Hold pusten 02 2016

Nr. 2 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Radiograf i traumeteam ALDER PÅ RØNTGENUTSTYR

Norge på Europa-bunnen

Belyser språkstrid med

funksjonell MR

RÖNTGENSJUKSKÖTERSKOR, RADIOLOGI, SJUKHUSET ARVIKA Arbetsplatsbeskrivning Vill du ha inflytande och känna delaktighet och samtidigt bidra till andra människors hälsa? Vill du känna arbetsglädje och yrkesstolthet? Då är vi arbetsgivaren för dig. Med patienten i fokus ger vi en effektiv vård med kunskap, kvalitet och känsla.

Med din hjälp blir både vi och patienterna bättre – välkommen till Landstinget i Värmland!

Arvika en mysig stad i västra Värmland, Sverige med cirka 26 000 invånare. I Arvika flödar kreativiteten, här har musiker, konstnärer och konsthantverkare levat och verkat sida vid sida sen förrförra sekelskiftet och kulturevenemangen avlöser varandra året om. Vi har aktiviteter för alla intressen och inbjuder till varierat friluftsliv i våra storslagna skogar eller i en av våra 365 sjöar. För mer information se www.arvika.se

Arbetsbeskrivning Arvika sjukhus är ett av länets tre akutsjukhus och på röntgenavdelningen i Arvika gör vi ca 27 000 undersökningar per år.

På avdelningen utförs konventionella undersökningar, genomlysning, ultraljud, datortomografi och MR-undersökningar. Vi är helt digitaliserade och arbetar med ny och modern apparatur.

Tjänstgöringen är förlagd till dagtid, kvällar och helger samt beredskap nattetid.

Läs mer på www.rontgenbloggen.se

Kvalifikationer Legitimerad röntgensjuksköterska Vi värdesätter gott bemötande och flexibilitet.

Ansökan kan skickas på e-post till: carola.wretling@liv.se Ingen erfarenhet krävs.

Anställningens omfattning Anställningsform: Tidsbegränsad anställning Omfattning: Heltid Mixtjänstgöring Tillträde enligt överenskommelse Visstidsanställning 1 år med ev möjlighet till tillsvidareanställning.

Ansökan Ansök senast: 2016-05-08 Referensnummer: Dnr CSK/161015

Lön Individuell lönesättning

Anställning Antal annonserade arbetstillfällen: 2

Kontakt Kontaktperson: Carola Wretling, enhetschef +46 570-71 22 93 Facklig företrädare: Camilla Gustafsson, Vårdförbundet +46 570-71 22 90

Övrigt Inför anställning ska du som sökande kunna uppvisa ett utdrag från polisens belastningsregister som du lämnar till chefen i oöppnat kuvert. Utdraget får inte vara äldre än ett år. Du hittar blanketten på www.polisen.se «blankett för begäran om utdrag ur Rikspolisstyrelsens belastningsregister §9».

10

Nevropsykologen og fMRI På OUS Rikshospitalet står det en 3-Tesla MR-maskin som kun brukes i forskningsøyemed. På dagtid vies den til pasienter som er med i forskningsprosjekter knyttet til egen diagnose, mens på kveldstid og i helger brukes den av forskere som er interessert i fMRI-bilder av friske mennesker. Hold Pusten har møtt postdoktor i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo Marit Lobben, som ønsket å se om hun ved hjelp av funksjonell MR kunne komme nærmere hvem som har rett i en årelang strid om menneskets språkevne.

Det kan du lese om på side 4.

4 30

Innhold Aktuelt 4 Belyser strid med fMRI 9 Samlet beskrivende radiografer i Danmark 10 Årets ECR 15 Bachelorsammendrag: Dette skrev fjorårets ferske radiografer om 17 Til minne om Kristin Rygh 28 Håkon Hjemly om alder på utstyr: – Hvor ble det av oljepengene?

34 Gjerdes hjørne 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Fag 18 Fagartikkel: Radiografen og innhenting av informert samtykke 22 Digital tomosyntese av thorax: Nytt liv i «gammel» metode Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 27 Kommentar: Tid for å stråle

Faste spalter 7 Stillingsannonser 30 Min arbeidsplass

redaktør

«Det må sies at å lage en snøball fra et snøfnugg koster, men det er verdt det!»

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Les Eivind Richter Andersens kommentar på side 27.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

fMRI OG SPRÅK

Belyser språkstrid med fMRI Språkforskere har lenge kranglet om hvor abstrakt menneskets språkevne egentlig er. Postdoktor Marit Lobben bruker funksjonell MR for å se om hun kan komme nærmere svaret.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Vi ser på vietnamesisk, kinesisk

(mandarin) og japansk. For hvert språk har vi rundt 20 informanter, det vil si, vi har nærmere 25, og så faller noen fra av diverse årsaker, for eksempel at de ikke klarer å ligge stille i trommelen, heter det det? sier Marit Lobben engasjert mens hun leder oss bakveien opp til Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Den labyrintiske ferden går gjennom lange korridorer med utallige kontordører og et og annet tomt pauserom.

Til slutt snor vi oss opp en bratt vindeltrapp i stål med hullmønstrede trappetrinn (ikke se ned!), og endelig er vi inne på MR-laben, som kun brukes til forskning.

Lobben er utdannet lingvist og har et prosjekt på gang som postdoktor i nevropsykologi på psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Lesende informanter

– Informantene legges i MR-maskinen og blir bedt om å lese substantivfraser på sitt eget språk om og om igjen, forteller hun.

Hun presiserer at de ikke skal si setningene, men lese dem inni seg og forstå dem mens de ligger der.

Lobben og medarbeiderne hennes har en hypotese om hvilke deler av hjernen som er aktive når informantene forstår et bestemt språkfenomen. Og nå vil de undersøke om de har rett ved hjelp av funksjonell MR, som jo kan fortelle oss hvor i hjernen

4

det er aktivitet når en person scannes.

– Det må være fare for en del feilkilder?

Man skulle tro noen fort ville tenke: «Huff som jeg klør under føttene», «Herregud som det bråker her inne», eller «Filler’n, nå er det lenge siden jeg har spist!»?

«Vi kan ikke kontrollere hva de faktisk tenker på, derfor er det viktig at vi har mange nok informanter.»

En ny informant er klar til å scannes av postdoktor i nevropsykologi Marit Lobben.

Marit Lobben, lingvist

– Absolutt, sier Lobben og latteren triller.

– Vi kan ikke kontrollere hva de faktisk tenker på, derfor er det viktig at vi har mange nok informanter.

Hver informant ligger i MR-maskinen i mellom 30 minutter og en time.

– Problemet er at det er kjedelig å lese de samme frasene om og om igjen, og det er en fare for at de sovner, fortsetter hun.

Vil belyse årelang språkstrid

Mer konkret er Lobben interessert i noen typer av det som i lingvistikken kalles nomenklassifikatorer.

De tre språkene de ser på, har nemlig

ikke artikler foran substantivene som oss (som «en» og «et»). I stedet har de noe som heter nominelle klassifikatorer.

Når de bruker et substantiv, setter de en klassifikator foran, som fungerer som en slags artikkel, men som også putter det i en kategori. Skal du for eksempel bruke substantivet «hund», kan du velge klassifikatoren som angir at noe er et dyr: [ET DYR] hund, og skal du bruke substantivet «ball», kan du velge klassifikatoren som angir runde objekter: [EN RUND TING] ball.

– Hva vil dere bruke resultatene til?

– I språkvitenskapen er det en debatt om menneskets språkevne som kan spores

Hold Pusten nr. 2 / 2016

helt tilbake til den kjente Noam Chomsky på den ene siden, som mener at språklig kunnskap er en abstraksjon, noe vi har uavhengig av hvordan det læres inn og av den fysiske verdenen, og Joan Bybee på den andre, som mener at måten vi bruker språk på, påvirker hvordan det innlagres i hjernen, og at språklig kunnskap således er forankret i den virkelige verden.

Lobbens tanke er at de ved hjelp av funksjonell MR skal kunne komme nærmere hvem som har rett.

Teorien om speilnevroner

– Man har nylig oppdaget at betydningen til enkeltord eller -begreper aktiverer

Hold Pusten nr. 2 / 2016

nevroner i hjernen som svarer til sanseopplevelsen man hadde da handlingen ble utført. Si for eksempel verbet «sparke», som har med å bruke en bestemt kroppsdel å gjøre. Når man tenker på eller sier (og forstår) det ordet, vil man få aktivitet på «fotnevronene», altså de som er aktive når man faktisk sparker fysisk. Når man «slår», tilsvarende på «håndnevronene», sier Lobben.

Det var nevrologen Giacomo Rizzolatti som først var inne på dette. Han hadde satt tynne elektroder inn i hjernen på noen aper for å kartlegge hvilke områder i hjernen som er aktive når apen utfører bevegelser.

En av elektrodene sto like ved en nervecelle

som sendte et elektrisk signal hver gang apen strakk ut armen for å ta en matbit.

– Til sin forskrekkelse oppdaget Rizzolatti at den samme nevronen hos apen sendte signaler, eller fyrte, når assistenten hans strakk ut armen på samme måte, altså når apen observerte at noen andre gjorde det. Æ’kke det kult?! sprudler Lobben og legger til: – Rizzolatti kalte dette speilnevroner, fortsetter hun.

Det er dette vi nå tar videre, eller speilnevronteorien pluss språk, ved å sjekke om språklige abstrakte begreper som har med å gripe ting å gjøre, også vil føre til at det fyrer i håndområdene.

5

fMRI OG SPRÅK

De som legger seg i MR-maskinen hos radiografene Svein Vatnehol og Grethe Løvland, forventer ingen ny diagnose. Den brukes kun til forskning.

Funn som forventet

Og nå først blir det mulig for vanlig dødelige å forstå hvorfor de har valgt fenomenet klassifikatorer.

– Det vi tar for oss, er nomenklassifikatorer som angir størrelse.

Her har nemlig alle tre språkene vi ser nærmere på, ulike klassifikatorer ut fra 1) om det du snakker om er så lite at det kan gripes i klypa, 2) om det du snakker om er litt større og kan gripes i hånden, der hele eller nesten hele håndflaten brukes, eller 3) om det er så stort at det ikke kan gripes, for eksempel: [EN LITEN TING] binders eller [EN LITEN TING] penn [EN MELLOMSTOR TING] tennisball eller [EN MELLOMSTOR TING] vannglass [EN DIGER TING] skyskraper og [EN DIGER TING] heisekran Det vi ser på, er: Når informanter fra de ulike språkene tenker på de to første klassifikatorene i sitt språk, altså de som har med å gripe små eller mellomstore ting å gjøre, aktiveres da samme område som når de faktisk griper noe eller ser det i den virkelige verden? sier Lobben, fortsatt like entusiastisk.

– Hvis de gjør det, da blir det vanskelig for Chomsky å fastholde at språk er en separat modul som ikke er noe kroppslig

6

eller har med innlæring å gjøre.

– Og hva har dere funnet så langt?

– Kort fortalt, når informantene forstår uttrykk der man bruker gripe- og holdeklassifikatorene, ser vi at det er et område kjent som det supplerende motoriske området som er aktivt. Dette området er knyttet til planlegging av aktivitet, det vil si det er aktivt når vi planlegger å utføre en motorisk handling.

– Dette er kjempegøy, sier Lobben og legger til: – Det kan derfor se ut til at vi forstår hva for eksempel en hammer er, fordi vi vet hvordan vi pleier å holde den. For når dette området aktiveres bare ved at man sier ordet, så må det være påført av språket.

Annerledes radiografjobb

MR-en Lobben bruker, står vegg i vegg med en operasjonsstue der de opererer pasienter med hjernesvulst.

– Dette er en ren forsknings-MR, forklarer Svein Vatnehol, som sammen med Grethe Løvland har en litt annerledes radiografjobb her på Intervensjonssenteret.

De to radiografene driver ikke med diagnostisering i det hele tatt. De som kommer til dem på dagtid, er pasienter som allerede har en diagnose og som

Forskningsassistent ved psykologisk institutt Raquel Dagar Ellingsen sitter foran en skjerm på sjalterommet. – Min jobb består mest i å vise pasientene inn og passe på at de får på seg hørebeskyttelsen riktig, sier hun.

har sagt seg villig til å bli med i et forskningsprosjekt.

– Det er også derfor MR-laben ligger vegg i vegg med operasjonsstuen, for noen ganger tas MR under eller rett etter operasjonen. Mens om kveldene og i helgene brukes maskinen til fMRI på friske mennesker for å forske for eksempel på sånt som Marit gjør her, sier Løvland.

– Så den 3-teslaen får kjørt seg både tidlig og sent, legger Vatnehol til.

– Mye av forskningen her er i regi av psykologisk institutt, og vi har et nært samarbeid med dem. Det er vi som lærer opp og sørger for sikkerhetskurs til dem som bruker maskinen, sier Løvland.

Marit Lobben innrømmer at det var litt skummelt i starten å skulle bruke en MR-maskin.

– Men det har gått seg til. Jeg har noen assistenter, og jeg kan ringe disse to radiografene ved behov. Dessuten har vi vært gjennom sikkerhetskurs, og vi har veldig strenge rutiner, sier Lobben. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2016

RADIOGRAFVIKAR TIL AVDELING SARPSBORG Til vår avdeling i Sarpsborg trenger vi en radiografvikar i 100% stilling.

Vikariatet varer fra 01.06.2016 til 15.10.2017.

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Christoph Becker, USA • Professor Gerald Antoch, Tyskland • Professor Aaron Sodickson, USA • Professor Dushyant Sahani, USA • Professor Martine Remy-Jardin, Frankrike • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Anders Magnusson, Sverige • med flere Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Quality Hotel Grand Farris, Larvik 25. – 27. januar, 2017 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

Kompetansekrav Radiografutdanning med norsk autorisasjon.

Gode norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig, er nødvendig.

Generelle datakunnskaper.

Endringsvilje og fleksibilitet.

Kompetanse innen CT og MR er ønskelig Erfaring fra arbeid med RIS/PACS er ønskelig Personlige egenskaper Du må være en serviceinnstilt lagspiller med empatiske egenskaper i forhold til kolleger og pasienter.

Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet.

Vi har konkurransedyktige betingelser. Lønn etter avtale.

Gode forsikringsordninger og velordnede forhold.

Søknad sendes via vår hjemmeside www.curato.no/Jobb hos oss.

Søknadsfrist: innen 5. mai 2016.

Mer informasjon om stillingen rettes til avdelingsleder Harald Nilsen tlf. 99 32 48 96 eller e-post harald.nilsen@curato.no.

MR Imaging enhanced!

POST-contrast T1wSE

The BENEFIT Study: Within-Patient Comparison of MultiHance® and Dotarem® in Brain tumor imaging1 Significantly superior contrast enhancement, morphologic information, and visualization of brain lesions with 0.1 mmol/kg MultiHance vs. same dose of Dotarem1

Dotarem® 0.1 mmol/kg

MultiHance® 0.1 mmol/kg

Indicated for brain, liver, breast MRI and MR-angiography5 Established safety profile2-4 Over 27 million doses administered worldwide6

POST-contrast T1wGRE References: 1. Vaneckova et al., The Benefits of High Relaxivity for Brain Tumor Imaging: Results of a Multicenter Intraindividual Crossover Comparison of Gadobenate Dimeglumine with Gadoterate Meglumine (The BENEFIT Study), AJNR, published on line July 16, 2015 2. Bleicher, Kanal. Assessment of adverse reaction rates to a newly approved MRI contrast agent: review of 23,553 administrations of gadobenate dimeglumine. AJR Am J Roentgenol 2008;191(6):W307-11 3. Kirchin et al. Safety assessment of gadobenate dimeglumine (MultiHance): extended clinical experience from phase I studies to post-marketing surveillance. J Magn Reson Imaging 2001;14(3):281-94 4. Shellock et al. Safety of gadobenate dimeglumine (MultiHance): Summary of findings from clinical studies and postmarketing surveillance. Invest Radiol 2006;41(6):500-9 5. MultiHance®.

Summary of Product Characteristics 6. Bracco data on file

FORBUNDSLEDEREN

Tid for oppgjør I skrivende stund er årets lønnsforhandlinger godt i gang og Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige på overtid i de innledende forhandlingene søndag 3 april. UNIO og Spekter fulgte opp 6. april med enighet i A1-forhandlingene etter en tretimers forhandlingsrunde.

Tidsfrister og rammen for oppgjøret i sykehusene vil være klare etter at A2-forhandlingene er ferdige i begynnelsen av mai måned og deretter kan vi ta fatt i helseforetakene. For våre medlemmer ved private institusjoner gjelder andre frister, og flere av dem er i skrivende stund godt i gang.

«I våre forhandlinger med arbeidsgivere må vi søke å ivareta en lønnsutvikling og et lønnsnivå på lik linje med andre, sammenlignbare grupper.»

Som konsekvens av fall i oljepris har tusenvis blitt kastet ut i arbeidsledighet, noe forhandlerne i frontfagene hadde tatt innover seg i de innledende rundene og de ble enig om en historisk lav ramme for oppgjøret. Det sies at man må tilbake til 1930-tallet for å finne en lavere ramme for et oppgjør. Vi hører ukentlig om hundrevis som permitteres, og i løpet av 2016 er det en fare for at Norge vil ha en høyere arbeidsledighet enn for eksempel Tyskland og USA. Dette er det noe tunge bakteppet for årets oppgjør.

Det er uansett på tide å problematisere de forhandlingstekniske reguleringer som bidrar til et sammenpresset lønnssystem i offentlig sektor.

Norsk Radiografforbund er opptatt av at vi som et utgangspunkt skal opprettholde kjøpekraft gjennom oppgjøret.

I våre forhandlinger med arbeidsgivere må vi søke å ivareta en lønnsutvikling og et lønnsnivå på lik linje med andre, sammenlignbare grupper. Vi må også sørge for å ivareta lønnsutviklingen for de som innehar spisskompetanse, som faglige ledere og stråleterapeuter samt nye grupper som sonografer og beskrivende radiografer. Dersom vi skal vektlegge ansvar og kompetanseutvikling, må det også gjenspeiles i de enkelte lønnssystemer lokalt.

Jeg ønsker alle tillitsvalgte og forhandlingsutvalg lykke til med årets forhandlinger. Dere har en utfordrende oppgave som er viktig for medlemmene dere representer. bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

Når rammen inn i forhandlingene blir så lav som det ser ut til, blir innretningen på oppgjøret viktig. Høyskolegruppene i offentlig sektor har gjennom mange år vært forkjempere for at utdanning skal lønne seg og at lønn skal avspeile ansvar og kompetanse. Man peker nå på og problematiserer et sammenpresset lønnssystem, et resultat av mange års prioritering av lavlønnstillegg i oppgjørene.

I kommuneoppgjøret er kravet et eget lønnskapittel for høyskolegruppene. Prinsippet er at man ved å forhandle på egen lønnsmasse bedre ivaretar egen lønnsutvikling, siden lønnsmassen da avspeiler eget nivå. Dette er et prinsipp som Norsk Radiografforbund har forfektet i noen år nå, og som vi ser fordelene ved. Nå gjenstår det å se om krav om et eget kapittel for høyskolegruppene vil føre frem og hvilke overslagseffekter det eventuelt kan få inn i sykehusoppgjørene der vi har de fleste av våre medlemmer.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

8

MØTTES I DANMARK

KJÆRKOMMEN SAMLING

Kurs for viderekomne AV FRIDE KVERNMO, BESKRIVENDE RADIOGRAF VED SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES Foreløpig er det ikke så mange beskrivende radiografer i

Norge, og det er heller ikke så lett å finne gode og målrettede kurs med tema muskel/skjelettradiologi og konvensjonell røntgen. Gleden var derfor stor da vi ble tipset om et dansk kurs for beskrivende radiografer som skulle finne sted i februar i år.

Kurset, som var lagt til Odense, hadde tittelen Masterclass, og bak sto CONRAD – Radiografisk Videncenter ved University College Lillebælt (UCL) i Odense.

Tipset kom rett før påmeldingsfristen, derfor var det ekstra hyggelig at hele sju beskrivende radiografer fikk anledning til å reise fra Norge. Den danske kursarrangøren ble nok litt forbløffet av det plutselige norske tilskuddet, alt i alt telte deltagerne 18, de hadde ikke tenkt på muligheten for at norske beskrivende radiografer kunne komme til å melde seg på. Heldigvis for oss ble vi nøye forsikret om at vi var mer enn hjertelig velkomne. Årets Masterclass var et prøvekurs. Tanken er å gjenta dette hvert år som et tilbud til beskrivende radiografer som ønsker repetisjon og fortsatt faglig utvikling. Kursarrangøren syntes det var gledelig at interessen fra norske beskrivende radiografer var så stor, og forsikret oss om at fremtidige kurs vil bli annonsert i Hold Pusten.

Foredragsholderne var to dyktige overleger i radiologi, Trine Torfing og John Hjarbæk. Begge er ansatt ved Odense universitetssykehus, og har tidligere vært involvert i utdanning av beskrivende radiografer i Danmark. Temamessig favnet kurset ganske bredt innenfor det perifere skjelettet, selv om det hovedsakelig tok for seg traumatologi og artritter.

Undervisningen foregikk både som forelesninger, diskusjoner og case-studier i grupper. Vi hadde også besøk av en representant fra Sectra, som trodde han skulle fortelle om sitt RIS og PACS til utelukkende danske radiografer som aldri før hadde sett det.

Overraskelsen hans var stor da det satt tre nordmenn med

De norske deltagerne er samlet til middag, fra venstre: Silje M. Klausen (legevakta OUS), Ståle Isaksen, Erlend Nordnes (begge fra sykehuset innlandet Gjøvik), Evelyn Haugen Fevang (Sykehuset i Vestfold) og Stine Dalby (Sykehuset Østfold Kalnes). Ikke med på bildet er Camilla Johansen (legevakta OUS) og fotografen, Fride Kvernmo (Sykehuset Østfold Kalnes).

i hvert fall 10 års erfaring med Sectra på første rad.

Kurset var ganske kort og intensivt, og det ble dessverre ikke veldig mye tid til sosialt samvær. Men noe ble det da. Vi fikk servert lunsj på universitetet begge dagene, og det ble avholdt felles middag på kvelden første kursdag på restaurant Nordatlanten.

God mat og mye å prate om er stikkord for kvelden.

Inntrykket undertegnende sitter igjen med etter kurset, er at foreleserne var flinke og tematikken nyttig. Det oppsto mange gode diskusjoner, og jeg lærte i hvert fall mye nytt. Opplegget har absolutt forbedringspotensial, og mot slutten ble det holdt en felles evaluering hvor det kom mange gode forslag til fremtidige endringer. Vi som reiste helt fra Norge, kunne for eksempel ønsket at kurset hadde vart en ekstra dag. Foreleserne rakk nemlig ikke over alt de skulle på de knappe to dagene vi hadde til rådighet. Et annet forslag var å gi neste kurs et mer spesifikt tema. Takket være gode innspill fra samtlige deltagere tror jeg at neste kurs kommer til å bli enda bedre, og jeg deltar gjerne igjen.

Alt i alt var dette en flott arena å møtes på, noe vi norske beskrivende radiografer sårt trenger ettersom vi er så få. Utover faglig innhold på kurset hadde vi stor glede av å bli bedre kjent, utveksle kunnskap og dele erfaringer. n post@holdpusten.no

Overlege i radiologi Trine Torfing foreleser om underekstremitet.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

9

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Stødig wien

10

Hold Pusten nr. 2 / 2016

erkongress

Hold Pusten nr. 2 / 2016

11

Hold Pusten på ECR

Også i år imponerer østerrikerne med sin kjempekongress.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Akustikken inne i kongresshallen er

imponerende. Det kryr av mennesker, men i stedet for støy er det den dempede jazzmusikken i bakgrunnen som fanger ørenes oppmerksomhet. Området med myke kubestoler i midten av hallen har ingen ledige sitteplasser.

Overalt ser man folk som går hit og dit, noen løper for å rekke neste foredrag, andre slår av en prat med en kollega i et annet land de kanskje treffer akkurat her hvert år. Noen blar i telefonkatalogen av et program. Brokker av samtaler på ulike språk høres fra flere kanter.

Den enorme kongressen i Wien setter sitt preg på byen. Alle deltagere får et nett med nytt design hvert år, i år er det sjøgrønt med hvit skrift. Kvaliteten på

nettet er så som så, men det bidrar til å skape et slags fellesskap.

På den effektive metroen mellom sentrum og kongressområdet sitter man fort og ser på andre reisende «Er han i den grønne dressen på ECR, tro? Hva med hun med den grå kåpen og hvite ulluen?»

Ofte er det nettopp vesken som avslører dem. Eller skiltet man har rundt halsen, denne gang med oransje bånd. Selve skiltet er hvitt med en ramme i ulik farge avhengig av hvilken status man har på kongressen. Oransje betyr deltager, dem er det flest av, blå betyr firmadeltager, dem

«ECR er så stort, og det er her man får oversikt over hva som finnes av nyheter på markedet.

Etter hvert mer enn i Chicago.» Øystein Jensen

Vognene med gratis epler er et fast og populært innslag på kongressen.

Tommy Berglund, tidligere 2. nestleder i NRF, nå i valgkomiteen, holdt foredrag basert på sin masteroppgave om stråledoser ved angiografiundersøkelser på St. Olavs.

12

er det også veldig mange av, lilla betyr presse, dem er det naturlig nok færre av.

Og når man har sett skiltet eller vesken, spinner man videre: «Er de radiografer?

Er han radiolog (han er jo så fin i tøyet)?

Hun der hadde veldig svenske trekk?

Eller kan hun være norsk?»

En av av de norske deltagerne Hold Pusten møter på kongressen er Øystein Jensen. Han er analysesjef på området medisinsk teknologi i Oslo Sykehusservice.

– Igjen slår det en hvor godt organisert denne kongressen er. Østerriksk effektivitet er åpenbart like god som tysk, sier han til Hold Pusten.

– For meg er det særlig viktig å få med meg utstillingene, fortsetter Jensen, som blant annet anbefaler arbeidsgiver hvilket utstyr som skal kjøpes inn.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

– ECR er så stort, og det er her man får oversikt over hva som finnes av nyheter på markedet. Etter hvert mer enn i Chicago, sier han og sikter til den årlige RSNAkongressen der.

Som fysiker fatter han også interesse for

Dette er ECR European Congress of Radiology (ECR) holder til i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av byen og er den største bildediagnostiske kongressen i Europa (nest størst i verden etter RSNA i USA). I år hadde den nesten 12 000 tilstedeværende deltagere (og cirka halvparten så mange fulgte med på liveoverføringer av foredrag) i tillegg til over 8000 utstillerrepresentanter.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

den faglige delen av kongressen.

– ECR er av dyp faglig betydning for mange, og det er mye interessant på sesjonene, sier Jensen, også er fagredaktør i fagtidsskriftet HMS og samler stoff i den anledning.

– Så jeg har pressepass. Heldigvis, for det er uforholdsmessig dyrt å kjøpe inngangspass på ECR, vanlig pris er 900 euro! Til sammenligning koster Medicakongressen i Dusseldorf kr 300! n post@holdpusten.no

Norske radiografer på toppen I år var det 152 radiografer fra Norge som hadde meldt seg på ECR. – Det er ny rekord, og hele 70 flere radiografer enn fra land nummer to, som er vertslandet Østerrike. Også totalt ble det ny rekord i antall radiografer, 1183 stykker, det er økning på cirka ni prosent, sier fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly..

Han forteller at nokså nøyaktig en tredjedel av alle radiografene i år kom fra de nordiske landene.

– Men det er synd Norge sender så få studenter. EFRS arrangerer hvert år et eget seminar for studentene under ECR, og de får gratis inngang på kongressen.

13

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Sosialt og faglig En annen av de norske radiografene Hold Pusten støter på, er Kari Gerhardsen Vikestad, høyskolelektor i radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er også leder i Radiografifaglig forskningsforum (Radforum), som er del av Norsk Radiografforbund, og har holdt et foredrag der hun har presentert en undesøkelse fra i fjor om radiografers deltagelse i forskningsprosjekter her hjemme.

– Hvordan ble det mottatt?

– Tidspunktet var litt dårlig, tidlig onsdag morgen, den dagen kongressen åpnet og mange deltagere ikke hadde kommet ennå.

Men responsen var god, flere kom bort etterpå og stilte spørsmål, det var veldig fint.

– Har du fått med deg noen foredrag selv?

– Ja, i dag har jeg vært på sesjonen «Hvor står radiologien om ti år». Alle foredragsholderne var eldre menn i dress, det er så betegnende! sier

hun, men med et glimt i øyet.

– Hva synes du om årets kongress?

– Det er bra i år. Jeg er her for første gang som lærer, og det er nytt. Så jeg må ta den samme runden igjen som man tar første gang man er her, sier hun og legger til: – Og som alltid blir man veldig sliten. Det er full fart hele tiden og det blir sene kvelder.

Men det er gøy å møte kjente og ukjente kolleger fra Norge og Europa. Jeg sier det alltid, men jeg gjentar: Den sosiale biten er minst like viktig som den faglige.

«Det er full fart hele tiden og det blir sene kvelder. Men det er gøy å møte kjente og ukjente kolleger fra Norge og Europa.»

Kari Gerhardsen Vikestad

Radiografi på svensk Presidenten i paraply-organisasjonen for europeiske radiologforeninger (ECR) skiftes ut hvert år. Og det er en tradisjon under ECR-kongressen at den sittende presidenten inviterer radiografforeningen i sitt hjemland til å presentere sin egen nasjon sett fra et radiografifaglig ståsted. I år falt denne æren på Sverige. Moderator for sesjonen var NRF-fagsjef Håkon Hjemly, i egenskap av hans nye rolle som president i EFRS (den tilsvarende paraplyorganisasjonen for radiografer). Her er han og leder for den svenske radiografforeningen Kerstin Hillergård.

I Hold er n numm te s u P e u se les 3 ka n d t e d av om noe dørene n ra e v le em . viste fr

Det ligger mye jobb bak den 26 000 kvadratmeterstore utstillingen under kongressen. Her rigges det bare timer før utstillingsdørene åpnes. Følg med, vi presenterer noen av nyhetene i neste nummer.

14

Hold Pusten nr. 2 / 2016

BACHELORSAMMENDRAG – DEL 1

Nytt fra høyskolehold Tradisjonen tro inviterer Hold Pusten radiografutdanningene her til lands til å sende inn sammendrag fra siste års bacheloroppgaver. I år har vi høynet kravet til at oppgaven må ha fått karakteren B eller bedre (mot C eller bedre før). Vi fikk til sammen fem bidrag, de to første kan du lese her.

Hold Pusten, det er vår! fordypningsoppgaver i Hold Pusten.

Ett av sammendragene kom fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forfatterne har tatt for seg utfordringer radiografer møter i deres veiledning av studenter i praksisstudiet. Norsk Radiografforbund ga i fjor ut en rapport om utdanning der også praksisdelen ble undersøkt, og de funn studentene forteller om, ser ut til å samsvare godt med funnene i rapporten. For radiografene er det positivt og viktig å være veiledere, men de etterlyser bedre tilrettelegging og tilbakemeldinger.

INNLEDNING VED FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND, HÅKON HJEMLY FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Like sikkert som at våren er på vei, er publisering av siste års radiografistudenters

Et annet av sammendragene, som vi fikk fra Høgskolen i Gjøvik,, eller NTNU Gjøvik, som det nå heter, presenterer en meget dagsaktuell oppgave om nytte og forsvarlighet med bruk av beskrivende radiografer.

Studentene forsøker å svare på problemstillingen om hvorvidt beskrivende radiografer er et forsvarlig og hensiktsmessig tiltak, og de analyserer publiserte studier fra blant annet Danmark og Storbritannia for å finne svar.

Jeg regner ikke med at det er høyningen av kravet (fra C eller bedre til B eller bedre) som er årsaken til at vi i år ikke fikk inn bidrag fra utdanningene i Oslo, Bergen eller Re sam sten av Trondheim, men dra kan men at d u l e ge n e Hol d se i disse komP num usten mer stermer 3 kere tilbake til neste år.

HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

Utfordringer for radiografer som veiledere av praksisstudenter AV MARYAM AHMED, ELISABETH NYGÅRD FLOA, ANE BRÆKKE JEGSTAD, SIHAM SAADE Problemstilling: Hvilke utfordringer møter radiografer i veiledning av studenter i praksisstudier ved radiologiske avdelinger?

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Bakgrunn: Med det stadig økende

behovet for helse- og omsorgstjenester i befolkingen vil god kvalitet på utdanningen til framtidig helsepersonell være essensielt. Radiografer som veileder studenter i praksis, har en viktig rolle i

utdanningsforløpet. Da det finnes lite forskning når det gjelder radiografers praktiske rolle i radiografiutdannelsen, er hensikten med oppgaven å kartlegge ulike utfordringer radiografer møter ved veiledningen av studenter.

15

BACHELORSAMMENDRAG – DEL 1

Metode: Det ble benyttet kvantitativ metode med tverrsnittdesign. Dataene ble samlet inn ved at autoriserte radiografer på tre norske sykehus ble invitert til å besvare et spørreskjema som besto av en rekke påstander som tok for seg utfordringer i forbindelse med veiledning av studenter.

at de fleste radiografene har positive opplevelser i sitt arbeid med studenter, og at de mener veiledning er en viktig del av arbeidet. Samtidig svarte flertallet at mangel på tid, prosedyrer og tilbakemeldinger fra arbeidsgiver er de aspektene ved studentveiledning som oppleves som mest utfordrende.

Resultater: Totalt deltok 56 radiografer i spørreundersøkelsen. Resultatene viste

Konklusjon: Studien tyder på at mangel på tid, prosedyrer og tilbakemeldinger

fra arbeidsgiver er de aspektene ved studentveiledning som oppleves som mest utfordrende. Videre forskning og kartlegging av disse utfordringer anbefales for å øke kvaliteten på radiografiutdannelsen og dermed styrke kompetansen til framtidens radiografer.

NTNU GJØVIK

Om nytte og forsvarlighet med tanke på beskrivende radiografer THOMAS GULBRANDSEN OG CHRISTIAN B. BÆKKELIEN Problemstilling: Er bruken av beskrivende radiografer ved bildediagnostisk avdeling et forsvarlig og hensiktsmessig tiltak?

Hensikt: I Norge, samt flere vesteuropeiske land, rapporteres det om en pågående flaskehals innen bildediagnostisk avdeling. Det vises til en hyppigere etterspørsel av radiologiske tjenester, og en økende bruk av modaliteter som produserer tidkrevende undersøkelser å beskrive. Dette fører til at selve bildebeskrivelsen er spesielt utsatt for dette fenomenet. Storbritannia har løst denne problematikken svært godt ved å innføre beskrivende radiografer i bildediagnostisk avdeling.

Hensikten i denne oppgaven vil dermed være å undersøke om bruken av beskrivende radiografer kan forsvarliggjøres, og om det er et hensiktsmessig tiltak i å løse den pågående flaskehalsen innen bildediagnostisk avdeling.

16

Metode: Det ble gjennomført en litteraturstudie hvor det ble analysert og sammenlignet resultater fra tidligere forskning gjort i Storbritannia og Danmark.

Ved å gjøre databasesøk ble det identifisert ulike studier som ble inkludert i oppgaven. Disse ble videre analysert, og forskningsdata som sann positiv, falsk positiv, sann negativ og falsk negativ på henholdsvis radiografer og radiologer ble trukket ut og lagt sammen i en tabell.

Dette for å videre måle kompetansenivået til både radiologene og radiografene når det kom til sensitivitet og spesifisitet ved konvensjonell røntgen.

Resultat: Sensitiviteten hos radiografer lå på gjennomsnittlig 92 % (CI: 92-93 %) og hos radiologer 82 % (CI: 80-85 %). Spesifisitet hos radiografene lå på 98 % (CI: 98-98 %) og radiologene hadde 96 % (CI: 95-97 %). Det ble oppdaget en skjevhet i datainnsamlingen mellom de to ulike yrkesgruppene, i tillegg til at en av studiene hadde markant dårligere resultater. Dette resulterte i at sensitiviteten, samt spesifisiteten hos radiologene

ble misvisende. For å korrigere dette ble sensitiviteten og spesifisiteten til de to ulike yrkesgruppene i hver enkelt studie målt opp mot hverandre. Dette tydet på en ikke betydelig forskjell mellom de to yrkesgruppene, som førte til at det ikke kan ikke vises til forskjell i beskrivelsen mellom de to ulike yrkesgruppene.

Konklusjon: Det ble vurdert til at beskrivende radiografers kvalifikasjoner er i samsvar med lovgivningen, og det ble derfor konkludert til at praktiseringen av beskrivende radiografer ved konvensjonelle røntgenundersøkelser kan forsvarliggjøres. Resultatene kan tyde på at praktiseringen kan være både kostnadseffektiv og videre effektivisere avdelingen. Derfor ble det også videre konkludert med at det vil være et hensiktsmessig tiltak.

Det trengs derimot mer forskning rundt temaet, spesielt i Norge, for å trekke en konklusjon bedre rettet for det norske helsesystemet.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

NEKROLOG

Til minne om Kristin Rygh Nasjonalbiblioteket skjønte at du var en de ville ha, og i desember det året flytta du til Mo. Mang en tåre ble felt da du dro fra oss.

Vi ble kjent med deg i studietiden da du kom til Regionsykehuset i Trondheim i 1993. Vi ble raskt glad i den kjappe lille energibunten med de flotte brune øynene og verdens mest smittende latter.

På Mo fikk du det strålende bra. Nært dine nærmeste og ikke minst tantebarna.

Hytta kunne du dra til når du ville, og det var ofte. Livet var lyst. Derfor var det så urettferdig at alt snudde en januardag i 2013. Den skrekkelige telefonen fra deg var så ufattelig trist. Selv om du kom raskt til behandling, var tilstanden din alvorlig, vi skjønte det, men håpet jo at det var du som skulle vinne denne kampen.

Du svinga deg rundt i avdelingen og pratet nattepartnerne glatt gjennom nattetimene. Å jobbe sammen med deg på gamle lab 15 var en studie i høyt tempo, prat, godt humør og høye latterbrøl.

Stakkars dr. Dale som holdt demonstrasjon i rommet ved siden av, det var ikke få ganger han stakk hodet inn og sa: «Nå må dere prøve å være litt stille da, jenter!»

Ditt talent for å holde deg våken om natta ble vi etter hvert godt kjent med, både på jobb og privat. Det var jo ikke uvanlig at du både bakte og malte til langt på natt.

Engasjert var du alltid, NRF fikk gleden av å ha deg som lokallagsleder i flere år. Dette tok du på største alvor, til vår glede.

Så i 2000 begynte den digitale revolusjonen å røre på seg i Trondheim. Du forberedte deg med å ta videreutdanning på Gjøvik i 2001. Mye trivsel og eksamensnerver, men at dette var greia di, det var det ingen tvil om. Så da PACS/ RISprosessen startet, tok du sats og ble med.

Vi syntes du var tøff, og det var du. Ingen forutså vel hvor stort dette egentlig var og

Hold Pusten nr. 2 / 2016 17

belastningen på superbrukere og etter hvert systemadministrator var stor. Innsatsen din var fenomenal, og vi som i dag ikke vil gå tilbake til det analoge liv sier TAKK! Med årene ble heimlengselen til Mo i Rana sterkere og sterkere, vi applauderte ikke dine ønsker og trodde vel at hytta i Plurdalen ville hjelpe, men nei. Vinden dreide mer og mer mot nord. I 2011 oppfylte du så mange drømmer: Sniff kom hoppende inn i livet, en kvikkas på fire ben, din største glede de neste årene.

Slik gikk det ikke. 12 november 2015 kom beskjeden vi fryktet, du hadde sovnet inn på sykehuset på Mo i Rana. I nesten tre år fulgte vi den tøffe kampen du kjempet mot sykdommenes keiser. Den optimisme og det pågangsmotet du viste disse årene, imponerte oss mang en gang. Du skulle bli frisk, alt skulle prøves og CT-kontrollene, dem tok du hos oss. Togturene dine ble en tøff rutine, men belønningen var at vi fikk treffe deg og hjelpe deg de timene du var sammen med oss. Vi fikk også gleden av å besøke deg på Mo en del ganger, før sykdommen satte sine spor.

Vi har mistet en utrolig god venninne.

Minnene er sterke, fine og mange. Latteren er uforglemmelig.

Hvil i fred, kjære Kristin.

Hold Pusten nr. 2 / 2016 17

FAGARTIKKEL

Radiografers udfordringer med indhentning af informeret samtykke til kontrast AF RADIOGRAF LOUISE MØLLER, ADJUNKT VED UCN OG MHH STUDERENDE

og hvad de i forhold til etiske spørgsmål bør gøre.

Abstract Indledning: Radiografer kan i

Indledning

Danmark stå med ansvaret for indhentning af informeret samtykke til kontrastanvendelse.

Formål med studiet: At belyse hvilke udfordringer radiografer står overfor, når et informeret samtykke til kontrast indhentes samt at se hvordan disse udfordringer håndteres.

Metode: Observationer af fem radiografer der indhenter informeret samtykke til kontrastanvendelse i forbindelse med MR-skanning og et fokusgruppeinterview med tre MR-radiografer om deres oplevelser og erfaringer med indhentning af informeret samtykke til MR-kontrast.

Resultater: Når radiografer står med

ansvaret for at indhente patientens samtykke til kontrastanvendelse umiddelbart inden en skanning, tillader rammerne ikke, at der gives fyldestgørende information om kontrasten, hvorfor blot et samtykke indhentes. Radiograferne gør desuden ikke noget specielt ud af at give informationerne om MR-kontrasten på en sådan måde, at patienterne forstår, at der er et valg forbundet herved.

Konklusion: Studiet viser, at der mangler

nedskrevne instrukser, der siger, hos hvem ansvaret for indhentning af informeret samtykke til kontrast ligger og hvilken form for samtykke der skal indhentes.

I stedet for informeret samtykke til kontrastanvendelse ses formen «informed compliance» anvendt. Studiet viser også, at der i forbindelse med indhentning af informeret samtykke til kontrast i radiografisk praksis er konflikt mellem det radiografer ifølge det juridiske skal gøre, hvad de ud fra rammerne kan gøre

18

Tidligere var det i Danmark suverænt lægen der, ud fra sin medicinske bedømmelse af hvad der var i patientens bedste interesse, besluttede behandlingen.

Nye principper anerkender patienten som individ med egne mål og planer for livet, med værdier og holdninger, som skal respekteres og patienten får med det informerede samtykke, der indføres i det danske sundhedssystem i midten af det 20. århundrede, ret til fyldestgørende information (1). I den danske Sundhedslovs §15 og §16 er det informerede samtykke beskrevet således: «Ingen behandling må indledes eller fortsættes, uden patienterne er informeret om behandlingsmulighederne samt risikoen for komplikationer og bivirkninger og givet deres samtykke dertil.» (2) Dette betyder, at patienter skal have alle informationer om den behandling eller undersøgelse, de tilbydes herunder også radiologiske undersøgelser (3).

Erfaringsmæssigt har nogle patienter, der kommer til undersøgelse på radiologisk afdeling, ikke kendskab til, hvilken undersøgelse de er henvist til. Selv om for eksempel et MR-metalskema er udfyldt, bliver det i samtalen med disse patienter tydeligt, at de heller ikke er klar over, om de i forbindelse med forestående undersøgelse skal have kontrast, ligesom de ikke er informeret om bivirkninger og risici ved kontrasten. Man kan således stille sig tvivlende overfor, om den henvisende læge har indhentet informeret samtykke til kontrast hos disse patienter.

Ansvarlig radiograf for undersøgelsen har derfor til opgave at indhente dette samtykke til kontrastanvendelse.

Et informeret samtykke kan i

Denne fagartikkelen er kommet på trykk etter veiledning fra Radiografifaglig forskningsforum (Radforum), som er en del av Norsk Radiografforbund, og som kan tilby veiledning i forbindelse med fagartikler som sendes inn til Hold Pusten.

Danmark foreligge i flere former: • «Et mundtligt samtykke er tilstrækkeligt til sundhedspersonen kan indlede eller fortsætte en behandling. Det informerede samtykke skal noteres i journalen.»

• «Et skriftligt samtykke vil sjældent være nødvendigt, undtagen når sundhedspersonen føler det nødvendigt at være sikker på, at der ikke efterfølgende kan rejses tvivl om det informerede samtykkes indhold.

Patienten har dog ikke pligt til at give et skriftligt samtykke.»

• «Et stiltiende/implicit samtykke foreligger, når patientens signaler og adfærd utvivlsomt må forstås således, at denne samtykker til det videre forløb.

Det vil almindeligvis være tilfældet, når patienten oplyses om, at der skal tages blodprøver, foranstaltes undersøgelser m.v. i forbindelse med et almindeligt behandlingsforløb, og patienten ikke modsætter sig dette.» (4) En systematisk søgning viser, at der ikke er meget forskning, der omfatter radiografers oplevelser og erfaringer med indhentning af informeret samtykke til kontrast.

I forhold til sundhedsprofessionelles erfaringer er der forskning, der viser, at det informerede samtykke anvendes med forskellige formål; 1: minimere risikoen for klagesager og 2: respektere patienters autonomi (5). Et andet kvalitativt studie viser, at radiografer oplever og ser det som værende vigtigt at informere patienten om den kontrast, der skal anvendes. Dog viser

Hold Pusten nr. 2 / 2016

samme studie, at radiografer er uenige om, hvilke og hvor mange informationer om kontrasten patienter skal have (6).

Formål og hensigt

Formålet med denne fagartikel er at få de udfordringer radiografer oplever, i forbindelse med indhentning af informeret samtykke til kontrast ved MR-undersøgelser, frem. Samt at se på hvordan radiograferne vælger at håndtere disse udfordringer. Dette vil blive gjort med udgangspunkt i et kvalitativt studie af praksis ved MR-skanninger i Danmark.

Metode

Studiets videnskabsteoretiske forankring er indenfor hermeneutisk/ fænomenologisk videnskabstradition.

For at danne et billede af hvordan det informerede samtykke til MR-kontrast bliver indhentet, blev fem radiografer; to mænd og tre kvinder observeret i praksissituationer. Radiograferne havde alle mere end fem års erfaring med MR-skanning. Videre blev ti radiografer, også med mere end fem års MR-erfaring, forespurgt via mail om at deltage i et fokusgruppeinterview, hvoraf tre radiografer gav positiv respons (én kvinde og to mænd). Interviewet havde til hensigt at give indsigt i radiografers oplevelser, erfaringer og udfordringer både i forhold til at indhente informeret samtykke til kontrast og i forhold til valg forbundet med udfordringerne. En interviewguide til fokusgruppeinterviewet blev udviklet baseret på fund i observationsdataene.

Før studierne starter, undersøger jeg hos videnskabsetisk komité, om godkendelse derfra er nødvendig, hvilket ikke er tilfældet. Studiet er derfor baseret på frivilligt skriftligt samtykke om deltagelse fra radiograferne. Radiograferne blev alle informeret om muligheden for at trække sig fra studiet; at det kan ske når som helst og uden at dette skal begrundes.

Patienterne gav mundtligt samtykke til at deltage i observationsstudierne. Hospitalet hvor studierne udføres er ikke navngivet og lydoptagelserne fra interviewet er opbevaret i aflåst skab og slettet ved studiets afslutning.

Analyse

Analysen er lavet ud fra den metode, som blandt andet Tanggaard og Brinkmaan kalder meningskondensering (7).

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Observationsdata blev systematiseret efter udfordringer for radiografen og valg radiografen træffer, som omhandler disse udfordringer. Resultaterne af analysen af observationsdata danner grundlag for de spørgsmål, der indgår i interviewguiden til fokusgruppeinterviewet. Interviewdata blev også analyseret gennem meningskondensering med hjælp fra Kvales fænomenologiske analysemetoder til kvalitative data med fokus på mening (8).

Resultat

Analysen af indsamlet data afslører flere udfordringer for radiografer i forbindelse med indhentning af informeret samtykke til kontrast. Empirien bliver inddelt i temaer ud fra tolkningen af denne og følgende temaer fremkommer: rammer og form, informationsniveau og kompetencevurdering og det er disse temaer diskussionen tager afsæt i.

Diskussion af rammer og form

Radiograferne er enige om, at ansvaret for indhentning af det informerede samtykke til kontrasten er uddelegeret til henvisende læge, selv om de ikke er bekendte med, at der foreligger et dokument, hvori dette står beskrevet. Dette på trods af at Sundhedsstyrelsen har beskrevet, at der skal foreligge instrukser om varetagelse af det informerede samtykke (3). Årsagen til at radiograferne går ud fra, at ansvaret ligger hos henvisende læge, er begrundet i, at henvisende læge, inden en MR-skanning, i samarbejde med patienten skal udfylde metalskemaet indeholdende spørgsmålet: ønsker patienten kontrast i forbindelse med skanningen. En af radiograferne siger: Der er jo udfyldt et metalskema, hvor der står ok til at give kontrast, så må jeg jo formode, at henvisende læge har spurgt. Ja, selvfølgelig gør jeg det, han har jo skrevet under på det, så jeg kan jo ikke gøre andet.

Radiograferne oplever dog ofte, at patienterne ikke er informerede om, at der er mulighed for, at de skal have kontrast i forbindelse med skanningen og derfor heller ikke er informerede om bivirkninger og risici. Før metalskemaerne blev elektroniske, skulle patienten og lægen begge skrive under på det udfyldte metalskema, men dette er faldet væk ved den elektroniske udgave. Radiograferne

stiller nu spørgsmål tegn ved, hvor meget patienten inddrages i udfyldelsen af skemaet. En anden radiograf udtaler: Når vi ligger med det her elektroniske metalskema, hvor lægen bare kan krydse af og patienten ikke selv skriver under personligt længere, så har vi ingen dokumentation på, at patienten har sagt ja.

Dette får dog ikke radiograferne til konsekvent selv at indhente det informerede samtykke til kontrastanvendelse. Det er kun hvis patienten stiller sig uforstående overfor kontrastanvendelsen, at radiograferne handler. Samme radiograf fortsætter: Jeg har det personligt sådan, jeg spekulerer ikke på det i dagligdagen, på nogen måde, kun hvis patienten for eksempelvis kigger på mig og siger: det har jeg ikke fået noget af vide om, det vidste jeg ikke noget om det der. Det er først der, jeg reagerer på det.

I etiske retningslinjer for radiografer i Danmark, står der om relationen mellem radiografer og patienter, at radiografer respekterer, at alle mennesker er unikke; og at de prioriteres før alt andet. Patienten udleverer sig i mødet med radiograferne – og dette varetages ved at radiograferne tager ansvar for; at bevare patientens værdighed, at beskytte patientens integritet og sårbarhed, at tilgodese patientens ret og evne til selvog medbestemmelse og at vejlede og informere patienten; tilpasset den enkeltes behov og aktuelle behov (9). Ud fra de etiske retningslinjer bør radiograferne undersøge, om patienterne har deltaget i udfyldelsen af metalskemaet, så de er informerede om bivirkninger og risici og har givet deres samtykke til kontrasten, så patienternes ret til fyldestgørende information om forestående undersøgelse og ret til selv- og medbestemmelse sikres.

Når ansvaret for indhentning af det informerede samtykke til kontrast ender hos radiograferne, er det formen stiltiende/implicit samtykke, der anvendes. Men i og med den ledende overlæge ikke har beskrevet instrukser for det informerede samtykke til kontrast, når det skal indhentes af radiograferne umiddelbart inden en undersøgelse, hvilket er dennes ansvar der foreligger, ved radiograferne ikke, om et stiltiende/implicit samtykke er den

19

FAGARTIKKEL

form ledende overlæge kræver. Fælles for de observerede forløb er, at der inden selve MR-skanningen starter, ikke er afsat meget mere end fem minutter til informationsudveksling mellem patient og radiograf, hvor blandt andet det informerede samtykke til kontrast skal indhentes.

Kort tid til skanningsforløbene er årsagen til, at radiograferne vælger formen stiltiende/implicit samtykke, da denne form er mindst ressourcekrævende og derved passer bedst til rammerne.

Rammerne tillader nemlig ikke uddybende informationer om kontrasten, mange spørgsmål og overvejelser fra patienten. Spørgsmålet er, om den form radiograferne anvender kan kaldes stiltiende/implicit samtykke, når kun udvalgte informationer gives. Radiograferne er bekendte med problemstillingen, som de har haft som tema på et personalemøde, hvor også en jurist tilknyttet hospitalet er tilstede. En af radiograferne refererer til dette møde: Vi fik at vide af hende juristen, at vi aldrig må skrive informeret samtykke i vores dokumentation, da vi ikke må bruge ordet informeret samtykke, om det vi indhenter.

Vi skal i stedet skrive samtykke er givet – underforstået det stiltiende samtykke.

Dette rejser en anden og mere alvorlig problematik: er det tilstrækkeligt at indhente et samtykke og ikke et informeret samtykke til kontrastanvendelse, som den danske Sundhedslov foreskriver (2).

Diskussion af informationsniveau

Når radiograferne bliver bevidste om, at henvisende læge ikke har indhentet patientens samtykke til kontrast, informerer radiograferne patienterne om denne. Radiograferne forklarer i den forbindelse patienten lidt om hvordan kontrasten virker og hvilke forskelle der er på undersøgelsen uden og med kontrast. Den information, der bliver givet omkring kontrasten, bliver i de fleste tilfælde ikke tilpasset den enkelte patients informationsbehov. En af radiograferne siger: Når nu vi snakker information til patienterne, så tager jeg som regel og kører den sammen rille af informationer af omkring kontrast.

20

Det er kun, hvis patienten udtrykker behov for yderligere informationer, at dette gives. Radiograferne tilpasser så informationsniveauet ud fra følgende kriterier; alder, modenhed, kropssprog, ansigtsudtryk, nervøsitet og sindstilstand.

Radiograferne har erfaret, at patienterne ikke skal have for mange informationer om bivirkninger og risici ved kontrasten som en del af standardinformationerne ved indhentning af det informerede samtykke til denne, selv om det står i retningslinjerne herfor. Samme radiograf fortsætter: Jeg synes godt, at man kan give så mange informationer, at patienterne siger; det lyder alt for farligt, det har jeg ikke lyst til.

Kontrasten bliver, af radiograferne i standardinformationerne, mere beskrevet som en del af rutinen ved MR-skanningen og radiograferne gør ikke noget specielt ud af at få informationerne formuleret, så patienten forstår, at der er et valg forbundet hermed. Svennesen arbejder med et begreb, hun kalder «informed compliance», et begreb der synliggør betydningen af den kulturelle kontekst, hvori valg foretages.

Når en undersøgelse eller medicin bliver præsenteret som en del af et rutineforløb, sammen med patientens generelle anerkendelse og påskønnelse af ekspertviden, har dette en betydning for, om patienten opfatter undersøgelsen eller medicinen som et tilbud vedkommende kan takke nej til. (10) Patienten ser tilbuddet om undersøgelse eller medicin som en rutinepræget og ikke-problematiseret handling, der ikke kan vælges fra og oplever derfor ikke, at vedkommende skal tage en beslutning, hvorfor praksis igen strider mod de etiske retningslinjer. Kun hvis patienten er tvivlende omkring modtagelse af kontrasten, gør radiograferne opmærksom på, at det er patientens eget valg, om de vil have kontrasten, ligesom det er patientens valg om selve skanningens gennemførelse.

En radiograf udtaler: Men jeg regner med, at når de vælger at gå ind og lægge sig på briksen og jeg har informeret dem om, at de skal have kontrast og så lægger armen ud til mig, at de så har valgt at acceptere, at de skal have det her kontrast.

Patientens signaler og adfærd forstås derved af radiograferne således, at denne

samtykker til det videre forløb, altså at et stiltiende/implicit samtykke er givet (4).

Radiograferne er enige om, at en af de sværeste situationer, i forhold til indhentning af informeret samtykke til kontrast og valg af informationsniveau om kontrasten, er ved de undersøgelser, der som udgangspunkt ikke skal udføres med kontrast, men hvor behovet for kontrast opstår under selve skanningen, hvis der for eksempel ses en tumor.

Kontrasten indgår derfor ikke i den indledende information, radiografen giver patienten om skanningsforløbet.

Om dette siger en radiograf: Så skal jeg gå ind til patienten, der ligger inde på lejet og forklarer vedkommende, at undersøgelsen gerne skal gennemføres med kontrast, hvorfor dette er nødvendigt og indhente samtykke til dette.

Her oplever radiograferne, at det er svært at forklare patienten, hvorfor kontrasten er nødvendig uden at overskride egne kompetencer i forhold til at udtale sig om fund på billederne. Radiograferne oplever også, at de har svært ved at vurdere, hvor meget patienten skal inkluderes i beslutningen om, hvorvidt undersøgelsen skal gennemføres med kontrast. Hvis radiologerne har visiteret skanningen til (både før eller under skanningen), at den skal udføres med kontrast, går radiograferne ud fra, at det er fordi, radiologerne vurderer, at det er absolut nødvendigt med kontrast.

Samme radiograf fortsætter: Vi går jo også langt, synes jeg i hvert fald personligt, at jeg gør. For hvis der står, at skanningen skal laves med kontrast og så patienten er sådan lidt tøvende, så går jeg også langt for at overtale patienten til at få kontrasten.

Radiograferne læner sig op ad radiologernes vurdering af kontrastanvendelse og ud fra det skønner de, at kontrasten må være for patientens bedste. Her kan der opstå konflikt mellem det, radiografen ud fra juridiske dokumenter skal gøre, hvad de ifølge kompetence må gøre og hvad de i forhold til patientens bedste bør gøre, altså der opstår et dilemma der, hvor radiograferne har patienternes interesse som deres overordnede prioritet, som de jo ifølge de etiske retningslinjer skal have (9).

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Diskussion af kompetencevurdering

For at der kan være tale om et gyldigt samtykke, skal radiograferne vurdere, om patienten er kompetent til at overskue konsekvenser af kontrastanvendelse på baggrund af given information (11). Der er flere elementer, der kan påvirke en patients kompetenceniveau: sygdomstilstand, alder, dehydrering, forvirring eller at patienten er konfus (12). Ifølge radiograferne indgår følgende elementer også i vurderingen af patientens kompetence: kan patienten svare for sig, kan patienten eget CPR nummer og er patienten overhovedet i stand til at sige noget som helst; herunder et ja.

Radiograferne har den korte indledende dialog på ca. fem minutter, hvor informationer forud for og vedrørende forestående undersøgelse udveksles, patientens henvisning og evt. tidligere undersøgelser som baggrund for at vurdere patientens kompetenceniveau i situationen. Når radiograferne skal vurdere patientens kompetence til at foretage et valg om kontrastenanvendelse, så handler det ifølge radiograferne til en vis grad om radiografens erfaring. Om dette udtaler en radiograf: Jeg tror, det er et spørgsmål om, at jo flere patienter du har haft af de forskellige typer, jo lettere har du ligesom ved at læse deres kropssprog.

Radiografen fortsætter: Så nogen vil jo kunne lure patienten ret hurtigt og komme med de virkelige guldkorn af informationer omkring undersøgelsen og alt sådan noget, i løbet af meget kort tid og hvor patienten så forstår det.

Ifølge Beauchamp er der i forbindelse med informeret samtykke til kontrast tale om et kompetent informeret samtykke, der adskiller sig fra et informeret samtykke, da det kræves, at patienten kan foretage en bestemt form for vurdering (12). Det er ikke alle patienter radiograferne møder, der er kompetente til at fortage et valg om kontrastanvendelse. Radiograferne oplever, at det er svært at vurdere, hvor meget inkompetente patienter skal inkluderes i spørgsmålet om kontrastanvendelse. Om dette siger en radiograf: Men nogle gange så tager vi den der overstyring; det kan du slet ikke selv vurdere, så det bestemmer jeg.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Når radiograferne står overfor en inkompetent patient, går de ind og vurderer, om patienten vil være bedst hjulpet med kontrasten eller den kan undværes. Her læner radiograferne sig op ad henvisningen og den visitering og vurdering, den visiterende radiolog allerede har lavet og bestemmer ud fra dette, om patienten skal have kontrasten uden at inddrage patienten selv i denne beslutning.

Konklusion

Denne fagartikel synliggør flere udfordringer, som radiografer i forbindelse med indhentning af informeret samtykke til kontrast står overfor. For det første mangler der instrukser, der siger, hvem ansvaret for indhentning af informeret samtykke til kontrast ligger hos og hvilken form for samtykke der skal indhentes.

Derudover mangler radiograferne retningslinjer, de kan følge, når patienten tydeligt ikke er informeret og ansvaret for samtykket derfor ligger hos radiografen. Retningslinjer der kan støtte radiograferne i forhold til at håndtere udfordringer, de møder, for eksempel linjer der siger, hvor meget patienten skal inkluderes i beslutningen om kontrastanvendelse, hvilke informationer om kontrasten der som minimum skal gives og hvor meget de må udtale sig om billedmaterialet/fund, når de skal indhente samtykke til kontrastanvendelse under en igangværende undersøgelse.

Ud fra materialet belyst i denne fagartikel er der i informationssituationen i forbindelse med kontrastanvendelse oftest tale om «informed compliance» i stedet for informeret samtykke, altså at informationerne om kontrasten i nuværende praksis gives, så patienterne ikke oplever, at de kan eller skal træffe et valg herom. Det er i hvert fald ikke et informeret samtykke, der indhentes, men i stedet er der tale om et samtykke, hvilket ikke følger gældende lovgivning.

En stor udfordring for radiograferne er, at der i radiografisk praksis i forbindelse med indhentning af informeret samtykke til kontrast er konflikt mellem det, radiografer ifølge det juridiske skal gøre, hvad de ud fra rammerne kan gøre og hvad de i forhold til etiske spørgsmål bør gøre. Der ligger et arbejde for

radiograferne i, at de sammen skal få synliggjort problemstillingerne overfor de ledende overlæger, der i sidste ende har ansvaret for det informerede samtykke, så de i fællesskab kan udarbejde holdbare løsningsforslag og få nedskrevet brugbare instrukser, som Sundhedsloven også kræver.

Tak til

Jeg vil gerne takke de patienter, der tillod mig at følge deres MR-skanning og de radiografer hvis arbejde jeg fulgte for at indhente observationsdata og tak til de radiografer, der stillede op til interview.

Derudover vil jeg gerne takke Linda Hafskjold og Eivind Richter Andersen fra Radforum for vejledning i artikelskrivningsprocessen. n

Referencer (1) Det Etiske Råd. Informeret samtykke og retten til viden og ikke-viden. Available at: http://www. etiskraad.dk/da-DK/Temauniverser/Etikoglivetgym/ Genom-undersoegelser/Informeret-samtykke.aspx.

Accessed 03/12, 2013.

(2) Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse.

Lovbekendtgørelse nr. 913 af 13. juli 2010 af Sundhedsloven § 213. 2014; Available at: https://www.retsinformation.dk/Forms/r0710. aspx?id=152710. Accessed 19. november, 2014.

(3) Sundhedsstyrelsen. Notat vedr. radiologi.

Available at: http://www.drs.dk/lovgivning/Notat_ vedr_radiologi[1].pdf. Accessed 14/12, 2011.

(4) Region Nordjylland. Informeret samtykke til behandling. 2016; Available at: https://pri.rn.dk/ Sider/12119.aspx. Accessed 18. januar, 2014.

(5) Lantos J. Informed Consent: The Whole Truth for Patients? 1993. Cancer 1;72(9 Suppl). P. 2811-5.

(6) Egestad E. Radiografers kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse.

2010. Hold Pusten (5). ISSN 0332-9410. p. 21-28.

(7) Brinkmann, S. & Tanggaard, L. 2010, ”Interviewet: samtalen som forskningsmetode” in Kvalitative metoder : en grundbog, eds. S. Brinkmann & L. Tanggaard, 1st edn, Nota, Kbh., pp. 29.

(8) Kvale, S. & Brinkmann, S. 2009, ”Interviewanalyser med fokus på mening” in Interview : introduktion til et håndværk, 2nd edn, Hans Reitzel, Kbh., pp. 223.

(9) Foreningen af Radiografer i Danmark. Etik for radiografer i Danmark : etiske retningslinjer, der sætter mennesket i centrum. Frederiksberg C: Foreningen af Radiografer i Danmark; 2009.

(10) Schwennesen N, Svendsen MN, Koch L. Beyond informed choice: Prenatal risk assessmen, decision-making and trust. Etikk i praksis 2008.

(11) Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse.

Bekendtgørelse af sundhedsloven. Available at: https://www.retsinformation.dk/forms/r0710. aspx?id=130455&exp=1. Accessed 18/09, 2010.

(12) Beauchamp TL. Competence. Competency: Springer; 1991. p. 49-77.

21

FAGARTIKKEL

Nytt liv i «gammel» metode Tomografi er ikke noen ny metode, prinsippet med simultan rotasjon av røntgenstråler og film begynte man tidlig å utforske. Dette ble mest brukt ved urografiundersøkelser, men det ble også anvendt ved for eksempel skjelett- og lungediagnostikk. Bildene var derimot kun av typen grove 2D snittbilder, og gikk en stund i glemmeboken med innføringen av CT, MR og de første digitale røntgenlabber.

Med videre teknologisk utvikling

både innen dataprosessering og på modalitetssidene er resultatet av tomografiundersøkelser en helt annen og teknikken har fått sin renessanse.

Tomografiprinsippet er nå i bruk på angiografi-, mammografi- og som denne artikkelen viser også på thoraxlaboratorier. Men hvor bra er teknologien blitt sammenlignet med konvensjonell røntgen thorax og CT? Og hva med stråledosene?

INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND. FOTO: TONE RISE

REVIEW ARTICLE

Digital tomosynthesis of the chest: A literature review N. MOLKa, *, E. SEERAMb a Radiography and Medical Imaging, Monash University, Clayton, Victoria, Australia b Department of Medical Imaging and Radiation Sciences, Monash University, Australia

Introduction

Digital tomosynthesis is a newly evolving imaging modality recently made clinically possible by advances in digital flat panel detector technology. It is a type of limited angle tomography providing the benefits of 3D imaging. Currently this new technology is being tested for

mostly for breast and chest examinations.

This literature review will be focusing on digital tomosynthesis of the chest where it is suggested to be beneficial in the detection of lung nodules.1,2 The sensitivity of tomosynthesis, this being how well tomosynthesis can correctly identify pulmonary nodules in patients who have pulmonary nodules and the specificity, being how well tomosynthesis performs in correctly determining the absence of pulmonary nodules, needs to be assessed before it’s use in clinical practice. Pulmonary nodules can easily be missed or misinterpreted on conventional

Abstract Digital tomosynthesis is a relatively novel imaging modality using limited angle tomography to provide 3D imaging. The purpose of this review is to compare the sensitivity of digital tomosynthesis of the chest and plain film chest imaging in accurately identifying pulmonary nodules and to compare the effective dose between standard chest examinations using digital tomosynthesis and CT. A review of current literature has shown that small scale studies found digital tomosynthesis to be three times more effective in identifying pulmonary nodules compared to conventional radiography and at lower doses compared with routine chest CT examinations. This indicates that tomosynthesis could potentially be a beneficial imaging modality and could be used in a number of ways to detect and monitor pulmonary nodules for cancer. However with limited research, largescale studies would need to be performed to confirm its benefits and identify where it is best used in the clinical setting. © 2015 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

22

Denne artikkelen ble publisert i Radiography i januar 2015 og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

X-rays, when a 3D object, the chest, is displayed as a 2D image resulting in overlap of anatomy.

Tomosynthesis, much like CT, allows greater detection of pulmonary nodules by viewing one slice at a time. This is achieved by blurring out structures above and below the selected slice thereby eliminating much of the overlying anatomy. Not only is chest tomosynthesis meant to provide greater sensitivity of nodules but it is also intended to have a lower dose and cost compared to CT.3,4 Digital tomosynthesis uses a single linear sweep of the X-ray tube while the flat panel detector remains stationary.

A number of low dose projections are taken over a limited sweep angle. These

Keywords: Chest Tomosynthesis Conventional radiography CT Nodules Dose

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Methods

Figure 1. The flat panel detector remains stationary while the motorized tube crane moves through a linear sweep taking a number of projections. Reprinted with permission from Elsevier, European Journal of Radiology. Dobbins JT, McAdams H. Chest tomosynthesis: technical principles and clinical update. Eur J Radiol 2009; 72(2):244e51.

projections are then reconstructed into a set of 2D slices parallel to the detector using an algorithm. Patients are positioned similar to routine radiographic projections and may be upright or supine.

Like any modality it is essential that radiologists and radiographers are aware of the acquisition parameters and potential artifact that may arise from them.5 The basic acquisition parameters include sweep direction, sweep angle, the number of projections and the radiation dose. The resulting potential artifacts that can occur are Blurringripple, ghost artifact distortion, poor depth resolution, metallic artifact and image noise.5 These artifacts as well as the physics an parameters to optimize tomosynthesis imaging are describe in detail by Machida et al.5 (Fig. 1).

Aims

The aims of this literature review are to compare the sensitivity of digital tomosynthesis of the chest and plain film chest imaging in accurately identifying pulmonary nodules and to compare the radiation dose to the patient between standard chest examinations using digital tomosynthesis and CT.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

An initial search of the databases EMBASE, Ovid MEDLINE, Scopus and PubMed were performed. The key terms consisted of: chest tomosynthesis, pulmonary nodules, conventional radiography, chest X-ray, chest CT, radiation dose, CT radiation dose and effective dose. These terms were used in a number of various combinations.

A subsequent search of the world-class Radiology journals, such as Radiology, Radiographics and the American Journal of Roentgenology was performed as well.

Articles not in English were excluded. As tomosynthesis is a relatively newly evolving technique, the search was limited to articles published within the last six years. The articles were used to collect information on the sensitivity of pulmonary nodule detection and the related dose.

Discussion

Sensitivity of digital chest tomosynthesis A number of clinical trials suggests that digital chest tomosynthesis has a higher sensitivity in the detection of pulmonary nodules when compared to conventional chest radiography. Pulmonary nodules are often difficult to identify on plain film with many being missed by experienced radiologists.6,7 Missed pulmonary nodules may be seen in hindsight after CT but remain difficult to identify prospectively.8,9 Conventional radiography in comparison to CT has a much lower sensitivity and specificity in nodule detection. Theoretically nodules as small as 3 mm should be detected on plain film due to their X-ray absorbing properties and the amount of attenuation.10 However on conventional radiographs pulmonary nodules often go unnoticed until they reach at least 8 mm in diameter.10 Noise from scatter radiation and anatomical overlap in radiography examinations can result in decreased contrast making small features like pulmonary nodules difficult to detect.6 However the main reason conventional radiography has limited sensitivity is due to presenting a 3D chest as a 2D image.11,12 This produces anatomical overlap and clutter from the lung markings, pulmonary vessels, thorax, mediastinum, heart, diaphragms and ribs.13 Overlying anatomy not only decreases conspicuity of nodules but can

also mimic nodules, resulting in false positives. While CT does eliminate the anatomical overlap allowing higher sensitivity for pulmonary nodules, it also requires substantially more radiation dose (even low dose CT), compared to a chest X-ray.2 The development of tomosynthesis aims to eliminate overlapping anatomy thus providing greater sensitivity in nodule detection at a lower dose and cost compared to CT examinations.

Tomosynthesis combines the benefits of CT and conventional radiography to provide greater accuracy in nodule detection and improved reader confidence.2,6,14,15 There have been three main clinical studies to evaluate the sensitivity of tomosynthesis compared to chest radiography in humans. The tests use roughly similar techniques based on optimal image acquisition to obtain the tomosynthesis images. All three studies

by Dobbins et al., Johnsson et al. and Vikgren et al. found that three times more nodules were detected using tomosynthesis than with plain film.4,11,16 CT was used as a baseline to determine the true number of nodules that could be detected. In the 2008 study by Dobbins et al., CT detected a total of 175 pulmonary nodules ranging from 3.5 mm to 25.5 mm in diameter.

On average tomosynthesis detected 70% of those nodules, while the PA radiograph only detected 22% (p value <0.0001).4 For both modalities the sensitivity increases with increasing nodule size (Fig. 2).

The studies by Vikgren et al. and Dobbins et al. both indicated tomosynthesis to be beneficial in the detection of small nodules. The greatest difference in sensitivity seen by Dobbins et al. was for the smallest group of nodules between 3 and <5 mm where over seven times the number of nodules detected on X-ray were seen with tomosynthesis.4 In the study by Vikgen et al. the greatest sensitivity difference was seen for nodules >6e8 mm and the second greatest difference was for nodules less than or equal to 4 mm11. This may be due to only 15 out of 131 nodules were in the >6e8 mm group, providing a very small sample size compared to the other groups. While this study demonstrated the sensitivity of tomosynthesis to be nearly as good as CT, Dobbins et al. did not. However overall

23

FAGARTIKKEL

Figure 2. (a) Shows a normal PA chest radiograph (b) a reconstructed digital tomosynthesis image of the same patient show a nodule in the medial left apice which is not seen in a due to superimposition of the ribs, clavicles and lung markings (c) sagittal CT image of the same patient also demonstrating the nodule in the left apice. Reprinted with permission from The Radiological Society of North America. Vikgren J, Zachrisson S, Svalkvist A, Johnsson A, Boijsen M, Flinck A et al. Comparison of chest tomosynthesis and chset radiography for detection of pulmonary nodules: Human ovserver study of clinical cases. Radiology 2008; 249(3):1034e41.

both studies found tomosynthesis at least three times more effective in identifying nodules compared to plain film imaging.

Out of 131 pulmonary nodules 92% were detected with tomosynthesis and 28% with a PA radiograph.11 Studies of some specific patient groups have been undertaken and they reveal similar results. The 2012 study by Jung et al., focused on pulmonary nodules in colorectal cancer patients, revealing a three-fold increase in the sensitivity of tomosynthesis compared to conventional radiography, identifying 83% and 27% respectively of nodules detected on CT.17 Although the results of all these studies showed that tomosynthesis had greater nodule detection sensitivity, these results have yet to be examined in a large-scale study. A soundly planned prospective study mimicking realistic clinical conditions is needed to determine how useful chest tomosynthesis could be.4,6,10,18 Conversely, while tomosynthesis shows improved sensitivity in nodule detection, an increased number in false negatives has been noticed. Both Vikgren et al. and Jung et al. noted that on average at least double the number of false positives were being detected on tomosynthesis compared to X-ray.11,17 The number of false positive nodules varied for each radiologist, possibly indicating a difference in reading ability. However all radiologistsâ&#x20AC;&#x2122; ability to detect true positives was comparable.

Furthermore, the literature states that a high level of reading and interpreting tomosynthesis can be achieved within a short period of time, without a significant change with increasing years of

24

experience.19 Nevertheless it was younger and less experienced radiologists who detected more false positives.10 The majority of these were detected in the chest wall and subpleural region.8,15,16,20 This may be due to the limited depth of resolution of tomosynthesis, comparison to CT.19 Motion artifacts are the most common potential artifacts of chest imaging.

Chest tomosynthesis is more susceptible to motion artifacts than conventional radiography. This is because tomosynthesis requires patients to remain still and hold their breath for a much longer time, typically about 10 or 11 s.6,10,11,16 When comparing the sensitivity of these two modalities with motion artifacts, there is no significant difference.21 Therefore for tomosynthesis to be beneficial, patients must be able to hold their breath for the required time.21 Ways to further improve the sensitivity and specificity of tomosynthesis are currently being examined. Dual energy subtraction radiography of the chest has been examined to improving the signal to noise ratio and reduce the presence of ribs causing anatomical overlap.13,22 This ideally could help to identify nodules and calcifications which indicate a benign nodule.22 However dualenergy subtraction radiography still does not completely overcome the problem of anatomical overlap and thus dual-energy subtraction tomosynthesis has emerged as an option to improve pulmonary nodule detection. A phantom study by Gomi et al (2011) concluded that dual-energy subtraction chest tomosynthesis had greater sensitivity in the detection of simulated

pulmonary nodules with calcifications than conventional chest tomosynthesis.23 Further research in a human clinical trial is needed to confirm these findings.

Another recent advancement on tomosynthesis is fast scanning digital tomosynthesis, where both the tube and detector move with fast data acquisition at 15 frames per a second.24 With this technique image acquisition time can be reduced to around 5 s.24A 2011 study by Yamada et al. compared the sensitivity of fast scanning tomosynthesis to conventional radiography. The false positive rate (FPR), being the number of false positive results relative to the total number of cases, was 0.10 with true positive fraction (TPF), being the total number of true positives relative to the total number of nodules, was 0.80. The previous studies had a relatively high FPR (0.5e1.9) and a lower TPF (0.56e0.70).4,11,24 Similar to conventional tomosynthesis, fast scanning tomosynthesis was found to be significantly better in detecting pulmonary nodules (p-value <0.01). Fast scanning tomosynthesis may be a method to achieve greater accuracy and precision in the detection of nodules. This was a small study of only 116 patients and further research on a large scale is needed to confirm these findings.

Radiation dose from digital chest tomosynthesis Over the years the risks from radiation exposure have become much better understood and further dose reduction is constantly being investigated. Continual evolution in technology has allowed more

Hold Pusten nr. 2 / 2016

instantaneous and improved imaging while reducing the radiation dose. The recent development of digital flat panel detectors, has allowed the theory of tomosynthesis to become a reality and a viable means of obtaining detailed images at a smaller patient dose than CT.6 Since tomosynthesis is essentially a type of limited angle tomography, and if used as an alternative to CT, it could potentially reduce patient dose significantly.

The imaging parameters are key considerations to achieving a diagnostic image with minimal dose. Tomosynthesis takes a number of low dose exposures at different angles. Typically approximately sixty projections are taken over 10 s with a sweep angle of 30 and 120 kVp with the use of a filter.11,17,25e27 The mAs varies through the different angles. However the typical mAs ratio of 10:1 will generally be used for chest tomosynthesis.17,25,28 The mAs for each projection is rounded down to the lowest possible tube load with the minimum being around 0.25 mAs per a projection.25,28 This will allow the effective dose to be as low as reasonably achievable.

All literature investigating the effective dose of chest tomosynthesis have noted the use of the Monte Carlo tool. This PC-based program is used to simulate clinical conditions of absorbed dose and calculate the effective dose using an anthropomorphic chest phantom. A large number of studies have found the effective dose from chest tomosynthesis to range between 0.10 and 0.14 mSv with an average effective dose of 2 mSv per a projection.8,11,14,17,26e29 A study by Sabol estimated the dose to be within this range but had no specific patient information and based results off the average sized person leading to greater uncertainties in results.25 Both Yamada et al. (2013) and BĂĽth et al.

(2010) calculated an effective dose of chest tomosynthesis to be 0.19 mSv.25,30 The slightly higher dose from these studies may be due to the different imaging parameters.

The 2013 study by Yamada et al. uses 130 kVp and takes 74 low dose projections.

These parameters are higher compared to other studies and therefore may contribute to a greater effective dose. The study by Bath reports an effective dose of 0.19 mSv can be estimated for an average patient of height 170.9 cm and weight 70 kg.25 Other studies do not specify the average height and weight of patients and only

Hold Pusten nr. 2 / 2016

determine the average effective dose. More specific dose studies are needed to exactly determine the standard doses in relation to patient size and weight. However it can be concluded that the effective dose from a standard chest tomosynthesis may range from 0.10 to 0.19 mSv. The effective dose from chest tomosynthesis and a typical CT chest is considerably different. Studies using the two imaging modalities have reported the mean effective dose from CT to range from 2 to 4 mSv.11,14,15,26,30 The CT was performed according to the appropriate hospital protocol where the study was performed. All studies calculated the dose by measuring the DLP and using the normalized conversion factor of 0.017 mSv/mGycm as specified by the European guidelines for chest CT. In comparison to tomosynthesis, CT chest examination results in a significantly higher effective dose.6,27 The study by Vikgren et al. compared average effective dose of tomosynthesis to the associated effective dose of CT. In this study the average dose of chest tomosynthesis and CTwas 0.12 mSv and 4 mSv respectively.11 These results showed chest CT to have an effective dose 33 times that of tomosynthesis. Other studies on the effective dose of chest tomosynthesis have compared the results to previously published associated CT chest dose rather than results from their own study.

However similarly, they found that a chest tomosynthesis examination has an effective dose as low as 2% of chest CT.16,25 These results are similar to finding from child specific studies, determining tomosynthesis to have a significantly lower effective dose to children than CT.31 There is little knowledge on further reducing the effective dose of chest tomosynthesis.27,32 Only recently studies have been conducted using a low-dose tomosynthesis option. A study by Hwang, Chung and Lee (2013) recorded an effective dose of 0.14 mSv without a filter being used.27 By changing the setting to a low dose protocol, the estimated effective dose could be reduced by 56.7% to just 0.06 mSv.27 While the low dose setting did not have the same sensitivity in micronodule detection as a standard dose setting, there was no statistically significant difference in the detection of nodules smaller than one centimeter.27 Another

low dose tomosynthesis study reported an effective dose ranging from 0.04 to 0.05 mSv.21 This puts the effective dose of low dose chest tomosynthesis within the same range as the associated effective dose of a posterioanterior and lateral chest X-ray.27 However studies should be performed to confirm the minimum achievable effective dose of tomosynthesis using low dose settings without significantly compromising the sensitivity. Currently low-dose CT scans are available for specific examinations and pathologies, however this is yet to be determined for chest tomosynthesis.18,27 The clinical use of chest tomosynthesis?

Chest tomosynthesis has the potential to provide a good level of nodule detection at a lower dose to CT. Nevertheless, itâ&#x20AC;&#x2122;s place in the clinical setting is unclear.9,10 There are many ways in which the detection of pulmonary nodules using tomosynthesis could be beneficial in the clinical setting.6,9,18 Lung cancer causes many deaths every year.33 By having a relatively low dose modality with the ability to detect approximately three times more pulmonary nodules could help in the early detection of cancer without patients needing to receive a large effective dose (Fig. 3).

One way that chest tomosynthesis could be employed in hospitals is as a problemsolving alternative to CT.6,18,32 Often patients with suspicious opacities that cannot be confidently diagnosed from a chest X-ray will undergo CT to ensure they are no malignant lesions. Tomosynthesis offers a high level of sensitivity for nodule detection by minimizing the anatomical overlap, obscuring or mimicking pathology. Therefore radiologists would be able to more confidently report malignant nodules without the use of CT. Potentially tomosynthesis could reduce the number of patients being sent to CT, due to uncertainties on their X-ray by about 75%.8,14 Tomosynthesis could obviate the lateral chest examination when used in conjunction with the posteroanterior radiograph. 6,9,15,18 The depth resolution of tomosynthesis is more superior to that of conventional radiography owing to the ability to scroll through different depth in the chest. This allows radiologists to more confidently diagnose and locate

25

FAGARTIKKEL

needed to confirm its benefits and place in the clinical stetting.

Conflict of interest statement

None.

References

Figure 3. (a) A normal chest radiograph compared with (b) a reconstructed digital tomosynthesis image demonstrating the carina much more distinctly (arrow) and upper lobe bronchus (arrow head), which is not clearly seen on the radiograph. Reprinted with permission from The Radiological Society of North America. Chou S, Kicska G, Pipavath S, Reddy, G. Digital tomosynthesis of the chest: current and emerging applications. Radiographics 2014; 34(2):359e72

the exact depth of cancerous nodules without the need of a lateral chest X-ray.29 Another situation where tomosynthesis may be advantageous is for patients at high risk of pulmonary malignancies.6,9,18 As tomosynthesis is significantly better than conventional radiography for the detection of malignant nodules, higher risk patients could undergo tomosynthesis as a means of detecting malignancies much earlier than would have been identified on plain film.18 A 2013 study by Terzi et al. found that detection rates from the use of digital chest tomosynthesis on patients at high risk of lung cancer was comparable to that of low dose CT.33 Tomosynthesis could potentially be used to follow up pulmonary nodules, which are currently being followed up with CT.6,9,18,32 As tomosynthesisâ&#x20AC;&#x2122; sensitivity is much better than conventional radiography, it could potentially be used to accurately monitor nodules. This would also allow the radiation dose to the patient to be comparable to conventional radiography.16 Although it seems there is less variability in nodule measurement on tomosynthesis images compared to CT, the accuracy and precision would still need to be carefully evaluated.16 Determining whether the two modalities could be used interchangeably in follow up examinations would also need to be examined for this situation.1 Finally tomosynthesis could possibly be used as a worldwide screening tool for lung cancer.18,32 Currently there is no large scale screening program for lung cancer. Using conventional radiography for screening purposes has not been beneficial due to itâ&#x20AC;&#x2122;s relatively low sensitivity.21 On the other hand using CT for screening raises

26

concerns because it requires a much larger dose. Not only is there a larger effective dose but CT also has a much longer examination time and a higher cost to that of conventional radiography.6 Therefore using tomosynthesis would be ideal as it requires a much lower dose, cost and examination time.

All of these clinical scenarios for the use of digital chest tomosynthesis seem viable.

However controlled clinical trials of these scenarios would need to be performed to ensure they benefit the community by ideally reducing the number of deaths from lung cancer due to earlier detection.10,18 The high number of false positives found with tomosynthesis is also concerning and whether this factor will affect the radiation dose or outcome of patient should be investigated.18 With additional research into the clinical use of chest tomosynthesis, it could provide a positive and evolutionary development in the outcome of lung cancer.18 It is quite likely that this new imaging technique will undergo continual development as technology improves to further optimize image quality and reduce radiation dose.

This could lead to iterative reconstruction algorithms being established for tomosynthesis to improve image quality, suppress artifacts and further decrease dose.12 Conclusion

In conclusion digital chest tomosynthesis offers several real benefits for chest imaging and the detection of cancerous pulmonary nodules. It has the ability to provide greater detection of nodules than conventional radiography at a considerably lower dose than CT. However large-scale studies are

1. Johnsson AA, Fagman E, Vikgren J, Fisichella VA, Boijsen M, Flinck A, et al.

Pulmonary nodule size evaluation with chest tomosynthesis. Radiology 2012;265(1):273e82.

2. Chawla A, Boyce S, Washington L, McAdams H, Samei E. Design and development of a new multi-projection X-ray system for chest imaging. IEEE Trans Nucl Sci 2009;56(1):36e45.

3. Svalkvist A, Hakansson M, Ullman G, Bath M. Simulation of lung nodules in chest tomosynthesis. Radiat Prot Dosim 2010;139(1e3):130e9.

4. Dobbins JT, McAdams HP, Song J-W, Li CM, Godfrey DJ, DeLong DM, et al.

Digital tomosynthesis of the chest for lung nodule detection: Interim sensitivity results from an ongoing NIH-sponsored trial. Med Phys 2008;35(6): 2554e7.

5. Machida H, Yuhara T, Mori T, Ueno E, Moribe Y, Sabol JM. Optimizing parameters for flat-panel detector digital tomosynthesis. Radiographics 2010;30(2): 549e62.

6. Chou S, Kicska G, Pipavath S, Reddy G. Digital tomosynthesis of the chest: current and emerging applications. Radiographics 2014;34(2):359e72.

7. Stitik FP, Tockman MS. Radiographic screening in the early detection of lung cancer. Radiol Clin North Am 1978;16(3):347e66.

8. Quaia E, Baratella E, Cernic S, Lorusso A, Casagrande F, Cioffi V, et al. Analysis of the impact of digital tomosynthesis on the radiological investigation of patients with suspected pulmonary lesions on chest radiography. Eur Radiol 2012;22(9): 1912e22.

9. Dobbins JT, McAdams H, Godfrey DJ, Li CM. Digital tomosynthesis of the chest. J Thorac Imaging 2008;23(2):86e92.

10. Dobbins JT, McAdams H. Chest tomosynthesis: technical principles and clinical update. Eur J Radiol 2009;72(2):244e51.

11. Vikgren J, Zachrisson S, Svalkvist A, Johnsson A, Boijsen M, Flinck A, et al.

Comparison of chest tomosynthesis and chest radiography for detection of pulmonary nodules: human observer study of clinical cases. Radiology 2008;249(3):1034e41.

12. Tingberg A. X-ray tomosynthesis: a review of its use for breast and chest imaging. Radiat Prot Dosim 2010;139(1e3):100e7.

13. Veldkamp WJ, Kroft LJ, Geleijns J. Dose and perceived image quality in chest radiography. Eur J Radiol 2009;72(2):209e17.

14. Quaia E, Baratella E, Poillucci G, Kus S, Cioffi V, Cova MA. Digital tomosynthesis as a problem-solving imaging technique to confirm or exclude potential thoracic lesions based on chest X-ray radiography. Acad Radiol 2013;20(5): 546e53.

15. Quaia E, Baratella E, Cioffi V, Bregant P, Cernic S, Cuttin R, et al. The value of digital tomosynthesis in the diagnosis of suspected pulmonary lesions on chest radiography: analysis of diagnostic accuracy and confidence. Acad Radiol 2010;17(10):1267e74.

16. Johnsson AA, Vikgren J, Svalkvist A, Zachrisson S, Flinck A, Boijsen M, et al. Overview of two years of clinical experience of chest tomosynthesis at Sahlgrenska University Hospital. Radiat Prot Dosim 2010;139(1e3): 124e9.

17. Jung HN, Chung MJ, Koo JH, Kim HC, Lee KS. Digital tomosynthesis of the chest: utility for detection of lung metastasis in patients with colorectal cancer. Clin Radiol 2012;67(3):232e8.

18. Dobbins JT. Tomosynthesis imaging: at a translational crossroads. Med Phys 2009;36(6):1956e67.

19. Asplund S, Johnsson A, Vikgren J, Svalkvist A, Boijsen M, Fisichella V, et al.

Learning aspects and potential pitfalls regarding detection of pulmonary nodules in chest tomosynthesis and proposed related quality criteria. Acta Radiol 2011;52(5):503e12.

20. Gomi T, Nakajima M, Fujiwara H, Takeda T, Saito K, Umeda T, et al.

Comparison between chest digital tomosynthesis and CT as a screening method to detect artificial pulmonary nodules: a phantom study. Br J Radiol 2012;85(1017): e622e9.

21. Kim SM, Chung MJ, Lee KS, Kang H, Song IY, Lee EJ, et al. Digital tomosynthesis of the thorax: the influence of respiratory motion artifacts on lung nodule detection. Acta Radiol 2013;54(6):634e9.

22. Gomi T, Nakajima M, Umeda T, Okawa A, Takeda T, Sakaguchi K. Comparison of chest dual-energy subtraction digital tomosynthesis and dualenergy subtraction radiography for detection of artificial pulmonary nodules: a phantom study. Int J CARS 2011;6(1):314e5.

23. Gomi T, Nakajima M, Fujiwara H. Comparison of chest dual-energy subtraction digital tomosynthesis and conventional digital tomosynthesis for the detection of simulated pulmonary nodules with calcifications: phantom study. Open Med Imaging J 2011;5(1):8e13.

24. Yamada Y, Jinzaki M, Hasegawa I, Shiomi E, Sugiura H, Abe T, et al. Fast scanning tomosynthesis for the detection of pulmonary nodules. Invest Radiol 2011;46(8):471e7.

25. Bath M, Svalkvist A, Von Wrangel A, Rismyhr-Olsson H, Cederblad A. Effective dose to patients from chest examinations with tomosynthesis.

Radiat Prot Dosim 2010;139(1e3):153e8.

26. Zachrisson S, Vikgren J, Svalkvist A, Johnsson AA, Boijsen M, Flinck A, et al.

Effect of clinical experience of chest tomosynthesis on detection of pulmonary nodules. Acta Radiol 2009;50(8):884e91.

27. Hwang HS, Chung MJ, Lee KS. Digital tomosynthesis of the chest: comparison of patient exposure dose and image quality between standard default setting and low dose setting. Korean J Radiol 2013;14(3):525e31.

28. Sabol JM. A Monte Carlo estimation of effective dose in chest tomosynthesis. Med Phys 2009;36(12):5480e7.

29. Galea A, Durran A, Adlan T, Gay D, Riordan R, Dubbins P, et al.

Practical applications of digital tomosynthesis of the chest. Clin Radiol 2014;69(4):424e30.

30. Yamada Y, Jinzaki M, Hashimoto M, Shiomi E, Abe T, Kuribayashi S, et al.

Tomosynthesis for the early detection of pulmonary emphysema: diagnostic performance compared with chest radiography, using multidetector computed tomography as reference. Eur Radiol 2013;23(8):2118e26.

31. Vult von Steyern K, Bjorkman-Burtscher IM, Weber L, Hoglund P, Geijer M. Effective dose from chest tomosynthesis in children. Radiat Prot Dosim 2014;158(3):290e8.

32. Johnsson AA, Vikgren J, Bath M. Chest tomosynthesis: technical and clinical perspectives. Semin Respir Crit Care Med 2014;35(1):17e26.

33. Terzi A, Bertolaccini L, Viti A, Comello L, Ghirardo D, Priotto R, et al. Lung cancer detection with digital chest tomosynthesis: baseline results from the observational study SOS. J Thorac Oncol 2013;8(6):685e92.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

KOMMENTAR

Tid for å stråle Det er gått over hundre år siden det første

røntgenbildet ble tatt. Siden den gang har det vært en enorm utvikling innen medisinsk strålebruk. Man så seg derfor nødt til å spesialisere fagfolk som kunne drive med diagnostisering og behandling ved hjelp av røntgenstråler. I 1969 ble det opprettet egen utdanning i Norge, og i 1974 ble betegnelsen radiograf innebefattet i den offentlige godkjenningsordningen for helsepersonell.

Vi tilhører altså et relativt ungt fagmiljø, men både radiografer og stråleterapeuter er uunnværlige innen diagnostikk og behandling. Her kan vi markere oss og sette spor. Jeg synes derfor det er flott at radiografer viser seg fram i debatter, tidsskrift og faglige diskusjoner. Vi har mye å bidra med. Dette gjelder både innen allerede etablerte fagfelt/roller og i diskusjonen om rolleutvidelse. Å være radiograf er ikke bare å trykke på en knapp, eller gjøre ting fordi «slik har vi alltid gjort det». Vi gjør kvalifiserte valg.

(Radforum) bistå. Se www.radiograf.no/ radforum for mer informasjon.

Utnytt kompetansen

Gjennom mitt engasjement i Radforum og Radiografforbundet har jeg fått gleden av

«Det er flott at radiografer viser seg fram i debatter, tidsskrift og faglige diskusjoner. Vi har mye å bidra med.»

verktøy for å finne svar og ser på pasienters problemstillinger på en litt annen måte enn jeg gjorde før. I tillegg har jeg fått et stort kontaktnett fra forskjellige yrkesgrupper.

Alt bunnet i spørsmål direkte fra klinisk yrkesutøvelse.

Det må sies at å lage en snøball fra et snøfnugg koster, men er det verdt det!

Skriv!

å møte mange radiografer med høy kompetanse og sterkt engasjement. Radiografer som tenker tanker jeg aldri hadde kommet til å tenke selv. Det er flott at disse radiografene er representanter for massen av dyktige radiografer og stråletera-peuter som finnes der ute. I den samlede yrkesgruppen finner man en enorm, uutnyttet ressurs som ligger klar til å brukes.

Jeg er overbevist om at det daglig arbeides med både små og store kvalitetssikringsprosjekter rundt om i landet. Slike prosjekter er ypperlige til å sette spor, men de må løftes ut av avdelingene og deles med andre.

Dette vil være fordelaktig av flere grunner: Vi setter søkelys på eget fag, vi deler erfaringer, bygger opp et solid fagmiljø på tvers av sykehusene, små prosjekter kan lede til større prosjekter, og vi viser oss frem. Og selvsagt, gjør man et solid stykke arbeid som man er stolt av, er det ingen grunn til å ikke dele det. Ikke stopp ti meter før målstreken, ta de siste stega og del arbeidet med andre!

Snøballeffekten

Oppfordring til ledere

For noen kan et snøfnugg bli til en snøball. For meg var det slik. Det startet med at jeg stadig fikk spørsmål fra pasienter som jeg ikke kunne svare på. Jeg ønsket å finne svar, og gjorde derfor noen enkle litteratursøk, dannet meg en grunnleggende forståelse og brukte dette videre i fordypningsoppgaven da jeg tok videreutdanning i stråleterapi. Basert på et utvidet litteratursøk skrev jeg en fagartikkel i Hold Pusten.

Jeg hadde fortsatt en del uavklarte spørsmål. Dermed endte jeg opp med å bruke alt jeg hadde lært frem til da, til å ytterligere utvide min horisont ved å skrive en masteroppgave basert på samme tema.

Prosessen har hatt direkte innflytelse på mitt daglige arbeid. Jeg jobber mer kunnskapsbasert, tar ikke ting for gitt, har

Det store flertall vil nok være fornøyd med å være i «daglig drift». Slik bør det også være ettersom de tross alt er bærebjelken i virksomheten. Det er imidlertid disse radiografene som oftest står midt i utfordringene og ser mulige løsninger. Lytt til dem, og bruk ressursene som finnes til å gjennomføre prosjekter og heve kvaliteten.

Ja, det tar tid, men det vil til syvende og sist gagne både avdelingen, institusjonen og fagmiljøet. Invester i tiden det tar å skrive, slik at arbeidet kan deles med andre.

Kjør prosjekter

Radiografer og stråleterapeuter er spesialiserte fagfolk som står godt rustet til å initiere prosjekter på egenhånd, men gjerne innen et flerfaglig samarbeid.

Det trenger ikke være svære forskningsprosjekter. Ta utgangspunkt i eget felt i den kliniske hverdagen.

Alternative arbeidsmetoder, utvikling av prosedyrer, optimalisering av protokoller, etiske utfordringer, kommunikasjon og logistikk, uavklarte spørsmål; det finnes et hav av muligheter til å løfte og fronte faget vårt.

Ved å beskrive og løse utfordringene systematisk og kunnskapsbasert har man et solid grunnlag til å sette søkelys på eget fag.

Og her skal jeg gi deg et tips: Trenger du innspill og råd med tanke på prosjektarbeid, kan Radiografifaglig forskningsforum

Tid for å stråle

Den viktigste brikken i spillet vil alltid være den enkelte radiograf og stråleterapeut. Nå er det tid for å stråle. La oss stå sammen, skinne igjennom og sette spor. Vi er engasjerte, vi tar ikke ting for gitt, og vi er stolte – vi er tross alt radiografer! n

Av Eivind Richter Andersen. Han er stråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus og sekretær i Radiografifaglig forskningsforum (Radforum). I november i fjor ble han valgt inn i styret i Norsk Radiografforbund.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 2 / 2016

27

KOMMENTAR

Mye utdatert bildediagnostisk utstyr i Norge

HVOR BLE DET AV OLJEPENGENE? AV HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND De økonomiske rammene for sykehusene skulle styrkes med tolv milliarder kroner over fire år, ifølge helseminister Bent Høie før forrige valg. Dette er imidlertid regjeringen langt unna å innfri, og de økonomiske rammene for sykehusene har ikke klart å legge til rette for investeringer i kompetanse, utstyr og bygg i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reduserte ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen.

Flere radiologiske enheter og stråleterapisentre har stort etterslep hva gjelder vedlikehold og fornying av teknisk utstyr. Fagområdene har vært gjennom Type utstyr (analogt eller digitalt)

en rask teknologisk utvikling, noe som medfører at utstyr fort blir utrangert og ineffektivt. Nyere røntgenutstyr gir typisk bedre bildekvalitet og lavere stråledoser, er raskere i bruk og vil samlet sett øke diagnostisk og terapeutisk kvalitet sammenlignet med eldre utstyr. Innen stråleterapi kan man med nyere utstyr behandle mer effektivt og med større nøyaktighet. Eldre utstyr medfører også mer nedetid til vedlikehold og utbedringer enn nyere utstyr. I praksis fører dette til at man får utført færre undersøkelser og behandlinger enn hva man ideelt sett kunne gjort, og stråledoser til både barn og voksne blir høyere enn nødvendig.

Paraplyorganisasjonen for europeiske radiologforeninger, European Society of Radiology (ESR) publiserte i 2014 en rapport der de oppfordrer nasjonale helsemyndigheter rundt i Europa om å etablere femårsplaner med årlige revisjoner for oppgradering av radiologisk utstyr (1). I rapporten gis også en oversikt over ulike bildediagnostiske modaliteters forventede levetid ved ulik grad av bruk (Tabell 1).

ESR understreker at selv om flere typer radiologisk utstyr kan oppgraderes og holdes vedlike over mange år, vil det være en grense for når dette er hensiktsmessig eller ikke. Resultatet av å holde eldre type

«Oljenasjonen Norge kommer overraskende dårlig ut sammenlignet med de fleste andre land.»

Forventet levetid i år ut fra

Bruk basert på undersøkelser/år

bruk: høy-middels-lav Høy

Middels

Lav

Radiografi, generell

10–12–14

>20 000

10 000-20 000

<10 000

Radiografi, mobil

10–12–14

>6 000

3000-6000

<3000

8–10–12

>4 000

2000-4000

<2000

Angiografi (1/2 plan) /intervensjon

8–10–12

>4 000

2000-4000

<2000

Hjerte lab. (singel/biplan)

8–10–12

>3 000

1500-3000

<1500

CT

8–10–12

>15 000

7500-15 000

<7500

MR

8–10–12

>8000

4000-8000

<4000

7–8–9

>4000

2000-4000

<2000

SPECT/gamma

8–10–12

>6000

3000-6000

<3000

SPECT/CT

8–10–12

>4000

2000-4000

<2000

PET/CT

8–10–12

>4000

2000-4000

<2000

8–9–10

>7000

3500-7000

<3500

R/F gjennomlysning (konvensjonell/ fjernstyrt)

Ultralyd

Mammografi

Tabell 1: Forventet levetid for bildediagnostisk utstyr (bruks- og aldersjustert oversikt).

28

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Tabell 2: COCIR report 2014, aldersprofil for MR-maskiner i 2013.

utstyr i drift ved stadige oppgraderinger og økende tid for vedlikehold er synkende grad av bruk. Eldre utstyr holder heller ikke følge med de krav som stilles for effektiv kommunikasjon i en stadig mer elektronisk infrastruktur. Rapporten hevder at opptil fem år gammelt utstyr holder dagens standard og lar seg oppgradere innen rimelige kostnader.

Det anbefales at minst 60 prosent av radiologisk utstyr er i denne kategorien.

Utstyr som er mellom seks og ti år gammelt, kan fortsatt brukes dersom det er godt vedlikeholdt og oppgradert, men det krever at man har strategier for utskiftninger på kort sikt. Man bør ikke ha mer enn 30 prosent utstyr i denne kategorien. Utstyr eldre enn ti år holder ikke lenger den standard som kreves, og

det må derfor byttes ut. Ikke mer enn ti prosent av utstyret bør være mer enn ti år gammelt ifølge ESR. Norge versus resten av Europa

Hvordan ligger Norge an i forhold til resten av Europa hva gjelder alder på våre radiologiske modaliteter? Fra fagpersoner og fagmiljøer hører vi stadig om problemer med eldre og utdatert utstyr, men det er ikke så lett å få nøyaktige tall for hvordan det står til nasjonalt, og det er mange modaliteter og type utstyr dette omfatter. Interesseorganisasjonen til leverandører av bildediagnostisk utstyr i Europa, COCIR, har imidlertid samlet data fra sine medlemsorganisasjoner siden 2008. Dette resulterte I 2014 i en rapport (2). Denne gir en god pekepinn på

tingenes tilstand, med sammenlignende oversikter over gjennomsnittlig alder på angiografi-, CT- og MR-utstyr i europeiske land (Tabell 2). Oversikten viser at gjennomsnittsalderen har økt gradvis siden 2008, og at det er store og overraskende forskjeller. Oljenasjonen Norge kommer overraskende dårlig ut sammenlignet med de fleste andre land.

Vi er på bunnivå sammen med de baltiske landene, Spania, Hellas og Irland, hvor over 60 prosent av CT- og MR-skannerne er eldre enn seks år. I den andre enden av skalaen finner vi land som Bulgaria og Polen.

Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte radiografer og stråleterapeuter, anbefalingene fra ESR og tall for alder på CT- og MR-skannere fra COCIR tilsier at det er på høy tid med et solid investeringsløft for fornying av radiologisk utstyr i Norge. De 12 milliardene helseforetakene ble lovet, er det på høy tid at blir utbetalt! n hakon@radiograf.no

Referanser: 1. European Society of Radiology (ESR).

Renewal of radiological equipment. Insights Imaging 2014 Oct;5(5): 543-546 2. Medical Imaging Equipment Age Profile and Density Report COCIR 2014

3. desember 2015 satte Dagens Næringsliv søkelyset på ulikhetene her til lands når det gjelder oppdatert bildediagnostisk utstyr hos private aktører og i det offentlige.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

29

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf i traumeteam

SPENNINGSFULLT OG KREVENDE TEKST: LILL IREN SIMONSEN, KNUT LUNDBY OG MARIE DØSSLAND FOTO: LILL IREN SIMONSEN OG KNUT LUNDBY Traume er den hyppigste årsak til

død/morbiditet i aldersgruppen 1–45 år i den vestlige verden. Ved mottak og behandling av traumepasienten er tiden kritisk. Et fokusert og effektivt traumeteam er essensielt for pasientbehandlingen.

Traumebehandlingen på Ullevål er som i store deler av den vestlige verden basert på prinsippene fra Advanced Trauma Life Support (ATLS), hvor hver pasient undersøkes systematisk med ABCDE (Airways, Breathing, Circulation, Disability og Exposure). Alle i teamet, inkludert radiografene, skal kjenne til disse prinsippene, for at teamarbeidet skal flyte og at alle er med på gangen i traumebehandlingen.

En viktig rolle

På Ullevål tar vi imot cirka 2000 traumepasienter hvert år, inkludert overflytninger fra andre sykehus.

Radiografer har en viktig rolle i traumeteamet, der vår diagnostikk kan være med og påvise livstruende og behandlingstrengende skader.

Traumeteamet på Ullevål har to graderinger, lite team, bestående av ti personer, og stort team, bestående av 16 personer. I begge team stiller vi med to radiografer på traumestua og på CT. Det er skademekanisme og pasientens fysiologi som avgjør hvilket team som skal stille.

55 turnusradiografer, samt sju fagradiografer ved enhet for konvensjonell og CT er tilknyttet traumeteamet. Radiografer er involvert i traumebehandlingen fra pasienten kommer inn på traumestua, via CT og

30

videre i behandlingsforløpet. På dagtid er det ambulerende radiografer som er på traumestua og egne radiografer på CT, mens på kveld/natt gjøres alt stort sett av de samme to radiografene. I tillegg har radiografer fra enhet for intervensjon/ ultralyd 24 timers beredskap med hjemmevakt for traumepasienter som trenger angiografiprosedyrer (de er til sammen ti). Enhet for MR har radiografer som har vakt med tanke på rask avklaring av potensielle spinalskader.

Nye lokaler

I 2014 fikk vi et helt nytt bygg med ny traumestue, ny CT og en hybridstue som ligger vegg i vegg med hverandre.

Dette har forbedret logistikken for traumepasienten betraktelig. På traumestua kan man ta imot tre pasienter samtidig, og i det nye bygget fikk vi tre spesiallagde takhengte rør med digitale detektorer til hver plass. Dette har lettet arbeidssituasjonen betraktelig, og vi kan raskere få tatt de røntgenbildene som trengs. Hvert rør har en tilhørende skjerm som gjør at teamleder, radiolog og andre i teamet kan se bildene umiddelbart.

Spesielt med Ullevål, er at radiografene er vant til å komme til veldig tidlig i forløpet for å få tatt røntgen thorax og bekken, dette gjøres så fort pasienten er flyttet over på bordet, og senest innen to minutter. Røntgen thorax og bekken tas rutinemessig uten forordning av teamleder. Andre bilder tas etter behov, men vi etterstreber så godt det lar seg gjøre å ha en kvalitet tilsvarende vanlige røntgenlaber, samt ta ortopedi i to plan.

Cirka ti prosent av traumepasientene ved Ullevål har penetrerende skader.

Vi pleier å si to knivstikk i uka og én skuddskade i måneden. Av stumpe skader er det fall og trafikkrelaterte skader som dominerer, men med så mange

Traumestua har plass til tre pasienter. Her er det ene teamet i gang med pasient, mens det andre venter på traume. Radiografen ved skjermen er Hanna Bakke Negård.

pasienter i året opplever vi det meste av skademekanismer.

CT-lab vegg i vegg

Fra traumestua er det direkte inngang til CT-laboratoriet. Valg og plassering av maskin og utforming av sjalterom er nøye planlagt for å gi en best mulig arbeidsflyt med traumepasientene. Her har vi blant annet et stort gantry som letter arbeidet med å få pasienter med mye utstyr inn og ut av maskinen. To røntgenrør og to detektorer sørger for optimal kvalitet, selv på de tyngre pasientene (> 150 kg ), samt mulighet for å gjøre opptak med dual energy.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r ved grafene n kan d drer ne ste u OUS it l Ulle raumet ese om . e vål. ame t

Egen arbeidsstasjon gjør det mulig for radiologene å ha direkte tilgang til bildene samtidig som vi gjør undersøkelsen. Dette sparer tid under primærgranskningen av CT-undersøkelsene.

Alle turnusradiografene ved Ullevål får opplæring på denne maskinen.

CT-maskinen er satt opp med et betydelig antall traumeprotokoller slik at radiografene skal kunne velge protokoll etter omfang og problemstilling. Det er selvsagt egne protokoller for barn i alle vektklasser og skreddersydde kontrastinjeksjonsprotokoller.

Hektisk og krevende

Arbeidsfordelingen ved traume blir gjerne at én radiograf kjører maskinen, reformaterer og dokumenterer. Radiograf nummer to samarbeider med personell fra akuttmottaket og sørger for en kortest mulig undersøkelsestid/liggetid på

Hold Pusten nr. 2 / 2016

CT-lab. Ved store og små traumer blir det mye personell til stede og et arbeid ved dette laboratoriet krever at man kan samarbeide tverrfaglig, holde fokus oppe og like et hektisk miljø. I 2015 mottok vi over 11 000 henvisninger til denne CT-maskinen, det vil si at antall utførte undersøkelser er langt flere. Vi server i tillegg til traumeteamet også resten av akuttmottaket, intensivavdelingene samt en del inneliggende og polikliniske pasienter fra sykehuset.

Angiografi og høyrisikofødsler

Hybridstuen ligger vegg i vegg med traumestuen, og åpnet samtidig med nytt akuttmottak i februar 2014.

Dette er en fullverdig operasjonsstue for traumekirurgi, og den har i tillegg installert en c-bue for angiografi. Det er radiografer fra enhet for intervensjon/ ultralyd og radiologer fra enhet for

thorax/intervensjon som arbeider på denne stuen ved angiografiprosedyrer.

Også radiologer er tilknyttet teamet, de teller til sammen sju og har 24 timers beredskap med hjemmevakt.

Så langt har vi utført rundt 150 angiografiprosedyrer på hybridstuen der hovedtyngden er multitraumatiserte pasienter. Prosedyrer vi utfører, er blant annet stentgraft i aorta etter traumatisk skade, embolisering av blødninger og trombektomier for å oppnå revaskularisering av en traumatisk skadet ekstremitetsarterie.

Stuen benyttes også til høyrisikofødsler der det foreligger blant annet placenta percreta (innvekst av placenta i tilgrensende organer). Dette er pasienter med høy risiko for blødning under fødsel. Keisersnitt utføres da på hybridstuen med intervensjonsteam til stede, og det foreligger mulighet for

31

MIN ARBEIDSPLASS

OUS Ullevål tar imot rundt 2000 traumepasienter hvert år. I traumeteamet spiller radiografene en viktig rolle.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Teamet foretar traumestimulering. Radiograf er Hanne Hustvedt.

Her er radiografene på hybridstua: Bakerst fra venstre: Ingvild Torp Nilsen, Felicia Furuset,

Det kan bli fullt på sjalterommet på CT AKU.

Siv Krakeli Sneen, Vigdis Rosseland og Simen Hagerup Kjeldsen. Foran står Marie Døssland og Fredrik Nilssen.

å legge okklusjonsballong i aorta eller arteria iliaca dersom det er behov for temporær hemostase. I enkelte tilfeller utføres det embolisering av arteria uterina i samme seanse, i andre tilfeller utfører gynekologene hysterectomi. Stuen benyttes også til traumekirurgi uten

32

intervensjonsteamet til stede.

Ved angiografiprosedyrer på hybridstuen er det stort sett en radiolog og to radiografer til stede i tillegg til det ordinære traumeteamet bestående av anestesipersonell, operasjonssykepleiere og kirurger. Det kan med andre ord bli mye

folk der inne! Likevel går ingen i beina på hverandre da vi alle har vår definerte plass og arbeidsoppgaver.

Spennende jobb

Arbeid på hybridstuen er kjempespennende da vi deltar aktivt i

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen og Feiringklinikken.

actionfylte delen med å aldri å vite hva man går til, det utfordrer oss både faglig og personlig.

Som radiografer skal vi utføre en viktig jobb uten å være i veien for de andre i teamet som er minst like fokuserte som oss på egne oppgaver. Særlig på ustabile pasienter kan temperaturen være høy, og vi må kunne improvisere og utfordre oss selv med blant annet å ta bilder under kirurgi, pågående hjerte-lungeredning og være raske om livreddende behandling må stoppe opp for å få tatt adekvate bilder.

Drevent team Radiograf Joachim Grønsveen bearbeider et bilde på traumestua.

diagnostisering og behandling av den multitraumatiserte pasienten. Å være en del av et tverrfaglig team som jobber med alvorlig skadde, kombinert med tidspresset er noe de fleste radiografer synes er mest givende og spennende med å jobbe på Ullevål. Vi liker denne

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Heldigvis har vi et traumemiljø på sykehuset som er veldig inkluderende og opptatt av å lære av hverandre.

Takhøyden er stor, og det er alltid rom for å kunne stille spørsmål og å lære av situasjoner. Det er ikke bare den radiograffaglige delen vi må kunne, men også teambiten, der kommunikasjon og samarbeid er utrolig viktig. De første gangene på traumestua kan være intenst og skremmende, men etter hvert som man blir trygge på egne oppgaver, er det

ingen begrensninger for hva man kan lære å få med seg innen både teamarbeid og traumebehandling.

Som radiografer er vi ofte tidlig ferdig med våre initiale oppgaver på traumestua, og da er det ofte vi kan trå til med hender der det trengs.

Vi jobber i et serviceyrke og liker å være på tilbudssiden. Radiografene er ofte deltagende på logroll (tømmerstokksnuing av pasienter), henting av utstyr og assistanse for ortopeder ved gipsing og lignende. Desto mer viktig at vi kjenner til helheten i traumebehandlingen, så vi vet hvor vi kan hjelpe.

Veien videre

Radiografene er også involvert i det videre forløpet til traumepasientene.

Behandlingsforløpene for mange av traumepasientene er ofte lange og involverer røntgen på stue, kontroller på røntgenlab etter kirurgi, CT-kontroller og MR. Også etter pasienten er utskrevet/til rehabilitering følges de opp med kontroller på alle modaliteter.

Det er givende å se at det går bra med pasienter som var kritisk skadet når de ankom traumestua. Innsatsen de gjør i rehabiliteringsfasen og styrken de viser, imponerer virkelig. Det gjør at de tunge stundene blir lettere å fordøye, samt at man ser effekten av arbeidet traumeteamet og andre i rehabiliteringsfasen gjør.

Neste gang kan vi tenke oss å høre om hvordan det er å være radiograf i Forsvarets sanitetsavdeling (FSAN), så vi sender stafettpinnen videre til dem. n post@holdpusten.no

33

GJERDES HJØRNE

Statistikk og virkelighet I årets nasjonalbudsjett fremgår det at arbeidsledigheten økte i 2015 og at «sysselsettingen fortsatte å øke».

Finner du disse utsagnene motstridende? Du er ikke alene, vi er mange som har det sånn.

For det er ikke alltid nok å kjenne tallene (faktisk er det nesten aldri nok), man må vite hva tallene forteller.

Når vi sier det er blitt flere sysselsatte, mener vi at det er blitt flere personer i aldersgruppen 15–74 år i inntektsgivende arbeid.

Når vi sier det er blitt flere arbeidsledige, mener vi at det er blitt flere personer mellom 15 og 74 år som ikke har arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid, og som er tilgjengelig for arbeid.

Fortsatt kan man ved første øyekast tenke at utsagnene er motstridende, men bare frem til vi legger inn et tredje begrep: Arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige, og øker ved at vi, kort sagt, blir flere folk her i landet.

Så selv om sysselsettingen har fortsatt å øke, har veksten i arbeidsstyrken økt enda mer, og arbeidsledigheten har da gått opp.

Nasjonalbudsjettet forteller oss videre at den registrerte ledigheten hos NAV i 2015 var knappe 3 prosent. I neste setning sies det at Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at arbeidsledigheten i 2015 var 4,5 prosent.

NAV og AKU definerer arbeidsledighet likt, så da kan ikke begge disse utsagnene være riktige.

Eller kan de?

La oss se nærmere på hva de måler, og hvordan statistikkene metodisk skiller seg fra hverandre.

AKU er en spørreundersøkelse rettet mot et tilfeldig utvalg av befolkningen.

Fordi det er en spørreundersøkelse, vil det også være noen tilfeldige utslag, og AKU opererer med en feilmargin på +/- 12 000 for et ledighetsnivå på om lag 100 000 (Meld. St. 1 (2015-2016)).

Registrert NAV-ledighet er hentet fra NAVs registre. For å få dagpenger eller annen oppfølging, må man nemlig registrere seg som arbeidsledig annenhver uke. De som gjør det, telles i

34

ledige hos NAV som ikke ble klassifisert ledige i AKU. I denne kategorien faller personer som svarte at de hadde jobb selv om de ikke hadde det, personer som ikke ønsket jobb, eller som ikke oppfylte kravene til arbeidssøking – altså at de ikke hadde søkt arbeid siste fire uker. I de siste to gruppene finner vi gjerne personer som har gitt opp å søke arbeid, og eldre som nærmer seg pensjonsalder (Bø og Næsheim).

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund.

FOTO: TONE RISE

registerledigheten. Mer presist: Alle som gjør det telles, og derfor er det heller ikke usikkerhet og tilfeldige utslag ved disse tallene.

Men hvis alle telles, hvorfor er da AKUledigheten høyere enn NAV-ledigheten?

Da er for det første ordningen med dagpenger viktig. En del ungdom og andre nykommere i arbeidsmarkedet har ikke opparbeidet seg rettigheter til dagpenger. Da er det ikke alltid de ser noen grunn til å registrere seg i NAVs systemer. Tilsvarende kan gjelde unge som søker feriejobb eller jobb rett etter endt utdanning – de svarer «ja» på at de er arbeidsledige når AKU ringer, men registrerer seg ikke som arbeidsledige på NAV-kontoret. De to første kvartalene i 2015 var det for eksempel 2000 arbeidsledige under 20 år. Ifølge NAV, altså. Spør man AKU, var det 13 000 i første kvartal og 23 000 i andre kvartal (Bø og Næsheim).

I tillegg vil en del av de som i AKUundersøkelsen får spørsmål om de er arbeidsledige, svare at de er det (i AKU vil personer som er i opplæringstiltak uten lønn bli klassifisert som ledige når de oppfyller betingelsene om at de søker arbeid og er tilgjengelig for arbeid), selv om de i NAVs systemer er registrert som noe annet enn arbeidsledig, eksempelvis at de er på tiltaksplasser eller har redusert arbeidsevne.

Så skal det sies at tallene også til en viss grad går den andre veien. I andre kvartal 2015 var det 34 000 registrerte

Arbeidsledigheten i 2015 var altså både 3 prosent og 4,5 prosent, avhengig av hva som var spørsmålet. Og det er det sentrale: Hva er det egentlig du spør om?

Riktige svar på feil spørsmål

Enda mer nøye må vi være når tallene vi bruker, varierer mellom å være positive og negative (over og under null). Negative tall er riktignok tall som alle andre – de kan multipliseres, og de kan divideres – men man må holde tungen rett i munnen.

Det republikanske partiet i Wisconsin kom i juni 2011 med følgende gladmelding: Guvernør Scott Walter hadde skapt 9500 nye jobber. Og dette i en måned hvor landet totalt kun hadde skapt 18 000 nye jobber.

Wisconsin sto altså for flere nye arbeidsplasser enn hele resten av landet til sammen.

Men nabostaten Minnesota, under den demokratiske guvernøren Mark Dayton, hadde skapt 13 000 nye jobber samme måned. Minnesota kunne altså påberope seg æren for 70 prosent av de nye jobbene, samtidig som Wisconsin sto for 50 prosent. Begge ville teknisk sett hatt rett, og da er vi oppe i 120 prosent.

Texas, Michigan og Massachusetts skapte også flere jobber enn Wisconsin, og da begynner prosenttallet å bli tullete. Det som faktisk skjedde, var at jobbtapene i andre stater (negative tall) «utjevnet» jobbene skapt i Wisconsin, Michigan, Texas og Massachusetts (Ellenberg 2014:80).

Kombinasjoner av positive og negative tall kan altså fortelle oss en usann historie,

Hold Pusten nr. 2 / 2016

at man må være varsom med prosent når tallene kan være negative.

Men hva skjedde egentlig fra Obamas innsettelse til mars 2012?

Først gikk sysselsettingen ned for både kvinner og menn: Januar 2009–februar 2010: • Netto tap menn: 2 971 000 • Netto tap kvinner: 1 546 000

Kombinasjoner av positive og negative tall kan fortelle oss en usann historie, selv om tallene er sanne. Det fikk Barack Obama erfare da hans motkandidat Mitt Romney under valgkampen i 2012 kom frem til at kvinner hadde stått for i overkant av 92 prosent av alle tapte jobber i USA siden Obama først tiltrådte som president i 2009.

FOTO: ISTOCK

selv om tallene er sanne. I april 2012, under presidentkampanjen i USA, slapp Mitt Romneys stab en pressemelding som slo fast at Obama-administrasjonen gjorde livet vanskelig for landets kvinner.

Aldri før hadde det vært vanskeligere å få jobb om du var kvinne; faktisk sto kvinner for i overkant av 92 prosent av alle tapte jobber under Obama. Det høres dramatisk ut, men det var på et vis korrekt: Obama tiltrådte som president 20. januar 2009. Ifølge Bureau of Labor Statistics var totalantallet jobber – altså blant både kvinner og menn – slik (Moorhead, 2012): • Januar 2009: 133 561 000 • Mars 2012: 132 821 000 • Netto tap: 740 000 Blant kvinner var tallene: • Januar 2009: 66 122 000 • Mars 2012: 65 439 000 • Netto tap: 683 000

Hold Pusten nr. 2 / 2016

I mars 2012 var det altså 683 000 færre kvinner i jobb enn i januar 2009. Del dette på netto tap av jobber både blant kvinner og menn (740 000), og du får 92 prosent.

Men jobber skapt og jobber tapt er tall som kan være både positive og negative.

Vi har ingen anelse om hvor mange jobber som ble skapt og som gikk tapt i denne perioden – vi vet bare at forskjellen var 740 000.

Obama tiltrådte som nevnt 20. januar.

Det kan derfor være litt urettferdig å starte tellingen i januar. La oss prøve å starte med februar – Obamas første, hele måned som president (Ellenberg 2014:83): • Februar 2009: 132 837 000 jobber • Mars 2012: 132 821 000 Altså: netto tap på 16 000. Men blant kvinner var jobbtapet 484 000. Hadde Romney-kampanjen startet tellingen i februar, kunne de påpekt at under Obama sto kvinner for 3000 (tre tusen) prosent av alle tapte jobber (Kessler, 2012). Hvilken forspilt mulighet for Romney! På den annen side så ville folk da kanskje skjønt

Så tok det seg gradvis opp igjen: Februar 2010–mars 2012: • Netto pluss menn: 2 714 000 • Netto pluss kvinner: 863 000 I starten på nedgangen mistet nesten dobbelt så mange menn som kvinner jobber. Når det tok seg opp igjen, sto menn for 75 prosent av de nye jobbene.

Når vi legger sammen periodene, ser vi at tallene nesten nuller hverandre ut. Men påstanden om at den dårlige perioden var ille nesten bare for kvinner, er villedende.

Samtidig er det ikke noe galt å si om selve tallet, det var jo regnet ut korrekt (Ellenberg 2014:84).

Dersom du ønsker en forklaring på den tidsmessige forskyvningen i tap av arbeidsplasser mellom kvinner og menn, er det slik at i en økonomisk nedtur er det oftest arbeidsplasser i bygg og industri – mannsdominerte yrker – som først rammes, men som også tar seg først opp igjen når økonomien snur.

Kvinnedominerte yrker som varehandel, undervisning og helse og omsorg følger etter i begge ender. Mellom januar 2009 og mars 2012 mistet menn 57 000 jobber, mens kvinner mistet 683 000. Men ser vi på perioden fra desember 2007 til juni 2009, er det omvendt: Menn mistet 5 355 000 jobber, kvinner mistet 2 124 000 (Steinberg i Moorhead, 2012).

Vi kan altså operere med uklanderlige regnestykker, samtidig som det vi sier, vil være fundamentalt villedende.

Riktige svar på feil spørsmål gir en dårlig beskrivelse av virkeligheten. n ole.andré.gjerde@radiograf.no

Referanser Bø, Tor Petter og Helse Næsheim. Økonomiske analyser 3/2015 Ellenberg, Jordan (2014): How not to be wrong. The hidden maths of everyday life.

Kessler, Glenn. Washington Post, 10. april 2012 Meld. St. 1 (2015-2016). Nasjonalbudsjettet 2016 Moorhead, Molly. Politifact.com, 10. april 2012

35

KURS OG KONFERANSER

Ta dine første steg!

Har du lyst til å holde et faglig foredrag for dine kollegaer, eller har du en kollega som burde gjøre det? Tips oss!

Fagkursgruppen i Norsk Radiografforbund fyller alle forbundets fagkurs med innhold. Vi vet det er mange flinke radiografer og stråleterapeuter rundt om i landet som kan holde foredrag, men vi vet ikke om alle.

Kanskje du holder på med en liten kvalitetsstudie på din avdeling, kanskje du har en kollega som gjør det eller kanskje du bare vet om andre som burde holde foredrag? Det å holde foredrag er god egenutvikling, og de siste ti årene har det vært en svært positiv utvikling med stadig flere radiografer og stråleterapeuter som holder gode foredrag på våre fagkurs.

Vi honorerer alle bidragsytere, og dekker selvfølgelig nødvendige reiseutgifter.

Har du forslag til temaer og foredragsholdere, send det til leder av fagkursgruppen, Hans Flaata:

hans@radiograf.no

CT-kurs Kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk

25. til 27. mai 2016 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Deltakeren skal etter endt kurs ha fått ny kunnskap om optimalisering av CT-protokoller, samt fått kjennskap til de forskjellige leverandørenes løsninger. Deltakeren skal ha fått oppdatert sin kompetanse om CT-ortopedi, og fått presentert et vellykket tverrfaglig prosjekt.Videre skal deltakeren også ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk innen onkologi, samt fått en innføring i betydningen og nytten for klinikerne.

Deltakeren skal også ha fått oppdatert og utviklet sin kompetanse på CT av urinveier og CT av barn. Gjennom denne kunnskapen skal deltakerne bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Fagkurs

36

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Meld deg på høstens fagkurs før sommerferien!

Program og informasjon blir lagt ut fortløpende på www.radiograf.no/fagkurs

08.09.–09.09.

14.09.–15.09.

09.11.–11.11.

15.11.–16.11.

23.11.–25.11.

Nukleærmedisin Lederdagene CT-kolografi Strålevern MR for viderekomne

Fagkurs

Nukleærmedisin PET/CT, PET/MR og SPECT/CT 8. og 9. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt kurs skal kursdeltageren kunne optimalisere undersøkelser ved PET/CT, PET/MR og SPECT/ CT. Kursdeltageren skal også ha fått kunnskap om hvilke tracere som brukes ved PET i Norge, samt fått innføring i forskjellige protokoller brukt ved SPECT/CT og hvordan vi på best måte kan utnytte denne modaliteten. Aktuelle temaer er lungespect, lymfespect, pet-tracere som flutemetamol og NAF samt en innføring i PET av hjertet.

Målgrupper Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

PET scan?

For mer informasjon, program og påmelding gå til: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 2 / 2016

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 80-tallet

NRF’s medlemmer bør betale for Hold Pusten

Nye medlemmer velkommen!

Flere og flere radiografer er nå ferdig med sin utdannelse. De siste som er ferdig er septemberkullet fra Radiografskolen, Ullevål Sykehus. Vi håper at de og andre radiografer/ radiografelever kan se nødvendigheten av at forbundet trenger dere alle. Det bør være en selvfølge at man støtter opp om fagforbundet.

Vi ønsker å sette i gang kurs for videreopplæring, seminarer og lignende. Dette har vi ikke mulighet til å realisere før forbundet teller flere medlemmer.

Så er det et stort ønske at «FOLKET» slutter opp om medlemsmøtene. Har du «tips» til møteprogram, taes det imot – og om mulig taes til følge.

Man er forøvrig fornøyd med foredragsholderne vi hittil har hatt. Det er også fint å kunne møtes i andre omgivelser enn dem vi til daglig befinner oss i.

Til de som er medlemmer, styret takker for deres støtte. Nye medlemmer er velkommen, så…

MELD DERE INN!!!

Tine Joslin, daværende formann, Hold Pusten nummer 3 1974

38

I nr. 5/82 stod det ein artikkel om Hold Pustens dårlige økonomi, og korleis ein hadde tenkt å kunne løyse desse problema. I punkt 3, om å søke firmastøtte, skriv ein: «Vi ser det som presseetisk galt å gjøre oss økonomisk avhengig av firmaer som leverer utstyr som benyttes av våre lesere.»

Er det ikkje nett det redaksjonen har gjort, når Kodak no skal trykke avisa slik at ein, i følge leiaren i nr. 6/82, sparar ca.

3.000 kroner på eit 24-siders nummer? Eg er enig i at ein ikkje bør gjera seg avhengig av firma, og er derfor skuffa over at ein likevel valde ei slik løysing. Det kan kanskje forsvaras med at ein valde det som ei «akuttløysing» i ei pressa tid?

I punkt 7 i same artikkel spør ein: «Bør NRF’s medlemmer betale for Hold Pusten?». Til det vil eg svara ja! Det er etter mi meining den einaste reale løysinga. I leiaren i nr. 6/82 meiner eg å kunne spore ei viss skuffelse hos redaktøren over at ingen har reagert på nett det punktet.

Herr redaktør, det er nokon som seier at «den som teier, han samtykker». Eg ville tru det er særs mange som meiner nett det eg meiner, at Hold Pusten er ei avis som er god nok, og burde væra sterk nok, til å stå på eigne bein, og ikkje haldas oppe av «relevante firma». Når styrken til å gjera dette svekkast av ei dårlig økonomi, er det etter mi meining på tide at NRF’s medlemmer tek i eit tak for å hjelpe medlemsavisa si på fote att. Eg meiner også at redaksjonens idealer om å kunne balansera regnskapet på annonseinntekta er noe vel idealistiske. Eg vil tru det er ei betre taktikk å basera seg på medlemmene, men at ein styrkas av annonseinntektane.

Redaksjonen foreslår at ein høyner NRF-kontingenta med 2/3-delar av abonnementsinntekta, nedad begrensa til kr. 50,-, og at desse pengane går til Hold Pusten. Eg trur ikkje redaksjonen bør foreslå det, men kreva det! Avisa er vår medlemsavis, og i mange høve den einaste kontakta med forbundet sentralt, samt eit viktig ledd i utlysninga av kurser og ledige stillingar. Eg vil tru det er særs uvanleg at ei medlemsavis ikkje får nokon økonomisk støtte frå foreninga si.

Vi har ikkje råd til å miste Hold Pusten, og vi bør støtte opp om avisa sin uavhengighet frå utanforståande. Eg håpar redaksjonens forslag får medhald på generalforsamlinga.

Med beste helsing ein radiograf som kan unnværa 50 kroner årleg.

Vi vil få takke for Innlegget, og vi håper selvfølgelig at de fleste er enige med deg. Du mener at vi har gått imot våre egne prinsipper vedrørende firmastøtte, og vi er vel litt tilbøyelige til å være enige. Vi er, som nevnt i artikkelen du omtaler, av den oppfatning at HP bør trygges økonomisk vha. medlemmene, når Ikke annonseinntektene lenger strekker til.

Som du vil se av lederen i dette nummer, så har vi Ikke sendt inn dette forslaget til Generalforsamlingen -83, noe som vi angrer på. Vi vil derfor overveie å prøve å få det opp likevel, og vi håper det er mange med din oppfatning tilstede.

Hilsen red.

Hold Pusten nummer 1 1983

Hold Pusten nr. 2 / 2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Madonna fra en konsert i 2015, men hvilket år er hun født?

FOTO: CHRISTIAN WEGER/WIKIMEDIA COMMONS

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket år ble Madonna og Michael Jackson født, 1956, 1958 eller 1961?

2 Hvem skrev Divina Commedia?

3 Hva heter Athens havneby?

4 Hvilket tall kaller danskene fem og halvfems?

5 Den filippinske politikeren Imelda Marcos, som var gift med tidligere president Ferdinand E.

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten retter I forrige utgaves quiz kom vi i skade for å glemme hele tre nuller i befolkningstallet til USA. De har selvsagt 325 000 000 innbyggere, ikke 325 000.

Hold Pusten nr. 2 / 2016

Marcos, er kjent for å ha samlet på hva?

6 Hvilket land var det første som klarte å vinne det neste europamesterskapet etter at de vant VM i fotball?

7 Hvilket bilmerke har stasjonsvognmodellen V70 og lanserer oppfølgeren V90 til høsten?

8 «Det er bare én ting Gule Sider ikke kan hjelpe deg med», hevdet reklamen for noen år siden. Og man siktet da til …?

9 Hva heter den kritikerroste amerikanske tv-serien som begynner med at en amerikansk krigsfange er på vei hjem fra Irak og at CIA mistenker at han har til hensikt å utføre terrorangrep på amerikansk jord?

10) Hva lider man av hvis man har syndaktyli?

Svar: 1) 1958 2) Dante Alighieri 3) Pireus 4) 95 5) Sko 6) Frankrike 7) Volvo 8) Været 9) Homeland 10) Sammenvoksning mellom fingre eller tær

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2016 Nr.

Utgivelsesdato

3

27. juni

4

19. september

5

7. november

6

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Ingen egenandel.

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikringen til medlemmer av Norsk Radiografforbund

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 933 / Familie kr. 1027

Ingen egenandel

Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 10 35 04 89 88 eller forsikring@radiograf.no.

Gjelder i hele verden

Pust igjen!