Hold pusten 02 2009

F

HOLD PUSTEN Nr. 2 – 2009 Mars – 36. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND · Journal of the Norwegian Society of Radiographers

En kamp om sekunder

Kan man ha to systemer i ett?

Godt spørsmål. Den digitale verden av radiografi og gjennomlysning er nå tilgjengelig i ett system, der både pasient og bruker vil dra nytte av forbedret arbeidsflyt. AXIOM Luminos dRF smelter sammen to verdener.

Med fremragende bildekvalitet sørger den store digitale detektoren på 43 x 43 cm for et utmerket dekningsområde. Det brukervennlige designet gir mulighet for å justere bordhøyden helt ned til 48 cm, og pasienten forflyttes enkelt og bekvemt. AXIOM Luminos dRF visker ut skillene mellom radiografi og gjennomlysning på en ny og revolusjonerende måte.

www.siemens.no/healthcare

Innhold Forbundslederen Spesialistgodkjenning av helsepersonell

4

Årets lønnsoppgjør Oppgjør med begrensninger – men mulighetene er der

5

Ansattes e-post Nye regler for arbeidsgivers innsyn

8

Hold Pusten vitenskapelig tidsskrift Paradigmeskifte i norsk radiografi?

10

Traumeteamet på Ullevål En kamp om sekunder

12

Grunnkurs for tillitsvalgte - Bruk makten med fornuft

16

Norske sykehus Radiografer – en dårlig utnyttet ressurs?

18

Arbeidstid Risikable turnusordninger

22

Røntgenavdelingen i Hillevåg Effektiv satellitt

24

Ambient Experience Gir barn en positiv opplevelse

25

Produkter og prosjekter

27

Nyheter

28

Kurs og kongresser

30

Ledige stillinger og videreutdanning

32

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

5

12

22

24

Forbundslederen

Spesialistgodkjenning av helsepersonell Fredag 23. januar 2009 sendte helse- og omsorgsdepartementet ut på høring forslag til endring i helsepersonelloven § 53. Paragrafen regulerer vilkår for spesialistgodkjenning av helsepersonell. Høringsfristen er satt til seks uker, og i oversendelsesbrevet presiseres det: ”Av hensyn til det videre arbeid med gjennomgang av ordningen med spesialistgodkjenning og spesialistutdanning av helsepersonell, er det viktig å tilrettelegge for at saken kan vedtas av Stortinget allerede i inneværende stortingsperiode”. Med andre ord dette er en sak statsråden skal ha gjennom Stortinget denne våren.

For Norsk Radiografforbund er denne saken av stor interesse, da også radiografer og stråleterapeuter kommer til å bli omfattet av lovendringene. Dagens ordning med spesialistgodkjenning av helsepersonell er regulert i helsepersonellovens § 53. I dagens lovgivning er det Helsedirektoratet som er tillagt ansvar for spesialistgodkjenning, men direktoratet kan delegere denne myndigheten til private yrkesorganisasjoner. Pr. i dag gjelder denne delegasjon kun tre yrkesorganisasjoner, legeforeningen, tannlegeforeningen og optikerforeningen.

Flere yrkesorganisasjoner har jobbet for å f åsine spesialiteter underlagt en slik delegasjon,men departementet har ikke ønsket å utvide bestemmelsen om spesialistgodkjenning, til å omfatte flere yrkesgrupper. Konsekvensene er blitt at helseprofesjonene har utviklet sine egne systemer for spesialistgodkjenning. Også Norsk Radiografforbund har jobbet frem en modell for spesialistgodkjenning, og våren 2008 startet vi opp med et pilotprosjekt der seks stråleterapeuter gjennomfører et opplæringsprogram som er kvalifiserende for spesialist i stråleterapi. Yrkesorganisasjonene har ulike former for kvalifisering til spesialist. Felles er likevel krav til utdanning, kurs, praksis, og teoretisk fordypning. Vår modell har sin forankring i det kliniske fagfeltet, på en arena der profesjonen utøver sitt yrke.

Lovendringen det legges opp til vil medfører at yrkesorganisasjonene blir fratatt retten til å godkjenne egne spesialiteter. Ansvar og myndighet med godkjenningsordningen er tenkt underlagt Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell, administrert etter samme modell som dagens autorisasjonsordning og ordningen med lisens. I høringsnotatet vises det til at våre naboland som har tilsvarende spesialistgodkjenningsordninger, er dette underlagt offentlige helsemyndigheter, noe departementet mener også bør skje i Norge. Noe av argumentasjonen for lovendringen, er å unngå en sammenblanding der yrkesorganisasjonene både er faglige premissleverandør og fagforeninger. I ulike sammenhenger kan en slik kobling være uheldige, som for eksempel ved omorganiseringer og i situasjoner der oppgave – og funksjonsfordeling settes på dagsorden. Samtidig ønsker nok departementet en mer fristilling, der en også kan se på dagens utdanningssystemer og de ulike modellene for spesialistutdanninger.

Norsk Radiografforbund er enig i de endringer som foreslås tilknyttet hvem som skal ha ansvar for spesialistgodkjenningen av helsepersonell, at dette ansvaret må tillegges helsemyndighetene. Men Norsk Radiografforbund er skeptisk dersom disse lovendringene medfører at profesjonene ikke blir aktører i tilknytning til utformingen og gjennomføringen av spesialistutdanningene. Ordningen med spesialistgodkjenning av helsepersonell stiller krav til sterke autonome profesjoner, med en grunnleggende faglig identitet og en legitimitet, ikke bare hos helsepersonellet selv, men hos hele befolkningen, hos myndighetene og hos politikerne. For legeforeningen må derfor denne lovendringen føles som en inngripen i profesjonens autonomi. For oss andre derimot, gir dette oss en mulighet til å komme i posisjon, der vi overfor myndighetene kan påvirke profesjonens identitet, funksjon og samfunnsmessige rolle.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 2 – 2009

LØNNSOPPGJØRET 2009

Oppgjør med begrensninger - men mulighetene er der Et mellomoppgjør har sine begrensninger – men også sine muligheter. Fokusområdene – og mulighetene om forbedringer ved vårens oppgjør, var ønskene til mange på NRFs tariffkonferanse i Oslo den 11. februar. Men bak spøker finanskrisen og røde tall i helseforetakene. Da er det godt å kunne lene seg til fjorårets kommuneoppgjør hvor partene ble enige om en lønnsøkning på vel 4,7 prosent for i år!

OLA JACOB AMUNDSEN Under fjorårets oppgjør i kommunal sektor ble partene enige om at samtlige kommuneansatte fra 1. mai i å rskulle få et tillegg på 3,1 prosent, eller minimum 9.000 kroner. Regnes overhenget fra i fjor og forventet lokal lønnsglidning inn, blir lønnsveksten på ca. 4,7 prosent i kommunal sektor.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener at det ikke er til å unngå a tøvrige arbeidstakerne vil trekke sammenligninger med resultatet i kommunesektoren når det skal forhandles i de andre sektorene.

- V ibør i offentlig sektor kunne gå for et lønnsoppgjør tett opp mot fem pro-

sent, sa forbundsleder Anna Pettersen på tariffkonferansen.

Solide forberedelser

NRF er i full gang med forberedelsene knyttet til årets oppgjør. Sentralt her står informasjon om lønnssituasjonen og lønnsutviklingen lokalt rundt om i helseforetakene.

- V ihar en del, men mangler tallmateriale fra noen. For å kunne tilby et så godt statistikkgrunnlag for sammenligninger som mulig til bruk i de lokale forhandlingene, er vi avhengig av at alle sender oss nødvendig informasjon. D akan man lettere se hva man har fått til andre steder, sa forhandlingsleder Morten Eriksen.

Han ga et innblikk i lønnsrammer, overheng, glidning og virkningstidspunkter – hvordan de hang sammen, og hvordan de virket og ikke minst påvirket samlet lønnsutvikling bl.a. ut fra virkningstidspunkter.

- Vi står sterkt i forhandlingene. Helseforetakene er avhengig av å holde på kompetansen, la han til.

Mange fokusområder

Flere medlemmer hadde sendt inn temaer til diskusjon på tariffkonferansen. Flere av dem kom klart innunder hovedoverenskomsten, som først skal revideres neste år.

Andre var aktuelle i lokale forhandlinger allerede i år.

FAKTA:

Lønnsoppgjøret 2009 Mellomoppgjør: Oppgjør midt i hovedavtaleperioden på to år, det forhandles vanligvis bare om penger, uten streikerett.

Spesielt i år: Stat og kommuner skal reforhandle tjenestepensjonsordningen sin, med uravstemning og streikerett. Bakgrunnen er behovet for tilpasning til pensjonsreformen og ny avtalefestet pensjon (AFP).

20. mars begynner oppgjøret i privat sektor, trolig ferdigforhandlet uten megling før påske. Det handler om penger.

Like over påske begynner oppgjøret i offentlig sektor, med mulig megling i siste del av mai.

Eventuell streik på pensjonsspørsmålet i mai/juni.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

5

Aktuelle områder som ble debattert på konferansen var: • Lønnsregulering for ledere som er medlemmer av NRF. • Tillegg for ansiennitet over en viss lengde, for eksempel 10 år.

• Seniorpolitikk.

• Lønn for radiografer som jobber på kliniske avdelinger.

• Lønn for radiografstudenter som jobber ekstravakter i studietiden.

• Lønnstillegg for etterutdanninger.

• Lønnstillegg for fagstillinger.

• Overtidstillegg ved doble vakter.

• Prosentvise tillegg for kvelds- og nattillegg.

• Konsekvenser ved sammenslåing av helseforetak.

• Sentrale forhandlinger og individuell lønn.

Ved siden av lønnsforhandlingene, vil fremtiden for offentlige tjenestepensjoner stå sentralt i årets oppgjør.

- I Stortingets pensjonsforlik heter det at tjenestepensjon tilsvarene to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) skal videreføres. Men etter at det er vedtatt en ny modell for Folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenstepensjonene tilpasses den nye folketrygd-

Pensjonssaken er viktig for NRF-medlemmene. Her forbundsleder Anna Pettersen og YS-rådgiver Kristine Sandvik. Pensjon viktig tema. modellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Det innebærer betydelige endringer og konsekvenser.

Den endelige tilpasningen skal skje

gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor. Utvalget som har behandlet saken, hadde frist til den 27. februar med å drøfte ulike alternativer og legge frem sin innstilling, sa rådgiver Kristine Sandvik i YS.

Noen av deltakerne på tariffkonferansen – foran fra venstre: Aina V. Jacobsen, Siv R. Paulsen, Gun or Haavi Wernersen, Terje Stavrem, Anne Britt Won. Bak fra venstre: Jermund Bakke, Reid Andulfstad-Aarskog, Frank Sæterhaug og Olav Sægro .

6

Hold Pusten nr. 2 – 2009

n e i d u t s e v i t c A Les

178” 8; 43: 1700 0 2 l io d a “Invest R

Active-studien viser mindre forekomst av nyreskade, ved MDCT undersøkelser, hos pasienter med dårlig nyrefunskjon ved bruk av Iomeron kontra Visipaque ®

®

(ref 14)

I ACTIVE studien blir Iomeron® og Visipaque® sammenliknet angående utviklingen av CIN (kontrast indusert nyreskade). Resultatet viser at Iomeron® har signifikant færre tilfeller (0%-6,9%) av CIN utvikling hos nyresyke pasienter.

Abdominal Computed Tomography: Iomeron® 400 vs Visipaque® 320 Enhancement, ACTIVE studien er en prospektiv, multisenter studie.

Formålet var å sammenligne effekten på nyrefunksjonen og insidensen av CIN hos pasienter med middels til alvorlig nyreskade som gjennomgår MDCT undersøkelse av leveren.

• Høy kontrastvirkning (ref 1) • Klinisk sikkerhet (ref 1) • Lavest osmolalitet*

Nå i 500 ml oppløsning

(ref 2,3,4)

• Lavest viskositet* (ref 1,5) • Høyeste jod konsentrasjon (ref 1) • Uten kelater* (ref 6,7,8,9,10) • Lav toksisitet (ref 6,11) • Bredt sortiment • Miljøvennlig produksjon (ref 1,12,13) Indikasjoner: Ikke-ioniskt røntgenkontrastmiddel for undersøkelse av kroppens kar og hulrum. Ref. 1 Rosati G”Clinical utility and safety profile of iomeprol”Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S120-S124, 1994. Ref. 2 Gallotti A, Uggeri F, Favilla A, Cabrini M, de Haën C”The chemistry of iomeprol and physico-chemical properties of its aqueous solutions and pharmaceutical formulations” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S1-S12, 1994. Ref. 3 Hagen B, Klink G ”Contrast media and pain: hypotheses on the genesis of pain occuring on intraarterial administration of contrast media” In: Taenzer V, Zeitler E (Eds), ”Contrast media in urography, angiography and CT”, Stuttgart, pp. 50-56, 1983. Ref. 4 Elroy R, Corot C, Belleville J ”Contrast media for angiography. Physicochemical properties, pharmacokinetics and biocompatibility” Clinical Materials, 1991; 7: 89-197. Ref. 5 Fisher HW ”Haemodynamic reactions to angiographic media” Radiology 91: 66-73, 1968. Ref. 6 Morisetti A, Tirone P, Luzzani F, de Haën C ”Toxicological safety assessment of iomeprol, a new X-ray contrast agent” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S21-S31, 1994. Ref. 7 Muralidhara and Narasimhamurthy K ”Assessment of in vivo mutagenic potency of ethylenediaminotetraaceticacid in albino mice” Fd Chem Toxic, 1991; 29 (12): 845-849 Ref. 8 Ibim SE, Trotman J, Musey PI, Semafuko WE ”Depletion of essential elements by calcium dis dium EDTA treatment in the dog” Toxicology, 1992; 73 (2): 229-237 Ref. 9 Oosterlinck W, Verbeeck R, Cuvelier C, Vergauwe D ”Rationale for local toxicity of calcium chelators” Urol Res, 1992; 20 (1): 19-21 Ref. 10 Braide VB, Grill V, Delbello G ”Calcium ethylenediam netetraacetate toxicity in the rat: ultrastructural effects on skin collagen” Pharmacological Research Communications, 1988; 20 (2): 133-146. Ref. 11 La Noce A, Bertani F, Lorusso V, Luzzani F, Tirone P, de Haën C ”Preclinical safety assessment of iomeprol for injection as contrast medium for myelography” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S43-S50, 1994. Ref. 12 Felder E et al.

(Bracco International BV, Amsterdam, The Netherlands). US 5066823 (1991). Priority Italian Application 20647 A/87 (1987). Ref. 13 Felder E and Bianchi S (Bracco Industria chimica SpA, Milan, Italy). European Patent 1069934 (1986).

Priority Italian Application 22786A/82 (1982). Ref. 14 Thomsen H, Morcos S, Erley C, Grazioli L et al. “Comparison of the Effects on Renal Function of Iomeprol-400 and Iodixanol-320 in Patients With Chronic Kidney Disease Undergoing Abdominal Computed Tomography”. *Av alle ikke-ioniske monomere kontrastvæsker.

For nærmere informasjon: Tlf. 66 89 02 00, www.initios.com Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

ARBEIDSMILJØ

Nye regler for innsyn i ansattes e-post Arbeidsgiver kan bare i helt spesielle tilfeller få innsyn i ansattes e-post. Det går fram av den reviderte personopplysningsforskriften, som nå er fastsatt av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Endringen trer i kraft 1. mars 2009.

- Jeg er glad for a tvi n åfår på plass regler som skaper forutsigbarhet både for arbeidstager og arbeidsgiver, sier Grande Røys.

Hovedregelen etter de nye reglene er at arbeidsgiver bare har innsyn i ansattes e-post når det er nødvendig for å ivareta virksomhetens daglige drift eller andre berettigede interesser, eller når det er begrunnet mistanke om at arbeidstakeren bruker e-postkassen på en måte som innebærer grovt brudd på arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må i hvert enkelt tilfelle foreta en vurdering av om innsyn er nødvendig, eller om de kan ivareta bedriftens interesser på en mindre belastende måte.

- For oss har det vært viktig a tde nye reglene ivaretar arbeidstakernes rettigheter på en god måte, sier Grande Røys. Forskriften har derfor regler for hvordan innsynet skal gjennomføres og at arbeidstakernes rettigheter skal bli ivaretatt når innsyn gjennomføres. Det handler om at den ansatte skal ha informasjon, adgang til å delta ved gjennomføring av innsynet eller til å la seg representere av en tillitsvalgt eller annen representant. Arbeidstaker skal så langt som mulig forhåndsvarsles om at innsyn vil bli gjennomført, og få anledning til å uttale seg.

Personvernkommisjonen la nylig frem sin rapport, og påpeker der at økt bruk av teknologi skaper nye personvernutfordringer i arbeidslivet. Kommisjonen etterlyser i denne forbindelse blant annet regler om arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post. Reglene, som altså nå er fastsatt, skal bidra til å redusere uklarhetene og konfliktene på dette området.

Hovedpunktene i den nye forskriften: Arbeidstakers e-postkasse • Med arbeidstakers e-postkasse menes e-postkasse arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten.

Reglene gjelder tilsvarende for arbeidsgivers adgang til gjennomsøking av og innsyn i arbeidstakers personlige område i virksomhetens datanettverk og i andre elektroniske kommunikasjonsmedier eller elektronisk utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten. Bestemmelsene gjelder også for arbeidsgivers innsyn i opplysninger som arbeidstaker har slettet fra de nevnte områdene, men som finnes lagret på sikkerhetskopier eller lignende som arbeidsgiver har tilgang til.

Reglene gjelder både overfor nåværende og tidligere arbeidstakere, samt andre som utfører, eller har utført, arbeid for arbeidsgiver. Reglene gjelder tilsvarende der behandlingen skjer ved hjelp av databehandler.

Reglene gjelder så langt de passer for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse, og for organisasjoners og foreningers innsyn i frivilliges og tillitsvalgtes e-postkasse.

Rett til å gjennomsøke Arbeidsgiver har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse: • når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten, • ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på d eplikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.

Arbeidsgiver har ikke rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av internett, ut over det som følger av denne forskriften.

Prosedyrer ved innsyn Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles og få anledning til å uttale seg før arbeidsgiver gjennomfører innsyn etter dette kapittelet. I varselet skal arbeidsgiver begrunne hvorfor vilkårene anses å være oppfylt og orientere om arbeidstakers rettigheter etter denne bestemmelsen. Arbeidstaker skal så langt som mulig gis anledning til å være tilstede under gjennomføringen av innsynet, og har rett til å la seg bistå a vtillitsvalgt eller annen representant.

Er innsyn foretatt uten forutgående varsel, skal arbeidstaker gis skriftlig underretning om dette så snart innsynet e rgjennomført. Underretningen skal, i tillegg til opplysningene nevnt i første ledd annet punktum, inneholde opplysninger om hvilken metode for innsyn som ble benyttet, hvilke e-poster eller andre dokumenter som ble åpnet samt resultatet av innsynet.

Sletting mv. ved opphør av arbeidsforholdet Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakers e-postkasse mv. avsluttes og innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften a vvirksomheten slettes innen rimelig tid.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

8

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Hold Pusten nr. 2 – 2009

9

VITENSKAP

Paradigmeskifte i norsk radiografi?

SOLVEIG HOFVIND Vitenskapelig redaktør i Hold Pusten ”Hold Pusten”, fagtidsskriftet for Norsk Radiografforbund, har fått vitenskapelig status fra 1. januar 2009. Det betyr at radiografer, som utgjør hovedtyngden av tidsskriftets lesere, regelmessig vil bli presentert for vitenskapelige artikler knyttet til radiografi.

Det er naturlig å tro at denne tilgangen av systematisk dokumentasjon knyttet til erfaring, kunnskap og vitenskap gradvis vil infiltrere utøvelse av faget og på sikt bidra til å styrke radiografenes identitet som helseprofesjon.

At tidsskriftet har fått vitenskapelig status vil innebære at enkelte numre vil inneholde en eller flere artikler som har vært gjennom en kritisk vurdering og kommentert av to fagfeller i tillegg til undertegnede før de blir akseptert for publisering.

Krav til oppsett av manuskriptet er publisert i forrige nummer av ”Hold Pusten”, og er å finne på NRF sin hjemmeside (http://www.radiograf.no/). Som vitenskapelig redaktør ønsker jeg at et bredt spekter av radiografirelevante artikler skal publiseres.

Radiografer har ingen tradisjon innen forskning og utviklingsarbeid i Norge.

Det synes allikevel som om en trend er iferd med å endre denne tradisjonen ved at stadig flere radiografer deltar i videreutdanninger og Mastergradutdannelser, og at en håndfull radiografer har forsvart eller er iferd med å forsvare sine doktorgradsarbeider. Opprettelse av Norsk radiografifaglig forskningsforum (RadForum) støtter utsagnet og er et eksempel på at norske radiografer ønsker å utvikle

- E tvitenskapelig tidsskrift er et stort steg i faglig utvikling for yrkesgrunnen, sier Sol eig Hofvind. faget og arbeide med forskning. Ønske om økt kompetanse vil gi et større mangfold av radiografer som vil representere mange og høyst forskjellige interesseområder. Radiografiens utallige tilstøtende fagområder og kompleksitet bør derfor utnyttes positivt ved igangsettelse av forskning og utviklingsarbeid på en bred plattform hvor radiografi utgjør kjernen i arbeidet.

Det er med dyp respekt for radiografene jeg har sagt meg villig til å være vitenskapelig redaktør i ”Hold Pusten”. De fleste radiografer har sin virksomhet ved bildediagnostiske avdelinger hvor de besitter en viktig praktisk og teoretisk kunn-

skap som sjelden belønnes med heder og ære. For meg er det åpenbart at dyktige radiografer er svært viktige brikker i bildediagnostiske avdelinger. For å opprettholde denne posisjonen må radiografer tørre å t aaktiv del i fagutviklingen ved å igangsette og delta i forsknings og utviklingsarbeid.

Jeg vil med dette gratulere Norsk Radiografforbund som ansvarlige for et vitenskapelig fagtidsskrift, - et stort steg i faglig utvikling for yrkesgruppen. Samtidig vil jeg oppfordre alle, og især radiografer, som har gjennomført eller planlegger en studie, å vurdere ”Hold Pusten”, som et aktuelt tidsskrift for publisering.

Master i medisinsk bildediagnostikk Det Sunhedsvidenskabelige Fakultet ved det Syddanske Universitet i Odense tilbyr nå en ny utdannelse med et masterprogram innen medisinsk bildediagnostikk. Det danske Videnskabsministeriet godkjente nylig den nye utdannelsen.

Bildediagnostikk utvikler seg raskt, og tekno-

10

logien omfatter stadig flere sykdommer samt screening av friske personer. Det er mangel på kvalifisert personale, og utdanningen tilbyr en bred oppkvalifisering innenfor området, enten du ønsker å ivareta funksjoner som praktiserende radiograf, bioanalytiker, doseplanlegger eller underviser innenfor området.

Masterutdannelsen gir rett til tittelen Master i medisinsk bildediagnostikk, MMB, med den engelske betegnelsen Master in Medical Imaging, MMDI. Studiestart er 1. september 2009 med en søknadsfrist 15. mai 2009.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Brilliance iCT - når sikkerhet er avgjørende Brilliance iCT gir 256 snitt per rotasjon med 80 mm dekning t Sikker diagnostikk med beste bildekvalitet t Raske undersøkelser - en høyoppløselig lungeundersøkelse kan gjøres på 2 sekunder t Lave doser - ny avansert t eknikk for reduksjon av pasientdose

TRAUMETEAM

Fagradiograf Lill Hansen må ofte kjempe for å få tatt gode bilder og strekker seg her etter røntgenapparatet for å ta bilder thorax.

(Alle foto: Helene Aarnes).

Traumeteamet ved Ullevål Ullevål universitetssykehus er Norges største traumesenter og referansesykehus for alvorlig skadde fra Helseregion Sør og Øst, som er mer enn halvparten av Norges befolkning.

72 prosent av traumene er menn. De fleste er trafikkofre. I 2007 hadde Ullevål 1070 traumer.

Natten Hold Pusten var på besøk, kom det inn fem traumer, alle menn. To hadde vært i bilulykker og tre var blitt knivstukket.

Akuttstua har tre plasser. Plassen i midten er tilpasset barn. Akuttstua brukes bare til mottak av pasienter med større skader. Den inneholder utstyr til å foreta akutt livreddende behandling og stabiliserende tiltak.

Et mobilt røntgenrør i taket kan flyttes på tvers a vrommet, og gir mulighet til å ta røntgenbilde av opptil tre pasienter etter hverandre. Dette sparer tid.

Lederen av traumeteamet skal være en erfaren kirurg og skal samordne og drive behandlingen fremover. De øvrige e rkirurger, anestesileger, sykepleiere, bioingeniører og radiografer. Alle har klart definerte roller.

Traumene behandles etter ABCDE prinsippene: Airways (luftveier), Breathing (pust), Circulation (blodsirkulasjon), Disability (skader på nervesystem, hode eller ryggmarg) og Exposure (en gjennomgang av hele pasienten, gjøres til slutt) Kilde: www.ulleval.no

En kamp Det er trangt om plassen når traumet kommer inn på akuttstuen. Fagradiograf Lill Iren Hansen arbeider raskt og sikkert, for å få tatt de beste bildene. Det kan redde liv.

HELENE AARNES 12

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Lill forbereder røntgen av hånden til et traume som har væt i en bilulykke.

Lill er på vei inn igjen på akuttstuen, etter å ha sjekket bildene på terminalen, som er rett utenfor døren.

I gjennomsnitt piper traumecallingen tre ganger i døgnet. D aer det bare å komme seg raskt ned til akuttmottaket. Her må Lill Hansen og radiograf Kent Pettersson snu på vei for å ta en matbit.

p om sekunder Det er natt til søndag. Klokken nærmer seg 04:00. Lill er på vakt sammen med radiografene Kent Petterson og Anne Karin Asphaug. De er en ekstra på jobb fordi de server halve Ahus og Diakonhjemmet.

Dagen har vært hektisk for akutteamet. Åtte traumer har kommet inn, to hittil på deres vakt. Plutselig piper traumecallingen Hold Pusten nr. 2 – 2009

igjen. Et multitraume er på vei, helikopteret er ventet på taket.

Alle i teamet får samme melding, når det er mistanke om en livstruende, komplisert og omfattende skade. Dette gjør det mulig å samle alle i løpet av få minutter.

Knivslagsmål

Helikopteret har landet. Pasienten blir

fraktet ned og over glassbroen. Den er direkte tilknyttet akuttmottaket. Traumet er knivstukket, har blitt nødoperert for skader i buken, er pakket og tilstanden er livstruende. Lill og resten av traumeteamet har tidligere på natten behandlet et traume til, fra det samme knivslagsmålet.

Blyfrakkene er tatt på, overleveringen skjer og arbeidet er i gang.

TRAUMA ULLEVÅL

Radiolog Eivind Gjønnes foretar en angioundersøkelse på en knivstukket traume, som er kritisk og ustabil. Han finner en blødning i et større blodkar i leveren.

Traumet er bevisstløst, og livet henger i en tynn tråd.

Kamp om plassen

Det 13 person store teamet arbeider rolig, men adrenalinet henger i luften. Akuttavlen med data om pasienten henger rett ved. Personell som kommer til etter hvert, behøver derfor ikke forstyrre teamet med spørsmål.

Alle er drillet i sine oppgaver. Lill tar først røntgen av thorax og bekken, hvor de største og mest livstruende skadene vanligvis skjer. Hun arbeider raskt og presis, og er tydelig i sin tale om at nå tar hun bilder, og alle hender må vekk.

– Røntgen thorax skal være tatt innen 14

to minutter på grunn av tilstander som hemothorax,(blod i lungesekken), pneumothorax (luft i lungesekken), mediastinalt hematom (blod i området rundt hjerte/aorta) og lungekonstusjoner (blåmerker på lungene). Gode bilder er livsnødvendig. For å f åtil det må vi ofte kjempe om plassen. Alle i traumeteamet ønsker å jobbe raskest og best mulig, forteller fagradiografen.

Rett utenfor akuttstuen henger monitorskjermene på veggen. Radiografen fremkaller bildene, og få sekunder etter eksponering vises de på skjermene. I natt er det Anne Karin og Kent som legger inn pasientinformasjonen i RIS og fremkaller bildene.

CT Abdomen/bekken

Teamleder har gått gjennom primærundersøkelsen trinnvis, og traumet blir tatt inn på CT stuen, som ligger rett over gangen for akuttstua. Det er mistanke om en større blødning, og det må tas flere bilder for å se etter skader i abdomen og bekken.

– V im åvære veldig nøyaktige. Det er utfordrende oppgaver og gode bilder kan være med å redde liv, sier Lill.

Bildene bekrefter mistanke om blødning, og traumet blir sendt til angio undersøkelse. Det viser blødning i et større blodkar i leveren. Da nattevakten er over, er pasienten fremdeles kritisk og ustabil.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Anne Karin og Lill ser på hen isningen til pasienten som er i CT. Her kan mistanke om større innvendige skader oppdages.

Faglig interessant I gjennomsnitt går traumealarmen tre ganger i døgnet. Lill Hansen sier for henne er arbeid med traumer faglig utfordrende og spennende, selv om hun opplever mye tragisk.

− Traumearbeid er noe jeg virkelig brenner for.

Det betyr at vi må konstant være skjerpet for vi vet aldri hva slags skader som kommer inn.

Lill innrømmer det hender hun blir påvirket av traumene, og at det er visse skjebner som er verre enn andre. − Det verste e rbarn, og personer med uforskyldte skader som følge av vold eller ulykker.

Men vi har utviklet ganske hard hud etter hvert.

Det er viktig at jeg ikke lar alle traumene gå inn på meg følelsesmessig. Hvis jeg gjorde det, kunne jeg ikke jobbet her. Jeg takler den sørgelige siden bra, fordi jeg finner arbeidet med traumer faglig veldig interessant, sier hun.

Større press Traumeteamet har ukentlige gjennomganger av traumetilfellene, og opprettholder tempo og kvalitet på mindre alvorlige traumer. − Det gjør a tvi beholder effektiviteten og den faglige kvaliteten på arbeidet. Det er viktig at vi presterer, siden ansvaret er større inne på akuttstuen. Vi er et tverrfaglig team, og skal jobbe med hverandre, ikke mot hverandre. Det kommer inn mange traumer i løpet av ett år, noe som gjør at vi er en sammensveiset gjeng, sier fagradiografen.

Rett utenfor akuttstuen er terminalene hvor bildene blir fremkalt og pasientinformasjonene lagt inn. Anne Karin og Kent er travelt opptatt denne natten.

I 2007 ble det behandlet 2070 traumer på Ullevål. De flesteer menn og trafikkofre.

Tre traumer per døgn Lill har også gjort en undersøkelse for å finne ut av radiografens rolle i traumeteamet. Da intervjuet hun ti teamledere. Resultatene av undersøkelsen var positiv. − Tilbakemeldingene viser at de stort sett er fornøyd med jobben vi gjør med traumene. De har forståelse for a tdet er ekstra hektisk på akuttstuen, og at det kan være vanskelig å komme til, eller pasienten er ekstra urolig, sier hun.

Norsk Radiografforbund arrangerer traumekurs 13. til 15. mai.

Lill Hansen sitter i fagkomiteen. Se det nye programmet på www.radiograf.no -> KURS

Radiografens oppgaver i traumeteamet Røntgen Thorax: Tas som en del av den helt første vurderingen av pasienten – innen to minutter etter pasientens ankomst. E nlite spesifikk undersøkelse og det trengs ofte videre utredning med CT. Et negativt røntgen thorax sett på av en erfaren person, kan utelukke alvorlige skader i thorax.

Røntgen bekken: Tas like etter røntgen thorax.

Viser frakturer i bekkenet CT Caput: CT av hodet, gjøres for å se etter blødninger og frakturer CT cervical columna: CT av nakken. Mange av Hold Pusten nr. 2 – 2009

de multitraumatiserte pasientene har vært utsatt for høy energi, og dermed e rdet indikasjon for CT av nakken.

CT ansikt: Gjøres for å se etter skjelettskader.

Lages med 3D modell.

CT Thorax: Ser etter bla. skader i aorta, andre karskader, pneumothorax, væske i pleura, kontusjoner, atelektaser, hematomer. Kjøres i arteriell fase. Lager rekonstruksjoner av columna.

CT Abdomen/bekken: Ser etter skader i abdomen og bekkenet. Fri luft, tarmskader, blød-

ninger, skader på organene (lever, nyrer, milt, pancreas), frakturer/skjelettskader. Kjøres i venøs fase. Rekonstruksjoner av columna og 3D modell a vbekken.

I tillegg gjøres angioundersøkelser av hode, halskar eller hele aorta ved behov. Også CT cystografi ved spørsmål og blæreruptur. På akuttstuen gjøres urethagrafi ved spørsmål og skade på urethra. Ved ustabile pasienter tas cystografi med vanlig røntgen. Ved skuddskader, kan det suppleres med diverse røntgenbilder (f.eks. abdomen) for å lokalisere prosjektiler.

Kilde: Lill Hansen

15

TILLITSVALGT

- Bruk makten med for - Å være tillitsvalgt e re tansvar som må tas på alvor. Da må du være trygg i rollen.

Derfor er det viktig med god kunnskap om rettigheter, lover og avtaleverk. Det er nok av utfordringer som krever hårfin balansegang. Du blir aldri utlært, men du verden så mye du lærer - både om mekanismen i organisasjoner, om andre mennesker og ikke minst om deg selv.

Det er god ballast å ta med seg videre.

OLA JACOB AMUNDSEN Det sa forhandlingsleder Morten Eriksen til 37 tillitsvalgte som deltok på Norsk Radiografforbunds grunnkurs for tillitsvalgte i Oslo den 9. og 10. februar. Vanligvis arrangeres slike kurs en gang i året

med stor interesse for å delta.

- Husk at dere har makt. Ikke bare bruk den, men bruk den med fornuft, var ett av Eriksens mange gode råd til kursdeltakerne. På programmet sto blant annet innføring i NRFs vedtekter, rettskilder og aktuelle lover. Videre tok man for seg sentrale avtaler – tillitsvalgtes rettigheter og plikter, avtaler og overenskomster, hvordan forhandle og hvordan fylle rollen som tillitsvalgt.

Fylle flere roller

- Som tillitsvalgt har du påtatt deg en oppgave. Det er flere roller som skal fylles. Du er talsperson og representant for medlemmene – og et bindeledd mellom medlemmene og arbeidsgiveren, og mellom medlemmene og NRF. Det er oppgaver som forplikter.

Som tillitsvalgt er man opptatt av hvordan gjøre det best mulig for flest mulig.

Det er avveininger hele tiden, og det er viktig å ha e tperspektiv og se sammenhenger for å unngå a tsaker man tilsynelatende har løst, dukker opp igjen senere – i større skala.

Det er også viktig å huske på at man skal ivareta fleres interesser. Du skal være både medmenneske og fagperson. Du må være ditt ansvar bevisst – du har fullmakt

til å handle på vegne av NRF-medlemmene, og dine handlinger forplikter både NRF og medlemmene, fortsatte han.

Kunnskap er viktig

De vanligste sakene for tillitsvalgte er ansettelser, tolkning av lover og avtaler, omorganiseringer samt dialog med ledelsen og medlemmene om mer hverdagslige problemer. Viktige punkter for tillitsvalgte e rrekruttering, rådgivning, organisasjon/administrasjon, informasjon, kurs og opplæring, konfliktløsninger og forhandlinger.

- Kunnskap er viktig. Det er mye å forholde seg til. Ett godt råd: Start med Personalhåndboken. Det som står her er ikke i strid med lover og regler. Ellers er det viktig å bruke Hovedavtalen, NRFs vedtekter m.m. Vær oppmerksom på at det skjer jevnlig oppdateringer, og foreningens nettsider har til enhver tid oppdatert informasjon. Ellers er det viktig å ha et nettverk med folk med samme utfordringer – og bruke det aktivt.

Forhandlinger

Tillit er viktig. Hos medlemmene og hos ledelse. Ærlighet og ryddighet er utrolig viktig. Det kommer du lengst med. Sitter man med forhandlingsbordet, er det

Hele 37 deltagere på NRFs grunnkurs for tillitsvalgte i Oslo i dagene 09.-10. februar.

16

Hold Pusten nr. 2 – 2009

rnuft viktig med profesjonalitet – på begge sider av bordet. Det krever dyktige tillitsvalgte med strategisk fokus. Fagforeningsledelse er også ledelse. Man må forvente ledere som kjenner arbeidsgiveransvar og utøver ledelse. Hos den tillitsvalgte er det på sin side viktig med kunnskap om roller, samspill, areal og regelverk. Sentralt står også lojalitet til beslutning og til virksomheten. Men det må ikke føre til handlingslammelse, sa Eriksen.

Han pekte videre på viktige områder som diskusjon ut fra fakta, forberedelse og forankring i organisasjonen, kunnskap til å delta i diskusjonen, alminnelig høflighet og respekt – og riktige saker på riktige møter og på riktig nivå.

Det tar tid å bygge opp tillit, og bare sekunder å rive den ned…

- Ofte er det mye følelser i spill, og det er lett å bli revet med. Men en sak har som regel to sider, og det er viktig med fakta på bordet før man går videre. I meglerrollen er det dessuten viktig å ha fokus på det egentlige problemet, og å kunne se sammenhenger.

Forholdet til ikke-medlemmer

Innspillene og spørsmålene fra deltakerne var mange. Ett av spørsmålene gikk

- Ofte er det mye følelser på spill, og det er lett å bli revet med. Men det er viktig med fakta på bordet før man går videre, sier forhandlingsleder Morten Eriksen. på forholdet til ikke-medlemmer.

- V ie rnødt til å skille mellom medlemmer og ikke-medlemmer. Uorganiserte kan ikke forvente samme oppfølging som medlemmer. Men de er venner og kolleger. Gi til nød en førstegangskonsultasjon, så er det stopp, rådet Eriksen.

Et annet spørsmål som dukket opp, var fri med lønn knyttet til arbeidet som tillitsvalgt. Her kunne forholdet til turnus og nattarbeid skape tolkningsproblemer.

- Regelen er helt klar. Dette skal sidestilles med ordinær jobb, var svaret.

Meninger om grunnkurset Kjersti Andreassen, Hovedtillitsvalgt - Ullevål universitetssykehus - Kurset var kjempebra! Lærte masse om hva jobben innebærer, og hva det faktisk vil si å være tillitsvalgt. Mye interessant om temaet lønnsforhandlinger. Artig å treffe andre i samme posisjon som en selv.

Kjetil Falkegård, Varatillitsvalgt - Stråleavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge - Jeg er svært fornøyd med kurset. Litt lange dager, men sånn blir det ofte når det er mye som skal inn på kort tid. Jeg er fersk i rollen så det meste var nytt for meg. Alt var nyttig og jeg fikk god innsikt i hva jeg som ny tillitsvalgt egentlig går til.

Guri Bolstad, tillitsvalgt Hovedrøntgen – Haukeland Universitetssjukehus - Jeg har nettopp begynt i ny jobb som tillitsvalgt så kurset var interessant og lærerikt. Fint å komme sammen med andre for rådføring og å skape litt nettverk. Utrolig gøy med så mange engasjerte mennesker.

Spesielt interessant var det som omhandlet den tillitsvalgtes rolle.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

17

INNSPILL

Radiografer – en dårlig utnyt Radiografer jobber primært i røntgenavdelinger ved landets sykehus. For å kunne søke autorisasjon som radiograf kreves Bachelor i radiografi. Utdanningen e rtreårig og gis seks steder i Norge; Høgskolene i Trondheim, Bergen, Buskerud, Oslo og Gjøvik, samt Universitetet i Tromsø.

EDGAR HANSEN, Studieleder/lektor ved Radiografutdanningen, Universitetet i Tromsø Utdanning som radiograf er todelt. På den ene siden er radiografene teknologer, vi bruker svært avansert teknisk utstyr for å kunne diagnostisere og behandle pasienter, mens vi på den annen side skal være den som kommuniserer med, overvåker og ivaretar pasienten på en god og trygg måte.

Det finnes flere ulike teknikker for å kunne framstille sykelige prosesser hos pasientene, og bruk av MRI – magnetfelt, er en mulighet. Det andre og mest kjente alternativet er å framstille patologi (sykelige prosesser) ved hjelp av røntgenstråler.

Røntgenstrålene er et viktig ”instrument” som ved hjelp av ulike teknikker gir oss en mulighet til å s e”innsiden” av kroppen vår. De fleste forbinder røntgen med et sted der vi havner når vi har brukket armen eller foten, men røntgen er mye mer. Hvem tenker på at det utføres en rekke operasjoner på røntgenavdelingene?

Eksempel på dette kan være diagnostisering og behandling av hjerneblødning eller hjerneslag, hjerte/kar sykdommer, kreftbehandling osv.

Svært mange mennesker er innom røntgen en eller flere ganger. Når en bruker røntgenstråler (ioniserende stråling) er det vel få som tenker at dette kan være farlig dersom det brukes av ukyndige. Røntgenstråler er et meget bra hjelpemiddel, men de kan også påføre oss sykdommer, som for eksempel kreft dersom det brukes unødvendig og av ukyndig personell.

Hvem som skal få godkjenning til å bruke 18

røntgenutstyr er i dag strengt lovregulert, og radiografene innehar den nødvendige medisinske og tekniske kunnskapen som sikrer at vi kan utfør yrket på en forsvarlig måte, både med hensyn til pasientene og personalet.

Utnytter vi potensialet?

De siste årene har det vært stadig mer fokus på dårlig økonomi i sykehusene.

Det er vel f åland i verden som bruker så mye penger på høyteknologisk utstyr som Norge, men vi kan allikevel ikke si at vi har et bedre helsevesen enn andre land. Vi bruker enorme ressurser på opplæring og teknologi, og dette går på bekostning av pasientene.

Som eksempel kan nevnes at en ny og moderne CT (computer tomograf) eller MR-maskin koster et par titals millioner. Når nytt utstyr kommer på plass er det gjerne ny og mye mer avansert teknologi som tas i bruk, og dette gir ennå flere gevinster overfor pasientene. Forutsetningen er imidlertid at det settes av tid til grundig opplæring, at det forskes på og utvikles nye prosedyrer og teknikker. Dette er svært ressurskrevende, både for leger og radiografer.

Det er pr i dag mangel på radiologer (leger som har spesialisert seg på røntgen) i hele Europa, også i Norge. I tillegg er vi på god vei mot en eldrebølge, samtidig som flere og flere sykdommer kan behandles. Dermed lever vi lenger, noe som igjen krever mer ressurser fra helsevesenet. I tillegg e rdet mangel på utdannet personell, både blant Radiografene og Radiologene til å drive forskning. Mye av maskinparken som finnes i Norge er svært avansert, men det er for lite forskning og utvikling i faget til at vi klarer å utnytte det potensialet som finnes.

Dette legger ennå mer press på radiologene, og når mangel på radiologer settes sammen med dårlig økonomi vil dette ramme pasientene. Ventelistene øker, og jo lengre en går med en sykdom, jo større er risikoen for komplikasjoner og rekonvalesensen tar lengre tid.

Har vi noen erfaringer med endrede roller?

I Oslo har det vært gjennomført et prosjekt som kalles ”sykehjemsrøntgen på hjul”. Prosjektet er ledet fra Ullevål Universitetssykehus og tanken er at istedenfor å flytte en syk pasient til sykehuset kommer sykehusets spesialisttjeneste til pasienten. Et eksempel: En eldre dement

ttet ressurs i norske sykehus pasient med spørsmål om for eksempel lungebetennelse krever ofte et røntgenbilde for å kunne diagnostiseres. Å flytte denne pasienten krever først en lege som rekvirerer en røntgenundersøkelse av lungene. Deretter kommer en ambulanse med to personer for å flytte pasienten til sykehuset.

Er pasienten urolig og redd hender det ofte at en pleier fra sykehjemmet følger med. Deretter skal pasienten til røntgen. Dette kan ta litt tid, en tar røntgenbildet og dette skal så granskes og beskrives av en lege. Er diagnosen lungebetennelse fraktes oftest pasienten på samme måte tilbake til sykehjemmet hvor legen skriver resept på antibiotika og behandlingen starter.

Mange demente pasienter blir svært urolig av denne flyttingen, noe som igjen krever ekstra ressurser i sykehjemmet en tid etter.

Tar over ”legejobben”

Tanken med prosjektet er at når radiografen drar ut kan han ta bildet med en gang. Dette kommer digitalt opp på skjermen i løpet av sekunder og den erfarne Radiografen gir beskjed til legen om hva han eller hun ser og behandlingen kan starte umiddelbart.

En rekke land, deriblant Danmark, USA, England og Portugal har satt i gang en effektiviseringsprosess. Her har de utdannet radiografer til å beskrive røntgenbilder. Dette har hatt mange positive ringvirkninger som alle kommer pasienten til gode.

Høsten 2008 var jeg på besøk ved Odense Sykehus i Danmark. Dette er et sykehus som er ansett som et ”effektiviseringssykehus” og har vært god på nytenking.

Avdelingsoverlege Trine Torfing var i utgangspunktet skeptisk til at radiografer skulle ta over en del av ”legejobben” – eller beskrive bilder. Etter at prosjektet har vært gjennomført en tid er erfaringene svært gode. Det kom flere og uventede effekter ut av prosjektet. Den diagnostiske kvaliteten på røntgenundersøkelser gikk opp, samarbeidet mellom lege og radiograf ble bedre, legene fikk frigitt tid til å drive forskning og behandling av pasienter, noe de i hovedsak er utdannet til.

Hvilke erfaringer finnes?

Helse øst har i lengre tid hatt proble-

mer med å f åansatt radiologer. For å gjøre noe med situasjonen ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik og Helse øst der de skulle utdanne åtte radiografer til å utføre ultralydundersøkelser. Dette prosjektet er nå i sluttfasen, og etter endt eksamen skal radiografene utføre ultralydundersøkelser ved sykehusene i regionen.

Dette er nytt i Norge, og vi kan ikke legge skjul på at det har vært mange, og til dels konfliktfylte debatter om hva radiografene skal kunne utføre. Meningene blant radiologene er delt.

Ullevål universitetssykehus har vært en pådriver for å f ågjennomført endringer med tanke på effektivisering. To av de nyutdannede ”Ultralyd-radiografene” kommer fra Ullevål. I tillegg er to radiografer sendt til England for å utdanne seg til å beskrive bilder.

Erfaringene fra Odense var så gode at dette nå er gjennomført ved de fleste sykehusene i Danmark. Radiografuddannelsen i København har startet en videreutdanning i ”beskrivende radiograf ”, og første kull avlegger i disse dager eksamen.

Før studentene startet på studiet ble det utført en ”test” av radiografer i å oppdage patologi i bilder av skjelett. Her var det like høy treffprosent blant radiografene som blant de nyutdannede legene.

I vårt langstrakte land kan det være på tide med nytenking. Mellom Tromsø og Hammerfest er det ca 45 mil, mens det mellom Hammerfest og Kirkenes er ca 50 mil. Det er lange avstander, og skulle du ha vondt i magen, ryggen, lungene eller nyrene kan det være litt av en prøvelse å ligge flere timer i e nambulanse. Det finnes i dag en satellittstasjon (røntgenavdeling) i Alta og en i Nordreisa, og flere er under planlegging. Med døgnkontinuerlig vaktordning kunne samfunnet spart mye penger på å undersøke og diagnostisere pasientene der de bor. I tillegg kan en spare pasienten for en rekke ulemper.

Dersom en pasient for eksempel kommer til legevakten og det er mistanke om for eksempel nyrestein, er alternativet i dag å sende vedkommende til et av sykehusene, enten i ambulanse eller fly. Hadde røntgenlaboratoriene i distriktet hatt utstyr, og radiografene litt mer spesialopplæring, kunne diagnosen vært stilt på stedet. I tillegg har vi telemedisin der det er mulig å få eksperthjelp når det måtte trenges.

19

Jeg tror absolutt at det er på tide å tenke nytt. Vi må utnytte de ressursene vi har, og radiografene er en gruppe som kan og må utnyttes bedre. Av en treårig høgskoleutdanning er ca halvparten av utdanningen rettet mot sykdomslære, diagnoser og behandling. Følger vi det arbeidet som er utført i bl.a. England og Danmark og gir radiografene en god og spesifikk videreutdanning kan vi for det første delta mer i å utvikle nye og bedre prosedyrer (forskning), leger kan fristilles til å drive forskningsarbeid og pasientbehandling, og erfaringene fra andre land tilsier at kvaliteten på arbeidet går opp, trivselen øker, personalet får jobbe mer effektivt og spesialisere seg der de har interesse osv.

Det er skrevet en rekke rapporter der erfaringene er målt og evaluert, og samtlige rapporter jeg har lest konkluderer med at radiografene utfører en kvalitetsmessig like god diagnostisering som legene.

Etter hvert er det en del radiografer som har tatt videreutdanning både på Master og Doktorgradsnivå. Mange av disse jobber utenfor sykehusene og deltar

dermed ikke i den direkte pasientrettet utviklingen av faget. Et annet fenomen er at når en Radiograf har fått en Mastergrad eller annen kompetanse, kommer de tilbake til sykehusene og går inn i den samme gamle jobben som de hadde før utdanningen. Det er få sykehus som har rutiner for å utnytte denne nye kompetansen.

Hva kan gjøres?

Den siste tiden har sparekniven vært brukt flittig. Ved Universitetssykehuset i Tromsø er det mangel på overleger innenfor radiologien. Flere radiografer må gå fordi det ikke er økonomi til å ha dem ansatt. Vaktbelastningen og presset på de ansatte øker, og sykemeldingsprosenten er nå nesten 20 prosent.

Dette er svært alarmerende og pasienter sendes hjem pga personellmangel. Det er vel heller ikke noen hemmelighet at legelønningene er ganske mye høyere enn en radiograflønn. Det er ikke meningen å diskutere lønn, men det er et viktig poeng når en ser hvordan de ressursene en har skal disponeres.

Vi som er radiografer vil aldri bli leger, det er en helt annen utdanning, men vi kan og må utnyttes der vi er utdannet.

Det samme gjelder for legene. De må frigjøres til å gjøre den jobben de er utdannet til. Et annet dilemma er at det etter hvert er kommet inn mange kvinnelige radiologer. Det er veldig bra, vi trenger dem absolutt, men de får barn og er ute i svangerskapspermisjon i perioder. Mange mannlige radiologer blir fedre, de skal også ha sine permisjoner. I tillegg krever det å ha barn tett oppfølging i forhold til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Det er forståelig at ingen ønsker å jobbe mer enn nødvendig for å ivareta også privatlivet.

Det er mange grunner til nytenking.

Det er på tide å s epå hvilken utdanning radiografene egentlig har, hvilke videreutdanningsmuligheter som finnes eller bør opprettes, og en bør se til andre land og lære av de erfaringer som er gjort der.

På sikt vil dette utvilsomt føre til både bedre miljø, bedre samarbeid og mindre arbeidsbelastning for de involverte.

MAGNETIC RESONANCE

Er du sikker på at du har sett alt?

MultiHance®– for best oppladning(4) MH ADV4 5-10-2005

Bruk av 0.1 mmol/kg MultiHance ® sørger for overlegen kontrastoppladning og forbedret visualisering av CNS lesjoner sammenliknet ved lik dosering med bruk av andre gadolinium kelater. (1,2,3)

20

References: 1. Knopp MV, Runge VM, Essig M, Hartman M, Jansen O, Kirchin MA, Moeller A, Seeberg AH, Lodemann KP Primary And Secondary Brain Tumors At MR Imaging: Bicentric Intraindividual Crossover Comparison Of Gadobenate Dimeglumine And Gadopentetate Dimeglumine. Radiology. 2004 Jan;230(1):5564. 2.Colosimo C, Knopp MV, Barreau X, Gerardin E, Kirchin MA, Guezenoc F, Lodemann KP A Comparison Of Gd-BOPTA And Gd-DOTA For Contrast-Enhanced MRI Of Intracranial Tumours. Neuroradiology. 2004

Aug;46(8):655-65. 3. Colosimo C, Ruscalleda J, Korves M, La Ferla R, Wool C, Pianezzola P, Kirchin MA Detection Of Intracranial Metastases: A Multicenter, Intrapatient Comparison Of Gadobenate DimeglumineEnhanced MRI With Routinely Used Contrast Agents At Equal Dosage. Invest Radiol. 2001 Feb;36(2):72-81 4. F. Cavagna et al. Inv. Rad. Vol 32 No 12 Dec. 1997; de Haën C, et al. J Comput Assist Tomogr. 1999; 23 Images courtesy of M. Essig Heidelberg (Germany) (suppl.1): S161-S168 www.Bracco.com

Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Én rotasjon, ett volum, Ên undersøkelse Aquilion ONE: Verdens første dynamiske volum-CT

Aquilion ONE fra Toshiba Medical Systems er et kvantesprang i CT-teknologi og gir muligheten for multifasiske undersøkelser av hjernen med kun Ên injeksjon med kontrastmiddel.

Aquilion ONE har en bred detektor som dekker et omrüde pü 16 cm og kan dermed skanne en hel hjerne eller et helt hjerte pü brøkdelen av et sekund. Du kan se et helt organ i 3D uten stepartefakter fordi Aquilion ONE lager et stort volum i ett opptak. Du kan ogsü se et volum i 4D mens det beveger seg i tid. Fordi man ikke bruker overlappende spiralskanning PHQ ODJHU HW VWRUW YROXP XWHQ n À\WWH SDVLHQWERUGHW InU PDQ HW lavere forbruk av kontrastmiddel og en lavere strüledose.

Aquilion-serien fra Toshiba bestür av en rekke CT-systemer VRP HU WLOSDVVHW GLWW EHKRY $TXLOLRQ NDQ OHYHUHV PHG ÀHUH GHWHNWRUNRQ¿JXUDVMRQHU IUD KHOW RSS WLO RJ VQLWW SU URWDVMRQ

Et helt hjerte avbildet pü brøkdelen av et sekund

Tlf. 32 24 28 00 - www.mebi.no

ARBEIDSTID

Risikable turnusordninger - foreslår økt kompensasjon Natt- og skiftarbeid gir i første rekke søvnforstyrrelser, økt ulykkesrisiko og nedsatt funksjons- og yteevne. Nattog skiftarbeid gir også økt risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager.

I tillegg gir sannsynligvis nattog skiftarbeid økt risiko for mage- og tarmplager, muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet.

OLA JACOB AMUNDSEN Dette går frem av en rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som gir en oppdatert oversikt over, og faglig vurdering av forskningsstatus på området – med hovedvekt på epidemiologiske stu-

dier. Prosjektgruppen har valgt å avgrense studiene til engelskspråklig litteratur og gjennomført systematiske søk i fem internasjonale litteraturdatabaser.

- V ikjenner oss igjen i konklusjonene fra rapporten. Ulempene knyttet til helkontinuerlig tredelt turnus bør ha et enda større fokus. Tall fra forsikringsselskapet KLP viser at antall uførevedtak for radiografer øker dramatisk. Skift/turnusutvalget som forslår gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid, er skritt i riktig retning. YS er høringsinstans, og har kommet med enkelte endringsforslag. Vi håper Stortinget kan fatte en endelig avgjørelse allerede denne våren, sier generalsekretær Gry Haugenes i NRF. Flere med turnus

De siste årene har det vært en betydelig økning i andel arbeidstakere som arbeider skift eller turnus i hovedjobben. I dag omfatter dette ca. en av fire ansatte i Norge.

Det har i de senere år foregått betydelig forskningsinnsats internasjonalt vedrørende mulige helse- og sikkerhetseffekter av ulike arbeidstidsbelastninger.

Nærmere 7.000 artikler ble initialt identifisert og sammenholdt med forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. De 443

inkluderte artiklene som dette resulterte i ble kvalitetsvurdert etter et scoresystem utviklet ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Basert på dette har forfatterne beskrevet forskningsstatus på de aktuelle områdene. En slik systematisk tilnærming har vært viktig som grunnlag for en balansert vurdering av status vedrørende ulike arbeidstidsordningers mulige effekter på helse, sikkerhet og funksjon.

Videre forskning er nødvendig

Samlet sett er det ifølge STAMI et behov for flere prospektive studier (der personer følges opp over tid og data samles inn underveis). Det e rogså behov for større kohorter (definerte grupper som studeres over tid) der en bruker enhetlige metoder.

Kompleksiteten og variasjonen i arbeidslivet gjør at resultater for en gruppe mennesker ikke nødvendigvis er overførbare til andre grupper. For å få den økte forståelse som gode forebyggende tiltak i mange tilfeller krever, anbefaler prosjektgruppen at fremtidig forskning fokuserer mer på mekanismer.

På denne måten vil en også kunne utvikle mer treffsikre tiltaksmodeller. STAMI har på denne bakgrunn ønsket å f åbedre oversikt over hvilke sammenhenger forskningen har funnet mellom arbeidstid og helse.

Mer rettferdig løsning

Skift/turnusutvalget foreslår at tredelt turnusarbeid skal gi en reduksjon i arbeidstiden i form av en fast sats pr. nattetime og søndagstime med et startpunkt på 40 timer pr. uke. Hver nattetime regnes som 1 time og 15 minutter og hver søndagstime regnes som 1 time og 10 minutter.

Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av syv dager.

Forslaget vil ifølge utvalget, fremstå

- Vi kjenner oss ig jen i konklusjonene fra STAMI-rapporten, sier generalsekretær Gry Haugnes.

22

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Lange arbeidsdager samt nattjobbing og turnus gir økt ulykkesrisiko, mener STAMI. som mer rettferdig enn dagens regulering.

Forslaget fører til at helgearbeid blir mer attraktivt for arbeidstakere med tredelt turnus, og dette kan bidra til å redusere problemet med uønsket deltid.

- V ihar utarbeidet en løsning – e tforslag til lovendring som gir redusert arbeidstid for mange arbeidstakere med svært belastende arbeidsordninger. Vi mener at vår løsning er rettferdig fordi arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker blir kortere desto mer natt og søndag personene arbeider. Systemet har også den fordel at arbeidstakerne ikke risikerer å falle på ”feil side” av en litt vilkårlig satt grense som bestemmer om man for kortere ukentlig arbeidstid eller ei, sier utvalgets leder Steinar Holden.

Vil ha endringer

YS støtter forslaget fra utvalget om å ta Hold Pusten nr. 2 – 2009

inn en ny bestemmelse i Arbeidsmiljøloven som omhandler tredelt turnusarbeid.

- Men utvalget har ikke tatt hensyn til arbeidstakere som arbeider i faste nattevakter når det gjelder gradvis kompensasjon i tid ut fra antall søndagstimer og nattetimer disse arbeider. Dette beklager vi, sier Gry Haugnes.

YS foreslår i sine høringskommentarer derfor at: • Redusert arbeidstid for arbeidstakere med turnustjeneste gjennomføres slik: For den alminnelige arbeidstid alle dager mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter.

• For den alminnelige arbeidstid på sønog helligdager mellom kl. 06.00 og kl.

20.00 regnes hver time like 1 time og 10 minutter.

• For arbeidstakere som hovedsaklig arbeider på natt, men hvor det også utføres regelmessig arbeid på søn- og helligdager, reduseres arbeidstiden tilsvarende som det fremgår av punktet over.

YS forventer at Arbeidsmiljølovens regler blir endret slik at disse blir identiske med bestemmelsene i Statens tariffavtale.

I tillegg forventer man at også arbeidstakere med faste nattevakter og regelmessig arbeid på søn- og helligdager blir omfattet av de samme bestemmelsene.

- Statens bestemmelser er lettere å forstå, og enklere å forholde seg til enn det forslaget som utvalget har. Dette også sett i e tlikestillings- og deltidsperspektiv, heter det.

23

HILLEVÅG

Effektiv satellitt Her er det ingen ventelister – her tar vi pasientene når de kommer!

OVE HANSRUD

Brit G. Howard og hennes medarbeidere på røntgenavdelingen i Hillevåg, trives godt som stat i staten og satellitt. Avdelingen drives av Avdeling for radiologi ved Stavanger Universitetssykehus, men er lokalisert for seg selv i Hillevåg, med gangavstand til sykehuset.

Avdelingen har nå vært i drift cirka halvannet år, og erstatter røntgenavdelingene ved Sandnes og Stavanger Sykehus, som ble lagt ned i 2005 og 2006.

Mange på drop in

– I dag fungerer Hillevåg-avdelingen som et godt supplement til sykehuset, med skjelett- og thorax undersøkelser. Avdelingen er heldigitalisert, og de fleste rekvisisjonene får vi nå elektronisk. I tillegg til ordinær timebestilling, har vi Drop in tilbud.

Brit Grønsberg Howard og Aida Cibo er godt fornøyd med å ha et fellesrom mellom labene. Det bidrar til godt samarbeid og effektiv behandling. (Foto: Ove Hansrud).

24

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Kristine Foss Iversen tar mot bestillinger.

Gir barn en positiv opplevelse

Pasientene er storfornøyd med klinikken, sier Brit Grønsberg Howard.

Her kan pasienten komme direkte fra sin lege og få gjennomført undersøkelsen umiddelbart. Mange pasienter benytter seg av dette, i gjennomsnitt 25 per dag.

Denne ordningen er både leger og pasienter svært fornøyde med, sier avdelingsleder Brit Grønsberg Howard.

Felles operatør rom

– Vi har to laboratorier med felles operatør rom. Her kan vi radiografer ha hver våre pasienter, og samtidig konferere, Hold Pusten nr. 2 – 2009

samarbeide og hjelpe hverandre når det er nødvendig. Nå tar vi cirka 70 – 9 0undersøkelser per dag, og har fortsatt kapasitet til å ta flere. Totalt har vi halvannet årsverk i kontorfunksjonen, og 1,8 radiografårsverk. Vi er fleksible, hjelper hverandre og sørger for å ha et godt miljø, noe som gjør at vi trives på jobben. Lyse, trivelige og hensiktsmessige lokaler og effektiv organisering, gjør at dette fungerer meget bra, sier Brit Grønsberg Howard.

Når barn skal ta MR-undersøkelse på Akershus universitetssykehus, kan de gjennom en spesiell lys- og bildeinstallasjon kalt Ambient Experience, velge mellom forskjellige motiver som vises på veggen. Dette gjør undersøkelsen til en mer positiv opplevelse, og er med på å redusere behovet for narkose.

Akershus universitetssykehus har noe av det mest moderne utstyret som finnes innen bildediagnostikk.

- Studier fra USA viser at Ambient Experience har en beroligende og inkluderende effekt. Pasientene kan selv velge hva de ønsker, ved hjelp av et panel som er enkelt å bruke. De kan velge motiv på veggen med farget lyssetting, eller bare lyssettingen. Hun har også erfart at når barna kan være med å velge selv gjør det at de føler seg inkludert, og dermed kan det ha en beroligende virkning. - I tillegg kan det være med på å "avmystifisere" den store magneten og gi en følelse a vpositiv spenning, sier Lillian Jansen, seksjonsleder, avdeling for radiologi.

Erfaringen viser at behovet for beroligende medikamenter kan reduseres ved bruk av Ambient Experience. - E nforutsetning er at barnet er gammelt nok til å være mottagelig for de ønskede virkningene. De minste barna, under 4-5 år vil nok fortsatt ha behov for beroligende medisinering når de skal gjennomføre en MR-undersøkelse.

Dette fordi kravet til å ligge helt i ro over tid er stort, forklarer Jansen .

MR-maskinene har et tiltalende design som gir pasienten mest mulig plass og dermed også økt komfort under undersøkelsen.

Lyssettingen kan også ha en beroligende effekt på pasientene mens de ligger på bordet utenfor tunnelen, og venter på at undersøkelsen skal starte.

– Fargers innvirkning på stress og avslapningsnivå er et kjent faktum. Hos voksne pasienter kan man bruke lyssettingen for å oppnå dette. Man kan konsentrere seg om lyset og kan på denne måten bli i stand til å ligge i ro, man utsettes for en positiv distraksjon og kan få tankene over på noe annet, sier Jansen. Har pasienten stor grad av klaustrofobi er det lite trolig at konseptet har noen innvirkning. Dette er en " ikke viljestyrt" følelse og lar seg vanskelig kontrollere uten medisinering.

25

– se noen av våre spennende pr produkter som ble vist på ECR 2009

n FUJIFILM AcSelerate

)XML GLJLWDO GHWHNWRU NRPELQHUW PHG YHO XWSU¡YG V\VWHP IRU DXWRSRVLVMRQHULQJ

FUJIFILM FCR GO

0RELO U¡QWJHQ PHG LQQHE\JG &5 /HWWH NDVVHWWHU JLU JRG HUJRQRPL

FUJIFILM Amulet

)XML PDPPRJUDÀGHWHNWRU PHG PLFURQ RSSO¡VQLQJ

Ta kontakt i dag for øvrige produkter, mer informasjon og priser.

Fuji Medical Systems Norge – en divisjon i Axel Johnson International A/S 7HOHIRQ SRVW#IXMLPHG QR

PRODUKTER OG PROSJEKTER

Risco inngår avtale med Unilabs Risco, som sørger for sikre dataforsendelser av røntgeninformasjon, har inngått e nmillionkontrakt med Unilabs. Kontrakten omfatter leveranse av programvare tilpasset Unilabs behov.

Unilabs håndterer 700.000 røntgenbilder årlig i totalt 12 land. – Dette er en betydelig kontrakt og vi er veldig entusiastiske. I første omgang gjelder kontrakten Norge, Sverige og Belgia, men det er her også store muligheter for utvidelse siden vårt system allerede er internasjonalisert, sier markedssjef Knut Bringverd Andreassen i Risco.

Risco har fra før en kontrakt med Helse Nord.

Her sørger man for at sykehusene kan utveksle radiologisk og journalbasert helseinformasjon på en sikker og praktisk måte. - Man slipper å sende røntgenbilder med post eller taxi grunnet dårlig samhandling mellom systemene. Fortsatt bruker de ulike helseregionene ulike systemer som er anslått å koste ca. 400 millioner kroner. For øyeblikket er det Helse Nord som fungerer best på dette området, sier rådgiver Roald Bergstrøm ved Kompetansesenteret for informasjonsteknologi.

Unilabs velger svensk løsning Det svenske medisintekniske selskapet SharpView AB har inngått e nrammeavtale med Unilabs, et av Europas ledende diagnostikkselskap.

Avtalen omfatter alle selskapets enheter, og akkurat nå innebærer det salg av seks lisenser, hvorav to allerede er i drift på St.Göran Röntgen ved Capio St. Görans Sjukhus i Stockholm.

Teknologien SharpView tilbyr, gjør undersøkelser med datatomografi sikrere for pasienten fordi stråledosen kan reduseres med mellom 30 og 70 prosent, avhengig a vtypen undersøkelse.

Antall undersøkelser med datatomografi (CT) øker stadig over hele verden, og hvert år utføres det rundt 850 000 slike undersøkelser bare i Sverige. Datatomografi e ri mange tilfeller den beste måten å finne skader og sykdommer i kroppen på, men problemet er at det ofte kreves høye stråledoser for å oppnå god bildekvalitet, noe som dessverre medfører risiko for bivirkninger. Programvaren fra SharpView reduserer denne risikoen.

– Vi etterstreber hele tiden høyest mulig pasientsikkerhet og kvalitet. Ved å bruke den mest moderne teknikken kan vi minimere stråledosene samtidig som vi øker den diagnostiske sikkerheten, sier Monica Årnell, virksomhetssjef for Unilabs røntgen ved Capio St. Görans Sjukhus.

Ved lavere stråledoser inneholder bildet mer støy, men med SharpView CT er det mulig å forbedre bildet og oppnå e nbildekvalitet som tilsvarer bilder tatt med standard dose. Stråledosene og risikoen for bivirkninger hos pasienten minimeres, uten at den diagnostiske verdien av undersøkelsen forringes.

- En ny trend er på vei, der man tenker mer sikkerhet rundt datatomografi. Gjennom denne avtalen med Unilabs vil vi fortsette å inngå stadig nye samarbeid med sykehus og røntgenklinikker.

Jeg tror at vi kommer til å se en økt bevissthet rundt hvilket kvalitetsstempel det er å kunne tilby sine pasienter lave stråledoser, sier Magnus Aurell, administrerende direktør for SharpView AB. Hold Pusten nr. 2 – 2009

DIPS inngår samarbeidsavtale med Sectra Sectra, markedsleder i Skandinavia på systemer for håndtering av røntgenbilder, og DIPS ASA, den største leverandøren av systemer for elektronisk pasientjournal til sykehusene i Norge, har inngått e nsamarbeidsavtale.

Sammen skal de skape markedets mest effektive IT-løsninger for sykehus ved å styrke integrasjonen mellom selskapenes systemer for elektronisk pasientjournal (EPJ), røntgeninformasjon (RIS) og røntgenbilder (PACS).

Mange norske sykehus har i dag løsninger fra begge selskapene. Med dette samarbeidet kommer Sectra og DIPS til å gi økt effektivitet og kvalitet i håndteringen av pasientog bildeinformasjon. Det langsiktige målet er en fullt integrert journal- og bildefunksjonalitet som tar utgangspunkt i brukerbehov, integrasjonmuligheter og effektiviseringsmuligheter.

- Økt samordning av helseinformasjon er avgjørende for helsevesenets fortsatte effektivitetsøkning. Ingen har tidligere gått så lang som dette for å integrere denne typen systemer. Vi tilbyr framtidssikre løsninger som bidrar til økt effektivitet. Dette samarbeidet styrker tilbudet til kundene våre, sier Petter H. Østbye, administrerende direktør i Sectra Norge AS. - Samarbeidsavtalen med Sectra innebærer en tettere dialog og bedre utnyttelse a vsystemenes integrasjonsmuligheter. Dermed kan

- Bedre utnyttelse a vsystemene, sier adm.dir.

Tor Arne Viksjø. vi forbedre samspillet og ytterligere optimalisere arbeidflyten rundt den radiologiske informasjonsflyten og bildekommunikasjonen på sykehusene. Avtalen understøtter vår strategi om å levere brukervennlige løsninger som effektiviserer våre kunders virksomhet, sier Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i DIPS ASA.

Øker forskningsinnsatsen innen bilddiagnostikk Bayer Schering Pharma AG og Hamamatsu Photonics K.K., Japan har undertegnet en lisensavtale for bruk av nye stoffer innen molekylær bildediagnostikk innen kreftforskning. Med avtalen oppnår Bayer Schering Pharma global enerett til forskning, utvikling og kommersialisering av en gruppe molekyler som spesifikt bindes til maligne tumorceller. I kombinasjon med PET (positronemisjonstomografi) har disse tracers potensiale til å forbedre diagnosen for en rekke krefttyper.

- Denne avtalen gjør a tvi kan utvide vår eksisterende portifolie innen molekylær kreft-bildediagnostikk. Det medisinske behovet for en mer spesifikk diagnostisering a vmaligne tumorer er svært høyt, og vi forventer å kunne forbedre den tidlige diagnosen av visse krefttyper ytterligere med disse stoffene på lang sikt, sier prof. dr. Hans Maier, leder for Bayer Schering Pharmas forretningsenhet Diagnostic Imaging - Vi har utviklet den nye tumor-PET-traceren basert på et stoff som skal innlemmes i tumorcellene gjennom bærermolekyler som uttrykkes i høy grad på tumorcellemembranen. Siden den kjemiske strukturen til denne PET-traceren er utformet til ikke å identifiseres av bærersystemet på den normale cellemembranen, kan posisjonen til tumorvevet påvises med høy kontrast i dyretumormodeller med PET. Denne utvik-

lingen er et eksempel på ekspertisen innen PETteknologien som er samlet i vår bedrift, sier dr.

Hideo Tsukada, leder for PET-senteret Hamamatsu Photonics.

Tracerne er merket med et radionuklid med kort levetid, og kan dermed brukes til PET-avbildning. PET er en medisinsk nukleæravbildningsprosedyre der molekylære prosesser kan visualiseres in vivo, for eksempel i tumorceller. I kontrast til de nåværende prosedyrene for PETbildedannelse av kreft, kan disse nye PET-tracerne hjelpe oss til å bedre kunne skille maligne tumorer fra benigne vevsendringer og tillate en mer presis klassifisering av kreften.

Samarbeid om utdanning og marked European Coordination Committee for Radiological, Electromedical and Health IT Industry (COCIR) og Healthcare Information and Management System Society (HIMSS) har inngått en samarbeidsavtale. Avtalen går ut på å koordinere satsingen på utdanning, informasjon og markedsadgang i Europa og Gulfregionen.

27

NYHETER

Ny strålekniv tas i bruk i Bergen

Haukeland Universitetssjukehus er nå det første sykehuset i Skandinavia som kan tilby pasienter en ny generasjon presisjonsbehandling med strålekirurgi på flere hjernemetastaser samtidig.

Med den nye typen automatisert strålekniv som sykehuset har installert – Leksell Gamma Knife Perfexion – går behandlingen betydelig raskere, og i tillegg kan man behandle vanskeligere og mer kompliserte tilfeller.

- Den nye strålekniven gir oss mulighet til å behandle flere sykelige tilstander i hjernen på en enkel måte, for eksempel pasienter med komplekse mål og overflatiske svulster, noe som ikke har vært mulig tidligere. Stråleknivens automatikk innebærer også kortere behandlingstider, og det gjør det hele enklere for pasientene, sier Paal Henning Pedersen, professor på Haukeland Universitetssjukehus.

Rekordutbetalinger etter pasientskader

Norsk Pasientskadeerstatning betalte ut 658 millioner kroner i erstatninger i 2008. Det e ren kraftig økning fra året før. Totalt ble 1.052 klagesaker behandlet i fjor, som er en økning på 12 prosent. 907 pasienter fikk medhold. Omkring 600 millioner kroner ble betalt ut etter feilbehandling ved landets sykehus, ca. 50 millioner i kommunehelsetjenesten og 8 millioner etter behandling i utlandet. Rundt 35 millioner er i tillegg utbetalt fra legemiddelforsikringen.

Hovedårsaken til at fjoråret hadde rekordutbetaling, var i følge Norsk Pasientskadeerstatning at man grep fatt i en del interne forhold samt konsentrerte seg mer om de større sakene.

Regjeringen tar sterkere styring med nasjonal IKT i helsesektoren Regjeringen har besluttet å utrede hvordan Norsk Helsenett kan videreutvikles til en statlig enhet som skal gis et helhetlig ansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet. En velfungerende informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) e rviktig for å n åmålene om helhet og samhandling i helsetjenesten. Mange resultater er oppnådd, men mye gjenstår før den elektroniske kommunikasjonen er tilfredstil-

lende. I og med at enheten vil få et ansvar ut over helseforetakene, legges det opp til at enheten skal eies av staten sentralt. Eierskapet skal forvaltes a vHelse- og omsorgsdepartementet.

Visjonen er å utvikle helhetlige systemer for sikker og oppdatert informasjonsforvaltning og dokumentasjon i en elektronisk pasientjournal, og å i større grad ta i bruk pasientverktøy for kliniske og forebyggende aktiviteter.

Nanoteknologiforskere ruster opp mot superbakterier Forskere i Storbritannia bruker nanoteknologi for å undersøke nye metoder for å utvikle mer effektive legemidler. Forskerne ved London Centre for Nanotechnology på University College London (UCL) har tatt i bruk en nyskapende nanomekanisk fremgangsmåte for å undersøke vancomycin, som er en av de få antibiotika som kan brukes mot stadig mer motstandsdyktige infeksjoner. Her er det superbakterien MRSA (methicillin-resistente staphylococcus aureus) som er i fokus. Forskerne har utviklet ultrafølsomme sensorer som kan gi n yinnsikt i hvordan antibiotika virker og som åpner for utviklingen a vnye og mer effektive legemidler.

I undersøkelsen foretatt av Dr McKendry og resten av forskningteamet ved UCL brukte man cantilever-sensorer – bitte små armer med en bredde på mindre enn et menneskehår – for å undersøke prosessen som vanligvis skjer i kroppen når vancomycin binder seg til bakteriens overflate.

Sensorene ble dekket a vmucopeptider fra bakterielle cellevegger og man oppdaget at ettersom antibiotikaen fester seg produseres det en overflatespenning på bakterien som kan påvises ved at armene bøyer seg litt.

Forskningsgruppen mener at spenningen bidrar til å forstyrre celleveggene og bryte ned bakterien.

Krever stans i utbygging av elektroniske pasientregistre Det er et økende problem at nysgjerrige helsearbeidere snoker i journalene til pasienter de ikke har noe med. Et statlig utvalg, som nylig la fram sin rapport, konkluderer med at helseopplysningene til norske pasienter er altfor dårlig sikret. Kommisjonen mener det må bli full stans i utbyggingen av de elektroniske registre til det

28

foreligger bedre retningslinjer for å hindre at uvedkommende leser pasientjournalene. Dette melder NRK. Leder i Personvernutvalget, Kjellbjørg Lunde, mener det er nødvendig med et mer kritisk syn på problematikken. I rapporten mener utvalget at det er problematisk at stadig flere helsearbeidere

kan få tilgang til opplysninger om pasienter, via elektroniske journaler. En problemstilling kan for eksempel være a ten kvinne ligger på sykehus, på rom sammen med to andre.

Legen som undersøker henne, tar en telefon og oppgir detaljer om helsa hennes, mens de to andre i rommet hører på.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Mastergrad i kunnskapsbasert praksis i helsefag

Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen tilbyr mastergradsutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsefag med studiestart høsten 2009. Essensen i kunnskapsbasert praksis er å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Pasienten selv skal også få medvirke i behandlingsbeslutningen.

Slik kombineres erfaringsbasert, forskningsbasert og brukerkunnskap.

Gjennom studiet får man videreutvikle sin fagspesifikke kompetanse i et tverrfaglig akademisk miljø. Man lærer å bruke forskningsbasert kunnskap, og å være pådriver for fagutvikling på din arbeidsplass. Målgruppen for masterstudiet er erfarne helsemedarbeidere med bachelorgrad eller tilsvarende. Kandidater med annen relevant utdanning kan også søke og vil bli vurdert individuelt.

Mastergraden gir kvalifikasjoner til å arbeide med ledelse, utviklingsarbeid, undervsining og formidling i helsesektoren. Med denne mastergraden vil man ha allsidige kunnskaper innen forskningsmetode, forskning og vitenskapelig tenkning.

Teknologisatsing i eldreomsorgen

Innen 2035 vil det være dobbelt så mange eldre over 80 år. Eldrebølgen vil øke befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp.

Ny teknologi kan forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene.

Eldrebølgen må møtes med hjemmebasert omsorgsteknologi, mener Teknologirådet. GPSsporing a vdemente, kroppssensorer, fallsensorer, røyk- og temperatursensorer e rnoen av forslagene som skal utvikles. Med en slik trygghetspakke i hjemmene kan de eldre bo hjemme lengre. Slike systemer er satses det stort på i land som Danmark, England og Skottland.

Mens det knapt finnes noen nasjonal politikk på dette i Norge. Kommunene må sørge for alarmhåndtering og ha mer fokus på infrastruktur i nye bygg for å tilpasse fremtidens behov, mener direktør i teknologirådet, Tore Tennøe.

Ventetiden på sykehusene øker I fjor måtte pasienter vente i snitt én dag lenger enn i 2007m og i gjennomsnitt to dager mer enn i 2006 for å få behandling. Den gjennomsnittlige ventetiden for spesialistbehandling var på 73 dager, viser tall Norsk pasientregister la frem fredag.

- Vi m åse økningen i ventetidene på bakgrunn a vat stadig flere pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten og at det er en økning på rundt 15 prosent i antallet ventende pasienter, sier assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet til Dagsavisen.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Kunst på jobben Ikke alle radiologiske avdelinger kan skilte med kunst på jobben. Her har vi fått tilsendt e tfotografi av et flott bilde som henger på vaktrommet på radiologisk avdeling, sykehuset i Mo i Rana. Bildet er laget av kunstneren Rolf Ørjan Høgseth fra Mo i Rana.

Samhandlingsreformen presenteres 12. mai Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen kommer til å presentere den nye samhandlingsreformen når han åpner årets helsekonferanse 12. o g13. mai i Oslo. Konferansen arrangeres av Helsedirektoratet.

- Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Helsekonferansen får besøk a vden amerikanske helsetjenesteforskeren Barbara Starfield. Barbara Starfield er medisinprofessor ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Maryland, USA og ledende innen primærhelsetjenesteforsking internasjonalt. Starfields mantra «put doctors where they count», gjenspeiler viktigheten av å styrke primærmedisinen og tilføre primærhelsetjenesten nok ressurser. P åhelsekonferansen vil hun snakke om helsetjenesten i e tmakroperspektiv.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kommer til å snakke om etisk rekruttering a vhelsepersonell; «Hvordan kan vi unngå å tappe fattige land for helsepersonell de selv trenger?» spør Solheim.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen presenter samhandlingsreformen på Helsekonferansen.

29

KURS OG KONGRESSER Vitenskapsteori og forskningsmetode med fagfelledag Innhol d

:

Målgruppe Kursform Fagkomité

: : :

Tid Sted

: :

Forskningsteori, forskningsmetoder, innføring i artikkelskriving, presentasjons teknikk samt lover og regler. 25 mars vil det også bli et utvidet program for fagfeller til Hold Pusten.

Radiografer og stråleterapeuter, men også åpent for andre interesserte.

Tre dagers fagkurs med forelesninger, diskusjon, oppgaver, praktiske øvelser og kursprøve.

Solveig Hofvind og Bergliot Strøm (RadForum) Anna Pettersen, Håkon Hjemly og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 23. - 25. mars 2009 Rica Helsfyr Hotel

Barneradiografi Innhold

:

Målgruppe Kursform Fagkomité

: : :

Tid Sted

: :

CT barn og doser, kommunikasjon og samspill, rettsmedisin og KRIPOS, mestring, etikk, radiografens rolle; bildetolking, teknologi, thorax og cor, gastro og urinveier, skjelettradiografi.

Radiografer, radiologer og andre med interesse Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon og kursprøve.

Kerstin Torbergsen og Ruth Mona Tjønneland (Oslo Universitetssykehus) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 22. - 24. april 2009 Rica Helsfyr Hotel

Stråleterapi – Behandlingsplanlegging og IMRT Innhold

:

Poeng

:

Målgruppe

:

Kursform Fagkomité

: :

Tid Sted

: :

Dette kurset tilpasses slik at det kan inngå i utdanningsløpet, for Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenning innen stråleterapi. Kurset er det andre som blir arrangert for stråleterapeuter om invers doseplanlegging og IMRT. Temaer: Historikk, invers doseplanlegging, fysikalsk og biologisk optimalisering, strålebiologiske modeller (NTCP og EUD), biologiske constraints, kvalitetssikring av IMRT og IMRT-behandling. Case diskusjoner og praktisk doseplanlegging på MASTERPLAN-arbeidstasjoner vil bli benyttet under kurset.

Kurset vil gi 0,4 poeng per undervisningstime i NRFs spesialistgodkjenning, til alle kursdeltakere!

Stråleterapeuter og fysikere.

Kurset vil være tellende i en fremtidig søknad om spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Tre dagers fagkurs med forelesninger, diskusjon, oppgaver, praktiske øvelser og kursprøve.

Lillan Sondresen (Oslo Universitetssykehus) Eric Sundqvist (Videreutdanningen i stråleterapi, HiO) Håkon Hjemly og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 6. - 8. mai 2009 Rica Helsfyr Hotel

Påmelding og informasjon: Fullstendig og oppdatert informasjon finner du til enhver tid på internett. Der kan du også melde deg på alle kurs.

– Skriv: www.radiograf.no – Velg: aktuelle kurs fra listen for oppdatert og fullstendig informasjon.

–: Velg for påmelding.

– Du kan også ta kontakt direkte på tlf: 23 1004 78 30

Hold Pusten nr. 2 – 2009

Norsk Radiografforbund 2009: 23.03 - 25.03 22.04 - 24.04 06.05 - 08.05 13.05 - 15.05 27.05 - 29.05

Vitenskapsteori og forskningsmetode med fagfellesamling Barneradiografi Stråleterapi Traumekurs CT rekonstruksjon og bildebehandling – ortopedi

15.09 - 16.09 17.09 - 18.09 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 09.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11 09.12 - 11.12

Stråleterapi Medisinsk fagengelsk for helsepersonell CT rekonstruksjon og bildebehandling – angio og cor MR Hode - Undersøkelsesmetodikk og Diagnostikk Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009 Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer

For mer informasjon og påmelding, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom e tkurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Internasjonalt 2009: 06.04 - 08.04 19.04 - 21.04 08.06 - 10.06 10.06 - 12.06

UKRO Radiation Oncology Conference, Cardiff ADC, Brighton UKRC Radiological Congress, Manchester Nordisk Kongress, København

27.08 - 29.08 30.08 - 03.09 01.11 - 05.11 04.11 - 08.11 29.11 - 04.12 06.12 - 09.12

7th. Nordic Mammography Screening Symposium ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon og påmelding, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 2 – 2009

31

LEDIGE STILLINGER/VIDEREUTDANNING

"

#

Blefjell Sykehus HF bestĂĽr av sykehusene pĂĽ Kongsberg, Notodden og Rjukan. Fra 01.07.09 blir Blefjell sykehus HF delt slik at Kongsbergdelen implementeres i sykehusomrĂĽde Vestre Viken, og Notoddenog Rjukan-delen innlemmes i Sykehuset Telemark.

' * -, && & & , * '(( &1 +,- &, * , $ 5 3* / * -, && & +,*3$ , * ( . +,- (' & $, -& * '*-,+ ,& & / & &+ * &

Radiologisk avdeling - Kongsberg

Seksjonsleder/radiograf Fast 100 % stilling. Tiltredelse etter avtale.

4" * %3 "+ % & * &'*+" * ' * -, && & $$ * , $+/ "/ $ " +!'& *

Stillingen inngĂĽr i lederteamet i radiologisk avdeling.

NĂŚrmeste overordnede er avdelingssjefen.

Krav til søker: s NORSK AUTORISASJON SOM RADIOGRAF s LEDERUTDANNING OG ELLER LEDERERFARING s BEHERSKER NORSK FOR MUNTLIG OG SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

'* -& */ +& & & '* 3* / -% '+( , $ , +$' * "+ +-& */ +& & & / $ $ ,, / +,*3$ , * ( + &,* '* ' / &,- $, '* &

Vi tilbyr: s EN SPENNENDE OG UTFORDRENDE JOBB MED MULIGHETER FOR UTVIKLING s ET GODT ARBEIDSMILJÂ’ OG TRIVELIGE KOLLEGAER s GODE MULIGHETER FOR VIDEREUTDANNING OG KURS

(4*+%3$ '% +,- & &+ * & * ,, + , $ &'*+" +,*3$ , * ( + &,* & ,,( ##000 ' &'# '&, &,#/ 0# -$$#768 8 ++ && + (* 4$ & 1 * * & ' 4 !4/ " * +, &+ & +$' , / & * *'%+4 *'& % ' 2$ +-& , * %-$ 3 +4" '% & &+ * & / / * -, && & & ! &&'% , , &+ $3& " ++

www.hio.no

,Â’NNS OG ARBEIDSBETINGELSER I HHT GJELDENDE OVERENSKOMST

PENSJONSTREKK OG MĂ‹NEDERS PRÂ’VETID (ENV V AVDELINGSSJEF )NGRID 3VERGJA TLF ELLER KLINIKKONSULENT ,ISS 0 "RUDEVOLL (USUM TLF

Søknad merkes: Ans.sak 09/235. Søknadsfrist: 23.03.09 Fullstendig utlysning pü vür web-side.

Sykehus - nĂŚr deg og dine

www.blefjellsykehus.no

#)#%2/ AB

3Â’KNAD VEDLAGT #6 SENDES "LEFJELL SYKEHUS (& 0OSTBOKS

.OTODDEN +OPI AV AUTORISASJON ATTESTER OG VITNEMĂ‹L mĂĽ medbringes ved evt. intervju.

,,( ##+,- " , $' ' &'# '&, &,#/ 0# -$$#6 5 4 +"'$ $ ",'* * -& )/ +, ,$ 66 5. . ('+, * +-& )/ +, ' &'

! #

' - -+, 6..

Sykehuset Innlandet HF sine oppgaver er pasientbehandling, utdanning, forskning og opplÌring av pasienter og pürørende. Vi har tilbud pü 41 ulike steder i Hedmark og Oppland innen somatikk, psykisk helsevern og rusomsorg. Som ett av landets største helseforetak, med 8500 ansatte, er vi den største kompetanseorganisasjonen i Innlandet.

Sykehuset Innlandet HF Tynset, www.sykehuset-innlandet.no er et lokalsjukehus med akuttfunksjoner. Sjukehuset har sitt opptaksomrĂĽde i Nord-Ă˜sterdal og Røros distriktet og har en befolkning pĂĽ ca 25 000 i sitt opptaksomrĂĽde.

Sjukehuset har 47 senger og ca 350 medarbeidere.

Radiologisk enhet har 5 radiografstillinger, 3 radiologstillinger og 2 helsesekretÌrer. Enheten utfører ca 13.000 undersøkelser i üret og har 4 laboratorier. Avdelingen er fulldigitalisert med ny apperatur, og installerer en ny CT i januar 2009 (Siemens sensation 64 slice). Vi skal i løpet av 2009 etablere ny MR lab som skal vÌre i drift i løpet av üret.

Kan du tenke deg ĂĽ vĂŚre med pĂĽ denne utfordringen?

Vi har ledig 100% stilling som

FAGRADIOGRAF MR

Sak T 04/09

- nyopprettet prosjektstilling f.o.m. d.d, med muligheter for fast ansettelse.

- vĂŚr med pĂĽ ĂĽ planlegge ĂĽ bygge opp MR-tilbudet i Nord- Ă˜sterdal!

Arbeidsoppgaver: Rett person fĂĽr anledning til ĂĽ vĂŚre med pĂĽ planlegging og oppbygging av MR-lab med vekt pĂĽ det faglige innholdet. Det vil vĂŚre aktuelt med hospitering pĂĽ andre radiologiske avdelinger med tilsvarende utstyr, eksterne kurs og eventuelt studieturer.

Vil ogsĂĽ fĂĽ ansvar for planlegging av kompetanseoppbygging og opplĂŚring av de andre som jobber pĂĽ avdelingen.

Kvalifikasjonskrav: ‡ 6¥NHUH Pn Y UH DXWRULVHUW UDGLRJUDI ‡ *RG NXQQVNDS RJ EUHG HUIDULQJ PHG 05 JMHUQH YLGHUHXWGDQQLQJ ‡ -REEH VM¥OVWHQGLJ KD JRGH VDPDUEHLGVHJHQVNDSHU vÌre fleksibel og god innsatsvilje ‡ 0n EHKHUVNH QRUVN PXQWOLJ RJ VNULIWOLJ ‡ *RGH GDWDNXQQVNDSHU ‡ (JQHWKHW YLO EOL YHNWODJW Vi kan tilby: ‡ /¥QQ HWWHU DYWDOH ‡ /LWHQ RJ RYHUVLNWOLJ DYGHOLQJ PHG JRGW DUEHLGVPLOM¥ For nÌrmere opplysning ta kontakt med: Avdelingsradiograf Kirsten Børresen, tlf. 62 48 30 90/91 59 67 67 Avdelingssjef Astrid Skotte, tlf. 62 48 35 10/99 15 37 97

Søknadsfrist: 31. mars 2009

Ansettelse skjer iht. gjeldende lover, overenskomster og reglement.

7MHQHVWHSHQVMRQVRUGQLQJ L .RPPXQDO /DQGVSHQVMRQVNDVVH ./3

Norsk autorisasjon mĂĽ fremlegges for ansettelse i stillinger der det er pĂĽkrevd.

Sykehuset forutsetter at ansatte som har direkte pasientrettede oppgaver, behersker et skandinavisk sprĂĽk, skriftlig og muntlig .

Kopi av vitnemül og attester returneres ikke etter behandling av søknadene.

32

CICERO tt

Søknad sendes til: Sykehuset Innlandet HF Tynset, Personalavdelingen, 2500 TYNSET. Vennligst merk søknaden med saksnummer.

Hold Pusten nr. 2 – 2009

UNIVERSITETET I BERGEN

Det medisinsk-ødontologiske fakultet

8. ,-/ " *) (

Universitetet i Bergen tilbyr vĂĽren 2009

MASTERPROGRAM I HELSEFAG

") + /- (("( ( -"& 2+ 6 4+" ( -- , +- &-" ,/- (("( ,-/ " 4+ - 7.. #7.6.

Studieretning:

((!)& !)0 '( + !0 +- '( ' - )' ( -"&,0 + ( ,-/ " *) ( )0 '( ( + 3 +/((& ( - %()&) "3 3 0 &"- -,%)(-+)&& ) '4& - %("%%3 3 ) %)(-+ ,-'" & +3 3 + " ,,- ,$)( (3 ) 3 ," (- ), ,-+4& 0 +( ) *+)-)%)&&/-0"%&"( 3

RAB-fag (radiografi og bioingeniør -fagene) Masterprogrammet bygger pü bachelorgrad i Radiografi, bioingeniør -fagene eller tilsvarende, og fører fram til mastergrad i helsefag.

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over 2 ĂĽr eller som et deltidsstudium over 4 ĂĽr.

Undervisningen er organisert i samlinger og vil delvis vÌre basert pü bruk av e-lÌringsverktøy. Det er en forutsetning at studentene har tilgang til internett.

For nÌrmere informasjon om innhold, opptakskrav og søknadsprosedyre for masterprogram i helsefag http://studere.uib.no/helsefag Institutt for samfunnsmedisinske fag, tlf. 55 58 61 00 e-post: studie@isf.uib.no

**- %,%+ 0 5% + '4 ! + & 0 (- 8 4+" +/((/- (("( *4 !5 ,%)& #/("0 +,"- -,("04 5% + '4 ! '"(,- 6 4+, + +"( " +/% 0 ') &"- - ( +")+"- +- %0)- + 0 )**- % , ' + )' %0)- + *4 ( --," (

www.hio.no

Søknadsfrist: 15.april 2009

)+ !0 ' +,)( + ,)' + " + ' ') &"- - (

&& + ,)' -" &" + ! + $)+- -

**,- +- ) 0 +" ! - / /,- 7.. +" ! - 6 4+ - - , )+ !)& )' -"&,-+ %% &" (- && ,5% + ( ) )' ,5%( ,-/ " *& ( ) (( ( "( )+' ,$)( !--* ##,-/ " % - &) !") ()# )(- (-#0" 1# /&&#7 9

" !

-/ " (,0 +&" ))+ "( -)+ " /( !& "&%), - *),- + " /( ,"&%), - ! !") () -& 77 9 79 .

NYHETER

Fokus pü verdispørsmül i helsetjenesten Hva betyr verdibasert ledelse for utformingen av helsetjenesten? Det er et av flere spørsmül Kunnskapssenteret for helsetjenesten stiller nür det skal lage en oversikt over forskningslitteratur om verdiarbeid i helsetjenesten.

Det er Diakonhjemmet sykehus som har bedt om oversikten, pü bakgrunn av at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at de regionale helseforetakene setter verdispørsmül pü dagsorden.

Verdiarbeid i helsetjenesten kan relateres til ulike �verdiomrüder�: Kjerneverdier, personlige verdier og profesjonsverdier.

Kjerneverdier er vedtatte organisatoriske

verdier som sammen danner virksomhetens verdigrunnlag. De brukes ofte som ledelsesog styringsredskap, gjerne beskrevet som verdibasert ledelse og etisk regnskap.

Personlige verdier og profesjonsverdier er verdiene hos hver enkelt ansatte eller profesjonsgrupper.

Verdiarbeid kan bestĂĽ i ĂĽ studere relasjonen mellom de ansattes verdier, deres praktiske yrkeshverdag og virksomhetens verdier.

Forskerne i Kunnskapssenteret vil blant annet søke etter litteratur som gir svar pü effekten av verdibasert ledelse, etiske regnskap og andre verdibaserte styringsredskap.

Mammografi pĂĽ Ski sykehus I januar i ĂĽr ble det nye mammografitilbudet til Follo-kvinner offisielt ĂĽpnet pĂĽ Ski sykehus.

Mammografiscreening er et samarbeidsprosjekt mellom Ahus og Aker universitetssykehus.

Mammografitilbud i Ski har vÌrt foreslütt og planlagt i noen ür, og utsatt en rekke ganger, men i august 2008 drøftet Ahus og Aker et løp sammen for at tilbudet skulle vÌre pü plass i Ski

Hold Pusten nr. 2 – 2009

fra 15. januar 2009. Den flunkende nye digitale mammomaten ble tatt i bruk for første gang under üpningen. I alt vil ca 7.000 – 8.000 kvinner i Follo ürlig fü invitasjon til ü ta mammografi. Den nye maskinen gjør det mulig ü behandle 12 kvinner i timen. Begge bryst blir screenet og det foretas et intervju med kvinnen. Kvinnene für skriftlig svar innen 14 dager.

Interaktiv nettbruk gir helsevesenet utfordringer Resultatene av den europeiske e-helseundersøkelsen e-Health Trends er klare. Bruk av Internett til helseformül øker stadig og den blir mer interaktiv. Netthelse følger i sporene til all annen nettbruk, og dette gir nye utfordringer for helsevesenet.

Undersøkelsen, der Nasjonalt senter for telemedisin var prosjektleder, inkluderte nesten 15.000 telefonintervjuer i to runder: vüren 2005 og høsten 2007.

Undersøkelsen viser at folk i stadig større grad bruker nettet til helseformül. Det hele blir ogsü mer interaktivt og de kommuniserer mer direkte med andre brukere, pasienter og helsepersonell.

Hele 22,7 % av de som ble spurt hadde brukt nettet pĂĽ denne mĂĽten, og ikke bare til ĂĽ lese seg opp pĂĽ statisk helseinformasjon.

33

NRF

Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsens Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf.: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry Haugnes (I permisjon)

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Kontorassustent: Kine Jenssen Tlf:23 10 04 76 kine@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder),

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Grafisk Design Bendt Grødahl bendt-gr@online.no Trykk: Krona Trykk

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 hakon@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Fagpressen

F

OPPLAGSKONTROLLEN

ISSN 0332-9410

Materiellfrist

Utgivelse

17.04

05.05

4

18.05

08.06

5

15.06

03.07

6

11.08

03.09

7

11.09

02.10

3

GE Healthcar Healthcare

presenterer verdens verdens første første GE presenterer CT med HD-teknologi Den hår hårfine fine for forskjellen skjellen sk jellen har aldri vvært ært så åpenbar Se fler e detaljer, detaljer, få mer informasjon og senk dosen. HD CT er her. her. flere En helt ny bildekjede raskeste CT-detektor bildekjede med vverdens erdens rask este CT-detek tor lar deg se detaljer på et nivå nivå tidligere som aldri tidliger e har vært vært mulig med datatomografi. LightSpeed® CT750 HD gir deg informasjon som aldri tidligere tidligere har vært vært mulig på en CT. CT. Du får GE’s verdensledende verdensledende bildekvalitet bildekvalitet med helt nye funksjoner funksjoner og opp til halvert halvert dose. Det er hva hva vi kaller CT Re-imagined.

Re-imagined.

www.gehealthcare.com/CT750. www.gehealthcare.com/CT750.

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund RĂĽdhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

Gadobutrol

Gadovist 1.0 – The Power of Contrast GadovistŽ

02-08-0183 NO 0

4 4 4 Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulĂŚre Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVĂ&#x2020;SKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvĂŚsker. Ved Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved ved kranial og spinal magnetisk ved MR-und MR-undersøkelse resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved ersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvek kroppsvektt med med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon pĂĽ tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan pĂĽvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose IRU YRNVQH HU PPRO NJ NURSSVYHNW 'HWWH WLOVYDUHU PJ NJ NURSSVYHNW PHG NRQVHQWUDVMRQHQ 0 &( 05$ %LOOHGRSSWDN DY HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO WDN DY !HWW ELOGHIHOW PO YHG NURSSVYHNW NJ PO YHG NURSSVYHNW Â&#x2022; NJ WLOVY PPRO NJ NURSSVYHNW 6SHVLILNNH GDWD RP EUXN DY JDGREXWURO KRV SDVLHQWHU XQGHU nU HU LNNH WLOJMHQ NJ NURSSVYHNW %LOOHGRSS %LOOHGRSSWDN WLOJMHQ-gelige. Hos disse pasientene mĂĽ preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler Forsiktighetsregler:: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrig ert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulĂŚr sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes ikke-korrigert med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengel se i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial QT-forlengelse repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for ĂĽ forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan bl okkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt pĂĽ kardial repolarisering nĂĽr det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forĂĽrsake ÂŤtorsades de pointesÂť hos blokkere enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, mĂĽ fordelene vurderes svĂŚrt nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved Ved svĂŚrt al al-vorlige tilfell er, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. NĂĽr kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til ĂĽ tilfeller, utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GF R <30 ml/minutt/1,73m2 ). Hemodialyse kort tid etter administrering kan vĂŚre nyttig for ĂĽ fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for ĂĽ forebygge NSF er ukjent, og det (GFR ml/minutt/1,73m2). bør ikke brukes forebygge nde hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, sĂŚrlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini forebyggende admini-strering. For ĂĽ kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) vĂŚre tilgjengelig nĂĽr undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulĂŚre lidel ser og pasienter med lidelser tendenser til allergier, mĂĽ nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler mĂĽ tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne ĂĽrer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: hevelser.

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at smĂĽ mengder (under 0,01 % av administrert dose) gĂĽr over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Ă&#x2DC;vrige: Smerte og/eller reaksjon pĂĽ injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: DyspnĂŠ, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Ă&#x2DC;vrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulĂŚr injeksjon kan det oppstĂĽ smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter pĂĽ kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulĂŚr monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er ĂĽpnet: Rester av injeksjonsvĂŚske etter en undersøkelse mĂĽ kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er pĂĽvist i 24 timer ved vĂŚrelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkĂĽrene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke vĂŚre mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er ĂĽpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter ĂĽpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved ved vĂŚrelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis vĂŚsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 Ă&#x2014; 15 ml kr 10045,20. 10 Ă&#x2014; 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

...pust igjen!!!