Hold pusten 02 2015

Nr. 2 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

RADIOGRAF MØTER EBOLA

Nytt fra ECR RADFORUM:

– Forsk, da vel!

See. DiagnoSe. TreaT.

Toshiba introduces infinix 4DCT, a powerful hybrid imaging system combining the world’s most flexible angio suite with the most advanced dynamic volume CT. Delivering an outstanding solution for image-guided interventions the system covers a wide range of procedures such as Tae, TaCe, SirT, neuro, stroke and trauma.

www.toshiba-medical.eu

4 Rapport fra Wien Hold Pusten har vært på ECR 2015.

Den største radiologikongressen i Europa er mer populær enn noensinne og kan skilte med over 20 000 deltagere fra drøye 100 land. Norge er alltid godt representert på deltager- og foredragsholdersiden både med radiologer og radiografer.

I løpet av evenementets fem dager fant det sted 343 sesjoner, så her skulle det godt gjøres å ikke finne noe som fenget, uansett hvilket område du brenner mest for innen bildediagnostikken.

Naturlig nok er ECR også en viktig arena for de som leverer bildediagnostisk utstyr i Europa. Her er «alle» firmaer representert, og det er her de slipper de store nyhetene og viser frem det de har mest tro på. Og det er her de møter fagmiljøet og sørger for å skaffe seg kunnskap om hva det kan være smart å satse på i fremtiden.

redaktør

Hold Pusten har snakket både med deltagere og leverandører, og i dette nummeret kan du lese første del av vår rapport, der vi ser nærmere på noen av nyhetene som ble presentert. Les mer på side 10.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

10

Innhold Aktuelt 4 Ebola: Høysmitteradiografene ved OUS forteller 9 Nordisk kongress i Malmö: Skreddersydd fremtid 10 Nytt fra ECR 13 Nye skjermråd fra tyske DIN

Fag 14 Gruppeinformasjon før stråling 18 Mammo og minoritetskvinner: Hvordan er ståa?

25 Vitenskapelig artikkel: Exploring fMRI: tolerance, fatigue, comfort, userfriendliness Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 33 Oppfordrer fagfeller til å forske 35 Kommentar: Quo vadis, radiograf?

38 Gjerdes hjørne

Faste spalter 30 Min arbeidsplass: Kongsvinger 39 Quiz: Ti på tampen

«I løpet av den perioden ebolapasienten var innlagt, ble det tatt røntgenbilder totalt tre ganger.

Alle gangene var tidsbruken cirka to timer.»

Les mer på side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2015

30

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

3

EBOLA VED OUS

Radiograf møter ebola 7. oktober 2014 ankommer en ebolasmittet pasient Ullevål sykehus under stort sikkerhetsoppbud. Blant det spesialtrente helsepersonellet som tok seg av henne på sykehuset, var det naturlig nok også radiografer.

VED RUTH MONA TJØNNELAND, ENHETSLEDER, OG FRØYDIS FLATJORD, FAGRADIOGRAF OG DEL AV HØYSMITTETEAMET, BEGGE OUS ULLEVÅL

Lege Silje Lehne Michalsen ble som

kjent smittet av det fryktede ebolaviruset da hun var i Sierra Leone på oppdrag for Leger uten grenser i fjor høst.

Hun ble den første høysmittepasienten på Isolatpost A ved OUS, eller høysmitte-senteret, siden det åpnet i 2008.

Posten har tolv sengeplasser og ti isolater, og er den eneste infeksjonsmedisinske avdelingen i Norge som kan ta imot pasienter med høysmitte. Hit siver luft inn, men den blir renset før den slippes ut. Alt som går via avløp fra avdelingen, renses også før det slippes ut.

Spesialtrent personale

Det er seks radiografer som er med i høysmitteteamet ved OUS. Andre teamdeltakere er blant annet anestesi- og laboratoriepersonell og radiologer.

Teamet deltar på øvelser på høysmittesenteret med ujevne mellomrom. Da blir man kjent i lokalitetene, ikler seg vernedrakt og blir sluset inn og ut av pasientrom. Vernedrakten er en heldekkende overtrykksdrakt med luftfiltreringsbelte og filtre i tillegg til kommunikasjonsutstyr. Hansker blir tapet fast.

Man får alltid hjelp med av- og påkledning av drakten, som brukes over vanlig pleieruniform.

I utgangspunktet er det satt en grense på to timer i vernedrakten per gang, men tiden kan forlenges noe ved behov. Under øvelsen får man prøve seg i desinfeksjonsdusj: Hit må alle som har vært inne på pasientrom, gå innom før de slipper

Det såkalte høysmitteteamet ved Oslo universitetssykehus fikk henvendelser og spørsmål fra hele landet da de behandlet ebolasmittede Silje Lehne Michalsen i fjor høst. Derfor har to av radiografene som er involvert i teamet, skrevet litt om hvordan røntgenavdelingen opplevde situasjonen sist høst.

Desinfeksjonsrommet

ut. Man dusjes med desinfeksjonsmiddel i 10-15 minutter. Dusjrommet er ganske lite og helt avstengt under bruk. Personer med klaustrofobi får lett problemer der inne og kan derfor ikke være med i teamet.

Dersom noen fra personalet skulle bli dårlige mens de er inne på pasientrommet, er det mulig å gå ut til friluft gjennom en dør fra hvert pasientrom, til et avstengt område på sykehuset. Men ettersom det vil medføre smittefare for dem som må komme og hjelpe den som blir dårlig, blir man sterkt oppfordret til å gjennomføre dusjen dersom man klarer det.

Avdelingen vil gjerne sluse inn flere personer samtidig. Personalet som er inne på pasientrommet, skal jevnlig byttes ut, og det kan være aktuelt å sende inn anestesipersonale eller andre yrkesgrupper. Når noen har gått via materialdusjen og inn på pasientrommet, settes dusjen i gang slik at det ikke kommer smitte inn til omkledningsrommet neste gang noen åpner døra til materialdusjen. Så lenge dusjen pågår kan ingen sendes inn på pasientrommet. Når flere skal sluses inn samtidig, blir det en del ventetid før man får på drakten og før man kommer inn på pasientrommet. Det kan også bli aktuelt å vente inne på pasientrommet når bildet er tatt, slik at flere kan gå i desinfeksjonsdusjen samtidig.

Utstyret på avdelingen

Tidkrevende affære

Når diagnosen er ebola, er det viktig med oversikt over lungestatus, som ved alle dårlige pasienter. Det kan være spørsmål om lungeinfiltrater, innleggelse av sentralt venekateter et cetera. Det er utplassert et eldre mobilt røntgenapparat på smitteavdelingen – et apparat med CR-plater. En liten utfordring vi

Når ebolapasienten ankom sykehuset, ble røntgen etter hvert kontaktet for å få tatt en røntgen thorax. Det var blitt sen ettermiddag og det var tilfeldigvis ingen fra høysmitteteamet til stede. En fra teamet var imidlertid villig til å gå noen timer ekstra for å få tatt dette røntgenbildet. Vi erfarte at det tok sin tid å få røntgenbildet tatt. Radiografen var borte fra røntgenavdelingen i over to timer.

I løpet av den perioden ebolapasienten var innlagt, ble det tatt røntgenbilder totalt tre ganger. Alle gangene var tidsbruken cirka to timer. Ultralydapparatet

«I løpet av den perioden ebolapasienten var innlagt, ble det tatt røntgenbilder totalt tre ganger.

Alle gangene var tidsbruken cirka to timer.»

4

støtte på, var hvordan man skulle få CR-platene ut fra pasientrommet og gjennom dusjen. Løsningen ble en type pakkemaskin hvor kassetten pakkes og forsegles i plast før den tas med inn i pasientrommet.

Høysmittesenteret kan også disponere et eldre ultralydapparat samt en C-bue som til vanlig benyttes av gastromedisinsk avdeling.

Røntgenavdelingen hadde liten lyst til å sette sine nyeste apparater inn på høysmittesenteret. En grunn var at det var usikkert om apparatene ville tåle gassingen som de nødvendigvis måtte gjennomgå etter at smitteregimet var avsluttet.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Nyhetsinteressen var stor da den ebolasmittede pasienten kom tilbake til Norge. Her fraktes hun inn pĂĽ infeksjonsposten.

FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Hold Pusten nr. 2 / 2015

5

EBOLA VED OUS

«Man dusjes med desinfeksjonsmiddel i 10-15 minutter. Dusjrommet er ganske lite og helt avstengt under bruk. Personer med klaustrofobi får lett problemer der inne og kan derfor ikke være med i teamet.» ble ikke benyttet av radiologene på denne pasienten, men det ble benyttet blant annet av anestesipersonalet.

Oppsummerende erfaringer

Vi erfarte at det var viktig å ha vært med på øvelser. Å ha prøvd drakten, og å ha testet sambandet og desinfeksjonsdusjen

6

gjorde det enklere å fokusere på den jobben vi skulle gjøre.

Alt utstyr som ble tatt inn på smitterommet, ble stående på rommet inntil «faren over» var et faktum. Selv om pasientrommet er stort og planlagt for tre pasienter, erfarte vi at det ble så fullt av alt mulig utstyr, at det nok ikke hadde

rommet mer enn én pasient til.

Når det gjelder bildediagnostikk og ebolapasienter, må det meste kunne avklares ved konvensjonell røntgen eller ultralyd. Det er derfor viktig at røntgen- og ultralydapparatene er topp moderne og kan dekke et vidt spekter av undersøkelser.

Alt vårt tekniske utstyr er plasskrevende, og vi ser behovet for nytt utstyr med mindre dimensjoner både på ultralyd- og røntgensiden. Bruk av moderne digitalt utstyr vil dessuten begrense tidsbruken på smittesenteret.

Alt vårt utstyr «overlevde» gassingen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Utrente kan måtte trå til Hadde smitteregimet vedvart over lang tid, eller det hadde kommet pasienter som krevde mer intensiv behandling, ville situasjonen vært annerledes. Da måtte vi nok ha laget en egen turnus for radiografene i teamet. Behovet for å vurdere reduksjon av annen aktivitet og sterkere prioritering i smitteperioden var aktuell for alle fagområder. De fleste avdelinger som var involvert, gjennomførte alle oppgaver med utstrakt bruk av overtid.

Vi etablerte ingen egen turnus for høysmitteteamet. Infeksjonsavdelingen har hele tiden sagt til oss at røntgen ikke er det som haster mest ved høysmitte. Det går som regel bra at de kan vente til en fra teamet kommer på ordinær vakt eller de kan vente til vedkommende blir ringt inn.

Men selvsagt kan ting skje slik at det haster med å få røntgen tatt. Da kan det bli aktuelt at en radiograf fra det ordinære vaktteamet må inn på høysmitte. Ettersom vi alltid får hjelp med på- og avkledning, det alltid er to personer inne på pasientrommet, og man har mulighet til å kommunisere via samband, vil man ved behov, få hjelp av erfarent personale. Alle radiografer i vaktteamet er vant til å måtte trå til der det trengs, så det er lite sannsynlig at man ikke ville finne noen som var villige til å gå bort på høysmitte.

Den viktige infoen Viktigheten av riktig informasjon hele tiden er essensiell: I det aktuelle tidsrommet ble det skrevet mye i mediene om helsepersonell som ble smittet selv om de hadde godkjent utstyr på. Det er klart det skapte usikkerhet i gruppa. Smitteavdelingen var hele tiden hjelpsom med å svare på spørsmål. Det ble også arrangert informasjonsmøte på røntgenavdelingen med smittevernoverlege.

En OUS-ansatt i beskyttelsesdrakt på et av isolatene ved Infeksjonspost A. TROND SOLBERG, VG

Katastrofen i Vest-Afrika Ebolaepidemien som har herjet i VestAfrika det siste drøye året, har smittet 25 000 mennesker og tatt livet av over 10 000, de aller fleste i Liberia, Sierra Leone og Guinea. De siste månedene har tallet på smittede gått drastisk nedover, men det rapporteres fortsatt om nye tilfeller per midten av april.

Kilde: WHO

FOTO: ISTOCK

Ebolaviruset Viruset spres via blodige sekreter eller kroppsvæsker fra en syk person. Smittefaren er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for blodkontakt.

Spredningen av sykdommen kan stoppes ved at de syke isoleres på sykehus og stelles av helsepersonell som beskytter seg mot pasientenes kroppsvæsker. Samtidig må alle som kan være smittet, isoleres i sine hjem inntil man ser om sykdommen bryter ut.

Inkubasjonstiden er 2–21 dager. Typiske symptomer er plutselig feber, slapphet og muskelsmerter. Etter hvert også hodepine og sår hals. Dette følges av oppkast, diaré, utslett, og sviktende lever- og nyrefunksjon. Senere oppstår blødninger fra mage-tarm-kanal, lunger, underliv, nese, slimhinner i munnen og i hud. Blødningene kan føre til sviktende blodsirkulasjon og død.

Det finnes ingen godkjent medisin, og heller ingen vaksine mot ebolaviruset. Behandlingen går ut på å stabilisere pasienten, stanse blødninger og korrigere væskebalansen. Ressurser må settes inn for å hindre smitte av andre. Pasientene isoleres og behandles med høyeste grad av beskyttelse mot smitte.

KILDER: NORSK HELSEINFORMATIKK.NO, FOLKEHELSEINSTITUTTET.NO OG OUS.NO

Hold Pusten nr. 2 / 2015

7

FORBUNDSLEDEREN

KOMMERSIELLE KURS PÅ SYKEHUS:

Hvor er mandatet?

Det var med stor interesse jeg nylig leste en annonse for et skandinavisk CT-kurs for radiologer og radiografer på Hold Pustens nettside.

Programmet inngår ikke i annonsen, men ut fra listen over foredragsholdere, er det ikke tvil om at kurset kommer til å ha høyt faglig nivå.

Imponerende! Det som derimot forbauser meg, er hvem som er annonsøren: Radiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold (SiV).

Jeg er ikke motstander av faglig engasjement, tvert imot, jeg gleder meg over alt av tilbud som er av faglig interesse og som bidrar til kom-

Så etter runder med lupe, på jakt etter en politisk forankring av fokusområdet «kommersiell aktivitet» ved helseforetakene, sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Og min undring er gått over i en grunnleggende skepsis til at i hvert fall ett av våre helseforetak velger en forvaltningsmodell der tilgjengelige ressurser rettes inn mot kommersiell aktivitet. Spesielt gir dette ettertanke, når man fordyper seg i de overordnede politiske fokusområdene med krav til økt effektivitet, tiltak for å redusere ventetider, implementering av standardiserte pasientforløp og pålegg om å identifisere flaskehalser og gjøre noe med disse. n

«Og min undring er gått over i en grunnleggende skepsis til at i hvert fall ett helseforetak velger en forvaltningsmodell der tilgjengelige ressurser rettes inn mot kommersiell aktivitet.» petanseutvikling for våre medlemmer. Men jeg stiller meg undrende til annonseringen av en aktivitet, som ut fra min forståelse må anses å være langt utenfor kjerneoppgavene tillagt et helseforetak. Min undring rettes mot vilkårene og de bakenforliggende interessene, når man velger å annonsere inntektsgivende fagkurs eksternt og på egne hjemmesider. Min uvitenhet gjorde meg nysgjerrig, så jeg har prøvd å finne ut hvor denne type aktivitet er forankret, spesielt når man vet at oppgavene tillagt helseforetakene primært er finansiert gjennom offentlige tilskudd, og målsettingen i hovedsak er leveranse av helsetjenester, ikke annen kommersiell aktivitet.

I min søken etter å finne ut hvor denne type aktivitetskrav var forankret, gikk jeg inn på nettsidene til de ulike avdelingene ved SiV. Jeg må innrømme at jeg ikke klikket meg inn på alle underavdelingene, men av dem jeg var innom, var det bare Radiologisk avdeling som annonserte kurs. Ut fra min vurdering er derfor ikke kommersielle aktiviteter av stort omfang, men det gjør det enda mer interessant. Det som skjer ved Radiologisk avdeling må derfor anses å være særskilt, kanskje også enestående.

Dette funnet økte min nysgjerrighet, så neste steg i min søken var å finne ut på hvilket nivå i spesialisthelsetjenestens styrende organer kommersielle aktiviteter eventuelt var beskrevet. Mine funn viser at dette ikke er spesifikt nedtegnet, verken i departementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene, eller i de videre kravene til inntjening fra de regionale helseforetakene til det enkelte foretak. Jeg har ikke gjort dypdykk i styreprotokollene fra Sykehuset i Vestfold, så her kan det være en stor feilkilde i mine resultater så langt.

8

Anna Pettersen, forbundsleder

Hold Pusten nr. 2 / 2015

SMÅSTOFF VED TONE RISE

Fremtiden er skreddersydd Bildediagnostiske undersøkelser vil i stadig større grad tilpasses den enkelte pasient med tanke på blant annet alder, kjønn og vekt. Det blir hovedtemaet under Nordisk kongress, eller Nordic Congress of Radiology 2015, som finner sted i Malmø i september.

De bildediagnostiske profesjonenes synlighet blir også sentralt. For til tross for bildediagnostikkens svært sentrale rolle i vårt moderne helsevesen, er det langt fra alle som vet hva radiografer og radiologer er, og hva de driver med.

Nordisk kongress er et samarbeidspriosjekt mellom radiologer, radiografer og medisinske fysikere i de nordiske land, og avholdes annet hvert år ulike steder i Norden. Årets kongress i Malmö blir lagt til samme tid og sted som svenskenes årlige konferanse Röntgenveckan. Les mer her: www.rontgenveckan.se

90 ml

Venter du på bachelorsammendrag del 2?

I Hold Pusten numFra våre fe rskeste ko mer 1 presenterte lleger vi en rekke sammendrag fra fjorårets bacheloroppgaver i radiografi ved de norske utdanningsstedene. Venter du på del to av bachelorsammenHØGSKOLE dragene? De N I BERGEN kommer i Hold MR-unders økelse av lumbal co En samme lu Pusten numnligning av mna i endret stilling smertepåv og beveg elsesartef irkning mer 3, som er akter ute 15 juni.

BACHELOR SAMMEND RAG

velger å fokus ere på i sine fordypningsopp gaver. Derfo r inviterer Hold både fra kvalit Pusten hvert år radiografi ativ og kvan utdanningene titativ sjang og det er sett er til å sende inn abstracts fra på både menn bacheloroppga eskelige og tekniske fakto vene til sine siste avgangsk rer. ull. Vårt enes Hvor gode er te krav er at oppgavene radiografer skal ha fått til å utføre standard røntg karakteren C bedre. I år har en thorax-un eller Like sikkert vi fått inn bidra dersø Hvor fornøyde kelser? som at det g fra fire av seks utdanning er stråleterap går mot somm er det at nye euter med jobssteder, og ben sin? Hvor er, i dette numm kull med radio ret av Hold stor andel av egrafstudenter Pusten trykk uteksamineres. røntg som blir tatt, er vi sammendra I løpet av siste slettes, og hvorf enbildene fra høyskolen g e i Bergen og alle fått jobbe studieår har or? Hvilke utfordringer Gjøvik. med beskriver radio Det er begre grafer i møte med gode mulig fordypningsoppgaven, nsninger for med barn til r hva man i radiologiske heter for å lære praksis kan undersøkelser? få til av forsk fagutvikling litt om hva kalk noe å si ning som siste og forskning Har for diagnostis års radiografs i eget fag byr k bildekvalit tudent. Dels av utfordring ved CT hjert på et på grunn av er og mulighete e? Er fMRI egne begrensende r. kunnskap om t for kartlegMange stude ging av hjern forskningsmeen? Hva er forde nter og veile todikk, men dere legger også fordi det ned mye tid ler ved og PET/ ulem MR og PET/ og arbeid i fordy tar tid og kan per være vanskelig CT ved utred pningsoppgaven og er svær for studenter av barnemish ning t stolte over å andli nødv få tilgang til ng? Er det noen endige data resultatet, men så går det hele menheng mello for det en helst samlikevel i glem undersøke. m smertepåv ønsker å meboken i løpet av påfølgend irkning og bevegelsesarte e sommerfer fakter ved MR-u Sammendra ie. Ambisjon om å skrive gene vi har i endret pasie ndersøkelse ene artikkel og kans fått tilsendt ntleie? Og hvord ligger ikke tilbak i år, kje å holde foredrag blir e i kvalitet eller an skårer konvensjonell borte når man forhold til dem røntgen i forho nytteverdi i får seg jobb og skal etab vi ld ekstr har til dedik fått emite ert tidligere. Bred lere seg i ny ts-CT ved spørs i valg av tema livssituasjon. den mål om frakt er synd, for og forsknings Flere lovende Det urer? mange i vårt spørsmål er stor, og flere sammendra lille miljø kan g vil bli prese av oppgaven interesse av i neste numm ha ntert e bør være å se hva bach er av HP. vekkende og tanke- Gratu elorstudenten til inspirasjo lerer til bidra e n for yrkesaktiv radiografer. gsyterne, og e Det er beny radiografer! lykke til som ttet ulike meto der, hakon@radiogr af.no

INNLEDNING VED HÅKON HJEM LY, FAGSJEF I NOR SK RADIOGRAFFORBUND

AV MERETE

LARSEN &

Formål:

CARINA ØIEN

Vi ønsket å finne ut om er en samm det enheng mell om smertepå virkning og beve MR-undersøk gelsesartefakter ved else i endret pasie sammenlignet med standart ntleie (B) Metode: Dett leie (A). e er et kvasieksp eriment,

Hold Puste n nr. 1 / 2015

der radiograf arbe med radiologer idet tverrprofesjonelt , nevrologer ekstenderte og peuter. Eksp hofter og knæ erimentet gikk fysioterar (leie B). I samarbeid søke tre frivi ut på å unde llige pasienter r- ble smer med en fysioterapeutstuden tene til pasie som til MR-unde t nten gradert rsøkelse av lumb var henvist numerisk etter MR-radiografe rating scale. al For r og radiografs columna. evalu erte undersøkte radiologer even hver posisjon tudenter først tuell prolaps, spinal steno hofter og knæ pasientene med flekterte se og grad av r (leie A) og nerverotaffeksjon basert på deretter med internasjonale Radiologene kriterier. vurderte også bildekvalitet

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

15

Hold Pusten nr. 2 / 2015

9

Hold Pusten på ECR

Fete nyheter Vi blir som kjent tyngre og tyngre. Det gjenspeiles i stadig større grad også innen bildediagnostisk utsyr. Her er noen av nyhetene som ble presentert på ECR i Wien i mars.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Én gang i mitt liv har jeg vært gjennom

en MR-undersøkelse. Jeg grudde meg på forhånd, ikke fordi jeg var engstelig for å få klaustrofobisk anfall, men jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle klare å ligge muse stille. «Tenk om jeg blir kvalm og må kaste opp? Eller om jeg må tisse så inni hampen at det ikke kan vente? Eller at det begynner å klø helt uutholdelig på foten, og jeg bare må gi etter og beveger meg så mye at det går ut over undersøkelsen og alt blir pinlig.»

Derfor takket jeg ja til tilbudet om radio på øret. «Jeg vil ha klassisk musikk», sa jeg. «Du kan ikke velge sjanger, men du kan velge hvilken kanal du vil høre på», sa radiografen. Da var P2 mitt soleklare valg.

«Da får jeg sikkert nyheter eller noe ok musikk som får tankene vekk fra undersøkelsen», tenkte jeg.

Men herregud for en risky business! For det jeg fikk, kunne nesten ikke vært verre.

Dette var sen formiddag, og det viste seg å være midt i sendingen fra NRK Sápmi,

10

så altså sameradio hele j.. tida. Nå har jeg selvfølgelig ingen ting imot samer eller språket deres, tvert imot, jeg har faktisk gått to samiskkurs en gang i tiden, men hele situasjonen ble bare så latterlig. Jeg hadde vært redd for mye som kunne hindre at jeg klarte å ligge stille, men latterkrampe hadde virkelig ikke streifet meg!

Jeg forsøkte febrilsk å konse på om jeg kunne gjenkjenne noen bøyningsendelser eller postposisjoner (som tilsvarer våre preposisjoner, bare at de kommer etter substantivet, ikke før), og om det var noen ord jeg kunne huske. Når radiografen etter det som føltes som en evighet spurte hvordan det gikk, byttet han kanal til P1. Der serverte de inngående beskrivelser av hvilke skader man kan få på netthinnen av feil linsebruk. Ikke akkurat lystelig, men jeg kom meg i hvert fall gjennom undersøkelsen uten flere avbrytelser.

Leverandørene jobber hele tiden for å tilby MR-løsninger som gjør opplevelsen

bedre for pasienten, og da særlig med tanke på klaustrofobi, og dette var en av de store gjengangerne blant det som ble presentert under utstillingen på European Congress of Radiology (ECR) i Wien i mars. Den årlige kjempekongressen er som kjent en av de aller viktigste arenaene for dem som leverer bildediagnostisk utstyr, for å vise frem nyheter. Og utstillingen er virkelig enorm. Over 300 leverandører boltret seg i år på hele 26 000 m2. Og det var ikke noe å si på publikumsinteressen, for det meste var det så stappende fullt av folk og så varmt at det hele kunne bli mer klaustrofobisk enn en hvilken som helst MR-opplevelse.

En annen stor tematisk gjenganger på utstillingen var utsyr som skal kunne håndtere større personer enn før (innen flere ulike modaliteter), befolkningen i den vestlige verden blir som kjent stadig tyngre, og nå gjenspeiles dette i økende grad også når det gjelder nyheter på feltet bildediagnostisk utstyr.

Et tredje område som var spesielt godt representert i år, handlet om bevissthet rundt stråledoser. Både utstyr for effektiv måling og maskiner som skal utføre undersøkelser med lavere stråling enn tidligere uten at det går på bekostning av bildekvalitet. Alltid et tema i slike settinger,

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Mange var interessert i å se nærmere på Hitachis store trekkplaster, som er spesielt egnet for barn, klaustrofobe og sterkt overvektige.

ECR-kongressen er den viktigste utstillings-

Åpen MR

arenaen for dem som leverer bildediagnostisk utstyr til europeiske land. Og interessen blant publikum er veldig stor.

naturligvis, men angivelig ekstra mye nå med tanke på Basic Safety Standardsdirektivet, som skal implementeres i EU-land før februar 2018. n tone.rise@holdpusten.no

MR-maskinen med størst åpning er det Hitachi som viser frem i år. Den har fått navnet Oasis (1,2 Tesla).

– Denne er spesielt egnet for barn, som jo ofte må sederes for at man i det hele tatt skal få dem inn i en MR-maskin. Her kan foreldre eller sykehuspersonale berolige og holde hånden til barnet under undersøkelsen. Maskinen er også en gave til folk med klaustrofobi, uansett alder. Og ikke minst er den egnet for pasienter som har et så stort fedmeproblem at de ikke kommer inn i en vanlig MR, sier Masato Sumihiro i Hitachi Medical Systems. Han fortsetter: – Dette er den sterkeste MR-maskinen på markedet som samtidig er så åpen.

– Hvilke krav må man fire på når åpningen er så stor?

– Ingen nevneverdige, den gir veldig god bildekvalitet, hevder Sumihiro.

Design og touchscreen Leverandøren Carestream Health har to hovedtrekkplastre på utstillingen. Det ene er i kategorien røntgenromdesign.

– Dette er fortsettelsen av vår serie DRX Evolution Plus, sier produktansvarlig Åke Melander og forklarer at mørkere farger på bord og interiøret ellers og striper med LEDbelysning skal gi et mindre goldt og mer delikat visuelt inntrykk enn det som ofte gjelder for medisinsk utstyr.

Også her tar de høyde for at kropper blir større.

– Bordet kan ta personer opp til 320 kilo mot 270 kilo tidligere, sier Melander.

Den andre hovednyheten fra leverandøren er at de har gått inn på UL-området med et produkt de kaller Touch Ultrasound System.

– Vi presenterer dette ultralydapparatet med nesten knappefritt tastatur, sier

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Melander og fører hånden over det som er en touchscreen.

– Noen få taster er det, og noen prikker, slik at man får en følelse av hvor på tastaturet man er, ellers er den helt glatt, legger han til.

Den største nyheten fra Carestream er at de

Mer bruk av mørke farger og LED-belysning

har kastet seg ut i UL-sjiktet, og det med

bidrar til et mer delikat uttrykk på

dette touchscreen-apparatet.

Carestreams røntgenromdesign.

11

HOLD PUSTEN PÅ ECR

Me

I Hold r fra EC P R som e usten num mer 3 r ute 1 , flere n 5 yhete . juni, får d u r , og du noen møter av de lta kongr gerne på essen .

Umiddelbar strålevarsling Et firma som legger stor vekt på strålebevissthet på utstillingen, er Philips.

– Her har vi et system der du ser alle som er i rommet, og der man i sanntid får beskjed når stråledosen en person utsettes for, øker eller avtar, sier Duncan Porter i Philips Healthcare mens han peker på en skjerm som viser tre personer, alle med hver sin farge. Det viser seg å være levende bilder av oss som står foran den (vi er tre).

Hver person på skjermen har sin egen farge og bokstav, jeg er rosa og har fått betegnelsen «helsearbeider F». Jeg går litt frem og tilbake, og linjen som hører til person F på skjermen, blir lengre når jeg nærmer meg og kortere når jeg fjerner meg.

Linjen viser hvordan stråledosen til pasient eller helsearbeider øker eller minker. Slik kan man ta grep med en gang, for eksempel ved å gå et skritt bakover når streken blir for lang.

– Det er ekstra søkelys på strålevern nå med tanke på det nye EU-direktivet som skal implementeres innen 2018, og etterspørselen etter utstyr som dette er stort, sier Porter. Han fortsetter: – Dere i de nordiske land er jo veldig bevisste på dette med strålevern, og vi merker også stor interesse derfra.

En av de andre attraksjonene til Philips er MR-maskinen Ingenia 1.5T S, med et videosystem. Her leverer de en pakke som også innebærer en betydelig støyreduksjon..

– Målet er å endre en negativ opplevelse til

12

noe positivt. Opp til 80 prosent av barn som får MR, sederes, noe som jo aldri er risikofritt.

Kan man redusere det tallet, slipper man også at anestesipersonell må være til stede under undersøkelsen.

Hold Pusten får en prøvetur. Et lite speil er montert over øynene til pasienten og fanger

opp filmen som vises på en skjerm bak maskinen. På utstillingen demonstrerer de med store havdyr som svømmer rundt i blått og grønt hav.

Definitivt bedre enn sameradio på øret!

– Også voksne får en bedre opplevelse her, selvfølgelig, sier Porter. tone.rise@holdpusten.no

Strålevarslingssystemet er del av Philips’ DoseAware-serie. Legg merke til kamerablitsen som stikker opp over det rosa hodet.

Beroligende bilder skal gjøre MR-opplevelsen bedre for pasienten.

Speilet over øynene til pasienten sørger for at man ser bildene på skjermen bak.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

SMÅSTOFF

FOTO: MILLES STUDIO/FOTOLIA

Nye skjermråd VED TONE RISE Den offisielle tyske standardiseringsinstansen, Deutsches Institut für Normung (DIN),

har kommet med nye retningslinjer for kvalitetssikring av medisinske skjermer.

De ble presentert under den årlige RSNAkongressen i Chicago i desember i fjor.

NRFs fagsjef Håkon Hjemly forteller mer om hva som er nytt på: www.holdpusten.no.

® Iomeron iomeprol

In first pass dynamic CT imaging, at equal flow rate and total iodine dose, iomeprol 400 mgI/mL can provide better contrast enhancement and image quality than contrast solutions at lower iodine strength

Concentrate on Results

References: • Albrecht T., Foert E., Holtkamp R., Kirchin M.A., Ribbe C., Wacker F.K., Kruschewski M., Meyer B.C. 16-MDCT angiography of aortoiliac and lower extremity arteries: comparison with digital subtraction angiography. AJR Am J Roentgenol. 2007 Sep; 189(3):702-11.

• Schuknecht B. High-concentration contrast media (HCCM) in CT angiography of the carotid system: impact on therapeutic decision making. Neuroradiology (2007)49 (Sup1).

• Marchianò A., Spreafi co C., Lanocita R., Frigerio L., Di Tolla G., Patelli G., Garbagnati F., Heiman F., Taroni P., Damascelli B. Does iodine concentration affect the diagnostic efficacy of biphasic spiral CT in patients with hepatocellular carcinoma? Abdom Imaging. 2005 May-Jun; 30(3):274-80

Bracco.

The Contrast Imaging Specialists

Hold Pusten nr. 2 / 2015

www.braccoimagingscandinavia.com

13

FAGARTIKKEL

Gruppeinformasjon og omvis

AV MARIETTE ABRAHAMSSON1, ANNE GRO BUERSKOG2, MARI HELENE BLIHOVDE HJELSTUEN3 OG INGJERD CARSTENSEN4 1

STRÅLETERAPEUT, MASTER OF PUBLIC HEALTH OG SENTERKOORDINATOR VED VARDESENTERET,

2

STRÅLETERAPEUT, 3MEDISINSK FYSIKER, SPESIALIST, PHD, 4PASIENTKOORDINATOR – ALLE STAVANGER

UNIVERSITETSSJUKEHUS

Bakgrunn

I 2012 var det 30 099 personer i Norge som ble rammet av kreft (1). Å få en kreftdiagnose og å gjennomgå en kompleks og ofte belastende utredning og behandling er krevende. Flere studier viser at pasientenes behov for informasjon er stort i en slik situasjon.

Pasientene ønsker informasjon om sykdommen, undersøkelser, behandling og bivirkninger av behandling (2–6).

De fleste ønsker informasjon og støtte før oppstart av behandlingen (5–8).

Halkett et al. viser i en studie at informasjonsbehovet og angstnivået hos brystkreftpasienter er høyt før oppstart av strålebehandlingen. For å redusere pasientenes psykiske plager og bekymringer anbefales det å legge større vekt på å gi informasjon til pasientene på et tidlig tidspunkt, før behandlingsplanlegging og behandling (9).

Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) innebærer dette at informasjon gis til kreftpasienter som skal få strålebehandling både muntlig, skriftlig og ved hjelp av en informasjonsfilm.

Pasienten har en informasjonssamtale med lege før planlegging og oppstart av strålebehandling, der legen informerer om behandlingsindikasjon og forventede bivirkninger av strålebehandlingen. Pasientene mottar også et informasjonsskriv

14

om strålebehandling sammen med innkallingen til behandling.

I informasjonsskrivet står det om behandlingsenheten, når slik behandling brukes, hva strålebehandling er, hvordan den planlegges, hvordan den foregår og generelle bivirkninger. Det står også hvor de finner informasjonsfilmen, som omhandler pasientenes møte med avdelingen, planlegging, og gjennomføring av strålebehandling.

Filmen er laget i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen ved SUS og er offentlig tilgjengelig på sykehusets hjemmesider. Den ble redigert i 2013 i forbindelse dette prosjektet. Filmen er spilt inn i avdelingen, og det er avdelingens egne ansatte og tidligere pasienter som medvirker.

Erfaringsmessig er mange pasienter likevel urolige fordi de ikke vet hva stråling er, og utstyret som brukes til behandling, er stort og skremmende.

Tilpasset informasjon som gis første gang pasienten kommer til planlegging, danner grunnlag for hele behandlingen som kan være opp til 39 dager. Hvis pasienten ikke er trygg og slapper av første gang, dras «feilkilder» med i forhold til posisjonering gjennom hele behandlingen. Med dette som utgangspunkt ønsket avdelingen å se på andre muligheter for å informere pasienter og pårørende på en god måte.

Hensikt

Formålet med dette prosjektet var å prøve ut et nytt informasjonskonsept, «gruppeinformasjon», til pasienter som skal få strålebehandling i vår avdeling.

Konseptet går ut på å invitere pasienter og pårørende til avdelingen for omvisning og informasjon, og målet er at pasientene skal forstå mer av hva de skal igjennom og dermed føle en større grad

Hold Pusten nr. 2 / 2015

sning før strålebehandling

Mange pasienter er urolige fordi de ikke vet hva stråling er, og utstyret som brukes, er stort og skremmende. Informasjonen som gis første gang pasienten kommer til planlegging, danner grunnlag for hele behandlingen, som kan være opp til 39 dager, skriver artikkelforfatterne.

FOTO: ISTOCK

av trygghet med tanke på behandlingen de skal gjennom.

Forberedelser før oppstart

Dette prosjektet har blitt gjennomført med økonomisk støtte fra Helse Vest.

Støtten ga grunnlag for å gjennomføre

Hold Pusten nr. 2 / 2015

prosjektets seks milepæler: 1. Hospitere på steder der de jobber med gruppeinformasjon.

2. Studere relevant litteratur og eventuelt delta på kurs der man kan tilegne seg relevant kunnskap.

3. Lage et opplegg som kan brukes i

avdelingen.

4. Gjennomføre gruppeinformasjonsmøter i en prøveperiode.

5. Evaluere ressursbruk og effekt av gruppeinformasjon.

6. Vurdere om tilbudet bør innføres i avdelingen.

15

FAGARTIKKEL

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten?

Denne fagartikkelen er blitt til ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. Hold Pusten har nemlig en samarbeidsavtale med dette forumet, som går ut på at de gir veiledning til forfattere av fagartikler som skal inn i fagtidsskriftet, slik at artiklene får et løft kvalitetsmessig. Dette håper vi kan bidra til å senke terskelen for at radiografer og stråleterapeuter rundt om i landet tør å kaste seg over tastaturet og fortelle om sine større eller mindre faglige prosjekter. Ta kontakt med Hold Pusten på postoldpusten.no eller med Radforums leder, Kari Vikestad, på ka-gervi@ online.no dersom du lurer på noe rundt dette.

«For å redusere pasientenes psykiske plager og bekymringer anbefales det å legge større vekt på å gi informasjon til pasientene på et tidlig tidspunkt, før behandlingsplanlegging og behandling.»

Prosjektet er meldt til personvernombud ved Stavanger universitets-sjukehus som vurderte prosjektet til å falle innenfor rammen av kvalitetsutvikling. I forbindelse med utprøving av konseptet deltok de to stråleterapeutene som hadde fått ansvar for dette på ulike kurs, konferanser og de gjennomførte hospitering ved ulike instanser: •Kurs i prosjektledelese, arrangert av Helse Bergen.

•Konferanse arrangert av foreningen Sjuksköterskor i Cancervård i Stockholm. På denne konferansen ble det presentert flere ulike eksempler på endringsarbeid tilknyttet onkologisk virksomhet.

•Studiebesøk ved Nærland Rehabilitering for å lære om gruppeinformasjon og få innsyn i senterets tre ukers rehabiliteringsopphold for kreftpasienter.

•Studiebesøk ved Montobellosenteret på Lillehammer, et rekreasjonssenter for pasienter med kreft.

Som ledd i forberedelse til oppstart av gruppeinformasjon hadde stråleterapeutene internundervisning ved ulike seksjoner ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) ved SUS for å informere om gruppeinformasjonen.

Målet har vært at flest mulig ansatte ved avdelingen skal ha hørt om tilbudet og spre informasjon om tilbudet.

Utprøving av gruppeinformasjon ved Stavanger Universitetssjukehus

16

Invitasjon

Alle pasienter som skulle til strålebehandling ved SUS, ble invitert til å delta på gruppeinformasjonsmøtene. Skriftlig invitasjon ble sendt til alle samtidig med innkalling til Computer Tomografi (CT)-undersøkelsen som danner grunnlag for planlegging av strålebehandlingen. Denne undersøkelsen gjennomføres vanligvis 1–2 uker før oppstart av strålebehandlingen. Pasienter som ble ringt inn til CT-undersøkelsen, fikk invitasjonen ved oppmøte. Det var i tillegg hengt opp informasjon om gruppeinformasjonen i resepsjonen på ABK, samt på sengeposter og poliklinikker ved SUS. I invitasjonen ble pasientene oppfordret til å ta med pårørende, og de ble bedt om å møte opp i resepsjonen til ABK. Det ble ikke gjennomført påmelding til informasjonsmøtene.

informasjon om parkeringsmuligheter ved SUS, kollektivtransport til og fra sykehuset og «Pasientreiser», som er Helseforetakets senter for pasientreiser.

Foredraget fortsetter med informasjon om sykehushotellet, St. Svithun Hotell, og hvem som kan bo der under behandlingen. Det ble også informert om at den enkelte pasient kan komme med ønske om når på dagen det passer best å komme til strålebehandling dersom man har spesielle behov.

Videre ble det gitt informasjon om strålebehandlingen, hvorfor det er viktig med fiksering, CT-undersøkelsen, behandlingsplanlegging samt hvordan selve strålebehandlingen foregår. Det gis generell informasjon om den negative effekten røyking har på strålebehandling og avdelingens tilbud til dem som ønsker hjelp til å slutte å røyke. Til slutt ble det presentert ulike støttespillere som for eksempel Kreftforeningen, Kreftomsorg Rogaland, Nærland Rehabiliteringssenter og Montebellosenteret. Før omvisningen i avdelingen ble informasjonsfilmen vist.

Det var mulighet for å stille spørsmål under presentasjonen og omvisningen.

Omvisningen startet i rommet med CT-maskinen. Her ble den harde CT-benken pasienten skal ligge på, vist frem, likeledes ulikt fikseringsutstyr, og det ble demonstrert hvordan man tilpasser en maske som benyttes dersom pasienten skal ha bestråling mot hodet. Deretter gikk turen videre til en av strålebehandlingsmaskinene, venterommet og kontoret for blodprøvetaking.

Gruppeinformasjonen ble avsluttet i det lille auditoriet der møtelederne presenterer ulike brosjyrer og svarer på spørsmål fra deltakerne.

Gjennomføring

Gruppeinformasjonen har foregått etter arbeidstid annen hver torsdag fra klokken 16.00 til 17.00. I utprøvelsesfasen har de to stråleterapeutene som var med på prosjektet, og avdelingens pasientkoordinator stått for gjennomføringen.

Deltakerne ble ønsket velkommen i resepsjonen av møtelederne og ble fulgt til avdelingens lille auditorium.

Gruppeinformasjonen startet med en powerpointpresentasjon med praktisk

Effekten av gruppeinformasjon

For at vi skulle kunne studere effekten av det nye informasjonskonseptet med gruppeinformasjonen i vår avdeling, ble alle deltakere spurt om å være med i et kvalitetssikringsprosjekt for å evaluere tilbudet. Det ble informert om prosjektet på hvert gruppeinformasjonsmøte, og de som ønsket å delta, besvarte et spørreskjema med følgende spørsmål: «Hvordan og når fikk du informasjon om gruppeinformasjonen?» «Hvordan opplevde du informasjonen du fikk?»

Hold Pusten nr. 2 / 2015

«Skulle du ønske at du fikk informasjonen på et annet tidspunkt, og i så fall når?» «På hvilken annen måte kunne du fått informasjonen?» «Er det noe du savner ved gruppeinformasjonen?» «Vil du anbefale andre å delta på gruppeinformasjonen?» Deltakerne skulle i tillegg krysse av for kjønn, alderskategori og om de var pasient eller pårørende.

Spørreskjemaene ble deretter samlet inn og svarene analysert.

Resultater

I denne evalueringen inngår svar på spørreskjema fra 11 gruppeinformasjonsmøter gjennomført i perioden 23. januar til og med 19. juni. Totalt deltok 34 personer på møtene. Antall frammøtte varierte mye, fra 0 til 12 deltakere. 31 av deltakerne sa seg villige til å være med og evaluere prosjektet ved å besvare spørreskjemaet. Av de 31 skjemaene var bare 24 fullstendig utfylt, så resultatene videre baserer seg på disse.

Av de som hadde levert fullstendig utfylt skjema, var det åtte kvinner og seks menn i pasientgruppen, mens det i pårørendegruppen var seks kvinner og fire menn. Ti av deltakerne var i alderskategorien 61–75 år, mens det kun var én i alderskategorien under 18 og i alderskategorien 18–30. I alderskategorien 31–45 var det tre stykker, i kategorien 46–60 år var det fem stykker, og det var fire som var over 75 år.

Deltakerne hadde en positiv opplevelse av informasjonen som ble gitt på møtene og noen av svarene var: «Flott, interessant, veldig flinke personer til å forklare», «veldig informativ og god. Svært kjekt å se avdelingen før jeg begynner på strålebehandlingen», «ryddig og presis!» og «veldig bra!

Nyttig og god informasjon».

Deltakerne var stort sett fornøyd med å få informasjonen på det nevnte tidspunktet, og på den måten de hadde fått den. Alle deltakerne var fornøyd med gruppeinformasjonen og ville anbefale andre å delta.

Oppsummering og videre arbeid

Informasjonskonseptet «gruppeinformasjon» har fått positive tilbakemeldinger fra de som har deltatt, og stråleterapeutene som har stått for gjennomføringen av dette prosjektet, synes det har vært

Hold Pusten nr. 2 / 2015

veldig kjekt og spennende. Problemet har vært å få pasienter og pårørende til å møte opp. På de 11 møtene som har blitt arrangert, har antall deltakere variert fra 0 til 12 stykker. Pasientoppmøtet har vært relativt lavt sett i forhold til at mellom 8-15 pasienter starter opp med strålebehandling hver uke på SUS. Grunnen til det lave oppmøte kan være mange, f.eks. lang reisevei, for syke, for sent på dagen mm. Erfaringsmessig vet vi også at det tar tid å etablere nye tilbud og nå ut til alle med god nok informasjon om tilbudet. I vårt videre arbeid vil vi se på nye måter å informere om tilbudet, samt prøve ut et annet tidspunkt på dagen for gruppeinformasjon og be om påmelding fra de som ønsker å delta.

Vi erfarte også at en del av spørreskjemaene vi benyttet for evalueringen, var ufullstendig besvart. Vi ser at dette kan skyldes at utformingen av spørreskjemaene, noe som bør rettes opp dersom man ønsker å gjøre en tilsvarende evaluering på et senere tidspunkt. For å fyldigere og mer utdypende svar hadde det vært interessant å gjøre en kvalitativ studie med åpne intervjuer.

Gruppeinformasjonstilbudet har fortsatt etter avslutning av prosjektet, nå i samarbeid med Vardesenteret ved SUS, et møtested for kreftpasienter og pårørende. Senteret drives i samarbeid mellom Kreftforeningen og helseforetakene og har som formål å lage en møteplass med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Oppmøte og foredrag foregår på Vardesenteret med påfølgende omvisning ved stråleterapiavdelingen.

Takk

Takk til Helse Vest for at vi fikk tildelt «såkornmidler» til lokale kvalitetsutviklingsprosjekter for 2013–2014.

Takk til Radforum for veiledning og gode råd i arbeidet med å skrive denne fagartikkelen. n post@holdpusten.no Hold Pusten er også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Referanser (1) Cancer in Norway 2012 – Kreftregisteret, tilgjengelig på www.kreftregisteret.no. Accessed 5/18/2014.

(2) Jahraus D, Sokolosky S, Thurston N, Guo D. Evaluation of an education program for patients with breast cancer receiving radiation therapy. Cancer Nurs 2002 Aug;25(4):266-275.

(3) Skalla KA, Bakitas M, Furstenberg CT, Ahles T, Henderson JV. Patients’ need for information about cancer therapy. Oncol Nurs Forum 2004 Mar-Apr;31(2):313-319.

(4) Gamble K. Communication and information: the experience of radiotherapy patients. Eur J Cancer Care (Engl) 1998 Sep;7(3):153-161.

(5) Graydon J, Galloway S, Palmer-Wickham S, Harrison D, Rich-van der Bij L, West P, et al. Information needs of women during early treatment for breast cancer. J Adv Nurs 1997 Jul;26(1):59-64.

(6) Harrison DE, Galloway S, Graydon JE, Palmer-Wickham S, Rich-van der Bij L. Information needs and preference for information of women with breast cancer over a first course of radiation therapy. Patient Educ Couns 1999 Nov;38(3):217-225.

(7) McNamara S. Information and support: a descriptive study of the needs of patients with cancer before their first experience of radiotherapy. EUR J ONCOL NURS 1999 03;3(1):31-37.

(8) Halkett GK, Kristjanson LJ, Lobb E, O’Driscoll C, Taylor M, Spry N. Meeting breast cancer patients’ information needs during radiotherapy: what can we do to improve the information and support that is currently provided?

Eur J Cancer Care (Engl) 2010 Jul;19(4):538-547.

(9) Halkett GK, Kristjanson LJ, Lobb E, Little J, Shaw T, Taylor M, et al. Information needs and preferences of women as they proceed through radiotherapy for breast cancer. Patient Educ Couns 2011, Jun 9.

17

FAGARTIKKEL

Do mammography screening programmes reach immigrant women?

A TELEPHONE SURVEY OF SEVEN EUROPEAN COUNTRIES URSULA-GEORGINE SMÅLAND GOTH1*, HEIDI LYSHOL2 ANS JOHN ERIK BERG3

tion, immigrant, communication, minority health, health service research

to women born in the country immigrant women were thought to show a lower participation rate in all national screening programmes, though some countries work through immigrant organizations to reach more women from these groups.

Conclusion: To reach all eligible women, a combined approach, adapted to the target population to ensure that all women have the same chance for early diagnosis and life-saving treatment, is needed.

Participation in organized programs for breast cancer should be free of charge.

Funding: No external funding.

Trial registration: Norwegian Social Science Data Services (registration 33826).

ABSTRACT

INTRODUCTION

Introduction: Immigrant women residing in Norway have lower rates of breast cancer, but the tumours’ are diagnosed at a later stage, giving worse prognosis and higher mortality rates compared with Norwegian born women. The aim of this study is to shed light on breast screening programmes in Europe to see if women from all ethnic groups have access to and whether they participate in screening programmes.

Methods: A questionnaire was prepared regarding participation in breast cancer screening, including special considerations for immigrant women. Contact persons at European cancer screening programmes in UK, Austria, Norway, Finland, Sweden, Denmark and France were interviewed in semi-structured phone interviews followed up by a structured literature search.

Results: Population based breast cancer screening programmes were available free of charge in six countries, with a co-payment in Norway. Screening invitations were written in the countries’ main language. The participation rate in the UK, Austria, Norway, Finland, Sweden, Denmark and France varied between 72% and 87%, independent of the percentage of immigrants in the country. Compared

Though European countries have made good progress in reducing disease specific deaths in recent years, significant differences remain between countries, and many thousands of cancer deaths could be avoided each year if best practice in early detection were applied equally in all Member States (1).

Cancer is the second leading cause of death in the industrialized countries and breast cancer is by far the most frequent cancer death in women (2). Screening programmes are either publicly or privately funded (3).

As an example the situation in Norway is outlined. There were 2956 new cases of breast cancer in women with a mortality of 645 in in 2,5 mill women of Norway in 2012. (4).

The highest incidence of cancer found in women in Norway is breast cancer, and one in 12 Norwegian women will develop this disease before the age of 75 (4) Screening programmes for cancer aim at reaching the whole population at risk as a relevant method of secondary prevention.

The Norwegian Breast Cancer Screening Programme, inviting women aged 50–69, was started at the end of 1995 as a pilot project in four Norwegian counties (4).

Oslo and Akershus University College for Applied Sciences, Faculty of Education and International Studies 2 Norwegian Institute of Public Health, Department of Health Statistics 3 Oslo and Akershus University College for Applied Sciences, Faculty of health science 1

*Corresponding author: ursula.smaaland. goth@hioa.no Key words: Mammography, informa-

18

Today the breast cancer screening programme is offered nationwide (ibid.) and shows a participation rate of over 75% (5,6).

Research shows that the incidence of breast cancer appears to be lower among immigrant women than among nonimmigrant women; but the survival rate for immigrant women is lower. This low survival rate might be caused by the fact that cancer in these women is diagnosed in a late stage of the disease (2).

The number of immigrants in European countries varies, but they constitute a nonnegligible proportion of between 4 and 38% of the total population, and the proportion is on the increase in many countries (7). By the 1st of January 2015 the immigrant population (immigrants and their descendants) comprised 14,9% of the Norwegian population. This immigrant population included immigrants from 221 different countries (8).

Exploration of variables such as social position or ethnic background in studies of equity in public screening programmes in Europe is of major importance (9). People emigrate for different reasons, and it would be incorrect to consider immigrants as a monolithic group.

Nevertheless, immigrant women can be considered a vulnerable group, underserved by both the scientific and health care communities (10,11). Clarification of ethnic origin in public registers is difficult in many European countries, partly for historical reasons.

This study aims to investigate immigrant women’s perceived access and participation in organized screening programmes for breast cancer in Norway and six other European countries.

METHODS

The study presented here is based on a telephone survey and designed to give a comprehensive picture of immigrants’ participation in breast screening programmes. To investigate systematic differences

Hold Pusten nr. 2 / 2015

FOTO: ISTOCK

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten?

Denne fagartikkelen er blitt til ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. Hold Pusten har nemlig en samarbeidsavtale med dette forumet, som går ut på at de gir veiledning til forfattere av fagartikler som skal inn i fagtidsskriftet, slik at artiklene får et løft kvalitetsmessig. Dette håper vi kan bidra til å senke terskelen for at radiografer og stråleterapeuter rundt om i landet tør å kaste seg over tastaturet og fortelle om sine større eller mindre faglige prosjekter. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforums leder, Kari Vikestad, på ka-gervi@online.no dersom du lurer på noe rundt dette.

between countries, we chose four Nordic countries, all with almost similar health care models, and three countries in different parts of Europe. Semi-structured telephone interviews with key informants from the UK, Austria, France, Norway, Finland, Sweden, and Denmark were conducted. Those key informants all hold central positions in the various cancer screening organisations holding valuable information on the topic (12). The key informants were identified by the Norwegian Cancer registry as recognized collaborators on a list delivered at an international meeting at the beginning of the study. All data were collected during 2013.

Interviewing and recording Seven telephone interviews were conducted. A recording device to improve accuracy and internal validity documented the interviews. Respondents were assured anonymity. Each telephone interview lasted between 20 and 45 minutes. Two co-authors were present during each interview, taking notes on the semi-structured questionnaire developed for the purpose of the study. Inclusion was dependent on a verbal informed consent following a short description of the study. The interviews were transcribed and the data verified individually.

Additionally a structured literature search (12) was performed and 15 articles from the search were included in the analysis.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

19

FAGARTIKKEL

Norway

Finland

Sweden

Denmark

Austria

France

UK

Perform screening

yes

yes

yes

Yes

yes*

yes

yes

Cost to participants

yes, a fee

no

no

no

no

no

no

Immigrants born out- 10.9% side country (2012)

4.6% (2010)

14.3% (2010)

10.4 (2012)

15.2% (2010)

19.0% (2008)

8.3% (2006)

Participation-rate (year)

75% (2009)

87.4% (2009)

72.0% (2009)

73.7% (2000)

80.2% (2009)

75.4% (2009)

75.3% (2009)

Enrolment letter in:

Norwegian

Finnish

Swedish

Danish

German + Bosnian + Turkish

French

English

Knowledge of country of origin in programme

No

No

No

No

No

No

No

Collaboration with immigrant organization

No

No

No

Yes

Yes

Yes

Yes

TABLE 1: Comparison: Breast cancer screening in seven different countries in Europe *) COUNTRY WIDE FROM AUTUMN 2013

Analysis

RESULTS & DISCUSSION

For the purpose of analysis and within the framework of grounded theory, data gained from our recordings were coded and grouped. Thereafter information from the different interviews was compared (12,13).

According to The Cancer Registry of Norway, the incidence rate of breast cancer in Norway rose until 2005. Since 2005, the incidence has shown a plateau, with a slight decrease for the last five-year period (14). The attendance rate in the screening programme in 2012 was 75 % (14). Based on our informants the participation rate for immigrant women in the UK, Austria, Norway, Finland, Sweden, Denmark and France were considered lower than participation of the non-immigrant population. Comparing results for population can be seen in Table 1. As data registries do not record ethnicity or country of origin, the exact attendance rate by ethnicity or country of origin remain uncertain.

Breast cancer screening by mammography in the investigated countries is restricted to certain age groups.

Enrolment to the mammography screening program is made by mail, based on the population registry, except in the UK, where there is no population registry.

Here it is based on the GPs’ patient lists.

Organized invitation letters are only sent in the official language of the country

Limitations of the study

Data obtained express the perceived access and participation of immigrant women in organized screening programmes. Additionally only one key informant was interviewed in each of the included countries. By having only qualitative data we cannot reach scientifically based generalizations, but the outcome consensus among our informants about immigrant women’s participation in national breast cancer screening programmes is nevertheless clear. Recall bias must be accounted for, because informants relied solely on their memory.

Ethics

The Regional Committee for Medical and Health Research Ethics of Norway (REK) approved this research project.

20

in question, except for Austria, where there are additional texts in Turkish and Bosnian (Serbo-Croatian). The enrolment letters in the UK are sent in English with a reference to a website with information in various languages.

Our results showed that screening programmes are provided by the public health system free of charge except for Norway, where mammography screening requires a co-payment corresponding to about two hours’ wage before taxes for an unskilled worker (15). All informants told us that their experience was that that minority groups are not reached, but at the same time none of the countries today had statistical evidence. No country included in the study has information indicating in which country the woman was born, due to data protection laws prohibiting the identification of birth country in public registers or due to lack of linkages between different registers. Data on birth country, ethnicity or mother tongue would be necessary for language adjustment of the enrolment letter. The attendance rate for immigrants is an estimation performed by our key informants.

All informants from the seven countries

Hold Pusten nr. 2 / 2015

FOTO: ISTOCK

had the impression that immigrant women had a much lower participation rates than native women. The representative for Sweden even expressed it as a big difference – we have a high number of immigrants but low participation.

We found further that authorities in Austria, UK, France and Denmark had extensive collaboration with immigrant organizations to reach out to the immigrant population with a general nationwide approach. As immigrants often reside in clusters and designated areas, authorities in the UK, Norway, France and Denmark made additional efforts to target those areas with adapted information.

Our informants estimated that access for immigrant women is lower than for native women, while focusing on the need to know the actual participation of minorities in the screening programme.

Immigrants will continue to make up an increasing and significant part of the urban and rural population of Europe.

Previous European studies show that breast cancer stage and diagnosis can dependent on socio-economic status (16) and lower health literacy levels (17). This

Hold Pusten nr. 2 / 2015

leads to the assumption that immigrant women, due to reduced access rates, will continue to be at higher risk of late cancer detection, which may be a cause of the higher mortality rates seen in a Swedish study (18). Here research shows that the mortality rates of malignant breast tumors were highest in immigrants coming from outside the Nordic countries (18). This kind of data is not available for Norway. As the composition of the immigrant population changes over time so should the public health approach.

For Europe as a multicultural society, equity is a central value of multiculturalism. It is necessary to make an effort to maintain respect for differences while recognizing that some differences conspire against equity.

This study indicates that migrant women in various countries in Europe do not participate in screening programmes at the same rate as woman from the majority population. Therefore health promotion and screening information need to include a multifaceted intervention focusing on awareness concerning the importance of preventive care (10,11), information about breast screening programmes

and motivation to seek screening. We saw further that health promotion and screening information has to be offered in a multitude of linguistically and culturally appropriate educational materials conveying the desired message. Health promotion professionals, together with minority communities, need to encourage cultural competence among staff working in community health programmes (11,19). This indicates both inequalities in prevention measures and the fact that information did not reach them.

As we know from previous research, challenges immigrants face could be both practical and interpersonal (11). These challenges include a lack of language proficiency, limited reading comprehension, the complexity of terms and interpersonal problems with medical personnel or simply that the written invitation is sent to a previous and not actual address (11,17,19, 20). By focusing on personal experience and relationships to the salience of health information, and the desire for local cultural relevance in health communication gaps can be closed (17). Restricted access to information on mother tongue or ethnicity in public

21

FAGARTIKKEL

registers is a challenge for equal access to health improving services.

Basic determinants of health, such as access to health care and screening programmes, could be improved by the involvement of immigrant groups (21,22). The present study indicates that the problem is two-fold: lack of information about ethnicity in national registers makes it very difficult to describe actual rates of breast cancer screening in immigrant women, while lack of information materials in the participants’ own languages may present a barrier to inclusion in breast cancer screening. Participation is free in the included countries except for Norway, and we assume that the cost of participation for the individual participant may present a further barrier (23). As members of many immigrants groups would be financially less well off than the majority population, the cost of screening could deter some immigrants from participating.

CONCLUSION

We conclude that monitoring of the health of migrants is essential for health systems in order to quickly respond to their needs. The collection of data requires that we go beyond standard procedures and include an «outreaching» approach.

At the same time researchers need to adapt their methods to include minority groups in their study population, so that attendance rates as a part of quality control are easy available to policy makers.

The authors’ contributions

The study presented here was developed in collaboration between all three authors. USG was main author while HL contributed significantly in the article USG and JB defined the research theme and designed the methods. USG and HL conducted the interviews. USG and HL analysed and interpreted the data (analyst triangulation). All authors (USG, HL, JB) have contributed to, reviewed, and approved the manuscript.

Acknowledgements

The authors would like to thank professor Solveig Hofvind and Radforum for their valuable suggestions and recommendations.

Conflict of interest

References 1) EU Council Recommendation on Cancer Screening. Belgium: Association of European Cancer Leagues (date unknown), (cited 05.03.2015). Available from http://www. europeancancerleagues.org/cancer-in-europe/ resources-on-cancer-in-europe/82-eu-councilrecommendation-on-cancer-screening.html 2) Henley SJ, King JB, German RR, Richardson LC & Plescia M. Morbitity and Mortality Weekly Report, Surveillance Summaries. 2010; 59(SS09):1–25. Surveillance of ScreeningDetected Cancers: Available from http://www. cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/ss5909a1. htm.

3) Karsa L, Anttila A, Ronco G, Ponti A et al.

Cancer Screening in the European Union Report on the implementation of the Council Recommendation on cancer screening, International Agency on Cancer, European Communities. 2008; Available from: http:// ec.europa.eu/health/ph_determinants/genetics/ documents/cancer_screening.pdf.

4) Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2012, Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway, Oslo, (cited 2014 Dec 18). Available from http://www. kreftregisteret.no/Global/Cancer%20in%20 Norway/2012/CIN_2012.pdf.

5) Hofvind, S. Breast cancer screening - Prevalence of disease in women who only respond after an invitation reminder, J Med Screen. 2007 March; 14(1): 21–2.

Doi:10.1258/096914107780154503.

6) Hofvind S, Sakshaug S, Ursin G & GraffIversen S. Breast cancer incidence trends in Norway - explained by hormone therapy or mammographic screening? Int J Cancer. 2012 June; 130(12):2930-2938. Doi: 10.1002/ ijc26280.

7) EUROSTAT. Migrants in Europe. A statistical portrait of the first and second generation.

Statistical books. Luxenbourg:European Commission. (cited 2014 Dec 12) Doi: 10.2785/5318.

8) Statistics Norway. Key figures for immigration and immigrants 2015 Mars 04, (cited 2015 Mar 03.) Available from: www.ssb.no/ en/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall/ immigration-and-immigrants.

9) WHO Regional Office for Europe. How health systems can address health inequities linked to migration and ethnicity, 2010.

Copenhagen, (cited 2014 Aug 18). Available from http://www.euro.who.int/__data/assets/ pdf_file/0005/127526/e94497.pdf.

10) Bhopal R. The quest for culturally sensitive health-care systems in Scotland: insights for a multi-ethnic Europe. J Public Health. 2012 Jan. 34(1):12–13. Doi: 10.1093/pubmed/fdr095 11) Bhopal R. Migration, Ethnicity, Race and

Health in Multicultural Societies. 2nd.ed.

University of Oxford: Oxford University Press; 2013.

12) Patton MQ. Qualitative research & evaluation methods. 3rd ed.

Thousand Oaks: Sage Publications; 2002.

13) Corbin JM & Strauss A. Basics of Qualitative Research: grounded theory. 3rd ed. Thousand Oaks: Sage Publications; 2008.

14) Cancer Registry of Norway (Internet), Oslo: Cancer Statistics, 2014 May 14 (cited 2015 Dec 20) Available from www.kreftregisteret.no/ en/The-Registries/Cancer-Statistics/ .

15) Minimum wage-general application of collective agreements (Internet). Oslo: The Norwegian Labour Inspection Authority 2014 Nov 27 (cited 2013 Dec 27). Available from http://www.arbeidstilsynet.no/fakta. html?tid=90849.

16) Innos K, Mägi M, Tekkel M & Aareleid T. Place of residence predicts breast cancer stage at diagnosis in Estonia. Eur J Public Health.

2010 Mar 17; 21(3): 376–380. Doi:10.1093/ europub/ckq025.

17) Sentell T, Dela Cruz MR, Heo HH & Braun KL. Health literacy, health communications challenges, and cancer screening among rural native Hawaiian and Filipino women. J Cancer Educ. 2013 Jun; 28(2):325-34. Doi:10.1007/ s13187-013-0471-3.

18) Westerling R & Rosen M. Avoidable mortality among immigrants in Sweden. Eur J Public Health. 2002;12(4):279–286. Doi:10.1093/ eurpub/12.4.279.

19) Goth US. Toleranse, kultursensitivitet og akkulturasjon: Interkulturelleutfordringer for primærhelsetjenesten og nyankomne innvandrere i Norge. Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice (in print).

20) Goth US. Informasjon om fastlegeordningen til flerkulturelle befolkningsgrupper: En utfordring for helsevesenet. Utposten.

2010;5(39):20–23.

21) Goth, US., Berg JE & Akman H. The Intercultural Challenges of General Practitioners in Norway with Migrant Patients. International Journal of Migration, Health and Social Care. 2010 Feb; 6(1)26–33. Doi:10.5042/ jmhsc.2010.0447.

22) Huff R & Kline M. Promoting health in multicultural populations: A Handbook for Practitioners. Thousand Oaks: Sage Publications; 1998 Nov 28.

23) Bemsterboer PM, de Koning HJ, Warmerdam PG, Boer R, Swart E, Dierks ML & Robra BP. Prediction of the effects and costs of breastcancer screening in Germany. Int J Cancer.

1994 Sep; 58(5): 623–8. Doi:10.1002/ ijc.291058052.

None. n

22

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Ingen egenandel.

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikringen til medlemmer av Norsk Radiografforbund

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr. 933 / Familie kr. 1027

Ingen egenandel

Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no.

Gjelder i hele verden

Klar for å gjøre en større forskjell?

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer

Master i biomedisin

— Medisinsk bruk av stråling

INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Prof. Willi A. Kalender, Tyskland • Prof. Ann Leung, USA • Prof. Christoph Becker, USA • Prof. Anders Persson, Sverige • Prof. Anders Magnusson, Sverige • Prof. Robert Hermans, Belgia • Prof. Carlo N. De Cecco, USA • med flere

— Molekylær bildediagnostikk

Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

— Nukleærmedisin

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Alle emner kan tas enkeltvis. Aktuelle emner for radiografer er: — Computed Tomography (CT)

— Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi

Quality Hotel Grand Farris, Larvik 20. – 22. januar, 2016 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

www.hioa.no/biomedisin

Stråleterapi — Videreutdanning, 60 studiepoeng, 1 år, heltid

www.hioa.no/straaleterapi

Fortsatt mulig å søke!

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hold P

usten

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201

3 – 39.

Norwegia n Society

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Exploring fMRI: tolerance, fatigue, comfort, user-friendliness Abstract

Materials and methods

Full title: Exploring Functional Magnetic Resonance Imaging from the volunteers’ perspective: tolerance, fatigue, comfort and user-friendliness

18 healthy volunteers (9 males and 9 females) participated in the study undergoing a fMRI examination which consisted of 6 different paradigms using Blood Oxygen Level Dependent (BOLD) measurements. The participants were assessed through a questionnaire following the examination collecting subjective data on the tolerance, fatigue, patient comfort and user-friendliness of the examination.

Introduction The evolution of magnetic resonance imaging has made possible the implementation of functional magnetic resonance imaging (fMRI) of the central nervous system in order to precisely locate neurological centers within the brain. The integration of fMRI examinations with radiotherapy will allow optimal radiotherapy treatment planning for patients with intracranial tumors.

The purpose of this study was to assess tolerance, fatigue and patient comfort during an fMRI examination on healthy volunteers prior to piloting it on patients with intracranial tumors.

CSABA VANDULEK1, ESZTER SOMOGYI2, KRISZTINA REPA1, GERGELY BIRÓ1 AND LÁSZLÓ RÉFI3 KAPOSVAR UNIVERSITY, HEALTH CENTER, KAPOSVÁR, HUNGARY 2 NATIONAL INSTITUTE OF ONCOLOGY, BUDAPEST, HUNGARY 3 DIAGNOSCAN MAGYARORSZÁG KFT, BUDAPEST, HUNGARY

1

CORRESPONDING AUTHOR: CSABA VANDULEK, CVANDULEK@GMAIL.COM

Introduction

Data gained from cross sectional imaging modalities like computer tomography (CT) and magnetic resonance imaging (MRI) is widely used in planning the radiation treatment of cancer patients in general (1–3).

The usefulness of integrating molecular functional data acquired with positron emission tomography – computed tomography (PET-CT) has also been shown to be useful in the radiotherapy treatment (4–7).

Functional data may be obtained from cancer patients to provide additional information in planning of their treatment.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Results A total of 108 successful fMRI measurements were performed within the study (6 per volunteer) with a mean examination time of 55±4 minutes per measurement. Five cases of fatigue, two cases of headache and four cases of numbness were registered. The participants rated the examination as being comfortable. They performed the tasks with

Functional magnetic resonance imaging (fMRI) is an imaging technique that predominantly uses a fast, gradient echo based Echo Planar Imaging (EPI) MRI sequence to define the locations of eloquent cortices, such as the motor cortex, Broca’s area, Wernicke’s area, and the visual cortex in the brain (8). fMRI detects the blood oxygen level dependent (BOLD) changes in the MRI signal that arise when changes in neuronal activity occur following a change in brain state, produced by a stimulus or a predefined task (9).

Studies demonstrating the feasibility of using data acquired through fMRI for conventional 3D based radiation treatment plans are limited in number and only portray preliminary results (10–12).

Preliminary results of radiation treatment have shown the possibility of achieving a significant dose reduction for critical organs, with no compromise in the treatment of the tumor itself (13).

Recent studies have demonstrated the potential benefits of integrating fMRI information into the modern 3D based conformal radiation treatment of central nervous system (CNS) malignancies with

ease; use of the fMRI equipment was rated as being user-friendly. However, 28% of the participants experienced fatigue related to the extensive fMRI protocol.

Conclusion The participants tolerated the procedure well and did not experience discomfort or pain, only a few cases of headaches were reported. Yet, the reported experiences of fatigue indicate the need to revise and shorten the fMRI protocol bearing in mind that oncology patients have a low level of tolerance and show early signs of fatigue when undertaking extensive diagnostic and therapeutic procedures.

Keywords MR-Functional Imaging, Equipment, Technical Aspects, Radiation Therapy, Anxiety, Distress

the implementation of functional data acquired using fMRI in planning the radiation treatment of patients with intracranial brain tumors (13,14).

The reported results have encouraged us to develop a dedicated fMRI protocol which would provide sufficient data of high quality to support the 3D based conformal radiation treatment planning process of patients with intracranial tumors.

Studies have demonstrated the importance of performing fMRI examinations of high quality which are free from major motion artefacts (13). Moreover, they have revealed the challenge of performing a complex fMRI examination on patients with intracranial tumors who are prone to fatigue during advanced MR examinations.

Such patients also show signs of intolerance of the MRI examination inclusive with the implemented fMRI paradigms (14).

Using fMRI data in the radiation treatment planning process may facilitate precise delivery of the planned radiation dose to the target volume, while limiting the dose to the adjacent functional cortex (15). However, such MRI techniques are challenging for patients with brain tumors

25

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Figure 1: Setup of dedicated fMRI equipment (coil mounted display, response grips, electrostatic headphones) on volunteer.

due to the elevated level of distress among patients with cancer compared with patients without cancer (16). Therefore, a compromise between high image quality and a successful accomplished fMRI examination of patients with CNS tumors is normally chosen.

The assessment of the tolerance of MRI scans in general (17,18), and of fMRI scans (19) is limited too. Moreover, reports on the fMRI participants’ general experiences and attitudes toward fMRI is rare (20).

Likewise, data pertaining to the assessment of fatigue associated with fMRI has not been found. Studies focusing on patients with CNS tumors and their tolerance of fMRI examinations and fatigue related to the performance of the required tasks have not been found.

The purpose of this study was to get knowledge about fMRI related level of tolerance, fatigue and comfort, using a provisional fMRI protocol on healthy young volunteers. The fMRI protocol was based on the protocol currently used at the institution in research studies. This study aimed to assess tolerance, experience of fatigue,

26

level of comfort and the user-friendliness of the equipment related to the fMRI examination among the healthy volunteer participants.

Materials and Methods

Eighteen volunteers (9 males and 9 females, aged: 22.6±2.15 years) participated in the study (participants). All participants were radiographer students with no history of trauma, neurological, cardiovascular or psychiatric disease. All participants were subject to a verbal and written MRI safety screening procedure and provided written informed consent under the institutionally approved research protocol. Approval for this study was granted by the University Ethical Committee. The study was performed in accordance with the standards of the local ethics committee and conforms to the Helsinki Declaration of 1975 and 1989.

Images were acquired with a 1.5 Tesla Siemens Magnetom Avanto® (Syngo software version: VB17/A, Siemens Medical Solutions, Erlangen, Germany) MR scanner (gradient strength: 5 mT/m @ 200 T/m/s) using a 12 channel matrix head coil.

An axial T1-weighted 3D magnetizationprepared rapid gradient-echo (MP-RAGE) sequence with the following imaging parameters was performed for the purpose of localizing the areas of fMRI activity: repetition time (TR): 1160 milliseconds (ms), echo time (TE): 4.24 ms, inversion time (TI): 600 ms, slice thickness: 0.8 millimeter (mm), number of slices: 192, flip angle (FA): 15°, matrix: 208*256, field of view read direction: 230 mm, field of view phase direction: 187 mm, voxel size: 0.9*0.9*0.8 mm, total scan time of the sequence: 4:03 minutes. The fMRI measurements were acquired using a fat suppressed EPI sequence in the axial plane with the following scanning parameters: TR: 3000 ms, TE: 50 ms, slice thickness: 4 mm, distance factor: 10%, number of slices: 29, FA: 90o, matrix: 64*60, field of view: 230 mm.

Parallel imaging was not used with either of the sequences. Data acquisition was performed under stable room conditions with an average temperature of 23.28±0.69o Celsius and an average humidity of 42.28±4.55%. The fMRI measurements were performed using the NordicAktiva

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Paradigm

# of activation phases

# of rest phases

total acquisition time

Focus areas

Number of questions

Vision

4

5

270 sec

Comfort

1

Word generation

4

5

270 sec

User-friendliness

1

Listening

4

5

270 sec

Tolerance

4

Finger-tapping

8

1

270 sec

Fatigue

1

Memory

5

6

330 sec

Emotion

8

9

510 sec

Table 2: Focus areas of the questionnaire

Table 1: Block design and acquisition times of the implemented paradigms

v1.1® (NordicNeuroLab, Bergen, Norway) fMRI stimulus and workflow optimization software. The functional imaging data were processed using the NordicICE v2.3.12® (NordicNeuroLab, Bergen, Norway) BOLD analyzis software. Dedicated fMRI equipment were used to convey stimuli to the volunteers and to collect their response (Figure 1) (NordicNeuroLab, Bergen, Norway).

Experimental Paradigms

Altogether six paradigms were run on each participants using various auditory and visual stimuli. The block design of the vision, word generation, listening and memory paradigms began with an initial rest phase followed by cycles of activation (30 ms) and rest (30 ms) (Table 1). The fingertapping and emotion paradigms began with an initial rest phase followed by eight active phases.

A flickering checkerboard was used as the visual stimuli in the first paradigm to stimulate the primary visual cortex. In the word generation paradigm, words had to be generated using the most commonly used letters of the Hungarian language (S, T, K, M, N, A, E, L) during the active phases. During the listening paradigm, the volunteers listened to a folk story during the active phase and listened to normal talk played backwards which became incomprehensible for the paricipants. The fingertapping paradigm began with an initial rest period, followed by eight actives phases made up of alternating right- and lefthanded fingertapping. The Roland’s Hometown Walking Task was the basis of the memory paradigm in which the

Hold Pusten nr. 2 / 2015

volunteers had to recall from their memory important landmarks found in their hometown (21). In the last paradigm, standardised images acquired from the Psychology Department of the University were projected to the volunteers during the alternating eight active phases to generate negative and positive emotions.

Assessment of the volunteers’ experience in relation to the fMRI examination was carried out using an ‘Exit Questionnaire’ following the fMRI examination. This questionnaire was developed with the aid of a clinical psychologist. The questionnaire contained two different types of closed-ended questions: 2-point questions with yes/no answers and 5-point Likert Scale questions with 1 representing a very positive response and 5 representing a very negative response. The questionnaire gathered subjective data on the participants level of comfort experienced during the examination (comfort, user-friendliness of the fMRI equipment) (Table 2). Additionally, it measured the participants’ fMRI related level of tolerance of the fMRI examination (experience of peripheral nerve stimulation, change in body temperature, unpleasant side effects, length of examination).

The participants were also instructed to signal to the radiographers at the time when they started to feel tired during the examination.

The results of the implemented nonparametric statistical approach were analyzed using descriptive statistics analyzing each question and item separately. The mean and standard deviation were registered for each Likert scale item. Gender comparison of the distribution of the acquired

data was analyzed using independent samples Mann-Whitney U Test. Spearman Rank correlation test was used to analyze the relation of the studied factors. The level of significance was p<0.05 in all cases.

Results

A total of 108 successful fMRI measurements were performed within the 18 fMRI examinations. Activation areas corresponding with the stimuli were observed in the case of all six paradigms. Altogether six measurements were repeated due to following technical reasons: – participants did not hear the instructions clearly (n=1) – participants continuously pressed the button on the response grip instead as instructed (n= 1) – technical errors made by the radiographers (n= 4) Prior to the start of the examination, each participants was asked to make sure to signal (using the emergency alarm) to the radiographer if he or she began to feel a sense of fatigue. The participants were repeatedly reminded by the radiographers between measurements to report any sense of fatigue. Altogether five participants indicated fatigue during the examinations; all of them during the last two measurements.

In three cases it was during the memory paradigm, and in two cases it occured during the emotional paradigm. Similarly, five participants answered yes to the question asking whether they became tired or not during the examination.

The total examination time ranged between 49 to 65 minutes with an average time of 55±4 minutes. The participants’

27

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

subjective feeling of the length and time of the examination was rated between very short and very long. Only four volunteers rated the examination time as being long or very long, while the rest of the participants considered it to be short and acceptable. Based on the feedback, four volunteers experienced numbness arising from the fixed positioning and creased bedsheets. Furthermore, one participant complained about the discomfort caused by the headphones. Two participants reported headaches which initiated during the examination. There were no reports of any physiological reactions like Peripheral Nerve Stimulation, increase of body temperature, etc.

The participants’ subjective impression of the overall comfort of the examination was rated between very comfortable and very uncomfortable. The majority considered it to be comfortable or acceptable (Likert score: mean 2.67±0.9); only three participants rated it as being uncomfortable, no one rated it as being too uncomfortable.

The majority of the participants considered the implemented fMRI techniques and equipment to be user-friendly (Likert score: mean 2.28±1.2), while one reported the equipment as being very uncomfortable and difficult to use.

There was no significant effect of the gender on the examined factors (comfort, fatigue, tolerance, user-friendliness). Based on the results of the Spearman Correlation analysis no significant correlation was observed between the level of comfort, examination time, fatigue and user-friendliness of the volunteers.

Discussion

We found the fMRI equipment and the tested protocol were considered userfriendly and well tolerated by the healthy participants who underwent examinations according to the predefined protocol.

However, fMRI related fatigue and discomfort did occur for several participants, which suggest further optimisation of the protocol before implementation in clinical practice.

Analysis of the fMRI data revealed normal activation areas corresponding with the implemented paradigms (tasks) in all cases. The observed normal activation areas confirm the efficacy of the paradigms and of the fMRI protocol in general.

Approximately one third (5 out of 18

28

participants) reported a subjective feeling of fatigue towards the end of the examination. The duration of one hour long complex fMRI examination was shown to be reasonable and possible to perform under normal circumstances with healthy young participants. However, the five instances of fatigue which appeared near the end of the examination might suggest that this would not likely be the case when performing the same complex fMRI examination on elderly and patients. A previous study revealed that lengthy MRI studies are feasible on elderly people (17), however, the implemented protocol did not require continuous task related activity from the test subjects. Moreover, cancer patients in an advanced stage of illness are known to have poor physical condition and concentration aptitude compared to healthy people (16,22). Therefore, a careful revision of the fMRI protocol is considered to be important in order to maintain a shorter examination time in the clinical setting.

This is even more so important considering the fact that the cancer patients with brain tumors will previously undergo a seperate extensive MRI examination where numerous measurements (eg.: T1± Gad, T2, DTI, perfusion) are undertaken.

The majority of the participants considered the examination to be acceptable in general. However, there were several events where inadequate patient positioning and creasing of the bedsheets lead to minor discomfort and numbness of the volunteers. Therefore, implementation of further techniques and aids (pillows, pads, blankets, et cetera) is suggested in the future to improve patient comfort. This is even more important to consider in the case of cancer patients, who in many cases are examined following major surgery or exhaustive complex treatments. Such seriously ill patients generally have a high level of pain, therefore, they have a low level of tolerance and a higher need of comfort compared to healthy people (23). The patients’ tolerance of the long examination times is likely to be restricted. Techniques such as medical hypnosis and sedation have been reported to improve patient tolerance of MRI examinations (22,24). However, such techniques would not be possible during a task based fMRI examination. Therefore, the tested fMRI protocol should be revised in terms of examination time and patient preparation techniques prior

to piloting it on a cohort of oncology patients with intracranial tumors.

Reduction of the overall examination time may be achieved through various means. Technically, the number of paradigms used could be reduced. However, this means that every fMRI examinations should be tailored to the circumstances of the individual patient. Reducing the number of activation/rest phases within the fMRI paradigm is another possibility to shorten the examination time. However, this method would lead to a lower temporal signal to noise ratio (SNR) resulting in loss of substantial data (25,26).

Another option is to implement a dedicated patient preparation protocol, whereby the patients receive detailed information on the complex examination, have time to practise the execution of the planned tasks and furthermore, receive professional support from a psychologist in order to stay relaxed and focussed during the examination. Such a dedicated patient preparation protocol is envisaged to be an important factor contributing to high quality examinations and the minimalisation of repeated or aborted measurements (27).

This study also aimed to assess the participants experience and subjective feelings regarding the implemented fMRI equipment (coil mounted display, electrostatic headphone, response grips). One volunteer rated the fMRI equipment as not being difficult to handle and not very user-friendly. However, the majority of the volunteers considered the fMRI equipment to be user-friendly. This is well demonstrated by the fact that of the 108 paradigms performed, only six had to be repeated.

Repetition of the paradigms was due to technical issues or poor communication and not by the complexity of the fMRI measurements and equipment. We believe that attentive patient preparation and adequate communication between the radiographers and participants would have most likely prevented the surmounting issues.

Previous research has shown that the successful outcome of an MRI examination may be influenced by several subjective factors (eg. noise, scan duration, comfort).

The results of our study have shown, that even though the participant tolerated the complex fMRI examination, the lengthy (~1 hour) examination time does lead to fatigue in some healthy people. Thus, a shorter examination time, higher level of

Hold Pusten nr. 2 / 2015

patient comfort, patient-friendly equipment and dedicated patient preparation is envisaged to result in successful high quality imaging of seriously ill oncology patients in the clinical environment.

Efficient time management of an fMRI examination is also needed to keep unwanted patient motion during fMRI scans to a minimum which can be expected especially in the case of elderly, or neurologically-impaired patients. Further studies are needed to ensure a healthy balance between good image quality and data acquisition, as well as patient centered imaging.

It is also worth mentioning that fMRI examinations are advanced MRI examinations and as such are of a highly technical nature. Therefore, it was required that the radiographers who participated should be highly skilled and experienced in various areas like advanced MR scanning, image processing, post processing and the use of fMRI hardware and software.

There is practically hardly any published material studying the advanced role of a radiographer in fMRI, nonetheless, based on our experience and on feedback from other colleagues, we believe that without sufficient knowledge and practice, the outcome of the fMRI examinations would likely to be impeded by poor image quality and inept data, stemming from varous reasons like usage of inappropriate scanning techniques and the inability to efficiently react to arising technical or personal mishaps (28).

As a further follow-up to this study, we perceive the usefulness of studying fMRI related tolerance and fatigue in relation to active fMRI measurements and resting state fMRI measurements to measure if there is a difference of patient tolerance and fatigue between actively performing tasks and lying passively in the MRI scanner. Unfortunately, this is not feasible on the studied participants as the majority of them have moved away from the region, however, it could be an option with the clinical patients. Moreover, the fact that there was no significant correlation between the examined factors of comfort, tolerance, fatigue and usefriendliness, indicates that these factors should be considered in further studies as well and that they should be all measured independently. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2015

References 1. Kovacs A. CT-MR based movement analysis of lung tumors: Impact of tumor motion in the 3D based radiotherapy of lung cancer. In: Maldonado JG, Cervantes MK, eds. Small Cell Carcinomas: Causes, Diagnosis and Treatment. New York: Nova Science Publishers, 2009. p. 123–148.

2. Kovacs A, Hadjiev J, Antal G, Lakosi F, Toller G, Liposits G, et al. Use of Adjustable Applicator System for MRI-Guided BT in Cervical Cancer. J Contemp Brachyther 2009; 3:192.

3. Cortázar-García R, Sendra-Portero F, AcebalBlanco M, Aparicio-Camberos J, Lozano-Calero C, Fernandez-Gutierrez del Alamo F, et al. The current role of radiologists in a multidisciplinary team treating breast cancer. Diagn Interv Radiol 2013; 19:377–86.

4.Toller G, Kovacs A, Hadjiev J, Antal G, Liposits G, Repa I. PET/CT based target volume definition in radiotherapy planning. Magyar Radiológia 2010; 84:110.

5. Ciernik IF, Dizendorf E, Baumert BG, Reiner B, Burger C, Davis JB, et al. Radiation treatment planning with an integrated positron emission and computer tomography (PET/CT): a feasibility study. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2003; 57:853–63.

6. Colombi D, Lauro ED, Silva M, Manna C, Rossi C, De Filippo M, et al. Non-small cell lung cancer after surgery and chemoradiotherapy: follow-up and response assessment. Diagn Interv Radiol 2013; 19:447–56.

7. Niyazi M, Landrock S, Elsner A, Manapov F, Hacker M, Belka C, et al. Automated biological target volume delineation for radiotherapy treatment planning using FDG-PET/CT. Radiat Oncol 2013; 8:180.

8. Hirsch J, Ruge MI, Kim KH, Correa DD, Relkin NR, Labar DR, et al. An Integrated Functional Magnetic Resonance Imaging Procedure for Preoperative Mapping of Cortical Areas Associated with Tactile, Motor, Language, and Visual Functions. Neurosurgery 2000; 47:711–22.

9. Gore J. Principles and practice of functional MRI of the human brain. J Clin Invest 2003; 112:4–9.

10. Chang J, Kowalski A, Hou B, Narayana A. Feasibility Study of Intensity-Modulated Radiotherapy (IMRT) Treatment Planning Using Brain Functional MRI. Med Dosim 2008; 33:42–47.

11. Liu WC, Schulder M, Narra V, Kalnin AJ, Cathcart C, Jacobs A, et al. Functional magnetic resonance imaging aided radiation treatment planning. Med Phys 2000; 27:1563–72.

12. Garcia A, Liney G, Beavis A. Use of Functional Magnetic Resonance Imaging in the Treatment planning of Intensity Modulated Radiotherapy. J Radiother Pract 2003; 3:63–69.

13. Kovacs A, Toth L, Glavak C, Liposits G, Hadjiev J, Antal G, et al. Integrating functional MRI information into conventional 3D radiotherapy planning of CNS tumors. Is it worth it?

J Neurooncol 2011; 105:629–37.

14. Kovacs A, Toth L, Glavak C, Lakosi F, Hadjiev J, Bajzik G, et al. Integrating Functional MRI Information into Radiotherapy Planning of CNS Tumors - Early Experiences. Pathol Oncol Res 2011; 17:207–17.

15. Burman C, Kutcher GJ, Emami B, Goitein M. Fitting of tissue tolerance data to analytic function: improving the therapeutic ratio. Int J Radiat Oncol Bio Phys 1991; 21:123–35.

16. Grassi L, Johansen C, Annunziata MA, Capovilla E, Costantini A, Gritti P, et al. Screening for distress in cancer patients: A multicenter, nationwide study in Italy. Cancer 2013; 119:1714–21.

17. Wollmann DE, Beeri MS, Weinberger M, Cheng H, Silvermann JM, Prohovnik I. Tolerance of MRI procedures by the oldest old. Magn Reson Imaging 2004; 22:1299–1304.

18. Versluis MJ, Teeuwisse WM, Kan HE, van Buchem MA, Webb AG, van Osch MJ. Subject tolerance of 7 T MRI examinations. J Magn Reson Imaging 2013; 38:722–25.

19. Szameitat AJ, Shen S, Sterr A. The functional magnetic resonance imaging (fMRI) procedure as experienced by healthy participants and stroke patients – A pilot study. BMC Med Imaging 2009; 9:9–14.

20. Cooke R, Peel E, Shaw RL, Senior C. The neuroimaging research process from the participants’ perspective. Int J Psychophysiol 2007; 63:152–58.

21. Roland PE, Eriksson L, Stone-Elander S, Widen L. Does mental activity change the oxidative metabolism of the brain? J Neurosci 1987; 7: 2373–89.

22. Friday PJ, Kubala WS, Magnetic Resonance Imaging: Improved Patient Tolerance Utilizing Medical Hypnosis. Am J Clin Hypn 1990; 33:80–84.

23. Skevington SM. Investigating the relationship between pain and discomfort and quality of life, using the WHOQOL. Pain 1998; 76: 395–406.

24. Murphy KJ, Brunberg JA. Adult claustrophobia, anxiety and sedation in MRI. Magn Reson Imaging 1997; 15:51–54.

25. Murphy K, Bodurkab J, Bandettini PA. How long to scan? The relationship between fMRI temporal signal to noise ratio and necessary scan duration.

NeuroImage 2007; 34:565–74.

26. Giove F, Garreffa G, Giulietti G, Mangia S, Colonnese C, Maraviglia B. Issues about the fMRI of the human spinal cord. Magn Reson Imaging 2004; 22:1505–16.

27. Leroux G, Lubin A, Houde O, Lanoe C. How to best train children and adolescents for fMRI? Meta analysis of the training methods in developmental neuroimaging. Neuroeducation 2013; 2:44–71.

28. Amaro E, Barker GJ. Study design in fMRI: Basic principles. Brain Cogn 2006; 60:220–32.

29

MIN ARBEIDSPLASS

Fagsterkt i Kong AV ELIN ENGEBRÅTEN LINSTAD, ELISABETH HOLST, LINE FORKERUD NYBORG, BJØRN GUNNAR TANGEN OG TURID SOLLIEN BØRRUD Fire mil vest for svenskegrensa, ved Glommas kne, ligger sykehuset i Kongsvinger, eller Sykehuset innlandet HF, divisjon Kongsvinger – som vi nå heter.

Kongsvinger sjukehus ble offisielt åpnet 6. mars 1963. Det som i dag heter seksjon for bildediagnostikk, har tre faste radiologer og 13 radiografer som går i turnus. To radiografer jobber dagvakter på MR. Tre radiografer har i hovedsak kontoroppgaver innenfor ledelse og RIS/ PACS. I tillegg har vi fire helsesekretærer og én assistent /hjelpepleier. Driften er avhengig av svenske radiologvikarer for at hverdagen skal fungere. De fleste av vikarene har vært hos oss i mange år og er godt kjent med både personalet og rutinene.

Alene på vakt

På dagtid er det som regel tre radiologer, tre helsesekretærer, én assistent/

hjelpepleier og syv-åtte radiografer til stede, mens det på kvelds- og nattevakter kun er én radiograf på vakt. Dette gjør oss veldig sårbare da vi må gjøre alle arbeidsoppgavene alene.

Arbeidsbelastningen for radiografen på vakt kan derfor være svært varierende.

Radiologen har hjemmevakt og blir tilkalt ved behov.

Vi tilbyr radiologiske undersøkelser for inneliggende og polikliniske pasienter i sykehusets opptaksområde.

Sykehuset har økende aktivitet og har inngått samarbeidsavtaler med Akershus universitetssykehus. Det jobbes stadig med å utvide disse avtalene.

Faglig sterkt

Seksjonen kan tilby konvensjonell røntgen, CT, ultralyd og nå MR-undersøkelser. Det utføres både CTog UL-veiledede biopsier og drenasjer.

Ifølge tallene for januar og februar i år utfører vi rundt 3000 undersøkelser i måneden.

Nesten alle radiografene har en eller annen form for videreutdanning – innenfor ledelse, CT, MR, ultralyd eller

digital radiografi. Vi er en engasjert og kunnskapsrik avdeling som liker jobben vår. Seksjonen har i alle år hatt stabil arbeidskraft og et veldig godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær. Vi har ofte studenter fra alle tre årskullene fra Høgskolen i Gjøvik hos oss. De gir stadig utrykk for at vi har en avdeling det er positivt å være i – faglig og sosialt.

Over 70 % av pasientene våre er polikliniske. I 2006 startet vi med drop in på thorax- og skjelettundersøkelser på dagtid mandag til fredag. Et svært populært tilbud som utgjør cirka en fjerdedel av undersøkelsene hos oss og som nå vurderes utvidet.

Da sykehuset har høy aktivitet innen ortopedi og revmakirurgi har vi et nært samarbeid med ortopedene. Småskjelett, pre- og postoperative undersøkelser, utgjør derfor en stor prosent av dagsprogrammet på konvensjonell røntgen.

Nytt og lyst

Seksjonen har en 16-snitts CT-maskin. Den har gjort en formidabel innsatts i cirka ti år, men ingen ting varer evig,

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus og Ahus.

LANDEMERKE: Kongsvinger festning, som ble bygget mellom 1673 og 1784.

FOTO: FORSVARSBYGG NASJONALE FESTNINGSVERK

30

Hold Pusten nr. 2 / 2015

svinger

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r Kon u a s gsv ngen k tfordre eg a r ing er s n du le neste. se yke hus om

og en utskiftning ligger forhåpentligvis i nær framtid. Det blir spennende å komme i gang med planlegging av ny CT i tiden framover! Vi utfører mange malignitetsutredninger samt kontroller under og etter ulike cancerbehandlinger.

Generelle utredninger fra fastlegene i distriktet representerer også en stor del av dagsprogrammet.

Vi har 2 DR-laber som ble installert i 2010 og 2011, og en digital gjennomlysningslab som ble installert 2012. Vi har dessuten et nytt mobilt apparat som brukes ved stuefotografering på intensivavdelingen, traumestua og fødeavdelingen. Vi har med andre ord en relativt ny utstyrspark og en lys og trivelig avdeling.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

31

MIN ARBEIDSPLASS

Hjertet i avdelingen: På vaktrommet deles faglige diskusjoner, matoppskrifter og løsninger

For bare noen uker siden kunne radiografene

på verdensproblemer: Kristjan Gudmunsson (radiologvikar), Bjørg Ødegård (radiograf), Tove

på Kongsvinger ta i bruk sin egen MR. FOTO: SYKEHUSET INNLANDET

Børli (hjelpepleier), Ann Helen Heggedal, Kaja Harbosen, Kenneth Skogstad (radiografer), Bjørn Gunnar Tangen (seksjonsleder), Mette Hagen (helsesekretær), Johan Lindeberg, Karl Olof Iversen (radiologvikarer), Rita Kvernmoen (helsesekretær) og Kine Stangnes (radiograf).

Endelig MR!

I februar i år fikk vi MR! Det har vært en flerårig prosess, dels på grunn av bygningsmessige utfordringer, men også av økonomiske årsaker. En folkeaksjon med ildsjeler i spissen ga fortgang i saken. Den samlet inn de første tre av de over 24 millionene som er lagt inn i MR-prosjektet. Nå er magneten på plass i et nytt tilbygg ved seksjonen, og den var verdt å vente på.

Undersøkelser vi utfører, avspeiler i stor grad sykehusets arbeidsfelt med ortopedi, nevrologi samt abdominale undersøkelser og angiografi.

På grunn av at MR ennå er en nyvinning, vil driften foreløpig foregå på dagtid, men både med hensyn til etterspørsel og utnyttelse av magneten forventes utvidelse av driften i relativt nær framtid.

Den positive mottagelsen blant brukerne har om mulig gjort oppstarten enda mer inspirerende. Vi håper nå å kunne sørge for at de aller fleste pasienter i Kongsvingers nedslagsfelt slipper å bruke en halv arbeidsdag inkludert reisevei for å få utført en MR-undersøkelse.

To radiografer og radiolog med MR-erfaring står for oppstarten.

To radiografer er i gang med MR videreutdanning og flere har meldt sin interesse for opplæring på den nye modaliteten ved seksjonen.

og beskriver undersøkelsene selvstendig.

Svarene regranskes og signeres av radiolog.

De siste 1,5 årene har vi i tillegg tilbudt alle nyfødte ved sykehuset fireukers kontroll av hoftene med tanke på hofteleddsdysplasi.

Dette i samarbeid med husets barnelege.

Tilbudet har blitt godt mottatt blant foreldrene. Til nå har vi avdekket tre tilfeller av dysplasi. Disse følges opp på Ahus. De to andre ukedagene er reservert radiologkrevende undersøkelser, slik som drenasjer og biopsier. Hos oss har dette fungert veldig bra, og avdelingen har i skrivende stund ingen ventetid på ultralydundersøkelser.

RIS/PACS på gang

Helse Sør-Øst (HSØ) anskaffet i 2013 et felles regionalt RIS/PACS som skal dekke behovene til radiologi, nukleærmedisin, mammografiscreening og andre

interessenter. Våren 2013 ble det startet et standariseringsarbeid med representanter fra alle foretakene i HSØ. Der ble arbeidsflyt gjennomgått for å lage et utkast til felles arbeidsflyt for helseforetaket. Det ble lagt stor vekt på RIS-arbeidsflyt. Sykehuset Innlandet er pilot. Arbeidet med konfigurasjon startet høsten 2013. Sykehuset Innlandet har prosjektlokaler på Hamar, 10 mil nordvest for Kongsvinger. I denne perioden har vår RIS/PACS-radiograf vært frikjøpt 50 % for å delta i dette arbeidet, men har tilbrakt cirka 80 % av tiden på Hamar.

Alle lokasjonene i Sykehuset Innlandet har bidratt med RIS/PACS-ressurser: Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer og Tynset i denne perioden. Oppstart av nytt RIS/ PACS er planlagt til før sommeren 2015.

Vi sender stafettpinnen videre til Tynset! n post@holdpusten.no

UL-radiografer

To av radiografene ved seksjonen har videreutdanning i ultralyd. Disse radiografene jobber fast på ultralyd tre dager i uka. Det er da satt opp et eget program slik at dagene skal bli mest mulig effektive. Ultralydradiografene utfører

32

Kongsvinger sjukehus, som det først het, åpnet i 1963. I dag er det del av Sykehuset innlandet.

FOTO: SYKEHUSET INNLANDET

Hold Pusten nr. 2 / 2015

KOMMENTAR

Vent ikke gjør det!

Hvor setter du komma her?

AV TORA FJELD, STYREMEDLEM I RADFORUM Med dette ønsker jeg å motivere deg –

som lurer på om du skal tørre – til å ta det neste steget: Vent ikke, GJØR DET! Radforum ønsker å inspirere til radiograffaglig forskning. Det er få områder innen helsevesenet som utvikler seg så raskt som radiologi. Det utføres stadig flere undersøkelser – og flere forskningsprosjekter der bildediagnostikk er involvert.

Likevel er det få radiografer som er med og publisere. Mer forskning, av god kvalitet, i tverrfaglige team med – eller ledet av radiografer er nødvendig for å følge med i utviklingen og møte nye behov. Vi vil fremme radiografi som profesjon.

Forskning på eget fagfelt må til. Men hvordan motivere seg til å jobbe mot å publisere? Her er noen tanker.

Du trenger …

Motivasjon og engasjement er det absolutt viktigste. Har du nok motivasjon, finner du tid. Og motsatt – har du et hav av tid, så hjelper ikke det, om du mangler motivasjon. Man vil aldri være 100% fornøyd med et arbeid man selv har gjort. Det gjelder å ikke la det bli et hinder. Alt man gjør, gir erfaring som er god å ha meg seg.

Jeg samler på erfaringer.

Hvor skal du begynne?

Les fagartikler. Undersøk hvilke tilbud du har rundt deg. Finn ut hva du har av

tilgang til tidsskrifter gjennom ditt sykehus, bibliotek eller annet. Gjør deg kjent i litteraturjungelen. Husk at det å lese artikler er mengdetrening. Da ser du hvordan artiklene skrives i aktuelle publiseringskanaler. Du kan bli inspirert.

Hva skal jeg forske på, da?

Det får du et godt bilde på når du har lest mange artikler. Kanskje finner du en studie noen har gjort i et annet land, som kan gjøres tilsvarende hos deg. Eller at du leser noe interessant som du bare må finne ut mer om. Kanskje finner du et tema det ikke er skrevet så mye om, et såkalt kunnskapshull.

Ha et mål

Det er vanskelig å få ting gjort om man ikke har et mål, en tidsfrist eller noe som gir press. Med en gang man har sagt seg villig til å for eksempel presentere noe, så må du prestere.

Før kurs, konferanser eller videreutdanning er det lurt å ha en runde med seg selv. Hva skal det brukes til?

Vær nysgjerrig, vær ja-menneske, ta på deg oppgaver. Kom ut av komfortsonen, det er ganske fint her. Du trenger ikke sikte mot det mest hårete målet med en gang, delmål kan være motiverende. Finn støttespillere. Bruk leder, andre radiografer, radiologer, fysikere, klinikere. Det

«Kom ut av komfortsonen, det er ganske fint her.»

Dette er Radforum Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) er en del av Norsk Radiografforbund og har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge. De arrangerer blant annet phd-seminarer, veileder masterstudenter og oppretter grupper som setter forskningsspirer med felles interesser i kontakt med hverandre. Radforum kan dessuten gi veiledning til forfattere som skriver fagartikler til Hold Pusten.

Les mer ved å gå inn på www.radiograf.no og velge fanen «Om oss» og deretter scrolle ned til «Radforum». Du finner også mer informasjon her: www.nrrg.org

Hold Pusten nr. 2 / 2015

kan ikke være sånn at alle skal kunne alt om alt.

Metode

Kunnskap om metode er viktig for å få til gode prosjekter. Det blir dessuten mer spennende å lese artikler hvis du kan litt metode. Det finnes gratiskurs i metode ved høyskoler og biblioteker. Se hva de har av tilbud nær deg.

Forskning

Man forbinder det kanskje med professorer ansatt på vitenskapelige institutter?

Det behøver ikke være sånn. Hvis man tenker på det engelske ordet research, blir det litt mindre skummelt. Alle kan være utforskende.

For å få til god forskning er kunnskap og ferdigheter gjennom formell utdanning viktig. Mentorordninger hvor erfarne forskere veileder nye talenter, vil også kunne gi store gevinster.

Med en gang du tar på deg forskerhatten og har et mål om å finne ut av noe, gir det et «positivt press», og du får ting gjort.

Kall det superkrefter om du vil, selvtillit – et påskudd til å kontakte noen det ellers ville vært unaturlig å kontakte. Du må, du har en oppgave du må gjøre research til. Hvor ofte går du bort til en kirurg og spør og graver om erfaringer og meninger om fremtidens utfordringer innen radiologi? Forskerhatten gjør det lettere å få innpass.

Nettverk

Det sies at forskere som samarbeider internasjonalt, produserer mer enn de som ikke gjør det. Det har aldri vært lettere å danne nettverk enn nå, med dagens teknologi og sosiale medier. Det finnes flere nettsteder for nettopp dette. Der kan du huke av for dine interesser og fagområder, og få opp aktuelle artikler. Du kan følge andre forskeres publiseringer eller delta i diskusjoner om det du synes er spennende.

Kvalitetsutvikling

Et fint sted å starte er kvalitetsutvikling/ optimalisering. Du vet hvor du skal og har en oppskrift, men må følge prinsippene for

33

KOMMENTAR

«Tror du temaet ditt ikke er relevant nok? Tror du prosjektet ditt er for lite? Det er det opp til abstractkomiteen å avgjøre, så det skal du ikke tenke på. » systematikk og dokumentering. Det kan være nyttig å opprette maler for skriftlig dokumentering. Gjerne med oppbygging som en artikkel slik at veien fra en god idé til en eventuell publisering ikke blir så lang. Øvelse gir trygghet

Har du noen gang prøvd å lese gjennom egne eksamensinnleveringer en stund etter at du var ferdig med emnet?

Det anbefales, du kan bli positivt overrasket. Når man er midt oppe i noe, blir man ekstremt selvkritisk, som igjen gjør deg motløs. La ikke stemmen inni deg snakke deg ned. Fokuser heller på å snakke deg selv opp.

Når du skal holde foredrag, sørg for å ha øvd så mye at det ikke blir en skrekkopplevelse du aldri vil igjennom igjen.

Øv foran venner og kjente og ta gjerne lydopptak av deg selv. Når du senere hører opptaket, kan du bruke det til å forbedre deg, fange opp dårlige vaner og bli bedre på å presentere. Men aller viktigst, du får høre hvordan du faktisk høres ut, og det er som oftest bedre enn du tror. Når man glemmer et ord, og må tenke seg om foran et publikum, føles et par sekunder som flere minutter.

Send inn det abstractet!

Tror du temaet ditt ikke er relevant nok?

Tror du prosjektet ditt er for lite?

Det er det opp til abstractkomiteen å avgjøre, så det skal du ikke tenke på.

Dette har jeg minnet meg selv på mange ganger, senest i dag!

Ok, så ble du ikke valgt denne gangen, men det var ikke bortkastet likevel. Du ble en erfaring rikere. Det å skrive et abstract, utforme infoskriv, lage poster, holde presentasjon, å ha prøvd hvordan dette er, gir deg en fordel neste gang. n post@holdpusten.no

Stadig mer dreven

Du bygger deg etter hvert en egen database, med egne tekster eller presentasjoner. Neste gang du skal sette sammen noe, trenger du ikke starte helt forfra, du har litteraturlister fra tidligere, og du vet hvor du skal lete. Det blir morsommere, du kan klippe og lime, slippe deg løs, og det blir lettere å sette sammen.

Tora Fjeld er masterstudent og styremedlem i Radforum.

Relaxivity matters

Equivalent diagnostic performance vs double dose Gd-DTPA2 Better contrast enhancement and superior lesion visualisation compared to gadopentetate dimeglumine, gadobutrol and gadodiamide in MRI of CNS4-8 Indicated for brain, liver, breast MRI and MR-angiography21 Established safety profile15-17 Over 24 million doses administered worldwide18

References: 1) Does higher gadolinium concentration play a role in the morphologic assessment of brain tumors? Results of a multicenter individual crossover comparison of Gadobutrol vs Gadobenate Dimeglubine (the MERIT study); Seidl et al, AJNR Published online before print 1 March 2012, doi: 10.3174/ajnr A.3033 AJNR 2012. - 2) Multicenter, Intra-Individual comparison of single dose Gadobenate Dimeglubine and double dose Gadopentetate Dimeglubine for MR Angiography of the peripheral arteries (the peripheral VALUE study), Wang et. al. JMRI 2013, in press - 4. Maravilla et al. Contrast enhancement of central nervous system lesions: multicenter intraindividual crossover comparative study of two MR contrast agents. Radiology 2006;240(2):389-400 - 5. Rumboldt et al. Multicenter, double-blind, randomized, intra-individual crossover comparison of gadobenate dimeglumine and gadopentetate dimeglumine in MRI of brain tumors at 3 tesla. J Magn Reson Imaging 2009;29(4):760-7 - 6. Rowley et al. Contrast-enhanced MR imaging of brain lesions: a largescale intraindividual crossover comparison of gadobenate dimeglumine versus gadodiamide. AJNR 2008;29(9):1684-91 - 7. Colosimo et al. A comparison of Gd-BOPTA and Gd-DOTA for contrast-enhanced MRI of intracranial tumours. Neuroradiology 2004;46(8):655-65 - 8. Seidl et al. Does Higher Gadolinium Concentration Play a Role in the Morphologic Assessment of Brain Tumors? Results of a Multicenter Intraindividual Crossover Comparison of Gadobutrol versus Gadobenate Dimeglumine (the MERIT study). AJNR 2012; 33(6):1050-8 - 15. Bleicher, Kanal. Assessment of adverse reaction rates to a newly approved MRI contrast agent: review of 23,553 administrations of gadobenate dimeglumine. AJR Am J Roentgenol 2008;191(6):W307-11 - 16.

Kirchin et al. Safety assessment of gadobenate dimeglumine (MultiHance): extended clinical experience from phase I studies to post-marketing surveillance. J Magn Reson Imaging 2001;14(3):281-94 - 17. Shellock et al. Safety of gadobenate dimeglumine (MultiHance): Summary of findings from clinical studies and postmarketing surveillance. Invest Radiol 2006;41(6):500-9 - 18. Bracco data on file - 21. MultiHance®. Summary of Product Characteristics

34

Improved CNS lesion visualization vs gadobutrol1

Hold Pusten nr. 2 / 2015

KOMMENTAR

Quo vadis, radiograf? Å spå er vanskelig, spesielt om framti-

den, heter det. Jeg skal derfor ikke prøve å spå for mye, men heller være konkret om de endringer som jeg ser komme og hvordan vår kompetanse blir utfordret.

Den naturvitenskapelige og datatekniske revolusjon innen helse- og sykehussektoren er neppe mer synlig mange andre steder enn innen de felt hoveddelen av våre medlemmer har sitt daglige virke.

Som en sykepleierkollega sa til meg for noen år siden: «Dere må kunne mye data her nede på røntgen». «Ja. Det òg», svarte jeg!

Det er i dag en sølvfølgelighet med detaljert bildediagnostisk kartlegging forut for behandling, men også like detaljert monitorering av behandlingsforløp ved hjelp av avansert og ressurskrevende bildediagnostikk.

og rollemønstre brytes, åpner nye diagnostiske og behandlingsmessige muligheter. Disse endringene utfordrer oss og vår kompetanse i dag og i fremtiden.

Det er med dette bakgrunnsteppe at NRF startet arbeidet med en rapport om utdanningen av radiografer i Norge. Den ble ferdig i februar, og kan leses på forbundets nettsider.

Noen av kommentarene i rapporten er egnet til å skape bekymring angående forventet kompetansenivå innen kjerneområder, som for eksempel: «Nyutdannede radiografer svarer ikke til forventningene til kunnskap, ferdigheter og kompetanser for de mest yrkesspesifikke fagemner» Og videre: «For sentrale og de mer yrkesspesifikke fagkomponenter som strålevern, strålefy-

«Nå gjøres det et arbeid gjennom Rådet for radiografutdanning der NRF har observasjonsplass, og så vidt jeg forstår, erkjennes noen av problemstillingene inn i utdanningsmiljøene.»

Vi har i mange år nå sett fremveksten av nye kombinasjonsmodaliteter, hybrider av CT og nukleærmedisinske teknikker, PET/CT, og nå i de siste årene PET/MR. Også kombinasjoner av MR og ultralyd finnes. CT og MR tas mer og mer i bruk innen doseplanlegging forut for stråleterapi. Nye teknikker innen stråleterapi er også på trappene – i dag reiser norske pasienter utenlands for protonterapi.

Radiografrollen har også endret seg gjennom de 20 år jeg har vært i yrket. Fra et preg av assistent til stadig mer selvstendig virke. Radiografer gjør i dag ultralydundersøkelser, og vi har beskrivende radiografer som gjør selvstendige undersøkelser og beskrivelser.

Mange av endringene i vår rolle de siste årene er muliggjort gjennom en utdanningsnøytral helselovgivning, radiografer har ikke sitt virke etter delegasjon fra lege, ikke en gang når det gjelder administrasjon av legemidler, inkludert intravenøs kontrastsetting. Radiografer virker i sin rolle i kraft av sin kompetanse.

Alle eksempler på at modalitetsgrenser

Hold Pusten nr. 2 / 2015

sikk, anatomi/fysiologi, bildebehandling m.m., så tyder vår spørreundersøkelse på at nyutdannede radiografer ikke svarer til den standard som beskrives i EFRS sitt EQF-6-dokument.»

I rapporten påpekes det også at fagplaner er uoversiktlige, og det er vanskeligheter med å gjøre gode undersøkelser av de enkelte studiestedenes læringsmål og vekting av de ulike fagkomponenter i studiet.

Rapporten anbefaler å styrke praksisdelen av utdanningen blant annet gjennom en bevisstgjøring av veilederrollen, opprette kombinasjonsstillinger der lærere også deltar i klinikken, samarbeid utdanningene imellom mot felles mal for oppfølging av veileder og student. I tillegg anbefaler rapporten en gjennomgang av innbyrdes vekting av læringsmål i studiet.

I lys av påpekte svakheter ved radiograffaglige basisfag!

Innhold i og lengden av praksisdelen av radiografstudiet er også berørt. Rapporten peker på at radiografer ikke synes å ha lavere enn forventet kompetanse innen pleie og omsorg etter endt utdanning.

Manglene er avdekket innen radiograffaglige basisfag. Utfordringen blir å balansere utdanningen – styrking av basisfag som anatomi/fysiologi, strålefysikk, radiografi, undersøkelsesteknikk og diagnostikk opp mot et fornuftig nivå på pleiedelen i utdanningen.

Pleiedelen i utdanningen, både den teoretiske og praktiske, bør ikke gå på bekostning av de fag som er en stor del av basisen i det en radiograf faktisk skal gjøre – frembringe riktig bildemateriale for å avklare diagnostiske spørsmålstillinger ved bruk av ulike modaliteter.

Nå gjøres det et arbeid gjennom Rådet for radiografutdanning der NRF har observasjonsplass, og så vidt jeg forstår, erkjennes noen av problemstillingene inn i utdanningsmiljøene.

Dyktige radiografer og stråleterapeuter er og skal være en stor ressurs inn i de miljøer de virker. Vi skal være de som kjenner de muligheter som ligger i anvendt utstyr for å løse diagnostiske utfordringer samt kunne gi råd i valg av teknikk. Radiografer og stråleterapeuter skal være støttespillere for sine kolleger – radiologer, onkologer og andre klinikere.

Vi må inneha en kompetanse som gjør at vi fortsatt er enerådende innen de felt vi virker i dag, sett i lys av en utdanningsnøytral helselovgivning der kompetanse er avgjørende.

Som en yrkesgruppe som fremskaffer noen av livets viktigste bilder, bør vi ha klare meninger om hva som skal være våre kjerneoppgaver, i dag og i framtiden, og hvilken kompetanse vi behøver for å løse kjerneoppgavene. n post@holdpusten.no

Bent Ronny Mikalsen Bent Ronny Mikalsen, 1. nestleder i NRF

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Nukleærmedisin SPECT/CT, PET/CT og PET/MR 10. og 11. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha kunnskap om fusjonering ved PET/MR og PET/CT samt forskjellene ved disse to modalitetene. Det skal opparbeides kunnskap om optimalisering av protokollene ved de forskjellige nukleærmedisinske modalitetene, med fokus på SPECT/ CT og PET/CT. Kursdeltageren skal få innføring i doseplan PET/CT – teknikk, utfordringer og hvilke tilfeller som egner seg. Kursdeltageren skal etter endt kurs også ha fått kjennskap til typisk patologi ved PET/CT. Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris. Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.nog Fagkurs

24.04.–28.04.

30.05.–05.06 09.06.–12.06.

24.06.–27.06.

29.06.–01.07.

ESTRO, Barcelona ISMRM, Canada ESGAR, Paris CARS, Barcelona UKRC, Liverpool

29.11.–04.12.

RSNA, Chicago

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

For mer informasjon, «Konferanser og kongresser» på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Norsk Radiografforbunds fagkurs 06.05.–08.05.

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

27.05.–29.05.

CT hjerte

10.09.–11.09.

16.09.–17.09.

Nukleærmedisin Lederdagene

20.10.–23.10.

Høstmøte 2015

05.11.–06.11.

11.11.–13.11.

CT-kolografi MR for viderekomne

16.11.–18.11.

Landsmøte 2015

26.11.–27.11.

Strålevern

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 70

Lederdagene 2015 Positivt fokus og personlig ansvar 16. og 17. september på hotell Opera i Oslo Torleif Lundquist kommer til lederdagene Han er veileder og forfatter av boken Under overflaten, som omhandler hvordan hvor vi fokuserer vil påvirke oss i positiv eller negativ retning. Gled deg til et motiverende foredrag!

I år byr programmet på: • • • •

Arbeidsglede og arbeidsmiljø Helse- og profesjonspolitikk Beskrivende radiografer FoU ved Radforum

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 2 / 2015

37

GJERDES HJØRNE

Den norske supermodellen No country can sustain, in idleness, more than a small percentage of its numbers. The great majority must labor at something productive.

Abraham Lincoln Den 10. februar overleverte professor i

samfunnsøkonomi Jørn Rattsø produktivitetskommisjonens rapport «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» til finansminister Siv Jensen.

Finansministeren leverte da en hard dom over norsk produktivitet, og plasserte rapportens vurderinger godt innenfor regjeringens og Frps politikk («mye av det kommisjonen peker på harmonerer ganske godt med mye av det regjeringen arbeider med» og «vi har et ønske om å forvalte skattebetalernes penger bedre»). Rapporten er dog langt mer nyansert og strekker seg over 524 sider. Det blir altså i overkant ambisiøst å ta for seg hele dens innhold her, men noen viktige punkter er det rom for.

Problembeskrivelse

I rapporten ser kommisjonen på hva som påvirker produktivitetsutviklingen, og på årsaker til at produktivitetsveksten har vært svakere i årene etter 2005 enn i årene før, særlig forskjellen mellom årene 1996–2005 som hadde en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på tre prosent, og årene fra 2006–2013 hvor tilsvarende tall har vært 0.8 prosent.

Fra 1970 til 2005 steg verdiskapingen per arbeidet time i fastlandsøkonomien om lag på linje med utviklingen i Tyskland og Storbritannia, men klart raskere enn i USA og Sverige. De siste årene har imidlertid veksten i produktiviteten vært svakere. Selv om dette er et trekk vi også finner i en del andre land, byr det på utfordringer for den framtidige inntekts- og velstandsutviklingen i Norge.

Kommisjonen var rørende enige om årsakene til den svakere utviklingen de siste årene. Man skulle kanskje tro at et utvalg på ti medlemmer som på mer enn 500 sider gjorde en vurdering av noe så omfattende som produktivitet og utvikling i hele samfunnsøkonomien, ville være uenige om noe. Slik ble det ikke. Det kan ha noe med kommisjonens mandat å gjøre, og det kan ha noe med utvalgets sammensetning å

38

gjøre. Åkke som, kort oppsummert mener utvalget at: • Vi er middelmådige fra barneskole til universitet.

• Produktiviteten er for lav, særlig i tjenesteytende sektor.

• Offentlig sektor sløser med pengene. Økonomisk vekst og ulikhet

Flere ledende økonomer har gått ut mot den virkelighetsbeskrivelsen som har preget diskusjonen i rapportens kjølvann.

Forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå viser for eksempel til at realinntekten i Norge er høyere enn i nesten alle andre land, og at produktivitetsveksten har ligget høyt i forhold til andre vesteuropeiske land, selv om den etter 2005 har vært lavere enn i årene før. Mens professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene påpeker at Norge fra 1930 til i dag har hatt like høy vekst som USA og snittet av EU, på tross av høyere arbeidskostnader.

En viktig forklaring er at sammenlignet med andre land er ufaglært arbeidskraft dyrt i Norge, mens høyt utdannet arbeidskraft er billig. På den måten «straffes» lav produktivitet, mens høy produktivitet belønnes. Slik henger likhet og produktivitet sammen, noe også OECD i en fersk rapport har vist (Trends in Income Inequality and its Impact on Economic Growth).

Dessverre er ikke denne rapporten berørt i produktivitetskommisjonens utredning.

OECD-rapporten viser at økonomisk ulikhet faktisk reduserer den økonomiske veksten. Rapporten tar for seg 31 OECD-land over en periode på 40 år (1970 til 2010), og finner en klar negativ sammenheng mellom økonomisk ulikhet og økonomisk vekst. Norge kunne ifølge OECD hatt opp mot 20 prosent høyere vekst de senere årene, om ulikheten ikke hadde økt (Cingano 2014:18).

Nøtta Norge

Når det gjelder økonomisk likhet og produktivitetsvekst, peker både produktivitetskommisjonen og annen forskning på den norske modellen som en viktig årsak til begge deler.

Samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har en vesentlig effekt

på produktivitet og nyskaping. For å være konkurransedyktige må virksomhetene stadig fornyes. Norge er verdensledende på arbeidsorganisering og på grad av medvirkning i utviklingsprosesser (Falkum, Hagen og Trygstad 2009, Reve og Jacobsen 2009, EWCS 2013, Porter 2009).

Kalle Moene viser til det som har fått navnet «The Norwegian puzzle» – at Norge fra 1930 til i dag har hatt en produktivitetsutvikling på linje med USA, på tross av langt høyere arbeidskostnader. Dette forklares med de mange omstillingene i Norge, som er et resultat av reell konkurranse (i motsetning til såkalt «ideell konkurranse» – en teoretisk kostnadskonkurranse): Når det ikke kan konkurreres på pris, flyttes oppmerksomheten til produktforbedringer, introduksjon av nye markeder og forbedring og forenkling av produksjonen.

Også økonomipressen utaskjærs har fått med seg at vi gjør noe som fungerer her: Under tittelen «The next supermodel» skriver The Economist (nummer 3 2013) at verden vil studere og lære av den nordiske modellen i mange år fremover.

Norge møter den tøffe internasjonale konkurransen med koordinert lønnsdannelse og autonomi på arbeidsplassen.

Lov- og avtaleverk reduserer usikkerheten og øker forutsigbarheten ved omstillinger og utviklingsprosjekter, og bidrar til felles innsats om et felles mål om konkurransedyktighet og økt produktivitet.

Men produktivitet kan ikke være det eneste målet man styrer etter. Dersom vi sparker ut den delen av arbeidsstyrken som er minst produktive, kan det øke den enkeltes bedrifts produktivitet, men det kan vanskelig sies å være et ønsket mål– og det vil heller ikke gjøre samfunnet som helhet mer produktivt. For samfunnet bør høy produktivitet kanskje betraktes som et middel heller enn et mål i seg selv. ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

Hold Pusten nr. 2 / 2015

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Mobil. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2015

Foto: Tone Stidahl

Hvilket sykehus er dette?

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket sykehus ser vi på bildet?

2 Denne blomsten heter dandelion på engelsk, hva heter den på norsk?

3 Tidenes første fotball-VM fant sted i 1930, hvilket land vant?

4 Hva heter den nordligste endestasjonen på Nordlandsbanen?

5 Hva er foie gras i matens verden, som blir til ved hjelp av omstridte metoder?

6 Hvorfor er 1349 et merkeår her til lands?

7 Legemiddelet med virkestoffet disulfiram selges under hvilket navn?

8 Hvem kom sist høst med boken «Stemmen eller støyen» sammen med Elisabeth Nordeng?

9 Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og Europakommisjonen går ofte under et kort og fyndig navn, hvilket?

10 #jegharopplevd har vært en hyppig brukt såkalt hashtag på Twitter i det siste. Hva refererer den til?

Svar: 1) Rikshospitalet 2) Løvetann 3) Uruguay, som også var vertsland 4) Fauske 5) Gåselever 6) Det var da svartedauden brøt ut i Bjørgvin 7) Antabus 8) Prinsesse Märtha Louise 9) Troikaen 10) Uønsket seksuell oppmerksomhet mot kvinner

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

3

15. juni

4

21. september

5

2. november

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Spektral ved behov.

Gjort enkelt.

Philips IQon Spectral CT er verdens første og eneste spektral-detektor CT, konstruert for spektral bildebehandling fra topp til tå.

Den leverer kvantifisering i fargekart samt mulighet for karakterisering av vevsstrukturer lekende lett og ved lav dose.

Med IQon Spectral CT kan alle skanninger bli spektrale ved behov.

Opplev forskjellen mellom avbildning og innsikt.

Ikonisk kvantifisering Kvantifisering i farger tilfører spektral oppløsning til din bildekvalitet med, ikke bare anatomisk informasjon, men også muligheten til å identifisere og karakterisere vevsstrukturer basert på materiell oppbygning.

Spektral analyse på forespørsel Prospektive og retrospektive spektrale resultater i ett og samme scan - uten behov for spesielle modus.

Ikoniske innovasjoner Verdens første CT med spektral detektor bygd fra bunnen av for spektral avbildning. Og du får alt dette uten kompleksitet og til en lav dose.

Din CT-verden er nå i levende farger.

IQon Spectral CT

Pust igjen!