Hold pusten 02 2014

Nr. 2– 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Høyskolelektor om antallet stråleterapeuter

– Vi kan få en krise

Ny MR-bruk kan gi svar ved glioblastomer

RDN ved høyt blodtrykk

Symbia Intevo tar SPECT inn i fremtiden Verdens første xSPECT system www.siemens.com/new-intevo

Molekylærdiagnostikk er et viktig hjelpemiddel i jakten på sykdom.

Vi introduserer nå Symbia Intevo med ny hybrid bildeteknologi som kan bidra til å gi raskere svar og bedre bildekvalitet i SPECT/CT undersøkelser.

I Siemens brenner vi for å utvikle løsninger som kan bidra til medisinske fremskritt og en mer effektiv hverdag.

Les mer om den nye innovative teknologien på våre nettsider.

Answers for life.

4

16

Kan vi få for få stråleterapeuter?

Innhold

Flere innen strålemiljøet uttrykker bekymring fordi de mener det utdannes for få stråleterapeuter i forhold til hvor mange det kommer til å bli behov for i relativt nær fremtid.

Stadig flere får kreft og myndighetene har som mål at folk skal komme raskere til behandling enn mange gjør i dag. Dette i tillegg til at planleggingen av partikkelterapisentre her i landet er i sin spede begynnelse, kan bety at behovet for stråleterapeuter i fremtiden vil øke kraftig. Likevel har antallet studenter falt i snitt de siste ti årene.

Høyskolelektor Eric Sundqvist ved stråleterapiutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus har i dag 15 studenter.

Han mener det burde vært 20–25 bare for å opprettholde dagens nivå. Så kommer det sannsynligvis et økt behov i tiellgg. Derfor er han bekymret. Hold Pusten ser nærmere på redaktør temaet på side 4.

30

Aktuelt 4 Utdannes det for få stråleterapeuter?

14 Stillingsannonser 16 Brystkreft i Mexico: Kjemper mot sen diagnostisering

Fagartikler 10 RDN ved terapiresistent hypertensjon 12 Ny bruk av MR ved glioblastomer 21 Søkelys på lateral røntgen thorax 26 CT og MR som obduksjonsverktøy

Faste spalter 11 Forbundslederen 30 Min arbeidsplass: Kirkenes 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 33 Kommentar: Er vi forberedt?

34 Tillitsvalgte på kurs 35 Minneord: Rita Ersvær 36 NRFs kurssider

«For kvinnene er det skambelagt å la andre personer sjekke brystet deres, og det er ikke uvanlig at menn ikke aksepterer at konene deres blir undersøkt.»

Les om brystkreftkampen i Mexico på side 16.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

STRÅLETERAPIUTDANNINGEN

– Bør utdanne flere Man antar at behovet for stråleterapeuter vil øke kraftig fremover.

Likevel er antallet studenter innen faget lavere enn før.

Høyskolelektor Eric Sundqvist er bekymret.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Stadig flere får kreft, og myndighetene

har som mål at folk skal komme raskere til behandling enn mange gjør i dag.

Dette i tillegg til at det planlegges oppretting av partikkelterapisentre her i landet, betyr at behovet for stråleterapeuter i fremtiden vil øke. Likevel har antallet studenter falt i snitt de siste ti årene.

– Mange behandlingssteder sliter dessuten allerede med å få nok stråleterapeuter, og en stor andel av den aktive arbeidsstokken i dag har såpass høy alder at de vil gå av med pensjon i relativt nær fremtid, sier Eric Sundqvist, høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og pioner innen oppbyggingen av stråleterapifaget i Norge.

Vi møter ham i strålebygget på OUS Radiumhospitalet, hvor utdanningen holder til. Her har de moderne lokaler med datalab og undervisningsrom og nærhet til den største stråleterapibehandlingsenheten i landet. De kan tilby 30 studieplasser, men i dag er det 15 studenter på den ettårige videreutdanningen.

– Hvor mange mener du det burde være for å dekke fremtidens behov?

– Dersom man ikke tar hensyn til en større opptrapping bør, antallet utdannede per år de nærmeste 10 årene ligge på 20, kanskje 25.

Færre stipender

Det er altså ikke antallet studieplasser det står på, det er for få radiografer som søker seg til videreutdanningen.

– Hvorfor søker ikke flere?

– En viktig grunn er dårligere stipendordninger, sier Sundqvist.

Inntil ganske nylig var det nemlig mange som fikk stipend for å ta denne videreutdanningen.

– Kreftplanen fra 1997 hadde en tydelig satsning på stråleterapi. Man skulle doble kapasiteten, derfor ble også utdanningskapasiteten doblet, og man tok noen grep for å få flere til å søke, blant annet tilbød helseforekane stipend, slik at

4

studentene fikk betalt i utdanningsperioden mot en viss bindingstid i etterkant, sier Sundqvist.

– Da Radiumhospitalet var Radiumhospitalet, altså før sammenslåingen til OUS, fikk de øremerkede midler via statsbudsjettet til videreutdanning av stråleterapeuter. Nå er det historie, fortsetter han.

Satsningen gjorde at Norge sto godt rustet bemanningsmessig da stråleterapibehandlingen ble kraftig utbygd tidlig

Oppfordrer til handling: De regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet har et felles ansvar for at det ikke blir mangel på stråleterapeuter i fremtiden og bør sørge for midler slik at det kan utdannes flere enn det gjør i dag, mener høyskolelektor Eric Sundqvist.

Bekymret: Om få år kan det bli for få stråleterapeuter her i landet dersom vi ikke utdanner flere enn i dag, mener høyskolelektor Erik Sundqvist ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her med studentene Hilde Fossum (t.v.) og Isabell Henriksen på et av behandlingsrommene ved Radiumhospitalet.

på 2000-tallet, en situasjon mange andre land i Europa bare kunne drømme om.

Men så var det slutt på å ligge i forkant av utviklingen.

– Den nye kreftplanen, som ble klar i fjor, er ikke like tydelig når det gjelder satsning på stråleterapi. Det er synd, sier Sundqvist og legger til: – Vi hadde uansett håpet at helseforetakene så fordelene ved å utdanne noen flere

enn det for øyeblikket er behov for, slik at det finnes kvalifiserte folk når behovet for stråleterapeuter øker.

Vil gjenoppta fjernundervisning

En annen grunn til at færre søker seg til videreutdanningen, forteller Sundqvist, er at fjernundervisningstilbudet man hadde før, ikke lenger finnes. I dag må man til Oslo for å ta videreutdanningen. Tidligere

Hold Pusten nr. 2 / 2014

tilbød man fjernundervisning i samarbeid med høyskolene i Gjøvik og Bergen, nå er Sundqvist i dialog for muligens å få på plass et slikt tilbud i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– Hvor fort kan det skje?

– Kanskje fra høsten 2015, men det krever at det kommer midler på bordet.

– Fra hvem?

– Helse Sør-Øst server alene utdanningen av stråleterapeuter til hele landet, så de er neppe interessert i å yte mer enn de gjør.

Så det må bli opp til de andre helseforetakene. Dessuten har Helse- og omsorgsdepartementet et ansvar.

– Er du bekymret for fremtiden?

Hold Pusten nr. 2 / 2014

– Ja, litt, vi kan få en krise. Allerede i dag er vi i den situasjonen at man flere steder i landet tyr til intern opplæring av radiografer uten videreutdanning for å dekke bemanningsbehovet innen stråleterapi. Og selv i Oslo, hvor det i utgangspunktet ikke er for få stråleterapeuter, vil situasjonen endre seg. Her er nemlig gjennomsnittsalderen i denne yrkesgruppen så høy at en spesielt stor andel vil gå av med pensjon i overskuelig fremtid, sier Sundqvist.

Deler ikke bekymringen

Randi Ervik Wolff, som leder Seksjon for stråleterapi ved OUS, er på sin side ikke veldig bekymret.

– Vi har en god rekrutteringssituasjon i dag.

– Kan ikke det forandre seg fort, siden mange vil gå av med pensjon fremover?

– I løpet av en tiårsperiode er det en del som går av, så det er viktig å opprettholde utdanningskapasiteten som nå.

– Eric Sundqvist mener man bør øke antallet studenter til 20-25 per år?

– Med så mange vil nok en god del den første tiden gå ut i arbeidsledighet, sier Wolff og fortsetter: – Vi får ikke ansatt på langt nær så mange som ønsker det, i fast stilling.

Derfor har vi også redusert stipend-/bindingstidsavtalene kraftig de tre siste årene.

5

STRÅLETERAPIUTDANNINGEN

«Vi kan få en krise.

Allerede i dag er vi i den situasjonen at man flere steder i landet tyr til intern opplæring av radiografer uten videreutdanning for å dekke bemanningsbehovet innen stråleterapi.»

Noen foredeler med å bli stråleterapeut • Det er få om beinet, du får lett fast jobb.

• Du kommer nært innpå pasientene, • Det er faglig utfordrende.

• De fleste stillingene er rene dagjobber.

• Begynnerlønnen er noe høyere enn for vanlige radiografer (rundt kroner 30 000 mer).

• Som stråleterapeut kan du igjen spesialisere deg innen CT og MR, som ofte er sentrale hjelpemidler i planleggingen av et behandlingsopplegg.

Høyskolelektor Eric Sundqvist

Dette var en ordning i en periode da det var vanskelig å rekruttere nok folk, slik er det ikke nå. Mange tar videreutdanningen uten stipend.

Hun mener man bør forsøke å gå bort fra stipendordning og heller gi stråleterapeuter en noe høyere lønn enn de får i dag, for å gjøre videreutdanningen mer attraktiv.

– Nå er en nyutdannet radiograf i lønnsgruppe 4, mens en nyutdannet stråleterapeut er i gruppe 5, en økning for stråleterapeutene vil kanskje være nok for å sikre at mange nok velger seg til faget også i fremtiden. Dette må tas i forhandlinger, så her har Norsk Radiografforbund en oppgave.

– Sårbart

Eric Sundqvist er enig i at 20-25 nyutdannede stråleterapeuter hvert år vil bety at ikke alle vil kunne velge og vrake hvor i landet de vil ha fast jobb umiddelbart etter studiene. Men han forteller at selv der hvor det er nok folk i dag, er miljøet såpass lite at det fort blir problemer for eksempel ved sykdom.

– En ting er at mange går av med pensjon fremover. En annen er at vi allerede i dag ser at det blir problemer ved sykdom hos ansatte. Da finnes det ikke vikarer, det blir veldig sårbart i så små grupper, sier han.

– Hva mener du bør gjøres for å sikre nok stråleterapeuter i fremtiden?

– En god start er å kartlegge hvor mange stillinger som faktisk kommer til å bli ledige på ulike steder i landet som følge av naturlig avgang. Det er ingen kjempejobb med tanke på at det er ti stråleterapisentre og rundt 340 stråleterapeuter til sammen.

– Hvem mener du bør gjøre det?

– For eksempel Norsk Radiografforbund. Når man så vet litt mer om fremtiden, må Helse- og

6

omsorgsdepartementet på banen som helseforetakenes eier og sørge for at de gjør det som er nødvendig for å få nok folk.

God dekning flere steder

Det varierer veldig fra sted til sted i landet hvor mye eller lite de sliter med rekrutteringen av stråleterapeuter. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har de for tiden ikke problemer med å skaffe nok kvalifiserte folk: – Nå klarer vi oss fint, flere folk med den riktige kompetansen har flyttet til byen de senere årene, og vi har ikke en gang hatt behov for å annonsere ledige stillinger, forteller Betty Sabbasen, seniorrådgiver ved sykehusets stråleterapiseksjon.

Men hun innser at det sannsynligvis ikke vil vare.

– Vi antar at vi i løpet av 5-10 år vil ha behov for 5-6 nye stråleterapeuter, og at vi etter hvert må gjøre noen fremstøt, selv om vi ikke har noen konkrete planer akkurat nå.

– Hva kan dere gjøre da?

– Da må vi eventuelt be om bevilgninger fra sykehuset til å videreutdanne folk, men det er altså ingen akutt situasjon her. Dersom det gjøres politiske beslutninger om nye behandlingsformer, som for eksempel protonterapi, vil imidlertid situasjonen endre seg.

Også ved St. Olavs Hospital i Trondheim er bemanningssituasjonen god. Som i Oslo klarer heller ikke de å tilby fast jobb til alle som ønsker det.

– Vi har ingen problemer med å få folk her, tvert imot, vi har en god rekrutteringssituasjon med stor pågang og lite frafall, sier Anne Dybdahl Wanderås, som leder stråleterapienheten der.

Hun forteller dessuten at alderssnittet er såpass lavt at de ikke vil oppleve en strøm av ansatte som går av med pensjon på flere år.

Men tidene forandrer seg, og det er ikke så lenge siden også St. Olavs opplevde at de ikke klarte å fylle alle stillingene, og måtte lære opp radiografer uten videreutdanning internt.

– Det har vi måttet, og det går bra på en så stor avdeling, selv om det ikke er ideelt, siden de ikke kan delta i hele stråleterapiprosessen på samme måte som en stråleterapeut. Men nå har vi altså ikke behov for den type løsninger, sier Wanderås.

Likevel er hun enig med Sundqvist i at det er klokt å få oversikt over behovet i fremtiden: – Kartlegging er viktig og burde være mulig. Vi vet jo at partikkelterapi også vil komme, men samtidig er det vanskelig å forutsi hvor stor opptrapping av personale som vill bli nødvendig, her er usikkerheten betydelig.

Lokker med penger

I Ålesund er situasjonen en helt annen.

Der trenger de folk, og de har hatt få søkere på utlyste stillinger.

– Selv om bemanningssituasjonen noen steder er god, er det stor mangel på stråleterapeuter i Norge. Vi sliter med å få nok folk, og Stavanger, Kristiansand, og Gjøvik opplever litt av det samme, sier seksjonsleder for stråleterapi ved Ålesund sjukehus, Per Erik Tødenes.

Sykehuset lokker derfor med rekrutteringsstipend på kroner 28 000 per måned i ti måneder under utdanningen mot en bindingstid til dem på to år. De har dessuten nylig utlyst flere faste stillinger der de tilbyr allerede utdannede stråleterapeuter 100 000 kroner i utdanningsstipend.

– Hva gjør det attraktivt jobbe hos dere, utover rekrutteringspengene?

– Vi er opptatt av faglig utvikling og sender ansatte på kurs og konferanser hvert år, blant annet til den årlige

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Nye Aquilion Prime 160 er her, fullstappet med avansert og moderne teknologi.

Et svært kompakt CT system som krever mindre plass, har lavere støynivå, mindre varmeavgivelse og lavere energiforbruk.

Nye Aquilion Prime 160 utmerker seg med høy pasientkomfort og strømlinjeformet arbeidsflyt fra posisjonering av pasient til diagnose.

AQUILION PRIME GIR BRUKEREN TOTAL KLINISK FLEKSIBILITET.

Toshiba sine unike skannteknikker som Variabel Helical Pitch, SURESubtractionTM og SURECardioTM Prospective, forenkler avanserte undersøkelser og gir resultater med god kvalitet og integrert dosereduksjon.

Vil du vite mer om dette spennende CT systemet?

Ta kontakt med Hans Petter Prestby prestby@mebi.no

STRÅLETERAPIUTDANNINGEN

stråleterapikonferansen Estro, det er viktig for oss å være aktive og bidra faglig ute i miljøet. Vi kan også skilte med at vi har en fysiker som er i gang med en doktorgrad.

Og så har vi selvsagt naturen og fjellene!

– Hvor prekær er situasjonen hos dere akkurat nå?

– Siste halvår har vært ekstremt travelt, men vi har så vidt hodet over vannet og klarer å gi behandling til dem som skal ha.

Nå håper vi på flere krefter fremover. Ikke bare trenger vi det for å holde koken med full drift på to maskiner, som vi har nå, men vi bygger også for tiden ny bunker, så behovet vil øke, forteller Todenes.

– Hva mener du kan gjøres for at dere skal få større forutsigbarhet med tanke på bemanningssituasjonen?

– Det må øremerkes midler også til videreutdanning. Og uavhengig av det skulle jeg ønske flere nyutdannede radiografer så mulighetene som ligger i videreutdanningen, og gikk rett over og tok det ekstra året. Mange havner litt tilfeldig over i fagfeltet etter en praksisperiode, for eksempel.

– Hvilke muligheter vil du spesielt trekke frem da?

– Det er lettere å få fast jobb, man har en større nærhet til pasientene og de fleste stråleterapeuter jobber kun på dagtid, for å nevne noe, sier han og legger til: – Vi vurderer faktisk å begynne å gå aktivt ut og informere første- og andreårsstudentene i radiografi på høyskolene om hvilke muligheter som ligger i dette veivalget. n tone.rise@holdpusten.no

Venter på kommentar fra HOD Hold Pusten har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å få en uttalelse i saken. Den rakk ikke frem før bladet gikk i trykken, men vi følger opp på holdpusten.no. eller i neste papirutgave. Så følg med!

– Trenger 30 nye stillinger bare i Helse Sør-Øst – Det mangler fortsatt en del stråleterapikapasitet for å dekke de medisinske behovene i Norge, bare i Helse Sør-Øst er det i dag fem lineærakseleratorer for lite. I tillegg venter man flere pasienter, sier Vidar Jetne, pensjonert medisinsk fysiker, som tidligere blant annet har ledet Avdeling for medisinsk fysikk ved Radiumhospitalet.

Han fortsetter: – I år er det ventet over 30 000 nye krefttilfeller i Norge, i 2020 er økningen fra i dag ventet å ligge på rundt 35 000. Det vil kreve ytterligere utbygging av stråleterapien, med flere lineærakseleratorer og også protonterapianlegg for å sikre den beste stråleterapikvaliteten.

Mest sannsynlig vil det også bli besluttet å etablere flere stråle-terapisentre på Østlandet.

8

Jetne anslår at man bør opp i 20 nye stråle-terapeuter per år for å opprettholde dagens behov.

– I tillegg trenger vi cirka seks nye per år for å ta seg av den årlige økningen i kreftforekomsten, og et antall for å bli kvitt underforbruket av stråleterapi. Bare i Helse SørØst vil behovsdekning i dag kreve i størrelsesorden 30 nye stråleterapeutstillinger.

Jetne ser med bekymring på utviklingen med at man enkelte steder tyr til intern opplæring av personell uten videreutdanning i stråleterapi for å dekke bemanningsbehovet: – Dette handler om kvalitetssikring.

Stråleterapien blir stadig mer teknisk avansert, og det er svært uheldig om manglende kapasitet ved behandlingsstedene blir

kompensert ved at man benytter personale som ikke har den nødvendige stråleterapifaglige bakgrunn.

Advarer: Behovet for stråleterapeuter øker, og det er svært uheldig om manglende kapasitet ved behandlingsstedene blir kompensert ved at man benytter personale som ikke har den nødvendige stråleterapifaglige bakgrunn, mener Vidar Jetne, tidligere leder for Avdeling for medisinsk fysikk ved Radiumhospitalet.

Tar du utfordringene, forbundsleder?

Norsk Radiografforbund utfordres på to punkter i denne saken, og vi kaster ballen til forbundsleder Anna Pettersen.

– NRF bør lage en oversikt over hvor mange av de stråleterapistillingene vi har i dag, som kommer til å bli ledige fremover som følge av naturlig avgang, ifølge Eric Sundqvist. Akter dere å gjøre det?

– En kartlegging av fremtidig behov for kompetanse innen stråleterapi bør så absolutt inngå i vår handlingsplan. ser man på vår politiske plattform for inneværende periode, så er dette av interesse både med tanke på spesialistgodkjenning, og som en del av satsingen innen kreftområdet.

– Er dette et ja, kommer dere til å regne på dette?

– Ja, den utfordringen tar vi, sier Pettersen.

– Utfordring nummer to kommer fra Randi Wolff, som leder stråleterapienheten ved Oslo universitetssykehus. Hun mener NRF har et ansvar for å forhandle frem bedre lønn for stråleterapeutene, slik at det blir mer attraktivt å velge videreutdanningen når de ikke lenger kan søke stipend.

Hva sier du til det, Anna Pettersen?

– NRF har ansvar for å forhandle lønn for alle våre medlemmer, også stråleterapeutene. Og dersom arbeidsgiver mener at økt lønn skal bidra til rekruttering, er det ingen ting som tilsier at de ikke kan legge mer penger på bordet. Men arbeidsgiver kan ikke forvente at våre øvrige medlemmer skal ha en lavere lønnsutvikling betinget i at arbeidsgiver har behov for å rekruttere stråleterapeuter. Har arbeidsgiver behov for denne kompetansen, har de også ansvar for å legge strategier slik at det blir attraktivt for radiografer å velge videreutdanning innen stråleterapi. Som forbund kan vi fremme krav, men det hjelper lite hvis ikke dette er en villet sak fra arbeidsgivers side, sier Pettersen og legger til: – Utfordringen må følges opp av de lokale parter ved forhandlingsbordet.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Annerledes radiografjobb – Å jobbe med stråleterapi er absolutt annerledes enn å være vanlig radiograf.

Man får fin pasientkontakt og det er veldig interessant.

Isabell Henriksen er midt i praksisperioden sin og gjør klart til neste pasient inne på et av behandlingsrommene på Radiumhospitalet. Hun bestemte seg tidlig for å bli stråleterapeut: – Jeg var i praksis ved Ullevål i to måneder under studietiden på radiografhøgskolen, og da var det gjort. Jeg gikk rett over i videreutdanningen.

Studentkollega Hilde Fossum hadde også praksis i stråleterapi på Ullevål under studiene, og trivdes så godt at hun kom tilbake og jobbet der i et år før hun begynte på videreutdanningen.

– Jeg liker veldig godt omsorgsbiten ved stråleterapien.

Begge tok radiografiutdanningen ved Høgskolen i Buskerud, og håper på fast jobb i Oslo eller Drammen når de er ferdige med videreutdanningen til våren.

– Et spennende yrke

Det tar ett år i tillegg til grunnutdanningen å bli stråleterapeut, og man må være radiograf for å søke.

– Er det en karrieremessig lur vei å gå?

– Ja, det vil jeg si. Det er cirka 340 stråleterapeuter på landsbasis i dag, og alderssammensetningen gjør som nevnt at den naturlige avgangen fremover blir større enn antallet nye som utdannes.

Dette i kombinasjon med den forventede opptrappingen innen faget gjør at etterspørselen etter stråleterapeuter kommer til å øke, sier høyskolelektor Eric Sundqvist.

–Hvilke fordeler vil du trekke frem rent faglig?

– Stråleterapi innebærer en god blanding av høyteknologisk kompetanse og mellommenneskelig pasientomsorg som gjør det til et veldig spennende felt. Det er krevende og hyggelig på samme tid – Er det tøffere rent menneskelig?

– Det er klart det kan være det, man følger pasientene over tid – man ser dem gjerne flere ganger i uken i inntil åtte uker – og noen klarer vi ikke å helbrede. Men å jobbe med kreftpasienter innebærer ikke så mye sorg og fordervelse som mange tror! Det er mye positivitet og god stemning i en stråleterapeuts hverdag. For når

Hold Pusten nr. 2 / 2014

I praksis: Studentene Isabell Henriksen (t.v.) og Hilde Fossum synes videreutdanning i stråleterapi er et spennende veivalg for radiografer.

pasientene kommer til oss, så har de fått sin diagnose, og de har gjerne kommet til et stadium i krisen der de aksepterer det som er, og de er ofte veldig takknemlige for behandlingen vi gir dem. Og 55 prosent blir helbredet, så det er flest som overlever, og det er mange fine historier.

– Bare radiografer kan søke, men er det alltid nok å være radiograf?

– Ja, vi har hittil ikke nektet noen som er offentlig godkjent radiograf å komme inn på videreutdanningen. n

Satser på videreutdanning innen protonterapi Høgskolen i Oslo og Akershus jobber nå med å få på plass en videreutdanning innen protonterapi.

– Den kompetansen må vi bygge opp nå som det planlegges protonterapisentre rundt om i landet. Spesialiseringen vil gjelde stråleterapeuter, onkolgoer og fysikere, sier høyskolelektor Eric Sundqvist.

– Hvor omfattende blir videreutdanningen?

– Det er usikkert ennå, men sannsynligvis 30 studiepoeng.

– Når regner dere med å ha dette tilbudet på plass?

– Tidligst i 2016, sier Sundqvist.

9

Vil du skrive en fagartikkel?

I Hold Pusten treffer du dem som vil lese fagartikkelen din med glede og interesse.

Kontakt oss på: post@holdpusten.no

FAGARTIKKEL

Fra pilotstudie til randomisert studie Flere andre avdeling så som røntgen er involverte i substudier.

Gjennomføring:

AV MARIANNE NESHEIM, FAGRADIOGRAF, OG PAVEL HOFFMANN, OVERLEGE, HJERTE-, LUNGE-, KARKLINIKKEN, KARDIOLOGISK AVDELING, SEKSJON FOR KARDIOLOGISK INTERVENSJON VED OUS, ULLEVÅL

Bakgrunn:

Renal denervering (RDN) er introdusert som ny behandlingsmetode ved terapiresistent hypertensjon (1, 2). RDN baserer seg på hypotesen om at nedsatt aktivitet i både afferente og efferente sympatiske nervefibre i nyrearteriene vil kunne senke blodtrykket hos pasienter der vanlig terapi svikter. Å brenne nerveforbindelsen til nyrene ved hjelp av radiofrekvensablasjon kan derfor se ut til å ha effekt på blodtrykket.

Det er flere sentra i Europa som tilbyr denne behandlingen. Det finnes dog få studier som beviser at den har ønsket effekt over tid, og vi ønsker å komme nærmere et svar på om metoden kan være aktuell i behandlingen av terapiresistent hypertensjon.

Symplicity HTN-1-studien er en ikke-randomisert metodestudie med 153 behandlede pasienter (1) og Symplicity HTN-2 er en randomisert studie med 106 pasienter, hvor målet var å se på effekten av RDN (2). Symplicity HTN-studiene har vist at man kan utføre intervensjonen uten alvorlige komplikasjoner. Disse to studiene var med på å danne grunnlaget for vårt arbeid ved oppstart av behandlingen. RDN-prosjektet i Oslo er et samarbeid mellom kardiologisk avdeling, nyremedisinsk avdeling og medisinsk forskningslaboratorium ved OUS, Ullevål.

10

For å utarbeide prosedyren faglig og teknisk og for den praktiske gjennomføringen startet vi med 6 pilotpasienter (3).

Vi benyttet Medtronic Symplicity renaldenerveringssystem, og Medtronic hjalp oss i opplæringen av personalet. Så ble vår randomiserte studie godkjent av regional etisk komité og vi startet inklusjonen til «Oslo RDN study».

Vi har nå inkludert 20 pasienter, hvorav 10 ble randomisert til RDN og 10 til intensifiert medisinsk terapi.

Inklusjons- og eksklusjonskriterier:

Pasienter (18–80 år) med behandlingsresistent hypertensjon definert som blodtrykk over 140/90 mmHg, til tross for behandling med minst tre antihypertensive medikamenter inklusive ett diuretika ble inkludert. Pasienter med nyresvikt, diabetes type 1 og med ustabil angina ble ekskludert. Pasientene måtte gjennom en rekke prøver og målinger før de ble inkludert. Disse ble utført på medisinsk forskningslab på Ullevål sykehus. I tillegg måtte de ha bevitnet medisininntak.

Noen av prøvene de måtte utføre: 24 timers blodtrykksmåling/Holter-test og blodprøver.

for lyskepunksjon av arteria femoralis communis, med 6F introducer. Legen velger føringskateter som passer aktuelle anatomi. Vi bruker DSA, abdominal angio, 4 b/sek og kontrast Iomeron 150 mg/ml. Det utføres 4-8 behandlinger på hver nyrearterie, og hver av disse tar 2 minutter.

Før behandlingen får pasientene god informasjon om prosedyren, og spesielt at den kan være smertefull. Vi har hatt god erfaring med kombinasjonen iv stesolid og morfin som premedikasjon. Videre får de iv fentanyl ved hver behandling og ved behov. Se tabell 2 for totaldoser.

For å se etter tegn til skade utføres ny ultralyd doppler av nyrearteriene dagen etter behandlingen og MR eller CT nyrearterier etter 6 måneder.

Resultat:

Det var ingen alvorlige prosedyrerelaterte komplikasjoner. Gjennomsnittlig prosedyretid var 79,5 min (55–90min).

Gj lysn tid (min)

Dose (mGy / cm2)

Kontrast Iomeron 150 mg/ml (ml)

17,4 (13,2–25,2)

7827,7 (3875– 10824)

174 (50–275)

RDN-prosedyre:

Tabell 1: Prosedyredata, gjennomsnitt (minste

Når pasientene er randomiserte til RDN, blir de planlagt for innleggelse på nyremedisinsk avdeling.

Selve RDN-behandlingen blir utført på angiolab ved seksjon for kardiologisk intervensjon.

Etter prosedyren ligger de på et observasjonsrom i nærheten til angiolaben de første 3-4 timene. Vi måler BT og puls hvert 15. minutt første time, og så videre hvert 30. minutt.

Deretter flyttes de til nyremedisinsk avdeling hvor de blir over natten.

På angiolab dekkes pasienten opp

og største verdi i parentes) hos de 10 pasientene som fikk utført RDN.

Stesolid (mg)

Morfin (mg)

Fetanyl (µg)

8,25 (5-15)

7,5 (5-15)

326,25 (175-725)

Tabell 2: Totaldose beroligende og smertestillende medisiner. Gjennomsnitt (minste og største verdi i parentes).

Hold Pusten nr. 2 / 2014

FORBUNDSLEDEREN

Strid om arbeidstid Arbeidstid er blitt et hett tema. Søkelyset er ikke lenger kun rettet mot antall timer den enkelte av oss skal stå til disposisjon, men også hvordan arbeidstiden skal tas ut.

Normalarbeidsdagen utfordres. Arbeidsgiverne ønsker mer fleksibilitet, mens arbeidstakerne kjemper for å opprettholde vilkår inngått gjennom avtaler, samt begrensninger gitt gjennom dagens lovgivning.

Figur 1: Skjematisk tegning av nerver og ablasjonskateter i høyre nyrearterie. I hver nyrearterie utføres 4–8 ablasjoner med 5 mm avstand symmetrisk fordelt rundt arterien.

Konklusjon

Vi klarte å gjennomføre en bilateralt vellykket RDN-behandling hos alle inkluderte pasienter. Dette takket være god utredning innen intervensjon og et godt samarbeid med andre avdelinger. Selve prosedyren er smertefull og krever sjenerøs behandling med smertestillende medisiner. Pasientene følte smerte de 2 minuttene behandlingen pågikk, men den avtok med en gang behandlingen var ferdig.

RDN er en trygg intervensjon, og vi har ikke hatt noen alvorlige komplikasjoner.

Blodtrykksdata blir presentert ved ACCkongressen i mars i Washington. n

Referanser: 1. Symplicity HTN-1 investigators.

Catheter-based renal sympathetic denervation for resistant hypertension: Durability of blood pressure reduction out to 24 month. Hypertension 2011; 57; 911-7.

Spekter er kommet på kant med sykepleierne, og mener at arbeid kun hver tredje helg vanskelig lar seg realisere dersom man samtidig ønsker å komme deltidsproblematikken til livs. Saken var så opphisset at den havnet i Arbeidsretten. Dom i saken forventes å falle i begynnelsen av mars. I KS ble det brudd i de sentrale forhandlingene om lærernes arbeidstid. KS har som mål at det er rektorene som skal fastsette den enkelte lærers arbeidstid, gjerne innenfor rammer tilsvarende dagens kontorarbeidstid. Kravene fra KS har skapt stor uro blant lærerne. Partene kom ikke til enighet, og problemstillinger tilknyttet lærernes arbeidstid inngår nå som den del av det kommende lønnsoppgjøret.

Spørsmål om arbeidstid er også politisk forankret. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har som ambisjon å nedsette et arbeidstidsutvalg før sommeren. Norsk Radiografforbund er glad for at statsråden setter dette temaet på dagsordenen. Som forbund opplever også vi dagens lovgivning som lite fleksibel. Sist sommer fikk vi medienes søkelys på oss. Ved OUS ble det stilt krav til våre medlemmer om å jobbe utover rammen for de generelle arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsmiljølovens § 10-12 (4) åpner derimot for at man skal kunne fravike lovens bestemmelser, men det forutsetter at man som fagforening har minst 10 000 medlemmer. I tilfellet fra sist sommer jobbet våre medlemmer i team med stråleterapeuter organisert i NITO. Våre medlemmer utførte de samme arbeidsoppgavene, innenfor de samme arbeidstidsrammene som medlemmene i NITO. Men våre medlemmer jobbet ulovlig, fordi Norsk Radiografforbund med sine knappe 2500 medlemmer ikke kunne inngå avtale om utvidet arbeidstid etter lovens § 10-12 (4).

Organisasjonens størrelse ble avgjørende. I tilfellet fra sist sommer ga dette seg ekstreme utslag idet utredning og behandling av kreftpasienter måtte skje utover den alminnelige arbeidstid. Som forbund mener vi derfor at loven på dette punktet er moden for endring. En organisasjons størrelse er etter vårt syn ingen indikator på en vernebestemmelse, men det gir makt til de store. I det videre arbeidet må man se på andre mekanismer som vilkår for å kunne avtale unntak fra lovens generelle arbeidstidsbestemmelser, og fra forbundets side følges nå saken opp overfor den politiske ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet.

2. Symplicity HTN-2 investigators, Esler M D, Krum H et al. Renal sympathetic denervation in patients with treatmentresistant hypertension (The Symplicity HTN-2 Trial): a randomized controlled trial. Lancet 2010; 376: 1903-9.

3. Elmula F, Hoffmann P, Fossum E et al. Renal sympathetic denervation in patients with treatment resistant hypertension following witnessed intake of medication prior to qualifying ambulatory blood pressure. Hypertension 2013; 62: 526-32.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

11

VIGNETT

FOTO: ALEXANDR MITIUC/FOTOLIA

Denne artikkelen er ført i pennen av Troels Jeppesen og har tidligere stått på trykk i Hold Pustens danske søsterblad Radiografen.

Aggressiv hjernekræft kan overvåges med ny billedteknik Et forskningsprojekt med dansk deltagelse har afsløret en ny metode til at vurdere, om farlig hjernekræft kan behandles med medicin.

Med den nye teknik kan billeder af svulsternes kaotiske netværk af blodårer afsløre, om personen vil overleve længere med behandling.

Uden behandling lever man ofte kun nogle måneder, mens man med behandling kan overleve omkring halvandet år.

For nogle patienter har behandlingen dog kun ringe effekt, men hvilke patienter det drejer sig om, har været svært at vurdere fra lægernes side. Indtil nu.

Forskere fra USA og Danmark har udviklet en ny billedteknik, som mere præcist end før viser, hvordan «arkitekturen» af hjernesvulsters blodårer påvirkes af medicinen.

Forskere brugte MR-skannere på en ny måde

Kim Mouridsen, som er leder ved forskergruppen Neuroimaging Methods, har været med til at udvikle en matematisk struktur, som kan integreres i en almindelig MR-skanner. Groft sagt kan matematikken bearbejde de signaler, som kommer ud af en MR-skanning, til nogle kurver, der i et koordinatsystem enten drejer med eller mod uret.

Når kurven drejer mod uret, betyder det, at svulsten har mange mærkelige, ineffektive blodårer. De underlige blodkar er tegn på, at hjernesvulsten mangler ilt, og iltfattige svulster er farlige, fordi de er sværere at behandle.

12 Pusten nr. 2 / 2014 Hold

En iltet svulst er nemmere at behandle

Behandlingen består som regel af medicin, som hæmmer væksten af nye blodkar. Det får knuden til at skrumpe og blive mindre iltfattig, fordi blodkarrene bliver mere effektive - og når der kommer ilt til tumoren, virker kemoterapi og stråleterapi bedre.

Dermed kan man både få svulsten til at skrumpe og samtidig øge chancerne for at holde sygdommen i skak med traditionel kræftbehandling.

Fakta Glioblastomer er den mest aggressive type hjernekræft, der findes. Cirka 260 personer rammes hvert år i Danmark, og kun 3,5 procent er i live efter fem år.

Den høje dødelighed skyldes blandt andet, at glioblastomerne har en voldsom evne til at danne blodkar.

Svulsterne er i konstant iltunderskud og danner derfor et kaotisk garnnøgle af blodårer i og omkring svulsten.

De farlige svulsters blodårer har tendens til at lave lækager og ende i blindgyder.

Blodet flyder ikke jævnt som i raskt væv, men kan både stå stille i årerne og komme i pludselige stød.

Metode kan forudsige, hvem der lever længere

Det er dog ikke alle, der reagerer på den blodkarhæmmende medicin. Med den nye billedmetode kunne forskerne allerede efter få uger forudsige, om medicinen ville forlænge patientens levetid.

De patienter, hvor svulstens blodkar begyndte at normalisere sig indenfor en måned, levede i gennemsnit 341 dage, mens de, hvis blodårer ikke rettede sig til, overlevede 146 dage.

Videnskab.dk har forelagt resultaterne for overlæge Ulrik Lassen, der arbejder med eksperimentiel kræftbehandling på Onkologisk Klinik på Rigshospitalet. Han var ikke involveret i studiet.

Ny metode giver flere detaljer

Ulrik Lassen, overlæge på Onkologisk Klinik på Rigshospitalet, arbejder blandt

andet med afprøvning af ny medicin, der hæmmer væksten af blodkar, og fortæller, at det i dag er svært at måle effekten af behandlingen.

Men den nye billedteknik kan fortælle mere nuanceret om svulstens karaktér end en almindelig MR-skanning. Endvidere kan det vise mere detaljeret, hvordan den blodkarhæmmende medicin virker.

– Man kan ikke alene se knudens størrelse, men også selve blodkarrenes struktur. Nogle gange bliver knuderne ikke mindre af medicinen, men behandlingen har alligevel en effekt, fordi kræften bliver mere modtagelig for kemoterapi, siger Ulrik Lassen. n KILDE: VIDENSKAB.DK

Hold Pusten nr. 2 / 2014 12

ANNONSE

Unilabs Norge AS er et norsk datterselskap i Unilabs og er en av Norges ledende leverandører av radiologi og laboratoriemedisin. Til sammen er vi i dag rundt 250 ansatte i Unilabs Norge. Våre medisinske spesialister er blant de fremste i landet og ved siden av moderne utstyr gir dette trygghet for både pasienter og medarbeidere.

Våre verdier er: Pasient- og kundefokus, tillit, respekt og empati, nytenkning og samfunnsnytte.

Unilabs Norge AS er et norsk datterselskap i Unilabs og er en av Norges ledende leverandører av radiologi og laboratoriemedisin. Til sammen er vi i dag rundt 250 ansatte i Unilabs Norge. Våre medisinske spesialister er blant de fremste i landet og ved siden av moderne utstyr gir dette trygghet for både pasienter og medarbeidere.

Våre verdier er: Pasient- og kundefokus, tillit, respekt og empati, nytenkning og samfunnsnytte.

Radiografer

Salgs- og kundekonsulent

Unilabs Norge har ledig stilling for radiograf ved Unilabs Røntgen Kristiansand og Unilabs Røntgen Ski

Unilabs Norge har ledig 100 % stilling som salgs- og kundekonsulent, - er du den rette?

Ønskede kvalifikasjoner: • Autorisasjon som radiograf • God erfaring med MR vektlegges særlig • Gode samarbeidsevner, faglig engasjement, fleksibilitet, selvstendig og effektivt arbeidsevne.

• Må være kvalitetsbevisst, strukturert og ha en positiv serviceinnstilt holdning.

• Beherske norsk skriftlig og muntlig.

Dine viktigste oppgaver vil være å etablere og vedlikeholde gode relasjoner mellom Unilabs og våre kunder, samt sørge for inntreden på nye markeder. Du skal i første rekke drive oppsøkende virksomhet i Hordaland og Trøndelag og vil ikke ha noe fast arbeidssted, men vil ha base ved et av våre institutter i Bergen eller Trondheim.

Søknadsadresse: Søknad med CV, merket: «RADIOGRAF KRISTIANSAND» eller «RADIOGRAF SKI» sendes:

Ønskede kvalifikasjoner: • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne • Helsefaglig bakgrunn, gjerne innen radiologi, eller erfaring fra salg innen helsebransjen • God IKT- forståelse • Gode engelskkunnskaper • Salgs- og markedserfaring • Evne til å trives i et arbeidsmiljø med høyt tempo og fokus på resultater

Via e-post til personal- og kvalitetssjef Berit Lobben: berit.lobben@unilabs.com

Søknadsfrist: 2014-03-14

For flere opplysninger og kontaktinformasjon: www.unilabs.no.

Søknadsadresse: Søknad med CV, merket: «SALGS- OG KUNDEKONSULENT» sendes:

Turnusarbeid må påregnes.

Søknadsfrist: Snarest

Via e-post til personal- og kvalitetssjef Berit Lobben: berit.lobben@unilabs.com

For flere opplysninger og kontaktinformasjon: www.unilabs.no.

Løp og kjøp

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Samtidig er UNN lokalsykehus for Troms og deler av Nordland. Foretaket har 6000 ansatte. Virksomheten skal bygge på kvalitet, trygghet, respekt og omsorg.

annonse i Hold Pusten!

Hold P

Stråleterapiseksjonen

usten

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Stråleterapeuter/ ferievikarer, Diagnostisk klinikk

Nr. 1 – 201

3 – 39.

Norwegia n Society

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ledige ferievikariater ved Stråleterapiseksjonen.

Arbeidsoppgaver: Stråleterapeutfaglig arbeid på behandlingsmaskin.

Ett ste g næ partikk rmere elterap i frantz.no

Kontakt: Sjefstråleterapeut Petter A. Pettersen eller Janne Heidi Tunstad, tlf. 77 62 67 93.

Fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på www.unn.no/jobbsok

årgang

of Radiog raphers

Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Vi ønsker ikke kontakt med annonseselgere!

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Masterstudier for radiografer Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk Master i klinisk helsearbeid – deltid

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Vil du lære mer om medisinsk strålebruk? Dette er masterstudiet for deg som vil bli en enda bedre helsearbeider.

Studiested: Campus Drammen Mer informasjon: www.hbv.no/klinisk

KAMP MOT BRYSTKREFT

Rapport fra Mexico

I bresjen mot brystkreft Stadig flere meksikanske kvinner får brystkreft. Og på grunn av sen diagnostisering er dødeligheten mye høyere enn den kunne ha vært. Det prøver noen å gjøre noe med.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: MARCO AGUILAR, GRUPO RETO OG FUCAM

– I Mexico dør en kvinne av brystkreft hver annen time, sier Maria Antonieta Crestani Torres, leder i Grupo RETO, en frivillig organisasjon som arbeider for kvinner med brystkreft.

Selv om forekomsten av krefttypen er lavere i Mexico enn for de fleste vestlige land, er dødeligheten større. Dødeligheten ligger på 30 prosent, nesten tre ganger høyere enn i Norge.

– Dette fordi så mange oppdager sykdommen så sent, sier radiolog Marisol Zarate.

Ifølge Det meksikanske rådet for brystkreft oppdages sju av ti tilfeller på et sent stadium.

– Nesten alle som kommer til undersøkelse, gjør det fordi de har oppdaget noe unormalt, ikke fordi de er føre var, sier Zarate, som arbeider ved røntgenavdelingen ved det offentlige sykehuset Hospital de Especialidades i Oaxaca sør i Mexico samtidig som hun driver sin egen klinikk, Mamografia Especializada.

Det fremste målet for helsepersonell så vel som engasjerte i organisasjoner som Grupo RETO er å forbedre rutinene og kulturen i forbindelse med rutinemessige mammografikontroller, samt at kvinner i større grad skal undersøke seg selv hver måned.

Skambelagt

Blant de frivillige som jobber i Grupo RETO har åttifem prosent selv hatt

16

brystkreft. Lederen er en av dem.

– Jeg såpet meg inn i dusjen da jeg oppdaget kuler i brystet, forteller hun.

– Da jeg trykket på dem kom det ut en brun væske.

Dagen etter var hun til mammografiundersøkelse og fikk konstatert brystkreft.

– Verden faller over en med en slik beskjed, men i motsetning til mange andre meksikanske damer med denne diagnosen var jeg i en forholdsvis tidlig fase og jeg ble operert kort tid etter, forteller hun.

«Nesten alle som kommer til undersøkelse, gjør det fordi de har oppdaget noe unormalt, ikke fordi de er føre var.»

Marisol Zarate, radiolog

I dag har hun vært frisk i mer enn tretti år og i Grupo RETO bidrar hun med sin erfaring.

– Den gjensidige støtten vi gir hverandre i organisasjonen, er veldig viktig, forteller hun.

Organisasjonen bruker mest ressurser på holdningsskapende arbeid for å få kvinner til å gå til rutineundersøkelser.

– Vi benytter mediene, besøker skoler og viser informasjonsfilmer på kjøpesentre, forklarer Maria Antonieta Crestani Torres i Grupo RETO. En grunn til at mange meksikanske

Radiolog Marisol Zarate har sin egen røntgenklinikk der hun spesialiserer seg på mammografistudier.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Hold Pusten nr. 2 / 2014

17

KAMP MOT BRYSTKREFT

«Det som er viktig for meg, er å formidle til andre kvinner at sjansene for å overleve er meget gode hvis sykdommen oppdages tidlig.»

Maria Antonieta Crestani Torres, leder i den frivikllige organisasjonen Grupo RETO

kvinner ikke går til mammografikontroller, forteller hun, handler om skam. For kvinnene er det skambelagt å la andre personer sjekke brystet deres, og det er ikke uvanlig at menn ikke aksepterer at konene deres blir undersøkt– Derfor er det viktig for oss å nå ut til både kvinner og menn, poengterer organisasjonslederen.

Analog versus digital

I tillegg til at brystundersøkelser er et tabubelagt område, er det mange som ikke vil la seg undersøke fordi de tror de kan ta skade av strålingen.

– Men dette er en myte, hevder radiolog Marisol Zarate.

– Spesielt med den nyere teknologien.

I Mexico benyttes både analog og digital mammografi.

– Prosedyrene er ulike, men hvis fremkallingsprosessen ved den analoge mammografien er bra, er det endelige resultatet nesten det samme, mener Zarate.

– Digital mammografi er mindre tidkrevende da bildet kommer opp på skjermen umiddelbart, men utstyret er dyrt, derfor er det fortsatt mange som har analoge apparater innenfor det private så vel som det offentlige helsevesenet.

Det finnes også mye digitalisert

18

Grupo RETO har et eget laboratorium der det lages brystproteser.

mammografi i Mexico.

– Denne blandingsmetoden har den fordelen at utstyret er billigere samtidig som den har bra bildekvalitet da bildene som tas med analoge metoder, legges i en digital leser, sier Marisol.

Selv om hun likestiller de to teknologiene når det gjelder det endelige resultatet, understreker hun at den digitale mammografien er bedre egnet til enkelte brysttyper, spesielt når det finnes mye brystvev.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Hospital de Especialidades i Oaxaca, sør i landet, er en av mange private klinikker som diagnostiserer brystkreft i Mexico.

Opplysningsmateriell fra Grupo RETO.

Maria Antonieta Crestani Torres (t.v) i Grupo RETO sammen med Maria Teresa Lerma, som jobber frivillig for gruppen.

Noe av utstyret ved klinikken.

– Problemet er at mange av mammografiundersøkelsene ikke gjøres grundig nok.

Normen er to projeksjoner per bryst.

– Mange ganger er ikke dette godt nok, mener radiologen. Hun utdyper: – Det finnes flere screeningundersøkelser som er klassifisert med BI-RADS null, og dette betyr at det trengs grundigere undersøkelser for at man skal kunne kunne være sikker på at det ikke er brystkreft. Når disse ikke utføres, kan det hindre oss i å oppdage svulster på et tidlig stadium.

Zarate forteller at blant gruppen med BI-RADS null er forekomsten av kreft tretti prosent.

– For å oppdage disse tilfellene er det helt nødvendig at vi undersøker nærmere, sier hun.

Tilleggsundersøkelse

Manglende kapasitet

En annen faktor som bidrar til at mange meksikanske kvinner ikke går til rutinekontroller, er ressursmangel.

Det offentlige helsevesenet kjører en kampanje der de sier at mammografiundersøkelser og behandling av brystkreft skal være gratis, og anbefalingen er at alle kvinner mellom 40 og 70 år bør gå til rutinekontroll hvert andre år.

– Men det finnes ikke kapasitet til screening av alle kvinner, sier Marisol Zarate.

– Praksis er derfor at undersøkelsene foretas på kvinner over 50 år.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Det eksisterer riktignok ingen innkallingsprosedyrer som omfatter hele den kvinnelige befolkningen. Kvinner som kalles inn, er derfor dem som av en eller annen grunn har vært i kontakt med helsevesenet, og ifølge en nasjonal helsestudie i landet fra 2012 hadde 41 prosent av kvinnene i aldersgruppen 40 til 70 år vært til mammografiundersøkelse.

Til tross for at myndighetene investerer i bekjempelse av brystkreft, har de ikke oppnådd de ønskede resultatene.

Ifølge Marizol Zarate er det heller ikke nok å måle innsatsen i antall mammografiundersøkelser som er utført.

Når en vanlig rutineundersøkelse ikke er tilstrekkelig, utfører hun en grundigere mammografiundersøkelse med flere projeksjoner samt ultralyd.

– Mammografiundersøkelsen er i disse tilfellene det samme som de som foretas når det er oppdaget en kul eller noe som indikerer at pasienten kan ha kreft, fortsetter hun.

– Ultralyd er også er et verdifullt diagnoseredskap da det for eksempel kan fortelle oss om svulster har væske eller ikke.

Hun understreker at ultralyd aldri kan erstatte mammografi i kampen mot brystkreft, men at det er et godt supplement:

19

KAMP MOT BRYSTKREFT

Stiftelsen FUCAM har et komplett diagnose- og behandlingstilbud for brystkreftpasienter.

Med mammmografibussen ønsker FUCAM spesielt å nå ut til fattige kvinner utenfor bykjernene.

– Ved ultralyd ser man for eksempel ikke mikrokalsifikasjoner, mens ved mammografi ser man alt.

Mammografibusser

Ikke alle private og offentlige meksikanske klinikker har foreløpig tilbud om ultralyd.

En av dem som har et meget komplett diagnose- og behandlingstilbud, er brystkreftstiftelsen FUCAM. – Tidlig diagnostisering av brystkreft er vårt fremste mål, sier kommunikasjonsdirektør Irene Posadas.

Stiftelsen tar imot kvinner fra hele landet, men tilbudet er spesielt beregnet for kvinner i den lavere økonomiske klassen.

– Det er vanskelig å oppdage brystkreft blant fattige kvinner på landsbygda, da de som regel må reise langt for å bli mammografiundersøkt.

For å nå ut til disse kvinnene har FUCAM mammografibusser som drar ut til landsbyer og bydeler og tilbyr rutinekontroller.

Tyve dager etter mammografitakingen får kvinnene resultatene.

– Det er meget viktig med en optimal tolkning av undersøkelsene, derfor tar det noe tid, presiserer kommunikasjonsdirektøren.

Når undersøkelsen viser at det er eller kan være noe unormalt, kalles kvinnen inn til mer omfattende mammografiundersøkelser, ultralyd og vevsprøver ved FUCAMs sykehuslokaler.

– Pågangen for tjenestene våre er veldig stor, og blir bare større og større, forteller Posadas.

– Dette speiler situasjonen i Mexico hvor forekomsten av brystkreft er

20

En viktig del av arbeidet til Grupo RETO er å forandre kvinner og menns holdninger til mammografiundersøkelser. En strategi er for eksempel visning av videofilmer eller å informere folk på kjøpesentre eller andre offentlige steder.

økende, og behovet for diagnostisering og behandling er enormt, legger hun til.

Flere yngre

Maria Antonieta Crestani Torres i Grupo RETO mener økningen i brystkreft i landet skyldes livsstilsforandringer.

– Vi er stadig mer stillesittende, det er mer vanlig med hormonbehandlinger, jenter får menstruasjon tidligere enn før, de får barn senere enn før og de ammer mindre, sier hun.

– Befolkningen blir dessuten stadig eldre, og jo elder man er, jo større er risikoen for brystkreft.

Flesteparten av kvinnene som får denne kreftdiagnosen i Mexico, er over femti år,

men gruppen som er yngre, er ikke så mye mindre. Førti prosent er under femti år.

– Jeg tilhørte den siste gruppen, forteller hun.

Hun var 35 fem år da hun fikk diagnosen.

– Prosessen og omveltningen i livet er imidlertid den samme uansett alder, fortsetter hun.

– Det som er viktig for meg, er å formidle til andre kvinner at sjansene for å overleve er meget gode hvis sykdommen oppdages tidlig, og her har vi et ansvar ved å undersøke brystene selv og å sørge for å gå til regelmessige mammografikontroller. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2014

FAGARTIKKEL

BLIR LATERALT RØNTGEN THORAX FOR MYE BRUKT? Røntgen thorax er den meste vanlige konvensjonelle bildediagnostiske undersøkelsen. Den utføres nok av de fleste slik den alltid har vært gjort; lang avstand, høy kV, PA og lateralt bilde, i inspirasjon, samt med mest mulig oppreist pasient. Eneste endring i de senere år er bruk av digitale detektorer fremfor filmfolieteknikk. Denne artikkelen oppsummerer publiserte studier som har undersøkt anbefalinger om bruk av røntgen thorax.

Bør lateral røntgen thorax fortsatt utføres rutinemessig så ofte som det gjøres?

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF, hakon@radiograf.no

Should the lateral chest radiograph be routinely performed?

FATUMA OSMAN, IMELDA WILLIAMS

Introduction

The chest x-ray is the most common radiographic procedure performed in adult and paediatric patients.1,2 Routine chest examinations are often confined to frontal (antero-posterior or postero-anterior) views with the lateral rarely requested during follow-up examinations.3 The decline of the view has been attributed to the risks linked to radiation exposure and attempts to reduce the costs of medical imaging services.3 Recently computed tomography has replaced plain film chest radiography as the gold standard imaging test for some conditions.3 Computed tomography has a higher sensitivity and specificity than plain film chest radiography in the detection of

lung cancers, particularly in the early stage of the disease.4 Consequently the lateral chest radiograph has been less thoroughly reviewed by radiographers, radiologists and other clinicians3 This has resulted in a decrease in the diagnostic yield of plain film chest x-rays.3 It is evident in research that some clinical indications benefit from a lateral view, while for others it is unnecessary, costly and time consuming.

The experience of undergraduate Medical Imaging and Radiation Science students on clinical placement in the state of Victoria, Australia suggests that there is variation in the application of the lateral chest x-ray in radiology departments. This may be due to a lack of clear guidelines available to medical imaging technologists and radiologists.

This literature reviewaims to answer the

ABSTRACT

Background: The chest x-ray is one of the most common plain film radiographic examinations performed. Inclusion of the lateral chest radiograph varies internationally and nationally across radiology departments and states in Australia.

Search strategy: A search strategy of the databases Cochrane Library, Ovid Medline/ Medline, PubMed, Scopus and Science Direct was conducted. The results were restricted to those published between 1985 and 2013 and those published in English.

The following search terms were used: ‘lateral chest’, ‘radiograph’, ‘digital radiography’, ‘chest x-ray’, ‘plain film radiography’, ‘ionising radiation’. The results were restricted to publications with these terms in the title, abstract and/or keywords.

Main findings: There are few national or international guidelines pertaining to the inclusion of the lateral chest x-ray as routine. Primary concerns are the increased radiation dose associated with the additional chest view and reduction of medical imaging services cost. Modern digital imaging systems result in a lower radiation dose. The diagnostic yield of the lateral chest x-ray is highly dependent on the clinical indications of the patient. Further research into the routine inclusion of the lateral chest x-ray is recommended.

Conclusion: Review of the literature suggests that the lateral chest radiograph should not be performed routinely unless clinically indicated.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

following questions; is it preferable to take advantage of the dose reduction provided by digital imaging systems and routinely acquire both views? Conversely, should the lateral view be treated as a supplementary projection depending on the clinical indications?

Risks and benefits of ionising radiation in medical imaging

A constant concern in medical imaging is the risks associated with the use of ionising radiation. Herrmann, Fauber, Gill, Hoffmann, Orth, Peterson et al. (2012)5 state in an article that the amount of diagnostic radiation that Americans have been exposed to has increased six-fold since the 1980s. This increase in radiation dose has been attributed to the use of computed tomography (CT) and it is suggested that there is a possible link between CT and childhood cancers.5 Lin (2010)6 states that there is evidence of radiation induced effects above 100 mSv. However there is doubt as to the effects within the 10 mSve100 mSv range in which many CT examinations fall.6 Hermann et al. (2012) encourage adherence to the ALARA principle and for radiographers to avoid dose creep.5 A report from the United Nations in

KEYWORDS Routine lateral CXR Plain film radiography Ionising radiation dose Digital radiography Lateral chest x-ray

21

FAGARTIKKEL

20107 highlights the possible effects of radiation exposure and gaps in knowledge.

Noncancer diseases may occur at low doses, and this is still an area of active research.7 Examples of these diseases include cataract formation and cardiovascular disease.7 Due to the long delay between radiation exposure and presentation of disease and the high spontaneous occurrence of these, it is difficult to attribute specific cases to radiation exposure.7 It may also be difficult to determine the doses patients receive from examinations. According to Bond (1999),8 there is great variation in the radiation dose given to patients receiving chest xrays. Gaber, McGavin andWells (2005)1 state that the effective dose of a lateral chest x-ray is 0.05 mSv. However Feigin (2010)3 states that CT examinations are associated with a significantly higher radiation dose than plain film radiography. Osei and Darko (2013)9 state that the mean effective dose of the lateral chest x-ray and an adult chest CT are 0.11 mSv and 7.9 mSv respectively. For this reason Feigin suggests that the lateral view be considered after review of the frontal chest radiograph.3 Children are more sensitive to the risks of ionising radiation in comparison to adults since the probability of inducing malignancy is highest in the paediatric age range (0.6e15.6 years).10 Willis and Slovis (2005)11 argue that children receiving plain film radiographs are at greater risk of developing leukaemia and breast cancer and the approach should be that no level of radiation is without consequence. Similarly, women under 35 may develop breast cancer from medical radiation.11,12 According to Mettler et al. (2008) The postero-anterior and lateral chest views have a combined average effective dose of 0.1 mSv, while the posteroanterior view alone has a dose of 0.02 mSv indicating that the lateral view contributes approximately four times the dose of the frontal view.13 This dose is still a concern for prepubescent girls and Bossart et al. (1997)12 recommend that the lateral chest view be eliminated for young women unless there are strong clinical indications for nodules.

The routine lateral chest view may be associated with a higher repeat rate than the frontal view. A study by Foos, Sehnert, Reiner, Siegel, Segal and Waldman (2009)14 found a link between examinations with relatively long exposure times and

22

an increased repeat rate. The authors used the lateral chest radiograph as an example of this.1 The diagnostic yield of the lateral chest radiograph

A reduction in the use of the lateral chest radiograph has raised some doubt to the diagnostic yield of the lateral chest view.

Some journal authors claim that the view provides additional diagnostic information to the frontal view and may in some cases eliminate the need for a CT examination.3,15 Raoof, Feigin, Sung, Raoof, Irugulpati and Rosenow (2012)16 state that chest radiographs provide a diagnosis of the patient’s condition in 46% of cases.

Raoof et al. (2012)16 also claim that the dose effects of CT examinations will not be fully understood for some time yet.

Similarly, Robinson (1998)15 considers orthogonal views to be important in chest imaging. Feigin (2010)3 claims that many abnormalities are shaped and located in a manner that is more prominent on the lateral view and that interpretation of the film should not take longer than the frontal view. Goodman (1999)17 claims that the lateral view is useful in localising structures in the mediastinum and visualising the retrosternal space. Additionally the author states that the lateral view is more sensitive in the detection of small fluid levels than the frontal view.17 There are mixed opinions of the use of the lateral view in the diagnosis of pneumonia. Rigsby, Strife, Johnson, Atherton, Pommersheim and Kotagal (2004)2 state that inclusion of the view increases the sensitivity and specificity of a chest examination by up to 6% and 2% respectively (from 85% and 98% respectively for the frontal view). The lateral view is not needed for confluent lobar pneumonia but is required for paediatric, nonconfluent types.2 Manson (2003) suggests that in paediatric patients this view can provide additional information besides pneumonia.18 A study by Ojutiku, Haramati, Rakoff and Sprayregen (2005)19 found that pneumonia, when present, was seen on the PA view only in 22% of cases, the lateral view only in 20% of cases and both views in 57% of cases. This evidence suggests that the lateral view can improve the diagnosis of pneumonia.

While computed tomography is ideal for demonstrating free intraperitoneal air,

it is not always practical or cost effective.

Woodring and Heiser (1995)20 found that the inclusion of the lateral chest x-ray in the diagnosis of pneumoperitoneum significantly increased the sensitivity of the test. The results of the study found that the lateral view demonstrated free air in 98% of cases while the PA view showed free air in 80% of the cases. In 20% of cases only the lateral view showed pneumoperitoneum.20 According to Markowitz and Ziter (1986),21 pneumoperitoneum may present atypically, with free air trapped anterior to the stomach and liver and not beneath the domes of the diaphragm. In these instances the free air will only be seen in the lateral view, whereas the air will be projected over the upper abdomen in the posteroanterior view.21 Brenden, Wallis, Owens, Ridout and Dinwiddie (2005)10 describe a test called the modified Chrispin Norman scoring system which can be used to stage the severity of cystic fibrosis. The original scoring system required both a frontal and lateral view of the chest, which were then analysed for cystic fibrosis markers. The authors claim that the reliability of the modified test can negate the need for a lateral chest projection.10 Lynch, Gouin, Larson and Patenaude (2003)22 state that in paediatric patients forty additional lateral chest x-rays are required for one extra case of pneumonia to be diagnosed. In 2004, a study by the same authors determined that the view did not improve the sensitivity or specificity of pneumonia diagnoses in children, or affect the management of the condition.23 In addition, the lateral chest radiograph is associated with an increased radiation dose, increased expense, longer examination time and possibly a higher repeat rate.23 A study by Bossart, Brunsdale, Hughes, Manster, Doyle, Murray et al. (1997)12 found that in only 0.9% of cases involved in the study would a diagnosis be missed as a result of omitting the lateral chest view. Additionally, 97% of pneumothoraces could have been diagnosed with a frontal view alone. Bossart et al. (1997)12 posit that the lateral chest view, like the lordotic and oblique views, should not be considered routine. A more recent study of the diagnostic yield of the lateral view for pneumothoraces would be beneficial.

There is evidence that the diagnostic yield of the view is not sufficient to

Hold Pusten nr. 2 / 2014

warrant its inclusion in the routine chest examination.

The clinical indications for a lateral chest radiograph

Several authors have described conditions in which diagnosis is aided or unaffected by the lateral chest view.

Sonnex and Coulden (2010)24 state that plain chest radiographs provide a twodimensional view of three-dimensional objects. When the position of a ventricular lead tip of a dual chamber permanent pacemaker needs to be identified, an additional lateral view can be taken.24 Similarly, Scott, Beall and Wheeler (1998)25 state that the lateral view aids in the visualisation of the posterior aspect of the heart. This is an advantage in demonstrating foreign bodies such as a retained intracardial sponge.25 A feature known as a double cardiac silhouette, a possible consequence of a pseudoaneurysm, may be demonstrated on a lateral chest view.26 Basaran, Guler, Karabay and Krima (2011)26 note that with this condition the heart may simply appear to be enlarged on the postero-anterior view, simulating cardiomegaly.

Raney and Losek (2008)27 state that typically coins lodged in the oesophagus will appear rounded in the antero-posterior view and in profile in the lateral view.

The reverse applies to coins lodged in the trachea. Because of this common observation, often only an antero-posterior view is requested. The authors state that in one case a child appeared to have a coin lodged in the trachea based on the antero-posterior view.27 A subsequent lateral chest film demonstrated the foreign body posterior to the trachea.27 It is important that this distinction is made as oesophageal foreign bodies are of great concern, particularly in very young patients.27 Hunter, Taljanovic, Tsau, Berger and Standen (2004) claim that the lateral chest view may be required in addition to the frontal view to determine whether a thoracostomy tube is malpositioned.28 Generally the lateral chest radiograph has little value in the diagnosis of tuberculosis. However, in paediatric patients there is some ambiguity as to its importance.

Gaber and McGavin andWells (2005)1 believe that the lateral chest x-ray is rarely indicated to examine the lung hilum in adults, but has benefits in the assessment of tuberculosis induced lymphadenopathy in

Hold Pusten nr. 2 / 2014

children. A study by Lee, Tracy, Eisenberg, Arrellano, Mahmood, Cleveland et al.

(2011)29 determined that asymptomatic children with a positive tuberculosis skin test do not benefit from the addition of a lateral chest view. Few abnormalities were visualised on the lateral view and those that were, could be seen on the postero-anterior view.29 Meyer, Clarke and O’Regan (2003)30 similarly state that the lateral chest x-ray is not useful in diagnosing tuberculosis in patients with a positive TB skin test, as the condition primarily affects the upper lobes of the lung. The upper lobes are not well visualised on a lateral chest view.30 This statement is supported by Eisenberg, Romero, Litmanovich, Boiselle and Bankier (2009).31 Not only do they claim that the view is unnecessary in tuberculosis screening, it is also cost effective to omit the view.31 Gupta and Gernsheimer (2002)32 claim that the lateral chest view rarely shows acute aortic dissection. The affected region often appears normal in this view but widened on the postero-anterior chest film.32 Dobson, Carrington, Parsons, Lo, Coffey, Ryder et al.

(1997)33 discuss the value of the lateral view in the follow-up of lymphoma. They claim that the view may increase the detection of clinically insignificant lung lesions.33 The lateral view may aid in detecting mediastinal adenopathy but it is also likely to mislead the radiologist since normal variations may be interpreted as abnormalities.33 Similarly Hammond, Sheikh, Rasuli and Souza (2008)34 note that poor lateral chest film interpretation skills33,34 may result in a vertebral pseudolesion being reported as an abnormality. This is an illusion created by the position of the scapula and leads to false positive diagnoses.34 The importance of the lateral chest radiograph is highly dependent on the patient presentation and clinical indications, however modern imaging equipment across radiology departments could have an impact on chest imaging protocols.

The impact of modern imaging equipment on dose

According to Robinson (1998)15 the lateral chest radiograph no longer requires twice as much exposure as the frontal view when modern imaging equipment is used. A study by Kroft, Veldkamp, Mertens, Van Delft and Geleijns (2007)35 found that in a digital radiography system the chest

radiographs can be acquired with half the dose given by the automatic exposure before diagnostic quality is reduced. SchaeferProkop, Neitzel, Venema, Uffmann and Prokop (2008)36 state that the automatic contrast optimisation of digital radiography systems makes it difficult to determine over or under exposure. Furthermore radiographers tend to overexpose in order to avoid image noise.36 Herrmann et al. (2012)5 also claim that digital radiography systems result in lower doses when properly calibrated. The image acquisition, processing and display steps differ in digital radiography in comparison to film-screen imaging; therefore exposure factors should be adjusted accordingly.5 It is worth noting that a study by Muhogora et al. (2012)37 found that low cost computed radiography systems provide images comparable in quality to their more costly counterparts, but with an associated increase in radiation dose.37 Willis and Slovis (2005)11 have described the effect of computed radiography (CR) and digital radiography (DR) systems on radiation dose. Acceptable images are produced over a wide range of exposures therefore radiographers opt for overexposed images over the noisy underexposed ones.11 The signal-to-noise ratio has an effect on the extent of image processing, therefore overexposed images can tolerate a wider range of processing without the image being perceived as grainy or mottled.11 Vaño, Fernàndez, Ten, Prieto, Gonzàlez, Rodrìguez et al. (2007)38 acknowledge the dose creep phenomenon and add that the doses for radiological examinations (particularly the chest x-ray) increased with the introduction of CR. They cite CR entrance surface doses of 0.30 mGy and 0.90 mGy for the PA and lateral chest radiograph respectively.38 Vaño et al. (2007) also support additional training for medical imaging staff and dose audits to control exposure creep.3 Australian and international guidelines

International and Australian guidelines are in place to regulate the dose administered to patients receiving radiological procedures. IR(ME)R2000 (The Ionising Radiation Medical Exposure Regulations 2000)39 state that no medical exposure should be carried out unless it has been determined by the practitioner to have

23

FAGARTIKKEL

a net benefit for the patient. Similarly the Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency (ARPANSA)40 Radiation Protection Series 14.1, clause 3.3.4 requires the operator to “restrict the number of views per examination to the minimum necessary”.

ARPANSA and the Ionising Radiation Regulations 1999 (IRR99) state that the effective dose administered to the public should not exceed 1 mSv per year while for radiation workers the limit is 20 mSv per year.41,42 Furthermore, ARPANSA states that the dose limits provided for patients and staff in medical radiation should not be exceeded.43 Conversely, the International Commission for Radiological Protection (ICRP)44 states that it is not practical References 1. Gaber KA, McGavin CR, Wells IP. Lateral chest X-ray for physic ans. J R Soc Med 2005;98:310e2.

2. Rigsby CK, Strife JL, Johnson ND, Atherton HD, Pommersheim W, Kotagal UR. Is the frontal radiograph alone sufficient to evaluate for pneumonia in children?

Paediatr Radiol 2004;34(5):379e83.

3. Feigin DS. Lateral chest radiograph: a systematic approach. Acad Radiol 2010;17(12):1560e6.

4. De Hoop B, Schaefer-Prokop C, Gietema HA, de Jong PA, van Ginneken B, van Klaveren RJ, et al. Screening for lung cancer with digital chest radiography: sensitivity and number of secondary work-up CT examinations.

Radiology 2010;255(2):629e37.

5. Herrmann TL, Fauber TL, Gill J, Hoffman C, Orth DK, Peterson PA, et al. Best practices in digital radiography.

Albuquerque (NM): American Society of Radiologic Technologists; 2012. p. 27.

6. Lin EC. Radiation risk from medical imaging. Mayo Clin Proc 2010;85(12): 1142e6.

7. United Nations. Report of the United Nations Scientific Committee on the effects of atomic radiation; 2010.

8. Bond N. Optimization of image quality and patient exposure in chest radiography. Radiography 1999;5:29e31.

9. Osei EK, Darko J. Clinical study e a survey of organ equivalent and effective doses from diagnostic radiology procedures. ISRN Radiol 2013. http:// dx.doi. org/10.5402/2013/204346.

10. Brenden C, Wallis C, Owens CM, Ridout DA, Dinwiddie R. The Chrispin Norman score in cystic fibrosis: doing away with the lateral view. Eur Respir J 2005;26(5):894e7.

11. Willis CE, Slovis TL. The ALARA concept in pediatric CR and DR: dose reduction in pediatric radiographic exams d a white paper conference. Am J Roentgenol 2005;184:373e4.

12. Bossart PJ, Brunsdale L, Hughes M, Manaster BJ, Doyle A, Murray K, et al. The lateral chest X-ray: is it necessary for emergency department patients? Emerg Radiol 1997;4(1):26e9.

13. Mettler FA, Huda W, Yoshizumi TT, Mahesh M. Effective doses in radiology and diagnostic nuclear medicine: a catalog. Radiology 2008;248(1):254e63.

14. Foos DH, Sehnert WJ, Reiner B, Siegel EL, Segal A, Waldman DL. Digital radiography reject analysis: data collection methodology, results, and recommendations from an in-depth investigation at two hospitals. J Digit Imaging 2009;22(1):89e98.

15. Robinson AE. The lateral chest radiograph: is it doomed to extinction? Acad Radiol 1998;5(5):322e3.

16. Raoof S, Feigin D, Sung A, Raoof S, Irugulpati L, Rosenow III EC. Interpretation of plain chest roentgenogram. Chest 2012;141(2):545e58.

17. Goodman LR. Felson’s principles of chest roentgenology. 2nd ed. Philadelphia: Saunders; 1999.

18. Manson D. The lateral chest radiograph. Paediatr Child

24

to apply dose limitations to patients as some conditions are a greater threat than the increased risks associated with radiation dose. It is recommended that more emphasis is placed on maintaining safe radiological practices to minimise dose.44 ARPANSA excludes medical radiation exposure dose limits as it is not practical for patients undergoing diagnosis or therapy.45 The United Nations (2010)7 defines low radiation doses, such as those used in medical imaging, as 200 mGy or less (or an average of up to 0.1 mGy per minute).

The International Atomic Energy Agency (IAEA)46 provides specific dose limits pertaining to the PA and lateral chest views.

The adult entrance surface doses for the PA and lateral views are 0.4 mGy and 1.5

mGy respectively.46 An issue highlighted by the agency is the wide variety of technical parameters used in practice, often resulting in a higher than necessary dose.46 There are variations in the exposure indices used by manufacturers. Moore, Don, Goske, Strauss, Cohen, Herrmann, et al. (2012)47 discuss the attempts of the International Electrotechnical Commission (IEC) to standardise exposure terminology in digital radiography. Moore et al. (2012)47 list examples of the exposure indices provided by manufacturers. The IEC expects that by standardising these indices, image quality issues and exposure creep can be controlled.47 Internationally, the ‘Image Gently’ campaign sponsored by the Alliance for

Health 2003;8(9):564e5.

19. Ojutiku O, Haramati LB, Rakoff S, Sprayregen S. Radiology residents’ on-call interpretation of chest radiographs for pneumonia. Acad Radiol 2005;12(5): 658e64.

20. Woodring JH, Heiser MJ. Detection of pneumoperitoneum on chest radiographs: comparison of upright lateral and posteroanterior projections. Am J Roentgenol 1995;165:45e7.

21. Markowitz SK, Ziter FMH. The lateral chest film and pneum- peritoneum. Ann Emerg Med 1986;15(4):71e3.

22. Lynch T, Gouin S, Larson C, Patenaude Y. Should the lateral chest radiograph be routine in the diagnosis of pneumonia in children? A review of the literature. Pediatr Child Health 2003;8(9):566e8.

23. Lynch T, Gouin S, Larson C, Patenaude Y. Does the lateral chest radiograph help paediatric emergency physicians diagnose pneumonia? A randomized clinical trial.

Acad Emerg Med 2004;11(6):625e9.

24. Sonnex E, Coulden R. Cardiac pacemaker lead placement: do you need a lateral chest radiograph?

Radiography 2010;16:248e52.

25. Scott WW, Beall DP, Wheeler PS. The retained intrapericardial sponge: value of the lateral chest radiograph. Am J Roentgenol 1998;171:595e7.

26. Basaran O, Guler A, Karabay CY, Aung SM, Kalayci A, Krima C. Double cardiac silhouette on lateral chest X-ray graphy. Echocardiography 2011;29:E52e3. http://dx.doi. org/10.1111/j.1540-8175.2011.01554.x.

27. Raney LH, Losek JD. Child with esophageal coin and atypical radiograph. J Emerg Med 2008;34(1):63e6.

28. Hunter TB, Taljanovic MS, Tsau PH, Berger WG, Standen JR. Medical devices of the chest. RadioGraphics 2004;24(6):1725e46.

29. Lee EY, Tracy DA, Eisenberg RL, Arellano CMR, Mahmood SA, Cleveland RH, et al. Screening of asymptomatic children for tuberculosis: is a lateral chest radiograph routinely indicated? Acad Radiol 2011;18(2):184e90.

30. Meyer M, Clarke P, O’Regan AW. Utility of the lateral chest radiograph in the evaluation of patients with a positive tuberculin skin test result. Chest 2003;124(5):1824e7.

31. Eisenberg RL, Romero J, Litmanovich D, Boiselle PM, Bankier AA. Tuberculosis: value of lateral chest radiography in pre-employment screening of patients with positive purified protein derivative skin test results.

Radiology 2009;252(3):882e7.

32. Gupta R, Gernsheimer J. Acute aortic dissection shown on lateral chest X-ray film. J Emerg Med 2002;23(3):285e6.

33. Dobson MJ, Carrington BM, Parsons VJ, Lo F, Coffey J, Ryder WDJ, et al. What is the value of the lateral chest radiograph in the follow-up thoracic lymphoma? Eur Radiol 1997;7:1110e3.

34. Hammond I, Sheikh A, Rasuli P, Souza CA. Vertebral pseudolesion on lateral chest radiograph. Am J

Roentgenol 2008;190:W240e1.

35. Kroft LJM, Veldkamp WJH, Mertens BJA, Van Delft JPA, Geleijns J. Dose reduction in digital chest radiography and perceived image quality. Br J Radiol 2007;80:984e8.

36. Schaefer-Prokop C, Neitzel U, Venema HW, Uffmann M, Prokop M. Digital chest radiography: an update on modern technology, dose containment and control of image quality. Eur Radiol 2008;18:1818e30.

37. Muhogora WE, Trianni A, Toso F, Devetti A, Padovani R, Msaki P, et al. Comparison of image quality and patient dose for chest x-ray examinations on conventional and low cost computed tomography systems. Radiography 2012. http://dx.doi.org/10.1016/j.radi.2012.07.002.

38. Vaño E, Fernàndez JM, Ten JI, Prieto C, Gonzàlez L, Rodrìguez R, et al. Transition from screen-film to digital radiography: evolution of patient radiation doses at projection radiography. Radiology 2007;243(2):461e6.

39. The ionising radiation (medical exposure) regulations 2000. Department of Health; 2000. p. 13.

40. Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency. Radiation protection 14.1 series 14.1 safety guide for radiation protection in diagnostic and interventional radiology; 2008.

41. Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency. Recommendations for limiting exposure to ionizing radiation. National Standard for Limiting Exposure to Ionizing Radiation; 1995. Accessed via: http://www. arpansa.gov. au/pubs/rps/rps1.pdf.

42. The ionising radiation regulations. Accessed via: www. legislation.gov.uk; 1999.

43. Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency. Radiation protection in the medical applications of ionizing radiation e radiation protection series no.

14. Accessed via: http://www.arpansa.gov.au/pubs/rps/ rps14.pdf; 2008.

44. International Commission on Radiological Protection.

Radiological protection in medicine. Ann ICRP 2007;37:6.

45. Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency. Recommendations for limiting exposure to ionizing radiation and national standard for limiting occupational exposure to ionizing radiation e radiation protection series no. 1. Published; March 2002.

46. International Atomic Energy Agency. Optimization of the radiological protection of patients undergoing radiography, fluoroscopy and computed tomography; 2004.

47. Moore QT, Don S, Goske MJ, Strauss KJ, Cohen M, Herrmann T, et al. Image gently: using exposure indicators to improve pediatric digital radiography. Radiol Technol 2012;84(1):93e9.

48. European Commission. Radiation protection 109 e guidance on diagnostic reference levels (DRLs) for medical exposures. Published; 1999.

49. Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency [ARPANSA e diagnostic reference level fact sheet] [updated 2012 Sep 11, cited 2012 Nov 10].

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Radiation Safety in Paediatric Imaging has promoted radiation safety for children receiving radiology procedures, including digital radiography.5 Herrmann et al. (2012)5 cite the World Health Organisation who called for evidence based referral guidelines.

Additionally an article by Bossart et al. (1997)12 citing the World Health Organisation, claims that an abnormality seen in the lateral chest x-ray, but not seen on the PA view is unlikely to be of clinical significance.

In Australia there is no upper limit for the dose of the chest radiograph examination. There is an aim to keep overall dose to the patient at a minimum with the use of diagnostic reference levels as a guide. The European Commission (1999)48 states that the diagnostic reference levels (DRL) should be used in quality control to ensure that patient doses do not consistently exceed these values. They provide DRL values of 0.3 mGy and 1.5 mGy for the PA and lateral chest projections respectively.48 Additionally, ARPANSA (2012)49 is currently developing Australian national dose reference levels similar to the DRL provided by the European Commission.

It is essential for Australian radiological agencies to develop clearer guidelines for radiographic projections to ensure that radiology practices develop a more informed and consistent approach to chest x-rays.

Recommendations

It is recommended that the lateral view be included in a chest examination when nonconfluent lobar pneumonia in children,23 pneumoperitoneum,20,21 thoracic foreign bodies27,28 or cardiac pseudoaneurysm26 is suspected. It is also useful in determining the position of surgical implants such as cardiac leads.24 Clinical indications where a lateral view should not be routinely performed include adult tuberculosis,30,31 pneumonia22,23 and acute aortic dissection.32 When amodified Chrispin Norman scoring systemis used to diagnose cystic fibrosis, a lateral chest radiograph is not needed.10 When determining the risks and benefits of performing a lateral chest x-ray, it is important to consider whether this view incurs additional radiation dose and a longer examination time due to repeated films. A reject analysis study comparing the repeat and rejections rates of PA/AP and lateral chest radiographs would be useful.

90 ml

30 ml

Se forskjellen med 90 ml ballong.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

Conclusion

Routine chest examinations seldom include the lateral view with no consensus on its value in radiography. There is a risk associated with ionising radiation and there is agreement among medical imaging professionals that the ALARA principle should be adhered to. While some suggest that the lateral view should be omitted in paediatric and adolescent examinations due to the increased dose, some state that it should be considered if it precludes a CT scan. The implementation of digital radiography systems may alleviate dose concerns as long as medical imaging professionals are adequately trained. The issue is further complicated because the diagnostic yield of the lateral chest view varies depending on the clinical indications. There should be further research into the value of the lateral chest x-ray and specific guidelines on the implementation of the view should be developed by radiation agencies and government health departments, particularly in Australia.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se

Conflict of interest statement

None.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

25

FAGARTIKKEL

CT og MR som obduksjonsverktøy INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJF I NRF

Antallet tradisjonelle obduksjoner har gått ned de senere årene, noe som er bekymringsfullt både med tanke på rettsikkerhet og når det gjelder medisinsk forskning om årsaksforhold til unormale dødsfall. Årsakene til nedgangen er trolig sammensatte, men tradisjonelle metoder er både ressurs- og tidkrevende, og belastende for pårørende. Det er også etterlyst nye ikke-invasive metoder med høyere sensitivitet og spesifisitet enn de tradisjonelle. Denne artikkelen av Higgimbotham-Jones og Ward oppsummerer publiserte studier om den rollen CT og MR spiller innen obduksjon. hakon@radiograf.no

FORENSIC RADIOLOGY:

The role of cross-sectional imaging in virtual post-mortem examinations JOSHUA HIGGINBOTHAM-JONES, ANTHONY WARD

Introduction

Forensic Medicine can be described as the application of medical knowledge to law.

Radiology is widely used in forensic medicine to visualise and document findings, in the living as well as the deceased.

Although radiology alone cannot provide certain information such as tumour types and other subtle pathological processes, radiographical techniques have a firmly established position in aiding forensic investigations.1 General radiography has a number of different applications throughout the forensic medical field as it is an integral part

ABSTRACT 26

of the actions that occur during associated enquiries and legal investigations. These include investigating paediatric nonaccidental injuries, corpse identification and the cause of death, both singular and in mass fatality disasters.2 Imaging may also be used in estimating age, detecting foreign bodies and visualising difficult areas to reach during a conventional post-mortem, such as the upper neck which is shrouded in soft tissue and bony anatomy.3 This review will focus primarily on the roles of cross-sectional imaging. The rationale for this is that there has been an increase in demand for a more noninvasive post-mortem technique.4 In the literature it has been suggested that there

Aim: The aim of this review is to assess the benefits and limitations of using Multi Slice Computed Tomography and Magnetic Resonance as non-invasive post-mortem imaging methods.

Method: The author utilised SciVerse (Science Direct), Scopus, PubMed and Discover to search for relevant articles. The following search terms were used: virtopsy, minimally invasive post-mortem imaging, autopsy, Multi Slice Computed Tomography, Magnetic Resonance. Articles which discussed the use of non-invasive imaging techniques for post-mortem examinations were included in the review. Any articles published before 2003 were excluded with a few exceptions.

Findings: The decline in use of the conventional post-mortem method has led to the need for an alternative method of investigation which increases both sensitivity and specificity, and also is more acceptable to the family of the deceased.

Discussion/conclusion: There are numerous factors affecting the usability of these non-invasive postmortem options including cost and availability. With the price of noninvasive post-mortem examinations often rising above £1000, it is considered to be less economically viable than the conventional method. Therefore, further research into this method and its implementation in hospitals has been delayed.

a

Denne

rtikke is some discresto på len pancy in the Radiog trykk i raphy n mer 1 results found 2014 o umg gjen gis me when using d tillat else i Hold P cross-sectiousten. nal imaging for postmortem investigations when compared to conventional postmortem techniques.

The burgeoning use of Multi Slice Computed Tomography (MSCT) and Magnetic Resonance Imaging (MRI), when imaging corpses forensically, has given rise to the term ‘Virtopsy’. The results of these virtopsies have proved somewhat speculative in that they have helped bring to light certain findings which the conventional post-mortem has failed to identify.5,6 This review will consider the indications, benefits, sensitivity, specificity and economic viability of this method of post-mortem examination.

Method

The authors utilised SciVerse (Science Direct), Scopus, PubMed and Discover to search for relevant articles. The following search terms were used: virtopsy, minimally invasive post-mortem

KEYWORDS Multi slice computed tomography Magnetic resonance imaging

Hold Pusten nr. 2 / 2014

imaging, autopsy, Multi Slice Computed Tomography, Magnetic Resonance Imaging. A range of articles which discussed both the benefits and limitations as well as the ethical and legal impact of non-invasive post-mortem methods were included. Any articles published before 2003 were excluded with a few exceptions leaving a total of 29 papers meeting the inclusion criteria for this literature review.

Literature review

Rationale for cross-sectional imaging in postmortem examinations The reasons for implementing imaging techniques such as MSCT and MRI in post-mortem settings become more apparent when the advantages of such are brought to light. It is felt that cross-sectional imaging may become an option where consent for a conventional post-mortem is withheld by the relatives or next of kin of the deceased.7 While there is no absolute prohibition of post-mortems in any of the major religions, within some Jewish and Islamic teachings a conventional postmortem is seen as a violation of human dignity and may hold serious spiritual implications. 8 Other benefits are also apparent and these include a decreased risk of transmission of diseases such as hepatitis and CreutzfeldteJakob disease (CJD)9 and the improved aesthetic appearance of the corpse for the benefit of the family and loved ones.7 Aside from the ethical rationale behind the use of virtual postmortem techniques, there are also some considerable scientific arguments for the use of this method. The three dimensional (3D) reconstruction available with this form of imaging provides remarkable investigatory potential.

An application of this is in road traffic accidents, where 3D post-mortem reconstructions of a corpse can be compared to the corresponding structures within the vehicle helping to map out the course of events that unfolded which may have led to the victim’s death. Another major advantage of this method, which conventional documentation lacks, is that it allows for the reconstructions of the corpse to be re-investigated years later, and without the demolishing nature of decomposition. 3D reconstructions are also extremely useful when demonstrating medical technicalities to a court of law as

Hold Pusten nr. 2 / 2014

they are more easily interpreted by the lay person.10 The application of MSCT in post-mortem examinations.

The use of MSCT in virtual postmortem reconstruction is a valuable tool to augment conventional methods when used to forensically investigate a body as it aids in providing supplementary information when traditional techniques are used. It can also be split into a number of different categories in which it is advantageous. This form of imaging within forensic radiology is excellent at detecting and demonstrating fractures or other bony pathology, foreign bodies and the presence of gas or air embolism. 11 It has been suggested that this approach is as good as or even better than post-mortem at detecting bone fracture and gas (sensitivity of 100%).12 A widely reviewed topic in the sub-category of foreign bodies is the use of MSCT in investigating gunshot victims. This modality is utilised to investigate many different aspects of the victim’s injuries in order to evaluate a cause of death.

These include the number and location of entrance and exit wounds, the detection of bullets and bullet fragments, the bullet tracks, associated injuries and finally, the cause of death.13 Although MSCT is less sensitive to soft tissue than MRI, it is possible to acquire images demonstrating bullet tracks through soft tissue structures. Gunshot tracks through the cerebrum, neck and visceral abdomen can be demonstrated on the 2D cross-sections as linear areas of gas and metallic fragments along the path of the bullet.14 This is also evident in pulmonary gunshot trauma as the vascular mediastinal and luminal structures are highly vulnerable to trauma.15 Damage to these structures, identified by crosssectional imaging, can therefore convey information regarding the direction of the bullet track and so influence the cause of death stated.

Post-mortem CT (PMCT) also has significant advantages for detecting gas accumulations. Whether traumatic or putrefactive gas, the implementation of PMCT helps determine its origin, the importance of which can ultimately decipher a cause of death. For example, gas accumulation has a strong association with traumatic events as they introduce internal anatomy to the atmospheric air, and so any gas

accumulation evident would have to be accounted for in the post-mortem investigation.16 MSCT would therefore play a role in detecting this gas within the body and an experienced forensic pathologist or radiologist would be able to interpret the acquired images in order to gauge whether the gas is putrefactive or as a result of a traumatic event leading to the person’s death.

Contrary to the convincing results MSCT has to offer when investigating bony injuries and bullet trauma, there are major difficulties when there is the need for vascular demonstration.5 After death, soft tissue anatomy changes dramatically in shape due to the lack of blood pressure and also certain blood elements sediment out.17 So in order to adequately demonstrate vasculature in the deceased using MSCT there are techniques involving the use of contrast material, such as a radio-opaque barium sulphate suspension liquid, that can be injected into a vascular site shortly prior to imaging. Studies have demonstrated that minimally invasive post-mortem angiography can be performed via access through the iliac arteries where a catheter is inserted which can be manoeuvred up the abdominal aorta to the aortic arch.18 Conventional injection of the contrast medium at this point under a certain pressure can then be used to demonstrate the cerebral vascular system, the coronary arteries and the peripheral vascular system of both the upper and lower limbs.19 With the help of MSCT post-mortem examinations can be much less invasive, with the exception of minimal vascular incisions, and the images acquired can lead to more accurate and specific results than conventional examinations which can consequently provide useful visualisation for court trial.5 Furthermore, the digital nature of this method of post-mortem not only allows for the archive of the images but also gives the findings chance to appear at a later date should the need for it arise.10 The application of MRI in post-mortem examinations Due to the rapid development of MRI over recent decades the domain of this modality within radiology has extended from the brain, chest and abdomen to the

27

FAGARTIKKEL

heart and articular regions of the body.

However, contrary to the rapid development of clinical MRI, the application of this method of imaging in forensic radiology has trailed far behind its technical developments.6 The sensitivity of post-mortem MRI is much the same as investigations in the clinical setting. In demonstrating soft tissue injury, organ trauma and other pathology, MRI has a high sensitivity and accuracy.5 However the specificity can often be deemed as relatively low for such an advanced form of imaging, leading to the need for biopsy to provide the diagnosis in many types of neoplasms.20 The literature suggests that there is also a significant use of this modality for neurological imaging and foetal (perinatal and neonatal) imaging in post-mortem examinations. Although the specificity of this modality is questioned, in the second trimester foetus, most abnormalities are developmental and often manifest themselves in a macroscopic nature. However, the third trimester and stillborn child, in some cases, present more complicated issues because of a higher prevalence of acquired diseases which are, for example, haemorrhagic, ischaemic or hypoxic in nature.20 Unfortunately there is a paucity of large scale comparative studies on the accuracy of conventional post-mortem examinations when compared to MRI. However, a systematic review of small scale studies on the accuracy of MRI in detecting the cause of foetal death reported a sensitivity of 69% and a specificity of 95%.21 Given the diagnostic potential and minimally invasive nature of this modality, this post-mortem technique has been suggested as an alternative for conventional post-mortems. This becomes increasingly significant in light of the decline in consented conventional post-mortems especially in foetus and neonatal deaths.22 Post-mortem MRI can provide high resolution, archival and resliceable images of neurological specimens as opposed to permanent, irreversible and invasive conventional sectioning. This, much the same as CT imaging, dramatically reduces the risk of contraction of neurological diseases and improves the aesthetic appearances of the corpses for the benefit of the loved ones, with less of the

28

emotional stress attached to the conventional post-mortem method.23 Whitby et al. (2005)24 examined the central nervous system (CNS) of 37 inutero and neonatal post-mortem specimens facilitating MRI in this study. CNS abnormalities account for 20 per cent of congenital deformations and the CNS is one of the more difficult areas to examine in the conventional setting as parents are more inclined to refuse post-mortem examinations once given full disclosure of what the examination entails. The results of this study proved that in some cases, where the results of the post-mortem MRI (PMMRI) were compared to conventional post-mortems, PMMRI provided additional information regarding cause of death.

The usability of MRI in investigating soft tissue traumatology is a well-established subject and has been successfully adopted into forensic investigations. It has been reported that MRI has a sensitivity of 100% when detecting subcutaneous fluid/haemorrhage and a sensitivity of 89% when detecting intramuscular bleeding.12Given its high sensitivity to soft tissue anatomy and its 3D rendering capabilities, accurate and precise images can be obtained and displayed in such a fashion as to help the reporting radiologist in reducing any limitations brought about prior to image viewing. Other advantages of using certain digitally programmed techniques include road-mapping and layering whereby certain tissue structures can be either included or excluded when the images are being interpreted depending on which region of the body they are investigating.25 MRI has sufficient diagnostic accuracy to be used in conjunction with conventional post-mortem methods, and has a high potential to develop into a more commonly used method of the least invasive virtual post-mortems. However, there are some limitations of using MRI as a diagnostic tool on corpses, which in some cases reduces the continuity of the results found when compared to the conventional post-mortem findings. For example, while imaging of the CNS is very accurate when using MRI, body imaging, especially of the heart, proves to be potentially problematic due to the small vascular coronary structures not being well visualised.21 Another limitation of using MRI

as a post-mortem service is the cost effectiveness. In comparison to the traditional post-mortem, the cost (in Manchester, UK, 2012) of a post-mortem MRI scan can climb to a considerable amount more than that of the traditional method.

Depending on the relative regions of the body being investigated costs range between £995 and £1350 for a PMMRI scan. Compared to the cost of a conventional post-mortem ranging between £177 and £342, PMMRI alone can prove to be quite costly.26 Discussion

The comparison of PMCT and PMMRI results has been a widely reviewed topic. It is evident that PMCT or PMMRI in conjunction with conventional post-mortem examinations provides more information than either examination alone3,5,25 leaving the topic of whether ‘cross-sectional postmortem imaging will replace conventional methods’ up for debate. Reflecting on the results of the many studies undertaken involving these two minimally invasive post-mortem imaging methods, there seems to be a realistic potential that they can be utilised as a helpful adjunct to the conventional method. There is little in the literature that suggests these virtual post-mortem reconstructions have replaced the routine job of the forensic pathologists; however there is overwhelming evidence available that would suggest these methods of obtaining a cause of death could be evermore utilised.

The topic of replacing traditional postmortem methods with cross-sectional methods has already been discussed within the National Health Service (NHS UK). Professor Guy Rutty had made the recommendations in late October 2012.

He outlined the need for funded research to produce an evidence base to expand the types of death amenable to the use of a non-invasive post-mortem method.

He also agrees that this method of examination is important for the benefit of religious, cultural and humanitarian groups as there may no longer be the need to undertake invasive post mortems in certain types of death.26 With the increasing use of cross-sectional imaging techniques in post-mortem examinations comes the need to further educate and train medical personnel in order to accommodate the needs of this

Hold Pusten nr. 2 / 2014

extremely difficult and specialised field.

The interpretation of crosssectional postmortem images can vary, to some degree, to the evaluation of clinical images as a result of chemical and morphological changes that affect the body after death.17 Therefore, the training of radiologists and radiographers in this field would give them a sound knowledge base for findings that should be expected, which are essential to the forensic expert.27 Regarding the economic evaluation of PMCT and PMMRI in the forensic setting, the cost of minimally invasive post-mortem examinations varies from around £950 to over £1000 in 2009, which in some countries is not too dissimilar to the cost of a conventional post-mortem.21,25 However, when using the more time and energy consuming virtual MRI technique more extensively, the cost can rise to well above £1000.28 Another study by Yen et al. (2004)29 concluded that virtual postmortem examinations can take up to a maximum of 5 with a cost double that of the conventional method, when MRI is used depending on accessory regions of interest or special protocols.

A review of the advantages and disadvantages of MRI and MSCT virtopsy Advantages: • Precise, objective and clear documentation of forensic findings for the court.

• 3D demonstration and archive of findings.

• Helpful adjunct to the conventional method.

• Reduction of psychological trauma for the family and friends of the deceased.

• Approval in cultures with low autopsy acceptance.

• Decreased risk of transmission of disease.

Disadvantages: • MRI more expensive than conventional post-mortem.

• MRI is more time consuming than conventional post-mortem.

• Further training needed in the acquisition and interpretation of images.

• Within MSCT vascular demonstration requires the introduction of vascular material.

• Availability of technology Conclusion

While the conventional post-mortem examination remains the gold standard in most hospitals around the world, the decline in conventional post-mortem rates due to a lack of informed consent suggests that this important examination is in considerable need of either an alternative or supplementary methods. If cross-sectional imaging is to provide this then, besides the general technical limitations, in order to improve the outcome of cross-sectional forensic investigations, there is a need for more direct training of either forensic pathologists or clinical radiologists to provide them with a sound forensic background.

With regards to the authenticity of the cross-sectional imaging methods in postmortems and the results they convey, it has been made clear that there is no other modality with such investigatory potential similar to that of the conventional method. Both modalities’ 3D rendering, digital nature and non-invasiveness increase the chance of further bettering their own sensitivities and specificities as the dimensions and exploratory potential of the virtual post-mortem continue to expand far beyond that of the conventional post-mortem. This is evidence of a promising facilitation to the ‘postmortem’, meaning this priceless asset may no longer become bereft of a method in years to come.

Conflict of interest statement

None.

Rettsradiografi i Irland Visste du at UCD (University College Dublin) har et firemåneders deltidstudium innen rettsradiografi? Les mer om det ved å gå inn på .ucd.ie og skriv «Forensic medicine» i søkefeltet, da finner du en lenke til studiet.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

References 1. Stark MM. Clinical forensic medicine [electronic book]: a physician’s guide. Totowa, NJ: Springer ScienceþBusiness Media, LLC; 2011. p. 3.

2. Beck J JW. What is the future of imaging in forensic practice?

Radiography 2011;17(3):212e7.

3. Hayakawa M, Yamamoto S, Motani H, Yajima D, Sato Y, Iwase H. Does imaging technology overcome problems of conventional postmortem examination? A trial of computed tomography imaging for post mortem examination. Int J Legal Med 2006;120(1):24e6.

4. Aghayev E, Staub L, Dirnhofer R, Ambrose T, Jackowski C, Yen K, et al. Virtopsy e the concept of a centralized database in forensic medicine for analysis and comparison of radiological and autopsy data. J Forensic Legal Med 2008;15(3): 135e40.

5. Thali MJ, Jackowski C, Oesterhelweg L, Ross SG, Dirnhoffer R. VIRTOPSY-The Swiss virtual autopsy approach. Legal Med (Tokyo, Jpn) 2007;9(2):100e4.

6. Cha JG, Kim DH, Kim DH, Paik SH, Park JS, Park SJ, et al. Utility of post mortem autopsy via whole-body imaging: initial observations comparing MDCT and 3.0T MRI findings with autopsy findings.

Korean J Radiol 2010;11(4):395e406.

7. Hughes N, Baker M. The use of radiography in forensic medicine.

Radiography 1997;3(4):311e20.

8. Rosenbaum GEM, Burns JM, Johnson JJ, Mitchell CR, Robinson MM, Truog RDM. Autopsy consent practice at US teaching hospitals, results of a National Survey.Arch Intern Med 2000;160(3):374e80.

9. Pinto S, Schub T. CreutzfeldteJakob disease. Glendale, California: Cinahl Information Systems; 2012.

10. Bolliger SA, Thali MJ, Ross S, Buck U, Naether S, Vock P. Virtual autopsy using imaging: bridging radiologic and forensic sciences. A review of the virtopsy and similar projects. Eur Radiol 2008;18(2):273e82.

11. Grabherr S, Stephan BA, Buck U, Näther S, Christe A, Oesterhelweg L, et al. Virtopsy e radiology in forensic medicine. Imaging Decis MRI 2007;11(1):2e9.

12. Christe A, Ross S, Oesterhelweg L, Spendlove D, Bolliger S, Vock P, et al. Abdominal trauma e sensitivity and specificity of postmortem noncontrast imaging findings compared with autopsy findings. J Trauma Injury Crit Care 2009;66(10):1302e7.

13. Andenmatten MA, Thali MJ, Kneubuehl BP, Oesterhelweg L, Ross S, Spendlove D, et al. Gunshot injuries detected by post-mortem multislice computed tomography (MSCT): a feasibility study. Legal Med 2008;10(6): 287e92.

14. Levy AD, Abbott RM, Mallak CT, Getz JM, Harcke T, Champion HR, et al. Virtual autopsy: preliminary experience in high-velocity gunshot wound victims. Radiology 2006;10(240):522e8.

15. Thali M, Schweitzer W, Yen K, Vock P, Ozdoba C, Spielvogel E, et al.

New horizons in forensic radiology - the 60-second ”Digital autopsy e full-body examination of a gunshot victim by multi slice computed tomography. Am J Forensic Med Pathol 2003;24(1):22e7.

16. Gebhart FTF, Brogdon BG, Zech W, Thali MJ, Germerott T. Gas at post mortem computed tomography e an evaluation of 73 non-putrefied trauma and nontrauma cases. Forensic Sci Int 2012;222(1e3):162e9.

17. O’Donnell C, Woodford N. Post-mortem radiology, a new subspeciality? Clin Radiol 2008;6(11):1189e94.

18. Jackowski C, Sonnenschein M, Thali MJ, Aghayev E, Von Allmen G, Yen K, et al. Virtopsy: post mortem minimally invasive angiography using cross section techniques e implementation and preliminary results. J Forensic Sci 2005;50(5):1175e86.

19. Saimanen E, Jarvinen A, Penttila A. Cerebral cast angiography as an aid to medicolegal autopsies in cases of death after adult cardiac surgery. Int J Legal Med 2001;114(114):163e8.

20. Griffiths P, Paley M, Whitby EH. Post-mortem MRI as an adjunct to fetal or neonatal autopsy. Lancet 2005;365(9466):1271e3.

21. Thayyil S, Chandrasekaran M, Chitty LS, Wade Angie, Skordis-Worrall J, Bennett-Britton I, et al. Diagnostic accuracy of post-mortem magnetic resonance imaging in fetuses, children and adults: a systematic review. Eur J Radiol 2010;10(7):1e7.

22. Thayyil S, Sebire NJ, Chitty LS, Wade A, Olsen O, Gunny RS, et al.

Post mortem magnetic resonance imaging in the fetus, infant and child: a comparative study with conventional autopsy (MaRIAS Protocol). BMC Paediatr 2011;11(120):1e10.

23. Pfefferbaum A, Sullivan EV, Adalsteinsson E, Garrick T, Harper C. Post mortem MR imaging of formalin-fixed human brain.

NeuroImage 2004;21(4):1585e95.

24. Whitby EH, Paley MN, Cohen M, Griffiths PD. Post mortem MR imaging of the fetus: an adjunct or replacement for convention autopsy? Semin Fetal Neonatal Med 2005;10(5):475e83.

25. Yen K, Lövblad K, Scheurer E, Ozdoba C, Thali MJ, Aghayev E, et al.

Post-mortem forensic neuroimaging: correlation of MSCT and MRI findings with autopsy results. Forensic Sci Int 2007;1(173):21e35.

26. Rutty G. Can cross-sectional imaging as an adjunct and/or alternative to the invasive autopsy be implemented within the NHS?.

Leicester, England: NHS Implementation Sub-group; 2012 October.

27. Stawicki PS, Gracias VH, Schrag SP, Martin ND, Dean AJ, Hoey BA. The dead continue to teach the living: examining the role of computed tomography and magnetic resonance imaging in the setting of post mortem examinations. J Surg Educ 2008;65(3):200e5.

28. Weustink AC, Hunick M, van Dijke CF, Renkin NS, Krestin GP, Oosterhuis JW. Minimally invasive autopsy: an alternative to conventional autopsy. Radiology 2009;250(3):897e904.

29. Yen K, Vock P, Tiefenthaler B, Ranner G, Scheurer E, Thali MJ, et al.

Virtopsy: forensic traumatology of the subcutaneous fatty tissue; multi slice computed tomography(MSCT) and magnetic

29

MIN ARBEIDSPLASS

Finnmarkssykehus

Like langt nord som Tromsø og like langt øst som Istanbul finer dere sykehuset vårt – det ene av to i hele Finnmark.

AV JANICKE WARTIAINEN OG SILJE NILSEN KILDEMO

Tidligere het vi Helse Finnmark,

men ved nyttår skiftet vi navn til Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes.

Sykehuset ligger i Kirkenes, bare noen steinkast fra den russiske grensen, og noen mil fra den finske grensen. Kirkenes er bysenteret i Sør-Varanger kommune, og er endepunktet både for E6 og Hurtigruten.

Mangfoldig befolkning

Det bor cirka 10 000 mennesker i hele Sør-Varanger. Av dem er rundt seks prosent russere. Det er til sammen 60 nasjonaliteter bosatt her. Gatenavnene i Kirkenes sentrum er skiltet både med latinske og kyrilliske bokstaver, det

30

samme er veiskiltene utenfor byen, noe som tydelig viser at man er i en internasjonal kommune.

I fjor sommer var statsministerne Medvedev og Stoltenberg i Kirkenes og ble enige om en ny grenseavtale. Dette førte til at innbyggere som bor innenfor en radius av tre mil fra den russiske grensa, kan skaffe seg «grenseboerbevis».

Beviset gjør det mulig å reise visumfritt mellom Norge og Russland. Mange drar over grensen for å fylle billig diesel og bensin. Det koster rundt fem kroner literen i nabobyen Nikel. Det er også veldig mange russere som kommer til Kirkenes for å handle billige bleier, pulverkaffer, te

og syltetøy. Noe som fører til et uvanlig problem for småbarnsforeldre, for periodevis får de ikke tak i bleier. I fjor ble det satt ny rekord på Storskog grensestasjon med over 320 000 grensepasseringer.

Kirkenes er en kommune i vekst med flere næringer. Kommunen, sykehuset, handel, industri, gruvedrift og turisme er hovednæringene i Sør-Varanger.

Gruveselskapet Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og var gjennom hele forrige århundre landets største gruveselskap.

I 1996 ble gruveselskapet nedlagt på grunn av dårlig økonomi. I 2007 ble det på ny oppstart i gruvene etter oppkjøp av et australsk-norsk selskap. Da hadde

Hold Pusten nr. 2 / 2014

et Kirkenes

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r se Fin utfo ang g n e r Kirk marks n kan d drer ne ste. syk u le ene se ehu s. set om

Området rundt sykehuset i vinterdrakt.

FOTO: KARIANNE JERIJERVI

jernmalmprisene skutt i været.

En annen stor arbeidsplass, som mange unge menn har vært innom, er Garnisonen i Sør-Varanger eller GSV. De overvåker den 196 kilometer lange norskrussiske grensen.

I Sør-Varanger har vi muligheten til et rikt og aktivt friluftsliv med gode jakt- og fiskemuligheter. Det jaktes både på ryper, hare, storfugl og elg, og det er lisensjakt på jerv og bjørn. Og det høstes mye av naturen – tyttebær, multer og blåbær finnes i store mengder. I Sør-Varanger har veldig mange hytta som rekreasjonssted, og på vinterstid kan kommunen by på flere lange snøskuterløyper, flere

Hold Pusten nr. 2 / 2014

skiløyper, en liten alpinbakke og et stort hundekjøringsmiljø.

Allsidig avdeling

Røntgenavdelingen vår har 18 ansatte.

Det er sju radiografer i turnus, en radiograf i redusert dagstilling, en radiograf i prosjektstilling og en radiograf som avdelingsleder. Vi har fire radiologer, en hjelpepleier og fire kontoransatte. Vår avdeling server hele Øst-Finnmark, og mange pasienter har svært lang reisevei.

Det er flere som bruker fire-fem timer på å komme for å få tatt røntgen.

Vi har flere radiografer med videreutdanning innen strålevern, CT og MR. Vi

har faste dager med undervisning der alle på avdelingen bidrar med faglige innlegg, eller andre profesjoner på sykehuset kommer til oss og har undervisning.

Vi har en konvensjonell skadelab, en gjennomlysningslab, en CT-lab, en MRlab og en ultralyd. Undersøkelser som vi utfører er blant annet: CT-angioer, CT-colon, MR- tynntarm, MRCP, MR-angioer, MR-gyn og ultralyd lever med kontrast, ultralyd halskar og vi gjør artrografier på skulder. Alle radiografer som jobber turnus, har MR-kompetanse og kan rullere på alle laber. Så vi er en allsidig faggruppe. Vi blir muligens ikke spesialister innenfor ett område, men vi

31

MIN ARBEIDSPLASS

Kirkenes sykehus, enn så lenge. Snart bygges det helt nytt.

FOTO: KARIANNE JERIJERVI

har en variert arbeidshverdag med ulike utfordringer.

Vi er også en del av akutteamet og det kommer en del traumer til oss på røntgen.

Vi har hjemmevaktordning som starter kl 17.00. Radiografen er alene på vakt i helgene og etter kl 17.00. Dette gjør at radiografen raskt blir vant til å jobbe selvstendig. Radiografen blir også vant til å vurdere bilder for patologi å avgjøre om det er behov for flere projeksjoner.

På vår røntgenavdeling jobber vi tett sammen med radiologene, kontorpersonell og hjelpepleier. Dette har gjort at i har et veldig godt arbeidsmiljø. Vi prøver jevnlig og gjøre noe sosialt sammen, som solfest når sola kommer tilbake etter mørketida, grønn dag på våren som skal inneholde noe faglig og noe gøy. Mot jul er det nissevenn eller julekalender og julebord.

En del av utfordringen vår er at vi holder til i et gammelt bygg, men vi er heldigvis nå i en spennede tid med å planlegge nytt sykehus. Byggingen skal starte iløpet av våren og vi er nå inne i siste fase med å planlegge rom og utforming. Vi ser frem til å kunne flytte inn i nye rom og få et helt nytt bygg.

En annen utfordring kan være at vi ikke har noen stor tilgang på vikarer, så vi er

32

Noen av de ansatte på røntgnavdelingen, fra venstre: Radiolog Trude Sildnes, sekretær Lise Sundstrøm Moseid, radiograf Hanne Samuelsen, sekretær Anita Jørgensen, radiograf Stein Åge Hølvold, radiolog Lill-Tove Børresen, helsesekretær Anita H. Hansen, radiolog Vibeke R. Danielsen, og radiograf Bente Schau.

FOTO: JANICKE WARTIAINEN

de samme radiografene som må jobbe ved sykefravær og når noen er borte på kurs og lignende. Heldigvis er vi en stabil gjeng som har mye godt humør, og som liker litt utfordringer.

Neste gang vil vi gjerne lese om hvordan det er å være radiograf ved Tønsberg sykehus. n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus og Molde sykehus.

Hold Pusten nr. 2 / 2014

FRA SENTRALSTYRET

Er vi forberedt?

AV KATY GRØTTE STENE, STRÅLETERAPEUT VED ST. OLAVS HOSPITAL OG MEDLEM AV NRFS SENTRALSTYRE

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne møte den store økningen i antall krefttilfeller i årene som kommer.

Sitatet er hentet fra «Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 – Sammen mot kreft».

Kreftstrategien beskriver en økning i antall krefttilfeller i Norge og strålebehandling som en viktig behandlingsform mot kreft. Strålebehandling krever faglig kompetanse, tilstrekkelig med personell og oppdatert teknologisk utstyr. Ifølge Kreftregisteret vil antallet personer som

«Vi har et stort samfunnsansvar som stråleterapeuter ved at vi tilbyr lindrende og helbredende behandling mot kreft. En sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel av stråleterapeuter vil gjøre yrket attraktivt, føre til at dyktig kompetanse tiltrekkes utdanningen og at behovet for strålebehandling dekkes.» får kreft i Norge, øke fra i underkant av 30 000 i dag til cirka 40 000 personer per år i 2030. Den forventede økningen skyldes blant annet bedre diagnostikk og økt bruk av screening, men den viktigste årsaken er den økende andelen eldre i befolkningen, da risikoen for kreft øker med stigende alder. Er vi som stråleterapeuter forberedt på fremtiden slik at vi kan tilby alle med behov strålebehandling?

Totalt er det rundt 340 stråleterapistillinger fordelt over hele landet. De største

Hold Pusten nr. 2 / 2014

byene har tilstrekkelig med stråleterapeuter, men slik er dessverre ikke situasjonen over alt. Flere av de mindre byene sliter med rekrutteringen, noe som fører til lavere behandlingskapasitet. Selv om de største byene har tilstrekkelig med stråleterapeuter i dag, melder flere at situasjonen vil endre seg i løpet av en fem til ti års periode som følge av at mange stråleterapeuter går av med pensjon.

Kreftstrategien har søkelys på at kreftpasienter skal komme raskt i gang med behandling. Målsetningen er at 80 prosent av kreftpasientene skal ha fullført utredning og være i gang med behandling innen 20 virkedager etter at sykehusene har mottatt henvisning. Resultatet er økt behov for kapasitet både på røntgen- og stråleterapiavdelingene.

Partikkelterapi er på vei inn, men foreløpig er arbeidsomfanget for oss som yrkesgruppe og hvor mange steder som vil tilby behandlingen uavklart.

Partikkelterapi er behandling med protoner og karbonioner fremfor fotoner som benyttes ved ordinær strålebehandling.

Behandlingen er mer nøyaktig slik at høyere stråledoser kan benyttes på dyptliggende svulstvev samtidig som at nærliggende friskt vev skånes.

Kombinasjonen av dagens regionale ansettelsesbehov med nærmeste års pensjonister, fremtidens forventede økning av krefttilfeller, målsetning om raskere behandlingsoppstart og introduksjon av partikkelterapi fører til en utfordrende balansegang mellom tilbud og etterspørsel av stråleterapeuter.

Blir vi for mange stråleterapeuter, vil det føre til økt arbeidsledighet, økt bruk av vikariater og flere deltidsansatte.

Verken radiografutdanningen eller videreutdanningen i stråleterapi er tjent med at yrkene blir ansett som lite attraktive.

På den annen side vil for få

Les også Hold Pustens stråleterapeuter store sak om gjøre utdannelstråleterapiut sen attraktiv og danningen på tiltrekke dyktig side 4. kompetanse, men det vil føre til lavere behandlingskapasitet.

Vi har et stort samfunnsansvar som stråleterapeuter ved at vi tilbyr lindrende og helbredende behandling mot kreft.

En sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel av stråleterapeuter vil gjøre yrket attraktivt, føre til at dyktig kompetanse tiltrekkes utdanningen og at behovet for strålebehandling dekkes.

Jeg mener at NRF bør involvere seg i kartlegging av fremtidens behov for stråleterapeuter og er glad for at forbundsleder Anna Pettersen tar utfordringen.

En regional kartlegging av hvor mange som har fått tilbud om 100 prosent stilling kort tid etter endt utdannelse og hvor mange som går av med pensjon, vil gi oss en indikasjon på ansettelsesbehovet i nærmeste fremtid. Resultatene kan sammen med prognosen for økning i antallet krefttilfeller brukes slik at Høgskolen i Oslo og Akershus, som utdanner stråleterapeuter, sammen med sykehusene tilrettelegger for en langsiktig plan med en sunn utdanningsrate. n post@holdpusten.no

33

FORBUNDSAKTUELT

Verdifullt påfyll 6. og 7. februar holdt Norsk Radiografforbund sitt årlige tillitsvalgtkurs.

TEKST OG FOTO: TONE RISE – Dette gir meg nyttig innsikt i rollen som tillitsvalgt, det er mye å sette seg inn i, sier Sutharsan Tharmathas. Til daglig jobber han med konvensjonell røntgen ved Rikshospitalet.

– Dessuten er det fint å møte tillitsvalgte fra andre steder i landet og utveksle erfaringer.

Som de fleste andre rundt 25 radiografene på kurset er han fersk i gamet, han ble valgt i september.

– Vi er rett foran et hovedopppgjør, mange skal nesten rett ut i forhandlinger,

«Dette gir meg nyttig innsikt i rollen som tillitsvalgt, det er mye å sette seg inn i.»

Sutharsan Tharmathas, OUS Rikshospitalet

skal du være med og forhandle nå?

– Nei, jeg tror ikke det i denne runden, sier Tharmathas.

Også Anne Margrethe Larsen ser det verdifulle i å snakke med kolleger fra andre avdelinger rundt om i landet i slike settinger. Hun jobber ved Stord sjukehus.

Til forskjell fra de andre kursdeltagerne har hun flere års erfaring som tillitsvalgt, hun har nemlig bekledd rollen i seks år tidligere, så hun er ganske godt kjent med innholdet på kurset.

– Likevel er det kjekt med en oppfriskning. Dessuten er det nytt at NRF er blitt del av Unio, og det snakker de jo også litt om her. Om hvilken nytte vi kan ha av det, sier Larsen.

– Hva kan du si om det å være tillitsvalgt, du som har erfaring fra før?

– Man er jo bindeleddet mellom ansatte og ledelsen, og får innsyn i drift og hvordan ledelsen tenker, sier Larsen, som i forrige runde blant annet var med og forhandle frem en avtale om aktive i stedet for hvilende vakter om nettene. Hun fortsetter: – Og man har ansvaret for å formidle hvilke forventninger radiografene har til ledelsen. Det er veldig lærerikt.

«Forberedelse, plan, strategi. Jo klarere vi er på våre krav, jo lettere er det å få gjennomslag for det. Husk at arbeidsgiver har kanskje 15 forbund de forhandler med i en slik prosess. Da er ikke ullenhet veien å gå».

Forhandlingsleder i NRF Ole André Gjerde snakker med tydelig og rolig stemme fra podiet. Det er han som har ansvaret for den årlige skoleringen av nye tillitsvalgte.

– Vi går gjennom arbeidsmiljøloven, arbeidstidsbestemmelser, tariffavtalesystemet og gangen i et tariffoppgjør. Dessuten

Sutharsan Tharmathas (foran t.v.) og Anne Margrethe Larsen (nummer to foran f.v.) setter pris på det faglige påfyllet NRFs grunnkurs for tillitsvalgte gir, og de synes det er verdifullt å møte tillitsvalgte fra andre arbeidsplasser enn sin egen.

34

Hold Pusten nr. 2 / 2014

«Man er jo bindeleddet mellom ansatte og ledelsen, og får blant annet innsyn i drift og hvordan ledelsen tenker.»

Anne Margrethe Larsen, Stord sjukehus, Helse Fonna

lærer de om NRFs historie og politikk, forteller han til Hold Pusten.

– Vi ser også på NRFs rolle i Unio og litt på hva Unio driver med, fortsetter han.

Gjerde er relativt ny i NRF, og dette er første gang han leder dette kurset, der deltagerne også har fått oppleve forbundets sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen og forbundsleder Anna Pettersen på talerstolen.

– En bra gjeng, sier Gjerde om årets deltagere og legger til: – De var godt forberedt, stilte mange spørsmål og var engasjert. Det lover godt for fremtiden. n tone.rise@holdpusten.no

En engasjert gjeng, det lover godt for fremtiden, sier NRFS forhandlingsleder Ole André Gjerde om årets kursdeltagere.

Rita Ersvær Vår respekterte kollega og gode venn forlot oss 01.02. 2014, 55 år gammel.

Dødsbudskapet kom svært overraskende og sorgen er tung å bære.

Rita etterlater seg et stort tomrom i vårt lille miljø som det blir vanskelig å fylle.

Hun var ansatt ved Radiologisk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus siden 1990. I en årrekke var hun seksjonsleder for generell røntgen og ultralyd.

I tillegg hadde hun ansvar for turnus.

Rita var en strukturert og løsningsorientert person som alltid ordnet opp til beste for hver enkelt medarbeider, og for avdelingen.

Døren til Rita var alltid åpen, at den nå er stengt er for oss er ubegripelig.

Når vi nå sier farvel til henne, er det i dyp respekt og stor takknemlighet for det hun var for oss og andre.

Tankene våre går til familien.

Radiologisk avdeling.

Haraldsplass Diakonale Sykehus

FOTO:ISTOCK

Hold Pusten nr. 2 / 2014

35

KURS OG KONFERANSER

© Sebastian Kaulitzki - Fotolia.com

Fagkurs

Stråleterapi

20. og 21. mars 2014 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Hjernesvulster - glioblastom Målgrupper: Stråleterapeuter med og uten doseplankompetanse, og andre med interesse.

Læringsmål: Kursdeltageren vil få oppdatert og utviklet kompetansen om hjernesvulster. Foredragsholdere vil undervise om IMRT, VMAT, protonterapi, strålekniv og stereotaksi. Deltagerne vil også få presentert hvordan kreftsentrene planlegger gliblastom-case, slik at de kan sammenligne og lære av hverandre.

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

06.03.–10.03.

29.03.–02.04.

04.04.–08.04.

26.05.–28.05.

12.06.–15.06.

18.06.–21.06.

09.06.–11.06.

25.06.–28.06.

30.11.–05.12.

ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Las Vegas ESTRO, Wien EUROSON, Tel Aviv World Congress ISRRT, Helsinki ESGAR, Salzburg UKRC, Manchester CARS, Japan RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonalt

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Norsk Radiografforbund 19.03.–21.03.

09.04.–10.04.

Stråleterapi Tariffkonferanse for tillitsvalgte

23.04.–25.04.

MR for viderekomne

21.05.–23.05.

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

17.09.–18.09.

Høstkonferansen

18.09.–19.09.

21.10.–24.10.

Lederdagene Høstmøte 2014 for radiografer, radiologer og fysikere

18.11.–21.11.

CT-kolografiskolen

20.11.–21.11.

Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

MR-kurs for viderekomne 23. - 25. april på hotel Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: alle som jobber med MR og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: stimulere og motivere gjennom tilgang til kunnskap og kompetanse som vil styrke deltagerens faglige utvikling.

Sikkerhet, avanserte teknikker, optimalisering, tips & triks og optimalisering er blant temaene på programmet.

Kursdeltakerne skal få ”take-home-points” som de skal bruke i egen praksis på avdelingen. www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 2 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte vi blant annet med gamle smakebiter fra Hold Pusten i hver utgave av tidsskriftet i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over. Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE RISE

Hold Pusten på 70-tallet Fra styrets protokoll, styremøte 31/3–77

2. NRF har fått svar fra Helsedirektoratet, datert 17/3–77, på vår henvendelse i anledning av utviklingen i saken om forskrifter til off. godkjenning av radiografer. Direktoratet mener de ikke har tolket lov av 14. juni–74 §I, 1. ledd uriktig, og at røntgensykepleiere med 4 mnd. kurs i en viss tid fremover vil (så lenge radiografskolene ikke dekker behovet) godkjennes som «annen godkjent utdanning», jfr. §4, lov av 14. juni–74.

NRF får ikke støtte av Helsedirektoratet i sitt syn på lovteksten, hvor vi påpeker at loven skal gjelde yrkesgrupper som tidligere IKKE er beskyttet i lovs form. Styret i NRF ønsker IKKE røntgensykepleiere plassert i §4 «annen godkjent utdanning», men under §7 «overgangsbestemmelser».

Styret ønsker å prøve saken for Justisdepartementet, for å få klarhet i anvendelsen av lovteksten. Advokat Viker følger opp saken.

Fra nummer 3 1977

«Styret i NRF ønsker IKKE røntgensykepleiere plassert i §4 ’annen godkjent utdanning’, men under §7 ’overgangsbestemmelser’.»

Hold Pusten på 90-tallet Privat MR i Stockholm

I Stockholm har firmaet Magnetkameran AB startet opp privat drift med en MR-maskin. De tar hovedsakelig imot pasienter fra Stor-Stockholm, men har og pasienter fra resten av landet. Ca. 60 prosent av pasientene henvises fra privatpraktiserende leger, mens resten kommer fra det offentlige helsevesen. Det spesielle med denne bedriften er at den leier lokaler i St:Gørans sjukhus, og røntgenleger derfra tar seg av diagnostikken. Magnetkameran AB har seks ansatte og blant dem er tre radiografer. Kilde: Svenska Dagbladet Fra nummer 11 1992

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Private røntgeninstitutt raser mot Regjeringen

– Private røntgeninstitutters tilbud om undersøkelser ved hjelp av MR vil bli rasert hvis Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett blir vedtatt, hevder daglig leder av Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon (RiFo ), Roy Magnus Løken. Årsaken til RiFos reaksjon er at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger opp til at private institutter bare skal få rundt 700 kroner for hver MR-undersøkelse fra trygdeetaten, mens tilsvarende undersøkelser i det offentlige i dag refunderes med 1.625 kroner.

– Private institutter regner med å utføre 40% av alle MR-undersøkelser i Norge i år. Blir Regjeringens forslag vedtatt, vil det fullstendig oppheve konkurransen mellom offentlig og det privat virksomhet.

Flere institutter vil måtte legge ned sitt MR-tilbud.

Dermed vil de minst effektive produsenter av denne typen tjenester overta. Det betyr høyere offentlige uttellinger og reelt sett mindre ut av helsepengene, sier Løken.

Fra nummer 7 2000

Hold Pusten på 80-tallet

Egenannonse for Hold Pusten anno 1983.

38

Hold Pusten nr. 2 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

En fargerik fristelse, men hva er navnet? FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1) Hva heter frukten på bildet?

2) Hva har du hvis du lider av keratitt?

3) Hva symboliserer de tretten stripene i det amerikanske flagget?

4) Når ble den første angiografien gjennomført? (Du får tre år å gå på i hver retning).

5) Hvor mange mennesker har vært på månen?

6 Hva døde George Washington av?

7) Hvor mange læresteder utdanner radiografer i Norge?

8 Richard Starkey er døpenavnet til en trommis i et kjent popband. Hva var artistnavnet og hvilket band dreier det seg om?

9 Hva heter kongedømmet som er omgitt av Sør-Afrika på alle kanter?

10 Hva betyr det greske ordet sofia?

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2014

Svar: 1) Papaya 2) Hornhinnebetennelse 3) De tretten første statene som dannet republikken 4) I 1927( i Portugal) 5) 12 6) Blodtap etter årelating. Det ble tappet nærmere 2,3 liter 7) 6 Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og UIT Norges arktiske universitet 8) Ringo Starr, The Beatles 9) Lesotho 10) Visdom

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

3

7. april

4

12. mai

5

30. juni

6

29. september

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Private skadeforsikringer - en av markedets beste forsikringsordninger

Samarbeidet mellom Norsk Radiografforbund og Tryg Forsikring gir deg ekstra gode og gunstige betingelser på private skadeforsikringer som bil-, hus-, hytte-, båt-, og andre tingforsikringer.

Inntil 24 % rabatt Som medlem i forbundet får du 7 % medlemsrabatt på alle private forsikringer du kjøper hos Tryg.

Medlemsrabatten kommer i tillegg til samlerabatter. Kjøper du forsikring via Trygs prisberegner på nett får du dessuten 10 % ekstra nettrabatt det første året på en rekke forsikringer.

Ingen bonustap hvis noen skader din parkerte bil Med Tryg Bil Ekstra får du Norges eneste bilforsikring som ikke gir bonustap hvis noen skader bilen din mens den står parkert. Dette gjelder for biler som er inntil 6 år gamle.

Fordeler med Tryg Pluss Tryg Pluss er et fordelsprogram for deg som samler flere forsikringer i Tryg (en av dem må være bil- eller boligforsikring). Det gir deg minimum 12 % samlerabatt, 10 timer gratis psykologhjelp ved krise, samt tilgang til blant annet: •

En av markedets beste alarmløsninger til en gunstig pris i samarbeid med Falck.

•

Tryg ID – hjelp til å begrense og rydde opp i de økonomiske konsekvensene av et ID-tyveri.

•

Tryg Backup – sikkerhet for at alt du har lagret er trygt oppbevart selv om datamaskinen din blir ødelagt eller stjålet.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no

Pust igjen!