRA, freuen sich auf Ihre Bewerbung und erteilen Ihnen unter der Telefonnummer 0041 62 838 52 54 gerne nähere Informationen. Ihre vollständigen Bewerbungsunterlagen inkl. Foto senden Sie bitte an die Kantonsspital Aarau AG, Frau U. Matter, Bereichspersonalleiterin, Personaldienst, Tellstrasse, CH-5001 Aarau. www.ksa.ch

28

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the

– 39. årga

ng

Norwegian Society of Radiographers

Sparer pasientene med mobil røntgen

Hold

n uste old P Nr. 1 –

H

SK FOR NOR SKRIFT FAGTIDS

UND • AFFORB RADIOGR

Journal

ety of n Soci Norwegia of the

2012

aphers Radiogr

FAGTID SSKRIF T FOR

Kronikk: Berit Damtjernhaug

på rtsatt Tror fo ningen Lønn som fortjent? cree ografis mamm

ed ivsel m Økt tr på Ahus pgaver nye op pport Stor ra 11 NA 20 fra RS

en: Peders av Roar Kronikk

ende En lys ? id t frem

Lære mer?

Stor utdanningsoversikt Tett på no agenda rdisk møte

Pus

NORSK RADIOG RAFFOR BUND • Journal of

ten

the Nor wegian Society of

Nr. 3

– 201

2 – 39.

årgang

Radiogr aphers

Stor r ECR-k apport fr a ongr esse n Ny se Min ar rie: beidsp lass

Kroni – Kan kk av Tu ri bli på lagt end Langli: dringe r

Hold Pusten nr. 3 / 2012

DET FINNES 1000 GRUNNER TIL Å STOLE PÅ OSS. REGION SKÅNE ER EN AV DEM. Region Skåne i Sverige utfører i dag nesten 1 million røntgenundersøkelser per år. De har sammen med Sectra de siste årene tatt et helhetsgrep på IT-løsningene innen radiologi. Som en del av prosjektet ble 300 TB med data migrert fra syv ulike systemer til ett regionalt Sectra PACS. Alt i henhold til plan – og uten å forstyrre den daglige virksomheten.

Resultatet ble et mer effektivt samarbeid og bedre utnyttelse av ressurser på tvers mellom 8 offentlige sykehus og flere private aktører i denne regionen.

Prosjektet i Region Skåne er bare en av mer enn tusen grunner for deg til å velge Sectra.

Sectra er en av verdens ledende leverandører av medisinske ITsystemer. Vi har lang og sterk erfaring med flere enn 1100 RIS/ PACS leveranseprosjekter bak oss. Denne erfaringen tar vi med oss inn i ditt prosjekt.

Vi tror på et nært samarbeid med våre kunder. Brukermøter og webforum hvor våre kunder kan delta i - og påvirke vår produktutvikling er bare noen eksempel på hvordan vi søker partnerskap med våre kunder.

Møt oss på Vårmøtet på Fornebu og la oss få fortelle deg hvordan vårt motto “Knowledge and Passion” kan gjøre en forskjell for deg.

KURS OG KONFERANSER

Vårmøte 2012 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 18. - 20. april på Quality Hotell Expo Fornebu FLSB (Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk) arrangerer seminaret ”Bildediagnostikkens plass i standardiserte pasientforløp” på dagtid 18. april.

www.varmote.no Arrangører:

Samarbeidspartnere:

Internasjonalt 2012:

22.04 - 24.04 05.05 - 11.05 05.05 - 13.05 07.06 - 10.06 15.06 - 15.06 25.06 - 27.06 27.06 - 30.06 15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

EUROSON 2012, Madrid ISMRM, Australia ESTRO, Barcelona ISRRT World Conference, Toronto ESGAR 2011, London UKRC, Manchester CARS, Pisa CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

30

Hold Pusten nr. 3 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

18.04 - 18.04 18.04 - 20.04 07.05 - 10.05 09.05 - 09.05 23.05 - 25.05 26.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 16.11 21.11 - 23.11

FLSB - seminar (www.varmote.no) Vårmøte 2012 – Expo på Fornebu (www.varmote.no) CT-kolografiskolen Ultralyd - dagseminar for radiografer og ledere Stråleterapi – doseplanleggingsteknikker Høstkonferansen og Lederdagene MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk CT – kunskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Mammografi Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Stråleterapi

Doseplanlegging - En reise gjennom ulike planleggingsteknikker 23. til 25. mai 2012 Sted: Thon Hotel Opera mellom Oslo sentralstasjon og operaen Målgrupper: Stråleterapeuter (med og uten doseplankompetanse) og andre med interesse.

Læringsmål: Oppdatere og utvikle kompetanse om ulike planleggingsteknikker: Enkel/avansert planlegging og spesielle teknikker (IMRT, stereotaksi, protonterapi og adaptiv strålebehandling), samt bruk av PET/CT og MR i stråleterapi.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Kurs

Hold Pusten nr. 3 / 2012

31

Diagnose med kvalitet og forutsigbarhet I dag har medisinske skjermer en kritisk plass i den daglige diagnosen. Den kontinuerlige kvalitetssikringen av skjermene er ikke lenger tilfeldig, men dokumentasjon av kvaliteten blir et lovfestet krav over hele Europa.

NEC tilbyr markedets bredeste sortiment for skjermbaserte arbeidsflater i sykehuset og tilbyr samtidig den mest moderne nettverksløsningen for kvalitetskontroll av bildekvalitet.

Alt handler om forutsigbarhet og en trygg diagnose.

NEC tilbyr det bredeste sortimentet av DICOM

+46 10 214 86 00

www.medical.nec-display-solutions.com

skjermer for diagnostikk, review og administrasjoner med nettverksbasert kvalitetskontroll.

Copyright 2011 NEC Display Solution Europe GmbH. All rights are reserved in favour of their respective owners. This document is provided “as is” without warranty of any kind whatsoever, either express or implied.

FORBUNDSAKTUELT Anna Pettersen Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

NRFs politiske plattform Til høsten avvikler Norsk Radiografforbund sitt 10. ordinære landsmøte. Landsmøtet arrangeres på Thon Hotel Opera i Oslo, og idet landsmøtet er satt og beretningen er behandlet, er nok et kapittel i Norsk Radiografforbunds historie beskrevet.

Sentralstyret har ansvar for at beretningen blir behandlet, men har også ansvar for utarbeidelse av måldokument og handlingsplan for neste landsmøteperiode. Idet måldokumentet og handlingsplanen skal behandles, rettes søkelyset

mot fremtiden og de utfordringer og muligheter NRF som organisasjon står ovenfor. En ny epoke skal beskrives. Gjennom gode formuleringer skal forbundet utdype egne forventninger, definere mulighetene, og fastsette arbeidsområdene som skal prioriteres de kommende år.

Landsmøtet er et skille mellom fortid og fremtid, mellom det som har vært, og det som skal komme, og uten å forringe den nære historie, har en mulighet til å stoppe opp og tenke seg godt om idet fremtiden skal beskrives.

I arbeidet med å stake ut korrekt kurs, ønsker

gjøres, samtidig som en tilkjennegir verdien av et medlemskap i Norsk Radiografforbund.

Ulike virkemidler må tas i bruk dersom hele organisasjonen skal mobiliseres, og sentralstyret kommer til å invitere et knippe medlemmer til workshop hvor dette tas opp som tema.

Men i forkant ønskes innspill fra det enkelte medlem. Det legges opp til et eget felt på www. radiograf.no der den enkelte kan komme med innspill og synspunkter på hva NRF som organisasjon skal jobbe med, og hvordan vi som forbund skal utvikle oss innenfor de deler av

«Spørsmålsstillingene er mange og interessante.

Arranger gjerne medlemsmøter der de debatteres.

Som forbundsleder ser jeg frem til å høre fra dere» sentralstyret å utfordre hele organisasjonen til å komme med innspill. Det forventes at de ulike aktørene lar seg engasjere. Basert på innspill, utarbeider så sentralstyret de overordnede målformuleringene som skal være bærebjelkene i forbundets politiske plattform de kommende år.

NRF er både en fagforening og et profesjonsforbund, så idet fremtiden skal beskrives, må fokuset rettes mot arbeidsliv, helsepolitikk og profesjonsutvikling, hvilke rolle og funksjon radiografene som yrkesgruppe skal ha, og hvordan radiografene skal tilpasses et helsevesen i stadig endring, der den radiografifaglige kompetansen etterspørres innenfor helt andre rammer enn dagens radiologiske enheter. Plattformen må være så godt forankret at medlemmene kan identifisere seg og være fortrolig med de strategiske valgene som

Hold Pusten nr. 3 / 2012

arbeidslivet der våre medlemmer har sitt virke.

Det legges ingen begrensninger på innspillene, men fokuset skal rettes mot fremtiden og utviklingen av NRF som organisasjon.

Sentralstyret trenger tilbakemelding fra egne medlemmer. Er for eksempel radiografene forberedt til å møte en hverdag der egen fagkompetanse er etterspurt av andre spesialister?

Hvor sterk er radiografien bundet til radiologien, og har radiografien evne til å overleve og utvikle seg i et samspill med andre spesialiteter og andre yrkesgrupper? Spørsmålsstillingene er mange og interessante. Arranger gjerne medlemsmøter der dette debatteres. Som forbundsleder ser jeg frem til å høre fra dere.

33

FORBUNDSAKTUELT

Kjært barn…

Det fins en rekke varianter av titler for samme yrkesgruppe i Europa. EFRS (European Federation of Radiographer Societies) har nå vedtatt å anbefale myndigheter og organisasjoner å kun bruke tittelen Radiographer.

European countries these techniques may also include the use of: • high frequency sound = Ultrasound • strong magnetic fields = Magnetic Resonance Imaging (MRI) • radioactive tracers = Nuclear Medicine

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: FOTOLIA/RIDO

Dette gjelder for dokumenter og korrespondanse på europeisk nivå. EFRS anbefaler å referere til nasjonale titler der de avviker fra denne.

I anbefalingen skiller en mellom diagnostisk og terapeutisk radiograf. Organisasjonen beskriver noen typiske egenskaper og ansvarsområder for disse gruppene.

EFRS definisjon av tittelen radiograf: Radiographers are medical imaging and radiotherapy experts who • are professionally accountable to the patients’ physical and psychosocial well being,

prior to, during and following examinations or therapy; • take an active role in justification and optimisation of medical imaging and radio therapeutic procedures • are key-persons in radiation safety of patients and third persons in accordance with the “As Low As Reasonably Achievable (ALARA)” principle and relevant legislation DIAGNOSTIC radiographers (Medical Imaging) are responsible to perform safe and accurate imaging examinations and post processing, using a wide range of sophisticated X-ray equipment and techniques. In many

THERAPEUTIC radiographers (Radiotherapy) are responsible for the preparation and performance of safe and accurate high-energy radiation treatments, using a wide range of sophisticated equipment and techniques, such as: • simulation with X-rays or magnetic fields, to target the area to be treated.

• computer planning to produce a plan of the dose distribution across the area to be treated, based on the simulation • the production of individual immobilization or beam attenuation devices • irradiation of the tumour with external beams, or with radio-active sources

Arbeidsliv FOTO: TONE STIDAHL

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Hei! Jeg er ansatt ved et større helseforetak, og har vært en del sykemeldt det siste året. I enkelte perioder har jeg vært 100 % sykemeldt, mens jeg i andre perioder har kunnet jobbe enkelte dager i uken. Arbeidsgiver har sagt at når det er gått ett år etter første sykemeldingsdato, må jeg få arbeidsavklaringspenger fra NAV. Hvilke regler gjelder egentlig i forbindelse med sykefravær og lønn under sykdom?

Hans Hei Hans!

Lønn under sykdom ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

I henhold til sentralt inngåtte avtaler har du krav på full lønn i inntil et år i forbindelse med sykdom, uavhengig av inntektsbegrensningen på 6 G i folketrygdloven (G = grunnbeløpet i folketrygden, pt. kr. 79.216,). Med full lønn menes all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan.

Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Du må også ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør (opptjeningstid). Dersom du delvis kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger.

34

Retten til lønn under sykdom opphører når du har vært sykemeldt sammenhengende i ett år, uavhengig av om du har vært helt eller delvis sykemeldt i denne perioden. Hvis du fortsatt er helt eller delvis sykemeldt når denne perioden utløper, kan du ha rett til andre ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

Når du vært helt arbeidsfør i en måned siden du sist mottok sykepenger, har du rett til lønn under sykdom i inntil tre måneder, og du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker før du igjen har rett full lønn under sykdom i inntil ett år.

Ved flere ulike sykemeldingsperioder, og hvor du i perioder har vært i full jobb (ihht avtalt stillingsprosent) legges sykemeldingsperiodene for de siste tre årene sammen. Når sykemeldingsperiodene til sammen overstiger ett år opphører retten til lønn under sykdom.

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Austria: Radiologietechnologin/ Radiologietechnologe Belgium: Technoloog in de Medische Beeldvorming Technologue en imagerie medicale Bosnia & Herzegovina: Diplomirani inzinjer medicinske radiologije Croatia: Medical Radiology Engineer Cyprus: Technologos Aktinologos Technologos Aktinotherapeutis Czech Republic: Radiologicky asistent Denmark: Radiograf Estonia: Radiologiatehnik Finland: Röntgenhoitaja Röntgenskötare France: Manipulateur d’electroradiologie medicale Germany: Medizinisch-technische Radiologieassistent(in) Greece: Technologos Aktinologos

Operator of Medical Imaging Devices (post secondary education) Hungary: Röntgen asszisztens Képi diagnosztikai és intervenciós asszisztens Radiográfus Diagnostikai képalkotó Iceland: Geislafraeoingur Italy: Tecnico sanitario di radiologia medica Ireland: Radiographer Radiation therapist Latvia: Radiologa asistents Lithuania: Radiologijos technologas Macedonia (Fyrom) Radioloski tehnolog Malta: Radiographer Netherlands: Radiodiagnostisch laborant Radiotherapeutisch laborant Medisch Beeldvormings- en Bestralingsdeskundige (MBB) Norway: Radiograf

Poland: Elektroradiologów Portugal: Técnico de radiologia Técnico de radioterapia Técnico de medicina nuclear Serbia: Radioloških tehnicara Tehnicara nuklearne medicine Slovakia: Radiologicky asistent Radiologicky technik (BSc) Slovenia: Diplomirani radioloski inženir Switzerland: Fachperson für medizinisch technische Radiologie Techniciens en radiologie médicale Tecnici di radiologia medica Spain: Tecnico espcialista de radiodiagnostico Tecnico espcialista de radiotherapia Sweden: Rontgensjukskoterska United Kingdom: Radiographer Diagnostic radiographer Therapeutic radiographer

Baltisk kongress i mai EFRS (European Federation of Radiographer Societies) ønsker å støtte opp om den positive utviklingen radiografkollegaer i de baltiske landene har hatt. Dette gjør EFRS blant annet gjennom bidrag til det faglige programmet, samt at det avholdes ett styremøte i tilknytting til den Baltiske kongressen i radiografi i Vilnius 4-5 mai, sier EFRS Treasurer Håkon Hjemly. De baltiske radiografforbundene er nye medlemmer i EFRS, og vil i 2012 for første gang også være invitert til å delta i det etablerte samarbeidet mellom de nordiske radiografforbund. Kongressen arrangeres for 6. gang, og det offisielle språket er engelsk. Det faglige programmet vil inneholde workshops og foredrag innen områdene bildediagnostikk, stråleterapi og nukleærmedisin. Vilnius er en by rik på kultur, historie og severdigheter, og det tilbys en rekke sosiale utflukter i byen og omkringliggende områder i tilknytting til kongressdagene.

Vilnius er også en relativ rimelig by å oppholde seg i. Det tilbys rimelige direkte flybilletter fra Gardemoen.

Les mer om kongressen her: http://www.radiography-lithuania2012.info/congress-information/

Samme kontingent i 2012 Medlemskontingenten for 2012 ble diskutert på Norsk Radiografforbunds sentralstyremøte i november. Det var på forhånd gjort en vurdering av en eventuell heving av kontingenttaket fra 350.000 kroner til 370.000 kroner, noe som ville medføre økt kontingentinngang på rundt 240.000 kroner i 2012, basert på fjorårets lønnsstatistikk. Sentralstyret valgte å ikke gjøre dette, ettersom resultatregnskapene både for 2010 og 2011 viser overskudd.

Nytt medlemssystem NRfs sentralstyre har vedtatt å kjøpe inn nytt elektronisk medlemssystem. Dagens system, Winorg, ble innkjøpt i 2001. sekretariatet innhentet tilbud fra fire forskjellige systemleverandører; Mysoft, Alreadyon, TeamData og Symfoni.

Trolig ender investeringskostnadene på mellom 500.000 og 750.000 kroner.

Man ønsker seg en mer automatisert funksjonalitet, med bedre integrasjon mot regnskapssystemet, enklere kursadministrasjon og webmodul, som vil gjøre arbeidsflyten i sekretariatet lettere, mer effektivt og brukervennlig.

Hold Pusten nr. 3 / 2012

35

FORBUNDSAKTUELT

Utvidet møte: Samtlige nordiske land var representert på møtet, og for første gang deltok også Estland, Latvia og Litauen. Fra Norsk Radiografforbund deltok forbundsleder Anna Pettersen og fagsjef Håkon Hjemly.

Tett agenda på nordisk møte Utdanning, artikkelutveksling, e-læring og EU-direktivet om arbeid ved elektromagnetiske felt var blant sakene som ble behandlet på nordisk møte i mars.

TEKST: ANNA PETTERSEN, FORBUNDSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: ERIK ROLAND/RADIOGRAF RÅDET

Nordisk møte 2012 ble avviklet i Wien torsdag 1. mars. Retningslinjene tilsier at det minst skal avvikles et årlig møte.

Arrangementsansvaret går på omgang, og denne gang hadde Sverige ansvar for møtet.

Annet hvert år avvikles det nordiske møtet i Wien i tilknytning til ECR, ellers skal møtene avvikles i tilknytning til Nordisk kongress. Neste år blir det nordiske møte i Bergen, med Norge som arrangøransvarlig.

Hvert land kan delta med to representanter. Fra Norsk Radiografforbund deltok i år forbundsleder Anna Pettersen og fagsjef Håkon Hjemly. Ellers var samtlige av de andre nordiske landene representert på møtet, og

36

for første gang deltok også Estland, Latvia og Litauen på de nordiske radiografforbundenes årlige samarbeidsmøte.

Rapport fra andre land Rapport fra forbundene er alltid et punkt på dagsorden, og det er av stor interessant å høre hva som rører seg i de andre landene. I år var det spesielt interessant å høre fra de baltiske landene og deres prosess med å få radiografutdanningen på bachelornivå. Estland har hatt radiografutdanning på bachelornivå i mange år, og har også gjennomført videreutdanninger innen ultralyd, stråleterapi og nukleærmedisin. Latvia starter nå opp med sin

radiografutdanning på bachelornivå, og det jobbes med å få utdanningen opp å gå også i Litauen.

I Finland har radiografutdanningen vært en universitetsutdanning på fire år. Det pågår endringer, og en kan risikere at radiografutdanningen i Finland ikke lenger blir underlagt universitetene. Det finske forbundet jobber aktivt mot myndighetene og politikerne for at radiografutdanningen fortsatt skal være en universitetsutdanning.

Retningslinjer for samarbeid Av viktige saker som ble behandlet på møtet kan nevnes retningslinjer for det nordiske samarbeidet, orientering om etablering av et nordisk nettverk for forskning og kunnskapsbasert praksis, subsidiering av tilgang til e-læringsplattform, utveksling av fagartikler mellom de nordiske tidsskriftene, nordisk representasjon til vitenskapelig komite ved kongress i Bergen, og det videre samarbeidet

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Bergen neste: Årets nordiske møte ble avviklet i Wien i tilknytning til ECR-kongressen. I 2013 blir det møte i Bergen.

tilknyttet EUs MRI- direktiv.

For to år siden fremmet Norge forslag om utarbeidelse av nye retningslinjer for det nordiske samarbeidet. Det har vært en lang vei å gå for å kunne samles om de gode formuleringene som skal danne grunnlag for samarbeidet. Resultatet av årets behandling av retningslinjene er at en gruppe med representanter fra hvert land går gjennom tekst og rydder opp i eventuelle uklarheter, slik at retningslinjene kan legges frem for godkjenning på neste års møte.

Utveksling av artikler I forkant av Nordisk kongress på Åland i 2011 var det invitert til møte for etablering av Network for Research and Evidence-based practic in radiography. Finland tok ansvar for å følge opp saken, og det er nå utarbeidet forslag til statutter som skal godkjennes av en styringsgruppe. Styringsgruppen består av en representant fra hver av landene, og Aud Mette Myklebust fra Høgskolen i Buskerud representerer Norge. Styringsgruppen inviterer til ny nettverkssamling i tilknytning til Nordisk Kongress i Bergen.

Norge hadde meldt inn sak om e-læringsplattform innen radiografi og Håkon Hjemly orientert om saken. E-LfH (electronic learnig for health) ble lansert under UKRC i 2010, og NRF har fulgt med på utviklingen siden den gangen. NRF ønsker å kunne tilby medlemmene og kursdeltakere tilgang til

Hold Pusten nr. 3 / 2012

aktuelle E-læringsmoduler, og jobber for en samarbeidsavtale om dette. Det er først og fremst moduler innen tyding og beskrivelse av skjelett bilder som er aktuelle. Internasjonal tilgang til e-LfH kursene distribueres gjennom Philips Learning center.

Norge hadde også fremmet sak om utveksling av fagartikler mellom de nordiske tidsskriftene.

Utveksling av fagartikler er av stor interesse, og det ble fattet vedtak om å undertegne avtale som regulerer vilkår for utveksling av fagartikler mellom tidsskriftene. Finland tok betenkning, da de måtte finne ut om det var noen lovregulering som eventuelt begrenser mulighetene for utveksling av artikler. De andre landene sluttet seg til avtalen.

Jobber med EU-direktivet Den vitenskapelige programkomiteen for nordisk kongress i Bergen har bedt hvert av de nordiske landene nominerer en representant fra hver av yrkesgruppene radiografer, radiologer og medisinske fysikere til en rådgivende vitenskapelig komite.

Radiografrepresentantene i denne gruppa, vil sammen med radiografrepresentantene i den vitenskapelige programkomiteen avgjøre hvem som vinner prisen for beste radiografpresentasjon på nordisk kongress i Bergen. Pris for beste radiografpresentasjon på nordiske kongresser ble opprettet i 2005, og har siden vært utdelt.

Den europeiske radiograf organisasjon (EFRS) er part i Alliance for MRI. Alliansen ble stiftet for å jobbe for å endre EUs forslag om regulering av arbeide ved elektromagnetiske felt. Forslaget fra EU (EU-direktivet) vil drastisk begrense dagens etablerte praksis innen MR. Det har siden forslaget ble fremmet i 2004 blitt foreslått unntak for MR-arbeidere, men en har så langt ikke kommet til enighet om annet enn midlertidig utsettelse. EFRS har utarbeidet forslag til argumentasjon som medlemslandene oppfordres å distribuere til egne medlemmer i EU-parlamentet. Saken er fortsatt ikke avklart, og det vil på et senere tidspunkt i 2012 stemmes over forslag til unntak for MR arbeidere. I denne saken har radiologer og radiografer felles interesser, og det er godt samarbeid mellom ERFS og ESR (den europeiske radiologorganisasjonen).

Norge har presidentskapet Neste gang representanter fra de nordiske landene møtes, er i tilknytning til ISRRT-møtene i Toronto i juni 2012. Neste offisielle nordiske møte vil bli avviklet i Athen i november, i forkant av årsmøtet til EFRS (den europeiske organisasjonen). På agendaen står gjennomgang av sakene til EFRS- AGM (årlige generalforsamling). Norge har det nordiske presidentskapet frem til kongressen i Bergen neste år. Presidentskapet tillegger Norge å følge opp saker i regi av det nordiske fellesskapet. n

37

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Personlig medlemskap i ISSRT Norsk Radiografforbund er medlem av ISRRT (International Society of Radiographers & Radiological Technologist), som representerer mer enn 500.000 radiografer og stråleterapeuter verden over. Du kan også velge å bli personlig medlem i ISRRT. Det heter Associate Membership og gir deg et ukentlig nyhetsbrev, samt adgang til at delta på ISRRTs konferanser. Les mer på ISRRT.org.

ISRRT har pasienten som sentrum for utviklingen av faget, både i utviklede land, og utviklingsland. Organisasjonen arbeider for å forbedre radiografien i hele verden.

38

Ny hjemmeside EFRS (European Federation of Radiographer Societies) har laget ny hjemmeside. Adressen er den samme; www.efrs. eu, men innhold og layout er betydelig endret, for at det skal være enklere å finne oppdatert informasjon om pågående EFRS-arbeid og -ressurser.

Utgivelsesplan 2012 Nr

Utgivelsesdato

4

14. mai 2012

5

25. juni 2012

6

17. september 2012

7

29. oktober 2012

8

10. desember 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 3 / 2012

Vårens vanskeligste eventyr?

Reallønnsvekst, skifttillegg og andre avtalte ordninger blir blant temaene i vårens lønnsforhandlinger.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/PICTURE FACTORY

Ettersom årets forhandlinger er et hovedoppgjør, kan det både forhandles om avtaletekst og økonomi. I fjor var det kun økonomi.

Hold Pusten har spurt tillitsvalgte på de største sykehusene hvilke forventninger de har til oppgjøret. Flere syntes det var for tidlig å svare. Noen signaler har vi likevel fått.

Venter tøffe forhandlinger – Ved forrige hovedoppgjør endte vi opp med riksmekleren, og nå har vi mye tekst som må få oppmerksomhet. Hos riksmekleren var det mye som ble endret uten at vi fikk mulighet til å ivareta det, fordi en der er i konstant krysspress, og får ”take it or leave it”, fortelle Eli Skorpen, hovedtillitsvalgt for radiografene ved Oslo universitetssykehus (OUS).

OUS har etter mange år fått etablert et lønnssystem som er godt forankret hos Norsk Radiografforbunds medlemmer. Dette vil man trolig jobbe videre med.

– Jeg forventer som alltid tøffe forhandlinger, men håper at vi kan bevare det gode klimaet vi har hatt under forhandlingene de siste årene, sier Kurt Bøckman Gschib, leder for forhandlingsutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Han ønsker en runde på ubekvemstillegg, og tror en av de store utfordringene i årets oppgjør blir radiografer gr.2/stråleterapeuter.

– God reallønnsvekst – Vi har forventning om å få en ramme som sikrer god reallønnsvekst til medlemmene våre; En ramme tett på det som var i 2011, sier

Mer å hente: Årets lønnsforhandlinger kan innvirke både på lommebok og arbeidsordninger.

Tommy Berglund ved St. Olavs Hospital.

– Størrelsen på totalrammen er viktig. Vi ønsker også å se på tilleggene, og spesielt for nattarbeid. Det er også viktig at fordelingen av en individuell pott er god. Dersom andelen av rammen som går til individuell fordeling er betydelig, er dette svært viktig - og vi håper

Dette er reallønnsvekst

5,2 prosent opp i fjor

Reallønn er den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for sin lønn.

Dersom lønnen stiger mer enn konsumprisindeksen, har vi reallønnsvekst, mens den synker hvis konsumprisindeksen stiger mer enn lønnen.

Det normale under tider med økonomisk fremgang er at reallønnen stiger.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at radiografer har 34 700 kroner i gjennomsnittlig månedslønn, pr. oktober 2011.

Månedslønnen økte med 1600 kroner fra året før, noe som tilsvarte 5,2 prosent.

Statistikken gjelder heltidsansatte i helseforetakene, og viser lønn inkludert alle faste og variable tillegg, men ikke overtidsgodtgjørelse. I snitt hadde de ansatte månedslønn

KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON

Hold Pusten nr. 3 / 2012

på fortsatt godt samarbeid med arbeidsgiver rundt dette, sier han.

Berglund tror den største utfordringen i år blir å få rammen til å strekke til for å få gjort viktige grep. Han tror også det kan bli tøft å få til en god økning på tillegg. n

på 40 700 kroner.

Statistikken tar ikke høyde for at deler av lønnsoppgjøret for 2010 ble effektuert så sent på året at det ikke kom med på statistikken pr. 1.10.2010, men at dette først er innrapportert pr. 1.10.2011. Dette er også forklaringen på at lønnsveksttallene SSB presenterte for ett år siden var så lave, skriver Morten Eriksen, forhandlingsleder i Norsk Radiografforbund på www.radiograf.no.

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Er ditt barn forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt. Den dekker små og store skader, både ved sykdom, ulykke og uførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Medlemspris kun kr 1 416 per år. www.radiograf.no – Velg «Dine medlemsforsikringer»

Bestill i dag!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no