Hold pusten 03 2010

Nr.3 – 2010 April – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Satser på karriere som tillitsvalgt

Kan en CT passe til alle pasientgrupper?

Godt spørsmål. SOMATOM Definition AS er utviklet for å kunne håndtere flest mulig problemstillinger, fra standard undersøkelser til nye muligheter som helorgansperfusjon, kinetikk og live 3D-støttet avansert intervensjon. Den er tilpasset morgendagens utfordringer på CT, uansett om spørsmålet gjelder produktivitet, kvalitet eller dosereduksjon.

Siemens' forskning og utvikling resulterer stadig i fremskritt som hjelper helsevesen over hele verden til å utrede raskere og bedre. Slik kan man behandle flere pasienter med mindre ressurser.

www.siemens.no/helse

Innhold Forbundslederen Hovedtariffoppgjøret 2010

4

ECR 2001 i Wien Stort faglig utbytte på ECR 6 Ber EU se på betjeningen av transportable CT-scannere 7 Viktig at det norske radiografmiljøet markerer seg ute 8 Lønnsomt for kundene – og oss 9 Beintøffe messedager i Wien 10 Rapport fra møte i NSR – Nordic Society of Radiographers 11 EMPIMI – European Masters Programme in Medical Imaging 12 Stråleterapi: KVIST – KValitetssikring I StråleTerapi Første stråleterapeut med doktorgrad Nye strålebehandling følger pustebevegelser

13 14 16

Aktuelt Lønnsoppgjøret er I gang Skal bli bedre tillitsvalgte Vær direkte – og løsningsorientert

13 18 19

Artikkelprisen 2009

20

Kurs og kongresser

22

Ledige stillinger og kunngjøringer

24

7

10

14

FORSIDEBILDE: Skal bli bedre tillitsvalgte – Elise-Lill Utstrand og Rune Blikø sammen med kursleder Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

16

3

Forbundslederen Hovedtariffoppgjøret 2010 Lønnsoppgjøret denne våren er et hovedtariffoppgjør. Overenskomster og tariffavtaler innenfor samtlige tariffområder er sagt opp, og det skal forhandles om nye tariffavtaler. I privatsektor har både LO og YS gått inn for forbundsvise oppgjør, noe som medfører at det ikke er LO og NHO som møtes ved forhandlingsbordet, men det enkelte forbund med sine motparter. Forhandlingene var bare så vidt kommet igang mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverne innen ”frontfaget”, før det ble meldt brudd.

Meklingsinstituttet ved riksmeklingsmannen har overtatt. Like etter påske opptas meklingen mellom partene i ”frontfaget”, samtidig som partene innenfor de offentlige tariffområdene møtes ved forhandlingsbordet. Tradisjonen tro, så vil nok lite eller ingenting skje innenfor offentlig sektor før det foreligger et resultat fra meklingen i ”frontfaget”. Som så mange ganger før setter resultatet i den konkurranseutsatte industrien rammen for årets lønnsoppgjør, og dermed også normen for oppgjøret i offentlig sektor.

De fleste av Norsk Radiografforbunds medlemmer får sine lønnsvilkår regulert gjennom overenskomster fremforhandlet mellom partene lokalt, kun et fåtall er omfattet av lønnsreguleringer fastsatt av de sentrale parter. Offentlig finansiering danner grunnlaget for arbeidsplassene der våre medlemmer har sitt virke, og en kan dermed lett kalkulere grunnlaget for rammen ved årets oppgjør, selv om finanskrisen og manglende konkurranseevne kommer til å prege lønnsoppgjøret i privat sektor. Finansdepartementet anslår en lønnsvekst på 3,5 %, mens Norges Bank kalkulerer en lønnsvekst i overkant av 4 %. Rammen for årets lønnsoppgjør er lav sammenlignet med resultatene fra de siste lønnsoppgjørene.

Likevel er det interessant å se hvor mye av rammen er å anse som friske midler. Det er de friske midlene som danner grunnlaget for de gode forhandlingene lokalt, og diskusjonene må derfor dreie seg om hvordan partene lokalt kan og vil forvalte den disponible

lønnsmassen på en klok og fornuftig måte.

Ved dette lønnsoppgjøret knyttes det stor spenning til hvordan partene velger å løse likelønnsproblematikken, om de sentrale parter i de ulike tariffområdene kommer til enighet, og om regjeringen åpner for å rette opp lønnsforskjellene mellom det kvinnedominerte og det mannsdominerte arbeidsliv.

Tilsagn om ekstra bevilgninger ligger langt inne, så dersom løsningen skal finnes innenfor den totale rammen for oppgjøret, må det mannsdominerte arbeidslivet akseptere at kvinnedominerte arbeidsplasser prioriteres ved fordelingen av lønnsmidlene.

I offentlig sektor kan det virke som en endret fordeling mellom yrkesgrupper har liten hensikt. Skal en oppnå effekt, er nok løsningen en egen lønnspott til kvinnedominerte yrkesgrupper. Men det stilles krav til enighet mellom partene, også på tvers av sektorene, og arbeidet med å rette opp en gammel urett må derfor ikke bare forankres sentralt. Også de lokale parter må ta dette på alvor, da store deler av lønnsreguleringene spesielt i privat sektor foregår lokalt på den enkelte bedrift.

Et annet tema det knyttes spenning til ved dette lønnsoppgjøret, er om arbeidstidsforkortelsen for turnuspersonale slik den er regulert gjennom endringer i arbeidsmiljøloven, blir et tema ved forhandlingsbordet. Også dette er et problem knyttet til det kvinnedominerte arbeidsliv. Spørsmålet blir hvordan denne lovendringen med virkning pr. 1. januar 2010 må ses i sammenheng med den tariffmessige arbeidstidsforkortelsen fra 1. januar 1987. Det knytter seg alltid spenning til et hovedtariffoppgjør, spesielt i de tilfeller der det åpnes for forhandligner på særskilte temaer, som likelønn. Spørsmålet blir om partene denne gang klarer å komme frem til de gode forhandlingsløsningene, eller om en også i de offentlige tariffområdene må ta veien om meklingsinstituttet før et resultat foreligger.

Anna Pettersen 4

Hold Pusten nr. 3 – 2010

Den ultimate løsningen:

Empower CTA er en brukervennlig, rask og funksjonell kontrastinjektor. Produktet har både IRIS (en innovativ, patentert nettverksløsning som enkelt viser og eksportere data for analyse og granskning) og EDA (patentert system for å oppdage ekstravasering). Iomeron er det ledende jodkontrastmidlet i Norge. Ta kontakt med en av våre selgere for å få mere informasjon: Gøran Ruud Rødsjø +46 7355 2840 goran.rodsjo@initios.com Thomas Pettersen +47 900 17 141 thomas.pettersen@initios.com www.initios.com

ECR 2010

Stort faglig utbytte på ECR skulle holde foredrag i en sal med nesten 500 mennesker, gjør at man er nervøs, men samtidig ekstra skjerpet.

Mottagelsen var veldig god. Det var flere som ønsket kontakt for videre diskusjon og dialog rundt temaet PGMI etter foredraget. Det var mange som var veldig positive til det vi har gjort på avdelingen og ønsket å lære av oss, sier de to.

Større variasjon i kvalitet

– Vi har et veldig godt faglig utbytte av å delta på ECR, sier Eline Rostad og Randi Gullien som hadde presentasjoner på en ”breast session” på åpningsdagen.

Eline Rostad og Randi Gullien – radiografer ved Oslo universitetssykehus, Ullevål hadde innlegg på den ene ”breast session” på åpningsdagen på ECR 2010. Tema var PGMI og identifisering av systematiske feil og avvik på moderate MLO-bilder. Randi Gullien holdt innlegget.

PGMI-vurderingene ble gjort før, under og etter implementering av målrettete forbedringstiltak. Resultatene viste at det var to feil som gikk igjen i de tre periodene. Antallet moderate MLO-bilder var innenfor kravet i Kvalitetsmanualen til Mammografiprogrammet.

God mottagelse

– ECR i Wien er en stor arena. Hvordan var det å fremføre studiene?

– Det å få antatt et abstrakt på ECR viser at vi jobber med prosjekter som også er av interesse utenfor vårt eget sykehus.

ECR holder en faglig høy standard, så det er viktig å være godt forberedt. Det å

– Hvordan var presentasjonene om bryst?

– I år var det større variasjon i kvalitet både på foredragsholderne og foredragene enn tidligere, og det ble jeg litt skuffet over. Nå er jeg så heldig å jobbe på BDS Ullevål hvor vi ligger i forkant med forskning på mange områder. Derfor er jeg kanskje i større grad mer oppdatert enn mange andre og ønsker å lære mye nytt når jeg er på kongresser. Men det var flere spennende foredrag om forskning som pågår på andre sykehus og mye spennende som skjer innenfor fagfeltet, sier Rostad.

Masterprogram i bildetyding

– Du kom i kontakt med en lærer på et masterprogram i England om utdanning av radiografer til å tyde mammografibilder. Hva fikk du vite her?

– Jeg ble oppmerksom på at det var masterprogram i England hvor man utdanner radiografer til å tyde og diktere ulike typer undersøkelser. Dette var nytt for meg og jeg syntes det hørtes svært spennende ut. Hvor veien videre går er usikkert.

Godt faglig utbytte

ECR 2010 i Wien hadde over 19.000 besøkende – som er ny rekord.

6

– Hvordan er det faglig og personlig å delta på et arrangement som ECR? – Vi synes vi har et veldig godt faglig utbytte siden det er et variert program med ulike former for forelesninger. Det som vi synes er særlig flott, er at det er egne foredrag som radiografer holder. Det er viktig at radiografer blir oppfordret til å jobbe med prosjekter og får en mulighet som ECR til å legge frem arbeidet sitt.

Vi knytter kontakter med radiologer og radiografer som vi ikke ville hatt mulighet Hold Pusten nr. 3 – 2010

ECR 2010

til hvis vi ikke hadde deltatt på ECR. Det er veldig greit å snakke med folk som jobber på andre sykehus innenfor samme fagfelt, det er veldig nyttig å utveksle erfaringer, sier Gullien.

Ber EU se på betjeningen av transportable CT-scannere

Trangt nåløye

Nåløyet er trangt med 5.675 abstrakter – ny rekord. Hva kreves for å slippe til?

– Dette er det fjerde året vi har foredrag på ECR. I tillegg har vi fått antatt flere postere. Det vi tror kreves for å få et abstrakt antatt er selvfølgelig et høyt faglig innhold, men også at det er et aktuelt tema. Vi legger ned veldig mye tid og arbeid i forskningen og prosjektene vi jobber med.

– Hvordan var presentasjonene lagt opp?

– De var lagt opp på ulike måter. Det var noen ”Scientific sessions” hvor det ble holdt syv minutters foredrag om prosjekter som er gjort rundt omkring i verden, med totalt ti foredragsholdere. ”Refresher courses” var foredrag hvor man skulle lære noe om et spesielt tema, for eksempel hvordan best diagnostisere mikrokalk.

Dette er inviterte foredragsholdere. ”Special focus session” er det samme som ”refresher courses”. Ellers var det også satelittsymposier arrangert av leverandører. Det var mye forskjellig som ble tatt opp i alle ”sessions”, mye var om tomosyntese, kontastmammografi og MR. Det var også svært spennende å gå på dedikerte radiograf-sessions hvor radiografer snakket om prosjekter de har hatt.

Betyr mye

– Hva betyr det for Oslo universitetssykehus, Ullevål å markere seg internasjonalt?

– Vi er stolte av arbeidsplassen vår og det vi gjør. Våre prosjekter har utgangspunkt i intern kompetanseheving og at det er interessant for andre er en stor bonus. Det er flott at vi får antatt abstrakts på store kongresser og konferanser og at vi blir invitert til å holde foredrag. Det betyr at andre synes at det vi gjør er interessant og viktig. Oslo universitetssykehus, Ullevål har fokus på kompetanseheving og forskning. Vi tror at vi med vår forskning og vårt prosjektarbeid bidrar til at det er høyt faglig nivå hos oss og at det er attraktivt å jobbe med mammografi, avslutter de to.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

Mens det er radiografer som betjener den transportable CT-scanneren ved Haukeland, er situasjonen ved danske sykehus en helt annen. Her er det portører og assistenter med fire timers opplæring som tar jobben.

Det har fått den danske radiografforeningen til å se rødt – og klager saken inn for EU etter å ha mistet tålmodigheten med danske myndigheter.

– Vi er blitt spurt om dette er en fagkamp.

Det er det ikke. Det handler rett og slett om pasientsikkerhet. Vi som er profesjonelle innen fagområdet forplikter å ta affære, sier formann Charlotte Graungaard Bech og nestformann Christian Göttsch Hansen i Foreningen av Radiografer i Danmark (FRD).

Flere års maktesløshet

FRD mener at ikke de danske myndigheter forvalter og fortolker røntgenbestemmelse 975 i forhold til de intensjoner som ligger i Euratom-direktivet, som er lagt til grunn for den danske bestemmelsen.

– Det er flere års maktesløshet over forholdene som nå fører til EU-klagen.

Dråpen som fikk begeret til å renne over, var saken om den transportable CT-scanneren som betjenes av portører og assistenter med fire timers opplæring.

Vi er ikke ute etter noen av de omtalte faggruppene – det er myndighetene som er ansvarlig overfor pasientsikkerheten vi retter fokuset mot, sier Göttisch Hansen.

– Vi har et spesielt fokus på bestemmelsen som skjerper kravene til personale når det dreier seg om barn, intervensjon, screening og CT-scanning. Det er på tide at dette blir tatt på alvor, fortsetter Graungaard Bech. Hun peker på at en av årsakene til at dette har fått utvikle seg, er mangelen på radiografer i Danmark. Nå

Radiografforeningen i Danmark frykter for pasientsikkerheten. De ber EU se på betjeningen av transportable CT-scannere. Her nestformann Christian Göttsch Hansen og formann Charlotte Graungaard Bech. er det imidlertid bedre balanse i tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

Fokus på pasientsikkerhet

Klagen til EU-kommisjonen er omfattende med mange bilag som bl.a. beskriver FRDs kontakt med myndighetene gjentatte ganger opp gjennom de siste årene.

– Får vi medhold, må Statens Institut for Strålebeskyttelse (SIS) løfte sin forvaltning av bestemmelsen opp på det nivået som Euratom-direktivet fastsetter. Nå er det urimelig overfor pasientene.

– Vi setter fokus på pasientsikkerhet – og på dette området har vi en klar plikt til å bruke vår profesjonalitet når det gjelder å ivareta pasientenes sikkerhet og rettigheter, sier Göttch Hansen.

Har en god sak

FRD har hatt møte om saken med EU-parlamentariker Ole Christensen.

– Han mener radiografene har en god sak, og har påtatt seg å løfte saken ved at han stiller et spørsmål muntlig i kommisjonen. Det innebærer at man får mulighet for et raskere svar enn om saken skulle vært behandlet på vanlig måte som gjerne tar fire til seks uker. Det vil følgelig kunne resultere en i en rask henvendelse fra EU til danske myndigheter. Vi får bare håpe svaret går i vår favør, sier FRDformannen.

7

ECR 2010

Viktig at det norske radiografmiljøet markerer seg ute doser for CT caput og abdomen undersøkelser mellom ulike CT- laboratorier.

Faktorer som gjenspeiler arbeidet med optimalisering varierte også vesentlig.

CT-doser kan derfor trolig reduseres ved økt innsats i optimaliseringsarbeid, og flerfaglig samarbeid mellom fysiker, radiolog og radiograf. Samt kompetanseheving av personalet spesielt av fagradiografer og med fokus på skannteknikk og utarbeidelsen av protokoller som sentrale elementer.

Representative doser kan dessuten øke faglig bevissthet og være et effektivt redskap i arbeidet med dose optimalisering.

Litt nervepirrende!

– Det er bra at vi markerer oss på internasjonale kongresser – og spesielt på ECR. Det er morsomt for oss at også to andre presentasjoner fra radiografutdanningens stab ble antatt. Det er fin mulighet for å skape internasjonale nettverk. Kanskje særlig viktig i vårt fagligmiljø, som jo er relativt lite.

Det sier Reidun Dahl Silkoset. Hun ble utdannet radiograf i 1990, og jobber nå som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo.

Hovedoppgaver her er å være koordinator for videreutdanningen i CT og strålevern.

Fokus på variasjoner

– Fortell om studien?

– Studien er deler av min masteroppgave, ”Analyse av variasjon i representative doser ved Computed-tomografi undersøkelser”.

Bakgrunnen for temaet er at antallet CT-undersøkelser er stadig økende og at stråledoser varierer mye mellom ulike sykehus for samme undersøkelse. Ønsket derfor å undersøke disse variasjonene nærmere. I studien undersøkte jeg: • Hvordan stråledoser for standard CT undersøkelse varierer.

• Hvordan optimalisering arbeidet ble utført.

• Mulige sammenhenger mellom doser og arbeid med optimalisering.

8

Fra 22 CT-laboratorier

Materialet besto av dosedata (representative doser) hentet inn fra Statens Strålevern fra 22 CT- laboratorier. CT caput og abdomen undersøkelser i daværende Helse Øst.

I tillegg utarbeidet jeg spørreskjemaer for kartlegging av ulike aspekter ved optimaliseringsarbeid og scanparametere. Reiste rundt på de ulike sykehusene og institutter og fikk god hjelp av fagradiografene (/fysikere) på de respektive CT laboratoriene som besvarte skjemaene. Mest utfordrende var kartleggingen av aspekter rundt optimaliseringsarbeid, da dette ikke var sett på tidligere.

Spørreskjemaet ble utarbeidet basert på egen teoretisk og praktisk kunnskap, samt tolkning av definisjonen i strålevernforskriften, sier Silkoset.

Funn og konklusjoner

– Hvordan var det å fremføre dette på ECR-kongressen?

– Litt nervepirrende og holde presentasjonen på engelsk og utfordrende i forkant og lage en oversiktlig presentasjon. Jeg har fått gode råd og oppmuntringer av mine veiledere og medforfattere Kristin Bakke Lysedahl og Hilde Olerud, og må rette en stor takk til dem.

– Fikk du noen reaksjoner i etterkant av foredraget?

– Jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger i etterkant. Resultatene i studien skaper nok ikke de store diskusjoner, men kan virke motiverende for videre innsamling av representative doser og bruken av de som et verktøy i optimaliseringsarbeid og for kompetanseheving av personalet.

Gjennom nåløyet

– Hva betyr det for deg å få holde et foredrag på et slikt arrangement som ECR? Det er rift om en plass på podiet?

– Det var over 5.600 abstrakter. Da er det morsomt å komme gjennom nåløyet.

– Du fikk også god omtale på det anerkjente nettstedet AuntMinnie. Hva betyr det?

– Overraskende og veldig hyggelig, avslutter Reidun Dahl Silkoset.

– Hva med funnene og konklusjonene i studien?

– Studien viser en betydelig variasjon i Hold Pusten nr. 3 – 2010

ECR 2010

Lønnsomt for kundene – og oss

– Å delta på et arrangement som ECR er lønnsomt både for kundene og for oss, sier Frank Jakobsen Skilbred i Fujifilm Medical Systems.

– Jeg synes det er artig. Du treffer masse folk – både eksisterende og potensielle kunder. På et slikt arrangement får du får virkelig sjansen til å vise frem utstyr og løsninger ”live”. Det gir kundene et tryggere beslutningsgrunnlag. Samtidig får vi nyttig informasjon om kunders behov og utfordringer.

Det sier Frank Jakobsen Skilbred, Account manager i Fujifilm Medical Systems. Han er opprinnelig fra Melhus i Sør-Trøndelag, var ferdig radiograf ved Høgskolen i Oslo i 1999 – og meldte overgang til det private næringsliv etter tre og et halvt år som radiograf ved henholdsvis Sykehuset Buskerud og Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

– Det bød seg en anledning, og jeg slo til.

Først fire og et halvt år i General Electric, deretter i Fujifilm med blant annet offentlige og private sykehus som kunder, sier han.

ECR er viktig

Det var Fujifilm internasjonalt som hadde ansvaret for selve standen, og her var Norge representert med to radiografer. Jakobsen Skilbred og kollegaen Trine Renate Pedersen ankom Wien et par dager før selve kongressen startet, dette for å kunne være til stede på ulike møter i forkant av kongressen med tanke på hva som skulle vises etc. Man fikk hilst på hverandre, og det er fascinerende når mange nasjonaliteter jobber sammen på en stand.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

– På forhånd hadde vi vært i kontakt med eksisterende og potensielle kunder og avtalt besøk på standen. Totalt sett er vi svært fornøyd med besøket og interessen. ECR er viktig, faktisk merker vi en trend – ECRs betydning øker. Samtidig merkes det at kunder med interesse for enkelte modaliteter velger bort den tradisjonelt toneangivende RSNA i Chicago, sier Jakobsen Skilbred.

Viser frem nyheter

– Hva ble vist frem på standen?

– Denne gang var det blant annet Fujifilm AcSelerate digital skjelett-thorax lab, Fujifilm FCR Go mobil røntgen med bildeplateteknologi, Fujifilm Amulet digital mammografi og øvrig digital bildeteknologi. I tillegg forhandler vi Zonare ultralyd i Norge, Sverige og Danmark. Vår oppgave var å vise frem produktene og løsningene, og knytte dem opp mot de behov som de besøkende hadde.

Da er det en klar fordel å ha faglig bakgrunn som radiograf. På en slik stand får man vist frem hva man kan tilby på en helt annet måte enn gjennom en presentasjon. Det var

rekordbesøk på ECR i år, og det viser betydningen av å kunne fysisk vise frem maskiner, utstyr osv.

Lange dager

– Mange ser på kongress- og messedeltagelse som noe glamorøst…

– Virkeligheten er annerledes. Det er ganske slitsomt. Vi starter klokken 10 og er ferdig klokken 18. Så er det for eksempel kundemiddager og eventuelt andre arrangementer etterpå. Du er hele tiden firmaets representant, så det blir ofte lange dager.

Men jeg liker det - jeg synes det er artig å treffe folk. Så er det selvsagt en spennende utfordring å kunne være med på å bidra til å oppnå optimale løsninger for kundene.

Viktig og naturlig arena

– Enkelte tviler på den virkelige verdien av å delta på et slikt messearrangement?

– Jeg er helt overbevist om at det er lønnsomt, både for kundene og oss. Kundene får god kunnskap om ulike løsninger som kan hjelpe med utfordringene de møter i sin hverdag. Samtidig får vi presentert selskapet og produktene våre på en god og virkelighetsnær måte. Vi lytter på dem – og de på oss. Derfor er ECR et helt naturlig sted å være for oss, avslutter Frank Jakobsen Skilbred i Fujifilm Medical Systems.

9

ECR 2010

Beintøffe messedager i Wien – Det er lange og beintøffe dager! Du står på standen fra klokken halv ti om morgenen til seks på ettermiddagen. Og etter en rask dusj er det gjerne middag og kveldsarrangementer med kunder. En av kveldene var vi også vertskap på en norsk aften med 185 deltagere på Augustinerkeller, sier Kjetil Nilsen.

Nilsen er salgssjef i Sectra Norge AS. Han er utdannet radiograf fra Høgskolen i Tromsø i 1997, og arbeidet ved Ullevål Sykehus frem til 2001. Han var turnusradiograf, deltok i innføringen av RIS/ PACS og var seksjonsleder i en periode.

Nilsen har også IT-utdanning fra bl.a.

Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Lysten på andre utfordringer

– Hva førte deg til næringslivet og den medisinsk-tekniske bransjen?

– Jeg hadde lyst på andre utfordringer.

På denne tiden startet digitaliseringen

av røntgenvirksomheten, og jeg så spennende faglige og personlige utviklingsmuligheter med et nytt ståsted. Det ble Sectra hvor jeg har jobbet i ulike roller som applikasjonsspesialist, med teknisk installasjon og som produktansvarlig.

Etter hvert ble det mer og mer salg. I 2008 gikk jeg over til konsulentbransjen og Ernst & Young, og var en periode i Siemens – før jeg igjen havnet i Sectra, sier Nilsen.

fortsetter han og legger til at her samles bransjen i hele Europa. Ingen andre steder samles så mange samtidig. Det gir en enestående anledning til å vise frem produkter og utstyr, pleie kundekontakter, komme i kontakt med nye kunder og partnere m.m. Her viste Sectra frem sitt siste mammografiutstyr, samt introduserte den nye PACS-plattformen IDS7.

Det er flere norske enn svenske besøkende på ECR, og de tre norske representantene på Sectras stand hadde nok å gjøre. Totalt hadde det svenske selskapet ca. 35 personer i Wien i løpet av de fem dagene.

– Bransjen er i en konsolideringsfase.

I Norge ser vi at private aktører, samt lokale og regionale helseforetak har behov for å redusere kostnader og effektivisere sin IT-portefølje gjennom etablering av felles IT-utstyr og systemer, sier Nilsen.

Fordel å være radiograf

Viktig arena

– ECR er årets viktigste markedsaktivitet,

Han legger til at det er en stor fordel å være utdannet radiograf.

– Jeg føler at jeg har nødvendig kompetanse og erfaring når det gjelder bruk av teknisk utstyr og løsninger, og følgelig også klinisk kjennskap til radiologien.

Det gjør at jeg kan imøtekomme kunders behov og ønsker om informasjon på en faglig og utbytterik måte. Det er viktig.

Spørsmålene er mange på et arrangement som ECR – både fra de som har avtalt besøk, og fra de som kommer uanmeldt.

På Vårmøte

– Det er en stor fordel å være utdannet radiograf på arrangementer som ECR, hvor kompetanse og erfaring står i fokus, sier Kjetil Nilsen i Sectra.

10

– Hva står på programmet utover i 2010?

– Vi er hovedsponsor på Vårmøte 2010. Det er et spennende arrangement i regi av Norsk Radiografforbund, Norsk Radiologisk Forening og Norsk Forening for Medisinsk Fysikk i samarbeid med Statens Strålevern og KITH. Her skal vi blant annet ha et eget symposium og en stand med demonstrasjon av våre produkter.

Til høsten er det RSNA i Chicago, og jeg vil sannsynligvis være med også på dette arrangementet – som er verdens største radiologiske kongress. Det er alltid spennende med store arrangementer, og det er alltid godt å komme hjem igjen – ganske så sliten, avslutter Kjetil Nilsen.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

ECR 2010

Rapport fra møte i NSR – Nordic Society of Radiographers

Fra venstre Katrin Sigurdardottir (Island), Bodil-T. Andersson (Sverige), Thórunn Kárad Hvasshovd (Island), Kim Berg (Finland), Charlotte Graungaard Bech (Danmark), Christian G. Hansen (Danmark), Erik Roland (Danmark), Anna Pettersen (Norge), Gry Haugnes (Norge), Kaisa Nironen (Finland) og Håkon Hjemly (Norge). Foto: Michael Dreyer.

De nordiske radiografforeningene/forbundene har et etablert samarbeid der de møtes en gang i året. Det årlige møtet forsøkes lagt til andre arrangementer det er naturlig å delta på, nå sist ECR i Wien.

Det ble på møtet ytret ønske om å avvikle nordiske møter i forkant av andre internasjonale møter, som møte i EFRS (Den europeiske radiograforganisasjonen) og i ISRRT (Den internasjonale radiograforganisasjonen), noe som vil bli fulgt opp av det landet som har presidentskapet. Hvert av landene møter med 2-3 personer, og det skiftes årlig på hvem som er arrangør. Arrangørlandet innkaller til møter, har sekretærfunksjonen og presidentskapet i NSR. En fast sak på agendaen er orientering fra de nasjonale organisasjonenes arbeid og status. I år kunne man for første gang melde om arbeidsledige radiografer i alle de nordiske landene. Danmark har for første gang måttet avslå kvalifiserte søkere til sin radiografutdanning, mens de frem til i år har hatt problemer med å fylle opp studieplassene. Danmark orienterte også om deres sak oversendt EU parlamentet, Hold Pusten nr. 3 – 2010

vedrørende bruk av ikke-kvalifisert personell til betjening av mobile CT-maskiner (se egen sak). Finland har nå fått godkjent sine fire første spesialister i radiografi, blant annet en innen sonografi. Sverige kunne melde om at deres utdanningsinstitusjoner er under hardt press i forhold til å klare akkrediteringskrav myndighetene har satt, og at det blant annet på Karolinska Institutet ikke ble gitt godkjenning for opptak av nytt kull dette året. Fra Island ble det informert om at samfunnet generelt og situasjonen for radiografene spesielt er preget av finanskrisen, og at mammografiscreeningen der nå er privatisert. Det er nesten 10 % arbeidsledighet blant radiografene på Island. Fra norsk side ble det orientert om situasjonen for radiografer i Norge, om vår aktivitet og om utviklingen av Hold Pusten. Vi orienterte også om den pågående debatt om rolleutvidelse for radiografer.

Fremtiden for nordisk kongress var satt opp som egen sak på møtet. Avviklingen av nordisk kongress er et samarbeid mellom radiografer og radiologer, og neste

nordisk kongress arrangeres 8-10. juni 2011 i Åland. Norsk Radiografforbund har vært skeptisk til å fortsette samarbeidet om nordisk kongress, da det viser seg at deltakerne på de nordiske kongressene stort sett er deltakere fra arrangørlandet, kun et fåtall deltar fra de andre nordiske landene. Etter å ha avklart radiologenes interesse tilknyttet fortsatt arrangering av nordisk kongress, meldte Norsk Radiografforbund fra at vi fortsetter samarbeidet om nordisk kongress.

Saker som er av felles nordisk interesse i forhold til EFRS og ISRRT tas også opp, og erfaringer har vist at det har stor effekt for Norden å stå samlet om disse. Aktuelt nå er hvordan EFRS skal organiseres og fungere. Det ble også drøftet om man skulle jobbe for et samarbeid om arrangering av verdenskongressen til ISRRT i 2014, noe det var positive tilbakemeldinger om å jobbe videre med. Saken følges opp av Norsk Radiografforbund.

Håkon Hjemly

11

ECR 2010

EMPIMI – European Masters Programme in Medical Imaging uten å være registrert i masterprogrammet, og man kan da søke om godkjenning for Post Graduate Diplome (PgD) 60 EC, eller Post Graduate Certificate (PgC) 30 EC. Målet med studiet

Studiet ble presentert på ECR 2010 i Wien. Her kurskoordiator Thom J. Roding fra Hoegschool INHolland sammen med fagsjef Håkon Hjemly i NRF.

Dette er en ny masterutdanning i medisinsk bildebruk utviklet gjennom et samarbeid mellom seks universiteter i Storbritannia, Nederland, Malta og Litauen.

Masterprogrammet har som mål å utdanne studenter innen avansert medisinsk bildebruk, samt at de skal bli kjent med ulikeheter i lovverk, kulturelle og sosiale aspekter i Europa.

AV HÅKON HJEMLY – FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Studentene vil etter studiet være eksperter innen feltet medisinsk bildeteknikk, og ha grunnlag for utfordrende karrierer innen bildediagnostiske avdelinger, i industrien og i forskningsarbeid. De første studentene vil kunne starte på dette studiet allerede førstkommende september.

Studieprogrammet

Studentene må gjennomføre 90 ECST for å få sin mastergodkjennelse.

12

Obligatoriske studieenheter: Forskningsmetode (10 ECTS).

Medisinsk bildeteknikk i europeisk kontekst (10 ECTS).

Master oppgave (30 ECTS).

Valgfrie studieenheter opp til 40 ECST: Bildemodaliteter.

Tolking av bilder.

Helseinformasjon.

Kvalitet i tjenesten.

Det vil også være mulig å ta enkeltkurs

Er å høyne kompetansen og ferdigheter til de som jobber innen medisinsk bildeteknikk. Programmet vil fremme praksis med høy kvalitet og skape karriereutviklende muligheter. I masterprogrammet skal studentene kunne: – tilegne seg høyere kunnskap og avanserte praktiske ferdigheter i sine relevante fagområder innen medisinsk bildeteknikk, og å kunne fungere som eksperter i disse. bruke sin kunnskap om nasjonale og internasjonale forhold til å forbedre og utvikle nye arbeidsmetoder, innen diagnostikk og behandling.

– øke analytiske og reflekterende evner. kommunisere profesjonelt med egen gruppe og med relaterte disipliner, med mål om å forbedre medisinsk bildediagnostisk tjeneste.

– utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter.

Registrering

Søkere registrerer seg ved ett av de seks universitetene i henhold til hvert studiesteds standard registreringsprosess og avgift. Normalt gjennomfører studentene alle obligatoriske studieenheter der hvor man registrerer seg i programmet. Man kan så velge fritt blant alle seks partneruniversitetene hvor man vil ta de videre studieenhetene.

Adgangskriterier

Bachelor grad: Søkere uten bachelor grad kan også søke om opptak til studieprogrammet, dersom de innehar sammenlignbar akademisk eller profesjonelle kvalifikasjoner og erfaringer.

Alle søkere må demonstrere tilfredsstillende engelskkunnskaper.

Les mer om EMPIMI på masterprogrammets hjemmeside; http://www.empimi.eu/ Hold Pusten nr. 3 – 2010

AKTUELT

Lønnsoppgjøret er i gang Årets lønnsoppgjør er i gang. De første forhandlingene startet opp torsdag den 8. april og disse skal være ferdige i løpet av 30. april. Deretter starter de lokale forhandlingene, som omfatter de fleste radiografene, og Disse vil da trolig være ferdige før sommerferien.

– Alle er selvsagt spente på hva som kommer ut av årets oppgjør. Det er resultatet av forhandlingene i frontfaget, dvs. den konkurranseutsatte industrien, som i stor grad vil legge rammene for de andre oppgjørene, sier forhandlingsleder Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund.

Opprettholde kjøpekraften

Han peker på at Statistisk Sentralbyrå har anslått en lønnsvekst i 2010 på 3,4 prosent, Norges Bank 4,25 prosent og Finansdepartementet 3,5 prosent.

Dermed er det realistisk å regne med å havne et sted mellom 3,5 og 4,25 prosent.

– Målsettingen må være at vi skal opprettholde kjøpekraften, og helst oppnå en forbedring av reallønnen. Det er rom for det i norsk økonomi, sier Eriksen.

Oppstart 8. april

I statlig sektor, kommunal sektor og i Oslo kommune startet forhandlingene torsdag den 8. april. I Spekter ble de innledende forhandlingene om Overenskomstens del A startet tirsdag 13. april. I denne gruppen er det ca.

1950 radiografer. Oppgjørene i statlig og kommunal sektor omfatter ca. 40 medlemmer, bl.a. undervisningspersonell ved høgskolene/universitetene og radiografene på Bergen Legevakt. I HSHområdet, med ca. 70 radiografer, inngår Diakonhjemmets sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er ennå ikke avklart når forhandlingene i HSH-området starter, men normalt kommer disse ikke i gang før etter at forhandlingene i offentlig sektor er ferdige.

Forhandler i helsefortakene

– Selve forhandlingene skjer ute hos helseforetakene. I tillegg til det rent økonomiske, inngår også fokus på B-overenskomsten med eventuelle tekstmessige endringer knyttet til arbeidstider, vaktordninger, kompensasjoner for ubekvem arbeidstid m.m.

– Hva har forhandlingene gitt de siste årene?

– De siste oppgjørene for radiografene har vært bra, og vi håper selvsagt på en gjentagelse nå. Vi har ennå ikke fått inn tall fra fjoråret når det gjelder radiografe-

nes lønnsutvikling. Fra 2007-2009 økte imidlertid lønningene i helseforetakene med 11,4 prosent, mens den i samfunnet ellers var på 10,3 prosent. I de øvrige Spekter-områdene var økningen på 10,4 prosent, sier Eriksen.

KVIST - KValitetsSikring I Stråleterapi Statens strålevern startet høsten 2000 arbeidet med å utvikle et nasjonalt kvalitetssikringsprogram i stråleterapi. Det var et ønske fra Statens strålevern å bygge opp et program som på en effektiv måte kunne bedre samarbeidet mellom stråleterapisentrene og sette fokus på de kliniske, tekniske og administrative problemstillingene som kunne løses på nasjonalt plan. Arbeidet ledes av KVIST-gruppen på Strålevernet og er beskrevet i StrålevernInfo 8:2008,

Hold Pusten nr. 3 – 2010

”Quality Assurance in Radiotherapy – Eight Years Outcome”, som finnes på Strålevernets hjemmesider. http://www.nrpa.no/dav/ KVIST-portal For fagmiljøet er det laget en passordbelagt portal http://kvist.nrpa.no/ med mer faglig rettet informasjon. Her finnes også egne sider for ulike aktiviteter og arbeidsgrupper i KVIST-regi, bl. a. kan en finne de nasjonale

faglige anbefalinger for strålebehandling av ulike kreftdiagnoser som er utarbeidet i samarbeid med diagnosegruppene. Disse er et supplement til Helsedirektoratets nasjonale handlingsprogrammer for kreftomsorgen. Finner man ikke ønsket informasjon på Strålevernets hjemmesider og ikke har tilgang på KVIST-portalen, kan man ta kontakt med kontaktperson for KVISTgruppen: Sverre Levernes, tlf. 671 62 622, sverre.levernes@nrpa.no

13

STRÅLETERAPI

Første stråleterapeut med doktorgrad Derfor er det viktig med tilpasset strålebehandling til den enkelte pasient for å redusere faren for senbivirkninger.

Definere som risikoorgan

Fra disputasen – fra venstre: 2. Opponent dr.ing. Jomar Frengen, St. Olavs Hospital, Trondheim, 3. medlem i bedømmelseskomiteen professor Anne Hansen Ree, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 1. Opponent dr.philos. Solveig Hofvind, Kreftregisteret, Oslo, Safora Johansen og leder av disputasen professor Rolf Kåresen, Klinikk for kreft og kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Safora Johansen er den første stråleterapeuten i Norge med doktorgrad. Disputasen fant sted den 23. mars da hun forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor). Tema var ”Late side effects and modern radiotherapy techniques in the treatment of breast cancer”.

Hun er utdannet radiograf ved Høgskolen i Oslo 1992-95. Deretter tok hun videreutdanning i stråleterapi, medisinsk digital bildebehandling, helseadministrasjon og ledelse – og en mastergrad ved Universitetet i Bergen i 2005.

Tittelen på masteroppgaven var: ”Dose til det kontralaterale bryst og risikoestimering ved stråleterapi av bryst og regionale ”lymfeknuter. Doktoravhandlingen er en videreføring av masteroppgaven.

Grundighet og tålmodighet

– Hvordan er det å jobbe med en doktorgrad?

– Det er et krevende arbeid. Du må være grundig og ikke minst tålmodig.

Utfordringer underveis var også å ha tilstrekkelig økonomi for å kunne gjennomføre doktorgradsarbeidet – og få nok permisjoner. Dette var viktig for meg, og det var deilig å komme i mål, sier Safora 14

Johansen som nå arbeider som forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Radiumhospitalet.

Viktig del av behandlingen

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner. I 2007 fikk 2.761 kvinner brystkreft i Norge. Stråleterapi er en viktig del av brystkreftbehandlingen.

Senbivirkninger som blant annet kreft i det friske brystet, nedsatt skjoldbruskkjertel (glandula thyreoidea)-funksjon (hypothyreose) og hjerte-karsykdommer kan oppstå som resultat av strålebehandling. Doktorgraden utført ved Radiumhospitalet viser at friske organer som blant annet det friske brystet og skjoldbruskkjertelen som ligger henholdsvis helt eller delvis utenfor behandlingsområdet hos brystkreftpasienter er utsatt for markant unødvendig stråling selv ved bruk av moderne stråleterapiteknikker.

Det målte og kalkulerte stråling på og i det friske brystet hos 8 brystkreftpasienter og et fantom med menneskelignende anatomi og vevstetthet er henholdsvis 1-3 % og 1-15 % av rekvirert dose (50 Gy) som resultat av standard strålebehandling av kreftsyke brystet. Stråleberegning i thyreoidea-kjertelen hos 32 kreftsyke pasienter behandlet med standard stråleterapi viser en median stråling på 31 Gy. Disse resultatene viser at det er viktig å definere det friske brystet og thyreoidea-kjertelen som risikoorgan hos denne pasientgruppen. Mengde stråling i disse organer bør vurderes og evalueres ved godkjenning av stråleplaner.

Nyttig verktøy

Ulike moderne stråleterapiteknikker kan brukes til behandling av brystkreftpasienter. Liten strålingsvariasjon i det friske brystet er observert ved sammenlikning av disse teknikker i dette doktorgradsarbeidet. Matematiske modeller er brukt i denne studien til å estimere risiko for senere utvikling av brystkreft i det friske brystet. Valg av strålebehandlingsteknikk er stor grad avhengig av den type matematiske modell som anvendes til beregning av risiko. Disse modeller er nyttige verktøy og bør brukes hyppigere til å forutsi forventet omfang av senere utvikling av kreft som resultat av strålebehandling.

Gir faget vyer

Fra bedømmelseskomiteen uttrykte man glede over at den første stråleterapeuten nå hadde disputert, og pekte på at dette tilførte radiograffaget nye vyer.

Safora Johansen er etter hva vi vet, den fjerde radiografen som til nå som har tatt doktorgrad – og den andre i vårt fagområde.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

What inspired our MultiTransmit innovation in 3T? No two patients are alike.

The Achieva 3.0T TX automatically adjusts to each patient’s unique anatomy. Its MultiTransmit parallel RF transmission technology tailors the RF signals to provide consistent high image quality and reduced scan times – across a broad range of clinical applications. Make diagnoses based on information that is fast, robust and reliable. It just makes clinical and economic sense.

To learn more, please visit us at www.philips.com/AchievaTX.

*Because our innovations are inspired by you.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

15

STRÅLETERAPI

Ny strålebehandling følger pustebevegelser Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.

TEKST OG FOTO: YNGVE VOGT Sammen med kirurgi er stråleterapi den behandlingen som helbreder flest kreftpasienter. For at resultatet skal bli best mulig, er det viktig med høy stråledose til kreftsvulsten uten at organene og det omliggende, friske vevet blir utsatt for skadelig stråling.

For å sikre seg at hele svulsten blir drept av bestrålingen, må legene likevel gardere seg ved å bestråle mye friskt vev i en sikkerhetssone rundt svulsten. Det kan føre til alvorlige bivirkninger.

Strålebehandling av pasienter med brystkreft og lungekreft er spesielt krevende fordi svulsten forflytter seg mens pasienten puster.

Nå har Manish Kakar laget en intelligent datamodell ved bruk av kunstig intelligens, som gjør det mulig å følge svulstens bevegelser under strålebehandlingen. Arbeidet er en del av doktorgraden hans på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Til daglig er han avdelingsingeniør ved Radiumhospitalet.

Mindre stråleområde

Sannsynligheten for at kreftceller har spredt seg til et begrenset område rundt den lokale svulsten, er dessuten stor hos mange pasienter, men det er vanskelig å se disse løsgjengerne på medisinske bilder. Datamodellen kan hjelpe legen med å se hvor de er.

– Datamodellen gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Det betyr færre bivirkninger og bedre livskvalitet.

Samtidig håper vi å kunne bedre overlevelsen ved å øke stråledosen til kreftsvulsten, påpeker veileder Dag Rune Olsen. Han var inntil nylig professor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo og forskningssjef på Kreftsenteret ved Radiumhospitalet og er nå dekan ved Universitetet i Bergen.

Bestrålingen kan nå skrumpes inn med flere 16

millimeter rundt hele svulsten.

– Volummessig betyr det voldsomt mye.

Det er derfor veldig viktig å vinne disse marginene, sier Dag Rune Olsen.

Nederst i lungene er sikkerhetssonen i dag opptil en centimeter rundt svulsten. Det skyldes både at svulsten i dette området beveger seg mer under pustingen og at lungekreftpasienter puster ganske ujevnt, med småhosting underveis.

Manish Kakar har derfor laget et system som automatisk påviser og følger svulsten hos lungekreftpasienter underveis i behandlingen.

– Det gjør det mulig å innskrenke bestrålingen til det området der svulsten til enhver tid befinner seg, forklarer Kakar.

Kontinuerlig bestråling

Ingen puster likt. Den matematiske beskrivelsen av pusting er et kaotisk system. I dag løser enkelte store sykehus problemet med å skru av og på strålebehandlingen ved inn- og utpust. Medisinere kaller dette for “gating”.

Likevel kan svulsten bevege seg.

Datamodellen til Kakar gjør det nå mulig å bestråle kontinuerlig. Den tar hensyn til hvordan den enkelte pasienten puster. Tre til fire pustebevegelser er nok opplæring for at datasystemet skal kunne beregne de neste pustebevegelsene.

– Resultatene blir enda bedre enn om pasienten får beskjed hver gang han skal puste.

Ved å beregne pustingen helt automatisk, blir behandlingen mer presis. I dag er det vanskelig å bruke gating på pasienter med lungekreft. Vi kan gjøre behandlingen enklere med teknikken vår, forteller Dag Rune Olsen.

Manish Kakar har også laget en datamodell som kan forutsi utfallet av strålebehandlingen.

I dag må man vente i fem år for å se om det går bra.

– Dette åpner muligheten for å kunne

Manish Kakar har laget en datamodell som ved bruk av kunstig intelligens gjør det mulig å følge svulstens bevegelser under strålebehandlingen. skreddersy behandlingen til den enkelte pasient i større grad enn i dag.

Mønstergjenkjenning

Det er ofte vanskelig å skjelne mellom en svulst og friskt vev i medisinske bilder.

Manish Kakar fremhever forskjellene på svulstvev og friskt vev ved å koble sammen tjue medisinske bilder. Da kan han skille ut de ulike vevstypene med mønstergjenkjenning.

– Ved å se på bildet gjennom ulike frekvensfiltre, kan vi få ut en langt mer nøyaktig beskrivelse av noe som ikke alltid er synlig for det blotte øye. Det gjør det lettere å skille mellom svulsten og det friske vevet.

Et frekvensfilter kan sammenlignes med et prisme. Når hvitt lys sendes gjennom et prisme, blir lyset splittet opp i alle regnbuens farger. Kakars “prisme” er noe bildebehandlere kaller for Gaborfilter. Det er en matematisk formel som fremhever strukturer. Filteret er allerede mye brukt til gjenkjenning av iris og fingeravtrykk.

Klinisk test

Dag Rune Olsen mener Manish Kakar har kommet så langt at det er mulig å ta pustemodellen i bruk uten å måtte gjennomføre en klinisk pilotstudie.

– Det fins ingen medisinske innvendinger mot dette. Det som trengs, er tid og vilje, påpeker Dag Rune Olsen.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

Ny teknologi effektiviserer helsevesenet Utvikling av ny teknologi gir mulighet for mer effektiv diagnose og raskere behandling av pasienten. Toshibas nyvinninger innen viktige undersøkelsesmetoder som CT og MR åpner for en mer komplett diagnose ved én modalitet uten at det er nødvendig å frakte pasienten rundt til mange undersøkelser. Akutte pasienter og pasienter med uklare symptomer kan nå få en raskere og fullverdig utredning. Disse teknikkene er svært robuste, slik at "vanskelige" pasienter ikke lenger trenger å bli selektert bort. Pasienter med nedsatt nyre­ !"#$%&'#($)#(#*(+&,##'-!./,(01()#+2'("3,#(/2%2$'4('+(5)%2,#3,/(-,6(7&,/3,82--,/(,99,/("&,:#(7&,/3,/;3-,( kan undersøkes med optimalt resultat.

Hjerte CT i ett slag Toshiba Aquilion ONE 640 snitt CT: Verdens første Dynamiske Volume CT scanner Aquilion ONE, som har en 16 cm detektor, produserer 640 snitt og skanner hjertet eller hele hjernen på mindre enn et halvt sekund.

Bildene kan betraktes i 2D, 3D eller 4D. Hurtig skanntid ved volume CT skanning betyr sub­mSv røntgendose og redusert røntgenkontrast ­ til glede for pasienten og sykehuset.

Kontrast i dine bilder, ikke i dine pasienter Contrast without Contrast Gadoliniumsbasert kontrastmiddel har blitt knyttet opp mot sykdommen Neph­ rogenic Systemic Fibrosis (NSF), som øker risiko for pasienter med nedsatt nyrefunksjon under MR undersøkelser.

Toshiba Vantage MR systemer tilbyr et gjennomprøvd og do­ !"#$%&$'&()*&$'%)&+,(-.'(/(01$%%.#-2'$(34()%0+.0')5(),(&.66( kvalitet uten bruk av kontrastmiddel. Dette øker effektivitet og kvalitet på undersøkelsen ­ og resulterer i bedre økonomi og mindre ubehag for pasienten.

7 Økt pasientsikkerhet med MR undersøkelser uten bruk av kontrastmiddel 7 Optimalt alternativ for konvensjonelle MR Angio teknikker som krever kontrastmiddel 7 Forbedrer separasjon mellom arteriell og venøs blodstrøm 7 Overlegen fremstilling av små blodkar Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Life!

Forhandler:

www.mebi.no ­ 32 24 28 00

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

KURS

Skal bli bedre tillitsvalgte det enkelte medlem, delta i innledende møte med arbeidsgiver og henvise videre saksbehandling til NRFs sekretariat.

Krav til profesjonalitet

Grunnkurset for tillitsvalgte 16.-17.februar hadde 30 deltagere. På programmet sto bl.a. vedtekter, lover og regler, fokus på rollen som tillitsvalgt, faglige utfordringer og forhandlinger.

– Det er viktig med profesjonalitet på begge sider av bordet. Dyktige tillitsvalgte må ha strategisk fokus, fagforeningsrolle er også en lederrolle, vi må ha kunnskap om roller, samspill, arenaer og regelverk – og lojalitet til beslutninger og virksomheten. Men lojalitet må ikke føre til handlingslammelse, sa Eriksen og understreket betydningen av å ha en ledelse som kjenner sitt arbeidsgiveransvar og utøver ledelse.

Samarbeidsparter – ikke motparter

– Som tillitsvalgt er du talsperson og representant for alle medlemmene, bindeledd mellom medlemmene og arbeidsgiver, bindeledd mellom medlemmene og NRF – og du har fullmakter til å handle på vegne av NRF og medlemmene. Dine handlinger forplikter NRF og medlemmene.

Det sa forhandlingsleder Morten Eriksen på grunnkurset for tillitsvalgte i Norsk Radiografforbund, som ble arrangert 16.-17.februar med ca. 30 deltagere fra hele landet.

Omfattende kursdager

Programmet over de to dagene var omfattende. Første dag gikk med til gjennomgang av forbundets vedtekter ved forbundsleder Anna Pettersen. Hun tok videre for seg avtaleverket, landsoverenskomsten i HSH, særavtaler m.m.

Generalsekretær Gry Haugnes ga en innføring i rettskilder og aktuelle lover.

Fagsjef Håkon Hjemly hadde fokus på faglige utfordringer med blant annet vekt på utdanning, kompetanse og rollefunksjoner og endringer i samspillet med radiologene.

Rollen som tillitsvalgt

– Å være tillitsvalgt er en ære, en glede – og det er utviklende. Det handler 18

om å ta ansvar på alvor, og innebærer at virksomheten anerkjenner deg som en dyktig arbeidstaker med erfaring og innsikt i bedriftens arbeidsforhold, fortsatte Eriksen og pekte på at å være tillitsvalgt kan være både belastende og slitsomt.

Man må regne med å bruke noe fritid på tillitsvervet.

Tillitsvalgts rettigheter og plikter gis i lov, hovedavtale, lokale avtaler, NRFs vedtekter m.m.

– De vanligste sakene er knyttet til ansettelser, lønnsspørsmål, tolkning av lover og avtaler, omorganiseringer, dialog med ledelse og medlemmer – og ”hverdagsproblemer”, fortsatte Eriksen og trakk frem noen eksempler: Ved omorganisering er den tillitsvalgtes rolle gitt i Hovedavtalen og i arbeidsmiljøloven. Tillitsvalgtapparatet og ansatte skal involveres i planlegging og gjennomføring av omorganiseringen.

Når det gjelder den tillitsvalgtes rolle ved oppsigelse, skal man hjelpe og bistå

Det er viktig med fagkunnskap og å holde seg til fakta i diskusjoner. Videre er det viktig med forberedelser til møter og forankring i egen organisasjon. Historikk, følelser og myter skal respekteres, men ikke ”preserveres”. Man skal ha kunnskap nok til å delta i diskusjoner og påvirke beslutninger.

– Vis alminnelig høflighet og respekt.

Ha respekt for hverandres tid og legg vekt på at ting skjer i riktige møter eller på rett nivå i organisasjonen, sa Eriksen og understreket at man er samarbeidsparter – ikke motparter.

– Vi har mange felles interesser – vi sitter i samme båt. Fokusér på hva tillit er – hvordan etablere et gjensidig tillitsforhold. Tillit er ikke noe man kan kreve.

Husk at det tar år å bygge opp tillit, men bare skunder å rive ned, sa Morten Eriksen.

Forhandlinger

Han tok også for seg temaet forhandlinger, og fremhevet at det handler om kommunikasjon – og å sette seg mål. Det ble gitt et innblikk i ulike kommunikasjonsprosesser. Videre tok han for seg de ulike stadiene i forhandlingsprosessen – forstadiet, forhandlingsprosessen og etterstadiet.

– De tre viktigste elementene er: Forberedelser, forberedelser og forberedelser, sa Eriksen.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

KURS

Vær direkte – og løsningsorientert – Jeg er ganske direkte. Det føler jeg er en god egenskap, sier Else-Lill Utstrand.

– Jeg legger vekt på god kommunikasjon og å være løsningsorientert, sier Rune Blikø.

Hammerfest. Etter radiografutdanning i Tromsø i 2005, var hun ett år ved Gentofte Sygehus i Danmark. Deretter ble det fast jobb ved Curato Røntgen i Stavanger, hvor det til sammen er åtte radiografer. Hun ble plasstillitsvalgt for tre år siden, og har således opparbeidet seg en god del erfaringer. Curato Røntgen har til sammen tolv avdelinger rundt om på Norgeskartet.

– Å være tillitsvalgt er spennende og ikke minst lærerikt. Det anbefaler jeg absolutt til alle andre, sier Utstrand.

Løsningsorientert

Tillitsvalgte Else-Lill Utstrand og Rune Blikø sammen med kursleder Morten Eriksen.

Hun er plasstillitsvalgt på Curato Røntgen Stavanger, Han er varamann i NRFs avdeling ved Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag. Vi treffer dem på grunnkurset for tillitsvalgte i februar. Begge ser for seg videre karrierer som tillitsvalgte, og mener kurset er et nyttig stopp på veien for å øke kunnskapen – og for å bli mer bevisst på hva rollen som tillitsvalgt egentlig innebærer.

Turnusplaner

Blikø er 36 år og fra Verdal, og var ferdig med radiografutdanningen i 2005.

Egentlig er han utdannet baker, men melallergi tvang han til å se seg om etter noe annet. Det ble radiografutdanning i Trondheim, etterfulgt av to år ved Rikshospitalet – og så hjem til Trøndelag og Sykehuset Levanger. Her er det 18-19 radiografer.

– Årsmøtet 2009 valgte meg inn i styret som vararepresentant, men på grunn av permisjoner har jeg møtt fast siden den gang. Jeg har arbeidet aktivt med turnusplaner og andre ting, og synes vervet som tillitsvalgt er svært interessant. Jo mer jeg har jobbet med det, desto større er faktisk lysten blitt når det gjelder å fortsette videre. Jeg liker nye utfordringer. Å være Hold Pusten nr. 3 – 2010

tillitsvalgt gir meg mye personlig. Jeg har vokst på den korte tiden, sier han og legger til at dette er første gang han engasjerer seg på de tillitsvalgtes arena. Blikø legger ikke skjul på at han har ambisjoner, og peker på at det går mot utskiftinger ved neste årsmøte, og da håper han på en fast styreplass.

– Hva er viktige egenskaper hos deg som tillitsvalgt?

– Det kan gå tøft for seg enkelte ganger, så det er viktig å holde hodet kaldt – være løsningsorientert og bruke de rette kanalene for å komme videre med saker.

Kunnskap, god kommunikasjon og åpenhet er viktige egenskaper. Engasjement – du må kunne ta skikkelig fatt i ting. Så er jeg direkte i måten å være på, noe som jeg opplever som en fordel. Det ligger nok i det nordnorske lynnet.

– Ambisjoner som tillitsvalgt?

– Jeg liker å være tillitsvalgt og vil gjerne fortsette, men tror jeg holder meg i Stavanger, sier hun.

Nyttig grunnkurs

Tøff hverdag

Hverdagen er tøff. Det er enkelt å måle radiografenes arbeid, og kravet om økt produktivitet er der hele tiden.

– Hva er erfaringene til nå?

– Vi blir ikke hørt så mye som vi burde ha blitt. Jeg har fått mer bein i nesen etter hvert – og vet nå hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom partene i arbeidslivet, med medlemmene og NRF sentralt. Kunnskap er et viktig nøkkelord.

Still krav. Det er viktig å være rettferdig, holde hodet kaldt – og fremstå som en god forhandler. Det er vanskelig å få til absolutt alt, så de lange linjene er viktige.

Tålmodighet er også en kunst. Det må samarbeides for å oppnå resultater, sier Blikø.

På tredje året

Utstrand er 26 år, og opprinnelig fra

– Dette kurset burde jeg ha tatt i fjor, men da tenkte jeg jo ikke på at jeg kunne ende opp som tillitsvalgt. Men nå er jeg her for å ta til meg så mye som mulig, sier Rune Blikø og er svært fornøyd med kursopplegget. Det er lærerikt og nyttig. Han synes den delen som fokuserte på rollen til den tillitsvalgte var svært interessant. Likeledes hva som er viktig i forhandlingssituasjonen. Innlegget om profesjonsglidningen i samspillet mellom radiografer og radiologer trekkes også frem.

Else-Lill Utstrand er også godt fornøyd med kurset. Det som gikk på forhandlinger og rollen som tillitsvalgt var svært nyttig og lærerikt, likeledes å få et innblikk i de rettigheter, plikter og ansvar man har som tillitsvalgt. Gjennomgangen av aktuelle lover og bestemmelser er viktig lærdom – det er selve plattformen i arbeidet som tillitsvalgt.

19

AKTUELT

Artikkelprisen 2009 kåret Artikkelprisen 2009 er kåret. Valget falt på ”Quo Vadis, radiograf?” av Erling Stranden, professor, Høgskolen i Buskerud og radiografene Elin Rotstigen, Inger-Anne Norum og Utheya Thevatas – alle ved Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud.

De øvrige nominerte artiklene, de med flest stemmer etter stemmegivning via Quest-back var:

Digitale bilders etikk.

Forfatter: Bjørn Hofmann, Høgskolen i Gjøvik.

Hva har vi erfart og hvilke utfordringer er tilkommet?

Forfattere: Solveig Hofvind, forsker, Kreftregisteret/Høgskolen i Oslo, Bjørn Naume, overlege, Kreftklinikken, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF og Erik Wist, professor, kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus.

Høy faglig kvalitet

Fysisk barnemishandling og utvikling av prosedyre/protokoll.

Forfatter: Elin Rødahl Thingnes, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag.

20

Utvelgelse av beste fagartikkel ble et dilemma for fagredaksjonen, da samtlige av artiklene hadde høy faglig kvalitet, og innfridde kriteriene for utvelgelse. I sin vurdering la fagredaksjonen vekt på følgende: Oppbyggingen av artikkelen, beskrivelse av metode og metodebruk, riktig bruk av referanser, nytteverdien artikkelen har i det praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter, aktualitet og presentasjonsform, måten artikkelen er presentert på.

Etter diskusjon i fagfagredaksjonen og

ut fra en helhetsvurdering gikk et flertall av fagredaksjonens medlemmer inn for artikkelen ”Quo Vadis, radiograf?”

Pris for beste vitenskapelig publisering i Hold Pusten i 2009 For første gang ble pris for beste vitenskapelig publisering i Hold Pusten valgt.

Hold Pusten ble godkjent som vitenskapelig tidsskrift i 2009, og den første vitenskapelige artikkel ble publisert i Hold Pusten nr. 7-2009. Det var kun en vitenskapelig artikkel, så valget var enkelt.

Prisen for beste vitenskapelige artikkel i 2009 gikk til artikkelen: Omtak av røntgen thorax-undersøkelser ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, forfattere: Marie E.V. Døssland, radiograf, Høgskolen i Oslo, Ingfrid A. Jensen, radiograf, Høgskolen i Oslo, Solveig Hofvind, radiograf, PhD, Høgskolen i Oslo/Kreftregisteret, Oslo.

Prisutdelingen vil skje på festmiddagen på Vårmøte 2010, torsdag 15. april på Holmenkollen Park Hotel Rica Oslo.

TrygVesta blir Tryg

Svar på case-utfordringen i forrige utgave

Fra august i år forenkler TrygVesta sitt navn til Tryg. Profilendringen påvirker ikke selskapets kundeleveranser.

Radiografene som har sine forsikringer i selskapet gjennom medlemskapet møter de samme menneskene, de samme telefonnumrene og kontorene som i dag.

Etter hvert kommer det endinger når det gjelder epost-adresser.

Det er nå over ti år siden tidligere Vesta Forsikring ble en del av det nordiske skadeforsikringskonsernet TrygVesta. Nå mener man tiden er moden for å operere med én felles merkevare i hele Norden.

Forsikringskundene vil bli orientert om navneendringen gjennom brev eller andre forsendelser, gjennom reklamefilmer, annonser og annen omtale i media og selvsagt i den løpende kundekontakten.

av Hold Pusten SVAR Case 1: Damen hadde en synål i brystet. Hun ble henvist til Bryst-og Endokrinkirurgisk poliklinikk og nålen ble operert ut.

SVAR Case 2: Kvinnen hadde fått sprøytet inn små silikonklumper i brystet (i utlandet). Hun ble henvist til Bryst-og Endokrinkirurgisk poliklinikk hvor hun måtte fjerne begge brystene.

Hold Pusten nr. 3 – 2010

Mammografi Innhold:

Epidemiologi, fysikk og teknikk, anatomi, fysiologi og sykdomslære, tverrfaglig samarbeid, kvalitetskontroll, konstanskontroll, mammpatologi, cytologi og histologi, mammakirurgi, kvalitetskontroll av bilder, PGMI, stråledoser, digital mammografi, Lovverk og radiografens rolle, etikk, praktiske øvelser.

Målgruppe:

Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Kursform:

Fem dagers fagkurs med forelesninger, praktiske øvelser, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité:

Anka Ertzaas (Kreftregistrert), Kristin Pedersen (Statens Strålevern), Metta Hauge (MiA) og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund)

Tid:

31. mai – 4. juni 2010

Sted:

Scandic KNA, Parkveien 68 i Oslo sentrum

Norsk Radiografforbund 2010: 14.04 – 16.04 19.05 – 21.05 02.06 – 04.06 31.05 – 04.06

Vårmøte 2010 CT thorax og abdomen: angio og colon Stråleterapi, bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon Mammografi

22.09 – 24.09 27.09 – 28.09 13.10 – 15.10 10.11 – 12.11 23.11 – 24.11

Lederdagene og Høstkonferansen 2010 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift (Datoen vil bli lagt inntil strålevernets årlige samling!)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no. Velg: KURS på menylinjen.

Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010: 15.04 – 18.04 27.05 – 30.05 07.06 – 09.06 10.06 – 12.06

E-MRC, Portugal CAMRT, Canada UKRC, Birmingham CARS, Geneve

22.08 – 25.08 09.09 – 12.09 12.09 – 16.09 28.11 – 03.12

EUROSON, København ISSRT World Congress, Australia ESTRO, Barcelona RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

LEDIGE฀STILLINGER฀•฀VIDEREUTDANNING

Helse Sunnmøre HF er eit føretak under Helse Midt-Norge RHF. Organisasjonen bestür av mellom anna Ålesund sjukehus og Volda sjukehus. Føretaket har til saman 2250 ürsverk og eit driftsbudsjett pü 2,42 mrd kroner i 2010. Helse Sunnmøre HF er eit differensiert helseføretak som kan tilby behandling innanfor dei fleste spesialitetar innan somatikk og psykiatri. Vi kan tilby eit einestüande miljø i ei kunnskapsbedrift der utfordringane stür i kø.

Helse Sunnmøre HF har tilbod om bustadar for tilsette, har eit røykfritt arbeidsmiljø og er ei inkluderande arbeidslivsverksemd.

!"#$â&#x20AC;Š&'()*+"(,*,""-.*/&"â&#x20AC;Š*(*"â&#x20AC;Š0)â&#x20AC;Š1*#"*â&#x20AC;Š23+45",â&#x20AC;Š$6â&#x20AC;Š7*",8+â&#x20AC;Š0)â&#x20AC;Š9*â&#x20AC;Š:9#(6*+*â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š helseforetakeneâ&#x20AC;ŠAker,â&#x20AC;ŠRikshospitaletâ&#x20AC;Šogâ&#x20AC;ŠUllevĂĽl.â&#x20AC;ŠOsloâ&#x20AC;Šuniversitetssykehusâ&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š levererâ&#x20AC;Šspesialisthelsetjenesterâ&#x20AC;Šogâ&#x20AC;Šivaretarâ&#x20AC;ŠbĂĽdeâ&#x20AC;Šlandsâ&#x20AC;?,â&#x20AC;Šregionsâ&#x20AC;?â&#x20AC;Šogâ&#x20AC;Šlokalâ&#x20AC;?â&#x20AC;Š ;&'."<$'*+=â&#x20AC;Š2-.*/&"*,â&#x20AC;Š*+â&#x20AC;Š#0'9*,"â&#x20AC;Š",3+",*â&#x20AC;Š>*9â&#x20AC;Š?(+.0â&#x20AC;Š@Aâ&#x20AC;ŠAAAâ&#x20AC;Š0'"0B*â&#x20AC;Š$6â&#x20AC;Š/0+â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š *,â&#x20AC;Š7&9"<*Bâ&#x20AC;ŠC8â&#x20AC;ŠDEâ&#x20AC;Š>(##(0+9*+â&#x20AC;Š.+$'*+=â&#x20AC;Š!"#$â&#x20AC;Š&'()*+"(,*,""-.*/&"â&#x20AC;Š",8+â&#x20AC;Š;$+â&#x20AC;Š*'â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š betydeligâ&#x20AC;Šandelâ&#x20AC;Šavâ&#x20AC;Šmedisinskâ&#x20AC;Šforskningâ&#x20AC;Šogâ&#x20AC;Šutdanningâ&#x20AC;Šavâ&#x20AC;Šhelsepersonellâ&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š â&#x20AC;Š iâ&#x20AC;ŠNorge.

Viâ&#x20AC;Šsøkerâ&#x20AC;Š Kreftavdelinga i Helse Sunnmøre disponerer moderne utstyr for planlegging og gjennomføring av strĂĽlebehandling, og er sĂĽleis utstyrt med 2 lineĂŚrakseleratorar med EPIDutstyr, simulator, multislice CT og moderne doseplanleggingsutstyr med modul for IMRT-planlegging. Den eine akseleratoren har ogsĂĽ mogelegheiter for biletvegleia behandling gjennom CBCT.

Fagradiograf â&#x20AC;Š!lâ&#x20AC;ŠRadiumhospitaletâ&#x20AC;Š Viâ&#x20AC;Šsøkerâ&#x20AC;Šenâ&#x20AC;Šfagradiografâ&#x20AC;Šmedâ&#x20AC;Škompetanseâ&#x20AC;Šinnenâ&#x20AC;Šgenerellâ&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š radiogra4â&#x20AC;Šsomâ&#x20AC;Š5ilâ&#x20AC;Štaâ&#x20AC;Šans5arâ&#x20AC;Šforâ&#x20AC;Šdagligâ&#x20AC;Šdri6â&#x20AC;Šogâ&#x20AC;Šk5alitet.

Forâ&#x20AC;Šfullstendigâ&#x20AC;Šannonseâ&#x20AC;Šseâ&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š â&#x20AC;Š www.rikshospitalet.no

â&#x20AC;Š

â&#x20AC;Š

Strületerapien har eit nÌrt samarbeid med tilsvarande avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og mület for begge avdelingane er ü kunne tilby vitskapleg basert strülebehandling med høg kvalitet.

Jobbnorge.no

!ontak'nfo)â&#x20AC;Š+isselâ&#x20AC;Š!ruger,â&#x20AC;Špersonalr5dgiver,â&#x20AC;Štlf.â&#x20AC;Š22â&#x20AC;Š93â&#x20AC;Š58â&#x20AC;Š9>,â&#x20AC;Š sissel.kruger@osloâ&#x20AC;?universitetssykehus.no.â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š â&#x20AC;Š Anneâ&#x20AC;ŠPandrupâ&#x20AC;ŠAndersen,â&#x20AC;Šseksjonsleder,â&#x20AC;Štlf.â&#x20AC;Š22â&#x20AC;Š93â&#x20AC;Š58â&#x20AC;Š99,â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š anne.pandrup.andersen@osloâ&#x20AC;?universitetssykehus.no â&#x20AC;Š Referansenr:â&#x20AC;Š629280446â&#x20AC;Šâ&#x20AC;˘â&#x20AC;ŠSøknadsfrist:â&#x20AC;Š07.05.2010â&#x20AC;Šâ&#x20AC;Š

Kreftavdelinga, StrĂĽleterapiseksjonen, Ă&#x2026;lesund sjukehus

s StrĂĽleterapeutar/radiografar St.nr. 69/2010.

HOLD PUSTEN Kontakt: Anne-Lise FĂŚngsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Vi søkjer etter strületerapeutar eller radiografar som ynskjer ü ta vidareutdanning i strületerapi.

Alle strĂĽleterapeutar rullerer pĂĽ seksjonen sine modaliteter.

Vi vil legge stor vekt pĂĽ personleg eignaheit for stillinga Løn etter avtale Ă&#x2026;lesund sjukehus kan hjelpe til med bustad og barnehage Kontaktinformasjon: AvdelingsstrĂĽleterapeut Per Erik Tødenes, tlf. 70 10 69 39 Søknadsfrist 28. april 2010 Vi ønskjer elektronisk søknad via utlysing pĂĽ www.helse-sunnmore.no

- der du ogsĂĽ finn fullstendig annonsetekst.

Kopiar av attestar og vitnemül treng ikkje sendast med søknaden, men vert etterspurt i samband med intervju eller tilsetting.

22

Jobbnorge.no

Stillings- og kunngjøringsannonser i

Vi har ledig 3-4 vikariat i 100% stilling frü snarast/ etter avtale til midten av august 2011 (med høve for forlenging).

Hold Pusten nr. 1 â&#x20AC;&#x201C; 2007

Faculty of Health & Social Care

Further your career with a Masters degree in

Magnetic Resonance Imaging DISTANCE LEARNING COURSE STARTING SEPTEMBER 2010 For more information email: Catherine.Westbrook@anglia.ac.uk or call: +44 (0)1245 493131 www.anglia.ac.uk/fhsc/mri

!"#$$%&$'&()'*(+',-./0123456.077'"#89":!;24<<555"

!=>!?>#!"!555"@A$"

Curato Røntgen AS er en av landets ledende aktører innen privat bildediagnostikk.

Vi har 12 moderne røntgenavdelinger fordelt over hele Norge.

Vår avdeling i Gjøvik er heldigital for alle modaliteter. RIS og PACS fra Sectra.

Det bildediagnostiske utstyret består av MR, CT, røntgen, DXA , ultralyd og Sectra lavdosemammografi. Curato Røntgen Gjøvik har avtale med Helse Sør-Øst RHF.

Radiograf 100% stilling – 1 års vikariat Vikariatet varer fra og med 01.09.2010 til og med 31.08.2011. Arbeidssted vil primært være ved Curato Røntgen Gjøvik, men med forbehold om arbeid ved andre avdelinger ved behov.

Kvalifikasjoner: • Radiografutdanning med norsk autorisasjon.

• Gode norskkunnskaper, muntlig og skriftlig.

• Generelle datakunnskaper.

• Erfaring fra arbeid i RIS/PACS. • Kompetanse innen MR, CT, mammografi og røntgen.

Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet, herunder empatiske egenskaper, endringsvilje, fleksibilitet og ordenssans.

Vi kan tilby: En interessant stilling i et dynamisk miljø med høyt tempo og stor endringstakt. Konkurransedyktige betingelser.

Lønn etter avtale. Gode forsikringsordninger og velordnede forhold.

Nærmere opplysninger: Kontakt avdelingsleder Marjorie Johnstone tlf. 611 58 040 eller 416 05 899.

Søknad sendes innen 15.5.10 til e-post Marjorie.johnstone@curato.no merket ”Radiograf vikar” For mer informasjon om selskapet, se www.curato.no.

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/ tariff: Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237 Trykk: Bryne-Stavanger Offset AS

Utgivelsesplan 2010 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Materiellfrist

Utgivelse

4

07.05

21.05

5

11.06

30.06

6

13.08

31.08

7

17.09

29.09

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

Nye Innova installasjoner i Norge™ Innova 2100 Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet Kardiologiske undersøkelser/ behandlinger

Innova 3100.

Seksjon for Intervensjon og Ultralyd, OUS Rikshospitalet Generelle intervensjonsprosedyrer

Innova 3100 Radiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Generelle intervensjonsprosedyrer

Dette er 3 av 14 Innova installasjoner i Norden de siste 2 årene.

Vi takker for tilliten, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid.

GE Healthcare.

Tlf 23 18 50 50 www.gehealthcare.no christian.myhre@ge.com

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Makrosyklisk stabilitet

L.NO.02.2010.0020

Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no Gadovist «Bayer Schering Pharma AG» Kontrastmiddel. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass og ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa × s.Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert til voksne, ungdom og barn ≥7 år ved: Kontrastforsterking ved kranial og spinal magnetisk resonanstomo¬grafi (MR). Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever eller nyrer ved sterk mistanke om eller funn av fokale lesjoner mht. klassifisering som benigne eller ma¬ligne. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA).Dosering: Skal bare gis av leger med erfaring i kliniske MR-prosedyrer. Gis som i.v. bolusinjeksjon. Pasienten bør observeres i minst 30 minutter etter injeksjon. CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette til¬svarer 0,1 ml/kg kroppsvekt av oppløsning med konsentrasjon 1 M. Hvis det frem¬deles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-un¬dersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter 1. injeksjon. Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 mg/kg kroppsvekt av oppløsning med konsentrasjon 1 M. CE-MRA: Bildeopptak av 1 bildefelt (FOV): 7,5 ml ved kroppsvekt <75 kg; 10 ml ved kroppsvekt f75 kg (tilsv. 0,1-0,15 mmol/kg kroppsvekt). Bildeopptak av >1 bildefelt (FOV): 15 ml ved kroppsvekt <75 kg; 20 ml ved kroppsvekt f75 kg (tilsv. 0,2-0,3 mmol/kg kroppsvekt). Barn ≥7 år og ungdom: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt (tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt) for alle indikasjoner. Anbefales ikke til barn <7 år pga. utilstrekkelige data vedrørende eliminasjon av gadobutrol i aldersgruppen 2-6 år. Anbefales ikke til barn <2 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata.Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrigert hypokale¬mi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Bør brukes med forsiktighet ved kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengelse i familiens anamnese, kjente tidligere arytmier etter bruk av lege¬midler som forlenger kardial repolarisering og hos pasienter som behandles med le¬gemidler som er kjent for å forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiaryt¬mika (f.eks. amiodaron, sotalol).

Studier indikerer at preparatet potensielt kan blok¬kere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt på kardial repolarisering når det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at prepa¬ratet kan forårsake «torsades de pointes» hos enkelte pasienter kan derfor ikke ute¬lukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er forsinket hos pasienter med alvor¬lig svekket nyrefunksjon, må fordelene vurderes svært nøye mot risikoene i slike til¬feller. Alle pasienter, spesielt eldre >65 år, bør undersøkes for nedsatt nyrefunksjon ved gjennomgang av anamnese og/eller laboratorietester. Det foreligger ikke til¬strekkelige data til å utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Det er risiko for nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved akutt eller kronisk alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2) og hos pasien¬ter i den perioperative perioden av levertransplantasjon med alle alvorlighetsgrader av nedsatt nyrefunksjon. Hos disse pasientene bør preparatet kun brukes etter nøye nytte/risiko-vurdering og dersom informasjon fra slik diagnostikk er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Hos pasienter som får hemodia¬lyse kan hemodialyse kort tid etter administrering være nyttig for å fjerne gadobut¬rol. For andre pasienter er det ikke holdepunkter for å anbefale hemodialyse for å hindre eller behandle NSF. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjo¬ner, inkl. anafylaktoide reaksjoner som kan føre til sjokk, er sett etter administre¬ring. For å kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. en¬dotrakealtube og respirator) være tilgjengelig når undersøkelsen utføres. Pasienter som er predisponert for allergi kan ha økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Hos pasienter med kardiovaskulære lidelser og pasienter med tendenser til allergier, må nytte/risikoaspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafy¬laktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler må tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir risiko for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/ Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ukjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterutvikling og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Pre¬paratet skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Små mengder (<0,01% av administrert dose) går over i melk hos dyr. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dys¬geusi. Øvrige: Smerte og/eller reaksjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon, sirkulasjonskol¬laps, rødming, hjertestans, takykardi. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyper¬hidrose, pruritus, erytem. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktisk sjokk. Luftveier: Dyspné, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, orofaryngeal hevelse, hoste, nysing. Nevrologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Øye: Konjunktivitt, øyelokkødem. Øvrige: Varmefølelse, sykdomsfølelse, nefrogen sys¬temisk fibrose (NSF). Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kon¬trastmiddel. Ved paravaskulær injeksjon kan det oppstå smerter i vev som varer inn¬til flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter på kardial repola¬risering ved overdosering, er hjerterytmeforstyrrelser mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbe¬fales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse hos pasienter med nedsatt nyrefunk¬sjon. Ca. 98% er fjernet etter 3 runder med hemodialyse. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svakt gul oppløsning. Preparatet skal kon¬trolleres visuelt før bruk og skal ikke brukes hvis det er sterkt misfarget, inneholder partikler eller hvis beholderen er skadet. Ferdigfylte sprøyter tas ut av emballasjen, klargjøres til injeksjon og beskyttelseshetten fjernes umiddelbart før bruk. Kontrast¬middel som blir til overs etter en undersøkelse skal kasseres. Ubrukt kontrastmiddel og avfall skal avhendes iht. gjeldende lokale bestemmelser. Sylinderampulle: Ad¬ministreres vha. injektor av typen MEDRAD Spectris®.

Pakninger og priser: 5 × 5,0 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 1795,50. 5 × 7,5 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 2545,80. 5 × 10 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 3382,70. 5 × 15 ml (sylinderamp.) 5056,50. 10 × 15 ml (hettegl.) kr 10078,10. 10 × 30 ml (hettegl.) kr 20121,20.

... pust igjen!!!