Hold pusten 02 2012

Nr. 2 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Sparer pasientene med mobil røntgen

Kronikk: Berit Damtjernhaug

Lønn som fortjent?

Lære mer?

Stor utdanningsoversikt

Er du klar for fremtidens verktøy i bildediagnostikk? syngo.via endrer måten å jobbe med bildediagnostikk på www.siemens.com/syngo.via

Programvaren syngo.via integrerer diagnostiske modaliteter og IT på en enestående måte. Ved hjelp av intelligent pre-prosessering er mye av arbeidet gjort på forhånd. syngo.via gir deg mulighet til å forenkle og effektivisere dagens prosesser innen bildediagnostikk. syngo.via har CAD-verktøy for diagnosestøtte og sykdomsspesifikke guider.

Programmet er tilpasset en rekke kliniske spesialfelt, som kardiologi, onkologi og nevrologi.

Resultatene kan deles med andre ved at applikasjonene og prosesseringen nå flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server, som betjener flere avdelinger og modaliteter. syngo.via gir deg bilder slik du vil ha dem!

www.siemens.no/helse

Innhold FOTO: ARBEIDERPARTIET

6

12

– De gjorde en fantastisk innsats for terroroffrene sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på årets Helselederkonferanse.

– Innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å strebe mot, skriver Berit Damtjernhaug i denne kronikken.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Fotolia/ DN

20 15. april er søknadsfristen for de fleste masterprogrammer og videreutdannelser for radiografer. Vil du være med?

Heng på!

5 Utvikler fremtidens strålebehanding

20 Guide for mer utdanning

6 – Takk for innsatsen 22. juli

25 Optimering av bihuleprotokoller

8 Rullende røntgen

30 Kurssider

12 Kronikk: Berit Damtjernhaug

33 Forbundsleder

14 Tok doktorgrad i bildediagnostikk

34 Lønn som fortjent?

16 Læring pr. skjerm

36 Vil redusere stort frafall

19 Sterke skyts i screeningdebatten

37 Landsmøte i november

«Det er ikke et krav å ha grått hår for å jobbe med mobil røntgen, men det er nok en fordel» Rune Johnsen, s. 8-11

Klar for ny kunnskap?

Mer utdannelse kan gi nye jobbmuligheter, høyere lønn, og mer spennende oppgaver i den jobben man har. Kort sagt – mange gode gevinster.

Er du i tenkeboksen, bør du ta en titt på mulighetene i god tid før 15. april. Det er nemlig søknadsfristen for de fleste masterprogrammer og videreutdannelser for radiografer.

Noen få hadde frist allerede 1. mars, men hvis du tar kontakt med studiestedet, kan det være muligheter også på disse. På side 20-23 finner du hele oversikten.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Lenger bak i bladet har Norsk Radiografforbunds forhandlingsleder Morten Eriksen skrevet om radiografers lønn. Hvordan er den sammenlignet med andre grupper? Hva kan man forvente seg etter å ha tatt mer utdannelse? Pluss en god del annet.

Dette kan være nyttig som en forberedelse til årets lønnsforhandlinger – og kanskje som en ekstra motivasjon til å sette seg på skolebenken, og lære mer.

I forrige nummer av Hold Pusten innførte vi kronikk som et nytt element.

Utover våren kommer vi til å be ulike fagpersoner til å skrive over temaet ”Fremtidens bildediagnostikk”. Denne gang har vi fått Mammografiprogrammets leder Berit Damtjernhaug til å dele tanker med oss.

Det bør du få med deg!

Tone Stidahl Redaktør

3

Komplett evaluering av hjertet i én undersøkelse TOSHIBA Aquilion ONE, ”state of the art” Computertomograf (CT) har den unike egenskapen å skanne hele hjertet på ett enkelt hjerteslag, og muliggjør kvantitativ analyse av hjertemuskelens perfusjon basert på samme opptak benyttet for koronar CT angio. En tilsvarende undersøkelse under farmakologisk stress tillater en omfattende evaluering av hjertemuskelens perfusjon i ”ONE” undersøkelse.

En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper. Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

Aquilion ONE ble nylig levert til Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Partnership!

Analyse av hjertemuskelens perfusjon gjort med Toshibas Aquilion ONE.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

STRåLeTeRAPI

Utvikler fremtidens strålebehandling Kraftigere stråling og færre bivirkninger kan bli resultatet av ny metode forsket fram i ny doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: MATIAS HELGHEIM/UNIVERSITETET I BERGEN

– Strålemaskinen akselerer opp elektron mot et mål, som er et tungmetall.

Slik oppnår man bremsestråling, altså fotonstråling, forklarer sjefsingeniør og medisinsk fysiker Liv Bolstad Hysing ved Haukelands Universitetssykehus på universitetets hjemmeside www.uib.no.

Høsten 2011 tok hun doktorgrad med avhandlingen ”Exploring and exploiting the potential of IMRT to spare the bowel”.

Temaet var intensitetsmodulert strålebehandling (IMRT) for behandling av pasienter med prostatakreft som får stråling mot lymfeknuter i bekkenet.

Bedre presisjon Hysings resultater viser at behandling med avansert stråleterapi kan resultere i bedre dosefordeling til svulsten, og samtidig redusere

Tverrfaglig samarbeid • Hysings prosjekt var et av de første prosjektene til MedViz, en tverrfaglig forskningsklynge i samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Christian Michelsen Research.

• MedViz har bidratt til å stimulere tverrfaglig samarbeid mellom det kliniske miljøet ved seksjon for Medisinsk Fysikk og bildebehandlingsgruppa ved UiB.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

dosen til nærliggende friske organer som tarm og blære, sammenlignet med konvensjonell strålebehandling.

I avhandlingen fokuserer Hysing særlig på hvordan man kan unngå å stråle tarmen, som er spesielt utsatt for bivirkninger etter stråling av bekkenet for eksempel ved behandling av prostatakreft, gynekologisk kreft eller blærekreft.

Den nye metoden gjør presisjonen bedre.

Dosen kan bli kraftigere, og stråling av friskt vev minimeres.

Flere CT-scan - Vi gir ikke større dose enn at vi er sikker på at vi ikke får alvorlige bivirkninger. Men en del pasienter kommer igjen fordi de ikke er kurert. Ønsker man å gi dem høyere dose, er dette en metode som gjør det praktisk mulig, sier Hysing.

For å kunne øke dosenivået slik at flere pasienter kan bli kurert på en trygg måte, må en ha kontroll på organbevegelsen hos hver enkelt pasient.

Før strålebehandling viser et CT-scan konturene av svulsten og det omkringliggende friske vevet. Når pasienten skal få sin faktiske behandling, kan organet ha flyttet på seg.

Hysings metode går ut på å ta flere CT-scan over en periode, for å se hvordan posisjonen til tarmen beveger seg fra dag til dag. Denne informasjonen brukes til å lage et sannsynlighetskart som gjør strålingen sikrere og mer målrettet. Da kan man for eksempel stråle utsatte områder med svakere dose, mens

Beregner sannsynlighet: Liv Bolstad Hysings metode går ut på å ta flere CT-scan over en periode, for å se hvordan posisjonen til tarmen beveger seg fra dag til dag.

områder der det ikke er fare for skade av organ kan få økt dose.

Ikke bredt tilgjengelig – Pasienter er veldig forskjellige. Hos noen beveger for eksempel tarmen seg mye, mens den ligger mest i ro hos andre. Dess flere CT-scan, dess mindre feilmargin. De fleste pasienter får veldig bra behandling, men om du ønsker høyere dose, eller for eksempel har en sykdom som gjør deg utsatt for tarmkomplikasjoner, så kan det ekstra arbeidet være verdt det for pasienten, sier hun.

Sannsynlighetsmatrisen baserer seg på programvare som ikke er bredt tilgjengelig her til lands. Det kan derfor gå en stund før metoden blir tatt i bruk. n KILDe: UnIVeRSITeTeT I BeRGen

5

TERRORDØGNET

– Takk for innsatsen 22. juli!

– Takk til alle dere som gjorde en fantastisk innsats, både akutt og i tiden etterpå, sier helseminister Anne-Grete StrømErichsen. Mange av helsevesenets erfaringer er oppsummert og evaluert. Vurderingen ble «bestått».

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

22. juli har vært et naturlig tema på høstens og vinterens helsekonferanser. Alle fra kommunelegen i Hole til traumespesialistene ved OUS/Ullevål har evaluert sin egen innsats, vurdert hva som fungerte, og hva som ikke gjorde det. Målet er å være enda bedre forberedt neste gang en katastrofe rammer.

– Dere dro hjem fra ferie, og snudde i døren på vei hjem fra jobb. De gjorde en fantastisk innsats, og ga folk god behandling.

Likevel må vi være åpne for at det kunne vært

bedre. Det var utfordringer med kommunikasjon og samhandling, både i egen tjeneste og i samarbeid med andre. Jeg håper vi aldri kommer i den situasjonen igjen, men vi må lære – og ha en ydmyk tilnærming, sa helseministeren. På Helselederkonferansen 2012 benyttet hun sjansen til å takke alle som sto på for å hjelpe terrorofrene.

OUS vil lære Radiologisk avdeling ved OUS/Ullevål var

blant sykehus ble satt på prøve terrordagen.

Nå er alt fra kommunikasjon til matservering oppsummert – og til å lære av.

– Vi måtte improvisere litt underveis, men alt i alt fungerte det meste bra, forteller enhetsleder Wenche Synnøve Andreassen ved OUS/Ullevål.

Sammen med radiografene Silje Remen og Morten Tveit var hun invitert til Norsk Radiografforbunds angiografi- og intervensjonskurs for å fortelle om de radiologiske erfaringene terrorhelgen.

Oppsummert og evaluert Til sammen ble 32 pasienter fra regjeringskvartalet og Utøya innlagt ved OUS/ Ullevål.

19 var alvorlig skadd. Siste pasient ble skrevet ut først 11. oktober.

Oppsummeringen viser at OUS’ etablerte

Planene fungerte: – Vi måtte improvisere litt underveis, men alt i alt fungerte det meste bra, forteller enhetsleder Wenche Synnøve Andreassen ved OUS/Ullevål (t.h.). Til venstre radiografene Morten Tveit og Silje Remen.

6

Hold Pusten nr. 2 / 2012

beredskapsplan fungerte tilfredsstillende.

Dokumentet er ca. 19 sider for radiologi, og beskriver først og fremst varslingsrutiner, arbeidsoppgaver for de ulike yrkesgruppene og hvilke modaliteter som skal benyttes.

Mange utfordringer Til sammen var 28 radiografer, 15 ass-leger/ overleger og seks hjelpepleiere/sekretærer på jobb terrorhelgen. Ut over å bemanne akuttstua/traumerom, ble tre CT-maskiner bemannet med to radiografer på hver maskin. CT-maskinen i akuttmottaket ble primært benyttet. I tillegg til dette ble det sørget for å opprettholde en minimal ordinær drift.

Etter hvert ble det inndelt i team på tvers av

yrkesgrupper i akuttmottaket.

Utfordringene var mange. Omfanget av hendelsene var lenge uklart, og informasjonsflyten kom i stor grad via media. Det var mye personell i mottaket, sterke synsinntrykk, lyder og lukter. Det var stort behov for vasking, og blyfrakker. Sterke historier fra åstedet gjorde inntrykk, og det var frykt for nye episoder. Pasienter kom uten traumemadrass. Prosjektiler lagde støy i CT-bildene, og i tillegg skulle det opprettholdes et tilbud også til andre pasienter ved sykehuset. Blant annet.

Slik er noen av avdelingens lærdommer oppsummert i ettertid: • Til tross for at det var ferietid, var det ikke noe problem å få inn nok mannskap. Trefire personer ble oppringt. Resten kom på eget initiativ.

• «Alle» må være enige om hvor lenge nødnummerene skal benyttes. På Ullevål

opplevde man at IT-systemene oppdaterte seg med riktig navn/nummer, mens kirurgene henviste til nød-identitet.

• Det må være mulighet for å stoppe nattlige oppdateringer som gir nedetid i RIS/ PACS. • Enda bedre kommunikasjon mellom teamleder kirurg og radiologi i akuttmottaket.

• Viktig at legeressursene blir sett på samlet, uten et administrativt skille mellom overleger og assistentleger.

• Alle som er på jobb, må få mat i tide.

Avdelingen bestilte pizza utpå kvelden, men det ble lenge å vente.

• Enda større fokus på beredskapsplanen i det daglige, spesielt initiert fra ledelsen.

• Ledelsens tilstedeværelse (enten selv eller med stedfortreder) er utrolig viktig i beredskapssituasjoner.

• Ta vare på hverandre! «Kollega-debriefing» har i ettertid vist seg å være det som føles mest verdifullt. n

Første vitenskapelige gjennomgang Nok ressurser, men manglende system, er konklusjonen i den første vitenskapelige gjennomgangen av hjelpearbeidet etter 22. juli.

Artikkelen, som er publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, konkluderer med at det var tilstrekkelige helseressurser til å gi tilfredsstillende hjelp, men at det fins et forbedringspotensiale både for teknisk utstyr og organisering av den prehospitale innsatsen 22. juli.

Blant hovedfunnene er sambandsproblemer, sammenbrudd i pasientregistreringssystemet AMIS, samt mangel på en nasjonal standard for katastrofetriage.

Pasienter fra regjeringskvartalet ble fordelt mellom Oslo universitetssykehus Ullevål, Diakonhjemmet sykehus og Oslo skadelegevakt.

Totalt 92 pasienter ble behandlet på disse institusjonene. Totalt tolv hardt skadde ble sendt til sykehus. Av dem som ble vurdert til å ha mindre skader og ble sendt til skadelegevakten, var det kun en som ble lagt inn på sykehus.

Fulgte politiets ordrer – Det vitner om at den prioriteringen av pasienter som ble gjort i regjeringskvartalet var god og at alle kom direkte til rett behandlingsnivå, sier Stephen Sollid, overlege i luftambulansetjenesten i Oslo universitetssykehus og en av forskerne bak studien.

Klokken 17.24 kom de første telefonene som meldte om skyting på Utøya. Studien viser at det ikke på noe tidspunkt var mangel på fagpersonell eller transportkapasitet som forsinket behandling av skadde. Sikkerhetssituasjonen utgjorde derimot en utfordring for

Hold Pusten nr. 2 / 2012

hjelpearbeidet. Kaien på landsiden ble flere ganger evakuert og hjelpemannskaper måtte trekke seg tilbake. Selv etter at gjerningsmannen var pågrepet tok det lang tid før helsepersonell kunne ta seg ut til Utøya.

– Helsepersonell i Norge går ikke inn i usikrede områder. Det ble heller ikke gjort her. Helsepersonellet fulgte politiets ordrer, forteller Sollid på www.oslo-universitetssykehus.no.

Trenger standard Det fins ingen nasjonal standard for prioritering (triage) av pasienter i forbindelse med katastrofer. Takket være høy kompetanse og god kjennskap til hverandre, fungerte evakueringen og behandlingen av pasientene godt 22. juli. Det var til enhver tid tilstrekkelig med helsepersonell, og det ble derfor aldri behov for merking og prioritering av pasienter til behandling og transport.

– Det er derimot ønskelig at man i fremtiden lager en nasjonal standard for katastrofetriage, fremholder artikkelforfatterne.

- Vi konkluderer med at hjelpearbeidet gikk bra både i Oslo og på Utøya. Det var mange, godt kvalifiserte leger som deltok i prioriteringsarbeidet, og dyktige ambulansearbeidere som styrte ambulanseressursene. Dette, kombinert med store ambulanse- og luftambulanseressurser, gjorde at redningsarbeidet gikk tilfredsstillende til tross for utfordringer med både samband og registrering, avslutter Sollid.

Forskningsrapporten er et samarbeid mellom fagpersoner og forskere i de involverte ambulanseressursene i Oslo universitetssykehus, Vestre Viken og Norsk luftambulanse.

KILDE: WWW.OSLO-UNIVERSITETSSYKEHUS.NO

7

MOBILE TJENESTER

Rullende røntgen – Du falt i helgen. Det er derfor du har vondt i armen. Nå tar vi bilde av det, sier radiograf Tom Erik Larsen. Hellet i uhellet var at pasienten slapp å dra til Ahus. Flere sykehus har nå innført mobil røntgen, med godt resultat.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Siden mars 2011 har Ahus hatt røntgenbil på veien, og fast samarbeidsavtale med åtte nærkommuner. Dermed kan sykehjemsbeboerne slippe slitsomme ambulanseturer og frustrerende venting på sykehusets radiologiske avdeling.

Sykehuset Østfold har gjort det samme, men aller først ut var Oslo universitetssykehus, som startet det første prøveprosjektet allerede i 2004.

Blå og forslått Hold Pusten fikk være med Ahus’ røntgenbil på tur en kald februardag. Lørenskog sykehjem har bestilt sjekk av armen til en kvinnelig beboer, så det er første post på programmet etter at utstyret er klargjort og bilen lastet opp.

Nå hviler armen blå og forslått på soveromssengen, mens radiografene jobber med å plassere apparatet i best mulig vinkel. Rommet er hjemmekoselig, men plassen en utfordring når apparatet skal foldes ut og settes riktig.

Pasienten venter tålmodig mens det tekniske kommer på plass, og hun blir flyttet litt

rundt, for å finne best mulig bildeposisjon.

Datatilkoblingen testes, og så er alt det tekniske i orden.

Straks bildene er tatt, pakkes utstyret sammen igjen. Neste bestilling er i mellomtiden kommet fra Skytta, hvor en pasient trenger røntgen thorax.

– Det vet jeg ikke hvor er. Jeg får bruke GPS-en, sier Larsen.

Høy sikkerhet Radiografer som skal jobbe med mobil røntgen må være løsningsorienterte, selvstendige Godt samarbeid: Sykepleier Vanja Hagen er godt fornøyd med Ahus’ mobile røntgenteam. Radiograf Rune Johnsen forteller litt om fotograferingen før han drar videre.

Pluss ved mobil røntgen • Lavere kostnader for sykehuset • Lavere utgifter til ambulanse og transport • Gunstig for pasienter som er vanskelige å flytte, som befinner seg i sykehjem, eller fengsler • Bedre for syke og demente pasienter, som synes det er belastende å reise til radiologisk avdeling • Sykehjemmet sparer personell, som ellers ville fulgt med ambulansen

Dyrebar last: Et lite vipp, så er apparatet på plass i den spesialtilpassede røntgenbilen. 90 kilo kan være tungt nok på snø og isete føre, men Tom Erik Larsen har lært seg teknikken.

8

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Improviserer: Midt i besøket på Lørenskog sykehjem kommer et nytt oppdrag pr. telefon. Denne gangen er det en pasient på Skytta som trenger røntgen. Bordet på pasientens rom tjener som kontor for Tom Erik Larsen.

– og av og til litt kreative.

– Det kan for eksempel være en utfordring å holde to-metersregelen i trange rom. Da må man finne en best mulig løsning, sier Larsen.

Denne dagen er det to radiografer med bilen, siden Larsen foreløpig er under opplæring. Normalt vil én radiograf betjene både bil, utstyr og pasienter.

– Det går stort sett greit, sier Rune Johnsen, som har ansvar for driften.

– Det er ikke et krav å ha grått hår for å jobbe med mobil røntgen, men det er nok en fordel. Du må være trygg på faget ditt når du står der alene. Du må kunne improvisere under til dels kummerlige forhold, og du må kunne stå for det du gjør, sier han.

Slipper å reise: En vond arm sjekkes for mulig brudd, på pasientens eget rom.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

– Artig og utfordrende Den radiografiske basiskunnskapen må sitte når det dukker opp tekniske utfordringer og avveininger. Med 16 ampere-kurser blir det lange eksponeringstider, og man må kunne teknikken godt for å få best mulig resultat.

– Jeg synes det er artig og utfordrende, sier Johnsen.

Med wifi-antenne lastes pasientdataene ned på stedet, via Norsk Helsenett. Når bildene er tatt, legges de direkte inn, med høy sikkerhet.

Hvis noe gjør at dette systemet ikke virker, er alternativet å laste ned dataene før man reiser ut, og overføre bildene når man er tilbake på Ahus.

9

MOBILE TJENESTER

for pasientene. Både personale og pasienter er veldig fornøyde når vi kommer, så vi får mye positiv tilbakemelding, sier han.

Dette kan sykepleier Vanja Hagen ved Lørenskog sykehjem bekrefte. Undersøkelser har vist at sykehjemspasienter kan være slitne og forvirrede etter sykehusundersøkelser.

Noen må vente lenge på radiologisk avdeling, og det er en ekstra stor belastning.

– Hva svarer dere hvis personalet spør hva dere ser på bildet?

– Vi sier det hvis vi ser noe, men også at «det endelige svaret får du av legen», sier Johnsen. Personalet er alltid interessert i å få svaret så fort som mulig, slik at pasienten kan få best mulig oppfølging videre.

Utfordring: I trange rom og med 16 ampere sikringer kan det være utfordrende å få skarpe, gode bilder, tatt med god strålehygiene.

Fin avveksling Larsen søkte selv om å få opplæring på mobil røntgen.

– Jeg tror dette kan være en fin avveksling fra den vanlige arbeidsrytmen. Og det er bra

Får hjelp På alderspsykiatrisk avdeling, Skytta, er neste pasient klar når røntgenteamet kommer.

78-åringen har hostet stygt en stund, og trenger bilder av lungene.

– Vi er fotografer, så vi skal ta bilder, forklarer Johnsen inne på rommet hennes.

Når apparatet er på plass, får pasienten plate bak seg, og beskjed om å trekke pusten. En pleier hjelper til med å holde armene fremover.

– Takk for fin fotografering, sier 78-åringen

når radiografene takker for seg, og ruller apparatet tilbake ut i bilen.

I dag er det ikke flere oppdrag, så nå reiser teamet tilbake til sykehuset. Andre dager kan det være flere sykehjem i kø.

Sparer Ahus for penger Dersom det haster, og røntgenbilen ikke rekker alle oppdragene, sendes pasienten til Ahus med ambulanse.

Hver eneste gang man unngår dette, sparer samfunnet penger, og hvis det er flere pasienter på samme sykehjem, spares desto mer.

Likevel er finansieringen av ordningen en utfordring. Så langt har Ahus-bilen vært et spleiselag mellom sykehuset og kommunene.

– Finansieringen for 2013 er ikke avklart ennå. Vi satser på at det går bra, men savner forutsigbarhet og mer langsiktige avtaler med kommunene – eller sentrale, øremerkede tilskudd, sier Johnsen.

Mobil røntgen ved Ahus har så langt vært organisert som et prosjekt. Fra i sommer blir det ordinær drift, med et budsjett på 2-2,5 millioner kroner i året, alt inkludert (personale, bil og kommunikasjonsutstyr, avskrivning og tjenestepriser). n

Pasienter og fanger: Åtte Romerikskommuner med til sammen 28 institusjoner har gjort avtale med Ahus. Avstanden fra sykehuset er fra 0,5 til 4,5 mil. Ullersmo fengsel er blant dem som får besøk av røntgenbilen, for å unngå fangetransport.

10

Hold Pusten nr. 2 / 2012

God erfaring med mobil røntgen Økt faglighet, bedre behandling og sparte kostnader er noen av gevinstene. I fremtiden kan vi få omreisende radiografer med eget firma, tror Frode Lærum.

– Vi har hatt et godt samarbeid med mobil røntgen. Som regel har vi fått hjelp på dagen, og det har vært svært nyttig i min arbeidshverdag, sa sykehjemslege Jomar Bjørge ved Skedsmotun bo- og behandlingssenter.

Han var en av mange som holdt innlegg om mobile røntgentjenester på FLSB-seminaret i november.

Han oppsummerte gevinstene slik: • Bedre pasientbehandling • Redusert byrde for pasientene • Ressursbesparende for sykehjemmet • Behandling kommer i gang tidligere • Kortere opphold for korttidspasienter • Bidrar til økt faglighet i sykehjemsmedisinen

– Sparer store summer Frode Lærum er professor og overlege ved divisjon for diagnostikk og teknologi ved Ahus, og jobbet tidligere ved Oslo universitetssykehus.

Begge steder har han engasjert han seg sterkt for å innføre mobile røntgentjenester.

Oslo universitetssykehus startet høsten 2004 et prøveprosjekt, som første sykehus i Europa.

Konklusjonen var at mobil røntgenservice til sykehjemspasienter kan gi betydelige gevinster for majoriteten av brukerne, bidra til å heve den medisinske kvaliteten, og unngå sykehusinnleggelser og pasienttransporter.

– Dette er en nyttig og brukervennlig tjeneste. Samfunnet sparer store summer på å gjøre undersøkelsene på stedet. På Ahus har vi ønsket oss en utvidet tjeneste også på kvelder og helger, men foreløpig har det vært vanskelig å få til, sa Lærum på seminaret.

– Enmannsfirmaer – Å få mobil røntgen utover i landet kan være vanskelig, når kundegrunnlaget er lite, sa Lærum.

Han lanserte deretter ideen om franchising.

– Det går an å være mer kreative i organiseringen. En radiograf kan for eksempel starte et firma lokalt, som et enkeltmannsforetak.

Vi må stille krav til kvalitet og utdanning, men teknologien ville vært felles, og tolkningen kunne skje via nettet. Administrasjonen blir minimal, sa han.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

God effekt: Fornøyde pasienter og sparte kostnader. Det er noen av de gode sidene ved mobile røntgentjenester. Her ved ildsjel Frode Lærum (t.h.) og sykehjemslege Jomar Bjørge på seminar med Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk (FLSB) i november.

– Målet vårt er å gi bedre diagnostisk service til en økende pasientgruppe, sa Ahus-overlege Hasan Banitalebi, da han oppsummerte sine radiologiske erfaringer med mobil røntgen.

Han viste til at levealderen i Norge øker, mens det diagnostiske tilbudet ikke har vokst parallelt.

Bra bildekvalitet For å gi raskest mulig diagnose har bildene fra røntgenbilen så langt blitt beskrevet utenom den vanlige køen. Fra mars til september 2011 var 373 undersøkelser gjennomført, med 58 positive røntgenfunn. Av disse kunne 50 behandles lokalt, mens åtte måtte på sykehus.

Mange fikk resultatet samme dag, eller dagen etter.

– Bildekvaliteten har vært bra, og 98 prosent av pasientene slapp å bli transportert

til sykehus. Det gir en stor samfunnsmessig gevinst, sa Banitalebi.

Fra juni har sykehuset også samarbeidet med Ullersmo fengsel. Der har det vært fem positive funn, og alle har kunnet behandles lokalt – noe som har vært en stor fordel på grunn av sikkerhetstiltakene som må til når fanger skal transporteres til sykehus. n

Les mer Her finner du foredragene fra seminaret Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk (FLSB) holdt i november: www.nsh.no/script/view.asp?id=322

11

KRONIKK

Berit Damtjernhaug er leder av det nasjonale mammografiscreeningprogrammet, Mammografiprogrammet, og har hatt denne jobben siden 2007. Hun er spesialist i bryst- og endokrinkirurgi, og jobbet i mange år som brystkirurg . Hun arbeidet i Drammen under oppbyggingen av det brystdiagnostiske senteret der, i forbindelse med screeningstart i Buskerud i 2001.

Bedre muligheter Når en screeningfokusert kirurg skal uttale seg om fremtidens bildediagnostikk, må det bli i nettopp dette perspektivet, altså sett fra mammografiscreeningens ståsted, uten «radiologbriller».

Mammografi er i dag ansett å være den best egnede metoden til å screene for brystkreft. Hensikten med mammografiscreening er å oppdage brystkreft så tidlig at kvinnen selv ikke har merket forandringer, for dermed å redusere dødelighet av brystkreft blant de

størrelse, er sjeldnere grad III og er oftere uten lymfeknutespredning enn både intervallkreft (brystkreft som oppdages mellom to screeningrunder) og brystkreft som oppdages utenfor programmet (Hofvind et al. 2008).

Med andre ord har screeningoppdagede svul-

«Det oppdages ca. 1000 tilfeller av brystkreft i Mammografiprogrammet hvert år» kvinnene som inviteres i programmet.

De fleste europeiske land har i dag innført mammografiscreening. I Norge ble det startet screening i fire prøvefylker i 1995-96. Etter en gradvis fylkesvis utvidelse var alle fylker inkludert i løpet av 2005. Målgruppen i Norge er kvinner i alder 50 - 69 år. Disse får personlig invitasjon til Mammografiprogrammet hvert annet år. I noen land screenes kvinner fra 40 til 74 år.

Har gitt ny kunnskap Det er ingen tvil om at innføringen av mammografiscreening, og forskning i denne forbindelse, har ført til ny kunnskap om risiko, deteksjon og behandling av brystkreft i tidlig stadium. Det har vist seg at svulstene som detekteres i screeningen er mindre på

12

ster bedre prognostiske kjennetegn.

Screening er siling, ikke diagnostisering. Så mange som opptil 12 kvinner pr. time screenes på ett apparat på bildetakingsenheten. Det er i overkant av 30 bildetakingsenheter totalt i Norge.

Kvinnene inviteres til screening etter et nøye oppsatt program. Dette er nødvendig for at man skal rekke å screene hele målgruppen i løpet av en to års periode. Ca 3-4 % av de som screenes, vil bli innkalt til videre undersøkelser. Det oppdages ca. 1000 tilfeller av brystkreft i Mammografiprogrammet hvert år.

Risikogrupper Dagens Mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Hold Pusten vil i 2012 be ulike fagpersoner skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». Første bidragsyter var Roar Pedersen. Ønsker du å kommentere saken? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

for tidlig diagnostikk for brystkreft. Det er imidlertid utviklet dataprogram som estimerer individuell risikoprofil for brystkreft ut fra risikofaktorer som alder, arv, hormonelle faktorer, brystkjerteltetthet osv., og videre anslår et anbefalt screeningintervall og – metode. Her i landet er det retningslinjer for screening av visse genmutasjonsbærere og genetisk vurderte risikokvinner.

Innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å strebe mot, selvfølgelig basert på de nødvendige utredninger, studier og prosjekter.

Screeningverktøy BRCA 1 og BRCA2 genmutasjonsbærere anbefales i Norge årlig MR av bryst.

Sensitiviteten ved MR er for infiltrerende brystkreft betydelig høyere enn ved mammografi (80-91% vs 33% (Kriege et al. 2004; Kuhl et al.,2005)) Dessverre er det meget begrenset kapasitet på MR av bryst i det offentlige helsevesen, men det er vel allikevel lov å håpe på en økt kapasitet og en eventuell mulighet for MR også ved screening av andre grupper høyrisikokvinner.

Kontrastmammografi kan se ut til å være et godt supplement til MR. Dette er en relativt ny modalitet, foreløpig lite utbredt, men som ser ut til å ha ca 15% økt sensitivitet i forhold til mammografi.

Automatisert ultralydscanning i tillegg til mammografi ved høy kjerteltetthet er utprøvd

Hold Pusten nr. 2 / 2012

med gode resultater. Kelly et al. fant i 2010 dobbelt så mange cancere med utralydscanning + mammografi som ved mammografi alene.

CAD (Computer Aided Detection) ser ut til å kunne øke deteksjonsraten, men det mangler studier i en screeningsetting med dobbeltyding.

Tomosyntese har et potensiale til å øke både sensitivitet og spesifisitet i mammografiscreening (Anderson et al., 2008). Også her

tillegg til en kostnadsanalyse som ble gjort på Kreftregisteret i 2007 (Aas et al., 2007)

Evaluering av Mammografiprogrammet Etter 15 års drift av Mammografiprogrammet har Helse og Omsorgsdepartementet bestemt at programmet skal evalueres. Fokus skal spesielt rettes mot effekten av programmet på dødelighet av brystkreft, men man ønsker alle sider av programmet belyst. Norges

«Innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å strebe mot, selvfølgelig basert på de nødvendige utredninger, studier og prosjekter» mangler studier i en screeningsetting. Vi ser frem til å få presentert resultater fra en studie som gjøres på OUS, Ullevål.

Utvidelse av aldersgruppen Det er et ønske fra flere pressgrupper om å utvide aldersspennet i Mammografiprogrammet til å omfatte både yngre og eldre kvinner. Nyere studier har vist en reduksjon i brystkreftdødelighet i aldersgruppen 40-49 år som var invitert til screening (Hellquist et al., 2011). Også kvinner over 70 år bør få et tilbud om regelmessig screening. Dette er imidlertid en politisk avgjørelse, og det trengs mer utredning i

Forskningsråd har fått ansvar for evalueringen, og seks forskergrupper har fått tildelt midler.

Etter at enkelte kritiske røster har ytret seg ofte og mye mot mammografiscreening, ser vi fram til en slik gjennomgang og håper den, sammen med egne forskningsresultater, gir oss ro i det videre arbeidet med å forbedre mulighetene for tidlig diagnostikk av brystkreft. n

13

KOMPETANSE

Tok doktorgrad i bild Kristin Bakke Lysdahl disputerte 31. januar, og ble dermed den sjette norske radiografen med doktorgrad.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Bildediagnostikk er blitt uunnværlig, og en stadig viktigere del av helsetjenesten. Man er imidlertid bekymret for overforbruk, innledet Bakke Lysdahl. Hun har bakgrunn som radiograf og stråleterapeut, og jobber til daglig som høyskolelektor ved HiOA. Nær 50 personer hadde møtt frem i Rikshospitalets auditorium 1 for å høre henne forsvare eget arbeid, og få graden ph.d. Avhandlingen lå ferdig trykket, innbundet og klar.

Etter en 20 minutters gjennomgang var det tid for kommentarer og spørsmål fra opponentene Karen Rosendahl og Håkan Geijer.

Bakke Lysdahl fikk innledningsvis ros fra begge.

– Jeg må berømme Kristin for å ta opp et viktig tema i norsk radiologi, som vi skulle gjort for lenge siden. Det er et godt arbeid du har gjort, sa Rosendahl. Også Geijer var svært positiv: – Dette er et fantastisk bra arbeid. Fortsett slik, sa han, før han gikk over til spørsmål om metoder, enkelttall, begrunnelser og mye mer.

Østlandsfylker (tall fra 2002). Undersøkelsen gir ikke svar på om forskjellene skyldes overforbruk i enkelte områder, for dårlig tilbud andre steder, eller en kombinasjon av disse.

Tilgjengelighet er en sannsynlig forklaring både på økt bruk over tid og geografisk variasjon, ifølge Bakke Lysdahl.

Mange uklare henvisninger Ifølge norske radiologers svar, har den økte bruken mye med tilbud og etterspørsel å gjøre.

Teknikk og økonomi har bedret mulighetene for å få radiologiske undersøkelser. Radiologene mener unødvendige undersøker først og fremst skjer for å berolige legen og pasienten.

Mangelfulle opplysninger i henvisningen er også en viktig grunn.

Nesten alle radiologer rapporterer at de ofte kontakter henvisende lege eller lignende fordi henvisningene ikke er tilfredsstillende.

– Det er en hverdagslig ting for radiologer å forholde seg til uklare henvisninger. Da forsøker de å skaffe mer informasjon, sa Bakke Lysdahl.

Fire artikler Bakke Lysdahl klarte seg gjennom, og er nå en av de få norske radiografene som har doktorgrad.

Avhandlingen «Utilization and utility of diagnostic imaging. Quantitative studies and normative considerations» bygger på flere års arbeid, og baserer seg på fire publiserte vitenskapelige artikler.

I dem har Bakke Lysdahl undersøkt hvordan forbruket av bildediagnostikk har endret seg over tid, og hvordan det varierer mellom norske fylker. Hun har også undersøkt hvordan radiologer oppfatter, handler og tenker omkring forbruket av bildediagnostikk, og diskutert økt bruk av bildediagnostikk i et nytte-perspektiv. Økning og variasjon i bruk Det er særlig CT og MR som har stått for økningen i antall undersøkelser. Fra 1993 til 2002, som er perioden Bakke Lysdahl har undersøkt, steg stråledosen til befolkningen med 40 prosent som følge av dette.

Oslo ligger klart i toppen når det gjelder bruk av radiologiske tjenester, fulgt av flere

14

Gratulasjoner: Etter disputasen sto gratulantene i kø, blant dem Kari Gerhardsen Vikestad.

Helt til høyre i bildet står Norsk Radiografforbunds Håkon Hjemly med blomsterbuketten klar.

En del undersøkelser gjennomføres selv om radiologen betviler nytten av dem. Noen av de angitte årsakene til det er faglig respekt for henviser, at pasienten allerede er ankommet, eller at pasienten ønsker undersøkelsen.

Hvordan øke nytten?

Lysdahl peker i avhandlingen på at økende bruk av bildediagnostikk kan ha begrenset nytteverdi. Selv om økt bruk er klart nyttig på noen områder, kan dette lett oppveies av økt risiko

Hold Pusten nr. 2 / 2012

dediagnostikk Stor glede: Hardt arbeid over lang tid ble kronet med doktorgrad til Kristin Bakke Lysdahl.

Seks radiografer med doktorgrad Kristin Bakke Lysdahl ble den sjette norske radiografen med doktorgrad, og den femte innen det medisinske fagområdet, etter det Hold Pusten kjenner til.

Følgende radiografer har nå doktorgrad: Kristin Bakke Lysdahl, 2012 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet Tittel: «Utilization and utility of diagnostic imaging. Quantitative studies and normative considerations» Sundaran Kada, 2011 Universitetet i Bergen, Det medisinskodontologiske fakultet Tittel: «Dementia care quality: A study of health professionals»

De fire artiklene Kristin Bakke Lysdahls doktorgradsavhandling bygger på følgende vitenskapelige artikler:

for skade og kostnader knyttet til unødvendige undersøkelser.

Tiltak som kan øke nytteverdien av bildediagnostikk er henvisningsretningslinjer, radiologers deltagelse i beslutningsprosessene, og kritisk vurdering av henvisningene. n

Dette er Ph.d.

• Forskerutdanning • Forkortelse for philosophiae doctor • Beregnes til 3 år fulltid • Opplæringsdel på 30 studiepoeng og en vitenskapelig avhandling • Avsluttes med offentlig prøveforelesning og disputas • Den formelle tildelingen finner sted ved en høytidelig seremoni fire ganger i året • I 2010 var det 2500 kandidater ved UiO KILDE: HTTP://WWW.UIO.NO/FORSKNING/

Diagnostic radiology in Norway – trends in examination frequency and collective effective dose Ingelin Børretzen, Kristin Lysdahl, Hilde Merete Olerud Radiation Protection Dosimetry, 2007 Geographical variation in radiological services: a nationwide survey Kristin Lysdahl, Ingelin Børretzen BMC Health Services Research, 2007 What causes increasing and unnecessary use of radiological investigations? a survey of radiologists’ perceptions Kristin B Lysdahl og Bjørn M Hofmann BMC Health Services Research 2009 Radiologists’ responses to inadequate referrals Kristin B Lysdahl, Bjørn M Hofmann, Ansgar Espeland Eur Radiol 2010

Safora Johansen, 2010 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet Tittel: «Late side effects and modern radiotherapy techniques in the treatment of breast cancer» Cecilie Brekke Rygh, 2007 Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet Tittel: «Investigation of tumour characteristics and treatment strategies in animal models using multiparametric MRI and novel contrast agents» Solveig Hofvind, 2005 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet Tittel: «The Norwegian Breast Cancer Screening Program: Selected Process Indicators and their Utilization in Epidemiological Research» Ann Katharine Torday Gulden, 1999 Universitetet i Oslo, Det historisk-filosofiske fakultet Tittel: «Milton›s Eve and the pursuit of wisdom in Paradise lost»

DOKTORGRAD-KARRIERE/FORSKERUTDANNING/

Hold Pusten nr. 2 / 2012

15

FAGUTVIKLING

Mange muligheter: – Noen e-læringskurs er obligatoriske.

Andre blir man meldt på av nærmeste leder, eller man kan selv ta initiativ, forteller seksjonsleder

Ny lærdom: Etter opplæring på gjennomlysningslaben kan Ida Holte

Anita Reitan.

krysse av mange nye ting på sin databaserte sjekkliste.

Læring pr. skjerm Ida Holte har fått smaken på Ahus’ e-læringstilbud. Den nyutdannede radiografen har allerede mange kurs på kompetanselisten.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Juni 2011: Ida Holte er nyutdannet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har fått et ni måneders vikariat ved Akershus universitetssykehus. Før hun får adgangskort, må hun gjennom fire obligatoriske e-læringskurs; informasjonssikkerhet, brann, kvalitetssikringssystemet EQS og «Bli kjent på Ahus».

Ofte tar nye ansatte disse kursene hjemme, før de begynner i den nye jobben. Fordi Ida begynte på kort varsel, gjennomførte hun kursene første dag på Ahus. Etter to-tre timer satt den obligatoriske kunnskapen i hodet, og hun kunne få adgangskort, tilgang til klær, pc og laboratorier.

Et halvt år senere: Ida har fått god erfaring både fra skjelettlaboratorium, stue og gjennomlysning på storsykehuset. Hun er blitt kjent med de fleste av de 150 kollegene på Bildediagnostisk senter, har gjennomført flere e-læringskurs, og kan bruke sjekklistene i Læringsportalen, slik at både hun selv og lederne hennes enkelt kan følge hennes kompetanseutvikling.

Den dagen Hold Pusten er innom, krysser

16

Ida av i sjekklisten for gjennomlysningslaboratoriet.

Gir ledelsen god oversikt – Systemet er slik at den ansatte selv først krysser av for det en mener at en kan. Deretter skal fagradiograf signere, dersom hun eller han er enig. Til slutt signerer seksjonsleder.

Dermed er kvaliteten godt sikret, og alle ledere kan enkelt se hvem som har kompetanse på hvilket utstyr i avdelingen, forteller seksjonsleder for generell radiografi, Anita Reitan.

– På et lite sykehus klarer man kanskje å huske hvem som har kompetanse på hva, og hvilken kunnskap er oppdatert. Her hos oss er vi nødt til å ha dette i system, sier hun.

Tidligere laget hver seksjonsleder egne oversikter i Excel eller lignende. Disse stemte ikke nødvendigvis overens med systemene andre ledere brukte, og ga heller ikke innsyn til alle.

Doseberegning neste Reitan har ansvar for å planlegge opplæringen av nye ansatte på Bildediagnostisk senter, og er

fornøyd med å kunne bruke og videreutvikle e-læringssystemet som ble innført i 2008.

Ahus var Helse Sør-Østs pilot når det gjaldt å bruke sjekklistene. Siden er mange flere kurs kommet til, og nå er det en hel kurskatalog de ansatte kan ta – enten som obligatoriske kurs, eller som frivillige.

Håndhygiene, smittevern og legemiddelhåndtering er standardkurs for alle sykehusansatte, mens kurs i kontrastsprøyter er et eksempel på kurs laget spesielt for radiografer.

Siste nytt er et ferskt strålevernkurs utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. Neste kurs ut blir trolig om doseberegning, mens traumebehandling ennå er på skissestadiet.

Kan slå opp – Det er fint at man kan ta kursene om igjen flere ganger, hvis man vil. Og så er det greit å kunne slå opp når det er noe man plutselig lurer på. Denne opplæringen er mer konkret enn den vi fikk på studiet, og er nyttig blant annet fordi alle sykehus bruker forskjellig utstyr, sier Ida Holte.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Mindre klasserom: På Ahus kombineres e-læring med tradisjonell opplæring i laboratoriene. Ren klasseromsundervisning er det blitt mye mindre av de siste årene. Her demonstrerer seksjonsleder Anita Reitan finesser ved gjennomlysningsutstyret for nyansatte Ida Holte.

Som nyutdannet er hun glad for å få jobbe på et stort sykehus, siden det gir erfaring med ulike typer utstyr. Mange nyutdannede radiografer får mer rutinepregede jobber i startfasen.

Samtidig er det utfordrende å gå vakter der man må beherske mange ulike prosedyrer, og ikke får mulighet til å spesialisere seg for mye.

– Målet er at alle skal ha tilgang til kursene på arbeidsplassen sin, og kan friske opp ved behov – for eksempel når man står midt oppe i noe. Det har vært enkelte tekniske problemer med å få dette til å fungere, men det jobber vi for å løse, forteller Reitan.

nye kurs etter hvert som behovene oppstår, sier Reitan. I høst ble for eksempel en fagdag om strålevern avsluttet med en e-læringstest.

– Svarene var ikke så enkle som man kanskje kunne tro. Jeg tror det var lærerikt for dem som var med, sier hun.

– Jeg synes denne formen for internopplæring virker bra. Sjekklistene gjør at man lettere ser hva man bør kunne. Det er veldig oversiktlig, synes Holte.

Hun peker også på at hektiske arbeidsdager gjør det viktig med kvalitetssikret opplæring, og mulighet for repetisjon.

– De ansatte kan også selv be om oppfriskningskurs hvis det er lenge siden de har praktisert på en lab, eller ønsker mer kompetanse på et område, forteller Reitan.

Hun tror sjekklistene gjør at radiografer og fagradiografer ansvarliggjøres mer enn før.

– Når man skal krysse av for hva man kan, blir det verre å si at man behersker noe som ikke sitter 100 prosent. Dermed gjør dette at opplæringen blir sikrere og mer oversiktlig for alle parter. n

Lager nye kurs etter hvert E-læringskursene er bygget opp med en miks av fakta, bilder, spørsmål og dra-og-slipp-funksjoner.

– Vi har en dyktig kompetanseavdeling som oppdaterer systemet etter hvert som vi kommer med ønsker. Dermed klarer vi å utvikle

Et sikrere system E-læringen ved Ahus brukes også til reopplæring av ansatte. Noen kurs skal tas hvert år, noen annethvert. Lederen melder de ansatte på til riktig tid. Da går det ut et varsel på e-post om at det er på tide å friske opp kunnskapen.

«Målet er at alle skal ha tilgang til kursene på arbeidsplassen sin, og kan friske opp ved behov»

Hold Pusten nr. 2 / 2012

17

E F TE RUD D AN NE LS E MAS T E R

medicinsk billeddiagnostik

i

Få tankerne på gled Masteruddannelsen giver dig mulighed for fordybelse og forståelse for billedmæssige og diagnostiske aspekter. Vi har fokus på nøgletemaer som billedopfattelse, perception og teknologiudvikling samt evidensbaseret udredning.

I N F O R M AT I O N S M Ø D E Syddansk Universitet i Odense ➜ Tirsdag d. 20. marts kl. 16-18.30

❚ Uddannelsen starter i august. ❚ Ansøgningsfristen er 1. juni. ❚ Kontakt mastersekretariatet på tlf. 65 50 30 73 eller e-mail: mmb@health.sdu.dk Læs mere på ➜ www.sdu.dk/mmb

F O R SKNINGSB AS ERET

Bestille ? e s n o n n a treffer du old Pusten,

EF TE RUDD AN N EL S E

Hold – Man kunnska gler p om an

. nsere i H r, ledere mm te u e Ved å anno p Nyttig ra te le fer, strå ra stråleve om g io d ra 0 rn på ne 0 26 er du på tt n n fi r e s ri p Frister og n usten.no te oldp Hold Pusten Puwsww.h Nr. 4

– 2011

– 38.

Hold RSK R NO IFT FO IDSSKR FAGT

rs graphe Radio

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

vant Disse ene s ri lp e rtikk

Nytt om stråleterapi fra London

a

il bli Flere v graf radio

Dette bør du vite om ferie

Bør ss radiografer a l p e møt er beskrive – R C E ograf i skjelettbilder? d a r or f

18

Nr. 7 – 20

11 – 38

. årgang

Norweg ian So ciety of Radiog rapher s

bud

g årgan

Nr. 5 – 2011 – 38. årgang

of ciety ian So rweg the No nal of ฀• Jour BUND FFOR OGRA RADI

Puste n

FAGTID SSKRIFT FOR NO RSK RA DIOGR AFFORB UND฀• Journa l of the

Hold

Pus

FAGT IDSSKR IFT FO R NO RSK RA DIOG RAFF ORBU ND฀•

ten

Journa l of th e Norw egian Socie ty of

Nr. 6

– 2011

– 38.

årgan

g

Radio graphe rs

De jo Rapport med te bbet rrorofr nor ene disk k o

fra ngress

– Krev m av deg er selv Frem – Utd bør en anningen dres

Uenig proton e om senter

t bryst idens diagn ost

Hold Pusten nr. 2 / 2012

MAMOGRAFISCREENING

Sterke skyts i screeningdebatten – Mammografiscreeningprogrammene baserer seg på sminkede forskningsresultater, hevder den danske professoren Peter Gøtzsche. Nå har han gitt ut bok.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/ARTO

«Kære kvinder: Lad være med at gå til mammografiscreening. Den har næppe nogen gavnlig effekt, hvorimod der er udtalte skadevirkninger.»

Dette er budskabet i boken «Mammografiscreening: truth, lies and controversy», som professor ved det Nordiske Cochrane Center, Peter Gøtzsche har gitt ut.

Gøtzsche har vurdert effekten av en rekke lands mammografiscreeningprogrammer, med hovedfokus på det svenske programmet, som ble innført først, melder Videnskab.dk.

Metodiske feil Gøtzsche mener at programmene reelt reduserer antall brystkreftdødsfall med bare 0,05 prosent, mens en unødig kreftdiagnose har store konsekvenser for den enkelte kvinne.

I boken griper Gøtzsche særlig tak i én forsker, professor i kreftscreening Stephen Duffy ved Wolfson Institute of Preventive Medicine.

Han hevder at Duffys statistiske modeller er bygd på gale forutsetninger, og inneholder åpenbare metodiske feil.

Han går så langt som å hevde at noen forskere har konstruert modellene slik med fullt overlegg, og at mammografiscreening er blitt en religion for dem.

– Har justert omhyggelig Stephen Duffy gir svar på tiltale via Videnskab.dk: – I min estimering av overdiagnostikk har

Hold Pusten nr. 2 / 2012

jeg vært meget omhyggelig med å justere for fremrykning av diagnosetidspunktet, så jeg ikke blander krefttilfeller som oppdages tidlig som følge av screening, med krefttilfeller som er overdiagnostiserte, sier han.

– Når det har vært nødvendig, har jeg også tatt høyde for endringer i brystkreftforekomsten, som opptrer uavhengig av screening.

Jeg mener dette er hovedårsaken til forskjellen mellom mine estimater og professor Gøtzsches.

Ønsker en saklig debatt – Det er ikke nytt at man bruker forskjellige forskningsmetoder og dermed kommer frem til ulike resultater. En saklig debatt som belyser ulikhetene er langt mere fruktbart enn å «skyte fra hofta”. Angrep på enkeltpersoner i en slik debatt er både usaklig og uetisk, sier Berit Damtjernhaug, leder for Mammografiprogrammet i Norge.

– Mammografiscreening redder liv.

Hensikten er å oppdage svulsten mens den ennå er så liten at kvinnen selv ikke kan kjenne den. Det gir større sjanser for å benytte en operasjonsmetode hvor brystet bevares, samt at mer skånsom tilleggsbehandling kan benyttes. Resultatet er at flere kvinner overlever en kreftdiagnose, sier hun.

Saken har tidligere vært omtalt på www. holdpusten.no. Der kan du lese hele tilsvaret fra Kreftregisteret.

Het dansk debatt Den danske mammografiscreeningdebatten er preget av sterke ord og harde fronter. Ifølge Dagens Medicin har ekspertene delt seg i to fløyer – for og imot screening. Gøtzsche er blant dem som mener brystkreftscreening gjør mer skade enn gavn på grunn av overdiagnostikk.

Han har anklaget Sundhedsstyrelsen for bevisst å unngå å basere sin informasjonsfolder og anbefalinger vedrørende mammografiscreening på de mest pålitelige studier som finnes.

Han har også sendt en personlig klage på lederen for brystkirurgisk avdeling ved Rigshospitalet, Niels Kroman. Årsaken er ifølge Gøtzsche, at Kroman feilinformerer befolkningen.

– Er smigret I en kronikk kritiserer Gøtzsche også professor Elsebeth Lynge fra Københavns Universitet, og hennes studier, som han mener har hatt stor innflytelse på screeningpolitikken og den informasjonen som gis til kvinnene.

Elsebeth Lynge har gitt denne kommentaren til kritikken.

– Jeg er smigret over at Peter Gøtzsche tillegger mine undersøkelser så stor betydning for mammografiscreening, men det er en ære, jeg deler med ganske mange utenlandske kolleger.

Jeg anbefaler, at man leser våre originale publikasjoner i stedet for Peter Gøtzsches fortolkninger.

Les også Berit Damtjernhaugs kronikk om mammografiscreening på side 12. n

19

UTDANNING

Vil du lære mer?

15. april er søknadsfristen for de fleste masterprogrammer og videreutdannelser for radiografer. Vil du være med? Heng på!

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: FOTOLIA/DIANA TALIUN/VLORZOR, UNIVERSITETET I TROMSØ, BJØRN-KÅRE IVERSEN/ FORMIDLINGSTJENESTEN UIT

Mer utdannelse kan gi nye jobbmuligheter, høyere lønn og mer spennende oppgaver.

Hold Pusten har derfor laget en bred oversikt over norske videreutdannelser og masterprogrammer rettet mot radiografer, etter innspill fra studiestedene. Noen av studiene er kun beregnet for radiografer. Andre er åpne for flere yrkesgrupper.

Husk at videreutdanninger generelt ikke gir uttelling i gradssystemet, og at det også finnes mange aktuelle studier i utlandet.

Er du interessert? Dobbeltsjekk søknadsfrister, opptakskrav og studieavgift på studiestedenes egne hjemmesider. Avgiften kan variere mye, avhengig av studiets organisering.

De fleste studiene har søknadsfrist 15. april, mens noen gikk ut allerede 1. mars. Disse er likevel med i oversikten, siden det kan være muligheter for senere søknad.

Dette ivaretas ved å ta i bruk tverrfaglige kunnskapskilder og ferdigheter, samtidig som studentene skal utvikle klinisk ekspertise basert på en videreutvikling av eget kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer.

Opptakskrav er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning og ett års relevant yrkespraksis. Opptak etter realkompetanse kan vurderes. Studenter som tidligere har gjennomført en videreutdanning innenfor én av studieretningene, kan søke opptak til tredje studieår.

Studie- og arbeidsformene består av samlinger med ressursforelesning, workshops, gruppearbeid. Hoveddelen av studiet er basert på selvstudier.

Mellom samlingene organiseres læringsaktiviteter gjennom IKT og nettbasert veiledning.

Mer informasjon: http://www.hibu.no/ studietilbud/helsefag/master_klinisk_ helsearbeid/

Lykke til!

Master i biomedisin Høgskolen i Oslo og Akershus 120 studiepoeng Instituttet for radiografi og tannteknikk tilbyr i samarbeid med Institutt for farmasi og bioingeniørfag Mastergrad i biomedisin.

Studiet kan tas på hel eller deltid. Det er også mulig å søke opptak på enkeltemner.

HiOA ønsker med dette studiet å gi et bredere tilbud, med et studium med tidsaktuelle emner på et høyt faglig nivå. De nye emnene gir radiografer mulighet til å ta radiografspesifikke masteroppgaver på sykehus basert på kvantitative naturvitenskapelige metoder.

I studieløpet for radiografer tilbys to emner spesielt rettet mot denne gruppen. Medisinsk bruk av stråling 10 studiepoeng og Molekylær bildediagnostikk på 15 studiepoeng.

Master i klinisk helsearbeid Høgskolen i Buskerud (HiBu) 120 studiepoeng HiBu tilbyr en tverrfaglig masterutdanning i klinisk helsearbeid, med en studieretning for tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk.

Studiet går på deltid, over fire år.

Målet er å utdanne høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere til helse og sosialt arbeid overfor personer med psykiske lidelser, eldre, personer som får kreft og personer som har behov for lindrende omsorg, eller personer som har behov for tjenester innenfor medisinsk strålebruk.

20

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Radiografer med videreutdannelse Radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø er stolt over å ha uteksaminert fire nye radiografer med videreutdannelse.

F.v. Janicke Wartiainen, Leif Arne Paulsen, Nicole Due- Tønnesen.

Foran sitter Lise Tollefsen.

Alle har gjennomført videreutdanning i radiografi med fordypning i angiografi og intervensjon eller CT, ved Radiografutdanningen, Universitetet i Tromsø. Janicke Wartiainen hadde fagfordypning innenfor CT, de andre innenfor angiografi og intervensjon.

Utdanningen er på 60 studiepoeng. Studentene ble uteksaminert i desember 2011.

Foto: Bjørn-Kåre Iversen, formidlingstjenesten UIT.

Radiografer kan sammen med bioingeniører velge emnet nukleærmedisin på 15 studiepoeng.

Etter endt studium har kandidatene ulik kompetanse i fagområder som er i sterk utvikling. Kandidatene kan bidra til fagutvikling i sine respektive helseprofesjoner og utføre biomedisinsk forskning generelt.

Søknadsfrist: 1. mars. (På grunn av endret søknadsfrist fra 15. april til 1. mars vil det i 2012 være mulig å registrere søknad også etter 1. mars og frem til 15. april.)

Mer informasjon: www.hioa.no

Master i «Health - Telemedicine and E-health» Universitetet i Tromsø (UiT) 120 studiepoeng Studiepråk: Engelsk For radiografer er dette en særlig interessant master som følge av alle de tekniske opsjonene som ligger som et mulighetsbilde for fagutvikling, ifølge universitetet.

Studiet er toårig, og krever bachelorgrad eller tilsvarende fra for eksempel sykepleie, fysioterapi, radiografi el.

Utdrag fra nettsiden: A combination of regular lectures and compact lectures where students should attend physically on campus and net-based lectures, exercises and assignments. Various assessment forms are used including group presentations, project reports and short essays.

Study abroad can be undertaken during the second year of study after completing all the obligatory courses.

The Programme has an empirical foundation. The Master’s thesis requires students to collect date by interviews or participated observations of daily health practices,

Hold Pusten nr. 2 / 2012

preferably from the students’ own professional background and experience. Students may concentrate on the e-health systems they use in real-life situations, for instance, electronic patient records (EPRs), nursing plans, laboratory systems, surgery planning modules and other kinds of telemedicine systems.

Mer informasjon: www.uit.no (http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ for-studiesokere/programside?p_document_ id=268105&ar=2012&semester=H)

Master i helsefag Universitetet i Tromsø 120 studiepoeng Mastergradsprogrammet legger vekt på sammenhengen mellom praktisk virksomhet, forskning og kunnskapsutvikling for å bedre samarbeidet innen helse - og sosialsektoren.

Det har seks ulike studieretninger. Flerfaglig studieretning med fagspesifikk fordypning er et tilbud til radiografer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og vernepleiere.

Studieretningen tilbys på full- eller deltid.

På deltid tas første studieår over to år og mastergradsoppgaven skrives på et år.

Studiet kvalifiserer for undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen helsefag, og gir kompetanse for faglig ledelse i helsevesenet.

Undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid og seminar og er organisert i bolker tilknyttet de ulike emnene i programmet.

Studieretningens formål er å utdanne kandidater med høyt akademisk kunnskapsnivå innen helsefag og høy yrkesetisk standard som skal kunne møte kunnskapsmessige, praktiske, etiske og organisatoriske utfordringer i helsevesenet i samarbeid med pasienter/brukere, pårørende, profesjoner og det sivile samfunn.

Mer informasjon:www.uit.no (http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ for-studiesokere/programside?p_document_ id=279611&ar=2012&semester=H)

Videreutdanning i mammografi Høgskolen i Bergen 15 studiepoeng Hensikten med studiet er å fremme fagutvikling innen mammografi, og bidra til at du kan planlegge dine egne utviklingsprosjekter.

Du vil få en innføring i kunnskapsbasert radiografi, og bruke dette som et verktøy for å fordype deg i problemstillinger innen mammografifaget. Det vil bli fokusert på brystkreft, brystkreftdiagnostikk og kvinnens opplevelser i møtet med screening og klinisk mammografi. Strålefysikk, apparatur og bildebehandling i mammografi omhandles også.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over ett år. Undervisningen er delvis nettbasert med tre samlinger på tre-fem dager. I tillegg til forelesninger blir det lagt vekt på studentaktiviserende læringsformer, som for eksempel selvstudier, gruppearbeid, og framlegg for medstudenter i samlingene.

Søknadsfrist: 1. mars. For mulighet til å sende søknad etter søknadsfrist, kontakt Mona Øynes moy@hib.no Videreutdanning pediatrisk radiografi Høgskolen i Bergen 15 studiepoeng Studiet tar sikte på å fremme fagutvikling innen pediatrisk radiografi, og bidra til at du kan planlegge dine egne utviklingsprosjekter.

Du vil få en innføring i kunnskapsbasert radiografi, og bruke dette som et verktøy for å fordype deg i problemstillinger innen

21

UTDANNING

pediatrisk radiografi. Det vil bli fokusert på de ulike sider ved barnet som pasient, og strålevern innen pediatrisk radiografi.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over ett år. Undervisningen er delvis nettbasert med tre samlinger på tre-fem dager. I tillegg til forelesninger blir det lagt vekt på studentaktiviserende læringsformer som selvstudier, gruppearbeid, og framlegg for medstudenter i samlingene.

Søknadsfrist: 1. mars. For mulighet til å sende søknad etter søknadsfrist, kontakt Mona Øynes moy@hib.no

Hensikten med studiet er å gi studentene kunnskap om prinsipper for god stabsledelse og øke deres forutsetninger for deltagelse i planlegging, utøvelse og evaluering av krisehåndtering. Studiet vil gi økt kompetanse om utfordringer knyttet til stabsledelse og krisehåndtering, samt hvordan samfunnet har søkt å møte disse. Studentene vil også få innsikt i hvilke rammer mellommenneskelige relasjoner og samfunnets forventninger legger for ledelse ved kriser og katastrofer.

Mer informasjon: www.hibu.no/ videreutdanning

Videreutdanning i klinisk veiledning Høgskolen i Buskerud 15 studiepoeng Studiet retter seg mot helse- og sosialpersonell som har behov for veilederkompetanse.

Studiet er tilrettelagt som et deltidsstudium, og går over ett semester med fire samlinger.

Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver og gjennomfører veiledning, får veiledning på egen veiledning og er aktivt deltakende på høgskolens elektroniske læringsplattform.

Mer informasjon: www.hibu.no/ videreutdanning

Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering Høgskolen i Gjøvik 15 studiepoeng Kurset er planlagt neste gang våren 2013, forutsatt at tilstrekkelig antall melder seg på.

Siden 1998 har ca. 160 radiografer fra hele landet gjennomført utdanningen. Målet er å videreutvikle studenten, samt å stimulere til fagkritiske og problemløsende holdninger. Det vil bli lagt vekt på å gi studentene teknologiske og metodologiske basiskunnskaper som kan danne grunnlag for senere fagutvikling.

Studiet er organisert med fire samlinger, der hver blokk er av tre dagers varighet.

Arbeidsmetodene veksler mellom teori (forelesninger), praktisk oppgaveløsing (på PC) og på røntgenlab. Mellom samlingene vil studentene ha obligatoriske arbeidskrav.

Mer informasjon: http://hig.no/hos/ seksjon_radiografi/emnesider/viu8251

Videreutdanning i kvalitetsledelse Høgskolen i Buskerud 20 studiepoeng Studiet er utviklet i samarbeid med sentrale aktører innen helsetjenesten (bl.a. Sosial- og helsedirektoratet) og gjennomføres i samarbeid med NOR Kvalitet & Kompetanse. Det er godkjent av Quality Manager Certification (QMCe) og fører deg frem til internasjonal sertifisering som Quality Systems Manager.

Etter gjennomført studium skal du ha tilegnet deg kompetanse til å initiere, planlegge, lede, og evaluere kvalitetsutviklingsprosesser samt drive kontinuerlig forbedringsarbeid i organisasjoner.

Studiet går over ett semester.

Mer informasjon: www.hibu.no/ videreutdanning Videreutdanning i stabsledelse og krisehåndtering Høgskolen i Buskerud 15 studiepoeng Stabsledelse og krisehåndtering gjennomføres som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB).

22

Videreutdanning i ultralyd Høgskolen i Gjøvik 60 studiepoeng Gjennom prosjektet «Videreutdanning i ultralyd for radiografer» ble åtte studenter tatt opp i januar 2007. Målet var å utdanne radiografer med spesialkompetanse innen abdominal ultralyd.

Det er ikke tatt stilling til når et evt. nytt kull med studenter kan tas opp.

Studiet er tilrettelagt som et modulbasert deltidsstudium over to år.

Opptakskrav er autorisert radiograf med minimum 2 års radiografpraksis. I tillegg må studenten være ansatt ved en Radiologisk avdeling og ha mulighet til praksis og veiledning på et ultralydlaboratorium. Studenten må ha en radiolog som veileder på egen avdeling.

Mer informasjon: www.hig.no/studietilbud/ helse/kurs/vultralyd

Videreutdanning i Computer Tomografi (ViCT) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 30 studiepoeng 1-årig nettbasert deltidsstudium som er landsdekkende og tilbys også de øvrige nordiske land.

Målgruppen er personale med høgskole-/ universitetsutdanning som arbeider med CT, eller som tidligere har gjort det. Primært radiografer, andre aktuelle yrkesgrupper er stråleterapeuter, radiologer og leger under spesialisering til radiolog, røntgensykepleiere og medisinske fysikere.

Det overordnete målet for studiet er at deltagerne, ut fra sitt fag og sin funksjon, skal videreutvikle sin faglige handlingskompetanse om modaliteten CT og bruken av CT. Studiet skal utfordre deltagernes evner til å utnytte og utvikle sin profesjonelle kunnskap. Videre skal studiet stimulere til kritisk tenkning og til ansvarsfull utførelse av de ulike sider ved bruk av CT .

Det blir undervist i CT-teknologi, Kvalitetskontroll og måleteknikk, CT og kontrastmidler, Arbeidsstasjon og bildebehandling, og Pasientdose, strålevern og protokollutvikling.

Studiet er delt mellom teoretiske og praktiske nettstudier, og teoretiske og praktiske studier knyttet opp mot egen CT-modalitet.

Digital mappe er både arbeidsform og vurderingsform i studiet.

Mer informasjon: www.hioa.no Videreutdanning i stråleterapi Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 60 studiepoeng Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år som skal kvalifisere til arbeid som stråleterapeut. Studiet er et oppdrag gitt av Oslo universitetssykehus og gjennomføres under forutsetning av at det blir tildelt midler.

Målgruppen er radiografer, og søkere må ha bachelorgrad i radiografi eller 3-årig radiografutdanning. Stråleterapisentrene i Norge kan gi stipend under utdanning, søkerne avtaler dette selv med aktuelt sykehus.

Studentene skal etter endt studie ha innsikt i medisinske, omsorgsmessige, fysikalske, biologiske og tekniske aspekt som ligger til grunn for stråleterapi. De skal kunne utføre fiksering, doseplanlegging og simulatorinnstilling, samt gjennomføre planlagt strålebehandling, selvstendig og i samarbeid

Hold Pusten nr. 2 / 2012

med teamet. Studentene skal kunne identifisere og ivareta hver enkelt pasients behov for oppfølging og omsorg i alle fasene av et strålebehandlingsforløp.

Studentene utplasseres i ekstern praksis for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet. Studiet har to praksisperioder.

Praksisstudier kan foregå ved alle stråleterapisentrene i Norge, og det kan bli aktuelt med praksisstudier i utlandet.

Mer informasjon: www.hioa.no

Videreutdanning i MR (ViMR) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 60 studiepoeng Studiet går både på heltid og deltid, er et nordisk tilbud hvor studenter fra Danmark, Norge og Sverige deltar i samme virtuelle klasserom. Hovedtyngden av arbeidsinnsatsen ligger på internett, med noen få samlinger i løpet av studiet. Samlingene blir i hovedsak lagt til Trondheim. En enkeltsamling kan også bli lagt til København.

ViMR er åpen for dem som arbeider innenfor MR-diagnostikk eller har ønske om å kvalifisere seg til det. Dette kan være radiografer, leger, fysikere eller andre kandidater med tilsvarende utdanning.

Den diagnostiske kvaliteten i en MR-undersøkelse påvirkes av mange faktorer. En dypere og bredere kunnskap om for eksempel bildeoptimalisering reduserer risikoen for dårlig bildekvalitet og unødig lange undersøkelsestider.

Det er derfor viktig å øke kompetansen hos aktuelle yrkesgrupper innenfor MR-diagnostikk.

Klinisk MR er en symbiose mellom MR fysikk og kliniske krav. Valg av bildemetode baserer seg på flere mulige måter å oppnå kontrast i bildet, som stammer fra både kjernefysikk og biofysikk. I tillegg ”skreddersyr” man undersøkelsesprotokollen etter pasientens klinikk.

Mer informasjon: http://hist.no/

Hold Pusten nr. 2 / 2012

magnetiskresonans/

Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 60 studiepoeng Nettbasert deltidsstudium med normert studietid på to år. For å sikre at studentene får tilrettelagt veiledet praksis i en klinisk avdeling, må det inngås en skriftlig forpliktende praksisavtale før studiestart (legges ved søknad om opptak til studiet).

Utdanningen var i første omgang et prøveprosjekt ved Radiografutdanningen ved HiST, men gode erfaringer gjør at det vil bli tatt opp nye studenter høsten 2012, med studiestart i januar 2013. Det første kullet besto av åtte sykepleiere og en radiograf.

Målet er å utdanne personell som

selvstendig kan gjøre enkle, standardiserte ultralydundersøkelser av hjertet, samt av perifere kar og aorta. Studentene skal deretter rapportere funn til den som har det medisinske ansvaret. Ekkoteknikeren skal overlate kompliserte kasus og medisinske beslutninger til spesialisten. Målet med utdanningen av ekkoteknikere er at de skal komplementere spesialistens medisinske kompetanse ved å inneha en særskilt kunnskap om ultralydteknologi og bildeframstilling. Fokusområder er blant annet ultralydfysikk, dopplerteknologi, målemetoder, ergonomi, anatomi, fysiologi og patologi.

Utdanningen består av nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. Hvert semester er det to samlinger på campus, med forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfarne ekkoteknikere.

Mer informasjon: http:// hist.no/content/34056/ Videreutdanning-i-ultralyd-av-hjerte-og-kar

23

Vil innføre clinical audits

Radiografutdanningen tilbyr studieåret 2012/2013:

Videreutdanning i CT

(Computed Tomography) 30 studiepoeng

1-årig nettbasert, deltidsutdanning.

Studiet passer for personer som arbeider eller tidligere har arbeidet med modaliteten CT. Informasjon om søknad, opptakskrav, studieplan, m.m. finner du her: www.hioa.no/Studier/HF/Evu/CT/ Oppstart: August 2012.

Faglig kontaktperson: Erik Dahlgren, tlf. 22 45 25 89

Videreutdanning i stråleterapi 60 studiepoeng.

1-årig heltidsutdanning, under forutsetning av finansiering.

Undervisning: Teoriundervisningen foregår ved Radiumhospitalet i Oslo.

Praksisundervisningen vil bli gitt ved stråleterapisentre i Norge og Norden.

Spørsmål om studiefinansiering rettes til de norske stråleterapisentrene. Det er mulig å søke om finansiering av videreutdanningen gjennom Statens lånekasse.

Informasjon om søknad, opptakskrav, studieplan, m.m. finner du her: www.hioa.no/Studier/HF/Evu/Straaleterapi/ Oppstart: August 2012.

Faglig kontaktperson: Eric Sundqvist, tlf. 22 78 10 80

24

Søknadsfrist 15. april 2012

En pilot for clinical audits ved nukleærmedisinske enheter kan være på plass vinteren 2013.

Norsk selskap for nukleærmedisin og molekylær avbildning (NSNM) jobber for å få innført evalueringssystemet clinical audits ved alle nukleærmedisinske enheter i Norge.

Clinical Audits er en evaluering av undersøkelsesprosedyrer, opplæringsplaner, kvalitetsrutiner, dokumentasjonsstyring, krav til personell mm, som gjennomføres for å avgjøre om det man evaluerer er i tråd med gjeldende retningslinjer/guidelines. Formålet er å kontinuerlig forbedre kvaliteten. Det skilles mellom intern clinical audit og ekstern clinical audit.

Ved intern clinical audit er det virksomheten selv som evaluerer seg selv, mens ved en ekstern clinical audit er det en ekstern ekspertgruppe som gjennomfører evalueringen.

Finland lengst fremme – EU krever at clinical audits gjennomføres innen diagnostisk radiologi, stråleterapi og nukleærmedisin, men det er usikkert om vi rammes av kravet i direktivet, sa NSNMs leder Rune Sundset på Nukleærmedisinsk høstmøte 2011.

Sundset informerte om at Finland har kommet lengst i kvalitetsarbeidet. Der har man allerede gjennomført to runder med clinical audits.

NSNM har tatt initiativ til å lage en plan for hvordan evalueringssystemet kan gjennomføres, en tidsplan, og en plan for hvordan clinical audits kan bli en kontinuerlig prosess ved avdelingene.

– Planen er å presentere en implementeringsmodell på høstmøtet 2012, slik at vi kan gjøre vedtak høsten 2013, og komme i gang med en pilot vinteren 2013, sa han.

De menneskelige faktorene – De fleste medisinske bilder er gode nok til å vise aktuell patologi. Dermed skyldes tydefeil menneskelige faktorer.

Det sa David Manning, professor i Medical Imaging, Division of Medicine, Lancaster University i åpningsforedraget ved siste møte i MIPS - Medical Imaging Perception Society.

Her samles annethvert år forskere fra en rekke ulike fagfelt for å presentere og drøfte forskning om den menneskelige faktoren i tyding av medisinske bilder. De diskuterer studiedesign, svakheter og styrker i resultater og hva som bør gjøres av videre forskning. Gruppen har et bredt fokus, og er svært bredt sammensatt, med bakgrunn i alt fra klinisk radiografi, radiologi, medisinsk fysikk, fysiologi, psykologi og nevrologi.

Hva menes så med den menneskelige faktoren? Det kan for eksempel være at en studerer hvordan individuelle tydeprestasjoner påvirkes av tekniske eller miljømessige faktorer. Er det sammenheng mellom hvordan tydere arbeider og deres tydeprestasjoner? Hva kjennetegner tydeteknikken til eksperten fra den uerfarne? Hva er mest effektiv metode å lære seg å tyde patologi i røntgenbilder? Hvordan er øyets bevegelse ved tyding av ulike typer røntgenbilder, og kan en se noen sammenheng med tyderesultatet? Hvordan er sammenhengen mellom lab-tester og klinisk virkelighet? Hvordan presterer tydere av røntgenbilder etter en lang arbeidsdag?

14 nasjoner var representert på MIPS i Dublin 2011. Neste møte blir i Washington DC i 2013.

Les mer på http://mips.ws/

Hold Pusten nr. 2 / 2012

FAGARTIKKEL

Optimering af CT bihuleprotokoller Denne overskrift dækkede over vores bachelorprojekt på radiografuddannelsen på PH Metropol. Afsættet for opgaven var, at vi under vores uddannelse havde haft praktikophold på forskellige hospitaler.

SKREVET AF: NIELS N. PLEIMERT OG MARK W. JOHANSEN

I denne forbindelse havde vi undret os over, at hvert hospital anvendte sin egne standarder og protokoller for de enkelte undersøgelser. Efter at vi havde reflekteret over dette, tog vi kontakt til Statens Institut for Strålehygiejne som oplyste, at det årlige antal CT-scanninger er stødt stigende.

CT-scanninger udgjorde i 1995 37 % af den samlede dosis givet gennem medicinsk diagnostisk. I 2003 udgjorde CT-scanninger 9,7 % af det samlede antal undersøgelser, men i 2008 var dette steget til 10,7 %. Disse tal er svarende til en forøgelse på 50,6 % antallet af CT-scanninger udført i Danmark over denne årrække.

Med udgangspunkt i ovenstående punkter fandt vi det fagligt relevant at undersøge, hvilke tiltag de forskellige hospitaler benyttede sig af for at minimere dosis til patienterne.

Vi valgte derfor at se nærmere på to forskellige CT-protokoller anvendt til bihuleundersøgelser. Fokus for projektet var at anskue problemstillingerne omkring dosis og støjforskel. Vi var særlig interesseret i dosis til orbita, da dette væv fremstår på European Guidelines over særlig strålefølsomt væv.

Som inspiration og argumentation for projektet anvendte vi en række forskellige artikler som referencer og som synspunkter i diskussion.

Materiale og metode Vi valgte at tage kontakt til to hospitaler og forespurgte om muligheden for at få lov til at anvende deres protokoller samt at låne deres udstyr til at udføre vores målinger på. Begge hospitaler forholdt sig positivt til forespørgselen og tilsendte os deres protokoller vedrørende bihuleundersøgelser.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Disse viste følgende:

Protokol A (med bismuth) Kv mAs Snittykkelse Dosismodulering Kollimering Pitch Matrix Window Center Window width Filter

Artik ke er tid len ligere trykk et i Radio det dans ke gjeng grafen, o g er itt m fra bl ed tillate lse adet o fatte g forrne.

Protokol B 120 40 2 mm Nej 16 x 1,5 0,9 512 300 3000 D, recon A

Vi havde et særligt krav til begge hospitaler, nemlig at deres protokoller og udstyr jævnligt blev brugt til denne type undersøgelser. Begge hospitaler anvendte Philips Brilliance scannere, henholdsvis 16 og 64 slice scanner. Dog valgte hospitalet med 64 slice scanneren kun at anvende de 16 inderste slices til denne type undersøgelser. Dette gjorde sammenligningsgrundlaget mere enkelt.

Hospital A anvendte yderligere bismuthbeskyttelse til afdækning af orbita. Dette var af mærket Somatex med en bly ækvivalens på 0,125 mm.

Til vores dosismålinger valgte vi at anvende TLD-tabletter lavet af Lithium Flouride (Lif).

Dette materiale har samme svækkelseskoefficient som blødt væv og er derfor velegnet til dosismålinger. Derudover har dette materiale også en målenøjagtighed på +/- 5 %. Disse TLD-tabletter blev udlånt af University College Lillebælt.

Fantomet, som vi skulle udføre målingerne

(uden bismuth) Kv mAs Snittykkelse Dosismodulering Kollimering Pitch Matrix Window Center Window width Filter

120 60 0,9 mm Nej 16 x 0,625 0,563 512 300 1500 Y- Detail

på, blev venligst udlånt af Rigshospitalet.

Dette var et Rando fantom, som vi fik oplyst ikke havde tilsvarende attenuationværdi som et menneskehoved. Det var dog homogent, havde korrekt knoglestruktur, form og størrelse. De to protokoller vi sammenlignede var ikke baseret på mAs modulation, da dette ikke var foreneligt med fantomet. Da vi ønskede at måle indgangsdosis til orbita og udføre støjmålinger i et homogent felt, vurderede vi, at fantomet var muligt at anvende.

Forsøgsopstilling Vi valgte at udføre 25 scanninger på hver af de enkelte protokoller for at opnå en tilfredsstillende reliabilitet. Ved hver scanning placerede vi en TLD-tablet placeret på orbita.

Denne tablet blev fastgjort på et stykke dobbeltklæbende tape, hvor vi havde afmærket en linje for derved at sikre den samme placering ved hver enkelt scanning. Vi havde yderligere tre ekstra tabletter for at kunne måle

25

FAGARTIKKEL

baggrundsstrålingen og dermed opnå nogle mere valide målinger. Til scanninger, i forhold til protokol A, hvor der skulle anvendes bismuthbeskyttelse, blev TLD-tabletten placeret under denne.

Derudover benyttede vi os af muligheden, som findes på Philips CT scannerne, bestående af repeat last scan, som muliggjorde, at vi kunne gentage præcis den samme type scanning 25 gange.

Støjmålingerne udførte vi med to ROI (Region of Interest). Vi satte vores ROI områder til at have diameter på 0,5cm. Vi valgte denne størrelse, da vi via TLD-tablettens hylster kunne sikre os at få præcis den samme størrelse ROI. Der ville have været risiko for vævssammenblanding, hvis vi havde valgt at anvende en større ROI. Måden, hvorpå vi udmålte placeringen, var at tegne en linje fra

26

processus zygomaticus frontalis sin til dxt.

Vi valgte at placere vores ROI´s lige under TLD-tabletten på venstre orbita og tilsvarende position på højre orbita i det axiale plan. Dernæst udmålte vi en cm medialt langs denne linje og placerede vores ROI der.

Herved opnåede vi to homogene ROI´s.

Disse målinger blev udført på henholdsvis scanning nr. 5, 10, 15, 20 og 25.

Resultat Vores resultater fra forsøgsopstillingerne blev ved anvendelsen af en parret t-test beregnet til at have en p-værdi på under 0,05.

Denne p-værdi underbyggede, at der var en klar signifikant forskel på de opnåede resultater.

Dosis blev målt i µSv, og de er her fremstillet i to histogrammer

Beregning af dosis på de to protokollers middelværdi er angivet i procent.

Følgende procentforskel er beregnet til 54,38 % højere indgangsdosis til orbita ved anvendelsen af protokol B. Resultatet for støj blev målt i HU, og er opstillet i følgende histogrammer.

Beregning af støj på de to protokollers middelværdi er angivet i procent.

Følgende procentforskel er beregnet til 26,22 % højere støj i billederne ved anvendelsen af protokol A.

Diskussion Vi havde i vores projekt benyttet os af to forskellige protokoller, hvilket gjorde, at vi havde

Hold Pusten nr. 2 / 2012

flere mulige faktorer, der kunne have indflydelse på dosis. Da vi analyserede udførligt på de to protokoller, var de tilnærmelsesvis ens.

Vi bemærkede dog to faktorer som adskilte sig fra hinanden. Dette var henholdsvis mAsværdien (40 mAs, 60 mAs) og brugen af bismuth-beskyttelse til orbita. Begge faktorer har direkte indflydelse på dosis, der blev givet ved forsøget.

Det er kendt viden, at mAs værdien har en direkte indflydelse på dosis. Derfor var det også forventeligt, at protokollen, der benyttede

Hold Pusten nr. 2 / 2012

den højeste mAs, dermed ville have den største målte indgangsdosis til orbita. Dette fremgår ligeledes tydeligt af vores resultater. Det kan derfor undre, at man på hospital B havde valgt at benytte højere mAs-værdi, end det var tilfældet på hospital A, da dette dermed forårsager en øget dosis til patienter.

Bismuths indflydelse har vi ikke taget højde for endnu. Hvis vi antager, at der er høj grad af evidens for artiklernes resultater, kan det forventes, at brugen af bismuth-beskyttelse vil skabe mulighed for at opnå en dosisreduktion på op mod 45 %. Dette ville indbefatte, at protokollen som anvendte bismuth, måtte forventes at have en væsentlig lavere indgangsdosis til orbita end protokollen, som ikke anvendte dette. Dette var ligeledes i overensstemmelse med vores resultater. Igen kan det skabe forundring, at bismuthbeskyttelse ikke er anvendt på begge (eller flere) hospitaler, da det fremgik, at anvendelsen af dette er med til at nedbringe dosis signifikant.

Der bliver dog rejst tvivl omkring anvendelsen af bismuth i en artikel anvendt til dette projekt. Dette til trods for at artiklen også påviser en dosisreduktion ved anvendelse af bismuth. Den argumenterer for, at man derimod burde benytte sig af en reduktion af mAs-værdien. Ved at sænke mAs-værdien giver artiklen udtryk for, at man ville opnå en tilsvarende dosisreduktion, som ved anvendelsen af bismuth, og derudfra konkluderer artiklen, at denne metode er

ligeså anbefalingsværdig som anvendelsen af bismuth.

Vores forsøg viste dog, at ved anvendelsen af protokol A, som både benyttede sig af en forholdsvis lav mAs-værdi, og samtidig anvendte bismuth beskyttelse, opnås en væsentlig højere dosisreduktion end ved brugen af en gængs standardprotokol svarende til protokol B. Vælger man at anskue dosisreduktionen i det store perspektiv, og holde den op imod den samlede tærskelværdi for øjelinsen, blev denne store dosisforskel sat i et andet lys.

Tærskelværdien er sat til 150 mSv for øjelinsen gennem IRCP103 og IRCP60. Dette vil betyde, at man er i stand til at udføre 27 scanninger med protokol B, værende den protokol der gav den største dosis til patienten. Vælger man derimod at anvende protokol A, ville man kunne udføre 58 scanninger, før man overskrider tærskelværdien. Med udgangspunkt i dette er det relevant at rejse spørgsmålet, om det er nødvendigt at lave så mange tiltag for at sænke dosis?

Gennem vores profession bliver vi konstant gjort opmærksomme på at reducere dosis til patienten mest muligt jf. ALARA-princippet.

Derfor må det være essentielt for den faglige bevidste radiograf altid at være opmærksom på at minimere dosis af hensyn til patienten.

Støjmålinger: Vi havde igennem vores projekt påvist at støjen gennemsnitligt blev øget med 26,22 %,

27

FAGARTIKKEL

ved anvendelsen af protokol A i forhold til protokol B. Vores støjmålinger blev taget i et homogent felt på vores RANDO hovedfantom i de rekonstruerede axiale snit. Ud fra de anatomiske strukturer og vores udmålinger var vi sikre på, at alle vores ROI-målinger blev foretaget på fantomet. Det forekommer desuden, at målingerne lå tæt op af hinanden, uden nogen stor indbyrdes afvigelse. Alt indikerede at havde vi taget flere målinger, ville de have ligget indenfor det samme spektrum.

Støj er uønsket på en CT-optagelse. Det skal dog være i en væsentlig grad, før at det har nogle diagnostiske påvirkninger for en CT-bihuleoptagelse. Når indikationen for undersøgelsen var sinusitis vil en støjbesparelse være irrelevant.

Konklusion Via vores statistiske udregninger beviste vi, at der er en signifikant dosisbesparelse til orbita ved anvendelse af protokol A. Denne besparelse udregnede vi til at være 54,38 %.

Dog målte vi, at denne besparelse øgede støjen i billedet med 26,22 %. Denne øgede støj var kommende radiografer ikke i stand til at bemærke på billederne. Ligeledes kan der fremhæves, at den diagnostiske kvalitet ikke blev forringet i sådan en grad, at scanningen ikke længere var brugbar. Dette argument blev yderligere forstærket, hvis man tog indikationen for protokollerne med i betragtning.

Anbefaling Ud fra de resultater vi opnåede, henstiller vi, at man anvender en lav dosisprotokol med

28

bismuthbeskyttelse til CT-undersøgelser af bihulerne. Dette dog med det forbehold, at radiologerne på den enkelte afdeling finder billedkvaliteten forsvarlig for at sikre en tilfredsstillende diagnostik.

Mere generelt ønsker vi dog at anbefale, at den enkelte radiograf løbende stiller sig kritisk til de protokoller, der bliver anvendt på de respektive afdelinger for derigennem at sikre

en tilfredsstillende kvalitet af arbejdet til gavn for patienterne.

Ligeledes kan samarbejde og videndeling hospitalerne imellem være med til at inspirere og dermed højne kvaliteten af undersøgelserne. n

Referencer til artiklen • Bekendtgørelsen 1998-16-12 nr. 975 om medicinsk røntgenanlæg til undersøgelse af patienter med ændringer i bekendtgørelse nr. 1090 af 3. september 2007.

• Hein E, Rogalla P, Klingebiel R, Hamm B. Low-dose CT of the paranasal sinuses with eye lens protection: effect on image quality and radiation dose. Springer-Verlag [online] 2002, [citeret 2. maj 2011].

Tilgængelig: www.springerlink.com/ content/j09ak15teja656te/ • Hopper DK, Neumann JD, King SH, Kunselman AR: Radioprotection to the Eye During CT Scanning [online] 2001, [citeret 2. maj 2011]. Tilgængelig: www.ajnr.org/ cgi/content/full/22/6/1194 • Seeram E. Computed Tomography, Physical Principles, Clinical Applications, and Quality Control. Udg 3. St. Louis: Saunders Elsevier, 2009 • Geleijns J, Salvadó Artells M, Veldkamp W.J.H, López Tortosa M, Calzado Cantera A. Quantitative assessment of selective

in-plane shielding of tissue in computed tomography through evaluation of the absorbed dose and image quality. SpringerVerlag [online] 2006, [citeret 2. maj 2011].

Tilgængelig: www.springerlink.com/ content/d510321065p63761/ • Mannudeep K. Kalra, Pragya D. Sarabjeet S, Sanjay S, Jo-anne O.S. In-Plane Shielding for CT: Effect of Off-Centering, Automatic Exposure Control and Shilding-to-Surface Distance. The Korean Society of Radiology [online] 2009, [citeret 2. Maj 2011].

Tilgængelig: www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/ articles/PMC2651436/?tool=pubmed • Bushberg JT, Seibert JA, Leidholdt Jr EM, Boone JM. The Essentiel Physics of Medical Imaging, Udg 2 Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins 2002 • Kalender WA. Computed Tomography Fundamentals, System Technology, Image Quality, Application. Udg. 2 Erlangen: Publicis 2005

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Radiograf Feiringklinikken er Norges eneste spesialsykehus for undersøkelse og behandling av voksne hjertesyke. Sykehuset er en del av det offentlige helsetilbudet og utfører årlig om lag 4500 utredninger, 1600 utblokkinger (PCI), 200 ablasjoner og 650 åpne hjerteoperasjoner. Klinikken har også en egen rehabiliteringsavdeling med 500 deltakere i året.

Feiringklinikken har korte ventetider og legger stor vekt på at pasienter og pårørende skal få et helhetlig tilbud med kvalitet i alle ledd.

Feiringklinikken har røykeforbud for ansatte i arbeidstiden Se også www.feiringklinikken.no

Vi søker til kardiologisk laboratorium:

Radiograf I 100% stilling. Stillingen er et vikariat fra dags dato til 30/9-2012 med mulighet for fast ansettelse.

Arbeidet består hovedsakelig av å assistere ved koronar angiografi og PCI, samt noe thorax fotografering.

Kvalifikasjoner: • Off. godkjent radiograf • Ønskelig med relevant erfaring • IKT - kunnskaper Vi forventer: • Interesse for faget, innsatsvilje og evne til å jobbe tverrfaglig.

• Respekt for pasienter, pårørende og medarbeidere.

• Positiv innstilling og fleksibilitet.

• Vilje og evne til omstilling/endring.

Radiologisk seksjon Helse Fonna HF, Stord sjukehus har ledig ei 100 % fast radiografstilling i turnus. 35,5 t/v med arbeid kvar tredje helg. Ved internt tilsetting vil vikariat for radiograf kunne bli ledig.

Gjer merksam på om dette er av interesse. Stillinga inneber radiografoppgåver på skjelettlaboratoriet, gjennomlysningslaboratoriet og CT-laboratoriet. Søknadsfrist: 12.03.2012.

Kontaktperson Ann Helen Austrheim, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 73.

Ferievikarar

Helse Fonna søkjer dyktige vikarar i ferieperioden f.o.m. veke 24 t.o.m. veke 33. Du kan søkje vikariat ved alle våre somatiske sjukehus: Haugesund, Odda og Stord. Søknadsfrist: 01.04.2012.

Konkaktpersonar Haugesund: Ann Helen Austrheim, einingsleiar. Tlf: 52 73 22 73.

Stord: Magne Heggøy, funksjonsleiar. Tlf: 53 49 11 55.

Odda: Olav Torekoven, einingsleiar. Tlf: 53 65 12 09.

Helse Fonna tilbyr: • Lønn i samsvar med gjeldande overeinskomst • Triveleg arbeidsmiljø • Ein arbeidsplass som er ei inkluderande arbeidsliv-bedrift • Fagleg og personleg utvikling.

For meir informasjon og søknadsskjema, sjå: www.helse-fonna.no

0 52 53

www.helse-fonna.no

På jakt etter ny jobb?

Vi kan tilby: • Aktivt, kompetent og utviklingsorientert arbeidsmiljø.

• Konkurransedyktig lønn.

• Pensjons- og forsikringsordninger og firmahytte.

Personlig egnethet vil bli vektlagt. Ønskes ytterligere informasjon om stillingen ta kontakt med avdelingsleder Hans Martin Lilleby, tlf: 63 92 41 60, mob: 93 46 37 92 eller e-post: hml@feiringklinikken.no Søknadsfrist: 16.03.2012 Søknaden sendes til: Feiringklinikken Kardiologisk laboratorium 2093 Feiring

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Følg med i Hold Pusten, og på www.holdpusten.no

29

KURS OG KONFERANSER

Vårmøte 2012 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 18. - 20. april på Quality Hotell Expo Fornebu FLSB (Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk) arrangerer seminaret ”Bildediagnostikkens plass i standardiserte pasientforløp” på dagtid 18. april.

www.varmote.no Arrangører:

Samarbeidspartnere:

Internasjonalt 2012:

01.03 - 05.03 29.03 - 01.04 22.04 - 24.04 05.05 - 11.05 05.05 - 13.05 07.06 - 10.06 15.06 - 15.06 25.06 - 27.06 27.06 - 30.06 15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

ECR 2012, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix EUROSON 2012, Madrid ISMRM, Australia ESTRO, Barcelona ISRRT World Conference, Toronto ESGAR 2011, London UKRC, Manchester CARS, Pisa CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

30

Hold Pusten nr. 2 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

14.03 - 16.03 18.04 - 18.04 18.04 - 20.04 07.05 - 10.05 09.05 - 09.05 23.05 - 25.05 26.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 16.11 21.11 - 23.11

Nukleærmedisin inn i en ny tid - nye metoder, nye muligheter FLSB - seminar (www.varmote.no) Vårmøte 2012 – Expo på Fornebu (www.varmote.no) CT-kolografiskolen Ultralyd - dagseminar for radiografer og ledere Stråleterapi – doseplanleggingsteknikker Høstkonferansen og Lederdagene MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk CT – kunskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Mammografi Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Stråleterapi

Doseplanlegging - En reise gjennom ulike planleggingsteknikker 23. til 25. mai 2012 Sted: Thon Hotel Opera mellom Oslo sentralstasjon og operaen Målgrupper: Stråleterapeuter (med og uten doseplankompetanse) og andre med interesse.

Læringsmål: Oppdatere og utvikle kompetanse om ulike planleggingsteknikker: Enkel/avansert planlegging og spesielle teknikker (IMRT, stereotaksi, protonterapi og adaptiv strålebehandling), samt bruk av PET/CT og MR i stråleterapi.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Kurs

Hold Pusten nr. 2 / 2012

31

FORBUNDSAKTUELT Anna Pettersen Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Fra samtykke til reservasjonsrett Kreftregisterforskriften er ute på høring. Endringsforslaget dreier seg om behandling av opplysninger om personer som har deltatt i et screeningsprogram. I høringsnotatet hentes mammografiprogrammet og masseundersøkelser mot livmorhalskreft frem som eksempler på hva endringsforslaget egentlig omhandler.

Konkret omfatter endringsforslaget regler om behandling av opplysninger om de som har deltatt i et screeningsprogram og havnet i kategorien ”negative funn”. Med andre ord de som defineres som friske og Kreftregisterets

rett til å kunne lagre og behandle personopplysninger. Kreftregisteret har ansvar for driften av screeningsprogrammene, og fra departementets side påpekes det at screeningsprogrammene er en viktig del av det totale helsetilbudet.

Utgangspunktet for norsk rett er at behandling av helseopplysninger skal være basert på frivillighet og samtykke. Dette har med personvern og autonomi å gjøre. I høringsnotat vises det til at dagens regelverk stiller ulike krav for å kunne behandle personopplysninger innhentet gjennom et screeningsprogram. Dersom en screeningsundersøkelse gir positive funn, kan opplysninger behandles i Kreftregisteret uten samtykke, men dersom

Argumentene er gode og det er en verdi i seg selv dersom all innsamlet data gir et riktig grunnlag for å evaluere, kvalitetssikre og videreutvikle et screeningsprogram, samtidig som opplysningene gir grunnlag for forskning innen fagområdet.

Dette dreier seg om samfunnets interesse og behovet for å utvikle kunnskap. Men samfunnets interesse må veies opp mot enkeltindividets rettigheter og krav til personvern. I høringsnotatet uttrykker departementet at registrering av personopplysninger i forbindelse med negative funn anses å være en relativt beskjeden personvernulempe, og at en gjennom retten til å reservere seg, selv kan bestemme om person-

«Med utgangspunkt i de vurderinger som fremkommer i høringsnotatet, har jeg ingen motforestillinger til at reglene om behandling av personopplysninger endres, og som forbund bør vi gi vår støtte til det fremlagte endringsforslaget» undersøkelsen er negativ kan opplysningene kun behandles dersom den registrerte har gitt samtykke til permanent registrering. Det forutsettes at en ved negative funn innhenter gyldig samtykke dersom personidentifiserbare opplysninger skal registreres. Dersom dette ikke skjer, må opplysninger som i utgangspunktet er innhentet og registrert på lovlig vis, slettes etter at opplysningene er kvalitetssikret.

I høringsnotatet argumenteres det for at personopplysninger knyttet til negative funn er av stor betydning for drift og administrering av screeningsprogrammene, samtidig som opplysningene er verdifulle for forskning, planlegging, evaluering og kvalitetssikring av tjenestetilbudet.

Hold Pusten nr. 2 / 2012

opplysningene skal kunne lagres permanent i Kreftregisteret. I følge departementets vurderinger er endringsforslaget innenfor rammen av personverndirektivet.

Forslaget til vedtektsendringene berører arbeidsområder der våre medlemmer har sitt virke. Med utgangspunkt i de vurderinger som fremkommer i høringsnotatet, har jeg som forbundsleder ingen motforestillinger til at reglene om behandling av personopplysninger endres, og som forbund bør vi gi vår støtte til det fremlagte endringsforslaget.

33

FORBUNDSAKTUELT

Lønn som fortjent?

Hva tjener egentlig en radiograf, og hvordan er lønnen i forhold til sammenlignbare grupper?

Lønnsutvikling

TEKST: MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER NORSK

I samme periode hadde sykepleierne følgende lønnsutvikling i helseforetakene:

1.1.2008

1.1.2009

1.1.2010

1.1.2011

329.852

355.535

368.931

381.699

Endring fra året før

7,79 %

3,77 %

3,46 %

RADIOGRAFFORBUND FOTO: FOTOLIA/FANTASISTA/TEXELART

I forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene samler Norsk Radiografforbund inn lønnsopplysninger fra de fleste av medlemmene.

Denne statistikken brukes til å evaluere om lokale lønnsforhandlinger gir våre medlemmer en lønnsutvikling som er i tråd med hva øvrige grupper i samfunnet har. I tillegg bruker vi tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å sammenligne medlemmenes lønnsutvikling opp mot sammenlignbare grupper.

Sykepleiere

1.1.2008

1.1.2009

1.1.2010*

1.1.2011

315.800

339.300

347.700

362.300

7,4 %

2,5 %

4,2 %

392.700

399.000

415.700

7,3 %

1,8 %

4,0 %

Endring fra året før Spesialsykepleiere Endring fra året før

366.000

Radiografer er ingen ensartet gruppe, og ulik kompetanse og ansvar medfører også lønnsmessige konsekvenser. Som forbund er imidlertid Norsk Radiografforbund opptatt av lønnsutviklingen for våre medlemmer sett under ett. Hvordan kompetanse og ansvar vektlegges, vil være en del av de prioriteringene som gjøres i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Den enkelte bedrift/helseforetak kan ha ulike prioriteringer innenfor en økonomisk ramme.

Lokal lønnsdannelse NRF vedtok på Landsmøtet 2009 å fortsette med lokal lønnsdannelse.

Det innebærer at det enkelte foretak står fritt til å prioritere spesielle grupper eller individer innenfor en økonomisk ramme. Den totale økonomiske rammen for de lokale oppgjørene varierer i liten grad.

Ved enkelte foretak har man prioritert å bruke økonomiske

midler på kompetanse, mens man andre steder har valgt å prioritere ubekvemstillegg eller heving av grunnlønn.

Likelønn/deltid Totalt har ca. 30 prosent av medlemmene deltidsstillinger. Kun få av disse er menn.

70 prosent av medlemmene er kvinner, men kvinner utgjør over 90 prosent av de som har deltidsstillinger. Hvis vi korrigerer for deltid, kan vi imidlertid ikke se at det er lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige radiografer innenfor samme stillingskategori.

Lønnsutviklingen: I vår egen statistikk tar vi utgangspunkt i grunnlønn. Endringer i ubekvemstillegg og andre tillegg som gis (kompetansetillegg, fungeringstillegg, ubekvemtillegg etc.) fanges derfor ikke opp her. Statistikken baserer seg i all hovedsak fra innrapporterte tall fra helseforetakene.

Denne statistikken inkluderer alle medlemskategorier og stillingsbetegnelser. Det skilles blant annet ikke mellom radiografer, fagradiografer, stråleterapeuter og ledere som er omfattet av de lokale forhandlingene.

Utviklingen fra 2009-2010 er ikke reell. Den lave veksten skyldes at innrapportert tall ikke inkluderer hele lønnsoppgjøret for 2009. Disse tallene er imidlertid inkludert i lønnsveksten for 2010-2011, slik at disse må sees i sammenheng.

Ansiennitetsopprykk I de fleste helseforetakene er det utarbeidet ansiennitetsstiger. Disse kan variere noe, men er i

34

Hold Pusten nr. 2 / 2012

0 år

4 år

8 år

10 år

Universitetssykehuset i Nord-Norge

337.500

344.500

356.500

383.500

Sykehuset Innlandet

329.000

336.000

348.000

376.000

Oslo Universitetssykehus

329.000

336.000

348.000

376.000

Vestre Viken

332.500

342.500

347.500

372.500

Sørlandet sykehus

328.000

336.000

348.000

375.000

Minstelønnsinnplassering

Lørdag-/søndagstillegg

Kvelds -/nattillegg pr. time

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Kr. 40,- pr. time

Kr. 54,-/58,- avhengig av lønnsnivå

Sykehuset Innlandet

Kr. 40,- pr. time

Kr. 56,- mellom kl. 18.00 – 21.00,Kr. 76,- mellom kl. 21.00 – 06.00

Oslo universitetssykehus

Kr. 36,- pr. time

40 % eller 45 % avhengig av tidspunkt for når vakten slutter.

Vestre Viken

Kr. 35,- pr. time

Kr. 65,- mellom kl. 17.00 – 22.00 Kr. 70,- etter kl. 22.00

Sørlandet sykehus

Kr. 30,- pr. time

Kr. 65,-

Ubekvemstilegg

stor grad sammenfallende. Foretakene har valgt å prioritere litt ulikt innenfor de ulike intervallene. Tabell på side 35 er eksempler på minstelønnsinnplasseringer for radiografstillinger uten krav til videreutdanning.

Ubekvemstillegg En stor del av den totale lønnen for radiografer som går i turnus, utgjøres av ubekvemstilleggene. Disse varierer i større grad fra helseforetak til helseforetak enn minstelønnsinnplasseringene. NRF har i lønnsstatistikken valgt å bare se på utviklingen i grunnlønn, fordi ubekvemstilleggene i veldig stor grad påvirkes av vaktbelastningen, som det er store variasjoner i. Imidlertid er det av interesse å se på hvilke satser som er avtalt, og tall fra 2010 viser at det lokalt er valgt ulike løsninger. Oslo universitetssykehus har valgt å gi prosentvise tillegg i stedet for kronetillegg. Dermed vil tillegget varie med lønnsnivået.

Kompetansetillegg Ved enkelte helseforetak har man fått avtalefestet at videreutdanning skal gi lønnsmessig uttelling.

Oversikten nedenfor viser noen av de foretakene hvor man har fått avtalefestet kompetansetillegg. Både tilleggenes størrelse og hvilke krav som stilles for å få dem, varierer.

Selv om bare et fåtall helseforetak hittil har fått avtalefestet rett til kompetansetillegg, vet vi at det flere steder arbeides for tilsvarende bestemmelser. Flere steder har også de tillitsvalgt valgt å bruke individuelle lønnstillegg for å belønne dem som har tatt videreutdanning.

Gjennom avtalefesting av slike systemer sikrer man en forutsigbarhet som er viktig for å stimulere kompetanseheving.

Videreutdanning er viktig – både for arbeidsgiver og den enkelte ansatte. Det bør derfor etableres systemer som bidrar til å stimulere til økt kompetansenivå blant radiografene. Innføring av kompetansetillegg vil kunne være et bidrag i riktig retning.

30 studiepoeng

60 Studiepoeng

Forutsetninger

Helse Bergen

17.500,-/år

35.000,-/år

Utdanningen må være avtalt med arbeidsgiver

Oslo universitetssykehus

12.000,-/år

24.000,-/år

Utdanningen må ha direkte relevans for stillingens funksjon og avdelingens kompetansebehov. Kompetansen må ikke være et krav for å inneha stillingen.

Sykehuset Østfold

20.000,-/år

15 studiepoeng gir kr. 10.000,- i tillegg.

Krav om at videreutdanningen må være relevant.

Nordlandssykehuset

10.000,-/år

Krav om fagspesifikk/radiograffaglig videreutdanning på 15-30 studiepoeng.

Kompetansetillegg

Hold Pusten nr. 2 / 2012

35

FORBUNDSAKTUELT

Vil redusere stort frafall Falt av: – Mange studenter falt av det første studieåret, forteller Daniel Andrew Toon (bak f.v), Kim Samuel Sollie og Frederic Halvorsen. Foran f.v.

Veslemøy Hetland og Synne Bjørkgården.

Opptil 50 prosent av norske radiografstudenter slutter før endt utdanning. Bedre informasjon kan sikre at de rette studentene kommer inn, og fullfører.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Det tror både studentrepresentanter, Norsk Radiografforbund og ledere ved høyskolene. Forbundet innkalte til dialogmøte i slutten av januar, på bakgrunn av det store frafallet.

– Mange datt av det første studieåret.

Noen taklet ikke blod. Andre likte ikke å være på sykehus, og så videre. De visste ikke hva de gikk til. Selv om de hadde hørt litt om yrket, visste de lite om hva jobben innebærer, sier Kim Samuel Sollie, representant for radiografstudentene ved Universitetet i Tromsø.

– Vet ikke nok – De jeg kjenner som har sluttet, gjorde det enten fordi de hørte at de ikke kom til å få jobb etter utdannelsen, eller fordi de ikke syntes de passet til yrket, forteller Synne Bjørkgården, representant for studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– Mange vet nok ikke hva de søker på, bekrefter Agnes Vinorum, instituttleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Skolen har undersøkt årsakene til at studenter faller fra, og konkludert med at de var veldig varierte.

Frafallet blant minoritetsspråklige var større enn ellers.

Manglende mestring Også Universitetet i Tromsø har kontaktet mange med avbrutt studium, for å spørre om grunnen. Ofte var svaret at «faget ikke passet for dem».

– Vi kontakter alle som slutter hos oss. De faller stort sett i tre kategorier. Det er de som velger andre studier – ofte er det snakk om sykepleiefaget, fordi de vil ha mer pasientkontakt. Så er det de som opplever manglende mestring i studiet. Til slutt er det den gruppen som ikke synes faget var slik de trodde. Noen synes det har for mye teknikk, noen for mye omsorg, og noen er redd for jobbmarkedet, forteller Randi Stokke, studieprogramansvarlig ved Høgskolen i Gjøvik. Enkelte blir også veiledet ut av studiet, fordi de ikke passer til yrket.

Flere studiesteder melder at en del studenter faller av etter observasjonspraksisen.

Mange ideer Målet med januarmøtet var blant annet å diskutere felles strategi for profilering av radiografistudiet, definere målgruppe og diskutere virkemidler. Man har en felles interesse i å få flere studenter til å velge radiografutdanningen som 1. prioritet når de søker opptak, og å redusere frafallet.

På vei mot dette vil man både se på tiltak som kan øke yrkesstoltheten og statusen til yrket, samt virkemidler for å synliggjøre yrket og utdanningen mer.

Arbeidsliv FOTO: TONE STIDAHL

Hei! MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Jeg har fått stiv nakke og skulder på grunn av belastende arbeid. Nå er jeg redd for å bli sykmeldt på grunn av dette. Jeg har også store utgifter til fysioterapi.

Hvilke krav har jeg på å få tilrettelagt arbeidet bedre, og få økonomisk støtte til behandling av arbeidsgiver?

Hvor mange ganger i uken er det vanlig å få fri til behandling i arbeidstiden?

Hilsen Marit

36

Hold Pusten nr. 2 / 2012

Landsmøte i november Norsk Radiografforbund holder landsmøte 28.-30. november på Thon Hotell Opera, i Oslo. Nytt styre skal velges, og program for neste periode vedtas.

TEKST: TONE STIDAHL

Sentralstyret innkaller til landsmøte hvert tredje år, med 16 ukers varsel.

Siste ordinære landsmøte ble holdt i 2009.

I september 2010 ble det holdt ekstraordinært landsmøte for å behandle inngåelse av tilsluttingsavtale med annen hovedorganisasjon/ forhandlingssammenslutning.

Landsmøtets oppgaver Ifølge Norsk Radiografforbunds vedtekter skal landsmøtet: • Behandle sentralstyrets årsberetning og godkjenne regnskapene siden forrige landsmøte • Vedta kontingent for kommende landsmøteperiode • Behandle overordnet strategi for kommende periode • Velge sentralstyrets medlemmer for kommende periode • Opprette komiteer og utvalg, og velge medlemmer til disse

• Vedta endringer av vedtektene Saker til landsmøtet fremmes gjennom egen avdeling, og skal være sentralstyret i hende senest 10 uker før landsmøtet.

Hvem får møte?

Landsmøtet består av delegater, valgt av og blant medlemmene i avdelingene. Det er kun delegatene som har stemmerett.

• Avdelinger med mer enn 10 medlemmer har rett til å velge en delegat • Avdelinger med mer enn 30 medlemmer har rett til å velge to delegater • Avdelinger med mer enn 80 medlemmer har rett til å velge tre delegater • Ut over 80 medlemmer gis det en delegat pr.

35 medlemmer • Leder for komitéer/ utvalg eller dennes stedfortreder har møteplikt • Sentralstyrets medlemmer har møteplikt, med tale og forslagsrett

Hvem bør velges?

Valgkomiteen ønsker forslag til gode kandidater til valget i november. Forslagene kan sendes til leder for valgkomiteen, Brit H. W. Bøhler, eller Ole-Jørgen Ulvang.

Det skal velges Brit H. W. Bøhler leder, nestleder, syv øvrige sentralstyremedlemmer, fire varamedlemmer, fire medlemmer i rådet for radiografetikk, og to til kritisk revisjon.

Send forslagene til: bwbo@vestreviken. no eller Ole.Ulvang@helse-finnmark.no Frist: 1. mai

Virksomhetens representasjon fastsettes 1. september det året landsmøtet holdes.

Alle delegater møter med ubundet mandat.

Les mer på www.radiograf.no

Søk NRFs stipender NRF deler ut utdanningsstipend og stipend til faglige prosjekter 200.000 kroner deles ut, som støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier. Søknadsfristen er 1. april 2012, med tildeling innen 1. mai.

100.000 kroner tildeles som støtte til radiograffaglige prosjekter, artikkelskriving og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter.

Søknadsfristen for dette er 15. juni, og tildelingen skjer innen 15. september.

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no.

Hei Marit!

I henhold til arbeidsmiljølovens § 4-1 [1] og [2] har du krav på at arbeidsmiljøet skal være ”fullt forsvarlig”. Ved planleggingen og utformingen av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. § 4-4 [1] gir deg rett til å kreve at arbeidet skal tilrettelegges på en slik måte at uheldige fysiske belastninger unngås.

Ihht denne bestemmelsen kan du også kreve at nødvendige hjelpemidler stilles til disposisjon.

Ofte vil det imidlertid oppstå en uenighet

Hold Pusten nr. 2 / 2012

om hva som ansees for å være ”nødvendig” i denne sammenheng. Det er dessverre ofte slik at det først når en sykemelding er en realitet at arbeidsgiver er villig til å foreta en tilrettelegging. Det kan derfor være lurt å ta en samtale med verneombudet på arbeidsplassen din for å undersøke om vedkommende kan bistå deg overfor arbeidsgiver. Kanskje kan en gjennomgang av arbeidsplassen sammen med en fysioterapeut være en god ide. Det er ikke alltid det er de helt store endringene som skal til

for at situasjonen skal bedres.

Loven gir deg ikke rett til fri i forbindelse med behandling hos fysioterapeut. Dette kan imidlertid være regulert i en avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Slike rettigheter kan også være nedfelt i administrative retningslinjer. Du bør derfor kontakte de lokale tillitsvalgte for å undersøke hvilke bestemmelser som gjelder på din arbeidsplass.

37

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Nytt om navn Stein Kinserdal, administerende direktør ved Sykehuset i Vestfold, fikk Helselederprisen 2012. Han er første mann som er tildelt prisen. I begrunnelsen heter det blant annet at Kinserdal er inspirerende, inkluderende og raus, og har en veldig god relasjon til ansatte, tillitsvalgte og ledere ved sykehuset.

Marthe Styve Holte er ny leder, og Kåre Gjønnes ny nestleder i Helse Midt-Norge. Hele styret ble byttet ut samtidig, 30. januar. Helseministeren understreket da at styremedlemmene ikke skal representere geografiske områder, politiske ståsteder eller andre interesser, men gjennomføre den vedtatte politiske linjen. Styve Holte er fra Folkestad ved Volda, og har vært omtalt

som Voldas mektigste kvinne. Hun er bonde, med flere tunge styrverv, og en bakgrunn fra Senterpartiet.

FOTO: HELSE MIDT-NORGE OG MORTEN RAKKE/SIV

Utgivelsesplan 2012 Nr

Utgivelsesdato

3

9. april 2012

4

14. mai 2012

5

25. juni 2012

6

17. september 2012

7

29. oktober 2012

8

10. desember 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

Pust igjen!

Medlemsfordel – gunstig innboforsikring!

– benytt deg av radiografforbundets gode medlemspris og vilkår

Pris per år Prisen på forsikringen avhenger av ditt bosted. Velg mellom fire alternative forsikringssummer.

Sone Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 1 Sone 2 Sone 3

Kr 500 000 kr 741 kr 620 kr 486

Kr 1 mill kr 1 119 kr 818 kr 666

Kr 1,5 mill kr 1 453 kr 1 035 kr 787

Kr 2 mill kr 1 778 kr 1 227 kr 1 017

Oslo.

Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. resten av landet.

Kontakt oss i dag, vi hjelper deg å flytte forsikringen!

Les mer på www.radiograf.no – velg «Dine medlemsforsikringer» eller kontakt forsikringskontoret på tlf. 23 10 04 88 PS! Innbo for studentmedlemmer – kun kr 474 (hele landet).

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Tlf 23 10 04 88 forsikring@radiograf.no

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

GE Healthcare

Discovery CT750 HD - Veo CT-undersøkelser med samme dose som ved røntgeneksponering?

Fra RSNA 2011 får vi bekreftet at vår mest avanserte iterative rekonstruksjonsmetode; Veo gir unikt lave doser som kan sammenlignes med doser fra konvensjonell røntgen. Bildene under er fra en CT thorax og viser en mannlig pasient på 26 år med cystisk fibrose, og dose på 0,05 mSv. Resultatene fra RSNA viser videre; Veo gir bedre bildekvalitet med ultralave doser; under 1 mSv for alle typer undersøkelser.

Link til Auntminnie.com og beskrivelse av undersøkelsen.

Veo Rekonstruksjon Skann protokoll: 4mAs, 80kV Snittykkelse: 0.625 mm DLP: 3.16 mGy.cm

Volum rendering med segmentering av lungelober og bronkier.

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company