Hold pusten 02 2013

Nr. 2 – 2013 – 40. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Kronikk: Pasient med flaskehals

Molekylær bildediagnostikk på fremmarsj

JOBBGLIDNING VED SYKEHUSET ØSTFOLD:

Avlaster legene på ultralyd Rapport fra Nepal: Når kokken må ta røntgenbilder

Kan ny teknologi gjøre ultralyd mer effektivt?

ACUSON S3000 er utviklet for fremtidens utfordringer www.siemens.com/ultrasound

ACUSON S3000 er utviklet for å takle fremtidens utfordringer. Ny innovativ teknologi med fokus på effektiv arbeidsflyt og høy bildekvalitet gir brukeren mulighet til å spare verdifull tid i den radiologiske prosessen.

Historiske bilder fra MR- og CT- undersøkelser kan nå vises direkte i ultralydundersøkelsen ved hjelp av få tastetrykk.

Det nye systemet inneholder også en rekke andre innovative løsninger. Klikk deg inn på våre nettsider for å lese mer.

www.siemens.com/ultrasound

Jobbglir som aldri før Rolleutvidelse, oppgaveforskyvning, jobbglidning, et fenomen med mange navn og stadig større utbredelse blant radiografer ved norske helseavdelinger.

Det setter Hold Pusten søkelyset på.

I forrige nummer skrev vi om radiografer som screener 65 år gamle menn for aortaaneurismer ved OUS Aker.

Denne gangen har vi besøkt Sykehuset Østfold Fredrikstad, hvor to radiografer har fått opplæring i å utføre og beskrive ultralyd av spedbarn med mistanke om hofteleddsdysplasi.

Det har frigjort tid for radiologene, slik at de kan konsentrere seg mer om andre oppgaver, og ledelsen ved Radiologisk avdeling er så fornøyd med ordningen at de fortsetter med å sende to radiografer til England for etterutdanning innen beskrivelse av skjelettbilder. Du møter de to ultralydradiografene på side 4.

18

8

4

Innhold Fag

Aktuelt 4 Jobbglidning i Fredrikstad

7 Fag på fremmarsj 22 Nye bacheloroppgaver i radiografi

8 Radiografhjelp i Nepal 14 Røykestopp for strålepasienter

25 Kvalitetssikring ved beskrivelse

Forbundsaktuelt

20 Ny PET CT i nord

31 NRF er ny på nett

Faste spalter

31 En del av Unio

10 Kort fra nettet

32 NRFs kurssider

11 Forbundsleder

34 Frir kanskje til NRF

12 Kronikk: Pasient med flaskehals

36 EFRS: Ting skjer

18 Min arbeidsplass: Sørlandet sykehus, avdeling Kristiansand

37 Ny i fagkursgruppa 38 NRF 40 år: Vi mimrer med Hold Pusten 39 Quiz: Ti på tampen

«’Radiografene’ utgjøres av to sikkerhetsvakter og en kantinekokk.»

Les Anders og Jorunn Widmarks beretning fra Nepal på side 8.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70 Konstituert redaktør

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Konstituert redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Sverre Jarild

3

JOBBGLIDNING

Avlaster legen Radiografene Helen Andersen og Christin Larsen ved Sykehuset Østfold utfører og beskriver ultralydundersøkelser av spedbarn der det spørres etter hofteleddsdysplasi. Det har vært så vellykket at sykehuset nå setter i verk mer jobbglidning.

TEKST: TONE RISE FOTO: SVERRE JARILD

– Det er klart det er gøy at vi får lov til dette!

Radiograf Christin Larsen geleider Hold Pusten gjennom sykehuskorridorene ved Radiologisk avdeling på Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Hun og kollega Helen Andersen har hatt ansvaret for disse undersøkelsene i tre år.

– Vi ble forespurt av ledelsen, som plukket ut oss fordi vi hadde lang erfaring med barneradiologi, sier Andersen, som møter oss noe senere.

Forsinkelsen skyldes at det har vært kontroll.

– Fire ganger i året får vi nemlig uanmeldt besøk av en radiolog som observerer oss i aksjon, forklarer hun i det hun viser oss inn på selve undersøkelsesrommet.

Opplært på avdelingen

Undersøkelsene foregår en gang i uken, og de to radiografene har ansvaret hver sin gang. Da utfører de ultralyden og beskriver og kontrasignerer bildene. All opplæring har de fått ved egen avdeling. Den begynte med at de i en periode på rundt elleve uker var fluer på veggen når erfarne overleger utførte undersøkelsene.

– Etter hvert deltok vi mer aktivt i undersøkelsene og beskrivelsene, forteller Larsen.

De to har også lest et utvalg litteratur om emnet. Etter ett års prøvetid vedtok sykehusledelsen å gjøre ordningen permanent.

– Er det et stort ansvar å ha?

– Det er klart, overser vi noe, er det alvorlig. Men det er standardiserte opptak, og er vi i tvil, konfererer vi med radiolog, sier Helen Andersen.

Hvis tvil oppstår, og ingen av overlegene med spedbarnsultralyd som ansvarsområde er på vakt, inn-

4

Samarbeid: – Dette er mulig fordi vi har et godt samarbeidsklima mellom radiologer og radiografer, mener Christin Larsen om rolleutvidelsen.

«De to radiografene har tilegnet seg høy kompetanse på området og utfører oppgaven med høy kvalitet.»

Inger Johanne Sivertsen, avdelingsrådgiver ved Radiologisk avdeling på Sykehuset Østfold

kalles pasienten til ny undersøkelse innen en uke.

Fikk kompetansetillegg

Begge var fagradiografer på barn med nesten 20 års fartstid på fredrikstadsykehuset da de ble forespurt om de ville ha det utvidede ansvaret.

– Det verste er at vi studerte sammen også, sier Larsen.

– Ja, vi var begge i kull 15 på Riksen, som var ferdig i 1990, supplerer Andersen.

Sistnevnte har nå gått over til å bli seksjonsleder, men fikk beholde denne delen av jobben.

– Heldigvis, for dette er gøy og faglig

Hold Pusten nr. 2 / 2013

ne på ultralyd Utvidet ansvar: Christin Larsen (nærmest) og Helen Andersen utfører, beskriver og kontrasignerer ultralydundersøkelsene.

spennende, sier hun og legger til: – Og det er slett ingen ulempe at man er ekstra glad i spedbarn.

Barna de undersøker, er mellom 0 og 3 måneder gamle, og de kommer etter henvisning fra lege. På en normal tirsdag mottar radiografen på vakt mellom 10 og 20 pasienter.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

– Finner vi ingenting, skal ikke barnet på videre kontroll. I motsatt fall, henviser vi til ortoped, forteller Larsen.

De to har fått et kompetansetillegg som følge av opplæringen: – Sånt kommer ikke av seg selv i det offentlige, så det måtte vi stå på for, røper Andersen.

Mer på gang

Ledelsen ved avdelingen er svært tilfreds med det de har oppnådd.

– De to radiografene har tilegnet seg høy kompetanse på området og utfører oppgaven med høy kvalitet. Det har aldri vært uttrykt noen misnøye med undersøkelsene overfor oss. Både våre egne

5

JOBBGLIDNING

Fikk fortsette: Helen Andersen fikk beholde ultralydtjenesten annenhver uke da hun gikk over i en ren administrativ stilling. Det er hun glad for. Her demonstrerer hun hvordan hun utfører selve ultralyden.

Grunnlag for henvisning Barna Helen Andersen og Christin Larsen undersøker, er fra 0 til 3 måneder gamle, og de kommer etter henvisning ved funn hos lege eller helsestasjon.

Barn som er født i seteleie, henvises alltid.

Det samme gjør barn med fotdeformitet.

Hofteleddsdyplasi i familien er også indikasjon for undersøkelse.

Trives: Christin Larsen (t.v.) og Helen Andersen synes oppgaven de har fått er spennende.

«Overser vi noe, er det alvorlig. Men det er standardiserte opptak, og er vi i tvil, konfererer vi med radiolog.»

Helen Andersen, radiograf

radiologer og klinikerne som henviser pasientene til oss, er godt fornøyd, sier Inger Johanne Sivertsen, avdelingsrådgiver ved Radiologisk avdeling på Sykehuset Østfold Har dere oppnådd det dere ønsket ved å innføre dette?

6

– Ja, radiologene har fått frigjort noe tid slik at de kan konsentrere seg om de tyngre kompetansekrevende oppgavene. Så den gevinsten vi forespeilet oss da vi gikk inn for dette, har vi nådd i stort monn, sier Sivertsen, som kan fortelle at avdelingen nå har mer jobbglidning på trappene. To radiografer skal sendes til England for etterutdanning i beskrivende skjelett.

– Stillingene er blitt lyst ut internt, og vi har fått en del søkere, sier Sivertsen og legger til: – Når man har gitt god opplæring, hentet inn den nødvendige kompetansen, og det

er iverksatt systemer som kvalitetssikrer utøvelsen, kan radiografer fint utføre oppgaver som dette.. n tone.rise@holdpusten.no

Søkelys på jobbglidning I en serie artikler setter Hold Pusten søkelyset på jobbglidning. Tips oss gjerne dersom det skjer ting på området på din arbeidsplass.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

NYTT FAGOMRÅDE

Fagfelt på fremmarsj Molekylær bildediagnostikk er et ungt fagfelt i stor utvikling og med uante muligheter.

AV TORE BACH-GANSMO, OVERLEGE DR. MED. PROFESSOR HIOA OG TROND VELDE BOGSRUD, OVERLEGE DR. MED. ASS. PROF. UNIVERSITETSSYKEHUSET I ÅRHUS

Molekylær bildediagnostikk (mole-

cular imaging, MI) er avbildning av biologiske funksjoner (funksjonell avbildning), ofte avbildning av normale biokjemiske prosesser. MI er et felt hvor en eller flere komponenter kan synliggjøres, avbildes eller merkes med signalstoffer som avgir lys eller radioaktivitet.

En av pilarene ved MI er avbildning uten at den fysiologiske prosess som avbildes, påvirkes, i alle fall ikke i nevneverdig grad.

Ved dagens utstyr kan fMRI med BOLD, det vil si en teknikk hvor blodets oksygeninnhold er bildegrunnlaget, være et utmerket eksempel på MI. Vi kan for eksempel påvise et område i hjernen som er aktivert ved at oksygeninnholdet i blodet som forlater området, faller. Og, i motsetning til mange andre metoder, er det bare et øyeblikk før en ny måling kan utføres, da blodets oksygeninnhold hele tiden fornyes.

Innen klinisk virksomhet er nukleærmedisinske metoder blant de vanligste innen MI, og med positronemisjonstomografi (PET) i en særstilling. PET har en sensitivitet i picomolar-området dvs. at konsentrasjoner av sporstoffer 10-12 molar kan avbildes. Og stadig nye sporstoffer produseres, både bærere av kortlivede og mer langlivede isotoper, med en spennvidde i halveringstid fra oksygen (15O) som har 2 minutter til zirconium (89Zr) og jod (124I) og som har hhv. 3,3 og 4,2 døgn.

MI er et interdisiplinært fagområde, hvor kjemikere og fysikere sammen med utstyrsparken er selve grunnpilarene, hvor leger, radiografer og bioingeniører er arbeidshestene, og hvor medisinsk forskningskompetanse kan komme til fri utfoldelse og være bestemmende for morgendagens kliniske avgjørelser og fremtidens personaliserte medisin.

Et bildeeksempel som viser mulighetene innen MI: Det er mulig å avbilde serotoninsyntesen via merking av aminosyren tryptofan.

Molekyler som merkes med karbon (C11),

Hold Pusten nr. 2 / 2013

har de samme kjemiske egenskapene som naturens egne aminosyrer, og inngår i samme metabolske prosess, slik som tryptofan gjør ved syntesen av serotonin (nevrotransmitter sender signaler mellom nerveceller). Ved å merke tryptofan med C11 kan en avbilde vev hvor slik syntese foregår. Nevroendokrine svulster som danner serotonin, kan vi således avbilde, ved at de tar opp merket tryptofan, med meget høy spesifisitet. Et av de bedre eksemplene på styrken i MI ble publisert av A. Sundin og hans medarbeider allerede i 2000. Ved hjelp av en dyktig radiokjemiker ble aminosyren tryptofan merket med C-11 på to forskjellige steder i molekylet, se figur 1.

Disse to litt forskjellige merkede tryptofanpreparatene ble sprøytet inn i en pasient med en serotoninproduserende svulst, med 6 timers mellomrom (da C11 har kort halveringstid).

Tryptofan som er merket nær hovedringen gir et kraftig opptak i pasientens lymfeknutemetastaser, mens merkingen i syregruppen ikke gir noe opptak. Slik kan en bevise at syregruppen fjernes og utskilles fra cellen tidlig i prosessen, mens resten av molekylet går inn i syntesen av serotonin.

Fenomenet er kjent, ved å avlive et dyr, kan slike prosesser måles rent kjemisk, men å avbilde en slik prosess i et levende menneske er imponerende. n post@holdpusten.no Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr 10 vekttall i molekylær bildediagnostikk.

Les mer på www.hioa.no.

Avbildning av serotoninsyntesen via merking av tryptofan: Øverste bilde etter injeksjon av substans merket nær indolgruppen, del av molekylet som går inn i serotoninsyntesen.

Nedre bilde viser avbilding etter merking i carboxylgruppen, som splittes og utskilles fra cellene før syntesen.

ILLUSTRASJON: LYMFEKNUTEMETASTASER FRA CARCINOID TUMOR. FRA ANDERS SUNDIN, ET AL. NUCLEAR MEDICINE & BIOLOGY, VOL. 27, PP. 33–41, 2000. MED TILLATELSE.

7

RADIOGRAFER PÅ REISE

Handle r går de om kjemi: Nå ta røntge n å få viktig r bare kjem ien er nbilde inform ny nok ne. asjon , fra

er og tt sandsekk onalet har få rs til pe en tt At : gu rt e Stabilise , kom denn å bruke dem opplæring i gode.

Stab e sam n: And ers men W graf er», med to idmark sikk som en h erh (fra hø els også fung eassist etsvak yre) te en erer som t og ko r/«radio k radi ogra ken, f.

På oppdrag i Nepal Når utgangspunktet er labert, skal det lite til for å heve kvaliteten på røntgentjenestene. Det fikk Anders og Jorunn Widmark erfare i Nepal.

VED ANDERS OG JORUNN WIDMARK

– Dere må dra til Soo Jung Hospital i

Dipayal og kikke på røntgenutstyret!

Bildene ser ikke ut, og det er helt umulig å diagnostisere noe på dem!

Vi nyter et glass vin på en kafé i Katmandu, og får tipset av to britiske leger. De har nettopp arbeidet som frivillige på sykehuset, som ligger vest i landet, langt unna hovedstaden.

Så vi reiser. Først med fly til byen Nepalganj, deretter med buss (en alltid like hasardiøs opplevelse) og de aller siste timene med jeep.

I Dipayal viser gradestokken 48 grader, og vi har ikke aircondition på hotellrommet.

Befolkningen i Dipayal er for en stor del daliter, det vil si kasteløse, de fleste kvinner

8

og barn. Hovednæringen er jordbruk, men arbeidsløsheten er skyhøy. Opp mot 90 prosent av de gifte kvinnene lever alene, da mennene arbeider i utlandet i lange perioder. HIV er et økende problem, siden

«’Radiografstaben’ utgjøres av to sikkerhetsvakter og en kantinekokk.» mange av mennene tar med seg det hjem.

Soo Jung drives av en lokal organisasjon.

Det har 50 senger, og personellet består blant annet av to leger, én tannlege og fire såkalte helseassistenter – en form for leger med bachelorutdanning, som oftest gjør en meget god jobb. I perioder kommer

det også innom leger som jobber der som frivillige.

Sykehuset, som dekker en befolkning på cirka 15 000 innbyggere – enkelte av dem bor opp til tre dagsmarsjer unna – har ingen mulighet for operasjoner. Nærmeste sykehus med operasjonskapasitet ligger syv timers hasardiøs kjøring unna.

Et av de store problemene i Nepal er å rekruttere leger til behandlingssteder utenfor allfarvei. Derfor er nyutdannede leger i landet pliktige å tjenstegjøre på slike steder i to år etter endt utdanning, men de fleste kjøper seg fri fra oppgaven – i et land der korrupsjon og bestikkelser er utbredt.

Sykdomshistoriene på Soo Jung er foruten luftveissykdommer, dehydrering og diareer preget av fallskader med frakturer, rundt 15-20 per dag. Dette i hovedsak fordi kvinnene må klatre i trær for å skjære ned kvister til kveget.

Røntgenlabben består av et mobilt fotograferingsapparat – et indiskprodusert 100 mA-apparat, hvilket er passe med

Hold Pusten nr. 2 / 2013

m jenno går g har m o s aten oder. Her de gris. vedg b aden gs ho ndels n a a h L rmeb : n ma bad n gjø Grise en, finner å iaktta e by et for hele stopp n n u r Jo

Ujevnt fordelt Nepal er et av verdens fattigste land. Cirka 90 prosent av landets helseressurser finnes i Katmandu-dalen, der 2 millioner av landets 30 millioner innbyggere bor.

Skiftes ut: Det gamle apparatet var ikke mye å skryte av. I ettertid har ekteparet Widmark samlet inn penger til et nytt indiskprodusert laveffektsapparat til sykehuset.

Prislapp: 25 000 kroner.

tanke på det dårlige elektriske systemet.

De har et veggstativ uten bucky, og et kjøkkenbord med avkappede bein som pasientene kan ligge på. Fremkallingen er manuell. «Radiografene» utgjøres av

Hold Pusten nr. 2 / 2013

nnsynligvis

le jenter, sa at: Tre loka Levende m n. ge da id m vei hjem med

to sikkerhetsvakter og en kantinekokk, hvilket selvfølgelig kan være oppsiktsvekkende for en som ikke er vant med slikt.

Men de gjorde faktisk en brukbar jobb, hadde kjennskap til anatomien og de fleste projeksjonene. Det meste som undersøkes er småskjelett, thorax, rygg, abdomen og pelvis. Personalet gjør så godt de kan på det som må tas.

Den første undersøkelsen vi ser, er en thorax på en voksen person. Vi reagerer på eksponeringsverdiene som ifølge innstillingene er 30-40 ganger høyere enn det vi er vant til, og vi savner måleutstyr. Kan det være noe feil på doseraten? For mye filtrering? kV’n? Bildet blir fremkalt, og resultatet er et lysgrått bilde uten svertning og kontrast, som ikke hadde blitt godtatt av noen norsk radiograf. Et annet problem er at eksponeringsverdiene som er brukt på denne thoraxen, er helt på grensen for hva dette 100 mA-apparatet kan levere.

på

«Gleden er stor blant sykehuspersonellet etter disse justeringene, og flere kommer innom for å få tatt et thoraxbilde av ren nysgjerrighet.»

Hvordan gjør de det da med en pelvis eller abdomen, tenker vi? På spørsmål om fremkallingstider får vi til svar: «Det varierer».

Når kjemien er ny, bare dypper de filmen i fremkalleren, og nå bruker de flere minutter. Det vil si at de fremkaller til de ikke får noe mer svertning. Det naturlige spørsmålet er da: Når byttet de kjemi sist?

Svaret er «for cirka fire måneder siden», og med det er saken oppklart. Bildene blir i prinsippet fremkalt i vann, siden det ikke kan være mange fremkallingsmolekyler igjen i den væsken.

Vi ber dem bestille ny fremkallingskjemi, og det blir lovet at den skal komme neste dag. Den kommer to dager senere, og vi går i gang med å skifte den. Det er ikke bare bare, da kokken presterer å tømme ut hele 20-literstanken med kjemi på gulvet. Kommunikasjonen er for øvrig ikke enkel, siden ingen av «radiografene» snakker engelsk.

9

RADIOGRAFER PÅ REISE

Anders og Jorunn Widmark arbeidet i Nepal i 10 måneder frem til august 2012. Anders er seniorrådgiver i Statens strålevern og førstelektor ved Høgskolen i Gjøvik. Jorunn er stråleterapeut ved Radiumhospitalet. Prosjektet ble til som et samarbeid mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge og Tribhuvan University Teaching Hospital (TUTH) i Katmandu med finansiering fra Fredskorpset.

Dipayal

Nepalganj Katmandu

FOTO: CAPTAIN BLOOD/WIKIMEDIA COMMONS

Til slutt kommer vi i mål, og personellet får streng beskjed om å bytte væske hver uke. Eksponeringsverdiene må revideres, hvilket kan være en utfordring når man ikke har jobbet klinisk på år og dag. Men heldigvis sitter eksponeringsverdier sånn noenlunde i hodet. Taktikken blir å redusere dosene med 90 prosent i forhold til hva som er brukt tidligere.

Dette fungerer rimelig bra i løpet av dagen, og de får beskjed om å justere

opp og ned avhengig av objekttykkelse.

I tillegg lager vi to store plakater, én for barn og den andre for voksne, der vi noterer eksponeringsverdier.

Gleden er stor blant sykehuspersonellet etter disse justeringene, og flere kommer innom for å få tatt et thoraxbilde av ren nysgjerrighet.

Noen vanlige projeksjoner kan vi også gi korreksjoner på. For eksempel lærer vi dem at ved å bruke lang FOA på cervicalcolumna

får man lettere med C7. I tillegg gir vi dem noen tips for bedre sidebilder av kne. Vi instruerer dem dessuten i hvordan de skal bruke sandsekkene vi har med.

De sliter fremdeles med et meget dårlig røntgenapparat. Når vi selv skal ta noen bilder, bommer vi skikkelig på projeksjonen. En test av lys/strålefelt avslører at strålefeltet er langt på siden av lysfeltet.

Kokken vil prøve å reparere det, men der er vi litt skeptiske. I tillegg er det vanskelig å få røntgenrøret til å henge i horisontal stilling når thorax skal tas. Men vi har da i hvert fall bidratt til å løse noen av de store problemene deres. Vi setter som mål at vi skal klare å samle inn penger til et nytt røngtenapparat til dem. n post@holdpusten.no

WWW.HOLDPUSTEN.NO

Åpner for jobbglidning

Har du krav på fast ansettelse?

Enkelte grupper innen helsevesenet kan utføre nye oppgaver, mener helse- og omsorgsminster Jonas Gahr Støre – For eksempel tror jeg at helsefagarbeidere kan utføre flere oppgaver enn i dag. Det samme kan sykepleiere, radiografer og andre høyskolegrupper, sa han i sin tale til helseforetakene i januar.

– Dette er klar tale fra statsråden, sier NRFs forbundsleder Anna Pettersen, som mener det nå må jobbes for at vi i Norge får etablert etterutdanningstilbud for radiografer på linje med det vi finner i land som Danmark og Storbritannia, for eksempel innen skjelettdiagnostikk. Les mer på: www.holdpusten.no

Midlertidig ansettelse skal bare brukes under visse forutsetninger. Les mer om hvilke rettigheter du har som vikar eller midlertidig ansatt på: www.holdpusten.no

Husk å følge Hold Pusten på Facebook!

Adressen er: www.facebook.com/holdpusten Når er Hold Pusten også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Her er kortversjon av noen av artiklene på www.holdpusten.no.

Du kan abonnere på nettnyhetene slik at de kommer rett i din mailboks.

10

Hold Pusten nr. 2 / 2013

FORBUNDSLEDER

Støres grep for bedre sykehus Ingen skal tvile på ministerens budskap.

Han er tydelig i sin fremstilling om at sykehusene er fellesskapets eiendom. Det offentlige må ta ansvar for de prioriteringer som gjøres, men leveranse av tjenestene kan skje i et samspill med private, frivillige og ideelle organisasjoner. Den politiske retningen er klar.

Tilbudet til pasientene står i fokus, og helsepersonellet pålegges å levere tjenester med høy kvalitet. Kombinasjonen økte ventelister og kostbart utstyr som kun er i bruk innenfor normalarbeidsdagens tidsramme, gjør at sykehusledelsen må utvide åpningstidene. Deltidsproblematikken skal reduseres, og en bedre og smartere oppgavefordeling mellom profesjonene skal kunne utføres.

Sykehusenes samlede ressurser skal tas i bruk.

Helseministeren omtaler ikke sine grep som krav til effektivisering, men riktig utnyttelse av fellesskapets tilgjengelige ressurser.

Utsagnene utfordrer fagforeningene. Arbeidstidsbestemmelser utover lovens fastsatte ramme er tariffregulert og kan ikke ensidig endres. Dette må det forhandles om, og oppgavefordeling mellom ulike profesjoner løses ikke kun ved omtale fra ministeren. Forskyvning av arbeidsoppgaver må forankres i de ulike fagmiljøene.

Det er likevel positivt at tiden nå er moden for at oppgavefordeling eller jobbglidning kommuniseres på et høyt politisk nivå. Dette forplikter de involverte, og det blir et ledelsesansvar å sørge for at ordene følges opp med aktiv handling.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Hvordan vil så disse grepene påvirke områdene der radiografene og stråleterapeutene har sitt virke, innen bildediagnostikken og kreftbehandlingen? Innenfor begge områdene er det investert i kostbart utstyr.

Spørsmålet blir om utstyret utnyttes godt nok. Hvis analysen tilsier at der finnes en restkapasitet, er det nærliggende å tro at våre medlemmer vil rammes av åpningstidsspøkelset. Hvis en samtidig står overfor problemstillingen økte ventelister, står en også overfor et moralsk problem.

nelig med omsorg for barn, gjennom større fleksibilitet i uttak av arbeidstiden, tilpasset den enkelte arbeidstaker. Slik kan en uutnyttet ressurs tas i bruk. Alt til det beste for pasientene. n

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Men lengre åpningstid i seg selv løser ikke problemstillingene.

Dette må kombineres med tilgang på kompetent personale. Nærmere en tredjedel av våre medlemmer jobber i reduserte stillinger, de fleste frivillig for å få samspillet mellom privatliv og arbeidsliv til å fungere. I denne gruppen finnes et potensial til bedre utnyttelse av kostbart utstyr.

Men det må åpnes for at en kan jobbe fullt ut innenfor rammer som er fore-

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

Helseminister Jonas Gahr Støre tar grep. Det første felles foretaksmøtet for de regionale helseforetakene ble avviklet onsdag 30. januar. I forkant av dette møtet presenterte helse- og omsorgsministeren regjeringens politiske målsettinger, og her ligger det klare forventninger til sykehusene.

11

KRONIKK

Hans Flaata radiograf og fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund

Pasient med flaskehals Hvilken behandling er best når helsevesenet har blitt pasienten og diagnosen er flaskehals?

«Noen ganger er beste behandling ingen behandling.»

Det siste året har Hold Pusten invitert fagfolk til å sette søkelyset på fremtidens bildediagnostikk. Nå gjør vi temaet videre: Brenner du for noe som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv en kronikk!

Send mail til: post@holdpusten.no Tidligere bidragsytere er Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann, Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman Robertson, Håkon Hjemly og Aslak Bjarne Aslaksen og Karin Isaksen Steen.

Du finner de andre kronikkene her: www.holdpusten.no

12

Når helsevesenet blir pasienten

Det er kanskje flere som husker Arne Hestenes’ treffende ord «De trenger nødvendigvis ikke tro at De er syk, selv om De er sengeliggende når De våkner om morgenen.»

Du husker kanskje også reklamen for reiseforsikring hvor operasjonsteamet står klare, og så spør kirurgen: «Before we start, who’s paying for this?» Lege Jørgen Skavlan kaller venteværelset til fastlegen for nordmenns nye møteplass, og jeg har hørt en lege fortelle at det verste man kan si til enkelte pasienter, er at du er frisk som en fisk. Hva forteller dette oss om utviklingen?

Jonas Gahr Støre har lagt frem sine politiske mål og forventninger til spesialisthelsetjenesten. Støre presenterte det som sine 10 grep for en bedre sykehussektor. Radiografene blir nevnt spesielt, og vi i radiografforbundet jubler. Debatten har startet, og det nærmer seg valg. Erna Solberg kommer med innspill om at pasientene bør kunne ta med seg det Høyre kaller sykehussjekker hvor de vil, for å få raskest mulig hjelp. Hvilken vei skal vi velge?

Jeg følger med på både det private og det offentlige helsetilbudet, dem som jobber der og debatten som til tider raser rundt tilbud og etterspørsel – det eneste alle tilsynelatende er enige om, er at de setter pasienten i fokus. I dag virker det mer og mer som at kunden alltid skal ha rett i helsebutikken, hvor kvalitetsvarene

risikerer å havne i skyggen av tilbudsplakater om kortest mulig ventetid. Hvem tilbyr den beste løsningen, mon tro?

Pasientene som flaskehals

Flere studier tyder på at det er et betydelig overforbruk av helsetjenester. Hvem er det i så fall som forårsaker overforbruket?

Legen, pasienten, radiografen, samfunnet?

Som fastlegebruker spør jeg meg hva slags helsetilbud er det jeg ønsker, og hva slags helsetilbud er jeg med på å skape? Selv om pasienten angivelig er i fokus, er det egentlig pasientens beste som er blink for alle innskuddene som avfyres fra mange hold i debatten? Jeg mistenker at det nettopp er pasientene som kan komme tapende ut av kaotiske interessekonflikter publisert i media og varierende politiske prestasjoner i endeløse debatter preget av tidstypisk beslutningsvegring.

Bildediagnostikken blir ofte trukket frem som en flaskehals i dagens helsevesen. Ingen diagnose, ingen behandling.

Hvis jeg skal forsøke å sette meg selv som pasient i fokus, vil jeg tørre å påstå at vi har gått fra å være redde for å bli syke til å frykte at vi ikke er friske. Vi kommer til legen omtrent ferdig utredet, etter å ha googlet symptomer, undersøkelser og behandling og har en økende forventning til at legen skal gjøre som vi ber om.

Hva er konsekvensene av å bruke en stadig større del av ressursene på å dokumentere at folk er friske? Vil det tjene samfunnet og fellesskapet ved å bidra til

Hold Pusten nr. 2 / 2013

bedre folkehelse? Jeg kjenner i alle fall meg selv godt nok til å vite at det å få dokumentert at jeg er frisk, ikke automatisk motiverer meg til å ta bedre vare på helsen. Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje kunne finne på å leve enda mer usunt, fordi jeg jo ble dokumentert frisk ved forrige undersøkelse, og jo snart skal ha en ny sjekk uansett. Studier bekrefter også denne «helse-sertifikateffekten» og viser at bruken av bildediagnostikk til å berolige engstelige pasienter har skuffende kortvarig effekt.

Eksklusivt, eller ekskluderende

Det å ha «gått privat» har for mange blitt en ny gullstandard og et statussymbol i seg selv. På samme måte som at iPhone bare er det ultimate for mange, uten at de iFrelste helt klarer å forklare hvorfor. Det bare er det, liksom. Så vidt jeg har lest kommer iPhone sjelden ut som best i test.

Toppmodellene til flere av konkurrentene er hakket bedre. Hva sier det om mange av oss som forbrukere, og hva skjer hvis vi utvikler det samme forholdet til kvaliteten i helsetilbudene: Privat er bare best, men vi vet ikke helt hvorfor?

Høyre vet sikkert at begrepet helsesjekker allerede finnes. Vi elsker å gå til helsesjekker hos fastleger og bedriftsleger, hvor blodtrykk og andre helseindikatorer blir målt. De gamle forsømmes og får ikke regelmessig helsesjekk, mens vi yngre og friske løper ned dørene uoppfordret.

Studier viser at verdien av helsesjekker er så liten at vi egentlig ikke burde kaste bort en eneste helsekrone på dem. Nok et paradoks som får skuffende lite søkelys i debatten om hvordan verdens beste

Hold Pusten nr. 2 / 2013

helsevesen kan bli enda bedre.

Et annet paradoks er at vi er redde for å bli bestrålt, men at vi ikke har noen betenkeligheter med å bli bestrålt ved undersøkelser som skal dokumentere at vi er friske. Prinsippet ved bruken av medisinsk stråling er at nytten skal oppveie risikoen. Hvordan blir det hvis undersøkelsene skal bekrefte at vi er friske?

Bruk og misbruk i fokus

Jeg ønsker selvfølgelig også at pasienten skal være i fokus - i riktig fokus. Hvis jeg har lest om en ny sykdom og en ny undersøkelsesmetode på nettet og kommer til legen min og vil ha, så ønsker jeg at legen skal si nei. Ikke nei fordi vi ikke har tid, eller råd, men nei fordi det ikke er riktig undersøkelse og fordi det dermed også er feil ressursbruk.

Overforbruk bidrar til køer. Fastlegen skal ha kunnskapen og myndigheten slik at pasienten kan fritas fra faglig ansvar og ressursbekymring. Ofte er beste behandling ingen behandling.

Mange sykdommer og plager blir bedre helt av seg selv i løpet av noen dager. Da må jeg kunne stole på og akseptere det legen min forteller meg, istedenfor å være redd for at jeg blir lurt, eller føle meg snytt for en undersøkelse, eller behandling jeg hørte at naboen fikk.

Det å være kritisk er ikke det samme som å være skeptisk.

Helsa til helsevesenet

Poenget mitt kan sammenlignes med debatten om den norske skolen og lærerne. Finland går for å ha verdens beste skole, og noe av det som trekkes frem, er

nettopp respekten for lærerne. De er høyt ansett og verdsatt. Det var helsepersonell i Norge også. I dag vet jeg ikke helt lenger, slik som helsevesenet og de som jobber der, får gjennomgå i mediene til tider.

Risikerer vi å glemme å ta vare på helsa til helsevesenet? Dersom man absolutt skal sammenligne sykehus med en fabrikk, så finnes det studier som dokumenterer at en fabrikk produserer mer og med høyere kvalitet når de ansatte blir tatt vare på.

Norsk Radiografforbund har klare forventninger til at radiografer og stråleterapeuter leverer kvalitet og lever opp til forsvarlighetskravet. Forbundet imøtekommer Støres ti tiltak, hvor radiografer trekkes frem som eksempel på en gruppe som kan ta ansvar for ytterligere eller andre oppgaver enn i dag. Sjansen for å lykkes med profesjonsutviklingen er blant annet avhengig av at vi er mange som går i samme retning. Min utfordring til deg som radiograf, eller stråleterapeut blir derfor: Er du med, eller mot?

Jeg har stilt flere spørsmål i denne kronikken og tillater meg å avslutte med to til: Er pasienten for mye i fokus? Og hva kaller du en pasient som er frisk? n hans@radiograf.no

Kilder: «Addressing Overutilization in Medical Imaging», William R. Hendee et al. 2010, «Utilization and utility of diagnostic imaging. Quantitative studies and normative considerations», Bakke Lysdahl 2012 og ”Impact of colorectal cancer screening on future lifestyle choices: a three-year randomized controlled trial (Larsen et al. 2007).

13

FAGARTIKKEL

Røykestopp for FORFATTERE: MARIETTE ABRAHAMSSON, STRÅLETERAPEUT, MASTER OF PUBLIC HEALTH OG ANNE GRO BUERSKOG, STRÅLETERAPEUT, BEGGE STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

Bakgrunn

Studier har vist at kreftceller er mer strålefølsomme dersom de har god tilgang på oksygen, noe som forklarer hvorfor en ser større effekt av strålebehandling hos ikke-røykere enn hos røykere.

Karbonmonoksiden i tobakksrøyk binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene og blokkerer for transport av oksygen til cellene i kroppen. Rester av karbonmonoksid finnes i kroppen opp til 24 timer etter avsluttet røyking. Det er derfor ingen gevinst i å redusere antall sigaretter per dag. Pasienter som røyker mens de får strålebehandling, har større risiko for å få kraftigere bivirkninger fra for eksempel hud og slimhinner. asienter som røyker og som skal ha strålebehandling, anbefales derfor å ikke røyke i behandlingsperioden, og ved Stavanger universitetssjukehus har vi valgt å implementere et røykestopptilbud ved stråleterapiavdelingen.

Hensikt

Hensikten med prosjektet er å motivere og hjelpe pasienter som røyker, til å holde opp å røyke i behandlingsperioden.

Etablering av røykestopptilbudet

Tilbudet tilsvarer det som er etablert ved Karolinska universitetssjukehuset i

14

Stockholm. For å lære mer om dette tilbudet har vi besøkt strålebehandlingsenheten ved Centrallasarettet i Växjö i Sverige der den karolinske modellen er tatt i bruk.

Filosofien i den karolinske modellen er å motivere pasienter til røykestopp i behandlingsperioden gjennom god informasjon og motiverende samtaler.

Det informeres om røykingens innvirkning på strålebehandlingen og hvordan man kan gå frem for å slutte å røyke.

Gjennom samtaler med helsepersonell før og i løpet av strålebehandlingen skal pasienten motiveres til å unngå røyking i behandlingsperioden.

Siden motiverende samtaler med pasienten er en viktig del av røykestopptilbudet, har vi deltatt på flere kurs i motiverende samtale (MI eller «motiverende intervju») i Stockholm. MI er en evidensbasert metode som er mer effektiv og mer tilfredsstillende for både rådgiver og pasient enn tradisjonell rådgivning. I MI ønsker en å bidra til at pasienten selv skal kjenne behov og ønske om endring, mens rådgiveren skal motivere og øke tilliten til å mestre endringene (Holm Ivarsson 2010).

Stråleterapeutene som har vært involvert i dette prosjektet, har hatt en lengre samtale med de pasienter som har ønsket det. I samtalen har vi forklart hvordan karbonmonoksidet i røyken påvirker behandlingen. Vi har oppmuntret til røykestopp, snakket litt om vaner, og vist forståelse for at det kan være

vanskelig å kutte røyken.

Vi har poengtert at vi har plikt til å informere, men at det er opp til pasienten selv å bestemme hvordan han/hun vil forholde seg til den informasjonen.

Pasientene som ønsker å slutte å røyke, har fått utdelt en startpakke med nikotinerstatningsmiddel og informasjonsbrosjyrer.

Underveis i behandlingen har vi spurt hvordan det går med røykeavvenningen.

Vi har hatt internundervisning ved ulike seksjoner ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) for å informere om røykestopptilbudet. Målet har vært at flest mulig ansatte ved avdelingen skal ha hørt om tilbudet.

I forbindelse med prosjektet har vi også snakket med ulike instanser. Blant annet har vi fått materiell og informasjon om ulike tobakksprodukter fra Røyketelefonen (Helsedirektoratet), og vi har fått tilsendt informasjon og prøver på nikotinerstatningsmidler fra ulike legemiddelfirmaer. Videre har vi tilegnet oss kunnskap gjennom vitenskapelige og faglige artikler, og vi har laget startpakker med brosjyrer, visittkort til røyketelefonen og nikotinerstatningsprodukter, som er utplassert på alle undersøkelses- og samtalerom og på sengeposten, CT og simulator.

Effekt av etablert røykestopptilbud

For å studere effekten av det etablerte røykestopptilbudet i vår avdeling

Hold Pusten nr. 2 / 2013

strålepasienter forespurte vi alle pasienter som skulle til kurativ strålebehandling, og som røkte, om de ville delta i et kvalitetssikringprosjekt. De som samtykket, fylte ut et skjema etter endt strålebehandling, der de ble spurt om: Hvordan og når de fikk informasjon om røykingens innvirkning på strålebehandling. Hvordan informasjonen opplevdes. Om, og i så fall, hvilken nytte de hadde hatt av informasjonen. Om de ønsket informasjonen på et annet tidspunkt og på en annen måte. Om de var røykfrie når behandlingen startet. Om de var helt røykfri under hele behandlingsperioden. Om det var noe de savnet ved røykestopptilbudet. Og om de ville anbefale andre å delta i røykestopptilbudet.

Kvalitetssikringsprosjektet ble meldt til personvernombudet ved Stavanger universitetssjukehus. Data fra kvalitetssikringsprosjektet ble anonymisert og lagret i et sentralt lagringsområde for kvalitetsregister. Alle pasienter som deltok, ga skriftlig samtykke.

Resultater

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten nr. 2 / 2013

I en periode på tre måneder fra 1. mars til og med 31. mai 2012 ble det registret 87 pasienter som startet med kurativ strålebehandling. 20 av de 87 røykte (23 %) og av disse 20 var det 14 som samtykket i deltakelse i studien og besvarte spørreskjemaet. Ni kvinner og fem menn deltok i prosjektet. Av de kvinnelige pasientene var det syv som hadde brystkreft, én hadde

rektumkreft og én hadde lungekreft. Av de fem mennene var det tre som hadde prostatakreft, én hadde lungekreft og én hadde rektumkreft. Gjennomsnittsalderen for pasientene var 58 år, med en aldersspredning fra 45 til 73 år. Kvinnene hadde en gjennomsnittsalder på 54 år, og aldersspredning var fra 45 til 70 år. For mennene var gjennomsnittsalderen 66 år med en aldersspredning fra 57 til 73 år.

I skjemaet hadde 9 av 14 (64 %) krysset av at de fikk informasjon om røykingens innvirkning på strålebehandling ved informasjonssamtalen med stråleterapeut rett i forkant av første behandling.

På spørsmålet om pasientene hadde hatt nytte av informasjonen, var svarene positive. Noen mente likevel at det kunne vært mer oppfølging, og at de kunne fått informasjonen tidligere. 2 av 14 var røykfrie når de startet med strålebehandlingen. 6 av 14 var røykfrie i behandlingsperioden, men to av de seks hadde noen «sprekker». Av de som ikke var røykfrie, har noen svart «Var røykfri i ukedagene», «nesten røykfri», «redusert røykingen med 75 %», «Gikk fra over 40 (sigaretter) til under 10». 12 av 14 pasienter (86 %) er fornøyd med det tilbudet de har fått og vil anbefale andre å delta.

Oppsummering

Vi anbefaler at røykestopptilbudet som er implementert ved ABK, kontinueres på grunn av den tidligere nevnte virkning røyking har på effekten av

15

FAGARTIKKEL

Har dere et spennende prosjekt på gang? Noe dere vil dele med leserne av Hold Pusten? Send en epost til: post@holdpusten.no

Viktig prat: Motiverende samtaler gjennomføres før og i løpet av strålebehandlingsperioden.

strålebehandlingen og bivirkningene.

Vi ser at det er en stor fordel om pasienten får informasjon så tidlig som mulig slik at han/hun får tid til å venne seg til tanken om røykestopp. Å motivere pasienten til røykestopp krever flere og lengre samtaler der en kan bygge opp

tilliten mellom pasienten og personalet.

Kanskje det burde settes av fast tid til samtaler om røyk? Holm Ivarsson (2010) skriver at korte MI-samtaler (< 20 minutter) kan ha effekt selv om lengre samtaler, akkurat som flere samtaler, oftere fører til adferdsendring hos pasienten.

Oppfølgingssamtaler underveis i behandlingen er også en fordel for å opprettholde motivasjonen. Kostnadene med å innføre og opprettholde et røykestopptilbud kan deles i engangsutgifter knyttet til studiebesøk, MI-kurs og brosjyreholder, mens utgifter til innkjøp av for eksempel nikotinerstatningsprodukter er løpende kostnader. n post@holdpusten.no Takk til Helse Vest for at vi fikk tildelt «såkornmidler» til lokale kvalitetsutviklingsprosjekter for 2012.

REFERANSER HOLM IVARSSON B. (2010). MI MOTIVERENDE INTERVJU: PRAKTISK HANDBOK FOR HELSE OG OMSORGSSEKTOREN (GOTHIA FÖRLAG).

NRFs UTDANNINGSSTIPEND/STIPEND TIL FAGLIGE PROSJEKTER I henhold til vedtak fattet på Representantskapsmøtet i november 2012 er det avsatt kr. 300.000 i budsjettet for 2013 øremerket utdanningsstipend. Det kan søkes støtte til: • Videreutdanning og mastergradsstudier • Radiograffaglige og stråleterapifaglige prosjekter Kr. 150.000 tildeles som støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfristen settes til 1. april 2013.

Kr. 150.000 tildeles som støtte til radiograffaglige og stråleterapifaglige prosjekter.

Søknadsfrist settes til 1. juni 2013 med tildeling innen 1. september 2013.

Ved vurdering av søknader om støtte til faglige prosjekter vil prosjekter tilknyttet metodeutvikling for kvalitet (Clinical Audit), strålevern og jobbglidning prioriteres.

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. Søkere må være à jour med kontingentinnbetalingen.

Det vises til retningslinjene for tildeling av stipend om krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

16

Hold Pusten nr. 2 / 2013

MIN ARBEIDSPLASS

SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND

Hektisk og komplekst Det skorter ikke på spennende utfordringer for radiografene i Kristiansand.

AV KAMILLA SÆTHER ALBRIGTSEN

Min arbeidsplass er ved radiologisk avdeling, Kristiansand, Sørlandet sykehus HF (SSHF). Pasientgrunnlaget vårt er på 160 000, og avdelingen har 103 ansatte. Her jobber radiografer, teknikere, kontorpersonell, IT-personell, kvalitetskoordinator og radiologer. Enhet for nukleærmedisin ligger også under avdelingen, men er fysisk adskilt.

I Mandal har vi en røntgenlab som driftes av en radiograf to dager i uka. I de siste årene har vi gradvis fått full dekning av radiologer. I tillegg er vi så heldige at to fysikere jobber inne i avdelingen.

Fysikerne rullerer også på de andre radiologiske avdelingene ved Sørlandet, henholdsvis Arendal og Flekkefjord.

Vi har radiografer i alle aldre, men flest fra den yngre garde. Studenter som kommer hit for å jobbe om sommeren, blir ofte en del av avdelingen etter hvert.

Ny stolthet: Her er noen av oss på vår nye CT, fra venstre: Mads Borgen Kjølsrud, Ruben Christensen (med beviset på arbeidsmiljøprisen i hendene), Esther Aas (egentlig pensjonist,

Sosialt og faglig

I flere år hatt vi hatt søkelys på å skape et godt arbeidsmiljø, og i 2011 vant vi arbeidsmiljøprisen for SSHF. Pengepremien brukte vi på mikrobølgeovn, kaffemaskin og oppussing av vaktrommet. En radio på angiolaboratoriet fikk vi også råd til.

En gang i måneden har vi felleslunsj for alle på avdelingen. Da har en av enhetene ansvaret, og det bugner av god mat og kaker i kaffebaren. Men det er ikke bare godsakene som står i fokus hos oss. Radiografene ønsker mer faglig oppdatering og fordypning. Hver onsdag er det avsatt en halvtime til undervisning.

Ofte holdes denne av seksjonsradiografene eller annet fagpersonell på sykehuset. Alle radiografene har i tillegg fått i utfordring å presentere ti minutter kasustikk relatert til arbeidshverdagen. For eksempel bruk av ekstrafiltrering eller av blykopp.

18

men jobber litt likevel) og Ida Bøe.

Hensikten bak er at alle må fordype seg, samt lære å fremføre.

To ganger i året møtes alle yrkesgruppene til fagdag. Et viktig grep for å knytte oss alle sammen faglig.

Vi har forsøkt å kvalitetssikre enkelte prosedyrer. Dette har vi blant annet gjort ved interne revisjoner. I 2010 ble det gjennomført PGMI av ankel (skade) med utgangspunkt i å sikre at skråbildene hadde god nok projeksjon. Vi hadde også økt søkelys på scaphoideum. For å få dette til hadde vi internundervisning og gjennomgang av prosedyrer/røntgenbilder. Dette førte til bedre bilder og blide ortopeder.

Radiografene kan også delta på demonstrasjon innen ortopedi og barn noen ganger i uka. Vi prøver å få det til slik

«Ved mammografiseksjonen har antall pasienter fordoblet seg over to år ettersom det ikke er noen privat aktør i markedet.» at man er på demo etter vakt. På denne måten får en følge egne bilder og pasienter. For å ta gode røntgenbilder er det viktig å ta utgangspunkt i hva som har skjedd med pasienten og hva de forteller.

Det er ikke bestandig at henvisningen gir det korrekte bildet av skademekanisme.

Ved å være med på demoene får man økt forståelse av viktigheten i å ta bildet av det faktiske problemområdet. Det er spesielt viktig hos oss fordi radiografene avlaster radiolog med å sende bruddskader rett til

Hold Pusten nr. 2 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o dere Den sen g te n t Sør e gang ter utfo rer seg lan e r d n rer ka Kris det tian syke n du les neste. e san hus d. , av om del ing

«Røntgen av barn er et satsningsområde for oss nå.»

Vakkert: Om våren pynter blomstrende kirsebærtrær opp utenfor Sørlandet sykehus, Kristiansand. FOTO: GUNNAR HALL SKAVOLL

akuttmottak uten at radiolog er involvert.

Røntgen av barn er et satsningsområde for oss nå. Vi har dannet en barnegruppe som skal jobbe konkret mot optimalisering av barneundersøkelser, først og fremst på generell enhet. Målet er at barnegruppa kan veilede de andre radiografene innen områder som eksponeringsteknikk, pasientkontakt og totalskjelett. Til vår store glede vil også de barneansvarlige radiologene være med.

Travle vakter

Også vi opplever at mer skal gjøres på kortere tid. Ved mammografiseksjonen har antall pasienter fordoblet seg over to år ettersom det ikke er noen privat aktør i markedet. Screeningen vår har en av landets beste oppmøteprosent på 77 prosent.

I hverdagene rullerer radiografene mellom generell, gjennomlysning, CT og intervensjon. Intervensjon krever mer opplæring, og noen av radiografene er med i team som drifter hjemmevakt innen angio. Andre radiografer har fått ekstra opplæring i MR. Som mange andre sykehus har også vi kapasitetsproblemer på apparatur. I fjor fikk vi en ekstra CT, en Somatom Definition Flash. Ventelistene har dessverre ikke blitt

Hold Pusten nr. 2 / 2013

kortere, fordi den gamle CT-en er klar for utskiftning. På MR jobber nå personellet faste kveldsvakter i uka i stedet for poliklinikk.

Vaktene er travle og komplekse. Vi er to radiografer på vakt fra 15–08. Vi har mye trafikk, og ofte skjer alt til samme tid.

Dette gjelder spesielt actilysekandidater ved hjerneslag og traumepasienter. En av nevrologene har jobbet kontinuerlig med pasientforløp innen actilyse for pasienter med hjerneslag siden 2005. Gjennom blant annet godt samarbeid med seksjonsradiograf for CT har DNT (Doorto-needle-time) gått ned fra 60 minutter i 2005 til 26 minutter i 2009. I 2009 var en av faktorene at pasientene fikk actilyse på CT-bordet. Men nå skal pasientene rett til CT uten ekstrastopp i akuttmottaket. Dette vil senke tiden ytterligere. Den kjappeste DNT er hittil på 8 minutter.

Vi har også gitt tilbud til slagenheten om at de får to MR Caput hver morgen før kl 08. Disse kjøres av turnuspersonell på nattevakt som har fått spesifikk opplæring i MR Caput slagprotokoll.

50 kritisk syke barn årlig. Dette har ført til økt søkelys på traumetrening. Nesten hver fredag kl. 08 har vi traumetrening.

Resterende fredager går traumeleder gjennom månedens traumer, slik at vi kan jobbe med kontinuerlig forbedring.

Radiografene har fast plass i traumeteamet, som nå også inkluderer radiolog.

Det betyr at når LIS-lege er til stede, er de med i akutten. Der ser de på bildene, vurderer eventuell videre henvisning og vil etter hvert gjennomføre FAST på traumepasientene.

Angio er et annet område som øker.

Radiografene har fast plass i traumeteamet. Fra å ha en angiouke i måneden er det nå full drift tre til fire dager i uka.

Fra stort sett å drive med retrograd PTA/ stenting i bekkenet, behandles nå de fleste kar i underex, av-fistler, coiling av GI-blødninger og trombolyser av arterier og graft. Vi har etablert et samarbeid med operasjonsavdelingen ved å tilby karpasienter hybridoperasjoner. I stedet for at de innlegges to ganger, utføres nå både PTA og operasjon på angiolab i spinalbedøvelse. I disse dager er vi også i oppstartsfasen av uterusmyomembolisering.

Selv om vi jobber hardere enn før, tar vi oss tid til å være sosiale. Latteren runger generelt høyt i vår avdeling, spesielt rundt kaffebaren. Vi har tidligere hatt trimaksjoner og felles bøy & tøy. I de to siste årene har vi stilt med stafettlag i et lokalt løp i Kristiansand. I år hadde vi fem lag fra vår avdeling. Nå skal sant sies at løypa var ikke lang, og det var festen etterpå som var en motivasjonsfaktor for enkelte.

Et annet sosialt element utenom jobb er quizlaget. Laget har det passende navnet «Conrads engler». n post@holdpusten.no

Traumer og angio øker

Traumene har også økt i forekomst. Siste måling viste cirka 300 traumepasienter og

Neste gang vil vi gjerne lese om Hammerfest sykehus.

19

PET-SENTER I TROMSØ

Etablering av preklinisk PET/SPECT/CT i Tromsø AV SAMUEL KUTTNERI1 OG RUNE SUNDSET2 1

MEDISINSK FYSIKER VED KOMPETANSESENTER FOR

DIAGNISTISK FYSIKK, UNN HF 2

KST. SEKSJONSLEDER VED SEKSJON FOR NUKLEÆRMEDISIN,

UNN HF OG FØRSTEAMANUENSIS I NUKLEÆRMEDISIN, UIT

Preklinisk Positron Emission Tomography (PET) og Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT) i kombinasjon med Computed Tomography (CT) er i dag de viktigste modalitetene for å visualisere molekylære og cellulære funksjoner hvor anatomisk fremstilling også er ivaretatt. Modalitetene brukes i dyreforsøk for å øke forståelsen av sykdomsbiologi og studere effekten av nye behandlinger og medisiner.

I et spleiselag mellom Helse Nord RHF, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) HF og Universitetet i Tromsø (UiT) har det blitt investert i en preklinisk PET/SPECT/CT-skanner. Denne blir installert i vår, i midlertidige lokaler ved UiT. I det nye PET-senteret som er under planlegging, vil apparatet samlokaliseres med andre prekliniske avbildningsmodaliteter, og en vil kunne benytte skannerens fulle potensial.

I den nye skanneren er alle tre avbildningsmodalitetene kombinert i ett og samme gantry. Med en gantryåpning på 15 centimeter gir dette mulighet for å skanne smådyr som mus, rotte, marsvin og kanin sekvensielt i alle tre modalitetene. Avansert detektorteknologi og rekonstruksjonsalgoritmer gir en romlig oppløsning på 1 mm for PET, 0,4-1,6mm for SPECT (avhengig av kollimator) og 0,13 mm for CT. I tillegg finnes programvare for bildefusjon samt analyse av både statisk og dynamisk bildedata.

Akkurat som ved kliniske PET- og SPECT-skann må en radioaktiv isotop injiseres i blodet til dyret som skal avbildes ved prekliniske skann. Isotopene som brukes til kliniske SPECT-skann, produseres i et laboratorium ved

20

nukleærmedisinsk seksjon ved UNN HF og kan også benyttes til preklinisk SPECT. Produksjon av PET-isotoper krever en syklotron, noe som i dag ikke er tilgjengelig ved UNN. Disse isotopene flys til Tromsø fra Helsingfors for kliniske PET-skann, og den samme leveransen vil også benyttes til prekliniske skann, inntil syklotronen i det nye senteret står klar.

Fysikere fra Kompetansesenter for diagnostisk fysikk (KDF) ved røntgenavdelingen ved UNN HF har bidratt med teknisk kompetanse ved innkjøpsprosessen av den prekliniske skanneren, og fra juni 2012 ble en av fysikerne også driftsansvarlig for denne. Noen av fysikerens oppgaver ved etablering av denne nye avbildningsmodaliteten er å utarbeide skannprotokoller, strålevernsrutiner og prosedyrer for håndtering av skanner, radioaktive isotoper og dyr. Videre må det utarbeides rutiner for kvalitetskontroll av utstyret, kjøpes inn tilleggsutstyr som er nødvendig for driften, og utdannes personell. Det overordnete målet er å legge til rette for forskerne som skal bruke utstyret. Et annet viktig arbeid er å planlegge den kommende prekliniske virksomheten ved det fremtidige PET-sentret i Tromsø.

UNN HF prioriterer etablering av PETsenter høyt som et tiltak i UNNs høyspesialiserte funksjoner. UiT vil også være involvert i etableringen som vil bidra til å styrke forskning og utvikling av fremtidens bruk av PET-teknologi. Et PETsenter i Tromsø er nå under planlegging og skal inkludere tradisjonell nukleærmedisinsk avbilding, PET-avbildning, preklinisk forskning, syklotron med produksjon av 18F-FDG og andre etablerte isotoper samt farmasøytisk/kjemisk tilrettelegging for utvikling av nye isotoper. Prosessen er nå inne i konseptfaseplanleggingen og bygget er anslått ferdigstilt i 2015. En slik satsing på PET vil kreve store ressurser fra tverrfaglige kompetansegrupper. Det gjelder blant annet radiofarmasøyter, radiokjemikere, medisinske fysikere og

kjernefysikere, som det er stor mangel på internasjonalt. I tillegg vil det være behov for å styrke allerede eksisterende personell ved nukleærmedisin, som nukleærmedisinere, radiologer, bioingeniører, radiografer og ingeniører. PET er kjent som den raskest utviklende gren innen medisinsk teknologi de siste tiårene – og den er under stadig utvikling. Allerede nå er PET/MR inkludert som del av klinisk rutinevirksomhet i enkelte sykehus i alle våre naboland. Klinisk PET/MR vil åpne nye dører for å forstå den patologiske utviklingen og progresjonen av sykdommer som Alzheimers, Parkinson, epilepsi, depresjon og schizofreni. PET/ MR vil også være egnet til onkologiske problemstillinger hvor PET/CT ikke er tilfredsstillende (for eksempel avbilding som krever godt fremstilt bløtvev som ved tumor i hjerne, hode/hals og prostata).

Det er derfor viktig at man etablerer et PET-senter med mulighet for etablering av PET/MR. Kunnskapssenteret publiserte en rapport i april 2012 som anslår at for 2020 vil PET/CT også bli benyttet til planlegging av all strålebehandling. I fremtiden vil det komme nye indikasjoner for å gjøre PET-undersøkelser, ikke bare innenfor onkologi og stråleterapi, men også innen kardiologi, farmakologi, psykiatri, psykologi og nevrologi.

Skal PET-senteret i Tromsø være rustet for fremtidig pasientvolum beregnet av Nasjonalt kunnskapssenter (senest rapport våren 2012) mot 2020, bør det tas høyde for to PET/CT-skannere for å ivareta kapasitetsbehovet. Per i dag brukes kun 18F-FDG, 18F-NaF og FACBC som PET-isotop i Norge, men nye isotoper er under oppstart både i Bergen og Oslo.

Bruken av 18F-FDG PET er begrenset for svulster som per i dag har dårlig opptak av FDG, for eksempel prostatakreft. Det er et stort potensial i å bruke andre eksisterende isotoper og å utvikle nye. Tromsø har spesielt gode forutsetninger i sitt forskningsmiljø til raskt å bli gode innen

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Bli ekspert på ditt fagfelt!

Videreutdanning i CT, Computed Tomography (30 stp) 1-årig nettbasert deltidsutdanning.

Studiet passer for personer som arbeider eller tidligere har arbeidet med modaliteten CT. Faglig kontaktperson er Trude Myhrer, trude.myhrer@hioa.no / tlf: 22 45 23 18

Trenger kompetanse: Erfaringer fra andre PET-sentre tilsier at det er viktig at nøkkelpersonell kommer på plass allerede tidlig i planleg-

Videreutdanning stråleterapi (60 stp) 1-årig heltidsutdanning.

Teoriundervisningen foregår ved Radiumhospitalet i Oslo.

Praksisundervisningen vil bli gitt ved stråleterapisentre i Norge og Norden.

gingsfasen av senteret. Å investere i kompetanse er minst like viktig som investeringen i selve PET-senteret. Her ser du hvordan scanneren som skal til Tromsø, ser ut.

utviklingen av nye isotoper for egne kliniske studier. Etablering av et PET-senter (inkludert preklinisk PET og farmasøytisk/ kjemisk FoU-laboratorium) med umiddelbar nærhet til syklotron og smådyr vil gi mulighet for diagnostikk av nye pasientgrupper i fremtiden. n

Faglig kontaktperson er Eric Sundqvist, eric.sundqvist@hioa.no / tlf: 22 78 10 80

Les om søknad, opptakskrav og studieplan på www.hioa.no/studier Studiestart høsten 2013 Søknadsfrist 15. april

«PET er kjent som den raskest utviklende gren innen medisinsk teknologi de siste tiårene – og den er under stadig utvikling.

Allerede nå er PET/MR inkludert som del av klinisk rutinevirksomhet i enkelte sykehus i alle våre naboland.»

Skjer det noe spennende på din arbeidsplass? Noe du vil dele med Hold Pustens lesere? Send en epost til: post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2013

21

NYTT FRA HØYSKOLEHOLD

Nye bacheloroppgaver i radiografi Hold Pusten presenterer sammendrag av til sammen sju bacheloroppgaver i radiografi innlevert våren 2012. De første fire sto på trykk i nummer 1, de tre siste kommer her. Oppgavene er hentet fra tre av landets seks radiografhøyskoler og er tilgjengelige i høyskolenes bibliotek. Å skrive en bacheloroppgave er en del av grunnutdanningen i radiografi. Hensikten med arbeidet er blant annet å gi studentene innblikk i vitenskapsteori og vitenskapelig metode knyttet til radiografifaglige områder, slik at faglitteratur senere kan leses

og vurderes på en kritisk måte.

Formatet bacheloroppgavene innleveres i, varierer for de ulike studiestedene, også hvorvidt det gjennomføres muntlige høringer i forbindelse med innlevering og karaktersetting.

Karakterer settes vanligvis av hovedveileder og en ekstern sensor. Skolenes veiledere har som regel spesiell kompetanse innenfor det området oppgaven favner, eller på metoden som benyttes. I noen tilfeller knyttes også biveiledere fra sykehus til arbeidene. Det etterstrebes at de eksterne sensorene skal ha

spesialkompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet de skal sensurere, men av praktiske årsaker kan dette være vanskelig å gjennomføre.

De tre sammendragene som er presentert her, representerer svært forskjellige temaer, og vi ønsker kommentarer fra leserne på arbeidene. Hvilke betraktninger gjør du deg som fagperson rundt tema, presentasjon, metode, resultater og diskusjon?

Kunne du tenke deg å få tilgang til noen av oppgavene?

Send gjerne en epost til: solveig@radiograf.no

Ved Solveig Hofvind, PhD, professor i radiografi ved Høg-skolen i Oslo og Akershus og vitenskapelig redaktør i Hold Pusten

Hvor stort er potensialet for dosereduksjon ved bruk av DR fremfor CR ved tagning av stuethorax uten å forringe bildekvalitet?

MARKUS A. JAWORSKI, MADS MELVOLD OG HEGE IREN HOFSTAD HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Background: The last couple of years many x-ray departments have invested in Digital Radiography (DR) systems, which have replaced, or reduced the use of storage phosphor plates (CR). The last generations of DR systems have become increasingly mobile, with wireless technology and lighter detectors, which eases overall use. Still many hospitals continue the use of CR, mainly for bedside chest radiography.

Previous studies claim a substantial potential for dose reduction by the use of DR instead of CR for bedside chest radiography, and we wanted to see how big this potential was by comparing CR and DR. Purpose: The purpose of this study was to see how big the potential for dose reduction was by the use of the latest DR technology with cesium iodide/amorphous silicon matrix instead of storage phosphor plates for bedside chest radiography.

22

Materials and methods: Canon CXDI-70C DR system and FujiFilm IP Cassette CC CR system were chosen for evaluation.

A contrast-detail phantom (CDRAD 2.0) was used to assess how much mAs could be reduced in a bedside chest x-ray protocol by the use of DR instead of CR without compromising image quality. Baseline images for CR were obtained by using 120 kV and 2 mAs. These images were compared with DR images obtained with a fixed kV of 120, and different mAs values; 2 mAs, 0,71 mAs, 0,5 mAs and 0,4 mAs. Two different thicknesses of polymethyleacrylat (PMMA) were used to simulate patient tissue, and all of the images were repeated three times. To assess how much mAs reduction would be possible without any loss of image quality all of the pictures were analyzed by three different observers, and CDRAD Analyser.

Results and conclusion: The image quality was superior for DR for all the mAs values, where the closest relationship between CR and DR was seen in DR 0,4 mAs. The cesium iodide DR system showed potential for a dose reduction of 80% compared with the CR system, without any loss in image quality. This was true for both PMMA thicknesses.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

En undersøkelse av CT-tall i fantomet Catphan 600 BACHELOROPPGAVE RADI-L 07B KETH-MONA BERG, FRODE HANØY OG KIM SAMUEL SOLLIE UNIVERSITETET I TROMSØ

Sammendrag

Medisinske fysikere ved et norsk sykehus målte inntil 45 % avvik i CT-tall på en Siemens Somatom Sensation 16 slice CT under kvalitetskontroll. CT-leverandøren foreslo at dette kunne skyldes manglende attenuasjon rundt fantomet Catphan 600, eller et tilleggsfilter, kalt Posterior Fossa Optimization Filter (PFO-filter). Formålet med vår studie var å teste hvorvidt bruk av teflonring rundt Catphan 600 ville gi CT-tall nærmere toleranseverdiene enn tilsvarende skann uten, og i hvilken grad CT-tallene ble påvirket av forskjellige rekonstruksjonsalgoritmer. I tillegg undersøkte vi CT-tall ved å gjøre målinger i angiomodus. Ifølge leverandøren av CT-maskinen skal PFOfilteret ikke være inkludert i angiomodus. Vår problemstilling var som følger:

For å få svar på problemstillingen brukte vi en kvantitativ, eksperimentell metode, hvor vi brukte modul CTP404 i Catphan 600 for å måle CT-tall for luft, vann og teflon. Våre data ble fremstilt i form av tabeller og diagrammer.

Resultatene viste at teflonringen ikke hadde betydelig innvirkning på CT-tallene. Videre avdekket vi store forskjeller mellom de bløte kemeler, HlO til H40, og den skarpe kemelen H70.

CT-tallene ved bruk av kemel HlO til H40 falt ikke innenfor sine toleransegrenser, mens nesten alle CT-tallene ved bruk av kemel H70 var innenfor sine toleransegrenser. Vi fikk liten forskjell mellom målingene gjort i angiomodus og vanlig hodemodus. Dette tydet på at PFO-filteret fungerte på samme måte i begge moduser.

Vi konkluderte med at manglende attenuasjon rundt fantomet catphan 600 ikke var skyld i tidligere målte avvik, at PFOfilteret hadde skyld i målte avvik av CT-tallene.

Hvordan påvirkes CT-tallene i Catphan 600 ved bruk av teflonring og forskjellige rekonstruksjonsalgoritmer?

Jobbglidning Er radiologien forandret i forhold til nye arbeidsoppgaver, og hva skal til for at jobbglidning skal fungere i helsevesenet i Norge?

TONJE IREN AMUNDGÅRD OG HEGE ERDAL UNIVERSITETET I TROMSØ

Sammendrag

Målet med vår oppgave har vært å tilegne oss kunnskaper om fenomenet jobbglidning i helsevesenet. Det har vært viktig for oss å se på jobbglidning generelt og innen radiologien. Årsaken til at vi valgte dette temaet, er mye av egen interesse, og at radiologien er inne i en periode med mye søkelys på jobbglidning og nye oppgaver.

Problemstillingen vi har jobbet med i vår oppgave, er: Er radiologien forandret i forhold til nye arbeidsoppgaver, og hva skal til for at jobbglidning skal fungere i helsevesenet i Norge?

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Ut fra denne problemstillingen bestemte vi oss for å bruke en kvalitativ tilnærming. Vi har brukt litteratursøk, og funnet teori som omhandler oppgaveforskyvninger i helsevesenet. I oppgaven har vi valgt å skrive om radiografens rolle i helsevesenet, og historien til radiografyrket før vi begynte med diskusjon rundt den litteraturen vi hadde funnet.

I denne oppgaven har vi først presentert artiklene og litteraturen vi har brukt, og deretter diskutert rundt en del utsagn og meninger som er blitt sagt om jobbglidning, hovedsakelig innen radiologien. Vi har også sett på og diskutert grunner til jobbglidning, og hvordan det skal utføres.

Det vi oppdaget, var at jobbglidning ikke er en enkel prosess å utføre, men at det krever mye av de involverte. I tillegg har vi merket at radiografyrket har utviklet seg mye fra starten, men at utviklingen har variert fra land til land. Vi oppdaget også at det er veldig splittede meninger om jobbglidning. Noen er veldig positive, andre er mer negative.

23

Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger krefter og energi på å bli frisk.

Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt.

Utbetalingen er skattefri.

Dette er prisene: • Du kan kjøpe dekning i klosser à kr 200 000, maksimalt 5 klosser (kr 1 million).

• Lave priser!

• Godt supplement til livs- og uføreforsikring.

• Din ektefelle/samboer kan kjøpe dekning til samme gunstige priser som deg som medlem.

Dere velger dekning uavhengig av hverandre.

Alder

Pris per kr 200 000 i dekning/år

>30 år

kr

510

31 - 35 år

kr

593

36 - 40 år

kr

777

41 - 45 år

kr 1 193

46 - 50 år

kr 1 659

51 - 55 år

kr 2 453

56 - 60 år

kr 3 561

61 - 65 år

kr 5 102

66 - 67 år

kr 6 483 Forsikringen leveres av Tryg

Ta kontakt for mer informasjon!

Tegn forsikring NÅ på 23 10 04 88 eller forsikring@radiograf.no

FAGARTIKKEL

Hvordan kan vi være trygge på at beskrivende radiografer gjør en god nok jobb?

Dette spørsmålet er kanskje ikke så unaturlig, for det er jo radiologer som tradisjonelt har stått for all tyding og beskrivelse av røntgenbilder, i alle fall i Norge.

Spørsmålet kan for øvrig også snus på hodet: Hvordan kan vi være trygge på at radiologer og assistentleger gjør en god nok jobb? Hvordan radiologer i Norge kontrollerer egne prestasjoner, er ikke tema for radiografforbundet, men som våre kolleger i land der det er etablert en praksis med beskrivende radiografer, er vi svært opptatt av at den jobben

radiografer settes til å gjøre, er forsvarlig og av høy kvalitet. Helt fra de første studier ble gjort med radiografer som tydere av røntgenbilder for over 20 år siden, har en vært bevisst på å undersøke kvaliteten i arbeidet som blir utført. Helt fra start har det blitt stilt strenge krav til opplæring og kvalifisering for dem som skulle beskrive bilder, og det ble tidlig innført såkalt peer review-ordninger. Her ble de beskrivende radiografers tyderesultater kontrollert ved at en erfaren radiolog periodisk

regransket et visst antall av de samme pasientcasus og resultatene vurdert opp mot forhåndsdefinerte krav til sensitivitet og spesifisitet. Dette er for øvrig nokså likt det prinsippet vi kjenner fra Mammografiprogrammet i Norge.

Artikkelen vi presenterer her, beskriver hvordan en slik protokoll for kontroll av kvalitet i arbeidet til beskrivende radiografer kan settes opp, og hvordan risikoer forbundet med slik praksis kan minimeres. hakon@radiograf.no

Innledning ved Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund. FOTO: HÅVARD RAMSTAD

KVALITETSSIKRING VED BESKRIVELSE:

An evidence based protocol for peer review of radiographer musculoskeletal plain film reporting PAUL STEPHENSON*, APRIL HANNAH, HELEN JONES, ROSEMARY EDWARDS, KATE HARRINGTON, SALLY-ANNE BAKER,

A har rtikkele i Ra stått p n å gjen diograp trykk h gitt med y og er i Ho ld P tillatels uste e n.

NICOLE FITZGERALD, JANE BELFIELD RADIOLOGY DEPARTMENT, ROYAL LIVERPOOL UNIVERSITY HOSPITAL, PRESCOT STREET, LIVERPOOL, MERSEYSIDE L7 8XP, UK

Introduction

The increasing involvement of radiographers in image reporting is well described in the current literature and continues to court controversy. Such controversy was intensified following the 2010 publications by the Royal College of Radiologists (RCR)1 and Society of Radiographers (SoR) concerning medical image interpretation by non-medically trained staff2

in which the RCR stated that ‘employing reporting radiographers carries substantially greater risks for healthcare organisations than employing radiologists’.

In response the CoR stated: ‘The publication by The Royal College of Radiologists (RCR) on the practice of radiographers in relation to medical image interpretation is disappointing on three counts. First, it has no business

Hold Pusten nr. 2 / 2013

ARTICLE INFO

ABSTRACT

Aims: Medical image interpretation by non-medically trained staff continues to court controversy. This article aims to show that any potential risks associated with radiographer reporting can be monitored and mitigated if a robust peer review system is introduced. A search of the evidence base illustrates a paucity of guidance on how reporting radiographers should be audited or how a peer review process should be implemented. A practical framework for designing a reporting radiographer peer review process is provided.

Methods: Following a literature review, key issues faced when designing a peer review protocol were identified. The following questions are answered: How frequent should peer review take place? How many reports should be reviewed? How are reports selected for review? Who should peer review the radiographer reports? How should radiographer’s reporting performance be measured? What standard of reporting is acceptable?

Results: Details are provided of the process that has been used for over three years at a busy inner-city teaching hospital for auditing musculoskeletal plain film radiographer reporting. The peer review method presented is not intended to produce robust statistical data; it is a practical method of locally assessing the reporting competency. As such, our protocol should be viewed as part of a larger programme for continuing professional development.

Conclusion: It is hoped that this practical protocol will encourage radiology departments to engage in a programme of peer review for reporting radiographers.

2012 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

pronouncing on the roles and practice of radiographers; second, it is inaccurate, and, third, it is based on opinion rather than evidence.’

The aim of this article is to explain and evaluate a peer review system being utilised by a team of reporting radiographers in a large university teaching hospital; this safe practice has been embedded within the directorate for more than three years. This article aims to show that any potential risks associated with radiographer reporting can be monitored and mitigated if a robust peer review system is introduced.

Article history: Received 30 October 2011 Received in revised form 15 February 2012 Accepted 20 March 2012 Available online 7 April 2012 Keywords: Radiographer Plain film reporting Peer review

25

FAGARTIKKEL

Three methods were used to identify relevant articles in the literature.

1. Electronic databases were searched, including Medline, Embase, BIDS, CINAHL, and the Cochrane Library.

The electronic searches used a combination of terms: «peer review», «radiographer», «reporting», «extended role», and «audit». The terms were used singularly and in combination to provide a library of articles for consideration.

Only English language manuscripts were included.

2. Reference lists were analysed further in selected articles identified by the electronic search.

3. Personal communications.

The literature confirms that appropriately trained radiographers can independently report to a high standard across a range of imaging modalities.3-6 The importance of continuing professional development in maintaining reporting standards has received considerable attention from both the RCR7,8 and the SoR9,10; in particular, peer review and audit are strongly advocated.11 Professional education, audit and peer review of reporting competence all help provide a quality assured radiographer reporting service.12 Despite this, there is a paucity of guidance on how reporting radiographers should be audited or how a peer review process should be implemented.

The only guidance on this matter is provided by the Special Interest Group in Radiographic Reporting (SIGRR) who previously recommended that audit of reports should take place on a «monthly or two-monthly basis»; SIGRR recommend a «small but representative» number of reports should be assessed.9 It has been suggested that a radiography reporting service should achieve a number of standards as part of the radiology department’s audit programme.9 Such standards focus on: • Accuracy of reporting. Measurement of accuracy can simply look at the percentage of reports that agree with a valid reporting standard; alternatively, sensitivity and specificity can be calculated for each reporting radiographer.

The literature suggests that each of these measures should be greater than 95% when assessing musculoskeletal plain film reporting.

26

• Timeliness of reporting. The National Diagnostic Imaging Board advises that non-urgent in-patient reports should be produced on the same day as image capture.13 Local definitions for reporting timeliness should be agreed in respect of urgent reporting.

• Volume of reporting. The number of reports completed by a reporting radiographer may be important for maintaining competence.

our peer review process. However, a peer review programme need not be as robust as a study for external publication; the peer review process is but one of a number of tools available to a radiology department to help ensure high clinical standards are maintained. Therefore, while our peer review programme isdesignedtobeas robust as practicablypossible, the authors accept that the data produced are open to a number of biases.16

It was stressed by the SIGRR that the above standards are «largely a matter for local determination» and that «structures do not exist to enable routine re-assessment of the competence of reporters».9 Peer review and audit are demanding of both time and resources; despite this it is widely agreed that it should be carried out as part of best practice for reporting radiographers.9,12,14 In the absence of an agreed and published protocol for reporting radiographer peer review, the radiology department that wishes to implement such a process is faced with a number of practical questions: 1. How frequent should peer review take place?

2. How many reports should be reviewed?

3. How are reports selected for review?

4. Who should peer review the radiographer reports?

5. Howshould radiographer reporting performance be measured?

6. What standard of reporting is acceptable?

How often should peer review take place?

This article answers the above questions and a practical framework for reporting radiographer peer review is described.

This is summarised by giving details of the process used for over three years at a busy inner-city teaching hospital, for auditing musculoskeletal (MSK) trauma plain film radiographer reporting in the Accident and Emergency department. Fig. 1 summarises our peer review process.

Method for developing a peer review programme

The authors have been unable to find any guidance on how to set up a peer review programme for reporting radiographers.

The methodological standards in radiographer plain film reading performance studies were described in a 2002 review article15; these standards helped establish

SIGRR recommended that audit of reports should take place on a «monthly or two-monthly basis».9 However, a recent survey found that peer review of reporting radiographer practice takes place between weekly and annually.14 Whilst peer reviewoccurs on a regular basis it should not become a burden to a radiology department or impact on clinical work.

Our process therefore provides a balance between the guidance and amelioration of the burden on clinical work: • Interim audit every four months.

• Annual summary of performance.

How many reports should be peer reviewed?

It is vital that a peer review process does not impinge unduly on clinical duties; the number of reports reviewed must be a compromise between the need to obtain meaningful performance measures and the need to maintain clinical activity. In short, if a small number of reports are reviewed, the accuracy of the reporting radiographer will not be measured with significant confidence; if too many reports are peer reviewed, the reporter’s performance will be calculated with unnecessary accuracy at the expense of clinical duties.

It is important to recognise that the true reporting accuracy is not obtained when a sample of reports is reviewed; rather, an estimate of the true reporting accuracy is calculated. As such, there is a degree of uncertainty associated with the reporting accuracy calculation (unless all films reported are peer reviewed). The uncertainty of the calculated estimate of reporting accuracy is reflected by the calculated confidence interval. A 95% confidence interval is generally used; a 95% confidence interval gives an estimated

Hold Pusten nr. 2 / 2013

How are reports selected for peer review?

In order that selection bias is minimised, reports selected for peer review should meet the following criteria: • They should be randomly selected.

• They should include all body areas reflecting the radiographer’s normal case mix.11 To ensure the above criteria are met, reports are selected for peer review as follows: 1. Create a database of all radiographer reports for the time period of interest.

2. Order all reports by radiographer.

3. Order all reports by date.

4. Order all reports by body area.

The data can be easily ordered if the report database is set up in Microsoft Excel.

For a 5% sample rate, it is then necessary to select every 20th report for peer review.

It may be necessary to check the selected reports to ensure that images of all body areas are included for each radiographer.

Where a body area is not included, an image is selected from this category and an image from a body category that has the greatest representation within a radiographer’s review sample is removed.

Who should peer review the radiographer reports?

Figure 1: The process of reporting radiographer peer review (with details of our methods).

range of values which is 95% likely to contain the true value for reporting accuracy, that would be given if all reported films were peer reviewed.17,18 In general, as the number of films peer reviewed increases, then so the confidence interval associated with the estimate of reporting accuracy decreases.

A recent study found that, for reporting radiographers who regularly undergo audit, between 5% and 25% of total films reported are peer reviewed.14 Whether or not this is sufficient to measure reporting accuracy is dependent upon the actual number of reports peer reviewed. Within

Hold Pusten nr. 2 / 2013

our radiology department, the reporting radiographers report more than 10,000 images per year; this equates to an average of more than 2000 images reported by each reporting radiographer annually.

Therefore 5% of all radiographer reports were peer reviewed (this gives an average of more than 100 reports reviewed for each reporting radiographer). It is recommended that a maximum of 100 reports should be peer reviewed annually, where the number of reports produced by radiographers exceeds 2000 per annum; this will enable sufficient statistical significance of annual performance.

The last ten years have produced many studies that have shown radiographer reporting is as accurate as radiologist reporting in a number of imaging modalities and body areas.3e5,19e22 In particular, the evidence base confirms that there is no difference between the accuracy of radiographer and radiologist plain film reporting.20,23 While the consultant radiologist opinion has traditionally been the «gold standard» for image reporting, it now seems reasonable to consider appropriately trained radiographers similarly.

Therefore, for our audit process, the chosen radiographer reports were peer reviewed by fellow reporting radiographers. This gave an additional dimension to the peer review process as the radiographers reporting performance potentially benefited by:

27

FAGARTIKKEL

• Receiving constructive criticism of their reporting methods (as a reviewee).

• Analysing and learning from the methods of colleagues (as a reviewer).

To review consistency within the group, six reviewed reports during each interim period are analysed by all peer reviewers as well as a consultant MSK radiologist who acts as arbiter to the whole peer review process. This process provides a further learning opportunity for all those involved.

How should radiographer reporting performance be measured?

Our peer review process involves the reviewer first analysing the original image before reading the original report; an agreement or disagreement is then recorded against that particular report. Good inter-observer rates of agreement have been demonstrated with MSK plain film reporting24; it is therefore acceptable for a peer review process to allow simple agreement or disagreement by the peer reviewer. It should be noted however, that inter-observer agreement is less likely for more complex images, such as the chest and abdomen; simple agreement or disagreement by the peer reviewer may be less appropriate if a grey area is likely to exist when interpreting an image.

Radiographer performance can be measured in terms of sensitivity and specificity; this would involve measuring peer reviewer agreements and disagreements for both normal and abnormal images.

It was felt that in order to obtain meaningful results, the process would become

28

onerous due to the following: • The definition of a normal and an abnormal film would need to be agreed.

• All reported films would need to be categorised as normal or abnormal.

• Approximately twice as many reports would need to be peer reviewed in order for statistically significant estimates of sensitivity and specificity to be obtained As such, overall accuracy as a means of monitoring radiographer reporting performance was used.

Accuracy = Number of «agreed» peer reviewed reports/Total number of peer reviewed reports.

What standard of reporting is acceptable?

SIGRR suggested that for MSK examinations a standard of no less than 95% sensitivity and specificity should be demonstrated9; these figures are comparable with published studies of reporting radiographer performance.20,25 Since 95% specificity and sensitivity implies an accuracy of 95%, a performance benchmark was set at 95% agreement of peer reviewed radiographer reports. It is important to note that reporting accuracy is a function of body area examined and that 95% accuracy may not be an appropriate target for all radiographer reporting audits20; a customised target accuracy should therefore be set based on published evidence, which is appropriate for the body area and imaging modality being peer reviewed.

Review results and identify training needs Reporting radiographers are encouraged

to discuss audit results with radiographer and radiologist colleagues at any stage during the peer review process. During annual review each reporting radiographer is expected to have a mean sample reporting accuracy of greater than 95%; in addition, the authors expect to be more than 95% confident that the true reporting accuracy is greater than 90% based on the sample reviewed. The confidence interval for accuracy of reporting must, by definition, have a lower limit; 90% is an appropriate lower limit for reporting accuracy, since the strong likelihood is that «true» reporting accuracy will be in the middle of the calculated confidence interval. If it appears that reporting accuracy is not meeting these standards, it is vital that areas for improvement and additional training needs are identified. However, it must be stressed that peer review is only one of a number of tools to help identify how a radiography reporting service can be improved.

Results

The above mechanism for peer review has helped our radiology department to maintain high clinical reporting standards for over three years. A summary of recent results is shown in Table 1.

The confidence interval given for each radiographer is perhaps the most important statistic when analysing accuracy; the confidence interval gives a realistic range within which the true reporting accuracy lies. However, calculation of the confidence interval is not straightforward: • It requires the input of a statistician (or at least someone well versed in statistical techniques).

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Figure 2. a: Initial DP wrist, no fracture shown. b: angled oblique scaphoid, fracture demonstrated at distal pole.

â&#x20AC;˘ Reporting accuracy must be approximated to a meaningful statistical distribution; any calculated confidence interval is therefore, in itself, an estimate.

fracture at the distal corner of the scaphoid was noted (Fig. 2b).

It should be noted that the confidence intervals given in Table 1 are calculated by assuming the accuracy of radiographer reporting follows a binomial distribution (see Appendix A); in other circumstances, other statistical distributions may be more appropriate.

Case 2. initial imaging reported a possible fracture of the medial malleolus but the patient was not followed up clinically. Following peer review a fracture was seen at the base of the fifth metatarsal on the AP ankle image (Fig. 3a and b).

Examples of peer reviewed images

Case 3. a subtle break in the cortex at the neck of the femur was reported by the reporting radiographer (Fig. 4a) and CT arranged. CT confirmed an undisplaced fracture of the greater trochanter of the femur (Fig. 4b) but as the neck of femur was intact no surgery was required.

Figure 3. a: AP ankle, fracture at the base of 5th metatarsal e fracture not identified until peer review. b. oblique foot, fracture at base of 5th metatarsal identified on peer review.

To illustrate how the peer review process aids performance in the radiology department, four examples are included, two of which show subtle lesions that were reported at the time of injury by the radiographer, and two show lesions that were found on peer review. These four cases demonstrate the range of benefits with peer review, in addition to ensuring safe and effective practice, they also identify subtle cases with opportunities for learning and reflection following further imaging which can improve future practice and also cases whereby patient abnormalities can be sometimes missed and hence can be followed up.

Discussion

Case 1. the patient underwent three separate attendances for wrist and scaphoid images, which were all reported as no fracture (Fig. 2a). As the patient was symptomatic, the injury was treated as a fracture and the patient was followed appropriately. Upon peer review a

Audit and peer review are integral to a quality assured radiographer reporting service. In the absence of prescriptive guidance detailing a protocol for routine re-assessment of reporting radiographers, the literature was searched and produced an evidence based working model for regular peer review. The model is set up

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Case 4. both hands were imaged following multiple bilateral injuries. Fractures at the base of the little finger metacarpal, the hamate and the proximal phalanx of the ring finger were noted by the referrer. A further fracture at the proximal phalanx of the littlefinger was seen by the reporting radiographer (Fig. 5a and b).

ideally for peer review of MSK plain film radiographer reporting, but could be adapted to provide a protocol for other clinical areas.

The SIGRR suggested that a databank of performance data would help establish an industry standard for accuracy of reporting; for this to happen a single standard of reporting should be developed and agreed with the RCR and SCoR.9 The accuracy of radiographer reporting is only one of a number of quality standards that must be achieved. As noted earlier, it is essential that radiographer reports are produced in a timely fashion.

The above peer review process should include an analysis of the time taken to complete the report; it is recommended that non-urgent reports should be produced on the same day as image capture.13 The percentage of non-urgent reports produced after this time should be calculated and analysed in the same way as the reporting accuracy. Where reporting is taking longer than the suggested timeframe, discussion should take place to establish why the standard of timeliness is not being met and more importantly, changes to practice should be implemented to ensure the timely completion of radiographer reports.

The volume of reporting undertaken by each radiographer should also be noted. If

29

FAGARTIKKEL

Figure 4. a: AP pelvis, subtle break in cortex at neck of femur.

Figure 5. a: DP hand, fractures at ring and

b: CT coronal left hip, fracture at greater trochanter demonstrated.

little finger proximal phalanges. b: Lateral finger view, fractures at ring and little finger proximal phalanges.

a radiographer is not reporting a sufficient volume to maintain competence, measures must be put in place to ensure competence is regained and a more appropriate volume of regular reporting is performed.

The definition of a minimum reporting volume is a matter for local discussion.

The SIGRR recognises that such a standard is difficult to determine and suggests it may be more appropriate to ensure each reporting radiographer has a minimum of one half-day reporting session per week.9 It should be stressed that, while peer review and audit can play a major role in maintaining competence, it is equally important that continuing professional development is seen as a continuous process. Other activities are encouraged alongside peer review and audit: • Attendance at discrepancy meetings.26 • Record of reflective learning.7,27 • Attendance at local and national education activities.

In summary, this paper presents a practical protocol for undertaking reporting radiographer peer review. It is hoped that radiology departments across the UK will be encouraged to follow our approach and establish appropriate monitoring of radiographer reporting. The peer review method considers: the number of reports to be reviewed; who should peer review radiographer reports; how the reporting radiographer should be assessed. The peer review method presented is not intended to produce robust statistical data; it is a practical method of locally assessing reporting competency. As such, our

30

protocol should be viewed as part of a larger programme for continuing professional development.

Conflicts of interest

None.

117 0:96116 0:041 ¼ 4:11% 116

117

Probability (117 out of 117) =

117 0:96117 0:040 ¼ 0:84% 117 accuracy being better or equal to

Funding

None.

Acknowledgements

The Authors would like to thank Mr Alan Bacon, Fellow of the Institute and Faculty of Actuaries, for checking and agreeing the statistical content within this paper.

Appendix A. Confidence interval calculation Confidence intervals are calculated assuming reporting accuracy follows the binomial distribution: Probability (K = k) =

Probability (116 out of 117) =

n pk ð1 � pÞn�k k

i.e. the probability of sample accuracy being better or equal to 116/117: = Probability(116 out of 117) + Probability(117 out of 117) = 4.11% + 0.84% = 4.95% = 5.0% (1 decimal place).

As such, if it is assumed that reporting accuracy follows the binomial distribution, it is more than 95% likely that Rad1 has a true reporting accuracy greater than 96% with a sample accuracy of 116 out of 117.

Where k = 1, 2, 3, ......., n n = total number of reports peer reviewed k = number of reports agreed by peer reviewer p = probability of a report being agreed i.e. accuracy

n! n ¼ k k!ðn � kÞ!

Example: for Rad1 the calculated mean sample accuracy is 116/117 ¼ 99.15%. A calculated 95% confidence interval estimates that the true reporting accuracy is at least 96.0%, i.e. a sample accuracy of 99.15% is only 4.95% likely if the true accuracy is 96.0%: i.e.

References 1. The Royal College of Radiologists. Medical image interpretation by radiographers: guidance for radiologists and healthcare providers. London: The Royal College of Radiologists; 2010.

2. The Society of Radiographers. Medical image interpretation by radiographers: definitive guidance. London: The Society of Radiographers; 2010.

3. Judson EE, Nightingale JM. An evaluation of radiographer performed and interpreted barium swallows and meals. Clin Radiol 2009;64:807e14.

4. Law RL, Titcomb DR, Carter H, Longstaff AJ, Slack N, Dixon AR. Evaluation of a radiographerprovided barium enema service. Colorectal Dis 2008;10:394e6.

5. Blakeley C, Hogg P, Heywood J. Effectiveness of UK radiographer image reading. Radiol Technol 2008;79:221e6.

6. Brandt A, Andronikou S, Wieselthaler N, Louw B,

Hold Pusten nr. 2 / 2013

FORBUNDSNYTT

Kilborn T, Dekker G, et al. Accuracy of radiographer reporting of paediatric brain CT. Pediatr Radiol 2007;37:291e6.

7. The Royal College of Radiologists. Continuing professional development (CPD) Scheme. 2nd ed.

London: The Royal College of Radiologists; 2011.

8. The Royal College of Radiologists. Self-review of practice for diagnostic radiologists. London: The Royal College of Radiologists; 2010.

9. Paterson AM, Price RP, Thomas A, Nuttall L. Reporting by radiographers: a policy and practice guide. Review Radiography 2004;10:205e12.

10. The Society of Radiographers. Radiography: a strategy for continuing professional development.

London: The Society of Radiographers; 2003.

11. The Royal College of Radiologists. Peer review: guidance on the use of double reporting. London: The Royal College of Radiologists; 2010.

12. Brealey S. Quality assurance in radiographic reporting: a proposed framework. Radiography 2001;7:263e70.

13. National Diagnostic Imaging Board. Radiology reporting times: best practice guidance. London: National Diagnostic Imaging Board; 2008.

14. Jones HC, Manning D. A survey to assess audit mechanisms practised by skeletal reporting radiographers. Radiography 2008;14:201e5.

15. Brealey S, Scally AJ, Thomas NB. Review article: methodological standards in radiographer plain film reading performance studies. Br J Radiol 2002;75:107e13.

16. Brealey S, Scally AJ. Bias in plain film reading performance studies. Br J Radiol 2001;74:307e16.

17. Arkin CF, Watchel MS. How many patients are necessary to assess performance? J Am Med Assoc 1990;263:275e8.

18. Scally AJ, Brealey S. Confidence intervals and sample size calculations for studies of film-reading performance. Clin Radiol 2003;58:238e46.

19. Brealey S, Hewitt C, Scally A, Hahn S, Godfrey C, Thomas N. Bivariate metaanalysis of sensitivity and specificity of radiographers’ plain radiograph reporting in clinical practice. Br J Radiol 2009;82:600e4.

20. Brealey S, Scally A, Hahn S, Thomas N, Godfrey C, Coomarasamy A. Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a metaanalysis. Clin Radiol 2005;60:232e41.

21. Leslie A, Lockyer H, Virjee JP. Who should be performing routine abdominal ultrasound? A prospective double-blind study comparing the accuracy of radiologist and radiographer. Clin Radiol 2000;55:606e9.

22. Weston MJ, Morse A, Slack NF. An audit of a radiographer based ultrasound service. Br J Radiol 1994;67:665e7.

23. Brealey S, Scally A, Hahn S, Thomas N, Godfrey C, Crane S. Accuracy of radiographers red dot or triage of accident and emergency radiographs in clinical practice: a systematic review. Clin Radiol 2006;61:604e15.

24. Robinson PJ, Wilson D, Coral A, Murphy A, Verow P. Variation between experienced observers in the interpretation of accident and emergency radiographs. Br J Radiol 1999;72:323e30.

25. Brealey S, King DG, Crowe MT, Crawshaw I, Ford L, Warnock NG, et al. Accident and emergency and general practitioner plain radiograph reporting by radiographers and radiologists: a quasi-randomized controlled trial. Br J Radiol 2003;76:57e61.

26. The Royal College of Radiologists. Standards for radiology discrepancy meetings. London: The Royal College of Radiologists; 2007.

27. The Royal College of Radiologists. Case-based discussion for diagnostic radiologists. London: The Royal College of Radiologists; 2010.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

NRF er ny på nett Sjekk ut Norsk Radiografforbunds nye nettsider! De er både stiligere og mer oversiktlige enn før. Du kan for eksempel benytte anledningen til å kontrollere at forbundet har korrekt info om deg. Det gjør du ved å klikke deg inn på «Min Profil». Ditt brukernavn er medlemsnummeret ditt. Passordet fikser du ved å velge «Glemt passord» og følge instruksene.

Adressen er som før: www.radiograf.no

NRF er et forbund i Unio 1. januar ble Norsk Radiografforbund med i hovedsammenslutningen Unio, Norges nest største hovedorganisasjon med 317 608 (per 1. januar 2013). Unio er hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, og har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre sysselsetting og økonomisk og sosial trygghet.

Unio har konsentrert sitt arbeid om fem satsingsområder: 1 Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår – herunder omstilling og pensjon.

2 Kunnskap, forskning og kompetanse.

3 Samfunnspolitisk engasjement – herunder likestilling og likelønn.

4 Internasjonalt arbeid og solidaritet.

5 Et effektivt fellesskap for medlemsorganisasjonene.

Som medlem i Unio har Norsk Radiografforbund rett til å møte med to delegater i Unios representantskap. Forbundsleder har observatørplass i styret. Forbundsleder inngår også som medlem i Unios forhandlingsutvalg i Spekter, og Norsk Radiografforbund stiller som observatør i forhandlingsutvalgene i KS og i Virke. Utover dette møter Norsk Radiografforbund med representanter i ulike råd og utvalg internt i Unio.

31

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Stråleterapi

IGRT - bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon 21. til 22. mars 2013 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren vil få oppdatert og utviklet kompetansen om bildeveiledet strålebehandling. Kursdeltageren vil også lære mer om hvilke muligheter som kommer i fremtiden når det gjelder bruk av igrt/cbct til adaptiv stråleterapi i tillegg til matching. Aktuelle leverandører vil også presentere utstyr på kurset.

Program, priser og påmelding: Gå inn på www.radiograf.no 4 Kurs og kompetanse 4 Fagkurs

Internasjonalt 2013:

07.03 - 11.03 12.03 - 12.03 16.04 - 18.04 06.04 - 10.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06

ECR, Wien Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg

27.09 - 01.10 09.10 - 12.10 01.12 - 06.12

ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

32

Hold Pusten nr. 2 / 2013

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

21.03 - 22.03 09.04 - 10.04

Stråleterapi tariffkonferanse for tillitsvalgte

13.05 - 15.05

barn fra topp til tå

22.05 - 24.05 05.06 - 07.06

Nordisk kongress Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring

26.09 - 27.09 16.10 - 18.10

høstkonferansen og lederdagene Ct – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10

Nukleærmedisin

05.11 - 08.11 14.11 - 15.11

Ct-kolografiskolen Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

26.11 - 29.11

MRi in practice

for mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no dersom et kurs er fullt blir NRfs medlemmer prioritert! påmelding: – gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– velg: kuRS på menylinjen.

– klikk: påmeldingssymbolet

til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene. du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Barn fra topp til tå 13. til 15. mai 2013 i Oslo sentrum

www.radiograf.no ➜ Kurs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal få utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra voksne og eldre pasienter, og hvordan vi best tar vare på våre minste pasienter. Kursdeltageren skal få vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. CT av barn, strålevern, kunnskapsbasert praksis, samt tips og triks for å få best mulig kvalitet på undersøkelsene, er også blant temaene deltageren vil få lære mer om.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

33

FORBUNDSAKTUELT

Frir kanskje til NRF RadForum kan komme til å bli et formelt underforum i Norsk Radiografforbund.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Forskningsforumet har allerede

en samarbeidsavtale med NRF, men på Årsmøtet i januar vedtok medlemmene at de skal undersøke om de kan bli et underforum i forbundet.

– Det radiograffaglige miljøet i Norge er veldig lite, og jeg mener vi kommer lengst hvis vi står sammen, sier RadForum-leder Kari Gerhardsen Vikestad.

Mer synlig

– Hvilke fordeler ser du konkret for deg at det kan gi dere dersom dere blir en del av NRF? – Vi er så bitte bitte små, og vi har ikke noe apparat i ryggen. Bare det at vi vil få

«Det radiograffaglige miljøet i Norge er veldig lite, og jeg mener vi kommer lengst hvis vi står sammen.»

Kari Gerhardsen Vikestad, leder i RadForum

tilgang til NRFs møtelokale, vil bety mye for oss. Ved at vi blir en del av noe større, vil vi kunne bruke mer tid på det vi egentlig skal drive med, og ikke bare på administrasjon, pluss at vi blir mer synlige, så flere finner oss, sier Vikestad.

Passende anledning

Vikestad håper dessuten en eventuell innlemmelse vil gjøre at ulike fellesprosjekter blir lettere å gjennomføre, som for eksempel en spørreundersøkelse de utfører nå for å kartlegge radiografers deltagelse og erfaring med forskning, der RadForum har det faglige ansvaret og NRF det administrative.

– Den formelle samarbeidsavtalen vi har hatt med NRF de siste årene, er moden for reforhandling. Det ser vi som en passende anledning til å undersøke muligheten for om vi kan inkluderes under NRFs paraply som et offisielt underforum, sier Kari Gerhardsen Vikestad.

– Hvilke fordeler mener du en eventuell 34

Spredt, men samlet: Det ble brukt videoverføring da RadForum avholdt sitt årsmøte 29. januar, der de blant annet vedtok at de skal undersøke muligheten for å bli en formell del av NRF. 12 medlemmer satt på Radiumhospitalet i Oslo (og vises på begge skjermene), tre i Bergen, én i Tromsø (til høyre på venstre skjerm) og én i Stavanger.

Dette er RadForum RadForum (radiograffaglig forskningsforum) har som formål å gjøre kjent hva som skjer på den radiograffaglige forskningsfronten, og å samle folk som på ulike måter er opptatt av dette.

innlemmelse vil kunne ha for NRF? – I fjor holdt vi for eksempel en del foredrag på konferanser i regi av forbundet. Med en innlemmelse kan den type arrangementer i større grad systematiseres.

Vi kan også stille med rådgivere i ulike forskningsspørsmål.

Fornøyd: Leder Kari Vikestad (til venstre) ser frem til prosessen der RadForum og NRF skal drøfte hva en eventuell innlemmelse vil innebære. Her sammen med nyvalgt nestleder Elin Rotstigen etter årsmøtet i januar.

Glad for fremstøtet

Forbundsleder Anna Pettersen i NRF ser frem til å møte forskningsforumet for samtaler.

– Vi synes det er positivt at RadForum vil nærme seg oss. De vil kunne tilføre NRF en kompetanse vi trenger med tanke på å sette forskning og utvikling (FoU) på dagsordenen. Det er jo et av våre politiske mål. Dessuten: Å samle RadForum og NRF under samme paraply har en verdi i seg selv, vi har jo felles interesser, sier Pettersen, som forteller at det første møtet finner sted i løpet av mars. n tone.rise@holdpusten.no

Søt musikk?:Det kan bli et mye tettere forhold mellom forskningsforumet og Norsk Radiografforbund.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Stråleterapeut/radiograf Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Avd. for kreftbehandling, Seksjon for stråleterapi, Stråleenhet Kristiansand

KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK - RADIOLOGISK AVDELING Består av: • Radiologisk avdeling, Tønsberg, utfører årlig ca 140.000 us i året og har 15 laboratorier inkl 2 CT, 2 MR, 2 UL og angio/intervensjon.

Avdelingen planlegger i disse dager installasjon av nye laboratorier.

Fire vikariatstillinger for stråleterapeut/radiograf er ledig ved Senter for kreftbehandling. To stillinger ut året, og to stillinger f.o.m. 03.06.13 t.o.m. 23.08.13, alle med eventuell mulighet for forlengelse.

Kontaktinfo: Hege Østerberg Andersen, enhetsleder, tlf. 38 14 66 68, e-post hege.andersen@sshf.no

• Radiologisk avdeling, Brystdiagnostisk senter, Tønsberg er et tverrfaglig senter patologi og kirurgi) med screening og klinisk virksomhet. Hvert år screenes det ca 10 500 kvinner og det utføres ca 6500 kliniske undersøkelser. frantz.no

Det stråleterapifaglige personalet er ansatt ved Oslo universitetssykehus, med arbeidssted ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

• Radiologisk avdeling, Larvik, utfører ca 30.000 og har 3 laboratorier inkl. Ultralyd. Avdelingen har nylig installert en ny skjelettlab.

Seksjonsleder Brystdiagnostisk senter (BDS) 100 % fast stilling

Søknadsfrist: 14.04.2013

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hold P usten FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201

3 – 39.

Norwegia n Society

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Søker må ha radiograffaglig bakgrunn, og det er ønskelig med mammakompetanse og ledererfaring.

Stillingen inngår i ledergruppen ved Radiologisk avdeling og rapporterer til avdelingssjefen.

Stillingen har budsjett- og driftsansvar for BDS. Personal- og fagansvar for radiografer, helse-sekretærer og hjelpepleier, tilsvarende 12,2 stillinger.

Stillingsinstruks er utarbeidet og årlig lederavtale vil inngås.

Nærmere opplysninger ved konstituert avdelingssjef Lene Aa. Hoffstad, tlf. 33 34 29 65.

Prosjektleder Ambulant Radiologi 100% fast stilling I forbindelse med implementering av Ambulant Radiologi i Vestfold fylke utlyses en 3-årig fast stilling som prosjektleder.

Prosjektleders oppgave vil bli å utarbeide en plan for implementering av tjenesten, innkjøp av utstyr og å opprettholde/etablere kommunikasjon med kommunene i fylket. Prosjektleder skal også inngå i teamet som utfører tjenesten når denne er etablert.

Funksjonstiden som prosjektleder er satt til 3 år. Etter endt periode går man over i stilling som radiograf ved Sykehuset i Vestfold.

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Nærmere opplysninger ved seksjonsleder i Larvik, Eva Molteberg Kaasa, tlf. 93 49 42 57.

Radiograf i turnus – ønskelig med mammakompetanse 100% vikariat (med mammakompetanse mulighet for 50% fast stilling/50% vikariat) Stillingen inngår i avdelingens primærvaktplan i p.t. 35,5 t/uke.

Søkeren må i hovedsak forvente å jobbe på Radiologisk avdeling, Tønsberg og ved Brystdiagnostisk senter.

Nærmere opplysninger ved konstituert seksjonsleder Nina Øverby, tlf. 33 34 30 21.

frantz.no

Ref.nr. 1701963198

Søknadsfrist for alle stillinger er 20. mars 2013

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 2 / 2013

For å lese mer og søke på stillingene: www.sykehuset-vestfold.no

35

FORBUNDSAKTUELT

Ting skjer VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG KASSERER I EFRS

Det siste året har European Federation of Radiographer Societies (EFRS) i samarbeid blant annet med den europeiske radiologforeningen (ESR), den europeiske fysikerforeningen (EFOMP) og foreningen for Europas nasjonale strålevernmyndigheter (HERCA) kommet i mål med to store EU-finansierte prosjekter. Det ene er MEDRAPET (Medical Radiation Protection Education and Training) og det andre er EMAN (European Medical ALARA Network). Disse prosjektene vil bidra til økt bevissthet og kunnskap om strålevern og til krav til kompetanse for personell involvert i medisinsk strålebruk.

EFRS’ målsetning er å fremme og utvikle radiografene som yrkesutøvere og radiografien som fag i Europa, både innenfor medisinsk

BACKGROUND Increasingly radiographers are performing duties which were previously performed by other health professionals including radiologists. This development

bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi.

I løpet av 2013 vil EFRS – som representerer mer enn 100 000 radiografer og stråleterapeuter samt 41 universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner – offentliggjøre sitt såkalte EQFdokument (European Qualification Framework), en samling anbefalte standarder for radiograffaglige kvalifikasjoner som europeiske land oppfordres til å ha som ideal på nasjonalt nivå.

På siste generalforsamling, som fant sted i

Aten i november, utarbeidet EFRS sine standpunkt for jobbglidning og for standarder for radiografiutdanningen i europeiske land. Den første kan du lese her. Den andre finner du på: www.radiograf.no

of the radiographer advanced practitioner role has become an integral part of modern imaging and radiotherapy treatment service. Some of these advanced practitioner roles are to be found within the areas of ultrasound, mammography, and the reporting of muscular-skeletal

images. More and more countries are relying on these radiographer roles to develop and improve service development and delivery. Recently the interest shown in these roles by health professionals and management has increased across Europe [1].•

BENEFITS OF THE ADVANCED PRACTITIONER IN AREAS OF THE PROFESSION • Advanced practice is the career progression from EQF level 6 (entry to the profession) to EQF level 7 (post-graduate level). At this level practitioners have developed expert knowledge and skills in relation to the delivery of care in diagnostic or therapy.

• This career progression is the same for radiographers with posts in the nonclinical areas of work such as radiographer managers, academic staff and researchers.

• Formal post-graduate university education is essential for radiographers to learn the skills and overall competencies required to take on these roles [2].

National Societies will continue to promote and develop these new roles and encourage Universities to carry out the education required to underpin them.

• According to research, radiographers working at this level have increased job satisfaction thus aiding retention of staff3 and also enable radiologists to

deal with more complex procedures [3].

In addition radiographers working at advanced practice in an Accident and Emergency department can improve the patient journey not only within imaging but also in the wider health care environment [4].

• The advanced practitioner has an essential role in enabling the advancement of innovative practice where this can contribute to improvements in service delivery and quality patient care.

CONCLUSION

The advanced practitioner is an integral part of the imaging [5] and radiotherapy treatment team [6] and encourages a multidisciplinary approach both at local departmental level and in the wider health care environment.

[1] Challen V. A European perspective on the role of radiographers in imaging departments. Imaging Management 2011;11(3):14-17.

[2] European Federation of Radiographer Societies(EFRS) Development of the Radiographer Role: EFRS Guidance Document 2011.

[3] McKenzie GA, Mathers SA, Graham DT, Chesson RA (1998) An

36

investigation of radiographers performing barium enemas. Radiography 1998;4:17-22.

[4] Snaith B. Radiographer –led discharge in accident and emergency – The results of a pilot project. Radiography 2007;13: 13-17.

[5] The Royal College of Radiologists and Society and College if

Radiographers. Team Working in Clinical Imaging. London: The Royal College of Radiologists and Society and College of Radiographers.2012 [6] Price R et al. Scope of Radiographic Practice 2008. London: The Society and College of Radiographers (UK) 2008

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Inn som en vind Grete Hansen kommer inn i NRFs fagkursgruppe. Hun erstatter Yngve Skar.

TEKST: HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER OG LEDER FOR FAGKURSGRUPPA I NRF

– Jeg liker yrket mitt veldig godt, det

er nye utfordringer hele tiden og mange emner å fordype seg i, sier Grete, som tar stafettpinnen etter Yngve på fagområdet strålevern.

Læreglad

Grete er utdannet radiograf fra Tromsø med videreutdanning i CT fra Oslo. I dag er hun fagradiograf for barneundersøkelser ved Universitetssykehuset NordNorge (UNN), hvor hun også har vært innom stråleterapiavdelingen et halvt år.

Tidligere har hun dessuten jobbet ved Ahus.

– Jeg ser på deltakelsen i Fagkursgruppa som en stor mulighet til å lære enda mer, og det er alltid gøy med en ny utfordring, fortsetter hun.

Faglig bredde

Fagkursgruppa har ansvaret for å sikre den høye kvaliteten på kursene til Norsk Radiografforbund og møtes regelmessig. Den er sammensatt av radiografer og stråleterapeuter fra hele landet og fra alle fagområder.

I god gang

Grete har allerede vært på sitt første møte og er klar for å begynne arbeidet med årets strålevernkurs. Tradisjonen tro legges det til dagen etter strålevernets årlige høstsamling for strålevernkoordinatorer. n

Mønstrer på: Grete Hansen kommer inn i fagkursgruppa på fagområdet strålevern. FOTO: BODIL LURA

TIPS O

SS! Har d u fors lag til tem aer el fored ler ragsh o l d e Konta re? k kurs@ t oss på: radiog raf.no

Nukleærmedisin Nyeste tilskudd på programmet er kurs i nukleærmedisin, som ble arrangert første gang i fjor. Frister det, har du sjansen igjen i oktober.

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Les mer

Takker av: Yngve Skar takker for seg etter to engasjerte år. FOTO: TONE STIDAHL

Mer informasjon om årets program, priser og påmelding finner du på side 32–33 og på: www.radiograf.no

37

FORBUNDSAKTUELT

Hold Pusten: fra arkivet Til høsten fyller Norsk Radiografforbund 40 år. Det skal blant annet markeres med et eget jubileumsnummer. Der vil vi illustrere radiografiens utvikling i Norge og fortelle forbundets historie ved hjelp av saker fra Hold Pusten opp gjennom årene. Men allerede her kan du nyte fire smakebiter fra Hold Pustens arkiv – én fra hvert tiår.

Hold Pusten på

70

-tallet

Hold Pusten måtte innstilles, og de tilbød seg å trykke bladet for samme pris som deres annonse kostet.

Vi fikk forbundets og Den Norske Fagpresses Forenings fulle samtykke til å inngå en avtale med Kodak, og på et møte 13. desember mellom redaksjonen i Hold Pusten og tre representanter fra Kodak, ble det inngått en avtale om at Kodaks hustrykkeri skulle besørge trykkingen av Hold Pusten til samme pris som deres annonse koster, i første omgang for et år.

Nummer 2 1981

Det har i den senere tid gått ryk-

ter om at radiografene mister sin «to ukers røntgenferie». Direktoratet for arbeidstilsynet har utarbeidet nye «forskrifter om særlige vernetiltak ved arbeid med ioniserende stråling».

Norsk Radiografforbund er i k k e blitt orientert om de nye forskriftene. Av Direktoratet for arbeidstilsynet har NRF – ved å be om det, fått utkastet til de nye forskriftene. I utkastet til forskriftene er paragrafen hvor vår «røntgenferie» er stadfestet, endret, dvs. at vår ferie nå kun er regulert av ferieloven.

Styret i NRF vil ta kontakt med Landsgruppen av røntgensykepleiere og Radiologforeningen, for å høre om mulighetene til et samarbeide om denne saken.

Styret vil klage på saksbehandling, da vi ikke er blitt orientert på forhånd, dvs. at vi ikke har fått anledning til å uttale oss før forskriftene er vedtatt.

Styret kan ikke akseptere at forskriftene, som i aller høyeste grad angår radiografene, blir vedtatt f ø r Norsk Radiografforbund har fått anledning til å uttale seg.

Nummer 3 1978

Hold Pusten på

80

-tallet

Redaksjonen har fått en

del reaksjoner og tilbud etter sitt økonomiske «varsko-rop» i forrige nummer. Det beste, og vi tør si det mest overraskende tilbudet sto Kodak A/S for.

Via røntgenavdelingen der fikk vi beskjed om at de ville se det som svært trist om

38

Hold Pusten på

90

-tallet

Endelig har vi fått en avgjørelse på en sak vi i mange år har kjempet for i forbundet. Vi vant frem med vår «gravidsak». I Rikslønnsnemndas kjennelse fra 25. oktober står følgende: For NRF’s del oppheves fellesbestemmelsen § 8.34 annet avsnitt og erstattes av følgende særbestemmelse: «Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet p.g.a. risikofylt arbeidsmiljø, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Tilsvarende rett til lønn gis arbeidstaker som kan omplasseres. (…)»

Selv om vi ikke fikk innfridd våre øvrige krav, føler vi at dette var en seier da dette får økonomiske konsekvenser for våre gravide som blir omplassert.

Nummer 10 1994

Hold Pusten tidlig på

i Hold Pusten. «Vår tilstedeværelse kan være spørsmål om liv eller død for mange», hevdet hun, og det er ikke registrert at noen syntes hun tok munnen for full.

I den omstridte stråleterapeutstillingsutlysningen heter det: «Sykepleiere med interesse for realfag og teknologi, og bioingeniører som ønsker mer pasientkontakt, oppfordres også til å søke stillingene.

For disse vil det bli lagt opp et internt opplæringsprogram. Opplæring skal danne grunnlag for kvalifisering til den ett-årige videreutdanningen i stråleterapi».

Anna Pettersen beklager, men sier: – Vi kan ikke stoppe DNR i å ansette hvem de vil. Men vi kan snakke om hva som er nødvendig kompetanse for å utøve faget.

Nummer 1 2000

Ett år yngre Hold Pusten kom ut første gang året etter at NRF ble stiftet, og fyller altså bare 39 år.

2000

-tallet

Det Norske Radiumhospital

(DNR) går etter manges mening to skritt tilbake og søker personell uten radiografkompetanse for intern opplæring som stråleterapeuter. Reaksjonene er sterke. «DNR har tatt sitt valg, og må ta de konsekvenser dette medfører», skrev forbundsleder i Norsk Radiografforbund – NRF – Anna Pettersen, på lederplass

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Sværing: Blåhvalen kan bli inntil 200 tonn tung og 30 meter lang.

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1. Hva er det største en voksen blåhval kan svelge av følgende alternativer? a) En blåhvalunge, b) et voksent menneske eller c) en grapefrukt.

2. Hva heter den delen i et røntgenrør som roterer hurtig ved eksponering?

3. Hvem er ansvarlig redaktør i VG? 4. Hvilket år oppdaget Wilhelm Conrad Röntgen røntgenstrålene? Og hvilken dato?

5. Hva er forskjellen på Grey (Gy) og Sivert (Sv), som brukes om stråledoser?

6. Hvilket offentlig organ bruker forkortelsen KOFA? 7. Hvilken stat er hhv. den nordligste, vestligste, østligste og sørligste i USA? 8. Hvilken betegnelse brukes om effekten av at røntgenfotoner ikke kommer fra et uendelig lite punkt, men fra en flate?

9. Hvem er administrerende direktør ved St. Olavs Hospital?

10. Norsk Radiografforbund har jubileum i år. Hvor lenge er det siden det ble stiftet?

Utgivelsesplan 2013

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 2 / 2013

Svar: 1. En grapefrukt.

2. Anoden.

3. Torry Pedersen.

4. 1895, 8. november.

5. Grey brukes om absorbert dose, Sivert om effektiv dose.

6. Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

7. Alaska er nordligst, vestligst og østligst (Aleutene, som er del av Alaska, krysser datolinjen), mens Hawaii er sørligst.

8. Penumbra.

9. Nils Kvernmo.

10. 40 år.

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Nr.

Utgivelsesdato

3

8. april 2013

4

13. mai 2013

5

24. juni 2013

6

16. september 2013

7

28. oktober 2013

8

9. desember 2013

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

En god diagnose trenger tid. 29 ms.

Discovery CT750 HD med SnapShot Freeze Discovery CT750 HD gir høyoppløselige bilder på 18,2 lp/cm for hjerteundersøkelser. Dette gjelder for hele Field-of-View, og med dosemodulering. Snap-Shot-Freeze teknologien gir en effektiv tidsoppløsning på 29 ms, og dermed lavdoseundersøkelse, også ved høy puls.

Vi er GE i NorGE

Pust igjen!