Hold Pusten 01 2019

Hold Pusten Nr. 1 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Leverandør fra Kina fosser frem Fagartikkel

Hvor godt ivaretas fedmepasienter på røntgen?

Influensasesong og helsepersonell

Sykehus med vaksinesuksess

På tide å screene etter lungekreft?

boer elle/sam f e t k E : PS våre å kjøpe s g o n a k nger! forsikri

Uførhet kan snu livet opp ned!

– Kunne du ha klart deg på uføretrygd?

Lønn 400 000,500 000,600 000,-

Uføretrygd 264 000,-* 330 000,-* 384 000,-*

*) Uføretrygden fra NAV beregnes ut i fra pensjonsgivende inntekt de siste fem årene. Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene. Du kan maksimalt få utbetalt 66 % av 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (6G).

Å miste store deler av inntekten kan få enorme konsekvenser for hverdagslivet og hele familien.

For å kunne leve livet omtrent som før, trenger du en uføreforsikring.

Norsk Radiografforbund har sannsynligvis den beste forsikringen for deg.

Kontakt oss i dag!

Forsikringen leveres av Tryg

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

30

6

19

Tid for stipend

Innhold

Skal du ta en videreutdanning eller begynne på en mastergrad, eller jobber du med et faglig prosjekt?

Da kan du søke Norsk Radiografforbund om stipend. Hvert år setter forbundet av en viss pott med stipendpenger øremerket nettopp utdanning og forskning og utvikling (FOU).

En fordel med at radiograf- og stråleterapeutmiljøet her i landet er såpass lite, er at det blir relativt få om beinet i slike settinger. Det betyr at du, dersom du kan vise at du har et seriøst opplegg på gang, oppfyller kravene som stilles i utlysningsteksten og følger retningslinjene, bør ha gode sjanser for å få en slump penger.

Disse midlene settes av for å inspirere dyktige og engasjerte folk i miljøet til å satse på faglig utvikling, noe som jo er et gode for faget og miljøet som helhet. Så da er det vel bare å kjenne sin besøkelsestid og sørge for å overholde fristen? Den er satt til 1. mai for begge utlysningene.

Les mer på side 19 – og lykke til!

Aktuelt og fag 6 OUS har tatt grep om influensavaksinering 9 Kineserne kommer 10 Bør vi CT-screene etter lungekreft?

14 Studie: Strålebehandling kan forlenge livet til prostatakreftpasienter med spredning 16 Bør kvinner mammoscreenes også etter fylte 70?

20 Fagartikkel: Hvor godt ivaretas fedmepasienter på røntgen?

25 Lovende resultater med MR-veiledet trombolyse 25 Nordisk Kongress i København nærmer seg

Odd Terje Brustugun, onkolog. Les saken på side 11.

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1/2019

Forbundsaktuelt 4 Forbundslederen 19 FOU- eller utdanningsstipend?

Løp og søk!

28 Den internasjonale radiograforganisasjonen: Innblikk i hva de driver med 29 Årets konkurranse for avgangs studenter i radiografi: Send inn sammendraget fra oppgaven til oss!

30 Første spesialist er godkjent 32 NRFs kursannonser

«Vi må nå ta en seriøs diskusjon rundt lungekreftscreening.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

ansvarlig redaktør

Faste spalter 26 Min arbeidsplass: Lovisenberg Diakonale Sykehus 34 Hold Pusten fra arkivet 35 Quiz: Ti på tampen

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: helga@ salgsfabrikken.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: ISTOCK

3

FORBUNDSLEDEREN

I helseforetakenes tidsalder Etter helseforetaksreformen har sykehusene vært styrt og organisert som foretak etter foretaksloven av 2001. I de årene som har gått siden, har mange foretak måttet gjennomføre nedbemanningsprosesser for å balansere økonomien. Er det fornuftig i en tid der sykehusene får stadig flere oppgaver, og der ventelister for utredning og pasientbehandling fremdeles er et tema 17-18 år etter at helseforetakene ble etablert!? Der det er forventet at helsetjenestene og sykehusene trenger flere hender i årene som kommer?

må spørre seg om selve finansieringsmodellen, regnskapsmodellen for helseforetakene, har hoveddelen av skylden for at nye sykehus ikke oppfyller krav til kapasitet.

«Nye sykehus må rigges, ikke bare for dagens utfordringer, men også fremtidens.»

Alle scenarier peker på økt behov for helsepersonell i årene som kommer. Uansett effektiviseringstiltak er det all grunn til å tro at helsevesenet i stort vil være et arbeidsintensivt område der behov for helsearbeidere vil være til stede. Isolert anslått til å være opp 33 prosent for radiografer i region Helse Midt i år 2035, dersom dagens driftsmodell videreføres.

Slik helseforetakene drives, ligner de på mange måter på private aksjeselskaper, men med et viktig unntak: De kan ikke gå konkurs, staten skal garantere for driften. Dette er fastslått i helseforetakslovgivningen.

Statlige overføringer til det regionale leddet er grunnlaget for driften av foretakene, noe som burde borge for stabilitet og forutsigbarhet. Den politiske styringen gjøres i hovedsak gjennom det årlige foretaksmøtet, helseforetakenes «generalforsamling»; om man vil følge analogien til aksjeselskaper. Staten utøver videre styring via Helse- og omsorgsdepartementet ved helseministeren gjennom de årlige oppdragsdokumentene som utarbeides i forbindelse med og i etterkant av statsbudsjettene. I tillegg styres helseforetakene gjennom et utall av lover og gjennom ulike myndighetsvedtak.

Oppdragsdokumentene og de ulike myndighetsvedtak søker å oppfylle «pasientens helsevesen», der kortere ventetider og bedre kvalitet samt tilgjengelighet uavhengig av geografi er et overordnet mål.

Foretakenes investeringsplaner er tett knyttet opp mot totaløkonomien og den daglig drift i foretaket: utreding og behandling av pasienter. Foretakene må stille med et positivt balanseregnskap som synliggjør at man kan betjene den gjelden man pådrar seg ved investeringer i MTU og sykehusbygg. Foretakene må i forkant av store investeringer bygge likviditet, eller forutgående sparing om man vil. Når man vet at den langt største utgiftsposten for helseforetakene er lønn til ansatte, direktører som radiografer, er det nærliggende at lønnspotten i helseforetakene kommer under press. Vi ser det nå ved region Midt og Helse Møre og Romsdal, der foretaket må ta ned aktiviteten tilsvarende 200 årsverk. Fagmiljøene og befolkningen er urolig for at det planlagte sykehuset på Hjelset må nedskaleres i forhold til opprinnelige planer. Investeringsrammen man makter å stille til rådighet, er for liten i forhold til planer og anbud.

Bidrar modellen også til at Norge har blant det høyeste belegget på senger i OECD-området, over 90 prosent belegg, ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå? Bidrar den også til at Norge i flere år har hatt en høy gjennomsnittlig alder på MTU som MR, CT og utstyr innen stråleterapi, i forhold til land vi pleier å sammenligne oss med?

Befolkningen i Norge har i helseforetakenes tid gått fra 4,5 millioner til 5,3 millioner, altså opp med 800 000, noe som tilsvarer en økning på cirka 18 prosent, en historisk høy vekst for Norge. Og vi står nå foran den lenge varslede eldrebølgen. Nye sykehus må rigges, ikke bare for dagens utfordringer, men også fremtidens.

Det er derfor gode grunner til å debattere måten vi finansierer nye sykehusbygg på. Dersom lenge etterlengtede oppgraderinger av sykehus og utstyrspark viser seg å ikke tilfredsstille behovet, er det all grunn til å rope et varsku!

Helseforetaksmodellen ligger fast og har støtte i Stortinget som styringsform for sykehusene. Dette ble videre befestet etter Kvinnslandutvalgets arbeid tilbake i 2016. Det man likevel må spørre seg, er om finansiering av MTU og nybygg kan organiseres på en bedre måte.

Også andre steder er man bekymret, nye sykehusbygg rapporteres som for små og med for få senger og kapasitet ved innflytting. Både nye Ahus og det nye sykehuset på Kalnes i Østfold rapporteres som trangbodde og med kapasitetsutfordringer. Det samme sies om planlagt nytt sykehus i Drammen. Det nylige vedtaket om Mjøssykehuset i Innlandet forutsetter også at foretaket har orden på egen økonomi. Det ser ut for at man i planleggingen av nye sykehusbygg ikke evner å ta høyde for en kommende eldrebølge med tilhørende økning i for eksempel antall krefttilfeller, av Kreftregisteret anslått til 10 000 nye tilfeller årlig fra 2030. Man

4

Hold Pusten nr. 1/2019

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

Hold Pusten nr. 2 / 2015

5

INFLUENSAVAKSINE

Flere OUS-ansatte Andelen av de 20 000 ansatte ved Oslo universitetssykehus som har tatt influensavaksine nå, har økt betydelig fra forrige sesong.

Men generelt lar bare en fjerdedel av helsepersonell i Norge seg vaksinere, ifølge Helsedirektoratet.

TEKST: TONE AGUILAR – 73 prosent av alle som arbeider ved OUS har i år influensavaksinert seg, forteller over-

lege ved Avdeling for smittevern ved OUS, Ragnhild Raastad til Hold Pusten.

Målet før sesongen startet, var 80 prosent, så de kom nesten i havn med hensyn til vaksinasjonsdekningen. I fjor lot til sammenligning 54 av sykehusets ansatte seg vaksinere.

Verdens helseorganisasjon har, ifølge Aftenposten, en målsetning om at tre av fire helsearbeidere skal vaksinere seg mot influensa. Sett i lys av det, har nok OUS all grunn til å være fornøyd.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet tar bare én av fire ansatte i det norske helsevesenet generelt influensavaksine, så her kan nok noen ha en jobb å gjøre.

Konkret hvor stor del av radiografene ved OUS som har vaksinert seg, finnes det ikke tall på, men Klinikk for radiologi og nukleærmedisin hadde en vaksinasjonsprosent på 64 prosent, hvilket er det samme som sesongen 2017–18.

– Det er viktig at helsepersonell, radiografer deriblant, vaksinerer seg fordi de tilhører en risikogruppe, sier Raastad og legger til: – Helsepersonell har større risiko enn andre for å bli smittet av influensa og utgjør en smitterisiko for pasientene.

«Vi støtter ideen om at det skal være frivillig om man skal vaksinere seg eller ikke, men det har vært viktig for oss at folk skal ha korrekt informasjon for slik å ta avgjørelsen på et riktig grunnlag.»

Oktobervaksinering

Influensasesongen varer ifølge Folkehelseinstituttet fra uke 40 om høsten til uke 20 påfølgende vår.

– Hoveddelen av vaksinasjonen hos oss foregår derfor i oktober og november, fordi vi ønsker at helsepersonell skal være ferdig vaksinert og ha sin immunitet før influensasesongen starter, informerer legen. Årets sesong startet først i desember.

– Sammenlignet med andre år hvor den har begynt omtrent på samme tid, så forventer Folkehelseinstituttet i sin siste rapport at den i år vil nå et toppnivå rundt vinterferien, og at den vil vare et godt stykke utover, sier Raastad.

Hun avklarer at det fortsatt er mulig for ansatte å få vaksinen.

– De som ønsker det, kan kontakte Avdeling for smittevern eller Arbeidsmiljøavdelingen, sier hun før hun legger til: – Men de aller fleste som vil ta den, har nå blitt vaksinert.

Vaksinasjonsdekningen på 73 prosent er per 31. desember.

Viktig med riktig informasjon

For å motivere sykehusets ansatte til å ta influensavaksinen, har avdeling for smittevern lagt ned mye informasjonsarbeid.

Overlegen forteller at de har gjennomført spørreundersøkelser for å forsøke å finne ut

6

Hold Pusten 1/2019

vaksinerer seg

– Ingen unnskyldning Elisabeth Rise er fagradiograf på CT ved Sykehuset Østfold, Moss, og er en av de som ikke har vaksinert seg.

– Da det var svineinfluensa på gang, tok jeg vaksine mot det, da var jeg gravid i første trimester, og det var sterkere anbefalinger.

– Hvorfor dropper du den vanlige influensavaksinen?

– Det er litt slapt, kanskje, men det passet ikke at jeg fikk tatt den da de var her og vaksinerte, og så har jeg vel tenkt at jeg får aldri influensa, pluss at vi nesten bare har polikliniske pasienter, men det er egentlig ingen unnskyldning, vi har jo for eksempel cancerkontroller, sier Rise og legger til: – Intensjonen er å gjøre det neste år!

– Har vi gitt deg en dytt?

– Ja, svarer CT-radiografen med en trillende latter.

– Hvordan er det med de andre på avdelingen din?

– Jeg har ikke noen tall, men jeg har inntrykk av at det er noen flere som vaksinerer seg enn de som ikke gjør det.

For ordens skyld: Elisabeth Rise er søster til Hold Pustens ansvarlige redaktør Tone Rise.

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 1/2019

7

INFLUENSAVAKSINE

Årets influensasesong er ventet å nå toppen rundt vinterferien og så vare en stund utover, og det er ikke for sent å vaksinere seg, ifølge smittervernoverlege Ragnhild Raastad ved OUS.

hva som var folks viktigste motforestillinger mot å ta vaksinen.

– Folk anser at de ikke tilhører en risikogruppe, og de frykter bivirkninger, avklarer Raastad. Å gå målrettet til verks mot motforestillinger som dette, har vært en viktig strategi

for å bidra til at flere vaksinerer seg.

– Helsepersonell er opptatt av pasientene sine, fortsetter hun.

– Og hvis de ikke vaksinerer seg, kan de være en smitterisiko for pasientene.

Når det gjelder frykten for bivirkninger, legger smittevernlegen vekt på at det har vært essensielt for dem å formidle at vaksinen er trygg og god.

– Det har vært ufortjent negativ oppmerksomhet rundt influensavaksinen, sier Raastad.

Noe hun spesielt tror skyldes Pandemrixvaksinen i forbindelse med svineinfluensautbruddet i 2009 og tilfellene av narkolepsi som kom i etterkant av denne.

– Derfor har vi lagt vekt på å formidle at influensavaksinen er en annen vaksine en Pandemrix-vaksinen, og at den ikke har de samme bivirkningene, forklarer smittevernlegen før hun spesifiserer: – Vi støtter ideen om at det skal være frivillig om man skal vaksinere seg eller ikke, men det har vært viktig for oss at folk skal ha korrekt informasjon for slik å ta avgjørelsen på et riktig grunnlag.

Kollegavaksinering

En annen strategi som Raastad mener har vært alfa og omega for å øke antallet vaksinerte, har vært tilgjengeligheten.

– I forhold til tidligere år har vi i større grad sørget for å være tilgjengelige der folk er, sier hun og utdyper: – De ansatte skal ikke måtte ta seg fri fra jobben eller dra til et sted for å få vaksinen, og de må kunne få gjort det i arbeidstida.

For å klare dette har de ved OUS benyttet kollegavaksinering.

– Det vil si at vi legger til rette for at sykepleiere eller leger som kan sette intramuskulære injeksjoner, kan vaksinere kolleger, avklarer smittevernslegen.

Blant enheter som de ser har problemer med å få opp vaksinasjonsprosenten, har de dessuten gått inn og hjulpet mer spesifikt.

– For eksempel med å organisere utedag hvor vi fikk vaksinert mange som kanskje ellers ikke ville ha tatt vaksinen, fordi de bare kunne stikke innom et møterom borti gangen for å få den, sier Raastad.

Hun legger videre vekt på å sette hver enkelt avdeling i bedre stand til å løse oppdraget om å vaksinere flest mulig av sine ansatte.

– For smittevern- og arbeidsmiljøavdelingene klarer ikke å vaksinere 20 000 ansatte på egenhånd, understreker hun.

– Jobben må derfor desentraliseres, og dette er noe vi kommer til å jobbe enda mer med til neste år. n post@holdpusten.no

– Bevisstgjør og legg til rette Ved OUS Ullevål har nesten samtlige radiografer på CT og konvensjonell vaksinert seg denne sesongen. Det skyldes en engasjert leder og god tilrettelegging.

TEKST: TONE RISE Her gjør vi det sånn at jeg bestiller inn vaksiner, så kommer alle ansatte ved hele avdelingen og får vaksinen av meg når det passer, sier Lisbeth Skipenes Andersen, seksjonsleder på CT ved OUS Ullevål.

– Av 65 radiografer på CT og konvensjonell er det denne sesongen bare tre som ikke har tatt den. Men det er spesielt, og det handler nok om at jeg har vært ekstra ivrig når det gjelder mine egne, forteller hun videre.

Tar vi med resten av radiografene ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, er tallet lavere: Av totalt 120 har 87 vaksinert seg denne sesongen..

– På MR og intervensjon er vaksinasjonsgraden lavere enn på CT og konvensjonell, så det er litt å jobbe med der.

8

Ser man på alle yrkesgrupper på avdelingen, er tallene dårligere. De er til sammen i underkant av 300 ansatte, og totalt har 160 av dem latt seg vaksinere.

– Så en knapp halvpart lar være, hva kommer det av, tror du?

– Blant kontorpersonell er det alltid færre som vaksinerer seg enn blant helsepersonell, så når vi teller med dem, blir tallene dårligere, opplyser Skipenes Andersen.

– Når det gjelder radiografene som ikke vaksinerer seg, vet du noe om grunnen?

– Noen tenker kanskje at det er unødvendig siden de ikke pleier å bli syke selv, sier seksjonslederen og legger til: – I fjor traff ikke vaksinen, og for noen kan det kanskje være demotiverende.

– Altså, folk ble syke selv om de hadde latt seg vaksinere?

– Ja. Det kan skje, og det var tilfelle i fjor.

Skipenes Andersens erfaring er at de som har mest kontakt med pasienter og jobber mest turnus, oftere lar seg vaksinere enn de som bare jobber dagtid, for eksempel.

– Hva tror du det kan komme av?

– Det blir spekulasjon, men det kan være at turnusradiografene er reddere for å bli syke, da de er vanskeligere å erstatte når de er borte fra jobb.

– Har du en oppfordring til Hold Pustens lesere med tanke på neste influensasesong?

– Ja, man bør følge Helsedirektoratets oppfordring. Og de som er ledere, bør sørge for bedre informasjon og bevisstgjøre sine ansatte, og legge til rette slik at det blir enkelt å få tatt vaksinen. Vårt system fungerer for eksempel veldig bra, og vi vaksinerer flere for hvert år. tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2019

LEVRANDØR PÅ FREMMARSJ

Kineserne kommer!

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND RSNA i Chicago er utvilsomt verdens største radiologikongress,

og dermed også det største utstillingsvinduet for leverandører av radiologisk utstyr. Alle leverandører som ønsker produkter ut på det internasjonale markedet, vet at dette er stedet å lansere dem på, og kampen om plassen og oppmerksomheten er stor.

Oftest er det etablerte leverandører som har nye produkter å vise frem, men av og til dukker det også opp helt nye leveran-

«Det kinesiske firmaet har utviklet modaliteter som ser ut til å presse grensene for ytelse opp og priser ned, og det innen de fleste områder.» dører. Ved RSNA 2018 var det umulig å unngå å legge merke til at kineserne nå kommer for fullt inn på leverandørsiden av bildeteknologisk utstyr. United Imaging Healthcare (UIH) hadde sin internasjonale lansering og sto for en enorm utstilling. Det kinesiske firmaet har utviklet modaliteter som ser ut til å presse grensene for ytelse opp og priser ned, og det innen de fleste områder.

En av modalitetene de viste frem, var verdens første PET/CT med mulighet for dynamisk helkropps bildeopptak i sanntid.

De kan også vise til en svært rask og høyoppløselig PET/MR i sin portefølje. UIH samarbeider også med andre store kinesiske selskaper som Huawei innen utvikling av AI-støtte for sine bildemodaliteter og tydestasjoner. Kjempen har hovedkontor i Kina, men har også nylig etablert seg i USA med tre kontorer.

I 2017 kom de inn på det japanske markedet, og de satser nå stort på å få innpass på de andre store markeder, som det europeiske. Ikke rart konkurrentene skjelver! n hakon@radiograf.no

– Vi følger med, men konkurranse er sunt Det blir spennende å følge med på kineserne, sier konkurrent, men han mener bransjen i Norge har lite å frykte.

VED TONE RISE – Vi skjelver ikke, det vil jeg ikke si, men de kommer mye raskere og større enn det vi har sett tidligere, sier Robert Hopen Sagaas om den kinesiske nykommeren Sagaas er salgsdirektør i Tromp Medical, tidligere kjent som Mebi, og som blant annet representerer Canon og Carestream i Norge.

Han trekker paralleller til Samsung for noen år siden, da de kom inn på markedet.

– Samsung hadde et uttalt mål om å bli størst på bildediagnostikk. Men de hadde langt fra alle modaliteter, og nå ser vi på konferanser et cetera at deres

Hold Pusten 1/2019

tilstedeværelse blir mindre og mindre. sier Sagaas og fortsetter: – Men det er klart det er spennende med denne nykommeren! Og jeg mener ikke å være arrogant når jeg sier at vi ikke er bekymret, men jeg mener at konkurranse er sunt.

– De norske bildediagnostiske avdelingene er dessuten veldig kvalitetsbevisste, så det som kommer inn der, må være bra.

Ifølge Sagaas ville de bekymret seg mer dersom pris spilte en større rolle enn det gjør her.

– Jeg tror nok for eksempel kolleger i Polen, som jeg har hørt at er det første europeiske landet der UIH sikter seg inn, bekymrer seg mer, legger Sagaas til.

– Her hjemme er jeg mer bekymret for konkurransedreining forårsaket av utenforstående.

– Sikter du da til gaver fra «rike onkler» og innsamlingsaksjoner fra lokale foreninger, som vi tidvis hører om, der bildediagnostiske avdelinger plutselig kan få for eksempel en MR eller en PET/CT fiks ferdig levert uten at det inviteres til anbudsrunde?

– For eksempel det, ja. Det er ikke uproblematisk, men konkurranse på like villkår er sunt, det skjerper oss, sier Robert Sagaas. tone.rise@holdpusten.no

9

SCREENING

– På tide med lunge Tiden er inne for å vurdere om en skal sette i gang et screeningprogram mener fagfolk Hold Pusten har snakket med.

TEKST: TONE AGUILAR – Det er flere som dør av lungekreft enn de som dør av bryst-

kreft og prostatakreft til sammen, sier Odd Terje Brustugun til Hold Pusten.

Han er leder i Norsk lungekreftgruppe og kreftlege ved Vestre Viken.

– Lungekreft er derfor et stort helseproblem, fortsetter han.

I høst ble den nederlandske NELSON-studien som viser god effekt av lungekreftscreening, presentert på verdenskongressen for lungekreft i Canada.

Dagens Medisin omtaler studien, og her trekkes det frem at dødeligheten blant de som var med i screeningstudiet, ble redusert med 26 prosent for menn og nesten 50 prosent for kvinner sammenlignet med de som ikke ble screenet.

«Slik det ser ut nå, er nytteverdien av screening større enn hva det vil koste å innføre det.»

– Vi må nå ta en seriøs diskusjon rundt lungekreftscreening hvor vi vurderer nytten den har med tanke på økt ressursforbruk, mener Brustugun.

– Slik det ser ut nå, er nytteverdien av screening større enn hva det vil koste å innføre det.

Kun noen aktuelle

I lys av diskusjonen som finner sted rundt den eksisterende brystkreftscreeningen, trekker han fram to forskjeller med tanke på lungekreftscreening: – Ved lungekreftscreening er det bare et utvalg personer basert på røykehistorie som vil få et tilbud, mens brystkreftscreening inkluderer alle kvinner i en viss aldersgruppe, avklarer legen.

– Det er derfor sannsynlig at man trenger å screene færre for å redde et liv ved lungekreftscreening.

Den andre forskjellen han peker på, er screeningens effekt på den totale dødeligheten.

– Ved lungekreftscreening viser det seg at ikke bare går den lungekreftspesifikke dødeligheten ned, men også antallet som dør totalt i den samme tidsperioden reduseres, sier Brustugun, og fortsetter: – Dette har man ikke funnet ved andre screeningprogram, brystkreftscreening bidrar for eksempel til at færre dør av brystkreft, men ikke at færre dør totalt sett.

Når det gjelder debatten rundt overdiagnostikk i forbindelse med lungekreftscreening, er problemet det samme som ved annen screening.

Brustugun understreker riktignok at det er få som overlever

10

Hold Pusten 1/2019

kreft-screening

En ny studie viser lovende resultater av lavdose CT-screening for lungekreft. Det aktualiserer spørsmålet om hvorvidt visse grupper bør få tilbud om slik screening her til lands, mener fagfolk.

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 1/2019

11

SCREENING

«Vi kan ikke slutte å behandle de som har gått på rødt lys, for vi har en like stor plikt til å redde et liv uansett årsak til at livet kan gå tapt.»

Onkolog Oluf Røe.

Lungelege Odd Terje Brustugun.

FOTO: FARID DASHTI

FOTO: NICKI TWANG

en lungekreftsvulst hvis den ikke påvises og behandles tidlig.

– Mens man ved andre kreftformer, som brystkreft, ser at man kan leve godt og lenge med en liten kul i brystet, sier Brustugun.

– På denne måten er nok overdiagnostikk et mye mindre problem ved lungekreft.

sykdomsgrupper som skal screenes, til syvende og sist er et politisk spørsmål.

Screening er ressurskrevende, personellmessig så vel som på utstyrssiden, understreker han og legger til: – Et screeningprogram for lungekreft bør imidlertid være like selvsagt som annen screening dersom det er godt fundert i vitenskapelige studier.

NELSON-studien som ble presentert tidligere i høst er den andre store studien som indikerer at CT-screening reduserer dødeligheten ved lungekreft.

Den første studien ble utført i USA og ble publisert i 2011.

– Når nå to store studier har vist positive resultater på CT lavdose-screening, er det all grunn til å vurdere om ikke Norge skal sette i gang målrettet screening mot denne sykdommen, sier Mikalsen.

Plikter å hjelpe alle

Legen fremhever på en annen side at CT-basert lungekreftscreening er mer ressurskrevende enn mammografiscreening.

– Og kombinert med at det i dag blant annet er mangel på både radiologer, onkologer og lungemedisinere, så er det nok noen som føler at de har mer enn nok å gjøre om de ikke også skal begynne å lete etter syke folk i en antatt frisk befolkning, sier han.

Samtidig tror han noen også er skeptiske til screening fordi lungekreft er så knyttet til røyking.

– Det er nok noen som bevisst eller ubevisst tenker at de som har gjort et eller annet som gjør at de får en større risiko for en sykdom, ikke skal gis noe tilbud, tror lederen i Norsk lungekreftgruppe.

– Men vi kan ikke slutte å behandle de som har gått på rødt lys, for vi har en like stor plikt til å redde et liv uansett årsak til at livet kan gå tapt.

– Bør være like selvsagt som annen screening

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, sier overfor Hold Pusten at hvilke

12

Flere utfordringer

Han presiserer at det som taler for screening for lungekreft, er at dødeligheten reduseres når svulsten påvises i et tidlig stadium.

– På den andre siden vil det alltid være risiko, blant annet med hensyn til overdiagnostikk og oppfølging av funn, sier han og fortsetter: – Funn må følges opp, og i de fleste tilfeller vil det være behov for å ta biopsi som innebærer risiko for blødninger, sier han.

– Det er derfor viktig å være klar over at funn trenger oppfølging som kan være belastede for pasientene.

Forbundslederen trekker også

frem den store pågangen innen bildediagnostikk.

– Bildediagnostiske avdelinger opplever et stadig større press på grunn av prioritering av store pasientgrupper i pakkeforløp, hvilket er et gode for pasientene, men de fleste sykehus klarer for eksempel ikke målsetningene for pakkeforløp for kreft, sier han: – Tilgjengelig kapasitet innen bildediagnostikk og patologi blir følgelig et sentralt tema når myndighetene skal ta avgjørelsen med tanke på en eventuell innføring av et CT-screeningprogram for lungekreft. Dette er riktignok ikke et argument mot screening, men heller en beskrivelse av utfordringene, legger Mikalsen til.

Norsk risikokalkulator

En annen som mener tiden er inne for å innføre CT-screening for lungekreft, er Oluf Dimitri Røe, førsteamanuensis ved NTNUs institutt for klinisk og molekylær medisin og kreftoverlege ved sykehuset i Levanger.

Han leder et forskningsprosjektet for tidlig diagnostikk av lungekreft ved bruk av blodprøve og en kalkulator som beregner risikoen for lungekreft.

En artikkel om kalkulatoren, HUNT Cancer Model, som han og kollegene har utviklet, ble publisert i Lancettidsskriftet EBiomedicine tidligere i år.

– En kalkulator som denne er meget nyttig med tanke på å fange opp hvem som skal inkluderes i et screeningprogram for lungekreft, sier Røe til Hold Pusten.

De analyserte materialet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, som består av 65 000 mennesker, og fant sju variabler som med over 80 prosent sikkerhet kan forutsi risikoen for å få lungekreft.

Disse er: alder, hvor mange sigaretter man har røkt daglig, hvor lenge det er siden man har sluttet å røyke, kroppsmasseindeks, perioder med daglig hoste,

Hold Pusten 1/2019

hvor mange timer man er utsatt for røyk innendørs samt hvor mange pakkeår en person har røkt. Et pakkeår er et forbruk av 20 sigaretter per dag i et år.

I NELSON-studien ble til sammenligning kun de som hadde røkt 15 sigaretter daglig i 25 år eller mindre en 10 sigaretter daglig i 30 år inkludert.

– Kalkulatoren vår fanger også opp de som har røkt lite, men som samtidig har høy risiko for å utvikle lungekreft, sier Røe.

– Hvis man for eksempel hoster daglig eller blir tynn av å røyke, så kan det bety at man ikke tåler å røyke, og at risikoen for kreft er høyere.

Han forklarer at HUNT-kalkulatoren i den norske befolkningen oppdaget 55 prosent flere lungekrefttilfeller enn de som ble fanget opp ved å bruke de amerikanske kriteriene for utvelgelse.

– Det er også den første lungekreftkalkulatoren som er testet ut i alle aldersgrupper og for ulike røykemønstre, avklarer han.

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Færre falske positive

Selv om den amerikanske studien fra 2011 tilsa godt utbytte av screening, så fremhever Røe at den nylig presenterte NELSON-studien gir sterkere argumenter.

– Inntil nå har det generelt vært en negativ holdning til å screene for lungekreft innen det norske fagmiljøet, sier han.

– Dette fordi man ikke så på den amerikanske studien som godt nok grunnlag, hvilket jeg i og for seg er enig i fordi den studien viste mange falske positive funn og mange inngrep på grunn av falske funn.

Den negative holdningen tror forskeren nå kommer til å endre.

– For NELSON-studien viser langt færre falske positive funn fordi en hadde en annen måte å vurdere kulene på bildene på, forklarer han.

– De så for eksempel på doblingstid, det vil at hvis en flekk på noen millimeter ikke vokste i løpet av en tremåneders periode, så var det en veldig stor sjanse for at den var ufarlig og at det ikke var nødvendig med inngrep. Vokste den derimot, gikk man inn med inngrep for å ta de ut, og da så man at det faktisk var kreft.

Før en eventuell screening innføres, presiserer Røe at det er en stor infrastruktur som må på plass.

– Og denne må testes ut, og det samme med utvelgelsen av personene som skal screenes, sier han og legger til: – Da kan det bli en diskusjon om man skal bruke kriteriene i NELSON-studien eller vår kalkulator for å velge hvem som skal inkluderes.

Røe og kollegene har sammenlignet HUNT med NELSON-kriteriene i en ny studie som nå skal publiseres.

– Og HUNT-kalkulatoren kom bedre ut, sier han.

– Den er dessuten utviklet under norske forhold og med norske pasienter, så det ville være lurt å bruke denne for å plukke ut hvem som skal være med i et eventuelt screeningprogram, sier han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2019

CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed för röntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

13

FORSKNING

PROSTATAPASIENTER MED SPREDNING

Lever lenger med stråleterapi Når spredningen er liten, har pasienter med prostatakreft større sjanse for å overleve hvis de får stråleterapi viser ny studie.

TEKST: TONE AGUILAR – Dette er imponerende resultater

som har stor betydning for hvordan vi behandler og diagnostiserer pasienter med prostatakreft, sier Daniel Heinrich til Hold Pusten.

Han er overlege ved kreftavdelingen på Ahus.

– Forandringene i behandlingspraksis bør komme umiddelbart, fortsetter han og legger til: – Hos oss kan vi si at endringene er i gang.

Forskningsprosjektet han refererer til, er STAMPEDE-studien som ble presentert på den europeiske onkologiorganisasjonens kongress i München i oktober.

– Det er fjerde gang på få år at dette prosjektet, som ble startet av britiske forskere, leverer data som endrer behandlingspraksis, presiserer Heinrich.

Kan lage problemer i framtiden

Dagens Medisin skriver om studien og melder at overlevelsen økte med 30 prosent for pasienter med metastaser på et lavt nivå når de mottok stråleterapi.

– Inntil nå har pasienter med spredning fått hormonbehandling og cellegift, forteller Heinrich.

– Men denne studien viser altså at de med liten spredning i tillegg bør ha strålebehandling av prostata fordi da lever de lenger.

Han presiserer at hvis man har spredning, så er det som regel spredningen som avgjør hvor lenge man lever, og ikke primærsvulsten i et organ.

– Men nettopp fordi denne primærsvulsten kan lage problemer i framtiden, og fordi den kan lage mer spredning senere hvis man ikke behandler den målrettet, så ser det ut til å ha en betydning

14

for overlevelsen likevel, forklarer legen.

Han understreker riktignok at pasienter med større spredning også deltok i studien, men at de ikke hadde nytte av strålebehandlingen.

– Da har antakeligvis kommet for langt i sykdomsforløpet sitt til at lokal strålebehandling fremdeles kan forlenge livet, sier han.

Faglig enighet

Heinrich uttaler videre at fagmiljøet er enige om at prostatakreftpasienter med liten spredning nå skal gis stråleterapi.

– Under Onkologisk forum for ikke lenge siden var det ganske stor enighet om at dette er overbevisende forskningsdata, og at dette skal vi gjøre, meddeler legen.

– Det er bare litt forskjell i hvor raskt man går frem på de ulike stedene.

Stråleterapeut Eivind Richter Andersen ved Stavanger universitetssykehus sier til Hold Pusten at det generelt råder liten tvil om at stråleterapi har en sentral plass i behandlingen av prostatakreft og i kreftbehandlingen for øvrig.

– Og dersom det er slik at flere pasienter vil være tjent med en strålebehandling, er dette noe man i Norge bør kunne tilby, mener han.

Richter Andersen vektlegger dessuten at stråleterapi er en svært kostnadseffektiv behandling som ofte gir lite bivirkninger sammenlignet med mange medikamentelle behandlingsformer.

– Ved hjelp av gode bildeundersøkelser, godt doseplanleggingsverktøy i kombinasjon med gode behandlingsteknikker, samt høyt kvalifisert personell i alle ledd av pasientforløpet, kan man gi effektiv behandling med relativt liten bivirkning,

presiserer stråleterapeuten.

– Det er således nærliggende å tenke seg at strålebehandling vil få en enda viktigere plass innen kreftbehandling i fremtiden, og dette vil stille større krav til sykehus som tilbyr strålebehandling.

Mer behov for CT og MR

Når det gjelder forandringene som denne studien vil ha for behandlingspraksis ved sykehusene som tilbyr strålebehandling, trekker Heinrich ved Ahus frem tre ting.

– For det første vil det føre til at vi får en mer nøyaktig utredning av pasientene.

Vi må kartlegge alle indre organer for å sjekke at det ikke er spredning samt sjekke hvor mye spredning det er til skjelettet.

Hold Pusten 1/2019

Daniel Heinrich.

FOTO: PRIVAT

på det gamle regimet, sier Heinrich og legger til: – Denne studien her tvinger frem at man bruker de hypofraksjonerte behandlingsregimene for pasienter med spreding, og da er det håp om at man også vil bruke disse for pasientene som ikke har spredning.

Fra data til praksis

Han understreker at det derfor vil være behov for en CT-undersøkelse av hele kroppen og en MR-undersøkelse av bekken og columna for disse pasientene.

– Dette er kanskje noe man har gjort en tid ved enkelte sykehus, men ved noen mindre steder må nok dette innarbeides, sier Heinrich.

– For det andre vil det totalt sett naturligvis bli flere som skal strålebehandles.

Det er vanskelig å estimere hvor mange pasienter det kommer til å bli, men det er snakk om flere hundre, sier legen.

– Vi kalkulerer med at det er rundt 1000 pasienter som får påvist prostatakreft med spreding hvert år, og av disse antar vi at 200–500 har begrenset spredning.

Hold Pusten 1/2019

Den tredje faktoren han trekker frem, er at det i studien ble brukt hypofraksjonert stråleterapibehandling.

– De benyttet med andre ord ikke den vanlige strålebehandlingen med 2 Greys fraksjoner i 6-8 uker, avklarer han.

– I stedet ble det bare gitt 6 fraksjoner på 6 Grey eller 20 fraksjoner på 3 Grey hvilket innebar at behandlingen varte fra fire til seks uker.

Når det gjelder hypofraksjonert stråling, forteller han at man allerede har sett i tidligere studier at denne er like bra som vanlig fraksjonert strålebehandling for pasienter uten spredning.

– Noen steder i landet har de nok allerede forandret denne behandlingspraksisen mens de andre steder har holdt

Hvorvidt det trengs flere ressurser når en ny pasientgruppe skal motta stråleterapi, understreker Heinrich at kommer an på om man tar i bruk hypofraksjonert stråling eller ikke.

– For hvis vi benytter hypofraksjonert stråling, så reduseres antall fraksjoner og den totale behandlingstiden, og vi bør faktisk klare oss med de ressursene vi har i dag, sier han.

– Onkologene må riktignok utarbeide flere stråleplaner, legger han til før han konkluderer: – Holder man derimot fast ved dagens behandlingsregime for pasientene som allerede finnes samt de nye som kommer, så kan det bli behov for flere stråleterapeuter, flere strålemaskiner og flere fysikere.

– Det avhenger med andre ord litt av hvor konsekvent avdelingene omsetter nye data til ny praksis. n post@holdpusten.no

15

SCREENINGDEBATT

Mer brystkreft blant kvinner over 70 Flere kvinner over 70 får brystkreft enn tidligere. Er dette en indikasjon på at Mammografiprogrammet også bør inkludere denne aldersguppen?

hvor de anmoder norske myndigheter om å vurdere en utvidelse av Mammografiprogrammet.

TEKST: TONE AGUILAR

Dør med og ikke av sykdommen

Ifølge Kreftregisterets, Cancer in

Norway, ble det i 2017 diagnostisert 3589 nye brystkrefttilfeller i Norge, og i løpet av de siste fem år har brystkreft økt med ti prosent. Den største økningen har funnet sted i aldersgruppen 70 til 79 år, hvor en i løpet av siste femårsperiode har oppdaget 23 prosent flere brystkrefttilfeller.

– Jeg vil tro hovedforklaringen er at flere enn tidligere lar seg screene, sier Hildegunn Siv Aase til Hold Pusten.

Hun er overlege og stipendiat ved Brystdiagnostisk senter på Haukeland universitetssjukehus og leder i Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk.

– Dagens 70-åringer er ofte spreke og har vært vant til å gå til mammografi hvert annet år siden de var 50 år gamle, og jeg tror stadig flere i denne aldersgruppen fortsetter å gå til mammografi selv om de ikke har symptomer, fortsetter hun.

Aase presiserer videre at sannsynligheten for å finne brystkreft øker med alderen.

– Så dersom flere lar seg screene når man er i 70-årene er det som forventet at man finner mer brystkreft, avklarer hun.

Anbefaler å utvide screeningprogrammet

En kommentarartikkel i Dagens medisin tar i kjølevannet av publiseringen av de nyeste norske krefttallene opp spørsmålet om Mammografiprogrammet bør utvides slik at de over 70 også inviteres.

Aase forteller at European Commission Initiative on Breast

16

Cancer, ECIBC, anbefaler mammografiscreening for aldersgruppene 70-74 og 45-50 samt at Verdens helseorganisasjon sin ekspertgruppe, IARC har konkludert med at brystkreftdødeligheten reduseres blant kvinner i aldersgruppen 70-74 år dersom de screenes.

– Faglig sett anses altså fordelene med screening å være større enn ulempene, sier hun og fortsetter: – Så i Norge er vel dette først og fremst et helseøkonomisk spørsmål hvor vi må se på hvordan vi skal bruke ressursene våre for at vi får mest nytte av dem, og hvordan vi gjør riktige prioriteringer mellom grupper.

Aase tok for noen års siden en master i Helseledelse/helseøkonomi, og tema for masteroppgaven hennes var nettopp om det kan være mer fornuftig å prioritere noe annerledes når det gjelder bruk av offentlige midler som benyttes til brystdiagnostikk.

– Jeg fant da at å screene mange tusen kvinner ikke koster mer enn å utføre mammografi etter henvising på noen få, kommenterer hun. Å stramme inn på villscreeningen og å heller inkludere flere i et screeningprogram vil derfor i følge Aase bidra til en mer rettferdig fordeling av helsekronene.

Videre fremhever hun at flere andre land i Europa allerede inviterer aldersgruppen 45-75 år til mammografiscreening.

– Så kanskje det er på tide at også Norge utvider aldersgruppen?, uttaler hun.

Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk som Aase leder har sendt en henvendelse til Helsedirektoratet

Professor i medisinsk etikk ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo, Bjørn Hofmann, sier på sin side ovenfor Hold Pusten at det økte antallet brystkrefttilfeller blant kvinner over 70 år ikke betyr at Mammografiprogrammet bør utvides.

– Nei, så lenge vi ikke vet hva årsaken til økningen er, så vet vi heller ikke om økt screening vil redusere antallet, uttaler han og fortsetter: – Dersom økningen i de oppdagede tilfellene er et resultat av overdiagnostikk ved såkalt villscreening, er det bekymringsfullt fordi da påfører man enda flere kvinner en unødvendig diagnose og en unødvendig behandling med de bivirkninger og ubehag det medfører.

Er det reelle tilfeller av kreft som blir oppdaget, er også dette bekymringsfullt da det betyr at screeningprogrammet ikke fungerer fordi det burde ha fanget opp disse krefttilfellene mens kvinnene var invitert i screeningprogrammet, sier han.

Hofman presiserer så at hensikten med dagens screeningprogram er å oppdage sykdom tidlig slik at den ikke får utviklet seg og medføre alvorlig sykdom og død.

– Hvis flere får brystkreft etter screening, så viser det at screening ikke fungerer, mener han. - Og det er derfor heller et argument for at den bør

Hold Pusten 1/2019

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 1/2019

17

SCREENINGDEBATT

Bjørn Hofmann.

Hildegunn Siv Aase.

avvikles og ikke utvides.

Videre legger han vekt på at man ikke vet nøyaktig hvor mange som overdiagnostiseres da overdiagnostikk kan beregnes på ulike måter.

– Screening-entusiastene beregner overdiagnostikk med metoden som gir lave tall og kritikerne med metoden som gir høye tall for overdiagnostikk, avklarer Hofmann før han understreker.

- Men det som er et viktig poeng, er at når man blir eldre øker sannsynligheten for at man dør med tilstanden og ikke av den – rett og slett fordi gjenværende levetid er kortere.

Han legger derfor til at sjansen for overdiagnostikk og overbehandling øker med alderen.

– Dessuten tåler man behandlingen dårligere når man blir eldre, sier han.

«Screening-entusiastene beregner overdiagnostikk med metoden som gir lave tall og kritikerne med metoden som gir høye tall for overdiagnostikk.»

FOTO: BJØRN KVAAL

70-åringer har mange år igjen

Aase er uenig i Hofmann i sin argumentasjon.

– Fordi det kan oppstå rasktvoksende svulster også hos de over 70 år, og dersom de ikke var til stede når de var i screening, så er det ikke mulig å oppdage dem, sier hun og tilføyer: – Det trenger derfor ikke være overdiagnostikk selv om det blir påvist ved villscreening da man også her kan oppdage aggressiv kreft.

I likhet med Hofmann peker hun riktignok på at risikoen for overdiagnostikk øker med alderen.

– Når man er 70 år så sier det seg selv at man har kortere del igjen av livet enn

18

FOTO: BERIT HANESTAD

når man er 50 år, slik at risikoen for at man kan finne en brystkreft ved screening som vokser så sakte at noen kan dø av noe annet enn brystkreft er tilstede, og større når man er 70 enn 50 år, sier hun. - Svulstene er ofte også noe mindre aggressive ved høyere alder selv om dette kan variere.

Men hun vektlegger at fordelene ved screening ansees å være større enn ulempene, også i alderen 70 til 74 år.

– Man regner heller ikke med at de fleste 70-åringer i Norge har kort tid igjen å leve, avklarer hun og legger til: – De fleste 70-åringer i Norge i dag er i bra form og kan ha svært mange år igjen av livet dersom de ikke blir rammet av alvorlig sykdom. Og hvis man blir screenet og brystkreft oppdages tidlig, så er det sannsynlig at man får mer skånsom behandling.

For alle som blir diagnostisert med brystkreft presiserer hun at det må gis en persontilpasset behandling, og ikke overbehandle svulster som har en fredelig biologi.

– Det vil uansett være en gevinst om kvinner som får brystkreft i 70-årene

slipper å bli diagnostisert med langtkommen brystkreft med spredning til armhule eller resten av kroppen, og studier har altså vist at dødeligheten av brystkreft reduseres dersom 70-74-åringer blir screenet, sier hun og informerer videre: – Brystkreft med spredning finner vi langt oftere hos kvinner som ikke har møtt til screening eller som er over eller under aldersgrensen i Mammografiprogrammet.

Hofmann på sin side stiller seg spørrende til påstanden om at fordelene ved screening er større en ulempene.

– Selv om brystkreftdødeligheten reduseres, så er det faglig uenighet om hvor mye den reduseres, sier han.

– Dessuten reduseres ikke ikke totaldødeligheten, det er ikke færre som dør.

Diskusjonen fortsetter

Den faglige uenigheten rundt screeningen fortsetter, men Aase forteller hun har inntrykk av at radiologene i Norge ønsker en godt planlagt utvidelse av Mammografiprogrammet velkommen.

– Forutsetningen for at en utvidelse skal bli vellykket, er at det følger med ressurser i form av lokaler, apparatur og ikke minst personell, presiserer hun.

Hun meddeler at Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk diskuterte saken på årsmøtet sitt i 2017.

– Og det var da enstemmig vedtak om at vi skulle oppfordre myndighetene til å vurdere å utvide aldersgruppene i Mammografiprogrammet, sier hun og understreker: – Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner og en av de kreftformene som krever flest liv. Flere studier har vist at screening reduserer brystkreftdødeligheten, så en utvidelse av Mammografiprogrammet er virkelig noe norske myndigheter bør vurdere.

Hofmann er på den annenside ikke like overbevist om at det beste er å utvide aldersgruppen som inviteres til screeningprogrammet.

Han mener informasjonen som gis til både myndigheter og til kvinnene som inviteres ikke er balansert nok.

– Dette svekker tilliten til fagmiljøene, sier han og legger til: – Og som Per Fugelli pleide å si: «Tillit er helsetjenestens grunnstoff». n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2019

STIPENDUTLYSNING

Søk stipend!

NRF utlyser nå stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter og utdanningsstipend for 2019. Her er det du trenger å vite.

FOTO: ISTOCK

NRFs utdanningsstipend 2019 Norsk Radiografforbunds representantskapsmøte 13. desember 2018 avsatte kr. 100.000 til utdanningsstipender.

I 2019 kan det søkes støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, berettigelse innen bildediagnostikk, beskrivende radiografi, sonografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfrist: 1. mai 2019 med tildeling innen 15. juni 2019.

Merk søknaden «Utdanningsstipend 2019».

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. De som søker stipend må være à jour med kontingentinnbetalingen og ha vært medlem i minimum et år.

Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Hold Pusten 1/2019

NRFs stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter 2019 Norsk Radiografforbund øremerker årlig midler til faglige og vitenskapelige prosjekter. Initiativet er et ledd i forbundets politikk for å støtte opp om radiograffaglig forsknings- og utviklingsarbeid.

For inneværende år er fokusområder: • Faglige prosjekter innen strålevern, berettigelse innen bildediagnostikk, metode- og kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk, radiografi og stråleterapi.

• Prosjekter som omhandler tiltak som har kvalifisert radiografer og stråleterapeuter til nye roller, og der arbeidsoppgaver har bidratt til økt effektivitet og kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfrist: 1 mai. 2019 med tildeling innen 15. september 2019.

Merk søknaden «FoU-prosjekter» 2019.

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. De som søker stipend må være à jour med kontingentinnbetalingen.

Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend til FoU, om krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på www.radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

19

FAGARTIKKEL

Kvalitetsforbedringspotensialer ved konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med fedme EVA TRULSSON, FAGRADIOGRAF OG CHRISTINE RÅHEIM BORGE, SENIORFORSKER OG SYKEPLEIER, BEGGE LOVISENBERG DIAKONALE SYKEHUS

Innledning

Overvekt og fedme har i de siste tiårene blitt en utfordring hos den norske befolkningen (1).

I Folkehelserapporten (2) anslås det at 15–20 % av barn og 25 % av ungdommer i Norge har overvekt eller fedme. Barn og unge defineres av Verdens helseorganisasjon (WHO) opp til 19 år (3). Blant voksne i aldersgruppen 40–45 år har 25 % av kvinner og 20 % av menn fedme. I tillegg kommer andelen med overvekt (2).

Fedme kan føre til en rekke helseproblemer, eksempelvis hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, hjerneslag, muskel- og skjelettplager og enkelte kreftformer, som tykktarmskreft (1, 3). WHO har vurdert

sammenhengen mellom vekt og helse, og bruk av kroppsmasseindeks (body mass index, BMI, Kg/m2) for å klassifisere ulike vektklasser for voksne i en populasjon (3). WHOs grense for normalvekt blant voksne er BMI 18,5–24,9, overvekt BMI 25,0–29,9 og fedme fra BMI 30,0 (3).

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven har radiografene i oppgave å ivareta pasientens sikkerhet, verdighet, integritet og retten til medbestemmelse (4). Dette innebærer at medisinsk strålebruk skal være optimalisert slik at undersøkelser utføres med lavest mulig stråledose (As Low As Reasonably Achivable, ALARA-prinsippet) på individnivå, samtidig som man sikrer ønsket diagnostisk informasjon (5, 6). I Veileder 5 anbefales det å bruke kompresjon for å redusere stråledosen til pasient samt for å oppnå bedre bildekvalitet (6).

Som en del av det offentige helsetilbudet har radiologiske avdelinger ansvar for å

tilrettelegge for kvalitetsforbedringsarbeid og kompetanseøkning som kommer pasientene til gode (7). Det er begrenset med studier knyttet til hvordan pasienter med fedme bør behandles og undersøkes på en best mulig måte i henhold til lov, forskrift og veileder ved konvensjonelle røntgenundersøkelser. Noen få internasjonale studier og fagartikler diskuterer problemet (8, 9, 10, 11). Uppot og medarbeidere (8) har vist at det er sammenheng mellom overvekt og teknisk utilfredstillende undersøkelser av thorax og abdomen i en studie fra 2006.

Videre sammenlignet Yanch og medarbeidere (9) effektiv dose ved konvensjonell røntgenundersøkelse i bukregionen. Et kvinnelig og et mannlig fantom med normal BMI ble benyttet. Disse fikk lagt til 30 cm ekstra fettlag til fem ulike kroppsformer. Resultatene viste at relativ effektiv dose varierte med en faktor 2-80 avhengig av kroppsform og pasientposisjonering.

og om arbeidsstedet utførte overvektskirurgi/ hadde overvektspoliklinikk.

mellom Statens stråleverns anbefalinger om optimalisert barneprotokoll og praksis ved røntgenundersøkelser i abdomen–bekkenregionen for et barn på 165 cm og 95 kg.

Resultatene fra studien burde derfor ha følger for forbedringsarbeid og økte utdanningsinnsatser, både internt på radiologiske avdelinger og ikke minst innen det formelle kurs og utdanningssystemet i Norge. Det bør forskes mer på barneundersøkelser på generelle røntgenavdelinger.

Sammendrag Innledning: Overvekt og fedme har i de siste tiårene blitt en utfordring hos den norske befolkningen. Det finnes få studier innen radiografi om konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med fedme.

Helsetjenesten har et ansvar å tilrettelegge for forbedringsarbeid og kompetanseøkning som kommer pasientene til gode.

Mål: Belyse radiografers eventuelle behov for kompetanseheving ved konvensjonelle røntgenundersøkelser av pasienter med fedme.

Dette er gjort gjennom å kartlegge om radiografer har fått målrettet undervisning om forhold rundt fedme, er kjent med og bruker kompresjonsmetoden i abdomen–bekkenregionen, har tilgang til optimalisert eksponeringsprotokoll ved røntgenundersøkelser i abdomen–bekken-regionen av et barn på 95 kg og 165 cm. Videre å undersøke om det var forskjell mellom undervisning av radiografer

20

Metode: Studien har et kvantitativ deskriptivt tverrsnittdesign. Et studiespesifikt elektronisk spørreskjema ble distribuert til radiografer på 35 offentlige radiologiske avdelinger i Norge.

Totalt besvarte 145 radiografer i samtlige fire helseregioner spørreskjemaet.

Resultat og konklusjon: Studien viser at det er et stort potensial for kompetanseøkning på de radiologiske avdelingene når det gjelder konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med fedme.

Kompresjonsmetoden i abdomen–bekkenregionen er lite kjent og sjelden brukt. Det var liten forskjell mellom undervisning til radiografer og arbeidssted. Barn blir også røntgenundersøkt på generelle røntgenavdelinger.

Resultatene peker mot at det var lite samsvar

Nøkkelord: Radiograf, fedme, konvensjonell røntgen, optimalisering, tverrsnittsstudie Interessekonflikter: Ingen. Vi har ikke mottatt økonomiske bistand til studie eller artikkelskriving. Artikkelen bygger på nye dataanalyser fra en masteroppgave i klinisk helsearbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 2014.

Hold Pusten 1/2019

1. Hvor lenge har du vært ferdig utdannet radiograf?

2. På mitt sykehus har vi overvektskirurgi/bariatrisk kirurgi.

3. På mitt sykehus har vi Senter for sykelig overvekt/ Overvektspoliklinikk/ Fedme-poliklinikk/ Obesitasklinikk.

4. Har du fått målrettet undervisning med temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme i noen av følgende fagområder: • projeksjonsteknikk • eksponeringsverdier • bildediagnostikk • stråledoser • pasientomsorg, • forflytning • fedme hos voksne • fedme • hos barn/ungdom 5. Hvor har du fått målrettet undervisning om temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme?

6. Kjenner du til metoden med å komprimere vekk fettvev ved planlagt konvensjonell røntgen av abdomen-bekken-regionen?

7. Hvor har du lært deg metoden med å komprimere vekk fettvev ved planlagt konvensjonell røntgen av abdomen-bekken-regionen?

8. Hvor ofte bruker du kompresjonsmetoden ved planlagt konvensjonell røntgen i abdomen-bekken-regionen?

9. Din pasient er 13 år, 165 cm høy og veier 95 kg. Du skal utføre en røntgenundersøkelse i abdomen-bekken-regionen. Hvilken type eksponeringsprotokoll har du til rådighet?

Tabell 1: Spørsmål

Det vil si at pasienter med fedme kan utsettes for stor dosebelastning ved konvensjonelle røntgenundersøkelser i bukregionen.

Uppot og medarbeidere (10) har vist at transport, forflytninger og posisjonering av pasienter med fedme kan være vanskelig i forbindelse med røntgenundersøkelser og konkluderer med at slike prosedyrer bør være forberedt og tilrettelagt. Buckley og medarbeidere (11) konkluderte at radiologiske avdelinger, ikke kun der overvektskirurgi utføres, må være forberedt på å møte pasienter med fedme av varierende grad da volumet av slike pasienter sannsynligvis vil øke i fremtiden. Målsettingen med denne studien var å belyse radiografers eventuelle behov for kompetanseheving og enkelte rutiner ved konvensjonelle røntgenundersøkelser av pasienter med fedme. Dette er gjort gjennom å kartlegge om radiografer: • har fått målrettet undervisning om forhold rundt fedme, • er kjent med og bruker kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen, • har tilgang til optimaliserte eksponeringsprotokoll ved røntgenundersøkelser i abdomen-bekken-regionen av ett barn på 95 kg og 165 cm. I tillegg undersøkte

Hold Pusten 1/2019

vi om det var forskjell i undervisningen radiografer hadde fått avhengig av om arbeidsstedet utførte overvektskirurgi/ hadde overvektspoliklinikk.

I denne artikkelen brukes begrepet «overvektsvirksomhet» for sykehus der man har overvektskirurgi og/eller overvektspoliklinikk.

Metode

Denne studien har et kvantitativ deskriptiv tverrsnittsdesign.

Studien ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, referansenummer 360699). Respondentenes svar på skjemaet fungerte som samtykke til deltakelse i studien. Datamaterialet ble anonymisert og koblingsnøkkelen slettet 3. juli 2014. Studien bygger på nye dataanalyser fra en masteroppgave i klinisk helsearbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014.

Populasjon, inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier

Radiografer ved radiologiske institusjoner med offentlige avtaler som utfører konvensjonelle røntgenundersøkelser i Norge,

ble invitert til å være med i undersøkelsen.

For å lokalisere aktuelle institusjoner ble det først gjort et søk på «Fritt sykehusvalg Norge» (dato: 16.november 2013) ved bruk av søkeordene «Fysisk helse, bildediagnostikk, røntgenundersøkelser, alle regioner» (12). Supplerende søk basert på funn ble gjennomført. Dette ga totalt 68 institusjoner i hele Norge som utgangspunkt til spørreundersøkelsen. Inklusjonskriterier for deltakelse i spørreundersøkelsen var: Jobber som radiograf og utfører konvensjonelle røntgenundersøkelser av thorax/columna på institusjoner med offentlig avtale i november 2013. Eksklusjonskriteriene var: Radiograf på samme arbeidsplass som forfatter eller som har pilottestet spørreskjemaet, radiograf som ikke utfører konvensjonelle røntgenundersøkelser Utvalg og datainnsamlingsprosedyre

Radiograf i ledende stilling på de aktuelle radiologiske institusjonene ble forespurt om å stille som kontaktperson. I januar 2014 hadde vi etablert kontaktpersoner på 35 institusjoner, tre institusjoner hadde takket nei og 29 svarte ikke på forespørselen.

Spørreskjemaet ble sendt ut elektronisk ved hjelp av nettskjemaet Easyresearch fra Friske Fakta. Datainnsamlingen varte fra 5. desember 2013 til 31. januar 2014.

Kontaktpersonene fikk tilsendt en e-post med en lenke til spørreskjemaet sammen med et informasjonsskriv om samtykke for deltakelse i spørreundersøkelsen. E-posten ble videresendt til inkluderbare radiografer.

Ingen personlige brukernavn eller passord var nødvendig for å åpne lenken.

Utvikling av spørreskjema

Det ble utviklet et spørreskjema som 21 radiografer pilottestet. Skjema ble revidert fire ganger før endelig versjon ble godkjent.

Spørreskjemaet med bakgrunnsvariabler besto av 23 lukkede flervalgs-, fakta- og kunnskapsspørsmål tilpasset radiografer. Til denne studien ble ni spørsmål brukt, se tabell 1, der spørsmål 1–3 er bakgrunnsvariabler.

Analyser/statistiske metoder

Analysene ble utført ved hjelp av IBM SPSS Statistics versjon 24 og Microsoft Excel 2010. For å finne forskjell mellom målrettet undervisning (se tabell 1, spørsmål 4) med temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme som radiografer

21

FAGARTIKKEL

Tabell 3 Svarfordelingen i de fire RHF

Tabell 2 Bakgrunnsvariabler

n (145)

%

Antall år som radiograf

0-2 år

10

7

2-5 år

32

22

5-10 år

46

32

> 10 år

57

39

Tabell 2: Bakgrunnsvariabler

Sør-Øst

(n)

Vest

(n)

Midt Norge (n)

Nord

(n)

Totalt

(n)

Overvektsvirksomhet

26

11

14

4

55

Ikke overvektsvirksomhet

64

6

14

6

90

Sum (n)

90 17 28 10 145 Tabell 4 Prosentfordelingen mellom de som har fått målrettet undervisning i åt

Tabell 3: Svarfordelingen i de fire RHF

har fått som jobber på sykehus med og uten overvektsvirksomhet, er det benyttet Pearson Chi-Square-test.

Der forutsetningene for å gjennomføre Pearson Chi-Square-test ikke var til stede, ble Fischer exact-test brukt.

Signifikansnivået ble satt til 0,05.

Effektstørrelsen «Phi» for Chi-Squaretest (x2/n)) kalkulert i SPSS ble brukt til å vurdere effektstørrelse. En phi-verdi = 0,1 er vurdert som liten effekt, en phi-verdi = 0,3 er vurdert som moderat effekt og en phi-verdi = 0,5 er vurdert som stor effekt (13). For øvrige spørsmål ble Microsoft Excel 2010 benyttet. Til spørsmål 1 ble det brukt deskriptiv statistikk med frekvens, prosent og tabell.

Til spørsmål 2 og 3 ble deskriptiv statistikk med frekvens og tabell brukt. Til spørsmål 5 og 9 ble deskriptiv statistikk med frekvens anvendt. Til spørsmål 6, 7 og 8 ble deskriptiv statistikk med frekvens, prosent og figur benyttet.

E. Trulsson, C. Råheim Borge

Resultater

Spørreskjemaet ble registrert som aktivert totalt 200 ganger i Easyresearch.

Totalt var 145 spørreskjemaer registrert som komplette og inngår i analysen. Til tross for at de var registrert som komplette, var det manglede avkryssing/ besvarelse på enkelte spørsmål. Av samtlige radiografer hadde 71 % yrkeserfa ring som radiograf over fem år (tabell

2). Videre arbeidet 38 % (n=55/145) på sykehus med en eller annen målrettet overvektsvirksomhet. Øvrige 62 % (n=90/145) oppga at de ikke arbeidet på sykehus med overvektsvirksomhet.

Svarfordelingen i de fire RHF kan ses i tabell 3.

Målrettet undervisning

Tabell 4 viser fordelingen på målrettet undervisning med temaet konvensjonell røntgen i fagområder:

22

Overvektsvirksomhet Nei n=

%

P-verdi*

Ja n=

%

Projeksjonsteknikk

Nei

77

54,2 39 27,5

(n= 142)

Ja

12

8,5

Eksponeringsverdier

Nei

67

46,9 30 21,0

(n= 143)

Ja

23

16,1 23 16,1

0,03

Bildediagnostikk

Nei

75

52,8 40 28,2

(n= 142)

Ja

15

10,6 12

Stråledoser

Nei

66

46,2 35 24,5

Ja

24

16,8 18 12,6

0,36

Pasientomsorg

Nei

82

57,7 42 29,6

(n= 142)

Ja

7

4,9

Forflytning

Nei

53

37,3 37 26,1

(n= 142)

Ja

36

25,4 16 11,3

0,22

(n= 143)

14

11

9,9

8,5

7,7

E. Trulsson, C. Råheim Borge

Fedme hos voksne

Nei

82

58,2 45 31,9

(n= 141)

Ja

7

5,0

Fedme hos barn/ungdom Nei

88

62,0 49 34,5

(n= 142)

Ja

2**

1,4

*Pearson Chi-Square test

**Fischer exact test

7

3

5,0

2,1

0,05

0,35

0,03

0,28

0,36**

Tabell 4: Prosentfordelingen mellom de som har fått målrettet undervisning i åtte fagområder.

Hold Pusten 1/2019

Figur 1 Kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen

hvor de har lært den. En andel på 52 % svarte at de ikke kjente til kompresjonsmetoden, 12 % hadde lært metoden i teori, 9 % hadde lært metoden både i teori og praksis og 27 % hadde lært metoden i praksis.

Kompresjonsmetoden (n=143)

27%

Kjenner ikke til (n=75)

Bruk av kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen

Lært kun i teori (n=17) 52% 9%

Figur 2 viser andelen av radiografer som bruker kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen. En andel på 34 % bruker aldri metoden, 58 % bruker metoden svært sjelden eller sjelden og 7 % bruker den ofte eller svært ofte. Ingen svarte at de alltid bruker metoden.

Lært både i teori og praksis/jobb (n=13) Lært bare i praksis/jobb (n=38)

12%

Figur 1: Kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen.

Eksponeringsprotokoll for stort barn

Samtlige radiografer (n=145) besvarte spørsmålet om hvilke eksponeringsprotokoller man har til rådighet for en røntgenundersøkelse av et stort barn på 165 cm og 95 kg. Blant de som utførte barneundersøkelser (n=123 av 145) svarte 75 radiografer kun standard voksen eksponeringsprotokoll, 33 radiografer svarte standard eksponeringsprotokoll for barn og 15 radiografer svarte optimalisert eksponeringsprotokoll for stort barn.

fedme hos voksne eller barn/unge, om projeksjonsteknikk, eksponeringsverradiografene arbeidet ved en overvektsdier, bildediagnostikk, stråledoser, virksomhet eller ikke. Totalt svarte 65 pasientomsorg, forflytning, fedme hos radiografer at de hadde fått målrettet voksne, fedme hos barn/ungdom samundervisning med tema konvensjonell menlignet med radiografers arbeid ved røntgen av pasienter med fedme i ett sykehus med overvektsvirksomhet eller eller flere av de åtte fagområdene. 15 ikke. Svarfrekvensen varierte mellom radiografer husket ikke i hvilken sam141 og 143. menheng de hadde fått undervisningen.

Andelen radiografer som ikke hadde 35 svarte at de hadde fått målrettet fått undervisning i projeksjonsteknikk, undervisning under grunnutdannelsen, eksponeringsverdier og pasientomsorg, to under videreutdannelse, tre under var statistisk signifikant lavere blant de kurs og 20 under internundervisning på som jobbet ved en overvektsvirksomhet radiologisk avdeling. (projeksjonsteknikk p = 0,05, eksponeringsverdier p = 0,03, pasientomsorg p = 0,03). Effektstørrelsen ved signifikante Kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen resultater varierte fra 0,16–0,19, som er en liten effektstørrelse. Det var ikke Figur 1 viser hvor stor andel av radioforskjell mellom undervisning i bildegrafene om kjente til kompresjonsmediagnostikk, stråledoser, forflytning og toden i abdomen–bekken-regionen, og Figur 2 Bruker kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen

Diskusjon

4% 3%

Bruker kompresjonsmetoden (n=68) E. Trulsson, C. Råheim Borge

34% 29%

Aldri (n=23) Svært sjelden (n=20) Sjelden (n=20) Ofte (n=3) Svært ofte (n=2)

29%

Figur 2: Bruker kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen.

Hold Pusten 1/2019

Studien har fokusert på om radiografer har fått målrettet undervisning om forhold tilknyttet pasienter med fedme.

Hovedresultater fra denne studien viste at radiografer har fått lite målrettet undervisning om forhold til pasienter med fedme. De hadde begrenset kunnskap om kompresjonsmetoden, og det er få institusjoner som har optimaliserte eksponeringsprotokoller for et stort barn på 165 cm og 95 kg. Videre var det liten forskjell mellom undervisning til radiografer og om de har ansettelse ved

sykehus som hadde overvektsvirksomhet eller ikke. Studien viste at majoriteten av radiografene ikke har fått målrettet undervisning med tanke på pasienter med fedme, hverken under utdannelse, kurs eller som internundervisning. Det tema der flest oppga at de hadde fått målrettet undervisning, var forflytning. Forflytning og posisjonering av pasienter er en daglig del av arbeidet for en radiograf. Desto tyngre pasientene er, desto høyere krav stilles det til virksomheten i form av hjelpemidler og

23

FAGARTIKKEL

personalressurser – for å sikre at pasienten eller personalet ikke utsettes for skader (14). Dette er også poengtert av Uppot og medarbeider som sier at transport, forflytning og posisjonering av pasienter med fedme kan være vanskelig, og bør derfor være forberedt og tilrettelagt (10). Ifølge § 23-2 i forskrift om utførelse av arbeid (14) bør arbeidsgiver sørge for at nødvendig opplæring gis ved ergonomisk belastende arbeid og når arbeidssituasjonen endres vesentlig. Videre bør arbeidsgiver sørge for systematisk vedlikehold og oppdatering av kunnskapene (14). Det er således en tankevekker at det kun var i underkant av 40 % som oppga at de hadde fått målrettet undervisning om forflytning og at det ikke var signifikant forskjell mellom radiografer ansatt ved sykehus med/uten overvektsvirksomhet. Videre fant vi ikke noen forskjell mellom radiografers arbeidssted og målrettet undervisning om stråledoser i relasjon til pasienter med fedme.

Yanch og medarbeidere viser i en studie at avhengig av kjønn, kroppskonstitusjon og stråleretning kan den effektive dosen variere med en faktor mellom 2 og 80 ved eksponeringer i bukregionen med 80 kV og doseautomatikk (9). Dette aktualiserer at dosebelastningen til overvektige pasienter er mer sammensatt enn kanskje kjent. Det oppfordres derfor til kompetanseheving internt på radiologiske avdelinger. Kurs og utdanningssystemet bør fokusere ytterligere på parametere som kan påvirke dosebelastningen til pasientgruppen og optimalisering av eksponeringsprotokoller slik at ALARAprinsippet også blir gjeldende for pasienter med fedme.

Studien viste en signifikant forskjell mellom institusjoner med/uten overvektsvirksomhet ved tre temaer: projeksjonsteknikk, eksponeringsverdier og pasientomsorg. Dette kan oppfattes som at radiografer som arbeider på sykehus med en overvektsvirksomhet, har fått mer undervisning enn de som ikke arbeider på sykehus med en overvektsvirksomhet. Dog kan denne forskjellen tolkes til å være lite klinisk relevant da effektstørrelsen var så liten.

Det var også mangel på kunnskap om kompresjonsmetoden. I Statens stråleverns Veileder 5 anbefales det bruk av kompresjon som en metode for å redusere pasientdose og for å oppnå

24

bedre bildekvalitet (6). Dette kan oppnås gjennom å redusere pasientens diameter og dermed redusere det bestrålte volumet i stråleretningen. Manglende kunnskap om metoden og at enkelte undersøkelser har blitt erstattet med andre modaliteter, angis som grunn til redusert bruk av metoden (6). Utsagnet om manglende kunnskap ser ut å bli bekreftet i denne studien da over halvparten av radiografene svarte at de ikke var kjent med metoden eller at de kun hadde lært metoden fra praksis /jobb.

Videre bekrefter vår studie utsagnet om at metoden brukes i svært liten grad i dag ettersom kun 7 % blant de som kjenner til metoden, brukte den ofte eller svært ofte. Mangel på nødvendig utstyr, samt økte produksjonskrav og liten tid til å få utstyret korrekt på plass, kan være årsaker til at metoden ikke benyttes Det kan være mulig å oppnå fordelene med kompresjon uten kompresjonsutstyr hos pasienter med høy BMI når de ligger i bukleie (15). Våre egne erfaringer tilsier imidlertid at jo større pasientene er, desto større problemer har de med å ligge flatt på ryggen og enda større problemer med å ligge i bukleie. Funnene i studien peker på viktigheten av at kompresjonsmetoden læres både teoretisk og praktisk i utdannelsesløpet for radiografer. Kunnskapen om kompresjonsmetoden for dosereduksjon i abdomen–bekken-regionen er for viktig til å kun overlates til praksissteders mer eller mindre eksisterende rutiner.

Radiografer som arbeider på dedikerte barnerøntgenavdelinger, var ikke inkludert i denne studien. Dog har ikke alle sykehus egne avdelinger eller seksjoner for barnerøntgen. Mange barn blir derfor undersøkt på generelle røntgenavdelinger, som primært er beregnet på voksne pasienter. Dette gjenspeiles i svarene vi fikk angående hvilke eksponeringsprotokoller som var tilgjengelige for et stort barn på 165 cm og 95 kg. Majoriteten utførte barneundersøkelser. og blant disse hadde de færreste optimaliserte eksponeringsprotokoll for denne pasientgruppen til rådighet. At barn ikke undesøkes med optimalisert protokoll, er ikke i samsvar med Strålevernets Veileder 5 der det står at det viktigste strålevernstiltaket for barn er hensiktsmessige protokoller som er tilpasset barns forskjellige størrelser (6). Videre er det betenkelig at barn undersøkes med voksenprotokoll i

betraktning av Yanch og medarbeiders funn om at den effektive dosen kan variere med en faktor mellom 2-80 ved eksponeringer i bukregionen med doseautomatikk (9). Dette kan føre til at barn utsettes for en altfor stor dosebelastning.

Begrensninger og styrker

Datainnsamlingsprosedyren ga oss ikke mulighet til å kartlegge antall potensielle respondenter. Utvalget må likevel kunne ses på som representativt på bakgrunn av at 145 radiografer ble inkludert, fordelt på samtlige RHF. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2014. Enkelte forhold kan ha forandret seg. Vi mener at studien kan bidra med viktig informasjon til fortsatt forskning, forbedringsarbeid og kompetanseøkning som kommer pasienter til gode.

Konklusjon

Denne studien viser at det er et stort potensial for kompetanseheving på radiologiske avdelinger når det gjelder konvensjonelle røntgenundersøkelser av pasienter med fedme. Kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen er lite kjent og sjelden brukt. Resultatene fra studien burde derfor ha følger for forbedringsarbeid og økte utdanningsinnsatser, både internt på radiologiske avdelinger og ikke minst innen det mer formelle kurs- og utdanningssystemet i Norge. Studien peker på at et barn på 165 cm og 95 kg, som blir undersøkt i abdomen–bekkenregionen, sjelden blir undersøkt med optimalisert eksponeringsprotokoll for stort barn. Dette er noe det bør forskes mer på. n post@holdpusten.no

Takk til: De 145 radiografene som svarte på spørreundersøkelsen og de 35 kontaktpersonene som formidlet den.

Radforum for veiledning i artikkelens utforming.

Fakultet for helsevitenskap, Institutt for radiografi og helseteknologi, Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Kolleger og ledelse på Radiologisk avdeling og Kirurgisk Klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Hold Pusten 1/2019

NOTISER

Referanser

Helsedirektoratet. (2011). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Oslo: Helsedirektoratet. (Elektronisk). Tilgjengelig: <https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hosvoksne>, (16-12-2017). IS-nummer: IS-1735 Folkehelseinstituttet. (2017). Folkehelserapporten, Overvekt og fedme. (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.fhi.no/artikler/?id=110553>, (14-06-2018).

World Health Organization (WHO), Europe, Nutrition, Body Mass index, BMI (oppdatert 2017).

(Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.euro. who.int/en/health-topics/disease-prevention/ nutrition/a-healthy-lifestyle/body-mass-indexbmi>, (16-12-2017).

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http:// www.lovdata.no>, (16-12-2017).

Strålevernforskriften. (2016). Strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). (Elektronisk).

Tilgjengelig: <http://www.lovdata.no>, (16-06-2018).

Statens strålevern. (2005). Veileder nr.5. Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur.

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Revidert utgave fra 2018, (Elektronisk).

Tilgjengelig:<https://www.nrpa.no/publikasjoner>, (16-06-2018).

Helse og Omsorgsdepartementet. (2012). God kvalitet – trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld. St. 10 (2012-13). Oslo: Departementet.

Uppot, R. N., Sahani, D. V., Hahn, P. F., Kalra, M. K., Saini, S. S. & Mueller, P. R. (2006). Effect of obesity on image quality: fifteen-year longitudinal study for evaluation of dictated radiology reports. Radiology, vol. 240: 2, ss. 435-439.

Yanch, J.C., Behrman, R.H., Hendricks M.J. & McCall J.H. (2009). Increased radiation dose to overweight and obese patients from radiographic examinations.

Radiology, vol. 252: 1, ss. 128-139.

Uppot, R. N., Sahani, D. V., Hahn, P. F., Gervais, D. & Mueller, P. R. (2007). Impact of obesity on medical imaging and image-guided intervention. American Journal of Roentgenology, vol. 188: 2, ss. 433-440.

Buckley, O., Ward, E., Ryan, A., Colin, W., Snow, A. & Torreggiani, W. C. (2009). European obesity and the radiology department. What can we do to help?

European Radiology, 19, ss. 298-309.

Fritt Sykehusvalg Norge. Fysisk helse. (Elektronisk).

Tilgjengelig: <http://www.frittsykehusvalg.no/ start/>, (18-11-2013).

Elis P.D. The essential guide to effect size, statistical power, meta-analysis, and interpretation of reserach results. 2010. Cambridge University Press.

Forskrift om utførelse av arbeid. (2011). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www. lovdata.no>, (16-12-2017).

Olsson, M.-L., Tingberg, A. & Mattsson, S. (2010).

A phantom study showing the importance of compression in conventional diagnostic X-ray examinations. Radiation Protection Dosimetry, vol. 139: 1-3, ss. 78-80.

Hold Pusten 1/2019

Lovende med MR-veiledet trombolyse MR-veiledet trombolyse kan ha god effekt på hjerneslag selv om man ikke vet når slaget har funnet sted, viser studie.

– Dette har implikasjoner for behandlingspraksis i Norge, sier Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening til Dagens Medisin.

Studien, som altså viser gode resultater av trombolyse, også i tilfeller hvor man ikke vet når hjerneslaget har inntruffet, ble utført i Tyskland og er publisert i New England Journal of Medicine.

Pasienter med MR-veiledet trombolyse hadde bedre funksjon etter 90 dager sammelignet med placebo-gruppe, 53 prosent av de som hadde mottatt MR-veiledet trombolyse, hadde et gunstig utfall mot 41 prosent i placebogruppen.

Aamodt uttrykker til Dagens Medisin at dette vil åpne for at flere som rammes av slag, kan få behandling.

De norske retningslinjene for behandling av hjerneslag tilsier at trombolyse kan gis inntil 4,5 timer etter at pasienten først har fått symptomer på slag. Mange får derfor ikke trombolyse fordi de kommer for sent til sykehus, men nå viser denne studien at pasienter kan ha godt utbytte av trombolyse også etter denne tidsperioden.

Lederen av Norsk nevrologisk forening forteller i den samme artikkelen at det i Norge pågår en studie som ser på CT-diagnostikk i forbindelse med slag.

– Da vil vi få informasjon fra både MR-studier og CT-studier, sier hun og fortsetter: – Mange sykehus har ikke tilgang på MR hyperakutt, og bruker derfor ofte CT i diagnostikken, så en slik CT-basert studie vil gi ny kunnskap.

TONE AGUILAR

Ses vi i Køben i mai?

VED TONE RISE Nordisk kongress i København avholdes 22.—24. mai. Driver du med noe faglig som kanskje kunne vært utgangspunkt for et foredrag? I så fall: Fristen for å sende inn abstract er 1. mars, så det er fortsatt tid. Fristen for tidlig påmelding (det vil si billigst kontingent) er 14. mars.

Les mer og sjekk foreløpig program på ncr2019.dk.

Og, du? Hold Pusten skal dit og vil veldig gjerne høre fra deg dersom du skal holde foredrag på kongressen. Kanskje vi sest?

Nordisk Kongress arrangeres annethvert år og går på rundgang blant de fem nordiske land. Bak kongressen står Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi, som samarbeider med lokale radiografer, medisinske fysikere og radiologer for hvert arrangement.

25

MIN ARBEIDSPLASS

Først med røntgen Lovisenberg var først ut i landet med røntgen til klinisk bruk, og folk reiste langveisfra for å avbildes her. I dag sørger 42 ansatte for å drifte den tradisjonsrike avdelingen.

TEKST: BILAN OSMAN OG VERONICA MYRAN

Midt i Oslo, omringet av de store helseforetakene, finner du Lovisenberg Diakonale Sykehus. Et historisk sykehus som ble etablert av Cathinka Guldberg i 1868.

Guldberg var diakoniens mor i Norge, og som landets første sykepleier er hun blitt stående som et symbol og forbilde.

Med kjerneverdier som nestekjærlighet og respekt bygget hun Lovisenberg Diakonale Sykehus, noe som blant annet førte til etableringen av en fagutdanning for sykepleiere i Norge. Radiografihistorien er kanskje enda mer interessant fordi Lovisenberg, i 1897, anskaffet Norges første røntgenapparat til klinisk bruk, og pasienter med behov for røntgen ble fraktet med hest og kjerre til Lovisenberg sykehus for å avbildes.

Lovisenberg Diakonale Sykehus eies av stiftelsen Diakonova og Diakonissehuset Lovisenberg og er Norges største private sykehus. Vi er et ideelt sykehus som har

26

driftsavtale med Helse Sør-Øst, og er lokalsykehus innen indremedisin og psykiatri for flere bydeler i Oslo, cirka 190 000 innbyggere. Sykehuset har også en omfattende planlagt kirurgisk virksomhet med pasienter fra hele landet, samt særskilte funksjoner som Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser, TAKO, og hospicetilbud med lindrende behandling.

På avdelingen er vi totalt 42 ansatte.

Dette er fordelt på 23 radiografer, ni radiologer, én LIS-lege, én hjelpepleier, seks kontoransatte og én IT-ansatt. Radiografene jobber tredelt turnus. Vi utfører stort sett samme type undersøkelser som ved de fleste andre radiologiske avdelinger. Siden vi er det sykehuset i landet med flest proteseoperasjoner, blir det en del pre- og postoperative kontroller av knær, hofter og skuldre. I tillegg utfører vi artrografier der det blir injisert en blanding av røntgenkontrast,

lokalbedøvelse og MR kontrast inn i leddet under gjennomlysning. Dette må samkjøres med MR-lab.

Utstyrsparken vår består av nyere apparatur. CT, MR, tre konvensjonelle røntgenlaber, derav to gjennomlysningslaber og et UL-apparat. I tillegg har vi to mobile røntgenapparater.

Den planlagte kirurgien gjør at vi utfører et høyt antall av de enkelte prosedyrene, og sykehuset er størst i landet innen en rekke ortopediske operasjoner. Det er også stor elektiv virksomhet innen generell kirurgi og øre-nese-hals-kirurgi. De aller fleste av disse pasientene skal innom radiologisk avdeling både før og etter operasjon.

På grunn av befolkningsøkning i sykehusets dekningsområde og oppgavedeling mellom sykehusene i Oslo ser vi et stort behov for å supplere med en ny CT så raskt som mulig, og dette planlegges i

Hold Pusten 1/2019

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik og Haraldsplass Diakonale Sykehus.

leger, farmasøyter eller fysikere. Avdelingen er flink til å sende radiografer på kurs og seminarer både i inn- og utland.

Granskingen, der radiologene sitter, er plassert sentralt i avdelingen. Radiologene er derfor alltid tilgjengelige om vi skulle

«Min radio arbeids p l hete ogiske lass» e r en avde r pre st li ette s r utf entere nger og afett d r seg er ordr Den v irks e n s dan e gang r neste. elv, og ome derd Dia et er å n kan du kon jo ale bbe på lese om Syk L ehu ovise hvornbe s rg

lure på noe.

Vi har også granskingsstasjoner på CT og MR, noe som letter samarbeidet mellom radiograf og radiolog.

Arbeidsmiljøet på avdelingen er svært bra, og en av grunnene er kanskje aldersfordelingen. Den yngste på 24 og den eldste på 71. Vi mener spriket i alder bidrar positivt både faglig og sosialt.

Det er svært lite turnover og sykefravær i avdelingen. Om du kommer hit, trives du så godt at du aldri ønsker en annen jobb!

Vi har radiografstudenter hos oss, året rundt, noe vi synes er utelukkende positivt.

Avdelingen har felles pauserom der radiografer, radiologer og sekretærer spiser lunsj sammen. Røntgenavdelingen er liten og alle kjenner hverandre godt. Vi er en veldig sosial gjeng som arrangerer treff også utenom arbeidstid, både i formelle og uformelle sammenhenger rett som det er.

Hvert år har vi sommerfest med kirurgisk klinikk, som røntgenavdelingen tilhører, og annethvert år arrangeres vårfest for hele sykehuset på Oslo Plaza.

Før jul er det tradisjon med julelunsj for alle ansatte i Diakonissehuset med julegudstjeneste i forkant. n post@holdpusten.no

FOTO: JOHAN STENSETH/LDS

disse dager. Dette krever flere ressurser på personalsiden og mer areal. Avdelingen ligger imidlertid i en gammel bygningsmasse, og lav takhøyde og små rom gjør at vi ikke bare kan plassere en CT hvor som helst. Det samme gjelder for en ny MR på sikt. Hele røntgenavdelingen skal derfor omstruktureres med tanke på plass til ny CT, og det vil bli en del endringer for oss.

Vi er en avdeling som satser på faglig kompetanse med jevnlige E-læringskurs, seminarer, fagdager og fellesundervisninger. På fredager har vi undervisning enten bestående av foredrag for hele sykehuset, eller internundervisning på avdelingen. På fellesundervisningene har vi hatt kjente foredragsholdere som bla Per Fugelli, Peder Kjøs og Kristin Spitznogle.

Internundervisningene er det stort sett radiografene og radiologene som står for, men også eksterne foredragsholdere som

Hold Pusten 1/2019

Her er noen av oss, bak fra venstre: Synøve Wilhelmsen, Veronica Myran, Berit Nyquist, Kristin Moi, Siri Hemsett, May-Lis Delsom, Jorunn Flaa og Marie Adolfsen. Foran fra venstre Gina Solberg, Arefe Mousavi, Janne Fossen, Ingrid Aune, Navid Khosravi og Brith Lene Hiller.

27

ISRRT

Nytt fra verden I januar hadde den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT) sitt årlige styremøte i Paris. Her får du et innblikk i hva organisasjonen for tiden er opptatt av.

VED HÅKON HJEMLY

HÅKON HJEMLY ER FAGSJEF I NRF OG NESTLEDER I ISRRTS STYRE MED ANSVAR FOR EUROPA OG AFRIKA Selv ble jeg valgt inn i ISRRT-styret sist april, og dette var mitt første styremøte.

Organisasjonen er blitt kritisert for at den jobber for tregt, og at aktiviteten i flere regioner er for lav eller lite synlig.

Dette forstår jeg bedre årsakene til etter å ha erfart hvordan ISRRT jobber og de utfordringer organisasjonen har med å være global. For en verdensomspennende organisasjon med styremedlemmer fra alle verdensdeler er det både kostbart og krevende å få til fysiske møter, og det meste av kommunikasjonen foregår derfor per epost, Skype eller andre videotelefonløsninger. Det siste er også vanskelig å få til i praksis da tidsforskjellene er svært store mellom der styremedlemmene bor.

Så når man først får til styremøter, er det mye som skal diskuteres og bestemmes. Så var tilfellet også denne gangen, og møtedagene strakk seg fra tidlig om morgenen til langt ut over ettermiddag både fredag, lørdag og søndag. ISRRT driftes i hovedsak på medlemskontingenter fra organisasjoner som vårt eget radiografforbund men også fra frivillig individuelle medlemskap. Mange av organisasjonene som er medlemmer av ISRRT, er fra land med dårlig økonomi og har ikke råd til å betale, eller betaler kun noen titalls

28

pund i kontingent. Dette begrenser hvor mye ISRRT kan få til av aktivitet, og det prioriteres derfor hardt hvordan midler skal brukes fra år til år. I dag står radiografforbundet i USA og i Canada alene for nær to tredjedeler av ISRRTs samlede kontigentinntekter.

En av hovedårsakene til at Norge og 14 andre land var med på å stifte ISRRT rundt 1960, var et ønske om å hjelpe land som ikke selv hadde kompetanse elle ressurser til å etablere eller utvikle sin radiografprofesjon og til å organisere seg nasjonalt og internasjonalt. I dette arbeidet har ISRRT mange gode resultater å vise til. Det er gjennomført hundrevis av slike workshops rundt om i verden i regi av ISRRT, og de fleste steder har man lykkes i å få etablert standarder og å lære opp lokale/nasjonale ressurser som igjen har drevet utviklingen videre. ISRRT har også bygget opp et fond for sponsing av reiseutgifter for radiografer som ellers ikke ville hatt råd å delta på viktige fagmøter og kongresser (World Radiography Trust Fund - WRTF).

«Fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som ISRRT har et formelt samarbeid med, meldes det for eksempel om at det fortsatt er over 30 land i verden som ikke har noe diagnostikk eller behandlingstilbud for kreftpasienter.»

Likevel er behovet for fortsatt søkelys på dette solidaritetsarbeidet stort flere steder i verden. Fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som ISRRT har et formelt samarbeid med, meldes det for eksempel om at det fortsatt er over 30 land i verden som ikke har noe diagnostikk eller

behandlingstilbud for kreftpasienter.

I mange land er det også svært dårlig utdanning for de som utfører radiografi og stråleterapi. For WHO er støtten fra organisasjoner som ISRRT og IAEA (det internasjonale atom- og energibyrået) svært viktig for utvikling av nødvendige helsetjenester som bildediagnostikk og stråleterapi.

ISRRT er også en viktig pådriver for utviklingen av radiografrollen internasjonalt og for harmonisering av utdanningsstandarder. Det var takket være ISRRT at man på 80-tallet fikk etablert bruk av tittelen radiographer i viktige publikasjoner fra ICRP (internasjonale strålevernkommisjonen), IAEA og WHO. I de senere år har ISRRT i samarbeid med EFRS (parapyorganisasjonen for europeiske radiografforeninger) vært pådriver for oppgradering av yrkesbeskrivelsen og innplassering i de internasjonale yrkesregisteret til International Labor Organisation (ILO) og dets europeiske system ESCHO. Viktige saker som ble behandlet på styremøtet i Paris, foruten vanlige formelle organisatoriske saker blant annet: økonomisaker og arbeid med ny modell for beregning av medlemskontingenter, statusrapporter fra alle styremedlemmers engasjement og målsetninger for resterende period, verdenskongressen som skal avholdes i Dublin i august 2020 og fremdriften med denne, ISRRTs uttalelser under utarbeidelse, innkomne søknader om workshop og prosjekter, ISRRTs profileringsarbeid, medlemskommunikasjon og representasjon ved store kongresser, swamarbeidsavtaler med andre interesseorganisasjoner som EFRS, IAEA og ESR (den europeiske radiologforeningen), etablering av internasjonalt nettverk for radiografutdanninger, og utredning av mulighet for internasjonalt diplom og akkreditering innen radiografi.

Verdt å nevne spesielt er to nye prosjekter som ble vedtatt igangsatt. Det ene er å arbeide videre sammen med EFRS i opprettelse av et prosjekt som omhandler radiografer og kunstig intelligens (AI). Her er målsetningen å undersøke hva som finnes av erfaringer på området og å utarbeide

Hold Pusten 1/2019

Her er ISRRTs styre og daglig leder i Paris, foran fra venstre: Håkon Hjemly (Norge), Donna Newman (USA), Tan Chek Wee (Singapore) og Euthimios Agadakos (Hellas). I midten, fra venstre: Napapong Pongnapan (Thailand) og Yudthaphon Vichianin (Thailand). Bak fra venstre: Terry Ell (Canada), Boniface Yao (Elfenbenkysten), Dimitris Katsifarakis (Hellas), Philippe Gerson (Frankrike), Alain Cromp (Canada) og Stewart Whitley (England).

anbefalinger for utviklingen fremover. Det fokuseres svært lite på radiografers fremtid med innføring av AI, og det som finnes av presentasjoner og artikler på temaet, dreier

seg stort sett om radiologer.

Det andre prosjektet handler om å opprette en internasjonal e-læringsplattform for radiografer og stråleterapeuter. Her er

målet å få etablert en internasjonal portal for læring og CPD-aktivitet (livslang læring) som radiografer med ulike forutsetninger og ressurser kan ha nytte av.

ISRRT er organisert i fire regioner, og selv om neste ordinære styremøte ikke vil finne sted før i tilknytting til verdenskongressen i Dublin i 2020, så vil det være regional møtevirksomhet i mellomtiden. Nytt av året er at ISRRT har fått disponibelt eget møterom under den store bildediagnostikk-kongressen i Wien, ECR. Her vil det være mulig for de medlemmer som ønsker det, å ta opp aktuelle saker med ISRRTs ledelse. Dette gir også ISRRT større anledning for å få økt fremdrift i pågående prosjekter og i arbeidemed nettverksbygging med andre organisasjoner og aktuelle sponsorer.

Ved ECR 2019 vil ISRRT som vanlig ha egen stand i det området som er satt av til radiografaktiviteter (Radiografer Lounge). ISRRT har i tillegg fått ansvar for organisering av en egen sesjon hvor man hvert år inviterer radiografer fra ett land eller område utenfor Europa til å presentere seg selv og hvordan det står til på det radiografifaglige området, og for 2019 er det et helt kontinent som har fått denne oppgaven i sesjonen «ISRRT meets Africa». n hakon@radiograf.no

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi våren 2019?

Send abstractet fra bacheloroppgaven til post@holdpusten.no innen 1. september!

Hold Pusten 1/2019

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner.

29

TETT PÅ

SPESIALISTGODKJENNING

Bjørnar Rømo først ut I høst ble det klart at Norsk Radiografforbund etter mange års arbeid kan tilby en intern spesialistgodkjenningsordning for beskrivende radiografer innen skjelett og ultralyd og mammografi.

Nå er førstemann godkjent.

TEKST: TONE RISE – Gratulerer som første spesialist!

– Takk, jeg er spent på hva det egentlig innebærer, sier Rømo, og svarer dermed på det som skulle vært Hold Pustens neste spørsmål, for hva forventer egentlig en nybakt spesialist seg?

– Jeg tenker at dette er nok et nyttig forarbeid med tanke på at vi jobber for en offentlig godkjenning. Jeg ser på dette

30

som en start, sier Rømo, som til daglig er å finne ved sykehuset i Levanger i Trøndelag fylke. Han fortsetter: – Jeg vet at det finnes de som er uenig i denne måten å gjøre det på. Det kan pålegge dem mer plikter, det vil gi ekstraarbeid med å dokumentere kunnskapen man har, uten at man får noe igjen for det, er argumenter jeg har hørt.

– Har de et poeng?

– Jeg tenker ikke så mye på hva jeg får igjen for det nå, men på sikt.

– Du har også vært involvert i utformingen av retningslinjene for hva som skal kreves for å få en slik godkjenning?

– Ja, jeg har vært litt pådriver sammen med forbundet, for å se om dette i det hele tatt var mulig. Men det er forbundet som har tatt initiativet og som har gjort mesteparten.

De som får spesialistgodkjenning, må søke hvert femte år dersom de ønsker å beholde spesialisttittelen. For å få fornyet godkjenningen må man blant annet delta på faglig relevant kurs eller seminar tre ganger per år, og man må ha deltatt på

Hold Pusten 1/2019

SPESIAL

SPESIA LISTGO

ISTGO DK

JENNI NG par årene de neste i løpet av ning, sier vi få til noe offentlig godkjen e på rfor ikke? med tank reført. Hvo på plass ble ikke vide til NR F-fagsjef Hjemly. de altså fått har Men dette let re . små spør vi Inntil vide ne spesialistløp sitter i Vi stiller iklingen ly, som altså første inter utv Hjem e sine et on end Håk r modalit å lære innen vår rt spesialistrådet.

«Den riv vis ette sjekt for ografer sto vendig t og har e et pilotpro og ikke med om vite rivende radi Ikke nød har hat , gir et ekstra – Vi hadd nskapsteor fungerer ? akkurat besk som fikk der. Og i og fors hva som – Hvorfor rafiradiografer først profesjon ordning.» av de fem du mer om igskjelettra og ingen Radiogr må være med kningsmetoseg av mul og mammog fi og beskrivende for en slik affo lem av et slikt løp, en da, benyttet et naturlig behov n Norsk i, i hvert For å få rbund.

– Sonogra seg klart ut som er Mikalse godkjenning dkjenning, ford gikk over e Bent R. som til dels du blan fornyet godkjen t rafi pekt rego per, hver for diog grup n t annet hete , etter til å sikre nelsen er jo nye ly og delt kurs/se e av dem ig å bidra valg. De minar tre a på faglig rele må fall de flest r stillinger, sier Hjem det er vikt g kvalitet i denne og , de. kun gan vant ne dok omstridt ger per omfatten om det? av fagli e et i andre type år, du må løpene for si noe mer konkret at man i formidli umentere at tlig spesiaettholdelsen . Dessuten er dett tar : oppr offen etter om du du en og forts ng har vær er krav – Kan av ege fra start jobber for eterapeuter. eksemp et var det t. Det gruppen fra oss om at vi støtt sleder el ved veil n fagkunnska t aktiv – Men vi strål for – Blant ann for å bli spesialis e und det? al ing LIS p forb sign tank med edn t (for sier -leger), klar ing av stud st med master listgodkjenn t er dere kommet på alvor, ister måtte ha attende, ikke min enter elle i vitensk og du skal ha n utviklingen – Hvor lang på løfter fra helsemintil: apsteor er til: . fi, både inne blir for omf t i eller kundeltatt på kurs r er praksis er Mikalsen rivende radiogra han og legg også klar siden sist ly og legg – Vi vent nsk faglig sett på tid, sier ueringen ble det fullsten e godkjen apsbasert co., sier Hjemnylig gjenisk utø– Ja, besk beveger seg ografidig Høie og ultralyd, – Etter eval ordningen mot klin entradi rne fikk som det e kravlister for ning. Du finn rupper e skjelett og det opprinnelige er pasi er – Sykepleie en av deres fagg tilb ly. er ne få at vi vil spiss dem som jobb ordning – og mer ys spesialistg de to områdene for at Spesial skal kun langt utov lerer fagsjef Hjem mot odkjenn info om nomslag istgodk esektoren med en slik ving, altså supp pus ing mun get ge, ord sikr jen ten for kom fagli ningen poen e fag ning .no. t. . innen mografi? ri – på hol nært. Hele e kvaliteten i fage kjenning og om lig oppdaterin handler om – Det er – Og mam henvendelse lede dat man å spesialistgod sidene til Norsk g og NRF-fa en eig er jo å styrk det seg vedtok at 18 år siden NR gsjef Håk – Vi fikk ammet Solv e Kathrinkompetanse skal kunne dokutvikling Ifølge nett und (NSF), dreier videdet skulle F første godkje på et viss rafiprogr on Hje leder Ann nin ument el ny gan mog ninga nni jobb rforb en ger. g Ben mly emp kjen ngs kolle Mam mører es for spes ere styrke Er det stor t nivå, tsst t R. Mik håper ordnin at god Sykepleie var bekyFOTO og hennes sier NR Kvalite iali gen første? re som fullf ykepleie de enk forteller t å være Hof vind isteret. De en negativ : ANNE ELISABE alsen.

Fpel. elte spe vil bidra til anseel slederen i havn medstordom sykepleie i avansert allmenns en.

Kreftreg TH NÆS itetsstem se Forbund sialistg å da– Dette S nest de to Ertzaas fra mente hadde vært e på fagringvirk utad, og at ruppen være et kval å sikre faglig opp er et høy reutdanning munehelsetje øre de det ninger gen skal es det vil depunk ler om på å innf sjonen ter, skal mot kom ret for det år med tank fene. De for rad vil ha pos forhåpe Mammog t, absolu itive genere – Det hand som blir spesialis petanse rettet over flere iografp gara ntli ntet tar sikte det styr for kantt. Og FOTO: ISTOC rafi er ett FOTO: lt. moradio rofeatt utvikling kom ker de enk g ha den effe at de – Når av to fago ANNE «Departeme tgodkjenning K » ELISABE blant mam ressurser har bidr kten det er sag tering og e at de har anseels mråder nningen, elte spe spesialis TH NÆS a til ikkder utvikling som nå umenter e uta t, så sialistgrup at e MR er tid og fører utda S offentlig igjen bidr har fått kunne dok vi får fler d. Dessuten gjennom rer. et unaturl er for eksemp mangel på generasjonsskifte penes en inte . Det vil at som tilhø en så nivå ter de håp nsevide et rn spes e el et. dida ig valg. er vi at peta reutda hatt ialistgod på et visst e for faggruppen har hatt fesjonen, spesialistgrup blant ann skal bru det at en offentlig kjenning til at vi har har fått samme komområd per inn vil være eneavder nning, pluss at Det finnes ke ressurse skriver de, er fordelen med gen vi kjennels sordning start i klin en aner gen ikke pos ra det utvi med fagl prodet ordnin erelt. i Norsk de itivt for de nye et ekst – Hvor stor g fremove r på for å få Radiogr ville de som var oppatdat er ekstra stort utgjør et de ig radiogr – Den riven profesjon, gir afforbun til en slik Og ikk r. behov afer - ering lige bygging som creenningen. Ogog vi eter gjen fortsetter n vår d. rafis t ann jo av den med tanke sikk for og har inne for en slik ordning, virke mo e minst, tror Hje enge fag Stiller mammog id med dem blanradiograafer et oppfatn v erhet, lles str tiverende mly, kan kra ing le bidr til stort beho yrket for dem «Det sti iografene som For å kun v det vi i samarbe ndordning skulgjelder retn som bør ha ans at det er er seg . som går eerad at det drei undet, Mikalsen – Det er spesialist ne søke godkjen inn i krav til og presisetil ingslinjer for varet når det ografiscr nom en stipe ly. erstreker positiv Norsk Rad det, sier Han und krav rer at det ning i forb kjeni mamm enige om Hjem ter til å må du innen beskriv ning som fagligeistr Hjemly løft, sier n godkjen iograffo god bygge stei t at det finnes jobber er opp ende rad ha vide ble s strenge sial åde vi mogt rarbund har til stille mu listg om en inter til den offentlige interne reu og å n mam iogr , styr i avg du god ligh på Det tda odk lege er – l jøre hvi må ha en et og spe afi stei enning jenning speialistgo jobb ing lenge jobb sialist ningen lke om for eksempe fene som ble enige om at en oppdat slik at de n og få spesiai motsetn dkjennin et med å ern spe to faggru råder ma - som beskriv klinisk utøven på feltet, og » radiogra erin ningen som kan sikr ger. Nå få på plas , og vi n pper. at en int de still ende en å gå. var veien tone.rise g. n ningsord es faglig blir dette kunne spesialistfiscreeningen tgodkjenning får. var vei @holdp dokum radiograf. Du ing et en realitet s TEKST: TON ialis usten.n spesialister se for seg at en slik svilkår, entere at Men plan må ogs kjenning E RISE aas utarbeid o for intern spes ene for en å du har ordning – Kan man innebære bedre lønn vind og Ertz kunnsk er langt eldre slik godkjenningsHjemly å gå. Hof ap kan ne. spesiaHåkon landsmøt enn det. nsekrave tittel også s interne – Vi er glad eved Det først unktet i plas n? kompeta er å få påGret pel? fage May Eng tet i år 2000 taket på området e flere for en inter ing, som r i utgangspparallelt nå for eksem for spesialist for at vi endelig et frem r ligge ble ese , ing Mål ifølg inge fatlkår ordn fikk kan tilby løp er e NRF-fags rt Hjemly, godkjenn ingsordn spesialistgo th er en av de – Lønnsvi lokalt, og vi jobb bundslede for to grupper, som sitter jef en akkredite en intern godsom spesi sier listgodkjenn fremtid. r Bent R. i spesialistr Håkon lene – Vi skul tur?dkjenning i 201 fem som var med Forbunds – Det er alist. Det siste års opp Mikalsen forådet Det gjeld tariffavta tyngde enn er viktig, er fra de er som avgjø 1. per i nær i 200 i pilotpros . ret særlig leder Mikalsen forte . er står forle egentlig ønske om Erfaring r hvem som NRFs spesialistr bruke to gir mye mer om det siste også offentlig grup jektet og (innen skjel er beskrivende radio har hatt faggrupp 8 viblan annet med ivere har ller at åd med det. godkjenn år, men oppf yller en , selv – Hvilke nå vide grafer re begtynte nse. Her sier ing. r at arbeidsg det tok Hun kravene til ordningen som spesialistgodkjenni styfer som jobbett og sonografi) annet å få – Tror du kjenning er minnes til Hold mer tid, gjør tilsie slik spisset kompeta besøprioritet ly at det hunfor De som ngsdet var slutten av er med mam og radiograer noe helt – Vi jobb Pusten. fra 2006 får spesialistg jeg tror e sin – DetHjem løpmye viktig at 2000-talle – Hva betyr – Vi had men det isin, sier alistvar . Og mot mografi. altså sørge det var var det. å prioriter idsgivere kjenne spesi odkjenni rafdeteri prak . du var de i hve det dem Vi var to for jobb: for å hold mye i det. elt med nuk leærmed bli unaturlig ng, må spesiali henger å få på plass ts første tiår lykte rad–iog rt fall en arbe sis?

At med sgodkjenningetter: også for og CTfra strålete st da nok litt det aktu s må også fem strål sjef som ikke vil være lige som en pilotordn kjenning å beholde e seg faglig oppd Kan det – med MR forts god kravene til lemmer i NRF som rapi ved etera det i tlig Hun ville sats du fikk den stilli atert svar Han tittelen. ing der – Hva tenk sammen, seir fortelle som jobber Haukela en løp og fikk peuter gikk gjen i få offen kelsestid ske modalitetsan e på fagu ngen? jobber for, Engese er du om nom et løp slik godkjenning, oppf yller nd, og vi nom et slikt radiografer hver godkjenn andre omr – Veilt?ede r at det man tvikling søker et slikt Lang vei – Vi vil aldr de gruppene vi typi ble tilre at det kom th. afer la med også går ing. veldig etter – iogr – alt at kan ren I gjenåder nå? ttel tank alle starten så ring for å for e på fagli mer en lingsrad eksempel kurskelig er agt veldig bra Det fem litt lurt. , det , men vår her skafvelg – Det er oppf ylle ordning bundslede av min periode spesiali fet oss med fag- og avde . d skal fra avd e kortene mot færre offentutro spesifikke g oppdateviktig at søke hver som forund Ikke uten– Inge var allti serings r, i 2015, spill – lig pen forb ble satt ned lemmer store spesi elin må bra. r man e ling ger krav og kan t femte år vi tløp ordning de gen hadde vi av pilotmod flest en de jobb så så vi fikk som vil s side. utere omn av derekan man helle ly går det spesialis om å få rego for to , men det en kjenller at de bli spesiali dra på er i. Elle å videreutv av styret i 2015, medalstrådet også disk – Det Og de må i? forelå for ellen og den mod evaluering Ifølge Hjem ninger fremover n fagkanskje femOnk dkjennin mange søktolog alsen forte med lignende god rs vil de t, har ster, har ikle en ordn Mik e alite oppdrag om g godk ellen andr vær jeg tord ikke mod regodkje inne opp atri? e grupper e forbered som ing med få utby jenning for Pediikke del tid e jobber dette ut til tenk –mrå Detder. . etter nning? lige spesialis enkelte grupper før den. spesialister. tte av det backing fra avd t på at krev på det, radiografe innen hels de ly. t over sier hun e fago for rekruttering det krev en god faggrupp også av ehelt ut. spørdeHjem 4 på for han og forts fagmiljøene det Vi tok tenk r i Norge. sine ettes v sam og for – del er oppr fritiden Var det beho ? fikk humrer. me måt Jeg mye, og oppfølg i angår, sier etter: ninger . verdt det, e. en stilli der det er ing, for at de må Rettsmedisin – Og ifølg fornyet giv vil ge ng som – Absolut min del områder synes du? bruke en e tilbakem er nå med tlig fagutvik offentli forsvan t! Du står eldingene med fag, lingsled også for – NR F jobb Unio, og forhåpen sterkere var 5 er på avd t det bare sier strå Jobber med rustet. leterape elingen men i dag ninger er tildelt samarbeid . uten, som Og jeg liker veld godkjen fem stråleterapeut som stip prosjekt. ig fortsatt endiat. ble 6 etter et pilot er på sam godt å jobbe – I 2011 NRF l av me arbe Hold Puste idsplass spesialisttitte n 4/201 DKJENNIN

sten

Hold Pu

Nr. 4 – 2018

graphers ty of Radio egian Socie al of the Norw bund • Journ ograffor norsk radi rift for fagtidssk

å feire Grunn til

Nå får vi radiograf- r te spesialis ar

Komment

ne Jo, robote overtar!

G

g

– 45. årgan

Spesiali ster på trappen e ot m p m ka l Ti

ndling overbeha ns

Fremtide

– Sterke re rust et

Hva bør deiet? ud lære på st

,

8

8

en 4/201 Hold Pust

Hold Pust en 4/20

18

«Jeg tenker ikke så mye på hva jeg får igjen for det nå, men på sikt.»

Bjørnar Rømo da han ble utnevnt til spesialist i Norsk Radiografforbunds lokaler i Rådhusgata i Oslo.

FOTO: HANS FLAATA

kurs i vitenskapsteori eller kunnskapsbasert praksis siden siste godkjenning.

– Det blir noen kurs på deg fremover?

– Jeg håper da det. Fagutvikling er en motivasjonsfaktor, så krav om kurs er en god ting. Men dessverre arrangeres det altfor få gode UL-kurs i Norge.

– Du har også krav på deg til at du skal være aktiv i formidling av egen fagkunnskap, for eksempel gjennom veiledning?

– Det stemmer. Jeg bidrar aktivt i opplæringen av LIS-leger og legestudenter, så den biten er på plass, sier Rømo, som tok sin teoretiske videreutdanning innen sonografi i Manchester, og praksisdelen ved Regionshospitalet Herning i Danmark.

Tilbake i Levanger bidro han raskt til at lange køer på UL ble langt kortere. Og ut fra mailutvekslingen i forkant av dette

Hold Pusten 1/2019

intervjuet forstår Hold Pusten at han beskriver mye i jobbhverdagen.

– Beskriver du nå 100 prosent?

– Nei, jeg har en dag i uken uten, da er jeg ute i avdelingen og jobber med vanlig røntgen.

– Er det ok å ha litt kontakt med den opprinnelige jobben din?

– Jeg skulle ønske jeg kunne bruke all min tid på ultralyd, det er jo det jeg er best til.

– Så god erfaring som sykehuset i Levanger har hatt med deg, har de kanskje ansatt andre innen beskrivende radiografi i det siste?

– Ingen, og det høres ikke ut som det er noen på trappene heller, sier sonografen.

– Hvordan er det for deg i jobbhverdagen i Levanger, opplever du gnisninger?

– Jeg tror radiologene her ser på meg som en verdifull medarbeider, sier Rømo, men innrømmer at helt knirkefritt har det ikke alltid vært: – Hvor mye jeg får utviklet meg, kan stoppes av at jeg beveger meg for langt over på radiologenes ansvarsområde, jeg har hatt noen kamper der, sier Rømo.

Den nybakte spesialisten utfører og beskriver nesten alle typer polikliniske ultralydundersøkelser og signerer dem selv.

– Jeg signerer selv, men har fortsatt mulighet til å konferere med radiolog hvis jeg lurer på noe, ved uventede funn eller lignende. Det benytter jeg meg av jevnlig.

– Siden i fjor vår har du vært med i kursgruppa til NRF, med ansvar for sonografi, betyr det at det kommer tilbud om kurs i sonografi snart?

– Vi skal ha et seminar nå i april for beskrivende radiografer i skjelett og sonografi. Men det blir ikke egne kurs for sonografer, ikke foreløpig, det er rett og slett for få sonografer her i landet – Kommer det flere sonografer til for tiden?

– Meg bekjent er det ikke noe stort tilfang, jeg tror det kan ha en sammenheng med mangel på veiledere. Legene ønsker i liten grad å delta, og da kommer vi ikke videre.

«Fagutvikling er en motivasjonsfaktor, så krav om kurs er en god ting.»

– Hvorfor er det annerledes på skjelett, tror du, det kommer stadig flere beskrivende radiografer på det området, mye takket være at radiologer stiller som mentorer.

Tror du disse synes det lettere å gi fra seg oppgaver på skjelett enn på UL? – Kanskje, men det vet jeg for lite om.

– Var det stor stas hos arbeidsgiver at du ble spesialist?

– Det har vært liten oppstandelse.

Ingen vet helt hva det innebærer – Tror du at en offentlig godkjenningsordning av beskrivende sonografer er mulig, ut fra situasjonen du har beskrevet når det gjelder tilfanget av nye innen feltet?

– Det avhenger av om vi får snudd utviklingen, det må en holdningsendring til, sier Bjørnar Rømo. n tone.rise@holdpusten.com

31

KURS OG KONFERANSER

Etterutdanning, nytt fagkurs

Stråleterapi Fiksering, CT, barn,

brachy- og immunterapi 14. og 15. mars 2019 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatering om maskefiksering og annet fikseringsutstyr. Deltageren skal også ha fått kunnskap om optimalisering av CTprotokoller med hensyn til bildekvalitet og dose, samt ha fått kjennskap til utfordringer ved CT-opptak og inntegning av risikoorganer.

Videre skal deltageren også ha fått en oppdatering om barn i behandling samt utfordringer rundt barn i maske. Deltageren skal også ha fått kunnskap om hudoverflateskanning, samt ha fått oppdatert og utviklet kompetanse på brachyterapi og immunterapi.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning, fagkurs

Traumer fra A til Å 20.–22. mars 2019 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert, kunnskapsbasert grunnkunnskap om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige røntgenundersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter.

Deltakeren skal også ha fått kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert behandling av disse skadene samt ha fått en innsikt i andre teammedlemmers oppgaver.

Målgrupper: Radiografer og andre yrkesgrupper med interesse Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

32

Foto: Helene Aarnes

Hold Pusten nr. 1/2019

Etterutdanning, fagkurs

Mammografi 8.-11. april 2019 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin fagkompetanse.

Deltageren skal ha fått kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, samt om mammografiscreening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Deltageren skal også ha fått en kunnskapsbasert gjennomgang av brystets anatomi og fysiologi, sykdomslære, epidemiologi, utredningsprosedyrer og behandling, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder, radiografisk og teknisk kvalitetskontroll samt stråledoser ved mammografi.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

8.–10. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på en best mulig måte med best mulig resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt, og fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass. radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 1/ 2019

33

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

LINJEDELING? UTDANNELSE INNEN STRÅLETERAPI OG NUKLEARMEDISIN

Radiografenes framtidige utdanningssituasjon Ved Oslo Kommunale Radiografskole

fikk vi for en tid tilbake et brev fra Norsk forening for medisinsk strålefysikk hvor det ble informert om at det var tatt initiativ for å lage en linjedelt radiografskole ved Rikshospitalet i Oslo. D.v.s. at det fra og med høsten 1978 skal opprettes en terapilinje ved Rikshospitalets Radiografskole. Bakgrunnen for dette er at bemanningssituasjonen ved Radiumhospitalet er utilfredsstillende.

Eksisterende stillinger i dag er 50, som er besatt av radiografer/rtg.sykepleiere og ingeniører. I løpet av en 10 års periode vil behovet bli ca. 80 på landsbasis.

Hoveddelen av disse stillingene vil bli i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Personalet i de 50 eksisterende stillingene må forventes å forbli i stillingene. Med en naturlig avgang mener vi at behovet som skal dekkes i nevnte 10 års periode blir ca. 40-50 radiografer. Første kull med «terapiradiografer» skal være 8 elever. Det er da lett å regne ut hvor lenge skolen skal bestå.

Skal skolen legges ned og åpnes etter behov? Har man ikke høstet nok dårlige erfaringer med å oppette skoler for å dekke et akutt behov? (Jmf. radiografskolene i Norge.)

Vi har diskutert og vurdert konsekvensene av denne linjedelingen og kan ikke se at det er tatt tilstrekkelig hensyn til yrkesutøverne. Med det mener vi:

34

1. Radiografens muligheter til varierte arbeidsområder.

2. «Terapiradiografens» mulighet til å velge bosted.

3. På hvilke kriterier velger elevene terapi eller diagnostikklinje?

4. Hvilke muligheter vil ferdige radiografer og elever under utdannelse få til videreutdanning innenfor dette felt?

Det dreier seg om nesten 500 radiografer (potensielle medlemmer av N.R.F?) 5. Radiografer utdannet etter nåværende system får begrenset sitt arb.område.

6. Hvilke konsekvenser vil utdanningen av to grupper radiografer få for diagnostikk i avdelingene? Finnes det ikke en mulighet for at terapiradiografer vil bemanne diagnostikkstillinger – med den fare for nivåsenking dette naturlig vil medføre.

7. Har medlemmene i Norsk Radiografforbund fått anledning til å uttale seg i denne viktige saken?

N.R.F. har hatt saken til behandling og støtter forslaget fullt ut. Vi siterer fra N.R.F.’s svar til Det Kongelige Sosialdepartement: «Norsk Radiografforbund har lenge sett et behov for å utvide radiografskolene med en linje som utdanner radiografer som er spesielt kvalifisert til arbeidet på stråleterapi/nucleærmedisinske avdelinger.»

Er det enkelte medlem i N.R.F. tjent

med denne utvikling? Vi mener bestemt NEI! N.R.F. har her en utmerket anledning til å gi sine medlemmer tilbud om videreutdanning innenfor dette feltet. Vi ser ikke at dette er behandlet.

Vi har vurdert dette forslaget fra Det Norske Radiumhospital og finner ikke at det overhodet er tatt hensyn til RADIOGRAFENS INTERESSER i denne sak.

Lærere ved Oslo kommunale Radiografskole.

Asbjørn Aksnes Turid Carlsen Ingeborg S. Johannesen Heidi Samuelsen Marit Tokouzpalidis.

Fra Hold Pusten nummer 4 1977

Hold Pusten 1/2019

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

A n no Konta nsere? k salgsf t helga@ abrikk en.no

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

En amerikansk astronaut på månen. Hvor mange mennesker til sammen har satt sin fot der?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hvor mange mennesker har gått på månen?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 En av verdens mest kjente klassiske komponister skrev bare én opera, som heter Fidelio, hvilken komponist?

3) Hvilke tre farger regnes som de tre primærfargene?

4 Hvilket tall tilsvarer romertallet D? 5 Fra hvilket land kommer matretten fondue?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva heter det lille landet som ligger mellom Spania og Frankrike?

7 Hvilken sovjetisk leder innførte perestrojka på 80-tallet?

8 I hvilken spillserie får spilleren i oppgave å manøvrere Lara Croft rundt om i gamle ruiner og templer i jakten på arkeologiske skatter?

9 Språkrådet foreslår ofte norske ord for utenlandske ord som er kommet inn i språket vårt, i håp om at språkbrukerne skal erstatte de fremmede ordene. Dette med større eller mindre grad av hell. Hvilket ord tror du rådet mener burde erstattes av trusetrøye eller trusebluse?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva har akillessenen fått navnet sitt etter?

Svar: 1) Tolv 2) Beethoven 3) Bått, gult og rødt 4) 500 5) Sveits 6) Andorra 7) Mikhail Gorbatsjov 8) Tomb Raider 9) Body 10) Den greske sagnhelten Akilles. Hans mor hadde forsøkt å gjøre ham udødelig ved å dyppe ham i Styks-elven som baby. Hælen hun holdt ham i under dyppingen, var den eneste delen av kroppen som ikke ble beskyttet.

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 1 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

2

8. april

3

24. juni

4

2. september

5

28. oktober

6

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

35

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

The next big step in CT injector technology.

The workload of radiology departments is continuously increasing. This growing demand is putting pressure on staff and equipment. That’s why we’ve developed the next step in CT injector technology.

Join us at the ECR 2019 in Vienna to learn more.

RADN0010 – Bilbo

PP-M-CEN-NO-0001-1 Januar 2019

Bayer AS – Norge, Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker, Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.com

Pust igjen!