Hold pusten 02 2010

Nr.2 – 2010 Februar – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Mammografi med utfordringer

Innhold Forbundslederen Rolleutvidelser for radiografer

4

TEMA: Mammografi Studie i standardiserte ultralydprosjekter 6 Vil ha flere ikke-vestlige i mammografiscreeningen 7 Prosjekter skal trygge og forbedre kvaliteten 8 Spennende tomosynteseprosjekt 9 Mammadiagnostikk i kliniske studier ved lokalavansert mammacancer 10 Aktuelt Radiografer i nye roller – nok av utfordringer

13

Kurs Kurs i bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori MR-kursdeltagere i og ut av fase Skannparametre og optimalisering

16 17 18 19

Kurs og kongresser

22

Ledige stillinger ogkunngjøringer

24

6

10

13

FORSIDEBILDE: Radiografene Eline Rostad og Randi Gullien ved Brystdiagnostisk senter, Bilde- og intervensjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

18

3

Forbundslederen

Rolleutvidelser for radiografer I siste nummer av Hold Pusten presenteres mitt innlegg tilknyttet den debatt som pågår på radiologforeningens hjemmeside. Mitt innlegg tok utgangspunkt i det innledede innlegget fra Terje Swensen. I etterkant er det kommet flere innlegg i saken.

Norsk Radiografforbund ønsker debatten om rolleutvidelser for radiografer velkommen, men uheldigvis har en del av de formuleringer som fremkommer på radiologforeningens hjemmeside, en form og et innhold som burde vært unngått. På egne vegne beklager jeg sterkt dersom mitt innlegg oppleves som arrogant, og det er ikke slik at jeg som forbundsleder i Norsk Radiografforbund har satt premissene.

Premissene bør settes av aktørene selv, radiografene og radiologene i det kliniske fagfeltet. Det er først når aktørene selv ikke makter dette, at andre kommer på arenaen og setter premisser. Derfor er det viktig at radiografene og radiologene i fellesskap kommer frem til de gode og hensiktsmessige løsningene idet rolleutvidelser og krav til jobbglidning settes på dagsorden.

Jobbglidning med endrede arbeidsoppgaver er noe som har pågått og fortsatt pågår innenfor de fleste avdelinger. Det stilles krav til effektiv drift, og yrkesgruppene utfordres til å jobbe innenfor andre rammer med den konsekvens at arbeidsområder forflyttes. En akseptabel og anerkjent metode har vært å lære opp radiografer til å utføre endrede arbeidsoppgaver, radiografene har vært definert som medhjelpere, og jobbet på delegasjon under tilsyn og kontroll av legene. Metoden har imidlertid endret seg over tid, og tiden er nå moden for at radiografene får anerkjennelse for sin kompetanse gjennom formell utdanning og opplæring i praksis. De første radiografer har allerede gjennomført sin videreutdanning

i ultralyd, og flere radiografer er på gang med studier innen tolkning og beskrivelse av skjelettbilder.

På hjemmesiden til radiologene stilles det spørsmål ved om jeg ikke har respekt for den utdanning og kompetanse radiologene besitter. Ingen skal tvile på mitt ståsted i den sammenheng: Jeg har stor respekt for den fagkompetanse radiologene representerer, og er ydmyk overfor det samspillet som daglig utøves mellom radiografer og radiologer rundt om i avdelingene. Utviklingen innenfor fagområdet har vært enorm, noe som ikke bare har påvirket radiografene som yrkesgruppe, også radiologene er preget av en utvikling som utfordrer profesjonens faglige ståsted.

Og det er ingen identitetskrise på gang, heller tvert imot – de faglige utfordringene har økt radiografenes bevissthet om egen rolle og funksjon.

I den videre debatten er det viktig å sette fokus på hvilke problemstillinger som oppstår når radiografer jobber innenfor områder som radiologene definerer som sitt ansvarsområde. Slik Norsk Radiografforbund vurderer saken, dreier ikke rolleutvidelser seg om å erstatte radiologene. Det dreier seg om hvem som er kvalifisert til å utføre ulike arbeidsoppgaver, og radiografenes inntreden på denne arenaen er dermed et supplement som rydder plass for annen aktivitet. Behovet for radiografer med videreutdanning innen ultralyd, innen tolkning av skjelettbilder, og som første-tydere i mammografi, kommer aldri til å være enormt. Men noen må ta disse faglige utfordringene på alvor, og det må jobbes med å få på plass formaliserte studietilbud. Temaet er tidsaktuelt, og forbundet sentralt stiller gjerne opp som bidragsytere på møter lokalt dersom dette er av interesse.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 2 – 2010

What inspired our MultiTransmit innovation in 3T? No two patients are alike.

The Achieva 3.0T TX automatically adjusts to each patient’s unique anatomy. Its MultiTransmit parallel RF transmission technology tailors the RF signals to provide consistent high image quality and reduced scan times – across a broad range of clinical applications. Make diagnoses based on information that is fast, robust and reliable. It just makes clinical and economic sense.

To learn more, please visit us at www.philips.com/AchievaTX.

*Because our innovations are inspired by you.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

5

MAMMOGRAFI

Studie i standardiserte ultralydundersøkelser Fire radiografer ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har gjennomført en studie av Automated Breast Scanning (ABS) – standardisert ultralydundersøkelse av bryst. Et nytt apparat skal bidra til raskere og mer effektive undersøkelser. Teknikken er operatøruavhengig og reproduserbar. Studien ble present på European Congress of Radiology i Wien i mars i år. n OLA JACOB AMUNDSEN

for hvordan man gjennomførte undersøkelsen, som radiografene skulle følge, sier fagradiograf Eline Rostad – en av de fire radiografene som har vært med i prosjektet.

Nytt for radiografer

– Radiografene dokumenterte etter hver undersøkelse ulik momenter knyttet til undersøkeløsen, for eksempel hvor mange scan man gjorde, om det var forskjellige typer problemer osv. Vi hadde møter underveis hvor vi diskuterte og utvekslet erfaringer. Etter prosjektet var ferdig, ble radiografenes bildeopptak vurdert av radiologene sier fagradiograf Randi Gullien.

– Dette er første gang et slikt apparat prøves ut i Norge og det er således et nytt område for radiografene. Det var derfor svært interessant og utfordrende å være med i prosjektet, legger Rostad til.

Gode erfaringer, men…

– Hva viser studien?

– Standardiserte undersøkelser representerer en ny teknologi med interessante og spennende muligheter. Det kan være et reelt alternativ for et sykehus som Ullevål.

Erfaringene viser at så lenge vi mennesker har en anatomi som ikke er A4, kommer vi som oftest ikke utenom individuelt tilpassede undersøkelser. Skal man få optimal nytteverdi av et slikt apparat, må det imidlertid legges mer vekt på kunnskap og opplæring hos radiografene.

På ECR i Wien

Fagradiograf Eline Rostad utfører en ABS-undersøkelse.

– Studien varte fra april til desember i 2008. Fire radiografer ble opplært til å gjøre standardiserte ultralydundersøkelser 6

av bryst, og det ble gjennomført undersøkelser av 114 bryst. Leverandøren av det nye ultralydapparatet hadde standarder

De fire radiografenes erfaringer ble presentert på Nordic Mammography Symposium i Åbo i Finland i fjor. De er nå medforfattere på foredraget til professor dr.med. Per Skaane på ECR i Wien. Foredraget heter ”Interpretation of Automated Breast Volume Scanning (ABVS) without and with Knowledge of Mammographic Findings: A Reader Performance Study”. I tillegg har de fire radiografene en posterpresentasjon: “Experience and challenges for radiographers using this new promising technology”.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

MAMMOGRAFI

Vil ha flere ikke-vestlige i mammografiscreeningen Med prosjektet ”Mammografiscreeningen i Oslo” skal Brystdiagnostisk Senter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål bidra til å øke oppmøteprosenten blant ikkevestlige innvandrerkvinner i mammografiscreeningen.

Tiltaket inngår i pilotsykehusprosjektet ”Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning”. I tillegg samarbeides det med Kreftregisterets informasjonsprosjekt overfor norsk-pakistanske kvinner. n OLA JACOB AMUNDSEN Oslo universitetssykehus merker den økende andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn på pasienttilstrømningen.

Andelen pasienter og pårørende med etnisk minoritetsbakgrunn er stigende – hver femte pasient har i dag ikkevestlig bakgrunn. Språkproblemer, ulik sykdomsforståelse, kulturelle og religiøse forskjeller krever at sykehuset må sette i verk spesielle tiltak for å møte de ekstra utfordringene dette medfører for å sikre kvaliteten i tjenestene overfor pasienter og pårørende med innvandrerbakgrunn.

Dette er bakgrunnen for pilotprosjektet ”Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning” i Oslo universitetssykehus. Prosjektet startet opp i 2009, og skal avsluttes i september i år.

Fokus på informasjon

Sentralt i prosjektet er at flerkulturelle pasienter med ”Ullevål-modellen” skal oppleve bedre informasjon, bedre utredning og bedre behandling enn tidligere.

Kulturforståelsen mellom flerkulturelle pasienter/pårørende og personalet ved sykehuset skal bedres. Både pasienter og helsepersonell som bruker tolk skal oppleve mer forsvarlig tolkning innenfor helsefaglig terminologi, og helsepersonell skal føle en større trygghet ved å kunne få veiledning i situasjoner de er usikre.

Brystdiagnostisk senter deltar

– Utfordringen for mammografiscreeningen i Oslo”, som inngår som en del av hovedprosjektet, er å nå de aktuelle kvinnene med informasjon. Studier viser at færre enn en av fire kvinner med minoritetsbakgrunn kjenner til brystkreft Hold Pusten nr. 2 – 2010

til tross for at brystkreft er en vanlig dødsårsak blant gruppen. Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn har lavere overlevelse etter brystkreft enn andre. Andre forskningsrapporter viser at manglende oppmøte til mammografiundersøkelse tredobler risikoen for sen diagnostisering – med påfølgende nedsatt overlevelse, sier fagradiograf Eline Rostad.

Sammensatt årsaksbilde

– Hva skyldes det dårlige oppmøtet til mammografiscreening?

– Det er flere årsaker til dette. Det kan for eksempel skyldes liten eller manglende kunnskap om kreft, usikkerhet om hva undersøkelsen går ut på, liten forståelse hos ektefelle, språkproblemer – noen kan kanskje ikke lese eller forstår ikke språket, mannlige slektninger kviser seg for å oversette informasjonen som kan oppleves som intim, videre kan det være andre kulturelle faktorer og tabuer.

Plakater på urdu og arabisk

– Hva inngår i delprosjektet til Brystdiagnostisk Senter ved Ullevål?

– Vi skal få oversatt informasjon om mammografiprogrammet til flere språk.

Denne våren trykker vi plakater på urdu og arabisk, som skal henges opp på legesentre i bydeler hvor det er mange ikkevestlige innvandrerkvinner. Vi deltar på informasjonsmøter hos ”Helseforum for kvinner”, og skal ha stands på Grønland og Tøyen. Det er viktig å oppsøke kvinner der de møtes.

I tillegg er det viktig å øke kunnskapen blant de ansatte om ulike kulturer slik at de kan informere kvinnene med

Sentralt i prosjektet er at flerkulturelle pasienter med ”Ullevål-modellen” skal oppleve bedre informasjon, bedre utredning og bedre behandling enn tidligere. ikke-vestlig bakgrunn som møter opp til undersøkelse. Disse kvinnene vil igjen spre informasjon videre i sitt nettverk.

Det er også viktig å fortsette det gode samarbeidet med Kreftforeningen og Kreftregisteret, som begge har lignende prosjekter i gang, sier Rostad.

Postkort og moské

Kreftregisteret har også satt i gang et prosjekt for å øke kunnskapen om og deltagelsen i de to screeningprogrammene. Mammografiprogrammet og masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. I første omgang er prosjektet rettet mot norsk-pakistanske kvinner. Kreftforeningen, Den Norske Legeforeningen og Internasjonal helse- og sosialgruppe er med i prosjektet. Blant annet er et postkort med informasjon om de to screeningprogrammene sendt ut til alle fastleger i Oslo. Fire leger med pakistansk bakgrunn har i samarbeid med Kreftregisteret informert om programmene i moskeer i Oslo og på andre møteplasser for pakistanske kvinner i Oslo.

7

MAMMOGRAFI

Prosjekter skal trygge og forbedre kvaliteten PGMI – klassifisering av bilder, handler om kvalitet.

Mammografiprogrammet (MP) har en kvalitetsmanual som alle yrkesgruppene i programmet skal følge.

Ved Brystdiagnostisk senter, avdeling for radiologi og nukleærmedisin ved Ullevål pågår det prosjekter innenfor PGMI. n OLA JACOB AMUNDSEN – I kvalitetsmanualen står det blant annet at radiografer som jobber i mammografiscreeningen skal få sine egne bilder evaluert og kvalitetssikret. En erfaren radiograf får ansvaret med å evaluere de andres bilder, og gi bildene score: P = perfekte bilder, G = gode bilder, M = moderate bilder og I = inadekvate bilder.

Kvalitetsmanualen sier at radiografene skal ha minimum 75 prosent P+G-bilder, og ikke mer enn 22 prosent M-bilder og mindre enn 3 prosent av bildene skal være I, sier fagradiograf Randi Gullien.

Mer enn kravet

Kravet i kvalitetsmanualen er en standard, og det skal være minst 2 vurderinger årlig men den anbefaler 4. Vi har valgt tre ganger i året og vurderer hver gang 100 bilder for hver enkelt radiograf. Dette er et stort og tidkrevende arbeid, da bildene ikke bare skal vurderes men det skal også gis en individuell tilbakemelding. Det gir oss et godt utgangspunkt på hvordan kvalitetsnivået er i avdelingen, fortsetter Gullien.

– Tilbakemeldinger er viktig. Men kan det i enkelte tilfeller føles tøft å bli målt?

– Ja, resultatene kan være en tankvekker og det kan føles vanskelig å bli målt. Det

kan være en utfordring å vurdere å gi tilbakemelding til kollegaer. Å bli målt er utviklende og et potensial for forbedring.

Derfor er det å gi og motta tilbakemeldinger helt sentralt, sier hun.

Tre prosjekter

Det pågår prosjekter ved avdelingen innen PGMI. Blant annet har man sett på: * Forbedre hva og på hvilken måte? * Beholde hva og på hvilken måte? * Systematiske feil og avvik – eller ikke?

Tilfeldigheter? * Hvilke tiltak skal iverksettes, hvordan og hvorfor velge disse tiltakene? * Har de valgte tiltakene hatt effekt?

Hvorfor – eller hvorfor ikke?

– Ett av kravene er maksimum 22 prosent M-bilder. Hvordan ligger dere an?

– I prosjektet er resultatet på 20,6 prosent moderate bilder, som klart er under kravet.

– Fornøyd med det?

– Det er bra, men vi kan alltid bli bedre.

Det er det som er selve utfordringen i kvalitetsarbeid. I screeningen kommer kvinnene hvert annet år, og 95 prosent av kvinnene som møter treffer kun radiografer. Derfor er det svært viktig at vi hele tiden har fokus på kvalitet.

PGMI prosjektet - radiograf Anne Emilie Haakull og fagradiograf Randi Gullien utfører PGMI. ECR i Wien

– Nå har dere lagt frem resultater på ECR i Wien i begynnelsen av mars.

– ECR er alltid en flott faglig opplevelse.

PGMI prosjektet vårt har tidligere blitt presentert på ECR i 2008 og 2009. Vi deltok på ECR 2010 med foredraget ”Identifying the most common deviations in mediolateral-oblique (MLO) mammograms classified as ”Moderate” before and after implemention of improvement initiatives”, avslutter Gullien.

Perfekte MLO mammogrammer.

Tverrfaglig konferanse i Oslo fra 21. til 22.oktober 21. og 22. oktober arrangeres det en tverrfaglig konferanse med fokus på nyheter innen brystdiagnostikk og mammografiscreening. Konferansen holdes på Grand Hotell i Oslo, hvor det også vil være utstillinger fra mange leverandører.

Konferansen arrangeres av en tverrfaglig fagkomité ved BDS, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Vi har til nå hatt to mindre (konferanser) og to store konferanser for alle brystdiagnostiske sentra i hele landet, og sist

8

gang hadde vi omkring 200 deltagere. Konferansen er tverrfaglig for alle som er interessert og jobber med brystdiagnostikk. Vi legger opp til et spennende og variert program, og det blir minst like mange deltagere i år som i fjor, sier fagradiografene Eline Rostad og Randi Gullien. Konferansen er nå åpen for påmelding: https://www.registerforevent.net/Register/Pages/ Enter.aspx?en=MAMMO2010&ep=Mammografi2010

Hold Pusten nr. 2 – 2010

MAMMOGRAFI

Spennende tomosynteseprosjekt Brystdiagnostisk senter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, starter nå et spennende mammografiprosjekt med digital bryst tomosyntese (Digital Breast Tomosynthesis), som innebærer snittbilder av brystet.

– Vi er først i landet som får installert et slikt apparat, og de første i verden som planlegger å gjennomføre en studie knyttet til DBT og mammografiscreening. Det er spennende, lærerikt og utfordrende, sier fagradiografene Eline Rostad og Randi Gullien. Nå venter man på endelig grønt lys fra Regional etisk komité for å kunne starte studien.

Apparatet er CE-godkjent for bruk.

Prosjekt i to faser

– Prosjektet er delt i to faser. I den første fasen vil kvinner som møter til klinisk mammografiundersøkelse få tilbud om å delta i studien. Den andre fasen av studien vil være rettet mot kvinner som møter til mammografiscreening. Studien skal strekke seg over to år, sier Gullien og peker på at tomosyntesen er en ekstra undersøkelse i tillegg til de ordinære undersøkelsene.

Tredimensjonalt (3D)

– Teknologien dreier seg om tredimensjonale bilder. 3D teknikken er basert på den kjente tomografi-teknikken (snitt bilder). DBT er en kompleks teknikk hvor man bruker dataalgoritmer og digitale bilder for å fremstille 3D bildene. Tomosyntese apparatet er utviklet slik at detektoren i apparatet står stille, brystet er komprimert og røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet. Radiografene Eline Rostad og Randi Gullien ved Brystdiagnostisk På denne måten får senter, Bilde- og intervensjonsklinikken ved Oslo universitetssykeman frem dybden i hus, Ullevål. brystet. Opptaket av snittbildene kan deretter granskes på en dedikert arbeidsstaunngår overlappende brystkjertelvev (og sjon. På denne arbeidsstasjonen kan man man unngår summasjonseffekten). Dette se (gjennom) bildene i (et) filmformat gjør det lettere for radiologene å tyde eller (se de) snitt for snitt. Man kan også bilden, sier Rostad. velge å se (på) bildene i tynne eller tykkere snitt. Disse mulighetene gjør at man

Case-utfordringen Case-utfordringen denne gang kommer fra Eline Rostad, fagradiograf ved Brystdiagnostisk senter, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Case 1: Kvinne kom til klinisk undersøkelse, hadde kjent en kul i cirka 1 år, uforandret. Var veldig engstelig og var sikker på at hun hadde brystkreft. Jeg tok dette bildet: synål-cc. jpg.

Hva ble diagnosen?

Case 2: Kvinne kom til mammografiscreeningen. Rutinemessig ble hun spurt om hun hadde kjent kul selv, hadde implantater eller operert inn noe i brystene sine. Hun svarte nei på alle disse spørsmålene. Når vi tok bilder så vi dette: silikonklump 3-4.

Hva ble diagnosen?

Svar i neste utgave av Hold Pusten.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

9

MAMMOGRAFI

Mammadiagnostikk i kliniske studier ved lokalavansert mammacancer En presentasjon fra Radiumhospitalet ved fagradiograf Bente Heilo, seksjonsoverlege Marit Muri Holmen og fagradiograf Metta Hauge.

LITT HISTORIKK

Røntgenavdelingen ved Radiumhospitalet har lang erfaring med mammadiagnostikk. Det var her de første mammografiundersøkelsene ble utført, allerede i 1957.

Det ble benyttet et ombygget dentalapparat som gjorde det mulig å ta bilder med lav kV. Stråledosene var store og bildekvaliteten ikke særlig god, men man erfarte blant annet at man kunne påvise mikroforkalkninger som kunne representere malign tumor.

Først i 1970 fikk Radiumhospitalet sitt første industrielt framstilte mammografiapparat, som lignet dem vi benytter i dag. Lenge var Radiumhospitalet det eneste sykehuset i Norge som utførte mammografiundersøkelser.

I mange år besto en brystundersøkelse av en klinisk undersøkelse, mammografi og eventuelt cytologisk prøve tatt palpatorisk (kalt trippeldiagnostikk).

På slutten av 1980-tallet fikk vi tilleggsutstyr til mammografiapparatene som gjorde det mulig å ta stereo-bilder. Med dette utstyret kunne vi ta presise, målrettede cytologiske biopsier (stereotaxi).

På samme tid tok vi i bruk ultralyd (UL) som i stadig større grad ble benyttet som supplerende undersøkelse av brystene, og senere også til undersøkelse av axillære lymfeknuter. Etter hvert ble også UL benyttet som veiledning for både cytologiske og histologiske biopsier.

I 1996 fikk vi et eget røntgenapparat spesiallaget for stereotaktiske biopsier, noe som gjorde det mulig også å ta presise histologiske biopsier røntgenveiledet.

Dette var et stort fremskritt av flere grunner. Apparatet var landets første digitale, og undersøkelsen opplevdes mindre 10

ubehagelig fordi den kunne utføres med pasienten liggende i bukleie.

På 90-tallet ble også MR tatt i bruk som en supplerende undersøkelse. Metoden er tidkrevende og kostbar og er derfor ikke egnet som standard undersøkelse i mammadiagnostikken. I tillegg har undersøkelsen en noe begrenset spesifisitet.

I 2008 tok vi i bruk en ny biopsimetode, såkalt vakuum biopsi som gjorde det mulig å ta større histologiske biopsier under stereotaktisk røntgenveiledning.

Mammografiavdelingen vedr adiumhospitalet ble en modell for mammadiagnostikk. Trippel-diagnostikken, som innebærer klinisk undersøkelse, mammografi evt supplert med UL, og cytologisk eller histologisk biopsi, er blitt en arbeidsmetode som nå benyttes ved alle landets brystdiagnostiske sentre.

Etter innføring av ammografiprogrammet er Brystdiagnostisk seksjon ved Radiumhospitalet et av 17 BDS (brystdiagnostisk senter) som følger programmets manual og Europeiske retningslinjer (Eusoma). Seksjonen har i 2008/2009 deltatt i Helse Sør- Øst sitt prosjekt ”Behandlingslinjer/ Pasientforløp”. Det har medført at vi har gjennomgått våre rutiner og forbedret logistikken internt og mot de kliniske enhetene. En god logistikk er avgjørende for optimal pasientflyt og er av stor betydning for å kunne delta i kliniske studier.

FORSKNING VED RADIUMHOSPITALET

Radiumhospitalets forskningsvirksomhet er internasjonalt kjent, og for oss som arbeider ved brystsenteret innebærer det at vi nesten kontinuerlig er involvert i

studier. Vår erfaring har vist at det er av stor betydning at Brystdiagnostisk seksjon er involvert tidlig i prosessen ved igangsetting av nye studier. Et tett samarbeid med forskningsansvarlig og med klinikere er viktig for å kunne tilby radiologiske undersøkelser til rett tid. Ved gjennomføring av studier involveres både radiologer og radiografer, og erfaringsmessig bør det utpekes både en ansvarlig radiolog og en radiograf så tidlig som mulig.

Deltagelse innebærer en del ekstra arbeid, men det er lærerikt gjør at arbeidet med mammadiagnostikk blir mer spennende og utfordrende.

I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på en studie som for tiden pågår, hva den innebærer og hvordan den affiserer vår virksomhet ved brystsenteret.

Neo-AVA STUDIEN

Dette er en studie som startet i november 2008. Den skal inkludere ca 200-300 kvinner med en primært inoperabel mammacancer (lokalavansert). En lokalavansert primærtumor defineres enten som en tumor større enn 5 cm, eller at det er innvekst i hud, papille eller brystveggsmuskulatur, eller at det foreligger en inflammatorisk tumor. Disse pasientene skal primært ha medikamentell behandling, og Radiumhospitalet har regionalansvar for denne gruppen.

Avastin, som vi benytter i denne studien, er et preparat som inneholder antistoffer mot humant VEGF (Vascular Endothelial Growth Factor) som stimulerer angiogenesen. Det betyr at preparatet skal bremse nydannelsen av kar. Hensikten med denne studien er å evaluere effekten av Avastin kombinert med neoadjuvant (tilleggs-) behandling.

Målet er å oppnå størst mulig reduksjon av tumorstørrelsen før operasjon.

Studien har 4 ”armer”, dvs at pasientene blir delt i 4 grupper hvor 2 grupper får Hold Pusten nr. 2 – 2010

MAMMOGRAFI

Tverrfaglig gruppe ved DNR. Bak fra venstre: Solveig Gjengedal (kirurg), Mette Nordberg Stokke (studiesykepleier), Erik Løkkevik (onkolog), Anne Skogli (kirurgisk sykepleier) og Bente Heilo (radiograf). Foran Per Bøhler (patolog) og Marit Muri Holmen (radiolog). kjemoterapi med eller uten Avastin, og 2 får endokrin behandling med eller uten Avastin. Det beregnes at ca 150-200 skal ha kjemoterapi og 50 - 100 skal ha endokrin behandling. Studien er en ”multisenter, fase 2 studie”, og skal gå over en periode på 2 år.

UTVELGELSE TIL Neo-AVA STUDIEN

Når søknader fra lokalsykehusene kommer inn til Serviceenheten, som er Radiumhospitalets sentral for mottak av alle søknader og henvisninger til sykehuset, vil de fortløpende bli gjennomgått av kliniker og vurdert med henblikk på deltakelse i pågående studier.

Kriteriene for innlemming i NeoAVAstudien er at tumor er lokalavansert, evt >2,5cm, Her2 negativ (Human Hold Pusten nr. 2 – 2010

Epidermal growth factor Receptor 2) og uten kjente fjernmetastaser. I tillegg bør pasientene, bortsett fra å ha mammacancer, være friske og i relativt god form fordi det er en lang og på mange måter belastende periode de skal gjennomgå.

samt opplegg for selve behandlingen.

Svært mange av de spurte kvinnene stiller seg positive til å delta for å gi sitt bidrag til forskningen, selv om dette medfører ekstrabelastninger for den enkelte.

VIDERE FORLØP

Når disse kriterier stemmer, er det studiesykepleier, en nøkkelperson i denne sammenheng, som tar kontakt med pasienten pr telefon for å spare tid. Pasienten blir informert og spurt om hun kan tenke seg å delta i studien. Hun får time til informasjonssamtale og vil der få mulighet til å komme med alle spørsmål som naturlig melder seg, gjerne med pårørende til stede. Hun får samtidig dato for innleggelse, time til undersøkelser som skal utføres før og underveis i behandlingen,

Før behandlingen settes i gang må det gjennomføres en ”metastasescreening” for å utelukke fjernmetastaser. Det dreier seg om skjelett-scintigrafi, UL lever og ofte CT abdomen/bekken. Disse undersøkelsene gjøres ofte på lokalsykehuset.

Alle resultater av undersøkelser og prøver som er tatt på forhånd blir innkalt via Serviceenheten.

Som tidligere nevnt blir pasientene fulgt opp av en studiesykepleier som til en hver tid har oversikten over forløpet og som 11

MAMMOGRAFI

kan kontaktes ved behov. Studiesykepleier sørger også for at alle undersøkelser, kurer og prøver blir satt opp til riktig tidspunkt og i riktig rekkefølge.

Ved start av behandlingen er pasienten inneliggende. Hun kommer til Brystdiagnostisk seksjon tidlig på dagen for mammografi og UL. Her vurderes utbredelse og størrelse på tumor, og axillen undersøkes for eventuelle lymfeknutemetastaser. Radiolog er ansvarlig for systematisk registrering av de enkelte data, blant annet tumorstørrelse. Etter disse undersøkelsene tas det senere på dagen MR mamma med spektroskopi og diffusjon.

Neste dag utføres bl.a. MUGA, som er en hjerteundersøkelse, ved nucleærmedisinsk avd. og det tas benmargsbiopsi til forskning på mikrometastaser. Neste dag tas UL-veiledede histologiske biopsier som legges direkte på tørris for så å oppbevares i fryseboks ved -80°C. Deretter skal pasienten gjennomgå 4 kjemoterapi-kurer (FEC-kurer)/endokrin terapi med eller uten Avastin med 3 ukers intervall. Kurene gis intravenøst og utføres poliklinisk ved Radiumhospitalets infusjonsenhet. Vanlige reaksjoner er kvalme, såre slimhinner, leddsmerter og generell tretthet. Benmargsdepresjon er en forventet bivirkning som fører til at noen pasienter gjennom behandlingsforløpet trenger innleggelse på sitt lokalsykehus.

Neste undersøkelse ved Brystdiagnostisk seksjon er i uke 12-13 etter påbegynt behandling.. Denne gangen er pasienten poliklinisk, og det er derfor viktig å ha satt av plass til alle undersøkelsene på samme dag. MR utføres først, deretter mammografi og UL og til slutt UL-veiledete biopsier. Denne rekkefølgen er valgt for å unngå at biopseringen forstyrrer tolkningen av MR undersøkelsen.

Så skal pasienten på ny gjennom en periode med 4 Taxotere-kurer, evt endokrin terapi med eller uten Avastin med tre ukers intervaller. Vi har da kommet til ca uke 25 etter oppstart og pasientene er atter tilbake for ny MR, mammografi og 12

UL undersøkelse preoperativt. Den siste biopsien tas peroperativt av kirurg.

STUDIEMØTER

Dette er en lang og krevende behandling.

Alle undersøkelsene og alle kurene, og ofte også en lang reisevei, medfører at disse kvinnene blir slitne etter hvert. Vi ser at omsorg og imøtekommenhet ved Brystdiagnostisk senter er av svært stor betydning for forløpet.

Jevnlige tverrfaglige møter mellom aktuelle klinikere, studiesykepleier, ansvarlig radiolog og ansvarlig radiograf er svært nyttig. Det er viktig til enhver tid å være oppdatert og endringsvillig dersom pasientforløpet ikke fungerer optimalt.

Disse møtene har også stor betydning for å opprettholde entusiasmen i krevende studier.

LOGISTIKK

KONKLUSJON

Vår erfaring er at god pasientflyt er avhengig av god logistikk. Det gjelder ikke bare i forbindelse med forskningsstudier, men like mye i vårt daglige arbeid. Vi vil spesielt fremheve:

Radiumhospitalet har vært pioner i radiologisk mammadiagnostikk. Faget er i stadig utvikling og arbeidet ved Brystdiagnostisk seksjon er interessant både for leger og radiografer. Det gjelder så vel den daglige virksomheten som de ulike studiene. For å makte å delta i kliniske studier i en travel hverdag, har vi erfart at planleggingsfasen er viktig. Da skal pasientforløpet avgjøres.

Samarbeidsånd skal skapes. Eierskap til prosjektet skal opprettes. Entusiasme for prosjektet skal på plass. Dette er faktorer som er avgjørende for at gjennomføringen skal lykkes. Underveis er jevnlige møter av betydning for å ivareta god pasientflyt og opprettholde entusiasmen for en studie. Fleksibilitet og endringsvilje er også viktig for et vellykket resultat.

SERVICEENHETEN

Som tidligere nevnt blir alle søknader og henvisninger til Radiumhospitalet registrert og behandlet ved Serviceenheten.

Her foregår det en sortering av søknadene til onkologisk poliklinikk, kirurgisk poliklinikk og til Brystdiagnostisk seksjon.

Kliniker og radiolog er involvert slik at sorteringen blir optimalisert . Vi følger prinsippet ”en vei inn”. Dette gjør at det er enklere å samordne undersøkelser og å få til en god logistikk for den enkelte pasient.

TVERRFAGLIGE MØTER

Pasienter med lokalavansert mammacancer er som regel utredet ved sitt lokalsykehus før innleggelse ved Radiumhospitalet.

Vi har erfart at det er nyttig at denne pasientgruppen blir vurdert på et tverrfaglige møte før videre undersøkelser og start av behandling. Våre tverrfaglig møter er ukentlige med deltagelse av kirurg, onkolog, patolog, radiolog, sykepleier og helst også radiograf. Det medfører at man er godt orientert om pasienten ved første besøk ved Brystdiagnostisk seksjon.

Også for radiografer er det interessant og viktig å være til stede på disse møtene.

Det er lærerikt, og det betyr også at man er mer forberedt og oppdatert når man skal undersøke kvinnene før og under behandlingen.

Agendaen for de tverrfaglige møtene foreligger elektronisk, slik at alle som er involvert har tilgang til pasientlisten og kan føre opp nye kasus som ønskes vurdert.

Ett MR bilde av mammacancer før, 12 uker og 24 uker etter oppstart av behandling.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

NYE ROLLER

Radiografer i nye roller - nok av utfordringer

Omkring 40 personer deltok på arrangementet. Tema var radiografer i nye roller.

Formalisert utdanning. Kvalitetssikring. Dokumentering av gevinster, forskning og akademisering innen radiografifaget, formelt samarbeid med Radiologiforeningen og myndighetene, samt nært samarbeid lokalt med vekt på gjensidig tillit. n OLA JACOB AMUNDSEN – Dette er forutsetninger for erobring av nye oppgaver, sa radiolog Lars Borgen. Sykehuset Buskerud på en faglig aften arrangert av NRF i samarbeid med avd. Vestfold. Tema på møtet var radiografer i nye roller, med bl.a. fokus på utførelse av rutinemessige ultralydundersøkelser og tyding av konvensjonelle skjelettundersøkelser.

Møtet var åpent for alle, og samlet også deltakere fra Sykehuset i Telemark og fra Unilabs røntgeninstitutt. Med ca. 40 deltagere er vi fornøyd, men så handler det da også en svært viktig sak, sier leder i NRF avd. Vestfold Jermund Bakke.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

Naturlig utvikling

Forbundsleder Anna Pettersen i NRF pekte i sitt innlegg på at helsepolitikken stiller krav til leveranse av radiografiske og radiologiske tjenester, samt krav til spesialisering og funksjonsfordeling.

Primærhelsetjensten etterspør radiologiske tjenester, behovet er økende med krav om tjenestetilbud nærmest mulig pasienten.

Videre stilles det krav om effektiv organisering av tjenestetilbudet, både faglig og økonomisk.

– Antall bildediagnostiske undersøkelser øker. Ny teknologi muliggjør nye typer arbeidsflyt. Det er tilsynelatende mangel

på radiologer og overskudd av radiografer, sa hun – og fortsatte: – Radiografer har overtatt arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av sykepleier.

Radiografer har videreutdannet seg og inntatt stråleterapiarenaen. Radiografer har videreutdannet seg og inntatt posisjoner tilknyttet PACS. Radiografer har innatt posisjoner som strålevernansvarlige – en funksjon som primært har vært tillagt fysikere. Radiografer inntar den nukleærmedisinske arenaen grunnet bruk av ny teknologi.

Hvordan lykkes?

Videre ble det pekt på rolleutvidelsen skjer i forhold til arbeidsoppvaver, andre områder, den teknologiske utviklingen og endrede ansvarsområder.

– Vi har lover og forskrifter med krav til faglig forsvarlighet og vilkår for autorisasjon. Men myndighetene har gjort det helt klart at det er intet i lovverket som tilsier at radiografer ikke skal kunne utføre ultralyd- eller tolke skjelett- og

>> 13

NYE ROLLER

Noen av deltagerne samlet – fra venstre Aina V. Jacobsen, Bjørn Barlien, Berit Kringlen, Tonje R. Sølyst, Phuong Nguyen og Bent-Ole Karlsen. mammografiundersøkelser. Det ble også sagt på et møte i Helsedirektoratet at ingen yrkesgruppe har metodemonopol, avsluttet hun.

nomgår et utdannelsesforløp på henholdsvis University of Central England (skjelettrøntgen) og Herlev Sykehus (beskrivende ultralydsradiografer). Begge avsluttes med prøver.

Danmark i føringen

I følge fagsjef i NRF, Håkon Hjemly er forutsetninger for å lykkes at utviklingen er ønsket av ledelsen, at man unngår unødvendige provokasjoner, har motiverte og kvalifiserte radiografer, har støtte fra kollegaer og radiologene – og sørger for evaluering og dynamisk oppfølging.

Hjemly viste så til røntgenavdelingen ved Vejle og Give Sykehus i Danmark. Her har radiografer overtatt flere oppgaver fra radiologene. Det dreier seg om beskrivelse av røntgenbilder av perifert og sentralt skjelett og ultralydskanning av øvre abdomen. Det har betydd en lang rekke forbedringer både til gagn for pasienter og medarbeidere. Pasientene opplever at legene har fått mer tid fordi de er blitt frigjort fra en rekke oppgaver.

Man har bl.a. oppnådd et fagutviklingstilbud til radiografer, økt produktivitet, økonomisk gevinst for sykehuset, kortere ventetid, kortere svartid, bedre skjelettbilder, bedre utdannelse, mindre stress, bedre anvendelse av tid og evner, mer stimulerende hverdag, fokus på kvalitet og større fleksibilitet. Radiografene gjen14

Hva skjer i Norge?

– Radiografforbundet har fått mange henvendelser og spørsmål om rolleutvidelse for radiografer de siste årene. Interessen og behovet for en slik prosess er stor, og vi erfarer at den er økende. Mange steder ønsker man å starte egne rolleutvidelsesprosjekter, men vet ikke hvordan man skal komme i gang eller man velger å vente til man ser hvordan dette går andre steder først.

Mange radiografer har utvidede roller i Norge i dag, og har overtatt flere tradisjonelle radiologfunksjoner. Dette har vi ingen god kartlegging over, men henvendelser fra, og kontakter vi har i fagmiljøene bekrefter dette. Vi har nyutdannede radiografer med videreutdanning i ultralyd som utfører en stor mengde abdominale undersøkelser ved Sykehuset Innlandet. Denne videreutdanningen vil fortsette så snart antallet nye søkere er på plass. Det undersøkes grunnlag og mulighet for et prosjekt innen utdanning av førstetydere i mammografi. Det er flere norske radiografer som er under utdan-

ning i utlandet forl å bli beskrivende radiografer innen skjelettundersøkelser.

Vi vet at radiografer ved de store legevaktene har ”skill-mix”funksjoner som skadevurdering, tolking av bilder og gipsing.Radiografer har blitt radiologens 3 og 4 sterile hånd ved angio- og intervensjonsoppgaver. Radiografer opplæres til å selvstendige utføre stereotaktiske brystbiopsier. I tillegg er det nå et betydelig radiografer som har tatt, og som holder på med master- og spesialistutdanninger. Dette tilbudet ser vi er økende, og utvikler seg til å kunne bli egnet for å kunne kvalifisere til formalisering av nødvendig kompetanseheving for utvidelse av radiografroller.

Radiografer og ultralyd

– Hvorfor skal radiografer lære ultralyd, spurte Mario Gaarder i sitt innlegg. Han er ultralydradiograf og prosjektleder ved Oslo universitetssykehus.

– Jo, det er dokumentert god pasientsikkerhet i andre land, arbeidskraften er forholdsvis rimelig, man kan ha flere pasienter pr. dag pr. lab, radiologer har ofte andre oppgaver i tilegg til ultralyd, og blir mer avbrutt, videre redusere behovet for dyre poliklinikkavtaler og produksjonsavtaler på kveld, redusere behov for innleie av radiolog fra andre sykehus/ Hold Pusten nr. 2 – 2010

NYE ROLLER

land og man har god tilgjengelighet på arbeidskraft.

Hvorfor skal ikke radiografer lære ultralyd? Radiologforeningen er motstander av spredning av faget til en lavere utdannet yrkesgruppe. Det hevdes at pasientgrunnlaget ikke er stort nok til å ivareta opplæring av fremtidige radiologer – og man trekker frem spørsmål om pasientsikkerheten vil ivaretas.

rettslig etterspill. I sum. Vi får en tsunami av undersøkelser med økt mengde og kompleksitet, sa radiolog Lars Borgen.

Han kom også inn på teleradiologi – med bilder og beskrivelser som er løsrevet fra tid og rom, radiografer kan ta bilder på Nordreisa og sende bildene for endelig beskrivelse etter å ha vurdert dem selv, perifere sykehus trenger ikke radiolog til stede og vi får økt industrialisering av produksjonslinjen, fortsatt han.

Klinisk og forskning

– Når det gjelder radiografer og ultralyd i Norge, skjer ting både innen klinisk virksomhet og forskning. Radiografer ved Kongsvinger, Gjøvik og Hamar utfører undersøkelser og beskriver egne bilder, som kontrasigneres. En radiograf ved Haukeland utfører og beskriver egne undersøkelser av a.carotis (doppler, snittbilder og målinger). Innen forskning har radiografer vært brukt – og brukes i større og mindre forskningsprosjekter som datainnsamlere på ultralyd, sa Gaarder og pekte på at rollefordelingen er noe ulik lokalt.

Må dokumentere

Han pekte videre på at tilgjengelige forskningsresultater viser at radiografer kan beskrive egne undersøkelser.

Forskningsresultater viser at radiografer kan utføre ultralydundersøkelser.

– Det er viktig å kunne dokumentere behovet for radiografer i nye funksjoner og roller. Vi må ta ett skritt av gangen, gjennomføre studier og kvalitetssikre hvert steg., Vi må ta fagutvikling på alvor, og aktivt rekruttere radiografer til forskningsprosjekter og legge forholdene til rette for prosjektarbeid. Det er viktig å avlaste der trykket er størst, og frigjøre radiologtid. Radiografene må bli en etablert ressurs for radiologene og sykehuset.

Det krever dialog med radiologene og en objektiv argumentasjon, sa Gaarder.

Tsunami av undersøkelser

– Vi mangler radiologer – det er mye rutineundersøkelser, og vanskelig å få tid til fagutvikling og ta opp nye metoder.

Samtidig er det nok radiografer – kanskje med noe manglende utviklingsmuligheter? Vi ser klare endringer i rammebetingelser og fag – en eldrebølge av selvbevisste pasienter, en teknologisk utvikling og nye faglige muligheter, umulige etiske grenseoppgaver og trusler om Hold Pusten nr. 2 – 2010

Todeling av faget

Borgen så for seg en todeling av faget: * Industrielt preget produksjonslinje (konfeksjon) med stort volum og nokså raske beskrivelser, videre standardiserte protokoller og beskrivelser og hvor man forholderseg til en mengde pasienter. * Sykehusradiologi (skreddersøm) – tett samarbeid med kliniker, individuelle vurderinger på protokoller/type undersøkelser, man forholder seg til hver og en pasient og undersøkelsene er tidkrevende.

– Utfordringer for helsevesenet ser vi på mange områder: Etikk – hva skal vi gjøre og hva skal vi ikke gjøre? Få tatt og beskrevet et stort antall undersøkelser på en god nok måte. Sikre kvalitet. Drive faget videre gjennom fagutvikling og forskning, etablere karriereveier som gir muligheter for utvikling og avansement, gi rom for fagutvikling – at du og jeg opplever mening i hverdagen. Vi må ha en pragmatisk tilnærming til utviklingen som ikke blokkeres av profesjonskamp.

La samarbeidet bli fruktbart, fremholdt Borgen.

”Faglig aften”-arrangementet i Tønsberg – fra venstre radiolog Lars Borgen, forbundsleder Anna Pettersen, hovedtillitsvalgt i Vestfold Jermund Bakke ved Sykehuset Tønsberg, fagsjef Håkon Hjemly og ultralydradiograf og prosjektleder Mario Gaarder ved Oslo universitetssykehus.

Radiografens nye oppgaver

Hva blir så radiografenes nye oppgaver?

Borgen listet bl.a. opp følgende: Bestemme protokoller, type undersøkelse?

Postprosessering av bilder?

Gjøre ultralydundersøkelser?

Screening/kontroller av kjente tilstander?

Sile ut bilder man mener viser patologi (red dot)? Beskrive bilder deskriptivt?

Tolke og beskrive bilder – foreløig beskrivelse/endelig, selvstendig beskrivelse?

– Problemer vi da møter er hvem som er ansvarlig, er kvaliteten god nok – og stoler vi på hverandre, sa Borgen og understreket bl.a. betydningen av utdanning, kvalitetssikring,forskning/akademisering av radiografifaget, samarbeid og gjensidig tillit.

Gi og ta

– For radiologene er favnen allerede full.

Vi må jobbe smartere og annerledes, og skille mellom konfeksjon og skreddersøm.

Skal radiologene ta opp nye oppgaver, må vi gi fra oss noe, sa Borgen videre.

Han stilte så spørsmålet om hvorfor radiografen skal endres.

– Jo, radiografens egen situasjon – man skal møte utfordringene og løse oppgavene bildediagnostikken står overfor. Få jobben gjort! For radiografen selv innebærer det livslang læring, utfordringer, nå sitt eget potensial, stimulering – og det er viktig å holde oppe entusiasmen, inspirasjonen og begeistringen, samt være på vei mot et sted – ha mål å jobbe mot. Så er det viktig å bli sett, verdsatt og jobbe i team.

Kaldt vann i blodet…

Radiologene er langt fra unisont begeistret for den rolleendringen som er i ferd med å skje. Selv om det enkelte steder faller naturlig å overlate mer av arbeidet til radiografene – og det samarbeides godt, er det også eksempler på det stikk motsatte.

Ved Sykehuset Telemark er et prosjekt knyttet til tolkning innenfor skjelettområdet foreløpig innstilt. Årsaken er i første rekke motstand fra radiologene ved sykehuset. Ikke nok med det, prosjektet har heller ikke hatt nødvendig støtte fra de øvrige radiografene.

– Dette sårer meg virkelig, kommenterte forbundsleder Anna Pettersen på møtet i Tønsberg.

15

STRÅLEVERN

Kurs i bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon Norsk Radiografforbund ønsker med dette kurset, som er det første av sitt slag i Norge, at stråleterapeuter skal få en innføring i bildeveiledet strålebehandling og image guided radiotherapy (IGRT). Ulike teknikker for bildeveiledning brukes på flere av de norske sentrene i dag, og behov for faglig oppdatering og fordypning er økende.

Kurset har som hensikt å gi stråleterapeuter et grunnlag for å kunne ta del i fagutviklingsarbeid innen bildeveiledning i stråleterapien.

Kurset er det første i regi av NRF som arrangeres utenfor Østlandsområdet, og det er i sin helhet planlagt av deltakere i vårt pilotprosjekt for spesialistutdanning i stråleterapi.

Program for kurset kan leses på vår hjemmeside på www.radiograf.no.

Vel møtt på kurs i ”Bildeveiledet strålebehandling og verifiksjon” i Trondheim 2-4 juni!

Kurskomiteen har fått til et spennende program, med både norske og danske forelesere. Her fra venstre Turid Husevåg Sulen, Rita Tømmerås, Janne Heidi Tunstad, Håkon Hjemly, Janani Moorthy, Gret May Engeseth.

Tegning fra Tsjad Ole Johnny Haakonsen er utdannet radiograf og jobber til vanlig på Sykehuset Telemark i Skien. Siden april i fjor har han jobbet på et Norsk militært sykehus i Tsjad (NDH).

Han har blant annet tegning som hobby, og har laget en tegning fra Tsjad. Motivet er fra Abeche, en by som ligger noen få kilometer utenfor campen.

16

Hold Pusten nr. 2 – 2010

KOMPETANSE

Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori NITO Bioingeniørfaglig institutt og Norsk Radiografforbund arrangerer kurs for deg som ønsker mer kunnskap om forskningsmetode og vitenskapelig publisering. Kurset holdes i Oslo 27.-28. september 2010.

– Bakgrunnen for kurset er at tilgangen på vitenskapelige artikler MÅ bli bedre, sier vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind i Hold Pusten. Målgruppe er bioingeniører, radiografer og andre som ønsker mer kunnskap om forskningsmetode og vitenskapelig publisering.

rer og godkjenning av prosjekter.

Kvantitative forskningsmetoder, epidemiologi og forsøksdesign. kliniske studier

Skal stimulere

– Kurset er ment å være en smakebit på hva forskning og vitenskapelig arbeid er, samt å stimulere til slikt viktig arbeid, fortsetter Hofvind som håper kurstilbudet skal bidra til økt interesse for vitenskapelige artikler i Hold Pusten. Siden bladet fikk status som vitenskapelig tidsskrift i fjor, har kun én vitenskapelig artikkel vært på trykk. Det er for dårlig.

– Kursinnholdet er bredt, og er ment å gi en innføring i noen av de mest sentrale emnene innen forskning og vitenskapsarbeid. Vi ønsker at flere radiografer og bioingeniører skal bli mer interessert i denne delen av faget. Kurset vil kunne gi ideer til hvor informasjon og kunnskap

– Kurset er en smakebit av hva forskning og vitenskapelig arbeid er, sier vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind.

om redskaper og teknikk kan finnes, sier Hofvind.

Programskisse:

Vitenskapsteori.

Hva er vitenskap – og hva skiller det fra andre sosiale aktiviteter?

Lover og retningslinjer, søknadsprosedy-

Kvantitative forskningsmetoder.

Eksperimentelle studier inkludert metodesammenligninger.

Litteraturstudier og oversiktsartikler.

Avslutt ikke konserten med ditt svakeste nummer!

Om skriving av vitenskapelige artikler.

Statistikk og statistiske metoder i forskningssammenheng, bruk av ”statistisk poliklinikk”.

Kvalitative forskningsmetoder.

Vitenskapelig artikkelskriving, retningslinjer for vitenskapelige artikler, gjennomgang av eksempler.

Deltakeravgift

Prisen inkluderer kursavgift, lunsj og kaffe begge dager.

BFI medlemmer, NITO medlemmer og medlemmer av Norsk Radiografforbund: Kr 3.300 Andre kr 6.600.

Fagfeller i Bioingeniøren og Hold Pusten gis en rabatt på kr 800 i kursavgiften.

Kurset skal bidra til å øke interessen for å skrive vitenskapelige artikler til Hold Pusten og Boingeniøren.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

17

KURS

MR-kursdeltagere i og ut av fase

MR-kurset hadde 36 deltagere, som ble utfordret på grunnleggende fagtemaer i MR-verdenen.

n HANS FLAATA – Er dere med? Dette er blitt mantraet på Norsk Radiografforbund sitt populære kurs om MR fysikk og teknikk, som denne gangen ble holdt 10.-12. februar på hotell Scandic Edderkoppen i Oslo sentrum. De 36 deltagerne ble utfordret på de grunnleggende fagtemaene i MR verdenen.

Dyktige foredragsholdere loset deltagerne trygt igjennom det tettpakkede programmet, men det var nok likevel mange som fikk føle hvor krevende de viktige temaene kan være. Utover dagene økte antall spørrende blikk og tunge øyelokk i takt med spinnende kjerner i alle retninger, men de ga seg ikke før alle var samlet i et ekko som kunne gitt signal i K-space på noen og enhver.

Hvordan påvirke?

”De fleste av dere sitter og gjør dette hver dag!”, utfordrer Eldrid WintherLarssen fra fagkomiteen, i dialogen med 18

deltagerne om hvordan radiografene kan påvirke parametrene, og hvilken sammenheng det har med bildene som kommer på skjermen. En stor takk til henne for den mangeårige innsatsen for alle Norsk Radiografforbunds kursdeltagere.

Vekke læremodusen

Fysikerne Therese Seierstad og Kathrine Røe vekslet på å forelese om fysikken og teknikken, og radiograf Rolf Svendsmark som har master i MR, bidro også med et viktig foredrag om skannparametre og optimalisering.

Kurset hadde også flere timer med gruppeoppgaver og oppgaveløsning i plenum, og kursdeltagerne var ivrige og flinke til å stille spørsmål underveis. Jeg legger til rette for at kursdeltagerne skal ha maksimalt utbytte, og jeg forsøker å vekke læremodusen blant annet ved å si i innledningen min at kursdeltagerne kan se på hele kurset som en workshop, hvor vi alle skal hjelpe hverandre til å lære mest mulig.

Viktige områder

Ingen spørsmål er dumme, eller gale, og det har vist seg at mange spørsmål gjerne bør stilles og besvares på flere måter.

Nylig gjenvalgt forbundsleder Anna Pettersen utfordret deltagerne på helsepersonelloven, medikamenthåndtering og autorisasjon, og radiografene Ragnhild Moholt Werner og June-Cathrine Berge avsluttet kurset med å forelese om sikkerhet, som er det viktigste av alt for profesjonelle på MR. Radiologer deltok

Det er også gledelig at flere radiologer deltok på kurset. Vi vet at det er mange radiologer og andre som har stort utbytte av å delta på våre kurs, og alle som har interesse er alltid velkommen på radiografforbundets fagutviklingstilbud. Vi har blant annet fått til en rabattavtale, som sikrer at medlemmer i Norsk Radiologisk Forening og Foreningen af Radiografer i Danmark får medlemspris.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

KURS

Skannparametre og optimalisering Rolf Svendsmark var en av foreleserne på MR-kurset.

Han har her et sammendrag av sin forelesning. n AV ROLF SVENDSMARK, RADIOGRAF, MSC, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET Manipulering av skannparametre i MR-undersøkelser er en svært viktig del av radiografien innen MR. Med det mål for øyet å optimalisere hver enkelt bildeserie for pasienten, må radiografen ha kunnskaper om skannparametre og hvordan parameterne influerer hverandre og bildekvalitet.

Westbrook og Talbot, forfattere av boka ”MRI in Practice”, publiserte i 2009 en oppsiktsvekkende studie hvor 47 MR-radiografer var testet på bl.a. basale MR-kunnskaper. Resultatene viste av svært få hadde adekvat kunnskap om bildekvalitet og parameter-manipulering.

Gjennomsnittlig score var 26.5%, hvilket betyr at kun 1 av 4 spørsmål var korrekt besvart i snitt (Westbrook and Talbot 2009). Dersom disse resultatene er representative for MR-radiografer også her i Norge, betyr det at pasientene har mye å hente på optimalisering av sin undersøkelse på MR-laboratorier i Norge.

I den følgende diskuteres betydningen av ulike parametre og hvilke avveininger man må gjøre i forhold til signal-støy forholdet (SNR), kontrast-støy forholdet (CNR), opptakstid og romoppløsning.

Forholdet mellom signal og støy er en av de mest fundamentale begrensninger i MR. Optimalisering av skannparametre er i stor grad relatert til best mulig SNR, det vil si mer signal enn støy. I klinisk sammenheng er CNR minst like viktig.

Dersom kontrast mellom to vev/objekter er høy, er man mindre avhengig av et godt SNR. Lavkontrast-objekter kan imidlertid forsvinne helt dersom signalet er lite i forhold til støyen i bildet.

Voxelvolumet gis av størrelsen på pixlene i bildet og snitt-tykkelsen, og voxelstørrelsen påvirker SNR i stor grad.

Jo større voxelen er, jo flere hydrogenkjerner bidrar til signal per voxel, og øker dermed SNR. Snitt-tykkelsen er med på Hold Pusten nr. 2 – 2010

å bestemme voxelstørrelsen. Dersom man dobler snitt-tykkelsen, dobler man også SNR. Pixelstørrelsen avhenger av field of view (FOV) og bildematrisen. Dersom en dobler FOV får man en firedobling av SNR. Likeledes firedobler en SNR dersom man halverer en 512x512 matrise til 256x256. Man ser altså en kraftig økning i SNR ved å øke voxelstørrelsen, men som alt annet i MR; det har konsekvenser.

Romoppløsningen reduseres med økende voxelstørrelse. Dette betyr redusert detaljframstilling, og det blir vanskeligere å skille strukturer fra hverandre.

Ekkotid (TE), repetisjonstid (TR) og flipvinkel er parametre som styrer hvilken kontrast eller type ”vekting” vi ønsker i bildene. Selv om riktig vekting alltid har førsteprioritet, er det viktig å ha kunnskap om hvordan disse parameterne påvirker SNR i bildene. TE er definert som tiden fra eksitasjonspuls til ekko.

Etter eksitasjonspulsen kommer spinnene i XY-planet gradvis ut av fase med hverandre og signalet avtar. En refaseringspuls vender imidlertid disse tilbake i fase og generer et ekko. Jo lengre tid det går fra eksitasjonspuls til refasering, jo mindre effktiv vil refaseringen være, og påvirker således SNR negativt. TR er definert som tiden fra eksitasjonspuls til neste eksitasjonspuls. Dersom TR er kort, vil bare en del av nettomagnetismen rekke å gjenvinnes før neste eksitasjonspuls. Dersom man øker TR, vil mer av nettomagnetismen gjenvinnes og man har følgelig ”mer magnetisme” å vippe ned i XY-planet ved neste eksitasjonspuls. Dette genererer et høyere FID-signal og bidrar dermed positivt for signal-støyforholdet. Flipvinkelen bestemmer hvor mye nettmagnetismen vippes fra hovedmagnetfeltet (z-aksen) ved en eksitasjonspuls. Spinn-ekko sekvenser (SE) benytter 90º flipvinkel, mens gradient-ekko sekvenser (GRE) benytter lavere flipvinkler. Dette påvirker SNR direkte fordi flipvinkelen bestemmer hvor mye av nettomagnetismen som vippes ned i XY-planet for å generere

signal. Dette FID-signalet gir opphav til det ekkoet som vi (etter en 180º refaseringspuls (SE) eller refaseringsgradient (GRE)) leser ut og lager bilder av. En 90º flipvinkel gir mest signal å jobbe videre med. Flipvinkler lavere eller høyere enn 90º gir mindre signal å ”jobbe med” for å generere ekko til avlesning. Dette betyr at man i utgangspunktet har bedre SNR i SE enn GRE. ”Hvor mange ganger hver k-space linje fylles” bestemmes av et parameter som kalles NEX (number of excitations), NSA (number of signal averages) eller number of acqusitions, avhengig av skannertype.

Jo flere ganger en fyller samme k-space linje, jo bedre SNR oppnås. Dette er i praksis en meget utbredt metode for å øke SNR. Den er imidlertid ikke alltid en ”god” metode fordi SNR økes ”bare” med roten av 2, eller 41%, dersom man dobler antall NEX. Opptakstiden derimot dobles. For å doble SNR må man benytte hele 4 NEX, dvs. 4 ganger som lang opptakstid.

En mer effektiv metode for å øke SNR kan være å justere båndbredden på frekvensgradienten (såkalt sampling eller receive bandwidth). En smal båndbredde gir et langt ekko med mindre støy (høyere SNR), mens enn en stor båndbredde gir et kort ekko med mer støy (lavere SNR).

Dersom en halverer båndbredden, økes SNR med roten av 2, eller 41%. Denne parameterendringen har imidlertid konsekvenser. Minimum TE blir lengre pga det lange ekkoet, og kan ha konsekvenser for T1-vektede sekvenser. En ser dessuten et økende kjemisk skift artefakt med smal båndbredde. Fordi vann og fett presesserer med litt ulik hastighet oppstår et skift i posisjon (”feilplassering”) av signal i frekvensretningen. Dette innebærer at man i grenseflater mellom vann og fett vil få et overlappende signal av fett og vann, samt et ”tomrom” uten signal. Dette unngås imidlertid i sekvenser hvor enten bare vann-protoner blir eksitert eller fett er supprimert (fat sat, STIR etc.) fordi man her ikke vil ha fett å ”skifte” mot.

SNR er også avhengig av ”hvor mange linjer” (fasekodinger) en fyller i k-space.

Jo flere linjer en fyller, jo mer signal inn19

KURS

hentes. I en kvadratisk rådata-matrise (f.eks. 256x256) kan en ”kutte” fasekodinger vha rektangulært FOV eller phase FOV. Det betyr at en fyller færre k-space linjer, og SNR går ned. På den annen side forkorter dette også skanntiden, og romoppløsningen forblir uendret. Dersom en benytter en rektangulær rådata-matrise (f..eks. 192x256) vil voxelstørrelsen og SNR øke, og skanntiden vil gå ned.

Voxlene vil imidlertid være rektangulære, og dermed gå ut over romoppløsningen.

Parallell imaging (PAT) er en mye benyttet metode for å korte ned skanntid ved at en kombinerer 2 eller flere spoleelementer som hver fyller egne linjer i k-space.

Hvis en kombinerer 2 spoleelementer vil skanntiden nesten halveres, men SNR vil også gå ned.

Avstanden mellom snittene (interslice gap) kan også påvirke SNR og kontrasten i bildet. Fordi profilen til eksitasjonspulsen ikke er helt perfekt, påvirker den også området ved siden av det snittet vi

i utgangspunktet ønsker å eksitere. De aller fleste MR-opptak gjøres i dag med såkalt ”multisnitts-opptak”. Dersom en ikke har noe avstand mellom snittene, vil eksitasjonspulsene påvirke også de andre snittene. Dette reduserer SNR og ødelegger dessuten kontrasten i bildet. Dette kalles ”cross-talk” artefakt.

Løsningen på dette vil være å øke snittavstanden. 10-30% er vanlig i klinisk bruk. En må imidlertid huske at med økende snittavstand er det også områder en ikke avbilder mellom snittene. En annen løsninger er såkalt ”interleaved excitation” hvor en eksiterer annethvert snitt (først oddetall (1,3,5,7osv), deretter partall (2,4,6,8osv)). På denne måten blir ikke nabosnittene påvirket av foregående eksitasjonspuls.

Riktig spolevalg er en forutsetning for optimalisering av en MR-undersøkelse.

Benytt alltid den spolen leverandør anbefaler for undersøkelsen. Størrelse på spolen og nærhet til undersøkelsesområdet er

viktige stikkord. En stor spole fanger opp mer støy enn en liten spole.

Kort oppsummering: optimalisering av bildekvalitet skjer ved manipulering av skannparametre. Endring av et parameter påvirker som regel et annet parameter, og det er viktig av radiografen har kunnskaper om dette for å kunne optimalisere hver enkelt sekvens i hver enkelt undersøkelse.

Anbefalt litteratur og kilder: The Physics of Clinical MR Taught Through Images, Second ed. (Runge et al. 2009), MRI in Practice, Third ed. (Westbrook et al. 2005), MRI from picture to proton, Second ed. McRobbie et al. 2007).

References Westbrook, C. & Talbot, J. 2009, ”What do MRI radiographers really know?”, European Journal of Radiography, vol. 1, no. 2, pp. 52-60.

Gir gevinst også for kvinner som ikke screenes Innføringen av Mammografiprogrammet har gitt færre brystkreftdødsfall hos kvinner som ikke har deltatt i screeningen, men som er behandlet på sykehus som har innført programmet. - Kvinnene drar nytte av at disse sykehusene blant annet har tverrfaglige team og tilknyttede brystdiagnostiske sentre, sier lege Mette Kalager ved Kreftregisteret.

Kalager presenterte sin studie under Onkologisk forum i Oslo. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Breast Cancer

Understreker helseforetakenes sørge for ansvar Helseforetakene har et selvstendig sørge for-ansvar og de plikter å følge helselovgivningen. Dette understreker helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– I forbindelse med ventelistesaken mener vi det er viktig å understreke overfor de regionale helseforetakene at de plikter å følge helselovgivningen, og har et særskilt sørge for-ansvar for pasientene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsdepartementet sender nå et brev til de regionale helseforetakene der dette blir påpekt.

– Helsedirektoratet har laget egne brevmaler og informasjonsvedlegg som skal sørge for at sentrale pasientrettigheter blir ivaretatt. Vi ber nå helseforetakene sørge for at disse malene er tatt i bruk ved samtlige av landets helseforetak, sier Strøm-Erichsen.

20

ResearchUtgangspunktet for artikkelen var om blant annet det økte fokuset på behandling etter innføringen av Mammografiprogrammet, også har gitt bedre muligheter for å overleve brystkreft blant kvinner ikke deltar i screeningprogrammet.

Studien viste 14 prosent redusert dødsrisiko blant uscreenede kvinner etter innføring av Mammografiprogrammet. I de fire første fylkene der programmet ble innført i 1995/96, ble risikoen redusert med 19 prosent.

Storbysykehuset legges til Ullevål Styret i Oslo universitetssykehus har i styremøte 17. februar vedtatt at hovedstadens offentlige lokalsykehus, storbysykehuset, legges til Kirkeveien (Ullevål sykehus). Styret har samtidig vedtatt å gi administrerende direktør fullmakt til å arbeide videre med å utrede et mulig salg av hele eller deler av sykehustomten på Sinsen (Aker sykehus).

Styret understreket viktigheten av at man fortsetter dialogen med Oslo kommune om et samarbeid om annen helserettet virksomhet for Oslos innbyggere på Aker i fremtiden. Forslaget ble vedtatt mot en stemme.

– Både arbeidsgruppe og høringsrunde viser at det er bred enighet om de faglige fordelene ved å samle sykehuset geografisk. Både for pasientbehandling og forskning er en samling av lokalsykehuset et viktig og riktig skritt, og vår oppgave er å bygge landets beste lokalsykehustilbud, sier styreleder Steinar Marthinsen.

Hold Pusten nr. 2 – 2010

16th ISRRT World Congress Gold Coast, Australia 9th–12th September, 2010 Tomorrow and Beyond: Connecting and Communicating You are cordially invited to join us in 2010 for the 16th ISRRT World Congress being held at the Gold Coast in south east Queensland, Australia.

The conference will incorporate the Annual Scientific Meeting of the Australian Institute of Radiography and the Annual Conference of the New Zealand Institute of Medical Radiation Technology.

WHO SHOULD ATTEND

INVITED SPEAKERS

CONVENORS

Radiographers – all modalities Sonographers Radiation Therapists Nuclear Medicine Technologists

Dr Brendan Carey Prof Patrick Brennan PhD Dr John Buscombe Madan M Rehani PhD

Pam Rowntree – Chair John Andersen – Sponsorship and Exhibition Cynthia Cowling – Scientific Program

SPONSORSHIP AND EXHIBITION

CONTACT DETAILS

A comprehensive trade exhibition will cover a wide range of leading edge, internationally available equipment, products and services in the field of medical imaging and radiation therapy.

Companies wishing to promote their products and services to World Congress attendees are encouraged to obtain a prospectus by contacting the technical exhibition manager.

2010 ISRRT World Congress Australian Institute of Radiography PO Box 1169, Collingwood, Victoria 3066 Australia Tel: +61 3 9419 3336 Fax: +61 3 9416 0783 Email: 2010isrrt@air.asn.au Website: www.2010isrrt.org

Technical exhibition: John Andersen Tel (mob): +61 0434 769 607

Hold Pusten nr. 2 – 2010

Website: www.2010isrrt.org

21

Mammografi Innhold:

Epidemiologi, fysikk og teknikk, anatomi, fysiologi og sykdomslære, tverrfaglig samarbeid, kvalitetskontroll, konstanskontroll, mammpatologi, cytologi og histologi, mammakirurgi, kvalitetskontroll av bilder, PGMI, stråledoser, digital mammografi, Lovverk og radiografens rolle, etikk, praktiske øvelser.

Målgruppe:

Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Kursform:

Fem dagers fagkurs med forelesninger, praktiske øvelser, oppgaver, selvstudium, diskusjon, kursprøve.

Fagkomité:

Anka Ertzaas (Kreftregistrert), Kristian Pedersen (Statens Strålevern), Metta Hauge (MiA) og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund)

Tid:

31. mai – 4. juni 2010

Sted:

Scandic KNA, Parkveien 68 i Oslo sentrum

Norsk Radiografforbund 2010: 14.04 – 16.04 19.05 – 21.05 02.06 – 04.06 31.05 – 04.06

Vårmøte 2010 CT thorax og abdomen: angio og colon Stråleterapi, bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon Mammografi

22.09 – 24.09 27.09 – 28.09 13.10 – 15.10 10.11 – 12.11 23.11 – 24.11

Lederdagene og Høstkonferansen 2010 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skjelett, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR, undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Strålevern, metode og fremdrift (Datoen vil bli lagt inntil strålevernets årlige samling!)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no. Velg: KURS på menylinjen.

Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2010: 15.04 – 18.04 27.05 – 30.05 07.06 – 09.06 10.06 – 12.06

EMRC, Portugal CAMRT, Canada UKRC, Birmingham CARS, Geneve

22.08 – 25.08 09.09 – 12.09 12.09 – 16.09 28.11 – 03.12

EUROSON, København ISSRT World Congress, Australia ESTRO, Barcelona RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

LEDIGE฀STILLINGER฀•฀VIDEREUTDANNING  

 



                

  

                     

Divisjon Medisinsk service Hamar

Radiograf

(ref. 594340214) 100 % fra 01.08.10, 1 års vikariat.

Kontakt: Overradiograf may Britt Ottestad, tlf. 62 53 77 64

Søknadsfrist: 30.03.2010 Sykehuset Innlandet HF bruker elektronisk verktøy til rekruttering (WebCruiter).

Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst.

Som hovedregel oppføres alle søkere på offentlig søkerliste.

Søkere som anmoder om å bli unntatt fra denne bes begrunne dette i søknaden.

Dersom anmodningen ikke kan tas til følge vil søker bli konferert før søkerlisten offentliggjøres.

For stillinger hvor det er pålagt ved lov om norsk autorisasjon, kreves fremleggelse av autorisasjonsdokumenter før tiltredelse.

Vitnemål og attester tas med til et evt. intervju.

Jobbnorge.no

www.hio.no

 



22

Hold Pusten nr. 1 – 2007

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Stillings- og kunngjøringsannonser i

HOLD PUSTEN

MASTER I HELSEFAG

«Flerfaglig studieretning» OPPTAK HØST 2010 Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere og vernepleiere.

Søknadsfrist: 15. april 2010

uit.no/tavla

NORWEGIAN ARMED FORCES

NORWEGIAN ARMED FORCES MEDICAL SERVICES

FORSVARET SØKER FLERE

RADIOGRAFER TIL VÅRE OPERASJONER I UTLANDET Vi har nå lagt ut flere ledige stillinger for ISAF i Afghanistan under ledige stillinger på

www.fsan.no/stillinger På våre nettsider kan du lese fullstendige stillingsannonser, samt registrere deg i vårt interesseregister for å motta nyhetsbrev og aktuelle stillingsutlysninger.

jobbnorge.no

Kontakt: Anne-Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på http://www2.uit.no/ikbvieweer/page/studiesokere eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 64 48 62 eller tlf. 77 64 52 66.

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/ tariff: Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjørings annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237

Vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjonsog regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Trykk: BK Grafisk

Utgivelsesplan 2010 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Materiellfrist

Utgivelse

3

02.04

14.04

4

07.05

21.05

5

11.06

30.06

6

13.08

31.08

7

17.09

29.09

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

Nyhet fra Toshiba Excelart Vantage er installert på Curato Røntgensenter i Bærum og Sykehuset Telemark HF i Skien

3 Ekstra stor gantryåpning - 71 cm. Ideelt for brystdiagnostikk og behagelig for pasient.

3 Integrerte Atlas matrisespoler sikrer optimal bildekvalitet og gir stort skannfelt på 55 x 50 x 205 cm.

3 Pianissimo støyreduksjon gir økt pasientkomfort og eliminerer behovet for hørselvern.

3 MR-angiografi uten bruk av kontrastmiddel.

Tlf.: +47 32 24 28 00 - www.mebi.no

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Nye Innova® installasjoner i Norge Innova 2100 Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet Kardiologiske undersøkelser/ behandlinger

Innova 3100.

Seksjon for Intervensjon og Ultralyd, OUS Rikshospitalet Generelle intervensjonsprosedyrer

Innova 3100 Radiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Generelle intervensjonsprosedyrer

Dette er 3 av 14 Innova installasjoner i Norden de siste 2 årene.

Vi takker for tilliten, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid.

GE Healthcare.

Tlf 23 18 50 50 www.gehealthcare.no christian.myhre@ge.com

... pust igjen!!!