PÅ TOMANNSHÅND
Ny MR-doktorgrad Hvor effektivt kan MR måle oksygeninnholdet i blodet? Det har radiograf Svein Are Sirirud Vatnehol sett nærmere på i sin doktoravhandling. TEKST: TONE RISE Hypotesen var at man ved å måle T1-tiden i blodet, kanskje kan si noe om hvor mye oksygen som er i blodet. – Oksygenmolekylet er jo egentlig et veldig svakt kontrastmiddel som påvirker T1-tiden til vev og væske. På bakgrunn av det tenkte vi at det kan være mulig å måle endringer i blodet som kommer av at man drikker mye oksygenberiket vann. Disse endringene vil kanskje være for små til at man kan se dem på vektede bilder, men store nok til at vi kan måle dem på kvantitative bilder, sier Vatnehol og fortsetter: – Samtidig er det slik at oksygenmetningen, eller rettere, konsentrasjonen av umettet hemoglobin, har andre egenskaper som vi ser best på det som heter T2*. Disse endringene er også ganske små, så vi trengte et godt verktøy.
«Både T1- og T2*-tiden økte mer ved inntak av oksygenberiket vann enn vanlig vann.» Og størstedelen av avhandlingen dreier seg nettopp om utviklingen av et slikt verktøy, det vil si å finne frem til MR-sekvenser som kan si noe om oksygeninnholdet i blodet. Spennende bifunn
Forsøkspersonene ble scannet to ganger hver. Og mens de lå i MR-maskinen, drakk de store mengder vann. Én gang vanlig vann, og én gang oksygenberiket vann. Det forskerne gjorde, var å se på utviklingen av T1- og T2*-tidene i håp om å kunne registrere endringer i portalveneblodet etter vanninntaket. Og det lyktes de med. – Vi så i hovedsak at hvis man drikker mye vann, så endres både T1 og T2*
14
i portalveneblodet. Og vi så at hvis man drikker oksygenberiket vann, er effekten større, forteller Vatnehol. – Det var som ventet, men det som overrasket oss, var at både T1- og T2*tiden økte mer ved inntak av oksygenberiket vann enn vanlig vann, og dette kan ikke forklares utelukkende med økt oksygeninnhold i blodet. – Vi tror det viser at oksygen øker hastigheten av væskeopptaket i tarmen, muligens ved at tarmveggen bruker oksygenet til å øke transporten av vann, sier Vatnehol, og understreker at det siste bare er en hypotese. – Hvordan vannopptaket foregår, kan vi ikke svare på, da studien ikke var designet for å si noe om det. Men det er et spennende funn, og det er naturlig at noen tar det videre, sier han og legger til: – Vi så jo ikke for oss at vi skulle få slike resultater. Hadde vi visst det da vi startet, hadde vi foretatt ekstra målinger underveis, og da kunne vi fått svaret på om det vi tror er forklaringen, er riktig eller ikke, men sånn ble det ikke. – Men vi har altså utviklet et verktøy, som også kan brukes til andre prosjekter, sier Vatnehol. Savnet publikum i salen
Vatnehol disputerte ved Universitetet i Oslo tidlig i høst. Ph.d-graden ble finansiert gjennom et såkalt næringsstipend fra Forskningsrådet i samarbeid med bioteknologiselskapet Oxy Solutuions, som har utviklet en metode for oksygenberikelse av væske. – Det ble digital disputas? – Ja, og Universitetet i Oslo skal ha ros for rask tilrettelegging da koronaen kom. De var kjapt på banen med digitale løsninger som fungerer bra. På forhånd fikk jeg en gjennomgang med en tekniker, som også fulgte med på
hele seansen på selve dagen, forteller Vatnehol. Likevel tok ikke kandidaten noen sjanser: – Jeg hadde fire laptoper med meg, og to mikrofoner, så du kan si jeg sikret meg, sier han humrende.
Men det er et spennende funn, og det er naturlig at noen tar det videre. Det fysiske publikummet besto av to veiledere, kona, en bror og foreldrene hans. – Det største savnet var publikum. Jeg liker å stå på scenen, og å forelese for full sal, og jeg skulle gjerne sett at det var folk i salen, sier han. Digitale tilskuere skortet det imidlertid ikke på. – På et tidspunkt var det 54 brukere digitalt, og jeg vet jo ikke hvor mange som fulgte med fra hver enhet, sier Vatnehol, som tror at streaming av disputaser er kommet for å bli. – Vi vil nok se det også etter koronaen, altså i tillegg til folk i salen. Om mangel på mennesker i salen var et skår i gleden, var Vatnehol i hvert fall så heldig at han rakk å ha en skikkelig doktormiddag, da disputasen fant sted kort tid før mange restauranter stengte og restriksjonene gjorde det umulig å invitere mer enn en håndfull gjester. Dét er det sannsynligvis en del nybakte doktorer som misunner ham. Tidlig tent på MR
Vatnehol studerte radiografi i Trondheim. – Det sto mellom sivilingeniørstudier, for eksempel innen kjemi, eller radiografi da jeg skulle velge studium, og jeg landet altså på det siste. Som for så mange andre var det kombinasjonen av teknologi og pasientomsorg som fristet. – Jeg ble ferdig på en tid da det var vanskelig å få jobb som radiograf, i
Hold Pusten 2/2021
