Hold pusten 03 2009

F

HOLD PUSTEN Nr. 3 – 2009 Mai – 36. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Pinlig nøyaktig på St. Olav

Innhold Forbundslederen Nye arbeidstidsregler for tredelt turnusarbeid

4

Stråleterapi Norge må etablere et senter for protonterapi

5

ECR 2009 i Wien Fire norske foredrag

7

Radiografyrket Radiografer i utvidede roller

10

Stråleterapi Pinlig nøyaktig på St. Olav

14

Vitenskapelige artikler - Utfordrende og spennenende - Som å bestige et fjell Tidkrevende prosess å publisere

16 17 18

Kvalitet Våre tjenester skal forbedres hele tiden

19

Pensjon Endringer med konsekvenser for de fleste

22

Mammografiscreening Hva har vi erfart og hvilke utfordringer har tilkommet?

24

Produkter og prosjekter

5

12

27/30

Kurs og kongresser

28

Nyheter

31

Ledige stillinger og videreutdanning

32

22

FOTO SIDE 1: Kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital gjennomfører strålebehandling helt uten simulator. Her er fra venstre stråleterapeutene Kjersti Reberg, Kristian Andreassen (nestleder), Tore Gärtner og Kjersti Sund Solli.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

24 3

Forbundslederen

Nye arbeidstidsregler for tredelt turnusarbeid En lang kamp om likestilling tilknyttet arbeidstidsbestemmelser er i havn. Den 3. april 2009 la regjeringen frem forslag om endring i arbeidsmiljøloven. I følge arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har en endelig fått på plass et regelverk som behandler kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftarbeidere likt. Forslaget til lovendring innebærer en gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. I følge lovteksten skal den enkelte arbeidstaker som må arbeide minst hver tredje søndag i e ntredelt turnusplan, få redusert sin arbeidstid ved at hver time vedkommende arbeider på en søn- og helgedag regnes som 1 time og 10 minutter, mens en arbeidet time på natt skal regnes som 1 time og 15 minutter.

Dette har vært en kampsak spesielt for Norsk Sykepleierforbund fra langt tilbake i tid. Allerede i 1994 tok sykepleierforbundet opp saken der de fremmet krav om at turnusarbeid i helse/omsorg skulle likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid i industrien. Saken har vært en kasteball mellom myndighetene og partene, og flere regjeringer har fått saken fremlagt uten at det har medført noen løsning. Det kan derimot se ut som den sittende regjerning denne gang har lyttet til arbeidstakerorganisasjoner.

Kasteballen begynte nok en gang å rulle den 3. oktober 2008. Da la skift/turnusutvalget frem sin utredning om arbeidstidsbestemmelser. Utvalget ble ledet av Steinar Holden (Holdenutvalget). Partene i arbeidslivet var ikke representert i selve utvalget, men inngikk i en referansegruppe som bisto utvalget med kommentarer og innspill underveis i utvalgsarbeidet. I flg. statsråd Andersen har utredningen vært på bred høring. Som et resultat av utvalgets vurderinger og innspill fra høringsrunden, legger så regjeringen frem forslag om endring i arbeidsmiljølovens § 10-4.

I Ot.prp.nr. 54 (2008-2009) fremmes det forslag om et nytt sjette ledd i arbeidsmiljølovens § 10-4.

En endring av arbeidstidsbestemmelsene vil få konsekvenser for de av våre medlemmer som jobber tredelt skift, har arbeid minst hver 3. søndag, og jobber etter en rullerende arbeidsplan der arbeidstiden varierer fra døgn til døgn, fra uke til uke. I følge merknaden til den foreslåtte lovteksten medfører rotasjonskravet at arbeidstaker må utføre arbeid til alle tider av døgnet, det vil si dag, kveld og natt. Disse forutsetninger vil så igjen tilsi at faste nattevaktsstillinger ikke omfattes av bestemmelsen om arbeidstidsreduksjon pr. arbeidet nattetime. Men ifølge merknaden vil tredelt turnusordning der arbeidstaker jobber minst hver 3. søndag falle inn under denne bestemmelsen, da turnusordninger i praksis ikke er å anse som sammenlignbare med helkontinuerlig skift det er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 10-4 femte ledd.

Saken dreier seg altså om vilkår for arbeidstidsreduksjoner gitt gjennom lovformuleringer, og må ikke blandes sammen med dagens tariffmessige bestemmelser om arbeidstid, heller ikke de tariffmessige bestemmelsene om lønnsvilkår for utført arbeid på lørdager, søndager, helgedager og nattarbeid. De tariffmessige bestemmelsene er fastsatt av partene i arbeidslivet, og reguleres gjennom tarifforhandlinger, ikke gjennom lovreguleringer i Stortinget.

Lovreguleringen derimot har regjeringen lagt frem for Stortinget til behandling, og slik saken ligger an, kan det se ut som denne lovreguleringen vil bli sluttført før Stortinget tar sommerferie denne våren. Tidspunktet for ikrafttredelse av denne nye lovbestemmelsen vil fremgå av den lovtekst som blir vedtatt.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 3 – 2009

STRÅLETERAPI

Norge må etablere et senter for protonterapi - Den store utfordringen fremover er å få til full utnyttelse av behandlingsteknikkene ved å integrere informasjon fra de ulike nye bildedannende teknikkene, sier Dag Rune Olsen. Han er professor og forskningssjef ved Radiumhospialet/Oslo universitetssykehus, og holdt åpningsforedraget på Norsk Stråleterapimøte i Trondheim den 26. mars.

OLA JACOB AMUNDSEN Med tittelen ”Visjon og virkelighet” kikket han inn i glasskulen – og tok for seg stråleterapi inn i det 21.århudre.

- Det er bare å konstatere at enkeltes visjon er andres virkelighet, sier Olsen og trekker frem utviklingen innen særlig protonterapi. Mens utviklingen skyter fart innen dette området i flere land, står det nærmest stille i Norge.

- Sentrale helsepolitikere i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er på glid når det gjelder å satse på protonterapi. Så det er håp, fortsetter Olsen.

Bivirkninger en utfordring

- I Norge har det over en årrekke vært et betydelig underforbruk av stråleterapi.

Behovet de nærmeste årene synes imidlertid å være dekket gjennom den pågående utbygging av stråleterapivirksomheten.

Selv om stråleterapi har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene, er bivirkninger av behandlingen fortsatt en betydelig utfordring, sier Olsen.

Her står protonterapi sentralt. Det er etablert som et behandlingstilbud i en rekke land, også i Europa anført særlig av Paul Scherner Institut i Sveits. Dr. Carmen Ares la under Norsk Stråleterapimøte frem svært gode resultater bl.a. innen behandling av barnekreft fra Paul Scherner Institut. I Tyskland er flere sentra, bl. annet to private, under etablering.

MediCare og National Cancer Institute i USA betrakter protonterapi som en etablert behandling.

Norsk rapport

I Norge har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten lagt frem en rapport om klinisk nytteverdi av protonterapi.

- Rapporten hadde en noe reservert konklusjon?

- Den konkluderte med at protonbeHold Pusten nr. 3 – 2009

- En undersøkelse blant svenske helseøkonomer konkluderer med at protonterapi er en kostnadseffektiv behandling dersom den er gitt til riktig pasientgruppe, sier professor og forskningssjef Dag Rune Olsen ved Radiumhospitalet/Oslo universitetssykehus. handling ikke kan betraktes som etablert behandling – til det foreligger det for få randomiserte studier. Randomiserte studier kan imidlertid være uetisk å gjennomføre i dette tilfellet, sier Olsen, da en må gi den ene pasientgruppen tilsiktede høyere stråledoser til friskt vev – noe vi vet medfører flere bivirkninger. Trolig kan protonterapi både redusere behandlingsrelaterte bivirkninger og ha bedre behandlingseffekt hos kreftpasienter. Det foreligger så langt ikke tilstrekkelig med data til å slå fast i hvor stor grad bivirkningene kan redusere. Det er imidlertid vanskelig å se for seg hvilke kreftformer hvor pasienten ikke ville kunne ha nytte av protonterapi som et alternativ til vanlig kurativt rettet stråleterapi, sier Olsen.

40.000 behandlet

Over 40.000 pasienter er behandlet med

protoner som en del av sitt behandlingsregime. Metoden er ikke etablert i Norge.

Norske pasienter må sendes til utenlandske sentra for slik behandling.

- I utlandet er det mulig å få en behandling for omkring 20.000 euro. Radiumhospitalet har til nå kun sendt et lite antall pasienter til protonbehandling – og da kun hvor protonterapi har vært den eneste forsvarlige behandlingen. I det siste tilfellet var det vanskelig å oppdrive behandlingsplass både i Europa og i USA. Jacksonville i Florida hadde kapasitet regningen kom på 200.000 euro. Dette aktualiserer en etablering av et norsk protonsenter.

- Det er betydelige summer. Ankepunktet mot protonterapi er bl.a. at den er svært kostbar?

- En undersøkelse blant svenske helseøkonomer konkluderer med at 5

Norsk Stråleterapimøte 2009 ble arrangert i Trondheim den 26. mars med stor deltagelse. På programmet sto innlegg om fremtidens stråleterapi, behandling med protoner og palliativ strålebehandling. I tillegg var det to workshops med presentasjon og diskusjon av pasientcases innen palliativ strålebehandling. protonterapi er en kostnadseffektiv behandling dersom den er gitt til riktig pasientgruppe, og at investeringer i proronterapianlegg derfor kan forsvares økonomisk. Vi må også se investeringer og driftskostnader i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Olsen.

Skyter kjernepartikler

- Hva er egentlig protonterapi?

- Ved prototerapi skytes kjernepartikler, det vil si positivt ladede partikler med masse, inn mot kreftsvulsten. Ved ordinær stråleterapi benyttes oftest masseløse energipakker, såkalte fotoner. I motsetning til fotoner, avsetter protonene sin dose over et meget avgrenset område. I praksis medfører dette at svært liten dose avsettes i omliggende normalt vev, og behandlingen kan i større grad skreddersys til utbredelsen av den enkelte kreftsvulst.

Redusert dose til omliggende normalt vev forventes å gi færre bivirkninger. Den totale stråledosen som benyttes kan for eksempel også økes, uten at det medfører flere bivirkninger – dermed øker sjansene for og kurerer kreftsvulsten. Lavere doser til omliggende normalt vev, vil også kunne 6

redusere forekomsten av nye kreftsvulster som oppstår på grunn av strålebelastning.

Dette er særlig er problem hos barn og unge voksne som skal levere i mange år etter avsluttet behandling, sier han.

Sverige etablerer senter

Mens det skjer lite i Norge, har svenske myndigheter nå gitt grønt lys for etablering av et senter for protonterapi ved Universitetet i Uppsala. Senteret skal stå ferdig i 2011-12, og skal ha en kapasitet på ca. 1.000 pasienter pr. år. Dette e rfor øvrig under halvparten av det behovet svenske myndigheter selv har anslått.

- Det svenske fagmiljøet anslår at ca. 15 prosent av alle pasienter som trenger stråleterapi, vil ha nytte av protonterapi. Med den kapasiteten det er lagt opp til, er det lite trolig at vi kan satse på et større antall behandlingsplasser for norske pasienter her. Ønsker et norsk senter

- Da er løsningen etableringen av et norsk senter for protonterapi?

- Ja. Et fremtidig norsk protonsenter med en kapasitet på ca. 1.000 pasienter

årlig, vil kunne svare til vårt hjemlige behov dersom vi legger den svenske behovsanalysen til grunn. Sosial og Helsedirektoratet signaliserte nylig at de ønsker en tilsvarende behovsanalyse fra det norske kreftmiljøet.

Med protonterapi kan vi i stor grad skreddersy strålebehandlingen til den enkelte pasient; da blir det viktig å utnytte all informasjon om biologien til den enkelte pasients kreftsvulst. Moderne avbildningsteknikker, som MR og PET, kan gi oss viktig informasjon om kreftsvulstens biologi og ikke bare om pasientens anatomiske forhold. Skal vi fullt ut utnytte moderne bestrålingsteknikker, som protonterapi, må vi evne å integrere informasjon fra biologisk avbildning i planlegging av den enkelte pasient. Her gjenstår det imidlertid mye forskning, mener Olsen.

I e tnorsk protonsenter må moderne bestrålingsteknikker kombineres med avansert medisinsk avbildning – da vil et slikt senter også gi oss et betydelig forskningsfortrinn både innen eksperimentell og klinisk kreftmedisin, fysikk og biologi, avslutter Dag Rune Olsen.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

ECR 2009

Fire norske foredrag på årets ECR-konferanse European Congress of Radiology samler om lag 20 000 deltakere hvert år. Det er en radiologikongress, men har også et eget radiografiprogram, hvorfra her rapporteres. Fire norske radiografer holdt foredrag ved ECR i år.

AV KARI GERHARDSEN VIKESTAD Seksjonssjef for Fagutvikling - BIK Oslo Universitetssykehus – Ullevål Borgny Ween, stipendiat ved Institutt for kreftforskning og Bilde- og intervensjonsklinikken, Oslo universitetssykehus –Rikshospitalet, var eneste norske inviterte radiograf, med temaet Chest Imaging interpretation, quality improvement. Medforfatter på studien var Dag Rune Olsen. Lungekreft er hyppigste kreftform i verden, og overlevelsesraten er lav. Tidligst mulig diagnose er viktig. Røntgen thorax, førsteundersøkelsen ved mange ulike problemstillinger, er en undersøkelse det i altfor mange tilfeller er vanskelig å stille sikker diagnose ved. Mange internasjonale studier har rapportert stor andel falsk negative funn, også ved digitalteknikk. Suboptimal kvalitet er én årsak. Da britiske radiografer startet å beskrive undersøkelser ble også bildeopptakene bedre; det forteller om et potensial for forbedring.

Kvalitetskontrollen som før foregikk ved lyskassene må radiografene nå ivareta på egenhånd.

Kvalitetsvariasjonen skyldes dels utstyr, men også radiografens bruk av utstyret og hvilken terskel radiografer har for hva de anser er godt nok for formålet. Radiografer må vite hva som skal vurderes i bildene som sjekkes, hvorfor, og hvilken betydning det har for hele den diagnostiske kjeden; for radiografer arbeider ikke med bilder, de arbeider med folks helse. En Hold Pusten nr. 3 – 2009

guide- line kan være et nyttig redskap, og terskelen for kvalitet må dermed settes av radiografer og radiologer sammen.

Radiografisk kvalitetsvurdering etter modell fra filmfolie screening mammografi forsøkes utviklet for digital thorax-undersøkelser ved en konsensusutviklende metode, med gjentagne spørreskjemaer til et bredest mulig panel av eksperter. Radiografer og radiologer var enstemmige i at radiografen hadde ansvaret for å sikre kvaliteten på bildeopptaket og prosesseringen, men at det var stor variasjon når det kom til forståelsen av en del egenskaper.

Randi Gullien, fagradiograf ved Bryst Diagnostisk Senter, Oslo universitetssykehus –Ullevål hadde både oral presentasjon og poster. Posteren How a model for evidence based practice is used in radiography in breast diagnostic centre at Ullevaal University Hospital, var et Ullevåls-prosjekt med Hilde Strømme ved Medisinsk bibliotek, Anne Emilie Haakull og Eline Rostad fra BDS, og Inger Schou-Bredal fra Kreftdivisjonen.

Oral presentasjon var Are there improvements in PGMI results after implementations of different improvement initiatives? Follow-up project, og medforfattere var Anne Emilie Haakull, Jack Gunnar Andersen, Eline Rostad, Inger Schou-Bredal og Hilde Strømme. Tidligere resultater fra PGMIskåre viste potensial for forbedring. I oppfølgingsstudien ble 12 radiografer PGMIskåret tre ganger ila et halvår. To erfarne radiografer evaluerte mammogrammer etter retningslinjene i Mammografiprogrammet. Mellom hver PGMI-måling ble det gitt forelesninger og diskusjon om teknikken og om bildekriterier, og individuell tilbakemelding om potensielle forbedringer. Resultatene viste forbedring i PGMI –skore både individuelt nivå og på gruppenivå. Noen tapte skåre i testperio-

den, mens andre økte den. Det ble et jevnere nivå blant alle.

Sundaran Kada, lektor/stipendiat, Radiografutdanningen, Høgskolen i Bergen presenterte The attitude of radiographers towards persons with dementia. Radiografers holdninger ved undersøkelser av pasienter med demens var målt med det validerte norsk-oversatte spørreskjemaet Strain in nursing care assessemant scale i studien der seks universitetssykehus med til sammen 146 radiografer inngikk. Holdninger ble målt opp mot bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og yrkeserfaring. Resultater var for eksempel at kvinnelige radiografer viste en mer positiv holdning enn mannlige radiografer.

Radiografer over 50 år viste en mindre positiv holdning til demente pasienter sammenliknet med radiografer som var under 40 år, og radiografer med mer enn 20 års erfaring viste en mer positiv holdning enn de med kortere enn 10 års erfaring. Sett under ett er det et potesial for å forbedre holdninger overfor denne pasientgruppen som vil øke sterkt i antall i de kommende år.

Lill Iren Hansen, fagradiograf ved Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus –Ullevål presenterte A new model of trauma training and simulation for radiographer students, der Ingrid-Jannicke Aandal, Høgskolen i Oslo; Kari Gerhardsen Vikestad og J.G Vikestad og Johann B. 7

En flott CT dekorert med blomster og frukt imponerte de aller fleste.

Dormagen, begge Radiologisk avdeling, Ullevål, var medforfattere.

Læringseffekt av traumesimulering har vært lite studert før. Tredjeårs-studentene, 46 i alt, fikk forelesninger om traumer generelt og radiologi spesielt, deretter ble det simulert situasjoner med traume samtidig med at det ble videofilmet. I etterkant kunne man diskutere kunnskap, prioriteringer og adferd. Til sammenlikning deltok 19 tredjeårs-studenter fra en annen høgkole; og disse fikk kun skolebasert teori. Det ble utført en survey for å måle variabler som forståelse, kompetanse, opplevelse og refleksjon. Resultatene fra studien viste signifikante forskjeller i gradering av relevansen av traumedelen i utdanningen, studentenes forståelse av traume, studentenes opplevelse av å være kompetente i et traumeteam, og skolens evne til å oppmuntre og utfordre til å lære om - og til å reflektere rundt temaet traumer.

I tillegg til disse var studieleder ved Radiografutdanningen, Høgskolen i Oslo, Agnes Vinorum medforfatter på finske Anja Henners presentasjon Tuning Template for Radiography Education in Europe. Begge er aktive i Higher Education Network for Radiography in Europe, også kalt HENRE-prosjektet.

8

Har norske radiografer levert mange presentasjoner sammenlignet med andre land?

Ved å gjøre et lite søk på ECRs hjemmeside for 2009, vil man finne at Norge har til sammen fire presentasjoner med norske radiografer som førsteforfatter.

Danmark hadde ingen, Sverige har to presentasjoner og Finland hadde to presentasjoner. Her vil jeg presisere at jeg har søkt

på ”land” og ”radiographers”.

England hadde til sammenligning sju presentasjoner. Man kan jo føle seg ”flink” av dette, og jeg søker videre tilbake i tid. Har vi hatt progresjon? Tallenes tale er klar: Dersom man går tilbake til 2007 og 2008 ser vi at Norge hadde i 2007, tre presentasjoner der radiografer var førsteforfattere og kun en i 2008.

Tabell 1: Antall presentasjoner der radiografer er 1 .forfattere på ECR 2007-2009. (Søkt ECR.org radiographer 2007-2009) Hold Pusten nr. 3 – 2009

NYHETER

Samarbeid gir bedre kreftbehandling Samarbeid om kreftomsorgen er viktig for pasientene. Dialogen mellom Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål er allerede godt i gang. Etableringen av Oslo universitetssykehus intensiverer dette arbeidet. Målet er å gi pasientene bedre og mer helhetlig behandling.

- Vi fikk et formelt oppdrag i forbindelse med sammenslåingen a vHelse Sør og Helse Øst til én helseregion i 2006. I to år har dialogen om en samordning av kreftomsorgen vært høyt på agendaen, sier Kjell Magne Tveit, klinikksjef for Kreftsenteret på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Fremtidens kreftomsorg har nå tatt ett steg videre gjennom sammenslåingen av sykehusene i Oslo universitetssykehus. I den pågående integrasjonsprosessen har fagmiljøene blitt utfordret til å foreslå en fremtidig organisering av kreftbehandlingen i Oslo.

- Kreftbehandling tilbys i dag ved fire lokaliteter i Oslo universitetssykehus. Vår oppgave er å vurdere hvordan vi kan optimalisere

Hold Pusten nr. 3 – 2009

tilbudene til pasientene i opptaksområdet, samt ivareta regions- og landsfunksjoner innen kreftomsorgen, sier Tveit.

Fagmiljøene er enige i at det er mye å hente på en organisatorisk samordning av kreftbehandlingen. Dette vil gi e nbedre ressursutnyttelse og grunnlag for faglige, forskningsog utdanningsmessige gevinster.

Samme behandlingskvalitet - Vi er enige om hovedprinsippet for organisering med gjennomgående behandlingsopplegg for de enkelte kreftdiagnosene.

Målet må være å gi alle pasienter den samme kvaliteten i behandlingen uavhengig av hvor de behandles. For å få til dette må fagmiljøene samordne retningslinjene for

behandling av de enkelte diagnosene, samt dele forskningsresultater og erfaringer med hverandre. Pasientene vil også få ett kontaktpunkt eller e nadresse inn til sykehuset, sier Sigbjørn Smeland, klinikksjef på Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Første steg på veien er å etablere en felles organisasjon for kreftomsorgen i Oslo universitetssykehus. Fagmiljøene vil også starte dialogen om fremtidens organisering av de enkelte fagområdene.

- Vi går med åpne sinn inn i den videre prosessen der fagmiljøene vil spille en viktig rolle i å utforme fremtidens kreftomsorg.

Inntil videre vil pasientene få kreftbehandling på de fire lokalitetene som før, avslutter Smeland.

Lønnsforskjellene i helsesektoren øker Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innenfor helsevesenet og finansnæringen øker. I helseforetakene tjente i fjor kvinner i gjennomsnitt 76,2 prosent av det mennene gjorde, mot 77,4 prosent i 2007, viser rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Kvinner ansatt i finansnæringen tjente i fjor 72,1 prosent av det mennene gjorde, mot 74,1 prosent i 2007. Innenfor de store forhandlingsområdene sett under ett er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn blitt litt mindre.

9

RADIOGRAFER

Får utvidede roller AV HÅKON HJEMLY – fagsjef Norsk Radiografforbund Radiografyrket er i stadig utvikling både her hjemme og internasjonalt. Det skjer av mange årsaker, både som konsekvens av den raske teknologiske utviklingen som pågår med nye undersøkelses- og behandlingsmuligheter, men også som følge av den sentrale posisjonen og det brede erfaringsgrunnlaget radiografer har. At det også er mange av oss i forhold til radiologene, er også en viktig faktor. I blant annet Storbritannia og USA har særlig bristen på radiologer, kombinert med ønske om mer kostnadseffektiv drift ført til at man har latt radiografer få utvidede roller.

I disse landene har det for eksempel helt siden 80-tallet vært vanlig at radiografer med videreutdanning i sonografi, selvstendig utfører og dikterer ultralydundersøkelser. I Storbritannia har det like lenge vært et krav til radiografer om å markere for egne funn i røntgenbilder. Dette har man også utviklet videre, og en forskningsrapport fra Society and College of Radiographers (SCoR 2008: http://doc-lib.sor.org/scope-radiographic-practice-2008 )(1) viser at det i 17,6 % av sykehusene i Storbritannia også utføres preliminær diktering (Hot Reporting) av Advanced practioners radiografer. Disse Advanced practioner radiografene er spredt over et bredt spekter av undersøkelsestyper, men majoriteten var innen skjelett-, barium- og mammografi undersøkelser. For skjelettundersøkelsene ble dette i over 90 %, og for mammografi ca 50 % av tilfellene, gjort uavhengig av radiolog (tabell 1). Radiografer (sonografer) utførte ultralydundersøkelser ved 94,4 % av sykehusene i rapporten (tabell 2), og ved 82,4 % rapporterte de fra undersøkelsene uavhengig av radiolog (tabell 3). 62,9 % prosent av alle sykehusene som svarte på spørreundersøkelsen ScOR utførte, ga også tilbakemeldinger på at de hadde radiografer som var gitt ansvar for rekvirering av enkelte typer undersøkelser (tabell 4). Rapporten fra ScOR er en oppfølging etter tilsvarende rapport gjort 5 år tidligere. Utviklingen med radiografer i nye roller har vært stor og i e tbredt omfang, og resultatene viser at det kun i fire enkelttilfeller over fem år var blitt inndratt tildeling av utvidet radiografrolle.

Radiograf rapportering uavhengig av radiolog (Tabell 1) Reporting Field Appendicular Skeleton Axial Skeleton RNI Chest (RNI: Radionuclide Imaging) Paediatrics RNI Bone RNI Renal RNI Chest Bone densitometry RNI Cardiac Venography CT Brain Mammography Barium enema Barium swallow MRI Knee MRI Lumbar spine Barium meal MRI IAM Micturating cystography IVU Proctography

No of Sites 70/75 48/52 10/11 9/11 10/13 9/11 6/8 8/12 2/3 2/3 21/33 8/17 29/63 9/20 3/7 3/7 4/11 2/6 1/4 2/12 0/2

% 93 92 91 82 77 82 75 67 67 67 64 47 46 45 43 43 36 33 25 17 0

Ultralyd undersøkelse utført av sonografer: (Tabell 2) Ultralyd område Early Pregnancy Nuchal Gynae Transrectal Vascular US Cardiac Contrast examinations Obstetrics Neonatal Head Abdominal Small Parts Musculoskeletal Breast Nerve blocks

Ant. sykehus 83 52 92 21 81 7 11 85 45 102 78 42 22 0

% 76.9 48.1 85.2 19.4 75.0 6.5 10.2 78.7 41.7 94.4 72.2 38.9 20.4 0,0

Respons

%

Ultralyd rapportering (Tabell 3) Klassifiseringer Sonographer tick chart but verified by another person Sonographer tick chart completed and verified Sonographer independent report but verified by another person Sonographer independent report and verified Both 2 and 4 3 and 4 - depending on experience Total

10

1

0.9

5

4.6

3

2.8

89 1 1 100

82.4 0.9 0.9 92.6

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Brilliance iCT - når sikkerhet er avgjørende Brilliance iCT gir 256 snitt per rotasjon med 80 mm dekning t Sikker diagnostikk med beste bildekvalitet t Raske undersøkelser - en høyoppløselig lungeundersøkelse kan gjøres på 2 sekunder t Lave doser - ny avansert t eknikk for reduksjon av pasientdose

RADIOGRAFER Rekvirerende radiografer

62,9 % av sykehusene i undersøkelsen svarte at de hadde radiografer som var gitt ansvar for rekvirering av enkelte typer undersøkelser. Antallet varierte fra 1 til 60 mellom sykehusene, og totalt var det 509 radiografer med ansvar for rekvirering. 20 av sykehusene hadde innført dette i løpet av de siste 5 årene, og de 60 andre som svarte på undersøkelsen hadde hatt slik praksis

også tidligere. Områdene radiografene utførte rekvirering av undersøkelser var varierte, og de dekket et stort antall; Avklaring om fremmedlegeme I øyet før MR var hyppigst rekvirert, fulgt av konvensjonelle røntgenbilder etter nukleær medisinske undersøkelser og ultralyd. Hele oversikten over modaliteter og undersøkelsestyper det ble rekvirert for finner du i tabell 4.

Rekvirering gjort av radiografer (Tabell 4) Referral Area MRI - IOFB (avklare fremmedlegeme) Plain films following nuclear med scans Plain films from ultrasound Additional views from appendicular reporting Mammography

Sites 29 13 7 4 4

Other modalities e.g. U/S, MRI Plain films Further plain films GI radiographers to CT for staging CT, plain films, US Plain film for KUB from sonographers Orbit for MRI, plain film from nuclear medicine GI imaging, Nuclear Med Further CT imaging if required Plain film, Ultrasound, MRI, CT A&E reporters request additional views Nuclear Med - Chest

3 2 2 3 1 1 1 1 1 1

Mammography by advanced breast radiographer Skull & Chest x-rays for MRI A&E

1 1 1

US renal calculi ref KUB, If metastases are found in abdomen CXR requested Plain film - chest, orbit ?FB

1 1

En sesjon under årets ECR i Wien var viet fokus på nettopp utvidede roller for radiografer. Her var de to erfarne Advanced practioner radiografer fra England som holdt imponerende gode foredrag om deres erfaringer i tolking og rapportering av skjelett traume bilder.

Forelesningene var lagt opp med en veldig klinisk vinkling, hvor tilhørerne i den overfylte salen fikk se en grundig og systematisk gjennomgang av hvordan man kan finne, klassifisere og uttrykke patologiske funn i skjelettbilder av over- og under ekstremiteter. De poengterte at det for radiografer ikke var noe stort Title: A. Basics of image interpretation in trauma: Upper and lower limb Presentation Start/End Time: Monday, Mar 09, 2009, 8:30 AM - 9:30 AM Author(s): N. Kinsman, L. Goswell; Poole/GB Presentation Number: A-318

12

Referral Area US and CT NM, Fluorography MRI & NM plain film requests Lateral skull prior to MRI CXR following lung biopsy, CT following abnormal US, KUB after US General, CT, DEXA US to CT after discussion with radiologist Sonographers CT or x-ray following US scan CT staging, chest and musculoskeletal images for RNI, Reporting radiographers refer for further imaging, Sonographers ref for e.g. KUB Mammography. Sonographers for KUB US obs/gynae US KUB, Pelvis for?

NOF at Community hospital Radiographer judged examination - community hospital with clinical notes on form KUB / abdomen for renal stones or residual barium Abdomen post lithotripsy follow-up Sonographers for further examinations - CT or plain film Supplementary imaging after mammography by reporting radiographer

Sites 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

1 1

1 1

sprang å lære seg å finne patologi i bildene, for dette kan vi etter å ha tatt tusenvis av konvensjonelle røntgenbilder av aktuelle kasus. Utfordringen lå mest i å lære seg å uttrykke funn på en standardisert måte, slik at pasientoppfølgingen videre kan skje på best mulig måte. Det ble også poengtert viktigheten av å lære seg gjenkjenning av normalvarianter og sjeldne funn, som krever kontinuerlig teoretisk fordypning og praktisk oppfølging.

Under er abstract fra forelesningen jeg skriver om over:

The ability of radiographers to interpret radiographs when working in the trauma environment is an increasingly important skill in assisting junior doctors and nurse practitioners who may not have the necessary radiological experience and expertise. This presentation is intended to demonstrate some of the basic methods that radiographers should use when

evaluating and interpreting trauma images of the upper and lower limb, and so increase their knowledge and confidence. At the end of the presentation, it is hoped that delegates will feel confident enough to begin writing brief comments on image appearances. This method of image comment has been employed at Poole and many other hospitals throughout Hold Pusten nr. 2 – 2009

the UK and has been shown to improve accuracy of diagnosis and subsequently the service to patients.

Learning Objectives: 1. To understand the basic principles used in image interpretation.

2. To appreciate the role of the radiographer in Hold Pusten nr. 2 – 2009

first line image interpretation and radiographer comment systems.

3. To gain basic skills in interpreting images in a trauma setting.

Referanser: 1 Scoope of Radiograpic Practise 2008: http://doc-lib.sor.org/scope-radiographic-practice-2008

13

NY TEKNOLOGI

Pinlig nøyaktig på St. Olav Kreftavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim er først i landet med å gjennomføre strålebehandlingene helt uten bruk av simulator. Nå er det teknologi med pinlig nøyaktighet alt dreier seg om! Dette gir pasientene bedre behandling gjennom bl.a. reduserte bivirkninger, samtidig som avdelingen kan utnytte sine ressurser på en mer effektiv måte.

OLA JACOB AMUNDSEN Avdelingen har fire linacer, to med EPID, og de andre to er i tillegg utstyrt med en cone beam CT modul (XVI). En XVI kom i 2006, den andre i 2008. Hver av modulene koster mellom tre og fire millioner kroner, og var et økonomisk løft.

Ikke nøyaktig nok

- Men vi var nødt, sier stråleterapeut og nestleder i avdelingen, Kristian Andreassen.

Prosessen startet i 2006 utløst av dårlig kvalitet på gjennomlysningen på simulator, og en stigende erkjennelse av at simuleringsprosedyrene ikke tilførte kvalitet i behandlingen.

- Den teknologiske utviklingen skjedde med ulik fart på ulike områder. Vi følte at

planleggingsdelen ikke lenger var i samsvar med den utførende enheten. Derfor valgte vi å kjøpe en cone beam CT til en linac i stedet for å investere i ny simulator, sier Andreassen.

Første pasientgruppe i simulatorfri stråleterapi omfattet hjernefelt, deretter rygger – begge med gode referansepunkter.

Til slutt kom øre/neste/hals og dermed var samtlige grupper omfattet.

IGRT og cone beam CT

Man valgte konseptet Image Guided radiation Theraphy (IGRT), som har som mål å øke den geometriske presisjonen. Ved å verifisere tumors posisjon nøyaktig, kan dette bidra til å redusere marginen som er lagt inn for antatte pasientbevegelser og usikkerhet i pasientopplegging, en set-up margin.

Cone beam CT er den modaliteten som virkelig har satt fart i begrepet IGRT. Disse modalitetene muliggjør den bildediagnostiske delen som tradisjonelt blir utført på bildediagnostiske eller planleggingsavdelinger. Disse kan nå flyttes inn i terapi-

Her studeres bildene fra behandlingen av stråleterapeutene Kjersti Reberg og Håkon Svarliaunet, som er avdelingsleder.

rommet og utføres med et relativt lite tidsavvik mellom planlegging/korrigering og selve behandlingen. Pasientene vil her befinne seg i samme posisjon under bildeopptaket som under selve bestrålingen.

Cone beam Computed Tomography (CBCT) kan ved bildeproduksjon med terapimaskin fremskaffe tilnærmede CT-bilder tredimensjonalt ved hjelp av kV eller MV fotoner. Dette kalles cone beam teknikk og gjøres sammen md en 360 graders rotasjon av gantry. Systemet skal kunne inneha god nok oppløsning slik at det kan foregå en posisjonskorrigering på grunnlag av detekterte set-up feil og eventuelle andre bevegelser på online basis.

Mer nøyaktig påvisning

For å kunne sløyfe bruk av simulator ved alle typer behandlingsopplegg, må det foreligge konsistente rutiner for CT-opptaket, påtegning av referansemerker, posisjonering av pasienten på behandlingsapparatet og verifikasjon.

- Det siste punktet har krevd mest tid og energi, men vi har nå en gjennomtenkt verifikasjonsstrategi som prøves ut med gode resultater. Det er også retningslinjer for hvilke behandlinger skal verifiseres med EPID eller XVI. Forflytning til isosenter skjer fra referansepunkt for alle pasienter og alle fraksjoner. Vi benytter BBV for å utføre trendanalyse og eventuell forflytning i forbindelse med EPID. Alt i alt har vi oppnådd bedre påvisning enn noen gang, og vi kan minske strålemarginene for dermed å redusere bivirkninger.

- Dere har også utviklet en egen database?

- Ja, det dreier seg om en database som lagrer resultatene av XVI-matchingene, hvor vi kan utføre trendanalyse med tilsvarende funksjonalitet som i BBV, sier Andreassen.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Kristian Andreassen, nestleder og stråleterapeut og Tore Gärtner, stråleterapeut – med simulatorfri strålebehandling.

Frigjør ressurser

- Hvordan er erfaringene så langt?

- Vi hadde som mål å gjennomføre omleggingen i 2008. Det greide vi. Erfaringene til nå er utelukkende positive, og omleggingen har aksept hos alle – leger, stråleterapeuter og fysikere. Ressurser som er frigjort fra simulatorvirksomheten er overført til ”planleggingsavsnittet”, som

dermed har gitt anledning i opplæring i doseplanlegging for alle stråleterapeuter i et rullerende system.

Planleggings- og behandlingsprosessen er nå standardisert og nokså like for alle pasientgrupper. Da alle pasientene må gjennom en CT planlegging i forkant av behandlingen ser vi på om det er mulig å forenkle prosessen for å spare tid, spesielt

på palliative opplegg. Vår målsetting er å kunne differensiere dette i større grad, avslutter Kristian Andreassen.

Ordforklaring: XVI er Electas merkenavn på deres CBCT, BBV (bildebasert verifikasjon), Oncentra Visirs navn på et matchings og trendanalyseverktøy til bruk ved EPID-bilder.

Unødvendige forklaringer Kommentar til artikkelen ”Radiografer – en dårlig utnyttet ressurs i norske sykehus” av Edgar Hansen i Hold Pusten nr. 2- 2009.

Det e rmed stor glede og entusiasme jeg leser at Hold Pusten endelig skal få vitenskapelig status. Det er på høy tid at også norske radiografer blir presentert for vitenskapelige artikler knyttet til vårt fag. Det er ikke tvil om at artiklene i Hold Pusten har hatt ulikt faglig nivå og med den vitenskapelige statusen tror jeg at vi vil få en kraftig kvalitetsheving, også i de ikkevitenskapelige artiklene.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Det e rimidlertid med stor skuffelse jeg leser Edgar Hansens ikke-vitenskapelige artikkel om radiografens utvidede roller i Hold Pusten nr.2 2009. Flere ganger i artikkelen ”forklarer” Hansen den faglige terminologien i parentes, både patologi, radiolog og røntgenstråler blir beskrevet. For meg blir dette nesten litt fordummende og jeg som leser mister interessen for resten av artikkelen da jeg spør meg selv om hva forfatteren forventer av meg som leser.

Som siste års studenter ved Høgskolen i Bergen både leser og bruker vi radiograffaglige forskningsartikler og ikke-vitenskapelige arti-

kler. Vi blir oppfordret til å bruke faglig terminologi når vi selv skriver oppgaver og skal forvente a tleseren også bruker den samme faglige terminologien.

Hold Pusten e re ttidsskrift for radiografer og henvender seg primært til radiografer og annet helsepersonell. Da må vi kunne forvente en viss standard, ikke bare a vforfatterne, men også av leserne.

Beathe Tollefsen kull R06, Høgskolen i Bergen

15

KURS

Vitenskap og forskning – utfordrende og spennende Vitenskapsteori og forskningsmetode innen radiografi og stråleterapi er spennende områder.

At Hold Pusten i tillegg er blitt et vitenskapelig tidsskrift styrker naturlig interessen. På kurset med fokus på vitenskap og forskning i regi av Norsk Radiografforbund 23.-25.mars var det god deltagelse og stort engasjement.

OLA JACOB AMUNDSEN Vitenskapsteori - hvordan forskere tenker og handler, samt fokus på forskningsprosessen, var temaer Bjørn Hofman tok for seg. Han arbeider til daglig i avd. for helse, omsorg og sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik og seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

- Vitenskap er vanskelig, men ganske morsomt, sa Hofman. Han pekte på at vitenskapelig metode ikke er enkelt, og at vitenskapelig sannhet er problematisk.

- Hva er det spørsmål om? Jo, hvordan vi skal forstå mennesker og deres sykdommer, hvordan skal vi behandle mennesker og hvor langt helsevesenet skal gå i å intervenere i menneskers liv og levned, sa han.

Omfattende program

Solveig Hofvind ved Kreftregisteret/HiO og Eli Nina Eikefjord, Haukeland universitetssykehus/HiB tok for seg kvantitative forskningsmetoder. Ragnhild Strøm fra Kreftregisteret satte fokus på den statistiske delen.

Andrea temaer var litteraturskriving og oversiktartikler ved Astrid Syse i Kreft-

Prinsipper for g

Kurset i vitenskapsteori og forskningsmetode innen radiografi og forskningsmetode hadde mange deltagere. Her de fleste av dem.

16

Siri Larønningen fra Kreftregisteret trakk frem ti prinsipper for god forskning: Menneskeverd: Medsinsk og helsefaglig forskning skal være basert på respekt for deltagernes menneskeverd og menneskerettigheter. Hensynet til deltagernes sikkerhet, personvern og velferd skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser.

Selvbestemmelse: Forskningsdeltagelse eller bruk av humant biologisk materiale eller helseopplysninger skal baseres på informert samtykke eller annet rettsgrunnlag.

Metode: Forskning på mennesker kan bare finne sted når det ikke finnes alternative metoder som er like effektive.

Risiko-nytte: Forventet nytte for deltagerne og samfunnet må stå i forhold til mulig ulempe.

Forskningsfrihet: Medisinsk og helsefaglig forskning skal skje fritt uten unødvendige begrensninger.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Som å bestige et fjell!

- Det er fryktelig mye tid og arbeid som ligger bak en vitenskapelig artikkel. Artikkelen må underveis kanskje skrives om åtte-ti ganger. Det kan faktisk ta opp til et halvt år før den er ferdig. Det er som å bestige et fjell. Og selv om du har skrevet flere artikler, blir du aldri utlært.

Det sa Arnulf Skjennald, sjefredaktør i bladet Acta Radiologica, da han møtte fagfellene i e tseminar på slutten av kurset om vitenskapsteori og forskningsmetode innen radiografi og stråleterapi. Han bidro med en rekke gode råd slik at vitenskapelige artikler og andre lignende manuskripter lettere kan skjære unna refusjon.

Fagkomiteen for kurset – fra venstre Bergljot Strøm, Sol eig Hofvind, Hans Flaata og Håkon Hjemly.

registeret/HiO og vitenskapelig artikkelskriving ved Solveig Hofvind. Siri Larønningen fra Kreftregisteret tok for seg lover og retningslinjer, mens Jan Karlsen fra HiB hadde presentasjonsteknikker på sitt program.

Bioingeniørene ønsker å samarbeide om videre arrangementer av dette kurset, og deltok denne gangen med tre representanter.

god forskning Forsvarlighet og ansvar: Forskere som driver medisinsk forskning har ansvaret for at forskning er etisk og faglig forsvarlig.

Faglighet: Forskning må oppfylle allment aksepterte kriterier for vitenskapelig kvalitet og utføres av kvalifisert personell.

Fellesskap: Medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, humant og biologisk materiale og helseopplysninger er et fellesskapsprosjekt som fordrer befolkningens tillit og frivillig deltagelse. Åpenhet: Forskere m åarbeide for åpenhet rundt forskningen. Forskningsresultater skal gjøres alminnelig kjent og tilgjengelig.

Forhåndsgodkjenning: Et forskningsprosjekt skal forelegges regional komité for forskningsetikk før prosjektet gjennomføres.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

28 prosent gjennom nåløyet

Sammen med sine redaktører gjennomgår Skjennald omkring 1.000 manuskripter hvert år.

- Jeg gjorde en undersøkelse. Bare 28 prosent slipper gjennom nåløyet. Det betyr med andre ord at godt over to tredjedeler blir refusert. Da er det viktig å kjenne til noen knep, sa han.

Han gjennomgikk også flere manuskripter, og påpekte enkelte negative forhold som akselererte hastigheten mot refusjon. Men det var da også litt ros å få.

Abstraktet viktig

- Abstraktet er kanskje det viktigste. Det blir lest av desidert flest – ca. 80 prosent leser faktisk ikke noe mer. Abstraktet bør derfor være kortfattet - maksimalt på 300 ord. Her er det helt avgjørende at hensikten med undersøkelsen og artikkelen kommer klart frem – og er klart i samsvar med diskusjonen og ikke minst den avsluttende konklusjonen, sa Skjennald.

Introduksjon

Etter abstraktet kommer inndelingene introduksjon, materiale og metode, resultater, diskusjon før det hele avsluttes med konklusjon. Referanser er selvsagt viktig, samt figurer og tabeller – som bør være selvforklarende.

- Introduksjonen bør forklare bakgrunnen for studien – hva er problemet, betydningen av det, hensikten med studien og hvilken hypotese skal testes m.m., sa han.

Materiale og metode

Beskrivelse av materialet er viktig – som for eksempel kjønn, aldersfordeling, hvem er inkludert og ekskludert. Videre en forklaring på hvorfor man gjør det på denne måten, definisjon av variabler, rettferdiggjøring – hvorfor gjøre bruk av valgt ma-

- Vær nøyaktig og strukturert, er rådet fra sjefredaktør Arnulf Skjennald i Acta Radiologica til forfattere av vitenskapelige artikler.

teriale, identifisering av metoder, oppgi referanser for etablerte metoder, beskrive nye og/eller modifiserte metoder, evaluere begrensninger, beskrive alle statistiske metoder med så stor nøyaktighet som mulig slik at leseren kan etterprøve resultatene, begrunn valg av tester og definer forkortelser og symboler.

- Få med en statistiker fra start, rådet Skjennald.

Resultater

Resultatene må presenters på en logisk måte, og det er viktig å unngå dobbeltdokumentasjon.

- Presenter de viktigste resultatene først. Vær nøyaktig, og ikke trekk inn materiale og metode her, sa han og pekte på at numeriske data må presenteres som reelle tall eller prosenter. Tabeller og figurer må begrenses til det som er naturlig å forklare, og bruk helst figurer.

Konklusjon

- Dette er den vanskeligste delen av artikkelen. Det kan være nyttig først å beskrive de viktigste funnene før man poengterer de nye og viktige aspektene ved studien og de konklusjoner som følger, sa Skjennald.

Data som er presentert tidligere må ikke gjentas, og det er viktig å forklare mulige mekanismer i de funn som er gjort – og konklusjonene av funnene må presenteres klart og tydelig.

Vær nøyaktig

Generelt er det viktig å være nøyaktig.

Unngå slurv og dårlig språk, som avslører hastverksarbeid. Alle tabeller og figurer som nevnes i teksten, må være med – og presenteres i nær tilnytning til henvisningen.

- Gjør en god jobb. Vis at du har gjort ditt beste, avsluttet Skjennald.

17

VITENSKAP

Tidkrevende prosess å publisere vitenskapelige artikler Hold Pusten har fått vitenskapelig status og det forventes at radiografer og andre vil sende inn artikler til vurdering for publikasjon.

Det å skrive en vitenskapelig artikkel er i seg selv en svært tidkrevende prosess. I tillegg kan tiden det tar fra e nføler seg ferdig med artikkelen og sender den inn til vurdering, til den blir trykket i et tidsskrift bli svimlende lang. Vurderingen tar tid fordi det er minst tre personer involvert i prosessen, hvorav minst to er fagfeller. E nartikkel som sendes til Hold Pusten for vurdering vil gjennomgå følgende trinn:

SOLVEIG HOFVIND Vitenskaplig redaktør

Reduserer arbeidstid for ansatte i tredelte skift- og turnusordninger Regjeringen vil gi redusert arbeidstid for ansatte som jobber tredelte skift og turnusordninger, i all hovedsak i offentlig sektor.

– Dette er en viktig likestillingspolitisk merkesak, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

– Jeg er glad for a tvi har funnet en god løsning for arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere. Vi imøtekommer dermed et krav som flere arbeidstakerorganisasjoner har kjempet for i mange år. Reformen er viktig i arbeidslivet, ved a tvi får på plass et regelverk som behandler kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftarbeidere likt, sier statsråden.

Arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere er en sak som har blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg.

Skift/turnusutvalget som ble ledet av Steinar Holden overleverte sin utredning 3. oktober 2008. Utvalgets forslag har vært på bred høring.

Forslaget til ny regulering av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere kombinerer det beste i gjeldende rett, samtidig som det som var urettferdig fjernes. Dette gjennomføres ved at det innføres en gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid for skift- og turnusarbeidere som arbeider minst hver tredje søndag. Vi anslår at over 30 000 arbeidstakere vil få en reduksjon i arbeidstiden. De fleste av disse arbeider på sykehusene.

18

1. Artikkelen mottas og registreres av vitenskapelig redaktør.

2. Tilbakemelding som bekrefter at artikkelen er mottatt sendes korresponderende forfatter.

3. Vitenskapelig redaktør leser gjennom artikkelen og vurderer tema, metode og oppsett. Det tas beslutning om artikkelen skal sendes til fagfeller.

4. Minst to uavhengige fagfeller får forespørsel om å vurdere artikkelen. De får tilsendt tittel og sammendrag på artikkelen og to ukers frist til å svare.

5. Vitenskapelig redaktør leser grundig igjennom artikkelen og gjør seg opp en menig om artikelen bør publiseres som en vitenskapelig artikkel eller ikke.

Muligheten for å publisere artikkelen som en fagartikkel blir alltid vurdert dersom det ikke er aktuelt med vitenskapelig publisering. Et skjema som karaktersetter de ulike aspekter ved artikkelen blir brukt for a talle artikler skal få samme vurdering (dette skjema er ikke fullstendig for Hold Pusten per dd).

6. Avhengig a vrespons fra forespurte fagfeller, blir en artikkel som anomyniseres for forfatterenes navn sendt fagfellene som får 4-8 ukers frist for å komme med tilbakemelding.

7. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra fagfellene tar vitenskapelig redaktør en beslutning om forfatterne skal få muligheter til å bearbeide artikkelen og at en dermed ser muligheter for at arbeidet kan publiseres. Dersom de to fagfellene e rsvært delte i sin oppfatning av artikkelen vil ytterligere fagfeller bli trukket inn i vurderingen. Vitenskapelig redaksjon vil også være samarbeidspartnere i dette arbeidet.

8. I de aller fleste tilfellene må

9.

10.

11.

12.

13.

14.

artikkelen bearbeides en del etter kommentarer fra fagfeller og vitenskapelig redaktør.

Tilbakemelding om dette sendes korresponderende forfatter med frist på å levere bearbeidet manuskriptet i løpet av 4-6 uker.

Prosessen i punktene 6, 7 og 8 kan gjentas, ofte 2 ganger, men flere ganger er også vanlig.

Vitenskapelig redaktør tar den endelige beslutning om artikkelen skal publiseres eller ikke.

Dersom det besluttes at artikkelen skal publiseres, informeres Hold Pustens redaksjon om at det i løpet av kort tid vil foreligge en vitenskapelig artikkel på om lag X antall sider, med Y antall tabeller og Z antall figurer.

Korresponderende forfatter får melding om endelig avgjørelse om publisering.

Artikkelen gjøres klar for trykking.

Korresponderende forfatter får en trykket versjon a vartikkeln som de må lese gjennom og godkjenne i løpet av 1-3 dager.

Artikkelen blir trykket.

Som det går frem av det overstående, vil prosessen ta 6-8 måneder ved optima logistikk. Det mest realistiske er 6-12 måneder. Generelt sett kan en si at jo bedre en artikkel er, jo mindre tid vil det ta fra innsendelse til publisering. Moralen er derfor å bearbeide manuskriptet så godt at det ikke er noe å kommentere for fagfellene. Det er en stor utfordring.

På vegne av alle fagfellene ser vi frem til å motta og vurdere artikler med ulik kvalitet. Vår intensjon e rå skille mellom vitenskapelige artikler og fagartikler og bidra til at kvaliteten på de vitenskapelige artikklenei Hold Pusten holder et nivå vi kan være stolte av, både i nå og i fremtiden.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Kvalitetsleder Linda T. Røyrvik og ass. avdelingssjef Tine Iwe Thorsteinsen er stolte av ISO-sertifiseringen, men vet at det er nå den virkelige jobben har startet.

Våre tjenester skal forbedres hele tiden Sykehuset Asker og Bærum er det første offentlige sykehuset i Norge som har ISOsertifisert alle sine kliniske avdelinger. I april i år har Radiologisk avdeling vært sertifisert i ett år.

TINE IWE THORSTEINSEN ass. avdelingssjef og radiograf LINDA RØYRVIK kvalitetsleder og radiograf Hold Pusten nr. 3 – 2009

Tilbakeblikk

Da radiografutdanningene startet i 1970årene, ble det formulert visjoner, hovedmål, delmål og tiltak. Denne måten å arbeide på antok man ville bidra til å sikre en best mulig utdanning. I de første årene syntes mål/middel-modellen å fungere som et godt styringssystem – e tsystem som sikkert var vanlig også i røntgenavdelingene.

Etter hvert kom det krav om ”kvalitetskontroll” og kvalitetssikring” og det ble arrangert en lang rekke ”kvalitetsseminarer”.

I 1994 fikk vi lovpålegg om internkontrollsystem for alle helsetjenester. Mange

oppfattet dette som vage føringer, begrepsbruken var vanskelig og de fleste utførte derfor sine lederoppgaver på samme måte som før. ”Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten” fra 1995 hadde som mål at alle som yter helsetjenester, skulle ha etablert effektive og helhetlige kvalitetssystemer innen 2000. Dette skjedde nok bare i liten grad.

Forskrift om intern kontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft 1. januar 2003.

ISO 9001: 2000 ”Systemer for kvalitetsstyring” – E tstyringssystem som bidrar til at virksomheten oppfyller kravene om internkontroll?

19

ISO-SERTIFISERING

Internkontroll defineres i Forskrift om internkontroll som ”systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt eller i medhold av sosial- og helselovgivning.”

Disse systematiske tiltakene måtte dermed avdelingene forplikte seg til å gjennomføre. Helse Øst anbefalte sterkt å benytte ISO 9001 som kvalitetsstyrings- og ledelsessystem – et system som ville egne seg godt for styring og ledelse av kjerneoppgavene i helsetjenesten.

ISO står for International Organization for Standardization (Internasjonalt standardiseringsorgan), opprettet i 1947. Norske sertifiseringsorganer utsteder sertifikat etter ISO 9001. Disse blir grundig vurdert og må være akkreditert av Norsk Akkreditering.

Dette er en offentlig etat under Nærings- og Handelsdepartementet. Sykehuset Asker og Bærum er sertifisert av Nemko.

Da temaet ISO-sertifisering ble presentert ved vårt sykehus omkring 2000, opplevde mange at et slikt system ville være altfor omfattende og arbeidskrevende – dessuten var det laget for industribedrifter. Videre ville vi verken få avsatt tid eller penger til å etablere et slikt system. Det var også mange og omfattende dokumenter som måtte formuleres. Dessuten virket ISO-bruksanvisningen håpløs med sin fullstendig fremmede ordbruk – selv om det var laget veileder for helsesektoren.

Noen hadde også hørt at det fantes mye enklere systemer andre steder – særlig utenlands.

Sommeren 2007 satte vi likevel i gang arbeidet mot ISO-sertifisering. Det begynte som uformelt samarbeid med tidligere kolleger ved Radiologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. Sykehusledelsen der hadde utarbeidet overordnede dokumenter. Disse var til stor hjelp – og helt nødvendige for arbeidet vårt. ISOsystemet var tydeligvis forankret i ledelsen ved UUS. Forankring av ISO-systemet i egen sykehusledelse og samarbeid med kvalitetsseksjonen Selv opplevde vi forskjellen før og etter at vår sykehusledelse virkelig bestemte seg for å innføre ISO-systemet. Sykehusets medisinsk faglige direktør hadde erfaring fra det private helsevesenet og var en særlig pådriver. Arbeidet kom for alvor i gang høsten 2007. For at vi kunne innføre ISOsystemet i egen avdeling, var det helt nødvendig at det også var forankret i sykehusledelsen. Våre dokumenter – prosedyrer/ rutiner – måtte ha referanser sentralt!

Kvalitetsseksjonen veiledet og ga tett oppfølging. I løpet av få måneder ble vi ISO-sertifisert.

20

Kvalitet er en viktig del av hverdagen. Her fra venstre kvalitetsleder Linda T. Røyrvik, overlege Åsmund Øverbø, ass. avdelingssjef Tine Iwe Thorsteinsen og radiograf Marte Bredvei.

Hva gjorde vi for å få på plass lederverktøyet?

Ass. avdelingssjef formulerte dokumentene som ISO-systemet krevde. Siden dette er et lederverktøy, var det for oss mest effektivt at det var ledelsen som arbeidet med å få det på plass. Andre avdelinger nedsatte grupper.

Først beskrev vi avdelingen, tegnet organisasjonskart, flytskjema over pasientforløpet og oversikt over samarbeidspartnere. Deretter ble det utarbeidet seks prosedyrer for styringssystemet – som standarden krever: Intern revisjon, Dokumentstyring, Registreringer, Avviksbehandling, Forebyggende tiltak og Korrigerende tiltak. Videre prosedyrene Ledelsens gjennomgang, Styringssystemet, Møtevirksomhet, Kvalitetspolitikk osv. Dette var fremmede begreper, men når man forstår hva de innebærer, blir prosedyrene meningsfulle – og nyttige!

Et fullstendig nytt lederverktøy?

Etter hvert registrerte vi at styringsverktøyet verken var fullstendig nytt eller ukjent. Forskjellen er at vi må vise at vi planlegger, at vi utfører det vi sier at vi skal, at vi kontrollerer og korrigerer tjenestene. Styringssystemet skal også vurderes og utvikles for å se om det er hensiktsmessig. Alt dette må vi forplikte oss til – ellers mister vi sertifiseringen.

Vi har satt opp huskeliste for styringsoppgavene gjennom et helt år – slik at vi ikke glemmer å gjøre det vi har forpliktet oss til: Hele tiden å forbedre tjenestene våre.

Kvalitetsleder

Kvalitetsleder ble ansatt høsten 2008 – noen måneder etter at vi ble sertifisert.

Kvalitetsleder utfører radiograffaglig arbeid, er med i avdelingens lederteam og er involvert i mange aktiviteter i avdelingen – noe som har vist seg å være en styrke for kvalitetsforbedringsarbeidet!

Kvalitetsleders erfaringer fra første år med kvalitetsstyringssystemet etter ISO 9001 Dyktige medarbeidere

Da jeg ønsket å gå videre på avdelingen som kvalitetsleder, var det med en indre motivasjon. Den største motivasjonen var alle de dyktige kollegaene mine. Med dyktighet mener jeg både det faglige engasjementet de har, men også evnen til å tenke nytt og samtidig være konstruktiv kritiske.

Disse egenskapene er viktige for å kunne få til endringer der det trengs. Min oppgave som kvalitetsleder er å drive dette arbeidet fremover.

Kvalitet der vi møter pasienten

Det er ikke på kontoret kvalitetsarbeidet skjer. Arbeidet der skal bare rede grunnen for den gode kvaliteten vi utøver på våre tjenester. På kontoret kan vi for eksempel revidere prosedyrer, og nye skrives ved behov.

Hvorfor skrevne prosedyrer

En prosedyre er skrevet for noe man gjør sjelden, eller at man må gjøre noe på en bestemt måte. Det kan f. eks være en Hold Pusten nr. 3 – 2009

kompleks arbeidsflyt der det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge, slik at pasienten får best mulig behandling. En standardisert prosedyre vil selvfølgelig ikke fri oss fra å løse daglige situasjoner på en annen måte. Fleksibilitet er også kvalitet!

Det er viktig å ikke gå i den fallgruve å ha for mange prosedyrer i vår elektroniske kvalitetshåndbok (EK). Da blir det et vedlikeholdsproblem. Den enkelte bruker kan også gå seg vill.

Kontinuerlig forbedring skjer ikke bare ved nedskriving av prosedyrer, men ved at vi utfører det v isier at vi skal gjøre.

Bærum Sykehus, Vestre Viken). Høsten 2008 hadde FAM (Felles akuttmottak) en intern revisjon. Hensikten var å se på grensesnittet mellom radiologisk avdeling, legevakten og ortopedene som behandler brudd. Rapporten etter denne revisjonen viste at vi hadde noen forbedringsområder å ta tak i. Min opplevelse er at vi på hele sykehuset snakker samme språk. Det vil si at vi er opptatt av å se kritisk på de aktivitetene vi utfører. Kan noe gjøres bedre? Hvilke tiltak må settes i gang, innenfor hvilke rammer?

Intern revisjon – metode for kartlegging av områder som bør forbedres

Ledelsen ved vår avdeling har alltid arbeidet med å forbedre våre tjenester. Brukerundersøkelser har vært brukt hos oss i mange år. Det har gitt nyttige tilbakemeldinger fra pasienter som sier noe om hvor fornøyde de er med oss.

Kravene vi må oppfylle i ISO-standarden innebærer at vi må arbeide mer systematisk med forbedringer. Vi har derfor tatt i bruk flere metoder for kartlegging av områder vi bør forbedre. Vi har lært mye på et år, men fortsatt er vi så absolutt i læringsfasen.

Å være ISO-sertifisert innebærer bl.a. å utføre interne revisjoner. Intern revisjon er en metode som brukes for å kartlegge hvilke områder av våre tjenester vi kan forbedre.

Vi har til nå gjennomført tre interne revisjoner. Disse har avdekket områder vi ønsker å forbedre oss på. Det er utformet tiltaksplan med mulige årsaker til hvorfor avvik har oppstått. Tiltak som settes i gang etter en revisjon, er som regel ikke synlige over natten. Dersom tiltak fører til endrede rutiner, kan det ta noe tid å få innført. Over tid skal man se positive effekter. Dersom forbedringer ikke skjer, er det bl.a. min oppgave å se på om tiltak skal revurderes.

Dessuten skal man to ganger i året også vurdere om styringssystemet har den effekten det er ment å ha.

Jobbe mot samme mål

Sykehuset Asker og Bærum har en akuttfunksjon. Pasienter kommer til oss som øyeblikkelig hjelp fra egen fastlege, samt legevakten og akuttmottaket ved Sykehuset Asker og Bærum (fra 1. juni 2009,

Veien videre...

Referanser

” … og bedre skal det bli!” Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005 – 2015) Sosial- og helsedirektoratet ”Hvordan holde orden i eget hus – Internkontroll i sosial- og helsetjenesten” 12/2004. Sosial- og helsedirektoratet. ”Internkontroll, sertifisering og akkreditering” Elisabeth Arntzen, Bente Mikkelsen. Tidsskrift Norsk Lægeforening nr.

6, 2005.

Tildeling av utdanningsstipend 2009 Gøril Meland - videreutdanning MR kr. 5.000, Turid Randa - videreutdanning MR kr. 5.000, Solfrid Anita Aase - videreutdanning MR kr.

5.000, Inger Bru - videreutdanning i MR kr.

5.000, Beate Brynjulfsen - videreutdanning radiografi, CT kr. 5.000, Britt Furuhovde videreutdanning radiografi, CT kr. 5.000, Elisabeth Storhaug - videreutdanning kvalitetsledelse kr. 5.000, Helene Ohlsson Karlsen vdereutdanning i pediatri kr. 5.000, Ida Marie Nielssen - videreutdanning helse og sosialinformatikk kr. 5.000, Eirny Myrhol - videreutdanning digital radiografi kr. 2.500, Siv Øygard videreutdanning strålevern kr. 2.500.

Trine Røkke - master i helseinformatikk NTNU kr. 12.500, Anne Kathrin Ertzaas -Master i

Hold Pusten nr. 3 – 2009

helseinformatikk NTNU kr. 12.500, Marianne Juell - master i CT kr. 12.500, Svein Are Vatnehol - Medical Imaging, MRI kr. 12.500, Mario Gaarder - master Helsevitenskap, RABfag UiB kr. 12.500, Kjersti Sund Solli - master Helsevitenskap, RAB-fag UiB kr. 12.500, Trude Camilla Frøseth - master Helsevitenskap, RAB-fag UiB kr. 12.500, Markus Stiris master Sunhedsinformatikk, Aalborg kr.

12.500, Gry Fluge Vindedal - master i nevrovitenskap, NTNU kr. 12.500, Åshild Sønsteby - master i verdibasert ledelse kr. 12.500, Edgar Hansen - master, forskerkompetanse kr. 12.500, Mette Karen Henning - master i CT kr. 6.500 og Katrine Lamark - master, medical Imaging and Radiation Sciences kr.

6.500.

21

LØNNSOPPGJØR

Pensjon - vanskelig sak med konsekvenser for de fleste Pensjonsreformen innebærer innstramninger i Folketrygden. Det kan også bety konsekvenser for pensjoner for ansatte i offentlig sektor, som i dagens bruttoordning har samlet tjenestepensjon på totredjedeler av sluttlønn. Denne våren står pensjon sentralt i lønnsoppgjøret. I ytterste konsekvens kan kampen om fremtidig pensjon føre til streik blant offentlig ansatte.

OLA JACOB AMUNDSEN - Dette er en veldig viktig sak for medlemmene.

Pensjon er en svært sentral del av arbeids- og lønnsvilkårene i offentlig sektor.

Dagens ordning er på en måte en ”forsikringsordning” – fremtidig pensjon er forutsigbar og trygg.

Nå føler man at forutsigbarheten og tryggheten er i ferd med å smuldre bort, sier Kristine Sandvik – seniorrådgiver i YS. Siste uke i mai

Dette gjelder nå

- Eventuelle omlegginger av offentlige tjenestepensjoner vil kunne fåp konsekvenser for alle, sier seniorrådgiver Kristine Sandvik i YS.

Hun registrerer at YS-medlemmene i økende grad er opptatt av pensjonsspørsmål, og mange ser med stor spenning på hva som kan komme til å skje i løpet av vårens lønnoppgjør. Det bør også arbeidsgiversiden gjøre. God pensjon er viktig for å rekruttere kvalifisert personell.

Forhandlingene startet 3. april i statlig sektor og 15. april i kommunal sektor, og YS Stat og YS Kommune samkjører forhandlingene.

- Dette er en vanskelig sak og vil nok måtte gå til mekling. Regjeringen som tre22

djepart vil også måtte engasjere seg for å bidra til en løsning. Slik kjøreplanen er, skal eventuell mekling være avsluttet ved midnatt 26. mai.

Resultatet av forhandlingene omkring tjenestepensjonene skal sendes ut til uravstemning blant YS-medlemmene i statlig og kommunal sekor.

Dagens ordning for offentlig ansatte er i korthet følgende: • 62-65 år: Kan motta AFP, beregnet som alderspensjonen i folketrygden pluss et AFP-tillegg på 20.400 kroner.

• 65-66 år: Kan motta det som gir den høyeste pensjonen av offentlig tjenestepensjon og folketrygdberegnet AFP med AFP-tillegg. Alle med full opptjening på 30 år vi komme best ut med tjenestepensjon.

• Fra 67 år: Mottar folketrygd og tjenestepensjon slik at samlet pensjon blir to tredjedeler av sluttlønnen.

Det haster

Allerede fra 2011 blir det innført valgfri pensjonering fra 62 år for alle i folketrygden.

Tidlig pensjon skal koste for den enkelte – den som går av ved 62 år får vesentlig mindre i livslang pensjon enn en som går av ved 67 år. Dermed haster det med å få de offentlige tjenestepensjonene på plass.

11. mars kom rapporten om offentlige tjenestepensjoner fra et partssammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. I utvalget er partene enige om at også tjenestepensjonene må reflektere prinsippet i den nye

folketrygden. Rapporten drøfter en rekke problemstillinger og tall, bl.a. tre muligheter for å starte med å t aut fleksibel offentlig tjenestepensjon ved 62, 65 og 67 år. Så er det størrelsen på pensjonen som skal avklares. Man velger ikke å konkludere. Nå er det opp til forhandlerne.

- Det er særlig to spørsmål som må avklares i forhandlingene. Det er fra hvilken alder det skal være mulig å ta ut fleksibel tjenestepensjon og hva samlet pensjon skal være som andel av sluttlønnen på ulike pensjoneringstidspunkter, sier Sandvik.

Hun peker videre på at det spørsmålet omkring fremtidig uførepensjon er uavklart. For mange har uførepensjonen betydd ”redningen” i mangel på opptjeningsår i folketrygden og offentlige tjenestepensjoner. I tillegg skal barne- og etterlattepensjoner behandles, samt omfanget av særaldersgrenser.

Modifisert bruttoordning?

- Hva er din magefølelse foran forhandlingene?

- Jeg ser for meg en modifisert bruttoordning som garanterer et bestemt nivå på samlet pensjon som andel av sluttlønn, uansett ytelse fra folketrygden på et gitt pensjoneringstidspunkt. Så får vi se hvilke brikker som faller på plass under forhandlingene.

Sentralt her står opptjeningstid, forholdet til AFP-ordningen, levealderjustering og samordningsregler.

- Redusert folketrygd innebærer et gap på rundt 100 milliarder dersom dagens bruttoordning skal opprettholdes fullt ut.

Det er mye penger?

Hold Pusten nr. 3 – 2009

- Dette må vi kjempe for - Pensjon e rviktig. Det er ikke noe dagligdags samtaleevne, men fokuset er naturlig blitt større nå som pensjonsspørsmålet inngår i vårens lønnsoppgjør. Det skal bli spennende å se hvordan det går.

Samlet bak pensjonskrav Hovedsammenslutningene i Staten har fremmet et likelydende krav om at dagens nivå på tjenestepensjon i offentlig sektor ikke skal reduseres.

- Vi må få til en løsning som sikrer medlemmene en god tjenestepensjonsordning også i framtida, sier forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat.

Dette er hovedtrekkene i kravet, som er overlevert statens forhandlingsleder: • Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning.

• Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.

• Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer.

• Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpen-

- Det er mange beløp som trekkes frem på ulike agendaer i forkant av forhandlingene. Dette er et komplekst område, og man skal følgelig være varsom med tall.

Det er mange faktorer som vil spille inn, for eksempel fremtidig inntektsutvikling, demografi, levealderjustering, helsetilstand, restarbeidsevne m.m. Man skal Hold Pusten nr. 3 – 2009

• •

•

•

sjonsordningene er minst like god som i dagens AFP-ordning.

Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP. Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 30 års opptjening.

Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå.Kravet innebærer at de bærende prinsipper i dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene.

Utfordringene knyttet til disse forhandlingene er omfattende, og vil kreve mye fra alle parter i tiden fram mot forhandlingsfristen natt til 1. mai, sier Pål N. Arnesen, forhandlingsleder i YS Stat.

også huske på at det opereres med en overgangsperiode på 40-50 år. Å beregne ytelser og kostnader u tav dette sammensatte bildet, er den umuliges kunst.

Men på den annen side er det klart eventuelle omlegginger av offentlige tjenestepensjoner vil kunne få konsekvenser for enkelte. Grupper med høy og lang ut-

Det sier stråleterapeut Gunhild Mikkelsen ved St. Olavs Hospital. Sammen med kollegene Trude Camilla Frøseth og Synnøve Liasjø Rennan tar hun seg litt tid til en liten prat om pensjon og lønnsoppgjør. Årets oppgjør er viktigere enn på lenge, og spenningen stiger etter hvert som forhandlingene pågår.

- Har man lang tid igjen til pensjonsalderen, tenker man ikke særlig på privatøkonomien som pensjonist. Det burde man kanskje gjøre i større grad. Med bl.a. krav til opptjeningstid kan det være vel sent å tenke på det året før man skal gå av. Skal opptjeningstiden økes, vil mange bli rammet og få mindre pensjon. Det er alvorlig, sier Frøseth.

- Den nåværende pensjonsordningen sikrer oss to trededels lønn den dagen vi går av med pensjon. Det er forutsigbart, og gir oss en god trygghet for fremtiden, sier Liasjø Rennan.

- Dette må vi stå opp og kjempe for. Vi kan ikke akseptere dårligere pensjonsvilkår. Dette er en viktig kamp, sier Mikkelsen - og setter sin lit til de som skal forhandle på vegne av arbeidstakerne i offentlig sektor.

Opptatt av pensjon i Trondheim. Fra venstre Gunhild Mikkelsen, Trude Camilla Frøseth og Synnø e Liasjø Rennan. danning, folk som jobber deltid og de som har vært fraværende fra yrkeslivet en periode har også i dagens ordning problemer med å oppnå full opptjening.

Fremtidens pensjonsvinnere er åpenbart de som går av med pensjon etter 40-45 års yrkesliv. Men de er nok i klart mindretall, avslutter Kristine Sandvik.

23

MAMMOGRAFI

Tolv år etter oppstart av offentlig mammografiscreening i Norge:

Hva har vi erfart og h utfordringer e rtilkom Solveig Hofvind, Forsker, Kreftregisteret, Oslo/Høgskolen i Oslo, Radiografutdanningen.

Bjørn Naume, Overlege, Kreftklinikken, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF. Erik Wist, Professor, Kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus.

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge (Mammografiprogrammet) startet som et fireårig prøveprosjekt i fire fylker i 1995/96. Om lag to år etter oppstart besluttet Stortinget å utvide tilbudet til å gjelde alle landets kvinner i alderen 50-69 år. Ved utgangen av 2005 var programmet landsdekkende, hvilket innebærer at alle kvinner i målgruppen var inviterte til deltakelse i programmet en eller flere ganger (1). Mammografiprogrammets hovedmålsetning er å redusere dødeligheten av brystkreft blant de inviterte med 30 % (2).

Målsettingen er videreført fra prøveprosjektet. Mer enn tolv års virksomhet, hvor om lag 2 millioner screeningundersøkelser er utført og flere enn 8000 brystkrefttilfeller er diagnostisert, har gitt en rekke erfaringer og synliggjort administrative og profesjonsspesifikke utfordringer knyttet til screening, diagnostikk og behandling av brystkreft. Målet med denne kronikken er å gi innblikk i noen av utfordringene som kan oppfattes svært forskjellig avhengig av ståsted, dvs. om man ser det fra et kvinneperspektiv, fra et klinisk -, samfunnsmedisinsk - eller politisk perspektiv.

Mammografiprogrammet inviterer kvinner i målgruppen til mammografi hvert annet år.

Screeningbildene blir tydet av to radiologer, uavhengig av hverandre. Alle supplerende undersøkelser, utredning, eventuell behandling og oppfølging finner sted på ett av de 17 brystdiagnostiske sentrene, som er tilknyttet et Universitets- eller fylkessykehus (1,2). Om lag 200,000 kvinner blir undersøkt hvert år.

24

Dette utgjør om lag 75 % av de inviterte (1).

Vel 97 % får et brev i posten 1-2 uker etter deltakelse med beskjed om at mammogrammene ikke viste tegn til sykdom (1). De resterende 2 % - 3 % blir innkalt til supplerende undersøkelser (tilleggsbilder, ultralyd, MR, biopsi) på grunn av mammografifunn.

Av de som innkalles til supplerende undersøkelser får 15 % - 20 % diagnostisert brystkreft. Andelen som innkalles til supplerende undersøkelser er høyest blant de yngste kvinnene, mens andelen som får påvist brystkreft øker med alder (1).

Mange kvinner som møter til første undersøkelse i Mammografiprogrammet oppgir at de har gjennomgått en eller flere mammografiundersøkelser tidligere. Andelen varierer fra 30 % til 80 % og er avhengig av bostedsfylke og tidspunkt for oppstart av offentlig screening. Informasjon om omfang og resultater fra mammografiundersøkelser som er utført utenfor den offentlige screeningen e ri dag vanskelig tilgjengelig. Mange kvinner benytter private institutter til dette formål. Kreftregisteret anslår at om lag 90,000 kvinner fikk utført mammografi ved private institutter i 2003 (3).

Kvinner som blir inviterte til Mammografiprogrammet får informasjon om screeningundersøkelsen, eventuelt supplerende undersøkelse, kreftdiagnose og behandling i e nbrosjyre som er vedlagt invitasjonsbrevet. Brosjyrens målsetting er å gi kvinnene en enkel, forståelig og balansert informasjon om screeningens positive og negative sider, slik at de kan ta et informert valg om deltakelse eller ikke (2). Invitasjonens primære og positive hensikt, deltakelse i programmet, er imidlertid åpenbar. Mange kvinner betrakter screeningundersøkelsen som et verktøy de benytter for å få bekreftet at de er friske.

Innkalling til supplerende undersøkelser, ventetider og en eventuell brystkreftdiag-

nose med påfølgende behandling kan dermed komme uventet og være en stor belastning, til tross for at kvinnen er informert om dette.

Aldersgruppen som inkluderes i Mammografiprogrammet ble i sin tid valgt fordi randomiserte studier hadde dokumentert effekt i form av redusert dødelighet i den aktuelle aldersgruppen (4). Senere studier indikerer at screening av kvinner yngre enn 5 0å rogså kan ha en gunstig effekt på dødelighet, men at yngre kvinner bør screenes oftere enn hvert annet å rog a tandelen som innkalles til supplerende undersøkelser er høyere enn blant eldre kvinner på grunn av brystkjertelvevets tetthet (3). Å inkludere yngre kvinner i programmet bør derfor vurderes både ut fra et medisinskfaglig og et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Mammografiscreening kan ikke forbygge at brystkreft oppstår, men kan bidra til at sykdommen diagnostiseres tidlig og i et presumptivt gunstig stadium av sykdomsforløpet. Forekomsten av infiltrerende brystkreft har økt for kvinner i screeningalder etter screeningoppstart (5). Dette er som forventet, spesielt etter første gangs undersøkelse, siden det da diagnostiseres både prekliniske (ikke følbare) og klinisk detekterbare (følbare) svulster. Ny teknologi og mer trenede tydere av mammogrammene gir muligheter for økt deteksjon. I hvilken grad økningen også kan tillegges endret risikomønster (lavere alder ved menarke, høyere alder ved første fødsel, bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder osv) og diagnostisering av svulster som aldri ville gitt kvinnen symptomer dersom hun ikke hadde tatt del i e tscreeningprogram (overdiagnostikk), er i dag uvisst.

I tillegg til infiltrerende svulster diagnostiseres et betydelig antall forstadier til brystHold Pusten nr. 3 – 2009

hvilke mmet? kreft (In Situ-forandringer, IS).

Disse utgjør omlag 20 % av de diagnostiserte svulstene i Mammografiprogrammet (1). En retrospektiv innhenting av data viser at IS-forandringene utgjorde 3 % - 7 % av diagnostiserte svulster i brystet i aldersgruppen 50-69 år før oppstart av Mammografiprogrammet (5).

Den økte forekomsten både av IS og infiltrerende brystkreft kan til en viss grad representere overdiagnostikk, hvis omfang er vanskelig å tallfeste siden grensen mellom forstadier og brystkreft sannsynligvis er flytende.

Klinisk forskning på tema har etiske begrensninger og de beregninger som er gjort har derfor vært tuftet på antakelser (6,7).

Det er imidlertid et faktum at kunnskap om brystkreft tradisjonelt har vært knyttet til klinisk detekterbare svulster (infiltrerende brystkreft som i gjennomsnitt er større enn de screeningoppdagede). Stadig mindre avvik fra normalt vev kan nå identifiseres og et sentralt spørsmål blir derfor: Hvor små svulster og hvilke forandringer er det hensiktsmessig å detektere? Vi oppdager i dag svulster med mindre histopatologisk størrelse, men større grad av histopatologisk svariasjon enn det som var vanlig før screeningoppstart (5).

Deteksjonen av ulike typer brystkreft og brystkreft i ulike stadier blant kvinner i ulik alder gir store utfordringer i forhold til behandling og oppfølging. Begrenset kunnskap og det faktum at bryst Hold Pusten nr. 3 – 2009

kreft er en dødelig sykdom kan ha ført til at kvinner har fått en mer radikal behandling enn hva som kanskje hadde vært nødvendig (overbehandling) (8). Spesielt gjelder dette IS-forandringer hvor progresjonen er uviss, men hvor det hevdes at opptil 5 0% av tilfellene vil kunne utvikle seg til infiltrerende brystkreft (9). Mulighetene for overbehandling må da vurderes opp mot det faktum at vi i dag ikke har noen brukbar metode til å skille mellom svulster som vil utvikle seg og de som ikke vil det. Uansett svulstens vekstpotensial utgjør behandlingen en belastning for den enkelte kvinne. I tillegg kreves det ressurser i mange fagdisipliner for å kunne gi riktige anbefalinger om behandling og oppfølging. Optimal bruk av avanserte verktøy både i diagnostisk og terapeutisk sammenheng krever økt kunnskap om biologien til de ulike kreftformene. Det brede spekter av patologi som finnes mellom normalt vev og infiltrerende brystkreft må trolig forstås før en slik kunnskap kan erverves.

Foreløpige evalueringer av Mammografiprogrammet har vist at programmet hovedsaklig har oppnådd de administrative og faglige delmål som er satt (1,5). De evaluerte delmålene kan ikke si noe om forventet effekt på dødelighet, men resultatene må allikevel betraktes som viktige, siden delmålene er basert på vitenskapelige studier som har vist reduksjon i dødelighet av brystkreft. Neste steg i evalueringen er blant annet å analysere programmets effekt på dødelighet. De siste publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at dødeligheten av brystkreft er redusert fra mer enn 800 dødsfall av sykdommen blant kvinner i alle aldre i 1996, til 675 tilfeller i 2006. Mammografiprogrammet er trolig en medvirkende årsak. Å beregne Mammografiprogrammets effekt på dødelighet er imidlertid en omfattende og kompleks oppgave, noe som er synliggjort i debatter, artikler og rapporter som har fulgt i kjølvannet av offentliggjøring av tallene (3). For Mammografiprogrammet vil også oppfølgingstiden av de inviterte kvinnene være en utfordring. Oppfølgingstiden er riktignok tolv år for de kvinnene som ble inviterte i starten av programmet, men den lange implementeringstiden gjør at gjennomsnittelig oppfølgingstid er relativ kort. Varierende oppfølgingstid, ulik bruk av data og tilgjengeligheten til disse, samt valg av forskjellige kontrollgrupper forklarer ulike resultater i vitenskapelige studier og service screening programmer, både i enkeltstudier og i studier hvor flere enkeltstudier er satt sammen. En studie viser sågar en variasjon i 26

dødelighet av brystkreft fra en økning på 6 % til en reduksjon på 25 % ved bruk av ulike modeller for beregning (10). I tillegg vil endringer i behandlingsregime, bruk av mammografi utenfor programmet både før og etter invitasjon til organisert screening, kunne påvirke den beregnede effekten av dødelighet som følge av programmet. Vurderer man organisert mammografiscreening som tiltak mot brystkreft ut fra et helseøkonomisk og samfunnsmessig perspektiv så vil det først og fremst være dødeligheten blant kvinnene i målgruppen som er av betydning. For den enkelte kvinne vil det imidlertid være logisk å betrakte dødeligheten blant de som møter til mammografiscreening som retningsgivende.

Høsten 2007 bevilget Helse- og omsorgsdepartementet 12 millioner NOK til ekstern evaluering av dødelighet og andre faktorer knyttet til gjennomføring av Mammografiprogrammet. Forskningsrådet har fått ansvar for tildeling av midlene, som vil skje i løpet av høsten 2008. Det er åpnet for utenlandske søkere. Kreftregisteret vil være dataleverandør, men ikke delta aktivt i de ulike gruppene på grunn av institusjonens ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av virksomheten siden oppstart. Beslutningen om at Kreftregisteret ikke får delta vitenskapelig i evalueringen er tatt av Styringsgruppen for evalueringsarbeidet og vil sikre en nøytral gjennomgang av virksomheten.

Tolv års drift av Mammografiprogrammet har avslørt et mangfold og en kompleksitet i forhold til diagnostikk og behandling av kvinner med brystkreft som indikerer at hovedmålsettingen med programmet, dødelighetsreduksjon, kun representerer ett av mange perspektiver som er påvirket. Mange vil trolig allikevel anse Mammografiprogrammets effekt på dødelighet som den endelige konklusjon på om virksomheten kan betraktes som vellykket eller ikke. Sannsynligvis vil resultatene også utløse diskusjoner om hvor stor dødelighetsreduksjonen må være for at virksomheten skal kunne vurderes som til- fredsstillende. Et neste spørsmål er da hvem som skal bedømme hva som er tilfredsstillende reduksjon i dødelighet og hva som eventuelt er alternativet til det tilbudet vi har i dag. Kronikkforfatterne oppfordrer til en faglig og vitenskapelig forankret debatt. At diskusjonene bør omfatte både samfunnsmessige og individ/kvinneperspektiver betrakter vi som en selvfølge og en nødvendig forutsetning for at debatten skal være konstruktiv.

Referanser

1. Hofvind S, Geller B, Vacek P, Thoresen S, Skaane P. Using the European Guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Eur J Epidemio 2007; 22:447-455.

2. Ertzaas AK (redaktør). Mammografiprogrammet - Kvalitetsmanual.

Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbaser kreftforskning, Oslo, Norge, 2004. ISBN: 82-90343-55-8.

3. Vainio H, Bianchini F (editors). IARC Handbook of Cancer Prevention Volume 7 Breast Cancer Screening IARCPress, Lyon, France 2002. http://www.iarc.fr 4. Aas G, Sørum R, Ertzaas AK, Hofvind S, Damtjernhaug B, Haldorsen T m.fl. Utvidelse av aldersgrupper i Mammografiprogrammet? Momenter ved inklusjon av aldersgruppene 4549 år og 70-74 år. Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Oslo, Norge, 2007. ISBN: 978-82-90343-66 5. Hofvind S, Sørum R, Thoresen S. Incidence and tumor characteristics of breast cancer diagnosed before and after implementation of a population-based screening-program. Acta Oncol 2007 47:225-231.

6. Zahl PH, Maehlen J. Model of outcomes of screening mammography: spontaneous regression of breast cancer may not be uncommon. BMJ 2005; 331:350.

7. Zackrisson S, Andersson I, Janzon L, Manjer J, Garne JP. Rate of over-diagnosis of breast cancer 15 years after end of Malmo mammographic screening trial: follow-up study. BMJ 2006; 332:689-692.

8. Veronesi U, Boyle P, Goldhirsch A, Orecchia R, Viale G. Breast cancer.

Lancet 2005; 365:14-20.

9. Welch HG, Woloshin S, Schwartz FW. The sea of uncertainty surrounding ductal carcinaoma in situ - The price of screening Mammography. J Natl Cancer Inst 2008; 100:228-229.

10. Olsen AH, Njor SH, Lynge E. Estimating the benefits of mammography screening. The impact of study design. Epidemiology 2007; 18(4):487-492.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

PRODUKTER OG PROSJEKTER

Introduserer fire nye digitaldetektorer Under ECR-2009 i Wien introduserte CANON Europa fire nye digitaldetektorer for røntgenfotografering. De nye detektorene øker fleksibiliteten ved oppbygging av DR-laboratorier med detektorer fra CANON, og firmaet har nå 10 digitale detektormodeller på leveringsprogrammet.

Digitale detektorsystemer fra selskapet selges i Norge av Decotron AS. Firmaet som startet sin virksomhet i 1989, er medlem i den europeiske Xrayone-gruppen, og har sitt hovedfokus på systemer og komponenter for bildediagnostikk. Firmaet har installert 132 digitale detektorer, fordelt på 114 i faste røntgenlaboratorier og 18 i mobile røntgenapparater.

I 2008 introduserte CANON CXDI-60G med en bildeflate på 23 x 28 cm, verdens mest kompakte direktedigitale detektor. På ECR2009 ble CXDI-60C lansert med bildeflate lik 60G, men med cesiumjodid scintillator for

Ny digital arena for samhandling Kreftsenteret ved Ullevål har etablert et verktøy for å dokumentere og visualisere klinisk helseinformasjon til bruk for pasient og behandler gjennom hele behandlingsforløpet. Systemet kan benyttes på de fleste digitale visuelle formidlingsflater. Pasienten kan hente opp innholdet via e ntrykkfølsom bruker terminal som er plassert ute ved sengen. Der kan pasienten ligge komfortabelt og avslappet i et rolig miljø å oppdatere seg på innhold. Pasienten får hjelp av systemet til å forstå sykdommen, kunne stille spørsmål, vite noe om hva som kommer, bli kjent med faglige begreper for å nevne noe.

Systemet heter Health Guide og er levert elektronisk til sykehuset via Norsk Helsenett.

Bak utviklingen av systemet står en gruppe bedrifter og institusjoner sammen, og hvor Kreftsenteret Ullevål, NTNU, Den Norske Kreftforening, Pixmed AS o gHospital IT AS deltok.

Fordelene med HealthGuide er mange. Blant annet får alle helsegrupper samme utgangspunkt for informasjon til pasientene noe som skaper økt trygghet. Systemet gir også en garanti for a tinformasjonen som blir gitt er kvalitetssikret og dette sikrer en mer enhetlig og samkjørt kommunikasjon til pasienten. Det er lett å oversette den til flere språk slik at informasjonen også når andre grupper enn etniske nordmenn.

ytterligere dosereduksjon. CXDI-60C er et betydelig fremskritt når det gjelder lavdose radiografi med bærbar digitaldetektor, spesielt fordelaktig innen pediatriske og neonatale anvendelser.

Selskapet introduserte også de bærbare detektorene CXDI-55G og CXDI-55C. Disse nye detektorene har en vekt på 3,4 kg, og er lettere og tynnere enn tidligere modeller med bildeflate 35 x 43 cm. Som CXDI-60C vil disse detektorene ha pluggbar kabel som letter arbeidet, spesielt med traumepasienter.

ECR-2009 var også arena for introduksjon av selskapets gjennomlysningsdetektor, verdens første detektorsystem som kombinerer gjennomlysning og radiografi i e nkompakt bærbar detektorenhet. Dette unike detektorsystemet gir en rekke avanserte muligheter for røntgen-fotografering i e tvanlig røntgenlaboratorium og maksimerer verdien av investerte midler.

– Nå kan pasienten og de pårørende bedre samhandle med helsepersonalet, sier Flemming Herstrøm i Hospital IT.

HealthGuide dekker behovene for å dokumentere klinisk informasjon og arbeidsprosesser etter en standardisert metodikk og tilgjengeliggjøre dette for pasient og behandler. Systemet understøtter prosesser i behandlingsforløpet før, under og etter.

Systemet formidler informasjon ved bruk av animasjoner, tekst, filmer, bilder og lyd. Teknologien som muliggjør dette er bygget på det siste innen åpen kildekode, Web teknologi og IP teknologi.

Selv om dataverktøyet er tilpasset bruk på pasientterminaler på hver seng, kan det også nås vi tradisjonelt internett.

– Vi gikk gjennom hva pasienter, pårørende og helsepersonell trengte. De skulle alle få tilgang på et kraftfullt helseverktøy med pasienten i sentrum. Innholdet skulle fungere som et oppslagsverk, forteller Flemming Hegerstrøm i Hospital IT AS.

Nytt verktøy forenklar anbodsprosessane Helse Vest, Helse Midt og Helse Sør-Aust inngått avtale med Visma om kjøp av eit nettbasert verktøy for gjennomføring a vkonkurransar om offentlege innkjøp. Løysinga vil forenkle anbodsprosessane både for helseføretaka sjølve og for leverandørane.

- Auka bruk av elektronisk behandling av anbod vil i tillegg til ein kvalitetsheving også sørgje for ein effektivisering av anbodsprosessen frå oppstart til kontrakt, seier ØkonomiHold Pusten nr. 3 – 2009

og finansdirektør i Helse Vest, Per Karlsen.

Det er Helseføretakas Innkjøpsservice AS (HINAS) som har inngått avtalene med Visma på vegne a vdei tre regionale heleføretaka og deira verksemder.

- Helseføretaka har lenge hatt fokus på å auke kvaliteten på innkjøpsprosessane, og vi meiner denne avtala gjer nettopp dette, seier prosjektleiar, Trond Skorstad.

27

KURS OG KONGRESSER CT rekonstruksjon og bildebehandling – Ortopedi Nytt kurs for alle radiografer som jobber med CT, og andre med interesse.

Et av læringsmålene med de nye CT kursene er a tradiografene skal bli så dyktige på arbeidsstasjonene, a tde kan avlaste radiologene mest mulig.

En stor del a vkurset er viet til praktiske øvelser på utstyr som kursdeltagerne er kjent med.

GE, Philips, Siemens og Toshiba bidrar med arbeidsstasjoner og applikasjonsspesialister.

Deltagerne får da konkrete praktiske ferdigheter på ortopediske kasus, blant annet traumer.

Fagradiograf Mona Risdahl, seksjonsradiograf Knut Lundby, og radiografene Knut Bjørklund og Tommy Ye fra Oslo Universitetssykehus, henholdsvis Ullevål, Aker og Rikshospitalet, har vært med på å utvikle det helt nye programmet.

Kurset holdes 27. – 29. mai på Rica Helsfyr Hotell, og er et tre dagers fagkurs med praktiske øvelser, forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon og kursprøve.

Stråleterapi - strålebiologi Innhold

: Dette kurset tilpasses slik at det kan inngå i utdanningsløpet, for Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Temaer : Grunnleggende strålebiologi, strålebiologiske modeller, dose-volum constraints – end-points, fraksjoneringsfølsomhet (Sen- og tidlige reaksjoner, tumorspesifikk, organspesifikk ift. serielle organer og parallellorganer. Brachyterapi).

Praktiske øvelser på Masterplan – dosefordelinger (Vurdering av targetdoser og vurdering av friskvevsdoser).

Poeng : Kurset vil gi 0,4 poeng per undervisningtime i NRFs spesialistgodkjenning, til alle kursdeltakere!

Målgruppe : Stråleterapeuter og fysikere.

Kurset vil være tellende i en fremtidig søknad om spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Kursform : To dagers fagkurs med praktiske øvelser, forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité : Professor Dag Rune Olsen, Lillan Sondresen (Ullevål) og Eric Sundquist (Videreutdanningen) Håkon Hjemly og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) Tid : 15. – 16. september 2009 Sted : Videreutdanningen i Stråleterapi på Montebello (bak Radiumhospitalet) Overnatting på Rica Helsfyr Hotel

28

Hold Pusten nr. 3 – 2009

Norsk Radiografforbund 2009: 06.05 - 08.05 13.05 - 15.05 27.05 - 29.05

Stråleterapi Traumekurs CT rekonstruksjon og bildebehandling – ortopedi

15.09 - 16.09 17.09 - 18.09 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 09.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11: 09.12 - 11.12

Stråleterapi Medisinsk fagengelsk for helsepersonell CT rekonstruksjon og bildebehandling – angio og cor MR Hode - Undersøkelsesmetodikk og Diagnostikk Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009 Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom e tkurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: - Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no - Velg: KURS på menylinjen - Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene - Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2009: 08.06 - 10.06 10.06 - 12.06

UKRC Radiological Congress, Manchester Nordisk Kongress, København

27.08 - 29.08 30.08 - 03.09 01.11 - 05.11 04.11 - 08.11 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

7th. Nordic Mammography Screening Symposium ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 3 – 2009

29

PRODUKTER OG PROSJEKTER

Hjertediagnostikk i særklasse Sentrum Røntgeninstitutt Gjøvik har utvidet sitt behandlingstilbud innen hjertediagnostikk. Ny CT-teknologi bedrer muligheten til å oppdage koronarsykdom. Stråledosen kan reduseres betydelig og CTbildene blir av høyere kvalitet.

Med lavere stråledoser, uten behov for å gi betablokker, sylskarpe bilder og kort undersøkelsestid har innovativ CT-teknologi bedret muligheten til å oppdage koronarsykdom hos Sentrum Røntgeninstitutt på Gjøvik. Pasienter med høyt kolesterol, høyt blodtrykk eller uspesifikke EKG-avvik slipper dermed å gå rundt med den gnagende usikkerheten om noen av årene i hjertet er tette.

– Vi har ikke hatt e neneste mislykket undersøkelse siden vi startet opp i høst. Bildene er skarpere enn før og vi kan diagnostisere med høyere presisjon. Det er et robust system som tåler varierende hjertefrekvenser. CT bildene utelukker koronarsykdom med så godt som 100 prosent sikkerhet, sier radiolog Kari Waage.

Alene om teknologien Foreløpig er røntgeninstituttet på Gjøvik alene i Norge om å være i besittelse av en Siemens So-

30

matom Definition med to røntgenrør og to detektorer i bruk samtidig. Den unike teknologien gir høyere oppløsning enn tradisjonell CT med bare ett røntgenrør. God bildekvalitet er helt avgjørende for å stille presise diagnoser innen kardiologi. For det private røntgeninstituttet var det nettopp mulighetene innen hjertediagnostikk som var utslagsgivende for CT-valget. Kun et fåtall private institutter tilbyr CT av hjerte i Norge.

– Vi hadde snakket om å bygge opp kompetanse innenfor kardiologi lenge. Vi gjorde allerede MR undersøkelser av hjerte og hadde et

godt samarbeid med kardiologer ved Sykehuset Innlandet. Da vi måtte ha ny CT, var det naturlig at vi valgte e nCT som er suveren på hjertediagnostikk, forteller Kari Waage ved Sentrum Røntgeninstitutt Gjøvik, som sammen med to kollegaer har tilleggsutdanning innen radiologisk kardiologisk diagnostikk.

Instituttet kan nå gi flere pasienter svar på om de har behov for videre behandling, uten å gå veien via angiografi, som gir høyere risiko for komplikasjoner og er mer ubehagelig for pasienten.

Hold Pusten nr. 3 – 2009

NYHETER

Stor mangel pü helsepersonell i fremtiden Om 20 ür vil det vÌre stor mangel pü helsepersonell. Dette gjelder sÌrlig sykepleiere og helsefagarbeidere. En befolkning som stadig blir eldre, og økte krav i helse- og omsorgssektoren gjør at det mü tenkes nytt rundt hvordan tjenestene organiseres.

Statistisk sentralbyrü (SSB) har pü oppdrag fra Helsedirektoratet laget nye beregninger for fremtidig personellbehov i helse- og omsorgssektoren. Tilsvarende beregninger ble gjort i 2005, og de nye tallene forsterker de trendene som ble avdekket da. – De nye tallene er dramatiske, og bekrefter det vi tidligere har visst om mangel pü helsepersonell i tiden fremover. Vi ser at vi generelt har store utfordringer i forhold til arbeidskraft for helsesektoren og i andre sektorer, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Dersom beregningene fra Statistisk sentralbyrü (SSB) slür til, vil det samlet sett vÌre et underskudd pü helsepersonell pü opp mot 38 000 ürsverk i 2030. For enkelte grupper av helsepersonell ser det ut til ü bli et stort underskudd, mens det for andre grupper vil vÌre et overskudd av personell. Det samlede underskuddet pü personell vil sÌrlig øke etter 2020.

I fremtiden blir det sĂŚrlig mangel pĂĽ sykepleiere og helsefagarbeidere i fremtiden, viser tall fra Statistisk SentralbyrĂĽ.

Integrasjonsprosessen skyter fart Pasientens vei gjennom sykehuset der behandlingskvaliteten er gjennomgüende og kompetansen er pü et høyt nivü. Dette er utgangspunktet for integrasjonsprogrammet som sparkes i gang i disse dager. 13 prosjekter skal kartlegge og foreslü den fremtidige organiseringen av Oslo universitetssykehus.

To av prosjektene vil legge noen førende premisser for fordeling og organisering av funksjoner. Prosjektet, "Kartlegging og organisering av

pasientforløp, forskning og utdanning (inkl.

UiO)" skal i første omgang beskrive sykehusenes sentrale pasientforløp, for sü ü foreslü en fremtidig organisering av sykehusets funksjoner basert pü pasientforløpene.

Prosjektet "Organisering av forsking og utdanning" skal vurdere alternative mĂĽter ĂĽ organisere forskning, utdanning og universitetsfunksjonene i Oslo universitetssykehus.

Rekord i antall meldinger om bivirkninger Antallet bivirkningsmeldinger gikk opp i 2008 etter to ü rmed nedgang. Til sammen kom det inn 2.184 meldinger i 2008, det høyeste antallet noen gang i Norge.

Antallet meldinger fra leger har imidlertid

Legemidler for 17,6 milliarder RDet ble det solgt legemidler for 17,6 milliarder kroner i Norge i 2008, ca 3.700 kroner per innbygger. Ă˜kningen i forhold til 2007 er kun 1,4 prosent og representerer den laveste kostnadsveksten i salg av legemidler pĂĽ flere tiĂĽr. Salget mĂĽlt i doser økte med 3,7 prosent i 2008.

Dette er pĂĽ samme nivĂĽ som de siste fem ĂĽrene.

Tallene viser ellers en jevn vekst i salget av store legemiddelgrupper som hjerte/kar midler (7 prosent økning mült i doser) og midler med virkning pü nervesystemet (4 prosent økning mült i doser). Til tross for økt salgsvolum var det likevel en nedgang i salget av disse legemiddelgruppene mült i kroner. E nviktig ürsak til dette er ulike tiltak fra myndighetene for ü redusere prisene pü legemidler som refunderes via �blüreseptordningen�.

I 2008 representerer den størst kostnadsøkningen legemidler som har immundempende virkning (ATC gruppe L04).

gĂĽtt ned, og Legemiddelverket vurderer derfor tiltak som kan bedre dette.

Bivirkningsmeldingene i 2008 utgjør om lag 460 meldinger per million innbyggere. Dette er et høyt tall i internasjonal sammenheng.

VIDEREUTDANNING

www.hio.no

Hold Pusten nr. 3 – 2009

31

LEDIGE STILLINGER - Trygghet nĂĽr du trenger det mest

Sørlandet sykehus HF Blefjell Sykehus HF bestür av sykehusene pü Kongsberg, Notodden og Rjukan. Vi har et nedslagsfelt pü ca. 100 000 innbyggere i Telemark og Buskerud, og vi har ca. 1200 medarbeidere. Fra 01.07.09 blir Blefjell sykehus HF delt slik at Blefjell sykehus Kongsberg implementeres i det nye helseforetaket i sykehusomrüdet Vestre Viken, og Blefjell sykehus Notodden og Rjukan innlemmes i Sykehuset Telemark HF.

Sørlandet sykehus har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling. Vür oppgave er ü gi pasientene et profesjonelt behandlingstilbud og omsorgsfull pleie. Forskning og undervisning er viktige satsingsomrüder, og med ca 5 500 ansatte fordelt pü ulike institusjoner i begge Agder-fylkene er vi regionens største Kompetansebedrift.

Stillinger ved Sørlandet sykehus HF

Radiologisk avdeling - Kongsberg

Aut. radiograf

Kristiansand

Vikariat i 100 % stilling for perioden 01.06.09 – 01.01.10

Avdelingsleder, Radiologisk avdeling

Stillingen innebĂŚrer de vanlige arbeidsoppgavene en radiograf har, og gĂĽr i turnus. Ved eventuell intern ansettelse vil 75 % vikariat pĂĽ dagtid vĂŚre ledig for samme periode.

100% stilling fast

NÌrmere opplysninger: Klinikksjef Henning Garsjø, 909 20 015

Radiologisk avdeling Kongsberg utfører ürlig ca 27 000 undersøkelser.

Det er seks laboratorier som inkluderer fulldigitalisert Siemens skjelettlab, multislice Siemens CT og Ultralyd. Vi har Kodak Carestream Ris/Pacs.

Søknadsfrist: 29.05.09 Sørlandet sykehus HF er arbeidsgiver.

Arbeidssted framgĂĽr av individuell arbeidsavtale.

Søkeren mü beherske norsk büde muntlig og skriftlig.

Vi vil legge vekt pĂĽ faglig engasjement og positive egenskaper, samt evnen til nytenking.

Sørlandet sykehus er en røykfri arbeidsplass.

NĂŚrmere opplysninger fĂĽr du ved henvendelse til kst. seksjonsleder Jorunn Teigen, tlf. 32 72 58 35/30.

Søknad merkes: Ans.sak 09/418.

Søknadsfrist: 19.05.09

Sykehus - nĂŚr deg og dine

www.blefjellsykehus.no

Jobbnorge.no

Vi gjør oppmerksom pü at søkere kan bli gjort offentlige selv om de har bedt om ikke bli ført opp pü søkerlisten.

Søknad og CV registreres elektronisk i vĂĽrt søknadsprogram. Informasjon og fullstendig utlysning ďŹ nnes pĂĽ www.sshf.no/jobb eller www.ďŹ nn.no/jobb.

Jobbnorge.no

Det er et mül ü øke andelen av innvandrere blant vüre ansatte, og innvandrere oppfordres derfor til ü søke stillinger.

Søknad + CV sendes post@blefjellsykehus.no eller Blefjell Sykehus HF, Postboks 234, 3672 Notodden. Kopi av aut., attester og vitnemül medbringes ved intervju.

Sørlandet sykehus HF, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand

NORWEGIAN NOR WEGIAN A ARMED RMED FOR FORCES CES

NORWEGIAN NOR WEGIAN ARMED FORCES MEDICAL SER SERVICES VICES

)2569$5(7 6‘.(5 )/(5( )2569$5(7

RADIOGR R ADIOGRAFER ADIOGR AFER RADIOGRAFER 7,/ 9c5( 23(5$6-21(5 23(5$6-21(5 , 87/$1'(7

9LL KDU Qn ODJW XW žHUH 9 žHUH OHGLJH VWLOOLQJHU IRU IRU ,6$) L $IJKDQLVWDQ $IJ IJKDQLVWDQ RJ 0,185&$7 0,185&$7 WLO 7VMDG 7VMDG XQGHU OHGLJH VWLOOLQJHU Sn

ZZZ IVDQ QR VWLOOLQJHU ZZZ I ZZZ IVDQ QR VWLOOLQJHU IVDQ QR VWLOOLQJHU 3n YnU H QHWWVLGHU NDQ NDQ GX OHVH IXOOVWHQGLJH IXOOVWHQGLJH YnUH VWLOOLQJVDQQRQVHU VWLOOLQJVDQQRQVHU VDPW UHJLVWUHUH UHJLVWUHUH GHJ L YnUW YnUW LQWHUHVVHUHJLVWHU LQWHU HUHVVHU HVVHUHJLVW HVVHU HJLVWHU IRU IIR RU n PRWWD Q\KHWVEUHY Q\KHWVEU \KHWVEUHY HY RJ DNWXHOOH VWLOOLQJVXWO\VQLQJHU VWLOOLQJVXWO\VQLQJHU

32

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Røntgensenteret i Kristiansand ble etablert i 1979.

Vi utfører røntgen, UL, CT & MR undersøkelser og har Sectra RIS / PACS.

Helse Sunnmøre HF er ei eining under Helse Midt-Norge RHF. Organisasjonen bestür av Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Mork Rehabiliteringssenter og Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter.

Føretaket har til saman 2210 ürsverk og eit driftsbudsjett pü om lag 2,3 mrd. kroner i 2009. Helse Sunnmøre HF er eit differensiert helseføretak som kan tilby behandling innanfor dei este spesialitetar innan somatikk og psykiatri. Har eigne barnehagar og bustadar. Helse Sunnmøre er frü 2002 ei inkluderande arbeidslivsverksemd. Vi tilbyr eit røykfritt arbeidsmiljø.

Vi har ledig en 100 % fast stilling som

RADIOGRAF med tiltredelse snarest.

Vi søker etter en person som: • har bred CT – erfaring • er selvstendig • har gode samarbeidsegenskaper • har godt humør • er fleksibel Lønn etter avtale.

Vi har dessuten behov for en sommervikar.

Søknadsfrist: 1. juni 2009 For nÌrmere opplysninger: Daglig leder: Truls Lohne tel. 909 52999 Mail: truls.lohne@rtgs.no Postadresse: Røntgensenteret AS Boks 129 - 4662 Kristiansand

Kreftavdelinga ved Ålesund sjukehus stod ferdig i 2004 og inneheld sengepost med 16 senger, cytostatikapoliklinikk, palliativt team og strületerapieining. Strületerapiseksjonen er fulldigitalisert og er utstyrt med to lineÌrakseleratorar (ein med IGRT), simulator, CT, doseplan (med mulighet for IMRT), samt utstyr for telemedisin. Ved seksjonen er det tilsett 14 strületerapeutar, 3 fysikarar, 1 onkolog, 1 assistentlege, 2 ingeniørar og kontorpersonale. Ålesund sjukehus kan hjelpe til med bustad og barnehage.

s StrĂĽleterapeutar/Radiografar

Radiograf

St. nr. 114/09: Ei fast stilling og vikariat pĂĽ ca eitt ĂĽr med gode moglegheiter for forlenging.

med fagfunksjon mammografi

Vi søkjer etter strületerapeutar eller radiografar som ynskjer ü ta vidareutdanning i strületerapi innan eit par ür.

til Radiumhospitalet

Alle strĂĽleterapeutar rullerer pĂĽ seksjonen sine modaliteter.

Kontaktinfo: Anne Pandrup Andersen, seksjonsleder, tlf. 22 93 58 99, anne.pandrup.andersen@radiumhospitalet.no, Sissel KrĂźger, personalrĂĽdgiver, tlf. 22 93 58 94, sissel.kruger@radiumhospitalet.no

For radiografar tilbyr vi stipendordning (20000 per mĂĽned i 10 mĂĽnader) med 2 ĂĽr bindingstid i samband med vidareutdanninga.

Referansenr: 449523251

Det vil bli lagt stor vekt pĂĽ personlig egnethet.

Løn etter avtale.

Vennligst oppgi referansar i søknaden.

Søknadsfrist: 25.05.2009

For nĂŚrmare informasjon ta kontakt med sjefstrĂĽleterapeut Kerstin F. Rolseth pĂĽ tlf: 70 10 69 39 eller e-post: kerstin.folkesdotter@helse-sunnmore.no

For fullstendig annonse se www.rikshospitalet.no

Søknadsfrist: 19.05.2009

Vi ønskjer elektronisk søknad via utlysing pü www.jobbnorge.no

- der du ogsĂĽ ďŹ nn fullstendig annonsetekst.

Kopiar av attestar og vitnemül treng ikkje sendast med søknaden, men vert etterspurt i samband med intervju eller tilsetting.

SjĂĽ ogsĂĽ vĂĽr heimeside: www.helse-sunnmore.no

Jobbnorge.no

Jobbnorge.no

Oslo Universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Ă˜st RHF og bestĂĽr av tidligere Aker Univeritetssykehus HF, Rikshospitalet HF og UllevĂĽl univeritetssykehus HF. Foretaket leverer spesialisthelsetjenester og iveretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner for Helse Sør-Ă˜st og lokalfunksjoner for Oslos befolkning. Foretaket er landets største universitetssykehus og stĂĽr for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Enheten Rikshospitalet bestĂĽr av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Epilepsisenteret-SSE og Spesialsykehuset for rehabilitering.

www.rikshospitalet.no Hold Pusten nr. 2 – 2009

33

NRF

Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes (I permisjon)

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider Faheem Ashraf Tlf:23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 hakon@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

ISSN 0332-9410

4 5 6 7 8 9

Materiellfrist 18.05 15.06 11.08 11.09 15.10 16.11

Utgivelse 8.06 3.07 3.09 2.10 4.11 7.12

GE Healthcare

Iso-osmolær Visipaque:

Sterke bevis

Nyretoleranse

1-12

Visipaque er det eneste kontrastmiddelet som er iso-osmolært med blod i alle tilgjengelige jodkonsentrasjoner Les mer på www.visipaque.com

Pasientkomfort

Hjertetoleranse

VISIPAQUE (Iodixanol) injeksjonsvæske. (Vennligst konsulter fullstendig preparatomtale [SPC] før bruk) LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning. VIRKESTOFF OG STYRKE Inneholder Iodixanol, et vannløselig ikke-ionisk, dimert, heksajodert røntgenkontrastmiddel. Tilgjengelig i to styrker tilsvarende 270 mg eller 320 mg Jod per ml. INDIKASJONER Voksne: 270 mg I/ml: Cerebral angiografi, perifer arteriografi, abdominal angiografi (iaDSA), venografi, urografi og computertomografi. Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikalområdet, artrografi og hysterosalpingografi (HSG). 320 mg I/ml: Kardioangiografi, cerebral angiografi, perifer arteriografi, urografi og computertomografi.

Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikal-området. Undersøkelse av gastrointestinaltraktus. Barn: 270 mg I/ml og 320 mg I/ml: Kardioangiografi, urografi og computertomografi. Undersøkelse av gastro-intestinaltraktus.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Avhenger av undersøkelsens art, pasientens tilstand og anvendt teknikk. Vanligvis tilsvarende jodkonsentrasjoner og volum som av andre kontrastmidler, men adekvat diagnostisk informasjon er også oppnådd med noe lavere jodkonsentrasjon. Pasienten skal ha tilstrekkelig væsketilførsel før og etter doseringen. (Se SPC for doseringsforslag.) KONTRAINDIKASJONER Manifest tyreotoksikose.

Tidligere alvorlig reaksjon på VISIPAQUE. ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Allergi, astma eller tidligere reaksjon på joderte kontrastmidler: Premedikasjon i form av kortikosteroider og/eller H1 og H2 antagonister bør overveies hos disse pasientene. Liten risiko for alvorlige reaksjoner.

Joderte kontrastmidler kan imidlertid gi overfølsomhets- eller anafylaktoide reaksjoner. Medikamenter og utstyr til behandling av kontrastmiddel-reaksjoner skal holdes i beredskap. Intravenøs venflon for rask venøs tilgang under undersøkelsen anbefales. Ikke-ioniske kontrastmidler har mindre effekt på koagulasjonssystemet målt in vitro enn ioniske kontrastmidler. Det er viktig at standard angiografisk fremgangsmåte følges. Kateteret må skylles ofte (f.eks. med heparinisert fysiologisk saltvann) for å minske risikoen for prosedyrerelaterte tromber/embolier.

Pasientene skal være godt hydrert før og etter kontrastmiddel-administrasjon, spesielt ved myelomatose, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, hos små barn og eldre. Små barn (< 1 år) og spesielt nyfødte er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet hos pasienter med alvorlig hjertesykdom og pulmonal hypertensjon siden det hos disse kan fremkalles hemodynamiske forandringer eller arytmier. Pasienter med akutt cerebral patologi, tumorer eller epilepsi er predisponert for kramper og bør overvåkes nøye. Alkoholikere og stoffmisbrukere har økt risiko for kramper og andre neurologiske reaksjoner.

Spesiell forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus da det er risiko for akutt nyresvikt. Dette gjelder også for pasienter med paraproteinemi (myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi). Serum kreatininnivået måles hos diabetespasienter som behandles med metformin før intravaskulær administrasjon av joderte kontrastmidler. (For ytterligere informasjon, se SPC.) I krisesituasjoner hvor nyrefunksjonen er unormal eller ukjent bør legen vurdere risiko/fordel med kontrastmiddelunder-

søkelsen, og følgende forsiktighetsregler må implementeres: Metformin stoppes, hydrering av pasienten, overvåking av nyrefunksjonen og tegn på laktacidose. Spesiell forsiktighet hos pasienter med både betydelig nedsatt lever- og nyrefunksjon, da deres kontrastmiddel-clearance kan være sterkt redusert. Pasienter som behandles med hemodialyse kan gis kontrastmidler. Joderte kontrastmidler kan forsterke symptomene ved myasthenia gravis. Pasienter med feokromocytom som gjennomgår intervensjonsprosedyrer, bør gis alfablokkere som profylakse for å unngå hypertensiv krise.

Det bør utøves forsiktighet hos pasienter med hypertyreose. Pasienter med multinodulært struma kan utvikle hypertyreose etter injeksjon av joderte kontrastmidler. Risko for å indusere hypotyreose hos premature barn som får joderte kontrastmidler. Ekstravasering har ikke vært rapportert. I tilfelle ekstravasering skjer, anbefales rutinemessig heving og nedkjøling av det angrepne området. Observasjonstid Pasienten bør ikke forlate røntgenavdelingen før minst 30 minutter etter kontrastmiddel-administrasjon siden de fleste alvorlige bivirkninger kommer innenfor denne tiden.

Hypersensitivitetsreaksjoner kan imidlertid forekomme inntil flere timer eller dager etter injeksjonen. Etter myelografi skal pasienten hvile med hodeenden hevet 20 grader i 1 time, deretter stå forsiktig opp, men unngå å bøye seg ned. Polikliniske pasienter og pasienter med mistanke om lav krampeterskel bør ikke være alene de første 24 timene etter undersøkelsen. INTERAKSJONER MED ANDRE LEGEMIDLER ELLER ANDRE FORMER FOR INTERAKSJONER Bruk av joderte kontrastmidler kan resultere i kortvarig nedsatt nyrefunksjon, og utløse laktacidose hos pasienter som bruker metformin (se Advarsler og forsiktighetsregler). Pasienter behandlet med interleukin-2 mindre enn to uker før undersøkelsen har økt risiko for senreaksjoner i form av influensalignende symptomer eller hudreaksjoner. GRAVIDITET OG AMMING Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter.

Ettersom røntgeneksponering i størst mulig grad bør unngås under graviditet, bør fordelen ved en røntgenundersøkelse med eller uten kontrastmiddel veies mot en mulig risiko. Erfaring med iodinerte kontrastmidler viser at lite substans ble utskilt i morsmelk. PÅVIRKNING AV EVNEN TIL Å KJØRE BIL OG BRUKE MASKINER Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det er ikke tilrådelig å kjøre bil eller betjene maskiner de første 24 timer etter intratekal undersøkelse. BIVIRKNINGER Bivirkninger er vanligvis milde til moderate, og forbigående. Frekvensen er lavere for ikke-ioniske enn for ioniske kontrastmidler. Alvorlige reaksjoner, inkludert dødsfall er meget sjeldne. Vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Svak varme- eller kuldefølelse, metallsmak. Overømfintlighetsreaksjoner i form av dyspné, erytem, urticaria, pruritus og angioødem enten umiddelbart etter injeksjonen eller opptil noen dager etter. Distal smerte eller varmefølelse v/perifer arteriografi. Etter intratekal injeksjon: Hodepine, kvalme, brekninger eller svimmelhet. Noen pasienter kan oppleve kraftig hodepine som varer flere dager.

Milde, lokale smerter og rotsmerter på injeksjonsstedet. HSG: Feber, magesmerter, kvalme og brekninger. Vaginal blødning/utflod, hodepine. Artro-

grafi: Trykkfølelse på injeksjonsstedet, undersøkelsesrelatert smerte, skjelettsmerte. Etter gastrointestinal bruk: Gastrointestinale reaksjoner som diaré, kvalme/brekninger, magesmerter og systemiske hypersensitivitetsreaksjoner. Mindre vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Kvalme, brekninger. Sjeldne: Etter intravaskulær injeksjon: Abdominalt ubehag/smerter.

Bulløs erupsjon og toksisk vaskulitt. Larynxødem, bronkospasme og lungeødem. Kraftige respiratoriske symptomer er (inklusive dyspné) og hoste kan forekomme. Anafylaktoid reaksjon-/sjokk. Vasovagal reaksjon. ”Jod-kusma”.

Hypotensjon. Feber. Nyresvikt. Injeksjon i koronar-, cerebral-, og nyrearterier kan etterfølges av arterielle spasmer og resultere i forbigående iskemi. Nevrologiske reaksjoner som inkluderer hodepine, svimmelhet, kramper eller forbigående motoriske eller sensoriske forstyrrelser. Forbigående forvirring, kortikal blindhet. Hjerteforstyrrelser inkludert arytmi, nedsatt hjerteaktivitet eller tegn på iskemi. Hypertensjon. Tromboflebitt og venetrombose etter flebografi. Artralgi. Ved hulromsundersøkelser: Anafylaktoide reaksjoner. De fleste av disse reaksjonene har oppstått etter HSG. Pasienter som bruker ß-blokkere kan vise atypiske symptomer på anafylaksi som kan mistolkes som en vagal reaksjon. OVERDOSERING Overdosering usannsynlig hos pasienter med normal nyrefunksjon. Ved forsinket eliminasjon på grunn av nyresvikt, og for svært høye doser, kan VISIPAQUE fjernes ved hemodialyse. Det finnes ingen antidot for VISIPAQUE. PAKNINGSSTØRRELSER Hetteglass 20 ml og glass infusjonsflasker 50, 75, 100, 200 og 500 ml. Polypropylenflasker 10, 20, 40, 50, 75, 100, 150, 200 og 500 ml. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. GODKJENT UTSALGSPRIS 270 mg I/ml: 10 x 20 ml kr 950,40. RESEPTGRUPPE C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, NO-0401 OSLO, Norge. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE 7921, 7922. Oppdateringsdato 6. mai 2008.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo www.gehealthcare.com Referanser: 1. Aspelin P et al. N Engl J Med 2003;348:491-9. 2. Jo S-H et al.

J Am Coll Cardiol 2006;48:924-30. 3. Hernandez F et al. Eur Heart J 2007; 28(Suppl.): Abs 454. 4. Nie B et al. Poster presented at SCAI-ACCi2 2008.

Chicago, USA. 5. Davidson CJ et al. Circulation 2000;101:2172-7. 6. Harrison JK et al. Circulation 2003; 108 (Suppl.IV); Abstract 1660. 7. Verow P et al.

Brit J Radiol 1995;68:973-8. 8. Tveit K et al. Acta Radiol 1994; 35: 614-8. 9.

Palmers Y et al. Eur J Radiol 1993;17:203-9. 10. Justesen P et al. Cardiovasc Intervent Radiol 1997;20:251-6. 11. Manke C et al. Acta Radiol 2003;44:590-6.

12. Kløw NE et al. Acta Radiol 1993;34:72-7. © 2008 General Electric Company – Alle rettigheter reservert.

GE og GE Monogram er varemerker eiet av General Electric Company.

Visipaque er et varemerke eiet av GE Healthcare Limited.

08-2008 JB3260/OS NOR

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobutrol

Gadovist 1.0 â&#x20AC;&#x201C; The Power of Contrast GadovistÂŽ

02-08-0183 NO 0

4 4 4 Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved ved MR-und MR-undersøkelse ersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvek kroppsvektt med med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSS WDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQ %LOOHGRSSWDN WLOJMHQ-gelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler Forsiktighetsregler:: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrig ert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial QT-forlengelse repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved Ved svĂŚrt al al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ tilfeller, utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GF R <30 ml/minutt/1,73m2 ). Hemodialyse kort tid etter administrering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det (GFR ml/minutt/1,73m2). bør ikke brukes forebygge nde hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, sĂŚrlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini forebyggende admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: hevelser.

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ mengder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved ved vĂŚrelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

...pust igjen!!!