Hold pusten 02 2017

Hold Pusten Nr. 2 – 2017 – 44. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

ABC for tillitsvalgte Sonografer anerkjennes ikke

Radiografene florerer på ECR

Clear Direction.

From Diagnosis to Care.

Bayer er verdensledende leverandør av løsninger for kontrastinjeksjoner til både CT og angio, samt MR og nukleærmedisin. Med den tekniske ekspertisen fra MEDRAD, som siden 2012 har vært en del av Bayer, og Bayers lange erfaring innen kontrastmiddel skaper vi innovative løsninger for å møte de utfordringer dagens røntgenavdelinger står ovenfor. Bayers injektorer er utviklet til å kunne kommunisere sømløst med scanner, PACS, RIS og Dose Management System og på den måten forenkle det medisinske teamets arbeid og gi mer tid til pasienten. Med VirtualCare remote support døgnet rundt tilbyr vi muligheten til å ligge et steg foran ved å identifisere og løse problemer før de forstyrrer for virksomheten.

Bayer AS Postboks 193 1325 Lysaker Tlf.: 23 13 05 00

L.NO.MKT.02.2017.1814

Februar 2017

Besøk www.radiology.bayer.com eller kontakt Marius Ackenhausen, marius.ackenhausen@bayer.com, for mer informasjon!

8

20

Kongresskjempen i Wien

Innhold

I mars var det igjen duket for den store radiologikongressen i Wien, ECR. Antallet deltagere i år var større enn noen gang, særlig var økningen av radiografer stor – et resultat av målrettet satsning fra arrangørens side.

Hold Pusten var der, og møtte blant andre to nesten nyutdannede norske radiografer som bidro faglig på hver sin måte, den ene med foredrag den andre med en poster, som også vant en pris. De to forteller entusiastisk om hvordan de har fått blod på tann med tanke på fagartikkelskriving og innsending av abstracts til ECR. Ikke utenkelig til inspirasjon for mange.

Stoffet fra kongressen begynner på side 4.

23

Aktuelt og fag ECR 2017: 4 Flere radiografer enn før 6 Faglig mersmak 8 Smakebit fra utstillingen 16 Sonografene anerkjennes ikke 19 Avgangsstudent i radiografi?

Send inn bachelorabstractet ditt og delta i stor konkurranse 20 Fjær i hatten for lite MR-miljø 38 Søk stipend til videreutdanning eller master

26

30 39

Min arbeidsplass: Diakonhjemmet Sykehus Gjerdes hjørne Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 23 ABC for tillitsvalgte 29 Audiens hos statssekretæren 32 Kvantitet–kvalitet 1–0? Kommentar av Tom-Johnny Gundersen 33 Ser til Storbritannia 35 Guri Bolstad ut av NRF-styret 38 Om NRF og pensjonistmedlemmer

Faste spalter 14 Forbundslederen: Hva skjer med pensjon?

«Totalt beregnes antallet beskrivende radiografer nå å være 5500.»

NRF har vært i Storbritannia for å lære.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

3

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

www.holdpusten.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Tone Rise

Trykk: Merkur

Hold Pusten 2/2017

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Florerer på Wiener-kongress Rekordmange radiografer deltok i år på ECR, som følge av en bevisst satsning fra arrangørens side. – En gledelig utvikling, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Som alltid var det full fart fra morgen

til kveld på årets ECR, og så store menneskemengder på de travleste tidene av dagen at man gikk i kø uansett hvor man beveget seg i kongresshallen og på utstillingsområdet. Likevel forløp alt like knirkefritt som det pleier.

Det totale antallet deltagere som deltok i det faglige programmet, var på nesten 13 000, noe som utgjør en økning på i underkant av 1000 fra i fjor. En særlig stor økning så man blant radiografer, ifølge NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

Han forteller at det på åpningen var registrert 1405 radiografer, noe som er en økning på hele 25 prosent i forhold til i fjor. Det totale antallet påmeldte radiografer gjennom årets kongress, var 1995.

Mye av grunnen til at flere radiografer deltar, tilskrives at ECR-arrangøren, som er den europeiske paraplyorganisasjonen for radiologforeninger (ESR), bevisst har gått inn for å legge bedre til rette for radiografer gjennom et samarbeid med den tilsvarende foreningen for radiografforeninger (EFRS), der Håkon Hjemly er president.

– ESR ønsker at radiografer i større grad skal se på ECR som sin egen kongress. Derfor er det i år flere radiografisesjoner, og det er flere workshops for radiografer, For eksempel er det en egen Rising star-sesjon om karrieremuligheter for radiografer, der jeg skal holde et innledende foredrag, sier han når Hold Pusten møter ham i et ledig øyeblikk. Han er på kongressen i egenskap av sin presidentrolle og har fullt program, blant annet med møter.

Radigrafsesjonene i år foregikk videre i

4

Kongressen European Congress of Radiology (ECR) holder til i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av byen og er den største bildediagnostiske kongressen i Europa (nest størst i verden etter RSNA i USA).

I år hadde den nesten 13 000 tilstedeværende deltagere (og cirka 5700 fulgte med på liveoverføringer av foredrag) i tillegg til nærmere 8300 utstillerrepresentanter.

en egen avdeling med en mye større forelesningssal enn tidligere, – Det har vært stor suksess, og det har vært mye folk på sesjonene, forteller Hjemly.

For første gang ble dessuten radiografsesjonene simultanoversatt til tysk, italiensk, polsk og spansk.

– Det har åpnet muligheten for mange som tidligere ikke kunne delta på grunn av språkbarreierer, fortsetter Hjemly.

Færre norske

Til tross for den store økningen i antall radiografdeltagere var det i år hele ti

prosent færre radiografer fra Norge sammenlignet med i fjor.

– Hva kan grunnen være? Norge har jo pleid å ligge på topp når det gjelder antall radiografer.

– Det er synd, men vanskelig å si hvorfor. Det kan ha spilt en rolle at det var vinterferie i deler av landet samtidig med

Hold Pusten 2/2017

Hold pusten gjør oppmerksom på at reisen til pressekonferansen i Tyskland ble betalt av Siemens. Wien-biten har HP dekket selv.

kongressen. Økonomi ved avdelinger kan også være en faktor, sier Hjemly. Årets tema, «The flower gardens of radiology», er ifølge arrangørene en metafor for ungdom, vår og en ny tid i radiologien.

«Radiologien er en vakker og velduftende blomsterhage, og det ønsker vi å

Hold Pusten 2/2017

formidle til unge radiologer i Europa og resten av verden».

Den noe svulstige uttalelsen kommer fra ESR- og kongresspresident Paul Parizel.

Dette søkelyset på en ny generasjon gjorde seg også utslag i at det vitenskapelige programmet hadde flere sesjoner som

skulle vekke interessen til yngre folk, for eksempel om innovasjon og fremtidsutsikter innen radiologien og bruk av kunstig intelligens som tolkningsstøtte. Dessuten var sesjonene mer interaktive enn før, og sosiale medier spilte en større rolle. n

5

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Faglig mersmak De sendte begge inn abstract til ECR. Det førte til foredrag for én og pris for den andre.

To norske radiografer som er på årets

kongress, er Lise Kubosch og Helene Lund, begge med faglige bidrag. To dager etter at Hold Pusten møter dem, skal Kubosch presentere en fagartikkel hun er medforfatter på, og Lund har sammen med tre andre sendt inn en poster, som skulle vise seg å bli prisbelønt.

Kuboschs artikkel er resultat av en bacheloroppgave i radiografi som hun og daværende medstudent Alexander Bremnes skrev om optimalisering av bildekvalitet på Høgskolen i Oslo og Akershus i fjor vår.

– Det var veileder Borgny Ween som oppfordret oss om å skrive fagartikkel basert på oppgaven, sier Kubosch.

Oppgaven dreide seg om avbildning av en spesiell type shunt som brukes for å transportere væske fra hjernen ved hydrocephalus.

– Den italienske forskeren C.F. Captanio har allerede sett på hvordan MR påvirker denne shunten, og vi har sett på hvordan man får best bilder av den med gjennomlysning, forteller Kubosch.

Stas å få det antatt

Helene Lund (t.v.) og Lise Kubosch anbefaler varmt andre norske radiografer å delta på ECR.

6

Sesjonen foredraget skal holdes på, har tittelen Topics in general and pediatric imaging.

– Målet allerede da vi begynte å skrive på artikkelen, var at vi skulle klare å få presentere den her, sier Kubosch.

De sendte derfor inn abstract innen fristen i oktober, og ventet spent, vel vitende om at det ble satt rekord i antall abstracts til årets kongress i år, rundt 4700 skal ha kommet inn.

– Så vi flisespikka lenge på ord før vi torde å sende det fra oss. Og vi var veldig spente på om vi ble antatt. «Er det bra nok? Er det ikke?» sier Kubosch og ler før hun legger til: – Og første desember popper det inn en mail: «Gratulerer, deres abstract er blitt antatt etter første runde», det ble selvfølgelig full jubel!

Hun forteller at en stor del av det å skrive selve foredraget har dreid seg om å

Hold Pusten 2/2017

CT-teknikker som er gunstigst for å redusere mengden artefakter ved avbildning av intrakraniale aneurismeklips.

Det ble ikke foredrag på dem, men det ble antatt som poster.

Og etter at det var klart, mottok veileder Hårsaker en mail fra kongressen. Av den gikk det frem at de unge forfatterne hadde vunnet en såkalt cum laude-pris, som deles ut til et lite antall av det som blir vurdert som de beste posterne, og at de kunne hente diplomet i en skranke på kongressen.

– Det er veldig gøy, og motiverende, sier Lund, som til daglig jobber med CT, MR og konvensjonell røntgen. på Unilabs Bryn i Oslo og er på ECR for andre gang.

– Spektakulært

Sånn ser diplomet Helene Lund & Co. mottok.

klare å fatte seg nok i korthet: – Vi har kuttet og kuttet. Vi får bare seks minutter pluss to minutter til diskusjon, så her får bare det aller viktigste plass.

Både hun og medforfatter Alexander Bremnes skal fremføre foredraget, men han har ikke ankommet Wien når Hold Pusten møter Kubosch og Lund.

– Har dere øvd?

– Ja, masse. Det er mange vanskelige ord som skal sies på engelsk, sier radiografen, som til daglig jobber med barnerøntgen på Ullevål.

– Har du sommerfugler i magen?

– Ja, jeg grugleder meg, og er veldig spent.

– Frykter du, som man fort kan gjøre, at det skal komme pinlig få og høre på?

– Nei, jeg føler heller på presset med tanken på om det kommer for mange. Folk er veldig interessert i dette, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på abstractet allerede.

– Tror du dette kan inspirere andre norske radiografer til å sende inn abstract til ECR? – Ja, det viser at man som nyutdannet faktisk kan få komme hit og presentere foredrag, man må ikke nødvendigvis være dreven i gamet, sier Kubosch, som er på ECR for tredje gang, de to foregående gangene var hun her som student.

Vant pris

Helene Lund var kulling av Lise Kubosch, og også hun sendte inn abstract fra en fagartikkel basert på bacheloroppgaven til kongressen, sammen med medforfatterne Kristin Nodeland, Kristine Olsen og Øyvind Løvskeid Taranrdød i samarbeid med veileder Vanja Hårsaker. De har sett på hvilke ulike

Hold Pusten 2/2017

– Hva synes dere om årets kongress?

– Det er veldig inspirerende å høre på andres foredrag, sier Kubosch, som har fått med seg flere pediatrirelaterte foredrag.

– Det er spektakulært! Jeg har brukt ECR-appen masse for å plukke ut temaer, sier Lund, som spesielt har gått på MR-foredrag for å få mer kunnskap om forbedring av MR-protokoller og CT-foredrag for å få flere ideer til posteren for å kunne bygge videre på den.

– Hvordan har kvaliteten vært på de foredragene du har sett?

– Litt begge deler. CT-foredragene traff spikeren midt på hodet, mens MR-foredragene ble litt for radiologorientert i forhold til hva jeg var ute etter.

– Bra, men temamessig litt for lite spesifikt, etter min mening. Jeg skulle gjerne sett at det var foredrag av typen hvorfor velge ditt eller datt for å få et spesifikt resultat. Mye er mer radiologorientert, sier Helene Lund.

– Er det noe dere synes er spesielt interessant på utstillingen?

– Fantomutstillingen! sier Lund.

– Da vi skrev bacheloroppgaven, slet vi med å finne fantomer som passet akkurat til vårt arbeid.

Derfor, forteller hun, gikk de frem etter «man tager hva man haver»-metoden: – Vi satte for eksempel en aneurismeklips i en maragarinklump en gang, for å se på hvordan og i hvilken retning artefakter brer seg, hjernen består jo i stor grad av fett – Har det gitt mersmak å sende inn abstract til ECR, eller andre kongresser, for den saks skyld?

– Ja! lyder det unisone svaret, og Helene Lund utdyper: – Det er gøy å jobbe med fag og være nysgjerrig og å skape noe som andre kan ha nytte av.

Kubosch nikker samtykkende: – Og det er spennende å skrive en artikkel som kan bidra til at man optimaliserer prosedyrer, som igjen kan være til nytte både for radiograf og pasient.

Rundt hundre tilhørere

– Etter hjemkomst har Hold Pusten vært i kontakt med Lise Kubosch, som forteller at fremførelsen gikk veldig fint. Cirka hundre personer kom og hørte på dem, og den lille tiden som var avsatt til diskusjon, ble utnyttet: Vi fikk to spørsmål, ett fra salen og ett fra moderator. Det fra salen gikk på hvorfor vi ikke hadde vurdert dose i vårt forsøk, og moderator spurte om hvorfor vi anbefaler at man tar gjennomlysning av shunten før og etter MR. Hun jobber på sykehus i Wien og der tar de bare bilde etter MR. n

7

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Årets nyheter Leverandørutstillingen på ECR var

som vanlig meget innholdsrik og meget godt besøkt. Det er ikke så rent lite fascinerende å vandre rundt i det enorme utstillingsbygget, forbi kilometer på kilometer med stands og bare ta inn alle inntrykkene av utstilte produkter, summingen på ulike språk fra alle kanter og alle påfunnene leverandørene har for å tiltrekke seg oppmerksomhet, som for eksempel gratis servering av vin, smoothies eller fin sjokolade, eller tidvise liveshow, hvor de presenterer utvalgte produkter.

– Det er interessant å se for en som vil holde seg oppdatert på det som skjer, sier Kjell-Inge Gjesdal, som Hold Pusten møter på utstillingen. Han er medisinsk fysiker, forsker på Ahus og daglig leder ved Sunnmøre MR-klinikk.

– Senere i vår skal jeg på den årlige MR-konferansen ISMRM på Hawaii. Der kommer ideene. På ECR og RSNA ser man hvilke ideer som har blitt til teknologi, da gjerne flere år etter at de presenteres på modalitetskonferansene, sier han.

Her er en liten smakebit av det som ble vist frem.

Mye tyder at ECR tar innpå den årlige radiologikongressen i Chicago som Gjesdal refererer til, RSNA, med tanke på lanseringer av store nyheter fra leverandørene. RSNA har til nå vært åsted for langt flere førstepresentasjoner av produkter fra leverandørene. Men flere av de store aktørene viste frem helt nye produkter på årets kongress. Mest oppmerksomhet skapte Siemens Healthineers med sin nye 3T MR Magnetom Vida.

Den ble lansert på et sykehus i universitetsbyen Tübingen sør i Tyskland dagen før ECR åpnet. Siemens hadde da også invitert en gruppe journalister blant annet fra Norge, Sverige, Belgia og Spania til pressekonferansen der, som de så busset til «Siemens-byen» Erlangen for omvisning på firmaets MR-fabrikk, og deretter fløy til kongressen i Wien.

– Det har vært så hemmelig at ikke en gang vi som jobber i selskapet, fikk vite hva som skulle lanseres før like før, sier Espen Mathisen, kommunikasjonssjef for

Kjell-Inge Gjesdal synes det er interessant å få med seg hva leverandørene viser frem.

8

Hold Pusten 2/2017

Radiologien må møte utviklingen innen medisinen med blant annet økt krav til persontilpassede undersløkelser, sa professor i radiologi ved Universitetet i Tübingen, Konstantin Nikolaou, under pressekonferansen til Siemens Healthineers i forbindelse med lanseringen av ny MR.

Flere av de store aktørene hadde jevnlige liveshow der de presenterte utvalgte produkter. Her fra standen til Philips.

Norden og Baltikum i Siemens Healthineers, tidligere Siemens Healthcare.

– To store trender innen medisinen i dag dreier seg om at man søker mot mer individuelt tilpassede undersøkelser og i større grad ønsker å avdekke ting tidligere slik at vi kan konsentrere oss mer om å forebygge fremfor å behandle. Denne utviklingen må radiologien være med på, sa professor i radiologi ved Universitetet i Tübingen, Konstantin Nikolaou, under pressekonferansen i Tyskland.

Den nye maskinen er da også utstyrt med en biometrisk sensorteknologi som gjør at den automatisk tilpasser seg pasientens anatomi, og den gir bilder med langt høyere oppløsning enn det som har vært mulig tidligere.

Farvel hold pusten?

Her demonstreres Siemens nye CT i forbindelse med pressekonferansen dagen før ECR åpnet.

Hold Pusten 2/2017

En annen stor fordel med nyvinningen er at den har innebygde sensorer i bordet

9

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Sesjonene på kongressen er blitt mer interaktive i år, og den norske radiologen Karen Rosendal lar publikum få gjette flere diagnoser underveis i sin forelesning på en sesjon om barneradiologi.

som gjør at radiografen automatisk får opp respirasjonskurven til pasienten på displayet, og slik kan kontrollere pasientens pust bedre, uten å måtte styre med respirasjonsbelte.

Dette systemet gjør også at pasienter som har problemer med å holde pusten, som for eksempel astmatikere, faktisk kan slippe, da systemet gir såpass detaljert informasjon om pasientens pust og kan hente ut bilder fra tidspunkter som er ideelle med tanke på hvor pasienten er i pustefasen.

Hold Pusten ble jo umiddelbart litt engstelig for om navnet vårt snart vil være avleggs, men det gjelder først og fremst for noen pasientgrupper, «beroliger» kommunikasjonssjef Mathisen i Siemens.

Produktspesialist for MR i Siemens Healthineers Norge, Rolf Svendsmark, vet ikke riktig hvor han skal begynne når Hold Pusten møter ham på utstillingen på ECR, der den nye MR-maskinen er hovedattraksjonen. Så mye har han å si om nykommeren.

– Jeg kunne vist deg så mye snadder her! sier han og går i gang: – Det er et vanvittig kult produkt. Og kjemperevolusjonerende, applikasjonene kommer med ekstrem datakraft, og den gir oss så mange muligheter og så mye informasjon vi ikke hadde før, fortsetter han og utdyper: – Den er langt raskere og mer effektiv

10

Hvert år deles det ut tusenvis av epler fra egne vogner som er oppstilt rundt om i kongressbygget.

enn tidligere maskiner noe som blant annet innebærer at behovet for omtak blir mindre.

Inntil 20 ganger kjappere

– Gradientytelsen er veldig høy, og det kan utnyttes spesielt i diffusjoner og i nevrologiske undersøkelser. Og man kan foreta dynamiske undersøkelser på en mye bedre måte enn tidligere.

Hjertefunksjonsundersøkelser kan for eksempel utføres på ett hold pusten-opptak, og tiden på den typen undersøkelser kan reduseres med 15 ganger i forhold til før. Andre undersøkelser kan få redusert tiden med inntil 20 ganger, fortsetter Svendsmark.

Og han har mer på lager: – Den er dessuten utstyrt med teknologi som gjør at du kan utføre dynamiske leverundersøkelser med kontrast under fri pust i 2-3 minutter. Det er fordi du kan ta ut de tidspunktene du selv ønsker å fremstille etter undersøkelsen. Du slipper å ta stegene med tomserie, arterielt opptak, portovenøs fase og så videre. Her kjører du kontinuerlig, og henter ut det du vil etterpå. Og dette på ett raskt kontinuerlig opptak.

– Dette er så spennende for oss MR-nerder! fortsetter Rolf Svendsmark, som jobbet med MR på Riksen i en årrekke før han for tre år siden gikk over til industrien.

– Dette er så spennende for oss MR-nerder! sier Rolf Svendsmark.

– Her blir jeg mer og mer MR-teoretiker, og mindre praktiker. Men det er kjempemorsomt å få lov å presentere revolusjonerende nyheter som dette. Og det stopper jo ikke, det er så sinnssykt kult, utviklingen går så fort. MR kommer til å være helt annerledes om fem år. n

Hold Pusten 2/2017

Ingen egenandel Ingen egenandel.

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikring til medlemmer av Norsk Radiografforbund

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr 933 / Familie kr 1027

Ingen egenandel

Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 10 35 04 89 88 eller forsikring@radiograf.no.

Gjelder i hele verden

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Fantomer i lange baner Toshi Takayama i KKAmerica har en hel liten fantomutstilling på sin stand. På bildet til høyre ser vi et fantom med «lungevev» og kuler som forestiller tumorer i ulike størrelser.

– Du kan for eksempel sette inn en av kulene som tilsvarer størrelsen på en ekte tumor, på samme sted der den sitter hos pasienten, og ta CT for å finne ut hvilken stråledose som er optimal, før du tar bilde av pasienten.

– Slik kan du unngå høyere dose enn nødvendig på en pasient som er i en fase der han CT-undersøkes ofte, sier Takayama.

Takayama viser også stolt frem helfigurfantomet, som han ifølge ham er mestselgende i verden.

Jobbkomfort

Skarpt på UL-fronten

Et skikkelig trekkplaster på utstillingen var denne stolen fra den franske leverandøren Olea, som folk sto i kø for å teste ut. Olea chair, som den heter, er rett og slett en PACS-arbeidsstasjon.

– Dette er blitt en bestselger. Her kan du sitte komfortabelt og jobbe. Alt er regulerbart, og du har høyttalere på siden så du kan nyte favorittmusikken mens du jobber. Poenget er å få til en ustressende måte å jobbe på, sier Luc Millan i Olea Medical.

– Hva koster den?

– Prisen ligger på 15 000 euro uten skjermer, sier Millan.

Toshiba viste blant annet frem sin ultralydløsning i Aplio i-serien.

– Denne har en aktiv matriseprobe og helt ny beamformer, som påvirker måten signalene formes på. Dette gjør at man kan fokusere over et større område og får et homogent, skarpt bilde fra topp til bunn, sier Lars Hagen, salgssjef for ultralyd i Mebi, som markedsfører Toshiba i Norge.

Han forteller at systemet først ble vist på RSNA i desember, og at responsen fra publikum har vært veldig god.

– Jeg liker bildekvaliteten og den spesielle dopplereffekten – Superb Microvascular Imaging (SMI) – som gjør det mulig å fremstille veldig lav flow i små kar, sier Reidun Wold England, som er applikasjonsspesialist på ultralyd i samme selskap.

– Det er også gjort mye med ergonomien og arbeidsflyten.

– Vi synes vi er i en egen klasse nå! skyter kollega Hagen inn.

Reidun Wold England er en av de åtte som tok videreutdanning i sonografi ved Høgskolen i Gjøvik i 2007–2009, den eneste gangen en slik formell videreutdanning er blitt tilbudt ved et lærested i Norge.

Som mange sonografer opplevde hun i ettertid at det ikke bare var enkelt å få jobb som sonograf ved norske sykehus: – Jeg jobbet som sonograf en stund i Gjøvik, men så flyttet jeg til Oslo, og da tok jeg jobb som vanlig radiograf en stund, før jeg kom over hit. Her får jeg brukt sonografikompetansen, om enn på en litt annen måte, sier hun.

Mange ville prøvesitte den komfortable arbeidsstasjonen

Luc Millan demonstrerer hvordan ulike deler av stolen kan reguleres.

12

Hold Pusten 2/2017

Biopsi og bilde i samme seanse Hologic viste frem sitt nye vakuumbaserte brystbiopsisystem Brevera, som gjør det mulig å ta biopsi og bilde i samme seanse.

– Slik vet du med en gang om du har fått med deg det du skal, og du slipper at pasienten må vente med brystet i kompresjon mens biopsien undersøkes, med det ubehaget det medfører, sier salgsspesialist Torunn Hammer i Mebi, som markedsfører Hologic i Norge.

– Dette er en stor nyvinning innen vakuumbiopsi, som også forkorter prosedyren med opptil ti minutter, fortsetter hun.

Systemet skal være enkelt og intuitivt i bruk, og det er mobilt, slik at det kan trilles inn dit pasienten er.

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

Carestream har inngått et samarbeid med 3D-printfirmaet Materialize – Vi ser stadig etter samarbeidspartnere på ulike kliniske plattformer, og Materialize er en av de nyeste på den fronten, sier Dario Arfelli i Carestream.

– Hva innebærer dette samarbeidet?

– At radiologene som bruker vårt PACS-system, kan bestille online det de trenger av printede organer eller organdeler til bruk i behandling eller opplæring, sierhan og viser frem et 3D-printet aneurisme foran «originalen» på skjermen.

Hold Pusten 2/2017

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Bedre tetthet betyr redusert gassforbruk.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

13

FORBUNDSLEDEREN

Hva skjer med pensjon?

Etter pensjonsreformen fra 2011 ble alderspensjonssystemet i folketrygden grunnleggende endret.

Alle års-regel ble innført i folketrygden med opptjening fra 13–75 år og skulle gradvis fases inn for årskullene 1954–1962, ny folketrygd skal gjelde fra årskullet 1963.

Samtidig ble det innført en levealdersjustering som innebærer at den enkelte må arbeide lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt ta ut lavere pensjon tidligere. Konsekvens er at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for det enkelte årskull, sagt med andre ord; jo flere som lever i ditt årskull; jo flere å dele med – og dermed lavere pensjonsutbetalinger for den enkelte.

I offentlig sektor har de som er født før 1959 og som har full opptjening, en individuell garanti om 66 prosent av sluttlønn ved 67 år.

Dette medfører at de får kompensert for deler av levealdersjusteringen i folketrygden. For alle andre gjelder ingen tilsvarende garanti etter 2011 og som sagt, du må stå lenger i jobb for å kunne ta ut 66 prosent av sluttlønn ved avgang og ved full opptjening.

Alle offentlig ansatte omfattes av tilnærmet den samme tjenestepensjonsordningen, regulert i lov for statsansatte, mens den er regulert i tariffavtale for ansatte i kommunal sektor og i helseforetakene samt for våre medlemmer ved private røntgeninstitutter.

Reglene for offentlig tjenestepensjon er ikke tilpasset nye opptjeningsregler i folketrygden, dersom dagens regler for offentlig tjenestepensjon skal videreføres for årskull født etter 1962, er det nødvendig å innføre regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med ny beregning av alderspensjon fra folketrygden. Dagens regler gir videre få incentiver til å stå i jobb utover 62 år dersom man har full opptjening og kan gå av med AFP, dette harmonerer dårlig med den arbeidslinje som ligger til

«For arbeidstakerorganisasjonene er det et sentralt punkt at forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon blir gjennomført som reelle forhandlinger der arbeidstakerne kan sette makt bak kravene.»

Hold Pusten 2/2017

grunn for hele pensjonsreformen. Skal for eksempel offentlig ansatte også kunne ta ut pensjon fleksibelt fra fylte 62 år og kombinere dette med arbeidsinntekt uten at pensjon blir avkortet? Slike spørsmål må partene ta stilling til, og det blir viktig å avklare, også i et kompetanseperspektiv innen helesesektoren – der det vil bli viktigere å beholde den kompetanse man faktisk har i sine tjenester.

Disse reglene må senest være på plass før 1954-kullet blir 67 år, det vil si i 2021. Det har derfor vært forventninger på arbeidstakersiden om at pensjon for alvor skulle komme på dagsordenen i denne regjeringsperioden.

Etter møte i Arbeids- og sosialdepartementet i mai 2016 ble det klart at den sittende regjering ikke ville ha en «tariffmessig prosess» på pensjon, som innebærer at man fra arbeidstakernes organisasjoner har streikerett som ytterste virkemiddel. I tiden etter det har det vært sporadisk kontakt mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og Arbeids- og sosialdepartementet ved statsråd Anniken Hauglie. Prosessene står i imidlertid litt i stampe, og det har vært lite progresjon å spore. Dette resulterte i et felles brev fra alle hovedorganisasjonene nylig der man etterspør videre prosess.

For arbeidstakerorganisasjonene er det et sentralt punkt at forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon blir gjennomført som reelle forhandlinger der arbeidstakerne kan sette makt bak kravene. Slik det ser ut nå, vil ikke pensjon bli tema for reelle forhandlinger på denne siden av stortingsvalget i september, og man kan håpe på en prosess rundt tariffrevisjon 2018. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

14

Vi gleder oss til å treffe deg på landsmøtet i Drammen, besøk vår stand nr.14!

Toshiba ultralyd bedre resultat fra diagnose til behandling • Apparater på alle nivåer, med like høyt krav til bildekvalitet og driftssikkerhet • Fullt programmerbart panel og menyskjerm • Unike teknologier - DiffTHI, FlyThru, Superb Microvascular Imaging

Endelig kommer C-buen du har ventet på

DRX Revolution en revolusjon innen mobilrøntgen

• Intuitivt betjeningspanel med norsk tekst • SmartDose dosereduksjon • Trådløs fotbryter

• • • •

Trådløs detektor Kraftig 32 kw generator Nedsenkbar røntgensøyle for god sikt ved transport Posisjoneringsanvisning av detektor på kollimator

SONOGRAFI

Sonografer anerkjen – Det er skuffende at ikke Helsetilsynet har gjort en grundig vurdering av sonografer, sier Dag Harald Hovind etter at tilsynet kom frem til at hans klinikk har utført medisinske tjenester de ikke har kompetanse til.

TEKST: TONE AGUILAR I Hold Pusten nummer 4 2016 skrev vi

om sonograf Dag Harald Hovind som startet egen ultralydklinikk da han ikke fikk brukt sonografkompetansen sin på norske sykehus. Etter hvert kom det til flere filialer. Men så opplevde han marerittet: En konkurrerende klinikk som drives av gynekolog og jordmor, klaget Hovind inn til Helsetilsynet for brudd på Helsepersonelloven. Klagen var fortsatt under behandling da Hold Pusten skrev om det. Før jul konkluderte Helsetilsynet med at Ultralydklinikken har utført medisinske tjenester som de ikke har kompetanse til.

«Helsedirektoratets retningslinjer er klare på at det er lege eller jordmor som skal foreta ultralydundersøkelser på gravide som ledd i rutinemessig svangerskapsoppfølging eller når det foreligger medisinsk indikasjon for undersøkelse.»

Toril Sagen, fagsjef i Statens helsetilsyn

16

– Det er skuffende at ikke Helsetilsynet har gjort en grundig vurdering av sonografer, og da spesielt min kompetanse i ultralyd, sier Hovind til Hold Pusten.

Hovind har i tillegg til sin radiografbakgrunn, utdannelse som sonograf fra England. Han har også tatt kurs i aldersbestemmelse og vektkontroll i svangerskapet ved Det medisinske fakultet i Bergen, obstetrisk Doppler-ultralyd ved NTNU og tidlig ultralyd ved Fetal Medicine Foundationen i England.

– I denne utdanningen inngår også vurderinger av funn, spesifiserer han.

Følger retningslinjer

Hold Pusten har vært i kontakt med Statens helsetilsyn, og fagsjef Toril Sagen har følgende svar når vi spør om deres vurdering av Hovinds kompetanse.

– Vi vurderte ikke spesifikt hvilken kompetanse den aktuelle sonografen ved Ultralydklinikken hadde, annet enn at han hverken hadde utdannelse som lege eller jordmor, uttaler Sagen og sier videre: – Helsedirektoratets retningslinjer er klare på at det er lege eller jordmor som skal foreta ultralydundersøkelser på gravide som ledd i rutinemessig svangerskapsoppfølging eller når det foreligger medisinsk indikasjon for undersøkelse.

Det var derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på hvilken kompetanse en sonograf har, siden vi forholder oss til det regelverk som til enhver tid er gjeldende.

Hovind spesifiserer at Ultralydklinikken ikke utfører den rutinemessige ultralyden i et svangerskap, og heller ikke på medisinsk indikasjon.

– Dette overlater vi til leger og jordmødre, sier han og fortsetter: – Vi er et supplement til den eksisterende svangerskapsoppfølgingen, men det later til at Helsetilsynet ikke forstår forskjellen selv om vi har vært tydelige på

«Vi er et supplement til den eksisterende svangerskapsoppfølgingen.»

Dag Harald Hovind, sonograf og daglig leder

Hold Pusten 2/2017

nnes ikke

at vi ikke skal være en erstatning.

Hovind sier videre at han er overrasket over at Helsetilsynet ikke har satt seg bedre inn i saken.

– Jeg hadde faktisk trodd at de skulle gjøre en grundigere vurdering av den faktiske kompetansen våre sonografer sitter på, og ikke bare konkludere med at ultralyd av gravide skal utføres av lege eller jordmor, fremhever han.

– Spesielt fordi de i et brev blant annet skriver at de vil vurdere kompetansen til Ultralydklinikken.

Et dilemma

Forbundsleder i Norsk radiografforbund Bent Ronny Mikalsen sier til Hold Pusten at de tar Helsetilsynets vedtak til etterretning.

Hold Pusten 2/2017

– Helsetilsynet vurderer Ultralydklinikken skjematisk ut fra Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk, og de gjør ingen reell vurdering av kompetansen ved Ultralydklinikken, poengterer forbundslederen.

«De gjør ingen reell vurdering av kompetansen ved Ultralydklinikken» Bent Ronny Mikalsen; NRF-leder

Mikalsen fremhever at sonografer er en ny gruppe helsearbeidere som ikke er omfattet av Helsedirektoratets retningslinjer.

– Det er derfor enkelt for

Helsetilsynet å påpeke akkurat dette, sier han.

Forbundslederen mener videre at det oppstår et viktig dilemma når sonografer kun kan fotografere fostre.

– For med dagens opptaksteknikk og sonografers kompetanse, vil de kunne avdekke detaljerte avvik, presiserer Mikalsen.

Helsepersonelloven stiller krav til helsearbeidere med relevant kompetanse til å si fra om funn som har eller kan ha helsemessige konsekvenser.

– Det er her dilemmaet ligger, fortsetter Mikalsen.

Etterlyser spesialistgodkjenning

Hold Pusten kontaktet Helsedirektoratet for å høre hva de mener om dette

17

SONOGRAFI

dilemmaet som sonografer kan komme opp i.

Vi får følgende svar fra avdelingsdirektør Torunn Janbu i direktoratets avdeling for sykehustjenester: – Det er stor forskjell på å ta et enkelt bilde av et foster og systematisk lete etter sykdom og utviklingsavvik.

«For å håndtere dette forsvarlig kreves det en spesiell kompetanse og fagkunnskap, og i Norge er det jordmødre og gynekologer som har spesialistutdannelse innen svangerskapsomsorg og ultralyddiagnostikk.»

Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

– Slike undersøkelser, fortsetter hun og refererer til undersøkelser der man leter etter avvik, er regulert i bioteknologiloven og i hovedsak et tilbud for gravide som har økt risiko for å få et barn med utviklingsavvik eller genetisk sykdom.

– For å håndtere dette forsvarlig kreves det en spesiell kompetanse og fagkunnskap, og i Norge er det jordmødre og gynekologer som har spesialistutdannelse innen svangerskapsomsorg og ultralyddiagnostikk, sier Janbu videre.

Hovind understreker at Ultralydklinikken ikke leter etter sykdom eller utviklingsavvik.

– Men dersom vi i forbindelse med undersøkelsen får mistanke om at noe ikke er som det skal, henviser vi alltid kvinnen til fostermedisinsk vurdering, sier sonografen oglegger til: – Vi er klart innenfor vår kompetanse på området.

Når vi videre spør Janbu i Helsedirektoratet om det ikke er på tide at sonografers kompetanse anerkjennes i Norge i likhet med i andre land som for eksempel England, svarer hun at det er viktig at de rutinemessige ultralydundersøkelsene utføres av helsepersonell med samme utdanning.

– Slik sikrer vi samsvarende resultater og kvalitetsmessige gode undersøkelser, mener hun.

Mikalsen i NRF understreker på sin side at sonografer må få kompetansen

18

sin formalisert og anerkjent gjennom en offentlig spesialistgodkjenning.

– Myndigheter og direktorat vil da kunne styre kompetanseinnhold for sonografer, kontroll og anerkjennelse, sier han Langsom utvikling

Hovind sier at han synes det er lite fremsynt fra helsemyndighetenes side å ikke tillate sonografer på dette fagområdet.

– Jeg håper at sonografer kan få mer innpass og anerkjennelse, sier han.

«Jeg tror at når man etter hvert får øynene opp for kvaliteten som sonografene står for, så vil vi kunne få økt anerkjennelse og flere inn i faget.»

Dag Harald Hovind, sonograf og daglig leder

I løpet av sine 23 år som sonograf har imidlertid utviklingen gått langsomt.

– Men snøballen har begynt å rulle, og jeg tror at når man etter hvert får øynene opp for kvaliteten som sonografene står for, så vil vi kunne få økt anerkjennelse og flere inn i faget, fortsetter Hovind.

Han etterlyser imidlertid at myndighetene kommer på banen og styrer utviklingen med jobbglidning.

Radiografforbundets leder ønsker også å løfte frem sonografer som en av flere løsninger for et presset felt innen sykehussektoren.

– Erfaringer vi har med sonografer i bildediagnostiske avdelinger, er gode, sier Mikalsen.

– De bidrar til å kutte ventetid for pasienter og gjør at radiologene har bedre tid til andre etterspurte diagnostiske oppgaver.

Forbundslederen vil derfor fortsette å rette søkelyset mot det han kaller suksesshistorier som finnes i Norge når det gjelder sonografer.

Sonograf fikk ventetiden ned

En av disse historiene står Bjørnar Rømo for. Han jobber som sonograf ved Sykehuset Levanger, og etter at han begynte å jobbe på sykehuset har ventelistene gått betydelig ned.

Han forteller riktignok at det var utfordrende i starten.

– Ingen på avdelingen hadde kjennskap til min faglige bakgrunn eller kompetansenivå, og radiologer fikk plutselig en ny radiografrolle å forholde seg til, sier Rømo.

– Det viktigste innledningsvis ble derfor å vise radiologer at jeg kunne levere arbeid av høy faglig kvalitet.

I begynnelsen hadde han få og konkrete oppgaver som for eksempel utredning av gallestein, men etter hvert gjorde han flere typer undersøkelser.

– Arbeidsoppgavene mine i dag består av utredning og kontroll av thyroidea, testikler, nyrer og urinveier, lever og galleveier, pankreas, milt, aorta abdominalis, hudnære lesjoner, muskler og sener samt metastasescreening av lever med kontrast, forteller sonografen.

Og selv om han iblant rådfører seg med radiolog, signerer han de fleste undersøkelsene selv.

Rømo fattet interesse for ultralyd mens han jobbet som radiograf ved Privathospitalet Hamlet i København.

Han videreutdannet seg til sonograf i England.

Når det gjelder tilsynssaken mot Ultralydklinikken, er han kritisk.

– Jeg stiller meg kritisk til at Helsetilsynet fatter slike vedtak uten først å ha satt seg grundige inn i hvilken utdanning og kompetanse sonografer har, understreker han og etterlyser en spesialistgodkjenning for sonografer.

– Med en offentlig spesialistgodkjenning, så hadde vi stått sterkere i slike saker som Ultralydklinikken har havnet i, mener sonografen Sterke fagmiljøer

Mens norske sonografers kompetanse ikke anerkjennes av norske myndigheter, har utviklingen kommet lenger i nabolandene. Blant annet i Finland hvor de har rundt 100 sonografer.

Både Rømo og sonografkollega Hovind ved Ultralydklinikken trekker mener sterke fagmiljøer innen både radiologi og obstetrikk er en årsak til at utviklingen ikke har kommet lenger i Norge.

Hovind, som var Norges første sonograf, fikk ikke arbeide med ultralyd innenfor den offentlige sykehussektoren.

– Skal du bli flink i ultralyd, må du gjøre det mye. Derfor begynte jeg for meg selv, sier han.

Ultralydklinikken har i dag fire

Hold Pusten 2/2017

avdelinger i henholdsvis Oslo, Drammen, Bergen og Tromsø.

– I løpet av ni års drift har vi ikke hatt en eneste sak som er klaget inn til Helsetilsynet på grunn av feil som er utført ved klinikken, presiserer Hovind og fortsetter: – Kvaliteten på undersøkelsene våre er høy, og vi har mange ganger funnet utviklingsdefekter og patologi som ikke er blitt oppdaget ved ordinær ultralyd.

– Vi henviser alltid videre til fostermedisinsk avdeling for vurdering og oppfølging dersom vi mistenker at noe er unormalt.

– Urimelig vedtak Helsetilsynet vektlegger i sitt vedtak at det kun er fem sentre i Norge som har kompetanse til å utføre fosterdiagnostikk, og at Ultralydklinikken ikke er en av dem.

I et av svarbrevene som Hovind sendte til Helsetilsynet, understreker han at de ikke driver med fosterdiagnostikk. «Å se gjennom anatomien til et foster er ikke å drive med diagnostikk. Å måle hvor stort et foster er, er heller ikke diagnostikk», argumenterer han.

Fagsjef i Helsetilsynet, Toril Sagen, sier

«Helsepersonell som ikke har spesialkompetanse på kvinnesykdommer og svangerskap, har begrensede kunnskaper om både normale og patologiske tilstander hos gravide.»

Toril Sagen, fagsjef i Statens helsetilsyn

til Hold Pusten at sonografer ikke har den nødvendige kompetansen til å vurdere på bakgrunn av et ultralydbilde.

– Helsepersonell som ikke har spesialkompetanse på kvinnesykdommer og svangerskap, har begrensede kunnskaper om både normale og patologiske tilstander hos gravide, sier Sagen.

Hovind presiserer derimot at sonografer har en svært grundige utdannelse innen ultralyd og en god total forståelse for bildedannelse og anatomi.

– Dette bør også gjelde innen svangerskapsultralyd, mener han.

Han synes følgelig det er urimelig at vedtaket fra Helsetilsynet er endelig, og at det ikke kan påklages.

– De vil tydeligvis ikke ha mer diskusjon om denne saken, sier sonografen.

Selv om han innretter seg etter den nåværende situasjon, er han klar på at han vil forfølge saken videre.

– Fordi dette dreier seg åpenbart om en saksbehandlingsfeil, sier han.

Manglende anerkjennelse til tross, han angrer ikke på at han fulgte sonografdrømmen og dro til England for å lære ultralyd.

– Det har vist seg i ettertid at utdanningen holdt en høy kvalitet, og den gjorde meg også til en flinkere radiograf fordi jeg fikk bedre forståelse av anatomi og patologi, sier Hovind. n post@holdpusten.no

Motsatt vei i Danmark Mens norske sonografer sliter med å få anerkjent kompetansen sin, har de i Danmark i større grad fått en plass ved sykehusene. Les mer om det på holdpusten.no.

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi?

Send inn abstractet fra bacheloroppgaven til Hold Pusten, post@holdpusten.no. Frist: 1. august 2017.

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner. Den eller de som står bak oppgaven, får dessuten tilbud om å skrive en fagartikkel til Hold Pusten basert på oppgaven sin – det gis veiledning.

Hold Pusten 2/2017

19

MR-PILOT

Fjær i hatten for lite MR-miljø Når en av de største leverandørene av bildediagnostiske maskiner skulle finne et pilotsykehus til å teste ut sin nye 3T MR, valgte de ikke et stort sykehus i et stort land. Nei, de valgte lille Levanger i lille Norge.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Rune Wagnild og Gunnvor Brandseth geleider oss inn til MR-avdelingen på Sykehuset Levanger, åpner døren, og deres store stolthet åpenbarer seg. 3T MR-maskinen Signa Architect fra GE. – Vi har lagt stor vekt på at det skal være et behagelig rom. Man skal få litt spa-følelse. Derfor kommer for eksempel alle pasienter med klaustrofobi hit, sier Brandseth, som leder Avdeling for bildediagnostikk ved sykehuset.

Spa og spa, tenker vi, men ok, alt er relativt, og det er flere «formildende» effekter i rommet. Et tapetsert landskap på langveggen bak maskinen og et bilde i taket av

20

grener med vårskudd og solen som trenger gjennom, skal bidra til å få pasientens tanker over på noe annet og hyggeligere enn undersøkelsen.

Wagnild, som er avdelingsradiograf, demonstrerer hvordan fargen bak selve maskinen kan endres etter ønske. Vi ber ham stanse på limegrønt, det gjør seg med tanke på vår fotografering.

– Engasjert MR-miljø

– Hvordan ble Levanger pilot? Hvorfor fikk dere denne oppgaven? Ifølge GE er det vanligvis store sykehus i store land de inngår den slags avtaler med.

– Vi skulle ha en 3T. GE hadde det beste anbudet, og de kjente godt til oss fra før, og da de tilbød oss å være med på utviklingen av akkurat denne scanneren, syntes vi det var et spennende tilbud. Det slo vi til på, sier Wagnild – Vi har en 1,5 T MR fra samme leverandør fra før, så de er blitt kjent med våre fagfolk, supplerer Brandseth og fortsetter: – De vet at vi har dyktige og engasjerte radiografer på MR, som er aktive med tanke på å optimalisere bruken.

Sykehuset Levanger har et befolkningsgrunnlag på rundt 80 000, og av sykehusets 32 radiografer, er tolv på MR. To radiografer har videreutdanning i MR, og en tredje er underveis.

– De som ønsker det her, får ta videreutdanning i MR, og i tillegg driver vi med intern opplæring. Vi sender dessuten en del folk på kurs, sier Brandseth.

– Det er ikke mange av NRFs MR-kurs som ikke har deltagere fra

Hold Pusten 2/2017

Skogslandskap på veggen er én av flere effekter som skal bidra til å gi pasienten en bedre opplevelse under undersøkelsen.

Gunvor Brandseth og Rune Wagnild foran 3-teslaen de er pilot for.

Levanger, legger Wagnild til.

– Når vi har gjort en slik investering, må vi også sørge for at vi har folk som kan bruke den, fortsetter Brandseth.

Prislappen på det 7-8 tonn svære vidunderet inkludert ombygging og sikring av rommet i andre etasje ble på rundt 30 millioner kroner.

Går mest på brukergrensesnitt

At de er pilot, betyr at MR-radiografene i Levanger er de eneste som bruker denne maskinen foreløpig.

– Det betyr blant annet at vi har tilgang til sekvenser som ikke egentlig er på markedet på noen maskiner ennå, men som kommer, og som vi tester ut, forteller Wagnild.

– Som? – Hybercube, for eksempel. En 3D-sekvens som ekseterer bare deler av volumet, det vil si at man gå inn og få høyere oppløsning bare på et lite område som ma. vil se nærmere på,

Hold Pusten 2/2017

Levanger-avdelingen gir tilbakemeldinger i form av ris og ros over et halvt år til leverandøren, som så justerer det som er mulig og de synes er hensiktsmessig.

– Finner vi noe software-problemer, for eksempel, så sier vi fra om det.

Når Hold Pusten er på besøk, har de nettopp levert sin første seksukers-rapport.

– Var det en positiv rapport?

– Ja, absolutt! sier Wagnild.

– Inneholdt den noe spesielt du kan dele med HPs lesere?

– Det gikk mest på brukergrensesnitt: Hvor skal den knappen være, og sånt. Ikke noe større en det. Men gjør tilbakemeldingene våre at vi får vi den akkurat som vi vil, er ingenting bedre enn det.

Wagnild og Brandseth forteller at med en 3T i hus vil mange pasienter som de tidligere måtte sende på private institutter Helse Nord-Trøndelag har avtale med, få utført undersøkelsene hos dem.

– Og med en 3T vil jo også tiden på flere undersøkelser gå ned. For eksempel på prostata, som vi vanligvis bruker inntil 60 minutter på, nå bør det komme ned i rundt 30 minutter, sier Wagnild.

Med den økte kapasiteten forventer de også å få ned ventetiden på MR, og at de skal få bedre kapasitet til hastesaker.

– Hvilke undersøkelser vil denne brukes mest til?

– Denne vil særlig brukes på undersøkelser av nedre bekken, rectum, prostata og gyn.-cancer. Forhåpentlig også cancer mammae snart, sier Wagnild.

Levanger på kartet

– At den aller første av denne typen MR-maskiner står her, er veldig spesielt.

Det har vært mange amerikanere her i forbindelse med installering og oppfølging. Så Levanger er satt på satt kartet i Milwaukee, kan man si, sier Wagnild.

– Det er en fjær i hatten for MR-miljøet i Nord-Trøndelag at dette er gjort mulig, sier Brandseth.

De forteller at de har tett oppfølging fra leverandøren.

– For eksempel har vi en egen fysiker fra dem som sitter på huset her og gir feedback på bildene og kommer med forslag til ting vi skal teste ut, sier Wagnild.

– Er det morsommere på jobb etter at alt dette er kommet i stand?

– Det er nyttig å få tilbakemeldinger fra en ekstern på bildene. Dessuten har vi mange flere muligheter enn vi hadde før. Og det blir bedre bilder, sier Wagnild og tar en pause før han legger til: – Selvfølgelig er det artigere å levere bilder som er top-notch! n tone.rise@holdpusten.no

21

Kostnadseffektivt Tidsbesparende Brukervennlig

Lei av tidkrevende rutiner?

Teamplay Dose Verktøy for enkel tilgang og oversikt over stråledoser Nytt regelverk for overvåking av medisinsk strålebruk vil sette krav til rapportering i fremtiden. Dagens situasjon for registrering og rapportering av stråledoser er ressurskrevende med mye manuelt arbeid, som gir potensiale for feilregistrering. Vi har derfor utviklet Dose, et system for innhenting og dokumentasjon av stråledoser.

Hva er Dose? Dose er en egen applikasjon på vår

Hva er Teamplay? Teamplay er et verktøy som

digitale plattform Teamplay. Her får du enkelt tilgang til alle dine modaliteter uavhengig av produsent. Dose gir deg mulighet for registrering og optimalisering av stråledoser. Dose er et utmerket verktøy for etablering av representative doser, dokumentasjon og rapportering på en enkel og effektiv måte. Systemet er intuitivt, brukervennlig, kostnadseffektivt og til enhver tid oppdatert.

blant annet kan benyttes for deling av informasjon på tvers av lokasjoner og organisasjoner i helsevesenet.

Teamplay installeres enkelt på en server i ditt nettverk, og grunnversjonen er uten kostnad for kunder som har billeddannende utstyr fra Siemens Healthineers.

siemens.no/teamplay

ARBEIDSLIV

24 tillitsvalgte fra hele landet deltok på NRFs grunnkurs i februar.

ABC for tillitsvalgte Når har noen krav på fast stilling? Hvilke rettigheter har du egentlig når du jobber turnus? Hva begrenser arbeidsgivers styringsrett? Og hvordan er nå gangen i et lønnsoppgjør igjen?

Det er mye en tillitsvalgt skal holde styr på. To dager på kurs hjelper de ferskeste langt på vei.

TEKST OG FOTO: TONE RISE – Det er litt teoritungt, dette. Vi må

innom arbeidsmiljøloven, ferieloven, tariffavtaler og så videre for å gjøre dette ordentlig. Bare så dere er forberedt på det. Men vi skal prøve å ta noen pauser.

Forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund Ole André Gjerde snakker med fortrøstningsfull stemme til de 24 deltagerne på årets grunnkurs for tillitsvalgte. De kommer fra ulike deler av landet, og sitter nå forventningsfullt lyttende på et konferanserom på et hotell rett ved Oslo S. Noen er helt ferske i rollen, andre har et par år på baken eller mer.

Her får de blant annet en gjennomgang av individuell og kollektiv arbeidsrett, om tariffoppgjør og partene i arbeidslivet. De hører om minimumsbestemmelser i loven, om at det ikke er lov å gi arbeidstagerne en dårligere avtale enn det. Og om at tariffavtalen kommer i

Hold Pusten 2/2017

tillegg til det som står i arbeidsavtalen.

– Det som står i tariffavtalen, går alltid foran arbeidsavtalen. Står det noe i arbeidsavtalen som er i strid med tariffavtalen, så er det punktet ugyldig, sier Gjerde.

«Det som står i tariffavtalen, går alltid foran arbeidsavtalen.»

– Har man tariffavtale, har man ikke lov å gå til streik eller true med streik.

Sånn sett kan man si at tariffavtalen er en fredstraktat. Og hvis man vil streike, må man altså si opp tariffavtalen først, fortsetter han.

– Visste dere at om man står uten tariffavtale, er normalarbeidstiden på 40 timer per uke? spør han videre.

– Det er det som står i loven.

Ikke fasitspekket

Mange av deltagerne aner kanskje lite om at stoffet de nettopp har begynt å berøre, fort kan fortone seg like grått og kjedelig som februardagen utenfor. Men Gjerde forklarer godt, svarer tålmodig på spørsmål og lykkes i stor grad med å gjøre det tørre stoffet forståelig.

Han bruker aktuelle temaer for å illustrere poengene sine. I forbindelse med arbeidsavtaler nevner han for eksempel au pairer i Norge, som det nylig var mye medieoppmerksomhet rundt i forbindelse med at LO kalte fenomenet vestkantslaveri.

– De er her og utfører arbeid i andres tjeneste, likevel er de ikke arbeidstagere.

De har rettigheter, som at de skal få mat og minimum 5600 kroner per måned og jobbe maks fem timer daglig, men de omfattes ikke av arbeidsmiljøloven.

– Det er ikke alltid lett å finne fasitsvar når vi er inne på dette området, fastslår Gjerde.

Et annet tema som behandles, er hvor mye arbeidsgiver kan bestemme over en ansatt: – Når arbeidsgiver betaler lønn og sitter på alt utstyret, må du finne deg i veldig mye av det arbeidsgiver sier, det er jo avtalen her: «Du gjør arbeid for meg, så får du lønn».

23

ARBEIDSLIV

Thomas Gulbrandsen og Anneli Marie Johansen føler seg bedre rustet for tillitsvalgtrollen etter to dager på kurs.

– Og da kommer vi fort til det som heter arbeidsgivers styringsrett, noen som har hørt om det?

Flere deltagere nikker lett.

– Vi hører gjerne om den hvis vi er misfornøyd med noe. «Dette er dårlig», sier vi, kanskje. «Ja», sier arbeidsgiver, «men det går under arbeidsgivers styrigsrett».

– Og veldig ofte har de rett i det, men ikke alltid, fortsetter Gjerde, og forteller om hvordan denne styringsretten kan begrenses av lovverket, arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

– Vi får mange spørsmål av typen: «Jeg jobber på sykehus x, men nå har arbeidsgiver satt meg til å jobbe på sykehus y i samme foretak, er det lov? Går det under styringsretten?» Da kan ikke vi svare før vi har sett hva som står i arbeidsavtalen, forklarer Gjerde.

Når har man krav på fast jobb?

Arbeidstid har også sin naturlige plass på kurset. Når har man for eksempel krav på betalt pause og ikke? Og hva med overtidsbestemmelser?

– Hvis man blir oppringt og bedt om å ta en vakt når man egentlig har fri, har man da krav på betalt fra når telefonavtalen inngås, eller fra man faktisk er på plass? lurer én.

– Ifølge loven er det nok fra du er på plass, men tariffavtalen kan inneholde noe annet, svarer Gjerde, som snart er over på deltid, vikariater og når man har krav på fast jobb, eller fortrinnsrett på fast eller hel stilling dersom muligheten dukker opp.

Engasjementet hos deltagerne vitner om at dette er noe de selv ofte får spørsmål om.

24

Her kommer forhandlingssjefen inn på de omstridte arbeistidsbestemmelsene fra 2015 som gjør det mye enklere å inngå avtaler om ettårige vikariater, og om regjeringens argumentasjon om at når folk får prøvd seg, får de også lettere fast jobb, den såkalte springbrettargumentasjonen. Og at det samtidig ble slik at man i hovedsak vil ha krav på fast jobb hvis man har jobbet et sted sammenhengende etter tre år og ikke fire, som var regelen før.

– Hva om du er vikar i to og et halvt år, så går over på et prosjekt? spør én her.

– Treårsregelen, svarer Gjerde kontant.

– Det gjelder også om du har vært i permisjon eller syk i løpet av de tre årene, den tiden går ikke til fradrag, legger han til.

– Selv om det er ulike vikariater? spør en annen.

– Helt korrekt, også selv om du har vært tilkallingsvikar, konstaterer Gjerde.

Turnus og daglig arbeidsfri

Et annet tema som tydeligvis mange er opptatt av, dreier seg om turnus og når man egentlig etter NRFs tariffavtale har krav på å jobbe 35,5 timer per uke i stedet for 37,5.

«Du skal ha fri minst elleve timer i løpet av én dag. Og hvis du for eksempel bare har åtte timer fri en dag, så skal du ha elleve pluss tre timer fri neste dag.»

– Det får vi en del spørsmål om, forteller Gjerde og oppgir hovedreglene:

– Kravet er at arbeidstiden er ulikt forlagt i døgnet, at planen roterer over minst to uker og inneholder et visst innslag av arbeid mellom klokken 20.00 og 06.00.

Tredelt turnusarbeid og hva som gjelder ved beredskapsvakt, er det også en del som er opptatt av. Og hvor mange timer fri du har krav på mellom vaktene.

– Du skal ha fri minst elleve timer i løpet av én dag. Og hvis du for eksempel bare har åtte timer fri en dag, så skal du ha elleve pluss tre timer fri neste dag.

Rettigheter ved sykemelding og ferieloven blir også behandlet her. Rett før de når hit, har deltagerne hatt lunsj, og pausen har tydeligvis hatt en effekt, forsamlingen har i hvert fall tødd opp, og spørsmålene sitter løsere.

– Har tillitsvalgt noen rolle ved langtidssykmelding? undrer én.

– Det er først og fremst arbeidsgivers ansvar, men det er naturlig at tillitsvalgt er informert om hva som skjer, og for eksempel deltar i møter mellom arbeidstager og den som er sykmeldt, dersom sistnevnte ønsker det.

– Kan arbeidsgiver bestemme at man setter opp ferie så og så mange måneder i forveien? undrer en annen, og får bekreftende svar.

Detaljer og store linjer

Også inntektspolitisk samarbeid, lønnsberegninger og beregning av lønnsmasse får sin berettige plass.

Innimellom detaljforklaringer trekker Gjerde også de store linjene, og gir tilhørerne mulighet til å få en bredere forståelse av hvordan ting henger sammen: – For at man skal kunne ha et system der man samarbeider om at lønnsoppgjøret skal slå ut best mulig for flest mulig, er man avhengig av en del ting. For eksempel at mange er organisert. Ellers ville det blitt vanskelig å koordinere, sier han blant annet, og videre: – Når det gjelder inntektspolitisk samarbeid, er det to ting som er viktig: At vi vil sikre høy sysselsetting og skaffe reallønnsvekst til alle. Midt på 2000-tallet klarte vi begge deler bra. Da hadde vi 4-5 % lønnsvekst hvert år og høy sysselsetting. Men, som i fjor, da mange mistet jobbene sine, gikk sysselsettingen ned.

Gjerde ser seg ekstra godt rundt i salen som for å sjekke at alle fortsatt henger med.

– Hvis lønna stiger mye, blir det dyrere å opprettholde en arbeidsplass, og da

Hold Pusten 2/2017

«For at man skal kunne ha et system der man samarbeider om at lønnsoppgjøret skal slå ut best mulig for flest mulig, er man avhengig av en del ting. For eksempel at mange er organisert. Ellers ville det blitt vanskelig å koordinere.» kan flere folk miste jobben sin, fortsetter Gjerde, som med dette ledes over på lønnsforhandlinger og frontfagsmodellen: – Når man skal forhandle om lønn i et tariffoppgjør, er det slik at de som er i konkurranseutsatt industri, de som kan miste jobbene sine hvis konkurransen blir for tøff, de forhandler først. Det er dem vi kaller frontfaget.

– I fjor endte lønnsoppgjøret på 2,4 % fordi frontfaget sa: «Vi takler ikke mer enn det, da går det dårlig.» Lojalt sa resten: «Ok, da legger vi oss på det.»

– Grunnen er som følger: Dersom de som er avhengig av å selge det de produserer til utlandet, mister jobbene sine, vil mange av dem komme til det offentlige og bidra til press der.

– Derfor: I stort sett alle lønnsoppgjør legger resultatet av forhandlingene i industrien føringer for lønnsveksten i andre sektorer. Og rammen blir normalt satt i februar eller begynnelsen av mars, når frontfaget har fått sitt, forklarer Gjerde.

«I stort sett alle lønnsoppgjør legger resultatet av forhandlingene i industrien føringer for lønnsveksten i andre sektorer.»

– Glad jeg dro!

Hold Pusten var med på en del av det todager lange kurset, og deltagerne kunne reise hjem med enda mer ny kunnskap i bagasjen enn den relativt store smakebiten vi har servert her. Kunnskap som nok kan komme godt med i rollen som tillitsvalgt.

Det mener i hvert fall Anneli Marie Johansen, fersk tillitsvalgt ved Aleris Røntgen i Tromsø.

– Det er veldig nyttig! sier hun til Hold Pusten i en pause på dag 2.

– Hva har du fått mest utbytte av å lære om?

Hold Pusten 2/2017

– Bør få med seg det grunnleggende – Dette er fjerde gang du holder grunnkurs for tillitsvalgte i NRF-regi, forhandlingssjef Ole André Gjerde, hva erfarer du at flest har spørsmål om underveis?

– Arbeidstid. Det er typisk noe de får mye spørsmål om i rollen som tillitsvalgt. Dessuten har de ofte ansvar for å godkjenne turnuser på arbeidsplassen, og loven er ikke alltid bare enkel å tolke.

– Er det noe spesielt som utmerket seg med denne gruppen i forhold til tidligere slike kurs?

– Det var mange veldig ferske tillitsvalgte i år.

– Det er jo ganske tung materie mye av dette, og noen kan kanskje bli litt overveldet. Hva mener du det er viktigst at de med minst erfaring sitter igjen med etter kurset?

– Ja, mye av stoffet er uhyre teoretisk, samtidig har deltagerne ulik fartstid som tillitsvalgt, noe som gjør at det som er lett for noen, er vanskelig for andre, og omvendt. Men det viktigste for de ferskeste er at de føler de har fått på plass det helt grunnleggende når de reiser hjem.

– Det har blitt en god del begrepsavklaringer, og vi har lært mye om hvordan ting henger sammen.

– Som hva da?

– Hvordan lønnssystemet er oppbygd, at det er hovedoppgjør annethvert år, og om hvordan Norsk Radiografforbund er under Unio, for eksempel, sier Johansen, som har vært vara og nettopp tatt over da tillitsvalgt har gått ut i ett års permisjon.

– Hvordan er det å være tillitsvalgt?

– Kjempeartig, jeg har lenge tenkt at det en dag ble min tur!

Hun har vært snart syv år ved Curato i Tromsø, som nå heter Aleris etter oppkjøp i fjor. Der jobber hun med de to modalitetene de har, som er CT og MR, og hun har seks radiografkolleger.

– Hva er viktigst for deg i rollen som tillitsvalgt?

– At mine kolleger er fornøyd med avtalen nå som vi er blitt del av Aleris.

– Er de det?

– Ja, det har ikke vært de store omveltningene for oss.

– Men vi vil se litt på arbeidstid, vi har fast frivillig helg, for eksempel, sier Johansen, som synes det er veldig interessant å snakke med andre tillitsvalgte på kurset og høre hvilke utfordringer de har: – Spesielt siden jeg jobber på et lite sted.

Det er særlig spennende å høre om hvordan man jobber som hovedtillitsvalgt og har flere tillitsvalgte under seg.

– Og så er det hyggelig å møte andre radiografer, det er jo et lite miljø. Det er kjempeartig, forteller hun og legger til: – Jeg var faktisk litt usikker på om jeg

skulle dra, men er veldig glad for at jeg gjorde det!

Rett «hjem» og praktisere

Thomas Gulbrandsen nikker samtykkende: – Jeg følte jeg måtte ha dette kurset, veldig fint å få tatt det nå. Jeg har lært mange nye begreper, det er veldig greit å få en sånn kickstart.

Gulbrandsen var ferdig utdannet radiograf i 2015, og ble hovedtillitsvalgt ved Ahus i januar i år. Han har fire plasstillitsvalgte under seg: – Jeg er mellomledd mellom dem og ledelsen oppover, mens de har ansvaret for hvert sitt fagområde, sier Gulbrandsen, som til daglig jobber med flere modaliteter og er i gang med en videreutdanning i CT. – Hva blir viktig for deg i hovedtillitsvalgtrollen?

– At alle får sagt sin mening overfor arbeidsgiver. Og at jeg bidrar til helheten, sier Gulbrandsen, som skal ha medlemsmøte for alle medlemmene sine allerede mandagen etter kurset.

– Jeg kommer til å ha med meg en del herfra. For eksempel dette med hviletid.

Det er veldig lett hos oss at mange kanskje tar på seg mer enn det som er nødvendig.

Det er viktig at vi er litt mer påpasselige med det. At medlemmene blir mer klar over hva som skal gjelde på det punktet.

– Gleder man seg litt til å gå tilbake og bruke det man har lært etter et sånt todagerskurs?

– Ja, man har mer grunnlag for å gjøre en god jobb som tillitsvalgt, sier Gulbrandsen. n tone.rise@holdpusten.no

25

MIN ARBEIDSPLASS

Fagsterkt og sosialt på Diakonhjemmet TEKST: LISE SELLEVOLD, SUSANNE STRANDE EVENSEN OG TORA FJELD Diakonhjemmet ble grunnlagt i

1890, i en tid da befolkningen i Oslo vokste med voldsom fart, noe som førte til store sosiale utfordringer. Det fantes verken arbeid eller husrom til alle.

Grunnleggerne, som hadde tilhørighet til indremisjonsbevegelsen, anså det slik at kirken hadde et ansvar i dette «nødens rike».

Diakonhjemmet startet opprinnelig som en «diakonskole» med sykehusdrift hovedsakelig fordi diakonelevene trengte en praksisarena. I dag er Diakonhjemmet

en organisasjon i sterk utvikling, med et bredt og voksende tilbud av tjenester innen utdanning, helse og omsorg.

Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt non-profit aksjeselskap, heleid av Diakonhjemmet, en stiftelse innen Den norske kirke. Sykehuset har driftsavtale med Helse Sør-Øst.

Radiologisk avdeling ligger i den eldste delen av sykehuset, og det går rykter om at det spøker her, på natten er radiografen helt alene i fløyen.

Med gammel bygningsmasse følger en del utfordringer med tanke på utstyr og utforming. Man kan for eksempel ikke plassere en MR- eller CT- maskin hvor

som helst, da bygget rett og slett ikke tåler det.

For noen år siden fikk vi moderne skyvedører til labene, men man kunne ikke lage inngangene større, så vi som jobber her, er spesielt gode på presisjons-sengekjøring.

Liten? Jeg? Langt ifra

Mange tror at Diakonhjemmet er et velddig lite sykehus, men vi er ikke så små som navnet kunne tilsi. Diakonhjemmet er et akuttsykehus og lokalsykehus for de drøyt 135 000 innbyggerne i bydelene Vestre Aker, Frogner og Ullern. I tillegg har vi ansvar for alderspsykiatri

Her er en del av oss, første rad (fra venstre): Erik (radiolog), Tora (radiograf), Ingrid (hjelpepleier), Sverre (radiolog) og Karwan (radiolog).

Så har vi bak fra venstre, hvis du teller annenhver sikksakk frem og tilbake: Frode (LIS), Julie (sekretær), Sharif (radiolog), Hege (sekretær), Kristina (radiolog), Cicilie (radiograf), Kaja (radiolog), Bjørg (hjelpepleier), Sima K. (radiograf), Sima S. (radiograf), Dag (radiograf), Henrik (radiograf) og David (radiolog).

26

Hold Pusten 2/2017

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r lese utfo ang seg e r o Dia m radi n kan d drer ne ogra kon ste. u f hje mm ene ve d et.

Diakonhjemmet Sykehus og Diakonhjemmet Høgskole holder i dag til på Steinerud, som ligger én T-banestasjon fra Majorstuen.

FOTO: DIAKONHJEMMET

«Radiologisk avdeling ligger i den eldste delen av sykehuset, og det går rykter om at det spøker her, på natten er radiografen helt alene i fløyen.» og pasienter med hofte- og lårhalsbrudd i ytterligere fem bydeler – til sammen 330 000 innbyggere. Vi avhjelper dessuten Ahus ved å ta imot medisinske og kirurgiske pasienter fra bydelene Alna, Grorud og Stovner innen sykehusets akuttfunksjoner.

Vi har regionsykehusansvar for Helse Sør-Øst innen revmatologi og revmakirurgi og tilbyr elektiv behandling for pasienter fra hele landet innen våre behandlingsområder.

Diakonhjemmet satser mye på forskning og har de siste årene vært det sykehuset i landet utenom

Hold Pusten 2/2017

universitetssykehusene som forsker mest.

På radiologisk avdeling er inntil fem årsverk per år involvert i forskning som foregår på deres egen arbeidsplass.

Vi opererer de fleste hoftebrudd i hele Stor-Oslo, og derfor har vi mange pre- og postoperative hofter innom røntgen. I fjor kjørte vi et optimaliseringsprosjekt på innskutt hofte i forbindelse med en av radiografenes masteroppgave. Resultatene av prosjektet viste at en protokoll med airgap-teknikk ga bedre og skarpere bilder, spesielt av acetabulum. Som en bonus gikk også dosen ned fordi vi droppet raster. Radiologene var veldig fornøyde med den forbedrede bildekvaliteten.

Ortopedene merket det ikke så godt i innføringsfasen, da bildekvaliteten gradvis ble bedre og bedre. Det kom imidlertid flere tilbakemeldinger da «hoftelaben» ble pusset opp i november. Da vi måtte ta bildene på den gamle måten på bildeplater, strømmet tilbakemeldingene inn.

Vi fikk med dette en god bekreftelse på at flere enn oss så stor forskjell på bildekvaliteten.

Antall undersøkelser øker hvert år, på alle modaliteter. I 2016 utførte vi cirka 59 000 undersøkelser. I 2017 er det estimert et antall undersøkelser på rundt 65 000.

Dette er i hovedsak på grunn av utvidet kveldspoliklinisk drift. Vi er fornøyde med våre forholdsvis korte ventetider.

Som lokalsykehus utfører vi et bredt spekter av undersøkelser. Vi gjør blant annet CT-veiledet intervensjon, CT hjerte og MR-undersøkelser tilpasset revmatiske lidelser.

Fyller oss selv helt

På radiologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus jobber det i dag 25 radiografer, 16 radiologer, hvorav elleve er overleger og fem er LIS, tre hjelpepleiere, fem sekretærer, én RIS/PACSansvarlig, overradiograf og avdelingssjef.

27

MIN ARBEIDSPLASS

DIakonhjemmet ble grunnlagt i 1890 og holdt først til i denne bygningen på Lindern i Oslo.

FOTO: DIAKONHJEMMET

Radiografene har en tredelt turnus: dagvakt, mellomvakt og nattevakt.

Nattevakten er alene på huset etter klokken 20, og har hvilende vakt (i varierende grad) mellom 23.00 og 07.00. Ved behov for CT (utenom CT caput uten kontrast) på kveld og natt må radiolog tilkalles.

På radiologisk avdeling har vi to konvensjonelle røntgenlaber, to gjennomlysningslaber, et mobilt apparat, en ultralyd, en CT og en MR. Alle radiografene rullerer på alt utenom MR. Den ene konvensjonelle laben ble skiftet ut i november, og vi er veldig fornøyd med mer automatikk, fjernstyring og digitale detektorer. Det var etterlengtet å kunne ta bilder i seng og få opp bildet med en gang.

På langs og på tvers

Arbeidsmiljøet på avdelingen er veldig bra. Det er et stort sprik i alderen på de ansatte, noe vi ser på som utelukkende positivt. Vi har et veldig godt samarbeid på tvers av yrkesgruppene. Veien er aldri lang til en radiolog, og man kan spørre om alt. Radiografene deler mange arbeidsoppgaver med hjelpepleierne og sekretærene, da vi må kunne fylle alle funksjoner på kveld og helgevakt. På en rolig fredag kan det da også godt være en overlege som steker vaflene.

Pauserommet vårt er det mest nyoppussede rommet på hele sykehuset (det var det mest nedslitte). Alle på

28

avdelingen spiser lunsj sammen her.

Hos oss gjør vi også stas på jubilanter, pensjonister, fullførte utdanninger eller innlegg som er holdt på konferanser.

Avdelingslederne våre oppfordrer til og tilrettelegger for faglig utvikling, og vi gis ofte anledning til å gå på kurs, og flere tar eller har tatt videreutdanning. Hver tirsdag har vi undervisning i lunsjen, med interne eller eksterne forelesere Vi er en sosial avdeling og har et godt miljø også utenfor sykehuset. Det arrangeres stadig lønningspilser, hytteturer, turer på kino og andre sosiale aktiviteter.

Det er tilrettelagt for sosial omgang med kolleger på tvers av avdelinger og yrkesgrupper på det årlige Plaza-ballet. Dette er en populær personalfest for alle ansatte på sykehuset, en verdsatt tradisjon som legger til rette for at man blir kjent med ansatte utenfor egen avdeling. Her deles «årets rose» ut, en oppmerksomhet til en ansatt som har utmerket seg og blitt nominert av kolleger eller andre ansatte på sykehuset.

I førjulstiden serveres det julemiddag til alle ansatte og pensjonister i personalkantinen. På denne måten takker ledelsen for året som har gått. Vi opplever en nærhet til sykehusledelsen fordi det er få mellomledere og dermed kortere vei til direktørens kontor. Direktøren er en smilende mann, Anders, som hilser på alle han møter i gangen!

2017

I april 2017 skal vi over til nytt RIS. Prosessen er i gang, og vi ser frem til å få på plass et helt nytt system. I månedsskiftet juni/juli skal vår andre konvensjonelle røntgenlab byttes ut. Vi gleder oss til oppgraderingen og flere spennende utfordringer i 2017.

Vi vil til slutt takke sykehuset i Namsos for denne utfordringen. Ønsker alle en god vår og sommer! n post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana og Sykehuset Namsos

Hold Pusten 2/2017

FORBUNDSAKTUELT

Audiens hos statssekretæren VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF NRF er opptatt å påvirke beslutningstakere med innflytelse på aktuelle områder for våre medlemmer. For helsepolitiske saker er det derfor viktig for oss å nå gjennom til politisk ledelse for aktuelle områder, da det er der øverste ansvar ligger og beslutninger om prioriteringer og ressursbruk tas.

I praksis betyr det at man avtaler møter med nærmeste rådgiver til aktuelle minister, som regel betyr det statssekretærnivået.

Hver minister i regjerningen har minst én statssekretær som igjen har opptil flere rådgivere for ulike underområder av ministerens ansvarsområde. Det kan noen ganger også være nyttig å møte ansatte i direktorater, da disse er ansvarlige for utførelse av den politikk regjeringen med departementer har vedtatt (med flertall i Stortinget).

26. januar fikk NRF oppfylt ønske om å møte statssekretær Anne Erlandsen og tre av hennes rådgivere i et timeslangt møte i Helsedepartementet. Fra NRF møtte leder Bent Ronny Mikalsen og undertegnede. I brevet hvor NRF ba om et slikt møte, var det begrunnet med behov om å ta opp spesielt to aktuelle problemstillinger. Den ene dreier seg om behovet for regulering av utvidet radiografansvar gjennom en offentlig spesialistgodkjenning. Den andre omhandler den uheldige virkningen av den endringen som ble gjort i legemiddelforskriften for rundt tre år siden. Ved møtets begynnelse ba NRF også om å få ta opp problemstillingen med bruk av bildediagnostisk utstyr som CT utenfor spesialisthelsetjenesten uten tilstedeværende radiografkompetanse.

I forbindelse med diskusjonen rundt radiografrollen kom vi også inn på utfordringene med å få til oppgavedeling med radiologene på flere steder enn i dag, og fra statssekretæren ble det uttrykt at utviklingen her går for tregt. Vi orienterte også om den pågående utdanningen av beskrivende radiografer, samt om status i ulike deler av landet og om internasjonale trender på dette området.

Når det gjelder offentlig spesialistgodkjenning, så er dette noe NRF har jobbet for å få gjennomslag for i mange år. Fra politisk ledelse har signalene om mulighetene for dette vært uklare, både fra sittende regjering og den forrige. Erlandsen ytret bekymring for godkjenning av for mange spesialistgrupper, da dette både vil kunne være krevende å administrere og kunne motvirke samhandling profesjoner imellom.

Hun viste imidlertid forståelse for vår argumentasjon om at en offentlig spesialistgodkjenning vil være et nyttig virkemiddel for å sikre kvalitet og opprettholdelse av kompetanse for de av våre grupper som har kvalifisert seg til å utføre selvstendig diagnostikk, som sonografer og beskrivende radiografer. Vi nevnte også i sammenheng med diskusjon om pasientsikkerhet og rask utvikling innen bildediagnostikken og stråleterapien at det også for øvrige radiografer og stråleterapeuter vil være til nytte med et system med krav til kontinuerlig oppdatering av kompetanse, og vi viste til eksempler for CPD (continuing professional development) i Storbritannia og i USA. Den uheldige effekten av endringene i legemiddelforskriften går ut på at radiografer blir ekskludert fra å delta i møter hvor

Hold Pusten 2/2017

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

representanter fra legemiddelleverandør holder innlegg. Dette har neppe vært intensjonen med endringen som ble gjort for noen år siden, men det er en rekke eksempler på at dette faktisk skjer.

Forbundets dialog med Legemiddelverket har ikke ført til noen løsning, men det vises til en veileder som skal være til hjelp for å unngå at radiografer og andre ikke skal gå glipp av nødvendig informasjon. I praksis fungerer ikke kontakten med legemiddelleverandører slik forskriften legger til grunn, noe det var viktig for forbundet å få formidlet til statssekretæren. Hun virket da også å forstå vår situasjon og ville gjerne ha flere eksempler og ønsket en oversikt over omfanget av denne praksisen som følge av det nye regelverket. Erlandsen oppfordret også forbundet til å ta opp igjen dialogen med Legemiddelverket når det er samlet inn mer data om hvilken effekt den nye lovgivningen har for radiografer.

Det ble noen minutter igjen til også å ta opp problemstillingen med bruk av røntgenutstyr og CT uten radiografikompetanse. Her viste NRF til blant annet formuleringene i NOU, først og fremst fra 2016, hvor det ble nevnt mulighet for drift av CT i primærhelsetjenesten uten bruk av radiograf. For NRF er det lett å være med på en utvikling hvor tilgang til rask bildediagnostikk som CT prioriteres, blant annet for å sikre best mulig behandling av hjerneslagpasienter, men vi gjentok for statssekretæren vår bekymring for at man av økonomiske grunner nedprioriterer å sørge for at slikt utstyr betjenes av kompetent personell.

Inntrykkene forbundslederen og jeg sitter igjen med etter møtet, er positive. Vi ble godt lyttet til, og både Erlandsen og hennes rådgivere stilte gode spørsmål og gjorde seg mange notater underveis i møtet.

Nå har vi i alle fall igjen blitt hørt, så gjenstår å se om det gir resultater. n hakon@radiograf.no

29

GJERDES HJØRNE

Lysere tider Lønnsoppgjøret for 2016 var knapt ferdig, før årets oppgjør startet. Det kan derfor være på sin plass med en oppsummering av hva som skjedde i fjor, og se litt på hva vi kan forvente oss i år.

Alle har fått med seg at fall i oljeprisen har bidratt til at norsk økonomi har vært i en konjunkturnedgang siden høsten 2014. Veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge falt fra 1,1 prosent i 2015 til 0,8 prosent i 2016. Dette er den laveste veksten siden finanskrisen i 2009 (Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)).

Dette har naturligvis preget lønnsoppgjørene. Årslønnsveksten har falt fra 3,9 prosent i 2013 til 3,1 prosent i 2014, 2,8 prosent i 2015 og 1,7 i 2016 (Økonomiske analyser 1/17).

På tross av at organisasjonene tidlig i fjoråret anslo at lønnsoppgjøret ville få en ramme på 2,4 prosent, endte det altså på 1,7 prosent. Denne diskrepansen kom fordi lønnsveksten ble trukket ned av at sysselsettingen avtok i næringer med høyt lønnsnivå: Sysselsettingen har falt mest i næringer med lønnsnivå over gjennomsnittet (petroleumsnæringen), og økt mest i næringer med lønnsnivå under gjennomsnittet. Årslønnsveksten på 1,7 prosent er den laveste lønnsøkningen siden andre verdenskrig (Økonomiske analyser 1/17).

Samtidig steg konsumprisindeksen (KPI) mer enn ventet.

KPI er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon. Og med inflasjon mener vi vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Det kan du snu på, og da ser du at inflasjon innebærer et fall i verdien av penger. Når prisene stiger, vil du få mindre varer enn før for en gitt sum penger (www. norges-bank.no/FAQ/pengepolitikk). Og selv om du får 2 prosent i rente på sparepengene dine, hjelper det ikke så mye når prisene stiger med 3,6 prosent. Da får du rett og slett mindre penger (dette er naturligvis forenklet og stilisert, og tar ikke høyde skatt på renter, skattefradrag på

30

renter av lån, et cetera).

Etter en oppgang på 2,1 prosent fra 2014 til 2015 økte konsumprisindeksen med 3,6 prosent fra 2015 til 2016 (særlig energiprisene bidro til dette «hoppet» i prisstigningen). Årsveksten i KPI har ikke vært høyere siden 2008.

Prisveksten var 3,6 prosent – lønnsveksten 1,7 prosent; altså et kraftig fall i reallønningene. Lønnstakere med lønnsvekst som gjennomsnittet har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,2 prosent fra 2015 til 2016. Reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene var mellom 0,3 og 0,8 prosentpoeng mindre enn dette (TBU).

Kollektiv fornuft

En slik utvikling går ikke i lengden. Vi må jo ha vekst. Det eneste ordet du trenger å forstå for å forstå moderne økonomisk historie, er vekst. Hvis vi ikke tror at i morgen blir bedre enn i dag, at vi har mer penger neste år enn i år, eller i det hele tatt har jobb, blir det vanskelig å få folk til å bruke penger. I en situasjon hvor vi får stadig mindre, er det heller ikke så enkelt (eller lurt?) å ta opp lån for å investere i fremtiden. Det ville vært risikofylt, og sannsynligvis begrenset seg til små, kortvarige lån med skyhøy rente (Harari 2011:345). Når folk ikke vil eller kan investere, blir det heller ikke satset på nye ideer, prosjekter eller arbeidsplasser.

Adam Smith skrev om dette allerede i 1776, hvor han presenterte følgende argument: Når en landeier, en vever eller en skomaker får større overskudd enn han trenger til å ta vare på familien sin, bruker han overskuddet til å ansette flere medarbeidere, for å ytterligere øke profitten. Jo mer profitt han har, jo flere medarbeidere kan han ansette. Det følger av dette at økning av overskuddet til private entreprenører er basisen for økt kollektiv velstand.

Smith lærte oss å tenke på økonomien som en vinn-vinn-situasjon, hvor mitt overskudd også er ditt. Ikke bare kan vi begge få større kake og større stykker av kaken, men økning av ditt kakestykke, avhenger av økningen av mitt kakestykke. Når jeg ikke har penger, har ikke du det heller,

siden jeg ikke har midler til å kjøpe produktene eller tjenestene dine. Og når jeg har mange penger, vil du tjene på det, siden du kan selge meg varene dine. Man blir rikere av å øke størrelsen på hele kaka, ikke med å stjele biter av hverandres kakestykker (Harari 2011:348).

Dette gjenspeiler seg på makronivå i forhandlingsordningen vi har for lønnsoppgjørene i Norge. I det meste av etterkrigstiden har industrien vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene.

Hvorfor er det slik? Hvorfor skal fall i oljeprisen med tilhørende fall i petroleumsinvesteringene ha så direkte innflytelse på lønnsutviklingen i øvrige næringer?

Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Konkurranseutsatt sektor består av bedrifter som lager varer som kan eksporteres og importeres, og som derfor konkurrerer mot utenlandske virksomheter.

Over tid stiller et ønske om full sysselsetting og om balanse i utenriksøkonomien krav til størrelsen på konkurranseutsatt sektor som bare kan nås dersom lønnsomheten ikke er dårligere i Norge enn i utlandet. Forventet avkastning på investeringer

Hold Pusten 2/2017

Kilder: «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017», Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Harari, Yuval Noah (2011): Sapiens. A brief history of humankind.

NOU 2013:13: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

Norges Bank, http://www.norges-bank.no/FAQ/ pengepolitikk/ Pengepolitisk rapport 1/17, Norges Bank. Økonomiske analyser 1/2017, SSB

Mørkere tider i petroleumsindustrien har preget lønnsoppgjørene de siste årene. I 2017 ventes nedgangen å fortsette, men med et gradvis mindre fall enn foregående år. Dette vil sammen med flere andre faktorer trolig bidra til at aktivitetsveksten i økonomien samlet tar seg noe opp framover, skriver Ole André Gjerde.

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 2/2017

norm for lønnsveksten ellers i økonomien.

Dette ivaretas ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet både forhandler først («frontfaget»), og at resultatet for disse danner en norm for andre avtaleområder.

Frontfagsmodellen reflekterer slik en forståelse for at det over tid er en forbindelse mellom det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og det som er gunstig ut fra makroøkonomiske hensyn – at lønnsdannelsen over tid har avgjørende betydning for nivået på arbeidsledigheten, mens lønnsutviklingen først og fremst er knyttet til produktivitetsutviklingen (NOU 2013: 13).

Hva skjer i 2017?

Etter et av de dårligste lønnsoppgjørene vi har hatt på svært lang tid, ser det heldigvis noe lysere ut i 2017 og videre fremover mot hovedoppgjøret i 2018. Flere faktorer taler for at veksten tar seg opp: Oljeprisen har tatt seg markert opp siste året, og har i starten av 2017 kommet opp på om lag det halve av prisnivået før fallet.

Nedgangen i petroleumsinvesteringene ventes likevel å fortsette, men med et gradvis mindre fall enn i foregående år.

Dette vil sammen med stimulanser fra

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

i Norge må derfor over tid være på nivå med forventet kapitalavkastning hos våre handelspartnere. Lavere forventet avkastning i Norge enn i utlandet vil føre til at investorer vil foretrekke å investere i utlandet fremfor i Norge. Dette medfører at lønnskostnadene i industrien i Norge ikke kan være høyere enn det produktivitetsnivået gir grunnlag for. Dersom lønnen vokser raskere enn produktiviteten, reduseres avkastningene og investeringene. Over tid vil dette føre til nedbygging av konkurranseutsatt sektor, høyere ledighet og høyere inflasjon – ikke høyere, varig reallønnsvekst (TBU, NOU 2013: 13).

Ettersom konkurranseutsatte næringer konkurrerer med skjermede næringer (bedrifter som ikke konkurrerer mot utenlandske virksomheter om arbeidskraften), må de samme betingelsene for lønnsvekst gjelde også for skjermede næringer. Blir det høyere ledighet, altså at tilbudet av arbeidskraft øker, vil det holde lønningene nede i alle næringer.

Det tilsier at lønnsveksten i den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse, må avspeile pris- og produktivitetsveksten, og at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor så må gjelde som

finans- og pengepolitikk, herunder relativt svak krone, samt noe høyere internasjonal vekst, trolig bidra til at aktivitetsveksten i økonomien samlet tar seg noe opp framover. Som årsgjennomsnitt for 2017 peker flere prognoser i retning av en vekst i BNP Fastlands-Norge på 1,5 prosent eller litt høyere. Sysselsettingen ventes å øke noe mer enn i 2016, men ikke nok til at sysselsettingsraten vil ta seg opp nevneverdig (TBU, Økonomiske analyser 1/17).

På bakgrunn av vurderinger av den økonomiske situasjonen gjort av NHO i forståelse med LO anslås årslønnsveksten i industrien til 2,4 prosent i 2017.

Samtidig anslår TBU at konsumprisindeksen vil øke med om lag 2 prosent i 2017, og dette betyr til sammen at reallønningene vil øke, men ikke mye. Med en relativt lav lønnsvekst også i 2017 ventes mye av den bedringen av konkurranseevnen å bli opprettholdt, og dette vil forhåpentlig føre til høyere sysselsetting og høyere lønnsvekst. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund

31

KOMMENTAR

Kvantitet–kvalitet 1–0?

Som småbarnsfar siden 2008 har jeg kjempet med klokka både på jobb og privat. Etter dagvakt skal man rekke både å hente i barnehage/SFO før kl. 16.45, planlegge middag, lage middag, hjelpe til med lekser, kjøre på trening, hente etter trening, dusje guttene, lage kveldsmat, lese bok på senga, og så videre, og så videre. I tillegg skal man være pappa, kjæreste, gartner, husfar, bilmekaniker og så videre. Alt dette blir mye lettere når vi er to som kan dele på oppgavene.

«Radiografer på enkelte steder i Norge melder om at de har det så travelt at de ikke har tid til å lese henvisningene.»

Etter elleve år som radiograf for Sykehuset Østfold er jeg nå inne i ett års permisjon, hvor jeg jobber som applikasjonsspesialist på CT for en utstyrsleverandør. I løpet av de fem siste månedene har jeg i den anledning besøkt flere røntgenavdelinger både i Norge og Sverige. Dette fører til en del reising, både med og uten overnatting. Da blir det ekstra tidsklemme på hun som er hjemme med barna. Dette har vi løst med å planlegge og forberede på en helt annen måte. Middagsliste for hele uka skrives, treningstøy legges fram. Blir det for liten tid til noen oppgaver, må vi prioritere hva som må unnvike.

På enhver røntgenavdeling er det også mange ekstraoppgaver som skal tas hånd om. Det være seg faglig oppdatering, tiltak ved akuttsituasjoner, optimalisering av utstyr, kontroller av utstyr, smittevern/ hygiene og så videre. Dette kommer på toppen av selve pasientbehandlingen.

På mine oppdrag i den nye jobben har jeg møtt flere radiografer som spør meg om hvilke mAs-verdier/stråledoser jeg mener er riktig for den pasienten de har

32

på bordet. Det kan jeg ikke svare på før jeg vet hvorfor pasienten ligger der. Når jeg spør om det, så kan de ikke svare, fordi de ikke har lest henvisningen!

Det samme har jeg hørt fra de siste sentralstyremøtene i NRF: Radiografer på enkelte steder i Norge melder om at de har det så travelt at de ikke har tid til å lese henvisningene. Stress og sykemeldinger er ikke uvanlig.

Som radiografer i pasientbehandling er vi underlagt mange lover og forskrifter.

Strålevernforskriften § 39 og 40 sier noe om hvordan og hvilke oppgaver vi må utføre: «Optimalisert medisinsk strålebruk innebærer at (…) dosen er tilpasset undersøkelsens eller behandlingens formål.»

Kanskje vi må se på gamle bilder for å vite hvilke stråledoser som skal til for å gi pasienten en god nok undersøkelse? Var forrige undersøkelse bra eller dårlig?

I mange tilfeller er det vi radiografer som er både første og siste filter for å vurdere om undersøkelsen er berettiget.

Hvordan skal vi kunne vurdere dette dersom vi ikke har lest henvisningen?

Ikke bare godta ledelsens effektiviseringstiltak; flest mulig pasienter på kortest mulig tid! Vi trenger faktisk noen minutter for å gjøre jobben vår med den kvaliteten samfunnet og loven krever av oss. Vi må ikke gå i den fella som gjør at effektiviteten går ut over kvaliteten. Det vil ingen tjene på! Oppstår det en sak for helsetilsynet, kommer ikke de til å godta en unnskyldning fra en radiograf: Jeg hadde ikke tid til å lese henvisningen!

Det er utfordrende å være styrt av ei klokke som skal bestemme kvaliteten på arbeidsoppgavene. I privatlivet må vi kanskje godta at vi ikke får tid til alt vi skulle ha gjort. Hvor går grensen for hvor mye vi greier på jobben? Jeg hører om de som slår seg på brystet for at de har tatt 40 og 50 CT-undersøkelser på ei vakt. Men jeg har til gode å høre om dem som slår seg

på brystet og sier: «I dag har vi gjort 15 undersøkelser, optimalisert for hver pasient, med topp kvalitet!»

Jeg leste i Hold Pusten nummer 1 2017 om St. Olavs som har tatt røntgenfaget tilbake. Dette gleder mitt røntgenhjerte!

Jeg håper vi som radiografgruppe kan utvide dette til: Vi skal ta kvaliteten tilbake!

Radiografene må være med og bremse opp når ting går for fort. De aller fleste pasientene har tid til å vente noen minutter ekstra for at undersøkelsen skal bli utført med en kvalitet som vi kan være stolt av.

Tidsklemma er for mange radiografer til stede både på jobb og i privatlivet.

Kan du selv gjøre noe slik at du etter endt arbeidsdag kan slå deg på brystet og si: «I dag har jeg gjort jobben min med fantastisk kvalitet?»

Ha en strålende forsommer! n post@holdpusten.no

Tom-Johnny Gundersen sitter i NRFs sentralstyre

Hold Pusten 2/2017

FORBUNDSAKTUELT

Ser til Storbritannia Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly reiste til England for å lære om deres suksesshistorie på beskrivende radiografi-fronten. Her forteller Hjemly om erfaringen og om den britiske radiografforeningen.

VED HÅKON HJEMLY Ex umbris eruditio er mottoet til radiografforbundet i Storbritannia (SOR) og betyr noe slikt som fra skygge kommer lys/ kunnskap. SOR ble stiftet helt tilbake i 1920 og er som NRF både fagforening og profesjonsforbund for radiografer. Inntil Det irske institutt for radiografi og stråleterapi ble dannet i 1996, var alle de britiske øyer med i SOR. Generalsekretær i SOR, Richard Evans, oppgir at de organiserer rundt 28 000 av landets i alt cirka 32 000 radiografer, noe som betyr en organisasjonsgrad på samme høye nivå som i Norge. SOR har rundt 70 ansatte, og halvparten av disse jobber til daglig på hovedkontoret nær Tower Bridge i London.

Som et av verdens eldste forbund for radiografer har SOR på mange måter stått for mye av profesjonens utvikling. SOR har alltid vært engasjert internasjonalt og har for eksempel tette bånd både til den europeiske og den internasjonale sammenslutningen av radiograforganisasjoner, henholdsvis ISRRT og EFRS. SOR har klart å være en viktig aktør i formingen av helsepolitikken i Storbritannia gjennom kontinuerlig utvikling av profesjonelle standarder, akkrediteringssystemer og radiografers karrieremuligheter.

SOR har samarbeidet godt med radiologforeningen i Storbritannia. Med god støtte fra myndighetene har de to forbundene gjennom flere tiår sett mulighet for at radiografer og radiologer kan komplettere hverandre gjennom deling av enkelte diagnostiske oppgaver, og sammen har de utviklet veiledere, beskrivelser av god praksis og utdanningskrav.

Fagsjef i SOR, Charlotte Beardmoore, forteller at dette har vært en ønsket utvik-

Hold Pusten 2/2017

Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly i NRF kom tilbake til Norge med påfyll av råd og erfaringer rundt arbeid med oppgavedeling.

ling fra myndighetenes side, fordi man ikke har maktet å løse de økende kravene til helsetjenester uten bedre utnyttelse av ressurser. Hun sier utviklingen har vært helt nødvendig for å kunne levere bildediagnostiske tjenester med de begrensende ressurser helsevesenet har hatt og har. Dette er jo ikke ulikt utfordringene vi kjenner for bildediagnostikken i Norge etter stadig nye oppgaver for sykehusene og røntgenavdelingene. Beardmoore forteller videre at beskrivende radiografer først ble utdannet innen konvensjonell skjelettbildediagnostikk, og at dette fagområdet utgjør den klart største gruppen også i dag. Faktisk utgjør denne bildediagnostikken nær halvparten av alle undersøkelser, og den har økt med 2 prosent de siste årene tross økende bruk og tilgang på modaliteter som CT og MR. 5500 beskrivende radiografer

Fra National Health Service (NHS), det statlige helsevesenet, oppgis det

også at CT og MR har hatt en økning på henholdsvis 7 og 8 prosent siste år i Storbritannia, og at ventetidene generelt har gått noe ned. Dette har man oppnådd uten noen relativ økning i ansatte, og mens henholdsvis 11, 15 og 22 prosent av radiograf-, radiolog- og sonografstillingene har vært ubesatt.

Hvordan forklares så denne positive utviklingen? Mye av æren tillegges fortsatt økning i andelen radiografer som blir beskrivende radiografer, både innen konvensjonell skjelettbildediagnostikk og innen konvensjonell thoraxdiagnostikk, mammografi, CT og MR. Totalt beregnes antallet beskrivende radiografer nå å være 5500. NHS sier andelen selvstendig bildetyding gjort av beskrivende radiografer nå er på 22 prosent.

Lykkelig slutt?

«Reporting radiographers, a happy ending?» Dette var tittelen på et kveldsmøte i London om status og

33

FORBUNDSAKTUELT

REFERANSER: Reporting Radiographers - a happy ending?: https://birorgukportal.force.com/cpbase__ event_detail?id=a170O00000AXExwQAH&sit e=a0N2000000COvFsEAL NHS Benchmarking report: http://www. nhsbenchmarking.nhs.uk/news/view-article. php?id=209 Teamwork in clinical imaging: https://www.rcr. ac.uk/publication/team-working-clinical-imaging https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/ Attachments/92/Vunne-kvalitetsjustertelevear-qalys-ved-fysisk-aktivitet-IS-1794.pdf

Charlotte Beardmoore er nå fagsjef SOR, men er også oppført på tavlen i bakgrunnen, som viser alle tidligere ledere i forbundet.

Symbolet med uglen har SOR hatt helt siden opprettelsen i 1920, og det latinske mottoet EX UMBRIS ERUDITIO betyr noe slikt som «fra skygge kommer lys/kunnskap.

fremtidsutsikter for beskrivende radiografer i regi av den private helseaktøren InHealth samt radiografforeningen og radiologforeningen i landet. Norsk Radiografforbund har gode kontakter internasjonalt og følger blant annet tett

34

med på hva som skjer for radiografer i Storbritannia, og da kveldsmøtet ble annonsert, var undertegnede og forbundsleder Bent Ronny Mikalsen raskt ute med å sikre oss plasser. Møtet hadde plass til 120 personer, og de sist ankomne måtte finne seg i ståplasser bakerst i rommet. De fleste deltakerne var beskrivende radiografer fra ulike deler av Storbritannia, men det var også noen andre utenlandske utenom oss to.

Foredragsholderne på møtet besto av beskrivende radiografer, forskere og radiologer. Her ble det lagt frem både gamle og nye erfaringer og forskningsresultater og fremtidsperspektiver ble diskutert. SORs representanter påpekte viktigheten av å få flest mulig beskrivende radiografer til å ta mastergrad, dette for økt bevissthet og kunnskap om evidensbasert praksis.

Professor i helseøkonomi Paul McCrone fra King’s College la frem QALYresultater (et estimat av kost-nytte effekt i form av kvalitetsjusterte leveår) fra en fersk studie som har sammenlignet bruk av beskrivende radiografer med radiologer i tyding av konvensjonelle røntgen thoraxundersøkelser. QALY har fått en sentral rolle i fordeling av helseressurser, men er

komplisert, og bak tallene skjules en rekke praktiske og etiske utfordringer. Her kan nevnes at Helsedirektoratet her hjemme har beregnet en QALY på 3.25 for personer som følger anbefalingen om minst 30 minutter med moderat fysisk aktivitet, det vil si at de lever i gjennomsnitt 3,25 år lenger enn de som er inaktive. McCrone fant i sin studie på røntgen thorax-undersøkelser at med bruk av de beskrivende radiografene kom man ut med en positiv QALY på 3,69 i forhold til hvis man bare gjør bruk av radiologer. Studien vil bli publisert i nær fremtid.

En pioner innen etableringen av utdanning for beskrivende radiografer er radiologen Nigel Thomas. Han så for over 20 år siden at dette var et fornuftig tiltak, og han gikk i motsatt retning av mange av sine radiologkolleger med sine uttalelser og sin aktive rolle for utviklingen. Han fikk spørsmål om hvordan han ser fremtiden med tanke på oppgavedeling mellom radiografer, beskrivende radiografer og radiologer.

– Et økende antall med stadig mer erfarne og kunnskapsrike beskrivende radiografer vil være de som hovedsakelig står for beskrivelsen av konvensjonelle røntgenundersøkelser i NHS. Disse vil også ha en betydelig rolle innen beskrivelse på andre områder, noe som vil bidra til at vi får tatt unna flere pasienter, sa han, og fortsatte: – Radiologer vil i løpet av vårt århundre bli helt og fult opptatt med intervensjon, komplekse ultralydundersøkelser og stadig mer krevende snittbilde-avbildningsteknikker (CT, MR, PET-CT, PET-MR), og beskrivende radiografer og radiologer vil bli komplettere hverandre og ikke være konkurrenter. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2017

Guri går Hun seilte inn i NRF-styret uten å være innstilt for halvannet år siden. Nå har hun klatret på karrièrestigen og må trekke seg fra styrevervet. Møt Guri Bolstad.

TEKST OG FOTO: TONE RISE På Norsk Radiografforbunds styremøte i mars ble det klart at Guri Bolstad trekker seg fra sentralstyret som følge av at hun har tiltrådt stillingen som enhetsleder for CT og generell røntgen ved Haukeland universitetssykehus.

Det innebærer blant annet at hun vil sitte på arbeidsgiversiden ved forhandlingsbordet under lønnsforhandlinger, noe som ikke er forenlig med fortsatt styreverv i NRF. – Blir det rart å flytte over til motsatt side av bordet?

– Det blir spennende og utfordrende, og jeg håper vi vil komme frem til gode løsninger sammen, sier Bolstad, som har mange år som tillitsvalgt bak seg, senest var hun foretakstillitsvalgt i Helse Bergen. Før jobb-byttet var hun radiograf ved den samme avdelingen hun nå skal lede.

Plass i NRF-styret fikk hun under landsmøtet høsten 2015.

«Jeg jobber hardt for det jeg tror på, er målrettet og sta. Jeg velger å tro at det blir lagt merke til.»

Hun var da innstilt som første vara, men sikret seg fast styreplass etter benkeforslag og seier i avstemningen.

– Knappe halvannet år etter en slik entré går du ut av styret fordi du blir enhetsleder. Er du en person som sikter høyt og jobber hardt og målbevisst for å oppnå målene dine, eller skjer ting mer eller mindre tilfeldig?

– Jeg jobber hardt for det jeg tror på, er målrettet og sta.

Jeg velger å tro at det blir lagt merke til. Noen ganger er veien kronglete og vanskelig men å ikke gi opp vil på sikt gi resultater.

Dette er i hvert fall min erfaring fra jobbsammenheng og på privaten.

– Kanskje har du noen råd til andre radiografer som kan tenke seg nye utfordringer på jobb eller i styresammenheng?

– Mitt viktigste råd er å si ja til nye utfordringer, selv om det kan være skummelt og utfordrende. Å velge å se muligheter fremfor begrensninger er i mange sammenhenger lurt.

– Hvordan kan du bruke erfaringen du har som tillitsvalgt i den nye jobben?

– Jeg vet hvor utfordringene til radiografgruppen ligger, og samtidig har jeg fått et innblikk i hvordan det ser ut fra arbeidsgiversiden, noe jeg får enda bedre kjennskap til nå.

– Hvordan har det vært å være med i NRF-styret?

– Det har vært kjekt å se hvordan styret jobber. Du føler at du har litt mer du skulle ha sagt. Du kan bringe med deg sakene fra tillitsvalgtvervet og få gehør på en helt annen måte.

– Hva blir det neste? Har du nye mål du sikter deg inn mot etter hvert?

Hold Pusten 2/2017

Guri Bolstad mener hun skal kunne dra nytte av rollen som tidligere tillitsvalgt i sin nye jobb.

– Veien videre for min del? Ja, hvem vet, jeg ser bare muligheter! n tone.rise@holdpusten.no Den ledige plassen etter Bolstad skal fylles av Gro Ellen Husby, til daglig radiograf ved Bærum sykehus.

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

26.–28. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.nogFagkurs

Fagkurs

CT hjerte 10.–12. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper Radiografer som har kortere eller lengre erfaring med CT hjerte, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Læringsmål Etter endt kurs skal deltageren ha fått grunnleggende kunnskap om kronisk og akutt hjertesykdom, samt om CTs rolle i diagnostikken.

Kursdeltageren skal ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi, forståelse for grunnleggende EKG samt kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier. Kursdeltageren skal også ha fått kunnskap om administrasjons, forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes ved CT av hjertet.

Deltageren får presentert de forskjellige leverandørenes løsninger for CT hjerte samt brukernes protokoller og rutiner. Ferdigheter i bearbeidelse og tolkning av bildene og de vanligste patologiske funnene skal også utvikles, og deltageren skal ha fått kjennskap til TAVI-prosedyren og bruken av CT i den forbindelsen.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 2/2017

Lederdagene 2017 13. og 14. september på hotell Opera i Oslo • Utdanning og kvalitet i praksisstudiene • Lederverktøy og ledernettverk • Ledergruppeutvikling og teamutvikling For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs

Nukleærmedisin – back to basics

21. og 22. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren ha fått oppdatert kunnskap om nukleærmedisin fra gammakamera via radiofarmaka til de mest vanlige undersøkelsene.

Kursdeltageren skal også ha fått utvidet kunnskap om strålevern, og ha fått en sammenligning av undersøkelser som gjøres både med røntgen og på nukleærmedisin.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

For mer informasjon og påmelding gå til www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten 2/2017

37

FORBUNDSAKTUELT

FOTO: FOTOLIA

Søk stipend til utdanning!

Tar du mastergrad eller videreutdanning, kan du søke stipend fra Norsk Radiografforbund, som i år skal dele ut 100 000 kroner til dette formålet. Du må være medlem for å søke. Forbundet opplyser at de i år vil prioritere søknader innen områdene radiografi, beskrivende radiografi, sonografi, stråleterapi og nukleærmedisin.

Søknadsfristen er 1. mai, og tildelingen skal være klar innen 15. juni.

Søknadsskjema og retningslinjer finner du på på www.radiograf.no. Har du spørsmål, send en mail til nrf@radiograf.no.

Mange gode grunner til å være pensjonistmedlem Med pensjonistmedlemskap i NRF holder du kontakten med fagmiljøet gjennom blant annet Hold Pusten. Vi sender også til utlandet, om du skulle oppholde deg der. Du beholder den obligatoriske gruppelivsforsikringen til fylte 67 år, dersom du ikke har reservert deg fra denne. Inkludert i kontingenten er en livsforsikring på 50 000 kroner, denne gjelder ut det året du fyller 70.

Har du tegnet privatforsikringer gjennom NRFs forsikringskontor, beholder du de gode medlemsrabattene på disse forsikringene så lenge du er medlem. I tillegg får du tilgang til alle NRFs og UNIOs medlemsfordeler. Disse gir deg rabatter på feriehus i Europa, hytteleie, de historiske hotell og spisesteder, billeie, bensin, advokattjenester, banktjenester og mye mer.

Du finner dem på www.radiograf.no og www. unio.no.

Pensjonistmedlemskap koster kun 250 krone per halvår.

Eget forum Forbundet er nå dessuten i ferd med å opprette et eget pensjonistforum. Forumet skal være en hyggelig og sosial arena og en ressurs

38

FOTO: FOTOLIA

for å ivareta forbundets historie. Vi ser for oss at forumet vil ta del i arbeidet mot NRFs 50-årsjubileum om noen år. Forumet vil selvsagt også få sin egen facebookgruppe på lik linje med våre andre fora.

Har du lyst til å engasjere deg i NRFs pensjonistforum, ta kontakt med oss på nrf@ radiograf.no.

ELISABETH NORRIDGE, KOMMUNIKASJONSLEDER I NRF

Hold Pusten 2/2017

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Elsket og hatet, men er den giftig? FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

1 Er løvetann giftig?

2 Hva kalles musserende vin som produseres i Tyskland, Østerrike og Ukraina?

3 Hva er du redd for hvis du lider av araknofobi?

4 Hvilket nummer i rekken av amerikanske presidenter er Donald Trump?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

5 Hva heter den da 16-årige fotballspilleren som ble solgt til fra Strømsgodset til Real Madrid i 2015?

6 Hva var navnet på det norske bilmerket som ble produsert mellom 1956 og 1958 i Telemark?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 Hvem tok nylig over som olje- og enrgiminster her til lands?

8 Han kommer fra La Mancha og slåss mot vindmøller i en av verdenshistoriens mest kjente romaner. Hvem?

9 Hva er hovedstaden i Ghana?

10) Hvilken av disse beskriver riktigst uttrykket «den dag i dag»? a) I dag b) På denne dag

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

c) Fremdeles

Svar: 1 Tvert imot, den skal egne seg godt for eksempel i salater og til vinlaging 2 Sekt 3 Edderkopper 4 Den 45. 5 Martin Ødegaard 6 Troll 7 Terje Søviknes (FrP) 8 Don Quijote 9 Accra 10 c) Fremdeles

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 2 /2017

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2017 Nr.

Utgivelsesdato

3

19. juni

4

18. september

5

6. november

6

18. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Azurion Den nye generasjonen innen angiografi

Azurion forener klinisk dyktighet med innovativ arbeidsflyt. Det nye intuitive brukergrensesnittet hjelper deg å utføre prosedyrene på en mer sikker og effektiv måte.

Få en interaktiv Azurion omvisning på www.igt-interactive-tour.com

Hold Pusten_philips_A4_Azurion_2.indd 1

Pust igjen!

20-03-2017 16:40:04